ArkitekTUR i Bodø Fra Toldboden til Urbane Figurer Pedagogisk veiledning Av Anne-Grethe Ellingsen Lektor Bodø for Den kulturelle Skolesekken Bodø kommune Innhold Hva er arkitektur? 3 Kjenner du berømte bygninger i Norge? 4 Arkitektur og læreplanen Kunnskapsløftet (LK06) 5 Sagt om arkitektur 7 Arkitektur i Bodø 8 Arkitektur i gamle Bodø 10 Stilarter 12 Stilhistorisk utvikling i Bodø 13 Arkitektur og byggeskikk i Bodø – oppgave 16 Ytterdøras historie 19 Vinduets historie 20 Dører i Bodø – flere oppgaver 21 Byggeskikk i Bodø – oppgave 21 Vinduer og dører i Bodø – flere oppgaver 25 Hvor godt kjenner du byen din? Oppgaver 26 Arkitekturguide, Nord-Norge og Svalbard. Virtuell byvandring 27 Kjenner du skolene i Bodø?. 28 Kirker i Bodø 29 Fredede bygninger i Bodø 31 Skolen min – oppgaver 32 Skolens visuelle miljø – oppgaver 33 Nærmiljøet ditt – oppgaver 34 Uterom i Bodø 35 Arkitektur i Bodø – flere oppgaver 36 Bymiljøer i norsk kunst 38 Arkitekter i Bodø 38 Urbane figurer – Kulturkvartalet 39 Byutvikling i Bodø i det offentlige rom 40 Byens mange ansikter – et digitalt verksted 41 Digitalt fortalt – lag ei digital fortelling! 42 Digitale fortellinger og LK06 45 Fasit – Bygningsdetaljer i Bodø 46 Fasit – Dører i Bodø 48 Kilder 49 2 Hvaerarkitektur? Undervisning i arkitektur skal gi elevene en mulighet til å få øye på mer av verden omkring oss. Motsatt av annet som påvirker våre sanseinntrykk er arkitektur umulig å komme utenom. Et bilde kan man la være å se på, en bok behøver man ikke lese, et musikk-stykke kan man lukke ørene for - mens arkitektur er en uunngåelig del av hverdagen. Arkitektur er brukskunst som trenger noen forutsetninger for å kunne tas stilling til. Et felles "språk" trengs; både øvelse i å se forskjellig arkitektur, vurdering av – og kommunikasjon om arkitektur. Vi trenger å se, tenke over og snakke om våre menneskeskapte omgivelser. Arkitektur dekker gamle historiske bygninger, hus fra vår samtid, bruksgjenstander, design, rom, landskaper og hageanlegg. Arkitektur er alt som er rundt oss. Det er det du beveger deg rundt i, alt det omkring oss som er planlagt på en eller annen måte. Det vil si at arkitektur er bygninger, bruksting, byer og landskaper. Det er rom - også rom vi oppholder oss i med fire vegger rundt. Det er rom ute - mellom husenes fasader, eller store, åpne byrom som torg, parker og lekeplasser. Dette ressursheftet omhandler hovedsakelig tema og oppgaver om eksteriører i arkitekturen; bygninger og uterom i Bodø. For interiører (rom inne i bygninger) henvises til dette temaet på internett, i fagbøker og lærebøker (eksempel: Dahl m.fl: Akantus, kunst og håndverk, 8.—10. trinn. Det Norske Samlaget). Målet med arkitekturformidling er at elevene skal bli mer bevisst sine omgivelser, og at de i tillegg til å mene at et bygg er stygt eller pent kan si noe om hvorfor de mener det. Menneskene er omgitt av arkitektur det meste av livet; vi lever i og mellom husene og i mnneskeskapte omgivelser. Derfor er det viktig å ha kunnskap om arkitektur. Arkitekturen er et bredt område med mange tilnærmingsmåter og innfallsvinkler. Elevene trenger øvelse i vurdering av arkitektur – og trening i kommunikasjon rundt arkitektur. Arkitektur – ordsekk Kilde: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design 3 KjennerduberømtebygningeriNorge?  Nevn minst 10 bygg som har gjort inntrykk på deg enten i Norge eller i utlandet. Skriv tekster og lag illustrasjoner. Bruk internett og bøker. Kjenner du lokale og nasjonale arkitekter?    Hva vet du om Snøhetta arkitekter? Sverre Fehn Christian Heinrich Grosch  Finn ut hvilke bygg disse arkitektene er kjent for å ha tegnet. Bruk internett og bøker. Lag tekster og illustrasjoner Hvilke bygg er avbildet på denne siden?   For mer om arkitektur i Norge, les artikkelen ”Arkitektur i Norge” (E. Seip, CD-rom ArkitekTUR i Bodø) 4 Samtidsarkitekturidag,minnesmerkerimorgen Operahuset, Bjørvika i Oslo, Snøhetta arkitekter Samtidsarkitekturen gjenspeiler samfunnet og tiden vi lever i. Arkitekturen forteller om samfunnets prioriteringer, om statens retningslinjer og våre holdninger til for eksempel barn, gamle, arbeid, fritid og religion. Arkitektur er et synlig og håndgripelig bevis på den rådende smak, kultur, politikk og teknologi. Det vi bygger i dag blir monumenter over vår tid, på samme måte som eldre bygninger er minnesmerker over hva som var før. Det har vist seg at bygninger kan ha en levetid som langt overgår hva de som skapte dem forutså. ArkitekturoglæreplanenKunnskapsløftet(LK06) Arkitektur er knyttet til en rekke fag i læreplanen Kunnskapsløftet (LK06) og spesielt til kunst og håndverk, matematikk og samfunnsfag. Arkitektur er også tema i flere utdanningsprogram i videregående skole. Forslag til oppgaver i arkitektur i dette ressursheftet tar utgangspunkt i LK06 generell del, prinsipper for opplæringen og kompetansemålene etter andre, fjerde, sjuende og tiende klasse for kunst og håndverk og matematikk. Fagintegrering for øvrig: norsk, naturfag, samfunns– og miljøfag. De grunnleggende ferdighetene;  å uttrykke seg muntlig  Å uttrykke seg skriftlig  Å kunne lese  Å kunne regne  Å kunne bruke digitale verktøy Opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltagelse. Opplæringen må gi rom for elevenes skapende trang og samtidig vekke deres glede ved andres ytelser. Gjennom bilde og form, tone og ord, må de stimuleres til å utfolde fantasi og oppleve kunst. LK06, generell del s.15 er integrert i kompetansemålene, og det skal legges til rette for tilpasset opplæring gjennom varierte og elevaktive læringsmåter “Mennesket formes av sine omgivelser samtidig som det er med på å forme dem. Det er derfor viktig at elever tar del i et bredt spekter av aktiviteter der alle får plikter for arbeidsfellesskapet: øvelse i å presentere et syn, legge planer, sette dem i verk og gjennomføre et opplegg (…).” Det samarbeidende menneske, generell del LK06 “Skolen skal gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre” Læringsplakaten, LK06 5 LæreplanenKunnskapsløftet(LK06)ogarkitektur(utdrag) Trinn Kunst og håndverk Matte Samfunnsfag 1—2 Modeller av naturmateriale  Tegne fasader  Samtale om hus, rom i nærmiljø Geometri  Gjenkjenne og beskrive trekk ved enkle to– og tredimensjonale figurer  Gjenkjenne og bruke speilsymmetri  Lage og utforske enkle geometriske funksjoner Generelt: Historie omfatter hvordan mennesker skaper bilder av og former sin forståelse av fortiden 3—4  Planlegge og bygge hus,  Gjenkjenne og beskrive trekk rom, digitale verktøy, enkle håndverksteknikker  Tegne hus, rom, plan og fasade 5—7  Modeller i målestokk etter egne arbeidstegninger  Lage utstillinger  Beskrive særtrekk ved bygg i nærmiljø, sammenligne nasjonalt og internasjonalt 8 — 10  Tegne hus, rom i topunkt     Geografi: ved sirkler, mangekanter, ku-  Planlegge og presentere reiser til nære steder ved hjelp ler, sylindere og enkle polyedav kart og internett re  Tegne og bygge geometriske figurer  Gjenkjenne og bruke speilsymmetri og parallellforskyvninger  Analysere egenskaper ved to– Historie: og tredimensjonale figurer og  Fortelle om hovedtrekk ved beskrive fysiske gjenstander samfunnsutviklingen i Norge innenfor teknologi og dagligliv fra Vikingtiden til slutten av ved hjelp