Fabian søker gjenvalg

et magasin for seniorsaken – Nr. 3 / juni 2011
Fabian
søker
gjenvalg
Ditt valg 2011!
Har norsk noen fremtid?
Alt om reiseforsikring
“
Regjeringens utgangspunkt synes å være at
noen pensjonister betaler for lite skatt, og har
det for bra. I så fall burde det være mange
skattebetalere som burde komme foran i køen
for ekstra skatteøkning.
Seniorer synes å være lite oppmerksom
på hvordan deres økonomiske fremtid
fortoner seg. På kort tid er økonomien
for seniorer og pensjonister forverret –
historisk sett mer enn for noen annen
gruppe i Norge i løpet av ett enkelt år.
Den fremtidige verdien av pensjonene
blir underregulert, skattene for en stor
gruppe pensjonister er øket selektivt,
trygdeavgiften er forhøyet og fradragene
er redusert eller falt helt bort.
velferd enn da vi var yngre. Det er grunn
til å tro at denne utviklingen vil fortsette.
Alle tegn tyder på at påregnelige utgifter
til helse og omsorg og til selvhjulpenhet i forbindelse med normal aldring vil
øke. Finansministeren sa i et intervju
(Dagens Næringsliv 05.11.2009) bl.a. at
han selv regnet med å måtte yte mer til
egen velferd som 80-åring enn dagens
80-åringer. En skulle tro at dette gjelder
de fleste.
Myndighetenes hovedargument for
den negative særbehandling av denne
senior- og skattebetalergruppen er
vanskelig å identifisere, for ikke å si å
akseptere. Vi synes å bli definert inn i
en rolle som passive underforbrukere
som slutter å leve i levende live, og som
utmerket godt må finne seg i å klare seg
med noe mindre. En klarere demonstrasjon av dagens aldersdiskriminerende
holdninger kan vanskelig finnes.
Det er derfor et alvorlig politisk feilslag å
underregulere pensjonistenes kjøpekraft
i forhold til lønnsutviklingen i samfunnet.
De som lever lenge nok etter pensjonsalder, og det er likevel heldigvis de fleste,
vil ikke få særlig god økonomisk bærekraft til å være selvhjulpen. En person
som går av ved 62 år med en pensjon
på kr 330 000 vil dersom lønnsveksten
i tidsperioden er 4 1/2% være underregulert med kr 110 000 etter 20 år, og ha
tapt kr 923 000 totalt i perioden i forhold
til den vanlige utviklingen i samfunnet.
Dette alene er dramatisk.
Regjeringens utgangspunkt synes å
være at noen pensjonister betaler for lite
skatt, og har det for bra. I så fall burde
det være mange skattebetalere som
burde komme foran i køen for ekstra
skatteøkning.
Side 2 LEDER
Seniorøkonomi
på tomgang
Pensjonister har hittil hatt en rimeligere skattebyrde enn når de var i aktivt
arbeid. Årsaken er at de som pensjonister selvsagt ikke betaler pensjonsdelen i
trygden. Den har de betalt ferdig i lønnet
arbeid. De mottar nå den pensjon som
de gjennom et yrkesaktivt liv har bidratt
til å finansiere, men som for de fleste
bare er på 65% av tidligere lønnsinntekt.
Tidligere tiders begrunnelse for en rimelig skattebyrde for pensjonister har også
vært at vi som eldre må yte mer til egen
Mange pensjonister vil fra i år også få
betydelig økt formuesskatt som en følge
av oppjusterte ligningstakster på fast
eiendom. At seniorer og pensjonister
får økte belastninger i disse generelt
gode tider i Norge oppleves også som
et paradoks. For samtidig demonstrerer
kommunale og statlige underinvesteringer innen helse og omsorg, uavklarte
spørsmål om pensjonistenes fremtidige
medfinansiering. I dag er det nivået på
statens og kommunenes budsjetter som
bestemmer hvilket tilbud befolkningen får
av omsorgs og helsetjenester. Resultatet
er køer for sykehjemsplasser, uforsvarlig
venting på behandling av diagnostiserte,
alvorlige sykdommer og dårlig helse.
Kravet om gode helsetjenester vil øke i
årene fremover. For å møte sine budsjetter, har det offentlige i realiteten valget
mellom å senke kvaliteten eller heve terskelen for å få tjenester. Uansett hvilken
regjering vi får etter 2013, er det grunn
til å frykte at terskelen for å få offentlig
hjelp heves, at brukerbetalingen øker, at
ropet på behovsprøving blir sterkere og
at stadig flere må finne private tilbud. Da
blir kombinasjonen av lavere inntekter og
sterkt økende utgifter et problem, ikke
bare for pensjonistene, men for samfunnet. Alderdommen vil igjen kunne bli
en tid med usikkerhet og bekymring for
mange.
Nødvendigheten av forverringslinjen
gjenstår å bevise. Etter min mening ville
staten hatt råd til å innfri pensjonsforpliktelsene ved forventet økt verdiskapning
alene. Ved å gjennomføre fornuftige og
påkrevde omlegginger i enkelte velferdsordninger samt rasjonalisering av
offentlig forvaltning, burde kostnadene
kunne bæres. Den gigantiske økningen
av pensjonsfondet som nå er på vel tretusen milliarder - og som forventes å øke
ytterligere, peker i samme retning.
I tillegg må staten kunne sørge for at
seniorenes bevarer sine rettigheter
gjennom hele livet og at de som ønsker
og evner det får bruke sin arbeidsevne
gjennom innføring av nye, mer fleksible
ordninger både i samfunnet generelt og i
arbeidsmarkedet. Utfordringen går til de
politikere og partier som både ser og tør.
Harry Martin Svabø,
styreleder i Seniorsaken
Innhold
2 Leder
4 Seniorsakens SOS-telefon
hjelper deg og dine
7Ditt valg 2011
Reisetips for
sommeren
side 34
Kommunikasjonssvikt
i eldreomsorgen side 36
28Intervju med Fabian Stang
32 Har norsk noen fremtid?
34 Reisetips for sommeren
36 Kommunikasjonssvikt
i eldreomsorgen
38 Drammen satser på
teknologi i eldreomsorgen
40 Min pensjon
42 Nordea inkompetent
eller uetisk? IV
Dårlige nerver i Nordea?
44 Reiseforsikring:
Hva skal du velge?
46 Krasjlanding i Høyesterett
Krasjlanding i Høyesterett
side 46
Senior magasinet for Seniorsaken
Ansvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning
Larsen, Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen, Vidar Lønn-Arnesen,
Tore Lindholt og Audhild Freberg Iversen • Medlemsservice: tlf: 22 36 43 00
• Magasin­ansvarlig: Lokomotiv Media AS
• Annonseansvarlig: Lokomotiv Media v/ Kari Sikveland, 51 77 84 00,
[email protected] og Kristina Steinsland, 952 61 809, [email protected]
• Design og produksjon: Lokomotiv Media AS • Trykk: Gunnarshaug AS
• Adresse: Seniorsaken, Bygdø allé 5, 0257 Oslo • Tlf 22 36 43 00
• E-post: [email protected]
• Nett: www.seniorsaken.no. Følg Seniorsaken på Facebook
• Forsidefoto: Tore Henning Larsen.
.
Neste nummer av Senior kommer ut i september 2011.
Faste spalter
11 Nytt fra Seniorsaken
16 Lokallag
24 Leserbrev
49 Gjennom en oldefars briller
50 Ordleken
52 Medlemssider
SOS-telefonen
Ingen aldersgrense
for behandling
Forskningsdirektør Stein Tore Nilsen
ved Stavanger kastet en brannfakkel i
NRK Dagsrevyen 3. mai. Stilt overfor
en økende eldrebefolkning og stramme
sykehusbudsjetter utfordrer han politikerne til å gi svaret på hvem som skal
få livreddende behandling og viktigere
– hvem som ikke skal få det.
Spørsmålsstillingen er relevant. Svaret
forskningsdirektøren antyder, er det
ikke. En aldersgrense for operasjoner
og behandlingsopplegg blir ikke bare
galt, men innebærer en fascistisk nedvurdering av mennesker. Mange eldre
vil kunne ha flere gode år, selv etter en
større operasjon. Seniorsaken kan derfor ikke akseptere alder som kriterium
for at noen nektes behandling.
– Aldersgrenser for livreddende
behandling er uakseptabelt, sier daglig
leder i Seniorsaken, Tore Henning Larsen. Det må ikke bli slik at fødselsattesten avgjør om du skal leve eller dø.
Stilt overfor stadig mer kostbare
behandlingsopplegg, aksepterer vi at
samfunnet vil måtte sette grenser for
hvilke helsekostnader som skal dekkes.
Vi er også enig i at det er politikerne
- og ikke legene - som skal definere
kriteriene for behandling. Slike kriterier
må ta utgangspunkt i hvilke fordeler
pasienten kan ventes å oppnå. Det vil si
ekstra levetid med en rimelig god helse.
Alderen kan ikke være kriterium i seg
selv.
Gjøvik kommune snudde:
Side 4 Sos-telefonen
Ny seier til Seniorsaken!
Gjøvik kommune ville nekte Marie Smedhaugen (86) sykehjemsplass. Takket være innsats fra Seniorsaken Gjøvik, Land og
Toten ved Erik Ingvaldsen og Brita Hassel, to døtre og svigersønn samt hyggelig drahjelp fra NRK Oppland og Hedemark
og Oppland Arbeiderblad, snudde kommunen. Ordføreren grep
personlig inn og skaffet plass ved sykehjemmet i Snertingdal.
Det skjedde mens man holdt på å pakke koffertene i forbindelse
med utkastelsen.
Damen fikk diagnosen benmargskreft i desember 2009 og er
avhengig av omsorg 24 timer i døgnet. Hun har hittil greid seg
hjemme med hjelp av hjemmesykepleie flere ganger per dag,
samt hjelp fra familien flere ganger per uke. Etter et kortidsopphold på sykehjem skulle hun sendes hjem til egen leilighet den
11. april, noe familien motsatte seg. Seniorsaken fikk fullmakt til
å føre saken overfor Gjøvik kommune. Marie Smedhaugen er
forøvrig ett av de første innmeldte medlemmene i Seniorsaken
på Gjøvik.
Mer
dramatikk i
Drammen
Mossa Herstad (f. 1922) ble
innvilget et korttidsopphold på
sykehjem den 9. mars etter
kraftig press fra de pårørende,
Seniorsaken og media. Drammen kommune har innvilget
rullerende opphold med 6 uker
hjemme og 11 dager på avd.
3 ved DGKS (Drammen Geriatriske Kompetansesenter). Dette
for oppfølging av ernæring og
miljøforandring. Det er dessverre
ingen ledige plasser for rullering.
Den 30. april ble hun på nytt
sendt hjem til tomt hus. ”Vi orker
ikke mer”, sier datteren. Etter at
Seniorsaken igjen grep inn, fikk
Mossa Herstad bli på sykehjemmet. Fortsatt ”midlertidig”.
Seniorsaken regner imidlertid
med, at det denne gangen er
permanent.
Mange nye saker
Pleietrengende kvinne, nervøs spesielt om natten,
trenger fast sykehjemsplass. Hun har hittil trivdes med
dagtilbud fire ganger i uken, men etter at helsen har
forverret seg, er ikke dette tilstrekkelig noe datteren har
påpekt overfor bydelen i Oslo og bedt Seniorsaken om
hjelp.
Pleietrengende kvinne (f. 1932) falt ut av sengen pga
manglende sengehest i mai 2010 og pådro seg skader.
Hun fikk etter familiens mening ikke tilstrekkelig hjelp og
oppfølgning. Familien klaget til Helsetilsynet, der den fikk
medhold.
Eldre mann som har måttet amputere et ben, sitter
i rullestol og trenger hjelp til å komme seg ut/inn av
sengen hver dag. Han har ikke vært ute av leiligheten på
3 måneder, og fikk ved henvendelse til tjenestekontoret
vite at folk over 67 blir nedprioritert i forhold til yngre.
Sier sannheten om
eldreomsorgen
Vi introduserer en
NY GENERASJON
høreapparater fra ReSound
Rådmannen i Harstad gir en sannferdig og
åpenhjertig beskrivelse av eldreomsorgen i
kommunen: Det er omsorg på sparebluss.
Kommunens kostnadsreduksjonsprogram har
ført til store nedskjæringer i omsorgsbudsjettene.
Sykehjemsplasser er nedlagt og terskelen for å få plass
er skjerpet vesentlig. Rådmannens uttalelser er svar på
flere spørsmål fra Seniorsaken Harstad, som har fulgt
utviklingen med økende bekymring.
Terskelen for å få sykehjemsplass skal være høy:
Kommunestyret har vedtatt at sykehjem primært
skal benyttes til behandling. Kommunestyret har
i ”Virksomhetsplanen” vedtatt nedleggelse av
sykehjemsplasser, og det innebærer at terskelen for å
komme inn i sykehjem skjerpes.
Kostnadsreduksjonsprogrammet og
Virksomhetsplanene tilsier at Harstad kommune skal
basere seg på en hjemmeorientert tjeneste. Det betyr
at den enkelte skal hjelpes i hjemmet så langt dette
er forsvarlig og den enkelte ønsker det. Det betyr at
flere med helseproblemer hjelpes utenfor institusjon.
Bosituasjonen skal ivaretas utenfor institusjon!
ReSound Alera™ 960 gir deg et høreapparat som er forbedret på flere områder.
Enda bedre Surround Sound opplevelse.
Klarere og fyldigere lyd nesten uten
egenstøy. Forbedret feedbacksystem som
eliminerer piping setter en ny standard.
Hjelp som er pålagt kommunene i følge norsk lov skal
gis på lavest effektive omsorgsnivå (LEON prinsippet),
men forsvarlig. De som ikke kan gis forsvarlig hjelp
utenfor institusjon, vil ta få tilbud om hjelp i institusjon.
Det finnes ikke nasjonale retningslinjer for hva som er
”forsvarlig helsehjelp”.
– Etter Seniorsaken Harstads mening er dette en
fallitterklæring, kommenterer leder av Seniorsaken
Harstad, Ruth Haugland. Vi er imidlertid takknemmelig
for at vi her får rene ord for pengene. Nå vet
befolkningen hva de har å holde seg til, noe som bør få
betydning ved kommunevalget.
Reell størrelse
ReSound Alera™ 960 er lite og veier bare noen få
gram, og er så godt som usynlig på øret.
Kontakt din høresentral / ØNH-klinikk for nærmere info om
ReSound Alera, og om apparatet passer ditt hørselstap.
GN ReSound Norge AS - Postboks 132 Sentrum - 0102 Oslo
Tlf: 22 47 75 30 - Epost: [email protected] - www.resound.no
sos-telefonen Side 5
Ingen har rettskrav på sykehjemsplass. Det er opp til
hver enkelt kommune å organisere tjenesten slik de
mener er beste forsvarlige løsning. Hvor terskelen for
inntak i sykehjem vil ligge i den enkelte kommune vil bla
avhenge av graden av utbygging av hjemmetjenesten.
Det er store ulikheter i tilbudet mellom bydeler og
mellom by og landkommuner.
FAFO dokumenterer elendig eldreomsorg
I en ny rapport offentliggjort 5. april 2011 ser Fafo-forskerne Heidi
økning i antall mottakere av hjemmetjenester som brukere 80 år og eldre.
Gautun og Åsmund Hermansen på kommunenes helse- og omsorgs8.
A
ndelen innbyggere 80 år og eldre
tilbud til eldre. Rapporten dokumenterer at tjenestetilbudet til eldre
som mottok hjemmetjenester sank
er blitt redusert, både institusjonstilbudet og hjemmetjenestetilbudet,
fra 41 prosent i 1992 til 37 prosent i
og at tilbudet til de aller sykeste og mest hjelpetrengende eldre er for
2006 på landsbasis.
dårlig utbygget. I tillegg preges tjenestene av for lite personell og av
tidspress, noe som går utover kvaliteten. Rapporten er utarbeidet på – Etter vår mening er dette en veldokumentert rapport som setter regjerinoppdrag fra Norges Sykepleierforbund.
Fafo dokumenterer følgende utviklingstrekk innenfor norsk eldreomsorg:
1.Institusjonstilbudet er blitt redusert,
samtidig som det har skjedd en økt
intensivert bruk av hjemmetjenester
de siste 20 år.
2.Institusjonstilbudet består i dag i all
hovedsak av sykehjem. Aldershjemmene utgjør som et resultat av sterk
nedbygging de siste 20 årene, en
svært liten andel av det samlede
institusjonstilbudet.
3.Antallet institusjonsplasser per 1000
innbyggere over 80 år og eldre har
sunket fra 297 plasser i 1989 til 188
plasser i 2006.
gens retorikk og påstander vedrørende
eldreomsorg i et avslørende lys, sier
Tore Henning Larsen. Enten er regjerin4.Det har funnet sted en kraftig vekst
gens representanter uvitende om hva
i antall omsorgsboliger, men det har
ikke kompensert for hele reduksjonen som foregår, eller de forteller det norske
folk eventyr. Begge deler er forkastlig.
i det institusjonsbaserte tilbudet.
5.Samlet har det vært en nedgang i
institusjons- og boligdekningen for
innbyggere 80 år og eldre de siste 20
årene.
6.Institusjons- og boligdekningen for
innbyggere 80 år og eldre, målt ved
antall enheter per 1000 innbygSeniorsaken og fripolisefirmaet
gere 80 år og eldre, var lavere ved
Silver har inngått en samarbeidsavslutningen av ”Handlingsplanen
avtale som blant annet innebærer
for eldreomsorgen” i 2006 enn ved
at Silver sponser Seniorsakens
oppstarten i 1998.
SOS-telefon med et årlig beløp på
7.Yngre brukere (under 67 år) har relakr 50 000.
tivt sett opplevd en dobbelt så stor
Silver sponser
SOS-telefonen!
Høsten 2011
Trivsel
Trivselsreiser
Salget av høstens reiser er i full gang, og vår nye
katalog er fylt med mange spennende tilbud.
Priseksempel:
Nyhet!
Side 6 Sos-telefonen
vember
I oktober og no
rekte fra
kan du reise di
Kristianog
Haugesund
ote.
ar
sand til Lanz
Til Lanzarote fra Haugesund og Kristiansand:
21/10 2 uker, pr. person i 2 roms leilighet,
Rio Playa Blanca ❊❊❊❊, Playa Blanca - flymåltid og
transfer inkludert, kr. 8.445,Til Lanzarote fra Bergen:
28/10 2 uker, pr. person i 2 roms leilighet,
Gaviotas Village ❊❊❊+, Puerto del Carmen - flymåltid og
transfer inkludert, kr. 7.745,Til Kypros fr Bergen:
25/10 2 uker, pr. person i dobbeltrom superior, Hotell Napa
Plaza ❊❊❊❊, Agia Napa - halvpensjon, flymåltid og transfer
inkludert, kr. 9.295,15/11 2 uker, pr. person i 1 roms leilighet,
Golden Star ❊❊❊❊, Fig Tree Bay - flymåltid og transfer
inkludert kr. 5.995,-
Kontakt oss i dag med din bestilling eller for å få tilsendt katalog!
www.vitaltour.no Tlf. 56 57 47 50
Ditt valg 2011
I september 2011 er det kommunevalg i Norge. Det er vi
over 50 som kan avgjøre valgets resultat. Seniorer
stemmer langt oftere enn alle andre grupper og vil
dermed kunne bli en avgjørende faktor for hvordan
partiene blir presentert i kommunestyrene. La oss
bruke den retten!
I mange valgkretser representerer 50+ over
halvparten av stemmene. Politikerne gjør
følgelig klokt i å lytte til våre oppfatninger.
Seniorsaken har invitert Arbeiderpartiet,
Høyre og Fremskrittspartiet til å legge sin
sak frem for våre medlemmer. Her er
svarene. Du avgjør hvilket parti som er
mest troverdig. Godt valg!
Illustrasjon: Bjørn Eidsvik
Stem
Fremskrittspartiet!
De fleste seniorer er – gudskjelov - friske, aktive vanlige
mennesker som ikke skal behandles annerledes enn andre.
Diskriminering, basert utelukkende på alder, er ikke akseptabelt hverken når det gjelder arbeidsliv, helsevesen eller
andre forhold.
Carl I. Hagen inviterer deg til å stemme
på Fremskrittspartiet.
Tekst: Carl I. Hagen, ordførerkandidat i Oslo
De fleste seniorer opplever å bli pensjonister. Fremskrittspartiet er det partiet
i Stortinget som, i alle år, har kjempet
hardest for pensjonistenes rettigheter
og for at løftene om en pensjon av en
viss størrelse skal holdes! Vi aksepterer
ikke at sivilstand skal brukes som argument for å avkorte opptjente rettigheter
eller at noen minstepensjonister skal
ha dårligere rettigheter enn andre.
Løpende pensjoner skal reguleres i
takt med lønnsutviklingen. Fremskrittspartiets stortingsgruppe er det eneste
partiet i Stortinget som ikke har støttet
den nå innførte pensjonsreformen.
Reformen vil føre til dårligere ytelser
og en årlig regulering som reduserer
pensjonistenes kjøpekraft i forhold til
de yrkesaktive.
Side 8 Ditt valg 2011
Lovfestet rett
Fremskrittspartiet er en sterk tilhenger
av valgfrihet for alle. Mange opplever
svekket helse i alderdommen og får
behov for omsorgstjenester og/eller
bistand i hjemmet. FrP krever at alle
med et godkjent behov skal ha en lovfestet rett til sykehjemsplass og rett til
selv – eller ved hjelp av sine pårørende
– å velge sykehjem.
Private tilbydere av helsetjenester
skal likestilles med offentlige og den
samlede kapasiteten i helsevesenet må
utnyttes for å unngå køer og unødvendig ventetid. FrP ønsker at eldreomsorgen skal finansieres av staten
gjennom folketrygden slik at pengene
følger brukeren til dekning av utgifter
ved eget valgt tilbud. På den måten vil
den enkelte kommunes økonomiske
situasjon ikke gi politikerne mulighet til
å velge bort omsorgstjenester.
FrP ønsker en styrking av eldresentrene
og har foreslått at staten skal bidra
med delfinansiering for å sikre eldresentre i kommunene.
Ingen aldersgrense
FrP vil fjerne arbeidsmiljølovens
bestemmelse som gir arbeidsgiver rett
til å si opp arbeidstakere ved 70 års
alder kun basert på oppnådd aldersgrense. Eldre mennesker som ønsker å
delta aktivt i kommunestyrer eller andre
organer i ”styre og stell” bør vurderes, nomineres og velges basert på
kvalifikasjoner, muligheter og ønsker på
samme måte som andre. FrP vurderer
det som en fordel at personer med
livserfaring og lang yrkeserfaring deltar
aktivt i samfunnet.
Kriminalitets­bekjempelse
Kriminalitetsbekjempelse er en svært
viktig sak for FrP som kanskje særlig
berører seniorer. Seniorer er, i enkelte
situasjoner, mer sårbare enn yngre borgere og kriminalitet som rammer eldre
borgere må straffes hardt og raskt slik
at potensielle kriminelle forstår at kriminell adferd ikke ”lønner seg”.
For Fremskrittspartiet er seniorer eldre
mennesker med livserfaring som, som
regel, har kompetanse, kapasitet og
innsatsvilje samfunnet ikke bør gå glipp
av. Aktivitet, deltakelse og engasjement
bidrar til å øke seniorenes livskvalitet og
trivsel. De seniorene som opplever å få
sin helse redusert, som trenger omsorg
og bistand, skal ha en selvfølgelig rett
til at samfunnet stiller opp og sørger for
en verdig tilværelse også for dem som
ikke kan sørge for seg selv.
Nytt vikingtokt til I oktober 2011 inviterer Temareiser
Fredrikstad og Seniorsaken til 1 eller
2 ukers opphold ved Barcelo Tat
Beach Golf & Resort, et 5-stjerners
hotell som ligger ved Belek helt ned
til Middel­havet. Hotellet har egen
flott strand som overalt ellers på den
tyrkiske riviera.
Hotellet har egen golfbane med 27
hull bare 800 m fra hotellet, 7 tennisbaner, 3 svømmebasseng, utendørs
og innendørs jacuzzi, helsesenter,
handlegate i hotellet med blant annet
mini marked, gullsmed og frisør. I tillegg har hotellet en romslig hage. Det
er flott Spa avdeling med stort innendørs basseng. Her kan man nyte tyrkisk Hammam eller bestille seg ulike
typer massasje behandlinger, noe vi
vet våre gjester er opptatte av. Hotellet har selvsagt også flere restauranter
og barer både ute og inne.
