Gjødselaktuelt høst 2013
Kunnskap gir vekst Nr. 2, 2013 Framtidas mest etterspurte kompetanse SIDE 4 - 13 Mer presis N-gjødsling SIDE 14-19 Nyhet: YaraMila® Fullgjødsel® 20-4-11 SIDE 31-33 Gjødsel og sikkerhet SIDE 36 - 41 2 YARA NORGE Nr. 2, 2013. Innholdsfortegnelse YARA Nr. 2, 2013. NORGE Leder: Knut Røed LEDER: KNUT RØED Innhold "Jeg føler meg som et ledd i verdens viktigste produksjon" uttaler landbruksrådgiver Ingvild Evju i et intervju i denne utgaven av Gjødselaktuelt. Det er både prisverdig og viktig at den yngre generasjonen tar utfordringen og satser på landbruk og matproduksjon også videre framover. For uansett hvor utfordrende forholdene kan være, må produksjonen økes kontinuerlig for å dekke økt etterspørsel i årene framover. Knut Røed er sivilagronom fra UMB, har arbeidet i Yara siden 1995, både i Norge og internasjonale markeder. STILLING: Side 3 . . . . . . . . . Leder, Knut Røed: Fremtidens kunnskapsansvar Side 4 . . . . . . . . . Hovedsak: Framtidas mest etterspurte kompetanse Side 6 . . . . . . . . . Nye råd skal gi høyere avling og økt lønnsomhet Side 8 . . . . . . . . . Storbyjenter velger karriere i åkeren Side 11 . . . . . . . . . Stortrives i verdens viktigste produksjon Side 14 . . . . . . . . . Hovedsak: Mer presis N-gjødsling Fremtidens kunnskapsansvar Side 18 . . . . . . . . . Yara N-Sensor – svenske erfaringer vi gjerne følger Side 19 . . . . . . . . . Kvalitetssikring av gjødsling Side 20 . . . . . . . . . Hovedsak: Bladanalyser avdekker begrensninger i avlingspotensialet Side 24 . . . . . . . . . Bladanalyser i Skifteplan Side 25 . . . . . . . . . Presis næringsbalanse i alle plantens utviklingsstadier Side 26 . . . . . . . . . Yara CheckIT – ny mobilapplikasjon Side 28 . . . . . . . . . Nye YaraVita®-produkter Side 31 . . . . . . . . . Nyhet: YaraMila® Fullgjødsel® 20-4-11 Side 34 . . . . . . . . . Prioriterte volum i ekstremt år Side 36 . . . . . . . . . Hovedsak: God sikkerhet rundt gjødsel Side 42 . . . . . . . . . Vinner av Norsk Mat- og Kulturpris 2013 Side 43 . . . . . . . . . Møt Yara på Agrovisjon og Gartnerdagene Gjødselaktuelt Redaktør: Ansvarlig redaktør: Forsidefoto: Foto: Grafisk produksjon: Trykket av: Utgitt av: Håvar Valved Knut Røed Margit Oami Kim og Anja Karine Ruud, UMB Ås (Foto: Håvard Simonsen) Yara, Håvard Simonsen (Faktotum Informasjon AS), Ole Walter Jacobsen Digitalfabrikken AS Designtrykk AS Yara Norge AS, oktober 2013 Har du spørsmål eller kommentarer til denne utgaven? Kontakt oss på e-post [email protected] eller telefon 24 15 71 10 Denne trykksaken er miljøvennlig og Svanemerket. Produkter merket ™ er varemerker for Yara International ASA. Produkter merket ® er registrerte varemerker for Yara International ASA Rekruttering innen landbruksnæringen har vært diskutert i mange sammenhenger de siste årene. Det er avgjørende at den yngre generasjonen motiveres til å satse på en framtid innen jordbruket, enten det dreier seg om å ta over gård og starte som bonde, eller å ta seg en utdannelse som gjør at man kan jobbe i andre deler av landbruksnæringen. De økonomiske rammene er selvsagt en viktig faktor når ungdom skal velge om de vil satse på landbruk eller ikke. Man må føle trygghet for at de investeringene man gjør skal gi lønnsomhet på både kort og lang sikt. Videre er kompetanse en avgjørende faktor for om man lykkes eller ikke. Det er ikke mange jobber som er så allsidige som det å være bonde, og det er et stort behov for kompetanse innen en rekke fagområder. Derfor er det viktig at man også i framtiden sørger for en god rekruttering av forskere og rådgivere innen landbruksfagene. Det er avgjørende at man klarer å ta vare på og videreføre den store kompetansen som allerede finnes i næringen til de nye generasjonene, samtidig som det utvikles ny kompetanse som kan bidra til ytterligere vekst og utvikling. I denne utgaven av Gjødselaktuelt fokuserer vi på disse temaene og hva som skal til for å sikre rekruttering innen landbruket. Vi tror at kompetanse på alle nivåer innen landbruk og matproduksjon vil bli sterkt etterspurt i årene framover. Kompetanse gir vekst og nye muligheter, og det må til for at man skal nå målene om økt matproduksjon, både i Norge og totalt sett i verden. Salg- og markedsansvarlig for Yaras virksomhet i Skandinavia. SAK: For å innfri behovet for økt matproduksjon kreves ivaretakelse av kompetanse og økt kunnskap. 3 4 YARA NORGE Nr. 2, 2013. Framtidas mest etterspurte kompetanse YARA Nr. 2, 2013. NORGE Framtidas mest etterspurte kompetanse Framtidas mest etterspurte kompetanse I følge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) må verdens matproduksjon øke med 70 prosent innen 2050. KUNNSKAPSBEHOV De neste 10-20 årene er det stort behov for kompetent arbeidskraft for å oppfylle målene for norsk matproduksjon. MULIGHETER Norsk landbruk vil by på mange og spennende muligheter for de som vil være med å produsere maten vår – enten som bønder, eller innenfor forskning, utdanning og rådgiving. De som blir med, vil oppdage en spennende arbeidsplass i skjæringspunktet mellom biologi, teknologi og økonomi. ØKT MATPRODUKSJON NYHETSMELDING: – Landbruk blir etterspurt – Utdanning og kompetanse innenfor landbruk vil bli sterkt etterspurt. Mat, klima og energi er utfordringer som ikke kan løses uten landbruk, fastslår påtroppende rektor for det nye Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Mari Sundli Tveit. Hun inviterer landbruket til dialog om hvilke behov næringen har for framtidas matproduksjon. Foto: Ole Walter Jacobsen 5 6 YARA NORGE Nr. 2, 2013. Framtidas mest etterspurte kompetanse YARA Nr. 2, 2013. NORGE Framtidas mest etterspurte kompetanse – Framtidas mest etterspurte kompetanse HÅVARD SIMONSEN – Våre virkelige store utfordringer, som mat, klima og energi, kan ikke løses uten landbruk. Dette blir framtidas mest etterspurte kompetanse, sier Mari Sundli Tveit, påtroppende rektor for Norges miljøog biovitenskapelige universitet. Nå inviterer hun landbruket til date, for å sjekke at Ås-miljøet tilbyr utdanning og kompetanse som næringen trenger. – Vi kan ikke klare dette uten landbruk, vet du! er jeg opptatt av å få fram. Skal vi få skolen i Nord-Trøndelag i et samarungdom til å få lyst til å gå denne veien, beid som er kalt Framtidas landbruksmå vi fortelle hvor viktig landbruks- utdanning. På oppdrag fra de tre har kompetanse – i bred forstand – blir for Agri Analyse utredet hvilke kompeå løse de virkelig store utfordringene. tansebehov landbruket vil ha. Ser vi inn i krystallkulen, vil disse – Vi må vite hvor mange personer vi utfordringene bare spisse seg og øke snakker om, hvilken kompetanse det etterspørselen etter folk med relevant er behov for og hvordan våre studiekompetanse. Derfor er vi framfusne tilbud matcher disse behovene. Vi vil nok til å kalle det framtidas mest etter- bruke rapporten til å videreutvikle våre spurte utdanninger, sier Sundli Tveit, utdanningsprogrammer, sier Sundli og fortsetter: Tveit. Mari Sundli Tveit har akkurat parkert universitetets signalgrønne el-bil etter nok et møte om den forestående fusjonen mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap og Norges Veterinærhøgskole, og tatt oss med til parken nedenfor urbygningen på den flotte campusen på Ås. Her trekker hun opp de store utfordringene for verden og Norge og alle mulighetene det vil gi for de som velger en karriere i landbrukssek- – I strategien for NMBU sier vi at unitoren. versitetet skal bidra til å sikre framtidas livsgrunnlag. Det er ikke småtteri! Tveit er valgt til rektor for det nye Nor- Men det føles godt å vite at NMBU er ges miljø- og biovitenskapelige univer- så framtidsrettet og skreddersydd mot sitet (NMBU). Hun tiltrer når fusjo- de temaene vi vet kommer med full nen trer i kraft fra årsskiftet, men er tyngde. allerede langt inne i prosessene om hva det nye universitetet skal være. Et vik- INVITERER TIL DATE tig signal er at landbruk flagges med – Sundli Tveit understreker at landbruk større synlighet i strategi og utdan- i denne sammenheng favner hele bredningsopplegg. den av fag, som jord og plantekultur, økonomi, teknologi, arealplanlegging FRAMTIDAS LIVSGRUNNLAG og næringsmiddelindustri. – Skal vi makte å skaffe mat til 9-10 milliarder mennesker, løse de store mil- – Vi må forsikre oss om at vi tilbyr komjøproblemene, etablere fornybare ener- petansen som trengs i sin fulle bredde, gikilder og bekjempe fattigdom, må vi sier hun. bygge opp en langsiktig og framtidsrettet holdbar bioøkonomi. Ikke noe Denne oppgaven skal NMBU løse i lag av dette kan løses uten landbruk. Det med Høyskolen i Hedmark og Høy- I tillegg er hun svært opptatt av å ha en løpende dialog med næringen. – Du inviterer med andre ord på ny date med næringen? – Kall det gjerne det. Jeg er svært opptatt av å synliggjøre overfor næringen at vi vil skreddersy relevant kompetanse. Du har sikkert lagt merke til at vi har tatt tilbake både sivilagronomog forstkandidattitlene i våre studier. – Er det en erkjennelse av at man ikke har vært helt synkronisert med behovene landbruket faktisk har? – Vi har i hvert fall ikke vært gode nok til å kommunisere hvor gode vi er. Jeg er veldig opptatt av at dette universitetet skal vise fram hvor dyktige vi er AKTUELL: MARI SUNDLI TVEIT på landbruk. Ni av ti av våre kandidater er ute i jobb i løpet av bare et par måneder etter endt utdanning. Så vi er gode! tet for veterinærmedisin og biovitenskap – på nye NMBU. – Nå får vi hele verdikjeden for mat på ett sted, og når planteforskere og veterinærer kommer – Har Ås-miljøet satt større fokus på produk- under samme fakultet blir plante- og husdyrsjon og næringsvirksomhet igjen? produksjon knyttet enda tettere sammen, poengterer Sundli Tveit. – Vi har alltid hatt forskning og utdanning innenfor hele bredden av landbruk. Men jeg De andre fakultetene blir Fakultet for miljøvitror kanskje vi kan løfte fram dette enda mer. tenskap og teknologi og Fakultet for samfunnsFor å være skikkelig relevant for landbruks- vitenskap. næringen, må du jo ha en 360 graders tilnærming. Dette er vi veldig gode på og vi er stolte – Vi får store muligheter for nye faglige koplinav det. ger, og det blir noe av suksesskriteriet for uni– Hvordan kan næringen selv og aktører som versitetet å finne disse koplingene, sier Sundli Yara bidra? Tveit. FÅR RASKT JOBB PÅTROPPENDE REKTOR FOR NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET – Landbruket og landbruksindustrien bidrar jo Hun mener de store investeringene som er vedallerede med stipend osv. Men vi kan samar- tatt vil gjøre NMBU svært attraktivt både for beide enda mer, for eksempel inn i undervis- ansatte og studenter. ning med alt fra forelesere til å bidra med problemstillinger til masteroppgaver. Kanskje er – Dette er investeringer helt uten sidestykke i det mulig å trekke studenter mer inn i som- norsk universitetssammenheng. Det skal