1. No category

Lapprosen
MEDLEMSBLAD FOR DEN NORSKE RHODODENDRONFORENING
Nr. 2 - MAI 2013
Årgang 16
L ederen har ordet
Kjære rhodovenner!
Denne vinteren og våren har vært en tøff tid for en
planteelsker og rhododyrker. Det er ikke fritt for at
humøret ikke er på topp når så mange av plantene
lider, eller til og med dør ut. Veden som jeg hogget
tidligere i vinter og la i stabel, er nesten tørr allerede.
Aldri har været vært finere med full sol hver dag, noe
vi ikke er vant med her på Vestlandet. Problemet
har vært en sammenhengende barfrost i nesten fire
måneder.
Den siste tiden har jeg fylt ryggsprøyten med
vann og dusjet på plantene for å hindre ytterligere
uttørking. Dette skulle jeg nok ha begynt med
tidligere, for det er mange planter som ser ut til å
gå ut. Det gjelder ikke bare rhododendron, men
også mange andre vintergrønne planter. Egentlig
så viser rhododendronene at de er ekstremt
tilpasningsdyktige, i og med at de fleste ser ut til
å overleve selv dette klimaet. Det har ikke vært
en spesielt kald vinter, i alle fall når det gjelder
minimumstemperatur. Men plantene har fått føle på
den lange barfrosten.
I dag, 14. april, våknet jeg til kuling fra sør og et herlig
regnvær. Endelig er vestlandsværet tilbake! Så får
vi håpe at plantene suger væten til seg og blir i stand
til å leve videre. Denne vinteren er nok noe en kan
dra lærdom av i den videre rhododendrondyrkingen.
Her jeg sitter og skriver, ser jeg ut på en stor R.
calophytum. Den vil om noen dager stå i full blomst.
Dette var en av de aller første plantene som ble
plantet i hagen, og den er nå blitt ganske så stor.
Ikke hvert år at den får vist blomsterprakten sin, men
i år blir den flott. Det samme gjelder R. oreodoxa var.
fargesii, R. strigillosum og en del andre. Har også
blomst på R. succothii for første gang! Det var også
knopp på R. ririei, men denne planten ser ut til å ha
tørket ut.
I styret har vi diskutert om vi skulle legge ved
medlemslisten i bladet. Det er nok mange som kunne
ha nytte av å vite hvem andre som er medlem, enten
for å dra på hagebesøk, eller å rådføre seg med i det
daglige. Vi har imidlertid kommet frem til at en ikke
innfører dette. De som vil vite mer om hvem som er
medlem i det aktuelle distriktet, kan ta kontakt med
de ulike lokallagslederne og få hjelp der.
Det nærmer seg også turen til våre plantevenner i
Sverige og Danmark. Hele 44 av oss er påmeldt,
og er klar for en spennende tur! Disse turene
er høydepunktet i medlemskapet (sammen med
Lapprosen selvsagt), og bidrar til et godt fellesskap
mellom lokalavdelingene.
Ha en fin sommer alle sammen!
Harald Kårtveit
­­­Styrets sammensetning
Leder:
Harald Kårtveit
Kårtveit, 5363 Ågotnes
tlf. 56 33 47 88 / 97 77 60 50
[email protected]
Kasserer og medlemsregister:
Bjørg S. Rasmussen, Storhilderen 42,
Postboks 35, 5341 Straume
tlf. 56 33 09 65 / 93 21 35 79
[email protected]
Leder Rhododendron Sør:
Audun Arne
Eikeveien 3, 4824 Bjorbekk
tlf. 37 09 49 40 / 97 54 00 21
[email protected]
Frøforvalter:
Jan Valle
Espeland, 5912 Seim
tlf. 56 35 17 82
[email protected]
Nestleder:
Terhi Pousi
Mildev. 116, 5259 Hjellestad
tlf. 55 22 95 08
[email protected]
Styremedlem:
Gunnar Breivik
Davanger, 5310 Hauglandshella
tlf. 56 14 53 38 / 91 36 31 43
[email protected]
Leder Rhododendron Sør-Vest:
Reidar Vigrestad
Rundveien 17, 4362 Vigrestad
tlf. 95 03 60 58
[email protected]
Internettredaktør:
Vidar Winsnes
[email protected]
Sekretær:
Lin Didriksen
Slettebakksveien 44, 5093 Bergen
tlf. 99 02 72 72
[email protected]
Varamedlemmer:
Leder Rhododendron Øst:
Ebba Holmboe
tlf. 950 43 279
[email protected]
Leder Rhododendron Vest:
Torolf Juvik
Midtskogvegen 30 A, 5200 Os
tlf. 56 30 07 03 / 949 71 690
[email protected]
2
- Lapprosen 2 - 2013 -
­I N N H O L D
Tore Hoel: Rhodoholiker Finn A. Larsen. ................................................................. 4
Ebba Holmboe: Gentiana - søte............................................................................... 6
Bengt Carlsson: Blant etniska minoriteter och rododendron i Yunnans berg..................10
Jan Rune Hesjedal: Litt om frø og litt om Remi.........................................................16
Kirsten Marie Storheim: Planteimport fra Glendoick Gardens 2013..............................18
Frode Harnes: Min favoritt R. clementinae................................................................19
Lin Didriksen: ”På siden” – Rhododendron for begynnere.......................................... 20
Terhi Pousi: Bokgaven fra Rauma Planteskule.......................................................... 22
Synneva Hus: Besøk i Torstein sin hage.................................................................. 23
Informasjon fra DnR:
Påminnelse om adresseendring................................................................................. 9
Innkalling til årsmøte 25. mai 2013 på Sørmarka....................................................... 24
Nye medlemmer................................................................................................... 25
Årsberetning........................................................................................................ 26
Regnskap............................................................................................................. 27
Informasjon fra DnR avd. Sør:
Protokoll fra årsmøte 13. mars 2013........................................................................ 28
Informasjon fra DnR avd. Vest:
Protokoll fra årsmøte 4.april 2013........................................................................... 30
Informasjon fra DnR avd. Øst:
Protokoll fra årsmøte 13. april 2013..........................................................................31
FORSIDEFOTO:
Rh. lanatum. Foto: Terhi Pousi. BAKSIDEFOTO:
Rh. rothschildii. Foto: Terhi Pousi.
Lapprosen
utgis av Den norske
Rhododendronforening
Postboks 1325, 5811 BERGEN
www.rhododendron.no
Trykk: ERAtrykk as - tlf. 55 94 00 05
Redaksjon
Neste nummer
Jan Rune Hesjedal
tlf. 56 30 61 19
[email protected]
av Lapprosen kommer i november 2013. Stoff
til bladet må være redaksjonen i hende innen
10. oktober, og kan sendes til Jan Rune
Hesjedal, Lepsøyneset 106 , 5216 Lepsøy.
Bruk gjerne e-post til redaksjonen, se adresser
til venstre. Bilder sendes i høyeste oppløsning,
på e-post, CD, eller etter avtale.
Ebba og Jens Holmboe
tlf. 950 43 279
[email protected]
Lapprosen 2 - 2013 -
3
Rhodoholiker Finn A. Larsen i Haugesund
Tekst og foto: Tore Hoel
Rh. ‘Rosa Perle’ (makinoi-hybrid)
I en godt skjermet villahage på 860 kvm - litt nord i
Haugesund by, hilser jeg på Finn A. Larsen, - og blir
straks invitert bak i hagen. Dansken som flyttet hit for
45 år siden, hadde ikke noe forhold til rhododendron fra
Danmark, men interessen ble snart vekket i Haugesund.
- Ikke så rart kanskje, for en østlending som er på snarlig
Finn har fylt opp alle ledige arealer med plantekasser.
4
- Lapprosen 2 - 2013 -
besøk i Haugesund, ser raskt at rhododendron er den
mest vanlige hageplanten på disse kanter. Kokken Finn
som jobbet for Solstad Rederi i Nordsjøen i mange år, fikk
gjennom sin skiftordning god anledning til å dyrke sin nye
hobby - året rundt.
På rundtur gjennom 2 drivhus, og hagen for øvrig, ser jeg
raskt at Finns norske kone må være av det tålmodige slaget. Det finnes nesten ikke en ledig hageflekk der det ikke
står rhododendron, nåletrær eller andre surjordsplanter i
varierende størrelser. Unntaket er en liten gressplen der
barnebarna får lov å boltre seg. Alle mulige ledige arealer
i hagen er fylt opp med kasser av småplanter av rhododendron. Når jeg besøker han på nytt i begynnelsen av
mars i år, er også verandaen delvis okkupert med et lite
improvisert drivhus til hans kjære småplanter av ”rhodoer”
som overvintrer her. Nå sist måtte han innrømme at han
til våren må fjerne, dvs. flytte, to av sine virkelig flotte 2
meter høye ”rhodoer”; Rh. rex og Rh. sutchuenense som
skal slepes over på en henger og kjøres til Finns sønn i
Sandnes. - Litt sol på verandaen må dog kona få glede
av!
Finn sjekker frøplantene.
Finn er hekta på å så frø av rhododendronarter og
naturhybrider som er samlet inn i Tibet og Kina, samt
sette stiklinger av rhododendron og andre busker og trær.
Spesielt er han glad i å dyrke frem planter som er på
grensen av Haugesunds klimasone.
Finn er vennligheten selv; - og i mine ører er han fortsatt ”pære dansk” - men han forklarer tålmodig alle sine
plantetekniske finesser. Jeg får høre at han samler opp en
mengde furunåler i store søppelsekker som han blander
inn ca 30 % i torvjorden for å få et luftig og lett vekstmedium.
I fiskekasser av isopor har han sine såbed i kjelleren. Tett
over kassene som står på en benk, henger lysstoffrør
med 24 000 lux - og over det hele har han et tett ”drivhus”
i tapet plast. Lyset står på 16-17 timer i døgnet, og han må
vanne (dusje) kassene hver dag. Temperaturen i kassene
ligger på 22-24 grader Celsius. Det overskytende vannet
renner ut i hull i bunnen av kassene og samles opp i et
Finn på inspeksjon i drivhuset.
takrennesystem og ned i en bøtte på golvet. Såingen skjer
gjerne i november/desember og etter 5-6 uker kommer de
små frøplantene opp.
