Hendelsesstatistikk 2014
2
Innhold
Oppsummering ........................................................................................................................................ 4
Innledning ................................................................................................................................................ 5
Utrykninger i Nedre Romerike ................................................................................................................ 7
Branner .................................................................................................................................................... 9
Bygningsbrann ..................................................................................................................................... 9
Pipebranner ....................................................................................................................................... 14
Tørrkokt kjele og kjøkkenbranner ..................................................................................................... 15
Skog-, mark- og gressbrann ............................................................................................................... 16
Brannhindrende tiltak ....................................................................................................................... 17
Ulykker................................................................................................................................................... 18
Trafikkulykker og – uhell ................................................................................................................... 18
Hjelpetjenester ...................................................................................................................................... 19
Alarmer .................................................................................................................................................. 21
3
Oppsummering
Når man ser på oversikten over alarmkategoriene det har blitt rykket ut til har det ikke vært
store endringer i rapporterte hendelser fra 2013 til 2014 på Nedre Romerike. Utrykninger til
alarmer (34 prosent begge år) og hjelpetjenester (32 prosent i 2013 og 31 prosent i 2014)
topper statistikken for begge de foregående år. Den tredje største posten er branner som utgjør
14 prosent av utrykningene i 2013 og 16 prosent i 2014. Innbruddsalarmer ser vi i
diagrammene under utgjør 14 og 11 prosent i 2013 og 2014. Ulykker er den nest laveste med
6 og 8 prosent av utrykningene. Utrykninger til farlig gods ligger på bunn, med kun to
utrykninger hvert av årene, noe som tilsvarer under én prosent.
Utrykninger etter alarmkategori 2014
8%
Alarm
11 %
34 %
Brann
Farlig gods
Hjelpetjeneste
Innbruddsalarm
31 %
Ulykke
16 %
0%
Utrykninger etter alarmkategori 2013
6%
Alarm
14 %
34 %
Brann
Farlig gods
Hjelpetjeneste
Innbruddsalarm
32 %
Ulykke
14 %
0%
4
Når man derimot går mer grundig til verks og ser på detaljene som ligger bak hver av
utrykningene finner vi større endringer. Den mest markante er endringen i antall skog-, markog gressbranner, særlig i Aurskog-Høland. Her var det i 2013 to skogbranner, mens det var 15
i 2014. Sørum kommune har også hatt en skogbrann i 2014. I Skedsmo kommune har det vært
dobbelt så mange utrykninger til mark- og gressbranner i 2014 sammenliknet med 2013 med
henholdsvis 12 og seks utrykninger.
Kjøkkenbranner og særlig tørrkokte kjeler er et annet emne det er interessant å se nærmere på.
Skedsmo kommune hadde en dobling her også, fra fem til ti utrykninger. Rælingen gikk fra én
til fire tørrkokte kjeler, mens Sørum gikk fra ingen til tre registrerte tørrkokinger. Lørenskog
hadde en bedre utvikling fra fire i 2013 til ingen i 2014. Tallene fra Nittedal og AurskogHøland har variert med én hendelse. Fet og Rømskog kommuner har ingen utrykninger til
tørrkokte kjeler de siste to årene.
Innledning
Dette dokumentet presenterer hendelsesstatistikk fra Nedre Romerike brann- og
redningsvesen IKS (NRBR). Vi har to kilder til data på hendelsesstatistikk i NRBR: Vision
Boss-systemet og ROH-rapporter. Vision Boss er det programmet som brukes av 110sentralen og registrerer alle utrykninger under ulike alarmkoder utfra det nasjonale nødnettet.
Når 110-sentralen får inn en melding sendes det ut mannskaper og utrykningen registreres
under en alarmkode. Hvis det viser seg at den registrerte alarmkoden ikke stemmer med den
faktiske hendelsen blir dette revidert i Vision Boss. All statistikk blir generert utfra disse
reviderte alarmkodene. Det er viktig å presisere at de tallene det er tatt utgangspunkt her, er de
utrykningene hvor våre egne biler og mannskaper har rykket ut. ROH-rapportene er det
utrykningsleder som melder inn til DSB i etterkant av en hendelse. De ROH-rapportene vi har
hentet ut i denne sammenheng er registrert under kategorien Brann i bygning. Disse to kildene
samsvarer ikke 100 % siden det er ulike retningslinjer for hva som skal rapporteres i ROH og
hva som blir registrert under de ulike alarmkodene i Vision Boss. Det som skal rapporteres til
DSB gjennom ROH er utrykninger til hendelser hvor det har vært flamme eller glødebrann,
mens det rykkes ut til flere hendelser enn disse. Videre vil det alltid oppstå flere branner enn
de som brannvesenet rykker ut til. Det kan blant annet være mindre branner som slokkes av
folk på stedet eller det som kalles elektriske fenomenskader1. Finans Norge vil for eksempel
1
Elektriske fenomenskader er “branner” uten åpen flamme som ødelegger elektrisk utstyr og derfor skaper en
forsikringssak, men ofte kreves det ikke innsats av brannvesenet i disse tilfellene.
5
ha høyere tall i sine brannstatistikker siden de er basert på innrapporteringer fra
forsikringsselskapene. I dette statistikkdokumentet er det ikke blandet tall fra de to kildene.
Når det snakkes om antall utrykninger er dataene hentet fra Vision Boss, det vil utover dette
bli opplyst om tallene er hentet fra Vision Boss eller ROH. Der det er gjort beregninger på
branner per 1000 innbygger er data om folketall hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det
blir gjennomgått statistikk for hendelser og utrykninger til:

Bygningsbranner

Pipebranner

Tørrkokte kjeler og kjøkkenbranner

Skog-, mark- og gressbrann

Brannhindrende tiltak

Ulykker, trafikkulykker og – uhell

Hjelpetjenester

Alarmer
Det er et mål for NRBR å redusere antallet branner og omfanget av branner på Nedre
Romerike.
6
Utrykninger i Nedre Romerike
I 2014 var det totale antallet utrykninger 3521, hvorav 67 utrykninger var til hendelser i andre
kommuner.
Statistikken som er hentet fra Vision Boss er utarbeidet med bakgrunn i alarmkodene som
brukes under utrykning. Alarmkodene er delt inn i følgende hovedkategorier:
Hendelser (Alarmkode)
Forklaring
Alarmer (ABA)
Falske,
unødige
og
avbrutte
alarmer,
meldinger og utrykninger til bedrifter, hotell,
institusjoner, privat og gjennom vaktselskap.
Samtlige branner med åpen varme eller
Brann (B)
røykutvikling.
Hendelser med farlige gods som er en mulig
Farlig gods (FG)
fare for omgivelsene ved brann eller
lekkasje.
Bistand til andre brannvesen, politi og helse,
Hjelpetjenester (H)
innlåsing, oversvømmelse, trygghetsalarm
fjerning av is og bygningsdeler fra tak, etc.
Innbruddsalarm (I)
Innbruddsalarm reelt, uhell, ukjent årsak.
Ulykke (U)
Trafikkulykker, arbeidsulykker, drukning,
arbeidsulykker med mer
Tabellen under viser antallet utrykninger innen hver hovedkategori på hendelser i Nedre
Romerike i 2014, og grafen viser fordelingen av oppdragsmengden fordelt på månedene.
Jan
Feb
Mars Apr Mai Juni
Juli Aug
Sept
Okt Nov
Des
Alarmer
86
87
100
78
102
100
126 107
93
116 87
92
Brann
38
42
34
56
59
49
90
39
33
37
28
66
Farlig gods
0
0
0
1
0
0
0
1
0
0
0
0
Hjelpetjenester
63
81
67
79
107
100
123 144
80
74
76
83
Innbruddsalarm 20
17
30
23
26
22
54
39
33
33
30
38
Ulykke
28
18
12
23
19
31
20
17
33
22
12
27
Total
235 245
243
260 313
302
413 349
272
282 233
7
306
Antall utrykninger
450
400
350
300
250
200
Antall utrykninger
150
100
50
0
Juli var den måneden med flest utrykninger i 2014 da det ble rykket ut 418 ganger fra NRBRs
brannstasjoner hvorav 413 var hendelser innenfor våre kommuner. Flere døgn i juli var det
over 20 utrykninger og et gjennomsnittlig antall per døgn på 13,3. Snittet de resterende
månedene i 2014 lå på mellom 7,5 og 11,3. Det døgnet med flest oppdrag i juli 2014 var 29.
juli med 29 utrykninger, hvor det blant annet ble rykket ut til fire ulike skog-, mark- og
gressbranner. En årsak til et så stort antall hendelser i juli kan være det tørre og varme været
som var sommeren 2014. Det enkeltdøgnet som topper antall oppdrag i 2014 var derimot 4.