av geometriske bedansketiden greper  Undersøke greske og romerske samfunn i antikken, og  Bygge tredimensjonale modelfinne eksempler på hvordan ler og tegne perspektiv med deres kultur har påvirket vår et forsvinningspunkt egen  Gjøre rede for sentrale trekk ved tidsepokene  Tolke og lage arbeidstegperspektiv ninger og perspektivtegninger med flere forsvinningspunkter Samtale om arkitekttegninger ved hjelp av ulike hjelpemidler og digitale presentasjoner— vurdere tilpasning til omgivel-  Utforske, eksperimentere med ser og formulere logiske resonnementer ved hjelp av geometSkissere ulike løsninger riske ideer, og gjøre rede for Vurdere funksjonelle løsninggeometriske forhold av særlig er og visualisere egne betydning innenfor teknologi, Forklare hva som påvirker kunst og arkitektur utformingen av et bygg Bygge og teste bærende konstruksjoner Historie:  Presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800– og første del av 1900-tallet, og forklare hvordan disse peker fram mot dagens samfunn  Forklare teknologiske og samfunnsmessige endringer som følge av den industrielle revolusjonen  Geografi: lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, og beherske målestokk og karttegn. 6 Sagtomarkitektur "Formen følger funksjonen" Louis Sullivan (arkitekt, 1856-1924) "Arkitektur er frossen musikk" Johann Wolfgang von Goethe (filosof og dikter, 1748-1832) "Huset er en maskin å bo i" Le Corbusier (arkitekt, 1887-1965) Arkitektur skal være bløt og behåret" Salvador Dali (maler, 1904-1989) "En bygning er først organisk, når det ytre og indre står i samklang med hverandre, når begge deler harmonerer med det gitte formål og det gitte landskap og tidspunktet for oppførelsen." Frank Lloyd Wright (arkitekt, 1867-1959) ”Å skape arkitektur handler om å LEKE. Det å leke forutsetter at man fristiller seg fra forventninger, forestillinger og krav.” Øystein Ask, arkitekt, Hamarøy "Det primære er proporsjoneringen. Det er nettopp proporsjoneringen, der gjør de gamle greske templer klassiske i deres skjønnhet. Det er som store blokker, hvor luften bokstavelig talt står hugget ut mellom søylene. Og hva enten man ser på en bygning fra barokken, fra renessansen eller fra nåtiden – dem, man har lyst til at se på, dem man beundrer, de er alle sammen velproporsjonerte, det er helt avgjørende. Og dernest kommer stoffet – at man ikke blander gale materialer sammen. Og ut av det kommer selvfølgelig fargen, – og til sammen helhetsinntrykket." Arne Jacobsen (arkitekt, 1902-1971, Danmark) "Arkitektur er det korrekte, vitende og storslåtte spill av former og masser av lys." Le Corbusier (arkitekt, 1887-1965) "Less is more (mindre er mer)" Mies van der Rohe (arkitekt, 1886-1969) "Less is a bore (mindre er kjedelig)" Robert Venturi (arkitekt, f.1925) "Boligbygging er lek med menneskeliv" Poul Henningsen (arkitekt og forfatter, 1894-1967) 7 ArkitekturiBodø Bodø er en bykommune i Salten i Nordland. Den grenser i nordøst mot Sørfold, i øst mot Fauske og Saltdal og i sør mot Beiarn og Gildeskål. Navnet Bodø kan spores tilbake til 1500-tallet, og er kanskje en feilstavelse av Bodin som var kirkestedet i området på denne tiden. Bodønavnet kan også ha sammenheng med Bodeiar som betyr øya (halvøya) hvor det finnes boder (hus) – altså en bebodd plass. Bodø er fylkeshovedstad i Nordland og nest største by i Nord-Norge. Bodø ligger nord for Polarsirkelen og har midnattssol fra 4. juni til 8. juli. Byens plass mellom hav og innland har gitt den et bestemt næringsgrunnlag, og er i dag kjent som handels -, forsvars- og skolebyen i nord. (Wikipedia 2011) Bilder fra Nordlandsmuseets arkiv 8 Bilder fra Nordlandsmuseets arkiv 9 ArkitekturigamleBodø Bodø ble etablert som by 20. mai 1816 da et lovutkast redigert av biskop Mathias Bonsak Krogh på Stortingets vegne ble vedtatt og sanksjonert av kongen. Byen utviklet seg sakte og forsiktig fra 1816 fram til 1860-årene. Så kom sildetiden som gjorde at innbyggertallet ble femdoblet på 20 år, fra 519 i 1865 til 2 695 i 1885. Dette medførte en intens byggeaktivitet. En roligere periode fulgte så, men i 1920-årene var det igjen stor byggeaktivitet. I 1940 hadde Bodø om lag 6300 innbyggere. Byen ble utbygget etter reguleringsplaner fra 1857, 1887 og fra 1898. Alle planene hadde preg av ruteformede kvartaler med tilpasning til byens sjølinje. Nye planer inkluderte jernbaneplan og ny plan for havna i Bodø. Arkitekt Kristofer Lange vant utkastet til nye reguleringsplan i 1920 og byingeniør Knutsøn utviklet en ny reguleringsplan for Bodø med grunnlag i konkurranseutkastene.  Les mer om planene på http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/ jacobbr/f1940.htm#Bodøbyfør1940 10 27. mai 1940 Bodø ble bombet 27 – 28. mai 1940 under 2, verdenskrig. Praktisk talt hele det gamle Bodø som var bygd før første verdenskrig brant ned. Bare enkelthus ved kaia og en del hus øst i Storgata ble stående. En rekke hus i de nyere bydelene av bodø brant også.  Se også modellen i byutstillingen på Salten Museum i Bodø  Les mer på: http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/jacobbr/odeleggelser.htm#%Ødeleggelsene Gjenreisning Etter bombeangrepet på Bodø var byen i en prekær situasjon. Av byens 760 hus ble 420 totalskadd. Mange av de resterende husene hadde fått store skader. Hele sentrum var utradert, og her sto alle de eldste husene. Verst gikk det ut over offentlige bygg, forretninger og kontorlokaler. I følge offisielle tall var 3707 av byens innbyggere husløse etter brannen Byen mottok gjennom Sveriges Røde Kors 30 dobbelthus og 47 Del av ”Svenskebyen”, Prinsens gate enkelthus, til sammen 107 leiligheter som ble satt opp i Vestbyen. I januar 1941 var de første husene ferdig oppsatt og da alle var tatt i bruk huset de 800 personer.  Les mer om Svenskebyen her: http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/jacobbr/ svensk.htm Brente Steders Regulering (BSR), et statlig organ, samarbeidet med arkitekt Kristofer Lange og ny reguleringsplan ble vedtatt i 1942. Byen ble etter krigen regulert slik vi finner den i dag. Gatespenn ble stort Storgata i Bodø, 1949, Riksarkivet sett beholdt, men noen steder rettet ut og gjort bredere.Det var vanskelig å skaffe tilstrekkelig med byggematerialer, og arbeidet kom ikke skikkelig i gang før i 1947.I 1950 hadde byen like mange leiligheter som før krigen, og i løpet av 1950-årene var de fleste spor etter bybrannen utslettet.  Les mer på http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/jacobbr/ oppbyggingen.htm og i boka “ – byen vårres. Vandringer i Bodø”, Jakhelln et al. 11 Stilarter Fotocollage: Anne-Grethe Ellingsen Mennesker har alltid bygd. Boliger, helligdommer, fyrstepalass og mange andre typer bygninger. Det er de samme bygningstyper som går igjen. Men måten de er bygd på har forandret seg mye gjennom arkitekturens tusenårige historie. Stilartene er moter innen arkitekturen - slik vi kjenner moter innen musikk, møbler og klær. De fleste stilartene kom til Norge fra land i Europa, og periodene overlappet gjerne hverandre. Viktig kulturhistorie Den folkelige byggeskikken har gjennom alle år tatt imot impulser utenfra. Europeiske stilretninger som renessanse, barokk, rokokko, klassisisme, empire og sveitserstil spilte også inn når hus skulle bygges i en europeisk "utkant" som Norge. Det tok bare litt lenger tid! Stilartene kom noe senere til Nord-Norge enn lenger sør i landet. Gjennom handelsveiene har Norge alltid hatt god kontakt utover. Impulsene kom nok først til kystbyene våre - for deretter å spre seg til landsbygda innenfor. 