Å sette stiklinger er hans andre interesse. Mens stiklingene av rhododendron rundt Oslofjorden tas i september
måned, forteller Finn, er de stiklingene han klipper av
her i Haugesund ikke ”modne” før i november-desember.
Stiklingene setter han i drivhus. I det hele tatt er klimaet
her i Haugesund nær det mildeste i landet (dvs. høyest
gjennomsnittstemperatur), forteller han, men problemet
er all vinden! Derfor har han også en vegg med busker
og trær som lé rundt hagen og i tillegg høy lévegg et par
steder. Mikroklimaet i hans hage er derfor noe av det
beste; så bra at Rh. sinogrande vokser ute i le ved hans
veranda.
Finn kunne fortelle på mitt besøk tidlig i mars, at noen av
hans småplanter/stiklinger av en besynderlig årsak ikke
hadde klart overvintringen i hans drivhus så langt denne
vinteren. Denne vinteren har jo ikke vært så drivende kald
som de to foregående. I de 2 drivhusene har han på en
vifteovn, som holder temperaturen et par grader over 0
gjennom den kaldeste perioden. Nå som han er pensjonist,
har han tid til å følge opp plantene hver dag. Men Finn
har imidlertid en mengde små rhodoplanter som har klart
seg bra. Faktisk har han for første gang på mange år
droppet å så i kjelleren i år, nettopp fordi han ikke har
plass i drivhus. Han trenger å få solgt unna noen planter
denne våren, eller kjøpe opp nabotomta! Noen av hans
rhododendronplanter vil du finne hos Ødegård Plantesalg
i Isvik utenfor Haugesund, og muligens også hos BoGrønt
i Egersund. Selvsagt selger han også til private – om man
gjør Finn Larsen et besøk baki hagen. Det blir i så fall en
hyggelig opplevelse.
Kontakt Finn på e-post; [email protected]
Rh. sinogrande.
Lapprosen 2 - 2013 -
5
Gentiana – søte
Tekst og foto: Ebba Holmboe
Gentiana er en planteslekt som vokser over hele jorden i
tempererte og arktiske egner og teller ikke mindre enn et
utall av arter – alt etter hvilken bok jeg leser i, så varierer
tallet fra 200–800 arter. De fleste er stauder, men det
finnes også ettårige og toårige planter hvorav noen er
vintergrønne. Veldig mange Gentiana er kalkelskere, men
det finnes en del som også trives i mer sur jord. På norsk
kaller vi dem for søte, for eksempel kinasøte, frynsesøte,
gulsøte og så videre. Gentiana har nesten alle en fantastisk og intens blå farge, men det finnes også hvite, gule,
purpur og rosa blomster.
Jeg har gjennom årene hatt mange forskjellige Gentiana,
men må også erkjenne at noen er døde etter hvert, noen
har nok ikke helt likt jorden her i min woodlandhage, men
jeg må jo prøve! Da jeg startet på å skrive denne artikkelen, trodde jeg at jeg visste noe om Gentiana, men etter
Gentiana verna
6
- Lapprosen 2 - 2013 -
at jeg satte i gang med å skrive og fant bilder frem fra
mitt digitale plantekartotek, har jeg ennå en gang erkjent
at jeg er en lykkelig – og kanskje litt ulykkelig – amatør
;-), men selvfølgelig også glad for å bruke anledningen til
å lære ennå mer om denne planteslekten…
Gentiana verna er en av de første jeg anskaffet til hagen,
den beskjedne størrelse sammen med den ekstremt
intense blå fargen er bare helt utrolig. Den blomstrer på
forsommeren og skal være lettvint å oppformere fra frø,
men deling skal også la seg gjøre. Kravet til vokseplassen
er fjellhage, men den er ganske tolerant overfor kalknivået i jorden. Dens naturlige vokseområde strekker seg fra
Irland til Russland, og en plante som finnes over et så
stort område, danner ofte egne arter på mindre områder.
Som eksempel kan nevnes Gentiana angulosa som kommer fra Kaukasus.
en ’Rosea’. Desverre er den ene nå død, og den andre
planten kommer bare uten blomst, men så lenge det er liv
er det håp, og det er jo morsomt å kjøpe to ”potteblomster” som selgeren sa ikke kan overleve ute… og få så
mye glede av dem. Den er hjemhørende i Japan og det
nordlige Asia.
Arten Gentiana angustifolia selges ofte under navnet
Gentiana acaulis, men Gentiana acaulis-gruppen dekker
de lave, tuedannende søter med store klokkeformede
blomster. Uansett er de fantastisk flotte når de står og
Gentiana purpurea.
Gentiana purpurea er en nydelig søte som vokser vilt i
Norge, og den er kommuneblomst i Bykle kommune.
Fargen er som navnet sier purpur med blomstring om
sommeren, og i naturen vokser den på tørre, kalkrike
områder i fjellet. En meget attraktiv plante å ha i hagen!
Denne planten har en litt morsom historie, jeg kjøpte to
stykker i Oslo for mange år siden, den ene med hvite
blomster og den andre med blå – og de var skikkelig
navnet med Gentiana scabra. De sto i potte ved inngangen og gledet oss utover høsten, men innen vinteren
satte inn, plantet jeg dem i ut hagen. De har så forsatt å
vokse og gro her, men den med hvite blomster kom året
etter med rosa blomster – som dere ser på bildet. Jeg
har på Internett (en russisk side) funnet ut at det finnes
stråler med sine blå blomster på forsommeren. Det finnes
selvfølgelig flere navnesorter, blant annet ’Frei’ som har
ennå større blomster enn arten.
Gentiana scabra.
Gentiana angustifolia ’Frei’.
Gentiana angustifolia.
Møtested for hagefolk
Godt u
tvalg
og god
service
for hag
eplante
r.
Lapprosen 2 - 2013 -
7
Gentiana farreri ’Blauer Diamond’.
Gentiana sino-ornata ’Eugens Allerbester’.
Gentiana farreri ’Blauer Diamond’ er en av de senest
anskaffede søter i min hage, den har sitt naturlige
vokseområde i Nordvest-Kina og trives i surjord. Den blir
godt 10 cm høy, danner et fint teppe og blomstrer rikt
med store nydelig blå blomster med fine tegninger på
høsten. Virkelig en fin og sunn plante som det er verdt å
jakte litt på!
Denne søten – frynsesøte – Gentiana freyninana
syn. Gentiana septemfida, er også en veldig fin
plante som blomstrer på
sommeren og er svært
hardfør. Den har sin
opprinnelse i Asia og er en
god fjellhageplante som
ikke stiller så store krav til
jorden, men gjerne vil ha
mye sol.
kalle den mer isblå, men det er en virkelig nydelig plante,
og vi er nok mange som kjenner damen bak planten!
Gentiana sino-ornata ’Serenity’ vinner mitt hjerte med
sine renhvite blomster som står og lyser så flott når lyset
er mindre voldsomt, så disse er alle favoritter i min hage.
Søter jeg har hatt, er for eksempel Gentiana luteum, en
stor og staselig plante med gule blomster som jeg gjerne
ville ha beholdt, men
som jeg ga vekk
da den ble for stor
for min lille hage.
Den har sitt naturlige vokseområde i
Sentral-Europa, kan
bli opp mot meteren
høy og trives i fuktig
og kalkrik jord i sol.
Gentiana asclepidea – skogsøte
– er en meget fin
søte i halvskygge
Gentiana sino-ornata ’Gunvor’.
blant litt større planter, jeg har hatt den mellom rododendroner, men var
dum nok til å flytte den, og det er noe de ikke liker.
Gentiana thibetica er en art som jeg har kjøpt hos Peter
Korn, det er en plante jeg er veldig spent på med sine
små hvite blomster, men tålmodigheten må stå sin prøve
da den ennå ikke har blomstret her.
Jeg håper dette har gitt en liten smak på at det finnes
masser av Gentiana-arter og hybrider, så det er bare å
kaste seg ut i det, enten du velger såing eller innkjøp av
planter – god fornøyelse!
Gentiana
freyninana
Gentiana septemfida.
syn.
Gentiana sino-ornata som stammer fra Kina er noe av det
siste som blomstrer i hagene våre, og derfor en plante vi
nesten bør ha. Den vil gjerne vokse i sur jord og solrikt.
Selve arten har jeg ikke i hagen for tiden, men til gjengjeld
har jeg tre navnesorter som jeg er veldig glad i. Gentiana
sino-ornata ’Eugens Allerbester’ er en fylt, aldeles deilig kinasøte. Her i min hage er det den av søtene som
blomstrer sist (bildene er fra 26. september 2010), og
det sammen med den fine, fylte blomsten gjør planten
til en av mine planteskatter. Det samme gjelder Gentiana
sino-ornata ’Gunvor’ som også blomstrer ganske sent,
men med litt lysere farge på blomstene – kanskje jeg kan
Gentiana sino-ornata ’Eugens Allerbester’.
8
- Lapprosen 2 - 2013 -
Gentiana sino-ornata ’Serenity’.
Vi ønsker en ny og blomstrende
hagesesong velkommen
•
•
•
•
•
•
Nye spennende produkter til have/terrasse
Stort rosesortiment med over 350 sorter!
Stauder/prydbusker/trær/vintergrønt
Settepoteter/frukt/bær
Utvidet utvalg i Rhododendron og andre
surbundsplanter
Kafè med hyggelig utemiljø og lekeplass for barna
Planteskolen har åpent for salg
i perioden mars - oktober
Helleheia – 4810 Eydehavn
Telefon 37 03 03 11
[email protected]
www.lundbergs-planteskole.no
Velkommen til en hyggelig handel
Påminnelse
om adresseendring og e-postadresse!
Foreningen får en del returpost etter hver utsendelse, de fleste på grunn av feil adresse.
Vi ber derfor om at våre medlemmer underretter oss om ny adresse ved flytting, slik at vi til enhver tid
har et oppdatert medlemsregister.
