+ Ventelistene Nei til ”pensjonsskatten” Drepende kritikk av Nordea SOS-telefonen 22 36 43 00 pensjonsøkonomien Side 1 Seniorsakens mesterskap i tradisjonsmat et magasin for seniorsaken Nr. 6, des. 10 Senior 50 Samhandlingsreformen diskriminerer eldre Å desentralisere behandlingen av eldre som “ “ spesifisert gruppe i form av billigere og mindre kvalifisert behandling, er eldrediskriminering. Samhandlingsreformen ser ut til å kunne bli eldrediskriminering satt i system. Lovendringen som regjeringen foreslår innebærer at eldre over 80 år får redusert adgang til diagnostikk og behandling ved ordinære sykehus, med funksjonstap og tidligere død som sannsynlig resultat for mange. Side 2 LEDER For å bremse veksten i sykehus utgiftene, ønsker myndighetene at utvalgte pasientgrupper i mindre grad skal behandles på sykehus. Dette skal gjelde for alle over 80 år, samt pasienter med andre spesifiserte diagnoser. En fjerdedel av pasientene ved norske sykehus er i dag over 80 år. Ved å gi kommunene medansvar for finansieringen av eldres sykehusopphold, skal kommunene gis et incitament til å bygge opp alternative, billigere helsetilbud til eldre. Å desentralisere behandlingen av eldre som spesifisert gruppe i form av billigere og mindre kvalifisert behandling, er eldrediskriminering. Seniorsaken har sammen med våre samarbeidspartnere i Seniorenes fel lesorganisasjon (Sf), Forsvarets pensjo nistforbund og Landslaget for offentlige pensjonister, protestert mot lovforslaget og krever at norske borgere skal ha de samme rettigheter og plikter gjennom hele livet. Dette innebærer også den samme rett til diagnose og behandling som andre aldersgrupper. Vi registrerer at samhandlingsreformen innevarsler en bevisst nedbygging av geriatrien i Norge fra statens side og at den reflekterer et negativt syn på eldre mennesker. Det er mulig at myndig hetene kan bremse veksten i helse utgiftene ved å underbehandle eldre mennesker. Det er ikke etisk aksepta belt. Å velge ut eldre til mindreverdig behandling, er diskriminering. Seniorsaken vil takke seksjonsover lege og geriater Sigurd Sparr ved Universitetssykehuset i Nord Norge og eldreoverlege dr. med Terese Folgerø i Tromsø kommune, for at de modig har stått frem og med faglig tyngde vist hva reformen kan føre til. Terese Folgerø sier det slik: – Det at eldre blir gjort til en egen gruppe i sykehusfinansieringen er et budskap om at man vil gi eldre et annet tilbud enn andre. Det står i kontrast til det grunnleggende prinsippet om at tilgangen til helsetjenester skal være uavhengig av alder. Samhandlingsreformen bygger på den forestilling at det foretas mange unødvendige innleggelser av eldre. Det er ikke dokumentert. Det er heller ikke dokumentert at eldre kan få et like godt eller bedre tilbud ved en kommunal sykestue eller sykehjem. Påstanden fra regjeringen om at en overføring av ansvaret til kommunene skal gjøre behandlingen av eldre billigere og bedre, er inkonsistent og ikke troverdig. Kommunene vil etter Seniorsakens og Seniorenes fellesorganisasjons oppfat ning, ikke være i stand til å erstatte den diagnostikk og behandling av eldre pasienter som foregår ved sykehusene. Harry Martin Svabø, Styreleder Innhold 2 Leder 4 Seniorsakens SOS-telefon hjelper deg og dine 7Store forskjeller i sykehjemsdekning 14 Gjetergutten 16 Kan ikke akseptere pensjonsskatten Årets hederssenior 17 Få løver på Løvebakken side 10 18Tåke i NRK-debatten fra Litteraturhuset 30Anne Marie Theodorsdatter vant! 32Vinnerrettene 34De gode, gamle oppskriftene 38Mannens underliv 40Trening 42 Bøker av seniorer… 43Drepende kritikk av Nordea 44Flere yrkesaktive vil fortsette 45Wibye-saken tar av Gjetergutten side 14 Turkish Delight side 46 46Turkish Delight 50Antioksidanter og sunnhetsbevis Senior magasinet for Seniorsaken Ansvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning Larsen, Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen, Vidar Lønn-Arnesen, Tore Lindholt og Audhild Freberg Iversen • Medlemsservice: tlf: 22 36 43 00 • Magasinansvarlig: Lokomotiv Media AS • Annonseansvarlig: Lokomotiv Media v/ Kari Sikveland, 51 77 84 00, [email protected] og Hanne Lovise Leknes, 98 09 79 65, [email protected] • Design og produksjon: Lokomotiv Media AS • Trykk: Gunnarshaug AS • Adresse: Seniorsaken, Bygdø allé 5, 0257 Oslo • Tlf 22 36 43 00 • E-post: [email protected] • Nett: www.seniorsaken.no. Følg Seniorsaken på Facebook • Forsidefoto: Tore Henning Larsen. Neste nummer av Senior kommer ut i februar 2011. Faste spalter 10 Nytt fra Seniorsaken 21 Lokallag 24 Leserbrev 49 Gjennom en oldefars briller 52 Ordleken 53 Medlemssider SOS-telefonen 3 068 seniorer står i sykehjemskø T V2 av s l ø r e r : – store mørketall, hevder Seniorsaken TV2 Nyhetene preget nyhetsbildet i Norge i flere dager da kanalen 25. oktober kunne avsløre at tusenvis av omsorgstrengende ikke fikk den sykehjemsplassen de var lovet og hadde krav på. Helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen skjøv ansvaret over på kommunene. Seniorsaken mener ansvaret ligger hos staten. Tekst: Dag Bredal. Foto: TV2 Side 4 Sos-telefonen Toppoppslaget var historien om krigshelten Kåre Tendø (87), som syk og nesten blind fortsatt ikke fikk plass. 