Utgave nr 2 - Den norske Rhododendronforening
Lapprosen MEDLEMSBLAD FOR DEN NORSKE RHODODENDRONFORENING Nr. 2 - MAI 2013 Årgang 16 L ederen har ordet Kjære rhodovenner! Denne vinteren og våren har vært en tøff tid for en planteelsker og rhododyrker. Det er ikke fritt for at humøret ikke er på topp når så mange av plantene lider, eller til og med dør ut. Veden som jeg hogget tidligere i vinter og la i stabel, er nesten tørr allerede. Aldri har været vært finere med full sol hver dag, noe vi ikke er vant med her på Vestlandet. Problemet har vært en sammenhengende barfrost i nesten fire måneder. Den siste tiden har jeg fylt ryggsprøyten med vann og dusjet på plantene for å hindre ytterligere uttørking. Dette skulle jeg nok ha begynt med tidligere, for det er mange planter som ser ut til å gå ut. Det gjelder ikke bare rhododendron, men også mange andre vintergrønne planter. Egentlig så viser rhododendronene at de er ekstremt tilpasningsdyktige, i og med at de fleste ser ut til å overleve selv dette klimaet. Det har ikke vært en spesielt kald vinter, i alle fall når det gjelder minimumstemperatur. Men plantene har fått føle på den lange barfrosten. I dag, 14. april, våknet jeg til kuling fra sør og et herlig regnvær. Endelig er vestlandsværet tilbake! Så får vi håpe at plantene suger væten til seg og blir i stand til å leve videre. Denne vinteren er nok noe en kan dra lærdom av i den videre rhododendrondyrkingen. Her jeg sitter og skriver, ser jeg ut på en stor R. calophytum. Den vil om noen dager stå i full blomst. Dette var en av de aller første plantene som ble plantet i hagen, og den er nå blitt ganske så stor. Ikke hvert år at den får vist blomsterprakten sin, men i år blir den flott. Det samme gjelder R. oreodoxa var. fargesii, R. strigillosum og en del andre. Har også blomst på R. succothii for første gang! Det var også knopp på R. ririei, men denne planten ser ut til å ha tørket ut. I styret har vi diskutert om vi skulle legge ved medlemslisten i bladet. Det er nok mange som kunne ha nytte av å vite hvem andre som er medlem, enten for å dra på hagebesøk, eller å rådføre seg med i det daglige. Vi har imidlertid kommet frem til at en ikke innfører dette. De som vil vite mer om hvem som er medlem i det aktuelle distriktet, kan ta kontakt med de ulike lokallagslederne og få hjelp der. Det nærmer seg også turen til våre plantevenner i Sverige og Danmark. Hele 44 av oss er påmeldt, og er klar for en spennende tur! Disse turene er høydepunktet i medlemskapet (sammen med Lapprosen selvsagt), og bidrar til et godt fellesskap mellom lokalavdelingene. Ha en fin sommer alle sammen! Harald Kårtveit Styrets sammensetning Leder: Harald Kårtveit Kårtveit, 5363 Ågotnes tlf. 56 33 47 88 / 97 77 60 50 [email protected] Kasserer og medlemsregister: Bjørg S. Rasmussen, Storhilderen 42, Postboks 35, 5341 Straume tlf. 56 33 09 65 / 93 21 35 79 [email protected] Leder Rhododendron Sør: Audun Arne Eikeveien 3, 4824 Bjorbekk tlf. 37 09 49 40 / 97 54 00 21 [email protected] Frøforvalter: Jan Valle Espeland, 5912 Seim tlf. 56 35 17 82 [email protected] Nestleder: Terhi Pousi Mildev. 116, 5259 Hjellestad tlf. 55 22 95 08 [email protected] Styremedlem: Gunnar Breivik Davanger, 5310 Hauglandshella tlf. 56 14 53 38 / 91 36 31 43 [email protected] Leder Rhododendron Sør-Vest: Reidar Vigrestad Rundveien 17, 4362 Vigrestad tlf. 95 03 60 58 [email protected] Internettredaktør: Vidar Winsnes [email protected] Sekretær: Lin Didriksen Slettebakksveien 44, 5093 Bergen tlf. 99 02 72 72 [email protected] Varamedlemmer: Leder Rhododendron Øst: Ebba Holmboe tlf. 950 43 279 [email protected] Leder Rhododendron Vest: Torolf Juvik Midtskogvegen 30 A, 5200 Os tlf. 56 30 07 03 / 949 71 690 [email protected] 2 - Lapprosen 2 - 2013 - I N N H O L D Tore Hoel: Rhodoholiker Finn A. Larsen. ................................................................. 4 Ebba Holmboe: Gentiana - søte............................................................................... 6 Bengt Carlsson: Blant etniska minoriteter och rododendron i Yunnans berg..................10 Jan Rune Hesjedal: Litt om frø og litt om Remi.........................................................16 Kirsten Marie Storheim: Planteimport fra Glendoick Gardens 2013..............................18 Frode Harnes: Min favoritt R. clementinae................................................................19 Lin Didriksen: ”På siden” – Rhododendron for begynnere.......................................... 20 Terhi Pousi: Bokgaven fra Rauma Planteskule.......................................................... 22 Synneva Hus: Besøk i Torstein sin hage.................................................................. 23 Informasjon fra DnR: Påminnelse om adresseendring................................................................................. 9 Innkalling til årsmøte 25. mai 2013 på Sørmarka....................................................... 24 Nye medlemmer................................................................................................... 25 Årsberetning........................................................................................................ 26 Regnskap............................................................................................................. 27 Informasjon fra DnR avd. Sør: Protokoll fra årsmøte 13. mars 2013........................................................................ 28 Informasjon fra DnR avd. Vest: Protokoll fra årsmøte 4.april 2013........................................................................... 30 Informasjon fra DnR avd. Øst: Protokoll fra årsmøte 13. april 2013..........................................................................31 FORSIDEFOTO: Rh. lanatum. Foto: Terhi Pousi. BAKSIDEFOTO: Rh. rothschildii. Foto: Terhi Pousi. Lapprosen utgis av Den norske Rhododendronforening Postboks 1325, 5811 BERGEN www.rhododendron.no Trykk: ERAtrykk as - tlf. 55 94 00 05 Redaksjon Neste nummer Jan Rune Hesjedal tlf. 56 30 61 19 [email protected] av Lapprosen kommer i november 2013. Stoff til bladet må være redaksjonen i hende innen 10. oktober, og kan sendes til Jan Rune Hesjedal, Lepsøyneset 106 , 5216 Lepsøy. Bruk gjerne e-post til redaksjonen, se adresser til venstre. Bilder sendes i høyeste oppløsning, på e-post, CD, eller etter avtale. Ebba og Jens Holmboe tlf. 950 43 279 [email protected] Lapprosen 2 - 2013 - 3 Rhodoholiker Finn A. Larsen i Haugesund Tekst og foto: Tore Hoel Rh. ‘Rosa Perle’ (makinoi-hybrid) I en godt skjermet villahage på 860 kvm - litt nord i Haugesund by, hilser jeg på Finn A. Larsen, - og blir straks invitert bak i hagen. Dansken som flyttet hit for 45 år siden, hadde ikke noe forhold til rhododendron fra Danmark, men interessen ble snart vekket i Haugesund. - Ikke så rart kanskje, for en østlending som er på snarlig Finn har fylt opp alle ledige arealer med plantekasser. 4 - Lapprosen 2 - 2013 - besøk i Haugesund, ser raskt at rhododendron er den mest vanlige hageplanten på disse kanter. Kokken Finn som jobbet for Solstad Rederi i Nordsjøen i mange år, fikk gjennom sin skiftordning god anledning til å dyrke sin nye hobby - året rundt. På rundtur gjennom 2 drivhus, og hagen for øvrig, ser jeg raskt at Finns norske kone må være av det tålmodige slaget. Det finnes nesten ikke en ledig hageflekk der det ikke står rhododendron, nåletrær eller andre surjordsplanter i varierende størrelser. Unntaket er en liten gressplen der barnebarna får lov å boltre seg. Alle mulige ledige arealer i hagen er fylt opp med kasser av småplanter av rhododendron. Når jeg besøker han på nytt i begynnelsen av mars i år, er også verandaen delvis okkupert med et lite improvisert drivhus til hans kjære småplanter av ”rhodoer” som overvintrer her. Nå sist måtte han innrømme at han til våren må fjerne, dvs. flytte, to av sine virkelig flotte 2 meter høye ”rhodoer”; Rh. rex og Rh. sutchuenense som skal slepes over på en henger og kjøres til Finns sønn i Sandnes. - Litt sol på verandaen må dog kona få glede av! Finn sjekker frøplantene. Finn er hekta på å så frø av rhododendronarter og naturhybrider som er samlet inn i Tibet og Kina, samt sette stiklinger av rhododendron og andre busker og trær. Spesielt er han glad i å dyrke frem planter som er på grensen av Haugesunds klimasone. Finn er vennligheten selv; - og i mine ører er han fortsatt ”pære dansk” - men han forklarer tålmodig alle sine plantetekniske finesser. Jeg får høre at han samler opp en mengde furunåler i