Du vil da få Lapprosen og andre meldinger tilsendt uten forsinkelser.
Har du e-postadresse? Send den inn til oss: [email protected], vi kan da enkelt gi dere påminnelse
i forkant av møter og aktiviteter, uansett hvor i landet man har sin lokalforening.
Husk også å melde fra dersom du får ny e-postadresse.
Ha en fin vår og sommer!
Hilsen Bjørg S. Rasmussen, kasserer/medlemsregisteransvarlig
Lapprosen 2 - 2013 -
9
Bland etniska minoriteter och
rododendron i Yunnans berg
X
Rododendronentusiasten
Bengt Carlsson berättar om
intrycken, utmaningarna och
framförallt glädjen i mötet
med rododendronklädda
bergssluttningar i Kina 2010.
Bengt Carlsson
text och foto
I juni 2010 genomförde en grupp botaniskt
intresserade skandinaver (tre danskar, två
norrmän och undertecknad) en expedition i
bergsmassiven i västra Yunnan mot gränsen till
Tibet. Färden gick genom bergkedjorna över
Biluoxueshan som sammanbinder Mekongoch Salweenfloderna. Det blev en spännande
trekkingtur som började i floddalarna och som
gick upp till de högre belägna bergspassen. Inte
sällan innebar det vandring ar på smala bergsstigar och bestigning av snökladda bergstoppar
på över 4 000 m höjd. Väl däruppe väntade hela
berg klädda av och rododendronarter olika surjordsväxter. Områdena bjöd på fantastiska vyer
och en växtrikedom som saknar motstycke!!
Delvis okända områden
Avsikten med expeditionen var att utforska den
rika flora av växter som förekommer i en nämnda bergsområdena i Yunnan. Man uppskattar
att det finns sammanlagt 15 000 olika botaniska arter i Yunnan som helhet. Man räknar med
att det finns ca 200 olika rododendronarter,
90 primulasorter och en mängd olika Corydalis
(nunneört).
För att göra saken ännu svårare (och intressantare) valde vi att vandra till fots genom områden
2
10
- Lapprosen 2 - 2013 -
som bara delvis var utforskade. Den kände
planthuntern Joseph Rock kartlade visserligen
en del av områdena under sina närmare trettio
år i provinsen, men vår rutinerade danske expeditionsledare Bent Ernebjerg hade gjort noggranna efterforskningar i förväg och kommit
fram till att det fortfarande fanns vita fläckar
på den botaniska kartan väl värda att utforska.
Därför kunde vi förlägga vår expedition till
”nya” och för västerländska botanister delvis
okända bergsområden? Detta är bl.a. detta som
expeditionen kom att handla om.
Det är naturligtvis omöjligt (inte minst av
utrymmesskäl) att berätta om alla äventyr som
man är med om under en 18 dagars lång expedition i bergen, därför har jag valt ut ”highlights”
dvs människor vi mött, landskapsbilder och
växter som jag särskilt kommer ihåg och som
satt bestående spår i minnet. Själv var jag nybörjare men de danskar och norrmän som deltog i
expeditionen var mer rutinerade ”trekkers” med
ett antal botaniska expeditioner bakom sig. Alla
visste inledningsvis att vi hade en strapatsfylld
sträcka framför oss men vi kunde inte riktigt föreställa oss vilka utmaningar som väntade uppe
bland bergen.
Kort om Yunnans minoritetsfolk
Den västra delen av Yunnan är känd och välbesökt av både utländska och kinesiska turister.
En klar favorit i denna del av Kina är naturligtvis staden Lijang (på listan över världsarv) med
sina tätt placerade trähus i klassikt kinesiskt
stil utsmyckade med uppåtböjda utstickande
”flöjlar” för att avvärja angrepp av drakar. Varje
folkslag har sin speciella utsmyckning på de
utskjutande takändarna. På detta sätt kan man
identifiera vilken minoritet som bor där. I de
område vi besökte bodde bl.a. minoritetsfolken
Naxi, och Lisu, vilket märktes på kvinnornas
kulörta folkdräkter och vackra huvudbonader .
Varje minoritet (26 olika) talar sitt eget språk/
dialekt. För vår del innebar det att vår kinesiska
guide fick vända sig till de sherpas (bärare) som
kunde tolka mellan huvudspråket mandarin
och de lokala språken. Det var ur Lisu-folket
som vi rekryterade våra första sherpas (17 män
och 3 kvinnor) med uppgiften att bära den
tyngre delen av utrustning genom bergsmassiven.
saks- och kötträtter över öppna stockeldar (rå
ved!!). Våra middagar avslutades alltid med en
examinationsrunda där vi i ljuset av våra pannlampor undersökte och identifierade dagens
skörd av rododendron och andra växter. Här
ställdes våra kunskaper på hårda prov. Att identifiera rododendronarter ”invivo” är en större
utmaning än att göra det i en svensk trädgård,
särskilt om man (vilket vi gjorde) ofta stötte på
naturhybrider med flera arter inkorsade i var-
Jordmånen i Yunnan
Jordskiktet i denna del av Yunnan är av varierande karaktär. I de fuktiga dalgångarna finns
ett väl tilltaget humuslager medan markskitet i
bergen mest består av grus, sandig lera och rester av eroderade klippblock. Eftersom de flesta
områden är rika på växter förväntar man sig att
stöta på mullrik jord och god förna, men icke.
Markskitet är ytterst magert särskilt på hög
höjd men innehåller å andra sidan många nyttiga näringsämnen och mineraler. Det är för mig
en gåta hur rododendron både kan överleva och
trivas utan den nödvändiga torven? Vår teori är
att det året om råder god tillgång på både fukt
och smältvatten och att bristen på humus kompenseras av god tillgång på olika mineraler.
X
Vandring i dagsetapper
Expeditionen tog inalles 18 dagar och vi tillryggalade sammanlagt ca 100 km från start till
mål och såg ett 60-tal rododendronarter och
naturhybrider och en mängd surjordsväxter
och vackra träd som exempelvis kopparbjörken
Betula albosinensis och Abies delavayi. Merparten av det material vi sökte växte på mellan
1 500–4 600 m höjd. För att ta oss fram gick vi
till fots och använde oss av mulor på lägre höjd
och sherpas för att kunna passerade över de snöklädda bergspassen på över 4 000 meters höjd.
På hög höjd kunde inte de tungt lastade mulorna ta sig fram utan skulle ha sjunkit igenom
den porösa snön.
Efter varje dagsetapp bland bergen slog vi upp
våra tält i någon av floddalarna. I baslägret wokade våra kinesiska kockar olika delikata grön-
X
andra, kanske under flera generationer! Varje
planthunter råkar ut för detta när man letar
efter ”rena arter” i naturen. Oftast ser man art
× art i övergången mellan olika växtområden.
Ett klassiskt exempel på detta var bergsområden
med primärhybrider mellan R. roxieanum och
R. proteoides och vise versa. Här hittade vi intermediära primärhybrider i olika valörer.
1. Guidi Lake med Rhododendron
campylocarpum aff.
2. Katolsk kyrka i Tibet.
3. Rhododendron decorum
Över Mekongfloden
Den första sträckan var inte farbar ens med
jeepar (vägarna var ibland bortspolad av smältvatten, jordskred och kraftverksdammar) Vi
3
Lapprosen 2 - 2013 -
11
X
fick därför gå första dagsetappen till fots för att
nå vår första anhalt före solnedgången, bergsbyn Laowo. Det var en varm och solig dag och
vi färdades i det torra landskapet längs dalens
nordsida. I takt med stigningen uppåt blev
klimatet svalare och vandringen angenämare.
På ca 2 000 meters höjd stötte vi på den första
arten. R. decorum, en av de vanligast förekommande rododendronarterna i denna del av Yunnan. När vi besökte området i början på juni
stod R. decorum i full blom.
R. decorum visade sig vara en ytterst variabel
art som gärna korsar sig med andra arter . Vi
noterade också att blomfärgen var mycket varierande; vit, vit-grön eller med vit-rosa toning.
R. decorum kom sedan att följa oss från låg höjd
upp till 3 500 meter. I samma område såg vi exemplar av både R. arboreum ssp. delavayi och R.
rupicola ssp. rupicola. Två arter som trivdes i det
relativt milda klimatet. R. arboreum är en storväxt trädbildande art med blommor i en djupt
mättad röd färg och moderplanta till många av
de ”tidiga” röda hybriderna. R. rupicola däremot en lågväxt lepidot rododendron i en vacker
rödlila färg med utsvängda ståndare och en liten
fläck i svalget.
I bergsbyn Laowo
X
4. Arisaema
5. Artikelförfattaren med den
storbladiga Rhododendron rotschildii.
6. Kvinna ur Lisufolket med
Rhododendron agapetum.
Den lilla bergsbyn Laowo ligger på en klipphylla på 2 500 meters höjd. Här bor minoritetsfolket Lisu i enkla trähus. Byborna livnär sig på att
odla grönsaker och andra grödor på de branta
bergsluttningarna (ibland 45 graders lutning).
Ett oerhört slitsamt göra, där det mesta måste
skötas med enkla handredskap. Mulor göre sig
icke besvär eftersom åkertegarnas sluttar alltför
brant och ger inget ger det rätta fästet för de
annars så viga och stryktåliga mulorna. I denna
sista utpost Laowo rekryterade vi 20 bärare,
både män och kvinnor som längre fram skulle
ta vid när mulorna inte längre klarade väglaget
och snön i bergen.
På kvällen fick vi tillfälle att bekanta oss med
byborna. En ung kvinna visade oss en vacker
rododendronblomma som hon senare satte i
en vas i sitt hem. Vi tittade närmare på denna
vackra rödblommande art och kom fram till att
det måste röra sig om R. agapetum.
Genom dalgången mot Paidi Pass
X
4
12
- Lapprosen 2 - 2013 -
Vi gav oss iväg från byn tidigt på morgonen och
förberedde oss på ett långt dagspass längs nordsidan av dalgången och gick de smala stigarna
som sicksackade sig uppåt mot bergstopparna.