brumerjobber? Erfaringene fra slikt samarbeid er kes 6,3 milliarder på nye bygg og ytterligere gode, sier Sundli Tveit. en milliard til utstyr. NMBU får fasiliteter av internasjonal klasse. Det er klart at med slike ATTRAKTIVT investeringer og den politiske viljen som ligForskning og utdanning innenfor planter og ger bak prosjektet, følger det også store forhusdyr blir nå samlet under ett fakultet – Fakul- ventninger med til hva vi kan få til. 7 8 YARA NORGE Nr. 2, 2013. Storbyjenter velger karriere i åkeren YARA NORGE Nr. 2, 2013 Storbyjenter velger karriere i åkeren Storbyjenter velger karriere i åkeren HÅVARD SIMONSEN De har vokst opp på Grorud i Oslo og Danmarks Plass i Bergen, men kan mer om bladflekksykdommer i vårhvete og Fusarium i såkorn enn mang en korndyrker. Storbyjentene Anja Karine Ruud og Margit Oami Kim er dyktige representanter for den nye generasjonen som er på vei inn i norsk landbruk. YARA-STIPENDIATER Margit Oami Kim og Anja Karine Ruud er to av årets Yara-stipendiater. De fikk 50 000 kroner hver for sitt arbeid med sine masteroppgaver ved UMB. – Det føles nyttig å jobbe med mat, sier verdi i kornproduksjonen. STIPEND FRA YARA Anja Karine Ruud. Grorud-jenta har – Det var kanskje litt tilfeldig at jeg – Temaene som Ruud og Kim arbeider studert jord og hagebruk ved Univer- havnet så dypt i plantevitenskap. Men med er svært viktige. Det er jo et sitetet for miljø og biovitenskap jeg ser nå hvor interessant det er å ønske om å bruke så lite plantevern(UMB) og spesialisert seg på plante- arbeide med anvendt forskning og midler som mulig. Derfor er det svært sykdommer. kunnskap. Jeg tror det også er smart i viktig å få fram kandidater som jobforhold til jobb. Det virker lettere å få ber med planteforedling og har fokus – Masteroppgaven min handlet om jobb med et landbruksrettet studie på resistens og bekjempelse av sykresistens mot bladflekksykdommer i enn et mer generelt studie med bare dommer. Dette er kanskje det aller vårhvete. Oppgaven er en del av et basisfag. Underveis er jeg blitt mer og viktigste fagfeltet innenfor plantekulsamarbeid mellom Institutt for plante- mer overbevist om at valget er rett, tur. Dette er konkret miljøvern, sier og miljøvitenskap ved UMB og Bio- sier Ruud. agronom Anders Rognlien i Yara forsk, forteller hun. Norge. – Hva er drømmejobben? Margit Oami Kim har også spesialiBåde Ruud og Kim har fått stipend fra sert seg innenfor plantepatologi. Hen- – Nå ser det ut til at jeg satser på dok- Yara. Yara-stipendet er normalt på 50 nes masteroppgave, som etter planen torgrad. Jeg har lyst til å jobbe innen- 000 kroner og kan søkes av masterstuskal leveres neste år, handler om Fusa- for forskning, men kanskje noe bre- denter ved UMB som arbeider med rium i såkorn. dere – både med plantepatologi, matproduksjon, planteproduksjon og resistens og foredling. Hvis du finner tilgrensende fagfelt. – Planter er fascinerende, og akkurat ut noe, har du jo mulighet til å påvirke nå har jeg størst interesse for såkorn direkte, sier hun. – Dere er akkurat slike kandidater vi og frø, sier Bergensjenta. Også Kims ser etter. Dere har superkarakterer og arbeid er et samarbeid med Bioforsk. – Planter er blitt min interesse, og for et stort potensial. Vi håper stipendet meg handler det om at det er fascine- vil motivere dere til å fortsette videre PRAKTISK KUNNSKAP rende organismer og at de står i ro, ler innenfor plantekultur, og inspirere andre til å gå samme vei. Stipendet Ruud og Kim forteller at de begge har Kim. hatt stor interesse for realfag og bioskal være en fjær i hatten og tildeles på logi gjennom hele utdanningsløpet. – Det er mye jeg kan tenke meg å bakgrunn av vurdering fra veiledere, Ved UMB har de spisset kompetansen. arbeide med. Foruten såkorn og frø, er karakterer og masteroppgavens releDe legger imidlertid stor vekt på at det spennende med hvordan endrin- vans, sier Rognlien. studiet her ikke bare har en teoretisk ger i klima kan påvirke vekstforhold tilnærming, men er nært knyttet til og plantesykdommer i Norge. Her For Ruud og Kim ga Yara-stipendet landbrukets behov og at kunnskapen synes jeg blant annet nye varslingssys- mulighet til å utføre et enda bredere de utvikler vil ha praktisk nytte og temer er spennende, fortsetter hun. vitenskapelig arbeid i sine masteropp- 9 10 YARA Nr. 2, 2013. NORGE Storbyjenter velger karriere i åkeren YARA Nr. 2, 2013. NORGE Stortrives i verdens viktigste produksjon gaver, både med flere analyser og egnet utstyr. – Stipendet var en veldig positiv motivasjonsfaktor, sier Kim. Hun planlegger blant annet å bruke noe av midlene til flere DNA-analyser for å finne arter av Fusarium. – For min del kom stipendet etter at det meste av feltforsøkene var gjort, men det var en fin bonus, sier Ruud. Stortrives i verdens viktigste produksjon veldig positiv til norsk matproduksjon. Norge har masse rent vann og en del god jord, og korttransportert mat kommer bare til å bli viktigere. Vi bør ta vare på matproduksjonen her i landet, spesielt i forhold til vannressursene vi har. Og så forteller de jo at det skal være jobber og få, sier Kim. – Jeg har jo tro på det, sier Ruud. – Norsk landbruk har noen utfordringer. Næringen møtes av fordommer, men har også mange muligheter. Vi Yara ønsker at stipendet delvis brukes på mas- har store ressurser i Norge, ikke minst økonoteroppgaven, men det er også ment som en misk til å satse enda mer på forskning og utvikhjelp for å styrke studentenes generelle øko- ling. Sammen med næringen kan vi forske oss nomi. fram til kunnskap og patenter som er nyttig både i Norge og internasjonalt, og som vi kan tjene MAT I TIDEN penger på. Selv om våre forskningsmiljøer er – Dere har tydelig tro på en framtid i næringen? relativt små, er de sterke. Jeg har tro på norsk matproduksjon, men landbruket er avhengig av – Mat er i vinden for tiden. Det ser vi blant annet politisk vilje, sier hun. på TV og med interessen for kortreist mat. Jeg er HÅVARD SIMONSEN – Jeg føler meg som et ledd i verdens viktigste produksjon, sier Ingvild Evju. Evju stortrives som kornrådgiver og er svært glad for at hun vred utdanningsløpet mot landbruk og matproduksjon. DETTE ER YARA-STIPENDET Yara-stipendet ble etablert i 2010 og er et samarbeid mellom UMB og Yara Norge. Det årlige stipendet blir tildelt masteroppgaver som omhandler matproduksjon, planteproduksjon og tilgrensede fagområder. matproduksjon og til å heve kvaliteten på norsk mat. AKTUELL: Yara-stipendet 2013 har blitt tildelt fire dyktige studenter ved UMB. De mottar 50.000 kroner hver i støtte til arbeidet med sine masteroppgaver. INGVILD EVJU Stipendet skal stimulere til forskning som bidrar til bærekraftig norsk RÅDGIVER: DETTE ER ÅRETS YARA-STIPENDIATER: DOROTHEE KOLBERG: Dorothee Kolberg fikk nok av storbylivet under sin oppvekst i Dresden. Nå gjennomfører Yarastipendiaten en masteroppgave om mekanisk og kulturteknisk bekjempelse av kveke. – Jeg tror ikke vi har utnyttet potensialet for mekanisk bekjempelse, sier Kolberg, mens hun teller rhizomer (krypende underjordiske stengler) av kvekeplanter fra sine forsøk. Dorothee Kolberg TITTEL: Utvikling av innovativ ”kvekeharv”: Samspill mellom oppdeling av rhizomer, nedkutting av skudd og konkurranse VEILEDERE: Lars Olav Brandsæter, UMB og Bo Melander, Universitetet i Århus, DK. Anja Karine Ruud TITTEL: Resistens mot bladflekksykom i norsk vårhvete. VEILEDERE: Morten Lillemo, IPM og Andrea Ficke, Bioforsk. Solaug Solem Daglengdekrav og fenologisk utvikling i rødkløver. Rødkløvers betydning for kvaliteten i grovfôr. VEILEDERE: Anne Kjersti Uhlen, IPM, Åshild Ergon, IPM og Anne Kjersti Bakken, Bioforsk. TITTEL: TITTEL: Margit Oami Kim Fusarium på såkorn – overlevelse og betydning for spireevne. VEILEDERE: Anne Marte Tronsmo, IPM og Guro Brodal, Bioforsk. Norsk Landbruksrådgiving Viken – De aller fleste jobber i samfunnet er viktige, men har vi ikke mat, er det egentlig ikke så mye å diskutere. Det er en av drivkreftene mine, sier Evju. Etter at hun leverte masteroppgaven om såmengder i vårraps på Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) i 2011, har hun arbeidet i landbruksrådgivingen. Først halvannet år i Solør-Odal Landbruksrådgiving og fra mars i år som rådgiver innenfor korn og oljevekster i Norsk Landbruksrådgiving Viken med arbeidssted på Gjennestad utenfor Tønsberg. GLØDER FOR MATPRODUKSJON Ingvild Evju (26) er en av de mange som trengs for å fylle på med kunnskap og arbeidskraft i en landbruksnæring som står foran et betydelig generasjonsskifte de neste årene. For Ingvild kom erkjennelsen av at det var dette yrkesvalget hun virkelig ønsket et godt stykke ut i utdanningen. – Jeg er fra gård i Lågendalen med såkornproduksjon, skogsdrift og laksefiske. Og når du vokser opp på gård, får du næringen inn med morsmelka. Jord og skog var samtaletema rundt middagsbordet hver dag. Men da vi diskuterte utdanning og yrkesvalg, kom vi til at jeg kanskje skulle prøve noe annet. Det nye studiet landskapsingeniør hørtes interessant ut. Jeg ga det en sjanse og tenkte jeg kanskje ville trives med noe annet. Men da jeg hadde fullført bachelorstudiet, fant jeg ut at det egentlig ikke var dette jeg ville. Gløden var større for jordbruk. Jeg er mer opptatt av matproduksjon. Mat er jo en nødvendighet! Jeg trakk inn ekstra fag for å komme over på landbrukssida med tanke på mastergrad innen plantevitenskap, forteller Ingvild, og legger til med et stort smil: – Jeg er veldig fornøyd med valget mitt! LETT Å FÅ JOBB Det var enklere å få jobb enn Ingvild hadde trodd. Flere måneder før hun leverte masteroppgaven på forsommeren 2011, ble hun tilsatt i Solør-Odal Landbruksrådgiving. – Jeg gikk allmennfaglig på videregående for å holde alle muligheter åpne. Jeg var usikker, men havnet altså først på landskapsingeniør. Jeg tenkte ikke så mye på arbeidsmuligheter da, annet enn at vi som første kull måtte ligge godt an til å få jobb. Da jeg valgte master innen jordbruk, fikk jeg sommerjobb i Romerike Landbruksrådgiving, som jeg trivdes godt med. Da registrerte jeg signalene om at det er et generasjonsskifte på gang i systemet, men jeg var spent på hvordan det ville bli å søke og få jobb. Det løste seg mye enklere enn jeg hadde sett for meg. Og det kommer til og trengs flere hos alle aktørene i næringen. – Ser du på det som en sikker arbeidsplass? – Overordnet, ja. Uansett hvilken regjering vi har og hvordan verden utvikler seg, må vi ha mat. Men om jeg kan fortsette der jeg er i dag, er litt mer spennende. Jeg ser imidlertid på landbruksrådgivingen som svært nyttig for næringen, både med tanke på forskning og som ressurs i praktisk jordbruk. 