Gjødselaktuelt vår 2013
Kunnskap gir vekst Nr. 1, 2013 Slik skal norsk kornproduksjon økes SIDE 4 - 11 Presisjonslandbruk best for avlingsverdi og miljø SIDE 12-23 YaraVita® GRAMITREL® – nytt bladgjødslingsprodukt i korn SIDE 30 - 31 Norsk mat- og kulturpris 2013 SIDE 34 2 YARA norge Nr. 1, 2013. Innholdsfortegnelse Innhold Side 3 . . . . . . . . . Leder, Knut Røed: Bærekraftig intensivering er nødvendig Side 4 . . . . . . . . . Hovedsak: Vår tids største agronomiske utfordring Side 9 . . . . . . . . . Nye råd skal gi høyere avling og økt lønnsomhet Side 12 . . . . . . . . . Hovedsak: Skandinavisk treff for Yara N-Sensorbrukere Side 16 . . . . . . . . . Intensiv drift best for miljøet Side 18 . . . . . . . . . Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel i eng Side 20 . . . . . . . . . Hovedsak: Fôranalyser gir riktig gjødsling Side 24 . . . . . . . . . God agronomi gir økte avlinger i Afrika Side 30 . . . . . . . . . YaraVita® GRAMITREL® - nytt bladgjødslingsprodukt til korn Side 32 . . . . . . . . . Gjødselproduksjon i Norge – viktig for norsk landbruk Side 34 . . . . . . . . . Norsk Mat- og Kulturpris Side 35 . . . . . . . . . Ny gjødselvanningsspesialist i Yara Gjødselaktuelt Redaktør: Ansvarlig redaktør: Forsidefoto: Foto: Grafisk produksjon: Trykket av: Utgitt av: Håvar Valved Knut Røed Vigstein ved Gardermoen (Håvard Simonsen) Yara, Håvard Simonsen (Faktotum Informasjon AS), Ole Walter Jacobsen Digitalfabrikken AS Designtrykk AS Yara Norge AS, april 2013 Har du spørsmål eller kommentarer til denne utgaven? Kontakt oss på e-post [email protected] eller telefon 24 15 71 10 Denne trykksaken er miljøvennlig og Svanemerket. Produkter merket ™ er varemerker for Yara International ASA. Produkter merket ® er registrerte varemerker for Yara International ASA YARA Nr. 1, 2013. norge Leder: Knut Røed leder: knut røed Det er en målsetting å øke norsk kornproduksjon med 20 % i løpet av de neste 20 årene. Det er et ambisiøst mål, sett i lys av at det har vært en negativ utvikling i kornproduksjonen de senere årene. En ekspertgruppe nedsatt av Landbruks- og matministeren har nylig lagt fram en rapport med anbefalinger av tiltak som kan bidra til at man når målet. Bærekraftig intensivering er nødvendig Det er mye interessant lesning i rapporten fra ekspertgruppen. De konkluderer blant annet med at arealproduktiviteten må økes betydelig og at en «bærekraftig intensivering» er nødvendig. Vi synes det er både positivt og helt rett når gruppen hevder at det ikke er noen motsetninger mellom et intensivt jordbruk og et miljøvennlig og bærekraftig jordbruk. En rekke forsøk både i Norge og i andre land viser at et intensivt jordbruk hvor man tar ut store avlinger også gir minst miljøog klimapåvirkninger per produsert enhet. Balansert gjødsling er i den sammenheng en forutsetning for å oppnå et høyt avlingsnivå, god kvalitet og minst mulig miljøbelastning. Det bidrar til en effektiv utnyttelse av tilgjengelige næringsstoffer i jorda og redusert tap av næringsstoffer til omgivelsene. Økt presisjon i agronomien er også viktig for å kunne oppnå en «bærekraftig inten- sivering» i kornproduksjonen. Et viktig hjelpemiddel i denne sammenheng er Yara N-Sensor, hvor man kan tilpasse gjødselmengden innen hvert skifte ut fra hva som er behovet. Som du kan lese mer om i denne utgaven av Gjødselaktuelt, har flere framtidsretta bønder i Norge valgt å investere i sensorteknologi de senere årene. Resultatet er økte avlinger med lavere forbruk av gjødsel, mindre legde, bedre kvalitet, jevnere modning og lavere tørkekostnader. Vi håper at ekspertgruppens rapport blir et viktig grunnlag i framtidige jordbruksforhandlinger, og at virkemiddelapparatet nå utformes slik at det stimulerer til økt produksjon og høy produktkvalitet. Som gruppen selv slår fast, er fundamentet for å oppnå økt kornproduksjon dyktige og motiverte bønder med framtidstro, og som oppnår en forsvarlig lønnsomhet i produksjonen. Knut Røed er sivilagronom fra UMB, har arbeidet i Yara siden 1995, både i Norge og internasjonale markeder. stilling: Salg- og markedsansvarlig for Yaras virksomhet i Skandinavia. sak: En bærekraftig intensivering er nødvendig for å øke norsk matproduksjon. 3 4 YARA norge Nr. 1, 2013. Mer korn - en formidabel utfordring YARA Nr. 1, 2013. norge Mer korn - en formidabel utfordring Mer korn – en formidabel utfordring 260 000 TONN Skal produksjonen holde følge med befolkningsveksten, trengs det 260 000 tonn mer korn per år. AREAL OG AVLING Økningen vil ikke være mulig uten både større kornareal og høyere avlinger. MANGE TILTAK Det må gjennomføres en rekke tiltak for å nå målet. Vi har sett på hvordan målrettet rådgiving kan hjelpe kornbøndene til større utbytte og økt lønnsomhet. nyhetsmelding: – Det handler om ledelse på alle plan – Skal vi klare å nå myndighetenes ambisjoner, må økt produksjon være hovedfokus i alle beslutninger som påvirker kornbøndenes muligheter. Det handler om ledelse på alle plan, sier agronom Anders Rognlien i Yara Norge. Han var med i ekspertutvalget bak rapporten «Økt norsk kornproduksjon – utfordringer og tiltak». stor oppgave – Det er en stor utfordring å øke kornproduksjonen i Norge med 260 000 tonn i året, og det må gjennomføres en lang rekke tiltak for å nå målet, understreker Anders Rognlien. 5 6 YARA norge Nr. 1, 2013. Vår tids største agronomiske utfordring – Vår tids største agronomiske utfordring Håvard Simonsen " Det er summen av en lang rekke tiltak som vil kunne snu trenden. anders rognlien Yara – Vi står overfor vår tids største agronomiske utfordring, sier Anders Rognlien i Yara Norge. Utfordringen han sikter til er målet om å øke norsk kornproduksjonen med 20 prosent de neste 15-20 årene. Rognlien var med i ekspertutvalget som i februar la fram sine forslag om hva som må til i rapporten «Økt norsk kornproduksjon – utfordringer og tiltak». – Langt på vei er det jo feil navn på rapporten. Det regjeringen egentlig har uttrykt ønske om, er å opprettholde norsk kornproduksjon i takt med befolkningsøkningen, altså i realiteten å bevare dagens situasjon, poengterer Rognlien. – Vi har regnet ut at dette krever en økning på ca. 260 000 tonn korn i forhold til gjennomen svært krevende utfordring Å øke norsk kornproduksjon med 20 prosent, eller med 260 000 tonn i forhold til gjennomsnittet for perioden 2008-2012, blir svært krevende. Rognlien har laget en beregning av hvor stor meravling det er sannsynlig å få ut av de mest aktuelle tiltakene. Beregningen viser at tiltak for å øke arealproduktiviteten ikke er tilstrekkelig, og det må også føres en politikk for å øke kornarealet. snittet av norsk kornproduksjon de siste fem årene. Det høres kanskje ikke så mye ut, men bryter vi det ned, begynner vi å skjønne dimensjonene av dette. Ingen enkelttiltak kan løse dette, det er en lang rekke tiltak som må til, sier han, og viser til en oversikt over hvor stor meravling de mest aktuelle tiltakene kan gi (se tabell). Avlingsøkning Kg pr. dekar Areal Dekar Nydyrking 300 100 000 30 000 Drenering 80 450 000 36 000 Kalking 20 450 000 9 000 Sortsforedling 20 1 500 000 30 000 15 300 000 4 500 Økt høstkornareal 70 100 000 7 000 Plantevern (sopp) 50 250 000 12 500 Tiltak N-Sensor Økt kornavling Ledelse – Hva er viktigst for å snu utviklingen? – Den kanskje viktigste enkeltfaktoren er ledelse, og da snakker jeg om ledere på alle plan. Dette Avlingsgevinst Tonn 130 000 kommer til å bli så krevende at økt produksjon må ha fokus i alle beslutningsprosesser. Her er kanskje den største utfordringen at det er så mange hensyn som skal tas underveis at fokuset på økt produksjon kan bli helt utvannet. YARA Nr. 1, 2013. norge Vår tids største agronomiske utfordring Landbruksdirektører skal balansere miljø og Arealer og utfordrende struktur behovet for økt landbruksproduksjon. Vi har – Det viktigste enkelttiltaket som vil snu utvikhandlingsplaner som drar i stikk motsatt ret- lingen i betydelig grad, er en politikk for å få i ning. Og det handler om driftsledelse på det gang igjen kornarealet vi har mistet. Da er vi enkelte bruk. Skal bonden ta ferie med fami- i mål. For 20 år siden var det nesten 800 000 lien eller være til stede i vekstsesongen? Dette dekar mer kornjord. er hele tiden prioriteringer som må gjøres. – Det er klart at dette har med lønnsomhet å – Er det mulig å nå målet om 20 prosent mer gjøre, og da synes oppgaven straks verre. norsk korn? En oversikt som ekspertutvalget har fått utar– Ja, det tror jeg! Men vi klarer ikke å oppfylle beidet, viser at 10 prosent av kornarealet her i alle ting samtidig. Hvis målene for økologisk landet er på skifter som er mindre enn 10 dekar, landbruk og vannrammedirektivet med sine 20 prosent på skifter under 20 dekar og 30 promålsettinger blir viktigere enn norsk matpro- sent på skifter under 30 dekar. duksjon, handler dette om ledelse. Vi må lete etter de tiltak som ivaretar alle hensyn. 80 70 Ski1estørrelse (Dekar) 60 50 40 30 20 10 -‐ 0 % 10 % Kilde: Skog og landskap EsPmerte verdier fra 3Qs 2. omdrev. 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Prosentandel av ski1estørrelse i ØsBold, Akershus, Hedmark og Nord-‐Trøndelag – Skiftestrukturen setter grenser for hvor effektiv kornproduksjonen kan drives her i landet. Det er derfor viktig å ha en politikk for å ta vare på de små skiftene. De er truet i dagens virkelighet, men vi trenger dem for å nå totalmålet. Det er selvsagt en del stordriftsfordeler, men vår struktur skaper også stordriftsulemper, som utfordringer med å flytte maskiner fra skifte til skifte og holde kantvegetasjon nede, sier Rognlien. Rognlien tror det er vanskelig å stoppe utviklingen med at jordbruksareal forsvinner gjennom nedbygging og omdisponering. – Myndighetenes har som mål å begrense ned- Må ta vare på små skifter:Oversikt fra Skog og Landskap viser at 30 % av kornarealet dyrkes på skifter under 30 dekar. byggingen av dyrka og dyrkbar mark til 6 000 – Både bondelagslederen og landbruks- og matdekar pr. år, men på tross av at vi de siste årene ministeren har vært lunkne til forslaget? har satt økt fokus på jordvern er om lag 57 000 dekar omdisponert til andre formål i perioden – Jeg synes det er rart de avviser det så kontant. 