1. No category

Kunnskap
gir vekst
Nr. 1, 2013
Slik skal norsk
kornproduksjon økes
SIDE 4 - 11
Presisjonslandbruk best for
avlingsverdi og miljø
SIDE 12-23
YaraVita® GRAMITREL®
– nytt bladgjødslingsprodukt i korn
SIDE 30 - 31
Norsk mat- og
kulturpris 2013
SIDE 34
2
YARA
norge Nr. 1, 2013.
Innholdsfortegnelse
Innhold
Side 3 . . . . . . . . . Leder, Knut Røed: Bærekraftig intensivering er nødvendig
Side 4 . . . . . . . . . Hovedsak: Vår tids største agronomiske utfordring
Side 9 . . . . . . . . . Nye råd skal gi høyere avling og økt lønnsomhet
Side 12 . . . . . . . . . Hovedsak: Skandinavisk treff for Yara N-Sensorbrukere
Side 16 . . . . . . . . . Intensiv drift best for miljøet
Side 18 . . . . . . . . . Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel i eng
Side 20 . . . . . . . . . Hovedsak: Fôranalyser gir riktig gjødsling
Side 24 . . . . . . . . . God agronomi gir økte avlinger i Afrika
Side 30 . . . . . . . . . YaraVita® GRAMITREL® - nytt bladgjødslingsprodukt til korn
Side 32 . . . . . . . . . Gjødselproduksjon i Norge – viktig for norsk landbruk
Side 34 . . . . . . . . . Norsk Mat- og Kulturpris
Side 35 . . . . . . . . . Ny gjødselvanningsspesialist i Yara
Gjødselaktuelt
Redaktør: Ansvarlig redaktør: Forsidefoto:
Foto: Grafisk produksjon: Trykket av:
Utgitt av:
Håvar Valved
Knut Røed
Vigstein ved Gardermoen (Håvard Simonsen)
Yara, Håvard Simonsen (Faktotum Informasjon AS), Ole Walter Jacobsen
Digitalfabrikken AS
Designtrykk AS
Yara Norge AS, april 2013
Har du spørsmål eller kommentarer til denne utgaven? Kontakt oss på e-post [email protected]
eller telefon 24 15 71 10
Denne trykksaken er miljøvennlig og Svanemerket.
Produkter merket ™ er varemerker for Yara International ASA. Produkter merket ® er registrerte
varemerker for Yara International ASA
YARA
Nr. 1, 2013. norge
Leder: Knut Røed
leder:
knut røed
Det er en målsetting å øke norsk kornproduksjon med 20 % i løpet
av de neste 20 årene. Det er et ambisiøst mål, sett i lys av at det
har vært en negativ utvikling i kornproduksjonen de senere årene.
En ekspertgruppe nedsatt av Landbruks- og matministeren har
nylig lagt fram en rapport med anbefalinger av tiltak som kan bidra
til at man når målet.
Bærekraftig intensivering
er nødvendig
Det er mye interessant lesning i rapporten
fra ekspertgruppen. De konkluderer blant
annet med at arealproduktiviteten må
økes betydelig og at en «bærekraftig
intensivering» er nødvendig. Vi synes det
er både positivt og helt rett når gruppen
hevder at det ikke er noen motsetninger
mellom et intensivt jordbruk og et miljøvennlig og bærekraftig jordbruk.
En rekke forsøk både i Norge og i andre
land viser at et intensivt jordbruk hvor man
tar ut store avlinger også gir minst miljøog klimapåvirkninger per produsert enhet.
Balansert gjødsling er i den sammenheng
en forutsetning for å oppnå et høyt
avlingsnivå, god kvalitet og minst mulig
miljøbelastning. Det bidrar til en effektiv
utnyttelse av tilgjengelige næringsstoffer
i jorda og redusert tap av næringsstoffer
til omgivelsene.
Økt presisjon i agronomien er også viktig
for å kunne oppnå en «bærekraftig inten-
sivering» i kornproduksjonen. Et viktig hjelpemiddel i denne sammenheng er Yara
N-Sensor, hvor man kan tilpasse gjødselmengden innen hvert skifte ut fra hva som
er behovet. Som du kan lese mer om i
denne utgaven av Gjødselaktuelt, har flere
framtidsretta bønder i Norge valgt å investere i sensorteknologi de senere årene.
Resultatet er økte avlinger med lavere forbruk av gjødsel, mindre legde, bedre kvalitet, jevnere modning og lavere tørkekostnader.
Vi håper at ekspertgruppens rapport blir et
viktig grunnlag i framtidige jordbruksforhandlinger, og at virkemiddelapparatet nå
utformes slik at det stimulerer til økt produksjon og høy produktkvalitet. Som gruppen selv slår fast, er fundamentet for å
oppnå økt kornproduksjon dyktige og motiverte bønder med framtidstro, og som
oppnår en forsvarlig lønnsomhet i produksjonen.
Knut Røed er
sivilagronom fra UMB,
har arbeidet i Yara siden
1995, både i Norge og
internasjonale markeder.
stilling:
Salg- og markedsansvarlig
for Yaras virksomhet
i Skandinavia.
sak:
En bærekraftig
intensivering er nødvendig
for å øke norsk
matproduksjon.
3
4
YARA
norge Nr. 1, 2013.
Mer korn - en formidabel utfordring
YARA
Nr. 1, 2013. norge
Mer korn - en formidabel utfordring
Mer korn
– en formidabel
utfordring
260 000 TONN Skal
produksjonen holde følge med
befolkningsveksten, trengs det
260 000 tonn mer korn per år.
AREAL OG AVLING Økningen vil
ikke være mulig uten både større
kornareal og høyere avlinger.
MANGE TILTAK Det må
gjennomføres en rekke tiltak for
å nå målet. Vi har sett på
hvordan målrettet rådgiving kan
hjelpe kornbøndene til større
utbytte og økt lønnsomhet.
nyhetsmelding:
– Det handler om ledelse på alle plan
– Skal vi klare å nå myndighetenes ambisjoner, må økt
produksjon være hovedfokus i alle beslutninger som påvirker
kornbøndenes muligheter. Det handler om ledelse på alle plan,
sier agronom Anders Rognlien i Yara Norge. Han var med i
ekspertutvalget bak rapporten «Økt norsk kornproduksjon –
utfordringer og tiltak».
stor oppgave
– Det er en stor
utfordring å øke
kornproduksjonen i
Norge med 260 000
tonn i året, og det må
gjennomføres en lang
rekke tiltak for å nå
målet, understreker
Anders Rognlien.
5
6
YARA
norge Nr. 1, 2013.
Vår tids største agronomiske utfordring
– Vår tids største
agronomiske utfordring
Håvard Simonsen
"
Det er summen av en lang rekke tiltak
som vil kunne snu trenden.
anders rognlien
Yara
– Vi står overfor vår tids største
agronomiske utfordring, sier Anders
Rognlien i Yara Norge.
Utfordringen han sikter til er målet om å
øke norsk kornproduksjonen med 20
prosent de neste 15-20 årene. Rognlien
var med i ekspertutvalget som i februar
la fram sine forslag om hva som må til i
rapporten «Økt norsk kornproduksjon
– utfordringer og tiltak».
– Langt på vei er det jo feil navn på rapporten.
Det regjeringen egentlig har uttrykt ønske om,
er å opprettholde norsk kornproduksjon i takt
med befolkningsøkningen, altså i realiteten å
bevare dagens situasjon, poengterer Rognlien.
– Vi har regnet ut at dette krever en økning på
ca. 260 000 tonn korn i forhold til gjennomen svært krevende
utfordring
Å øke norsk
kornproduksjon med 20
prosent, eller med 260
000 tonn i forhold til
gjennomsnittet for
perioden 2008-2012,
blir svært krevende.
Rognlien har laget en
beregning av hvor stor
meravling det er
sannsynlig å få ut av de
mest aktuelle tiltakene.
Beregningen viser at
tiltak for å øke
arealproduktiviteten ikke
er tilstrekkelig, og det må
også føres en politikk for
å øke kornarealet.
snittet av norsk kornproduksjon de siste fem
årene. Det høres kanskje ikke så mye ut, men
bryter vi det ned, begynner vi å skjønne dimensjonene av dette. Ingen enkelttiltak kan løse
dette, det er en lang rekke tiltak som må til, sier
han, og viser til en oversikt over hvor stor meravling de mest aktuelle tiltakene kan gi (se
tabell).
Avlingsøkning
Kg pr. dekar
Areal
Dekar
Nydyrking
300
100 000
30 000
Drenering
80
450 000
36 000
Kalking
20
450 000
9 000
Sortsforedling
20
1 500 000
30 000
15
300 000
4 500
Økt høstkornareal
70
100 000
7 000
Plantevern (sopp)
50
250 000
12 500
Tiltak
N-Sensor
Økt kornavling
Ledelse
– Hva er viktigst for å snu utviklingen?
– Den kanskje viktigste enkeltfaktoren er ledelse,
og da snakker jeg om ledere på alle plan. Dette
Avlingsgevinst
Tonn
130 000
kommer til å bli så krevende at økt produksjon
må ha fokus i alle beslutningsprosesser. Her er
kanskje den største utfordringen at det er så
mange hensyn som skal tas underveis at fokuset på økt produksjon kan bli helt utvannet.
YARA
Nr. 1, 2013. norge
Vår tids største agronomiske utfordring
Landbruksdirektører skal balansere miljø og Arealer og utfordrende struktur
behovet for økt landbruksproduksjon. Vi har – Det viktigste enkelttiltaket som vil snu utvikhandlingsplaner som drar i stikk motsatt ret- lingen i betydelig grad, er en politikk for å få i
ning. Og det handler om driftsledelse på det gang igjen kornarealet vi har mistet. Da er vi
enkelte bruk. Skal bonden ta ferie med fami- i mål. For 20 år siden var det nesten 800 000
lien eller være til stede i vekstsesongen? Dette dekar mer kornjord.
er hele tiden prioriteringer som må gjøres.
– Det er klart at dette har med lønnsomhet å
– Er det mulig å nå målet om 20 prosent mer gjøre, og da synes oppgaven straks verre.
norsk korn?
En oversikt som ekspertutvalget har fått utar– Ja, det tror jeg! Men vi klarer ikke å oppfylle beidet, viser at 10 prosent av kornarealet her i
alle ting samtidig. Hvis målene for økologisk landet er på skifter som er mindre enn 10 dekar,
landbruk og vannrammedirektivet med sine 20 prosent på skifter under 20 dekar og 30 promålsettinger blir viktigere enn norsk matpro- sent på skifter under 30 dekar.
duksjon, handler dette om ledelse. Vi må lete
etter de tiltak som ivaretar alle hensyn.
80 70 Ski1estørrelse (Dekar) 60 50 40 30 20 10 -­‐ 0 % 10 % Kilde: Skog og landskap EsPmerte verdier fra 3Qs 2. omdrev. 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Prosentandel av ski1estørrelse i ØsBold, Akershus, Hedmark og Nord-­‐Trøndelag – Skiftestrukturen setter grenser for hvor effektiv kornproduksjonen kan drives her i landet.
Det er derfor viktig å ha en politikk for å ta
vare på de små skiftene. De er truet i dagens
virkelighet, men vi trenger dem for å nå totalmålet. Det er selvsagt en del stordriftsfordeler,
men vår struktur skaper også stordriftsulemper, som utfordringer med å flytte maskiner
fra skifte til skifte og holde kantvegetasjon nede,
sier Rognlien.
Rognlien tror det er vanskelig å stoppe utviklingen med at jordbruksareal forsvinner gjennom nedbygging og omdisponering.
– Myndighetenes har som mål å begrense ned-
Må ta vare på små
skifter:Oversikt fra Skog og
Landskap viser at 30 % av
kornarealet dyrkes på skifter
under 30 dekar.
byggingen av dyrka og dyrkbar mark til 6 000 – Både bondelagslederen og landbruks- og matdekar pr. år, men på tross av at vi de siste årene
ministeren har vært lunkne til forslaget?
har satt økt fokus på jordvern er om lag 57 000
dekar omdisponert til andre formål i perioden – Jeg synes det er rart de avviser det så kontant.
