22 Liv & LedeLse NR. 44 – FREDAG 9. DEsEmbER 2011 – UKEAVISEN LEDELSE – Mer likebehandling og mindre eUs vikarbyrådirektiv utfordrer den norske Arbeidsmiljøloven. Nå kan likevel Arbeiderpartiets ferske vedtak få uventede konsekvenser for bedrifters bruk av midlertidige ansettelser. Av Bård Andersson [email protected] U keavisen Ledelse har tidligere skrevet at implementeringen av EUs vikarbyrådirektiv kan føre til en liberalisering av markedet for midlertidige ansettelser. Motstanderne av direktivet har fryktet at dette ville føre til økt adgang til innleie, og dermed mindre likebehandling mellom vikarer og fast ansatte. Arbeiderpartiets stortingsgruppe vedtok nylig på sitt gruppemøte å gå inn for å innlemme EUs vikarbyrådirektiv i norsk rett. Ny vending Nå hevdes det at motstanderne av direktivet kan la det bli med frykten. Arbeiderpartiets avstemning har ført til at betydningen av direktivet har tatt en ny vending, mener Torstein Nesheim i SNF. – Dersom vikarbyrådirektivet innføres med utgangspunkt i dette vedtaket vil det ikke få noen effekt på innleieomfanget, sier Torstein Nesheim. Han sikter spesielt til beslutningen om større likhet mellom de innleides og ansattes lønnsnivå. – Dette gjør det mindre gunstig å benytte innleie fremfor vanlige ansettelser. Effekten kan faktisk bli at det blir mindre innleie, hevder Nesheim. Sikrer kontrollen En pakke med tiltak sikrer kontrollen med vikarbransjen, ifølge Anette Trettebergstuen i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Det blir mer likebehandling og mindre liberalisering. – Det er ikke tvil om at bemanningsbransjen har betydelige utfordringer når det gjelder å sikre bransjens ansatte anstendige lønns- og arbeidsvilkår. «Adeccosakene» fra sist vinter illustrerer dette. Direktivet gir en anledning til å iverksette en rekke tiltak for å bedre situasjonen for de ansatte i vikarbransjen og sikre en mer seriøs vikarbransje, sier arbeidspolitisk talskvinne Trettebergstuen på Arbeiderpartiets hjemmeside. Ifølge Trettebergstuen er det sentrale i direktivet et krav om likebehandling. Likebehandlingsprinsippet innebærer at arbeidstakere som leies ut fra et vikarbyrå minst skal ha de lønns- og arbeidsvilkår som vedkommende ville fått dersom han eller hun var ansatt i innleievirksomheten. Direktivet er et minimumsdirektiv, slik at medlemsstatene kan ha strengere bestemmelser enn det direktivet gir anvisning på. – Et krav til likebehandling er både til fordel for den som arbeider for vikarbyrået, og til fordel for dem som arbeider i bedriften som leier inn. Når virksomheter ikke lenger kan betale lavere lønn til dem som kommer fra vikarbyråer, faller denne konkurransefordelen for dagens vikarbyråer bort. Slik vil likebehandlingen forhåpent- Torstein Nesheim i SNF mener vikarbyrådirektivet kan føre til mindre innleie på grunn av økte kostnader. ligvis kunne bidra til mer faste ansettelser, sier Trettebergstuen. Hun mener at ekspertene er klare på at arbeidsmiljølovens og tjenestemannslovens regler som begrenser adgangen til å leie inn arbeidskraft kan opprettholdes ved gjennomføring av direktivet, og mener dette er avgjørende for norsk arbeidsliv. Tilleggshøring Med utgangspunkt i forslagene som kom fram i høringsrunden i 2010, og erfaringer med useriøsitet i bemanningsbransjen Vikarbyrådirektivet §14-12 om midlertidige ansettelser ■■ Vedtatt av EU i november 2008. Det slår blant annet fast at arbeidstakere som leies inn fra bemanningsbyråer skal ha minst like gode lønns- og arbeidsvilkår som om de var fast ansatt i bedriften. ■■ Direktivet skal også bidra til å anerkjenne vikarbyråene som arbeidsgivere. Kritikerne mener direktivet vil føre til økt bruk av vikarer og midlertidig ansatte, i tillegg til å svekke ansettelsesvernet og retten til faste stillinger. ■■ Vikarbyrdirektivet utfordrer Arbeidsmiljøloven, og spesieltt §14 – 12. Venstre- ■■ Det er adgang til midlertidig ansettelse når karakteren av arbeidet tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten, og dersom virksomheten har behov for vikar. ■■ En bedrift kan som hovedregel ikke benytte arbeidstaker med midlertidig ansettelse til å utføre faste og løpende oppdrag. ■■ Ved innleie fra virksomheter som ikke har til formål å drive utleie (ordinære virksomheter eller produksjonsbedrifter) gjelder særskilte og mer liberale regler. Det typiske er produksjonsvirksomheter innen verksteds- og oljeindustrien som ved svingninger i siden i norsk politikk oppfatter dette som en trussel, og at økt innleie vil bli resultatet. For høyresiden sees dette på som en mulighet for større frihet i valg av bemanningsformer for kundebedriftene. ■■ Dersom § 14 – 12må fjernes som følge av direktivet, endres normene for hva som er vanlige ansettelser i norsk arbeidsliv, og man vil få flere innleide og en økning i bemanningsbedriftene. Endringen er både av symbolsk, normativ og reell karakter. markedet kan ha behov for å kunne tilby sine arbeidstakere sysselsetting hos annen arbeidsgiver som et alternativ til for eksempel oppsigelse eller permittering. ■■ Arbeidsmiljøloven sier at faste ansettelser i topartsrelasjoner ses på som standarden. Arbeidstaker er beskyttet mot oppsigelse ved at det stilles krav til oppsigelsen, samtidig som loven legger begrensinger på alternativer til fast ansettelse i topartsrelasjoner. Bruk av egne midlertidig ansatte, innleie fra bemanningsbedrifter, og bruk av selvstendige oppdragstakere sees på som unntak eller avvik som blir begrenset gjennom ulike restriksjoner. Liv & LEdELsE UKEAVISEN LEDELSE – NR. 44 – FREDAG 9. DEsEmbER 2011 liberalisering Foto: AnitA MykleMyr det siste året, går Arbeiderparti ets stortingsgruppe nå inn for å gjennomføre en tilleggshøring til direktivet hvor det fremmes forslag om ytterligere tiltak for økt kontroll med bemannings bransjen: ■ Det foreslås å lovfeste et solidaransvar, som innebærer at innleievirksomheten må sørge for at vikarbyrået man velger følger reglene samt dekker lønn og utgifter etter likebehandlings prinsippet. ■ Innleievirksomheten får plikt til å opplyse vikarbyrået om hvilke lønns og arbeidsvilkår som ville vært tilbudt ved en direkte ansettelse. ■ Vikarbyrået får plikt til å opplyse vikaren om grunnlaget for fastsettelsen av sine lønns og arbeidsvilkår. ■ Vikarbyrået får plikt til å opplyse innleievirksomheten om hvilke vilkår som faktisk avtales mellom vikarbyrået og den som leies ut, og de tillitsvalgte hos innleier skal få innsyn i dette materialet. ■ Innleievirksomheten (i tillegg til vikarbyrået) får ansvar for å påse at arbeidstidsreglene over holdes i innleieperioden. ■ Innleievirksomhetene får drøftingsplikt for om bruk av innleie med de tillitsvalgte, tilsvarende det som i dag gjelder ved bruk av midlertidig anset telse, og Arbeidstilsynet gis myndighet til å kontrollere at drøftingene faktisk gjennom føres. Ifølge Trettebergstuen skal tiltakene sikre likebehandlings prinsippet og gi en mer seriøs vikarbyråbransje. – Kan bli mer innleie Vikarbyrådirektivet blir vedtatt, tror sosiolog Christine J. Skjælaaen, men hun er usikker på om de økte kostnadene ved inn leie får konsekvenser for bruk av midlertidige ansettelser. Skjælaaen har doktorgrad på innleie av sykepleiere. Hun hevder at vikarbyrådirektivet kan føre til mer innleie av midlertidig arbeids kraft. – Likelønnsprinsippet er alle rede implementert i en rekke bransjer og sektorer. I det offent lige forholder man seg til tarif fene, og drøftingsplikten med de tillitsvalgte er også implementert mange steder. Derfor kan det godt hende at bruken av innleie vil øke. Det viktigste er å få inn kvalifisert arbeidskraft ved behov, sier hun. Vikarbyrå som arbeidsgiver Ifølge Skjælaaen er det to viktige prinsipper i vikarbyrådirektivet. ■ Beskytte