2005-2011, hvorav ca. 26 000 dekar lå i de vik- Man må ikke bli så prinsippfast rundt jordtigste kornfylkene. Mange mener vi må satse vern at man ikke klarer å utnytte en slik muligpå nydyrking, men det er et svært kostbart til- het. En avgift som går inn i det vi har kalt et tak. Derfor foreslår ekspertgruppa en avgift på jordfond, er faktisk et grep som er så stort at jordbruksjord som omdisponeres. Vi mener det kan bidra til en betydelig finansiering av en slik avgift vil forsterke jordvernet, samtidig drenerings- og nydyrkingsbehovet i norsk landsom vi vil at midlene skal gå til nydyrking og bruk, sier Rognlien. drenering. Med en avgift på 100 000 kroner pr. dekar, slik vi foreslår, blir det 600 millioner Vil endre tilskudd kroner til disse formålene hvert år. Vi har også Leiejord utgjør nå over 40 prosent av det samsagt at hvert dekar jordbruksjord som går ut, lede jordbruksarealet. Ekspertutvalget har pekt må erstattes med to dekar. på at dette skaper mye uklarhet rundt ansva- 7 8 YARA norge Nr. 1, 2013. Vår tids største agronomiske utfordring ret for å holde jorda i god hevd, som for eksempel kalking – Jeg tror en viktig forklaring på hvorfor vi ikke klarer å ta og drenering. Derfor har de foreslått at det oppnevnes en ut økte avlinger ligger i dagens dyrkingsteknikk. En av de arbeidsgruppe som går gjennom leiejordsproblematikken. store utfordringene er kravene til redusert jordarbeiding i kombinasjon med regnfulle år. Vi har jord som tørker opp – Et forhold jeg mener er viktig, er det faktum at kornarea- ulikt, kort tid til å drive våronn og en maskinpark som øker let synker kraftig på Østlandet, men øker i Trøndelag. Jeg i størrelse. Vi har kopiert mye fra nabolandene når det gjelmener en viktig forklaring er arealtilskuddet. Det er i til- der maskinstørrelse, men har helt andre forutsetninger for skuddsone 3 på Østlandet vi taper mest kornjord. Hvis vi å drive jordarbeiding. I Sverige sår de mye høstkorn, men flytter noe på sonene og gir de dårligste kornområdene på vi kjører med de samme maskinene i april og mai som svenØstlandet samme tilskudd som i Trøndelag, tror vi en del skene bruker under som regel langt bedre forhold om høsekstensivt drevne grasarealer vil gå tilbake til korn, sier ten. Med mye leiejord blir det i tillegg et større og større Rognlien. problem at brukerne ikke kjenner jorda like godt, sier Rognlien. Han ser også andre tilskuddsendringer som sentralt for bedre økonomien i kornproduksjonen. – Som svar på dette foreslår vi å satse mer på teknologi og presisjon. Et tiltak er å pålegge bøndene å ta GPS-festede – Jeg håper det er rom for å øke kornprisene, si 20 øre pr. kg, jordprøver. Jordanalysene gir da et rammeverk for å utviog AK-tilskuddet tilsvarende 20 øre pr. kg. I tillegg burde kle presisjonsjordbruk, for eksempel ved kalking. Dessuman kunne vri bruken av RMP- og SMIL-tiltak, slik at disse ten vil nye brukere som ikke kjenner jorda, ha mye mer tilskuddene kan bidra til økt produktivitet og bedre øko- presis informasjon. I forlengelsen av dette får kalkbransjen nomi. SMIL-midler burde for eksempel kunne disponeres en utfordring. Presisjonskalking må etableres som vanlig til fjerning av kantvegetasjon. Hedmark Landbruksrådgi- praksis uten høyere kostnader, sier Rognlien, som viser til ving har vist at avlingsnivået langs jordkantene er nede i at ekspertgruppa foreslår økt fokus på rådgiving rundt valg 60 prosent av nivået inne på jordet. Midler fra RMP (regi- av maskiner og landbruksteknikk. onale miljøplaner) bør kunne gå til dreneringstiltak der det er hensiktsmessig. Det vil ha både miljø- og produktivi- – Det enkelttiltaket som kanskje er enklest å gjennomføre, tetseffekt og være en vinn-vinn-bruk av midlene. er riktigere bruk av plantevernmidler. Siste årenes forsøk viser 70-100 kg meravling ved behandling mot sopp, mens Presisjonsjordbruk Bioforsk sine tall viser at halvparten av byggarealet fortsatt – Da beveger vi oss over på arealproduktivitet, og hvordan ikke blir soppbehandlet, sier Rognlien. kan avlingene økes med minst mulig miljøbelastning? Miljøtilskudd til N-sensor Ekspertgruppa som har utredet økt norsk kornproduksjon, foreslår å gi tilskudd til bruk av N-Sensor gjennom RMPordningen (regionale miljøprogram). sede ressurser, sier Rognlien, og viser til at Ekspertgruppa foreslår at midlene ikke gis som investeringstilskudd, men knyttes opp mot kjørt areal. – Hvis vi skal øke avlingene og samtidig redusere miljøbelast- – Hva annet kan Yara bidra med? ningen, må vi øke presisjonsgraden og ta hensyn til variasjonene på skiftet. Her kan vi oppnå forbedringer, sier agro- – Vi bestreber oss hele tiden på å finne optimale gjødslingsnom Anders Rognlien i Yara. råd for å balansere avling og klima. Det store forbedringspotensialet ligger på jordet gjennom å jevne ut forskjeller, N-sensoren varierer tildelingen av gjødsel ut fra hva som er slik vi gjør med presisjonskalking og presisjonsgjødsling. mest hensiktsmessig ut fra vekstenes tilstand og behov. Dette tar gjødsling til et nytt nivå i forhold til der vi er i dag. Her ønsker Yara å spille en rolle ved å utvikle kompetanse – Om få år vil 15-20% av kornbøndene drive 50 % av korna- og serviceapparat, og motivere gårdbrukere til å ta kunnskarealet. Ved at disse tar i bruk N-sensoren kan vi oppnå for- pen i bruk, sier Rognlien. bedringer på store arealer. N-sensoren har stor kapasitet. Med hundre sensorer på Østlandet vil de ha kapasitet til å dekke 400 000 dekar. Lager vi en politikk som stimulerer til å kjøre over store arealer, oppnår vi mye med ganske begren- YARA Nr. 1, 2013. norge Nye råd skal gi høyere avling og økt lønnsomhet Nye råd skal gi høyere avling og økt lønnsomhet Håvard Simonsen Romerike Landbruksrådgiving starter et nytt tilbud om grupperådgiving for kornprodusenter med både agronomi og økonomi i fokus. Målet er minst fem prosent høyere avlinger enn gjennomsnittet i fylket og lønnsomheten skal bedres med minst 50 kroner pr. dekar. Og som om ikke det var nok; det skal være moro, også! på Nedre Romerike i Akershus allerede for mange år siden, da de dannet en markvandringsgruppe og spurte Romerike Landbruksrådgiving om assistanse. Nå blir romerikingene «første par ut» i det nye prosjektet. – Vi er nysgjerrige og spente på hva dette kan gi oss, sier Ola Thorud og Bjørn Kvaal som begge er med i gruppa. Den består av rundt ti bønder med til sammen 8-10 000 dekar korn. Oppnår de 50 kroner mer pr. dekar, vil gruppa sitte igjen med en halv million mer i lommeboka. – Det er stor variasjon mellom deltakerne, fra relativt små enheter til grupperinger som driver veldig stort. Men alle ønsker at rådgiverne kommer til oss og gjør vurderinger ut fra våre lokale forhold, sier Thorud. Han har 350 dekar korn i Fet og driver tett samarbeid med en nabo som har et tilsvarende areal, og som også er med i gruppa. I tillegg har Thorud sitt eget regnskapsførerfirma. – Det er en fordel å kjenne hverandre så godt at vi ikke bare skryter av det som har gått bra, men også kan fortelle om det som har gått galt, sier Kvaal. Han driver melkeproduksjon rett utenfor Lillestrøm med en kvote på 260 tonn. Han dyrker korn på ca. 700 av sine 1100 dekar. Grupper gir styrke Stabbetorp har god tro på gruppemodellen. aktuell: jan Stappetorp Daglig leder: Romerike Landbruksrådgiving aktuell: lars kjU us økonomirådgiver: Romerike Landbruksrådgiving – Det blir en annen dynamikk i en gruppe enn ved individuell rådgiving. Jeg har tro på å skape – Det nye er at vi i tillegg til agronomi og dyr- et nettverk som man kan dra nytte av i mange kingsråd trekker inn økonomi basert på drifts- sammenhenger. Folk har litt forskjellige egenregnskap hos hver enkelt deltaker, forteller skaper og muligheter, og vi kan lære av og hjelpe daglig leder Jan Stabbetorp og økonomirådgi- hverandre. Grupperådgiving er også mindre ver Lars Kjuus i Romerike Landbruksrådgi- ressurskrevende enn individuell rådgiving. Det ving. De står bak prosjektet som de håper skal er jo bonden som skal betale, og dette blir rimebli et verktøy for rådgivingstjenesten over hele ligere, sier Stabbetorp. landet. Verktøyet er foreløpig døpt BAMSE, et akronym for Bedre, Agronomi, Målrettet, Sosi- – Vi ser dessuten mange bønder som er ganske alt og Eierstyring. alene. Det er ingen drømmetilværelse, og den blir ikke endret med individuell rådgiving. Men Halv million ekstra når det er sagt, tror jeg vi kommer til å prakti– Vi tror det er viktig at bøndene selv tar initi- sere alle typer rådgiving – overfor mange, for ativ til gruppene og styrer hvilke temaer de grupper og for enkeltpersoner, sier Stabbetorp. ønsker å ta opp og hvordan gruppene skal fungere. Og det er viktig å ha det moro i tillegg til Større økonomisk bevissthet det nyttige, sier Stabbetorp, som legger til at Rådgivingen vil på den ene siden fokusere på det vil kreve litt raushet og åpenhet fra delta- agronomiske tiltak for å forbedre avlingskerne for å lykkes. mengde og kvalitet, og på den annen bruke bondens driftsregnskap for å identifisere sterke Nettopp et slikt initiativ tok en gruppe bønder og svake sider i drifta. 9 10 YARA norge Nr. 1, 2013. Nye råd skal gi høyere avling og økt lønnsomhet – Det agronomiske er godt i samsvar med målet om å øke kornproduksjonen og anbefalingene som landbruksministerens ekspertgruppe har kommet med. Samtidig er vi opptatt av å gå inn i også andre forhold ved drifta som kan bedre lønnsomheten. Det er store forskjeller i avlinger og kostnader mellom kornprodusentene selv om de har nokså like naturgitte forutsetninger. Alle, selv de beste, har noe å hente. Rådgivingen skal øke bevisstheten om økonomien i produksjonen, sier Stabbetorp og Kjuus. Ved oppstart vil rådgivere og deltakere gå gjennom hva som skal til for å få et godt driftsregnskap. Man vil blant annet benytte en standard for driftsregnskap som Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har utarbeidet, men Kjuus ser behov for visse modifikasjoner. Dette gir mulighet for å sammenligne driftsregnskap både internt i gruppa og med NILFs referansebruk. – En utfordring med driftsregnskap er ofte at tallene er så forsinket at man ikke rekker å ta hensyn til dem før neste sesong. Vi vil derfor hente inn informasjon og tallmaterialet tidlig, for å kunne gjøre analyser og utnytte dem til endringer og forbedringer, sier Kjuus. For å arbeide med reelle økonomiske verdier, understreker han at det må brukes markedsverdi på jord, maskiner og annet utstyr. Det må også tas hensyn til reell brukstid på maskiner og bygninger, og foretas en fordeling av maskinkostnader mellom produksjoner. heller bygge den ut etter hvert som arbeidet i gruppa utvikler seg, eller det kan gis spesialrådgiving til de som er ekstra interessert. Jeg synes det Romerike Landbruksrådgiving nå legger opp til ser interessant ut, sier Thorud. Havre-NM viste forskjeller – Vi ser at marginene blir mindre og mindre, og det er vanskelig å holde oversikt over hva man tjener og ikke tjener penger på. Det