Side 1 av 15 Grane kommune Møtebok Møte i Møtedato: Nærings- og 08.10.2014 naturforvaltningskomite Møteleder Åse Granmo Møteinnkalling (kunngjøring) 2. oktober 2014 Fraværende representanter John Kappfjell Møtende vararepresentanter Lyder Sund Møtetid: 18:00 Møtested: Formannskapssalen Til stede Andre som møtte Teknisk/Næringssjef Arne-Martin Husby Saksnummer 032/14 - 035/14 Merknader til protokollen Innkalling og saksliste godkjent Underskrifter Side 2 av 15 Møtebok Sak nr. Sakstittel 032/14 033/14 034/14 035/14 Delegasjonssaker Beredskapsordning for ettersøkspersonell Kommunedelplan - kommunalt løypenett for snøscooter Miljøfyrtårn - avvikling av sertifisering Side 3 av 15 Grane kommune Saksnummer 032/14 Utvalg Nærings- og naturforvaltningskomite Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato DATO14/299 14/2998 Inger Lise Fløtnes 02.10.2014 Møtedato 08.10.2014 Delegasjonssaker DNÆR. 031/14: Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond til etablering av veterinærklinikk for smådyr Vedtak: 1. Silje Sigerstad org.nr. 992 520 272 innvilges et tilskudd på 30 % av godkjente kostnader begrenset til kr. 44.550,- til etablering av veterinærklinikk for smådyr på Trofors. Tilskuddet belastes kommunalt næringsfond 25199431. 2. Tilsagnet forutsetter at tiltaket blir gjennomført i henhold til søknaden. 3. Blir virksomheten nedlagt, eller utstyret helt eller delvis blir solgt innen 5 år, kan hele eller deler av tilskuddet kreves tilbakebetalt. 4. Tilsagnet har en varighet på 12 mnd. fra tilsagnsdato. 5. Tilskuddet utbetales når investeringen er dokumentert gjennomført. DNÆR. 052/14: Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Innløsing festetomt - Yngve Olsen til Magne Haugum - Thomasvatn - GBNR 63/5 Vedtak: Vurdering med hensyn til Plan- og bygningslov/Matrikkelloven Det godkjennes fradeling i av fritidstomt på 1000m² - 1 mål – i henhold til plan- og bygningsloven §20-1 m og Matrikkellovens Kap 3 og 7 DNÆR. 053/14: Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Fradeling eksisterende eiendom - GBNR 72/12 - Forshaug. Hjemmelshavere: Else Karin Forshaug, Randi Irene Kristiansen, Arnt Roger Forshaug Vedtak: Fradeling av eksisterende fritidseiendom godkjennes i henhold til plan- og bygningsloven §20-1 m og Matrikkellovens Kap 3 og 7 DNÆR. 091/14: Rekvisisjon av oppmålingsforretning - punktfeste eksisterende naust - GBNR 66/2 Fiplingdal - Per Pedersen til Eli Anne Teigen Vedtak: Det godkjennes matrikulering av punktfeste i henhold til plan- og bygningsloven §20-1 m og Matrikkellovens Kap 3 og 7 DNÆR. 092/14: Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Punkteste eksisterende naust - GBNR 66/2 Fiplingdal - Per Pedersen til Trygve Aleksandersen Vedtak: Det godkjennes matrikulering av punktfeste i henhold til plan- og bygningsloven §20-1 m og Matrikkellovens Kap 3 og 7 Side 4 av 15 DNÆR. 094/14: Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Fradeling av fritidseiendom - Innløsing av festetomt - 66-3 Endresplass - Inger S. Endresplass til Frank Arntsberg Vedtak: Vurdering med hensyn til Plan- og bygningslov/Matrikkelloven Det godkjennes fradeling i av fritidstomt på 1000m² - 1 mål – i henhold til plan- og bygningsloven §20-1 m og Matrikkellovens Kap 3 og 7 DNÆR. 095/14: Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Innløsing festetomt - GBFNR 66/3/14 Fipilingvatn - Inger S. Endresplass til Aud Lian Vedtak: Vurdering med hensyn til Plan- og bygningslov/Matrikkelloven Det godkjennes fradeling i av fritidstomt på 1000m² - 1 mål – i henhold