et magasin for seniorsaken – Nr. 3 / juni 2011 Fabian søker gjenvalg Ditt valg 2011! Har norsk noen fremtid? Alt om reiseforsikring “ Regjeringens utgangspunkt synes å være at noen pensjonister betaler for lite skatt, og har det for bra. I så fall burde det være mange skattebetalere som burde komme foran i køen for ekstra skatteøkning. Seniorer synes å være lite oppmerksom på hvordan deres økonomiske fremtid fortoner seg. På kort tid er økonomien for seniorer og pensjonister forverret – historisk sett mer enn for noen annen gruppe i Norge i løpet av ett enkelt år. Den fremtidige verdien av pensjonene blir underregulert, skattene for en stor gruppe pensjonister er øket selektivt, trygdeavgiften er forhøyet og fradragene er redusert eller falt helt bort. velferd enn da vi var yngre. Det er grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette. Alle tegn tyder på at påregnelige utgifter til helse og omsorg og til selvhjulpenhet i forbindelse med normal aldring vil øke. Finansministeren sa i et intervju (Dagens Næringsliv 05.11.2009) bl.a. at han selv regnet med å måtte yte mer til egen velferd som 80-åring enn dagens 80-åringer. En skulle tro at dette gjelder de fleste. Myndighetenes hovedargument for den negative særbehandling av denne senior- og skattebetalergruppen er vanskelig å identifisere, for ikke å si å akseptere. Vi synes å bli definert inn i en rolle som passive underforbrukere som slutter å leve i levende live, og som utmerket godt må finne seg i å klare seg med noe mindre. En klarere demonstrasjon av dagens aldersdiskriminerende holdninger kan vanskelig finnes. Det er derfor et alvorlig politisk feilslag å underregulere pensjonistenes kjøpekraft i forhold til lønnsutviklingen i samfunnet. De som lever lenge nok etter pensjonsalder, og det er likevel heldigvis de fleste, vil ikke få særlig god økonomisk bærekraft til å være selvhjulpen. En person som går av ved 62 år med en pensjon på kr 330 000 vil dersom lønnsveksten i tidsperioden er 4 1/2% være underregulert med kr 110 000 etter 20 år, og ha tapt kr 923 000 totalt i perioden i forhold til den vanlige utviklingen i samfunnet. Dette alene er dramatisk. Regjeringens utgangspunkt synes å være at noen pensjonister betaler for lite skatt, og har det for bra. I så fall burde det være mange skattebetalere som burde komme foran i køen for ekstra skatteøkning. Side 2 LEDER Seniorøkonomi på tomgang Pensjonister har hittil hatt en rimeligere skattebyrde enn når de var i aktivt arbeid. Årsaken er at de som pensjonister selvsagt ikke betaler pensjonsdelen i trygden. Den har de betalt ferdig i lønnet arbeid. De mottar nå den pensjon som de gjennom et yrkesaktivt liv har bidratt til å finansiere, men som for de fleste bare er på 65% av tidligere lønnsinntekt. Tidligere tiders begrunnelse for en rimelig skattebyrde for pensjonister har også vært at vi som eldre må yte mer til egen Mange pensjonister vil fra i år også få betydelig økt formuesskatt som en følge av oppjusterte ligningstakster på fast eiendom. At seniorer og pensjonister får økte belastninger i disse generelt gode tider i Norge oppleves også som et paradoks. For samtidig demonstrerer kommunale og statlige underinvesteringer innen helse og omsorg, uavklarte spørsmål om pensjonistenes fremtidige medfinansiering. I dag er det nivået på statens og kommunenes budsjetter som bestemmer hvilket tilbud befolkningen får av omsorgs og helsetjenester. Resultatet er køer for sykehjemsplasser, uforsvarlig venting på behandling av diagnostiserte, alvorlige sykdommer og dårlig helse. Kravet om gode helsetjenester vil øke i årene fremover. For å møte sine budsjetter, har det offentlige i realiteten valget mellom å senke kvaliteten eller heve terskelen for å få tjenester. Uansett hvilken regjering vi får etter 2013, er det grunn til å frykte at terskelen for å få offentlig hjelp heves, at brukerbetalingen øker, at ropet på behovsprøving blir sterkere og at stadig flere må finne private tilbud. Da blir kombinasjonen av lavere inntekter og sterkt økende utgifter et problem, ikke bare for pensjonistene, men for samfunnet. Alderdommen vil igjen kunne bli en tid med usikkerhet og bekymring for mange. Nødvendigheten av forverringslinjen gjenstår å bevise. Etter min mening ville staten hatt råd til å innfri pensjonsforpliktelsene ved forventet økt verdiskapning alene. Ved å gjennomføre fornuftige og påkrevde omlegginger i enkelte velferdsordninger samt rasjonalisering av offentlig forvaltning, burde kostnadene kunne bæres. Den gigantiske økningen av pensjonsfondet som nå er på vel tretusen milliarder - og som forventes å øke ytterligere, peker i samme retning. I tillegg må staten kunne sørge for at seniorenes bevarer sine rettigheter gjennom hele livet og at de som ønsker og evner det får bruke sin arbeidsevne gjennom innføring av nye, mer fleksible ordninger både i samfunnet generelt og i arbeidsmarkedet. Utfordringen går til de politikere og partier som både ser og tør. Harry Martin Svabø, styreleder i Seniorsaken Innhold 2 Leder 4 Seniorsakens SOS-telefon hjelper deg og dine 7Ditt valg 2011 Reisetips for sommeren side 34 Kommunikasjonssvikt i eldreomsorgen side 36 28Intervju med Fabian Stang 32 Har norsk noen fremtid? 34 Reisetips for sommeren 36 Kommunikasjonssvikt i eldreomsorgen 38 Drammen satser på teknologi i eldreomsorgen 40 Min pensjon 42 Nordea inkompetent eller uetisk? IV Dårlige nerver i Nordea? 44 Reiseforsikring: Hva skal du velge? 46 Krasjlanding i Høyesterett Krasjlanding i Høyesterett side 46 Senior magasinet for Seniorsaken Ansvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning Larsen, Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen, Vidar Lønn-Arnesen, Tore Lindholt og Audhild Freberg Iversen • Medlemsservice: tlf: 22 36 43 00 • Magasinansvarlig: Lokomotiv Media AS • Annonseansvarlig: Lokomotiv Media v/ Kari Sikveland, 51 77 84 00, [email protected] og Kristina Steinsland, 952 61 809, [email protected] • Design og produksjon: Lokomotiv Media AS • Trykk: Gunnarshaug AS • Adresse: Seniorsaken, Bygdø allé 5, 0257 Oslo • Tlf 22 36 43 00 • E-post: [email protected] • Nett: www.seniorsaken.no. Følg Seniorsaken på Facebook • Forsidefoto: Tore Henning Larsen. . Neste nummer av Senior kommer ut i september 2011. Faste spalter 11 Nytt fra Seniorsaken 16 Lokallag 24 Leserbrev 49 Gjennom en oldefars briller 50 Ordleken 52 Medlemssider SOS-telefonen Ingen aldersgrense for behandling Forskningsdirektør Stein Tore Nilsen ved Stavanger kastet en brannfakkel i NRK Dagsrevyen 3. mai. Stilt overfor en økende eldrebefolkning og stramme sykehusbudsjetter utfordrer han politikerne til å gi svaret på hvem som skal få livreddende behandling og viktigere – hvem som ikke skal få det. Spørsmålsstillingen er relevant. Svaret forskningsdirektøren antyder, er det ikke. En aldersgrense for operasjoner og behandlingsopplegg blir ikke bare galt, men innebærer en fascistisk nedvurdering av mennesker. Mange eldre vil kunne ha flere gode år, selv etter en større operasjon. Seniorsaken kan derfor ikke akseptere alder som kriterium for at noen nektes behandling. – Aldersgrenser for livreddende behandling er uakseptabelt, sier daglig leder i Seniorsaken, Tore Henning Larsen. Det må ikke bli slik at fødselsattesten avgjør om du skal leve eller dø. Stilt overfor stadig mer kostbare behandlingsopplegg, aksepterer vi at samfunnet vil måtte sette grenser for hvilke helsekostnader som skal dekkes. Vi er også enig i at det er politikerne - og ikke legene - som skal definere kriteriene for behandling. Slike kriterier må ta utgangspunkt i hvilke fordeler pasienten kan ventes å oppnå. Det vil si ekstra levetid med en rimelig god helse. Alderen kan ikke være kriterium i seg selv. Gjøvik kommune snudde: Side 4 Sos-telefonen Ny seier til Seniorsaken! Gjøvik kommune ville nekte Marie Smedhaugen (86) sykehjemsplass. Takket være innsats fra Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten ved Erik Ingvaldsen og Brita Hassel, to døtre og svigersønn samt hyggelig drahjelp fra NRK Oppland og Hedemark og Oppland Arbeiderblad, snudde kommunen. Ordføreren grep personlig inn og skaffet plass ved sykehjemmet i Snertingdal. Det skjedde mens man holdt på å pakke koffertene i forbindelse med utkastelsen. Damen fikk diagnosen benmargskreft i desember 2009 og er avhengig av omsorg 24 timer i døgnet. Hun har hittil greid seg hjemme med hjelp av hjemmesykepleie flere ganger per dag, samt hjelp fra familien flere ganger per uke. Etter et kortidsopphold på sykehjem skulle hun sendes hjem til egen leilighet den 11. april, noe familien motsatte seg. Seniorsaken fikk fullmakt til å føre saken overfor Gjøvik kommune. Marie Smedhaugen er forøvrig ett av de første innmeldte medlemmene i Seniorsaken på Gjøvik. Mer dramatikk i Drammen Mossa Herstad (f. 1922) ble innvilget et korttidsopphold på sykehjem den 9. mars etter kraftig press fra de pårørende, Seniorsaken og media. Drammen kommune har innvilget rullerende opphold med 6 uker hjemme og 11 dager på avd. 3 ved DGKS (Drammen Geriatriske Kompetansesenter). Dette for oppfølging av ernæring og miljøforandring. Det er dessverre ingen ledige plasser for rullering. Den 30. april ble hun på nytt sendt hjem til tomt hus. ”Vi orker ikke mer”, sier datteren. Etter at Seniorsaken igjen grep inn, fikk Mossa Herstad bli på sykehjemmet. Fortsatt ”midlertidig”. Seniorsaken regner imidlertid med, at det denne gangen er permanent. Mange nye saker Pleietrengende kvinne, nervøs spesielt om natten, trenger fast sykehjemsplass. Hun har hittil trivdes med dagtilbud fire ganger i uken, men etter at helsen har forverret seg, er ikke dette tilstrekkelig noe datteren har påpekt overfor bydelen i Oslo og bedt Seniorsaken om hjelp. Pleietrengende kvinne (f. 1932) falt ut av sengen pga manglende sengehest i mai 2010 og pådro seg skader. Hun fikk etter familiens mening ikke tilstrekkelig hjelp og oppfølgning. Familien klaget til Helsetilsynet, der den fikk medhold. Eldre mann som har måttet amputere et ben, sitter i rullestol og trenger hjelp til å komme seg ut/inn av sengen hver dag. Han har ikke vært ute av leiligheten på 3 måneder, og fikk ved henvendelse til tjenestekontoret vite at folk over 67 blir nedprioritert i forhold til yngre. Sier sannheten om eldreomsorgen Vi introduserer en NY GENERASJON høreapparater fra ReSound Rådmannen i Harstad gir en sannferdig og åpenhjertig beskrivelse av eldreomsorgen i kommunen: Det er omsorg på sparebluss. Kommunens kostnadsreduksjonsprogram har ført til store nedskjæringer i omsorgsbudsjettene. Sykehjemsplasser er nedlagt og terskelen for å få plass er skjerpet vesentlig. Rådmannens uttalelser er svar på flere spørsmål fra Seniorsaken Harstad, som har fulgt utviklingen med økende bekymring. Terskelen for å få sykehjemsplass skal være høy: Kommunestyret har vedtatt at sykehjem primært skal benyttes til behandling. Kommunestyret har i ”Virksomhetsplanen” vedtatt nedleggelse av sykehjemsplasser, og det innebærer at terskelen for å komme inn i sykehjem skjerpes. Kostnadsreduksjonsprogrammet og Virksomhetsplanene tilsier at Harstad kommune skal basere seg på en hjemmeorientert tjeneste. Det betyr at den enkelte skal hjelpes i hjemmet så langt dette er forsvarlig og den enkelte ønsker det. Det betyr at flere med helseproblemer hjelpes utenfor institusjon. Bosituasjonen skal ivaretas utenfor institusjon! ReSound Alera™ 960 gir deg et høreapparat som er forbedret på flere områder. Enda bedre Surround Sound opplevelse. Klarere og fyldigere lyd nesten uten egenstøy. Forbedret feedbacksystem som eliminerer piping setter en ny standard. Hjelp som er pålagt kommunene i følge norsk lov skal gis på lavest effektive omsorgsnivå (LEON prinsippet), men forsvarlig. De som ikke kan gis forsvarlig hjelp utenfor institusjon, vil ta få tilbud om hjelp i institusjon. Det finnes ikke nasjonale retningslinjer for hva som er ”forsvarlig helsehjelp”. – Etter Seniorsaken Harstads mening er dette en fallitterklæring, kommenterer leder av Seniorsaken Harstad, Ruth Haugland. Vi er imidlertid takknemmelig for at vi her får rene ord for pengene. Nå vet befolkningen hva de har å holde seg til, noe som bør få betydning ved kommunevalget. Reell størrelse ReSound Alera™ 960 er lite og veier bare noen få gram, og er så godt som usynlig på øret. Kontakt din høresentral / ØNH-klinikk for nærmere info om ReSound Alera, og om apparatet passer ditt hørselstap. GN ReSound Norge AS - Postboks 132 Sentrum - 0102 Oslo Tlf: 22 47 75 30 - Epost: [email protected] - www.resound.no sos-telefonen Side 5 Ingen har rettskrav på sykehjemsplass. Det er opp til hver enkelt kommune å organisere tjenesten slik de mener er beste forsvarlige løsning. Hvor terskelen for inntak i sykehjem vil ligge i den enkelte kommune vil bla avhenge av graden av utbygging av hjemmetjenesten. Det er store ulikheter i tilbudet mellom bydeler og mellom by og landkommuner. FAFO dokumenterer elendig eldreomsorg I en ny rapport offentliggjort 5. april 2011 ser Fafo-forskerne Heidi økning i antall mottakere av hjemmetjenester som brukere 80 år og eldre. Gautun og Åsmund Hermansen på kommunenes helse- og omsorgs8. A ndelen innbyggere 80 år og eldre tilbud til eldre. Rapporten dokumenterer at tjenestetilbudet til eldre som mottok hjemmetjenester sank er blitt redusert, både institusjonstilbudet og hjemmetjenestetilbudet, fra 41 prosent i 1992 til 37 prosent i og at tilbudet til de aller sykeste og mest hjelpetrengende eldre er for 2006 på landsbasis. dårlig utbygget. I tillegg preges tjenestene av for lite personell og av tidspress, noe som går utover kvaliteten. Rapporten er utarbeidet på – Etter vår mening er dette en veldokumentert rapport som setter regjerinoppdrag fra Norges Sykepleierforbund. Fafo dokumenterer følgende utviklingstrekk innenfor norsk eldreomsorg: 1.Institusjonstilbudet er blitt redusert, samtidig som det har skjedd en økt intensivert bruk av hjemmetjenester de siste 20 år. 2.Institusjonstilbudet består i dag i all hovedsak av sykehjem. Aldershjemmene utgjør som et resultat av sterk nedbygging de siste 20 årene, en svært liten andel av det samlede institusjonstilbudet. 3.Antallet institusjonsplasser per 1000 innbyggere over 80 år og eldre har sunket fra 297 plasser i 1989 til 188 plasser i 2006. gens retorikk og påstander vedrørende eldreomsorg i et avslørende lys, sier Tore Henning Larsen. Enten er regjerin4.Det har funnet sted en kraftig vekst gens representanter uvitende om hva i antall omsorgsboliger, men det har ikke kompensert for hele reduksjonen som foregår, eller de forteller det norske folk eventyr. Begge deler er forkastlig. i det institusjonsbaserte tilbudet. 5.Samlet har det vært en nedgang i institusjons- og boligdekningen for innbyggere 80 år og eldre de siste 20 årene. 6.Institusjons- og boligdekningen for innbyggere 80 år og eldre, målt ved antall enheter per 1000 innbygSeniorsaken og fripolisefirmaet gere 80 år og eldre, var lavere ved Silver har inngått en samarbeidsavslutningen av ”Handlingsplanen avtale som blant annet innebærer for eldreomsorgen” i 2006 enn ved at Silver sponser Seniorsakens oppstarten i 1998. SOS-telefon med et årlig beløp på 7.Yngre brukere (under 67 år) har relakr 50 000. tivt sett opplevd en dobbelt så stor Silver sponser SOS-telefonen! Høsten 2011 Trivsel Trivselsreiser Salget av høstens reiser er i full gang, og vår nye katalog er fylt med mange spennende tilbud. Priseksempel: Nyhet! Side 6 Sos-telefonen vember I oktober og no rekte fra kan du reise di Kristianog Haugesund ote. ar sand til Lanz Til Lanzarote fra Haugesund og Kristiansand: 21/10 2 uker, pr. person i 2 roms leilighet, Rio Playa Blanca ❊❊❊❊, Playa Blanca - flymåltid og transfer inkludert, kr. 8.445,Til Lanzarote fra Bergen: 28/10 2 uker, pr. person i 2 roms leilighet, Gaviotas Village ❊❊❊+, Puerto del Carmen - flymåltid og transfer inkludert, kr. 7.745,Til Kypros fr Bergen: 25/10 2 uker, pr. person i dobbeltrom superior, Hotell Napa Plaza ❊❊❊❊, Agia Napa - halvpensjon, flymåltid og transfer inkludert, kr. 9.295,15/11 2 uker, pr. person i 1 roms leilighet, Golden Star ❊❊❊❊, Fig Tree Bay - flymåltid og transfer inkludert kr. 5.995,- Kontakt oss i dag med din bestilling eller for å få tilsendt katalog! www.vitaltour.no Tlf. 56 57 47 50 Ditt valg 2011 I september 2011 er det kommunevalg i Norge. Det er vi over 50 som kan avgjøre valgets resultat. Seniorer stemmer langt oftere enn alle andre grupper og vil dermed kunne bli en avgjørende faktor for hvordan partiene blir presentert i kommunestyrene. La oss bruke den retten! I mange valgkretser representerer 50+ over halvparten av stemmene. Politikerne gjør følgelig klokt i å lytte til våre oppfatninger. Seniorsaken har invitert Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet til å legge sin sak frem for våre medlemmer. Her er svarene. Du avgjør hvilket parti som er mest troverdig. Godt valg! Illustrasjon: Bjørn Eidsvik Stem Fremskrittspartiet! De fleste seniorer er – gudskjelov - friske, aktive vanlige mennesker som ikke skal behandles annerledes enn andre. Diskriminering, basert utelukkende på alder, er ikke akseptabelt hverken når det gjelder arbeidsliv, helsevesen eller andre forhold. Carl I. Hagen inviterer deg til å stemme på Fremskrittspartiet. Tekst: Carl I. Hagen, ordførerkandidat i Oslo De fleste seniorer opplever å bli pensjonister. Fremskrittspartiet er det partiet i Stortinget som, i alle år, har kjempet hardest for pensjonistenes rettigheter og for at løftene om en pensjon av en viss størrelse skal holdes! Vi aksepterer ikke at sivilstand skal brukes som argument for å avkorte opptjente rettigheter eller at noen minstepensjonister skal ha dårligere rettigheter enn andre. Løpende pensjoner skal reguleres i takt med lønnsutviklingen. Fremskrittspartiets stortingsgruppe er det eneste partiet i Stortinget som ikke har støttet den nå innførte pensjonsreformen. Reformen vil føre til dårligere ytelser og en årlig regulering som reduserer pensjonistenes kjøpekraft i forhold til de yrkesaktive. Side 8 Ditt valg 2011 Lovfestet rett Fremskrittspartiet er en sterk tilhenger av valgfrihet for alle. Mange opplever svekket helse i alderdommen og får behov for omsorgstjenester og/eller bistand i hjemmet. FrP krever at alle med et godkjent behov skal ha en lovfestet rett til sykehjemsplass og rett til selv – eller ved hjelp av sine pårørende – å velge sykehjem. Private tilbydere av helsetjenester skal likestilles med offentlige og den samlede kapasiteten i helsevesenet må utnyttes for å unngå køer og unødvendig ventetid. FrP ønsker at eldreomsorgen skal finansieres av staten gjennom folketrygden slik at pengene følger brukeren til dekning av utgifter ved eget valgt tilbud. På den måten vil den enkelte kommunes økonomiske situasjon ikke gi politikerne mulighet til å velge bort omsorgstjenester. FrP ønsker en styrking av eldresentrene og har foreslått at staten skal bidra med delfinansiering for å sikre eldresentre i kommunene. Ingen aldersgrense FrP vil fjerne arbeidsmiljølovens bestemmelse som gir arbeidsgiver rett til å si opp arbeidstakere ved 70 års alder kun basert på oppnådd aldersgrense. Eldre mennesker som ønsker å delta aktivt i kommunestyrer eller andre organer i ”styre og stell” bør vurderes, nomineres og velges basert på kvalifikasjoner, muligheter og ønsker på samme måte som andre. FrP vurderer det som en fordel at personer med livserfaring og lang yrkeserfaring deltar aktivt i samfunnet. Kriminalitetsbekjempelse Kriminalitetsbekjempelse er en svært viktig sak for FrP som kanskje særlig berører seniorer. Seniorer er, i enkelte situasjoner, mer sårbare enn yngre borgere og kriminalitet som rammer eldre borgere må straffes hardt og raskt slik at potensielle kriminelle forstår at kriminell adferd ikke ”lønner seg”. For Fremskrittspartiet er seniorer eldre mennesker med livserfaring som, som regel, har kompetanse, kapasitet og innsatsvilje samfunnet ikke bør gå glipp av. Aktivitet, deltakelse og engasjement bidrar til å øke seniorenes livskvalitet og trivsel. De seniorene som opplever å få sin helse redusert, som trenger omsorg og bistand, skal ha en selvfølgelig rett til at samfunnet stiller opp og sørger for en verdig tilværelse også for dem som ikke kan sørge for seg selv. Nytt vikingtokt til I oktober 2011 inviterer Temareiser Fredrikstad og Seniorsaken til 1 eller 2 ukers opphold ved Barcelo Tat Beach Golf & Resort, et 5-stjerners hotell som ligger ved Belek helt ned til Middelhavet. Hotellet har egen flott strand som overalt ellers på den tyrkiske riviera. Hotellet har egen golfbane med 27 hull bare 800 m fra hotellet, 7 tennisbaner, 3 svømmebasseng, utendørs og innendørs