blir bare viktigere å gjøre de riktige tingene. Selv fikk jeg en ahaopplevelse av fjorårets norgesmesterskap i havredyrking. Forskjellene i resultat var jo formidable til tross for at de fleste forutsetningene som dyrkingssted, sådato og jordarbeiding var de samme. Det var veldig interessant og forteller meg at vi har mye å hente. Verktøyet bør imidlertid ikke være for komplisert. For meg er det viktigste å kunne se utviklingen over tid. En av mine forventninger til prosjektet er at rådgiverne prater seg imellom i stedet for at jeg skal prate med hver og en av dem, sier Kvaal. – Det skal bli spennende å lage en modell som passer for oss. Personlig tror jeg ikke den skal være for avansert, i hvert fall ikke i begynnelsen. Vi kan Risiko og konsekvenser Økonomirådgiver Kjuus er enig i at rådgivingsverktøyet må være enkelt å forholde seg til for bøndene. – Da når vi fram til flere. De som ønsker å ta et steg opp, kan eventuelt vurdere individuell rådgiving. Vi vil også vurdere hvor stor risiko den enkelte tar. I kornproduksjon er det ikke nødvendigvis slik at høyere risiko gir mer avkastning. Vi vil blant annet belyse de økonomiske konsekvensene valg av tidlige og sene sorter, innhøstingskapasitet, tørking og lagring. Her vil vi trekke veksler på flere rådgivere, sier Kjuus. – Vi vil lage verktøy og kalkyler, så kan folk sette inn tallene de selv tror på, og enkelt se hvordan det slår ut på resultatet, sier Stabbetorp. Det er en arbeidsmetode Ola Thorud liker. YARA Nr. 1, 2013. norge Nye råd skal gi høyere avling og økt lønnsomhet 01 Dette er BAMSE Grupperådgiving for kornprodusenter i agronomi og driftsregnskap. Mål Minst fem prosent avlingsøkning i forhold til fylkes gjennomsnittet. Minst 50 kr/daa i bedre lønnsomhet. Økt interesse, motivasjon og yrkesstolthet. Gjennomføring Fire samlinger i året: – Dere kan fortelle meg hva som lønner seg der og da. Noe av det viktigste er å få en bevissthet om hva ting koster. Men jeg vil selv ta de valg jeg ønsker for livet mitt, sier han. Oppstart: Praktisk oriente- ring, planer for sesongen og krav til driftsregnskap. I vekstsesongen: Markvand- ring med vurdering av aktu- elle tiltak som gjødsling og plantevern. Fokus på maskinpark og jordpakking, praktiske løsninger. Miljøplan og muligheter for RMP-tilskudd. Grillkveld med ledsagere. Etter vekstsesongen: Evaluere årets sesong, samt tidspunkt for kjøp og salg. Fra skatteregnskap til drifts regnskap. Strategisk diskusjon om hvordan drifta skal være om fem år. Siste samling før jul: Gå gjennom tallmaterialet og vurdere endringer. I samarbeid med regnskapsfø- rer må driftsregnskapet for inneværende år foreligge. Lage driftsgrenanalyser og sammenligne regnskap og resultater. Vurdere sterke og svake sider og aktuelle tiltak. Planer for kommende sesong. Avslutning med mål- tid og sosialt samvær. Prisen er 1000 kroner pr. deltaker pr. år. Bransjeprosjektet «Økt norsk kornproduksjon» består av Felleskjøpet Agri, Norgesfôr, Fiskå Mølle, Norske Felleskjøp og Yara. Gruppen har stor tro på dette prosjektet. De støtter Romerike landbruksrådgiving med 150 000 kroner i 2013. Prosjektleder Bioforsk vil bidra med faglige innspill i form av faktaark som kan benyttes videre i utviklingen av kursopplegget. 02 01,02: KLARE TIL START Såkornet står klart til bruk hos Bjørn Kvaal (t.v) og Ola Thorud (med lue). Denne sesongen skal rådgiverne Lars Kjuus (nr to f.v.) og Jan Stabbetorp følge dem og de andre i BAMSEgruppa på Nedre Romerike ekstra tett for at de skal oppnå bedre resultater på jordet og i lommeboka. 11 12 YARA norge Nr. 1, 2013 Skandinavisk brukertreff Skandinavisk brukertreff HOOK, SVERIGE: I mars møttes et 70-talls brukere av Yara N-Sensor® fra Norge, Sverige og Danmark for å bli oppdatert foran årets vekstsesong. Samlingen viste at sensoren anvendes til stadig flere oppgaver i skandinavisk jordbruk. YARA Nr. 1, 2013. norge Skandinavisk brukertreff N-sensoren får stadig nye bruksområder håvard simonsen Grovt forenkelt kan situasjonen beskrives slik: I Sverige brukes N-sensoren hovedsakelig til gjødsling. I Danmark har de kommet langt i å benytte sensoren også til sprøyting. Og i Norge er sensorbrukerne opptatt av begge deler. Dette var bakteppet da svenske Lantmännen og Yara inviterte til skandinavisk brukertreff på Hooks Herregård 2-3 mil syd for Jönköping. Bruken av Yara N-Sensor har vært langt mer omfattende i Sverige enn i Norge, noe som også preget forsamlingen. Nå er imidlertid antall N-Sensorer økende også her i landet, og sju norske brukere deltok på seminaret. Are Sætre fra Grue i Solør, som vi tidligere har presentert i Gjødselaktuelt, var en av bøndene som fortalte om sine erfaringer. Særlig oppmerksomhet fikk Sætres bruk av sensoren i potetdyrking, der gradert N-tildeling har gitt god og jevn avling med høy og jevn kvalitet. HERSKAPELIG: Hook Herregård dannet en herskapelig ramme om N-Sensorsamlingen. De norske deltakerne var f.v. Einar Høstbjør, Bjørn Tor Svoldal (Yara), Ole Petter Sæby, Svein E. Nilsen, Nikolai Omsted, Are Sætre, Svein Bovim, Anders Rognlien (Yara) og Rune Bjørnerud. Miljø-tilskudd til sensoren Både i Danmark og Sverige er bruk av N-Sensor vurdert som et viktig miljøtiltak fordi sensoren tildeler gjødsel optimalt i tillegg til en større presisjon i plantevernmiddelbruken etter behov. I begge landene er det derfor gitt investeringstilskudd til kjøp av N-Sensor. I Sverige har tilskuddet vært 25 prosent, men det er ikke bevilget ytterligere midler etter at den opprinnelige potten er brukt opp. I Dan- mark gis det 40 prosent investeringstilskudd til grønn teknologi. Det var avsatt 215 millioner danske kroner til dette i 2012. – Det har helt klart økt interessen for sensorer, forteller Jesper Juul-Ulnitz i Yara Danmark. Det går nå 58 sensorer i Danmark, og nesten halvparten av dem er solgt de to siste årene. Plantevern Myndighetenes begrensninger på bruk av nitrogengjødsel i Danmark, gjør i følge JuulUlnitz at de nå gjødsles med 15 prosent mindre nitrogen enn det som er økonomisk optimalt. Lavere N-nivå påvirker både avlinger og proteininnhold i kornet. Dansk landbruk har beregnet at dette koster næringen 3,3 milliarder danske kroner. – Lavere interesse for optimal N-tildeling og sterkt fokus på miljø har ført til økende interesse for bruk av Yara N-Sensor i plantevern, fortelle Juul-Ulnitz. Her er tilskuddet på 40 prosent, som også gis til kjøp av sprøyter med sensorer, viktig. Ved bruk av sensoren til sprøyting, fastsettes en basisdose (target-rate) og et variasjonsområde på f.eks. pluss minus 25 prosent. Sensoren vil da styre doseringen av sprøytevæske innenfor dette området basert på biomassen som registreres i åkeren. Innstilling av basisdose kan gjøres på forskjellige måter, og det er fortsatt begrenset erfaring med hvor stort variasjonsområdet kan være. De foreløpig mest aktuelle bruksområdene er glyfosat-sprøyting, soppsprøyting i korn, vekstregulering i korn og nedsviing av potetris. Kjører 60 000 dekar i året Anders Wolrath fra Navesta utenfor Uppsala er den som kanskje kjører størst areal med Yara N-Sensor i Sverige. – I fjor manglet det bare litt på 60 000 dekar, forteller han. N-sensoren har stor kapasitet, og i Sverige delgjødsles betydelige arealer ved leiekjøring med sensor. Flere av de som leiekjører er entreprenører eller maskinstasjoner, som etter hvert har fått solid erfaring med sensoren. En av dem er Kenneth Karlsson, som driver maskinstasjon i Enköping. Han kjører ca. 15 000 dekar i året. Karlsson har en sensor han bare kan kjøre med på dagtid. 13 14 YARA norge Nr. 1, 2013 Skandinavisk brukertreff 01: 01 SVENSKE ERFARINGER Kenneth Karlsson (t.v.) og Anders Wolrath gjødsler til sammen 75 000 dekar i året med Yara N-Sensor. Om lag to tredjedeler av arealet er høsthvete. 02: NORSKE ERFARINGER Are Sætre delte sine erfaringer med bruk av Yara N-Sensor i potetdyrking med sine skandinaviske kolleger. 02 Wolrath derimot opplever fortsatt økende etterspørsel. Han startet opp rundt årtusenskiftet. – Det var teknikk-interessen som fikk meg til å starte, sier Karlsson. Det samme gjelder Wolrath. I tillegg var et møte med Knud Nissen, ansvarlig for presisjonsteknikk i Lantmänen, sterkt medvirkende til at han begynte. Kjører etter råd I vekstsesongen er det som regel bøndenes rådgivere som gir sine anbefalinger om når det skal gjødsles. – Da er det slutt klokka halv åtte om kvelden, og det passer veldig bra, ler han. Karlsson mener imidletid han fint ville hatt kapasitet til å kjøre 30 000 dekar med sin sensor. Wolrath har en såkalt aktiv N-Sensor, som også kan benyttes om natten. Med 60 000 dekar mener Wolrath han er nær det maksimale av kapasiteten. – Vi er tre stykker som kjører sensoren på skift, og jeg tror ikke det er realistisk at vi kan rekke over så mye mer, sier han. Både Wolrath og Karlsson har gjødselspredere med maskimalt 24 meter spredebredde. Mest høsthvete Av de opp mot 60 000 dekarene Wolrath gjødsler, utgjør høsthvete rundt 40 000 dekar og vårhvete ca. 15 000 dekar. Resten er rug, havre og raps. Karlsson gjødsler ca. 8 000 dekar høsthvete, 4 000 dekar vårhvete og resten bygg og raps. Ingen av dem har brukt N-sensoren til sprøyting. Karlsson sier arealet som maskinstasjonen kjører har stått nokså stille siden de startet opp i 2008. – Jeg synes det har vært vanskelig å selge inn til bøndene. De ser vel at det fungerer uten N-Sensor, men de vet jo ikke hvordan det ville vært om de benyttet den, sier han. – Vi merker godt når rådgiveren har vært på besøk i våre områder, og vi kommer som regel 1-2 dager etter at han har vært på besøk, sier Wolrath og Karlsson. De forteller at de fleste N-sensorene brukes i sentrale kornområder der det er mange rådgivere. Prisen på leiekjøring er fullstendig markedsstyrt og Karlsson og Wolrath sier de i hovedsak kjører for 14-16 kroner pr. dekar i sine områder. Prisene kan imidlertid variere noe i forhold til dette. Siden 2010 har staten bidratt med en investeringsstøtte på 25 prosent til kjøp av N-Sensor i Sverige som en del av en ordning for miljøforbedrende tiltak i jordbruket. Pengene som ble satt av er imidlertid brukt opp, og det er foreløpig ikke bevilget mer penger til slik støtte. 