Statoil ASA 4035 STAVANGER Deres ref.: AU-TPD D&W MU-00026 Oslo, 21.1.2015 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2509 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Tillatelse til brønnoperasjoner i sju brønner på Statfjord Nord og Statfjord Øst - Statoil ASA Miljødirektoratet gir tillatelse etter forurensningsloven til følgende brønnoperasjoner på Statfjord Nord og Statfjord Øst: • • • Workover og midlertidig plugging av brønn 33/9-D-3H og 33/9-D-4H Plugging og forlating av nedre del av brønn 33-9-E-2H, 33/9-K-1AH og 33/9-K-3H Permanent plugging og forlating av brønnene 33/9-L-4H og 33/9-F-4AH Direkte utslipp til sjø av gamle væsker fra brønnene tillates kun dersom det ikke lar seg gjøre, uten rimelige kostnader eller ulemper, å redusere sikkerhetsrisikoen ved å håndtere væskene som avfall til akseptabelt nivå ved forebyggende og/eller avbøtende tiltak. Statoil skal innen 1. mars 2015 legge fram et forslag til hvordan undersøkelser av de gamle brønnvæskenes miljøskadelighet kan gjennomføres i forbindelse med de planlagte brønnoperasjonene på Statfjord Nord og Øst. Statoil skal sende inn en redegjørelse om gjennomføringen av brønnoperasjonene innen to måneder etter at disse er avsluttet. Statoil skal betale et gebyr på kr. 21 000,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Vedtaket om endring av tillatelsen kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen 3 uker. Vi viser til søknad fra Statoil ASA datert 24. oktober 2014 om tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av gammel borevæske fra sju brønner på Statfjord Nord og Statfjord Øst. Tillatelsen gis med hjemmel i forurensningsloven § 11 jf. § 16 og HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: [email protected] | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Grensesvingen 7, 0661 Oslo| 1 Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven § 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen, plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMSforskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven, i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1 Bakgrunn Statoil planlegger å gjennomføre brønnoperasjoner i sju brønner på Statfjord Nord og Statfjord Øst. I følge Statoils søknad av 24. oktober 2014 er følgende brønnoperasjoner planlagt:    Workover og midlertidig plugging av brønnene 33/9-D-3 H og 33/9-D-4 H Plugging og forlating av nedre del av brønnene 33-9-E-2 H, 33/9-K-1 AH og 33/9-K-3 H Permanent plugging og forlating av brønnene 33/9-L-4 H og 33/9-F-4 AH Arbeidet skal utføres ved hjelp av boreriggen Bideford Dolphin i tidsrommet februar/mars 2015 – april 2016. De omsøkte brønnoperasjonene omfatter kutting og trekking av og 13 3/8″ og 9 5/8” foringsrør og medfører behov for å sirkulere ut gamle væsker fra brønnene. Statoil planlegger å samle opp disse væskene og sende dem til land som avfall. Dersom det viser seg at væskene inneholder hydrogensulfid (H2S) i mengder som medfører overskridelse av administrativ norm på riggen (5 ppm. som 8-timersmiddel, tilsvarende 3 ppm. som 12-timersmiddel), legger imidlertid Statoil opp til å sirkulere væskene direkte til sjø for å beskytte personell om bord. Brønnene inneholder ifølge søknaden følgende 19 produkter som per dags dato ikke har gyldig HOCNF: PHPA, Petrofree Ester basefluid, EZ MUL NT, RM-63, Duratone HT, MCS-G, FP-6LN, Blacksmith O837, Antisol FL 30, Iso-Teq Basefluid, Omni-tec, Carbotrol A9HT, 6-UP, Novatec B, Novatec PE, Novatec SE, Spacer 500 E+, Musol E og Sem-7. Av disse produktene er det 17 som etter Statoils vurdering ikke er omfattet av gjeldende rammetillatelse for Statfjordfeltet. Statoil har innhentet informasjon om de ovennevnte produktene hos leverandører og gjennomgått informasjonen med sikte på å vurdere produktenes miljøegenskaper. Basert på denne gjennomgangen, foreslår Statoil at fem av produktene klassifiseres i svart kategori, mens seks klassifiseres i rød kategori, seks i gul kategori og to klassifiseres i grønn kategori. 