Stem Høyre
Vi skal alle en gang bli gamle, og vi har alle noen nære eldre vi bryr oss om. Derfor er en god eldrepolitikk en kjerne
i et godt samfunn. Høyre jobber for å gi alle eldre enn trygg
og god alderdom.
Generalsekretær Lars Arne Ryssdal
inviterer deg til å stemme Høyre
Tekst: Lars Arne Ryssdal, generalsekretær i H
Fra 2000 til 2030 vokser gruppen over
80 år fra 190 000 til 320 000 personer. Derfor er partienes seniorpolitikk
viktigere enn noen gang. På Høyres
landsmøte 7. mai, behandlet vi derfor
en resolusjon om kvalitet og mangfold i
omsorgen.
Tyrkia i oktober!
Under oppholdet kan du få tann­
behandling, synssjekk med brillekjøp
og store og små helsekontroller..
Det er ønskelig at man sier ifra om
man ønsker noe av dette til Trygve J.
Willersrud på telefon 91124007 eller
pr mail [email protected]
Fantastiske Kari Gjærum vil
underholde, akkompagnert av
Thomas Muskat. Her blir det
muligheter til å kunne svinge seg
i dansen. Senior­sakens advokat
Audhild Freberg Iversen vil være
tilstede under oppholdet og foredra
om familirettslige anliggender.
Høyre ønsker å sette brukeren i sentrum. Høyre vil videreutvikle ordninger
som kan styrke det enkelte menneskes valgfrihet og makt over sin egen
tilværelse. Mennesker er ulike, også når
vi trenger offentlige velferdstilbud. For
å utvikle et mangfold av velferdstilbud,
må brukerne ha frihet til å velge ulikt og
tilbydere ha frihet til å skape nye tilbud.
Alderdom er ingen sykdom. Vi vil jobbe
for at eldre skal holde seg friske lenge,
og leve selvstendige liv med familie og
venner. Derfor satser vi på forebyggende helse, gode legetilbud og kvalitet
i helsetjenesten.
Trygge lokalsamfunn
Vil vi skape trygge lokalsamfunn, gi
eldre muligheten til å leve et aktivt
og deltakende liv i samfunn og med
familie, og sikre at gode pleie- og
omsorgstjenester er der for alle, når de
trenger dem.
Vi vil gi eldre en god hverdag i trygge
lokalsamfunn. Det betyr både at vi
gir eldre tryggheten for at kriminalitet
ikke vil ramme dem, ved å satse på
et styrket politi. Og, det betyr å skape
hyggelige lokalsamfunn, med gode og
lett tilgjengelige kultur- og fritidstilbud.
Jobbe lengre
De eldre er en ressurs for samfunnet.
Høyre vil benytte seg av de bidrag
til samfunnet som eldre kan utgjøre.
Høyre ønsker å gjøre det mulig for de
over 60 å stå lenger i arbeid og bidra
med det de kan og ønsker i yrkeslivet.
Det skal lønne seg å jobbe, å ansette
eldre og å legge til rette for at de som
vil kan jobbe lengre.
Eldreomsorg
Høyre vil ha et løft for kvaliteten i
eldreomsorgen. Vi vet at eldre er ulike
mennesker, med ulike behov. Derfor
vil vi gi eldre valgfrihet til å bestemme
hvilke pleietilbud de vil benytte seg
av, og legge til rette for at eldre
kan bo hjemme og motta pleie- og
omsorgstjenester der, så lenge som
mulig.
Når behovet for å bo på sykehjem kommer, vil Høyre at du skal ha trygghet for
at et godt tilbud er der når du trenger
det. Høyre ønsker fritt sykehjemsvalg
og fritt behandlingsvalg. Vi ønsker også
å satse på rekruttering dyktige ansatte,
og gi et kompetanseløft, med bedre
legedekning og flere faglærte ansatte
på sykehjem.
ditt valg Side 9
Oppgi medlemsnummer ved
bestilling til: Temareiser Fredrikstad
AS, postboks 58, 1601 Fredrikstad,
tlf. 69 31 26 21. Nettbestilling:
www.temareiserfredrikstad.no
”Samarbeidspartnere/Seniorsaken”.
E-post: [email protected].
Kvalitet og mangfold
Stem Arbeiderpartiet!
Den viktigste grunnen til å stemme Arbeiderpartiet til
høsten er at vi skritt for skritt bygger, fornyer og forbedrer
velferdssamfunnet vårt. Vår politikk legger vekt på at vi må
skape før vi kan dele, men også på at vi skaper mer når alle
får muligheten til å bidra til samfunnet.
Raymond Johansen inviterer deg til å
stemme på Arbeiderpartiet.
Tekst: Raymond Johansen, partisekretær Ap
De fleste seniorene jeg kjenner er –
som alle andre – opptatt av en rekke
ulike saker. Jeg kommer likevel til å
fokusere på eldreomsorg i dette svaret.
Dels fordi det er en av de viktigste
sakene Arbeiderpartiet fokuserer på
frem mot valget til høsten – og dels
fordi Seniorsakens enquête viser at
dette er en prioritert sak for deres
medlemmer.
Full sykehjemsdekning
Side 10 Ditt valg 2011
Arbeiderpartiet går til valg på at det
neste store løftet for velferdssamfunnet er å sikre sykehjemsplass eller
omsorgsbolig med heldøgns omsorg
til alle som trenger det. I perioden etter
2005 har våre ordførere i samarbeid
med regjeringen bygget ut barnehageplass til alle som trenger det. 50 000
flere barn har plass i dag. Nå går våre
ordførerkandidater over hele landet til
valg på å sørge for at det neste store
løftet blir å sørge for full sykehjemsdekning innen 2015.
Skal vi klare å nå dette målet må vi
ha et tett samarbeid mellom lokale
og nasjonale myndigheter. Kommunepolitikere som kjenner behovet i sin
kommune, prioriterer utbygging og har
konkrete planer. Nasjonale myndigheter
som bidrar med rammer og tilskudd
som gjør det mulig å gjennomføre.
For å lykkes med å sikre alle en trygg
og verdig alderdom trenger vi flere
ansatte i årene som kommer. Siden
2005 har det kommet 16 000 flere
ansatte i pleie og omsorg. Det er fordi
kommunene har fått mer å rutte med –
og fordi våre lokalpolitikere har prioritert
omsorg. Vi trenger også økt kompetanse og bedre kvalitet i det tilbudet
som gis. Mange av våre kommunepartier går til valg i høst på ulike satsinger
for å øke kompetansen lokalt. Og for å
sikre at de ansatte som ønsker det kan
jobbe heltid i stedet for deltid. Det er
viktig for å sikre rekrutteringen.
Samhandlingsreformen
For å sikre fremtidens helsetjenester
må vi klare to ting på én gang. Vi må
sentralisere den behandlingen som
trenger høyteknologi og spesialistkompetanse, slik at vi sikrer et best mulig
tilbud. Og så må vi desentralisere den
behandlingen som bør være nær der
folk bor. Gjennom samhandlingsreformen skal kommunene få mer ansvar for
å forebygge mer, rehabilitere bedre og
legge bedre til rette for å hindre sykdom
og skader. Vi vil hindre at pasienter må
reise unødig mye. Dialysebehandling
og ulike kreftbehandlingsformer kan
gis i nærmiljøet. Dette blir særlig viktig
for de eldre. Eldre skal slippe å bruke
unødig tid for å reise og få behandling
når de heller kan få denne nær der de
bor. Vi har innført en verdighetsgaranti
i eldreomsorgen, og forenklet lovverket, slik at det skal bli enklere å få den
hjelpen man har krav på.
Demensomsorg
En annen viktig utfordring som Seniorsakens medlemmer peker på er
behovet for en bedre demensomsorg. I
Norge i dag er det omtrent 70 000 som
lider av demens. 250 000 er berørt om
vi regner med de pårørende. Vi skal
sikre et verdig og trygt tilbud til de som
har demens. Derfor har vi stilt krav om
at alle de sykehjemsplassene som nå
bygges, skal være tilpasset folk med
demens. Videre vet vi at det trengs
mye kompetanse. Derfor har over
8000 ansatte i 250 kommuner startet
demensopplæring, og legetjenesten i
sykehjemmene er styrket med nesten
40% siden 2006. I statsbudsjettet for
2012 skal vi innføre en ny tilskuddsordning for utbygging av dagtilbud til mennesker med demens, for å sikre innhold
og mening i hverdagen for de som har
demens.
Frivillighet
Aktivitetstilbud, kultur og innhold i
hverdagen er viktig for alle. Sist men
ikke minst vil jeg si at en viktig årsak til
å stemme på Arbeiderpartiets kandidater ved høstens valg er nettopp dette.
De eldre er en enestående ressurs for
frivilligheten i lokalsamfunnene. De står
på for idrettslag, velforeninger og ulike
kulturtilbud, og benytter seg også av
disse. Våre lokale kandidater er sterke
støttespillere for den lokale frivilligheten,
og sammen skal vi fortsette å utvikle de
gode bomiljøene rundt omkring i landet.
Harry Martin Svabø forærte Sigbjørn Johnsen et eksemplar av Seniorhåndboka 2011. Finansministeren satte stor pris på boka.
Staten svekker seniorenes økonomi
I panelet satt finansminister Sigbjørn
Johnsen (Ap), Jan Tore Sanner (H), Per
Sandberg (FrP), Inga Marte Torkildsen
(SV), Per Olav Lundeteigen (Sp), forbrukerøkonom Siw Ødegaard og Harry
Martin Svabø, Seniorsaken.
Bakgrunnen for debatten var Høyres
utspill om å stanse den økte formuebeskatningen på boliger.
– Hjemmet skal ikke være melkeku for
staten, sa Jan Tore Sanner fra Høyre.
Finansminister Sigbjørn Johnsen sa at
meningen med skatteendringen ikke
var en generell skatteøkning, men en
mer rettferdig beskatning gjennom
omfordeling av skattebyrden. Han
innrømmet at en del mennesker med
små inntekter og store boliger, ville få
økt skatt, men mente at flertallet av
skattebetalere ville slippe billigere fra
det. Inga Marte Torkildsen fra Sosialistisk Venstreparti hevdet at meningen
med skatteendringen var å ramme
de store formuene og boligene som
fortrinnvis finnes i Bærum og Oslo Vest.
Per Sandberg fra Fremskrittspartiet
sa at det var underlig, ettersom tall
fra Finansdepartementet forteller at
155 000 nordmenn får økt formuesskatt i år. Halvparten av de som rammes tjener mindre enn 500 000 kroner.
Forbrukerøkonom Siw Ødegaard kritiserte systemet for verdifastsettelse av
eiendom, som ikke tar hensyn til tomt
og standard og fryktet at staten hadde
laget en ny skattemodell som kom til
å ramme mange på sikt. Harry Martin
Svabø avsluttet debatten med å si at
han på Seniorsakens vegne ikke ville
si ja eller nei til skatt på boliger, men
mente at regjeringens skattereform
er dårlig forbredt og ille gjennomført.
Alt kommer på en gang og rammer
hovedsakelig én gruppe som ikke har
anledning til å tilpasse seg hardere
økonomiske vilkår – det vil si seniorene.
Dertil kommer at skatteomleggingen
skjer ad hoc og uten at konsekvensene
for seniorenes økonomi er tilstrekkelig
utredet.
Etter debatten har mange seniorer
henvendt seg til Seniorsaken på telefon
og e-post for fortalt at de har fått
betydelig dårligere privatøkonomi. Nye
ligningsverdier på eiendom har ført til
at formuesskatten har økt samtidig
med at nye skatter og avgifter tar sitt.
Resultatet er betydelig lavere månedelige pensjonsutbetalinger.
nytt fra seniorsaken Side 11
Seniorsaken talte seniorenes sak i
den direktesendte NRK-debatten fra
Litteraturhuset i Oslo torsdag 28. april.
Styreleder i Seniorsaken, Harry Martin
Svabø, argumenterte med at økningen
i ligningsverdien på boliger kommer på
toppen av en systematisk forverring av
seniorenes økonomiske vilkår gjennom
de siste tre årene. Fremtidige pensjoner er nedjustert, skattene er økt og
fradrag er falt bort.
Fra 30. juni tar frivillige i Seniorsaken seg av call-senter og medlemsservice. Foto: Tore Henning Larsen
Alle funksjoner samles i BA5
Seniorsaken vil fra 30. juni selv ta hånd om driften av resepsjon,
sentralbord og medlemsservice. Virksomheten i BA5 vil i
det vesentlige bemannes med frivillige. Samtidig etablerer
Seniorsaken en egen vervegruppe som blant annet vil drive
telefonsalg av medlemskap.
Side 12 nytt fra seniorsaken
Vi har gjennom flere år hatt et samarbeid med Norsk Familieøkonomi som
har tatt seg av resepsjon, sentralbord
og medlemsservice. Samarbeidet har
vært til vår fulle tilfredshet.
Når Seniorsaken nå selv overtar alle
funksjoner, er det for å komme nærmere våre medlemmer og samtidig
redusere kostnadene. Medlemsfordelene vi har kunnet tilby gjennom Norsk
Familieøkonomi, vil bli opprettholdt.
Seniorsaken vil få takke Norsk Familieøkonomi og de mange dyktige medarbeiderne i Bryne, som har gjort en flott
innsats.
Seniorsakens vervekampanje:
Verv et nytt medlem til Seniorsaken!
Skal Seniorsaken få enda større gjennomslagskraft, må vi ha flere medlemmer. Derfor er det viktig at alle som
kan, engasjerer seg i vervearbeidet.
Hvordan bør du argumentere? Spør
om din venn eller bekjente ønsker en
anstendig helsetjeneste og omsorg for
eldre, syke mennesker, en lovgivning
som hindrer at eldre blir presset ut av
yrkeslivet mot sine ønsker og en holdningsendring i samfunnet som sikrer at
eldre ikke diskrimineres eller mobbes
til taushet i samfunnsliv og politikk?
Svarer vedkommende ja på dette, kan
du henvise til medlemsfordelene som
du finner på ”medlemssidene” bakerst i
Seniormagasinet.
Du kan melde inn nyvervede på vår
hjemmeside www.seniorsaken.no, som
e-post til seniorsaken@seniorsaken.
no på telefon 22 121 890 eller i brev til
sekretariatet i BA5.
Husk at vi gir vervepremier som takk
for innsatsen! Trenger du vervemateriell,
henvend deg til sekretariatet i BA5 på
telefon 22 121 890.
Deltar på Sveriges
Pensionärsförbunds årsmøte
Seniorsaken er invitert til å delta på
Sveriges Pensionärsförbunds (SPFs)
årsmøte 2011 som finner sted 17.-20.
juni 2011. Leder for Ressursgruppen
juss og økonomi, Stig Klingstedt, vil
representere Seniorsaken. SPF en
medlemsorganisation for pensjonister,
uansett alder. Organisasjonen har 260
000 medlemmer, fordelt på 850 foreninger, 27 distrikter og ett forbundssekretariat.
Svenske pensjonister er representert av
5 riksdekkende organisasjoner med til
sammen 900 000 medlemmer. Samtlige er representert i Regeringens Pensionärskommitté, som er ett permanent
forum for diskrusjoner mellom regjeringen og pensjonistenes representanter.
Gaver til Seniorsaken
Hvis du ønsker å gi en gave til Seniorsaken kan
du benytte konto nr. 9235.27.22970.
Urologi på
Bærum
sykehus
Seniorsaken i samarbeid
med NOFUS, Norsk forening
for personer med urologiske
sykdommer og inkontinens,
arrangerte et åpent møte på
Bærum sykehus tirsdag 5. april
kl 1900 med tema blærekreft og
inkontinens. Foredragsholdere var
seksjonsoverlege ved urologisk
seksjon, Bærum sykehus, Reza
Zaïre og seksjonsoverlege
Sigurd Kullseng-Hanssen ved
Kvinneklinikken, Bærum sykehus.
Det var ca. 40 fremmøtte. Dr.
Med. Bernt Kvarsten representerte
NOFUS og Dag Bredal
Seniorsaken.
KREFTFORENINGEN SØKER FRIVILLIGE JURISTER
Kan du tenke deg å dele din kompetanse med personer i en vanskelig livssituasjon?
Har du lyst til å gjøre noe for kreftsaken?
Vardesenteret er etablert av Kreftforeningen og
Oslo universitetssykehus for å gi kreftrammede
og pårørende et omsorgstilbud som møter
dagens og fremtidens behov for helhetlig
kreftomsorg. Frivillig arbeid er en sentral og
viktig del av Vardesenteret.
Som frivillig jurist ved Vardesenteret kan du hjelpe kreftpasienter og
pårørende med spørsmål innen ulike rettsområder, bl.a. arv og skifte,
trygd, pasientrettigheter og pasientskadeerstatning. Omfanget av
innsatsen bestemmer du selv, og du vil få kurs og oppfølging av Kreft­
foreningens jurister.
Ta kontakt med Ingrid Renolen, tlf. 07877 (sentral­
bord) for en uforpliktende samtale, eller send en
e­post til: [email protected]
Ønsker du mer informasjon om Vardesenteret, se www.vardesenteret.no. Informasjon om
Kreftforeningen finner du på www.kreftforeningen.no
frivillige-jurister_Seniorbladet_183x128.indd 1
5/3/2011 3:41:14 PM
nytt fra seniorsaken Side 13
Foto: Scanpix Creative
Kreftforeningen tilbyr i dag gratis juridisk rådgivning til kreftpasienter og
deres pårørende. For å nå ut til flere, søker vi etter jurister (gjerne pensjo­
nister) som ønsker å gjøre en frivillig innsats for kreftrammede gjennom
Kreftforeningens rettshjelpstilbud. Tilbudet vil være lokalisert på Varde­
senteret ved Radiumhospitalet.
”Seniorer i bevegelse”:
Svært positive resultater
Side 14 nytt fra seniorsaken
I løpet av pilotprosjektperioden har deltakernes forbedret sin fysiske og helsemessige aktivitets­
tilstand og i tillegg har flertallet av dem valgt å forsette treningen utover prosjektperioden.
­Dette indikerer at målene for pilotprosjektet synes å være nådd.
Seniorsaken har foreløpig avsluttet
pilotprosjektet for ”Seniorer i bevegelse”
og sendt Departementet sluttrapport.
Prosjektet var initiert av Seniorsaken i
samarbeid med Norges Idrettshøgskole
og Høgskolen i Oslo.
Målgruppen for prosjektet var de fysisk
inaktive seniorene; de som virkelig
trenger å komme seg opp av sofakroken og bort fra TV apparatet for å
myke opp muskler og ledd og bli mer
funksjonsdyktige. Pilotprosjektet har
fokusert på å prøve ut et treningsopplegg og en metodikk som gir god fysisk
effekt og psykososial tilfredshet.
Totalt ble 53 deltakere påmeldt. Tester
ble gjennomført før treningen startet
og etter at den ble avsluttet. Resultatene av treningsopplegget viser en
signifikant bedring i forhold til styrke
i ben (reise og sette seg), arm styrke
(arm fleksjon), utholdenhet (6 minutters gangtest / 2 minutters kne løft) og
mobilitet (2.45 m up-and-go).
funksjon. Kvinner rapporterte signifikant
bedring i forhold til vitalitet, generell
helsefunksjon, fysisk funksjon og fysisk
rolle. På den andre siden rapporterte
menn om signifikant bedring i forhold
til vitalitet, redusert smerte, og sosial
funksjon, men bare indikasjon på
bedret fysisk funksjon, fysisk og emosjonell rolle.
Smidighet i underkroppen og skuldre
og arm viser en liten, men ikke signifikant bedring. Testen for vitalitet og
smerteterskel viser forbedringer i alle
alderskategorier og det samme er for
generell helsestatus, sosial og fysisk
Erfaringene fra treningsprogrammet er
tenkt videreført på nye treningssteder,
forhåpentligvis på landsbasis.
Seniorsakens landsmøte 2011
Landsmøtet ble avholdt
i Auditoriet, Akershus
festning, 31. mai med ca.
40 delegater fra foreninger
over hele landet. Flere
viktige diskusjoner sto på
dagsordenen. Referatet
kommer i neste nummer av
Senior.
Seniorsakens landsmøte 2011 fant sted på Akershus festning.
Motta Nyhetsbrevet,
send oss din
e-postadresse!
Har du e-postadresse?
Sender du den til ­
[email protected],
kan vi sende deg det månedlige nyhetsbrevet. Husk også
på å besøke hjemmesiden
www.seniorsaken.no. Her vil du
finne nyheter om vårt arbeid,
høringsuttalelser og dyptgående
informasjon om ulike temaer fra
Seniorsaken sentralt og lokallagene. Du vil også få nyheter
fra våre samarbeidspartnere og
annonsører.
Representantene fra Bergen engasjerte seg (som vanlig) sterkt på landsmøtet.
nytt fra seniorsaken Side 15
Stor var overraskelsen når HM Kongens Garde kom for å delta på Seniorsakens landsmøte på Akershus festning. Det viste
seg imidlertid at det var innledningen på sommerens vaktparade. Paraden avgår fra Akershus festning klokken 13.00 og
avsluttes på Slottsplassen. Gardistene er et syn, og alderdommen er også deres fremtid, men det er de forløpig lykkelig
uvitende om.
Seniorenes valg i Oslo
Norske seniorer vil ha rett til
sykehjemsplass og slutt på
eldrediskriminering, fastslår
Seniorsakens lokallag i Vestre
Aker og Ullern, som har bedt
de politiske partiene i bydelsutvalgene om å ta stilling i kommunevalgets viktigste seniorpolitiske spørsmål.
I Vestre Aker er det pr dags dato en
underdekning på ca. 30 sykehjemsplasser i egen bydel. Den såkalte eldrebølgen som forventes i landet for øvrig om
noen år, er nå en realitet i alle de vestlige
bydeler i Oslo.
Mandag 12. september 2011 er det
kommunevalg i Norge. I valgkretsene
Vestre Aker og Ullern er over halvparten
Eldresentre og tilsvarende tiltak som kan
motvirke isolasjon blant eldre, står høyt
på seniorenes ønskeliste. Det samme
av de som avgir stemmer 50 år eller
mer. Seniorsakens økte oppslutning i de
vestlige bydeler gjør at vi både kan og vil
være med å bestemme utviklingen.
gjør kulturtiltak som omfatter eldre, og
lavterskeltilbud for fysisk trening. Mange
eldre ønsker også at kommunene treffer
tiltak for å motvirke den økende kriminaliteten mot eldre.
Seniorsakens lokallag i Ullern og Vestre
Aker ønsker å aktivisere flest mulig
av sine medlemmer. Blant annet har
lokallaget i Ullern etablert ressursgruppene ”OMSORG” og ”SENIORER SOM
RESSURS.”
Vestre Aker:
Aksjonsdag 24. april
Seniorsaken Vestre Aker markerte seg den 24. april med
stands på Vindern Seniorsenter og på Røa Eldresenter. Det
ble etablert mange nyttige kontakter og mottatt interessante
innspill med henblikk på seniorenes behov og ønsker.
– Vi fikk både gode råd og ideer for organisasjonens videre
utvikling og arbeid i bydelen, forteller leder av Seniorsaken
Vestre Aker, Per W. Jensen.
Vår samarbeidspartner ”ENKLERE LIV” stilte som vanlig
velvillig opp med salgsstands. I anledningen fikk alle som
handlet hele 10% rabatt på de mange utmerkede produkter
og hjelpemidler som dette firmaet markedsfører.
Side 16 nytt fra lokallagene
Bente F. Haugland samler underskrifter for Seniorsaken i
Vestre Aker.
Ny aksjonsdag 31. august
Kl 1200: Seniorsaken Vestre Aker avvikler «Aksjonsdag» med åpent møte på
Røa Eldresenter. Foredrag av Seniorsakens styreleder Harry Martin Svabø,
”Seniorsaken og seniorene i Vestre
Aker”.
Kl 1800: Seniorsaken Vestre Aker
arrangerer folkemøte med lokalpoli-
tikerne. «Møt de politiske partienes
førstekandidater til Bydelsutvalget 2011
- 2015 i Vestre Aker».