12 StilhistoriskutviklingiBodø Den eldste bebyggelsen i Bodø sentrum var fra 1804 – Jakhellngården. Utenfor sentrum har vi Bodin kirke fra 1240årene og Løp gård fra 1760/1880-årene. Før 2. verdenskrig var sentrumsområdet fra havna og opp til Kongens gate dominert av to-etasjers bebyggelse fra 1880-årene. Disse var i senempire-stil – sammenhengende bygninger langs veien. Uthus omkranset bakgårdene inne i kvartalet . Det vanligste bolighuset var nordlandshuset Nordlandshuset som typehus ble avløst av Sveitserstilen på slutten av 1800-tallet. Husene ble nå høyere og bredere og korsplanløsning ble dominerende. Denne stilen ble veldig populær og brukt på alle typer boliger. Rundt 1900-tallet kom det en rekke nye industri etableringer i byen og flere offentlige bygninger ble oppført. Bryggeriet og Nordlandsmuseet er eksempler fra denne perioden. Disse bygningene har renessansepreg, en ny tolkning av den klassiske arkitekturen (nyklassisismen)  Se også Stilartene i CD-rom “ArkitekTUR i Bodø” 13 Jugendstilen kom like etter århundreskiftet, og eksempler i Bodø er bl.a. Toldboden og Rønvik sykehus. Omkring 1920 ble det bygget mange nye boliger og byen vokste, blant annet ble Prinsens gate og Rensåsgata bygget ut østover. Husene som ble bygget var enkeltstående toetasjes bolighus med stakittgjerder rundt, og ofte ble flere like hus oppført i grupper med små variasjoner. Stilmessig dominerer nyklassisismen som var inspirert av klassiske, greske og romerske bygninger. Detaljene var hentet fra steinarkitekturen (bilde), men ble utført i trepanel. Omkring 1930 utviklet byen seg mer sør- og vestover, omtrent til dagens Hålogalandsgate i sør og Hernesveien i vest. Funksjonalismen eller funkis-stilen ble nå brukt både på bolighus i treverk og større bygg i mur, betong og puss. Villastrøket ble fortettet og nye forretningsbygg ble oppført i sentrum Etter bombingen i 1940 startet gjenoppbyggingen. Innenfor brannområdet var det byggeforbud da man valgte å planlegge utbyggingen av sentrum før gjenoppbyggingen kunne starte. Svenskehusene som ble satt opp var ikke utpregede funkisbygninger, men hadde nyklassisistisk preg på inngangsdøren. En reaksjon på funkisarkitekturen kom også da noen fant inspirasjon i nasjonale, norske elementer som torvtak i utformingen av sine bolighus. Detalj fra ”Svenskehus” Arkitekturen fra 40- og 50-årene kan sees på som en klar stilperiode. Stilen var knapp og nøktern; lite takutstikk, enkel dør- og vindusinnramming preget husene. Materialbruken var god, og den utstrakte bruken av skifer på takene og enkle husformer med saltak gir et rolig preg. Den varierte fargebruken liver opp, og utenfor sentrum fikk trebebyggelsen et tilsvarende enkelt uttrykk. Bildet viser ”Maritplassen”: (ark S. Brænne), et hus med et rikere og mer romantisk formspråk enn funkisboligene hadde vist tidligere. 14 Fra 1960-årene ble modernismen ofte en forenklet funksjonalisme. Mye bruk av repeterende elementer (f.eks. vindusbånd). Mer bruk av flate tak – betongfasader sammen med høyere enkeltbygninger gjorde at vi fikk en svært variert arkitektonisk opplevelse i byen Bodø Postmodernismen brakte mer humor inn i arkitekturen – historiske former i nye sammenhenger. Denne stilretningen myket opp modernismen og ga arkitekturen et rikere uttrykk. Pluralismen vi er midt oppe i i dag er en videreutvikling av modernisme med mange uttrykksformer. Det er egentlig ikke en stil, men en epokebetegnelse som begynte i etterkrigstiden. Tema er tilpasning – til naturen – bruk av naturlige materialer og økologisk tenkning. Et annet er minimalisme med forenkling av alle former ned til enkle geometriske hovedformer med færrest mulig dekorative elementer. Et tredje er “High Tech” – bruk av glass- og metallfasader. Norsk Luftfartsmuseum og nye Nordlandsbanken kan tas som eksempler her. Kilder: Byen vårres – Vandringer i Bodø. G Jakhelln m.fl. Bodøboka: Nordland fylkesmuseums årbok 1985, 1987, 1989/90, 1993/94 15 ArkitekturogbyggeskikkiBodø Mange mener at Bodø er en kjedelig by - rent arkitektonisk sett - fordi byen ble bombet i mai 1940 - og mesteparten av den gamle trehusbebyggelsen i sentrum ble jevnet med jorden. Hvis vi i stedet tar oss tid til å lete litt, vil vi tvert i mot finne ut at det er mange spennende hus og bygningsdetaljer i byen vår. De fleste stilarter er representert - og det er god anledning til å gå på en arkitektonisk oppdagelsesreise - både i sentrum og i området rundt. I oppgavene som følger finner du kart hvor du kan utforske Bodøs arkitektoniske spissfindigheter. Bruker du CDrom ArkitekTUR i Bodø, kan du vise oppgavene på datamaskinen eller storskjerm .Du kan skrive den ut og bruke som et "skattekart" for elevene på vandring gjennom byen. Du finner selvfølgelig også en fasit. bakerst i heftet. Hvaerendør? En dør markerer overgangen mellom det offentlige og det private rom. Den lukker deg inn til din bolig - og den åpner hjemmet for omverdenen. Døra kan også være inngangen til offentlige rom som kirke, skole, sykehus og andre institusjoner. Mye spennende Bodø-arkitektur ble ødelagt under bombingen av byen 27. mai 1940 - likevel har Bodø mange spennende dører med trekk fra ulike stilepoker. Kjenner du dørene fra utvalget i oppgaven? Oppgave – dører i Bodø Gå på jakt etter dører og detaljer - og sett riktig bilde til gateadressen i oppgaven! Du finner også oppgaven digitalt på CD-romen ArkitekTUR i Bodø  16 17 18 Ytterdørashistorie Døra kan være laget på stedet av en lokal håndverker, men er ikke sjeldent kjøpt fra et snekkerverksted. Disse verkstedene fulgte med i de skiftende stilepokene, og døren med omramming er derfor et av de beste holdepunkt til å datere et hus. Dører og omramming viser stor variasjon i utførelsen, og skifter med tid og sosial tilhørighet. På 1700-tallet fram til ca 1800 var det svært vanlig med labankdører, bygd av loddrette bord med not og fjær, og avstivet på tvers med labanker. På framsiden er døren gjerne kledd med profilert panel. I større hus er dørene to-fløyet, brede og lave. I siste del av 1700tallet blir det vanlig med overlys over døren, samtidig som det i finere hus blir mere vanlig med fyllingsdører. Louisseize-stilen som kom i bruk ca. 1780 har gjerne fyllinger som er rikt dekorert med utskjæring, eller de er riflet. Fra ca 1800 brukes det nesten bare fyllingsdører i bolighus. Det var vanlig med to-fløyet dør, og det kan være fra 3 til 5 fyllinger i hvert dørblad. Vanligvis er speilfyllingen glatt med profilert fris. Fyllinger med svakt pyramideformet relieff forekommer også. Det er vanlig med overlys over døren. Først mot slutten av 1800-tallet blir det vanlig med glassfelt i selve dørbladet. Fra ca. 1860 og utover er det fremdeles fyllingsdørene som blir brukt, men utformingen av fyllingene viser et variert mønster. Det er fremdeles vanlig med overlys over døren - det kan også være smale vindusfelt ved siden av døren. men dørpartiet er alltid symmetrisk utformet. Det blir også mer vanlig med