På vägen upp passerade vi små rutmönstriga
åkerplättar som bokstavligen klamrade sig fast
på bergssidorna och vandrade igenom skogsområden med blandade bestånd av rododendron
och andra surjordsväxter. I ett skuggigt och
X
X
7. Meconopsis pseudointegrifolia
8. Rhododendron roxieanum.
9. Rhododendron fictolacteum
10. Rhododendron stewartianum
X
fuktigt område med blandad vegetation fann vi
en jordorkidé Calanthe tricarinata i full blom.
Blomman var tvåfärgad i gult och mättad rött.
Exemplaret växte i en fuktig sluttning bland
multnade växtdelar, inte alls så stenigt underlag
som vi senare skulle stöta på högre altituder.
Bild Calanthe tricarinata
Längs vägen fann vi flera storbladiga magnifika
rododendronarter som R. sinogrande, R. egdeworthy och senare R. arizelum. Ytterligare en
bit upp växte stora bestånd av R. dichroathum
med sina exotiska orangeröda blommor. Till vår
stora förvåning hade bladen svarta (!) indumenterade undersidor, vilket gav upphov till livliga
diskussioner i gruppen.
Bild dichroathum
Vad var detta? Hade vi hittat en ny och okänd
art? Frågorna hopade sig. Det visade sig senare
vara ett svampangrepp (!) som gav den svarta
bladundersidan. Stor besvikelse i gruppen, när
vi tillslut insåg detta!
Guadidi Lake
På eftermiddagen nådde vi fram till och slog
upp vårt läger invid Guadidi Lake. Vi fick nu
tillfälle att i lugn och ro genomsöka mer intressant växtmaterial och hittade både den gul-
X
blommande diskreta R. campylocarpum: Arten
ingår campylocarpum-sektionen. Vi tror dock
att just dessa bestånd var naturhybrider mellan
campylocarpum och R. stewartianum. Exemplaren var lite för mörkgula för att komma från
en ”ren” campylocarpum. Kanske en ”ny art”.
Vem vet?
Dagen därpå hade det ihållande regnet upphört
och vi kunde utforska terrängen utan att bli genomblöta. Regn var annars ett återkommande
problem under expeditionen. Kombinationen
av ymnig svettande och idogt regnande gjorde
kläder och utrustning genomsura. Denna dag
visade sig vädret från den soliga sidan. Vi hade
dessutom turen att hamna i ett mycket artrikt
område. Merparten av alla rododendron mellan sjöarna växte i näst intill ogenomträngliga
bestånd som man fick pressa sig igenom med
full kraft för att ta sig fram. Här upptäckte en
av expeditionens medlemmar norrmannen Jan
Rune turligt R. roxieanum som växte på en utskjutande klippa omgiven av bambusnår. Dessa
exemplar hade en för arten avvikande mörkt
rosaröd blomma.
Den diskussion som följde illustrerar hur svårt
det kan vara att artbestämma en rododendron
”invivo” dvs. ute i naturen. Den aktuella plan-
5
Lapprosen 2 - 2013 -
13
X
X
X
11. Rhododendron mekongense
12. Rhododendron sanguineum
haemaleum
13. Fält med primulor
14. Rhododendron forresti repens
X
6
14
- Lapprosen 2 - 2013 -
tan var ca 1,5 meter med grova stammar och
grenar, vilket indikerar hög ålder. Men ”rödgivaren” den art som hade korsat sig med den
normalt sett vitblommiga R. roxieanum såg vi
inte till… Kanske var denna ovanliga mörkrosa
form en reminiscens – en udda överlevare som
behållit sin rosa färg när alla andra R. roxieanum ”i tidernas gryning” bestämde sig för
att gå över i vit blomning. Alternativt har den
”rödgivande” arten dött ut i området? Vi var nu
nära Lake Guadidi och blev tidigt varnade av
våra bärare: ”tala tyst så att ni inte väcker anden
i sjön”. Vi lydde deras uppmaning – för vem vill
stöta ihop med en ond ande mitt i ödemarken?
Och vilket försäkringsbolag skulle vara villigt
att ta på sig den kostnaden? För att inte tala om
den höga självrisken!
I området vid sjöarna såg vi ofta knotiga, rangliga, förvridna buskar som klamrade sig fast
vid ett bräckligt underlag i kamp om ”lebensraum” med mängder av andra växter – en sorts
”survival of the fittest”. I våra trädgårdar lever
rododendron ett bekvämt tillbakalutat liv som
solitärer med gott om utrymme och gynnsamma förhållanden utan konkurrens, vilket ger
välväxta förgrenade buskar utan ”knotigheter”.
Mot nya höjder
Färden gick längs smala snöklädda stigar uppför
bergsidorna och vi passerade över det mäktiga
Paidi Pass 4 200 m. För att nå upp till toppen
måste vi gå på skrå och sparka in gropar i snön
för att få fotfäste. Den branta stigningen tog tid
och innebar en prövning av kondition, kurage
och ork. I den tunna luften var det viktigt att gå
i takt, ta ett djupt andetag och vara noga med
var man satte ner fötterna: Våra ”shock sticks”
gjorde att vi fick bättre fäste utmed branterna.
Vi väntade nu spänt på att hitta fler rododendron närmare toppen och fick snart lön
för mödan när vi för första gången stötte på
R. roxieanum – en av många praktfulla arter i
taliense-gruppen. Vi var nu uppe på 4 200 m,
där de härdiga arterna trivs och kom mitt i
snösmältningstiden precis när de små lepidota
rododendronarterna och primulorna började
leta sig upp genom snötäcket. Både kända och
för oss okända arter växte på klippavsatserna.
På väg ner såg vi hela bestånd av både den rödblommande R. sanguineum ssp. sanguineum
och den utsökta svartröda R. sanguineum ssp.
haemaleum, men också den för mig nya bekantskapen R. mekongense med sin läckert gul-rödtonade blomma. Oftast växte de i täta snår som
kunde omfatta flera hundra kvadratmeter. Här
kan man verkligen tala om att naturens slösar
med all sin prakt.
Cika Pass och över Beima Shan
Vi har nu vandrat ca 10 dagar och bröt upp från
X
lägret på 3 100 m för att sätta kurs mot Cika
Pass på sydsidan av bergsmassivet BeiMa Shan
eller Big Snow Mountain som det populärt kalllas. Detta bergsmassiv är ståtligt och svårt att
forcera, vilket Mao Tse Tung och röda armen
fick erfara under ”den långa marschen” i Yunnan på 30-talet. Det berättas att röda armen
förlorade flera hundra man på vägen mot toppen. Bestigningen blev dramatisk men vi lyckades till slut nå toppen och stod nu plötsligt på
bergssluttningar klädda av rododendron.
På dessa snöklädda höjder växte ”heltäckande”
mattor av rododendron som R. roxieanum, R.
taliense, R. phaeochrusum och på ännu högre
höjder ca 4 500 m växte den oändligt vackra lilla indumeterade dvärgarten R. proteoides. i och
mellan snöfläckarna (vi är nu i junis mitt och R.
proteoides har ännu inte slagit ut). Vi fann också
tusentals blommande, lågväxta, vindpinade låga
lepidota arter, vars ättlingar 70 år senare kan
dyka upp på trädgårdssällskapens marknader
exempelvis under namnet R. calostratum ’Rocks
Form’ presenterad av en hängiven trädgårdsamatör. På trädgårdsamatörernas marknad i Borås kunde jag till min stora glädje köpa just en R.
calostrotum ’Rocks Form’ av Conny Assarsson.
Kanske en ättling till en av de R. calostrotum
som jag stötte på i Yunnans berg på 4 000 m
höjd. Den finns nu någonstans under snötäcket
i min trädgård i norra Bohuslän! Tack Conny
för den fina plantan!
Vi hade nu nått 4 400 m och stod på en av
BeiMa Shans toppar. En känsla av eufori spreds
bland deltagarna. Äntligen hade vi nått resans
höjdpunkt!!! Vi kunde se tillbaka och konstatera
att vi hade klarat de branta snökladda passen på
över 4 000 m utan att någon hade kommit till
skada. Gott kamratskap är ovärderligt i pressade
situationer på hög höjd. 16 strapatsrika dagar i
bergen hade tagit på våra krafter och vi kunde
nu börja nedräkningen. Visst är det skönt med
naturscenerier, oändliga vidder, brusande bäckar och tusentals rododendron som slår emot en
i full blomprakt men efter många nätter med
regn rinnande igenom tältduken och genomsura
kläder kändes det underbart med rena lakan
och en varm dusch. Om jag längtar tillbaka?
Ja, Yunnan har ju fortfarande vita fläckar på
den botaniska kartan, men nästa gång kommer
jag att välja ”snällare berg” och mer tid för att
kunna i sakta mak strosa runt bland alla vackra
växter.
15. Rhododendron proteoides på
4 400m höjd, Cika Pass.
www
Besök gärna Bengt Carlssons
hemsida:
www.rhododendron.nu
Lapprosen 2 - 2013 -
15
7
Litt om frø og litt om Remi
Tekst og foto: Jan Rune Hesjedal
Remi Aleksander Nielsen og Per Magnus Jørgensen. Foto: Terhi Pousi
Ingen frø er helt genetisk identiske, mange har store
ulikheter, andre bare ørsmå forskjeller. Dette gjør gleden
ved å så og følge med i utvikling av planter kjempespennende, og kan anbefales til alle som har interesse for
det som vokser og gror i våre hager. Arbeidet med frø er
også en fin aktivitet som kan gjøre den kalde årstiden litt
grønnere og korte ned tiden når frost og snø dekker våre
utearealer.
En liten benk i kjeller eller annen ledig plass i huset, en
bod eller et lite drivhus fungerer greit. Temperatur på
18-20°C, et lysrør som henger 40-50 cm over frøkassen
er fint. Lavere temperatur fungerer også greit, men da
tar det bare litt flere uker før det spirer. Frø kan skaffes
fra flere kilder, man kan pollinere egne planter, kjøpe fra
ulike organisasjoner eller ha god kontakt med dyktige
planteinnsamlere.