Sted: Biblioteket (i nybygget) på Diakonhjemmets Høyskole. Gratis parkering etter kl 1700. Lokalpolitikerne vil
debattere og bli utfordret på følgende
tema: Organiseringen/ tildelingen av
sykehjemsplasser i Vestre Aker. Felles
Demensteam i Ullern og Vestre Aker.
Seniortrim i Vestre Aker. Senior- og
eldresentrene i Vestre Aker. Møt opp og
still de viktige spørsmål til de som vil få
ansvaret for Helse- og Seniorpolitikken
i din egen bydel i de neste fire årene.
Kommunevalget 2011:
Møt Oslos ordfører­kandidater
Det første store valgmøtet
ordførerkandidatene i Oslo fant
sted 24. mai på Dia­konhjemmets
Høyskole, Auditoriet. Arrangør
var Seniorsaken Vestre Aker
og Diakonhjemmets Sykehus.
Temaet var ”Eldreomsorg i Oslo
- Mangler og muligheter»!
Debattantene var Oslos ordførerkandidater: Carl Ivar Hagen (FrP), Odd Einar
Dørum (V), Rune Gerhardsen (AP), Aud
Kvalbein (FrP) og Marianne Borgen
(SV). Direktør Svein Ove Faksvåg og
sykehusdirektor Morten Skjørshammer innledet og Wenche Dager var en
utmerket møteleder.
Kvelden bød på mye spennende
og frisk politikk. De tilstedeværende
seniorvelgerne har nå muligheten til å
treffe informerte valg før de møter opp i
valglokalene for å avgi sin stemme.
Diakonhjemmet er en ideell diakonal
stiftelse innenfor Den norske kirke.
Hovedvirksomhetsområder er Diakonhjemmet Sykehus AS, Diakonhjemmet Høgskole AS og Diakonhjemmet
Eiendom.
turlige
Den na
-3
OMEdGenA!
kil
Rune Gerhardsen (Ap) og Michael Tetzschner (H), inntok sine plasser i panelet, ett
minutt før møtestart, som de rutinerte debattanter de er. Sistnevnte er riktignok ikke
sitt partis ordfrerkandidat i Oslo, men represemterte ordfører Fabian Stang som var
forhindret fra å møte. Tetzschner er Stortingsrepresentant og leder av Oslo Høyre.
Carl I. Hagen (Frp), Marianne Borgen (SV), Aud Kvalbein /KrF), Odd Einar Dørum (V)
og Per W. Jensen, leder av Seniorsaken Vestre Aker.
GRATIS OMEGA-3
SELOLJE i 1/4år !*
GUNSTIG EFFEKT
- Kan hjelpe ved ømme og stive ledd
- Lett blodtrykks- og kolesterolsenkende
- Ved mild psoriasis og tørr hud
- Positivt for nervesystemet
- Påvirker ikke blodsukkeret
- Selolje i naturlig form
12 ÅR (1999-2011)
Benyttet til studier ved
Haukeland Sykehus.
3 første bokser (360 kaplser)
kr
inkl. porto/eksp.
WWW.SELOLJE.NO • [email protected] • TLF. 56 30 10 00
100% Krillolje
 Godt for hjertet
 Godt for hjernen
 Godt for leddene
Mens enkelte krilloljer i butikken kun har 10% vannløselig Omega-3, har denne over 40% !
Bestill på: WWW.COLDSEA.NO eller send KRILL2 til 2225
Første forsendelse
med 2 pakker (3mnd.)
kun kr. 169,Deretter utsendelse av 1 pakke hver 60. dag til
Kr. 169,- inkl.porto så lenge du selv ønsker
nytt fra lokallagene Side 17
99,-
Obligatorisk med 1 forsendelse/3bx.
etter 3 mnd. til kun kr. 349,- inkl. porto
En stor kveld i Drammen med både foredrag og Da Capo show.
Drammen og Buskerud:
Stort folkemøte om syn
Side 18 nytt fra lokallagene
Seniorsaken inntok Union Scene i
Drammen 9. mai med foredrag om syn,
presentasjon av Seniorsaken, DaCaposhow med Vidar Lønn-Arnesen og
Philip Kruse, kaffe og wienerbrød!
ramme synet. Per Bjørn var strålende,
brun og flott, rett fra legekongress i
Florida! Daglig leder i Seniorsaken, Tore
Henning Larsen, var kveldens suverene
møteleder. Legemiddelfirmaet Novartis
var kveldens sponsor.
Det kom mange spørsmål fra salen,
folk var genuint interessert og meget
engasjerte.
Brosjyrer om AMD og Amster-testen
ble delt ut til samtlige. Mange ønsket
ekstra eksemplarer til naboer, venner
og kjente.
Dr. Per Bjørn Stordahl holdt som vanlig
et belevent og instruktivt foredrag om
”aldersrelatert makula degenerasjon”
og andre besværligheter som kan
Vidar og Philip var i storform, og vi
gikk tom for wienerbrød allerede ved
halvfemtiden.
Dr. Per Bjørn Stordahl holdt foredrag.
Stor stemning under Da Capo-showet i Drammen.
Storaksjon i Drammen
Elisabeth Stavenes skaffet kommunal
godkjenning for å sette opp stand på
Bragernes Torg. Torbjørg Betten og
Aage Thor Hestnes var med og samlet
inn underskrifter i protest mot dårlig
eldreomsorg. Alle solgte ”Seniorhåndboka 2011”, som gikk unna som varmt
hvetebrød.
– Våre folk har stått på «stand» på to
forskjellige steder, 4 dager i forkant av
møtet.
Flyveblad/invitasjon ble sendt ut til
1.500 medlemmer i Drammensregionen, og annonseringen i Drammens
Tidende og Buskerud Blad satt som et
skudd, sier en begeistret Tore Henning
Larsen, daglig leder i Seniorsaken, som
understreker at gode møter forutsetter
godt forarbeid.
Stor takk til Elisabeth og Jan Stavenes som gjør en kjempejobb som Seniorsakens kontakter og ”vaktbikkjer” i Drammen og Buskerud. De har satt seg i respekt
både blant politikere og legfolk i byen og fylket, og høster stor beundring i Seniorsaken sentralt.
Kristiansand:
På stand!
– Å stå på stand for Seniorsaken er en fornøyelse, fastslår
leder av Seniorsaken Kristiansand, Leif Strøm. Han har sendt
oss følgende epistel:
– Ta med smilet og gå ut på gatene
- snakk med folk. Vis at Seniorsaken
virkelig har noe å by på som er verd å
støtte!
Leder av Seniorsaken i Kristiansand, Leif Strøm, anbefaler standen som
virkemiddel. Det lønner seg å snakke med folk!
nytt fra lokallagene Side 19
– Mange kvier seg for å stå på stand.
Kanskje de er redde for å dumme seg
ut eller å si gale ting? Kanskje de er
flaue, redd for å virke påtrengende
på folk? Jeg kan bare si at så lenge
du snakker om noe du tror på vil folk
høre. Faktisk setter de fleste pris på å
bli informert om Seniorsakens fanesaker. Spesielt nå som det nærmer seg
kommunevalget er det viktig å være ute
blant folk. Vi har en god sak når vi sloss
for sykehjemsplass til alle som trenger
det. Her i Kristiansand har vi jevnlig
stands på kjøpesentra og i Markens
(byens gågate). Vi oppfordrer alle lokallagene til å gjøre det samme.
Harstad:
Folkemøte og DaCapo-show
res. Den må få sin egen betydning, ikke
bare være et vedheng til den du var.
Utlodningen av Nanna Caspersens
dåpskjole innbrakte kr 3000,-.
Livsforlengende show
Lederne i Seniorsaken, hhv Norge og Harstad, Harry Marin Svabø og Ruth Haugland, koste seg og sang med da Vidar Lønn Arnesen og Philip Kruse serverte fine
gamle slagere.
Harry Martin Svabø holdt et flammende engasjert foredrag om
alderdommens utfordringer i Harstad. Seniorsakens leder sverger
til aktivitet hele livet. – Vi må ikke sette oss selv på sidelinja!
Etter at foredraget til Harry Martin
Svabø ble avslutta med ei opplysning om at de som synger, spiller eller
danser beviselig lever lenger, var det
lagt vel til rette for et livsforlengende
show fra herrene Lønn Arnesen og
Philip Kruse. Stemninga var på topp fra
første strofe etter som sanger fra søstrene Bjørklund, Ønskekonserten og
andre kjente og kjære melodier avløste
hverandre. Innimellom kom slagferdige
replikker og småerting mellom Kruse
og Lønn Arnesen som krydder og åpna
latterdøra hos publikum.
Som seg hør og bør under et DaCaposhow måtte det også komme en
gjesteartist. Byens egen Kine Hellebust
og hennes uforglemmelige ”Det handle
om å leve” ble fremført etter at et par
morsomme og aktuelle historier om det
å bli eldre var servert av den munnrappe dama.
Tekst: Liv-Hege Heill
Side 20 nytt fra lokallagene
Rundt 60 tilhørere hadde funne veien
til aulaen på Heggen for å få med seg
foredrag og show. 74 år gamle Svabø
er et glimrende eksempel på at man
har mye å bidra med også etter fylte
60. Med gnistrende engasjement
manet han folk til å holde seg i aktivitet,
trene hjerne og kropp hver dag, og slik
forsøke å forebygge det å bli hjelpetrengende i livets høst.
Økt gap
– Vi kommer til å få et økt gap mellom
ressurser og behov i eldreomsorgen.
Noe av løsninga ligger i å hjelpe folk
til å holde seg friske lengst mulig. Her
kommer blant annet aktivitetssentrene
og daglig mosjon inn i bildet, sa Svabø.
– Vi må ikke visne i levende livet, men
utvikle oss heller enn å avvikle oss,
fortsatte han.
– Det er normalt å bli gammel, men vi
har en jobb å gjøre med hensyn til at
samfunnet skal begynne å sette pris på
eldres klokskap og erfaring.
Redefinering
Alderdommen må i følge Svabø redefineres. Den må få sin egen betydning,
ikke bare være et vedheng til den du var.
– Vi ekskluderes gradvis og blir mer
og mer verdiløse med alderen. Dette
gjelder for eksempel i arbeidslivet og
i helsevesenet. Er du over 50 er det
vanskelig å få ny jobb og er du over 80
sendes du ikke til spesialist. Slike urettferdigheter jobber Seniorsaken for å få
endret, opplyste Harry Martin Svabø.
Innhold i alderdommen
– Alderdommen er ungdommens fremtid. De som er unge nå skal bli gamle,
og da helst med helse, livsgnist og
humør i behold. – Vi skal leve med innhold i alderdommen også, poengterte
Svabø. – Vi må ikke sette oss selv på
sidelinjen! Alderdommen må redefine-
Einar D. Johansen ble den lykkelige
vinner av den vakre dåpskjolen som ble
loddet ut under arrangementet til Seniorsaken fredag.
Solgården i Spania var noe
helt annet enn det vi trodde!
- Etter vår første tur til Solgården
må vi si vi tok grundig feil av
hva Solgården egentlig er, sier
Marie Svarstad og Amund
Langeland fra Søgne.
- Vi forventet gamle og syke med
pleie! Men i stede opplevde vi
et fantastisk fungerende feriested
med bra service, god mat, hyggelig atmosfære og bra turterreng.
Bidragsytere i Harstad: (f.v.) Philip Kruse, Kine Hellebust,
Vidar Lønn-Arnesen, Ruth Haugland og Harry Martin
Svabø.
Bestill tur og opplev godt fellesskap du også!
fra kr
9. august 7 dager fra Gardermoen
6. september 14 dager fra Gardermoen
20. september 14 dager fra Sola
”Det handle om å leve”
Teksten i ”Det handle om å leve” var betegnende for kveldens hovedbudskap, nemlig at det er viktig å leve helt til du
dør. Og før herrene ga seg helt, ble publikum bydd opp til
dans, og helt til slutt kom sangen ”Bedre og bedre dag for
dag”, hvor ei av linjene er ”du skal more deg og smile”.
– For det er jo også det vi i Seniorsaken jobber for, sa Vidar
Lønn Arnesen.
11. oktober 14 dager fra Kjevik
6. desember 7 dager fra Garderm. via Kjevik
7295*
fra kr 16 413*
fra kr 17 013*
fra kr 17 013*
fra kr 8557*
* Økonomirom. Prisene gjelder pr. person og inkluderer flyreise, transport
til og fra flyplassen i Alicante, opphold og full pensjon.
Alle Solgårdens charterturer er med
koffertservice og eget helseteam
som reiseledere.
Bestill reise nå!
24 14 66 60
www.solgarden.no
trygghet, trivsel og glede
* UNGARN *
ET AVSLAPPENDE, INTERESSANT OG RIMELIG FERIEMÅL
T
veits
erapi- og Helsereiser
Vi ønsker Seniormagasinets lesere velkommen med på våre vellykkede
turer til Ungarn. Følgende er inkludert i pakkeprisen:





Transport t/r flyplass – Kurhotell Imperial***
Overnatting i dobbeltrom med halvpensjon på Kurhotell Imperial***.
(Enkeltromstillegg kr 1.050)
Daglige massasjer. Vanngymnastikk i varmt termalkildevann, ledet
av fysioterapeut, fri benyttelse av alle inne-og utebasseng, m.m.
Trygghet og trivsel for våre deltakere er høyt prioritert, og norsk
reiseleder er med og tilgjengelig under hele oppholdet.
Under oppholdet arrangeres det frivillige utflukter f.eks. vinsmakingskvelder,
hestedressur - oppvisning, dagstur til Budapest eller Balatonsjøen, m.m.
Harstad ønsker
e-postadresser
NB! Seniorsaken Harstad ønsker e-postadresser
fra medlemmene for å kunne kommunisere raskere
og rimeligere. Send din e-postadresse til:
Ruth Haugland på [email protected]
14 dager, vår og høst, kr 10.950
Seniormagasinets lesere får 5% rabatt på 14 dagers-turene i 2011.
Utenom de faste vår- og høstturene, arrangerer vi i tillegg Seniordansog vinfestivalturer, nyttårsfeiring som inkluderer flott Nyttårskonsert i
Budapest første nyttårsdag med nydelig middagsbuffet på Donau.
Grupper kan også bestille egne turer og alt skreddersys etter ønske og behov.
Ta gjerne kontakt i dag for nærmere og uforpliktende informasjon!
41 76 42 79
[email protected]
95 99 45 20
www.tveitshelsereiser.no
nytt fra lokallagene Side 21
Mot slutten av showet ble det mulighet for å ta seg en
svingom, og Harry Martin Svabø bød Kine Hellebust opp til
dans.
Flyreise direkte t/r Gardermoen-Budapest. (Muligheter for egne
reiser/tilslutningsreiser fra andre flyplasser. Pristillegg.)
Sarpsborg:
Eget Nyhetsbrev
Seniorsaken Sarpsborg har startet sitt eget Nyhetsbrev der
aktiviteter, møter og temaer introduseres og diskuteres.
Utsendelsen er for øvrig sponset av NORDEA.
Laget har også fått egne kontorer i Glenghuset med fast
kontortid. Her kan alle interesserte stikke innom for å stille
spørsmål om ting en lurer på, snakke med likesinnede, eller
kanskje bare for å få seg en pust i bakken og en kopp kaffe
når en likevel er i byen.
Flinke folk i Seniorsaken Skedsmo: Fra venstre: Karl Olaf
Høyem, Liv Stranberg, Wenche Branfelt, Anna Marie Vereide,
Solveig Granberg, Alv B Johnsen.
Skedsmo
Friske fraspark
Side 22 nytt fra lokallagene
Et engasjert og kreativt styre i Seniorsaken Sarpsborg.
Seniorboliger, data og medlemskontakt, Seniorsakens lag på
Skedsmo har stadig spennende utspill og innspill.
Ullern:
Gjøvik, Land og Toten:
Nytt styre
Nytt styre
Årsmøtet i Seniorsakens lokalforening på Ullern har valgt følgende styre:
Ernst Hansen-Tangen, styreleder, Antje
Egede-Nissen, Arne Gausel, Marie Larsson og Tore Ruud. Varamedlemmer er
Sissel Saastad og Paul Martens Røthe.
Årsmøtet i Seniorsaken Gjøvik, Land
og Toten ble avholdt 22. mars på
Frivilligsentralen i Gjøvik med godt
oppmøte. Ingvar Berge hilste velkommen. Kveldens foredragsholder var
Tove Steinbo, en ”engasjert bestemor”
som holdt et gnistrende foredrag om
seniorpolitikk.
Arnulf Sunde fra treningssenteret
Spenst, ga mange gode råd om å forbygge sykdom og få en bedre helse.
Det nye styre i 2011 har denne sammensetningen: Erik Ingvaldsen, Kjell
Vangestad, Reidun Ramstad, Mathea
T. Amundrustad, Marit Korslien Berg,
Olav Grasbakken og varamedlemmene
Brita Hassel og Randi Kjørstad Østgaard.
Før årsmøte ble offisielt avsluttet fikk
Gurli Skattum og Ingvar Berge en
påskjønnelse for sitt store engasjement
og innsats for Seniorsaken fra starten i
2008. Kjell Vangestad overrakte en flott
blomsterbukett til hver av dem.
På møtet ble det orientert om lokalforeningens tiltak ”Seniorer som ressurs”,
et prosjekt som er tenkt gjennomført i
samarbeid med Frivillighetssentralen i
Ullern. Prosjektet går ut på å kartlegge
medlemmenes interesser og muligheter
for å ta del i aktiviteter og engasjement
på lokalplanet.
Et annet tema på møtet var foreningens
innsats for å bedre demensomsorgen
i Oslo. Det arbeides aktivt overfor
politikere og bydelsadministrasjon om
å etablere et såkalt ”demens-team” i
de vestre bydeler, en ordning som har
vært vellykket andre steder i landet.
Seniorsaken Ullern
samarbeider med Ullern
Frivillighetssentral
Ullern Frivillighetssentral (UF) og
Seniorsaken Ullern deltar aktivt i et
prøveprosjekt innenfor barne- og ungdomssektoren, finansiert av Gjensidigestiftelsen. På denne bakgrunn inviterte
foreningens leder, Esther Marie Lier,
til medlemsmøte 28. april. Temaet var
”profesjonell frivillighet” og fremtidige
behov og ideer.
Eidsvoll og Hurdal:
Nytt styre
Leder Marit Liam, kasserer Aud Rossow, styremedlem Jan Slaatbraaten,
styremedlem Randi Dokken, varamedlem Magnhild Heimdal, varamedlem Aud Ljødal, valgkomité Liv Karin
Soløst, valgkomité Ingvild Oddny
Johnsen.
Nye lokallag under stiftelse
Seniorsaken har ”vind i seilene”! Seniorsaken Frogner og
Seniorsaken Lørenskog er nå under etablering med nye
lokallag. I Frogner bydel er Per Odd Olsen drivkraften som
har tatt initiativet. Stiftelsesdato er allerede fastsatt til den 1.
oktober 2011.
Frogner er Oslos største bydel med nesten 50 000
innbyggere. Som i de øvrige vestlige bydeler i Oslo har man
også her et betydelig antall seniorer. Den ”eldrebølgen” som
man forventer i landet for øvrig er allerede en realitet i de
vestlige bydelene. Interesserte medlemmer og venner av
Seniorsaken i Frogner kan kontakte Per Odd Olsen på e-post
[email protected] eller tlf 90 10 61 81.
Også i Lørenskog kommune er det ting på gang med henblikk på nyetablereing. Her har Bjørn Haugaard tatt et initiativ
for å få startet et lokallag av Seniorsaken. Dato for dannelse
av et interimsstyre er pt ikke bestemt, men vil bli kunngjort via
Seniorsakens organer og annonse i lokalpressen. Lørenskog
kommune har en befolkningssammensetning noe annerledes enn i de sentrale deler av Oslo. Men utfordringene i
senioromsorgen er ikke færre av den grunn. Nytenking og
nye måter å organisere senioromsorgen på, må til for å få
full effekt av ressursene som er avsatt til helse og velferd.
­Interesserte medlemmer og venner av Seniorsaken i
Lørenskog kommune kan kontakte Bjørn Haugaard på
e-post [email protected] eller på tlf 9589 0709.
Ullensaker, Nannestad og
Gjerdrum:
Nytt styre
Det nye styret i Seniorsaken Ullensaker,
Nannestad og Gjerdrum består av John
Bakke, tlf. 934 80 585, e-post jogi-ba@
online.no, Britt Saga, Einar Bekvik,
Marit Heni, Odd Gunnar, Kjell Burås og
Lars Rafdal.
Seniorsaken Ullern og Vestre Aker har påtatt seg ”fadderfunksjonene” i forbindelse med oppstart av lokallagene i
Frogner bydel og Lørenskog kommune, og oppfordrer med
dette andre lokallag til å se seg om i eget nærmiljø med tanke
på å være ”fødselshjelper” for nye lokallag av Seniorsaken i
nabokommunen.
Bergen:
Groruddalen:
Nytt styre
Ny vår for Seniorsaken
Årsmøtet i Seniorsaken Bergen ble
avviklet den 31. mars kl. 1900. Dette
foregikk i kantinen i rådhuset i Bergen med 26 til stede. Det ble servert
kaffe og tebrød mens ungdommer fra
dramalinjen på Fyllingsdalen videregående skole underholdt med sang og
dans. Møtet ble ledet på utmerket vis
av Ingrid Kløve. Styreleder i Seniorsaken, Harry Martin Svabø, orienterte om
Seniorsakens arbeid og utfordringer
samt den nye paraplyorganisasjonen
Seniorenes fellesorganisasjon (Sf)..
Nå gror det godt i Seniorsaken Groruddalen etter en liten vinterdvale. Vidar
Lønn-Arnesen slo an tonen i Groruddalen under et meget vellykket møte
på Årvoll. Vårstemningen sto i taket når
DaCapo-showet ble satt i gang. Daglig
leder i Seniorsaken, Tore Henning Larsen, presenterte siste nytt fra Seniorsaken og oppildnet medlemmene til å ta
fatt på foreningsarbeidet.
Følgende styre ble valgt: Leder: Ingrid
Kløve, styremedlemmer: Anne Berg,
Berit Berge og Odd Himle. Varamedlemmer: Annicke Gill Haukås og Torild
Wistner. Revisor: Frank Berentsen.
Valgkomité: Petter Visted og Einar
Nielsen.
Da Capo-show på Årvoll med stemning
i taket.
nytt fra lokallagene Side 23
Årsmøtet i Seniorsaken Ullensaker,
Nannestad og Gjerdrum ble avholdt 16.
mars på Gjestad bo- og aktivitetssenter, Jessheim. Kveldens foredragsholder var Seniorsakens advokat, Audhild
Freberg Iversen, som informerte om
aktuelle juridiske problemstillinger av
spesiell interesse for seniorer. SOStelefonen er et uvurderlig redskap for
å komme i kontakt med medlemmer
”i trøbbel”. Mange problemer har fått
sin løsning etter at Seniorsaken har
engasjert seg.
Fra venstre; Vestre Akers Per W Jensen, Bjørn Haugaard
fra Lørenskog, Per Odd Olsen fra Frogner og Ullerns Ernst
Hansen-Tangen
Leserinnlegg
Bilfører 65 +
Hallo dir. Kjell Bjørvig (i Vegdirektoratet)!
Mange takk for mottatt brosjyre og
invitasjon til oppfriskingskurs for eldre
bilførere. Jeg fylte 70 år i mai og mottok
derfor ovenstående for andre gang.
Tiltaket er godt og prisverdig, og selv
om jeg i egne øyne, er nær ufeilbarlig
i trafikken, må jeg vel innrømme at en
oppdatering i gamle- og nye skilters
betydning absolutt ville være riktig
også for meg. (…) Hvis dere ikke
hadde bedt om kursavgift (at kurset
hadde vært gratis), ville mange flere
meldt seg på og regnestykket sett
ennå bedre ut for myndighetene. Ca.
NOK 950,00 er ikke vekslepenger for
mange pensjonister, som jo får sin
kjøpekraft årlig redusert av de samme
myndigheter. (…) Myndighetenes
appetitt på det vi pensjonister skal
leve av er stor. Derfor kutt ut den høye
kursavgiften!