store søppelsekker som han blander inn ca 30 % i torvjorden for å få et luftig og lett vekstmedium. I fiskekasser av isopor har han sine såbed i kjelleren. Tett over kassene som står på en benk, henger lysstoffrør med 24 000 lux - og over det hele har han et tett ”drivhus” i tapet plast. Lyset står på 16-17 timer i døgnet, og han må vanne (dusje) kassene hver dag. Temperaturen i kassene ligger på 22-24 grader Celsius. Det overskytende vannet renner ut i hull i bunnen av kassene og samles opp i et Finn på inspeksjon i drivhuset. takrennesystem og ned i en bøtte på golvet. Såingen skjer gjerne i november/desember og etter 5-6 uker kommer de små frøplantene opp. Å sette stiklinger er hans andre interesse. Mens stiklingene av rhododendron rundt Oslofjorden tas i september måned, forteller Finn, er de stiklingene han klipper av her i Haugesund ikke ”modne” før i november-desember. Stiklingene setter han i drivhus. I det hele tatt er klimaet her i Haugesund nær det mildeste i landet (dvs. høyest gjennomsnittstemperatur), forteller han, men problemet er all vinden! Derfor har han også en vegg med busker og trær som lé rundt hagen og i tillegg høy lévegg et par steder. Mikroklimaet i hans hage er derfor noe av det beste; så bra at Rh. sinogrande vokser ute i le ved hans veranda. Finn kunne fortelle på mitt besøk tidlig i mars, at noen av hans småplanter/stiklinger av en besynderlig årsak ikke hadde klart overvintringen i hans drivhus så langt denne vinteren. Denne vinteren har jo ikke vært så drivende kald som de to foregående. I de 2 drivhusene har han på en vifteovn, som holder temperaturen et par grader over 0 gjennom den kaldeste perioden. Nå som han er pensjonist, har han tid til å følge opp plantene hver dag. Men Finn har imidlertid en mengde små rhodoplanter som har klart seg bra. Faktisk har han for første gang på mange år droppet å så i kjelleren i år, nettopp fordi han ikke har plass i drivhus. Han trenger å få solgt unna noen planter denne våren, eller kjøpe opp nabotomta! Noen av hans rhododendronplanter vil du finne hos Ødegård Plantesalg i Isvik utenfor Haugesund, og muligens også hos BoGrønt i Egersund. Selvsagt selger han også til private – om man gjør Finn Larsen et besøk baki hagen. Det blir i så fall en hyggelig opplevelse. Kontakt Finn på e-post; [email protected] Rh. sinogrande. Lapprosen 2 - 2013 - 5 Gentiana – søte Tekst og foto: Ebba Holmboe Gentiana er en planteslekt som vokser over hele jorden i tempererte og arktiske egner og teller ikke mindre enn et utall av arter – alt etter hvilken bok jeg leser i, så varierer tallet fra 200–800 arter. De fleste er stauder, men det finnes også ettårige og toårige planter hvorav noen er vintergrønne. Veldig mange Gentiana er kalkelskere, men det finnes en del som også trives i mer sur jord. På norsk kaller vi dem for søte, for eksempel kinasøte, frynsesøte, gulsøte og så videre. Gentiana har nesten alle en fantastisk og intens blå farge, men det finnes også hvite, gule, purpur og rosa blomster. Jeg har gjennom årene hatt mange forskjellige Gentiana, men må også erkjenne at noen er døde etter hvert, noen har nok ikke helt likt jorden her i min woodlandhage, men jeg må jo prøve! Da jeg startet på å skrive denne artikkelen, trodde jeg at jeg visste noe om Gentiana, men etter Gentiana verna 6 - Lapprosen 2 - 2013 - at jeg satte i gang med å skrive og fant bilder frem fra mitt digitale plantekartotek, har jeg ennå en gang erkjent at jeg er en lykkelig – og kanskje litt ulykkelig – amatør ;-), men selvfølgelig også glad for å bruke anledningen til å lære ennå mer om denne planteslekten… Gentiana verna er en av de første jeg anskaffet til hagen, den beskjedne størrelse sammen med den ekstremt intense blå fargen er bare helt utrolig. Den blomstrer på forsommeren og skal være lettvint å oppformere fra frø, men deling skal også la seg gjøre. Kravet til vokseplassen er fjellhage, men den er ganske tolerant overfor kalknivået i jorden. Dens naturlige vokseområde strekker seg fra Irland til Russland, og en plante som finnes over et så stort område, danner ofte egne arter på mindre områder. Som eksempel kan nevnes Gentiana angulosa som kommer fra Kaukasus. en ’Rosea’. Desverre er den ene nå død, og den andre planten kommer bare uten blomst, men så lenge det er liv er det håp, og det er jo morsomt å kjøpe to ”potteblomster” som selgeren sa ikke kan overleve ute… og få så mye glede av dem. Den er hjemhørende i Japan og det nordlige Asia. Arten Gentiana angustifolia selges ofte under navnet Gentiana acaulis, men Gentiana acaulis-gruppen dekker de lave, tuedannende søter med store klokkeformede blomster. Uansett er de fantastisk flotte når de står og Gentiana purpurea. Gentiana purpurea er en nydelig søte som vokser vilt i Norge, og den er kommuneblomst i Bykle kommune. Fargen er som navnet sier purpur med blomstring om sommeren, og i naturen vokser den på tørre, kalkrike områder i fjellet. En meget attraktiv plante å ha i hagen! Denne planten har en litt morsom historie, jeg kjøpte to stykker i Oslo for mange år siden, den ene med hvite blomster og den andre med blå – og de var skikkelig navnet med Gentiana scabra. De sto i potte ved inngangen og gledet oss utover høsten, men innen vinteren satte inn, plantet jeg dem i ut hagen. De har så forsatt å vokse og gro her, men den med hvite blomster kom året etter med rosa blomster – som dere ser på bildet. Jeg har på Internett (en russisk side) funnet ut at det finnes stråler med sine blå blomster på forsommeren. Det finnes selvfølgelig flere navnesorter, blant annet ’Frei’ som har ennå større blomster enn arten. Gentiana scabra. Gentiana angustifolia ’Frei’. Gentiana angustifolia. Møtested for hagefolk Godt u tvalg og god service for hag eplante r. Lapprosen 2 - 2013 - 7 Gentiana farreri ’Blauer Diamond’. Gentiana sino-ornata ’Eugens Allerbester’. Gentiana farreri ’Blauer Diamond’ er en av de senest anskaffede søter i min hage, den har sitt naturlige vokseområde i Nordvest-Kina og trives i surjord. Den blir godt 10 cm høy, danner et fint teppe og blomstrer rikt med store nydelig blå blomster med fine tegninger på høsten. Virkelig en fin og sunn plante som det er verdt å jakte litt på! Denne søten – frynsesøte – Gentiana freyninana syn. Gentiana septemfida, er også en veldig fin plante som blomstrer på sommeren og er svært hardfør. Den har sin opprinnelse i Asia og er en god fjellhageplante som ikke stiller så store krav til jorden, men gjerne vil ha mye sol. kalle den mer isblå, men det er en virkelig nydelig plante, og vi er nok mange som kjenner damen bak planten! Gentiana sino-ornata ’Serenity’ vinner mitt hjerte med sine renhvite blomster som står og lyser så flott når lyset er mindre voldsomt, så disse er alle favoritter i min hage. Søter jeg har hatt, er for eksempel Gentiana luteum, en stor og staselig plante med gule blomster som jeg gjerne ville ha beholdt, men som jeg ga vekk da den ble for stor for min lille hage. Den har sitt naturlige vokseområde i Sentral-Europa, kan bli opp mot meteren høy og trives i fuktig og kalkrik jord i sol. Gentiana asclepidea – skogsøte – er en meget fin søte i halvskygge Gentiana sino-ornata ’Gunvor’. blant litt større planter, jeg har hatt den mellom rododendroner, men var dum nok til å flytte den, og det er noe de ikke liker. Gentiana thibetica er en art som jeg har kjøpt hos Peter Korn, det er en plante jeg er veldig spent på med sine små hvite blomster, men tålmodigheten må stå sin prøve da den ennå ikke har blomstret her. Jeg håper dette har gitt en liten smak på at det finnes masser av Gentiana-arter og hybrider, så det er bare å kaste seg ut i det, enten du velger såing eller innkjøp av planter – god fornøyelse! Gentiana freyninana Gentiana septemfida. syn. Gentiana sino-ornata som stammer fra Kina er noe av det siste som blomstrer i hagene våre, og derfor en plante vi nesten bør ha. Den vil gjerne vokse i sur jord og solrikt. Selve arten har jeg ikke i hagen for tiden, men til gjengjeld har jeg tre navnesorter som jeg er veldig glad i. Gentiana sino-ornata ’Eugens Allerbester’ er en fylt, aldeles deilig kinasøte. Her i min hage er det den av søtene som blomstrer sist (bildene er fra 26. september 2010), og det sammen med den fine, fylte blomsten gjør planten til en av mine planteskatter. Det samme gjelder Gentiana sino-ornata ’Gunvor’ som også blomstrer ganske sent, men med litt lysere farge på blomstene – kanskje jeg kan Gentiana sino-ornata ’Eugens Allerbester’. 