2005-2011, hvorav ca. 26 000 dekar lå i de vik- Man må ikke bli så prinsippfast rundt jordtigste kornfylkene. Mange mener vi må satse
vern at man ikke klarer å utnytte en slik muligpå nydyrking, men det er et svært kostbart til- het. En avgift som går inn i det vi har kalt et
tak. Derfor foreslår ekspertgruppa en avgift på
jordfond, er faktisk et grep som er så stort at
jordbruksjord som omdisponeres. Vi mener
det kan bidra til en betydelig finansiering av
en slik avgift vil forsterke jordvernet, samtidig
drenerings- og nydyrkingsbehovet i norsk landsom vi vil at midlene skal gå til nydyrking og
bruk, sier Rognlien.
drenering. Med en avgift på 100 000 kroner pr.
dekar, slik vi foreslår, blir det 600 millioner
Vil endre tilskudd
kroner til disse formålene hvert år. Vi har også
Leiejord utgjør nå over 40 prosent av det samsagt at hvert dekar jordbruksjord som går ut, lede jordbruksarealet. Ekspertutvalget har pekt
må erstattes med to dekar.
på at dette skaper mye uklarhet rundt ansva-
7
8
YARA
norge Nr. 1, 2013.
Vår tids største agronomiske utfordring
ret for å holde jorda i god hevd, som for eksempel kalking – Jeg tror en viktig forklaring på hvorfor vi ikke klarer å ta
og drenering. Derfor har de foreslått at det oppnevnes en ut økte avlinger ligger i dagens dyrkingsteknikk. En av de
arbeidsgruppe som går gjennom leiejordsproblematikken. store utfordringene er kravene til redusert jordarbeiding i
kombinasjon med regnfulle år. Vi har jord som tørker opp
– Et forhold jeg mener er viktig, er det faktum at kornarea- ulikt, kort tid til å drive våronn og en maskinpark som øker
let synker kraftig på Østlandet, men øker i Trøndelag. Jeg i størrelse. Vi har kopiert mye fra nabolandene når det gjelmener en viktig forklaring er arealtilskuddet. Det er i til- der maskinstørrelse, men har helt andre forutsetninger for
skuddsone 3 på Østlandet vi taper mest kornjord. Hvis vi å drive jordarbeiding. I Sverige sår de mye høstkorn, men
flytter noe på sonene og gir de dårligste kornområdene på vi kjører med de samme maskinene i april og mai som svenØstlandet samme tilskudd som i Trøndelag, tror vi en del skene bruker under som regel langt bedre forhold om høsekstensivt drevne grasarealer vil gå tilbake til korn, sier ten. Med mye leiejord blir det i tillegg et større og større
Rognlien.
problem at brukerne ikke kjenner jorda like godt, sier Rognlien.
Han ser også andre tilskuddsendringer som sentralt for
bedre økonomien i kornproduksjonen.
– Som svar på dette foreslår vi å satse mer på teknologi og
presisjon. Et tiltak er å pålegge bøndene å ta GPS-festede
– Jeg håper det er rom for å øke kornprisene, si 20 øre pr. kg, jordprøver. Jordanalysene gir da et rammeverk for å utviog AK-tilskuddet tilsvarende 20 øre pr. kg. I tillegg burde kle presisjonsjordbruk, for eksempel ved kalking. Dessuman kunne vri bruken av RMP- og SMIL-tiltak, slik at disse ten vil nye brukere som ikke kjenner jorda, ha mye mer
tilskuddene kan bidra til økt produktivitet og bedre øko- presis informasjon. I forlengelsen av dette får kalkbransjen
nomi. SMIL-midler burde for eksempel kunne disponeres en utfordring. Presisjonskalking må etableres som vanlig
til fjerning av kantvegetasjon. Hedmark Landbruksrådgi- praksis uten høyere kostnader, sier Rognlien, som viser til
ving har vist at avlingsnivået langs jordkantene er nede i at ekspertgruppa foreslår økt fokus på rådgiving rundt valg
60 prosent av nivået inne på jordet. Midler fra RMP (regi- av maskiner og landbruksteknikk.
onale miljøplaner) bør kunne gå til dreneringstiltak der det
er hensiktsmessig. Det vil ha både miljø- og produktivi- – Det enkelttiltaket som kanskje er enklest å gjennomføre,
tetseffekt og være en vinn-vinn-bruk av midlene.
er riktigere bruk av plantevernmidler. Siste årenes forsøk
viser 70-100 kg meravling ved behandling mot sopp, mens
Presisjonsjordbruk
Bioforsk sine tall viser at halvparten av byggarealet fortsatt
– Da beveger vi oss over på arealproduktivitet, og hvordan ikke blir soppbehandlet, sier Rognlien.
kan avlingene økes med minst mulig miljøbelastning?
Miljøtilskudd til N-sensor
Ekspertgruppa som har utredet økt norsk kornproduksjon,
foreslår å gi tilskudd til bruk av N-Sensor gjennom RMPordningen (regionale miljøprogram).
sede ressurser, sier Rognlien, og viser til at Ekspertgruppa
foreslår at midlene ikke gis som investeringstilskudd, men
knyttes opp mot kjørt areal.
– Hvis vi skal øke avlingene og samtidig redusere miljøbelast- – Hva annet kan Yara bidra med?
ningen, må vi øke presisjonsgraden og ta hensyn til variasjonene på skiftet. Her kan vi oppnå forbedringer, sier agro- – Vi bestreber oss hele tiden på å finne optimale gjødslingsnom Anders Rognlien i Yara.
råd for å balansere avling og klima. Det store forbedringspotensialet ligger på jordet gjennom å jevne ut forskjeller,
N-sensoren varierer tildelingen av gjødsel ut fra hva som er slik vi gjør med presisjonskalking og presisjonsgjødsling.
mest hensiktsmessig ut fra vekstenes tilstand og behov.
Dette tar gjødsling til et nytt nivå i forhold til der vi er i dag.
Her ønsker Yara å spille en rolle ved å utvikle kompetanse
– Om få år vil 15-20% av kornbøndene drive 50 % av korna- og serviceapparat, og motivere gårdbrukere til å ta kunnskarealet. Ved at disse tar i bruk N-sensoren kan vi oppnå for- pen i bruk, sier Rognlien.
bedringer på store arealer. N-sensoren har stor kapasitet.
Med hundre sensorer på Østlandet vil de ha kapasitet til å
dekke 400 000 dekar. Lager vi en politikk som stimulerer til
å kjøre over store arealer, oppnår vi mye med ganske begren-
YARA
Nr. 1, 2013. norge
Nye råd skal gi høyere avling og økt lønnsomhet
Nye råd
skal gi høyere
avling og økt
lønnsomhet
Håvard Simonsen
Romerike Landbruksrådgiving starter et nytt tilbud om
grupperådgiving for kornprodusenter med både agronomi
og økonomi i fokus. Målet er
minst fem prosent høyere
avlinger enn gjennomsnittet i
fylket og lønnsomheten skal
bedres med minst 50 kroner
pr. dekar. Og som om ikke
det var nok; det skal være
moro, også!
på Nedre Romerike i Akershus allerede for
mange år siden, da de dannet en markvandringsgruppe og spurte Romerike Landbruksrådgiving om assistanse. Nå blir romerikingene «første par ut» i det nye prosjektet.
– Vi er nysgjerrige og spente på hva dette kan
gi oss, sier Ola Thorud og Bjørn Kvaal som begge
er med i gruppa. Den består av rundt ti bønder
med til sammen 8-10 000 dekar korn. Oppnår
de 50 kroner mer pr. dekar, vil gruppa sitte igjen
med en halv million mer i lommeboka.
– Det er stor variasjon mellom deltakerne, fra
relativt små enheter til grupperinger som driver veldig stort. Men alle ønsker at rådgiverne
kommer til oss og gjør vurderinger ut fra våre
lokale forhold, sier Thorud. Han har 350 dekar
korn i Fet og driver tett samarbeid med en nabo
som har et tilsvarende areal, og som også er
med i gruppa. I tillegg har Thorud sitt eget regnskapsførerfirma.
– Det er en fordel å kjenne hverandre så godt at
vi ikke bare skryter av det som har gått bra,
men også kan fortelle om det som har gått galt,
sier Kvaal. Han driver melkeproduksjon rett
utenfor Lillestrøm med en kvote på 260 tonn.
Han dyrker korn på ca. 700 av sine 1100 dekar.
Grupper gir styrke
Stabbetorp har god tro på gruppemodellen.
aktuell:
jan Stappetorp
Daglig leder:
Romerike Landbruksrådgiving
aktuell:
lars kjU us
økonomirådgiver:
Romerike Landbruksrådgiving
– Det blir en annen dynamikk i en gruppe enn
ved individuell rådgiving. Jeg har tro på å skape
– Det nye er at vi i tillegg til agronomi og dyr- et nettverk som man kan dra nytte av i mange
kingsråd trekker inn økonomi basert på drifts- sammenhenger. Folk har litt forskjellige egenregnskap hos hver enkelt deltaker, forteller
skaper og muligheter, og vi kan lære av og hjelpe
daglig leder Jan Stabbetorp og økonomirådgi- hverandre. Grupperådgiving er også mindre
ver Lars Kjuus i Romerike Landbruksrådgi- ressurskrevende enn individuell rådgiving. Det
ving. De står bak prosjektet som de håper skal
er jo bonden som skal betale, og dette blir rimebli et verktøy for rådgivingstjenesten over hele
ligere, sier Stabbetorp.
landet. Verktøyet er foreløpig døpt BAMSE, et
akronym for Bedre, Agronomi, Målrettet, Sosi- – Vi ser dessuten mange bønder som er ganske
alt og Eierstyring.
alene. Det er ingen drømmetilværelse, og den
blir ikke endret med individuell rådgiving. Men
Halv million ekstra
når det er sagt, tror jeg vi kommer til å prakti– Vi tror det er viktig at bøndene selv tar initi- sere alle typer rådgiving – overfor mange, for
ativ til gruppene og styrer hvilke temaer de
grupper og for enkeltpersoner, sier Stabbetorp.
ønsker å ta opp og hvordan gruppene skal fungere. Og det er viktig å ha det moro i tillegg til
Større økonomisk bevissthet
det nyttige, sier Stabbetorp, som legger til at
Rådgivingen vil på den ene siden fokusere på
det vil kreve litt raushet og åpenhet fra delta- agronomiske tiltak for å forbedre avlingskerne for å lykkes.
mengde og kvalitet, og på den annen bruke
bondens driftsregnskap for å identifisere sterke
Nettopp et slikt initiativ tok en gruppe bønder
og svake sider i drifta.
9
10
YARA
norge Nr. 1, 2013.
Nye råd skal gi høyere avling og økt lønnsomhet
– Det agronomiske er godt i samsvar med målet
om å øke kornproduksjonen og anbefalingene som
landbruksministerens ekspertgruppe har kommet
med. Samtidig er vi opptatt av å gå inn i også andre
forhold ved drifta som kan bedre lønnsomheten.
Det er store forskjeller i avlinger og kostnader mellom kornprodusentene selv om de har nokså like
naturgitte forutsetninger. Alle, selv de beste, har
noe å hente. Rådgivingen skal øke bevisstheten
om økonomien i produksjonen, sier Stabbetorp og
Kjuus.
Ved oppstart vil rådgivere og deltakere gå gjennom hva som skal til for å få et godt driftsregnskap. Man vil blant annet benytte en standard for
driftsregnskap som Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har utarbeidet, men
Kjuus ser behov for visse modifikasjoner. Dette gir
mulighet for å sammenligne driftsregnskap både
internt i gruppa og med NILFs referansebruk.
– En utfordring med driftsregnskap er ofte at tallene er så forsinket at man ikke rekker å ta hensyn
til dem før neste sesong. Vi vil derfor hente inn
informasjon og tallmaterialet tidlig, for å kunne
gjøre analyser og utnytte dem til endringer og forbedringer, sier Kjuus.
For å arbeide med reelle økonomiske verdier, understreker han at det må brukes markedsverdi på jord,
maskiner og annet utstyr. Det må også tas hensyn
til reell brukstid på maskiner og bygninger, og
foretas en fordeling av maskinkostnader mellom
produksjoner.
heller bygge den ut etter hvert som arbeidet i
gruppa utvikler seg, eller det kan gis spesialrådgiving til de som er ekstra interessert. Jeg
synes det Romerike Landbruksrådgiving nå
legger opp til ser interessant ut, sier Thorud.
Havre-NM viste forskjeller
– Vi ser at marginene blir mindre og mindre, og
det er vanskelig å holde oversikt over hva man tjener og ikke tjener penger på. Det blir bare viktigere å gjøre de riktige tingene. Selv fikk jeg en ahaopplevelse av fjorårets norgesmesterskap i
havredyrking. Forskjellene i resultat var jo formidable til tross for at de fleste forutsetningene som
dyrkingssted, sådato og jordarbeiding var de samme.
