Vår tids opium
S Samfunn Reportasje Velstand og rikdom Det store spørsmålet Vår tids opium For 150 år siden mente Marx det var religion. Hva er det som sløver oss ned i dag? Tekst Anette Aasheim Illustrasjon Terje Tønnessen S pørsmålet var kanskje pompøst. Kanskje også for stort, forbundet med marxismen til og med. Vi spurte likevel, både økonomiprofessorer og prester: Hva er vår tids opium? Kall det gjerne rusmiddel. Heroin, alkohol eller valium. Opium ble brukt, billedlig talt, om rusen som sløver. Det som fører til handlingslammelse, et stilltiende sukk: «Ja, verden er urettferdig.» For det er jo faktisk mulig å starte en revolusjon om man skal se litt stort på det. Jevne ut noen urimelige forskjeller mellom fattig og rik, i det minste. – Religion er som opium for folket, sa han som regnes som opphavsmannen til uttrykket, Karl Marx. Men det var for over 150 år siden. Hva vil vi svare i dag? Fotball? Penger? Forfengelighet? Kjøpesentre? Skjønnhetstyranniet? Artig! sa de vi spurte før de gikk i tenkeboksen. De ville snakke om helt andre ting enn prangende forbruk. 38 a-magasinet 6. desember 2013 Karl Marx Moderne opium [1818-1883] Tysk f orfatter, intellektuell, samfunnsforsker, filosof og politisk økonom «Religion er opium for folket» er et av Karl Marx’ mest berømte sitater. Marx selvhevdet at religionskritikk er forutsetningen for enhver samfunnskritikk. Designerklær: 6 % Sjøluft: 3 % Mat: 6 % Berømmelse: 13 % Barna våre: 19 % Internett: 53 % [Avstemning] Det London-baserte tidsskriftet Intelligent Life utfordret tidligere i år fem forfattere til å svare på spørsmålet hva de mente var dagens opium. Senere ba de leserne om å stemme. På sisteplasskom «sjøluft». 6. desember 2013 a -magasinet 39 S Samfunn Velstand og rikdom bC Å dyrke seg selv «Å si at vi lever i raushetens tid, er en merkverdig empirisk målestokk» E rik Bertrand Larssens bok «Bli best med mental trening» har nå ligget øverst på bestselgerlistene i over et år. Hans siste bok «Helvetesuka: 7 dager som forandrer livet ditt» gikk rett inn på topp 10-listene. Førstelektor på Markedshøyskolen, Karl-Fredrik Tangen, er ikke et øyeblikk i tvil om hva som er dagens opium: Strømmen av selvhjelpsbøker, bøker om mestringsstrategier og mental trening. Personlighetsanalyser. Motivasjonskurs. Lederkurs på BI til 70.000 kroner. – Bare ordet karrière, sukker Tangen. – Vi skal tenke karrière og ikke jobb. En godt skjult personlighet skal hentes frem og løfte deg dit du ikke er. Et sentralt politisk spor helt frem til 1980-tallet handlet om lønn og verdighet. Når det gis opp, vil flere sløse bort krefter på å innbille seg at de skal motiveres opp fra sin sosiale posisjon. Suksessfortellinger som de til Kjell Inge Røkke og John Fredriksen skaper urealistiske liv- 40 a-magasinet 6. desember 2013 Karl-Fredrik Tangen [Førstelektor Markedshøyskolen] sambisjoner hos mange mennesker som heller burde kjempet for å gjøre jobben de er i, god. – Om dette stemmer, hva er konsekvensen? – Det blir vanskelig bare å være arbeider når kassajobb på Rimi og polakk-jobber er skjellsord. – Å gjøre karrière er vel ikke bare negativt? – Det er et begrenset antall ressurser som skal fordeles. Det trengs mange hjelpepleiere pr. lege. Noen må også asfaltere veiene, ikke bare tegne dem. Problemet er ikke at noen gjør karrière, men at det andre blir et nederlag. – Opiumet er altså ikke forbruk? – Forbruket henger mer sammen med økt velferdsnivå. Julen er for eksempel både en forbruksfest og en familiefest, de går ikke nødvendigvis på bekostning av hverandre. Det er den individorienterte selvforståelsen som gjør folk blinde for sammenhenger. bD Identitetspress og oppmerksomhet «Være viktig. VIKTIG. VIKTIG» F or mange er det viktig å få «likes» på Facebook. Vi vet av flere som sletter innleggene hvis de ikke får nok tilbakemelding. 