2 Den samlede mengden med gamle væsker i de sju brønnene er oppgitt å være 1135 m3. Hvis det skulle bli nødvendig å slippe ut hele dette volumet, vil det ifølge søknaden tilsvare et utslipp av 13 004 kg stoff i svart kategori, 7 723 kg stoff i rød kategori og 256 269 kg stoff i gul rød kategori. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2 Saksgang Søknaden om utslipp av gammel borevæske fra sju brønner på Statfjord Nord og Statfjord Øst ble sendt på høring med kommentarfrist 15. desember 2014. Miljødirektoratet mottok uttalelser til søknaden fra Greenpeace, Norges fiskarlag og Fiskeridirektoratet. Uttalelsene ble oversendt til Statoil for eventuelle kommentarer innen 9. januar 2015. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens svar i behandlingen av saken. Greenpeace (17.11.2014) mener at det bør være åpenbart at det ikke skal gis tillatelse til å ha uhell som kan forårsake utslipp av potensielt svært miljøfarlige stoffer. Det må derfor pålegges Statoil at operasjonen planlegges og gjennomføres på en sikker måte og slik at slike utslipp ikke skjer. Dersom Statoil likevel gjennomfører operasjonen, og mislykkes med å gjennomføre en utslippsfri operasjon, må utslippet anses som brudd på forurensingsloven og straffes deretter. Det kan ikke og bør ikke gis tillatelse til slik forurensing, og Greenpeace er forundret over at denne søknaden i det hele tatt kommer på høring. Fiskeridirektoratet (16.12.2014) mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene forventes dette ivaretatt av Havforskningsinstituttet. Norges fiskarlag (28.11.2014) registrerer at dette kan føre til sikkerhetsproblemer for ansatte, men vil stille spørsmål ved om det ikke finnes andre teknologiske løsninger som reduserer faren for eksponering av H2S. Som påpekt fra Statoil er det planlagt flere slike jobber, noe som tilsier at problemet også vil komme på senere jobber. Det uttales at risikoen kan redusere ved å få væsken tidligere på tank og behandle den der for å hindre utslipp og dannelse av H2S. Norges fiskarlag mener det ikke bør gis tillatelse til utslipp av gammel borevæske, som i utgangspunktet ikke var planlagt sluppet til sjø. Det forutsettes at dette hadde som årsak at det kunne ha negativ effekt på det marine miljøet, og av den grunn ble dette i stedet reinjisert i brønnene. Samtidig er Norges fiskarlag tilfreds med at iverksettes arbeid for å plugge gamle brønner permanent, slik at de ikke blir til hinder for fisket i framtiden. Dersom det likevel gis tillatelse til gammel borevæske, forventes det at Miljødirektoratet kan dokumentere at dette kan skje uten at det marine miljøet tilføres kjemikalier som kan negativ påvirkning på det marine miljøet. Statoil ASA (8.1.2015) har ingen kommentarer til uttalelsen fra Greenpeace. Til uttalelsen fra Norges fiskarlag påpeker Statoil at det er et krav i aktivitetsforskriften at alle brønner skal sikres 3 forsvarlig, og at permanent plugging er et tiltak som reduserer risikoen for framtidige utslipp av hydrokarboner. Pluggeoperasjoner for Statoil gjøres i henhold til NORSOK-standard D-010 og Statoils interne brønnoperasjonsprosedyrer. Den generelt største risikoen ved en pluggeoperasjon er at det kan inntreffe en ukontrollert utblåsning. En mindre miljørisiko er at det kan oppstå giftige gasser i gamle væskevolum, og hvis dette vurderes å utgjøre en fare for personell eller installasjon kan det bli nødvendig å sirkulere væske direkte ut til sjø. Den primære planen er imidlertid at gamle væsker som står i brønnene skal samles opp og leveres som avfall. 3 Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) § 11, omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at førevar-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Miljødirektoratets vurderinger er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. 