glassfelt i selve dørbladet. Døromrammingen blir enklere, og det er helt slutt med de forseggjorte portalene med pilastre eller halvsøyler som innramming av dørpartiet. Feltet over døren/glasspartiet blir fortsatt viet omtanke. Omrammingen rundt dørpartiet blir nå oftest utført på samme måte som vindusomrammingene, med profilerte lister. Hentet fra "Ottar" nr 151 - 6/1984,Ingebjørg Hage, tegninger: P. Bakke 19 Vinduetshistorie Av vinduets form og ruteinndeling kan vi lese oss til omtrent når når huset ble bygd. Selvsagt finnes det mange unntak og variasjoner. De europeiske stilepokene nådde gjerne først til de større byene i Norge, og derfra spredde stilfølelsen seg til landsbygda og Nord-Norge. de vinduene som vises her har vært vanlige i hele landet, men årstallene refererer seg til da de ble laget i vår landsdel. Blyglassvinduet Dette er den eldste kjente vindustype med glass. Rammen var laget av tre, gjerne forsterket med jern. De små rutene av ujevnt glass ble holdt sammen av blysprosser. I Nord-Norge ble vindustypen i enkelte bygder brukt et stykke inn på 1800-tallet. Rokokkovinduet Hver ramme kan ha fra 4-10 ruter. Vinduet kom i bruk midt på 1700-tallet og ble f. eks i Tromsø laget til omtrent 1840. Omkring første verdenskrig ble dette vinduet igjen tatt i bruk i enkelte hus. Empirevinduet Dette er det som er vanligst å finne på eldre hus. Det var det dominerende vinduet fra 1830 og ut hundreåret. Det kan ha to, vanligvis tre ruter i hver ramme. En liten og en stor rute i rammen er også brukt i vårt distrikt, antagelig i siste del ab perioden. Krysspostvinduet Fra ca 1860 ble det enklere å produsere større glassflater, og krysspostvinduet ble etter hvert endel brukt, enten med to eller tre rammer ved siden av hverandre. Mye brukt i sveitserstilhus og villaer. T‐postvinduet Denne vindustypen er svært vanlig her i Nord-Norge fra århundreskiftet og fram til ca 1930. Vi ser dem ofte i fine sveitserstilvillaer og ellers vanlige hus fra denne perioden. Jugendvinduet Dette er i prinsippet et krysspost- eller T-postvindu der det øverste feltet er delt inn i småruter. Det ble brukt i mange finere villaer fra perioden 1910 - 1930, og er kalt jugendstil. Funkisvinduet Funksjonalismen kom ca. 1930, og få stilarter har endret byggeskikken så totalt. Vinduer fra denne perioden og senere er definert som moderne. Denne vindustypen var vanlig i bruk til ca 1960, da tok vippevinduet - eller svingvinduet - over. Svingvinduet - eller "Husmorvinduet" som det også blir kalt - kom i 1960-årene og har vært svært vanlig etter dette Hentet fra "Ottar" nr 151 - 6/1984,Ingebjørg Hage, tegninger: P. Bakke 20 Døreribodø– lereoppgaver    Ta bilder av dører du finner rundt om i Bodø. Ta utsnitt av dørene og lag en fotocollage! Du kan også bearbeide bildene i et bildebehandlingsprogram (se eksempel under). Fotografer dører i nærområdet, tegn detaljer og se i bøker. Representerer døras utforming en bestemt stilretning? Flerfaglig oppgave: Hva skjuler seg bak ei dør? Lag tekster og tegninger Bildecollage: Anne-Grethe Ellingsen Oppgave–ByggeskikkiBodø  Skriv ut oppgavene på de neste sidene. Kan du finne hvilke bygninger utsnittene er hentet fra? Kombiner adresse og bildeutsnitt.. Fasit finner du bakerst i heftet. Oppgavene finnes også digitalt på CD-rom ArkitekTUR i Bodø 21 22 23 24 VinduerogdøreriBodø– lereoppgaver Hardunoengangsettordentligpåhusenerundtdeg? Se”Ytterdørashistorie”iressursheftetside19 Oppgave: Gå på leting etter: Labankdører Panelte dører Fyllingsdører En- og tofløyede dører Dører med trekk fra de forskjellige epoker i stilhistorien Lag skisser/ta bilder av det du finner!      Se også oppgaven ”Fra dør til dør i Bodø” for ideer om hvor du kan lete! Se”Vinduetshistorie”iressursheftetside20 Oppgave: Gå på leting etter:        Barokkvinduer Rokokkovinduer Empirevinduer Krysspost/T-postvinduer (sveisterstil) Jugendvinduer Funkisvinduer ”Husmorvinduer”/svingvinduet. Lag skisser og ta bilder.    Skriv en liten tekst om hvilken type vinduer du fant mest av! Hvilke vinduer ville du hatt i din framtidige bolig? Lag tegninger! 25 Hvorgodtkjennerdubyendin? Oppgaver:  Sjekk oversikten nedenfor med bygninger fra Bodø, både offentlige og private.  Bruk internett, bøker om Bodø fra biblioteket (f.eks. ”Byen vårres”, Vandring i Bodø, Jakhelln et al. 2005)  Se også presentasjonen om Byvandring i Bodø på CD-romen ArkitekTUR i Bodø. Privatehus Byggmedsamfunnsfunksjoner  Rådhuset i Bodø   Bodø Domkirke   Bodin kirke  Nordlandsmuseet  Bryggeriet  Frimurerlosjen  Skattefogdgården  Nordlandssykehuset      Glasshuset Grand hotell Toldboden  Radisson Blu (SAS-hotellet)   Nordlandsbanken  Bodø kulturhus  Luftfartsmuseet (Norsk Luftfartssenter)  Bodø lufthavn, passasjerterminal  Hålogatun  Bodø jernbanestasjon  Nyholmen skanse  Løp gård  Nordlandssykehuset Bodø psykiatri  Nordland kultursenter  Bodøsjøen friluftsmuseum  Herredshuset  Solparken  Post- og telegrafbygningen  Tollbugata 11 (tidligere Bodø kunstforening)  Sjøfartsbygningen Ormen Lange (Urtegårdsgt. 19) ”Svenskebyen” (Prinsens gate – Torgny Segerstedts vei) Breidablikk (Reinslettveien 32) Fredensborgveien 102/103 (funkis) Parkeveien 46 (sveitservilla) Fr. Anderssens vei 7 (”Nordlandshus”, arkitekttegnet) Fr. Anderssens vei 3 (i jugendarkitektur; vinduer) ”Marmorslottet”, Prinsensgt 117 (jugendpreg)     Harald Langhelles vei 3 (sveitserstil) Gotås-gården, Parkveien 96(nyklassisisme/ jugend) Holegården, Jakhellns vei 11a (Nordlandshus)   Gjerdet, Kirkeveien 23 (Storgård fra gammelt, jugendstil)  Oppgave: Velg deg ut minst 5 bygninger du vil finne ut mer om. Lag en presentasjon:     Bygningsår? Stilart? Arkitekt Andre opplysninger? Bruk også nettsiden fra Arkitekturguide NordNorge side 27 26 Bodø         Aspåsen skole Bodø domkirke Bodø jernbanestasjon Bodø rådhus Bodø Sparebank Grand hotell Gustav Moe Jakhellngården og Julius Jakhelln Kjerringøy handelssted Merkurgården Nordlandsbanken Nordlandssykehuset Rønvik Norsk Luftfartssenter Salten krematorium Saltstraumen bru Saltstraumen opplevelsessenter Tollboden          Virtuellbyvandring Bruk linkene (krever Internett) eller CD-romen ArkitekTUR i Bodø og ta en byvandring! http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=99&l=norwegian Oppgave:    Lag en tekst om det mest interessante du fant i denne byvandringen. Kan du lage en lokal byvandring fra bygningene i nærmiljøet ditt? Skriv byvandringslogg! 