8 - Lapprosen 2 - 2013 - Gentiana sino-ornata ’Serenity’. Vi ønsker en ny og blomstrende hagesesong velkommen • • • • • • Nye spennende produkter til have/terrasse Stort rosesortiment med over 350 sorter! Stauder/prydbusker/trær/vintergrønt Settepoteter/frukt/bær Utvidet utvalg i Rhododendron og andre surbundsplanter Kafè med hyggelig utemiljø og lekeplass for barna Planteskolen har åpent for salg i perioden mars - oktober Helleheia – 4810 Eydehavn Telefon 37 03 03 11 [email protected] www.lundbergs-planteskole.no Velkommen til en hyggelig handel Påminnelse om adresseendring og e-postadresse! Foreningen får en del returpost etter hver utsendelse, de fleste på grunn av feil adresse. Vi ber derfor om at våre medlemmer underretter oss om ny adresse ved flytting, slik at vi til enhver tid har et oppdatert medlemsregister. Du vil da få Lapprosen og andre meldinger tilsendt uten forsinkelser. Har du e-postadresse? Send den inn til oss: [email protected], vi kan da enkelt gi dere påminnelse i forkant av møter og aktiviteter, uansett hvor i landet man har sin lokalforening. Husk også å melde fra dersom du får ny e-postadresse. Ha en fin vår og sommer! Hilsen Bjørg S. Rasmussen, kasserer/medlemsregisteransvarlig Lapprosen 2 - 2013 - 9 Bland etniska minoriteter och rododendron i Yunnans berg X Rododendronentusiasten Bengt Carlsson berättar om intrycken, utmaningarna och framförallt glädjen i mötet med rododendronklädda bergssluttningar i Kina 2010. Bengt Carlsson text och foto I juni 2010 genomförde en grupp botaniskt intresserade skandinaver (tre danskar, två norrmän och undertecknad) en expedition i bergsmassiven i västra Yunnan mot gränsen till Tibet. Färden gick genom bergkedjorna över Biluoxueshan som sammanbinder Mekongoch Salweenfloderna. Det blev en spännande trekkingtur som började i floddalarna och som gick upp till de högre belägna bergspassen. Inte sällan innebar det vandring ar på smala bergsstigar och bestigning av snökladda bergstoppar på över 4 000 m höjd. Väl däruppe väntade hela berg klädda av och rododendronarter olika surjordsväxter. Områdena bjöd på fantastiska vyer och en växtrikedom som saknar motstycke!! Delvis okända områden Avsikten med expeditionen var att utforska den rika flora av växter som förekommer i en nämnda bergsområdena i Yunnan. Man uppskattar att det finns sammanlagt 15 000 olika botaniska arter i Yunnan som helhet. Man räknar med att det finns ca 200 olika rododendronarter, 90 primulasorter och en mängd olika Corydalis (nunneört). För att göra saken ännu svårare (och intressantare) valde vi att vandra till fots genom områden 2 10 - Lapprosen 2 - 2013 - som bara delvis var utforskade. Den kände planthuntern Joseph Rock kartlade visserligen en del av områdena under sina närmare trettio år i provinsen, men vår rutinerade danske expeditionsledare Bent Ernebjerg hade gjort noggranna efterforskningar i förväg och kommit fram till att det fortfarande fanns vita fläckar på den botaniska kartan väl värda att utforska. Därför kunde vi förlägga vår expedition till ”nya” och för västerländska botanister delvis okända bergsområden? Detta är bl.a. detta som expeditionen kom att handla om. Det är naturligtvis omöjligt (inte minst av utrymmesskäl) att berätta om alla äventyr som man är med om under en 18 dagars lång expedition i bergen, därför har jag valt ut ”highlights” dvs människor vi mött, landskapsbilder och växter som jag särskilt kommer ihåg och som satt bestående spår i minnet. Själv var jag nybörjare men de danskar och norrmän som deltog i expeditionen var mer rutinerade ”trekkers” med ett antal botaniska expeditioner bakom sig. Alla visste inledningsvis att vi hade en strapatsfylld sträcka framför oss men vi kunde inte riktigt föreställa oss vilka utmaningar som väntade uppe bland bergen. Kort om Yunnans minoritetsfolk Den västra delen av Yunnan är känd och välbesökt av både utländska och kinesiska turister. En klar favorit i denna del av Kina är naturligtvis staden Lijang (på listan över världsarv) med sina tätt placerade trähus i klassikt kinesiskt stil utsmyckade med uppåtböjda utstickande ”flöjlar” för att avvärja angrepp av drakar. Varje folkslag har sin speciella utsmyckning på de utskjutande takändarna. På detta sätt kan man identifiera vilken minoritet som bor där. I de område vi besökte bodde bl.a. minoritetsfolken Naxi, och Lisu, vilket märktes på kvinnornas kulörta folkdräkter och vackra huvudbonader . Varje minoritet (26 olika) talar sitt eget språk/ dialekt. För vår del innebar det att vår kinesiska guide fick vända sig till de sherpas (bärare) som kunde tolka mellan huvudspråket mandarin och de lokala språken. Det var ur Lisu-folket som vi rekryterade våra första sherpas (17 män och 3 kvinnor) med uppgiften att bära den tyngre delen av utrustning genom bergsmassiven. saks- och kötträtter över öppna stockeldar (rå ved!!). Våra middagar avslutades alltid med en examinationsrunda där vi i ljuset av våra pannlampor undersökte och identifierade dagens skörd av rododendron och andra växter. Här ställdes våra kunskaper på hårda prov. Att identifiera rododendronarter ”invivo” är en större utmaning än att göra det i en svensk trädgård, särskilt om man (vilket vi gjorde) ofta stötte på naturhybrider med flera arter inkorsade i var- Jordmånen i Yunnan Jordskiktet i denna del av Yunnan är av varierande karaktär. I de fuktiga dalgångarna finns ett väl tilltaget humuslager medan markskitet i bergen mest består av grus, sandig lera och rester av eroderade klippblock. Eftersom de flesta områden är rika på växter förväntar man sig att stöta på mullrik jord och god förna, men icke. Markskitet är ytterst magert särskilt på hög höjd men innehåller å andra sidan många nyttiga näringsämnen och mineraler. Det är för mig en gåta hur rododendron både kan överleva och trivas utan den nödvändiga torven? Vår teori är att det året om råder god tillgång på både fukt och smältvatten och att bristen på humus kompenseras av god tillgång på olika mineraler. X Vandring i dagsetapper Expeditionen tog inalles 18 dagar och vi tillryggalade sammanlagt ca 100 km från start till mål och såg ett 60-tal rododendronarter och naturhybrider och en mängd surjordsväxter och vackra träd som exempelvis kopparbjörken Betula albosinensis och Abies delavayi. Merparten av det material vi sökte växte på mellan 1 500–4 600 m höjd. För att ta oss fram gick vi till fots och använde oss av mulor på lägre höjd och sherpas för att kunna passerade över de snöklädda bergspassen på över 4 000 meters höjd. På hög höjd kunde inte de tungt lastade mulorna ta sig fram utan skulle ha sjunkit igenom den porösa snön. Efter varje dagsetapp bland bergen slog vi upp våra tält i någon av floddalarna. I baslägret wokade våra kinesiska kockar olika delikata grön- X andra, kanske under flera generationer! Varje planthunter råkar ut för detta när man letar efter ”rena arter” i naturen. Oftast ser man art × art i övergången mellan olika växtområden. Ett klassiskt exempel på detta var bergsområden med primärhybrider mellan R. roxieanum och R. proteoides och vise versa. Här hittade vi intermediära primärhybrider i olika valörer. 1. Guidi Lake med Rhododendron campylocarpum aff. 2. Katolsk kyrka i Tibet. 3. Rhododendron decorum Över Mekongfloden Den första sträckan var inte farbar ens med jeepar (vägarna var ibland bortspolad av smältvatten, jordskred och kraftverksdammar) Vi 3 Lapprosen 2 - 2013 - 11 X fick därför gå första dagsetappen till fots för att nå vår första anhalt före solnedgången, bergsbyn Laowo. Det var en varm och solig dag och vi färdades i det torra landskapet längs dalens nordsida. I takt med stigningen uppåt blev klimatet svalare och vandringen angenämare. På ca 2 000 meters höjd stötte vi på den första arten. R. decorum, en av de vanligast förekommande rododendronarterna i denna del av Yunnan. När vi besökte området i början på juni stod R. decorum i full blom. R. decorum visade sig vara en ytterst variabel art som gärna korsar sig med andra arter . Vi noterade också att blomfärgen var mycket varierande; vit, vit-grön eller med vit-rosa toning. R. decorum kom sedan att följa oss från låg höjd upp till 3 500 meter. I samma område såg vi exemplar av både R. arboreum ssp. delavayi och R. rupicola ssp. rupicola. Två arter som trivdes i det relativt milda klimatet. R. arboreum är en storväxt trädbildande art med blommor i en djupt mättad röd färg och moderplanta till många av de ”tidiga” röda hybriderna. R. rupicola däremot en lågväxt lepidot rododendron i en vacker rödlila färg med utsvängda ståndare och en liten fläck i svalget. I bergsbyn Laowo X 4. Arisaema 5. Artikelförfattaren med den storbladiga Rhododendron rotschildii. 