11 12 YARA NORGE Nr. 2, 2013. Nye råd skal gi høyere avling og økt lønnsomhet YARA Nr. 2, 2013. NORGE Nye råd skal gi høyere avling og økt lønnsomhet 01 BRATT LÆRINGSKURVE KALL EN SPADE FOR EN SPADE 01: Ingvild er imidlertid ydmyk for oppgaven som fersk rådgiver. Evju mener landbruket må «kalle en spade for en spade» og ikke kamuflere næringa under vignetter som Grønn Utdanning i sin markedsføring. I FELT: – Jeg føler jeg gjør en viktig jobb, men en skal ikke sette seg selv for høyt. Det er bonden som gjør den viktigste jobben. Vi er en hjelp, men – Er det til landbruket vi skal rekruttere, synes er helt avhengig av bonden for å kunne være jeg det er feil å kalle det Grønn Utdanning. Det her. Vi er også avhengig av at forskningsinsti- kan være så mangt. Å bruke hest og skigard tusjonene ønsker å bruke oss. Men vi føler oss som trekkplaster synes jeg gir feil vinkling. selvfølgelig som et viktig ledd i det hele. Det er å lokke folk inn i næringen med feil virkemidler og på gale premisser. Landbruk er – Hvordan har det vært å møte bøndene som landbruk. Vi må vise fram næringen slik den ung rådgiver? faktisk er, for den er så bra! Det er mye jobb, og det synes jeg vi bør være åpne på. Vi må hel– Veldig trivelig. Det føles jo skummelt å være ler trekke fram de positive sidene, som frihenyutdannet og uten erfaring. Læringskurven ten du har som bonde og muligheten til å bidra er bratt, men arbeidet er engasjerende og føles i matproduksjonen. Hvis ikke vi som driver meningsfullt. Jeg opplever at bøndene er tål- landbruk er stolt av det vi gjør og må pakke modige. Det er rom for å si at du ikke er helt det inn i en annen drakt, gir vi feil signaler, sikker og må sjekke før du gir svar, og de deler sier hun. villig av egne erfaringer. Nå ser jeg virkelig nytten av nettverksbygging. Det er mange med Evju synes imidlertid å registrere at matpromange års erfaring og mye kunnskap i dette duksjon har fått en viss renessanse. systemet. Under den vanskelige våren i år anla Norsk Landbruksrådgiving Viken et forsøk hos Ole Tala på Sem for å se hvordan såog gjødselmengder påvirker modningen i kornet. Ingvild tresker ut prøver for å bestemme vannprosenten sammen med kollega John Ingar Øverland. 02: FORNØYD Ingvild Evju er svært godt fornøyd med yrkesvalget sitt og jobben hos Norsk Landbruksrådgiving Viken. – I hvert fall innad i næringen. Her har stolthe- – Det var i høyeste grad en motivasjonsfaktor. Jeg ten absolutt fått en opptur. Jeg føler bøndene er hadde absolutt fullført uansett, men stipendet generelt mer bevisst på at det er matproduksjon gjorde noe med motivasjonen på tampen. Mesen driver, ikke bare en generasjonsvidereføring. teparten av pengene brukte jeg i forbindelse med Hvordan inntrykket er utenfor sektoren, er det masteroppgaven min, forteller hun. vanskelig for meg å si. Generelle signaler gjennom media, interessen for Bondens Marked og Evju viser til at det er hard konkurranse med lignende, tyder jo på at flere har fått større fokus mange andre bransjer som stiller sterkt økonopå mat og matens opphav. Men det er nok en vei misk. fra å forstå til å handle. – UMB har en stor jobb og et stort ansvar, og det OVERLAPP var mye bra på gang rundt rekruttering da jeg – Hva må til for å sikre rekruttering til næringa? avsluttet studiet. Men jeg vet ikke hvor tilgjengelig næringen føles for de som ikke har et bein – Det er viktig å ta i mot alle, slik at vi kan kjøre innenfor fra før. Vi må ha fokus på å ta i mot et parallelløp med de som er på vei inn og de mennesker uten landbruksbakgrunn, men med som går ut. Det er enormt mye kunnskap som landbruksinteresse. Landbruket har ikke råd til bør overføres. Men den største utfordringen er å miste dem, og må gi dem rom til å læres opp, helt klart å få økt interesse for landbruksfagene. sie Evju. Det bør begynne i grunnskolen, for at folk skal forstå sammenhengen fra jord til bord. Da vil kanskje flere bygge interesse for matproduksjon. Og så må vi ta vare på de som faktisk velger denne utdanningen og sikre at de ikke faller fra underveis, sier Evju, som selv mottok Yara-stipend på UMB. 02 13 14 YARA NORGE Nr. 2, 2013 Mer presis N-gjødsling AKTUELL: BERNT HOEL YARA Nr. 2, 2013. NORGE Mer presis N-gjødsling MER PRESIS N-GJØDSLING BERNT OLAV HOEL, BIOFORSK ØST APELSVOLL FORSKER Bioforsk Øst Apelsvoll Kunnskap om dyrkingsjordas evne til å forsyne plantene med nitrogen har stor betydning for optimalisering av N-gjødslinga. Bidraget med nitrogen fra jordas reserver varierer fra sted til sted og år til år. N-gjødsling tilpasset behovet er nøkkelen til gode avlinger, lønnsomhet og lave N-tap. http://www.duplo-media. no/?page_id=39 Det ble målt på felt som var plassert fra Sarpsborg i sør til Kapp på Toten i nord. Interes- sante og nyttige observasjoner ble gjort i 2013: N-opptaket var generelt svært lavt fram til midten av mai, både på gjødsla og ugjødsla for søksruter. Etter det varierte planteutvikling og N-opptaksmønster veldig fra felt til felt. På feltene i Østfold/Follo ble det fart i veksten og N-opptaket fra slutten av mai, mens på flere av Romeriksfeltene (kald jord) skjedde det lite med høsthveten før i begynnelsen av juni. Mesteparten av N-opptaket var fullført til omkring tida for aksskyting. Mengde nitrogen tatt opp og opptaksmønsteret varierte mye, men felles for lokalitetene var at 60-70 % av N-opptaket skjedde i en periode på 3-4 uker, en kort og intens periode fra strå strekning til flaggbladet var ferdig utviklet. De store forskjellene fra felt til felt viser med all tydelighet behovet for gode verktøy og råd- givingsopplegg som bidrar til treffsikre gjødslingsstrategier og –tiltak under ulike forutset- ninger. Yara sin N-sensor gir et estimat på kg N/daa tatt opp i plantene, dette beregnes på grunnlag av registreringer knyttet til åkerens farge og tetthet. Yara N-Sensor er mest kjent som den traktormonterte utgaven. I tillegg finnes en håndholdt versjon som egner seg godt for målinger på forsøksruter. I prosjektet «Kartlegging av N-mineralisering», som omtales her, er det benyttet den håndholdte sensoren. Prosjektet startet i 2011, og det har vært meget nyttig og rasjonelt for vårt arbeid at man i Sverige har jobbet med de samme problemstillingene. Målsettingen med arbeidet er riktig og tilpasset N-gjødsling til beste for avlingsmengde, -kvalitet og miljø. Kunnskap om jordas nitrogenbidrag og hvordan dette varierer, skal gi grunnlag for gjødslingsanbefalinger som optimaliserer gjødslingspraksisen. I 2011 etablerte vi nullruter i høsthvete, det vil si ruter som ikke ble gjødslet med nitrogen. Tanken var at N-opptaket på nullrutene skulle gi et godt bilde på jordas bidrag til plantenes N-forsyning. Vi observerte imidlertid meget svak vekst på nullrutene i 2011, og veksten ble vurdert som for dårlig til å kartlegge mengden av plantetilgjengelig nitrogen i jorda. Forklaringen finner vi i den kjølige norske våren, kald jord gir sein mine- ralisering (frigjøring av N) og langsom vekst. Ved slike forhold, kombinert med fravær av N-gjødsel, blir resultatet svake og tafatte planter som ikke har kraft til særlig næringsopptak når N-mineraliseringa etter hvert kommer i gang. Vi besluttet før 2012-sesongen at opplegget måtte suppleres med N-gjødslingsforsøk med stigende N-mengder for å kunne skaffe informasjonen vi trengte. Det ble derfor i tillegg til nullruter satt i gang fem forsøksfelt i høsthvete for å skaffe et bedre grunnlag for å kartlegge mineraliseringsforløpet på ulike steder og ved ulike forutsetninger. N-sensormålingene i 2012 var lovende, men vi erfarte at det ble veldig krevende å gjennomføre planlagte målinger med kun en N-sensor og betydelige reiseavstander, i kombinasjon med ustabilt forsommervær. I 2013 økte vi antall forsøksfelt og reduserte antallet nullruter. Yara stilte to nye, håndholdte N-sensorer til rådighet for prosjektet. Det ble på alle lokaliteter gjennomført ukentlige målinger fra midten av mai fram til slutten av juni, det vil si fra buskingsstadiet til aksskyting. Rådgivingsenhetene målte på feltene, mens tallmaterialet ble beregnet, tolket og oppsummert hos Bioforsk Øst på Apelsvoll. 01: PRESISE MÅLINGER Øyvind Akselsen i Norsk Landbruksrådgiving SørØst måler N-opptak med håndholdt Yara N-Sensor i forsøksfelt på Kråkstad i Follo. 15 I figurene under vises resultater fra målingene på to av forsøksfeltene som ble gjennomført i 2013. Begge feltene hadde jordarten mellomleire, det ene feltet var på Kløfta (Romerike) og det andre lå i Rakkestad (Østfold). FORKLARING 01 FORKLARING Veksten kom seint i gang i høsthvetefeltet ved Kløfta. Åkeren begynte ikke å strekke seg før i månedsskiftet mai/juni. Delgjødsling ble utført ved begynnende stråstrekning (29. mai). N-behovet var ikke så stort og selv ved målingen ved flaggbladutvikling (11. juni), så kunne en ikke finne noen klar økning i N-opptaket med økende delgjødsling. Ved de to siste målingene var det en viss økning i N-opptaket med økende N-mengde. Uten gjødsling (0+0) var veksten svak og N-opptaket lavt. Avlingspotensialet ble på forsommeren anslått til cirka 500 kg/daa. Laveste gjødslingsnivåer har antagelig vært i svakeste laget til å utnytte avlingspotensialet. Tabell 01 02 Feltet i Rakkestad utviklet seg raskere enn feltet på Romerike. Det ble delgjødslet ved begynnende stråstrekning (24. mai). Ved begynnende flaggbladutvikling (6. juni) var det tydelig økende N-opptak med stigende N-gjødsling. I perioden 6.-12. juni var N-opptaket meget intenst, nesten 1 kg N/daa pr. dag på noen av forsøksleddene. Etter det avtok intensiteten i N-opptaket brått og det skjedde lite i tida fra flaggbladet var fullt utviklet (12. juni) til begynnende aksskyting (20. juni). Veksten var god og avlingspotensialet høyt (7-800 kg/daa). N-mangel har sannsynligvis begrenset avlinger og proteininnhold på flere av gjødslingsleddene i dette feltet. Tabell 02 Forsøksrutene i 2013 er nå høstet og kornet og tallmaterialet vil bli grundig analysert utover høsten. Det som allerede nå er klart er at dette prosjektet gir kunnskap som er meget nyttig i arbeidet med optimalisering av gjødslinga. Erfaringene og resultater fra det treårige prosjektet skal oppsummeres kommende vinter, og det vil danne et solid grunnlag for å bestemme hvordan arbeidet kan videreføres, både med tanke på videreutvikling av metoder og finansiering. Prosjektet «Kartlegging av N-mineralisering» gjennomføres i nært samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving, enhetene SørØst og Romerike, og finansieres av Statens landbruksforvaltning og Yara Norge. 