87 år gamle Kåre har jobbet som bussjåfør gjennom livet. Han er dårlig til bens og nesten blind. Med kun åtte prosent syn igjen må han ha hjelp til det meste. Likevel tvinges han til å bo alene hjemme på Flisa i Åsnes kommune. Han har fått diplom fra kong Harald for innsatsen for Norge under 2. verdenskrig. Han jobbet som grenselos og hjalp mange motstandsmenn over til Sverige da de var på flukt fra nazistene. Men Kåre er ikke alene om å vente på sykehjemsplass i Norge. I følge TV2s undersøkelse deler han skjebne med 3 068 andre. Etter opplysninger Seniorsaken har tilgang til Krigshelten Kåre Tendø (87) får ikke sykehjemsplassen han har krav på av kommunen. TV2 avslørte at han er i selskap med 3068 andre. plasser. I tillegg går kommunen inn for å legge ned 9 plasser for å spare penger. Man må tro at ventelisten øker tilsvarende. Nes kommune på Romerike hevder at Hva er en venteliste? kommunen ikke har noen som venter på Ganske interessant opplyste 194 av Norges 434 kommuner at de ikke hadde sykehjemsplass. Likevel legger kommunen ned sykehjemsplasser med dårlig ventelister. I noen tilfelle er det sikkert økonomi som begrunnelse. En hel sant, enkelte norske kommuner har full avdeling ble i år lagt ned på Nes. På det sykehjemsdekning, noe som også nye sykehjemmet står det minst to fremgår av Seniorsakens enquête avdelinger som ikke er tatt i bruk! (Senior 5). Andre kommuner synes ganske enkelt å ha sluttet å føre ventelis- Seniorsaken har fått rapport om flere eldre som fortvilet venter på plass. ter. I de fleste kommunene er situasjoMeldal kommune oppgir å ha 8-9 nen slik at man hver gang det blir en innbyggere som venter på sykehjemsledig plass, vurderer hvem av kommunens omsorgstrengende som er sykest. plass eller omsorgsbolig. Seniorsaken har fått brev fra en lang rekke eldre og Alle andre blir henvist til hjemmesykederes pårørende som har en helt annen pleie. Da spiller tidligere søknader om virkelighetsoppfatning. Her er ett sykehjemsplass ingen rolle. Ballangen kommune i Nordland hevder i eksempel: ”Vi har for vår del søkt om plass for vår mor på 89 år der og fått TV2-undersøkelsen at kommunen kun avslag hver gang, så hun hører til den har en kort venteliste på noen uker. Seniorsaken kjenner til personer i Ballan- gruppen som ikke står i kø. Som pårørende mener vi hun burde ha fått gen som har ventet på sykehjemsplass plass.” ”Det som forundrer oss mest er siden 2008. Helga Eilertsen (95) har et klart medisinsk grunnlag for sykehjems- at Meldal kommune oppgir å ha behov for 0 plasser i løpet av en 5-årsperiode plass, men har så langt fått avslag. og at de søker tilskudd til kun å bygge Fredrikstad kommune oppgir å ha 20 3 nye plasser.” personer på venteliste. Likevel opplyste Meløy kommune på Helgeland er blant kommunalsjef Grunwald på et møte i sosial- og omsorgsutvalget i kommunen dem som oppgir at de ikke har eldre på søkelisten for sykehjemsplass. Seniorsanylig at det var et udekket behov på 49 er dette imidlertid bare toppen av isfjellet. Underdekningen er antagelig nærmere 12 000 plasser. Det nnes mange gode grunner til å skrive testamente. Du skåner dine etterlatte for den vanskelige oppgaven det er å fordele verdier den dagen livet ditt er over. Og du får en mulighet til å gi framtidige gaver til mennesker som står deg nær – eller som du aldri har møtt. Testamentariske gaver til humanitære organisasjoner er fritatt for arveavgift og går derfor uavkortet til arbeid for dem som trenger det mest. Ved å tilgodese Leger Uten Grenser i ditt testamente, etterlater du deg en framtid til mennesker du aldri har møtt. KF65 VIRTUAL GARDEN Foto: Brendan Bannon / MSF Din viktigste arving kan være en du aldri har møtt. Skriv testamente. For mer informasjon eller gratis advokathjelp, ring Solveig Halvorsen på tlf. 23 31 66 12. www.legerutengrenser.no/testament Harstad kommune har heller ikke ventelister. Ordfører Helge Eriksen skriver til Seniorsaken: ”Når en pasient fyller vilkårene for å motta sykehjemsopphold, innvilges opphold (med dato for når oppholdet begynner). For de som ikke fyller vilkårene, blir det gitt avslag. Hittil i år er det gitt avslag på 5 søknader om langtidsopphold. Samtlige har fått annet tilbud, for eksempel i bolig med heldøgns omsorg og bemanning, rullerende korttidsopphold eller utvidet hjemmesykepleie. En av personene har på senere tidspunkt søkt på ny om langtidsopphold og fått dette innvilget.” Seniorsaken i Harstad er ikke fornøyd med svaret: Seniorsaken får tilbakemeldinger fra både pårørende og pleiere i kommunen som forteller om eldre som lever under uverdige forhold fordi de ikke får plass i sykehjem. Det ser imidlertid