15 Erfaringer hos de norske brukerne Sju nordmenn deltok på samlingen. Noen har allerede et par års erfaring med Yara N-Sensor, mens andre skal benytte den for første gang denne sesongen. Her er noen refleksjoner etter å ha møtt kolleger og hørt om erfaringene i våre naboland. Einar Høstbjør, Holleby Gods, Sarpsborg, N-Sensor 2011 (sammen med Svein E. Nilsen), 3200 dekar totalt – Det er alltid nyttig å snakke med yrkesbrødre som driver under forskjellige forhold. Men når det gjelder opplæring i bruk av sensoren, må det gjøres i en til en-situasjon. Jeg har god erfaring med gjødsling, og i år skal vi også bruke den til sprøyting, der det synes å være innsparingsmuligheter. Vi har også kjøpt gjødselspreder med seksjonsstyring via GPS, og det blir spennende. Etter to vanskelige år, gleder jeg meg virkelig til å kjøre N-sensoren i høsthvete denne sesongen. Svein E. Nilsen, Grønli, Sarpsborg, N-Sensor 2011 (sammen med Einar Høstbjør), 3200 dekar totalt – Jeg synes det mest interessante var tilpasning av N-sensoren til sprøyting ved hjelp av biomassekart. Det har vi ikke selv prøvd ennå. Det var også mye interessant rundt innstilling av sensoren. Noe av seminaret var mest tilpasset svenske forhold, som bruk i maltbygg. Det første året vi kjørte, var ikke forholdene optimale og N-sensoren sparte oss for en del gjødsel, som er bra både for miljøet og lommeboka. I fjor brukte jeg den først og fremst i vårhvete. Da tildelte den nok generelt litt for lite gjødsel. Svein Bovim, Hoel, Hobøl N-Sensor 2011 (sammen med Ole Petter Sæby), 1700 dekar totalt – Det er alltid interessant å høre andres erfaringer, men for oss nordmenn var nok ikke alt like relevant. Noe av det mest spennende vi fikk høre om, er hvordan N-sensoren kan brukes til riktigere fordeling av plantevernmidler. Det skal vi selv prøve i år. Ellers må jeg si sensoren har innfridd forventningene. Åkeren er jevnere, og framstår med jevn og fin farge utover i sesongen. Vi har ikke brukt mindre gjødsel, men har fått igjen for bruken med noe økt utbytte og jevnere kvalitet. Det vil være artig om vi nå får et N-Sensor-miljø også i Norge, og kan ha våre egne samlinger. Ole Petter Sæby, Bøhler, Hobøl, N-Sensor 2011 (sammen med Svein Bovim), 1700 dekar totalt – For det første er det hyggelig å møte og få snakke med andre brukere. Du får høre om andres erfaringer, blir oppdatert og får del i nye tanker. Selv er vi fortsatt i lærefasen. Vi har hovedsakelig brukt N-sensoren i bygg og hvete, og ut fra hva vi visuelt har kunne se, føler jeg at erfaringene er gode. Vi har fått jevne åkre uten særlig legde. Forhåpentligvis vil vi også knytte sprøyta til sensoren fra denne sesongen av. Are Sætre, Dal gård, Grue, N-Sensor 2011, 2500 dekar – Samlingen var bra. Det er interessant å utveksle erfaringer med andre sensor-brukere. Det var også artig å kunne fortelle om våre egne erfaringer. Dette er en interessant teknologi som vi kommer til å fortsette å prøve ut. Så langt ser det lovende ut. Vi har brukt sensoren desidert mest i vårhvete, men også kjørt den i bygg, poteter og høstrug. Nikolai Omsted, Skara, Grue, N-Sensor 2013, 2200 dekar – Det er moro å høre om andres erfaringer. Selv har jeg noe erfaring med bruk av N-Sensor fra Jarlsberg Hovedgård, stort sett i høsthvete. På samlingen har vi også fått høre om andre bruksområder. De danske forsøkene med bruk av N-Sensor til sprøyting var spesielt interessante. Vi skal forsøke å bruke den til både gjødsling og sprøyting i korn og poteter. Rune Bjørnerud, Eidsvoll Landbruk, N-Sensor 2013, 5000 dekar – Alt er jo nytt for en «fersking». Seminaret viste at dette er en teknologi med mange, nesten ubegrensede, muligheter når en setter seg inn i den. Det er lite tvil om at dette er framtida. Det var mye teori, og vi trenger nok litt tid for å få på plass det praktiske. Vi skal ta i bruk N-sensoren i år og vil i første sesong konsentrere oss om gjødsling både i korn og poteter. Etter hvert ser vi for oss at vi også skal benytte den til sprøyting. For mer informasjon om Yara N-Sensor® se yara.no 16 YARA norge Nr. 1, 2013 Intensiv drift best for miljøet Intensiv drift best for miljøet Håvard Simonsen Store avlinger i planteproduksjonen og høy avdrått i melk- og storfekjøttproduksjonen gir minst utslipp av klimagasser fra jordbruket. Det viser en omfattende studie som norske forskere har gjort av miljøeffekter og ressursutnyttelse i matproduksjonen. Forsker og prosjektleder Audun Korsæth ved Bioforsk Øst Apelsvoll sier høy arealavkastning og høyt avdråttsnivå gir trippelgevinst: • Økt matproduksjon, i tråd med politiske målsettinger. • Redusert miljøbelastning pr. produsert enhet. • Økt lønnsomhet for bonden. – Vi mener dette er svært interessant. Gjennom den kanskje mest grundige livssyklusanalysen som er gjort for å belyse miljøeffekter langs produksjonslinjene i matva- rekjeden, har vi dokumentert at god agronomi er best for miljøet, sier Korsæth. I et 3-årig prosjekt (se faktaramme) har forskerne vurdert en rekke miljøindikatorer i kornproduksjon, melkeproduksjon og storfekjøttproduksjon. Da resultatene ble presentert på en avslutningskonferanse i mars, var det særlig fokus på utslipp av drivhusgasser, først og fremst karbondioksid, metan og lystgass. Mest omfattende analyse i Norden Dette prosjektet er den hittil største livssyklusanalysen innenfor matsektoren som er utført i Norden. Prosjektet har gått over tre år, 20102013, og er finansiert av Norges forskningsråd med en totalsum på 10,2 millioner kroner. Målet har vært å dokumentere summen av miljøeffekter, inkludert utslipp av drivhusgasser, fra råstoff til butikk for utvalgte brød, meieri- og storfekjøttprodukter. YARA Nr. 1, 2013. norge Intensiv drift best for miljøet Gjødsle riktig – At høye avlinger gir minst utslipp av drivhusgasser pr. produsert kilo korn, betyr ikke at det er grunnlag for en generell oppfordring om å gjødsle mer. Målet vil fortsatt være å gjødsle mest mulig riktig i forhold til avlingsnivå. Men vi viser at det er store miljøgevinster å hente ved å ta ut maksimalt avlingspotensial, sier Korsæth. Det mest gunstige miljømessig vil være å ta ut hele avlingspotensialet i de nye og mer yterike sortene som stadig utvikles, uten økt bruk av innsatsfaktorer. – Her er det blant annet snakk om å sørge for god drenering, regelmessig kalking og å unngå skadelig jordpakking. Med andre ord; god agronomi reduserer miljøeffektene, sier Korsæth. Korsæth sier det er en tilnærmet lineær sammenheng mellom økte avlinger og reduserte utslipp av klimagasser, forutsatt at det ikke brukes mer innsatsfaktorer. – Øker avlingen ti prosent, reduserer også klimagassutslippene pr. kilo korn med nesten ti prosent, sier han. Paradigmeskifte – Innebærer større fokus på økt matproduksjon og forskningens påvisning av at intensiv drift og god agronomi faktisk er miljøvennlig at vi står i et paradigmeskifte for jordbruket? – Jeg er på grensen til å trekke den konklusjonen, sier Korsæth. Selv merker han at det for første gang på et par tiår er mulig å argumentere for forskningsmidler til prosjekter som skal fremme økte avlinger i planteproduksjonen. Presisjonsjordbruk Korsæth har arbeidet med presisjonsjordbruk i mer enn ti år, og mener denne teknologien vil få stadig større betydning for å redusere skadelige miljøvirkninger i jordbruket. – Presisjonsjordbruk, der innsatsfaktorene tilpasses vekstenes behov på en mye mer nøyaktig måte, er et riktig prinsipp og har et stort potensial for blant annet å redusere utslipp av drivhusgasser, sier han. Melk og kjøtt I melk- og storfekjøttproduksjon er metan fra vomma den største kilden til klimagassutslipp. aktuell: Audun Korsæth – Da følger det ganske logisk at færre kyr med høyere avdrått reduserer utslippene pr. produsert liter melk, sier Korsæth. Færre melkekyr gir imidlertid færre kalver, som øker behovet for ammekyr og spesialisert storfekjøttproduksjon. Storfekjøttproduksjon basert på ammekyr er ikke analysert i dette prosjektet, men slik produksjon gir normalt høyere utslipp pr. produsert kilo kjøtt enn når kjøttet produseres som en del av melkeproduksjonen. Forskerne har også sett på hvordan sammensetningen av fôret påvirker klimagassutslippene. – Med utgangspunkt i hvordan norsk fôrkorn og kraftfôr produseres, finner vi ingen vesentlig effekt av ulik kraftfôrandel i fôrrasjonen. Skal en øke avdråtten per ku, er det imidlertid viktig at kvaliteten av grovfôret er svært god, uansett kraftfôrandel, sier Korsæth. Økologisk Beregninger viser at økologisk kornproduksjon gir fem prosent lavere klimagassutslipp pr. produsert kilo korn sammenlignet med konvensjonell drift. – Dette er innenfor feilmarginene. Dessuten er dette en direkte sammenligning der det ikke er tatt hensyn til at lavere avlingsnivå krever nesten 50 prosent større areal for å oppnå samme totalproduksjon. Mer areal innebærer at vi må dyrke opp skog eller myr, som vil ha en temmelig kraftig negativ effekt i forhold til klimagassutslipp. Ut fra norske forhold er økologisk kornproduksjon derfor ikke gunstig i forhold til klimapåvirkning, sier Korsæth. Forsker og prosjektleder Bioforsk Øst Apelsvoll 17 18 YARA norge Nr. 1, 2013 Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel i eng aktuell: Oddbjørn Kval-Engstad Rådgiver Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel i eng Landbruk Nordvest Oddbjørn Kval-Engstad (Landbruk Nordvest) og Bjørn Tor Svoldal (Yara Norge) aktuell: Bjørn Tor Svoldal Agronom Yara Norge En treårig forsøksserie initiert av Norsk Landbruksrådgiving og støtta av Yara Norge har vist både avlingsøkning og gunstigere mineralsammensetning med rett valg av mineralgjødseltillegg til husdyrgjødsel, og at dette ikke minst er viktig ved slått på tidlig morfologisk stadium. Rikelig mengder kvalitetsgrovfôr er en av de viktigste pilarene for et godt økonomisk resultat i grovfôrbaserte produksjoner. Best mulig utnyttelse av husdyrgjødsla supplert med rett type mineralgjødsel er et viktig tiltak for å produsere nok og godt grovfôr. Forsøksresultatene viser at valg av rett mineralgjødseltype til supplering av husdyrgjødsla senker fôrenhetskostnadene. I tillegg til nitrogen er svovel viktig supplement, men også kalium på kaliumfattig jord med store nedbørsmengder langs kysten. Dette til tross for 5 tonn storfegjødsel årlig som grunngjødsling. Dette var utgangspunktet for en 3-årig forsøksserie i gras med grunngjødsling med 2,5-3 tonn storfegjødsel gitt både om våren og etter 1.slått, supplert med ulike mineralgjødseltyper som i sum ga 16-17 kg N/daa fordelt på 2 slåtter. Forsøksserien ble startet med initiativ fra flere enheter i Norsk Landbruksrådgiving som også gjennomførte forsøksarbeidet. Kvalitetsanalysene og mineralanalysene ble betalt av Yara. Materiale og metoder Denne omtale bygger på foreløpige resultater som blir bearbeidd videre før Bioforsk-konferansen 2013. Forsøksserien omfatta i utgangspunktet flere felt i et større geografisk område, men her omtaler vi bare felt med 2-3 forsøksår. Omtalte feltforsøk er lokalisert i Rogaland, Agder, Oppland og Nordland. Forsøksplanen er som følger: Grunngjødsling med blaut storfegjødsel: 2,5-3 tonn/daa, spredd både vår og etter 1.slått, med utgangspunkt i 7 % tørrstoff i gjødsla og mengdekorrigering for målt tørrstoffinnhold. Husdyrgjødsel spredd av feltvert. Supplerende gjødseltyper: Ingen mineral- gjødsel, YaraBela® OPTI-KAS™ 27-0-0, OPTI-NS™27-0-0 (4S), YaraMila® Fullgjødsel® 25-2-6, Fullgjødsel® 22-2-12 og OPTI-NK™ 22-0-12 (OPTI-NK™ 23-0-10) i henholdsvis ledd 1-6. Mengde tilsvarende 10 kg N/daa om våren og 6-7 kg N/daa etter 1.slått (til- passa lokale forhold). Det ble tatt sikte på å høste engfeltene på et tidlig utviklingsstadium, med en energikonsentrasjon på om lag 0,88-0,90 FEm/kg tørrstoff. Av ulike årsaker ble enkeltfelt og slåtter høstet noe senere enn dette stadiet. Felta er anlagt i 2.