18 YARA Nr. 2, 2013. NORGE Yara N-Sensor - hvordan dra nytte av svenske erfaringer? YARA N-SENSOR - HVORDAN DRA NYTTE AV SVENSKE ERFARINGER? Kvalitetssikring av gjødsling BERNT OLAV HOEL, BIOFORSK ØST APELSVOLL I mange år har forskingsmiljøet ved Bioforsk Øst på Apelsvoll, i nært samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving, arbeidet grundig med gjødsling til korn for å komme fram til gjødslingsanbefalinger der en tar hensyn til både produksjon og miljø. Opp gjennom årene er det gjennomført et stort antall gjødslingsforsøk. Dette er grunnlaget for gjeldende gjødslingsnormer, og anbefalte gjødslingsstrategier med hensyn til mengder, gjødslingstidspunkt og plassering for effektiv utnyttelse av næringsstoffene. I tillegg har det de seinere årene blitt stadig mer fokus på tilpasning av gjødslinga til aktuelle forutsetninger på det enkelte sted, det være seg regionnivå, gårdsnivå, skiftenivå eller til og med innenfor det enkelte skifte (presisjonsjordbruk). Som et verktøy for å ta hensyn til variasjoner mellom distrikter og år hadde man i lang tid det jordprøvebaserte opplegget «N-prognoser». Dette prosjektet ble nedlagt i 2009. Prosjektet «Kartlegging av N-mineralisering», som er omtalt i dette Gjødselaktuelt, kan betegnes som en oppfølger. Målsetningene er relativt sammenfallende med nevnte «N-prognoser», men i det pågående arbeidet er det hovedfokus på plantemålinger og ikke jordanalyser. Et annet nyttig hjelpemiddel er «Nitrogenkalkulator» på Bioforsk sin hjemmeside. Kalkulatoren gir en enkel og rask oversikt over tilgjengelig nitrogen for korn, potet og engvekster i vekstsesongen. Tilleggsgjødsling er aktuelt ved store nedbørsmengder og utvasking på forsommeren, eller når avlingene ser ut til å bli betydelig større enn forventet. Med «Nitrogenkalkulatoren» kan man beregne opptak og utvasking av nitrogen og dermed få informasjon om behov for tilleggsgjødsling. Gjeldende gjødslingsnormer for ulike vekster er presentert i Bioforsk sin Gjødslingshåndbok på Internett (www.bioforsk.no/gjodslingshandbok) og innarbeidet i gjødslingsplanprogrammene. Myndighetene har et ambisiøst mål for økning av matproduksjonen framover. Tilpasset gjødsling er viktig for å sikre en høy produksjon. Avlingsnivåene varierer veldig fra sted til sted og fra sesong til sesong. Derfor er det grunn til å tro at også gjødslinga burde varieres mer enn det som skjer i dag, men det fordrer gode verktøy for å bestemme gjødselbehov. Der man har høyt avlingspotensial, må gjødslinga stå i stil for å kunne utnytte avlingspotensialet og opprettholde dyrkingsjordas fruktbarhet også på lengre sikt. Andre plasser er avlingspotensialet lavt, i slike tilfeller er det uheldig, både økonomisk og miljømessig, å gjødsle ut fra et urealistisk avlingsønske. Da må heller avlingsbegrensende faktorer først utbedres, slik at avlingspotensialet øker og skaper realisme i forventingen om stor avling. Bjørn Tor Svoldal, Yara Østersjøprosjektet Baltic Deal, demogårdsnettverket, «Odling i Balans», bevisst fokus på dyrkingsøkonomi og et samstemt svensk rådgivnings- og forskningsmiljø, har ført til at det nå er over 100 Yara N-sensorer i Sverige – og betydelig reduksjon i næringsavrenning til Østersjøen. I en del fylker (län) har gårdbrukerne kunnet søke Länsstyrelsen og fått dekket inntil 25% av investeringskostnaden ved kjøp av Yara N-Sensor. Som underlag for myndighetenes beslutning om en slik investeringsstøtte, beregnet man en N-reduksjon på 2 400 tonn per år dersom 5 000 000 dekar ble delgjødslet med Yara N-Sensor. Håkon og Teri Lee Eriksson ble kåret til «Årets Östersjöbonde» av WWF i 2011. Deres bruk av Yara N-Sensor var en viktig grunn til utnevnelsen. - N-behovet er aldri det samme over hele skiftet. Naturlig variasjon over åkeren kan bety at en i den ene enden trenger 10 kg N per dekar og i den andre dobbelt så mye. Her brukes N-sensoren slik at hver del av skiftet får tildelt den optimale mengde nitrogengjødsel. Det forbedrer ikke bare dyrkingsøkonomien, men reduserer også risikoen for N-avrenning til bl.a. Østersjøen, sier Eriksson. Også organisasjonen Greppa Näringens helhetlige rådgivning har gitt bedre nitrogenbalanser sammen med at prosjektet «Odling i Balans» sine pilotgårder har økt nitrogeneffektiviteten. Nå viser også måleresultatene fra bekker og vassdrag reduserte næringsstoffavrenninger gjennom tiltaksperioden. Faktisk viser måleresultatene størst effekt på husdyrgårder, men også rene planteproduksjonsgårder har en betydelig forbedring av N-effektiviteten. Yara N-Prognoser startet først opp i Sverige, og vi i Norge har nå et tett samarbeid over kjølen for å forbedre dette verktøyet for et mest mulig produktivt og bærekraftig dyrkingskonsept. Med Yara N-prognoser kartlegges årets N-status med håndholdte N-sensorer og følger N-nivået i veksten, samt N-mineraliseringen utover i sesongen. Dess mer av tilført nitrogen som tas opp dess større avling og bedre proteininnhold, jo bedre blir N-effektiviteten og dermed redusert tap av nitrogen. I Sverige legges det ned et betydelig arbeid fra rådgiverne i Jordbruksverket og Greppa Näringen på samme vis som tilsvarende prosjekt i Norge med Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving. Yara satser sterkt på at vi kan tilegne oss kunnskap og dokumentasjon på begge sider av grensen for økt matproduksjon, samtidig som en får en bedre nitrogeneffektivitet. Yara mener at norske myndigheter burde se denne muligheten i større grad enn det som gjøres i dag. Det går an å kombinere høy avling og god kvalitet med høy N-effektivitet. Viktige elementer her er en god plan, delt gjødsling og presisjon på N-gjødsling. I tillegg ser vi nå at det er økt fokus på sentrale agronomiske forbedringstiltak. Erfaringene så langt fra de svenske og norske prosjektene tyder på at det i sum vil være mulig å oppnå ønskede miljøeffekter uten å måtte ty til, produksjonsbegrensende regelverk fra myndighetenes side. 19 20 YARA NORGE Nr. 2, 2013 Bladanalyser avdekker begrensninger i avlingspotensialet YARA Nr. 2, 2013. NORGE Bladanalyser avdekker begrensninger i avlingspotensialet Bladanalyser avdekker begrensninger i avlingspotensialet ut hva det faktisk er mangel på, forteller Nilsen Gilde. Har du konkrete eksempler på hvordan bladanalyser har vist seg nyttig for å utvikle din rådgivning? - I felt er det ofte vanskelig å fastslå hvilke mikronæringsstoff som mangler. Selv opplever jeg det vanskelig å avsløre sinkmangel. Sinkmangel vises som avlange øyeflekker på de nedre bladene, men er lett å forveksle både med grå øyeflekk samt mulige sviskader i forbindelse med sprøyting. Bladanalysene bekreftet min mistanke om at årsaken til flekkene som var på de nedre bladene på bildet skyldes sinkmangel, sier Nilsen Gilde. ANDERS ROGNLIEN Gårdbrukere erfarer ofte at det er stor forskjell på avlingspotensialet mellom ulike skifter. Av og til er årsaken til variasjonen åpenbar, men i andre situasjoner kan det være vanskelig å si hvorfor noen skifter gir større avlinger enn andre. Økt bruk av bladanalyser vil kunne avdekke om det er mangel på næringsstoffer som begrenser avlingspotensialet. MEGALAB er en verdensomspennende BLADANALYSER - ET KREVENDE FAGOMRÅDE laboratorietjeneste som analyserer blad og jordprøver på vegne av Yara. Tjenesten vil bli lansert i Norge neste sesong. I praktisk landbruk er det ofte vanskelig å fastslå årsakene til at kulturen viser tegn på misvekst. Bladanalyser inneholder ofte verdifull informasjon, men skal bladanalysene utnyttes hensiktsmessig, er det viktig at de faglige rådene utarbeides av dyktige rådgivere. En av rådgiverne som har testet Meglab er Siv Nilsen Gilde i Norsk Landbruksrådgiving SørTrøndelag. Vi har spurt om hennes vurdering av Megalab og bladanalyser etter to år med utprøving: 01 01,02: Analysis Results (LEAF) Soppskade, EDELBYGG: Det er flere årsaker til vekstproblem (1), og de kan i denne sammenhengen deles inn i tre grupper i følge Nilsen Gilde: a) Dårlig rotutvikling pga. jordstruk- tur/sykdom/skadedyr. NORSK LANDBRUKSRADGIVING mangel? Bladanalysene POSTBOK 63 fra Yara Megalab viste BREKSTAD svært lave sinkverdier. NORWAY Foto: Siv Nilsen Distributor YARA Sample Ref Sample No Crop TU BERG NLRST 8 SN E022703/05 BARLEY Date Received 23/08/2012 Analysis Result 02 Guideline Interpretation Comments Calcium (%) 0.82 0.30 Normal Adequate level. Magnesium (%) 0.15 0.15 Normal Adequate level. Manganese (ppm) 18.4 30.0 Low Consider application of YaraVita Mantrac Pro. Consider application of YaraVita Croplift. b) Faktisk næringsmangel – at jorda inneholder for lite av ett eller flere næringsstoff, enten fra naturens side, eller at det er gjødslet for lite. Boron (ppm) c) pH i jord kan påvirke næringsopp taket i plantene. - Bladanalyser og Megalab er et nyttig verktøy som ofte gir et bedre bilde på næringsopptak - Ut fra symptomer i felt og jordprøveresultater, i plantene enn det jordprøver gjør alene, for- kan jeg anslå hva som er sannsynlig årsak til teller Nilsen Gilde. Særlig gjelder dette for et vekstproblem. I enkelte tilfeller er årsakene mikronæringsstoff, nitrogen og svovel. sammensatte, og da er bladanalyser et veldig nyttig supplement. For eksempel er det i deler Innen rådgiving er det spesielt to områder hvor av Sør-Trøndelag jord med veldig høy pH. Korn som vokser på slik jord lider ofte av bladanalyser er nyttig mener hun: mikronæringsstoffmangel. Når det er mangel 1) For å finne årsaken til vekstproblem på f lere mikronæringsstoff samtidig, kan 2) Til å finne forbedringspotensial i symptomene være vanskelig å tolke, og blada en «normalåker» nalyser vil da være eneste mulighet til å finne sprøyteskade eller sink- Customer 3.7 6.0 Low Copper (ppm) 13.0 6.0 Normal Adequate level. Molybdenum (ppm) 2.69 0.10 Normal Adequate level. Iron (ppm) 729 50 Zinc (ppm) 9.4 20.0 Very Low Sulphur (%) 0.34 0.20 Normal Adequate level. Nitrogen (%) 4.87 2.50 Normal Adequate level. Phosphorus (%) 0.57 0.30 Normal Adequate level. Potassium (%) 5.32 3.50 High Please Note High Unusually high level for this crop. Consider application of YaraVita Zintrac. Unusually high level for this crop. Whilst every care is taken to ensure that the Results from Analysis are as accurate as possible, it is important to note that the analysis relates to the sample received by the laboratory, and is representative only of that sample. No warranty is given by the laboratory that the Results from Analysis relates to any part of a field or growing area not covered by the sample received. It is important to ensure that any soil, leaf, silage or fruitlet sample sent for analysis is representative of the area requiring analysis and that samples are obtained in accordance with established sampling techniques. A leaflet containing instructions on how to take soil, leaf, herbage, silage and fruit samples for analysis is available from the laboratory on request. This report has been generated by Yara's Megalab™ software. 