4 I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til Statfjord. 3.2 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven § 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren legger vekt på å redusere behovet for kjemikalier i størst mulig grad i planleggingen av aktivitetene, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften § 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Statoil søker om tillatelse til utslipp av inntil 1135 m3 væske, med innhold av inntil 13 004 kg stoff som er klassifisert i svart kategori, dersom det av helse- og sikkerhetsmessige grunner skulle bli nødvendig å sirkulere hele væskevolumet i brønnene direkte ut til sjø. En oversikt over de kjemikalene som Statoil har klassifisert i svart kategori i de sju brønnene er gitt i tabellen nedenfor: 5 Handelsprodukt Funksjon og spesifikt bruksområde Mengde stoff klassifisert i svart kategori (kg) EZ MUL NT Emulgator 6349 DURATONE HT Surfaktant 5720 MCS-G Surfaktant 550 FP-6LN Ukjent 259 6-UP Tensid/løsemiddel 126 Miljødirektoratet gir kun unntaksvis tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Selv om klassifiseringen av enkelte kjemikaler i de gamle væskevolumene i svart kategori er konservativ, er det ikke ønskelig å tillate utslipp av disse kjemikaliene ut fra bl.a. føre var-prinsippet. Vi finner det likevel nødvendig å gi åpning for slike utslipp hvis det under arbeidet med å sirkulere ut væske blir frigjort giftige og/eller eksplosive gasser som utgjør en helsemessig- eller sikkerhetsmessig risiko. Dersom det skulle vise seg av væskene i brønnene inneholder giftige og/eller eksplosive gasser, forutsetter vi at Statoil vurderer om mulige helsemessige- og sikkerhetsmessige problemer knyttet til dette kan kontrolleres ved forebyggende eller avbøtende tiltak. Dette krever at Statoil på forhånd har vurdert hvilke tiltak som kan være aktuelle, herunder om gass kan luftes av fra væskene før disse kommer opp på innretningen og om problemene kan håndteres ved bruk av H2Sfjerner. Søknaden omfatter ikke bruk eller utslipp av nye kjemikalier i svart kategori i forbindelse med pluggeoperasjonene. Stoff i rød kategori Statoil har på grunnlag av foreliggende informasjon klassifisert seks av kjemikaliene som er til stede i brønnene i rød kategori. Væskene som det søkes om å slippe ut i tilfelle problemer med H2S er oppgitt å inneholde til sammen 7723 kg stoff i rød kategori som ikke er dekket av gjeldende tillatelse etter forurensningsloven for Statfjord. Vi finner det også nødvendig å gi åpning for utslipp av disse stoffene hvis det under arbeidet med å sirkulere ut væske blir frigjort giftige og/eller eksplosive gasser som utgjør en helse- eller sikkerhetsmessig risiko. Søknaden omfatter ikke bruk eller utslipp av nye kjemikalier i rød kategori i forbindelse med pluggeoperasjonene. 6 Stoff i gul kategori Stoff i gul kategori anses å ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Statoil har på grunnlag av foreliggende informasjon klassifisert seks av kjemikaliene som er til stede i brønnvæskene i gul kategori. Væskene som det søkes om å slippe ut i tilfelle problemer med H2S er oppgitt å inneholde til sammen 256 tonn stoff i gul kategori Miljødirektoratet legger til grunn at et eventuelt utslipp av denne mengden stoff i gul kategori ikke vil ha nevneverdige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Stoff i grønn kategori Statoil har på grunnlag av foreliggende informasjon klassifisert to av kjemikaliene som er til stede i brønnvæskene i grønn kategori. Væskene som det søkes om å slippe ut i tilfelle problemer med H2S er oppgitt å inneholde til sammen 3,1 tonn stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter generelt at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Miljødirektoratet fastsetter ikke særskilte krav til beredskap i forbindelse med de planlagte brønnoperasjonene. Vi forutsetter imidlertid at Statoil sørger for å etablere en nødvendig beredskap i tråd med krav som stilles i rammetillatelsen for Statfjordfeltet. 