17-åring til Adresseavisen. Knut Kolnar, førsteamanuensis på BI, mener identitetspresset er samfunnets kraftigste opium. Det handler ikke bare om klær, biler og ting. – «Likes» på nettet er et betydelig eksistensielt anliggende for mange 17-åringer, kommenterer Kolnar. Karine Nyborg er forfatter og professor i økonomi ved Universitetet i Oslo. Heller enn å kalle dette identitetspress mener hun det er et uttrykk for at alle higer etter å bli elsket og å bli oppfattet som viktige. Ikke bare av nærmeste familie, men helst også av samfunnet rundt. En god bokanmeldelse, flere hundre likes på Facebook eller retvitring av egne utsagn. Offentlig oppmerksomhet er vår tids opium, mener hun. Det er avhengighetsskapende. – Når oppmerksomheten uteblir, kjennes verden tom og meningsløs. – Oppmerksomhet er vel ikke et nytt opium? Knut Kolnar [Professor, BI] Karine Nyborg [Forfatter og professor i økonomi, Universitetet i Oslo] – Teknologien og velstandsnivået har gjort kanalene tilgjengelige på en helt annen måte. Oppmerksomhet er neppe viktigere nå enn før, men det er blitt så lett å få tilbakemeldinger fra mange. Alle kan få ta del i den søte kløe: Føle seg elsket av verden, sier Nyborg. – Men når alle jager etter det samme, blir det en selvforsterkende prosess. Knut Kolnar mener snarere dette er et uttrykk for identitetspress. Han ser det også på det konkrete forbruket. Vi lar oss forføre, og blir forført, av teknologi, estetikk og design. Vi leser livsstilsmagasiner og vil ha ting vi ikke ante eksisterte. Det evig begjærende mennesket, kaller Kolnar det. Ekstremeksempelet er foreldre som kjøper designersmokker og luer til barna for 1500 kroner. – Opium forvrenger virkeligheten, skaper en følelse av å være ovenpå og minst på høyde med andre. – Hvor sterkt er egentlig dette identitetspresset? – Identitetspresset er gjennomgripende. Vi skryter av å være frie, autonome og selvstendige i verdens rikeste land. Men våre forsøk på å være individuelle følger bare de ulike livsstilenes konforme ruter for forbruk, image og verdier. 6. desember 2013 a -magasinet 41 S Samfunn Velstand og rikdom bE Troen på oljefondet og finansmarkedet «Grekerne blir fattigere og fattigere, men vi tar det ikke innover oss» F ørste halvår i år var den samlede markedsverdien av oljefondet på 4548 milliarder kroner, en økning på 587 milliarder kroner siden årsskiftet. Verdien tilsvarer nærmere 900. 000 kroner pr. innbygger i Norge. Erik Reinert er seniorforsker i tenketanken Res Publica og en av de få som forutså finanskrisen. Han er økonomiprofessor og langtfra en venstreideolog, understreker han. Men bare noen dager før han skal snakke om den vestlige verdens overforbruk på Litteraturhuset , sier han: – Selve markedet, logikken i det og troen på det, er blitt en sovepute. Reinert peker på den dype økonomiske krisen i Hellas, som ble med i EUs valutaunion i 2001. – «Markedet» skulle være svaret på alt. I steden blir Hellas, og andre land i Sør-Europa, bare fattigere og fattigere. Men vi tar det ikke innover oss. Begrepet «markedet» er en sovepute som gjør at vi godtar ting vi ellers ikke ville godtatt, hevder Reinert. Han nevner Adecco-skandalen som