Vi er flere som har vært så heldige og fått lov til å
sponse en ung og driftig plantesamler som heter Remi
Aleksander Nielsen. Som takk for våre små bidrag har
vi fått tilgang på en stor og rik mengde frø som er innsamlet i Yunnan og Sichuan. Flere arter er innsamlet for
første gang og har ikke vert dyrket i kultur tidligere. Slike
frø er særdeles spennende å følge med i utviklingen av,
hvordan blir vekstform, hva med herdighet, hvordan blir
bladverket og tilslutt når det endelig dukker opp en blomsterknopp, hvilken farge og form har den? Ikke bare de
nye innsamlingene er spennende, men også innsamlinger
av kjente arter fra nye lokaliteter, som ofte kan vise seg
å ha langt bedre overlevings- og vekstbetingelser i våre
hager. Jobben vår er å teste ut disse plantene i flere ulike
16
- Lapprosen 2 - 2013 -
klimasoner i vårt land. Slik kan vi alle være med
å bidra til større mangfold i våre hager.
Remi har vært flere turer i Kina og samlet frø,
turen i 2012 blir sikkert ikke den siste. Han er
ung, har en unik planteinteresse, eg bare venter
på neste mulighet til å bli med på et spleiselag
som sponser turen. Det vil eg absolutt anbefale
flere å ta del i, enten slik som meg, med en baktanke om at det kommer gode tilbud på frø til
sponsorer, eller du kan bare være med å støtte
en stor norsk plantejeger i hans streben etter
nye og bedre hageplanter. Remi samler mye frø
fra rhododendron, men ikke bare det, også fra
stauder og trær.
Når en sår frø som er samlet inn i naturen, såkalt
villinnsamlet, merket CW fra leverandører, kan
det iblant forekomme hybrider, dvs. at blomsten
er pollinert av en annen nærstående plante.
Dette skyldes selvsagt insekter som tiltrekkes av
pollen og flyr mellom ulike blomster/planter. Dette vil en
som regel kunne se når plantene er et par år gamle, noen
ganger kan det ta litt lengre tid før en er helt sikker på om
avkommet er slik som beskrevet på frøpakka.
Eg har også noen egne villinnsamlede frø fra 2010, da
var eg sammen med gode plantevenner i Yunnan. Disse
frøene er selvsagt helt spesielle for meg, man har sett
morplanta i naturen og har plukket frø, tørket og silt i
flere omganger for å få bort rusk og annet snafs. Fordelen
med egne innsamlinger er at en i større grad har oversikt
av den totale populasjon i det nære området og kan
vurdere muligheten for om det kan ha foregått pollinering
fra andre arter.
Eg sår mine frø i en jordblanding som i hovedsak består
av fint oppsmuldret ugjødslet naturtorv iblandet ca
Frø fra oktober-12, priklet i mars-13
Frø fra Remi, ei uke gamle.
1/5 del såjord eller sand. En kan bruke alle typer små
beger, bare det er gode dreneringsmuligheter i bunnen.
Kan og bruke et lite lag med grov sand eller lignende i
bunnen. Noen små kuler med langtidsgjødsel på toppen
av sanden. Fyll på med ca 5-7 cm med den jorden du har
planlagt å så i, sørg for at du har et par cm igjen til toppen
av potta. Sett pottene i et kar med ca 2 cm rent vann, la
de stå der i ca en halv time til de er godt gjennomfuktet. Ta ut pottene og la de stå en times tid for å sige av
seg. Legg frøa på et rent A4 ark og strø de jevnt i potta
ved å dunke forsiktig på kanten av arket. Dusj frøa med
rent vann eller et soppmiddel. Dekk potta med plastfolie
(gladpack), sett en gummistrikk rundt plasten for å holde
den på plass. Husk å sette ned en merkepinne i potta
som viser hva du har sådd. Noen dekker pottene med
svart plast eller avispapir inntil frøa har spirt. Det fremmer
trolig en litt raskere spiring. Eg setter pottene under lys
fra første dag.
Når frøa har spirt og fått de to første frøblad, stikker
dusje over plantene så snart slik soppdanning viser seg.
Eg strør iblant litt perlite på toppen av potta for å tørke
ut, dette tror eg hindrer at det danner seg soppsporer i
mediet.
Når de små har fått 3-4 blivende blad, som kommer etter
de to første frøbladene, er det tid for å prikle. Eg bruker å
prikle i 30-60 cm Vefi-kasser men her kan man bruke det
som passer. Priklejorda kan være mye den samme som
ble brukt til såing, men tilsett litt mer jord, for eksempel ½
part naturtorv og ½ part plantejord. Sett de små frøplantene med ca 3-5 cm avstand i priklekassen. Plantene
settes så dypt at bare de nederste bladene er over jorda.
Husk å løsne de små frøplantene forsiktig uten å skade
stilken. Fortsett med å vanne fra undersiden inntil plantene er kommet i god vekst.
Lykke til!!
Frøplanter som er 1år gamle.
Her er et par gode leverandører av rhododendronfrø:
http://www.rhododendron.org/seedexchange.htm
http://www.rhodogroup-rhs.org/SeedList/seedexchange.htm
Frøplanter som er 60 dager gamle.
du flere hull på plasten slik at luft kommer til plantene.
Etter noen dager øker du mengden hull og tilslutt fjernes
plasten helt. Nå er det viktig at en passer godt på så ikke
pottene tørker ut. De små frøplantene tåler ikke tørke, og
vanning må foregå fra undersiden. Dette gjøres ved at
potta settes i et kar med et par cm rent vann. På grunn
av den konstante fuktigheten er frøplantene ofte utsatt
for sopp, og et soppmiddel bør være tilgjengelig for å
Frøplanter 2,5 år gamle.
Lapprosen 2 - 2013 -
17
Planter frå Glendoick Gardens 2013
Tekst og foto: Kirsten Marie Storheim.
Like før påske (21. mars) var plantene vel framme hjå
Harald på Sotra og klare for sortering, ompakking og
levering til dei 31 som hadde kjøpt planter. Jan Rune
Hesjedal, Jan Valle, Reidar Heimvik og underteikna stilte
til pakkedugnad i den nye hagestova til Randi og Harald.
Av ca 450 bestilte planter fekk vi 364 som var ”flatpakka”
i 19 kartongar. Storparten var Rhododendron - både
arter og hybridar; storblada og dvergar, vintergrøne og
lauvfellande - men også Camellia, Magnolia, Daphne,
Halesia og Paeonia.
Det er alltid spennande å sjå kva som dukkar opp frå
kartongane. Alle plantene såg fine og frodige ut, ingen
skadar etter det vi kunne sjå. Verre kunne det bli for den
enkelte å få dei i jorda. I dag (8. april) sit telen framleis
godt i dei fleste stader.
Jan og Jan Rune i full konsentrasjon.
Årets plantekjøp frå Glendoick Gardens i Skottland er
vel i havn. Bestillingane har kome frå medlemmer i alle
lokalavdelingane, men med tyngden her i vest.
Harald Kårtveit har administrert det heile, alt frå å
ta imot bestillingar frå den enkelte, formidla vidare til
leverandøren, henta planter og sørgja for fortolling og
nødvendig kontroll/godkjenning frå Mattilsynet.
Harald og Reidar kontrollerer og pakkar.
18
- Lapprosen 2 - 2013 -
Av mange rhododendronarter er det gjerne få eksemplar
tilgjengeleg, så det er ikkje sikkert du fekk alle du bestilte
(eg fekk 7 av 11). Då er det berre å prøva igjen, til slutt
lukkast det. Fleire har hatt bestilling på same planten
både to og tre år før dei fekk han i hagen.
Med ønskje om ein fin Rhodovår til alle.
Min favoritt - R. clementinae
Tekst: Frode Harnes
Rh. clementinae, Milde mai 1995. Foto: Per Magnus Jørgensen.
Min favorittrhodo er en av dem som går under betegnelsen ”best uten ball”. Rh. clementinae har et fantastisk
bladverk, og som jeg har sett på bilder, en flott blomstring.
Min har jeg hatt i nærmere 15 år, og den har faktisk aldri
blomstret. Bladverket er konvekst og læraktig med et flott
indument under. Fargen er mørkegrønn.
I tillegg til den vakre rhodoen, så er historien rundt hvordan jeg fikk skaffet denne planten, det som gjør den til en
klar favoritt hos meg.
Det begynte tidlig på 90-tallet, hvor kona og jeg var på
ferie på Vestlandet. Vi hadde planlagt en blomstringstur
til Bergen, og hadde fått et tips om å ta turen innom
Tjorehagen på Radøy. Der så vi et praktfullt eksemplar
av Rh. clementinae. Den var så tett og rund som en stor
ball. Og vi tenkte at det var en plante som stod øverst
på ønskelista vår. Men det var lettere sagt enn gjort.
Hvor kunne vi få tak på slik en plante? Dette var før
Rhodoforeningen var i gang, så det vi var vant til å se av
rhodoer på Sørlandet var kun de tradisjonelle.
Nede på Sørlandet var det kun noen få aktive som drev
med rhodoer. Så hvor skulle vi klare å få tak på en Rh.
clementinae? Det gikk noen år uten at det skjedde noe.
Men en dag så spurte Inga Olsen meg om jeg ville være
med til Danmark for å hente noen planter hun hadde
bestilt hos Svein Aage Askjær på Hvidbjerg Planteskole.
Jeg ville gjerne det, og jeg studerte plantelisten ifra
Askjær, uten at det var listet om noen Rh. clementinae.
Da vi kom ned til planteskolen så lastet vi opp plantene.
Det var da jeg spurte Askjær om han hadde noe annet
spennende av rhodoer som ikke var på plantelista. Og
jo da, jeg ble tatt med inn i det aller helligste, hvor han
hadde frøplantene sine. Og det var der jeg så en liten
clementinae. Det var så vidt han ville kvitte seg med den,
for han ville gjerne at plantene hans skulle ha litt mer
vekst på seg før han solgte dem. Men jeg klarte å overtale han, og vel hjemme igjen, ble den lille tatt godt vare
på. I dag har den en av de beste plassene i hagen. Den
står godt beskyttet mot vær og vind. Rundt seg har den
furutrær som ”siler” sollyset om sommeren, og samtidig
beskytter mot den verste varmeutstrålinga om vinteren.