til plan- og bygningsloven §20-1 m og Matrikkellovens Kap 3 og 7 DNÆR. 100/14: Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Fradleing av 2 fritidstomter - Kvitsand hyttefelt - GBNR69/9 - Fiplingvatn - Berit Solbrekke til Håkon Johansen Vedtak: Vurdering med hensyn til Plan- og bygningslov/Matrikkelloven Det godkjennes fradeling i av to stk fritidstomter på 1000m² pr tomt - 1 mål pr tomt – i henhold til planog bygningsloven §20-1 m og Matrikkellovens Kap 3 og 7 DNÆR. 103/14: Søknad om opprettelse av punktfeste for basestasjon nødnett Vedtak: Statskog SF gis samtykke til opprettelse av et punktfeste på eiendommen Statskog gnr. 74 bnr. 1 i Fiplingdal i Grane kommune, jfr. jordloven av 12.05.95, plan- og bygningsloven av 01.07.86 og matrikkelloven av 01.01.10. DNÆR. 104/14: Søknad om opprettelse av punktfeste for basestasjon nødnett Vedtak: Statskog SF gis samtykke til opprettelse av et punktfeste på eiendommen Statskog gnr. 67 bnr. 1 i Fiplingdal i Grane kommune, jfr. jordloven av 12.05.95, plan- og bygningsloven av 01.07.86 og matrikkelloven av 01.01.10. DNÆR. 106/14: Oppføring av enebolig - Bjørksletta Vedtak: 1. Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 20-1 gis det tillatelse til oppføring av bolig, gnr. 70/8 ihht søknad registrert den 13.08.2014 2 . Godkjenning av foretak: Lokal godkjenning av foretak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 22-1 godkjennes foretak som dekkes av sentral godkjenning. Firma: Næstby trevare as Organisasjonsnummer: 911912430 Kontaktperson: Jeanette C. Storvik Fagområde: Ansvarlig søker for tiltak. PRO av mur og betongarbeider, skorstein og brannmur, radonsikring, snekker og tømrerarbeid og våtrom. UTF snekker og tømrerarbeider, montering og innregulering av ventilasjon og tetthetsmåling. TKL. 1. Side 5 av 15 Firma: Rørleggerspesialisten as Organisasjonsnummer: 912806952 Kontaktperson: Simen Moss Fagområde: PRO innv. Rør/sanitær. UTF innv. Rør/sanitær. TKL. 1. Med hjemmel i § 22-3 i Plan- og bygningsloven gis det ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak: Firma: Tommy Nilsen as Organisasjonsnummer: 998347734 Kontaktperson: Tommy Nilsen. Fagområde: PRO tilknytning vann/avløp. UTF tilknytning vann/avløp, plassering av tiltak, grunn og terreng arbeid, mur og betongarbeid, skorstein og brannmur og radonsikring TKL. 1. Firma: Radon 222 Organisasjonsnummer: 995471418 Kontaktperson: Per Erik Børstad Fagområde: Uavhengig kontroll for luft tetthet og våtrom TKL. 1. Med hjemmel i § 6-8 i byggesaksforskriften, gis det personlig selvbyggerrett i forbindelse med omsøkte tiltak. Fagområder: UTF våtrom,. tiltaksklasse 1.- Per Gunnar Kristiansen, 8680 Trofors. DNÆR. 107/14: Søknad om rivning av enebolig og uthus gbnr/fnr 39/5/1- Morten Østli, Hunderfossvegen 600, 2625 Fåberg. Vedtak: I medhold av plan- og bygn.lovens § 20-2 godkjennes meldingen og tiltaket tillates igangsatt. ANSVAR: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med lover, forskrifter og bestemmelser. Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 3 måneder, jfr. plan- og bygn.lovens §§ 20-2 og 219. Merknad til vedtak - Området skal ryddes for rivnings avfall og bygningsdeler som er forbundet med helse eller miljøskade skal leveres til godkjent mottak. DNÆR. 109/14: Søknad om ferdig attest, gbnr 49/189. Rahim Deleal, 8680 Trofors Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 21-10 gis det ferdigattest på gårds- og bruksnummer /, festenummer . Ferdigattesten viser at omsøkte tiltak er utført i samsvar med søknad og gjeldende regler. Ferdigattesten løser også involverte fra ansvar i byggesaken og Grane kommune anser saksbehandling som avsluttet, dog kan kommunen utføre tilsyn inntil 5 år i ettertid av gitt ferdigattest. DNÆR. 110/14: Oppføring av enebolig, ferdigattest. gbnr 49/189. Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 21-10 gis det ferdigattest på gårds- og bruksnummer 50/189. Ferdigattesten viser at omsøkte tiltak er utført i samsvar med søknad og gjeldende regler. Ferdigattesten løser også involverte fra ansvar i byggesaken og Grane kommune anser saksbehandling som avsluttet, dog kan kommunen utføre tilsyn inntil 5 år i ettertid av gitt ferdigattest. Side 6 av 15 DNÆR. 111/14: Tilbygg Garasje, gbnr 50/5- Margrethe Jønsson, 8680 Trofors. Vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 20-2 godkjennes meldingen og tiltaket tillates igangsatt. ANSVAR: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med lover, forskrifter og bestemmelser. Dimensjonerende belastning for snø på takverk og bærende konstruksjoner skal følge teknisk forskrifts bestemmelser i § 5-6 jf. Norsk Standard NS-EN 1990 og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg. Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 3 måneder, jfr. plan- og bygnings lovens §§ 20-2 og 21-9. Rådmannens innstilling: Delegerte saker tas til etterretning. 08.10.2014 Nærings- og naturforvaltningskomite Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNF-032/14 Vedtak: Delegerte saker tas til etterretning. Side 7 av 15 Grane kommune Saksnummer 033/14 Utvalg Formannskapet Kommunestyret Nærings- og naturforvaltningskomite Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE-242 07/755 14/2905 Arne-Martin Husby 24.09.2014 Møtedato 08.10.2014 Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret 19.05.10 pkt. Beredskapsordning for ettersøkspersonell Vedlegg: Kopi av saksfremlegg fra Vefsn kommune Sammendrag: Kjell Arne Bekkevold har på vegne av ettersøkspersonellet i Grane fremmet en søknad om kompensasjon og innføring av beredskapsordning på samme måte som den ordningen som er innført i Vefsn kommune. Dette gjelder ettersøk og eventuelt avliving av skadet vilt. I praksis gjelder dette for det meste ettersøk av skadet hjortevilt (elg, hjort og rådyr). Ettersøksgruppen i Grane består av 5 personer som etter avtale med Grane kommune kan kontaktes i forbindelse med ettersøk av skadet vilt. Dette gjelder både ettersøk i forbindelse med ordinær jakt og ettersøk ved påkjørsler eller andre skader som vilt kan bli utsatt for. Ordningen fungerer slik at ved påkjørsler av hjortevilt eller ved at vilt blir skadd på annen måte blir en av de 5 personene kontaktet i de fleste tilfellene av Politiet eller av Jernbaneverket. Dette kan skje til alle døgnets tider. Den som svarer på telefonen og har tid og anledning rykker så ut, eller avtaler med en av de andre i gruppen om hvem som skal rykke ut eventuelt om flere skal ut i lag. Ved utrykning til Nordlandsbanen skal også Jernbaneverket stille med en person. Dersom ingen i ettersøksgruppen har anledning til å rykke ut, blir administrasjonen kontaktet som da må gjøre avtale med en annen egnet person som kan rykke ut og ta seg av ettersøket. Det er imidlertid svært sjeldent at dette skjer. Ettersøkspersonellet rapporterer til administrasjonen ca. 2 ganger pr. år om utfallet av hver utrykning. Detaljer omkring art, alder, kjønn, sted osv. skal registreres som fallvilt i Hjorteviltregisteret. Det skal også rapporteres til SSB (Statistisk Sentralbyrå) pr. 1. mai for siste