eksempel. Mangglende fokus på det private sykehjemsmarkedet førte til at ansatte ikke fikk overtidsbetalt, og sov i et bomberom i kjelleren, mener han. Terra-skandalen er et annet eksempel. – Bankene begynte med en markedsføring vi tidligere Erik Reinert [Økonomiprofessor] Cathrine Sandnes [Redaktør i Samtiden] ikke ville ha tolerert. Hvorfor skjedde dette? Og hvorfor inntraff finanskrisen? Opiumet i dag er en så sterk tro på markedet at man lar være å gripe inn der man ellers burde ha grepet inn. – Shopping er altså ikke en form for opium? – Å shoppe kan være sløvende, men den underliggende sløvheten kommer fra markedet når det gjør ting som er lite hensiktsmessig for samfunnet som helhet. Troen på oljerikdommen gjør oss også sløve, mener redaktør av Samtiden, Cathrine Sandnes. Soveputen er troen på et oljefond som skal ta seg av fremtiden vår. – Hvilket det ikke gjør, påpeker hun. – Her i Norge er vi svært lite bekymret for fremtiden. Men det kan godt tenkes at oljefondet har en mindre evig varighet enn vi trodde. Sandnes mener rikdommen har endret nordmenns selvbilde på veldig kort tid. – Penger gjennomsyrer både tankegang og verdisett. De fleste andre verdier blir ansett som banale. For å vinne en politisk debatt må man argumentere godt økonomisk. Finansspråket er blitt det nye maktspråket, som beherskes av dem som behersker økonomi. Menn som Kjell Inge Røkke blir premissleverandører for politikken. Under finanskrisen snakket man om at man ikke hadde råd til å la de store bankene gå konkurs, fordi konsekvensene ville bli så store. bF Selvfølgeligheten «Vi er blinde for hvor avhengige vi er av verden og menneskene rundt oss» P olske arbeidstagere står for den største innvanddringsbølgen til Norge noensinne. Drømmen for de fleste polakkene er fast jobb i norske firmaer, men så langt er det få som har lykkes. – Doktorgrad ved Universitetet i Oslo, mars 2013. Sturla Stålsett, generalsekretær i Kirkens Bymisjon, hadde mange ord å velge mellom. Det ble «selvfølgeligheten». – Oljefondet er et godt eksempel. Vi vet nesten ikke hva det betyr. Vi tar en av klodens største finansspekulanter for gitt, regner det som sementgulvet i livet vårt. Det har ikke gått opp for oss at det ikke varer evig, sier presten. 42 a-magasinet 6. desember 2013 Sturla Stålsett [Generalsekretær i Kirkens Bymisjon] – Vi er en bitte liten nasjon, et langstrakt land, som eier enorme naturressurser som tilfeldigvis befinner seg utenfor vår kyst. Vi anser det som selvfølgelig at de som tjener oss, som jobber i helsevesenet, i restaurantbransjen eller i transportbransjen, kommer utenfra. Som nasjon er vi blinde for i hvor stor grad vi er avhengige av verden og menneskene rundt oss. Vi tror det er vi som hjelper dem, men i virkeligheten er det de som holder oss oppe. – Og konsekvensene er? – Vi har krav som vi er de eneste i verden som stiller. Som et helsevesen og et utdanningssystem for alle. Vi glemmer at dette er goder som er kjempet frem. Det er ikke en selvfølge at det er slik. Sosiale medier [Opium for Jan Thomas] – Sosiale medier er opium for meg! Et tidsfordriv av en annen verden. Jeg døser av og blar meg gjennom en lang rekke av uvesentlige og uviktige kommentarer. Jeg har nærmere 30.000 følgere på Instagram og Twitter, men poster sjelden noe veldig viktig. Bare noen veldig få, som Madonna, bruker det til å skape endringer, til å gjøre oss oppmerksomme på viktige ting. Hva er dagens opium? [Si din mening på ap.no] enger? Forbruk? Oljefondet? P