21 22 YARA NORGE Nr. 2, 2013 Bladanalyser avdekker begrensninger i avlingspotensialet YARA Nr. 2, 2013. NORGE Bladanalyser avdekker begrensninger i avlingspotensialet NY KUNNSKAP 03 I 2012 var det en åker i Trøndelag som hadde tydelig misvekst, men plantene hadde symptomer som ingen hadde observert tidligere. Siv Nilsen Gildes kollega i Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag, Jan-Eivind KvamAndersen, tok med planteprøver fra denne åkeren til en samling med planterådgivere, men ingen kunne med sikkerhet fastslå årsaken bak vekstforstyrrelsen. Analysis Results (LEAF) Customer Sample Ref Sample No Crop Analysis Results (LEAF) 03,04: Sample Ref Sample No Crop MANGANFORGIFTNING NORSK LANDBRUKSRADGIVING SOR Distributor I BYGG: TRONDELAG Jordprøver i 2006 viste LOKKENVEIEN 16 pH 6,0, P-AL 16 og 7336 MELDAL K-AL 13. Bladanalysene NORWAY fra Yara Megalab indik7336 er manganforgiftning. MELDAL Foto: J.E. Kvam- vAndersen TERJE LILLEAS E022704/01 BARLEY Analysis Yara Date Received 20/06/2012 Guideline Interpretation Comments Calcium (%) 0.64 0.30 Normal Adequate level. Magnesium (%) 0.17 0.15 Normal Adequate level. 672.6 30.0 High 12.1 6.0 Normal Adequate level. Manganese (ppm) Boron (ppm) Copper (ppm) Unusually high level for this crop. 8.5 6.0 Normal Adequate level. Molybdenum (ppm) 0.70 0.10 Normal Adequate level. Iron (ppm) 467 50 Normal Adequate level. Zinc (ppm) 32.4 20.0 Normal Consider foliar applications of zinc Sulphur (%) 0.39 0.20 Normal Adequate level. Nitrogen (%) 4.41 2.50 Normal Adequate level. Phosphorus (%) 0.25 0.30 Slightly Low Potassium (%) 3.68 3.50 Normal Increase fertiliser inputs. Adequate level. Please Note Whilst every care is taken to ensure that the Results from Analysis are as accurate as possible, it is important to note that the analysis relates to the sample received by the laboratory, and is representative only of that sample. No warranty is given by the laboratory that the Results from Analysis relates to any part of a field growing not covered by the på sample received. It is important to ensure that any soil, leaf, silage or fruitlet sample sent Kanordu gi ossarea et konkret eksempel hvordan bladanalybrukeren diskutere oss fram til hvorfor næringsinnholdet for analysis is representative of the area requiring analysis and that samples are obtained in accordance with established sampling techniques. A leaflet serhow fratoMegalab verdier for gårdbrukeren? ut fra from jordprøver og gjødslingspraksis på skiftet, sier containing instructions on take soil,kan leaf,skape herbage, silage and fruit samples for analysiserislavt available the laboratory on request. This report has been generated by Yara's Megalab ™ software. - En bladanalyse vil i mange tilfeller avdekke hvilke næringsstoff det er for lite av, og i etterkant kan jeg og gård- Result Guideline 22/08/2012 Interpretation Comments Calcium (%) 0.86 0.30 Normal Adequate level. Magnesium (%) 0.16 0.15 Normal Adequate level. Manganese (ppm) 17.2 30.0 Low Consider application of YaraVita Mantrac Pro. Boron (ppm) 3.5 6.0 Low Consider application of YaraVita Croplift. Copper (ppm) 5.5 6.0 Slightly Low Molybdenum (ppm) 1.09 0.10 Normal Adequate level. Iron (ppm) 133 50 Normal Adequate level. Zinc (ppm) 31.9 20.0 Normal Consider foliar applications of zinc Sulphur (%) 0.33 0.20 Normal Adequate level. Nitrogen (%) 4.91 2.50 Normal Adequate level. Phosphorus (%) 0.55 0.30 Normal Adequate level. Potassium (%) 5.24 3.50 High Treatment recommended. Unusually high level for this crop. Please Note 04 Result Date Received NLRST1GR 6 REITAN 1 E022706/01 BARLEY Analysis Bladanalysen fra Megalab avslørte at plantene led av manganforgiftning, noe som gjerne oppstår på jord som har pakkeskader. På den måten var bladanalysen med på å gi rådgiverne ny kunnskap om karakteristiske symptomer ved forgiftning av mangan. Customer selslag, kalking eller bladgjødsling. Hos en av manglet flere næringsstoff som f.eks sink, formine medlemmer, Kjetil Schanche på Ørlan- klarer Nilsen Gilde. det, viste plantene symptomer på manganmangel. Men i tillegg hadde deler av åkeren andre Det ble tatt ut bladprøver som viste at åkeren YARA & NORSK LANDBRUKSRADGIVING Distributor YARA vekstproblemer. Vi hadde mistanke om kob- manglet både mangan og kobber. POSTBOKS 63 bermangel, men kunne ikke utelukke at det BREKSTAD 7130 Nilsen Gilde. - Deretter bestemmer vi relevante tiltak; f.eks. bytte av gjød- Whilst every care is taken to ensure that the Results from Analysis are as accurate as possible, it is important to note that the analysis relates to the sample received by the laboratory, and is representative only of that sample. No warranty is given by the laboratory that the Results from Analysis relates to any part of a field or growing area not covered by the sample received. It is important to ensure that any soil, leaf, silage or fruitlet sample sent I tillegg var det litt liteare bor og magnesium i with analysesvarene for sent techniques. og åkeren responderte for analysis is representative of the area requiring analysis and that samples obtained in accordance established sampling A leaflet containing instructions on how to take soil, leaf, herbage, silageSink and fruit is available from the laboratory on request. plantene. var samples det nokfor av.analysis Tiltaket ble å ikke fullt ut på tiltakene som ble iverksatt. bladgjødsle med YaraVita Gramitrel i tillegg til YaraVita Mantrac Pro for å dekke behovet for både kobber og mangan. YaraVita Gramitrel sikret at plantene fikk tilført både kobber, mangan, magnesium og sink. This report has been generated by Yara's Megalab™ software. - Alternativet til bladgjødsling er å tilsette kobber til jorda, men siden jorda har både høy pH og høyt moldinnhold, vil røttenes opptak av kobber hemmes. Ved å bruke jordprøveresultat aktivt i tolkinga av bladanalysene kom vi i dette tilfellet fram til at bladgjødsling er det mest effektive tiltaket, sier Nilsen BLADANALYSER – SETT FRA BONDENS STÅSTED For å høre gårdbrukerens vurdering av bladanalyser som rådgivningsverktøy har redaksjonen i Gjødselaktuelt også kontaktet gårdbruker Kjetil Schanche på Ørlandet. Schanche forteller at jordet der bladanalysene ble tatt ut har vært et problem for ham i mange år. På deler av skiftet har han enkelte år nesten ikke tatt avling i det hele tatt. I 2012 fikk han Denne sesongen hadde han sammen med rådgiver Siv Nilsen Gilde lagt en plan for å behandle hele feltet med YaraVita Gramitrel og YaraVita Mantrac Pro fra våren av og denne gangen traff han blink. I år har skiftet gitt normal avling, forteller han. Schanche har opplevd bruk av bladanalyser både nyttig og faglig interessant. Mer kunnskap om næringsstatus i plantene vil dessuten gi rådgiverne bedre mulighet til å gi presise gjødslingsråd tror han. YaraVita Gramitrel har vist seg å være en effektiv metode for å tilføre åkeren en bredspektret dose med mikronæringsstoffer mener han. Byggavlingene har i år ligget rundt 550 kg/dekar, og dette er Schanche brukbart fornøyd med året tatt i betraktning. Date Printed : 15/09/2013 23 24 YARA NORGE Nr. 2, 2013 Presis næringsbalanse i alle plantens utviklingsstadier YARA Nr. 2, 2013. NORGE Bladanalyser i skifteplan Presis næringsbalanse i alle plantens utviklingsstadier BLADANALYSER I SKIFTEPLAN ANDERS ROGNLIEN BJØRN TOR SVOLDAL Yara gjennomfører forsøksfelter i samarbeid med Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving. En serie av potetfeltene har to grunngjødslingsnivåer med fosfor faktorielt sammen med ulike bladgjødslingsstrategier med YaraVita Solatrel i sorten Innovator. 01 SVEINUNG TAKLE -Når en bladanalyse sendes inn til laboratoriet vil rådgiver ved hjelp av noen få tastetrykk kunne koble sammen både jordprøvedata og gjødslingspraksis med en kort beskrivelse av bakgrunnen for planteprøven, sier Sveinung Takle i Agrodata. I forsøket så vel som i andre potetfelter har rådgivningstjenesten tatt ut planteprøver, bladanalyser og «petiolanalyser» (bladstilkanalyser)som er sendt til Yara Megalab. 02 Sinkmangel ble observert i et av forsøksfeltene i Lågendalen i Vestfold sist sesong. Her var det tydelig brist på sink i rutene som ikke hadde fått tilført YaraVita Solatrel. YaraVita Solatrel har kun en forsikringsmengde av mikronæringsstoffene sink og mangan for balansert gjødsling i potet (tilføres det som tas vekk i avlinga). " Løft alle stavene i tønna til det samme nivået som i prinsippet om Liebigs minimumslov. BJØRN TOR SVOLDAL Yara Det ble i forsøksfeltet fulgt opp med et tett analyseprogram gjennom Yara Megalab. Først på de siste bladanalysene tatt ut 14. august slo det igjennom med for lave sinkverdier i tillegg til lave nitrogen, fosfor-, kalsium- og borverdier. Analyser fra juli viste ikke alarmerende lave verdier på sink, men det kom gradvis til syne i analyser utover i august, samtidig som symptomene ble synlig på plantene. I dette tilfellet var det flere næringsstoffer som var marginale og det er trolig at både nitrogen, fosfor kalsium, bor og sink var begrensende for en optimal avling. AKTUELL: Avlingskontrollen som gjøres i forsøksfeltet vil gi indikasjoner på hva slags verdi en går glipp av ved manglende bladgjødsling med YaraVita Solatrel, som tilfører en blanding av næringsstoffene: fosfor, kalium, kalsium, magnesium og en mindre mengde sink og mangan. Feltet ville trolig ha god betaling ved tilførsel av større mengder sink gjennom YaraVita Zintrac og større mengder fosfor i Opti-P™ 0-20-0, og nitrogen og kalsium i YaraLiva Nitrabor. Den viktigste lærdommen så langt i dette enkeltfeltet er at en skal ha et bladanalyseprogram som følger nærings- statusen utover sesongen. Slik kan en identifisere næringsstoffer som begrenser avlingsverdien tidligst mulig. Følg med på Yaras nyhetsbrev for konklusjoner fra forsøksserien. 01:MANGELSYMPTOMER: Typiske sinkmangelsymptomer med flekker og dvergvekst i Innovator potet. 