6. Kvinna ur Lisufolket med Rhododendron agapetum. Den lilla bergsbyn Laowo ligger på en klipphylla på 2 500 meters höjd. Här bor minoritetsfolket Lisu i enkla trähus. Byborna livnär sig på att odla grönsaker och andra grödor på de branta bergsluttningarna (ibland 45 graders lutning). Ett oerhört slitsamt göra, där det mesta måste skötas med enkla handredskap. Mulor göre sig icke besvär eftersom åkertegarnas sluttar alltför brant och ger inget ger det rätta fästet för de annars så viga och stryktåliga mulorna. I denna sista utpost Laowo rekryterade vi 20 bärare, både män och kvinnor som längre fram skulle ta vid när mulorna inte längre klarade väglaget och snön i bergen. På kvällen fick vi tillfälle att bekanta oss med byborna. En ung kvinna visade oss en vacker rododendronblomma som hon senare satte i en vas i sitt hem. Vi tittade närmare på denna vackra rödblommande art och kom fram till att det måste röra sig om R. agapetum. Genom dalgången mot Paidi Pass X 4 12 - Lapprosen 2 - 2013 - Vi gav oss iväg från byn tidigt på morgonen och förberedde oss på ett långt dagspass längs nordsidan av dalgången och gick de smala stigarna som sicksackade sig uppåt mot bergstopparna. På vägen upp passerade vi små rutmönstriga åkerplättar som bokstavligen klamrade sig fast på bergssidorna och vandrade igenom skogsområden med blandade bestånd av rododendron och andra surjordsväxter. I ett skuggigt och X X 7. Meconopsis pseudointegrifolia 8. Rhododendron roxieanum. 9. Rhododendron fictolacteum 10. Rhododendron stewartianum X fuktigt område med blandad vegetation fann vi en jordorkidé Calanthe tricarinata i full blom. Blomman var tvåfärgad i gult och mättad rött. Exemplaret växte i en fuktig sluttning bland multnade växtdelar, inte alls så stenigt underlag som vi senare skulle stöta på högre altituder. Bild Calanthe tricarinata Längs vägen fann vi flera storbladiga magnifika rododendronarter som R. sinogrande, R. egdeworthy och senare R. arizelum. Ytterligare en bit upp växte stora bestånd av R. dichroathum med sina exotiska orangeröda blommor. Till vår stora förvåning hade bladen svarta (!) indumenterade undersidor, vilket gav upphov till livliga diskussioner i gruppen. Bild dichroathum Vad var detta? Hade vi hittat en ny och okänd art? Frågorna hopade sig. Det visade sig senare vara ett svampangrepp (!) som gav den svarta bladundersidan. Stor besvikelse i gruppen, när vi tillslut insåg detta! Guadidi Lake På eftermiddagen nådde vi fram till och slog upp vårt läger invid Guadidi Lake. Vi fick nu tillfälle att i lugn och ro genomsöka mer intressant växtmaterial och hittade både den gul- X blommande diskreta R. campylocarpum: Arten ingår campylocarpum-sektionen. Vi tror dock att just dessa bestånd var naturhybrider mellan campylocarpum och R. stewartianum. Exemplaren var lite för mörkgula för att komma från en ”ren” campylocarpum. Kanske en ”ny art”. Vem vet? Dagen därpå hade det ihållande regnet upphört och vi kunde utforska terrängen utan att bli genomblöta. Regn var annars ett återkommande problem under expeditionen. Kombinationen av ymnig svettande och idogt regnande gjorde kläder och utrustning genomsura. Denna dag visade sig vädret från den soliga sidan. Vi hade dessutom turen att hamna i ett mycket artrikt område. Merparten av alla rododendron mellan sjöarna växte i näst intill ogenomträngliga bestånd som man fick pressa sig igenom med full kraft för att ta sig fram. Här upptäckte en av expeditionens medlemmar norrmannen Jan Rune turligt R. roxieanum som växte på en utskjutande klippa omgiven av bambusnår. Dessa exemplar hade en för arten avvikande mörkt rosaröd blomma. Den diskussion som följde illustrerar hur svårt det kan vara att artbestämma en rododendron ”invivo” dvs. ute i naturen. Den aktuella plan- 5 Lapprosen 2 - 2013 - 13 X X X 11. Rhododendron mekongense 12. Rhododendron sanguineum haemaleum 13. Fält med primulor 14. Rhododendron forresti repens X 6 14 - Lapprosen 2 - 2013 - tan var ca 1,5 meter med grova stammar och grenar, vilket indikerar hög ålder. Men ”rödgivaren” den art som hade korsat sig med den normalt sett vitblommiga R. roxieanum såg vi inte till… Kanske var denna ovanliga mörkrosa form en reminiscens – en udda överlevare som behållit sin rosa färg när alla andra R. roxieanum ”i tidernas gryning” bestämde sig för att gå över i vit blomning. Alternativt har den ”rödgivande” arten dött ut i området? Vi var nu nära Lake Guadidi och blev tidigt varnade av våra bärare: ”tala tyst så att ni inte väcker anden i sjön”. Vi lydde deras uppmaning – för vem vill stöta ihop med en ond ande mitt i ödemarken? Och vilket försäkringsbolag skulle vara villigt att ta på sig den kostnaden? För att inte tala om den höga självrisken! I området vid sjöarna såg vi ofta knotiga, rangliga, förvridna buskar som klamrade sig fast vid ett bräckligt underlag i kamp om ”lebensraum” med mängder av andra växter – en sorts ”survival of the fittest”. I våra trädgårdar lever rododendron ett bekvämt tillbakalutat liv som solitärer med gott om utrymme och gynnsamma förhållanden utan konkurrens, vilket ger välväxta förgrenade buskar utan ”knotigheter”. Mot nya höjder Färden gick längs smala snöklädda stigar uppför bergsidorna och vi passerade över det mäktiga Paidi Pass 4 200 m. För att nå upp till toppen måste vi gå på skrå och sparka in gropar i snön för att få fotfäste. Den branta stigningen tog tid och innebar en prövning av kondition, kurage och ork. I den tunna luften var det viktigt att gå i takt, ta ett djupt andetag och vara noga med var man satte ner fötterna: Våra ”shock sticks” gjorde att vi fick bättre fäste utmed branterna. Vi väntade nu spänt på att hitta fler rododendron närmare toppen och fick snart lön för mödan när vi för första gången stötte på R. roxieanum – en av många praktfulla arter i taliense-gruppen. Vi var nu uppe på 4 200 m, där de härdiga arterna trivs och kom mitt i snösmältningstiden precis när de små lepidota rododendronarterna och primulorna började leta sig upp genom snötäcket. Både kända och för oss okända arter växte på klippavsatserna. På väg ner såg vi hela bestånd av både den rödblommande R. sanguineum ssp. sanguineum och den utsökta svartröda R. sanguineum ssp. haemaleum, men också den för mig nya bekantskapen R. mekongense med sin läckert gul-rödtonade blomma. Oftast växte de i täta snår som kunde omfatta flera hundra kvadratmeter. Här kan man verkligen tala om att naturens slösar med all sin prakt. Cika Pass och över Beima Shan Vi har nu vandrat ca 10 dagar och bröt upp från X lägret på 3 100 m för att sätta kurs mot Cika Pass på sydsidan av bergsmassivet BeiMa Shan eller Big Snow Mountain som det populärt kalllas. Detta bergsmassiv är ståtligt och svårt att forcera, vilket Mao Tse Tung och röda armen fick erfara under ”den långa marschen” i Yunnan på 30-talet. Det berättas att röda armen förlorade flera hundra man på vägen mot toppen. Bestigningen blev dramatisk men vi lyckades till slut nå toppen och stod nu plötsligt på bergssluttningar klädda av rododendron. På dessa snöklädda höjder växte ”heltäckande” mattor av rododendron som R. roxieanum, R. taliense, R. phaeochrusum och på ännu högre höjder ca 4 500 m växte den oändligt vackra lilla indumeterade dvärgarten R. proteoides. i och mellan snöfläckarna (vi är nu i junis mitt och R. proteoides har ännu inte slagit ut). Vi fann också tusentals blommande, lågväxta, vindpinade låga lepidota arter, vars ättlingar 70 år senare kan dyka upp på trädgårdssällskapens marknader exempelvis under namnet R. calostratum ’Rocks Form’ presenterad av en hängiven trädgårdsamatör. På trädgårdsamatörernas marknad i Borås kunde jag till min stora glädje köpa just en R. calostrotum ’Rocks Form’ av Conny Assarsson. Kanske en ättling till en av de R. calostrotum som jag stötte på i Yunnans berg på 4 000 m höjd. Den finns nu någonstans under snötäcket i min trädgård i norra Bohuslän! Tack Conny för den fina plantan! Vi hade nu nått 4 400 m och stod på en av BeiMa Shans toppar. En känsla av eufori spreds bland deltagarna. Äntligen hade vi nått resans höjdpunkt!!! Vi kunde se tillbaka och konstatera att vi hade klarat de branta snökladda passen på över 4 000 m utan att någon hade kommit till skada. Gott kamratskap är ovärderligt i pressade situationer på hög höjd. 16 strapatsrika dagar i bergen hade tagit på våra krafter och vi kunde nu börja nedräkningen. Visst är det skönt med naturscenerier, oändliga vidder, brusande bäckar och tusentals rododendron som slår emot en i full blomprakt men efter många nätter med regn rinnande igenom tältduken och genomsura kläder kändes det underbart med rena lakan och en varm dusch. Om jag längtar tillbaka? Ja, Yunnan har ju fortfarande vita fläckar på den botaniska kartan, men nästa gång kommer jag att välja ”snällare berg” och mer tid för att kunna i sakta mak strosa runt bland alla vackra växter. 