vikaransatte: Prin sipp om likebehandling av inn leide og egne ansatte. ■ Anerkjenne vikarbyråer som arbeidsgivere. – Regler og ordninger har mange steder alt kommet på plass for å sikre beskyttelsen av innleide arbeidstakere. Dette er de fleste enige om er viktig. Det er større uenighet om anerkjennelsen av Sosiolog Christine J. Skjælaaen tror at behovet for midlertidig arbeidskraft vil bidra til at innleien av midlertidig arbeidskraft kan øke. vikarbyråene som arbeidsgivere vil innebære at arbeidsmiljøloven må endres, sier hun. Hun legger til at direktivet nok vil gi arbeidsgivere økt adgang til å bruke innleide og midlertidig ansatte. Det kan på sett og vis anses for å være prisen for bedre rettigheter for vikarer. Ikke bare pris Skjælaaens forskning viser at syke hus som leide inn arbeidskraft på begynnelsen av 2000tallet, ute lukkende tok faglige hensyn. – På midten av 2000tallet og frem til i dag har både faglig og økonomiske hensyn vært viktige, legger hun til. 23 Hva er en god forretningsstrategi? H ar det noen hensikt å Fremragende produktledere bruke tid på å utvikle leverer verdien Beste Produkt. forretningsstrategier i en Punktum. Disse bedriftene verden som hele tiden endrer konsentrerer seg om kontinuer seg, og som kontinuerlig pro lig produktinnovasjon. De er duserer enorme mengder med eksperter på hvordan de skal få ny informasjon? Mitt inntrykk kundene til å betale en god pris, er at strategiarbeide, spesielt for og på hvordan produktene skal mindre og mellomstore bedrif gjøres synlig. De er nøye med ter, ofte er en ad hoc aktivitet, timing av produktrelease slik at ofte ikke særlig systematisk, lite konkurrenter ikke kan forstyrre inkluderende og med varier prissettingen. Bedriftens struk ende evne til gjennomføring. tur er fleksibel og prosessene er Et argument er ofte at når utformet slik at medarbeiderne strategien er utviklet og imple i stor grad kan følge sine egne mentert har verden endret seg veier. De mest verdsatte med mye. Er da strategien fremdeles arbeiderne i slike bedrifter er relevant? de som er mest kreative. At de i Svaret er etter min oppfat tillegg også kan være ukonven ning et klart ja. Sammenlikn sjonelle, eksentriske urokråker dette med sjakkspilleren og primadonnaer er akseptert. Kasparov som i sin tid spilte Typiske kundeutsagn er høy mot datamaskinen Deep Blue. pris, men verdt det. Det er også Kasparov hadde til sin disposi typisk at kundene navngir sjon en hjerne med ca 50 mil produktet (f.eks. Iphone, Office liarder neuroner og var i stand pakka). til å gjennomtenke ca 2 trekk pr Bedrifter med verdidisi sekund. Deep Blue var i stand plinen fremragende operativ til å kalkulere ca 200 milli drift kombinerer produktpris, oner trekk pr. sek. Likevel vant pålitelighet og problemfri Kasparov de fleste gangene. service på en slik måte at de Dette illustrerer klart kraften i leverer verdien Beste Totalkost strategisk tenk for sine kunder. ning sammenlig Kundene til disse net med ressurs bedriftene verds «En god drevne handlinger. etter fremst av alt En god forret pålitelige og raske forretnings– ningsstrategi er leveranser i tillegg strategi er drevet av ambisjo til god kvalitet, og ner. Den utvikles de er godt fornøyd drevet av etter modeller med basis service. ambisjoner» Fokus er først og som understøt ter en ambisjon fremst på opera om å bli ledende, tiv effektivitet. ved å utvikle en strategi hvor Slagordet er: fleksibilitet dreper bedriften rendyrker én spesi effektivitet. Forretningsmo fikk kundeverdi. Slike model dellen er drevet av strømlin ler tar spesielt hensyn til de jeformede prosesser og faste usikre trendene som har stor prosedyrer. Pengene tjenes innvirkning på bedriften. Dette først og fremst på at denne er en måte å tenke på som jeg type bedrifter er i stand til å har god erfaring med fra eget operere med svært lave kostna arbeidsliv, og