Mikroklimaet er det beste der favoritten står. I år ser det
ut som den skal blomstre for første gang, så spenninga er
ekstra høy denne våren.
Jeg sender stafettpinnen videre til Åse Voreland.
Lapprosen 2 - 2013 -
19
å
P
n
e
is d
Rhododendron for
begynnere
ved Lin Didriksen
Mine møter
med rhododendron
i det fri
Det er en stor glede å oppdage rhododendron som vokser fritt i naturen. Den største andel ville rhododendroner
finner man i områdene rundt Himalaya, Tibet og den sørvestlige del av Kina. Der finnes det opp mot 400 ulike
arter. Til sammenligning finnes det kun to ville arter i Norge; Rh. lapponicum – Lapprosen og Rhododendron
tomentosum – kjent som Finnmarkspors. Disse kan man oppleve i Nord-Norge, i enkelte fjellområder i SørNorge og ellers på mange steder rundt om på den nordlige halvkule.
Eventyrskog i Great Smoky Mountains.
I Redwood-skogen vest i USA
Den første gangen jeg så ville rhododendron
i naturen, var nord for San Francisco, i et
område med skog preget av Kystsequoia Sequoia sempervirens kalt Redwood (rød ved).
Dette er noen kjemper av bartrær, de kan bli over
115 m høye, med stammer opp til 8 m i tverrmål.
Det hevdes at de eldste kan bli 2200 år gamle. Det
var underlig å erfare at det fremdeles drives hogst
på disse unike og sårbare trærne i deler av skogen.
Amerikanerne legger opp til at man skal kunne nå
det meste med bil. Et sted hadde de hult ut nederste
del av et Redwood-tre (som var begynt å råtne) slik
at man kunne kjøre gjennom treet, som gjennom en
20
- Lapprosen 2 - 2013 -
liten tunnel. Åpenbart myntet på turister, men det ga
også en følelse av hvor svære disse trærne egentlig er.
Det var heldigvis også lagt til rette med godt merkede turstier.
Det var på en slik vandring at jeg fikk mitt første møte
med ville rhododendron. Disse var Rh. macrophyllum.
Rhododendronene fungerte som del av underskogen
for de vakre store og majestetiske trærne. Rhododendronene var flere meter høye, hadde langstrakte
grener med få blader i en løs struktur som ga inntrykk av
en rotete og ikke så pen vekstform. De så ut til å trives og
formerte seg godt i skyggen av kjempetrærne, men måtte
nok strekke seg godt for å få sin del av lyset. Jeg har lest
at de kan få en tettere og mer kompakt vekstform, der de
vokser med bedre tilgang til sollys.
Rh. ferrugineum pryder de Sveitsiske alper.
Europeisk rhododendron
I Europa vokser det ikke mer enn rundt 10 ville arter. Den
mest kjente, Rh. ferrugineum, vokser i de europeiske alper.
I Sveits var vi på sommerlig spasertur i fjellene
rundt Nendaz. Der traff vi på en lav småbladet
fjellplante
som
må
være
Rh.
ferrugineum.
For meg var opplevelsen uventet og derfor særlig
gledelig. Jeg må ha hilst på hver eneste lille busk, der vi
vandret ned dette vidunderlig høye fjellområdet, preget av
barskog og etter hvert flotte blomstrende sommerenger.
Engelske rhododendron
Det skal finnes ville rhododendron i England,
men ikke vet jeg om jeg har støtt på dem.
Vi var på tur i et fjellområde utenfor Derby, der det vokste
tett i tett med rhododendroner. ”Oj”, kommenterte jeg,
”her må det bo en iherdig samler av rhododendron”.
Vår guide så sjokkert på meg, og lurte på om jeg
virkelig liker denne planten. Ikke den letteste
situasjonen å stå fram på som rhodoman.
I Storbritannia har de store problemer med
rhododendron, som primært er plantet av
mennesker og som nå invaderer naturen. Klima
og vekstforhold er perfekte for rhododendron.
Det er Rh. ponticum som særlig villig sprer
seg. Rhododendronen fortrenger den naturlige
flora i områder den vokser. Det blir nå arbeidet
systematisk med å få dem fjernet fra naturen.
Blue Ridge Parkway – øst i USA
Det kan sies mye om USA og amerikansk levesett.
Mange setter bilen veldig høyt, og de fleste
naturparker kan i stor grad utforskes fra bilen om du ønsker det. Du kan også sette fra deg bilen
og gå i timevis i uberørt natur, men sjokkerende
mye er tilrettelagt for opplevelser rett fra bilen.
USA er likevel den del av verden som var
blant de første til å starte med bevaring av
store naturområder. I hver stat finner du
store nasjonalparker og lignende, med variert
og spennende natur og dyreliv. Vi har fått
oppleve mangt: Fra de tørreste ørkenområder
som Death Valley nasjonalpark med sine
ekstremtemperaturer, denne dalen som
ligger ned til 86 meter under havoverflaten,
via nasjonalparker som Yellowstone med sine
fantastiske geysirer, varme kilder og rike dyreliv,
til kulden i Glacier nasjonalpark. De har klart å
verne enorme landområder, som går på tvers av
statsgrenser og ulike interesser.
Blue Rigde Parkway er en nasjonalpark-vei,
som er 755 km lang og ligger for det meste
langs fjellkjeden Blue Ridge. Den ble bygget for
å koble sammen Shennandoah nasjonalpark
i Virginia med The Great Smoky Mountains
nasjonalpark i Nord-Carolina.
Langs deler av veien vokser det mengder av
rhododendron. De former flere kilometer med
vegger på begge sider av veien. Dette er et
imponerende skue, men ikke så vakkert som
når en tar av fra hovedveien og kommer lenger
inn i naturen. Noen av de vakreste minnene er fra flotte
store rhododendroner som vokser langs en elv. Der lener
de seg utover og speiler seg så smukt i vannet. Her
finnes artene: Rh. periclymenoides (nudiflorum) - Pinxter
Flower, Rh. minus - Carolina Rhododendron, Rh. vaseyi
- Pinkshell, Rh. calendulaceum - Flame Azalea, Rh.
catawbiense - Catawba Rhododendron, Rh. maximum
- White Rhododendron. Litt av et mangfold og mange
kjente navn her. Da vi var i området blomstret det i hvitt
langs veien.
Dette er hva jeg har truffet på av rhododendron i sitt
naturlige habitat. Jeg har til gode å besøke områder hvor
det vokser flest rhododendronarter, som områdene rundt
Himalaya. Til sommeren besøker vi Vietnam og det blir
spennende å se hvilke arter vi får oppleve der?
Har du lignende opplevelser du har
lyst å dele med oss her På siden?
Rh. maximum bringer hvit blomstring langs Blue Ridge Parkway.
Lapprosen 2 - 2013 -
21
Bokgaven fra Rauma Planteskule
Tekst og foto: Terhi Pousi.
Ole Jonny Larsen besøkte Rauma Planteskule/ Erling
Moen i september 2012 (se artikkel i Lapprosen 3/2012, s.15).
– Erling Moen hadde bestemt seg for å gi hele boksamlinga
til Den norske Rhododendronforening. Det takker vi
hjertelig for!
DnR har tidligere hatt en samarbeidsavtale med Bergen
Offentlige Bibliotek. Men det viste seg at også Norges
nest største bibliotek har det trangt om hylleplassen, og
kun nyere bøker kan taes imot. Sære bøker for spesielt
interesserte med kun 0 til 1 utlån i løpet av en 15-årsperiode
går ut ved bibliotekets eget søndagsboksalg. Bergen
Offentlige bibliotek har fortsatt mange rhododendronbøker
(utlån og søk via http://bergenbibliotek.no/).
Neste henvendelse var til Arboretet på Milde, som vi vet
har Norges største samling av rhododendronlitteratur.
22
- Lapprosen 2 - 2013 -
Her ønsket de gjerne å motta alle titlene de ikke hadde
fra før. Biblioteket i Arboretet på Milde er en del av
Universitetsbiblioteket i Bergen (søk via http://ask.bibsys.
no/ask/, utlån ved henvendelse til arboretet: post@
arboretet.uib.no):
Resten av bøkene ønsker et nytt godt hjem! Det skal
holdes bokauksjon under årsmøtefesten i Sørmarka 25.
mai. Også de som ikke deltar på årsmøtet kan være med
i auksjon ved å sende bud i forveien!
Hele boklisten kan du finne på våre nettsider:
http://www.rhododendron.no/
Eller ved å henvende deg til Terhi Pousi.
(se kontaktinformasjon på side 2.)
Besøk i Torstein sin hage
Tekst og foto: Synneva Hus
I 2008, den 13. april, var me to vennepar som besøkte
hagen til Torstein Borg på Tysnes. Alt så tidleg på våren
var der mange forskjellige arter som blømde, og me reiste
ikkje tomhendte heimatt.
Rh.`Ùnique` som blømde fint i 2012. To andre som var
uten navn, men som me seinare, via e-post, fekk korrekte
navn på frå Torstein. Det var Rh. campylocarpum, som
blømde etter to år, og Rh. fortunei. Dei hadde mykje
blomar i fjor, og rikeleg med blomeknoppar no, men
denne vinteren har ikkje fare fint med dei vintergrøne
vekstane i hagen.
Rh. fortunei
Rh. campylocarpum
Rhododendron `Unique`
Lapprosen 2 - 2013 -
23
Den norske Rhododendronforening
Informasjon fra
Innkalling til årsmøte
Tid: Sted: lørdag 25. mai 2013 kl 14.30
Sørmarka, Enebakkveien 625, 1401 Siggerud (www.sormarka.no)
Dagsorden
1.
Valg av dirigent
2.
Valg av referent og valg av 2 medlemmer til å underskrive protokollen
3.
Årsberetning 2012
4.