27 KjennerduskoleneiBodø? Grunnskoler Alstad barneskole Alberthaugen skole Alstad ungdomsskole Aspåsen skole Bankgata ungdomsskole Bodøsjøen skole Grønnåsen skole Helligvær skole Hunstad barneskole Hunstad ungdomsskole Kjerringøy skole Landego skole (er lagt under skolen i Værran) Løding skole Løpsmark skole Misvær skole Mørkvedmarka skole Rønvik skole Saltstraumen skole Saltvern skole Skaug oppvekstsenter Skjerstad oppvekstsenter Støver skole St. Eysteins skole Tverlandet skole Østbyen skole Videregåendeskoler Bodø Videregående skole Bodin videregående skole og maritime fagskole Høyskole/universitet  Finn hjemmesidene til skolene på internett! Universitetet i Nordland 28 KirkeriBodø. Bodødomkirke Bodø domkirke er hovedkirke i Sør-Hålogaland bispedømme og den største kirken i Bodø. Bodø ble gjort til kjøpstad i 1816, og egen kirke ble tatt i bruk i 1888. Den 27.mai 1940 ble kirken og hele Bodø sentrum lagt i grus av tyske bombefly. Nåværende kirkebygg ble innviet i 1956 og står på samme sted som den gamle kirken. Kirken er bygget i betong i basilikaform og har et selvstendig klokketårn på 36 meter med et minnesmerke over Bodøs falne under andre verdenskrig. Bodinkirke Bodin kirke ble bygget rundt 1240 og ble påbygget i 1785 med et tverrskip. I 1894 ble hele middelalderdelen av kirken revet ned og gjenbygget opp i samme stil. Kirken har steinalter fra 1300-tallet og noen treskulpturer fra sent 1400- eller tidlig 1500-tallet, prekestol fra 1650 og en unik barokk altertavle fra 1670. Rønvikkirke Rønvik kirke sto ferdig i 1997. Den er tegnet av arkitekt Reidar Berg og firmaet Arkitektstudio i Bodø. Kirken er en arbeidskirke med rom for sosiale aktiviteter i tillegg til de sakrale rommene og arkitekten har også vært en støttespiller i arbeidet med å innrede og utsmykke kirken. Planløsningen er basert på sirkelen som hovedmotiv. Bygget er i en etasje med kjeller og har fasader i tre. Kjerringøykirke Kirkested fra 1500 tallet, underlagt Bodø sokneprestembete før 1770, deretter Folda med Rørstad som hovedkirke og med prestebolig og Kjerringøy som anneks. Presten ble skysset hit hver 3. eller 4. søndag. Ny kirke ble reist i 1763. Den ble etter hvert for liten og ble revet da denne kirken ble bygd i 1883. Handelsmann Zahl ledet arbeidet og gav gaver og lån til å få reist kirken i 1883. Han sørget også for at Kjerringøy ble opprettet som eget prestegjeld i 1887, gav jord til prestegård, et fond til presten/ menigheten og et fond til Kjerringøys fattige. Fondene består fortsatt. Tverlandetkirke Tverlandet kirke er en arbeidskirke fra 1983 lokalisert på Løding i Bodø kommune, Nordland fylke. Kirken er en av to kirker i Saltstraumen menighet, hvor den andre kirken er Saltstraumen kirke.Kirken ble bygget i 1983 og vigslet på allehelgensdagen 6. november 1983 Byggverket er i tegl og har 422 plasser. Les mer om arbeidskirka på Tverlandet her: http://webster.hibo.no/kantun/bib/Arbkrk0.htm 29 Saltstraumenkirke Saltstraumen kirke er én av to kirker i Saltstraumen menighet i Bodø kommune. Menigheten tilhører Bodø domprosti i Sør-Hålogaland bispedømme. Kirken ble opprinnelig bygget 300 meter unna i oktober 1886, men begynte å helle på grunn av ustabile grunnforhold. Kirken ble flyttet til sin nåværende posisjon like etter 1900. Den er en trekirke bygd i nygotisk stil. Arkitekt er J E Olsen Misværkirke Misvær Kirke er en trekirke på stedet Misvær i Bodø kommune. Den ble bygd i 1912 på dugnad av bygdas folk, og innviet den 31. oktober 1912. Den ble restaurert i 1991. Den har plass til 200. Altertavla er malt av Ola Abrahamsen. Kirken er omgitt av gravhauger. Kirkens område ble brukt som religiøs samlingsplass vinterstid frem til 1700-tallet. Skjerstadkirke Skjerstad kirke er en langkirke fra 1959 lokalisert i Skjerstad i Bodø kommune. Kirka er tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg, byggverket er i betong og mur og har 500 plasser. Den forrige Skjerstad kirke fra 1877 brant ned 17.mai 1955, sannsynligvis som følge av dårlige fyringsovner. Det var en stor trekirke med plass til omkring 1200. Den var identisk med Lofotkatedralen i Kabelvåg. Kirkeklokkene fra Olsen Nauen Klokkestøperi ble berget, og brukes i den nye kirken. Klokkene har innskripsjon: "Kong Oscar 2. 1877" Saltenkrematorium Salten krematorium er et krematorium i Bodø lokalisert like ved Bodin kirke og skal dekke behovet for kremasjon i hele Saltenregionen. Arkitektene er Kjell Kristiansen og Jens Kjesbu Johannesen ved Lusparken Arkitekter AS. Materialer er tegl og marmor og har relativt tykke vegger for å gi assosiasjoner til den 750 år gamle Bodin kirke like ved og for å hindre støy fra innflygningen til Bodø lufthavn. Oppgaver    Velg din lokale kirke og studer arkitekturen der. Lag tekster og tegninger, ta bilder Kunst i kirka. Fins det en oversikt over kunsten i kirka du har valgt? Gjør på samme vis. Registrer og dokumenter gjennom tekster, bilder og tegninger. Se flere oppgaver for kirkebesøk på side 34 og 36! 30 FrededebygningeriBodø Bodø Domkirke  Bygningen og fortauet rundt Bodin kirke Selve steinkirken  Nordlandsmuseet  Museumsbygningens eksteriør/ interiør i hovedinngang/vestibyle  Tørrakvarioum i kjeller Bodø / Nyholmen fyr Fyrbygningen og området  Landegode fyrstasjon 7 fredede objekter, bl.a.  Bolig for betjeneing  Uthus  Maskinhus  2 Naust Villa Breidablikk  Hovedbygning og uthus Bodø Toldkammer  Selve bygningen Kjerringøy handelssted 15 fredede objekter, bl.a.  Bakeriet  Stabburet  Kjelleren  Stallen  Stornaustet  Bryggsjå  Heimbrygga  Smia Flere private bygninger og eiendommer i Bodø er fredet. Kan du finne disse?  31 Skolenmin Oppgaver:  Bli kjent med nærmiljøet rundt skolen din. Velg et område (f.eks. skolegården) som du mener har behov for forandring eller nyskaping. Hva fins allerede av installasjoner (sittegrupper, lekeapparat, spillområder etc.)? Lag skisser og modeller i planperspektiv og presenter for andre i gruppa. Finn ideer i flere videoer på Youtube, for eksempel ”Landscape Architecture Design” (nedenfor). Se også DKS-prosjektet ”Arkitektur—områdeutforming 9. trinn. Rapport og bilder på: http://www.nfk.no/Artikkel.aspx?AId=11992&back=1&MId1=582  Hvordan synes du skolen din passer inn i omgivelsene?  Beskriv også hva du synes om omgivelsene langs skoleveien din.  Er det noe av det du ser som gleder deg og kanskje setter deg i godt humør? Lag tekster og tegninger.  Har du forslag til andre og nye elementer som kan passe inn i miljøet? 32 Skolensvisuellemiljø Kunstpåskolen Gå på oppdagerferd på egen skole: Let etter originalkunst, reproduksjoner og elevarbeider på vegger og korridorer.  Foreslå endringer og tillegg til det du finner av kunst.  Fotografer, registrer og lag en presentasjon for andre i klassen.  Lag en utstillingskatalog! Finnutmestmuligomegenskole!    Byggeår/arkitekt Utforming/stilart Utsmykning/kunst   Lag et informasjonshefte om arkitekturen ved egen skole! Ta bilder, intervju lærere, skoleledere og elever ved egen skole. Eksempler fra Bankgata, Østbyen og Saltvern skole 33 Nærmiljøetditt–oppgaver:         Den arkitektur vi kjenner best er de bygninger vi bor i. Vi tenker nok ikke alltid på våre boliger som arkitektoniske uttrykk, men kanskje kan vi se på boligen vår med nye øyne? Før boligen ble bygget lå det mange overveielser om indre og ytre form, om funksjon og praktiske muligheter bak selv den enkleste bolig.     Hvilke typer bolighus finner vi i Bodø? Lag veggavis/presentasjon på nettet av de forskjellige typer bolighus du finner. Studer hus i nærmiljøet. Tegn en detalj av et/flere av husene! (dørhåndtak, trapp, gjerder, vindu/dører) Hvilket hus likte du spesielt godt/dårlig? Ta bilder/lag illustrasjoner/skriv tekster  Lag ei plantegning av huset/boligen du bor i!  