ut til at Harstad har fått et system der de som skriker høyest og bråker mest, får sykehjemsplass. Eldre som ikke har pårørende, stiller bakerst i køen. Realiteten er at det er nesten umulig å få langtids sykehjemsplass, og med ytterligere nedskjæringer på 30 millioner innen pleie og omsorg, blir vel nåløyet enda trangere. Refleksjoner fra Fredrikstad Refleksjoner fra Årnes Refleksjoner fra Øyane ”Men kjære vene, jeg vil da ikke på sykehjem når den tid kommer. Da tar jeg rullatoren over Svinesundbroen, fylt med en masse narkotika slik at de blir nødt til å sette meg i fengsel. Utmerket, for da får jeg enerom blir luftet hver dag og de tar ikke fra meg pensjonen! Jeg kan få videreutdannelse. Mine barn spør hva jeg skal med det. Jo. jeg tar ”Engleskolen” så er jeg bedre rustet når jeg står foran St. Peter.” Marit Flyttet inn i kommunal omsorgsbolig september 2000. Ingen møbler, gardiner, bestikk eller noe som helst på fellesrom. Beboerne arrangerte Bingo og Tombola. Fikk ellers ingenting fra kommunen. Syke og døende stues inn, ingen vaktmester og minimalt tilsyn. Aldri mer omsorgsbolig! Gudrun Dere må se mer på kvifor det blir bygget omsorgboliger og ikkje sykehjemsplasser. Fordi det lønner seg økonomisk for kommunene. Men hvem kan bo der når dei trenger hjelp? Her på Øyane har dei ikkje nattevakt (Kjerstad), og så blir dei gamle kledd av kl 2030, for då har dei ikkje vakt før neste dag kl 8.” sos-telefonen Side 5 ken har fått informasjon om to eldre damer i 80-årene som begge ville søke varig plass. Begge har hatt korttidsopphold. Begge fikk begge beskjed om at det var ikke nødvendig å søke om langtidsplass, ettersom de kom til å få plass når tiden var inne. De søkte likevel. Den ene søkte i 2008 og fikk til svar at saken skulle bli avgjort i mars 2009. Hun har til dags dato ikke mottatt noe vedtak, hverken tilsagn eller avslag. Det har altså gått 1 år og 7 måneder. Den andre damen søkte noe senere og ble lovet en avgjørelse i mai i år, altså for 5 måneder siden. Og dette skjer i en kommune som oppgir ikke å ha ventelister. Fra Jens Stoltenbergs blogg ”Det skal være godt å bli gammel i Norge”, skriver statsministeren på sin personlige blogg. ”Folk skal være trygge på at de får den hjelpen de trenger den dagen de trenger den. Jeg er ofte på besøk på sykehjem og møter folk som forteller om gode dager med godt stell, omsorg og innhold i dagen. Det store bildet av norsk eldreomsorg er at eldre opplever at de får et godt tilbud og at det er mange tusen ansatte som hver dag gjør en fantastisk innsats. Så er det unntakene. De vonde historiene vi hører i media og brev jeg får fra fortvilte pårørende om gamle foreldre som ikke får den hjelpen de skal ha. Derfor trengs det et løft i eldreomsorgen. Det arbeidet er vi i gang med – gjennom nye tiltak og ved å sørge for mer penger til eldreomsorg i kommunene.” Så hva vil regjeringen gjøre? Ifølge Jens Stoltenberg, tre ting: For det første vil regjeringen i høst innføre en verdighetsgaranti som vil gjelde fra 1. januar 2011. For det andre sender regjeringen nå på høring et forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. For det tredje vil regjereingen foreslå at det gis tilskudd til bygging av 2000 sykehjemsplasser eller heldøgnsbemannede omsorgsboliger i 2011. Side 6 Sos-telefonen Seniorsakens kommentar: Verdighetsgarantien er en sentral del av forliket som regjeringspartiene inngikk med Kristelig Folkeparti og Venstre i 2007 om Omsorgsplan 2015. Etter Seniorsakens mening har denne ”garantien” ingen verdi utover ”kvalitetsforskriften for sykehjem” som ble vedtatt i 2002 og i prinsippet skulle forplikte kommunene, noe den åpenbart ikke gjør. Sanksjonsmuligheter finnes ikke. På toppen av det hele hevder Kristelig folkeparti og Venstre at regjeringen bryter avtalen. De to partiene hevder at det var en avtale om at forliket om Verdighetsgarantien skulle følges opp med bevilgninger, noe som ikke har skjedd. Seniorsaken har spurt landets ord førere om de har mulighet til å oppfylle regjeringens løfter om full sykehjemsdekning i 2015. Noen vil bygge, men som helhet er svaret et rungende nei! Basert på Seniorsakens erfaringer synes det som om det skal legges ned flere sykehjemsplasser frem mot år 2015 enn det skal bygges nye plasser. Dette skjer til tross for at de fleste kommunene ligger langt under landsnormen for dekning av sykehjemsplasser for innbyggere over 80 år. Normen er 25%. Sammenholdt med TV2s liste over kommunenes opplysninger om ventelister for sykehjemsplass, er dette interessant. Mange av kommunene som oppgir ikke å ha ventelister, ligger langt under lands normen. Statsminister Jens Stoltenberg lover full sykehjemsdekning innen 2015. Foto: Guri Dahl/regjeringens kontor Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester innebærer stort sett en samling av eksisterende lover i en ny lov som samler de pliktene kommunene har, samtidig som pasient- og brukerrettighetene