15. Rhododendron proteoides på 4 400m höjd, Cika Pass. www Besök gärna Bengt Carlssons hemsida: www.rhododendron.nu Lapprosen 2 - 2013 - 15 7 Litt om frø og litt om Remi Tekst og foto: Jan Rune Hesjedal Remi Aleksander Nielsen og Per Magnus Jørgensen. Foto: Terhi Pousi Ingen frø er helt genetisk identiske, mange har store ulikheter, andre bare ørsmå forskjeller. Dette gjør gleden ved å så og følge med i utvikling av planter kjempespennende, og kan anbefales til alle som har interesse for det som vokser og gror i våre hager. Arbeidet med frø er også en fin aktivitet som kan gjøre den kalde årstiden litt grønnere og korte ned tiden når frost og snø dekker våre utearealer. En liten benk i kjeller eller annen ledig plass i huset, en bod eller et lite drivhus fungerer greit. Temperatur på 18-20°C, et lysrør som henger 40-50 cm over frøkassen er fint. Lavere temperatur fungerer også greit, men da tar det bare litt flere uker før det spirer. Frø kan skaffes fra flere kilder, man kan pollinere egne planter, kjøpe fra ulike organisasjoner eller ha god kontakt med dyktige planteinnsamlere. Vi er flere som har vært så heldige og fått lov til å sponse en ung og driftig plantesamler som heter Remi Aleksander Nielsen. Som takk for våre små bidrag har vi fått tilgang på en stor og rik mengde frø som er innsamlet i Yunnan og Sichuan. Flere arter er innsamlet for første gang og har ikke vert dyrket i kultur tidligere. Slike frø er særdeles spennende å følge med i utviklingen av, hvordan blir vekstform, hva med herdighet, hvordan blir bladverket og tilslutt når det endelig dukker opp en blomsterknopp, hvilken farge og form har den? Ikke bare de nye innsamlingene er spennende, men også innsamlinger av kjente arter fra nye lokaliteter, som ofte kan vise seg å ha langt bedre overlevings- og vekstbetingelser i våre hager. Jobben vår er å teste ut disse plantene i flere ulike 16 - Lapprosen 2 - 2013 - klimasoner i vårt land. Slik kan vi alle være med å bidra til større mangfold i våre hager. Remi har vært flere turer i Kina og samlet frø, turen i 2012 blir sikkert ikke den siste. Han er ung, har en unik planteinteresse, eg bare venter på neste mulighet til å bli med på et spleiselag som sponser turen. Det vil eg absolutt anbefale flere å ta del i, enten slik som meg, med en baktanke om at det kommer gode tilbud på frø til sponsorer, eller du kan bare være med å støtte en stor norsk plantejeger i hans streben etter nye og bedre hageplanter. Remi samler mye frø fra rhododendron, men ikke bare det, også fra stauder og trær. Når en sår frø som er samlet inn i naturen, såkalt villinnsamlet, merket CW fra leverandører, kan det iblant forekomme hybrider, dvs. at blomsten er pollinert av en annen nærstående plante. Dette skyldes selvsagt insekter som tiltrekkes av pollen og flyr mellom ulike blomster/planter. Dette vil en som regel kunne se når plantene er et par år gamle, noen ganger kan det ta litt lengre tid før en er helt sikker på om avkommet er slik som beskrevet på frøpakka. Eg har også noen egne villinnsamlede frø fra 2010, da var eg sammen med gode plantevenner i Yunnan. Disse frøene er selvsagt helt spesielle for meg, man har sett morplanta i naturen og har plukket frø, tørket og silt i flere omganger for å få bort rusk og annet snafs. Fordelen med egne innsamlinger er at en i større grad har oversikt av den totale populasjon i det nære området og kan vurdere muligheten for om det kan ha foregått pollinering fra andre arter. Eg sår mine frø i en jordblanding som i hovedsak består av fint oppsmuldret ugjødslet naturtorv iblandet ca Frø fra oktober-12, priklet i mars-13 Frø fra Remi, ei uke gamle. 1/5 del såjord eller sand. En kan bruke alle typer små beger, bare det er gode dreneringsmuligheter i bunnen. Kan og bruke et lite lag med grov sand eller lignende i bunnen. Noen små kuler med langtidsgjødsel på toppen av sanden. Fyll på med ca 5-7 cm med den jorden du har planlagt å så i, sørg for at du har et par cm igjen til toppen av potta. Sett pottene i et kar med ca 2 cm rent vann, la de stå der i ca en halv time til de er godt gjennomfuktet. Ta ut pottene og la de stå en times tid for å sige av seg. Legg frøa på et rent A4 ark og strø de jevnt i potta ved å dunke forsiktig på kanten av arket. Dusj frøa med rent vann eller et soppmiddel. Dekk potta med plastfolie (gladpack), sett en gummistrikk rundt plasten for å holde den på plass. Husk å sette ned en merkepinne i potta som viser hva du har sådd. Noen dekker pottene med svart plast eller avispapir inntil frøa har spirt. Det fremmer trolig en litt raskere spiring. Eg setter pottene under lys fra første dag. Når frøa har spirt og fått de to første frøblad, stikker dusje over plantene så snart slik soppdanning viser seg. Eg strør iblant litt perlite på toppen av potta for å tørke ut, dette tror eg hindrer at det danner seg soppsporer i mediet. Når de små har fått 3-4 blivende blad, som kommer etter de to første frøbladene, er det tid for å prikle. Eg bruker å prikle i 30-60 cm Vefi-kasser men her kan man bruke det som passer. Priklejorda kan være mye den samme som ble brukt til såing, men tilsett litt mer jord, for eksempel ½ part naturtorv og ½ part plantejord. Sett de små frøplantene med ca 3-5 cm avstand i priklekassen. Plantene settes så dypt at bare de nederste bladene er over jorda. Husk å løsne de små frøplantene forsiktig uten å skade stilken. Fortsett med å vanne fra undersiden inntil plantene er kommet i god vekst. Lykke til!! Frøplanter som er 1år gamle. Her er et par gode leverandører av rhododendronfrø: http://www.rhododendron.org/seedexchange.htm http://www.rhodogroup-rhs.org/SeedList/seedexchange.htm Frøplanter som er 60 dager gamle. du flere hull på plasten slik at luft kommer til plantene. Etter noen dager øker du mengden hull og tilslutt fjernes plasten helt. Nå er det viktig at en passer godt på så ikke pottene tørker ut. De små frøplantene tåler ikke tørke, og vanning må foregå fra undersiden. Dette gjøres ved at potta settes i et kar med et par cm rent vann. På grunn av den konstante fuktigheten er frøplantene ofte utsatt for sopp, og et soppmiddel bør være tilgjengelig for å Frøplanter 2,5 år gamle. Lapprosen 2 - 2013 - 17 Planter frå Glendoick Gardens 2013 Tekst og foto: Kirsten Marie Storheim. Like før påske (21. mars) var plantene vel framme hjå Harald på Sotra og klare for sortering, ompakking og levering til dei 31 som hadde kjøpt planter. Jan Rune Hesjedal, Jan Valle, Reidar Heimvik og underteikna stilte til pakkedugnad i den nye hagestova til Randi og Harald. Av ca 450 bestilte planter fekk vi 364 som var ”flatpakka” i 19 kartongar. Storparten var Rhododendron - både arter og hybridar; storblada og dvergar, vintergrøne og lauvfellande - men også Camellia, Magnolia, Daphne, Halesia og Paeonia. Det er alltid spennande å sjå kva som dukkar opp frå kartongane. Alle plantene såg fine og frodige ut, ingen skadar etter det vi kunne sjå. Verre kunne det bli for den enkelte å få dei i jorda. I dag (8. april) sit telen framleis godt i dei fleste stader. Jan og Jan Rune i full konsentrasjon. Årets plantekjøp frå Glendoick Gardens i Skottland er vel i havn. Bestillingane har kome frå medlemmer i alle lokalavdelingane, men med tyngden her i vest. Harald Kårtveit har administrert det heile, alt frå å ta imot bestillingar frå den enkelte, formidla vidare til leverandøren, henta planter og sørgja for fortolling og nødvendig kontroll/godkjenning frå Mattilsynet. Harald og Reidar kontrollerer og pakkar. 