jaktåret. Registreringen i felt utføres av ettersøkspersonellet og rapporteringen til Hjorteviltregisteret og SSB utføres av administrasjonen. Ettersøkspersonellet fører timelister og kjøreregning for bruk av egen bil, og på dette grunnlaget utbetales lønn og kjøregodtgjørelse iht. tariff og gjeldende satser for kjøregodtgjørelse. Kostnadene med ettersøket dekkes av viltfondet, og på årsbasis utgjør dette ca. kr 40 000 – 50 000. Inntektene til viltfondet består av fellingsavgift på elg og hjort og utgjør ca. kr 50 000 Side 8 av 15 pr. år. Dette betyr at mesteparten av inntektene til viltfondet går med til å dekke ettersøkskostnadene. Total avgang av vilt utenom jakt varierer fra ca. 30 – 60 dyr pr. år, men antall utrykninger vil ofte være mye mer pga. at mange dyr også blir friskmeldte når ettersøket er utført. Grane kommune er en av de kommunene i Nordland som har størst avgang av vilt utenom jakt, og mesteparten av utrykningene gjelder påkjørt elg på Nordlandsbanen. Antall påkjørsler på E6 og riks- og fylkesveier utgjør et mindre antall pr. år. I Vefsn kommune er det innført en ordning der en av medlemmene i ettersøksgruppen i den mest belastede perioden har beredskap 24 timer i døgnet og betjener en viltvakttelefon i en uke av gangen. Dette betyr at vedkommende medlem i ettersøksgruppen i denne perioden er forpliktet til å være til stede og være klar for utrykning, eller organiserer utrykning med en av de andre i ettersøksgruppen. Det utbetales et beredskapstillegg i tillegg til ordinær lønn i beredskapsperioden. De totale kostnadene til ettersøk i Vefsn er beregnet til ca. kr 300 000 pr. år. Ettersøksgruppen i Grane ønsker at det innføres en beredskapsordning på tilsvarende måte som i Vefsn. Det henvises også til beredskapsordning for brøyting, vann og avløp i Grane kommune, men slik ordning for brøyting vann og avløp er ikke innført i Grane. Det er ingen som har beredskapsvakt innenfor driftsområdet vei, vann og avløp. Dersom det skjer hendelser innenfor driftsområdet vei, vann og avløp utenom ordinær arbeidstid i Grane som krever utrykning, rykker ansatte ved Teknisk utedrift frivillig ut når de blir gjort kjent med hendelsen. Dette kan for eksempel være brudd på en vannledning som medfører total svikt i vannforsyning, og som må istandsettes så raskt som mulig. De som rykker ut på slike hendelser får utbetalt vanlig lønn med overtidstillegg iht. tariff. Ettersøksgruppen har en del utstyr som er innkjøpt av Grane kommune. Dette gjelder bla. hodelykter, refleksvester og sambandsutstyr. Øvrig utstyr som våpen, ammunisjon, egnede klær og fottøy osv. må den enkelte selv ordne. En av ettersøksgruppens medlemmer har fått tilskudd fra viltfondet til innkjøp av snøscooter som kan disponeres i forbindelse med ettersøksjakt. Vurdering: Ettersøksgruppen utfører en viktig jobb som kommunen er ansvarlig for. Kommunen er derfor helt avhengig av at det finnes jegere som er interesserte i å påta seg dette. Etter administrasjonens vurdering fungerer ordningen godt slik den er organisert i dag, og ingen i ettersøksgruppen har gitt tilbakemelding om at noe ikke fungerer. En eventuell beredskapsordning med vakt 24 timer pr. døgn i en tidsbegrenset periode fra oktober til april vil medføre forpliktelser i form av tilstedeværelse for den enkelte i ettersøksgruppen, og spørsmålet er om dette egentlig er ønskelig og om det er praktisk gjennomførbart for de det gjelder. Ettersom ordningen fungerer godt slik den er organisert, er det ingen grunn til å gjøre endringer på dette. Det er