samles i pasientrettighetsloven. Den såkalte forbedringen synes å ligge i at det skal bli ett sted å klage til, i stedet for flere. Seniorsaken er ikke imponert over forbedringen ettersom det ikke er foreslått noen materiell styrkning av brukernes klagerettigheter. Det er ingen sanksjonsadgang mot den som bryter loven og det er ikke snakk om noen juridisk rettighet som kan kreves oppfylt ved domstolene og politiets hjelp. Da blir det kun snakk om noen frimerker og kopiutgifter spart. Regjeringens løfte om tilskudd til 2000 sykehjems- eller omsorgsplasser i 2011 dreier seg om hele omsorgssektoren, ikke eldreomsorgen spesielt. Dessverre har kommunene allerede svart at de ikke har råd til å bygge sykehjemsplasser i det omfanget statsministeren ønsker. De hevder at driftskostnadene er for høye. Derfor bygger de i beste fall omsorgsboliger. Hitra kommune bygde for eksempel nytt sykehjem på 47 plasser i 2003. Kommunen totalrenoverte et aldershjem på 24 plasser i begynnelsen på 2000 tallet. Status pr. november 2010 er at aldershjemmet er omgjort til flyktningboliger. Sykehjemmet er stengt med unntak av 13 korttidsplasser (frem til 1. oktober var det bare 8 plasser). Senil demente avdeling er i dag på 27 plasser. Det er med andre ord kun 40 institusjonsplasser tilbake av 71. Og Hitra er ikke den verste kommunen. Store kvalitets forskjeller Kvalitetsforskjellene i norsk eldre omsorg er store. Noen kommuner har et førsteklasses tilbud, andre har et dårlig og utilstrekkelig tilbud. Seniorsaken mener at god eldreomsorg ikke kan være avhengig av variabler som en kommunes gode eller dårlige økonomi, lokalpolitikernes evne til planlegging og skjevheter i demografi. Når syke, eldre mennesker trenger en sykehjemsplass skal de få det, uansett hvor de bor i landet. Dårlig Arendal vil legge ned Nyskogen eldreomsorg i Drammen? Protest i Arendal: Rådmann Harald Danielsen vil legge ned Nyskogen bo- og omsorgssenter. Det vil spare Arendal kommunen for 20 millioner kroner, mens 39 beboere mister sine plasser. Mens eldrebølgen ruller frem og avviksmeldingene øker i takt med de ansattes kraftige varsku, står nå et nytt og dramatisk budsjettkutt for døren. Rådmann Harald Danielsen i Arendal har varslet dramatikk i forhold til budsjettet. For å spare penger foreslår rådmannen å legge ned Nyskogen bo- og omsorgssenter på His. Skulle rådmannen få gjennomslag, går de 39 beboerne en uviss skjebne i møte. Syv av de 39 plassene er demensplasser. Foretaket hadde 60 registrerte ansatte per desember 2008. I Arendal har man tilbud om langtids sykehjemsplasser ved Saltrød, Færvik, Plankemyra, Røed, Solhaug aldershjem og Nyskogen bo- og omsorgssenter, som nå trues. Seniorsaken Arendal mobiliserer mot planene! Protestlister vil bli lagt ut. Nyskogen bo- og omsorgssenter åpnet i 1984 og hører inn under Omsorg vest. Kristiansund kommune fikk kritikk av Helsetilsynet Helsetilsynet i Møre Romsdal har skarpt kritisert Kristiansund kommune i en tilsynssak om behandlingen av en dement pasient. Tilsynssakens konklusjon er at Kristiansund kommune har brutt kommunehelsetjenesteloven §1-3a, jf §6-3, samt internkontrollforskriften §4. I uttalelsen benyttes ord som ”Svikt”, ”manglende forståelse” for dementes situasjon, og ”klart uforsvarlig”. Helsetilsynet i Møre og Romsdal konkluderer med at Kristiansund kommune har brutt flere paragrafer i kommunehelsetjenesteloven. ”Inntil mine foreldre døde, for henholdsvis ett halvt og 4 år siden, var jeg deres egentlige omsorg. Det medførte at jeg i 5 år ikke selv kunne ha full jobb. Vi tør ikke tenke på hvordan mine foreldre ellers ville hatt det sine siste år. Det er først og fremst det som kalles hjemmetjenesten (pretensiøst kalt ”hjemmesykepleien” inntil det ble for pinelig) som svikter. Det er et kaos av glemt medisinering, glemte oppmøter, rutinesvikt, avtalebrudd, latterlig liten tid, byråkrater som er karikaturer av seg selv, utearbeidere med total brist i arbeidsmoral og empati. Ethvert ansvar smuldrer dessuten opp, ved at det er en vanvittig rullering på dem som skal gjennomføre hjemmebesøkene. Det kan være ti forskjellige innen samme uke! (…) Det er også mangel på hasteplasser for dem som er for syke til å klare seg hjemme. Syke eldre tvangssendes hjem for å dø etter sykehusopphold, alene og uten noen form for lindrende eller livsforlengende hjelp. Dette gjelder også personer som faktisk kunne hatt fortsatt verdige liv, om de fikk nødvendig pleie i kritiske perioder. For orden skyld, vil jeg også nevne hva som faktisk fungerer og er bra i Drammen: “Saniteten” (også kommunalt) korttids avlastningsplasser er fantastiske. Der fungerer alt, men det er dessverre for få plasser. Flere av dagsentrene fungerer også bra, og er til stor glede for de eldre. Begge disse lyspunktene, er imidlertid tilbud som innebærer betydelig egenbetaling fra de eldre.” sos-telefonen Side 7 Kritikken fra Helsetilsynet kommer etter at Liv Ingebjørg