Det var veldig interessant og forteller meg at vi har
mye å hente. Verktøyet bør imidlertid ikke være
for komplisert. For meg er det viktigste å kunne
se utviklingen over tid. En av mine forventninger
til prosjektet er at rådgiverne prater seg imellom
i stedet for at jeg skal prate med hver og en av dem,
sier Kvaal.
– Det skal bli spennende å lage en modell som passer for oss. Personlig tror jeg ikke den skal være
for avansert, i hvert fall ikke i begynnelsen. Vi kan
Risiko og konsekvenser
Økonomirådgiver Kjuus er enig i at rådgivingsverktøyet må være enkelt å forholde seg til for
bøndene.
– Da når vi fram til flere. De som ønsker å ta et
steg opp, kan eventuelt vurdere individuell
rådgiving. Vi vil også vurdere hvor stor risiko
den enkelte tar. I kornproduksjon er det ikke
nødvendigvis slik at høyere risiko gir mer
avkastning. Vi vil blant annet belyse de økonomiske konsekvensene valg av tidlige og sene
sorter, innhøstingskapasitet, tørking og lagring. Her vil vi trekke veksler på flere rådgivere, sier Kjuus.
– Vi vil lage verktøy og kalkyler, så kan folk
sette inn tallene de selv tror på, og enkelt se
hvordan det slår ut på resultatet, sier Stabbetorp. Det er en arbeidsmetode Ola Thorud liker.
YARA
Nr. 1, 2013. norge
Nye råd skal gi høyere avling og økt lønnsomhet
01
Dette er BAMSE
Grupperådgiving for kornprodusenter i agronomi og
driftsregnskap.
Mål
Minst fem prosent avlingsøkning
i forhold til fylkes
gjennomsnittet.
Minst 50 kr/daa i bedre
lønnsomhet.
Økt interesse, motivasjon og yrkesstolthet.
Gjennomføring
Fire samlinger i året:
– Dere kan fortelle meg hva som lønner seg der
og da. Noe av det viktigste er å få en bevissthet om hva ting koster. Men jeg vil selv ta de
valg jeg ønsker for livet mitt, sier han.
Oppstart: Praktisk oriente-
ring, planer for sesongen og krav til driftsregnskap.
I vekstsesongen: Markvand-
ring med vurdering av aktu-
elle tiltak som gjødsling og plantevern. Fokus på
maskinpark og jordpakking, praktiske løsninger.
Miljøplan og muligheter for RMP-tilskudd. Grillkveld med ledsagere.
Etter vekstsesongen:
Evaluere årets sesong, samt tidspunkt for kjøp og salg. Fra skatteregnskap til drifts
regnskap. Strategisk
diskusjon om hvordan drifta skal være om fem år.
Siste samling før jul: Gå gjennom tallmaterialet og vurdere endringer. I
samarbeid med regnskapsfø-
rer må driftsregnskapet for inneværende år foreligge. Lage driftsgrenanalyser og sammenligne regnskap og resultater. Vurdere sterke og svake sider og aktuelle
tiltak. Planer for kommende sesong. Avslutning med mål-
tid og sosialt samvær.
Prisen er 1000 kroner pr. deltaker
pr. år.
Bransjeprosjektet «Økt norsk kornproduksjon» består av Felleskjøpet
Agri, Norgesfôr, Fiskå Mølle, Norske Felleskjøp og Yara. Gruppen
har stor tro på dette prosjektet. De
støtter Romerike landbruksrådgiving med 150 000 kroner i 2013.
Prosjektleder Bioforsk vil bidra
med faglige innspill i form av faktaark som kan benyttes videre i
utviklingen av kursopplegget.
02
01,02:
KLARE TIL START
Såkornet står klart til
bruk hos Bjørn Kvaal
(t.v) og Ola Thorud
(med lue). Denne
sesongen skal
rådgiverne Lars Kjuus
(nr to f.v.) og Jan
Stabbetorp følge dem
og de andre i BAMSEgruppa på Nedre
Romerike ekstra tett
for at de skal oppnå
bedre resultater på
jordet og i lommeboka.
11
12
YARA
norge Nr. 1, 2013
Skandinavisk brukertreff
Skandinavisk
brukertreff
HOOK, SVERIGE: I mars møttes et 70-talls brukere av
Yara N-Sensor® fra Norge, Sverige og Danmark for å bli
oppdatert foran årets vekstsesong. Samlingen viste at
sensoren anvendes til stadig flere oppgaver i
skandinavisk jordbruk.
YARA
Nr. 1, 2013. norge
Skandinavisk brukertreff
N-sensoren
får stadig
nye bruksområder
håvard simonsen
Grovt forenkelt kan situasjonen beskrives slik: I Sverige
brukes N-sensoren hovedsakelig til gjødsling. I Danmark
har de kommet langt i å benytte sensoren også til sprøyting. Og i Norge er sensorbrukerne opptatt av begge
deler.
Dette var bakteppet da svenske Lantmännen
og Yara inviterte til skandinavisk brukertreff
på Hooks Herregård 2-3 mil syd for Jönköping.
Bruken av Yara N-Sensor har vært langt mer
omfattende i Sverige enn i Norge, noe som
også preget forsamlingen. Nå er imidlertid
antall N-Sensorer økende også her i landet, og
sju norske brukere deltok på seminaret.
Are Sætre fra Grue i Solør, som vi tidligere har
presentert i Gjødselaktuelt, var en av bøndene
som fortalte om sine erfaringer. Særlig oppmerksomhet fikk Sætres bruk av sensoren i
potetdyrking, der gradert N-tildeling har gitt
god og jevn avling med høy og jevn kvalitet.
HERSKAPELIG:
Hook Herregård dannet
en herskapelig ramme
om N-Sensorsamlingen. De norske
deltakerne var f.v. Einar
Høstbjør, Bjørn Tor
Svoldal (Yara), Ole
Petter Sæby, Svein E.
Nilsen, Nikolai Omsted,
Are Sætre, Svein
Bovim, Anders
Rognlien (Yara) og
Rune Bjørnerud.
Miljø-tilskudd til sensoren
Både i Danmark og Sverige er bruk av N-Sensor vurdert som et viktig miljøtiltak fordi sensoren tildeler gjødsel optimalt i tillegg til en
større presisjon i plantevernmiddelbruken
etter behov. I begge landene er det derfor gitt
investeringstilskudd til kjøp av N-Sensor. I
Sverige har tilskuddet vært 25 prosent, men
det er ikke bevilget ytterligere midler etter at
den opprinnelige potten er brukt opp. I Dan-
mark gis det 40 prosent investeringstilskudd
til grønn teknologi. Det var avsatt 215 millioner danske kroner til dette i 2012.
– Det har helt klart økt interessen for sensorer,
forteller Jesper Juul-Ulnitz i Yara Danmark.
Det går nå 58 sensorer i Danmark, og nesten
halvparten av dem er solgt de to siste årene.
Plantevern
Myndighetenes begrensninger på bruk av
nitrogengjødsel i Danmark, gjør i følge JuulUlnitz at de nå gjødsles med 15 prosent mindre nitrogen enn det som er økonomisk optimalt. Lavere N-nivå påvirker både avlinger og
proteininnhold i kornet. Dansk landbruk har
beregnet at dette koster næringen 3,3 milliarder danske kroner.
– Lavere interesse for optimal N-tildeling og
sterkt fokus på miljø har ført til økende interesse for bruk av Yara N-Sensor i plantevern,
fortelle Juul-Ulnitz. Her er tilskuddet på 40
prosent, som også gis til kjøp av sprøyter med
sensorer, viktig.
Ved bruk av sensoren til sprøyting, fastsettes
en basisdose (target-rate) og et variasjonsområde på f.eks. pluss minus 25 prosent. Sensoren vil da styre doseringen av sprøytevæske
innenfor dette området basert på biomassen
som registreres i åkeren. Innstilling av basisdose kan gjøres på forskjellige måter, og det er
fortsatt begrenset erfaring med hvor stort
variasjonsområdet kan være.
De foreløpig mest aktuelle bruksområdene er
glyfosat-sprøyting, soppsprøyting i korn, vekstregulering i korn og nedsviing av potetris.
Kjører 60 000 dekar i året
Anders Wolrath fra Navesta utenfor Uppsala
er den som kanskje kjører størst areal med
Yara N-Sensor i Sverige. – I fjor manglet det
bare litt på 60 000 dekar, forteller han.
N-sensoren har stor kapasitet, og i Sverige delgjødsles betydelige arealer ved leiekjøring med
sensor. Flere av de som leiekjører er entreprenører eller maskinstasjoner, som etter hvert
har fått solid erfaring med sensoren.
En av dem er Kenneth Karlsson, som driver
maskinstasjon i Enköping. Han kjører ca. 15
000 dekar i året. Karlsson har en sensor han
bare kan kjøre med på dagtid.
13
14
YARA
norge Nr. 1, 2013
Skandinavisk brukertreff
01:
01
SVENSKE ERFARINGER
Kenneth Karlsson (t.v.)
og Anders Wolrath
gjødsler til sammen 75
000 dekar i året med
Yara N-Sensor. Om lag
to tredjedeler av arealet
er høsthvete.
02:
NORSKE ERFARINGER
Are Sætre delte sine
erfaringer med bruk av
Yara N-Sensor i
potetdyrking med sine
skandinaviske kolleger.
02
Wolrath derimot opplever fortsatt økende
etterspørsel. Han startet opp rundt årtusenskiftet.
– Det var teknikk-interessen som fikk meg til
å starte, sier Karlsson. Det samme gjelder
Wolrath. I tillegg var et møte med Knud Nissen, ansvarlig for presisjonsteknikk i Lantmänen, sterkt medvirkende til at han begynte.
Kjører etter råd
I vekstsesongen er det som regel bøndenes
rådgivere som gir sine anbefalinger om når
det skal gjødsles.
– Da er det slutt klokka halv åtte om kvelden,
og det passer veldig bra, ler han.
Karlsson mener imidletid han fint ville hatt
kapasitet til å kjøre 30 000 dekar med sin sensor.
Wolrath har en såkalt aktiv N-Sensor, som
også kan benyttes om natten. Med 60 000
dekar mener Wolrath han er nær det maksimale av kapasiteten.
– Vi er tre stykker som kjører sensoren på
skift, og jeg tror ikke det er realistisk at vi kan
rekke over så mye mer, sier han.
Både Wolrath og Karlsson har gjødselspredere
med maskimalt 24 meter spredebredde.
Mest høsthvete
Av de opp mot 60 000 dekarene Wolrath
gjødsler, utgjør høsthvete rundt 40 000 dekar
og vårhvete ca. 15 000 dekar. Resten er rug,
havre og raps. Karlsson gjødsler ca. 8 000
dekar høsthvete, 4 000 dekar vårhvete og
resten bygg og raps. Ingen av dem har brukt
N-sensoren til sprøyting.
Karlsson sier arealet som maskinstasjonen
kjører har stått nokså stille siden de startet
opp i 2008.
– Jeg synes det har vært vanskelig å selge inn
til bøndene. De ser vel at det fungerer uten
N-Sensor, men de vet jo ikke hvordan det
ville vært om de benyttet den, sier han.
– Vi merker godt når rådgiveren har vært på
besøk i våre områder, og vi kommer som
regel 1-2 dager etter at han har vært på besøk,
sier Wolrath og Karlsson. De forteller at de
fleste N-sensorene brukes i sentrale kornområder der det er mange rådgivere.
Prisen på leiekjøring er fullstendig markedsstyrt og Karlsson og Wolrath sier de i hovedsak kjører for 14-16 kroner pr. dekar i sine
områder. Prisene kan imidlertid variere noe i
forhold til dette.
Siden 2010 har staten bidratt med en investeringsstøtte på 25 prosent til kjøp av N-Sensor
i Sverige som en del av en ordning for miljøforbedrende tiltak i jordbruket. Pengene som
ble satt av er imidlertid brukt opp, og det er
foreløpig ikke bevilget mer penger til slik
støtte.
15
Erfaringer hos de norske brukerne
Sju nordmenn deltok på samlingen. Noen har allerede et par års erfaring med Yara N-Sensor, mens andre skal benytte den
for første gang denne sesongen. Her er noen refleksjoner etter å ha møtt kolleger og hørt om erfaringene i våre naboland.
Einar Høstbjør, Holleby Gods, Sarpsborg, N-Sensor 2011 (sammen med Svein E. Nilsen),
3200 dekar totalt
– Det er alltid nyttig å snakke med yrkesbrødre som driver under forskjellige forhold. Men når det gjelder
opplæring i bruk av sensoren, må det gjøres i en til en-situasjon. Jeg har god erfaring med gjødsling, og
i år skal vi også bruke den til sprøyting, der det synes å være innsparingsmuligheter. Vi har også kjøpt
gjødselspreder med seksjonsstyring via GPS, og det blir spennende. Etter to vanskelige år, gleder jeg meg
virkelig til å kjøre N-sensoren i høsthvete denne sesongen.