august med 61 oppdrag, hvorav mange av disse oppdragene var knyttet til vann som følge av
mye nedbør på kort tid.
Utrykninger etter alarmkategori
1400
1200
1000
800
600
400
2014
200
2013
0
8
Branner
Som tidligere nevnt utgjorde branner 14 prosent av utrykningene i 2013 og 16 prosent i 2014.
Under alarmkategorien “brann” finnes det flere underkategorier. Utrykningene for 2014 er
fordelt som illustrert i sektordiagrammet.
Branner 2014
Bilbrann/bussbrann
1%
6%
8%
3%
Bistand annet brannvesen
4% 6%
Brann annen
10 %
Brannhindrende tiltak
Bygningsbrann
2%
Containerbrann
8%
Skog/Gress/Markbrann
Kontroll av branntilfelle
34 %
2%
16 %
Mistenkelig røyk/lukt
Pipebrann
Røykvarsler Høres
Tørrkokt kjele
Bygningsbrann
NRBR rykket i 2014 ut til 90 bygningsbranner (eks. pipebrann og tørrkokte kjeler), dette er 17
flere enn året før ifølge tallene fra Vision Boss.
På neste side er utrykningene til bygningsbranner illustrert med tall hentet fra Vision Boss.
Sørum kommune er den eneste av kommunene som har færre bygningsbranner i 2014 enn i
2013, med sju utrykninger til bygningsbranner i 2014 mot ti året før. Kommunene Rælingen,
Nittedal og Rømskog har samme antall med henholdsvis fire, to og ingen utrykninger til
bygningsbranner årlig de siste to årene. Når vi tar hensyn til antallet innbyggere i de ulike
kommunene viser det seg at i fjor var det absolutt flest branner per 1000 innbygger i AurskogHøland. Dette var også en kraftig økning fra året før.
Gjennom 2014 har antallet bygningsbranner variert fra måned til måned. Mars og oktober var
de månedene med færrest utrykninger til bygningsbranner, og april og juli de månedene med
flest.
9
Bygningsbrann
35
30
25
20
15
10
5
0
2014
2013
Bygningsbranner per 1000 innbygger
1,2
1
0,8
0,6
0,4
2014
0,2
2013
0
Bygningsbranner 2014
14
12
10
8
6
Antall
4
2
0
10
I ROH-rapportene finner vi 111 registrerte bygningsbranner. Dette inkluderer tørrkokte kjeler
og pipebranner i tillegg til andre branner i bygninger. En forutsetning for at det skal sendes
inn ROH-rapport er at det ved ankomst er en brann og ikke kun røykutvikling. Fra disse
rapportene kan vi si noe om det antatte skadeomfanget for bygningsbranner i vårt område.
Antatt materielt skadeomfang:

Åtte branner med antatte skader over 500 000 kr.

Fem branner med antatte skader mellom 250 000 og 500 000 kr.

Ti branner med antatte skader mellom 100 000 og 250 000 kr.

28 branner med antatte skader mellom 10 000 og 100 000 kr.