02:SINKMANGEL: Radene til venstre lider av sinkmangel, mens radene til høyre har fått en mindre mengde sink sammen med de øvrige næringsstoffene i YaraVita Solatrel og står seg noe bedre på det gitte tidspunktet. Skifteplan og Yara utvikler et verktøy som muliggjør at rådgivere kan sende planteprøver til Yara Megalab via Skifteplan fra vekstsesongen 2014. Når analysesvarene returneres fra Yara Megalab vil en kopi automatisk legges på skiftet der planteprøven er tatt ut. Dette gjør at Skifteplan vil fungere som arkiv for bladanalysene, og danner grunnlag for bedre gjødslingsbeslutninger. ET SPENNENDE STATISTIKKVERKTØY FOR FREM- BLADANALYSER OG MEGALAB – VIKTIGE DOKU- TIDEN MENTASJONSVERKTØY Skifteplan inneholder mye informasjon om - Megalab vil bidra til at både veiledning og hvert enkelt skifte. Samarbeidet mellom Skif- dokumentasjon gjennom vekstsesongen vil teplan og Megalab muliggjør at de kan koble kunne forbedres, sier Takle. sammen jordanalysedata med analyser av næringsstatus i bladverket. Resultatene fra bla- Han ser for seg en utvikling der rådgiverne vil danalysene kan da vurderes på bakgrunn av måtte spesialisere seg faglig og ha aktiviteter hva vi vet om jorddata på skiftenivå, samt andre over stadig større geografiske områder, etter skifteopplysninger som sådato, jordarbeiding hvert som det blir færre, større og stadig mer mm. Etterhvert som vi samler stadig mer data spesialiserte produsenter. Her tror han smarte vil informasjonen kunne bidra til å utvikle mer dataløsninger vil bli stadig viktigere. presise gjødslingskonsepter i norsk landbruk. - Bladanalyser vil i fremtiden i større grad bli SKIFTEPLAN BLIR WEB-BASERT brukt til å justere næringsforsyningen i åker Samarbeidet med Yara Megalab er bare en av som allerede er i relativt bra kondisjon. Det er flere spennende utviklingsprosjekter i Skifte- ingen fremtid i å pushe en hest som står andplan for tiden. Programmet blir nå fullsten- pusten på bortre langside, sier han med et smil. dig web-basert, noe som åpner for nye muligheter for videreutvikling av Skifteplan. Det - Økt bruk av bladanalyser vil forhåpentligvis mest spennende verktøyet er kanskje Skifte- kunne bidra til at vi finner løsninger for å løfte plan mobil og mulighet for å hente opp Skifte- avlingsnivået ytterligere etter hvert som vi samplan på nettbrett. ler stadig mer data, avslutter Sveinung Takle. Sveinung Takle i Agrodata har stor tro på de nye verktøyene som er under utvikling. - Gjennom bedre dataverktøy, som kan brukes til å samle og lagre data, vil vi kunne bygge ny kunnskap. Ny teknologi vil gjøre det mulig å hente opp historiske data og annen skiftedokumentasjon mens rådgiveren står ute i åkeren. Dette vil gi bedre rådgivning på sikt, sier Takle. Det er imidlertid viktig at Norsk Landbruksrådgiving griper mulighetene som ligger i den nye teknologien. I følge Takle er det viktig at rådgiverne motiverer gårdbrukerne slik at de tar i bruk de nye verktøyene som utvikles i Skifteplan. 25 26 YARA NORGE Nr. 2, 2013. Yara CheckIT – ny mobilapplikasjon YARA Nr. 2, 2013. NORGE Yara CheckIT – ny mobilapplikasjon Ny mobilapplikasjon: Yara CheckIT FLERE APP'ER FRA YARA Yara TankMixIT Tankblandinger med YaraVita og andre plantevernmidler. HÅVAR VALVED Bruk av Yara CheckIT krever ingen datatrafikk, men vær oppmerksom på at nedlastningen av mobilapplikasjonen er på ca 50 mb, og det anbefales at smarttelefonen er tilknyttet wi-fi nettverk ved første gangs nedlastning. Yara CheckIT er tilgjengelig for nedlastning for mobilplattformene IOS, Android og Windows. ET Brukere av mobilapplikasjonen kan se bilder av mangelsymptomer i høy oppløsing og filtrere disse etter symptom, hvor på veksten mangelsymptomet finnes eller etter mistanke om årsak til mangelen. YH Yara CheckIT gir deg informasjon om hvordan mangelsymptomet påvirker den aktuelle veksten, hvilke jordtyper som er mest utsatt for den aktuelle næringsmangelen og hvilke faktorer som vil forverre mangelsymptomet. Yara CheckIT gir deg gjødselanbefalinger for behandling av den identifiserte næringsmangelen og alternative produkter anbefalt for å unngå tilsvarende mangelsymptomer påfølgende sesong. N Yara CheckIT er en mobilapplikasjon for landbruket, som gir deg mulighet til rask og enkel identifisering av ulike næringsmangler. Gjennom mobilapplikasjonen får du tilgang til Yaras online database med bilder av mangelsymptomer i ulike vekster. SLIK LASTER DU NED MOBILAPPLIKASJONER FRA YARA MED DIN SMARTTELEFON: 01 02 Yara CheckIT Yara Gjødsel - Omregningstabell Regner ut korrekt mengde mineralgjødsel ut ifra valgt mengde kg nitrogen per dekar. CheckIT, finn årsaken til mangelsymptomer i korn, potet og oljevekster. Med Yara CheckIT kan du raskt og enkelt identifisere ulike næringsmangler. Gjennom appen får du tilgang til Yaras online database med bilder av mangelsymptomer i ulike vekster samt tiltaksanbefalinger. Dette vil gi deg bedre mulighet for å optimere på avlingsmengde og kvalitet. Yara CheckIT er tilgjengelig for iPad og iPhone, Android og Windows plattformer. Last ned mobilapplikasjonen ved å søke “Yara” i din App Butikk eller scan koden nedenfor. Scan kode for mer informasjon og nedlastning www.yara.no Knowledge grows 01: BILDER AV MANGELSYMPTOMER: 03 I Yara CheckIT finner du mange bilder av ulike næringsmangler i forskjellige vekster. 02: SYMPTOMBESKRIVELSE OG ÅRSAK: For hver næringsmangel er det beskrive hva som kjennetegner næringsmangelen, hva som kan være årsaken, hvorfor næringsstoffet er viktig for veksten og hva som kan ytterligere forverre mangelen. I tillegg vil du finne aktuelle gjødselprodukter som kan utbedre næringsmangelen både på kort og lang sikt. 03: Skann QR-koden med din smarttelefon for å laste ned Yara CheckIT. Foto: Ole Walter Jacobsen Yara CheckIT er tilgjengelig for nedlastning for mobilplattformene IOS, Android og Windows. Last ned ved å søke «Yara» i din App Store Eventuelt kan du skanne QR-kodene og du vil tas automatisk til nedlastning. Har du ikke QR-kode skanner på din smarttelefon? Last ned Yara CheckIT og du vil finne en integrert QR-kode skanner i selve app’en ved å trykke på «Meny». Mobilapplikasjonene er gratis å laste ned og bruke. 27 28 YARA NORGE Nr. 2, 2013. Nye YaraVita-produkter YARA Nr. 2, 2013. NORGE Nye YaraVita-produkter Nye YaraVita®- produkter! YaraVita® FERRITRAC Ferdig formulert bladgjødsel til bruk mot jernmangel i voksende jord- og hagebruksvekster. Mest brukt i frukt og bær. YaraVita® Ferritrac har vært brukt i Sonata jordbær med godt resultat. Yara lanserer fire nye YaraVita-produkter bladgjødslingssortimentet for 2013/2014. Innhold: 7,6% jern (Fe som chelat) på vektbasis, tilsvarende 100 gram jern (Fe) per liter. Dosering: 100 ml i 20-50 l vann/daa, gjenta behandlingen 3-8 ganger med 7-14 dagers intervall. YaraVita® THIOTRAC Behandling kan startes så snart det er tilstrekkelig med blader til opptak (preventivt) eller ved synlige symptomer (kurativt). Skal ikke brukes under blomstring. YaraVita® Thiotrac er et nytt bladgjødslingsmiddel som blir lansert i Norge neste vekstsesong. Den inneholder 200 gram nitrogen og 300 gram svovel per liter. Bladgjødsling med YaraVita Thiotrac gir mulighet for å tildele nitrogen og svovel raskt og presist, i situasjoner hvor åkeren trenger ekstra tilførsel av disse næringsstoffene. YaraVita® BRASSITREL PRO En balansert formulering av viktige makro- og mikronæringsstoffer for oljevekster og andre korsblomstra vekster og er satt sammen for å balansere gjødslingen av de næringsstoffene som tas vekk med avlingen. Innhold: 15,2 % Nitrogen (200 g/l N) 10,5 % ammonium-nitrogen 4,7 % amid-nitrogen 22,8 % vannløselig sulfat-svovel (300 g/l S) Innhold: 4,5 % nitrogen (N), tilsvarende 69 gram/liter 4,6 % magnesium (Mg), tilsvarende 71 gram/liter 5,8 % kalsium (Ca), tilsvarende 89 gram/liter 3,9 % bor (B), tilsvarende 60 gram/liter 4,6 % mangan (Mn), tilsvarende 71 gram/liter 0,3 % molybden (Mo), tilsvarende 4,6 gram/liter FORDELER YaraVita Thiotrac sikrer presis og rasktvirkende nitrogen og svoveltilførsel. YaraVita Thiotrac er velegnet til oppretting av nitrogen- og svovelunderskudd ved utvasking og denitrifikasjon etter store nedbørsmengder. Kombinasjonen av begge næringsstoffene bidrar til optimal proteinkvalitet i hvete. YaraVita Thiotrac er et bladgjødslingsmiddel som inneholder 100 % sulfatsvovel. Veksten kan ta opp sulfatsvovel raskere enn elementært svovel og plantene slipper dessuten å omdanne elementært svovel til sulfatsvovel. YaraVita Thiotrac kan blandes med plantevernmidler. BRUKSOMRÅDER KORTVARIG SVOVELMANGEL UNDER KJØLIGE En lang rekke vekster vil respondere positivt ved supplerende tilførsel av nitrogen og svovel i form av bladgjødsling. YaraVita Thiotrac leveres i 10 liters kanner og dosering er 500 ml/dekar. VÆRBETINGELSER Det er altså viktig å understreke at bladgjødsling med nitrogen og svovel ikke kan erstatte en planlagt delgjødsling. Mengden av nitrogen og svovel som tilføres gjennom bladgjødsling blir for lav sammenlignet med tilførsel av f.eks YaraBela OPTI-NS. PROTEINGJØDSLING I HVETE Sprøyting med Thiotrac kan skje frem til melkemodningsstadiet i hvete. Thiotrac kan blandes med Proline, og kan derfor tildeles under sprøyting mot fusarium. Sen sprøyting vil først og fremst gi effekt på proteininnhold og proteinkvalitet. Dosering: 300 ml i 20-50 l vann/daa, I oljevekster skal behandling startes ved begynnende strekning, ved stor næringsmangel kan behandlingen gjentas etter 10-14 dager. Unngå behandling under blomstring. I kålvekster, start så tidlig som mulig, forutsatt tilstrekkelig bladmasse (4-6 blad), gjenta ved behov hver 10-14. dag. Unngå behandling under blomstring. YaraVita® COPTRAC Både i korn og eng, der det benyttes husdyrgjødsel om våren, kan man ofte observere en ujevn skjoldete grønnfarge på åkeren et par uker etter spredning. Er det nitrogenmangel eller svovelmangel som forårsaker den lyse grønnfargen? YaraVita Thiotrac gir deg nå mulighet til å tilføre begge næringsstoffene, uten at du øker legderisikoen i korn ved tilføring av ekstra nitrogen. Kobbergjødsel til bladgjødsling og forrådsgjødsling (jordgjødsling) som erstatning for GranuCop™ som har gått ut. Kan brukes både til bladgjødsling i stående åker og som forrådsgjødsling (jordgjødsling) i jord med lave kobberverdier. Innhold: 33% kobber (Cu), tilsvarende 500 gram/liter OLJEVEKSTER KREVER MYE SVOVEL Oljevekster har stort svovelbehov. YaraVita Thiotrac kan blandes med en lang rekke preparater som benyttes mot rapsglansbille. Mange gårdbrukere sliter med lave avlinger i oljevekster, og kanskje vil oljevekster responderer positivt på nitrogen og svoveltilførsel rett i bladverket. Husk at bladrosetten må være stor nok ved sprøyting, slik at preparatet tilføres på bladene og ikke havner på bakken. YaraVita® produktene kan tankblandes med de fleste plantevernmidler. Du finner anbefalte tankblandinger på www. tankmix.com eller Yaras Tankmix app for iPhone og Android. Du kan også ta kontakt med Yara eller din forhandler. Dosering: Bladgjødsling, 25 ml i 20-30 l vann/daa fra busking til 2-blad stadium (Zadox 12-32), gjentas etter 10-14 dager ved vesentlig mangel. I høsthvete anbefales en behandling før innvintring. YaraVita Coptrac i voksende grøder skal ikke gis mer enn 50 ml/daa pr. 14 dager. Forrådsgjødsling, 500 – 2 000 ml/daa i 5-10 l vann avhengig av kobberinnhold i jorda. Ved forrådsgjødsling skal det behandles på ubevokst jord og deretter moldes ned, gjerne på høsten. Les mer om YaraVita Coptrac på neste side… 29 30 YARA NORGE Nr. 2, 2013. Nye YaraVita-produkter YARA Nr. 2, 2013. NORGE Ny YaraMila Fullgjødsel 20-4-11 31 YaraVita® COPTRAC - BÅDE TIL BLADGJØDSLING OG FORRÅDSGJØDSLING I JORD GranuCop™ er nå ute av sortimentet. Til erstatning kommer YaraVita® Coptrac som kan benyttes til bladgjødsling i stående åker og som forrådsgjødsling i jord med lave kobberverdier. Kobber er et viktig mikronæringsstoff i alle våre kulturvekster. Jordanalyser kan avdekke mangelsituasjoner. Ofte i sammenheng med nydyrking av skogsmark kan det være behov for oppgjødsling med kobber. En trenger også å vedlikeholde kobbernivåene i gammel kulturjord. Dette gjøres ved sprøyting på jord før harving/såing i mengder mellom 500-2 000 ml/daa. Min. i 50 liter vann pr. daa. Dette opprettholder et tilstrekkelig nivå i 6-8 år til de fleste kulturvekster. Balanseforholdet mellom kobber og molybden bør også avsjekkes med planteanalyser om en ikke kjenner til dette fra tidligere. Dette da for høyt kobber/molybdenforhold( >20) kan gi forgiftningstilfeller for sau og lam på slike beiter. YaraVita Coptrac kan også brukes til bladgjødsling der en oppdager eller har mistanke til mangel i åkervekster. Maskert kobbermangel er ikke uvanlig i korn når kobberverdiene er for lave. Symptomene uteblir, men det blir dårlig frøsetting og mange tomme småaks. Som tiltak kan det bladgjødsles med 50 ml/daa i 20 liter vann fra 2-bladstadiet til 2. vekstknute synlig (Zadox 12-32). Gjenta ved sterk mangel i 14 dagers perioder til vekststadiet er nådd 32. Gjerne i tankblandinger med plantevern eller andre mikronæringsmidler etter behov. Husk å sjekke blandbarheten gjennom www.tankmix.com eller app’en YaraTankmixIT . 