Storvik, omkom og fikk sitt liv forkortet under oppholdet i Rokilde sykehjem. Kommunen var fullt klar over hennes tilstand, men hun ble likevel lagt inn ved somatisk avdeling uten skjerming. Saken ble politianmeldt, men politiet lot være å etterforske kommune og ansatte. Resultatet ble at anmeldelsen ble henlagt av påtalemyndigheten. Saken har vært omtalt i mediene, bl.a. VG 8. oktober 2009 og lokalavisen Tidens Krav for 9. og 11. oktober. Den aktuelle hendelsen skjedde om kvelden 11. juli 2009. Pasienten satt i en stol på gangen. Hun ønsket å sitte lengre oppe, noe som ble respektert. En halv time senere ble pasienten funnet halvt oppreist i trappeavsatsen med rullatoren over seg. Pasienten ble undersøkt for bruddskader av to pleiere. En sykepleiestudent på vakt ble tilkalt for ytterligere undersøkelser. Man vurderte å tilkalle legevakten, men ettersom man ikke fant noen skade, valgte man å observere pasienten. To timer etter fallet oppdaget imidlertid nattvakten pasienten ynkende og sammenkrøket i sengen. Legevakten ble kontaktet og ambulanse tilkalt. På sykehuset ble det gjort flere undersøkelser, men man fant ingen skade. Damen ble derfor sendt tilbake til sykehjemmet. Senere på natten gjennomgikk røntgenlegen bildene på nytt og oppdaget fri luft i abdomen. Pasienten ble umiddelbart hentet tilbake til sykehuset, hvor hun døde samme natt. Seniorsaken har mottatt følgende brev fra en pårørende i Drammen kommune: De fikk sykehjemsplass! Denne historien handler om Anne Ellinor og Bjarne Odvar, begge født i 1919. Ekteparet bodde i omsorgsbolig i Oslo, Østensjø bydel. Ettersom de ble skrøpelige ønsket de å komme til et sykehjem. Plass på Søster Ninas Sykehjem på Jevnaker var deres høyeste ønske. De var glade da de fikk plass i omsorgsbolig. I begynnelsen var en omsorgsbolig, med den servicegrad den da inneholdt, tilfredsstillende i deres daværende livssituasjon. De var på det tidspunktet begge i stand til å bevege seg innomhus, og med noe bistand også enkle turer over til Bøler senter og lignende. svigersønnen. ”For hva er da vitsen med en legeerklæring? Legebesøket er jo foretatt nettopp for å få frem legens profesjonelle vurdering om en slik plass er nødvendig. Og en lege som kjenner sin pasient over mange tiår burde vel være den som vet best? (…) Hele denne saken begynner mer og mer og minne om en rettssak. Vi begynner å føle oss som urettferdig mistenkte i et forsøke på å ”stjele” en sykehjemsplass fra kommunen.” Etter påtrykk fra Seniorsaken og hjelp fra TV2, ble saken behandlet i Klagenemnda. Utfallet var positivt. Anne Ellinor og Bjarne fikk plass på Søster Ninas sykehjem. I løpet av 2009 og frem mot våren 2010 ble deres helse gradvis forverret. Familien søkte derfor om felles plass på Søster Ninas sykehjem. Dette ble avslått av bydelen som i stedet foreslo å sette inn mer hjemmehjelp. De to ble sykere, og familien sendte flere søknader om felles plass på sykehjem. Siste avslag var våren 2010. Begge de gamle ble sterkt deprimerte over avslaget og forsto ikke hvorfor de ikke kunne få tilbringe deres siste år sammen i trygge omgivelser. De gråt mye og det ble vanskelig å holde livsgnisten oppe. Familien tok kontakt med Seniorsaken, som tilbød seg å hjelpe i den videre saksgangen. ”Er det ikke merkverdig at legers anbefalinger ser ut til å tilsidesettes eller beste fall vektlegges alt for lite?” spør Etter påtrykk fra Seniorsaken og hjelp fra TV2, fikk Anne Ellinor og Bjarne plass på Søster Ninas sykehjem på Jevnaker. Foto: Tore Henning Larsen Side 8 Sos-telefonen Ikke heis hjemme for beboere i omsorgsbolig En mann fikk slag for snart fire år siden, 67 år gammel. Han er 100% pleiepasient men klar i hodet. Han havnet på sykehjem blant utelukkende senile. NAV stilte opp med hjelpemidler hjemme, slik at han med ekstra rullestol og trappeheis, kunne komme på hjemmebesøk av og til. Besøkene gjorde nok at han ikke gikk ”helt i kjelleren”. I 2009 I fjor fikk han en omsorgsleilighet til familiens store begeistring. Men så viste det seg at heisen hjemme i boligen i lengden ikke tålte vekten av en mann på 125 kg. NAV ble kontaktet og opplyste at nye regler tilsier at brukere med omsorgsbolig heretter ikke mottar hjelp til utbedring av hjelpemidler på andre oppholdssteder. Trappeheisen vil ikke bli reparert. ”Dette betyr i klartekst at NAV har gitt mannen min livsvarig forbud mot å komme hjem”, skriver konen som spør om hjelp fra Seniorsaken. Etter Seniorsakens mening illustrerer saken den store forskjellen mellom sykehjem og omsorgsboliger. Den som bor i omsorgsbolig bor i realiteten hjemme og skal klare seg selv. Seniorsaken Kongsvinger overbeviste ordførerern i Kongsvinger om ikke å legge ned sykehjemsplasser. Foto: Tore Henning Larsen Kongsvinger kommune snur: Det nytter å protestere! – Kjære ordfører. Her har du 4 250 navn. De beregningene dere har kommet med i planen stemmer ikke med de tallene vi sitter med, sa Randi Østbøll