Emil S. Werring
Side 24 leserinnlegg
Slutt på sykepenger for
seniorer
Jeg har nettopp fått opplyst at det er
nye regler fra årsskiftet: Arbeidstagere
mellom 67 og 70 år får ikke de vanlige
rettighetene til sykefravær og sykepenger, men kan få sykepenger i 60
dager. Dette har vært nytt for meg, min
arbeidsgiver - og til dels NAV (har fått
sprikende informasjon derfra). Kanskje
dette er nytt for andre også? Dette står
jo i sterk kontrast til myndighetenes
angivelige ønske om at seniorer skal bli
lenger i arbeidslivet (enten det er av lyst
eller økonomiske hensyn). Jeg skulle
ønske det kunne bli mer informasjon og debatt! - om denne bestemmelsen.
Line Arneberg
Svar: Du har helt rett. Begrunnelsen er
at de har rett til pensjon, vel og merke
en pensjon som ved for kort opptjeningstid blir lavere livet ut. Red.
Se: http://www.lovdata.no/all/
tl-19970228-019-027.html
Redaksjonen forbeholder seg retten til å
redigere og forkorte alle innlegg.
De eldre skal flås!
Det nye takseringssystemet for bolig har for mange resultert i en fordobling
av boligtaksten, og for større boliger i ”penere” strøk i en økning som er
enda større. For de eldre er dette et stort problem, i og med at det særlig
er denne aldersgruppen som etter et langt liv med sparing, har anledning
til å eie en større bolig. Med barna ute av redet ønsker seniorene seg noen
år med armslag i den bolig de har lagt så mye tid og penger ned i, men nå
blir de rammet av økt skatt som følge av formidabel formuesstigning. Og til
forskjell fra de yngre så har den eldre garde som oftest en nedbetalt bolig
uten gjeldsfradrag.
Verst stilt er den som blir alene. Statistisk sett vil det i hovedsak dreie seg
om enker, og det betyr at det i mange år fremover vil være et stort antall
enslige kvinner med beskjedne pensjonsrettigheter. For disse kan de nye
boligtakstene gjøre det vanskelig å beholde det hjem familien har bygget opp
gjennom et langt liv. Dette til tross for at politikerne i annen sammenheng
understreker at eldre bør bo hjemme så lenge mulig.
Det kan hevdes at skattetakstene på boliger har vært lave. Men de som bor
i boligene må kunne kreve at fremtiden er mest mulig forutsigbar. Det er
den ikke når man med uforandret boligsituasjon ”over natten” får doblet eller
flerdoblet sin formue med sterk økning i skatten som følge. Først når en bolig
overdras kommer verdier til syne som eventuelt kunne beskattes.
Eiendomsskatt er innført i en rekke kommuner, særlig for fritidseiendommer, og skatten skal beregnes ut fra en tilnærmet markedspris. Mange av de
attraktive eiendommene eies naturlig nok av eldre fordi de ble anskaffet for
lenge siden. Nå skal disse eierne få svi fordi prisene har tatt helt av p.g.a. økt
etterspørsel på fjellet og ved sjøen. De kan bli tvunget til å selge sitt ferieparadis, fordi de er blitt ”beriket” med en formue på papiret som ikke har endret
noe som helst ved stedets bruksverdi. Det er et paradoks at et regjeringsparti som alltid har gått inn for utjevning og likhet, skal bidra rikmannsovertagelse av de mest attraktive feriemålene.
Paul Martens Røthe, Seniorsaken Ullern
Skatteplyndringen
Dag Bredal artikkel om skatteplyndringen av pensjonistene (Seniormagasinet
nr. 2) er meget interessant. Kan dere kort oppsummere i 3 punkter forskjellen før og nå når det gjelder trygdeavgift, minstefradrag og særfradrag for en
enslig pensjonist med en skattbar inntekt på over kr. 500.000?
Per Brein-Johansen
Svar: Jeg velger å legge til grunn at de oppgitte 500.000 kroner er brutto
pensjonsinntekt, at du har fylt 70 år og ikke har skattepliktig nettoformue.
Under disse forutsetninger vil de nye reglene som gjelder fra og med 2011,
medføre følgende skatteøkning sammenlignet med de reglene som gjaldt
t.o.m. 2010:
1,7 pst. økt trygdeavgift av kr 500.000,- ....... kr 8500,Bortfall av særfradrag for alder for enslig ..... ” 5423,Sum skatteøkning ........................................... kr 13.923,Med minstefradraget skjer det egentlig ikke noen endring fra 2010 til 2011
(bare justering for prisutviklingen). Men sammenlignet med de regler som
gjaldt før 2005 – da pensjonistene fikk samme minstefradrag som lønnstakere – har reduksjonen av minstefradraget medført en økt skatt på kr 3.416,i dette eksemplet.
Red.
)HULHIRUDOOH
)HULHVSHVLDOLVWHQWLOE\UWXUHUWLOVSHQQHQGH
UHLVHPnOWLOEnGHLQQRJXWODQGHW
.MHQWHNM UHUHLVHPnOPHGIORWWHQDWXU
RJNXOWXURSSOHYHOVHU9LVNUHGGHUV\U
WXUHUHWWHUNXQGHQV¡QVNHRJEHKRY
*UXSSHWXUHURJLQGLYLGXHOOHUHLVHU
9(/.200(13c5(,6(0('266
)RULQIRUPDVMRQWDNRQWDNW
HOOHUVHYnUHKMHPPHVLGHU
%HRPnUHWVWXUNDWDORJ
.RQWDNW
/RPRHQ9LQVWUD
7OI)D[
(OOHUYnUDYGSn'RNND
7OI)D[
ZZZIHULHVSHVLDOLVWHQFRP
SRVW#IHULHVSHVLDOLVWHQFRP
ZZZIHULHVSHVLDOLVWHQFRP
Reis sammen - opplev mer!
BUSSFERIE MED OPPLEVELSER!
TYSKE VINGÅRDER
PRAHA & BERLIN
SLOVENIA - PORTOROZ
9 dager: 18/7 & 18/10 - nyhet 2011
9 dager: 6/9 & 18/10
13 dager: 27/6 & 6/9 - nyhet 2011
Vi besøker og smaker oss gjennom
mange vingårder og vinslott i det
kjente vindistriktet Rhindalen.
På denne meget populære bussreisen
besøker vi to av Europas flotte og
pulserende hovedsteder.
Stilig badeferie ved Adriaterhavet.
6 netter på 5* hotell i Portoroz med
utflukter og god tid til avslapping!
TYROL
BALATONSJØEN
PARIS & RHINDALEN
10 dager: 31/8 & 4/10
13 dager: 13/7 & 23/8
10 dager: 16/8 & 18/10
Flott tur til "det ungarske hav", med
avslapping og fine utflukter. I tillegg
bor og opplever vi Budapest på reisen
Fascinerende Paris, byen alle må
oppleve! C´est la vie! Vi besøker også
koselige Rhindalen på veien hjem.
Klassisk bussferie til Østerrikes høye
fjell og dype daler. Utflukter og
Tyroleraften under oppholdet.
Se også: MOSELDALEN - POLEN - LATVIA & ESTLAND - BODENSJØEN - COSTA BRAVA m.m.
Alle nevnte reiser med avgang fra Oslo, Møre, Trøndelag, Sørlandet, Gudbrandsdalen og Hedmark. Reiseleder.
815 00 335
peergynt.com
Musikken i NRK
Aktiv dødshjelp og passive politikere
Jeg bare lurer på om seniorsaken har
tatt opp med NRK et bredere musikkvalg i P 1.
I årets første nummer av Seniormagasinet etterlyser Wijnanda Telle ”en skikkelig debatt om eutanasi og hjelp til selv-eutanasi, også i Norge”. Hun tenker
seg nok at uten en debatt i offentligheten blir det aldri noen legalisering av
aktiv dødshjelp. Det kan hun ha rett i. Men hva skal så til for å få ”en skikkelig
debatt”?
Jeg tenker da på musikk som ble spilt
på radio da vi var unge (er 67). Det jeg
savner mest er litt gammeldansmusikk
med trekkspill på formiddagen, det jeg
kaller ”Glamusikk”, men også musikk
som ble spilt i ”Lirekassen” med Julius
Haugen. (…) Vi hører jo til stadighet at
vi begynner å bli så mange eldre her
i landet så dette burde NRK tilpasse
musikkvalget sitt etter.
Bjørn Saatvedt, Kristiansand
Svar: Musikkvalget i NRK er et område
som opptar mange. Seniorsaken
har tatt opp musikkvalget med NRK
gjentatte ganger. Her har blant andre
Vidar Lønn-Arnesen vært en pådriver.
Noen av våre medlemmer har foreslått
landsomfattende protestaksjoner, betalingsnekt osv. Vi har valgt ikke å gå
inn for denne typen aksjoner av flere
grunner. Betalingsnekt overfor staten
har den ulempe at kravet går direkte til
namsmannen. Underskriftskampanjer
kan også lett strande på det faktum
at våre medlemmer har høyst ulike
oppfatninger om hva de vil høre mer av:
Klassisk musikk, jazz, visesang, ”glamusikk”, folkemusikk, gammeldans
osv. en ytterligere grunn er at vi best
kan bruke våre begrensede ressurser
ved å konsentrere oss om kampen for
helse og omsorg, mot yrkesdiskriminering og mot økonomisk forverring.
Red.
Luksusskatt da mannen
kom på sykehjem
Side 26 leserinnlegg
I Nyhetsbrevet for mars skriver Seniorsaken om damen som fikk luksusskatt på boligen på grunn av at hennes
mann kom på sykehjem. Ja, hva får
ikke den sosialistiske regjering til?
Redaksjonen
forbeholder seg retten
til å redigere og forkorte
alle innlegg
Spørreundersøkelser kan tyde på at opp mot 70 prosent av velgermassen
er for legalisering av aktiv dødshjelp. (Aftenposten 17.09.07). Likevel er det
bare ett parti som har gått inn for en lovendring, nemlig FRP (i mai 2009). Hva
skal til for at også andre partier tar spørsmålet så alvorlig at de toner flagg og
skaper debatt? Hvorfor glimrer dette temaet med sitt fravær i valgkampene?
(…) Ingen ønsker vel å leve sine siste dager eller år på en måte som oppleves
som ”uverdig” eller ”meningsløs” - og det er ikke bare kronisk smerte som kan
gjøre at vi føler livssituasjonen som meningsløs og uverdig. Ulike mennesker
har ulike opplevelser av hva som er meningsløst og uverdig for dem. Loven
kunne vært utformet slik at den enkelte selv kunne velge tidspunktet for å ta
farvel.
Er kanskje emnet for følelsesladet til å bli tema i studiodebatter og på folkemøter? Vi har nok en vei å gå her i landet før det blir stuerent å samtale om
døden både offentlig og privat - og den veien bør vi gå mellom valgene, både i
og utenfor mediene.
Erik Stoveland (71)
Hvor er de friske og ressurssterke?
Seniorsaken er en ubestridt forkjemper for de svakeste eldre og får mye publisitet for det.
Men ønsker dere også å profilere Seniorsaken som en organisasjon for de
friske og mer ”ressurssterke” eldre, har dere sjansen nå: I Aftenposten sto det
nylig et innlegg fra ”bestemor”, som stempler en hel gruppe mennesker som
stakkarslige og akterutseilt bare fordi de er eldre. Jeg blir provosert av slikt,
fordi jeg kjenner mange eldre som absolutt følger med i samfunnsutviklingen.
(…) La meg ta mine egne foreldre som eksempel (min mor døde i høst, men
min far lever i beste velgående og fyller 80 i år): Ingen av dem hadde noen
gang tilgang til PC i yrkeslivet, og heller ikke privat på den tiden. Ikke hadde
de spesielt god økonomi heller. Det var nettopp da de ble pensjonister at PC
og internett kom i hus hos dem. Rett og slett fordi de ønsket å følge med i
samfunnsutviklingen. Min mor dukket opp på barnebarnas fritidsaktiviteter
med videokameraet sitt, filmet og satt seg til PC’en og redigerte opptakene
til filmer barnebarna vil ha stor glede av i fremtiden. Fordi de har barnebarn
i Sør-Amerika var hun tidlig ute med å bruke Skype, slik at hun kunne ha
videosamtaler med dem og lære dem norsk. Dette ga henne nesten like god
kontakt med dem som hun hadde med sine barnebarn her i Oslo. Min mor
drev også med slektsforskning, og det åpnet seg en helt ny verden for henne
på det området når den digitale tidsalder meldte seg. Nettbank og e-post har
alltid vært en selvfølge, også de mange månedene i året de oppholdt seg på
hytta på fjellet med bærbar PC og mobilt bredbånd. Da mor i 2009 ville ha
ny PC, og ba meg stikke til Expert og kjøpe en, spurte jeg henne om det var
noe spesielt hun ønsket. Svaret var ”Nei egentlig ikke, men pass på at den har
multimediaprogrammer og webkamera”. Min far, som nå er alene, er ikke like
”avansert”, men internett, e-post og nettbank behersker han fullt ut. Nå planlegger han tur til Sør-Amerika for å besøke familien der. Selvsagt finner han og
bestiller flybillettene sine selv på internett. Sosiale medier (som debattanten
harselerer med) har de ikke kastet seg over. Fordi de ikke først og fremst er
interessert i alt som er nytt, men fordi de ønsker å henge med i utviklingen og
derfor ta i bruk det som er nødvendig. (…) Jeg sier som Arne Hjeltnes pleier å
si om internett: ”Det er frivillig”. Muligheten ligger der, men det er lov å velge å
la det være.
Jon
Nytt vikingtokt i oktober 2011
Denne gangen inviterer Seniorsaken til BARCELÓ TAT BEACH GOLF & RESORT. Hotellet er 5-stjerners og ligger ved Belek helt ned
til Middelhavet. Egen golfbane med 27 hull, 7 tennisbaner, 3 svømmebasseng, helsesenter og romslig hage. Beliggenheten og
fasilitetene for øvrig gjør dette til et utmerket valg for både enslige og par, golfere og andre livsnytere. Våre underholdere er Kari
Gjærum og Thomas Muskat. Som alltid har vi rikholdig program, spennende utflukter, dans og hyggelig fellesskap i trygge rammer.
7 DAGER: OSLO GARDERMOEN: Avreise med Norwegians direkte flyvning
torsdag 20.10.11 kl 15:50 til Antalya. Retur torsdag 27.10.11 kl 21:50
14 DAGER: OSLO GARDERMOEN: Avreise med Norwegians direkte flyvning
til Antalya torsdag 13.10.11 kl 15:50. Retur torsdag 27.10.11 kl 21:50
BERGEN: Avreise med Norwegians direkte flyvning til Antalya
lørdag 15.10.11 kl 13:00. Retur lørdag 29.10.11 kl 19:15
TRONDHEIM: Avreise med Norwegians direkte flyvning til Antalya
lørdag 15.10.11 kl 15:15. Retur lørdag 29.10.11 kl 21:30
Priser:
1uke pr. person i dobbeltrom:
Enkeltrom:
2 uker pr. person i dobbeltrom:
Enkeltrom:
Oppholdet er ”all inclusive”.
kr. 9.990,kr 10.990,kr. 14.990,kr 16.990,-
• For ikke-medlemmer av Seniorsaken blir det følgende
tillegg: kr. 500,- for 1 uke og kr 1.000,- for 2 uker.
Oppgi medlemsnummer ved bestilling til: Temareiser Fredrikstad AS, postboks 58, 1601 Fredrikstad, tlf. 69 31 26 21.
Nettbestilling: www.temareiserfredrikstad.no ”Samarbeidspartnere/Seniorsaken”. E-post: [email protected].
shp
Scandinavian Health Programs AS
MINDeX AS er et selskap som utvikler og kommersialiserer verktøy for evaluering
av ledergrupper og styrer. Vi er i dag 7 personer.
PENSJONIST, MEN IKKE PENSJONERT
-
ØNSKER FORTSATT Å DELTA AKTIVT I ARBEIDSLIVET
-
ØNSKER Å DRA NYTTE AV ELLER VIDEREUTVIKLE EGENKOMPETANSE
-
HAR ET ETABLERT NETTVERK AV DAGLIG LEDERE, HR-ANSVARLIGE ELLER
BESLUTNINGSTAKERE I PRIVAT ELLER OFFENTLIG SEKTOR
-
SYNES DET KAN VÆRE INTERESSANT Å ARBEIDE MED SALG AV VERKTØY
RETTET MOT EVALUERING AV LEDERGRUPPER
-
FLEKSIBEL ARBEIDSTID
Hvis du synes noe av dette kan være av interesse, se nærmere på www.mindex.no
Kontakt Tom Carlsen på mobil 90 14 64 34 for å få vite mer eller send søknad med CV til [email protected].
Side 28 Intervju
28 Arbeidsminister
med Fabian
Hanne
Stang
Bjurstrøm
Ordføreren i Oslo inviterer både inn på kontoret og tar oss med ut der vi treffer flere av hans gode medspillere i hovedstaden.
Intervju med Fabian Stang
Vi gamle er et problem…
Oslos ordfører ler så han rister. – Jeg husker jeg skulle krysse av alder på
et skjema, der det sto ”fra 20 til 30 osv…” Fra 50 og oppover var det bare
pil videre. Det var første gang jeg skjønte at jeg begynte å bli senior...
Tekst/foto: Merethe Kvikne/
Tore Henning Larsen
Hvordan vil du best utnytte de neste
30 årene av ditt liv? – Jeg tror ikke jeg
kommer til å melde meg ut, gå på tur
og sette meg på kafé. Det ville overraske meg om jeg ikke er aktivt med
på noe helt til jeg blir båret ut. Hva det
blir, kan jeg ikke si. Tilfeldighetene rår
jo. I hele mitt liv har jeg holdt på med
det ene, til det har dukket opp noe
annet. Jeg håper jeg er så heldig at jeg
fortsatt har et engasjement, slik at jeg
gjør det beste ut av det som til enhver
tid kommer i min vei, så sant jeg har tid
til det.
Fabian Stang tror ikke han kommer til å
føle at det er noe han må få gjort heller.
I jobben som Oslos ordfører, kan han
stort sett gjøre det han vil – så sant han
har tid.
– Jeg er utrolig privilegert. Når du får
være med på å treffe beslutninger som
er implementert over lang tid, og du
ser at det etter hvert kommer enkeltmennesker til nytte, da har du det
Om Fabian Stang
• Fabian Stang er født 19. august 1955. Han er utdannet jurist, ble først
lærer, deretter advokatfullmektig, politifullmektig og fra 1986 advokat.
• Stang har vært bystyrerepresentant for Høyre siden 1999 og fast medlem
av helse- og sosialkomiteen, samferdsels- og miljøkomiteen, byutviklingskomiteen og finanskomiteen.
• Stang var Oslos varaordfører fra 29. august 2007 og ble 17. oktober
samme år byens ordfører.
Som ordfører i Oslo, er Fabian Stang også leder av Oslo bystyres forretningsutvalg, valgstyre og samevalgstyret i Oslo.
• Fabian Stang er sønn av Thomas Stang og skuespiller Wenche Foss.
Han har vært leder av Nationaltheatrets Venner siden 2000.
• Han deltok nylig i ”Kjendisbarnevakten” på NRK 1 – og stilte også opp
for TV2 og ble filmet, mens han lot som om han ville kjøpe dop. Stuntet
avslørte hvor åpenlyst salg og kjøp av rusmidler foregår midt i byen ved
høylys dag.
• President Dalia Grybauskaitè dekorerte ordfører Fabian Stang med kommandørkorset av Litauens fortjenstorden i forbindelse med sitt statsbesøk nylig.
Intervju med Fabian Stang Side 29
Gruer eller gleder du deg til alderdommen? – Nei, jeg må være ærlig og si at
jeg ikke tenker mye på det. Jeg prøver
å leve dagen i dag og bruker ikke tid
på å glede eller grue meg for morgendagen. Det skjer så mye spennende
allerede. Har ingen planer om å flytte
noe sted, hente frem frimerkesamlingen
eller gjøre mer ut av det ene eller det
andre. Der er jeg ikke nå i hvert fall. Det
er sikkert et utslag av at jeg er så heldig
å ha mye interessant og morsomt å
holde på med. Når skulle jeg få tid til å
tenke på fremover? Jeg bruker det jeg
har av tid, tanker og krefter på det som
skjer akkurat her og nå.
Et godt samspill med politiet er særdeles viktig for ordfører Fabian Stang.
fantastisk: Som når folk får det bedre
på sykehjem, når integreringen går
fremover, undervisingen i skolen blir
bedre og rausheten øker. Da kan det
ikke være bedre.
Side 30 Intervju med Fabian Stang
Oslo som kulturell smeltedigel opptar
Ordføreren sterkt.
– I dag er Oslo en annerledes by enn
den var før. Vi har innbyggere her
med røtter i samtlige norske kommuner og i 193 forskjellige land. Det er
et berikende mangfold, og til enormt
god hjelp. Tenk bare på alle dem som
jobber i eldreomsorgen! Uten innflytterne hadde vi ikke vært i nærheten av
å kunne yte den hjelpen vi gjør. Samtidig byr det på utfordringer – som for
eksempel fremmedfrykt. Men den er
noe vi alltid har hatt. For ikke mange tiårene siden, sto det under ”Hybel til leie”
i avisannonsene: ”Dog ikke nordlendinger.” Folk er redd for alt som er ukjent.
Her har vi en stor oppgave, vi må sørge
for å la folk få møte hverandre. Da går
det over. Det kan vi blant annet gjøre
gjennom frivillig arbeid, for eksempel
dugnader, som vi har mye av. Dette
kjenner folk fra andre land lite til. Vi trenger hver eneste hånd vi kan få, og vi
skylder våre innflyttere å få del i gleden
og samholdet det gir å være med.
Hvordan ser du deg selv som
80-åring? – Jeg håper jeg fortsatt har
evnen til å forstå unge mennesker.
Jeg hadde en far som var ganske mye
eldre enn meg, han var født i 1897.
En av hans store styrker var at han
alltid var nysgjerrig på utviklingen. Han
stoppet aldri å interessere seg for unge
mennesker, og for hva som foregikk.
Jeg håper jeg har fått med meg litt av
innstillingen hans. Det er jo mye morsommere å leve med et samfunn, enn
å prøve å stoppe det som skjer.
Snart er det valg… – Demokratiet er
betydelig oppskrytt! Igjen runger latteren gjennom Ordførerens flotte kontor
med utsikt mot Rådhusplassen, Aker
Brygge og Oslo Havn. Det er varmt
som en høysommerdag, enda det er
en drøy uke igjen til Nasjonaldagen vår.
Vi skal snart besøke det ridende politiet
på Akershus, som trener til nettopp 17.
mai. Ordføreren vet at 17. mai-feiringen
er i trygge hender med folk som dem.
– For å være alvorlig, så må vi prise oss
lykkelige som har valgfrihet og lever
med den statsformen vi har. Når vi ser
på de forferdelige diktaturene i verden,
på våpenbruken mot sivile… Han rister
på hodet. – Ja, da fremstår demokratiet som enda flottere og sunnere enn
noen gang. Men nå når det stunder
mot valg, så er det jo litt brysomt også,
fleiper han.
Som ordfører er Fabian Stang opptatt
av ikke å være for partipolitisk. Han er
ordfører for alle. Men under valgkamp
må han være klarere på hva som er
forskjellen mellom politikerne. Det er
derfor han og de andre sitter i Rådhuset og ikke overlater styre og stell til
byråkrater.
– Friheten til å velge er det aller viktigste, men jeg synes det er pussig at
noen er så livredde for private aktører. Etter mitt syn skal det offentlige
innenfor omsorg være en stor, stor, stor
aktør. Men jeg tror også at det offentlige blir stimulert og derigjennom blir
mye bedre hvis private aktører tidvis får
vise hvordan ting kan gjøres annerledes. Ta for eksempel bilkjøring, noe av
det farligste vi gjør. Det er aldri snakk
om å overlate bilproduksjonen til kommunen. Der har vi alltid akseptert at
konkurranse gir oss sikrere, penere og
mer miljøvennlige biler. Det forundrer
meg at ikke alle opplever at dynamikken mellom konkurrenter som vil vise
at de er dyktigst, også kan komme til
nytte innen omsorgen. Hvorfor kan det
ikke være slik at de av oss som ønsker
en mer dynamisk drift, kan få lov til å
skaffe oss det? Jeg sier ofte til sosialistene at det står dem helt fritt å velge
offentlige tjenester – hvorfor er de da
så smålige at de ikke lar meg få lov til
å velge noe annet? De får det slik de
vil ha det, hvorfor skal ikke jeg også få
det?