jacuzzi, helsesenter, handlegate i hotellet med blant annet mini marked, gullsmed og frisør. I tillegg har hotellet en romslig hage. Det er flott Spa avdeling med stort innendørs basseng. Her kan man nyte tyrkisk Hammam eller bestille seg ulike typer massasje behandlinger, noe vi vet våre gjester er opptatte av. Hotellet har selvsagt også flere restauranter og barer både ute og inne. Stem Høyre Vi skal alle en gang bli gamle, og vi har alle noen nære eldre vi bryr oss om. Derfor er en god eldrepolitikk en kjerne i et godt samfunn. Høyre jobber for å gi alle eldre enn trygg og god alderdom. Generalsekretær Lars Arne Ryssdal inviterer deg til å stemme Høyre Tekst: Lars Arne Ryssdal, generalsekretær i H Fra 2000 til 2030 vokser gruppen over 80 år fra 190 000 til 320 000 personer. Derfor er partienes seniorpolitikk viktigere enn noen gang. På Høyres landsmøte 7. mai, behandlet vi derfor en resolusjon om kvalitet og mangfold i omsorgen. Tyrkia i oktober! Under oppholdet kan du få tann behandling, synssjekk med brillekjøp og store og små helsekontroller.. Det er ønskelig at man sier ifra om man ønsker noe av dette til Trygve J. Willersrud på telefon 91124007 eller pr mail [email protected] Fantastiske Kari Gjærum vil underholde, akkompagnert av Thomas Muskat. Her blir det muligheter til å kunne svinge seg i dansen. Seniorsakens advokat Audhild Freberg Iversen vil være tilstede under oppholdet og foredra om familirettslige anliggender. Høyre ønsker å sette brukeren i sentrum. Høyre vil videreutvikle ordninger som kan styrke det enkelte menneskes valgfrihet og makt over sin egen tilværelse. Mennesker er ulike, også når vi trenger offentlige velferdstilbud. For å utvikle et mangfold av velferdstilbud, må brukerne ha frihet til å velge ulikt og tilbydere ha frihet til å skape nye tilbud. Alderdom er ingen sykdom. Vi vil jobbe for at eldre skal holde seg friske lenge, og leve selvstendige liv med familie og venner. Derfor satser vi på forebyggende helse, gode legetilbud og kvalitet i helsetjenesten. Trygge lokalsamfunn Vil vi skape trygge lokalsamfunn, gi eldre muligheten til å leve et aktivt og deltakende liv i samfunn og med familie, og sikre at gode pleie- og omsorgstjenester er der for alle, når de trenger dem. Vi vil gi eldre en god hverdag i trygge lokalsamfunn. Det betyr både at vi gir eldre tryggheten for at kriminalitet ikke vil ramme dem, ved å satse på et styrket politi. Og, det betyr å skape hyggelige lokalsamfunn, med gode og lett tilgjengelige kultur- og fritidstilbud. Jobbe lengre De eldre er en ressurs for samfunnet. Høyre vil benytte seg av de bidrag til samfunnet som eldre kan utgjøre. Høyre ønsker å gjøre det mulig for de over 60 å stå lenger i arbeid og bidra med det de kan og ønsker i yrkeslivet. Det skal lønne seg å jobbe, å ansette eldre og å legge til rette for at de som vil kan jobbe lengre. Eldreomsorg Høyre vil ha et løft for kvaliteten i eldreomsorgen. Vi vet at eldre er ulike mennesker, med ulike behov. Derfor vil vi gi eldre valgfrihet til å bestemme hvilke pleietilbud de vil benytte seg av, og legge til rette for at eldre kan bo hjemme og motta pleie- og omsorgstjenester der, så lenge som mulig. Når behovet for å bo på sykehjem kommer, vil Høyre at du skal ha trygghet for at et godt tilbud er der når du trenger det. Høyre ønsker fritt sykehjemsvalg og fritt behandlingsvalg. Vi ønsker også å satse på rekruttering dyktige ansatte, og gi et kompetanseløft, med bedre legedekning og flere faglærte ansatte på sykehjem. ditt valg Side 9 Oppgi medlemsnummer ved bestilling til: Temareiser Fredrikstad AS, postboks 58, 1601 Fredrikstad, tlf. 69 31 26 21. Nettbestilling: www.temareiserfredrikstad.no ”Samarbeidspartnere/Seniorsaken”. E-post: [email protected]. Kvalitet og mangfold Stem Arbeiderpartiet! Den viktigste grunnen til å stemme Arbeiderpartiet til høsten er at vi skritt for skritt bygger, fornyer og forbedrer velferdssamfunnet vårt. Vår politikk legger vekt på at vi må skape før vi kan dele, men også på at vi skaper mer når alle får muligheten til å bidra til samfunnet. Raymond Johansen inviterer deg til å stemme på Arbeiderpartiet. Tekst: Raymond Johansen, partisekretær Ap De fleste seniorene jeg kjenner er – som alle andre – opptatt av en rekke ulike saker. Jeg kommer likevel til å fokusere på eldreomsorg i dette svaret. Dels fordi det er en av de viktigste sakene Arbeiderpartiet fokuserer på frem mot valget til høsten – og dels fordi Seniorsakens enquête viser at dette er en prioritert sak for deres medlemmer. Full sykehjemsdekning Side 10 Ditt valg 2011 Arbeiderpartiet går til valg på at det neste store løftet for velferdssamfunnet er å sikre sykehjemsplass eller omsorgsbolig med heldøgns omsorg til alle som trenger det. I perioden etter 2005 har våre ordførere i samarbeid med regjeringen bygget ut barnehageplass til alle som trenger det. 50 000 flere barn har plass i dag. Nå går våre ordførerkandidater over hele landet til valg på å sørge for at det neste store løftet blir å sørge for full sykehjemsdekning innen 2015. Skal vi klare å nå dette målet må vi ha et tett samarbeid mellom lokale og nasjonale myndigheter. Kommunepolitikere som kjenner behovet i sin kommune, prioriterer utbygging og har konkrete planer. Nasjonale myndigheter som bidrar med rammer og tilskudd som gjør det mulig å gjennomføre. For å lykkes med å sikre alle en trygg og verdig alderdom trenger vi flere ansatte i årene som kommer. Siden 2005 har det kommet 16 000 flere ansatte i pleie og omsorg. Det er fordi kommunene har fått mer å rutte med – og fordi våre lokalpolitikere har prioritert omsorg. Vi trenger også økt kompetanse og bedre kvalitet i det tilbudet som gis. Mange av våre kommunepartier går til valg i høst på ulike satsinger for å øke kompetansen lokalt. Og for å sikre at de ansatte som ønsker det kan jobbe heltid i stedet for deltid. Det er viktig for å sikre rekrutteringen. Samhandlingsreformen For å sikre fremtidens helsetjenester må vi klare to ting på én gang. Vi må sentralisere den behandlingen som trenger høyteknologi og spesialistkompetanse, slik at vi sikrer et best mulig tilbud. Og så må vi desentralisere den behandlingen som bør være nær der folk bor. Gjennom samhandlingsreformen skal kommunene få mer ansvar for å forebygge mer, rehabilitere bedre og legge bedre til rette for å hindre sykdom og skader. Vi vil hindre at pasienter må reise unødig mye. Dialysebehandling og ulike kreftbehandlingsformer kan gis i nærmiljøet. Dette blir særlig viktig for de eldre. Eldre skal slippe å bruke unødig tid for å reise og få behandling når de heller kan få denne nær der de bor. Vi har innført en verdighetsgaranti i eldreomsorgen, og forenklet lovverket, slik at det skal bli enklere å få den hjelpen man har krav på. Demensomsorg En annen viktig utfordring som Seniorsakens medlemmer peker på er behovet for en bedre demensomsorg. I Norge i dag er det omtrent 70 000 som lider av demens. 250 000 er berørt om vi regner med de pårørende. Vi skal sikre et verdig og trygt tilbud til de som har demens. Derfor har vi stilt krav om at alle de sykehjemsplassene som nå bygges, skal være tilpasset folk med demens. Videre vet vi at det trengs mye kompetanse. Derfor har over 8000 ansatte i 250 kommuner startet demensopplæring, og legetjenesten i sykehjemmene er styrket med nesten 40% siden 2006. I statsbudsjettet for 2012 skal vi innføre en ny tilskuddsordning for utbygging av dagtilbud til mennesker med demens, for å sikre innhold og mening i hverdagen for de som har demens. Frivillighet Aktivitetstilbud, kultur og innhold i hverdagen er viktig for alle. Sist men ikke minst vil jeg si at en viktig årsak til å stemme på Arbeiderpartiets kandidater ved høstens valg er nettopp dette. De eldre er en enestående ressurs for frivilligheten i lokalsamfunnene. De står på for idrettslag, velforeninger og ulike kulturtilbud, og benytter seg også av disse. Våre lokale kandidater er sterke støttespillere for den lokale frivilligheten, og sammen skal vi fortsette å utvikle de gode bomiljøene rundt omkring i landet. Harry Martin Svabø forærte Sigbjørn Johnsen et eksemplar av Seniorhåndboka 2011. Finansministeren satte stor pris på boka. Staten svekker seniorenes økonomi I panelet satt finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap), Jan Tore Sanner (H), Per Sandberg (FrP), Inga Marte Torkildsen (SV), Per Olav Lundeteigen (Sp), forbrukerøkonom Siw Ødegaard og Harry Martin Svabø, Seniorsaken. Bakgrunnen for debatten var Høyres utspill om å stanse den økte formuebeskatningen på boliger. – Hjemmet skal ikke være melkeku for staten, sa Jan Tore Sanner fra Høyre. Finansminister Sigbjørn Johnsen sa at meningen med skatteendringen ikke var en generell skatteøkning, men en mer rettferdig beskatning gjennom omfordeling av skattebyrden. Han innrømmet at en del mennesker med små inntekter og store boliger, ville få økt skatt, men mente at flertallet av skattebetalere ville slippe billigere fra det. Inga Marte Torkildsen fra Sosialistisk Venstreparti hevdet at meningen med skatteendringen var å ramme de store formuene og boligene som fortrinnvis finnes i Bærum og Oslo Vest. Per Sandberg fra Fremskrittspartiet sa at det var underlig, ettersom tall fra Finansdepartementet forteller at 155 000 nordmenn får økt formuesskatt i år. Halvparten av de som rammes tjener mindre enn 500 000 kroner. Forbrukerøkonom Siw Ødegaard kritiserte systemet for verdifastsettelse av eiendom, som ikke tar hensyn til tomt og standard og fryktet at staten hadde laget en ny skattemodell som kom til å ramme mange på sikt. Harry Martin Svabø avsluttet debatten med å si at han på Seniorsakens vegne ikke ville si ja eller nei til skatt på boliger, men mente at regjeringens skattereform er dårlig forbredt og ille gjennomført. Alt kommer på en gang og rammer hovedsakelig én gruppe som ikke har anledning til å tilpasse seg hardere økonomiske vilkår – det vil si seniorene. Dertil kommer at skatteomleggingen skjer ad hoc og uten at konsekvensene for seniorenes økonomi er tilstrekkelig utredet. Etter debatten har mange seniorer henvendt seg til Seniorsaken på telefon og e-post for fortalt at de har fått betydelig dårligere privatøkonomi. Nye ligningsverdier på eiendom har ført til at formuesskatten har økt samtidig med at nye skatter og avgifter tar sitt. Resultatet er betydelig lavere månedelige pensjonsutbetalinger. nytt fra seniorsaken Side 11 Seniorsaken talte seniorenes sak i den direktesendte NRK-debatten fra Litteraturhuset i Oslo torsdag 28. april. Styreleder i Seniorsaken, Harry Martin Svabø, argumenterte med at økningen i ligningsverdien på boliger kommer på toppen av en systematisk forverring av seniorenes økonomiske vilkår gjennom de siste tre årene. Fremtidige pensjoner er nedjustert, skattene er økt og fradrag er falt bort. Fra 30. juni tar frivillige i Seniorsaken seg av call-senter og medlemsservice. Foto: Tore Henning Larsen Alle funksjoner samles i BA5 Seniorsaken vil fra 30. juni selv ta hånd om driften av resepsjon, sentralbord og medlemsservice. Virksomheten i BA5 vil i det vesentlige bemannes med frivillige. Samtidig etablerer Seniorsaken en egen vervegruppe som blant annet vil drive telefonsalg av medlemskap. Side 12 nytt fra seniorsaken Vi har gjennom flere år hatt et samarbeid med Norsk Familieøkonomi som har tatt seg av resepsjon, sentralbord og medlemsservice. Samarbeidet har vært til vår fulle tilfredshet. Når Seniorsaken nå selv overtar alle funksjoner, er det for å komme nærmere våre medlemmer og samtidig redusere kostnadene. Medlemsfordelene vi har kunnet tilby gjennom Norsk Familieøkonomi, vil bli opprettholdt. Seniorsaken vil få takke Norsk Familieøkonomi og de mange dyktige medarbeiderne i Bryne, som har gjort en flott innsats. Seniorsakens vervekampanje: Verv et nytt medlem til Seniorsaken! Skal Seniorsaken få enda større gjennomslagskraft, må vi ha flere medlemmer. Derfor er det viktig at alle som kan, engasjerer seg i vervearbeidet. Hvordan bør du argumentere? Spør om din venn eller bekjente ønsker en anstendig helsetjeneste og omsorg for eldre, syke mennesker, en lovgivning som hindrer at eldre blir presset ut av yrkeslivet mot sine ønsker og en holdningsendring i samfunnet som sikrer at eldre ikke diskrimineres eller mobbes til taushet i samfunnsliv og politikk? Svarer vedkommende ja på dette, kan du henvise til medlemsfordelene som du finner på ”medlemssidene” bakerst i Seniormagasinet. Du kan melde inn nyvervede på vår hjemmeside www.seniorsaken.no, som e-post til seniorsaken@seniorsaken. no på telefon 22 121 890 eller i brev til sekretariatet i BA5. Husk at vi gir vervepremier som takk for innsatsen! Trenger du vervemateriell, henvend deg til sekretariatet i BA5 på telefon 22 121 890. Deltar på Sveriges Pensionärsförbunds årsmøte Seniorsaken er invitert til å delta på Sveriges Pensionärsförbunds (SPFs) årsmøte 2011 som finner sted 17.-20. juni 2011. Leder for Ressursgruppen juss og økonomi, Stig Klingstedt, vil representere Seniorsaken. SPF en medlemsorganisation for pensjonister, uansett alder. Organisasjonen har 260 000 medlemmer, fordelt på 850 foreninger, 27 distrikter og ett forbundssekretariat. Svenske pensjonister er representert av 5 riksdekkende organisasjoner med til sammen 900 000 medlemmer. Samtlige er representert i Regeringens Pensionärskommitté, som er ett permanent forum for diskrusjoner mellom regjeringen og pensjonistenes representanter. Gaver til Seniorsaken Hvis du ønsker å gi en gave til Seniorsaken kan du benytte konto nr. 9235.27.22970. Urologi på Bærum sykehus Seniorsaken i samarbeid med NOFUS, Norsk forening for personer med urologiske sykdommer og inkontinens, arrangerte et åpent møte på Bærum sykehus tirsdag 5. april kl 1900 med tema blærekreft og inkontinens. Foredragsholdere var seksjonsoverlege ved urologisk seksjon, Bærum sykehus, Reza Zaïre og seksjonsoverlege Sigurd Kullseng-Hanssen ved Kvinneklinikken, Bærum sykehus. Det var ca. 40 fremmøtte. Dr. Med. Bernt Kvarsten representerte NOFUS og Dag Bredal Seniorsaken. KREFTFORENINGEN SØKER FRIVILLIGE JURISTER Kan du tenke deg å dele din kompetanse med personer i en vanskelig livssituasjon? Har du lyst til å gjøre noe for kreftsaken? Vardesenteret er etablert av Kreftforeningen og Oslo universitetssykehus for å gi kreftrammede og pårørende et omsorgstilbud som møter dagens og fremtidens behov for helhetlig kreftomsorg. Frivillig arbeid er en sentral og viktig del av Vardesenteret. Som frivillig jurist ved Vardesenteret kan du hjelpe kreftpasienter og pårørende med spørsmål innen ulike rettsområder, bl.a. arv og skifte, trygd, pasientrettigheter og pasientskadeerstatning. Omfanget av innsatsen bestemmer du selv, og du vil få kurs og oppfølging av Kreft foreningens jurister. Ta kontakt med Ingrid Renolen, tlf. 07877 (sentral bord) for en uforpliktende samtale, eller send en epost til: [email protected] Ønsker du mer informasjon om Vardesenteret, se www.vardesenteret.no. Informasjon om Kreftforeningen finner du på www.kreftforeningen.no frivillige-jurister_Seniorbladet_183x128.indd 1 5/3/2011 3:41:14 PM nytt fra seniorsaken Side 13 Foto: Scanpix Creative Kreftforeningen tilbyr i dag gratis juridisk rådgivning til kreftpasienter og deres pårørende. For å nå ut til flere, søker vi etter jurister (gjerne pensjo nister) som ønsker å gjøre en frivillig innsats for kreftrammede gjennom Kreftforeningens rettshjelpstilbud. Tilbudet vil være lokalisert på Varde senteret ved Radiumhospitalet. ”Seniorer i bevegelse”: Svært positive resultater Side 14 nytt fra seniorsaken I løpet av pilotprosjektperioden har deltakernes forbedret sin fysiske og helsemessige aktivitets tilstand og i tillegg har flertallet av dem valgt å forsette treningen utover prosjektperioden. Dette indikerer at målene for pilotprosjektet synes å være nådd. Seniorsaken har foreløpig avsluttet pilotprosjektet for ”Seniorer i bevegelse” og sendt Departementet sluttrapport. Prosjektet var initiert av Seniorsaken i samarbeid med Norges Idrettshøgskole og Høgskolen i Oslo. Målgruppen for prosjektet var de fysisk inaktive seniorene; de som virkelig trenger å komme seg opp av sofakroken og bort fra TV apparatet for å myke opp muskler og ledd og bli mer funksjonsdyktige. Pilotprosjektet har fokusert på å prøve ut et treningsopplegg og en metodikk som gir god fysisk effekt og psykososial tilfredshet. Totalt ble 53 deltakere påmeldt. Tester ble gjennomført før treningen startet og etter at den ble avsluttet. Resultatene av treningsopplegget viser en signifikant bedring i forhold til styrke i ben (reise og sette seg), arm styrke (arm fleksjon), utholdenhet (6 minutters gangtest / 2 minutters kne løft) og mobilitet (2.45 m up-and-go). funksjon. Kvinner rapporterte signifikant bedring i forhold til vitalitet, generell helsefunksjon, fysisk funksjon og fysisk rolle. På den andre siden rapporterte menn om signifikant bedring i forhold til vitalitet, redusert smerte, og sosial funksjon, men bare indikasjon på bedret fysisk funksjon, fysisk og emosjonell rolle. Smidighet i underkroppen og skuldre og arm viser en liten, men ikke signifikant bedring. Testen for vitalitet og smerteterskel viser forbedringer i alle alderskategorier og det samme er for generell helsestatus, sosial og fysisk Erfaringene fra treningsprogrammet er tenkt videreført på nye treningssteder, forhåpentligvis på landsbasis. Seniorsakens landsmøte 2011 Landsmøtet ble avholdt i Auditoriet, Akershus festning, 31. mai med ca. 40 delegater fra foreninger over hele landet. Flere viktige diskusjoner sto på dagsordenen. Referatet kommer i neste nummer av Senior. Seniorsakens landsmøte 2011 fant sted på Akershus festning. Motta Nyhetsbrevet, send oss din e-postadresse! Har du e-postadresse? Sender du den til [email protected], kan vi sende deg det månedlige nyhetsbrevet. Husk også på å besøke hjemmesiden www.seniorsaken.no. Her vil du finne nyheter om vårt arbeid, høringsuttalelser og dyptgående informasjon om ulike temaer fra Seniorsaken sentralt og lokallagene. Du vil også få nyheter fra våre samarbeidspartnere og annonsører. Representantene fra Bergen engasjerte seg (som vanlig) sterkt på landsmøtet. nytt fra seniorsaken Side 15 Stor var overraskelsen når HM Kongens Garde kom for å delta på Seniorsakens landsmøte på Akershus festning. Det viste seg imidlertid at det var innledningen på sommerens vaktparade. Paraden avgår fra Akershus festning klokken 13.00 og avsluttes på Slottsplassen. Gardistene er et syn, og alderdommen er også deres fremtid, men det er de forløpig lykkelig uvitende om. Seniorenes valg i Oslo Norske seniorer vil ha rett til sykehjemsplass og slutt på eldrediskriminering, fastslår Seniorsakens lokallag i Vestre Aker og Ullern, som har bedt de politiske partiene i bydelsutvalgene om å ta stilling i kommunevalgets viktigste seniorpolitiske spørsmål. I Vestre Aker er det pr dags dato en underdekning på ca. 30 sykehjemsplasser i egen bydel. Den såkalte eldrebølgen som forventes i landet for øvrig om noen år, er nå en realitet i alle de vestlige bydeler i Oslo. Mandag 12. september 2011 er det kommunevalg i Norge. I valgkretsene Vestre Aker og Ullern er over halvparten Eldresentre og tilsvarende tiltak som kan motvirke isolasjon blant eldre, står høyt på seniorenes ønskeliste. Det samme av de som avgir stemmer 50 år eller mer. Seniorsakens økte oppslutning i de vestlige bydeler gjør at vi både kan og vil være med å bestemme utviklingen. gjør kulturtiltak som omfatter eldre, og lavterskeltilbud for fysisk trening. Mange eldre ønsker også at kommunene treffer tiltak for å motvirke den økende kriminaliteten mot eldre. Seniorsakens lokallag i Ullern og Vestre Aker ønsker å aktivisere flest mulig av sine medlemmer. Blant annet har lokallaget i Ullern etablert ressursgruppene ”OMSORG” og ”SENIORER SOM RESSURS.” Vestre Aker: Aksjonsdag 24. april Seniorsaken Vestre Aker markerte seg den 24. april med stands på Vindern Seniorsenter og på Røa Eldresenter. Det ble etablert mange nyttige kontakter og mottatt interessante innspill med henblikk på seniorenes behov og ønsker. – Vi fikk både gode råd og ideer for organisasjonens videre utvikling og arbeid i bydelen, forteller leder av Seniorsaken Vestre Aker, Per W. Jensen. Vår samarbeidspartner ”ENKLERE LIV” stilte som vanlig velvillig opp med salgsstands. I anledningen fikk alle som handlet hele 10% rabatt på de mange utmerkede produkter og hjelpemidler som dette firmaet markedsfører. Side 16 nytt fra lokallagene Bente F. Haugland samler underskrifter for Seniorsaken i Vestre Aker. Ny aksjonsdag 31. august Kl 1200: Seniorsaken Vestre Aker avvikler «Aksjonsdag» med åpent møte på Røa Eldresenter. Foredrag av Seniorsakens styreleder Harry Martin Svabø, ”Seniorsaken og seniorene i Vestre Aker”. Kl 1800: Seniorsaken Vestre Aker arrangerer folkemøte med lokalpoli- tikerne. «Møt de politiske partienes førstekandidater til Bydelsutvalget 2011 - 2015 i Vestre Aker». Sted: Biblioteket (i nybygget) på Diakonhjemmets Høyskole. Gratis parkering etter kl 1700. Lokalpolitikerne vil debattere og bli utfordret på følgende tema: Organiseringen/ tildelingen av sykehjemsplasser i Vestre Aker. Felles Demensteam i Ullern og Vestre Aker. Seniortrim i Vestre Aker. Senior- og eldresentrene i Vestre Aker. Møt opp og still de viktige spørsmål til de som vil få ansvaret for Helse- og Seniorpolitikken i din egen bydel i de neste fire årene. Kommunevalget 2011: Møt Oslos ordførerkandidater Det første store valgmøtet ordførerkandidatene i Oslo fant sted 24. mai på Diakonhjemmets Høyskole, Auditoriet. Arrangør var Seniorsaken Vestre Aker og Diakonhjemmets Sykehus. Temaet var ”Eldreomsorg i Oslo - Mangler og muligheter»! Debattantene var Oslos ordførerkandidater: Carl Ivar Hagen (FrP), Odd Einar Dørum (V), Rune Gerhardsen (AP), Aud Kvalbein (FrP) og Marianne Borgen (SV). Direktør Svein Ove Faksvåg og sykehusdirektor Morten Skjørshammer innledet og Wenche Dager var en utmerket møteleder. Kvelden bød på mye spennende og frisk politikk. De tilstedeværende seniorvelgerne har nå muligheten til å treffe informerte valg før de møter opp i valglokalene for å avgi sin stemme. Diakonhjemmet er en ideell diakonal stiftelse innenfor Den norske kirke. Hovedvirksomhetsområder er Diakonhjemmet Sykehus AS, Diakonhjemmet Høgskole AS og Diakonhjemmet Eiendom. turlige Den na -3 OMEdGenA! kil Rune Gerhardsen (Ap) og Michael Tetzschner (H), inntok sine plasser i panelet, ett minutt før møtestart, som de rutinerte debattanter de er. Sistnevnte er riktignok ikke sitt partis ordfrerkandidat i Oslo, men represemterte ordfører Fabian Stang som var forhindret fra å møte. Tetzschner er Stortingsrepresentant og leder av Oslo Høyre. Carl I. Hagen (Frp), Marianne Borgen (SV), Aud Kvalbein /KrF), Odd Einar Dørum (V) og Per W. Jensen, leder av Seniorsaken Vestre Aker. GRATIS OMEGA-3 SELOLJE i 1/4år !