Svein E. Nilsen, Grønli, Sarpsborg, N-Sensor 2011 (sammen med Einar Høstbjør), 3200 dekar totalt
– Jeg synes det mest interessante var tilpasning av N-sensoren til sprøyting ved hjelp av biomassekart. Det
har vi ikke selv prøvd ennå. Det var også mye interessant rundt innstilling av sensoren. Noe av seminaret
var mest tilpasset svenske forhold, som bruk i maltbygg. Det første året vi kjørte, var ikke forholdene
optimale og N-sensoren sparte oss for en del gjødsel, som er bra både for miljøet og lommeboka. I fjor
brukte jeg den først og fremst i vårhvete. Da tildelte den nok generelt litt for lite gjødsel.
Svein Bovim, Hoel, Hobøl N-Sensor 2011 (sammen med Ole Petter Sæby), 1700 dekar totalt
– Det er alltid interessant å høre andres erfaringer, men for oss nordmenn var nok ikke alt like relevant.
Noe av det mest spennende vi fikk høre om, er hvordan N-sensoren kan brukes til riktigere fordeling av
plantevernmidler. Det skal vi selv prøve i år. Ellers må jeg si sensoren har innfridd forventningene. Åkeren
er jevnere, og framstår med jevn og fin farge utover i sesongen. Vi har ikke brukt mindre gjødsel, men
har fått igjen for bruken med noe økt utbytte og jevnere kvalitet. Det vil være artig om vi nå får et
N-Sensor-miljø også i Norge, og kan ha våre egne samlinger.
Ole Petter Sæby, Bøhler, Hobøl, N-Sensor 2011 (sammen med Svein Bovim), 1700 dekar totalt
– For det første er det hyggelig å møte og få snakke med andre brukere. Du får høre om andres erfaringer,
blir oppdatert og får del i nye tanker. Selv er vi fortsatt i lærefasen. Vi har hovedsakelig brukt N-sensoren
i bygg og hvete, og ut fra hva vi visuelt har kunne se, føler jeg at erfaringene er gode. Vi har fått jevne
åkre uten særlig legde. Forhåpentligvis vil vi også knytte sprøyta til sensoren fra denne sesongen av.
Are Sætre, Dal gård, Grue, N-Sensor 2011, 2500 dekar
– Samlingen var bra. Det er interessant å utveksle erfaringer med andre sensor-brukere. Det var også artig
å kunne fortelle om våre egne erfaringer. Dette er en interessant teknologi som vi kommer til å fortsette
å prøve ut. Så langt ser det lovende ut. Vi har brukt sensoren desidert mest i vårhvete, men også kjørt
den i bygg, poteter og høstrug.
Nikolai Omsted, Skara, Grue, N-Sensor 2013, 2200 dekar
– Det er moro å høre om andres erfaringer. Selv har jeg noe erfaring med bruk av N-Sensor fra Jarlsberg
Hovedgård, stort sett i høsthvete. På samlingen har vi også fått høre om andre bruksområder. De danske
forsøkene med bruk av N-Sensor til sprøyting var spesielt interessante. Vi skal forsøke å bruke den til
både gjødsling og sprøyting i korn og poteter.
Rune Bjørnerud, Eidsvoll Landbruk, N-Sensor 2013, 5000 dekar
– Alt er jo nytt for en «fersking». Seminaret viste at dette er en teknologi med mange, nesten ubegrensede,
muligheter når en setter seg inn i den. Det er lite tvil om at dette er framtida. Det var mye teori, og vi
trenger nok litt tid for å få på plass det praktiske. Vi skal ta i bruk N-sensoren i år og vil i første sesong
konsentrere oss om gjødsling både i korn og poteter. Etter hvert ser vi for oss at vi også skal benytte den
til sprøyting.
For mer informasjon om Yara N-Sensor® se yara.no
16
YARA
norge Nr. 1, 2013
Intensiv drift best for miljøet
Intensiv drift
best for miljøet
Håvard Simonsen
Store avlinger i planteproduksjonen og høy avdrått i
melk- og storfekjøttproduksjonen gir minst utslipp av
klimagasser fra jordbruket. Det viser en omfattende
studie som norske forskere har gjort av miljøeffekter
og ressursutnyttelse i matproduksjonen.
Forsker og prosjektleder Audun
Korsæth ved Bioforsk Øst Apelsvoll
sier høy arealavkastning og høyt
avdråttsnivå gir trippelgevinst:
• Økt matproduksjon, i tråd med politiske målsettinger.
• Redusert miljøbelastning pr.
produsert enhet.
• Økt lønnsomhet for bonden.
– Vi mener dette er svært interessant. Gjennom den kanskje mest
grundige livssyklusanalysen som
er gjort for å belyse miljøeffekter
langs produksjonslinjene i matva-
rekjeden, har vi dokumentert at
god agronomi er best for miljøet,
sier Korsæth.
I et 3-årig prosjekt (se faktaramme)
har forskerne vurdert en rekke miljøindikatorer i kornproduksjon,
melkeproduksjon og storfekjøttproduksjon. Da resultatene ble presentert på en avslutningskonferanse i mars, var det særlig fokus
på utslipp av drivhusgasser, først og
fremst karbondioksid, metan og
lystgass.
Mest omfattende analyse i Norden
Dette prosjektet er den hittil største
livssyklusanalysen innenfor matsektoren som er utført i Norden.
Prosjektet har gått over tre år, 20102013, og er finansiert av Norges forskningsråd med en totalsum på 10,2
millioner kroner.
Målet har vært å dokumentere summen av miljøeffekter, inkludert utslipp av drivhusgasser, fra råstoff til
butikk for utvalgte brød, meieri- og
storfekjøttprodukter.
YARA
Nr. 1, 2013. norge
Intensiv drift best for miljøet
Gjødsle riktig
– At høye avlinger gir minst utslipp av drivhusgasser pr. produsert kilo korn, betyr ikke at det
er grunnlag for en generell oppfordring om å
gjødsle mer. Målet vil fortsatt være å gjødsle
mest mulig riktig i forhold til avlingsnivå. Men
vi viser at det er store miljøgevinster å hente
ved å ta ut maksimalt avlingspotensial, sier
Korsæth.
Det mest gunstige miljømessig vil være å ta ut
hele avlingspotensialet i de nye og mer yterike
sortene som stadig utvikles, uten økt bruk av
innsatsfaktorer.
– Her er det blant annet snakk om å sørge for
god drenering, regelmessig kalking og å unngå
skadelig jordpakking. Med andre ord; god
agronomi reduserer miljøeffektene, sier
Korsæth.
Korsæth sier det er en tilnærmet lineær sammenheng mellom økte avlinger og reduserte
utslipp av klimagasser, forutsatt at det ikke
brukes mer innsatsfaktorer.
– Øker avlingen ti prosent, reduserer også klimagassutslippene pr. kilo korn med nesten ti
prosent, sier han.
Paradigmeskifte
– Innebærer større fokus på økt matproduksjon og forskningens påvisning av at intensiv
drift og god agronomi faktisk er miljøvennlig
at vi står i et paradigmeskifte for jordbruket?
– Jeg er på grensen til å trekke den konklusjonen, sier Korsæth. Selv merker han at det for
første gang på et par tiår er mulig å argumentere for forskningsmidler til prosjekter som
skal fremme økte avlinger i planteproduksjonen.
Presisjonsjordbruk
Korsæth har arbeidet med presisjonsjordbruk i
mer enn ti år, og mener denne teknologien vil
få stadig større betydning for å redusere skadelige miljøvirkninger i jordbruket.
– Presisjonsjordbruk, der innsatsfaktorene tilpasses vekstenes behov på en mye mer nøyaktig måte, er et riktig prinsipp og har et stort
potensial for blant annet å redusere utslipp av
drivhusgasser, sier han.
Melk og kjøtt
I melk- og storfekjøttproduksjon er metan fra
vomma den største kilden til klimagassutslipp.
aktuell:
Audun Korsæth
– Da følger det ganske logisk at færre kyr med
høyere avdrått reduserer utslippene pr. produsert liter melk, sier Korsæth.
Færre melkekyr gir imidlertid færre kalver,
som øker behovet for ammekyr og spesialisert
storfekjøttproduksjon. Storfekjøttproduksjon
basert på ammekyr er ikke analysert i dette
prosjektet, men slik produksjon gir normalt
høyere utslipp pr. produsert kilo kjøtt enn når
kjøttet produseres som en del av melkeproduksjonen.
Forskerne har også sett på hvordan sammensetningen av fôret påvirker klimagassutslippene.
– Med utgangspunkt i hvordan norsk fôrkorn
og kraftfôr produseres, finner vi ingen vesentlig effekt av ulik kraftfôrandel i fôrrasjonen.
Skal en øke avdråtten per ku, er det imidlertid
viktig at kvaliteten av grovfôret er svært god,
uansett kraftfôrandel, sier Korsæth.
Økologisk
Beregninger viser at økologisk kornproduksjon gir fem prosent lavere klimagassutslipp pr.
produsert kilo korn sammenlignet med konvensjonell drift.
– Dette er innenfor feilmarginene. Dessuten er
dette en direkte sammenligning der det ikke er
tatt hensyn til at lavere avlingsnivå krever nesten 50 prosent større areal for å oppnå samme
totalproduksjon. Mer areal innebærer at vi må
dyrke opp skog eller myr, som vil ha en temmelig kraftig negativ effekt i forhold til klimagassutslipp. Ut fra norske forhold er økologisk
kornproduksjon derfor ikke gunstig i forhold
til klimapåvirkning, sier Korsæth.
Forsker og
prosjektleder
Bioforsk Øst Apelsvoll
17
18
YARA
norge Nr. 1, 2013
Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel i eng
aktuell:
Oddbjørn Kval-Engstad
Rådgiver
Supplerende
mineralgjødseltyper
til husdyrgjødsel i eng
Landbruk Nordvest
Oddbjørn Kval-Engstad (Landbruk Nordvest)
og Bjørn Tor Svoldal (Yara Norge)
aktuell:
Bjørn Tor Svoldal
Agronom
Yara Norge
En treårig forsøksserie initiert av
Norsk Landbruksrådgiving og
støtta av Yara Norge har vist
både avlingsøkning og gunstigere
mineralsammensetning med rett
valg av mineralgjødseltillegg til
husdyrgjødsel, og at dette ikke
minst er viktig ved slått på tidlig
morfologisk stadium.
Rikelig mengder kvalitetsgrovfôr er en av de
viktigste pilarene for et godt økonomisk resultat i grovfôrbaserte produksjoner. Best mulig
utnyttelse av husdyrgjødsla supplert med rett
type mineralgjødsel er et viktig tiltak for å produsere nok og godt grovfôr. Forsøksresultatene
viser at valg av rett mineralgjødseltype til supplering av husdyrgjødsla senker fôrenhetskostnadene. I tillegg til nitrogen er svovel viktig
supplement, men også kalium på kaliumfattig
jord med store nedbørsmengder langs kysten.
Dette til tross for 5 tonn storfegjødsel årlig som
grunngjødsling.
Dette var utgangspunktet for en 3-årig forsøksserie i gras med grunngjødsling med 2,5-3 tonn
storfegjødsel gitt både om våren og etter 1.slått,
supplert med ulike mineralgjødseltyper som i
sum ga 16-17 kg N/daa fordelt på 2 slåtter. Forsøksserien ble startet med initiativ fra flere
enheter i Norsk Landbruksrådgiving som også
gjennomførte forsøksarbeidet. Kvalitetsanalysene og mineralanalysene ble betalt av Yara.
Materiale og metoder
Denne omtale bygger på foreløpige resultater
som blir bearbeidd videre før Bioforsk-konferansen 2013. Forsøksserien omfatta i utgangspunktet flere felt i et større geografisk område,
men her omtaler vi bare felt med 2-3 forsøksår.
Omtalte feltforsøk er lokalisert i Rogaland,
Agder, Oppland og Nordland. Forsøksplanen
er som følger:
Grunngjødsling med blaut storfegjødsel: 2,5-3 tonn/daa, spredd både vår og etter 1.slått, med utgangspunkt i 7 % tørrstoff i gjødsla og mengdekorrigering for målt
tørrstoffinnhold. Husdyrgjødsel spredd av feltvert.