60 branner med antatte skader under 10 000 kr.
Vi ser at det er flest tilfeller i den laveste kategorien, og at rundt 80 prosent får antatt materielt
skadeomfang på under 100 000 kr.
De 111 bygningsbrannene registrert i ROH-rapportene fordeler seg på ulike typer bygg:

54 branner i eneboliger.

11 branner i rekkehus.

Fire branner i 2-mannsboliger.

11 branner i blokk eller leilighet.

Tre branner i fritidsboliger.

Seks branner i garasjer.

To branner i barnehager.

To branner i skoler.

10 branner i næringsbygg

Åtte branner i andre bygg.
11
Branner etter bygningstype
Enebolig
7%
Rekkehus
9%
2%
Tomannsbolig
2%
Blokk/leilighet
5%
49 %
3%
Fritidsbolig
Garasje
Barnehage
10 %
Skole
3%
Næringsbygg
10 %
Andre bygg
Brannene har oppstått på ulike tidspunkt. Hvis vi deler døgnet inn i perioder på åtte timer får
vi en fordeling som illustrert i sektordiagrammet under. Vi kan se at det i tidsrommet mellom
kl 15 og kl. 23 er flest hendelser. 25 % av bygningsbrannene oppstår når de fleste sover. Av
disse 28 brannene oppsto 10 natt til lørdag eller søndag. Det var jevnt fordelt med fem
bygningsbranner på hver av de to helgenettene i løpet av året. Det samme var tallet for natt til
torsdager. Det som derimot er uventet er at det natt til tirsdager oppsto 7 bygningsbranner.
Bygningsbranner etter når på døgnet
kl. 23-07
25 %
kl. 15-23
52 %
Antall
Kl. 23-07: 28
Kl. 07-15: 25
Kl. 15-23: 57
kl. 07-15
23 %
Sektordiagrammene på de neste sidene viser at branner i Nedre Romerike i hovedsak blir
slokket av brannvesenets innsats, men det er også en andel som blir slokket av eier av bygget
eller andre som er på stedet. Det er illustrert hvem som slokket de rapporterte brannene i
12
2014, 2012 og 2010. Vi ser at det er en svært liten andel av byggene som brenner ned og at
selv om andelen er varierende er det brannvesenets innsats, så eier/andres innsats, og deretter
“bygningsteknisk/slokket av seg selv” som har størst andel. Det er viktig å presisere at det er
høy usikkerhet knyttet til disse tallene siden rapporteringen kan være av varierende kvalitet.
Brannene i 2014 ble slokket av
1%
4%
Brannvesenet innsats
7%
Eier/andre på stedet
21 %
Slokket av seg
selv/byggtekniske tiltak
67 %
Bygningen brant ned
Ukjent
Brannene i 2012 ble slokket av
Brannvesenet innsats
0%
17 %
Eier/andre på stedet
44 %
17 %
Slokket av seg
selv/byggtekniske tiltak
Bygningen brant ned
22 %
Ukjent
13
Brannene i 2010 ble slokket av
0%
2%
Brannvesenet innsats
8%
Eier/andre på stedet
39 %
51 %
Slokket av seg
selv/byggtekniske tiltak
Bygningen brant ned
Ukjent
Pipebranner
Totalt ble det rykket ut til 45 pipebranner i 2014, mot 49 året før. Sørum hadde den største
endringen fra 2013 til 2014 med 11 i 2013 til 4 i 2014 dette er tydelig i diagrammene under.
Fet kommune har de siste to årene vært stabilt på 7 utrykninger til pipebranner i året.
Gjennomsnittet ligger på rundt en pipebrann per 1000 piper for hele Nedre Romerike (1,0 i
2013 og 0,92 i 2014) Når vi ser på antall pipebranner per 1000 pipe ser vi at det er de mindre
folkerike kommunene som ligger litt over gjennomsnittet. Sett bort fra Rømskog hvor det ikke
har vært én utrykning til pipebrann hverken i 2013 eller i 2014.
Pipebrann
12
10
8
6
4
2014
2
2013
0
14
Pipebrann per 1000 pipe
2,5
2
1,5
1
2014
2013
0,5
0
Tørrkokt kjele og kjøkkenbranner
Tørrkokt kjele
12
10
8
6
4
2014
2
2013