Debatt? Selvfølgeligheter? Internett? Identitetspress? Barna våre? Eller noe helt annet? Stem på ap.no/amagasinet bG Debatt «Alle kan lufte sine viktige meninger offentlig, og det er også alt vi vil» N ovember 2013: Ehsan Fadakar i svenske Aftonbladet beskriver Norge som gjennområttent, som et egoistisk land der man behandler de fattigste som dyr. Det setter sinnene i kok, Fadakar blir blant annet kalt idiot. Lars Nyre er professor i medievitenskap. Nesten daglig ser han det. Offentlige ordskifter han definerer som «litt hobby, litt dagbok og litt politisk manifest». Debatt er folkets opium, mener han. – Debattene preges av at alle er trygge og mette og ikke trenger å være snille med noen, sier han på telefon fra England, der han for tiden bor og forsker. Det å se Norge fra utsiden har gjort ham sikrere i sin påstand. Velstandssamfunnet medfører et individualistisk perspektiv på verden, mener han. Få av debattene er viktige. – Den offentlige samtalen er preget av skråsikre, bredbente individualister. – Hvordan kan dette fungere som opium? – Debattanten får en kortvarig personlig følelse av å være viktig. Ingen sier noe om hvilke samfunnsendringer man faktisk ønsker å få gjort, og vil bidra til å gjen- Lars Nyre [Professor i medievitenskap] nomføre. Det er veldig mye metadebatt, for eksempel mellom norske og svenske rikssynsere. Det å si noe, det å skrive et innlegg, er hele handlingen, sier Nyre. – Paradokset er at jeg selv er med på det. Jeg kaster inn en brannfakkel, men håper egentlig at bålet skal slukne. Nyre mener dette gjelder Norge spesielt, og ikke Europa generelt. Årsaken, slik han ser det, er at ressursfordelingene er langt skjevere utenfor Norges grenser. – I Norge er folk så trygge og velstående at det ikke er måte på. Foreldre kjøper luer til barna for 1399 kroner. Slik lever vi. Vi har det så bra, nesten for godt til å være sant. En hyggelig og koselig tilstand vi alle ønsker skal vare så lenge som mulig. – Hva har dette med det offentlige ordskiftet å gjøre? – I England er det helt annerledes. Dialog forutsetter at deltagerne ikke har råd til å tro at de er smartere enn alle andre fordi de tar del i en kamp om ressurser som det er for lite av. De ofrer ære, penger og arbeidskraft for å få utført materielle endringer. Neste gang det er nedgangstider i Norge, vil denne form for debatt vende tilbake. Da vil nok dagens debatter fremstå i komikkens lys, som et uttrykk for hvor godt vi hadde det. = [email protected] 6. desember 2013 a -magasinet 43 Viten Forskning metode V Brutto nasjonal lykke Er ikke økt brutto nasjonalprodukt (BNP) det beste målet på fremgang? De siste årenes vekst i BNP har ikke gjort nordmenn tilsvarende lykkeligere. Og i noen land med mye BNL dårligere økonomi, er folk nesten like lykkelige. Kanskje er økt brutto nasjonal lykke (BNL) et bedre mål. Nordmenn er lykkeligere enn andre Stigende forventninger Er ikke penger alt? 86 % av befolkningen sier de har flere positive en negative følelser på en gjennomsnittsdag. OECD-snittet er 80 % Hvor lykkelige synes nordmenn at de er? Kilde: Norsk Monitor 2009 Kilde: OECD Better Life Index 9% [Billig lykke] Ikke spesielt lykkelig «Lykken kan ikke kjøpes for penger» har folk sagt i generasjoner. Men lykkeforskerne nøyer seg ikke med å nikke til etablerte sannheter. De vil ha bevis. M ye av forskningen på lykke og penger tar utgangspunkt i det berømte Easterlin-paradokset fra 1974: Selv om de rike menneskene i et samfunn stort sett var lykkeligere enn de fattige, ble