2
3
Brannfarlige bygårder i Oslo
Bor du i en bygård fra 1890-tallet?
Eller er du på leilighetsjakt og beundrer gammel by-byggekunst,
der ekte stukkatur i takene gir nostalgiske følelser, og trange, mørke
trapperom en reise tilbake i tid.
Det er kanskje verdt å stille seg noen spørsmål angående brannsikkerhet? Det mener iallefall Oslo Brannvesen, og retter søkelyset
mot de gamle bygårdene som i hovedsak ligger innenfor Ring 2.
Av Siri Lund // Foto OBRE
Oslo brannvesen (OBRE) har gjennomført en omfattende undersøkelse når det gjelder brannsikring av
eldre bygårder i Oslo.
Daniel Johansen, prosjektlederen for denne undersøkelsen, vil belyse dette problemet nærmere.
Bakgrunn for undersøkelsen
I Oslo har det vært mange dramatiske branner i 1890gårder opp gjennom årene. I 2001 var det flere store
branner i slike bygninger og mange menneskeliv kunne
fort ha gått tapt. OBREs redningstall fra 2001 viser at
det var på hengende håret for mange – hele 73 personer ble reddet med hoppeputer, med høyderedskap
og av røykdykkere. Brannene i 2001 satte søkelys på
brannsikkerheten i denne bygningsmassen og man
kom frem til at noe måtte gjøres. Dette var bakgrunnen
for prosjektet.
Kjennetegn ved branner i 1890-gårder er at det ofte
er rask og omfattende spredning av røyk og flammer i
bygget. I de tilfeller hvor røyk og flammer spres til trapperom kan folk bli sperret inne og de vil da være avhengig av rask redningsinnsats fra OBRE.
spres til trapperommet (rømningsveien).
Fare for rask brannspredning til trapperom vil være ekstra uheldig i gårder hvor hver enkelt leilighet kun har
tilgang til et trapperom.
Etatens bærbare stigemateriell som kan brukes for å
ta folk ut, rekker bare opp til ca. 4 etasje. Derfor er beboere i leiligheter i 5. etasje og over særlig utsatt når
brannen sprer seg raskt. For å hente ut folk her må vi
bruke stigebiler o.l., men bruken av disse kan forsinkes/forhindres av parkerte biler.
-Utover dette har vi hatt et generelt fokus på branncelleinndeling i bygningene, dvs. at vi har vurdert tilstanden
på mange av bygningsdelene (etasjeskillere, vegger,
dører) som har en viktig rolle ift. å hindre brannspredning, sier Johansen.
Utilfredstillende løsninger
I de aller fleste gårdene har det blitt gjort forandringer
ift. kjøkken og bad i leilighetene. I forbindelse med
slike forandringer er det veldig ofte laget store åpninger i etasjeskillere fra kjeller til loft hvor avløpsrør,
ventilasjon og ledninger er ført gjennom uten tilfredstillende branntetting. Dette er noe som har medført rask
brannspredning i 1890-gårder.
Prosjektets fokus
Befaringene ifm. prosjektet har hatt hovedfokus på følgende:
-Hvorvidt rømningsveier er tilstrekkelig sikret mot
brann (personsikkerhet).
-Tilstanden på bygningsdeler i øvrige deler av bygget
som skal fungere som brannskille/hindre spredning av
røyk og flammer i bygget.
- Sikring mot ildspåsettelse.
-Å gi informasjon til eiere og beborere om brannsikkerhet og lovverkets krav.
I gårder som har originale dører mellom trapperom og
leiligheter/kjeller/loft er det lite som skal til før en brann
Hvem har ansvaret?
Hva som kan gjøres for at disse objektene skal erklæres
tilfredstillende iht dagens brannforskrifter, ligger under
byggets eier.
Dette er styret i borettslag og aksjeselskap. I sameier er
det hver enkelt seksjonseier som har ansvaret for at påkrevd brannsikringsutstyr som røykvarsler og slokkeutstyr er på plass og vedlikeholdt i sin leilighet. Rømningsveier (trapperom) i et sameie er derimot å regne som en
fellesinstallasjon, på lik linje som et brannalarmanlegg
eller et sprinkleranlegg. Brannsikring av rømningsveier
er et ansvar som ligger på styret i et sameie.