Regnskap 2012
5.
Innkomne saker
5.1. Innføring av familiemedlemskap
5.2. Justering av vedtektene
6.
Fastsettelse av kontingent for 2014 (styret foreslår uforandret 275,- kroner.)
- Hvis innføring av familiemedlemskap blir vedtatt i punkt 5.1. er styrets
kontingentforslag til denne kategorien 125,- kroner .
7.
Budsjettforslag 2013
8.
Fastsettelse av andel årskontingent til lokallagene for 2014 (styret foreslår samme satsene som 2013)
- Hvis innføring av familiemedlemskap blir vedtatt i punkt 5.1., er det fortsatt
totalantall medlemmer som teller (uansett kategori).
9.
Valg av leder, styremedlemmer og varamedlemmer
10.
Valg av to revisorer
11.
Valg av valgkomite
12.
Fastsettelse av tid og sted for neste årsmøte
Forslag til flere saker som ønskes tatt opp må være innkommet til styret (kontaktinfo se side 2.) senest en
uke før årsmøtet -innen 18. mai.
Etter årsmøtet:
kl 16.00 Foredrag ved Kenneth Cox
kl 19.00 Årsmøtefest med kulturelt innslag ved Anne Igsi
Fullstendig program for Årsmøtehelg 24.-25. mai: se Lapprosen 1/2013, side 20.
Kontakt vedr. arrangementet:
Ebba og Jens Holmboe
950 43 279
[email protected]
Hjertelig velkommen!
Styret i DnR
24
- Lapprosen 2 - 2013 -
Nye medlemmer
Styret ønsker følgende nye medlemmer velkommen i foreningen:
Eli Margrethe Midtkandal Fanafjellsvegen 350 5243 Fana
Oddveig Meaas Vestlykkja 32
2034 Holter
Harald J. Aandstad Skjærigutua 30 2266 Arneberg
Margit Haug Grytingsveien 5
5780 Kinsarvik
Ingvild Solbakk Strandveien 2 A 8149 Neverdal
Dag Kjetil Øyna
Solnedgangen 6 1450 Nesoddtangen
Lapprosen 2 - 2013 -
25
Årsberetning 2012
Den norske Rhododendronforening har 4 lokalavdelinger:
Rhododendron Sør med sete i Arendal/ Kristiansand
Rhododendron Øst med sete i Oslo
Rhododendron Vest med sete i Bergen
Rhododendron Sør-Vest med sete i Stavanger/ Jær-regionen
Lokalavdelingene har sine egne styrer. De arrangerer medlemsmøter med foredrag, kurs, fellesturer og utflukter til
kjente rhodohager, med plantebytte og salg av rhododendron. Lokallagene fungerer godt og aktiviteten er høy. Se
årsmeldingene i Lapprosen 1/2013.
Foreningens årsmøte holdes vekselvis hos en av lokalavdelingene. En meget vellykket årsmøtehelg ble arrangert av
Rhododendron Vest i Bergen 4.-6. mai. Se referatet i Lapprosen 3/2012.
Styrets sammensetning
Harald Kårtveit leder
Terhi Pousi
Bjørg S. Rasmussen
Lin Didriksen
Gunnar Breivik
Audun Arne
Øyvind S. Aasheim
Reidar Vigrestad
Torolf Juvik
Revisorer: Valgkomité:
etter årsmøtet 05.05.2012
nestleder
kasserer, medlemsregister
sekretær
styremedlem
varamedlem – leder Rhododendron Sør
varamedlem – leder Rhododendron Øst
varamedlem – leder Rhododendron Sør-Vest
varamedlem – leder Rhododendron Vest
Kim Lingjærde og Ole B. Vikøren
Anna-Karin Breivik, Jan Rune Hesjedal og Frode Harnes
Styrets arbeid: Det har vært avholdt 6 styremøter, hvorav fellesstyremøtet 7. januar og konstituerende møte 5. mai
var med lokalavdelingenes representanter til stede. Redaksjonen av Lapprosen har deltatt på 4 av møtene. 74 saker
har vært til behandling.
Boksamling: DnR fikk 22 rhododendronbøker i gave fra Rauma Planteskule. Biblioteket på Arboretet på Milde,
som er en del av Universitetsbiblioteket i Bergen, fikk alle de nye titlene som de ikke hadde fra før. Dublettene skal
auksjoneres på DnR-årsmøtet i Sørmarka 25. mai 2013. Samarbeidsavtalen med Bergen Offentlige bibliotek har
opphørt, men det finnes fortsatt mange rhododendronbøker til utlån via det offentlige bibliotek.
Planteimport: Det ble igjen administrert planteimport fra Glendoick Gardens, Skottland.
252 planter ble bestilt av 21 medlemmer. Koordinator: Harald Kårtveit.
Frøformidling: Det ble tilbudt 11 frønumre (8 fra Arboretet på Milde og 3 villinnsamlet fra Yunnan av Ruddi Perriard
2011) og sendt ut 4 bestillinger. Frøforvalter: Jan Valle.
Lapprosen: Medlemsbladet gis ut 3 ganger per år. Hvert nummer i 2012 hadde 32 sider. I tillegg til viktig
medlemsinformasjon ble det trykket 33 artikler og 148 bilder. Disse var levert av 26 medlemmer. Alle numre av
Lapprosen er tilgjengelig også på nettsidene. Redaksjonen besto av Jan Rune Hesjedal og Kirsten Marie Storheim.
Nettsidene: Besøkstall på www.rhododendron.no har økt betydelig. Statistikk for det siste året viser gjennomsnittlig
155 besøk daglig, dvs. 4650 besøk hver måned. Redaktør for nettsidene er Vidar Winsnes.
Økonomi: Laget har god økonomi og kostnadskontroll. Egenkapitalen per 31.12.12 var kr 187.907,07.
Medlemstall: Pr. 31.12.12 var det registrert 405 medlemmer. Øst hadde 98, Sør 52, Sør-Vest 59, Vest 160 og landet
for øvrig 31 medlemmer. I tillegg hadde vi 5 utenlandsmedlemmer.
Samarbeid: Bladbytte med alle nordiske rhododendronforeninger.
TAKK
En stor takk til alle som i løpet av året har bidratt med og utført oppgaver for å ivareta og utvikle foreningen til glede
for alle medlemmene i Den norske Rhododendronforening.
26
- Lapprosen 2 - 2013 -
Regnskap
INNTEKTER2011
2012
Budsjett 2012
Kontingenter
105056,35 109609,80108000,00
Diverse inntekter
460,00
300,00
Annonser
13750,00 11625,0013750,00
Renteinntekter
5810,29 5112,004500,00
Medlemssalg plantekjøp Skottland
38985,61
49608,91
49608,04
Overskudd tur til Wales
9588,46
Underskudd
Sum173190,71
176415,71176158,04
UTGIFTER2011
2012
Budsjett 2012
Kontingent andel Rh. Sør
2400,00
2400,00
2400,00
Kontingent andel Rh. Øst
4850,00
5000,00
5000,00
Kontingent andel Rh. Vest
7650,00
7850,00
7850,00
Kontingentandel Rh. Sør-Vest
2300,00
2850,00
2850,00
Porto og gebyr
16280,03
18578,68
18500,00
Rekvisita og kontorutgifter
4068,90
872,00
2000,00
Utgifter til Webside
1268,00
1268,00
1268,00
Møter/arrangementer
21000,00 14005,5020000,00
Informasjonsmateriell (vervebrosjyre)
4263,00
Reiseutgifter
759,20 4797,505000,00
Gaver og oppmerksomheter
1241,85
2094,60
2500,00
Medlemsblad
52350,00 52350,0052350,00
Tilskudd redaktør/redigering Lapprosen
5000,00
5000,00
5000,00
Utgifter plantekjøp i Skottland
34638,67
44475,34
44475,34
Støtte til Plantekjøp Sør
5000,00
Støtte til Plantekjøp Sør-Vest
5000,00
Støtte til Bokprosjekt
5000,00
Diverse utgifter/ Annonse i Hageglede
1875,00
4875,00
Overskudd
121,0612999,09
Sum173190,71
176415,71174068,34
Eiendeler:
2012
Innestående i bank, foliokonto
4 564,32
Innestående i bank, sparekonto
183 342,75
Sum
187 907,07
Gjeld/Egenkapital:
2012
Egenkapital 01.01.
174907,98
overskudd
12999,09
underskudd
Sum
187907,07
Bergen 31.12.2012 / 25.02.2013
Harald Kårtveit (sign.) Bjørg S. Rasmussen (sign.)
leder
kasserer
Kim Lingjærde (sign.)
Ole B. Vikøren (sign.)
revisor
revisor
Lapprosen 2 - 2013 -
27
Informasjon fra DnR avdeling Sør
Protokoll fra årsmøte 13. mars 2013
Leder Audun Arne ønsket velkommen og foresto årsmøteformalia.
Frode Harnes ble valgt til møteleder. Audun Arne ble valgt til referent.
Mona Klemmetsen og Inger Lise Fonneland ble valgt til å underskrive protokollen.
Årsmøtesaker:
1 Innkalling til årsmøtet.
Vedtak: Innkalling enstemmig godkjent.
2 Årsmelding:
Leder leste styrets årsmelding, som også sto i Lapprosen 1/13.
Vedtak: Årsmeldingen enstemmig godkjent.
3 Regnskap.
Kasserer Vidar Olsen gjennomgikk revidert regnskap for 2012.
Vedtak: Avdelingens regnskap for 2012 enstemmig godkjent.
4 Budsjett: Vidar Olsen presenterte forslag til budsjett for 2013.
Vedtak: Forslag til budsjett for 2013 enstemmig godkjent.
5 Valg. Audun Arne presenterte valgkomiteens forslag:
Styremedlemmer:
Lis Herlofsen og Vidar Olsen
sitter til årsmøtet i 2014.
Kathrine Lyngstad
Gjenvalg for 2 år, til årsmøtet i 2015.
Audun Arne
Gjenvalg for 2 år, til årsmøtet i 2015.
Leder for 1 år: Audun Arne.