imidlertid forståelig at ettersøksgruppen ønsker en økonomisk kompensasjon for ulemper og for bruk av eget utstyr som våpen, klær, utgifter til telefonering osv. Ettersom ingen andre i Teknisk utedrift har beredskapsordning med lønnstillegg, bør det heller ikke innføres en slik ordning for ettersøksgruppen. Administrasjonens forslag er at det ikke innføres beredskapsordning for ettersøksgruppen, men at gruppens medlemmer tilkjennes en økonomisk kompensasjon / utgiftsgodtgjørelse på kr 5 000,- pr år for bruk av eget utstyr i forbindelse med ettersøksjakt. Forutsetningen må være at de 5 faste medlemmene brukes til ettersøksjakt omtrent like mye. Kostnadene med dette blir kr Side 9 av 15 25 000 pr. år dersom alle i ettersøksgruppen deltar i ordningen. Det vil ikke være økonomisk forsvarlig å bruke av viltfondet til dekning av dette ettersom de totale kostnadene til ettersøk sannsynligvis vil overstige inntektene til viltfondet. Den økonomiske kompensasjonen må derfor belastes driftsbudsjettet til Teknisk etat. Administrasjonen foreslår også at samarbeidet med ettersøksgruppens medlemmer formaliseres ved at det opprettes arbeidsavtaler med hvert enkelt medlem. Rådmannens innstilling: Grane kommune innfører ikke beredskapsordning for ettersøksgruppens medlemmer, men medlemmene som deltar i ordningen utbetales en årlig kompensasjon for bruk av eget utstyr på kr 5 000,-. Kostnadene med ordningen innarbeides i driftsbudsjettet til Teknisk etat fra og med budsjettåret 2015. Samarbeidet med ettersøksgruppens medlemmer formaliseres ved at det opprettes arbeidsavtaler mellom Grane kommune som arbeidsgiver og ettersøksgruppens medlemmer. 08.10.2014 Nærings- og naturforvaltningskomite Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNF-033/14 Vedtak: Grane kommune innfører ikke beredskapsordning for ettersøksgruppens medlemmer, men medlemmene som deltar i ordningen utbetales en årlig kompensasjon for bruk av eget utstyr på kr 5 000,-. Kostnadene med ordningen innarbeides i driftsbudsjettet til Teknisk etat fra og med budsjettåret 2015. Samarbeidet med ettersøksgruppens medlemmer formaliseres ved at det opprettes arbeidsavtaler mellom Grane kommune som arbeidsgiver og ettersøksgruppens medlemmer. Side 10 av 15 Grane kommune Saksnummer 034/14 Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Utvalg Nærings- og naturforvaltningskomite FE13/334 14/2954 Lisa-Renee Skulstad 30.09.2014 Møtedato 08.10.2014 Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret 19.05.10 pkt 1.9 d. Kommunedelplan - kommunalt løypenett for snøscooter Vedlegg: Forslag til kommunedelplan Kart med løypenett Konsekvensutredning Brev til grunneiere, datert 11.09-14 Oversikt over berørte grunneiere. Sammendrag: I perioden 2014-2018 ikraftsatte Klima- og miljødepartementet en ny forsøksordning, som skulle gi kommunene adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Forsøket var avgrenset til løyper for snøscooterkjøring, slik at for all annen motorisert ferdsel i utmark skulle motorferdselloven gjelde fullt ut. Etter kritikk for bruken av forsøksloven til å gjennomføre et fullskala forsøk istedenfor å foreta en lovendring m.a. fra Sivilombudsmannen, valgte regjeringen å avslutte forsøket 19. juni 2014. Isteden ble det 10. juli sendt ut et høringsforslag om endring av motorferdselloven med tilhørende forskriftsendring for adgang til å etablere kommunale løyper for snøskooterkjøring. Høringsfristen var 19. september. Forslaget til lov- og forskriftsendring begrenses til de samme elementene som lå til grunn