Noe som ligger Ordføreren sterkt på
hjertet, er at det stadig presenteres
Denne kan bli din, eller velg
blant mange nye modeller!
Dette er en av våre nye
flotte scootere, som er
bygget etter moderne
prinsipper.
Kraftig elektrisk motor,
sørger for meget god
framdrift. Utstyrt med
digitale instrumenter for
visning av en lang rekke
forskjellige funksjoner.
Store hjul og meget god fjæring gir behagelige kjøreturer.
Kan også på bestilling leveres med ekstra brede drivhjul
for bruk på golfbaner, til kjøring på dårlig vei og ulendt
terreng. Mange modeller som kan tilpasses enhver lommebok. Meget enkle å kjøre med en maks. hastighet på
10 km/t. Du kan benytte både veibane, sykkelstier og
fortauer. Selvfølgelig sertifikatfrie. Kontakt oss i dag så
sender vi straks brosjyremateriell.
eksempler på hvor dårlig det står til innen Eldeomsorgen.
Sannheten er selvfølgelig at alt ikke går på skinner til
enhver tid, men i de aller fleste tilfellene gjør det akkurat
det.
FG HANDEL AS
Fossåsveien 19
3132 Husøysund (Tønsberg)
E-mail: [email protected]
Tlf. 33 30 48 35
At ordfører Fabian Stang gikk langs Akerselven for å gjøre
seg kjent med rusomsetningen i byen sin, gikk ”rett hjem”
hos mange TV-seere. Det gjorde også hans snerrelyd,
som kommentar til en politikerkollegas utbasunering om
sosialklienter fra fremmede land, som kastet søppel ut
gjennom vinduene.
– Byrådslederen og jeg fremmet et forslag om at alle over
90 år skulle sikres en sykehjemsplass. Da var folkene i
Seniorsaken veldig dyktige, de rykket ut og påpekte at
90-åringer ikke er noen ensartet gruppe. Akkurat det
samme gjelder våre innflyttere også.
Har du et ønske for oss som bor i Norges hovedstad?
– Litt naivt, kanskje, så vil jeg ønske at vi blir litt rausere.
Når vi ser en medpassasjer på bussen, bør vi se en
presumptiv venn i vedkommende. Hvis vi treffes langt ute
i Marka, hilser vi gjerne og stopper opp og prater. Slik ser
jeg gjerne at vi oppfører oss her i byen også.
LANGTIDSFERIE
I SPANIA
TILBRING VINTEREN I SOLEN!
Bli med oss til Costa Tropical og byen Almunecar. En flott by
som er kjent for sin gamle bydel og torg, smug, botanisk hage
og en fantastisk sandstrand. Et godt utgangspunkt for utflukter!
16000,-
Pris pr. pers: Kun
inkl. fly, transfer,
opphold på 4 stjerners hotell med halvpensjon i 4 uker.
Vi har avganger i perioden 5. november - mars 2012,
og tilbyr avreise fra Oslo, Bergen, Stavanger,
Kristiansand og Trondheim.
Bestilling: Metro Tours as, Midthunhaugen 17, 5224 Nesttun.
Tlf: 55 34 40 70, E-post: [email protected] • www.metro-tours.no
Intervju med Fabian Stang Side 31
– Jeg var litt redd, der jeg sto og ventet på tilbud om
dop, og jeg var rasende for at en gruppe medmennesker fikk urettferdig kritikk. Dette fordi en håndfull av dem
ikke oppførte seg anstendig. Vi må aldri, aldri behandle
folk som bor i byen vår, og som har lovlig opphold, som
én gruppe. Hvis en kristen mann begår voldtekt, og alle
kristne menn som følge av det beskyldes for å være
voldtektsmenn, vil jeg oppleve det som meget, meget
krenkende. Ethvert menneske skal behandles som det
individet det er – på godt og ondt. Alt annet får meg til å
snerre…
Jeg gruet meg til å bli pensjonist, det er så definitivt. Men det er bedre enn jeg trodde, nå gjør jeg ikke annet enn det jeg har
lyst til, sier professor emeritus Finn-Erik Vinje (75).
Har norsk noen fremtid?
Tekst: Dag Bredal
Side 32 Har norsk noen fremtid?
Professor emeritus i nordiske språk, Finn Erik Vinje (75), spår
i dette intervjuet nynorskens død og hevder at bokmålet, til
tross for manglende normering og påvirkning fra engelsk, vil
forbli nordmenns foretrukne uttrykksmiddel. Om sine 22 år som
språkkonsulent i NRK, har han denne kommentaren: ”Bortkastet”.
Annerledeslandet: Ikke i noe annet land
i verden ville man akseptert at programmedarbeiderne benyttet dialekt i
riksmedia. I ethvert annet land ville en
velutdannet person som begår systematiske grammatikalske feil, blitt ansett som
useriøs. Ikke i Norge. Lingvister og filosofer hevder at språkbruken påvirker måten
vi tenker på. Hva forteller dette om oss
som nasjon? All grunn til å ta en alvorlig
prat med språkprofessor Finn Erik Vinje.
Hvor mye endrer språkbruken seg fra
generasjon til generasjon?
– Mye mindre enn vi tror. Talemålet ved
århundreskiftet 1900 og vanlig uttale
i dag er ikke mye annerledes 100 år
etter. Vi kan kun registrere ubetydelige forskjeller i uttale og bøyninger.
De første lydopptakene som ble gjort i
Norge, skriver seg fra denne perioden.
Lytter vi for eksempel til Fritjof Nansens
tale i Roald Amundsens bisettelse, er
det ikke så svært mye som skiller hans
talespråk fra dagens.
Grunnen til at vi tror at forskjellene er så
store, skyldes de mange politisk styrte
språkreformene. Resultatet er at skriftlige tekster fra 1900-tallet viser betydelige forskjeller, slik at mange i dag for
eksempel ikke finner seg til rette med
en original Ibsen-tekst. Ordbildet har
skiftet. Likevel har ikke talespråket
endret seg så mye.
I Norge står vi i fare for å tape Ibsen
og Wergeland. Er du god i fransk eller
engelsk kan du med godt utbytte lese
Molière og Shakespeare, tekster fra
1600-tallet. Likevel kan ingen hevde at
fransk og engelsk ikke er moderne og
dynamiske språk?
– Språkpolitikken i Norge dreier seg om
et nokså spesielt, historisk fenomen. Vi
har to skriftspråk, riksmål og nynorsk.
Mange hadde et ønske om et omforent
språk, et samlende ”skriftspråk høvelig
for bygd og by”. Tanken er etter min
mening god, men den har ikke latt seg
gjennomføre. Det har man tatt konse-
kvensene av og gitt opp samnorskpolitikken. Nå forsøker vi isteden å stabilisere våre to språkformer.
Du var opprinnelig samnorsktilhenger,
hva har fått deg til å skifte mening?
– Slik jeg ser det i dag, er det ideelt for
et språk om bestemor uten besvær
kan forstå hva barnebarna skriver. Har
det tradisjonen for seg, bør det være
et sterkt argument for å velge det ene
fremfor det andre. Samtidig advarer jeg
mot et språk som er stivnet i konservatisme, et språk skal være dynamisk. Jeg husker fra min skolegang
i 50-årene at jeg fikk påpakning av
læreren for å skrive ”kontaktet” i stedet
for å skrive for eksempel ”søke kontakt
med”. Læreren argumenterte med at å
bruke ”kontakte” som verb, var engelsk
påvirkning. ”Å kontakte” var en nyhet
han ikke aksepterte. Fra hans side var
det et fåfengt forsøk på å stanse språkutviklingen.
Slik språkutviklingen har vært, er det
stadig vanskeligere å definere hva som
er godt norsk språk?
– Den ødeleggende språkstriden ble
avsluttet i 2005 da vi fikk vi en bokmålsrettskrivning som forkastet prinsippet om samnorsk. Dessverre åpnet
den samtidig for en nærmest grenseløs
valgfrihet. De språkpolitisk toneangivende kretsene valgte et kompromiss
der både samnorskfolkene og riksmålsfolkene skulle få sitt. Resultatet er
ikke til gagn for noen. Du kan innenfor
såkalt normert norsk bøye verb og
substantiver nær sagt som du vil.
– Urimelig. Ikke nok med at politikerne
sier de vil ha 25 prosent nynorsk i NRK,
de vil ha standardisert nynorsk på det
nivået; dialekt eller nynorsknær tale
gjelder ikke. Jeg var i stortingskomiteen
og bad om en presisering, og jeg fikk
den: Standardisert nynorsk skulle det
være.
Kan man si at vi i Norge har ”språklig
anarki”?
Men politikerne vet ikke hva de snakker
om. Det er aldeles urealistisk å tenke
seg gjennomført 25 prosent nynorsk
standardtale. Man måtte i så fall få
noen til å lese høyt av litterære verk – i
time etter time!
– Et stykke på vei, ja. Jeg er blant dem
som ivrer for en fastere norm for Norges hovedspråk. Mangelen på normering har ført til at bevisste språkbrukere
har laget særordlister. Vi har Riksmålsordlisten, og Aftenposten har sin egen
rettskrivningsordliste. Det har også
NTB. Det er forståelig at det melder
seg behov for en strammere norm enn
den Språkrådsbaserte, man kan ikke la
alt flyte.
Språkpolitikken i vårt land er særegen, jeg kjenner ikke noe land som
har en tilsvarende situasjon. Etter at
riksmålsfolket har fått innfridd alle sine
ønsker og står med laurbærkransen
om halsen, bør man på det hold være
raus og akseptere noen kompromisser.
Fram bør kunne aksepteres, og den
nye tellemåten (sekstifire i stedet for
fireogseksti).
Språkforvirringen synes å omfatte både
bokmål og nynorsk – finnes det fortsatt mennesker som snakker korrekt
nynorsk?
Det brenner et blått lys for nynorsken
som landsgyldig skriftspråk. 12,7
prosent av grunnskoleelevene har
nynorsk som hovedmål. I 1943 var tallet
34 prosent. Utenom vestlandsfylkene
er det kun 2 prosent nynorske grunnskoleelever med nynorsk som hovedmål. Uten kunstig åndedrett i form av
kvotebestemmelser og juridiske og
økonomiske føringer, lar nynorsken seg
neppe opprettholde lenge framover.
Hva mener du om 25 prosent kvotering
av nynorsk i programtjenesten i NRK?
Hvordan vil du karakterisere språket i
radio og fjernsyn i dag?
– Jeg var språkkonsulent i NRK i 22 år
og tjente under fire kringkastingssjefer.
Jeg nedla stort arbeid, men satte ingen
spor. Dagens regime i NRK har åpnet
for at enhver medarbeider kan drive
sin egen språkpolitikk, og ettersom alt
er tillatt i Språkrådets normering, kan
man servere de besynderligste former og samtidig ha ryggdekning. Slik
privat språkpolitikk er etter min mening
uønsket, ikke minst fra et journalistisk
synspunkt: Lytterne fester seg mer ved
hvordan budskapet formidles språklig
enn ved hva som skal formidles. Jeg
har skrevet utførlig om disse tingene i
Lingvister og filosofer hevder at den
måten vi snakker på påvirker måten vi
tenker på. Har norsk noen fremtid og vil
dårlig språk føre til dårlig tenkning?
– Folk som er levende opptatt av språk,
kan naturligvis ergre seg over utydelig
artikulasjon, slurvete uttale, ensformig
setningsmelodi. Einar Gerhardsen gav
i boken ”Tillitsmannen” råd om godt
språk. Han oppfordret folk til å pleie
språket, legge vekt på effekten av
ordene, trene på framføringen, tenke
igjennom resonnementet. Godt språk
og god kommunikasjon skulle vinne
folk for saken.
Vi innser at muntlig kommunikasjon
og retorikk har ingen framtredende
plass på fagplanen i norske læreinstitusjoner. Man skal imidlertid ikke tro at
det er noen overhengende fare for at
norsk forsvinner. Norsk vil i overskuelig fremtid forbli nordmenns foretrukne
uttrykksmiddel. Man innbiller seg at
påvirkningen fra engelsk er formidabel. Det er et feilsyn. Alminnelig norsk
dagligtale er lite påvirket av engelsk.
Undersøkelser av moderne avisspråk
viser at bare 3 promille av ordene
er etterkrigslån fra engelsk. Engelsk
erobrer derimot visse områder av
kommunikasjonen, med tilsvarende
domenetap for norsk. Særlig innenfor
naturvitenskapelig, medisin, samfunnsfag, skrives det knapt doktorgrader
eller hovedoppgaver på norsk.
Finn Erik Vinje
Finn Erik Vinje var professor i moderne nordiske språk
ved Universitetet i Oslo. Vinje gikk av med pensjon
i 2006 og er nå professor emeritus. Vinjes faglige
arbeid har konsentrert seg om nyere språkhistorie og
språknormering. Han er også kjent gjennom en mangesidig språklig konsulentvirksomhet og som deltager
i offentlig debatt innen sitt fagområde. Han har skrevet
en rekke bøker og artikler, og har vært NRKs språkkonsulent for bokmål (1971–1993) og programleder for
NRKs radioprogram Språkrøret (1974–1989).
Vinje er juryformann for Riksmålsforbundets litteraturpris (2006–) og ble innvalgt
i Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur i 2005. Han var medlem av Norsk
språkråd fra opprettelsen i 1972, var med på liberaliseringsvedtaket og satt i det
såkalte særutvalget som forberedte rettskrivningen av 1981.
Vinje har tatt til orde for mer bruk av normert talespråk og gått inn for å avskaffe
obligatorisk skriftlig sidemålsundervisning i skolen. Han mener også at nynorsk
etterhvert vil dø ut.
Har norsk noen fremtid? Side 33
– Nynorsk tale eksisterer i praksis ikke.
Nynorsk er et skriftspråk, ikke er talespråk, og de som sokner til nynorsk, er
vokst opp med dialekt. Vil man være
litt slem – og det vil man jo iblant – kan
man si at det er 16 personer i landet
som snakker nynorsk. De fleste av dem
holder til på Blindern.
Som en slags imøtekommenhet overfor
stortingskomiteen har det nåværende
regimet i NRK gjennomført at dialekttale kan brukes overalt, f.eks. i
bulleteng-lesning i Dagsrevyen. Det kan
virke meget forstyrrende for lytterne,
som blir distrahert av uventede uttaleformer.
tre situasjonsrapporter utgitt på Schibsteds Forlag i tidsrommet 2004-2008.
Av Merethe Kvikne
Frankrike med mat for Monser
Frankrike, nærmere bestemt Provence,
arrangerer gourmetfestivaler hele året.
Her er noen sommerlige smakebiter:
Den 2. og 3. juli er det melonfestival i
Caderusse, 8. til 10. i Cavaillo og på
nasjonaldagen 14. juli i Pernes Les Fontaines. Hver torsdag i juli og august kan
man bli med til fikendyrkerne i Cheval
Blanc. Honningelskere velger seg Goult
den 17. juli, da nytes lavendel- og blomsterhonning.
Den som er i Robion 5. august eller i
Avion 16. oktober, kan delta på olivenfestival. I Vacluse benyttes lavendel
oftere enn vanilje og safran i matlagningen, i Ansouis serveres det til og med
lavendeliskrem. I Sault er det lavendelfestival 15. august.
Hvitløkelskere finner sitt Mekka i
Piolence 27. og 28. august. Den 25.
september arrangeres det festival for
muscatdruen i Villes sur Auzon.
23. oktober er det festival for ett ev
verdens dyreste kryddere: Safran.
Begivenheten foregår i Bedoin i Vaucluseområdet.
Side 34 Reisetips for sommeren
Hele året kan du ta inn på urtehoteller, besøke gårder som produserer
klassiske Provenceurter og besøke
urtedestillerier.
Reisetips for
Portugal: Verdens billigste
ferieland
Prisene i Portugal er redusert med 49%
i forhold til fjoråret.
Undersøkelsen ble gjennomført i januar
i år og bygger på typiske tjenester og
produkter som middag, mineralvann
og solkrem. Den omfatter 36 populære
reisemål rundt om i verden.
Spania kommer på annenplass foran
Tsjekkia, mens Sri Lanka på femteplass
er billigst av fjerntliggende reisemål.
Bremen i festhumør hele
sommeren
Her finner du Europas største rhododendron- og asalea-park med 1600
forskjellige arter. Hver lørdag fra mai
til september er det Kajenmarkt med
livemusikk, improvisert opptreden, mat
og drikke og antikk- og bruktmarked.
Hver søndag oppføres eventyrforestillinger utendørs på Domhof, som for
eksempel Bymusikantene fra Bremen
av brødrene Grimm.
Langhelg til Beijing?
Star Tours TEMA-reiser lanserer langhelg i Beijing. I fire dager tar en kjentmann deg med på alt fra storslagne
severdigheter.
Severdighetene er blant andre Den
forbudte by og Den kinesiske mur til
de billigste butikkene og beste restaurantene. Etterspørselen etter kortere
reiser øker, lokalkjent reiseleder sørger
for maksimal uttelling i den spennende
byen.
Prisen er fra ca. 7000 kroner og inkluderer fly, hotell, inngangsbilletter og de
fleste måltidene. Avreisedager er: 15.
juli, 19. august og 4. november.
Følg i prinsesse Kristinas
fotspor
Det var en gang en prinsesse som het
Kristina. Hun ønsket seg et kapell til
ære for Sankt Olav. Nå er et slikt kapell
ferdig nesten 750 etter hennes død.
Prinsesse Kristina ble født i 1234 og var
datter av Håkon Håkonsson og dronning Margrete. Hun ble giftet bort til
prins Felipe, bror til kong Alfonso X, og i
1258 flyttet hun til Spania. Prinsessens
liv i Spania ble kortvarig, hun døde etter
4 år. Hennes sarkofag ble plassert i
stiftskirken i byen Covarrubias i NordSpania.
Historien forteller at prinsesse Kristina
skal ha uttrykt ønske om at det måtte
bygges et kapell til Sankt Olavs ære i
denne byen. Først nå blir det innfridd.
Middelalderlandsbyen Covarrubias i
provinsen Burgos, ligger to timer fra
Madrid og Bilbao og er blitt et valfartssted for nordmenn som bor i eller
besøker Spania, samtidig tiltrekkes
stadig flere spanjoler av de kulturelle og
relaterte begivenheter i regi av Stiftelsen. I 2007 ble jorden til kapellet vigslet, i september 2011 står det ferdig.
sommeren
Høyhastighetstog i Spania
Strekningen mellom Madrid og Valencia ble innviet 18. desember i fjor. Spania er det landet i verden som har flest
antall høyhastighetsstrekninger!
De positive ringvirkningene ved bruk av
tog fremfor andre transportmidler gjør
at Spania etter sigende sparte 2,5 millioner tonn CO2-utslipp bare i fjor. Siden
høyhastighetstogene så dagens lys i
Spania i 1992, er det nå høyhastighetstog mellom Madrid—Sevilla, Madrid—
Lérida, Madrid—Zaragoza—Huesca,
Córdoba–Málaga–Madrid–Toledo,
Madrid–Zaragoza–Barcelona og mellom Madrid–Segovia–Valladolid. Neste
rute blir Madrid–Alicante, som åpner
i 2012. Da kommer det også høyhastighetstog mellom Sevilla og Cádiz og
Barcelona–Santiago de Compostela i
nær fremtid.
Bo som grever
Mallorca satser
Naturlandskapet Sierra de Tramuntana på Mallorca er en kandidat til
UNESCOs Verdensarvliste i kategorien
kulturarv-landskap. Dette på grunn av
vel bevarte spor etter tidligere befolkninger og sivilisasjoner. I juli avgjøres
det om det 30 000 hektar store naturområdet med emblematiske kommuner
som Banyalbufar og Deià får den store
æren.
Fuerteventura
Avsidesliggende El Puertillo lokker med
rolige bukter og viker, samt den spektakulære Cofete-stranden på lesiden.
Visste du at det var områdets vindmølle
som sørget for å holde fisken fanget
av lokale fiskere, fersk og fin? Den
tyske ingeniøren og nazisympatisøren,
Gustav Winter, ønsket å kjøpe deler av
Fuerteventura rett før annen verdenskrig. Det var ikke lov å selge til utenlandske statsborgere, så han fungerte
isteden som administrator. Winter sto
bak det elektriske systemet på øya, og
i 1939, ved flyplassen i Jandía, bygde
han det såkalte Winter-slottet som
fremdeles kan besøkes. Betancuría var
første hovedstad på Fuerteventura. I
byens historiske kvartal ligger katedralen Santa María de Betancuría som er
øyas viktigste byggverk i mudejar-stil
(spansk- arabisk). Et par kilometer herfra ligger dalen og den idylliske landsbyen, med samme navn, Vega de Río
Palmas. Mange pilegrimer kommer hit i
forbindelse med pilegrimsferden Virgen
de la Peña som arrangeres tredje lørdag i september.
La Palma
Øyas vulkaner har ennå ikke sagt sitt
siste ord. 26. oktober i 1971 var det
utbrudd sør på Teneguía, nær vulkanen San Antonio. Den hadde sitt siste
utbrudd i 1677. Her kan du spasere
omkring i okerfarget, stormfullt landskap – og så prøvesmake vin på en av
gårdene. Husk å prøve de utsøkte vindruene Malvasia. Stjerneobservatoriet
Roque de Los Muchachos har fått mye
oppmerksomhet på grunn av to store
sol-teleskoper, ni natt-teleskopene
og teleskopet som er et av verdens
største. Observatoriet er plassert 2400
meter over havet i nasjonalparken Caldera de Taburiente.
La Gomera
Laurbærskogen Garajonay er en historie om den håpløse kjærligheten mellom vannprinsessen Gara og ildprinsen
Jonay. Den 3948 hektar store skogen
ble erklært Verdensarv av UNESCO i
1986, og gir et bilde av hvordan det så
ut her for to millioner år siden. Vegetasjon som denne er det bare mulig å
finne i på Kanariøyene og i Sør-Spania.
Bli også kjent med La Gomeras mange
religiøse fiestas – og ikke minst øyas
egenutviklede plystrespråk.
Reisetips for sommeren Side 35
Det kan du allerede gjøre på de 93
paradorerene som er åpnet i Spania.
Flere står klare i løpet av året: Paradoren i Lorca (Murcia), med 75 gjesterom,
holder til i byens tidligere muslimske
slott med spa-anlegg. Paradoren i
Morella (Castellón) får 74 rom og holder
til i San Francisco som stammer fra
1400-tallet. Den i Corias (Asturias), med
90 rom, ligger i et kloster fra 1000-tallet. Paradoren i Veruela (Zaragoza) får
100 rom og holder også til i et kloster
fra 1000-tallet. Paradoren på Ibiza får
72 rom og ligger i Almudaina-slottet
fra 1700-tallet – midt i byens historiske
kvarter – bedre kjent som Dalt Vila.
Den står på UNESCOs Verdensarvliste.
Under oppføring er også paradorer i
Costa da Morte (A Coruña), Villablino
(León), Cádiz, Estella (Navarra), Badajoz, Lleida, Molina de Aragon (Guadaljara). Acalá la Real (Jaén) og Guadix
(Granada).
Kommunikasjonssvikt
i eldreomsorgen
– Svake norskkunnskaper er et problem innenfor helse- og omsorgsfagene,
mener lektor Else Marie Høie og spesialpedagog Lisen Engh.
Altfor mange risikable hendelser, som feilmedisinering og omsorgssvikt,
skyldes språklige svakheter, hevder de to pedagogene som har undervist
minoritetspråklige i norsk og samfunnskunnskap i henholdsvis 28 og 38 år.
Tekst: Dag Bredal
Foto: Tore Henning Larsen
Hele 25 prosent av de ansatte i helseog omsorgsektoren i Bærum kommune
er minoritetspråklige.
I andre kommuner kan andelen være
høyere. Ved enkelte institusjoner har
minoritetspråklige utgjort 9 av 10 på
enkelte vakter, altså 90 prosent. Noen
bydeler i hovedstaden har måttet
beslutte at andelen minoritetspråklige
på vakt i høytidene ikke må overstige
50 prosent, av rene sikkerhetshensyn.