Supplerende gjødseltyper: Ingen mineral-
gjødsel, YaraBela® OPTI-KAS™ 27-0-0, OPTI-NS™27-0-0 (4S),
YaraMila® Fullgjødsel® 25-2-6,
Fullgjødsel® 22-2-12 og OPTI-NK™ 22-0-12
(OPTI-NK™ 23-0-10) i henholdsvis
ledd 1-6. Mengde tilsvarende 10 kg N/daa
om våren og 6-7 kg N/daa etter 1.slått (til-
passa lokale forhold).
Det ble tatt sikte på å høste engfeltene på et tidlig utviklingsstadium, med en energikonsentrasjon på om lag 0,88-0,90 FEm/kg tørrstoff.
Av ulike årsaker ble enkeltfelt og slåtter høstet
noe senere enn dette stadiet. Felta er anlagt i
2.-6. engår for å begrense evt ettervirkning av
store husdyrgjødselmengder i gjenlegg samt
varierende/ stor andel kløver. Utførte noteringer viste lite kløver i de fleste felta.
YARA
Nr. 1, 2013. norge
Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel i eng
figur 1,
Avlingsresultater
700
Kg tørrstoff/daa
Avlinger i kg tørrstoff/
daa med ulike typer
mineralgjødsel i tillegg
til husdyrgjødsel.
Gjennomsnitt av 9 felt.
600
500
400
300
200
1. slått
100
2. slått
Avlingsresultater
Denne omtale omfatter ett toårig felt på Agder,
to toårige felt i Rogaland, tre toårige felt i Oppland og to toårige og ett treårig felt i Nordland,
dvs. i alt 19 årshøstinger. Ikke uventa er det
avlingsøkning for tilleggsgjødsling med 10+6-7
kg N/daa (Figur 1). Avlingsøkningen synes å
være like stor i begge slåtter. Sjøl om forskjellene er små, er det også sikker forskjell mellom ulike typer tilleggsgjødsel.
Vi ser først en gevinst for tilførsel av svovel,
som lett betaler seg med dagens gjødselpriser.
Dernest er det i gjennomsnitt for felta en liten
avlingsøkning for tilførsel av litt kalium i tillegg til husdyrgjødsla. Det er ingen avlingsforskjell mellom Fullgjødsel 22-2-12 og Opti-NK
22-0-12, så i disse felta har fosfortilskuddet
vært unødvendig m.h.t. avlingseffekt.
Se Yara.no for fôrkvalitetsresultatene og mineralanalyser.
012
12
010
/2
2-
Op
ti-
N
K
22
-
ød
se
Fu
llg
j
ød
se
l2
l2
2-
5-
2-
2-
6
S
N
Op
tiFu
llg
j
Op
ti-
KA
S2
5-
Ut
I tillegg til avlingsregistreringer er tatt ut leddvise prøver til kvalitetsanalyser: Vanlig fôrkvalitetsanalyse med NIR-metoden hos
Eurofins og kjemiske mineralanalyser hos Yara
Hanninghof Research. Mineralanalysene gir
en oversikt over behovsdekking til dyra, men
også som en mulig korreksjon til gjødslingsplan.
Det er tatt prøver til jordanalyse i forbindelse
med anlegg i mange av felta. Resultatene viser
at mange felt ligger på jord med begrensa kaliumreserver i jorda, klassifisert med lågt til
middels kaliuminnhold. I tillegg til hurtiganalyse ved anlegg er det utført kjemisk husdyrgjødselanalyse tilknytta en del felt.
2-
en
6
0
Tilleggsgjødsel, type
Konklusjon
Med supplerende mineralgjødsel til hus-
dyrgjødsel, bør det tilføres svovel både i 1. og 2. slått, spesielt der fôrrasjonen er sterkt grovfôrdominert.
N/S-forholdet bør ikke overstige 10-12 for optimalt grovfôropptak
Litt kalium i mineralgjødsel ga avlings-
økning både i felt med låg og moderat
kaliumtilstand, tross 5 tonn
storfegjødsel/daa
På tross av variasjonen i forsøksmaterialet og
noe varierende slåttetidspunkt og andre abiotiske variasjoner mellom felt, gir forsøksserien likevel grunnlag for å konkludere.
Som suppleringsgjødseltype til eng som har
fått en grunngjødsling med 2 x 2,5-3 tonn blautgjødsel er det en tydelig meravling med 16
kg N/daa i mineralgjødsel OPTI-KAS™ 27-00. Ytterligere meravling med å bruke en svovelholdig mineralgjødseltype OPTI-NS™ 27-0-0
(4S). En meravling som resulterte i en lavere
FEm-kostnad sammenlignet med OPTI-KAS™
27-0-0 med dagens prisbilde.
Der en hadde lav kaliumstatus i jordanalyser
gav det i middel ytterligere meravling med å
ha med kalium i mineralgjødseltypene Fullgjødsel og OPTI-NK.
I tillegg til meravling er det viktig med en god
mineralbalanse for husdyra. Spesielt kan en
vise til i litteraturen at N/S-forholdet ikke bør
bli for høyt for et optimalt grovfôropptak. Britisk norm (14-15) og amerikansk norm (1012) i tillegg til norsk norm er det som bør danne
grunnlaget for anbefalinger i gjødslingsplanen. I forsøkene ga alle ledd god dekning av
svovel bortsett fra supplering med ensidig
nitrogengjødsling(OPTI-KAS™ 27-0-0).
Forsøkene tyder på at svovelgjødslingen er
desto viktigere om en slår på et tidlig morfologisk stadium, for eksempel begynnende skyting. Balanse av de øvrige mineralene kan ha
avgjørende betydning for helsestatus til husdyra. Ubalansert mineralforsyning gjennom
grovfôret kan rettes opp med mineraltilskudd,
men i praksis fordrer dette at en følger opp
kvalitetsanlysene også med mineralanalyser
for en fullstendig kartlegging. I tillegg gir dette
verdifull informasjon for evt. korrigering av
gjødslingsplanen.
19
20
YARA
norge Nr. 1, 2013
Fôranalyser gir riktig gjødsling
VALG: Ragnhild Borchsenius vil ha
en diskusjon om Leif Anders Wold
og Stine Storengen skal satse mer
på kvalitet i stedet for kvantitet i
sin grovfôrproduksjon.
YARA
Nr. 1, 2013. norge
Fôranalyser gir riktig gjødsling
Fôranalyser
gir riktig gjødsling
HÅVARD SIMONSEN
Leif Anders Wold i Meldal står
overfor mange melkeprodusenters
klassiske grovfôrutfordring: Kvalitet
eller kvantitet? Eller kan han høste
både godt og nok fôr? Vi var med da
rådgiveren kom på besøk.
– Det er et strategisk valg på bruket hvilken grovfôrkvalitet 366 dekar. 280 dekar er eng til slått, mens resten brukes som
man skal jobbe mot. Jeg ønsker å spisse denne diskusjonen. fulldyrka beite. Noe areal ligger høyere et stykke fra gården,
Jeg hevder du slår for sent i forhold til fôrkvaliteten, mens du og her er det utfordringer med bløt og kald myrjord.
er redd det da vil bli for lite fôr. Her må vi gjøre en vurdering
av hva som er økonomisk optimalt for dere, sier Ragnhild – Denne gården er i endring, poengterer Borchsenius og viser
Borchsenius.
til de siste årenes betydelige økning i produksjonen. Det er
også et generasjonsskifte, der Leif Anders (29) har overtatt
Borchsenius er rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Sør- etter onkelen Ola (65). Han er fortsatt med i drifta, og også
Trøndelag, og bretter fôranalyser, gjødslingsplaner og resul- Olas far Leif (88) deltar i fjøset.
tater fra melkeproduksjonen ut over kjøkkenbordet hjemme
hos Wold. I tillegg til Leif Anders, følger samboer Stine Sto- Samspill fjøs og mark
rengen og onkelen, Ola Wold, interessert med.
Wold har nylig inngått en utvidet rådgivingsavtale med
TINE og er med i Landbruksrådivingas «Best på grovfôr»– Utfordringen er å ha nok fôr, understreker Wold.
prosjekt. Rådgiverne samarbeider tett, og Borchsenius kan
med hjelp fra TINE-rådgiver Noralv Sandvik fortelle Wold
– Det har skjedd mye med grovfôret vårt de siste årene. Kva- hva han bør gjøre ute på enga for å få det fôret han trenger
liteten er blitt bedre og vi kjører ikke lenger bort mye fôr, sier for å nå sine produksjonsmål.
Wold. I fjor var imidlertid været en stor utfordring. – Det
regnet nesten hver dag, forteller han.
– Jeg kan si hva som er ønskelig med hensyn til energikonsentrasjon, fiber, råprotein osv. for den enkelte bonde, men
Økt produksjon
hva du gjør for å produsere nettopp et slikt grovfôr er ikke
Fjøset hos Wold ble bygd om til løsdrift og melkerobot i 2006. mitt sterkeste fagfelt. Den kompetansen er det Ragnhild som
Det har 60 liggeplasser, men bare 22 eteplasser ved fôrbret- har, sier Sandvik.
tet. Wold mener dette er en klar begrensing i forhold til å øke
avdråtten fordi en del av dyra ikke får tak i nok grovfôr. Det Hos Wold tas det fôranalyser både av første- og andreslåtten,
meste av graset legges i plansilo, men det suppleres med noe og det gir god oversikt over innholdet i grovfôret.
rundballer.
– Mineralanalysene er gull verdt for meg som gjødslingsplanMelkekvoten er økt fra 200 tonn i 2005 til 412 tonn i dag. legger. Vi har jo jordprøver å gå ut fra, men det er det som
Siste kvoteår produserte Wold 425 tonn med 56,5 årsskyr. kommer på fôrbrettet som teller. Informasjon om mineraler
Ytelsen ligger på 8903 kg EKM (energikorrigert melk). Det i grovfôret gjør at jeg kan korrigere gjødslingsplanen, sier
er forholdsvis konsentrert kalving om høsten. Oksekalvene Borchsenius.
selges som livdyr, mens kvigene fôres fram. I vinter har det
vært rundt 130 dyr i fjøset.
Wold tar generelt store grasavlinger og ligger derfor på et tilsvarende høyt gjødslingsnivå. I tillegg til husdyrgjødsel, bruNordgard, som ligger midt i husdyrintensive Meldal, er på kes det YaraMila Fullgjødsel 25-2-6.
21
22
YARA
norge Nr. 1, 2013
Fôranalyser gir riktig gjødsling
– Ut fra gjødslingsprogrammet ville det vært
naturlig å bruke ensidig N-gjødsel på grunn
av husdyrgjødsla. Men fôranalysene viser at
det har vært riktig å bruke NPK-gjødsel. Her
er det altså ingen grunn til å gjøre endringer i
gjødslinga. Også det faktum at Wold har en
svært frisk besetning tyder på riktig gjødsling,
sier Borchsenius.
01
Med YaraMila Fullgjødsel får en også med tilstrekkelig svovel som anses som et viktig
næringsstoff for både avling og kvalitet.
Hos Wold ligger både fosfor- og kaliumverdiene innenfor normen, men Borchsenius peker
på at magnesiumverdiene i fôret er lave til
tross for at jordprøvene ikke viser lave magnesiumtall. Jorda har derimot generelt lave
kaliumverdier, og blant annet derfor er det
riktig å bruke NPK-gjødsel. Ellers kan spesielt næringsstoffet kalium begrense avlingen.
Potensial
– Jeg ser et potensial for å bedre grovfôrkvalitet.
Det handler om bevissthet rundt faktorer som
påvirker kvaliteten, sier Borchsenius.
Jevn kvalitet
03
Noralv Sandvik, som er en del av TINEs Topp
Team Fôring, har lenge vært rådgiver for VMS
Meldal, en erfaringsring med 13 produsenter
som alle har DeLaval melkerobot. Wold er
med i ringen, men Sandvik vil i henhold til
den nye rådgivingsavtalen nå bli tettere involvert i drifta på Nordgard.