ikke befolkningen som helhet noe lykkeligere hvis velstandsnivået økte. Sånn er det fortsatt. Dermed går folk i Vesten rundt og er omtrent like lykkelige – eller ulykkelige – som vi var på 50-tallet, selv om samfunnet har hatt en formidabel økonomisk vekst. Og derfor kan innbyggerne i Costa Rica være nesten like lykkelige som oss nordmenn, selv om vi har nesten ti ganger så høyt bruttonasjonalprodukt pr. innbygger. Lykke har med forventninger å gjøre. Vi vil gjerne ha råd til det samme som naboen. Hvis vi opplever at «alle andre» har bedre råd enn oss, blir vi misfornøyd. Og hvis vi går opp 20.000 kroner i lønn, blir vi ikke stort lykkeligere av det, hvis alle andre også får lønnsøkning. Så kanskje ligger løsningen på lykkeparadokset i å senke forventningene litt? Ikke tro at vi skal delta på boligfest og lønnsgalopp og kjøre forbrukskarusell hele tiden? Vi vet jo alle at det barnet som ønsker seg Playstation til jul, ikke blir særlig glad for bøker og ullsokker. Barnet som ikke er vant til å få så mange gaver, derimot … – Ingvill Bryn Rambøl 68 % Ganske lykkelig 23 % Meget lykkelig Forbes liste over verdens lykkeligste land (2013) Kilde: World Happiness Report 2013 b=C [Danmark] bD [Norge] = bE [Sveits] = bF [Nederland] = bG [Sverige] = bH [Canada] = bI [Finland] = bJ [Østerrike] = bL [Island] = cB [Australia] = c=C [Israel] cD [Costa Rica] = cE [New Zealand] = cF [De Arabiske Emirater] = cG [Panama] = cH [Mexico] = cI [USA] = cJ [Irland] = cL [Luxemburg] = dB [Venezuela] = Grafikk: Terje Tønnessen 6. desember 2013 a -magasinet 55 V Viten Reportasje Penger Er ikke alt Lykkens pris Denne mannen fant lykken i lavere lønn og mer fritid. Tekst Ingvill Bryn Rambøl Foto Tom A. Kolstad M atts Weng hadde direktørtittel og millionlønn. Kone, to barn, hus på Oslos vestkant, fin bil og dyr seilbåt. Helsen var det heller ingenting i veien med. Men han var ikke spesielt lykkelig. Han var stresset og følte at han ikke strakk til. Jobben var med ham hjem. Den var med ham på ferie. Alltid var det en rapport som skulle ha vært skrevet eller et tilbud som skulle ha vært landet. Når han hjalp ungene med lekser eller snakket med kona, lå neste dags møter der som en sky av støy mellom dem. – Jobben ble en altfor stor del av livet. Det ble for liten plass til familien min og meg selv. Jeg skjønte at jeg var nødt til å gjøre noe med det – ellers kom jeg til å få hjerteinfarkt, bli skilt – ja bli ulykkelig, sier Matts Weng. Nå, syv år senere, er han i god form, fortsatt gift og føler seg ofte lykkelig. Han har tid til å sitte ned midt i vanlig arbeidstid og drikke kaffe og snakke om hva lykke egentlig er. – Jeg går jo ikke rundt og er euforisk hele tiden. Men jeg føler at jeg er så lykkelig som jeg kan være. Jeg lever opp til mine forventninger som far og ektemann, og jeg har energi nok til å ta for meg av livet. Jeg er tilfreds, rett og slett. Den 49 år gamle økonomen, med hovedfag i psykologi, har begynt å kjøre tog. Han har fullført lokførerutdannin- 56 a-magasinet 6. desember 2013 Visste du at …. [Bedre balanse] Bhutans regjering har vedtatt å bruke «brutto nasjonal lykke» (BNL) som hovedmål for landets utvikling, og ikke den økonomiske indikatoren brutto nasjonalprodukt, som er styringsverktøyet i de fleste andre land? BNL målesblant annet i befolkningens deltagelse i sosiale nettverk, familiesamhold, god balanse mellom arbeid og fritid og søvn og tid til meditasjon. gen, fått fast jobb i Flytoget og jobber turnusarbeid med 30 arbeidstimer i