Som ett av flere eksempler forteller
Lisen Engh om en datter som opplevde den siste natten ved morens
dødsleie som et rent mareritt. Datteren
opplevde det som en tilleggsbelastning at den utenlandske pleieren, som
våket sammen med henne, ikke var
i stand til å kommunisere med den
døende. Heller ikke kunne pleieren
besvare datterens engstelige spørsmål
i morens situasjon, om det for eksempel var mulig å gi den døende oksygen,
avhjelpe tydelige besvær, eller lindre
tørsten. Særlig tungt føltes det at pleieren heller ikke hadde noe ordforråd for
trøst eller medfølelse.
– Vårt utgangspunkt er at det er en
direkte sammenheng mellom språk og
verdighet. Når det gjelder godt voksne,
eldre mennesker, er den tette sammenhengen mellom språk og verdighet helt
avgjørende. Da er språket kanskje den
viktigste forbindelseslinjen til enkeltpersonens selvfølelse og egenverd. Vi er
svært bekymret for de svake muntlige
ferdighetene hos det store antallet
minoritetspråklige pleiere som i stor
grad tar seg av stellet av de eldre.
En annen opprivende episode fra et
sykehjem gjelder en gammel mann
som ble brutalt vekket i sin middagslur ved at den dypt fortvilede datter
kastet seg over ham og gråt fordi hun
ikke var blitt varslet om at han var død.
Kort tid i forveien hadde hun ringt for å
forhøre seg om hvordan det sto til med
faren, og da fikk hun den beskjeden
av den utenlandske pleieren at han har
sovnet inn. Dette uttrykket bruker vi i
norsk som en omskrivning for å si at en
– Mange av dem har så dårlige norskkunnskaper at det fører til alvorlige
problemer, sier pedagogene og henviser til en rekke sjokkerende oppslag i
avisene.
Side 36 Kommunikasjonssvikt
Vanskelige situasjoner og
misforståelser
person faktisk er død. Uttrykket er med
andre ord sentralt ordforråd for pleiere
som ofte har den terminale i omsorgen
for pasienter. Som vi ser, bør uttrykket
beherskes.
Else Marie Høies Masteroppgave om
muntlige ferdigheter hos minoritetspråklige omsorgs-arbeidere bygger
på autentiske eksempler på at språkmangel fører til farlige situasjoner når
det gjelder brannvern, håndtering av
problemavfall og avgjørende samtaler
med pårørende. Den hyppige forekomsten av tilsvarende hendelser innenfor
pleie og omsorg burde være tilstrekkelig grunn til å slå alarm.
Engh og Høie møter eksempler på slike
hendelser ukentlig gjennom sitt arbeid.
Skal vi akseptere dette, spør de?
Bærum kommune gir
språkopplæring
Bærum kommune har erkjent behovet
for å forbedre situasjonen. Våren 2007
ble det satt i gang norskopplæring i en
utvidet lunsjpause på et par av tjenestestedene i Bærum kommune. Tiltaket
ble først presentert av spesialrådgiver
Edel Johanne Børslett under navnet
– Vi ønsker å få språkopplæring for det minoritetspråklige pleiepersonalet på politikernes dagsorden så raskt som mulig,
fastslår Else Marie Høie og Lisen Engh. De beboerne dette gjelder, er ofte ute av stand til å klage og fremme sine interesser.
Hvor lenge skal vi stå passive og se på at dette skjer?
”Norsktimen”, og ble lansert som en
følge av at utenlandske pleiere – også
med gjennomført norskkurs – hadde
så svake kunnskaper i muntlig norsk at
situasjonen var blitt kritisk på flere av
institusjonene.
Handling nødvendig
Det finnes meget gode og effektive
metoder for å korrigere og oppgradere
disse pleiernes muntlige språk, mener
pedagogene. I tillegg til korrigering av
grunnleggende norsk uttale, tilegnelse
av fagspråk og et relevant ordforråd
trenger de minoritetspråklige pleierne
innsikt i verbalsystemet, samt korrekt
bruk av tidsuttrykk på norsk. Sammenblanding av tidsbegrepene kan i
noen tilfelle være fatalt i omsorgssituasjoner.
grunnleggende kommunikasjon i
jobbsammenheng. De understreker at
høflighetskompetanse og respektfulle
uttrykk er helt nødvendige ferdigheter
innen omsorgssektoren. Undervisning
i muntlige ferdigheter har hittil vært fraværende i lærerutdanningen, både på
høyskole- og universitetsnivå. Alvoret i
situasjonen tilsier at reformen. Engh og
Høie mener at de har grunn til å være
meget bekymret, og de synes det er
på høy tid at saken prioriteres opp på
høyeste nivå.
Norsktimen
Sommeren 2010 utlyste Pleie- og omsorgstjenestene i Bærum en invitasjon
til et anbud som skulle dekke norskopplæring etter idéen med ”Norsktimen”.
Anbudet gikk til Minor Forlag – Lisen Engh, som i samarbeid med kompetente pedagoger tilbyr undervisning etter Minor-metoden, med oppbygging
av et muntlig språk som forutsetning for den videre språkopp-læringen.
Denne undervisningen er basert på Første grammatikk på norsk og Muntlig norsk i kommunens tjeneste, begge av Lisen Engh. Den siste er utarbeidet på bestilling av Pleie- og omsorgsetaten i Bærum kommune for å
imøtekomme behovet for et tilrettelagt læremiddel til bruk ved opplæring på
flerkulturelle tjenestesteder.
Kommunikasjonssvikt Side 37
”Norsktimen” ble ledet og videre
utviklet av Lisen Engh, som er spesialpedagog med kompetanse i opplæring
i muntlig norsk, innøving av språklyder
og korrigering av forvrengt eller avvikende uttale. Som et resultat av positiv
respons fra deltakere, tjenesteledere,
beboere og ikke minst deres pårørende, er ”Norsktimen” fra januar 2011
blitt innført på 10 tjenestesteder.
Læremidlene foreligger, og en pedagogisk metode for opplæring i muntlig
norsk er for lengst utviklet og gjennomprøvd. Nå trengs en bred, målrettet og effektiv norskopplæring på
lands-basis, fortrinnsvis etter mønster
fra ”Norsktimen” i Pleie- og omsorgsetaten i Bærum. En nødvendig og
viktig konsekvens av en slik reform er
et stort behov for metodisk utdannede
lærere. Da tenker Engh og Høie på
en metodikk som impliserer undervisning i muntlige ferdigheter, både når
det gjelder forståelse, egenproduksjon, elementær uttale, fagspråk og
Lykke og alderdom
Seniormagasinet
innbyr leserne til
å komme med
sine personlige
beretninger. Vi ønsker
korte og poengterte beretninger
om hvordan man kan skape
lykke, glede eller nytelse. Ikke
mer enn én side tekst, helst
mindre. Har du et foto, er det et
ekstra pluss. Ikke siden den
greske bystaten Sybaris, grunnlagt i Syd-Italia i 720 fKr., har en
stat gitt premier til de borgerne
som fant på nye og interessante
måter å nyte livet på. Med
ambisjon om å inspirere landets
regjering til et positivt tiltak,
inviterer vi leserne av Senior­
magasinet om å yte sine bidrag.
Premien til de beste er redaktørens bok ”Samtaler om lykken”.
Vennskap over år og landegrenser
To bilder med mer enn 60 års
mellomrom. Liv Hellemose Tobey
og Per Døving har vokst opp på
Myrahagen i Oslo.
Lykke til!
Tekst og foto: Per Døving
Side 38 Lykke og alderdom
I hele vår oppvekst var Liv og jeg
naboer og gode venner. Våre foreldre
vanket litt sammen, alderen var ikke
forskjellig, jeg var født i januar, Liv i
september 1941. Men vi gikk ikke på
samme klassetrinn noen gang. Da vi
var ca 10-11 år fant våre foreldre ut at
vi skulle lære å spille piano. Det var det
man i dag kan kalle «ambulerende»
undervisning. Frøken Sørli som hun
het, kom først til Liv, for så senere å
komme til meg. Nå hadde fotballtrening og manglende anlegg og interesse
innhentet meg, slik at noen pianist ble
det ikke av gutten. Liv derimot holdt ut
mye lenger og den dag i dag kan hun
sette seg ned spille litt for seg selv og
andre. Konfirmert i Lilleborg kirke ble vi
på samme dag.
Ungdomsårene kom og interessen for
det motsatte kjønn utviklet seg gradvis. Liv reiste som utvekslingsstudent
til USA. Vel hjemme i Norge, var det
noe som manglet. Der borte var det en
ung mann som hadde tent et lite bluss
i en ung dames hjerte. Hva skulle hun
gjøre? Hva var vel mer naturlig enn å
spørre sin gamle venn Per om råd. Vi
slo ut håret og spiste middag på gamle
ærverdige Blom på Karl Johan. Her
hadde vi en samtale som var vanskelig
å ta opp med mor og far.
Hvorom allting er, Liv reiste tilbake,
giftet seg og ble etter hvert amerikansk
statsborger og mor til tre barn. Men
avskjeden mellom oss ble avsluttet
med noe sånt som: -Vær forsiktig,
kanskje jeg kommer på besøk.
Det tok over 30 år før det ble en realitet.
Men der ble jeg og kona mottatt med
åpne armer. Ikke minst av ektemannen
Morley. Når det er sagt. Julekort har
vært tradisjon hele tiden.
Siden har jeg og kona vært på besøk
nok en gang. Mailer med mange vedlegg oversendes stadig. Telefonen blir
også benyttet når vi føler vi har noe å
fortelle.
Dette kunne bli en lang historie, men
i korte trekk er det beretningen om
et vennskap som er blitt utviklet over
mange år, men startet i barndommen i
Myrahagen på Torshov i Oslo.
Den sosiale nytelse
Sosiale nytelser står så sentralt for hjernen at vi overser den, hevder den
danske hjerneforskeren Morten Kringelbach i boken ”Den nydelsesfuld
hjerne” som er omtalt i Ældresagens magasin NU. Den beste vei til nytelse
i dette liv handler om andre mennesker. Hvis man vil gjenopprette hjernens
likevekt og gjenfinne nytelsen ved livet, kan man med fordel konsentrere seg
om det meningsfylte samvær med andre mennesker. ”Fyld hverdagen med
opplevelser du holder av, sammen med mennesker du holder av”, er Morten
Kringenbachs råd.
Fornøyd med livet?
Jeg laget nylig en liten liste over de kriteriene som er viktige for bedømmelsen
av eget liv: Helse, familie, epoken vi lever i, vennene, kjærligheten og yrket.
Jeg ga hvert punkt poeng, summerte og konkluderte. For meg var det
bare ett element som fikk negative poeng: Epoken jeg er født i: Jeg var
9 år da nazistene tok makten. Når det gjelder de øvrige kriteriene har jeg
klart meg bra. Fysisk og helsemessig, gode venner, samt kjærlighet - som
alltid er desserten. Yrket har vært det beste. Sluttsummen er svært positiv.
(Forfatteren Michel Tournier i intervju med nyhetsmagasinet L´Express.)
“
Etter at vi brukte Muskler & Ledd gel
forsvant alt ubehag og smidigheten
kom tilbake. Nå er vi 100 %
friskmeldte og anbefaler Muskler &
Ledd gel på det varmeste.
”
Prøv du også!
Du betaler
kun hvis du
blir fornøyd!
Muskler &
Ledd gel
• Fjerner hevelser
• Hjelper mot kramper
• Forkorter skadetiden
Tvillingene Inger Johanne og
Kari Anne Bratlie, Oslo
• Forsinker aldringsprosessen
• Godt for ømme og stive ledd
“Vi var stive og støle i skuldrene
og plaget med ubehagelige
smerter som forstyrret både
arbeids- og livsgleden vår.
Vi har arbeidet i frelsesarmeen
i 45 år. Nå er vi pensjonister
og nyter tilværelsen.
Vi er glade i å reise og elsker
Israel!
Vi har alltid Muskler & Ledd gel
med oss overalt. Jeg (Kari Anne)
falt og slo meg kraftig på kneet,
jeg smurte på Muskler & Ledd gel
og skaden helte seg på kort tid,
legen var imponert.
Vi anbefaler Muskler & Ledd gel
på det varmeste!”
For mer informasjon og bestilling
ring på tlf: 22 69 24 12
Epost: [email protected]
www.universalhelseprodukter.no
• Renser blodårer og ledd
• Forbedrer blodsirkulasjonen
• Hjelper mot åreknuter
• Enkel i bruk
275,pr stk.
250 ml
55,pr stk.
30 ml
Ved kjøp
av 2 store
flasker får du
med 2 små
på kjøpet!
Kombinasjonen av varm og mild
M & L gel gir raskere og bedre effekt.
Vi sender varen rett hjem til din postkasse.
Garantert virkning eller pengene tilbake!
Min pensjon
Tekst: Jon Haugan,
Silver Pensjonsforsikring AS
Foto: Tore Henning Larsen
Pensjon er et meget omfattende tema. Ikke minst er reglene
i Folketrygden og den nye Pensjonsreformen kompliserte,
men samtidig av stor betydning for hva du får å leve av som
pensjonist. Vi vil i denne artikkelen gi en oversikt over viktige
ting å være klar over når det gjelder pensjon.
Alle har krav på pensjon fra Folketrygden. Pensjonen avhenger av hvor mye
vi har jobbet og hvor lenge vi har stått
i jobb. Med den nye pensjonsreformen
vil pensjonen også til en viss grad
avhenge av forventet levealder i befolkningen, samt når du er født. Med den
nye Pensjonsreformen gis det dessuten
flere valgmuligheter mht tidspunkt for
pensjonering og muligheten for å ha
inntekt i tillegg til Folketrygden. Hva
som lønner seg for den enkelte må
beregnes særskilt. Her kan NAV bistå.
Det samme kan privatøkonomiske
rådgivere.
Side 40 FRIPOLISER
Tjenestepensjon
Med innføringen av Lov om Obligatorisk Tjenestepensjon i 2006 fikk alle
arbeidstakere rett til pensjonsopptjening i arbeidsforhold. Fra før gjaldt
denne retten alle ansatte i offentlig
sektor (stat og kommune), samt ansatte
i utvalgte private bedrifter. Pensjonsopptjeningen i Statens Pensjonskasse
er samordnet med Folketrygdens
ytelser. Dette innebærer at arbeidstaker
opptjener et totalt nivå på pensjonen,
der Folketrygdens ytelser inngår.
Pensjonsopptjeningen i private tjenestepensjonsordninger skjer uavhengig
av Folketrygdens ytelser, slik at den
private pensjonen har sine egne regler
der opptjent pensjon utbetales som et
tillegg til Folketrygdens ytelser. De private tjenestepensjonsordningene finnes
i to helt forskjellige utgaver:
Ytelsesbasert pensjon
Dette er historisk sett de mest vanlige
ordningene. Dette er ordninger der
avtalen fastsetter hva pensjonen skal
utgjøre på pensjoneringstidspunktet.
Forsikringsselskapet beregner for hvert
år hvor mye arbeidsgiver må innbetale
for å finansiere den avtalte pensjonen. Innbetalingen avhenger av tiden
til pensjonsalder og den oppnådde
avkastningen på pengene, men også
av lønnsjusteringer. Dersom lønnen din
øker kort tid før pensjonering skal den
forventede pensjonen din øke tilsvarende, og arbeidsgiver har få år på seg
til å innbetale det som kreves ekstra.
Dette innebærer at ytelsesbaserte
pensjonsordninger er meget gode for
arbeidstaker, men uforutsigbare for
arbeidsgiver. På denne bakgrunn har
stadig flere bedrifter de senere årene
Jon Haugan i Silver Pensjonsforsikring
AS er ekspert på pengeforvaltning.
gått over til en innskuddsbasert pensjonsordning.
Innskuddsbasert pensjon
Dette er nyere ordninger der avtalen
fastsetter hvor mye arbeidsgiver skal
innbetale til pensjonsordningen for
den enkelte arbeidstaker for hvert år
Tips til nettsider
www.nav.no:
informasjon om pensjons- og trygderettigheter
www.minpensjon.no:
samleside om pensjonsrettigheter og beregning av fremtidig pensjon
www.norskpensjon.no:
oversikt over hva du har av fripoliser og annen pensjon i ulike selskaper
www.fripolisen.no:
Silvers nettsider, men med mye generell informasjon om fripoliser
www.pengedoktoren.no
nøytral privatøkonomisk rådgivning
(vanligvis i % av lønn). Den ansatte kan
selv bestemme hvordan pensjonsinnskuddet skal plasseres, dvs fordelingen
mellom bankinnskudd, obligasjoner og
aksjer. Den fremtidige pensjonsutbetalingen avhenger dermed av hvor mye
penger som er innbetalt til ordningen
samt hvordan den enkelte arbeidstaker
har valgt å plassere pengene.
Egen sparing
I tillegg til pensjon fra Folketrygden og
tjenestepensjon er det mange som
har valgt å spare selv ved siden av.
For noen utgjør egen bolig eller annen
formue en økonomisk trygghet for
alderdommen. Mange har også valgt å
spare i særskilte pensjonsforsikringer,
ofte stimulert av skattefordeler. Skattefordelene har vært endret mange
ganger opp gjennom årene, noe som
har medført nye produkter fra forsikringsselskapene. Avtalene har derfor
ulike navn, men EPES og IPA er de
mest vanlige.
Fripoliser
Tjenestepensjon som opptjenes i private bedrifter er den ansattes eiendom
når pensjonsordningen avsluttes. Ved
avsluttet arbeidsforhold, eller hvis
bedriften endrer pensjonsordning,
får den ansatte selv råderett over det
som er opptjent så langt. Dette kalles
vanligvis en ”fripolise”, men i de nye
innskuddsordningene kalles de ofte
”pensjonskapitalbevis”. I det videre
benyttes ”fripolise” som en felles betegnelse på disse to. Din råderett over
disse avtalene består først og fremst
i at du selv kan velge hvem som skal
forvalte pengene for deg, og forestå
pensjonsutbetalingene. Pengene får du
Tre byggeklosser utgjør
pensjonen vår
Hva vi har å leve av som pensjonist vil for de fleste utgjøre summen av disse tre kildene:
Tjenestepensjon
Folketrygden
Mange opplever gjennom arbeidslivet
å få fripoliser og pensjonskapitalbevis
fra flere arbeidsforhold. Det kan lett
bli vanskelig å holde oversikt over hva
man har og hva de betyr økonomisk. Et
godt råd er derfor å samle dem hos én
forvalter, og aller helst slå dem sammen
til én avtale dersom det er mulig. Å slå
sammen like fripoliser gir både bedre
oversikt og bedre økonomi, da du som
oftest må betale gebyrer pr. avtale. I
Silver Pensjonsforsikring slår vi automatisk sammen flere avtaler til én dersom
det er mulig. Fripolisene dine forvaltes
i utgangspunktet av din arbeidsgivers
forsikringsselskap, men du kan selv
flytte dem dit du vil. Det er enkelt. På
nettsidene til forsikringsselskapene
finner du som regel en oppskrift på
hvordan du kan flytte fripolisene dine
til dem. Du gir selskapet en fullmakt,
så gjør de resten av jobben for deg. I
Silver kan du også ringe oss, så hjelper
vi deg.
Pensjonsalder
Pensjonsalderen i Norge har lenge vært
67 år. Med Pensjonsreformen fra 2011
er det innført fleksibel pensjonsalder fra
62 år. Fra denne alderen kan pensjonsutbetaling kombineres med inntektsgivende arbeid. Det er derfor ikke lenger
like meningsfylt å operere med en
allmenn pensjonsalder på 67 år.
Rådgivning
Om pensjon har vært vanskelig før har
den nye Pensjonsreformen fra 2011
åpnet opp for mange nye valgmuligheter og dermed behov for å tilegne
seg ny kunnskap om hva dette betyr
for deg. Skal jeg ta ut pensjonen min
fra 62 år? Både Folketrygd og private
pensjoner? Helt eller delvis? Skal jeg
fortsette å jobbe selv om jeg mottar
pensjon? Hvor lenge? Hva er de skattemessige konsekvensene av de ulike
valgene? Dette er bare noen av de
spørsmålene vi nå må kunne besvare
for å ta økonomisk riktige valg. Valgene
kan selvsagt ha andre motiver enn de
økonomiske, men for de fleste vil størrelsen på pensjonen ha betydning. NAV
kan hjelpe til, både på telefon og på
internett, med selve pensjonsberegningene. Men beslutningene påvirker også
skatt og andre økonomiske forhold, og
mange vil ønske seg den tryggheten en
samlet og individuell pensjonsberegning innebærer. Rådgivningsfirmaet
Pengedoktoren AS er blant de fremste
ekspertene på slike beregninger. De er
helt uavhengige av andre, og mottar
ingen provisjoner eller godtgjørelser
som påvirker deres råd. Det er du som
kunde som betaler et timehonorar, og
du får dermed råd som er helt tilpasset
din situasjon.
Ny bok:
”Traktaten”
Vårt medlem Hogne Hognset har
gjort det igjen. Bok nummer to
i trilogien “Traktaten” har kommet, og det er bare å glede seg.
Boken er basert på faktiske hendelser, den er velskrevet og dirrende spennende. Den beskriver
hva som har skjedd, og hva som
kunne ha skjedd i norsk gassindustri. Tittelen på boken kunne
vært Kampen om rikgassen, for
i kampens hete benyttes alle
midler. Boken gir et fascinerende
innblikk i en verden som for de
fleste av oss er ukjent. En verden
som styres av mektige aktører,
bak lukkede dører, ved hjelp
av et nettverk av politikere og
direktører. Boken handler om en
sentral del av landets verdiskapning og industri. Den handler om
hvilke krefter
som er i sving
for å sikre
seg kontroll
over gassressursene, og i
stadig økende
utstrekning
klarer det.
FRIPOLISER Side 41
Egen sparing
ikke ut før de skal utbetales som pensjon. Verdien på fripolisen din er som
regel uttrykt i et fremtidig pensjonsbeløp som fremkommer i den årlige
kontoutskriften. Saldoen på fripolisen
er et langt høyere beløp, og benevnes
som oftest ”flytteverdi”. Det er denne
summen som skal forvaltes best mulig
for at pensjonen skal bli god. Selskapets evne til å gi deg en god avkastning
er det viktigste kriteriet for hvem du vil
la forvalte fripolisene dine.
Nordea inkompetent eller uetisk? IV
Dårlige nerver i Nordea?
På det tidspunktet Nordea hevder å ha gitt ”Anne” en grundig
gjennomgåelse av investeringsteori, var hun på tur med Den Norske
Turistforening. Nye opplysninger setter Nordeas håndtering av ”Annesaken” i et enda grellere lys. Lite troverdige forklaringer, beleilig
hukommelsestap og påfallende feilinformasjon tyder på dårlige nerver!
Tekst: Dag Bredal
Side 42 Uetisk eller inkompetent?
Bankfunksjonær Kristoffer M. Hansson
var mannen som ”Anne” (72) tilfeldigvis
møtte i skranken i Røa filial da hun den
25. september 2007 trakk en kølapp,
ventet på tur og henvendte seg for å
åpne en brukskonto. Hun snakket med
ham noen minutter, og han ba henne
komme tilbake dagen etter, fordi han
ikke hadde myndighet til å opprette
brukskonto. ”Anne” hadde aldri hatt
noe kundeforhold til Nordea og hadde
aldri snakket med Hansson før denne
tilfeldige dagen da hun av praktiske
årsaker henvendte seg til nærmeste
bank i nærmiljøet.
Hun hadde deretter to møter med
rådgiver Jan Kokkim. 26.09.07 og
02.10.07. Nordea påstår tre. Først hevdet Kokkim at ”Anne” hadde det første
møtet med ham i november 2007.
Siden hun faktisk undertegnet papirene
2. oktober, skiftet imidlertid banken
taktikk. Det ble påstått at ”Anne”
hadde det første møtet med banken 5.
september 2007, altså ca en måned før
hun signerte. Bankens problem var tidligere påstander om at en av bankens
advokater skulle ha snakket med ”den
kunderådgiveren” som hadde vært
tilstede under ”flere” av møtene mellom
”Anne” og plasseringsrådgiveren. Ved å
flytte møtedatoen frem, kunne banken
dessuten hevde at hun ”fikk god tid
til å områ seg” - hvilket er et kriterium
Finansklagenemnda tradisjonelt legger
til grunn for ha et påskudd til å gi bankene medhold i klagesaker.