18 - Lapprosen 2 - 2013 - Av mange rhododendronarter er det gjerne få eksemplar tilgjengeleg, så det er ikkje sikkert du fekk alle du bestilte (eg fekk 7 av 11). Då er det berre å prøva igjen, til slutt lukkast det. Fleire har hatt bestilling på same planten både to og tre år før dei fekk han i hagen. Med ønskje om ein fin Rhodovår til alle. Min favoritt - R. clementinae Tekst: Frode Harnes Rh. clementinae, Milde mai 1995. Foto: Per Magnus Jørgensen. Min favorittrhodo er en av dem som går under betegnelsen ”best uten ball”. Rh. clementinae har et fantastisk bladverk, og som jeg har sett på bilder, en flott blomstring. Min har jeg hatt i nærmere 15 år, og den har faktisk aldri blomstret. Bladverket er konvekst og læraktig med et flott indument under. Fargen er mørkegrønn. I tillegg til den vakre rhodoen, så er historien rundt hvordan jeg fikk skaffet denne planten, det som gjør den til en klar favoritt hos meg. Det begynte tidlig på 90-tallet, hvor kona og jeg var på ferie på Vestlandet. Vi hadde planlagt en blomstringstur til Bergen, og hadde fått et tips om å ta turen innom Tjorehagen på Radøy. Der så vi et praktfullt eksemplar av Rh. clementinae. Den var så tett og rund som en stor ball. Og vi tenkte at det var en plante som stod øverst på ønskelista vår. Men det var lettere sagt enn gjort. Hvor kunne vi få tak på slik en plante? Dette var før Rhodoforeningen var i gang, så det vi var vant til å se av rhodoer på Sørlandet var kun de tradisjonelle. Nede på Sørlandet var det kun noen få aktive som drev med rhodoer. Så hvor skulle vi klare å få tak på en Rh. clementinae? Det gikk noen år uten at det skjedde noe. Men en dag så spurte Inga Olsen meg om jeg ville være med til Danmark for å hente noen planter hun hadde bestilt hos Svein Aage Askjær på Hvidbjerg Planteskole. Jeg ville gjerne det, og jeg studerte plantelisten ifra Askjær, uten at det var listet om noen Rh. clementinae. Da vi kom ned til planteskolen så lastet vi opp plantene. Det var da jeg spurte Askjær om han hadde noe annet spennende av rhodoer som ikke var på plantelista. Og jo da, jeg ble tatt med inn i det aller helligste, hvor han hadde frøplantene sine. Og det var der jeg så en liten clementinae. Det var så vidt han ville kvitte seg med den, for han ville gjerne at plantene hans skulle ha litt mer vekst på seg før han solgte dem. Men jeg klarte å overtale han, og vel hjemme igjen, ble den lille tatt godt vare på. I dag har den en av de beste plassene i hagen. Den står godt beskyttet mot vær og vind. Rundt seg har den furutrær som ”siler” sollyset om sommeren, og samtidig beskytter mot den verste varmeutstrålinga om vinteren. Mikroklimaet er det beste der favoritten står. I år ser det ut som den skal blomstre for første gang, så spenninga er ekstra høy denne våren. Jeg sender stafettpinnen videre til Åse Voreland. Lapprosen 2 - 2013 - 19 å P n e is d Rhododendron for begynnere ved Lin Didriksen Mine møter med rhododendron i det fri Det er en stor glede å oppdage rhododendron som vokser fritt i naturen. Den største andel ville rhododendroner finner man i områdene rundt Himalaya, Tibet og den sørvestlige del av Kina. Der finnes det opp mot 400 ulike arter. Til sammenligning finnes det kun to ville arter i Norge; Rh. lapponicum – Lapprosen og Rhododendron tomentosum – kjent som Finnmarkspors. Disse kan man oppleve i Nord-Norge, i enkelte fjellområder i SørNorge og ellers på mange steder rundt om på den nordlige halvkule. Eventyrskog i Great Smoky Mountains. I Redwood-skogen vest i USA Den første gangen jeg så ville rhododendron i naturen, var nord for San Francisco, i et område med skog preget av Kystsequoia Sequoia sempervirens kalt Redwood (rød ved). Dette er noen kjemper av bartrær, de kan bli over 115 m høye, med stammer opp til 8 m i tverrmål. Det hevdes at de eldste kan bli 2200 år gamle. Det var underlig å erfare at det fremdeles drives hogst på disse unike og sårbare trærne i deler av skogen. Amerikanerne legger opp til at man skal kunne nå det meste med bil. Et sted hadde de hult ut nederste del av et Redwood-tre (som var begynt å råtne) slik at man kunne kjøre gjennom treet, som gjennom en 20 - Lapprosen 2 - 2013 - liten tunnel. Åpenbart myntet på turister, men det ga også en følelse av hvor svære disse trærne egentlig er. Det var heldigvis også lagt til rette med godt merkede turstier. Det var på en slik vandring at jeg fikk mitt første møte med ville rhododendron. Disse var Rh. macrophyllum. Rhododendronene fungerte som del av underskogen for de vakre store og majestetiske trærne. Rhododendronene var flere meter høye, hadde langstrakte grener med få blader i en løs struktur som ga inntrykk av en rotete og ikke så pen vekstform. De så ut til å trives og formerte seg godt i skyggen av kjempetrærne, men måtte nok strekke seg godt for å få sin del av lyset. Jeg har lest at de kan få en tettere og mer kompakt vekstform, der de vokser med bedre tilgang til sollys. Rh. ferrugineum pryder de Sveitsiske alper. Europeisk rhododendron I Europa vokser det ikke mer enn rundt 10 ville arter. Den mest kjente, Rh. ferrugineum, vokser i de europeiske alper. I Sveits var vi på sommerlig spasertur i fjellene rundt Nendaz. Der traff vi på en lav småbladet fjellplante som må være Rh. ferrugineum. For meg var opplevelsen uventet og derfor særlig gledelig. Jeg må ha hilst på hver eneste lille busk, der vi vandret ned dette vidunderlig høye fjellområdet, preget av barskog og etter hvert flotte blomstrende sommerenger. Engelske rhododendron Det skal finnes ville rhododendron i England, men ikke vet jeg om jeg har støtt på dem. Vi var på tur i et fjellområde utenfor Derby, der det vokste tett i tett med rhododendroner. ”Oj”, kommenterte jeg, ”her må det bo en iherdig samler av rhododendron”. Vår guide så sjokkert på meg, og lurte på om jeg virkelig liker denne planten. Ikke den letteste situasjonen å stå fram på som rhodoman. I Storbritannia har de store problemer med rhododendron, som primært er plantet av mennesker og som nå invaderer naturen. Klima og vekstforhold er perfekte for rhododendron. Det er Rh. ponticum som særlig villig sprer seg. Rhododendronen fortrenger den naturlige flora i områder den vokser. Det blir nå arbeidet systematisk med å få dem fjernet fra naturen. Blue Ridge Parkway – øst i USA Det kan sies mye om USA og amerikansk levesett. Mange setter bilen veldig høyt, og de fleste naturparker kan i stor grad utforskes fra bilen om du ønsker det. Du kan også sette fra deg bilen og gå i timevis i uberørt natur, men sjokkerende mye er tilrettelagt for opplevelser rett fra bilen. USA er likevel den del av verden som var blant de første til å starte med bevaring av store naturområder. I hver stat finner du store nasjonalparker og lignende, med variert og spennende natur og dyreliv. Vi har fått oppleve mangt: Fra de tørreste ørkenområder som Death Valley nasjonalpark med sine ekstremtemperaturer, denne dalen som ligger ned til 86 meter under havoverflaten, via nasjonalparker som Yellowstone med sine fantastiske geysirer, varme kilder og rike dyreliv, til kulden i Glacier nasjonalpark. De har klart å verne enorme landområder, som går på tvers av statsgrenser og ulike interesser. Blue Rigde Parkway er en nasjonalpark-vei, som er 755 km lang og ligger for det meste langs fjellkjeden Blue Ridge. Den ble bygget for å koble sammen Shennandoah nasjonalpark i Virginia med The Great Smoky Mountains nasjonalpark i Nord-Carolina. Langs deler av veien vokser det mengder av rhododendron. De former flere kilometer med vegger på begge sider av veien. Dette er et imponerende skue, men ikke så vakkert som når en tar av fra hovedveien og kommer lenger inn i naturen. Noen av de vakreste minnene er fra flotte store rhododendroner som vokser langs en elv. Der lener de seg utover og speiler seg så smukt i vannet. Her finnes artene: Rh. periclymenoides (nudiflorum) - Pinxter Flower, Rh. minus - Carolina Rhododendron, Rh. vaseyi - Pinkshell, Rh. calendulaceum - Flame Azalea, Rh. catawbiense - Catawba Rhododendron, Rh. maximum - White Rhododendron. Litt av et mangfold og mange kjente navn her. Da vi var i området blomstret det i hvitt langs veien. Dette er hva jeg har truffet på av rhododendron i sitt naturlige habitat. Jeg har til gode å besøke områder hvor det vokser flest rhododendronarter, som områdene rundt Himalaya. Til sommeren besøker vi Vietnam og det blir spennende å se hvilke arter vi får oppleve der? Har du lignende opplevelser du har lyst å dele med oss her På siden? Rh. maximum bringer hvit blomstring langs Blue Ridge Parkway. Lapprosen 2 - 2013 - 21 Bokgaven fra Rauma Planteskule Tekst og foto: Terhi Pousi. Ole Jonny Larsen besøkte Rauma Planteskule/ Erling Moen i september 2012 (se artikkel i Lapprosen 3/2012, s.15). – Erling Moen hadde bestemt seg for å gi hele boksamlinga til Den norske Rhododendronforening. Det takker vi hjertelig for! DnR har tidligere hatt en samarbeidsavtale med Bergen Offentlige Bibliotek. Men det viste seg at også Norges nest største bibliotek har det trangt om hylleplassen, og kun nyere bøker kan taes imot. Sære bøker for spesielt interesserte med kun 0 til 1 utlån i løpet av en 15-årsperiode går ut ved bibliotekets eget søndagsboksalg. Bergen Offentlige bibliotek har fortsatt mange rhododendronbøker (utlån og søk via http://bergenbibliotek.no/). Neste henvendelse var til Arboretet på Milde, som vi vet har Norges største samling av rhododendronlitteratur. 