0
Diagrammet viser antallet utrykninger, registrert i Vision Boss, til tørrkokte kjeler i 2014
sammenliknet med året før. Totalt har det vært en oppgang på sju tilfeller fra 14 i 2013 til 21 i
2014. Skedsmo har hatt en dobling fra fem til ti tilfeller, mens Lørenskog, Fet og Rømskog
ikke hadde noen utrykninger til tørrkokte kjeler i 2014.
15
ROH-rapportene viser at det i 2014 var 20 bygningsbranner som startet på kjøkkenet. Av
disse ble det antatt at 11 ble forårsaket av matlaging. Det som er interessant er at tidspunktene
er veldig spredt ut over døgnet:
Kl. 03:42, 05:26, 11:22, 12:14, 15:50, 16:43, 17:14, 17:51, 19:29, 21:24 i tillegg til én
kjøkkenbrann uten registrert tidspunkt. De to tidligste tidspunktene var branner som oppsto
natt til lørdag og søndag, og den kl. 17:51 skjedde en søndag. De resterende oppsto på
hverdager. Det er altså ikke mulig å si sikkert når kjøkkenbranner i Nedre Romerike oppstår
utfra disse tallene.
Av de som er registrert med antatt materielt skadeomfang forårsaket sju av brannene skader
for under 10 000 kroner, to mellom 10 000 og 100 000, og to mellom 100 000 og 250 000. En
er registrert skadd, og ingen omkom i kjøkkenbranner i 2014. Åtte av brannene knyttet til
matlaging oppsto i boliger, mens tre oppsto i næringsbygg.
Skog-, mark- og gressbrann
Sommeren 2014 opplevde vi en periode med påfallende varmt og tørt vær, som førte til flere
skog-, mark- og gressbranner på Nedre Romerike. Vi hadde utrykninger til 15 skogbranner og
9 mark- og gressbranner i Aurskog-Høland alene. Totalt rykket NRBR ut til 47 skog-, markog gressbranner i 2014. I 2013 var dette tallet 34. Totaltallene for hele områdets utrykninger
til mark- og gressbranner er relativt stabile med kun én i differanse fra det ene året til det
andre. Det er derimot det høye antallet skogbranner i 2014 som skiller seg ut på totalen, selv
om vi samtidig ser at Skedsmo kommune har en dobling i antallet utrykninger til mark- og
gressbrann fra 2013 til 2014. Sørum skiller seg litt fra de andre ved at det var flere mark- og
gressbranner i 2013 enn i 2014.
16
Skog-, mark- og gressbrann
16
14
12
10
8
6
4
2
0
Gress- og markbrann
2014
Gress- og markbrann
2013
Skogbrann 2014
Skogbrann 2013
Brannhindrende tiltak
En utrykning til en brann blir ofte registrert som en bygningsbrann, røykvarsler høres,
mistenkelig røyk/lukt eller noe annet. Hvis mannskapene kommer til stedet, og det viser seg å
være røykutvikling uten brann, blir alarmkoden revidert til brannhindrende tiltak. Av de
brannrelaterte utrykningene er dette den med flest utrykninger. Totalt ble var det i 2014 195
utrykninger til brannhindrende tiltak, mot 185 i 2013. Det er ikke store forskjeller fra 2013 til
2014. Det kan likevel nevnes at Nittedal og Sørum har gått opp med ti, og Rælingen ned med
seks og dermed halverte antallet utrykninger til brannhindrende tiltak.
Brannhindrende tiltak
80
70
60
50
40
30
20
10
0
2014
2013
17
Ulykker
Brann- og redningsvesenet har en viktig rolle for å berge liv og helse etter ulike typer ulykker.
På oversikten over andel utrykninger innen hver alarmkategori ser vi at utrykninger til ulykker
samlet sett i NRBR utgjorde seks prosent i 2013 og 8 prosent i 2014. Under denne kategorien
finner vi en rekke ulike hendelser som også krever svært forskjellig innsats. Det om fatter