Bruk målestokk 1:100 Gå på oppdagelsesferd i nærmiljøet. Fotografer, lag tegninger, finn bilder fra blader, aviser, lokale årbøker. Lag en presentasjon i PowerPoint og vis andre i klassen! Sorter husene i kategorier:  Privathus  Offentlige bygninger (kirker, skoler, barnehager etc)  Næringsbygg (butikker, kontorbygninger, bensinstasjoner etc) Kan du avgjøre hva de enkelte husene blir brukt til ut fra måten de ser ut på? Beskriv husene du finner (høyhus, blokker, rekkehus, eneboliger, andre). Kan du anslå alder ut fra husets utseende? Studer eventuell dekor/utsmykning; vinduer, dører porter og gjerder. Finner du eksempler på hus som du synes passer spesielt godt inn i landskapet (de andre husene i nærheten/ omgivelsene). Beskriv! Kjenner du disse bygningene i Bodø? Beskriv funksjon, stilart og finn arkitekten! 34 UteromiBodø Oppgaver: Kjenner du igjen de grønne ute- rommene? Finn navn på parker og grøntan- legg i Bodø! Registrer parker i nærmiljøet ditt! Flere oppgaver på side 32 - 34. 35 ArkitekturiBodø Oppgaver:    Besøk Friluftsmuseet i Bodøsjøen Ta skisser av hus eller detaljer av hus du finner. Linosnitt: Overfør skissen til ei linoplate og skjær ut motivet med linokniven Bodøsjøen friluftsmuseum, eksempel på oppgaver i linosnitt  Samarbeidsprosjekt: Elevene skal designe og bygge modell av et nytt hus fra grunnen av. Huset skal passe til en familie på 5. Hvordan vil du designe et slikt hus på best mulige måte? Målestokk 1:100 Notre Dame de Haut, eksteriør og interiør. Interiør fra Salten krematorium  Besøk Salten krematorium i Bodø. Bruk internett og sammenlign interiøret med Le Corbusiers ”Notre Dame de Haut” Hva finner du?  Besøk din lokale kirke. Etter omvisning i kirkerommet er oppgaven å finne en detalj i interiøret som skal studeres og tegnes. Bruk bløte blyanter En annen gruppe tar bilder med digitale kameraer. Bildene skal bearbeides i Photoshop eller et annet bildebehandlingsprogram Oppgaven ”glassmaleri”: Tegn motivet du har valgt i stort format med tusj. Transparent plast legges over tegningen. Farget plast leggesderetter over aktuelle områder som skal dekkes. Konturene tegnes opp. Den fargede plasten klippes til og limes med limstift på de transparente plastene. Elevene tegner rundt alle delene med svart tusj til slutt (konturer).   36 Flerearkitekturoppgaver                Finn eksempler på bygg som gir identitet til et sted eller et land. Hva er det som gjør dette bygget annerledes enn annen arkitektur? Når er det bygd – og av hvem? Besøk bilutstillingen på Nordlandsmuseet. Ta en byvandring i den delen av byen som unngikk bombingen under andre verdenskrig. Se forslag i boka ”Byen vårres –en vandring i Bodø” eller ta en virtuell byvandring gjennom PowerPointpresentasjonen på CDromen ArkitekTUR i Bodø. Gi en beskrivelse av en av bygningene du merket deg. Lag skisser – husk detaljer du finner interessante. 3D-programmet SketchUp kan lastes ned gratis fra internett (http://sketchup.google.com) og brukes til å lage modeller etc. Samle bilder av hus i klassen. Kan dere forsøke å gruppere husene etter noen felles stiltrekk? Tips: Studer tak, vinduer, dører, ornamenter, dekor og lignende. Kan dere forsøke å plassere husene tidsmessig? Ta med til skolen et bilde av et hus du liker og et du ikke liker. Fortell om husene og hvorfor du valgte akkurat disse. Gå sammen to og to. Diskuter, forsøk å definere begrepene i arkitektur-ordsekken tidligere i heftet. Er dere usikre, bruk oppslagsverk eller internett. Filosofisk samtale:  Hva er stygt? Hva er pent?  Hva er arkitektur?  Hva er design?  Hva er kunst?  Kan arkitektur være kunst? På hvilken måte? Har du et hus du forbinder med glede eller sorg? Kan du forklare litt om følelsene dine for dette huset? Hvordan ser det ut? Hvor mange arkitekter kjenner du navnet på? Søk gjerne på internett. Finn ut mest mulig om arkitektene Christian Heinrich Grosch og Sverre Fehn og deres verk. Har de for eksempel bare tegnet bygninger? Bruk internett og bøker. Presenter gjerne funnene i PowerPoint for klassen. Studer Sverre Fehns signatur. Mal din egen signatur med tykk pensel i sort-hvitt på A3-ark eller tegn på datamaskin. Lag en quiz for klassen med tema Christian Heinrich Grosch og Sverre Fehn. Hvis du skulle være arkitekt for ditt eget bolighus, hva ville du legge vekt på? Bruk fantasien, tenk sted, behov, størrelse, ulike planløsninger, estetikk, funksjonalitet, materialbruk, ressursutnytting, energibruk osv. Fortell, tegn, skriv. Bruk papir eller datamaskin. Vurder hverandres forslag til bolighus ut fra kriterier som går på bruk av fantasi, funksjonalitet, miljø og ressurssparing. Studer Fehns arkitektur på internett eller i bøker. Kan du se forbindelser mellom hans arkitektur fra tidligere tider eller andre kulturer? Vis med bilder eller skisser hva du eventuelt har sett. Kilde: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design 37 Bymiljøerinorskkunst Eksempler på kunstnere: Frits Thaulow, Christian Krogh, Per Krogh, Edvard Munch, Anders C Svarstad, Arne Ekeland, Reidar Aulie, Olav Strømme Eksempler lokale kunstnere:  Torgeir Schjølberg  Kari Elisabeth Dahlmo  Anne Rita Nybostad  Hugo Aasjord  Oscar Bodøgaard  Ivar Dillan  Anne Grethe Coldevin  Are Andreassen  Kurt Edvin Blix Hansen Bymotiv ved Akerselva i Oslo, Thorolf Holmboe   Gå på jakt i kunstbøker, plakater og på internett etter urbane miljøer i norsk malekunst. Se både på den historiske kunsten (fra siste halvdel av 1800– og de første tiår fra 1900-tallet) – og samtidskunsten. Se etter hus, gater, parker og plasser. Skann bildene og lag en fotocollage av resultatet. Arkitekter i Bodø Knut Knutsen, Cappelen og Rodahl, Blakstad og Munthe-Kaas er alle arkitekter som har satt sitt preg på Bodøs arkitektur etter at byen ble bombet i 1940. Det samme gjelder Kristofer Lange, Jens Zetlitz Kielland, Sigmund Brænne, Ole Aarnseth.  Kan du finne hvilke bygninger i Bodø disse arkitektene har tegnet? Finn ut mer om disse arkitektene! Lag en oversikt, gjerne med bilder. Bruk internett, Wikipedia, Norsk Arkitekturleksikon eller boka ”– byen vårres. Vandring i Bodø” (Jakhelln m.fl.) Mange av byens nålevende arkitekter har også satt sitt preg på byen: Gisle Jakhelln, Per Morten Wiik, Boarch Arkitekter, Dag Ø Neiden, Even Aursand, Reidar Berg, Arkitektstudio.  Hvilke bygg har de tegnet i Bodø? Bruk samme kilder som over. Bodø Tollkammer Bodø Toldkammer ligger i Toldbugata 2 i Bodø og ble oppført i 1912. Det var et av få bygg i Bodø som overlevde bombingen 27. mai 1940  Finn flere opplysninger om Todlboden. Stilart? Arkitekt? Bruk Wikipedia, internett, bøker om Bodø (se kildelista)  Kan du finne gamle bilder som viser bygget?  Bygget huser Bodø tollsted. Tollvesenet i Bodø var involvert i Bodøsaken som laget en diplomatisk krise mellom Norge og Storbritannia i første del av 1800tallet. Finn ut mer om Bodøsaken! Bruk de samme kildene som tidligere. 38 Urbane igurer–Kulturkvartalet Midt i sentrum bygges Bodøs nye kulturkvartal - den største utbygging i kommunens historie. En helt ny bydel skal skapes med to kulturbygg, parkeringshus og store uterom. Ett av byggene inneholder konsert - og teatersal, det andre et moderne bibliotek med kafeer og ut-stillingslokaler. Byggingen av kulturkvartalet startet i mars 2011, og åpner 20. mai 2014. På sidene som er den offisielle websiden til byggeprosjektet kan du følge utviklingen i årene framover.  Bruk nettressursen (http://www.kulturkvartalet-bodo.no/) eller finn siden på CDrom ”ArkitekTUR i Bodø”. Les tekstene du finner, se videoene og lag din egen beskrivelse av kvartalet. Hva kalles bydelen kvartalet skal bygges i?   