22 - Lapprosen 2 - 2013 - Her ønsket de gjerne å motta alle titlene de ikke hadde fra før. Biblioteket i Arboretet på Milde er en del av Universitetsbiblioteket i Bergen (søk via http://ask.bibsys. no/ask/, utlån ved henvendelse til arboretet: post@ arboretet.uib.no): Resten av bøkene ønsker et nytt godt hjem! Det skal holdes bokauksjon under årsmøtefesten i Sørmarka 25. mai. Også de som ikke deltar på årsmøtet kan være med i auksjon ved å sende bud i forveien! Hele boklisten kan du finne på våre nettsider: http://www.rhododendron.no/ Eller ved å henvende deg til Terhi Pousi. (se kontaktinformasjon på side 2.) Besøk i Torstein sin hage Tekst og foto: Synneva Hus I 2008, den 13. april, var me to vennepar som besøkte hagen til Torstein Borg på Tysnes. Alt så tidleg på våren var der mange forskjellige arter som blømde, og me reiste ikkje tomhendte heimatt. Rh.`Ùnique` som blømde fint i 2012. To andre som var uten navn, men som me seinare, via e-post, fekk korrekte navn på frå Torstein. Det var Rh. campylocarpum, som blømde etter to år, og Rh. fortunei. Dei hadde mykje blomar i fjor, og rikeleg med blomeknoppar no, men denne vinteren har ikkje fare fint med dei vintergrøne vekstane i hagen. Rh. fortunei Rh. campylocarpum Rhododendron `Unique` Lapprosen 2 - 2013 - 23 Den norske Rhododendronforening Informasjon fra Innkalling til årsmøte Tid: Sted: lørdag 25. mai 2013 kl 14.30 Sørmarka, Enebakkveien 625, 1401 Siggerud (www.sormarka.no) Dagsorden 1. Valg av dirigent 2. Valg av referent og valg av 2 medlemmer til å underskrive protokollen 3. Årsberetning 2012 4. Regnskap 2012 5. Innkomne saker 5.1. Innføring av familiemedlemskap 5.2. Justering av vedtektene 6. Fastsettelse av kontingent for 2014 (styret foreslår uforandret 275,- kroner.) - Hvis innføring av familiemedlemskap blir vedtatt i punkt 5.1. er styrets kontingentforslag til denne kategorien 125,- kroner . 7. Budsjettforslag 2013 8. Fastsettelse av andel årskontingent til lokallagene for 2014 (styret foreslår samme satsene som 2013) - Hvis innføring av familiemedlemskap blir vedtatt i punkt 5.1., er det fortsatt totalantall medlemmer som teller (uansett kategori). 9. Valg av leder, styremedlemmer og varamedlemmer 10. Valg av to revisorer 11. Valg av valgkomite 12. Fastsettelse av tid og sted for neste årsmøte Forslag til flere saker som ønskes tatt opp må være innkommet til styret (kontaktinfo se side 2.) senest en uke før årsmøtet -innen 18. mai. Etter årsmøtet: kl 16.00 Foredrag ved Kenneth Cox kl 19.00 Årsmøtefest med kulturelt innslag ved Anne Igsi Fullstendig program for Årsmøtehelg 24.-25. mai: se Lapprosen 1/2013, side 20. Kontakt vedr. arrangementet: Ebba og Jens Holmboe 950 43 279 [email protected] Hjertelig velkommen! Styret i DnR 24 - Lapprosen 2 - 2013 - Nye medlemmer Styret ønsker følgende nye medlemmer velkommen i foreningen: Eli Margrethe Midtkandal Fanafjellsvegen 350 5243 Fana Oddveig Meaas Vestlykkja 32 2034 Holter Harald J. Aandstad Skjærigutua 30 2266 Arneberg Margit Haug Grytingsveien 5 5780 Kinsarvik Ingvild Solbakk Strandveien 2 A 8149 Neverdal Dag Kjetil Øyna Solnedgangen 6 1450 Nesoddtangen Lapprosen 2 - 2013 - 25 Årsberetning 2012 Den norske Rhododendronforening har 4 lokalavdelinger: Rhododendron Sør med sete i Arendal/ Kristiansand Rhododendron Øst med sete i Oslo Rhododendron Vest med sete i Bergen Rhododendron Sør-Vest med sete i Stavanger/ Jær-regionen Lokalavdelingene har sine egne styrer. De arrangerer medlemsmøter med foredrag, kurs, fellesturer og utflukter til kjente rhodohager, med plantebytte og salg av rhododendron. Lokallagene fungerer godt og aktiviteten er høy. Se årsmeldingene i Lapprosen 1/2013. Foreningens årsmøte holdes vekselvis hos en av lokalavdelingene. En meget vellykket årsmøtehelg ble arrangert av Rhododendron Vest i Bergen 4.-6. mai. Se referatet i Lapprosen 3/2012. Styrets sammensetning Harald Kårtveit leder Terhi Pousi Bjørg S. Rasmussen Lin Didriksen Gunnar Breivik Audun Arne Øyvind S. Aasheim Reidar Vigrestad Torolf Juvik Revisorer: Valgkomité: etter årsmøtet 05.05.2012 nestleder kasserer, medlemsregister sekretær styremedlem varamedlem – leder Rhododendron Sør varamedlem – leder Rhododendron Øst varamedlem – leder Rhododendron Sør-Vest varamedlem – leder Rhododendron Vest Kim Lingjærde og Ole B. Vikøren Anna-Karin Breivik, Jan Rune Hesjedal og Frode Harnes Styrets arbeid: Det har vært avholdt 6 styremøter, hvorav fellesstyremøtet 7. januar og konstituerende møte 5. mai var med lokalavdelingenes representanter til stede. Redaksjonen av Lapprosen har deltatt på 4 av møtene. 74 saker har vært til behandling. Boksamling: DnR fikk 22 rhododendronbøker i gave fra Rauma Planteskule. Biblioteket på Arboretet på Milde, som er en del av Universitetsbiblioteket i Bergen, fikk alle de nye titlene som de ikke hadde fra før. Dublettene skal auksjoneres på DnR-årsmøtet i Sørmarka 25. mai 2013. Samarbeidsavtalen med Bergen Offentlige bibliotek har opphørt, men det finnes fortsatt mange rhododendronbøker til utlån via det offentlige bibliotek. Planteimport: Det ble igjen administrert planteimport fra Glendoick Gardens, Skottland. 252 planter ble bestilt av 21 medlemmer. Koordinator: Harald Kårtveit. Frøformidling: Det ble tilbudt 11 frønumre (8 fra Arboretet på Milde og 3 villinnsamlet fra Yunnan av Ruddi Perriard 2011) og sendt ut 4 bestillinger. Frøforvalter: Jan Valle. Lapprosen: Medlemsbladet gis ut 3 ganger per år. Hvert nummer i 2012 hadde 32 sider. I tillegg til viktig medlemsinformasjon ble det trykket 33 artikler og 148 bilder. Disse var levert av 26 medlemmer. Alle numre av Lapprosen er tilgjengelig også på nettsidene. Redaksjonen besto av Jan Rune Hesjedal og Kirsten Marie Storheim. Nettsidene: Besøkstall på www.rhododendron.no har økt betydelig. Statistikk for det siste året viser gjennomsnittlig 155 besøk daglig, dvs. 4650 besøk hver måned. Redaktør for nettsidene er Vidar Winsnes. Økonomi: Laget har god økonomi og kostnadskontroll. Egenkapitalen per 31.12.12 var kr 187.907,07. Medlemstall: Pr. 31.12.12 var det registrert 405 medlemmer. Øst hadde 98, Sør 52, Sør-Vest 59, Vest 160 og landet for øvrig 31 medlemmer. I tillegg hadde vi 5 utenlandsmedlemmer. Samarbeid: Bladbytte med alle nordiske rhododendronforeninger. TAKK En stor takk til alle som i løpet av året har bidratt med og utført oppgaver for å ivareta og utvikle foreningen til glede for alle medlemmene i Den norske Rhododendronforening. 26 - Lapprosen 2 - 2013 - Regnskap INNTEKTER2011 2012 Budsjett 2012 Kontingenter 105056,35 109609,80108000,00 Diverse inntekter 460,00 300,00 Annonser 13750,00 11625,0013750,00 Renteinntekter 5810,29 5112,004500,00 Medlemssalg plantekjøp Skottland 38985,61 49608,91 49608,04 Overskudd tur til Wales 9588,46 Underskudd Sum173190,71 176415,71176158,04 UTGIFTER2011 2012 Budsjett 2012 Kontingent andel Rh. Sør 2400,00 2400,00 2400,00 Kontingent andel Rh. Øst 4850,00 5000,00 5000,00 Kontingent andel Rh. Vest 7650,00 7850,00 7850,00 Kontingentandel Rh. Sør-Vest 2300,00 2850,00 2850,00 Porto og gebyr 16280,03 18578,68 18500,00 Rekvisita og kontorutgifter 4068,90 872,00 2000,00 Utgifter til Webside 1268,00 1268,00 1268,00 Møter/arrangementer 21000,00 14005,5020000,00 Informasjonsmateriell (vervebrosjyre) 4263,00 Reiseutgifter 759,20 4797,505000,00 Gaver og oppmerksomheter 1241,85 2094,60 2500,00 Medlemsblad 52350,00 52350,0052350,00 Tilskudd redaktør/redigering Lapprosen 5000,00 5000,00 5000,00 Utgifter plantekjøp i Skottland 34638,67 44475,34 44475,34 Støtte til Plantekjøp Sør 5000,00 Støtte til Plantekjøp Sør-Vest 5000,00 Støtte til Bokprosjekt 5000,00 Diverse utgifter/ Annonse i Hageglede 1875,00 4875,00 Overskudd 121,0612999,09 Sum173190,71 176415,71174068,34 Eiendeler: 2012 Innestående i bank, foliokonto 4 564,32 Innestående i bank, sparekonto 183 342,75 Sum 187 907,07 Gjeld/Egenkapital: 2012 Egenkapital 01.01. 