* GUNSTIG EFFEKT - Kan hjelpe ved ømme og stive ledd - Lett blodtrykks- og kolesterolsenkende - Ved mild psoriasis og tørr hud - Positivt for nervesystemet - Påvirker ikke blodsukkeret - Selolje i naturlig form 12 ÅR (1999-2011) Benyttet til studier ved Haukeland Sykehus. 3 første bokser (360 kaplser) kr inkl. porto/eksp. WWW.SELOLJE.NO • [email protected] • TLF. 56 30 10 00 100% Krillolje Godt for hjertet Godt for hjernen Godt for leddene Mens enkelte krilloljer i butikken kun har 10% vannløselig Omega-3, har denne over 40% ! Bestill på: WWW.COLDSEA.NO eller send KRILL2 til 2225 Første forsendelse med 2 pakker (3mnd.) kun kr. 169,Deretter utsendelse av 1 pakke hver 60. dag til Kr. 169,- inkl.porto så lenge du selv ønsker nytt fra lokallagene Side 17 99,- Obligatorisk med 1 forsendelse/3bx. etter 3 mnd. til kun kr. 349,- inkl. porto En stor kveld i Drammen med både foredrag og Da Capo show. Drammen og Buskerud: Stort folkemøte om syn Side 18 nytt fra lokallagene Seniorsaken inntok Union Scene i Drammen 9. mai med foredrag om syn, presentasjon av Seniorsaken, DaCaposhow med Vidar Lønn-Arnesen og Philip Kruse, kaffe og wienerbrød! ramme synet. Per Bjørn var strålende, brun og flott, rett fra legekongress i Florida! Daglig leder i Seniorsaken, Tore Henning Larsen, var kveldens suverene møteleder. Legemiddelfirmaet Novartis var kveldens sponsor. Det kom mange spørsmål fra salen, folk var genuint interessert og meget engasjerte. Brosjyrer om AMD og Amster-testen ble delt ut til samtlige. Mange ønsket ekstra eksemplarer til naboer, venner og kjente. Dr. Per Bjørn Stordahl holdt som vanlig et belevent og instruktivt foredrag om ”aldersrelatert makula degenerasjon” og andre besværligheter som kan Vidar og Philip var i storform, og vi gikk tom for wienerbrød allerede ved halvfemtiden. Dr. Per Bjørn Stordahl holdt foredrag. Stor stemning under Da Capo-showet i Drammen. Storaksjon i Drammen Elisabeth Stavenes skaffet kommunal godkjenning for å sette opp stand på Bragernes Torg. Torbjørg Betten og Aage Thor Hestnes var med og samlet inn underskrifter i protest mot dårlig eldreomsorg. Alle solgte ”Seniorhåndboka 2011”, som gikk unna som varmt hvetebrød. – Våre folk har stått på «stand» på to forskjellige steder, 4 dager i forkant av møtet. Flyveblad/invitasjon ble sendt ut til 1.500 medlemmer i Drammensregionen, og annonseringen i Drammens Tidende og Buskerud Blad satt som et skudd, sier en begeistret Tore Henning Larsen, daglig leder i Seniorsaken, som understreker at gode møter forutsetter godt forarbeid. Stor takk til Elisabeth og Jan Stavenes som gjør en kjempejobb som Seniorsakens kontakter og ”vaktbikkjer” i Drammen og Buskerud. De har satt seg i respekt både blant politikere og legfolk i byen og fylket, og høster stor beundring i Seniorsaken sentralt. Kristiansand: På stand! – Å stå på stand for Seniorsaken er en fornøyelse, fastslår leder av Seniorsaken Kristiansand, Leif Strøm. Han har sendt oss følgende epistel: – Ta med smilet og gå ut på gatene - snakk med folk. Vis at Seniorsaken virkelig har noe å by på som er verd å støtte! Leder av Seniorsaken i Kristiansand, Leif Strøm, anbefaler standen som virkemiddel. Det lønner seg å snakke med folk! nytt fra lokallagene Side 19 – Mange kvier seg for å stå på stand. Kanskje de er redde for å dumme seg ut eller å si gale ting? Kanskje de er flaue, redd for å virke påtrengende på folk? Jeg kan bare si at så lenge du snakker om noe du tror på vil folk høre. Faktisk setter de fleste pris på å bli informert om Seniorsakens fanesaker. Spesielt nå som det nærmer seg kommunevalget er det viktig å være ute blant folk. Vi har en god sak når vi sloss for sykehjemsplass til alle som trenger det. Her i Kristiansand har vi jevnlig stands på kjøpesentra og i Markens (byens gågate). Vi oppfordrer alle lokallagene til å gjøre det samme. Harstad: Folkemøte og DaCapo-show res. Den må få sin egen betydning, ikke bare være et vedheng til den du var. Utlodningen av Nanna Caspersens dåpskjole innbrakte kr 3000,-. Livsforlengende show Lederne i Seniorsaken, hhv Norge og Harstad, Harry Marin Svabø og Ruth Haugland, koste seg og sang med da Vidar Lønn Arnesen og Philip Kruse serverte fine gamle slagere. Harry Martin Svabø holdt et flammende engasjert foredrag om alderdommens utfordringer i Harstad. Seniorsakens leder sverger til aktivitet hele livet. – Vi må ikke sette oss selv på sidelinja! Etter at foredraget til Harry Martin Svabø ble avslutta med ei opplysning om at de som synger, spiller eller danser beviselig lever lenger, var det lagt vel til rette for et livsforlengende show fra herrene Lønn Arnesen og Philip Kruse. Stemninga var på topp fra første strofe etter som sanger fra søstrene Bjørklund, Ønskekonserten og andre kjente og kjære melodier avløste hverandre. Innimellom kom slagferdige replikker og småerting mellom Kruse og Lønn Arnesen som krydder og åpna latterdøra hos publikum. Som seg hør og bør under et DaCaposhow måtte det også komme en gjesteartist. Byens egen Kine Hellebust og hennes uforglemmelige ”Det handle om å leve” ble fremført etter at et par morsomme og aktuelle historier om det å bli eldre var servert av den munnrappe dama. Tekst: Liv-Hege Heill Side 20 nytt fra lokallagene Rundt 60 tilhørere hadde funne veien til aulaen på Heggen for å få med seg foredrag og show. 74 år gamle Svabø er et glimrende eksempel på at man har mye å bidra med også etter fylte 60. Med gnistrende engasjement manet han folk til å holde seg i aktivitet, trene hjerne og kropp hver dag, og slik forsøke å forebygge det å bli hjelpetrengende i livets høst. Økt gap – Vi kommer til å få et økt gap mellom ressurser og behov i eldreomsorgen. Noe av løsninga ligger i å hjelpe folk til å holde seg friske lengst mulig. Her kommer blant annet aktivitetssentrene og daglig mosjon inn i bildet, sa Svabø. – Vi må ikke visne i levende livet, men utvikle oss heller enn å avvikle oss, fortsatte han. – Det er normalt å bli gammel, men vi har en jobb å gjøre med hensyn til at samfunnet skal begynne å sette pris på eldres klokskap og erfaring. Redefinering Alderdommen må i følge Svabø redefineres. Den må få sin egen betydning, ikke bare være et vedheng til den du var. – Vi ekskluderes gradvis og blir mer og mer verdiløse med alderen. Dette gjelder for eksempel i arbeidslivet og i helsevesenet. Er du over 50 er det vanskelig å få ny jobb og er du over 80 sendes du ikke til spesialist. Slike urettferdigheter jobber Seniorsaken for å få endret, opplyste Harry Martin Svabø. Innhold i alderdommen – Alderdommen er ungdommens fremtid. De som er unge nå skal bli gamle, og da helst med helse, livsgnist og humør i behold. – Vi skal leve med innhold i alderdommen også, poengterte Svabø. – Vi må ikke sette oss selv på sidelinjen! Alderdommen må redefine- Einar D. Johansen ble den lykkelige vinner av den vakre dåpskjolen som ble loddet ut under arrangementet til Seniorsaken fredag. Solgården i Spania var noe helt annet enn det vi trodde! - Etter vår første tur til Solgården må vi si vi tok grundig feil av hva Solgården egentlig er, sier Marie Svarstad og Amund Langeland fra Søgne. - Vi forventet gamle og syke med pleie! Men i stede opplevde vi et fantastisk fungerende feriested med bra service, god mat, hyggelig atmosfære og bra turterreng. Bidragsytere i Harstad: (f.v.) Philip Kruse, Kine Hellebust, Vidar Lønn-Arnesen, Ruth Haugland og Harry Martin Svabø. Bestill tur og opplev godt fellesskap du også! fra kr 9. august 7 dager fra Gardermoen 6. september 14 dager fra Gardermoen 20. september 14 dager fra Sola ”Det handle om å leve” Teksten i ”Det handle om å leve” var betegnende for kveldens hovedbudskap, nemlig at det er viktig å leve helt til du dør. Og før herrene ga seg helt, ble publikum bydd opp til dans, og helt til slutt kom sangen ”Bedre og bedre dag for dag”, hvor ei av linjene er ”du skal more deg og smile”. – For det er jo også det vi i Seniorsaken jobber for, sa Vidar Lønn Arnesen. 11. oktober 14 dager fra Kjevik 6. desember 7 dager fra Garderm. via Kjevik 7295* fra kr 16 413* fra kr 17 013* fra kr 17 013* fra kr 8557* * Økonomirom. Prisene gjelder pr. person og inkluderer flyreise, transport til og fra flyplassen i Alicante, opphold og full pensjon. Alle Solgårdens charterturer er med koffertservice og eget helseteam som reiseledere. Bestill reise nå! 24 14 66 60 www.solgarden.no trygghet, trivsel og glede * UNGARN * ET AVSLAPPENDE, INTERESSANT OG RIMELIG FERIEMÅL T veits erapi- og Helsereiser Vi ønsker Seniormagasinets lesere velkommen med på våre vellykkede turer til Ungarn. Følgende er inkludert i pakkeprisen: Transport t/r flyplass – Kurhotell Imperial*** Overnatting i dobbeltrom med halvpensjon på Kurhotell Imperial***. (Enkeltromstillegg kr 1.050) Daglige massasjer. Vanngymnastikk i varmt termalkildevann, ledet av fysioterapeut, fri benyttelse av alle inne-og utebasseng, m.m. Trygghet og trivsel for våre deltakere er høyt prioritert, og norsk reiseleder er med og tilgjengelig under hele oppholdet. Under oppholdet arrangeres det frivillige utflukter f.eks. vinsmakingskvelder, hestedressur - oppvisning, dagstur til Budapest eller Balatonsjøen, m.m. Harstad ønsker e-postadresser NB! Seniorsaken Harstad ønsker e-postadresser fra medlemmene for å kunne kommunisere raskere og rimeligere. Send din e-postadresse til: Ruth Haugland på [email protected] 14 dager, vår og høst, kr 10.950 Seniormagasinets lesere får 5% rabatt på 14 dagers-turene i 2011. Utenom de faste vår- og høstturene, arrangerer vi i tillegg Seniordansog vinfestivalturer, nyttårsfeiring som inkluderer flott Nyttårskonsert i Budapest første nyttårsdag med nydelig middagsbuffet på Donau. Grupper kan også bestille egne turer og alt skreddersys etter ønske og behov. Ta gjerne kontakt i dag for nærmere og uforpliktende informasjon! 41 76 42 79 [email protected] 95 99 45 20 www.tveitshelsereiser.no nytt fra lokallagene Side 21 Mot slutten av showet ble det mulighet for å ta seg en svingom, og Harry Martin Svabø bød Kine Hellebust opp til dans. Flyreise direkte t/r Gardermoen-Budapest. (Muligheter for egne reiser/tilslutningsreiser fra andre flyplasser. Pristillegg.) Sarpsborg: Eget Nyhetsbrev Seniorsaken Sarpsborg har startet sitt eget Nyhetsbrev der aktiviteter, møter og temaer introduseres og diskuteres. Utsendelsen er for øvrig sponset av NORDEA. Laget har også fått egne kontorer i Glenghuset med fast kontortid. Her kan alle interesserte stikke innom for å stille spørsmål om ting en lurer på, snakke med likesinnede, eller kanskje bare for å få seg en pust i bakken og en kopp kaffe når en likevel er i byen. Flinke folk i Seniorsaken Skedsmo: Fra venstre: Karl Olaf Høyem, Liv Stranberg, Wenche Branfelt, Anna Marie Vereide, Solveig Granberg, Alv B Johnsen. Skedsmo Friske fraspark Side 22 nytt fra lokallagene Et engasjert og kreativt styre i Seniorsaken Sarpsborg. Seniorboliger, data og medlemskontakt, Seniorsakens lag på Skedsmo har stadig spennende utspill og innspill. Ullern: Gjøvik, Land og Toten: Nytt styre Nytt styre Årsmøtet i Seniorsakens lokalforening på Ullern har valgt følgende styre: Ernst Hansen-Tangen, styreleder, Antje Egede-Nissen, Arne Gausel, Marie Larsson og Tore Ruud. Varamedlemmer er Sissel Saastad og Paul Martens Røthe. Årsmøtet i Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten ble avholdt 22. mars på Frivilligsentralen i Gjøvik med godt oppmøte. Ingvar Berge hilste velkommen. Kveldens foredragsholder var Tove Steinbo, en ”engasjert bestemor” som holdt et gnistrende foredrag om seniorpolitikk. Arnulf Sunde fra treningssenteret Spenst, ga mange gode råd om å forbygge sykdom og få en bedre helse. Det nye styre i 2011 har denne sammensetningen: Erik Ingvaldsen, Kjell Vangestad, Reidun Ramstad, Mathea T. Amundrustad, Marit Korslien Berg, Olav Grasbakken og varamedlemmene Brita Hassel og Randi Kjørstad Østgaard. Før årsmøte ble offisielt avsluttet fikk Gurli Skattum og Ingvar Berge en påskjønnelse for sitt store engasjement og innsats for Seniorsaken fra starten i 2008. Kjell Vangestad overrakte en flott blomsterbukett til hver av dem. På møtet ble det orientert om lokalforeningens tiltak ”Seniorer som ressurs”, et prosjekt som er tenkt gjennomført i samarbeid med Frivillighetssentralen i Ullern. Prosjektet går ut på å kartlegge medlemmenes interesser og muligheter for å ta del i aktiviteter og engasjement på lokalplanet. Et annet tema på møtet var foreningens innsats for å bedre demensomsorgen i Oslo. Det arbeides aktivt overfor politikere og bydelsadministrasjon om å etablere et såkalt ”demens-team” i de vestre bydeler, en ordning som har vært vellykket andre steder i landet. Seniorsaken Ullern samarbeider med Ullern Frivillighetssentral Ullern Frivillighetssentral (UF) og Seniorsaken Ullern deltar aktivt i et prøveprosjekt innenfor barne- og ungdomssektoren, finansiert av Gjensidigestiftelsen. På denne bakgrunn inviterte foreningens leder, Esther Marie Lier, til medlemsmøte 28. april. Temaet var ”profesjonell frivillighet” og fremtidige behov og ideer. Eidsvoll og Hurdal: Nytt styre Leder Marit Liam, kasserer Aud Rossow, styremedlem Jan Slaatbraaten, styremedlem Randi Dokken, varamedlem Magnhild Heimdal, varamedlem Aud Ljødal, valgkomité Liv Karin Soløst, valgkomité Ingvild Oddny Johnsen. Nye lokallag under stiftelse Seniorsaken har ”vind i seilene”! Seniorsaken Frogner og Seniorsaken Lørenskog er nå under etablering med nye lokallag. I Frogner bydel er Per Odd Olsen drivkraften som har tatt initiativet. Stiftelsesdato er allerede fastsatt til den 1. oktober 2011. Frogner er Oslos største bydel med nesten 50 000 innbyggere. Som i de øvrige vestlige bydeler i Oslo har man også her et betydelig antall seniorer. Den ”eldrebølgen” som man forventer i landet for øvrig er allerede en realitet i de vestlige bydelene. Interesserte medlemmer og venner av Seniorsaken i Frogner kan kontakte Per Odd Olsen på e-post [email protected] eller tlf 90 10 61 81. Også i Lørenskog kommune er det ting på gang med henblikk på nyetablereing. Her har Bjørn Haugaard tatt et initiativ for å få startet et lokallag av Seniorsaken. Dato for dannelse av et interimsstyre er pt ikke bestemt, men vil bli kunngjort via Seniorsakens organer og annonse i lokalpressen. Lørenskog kommune har en befolkningssammensetning noe annerledes enn i de sentrale deler av Oslo. Men utfordringene i senioromsorgen er ikke færre av den grunn. Nytenking og nye måter å organisere senioromsorgen på, må til for å få full effekt av ressursene som er avsatt til helse og velferd. Interesserte medlemmer og venner av Seniorsaken i Lørenskog kommune kan kontakte Bjørn Haugaard på e-post [email protected] eller på tlf 9589 0709. Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum: Nytt styre Det nye styret i Seniorsaken Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum består av John Bakke, tlf. 934 80 585, e-post jogi-ba@ online.no, Britt Saga, Einar Bekvik, Marit Heni, Odd Gunnar, Kjell Burås og Lars Rafdal. Seniorsaken Ullern og Vestre Aker har påtatt seg ”fadderfunksjonene” i forbindelse med oppstart av lokallagene i Frogner bydel og Lørenskog kommune, og oppfordrer med dette andre lokallag til å se seg om i eget nærmiljø med tanke på å være ”fødselshjelper” for nye lokallag av Seniorsaken i nabokommunen. Bergen: Groruddalen: Nytt styre Ny vår for Seniorsaken Årsmøtet i Seniorsaken Bergen ble avviklet den 31. mars kl. 1900. Dette foregikk i kantinen i rådhuset i Bergen med 26 til stede. Det ble servert kaffe og tebrød mens ungdommer fra dramalinjen på Fyllingsdalen videregående skole underholdt med sang og dans. Møtet ble ledet på utmerket vis av Ingrid Kløve. Styreleder i Seniorsaken, Harry Martin Svabø, orienterte om Seniorsakens arbeid og utfordringer samt den nye paraplyorganisasjonen Seniorenes fellesorganisasjon (Sf).. Nå gror det godt i Seniorsaken Groruddalen etter en liten vinterdvale. Vidar Lønn-Arnesen slo an tonen i Groruddalen under et meget vellykket møte på Årvoll. Vårstemningen sto i taket når DaCapo-showet ble satt i gang. Daglig leder i Seniorsaken, Tore Henning Larsen, presenterte siste nytt fra Seniorsaken og oppildnet medlemmene til å ta fatt på foreningsarbeidet. Følgende styre ble valgt: Leder: Ingrid Kløve, styremedlemmer: Anne Berg, Berit Berge og Odd Himle. Varamedlemmer: Annicke Gill Haukås og Torild Wistner. Revisor: Frank Berentsen. Valgkomité: Petter Visted og Einar Nielsen. Da Capo-show på Årvoll med stemning i taket. nytt fra lokallagene Side 23 Årsmøtet i Seniorsaken Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum ble avholdt 16. mars på Gjestad bo- og aktivitetssenter, Jessheim. Kveldens foredragsholder var Seniorsakens advokat, Audhild Freberg Iversen, som informerte om aktuelle juridiske problemstillinger av spesiell interesse for seniorer. SOStelefonen er et uvurderlig redskap for å komme i kontakt med medlemmer ”i trøbbel”. Mange problemer har fått sin løsning etter at Seniorsaken har engasjert seg. Fra venstre; Vestre Akers Per W Jensen, Bjørn Haugaard fra Lørenskog, Per Odd Olsen fra Frogner og Ullerns Ernst Hansen-Tangen Leserinnlegg Bilfører 65 + Hallo dir. Kjell Bjørvig (i Vegdirektoratet)! Mange takk for mottatt brosjyre og invitasjon til oppfriskingskurs for eldre bilførere. Jeg fylte 70 år i mai og mottok derfor ovenstående for andre gang. Tiltaket er godt og prisverdig, og selv om jeg i egne øyne, er nær ufeilbarlig i trafikken, må jeg vel innrømme at en oppdatering i gamle- og nye skilters betydning absolutt ville være riktig også for meg. (…) Hvis dere ikke hadde bedt om kursavgift (at kurset hadde vært gratis), ville mange flere meldt seg på og regnestykket sett ennå bedre ut for myndighetene. Ca. NOK 950,00 er ikke vekslepenger for mange pensjonister, som jo får sin kjøpekraft årlig redusert av de samme myndigheter. (…) Myndighetenes appetitt på det vi pensjonister skal leve av er stor. Derfor kutt ut den høye kursavgiften! Emil S. Werring Side 24 leserinnlegg Slutt på sykepenger for seniorer Jeg har nettopp fått opplyst at det er nye regler fra årsskiftet: Arbeidstagere mellom 67 og 70 år får ikke de vanlige rettighetene til sykefravær og sykepenger, men kan få sykepenger i 60 dager. Dette har vært nytt for meg, min arbeidsgiver - og til dels NAV (har fått sprikende informasjon derfra). Kanskje dette er nytt for andre også? Dette står jo i sterk kontrast til myndighetenes angivelige ønske om at seniorer skal bli lenger i arbeidslivet (enten det er av lyst eller økonomiske hensyn). Jeg skulle ønske det kunne