Pedersen, interimstyreleder for Seniorsaken Kongsvinger. Tekst: Dag Bredal. Foto: Tore Henning Larsen Til rungende taushet i Lille festsal i rådhuset i Kongsvinger onsdag 27. oktober, foran folkevalgte og pårørende, holdt hun sitt lille innlegg mot den planlagte nedleggelsen av sykehjemsplasser på Roverudhjemmet. Deretter tok TV2-reporter Rolf Stømner tak i henne og lot henne fortelle budskapet nok en gang. At protestbevegelsen med pårørende og engasjerte finner at ikke kartet stemmer overens med terrenget: – Min gamle, svekkede og smådemente tante trenger sykehjemsplass. Vi måtte vente i et og et halvt år før vi fikk svar fra kommunen om omsorgsbolig. Svikter kommunene befolkningen? spurte hun rett inn i kamera. – Du tok hele agendaen vår, svarte ordfører Arve Bones. Han bestemte seg for å trekke tilbake vedtaket om nedleg- gelse og se på saken på nytt. Arve Bones er ordføreren som tok kommunens innbyggere på alvor. Da protestene mot nedleggelse av sykehjemsplasser i Kongsvinger kom, var han beredt til å vurdere kommunens argumenter på nytt i forhold til nye opplysninger. Ordføreren innkalte Seniorsaken Kongsvinger til et stort møte, der store deler av kommuneadministrasjonen deltok, foruten ordføreren kom kommunestyrerepresentanter, rådmann, helsesjef og leder i helse/sosial-komiteen. Møtet var dessuten åpent, med TV2 og lokalavisen Glåmdalen tilstede. Seniorsaken sentralt var også representert med styreleder Harry Martin Svabø og leder av ressursgruppen mot yrkesdiskriminering, Erik Rekdal. ”Kongsvingeraksjonen for sykehjemsplasser” ”Vi i aksjonskomiteen takker for invitasjonen. (…) Vår helt private aksjonskomité på 8-10 personer har samlet inn ca 4250 underskrifter i perioden 17.9– 26.10.2010. Det er omtrent fjerdeparten av innbyggerne i Kongsvinger kommune. Vi har stått noe på stands, ellers har listene ligget i 8-10 forretninger i Kongsvinger. Vi synes responsen har vært enorm, og det viser at 4 250 mennesker/velgere er uenig i kommunens planer om å legge ned et stort antall langtids sykehjemsplasser (…). Vi har en enkel løsning; Kjør på med planene om HDO, omsorgsboliger, hjemmebaserte tjenester, noen korttidsplasser og ” Helsetrappa” – for de opp til 70-80 år, det er bra! Men, la det forbli minst 2 sykehjem med langtidsplasser. Så enkelt, så lett! Få helse/omsorg/unge/gamle/syke høyere opp på prioriteringslista. Det er mennesker og verdighet det bør dreie seg om, ikke bare materielle ting, bygninger og kunstverk. Stefi Koht Krogh, May Sønsterud, Ragnhild Larsen, Britt Lødøen Svorken og Randi Elin Østbøll Pedersen sos-telefonen Side 9 Utdrag fra innlegget Randi Østbøll Pedersen, leder av interrimstyret for Seniorsaken Kongsvinger holdt på møtet i Kongsvinger rådhus. TINNITUS? Stiftelsesmøte i Seniorenes fellesorganisasjon (Sf) Den formelle stiftelsen av Seniorenes fellesorganisasjon skjedde den 23. november 2010 i åpen sjø på hjemvei fra Kiel. Seniorenes fellesorganisasjon (Sf) er en sammenslutning av frittstående forbund og organisasjoner i Norge, foreløpig Forsvarets pensjonistforbund, Landslaget for offentlige pensjonister og Seniorsaken. Seniorens fellesorganisasjon skal være partipolitisk uavhengig og har som formål å fremme økonomiske, sosiale og velferdsmessige saker som har betydning for de tilsluttede forbundene og organisasjonenes medlemsgrupper, motarbeide diskriminering av seniorer og være en sentral part i drøftelser med besluttende myndigheter. Andre organisasjoner som hovedsakelig organiserer seniorer eller pensjonister, oppfordres til å slutte seg til den nye organisasjonen. Siden stiftelsen skjedde etter at redaksjonen var avsluttet, kommer vi tilbake til begivenheten i Senior 1 – 2011. “Et høreapparat med lydgenerator kan bidra til å redusere tinnitusplager” Side 10 nytt fra seniorsaken ReSound har noen av de mest avanserte høreapparatene på markedet, og flere modeller har lydgenerator. Kontakt din høresentral/ØNH-klinikk for nærmere info om hvilket høreapparat som passer ditt hørselstap/tinnitusplage. Når vaflene blomstrer i Bygdøy allé Eimen av nystekte vafler lå som et teppe fra Solli plass til Gimle når Seniorsaken inviterte forbipasserende på vafler og kaffe. Satsingen på medlemsverving på gateplan ble en suksess takket være våre frivillige Torbjørg Betten, Elle Melle Rynning-Tønnesen, Aage Thor Hestnes og Odd Grann. Elle Melle hadde sin først dag på ”jobben”. Hun er tidligpensjonert sykesøster, og har meldt seg til tjeneste som frivillig. ”Ilddåpen” ble vaffelsteking i 4 timer og et snes nye medlemmer! GN ReSound AS - Postboks 132 Sentrum - 0102 Oslo Tlf: 22 47 75 30 - [email protected] www.resound.no ALT AV TILBEHØR TIL HØREAPPARATET FINNER DU PÅ www.resound-nettbutikk.no Hans Anton Naper var den første som takket ja til Senior sakens vafler. – De smakte aldeles fortreffelig, sa den spreke senioren. Da Ingrid Espelid Hovig ble årets Hederssenior Byråd Sylvi Listhaug og varaordfører Aud Kvalbein gratulerer