På det påståtte møtet den 5. september 2007, skal Kristoffer M. Hansson
skal ha redegjort for Private-Banking-
konseptet, porteføljeteori, allokeringer
og diversifiseringer. Rådgiver Jan
Kokkim skal også ha vært tilstede på
møtet. Slik gir de to bankfolkene hverandre alibi.
På dagstur med Den Norske
Turistforening
Nordea valgte feil tidspunkt. Den
aktuelle dagen hadde Anne deltatt på
en tur med Den Norske Turistforening,
noe Turistforeningen bekrefter. Dertil
kommer at Kristoffer Hansson den 25.
september 2007 ga Anne sitt visittkort
der han med egen håndskrift angir
tidspunktet for det første møtet med
rådgiver Jan Kokkim. Det er den 26.
september klokken 1200. Der blir Jan
Kokkim introdusert som ”sparespesialist”.
Til tross for dokumentasjonen velger
Nordea å fastholde en ulogisk og udokumentert påstand om at to personer
hadde et møte med en person de
per definisjon ikke kjente identiteten
til i begynnelsen av måneden. ”Anne”
bekrefter at det ikke var noen andre
tilstede i de to møtene, enn Jan Kokkim
og hun selv, og ettersom hun ikke var
eksisterende kunde i banken, hadde
hun rimeligvis heller ingen kunderådgiver. Historien synes ikke god for
Nordea.
”Anne” fikk heller ikke utlevert noen
dokumentasjon under møtet, annet
enn Jan Kokkims skriblerier på et
ark, som hun har i original. Nordeas
medarbeidere sier det motsatte, men
kan ikke dokumentere det. Anne
klaget umiddelbart etter at hun mottok
En bank uten ledelse: Når skal Nordeas
leder i Norge, Gunn Wærsted, gripe inn
og stanse den snusketheten som har
fått utvikle seg innenfor Nordea Private
Banking?
”Finansplanen” fra banken, men til
ingen nytte.
Underlig nok hevder Nordeas advokat
Lars Espevik fortsatt at det faktisk
fant sted et møte, denne gang ”cirka
5. september”. Han har imidlertid
ingen forklaring på når og hvordan
dette udokumenterte møtet skulle blitt
avtalt. Likeledes er det ikke oppgitt
noen forklaring på hvorfor Kristoffer
Hansson noterte tidspunktet for et
angivelig møte nr 2 på sitt visittkort,
og på uforklarlig vis overbrakte dette til
Anne, som har dokumentert at ingen
i Nordea kjente identiteten hennes før
den 25. september. Fortsatt i følge
advokat Espevik, skulle Jan Kokkim ha
ringt ”Anne” et par uker etter 5. september og ha avtalt ”det neste” møtet
per telefon med Jan Kokkim, som hun
aldri hadde hørt om på dette tidspunktet. Og hvorfor skulle Hansson notere
en avtale som ”Anne” hadde inngått
direkte med Kokkim - og hvordan
fikk hun visittkortet hans hvis advokat
Espeviks saksfremstilling er sann?
Fremstillingen er frikoblet enhver form
for logikk og realisme, men slikt virker
hverdagslig i Nordea-sammenheng.
Advokat Lars Espevik er pålagt den
triste oppgave å forsvare Nordeas
handlinger i tykt og tynt. Ikke så greit
når han må gå god for medarbeidere
med svært så haltende historier.
Jan Kokkim opptrådte som en omsorgsfull, interessert og forståelsesfull
mann da han skulle plassere Annes sparemidler som hun innen ett år
skulle bruke til å kjøpe en seniorbolig. Kokkim forledet henne til å overføre
en halv million kroner til en såkalt Kombinasjonskonto som banken også
skulle disponere. I tillegg overtalte han henne til å plassere en million
kroner i Unit Link Fondskonto, og en halv million svenske kroner i aksjer i
eiendomsselskapet Bastuban 1 AB, høsten 2007.
Unit Link er kjent som en gebyrfelle som banken tjener grovt på, men for at
også kunden skal tjene på Unit Link, må man ha lang tidshorisont, generelt
god innsikt i markedet, og gjøre en aktiv innsats selv. Nordea sender ikke
ut informasjon pr post, og en forutsetning for å kunne lykkes med Unit
Link, er at man er aktiv på internet. Annes interesser har vært innen kultur,
litteratur og friluftsliv, og alt annet enn finans og aksjemarkedet. Hun har ikke
pc, og Unit Link er på alle måter upassende for en i hennes livssituasjon.
Nordea kamuflerer gebyrer i titusenkronersklassen, slik at man skal ha
svært god innsikt for å avsløre de reelle kostnadene. Unit Link har dessuten
et livsforsikringselement som skal gi etterlatte 101 % av pålydende på
dødstidspunktet. Produktet er spesielt uegnet for en gammel dame uten
livsarvinger, men tilsvarende interessant for banken.
Bastuban 1 AB er et produkt som i de beste av alle tider ville hatt en
løpetid på ti år. Lite interessant for en dame i 70-årene som skal kjøpe seg
en seniorbolig året etter. Verre er det at Kokkim underslo opplysningene
om at låneavtalen selskapet hadde inngått med DnB NOR var giftig, og at
kunden allerede i utgangspunktet hadde ekstrem risiko for tap. Produktet
var i realiteten slik konstruert at det måtte medføre tap for kunden, selv
uten noen finanskrise. Spørsmålet er om Kokkim og hans overordnete
den 2. oktober 2007, var klar over at Bastuban kom til å påføre Nordea
tap i hundremillionersklassen, og at målet med operasjonen var å overføre
mest mulig av det forestående tapet til bankens kunder, etter Nordeas
ubetenksomme kjøp fra den amerikanske investeringsbanken ”The
Blackstone Group”. Eksperter Senior har kontaktet, mener at Nordens
største bank måtte ha tilstrekkelig kompetanse til å bedømme risikoen.
Stemmer det, er det snakk om bedrageri. Ved å hardselge Bastuban til
«gamle damer uten innsikt» – som ”Anne”, sørget Jan Kokkim for å redusere
bankens tap med SEK 500.000,-. Samtidig frarøvet han henne hennes
sparepenger og ødela hennes alderdom. Selv ble han forfremmet til leder av
Private Banking, Oslo Sentrum.
Uetisk eller inkompetent? Side 43
Da Elin Gregusson, som er ”Annes”
talsperson og fullmektig, ringte Kristoffer Hansson i Røa filial fredag 4. februar
2011 og spurte om han påsto at han
hadde deltatt i møter med ”Anne”,
svarte Hansson et det fikk han ikke lov
til å svare på. Det var juridisk avdeling
ved advokat Lars Espevik som skulle
”bestemme” om Hansson hadde deltatt
i møter eller ei. Gregusson mener at det
sier mye om Nordea når medarbeidere
ikke tillates å bekrefte eller avkrefte
hvorvidt de selv hevder å ha deltatt i
møter eller ei.
”Annes” investeringer
Reiseforsikring: Hva
Tekst: Torbjørn Vasstveit
Å velge feil reiseforsikring, kan
koste dyrt. Her får du veiledning
i hvilke overveielser du bør gjøre.
Forsikring i forbindelse med reise
dekkes enten ved å tegne en generell
reiseforsikring i et forsikringsselskap
eller ved å betale minimum 50 prosent
av reisekostnadene via kredittkort.
Forsikring i et forsikringsselskap trer i
kraft senest idet en forlater egen bolig,
mens forsikring via kredittkort trer i
kraft fra det tidspunktet som den delen
av reisen som er betalt via kredittkortet,
påbegynnes.
Det er en rekke forhold som forsikringstakeren bør være oppmerksom på og
vurdere i forhold til sitt behov. Forsikringene er i prinsippet likeartede, men det
er også vesentlig forskjeller i de detaljerte bestemmelsene hos de enkelte
selskapene. I det følgende fokuseres
det på hva en bør vurdere i forhold
til sitt behov i forhold til forsikringer i
forsikringsselskaper. Så får den enkelte
vurdere dette i forhold til den noe mer
begrensede forsikringsdekningen som
gjelder via kredittkort.
Uansett er det helt avgjørende å vurdere sitt forsikringsbehov i forhold til
hva de enkelte selskapene dekker, før
man vurderer selve prisen på forsikringen.
Side 44 Reiseforsikring
Forsikringsvilkårene
Forsikringsvilkårene er meget omfattende og detaljerte og kommer i enkelte
selskaper opp i mer enn 20 sider. Dvs.
at det ikke er mulig å gi en kortfattet
og fullstendig oversikt. Det anbefales
derfor at den enkelte tenker grundig
gjennom sine behov, ser på vilkårene
for både sitt eget selskap og foretar
sammenligninger med andre selskaper.
Det anbefales videre at det tas kontakt
med selskapet for en gjennomgang av
sine forsikringsbehov. Dette både på
generelt grunnlag og for oppdatering
mht. vesentlige endringer i vilkårene.
en parkerer ved en flyplass langt unna
bostedet og så har mistet eller er blitt
frastjålet bilnøklene. Generelt bør man
være spesielt oppmerksom på definisjoner av hvem som omfattes som
nærmeste familie.
A: Reisesykedelen
Torbjørn Vasstveit.
Slike endringer foretas enten ved årsskiftet eller ved premieforfall.
Reiseforsikring omfatter de delområdene som i det følgende er gruppert i
punktene A – E. De enkelte selskapene
kan ha ulike inndelinger/grupperinger.
Forsikringsbehov
Det er vesentlig for den enkelte å vurdere sitt behov for forsikringsdekning.
Aktuelle spørsmål vil kunne være knyttet til alder på den reisende, enkeltperson eller familie, reisens eller oppholdets varighet (30 – 45 – 60 dager eller
lengre), reiseområde (eget land, region,
verdensdel eller hele verden), hva som
er vesentlig å være forsikret for, f eks.
ved forsørgelsesbyrde, erstatning ved
forsinket reisegods osv. Dette innebærer at en forsikringsdekning i et selskap
kan være tilfredsstillende for en forsikringstaker, mens den samme forsikringen ikke vil være tilfredsstillende for
en annen.
Det er i forbindelse med alle deler
av reiseforsikringen spesielt viktig å
lese hva forsikringen ikke dekker og
vurdere dette opp mot ens eget behov.
Et eksempel er at mange selskaper
dekker tap av nøkler til hus, bil og båt,
mens andre bare dekker husnøkler.
Dette kan få praktisk betydning dersom
Det kanskje viktigste dekningsområde
er Reisesyke (medisinsk behandling,
sykehusopphold mv.). Dette gjelder
”merutgifter påløpt i forsikringstiden
til nødvendig og vanlig medisinsk
behandling som skyldes at forsikringstakeren under reisen blir uventet akutt
syk, skadet i en ulykke eller dør som
følge av en slik hendelse.” Ved reise
i EØS-land må europeisk helsetrygdekort tas med, ellers kan man som
utenfor EØS-området, måtte påregne å
måtte legge ut for behandlingsutgiftene
for så å få dette refundert fra trygdemyndighetene eller forsikringsselskapet
senere. Noen forsikringsselskaper stiller
garanti overfor behandlende institusjon.
Videre dekker forsikringene Hjemtransport, Avbrutt reise / innhenting av
forsinkelser, Utgifter når medreisende
blir syk/skadet, Forsinkelse, Reisegods,
Evakuering, Naturkatastrofer, Streik og
arbeidskonflikter og Erstatningsoppgjør.
B: Ulykkesdelen
Ulykkesdelen er normalt en integrert
del av reiseforsikringen og har dermed samme dekningsområde som
denne. Men er det angitt ”reiseulykke”
i forsikringsbeviset, gjelder forsikringen
kun på reise. I ulykkesdelen er det også
beskrivelser av forsikringsdekningen
mht. hvem, hvor, hvilke skader det gis
dekning for, hva forsikringen dekker,
hva ulykkesforsikringen ikke dekker
og Erstatningsoppgjør mv. For noen
selskaper gjelder ulykkesforsikringen
alltid, dvs. hele døgnet uansett om en
er på reise eller ikke.
Ulykkesforsikringen omfatter ”engangsutbetaling ved livsvarig medisinsk inva-
skal du velge?
C: Avbestillingsdelen
I avbestillingsforsikringsdelen er det
tilsvarende definisjoner mht. hvem, hva
og Erstatningsoppgjør samt den vanligvis omfattende delen om hva forsikringen ikke omfatter. Forsikringsvilkåret er
vanligvis at ”den forsikrede reisen eller
leieavtalen må være betalt av forsikrede før utreisedato og må starte fra
bosteds­adresse i Norge.”
D: Ansvarsdelen
I ansvarsforsikringsdelen – for de
selskapene som har det – er det definisjoner mht. hva, samt den vanligvis
omfattende delen om hva forsikringen
ikke omfatter. Forsikringen omfatter
”den skade forsikrede som privatperson blir holdt erstatningsansvarlig for
etter gjeldende rett i det enkelte land.”
E: Rettshjelpsdelen
Artikkelforfatteren Torbjørn Vasstveit på reise. Det er viktig at reiseforsikringen er i
orden og etter dine behov.
B: Ulykkesdelen og alder
NB! Et meget viktig punkt ved ulykkesforsikringen er eventuell aldersbegrensning. For mange selskaper
opphører ulykkesforsikringen helt eller
delvis ved 70 år, men det for andre
blir en redusert dekning i perioden
frem til fylte 75 år. Noen selskaper har
ulykkesdekning generelt frem til 75 år,
mens det er noen få som ikke har noen
slik tidsbegrensning. Enkelte selskaper
som generelt har aldersbegrensning,
sier at de likevel ikke praktiserer denne
begrensningen i forbindelse med gode
helkundeforhold. Bortfallet i ulykkesdekning kan være begrenset til at
det er engangserstatningen ved død/
invaliditet blir redusert eller faller helt
bort, mens behandlingsutgifter fortsatt
dekkes i en begrenset utstrekning, f
eks. med inntil kr 5 000. Videre er det
viktig å være oppmerksom på at det
er relativt betydelige forskjeller mellom
selskapene mht. selve forsikringsbeløpet (kr 100 000 – kr 300 000).
Oppsummering
Avslutningsvis understrekes betydningen av at den enkelte går grundig gjennom sin forsikringsdekning og at dette
gjøres minimum årlig. Kapitlene om
hva som ikke dekkes vil spesielt kunne
være til god hjelp ved vurderingen om
egne forsikringsbehov er tilfredsstillende dekket.
Reiseforsikring Side 45
liditet eller dødsfall og tidsbegrensede
(som regel begrenset til 2 år) behandlingsutgifter utover det som dekkes av
de offentlige trygdeordningene. Dette
kan være lege og tannlege, medisiner
mv, fysioterapi mv. og reiseutgifter.”
I rettshjelpforsikringsdelen defineres
område til kun å gjelde reiser utenfor
Norden samt den vanligvis omfattende
delen om hva forsikringen ikke omfatter. Forsikringen omfatter utgifter til
juridisk bistand med inntil et nærmere
bestemt beløp f eks. inntil kr. 20.000 pr.
tvist dersom forsikrede som privatperson blir part i en rettstvist som krever
slik bistand før reisen er avsluttet.
Seniorflygerne tapte. Dermed er alle seniorer i arbeidslivet blitt fritt vilt
Side 46 yrkesdiskriminering
Krasjlanding i Hø
Seniorflygerne i SAS tapte i Høyesterett. Oppsigelse av seniorer er
ikke aldersdiskriminering så sant det gjøres for å spare penger! Høyesterett dolker seniorer i ryggen, sier Seniorsakens Erik Rekdal!
– Vi er rystet og dypt sjokkert over
avgjørelsen som går stikk i mot myndighetenes ønske om at eldre skal stå
lengre i arbeidslivet, sier Erik Rekdal,
leder av Seniorsakens Ressursgruppe
mot aldersdiskriminering i arbeidslivet. Høyesterett er helt i utakt med
samfunnets ønsker om og behov for
eldre arbeidskraft! De sender som et
meget alvorlig signal til arbeidsgivere.
Dårlig økonomi - bli kvitt de gamle!
Vi er alvorlig bekymret for stillingsvernet til eldre arbeidskraft! Er vi nå fritt
vilt?
”Høyst merkverdige herrer”, tiltalte en
advokat de høyest ærverdige herrer
høyesterettsdommerne og fikk en
rettsbot. Det er lenge siden, men
nå har de høyst merkverdige herrer
gjort det igjen! Ved enstemmig å gi
SAS medhold i saken seniorflygerne
har anlagt mot selskapet for usakelig
oppsigelse og aldersdiskriminering,
har de merkverdige herrer (og damer)
satt en presedens: I fremtiden vil alle
arbeidsgivere som har dårlig økonomi
kunne si opp seniorer fra 62 år, med
den begrunnelse at de har rett til å ta
ut pensjon. De vil få sin yrkeskarriere
amputert, men de vil altså ikke sulte!
Ny bok:
”Det tapte landet”:
Gi hjerne­
cellene
mosjon i
sommer!
– Vittig og krast om Judas,
Napoleon og et ensrettet
kulturliv.
Seniors redaktør, Dag Bredal, har
skrevet en novellesamling som
utfordrer etablerte konvensjoner
innenfor religion, juss, media,
kunst, kultur, språk og økologi.
Temaet er makt i alle dens åpne
og tilslørte former. Vittig og elegant snur Dag Bredal opp ned på
vante forestillinger, ofte burlesk,
men alltid med vidd, brodd og
uventede vinklinger.
Dag Bredal: ”Det tapte landet –
Judas og andre tekster”, Koloritt
forlag, 2011. 123 sider. Pris kroner
175,-
Den mest grusomme av mine demoner henter næring fra min maktesløshet. Skaden den volder meg vokser uavlatelig, for den beror på min
sviktende evne til å forsvare tiden jeg lever i mot plyndring.
Boken er skrevet for et publikum som for lengst har vendt seg
bort fra norsk samtidslitteratur i stille undring eller åpenlys forakt.
Den er ment som en provokasjon mot vårt skattesmurte kulturliv
og et lys i mørket for den som lenge har håpet på noe nytt. leseren
står overfor tekster fri for klassereiser, fri for bygdeproblematikk,
fri for marxistisk analyse og sosialistisk påvikning. Her er ingen sår
barndom, ingen beretning om sykdom og healing og ingen engler.
Med god grunn er denne boken ikke tilegnet kulturministeren!
Dag Bredal er utdannet cand. jur. og har studert litteratur i
Frankrike. Han har bakgrunn som redaktør, journalist, dramatiker og informasjonsrådgiver. Bredal er forfatter og medforfatter
av et stort antall faglitterære bøker og dramatiske tekster og er for
tiden informasjonssjef og redaktør i seniorsaken.
både i tingretten og lagmannsretten.
En enstemmig Høyesterett har nå slått
fast at oppsigelsene var gyldige. Retten
mener de ligger innenfor arbeids­miljø­
loven og dens unntaksbestemmelser.
9 788292 395882
DET_TAPTE_LANDET_OMSLAG.indd 1
De ti tidligere flyverne slipper imidlertid
å betale sakskostnader, ettersom retten
kom til at det var blitt reist prinsipielle
spørsmål som er lite behandlet i norsk
rett.
10.05.11 11.41
Boken kan kjøpes i bokhandelen
eller direkte fra forlaget
www.kolofon.com,
på faks 22 82 51 01,
telefon 22 82 51 00,
eller i brev til Koloritt,
Nedre Slottsgt. 5, 0157 Oslo.
yrkesdiskriminering Side 47
De ti oppsagte pilotene gikk til sak mot
SAS Norge med påstand om at oppsigelsene var ugyldige. SAS ble frifunnet
Det tapte landet – Judas og andre tekster
JuDas og
aNDre TeksTer
DeT TaPTe laNDeT
De ti ble sagt opp i 2008. Oppsigelsene
var begrunnet i overtallighet på grunn
av markedsutviklingen og selskapets
økonomi. Alle de oppsagte flyverne
hadde på dette tidspunktet fylt 60 år.
SAS Norge opererte opprinnelig med
en aldersgrense for flygere på 60 år. I
2005 ble denne hevet til 65 år, selv om
selskapets pensjonsordning fortsatt var
rettet inn mot 60 år.
samisdat er betegnelsen på et system for publisering og distribusjon av forbudt litteratur i sovjetunionen. Denne boken er en
norsk versjon. Å kjøpe denne boken, samt å oppfordre venner og
bekjente om å gjøre det samme, er ensbetydende med et brudd
med det ensrettede Norge.
Dag BreDal
yesterett
Det tapte
landet
Dag BreDal
Samisdat
PRIVATE OMSORGSTILBUD
PRIVATE OMSORGSTILBUD
AKERSHUS
CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG
Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss!
Tlf: 46 44 55 10 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • [email protected] • www.citymaid.no
HORDALAND
CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG
Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss!
Tlf.: 98 29 77 80 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • [email protected] • www.citymaid.no
HJELP I HJEMMET AS
Private omsorgstjenester tilpasset ditt behov. Ledet av sykepleiere.
Tlf: 55 29 60 02 • [email protected] • www.hjelpihjemmet.no
OSLO
CHRISTIANIA PLEIE OG OMSORG AS
Maja Kuhar, Tlf: 94 33 65 51
www.pleieomsorg.no
CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG
Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss!
Tlf.: 46 44 55 10 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • [email protected] • www.citymaid.no
OMSORGSSPESIALISTEN
Hjemmehjelp, personlig assistanse, følgetjenester, fysioterapi, fotpleie og frisør. Hjemme hos deg. Faste hyggelige
personer til avtalt tid. Tlf 22 56 13 80 • [email protected] • www.omsorgsspesialisten.no
ROGALAND
CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG
Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss!
Tlf.: 98 07 37 90 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • [email protected] • www.citymaid.no
HJEMMEOMSORG AS
Møllegata 71, pb 717, sentrum, 4003 Stavanger
Tlf: 51 82 82 65 • Fax: 51 82 82 66 • [email protected] • www.hjemmeomsorg.no
TELEMARK
OMSORGSTJENESTEN AS
Trygghet, omsorg og økt livskvalitet. Alt av praktisk bistand i hjemmet, med din faste hjemmehjelp til avtalt tid!
Tlf: 35 10 02 50, Kathrine mob 41 50 50 22 • [email protected] • www.omsorgstjenesten.no
“med hjerte på rett sted`”
Gjennom en oldefars briller
Jahn Otto Johansen
”Ren, mett og sikker!”
Det er mange i vårt samfunn, både i
offentlig tjeneste og i privat business,
som tror at man blir mindre intelligent
med årene. De kan ikke skylde på datateknologien som kan, som vi alle vet,
brukes og misbrukes. Stadig flere eldre
lærer seg Internet, og noen er så avanserte at de betaler sine regninger og
fikser andre samfunnssaker via nettet.
I Berlin har jeg vært innom en seniorkafé som heter Café Keese. Her gis det
undervisning i Internet, og ofte er det
ungdommer som hjelper de eldre. Jeg
snakket med en av ”lærerne”, en gutt
på knapt 20 år. Han fortalte at seniorer
lærer det nye mye raskere enn mange
tror.
Café Keese har også ord på seg for å
være Berlins største danselokale. Her
svinger de eldre seg fra morgen til kveld
hvis de ikke de ikke deltar i karaoke,
hører på sang og musikk eller samtaler
med venner og bekjente. Her behøver
ingen å føle seg ensomme og forlatte
selv om de ikke har et eneste familiemedlem i mange mils omkrets. Slik enslige blir det stadig flere av både i Norge
og på Kontinentet, fordi utdannelse og
skiftende arbeidsplasser tvinger barn
og barnebarn til å flytte oftere enn før
og ikke sjelden til steder som ligger en
flyreise eller en lang togreise vekk.
Den tyske helseminister Philipp Rösler
har på ny lovet at det skal bli mer kvalifisert personale på aldershjem, men
samtidig strammes det til i en velferdsstat som fortsatt regnes som verdens
fremste. Kultur og seniorer er det første
som politikere og byråkrater skal spare
på, mens de nesten ikke tør røre sport.
Tenk hvor mange aldershjem i Oslo
som kunne ha fått et anstendig nivå
med de overskridelser som den nye
Holmenkoll-bakken kostet. Da behøvde
man ikke skille ektepar som har levd
sammen i 50-60 år og det ville ikke
være nødvendig å plassere mennesker
på bad, lagerrom og korridorer. Men
politikere og byråkrater som er unge og
dessuten godt betalt, har åpenbart ikke
fantasi nok til å sette seg inn i de eldres
situasjon.