i forsøket og er hjemlet i motorferdselloven. Dette betyr at tillatelser til all annen motorferdsel utover kjøring i etablerte snøscooterløyper fortsatt skal dispensasjonsbehandles etter gjeldende motorferdsellov og nasjonal forskrift. Kjøring som har vært tillatt direkte med hjemmel i lov og forskrift, vil fortsatt være tillatt. Planlegging av løypenettet skal følge prinsippene og kravene i Plan- og bygningsloven ang. kunnskapsinnhenting, konsekvensutredninger, medvirkning og åpne prosesser. Det betyr at ulike parter blir hørt og at kommunene må balansere flere hensyn. Det skal tas hensyn til reindrift, naturmangfold, støy, friluftsliv, skredfare, folkehelse, kulturminner og bolig- og hytteområder. Side 11 av 15 Vurdering: Kommunene i vår region har gjennom mange år jobbet aktivt for å få endret regelverket knyttet til motorferdsel i utmark. Grane kommune deltok høsten 2010 i et forprosjekt med tittel ”Snøscooterløyper som grunnlag for utvikling av vinterturisme”. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Vefsn og Rana. Målet var å utvikle et felles nett av snøscooterløyper med tilrettelegging for rekreasjonskjøring, vinterturisme, og småskala næringsutvikling. Dette arbeidet ble videreført gjennom et interkommunalt prosjekt som så på mulighetene for å få etablert et sammenhengende interkommunalt løypenett med tilknytning til det svenske løypenettet. Det foreligger likelydende vedtak fra de respektive kommunestyrene om at man ønsker etablering av et slikt løypenett. Hattfjelldal kommune har deltatt i forsøksordningen med lokal forvaltning av motorferdsel, og har etablert og driftet et løypenett med tilknytning til reiselivsbedrifter og løyper over til Sverige. Erfaringene fra prosjektet er gode, med positive effekter for lokalt næringsliv. Denne effekten gjelder også for Fauske kommune, som også har deltatt i forsøksordningen. Reiselivsnæringen mener her at satsingen på snøscooterkjøring som reiselivsprodukt helt klart har styrket næringsgrunnlaget for flere reiselivsbedrifter. Grane kommune har utarbeidet forslag til kommunedelplan – løypenett for snøscooter, for å undersøke om et interkommunalt løypenett med forbindelser til det svenske løypenettet vil kunne bidra til utvikling av vinterturisme og lokal næringsutvikling. Et viktig mål for kommunen er at løypenettet blir lagt innom en rekke små utmarksrelaterte næringsaktører. En slik trasé åpen fornøyelseskjøring vil trolig gi et spennende og attraktivt tilbud til brukerne, og være et bidrag til økt næringsutvikling. Det tidligere forsøksprosjektet gav ikke åpning for, og har dermed ikke gitt erfaring med effekten av å legge rekreasjonsløyper gjennom flere kommuner. På Indre Helgeland vil samarbeidende kommuner nå få en mulighet til å prøve ut dette, under forutsetning av at motorferdselsloven blir endret slik at kommunene gis mulighet til å opprette løypenett. Dispensasjonspraksis / kommunal saksbehandling Grane kommune ønsker å se om et løypenett tilrettelagt for fornøyelses- og rekreasjonskjøring vil lette/forenkle og eventuelt redusere omfanget av administrativ saksbehandling. Kommunen innvilger i dag forholdsvis mange dispensasjoner for rekreasjonskjøring med bakgrunn i legeerklæring etter forskriftens § 5 b. Denne kjøringen foregår spredt i store deler av kommunen. Kommunen antar at en kommunedelplan med fastlagte trasèer opprettet for rekreasjonskjøring som formål, vil forenkle den kommunale saksbehandlingen. Kommunen kan da i mange tilfeller henvise denne type kjøring til løypenettet. Det vil