Varamedlemmer:
Frode Harnes
Gjenvalg for 2 år, til årsmøtet i 2015.
Nina Gjermundsen Sitter til årsmøtet i 2014.
Valgkomite:
Gudrun Arne Sitter til årsmøtet i 2014.
Anne Brit Evensen
Ny, velges for 2 år – Sitter til årsmøtet i 2015
Revisor: Knut Gjermundsen,
gjenvalg for 1 år, til årsmøtet i 2014.
Vedtak: Valgkomiteens forslag ble i sin helhet vedtatt med akklamasjon.
6 Innkomne forslag: Ingen innkomne forslag.
7 Fastsettelse av tid og sted for neste årsmøte:
Vedtak: Neste årsmøte i løpet av mars 2014. Dato fastsettes i første styremøte.
Etter det formelle:
Årsprogrammet for 2013 ble gjennomgått. Styret vurderer endringer av tidspunkt på et par punkter før
presentasjon i Lapprosen 2. Så var det bevertning og utlodning.
Audun og Kathrine hadde bildeshow fra turen til Grenland i juni.
Nina hadde en fin serie bilder fra turen til DnR årsmøte i Bergen i mai.
Arendal 17. mars 2013.
___________________________
Audun Arne, referent.
___________________________ ___________________________
Mona Klemmetsen
Inger Lise Fonneland
28
- Lapprosen 2 - 2013 -
Annonse Lapprosen(2).pdf 1 15.04.2013 11:16:20
Nytt nummer av Årringen
2
År ringen 201
I Årringen kan du lese om plantesamlingene i Arboretet
og Botanisk hage på Milde. Bladet har kommet ut hvert
år siden 1997.
Bladet inneholder også annet generelt stoff om botanikk,
dendrologi og hagebruk. I hvert nummer blir det gjerne satt
fokus på bestemte planter eller planteslekter.
C
M
Årringen 2012
nr. 16 for
, MILDE
TANISK HAGE en
BO
og
T
TE
i Berg
t
ARBORE
ée
us
tsm
rsite
Universi
Årringen 2012 inneholder 115 sider om Rhododendron,
skrevet av professor Per M. Jørgensen. I en rikt illustrert artikkel
oppsummerer han erfaringer med dyrking av de storvokste
Rhododendron-artene på Milde (Del II. Hymenanthes).
Y
CM
MY
CY
CMY
Årringen sendes fritt til medlemmene i Arboretets venner.
Årskontingent er kr 200,I løssalg er prisen kr 175,-
K
Vil du bli medlem i Arboretets
venner?
Kontakt Arboretet og Botanisk hage:
[email protected]
www.uib.no/arboretet
Ta turen innom oss
på BoGrønt Sotra
Hagesenter
Her finner du et godt utvalg av:
-
Rhododendron
Surjordsplanter
Stauder
Roser
Sommerblomster
Granitt
m.m
GJERTRUDVEGEN 3
5353 STRAUME
Stort utval i planter for hagen
Spesialområde:
Rhododendron og surjordsplanter
Kontaktinformasjon:
Gimle Planteskule
Vikøy,
5600 Norheimsund
Tlf.: 56 55 04 80
Faks: 56 55 04 87
[email protected]
www.vestplant.no
TLF. 5 6 3 2 1 2 5 2
bogront.no/sotra
Lapprosen 2 - 2013 -
29
Informasjon fra DnR avdeling Vest
Protokoll fra årsmøte 4.april 2013
Småsalen, Fana kulturhus, Østre Nesttunveien 18
Torsdag 4. april 2013 kl 1830-1900.
32 frammøtte. Torolf Juvik ønsket velkommen til årsmøtet. Det var ingen merknader til innkallingen eller saklisten.
Sak 1: Valg av møteleder
Anna-Karin Breivik ble valgt til møteleder.
Sak 2: Valg av referent
Egil A. Sæle ble valgt til referent.
Sak 3: Valg av tellekorps og 2 medlemmer til å underskrive protokollen
Anne Grethe Synnevåg og Jan Rune Hesjedal ble valgt til tellekorps og til å underskrive protokollen.
Sak 4: Årsmelding
Årsmelding (se Lapprosen 1/2013) ble lest opp av Torolf Juvik. Årsmeldingen ble enstemmig godkjent.
Sak 5: Regnskap og budsjett
Regnskapet for 2012 ble gjennomgått av Terhi Pousi.
Revisjonsmeldingen ble opplest av Sølvi Søfteland.
Regnskapet for 2012 ble enstemmig godkjent.
Terhi Pousi presenterte styrets forslag til budsjett for 2013.
Budsjettforslaget ble godkjent.
Sak 6: Innkomne forslag
Det var ingen innkomne saker.
Sak 7: Valg av leder, styremedlemmer og varamedlemmer
Bjørg S. Rasmussen la fram valgkomiteens forslag, som ble enstemmig godkjent.
Styret for Den norske Rhododendronforening, avd Vest for 2013 er følgende:
Leder:Torolf Juvik1 år, gjenvalg
Styremedlemmer:
Terhi Pousi
2 år, gjenvalg
Håkon Morvik
2 år, gjenvalg
Anne Marie Aronsen Storebø
ikke på valg, fortsetter 1 år
Egil A. Sæle
ikke på valg, fortsetter 1 år
Varamedlemmer:
Maria Fett
1 år, gjenvalg
Frøydis Oen
1 år, gjenvalg
Jan Valle
1 år, gjenvalg
Sak 8: Valg av revisor
Valgkomiteens forslag ble enstemmig godkjent. Revisor for 2013:
Grete Nygård 1 år, ny
Sak 9: Valg av valgkomite
Styrets forslag ble enstemmig godkjent. Valgkomite for 2013:
Anna-Karin Breivik1 år, gjenvalg
Bjørg S. Rasmussen
1 år, gjenvalg
Etter årsmøtet takket Torolf Juvik avgått revisor Sølvi Søfteland for regnskapsrevidering i 7 år. Torolf takket også
alle som hadde gitt gevinster til plantelotteri: Jan Valle, Jan Rune Hesjedal, Roy Scholten, Ebba og Jens Holmboe,
Bente Borghild Hauge, Hans Johansen og Arboretet og Botanisk hage, Milde.
Remi A. Nielsen holdt så foredrag om frøinnsamlingsturen 2012 til Yunnan og Sichuan i Kina. Til slutt var det kaffe
og plantelotteri. Til sammen 36 frammøtte.
Hellesøy, 10. april 2013
Egil A. Sæle
Anne Grethe Synnevåg
Jan Rune Hesjedal
Referentunderskriverunderskriver
30
- Lapprosen 2 - 2013 -
Informasjon fra DnR avdeling Øst
Referat fra årsmøtet 13. april 2013 i kantinen i Frogn rådhus, Drøbak.
Referat fra årsmøtet i Rhodo Øst 13. april 2013.
Det var 31 fremmøtte med foredragsholderen.
Bengt Carlsson fra Sverige holdt et meget interessant lysbildeforedrag om innsamling av rhodofrø i Kina og litt fra
sin egen hage ved Iddefjorden.
Etter årsmøtet takket Erik Gustavsson Øyvind S. Aasheim for mange år som leder i Rhodo Øst og overrakte ham
en rhododendronplante fra styret.
Til slutt var det auksjon på de rhodoene som var bestilt fra Glendoick. Resultatet ble kr. 3200,00.
Protokoll fra årsmøtet
Sak
Sak
Sak
Sak
Sak
Sak
Sak
1
2
3
4
5
6
Valg av møteleder: Harald Bell Solaas enstemmig valgt.
Valg av referant: Kari Marie Aanstad enstemmig valgt.
Valg av to til å underskrive protokollen: Roger H. Karlsen og Harald Bruun Pettersen enstemmig valgt.
Årsberetningen for 2012: Ble gjennomgått av Øyvind S. Aasheim og godkjent. Se vedlegg 1.
Regnskap for 2012: Ble gjennomgått og godkjent. Se vedlegg 2.
Budsjett for 2013: Ble gjennomgått, og her ble det en del diskusjon, og det endte opp med å redusere en del utgiftsposter slik at underskuddet ikke ble så stort. Det ble godkjent. Se vedlegg 3.
7 Innkomne saker: Det var innkommet forslag fra Øyvind S. Aasheim om at styret i Rhodo Øst skulle binde seg til å gi kr. 1000,00 i tre år til Remi Aleksander Nielsen for innsamling av frø fra Kina og andre aktuelle områder, med hovedvekt på rhododendron. Denne saken var det stor uenighet om, og det ble en del
diskusjon. Ole Petter Vik foreslo å gi styret fullmakt til å videreutvikle det. Ebba Holmboe mente at det var feil å binde et lokalstyre, for en var da bundet til frøformering og rapporter, derfor bør saken legges død.
Da vi skulle gå til avstemning, trakk Øyvind S. Aasheim sitt forslag. Da satt vi igjen med to alternativer.
To stemte for at saken skulle legges død, og resten stemte for at styret tar en avgjørelse på det.
Sak 8 Valg av styre, valgkomiteens forslag:
Leder: Ebba Holmboe, valgt for ett år.
Styre:
Kari Marie Aandstad, gjenvalgt for to år.
Hallvard Sandnes, gjenvalgt for to år.
Erik Gustavsson, ikke på valg.
Siri Kaldestad Christensen, ikke på valg.
Varamedlemmer: Roger H. Karlsen, gjenvalgt for ett år.
Harald Bell Solaas, gjenvalgt for ett år.
Valgkomiteens forslag ble vedtatt med akklamasjon.
Sak 9 Valg av revisor:
Ole Petter Vik, gjenvalgt for ett år.
Sak 10 Valg av valgkomité:
Reidun Bække Gregersen, gjenvalgt for ett år.
Øyvind S. Aasheim, valgt for ett år.
Arneberg 14.04.2013
Kari Marie Aandstad (sign)
Hvitsten 15.04.2013Moss 15.04.2013
Roger H. Karlsen (sign)
Harald Bruun-Pettersen (sign)
Lapprosen 2 - 2013 -
31
ISSN 1504-6702