det er nærmere der. Typiske utsagn fra deres utdypet nedenfor. kunder er: det beste og billigste som er å få, eller de gir alltid Verdidisiplin rask og god service. Forskning (først og fremst Fremragende kundenære Treacy og Wiersema) har vist bedrifter leverer verdien Beste at markedsledere ofte er frem Totalløsning. Kundenære ragende sterke på ett av tre bedrifter velger spesifikke områder: Produktledelse, Ope markedssegmenter. De lærer rativ drift eller Kundenærhet. seg utfordringene og behovene i Disse kalles verdidisipliner. disse segmentene slik at de kan Markedslederne dominerer sitt dette minst like godt, og helst marked ved at de kontinuer bedre, enn kunden selv. De lig forbedrer seg innenfor sin forstår at bak kundens anskaf verdidisiplin. I tillegg er de felse av et produkt finnes det normalt konkurransedyktig et bredere og underliggende innenfor de to andre verdi problem som kunden prøver å disiplinene. Verdidisiplinene løse, og de skreddersyr gjerne krever ganske forskjellige løsningene i forhold til beho operative modeller. Det er vene til den enkelte kunde. For derfor ikke mulig å kombinere retningsmodellen er proaktiv to eller tre verdidisipliner i og endringsorientert. Dagens samme bedrift, og samtidig kompetanse på matriseorgani være markedsleder. sering og teambasert ledelse Strategiarbeidet startes kommer for en stor del fra med å definere innen hvilken kundenære bedrifter. Pengene verdidisiplin bedriften naturlig tjenes ved at denne type bedrif hører hjemme. Straks dette er ter konsentrerer seg om å gjøre gjort er hovedrammene gitt for sine kunder mer effektive, og hvordan strategien for øvrig bør de deler fortjenesten på dette. utformes. Typiske kundeutsagn er: de er Innlegg ■ Av Bjørnar Barbogen, Barbogen Consulting eksperter på det jeg driver med eller deres service er nøyaktig det jeg behøver. Uansett hvilken verdidisi plin bedriften ender opp med, er konsekvensen at den velger noen typer kunder og sier nei til andre. Dette er det viktig å akseptere. Dynamiske strategier Gode strategier tar ikke bare hensyn til estimat av trender, men også til de faktorene som driver trendene innen de respektive forretningsområ dene. Trendestimater kan skifte relativt ofte, mens drivkreftene bak er relativt konstante. Noen trender kan forutsies med noenlunde stor grad av sikker het, mens det til andre trender er knyttet stor usikkerhet. Hvor disse usikre trendene til slutt ender kan best estimeres gjen nom en best case/worst case analyse forutsatt at drivkreftene bak trendene er tilstrekkelig klarlagt. Dermed får vi to sett av fak torer: på den ene siden de fakto rene som med relativt stor grad av sikkerhet kan estimeres, og på den andre siden finner vi de faktorene det er knyttet større usikkerhet til. Noe av det viktigste i denne prosessen er å finne de usikre faktorene som samtidig vil ha stor innvirkning på bedriften. Og det er her mange feiler. De usikre faktorene blir gan ske enkelt lagt vekk med den begrunnelse at de er for usikre til å kunne tillegges noen verdi. Men da de fleste klarer å utarbeide fornuftige strategier basert på noenlunde sikre tren destimater, vil slike strategier ofte være ganske lik strategien til konkurrentene. Det blir dermed ingen klar profil. Ved i stedet å strukturere faktorene ut fra usikkerhet og graden av påvirkning på bedriften, kan det utarbeides scenarier for den fremtidige utviklingen. På grunnlag av scenariene og den valgte verdidisiplin detaljutvikles det vi kan kalle den ideelle bedrift. Ved å sam menlikne dagens bedrift med den ideelle bedrift vil det i de fleste tilfeller framkomme gap i ytelse. Disse gapene må luk kes, og strategien må beskrive hvordan dette gjøres. Resten av arbeidet er gjen nomføring, ofte inkludert endringsprosesser. Men dette er et eget tema. Litteratur: The discipline of market leaders – M. Treacy & F. Wiersema.