-6. engår for å begrense evt ettervirkning av store husdyrgjødselmengder i gjenlegg samt varierende/ stor andel kløver. Utførte noteringer viste lite kløver i de fleste felta. YARA Nr. 1, 2013. norge Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel i eng figur 1, Avlingsresultater 700 Kg tørrstoff/daa Avlinger i kg tørrstoff/ daa med ulike typer mineralgjødsel i tillegg til husdyrgjødsel. Gjennomsnitt av 9 felt. 600 500 400 300 200 1. slått 100 2. slått Avlingsresultater Denne omtale omfatter ett toårig felt på Agder, to toårige felt i Rogaland, tre toårige felt i Oppland og to toårige og ett treårig felt i Nordland, dvs. i alt 19 årshøstinger. Ikke uventa er det avlingsøkning for tilleggsgjødsling med 10+6-7 kg N/daa (Figur 1). Avlingsøkningen synes å være like stor i begge slåtter. Sjøl om forskjellene er små, er det også sikker forskjell mellom ulike typer tilleggsgjødsel. Vi ser først en gevinst for tilførsel av svovel, som lett betaler seg med dagens gjødselpriser. Dernest er det i gjennomsnitt for felta en liten avlingsøkning for tilførsel av litt kalium i tillegg til husdyrgjødsla. Det er ingen avlingsforskjell mellom Fullgjødsel 22-2-12 og Opti-NK 22-0-12, så i disse felta har fosfortilskuddet vært unødvendig m.h.t. avlingseffekt. Se Yara.no for fôrkvalitetsresultatene og mineralanalyser. 012 12 010 /2 2- Op ti- N K 22 - ød se Fu llg j ød se l2 l2 2- 5- 2- 2- 6 S N Op tiFu llg j Op ti- KA S2 5- Ut I tillegg til avlingsregistreringer er tatt ut leddvise prøver til kvalitetsanalyser: Vanlig fôrkvalitetsanalyse med NIR-metoden hos Eurofins og kjemiske mineralanalyser hos Yara Hanninghof Research. Mineralanalysene gir en oversikt over behovsdekking til dyra, men også som en mulig korreksjon til gjødslingsplan. Det er tatt prøver til jordanalyse i forbindelse med anlegg i mange av felta. Resultatene viser at mange felt ligger på jord med begrensa kaliumreserver i jorda, klassifisert med lågt til middels kaliuminnhold. I tillegg til hurtiganalyse ved anlegg er det utført kjemisk husdyrgjødselanalyse tilknytta en del felt. 2- en 6 0 Tilleggsgjødsel, type Konklusjon Med supplerende mineralgjødsel til hus- dyrgjødsel, bør det tilføres svovel både i 1. og 2. slått, spesielt der fôrrasjonen er sterkt grovfôrdominert. N/S-forholdet bør ikke overstige 10-12 for optimalt grovfôropptak Litt kalium i mineralgjødsel ga avlings- økning både i felt med låg og moderat kaliumtilstand, tross 5 tonn storfegjødsel/daa På tross av variasjonen i forsøksmaterialet og noe varierende slåttetidspunkt og andre abiotiske variasjoner mellom felt, gir forsøksserien likevel grunnlag for å konkludere. Som suppleringsgjødseltype til eng som har fått en grunngjødsling med 2 x 2,5-3 tonn blautgjødsel er det en tydelig meravling med 16 kg N/daa i mineralgjødsel OPTI-KAS™ 27-00. Ytterligere meravling med å bruke en svovelholdig mineralgjødseltype OPTI-NS™ 27-0-0 (4S). En meravling som resulterte i en lavere FEm-kostnad sammenlignet med OPTI-KAS™ 27-0-0 med dagens prisbilde. Der en hadde lav kaliumstatus i jordanalyser gav det i middel ytterligere meravling med å ha med kalium i mineralgjødseltypene Fullgjødsel og OPTI-NK. I tillegg til meravling er det viktig med en god mineralbalanse for husdyra. Spesielt kan en vise til i litteraturen at N/S-forholdet ikke bør bli for høyt for et optimalt grovfôropptak. Britisk norm (14-15) og amerikansk norm (1012) i tillegg til norsk norm er det som bør danne grunnlaget for anbefalinger i gjødslingsplanen. I forsøkene ga alle ledd god dekning av svovel bortsett fra supplering med ensidig nitrogengjødsling(OPTI-KAS™ 27-0-0). Forsøkene tyder på at svovelgjødslingen er desto viktigere om en slår på et tidlig morfologisk stadium, for eksempel begynnende skyting. Balanse av de øvrige mineralene kan ha avgjørende betydning for helsestatus til husdyra. Ubalansert mineralforsyning gjennom grovfôret kan rettes opp med mineraltilskudd, men i praksis fordrer dette at en følger opp kvalitetsanlysene også med mineralanalyser for en fullstendig kartlegging. I tillegg gir dette verdifull informasjon for evt. korrigering av gjødslingsplanen. 19 20 YARA norge Nr. 1, 2013 Fôranalyser gir riktig gjødsling VALG: Ragnhild Borchsenius vil ha en diskusjon om Leif Anders Wold og Stine Storengen skal satse mer på kvalitet i stedet for kvantitet i sin grovfôrproduksjon. YARA Nr. 1, 2013. norge Fôranalyser gir riktig gjødsling Fôranalyser gir riktig gjødsling HÅVARD SIMONSEN Leif Anders Wold i Meldal står overfor mange melkeprodusenters klassiske grovfôrutfordring: Kvalitet eller kvantitet? Eller kan han høste både godt og nok fôr? Vi var med da rådgiveren kom på besøk. – Det er et strategisk valg på bruket hvilken grovfôrkvalitet 366 dekar. 280 dekar er eng til slått, mens resten brukes som man skal jobbe mot. Jeg ønsker å spisse denne diskusjonen. fulldyrka beite. Noe areal ligger høyere et stykke fra gården, Jeg hevder du slår for sent i forhold til fôrkvaliteten, mens du og her er det utfordringer med bløt og kald myrjord. er redd det da vil bli for lite fôr. Her må vi gjøre en vurdering av hva som er økonomisk optimalt for dere, sier Ragnhild – Denne gården er i endring, poengterer Borchsenius og viser Borchsenius. til de siste årenes betydelige økning i produksjonen. Det er også et generasjonsskifte, der Leif Anders (29) har overtatt Borchsenius er rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Sør- etter onkelen Ola (65). Han er fortsatt med i drifta, og også Trøndelag, og bretter fôranalyser, gjødslingsplaner og resul- Olas far Leif (88) deltar i fjøset. tater fra melkeproduksjonen ut over kjøkkenbordet hjemme hos Wold. I tillegg til Leif Anders, følger samboer Stine Sto- Samspill fjøs og mark rengen og onkelen, Ola Wold, interessert med. Wold har nylig inngått en utvidet rådgivingsavtale med TINE og er med i Landbruksrådivingas «Best på grovfôr»– Utfordringen er å ha nok fôr, understreker Wold. prosjekt. Rådgiverne samarbeider tett, og Borchsenius kan med hjelp fra TINE-rådgiver Noralv Sandvik fortelle Wold – Det har skjedd mye med grovfôret vårt de siste årene. Kva- hva han bør gjøre ute på enga for å få det fôret han trenger liteten er blitt bedre og vi kjører ikke lenger bort mye fôr, sier for å nå sine produksjonsmål. Wold. I fjor var imidlertid været en stor utfordring. – Det regnet nesten hver dag, forteller han. – Jeg kan si hva som er ønskelig med hensyn til energikonsentrasjon, fiber, råprotein osv. for den enkelte bonde, men Økt produksjon hva du gjør for å produsere nettopp et slikt grovfôr er ikke Fjøset hos Wold ble bygd om til løsdrift og melkerobot i 2006. mitt sterkeste fagfelt. Den kompetansen er det Ragnhild som Det har 60 liggeplasser, men bare 22 eteplasser ved fôrbret- har, sier Sandvik. tet. Wold mener dette er en klar begrensing i forhold til å øke avdråtten fordi en del av dyra ikke får tak i nok grovfôr. Det Hos Wold tas det fôranalyser både av første- og andreslåtten, meste av graset legges i plansilo, men det suppleres med noe og det gir god oversikt over innholdet i grovfôret. rundballer. – Mineralanalysene er gull verdt for meg som gjødslingsplanMelkekvoten er økt fra 200 tonn i 2005 til 412 tonn i dag. legger. Vi har jo jordprøver å gå ut fra, men det er det som Siste kvoteår produserte Wold 425 tonn med 56,5 årsskyr. kommer på fôrbrettet som teller. Informasjon om mineraler Ytelsen ligger på 8903 kg EKM (energikorrigert melk). Det i grovfôret gjør at jeg kan korrigere gjødslingsplanen, sier er forholdsvis konsentrert kalving om høsten. Oksekalvene Borchsenius. selges som livdyr, mens kvigene fôres fram. I vinter har det vært rundt 130 dyr i fjøset. Wold tar generelt store grasavlinger og ligger derfor på et tilsvarende høyt gjødslingsnivå. I tillegg til husdyrgjødsel, bruNordgard, som ligger midt i husdyrintensive Meldal, er på kes det YaraMila Fullgjødsel 25-2-6. 21 22 YARA norge Nr. 1, 2013 Fôranalyser gir riktig gjødsling – Ut fra gjødslingsprogrammet ville det vært naturlig å bruke ensidig N-gjødsel på grunn av husdyrgjødsla. Men fôranalysene viser at det har vært riktig å bruke NPK-gjødsel. Her er det altså ingen grunn til å gjøre endringer i gjødslinga. Også det faktum at Wold har en svært frisk besetning tyder på riktig gjødsling, sier Borchsenius. 