I 2012 holdt førsteslåtten hos Wold en fôren- – Vi vil ha sterkt fokus på produksjonsmålene,
hetskonsentrasjonen på 0,80-0,81 FEm/kg. gå gjennom management på gården og stake
ut kursen, sier Sandvik. Avtalen innebærer
Året før var den 0,87.
rundt 20 timer rådgiving i året, med 2-3 besøk,
– Jeg ønsker meg bedre kvalitet med en fôren- programmering av robot, optimering av fôrplaner og annen skreddesydde rådgiving.
hetskonsentrasjon på f.eks 0,85-0,87. Her tror
jeg det er noe å hente økonomisk. Så er det et
strategisk valg om Wold faktisk bør tilstrebe – Hva er din vurdering av grovfôrkvalitet opp
enda høyere grovfôrkonsentrasjon, sier Borch- mot fôrmengde?
senius. Dette ønsker hun å drøfte nærmere
– Det er absolutt mulig å oppnå begge deler. De – Her produseres det et allroundfôr som brukes
med Wolds øvrige rådgivere.
fleste tar stor nok avling ved å drive godt agro- til alle dyra. I stedet kan det være en ide å dele
nomisk, snu enga og følge rådene fra Land- opp gården for å produsere grovfôr med litt
Hun er også opptatt av at sukkerinnholdet er
bruksrådivinga. Det produseres dessuten sjel- ulik kvalitet, som kan styres med høstetidslavt. – Dette kan skyldes mange forhold. Både
punkt og gjødsling, sier Borchsenius.
vekstsesong og gjødsling virker inn, men suk- den veldig dårlig kvalitet. Men noe av det aller
Wold og Borchsenius er skjønt enige om at
viktigste er å oppnå optimal melkeproduksjon
kerinnholdet skal normalt øke med noe senere
sinkyrne i besetningen får for kraftig fôring.
og/eller høy avdrått, er å ha stabil fôring fra
slått, som Wold har praktisert. Jeg ser også at
dag til dag. Det krever kontroll på grovfôrkva- Wold har imidlertid konkrete planer om å
fôret har litt høy pH, og spør derfor om det er
liteten. Jeg tror ikke alle skal tilstrebe en fôren- bygge på fjøset for blant annet å få mer optibrukt nok ensileringsmiddel. Et annen viktig
hetskonsentrasjon på 0,90-0,95 FEm/kg tørr- mal fôring av sinkyrne.
faktor er kutting og pakking av graset, sier
stoff, men legge vekt på å produsere et ensartet
Borchsenius.
fôr. Må man kjøpe mye fôr, er det veldig viktig – Dette er noe av de viktigste å ha styr på i fôringsstrategien, og blir noe av det første vi skal
Hun forteller at bønder i Meldal som har høs- å ha en god fôrleverandør. Hvis ikke, kan det
ta grep om, sier Sandvik, som kommer til å
være like bra å produsere mer selv med en litt
tet gras med høyere fôrenhetskonsentrasjon
legge opp til fôring etter planlagt avdrått.
har rundt ti prosent raigras i sine frøblandin- lavere energiinnhold, sier Sandvik.
ger, og hun vil endre litt på den blandingen
Med mange kalvinger om høsten, har Wold
Wold bruker.
behov for det beste fôret da.
YARA
Nr. 1, 2013. norge
Fôranalyser gir riktig gjødsling
02
01: gode råd
03: kvalitetsråd
Leif Anders og Ola
Wold får mange innspill
fra Ragnhild
Borchsenius i Norsk
Landbruksrådgiving
Sør-Trøndelag.
Spesialrådgiver Noralv
Sandvik i TINE Topp
Team Fôring.
02: utfordrer
Ragnhild Borchsenius
har flere utfordringer til
Leif Anders Wold for at
han skal oppnå enda
bedre resultater i fjøset.
Fôranalyser Leif Anders Wold
ÅR
Dato
FEm
Tst
NDF
iNDF
Protein
PBV
2011
10. juni
0,87
19,7
660
286
148
2012
15. juni
0,81
23,1
585
164
2012
20. aug
0,80
22,9
551
197
NH3-N
pH
Sukker
Kalium
Mg
15
4,6
12
22,0
2,1
167
44
4,5
10
161
37
3,9
4
Klare mål for sesongen
Leif Anders Wold og hans rådgivere har satt seg noen klare mål for årets
sesong. Vi vil følge dem i grashøsten for å se hvordan det går. Resultatene
får du i Gjødselaktuelt til høsten og på Yara Norges nettsider gjennom
sommeren.
er slått, skal vi tilpasse doseringen av ensileringsmiddel i forhold til tørrstoffinnholdet i fôret. Målet må være at sukkerinnholdet skal opp i 80-85
gram pr. kilo tørrstoff, sier Borchsenius.
Går for høy fôrutnyttelse
Utviklingen mot større enheter i melkeproduksjonen med store investe- TINE-rådgiver Noralv Sandvik og Wold er enige om å sikte mot høy fôrringer, mange dyr og høy ytelse skjerper kravene til god drift og kontroll. utnyttelse.
Rent bedriftsøkonomisk er gjennomsnittsøkonomien i melkeproduksjonen ikke god nok til å forsvare store utbygginger dersom alt må lånefi- – Dette uttrykker vi enklest ved å se total produksjon (kg EKM) i forhold
nansieres. Man bør være blant den beste tredjedelen av produsentene for til totalt fôropptak, målt som kilo tørrstoff av både grovfôr og kraftfôr.
å lykkes. Leif Anders Wold i Meldal har ikke en slik investeringsbelast- Det er en utfordring å måle grovfôropptaket, men dette skal vi løse ved
ning. Men her som andre steder, handler det om å utnytte marginene i beregninger i TINE Optifôr. Produksjonen ligger tett oppunder 9000 kg
alle ledd for å oppnå så gode resultater som mulig.
EKM, og målet er å holde den på minst samme nivå. Forhåpentlig vil et
godt grovfôr-år gjøre at vi kan oppnå dette uten økt kraftfôrforbruk, sier
Målrettet høsting
Sandvik.
Ikke minst gjelder dette grovfôrproduksjonen. Rådgiver Ragnhild Borchsenius i Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag ser to sentrale mål Enda bedre bedriftsleder
for 2013-sesongen:
– Hvilke konsekvenser ser du som rådgiver av strukturutviklingen vi er
Riktig slåttetidspunkt og tørrstoffinnhold ved legging/
vitne til?
pakking.
Riktig dosering av ensileringsmiddel for å oppnå bedre
– Større driftsenheter og høyere investeringer gjør at bonden må være enda
gjæringsprosess og økt sukkerinnhold i fôret.
bedre bedriftsleder. Det innebærer at den norske bonden vil måtte bruke
mer rådgiving enn i dag, noe vi ser i andre land. Melkeproduksjon er
– Her er det noe å hente. For å kunne angi riktig høstetidspunkt, skal vi meget langsiktig, og planleggingshorisonten må være minimum 3-5 år,
ta grasanalyser et par uker før forventet slått, og kalibrere utviklingen i sier Sandvik.
graset hos Wold mot data fra en klimastasjon rett i nærheten. Når graset
23
24
YARA
norge Nr. 1, 2013
Håp og utfordringer i Afrika
YARA
Nr. 1, 2013. norge
Håp og utfordringer i Afrika
Håp og
utfordringer
i Afrika
fra FN anslår at befolkningsveksten
i Afrika sør for Sahara vil være i størrelsesorden
1 milliard mennesker de neste 12 årene.
dette tilsvarer 2000 nye byer på størrelse
med Oslo, hvor innbyggerne skal ha mulighet til å
skaffe seg mat, vann, elektrisitet, helsetjenester osv.
anslagene over befolkningsutviklingen
illustrerer hvilke enorme utfordringer de
sørlige delene av Afrika
står ovenfor.
anslagene
nyhetsmelding:
Kunnskap gir vekst
Vi har besøkt en gårdbruker som på få år har mangedoblet sine
avlinger basert på agronomisk tilnærming. Bli med til
Tanzania, og til hvete- og maisbonden Otto Ulyate
Foto: Ole Walter Jacobsen
25
26
YARA
norge Nr. 1, 2013.
God agronomi gir økte avlinger i Afrika
God agronomi gir
økte avlinger i Afrika
ANDERS ROGNLIEN
Med agronomisk kunnskap og
systematisk tilnærming har Otto
Ulyate mangedoblet avlingene på
få år på sitt gårdsbruk i Tanzania.
"
«Husk at vi arver ikke jorden fra våre
forfedre, vi låner den fra våre barn»
Otto Ulyate
Hvete- og maisbonde i Tanzania
Otto Ulyate er fjerde generasjon Øst-Afrika- -En naturlig konsekvens av fokuset på å restauner, og etter et lengre opphold i Kenya erver- rere jorda var en full omlegging til redusert
vet familien en gård i Sør-Tanzania for syv år jordarbeiding. Området får rundt 650-700 mm
siden. Eiendommen er på 6000 dekar, og jorda nedbør, ofte som kraftige uvær, på jord som er
er leid på lange kontrakter fra den tanzanian- lett utsatt for erosjon. Planterester i overflaten
ske stat. En av hovedårsaken til at familien beskytter mot slike kraftige regnskyll, og
flyttet tilbake til de sørlige delene av Tanzania under tørkeperioder gjør planterestene at jorda
etter 30 år som kenyansk bonde, var at de holder bedre på fuktigheten, forteller han.
ønsket å satse på landbruk i områder med tilstrekkelig og ikke minst pålitelig mengder Planterestene i overflaten har også på kort tid
nedbør på årsbasis. Fra midten av desember til gjort underverker for den biologiske aktivitemidten av april faller det 650-750 mm med ten i jordsmonnet, planterestene beskytter
nedbør, og dette er tilstrekkelig for å sikre jordmikrobene mot kraftig oppheting under
gode avlinger.
den stekende afrikanske solen.
Den tanzanianske gårdbrukeren forteller med
innlevelse hvordan det var å starte opp med
gårdsdrift i et område hvor det ikke tidligere
var drevet moderne jordbruk.
-For syv år siden var jorda helt utpint og jordprøvene viste at både fosforstatus og enkelte
mikronæringsstoffer, som for eksempel sink,
var i kraftig ubalanse. Lave pH-verdier på mellom 4,2 og 4,5 og stekende sol hadde ført til at
den biologisk aktiviteten i jorda var svært lav,
forteller Ulyate.
01:
Viktig å øke egen lagerkapsitet
De store transportutfordringene i
Tanzania gjør at Otto Ulyate ikke
alltid kan levere produktene når han
måtte ønske. Det kan også være
vanskelig å oppnå gode priser.
Løsningen har vært å investere i
tårnsiloer som kan lagre opptil 1800
tonn. Her oppbevarer han avlingene
inntil han får pristilbud han er
fornøyd med eller transport er mulig.
I grunngjødslinga om våren tilføres fosfor og
kalium i tillegg til nitrogen. I alt tilføres 20 kg
N, men nitrogengjødslinga til maisen deles i
tre. I grunngjødslinga gis 7 kg N og når maisen er ca. 30 cm høy gis en dose ammoniumsulfat. Når maisen når hoftehøyde gis resten
av nitrogenet i form av urea. Her er ammoniakktap en utfordring, og Otto funderer på en
ny urea-variant hvor med en overflatebehandling som skal redusere gasstapene av ammoniakk til lufta.
Det brukes store summer på kontinuerlige
Løsningen på utfordringene ble en agronomisk analyser av jord- og planteprøver for å følge
filosofi der det ble lagt vekt på å reetablere jor- utviklingen over tid. Et satsningsområde har
das dyrkingsverdi. Ved hjelp av GPS-festede vært å heve fosforstatus i jorda.
jordprøver og presisjonslandbruk kalket han -For syv år siden var fosforinnholdet i jorda 8
opp hele eiendommen slik at pH nå er på et ppm, mens i dag er verdiene hevet til 45 ppm
optimalt nivå over hele arealet.
i snitt over hele eiendommen, forteller Ulyate.
-Faktisk har vi de siste sju årene brukt mer penger på kalking enn det han brukte på å erverve
eiendommen for syv år siden, sier Ulyate.
Også mikronæringsstatus overvåkes. Analysene viser at særlig sink ofte er et problem.
Dette ble håndtert ved å tilføre 2,5 kg sinksul-
YARA
Nr. 1, 2013. norge
God agronomi gir økte avlinger i Afrika
Kornet på gården er utelukkende vårkorn.
Otto anslår at kornavlingene på den dårlige
jorda har økt fra 100 til 500 kg per dekar. På
den beste jorda har avlingene økt fra 300 til
600 kg per dekar.
Vi spør ham hva de viktigste suksesskriteriene
har vært for å lykkes som gårdbruker i afrikansk landbruk. Otto velger å understreke følgende punkter:
1. Et grunnleggende ønske om å utnytte ny teknologi og know-how innenfor agronomi.
01
2.Utstrakt bruk av internet-forum med andre dyrkere innen landbruk over hele verden.
3. Sterkt fokus på å forbedre jordas
dyrkingsverdi.
4. Fokus på redusert jordarbeiding og
bærekraftig dyrkingsteknikker.
5.
fat per dekar i grunngjødslingen. Etter tre år
ble mengdene redusert ned til 1,2 kg per dekar.