bli mer informasjon og debatt! - om denne bestemmelsen. Line Arneberg Svar: Du har helt rett. Begrunnelsen er at de har rett til pensjon, vel og merke en pensjon som ved for kort opptjeningstid blir lavere livet ut. Red. Se: http://www.lovdata.no/all/ tl-19970228-019-027.html Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte alle innlegg. De eldre skal flås! Det nye takseringssystemet for bolig har for mange resultert i en fordobling av boligtaksten, og for større boliger i ”penere” strøk i en økning som er enda større. For de eldre er dette et stort problem, i og med at det særlig er denne aldersgruppen som etter et langt liv med sparing, har anledning til å eie en større bolig. Med barna ute av redet ønsker seniorene seg noen år med armslag i den bolig de har lagt så mye tid og penger ned i, men nå blir de rammet av økt skatt som følge av formidabel formuesstigning. Og til forskjell fra de yngre så har den eldre garde som oftest en nedbetalt bolig uten gjeldsfradrag. Verst stilt er den som blir alene. Statistisk sett vil det i hovedsak dreie seg om enker, og det betyr at det i mange år fremover vil være et stort antall enslige kvinner med beskjedne pensjonsrettigheter. For disse kan de nye boligtakstene gjøre det vanskelig å beholde det hjem familien har bygget opp gjennom et langt liv. Dette til tross for at politikerne i annen sammenheng understreker at eldre bør bo hjemme så lenge mulig. Det kan hevdes at skattetakstene på boliger har vært lave. Men de som bor i boligene må kunne kreve at fremtiden er mest mulig forutsigbar. Det er den ikke når man med uforandret boligsituasjon ”over natten” får doblet eller flerdoblet sin formue med sterk økning i skatten som følge. Først når en bolig overdras kommer verdier til syne som eventuelt kunne beskattes. Eiendomsskatt er innført i en rekke kommuner, særlig for fritidseiendommer, og skatten skal beregnes ut fra en tilnærmet markedspris. Mange av de attraktive eiendommene eies naturlig nok av eldre fordi de ble anskaffet for lenge siden. Nå skal disse eierne få svi fordi prisene har tatt helt av p.g.a. økt etterspørsel på fjellet og ved sjøen. De kan bli tvunget til å selge sitt ferieparadis, fordi de er blitt ”beriket” med en formue på papiret som ikke har endret noe som helst ved stedets bruksverdi. Det er et paradoks at et regjeringsparti som alltid har gått inn for utjevning og likhet, skal bidra rikmannsovertagelse av de mest attraktive feriemålene. Paul Martens Røthe, Seniorsaken Ullern Skatteplyndringen Dag Bredal artikkel om skatteplyndringen av pensjonistene (Seniormagasinet nr. 2) er meget interessant. Kan dere kort oppsummere i 3 punkter forskjellen før og nå når det gjelder trygdeavgift, minstefradrag og særfradrag for en enslig pensjonist med en skattbar inntekt på over kr. 500.000? Per Brein-Johansen Svar: Jeg velger å legge til grunn at de oppgitte 500.000 kroner er brutto pensjonsinntekt, at du har fylt 70 år og ikke har skattepliktig nettoformue. Under disse forutsetninger vil de nye reglene som gjelder fra og med 2011, medføre følgende skatteøkning sammenlignet med de reglene som gjaldt t.o.m. 2010: 1,7 pst. økt trygdeavgift av kr 500.000,- ....... kr 8500,Bortfall av særfradrag for alder for enslig ..... ” 5423,Sum skatteøkning ........................................... kr 13.923,Med minstefradraget skjer det egentlig ikke noen endring fra 2010 til 2011 (bare justering for prisutviklingen). Men sammenlignet med de regler som gjaldt før 2005 – da pensjonistene fikk samme minstefradrag som lønnstakere – har reduksjonen av minstefradraget medført en økt skatt på kr 3.416,i dette eksemplet. Red. )HULHIRUDOOH )HULHVSHVLDOLVWHQWLOE\UWXUHUWLOVSHQQHQGH UHLVHPnOWLOEnGHLQQRJXWODQGHW .MHQWHNM UHUHLVHPnOPHGIORWWHQDWXU RJNXOWXURSSOHYHOVHU9LVNUHGGHUV\U WXUHUHWWHUNXQGHQV¡QVNHRJEHKRY *UXSSHWXUHURJLQGLYLGXHOOHUHLVHU 9(/.200(13c5(,6(0('266 )RULQIRUPDVMRQWDNRQWDNW HOOHUVHYnUHKMHPPHVLGHU %HRPnUHWVWXUNDWDORJ .RQWDNW /RPRHQ9LQVWUD 7OI)D[ (OOHUYnUDYGSn'RNND 7OI)D[ ZZZIHULHVSHVLDOLVWHQFRP SRVW#IHULHVSHVLDOLVWHQFRP ZZZIHULHVSHVLDOLVWHQFRP Reis sammen - opplev mer! BUSSFERIE MED OPPLEVELSER! TYSKE VINGÅRDER PRAHA & BERLIN SLOVENIA - PORTOROZ 9 dager: 18/7 & 18/10 - nyhet 2011 9 dager: 6/9 & 18/10 13 dager: 27/6 & 6/9 - nyhet 2011 Vi besøker og smaker oss gjennom mange vingårder og vinslott i det kjente vindistriktet Rhindalen. På denne meget populære bussreisen besøker vi to av Europas flotte og pulserende hovedsteder. Stilig badeferie ved Adriaterhavet. 6 netter på 5* hotell i Portoroz med utflukter og god tid til avslapping! TYROL BALATONSJØEN PARIS & RHINDALEN 10 dager: 31/8 & 4/10 13 dager: 13/7 & 23/8 10 dager: 16/8 & 18/10 Flott tur til "det ungarske hav", med avslapping og fine utflukter. I tillegg bor og opplever vi Budapest på reisen Fascinerende Paris, byen alle må oppleve! C´est la vie! Vi besøker også koselige Rhindalen på veien hjem. Klassisk bussferie til Østerrikes høye fjell og dype daler. Utflukter og Tyroleraften under oppholdet. Se også: MOSELDALEN - POLEN - LATVIA & ESTLAND - BODENSJØEN - COSTA BRAVA m.m. Alle nevnte reiser med avgang fra Oslo, Møre, Trøndelag, Sørlandet, Gudbrandsdalen og Hedmark. Reiseleder. 815 00 335 peergynt.com Musikken i NRK Aktiv dødshjelp og passive politikere Jeg bare lurer på om seniorsaken har tatt opp med NRK et bredere musikkvalg i P 1. I årets første nummer av Seniormagasinet etterlyser Wijnanda Telle ”en skikkelig debatt om eutanasi og hjelp til selv-eutanasi, også i Norge”. Hun tenker seg nok at uten en debatt i offentligheten blir det aldri noen legalisering av aktiv dødshjelp. Det kan hun ha rett i. Men hva skal så til for å få ”en skikkelig debatt”? Jeg tenker da på musikk som ble spilt på radio da vi var unge (er 67). Det jeg savner mest er litt gammeldansmusikk med trekkspill på formiddagen, det jeg kaller ”Glamusikk”, men også musikk som ble spilt i ”Lirekassen” med Julius Haugen. (…) Vi hører jo til stadighet at vi begynner å bli så mange eldre her i landet så dette burde NRK tilpasse musikkvalget sitt etter. Bjørn Saatvedt, Kristiansand Svar: Musikkvalget i NRK er et område som opptar mange. Seniorsaken har tatt opp musikkvalget med NRK gjentatte ganger. Her har blant andre Vidar Lønn-Arnesen vært en pådriver. Noen av våre medlemmer har foreslått landsomfattende protestaksjoner, betalingsnekt osv. Vi har valgt ikke å gå inn for denne typen aksjoner av flere grunner. Betalingsnekt overfor staten har den ulempe at kravet går direkte til namsmannen. Underskriftskampanjer kan også lett strande på det faktum at våre medlemmer har høyst ulike oppfatninger om hva de vil høre mer av: Klassisk musikk, jazz, visesang, ”glamusikk”, folkemusikk, gammeldans osv. en ytterligere grunn er at vi best kan bruke våre begrensede ressurser ved å konsentrere oss om kampen for helse og omsorg, mot yrkesdiskriminering og mot økonomisk forverring. Red. Luksusskatt da mannen kom på sykehjem Side 26 leserinnlegg I Nyhetsbrevet for mars skriver Seniorsaken om damen som fikk luksusskatt på boligen på grunn av at hennes mann kom på sykehjem. Ja, hva får ikke den sosialistiske regjering til? Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte alle innlegg Spørreundersøkelser kan tyde på at opp mot 70 prosent av velgermassen er for legalisering av aktiv dødshjelp. (Aftenposten 17.09.07). Likevel er det bare ett parti som har gått inn for en lovendring, nemlig FRP (i mai 2009). Hva skal til for at også andre partier tar spørsmålet så alvorlig at de toner flagg og skaper debatt? Hvorfor glimrer dette temaet med sitt fravær i valgkampene? (…) Ingen ønsker vel å leve sine siste dager eller år på en måte som oppleves som ”uverdig” eller ”meningsløs” - og det er ikke bare kronisk smerte som kan gjøre at vi føler livssituasjonen som meningsløs og uverdig. Ulike mennesker har ulike opplevelser av hva som er meningsløst og uverdig for dem. Loven kunne vært utformet slik at den enkelte selv kunne velge tidspunktet for å ta farvel. Er kanskje emnet for følelsesladet til å bli tema i studiodebatter og på folkemøter? Vi har nok en vei å gå her i landet før det blir stuerent å samtale om døden både offentlig og privat - og den veien bør vi gå mellom valgene, både i og utenfor mediene. Erik Stoveland (71) Hvor er de friske og ressurssterke? Seniorsaken er en ubestridt forkjemper for de svakeste eldre og får mye publisitet for det. Men ønsker dere også å profilere Seniorsaken som en organisasjon for de friske og mer ”ressurssterke” eldre, har dere sjansen nå: I Aftenposten sto det nylig et innlegg fra ”bestemor”, som stempler en hel gruppe mennesker som stakkarslige og akterutseilt bare fordi de er eldre. Jeg blir provosert av slikt, fordi jeg kjenner mange eldre som absolutt følger med i samfunnsutviklingen. (…) La meg ta mine egne foreldre som eksempel (min mor døde i høst, men min far lever i beste velgående og fyller 80 i år): Ingen av dem hadde noen gang tilgang til PC i yrkeslivet, og heller ikke privat på den tiden. Ikke hadde de spesielt god økonomi heller. Det var nettopp da de ble pensjonister at PC og internett kom i hus hos dem. Rett og slett fordi de ønsket å følge med i samfunnsutviklingen. Min mor dukket opp på barnebarnas fritidsaktiviteter med videokameraet sitt, filmet og satt seg til PC’en og redigerte opptakene til filmer barnebarna vil ha stor glede av i fremtiden. Fordi de har barnebarn i Sør-Amerika var hun tidlig ute med å bruke Skype, slik at hun kunne ha videosamtaler med dem og lære dem norsk. Dette ga henne nesten like god kontakt med dem som hun hadde med sine barnebarn her i Oslo. Min mor drev også med slektsforskning, og det åpnet seg en helt ny verden for henne på det området når den digitale tidsalder meldte seg. Nettbank og e-post har alltid vært en selvfølge, også de mange månedene i året de oppholdt seg på hytta på fjellet med bærbar PC og mobilt bredbånd. Da mor i 2009 ville ha ny PC, og ba meg stikke til Expert og kjøpe en, spurte jeg henne om det var noe spesielt hun ønsket. Svaret var ”Nei egentlig ikke, men pass på at den har multimediaprogrammer og webkamera”. Min far, som nå er alene, er ikke like ”avansert”, men internett, e-post og nettbank behersker han fullt ut. Nå planlegger han tur til Sør-Amerika for å besøke familien der. Selvsagt finner han og bestiller flybillettene sine selv på internett. Sosiale medier (som debattanten harselerer med) har de ikke kastet seg over. Fordi de ikke først og fremst er interessert i alt som er nytt, men fordi de ønsker å henge med i utviklingen og derfor ta i bruk det som er nødvendig. (…) Jeg sier som Arne Hjeltnes pleier å si om internett: ”Det er frivillig”. Muligheten ligger der, men det er lov å velge å la det være. Jon Nytt vikingtokt i oktober 2011 Denne gangen inviterer Seniorsaken til BARCELÓ TAT BEACH GOLF & RESORT. Hotellet er 5-stjerners og ligger ved Belek helt ned til Middelhavet. Egen golfbane med 27 hull, 7 tennisbaner, 3 svømmebasseng, helsesenter og romslig hage. Beliggenheten og fasilitetene for øvrig gjør dette til et utmerket valg for både enslige og par, golfere og andre livsnytere. Våre underholdere er Kari Gjærum og Thomas Muskat. Som alltid har vi rikholdig program, spennende utflukter, dans og hyggelig fellesskap i trygge rammer. 7 DAGER: OSLO GARDERMOEN: Avreise med Norwegians direkte flyvning torsdag 20.10.11 kl 15:50 til Antalya. Retur torsdag 27.10.11 kl 21:50 14 DAGER: OSLO GARDERMOEN: Avreise med Norwegians direkte flyvning til Antalya torsdag 13.10.11 kl 15:50. Retur torsdag 27.10.11 kl 21:50 BERGEN: Avreise med Norwegians direkte flyvning til Antalya lørdag 15.10.11 kl 13:00. Retur lørdag 29.10.11 kl 19:15 TRONDHEIM: Avreise med Norwegians direkte flyvning til Antalya lørdag 15.10.11 kl 15:15. Retur lørdag 29.10.11 kl 21:30 Priser: 1uke pr. person i dobbeltrom: Enkeltrom: 2 uker pr. person i dobbeltrom: Enkeltrom: Oppholdet er ”all inclusive”. kr. 9.990,kr 10.990,kr. 14.990,kr 16.990,- • For ikke-medlemmer av Seniorsaken blir det følgende tillegg: kr. 500,- for 1 uke og kr 1.000,- for 2 uker. Oppgi medlemsnummer ved bestilling til: Temareiser Fredrikstad AS, postboks 58, 1601 Fredrikstad, tlf. 69 31 26 21. Nettbestilling: www.temareiserfredrikstad.no ”Samarbeidspartnere/Seniorsaken”. E-post: [email protected]. shp Scandinavian Health Programs AS MINDeX AS er et selskap som utvikler og kommersialiserer verktøy for evaluering av ledergrupper og styrer. Vi er i dag 7 personer. PENSJONIST, MEN IKKE PENSJONERT - ØNSKER FORTSATT Å DELTA AKTIVT I ARBEIDSLIVET - ØNSKER Å DRA NYTTE AV ELLER VIDEREUTVIKLE EGENKOMPETANSE - HAR ET ETABLERT NETTVERK AV DAGLIG LEDERE, HR-ANSVARLIGE ELLER BESLUTNINGSTAKERE I PRIVAT ELLER OFFENTLIG SEKTOR - SYNES DET KAN VÆRE INTERESSANT Å ARBEIDE MED SALG AV VERKTØY RETTET MOT EVALUERING AV LEDERGRUPPER - FLEKSIBEL ARBEIDSTID Hvis du synes noe av dette kan være av interesse, se nærmere på www.mindex.no Kontakt Tom Carlsen på mobil 90 14 64 34 for å få vite mer eller send søknad med CV til [email protected]. Side 28 Intervju 28 Arbeidsminister med Fabian Hanne Stang Bjurstrøm Ordføreren i Oslo inviterer både inn på kontoret og tar oss med ut der vi treffer flere av hans gode medspillere i hovedstaden. Intervju med Fabian Stang Vi gamle er et problem… Oslos ordfører ler så han rister. – Jeg husker jeg skulle krysse av alder på et skjema, der det sto ”fra 20 til 30 osv…” Fra 50 og oppover var det bare pil videre. Det var første gang jeg skjønte at jeg begynte å bli senior... Tekst/foto: Merethe Kvikne/ Tore Henning Larsen Hvordan vil du best utnytte de neste 30 årene av ditt liv? – Jeg tror ikke jeg kommer til å melde meg ut, gå på tur og sette meg på kafé. Det ville overraske meg om jeg ikke er aktivt med på noe helt til jeg blir båret ut. Hva det blir, kan jeg ikke si. Tilfeldighetene rår jo. I hele mitt liv har jeg holdt på med det ene, til det har dukket opp noe annet. Jeg håper jeg er så heldig at jeg fortsatt har et engasjement, slik at jeg gjør det beste ut av det som til enhver tid kommer i min vei, så sant jeg har tid til det. Fabian Stang tror ikke han kommer til å føle at det er noe han må få gjort heller. I jobben som Oslos ordfører, kan han stort sett gjøre det han vil – så sant han har tid. – Jeg er utrolig privilegert. Når du får være med på å treffe beslutninger som er implementert over lang tid, og du ser at det etter hvert kommer enkeltmennesker til nytte, da har du det Om Fabian Stang • Fabian Stang er født 19. august 1955. Han er utdannet jurist, ble først lærer, deretter advokatfullmektig, politifullmektig og fra 1986 advokat. • Stang har vært bystyrerepresentant for Høyre siden 1999 og fast medlem av helse- og sosialkomiteen, samferdsels- og miljøkomiteen, byutviklingskomiteen og finanskomiteen. • Stang var Oslos varaordfører fra 29. august 2007 og ble 17. oktober samme år byens ordfører. Som ordfører i Oslo, er Fabian Stang også leder av Oslo bystyres forretningsutvalg, valgstyre og samevalgstyret i Oslo. • Fabian Stang er sønn av Thomas Stang og skuespiller Wenche Foss. Han har vært leder av Nationaltheatrets Venner siden 2000. • Han deltok nylig i ”Kjendisbarnevakten” på NRK 1 – og stilte også opp for TV2 og ble filmet, mens han lot som om han ville kjøpe dop. Stuntet avslørte hvor åpenlyst salg og kjøp av rusmidler foregår midt i byen ved høylys dag. • President Dalia Grybauskaitè dekorerte ordfører Fabian Stang med kommandørkorset av Litauens fortjenstorden i forbindelse med sitt statsbesøk nylig. Intervju med Fabian Stang Side 29 Gruer eller gleder du deg til alderdommen? – Nei, jeg må være ærlig og si at jeg ikke tenker mye på det. Jeg prøver å leve dagen i dag og bruker ikke tid på å glede eller grue meg for morgendagen. Det skjer så mye spennende allerede. Har ingen planer om å flytte noe sted, hente frem frimerkesamlingen eller gjøre mer ut av det ene eller det andre. Der er jeg ikke nå i hvert fall. Det er sikkert et utslag av at jeg er så heldig å ha mye interessant og morsomt å holde på med. Når skulle jeg få tid til å tenke på fremover? Jeg bruker det jeg har av tid, tanker og krefter på det som skjer akkurat her og nå. Et godt samspill med politiet er særdeles viktig for ordfører Fabian Stang. fantastisk: Som når folk får det bedre på sykehjem, når integreringen går fremover, undervisingen i skolen blir bedre og rausheten øker. Da kan det ikke være bedre. Side 30 Intervju med Fabian Stang Oslo som kulturell smeltedigel opptar Ordføreren sterkt. – I dag er Oslo en annerledes by enn den var før. Vi har innbyggere her med røtter i samtlige norske kommuner og i 193 forskjellige land. Det er et berikende mangfold, og til enormt god hjelp. Tenk bare på alle dem som jobber i eldreomsorgen! Uten innflytterne hadde vi ikke vært i nærheten av å kunne yte den hjelpen vi gjør. Samtidig byr det på utfordringer – som for eksempel fremmedfrykt. Men den er noe vi alltid har hatt. For ikke mange tiårene siden, sto det under ”Hybel til leie” i avisannonsene: ”Dog ikke nordlendinger.” Folk er redd for alt som er ukjent. Her har vi en stor oppgave, vi må sørge for å la folk få møte hverandre. Da går det over. Det kan vi blant annet gjøre gjennom frivillig arbeid, for eksempel dugnader, som vi har mye av. Dette kjenner folk fra andre land lite til. Vi trenger hver eneste hånd vi kan få, og vi skylder våre innflyttere å få del i gleden og samholdet det gir å være med. Hvordan ser du deg selv som 80-åring? – Jeg håper jeg fortsatt har evnen til å forstå unge mennesker. Jeg hadde en far som var ganske mye eldre enn meg, han var født i 1897. En av hans store styrker var at han alltid var nysgjerrig på utviklingen. Han stoppet aldri å interessere seg for unge mennesker, og for hva som foregikk. Jeg håper jeg har fått med meg litt av innstillingen hans. Det er jo mye morsommere å leve med et samfunn, enn å prøve å stoppe det som skjer. Snart er det valg… – Demokratiet er betydelig oppskrytt! Igjen runger latteren gjennom Ordførerens flotte kontor med utsikt mot Rådhusplassen, Aker Brygge og Oslo Havn. Det er varmt som en høysommerdag, enda det er en drøy uke igjen til Nasjonaldagen vår. Vi skal snart besøke det ridende politiet på Akershus, som trener til nettopp 17. mai. Ordføreren vet at 17. mai-feiringen er i trygge hender med folk som dem. – For å være alvorlig, så må vi prise oss lykkelige som har valgfrihet og lever med den statsformen vi har. Når vi ser på de forferdelige diktaturene i verden, på våpenbruken mot sivile… Han rister på hodet. – Ja, da fremstår demokratiet som enda flottere og sunnere enn noen gang. Men nå når det stunder mot valg, så er det jo litt brysomt også, fleiper han. Som ordfører er Fabian Stang opptatt av ikke å være for partipolitisk. Han er ordfører for alle. Men under valgkamp må han være klarere på hva som er forskjellen mellom politikerne. Det er derfor han og de andre sitter i Rådhuset og ikke overlater styre og stell til byråkrater. – Friheten til å velge er det aller viktigste, men jeg synes det er pussig at noen er så livredde for private aktører. Etter mitt syn skal det offentlige innenfor omsorg være en stor, stor, stor aktør. Men jeg tror også at det offentlige blir stimulert og derigjennom blir mye bedre hvis private aktører tidvis får vise hvordan ting kan gjøres annerledes. Ta for eksempel bilkjøring, noe av det farligste vi gjør. Det er aldri snakk om å overlate bilproduksjonen til kommunen. Der har vi alltid akseptert at konkurranse gir oss sikrere, penere og mer miljøvennlige biler. Det forundrer meg at ikke alle opplever at dynamikken mellom konkurrenter som vil vise at de er dyktigst, også kan komme til nytte innen omsorgen. Hvorfor kan det ikke være slik at de av oss som ønsker en mer dynamisk drift, kan få lov til å skaffe oss det? Jeg sier ofte til sosialistene at det står dem helt fritt å velge offentlige tjenester – hvorfor er de da så smålige at de ikke lar meg få lov til å velge noe annet? De får det slik de vil ha det, hvorfor skal ikke jeg også få det? Noe som ligger Ordføreren sterkt på hjertet, er at det stadig presenteres Denne kan bli din, eller velg blant mange nye modeller! Dette er en av våre nye flotte scootere, som er bygget etter moderne prinsipper. Kraftig elektrisk motor, sørger for meget god framdrift. Utstyrt med digitale instrumenter for visning av en lang rekke forskjellige funksjoner. Store hjul og meget god fjæring gir behagelige kjøreturer. Kan også på bestilling leveres med ekstra brede drivhjul for bruk på golfbaner, til kjøring på dårlig vei og ulendt terreng. Mange modeller som kan tilpasses enhver lommebok. Meget enkle å kjøre med en maks. hastighet på 10 km/t. Du kan benytte både veibane, sykkelstier og fortauer. Selvfølgelig sertifikatfrie. Kontakt oss i dag så sender vi straks brosjyremateriell. eksempler på hvor dårlig det står til innen Eldeomsorgen. Sannheten er selvfølgelig at alt ikke går på skinner til enhver tid, men i de aller fleste tilfellene gjør det akkurat det. FG HANDEL AS Fossåsveien 19 3132 Husøysund (Tønsberg) E-mail: [email protected] Tlf. 33 30 48 35 At ordfører Fabian Stang gikk langs Akerselven for å gjøre seg kjent med rusomsetningen i byen sin, gikk ”rett hjem” hos mange TV-seere. Det gjorde også hans snerrelyd, som kommentar til en politikerkollegas utbasunering om sosialklienter fra fremmede land, som kastet søppel ut gjennom vinduene. – Byrådslederen og jeg fremmet et forslag om at alle over 90 år skulle sikres en sykehjemsplass. Da var folkene i Seniorsaken veldig dyktige, de rykket ut og påpekte at 90-åringer ikke er noen ensartet gruppe. Akkurat det samme gjelder våre innflyttere også. Har du et ønske for oss som bor i Norges hovedstad? – Litt naivt, kanskje, så vil jeg ønske at vi blir litt rausere. Når vi ser en medpassasjer på bussen, bør vi se en presumptiv venn i vedkommende. Hvis vi treffes langt ute i Marka, hilser vi gjerne og stopper opp og prater. Slik ser jeg gjerne at vi oppfører oss her i byen også. LANGTIDSFERIE I SPANIA TILBRING VINTEREN I SOLEN! Bli med oss til Costa Tropical og byen Almunecar. En flott by som er kjent for sin gamle bydel og torg, smug, botanisk hage og en fantastisk sandstrand. Et godt utgangspunkt for utflukter! 