01: Symptomer på kornplanter, Gulspissjuke i havre viser tidlige symptomer om det er mangel. Tiltak bør gjøres før en ser symptomene! Nyhet: YaraMila Fullgjødsel 20-4-11 ® ® ANDERS ROGNLIEN Denne høsten lanserer Yara en ny YaraMila Fullgjødsel 20-4-11 som vil avløse YaraMila Fullgjødsel 19-4-12. 01 Vi mener Fullgjødsel 20-4-11 er viktig, fordi den er tilpasset gjødslingsstrategier der mange av de andre Fullgjødseltypene gir for lavt innhold av fosfor. Den nye gjødseltypen har en råvaresammensetning som gjør den mer konkurransedyktig på pris sammenlignet med Fullgjødsel 19-4-12, som mange har ansett som for dyr i forhold til Fullgjødsel 22-3-10. Yara ser for seg følgende situasjoner hvor Fullgjødsel 20-4-11 kan være aktuell: På skifter der man hvert år har store avlinger. Næringsfattig jord, fordi kornet responderer bra på tilstrekkelig mengder fosfor og kalium på slike jordtyper. Fullgjødsel 20-4-11 er tilpasset delgjødslingsstrategier i vårkorn. Fullgjødseltypen er tilpasset presi- sjonslandbruk med av Yara N-Sensor. 32 YARA NORGE Nr. 2, 2013. Ny YaraMila Fullgjødsel 20-4-11 YARA Nr. 2, 2013. NORGE Ny YaraMila Fullgjødsel 20-4-11 år, men over tid er det ikke bærekraftig. Benytter man Fullgjødsel 20-4-11 vil gjødseltypen i større grad ivareta jordas dyrkingsverdi på sikt. PÅ SKIFTER DER MAN HVERT ÅR HAR STORE AVLINGER Vårkorn krever mer fosfor og kalium ved høyere avlingsnivå. Ved et avlingsnivå på 600 kg ser man at Fullgjødsel 22-3-10 gir betydelig underdekning på fosfor. Dette kan gå bra noen Nitrogen (kg) Fosfor* (kg) 10 1,7 7 500 kg/daa 11,6 2,1 8 600 kg/daa 13,2 2,4 9 SJONSLANDBRUK MED YARA N-SENSOR Skal man variere tildelingen av nitrogen ved hjelp av Yara N-Sensor, er det en forutsetning at plantenes behov for fosfor og kalium er dekket. N-sensor måler plantenes grønnfarge, og underdekning på P og K vil tolkes som nitrogenmangel. Fullgjødsel 20-4-11 vil ivareta behovet for korrekt tildeling av P og K i presisjonslandbruket, og med økt bruk av Yara N-Sensor forventer vi at også behovet for en Yara håper at Fullgjødsel 20-4-11 vil bli det P- og K-rik Fullgjødsel vil øke. foretrukne valget for korndyrkere som satser på delgjødsling, fordi man da tilfører tilstrek- FMLA Buskerud har innført en miljøavtale, kelige mengder fosfor og kalium ut fra kornets hvor bruk av Yara N-Sensor støttes med 20 kr behov. Samtidig har man handlingsrom til å per dekar. Yara håper at andre kornfylker vil variere nitrogengjødslingen ut fra vekstseson- vurdere å innføre samme ordning. Yara gens forløp. Reduserer man nitrogengjødslin- N-Sensor har svært stor kapasitet, og miljøgen med 30 % om våren, tilfører man like mye støtten vil sannsynligvis stimulere flere entrefosfor og kalium med den nye gjødseltypen prenører til å ta systemet i bruk. sammenlignet med full mengde Fullgjødsel 22-3-10 fra våren av. Kalium* (kg) 400 kg/daa FULLGJØDSELTYPEN PASSER GODT TIL PRESI- LINGSSTRATEGIER I VÅRKORN I en lang rekke fagartikler har Yara sammen med Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving argumentert for at delgjødsling bør være gjødslingspraksis i alt vårkorn. Rett og slett fordi delt gjødsling vil gi mindre miljøbelastning, bedre kornkvalitet, samt redusere legdefaren. Delgjødsling er rett og slett god økonomi! Næringsbehov (kg per dekar) Byggavling FULLGJØDSEL 20-4-11 ER TILPASSET DELGJØDS- * (moldes halmen ned kan fosforbehovet reduseres med 0,3 kg og kalium med 2 kg pr. dekar.) DEKLARERT INNHOLD Full mengde om våren: Næringsstoff Avlingsnivå (600 kg/daa) Næringstilførsel Mengde gjødsel (kg/daa) Nitrogen (kg/daa) Fosfor* (kg/daa) Kalium* (kg/daa) Fullgjødsel 22-3-10 61 13,2 1,6 5,9 Fullgjødsel 20-4-11 67 13,2 2,4 7,1 * (moldes halmen ned kan fosforbehovet reduseres med 0,3 kg og kalium med 2 kg pr. dekar.) N Æ R I N G S F AT T I G J O R D, F O R D I KO R N E T R E SP O ND ER ER B R A PÅ T IL S T R EK K EL I G MENGDER FOSFOR OG KALIUM Langvarige gjødslingsforsøk viser at på næringsfattig jord gir gjødsling med tilstrekkelige mengder fosfor og kalium 60-70 kg meravling i bygg. I Sverige, hvor de har tæret kraftig på fosforinnholdet i jord (P-AL = 2-3), har de oppnådd meravling for P- og K-rike Fullgjødselslag på over 200 kg per dekar sam- menlignet med YaraBela OPTI-NS. Basert på mer enn 250 000 jordprøver, analysert etter 2000, anslår Yara at ca. 7 % av kornjorda i Norge er fosforfattig (P-AL < eller = 4). Fullgjødsel 20-4-11 bør bli det foretrukne gjødselvalget på disse arealene. Agronomisk sett vil næringsfattig jord bli stadig dårligere hvis vi undergjødsler med P og K. Nitrogen (N) som nitrat-N som ammonium-N Vektprosent 19,6 10,8 3,6 Kalium (K) 10,6 Kalsium (Ca) 1,9 Magnesium (Mg) 1,0 Svovel (S) 2,2 Klor (Cl) Vår: Fullgjødsel 22-3-10 Mengde gjødsel (kg) 54 Nitrogen (kg) Fosfor (kg) Kalium (kg) 11,6 1,4 Nitrogen (kg) Fosfor (kg) 1,6 4,6 1,6 4,6 5,2 8,8 Fosfor (P) Bor (B) (500 kg bygg) 0,02 9,5 Delgjødsling (500 kg bygg) Mengde gjødsel (kg) Vår: Fullgjødsel 20-4-11 43 8,5 Delgjødsling: OPTI-NS 11 3,1 SUM 11,6 Kalium (kg) 33 34 YARA NORGE Nr. 2, 2013. Prioriterte volum i ekstremt år YARA Nr. 2, 2013. NORGE Prioriterte volum i ekstremt år Prioriterte volum i ekstremt år 01 01 HÅVARD SIMONSEN – Vi har måttet gå etter mengde, og da blir det den grovfôrkvaliteten en kan forvente, sier Leif Anders Wold. Gjødselaktuelt har fulgt melkeprodusenten i Meldal gjennom årets svært spesielle vekstsesong. Da Gjødselaktuelt besøkte Wold i forrige utgave sammen med rådgiver Ragnhild Borchsenius i Norsk Landbruksrådgiving SørTrøndelag, drøftet de det klassiske dilemmaet om god kvalitet på grovfôret kontra å sikre nok fôr. Slik året startet i Meldal og mange andre steder i landet, med dårlig overvintring for graset, har Wold prioritert kvantitet foran kvalitet. noe til melkekyrne, som setter pris på litt halm, forteller Wold. DUMT Å PRODUSERE FOR MYE Wold hadde ennå ikke hatt gjennomgang med sin Tine-rådgiver, Noralv Sandvik, da Gjødselaktuelt snakket med ham. Det var imidlertid klart at han ville rangere ut en god del kyr, for å få produksjonen mer i balanse med kvoten på 400 tonn. DIREKTESÅING BRA – Det har gått bedre enn fryktet. Andreslåtten – I fjor produserte vi 30-35 tonn over kvoten og ble bra og kompenserte noe for den dårlige før- har ligget an til det samme i år. Men det er jo steslåtten, sier Wold. dumt å produsere over kvoten når du har for lite fôr, slår han fast. I vår måtte han reparere omlag en tredjedel av enga som var mer eller mindre gått ut i løpet FRYKTER DÅRLIGERE KVALITET av vinteren. En sen vår med mye tele førte Selv om andreslåtten ble bra mange steder, dessuten til sen vekststart, lite busking på frykter Ragnhild Borchsenius at flere vil ha grunn av for høy temperatur når veksten først knapt med fôr. I tillegg er hun svært spent på kom i gang, og generelt tynn eng. Der graset kvaliteten. hadde overvintret, anslår Wold at avlingene under førsteslåtten lå 30 prosent under nor- – I fjor hadde vi mye grovfôr med god kvalitet, malt. og mange produserte derfor mye melk med høy fettprosent i starten av 2013. De første prøWold direktesådde arealene som overvintret vene av førsteslåtten i år viser imidlertid langt dårlig. Det har fungert bra og ga god uttelling dårligere kvalitet enn i fjor, men vi har litt for i andreslåtten. få analyser ennå til å kunne dra de store konklusjonene, sier Borchsenius. – Hvordan er grovfôrsituasjon din nå? 01: DÅRLIG OVERVINTRING Ragnhild Borchsenius i Norsk Landbruksrådgiving SørTrøndelag og Noralv Sandvik i Tine inspiserte enga hos Leif Anders Wold under førsteslåtten. De lyse områdene viser at store deler gikk ut i løpet av vinteren. 02: NESTEN NORMALT: – Nå har jeg det grovfôret jeg pleier å ha. I tillegg bestemte jeg meg allerede i vår for å kjøpe en del surfôr i rundballer i høst. Jeg har fått tak i fint fôr fra en anerkjent produsent. Vi vil fôre opp det innkjøpte fôret tidlig i sesongen og bruke av vår egen silo senere. Ut over dette har vi ammoniakkbehandlet en del halm. Denne bruker vi først og fremst til ungdyra, men også Årets grovfôrsituasjon ble til slutt nesten normal selv om sesongen startet dårlig, fastslår Leif Anders Wold. 02 35 36 YARA NORGE Nr. 2, 2013. God sikkerhet rundt gjødsel YARA Nr. 2, 2013. NORGE God sikkerhet rundt gjødsel God sikkerhet rundt gjødsel TRYGT Norske bønder og norske forhandlere lagrer og håndterer gjødsel på en god og trygg måte. NYE REGLER Nye krav til salg og lagring av gjødsel skal hindre at uvedkommende får tilgang til ammoniumnitrat med høyt nitrogeninnhold. Yara følger opp alle grossister for å gå gjennom rutiner og systemer for omsetning av gjødsel, for å sikre at bransjen innfrir de nye sikkerhetskravene som foreslås. SJEKKER RUTINER NYHETSMELDING: Nye forslag til skjerpede krav til sikkerhet ved salg og lagring av gjødsel gjør at både produsenter, grossister/forhandlere og bønder går gjennom sine rutiner. RIKTIG: Korn- og potetprodusent LarsErik Nymoen lagrer gjødsla på gården i tråd med de nye kravene til sikkerhet, konstaterer kundeansvarlig Ole Stampe i Yara Norge. 