174907,98 overskudd 12999,09 underskudd Sum 187907,07 Bergen 31.12.2012 / 25.02.2013 Harald Kårtveit (sign.) Bjørg S. Rasmussen (sign.) leder kasserer Kim Lingjærde (sign.) Ole B. Vikøren (sign.) revisor revisor Lapprosen 2 - 2013 - 27 Informasjon fra DnR avdeling Sør Protokoll fra årsmøte 13. mars 2013 Leder Audun Arne ønsket velkommen og foresto årsmøteformalia. Frode Harnes ble valgt til møteleder. Audun Arne ble valgt til referent. Mona Klemmetsen og Inger Lise Fonneland ble valgt til å underskrive protokollen. Årsmøtesaker: 1 Innkalling til årsmøtet. Vedtak: Innkalling enstemmig godkjent. 2 Årsmelding: Leder leste styrets årsmelding, som også sto i Lapprosen 1/13. Vedtak: Årsmeldingen enstemmig godkjent. 3 Regnskap. Kasserer Vidar Olsen gjennomgikk revidert regnskap for 2012. Vedtak: Avdelingens regnskap for 2012 enstemmig godkjent. 4 Budsjett: Vidar Olsen presenterte forslag til budsjett for 2013. Vedtak: Forslag til budsjett for 2013 enstemmig godkjent. 5 Valg. Audun Arne presenterte valgkomiteens forslag: Styremedlemmer: Lis Herlofsen og Vidar Olsen sitter til årsmøtet i 2014. Kathrine Lyngstad Gjenvalg for 2 år, til årsmøtet i 2015. Audun Arne Gjenvalg for 2 år, til årsmøtet i 2015. Leder for 1 år: Audun Arne. Varamedlemmer: Frode Harnes Gjenvalg for 2 år, til årsmøtet i 2015. Nina Gjermundsen Sitter til årsmøtet i 2014. Valgkomite: Gudrun Arne Sitter til årsmøtet i 2014. Anne Brit Evensen Ny, velges for 2 år – Sitter til årsmøtet i 2015 Revisor: Knut Gjermundsen, gjenvalg for 1 år, til årsmøtet i 2014. Vedtak: Valgkomiteens forslag ble i sin helhet vedtatt med akklamasjon. 6 Innkomne forslag: Ingen innkomne forslag. 7 Fastsettelse av tid og sted for neste årsmøte: Vedtak: Neste årsmøte i løpet av mars 2014. Dato fastsettes i første styremøte. Etter det formelle: Årsprogrammet for 2013 ble gjennomgått. Styret vurderer endringer av tidspunkt på et par punkter før presentasjon i Lapprosen 2. Så var det bevertning og utlodning. Audun og Kathrine hadde bildeshow fra turen til Grenland i juni. Nina hadde en fin serie bilder fra turen til DnR årsmøte i Bergen i mai. Arendal 17. mars 2013. ___________________________ Audun Arne, referent. ___________________________ ___________________________ Mona Klemmetsen Inger Lise Fonneland 28 - Lapprosen 2 - 2013 - Annonse Lapprosen(2).pdf 1 15.04.2013 11:16:20 Nytt nummer av Årringen 2 År ringen 201 I Årringen kan du lese om plantesamlingene i Arboretet og Botanisk hage på Milde. Bladet har kommet ut hvert år siden 1997. Bladet inneholder også annet generelt stoff om botanikk, dendrologi og hagebruk. I hvert nummer blir det gjerne satt fokus på bestemte planter eller planteslekter. C M Årringen 2012 nr. 16 for , MILDE TANISK HAGE en BO og T TE i Berg t ARBORE ée us tsm rsite Universi Årringen 2012 inneholder 115 sider om Rhododendron, skrevet av professor Per M. Jørgensen. I en rikt illustrert artikkel oppsummerer han erfaringer med dyrking av de storvokste Rhododendron-artene på Milde (Del II. Hymenanthes). Y CM MY CY CMY Årringen sendes fritt til medlemmene i Arboretets venner. Årskontingent er kr 200,I løssalg er prisen kr 175,- K Vil du bli medlem i Arboretets venner? Kontakt Arboretet og Botanisk hage: [email protected] www.uib.no/arboretet Ta turen innom oss på BoGrønt Sotra Hagesenter Her finner du et godt utvalg av: - Rhododendron Surjordsplanter Stauder Roser Sommerblomster Granitt m.m GJERTRUDVEGEN 3 5353 STRAUME Stort utval i planter for hagen Spesialområde: Rhododendron og surjordsplanter Kontaktinformasjon: Gimle Planteskule Vikøy, 5600 Norheimsund Tlf.: 56 55 04 80 Faks: 56 55 04 87 [email protected] www.vestplant.no TLF. 5 6 3 2 1 2 5 2 bogront.no/sotra Lapprosen 2 - 2013 - 29 Informasjon fra DnR avdeling Vest Protokoll fra årsmøte 4.april 2013 Småsalen, Fana kulturhus, Østre Nesttunveien 18 Torsdag 4. april 2013 kl 1830-1900. 32 frammøtte. Torolf Juvik ønsket velkommen til årsmøtet. Det var ingen merknader til innkallingen eller saklisten. Sak 1: Valg av møteleder Anna-Karin Breivik ble valgt til møteleder. Sak 2: Valg av referent Egil A. Sæle ble valgt til referent. Sak 3: Valg av tellekorps og 2 medlemmer til å underskrive protokollen Anne Grethe Synnevåg og Jan Rune Hesjedal ble valgt til tellekorps og til å underskrive protokollen. Sak 4: Årsmelding Årsmelding (se Lapprosen 1/2013) ble lest opp av Torolf Juvik. Årsmeldingen ble enstemmig godkjent. Sak 5: Regnskap og budsjett Regnskapet for 2012 ble gjennomgått av Terhi Pousi. Revisjonsmeldingen ble opplest av Sølvi Søfteland. Regnskapet for 2012 ble enstemmig godkjent. Terhi Pousi presenterte styrets forslag til budsjett for 2013. Budsjettforslaget ble godkjent. Sak 6: Innkomne forslag Det var ingen innkomne saker. Sak 7: Valg av leder, styremedlemmer og varamedlemmer Bjørg S. Rasmussen la fram valgkomiteens forslag, som ble enstemmig godkjent. Styret for Den norske Rhododendronforening, avd Vest for 2013 er følgende: Leder:Torolf Juvik1 år, gjenvalg Styremedlemmer: Terhi Pousi 2 år, gjenvalg Håkon Morvik 2 år, gjenvalg Anne Marie Aronsen Storebø ikke på valg, fortsetter 1 år Egil A. Sæle ikke på valg, fortsetter 1 år Varamedlemmer: Maria Fett 1 år, gjenvalg Frøydis Oen 1 år, gjenvalg Jan Valle 1 år, gjenvalg Sak 8: Valg av revisor Valgkomiteens forslag ble enstemmig godkjent. Revisor for 2013: Grete Nygård 1 år, ny Sak 9: Valg av valgkomite Styrets forslag ble enstemmig godkjent. Valgkomite for 2013: Anna-Karin Breivik1 år, gjenvalg Bjørg S. Rasmussen 1 år, gjenvalg Etter årsmøtet takket Torolf Juvik avgått revisor Sølvi Søfteland for regnskapsrevidering i 7 år. Torolf takket også alle som hadde gitt gevinster til plantelotteri: Jan Valle, Jan Rune Hesjedal, Roy Scholten, Ebba og Jens Holmboe, Bente Borghild Hauge, Hans Johansen og Arboretet og Botanisk hage, Milde. Remi A. Nielsen holdt så foredrag om frøinnsamlingsturen 2012 til Yunnan og Sichuan i Kina. Til slutt var det kaffe og plantelotteri. Til sammen 36 frammøtte. Hellesøy, 10. april 2013 Egil A. Sæle Anne Grethe Synnevåg Jan Rune Hesjedal Referentunderskriverunderskriver 30 - Lapprosen 2 - 2013 - Informasjon fra DnR avdeling Øst Referat fra årsmøtet 13. april 2013 i kantinen i Frogn rådhus, Drøbak. Referat fra årsmøtet i Rhodo Øst 13. april 2013. Det var 31 fremmøtte med foredragsholderen. Bengt Carlsson fra Sverige holdt et meget interessant lysbildeforedrag om innsamling av rhodofrø i Kina og litt fra sin egen hage ved Iddefjorden. Etter årsmøtet takket Erik Gustavsson Øyvind S. Aasheim for mange år som leder i Rhodo Øst og overrakte ham en rhododendronplante fra styret. Til slutt var det auksjon på de rhodoene som var bestilt fra Glendoick. Resultatet ble kr. 3200,00. Protokoll fra årsmøtet Sak Sak Sak Sak Sak Sak Sak 1 2 3 4 5 6 Valg av møteleder: Harald Bell Solaas enstemmig valgt. Valg av referant: Kari Marie Aanstad enstemmig valgt. Valg av to til å underskrive protokollen: Roger H. Karlsen og Harald Bruun Pettersen enstemmig valgt. Årsberetningen for 2012: Ble gjennomgått av Øyvind S. Aasheim og godkjent. Se vedlegg 1. Regnskap for 2012: Ble gjennomgått og godkjent. Se vedlegg 2. Budsjett for 2013: Ble gjennomgått, og her ble det en del diskusjon, og det endte opp med å redusere en del utgiftsposter slik at underskuddet ikke ble så stort. Det ble godkjent. Se vedlegg 3. 7 Innkomne saker: Det var innkommet forslag fra Øyvind S. Aasheim om at styret i Rhodo Øst skulle binde seg til å gi kr. 1000,00 i tre år til Remi Aleksander Nielsen for innsamling av frø fra Kina og andre aktuelle områder, med hovedvekt på rhododendron. Denne saken var det stor uenighet om, og det ble en del diskusjon. Ole Petter Vik foreslo å gi styret fullmakt til å videreutvikle det. Ebba Holmboe mente at det var feil å binde et lokalstyre, for en var da bundet til frøformering og rapporter, derfor bør saken legges død. Da vi skulle gå til avstemning, trakk Øyvind S. Aasheim sitt forslag. Da satt vi igjen med to alternativer. To stemte for at saken skulle legges død, og resten stemte for at styret tar en avgjørelse på det. Sak 8 Valg av styre, valgkomiteens forslag: Leder: Ebba Holmboe, valgt for ett år. Styre: Kari Marie Aandstad, gjenvalgt for to år. Hallvard Sandnes, gjenvalgt for to år. Erik Gustavsson, ikke på valg. Siri Kaldestad Christensen, ikke på valg. Varamedlemmer: Roger H. Karlsen, gjenvalgt for ett år. Harald Bell Solaas, gjenvalgt for ett år. Valgkomiteens forslag ble vedtatt med akklamasjon. Sak 9 Valg av revisor: Ole Petter Vik, gjenvalgt for ett år. Sak 10 Valg av valgkomité: Reidun Bække Gregersen, gjenvalgt for ett år. Øyvind S. Aasheim, valgt for ett år. Arneberg 14.04.2013 Kari Marie Aandstad (sign) Hvitsten 15.04.2013Moss 15.04.2013 Roger H. Karlsen (sign) Harald Bruun-Pettersen (sign) Lapprosen 2 - 2013 - 31 ISSN 1504-6702
© Copyright 2024