16000,- Pris pr. pers: Kun inkl. fly, transfer, opphold på 4 stjerners hotell med halvpensjon i 4 uker. Vi har avganger i perioden 5. november - mars 2012, og tilbyr avreise fra Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Trondheim. Bestilling: Metro Tours as, Midthunhaugen 17, 5224 Nesttun. Tlf: 55 34 40 70, E-post: [email protected] • www.metro-tours.no Intervju med Fabian Stang Side 31 – Jeg var litt redd, der jeg sto og ventet på tilbud om dop, og jeg var rasende for at en gruppe medmennesker fikk urettferdig kritikk. Dette fordi en håndfull av dem ikke oppførte seg anstendig. Vi må aldri, aldri behandle folk som bor i byen vår, og som har lovlig opphold, som én gruppe. Hvis en kristen mann begår voldtekt, og alle kristne menn som følge av det beskyldes for å være voldtektsmenn, vil jeg oppleve det som meget, meget krenkende. Ethvert menneske skal behandles som det individet det er – på godt og ondt. Alt annet får meg til å snerre… Jeg gruet meg til å bli pensjonist, det er så definitivt. Men det er bedre enn jeg trodde, nå gjør jeg ikke annet enn det jeg har lyst til, sier professor emeritus Finn-Erik Vinje (75). Har norsk noen fremtid? Tekst: Dag Bredal Side 32 Har norsk noen fremtid? Professor emeritus i nordiske språk, Finn Erik Vinje (75), spår i dette intervjuet nynorskens død og hevder at bokmålet, til tross for manglende normering og påvirkning fra engelsk, vil forbli nordmenns foretrukne uttrykksmiddel. Om sine 22 år som språkkonsulent i NRK, har han denne kommentaren: ”Bortkastet”. Annerledeslandet: Ikke i noe annet land i verden ville man akseptert at programmedarbeiderne benyttet dialekt i riksmedia. I ethvert annet land ville en velutdannet person som begår systematiske grammatikalske feil, blitt ansett som useriøs. Ikke i Norge. Lingvister og filosofer hevder at språkbruken påvirker måten vi tenker på. Hva forteller dette om oss som nasjon? All grunn til å ta en alvorlig prat med språkprofessor Finn Erik Vinje. Hvor mye endrer språkbruken seg fra generasjon til generasjon? – Mye mindre enn vi tror. Talemålet ved århundreskiftet 1900 og vanlig uttale i dag er ikke mye annerledes 100 år etter. Vi kan kun registrere ubetydelige forskjeller i uttale og bøyninger. De første lydopptakene som ble gjort i Norge, skriver seg fra denne perioden. Lytter vi for eksempel til Fritjof Nansens tale i Roald Amundsens bisettelse, er det ikke så svært mye som skiller hans talespråk fra dagens. Grunnen til at vi tror at forskjellene er så store, skyldes de mange politisk styrte språkreformene. Resultatet er at skriftlige tekster fra 1900-tallet viser betydelige forskjeller, slik at mange i dag for eksempel ikke finner seg til rette med en original Ibsen-tekst. Ordbildet har skiftet. Likevel har ikke talespråket endret seg så mye. I Norge står vi i fare for å tape Ibsen og Wergeland. Er du god i fransk eller engelsk kan du med godt utbytte lese Molière og Shakespeare, tekster fra 1600-tallet. Likevel kan ingen hevde at fransk og engelsk ikke er moderne og dynamiske språk? – Språkpolitikken i Norge dreier seg om et nokså spesielt, historisk fenomen. Vi har to skriftspråk, riksmål og nynorsk. Mange hadde et ønske om et omforent språk, et samlende ”skriftspråk høvelig for bygd og by”. Tanken er etter min mening god, men den har ikke latt seg gjennomføre. Det har man tatt konse- kvensene av og gitt opp samnorskpolitikken. Nå forsøker vi isteden å stabilisere våre to språkformer. Du var opprinnelig samnorsktilhenger, hva har fått deg til å skifte mening? – Slik jeg ser det i dag, er det ideelt for et språk om bestemor uten besvær kan forstå hva barnebarna skriver. Har det tradisjonen for seg, bør det være et sterkt argument for å velge det ene fremfor det andre. Samtidig advarer jeg mot et språk som er stivnet i konservatisme, et språk skal være dynamisk. Jeg husker fra min skolegang i 50-årene at jeg fikk påpakning av læreren for å skrive ”kontaktet” i stedet for å skrive for eksempel ”søke kontakt med”. Læreren argumenterte med at å bruke ”kontakte” som verb, var engelsk påvirkning. ”Å kontakte” var en nyhet han ikke aksepterte. Fra hans side var det et fåfengt forsøk på å stanse språkutviklingen. Slik språkutviklingen har vært, er det stadig vanskeligere å definere hva som er godt norsk språk? – Den ødeleggende språkstriden ble avsluttet i 2005 da vi fikk vi en bokmålsrettskrivning som forkastet prinsippet om samnorsk. Dessverre åpnet den samtidig for en nærmest grenseløs valgfrihet. De språkpolitisk toneangivende kretsene valgte et kompromiss der både samnorskfolkene og riksmålsfolkene skulle få sitt. Resultatet er ikke til gagn for noen. Du kan innenfor såkalt normert norsk bøye verb og substantiver nær sagt som du vil. – Urimelig. Ikke nok med at politikerne sier de vil ha 25 prosent nynorsk i NRK, de vil ha standardisert nynorsk på det nivået; dialekt eller nynorsknær tale gjelder ikke. Jeg var i stortingskomiteen og bad om en presisering, og jeg fikk den: Standardisert nynorsk skulle det være. Kan man si at vi i Norge har ”språklig anarki”? Men politikerne vet ikke hva de snakker om. Det er aldeles urealistisk å tenke seg gjennomført 25 prosent nynorsk standardtale. Man måtte i så fall få noen til å lese høyt av litterære verk – i time etter time! – Et stykke på vei, ja. Jeg er blant dem som ivrer for en fastere norm for Norges hovedspråk. Mangelen på normering har ført til at bevisste språkbrukere har laget særordlister. Vi har Riksmålsordlisten, og Aftenposten har sin egen rettskrivningsordliste. Det har også NTB. Det er forståelig at det melder seg behov for en strammere norm enn den Språkrådsbaserte, man kan ikke la alt flyte. Språkpolitikken i vårt land er særegen, jeg kjenner ikke noe land som har en tilsvarende situasjon. Etter at riksmålsfolket har fått innfridd alle sine ønsker og står med laurbærkransen om halsen, bør man på det hold være raus og akseptere noen kompromisser. Fram bør kunne aksepteres, og den nye tellemåten (sekstifire i stedet for fireogseksti). Språkforvirringen synes å omfatte både bokmål og nynorsk – finnes det fortsatt mennesker som snakker korrekt nynorsk? Det brenner et blått lys for nynorsken som landsgyldig skriftspråk. 12,7 prosent av grunnskoleelevene har nynorsk som hovedmål. I 1943 var tallet 34 prosent. Utenom vestlandsfylkene er det kun 2 prosent nynorske grunnskoleelever med nynorsk som hovedmål. Uten kunstig åndedrett i form av kvotebestemmelser og juridiske og økonomiske føringer, lar nynorsken seg neppe opprettholde lenge framover. Hva mener du om 25 prosent kvotering av nynorsk i programtjenesten i NRK? Hvordan vil du karakterisere språket i radio og fjernsyn i dag? – Jeg var språkkonsulent i NRK i 22 år og tjente under fire kringkastingssjefer. Jeg nedla stort arbeid, men satte ingen spor. Dagens regime i NRK har åpnet for at enhver medarbeider kan drive sin egen språkpolitikk, og ettersom alt er tillatt i Språkrådets normering, kan man servere de besynderligste former og samtidig ha ryggdekning. Slik privat språkpolitikk er etter min mening uønsket, ikke minst fra et journalistisk synspunkt: Lytterne fester seg mer ved hvordan budskapet formidles språklig enn ved hva som skal formidles. Jeg har skrevet utførlig om disse tingene i Lingvister og filosofer hevder at den måten vi snakker på påvirker måten vi tenker på. Har norsk noen fremtid og vil dårlig språk føre til dårlig tenkning? – Folk som er levende opptatt av språk, kan naturligvis ergre seg over utydelig artikulasjon, slurvete uttale, ensformig setningsmelodi. Einar Gerhardsen gav i boken ”Tillitsmannen” råd om godt språk. Han oppfordret folk til å pleie språket, legge vekt på effekten av ordene, trene på framføringen, tenke igjennom resonnementet. Godt språk og god kommunikasjon skulle vinne folk for saken. Vi innser at muntlig kommunikasjon og retorikk har ingen framtredende plass på fagplanen i norske læreinstitusjoner. Man skal imidlertid ikke tro at det er noen overhengende fare for at norsk forsvinner. Norsk vil i overskuelig fremtid forbli nordmenns foretrukne uttrykksmiddel. Man innbiller seg at påvirkningen fra engelsk er formidabel. Det er et feilsyn. Alminnelig norsk dagligtale er lite påvirket av engelsk. Undersøkelser av moderne avisspråk viser at bare 3 promille av ordene er etterkrigslån fra engelsk. Engelsk erobrer derimot visse områder av kommunikasjonen, med tilsvarende domenetap for norsk. Særlig innenfor naturvitenskapelig, medisin, samfunnsfag, skrives det knapt doktorgrader eller hovedoppgaver på norsk. Finn Erik Vinje Finn Erik Vinje var professor i moderne nordiske språk ved Universitetet i Oslo. Vinje gikk av med pensjon i 2006 og er nå professor emeritus. Vinjes faglige arbeid har konsentrert seg om nyere språkhistorie og språknormering. Han er også kjent gjennom en mangesidig språklig konsulentvirksomhet og som deltager i offentlig debatt innen sitt fagområde. Han har skrevet en rekke bøker og artikler, og har vært NRKs språkkonsulent for bokmål (1971–1993) og programleder for NRKs radioprogram Språkrøret (1974–1989). Vinje er juryformann for Riksmålsforbundets litteraturpris (2006–) og ble innvalgt i Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur i 2005. Han var medlem av Norsk språkråd fra opprettelsen i 1972, var med på liberaliseringsvedtaket og satt i det såkalte særutvalget som forberedte rettskrivningen av 1981. Vinje har tatt til orde for mer bruk av normert talespråk og gått inn for å avskaffe obligatorisk skriftlig sidemålsundervisning i skolen. Han mener også at nynorsk etterhvert vil dø ut. Har norsk noen fremtid? Side 33 – Nynorsk tale eksisterer i praksis ikke. Nynorsk er et skriftspråk, ikke er talespråk, og de som sokner til nynorsk, er vokst opp med dialekt. Vil man være litt slem – og det vil man jo iblant – kan man si at det er 16 personer i landet som snakker nynorsk. De fleste av dem holder til på Blindern. Som en slags imøtekommenhet overfor stortingskomiteen har det nåværende regimet i NRK gjennomført at dialekttale kan brukes overalt, f.eks. i bulleteng-lesning i Dagsrevyen. Det kan virke meget forstyrrende for lytterne, som blir distrahert av uventede uttaleformer. tre situasjonsrapporter utgitt på Schibsteds Forlag i tidsrommet 2004-2008. Av Merethe Kvikne Frankrike med mat for Monser Frankrike, nærmere bestemt Provence, arrangerer gourmetfestivaler hele året. Her er noen sommerlige smakebiter: Den 2. og 3. juli er det melonfestival i Caderusse, 8. til 10. i Cavaillo og på nasjonaldagen 14. juli i Pernes Les Fontaines. Hver torsdag i juli og august kan man bli med til fikendyrkerne i Cheval Blanc. Honningelskere velger seg Goult den 17. juli, da nytes lavendel- og blomsterhonning. Den som er i Robion 5. august eller i Avion 16. oktober, kan delta på olivenfestival. I Vacluse benyttes lavendel oftere enn vanilje og safran i matlagningen, i Ansouis serveres det til og med lavendeliskrem. I Sault er det lavendelfestival 15. august. Hvitløkelskere finner sitt Mekka i Piolence 27. og 28. august. Den 25. september arrangeres det festival for muscatdruen i Villes sur Auzon. 23. oktober er det festival for ett ev verdens dyreste kryddere: Safran. Begivenheten foregår i Bedoin i Vaucluseområdet. Side 34 Reisetips for sommeren Hele året kan du ta inn på urtehoteller, besøke gårder som produserer klassiske Provenceurter og besøke urtedestillerier. Reisetips for Portugal: Verdens billigste ferieland Prisene i Portugal er redusert med 49% i forhold til fjoråret. Undersøkelsen ble gjennomført i januar i år og bygger på typiske tjenester og produkter som middag, mineralvann og solkrem. Den omfatter 36 populære reisemål rundt om i verden. Spania kommer på annenplass foran Tsjekkia, mens Sri Lanka på femteplass er billigst av fjerntliggende reisemål. Bremen i festhumør hele sommeren Her finner du Europas største rhododendron- og asalea-park med 1600 forskjellige arter. Hver lørdag fra mai til september er det Kajenmarkt med livemusikk, improvisert opptreden, mat og drikke og antikk- og bruktmarked. Hver søndag oppføres eventyrforestillinger utendørs på Domhof, som for eksempel Bymusikantene fra Bremen av brødrene Grimm. Langhelg til Beijing? Star Tours TEMA-reiser lanserer langhelg i Beijing. I fire dager tar en kjentmann deg med på alt fra storslagne severdigheter. Severdighetene er blant andre Den forbudte by og Den kinesiske mur til de billigste butikkene og beste restaurantene. Etterspørselen etter kortere reiser øker, lokalkjent reiseleder sørger for maksimal uttelling i den spennende byen. Prisen er fra ca. 7000 kroner og inkluderer fly, hotell, inngangsbilletter og de fleste måltidene. Avreisedager er: 15. juli, 19. august og 4. november. Følg i prinsesse Kristinas fotspor Det var en gang en prinsesse som het Kristina. Hun ønsket seg et kapell til ære for Sankt Olav. Nå er et slikt kapell ferdig nesten 750 etter hennes død. Prinsesse Kristina ble født i 1234 og var datter av Håkon Håkonsson og dronning Margrete. Hun ble giftet bort til prins Felipe, bror til kong Alfonso X, og i 1258 flyttet hun til Spania. Prinsessens liv i Spania ble kortvarig, hun døde etter 4 år. Hennes sarkofag ble plassert i stiftskirken i byen Covarrubias i NordSpania. Historien forteller at prinsesse Kristina skal ha uttrykt ønske om at det måtte bygges et kapell til Sankt Olavs ære i denne byen. Først nå blir det innfridd. Middelalderlandsbyen Covarrubias i provinsen Burgos, ligger to timer fra Madrid og Bilbao og er blitt et valfartssted for nordmenn som bor i eller besøker Spania, samtidig tiltrekkes stadig flere spanjoler av de kulturelle og relaterte begivenheter i regi av Stiftelsen. I 2007 ble jorden til kapellet vigslet, i september 2011 står det ferdig. sommeren Høyhastighetstog i Spania Strekningen mellom Madrid og Valencia ble innviet 18. desember i fjor. Spania er det landet i verden som har flest antall høyhastighetsstrekninger! De positive ringvirkningene ved bruk av tog fremfor andre transportmidler gjør at Spania etter sigende sparte 2,5 millioner tonn CO2-utslipp bare i fjor. Siden høyhastighetstogene så dagens lys i Spania i 1992, er det nå høyhastighetstog mellom Madrid—Sevilla, Madrid— Lérida, Madrid—Zaragoza—Huesca, Córdoba–Málaga–Madrid–Toledo, Madrid–Zaragoza–Barcelona og mellom Madrid–Segovia–Valladolid. Neste rute blir Madrid–Alicante, som åpner i 2012. Da kommer det også høyhastighetstog mellom Sevilla og Cádiz og Barcelona–Santiago de Compostela i nær fremtid. Bo som grever Mallorca satser Naturlandskapet Sierra de Tramuntana på Mallorca er en kandidat til UNESCOs Verdensarvliste i kategorien kulturarv-landskap. Dette på grunn av vel bevarte spor etter tidligere befolkninger og sivilisasjoner. I juli avgjøres det om det 30 000 hektar store naturområdet med emblematiske kommuner som Banyalbufar og Deià får den store æren. Fuerteventura Avsidesliggende El Puertillo lokker med rolige bukter og viker, samt den spektakulære Cofete-stranden på lesiden. Visste du at det var områdets vindmølle som sørget for å holde fisken fanget av lokale fiskere, fersk og fin? Den tyske ingeniøren og nazisympatisøren, Gustav Winter, ønsket å kjøpe deler av Fuerteventura rett før annen verdenskrig. Det var ikke lov å selge til utenlandske statsborgere, så han fungerte isteden som administrator. Winter sto bak det elektriske systemet på øya, og i 1939, ved flyplassen i Jandía, bygde han det såkalte Winter-slottet som fremdeles kan besøkes. Betancuría var første hovedstad på Fuerteventura. I byens historiske kvartal ligger katedralen Santa María de Betancuría som er øyas viktigste byggverk i mudejar-stil (spansk- arabisk). Et par kilometer herfra ligger dalen og den idylliske landsbyen, med samme navn, Vega de Río Palmas. Mange pilegrimer kommer hit i forbindelse med pilegrimsferden Virgen de la Peña som arrangeres tredje lørdag i september. La Palma Øyas vulkaner har ennå ikke sagt sitt siste ord. 26. oktober i 1971 var det utbrudd sør på Teneguía, nær vulkanen San Antonio. Den hadde sitt siste utbrudd i 1677. Her kan du spasere omkring i okerfarget, stormfullt landskap – og så prøvesmake vin på en av gårdene. Husk å prøve de utsøkte vindruene Malvasia. Stjerneobservatoriet Roque de Los Muchachos har fått mye oppmerksomhet på grunn av to store sol-teleskoper, ni natt-teleskopene og teleskopet som er et av verdens største. Observatoriet er plassert 2400 meter over havet i nasjonalparken Caldera de Taburiente. La Gomera Laurbærskogen Garajonay er en historie om den håpløse kjærligheten mellom vannprinsessen Gara og ildprinsen Jonay. Den 3948 hektar store skogen ble erklært Verdensarv av UNESCO i 1986, og gir et bilde av hvordan det så ut her for to millioner år siden. Vegetasjon som denne er det bare mulig å finne i på Kanariøyene og i Sør-Spania. Bli også kjent med La Gomeras mange religiøse fiestas – og ikke minst øyas egenutviklede plystrespråk. Reisetips for sommeren Side 35 Det kan du allerede gjøre på de 93 paradorerene som er åpnet i Spania. Flere står klare i løpet av året: Paradoren i Lorca (Murcia), med 75 gjesterom, holder til i byens tidligere muslimske slott med spa-anlegg. Paradoren i Morella (Castellón) får 74 rom og holder til i San Francisco som stammer fra 1400-tallet. Den i Corias (Asturias), med 90 rom, ligger i et kloster fra 1000-tallet. Paradoren i Veruela (Zaragoza) får 100 rom og holder også til i et kloster fra 1000-tallet. Paradoren på Ibiza får 72 rom og ligger i Almudaina-slottet fra 1700-tallet – midt i byens historiske kvarter – bedre kjent som Dalt Vila. Den står på UNESCOs Verdensarvliste. Under oppføring er også paradorer i Costa da Morte (A Coruña), Villablino (León), Cádiz, Estella (Navarra), Badajoz, Lleida, Molina de Aragon (Guadaljara). Acalá la Real (Jaén) og Guadix (Granada). Kommunikasjonssvikt i eldreomsorgen – Svake norskkunnskaper er et problem innenfor helse- og omsorgsfagene, mener lektor Else Marie Høie og spesialpedagog Lisen Engh. Altfor mange risikable hendelser, som feilmedisinering og omsorgssvikt, skyldes språklige svakheter, hevder de to pedagogene som har undervist minoritetspråklige i norsk og samfunnskunnskap i henholdsvis 28 og 38 år. Tekst: Dag Bredal Foto: Tore Henning Larsen Hele 25 prosent av de ansatte i helseog omsorgsektoren i Bærum kommune er minoritetspråklige. I andre kommuner kan andelen være høyere. Ved enkelte institusjoner har minoritetspråklige utgjort 9 av 10 på enkelte vakter, altså 90 prosent. Noen bydeler i hovedstaden har måttet beslutte at andelen minoritetspråklige på vakt i høytidene ikke må overstige 50 prosent, av rene sikkerhetshensyn. Som ett av flere eksempler forteller Lisen Engh om en datter som opplevde den siste natten ved morens dødsleie som et rent mareritt. Datteren opplevde det som en tilleggsbelastning at den utenlandske pleieren, som våket sammen med henne, ikke var i stand til å kommunisere med den døende. Heller ikke kunne pleieren besvare datterens engstelige spørsmål i morens situasjon, om det for eksempel var mulig å gi den døende oksygen, avhjelpe tydelige besvær, eller lindre tørsten. Særlig tungt føltes det at pleieren heller ikke hadde noe ordforråd for trøst eller medfølelse. – Vårt utgangspunkt er at det