37 38 YARA NORGE Nr. 2, 2013. God sikkerhet rundt gjødsel YARA Nr. 2, 2013. NORGE God sikkerhet rundt gjødsel Bondens ansvar å sikre gjødsla 01 HÅVARD SIMONSEN – Her har vi godt oppsyn med gjødsla, sier Lars-Erik Nymoen. Bonden på Åsnes gård rett utenfor Flisa trekker presenningen godt over gjødsla som han lagrer både forskriftsmessig og faglig forsvarlig rett ved gårdens redskapshus. De aller fleste bønder lagrer gjødsla på en sikker og god måte. å følge regelverket, og det er særlig to forhold ved lagring som er viktige: Dersom gjødsla lagres på gården og en h ar den under daglig oppsyn slik at ikke uvedkommende får tilgang til gjødsla, kan den lagres utendørs på paller med presenning over som forankres godt, eller den kan lagres innendørs. Når gjødsla lagres andre steder uten daglig tilsyn, som på en annen gård eller ved et forpaktet areal, lagres i avlåst bygning eller utendørs inngjerdet og avlåst. Her kan for eksempel et byggjerde være et godt alternativ, men uansett bør gjødsla settes på paller og dekkes til med presenning. Det tilbys presenning med låsbar wire som vil være et godkjent alternativ selv uten byggjerde. Hos grossister og forhandlere skal gjødsla være låst inn, i praksis ofte med adgangskontroll til anlegget slik at ingen har tilgang til gjødsellageret. I tillegg skal lageret, dersom det ikke er under oppsyn store deler av døgnet, være sikret med alarm eller videoovervåking. Forhandler er også pålagt å ha kontroll med hvem som kjøper hvilke type gjødsel. Kun de som kan legitimeres som profesjonelle brukere kan kjøpe gjødsel som inneholder over 16 prosent nitrogen fra ammoniumnitrat (AN). Med sine 2 200 dekar, der 500-700 dekar benyttes til poteter og resten til hvete og bygg, kjøper Nymoen 120-130 tonn gjødsel i året. Da vi var på besøk hadde han allerede fått de første 60 tonnene til neste sesong fra sin faste leverandør Fiskå Mølle Flisa. Gjødsla lagrer han ute, plassert på paller med presenning over. – Det generelle bildet er at forhandlere og bønder stort sett har sikkerheten i orden. Det er stor interesse for hvordan gjødsla skal tas vare på. Bøndene ønsker å bidra til at gjødsel ikke kommer på avveie, og våre grossister har stort sett gode lagringsforhold, forteller kundeansvarlig Ole Stampe i Yara Norge. – Over gjødsla bruker jeg ny presenning hver sesong, mens den gamle legges på pallene under gjødsla. Jeg skal ikke ha bløt gjødsel, sier han. Som ledd i kampen mot terror har EU vedtatt å legge begrensninger på hvem som kan kjøpe gjødsel som inneholder mer enn 16 prosent nitrogen fra AN. I Norge ble dette iverksatt 17. november 2011. FØLGER EU-KRAV – Som lager på gården er dette fullt tilfredsstillende, fastslår Ole Stampe i Yara Norge. SKJERPEDE KRAV 01: GREIT: Det nye regelverket byr generelt ikke på problemer, mener daglig leder Kjetil Aandstad ved Fiskå Mølle Flisa. Nye og skjerpede krav til sikkerhet ved salg og lagring av gjødsel gjør at både produsenter, grossister/forhandlere og bønder må gå gjennom sine rutiner. Bønder må merke seg at de selv har ansvar for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har vurdert det norske regelverket i forhold til EUs krav og foreslått flere tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får tilgang til gjødsel med høyt nitrogeninnhold. Tiltakene angår både produsenter, importører, grossister/forhandlere og bønder. Det stilles krav til registrering og merking av produkter, legitimering av kjøper, registrering av kjøp og 39 40 YARA NORGE Nr. 2, 2013. God sikkerhet rundt gjødsel YARA Nr. 2, 2013. NORGE God sikkerhet rundt gjødsel salg, sikring ved transport og sikring av lager (se egen oversikt). 01 DE NYE KRAVENE – Forslagene fra DSB er drøftet med bransjen og det er all grunn til å tro at de vil bli vedtatt som forskrift av Justisdepartementet. Fra Yara oppfordrer vi alle til å gå gjennom sine rutiner og systemer og anbefaler at man tilpasser seg de foreslåtte tiltakene fra DSB, sier Stampe, som roser DSB for å ha vært lydhøre for å finne praktiske løsninger. Forslag til sikkerhetskrav for gjødselhåndtering fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) omfatter blant annet: SAMARBEID Hos Fiskå Mølle Flisa i Solør er vi med Stampe på et av de mange rutinebesøkene som Yara nå foretar hos forhandlerne og deres avdelinger. – Systemet er slik at produsenter og importører av gjødsel har et tilsynsansvar overfor sine grossister, for å kontrollere at de har ting i orden. Grossister, som Fiskå Mølle AS, har så ansvaret overfor sine avdelinger. Men dette samarbeider vi om, og fra Yaras side har vi hatt 25-30 besøk på avdelinger over hele Norge. Vi kommer ikke med pålegg, men gir noen råd, sier Stampe. Vi kan imidlertid nekte forhandlere å selge gjødsel dersom forholdene ikke oppfyller kravene, men hittil har dette ikke vært nødvendig. – Det nye regelverket er generelt ikke noe stort problem, mener daglig leder Kjetil Aandstad ved Fiskå Mølle Flisa. REGISTRERING AV GJØDSEL- ikke-profesjonelle brukere. PRODUKTER KOMMUNALT TILSYN MED BONDEN Forhandlere har ikke noe ansvar for at bonden lagrer og håndterer gjødsla på forsvarlig vis. Kommunene forventes å få dette ansvaret, og det er anbefalt å føre tilsyn med minst 5% av bøndene hvert år. Fiskå Mølle Flisa er en forholdsvis stor avde- – Det er ganske omfattende, konstaterer ling med årlig salg av rundt 6 000 tonn gjød- Stampe. sel til ca. 300 kunder. Aandstad mener det mest naturlige ville være – I dag er du uansett nødt til å ha varene inne- om Mattilsynet hadde ansvar for å kontrollere låst ved et anlegg som vårt. Utenfor åpnings- anlegg som på Flisa, siden de uansett kommer tid er porten låst. I tillegg har vi kameraover- på revisjon, og at bondens gjødselhåndtering bør være en naturlig del av KSL. våking av gjødsellageret. Vi har også hele tiden hatt et skille i salget til private forbrukere og det profesjonelle markedet. Vi har hatt privatkunder som har ønsket å kjøpe YaraMila Fullgjødsel 22-3-10, noe de ikke lenger har adgang til. Vi er konsekvente og selger kun YaraMila Fullgjødsel 12-4-18 eller Kalksalpeter til private forbrukere, sier Aandstad. 02 01:SJEKKER: Yara Norge samarbeider med alle sine gjødselgrossister for å gå gjennom at rutiner og systemer er i tråd med det nye foreslåtte regelverket. – Her er det på stell, forsikrer Ole Stampe overfor Kjetil Aandstad. 02:OVERVÅKET: Videokameraet på veggen registrerer alt som skjer nær gjødsellageret hos Fiskå Mølle Flisa. Alle produkter som innehol- der ren ammoniumnitrat, eller blandinger med mer enn 16% nitrogen fra ammo- niumnitrat (AN), skal deklare- res til Produktregisteret av produsent eller importør For å finne ut om mineral gjødsla inneholder mer enn 16 % nitrogen fra ammoniumni- trogen, må en se på inn- holdsdeklarasjonen for gjødsla. Her er nitrogenmeng- den oppgitt som ammonium NH4+ og nitrat NO3-. Der - som verdien for begge disse er over 8%, inneholder gjødsla mer enn 16% nitrogen fra ammoniumnitrat. REGISTRERING AV AKTØRER Alle produsenter, importører, grossister og forhandlere av gjødsel skal registreres i et eget register hos DSB. Det stilles noen grunnleggende krav til disse aktørene. SALG OG KJØP Alt salg og kjøp av gjødsel fore- slås registrert. Registreringen skal omfatte hvem som er sel- ger og kjøper, når salget finner sted, type og mengde produk- ter, samt kjøpers formål. Kjøper må kunne dokumen tere at han/hun er en profesjo- nell bruker ved å legitimere seg som profesjonell bruker (som næringsdrivende innen for jordbruk). Salg av gjødsel med mer enn 16% nitrogen fra AN forbys til LAGRING Alle som produserer, importe- rer og omsetter gjødsel må kunne opplyse myndighetene om hvor mange lager de har, hvor de er lokalisert og hvilke sikringstiltak som er iverksatt. Hos forhandler skal gjødsel lagres i avlåst bygning eller utendørs på inngjerdet og avlåst område. Der lageret ikke har normalt tilsyn skal lageret sikres med elektro- niske alarmsystemer. Bønder kan lagre gjødsel på gården der det er normalt til- syn, enten innendørs eller utendørs overdekket med pre- senning som er forankret til pallene under. Lagres gjødsla andre steder, kreves innlåsing eller gjerde/presenning med lås. Bønder får dispensasjon til å lagre gjødsel med 16-28% nitrogen i kortere perio- der, på steder som ikke har normalt tilsyn, det vil si noen dager før brukstidspunkt. Gjødsel med mer enn 28% nitrogen skal være sikret med solid inngjerding på avlåst område. Her gis ikke unntak for bønder. I tillegg skal alle som oppbevarer over 6 tonn med slik gjødsel som er klassifisert som oksiderende stoff (UN2067 og UN1942) meldes inn i DSBs SamBAS via Altinn. AN34% er eksem- pel på slik gjødsel. 41 42 YARA NORGE Nr. 2, 2013. Vinner av Norsk Mat- og Kulturpris 2013 YARA Nr. 2, 2013a. NORGE Møt Yara på Agrovisjon og Gartnerdagene Arrangementer i oktober Vi gratulerer Ellen Marie Tangen og Hans Bondal fra Sollia med Norsk Mat- og Kulturpris 2013 Prisen på 100 000 kroner ble for første gang delt ut under Matstreif i Oslo lørdag 14 september. Prisen er etablert av Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Yara. Dette for å øke bevisstheten og kunnskapen om det nære forholdet mellom lokal mat og kultur, og bidra til nyskapning på feltet. Det var over 200 000 besøkende på Matstreif over 2 dager. Noe som forteller oss at interessen for mat og kultur er stor. Ved siden av vinnerne var også Rudi Gard fra Sør Fron i Oppland og Rørosrein fra Sør-Trøndelag nominert. De fikk med seg 10 000 kroner hver. Konkurransen var skarp, men Ellen Marie og Hans trakk det lengste strået. De kommer fra Østerdalen og driver to småbruk med overkant av 110 geiter. De driver også seterkafe Agrovisjon i Stavanger 11. – 13. oktober 11. – 13. oktober blir Agrovisjon arrangert for fjerde gang. Vi ønsker deg velkommen til vår stand C-3002. Kom innom for en kopp kaffe og en god fagprat. Her kan du også delta i vår konkurranse, og kanskje blir det du som vinner hovedpremien på fem storsekker med mineralgjødsel. hvor gjestene bys både mat og musikk. Ellen Marie og Hans er opptatt av formidling, og målet deres er at gjestene skal være litt klokere når de går enn da de kom. Som folkemusiker driver også Ellen Marie kurs innenfor feltet. Vi regner med at de har nok å bruke pengene på da de er midt i en byggeprosess. De skal bygge nytt seterfjøs, ystefjøs og enda et hus. De skal også til Tanzania for å undervise i geitehold. Altså spennende og nye ting på gang. Yara ønsker lykke til! Og sammen med Norsk Bondeog Småbrukarlag gleder vi oss også til neste års prisutdeling. Vinnere, nominerte og jury samlet på scenen på Matstreif i Oslo ved utdeling av Norsk Mat- og Kulturpris 2013. Fra venstre: Ellen Horn (Teaterdirektør Riksteateret), Gunn Ovesen (Adm. Direktør Innovasjon Norge), Nina Rudi, Knut Røed (markedsdirektør Yara), Øystein Rudi, Ann Merete Furuberg (leder NBS), Magne Haugom (Rørosrein), Svein Kostveit (juryleder og tidligere leder NBS), Eva Nordfjell (Rørosrein), Knut Tørresdal (Rørosrein), Ellen Marie Tangen og Hans Bondal. Ellen Marie Tangen og Hans Bondal fra Sollia i Østerdalen vant førstepremien på 100 000 kroner i Norsk Mat- og Kulturpris 2013. Gartnerdagene på Gjennestad 22. – 23. oktober Møt Yara på den årlige møteplassen for gartnernæringen på Gjennestad gartnerskole i Stokke. På vår stand vil du blant andre treffe Yaras nye gjødselvanningsspesialist i Skandinavia, Peter van Schie. Vi vil presentere nye YaraVitaprodukter og du kan prøve vår nye mobilapplikasjon Yara CheckIT som nå også inneholder næringsmangler i blomkål, jordbær og eple. Vel møtt! 43 Yara Norge AS Bygdøy allé 2 Postboks 2464, Solli N-0202 Oslo Norge Tel: +47 24 15 71 10 www.yara.no Motta Gjødselaktuelt nyhetsbrev Nå kan du motta nyhetsmail fra Yara med nyttig informasjon om gjødsel. Meld deg på ved å gå til Yara.no, send epost til [email protected] eller scan kode med smarttelefon.
© Copyright 2024