også være ønskelig å lokalisere løyper slik at en del av transporten til hyttefelt langt fra veg som i dag behandles som dispensasjonssaker, istedet kan benytte en godkjent løype til transport. Forutsigbar og konsekvent forvaltning av motorferdsel i utmark Grane kommune behandler i dag forholdsvis mange søknader om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark. Med såpass mange enkeltsaker er det krevende å føre en enhetlig, likebehandlende og konsekvent motorferdselspolitikk. Grane kommune ønsker gjennom en kommunedelplan å erfare om et løypenett forankret i plan- og bygningsloven, med soner der det er tillatt/ikke tillatt med motorisert ferdsel, vil føre til en mer forutsigbar og konsekvent praksis. Side 12 av 15 Reduksjon av kjøring i sårbare områder / ulovlig kjøring Kommunen skal i planprosessen gjennomføre en grundig kartlegging av aktuelle løypekorridorer blant annet med hensyn til sårbarhet (plante- og dyreliv, friluftsinteresser m.m). En slik omfattende planmessig tilnærming med klarerte løypetraséer vil trolig innebære at sårbare områder blir bedre ivaretatt enn ved dagens enkeltsaksbehandling. Det er et stort antall snøscootere i kommunen. Vi har også mange hytter med lang avstand fra brøytet veg. Det er grunn til å anta at tilgang på godkjente løyper der eierne av de mange snøscooterne i Grane kan drive lovlig rekreasjonskjøring, vil kunne forebygge og redusere omfanget av ulovlig kjøring. Forenkling av kontroll Dispensasjoner for bruk av snøscooter innvilget innenfor store områder er utfordrende også for utøvende kontrollmyndighet. Dersom snøscooterkjøring i overveiende grad blir kanalisert til et definert løypenett, vil dette kunne lette kontrollarbeidet for politi, SNO og Statskog Fjelltjenesten. Løypenett for rekreasjons- / fornøyelseskjøring Interessen for bruk av snøscooter til rekreasjonskjøring er stor i Grane. Mange lever ut denne interessen i det nærliggende svenske løypenettet. De senere år har også en del Graneværinger etablert seg med fritidsbolig i nabolandet, for å få enkel tilgang til dette tilbudet. Omfanget av hyttelivet er økende. Grane kommune er en stor kommune i areal (2.017 km2), med mange fritidsboliger. En del av disse ligger til dels langt fra vinterbrøytet vei. Det har lenge vært et ønske fra hytteeiere om å kunne få benytte snøscooterne sine i friluftssammenheng, ikke kun til transport av bagasje og utstyr til hytta. Lokalisering av snøscooterløypene Løypenettet skal fastsettes gjennom en omfattende planprosess hvor en rekke kriterier og forhold skal vektlegges. Føringene i forskriftene og vanlige arealplanfaglige kriterier skal ligge til grunn når traséene planlegges. Grane kommune har en rekke områder som er vernet etter Naturmangfoldloven, som må skjermes for løyper. I tillegg er det viktige områder for reindrifta, sårbare områder og viktige friluftsområder som også vil bli tatt hensyn til under planleggingen. Kommunen har digitale planverktøy og gode rutiner for medvirkning og høring i plansaker. Arealplanprosessen som skal ligge til grunn for valg av løypekorridorer, vil fokusere på alle kriterier som er pekt på i kunngjøringen, herunder ivareta hensynet til sårbare områder, støy, friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, samt kulturminner og kulturmiljø. Omfang av og interesse for snøscooterkjøring i dag Det er stor interesse for snøscooterkjøring i kommunen. Kostratallene for 2012 viser at det ble behandlet 54 søknader om dispensasjoner. I tillegg innvilges alle med hytte mer enn 2.5 kilometer fra