uken. – Jeg vil ikke si at jeg er lykkelig på jobben, men jeg trives. Jeg arbeider i en profesjonell organisasjon med mange gode, hyggelige kolleger. Og når jeg sitter der foran i toget med kaffekoppen i hånden og radioen på – og solen skinner og en flokk rådyr løper over jordet – ja, da kan jeg tenke at jeg har verdens beste jobb. Men det aller beste med den er at arbeidsoppgaven er definert. Jeg skal føre toget sikkert og i rute. Når jeg er ferdig for dagen, er det noen andre som kjører toget. PERFEKT LØNN. Som lokfører har Matts Weng en inntekt på cirka 600.000 kroner i året. Egentlig et ganske perfekt lønnsnivå, hvis man er ute etter å få mest mulig lykke pr. krone. For selv om folk stort sett blir lykkeligere jo mer de tjener, er det mye som tyder på at denne sammenhengen stopper på et visst nivå. Ifølge Daniel Kahneman, psykologen som i 2002 fikk nobelprisen i økonomi, går grensen ved en årsinntekt på 75.000 dollar. Sammen med økonomen Angus Deaton undersøkte han ikke bare sammenhengen mellom folks inntekt og egen vurdering av hvor lykkelige de var, de undersøk- Felles lidenskap: Matts Weng treffer kameraten Bjørn Myrer Lund flere ganger i uken. De drikker kaffe og prater en times tid før de drar ut for å klatre eller trene. 6. desember 2013 a -magasinet 57 Tepper V skaper hjem Viten Penger Lykke og tilfredshet [I forhold til inntekt] Lykkenivå Tilfredshetsnivå 34 27 21 24 16 11 4 12 8 3 -2 -8 -6 -10 -199 200-299 300-399 400-499 500-599 600-799 800+ Husstandsinntekt (i 1000 kr) Norsk undersøkelse. Lykkenivå: Overvekt prosent meget lykkelig over ikke lykkelig. Tilfredshetsnivå: Overvekt meget fornøyd over misfornøyd eller hverken fornøyd eller misfornøyd. Kilde: Norsk Monitor 2003–2009. (Personer under utdanning utelatt) Sjarmen ligger i kontrastene Alle rom kler vakre, plantefargede tepper og kelimer fra våre prosjekter i Tyrkia og Marokko, håndlaget etter solide håndverkstradisjoner i tidløse mønstre. Priseksempel: Salongtepper 10 - 30.000 kroner. Galleri DOBAG ® www.dobag.no Madserud Allé 1, 0274 Oslo. Tlf: 24 11 88 99 Mandag - fredag 10 -17, lørdag 10 -15. Fri kundeparkering. Vi tilbyr fagmessig vask og reparasjon av alle typer tepper. Se www.dobagreiser.no for kvalitetsreiser utenfor allfarvei! 58 a-magasinet 6. desember 2013 te også det som kalles for dag-til-dag-lykke. De stilte folk spørsmål om i hvor stor grad de hadde opplevd glede, latter, smil, sinne, stress eller bekymring dagen før. Og for denne lykkefølelsen hadde lønn bare en effekt opp til 75.000 dollar. Hadde man en høyere husholdningsinntekt enn dette, fikk man ikke noe mer hverdagslykke ut av pengene. Omregnet til norske forhold går grensen til Kahneman og Deaton på cirka 720.000 kroner. altså folk vurdere hvor lykkelige de er totalt sett, og spør ikke om dag-til-dag-lykken, slik som i Kahnemans undersøkelse. Og for det generelle lykkenivået har inntekt en betydning også når man kommer opp i høyere årslønner. – Det er vanlig å sammenligne seg med andre. Føler man at man kommer dårlig ut i forhold til andre i nabolaget, byen eller landet man bor i, blir man lettere misfornøyd, sier Hellevik. Undersøkelser. Lykke kan til en viss grad måles i penger. Det mener professor Ottar Hellevik, som i snart tredve år har overvåket nordmenns inntekter, verdier og lykkefølelse gjennom den omfattende undersøkelsen Norsk Monitor. Den er blitt gjennomført annethvert år siden 1985, og viser at nordmenn stort sett føler seg litt lykkeligere jo mer de tjener. For hver 100.000 vi