er en direkte sammenheng mellom språk og verdighet. Når det gjelder godt voksne, eldre mennesker, er den tette sammenhengen mellom språk og verdighet helt avgjørende. Da er språket kanskje den viktigste forbindelseslinjen til enkeltpersonens selvfølelse og egenverd. Vi er svært bekymret for de svake muntlige ferdighetene hos det store antallet minoritetspråklige pleiere som i stor grad tar seg av stellet av de eldre. En annen opprivende episode fra et sykehjem gjelder en gammel mann som ble brutalt vekket i sin middagslur ved at den dypt fortvilede datter kastet seg over ham og gråt fordi hun ikke var blitt varslet om at han var død. Kort tid i forveien hadde hun ringt for å forhøre seg om hvordan det sto til med faren, og da fikk hun den beskjeden av den utenlandske pleieren at han har sovnet inn. Dette uttrykket bruker vi i norsk som en omskrivning for å si at en – Mange av dem har så dårlige norskkunnskaper at det fører til alvorlige problemer, sier pedagogene og henviser til en rekke sjokkerende oppslag i avisene. Side 36 Kommunikasjonssvikt Vanskelige situasjoner og misforståelser person faktisk er død. Uttrykket er med andre ord sentralt ordforråd for pleiere som ofte har den terminale i omsorgen for pasienter. Som vi ser, bør uttrykket beherskes. Else Marie Høies Masteroppgave om muntlige ferdigheter hos minoritetspråklige omsorgs-arbeidere bygger på autentiske eksempler på at språkmangel fører til farlige situasjoner når det gjelder brannvern, håndtering av problemavfall og avgjørende samtaler med pårørende. Den hyppige forekomsten av tilsvarende hendelser innenfor pleie og omsorg burde være tilstrekkelig grunn til å slå alarm. Engh og Høie møter eksempler på slike hendelser ukentlig gjennom sitt arbeid. Skal vi akseptere dette, spør de? Bærum kommune gir språkopplæring Bærum kommune har erkjent behovet for å forbedre situasjonen. Våren 2007 ble det satt i gang norskopplæring i en utvidet lunsjpause på et par av tjenestestedene i Bærum kommune. Tiltaket ble først presentert av spesialrådgiver Edel Johanne Børslett under navnet – Vi ønsker å få språkopplæring for det minoritetspråklige pleiepersonalet på politikernes dagsorden så raskt som mulig, fastslår Else Marie Høie og Lisen Engh. De beboerne dette gjelder, er ofte ute av stand til å klage og fremme sine interesser. Hvor lenge skal vi stå passive og se på at dette skjer? ”Norsktimen”, og ble lansert som en følge av at utenlandske pleiere – også med gjennomført norskkurs – hadde så svake kunnskaper i muntlig norsk at situasjonen var blitt kritisk på flere av institusjonene. Handling nødvendig Det finnes meget gode og effektive metoder for å korrigere og oppgradere disse pleiernes muntlige språk, mener pedagogene. I tillegg til korrigering av grunnleggende norsk uttale, tilegnelse av fagspråk og et relevant ordforråd trenger de minoritetspråklige pleierne innsikt i verbalsystemet, samt korrekt bruk av tidsuttrykk på norsk. Sammenblanding av tidsbegrepene kan i noen tilfelle være fatalt i omsorgssituasjoner. grunnleggende kommunikasjon i jobbsammenheng. De understreker at høflighetskompetanse og respektfulle uttrykk er helt nødvendige ferdigheter innen omsorgssektoren. Undervisning i muntlige ferdigheter har hittil vært fraværende i lærerutdanningen, både på høyskole- og universitetsnivå. Alvoret i situasjonen tilsier at reformen. Engh og Høie mener at de har grunn til å være meget bekymret, og de synes det er på høy tid at saken prioriteres opp på høyeste nivå. Norsktimen Sommeren 2010 utlyste Pleie- og omsorgstjenestene i Bærum en invitasjon til et anbud som skulle dekke norskopplæring etter idéen med ”Norsktimen”. Anbudet gikk til Minor Forlag – Lisen Engh, som i samarbeid med kompetente pedagoger tilbyr undervisning etter Minor-metoden, med oppbygging av et muntlig språk som forutsetning for den videre språkopp-læringen. Denne undervisningen er basert på Første grammatikk på norsk og Muntlig norsk i kommunens tjeneste, begge av Lisen Engh. Den siste er utarbeidet på bestilling av Pleie- og omsorgsetaten i Bærum kommune for å imøtekomme behovet for et tilrettelagt læremiddel til bruk ved opplæring på flerkulturelle tjenestesteder. Kommunikasjonssvikt Side 37 ”Norsktimen” ble ledet og videre utviklet av Lisen Engh, som er spesialpedagog med kompetanse i opplæring i muntlig norsk, innøving av språklyder og korrigering av forvrengt eller avvikende uttale. Som et resultat av positiv respons fra deltakere, tjenesteledere, beboere og ikke minst deres pårørende, er ”Norsktimen” fra januar 2011 blitt innført på 10 tjenestesteder. Læremidlene foreligger, og en pedagogisk metode for opplæring i muntlig norsk er for lengst utviklet og gjennomprøvd. Nå trengs en bred, målrettet og effektiv norskopplæring på lands-basis, fortrinnsvis etter mønster fra ”Norsktimen” i Pleie- og omsorgsetaten i Bærum. En nødvendig og viktig konsekvens av en slik reform er et stort behov for metodisk utdannede lærere. Da tenker Engh og Høie på en metodikk som impliserer undervisning i muntlige ferdigheter, både når det gjelder forståelse, egenproduksjon, elementær uttale, fagspråk og Lykke og alderdom Seniormagasinet innbyr leserne til å komme med sine personlige beretninger. Vi ønsker korte og poengterte beretninger om hvordan man kan skape lykke, glede eller nytelse. Ikke mer enn én side tekst, helst mindre. Har du et foto, er det et ekstra pluss. Ikke siden den greske bystaten Sybaris, grunnlagt i Syd-Italia i 720 fKr., har en stat gitt premier til de borgerne som fant på nye og interessante måter å nyte livet på. Med ambisjon om å inspirere landets regjering til et positivt tiltak, inviterer vi leserne av Senior magasinet om å yte sine bidrag. Premien til de beste er redaktørens bok ”Samtaler om lykken”. Vennskap over år og landegrenser To bilder med mer enn 60 års mellomrom. Liv Hellemose Tobey og Per Døving har vokst opp på Myrahagen i Oslo. Lykke til! Tekst og foto: Per Døving Side 38 Lykke og alderdom I hele vår oppvekst var Liv og jeg naboer og gode venner. Våre foreldre vanket litt sammen, alderen var ikke forskjellig, jeg var født i januar, Liv i september 1941. Men vi gikk ikke på samme klassetrinn noen gang. Da vi var ca 10-11 år fant våre foreldre ut at vi skulle lære å spille piano. Det var det man i dag kan kalle «ambulerende» undervisning. Frøken Sørli som hun het, kom først til Liv, for så senere å komme til meg. Nå hadde fotballtrening og manglende anlegg og interesse innhentet meg, slik at noen pianist ble det ikke av gutten. Liv derimot holdt ut mye lenger og den dag i dag kan hun sette seg ned spille litt for seg selv og andre. Konfirmert i Lilleborg kirke ble vi på samme dag. Ungdomsårene kom og interessen for det motsatte kjønn utviklet seg gradvis. Liv reiste som utvekslingsstudent til USA. Vel hjemme i Norge, var det noe som manglet. Der borte var det en ung mann som hadde tent et lite bluss i en ung dames hjerte. Hva skulle hun gjøre? Hva var vel mer naturlig enn å spørre sin gamle venn Per om råd. Vi slo ut håret og spiste middag på gamle ærverdige Blom på Karl Johan. Her hadde vi en samtale som var vanskelig å ta opp med mor og far. Hvorom allting er, Liv reiste tilbake, giftet seg og ble etter hvert amerikansk statsborger og mor til tre barn. Men avskjeden mellom oss ble avsluttet med noe sånt som: -Vær forsiktig, kanskje jeg kommer på besøk. Det tok over 30 år før det ble en realitet. Men der ble jeg og kona mottatt med åpne armer. Ikke minst av ektemannen Morley. Når det er sagt. Julekort har vært tradisjon hele tiden. Siden har jeg og kona vært på besøk nok en gang. Mailer med mange vedlegg oversendes stadig. Telefonen blir også benyttet når vi føler vi har noe å fortelle. Dette kunne bli en lang historie, men i korte trekk er det beretningen om et vennskap som er blitt utviklet over mange år, men startet i barndommen i Myrahagen på Torshov i Oslo. Den sosiale nytelse Sosiale nytelser står så sentralt for hjernen at vi overser den, hevder den danske hjerneforskeren Morten Kringelbach i boken ”Den nydelsesfuld hjerne” som er omtalt i Ældresagens magasin NU. Den beste vei til nytelse i dette liv handler om andre mennesker. Hvis man vil gjenopprette hjernens likevekt og gjenfinne nytelsen ved livet, kan man med fordel konsentrere seg om det meningsfylte samvær med andre mennesker. ”Fyld hverdagen med opplevelser du holder av, sammen med mennesker du holder av”, er Morten Kringenbachs råd. Fornøyd med livet? Jeg laget nylig en liten liste over de kriteriene som er viktige for bedømmelsen av eget liv: Helse, familie, epoken vi lever i, vennene, kjærligheten og yrket. Jeg ga hvert punkt poeng, summerte og konkluderte. For meg var det bare ett element som fikk negative poeng: Epoken jeg er født i: Jeg var 9 år da nazistene tok makten. Når det gjelder de øvrige kriteriene har jeg klart meg bra. Fysisk og helsemessig, gode venner, samt kjærlighet - som alltid er desserten. Yrket har vært det beste. Sluttsummen er svært positiv. (Forfatteren Michel Tournier i intervju med nyhetsmagasinet L´Express.) “ Etter at vi brukte Muskler & Ledd gel forsvant alt ubehag og smidigheten kom tilbake. Nå er vi 100 % friskmeldte og anbefaler Muskler & Ledd gel på det varmeste. ” Prøv du også! Du betaler kun hvis du blir fornøyd! Muskler & Ledd gel • Fjerner hevelser • Hjelper mot kramper • Forkorter skadetiden Tvillingene Inger Johanne og Kari Anne Bratlie, Oslo • Forsinker aldringsprosessen • Godt for ømme og stive ledd “Vi var stive og støle i skuldrene og plaget med ubehagelige smerter som forstyrret både arbeids- og livsgleden vår. Vi har arbeidet i frelsesarmeen i 45 år. Nå er vi pensjonister og nyter tilværelsen. Vi er glade i å reise og elsker Israel! Vi har alltid Muskler & Ledd gel med oss overalt. Jeg (Kari Anne) falt og slo meg kraftig på kneet, jeg smurte på Muskler & Ledd gel og skaden helte seg på kort tid, legen var imponert. Vi anbefaler Muskler & Ledd gel på det varmeste!” For mer informasjon og bestilling ring på tlf: 22 69 24 12 Epost: [email protected] www.universalhelseprodukter.no • Renser blodårer og ledd • Forbedrer blodsirkulasjonen • Hjelper mot åreknuter • Enkel i bruk 275,pr stk. 250 ml 55,pr stk. 30 ml Ved kjøp av 2 store flasker får du med 2 små på kjøpet! Kombinasjonen av varm og mild M & L gel gir raskere og bedre effekt. Vi sender varen rett hjem til din postkasse. Garantert virkning eller pengene tilbake! Min pensjon Tekst: Jon Haugan, Silver Pensjonsforsikring AS Foto: Tore Henning Larsen Pensjon er et meget omfattende tema. Ikke minst er reglene i Folketrygden og den nye Pensjonsreformen kompliserte, men samtidig av stor betydning for hva du får å leve av som pensjonist. Vi vil i denne artikkelen gi en oversikt over viktige ting å være klar over når det gjelder pensjon. Alle har krav på pensjon fra Folketrygden. Pensjonen avhenger av hvor mye vi har jobbet og hvor lenge vi har stått i jobb. Med den nye pensjonsreformen vil pensjonen også til en viss grad avhenge av forventet levealder i befolkningen, samt når du er født. Med den nye Pensjonsreformen gis det dessuten flere valgmuligheter mht tidspunkt for pensjonering og muligheten for å ha inntekt i tillegg til Folketrygden. Hva som lønner seg for den enkelte må beregnes særskilt. Her kan NAV bistå. Det samme kan privatøkonomiske rådgivere. Side 40 FRIPOLISER Tjenestepensjon Med innføringen av Lov om Obligatorisk Tjenestepensjon i 2006 fikk alle arbeidstakere rett til pensjonsopptjening i arbeidsforhold. Fra før gjaldt denne retten alle ansatte i offentlig sektor (stat og kommune), samt ansatte i utvalgte private bedrifter. Pensjonsopptjeningen i Statens Pensjonskasse er samordnet med Folketrygdens ytelser. Dette innebærer at arbeidstaker opptjener et totalt nivå på pensjonen, der Folketrygdens ytelser inngår. Pensjonsopptjeningen i private tjenestepensjonsordninger skjer uavhengig av Folketrygdens ytelser, slik at den private pensjonen har sine egne regler der opptjent pensjon utbetales som et tillegg til Folketrygdens ytelser. De private tjenestepensjonsordningene finnes i to helt forskjellige utgaver: Ytelsesbasert pensjon Dette er historisk sett de mest vanlige ordningene. Dette er ordninger der avtalen fastsetter hva pensjonen skal utgjøre på pensjoneringstidspunktet. Forsikringsselskapet beregner for hvert år hvor mye arbeidsgiver må innbetale for å finansiere den avtalte pensjonen. Innbetalingen avhenger av tiden til pensjonsalder og den oppnådde avkastningen på pengene, men også av lønnsjusteringer. Dersom lønnen din øker kort tid før pensjonering skal den forventede pensjonen din øke tilsvarende, og arbeidsgiver har få år på seg til å innbetale det som kreves ekstra. Dette innebærer at ytelsesbaserte pensjonsordninger er meget gode for arbeidstaker, men uforutsigbare for arbeidsgiver. På denne bakgrunn har stadig flere bedrifter de senere årene Jon Haugan i Silver Pensjonsforsikring AS er ekspert på pengeforvaltning. gått over til en innskuddsbasert pensjonsordning. Innskuddsbasert pensjon Dette er nyere ordninger der avtalen fastsetter hvor mye arbeidsgiver skal innbetale til pensjonsordningen for den enkelte arbeidstaker for hvert år Tips til nettsider www.nav.no: informasjon om pensjons- og trygderettigheter www.minpensjon.no: samleside om pensjonsrettigheter og beregning av fremtidig pensjon www.norskpensjon.no: oversikt over hva du har av fripoliser og annen pensjon i ulike selskaper www.fripolisen.no: Silvers nettsider, men med mye generell informasjon om fripoliser www.pengedoktoren.no nøytral privatøkonomisk rådgivning (vanligvis i % av lønn). Den ansatte kan selv bestemme hvordan pensjonsinnskuddet skal plasseres, dvs fordelingen mellom bankinnskudd, obligasjoner og aksjer. Den fremtidige pensjonsutbetalingen avhenger dermed av hvor mye penger som er innbetalt til ordningen samt hvordan den enkelte arbeidstaker har valgt å plassere pengene. Egen sparing I tillegg til pensjon fra Folketrygden og tjenestepensjon er det mange som har valgt å spare selv ved siden av. For noen utgjør egen bolig eller annen formue en økonomisk trygghet for alderdommen. Mange har også valgt å spare i særskilte pensjonsforsikringer, ofte stimulert av skattefordeler. Skattefordelene har vært endret mange ganger opp gjennom årene, noe som har medført nye produkter fra forsikringsselskapene. Avtalene har derfor ulike navn, men EPES og IPA er de mest vanlige. Fripoliser Tjenestepensjon som opptjenes i private bedrifter er den ansattes eiendom når pensjonsordningen avsluttes. Ved avsluttet arbeidsforhold, eller hvis bedriften endrer pensjonsordning, får den ansatte selv råderett over det som er opptjent så langt. Dette kalles vanligvis en ”fripolise”, men i de nye innskuddsordningene kalles de ofte ”pensjonskapitalbevis”. I det videre benyttes ”fripolise” som en felles betegnelse på disse to. Din råderett over disse avtalene består først og fremst i at du selv kan velge hvem som skal forvalte pengene for deg, og forestå pensjonsutbetalingene. Pengene får du Tre byggeklosser utgjør pensjonen vår Hva vi har å leve av som pensjonist vil for de fleste utgjøre summen av disse tre kildene: Tjenestepensjon Folketrygden Mange opplever gjennom arbeidslivet å få fripoliser og pensjonskapitalbevis fra flere arbeidsforhold. Det kan lett bli vanskelig å holde oversikt over hva man har og hva de betyr økonomisk. Et godt råd er derfor å samle dem hos én forvalter, og aller helst slå dem sammen til én avtale dersom det er mulig. Å slå sammen like fripoliser gir både bedre oversikt og bedre økonomi, da du som oftest må betale gebyrer pr. avtale. I Silver Pensjonsforsikring slår vi automatisk sammen flere avtaler til én dersom det er mulig. Fripolisene dine forvaltes i utgangspunktet av din arbeidsgivers forsikringsselskap, men du kan selv flytte dem dit du vil. Det er enkelt. På nettsidene til forsikringsselskapene finner du som regel en oppskrift på hvordan du kan flytte fripolisene dine til dem. Du gir selskapet en fullmakt, så gjør de resten av jobben for deg. I Silver kan du også ringe oss, så hjelper vi deg. Pensjonsalder Pensjonsalderen i Norge har lenge vært 67 år. Med Pensjonsreformen fra 2011 er det innført fleksibel pensjonsalder fra 62 år. Fra denne alderen kan pensjonsutbetaling kombineres med inntektsgivende arbeid. Det er derfor ikke lenger like meningsfylt å operere med en allmenn pensjonsalder på 67 år. Rådgivning Om pensjon har vært vanskelig før har den nye Pensjonsreformen fra 2011 åpnet opp for mange nye valgmuligheter og dermed behov for å tilegne seg ny kunnskap om hva dette betyr for deg. Skal jeg ta ut pensjonen min fra 62 år? Både Folketrygd og private pensjoner? Helt eller delvis? Skal jeg fortsette å jobbe selv om jeg mottar pensjon? Hvor lenge? Hva er de skattemessige konsekvensene av de ulike valgene? Dette er bare noen av de spørsmålene vi nå må kunne besvare for å ta økonomisk riktige valg. Valgene kan selvsagt ha andre motiver enn de økonomiske, men for de fleste vil størrelsen på pensjonen ha betydning. NAV kan hjelpe til, både på telefon og på internett, med selve pensjonsberegningene. Men beslutningene påvirker også skatt og andre økonomiske forhold, og mange vil ønske seg den tryggheten en samlet og individuell pensjonsberegning innebærer. Rådgivningsfirmaet Pengedoktoren AS er blant de fremste ekspertene på slike beregninger. De er helt uavhengige av andre, og mottar ingen provisjoner eller godtgjørelser som påvirker deres råd. Det er du som kunde som betaler et timehonorar, og du får dermed råd som er helt tilpasset din situasjon. Ny bok: ”Traktaten” Vårt medlem Hogne Hognset har gjort det igjen. Bok nummer to i trilogien “Traktaten” har kommet, og det er bare å glede seg. Boken er basert på faktiske hendelser, den er velskrevet og dirrende spennende. Den beskriver hva som har skjedd, og hva som kunne ha skjedd i norsk gassindustri. Tittelen på boken kunne vært Kampen om rikgassen, for i kampens hete benyttes alle midler. Boken gir et fascinerende innblikk i en verden som for de fleste av oss er ukjent. En verden som styres av mektige aktører, bak lukkede dører, ved hjelp av et nettverk av politikere og direktører. Boken handler om en sentral del av landets verdiskapning og industri. Den handler om hvilke krefter som er i sving for å sikre seg kontroll over gassressursene, og i stadig økende utstrekning klarer det. FRIPOLISER Side 41 Egen sparing ikke ut før de skal utbetales som pensjon. Verdien på fripolisen din er som regel uttrykt i et fremtidig pensjonsbeløp som fremkommer i den årlige kontoutskriften. Saldoen på fripolisen er et langt høyere beløp, og benevnes som oftest ”flytteverdi”. Det er denne summen som skal forvaltes best mulig for at pensjonen skal bli god. Selskapets evne til å gi deg en god avkastning er det viktigste kriteriet for hvem du vil la forvalte fripolisene dine. Nordea inkompetent eller uetisk? IV Dårlige nerver i Nordea? På det tidspunktet Nordea hevder å ha gitt ”Anne” en grundig gjennomgåelse av investeringsteori, var hun på tur med Den Norske Turistforening. Nye opplysninger setter Nordeas håndtering av ”Annesaken” i et enda grellere lys. Lite troverdige forklaringer, beleilig hukommelsestap og påfallende feilinformasjon tyder på dårlige nerver! Tekst: Dag Bredal Side 42 Uetisk eller inkompetent? Bankfunksjonær Kristoffer M. Hansson var mannen som ”Anne” (72) tilfeldigvis møtte i skranken i Røa filial da hun den 25. september 2007 trakk en kølapp, ventet på tur og henvendte seg for å åpne en brukskonto. Hun snakket med ham noen minutter, og han ba henne komme tilbake dagen etter, fordi han ikke hadde myndighet til å opprette brukskonto. ”Anne” hadde aldri hatt noe kundeforhold til Nordea og hadde aldri snakket med Hansson før denne tilfeldige dagen da hun av praktiske årsaker henvendte seg til nærmeste bank i nærmiljøet. Hun hadde deretter to møter med rådgiver Jan Kokkim. 