Men det dreier seg, som den tyske skribenten Gerd Held nylig skrev, ikke bare
om penger og personell. Det har også
mye å gjøre med empati og konsentrasjon om det han kaller det viktigste,
nemlig at seniorer skal føle seg ”Sauber,
satt und sicher”. (Rene, mette og sikre).
Det er et godt slagord.
Nettopp dette med å føle seg sikker
i dataalderen opptar meg etter at jeg
for n-te gang fikk et inkassokrav fra et
teleselskap som jeg for lengst hadde
sagt opp på grunn av dårlig service
(NextTelgel). Det er aldri hyggelig å
få inkassovarsel. Mange gamle blir
vettskremte. Jeg visste jeg hadde gjort
opp for meg og hadde tatt vare på
kvitteringene. Men jeg kom ikke frem på
telefon eller nett til noen ansvarlige som
kunne hjelp meg. Etter flere uker var jeg
endelig så heldig å treffe på et levende
menneske, en hyggelig og hjelpsom
dame som sa at det skulle hun personlig ta seg av. Hun ringte snart tilbake og
kunne fortelle at jeg hadde noen hundre
kroner til gode i stedet for å skylde noe
som helst. Men hvor mange eldre har
min stahet og utholdenhet?
Det andre tilfelle gjaldt en regning fra et
trykkeri på Kampen i Oslo for produksjon av bøker i det Minoritetsbibliotek
som jeg har satt i gang på mine eldre
dager. Jeg fikk aldri noen regning, men
et skarpt inkassokrav fra et nytt firma
som trykkeriet hadde engasjert. Det
viste seg at ”blårussen” ikke var i stand
til å skrive riktig adresse så regningen
kom aldri frem til meg. I stedet havnet
jeg i et arkiv over personer som ikke
betalte sine regninger, og det er ikke
lett å bli fjernet derfra. Det sier seg selv
at jeg aldri mer benytter et slikt firma.
Jeg har mange eksempler fra venner,
bekjente og lesere som har gjort de
samme bitre erfaringer.
Kunne ikke justisminister Storberget,
som jo er en fornuftig mann, opprette et
dataarkiv over firmaer og offentlige kontorer som behandler sine kunder dårlig?
Jeg forlanger intet konsulenthonorar
for denne gode idé, selv om jeg kunne
ha trengt en liten ekstraslant med den
lusne pensjonen jeg får utbetalt.
kronikk Side 49
Slike steder som til og med reklamerer
med ”Single Treff – Partnerwahl - Eheanbahnung” (Singeltreff, partnerskap og
kontakt for ekteskap) erstatter ensomheten hjemme og en ofte trist tilværelse på aldershjem der det blir stadig
mindre personale, som dessuten ikke
er faglært. Problemet kjenner vi igjen
fra Norge. De som tar seg av eldre og
syke er de lavtlønnede i vårt samfunn,
og for dem er det få som bærer paroler
i 1.mai-tog.
Ordleken
Slik løser du oppgaven:
1 Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram.
2 Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederste diagram. Hvert tall
har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver har ofte flere tall...
3 I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert som du
finner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor.
Til frokost i trengselstider
40
69
59
10
25
40
Ild løs
30 84
76
9
67
Paradisisk
57
8
61
66
17
66
22
76
38
33
65
42
70
19
43
69
37
8
83
24
13
75
45
42
49
77
3
65
11
78
40
53
18
18
39
63
34
66
55
21
78
41
35
85
21
37
71
56
65
41
86
14
36
73
52
4
64 80
62
87
45
2
21
5
60 68
14
47
79
51
1
76
7
53
16
41
19
71
54
31
39
Prest
74
50
Instrumentdel
Vennesæl
35
47
Bestemorgodteri
Søtsak til kaffen
27
40
Kneppen
Tiltaksløs fyr
17
15
Dessert
Nøysomt levesett
51
Andreas Lunnan
6
59
69 44
48
41
1
2
53
3
82
12
4
5
6
46
26
20
Kjøttstykke- og tykt kinnskjegg
72
7
32
8
65
9
29
10
53
23
11
12
13
81
14
2
58
15
41
16
13
28
17
18
73
Fyll ut og finn løsningen:
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28 29
30
31
32
33
34 35
36
37
49
50 51
52
53
54
55
56
57
58
59
74 75
76
77
78
81
82
38
39
60
61
,
40
41
42
43
44
45
46
47
64
65 66
67
68
69
70
71
48
72
73
Send løsningen innen 10.juli 2011 og vinn Seniorhåndboken 2011
79
80
62
63
83 84 85
86
87
Vinner av ordleken i Senior2/2011
Astrid Brovold, Kongsbakk, 1870 Ørje
Navn
Side 50 Ordleken
Adresse
Telefon
Send løningen til: Seniorsaken, Bygdøy allé 5, 0257 Oslo.
o.
Merk konvolutten ”Ordleken”
Den heldige vinneren får et eksemplar
av Seniorhåndboken 2011.
Astrid bor i Ørje og drev med forberedelser til feiringen av
17. mai da vi ringte og fortalte at hun hadde vunnet.
- Tusen takk, sa den blide hjelpepleieren, som ser frem
til å motta boken ”Samtaler om lykken” av Seniorsakens
informasjonssjef Dag Bredal.
På grensen til Sverige er lykken at svenskene kan komme
til Norge for å feire 17. mai, og at vi kan reise til Sverige for
å handle. Hurra for Astrid, og 17. mai.
Vinnerteksten var:
Kvotering er løsningen hvis de politiske partiene ikke
forstår at vi vil representeres av voksne folk!
Få bedre blodsirkulasjon i ben og føtter.
Noen minutter
hver dag og
føttene blir bedre
Hva hjelper Sirkulasjonstreneren med
Sirkulasjonstreneren får musklene i leggene
til å strammes og slappes av om hverandre.
Denne aktiviteten i bena er bra for folk flest og
spesielt for mennesker med:
PHevelser i ben og føtter
PSmerter i ben og føtter
PKalde føtter
PÅreknuter
PUrolige ben
PDiabetes
PDårlig blodsirkulasjon
PInaktivitet
Tusenvis av fornøyde
kunder bruker den hver dag
Bedre blodsirkulasjon
Mange er plaget med dårlig blodsirkulasjon i
ben og føtter. Dette gir ofte smerter, kalde
føtter, hevelser og ubehag. I løpet av kort tid
har Sirkulasjonstreneren hjulpet tusenvis av
nordmenn med å forbedre blodsirkulasjonen.
Her kan du lese mer om hvorfor den virker,
men for at du virkelig skal bli overbevist bør
du prøve den selv i Enklere Liv sine butikker.
Hvordan den virker
Sirkulasjonstreneren plasseres foran deg
mens du sitter i en stol eller sofa. Føttene
plasseres oppå og den skrus på. Den sender milde elektriske impulser opp i føttene.
Disse impulsene får musklene i leggene til
å strammes og slappes av om hverandre
og blod pumpes ned i føttene. Du vil se på
leggene dine at musklene jobber. Denne
teknologien har vært brukt til behandling i 50
år og brukes av fysioterapeuter og behandlingssteder mot smerte og hevelser, åreknuter eller kalde føtter. Uansett form vil du
etter kort tid merke forbedring.
Fornøyd eller
pengene tilbake
Svært enkel å bruke
Sirkulasjonstreneren er svært enkel å bruke
og det tar kun noen sekunder å lære seg å
bruke den. Etter å ha brukt den i 30 minutter
vil leggene ha vært gjennom en fin treningsøkt og kan på mange måter sammenlignes
med treningen leggene får ved å gå i trapper.
Hvem passer den for
Sirkulasjonstreneren passer alle som ønsker
bedre blodsirkulasjon og sterkere muskler i
leggene. Den brukes av alt fra idrettsutøvere
til mennesker plaget med urolig ben, hovne
ben, åreknuter eller kalde føtter. Uansett form
vil du etter kort tid merke forbedring.
100% fornøyd - 100 dager
Mange har opplevd å kjøpe produkter som
ikke blir brukt. Våre kunder forteller at Sirkulasjonstreneren er i flittig bruk og at de ser
tydelige forbedringer. Vi er sikre på at Sirkulasjonstreneren vil være nyttig for deg. Skulle
du ikke være 100% fornøyd kan den returneres uten spørsmål i 100 dager.
Musklene i leggene
strammes av seg selv
”For å være helt ærlig så var jeg ganske skeptisk. Jeg har hatt hovne ben og åreknuter i
mange år men etter å ha lånt Sirkulasjonstreneren i bare en uke av en bekjent så kjenner jeg allerede at bena er mye bedre. Nå
ønsker både jeg og min venninne å bestille én
hver.” – Karin N, Vestfold.
“Jeg har vært fornøyd med effekten til Sirkulasjonstreneren. Den har gitt raske resultater
og er et nyttig supplement til trening.”
- Magnhild Fristad,
Fysioterapeut, Fysiodirekte.
Prøv i dag og bli overbevist
Den beste måten å bli overbevist på er gjennom å prøve den selv. I Enklere Liv sine
butikker kan du selv kjenne hvordan den
virker. Sirkulasjonstreneren koster 1995
kroner og kan prøves og kjøpes i Enklere
Liv sine butikker:
GRATIS fotvasker
Ta med tilbudet til våre
butikker eller bestill på
telefon (oppgi art. nr. PS
18-057) og få en GRATIS fotvasker (verdi 245)
ved kjøp av Sirkulasjonstreneren.
Bestill på telefon 23 05 14 40
Besøk Enklere Liv sine butikker: Sandvika Storsenter - CC Vest - Karl Johansgt.: Egertorget
Strømmen Storsenter - Jessheim Storsenter - Majorstua: Kirkeveien 57 - Storo Storsenter
Linderud Storsenter - Ski Storsenter - CC Gjøvik -Gulskogen senter - Farmandstredet Tønsberg - Nordbyen Larvik - Stavanger: Østervåg 25 - Kilden Storsenter - Amfi Vågsbygd - Åsane
Storsenter - Vestkanten - Amfi Moa Øst - Amfi Steinkjer - City Nord
r
e
d
i
s
s
m
e
l
d
e
M
POLITISK INNFLYTELSE
Seniorsaken taler din sak på Stortinget i alle spørsmål som dreier seg om seniorenes rettigheter,
pensjon, trygd og skatt. Vårt samarbeid i samarbeid Seniorenes fellesorganisasjon (Sf) gir innflytelse.
SENIORMAGASINET
Vi bestreber oss på å utvikle Seniormagasinet og gjøre det stadig bedre og mer aktuelt. Seniorsakens
medlemsmagasin kommer ut seks ganger i året.
NYHETSBREVET
Vårt elektroniske nyhetsbrev sendes ut til våre medlemmer som ønsker det som e-post hver måned.
Innholdet er en løpende oppdatering om vårt arbeid. Tjenesten er gratis og inkludert i medlemskapet.
HJEMMESIDEN
Hjemmesiden holdes jevnlig oppdatert. Det arbeides fortløpende med å gjøre siden mest mulig attraktiv.
Vi har i tillegg engasjert oss på Facebook.
SENIORSAKENS JURIDISKE RÅDGIVNINGSTJENESTE
Vår advokat gir råd over telefon hver onsdag, der den første halvtimens konsultasjon er gratis. De fleste
henvendelsene er relatert til familie, arv og skifte. Seniorsaken har etablert en egen rådgivningstjeneste
som eget økonomisk område. Ett av formålene med tjenesten er å arrangere forberedelseskurs til
pensjonsalder for mindre virkesomheter, foreninger og organisasjoner.
Seniorsaken trenger medlemmer
- verv en venn idag!
Vår felles sak trenger din hjelp til å bli hørt av politikere og myndigheter. Jo flere medlemmer, desto
sterkere står våre synspunkter i debatten om sykehjemsplasser og omsorg for eldre, arbeid for voksne,
pensjoner, trygd og skatt.
Bakerst i Seniormagasinet finner du en blankett som du kan bruke når du verver venner og familie
som støttemedlemmer. Du kan også kontakte medlemsservice på telefon eller via vår hjemmeside.
På forhånd takk for din innsats.
Telefon: 22 36 43 00. E-post: [email protected]. Hjemmeside: www.seniorsaken.no.
r
e
l
e
d
r
o
f
s
Medlem
SOS-TELEFONEN
SOS-telefon 22 36 43 00 når du eller dine nærmeste har opplever diskriminering eller
omsorgssvikt og har behov for assistanse. Seniorsaken taler din sak overfor myndighetene.
PERSONLIG RÅDGIVNING
Seniorsaken gir råd om helse, livsstil, kosthold, økonomi og livsforhold.
SOSIAL ARENA
Mulighet til å delta i spennende arrangementer, aktiviteter og reiser, arrangert av vårt
lokallag eller Seniorsaken sentralt.
SATS-AVTALEN
Som medlem av Seniorsaken betaler du kun kroner 368,50 (33% rabatt på ordinær
pris) for et formiddagsmedlemskap i SATS. Bindingstid er ett år. Rabatten for utvidet
medlemskap (for å trene på ulike sentre) er 15%. Du kan trene så mye du vil, så sant
du kommer til sentret før klokken 16. I helger og på helligdager, er det fritt frem hele
dagen. Denne avtalen gjelder for alle Seniorsakens medlemmer fra fylte 50 år.
SILVER
Seniorsaken og fripolisefirmaet Silver har inngått en samarbeidsavtale som blant
annet innebærer at Silver sponser Seniorsakens SOS-telefon med et årlig beløp på
kr 50 000. Silver vil også bidra med informasjon om pensjonsspørsmål, et tema som
i høy grad berører medlemmene.
SELVAAG
Samarbeidet med Selvaag Gruppen om utvikling av boliger for seniorer fortsetter.
Selvaag tilbyr blant annet 10 prosent på opphold for våre medlemmer i sine Selvaag
Pluss leiligheter på Solkysten i Spania.
STORMBERG
Nye medlemsfordeler er 10% rabatt på Stormbergs klær innenfor sport, tur og fritid.
Klærne kan bestilles på Stormbergs nettbutikk. Rabattkode får du ved å sende
e-post til [email protected] og oppgi medlemsnummer i Seniorsaken eller
ringe 40 00 18 64.
BN BANK SENIORLÅN GRATIS ETABLERINGSGEBYR
BN Bank tilbyr det unike produktet SeniorLån, et bankprodukt utviklet ene og alene
for å imøtekomme seniorers behov. Er du over 60 år og eier egen bolig som kan
stilles som pant, er du i utgangspunktet berettiget til å få innvilget SeniorLån. Lav
inntekt og manglende betjeningsevne har ingen betydning når det gjelder SeniorLån.
Du fortsetter å eie boligen din samtidig som BN Bank frigjør deler av verdien, som du
selvfølgelig kan bruke til hva du vil slik det passer deg best. Medlemmer i Seniorsaken er fritatt for å betale etableringsgebyret på kr 1000,- for SeniorLån. BN Bank gir
også alle sine SeniorLån-kunder halv pris på medlemskapet i Seniorsaken det første
medlemsåret.
r
e
l
e
d
r
o
f
s
Medlem
PLASSERINGSKONTO MED SUPER INNSKUDDSRENTE!
Sammen med Bank2 har vi et unikt tilbud på innskudd for deg som er medlem
i Seniorsaken:
gunstig teleFoni- og BreDBånDsaVtale
•Fasttelefon:
Topp 3 rentegaranti
Ring så lenge du vil fra fasttelefon til fasttelefon for kr 0,50,- i hele Norge.
•KrInntil
% rente
(pr 24.1.2011)
0,- i 3,35
etablering
vedp.a.
overføring
av eksisterende abonnement.
• Ingen uttaksbegrensninger/bindingstid
Mobiltelefon: Mobilabonnement fra Ventelo – lave priser og god dekning (Telenors
Gjennom
dittfriinnskudd
etter
loven
dekket
med inntil to
millioner
nett). DetBanksikringsfondet
er ingen bindingstid,erog
etablering.
Vi har
3 ulike
abonnement
å velge
norske
kroner.
mellom.
Bredbånd (Internett): Du får følgende inkludert i abonnementet:
• Bransjeledende
F-sercure medOG
foreldrekontroll,
antivirus, brannmur,
GUNSTIG
TELEFONIBREDBÅNDSAVTALE
virusvask Ring
og spamfilter
Fasttelefon:
så lenge (verdi
du vil kr
fra595,-)
fasttelefon til fasttelefon for kr 0,50,- i hele Norge.
•
5
e-postadresser
og
30
Mb
hjemmesideplass
Kr 0,- i etablering ved overføring av eksisterende abonnement.
• MyZone, din egen kundeportal på web
Mobiltelefon: Mobilabonnement fra Ventelo – lave priser og god dekning (Telenors
Vi kanDet
også
tilby etbindingstid,
pakketilbud.ogBestiller
du både
og bredbåndåfra
nett).
er ingen
fri etablering.
Vi fasttelefoni
har 3 ulike abonnement
velge
Ventelo,
sparer
du
opptil
kr
1668
per
år!
mellom.
For mer informasjon
omDu
avtalen
og våreinkludert
tjenester,i abonnementet:
priser og bestilling, ring en av
Bredbånd
(Internett):
får følgende
Ventelos
hyggelige
kunderådgivere
på
telefon
03222
og tastbrannmur,
1 for salg.virusvask
Husk å oppgi
• Bransjeledende F-sercure med foreldrekontroll, antivirus,
og
kodeordet
”Norsk
Familieøkonomi”
når
du
snakker
med
kundesenteret
hos Ventelo.
spamfilter (verdi kr 595,-)
• 5 e-postadresser og 30 Mb hjemmesideplass
• MyZone, din egen kundeportal på web
Vi kan også tilby et pakketilbud. Bestiller du både fasttelefoni og bredbånd fra VenBensin/Diesel
telo, sparer du opptil kr 1668 per år!
Hos Statoil får medlemmer i Seniorsaken inntil 36 øre i rabatt på pumpepris pr. liter
bensin
diesel. I tillegg
kan du få
Statoil MasterCard
med fordelsprogram.
For meroginformasjon
om avtalen
ogGRATIS
våre tjenester,
priser og bestilling,
ring en av
Ventelos hyggelige kunderådgivere på telefon 03222 og tast 1 for salg. Husk å oppgi
kodeordet ”Norsk Familieøkonomi” når du snakker med kundesenteret hos Ventelo.
Velg riktig strømaVtale!
BENSIN/DIESEL
Det kan være mye å spare på å velge riktig strømavtale. Vi gir råd om hvilken
strømavtale
som
passer best,
og bytter strømleverandør
for deg.
Enkelt og greit!
Hos
Statoil får
medlemmer
i Seniorsaken
inntil 36 øre i rabatt
på pumpepris
pr. liter
Velg mellom:
bensin
og diesel. I tillegg kan du få GRATIS Statoil MasterCard med fordelsprogram.
topp 5-garanti Garantien sikrer deg at du alltid vil ha en rimelig strømpris.
Din kraftpris vil på årlig basis, garantert være blant av de fem rimeligste målt
VELG
RIKTIG STRØMAVTALE!
mot en representativ liste. Listen dekker 80 % av landets husstander.
Det kan være mye å spare på å velge riktig strømavtale. Vi gir råd om hvilken strømavtale
somVipasser
best,strømavtale
og bytter strømleverandør
for deg.
Enkelt (markedspris).
og greit! Velg
spotpris
tilbyr også
hvor du får kraften
til spotpris
mellom:
Spotpris er den innkjøpspris NorgesEnergi betaler ved kjøp av strøm gjennom
den nordiske kraftbørsen, Nordpool. Du betaler kun et påslag på 25 kr/mnd.
Topp 5-garanti Garantien sikrer deg at du alltid vil ha en rimelig strømpris. Din kraftpris vil på årlig basis, garantert være blant av de fem rimeligste målt mot en representativ liste. Listen dekker 80 % av landets husstander.
FonDsparing
Spotpris
tilbyrkroner
også strømavtale
hvor eller
du får
kraften
spotpris
Spar inntil Vi
2.750
i gebyr ved kjøp
flytting
av til
fond
til det(markedspris).
uavhengige
Spotpris
er
den
innkjøpspris
NorgesEnergi
betaler
ved
kjøp
av
strøm
gjennom den
selskapet Norsk Fondsrådgivning. Ingen kjøpsgebyr på månedlig
sparing.
nordiske
kraftbørsen,
Nordpool.
Du
betaler
kun
et
påslag
på
25
kr/mnd.
Du får aktiv rådgivning og oppfølging av din fondsportefølje.
FONDSPARING
Spar inntil 2.750 kroner i gebyr ved kjøp eller flytting av fond til det uavhengige selskapet Norsk Fondsrådgivning. Ingen kjøpsgebyr på månedlig sparing. Du får aktiv
rådgivning og oppfølging av din fondsportefølje.
Betal medlemsavgiften til
Seniorsaken med avtalegiro
Avtalegiro gir deg følgende fordeler:
• Du blir varslet minst 7 dager før forfall - da har du full kontroll med
regningene dine.
• Din konto blir automatisk belastet ved forfall - da slipper du å betale
giroen i banken / nettbanken.
• Du får kvittering med forklarende tekst på kontoutskriften - da får du
god oversikt
Slik kommer du i gang:
Fyll bare ut svarkupongen, underskriv og send denne til:
Seniorsaken v/Kunde og Meddlemsservice, Postboks 4, 4349 Bryne
Med vennlig hilsen
Seniorsaken
PS: Vi anbefaler at du setter maksimums beløpsgrense per trekkmåned høyere enn dagens kontigent for å ta
høyde for eventuelle prisjusteringer. Du vil uansett aldri bli trukket for mer enn den faktiske kontigenten.
AUTOMATISK BETALING AV FASTE REGNINGER
JA, TAKK! Jeg ønsker å betale medlemsavgiften til Seniorsaken med Avtalegiro
Mottaker
Mottakers konto
Seniorsaken
3290 52 75339
Beløpsgrense per trekkmåned
kr
Beløpsgrense per trekkmåned
Hvis maks.beløp ikke fylles inn, vil beløpsgrensen bli satt til kr. 1000,- per trekkmåned
Belast mitt kontonr.
KID nr.
(KID nr. fylles ut av Seniorsaken)
Jeg ønsker ikke å motta
varsel i forkant av betallingen.
Navn:
Sted/dato
Underskrift
Adr:
Postnr./sted:
Seniorsaken v/Kunde og Medlemsservice, Postboks 4, 4349 Bryne
B
Returadresse:
Seniorsaken
v/KOM - Pb 4 - 4349 BRYNE
forskudd på arv. Den eldste fikk overta hytta og den yngste planlegger
forskudd på arv. Den eldste fikk overta hytta og den yngste planlegger
nytt
Med
på videregående
nytt
Med
på videregående
og
i barneskolen, trenger de den plassen de kan få.
og
i barneskolen, trenger de den plassen de kan få.
Og jeg måtte slett ikke vinne i
For når jeg
Og jeg måtte slett ikke vinne i
For når jeg
blir 66, da gjør jeg som jeg vil
blir 66, da gjør jeg som jeg vil
Wenche
Wenche
66, Røa
66, Røa
SeniorLån gir helt nye muligheter
SeniorLån gir helt nye muligheter
Er du over 60 år og har helt eller nesten gjeldfri bolig trenger du ikke vente på Lottogevinsten.
Med SeniorLån kan du få utbetalt en del av boligens verdi i dag og dermed gjøre noe du lenge
har
til.ogEnten
deteller
er ånesten
dele utgjeldfri
forskudd
arv, foreta
envente
reise,på
eller
få noen til å
Er duhatt
overlyst
60 år
har helt
boligpåtrenger
du ikke
Lottogevinsten.
pusse
opp
huset
—
uten
å
betale
hverken
renter
eller
avdrag
så
lenge
du
lever
eller
bor idu
boligen.
Med SeniorLån kan du få utbetalt en del av boligens verdi i dag og dermed gjøre noe
lenge
har hatt lyst til. Enten det er å dele ut forskudd på arv, foreta en reise, eller få noen til å
pusse opp huset — uten å betale hverken renter eller avdrag så lenge du lever eller bor i boligen.
Ring 08020 eller se www.seniorlån.no Du kan også besøke oss i Seniorsaken sine lokaler i Bygdøy allé 5 i Oslo.
Ring 08020 eller se www.seniorlån.no Du kan også besøke oss i Seniorsaken sine lokaler i Bygdøy allé 5 i Oslo.