blant annet arbeidsulykker, båtulykker, drukning, hjertestans, tauredning, beredskap til
flyplass, togulykker, trafikkuhell og – ulykker, og andre ulykker. Her er det valgt å se
nærmere på trafikkulykker og trafikkuhell.
Trafikkulykker og – uhell
Det har ikke vært store variasjoner i statistikken over trafikkhendelser som NRBR har rykket
ut til fra 2013 til 2014.
Trafikkulykke/uhell
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
2014
2013
Det er derimot store variasjoner mellom de ulike månedene i 2014. Den måneden med flest
utrykninger til trafikkrelaterte ulykker var januar med 26 utrykninger. Det laveste antall hendelser var
i november med 9. Grafen viser et mønster med noen topper med to-tre måneders mellomrom hele
året gjennom.
18
Antall utrykninger til trafikkhendelser
2014
30
25
20
15
10
5
0
Hjelpetjenester
Den nest største andelen av alle utrykninger gjennom ett år har bestått av såkalte
hjelpetjenester de siste to årene. Dette er utrykninger for å bistå politiet, helse eller andre
etater, og det er utrykninger til oversvømmelser/lekkasjer, heisstopp, innlåsing, sokning,
restverdiredning, akutt forurensning (som ikke går under farlig gods), og en rekke andre
oppdrag.
Hjelpetjeneste
250
200
150
100
2014
50
2013
0
Når vi ser på antallet utrykninger til hjelpetjenester fordelt på kommunene er det Skedsmo
som topper statistikken. Skedsmo er derimot den største av kommunene når det kommer til
folketall, og det er kanskje bare å forvente at flest utrykninger går til den mest folkerike
19
kommunen. I diagrammet under er det derimot tatt hensyn til antallet innbyggere i
kommunene, og den viser antallet utrykninger til hjelpetjenester på 1000 innbygger. Her
skiller Sørum kommune seg tydelig ut som den med flest utrykninger i hjelpetjeneste
kategorien. Bakgrunnen for dette er at Sørum, som eneste av våre kommuner, ut 2014 hadde
en ordning med trygghetsalarmer som var koblet direkte til NRBR.
Hjelpetjenester per 1000 innbygger
2014
16
14
12
10
8
6
4
2
0
Utrykninger til hjelpetjenester 2014
160
140
120
100
80
60
40
20
0
På oversikten over utviklingen måned for måned ser vi at det var en økning i antall
hjelpetjenester i august. Som nevnt tidligere var det spesielt ett døgn (4.august 2014) som
utmerket seg ved at det var et stort antall oppdrag knyttet til vann, grunnet mye nedbør.
20
Alarmer
Vi har utfordringer med at det er mange utrykninger til unødige alarmer. Dette skaper
utgifter og binder opp ressursene våre til hendelser som ikke krever innsats fra brann- og
redningsvesenet. Det skilles mellom unødige alarmer og falske alarmer med bakgrunn i
om det har vært en villet handling som har ført til alarmen (falsk) eller om det har vært et
uhell (unødig). Vi har valgt å studere utrykningene til alarmer nærmere for å finne tiltak
for å få ned antallet unødige alarmer. Dette skal det bli jobbet med i 2015, og det blir
spennende å se om det kan få noe utslag på sikt.
Unødige alarmer
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
2014
2013
Falske alarmer
30
25
20
15
10
2014
5
2013
0
21
Brann- og redningsvesenet rykker også ut til alarmer som kommer fra vaktselskap. Dette
er selskap som leverer alarmanlegg til private boliger. Det er også en del unødige alarmer
som kommer gjennom vaktselskapene, men antallet er vesentlig lavere enn det for andre
unødige alarmer.
Vaktselskap unødig
60
50
40
30
20
2014
10
2013
0
22