går opp i husholdningsinntekt, stiger lykkenivået med omtrent 5 prosentpoeng. Lykkenivået er den andelen som sier de er «meget lykkelig» minus den andelen som sier de er «ikke lykkelig». Norsk Monitor ber Verdier. Men det er også noe annet som slår ut når nordmenn skal vurdere hvor lykkelige de er. Det er hvilke verdier de navigerer etter i livet sitt. Monitor-undersøkelsen har nemlig en lang liste med verdispørsmål som respondentene svarer på, og som plasserer dem i ulike verdimessige kategorier. Folk som havner i kategorien «materialistisk verdisyn», og som altså er opptatt av å anskaffe og eie ting, har mye lettere for å være misfornøyde enn folk som har et mer idealistisk verdisyn. – På nittitallet så vi en klar dreining mot mer materialisme, og det var noe av forklaringen på at lykkenivået ikke steg i takt Hyggelig jobb. «Jeg er ikke lykkelig på jobben, men jeg trives.» Matts Weng var direktør med millionlønn. Nå kjører han Flytoget. med velstanden, sier Hellevik. – Men de siste årene har pendelen snudd. Flere nordmenn havner nå i kategorien «idealistisk», og det gjør utslag på lykkenivået også. En idealist blir lykkelig med et lavere inntektsnivå enn en materialist. Vi kan faktisk se en liten stigning i nordmenns lykkenivå etter 2003. Hvis denne utviklingen fortsetter, kan det hende at nordmenn kan bli lykkeligere i fremtiden – selv uten å bli rikere. SOLGTE BÅTEN. Men lykken har sin pris. Det erfarte Matts Weng da han fikk halvert lønnen sin. – Det går ikke an å leve som en direktør når man har arbeiderlønn, sier lokføreren. – Jeg måtte legge om forbruket helt. Det var vanskelig i starten, for jeg hadde jo fortsatt de samme ønskene som før. Jeg ønsket meg ny bil og hytte og alt det der. Men nå visste jeg at jeg ikke kunne kjøpe det. Først var det en tilfredsstillelse å få kontroll på økonomien. Å se at han, med noen enkle grep, fint kunne klare å betale regningene og leve et godt liv på sin nye inntekt. Etter hvert utviklet det seg til en lettelse. – Jeg solgte båten, og vi er vel nesten den Norge vs. Costa Rica [Sammenligning] orge har ti ganger så stort BNP pr. innbygN ger som Costa Rica. Likevel har Costa Rica nesten like høyt lykkenivå. Norge BNP pr. innbygger i dollar (2009) 78.674 Lykkenivå 7,6 Costa Rica BNP pr. innbygger i dollar (2009) 6395 Lykkenivå 7,3 L ykkenivå: gjennomsnitt på en skala fra 0 til 10 Kilde: Gallup World Poll eneste familien på Røa med bare én bil. Men jeg er så glad for at jeg ikke har alle de tingene. Det er et mye enklere liv. Jeg ønsker ikke engang å vinne i Lotto, for det er ingenting jeg trenger. Det viktigste Matts Weng har fått igjen for pengene han ga avkall på, er tid. Han har tid til å være ektemann og far, og han har tid til å være sammen med venner. Flere ganger i uken møter han en kompis som også jobber turnus. De drikker kaffe sammen, prater og trener. Matts har stor glede av å være ute i naturen. Han klatrer, står på ski om vinteren og driver med vindsurfing om sommeren. – Jobben fylte jo veldig mye av livet mitt, og hvis jeg ikke hadde erstattet det med noe annet, ville jeg blitt ulykkelig. Jeg har fylt tomrommet med tid til familien, venner og fritidsinteresser. Og tid til å slappe av. Når jeg har kveldsvakt, for eksempel, og kona og ungene har gått ut av huset om morgenen, og kaffen er god og solen er varm og jeg ikke har noe å bekymre meg for men mange ting å glede meg til ... da kan jeg kjenne på lykken. = [email protected] 6. desember 2013 a -magasinet 59
© Copyright 2024