01 Med YaraMila Fullgjødsel får en også med tilstrekkelig svovel som anses som et viktig næringsstoff for både avling og kvalitet. Hos Wold ligger både fosfor- og kaliumverdiene innenfor normen, men Borchsenius peker på at magnesiumverdiene i fôret er lave til tross for at jordprøvene ikke viser lave magnesiumtall. Jorda har derimot generelt lave kaliumverdier, og blant annet derfor er det riktig å bruke NPK-gjødsel. Ellers kan spesielt næringsstoffet kalium begrense avlingen. Potensial – Jeg ser et potensial for å bedre grovfôrkvalitet. Det handler om bevissthet rundt faktorer som påvirker kvaliteten, sier Borchsenius. Jevn kvalitet 03 Noralv Sandvik, som er en del av TINEs Topp Team Fôring, har lenge vært rådgiver for VMS Meldal, en erfaringsring med 13 produsenter som alle har DeLaval melkerobot. Wold er med i ringen, men Sandvik vil i henhold til den nye rådgivingsavtalen nå bli tettere involvert i drifta på Nordgard. I 2012 holdt førsteslåtten hos Wold en fôren- – Vi vil ha sterkt fokus på produksjonsmålene, hetskonsentrasjonen på 0,80-0,81 FEm/kg. gå gjennom management på gården og stake ut kursen, sier Sandvik. Avtalen innebærer Året før var den 0,87. rundt 20 timer rådgiving i året, med 2-3 besøk, – Jeg ønsker meg bedre kvalitet med en fôren- programmering av robot, optimering av fôrplaner og annen skreddesydde rådgiving. hetskonsentrasjon på f.eks 0,85-0,87. Her tror jeg det er noe å hente økonomisk. Så er det et strategisk valg om Wold faktisk bør tilstrebe – Hva er din vurdering av grovfôrkvalitet opp enda høyere grovfôrkonsentrasjon, sier Borch- mot fôrmengde? senius. Dette ønsker hun å drøfte nærmere – Det er absolutt mulig å oppnå begge deler. De – Her produseres det et allroundfôr som brukes med Wolds øvrige rådgivere. fleste tar stor nok avling ved å drive godt agro- til alle dyra. I stedet kan det være en ide å dele nomisk, snu enga og følge rådene fra Land- opp gården for å produsere grovfôr med litt Hun er også opptatt av at sukkerinnholdet er bruksrådivinga. Det produseres dessuten sjel- ulik kvalitet, som kan styres med høstetidslavt. – Dette kan skyldes mange forhold. Både punkt og gjødsling, sier Borchsenius. vekstsesong og gjødsling virker inn, men suk- den veldig dårlig kvalitet. Men noe av det aller Wold og Borchsenius er skjønt enige om at viktigste er å oppnå optimal melkeproduksjon kerinnholdet skal normalt øke med noe senere sinkyrne i besetningen får for kraftig fôring. og/eller høy avdrått, er å ha stabil fôring fra slått, som Wold har praktisert. Jeg ser også at dag til dag. Det krever kontroll på grovfôrkva- Wold har imidlertid konkrete planer om å fôret har litt høy pH, og spør derfor om det er liteten. Jeg tror ikke alle skal tilstrebe en fôren- bygge på fjøset for blant annet å få mer optibrukt nok ensileringsmiddel. Et annen viktig hetskonsentrasjon på 0,90-0,95 FEm/kg tørr- mal fôring av sinkyrne. faktor er kutting og pakking av graset, sier stoff, men legge vekt på å produsere et ensartet Borchsenius. fôr. Må man kjøpe mye fôr, er det veldig viktig – Dette er noe av de viktigste å ha styr på i fôringsstrategien, og blir noe av det første vi skal Hun forteller at bønder i Meldal som har høs- å ha en god fôrleverandør. Hvis ikke, kan det ta grep om, sier Sandvik, som kommer til å være like bra å produsere mer selv med en litt tet gras med høyere fôrenhetskonsentrasjon legge opp til fôring etter planlagt avdrått. har rundt ti prosent raigras i sine frøblandin- lavere energiinnhold, sier Sandvik. ger, og hun vil endre litt på den blandingen Med mange kalvinger om høsten, har Wold Wold bruker. behov for det beste fôret da. YARA Nr. 1, 2013. norge Fôranalyser gir riktig gjødsling 02 01: gode råd 03: kvalitetsråd Leif Anders og Ola Wold får mange innspill fra Ragnhild Borchsenius i Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag. Spesialrådgiver Noralv Sandvik i TINE Topp Team Fôring. 02: utfordrer Ragnhild Borchsenius har flere utfordringer til Leif Anders Wold for at han skal oppnå enda bedre resultater i fjøset. Fôranalyser Leif Anders Wold ÅR Dato FEm Tst NDF iNDF Protein PBV 2011 10. juni 0,87 19,7 660 286 148 2012 15. juni 0,81 23,1 585 164 2012 20. aug 0,80 22,9 551 197 NH3-N pH Sukker Kalium Mg 15 4,6 12 22,0 2,1 167 44 4,5 10 161 37 3,9 4 Klare mål for sesongen Leif Anders Wold og hans rådgivere har satt seg noen klare mål for årets sesong. Vi vil følge dem i grashøsten for å se hvordan det går. Resultatene får du i Gjødselaktuelt til høsten og på Yara Norges nettsider gjennom sommeren. er slått, skal vi tilpasse doseringen av ensileringsmiddel i forhold til tørrstoffinnholdet i fôret. Målet må være at sukkerinnholdet skal opp i 80-85 gram pr. kilo tørrstoff, sier Borchsenius. Går for høy fôrutnyttelse Utviklingen mot større enheter i melkeproduksjonen med store investe- TINE-rådgiver Noralv Sandvik og Wold er enige om å sikte mot høy fôrringer, mange dyr og høy ytelse skjerper kravene til god drift og kontroll. utnyttelse. Rent bedriftsøkonomisk er gjennomsnittsøkonomien i melkeproduksjonen ikke god nok til å forsvare store utbygginger dersom alt må lånefi- – Dette uttrykker vi enklest ved å se total produksjon (kg EKM) i forhold nansieres. Man bør være blant den beste tredjedelen av produsentene for til totalt fôropptak, målt som kilo tørrstoff av både grovfôr og kraftfôr. å lykkes. Leif Anders Wold i Meldal har ikke en slik investeringsbelast- Det er en utfordring å måle grovfôropptaket, men dette skal vi løse ved ning. Men her som andre steder, handler det om å utnytte marginene i beregninger i TINE Optifôr. Produksjonen ligger tett oppunder 9000 kg alle ledd for å oppnå så gode resultater som mulig. EKM, og målet er å holde den på minst samme nivå. Forhåpentlig vil et godt grovfôr-år gjøre at vi kan oppnå dette uten økt kraftfôrforbruk, sier Målrettet høsting Sandvik. Ikke minst gjelder dette grovfôrproduksjonen. Rådgiver Ragnhild Borchsenius i Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag ser to sentrale mål Enda bedre bedriftsleder for 2013-sesongen: – Hvilke konsekvenser ser du som rådgiver av strukturutviklingen vi er Riktig slåttetidspunkt og tørrstoffinnhold ved legging/ vitne til? pakking. Riktig dosering av ensileringsmiddel for å oppnå bedre – Større driftsenheter og høyere investeringer gjør at bonden må være enda gjæringsprosess og økt sukkerinnhold i fôret. bedre bedriftsleder. Det innebærer at den norske bonden vil måtte bruke mer rådgiving enn i dag, noe vi ser i andre land. Melkeproduksjon er – Her er det noe å hente. For å kunne angi riktig høstetidspunkt, skal vi meget langsiktig, og planleggingshorisonten må være minimum 3-5 år, ta grasanalyser et par uker før forventet slått, og kalibrere utviklingen i sier Sandvik. graset hos Wold mot data fra en klimastasjon rett i nærheten. Når graset 23 24 YARA norge Nr. 1, 2013 Håp og utfordringer i Afrika YARA Nr. 1, 2013. norge Håp og utfordringer i Afrika Håp og utfordringer i Afrika fra FN anslår at befolkningsveksten i Afrika sør for Sahara vil være i størrelsesorden 1 milliard mennesker de neste 12 årene. dette tilsvarer 2000 nye byer på størrelse med Oslo, hvor innbyggerne skal ha mulighet til å skaffe seg mat, vann, elektrisitet, helsetjenester osv. anslagene over befolkningsutviklingen illustrerer hvilke enorme utfordringer de sørlige delene av Afrika står ovenfor. anslagene nyhetsmelding: Kunnskap gir vekst Vi har besøkt en gårdbruker som på få år har mangedoblet sine avlinger basert på agronomisk tilnærming. Bli med til Tanzania, og til hvete- og maisbonden Otto Ulyate Foto: Ole Walter Jacobsen 25 26 YARA norge Nr. 1, 2013. God agronomi gir økte avlinger i Afrika God agronomi gir økte avlinger i Afrika ANDERS ROGNLIEN Med agronomisk kunnskap og systematisk tilnærming har Otto Ulyate mangedoblet avlingene på få år på sitt gårdsbruk i Tanzania. " «Husk at vi arver ikke jorden fra våre forfedre, vi låner den fra våre barn» Otto Ulyate Hvete- og maisbonde i Tanzania Otto Ulyate er fjerde generasjon Øst-Afrika- -En naturlig konsekvens av fokuset på å restauner, og etter et lengre opphold i Kenya erver- rere jorda var en full omlegging til redusert vet familien en gård i Sør-Tanzania for syv år jordarbeiding. Området får rundt 650-700 mm siden. Eiendommen er på 6000 dekar, og jorda nedbør, ofte som kraftige uvær, på jord som er er leid på lange kontrakter fra den tanzanian- lett utsatt for erosjon. Planterester i overflaten ske stat. En av hovedårsaken til at familien beskytter mot slike kraftige regnskyll, og flyttet tilbake til de sørlige delene av Tanzania under tørkeperioder gjør planterestene at jorda etter 30 år som kenyansk bonde, var at de holder bedre på fuktigheten, forteller han. ønsket å satse på landbruk i områder med tilstrekkelig og ikke minst pålitelig mengder Planterestene i overflaten har også på kort tid nedbør på årsbasis. Fra midten av desember til gjort underverker for den biologiske aktivitemidten av april faller det 650-750 mm med ten i jordsmonnet, planterestene beskytter nedbør, og dette er tilstrekkelig for å sikre jordmikrobene mot kraftig oppheting under gode avlinger. den stekende afrikanske solen. Den tanzanianske gårdbrukeren forteller med innlevelse hvordan det var å starte opp med gårdsdrift i et område hvor det ikke tidligere var drevet moderne jordbruk. -For syv år siden var jorda helt utpint og jordprøvene viste at både fosforstatus og enkelte mikronæringsstoffer, som for eksempel sink, var i kraftig ubalanse. Lave pH-verdier på mellom 4,2 og 4,5 og stekende sol hadde ført til at den biologisk aktiviteten i jorda var svært lav, forteller Ulyate. 01: Viktig å øke egen lagerkapsitet De store transportutfordringene i Tanzania gjør at Otto Ulyate ikke alltid kan levere produktene når han måtte ønske. Det kan også være vanskelig å oppnå gode priser. Løsningen har vært å investere i tårnsiloer som kan lagre opptil 1800 tonn. Her oppbevarer han avlingene inntil han får pristilbud han er fornøyd med eller transport er mulig. I grunngjødslinga om våren tilføres fosfor og kalium i tillegg til nitrogen. I alt tilføres 20 kg N, men nitrogengjødslinga til maisen deles i tre. I grunngjødslinga gis 7 kg N og når maisen er ca. 30 cm høy gis en dose ammoniumsulfat. Når maisen når hoftehøyde gis resten av nitrogenet i form av urea. Her er ammoniakktap en utfordring, og Otto funderer på en ny urea-variant hvor med en overflatebehandling som skal redusere gasstapene av ammoniakk til lufta. Det brukes store summer på kontinuerlige Løsningen på utfordringene ble en agronomisk analyser av jord- og planteprøver for å følge filosofi der det ble lagt vekt på å reetablere jor- utviklingen over tid. Et satsningsområde har das dyrkingsverdi. Ved hjelp av GPS-festede vært å heve fosforstatus i jorda. jordprøver og presisjonslandbruk kalket han -For syv år siden var fosforinnholdet i jorda 8 opp hele eiendommen slik at pH nå er på et ppm, mens i dag er verdiene hevet til 45 ppm optimalt nivå over hele arealet. i snitt over hele eiendommen, forteller Ulyate. -Faktisk har vi de siste sju årene brukt mer penger på kalking enn det han brukte på å erverve eiendommen for syv år siden, sier Ulyate. Også mikronæringsstatus overvåkes. Analysene viser at særlig sink ofte er et problem. Dette ble håndtert ved å tilføre 2,5 kg sinksul- YARA Nr. 1, 2013. norge God agronomi gir økte avlinger i Afrika Kornet på gården er utelukkende vårkorn. Otto anslår at kornavlingene på den dårlige jorda har økt fra 100 til 500 kg per dekar. På den beste jorda har avlingene økt fra 300 til 600 kg per dekar. Vi spør ham hva de viktigste suksesskriteriene har vært for å lykkes som gårdbruker i afrikansk landbruk. Otto velger å understreke følgende punkter: 1. Et grunnleggende ønske om å utnytte ny teknologi og know-how innenfor agronomi. 01 2.Utstrakt bruk av internet-forum med andre dyrkere innen landbruk over hele verden. 3. Sterkt fokus på å forbedre jordas dyrkingsverdi. 4. Fokus på redusert jordarbeiding og bærekraftig dyrkingsteknikker. 