Ingrid Espelid Hovig med verdens største kruspersille. Foto: Elisabeth Larsen Flettfrid overrakte en gedin kruspresillebukett til hederssenior Hovig. Foto: Elisabeth Larsen Hele 1 008 elleville seniorer ga høylydt uttrykk for sin begeistring, og Oslos byråd for helse og eldre, Sylvi Listhaug, proklamerte: ”Den beste feiringen av Eldredagen noen sinne”. Programmet i Oslo Rådhus var spekket med godbiter. Torshov Veteranskorps slo an tonen og spilte mens publikum ankom, hvoretter byråd Sylvi Listhaug nok en gang overlot Rådhuset til Eldredagens populære programleder, Vidar Lønn-Arnesen. ”Gode venner - glade granner” en teatergruppe fra Årnes fremførte blant annet ”Pengegaloppen” av Vidar Sandbeck, som en hyllest til landets seniorfinansminister. ”Genser’n til Johansen” var en innertier, og Hot Club de Norvège spilte skjorta av ”Tanta til Beate”. Stein Ingebrigtsen tok publikum med på sin ”Landevei” og Flettfrid Andresen var i sin beste overgangsalder. Programmet ble avsluttet med ”Blomsterbuketten”, et allsangpotpurri ved Vidar Lønn-Arnesen og Philip Kruse. På scenen sto samtlige medvirkende og i trappen bak scenen sto kor fra eldresentrene i Oslo. Nobelkomiteen kunne ikke ha gjort det bedre! Den beste feiringen av Eldredagen noen sinne, sa byråd Sylvi Listhaug til et fullsatt Oslo Rådhus. Foto: Elisabeth Larsen nytt fra seniorsaken Side 11 Jubelen sto i taket i Oslo Rådhus da daglig leder i Seniorsaken, Tore Henning Larsen offentliggjorde hvem som var kåret til Hederssenior 2010. Forsamlingen reiste seg spontant, og hyllet prisvinneren, og jubelen ville ingen ende ta da fru Flettfrid Andresen fra Øvre Singsaker inntok Rådhuset medbringende verdens største bukett med kruspersille levert av Augusta Arnesen AS Vil du jobbe for Seniorsaken? Regnskapssjef søkes Vår dyktige regnskapssjef vil trappe ned, og vi søker hennes etterfølger. Oppgaven består av regnskap på Mamut-regnskapssystem, fakturering og lønn. Gode datakunnskaper er ønskelig. I første omgang dreier det seg om én arbeidsdag i uken, men med mulighet for utvidelse. Stillingen passer for en godt, voksen person som ønsker en hyggelig utfordring i et trivelig miljø. Kontoradresse er Bygdø allé 5, 0257 Oslo. Henvendelse og søknad til daglig leder Tore Henning Larsen på telefon 22 121 894 eller [email protected]. Vil du bli med i vårt verveteam? Seniorsaken ønsker å bygge opp et eget verveteam i lokalene i Bygdø allé 5, 0257 Oslo. Vi søker derfor etter voksne personer som liker mennesker, er engasjert i Seniorsakens arbeid og godt kan tenke seg å selge medlemskap over telefon. Opplæring vil bli gitt. Stillingene er basert på fleksibel arbeidstid og avlønnes etter avtale. Du er hjertelig velkommen til å bli med i et trivelig og hektisk miljø. Vi vil også vurdere å gjøre avtaler med ververe andre steder i landet, som kan arbeide hjemmefra. Henvendelse og søknad til daglig leder Tore Henning Larsen på telefon 22 121 894 eller [email protected]. Side 12 nytt fra seniorsaken Ny, flott Seniorkalender 2011 Takk til alle som kjøpte Seniorkalenderen 2010 og for at dere tok vennlig imot telefonselgerne. Salget ga Seniorsaken et kjærkomment overskudd. Prosjektet lærte oss også en del om hvordan vi ikke skal lage Seniorkalenderen. Derfor presenterer vi for 2011 en helt ny kalender. Denne gang med festlige tegninger laget spesielt for Seniorsaken, med tydelig tekst, kontraster i fargebruken, store tall og uten trykkfeil! Derfor – ta vennlig imot våre telefonselgere også denne gangen. De har et mye bedre produkt - og Seniorsaken trenger økte inntekter for å kunne gjøre jobben vår skikkelig. Seniorsaken samarbeider med Seniorsiden Seniorsaken og Seniorsiden har innledet et samarbeid som innebærer felles annonseakkvisisjon på våre nettsider. Sidene har også utvekslet linker, slik at du kan klikke deg mellom sidene. Dette er gjort for å verve flere medlemmer for Seniorsaken og for å gjøre begge sidene mer attraktive for annonsører. Mange har hørt om nettsteder som Facebook, Nettby, My Space og en rekke andre såkalte møteplasser. Nå er disse også tatt i bruk av seniormålgruppen. Seniorsiden er en ny portal for seniorene. Nettsiden som nylig ble lansert er et nettsted som utelukkende retter seg mot målgruppen + 50. Den er i all hovedsak et sosialt netteverk der målgruppen kan finne andre å spille bridge med, finne en kafé-venn, reisepartner eller sågar en kjæreste, sier Hugo Hansen som har etablert internettportalen www.seniorsiden.no sammen med Øyvind Isaksen. Siden er videre lagt opp slik at man raskt skal kunne finne frem til sider som er av spesiell interesse for målgruppen – en slags startside for eldre. Det legges opp til at portalen skal kunne bygges ut med nytteverdi og tjenester som er mye brukt blant målgruppen. Herunder kan for eksempel nevnes reise, spørsmål rundt økonomi, helse osv. Se www.seniorsiden.no Vil ikke jobbe på sykehjem I en undersøkelse blant nyutdannede sykepleiere, gjennomført av Norsk sykepleierforbunds studentorganisasjon, svarte kun 4 prosent at de hadde jobb på sykehjem som sitt førstevalg. Vel halvparten av de 3 000 som avsluttet sykepleierutdannelsen i vår svarte på spørreundersøkelsen. Denne gang satser vi på flotte tegninger. Seniorsaken møter NAV Risikoen for å få feil pensjon er på rundt én prosent. Pensjonister kan være trygge på at de får det de skal ha fra NAV. Claus Dahl omgitt av de begavede musikerne Morten Gun nar Larsen og Georg M. Reiss. Claus Dahl har gjort det igjen Et fantastisk show og en verbal og musikalsk opplevelse. Et festfyrverkeri av boblende livslyst! 