Hva var begrunnelsen for byplankonkurransen som Bodø kommune inviterte til i år 2000? Kan du beskrive prosessen videre med det som etter hvert endte opp med forslaget ”Urbane figurer”. Kulturkvartalet er et nasjonalt kulturbygg i Bodø og vil bli den største utbygging i kommunens historie Hvilke fire elementer inngår i Kulturkvartalet, og hva skal de inneholde? Hvordan kan du være med å påvirke hva kulturbyggene skal inneholde?   39 ByutviklingidetoffentligeromiBodø Se på utviklingen av nye bygg i Bodø den siste tiden.     Studer Nav-bygget/ Luftfartstilsynet/ Sentrumsgården/ andre nybygg Hva kjennetegner disse byggene? Studer avisdebatter og gå på oppdagelsesferd i byen din. Skriv avisinnlegg og delta i debatten! Hva skjer i Bodø framover?  Nye hoteller?  Kulturkvartalet (se forrige side)  Rensåsparken/den gamle svømmehallen?  Flyplassen—hvilke planer?  Bodø havn Rønvikjordene – hva gjør vi?  Hvilke argumenter har blitt brukt for og imot en utnyttelse av Rønvikjordene?  Søk på internett og studer planer og argumenter! Nye veiprosjekter Veier, fortau og gater, gang– og sykkelstier er også en del av byens offentlige rom. Parkeringsplasser, ”bygolv” med asfalt, brostein, heller eller grus det samme    Hvordan påvirker trafikk– og veisystemene byen vår? Er veiene nødvendige? Har det betydning hvordan veiene planlegges? og har utseendet og utforming betydning? Se på noen veiprosjekter i området og finn ut ! Bypakke Bodø http://www.bypakkebodo.no/  Veipakke Salten  Tverlandsbrua http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/vegpakkesalten  Tverlandsbrua 40 Byensmangeansikter–etdigitaltverksted. Du har nå blitt bedre kjent med byens arkitektur, bygninger med trekk fra stilhistorien gjennom tekster, bilder og byvandringer. Lag en digital historie om noe du har sett og opplevd fra denne arkitekTURen i Bodø. Du kan også lage en digital fortelling om noe du setter poris på med byen din, eller noe du ikke liker i byen. Ta med kamera og notatboka og sett i gang! Utgangspunktet kan også være bilder fra ”gamle dager” – en samtale med besteforeldre/foreldre – om ting fra da de var barn/unge. Det kan også være:                       En bestemt bygning du liker i byen Din egen bolig Et rom i boligen du liker En park eller et byrom Bygningsdeler fra stilhistorien du vil fortelle om Utsmykninger i parker og gaterom Hytteliv Vårt beste rom hjemme Livet i garasjen Jeg fant, jeg fant på loftet! Minneboka mi Huset på bestefars tid Huset i kunsten Rommet i bildekunsten Fantastiske rom! (fjellvidda, Liseberg, Tusenfryd, Fram kino, småbåthavna, toppen av rådhustårnet, koret i kirka, friluftsmuseet i Bodøsjøen …..) Drømmerommet mitt! Hellige rom i Bodø Graffiti i Bodø Kunst i bysentrum Kunstnerisk arkitektur i Bodø Min beste stol. Framtidsbyen Bodø! For flere ideer kan du også se den virtuelle byvandringen og presentasjonen om Bodøs arkitektur CD-romen ArkitekTUR i Bodø. Gå inn på nettstedet Digitalt fortalt (http://www.digitaltfortalt.no). Der kan man registrere seg og få tilgang til å publisere digitale fortellinger på internett. En annen mulighet er forskjellige tjenester på internett hvor man kan sette sammen egne bilder og videoer til sin egen videopresentasjon. Proshow Web er et slikt program, det er gratis for mindre presentasjoner. 41 Digitalt fortalt Lag ei digital fortelling om et kulturminne hvor du henter elementer fra arkitektur i Bodø. Et kulturminne kan både være av materiell art, så som:  gjenstander, bygninger og kulturmiljøer  eller av immateriell art, slik som:  tradisjoner og skikker, dans og musikk, eller noe du har hørt fortalt fra tidligere tider. Hva er en digital fortelling? En digital fortelling kan være en tekst med illustrasjoner, en video, en lydfil, animasjoner, fotografier eller en nettutstilling. Fortellingene kan ta utgangspunkt i ulike typer kilder, både skriftlige og muntlige, de kan ta utgangspunkt i gjenstander og i personlige opplevelser. Del og bli rikere! Det du lager og legger ut kan du sende til andre du kjenner og få kommentarer fra . Det kan være personer i familien, venner eller du kan sende til offentlige etater (skole, arkitektkontor, ordfører). Kanskje du får ekstraopplysninger som kan være nyttige? Gå inn på linken og sjekk ut mange av fortellingene som ligger der. Se eksempel til høyre! Digitalt fortalt finner du på denne linken: http://www.digitaltfortalt.no/ Husk at arkitektur er alt som er skapt av mennesker i miljøet rundt deg, både i innerom og uterom. Hvordan bruke digitale fortellinger som innfallsvinkel til arkitektur i Bodø?  Besøk Bodøgaards etnografiske samling  Velg noen gjenstander som er typiske for sin stilepoke  Lag en digital fortelling – ta med stilepoken og gjenstandens historie. 42 Goderå domskrevnefortellinger(artikler) Skriv enkelt og tydelig. Bruk alminnelig språk med korte setninger, og vær konsekvent i språkbruken. Navn på personer, virksomheter osv. må skrives korrekt. Bruk årstall i stedet for i år, i fjor osv. Artiklene skal leses i mange år fremover. Lengde på artikler En lettlest artikkel på nettet er på mellom 200 til 800 ord. Trenger du mer, del opp i flere artikler og lenk disse sammen. - Skriv så kort at brukerne vil lese fortellingen - Så klart at de forstår - Så malende at de husker - Så nøyaktig at det gir dem opplysning og veiledning FrittetterJosephPulitzer Overskrift Overskriftene må være korte og vise vei videre til innholdet i artikkelen. Ingress En ingress bør være på 20 til 30 ord (170 til 200 tegn inkl. mellomrom). Ingressen skal gi leseren lyst til å lese videre, og bør fortelle litt om hva artikkelen handler om. Avsnitt og mellomtitler Artiklene bør deles inn i avsnitt og få mellomtitler. Mellomtitlene bør være korte og forberede leseren på hva som kommer i neste avsnitt. Et avsnitt kan være på mellom 50 og 100 ord. Lengre avsnitt gjør teksten tung å lese på skjerm. Illustrasjoner/ multimedia Bilder og andre illustrasjoner er viktige. Det bør være 3-5 bilder/illustrasjoner på hver artikkel. Faksimiler fra arkivmateriale, tegninger og håndskrevne dokumenter kan fungere svært godt som illustrasjoner og gir ofte gode tidsbilder. Alle bilder eller illustrasjoner skal ha gode bildetekster: Det er og viktig å få med informasjon som fotografens navn, bildets eier, og når bildet ble tatt (årstall). Format og grenser på multimedia: - Bilder (jpg): 4 MB - Lyd (mp3): 10 MB - Video (wmv): 20 MB - Video (swf): 20 MB - Video (flv): 20 MB Referanser og kildehenvisninger Forfatter og datering: Forfatterens navn skal skrives inn slik: Fornavn, Etternavn, 20XX Likner/URL: Lenk til mer informasjon, eller andre interessante nettsteder med tilknytning til fortellingen. Utrykte kilder: Kildemateriale som ikke har vært publisert før, f eks manuskript, brev og andre arkivdokumenter, intervju/ muntlige kilder. Litteratur: Henvisninger til litteratur av mer orienterende karakter om emnet, som kan gi leseren mer kunnskap, eller sette fortellingen inn i en større sammenheng. Navigering og gjenfinning Kartfesting: For at fortellingen enkelt skal kunne søkes frem bør den kartfestes slik at den kan gjenfinnes via kartet. Kategorier og emneord: Det kommer snart en funksjon på plass med mulighet til å registrere kategori og emneord til fortellingen. Fortellingene kan skrives direkte inn i Digitalt fortalt eller den kan lages i andre program og så registreres/legges inn i Digitalt Fortalt etterpå. Det siste er det enkleste og beste. Gjør alt klar og legg det så inn i Digitalt fortalt. 