5. fat per dekar i grunngjødslingen. Etter tre år ble mengdene redusert ned til 1,2 kg per dekar. I dag er det ikke lengre nødvendig å tilføre sink, men Otto Ulyate følger utviklingen kontinuerlig gjennom jordprøver og bladanalyser. Et annet mikronæringsstoff han følger nøye med på er bor. Jorda har nemlig svært lave verdier av dette næringsstoffet. Dette løser han ved systematisk bruk av YaraVita Bortrac sammen med tidlig soppsprøyting. Gårdbrukeren satser hardt på presisjonslandbruk, og avlingsregistreringene under tresking forteller ham at tiltakene han har iverksatt vir- ker. I dag har han et langt jevnere avlingsnivå enn tidligere. Ikke mindre imponerende er utviklingen han beskriver for avlingene han produserer. Ved hjelp av agronomisk grunnkunnskap, presisjonslandbruk og fokus på jordas dyrkingsverdi har gårdbrukeren klart å tredoble avlingsnivået på få år. -De første årene vi drev gården høstet vi i gjennomsnitt 300 kg mais per dekar, men de siste fire årene har vi i gjennomsnitt høstet 900 kg mais per dekar, forklarer Ulyate. Korrekt timing! Det er vanligvis ikke enkelttiltak som gir gode avlingsnivåer. Det er tvert i mot summen av alle de små og store vurderingene gjennom året som avgjør avlingspotensialet til slutt, argumenterer han. Det er imidlertid ikke mangel på utfordringer, og livet som gårdbruker i Tanzania innebærer en langt høyere risiko enn hva man er vant til under norske forhold. Det er ingen statlige tilskuddsordninger eller andre forsikringsordninger for planteproduksjon i Tanzania, så går noe galt må han bære tapet på egen hånd. Såfrø er en annen bekymring. Det er ingen sortsforedling i statlig regi i Tanzania og tilgang på kvalitetssåfrø er en kontinuerlig utfordring. Finner han en sort som fungerer i hans område må han oppformere nytt såfrø på egen hånd. Logistikken er også krevende i Tanzania. Gården ligger ca. 60 mil fra kysten, og gårdsveien alene er 6 mil lang. Transportkostnadene i forbindelse med kalking er for eksempel like høye som selve prisen på kalken. I dette området av Tanzania blir maisen ofte 27 28 YARA norge Nr. 1, 2013. Presisjonslandbruk gir økte avlinger aktuell: OTTO ULYATE OTTO ULYATE Hvete- og maisbonde i Tanzania 02 3 meter høy ved innhøsting så maskiner som kan håndtere store halmmengder er helt avgjørende for å oppnå et godt dyrkingsresultat. -Brasil er det landet i verden som har kommet lengst i å utvikle maskiner som kan håndtere store halmmengder i overflaten, så jeg kjøper mange av mine egne maskiner derfra, forklarer Otto. En ny investering på utstyr er Summers SuperCoulter, som kutter og freser planterester ned i det øvre jordlaget. Dette bidrar til en raskere nedbrytning slik at næringsstoffene i halmen frigjøres for ny plantevekst. På gården har de en Case Axial 2388 skurtresker, men denne skal snart skiftes ut med en 8120. Såmaskinene er importert fra Tatu i Brasil, og Otto er svært fornøyd med disse. De er både driftssikre og gir verdi for pengene, er Ottos vurdering. Driftssikkerhet er et viktig fokus i Tanzania. Det finnes verken delelager eller mekanikere tilgjengelig i dette området, så Otto må kunne reparere alle maskiner på egen hånd, samtidig som han må til en hver tid ha et ganske betydelig delelager for raskt kunne få maskinene i gang ved en evt. driftsstans. Hvis han selv ikke klarer løse problemet, beskriver han utfordringen på en amerikansk web-side for land- bruksteknikk. Neste dag er det ofte mellom 10-15 svar fra yrkesbrødre over hele verden, med forslag om hvordan problemet kan løses. Man kan ikke annet enn å la seg imponere av denne gårdbrukeren. Midt inne i det afrikanske kontinentet har han utviklet et topp moderne gårdsbruk, selv etter europeisk standard, og ved hjelp av moderne informasjonskanaler henter han informasjon fra hele verden for å optimalisere landbrukspraksis på egen gård. YARA Nr. 1, 2013. norge Presisjonslandbruk gir økte avlinger 01 Landbruk i Tanzania Tanzania har rike naturressurser tilrettelagt for utvikling av landets landbruk. Landbruket står for halvparten av nasjonalinntekten og ¾ av vareeksporten. 80% av Tanzanias befolkning jobber innenfor landbruk. Av Tanzanias totale landareal på 955 millioner dekar er 440 millioner dekar klassifisert som dyrkbart. 02 03 Kun 23% av dette er i dag dyrket mark. Til sammenligning er omlag 84% av dyrkbar mark i Norge oppdyrka. Norges landbruksareal er ca. 10 millioner dekar. Hovedsakelig produseres det mais, ris, hvete, tobakk, kaffe, te, poteter, løk, eksotiske frukter og nøtter Yara i Tanzania Den enorme utviklingen i afrikansk jordbruk de seneste årene vises også i behovet for gode gjødslingskonsepter. I 2006 etablerte Yara kontor i kystbyen Dar es Salaam. Her har Yara i dag 25 ansatte, hvorav fem agronomer. 01. god rådgivning Otto Ulyate følges jevnlig opp av Yaras agronomer i Tanzania. Her sammen med sjefsagronom i Yara Tanzania Maulidi Mkima og Yara-agronom Maingwa Msonde (t.h.) 02.03. Enorme forskjeller Otto Ulyates egne bilder viser tydelig gevinsten av hans presisjonslandbruksfilosofi. På bildet til venstre ser vi mais sådd på samme tidspunkt på begge sidene av veien. På høyre side av veien er det brukt kalk, mineralgjødsel, bladgjødsel og plantevernmidler. Maisen på venstre side av veien er uten disse innsatsfaktorene. Bildet til høyre viser en tydelig stripe som ikke er gjødslet. - For å imøtekomme den store etterspørselen, er vi i ferd med å ansatte ytterligere seks agronomer. De senere årene har vi solgt ca. 100 000 tonn mineralgjødsel. Innen 2020 vil vi trolig se en dobling av dette, sier landsjef i Yara Tanzania Pål Øystein Stormorken, som forklarer at målsettingen for 2013 er 125 000 tonn. -Vi har utviklet et program som har til hensikt å øke kunnskapen blant små enkeltstående bønder. Kompetansen som erverves gjennom programmet vil føre til økt matkvalitet, og matvaresikkerheten forbedres. De får dermed tilgang til verdikjeden på samme måte som større og mer kommersielt rettede bønder, forklarer Stormorken Den raske veksten er imidlertid ikke problemfri. En av hovedutfordringene er at det selges falske gjødselvarer i markedet. Som et tiltak har Yara utviklet ny emballasje som ikke kan brukes flere ganger til andre formål. Produktkompetanse hos distributører og forhandlere er også svært viktig for bøndenes tillit. –Vi bruker mye ressurser på å sikre at våre forhandlere har høy kompetanse og forståelse for våre gjødslingsprogrammer slik at de kan gi riktig råd til bonden. Vi opplever at bøndene ønsker gjødsel fra Yara både på grunn av god kvalitet og produkttilgjengelighet, men også til at vi vekker tillit ved å kunne gi god kundeservice og rådgiving, sier Stormorken 29 30 YARA norge Nr. 1, 2013. YaraVita® Gramitrel® - nytt bladgjødslingsprodukt til korn YaraVita Gramitrel - nytt bladgjødslingsprodukt til korn ® ® BJØRN TOR SVOLDAL Yara har flere bladgjødslingsprodukter med enkeltnæringsstoffer i YaraVita®-serien. Vi har imidlertid sett et økende behov for supplering av næringstilførselen i høyproduktiv åkerproduksjon som for eksempel potet, korn og oljevekster. Vi har derfor valgt å komponere flere grødespesifikke, allsidige bladgjødslingsmidler. Denne sesongen introduserer vi YaraVita® Gramitrel® som er utviklet for bladgjødsling i korn. som inneholder nitrogen, magnesium, mangan, kobber og sink dekker i hovedsak opp behovet for de marginale næringsstoffene i korn. YaraVita® Gramitrel® Sortsforedling og genetiske endringer i plantematerialet har ført til større avlingspotensial. Større avlinger krever større næringstilførsel. Under visse forhold blir ikke plantenæringsopptaket via rotnettet tilstrekkelig, og en må få tilført næring via bladgjødsling. Dette gjelder spesielt de forskjellige mikronæringsstoffene ved ugunstige pH-forhold. Ulike forhold i gjødslingspraksisen, der innsatsfaktorene reduseres til et minimum, gjør at ytre abiotiske faktorer som klima, temperatur, vasshusholdning, jordstruktur og pakkingsskader virker sterkere inn på rotopptaket av næringsstoffer enn før. Manglende vekstskifte og mindre bruk av organisk gjødsel forsterker disse forholdene. Dårligere næringsopptak gjør at en ikke får utnyttet det faktum at sortene som dyrkes har større avlingspotensiale enn tidligere. Inneholder de marginale næringsstoffene i korndyrking YaraVita Gramitrel er tilpasset og sammensatt med næringsstoffer som Yara har funnet som de mest marginale i kornproduksjonen. Dette er gjort med basis i omfattende analyser og vurderinger av et stort forsøksmateriale. Det samme er gjort for potet og oljevekster. YaraVita® og YaraVita® GRAMITEL® er registrerte varemerker for Yara International ASA I potet viser planteanalyser tatt ut i Tyskland at opp mot 50 % av prøvene har for lave verdier på sink, mens det for makronæringsstoffene fosfor og kalium ble funnet henholdsvis 48 og 45% med for lave nivåer. Magnesium, bor og mangan ble det også funnet mangel på. Med bakgrunn i dette ble YaraVita Solatrel lansert, som vi allerede har hatt i norsk marked noen år. Tilsvarende analyser er nå også gjennomført i korn og danner grunnlaget for komposisjonen av YaraVita Gramitrel. YaraVita® Gramitrel er et multinæringsprodukt for balansert tilførsel i korn. Innhold: gram pr. liter og % på vektbasis: 64 g nitrogen (N), 3,9% 150 g magnesium (Mg), 9,1% 50 g kobber (Cu), 3,0% 150 g mangan (Mn), 9,1% 80 g sink (Zn), 4,9% YARA Nr. 1, 2013. norge YaraVita® Gramitrel® - nytt bladgjødslingsprodukt til korn Produktet inneholder nitrogen, magnesium, mangan, kobber og sink og er sammensatt for å balansere gjødslingen av de mikronæringsstoffer som tas vekk med kornavlingen. Ved ekstreme værforhold både når det gjelder tørkestress og overskuddsnedbør er det viktig med en balansert tilførsel av næringsstoffene i bladgjødslingen. Dette er tatt hensyn til i sammensetning av YaraVita Gramitrel. mest intensive vekstperioden, 200 ml/daa i begynnende strekning, og 100 ml/daa allerede fra sen ugrassprøyting for å gi en god start. Dette gir mulighet for å ta ut større andel av avlingspotensialet. Tyske forsøk viser at en kan oppnå meravlinger i åker med ulike avlingspotensiale. Forsøk i høsthvete ga i middel følgende resultat gruppert etter avlingspotensiale. (Se tabell) Større avlingspotensial YaraVita Gramitrel brukes forebyggende i den Kontroll kg/daa Bladgjødslet med YaraVita Gramitrel, kg/daa Meravling i kg/daa Meravling i % 1231 1284 53 4,3 766 789 23 3,0 535 561 26 4,9 YaraVita Gramitrel kan således sikre et godt utbytte både ved store og lavere avlingspotensiale under stressforhold. Forebyggende behandling tilsier at en bør planlegge i tide og ha produktet tilgjengelig på gården som annen gjødsel før våronna. last ned Yara TankmixIT Mobilapplikasjon for tankblandinger Scan koden med din smarttelefon eller last ned i fra App Store. Yara TankmixIT app er tilgjengelig for IOS og Android. Vær oppmerksom på at du må endre landinnstilling til norsk produktportefølje ved første gangs bruk. Tankblandinger med YaraVita og andre plantevernmidler finner du på www.tankmix.com eller ved å laste ned vår mobilapplikasjon for tankblandinger, Yara TankmixIT. 