I dag er det ikke lengre nødvendig å tilføre
sink, men Otto Ulyate følger utviklingen kontinuerlig gjennom jordprøver og bladanalyser.
Et annet mikronæringsstoff han følger nøye
med på er bor. Jorda har nemlig svært lave verdier av dette næringsstoffet. Dette løser han
ved systematisk bruk av YaraVita Bortrac
sammen med tidlig soppsprøyting.
Gårdbrukeren satser hardt på presisjonslandbruk, og avlingsregistreringene under tresking
forteller ham at tiltakene han har iverksatt vir-
ker. I dag har han et langt jevnere avlingsnivå
enn tidligere. Ikke mindre imponerende er
utviklingen han beskriver for avlingene han
produserer.
Ved hjelp av agronomisk grunnkunnskap, presisjonslandbruk og fokus på jordas dyrkingsverdi har gårdbrukeren klart å tredoble
avlingsnivået på få år.
-De første årene vi drev gården høstet vi i gjennomsnitt 300 kg mais per dekar, men de siste
fire årene har vi i gjennomsnitt høstet 900 kg
mais per dekar, forklarer Ulyate.
Korrekt timing! Det er vanligvis ikke enkelttiltak som gir gode avlingsnivåer. Det er tvert i mot summen av alle de små og store vurderingene gjennom året som avgjør avlingspotensialet til slutt,
argumenterer han.
Det er imidlertid ikke mangel på utfordringer,
og livet som gårdbruker i Tanzania innebærer
en langt høyere risiko enn hva man er vant til
under norske forhold. Det er ingen statlige tilskuddsordninger eller andre forsikringsordninger for planteproduksjon i Tanzania, så går
noe galt må han bære tapet på egen hånd. Såfrø
er en annen bekymring. Det er ingen sortsforedling i statlig regi i Tanzania og tilgang på
kvalitetssåfrø er en kontinuerlig utfordring.
Finner han en sort som fungerer i hans område
må han oppformere nytt såfrø på egen hånd.
Logistikken er også krevende i Tanzania. Gården ligger ca. 60 mil fra kysten, og gårdsveien
alene er 6 mil lang. Transportkostnadene i forbindelse med kalking er for eksempel like
høye som selve prisen på kalken.
I dette området av Tanzania blir maisen ofte
27
28
YARA
norge Nr. 1, 2013.
Presisjonslandbruk gir økte avlinger
aktuell:
OTTO ULYATE
OTTO ULYATE
Hvete- og maisbonde
i Tanzania
02
3 meter høy ved innhøsting så maskiner som
kan håndtere store halmmengder er helt avgjørende for å oppnå et godt dyrkingsresultat.
-Brasil er det landet i verden som har kommet
lengst i å utvikle maskiner som kan håndtere
store halmmengder i overflaten, så jeg kjøper
mange av mine egne maskiner derfra, forklarer Otto.
En ny investering på utstyr er Summers SuperCoulter, som kutter og freser planterester ned
i det øvre jordlaget. Dette bidrar til en raskere
nedbrytning slik at næringsstoffene i halmen
frigjøres for ny plantevekst. På gården har de
en Case Axial 2388 skurtresker, men denne
skal snart skiftes ut med en 8120. Såmaskinene
er importert fra Tatu i Brasil, og Otto er svært
fornøyd med disse. De er både driftssikre og
gir verdi for pengene, er Ottos vurdering.
Driftssikkerhet er et viktig fokus i Tanzania.
Det finnes verken delelager eller mekanikere
tilgjengelig i dette området, så Otto må kunne
reparere alle maskiner på egen hånd, samtidig
som han må til en hver tid ha et ganske betydelig delelager for raskt kunne få maskinene i
gang ved en evt. driftsstans. Hvis han selv ikke
klarer løse problemet, beskriver han utfordringen på en amerikansk web-side for land-
bruksteknikk. Neste dag er det ofte mellom
10-15 svar fra yrkesbrødre over hele verden,
med forslag om hvordan problemet kan løses.
Man kan ikke annet enn å la seg imponere av
denne gårdbrukeren. Midt inne i det afrikanske kontinentet har han utviklet et topp
moderne gårdsbruk, selv etter europeisk standard, og ved hjelp av moderne informasjonskanaler henter han informasjon fra hele verden for å optimalisere landbrukspraksis på
egen gård.
YARA
Nr. 1, 2013. norge
Presisjonslandbruk gir økte avlinger
01
Landbruk i Tanzania
Tanzania har rike naturressurser
tilrettelagt for utvikling av landets
landbruk. Landbruket står for halvparten av nasjonalinntekten og ¾ av
vareeksporten. 80% av Tanzanias
befolkning jobber innenfor landbruk.
Av Tanzanias totale landareal på
955 millioner dekar er 440 millioner
dekar klassifisert som dyrkbart.
02
03
Kun 23% av dette er i dag dyrket
mark. Til sammenligning er omlag
84% av dyrkbar mark i Norge oppdyrka. Norges landbruksareal er ca.
10 millioner dekar.
Hovedsakelig produseres det mais,
ris, hvete, tobakk, kaffe, te, poteter,
løk, eksotiske frukter og nøtter
Yara i Tanzania
Den enorme utviklingen i afrikansk jordbruk de seneste årene vises
også i behovet for gode gjødslingskonsepter.
I 2006 etablerte Yara kontor i kystbyen Dar es Salaam. Her har Yara i
dag 25 ansatte, hvorav fem agronomer.
01. god rådgivning Otto Ulyate følges jevnlig opp
av Yaras agronomer i Tanzania. Her sammen med
sjefsagronom i Yara Tanzania Maulidi Mkima og
Yara-agronom Maingwa Msonde (t.h.)
02.03. Enorme forskjeller Otto Ulyates egne
bilder viser tydelig gevinsten av hans presisjonslandbruksfilosofi. På bildet til venstre ser vi mais sådd
på samme tidspunkt på begge sidene av veien. På
høyre side av veien er det brukt kalk, mineralgjødsel, bladgjødsel og plantevernmidler. Maisen på
venstre side av veien er uten disse innsatsfaktorene.
Bildet til høyre viser en tydelig stripe som ikke er
gjødslet.
- For å imøtekomme den store etterspørselen, er vi i ferd med å ansatte
ytterligere seks agronomer. De
senere årene har vi solgt ca. 100 000
tonn mineralgjødsel. Innen 2020 vil
vi trolig se en dobling av dette, sier
landsjef i Yara Tanzania Pål Øystein
Stormorken, som forklarer at målsettingen for 2013 er 125 000 tonn.
-Vi har utviklet et program som har
til hensikt å øke kunnskapen blant
små enkeltstående bønder. Kompetansen som erverves gjennom programmet vil føre til økt matkvalitet,
og matvaresikkerheten forbedres.
De får dermed tilgang til verdikjeden på samme måte som større og
mer kommersielt rettede bønder,
forklarer Stormorken
Den raske veksten er imidlertid ikke
problemfri. En av hovedutfordringene er at det selges falske gjødselvarer i markedet. Som et tiltak har Yara
utviklet ny emballasje som ikke kan
brukes flere ganger til andre formål.
Produktkompetanse hos distributører og forhandlere er også svært viktig for bøndenes tillit.
–Vi bruker mye ressurser på å sikre
at våre forhandlere har høy kompetanse og forståelse for våre gjødslingsprogrammer slik at de kan gi
riktig råd til bonden. Vi opplever at
bøndene ønsker gjødsel fra Yara
både på grunn av god kvalitet og
produkttilgjengelighet, men også til
at vi vekker tillit ved å kunne gi god
kundeservice og rådgiving, sier Stormorken
29
30
YARA
norge Nr. 1, 2013.
YaraVita® Gramitrel® - nytt bladgjødslingsprodukt til korn
YaraVita Gramitrel
- nytt bladgjødslingsprodukt til korn
®
®
BJØRN TOR SVOLDAL
Yara har flere bladgjødslingsprodukter med enkeltnæringsstoffer i
YaraVita®-serien. Vi har imidlertid sett et økende behov for supplering av næringstilførselen i høyproduktiv åkerproduksjon som
for eksempel potet, korn og oljevekster. Vi har derfor valgt å komponere flere grødespesifikke, allsidige bladgjødslingsmidler. Denne
sesongen introduserer vi YaraVita® Gramitrel® som er utviklet
for bladgjødsling i korn.
som inneholder
nitrogen, magnesium, mangan,
kobber og sink dekker i hovedsak opp
behovet for de marginale
næringsstoffene i korn.
YaraVita® Gramitrel®
Sortsforedling og genetiske endringer i plantematerialet har ført til større avlingspotensial.
Større avlinger krever større næringstilførsel.
Under visse forhold blir ikke plantenæringsopptaket via rotnettet tilstrekkelig, og en må
få tilført næring via bladgjødsling. Dette gjelder spesielt de forskjellige mikronæringsstoffene ved ugunstige pH-forhold.
Ulike forhold i gjødslingspraksisen, der innsatsfaktorene reduseres til et minimum, gjør
at ytre abiotiske faktorer som klima, temperatur, vasshusholdning, jordstruktur og pakkingsskader virker sterkere inn på rotopptaket
av næringsstoffer enn før. Manglende vekstskifte og mindre bruk av organisk gjødsel forsterker disse forholdene. Dårligere næringsopptak gjør at en ikke får utnyttet det faktum
at sortene som dyrkes har større avlingspotensiale enn tidligere.
Inneholder de marginale næringsstoffene i korndyrking
YaraVita Gramitrel er tilpasset og sammensatt med næringsstoffer som Yara har funnet
som de mest marginale i kornproduksjonen.
Dette er gjort med basis i omfattende analyser og vurderinger av et stort forsøksmateriale. Det samme er gjort for potet og oljevekster.
YaraVita® og YaraVita® GRAMITEL® er registrerte varemerker for Yara International ASA
I potet viser planteanalyser tatt ut i Tyskland
at opp mot 50 % av prøvene har for lave verdier på sink, mens det for makronæringsstoffene fosfor og kalium ble funnet henholdsvis
48 og 45% med for lave nivåer. Magnesium,
bor og mangan ble det også funnet mangel
på. Med bakgrunn i dette ble YaraVita Solatrel lansert, som vi allerede har hatt i norsk
marked noen år. Tilsvarende analyser er nå
også gjennomført i korn og danner grunnlaget for komposisjonen av YaraVita Gramitrel.
YaraVita® Gramitrel er et multinæringsprodukt for balansert tilførsel i korn.
Innhold: gram pr. liter og % på vektbasis:
64 g nitrogen (N), 3,9%
150 g magnesium (Mg), 9,1%
50 g kobber (Cu), 3,0%
150 g mangan (Mn), 9,1%
80 g sink (Zn), 4,9%
YARA
Nr. 1, 2013. norge
YaraVita® Gramitrel® - nytt bladgjødslingsprodukt til korn
Produktet inneholder nitrogen, magnesium,
mangan, kobber og sink og er sammensatt for
å balansere gjødslingen av de mikronæringsstoffer som tas vekk med kornavlingen. Ved
ekstreme værforhold både når det gjelder tørkestress og overskuddsnedbør er det viktig
med en balansert tilførsel av næringsstoffene
i bladgjødslingen. Dette er tatt hensyn til i
sammensetning av YaraVita Gramitrel.
mest intensive vekstperioden, 200 ml/daa i
begynnende strekning, og 100 ml/daa allerede
fra sen ugrassprøyting for å gi en god start.
Dette gir mulighet for å ta ut større andel av
avlingspotensialet.
Tyske forsøk viser at en kan oppnå meravlinger i åker med ulike avlingspotensiale. Forsøk
i høsthvete ga i middel følgende resultat gruppert etter avlingspotensiale. (Se tabell)
Større avlingspotensial
YaraVita Gramitrel brukes forebyggende i den
Kontroll
kg/daa
Bladgjødslet med
YaraVita Gramitrel, kg/daa
Meravling i
kg/daa
Meravling i %
1231
1284
53
4,3
766
789
23
3,0
535
561
26
4,9
YaraVita Gramitrel kan således sikre et godt
utbytte både ved store og lavere avlingspotensiale under stressforhold. Forebyggende
behandling tilsier at en bør planlegge i tide og
ha produktet tilgjengelig på gården som annen
gjødsel før våronna.
last ned Yara TankmixIT Mobilapplikasjon for
tankblandinger
Scan koden med din smarttelefon
eller last ned i fra App Store. Yara
TankmixIT app er tilgjengelig for
IOS og Android. Vær oppmerksom på at du må endre landinnstilling til norsk produktportefølje
ved første gangs bruk.