brøytet vei dispensasjon etter forskriftens § 5 c (disse utstedes med en varighet på 5 år). Tall fra OVF (Opplysningsrådet for Veitrafikken) viser at det i per 30. juni 2013 var 205 snøscootere registrert i Grane. Grane samordner som nevnt prosessen med utarbeidelse av kommunalt løypenett med de andre kommunene på Indre Helgeland. Et spennende aspekt ved et slikt samarbeid er en ambisjon om at dette i forvaltningsmessig sammenheng kan videreutvikles for arealplanlegging også i andre sammenhenger. En interkommunal tilnærming vil i plansammenheng gi et bedre beslutningsgrunnlag i forhold til alle aktuelle utredningstema i plansaker. I tillegg til løypekorridorer for snøscooter over kommunegrensene vil det i denne planprosessen være naturlig å vurdere sammenhengende områder på tvers av kommunegrensene som motorferdselsfrie soner. Side 13 av 15 Etter en samlet vurdering legges vedlagte forslag til Kommunedelplan for Grane kommune – Kommunalt løypenett for snøscooter ut til offentlig ettersyn, med høringsfrist 22. november 2014. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Plan og bygningslovens § 11-14 vedtas det at forslag til kommunedelplan for Grane kommune – kommunalt løypenett for snøscooter sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Fristen for å gi uttalelse og eventuelt å fremme innsigelse til kommunedelplanen er satt til 22. november 2014. Jfr. Plan og bygningsloven av 27.06-2008 08.10.2014 Nærings- og naturforvaltningskomite Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNF-034/14 Vedtak: Med hjemmel i Plan og bygningslovens § 11-14 vedtas det at forslag til kommunedelplan for Grane kommune – kommunalt løypenett for snøscooter sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Fristen for å gi uttalelse og eventuelt å fremme innsigelse til kommunedelplanen er satt til 22. november 2014. Jfr. Plan og bygningsloven av 27.06-2008 Side 14 av 15 Grane kommune Saksnummer Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Utvalg Nærings- og naturforvaltningskomite FE10/442 14/3017 Arne-Martin Husby 03.10.2014 Møtedato Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret 19.05.10 pkt. 1.9 Miljøfyrtårn - avvikling av sertifisering Vedlegg: NNF-sak nr. 43/10 Miljøfyrtårn og Miljøsertifisering i Grane kommune Sammendrag: Grane kommune ble i 2010 godkjent som ”Miljøfyrtårnkommune” av Stiftelsen Miljøfyrtårn, og tidligere Teknisk sjef Tone Larsen ble godkjent som sertifisør av ordningen. Situasjonen ved Teknisk avd. er at det er ingen av de ansatte som har denne funksjonen, og det er heller ingen som har kapasitet til å bli sertifisert til dette. Det er derfor ønskelig å avslutte samarbeidet med Stiftelsen Miljøfyrtårn. Det er èn virksomhet i Grane kommune som er sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift, og det er Sentrum Næringshage, avd. Trofors. Dersom denne ordningen opphører, vil denne virksomheten miste denne statusen uten at dette medfører uheldige konsekvenser for virksomheten. Ingen andre virksomheter i Grane har pr. dato meldt interesse for denne ordningen, men dersom dette skjer er kommunen forpliktet til å bistå med sertifisering. Vurdering: På grunn av kapasitetsmessige forhold ønskes samarbeidet med Stiftelsen Miljøfyrtårn avsluttet. Rådmannens innstilling: Grane kommune avslutter samarbeidet med Stiftelsen Miljøfyrtårn. 08.10.2014 Nærings- og naturforvaltningskomite Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNF-035/14 Vedtak: Grane kommune avslutter samarbeidet med Stiftelsen Miljøfyrtårn. Side 15 av 15