31 32 YARA norge Nr. 1, 2013. Gjødselproduksjon i Norge – viktig for norsk landbruk Gjødselproduksjon i Norge – viktig for norsk landbruk Håvar valved En rekke investeringer i de to norske mineralgjødselfabrikkene i Glomfjord og Porsgrunn gjør at det produseres mer mineralgjødsel enn noen gang i Norge. Norske industriarbeidsplasser sikres og norske gjødselkunder kan tilbys et bredt sortiment med høy kvalitet og leveringssikkerhet. – Volummessig har 2012 vært rekordår for våre NPK-fabrikker både i Porsgrunn og Glomfjord. Porsgrunn produserte 2 millioner tonn NPK-gjødsel, mens Glomfjord produserte 550 000 tonn, sier Pål Hestad som er ansvarlig for Yaras gjødselfabrikker i NordEuropa. – I Yara er det tett samarbeid mellom de nord-europeiske gjødselfabrikkene, og en rekke prosjekter gjennomføres kontinuerlig for stadig å øke kvaliteten i produksjonen. Yara setter også svært høye standarder for sikkerhet i produksjonen. Samtidig som produksjonsvolumet økes er sikkerhet alltid vår øverste prioritet, forklarer Hestad. Alle Yaras gjødselfabrikker har installert klimakatalysatorer som har blitt utviklet ved Yaras eget forskningssenter i Porsgrunn. Som et resultat er klimagassutslippene mer enn halvert. Dette gjør at Yara som eneste produsent kan tilby sine gjødselprodukter med klimagaranti, og garanterer mindre enn 3,6 kg CO2-ekvivalenter per kg N produsert. Rekordproduksjon Yaras anlegg på Herøya i Porsgrunn er verdens største NPK-fabrikk. Her produseres det 45 ulike NPK-produkter, som sammen med ulike Kalksalpeter- produkter eksporteres over hele verden. En rekke systematiske kapasitets- og vedlikeholdsutbedringer de siste årene har gitt resultater. –Vi har gjort utbedringer som gjør det mulig å kjøre fabrikken mer intensivt og øker dermed totalkapasiteten. Over de neste tre årene har vi som målsetning ytterligere å øke produksjonsvolumet med 10%, og vil i 2015 kunne produsere 2,2 millioner tonn NPK i Porsgrunn, sier Hestad. Til sammenligning er det årlige forbruket av NPK-gjødsel i Norge ca. 350 000 tonn. God tilgang på elektrisk strøm gjorde Omlag 4% av totalvolumet i Pors- at Norsk Hydro startet byggingen av grunn selges i det norske markedet. en ammoniakkfabrikk i 1947. I 1955 Hoveddelen av NPK-produksjonen går ble en NPK-fabrikk bygget og produktil vekstmarkedene i Kina og Brasil, sjonen ble senere utvidet. mens nesten halvparten av Kalksalpeterproduksjonen eksporteres til USA. – Det gjøres stadig nye investeringer i fabrikken, og til sommeren vil vi skifte Verdens nordligste ut og installere nye energieffektive Også i Yaras fabrikk i Glomfjord var kompressorer i salpetersyrefabrikken. det rekordhøy produksjon i 2012. I tillegg rehabiliteres og utvides kaien, Anlegget, som er verdens nordligste noe som vil øke totalkapasiteten og gjør det mulig å kunne laste større mineralgjødselfabrikk, ligger innerst i Glomfjorden i Nordland, 3 mil nord båter. De to investeringene har en kostfor polarsirkelen. 30-35% av mineral- nadsramme på tilsammen 200 milliogjødselproduksjonen i Glomfjord sel- ner kroner, forklarer Hestad. ges i det norske markedet. YARA Nr. 1, 2013a. norge Gjødselproduksjon i Norge – viktig for norsk landbruk Ser vi på de europeiske gjødselfabrikkene under ett, er det spesielt én ting som kjennetegner de norske fabrikkene i forhold til andre europeiske. – Det er det tette og godt samarbeidet mellom Porsgrunn og Glomfjord og det norske markedet. Tilbakemeldinger fra kunder og sluttkunder når raskt frem via markedsavdelingen i Yara til fabrikkene. Dette gjelder både tilbakemeldinger på kvalitet og logistikk, og jeg opplever derfor at Porsgrunn og Glomfjord i større grad tilpasser seg kunder og markedet enn i andre europeiske fabrikker, sier Hestad. øst og vest i hvilke vekster som dyrkes, avlingsnivå, jordas næringstilstand, årsnedbør med mer. Det er derfor viktig med et tilstrekkelig bredt sortiment med en sammensetning godt tilpasset norsk jordsmonn, for å kunne gjødsle optimalt i de fleste kulturer over hele landet. Yara selger omtrent 350 000 tonn Fullgjødsel i Norge, fordelt på åtte ulike formler med ulikt innhold av N, P, K, Mg og B, alle med høyt et høyt innhold av svovel (S). mellom de ulike lagersteder, sier Ola Nyhus, kundeansvarlig i norsk marked. – Yara Glomfjord er en forholdsvis liten NPKfabrikk. Det gjør at den kan produsere små produksjonsserier og tilby et bredt sortiment. God leveringsdyktighet og fleksibilitet er en stor fordel som gjør at grossistene for eksempel kan bruke rutegående kystbåter for direkteskipninger til havner langs hele norskekysten, forklarer Nyhus. – Målsettingen til Yara og grossistene er å tilby rett gjødsel til rett tid og å få denne ut fra norsk landbruk fabrikk til sluttbruker så effektivt og rimelig Norge er et langstrakt land med store klima- som mulig. Norge er et krevende marked å distiske forskjeller og et landbruk spredt over hele tribuere gjødsel i, særlig langs kysten. Det er landet. Det er stor forskjell mellom nord, sør, forholdsvis små volumer og store avstander Porsgrunn og Glomfjord - viktig for YARA PORSGRUNN Grunnlagt i 1928 YARA GLOMFJORD Fabrikksjef: Per Knudsen Startet Fullgjødselproduksjon i 1938 400 ansatte Yara Porsgrunn produksjon 2012 1 990 000 tonn YaraLiva Kalksalpeter 860 000 tonn Ammoniakk 379 000 tonn Leveranser fra Yara Porsgrunn 2012 Afrika 5% Grunnlagt i 1947 Fabrikksjef: Arve Jordal Startet Fullgjødselproduksjon i 1955 180 ansatte Yara Glomfjord produksjon 2012 YaraMila Fullgjødsel (NPK) Asia 30 % Det er flere grunner til at gjødselproduksjonen i Porsgrunn og Glomfjord er viktig for norsk landbruk: Sikre god leveringsdyktighet og fleksibilitet Nærhet til markedet og god dialog gjennom hele verdikjeden Sortiment med næringssammensetning til passet norsk jordsmonn, f.eks høyt S-innhold Oceania Norge 4% 1% Leveranser fra Yara Porsgrunn 2012 Amerika 39 % Europa 21 % YaraMila Fullgjødsel (NPK) 550 000 tonn YaraLiva Kalksalpeter 176 000 tonn Leveranser fra Yara Glomfjord 2012 Amerika 13 % Afrika 4% Europa 52 % Norge 31 % 33 34 YARA norge Nr. 1, 2013. Norsk mat- og kulturpris på 100 000 kroner Norsk mat- og kulturpris på 100 000 kroner I anledning Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) sitt 100 års jubileum har NBS og Yara inngått en samarbeidsavtale for utdeling av en årlig Norsk mat- og kulturpris. Prisen skal første gang deles ut på Matstreif i Oslo høsten 2013, og formålet er å øke bevisstheten og kunnskapen om det nære forholdt mellom lokalmat og kultur i befolkningen og stimulere til samarbeid mellom ulike aktører som har interesse i dette. Nå ser Yara fram til et spennende samarbeid med NBS, og vi håper at vi vil få inn mange søknader. I vårt langstrakte land er det mange som er stolte av og som arbeider målbevisst for å fremme sine lokale matprodukter og kulturopplevelser. Vi ønsker å få vite om dere, så send inn din søknad. Husk at intet er for lite eller stort. Juryen gleder seg til arbeidet med å plukke ut en verdig vinner. Søknadsfristen er 1 juni. Rammeverk og søknadskjema finner du på www. smabrukarlaget.no Dette er juryen som skal kåre vinneren av Norsk Mat- og Kulturpris 2013: Gunn Ovesen, Adm. direktør Innovasjon Norge (Foto: Jo Michael) Juryleder, Svein Kostveit, tidligere leder NBS (Foto: Leonid Rødsten) Ellen Horn, Teaterdirektør Riksteatret (Foto: Leonid Rødsten) Wenche Andersen, TV2 kokk (Foto: Guri Dahl, TV2) Vi ønsker lykke til! Knut Røed, Markedsdirektør Yara YARA Nr. 1, 2013a. norge Nyttig informasjon Ny og nyttig informasjon Norsk mat- og kulturpris skal: • • • • • • Øke bevisstheten og kunnskapen om det nære forholdet mellom lokalmat og kultur i befolkningen Fremme den brede kulturen knyttet til matproduksjon, foredling, tilberedning og måltidsopplevelser Stimulere til samarbeid mellom ulike aktører som har interesse for å fremme lokalmat og kultur Bidra til at prismottakernes kompetanse blir tilgjengelig for flere Øke kvaliteten på lokalmat Bidra til nyskaping i skjæringsfeltet mat og kultur Yara er stolte av å få være en bidragsyter til Norsk mat- og kulturpris. Det er ikke første gang Yara samarbeider bredt når det gjelder mat- og kultur. I fra 2009-2012 hadde Visjoner Teater ved Juni Dahr og Yara et samarbeide om Hamsuns praktroman Markens Grøde. Markens Grøde er også en hyllest til den norske bonde, og på Visjoner Teater sine mange «låveturer» ble det i svært mange lokalsamfunn stor aktivitet på lokalmat og dugnadsånd. Et godt eksempel på hvordan mat og kultur kan fremmes blant forskjellige aktører. Ny gjødselvanningsspesialist i Yara Peter van Schie har fra 1. februar 2013 tiltrådt stillingen som spesialist i gjødselvanning i Skandinavia, og vil innledningsvis hovedsakelig fokusere på norsk marked. Peter har vokst opp med tomatdyrking i Nederland og har en Master i plantevitenskap fra Universitetet i Wageningen. Peter har jobbet med rådgiving for den hollandske bedriften Rijk Zwaan med hovedfokus på tomat og aubergine. Han bor til daglig i Dalsland i Sverige, der han også driver eget veksthus. Du kan nå Peter på telefon +46 700567250 eller e-post peter.van.schie@ yara.com. Kartlegging av N-mineralisering med håndholdt Yara N-Sensor® I 2011 startet Bioforsk Øst, i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving SørØst og Romerike, opp prosjektet «Kartlegging av N-mineralisering» (finansiert av Statens landbruksforvaltning). I 2013 planlegges ukentlige målinger med håndholdt Yara N-Sensor® i høsthvete fra begynnende busking til begynnende aksskyting. Resultatene vil bli formidlet raskt for å kunne gi rådgivere og korndyrkere oppdatert informasjon om hvordan frigjøringen av N utvikler seg fram til aksskyting, og gir grunnlag for optimal delgjødsling. Les mer om prosjektet og følg med på Bioforsk, NLR og Yaras nettsider for løpende oppdateringer gjennom vekstsesongen. 35 Yara Norge AS Bygdøy allé 2 Postboks 2464, Solli N-0202 Oslo Norge Tel: +47 24 15 71 10 www.yara.no Motta Gjødselaktuelt nyhetsbrev Nå kan du motta nyhetsmail fra Yara med nyttig informasjon om gjødsel. Meld deg på ved å gå til Yara.no, send epost til [email protected] eller scan kode med smarttelefon.
© Copyright 2024