Tankblandinger med YaraVita og andre plantevernmidler finner du på www.tankmix.com
eller ved å laste ned vår mobilapplikasjon for
tankblandinger, Yara TankmixIT.
31
32
YARA
norge Nr. 1, 2013.
Gjødselproduksjon i Norge – viktig for norsk landbruk
Gjødselproduksjon
i Norge – viktig
for norsk landbruk
Håvar valved
En rekke investeringer i de to norske
mineralgjødselfabrikkene i Glomfjord og Porsgrunn
gjør at det produseres mer mineralgjødsel enn
noen gang i Norge. Norske industriarbeidsplasser
sikres og norske gjødselkunder kan tilbys et bredt
sortiment med høy kvalitet og leveringssikkerhet.
– Volummessig har 2012 vært rekordår
for våre NPK-fabrikker både i Porsgrunn og Glomfjord. Porsgrunn produserte 2 millioner tonn NPK-gjødsel,
mens Glomfjord produserte 550 000
tonn, sier Pål Hestad som er ansvarlig
for Yaras gjødselfabrikker i NordEuropa.
– I Yara er det tett samarbeid mellom
de nord-europeiske gjødselfabrikkene,
og en rekke prosjekter gjennomføres
kontinuerlig for stadig å øke kvaliteten i produksjonen. Yara setter også
svært høye standarder for sikkerhet i
produksjonen. Samtidig som produksjonsvolumet økes er sikkerhet alltid
vår øverste prioritet, forklarer Hestad.
Alle Yaras gjødselfabrikker har installert klimakatalysatorer som har blitt
utviklet ved Yaras eget forskningssenter i Porsgrunn. Som et resultat er klimagassutslippene mer enn halvert.
Dette gjør at Yara som eneste produsent kan tilby sine gjødselprodukter
med klimagaranti, og garanterer mindre enn 3,6 kg CO2-ekvivalenter per
kg N produsert.
Rekordproduksjon
Yaras anlegg på Herøya i Porsgrunn er
verdens største NPK-fabrikk. Her produseres det 45 ulike NPK-produkter,
som sammen med ulike Kalksalpeter-
produkter eksporteres over hele verden.
En rekke systematiske kapasitets- og
vedlikeholdsutbedringer de siste årene
har gitt resultater.
–Vi har gjort utbedringer som gjør
det mulig å kjøre fabrikken mer intensivt og øker dermed totalkapasiteten.
Over de neste tre årene har vi som
målsetning ytterligere å øke produksjonsvolumet med 10%, og vil i 2015
kunne produsere 2,2 millioner tonn
NPK i Porsgrunn, sier Hestad. Til
sammenligning er det årlige forbruket av NPK-gjødsel i Norge ca. 350
000 tonn.
God tilgang på elektrisk strøm gjorde
Omlag 4% av totalvolumet i Pors- at Norsk Hydro startet byggingen av
grunn selges i det norske markedet. en ammoniakkfabrikk i 1947. I 1955
Hoveddelen av NPK-produksjonen går
ble en NPK-fabrikk bygget og produktil vekstmarkedene i Kina og Brasil, sjonen ble senere utvidet.
mens nesten halvparten av Kalksalpeterproduksjonen eksporteres til USA. – Det gjøres stadig nye investeringer i
fabrikken, og til sommeren vil vi skifte
Verdens nordligste
ut og installere nye energieffektive
Også i Yaras fabrikk i Glomfjord var
kompressorer i salpetersyrefabrikken.
det rekordhøy produksjon i 2012. I tillegg rehabiliteres og utvides kaien,
Anlegget, som er verdens nordligste
noe som vil øke totalkapasiteten og
gjør det mulig å kunne laste større
mineralgjødselfabrikk, ligger innerst
i Glomfjorden i Nordland, 3 mil nord
båter. De to investeringene har en kostfor polarsirkelen. 30-35% av mineral- nadsramme på tilsammen 200 milliogjødselproduksjonen i Glomfjord sel- ner kroner, forklarer Hestad.
ges i det norske markedet.
YARA
Nr. 1, 2013a. norge
Gjødselproduksjon i Norge – viktig for norsk landbruk
Ser vi på de europeiske gjødselfabrikkene
under ett, er det spesielt én ting som kjennetegner de norske fabrikkene i forhold til andre
europeiske.
– Det er det tette og godt samarbeidet mellom
Porsgrunn og Glomfjord og det norske markedet. Tilbakemeldinger fra kunder og sluttkunder når raskt frem via markedsavdelingen
i Yara til fabrikkene. Dette gjelder både tilbakemeldinger på kvalitet og logistikk, og jeg
opplever derfor at Porsgrunn og Glomfjord i
større grad tilpasser seg kunder og markedet
enn i andre europeiske fabrikker, sier Hestad.
øst og vest i hvilke vekster som dyrkes, avlingsnivå, jordas næringstilstand, årsnedbør med
mer.
Det er derfor viktig med et tilstrekkelig bredt
sortiment med en sammensetning godt tilpasset norsk jordsmonn, for å kunne gjødsle optimalt i de fleste kulturer over hele landet.
Yara selger omtrent 350 000 tonn Fullgjødsel i
Norge, fordelt på åtte ulike formler med ulikt
innhold av N, P, K, Mg og B, alle med høyt et
høyt innhold av svovel (S).
mellom de ulike lagersteder, sier Ola Nyhus,
kundeansvarlig i norsk marked.
­­– Yara Glomfjord er en forholdsvis liten NPKfabrikk. Det gjør at den kan produsere små produksjonsserier og tilby et bredt sortiment. God
leveringsdyktighet og fleksibilitet er en stor fordel som gjør at grossistene for eksempel kan
bruke rutegående kystbåter for direkteskipninger til havner langs hele norskekysten, forklarer
Nyhus.
­– Målsettingen til Yara og grossistene er å tilby
rett gjødsel til rett tid og å få denne ut fra
norsk landbruk
fabrikk til sluttbruker så effektivt og rimelig
Norge er et langstrakt land med store klima- som mulig. Norge er et krevende marked å distiske forskjeller og et landbruk spredt over hele tribuere gjødsel i, særlig langs kysten. Det er
landet. Det er stor forskjell mellom nord, sør,
forholdsvis små volumer og store avstander
Porsgrunn og Glomfjord - viktig for
YARA PORSGRUNN
Grunnlagt i 1928
YARA GLOMFJORD
Fabrikksjef: Per Knudsen
Startet Fullgjødselproduksjon i 1938
400 ansatte
Yara Porsgrunn produksjon 2012
1 990 000 tonn
YaraLiva Kalksalpeter
860 000 tonn
Ammoniakk
379 000 tonn
Leveranser fra Yara Porsgrunn 2012
Afrika
5%
Grunnlagt i 1947
Fabrikksjef: Arve Jordal
Startet Fullgjødselproduksjon i 1955
180 ansatte
Yara Glomfjord produksjon 2012
YaraMila Fullgjødsel (NPK)
Asia
30 %
Det er flere grunner til at gjødselproduksjonen i
Porsgrunn og Glomfjord er viktig for norsk landbruk:
Sikre god leveringsdyktighet og fleksibilitet
Nærhet til markedet og god dialog gjennom hele verdikjeden
Sortiment med næringssammensetning til
passet norsk jordsmonn, f.eks høyt S-innhold
Oceania Norge
4%
1%
Leveranser fra Yara Porsgrunn 2012 Amerika
39 %
Europa
21 %
YaraMila Fullgjødsel (NPK)
550 000 tonn
YaraLiva Kalksalpeter
176 000 tonn
Leveranser fra Yara Glomfjord 2012
Amerika
13 %
Afrika
4%
Europa
52 %
Norge
31 %
33
34
YARA
norge Nr. 1, 2013.
Norsk mat- og kulturpris på 100 000 kroner
Norsk mat- og kulturpris
på 100 000 kroner
I anledning Norsk Bonde- og
Småbrukarlag (NBS) sitt 100 års
jubileum har NBS og Yara inngått en
samarbeidsavtale for utdeling av en
årlig Norsk mat- og kulturpris. Prisen
skal første gang deles ut på Matstreif i
Oslo høsten 2013, og formålet er å øke
bevisstheten og kunnskapen om det
nære forholdt mellom lokalmat og kultur
i befolkningen og stimulere til samarbeid
mellom ulike aktører som har interesse i
dette.
Nå ser Yara fram til et spennende samarbeid
med NBS, og vi håper at vi vil få inn mange
søknader. I vårt langstrakte land er det
mange som er stolte av og som arbeider
målbevisst for å fremme sine lokale
matprodukter og kulturopplevelser. Vi ønsker
å få vite om dere, så send inn din søknad.
Husk at intet er for lite eller stort. Juryen
gleder seg til arbeidet med å plukke ut en
verdig vinner.
Søknadsfristen er 1 juni. Rammeverk
og søknadskjema finner du på www.
smabrukarlaget.no
Dette er juryen som skal kåre
vinneren av Norsk Mat- og
Kulturpris 2013:
Gunn Ovesen, Adm. direktør
Innovasjon Norge
(Foto: Jo Michael)
Juryleder, Svein Kostveit,
tidligere leder NBS
(Foto: Leonid Rødsten)
Ellen Horn, Teaterdirektør
Riksteatret
(Foto: Leonid Rødsten)
Wenche Andersen, TV2
kokk (Foto: Guri Dahl, TV2)
Vi ønsker lykke til!
Knut Røed,
Markedsdirektør Yara
YARA
Nr. 1, 2013a. norge
Nyttig informasjon
Ny og nyttig
informasjon
Norsk mat- og kulturpris skal:
•
•
•
•
•
•
Øke bevisstheten og kunnskapen om det nære forholdet mellom lokalmat og kultur i befolkningen
Fremme den brede kulturen knyttet til matproduksjon, foredling, tilberedning og måltidsopplevelser
Stimulere til samarbeid mellom ulike aktører som har interesse for å fremme lokalmat og kultur
Bidra til at prismottakernes kompetanse blir tilgjengelig for flere
Øke kvaliteten på lokalmat
Bidra til nyskaping i skjæringsfeltet mat og kultur
Yara er stolte av å få være en
bidragsyter til Norsk mat- og
kulturpris. Det er ikke første gang
Yara samarbeider bredt når det gjelder
mat- og kultur. I fra 2009-2012 hadde
Visjoner Teater ved Juni Dahr og Yara et
samarbeide om Hamsuns praktroman
Markens Grøde. Markens Grøde er
også en hyllest til den norske bonde,
og på Visjoner Teater sine mange
«låveturer» ble det i svært mange
lokalsamfunn stor aktivitet på lokalmat
og dugnadsånd. Et godt eksempel på
hvordan mat og kultur kan fremmes
blant forskjellige aktører.
Ny gjødselvanningsspesialist i Yara
Peter van Schie har fra 1. februar 2013 tiltrådt
stillingen som spesialist i gjødselvanning i
Skandinavia, og vil innledningsvis hovedsakelig fokusere på norsk marked. Peter har vokst
opp med tomatdyrking i Nederland og har en
Master i plantevitenskap fra Universitetet i
Wageningen. Peter har jobbet med rådgiving
for den hollandske bedriften Rijk Zwaan med
hovedfokus på tomat og aubergine. Han bor til
daglig i Dalsland i Sverige, der han også driver
eget veksthus. Du kan nå Peter på telefon +46
700567250 eller e-post peter.van.schie@
yara.com.
Kartlegging av N-mineralisering med håndholdt Yara N-Sensor®
I 2011 startet Bioforsk Øst, i samarbeid med
Norsk Landbruksrådgiving SørØst og Romerike, opp prosjektet «Kartlegging av N-mineralisering» (finansiert av Statens landbruksforvaltning). I 2013 planlegges ukentlige
målinger med håndholdt Yara N-Sensor® i
høsthvete fra begynnende busking til begynnende aksskyting. Resultatene vil bli formidlet
raskt for å kunne gi rådgivere og korndyrkere
oppdatert informasjon om hvordan frigjøringen av N utvikler seg fram til aksskyting, og
gir grunnlag for optimal delgjødsling. Les mer
om prosjektet og følg med på Bioforsk, NLR
og Yaras nettsider for løpende oppdateringer
gjennom vekstsesongen.
35
Yara Norge AS
Bygdøy allé 2
Postboks 2464, Solli
N-0202 Oslo
Norge
Tel: +47 24 15 71 10
www.yara.no
Motta Gjødselaktuelt nyhetsbrev
Nå kan du motta nyhetsmail fra Yara med nyttig
informasjon om gjødsel. Meld deg på ved å gå
til Yara.no, send epost til [email protected]
eller scan kode med smarttelefon.