26.09.07 og 02.10.07. Nordea påstår tre. Først hevdet Kokkim at ”Anne” hadde det første møtet med ham i november 2007. Siden hun faktisk undertegnet papirene 2. oktober, skiftet imidlertid banken taktikk. Det ble påstått at ”Anne” hadde det første møtet med banken 5. september 2007, altså ca en måned før hun signerte. Bankens problem var tidligere påstander om at en av bankens advokater skulle ha snakket med ”den kunderådgiveren” som hadde vært tilstede under ”flere” av møtene mellom ”Anne” og plasseringsrådgiveren. Ved å flytte møtedatoen frem, kunne banken dessuten hevde at hun ”fikk god tid til å områ seg” - hvilket er et kriterium Finansklagenemnda tradisjonelt legger til grunn for ha et påskudd til å gi bankene medhold i klagesaker. På det påståtte møtet den 5. september 2007, skal Kristoffer M. Hansson skal ha redegjort for Private-Banking- konseptet, porteføljeteori, allokeringer og diversifiseringer. Rådgiver Jan Kokkim skal også ha vært tilstede på møtet. Slik gir de to bankfolkene hverandre alibi. På dagstur med Den Norske Turistforening Nordea valgte feil tidspunkt. Den aktuelle dagen hadde Anne deltatt på en tur med Den Norske Turistforening, noe Turistforeningen bekrefter. Dertil kommer at Kristoffer Hansson den 25. september 2007 ga Anne sitt visittkort der han med egen håndskrift angir tidspunktet for det første møtet med rådgiver Jan Kokkim. Det er den 26. september klokken 1200. Der blir Jan Kokkim introdusert som ”sparespesialist”. Til tross for dokumentasjonen velger Nordea å fastholde en ulogisk og udokumentert påstand om at to personer hadde et møte med en person de per definisjon ikke kjente identiteten til i begynnelsen av måneden. ”Anne” bekrefter at det ikke var noen andre tilstede i de to møtene, enn Jan Kokkim og hun selv, og ettersom hun ikke var eksisterende kunde i banken, hadde hun rimeligvis heller ingen kunderådgiver. Historien synes ikke god for Nordea. ”Anne” fikk heller ikke utlevert noen dokumentasjon under møtet, annet enn Jan Kokkims skriblerier på et ark, som hun har i original. Nordeas medarbeidere sier det motsatte, men kan ikke dokumentere det. Anne klaget umiddelbart etter at hun mottok En bank uten ledelse: Når skal Nordeas leder i Norge, Gunn Wærsted, gripe inn og stanse den snusketheten som har fått utvikle seg innenfor Nordea Private Banking? ”Finansplanen” fra banken, men til ingen nytte. Underlig nok hevder Nordeas advokat Lars Espevik fortsatt at det faktisk fant sted et møte, denne gang ”cirka 5. september”. Han har imidlertid ingen forklaring på når og hvordan dette udokumenterte møtet skulle blitt avtalt. Likeledes er det ikke oppgitt noen forklaring på hvorfor Kristoffer Hansson noterte tidspunktet for et angivelig møte nr 2 på sitt visittkort, og på uforklarlig vis overbrakte dette til Anne, som har dokumentert at ingen i Nordea kjente identiteten hennes før den 25. september. Fortsatt i følge advokat Espevik, skulle Jan Kokkim ha ringt ”Anne” et par uker etter 5. september og ha avtalt ”det neste” møtet per telefon med Jan Kokkim, som hun aldri hadde hørt om på dette tidspunktet. Og hvorfor skulle Hansson notere en avtale som ”Anne” hadde inngått direkte med Kokkim - og hvordan fikk hun visittkortet hans hvis advokat Espeviks saksfremstilling er sann? Fremstillingen er frikoblet enhver form for logikk og realisme, men slikt virker hverdagslig i Nordea-sammenheng. Advokat Lars Espevik er pålagt den triste oppgave å forsvare Nordeas handlinger i tykt og tynt. Ikke så greit når han må gå god for medarbeidere med svært så haltende historier. Jan Kokkim opptrådte som en omsorgsfull, interessert og forståelsesfull mann da han skulle plassere Annes sparemidler som hun innen ett år skulle bruke til å kjøpe en seniorbolig. Kokkim forledet henne til å overføre en halv million kroner til en såkalt Kombinasjonskonto som banken også skulle disponere. I tillegg overtalte han henne til å plassere en million kroner i Unit Link Fondskonto, og en halv million svenske kroner i aksjer i eiendomsselskapet Bastuban 1 AB, høsten 2007. Unit Link er kjent som en gebyrfelle som banken tjener grovt på, men for at også kunden skal tjene på Unit Link, må man ha lang tidshorisont, generelt god innsikt i markedet, og gjøre en aktiv innsats selv. Nordea sender ikke ut informasjon pr post, og en forutsetning for å kunne lykkes med Unit Link, er at man er aktiv på internet. Annes interesser har vært innen kultur, litteratur og friluftsliv, og alt annet enn finans og aksjemarkedet. Hun har ikke pc, og Unit Link er på alle måter upassende for en i hennes livssituasjon. Nordea kamuflerer gebyrer i titusenkronersklassen, slik at man skal ha svært god innsikt for å avsløre de reelle kostnadene. Unit Link har dessuten et livsforsikringselement som skal gi etterlatte 101 % av pålydende på dødstidspunktet. Produktet er spesielt uegnet for en gammel dame uten livsarvinger, men tilsvarende interessant for banken. Bastuban 1 AB er et produkt som i de beste av alle tider ville hatt en løpetid på ti år. Lite interessant for en dame i 70-årene som skal kjøpe seg en seniorbolig året etter. Verre er det at Kokkim underslo opplysningene om at låneavtalen selskapet hadde inngått med DnB NOR var giftig, og at kunden allerede i utgangspunktet hadde ekstrem risiko for tap. Produktet var i realiteten slik konstruert at det måtte medføre tap for kunden, selv uten noen finanskrise. Spørsmålet er om Kokkim og hans overordnete den 2. oktober 2007, var klar over at Bastuban kom til å påføre Nordea tap i hundremillionersklassen, og at målet med operasjonen var å overføre mest mulig av det forestående tapet til bankens kunder, etter Nordeas ubetenksomme kjøp fra den amerikanske investeringsbanken ”The Blackstone Group”. Eksperter Senior har kontaktet, mener at Nordens største bank måtte ha tilstrekkelig kompetanse til å bedømme risikoen. Stemmer det, er det snakk om bedrageri. Ved å hardselge Bastuban til «gamle damer uten innsikt» – som ”Anne”, sørget Jan Kokkim for å redusere bankens tap med SEK 500.000,-. Samtidig frarøvet han henne hennes sparepenger og ødela hennes alderdom. Selv ble han forfremmet til leder av Private Banking, Oslo Sentrum. Uetisk eller inkompetent? Side 43 Da Elin Gregusson, som er ”Annes” talsperson og fullmektig, ringte Kristoffer Hansson i Røa filial fredag 4. februar 2011 og spurte om han påsto at han hadde deltatt i møter med ”Anne”, svarte Hansson et det fikk han ikke lov til å svare på. Det var juridisk avdeling ved advokat Lars Espevik som skulle ”bestemme” om Hansson hadde deltatt i møter eller ei. Gregusson mener at det sier mye om Nordea når medarbeidere ikke tillates å bekrefte eller avkrefte hvorvidt de selv hevder å ha deltatt i møter eller ei. ”Annes” investeringer Reiseforsikring: Hva Tekst: Torbjørn Vasstveit Å velge feil reiseforsikring, kan koste dyrt. Her får du veiledning i hvilke overveielser du bør gjøre. Forsikring i forbindelse med reise dekkes enten ved å tegne en generell reiseforsikring i et forsikringsselskap eller ved å betale minimum 50 prosent av reisekostnadene via kredittkort. Forsikring i et forsikringsselskap trer i kraft senest idet en forlater egen bolig, mens forsikring via kredittkort trer i kraft fra det tidspunktet som den delen av reisen som er betalt via kredittkortet, påbegynnes. Det er en rekke forhold som forsikringstakeren bør være oppmerksom på og vurdere i forhold til sitt behov. Forsikringene er i prinsippet likeartede, men det er også vesentlig forskjeller i de detaljerte bestemmelsene hos de enkelte selskapene. I det følgende fokuseres det på hva en bør vurdere i forhold til sitt behov i forhold til forsikringer i forsikringsselskaper. Så får den enkelte vurdere dette i forhold til den noe mer begrensede forsikringsdekningen som gjelder via kredittkort. Uansett er det helt avgjørende å vurdere sitt forsikringsbehov i forhold til hva de enkelte selskapene dekker, før man vurderer selve prisen på forsikringen. Side 44 Reiseforsikring Forsikringsvilkårene Forsikringsvilkårene er meget omfattende og detaljerte og kommer i enkelte selskaper opp i mer enn 20 sider. Dvs. at det ikke er mulig å gi en kortfattet og fullstendig oversikt. Det anbefales derfor at den enkelte tenker grundig gjennom sine behov, ser på vilkårene for både sitt eget selskap og foretar sammenligninger med andre selskaper. Det anbefales videre at det tas kontakt med selskapet for en gjennomgang av sine forsikringsbehov. Dette både på generelt grunnlag og for oppdatering mht. vesentlige endringer i vilkårene. en parkerer ved en flyplass langt unna bostedet og så har mistet eller er blitt frastjålet bilnøklene. Generelt bør man være spesielt oppmerksom på definisjoner av hvem som omfattes som nærmeste familie. A: Reisesykedelen Torbjørn Vasstveit. Slike endringer foretas enten ved årsskiftet eller ved premieforfall. Reiseforsikring omfatter de delområdene som i det følgende er gruppert i punktene A – E. De enkelte selskapene kan ha ulike inndelinger/grupperinger. Forsikringsbehov Det er vesentlig for den enkelte å vurdere sitt behov for forsikringsdekning. Aktuelle spørsmål vil kunne være knyttet til alder på den reisende, enkeltperson eller familie, reisens eller oppholdets varighet (30 – 45 – 60 dager eller lengre), reiseområde (eget land, region, verdensdel eller hele verden), hva som er vesentlig å være forsikret for, f eks. ved forsørgelsesbyrde, erstatning ved forsinket reisegods osv. Dette innebærer at en forsikringsdekning i et selskap kan være tilfredsstillende for en forsikringstaker, mens den samme forsikringen ikke vil være tilfredsstillende for en annen. Det er i forbindelse med alle deler av reiseforsikringen spesielt viktig å lese hva forsikringen ikke dekker og vurdere dette opp mot ens eget behov. Et eksempel er at mange selskaper dekker tap av nøkler til hus, bil og båt, mens andre bare dekker husnøkler. Dette kan få praktisk betydning dersom Det kanskje viktigste dekningsområde er Reisesyke (medisinsk behandling, sykehusopphold mv.). Dette gjelder ”merutgifter påløpt i forsikringstiden til nødvendig og vanlig medisinsk behandling som skyldes at forsikringstakeren under reisen blir uventet akutt syk, skadet i en ulykke eller dør som følge av en slik hendelse.” Ved reise i EØS-land må europeisk helsetrygdekort tas med, ellers kan man som utenfor EØS-området, måtte påregne å måtte legge ut for behandlingsutgiftene for så å få dette refundert fra trygdemyndighetene eller forsikringsselskapet senere. Noen forsikringsselskaper stiller garanti overfor behandlende institusjon. Videre dekker forsikringene Hjemtransport, Avbrutt reise / innhenting av forsinkelser, Utgifter når medreisende blir syk/skadet, Forsinkelse, Reisegods, Evakuering, Naturkatastrofer, Streik og arbeidskonflikter og Erstatningsoppgjør. B: Ulykkesdelen Ulykkesdelen er normalt en integrert del av reiseforsikringen og har dermed samme dekningsområde som denne. Men er det angitt ”reiseulykke” i forsikringsbeviset, gjelder forsikringen kun på reise. I ulykkesdelen er det også beskrivelser av forsikringsdekningen mht. hvem, hvor, hvilke skader det gis dekning for, hva forsikringen dekker, hva ulykkesforsikringen ikke dekker og Erstatningsoppgjør mv. For noen selskaper gjelder ulykkesforsikringen alltid, dvs. hele døgnet uansett om en er på reise eller ikke. Ulykkesforsikringen omfatter ”engangsutbetaling ved livsvarig medisinsk inva- skal du velge? C: Avbestillingsdelen I avbestillingsforsikringsdelen er det tilsvarende definisjoner mht. hvem, hva og Erstatningsoppgjør samt den vanligvis omfattende delen om hva forsikringen ikke omfatter. Forsikringsvilkåret er vanligvis at ”den forsikrede reisen eller leieavtalen må være betalt av forsikrede før utreisedato og må starte fra bostedsadresse i Norge.” D: Ansvarsdelen I ansvarsforsikringsdelen – for de selskapene som har det – er det definisjoner mht. hva, samt den vanligvis omfattende delen om hva forsikringen ikke omfatter. Forsikringen omfatter ”den skade forsikrede som privatperson blir holdt erstatningsansvarlig for etter gjeldende rett i det enkelte land.” E: Rettshjelpsdelen Artikkelforfatteren Torbjørn Vasstveit på reise. Det er viktig at reiseforsikringen er i orden og etter dine behov. B: Ulykkesdelen og alder NB! Et meget viktig punkt ved ulykkesforsikringen er eventuell aldersbegrensning. For mange selskaper opphører ulykkesforsikringen helt eller delvis ved 70 år, men det for andre blir en redusert dekning i perioden frem til fylte 75 år. Noen selskaper har ulykkesdekning generelt frem til 75 år, mens det er noen få som ikke har noen slik tidsbegrensning. Enkelte selskaper som generelt har aldersbegrensning, sier at de likevel ikke praktiserer denne begrensningen i forbindelse med gode helkundeforhold. Bortfallet i ulykkesdekning kan være begrenset til at det er engangserstatningen ved død/ invaliditet blir redusert eller faller helt bort, mens behandlingsutgifter fortsatt dekkes i en begrenset utstrekning, f eks. med inntil kr 5 000. Videre er det viktig å være oppmerksom på at det er relativt betydelige forskjeller mellom selskapene mht. selve forsikringsbeløpet (kr 100 000 – kr 300 000). Oppsummering Avslutningsvis understrekes betydningen av at den enkelte går grundig gjennom sin forsikringsdekning og at dette gjøres minimum årlig. Kapitlene om hva som ikke dekkes vil spesielt kunne være til god hjelp ved vurderingen om egne forsikringsbehov er tilfredsstillende dekket. Reiseforsikring Side 45 liditet eller dødsfall og tidsbegrensede (som regel begrenset til 2 år) behandlingsutgifter utover det som dekkes av de offentlige trygdeordningene. Dette kan være lege og tannlege, medisiner mv, fysioterapi mv. og reiseutgifter.” I rettshjelpforsikringsdelen defineres område til kun å gjelde reiser utenfor Norden samt den vanligvis omfattende delen om hva forsikringen ikke omfatter. Forsikringen omfatter utgifter til juridisk bistand med inntil et nærmere bestemt beløp f eks. inntil kr. 20.000 pr. tvist dersom forsikrede som privatperson blir part i en rettstvist som krever slik bistand før reisen er avsluttet. Seniorflygerne tapte. Dermed er alle seniorer i arbeidslivet blitt fritt vilt Side 46 yrkesdiskriminering Krasjlanding i Hø Seniorflygerne i SAS tapte i Høyesterett. Oppsigelse av seniorer er ikke aldersdiskriminering så sant det gjøres for å spare penger! Høyesterett dolker seniorer i ryggen, sier Seniorsakens Erik Rekdal! – Vi er rystet og dypt sjokkert over avgjørelsen som går stikk i mot myndighetenes ønske om at eldre skal stå lengre i arbeidslivet, sier Erik Rekdal, leder av Seniorsakens Ressursgruppe mot aldersdiskriminering i arbeidslivet. Høyesterett er helt i utakt med samfunnets ønsker om og behov for eldre arbeidskraft! De sender som et meget alvorlig signal til arbeidsgivere. Dårlig økonomi - bli kvitt de gamle! Vi er alvorlig bekymret for stillingsvernet til eldre arbeidskraft! Er vi nå fritt vilt? ”Høyst merkverdige herrer”, tiltalte en advokat de høyest ærverdige herrer høyesterettsdommerne og fikk en rettsbot. Det er lenge siden, men nå har de høyst merkverdige herrer gjort det igjen! Ved enstemmig å gi SAS medhold i saken seniorflygerne har anlagt mot selskapet for usakelig oppsigelse og aldersdiskriminering, har de merkverdige herrer (og damer) satt en presedens: I fremtiden vil alle arbeidsgivere som har dårlig økonomi kunne si opp seniorer fra 62 år, med den begrunnelse at de har rett til å ta ut pensjon. De vil få sin yrkeskarriere amputert, men de vil altså ikke sulte! Ny bok: ”Det tapte landet”: Gi hjerne cellene mosjon i sommer! – Vittig og krast om Judas, Napoleon og et ensrettet kulturliv. Seniors redaktør, Dag Bredal, har skrevet en novellesamling som utfordrer etablerte konvensjoner innenfor religion, juss, media, kunst, kultur, språk og økologi. Temaet er makt i alle dens åpne og tilslørte former. Vittig og elegant snur Dag Bredal opp ned på vante forestillinger, ofte burlesk, men alltid med vidd, brodd og uventede vinklinger. Dag Bredal: ”Det tapte landet – Judas og andre tekster”, Koloritt forlag, 2011. 123 sider. Pris kroner 175,- Den mest grusomme av mine demoner henter næring fra min maktesløshet. Skaden den volder meg vokser uavlatelig, for den beror på min sviktende evne til å forsvare tiden jeg lever i mot plyndring. Boken er skrevet for et publikum som for lengst har vendt seg bort fra norsk samtidslitteratur i stille undring eller åpenlys forakt. Den er ment som en provokasjon mot vårt skattesmurte kulturliv og et lys i mørket for den som lenge har håpet på noe nytt. leseren står overfor tekster fri for klassereiser, fri for bygdeproblematikk, fri for marxistisk analyse og sosialistisk påvikning. Her er ingen sår barndom, ingen beretning om sykdom og healing og ingen engler. Med god grunn er denne boken ikke tilegnet kulturministeren! Dag Bredal er utdannet cand. jur. og har studert litteratur i Frankrike. Han har bakgrunn som redaktør, journalist, dramatiker og informasjonsrådgiver. Bredal er forfatter og medforfatter av et stort antall faglitterære bøker og dramatiske tekster og er for tiden informasjonssjef og redaktør i seniorsaken. både i tingretten og lagmannsretten. En enstemmig Høyesterett har nå slått fast at oppsigelsene var gyldige. Retten mener de ligger innenfor arbeidsmiljø loven og dens unntaksbestemmelser. 9 788292 395882 DET_TAPTE_LANDET_OMSLAG.indd 1 De ti tidligere flyverne slipper imidlertid å betale sakskostnader, ettersom retten kom til at det var blitt reist prinsipielle spørsmål som er lite behandlet i norsk rett. 10.05.11 11.41 Boken kan kjøpes i bokhandelen eller direkte fra forlaget www.kolofon.com, på faks 22 82 51 01, telefon 22 82 51 00, eller i brev til Koloritt, Nedre Slottsgt. 5, 0157 Oslo. yrkesdiskriminering Side 47 De ti oppsagte pilotene gikk til sak mot SAS Norge med påstand om at oppsigelsene var ugyldige. SAS ble frifunnet Det tapte landet – Judas og andre tekster JuDas og aNDre TeksTer DeT TaPTe laNDeT De ti ble sagt opp i 2008. Oppsigelsene var begrunnet i overtallighet på grunn av markedsutviklingen og selskapets økonomi. Alle de oppsagte flyverne hadde på dette tidspunktet fylt 60 år. SAS Norge opererte opprinnelig med en aldersgrense for flygere på 60 år. I 2005 ble denne hevet til 65 år, selv om selskapets pensjonsordning fortsatt var rettet inn mot 60 år. samisdat er betegnelsen på et system for publisering og distribusjon av forbudt litteratur i sovjetunionen. Denne boken er en norsk versjon. Å kjøpe denne boken, samt å oppfordre venner og bekjente om å gjøre det samme, er ensbetydende med et brudd med det ensrettede Norge. Dag BreDal yesterett Det tapte landet Dag BreDal Samisdat PRIVATE OMSORGSTILBUD PRIVATE OMSORGSTILBUD AKERSHUS CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss! Tlf: 46 44 55 10 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • [email protected] • www.citymaid.no HORDALAND CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss! Tlf.: 98 29 77 80 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • [email protected] • www.citymaid.no HJELP I HJEMMET AS Private omsorgstjenester tilpasset ditt behov. Ledet av sykepleiere. Tlf: 55 29 60 02 • [email protected] • www.hjelpihjemmet.no OSLO CHRISTIANIA PLEIE OG OMSORG AS Maja Kuhar, Tlf: 94 33 65 51 www.pleieomsorg.no CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss! Tlf.: 46 44 55 10 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • [email protected] • www.citymaid.no OMSORGSSPESIALISTEN Hjemmehjelp, personlig assistanse, følgetjenester, fysioterapi, fotpleie og frisør. Hjemme hos deg. Faste hyggelige personer til avtalt tid. Tlf 22 56 13 80 • [email protected] • www.omsorgsspesialisten.no ROGALAND CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss! Tlf.: 98 07 37 90 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • [email protected] • www.citymaid.no HJEMMEOMSORG AS Møllegata 71, pb 717, sentrum, 4003 Stavanger Tlf: 51 82 82 65 • Fax: 51 82 82 66 • [email protected] • www.hjemmeomsorg.no TELEMARK OMSORGSTJENESTEN AS Trygghet, omsorg og økt livskvalitet. Alt av praktisk bistand i hjemmet, med din faste hjemmehjelp til avtalt tid! Tlf: 35 10 02 50, Kathrine mob 41 50 50 22 • [email protected] • www.omsorgstjenesten.no “med hjerte på rett sted`” Gjennom en oldefars briller Jahn Otto Johansen ”Ren, mett og sikker!” Det er mange i vårt samfunn, både i offentlig tjeneste og i privat business, som tror at man blir mindre intelligent med årene. De kan ikke skylde på datateknologien som kan, som vi alle vet, brukes og misbrukes. Stadig flere eldre lærer seg Internet, og noen er så avanserte at de betaler sine regninger og fikser andre samfunnssaker via nettet. I Berlin har jeg vært innom en seniorkafé som heter Café Keese. Her gis det undervisning i Internet, og ofte er det ungdommer som hjelper de eldre. Jeg snakket med en av ”lærerne”, en gutt på knapt 20 år. Han fortalte at seniorer lærer det nye mye raskere enn mange tror. Café Keese har også ord på seg for å være Berlins største danselokale. Her svinger de eldre seg fra morgen til kveld hvis de ikke de ikke deltar i karaoke, hører på sang og musikk eller samtaler med venner og bekjente. Her behøver ingen å føle seg ensomme og forlatte selv om de ikke har et eneste familiemedlem i mange mils omkrets. Slik enslige blir det stadig flere av både i Norge og på Kontinentet, fordi utdannelse og skiftende arbeidsplasser tvinger barn og barnebarn til å flytte oftere enn før og ikke