Som en del av det forebyggende
arbeidet som Oslo brann-og
redningsetat (OBRE) gjør, startet
de i 2002 prosjektet ”Brannsikker
bygård”.
Siden 2003 har det blitt gjort befaringer i over 3.000 av Oslos gamle
bygårder. Disse bygårdene omtales
som 1890-gårder da en stor andel
av disse bygningene ble bygget på
dette tidspunktet. Felles for disse
bygårdene er at de ofte er dårlig
brannsikret.
Daniel Johansen, prosjektleder i Oslo Brannvesen.
fokus
!
• Hvor sikre er rømningsveiene
mot brann? (personsikkerhet).
Brannklassifiserte dører
Beste måte å ivareta krav til brannsikkerhet i 1890-gårder er å brannsikre trapperom ved å skifte ut til brannklassifiserte dører med dørpumper mellom trapperom
og leiligheter/kjeller/loft, evt. supplert med et felles
brannalarmanlegg i bygget.
• Er tilstanden god på bygnings
deler i øvrige deler av bygget?
fungerer de som brannskille
for å hindre spredning av røyk
og flammer?
Bevaringsinteresser
Det finnes også andre måter å brannsikre trapperom i
1890-gårder på. Installering av sprinkleranlegg i er et
brannsikringstiltak som OBRE har stor tiltro til fordi det
automatisk slokker/kontrollerer branntilløp, er svært
pålitelig og er veldig robust og har lang levetid. Dette er
et særlig aktuelt brannsikringstiltak i gårder hvor det er
sterke bevaringsinteresser, f.eks. knyttet til bevaring av
de originale dørene mellom trapperom og leiligheter.
• hvordan er sikringen i din gård
mot ildspåsettelse?
• Er informasjonen god nok til
eiere og beboere om brannsikkerhet og lovverkets krav?
Hvor i byen finner vi 1890-gårdene?
De fleste objekter ligger innenfor Ring 2 med unntak av
områdene rundt Vålerenga, Kampen, Majorstua, Sentrum og Torshov.
Rydd gårdsrommene
I mange bygårder kan det observeres skrot og gamle
aviser i fellesareal og utvendig i bakgården. Påsatte
branner er et problem i Oslo. Fellesnevneren for alle
påsatte branner er at det er lett tilgjengelighet for uvedkommende (manglende låsing av portrom og inngangsdører) i kombinasjon med lagring av brennbart materiale i portrom/gårdsrom/trapperom m.m.
Man kommer ikke utenom å bytte dører når man skal
sikre rømmningsveien.
Å forebygge påsatte branner er å sørge for god avlåsing
av gården sammen med god ryddighet. Plastcontainere
for husholdnings- og papiravfall er et ”yndet” påtenningsobjekt og disse bør derfor plasseres i avstand fra
bygget og slik at de er lite tilgjengelige for uvedkommende.
Hver enkelt beboer må ta ansvar for at slikt ikke forekommer. Rydd opp og/eller meld fra til styret/gårdeier.
Sett standard på trapperom
-Hvorfor er standarden på trapperommet så viktig for
brannsikkerheten i bygningen? -Trapperommet er
rømningsveien for alle i bygget, dvs. at dette er veien
som folk skal komme seg ut av bygget ved brann. Der-
for må man forhindre at ild og røyk spres til trapperommet, samt å hindre at brann oppstår i selve trapperommet, f.eks. påsatt brann, oppmoder Johansen.
Hvilke tilbud har OBRE til publikum som kan redusere omfanget av brann og skader i forbindelse med
brann?
-Vi kan gi generell informasjon om brannsikkerhet,
vi kan gjøre befaringer i bygninger og gi en enkel tilstandsvurdering av bygget mht. krav til brannsikkerhet, samt å informere om aktuelle brannsikringstiltak
og tiltak for å forebygge brann. Vi har også en feie- og
tilsynsseksjonen som utfører feiing av piper og fører
tilsyn med piper og ildsteder. For bygninger som har
installert felles brannalarmanlegg tilbyr vi også mulighet for tilknytning med alarmoverføring til vår 110sentral. Slik alarmoverføring reduserer utrykningstiden vesentlig noe som gjør oss i stand til å begrense
skader i større grad og større sjanser til å redde liv
avslutter Johansen.