43 Hvordankommerjegigang? Det første du må gjøre er å registrere deg som bruker – opprette brukerkonto. http://df.kulturnett.no/ Etter at du har gjort dette – husk brukernavn og passord som du velger – kommer du rett inn i publiseringsverktøyet hvor du kan begynne å opprette din digitale fortelling. Mange synes det er best å skrive selve fortellingen i et tekstbehandlingsprogram og deretter lime det inn i publiseringsverktøyet. Det går helt greit. I dette vinduet kan du plassere historien din geografisk ved å zoome i kartet og klikke på riktig sted. Så må du lagre skjemaet for å gå videre. Bilder eller videoer legger du til ved å klikke på plusstegnet utenfor dette alternativet. Det kan være lurt å ha planlagt dette på forhånd slik at du vet hvor på datamaskinen din bildene eller videoene ligger. Her kan du også velge hvilken rekkefølge de forskjellige elementene skal plasseres i din digitale fortelling. Husk å lagre hver gang du har gjort noe nytt! Når du har gjort dette er det enkelt å få en forhåndsvisning slik at du kan kontrollere om det ser ut slik som du ønsker. Hvis ikke er det bare å gå tilbake og klikke på tegnet for å endre fortellingen under Mine fortellinger. Til slutt klikker du på lagre og ”Publiser fortellingen” – og du har din første Digitale fortelling ute på nettet! Som du ser er det også et kommentarfelt hvor venner, familie og andre kan fortelle hva de synes om historien din 44 DigitalefortellingerogLK06 ReferansertilkompetansemåloginnholdskomponenteriLK06 Eksempler: Kunst og håndverk: Visuell kommunika- sjon  Sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre i ulike sammenhenger (5. – 7. trinn)  Bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser  Bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram  Dokumentere eget arbeid i multimediapresentasjoner (8. – 10. trinn)  Velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder  Samtale om hva vi meiner med identitet og kultur, kjenne att kulturelle symbol og lage ei visuell presentasjon av dei (5. – 7. trinn)  Skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar (8. – 10. trinn)  Gjere greie for eigne rettar og konsekvensar når ein arbeider på internett og publiserer sitt eige materiale  Besvare og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet (8. – 10. trinn)  Reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt (8. – 10. trinn)  Bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og produksjon av interaktive tekster  Forklare opphavstrettslige regler for bruk av tekster hentet fra internett (5. – 7. trinn)  Bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid (8. – 10. trinn)  Lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy.  Bruke sang og musikk og bilder i framføringer og presentasjoner  Bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon  Bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene (5. – 7. trinn)  Gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster  Bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster Samfunnsfag Samfunnskunnskap Geografi RLE Filosofi og etikk Norsk Skriftlige tekster Sammensatte tekster 45 Fasit–BygningsdetaljeriBodø Bodin kirke Gamle riksvei Storgata 33 Nordlandsmuseet, Friluftsavdelingen, Bodøsjøen Norsk luftfartsmuseum, Olav V gate ”Breidablikk”, Reinslettveien 32 Nordlandsbanken Moloveien 16 Nordlandsmuseet, Friluftsavdelingen, Bodøsjøen Nordlandsmuseet, Prinsens gate 116 ”Håndverkeren”, Storgata 23 Løp hovedgård Bodø kulturhus Hålogalandsgata 25 Nordlandsmuseet, Friluftsavdelingen, Bodøsjøen Bodin kirke Gamle riksvei Salten Dampskipsselskap Storgata 4A Storgata 35 B Nordlandsmuseet, Friluftsavdelingen, Bodøsjøen 46 Rønvik kirke, Amtmann Worsøes gate Frimurerlogen, Rensåsgt 28 Kapell. Nordlandssykehuset Psykiatri, NPS Skagen hotell Nyholmsgt 11 Nordland fylkeskommune, Prinsensgt 1 Storgata, ”Glasshuset” Prinsensgt 117 Paviljongen restaurant Torget Storgata Røsholtveien 1 Parkveien 46 Kapell. Nordlandssykehuset Psykiatri, NPS Nordlandsmuseet, Friluftsavdelingen, Bodøsjøen Tollboden, Tollbugata 2 ”Ormen Lange” Urtegårdsgata 18 Kløveråsen 1 Nordlandssykehuset Psykiatri, NPS 47 Fasit–DøreriBodø Parkveien 46 Prinsens gate 88 Kongens gate 23 Bodø rådhus Kongens gate 8 Gamle riksvei 53 Nordland Kultursenter Prinsens gate 116 Nordlandsmuseet Kløveråsveien 1 Nordlandssykehuset Psykiatri (NPS) Fredensborgveien 124 Nordlandsbryggeriet Gamle riksvei 45 Nordland Kultursenter Torvgata 12 Bodø Domkirke Harald Langhelles vei 3 Tollbugata 2 Tollboden Tordenskjolds gate 10 Fredensborgveien 118A Prinsens gate 117 Hålogalandsgata 4A Aspåsveien 16 Dronningens gt 36 tidl Norges Bank Biskop Kroghs gate 15 Reinslettveien 32 Breidablikk Moloveien 16 Nordlandsbanken Professor Schyttes gate 14 48 Kilder Ask og Reiten Arkitektur og områdeutforming Nordland fylkeskommune, Den kulturelle skolesekken 2008 Brahm Lauritsen Arkitektur – verd at kigge efter Forum 1996 (dk) Coldevin, Axel Bodø bys historie Bodø kommune, 1939 Coldevin, Axel Bodø by 1816—1966 Bodø kommune 1966 Dahl et al: Akantus – Kunst og håndverk for 8-10. klasse Det norske samlaget 1998 Gulbrandsen og Knutsen Mosaikk. Kunst og håndverk for mellomtrinnet Akribe forlag 2001 Gunnarsjaa Arkitekturleksikon Abstrakt forlag 1999 Howlid Levende arkitektur. Arkitekturverksteder for ungdom Bedre skole 2008 Jakhelln et al – byen vårres. Vandring i Bodø Lundblad media, Bodø 2005 Kiil, A Før Bodø ble by Bodø kommune, Kulturavdelingen 1982 Nasjonalmuseet for kunst,  arkitektur og design       Norsk samtidsarkitektur 2000—2005. Veileder for lærere med elevoppgaver Finn din Grosch! Arkitekten som forma det nye Noreg etter 1814. Lærerrettleiing Utopi og fantasi. Eksperimenter og framtidsvisjoner innen arkitektur Arv i tre. Om stavkirkene i Norge. Lærerveiledning Norwegian Wood. Miljøvennlig arkitektur for fremtida Arkitektens valg. Byggesett i målestokk 1:25 av Sverre Fehns siste prosjekt Våre hellige rom. Om symboler i flere trosretninger sine hellige rom. Lærerveiledning Nordland fylkesmuseum Årbok for Bodø Norsk form (www.norskform.no ) Byutvikling:  Barna i byen  Uterom og bolig  Barn framfor biler  Formlab – et møtested for læring og innovasjon (www.norskform.no/Temaer/undervisning ) Powell og Nordkvist Husdetektiven Arkitekturmuseet (S) http://www.arksite.dk/ http://www.dac.dk/ http://www.arkifoto.no/ http://greatbuildings.com/ http://www.archkidecture.org/ http://www.artemisia.no/arc/ http://www.temaweb.net/ http://norskform.no/ http://www.arkitektur.no/ 1985, 1987, 1989-90, 1993-94 Nyttigelinker: http://www.arkitekturmuseet.se/arkitektur_ung/ http://www.archkidecture.org/buildit_exhibit http://www.vam.ac.uk/collections/architecture http://knstrct.com/2011/03/01/travel-norway-the-architectural-way/ 49 ”… Det sku bo folk i husan. Husan e som folk. Fok træng hus, og hus træng folk I aill si tid ….” Ole H Bremnes Alle coverfotofoto untatt Urbane figurer: Anne-Grethe Ellingsen Av Anne-Grethe Ellingsen Lektor Bodø for Den kulturelle skolesekken Bodø kommune 50