sjelden til steder som ligger en flyreise eller en lang togreise vekk. Den tyske helseminister Philipp Rösler har på ny lovet at det skal bli mer kvalifisert personale på aldershjem, men samtidig strammes det til i en velferdsstat som fortsatt regnes som verdens fremste. Kultur og seniorer er det første som politikere og byråkrater skal spare på, mens de nesten ikke tør røre sport. Tenk hvor mange aldershjem i Oslo som kunne ha fått et anstendig nivå med de overskridelser som den nye Holmenkoll-bakken kostet. Da behøvde man ikke skille ektepar som har levd sammen i 50-60 år og det ville ikke være nødvendig å plassere mennesker på bad, lagerrom og korridorer. Men politikere og byråkrater som er unge og dessuten godt betalt, har åpenbart ikke fantasi nok til å sette seg inn i de eldres situasjon. Men det dreier seg, som den tyske skribenten Gerd Held nylig skrev, ikke bare om penger og personell. Det har også mye å gjøre med empati og konsentrasjon om det han kaller det viktigste, nemlig at seniorer skal føle seg ”Sauber, satt und sicher”. (Rene, mette og sikre). Det er et godt slagord. Nettopp dette med å føle seg sikker i dataalderen opptar meg etter at jeg for n-te gang fikk et inkassokrav fra et teleselskap som jeg for lengst hadde sagt opp på grunn av dårlig service (NextTelgel). Det er aldri hyggelig å få inkassovarsel. Mange gamle blir vettskremte. Jeg visste jeg hadde gjort opp for meg og hadde tatt vare på kvitteringene. Men jeg kom ikke frem på telefon eller nett til noen ansvarlige som kunne hjelp meg. Etter flere uker var jeg endelig så heldig å treffe på et levende menneske, en hyggelig og hjelpsom dame som sa at det skulle hun personlig ta seg av. Hun ringte snart tilbake og kunne fortelle at jeg hadde noen hundre kroner til gode i stedet for å skylde noe som helst. Men hvor mange eldre har min stahet og utholdenhet? Det andre tilfelle gjaldt en regning fra et trykkeri på Kampen i Oslo for produksjon av bøker i det Minoritetsbibliotek som jeg har satt i gang på mine eldre dager. Jeg fikk aldri noen regning, men et skarpt inkassokrav fra et nytt firma som trykkeriet hadde engasjert. Det viste seg at ”blårussen” ikke var i stand til å skrive riktig adresse så regningen kom aldri frem til meg. I stedet havnet jeg i et arkiv over personer som ikke betalte sine regninger, og det er ikke lett å bli fjernet derfra. Det sier seg selv at jeg aldri mer benytter et slikt firma. Jeg har mange eksempler fra venner, bekjente og lesere som har gjort de samme bitre erfaringer. Kunne ikke justisminister Storberget, som jo er en fornuftig mann, opprette et dataarkiv over firmaer og offentlige kontorer som behandler sine kunder dårlig? Jeg forlanger intet konsulenthonorar for denne gode idé, selv om jeg kunne ha trengt en liten ekstraslant med den lusne pensjonen jeg får utbetalt. kronikk Side 49 Slike steder som til og med reklamerer med ”Single Treff – Partnerwahl - Eheanbahnung” (Singeltreff, partnerskap og kontakt for ekteskap) erstatter ensomheten hjemme og en ofte trist tilværelse på aldershjem der det blir stadig mindre personale, som dessuten ikke er faglært. Problemet kjenner vi igjen fra Norge. De som tar seg av eldre og syke er de lavtlønnede i vårt samfunn, og for dem er det få som bærer paroler i 1.mai-tog. Ordleken Slik løser du oppgaven: 1 Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram. 2 Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederste diagram. Hvert tall har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver har ofte flere tall... 3 I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert som du finner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor. Til frokost i trengselstider 40 69 59 10 25 40 Ild løs 30 84 76 9 67 Paradisisk 57 8 61 66 17 66 22 76 38 33 65 42 70 19 43 69 37 8 83 24 13 75 45 42 49 77 3 65 11 78 40 53 18 18 39 63 34 66 55 21 78 41 35 85 21 37 71 56 65 41 86 14 36 73 52 4 64 80 62 87 45 2 21 5 60 68 14 47 79 51 1 76 7 53 16 41 19 71 54 31 39 Prest 74 50 Instrumentdel Vennesæl 35 47 Bestemorgodteri Søtsak til kaffen 27 40 Kneppen Tiltaksløs fyr 17 15 Dessert Nøysomt levesett 51 Andreas Lunnan 6 59 69 44 48 41 1 2 53 3 82 12 4 5 6 46 26 20 Kjøttstykke- og tykt kinnskjegg 72 7 32 8 65 9 29 10 53 23 11 12 13 81 14 2 58 15 41 16 13 28 17 18 73 Fyll ut og finn løsningen: 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 74 75 76 77 78 81 82 38 39 60 61 , 40 41 42 43 44 45 46 47 64 65 66 67 68 69 70 71 48 72 73 Send løsningen innen 10.juli 2011 og vinn Seniorhåndboken 2011 79 80 62 63 83 84 85 86 87 Vinner av ordleken i Senior2/2011 Astrid Brovold, Kongsbakk, 1870 Ørje Navn Side 50 Ordleken Adresse Telefon Send løningen til: Seniorsaken, Bygdøy allé 5, 0257 Oslo. o. Merk konvolutten ”Ordleken” Den heldige vinneren får et eksemplar av Seniorhåndboken 2011. Astrid bor i Ørje og drev med forberedelser til feiringen av 17. mai da vi ringte og fortalte at hun hadde vunnet. - Tusen takk, sa den blide hjelpepleieren, som ser frem til å motta boken ”Samtaler om lykken” av Seniorsakens informasjonssjef Dag Bredal. På grensen til Sverige er lykken at svenskene kan komme til Norge for å feire 17. mai, og at vi kan reise til Sverige for å handle. Hurra for Astrid, og 17. mai. Vinnerteksten var: Kvotering er løsningen hvis de politiske partiene ikke forstår at vi vil representeres av voksne folk! Få bedre blodsirkulasjon i ben og føtter. Noen minutter hver dag og føttene blir bedre Hva hjelper Sirkulasjonstreneren med Sirkulasjonstreneren får musklene i leggene til å strammes og slappes av om hverandre. Denne aktiviteten i bena er bra for folk flest og spesielt for mennesker med: PHevelser i ben og føtter PSmerter i ben og føtter PKalde føtter PÅreknuter PUrolige ben PDiabetes PDårlig blodsirkulasjon PInaktivitet Tusenvis av fornøyde kunder bruker den hver dag Bedre blodsirkulasjon Mange er plaget med dårlig blodsirkulasjon i ben og føtter. Dette gir ofte smerter, kalde føtter, hevelser og ubehag. I løpet av kort tid har Sirkulasjonstreneren hjulpet tusenvis av nordmenn med å forbedre blodsirkulasjonen. Her kan du lese mer om hvorfor den virker, men for at du virkelig skal bli overbevist bør du prøve den selv i Enklere Liv sine butikker. Hvordan den virker Sirkulasjonstreneren plasseres foran deg mens du sitter i en stol eller sofa. Føttene plasseres oppå og den skrus på. Den sender milde elektriske impulser opp i føttene. Disse impulsene får musklene i leggene til å strammes og slappes av om hverandre og blod pumpes ned i føttene. Du vil se på leggene dine at musklene jobber. Denne teknologien har vært brukt til behandling i 50 år og brukes av fysioterapeuter og behandlingssteder mot smerte og hevelser, åreknuter eller kalde føtter. Uansett form vil du etter kort tid merke forbedring. Fornøyd eller pengene tilbake Svært enkel å bruke Sirkulasjonstreneren er svært enkel å bruke og det tar kun noen sekunder å lære seg å bruke den. Etter å ha brukt den i 30 minutter vil leggene ha vært gjennom en fin treningsøkt og kan på mange måter sammenlignes med treningen leggene får ved å gå i trapper. Hvem passer den for Sirkulasjonstreneren passer alle som ønsker bedre blodsirkulasjon og sterkere muskler i leggene. Den brukes av alt fra idrettsutøvere til mennesker plaget med urolig ben, hovne ben, åreknuter eller kalde føtter. Uansett form vil du etter kort tid merke forbedring. 100% fornøyd - 100 dager Mange har opplevd å kjøpe produkter som ikke blir brukt. Våre kunder forteller at Sirkulasjonstreneren er i flittig bruk og at de ser tydelige forbedringer. Vi er sikre på at Sirkulasjonstreneren vil være nyttig for deg. Skulle du ikke være 100% fornøyd kan den returneres uten spørsmål i 100 dager. Musklene i leggene strammes av seg selv ”For å være helt ærlig så var jeg ganske skeptisk. Jeg har hatt hovne ben og åreknuter i mange år men etter å ha lånt Sirkulasjonstreneren i bare en uke av en bekjent så kjenner jeg allerede at bena er mye bedre. Nå ønsker både jeg og min venninne å bestille én hver.” – Karin N, Vestfold. “Jeg har vært fornøyd med effekten til Sirkulasjonstreneren. Den har gitt raske resultater og er et nyttig supplement til trening.” - Magnhild Fristad, Fysioterapeut, Fysiodirekte. Prøv i dag og bli overbevist Den beste måten å bli overbevist på er gjennom å prøve den selv. I Enklere Liv sine butikker kan du selv kjenne hvordan den virker. Sirkulasjonstreneren koster 1995 kroner og kan prøves og kjøpes i Enklere Liv sine butikker: GRATIS fotvasker Ta med tilbudet til våre butikker eller bestill på telefon (oppgi art. nr. PS 18-057) og få en GRATIS fotvasker (verdi 245) ved kjøp av Sirkulasjonstreneren. Bestill på telefon 23 05 14 40 Besøk Enklere Liv sine butikker: Sandvika Storsenter - CC Vest - Karl Johansgt.: Egertorget Strømmen Storsenter - Jessheim Storsenter - Majorstua: Kirkeveien 57 - Storo Storsenter Linderud Storsenter - Ski Storsenter - CC Gjøvik -Gulskogen senter - Farmandstredet Tønsberg - Nordbyen Larvik - Stavanger: Østervåg 25 - Kilden Storsenter - Amfi Vågsbygd - Åsane Storsenter - Vestkanten - Amfi Moa Øst - Amfi Steinkjer - City Nord r e d i s s m e l d e M POLITISK INNFLYTELSE Seniorsaken taler din sak på Stortinget i alle spørsmål som dreier seg om seniorenes rettigheter, pensjon, trygd og skatt. Vårt samarbeid i samarbeid Seniorenes fellesorganisasjon (Sf) gir innflytelse. SENIORMAGASINET Vi bestreber oss på å utvikle Seniormagasinet og gjøre det stadig bedre og mer aktuelt. Seniorsakens medlemsmagasin kommer ut seks ganger i året. NYHETSBREVET Vårt elektroniske nyhetsbrev sendes ut til våre medlemmer som ønsker det som e-post hver måned. Innholdet er en løpende oppdatering om vårt arbeid. Tjenesten er gratis og inkludert i medlemskapet. HJEMMESIDEN Hjemmesiden holdes jevnlig oppdatert. Det arbeides fortløpende med å gjøre siden mest mulig attraktiv. Vi har i tillegg engasjert oss på Facebook. SENIORSAKENS JURIDISKE RÅDGIVNINGSTJENESTE Vår advokat gir råd over telefon hver onsdag, der den første halvtimens konsultasjon er gratis. De fleste henvendelsene er relatert til familie, arv og skifte. Seniorsaken har etablert en egen rådgivningstjeneste som eget økonomisk område. Ett av formålene med tjenesten er å arrangere forberedelseskurs til pensjonsalder for mindre virkesomheter, foreninger og organisasjoner. Seniorsaken trenger medlemmer - verv en venn idag! Vår felles sak trenger din hjelp til å bli hørt av politikere og myndigheter. Jo flere medlemmer, desto sterkere står våre synspunkter i debatten om sykehjemsplasser og omsorg for eldre, arbeid for voksne, pensjoner, trygd og skatt. Bakerst i Seniormagasinet finner du en blankett som du kan bruke når du verver venner og familie som støttemedlemmer. Du kan også kontakte medlemsservice på telefon eller via vår hjemmeside. På forhånd takk for din innsats. Telefon: 22 36 43 00. E-post: [email protected]. Hjemmeside: www.seniorsaken.no. r e l e d r o f s Medlem SOS-TELEFONEN SOS-telefon 22 36 43 00 når du eller dine nærmeste har opplever diskriminering eller omsorgssvikt og har behov for assistanse. Seniorsaken taler din sak overfor myndighetene. PERSONLIG RÅDGIVNING Seniorsaken gir råd om helse, livsstil, kosthold, økonomi og livsforhold. SOSIAL ARENA Mulighet til å delta i spennende arrangementer, aktiviteter og reiser, arrangert av vårt lokallag eller Seniorsaken sentralt. SATS-AVTALEN Som medlem av Seniorsaken betaler du kun kroner 368,50 (33% rabatt på ordinær pris) for et formiddagsmedlemskap i SATS. Bindingstid er ett år. Rabatten for utvidet medlemskap (for å trene på ulike sentre) er 15%. Du kan trene så mye du vil, så sant du kommer til sentret før klokken 16. I helger og på helligdager, er det fritt frem hele dagen. Denne avtalen gjelder for alle Seniorsakens medlemmer fra fylte 50 år. SILVER Seniorsaken og fripolisefirmaet Silver har inngått en samarbeidsavtale som blant annet innebærer at Silver sponser Seniorsakens SOS-telefon med et årlig beløp på kr 50 000. Silver vil også bidra med informasjon om pensjonsspørsmål, et tema som i høy grad berører medlemmene. SELVAAG Samarbeidet med Selvaag Gruppen om utvikling av boliger for seniorer fortsetter. Selvaag tilbyr blant annet 10 prosent på opphold for våre medlemmer i sine Selvaag Pluss leiligheter på Solkysten i Spania. STORMBERG Nye medlemsfordeler er 10% rabatt på Stormbergs klær innenfor sport, tur og fritid. Klærne kan bestilles på Stormbergs nettbutikk. Rabattkode får du ved å sende e-post til [email protected] og oppgi medlemsnummer i Seniorsaken eller ringe 40 00 18 64. BN BANK SENIORLÅN GRATIS ETABLERINGSGEBYR BN Bank tilbyr det unike produktet SeniorLån, et bankprodukt utviklet ene og alene for å imøtekomme seniorers behov. Er du over 60 år og eier egen bolig som kan stilles som pant, er du i utgangspunktet berettiget til å få innvilget SeniorLån. Lav inntekt og manglende betjeningsevne har ingen betydning når det gjelder SeniorLån. Du fortsetter å eie boligen din samtidig som BN Bank frigjør deler av verdien, som du selvfølgelig kan bruke til hva du vil slik det passer deg best. Medlemmer i Seniorsaken er fritatt for å betale etableringsgebyret på kr 1000,- for SeniorLån. BN Bank gir også alle sine SeniorLån-kunder halv pris på medlemskapet i Seniorsaken det første medlemsåret. r e l e d r o f s Medlem PLASSERINGSKONTO MED SUPER INNSKUDDSRENTE! Sammen med Bank2 har vi et unikt tilbud på innskudd for deg som er medlem i Seniorsaken: gunstig teleFoni- og BreDBånDsaVtale •Fasttelefon: Topp 3 rentegaranti Ring så lenge du vil fra fasttelefon til fasttelefon for kr 0,50,- i hele Norge. •KrInntil % rente (pr 24.1.2011) 0,- i 3,35 etablering vedp.a. overføring av eksisterende abonnement. • Ingen uttaksbegrensninger/bindingstid Mobiltelefon: Mobilabonnement fra Ventelo – lave priser og god dekning (Telenors Gjennom dittfriinnskudd etter loven dekket med inntil to millioner nett). DetBanksikringsfondet er ingen bindingstid,erog etablering. Vi har 3 ulike abonnement å velge norske kroner. mellom. Bredbånd (Internett): Du får følgende inkludert i abonnementet: • Bransjeledende F-sercure medOG foreldrekontroll, antivirus, brannmur, GUNSTIG TELEFONIBREDBÅNDSAVTALE virusvask Ring og spamfilter Fasttelefon: så lenge (verdi du vil kr fra595,-) fasttelefon til fasttelefon for kr 0,50,- i hele Norge. • 5 e-postadresser og 30 Mb hjemmesideplass Kr 0,- i etablering ved overføring av eksisterende abonnement. • MyZone, din egen kundeportal på web Mobiltelefon: Mobilabonnement fra Ventelo – lave priser og god dekning (Telenors Vi kanDet også tilby etbindingstid, pakketilbud.ogBestiller du både og bredbåndåfra nett). er ingen fri etablering. Vi fasttelefoni har 3 ulike abonnement velge Ventelo, sparer du opptil kr 1668 per år! mellom. For mer informasjon omDu avtalen og våreinkludert tjenester,i abonnementet: priser og bestilling, ring en av Bredbånd (Internett): får følgende Ventelos hyggelige kunderådgivere på telefon 03222 og tastbrannmur, 1 for salg.virusvask Husk å oppgi • Bransjeledende F-sercure med foreldrekontroll, antivirus, og kodeordet ”Norsk Familieøkonomi” når du snakker med kundesenteret hos Ventelo. spamfilter (verdi kr 595,-) • 5 e-postadresser og 30 Mb hjemmesideplass • MyZone, din egen kundeportal på web Vi kan også tilby et pakketilbud. Bestiller du både fasttelefoni og bredbånd fra VenBensin/Diesel telo, sparer du opptil kr 1668 per år! Hos Statoil får medlemmer i Seniorsaken inntil 36 øre i rabatt på pumpepris pr. liter bensin diesel. I tillegg kan du få Statoil MasterCard med fordelsprogram. For meroginformasjon om avtalen ogGRATIS våre tjenester, priser og bestilling, ring en av Ventelos hyggelige kunderådgivere på telefon 03222 og tast 1 for salg. Husk å oppgi kodeordet ”Norsk Familieøkonomi” når du snakker med kundesenteret hos Ventelo. Velg riktig strømaVtale! BENSIN/DIESEL Det kan være mye å spare på å velge riktig strømavtale. Vi gir råd om hvilken strømavtale som passer best, og bytter strømleverandør for deg. Enkelt og greit! Hos Statoil får medlemmer i Seniorsaken inntil 36 øre i rabatt på pumpepris pr. liter Velg mellom: bensin og diesel. I tillegg kan du få GRATIS Statoil MasterCard med fordelsprogram. topp 5-garanti Garantien sikrer deg at du alltid vil ha en rimelig strømpris. Din kraftpris vil på årlig basis, garantert være blant av de fem rimeligste målt VELG RIKTIG STRØMAVTALE! mot en representativ liste. Listen dekker 80 % av landets husstander. Det kan være mye å spare på å velge riktig strømavtale. Vi gir råd om hvilken strømavtale somVipasser best,strømavtale og bytter strømleverandør for deg. Enkelt (markedspris). og greit! Velg spotpris tilbyr også hvor du får kraften til spotpris mellom: Spotpris er den innkjøpspris NorgesEnergi betaler ved kjøp av strøm gjennom den nordiske kraftbørsen, Nordpool. Du betaler kun et påslag på 25 kr/mnd. Topp 5-garanti Garantien sikrer deg at du alltid vil ha en rimelig strømpris. Din kraftpris vil på årlig basis, garantert være blant av de fem rimeligste målt mot en representativ liste. Listen dekker 80 % av landets husstander. FonDsparing Spotpris tilbyrkroner også strømavtale hvor eller du får kraften spotpris Spar inntil Vi 2.750 i gebyr ved kjøp flytting av til fond til det(markedspris). uavhengige Spotpris er den innkjøpspris NorgesEnergi betaler ved kjøp av strøm gjennom den selskapet Norsk Fondsrådgivning. Ingen kjøpsgebyr på månedlig sparing. nordiske kraftbørsen, Nordpool. Du betaler kun et påslag på 25 kr/mnd. Du får aktiv rådgivning og oppfølging av din fondsportefølje. FONDSPARING Spar inntil 2.750 kroner i gebyr ved kjøp eller flytting av fond til det uavhengige selskapet Norsk Fondsrådgivning. Ingen kjøpsgebyr på månedlig sparing. Du får aktiv rådgivning og oppfølging av din fondsportefølje. Betal medlemsavgiften til Seniorsaken med avtalegiro Avtalegiro gir deg følgende fordeler: • Du blir varslet minst 7 dager før forfall - da har du full kontroll med regningene dine. • Din konto blir automatisk belastet ved forfall - da slipper du å betale giroen i banken / nettbanken. • Du får kvittering med forklarende tekst på kontoutskriften - da får du god oversikt Slik kommer du i gang: Fyll bare ut svarkupongen, underskriv og send denne til: Seniorsaken v/Kunde og Meddlemsservice, Postboks 4, 4349 Bryne Med vennlig hilsen Seniorsaken PS: Vi anbefaler at du setter maksimums beløpsgrense per trekkmåned høyere enn dagens kontigent for å ta høyde for eventuelle prisjusteringer. Du vil uansett aldri bli trukket for mer enn den faktiske kontigenten. AUTOMATISK BETALING AV FASTE REGNINGER JA, TAKK! Jeg ønsker å betale medlemsavgiften til Seniorsaken med Avtalegiro Mottaker Mottakers konto Seniorsaken 3290 52 75339 Beløpsgrense per trekkmåned kr Beløpsgrense per trekkmåned Hvis maks.beløp ikke fylles inn, vil beløpsgrensen bli satt til kr. 1000,- per trekkmåned Belast mitt kontonr. KID nr. (KID nr. fylles ut av Seniorsaken) Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betallingen. Navn: Sted/dato Underskrift Adr: Postnr./sted: Seniorsaken v/Kunde og Medlemsservice, Postboks 4, 4349 Bryne B Returadresse: Seniorsaken v/KOM - Pb 4 - 4349 BRYNE forskudd på arv. Den eldste fikk overta hytta og den yngste planlegger forskudd på arv. Den eldste fikk overta hytta og den yngste planlegger nytt Med på videregående nytt Med på videregående og i barneskolen, trenger de den plassen de kan få. og i barneskolen, trenger de den plassen de kan få. Og jeg måtte slett ikke vinne i For når jeg Og jeg måtte slett ikke vinne i For når jeg blir 66, da gjør jeg som jeg vil blir 66, da gjør jeg som jeg vil Wenche Wenche 66, Røa 66, Røa SeniorLån gir helt nye muligheter SeniorLån gir helt nye muligheter Er du over 60 år og har helt eller nesten gjeldfri bolig trenger du ikke vente på Lottogevinsten. Med SeniorLån kan du få utbetalt en del av boligens verdi i dag og dermed gjøre noe du lenge har til.ogEnten deteller er ånesten dele utgjeldfri forskudd arv, foreta envente reise,på eller få noen til å Er duhatt overlyst 60 år har helt boligpåtrenger du ikke Lottogevinsten. pusse opp huset — uten å betale hverken renter eller avdrag så lenge du lever eller bor idu boligen. Med SeniorLån kan du få utbetalt en del av boligens verdi i dag og dermed gjøre noe lenge har hatt lyst til. Enten det er å dele ut forskudd på arv, foreta en reise, eller få noen til å pusse opp huset — uten å betale hverken renter eller avdrag så lenge du lever eller bor i boligen. Ring 08020 eller se www.seniorlån.no Du kan også besøke oss i Seniorsaken sine lokaler i Bygdøy allé 5 i Oslo. Ring 08020 eller se www.seniorlån.no Du kan også besøke oss i Seniorsaken sine lokaler i Bygdøy allé 5 i Oslo.
© Copyright 2024