3.4 Krav til videre oppfølging Miljødirektoratet konstaterer at det er betydelig usikkerhet med hensyn til kjemisk sammensetning av gamle væskene som sirkuleres ut fra brønner i forbindelse med pluggeoperasjoner. Det er derfor ikke klart hvilke komponenter som er til stede i et eventuelt utslipp og hvilken miljøeffekt et slikt utslipp vil ha. På bakgrunn av at det er planlagt mange pluggeoperasjoner i relativt nær framtid, og at det som oftest ikke kan utelukkes utslipp til sjø i forbindelse med operasjonene, ser Miljødirektoratet det som viktig å få bedre kunnskap om dette. Vi ser derfor behov for at Statoil foretar analyser og/eller tester av gamle væsker som sirkuleres ut av utvalgte brønner for bl.a. å kunne vurdere miljøskadelighet og om de vurderingene som blir gjort i forbindelse med fargeklassifisering av komponenter i de gamle borevæskene i forkant av operasjonene er riktige. Vi stiller derfor krav om at Statoil innen 1. mars 2015 legger fram et forslag til hvordan slike undersøkelser kan gjennomføres i forbindelse med de planlagte brønnoperasjonene på Statfjord Nord og Øst. Miljødirektoratet ønsker også mer informasjon om gjennomføringen av selve pluggeoperasjonene, herunder hvordan væskevolumene har blitt håndtert og om det har oppstått behov for å sirkulere væsker direkte til sjø pga. H2S-problematikk. Vi stiller derfor krav om at Statoil redegjør for dette i etterkant av de omsøkte brønnoperasjonene på Statfjord Nord og Statfjord Øst. Redegjørelsen skal oversendes til Miljødirektoratet innen 2 måneder etter at operasjonene er avsluttet. 7 4 Vedtak Miljødirektoratet gir tillatelse etter forurensningsloven til omsøkte brønnoperasjoner i de sju brønnene 33/9-D-3 H, 33/9-D-4 H, 33-9-E-2 H, 33/9-K-1 AH, 33/9-K-3 H, 33/9-L-4 H og 33/9-F-4 AH på Statfjord Nord og Statfjord Øst på visse vilkår. Gamle væsker som står som står i brønnene, med innhold av kjemikalier klassifisert i svart og rød kategori, skal samles opp og leveres som avfall, så fremt slik håndtering ikke innebærer uakseptabel risiko for personell og installasjon som følge av frigivelse av giftige eller eksplosive gasser. Direkte utslipp til sjø av gamle væsker fra brønnene tillates kun dersom det ikke lar seg gjøre, uten rimelige kostnader eller ulemper, å redusere sikkerhetsrisikoen ved å håndtere væskene som avfall til akseptabelt nivå ved forebyggende og/eller avbøtende tiltak. Statoil skal innen 1. mars 2015 legge fram et forslag til hvordan undersøkelser av de gamle brønnvæskenes miljøskadelighet kan gjennomføres i forbindelse med de planlagte brønnoperasjonene på Statfjord Nord og Øst. Statoil skal sende en redegjørelse om gjennomføringen av brønnoperasjonene til Miljødirektoratet innen to måneder etter at disse er avsluttet. Tillatelsen til å slippe ut gamle væsker fra brønnene på de vilkårene som er fastsatt ovenfor, innebærer et unntak fra krav i aktivitetsforskriften § 62 om at alle kjemikalier som går til utslipp skal ha gyldig HOCNF. Unntaket gis med hjemmel i rammeforskriften § 70. 5 Gebyr Miljødirektoratets arbeid med tillatelser etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. forurensningsforskriftens kapittel 39. For nye tillatelser skal det innkreves gebyrer i henhold til § 39-4. Bedriften ilegges et gebyr etter sats 4, tilsvarende kr. 21 000,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Faktura ettersendes. 6 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. 8 Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Bjørn A. Christensen sjefingeniør Kopi til: Oljedirektoratet Petroleumstilsynet Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Greenpeace Norge Norges fiskarlag Postboks 600 Postboks 599 Sentrum Postboks 185 Sentrum Postboks 1870 Nordnes Postboks 33 Torshov Postboks 1233 Sluppen 4003 4003 5804 5817 0412 7462 Stavanger Stavanger Bergen Bergen Oslo Trondheim 9