18. oktober og 8. november fylte Claus Dahl Gamle Logens vakre store sal med folk som har levd en stund. Seniorsakens styreleder, Harry Martin Svabø, fikk anledning til å presentere Seniorsakenden 18. oktober og daglig leder, Tore Henning Larsen, den 18. november. Resultatet ble flere nye medlemmer. ”Hulter til bulter” var tittelen på mandags matinéene fra de gode gamle dagene, og sammen med sine virtuose gjester Morten Gunnar Larsen og Georg M. Reiss, leverte elegantiéren Claus Dahl nok en gang ”varene”. Folk strømmet til det som har vært ett av hovedstadens mest populære konsert- og festivitaslokaler siden midten av 1800-tallet. En verdig ramme for en Senior-Kabaret, og en glimrende anledning til å kose seg med god mat og drikke, i selskap med gode venner. Seniorsaken og Norges Pensjonistforbund hadde et møte med den nye arbeids- og velferdsdirektøren Joakim Lystad i NAV for å diskutere kritikken fra Riksrevisjonen. – Revisjonen av pensjonsområdet ble gjennomført på et tidspunkt da risikoen for feil var høy, forteller Joakim Lystad. I desember 2008 ble 1,1 millioner pensjoner overført til fra gammel til ny IKT-løsning. Mange av feilene Riksrevisjonen peker på i dag, er knyttet til denne overføringen. Feilene var en del av risikovurderingen rundt IKT-reformen, og er fortløpende blitt ryddet opp i. Selv om så store IKT-omlegginger alltid medfører høy risiko for feil, tar Lystad kritikken fra Riksrevisjonen alvorlig. NAV er en stor organisasjon etter norsk målestokk med 13 000 ansatte og ytterligere 4000 i kommunene. Det er 2,8 mill brukere, hvorav 1,1 er pensjonister. Av disse har kanskje 10 000 fått gal pensjon. Avvikene kan være fra 3-6000 kroner i året. Alle som har fått for lite garanteres tilbakebetaling uten foreldelse. Har du fått for mye, kan du i visse tilfelle risikere å måtte betale tilbake, men her er det tre års foreldelse i din favør. NAV vil i alle tilfelle være innstilt på å finne akseptable løsninger. Seniorsaken ønsker den nye direktøren lykke til! * UNGARN * ET INTERESSANT, AVSLAPPENDE OG RIMELIG FERIEMÅL T veits erapi- og Helsereiser Seniormagasinets lesere ønskes velkommen med på våre vellykkede turer til Ungarns termalkildevann og massasjer. Under oppholdet arrangeres frivillige utflukter, f.eks. vinsmakingskvelder, hestedressur - oppvisning, dagstur til Budapest eller Balatonsjøen, m.m. En opplevelse av ekte Ungarsk kultur og tradisjon! 14 dager, vår og høst: Kr 10.950,- Det viktigste noen kan arve, er en mulighet. Gjennom en testamentarisk gave til Redd Barna, kan du bidra til at Pablo og andre barn får mulighet til utdannelse og et bedre liv. Redd Barna tilbyr gratis advokatbistand dersom du vil vite mer om hvordan du kan tilgodese en hjertesak. Kontakt oss på telefon 22 99 09 00. Ta gjerne kontakt i dag for nærmere og uforpliktende informasjon! 41 76 42 79 / 95 99 45 20 [email protected] www.tveitshelsereiser.no www.reddbarna.no nytt fra seniorsaken Side 13 Følgende er inkludert i pakkeprisen: Flyreise direkte t/r Oslo - Budapest (muligheter for egne reiser/tilslutningsreiser). Transport t/r flyplass – hotell. Overnatting i dobbeltrom med halvpensjon på Kurhotell Imperial*** , Kiskörös. (Enkeltromstillegg kr 1050) Daglige massasjer, vanngymnastikk ledet av fysioterapeut, fri benyttelse av alle basseng, m.m. Trygghet og trivsel for våre deltakere står høyest, og norsk reiseleder er med og tilgjengelig på hele turen. Gjetergutten Det var en gang en liten gutt som het Olav. Han var yngstemann i en søskenflokk på fire, og vokste opp på fjellgården Thon, 780 m.o.h. i Vatts i Hallingdal. Syv år gammel ble han satt til å gjete kuene på gården. Fra morgen, til kveld, helt alene med ansvar for å holde bølingen unna slåttemark og åker. Det skapte grunnlaget for Olav Thons eventyrlige liv. Olav Thon er stolt av sine ansatte og sine hoteller. Skeikampen er en av favorittene. Her serveres han og Anna Svabø av Andrius Januska. Tekst og foto: Tore Henning Larsen ”Bli med Rolv Wesenlund, Olav Thon, og Harry Martin Svabø til fjells”, sto det på plakaten, og folk ble med. I buss og bil dro seniorfolket til fjells, og inntok Thon Hotel Skeikampen, sammen med eieren av hotellet. Jubelen ville ingen ende ta da entertaineren Olav Thon inntok baren. Side 14 Gjetergutten Fantasi – Når man befinner seg alene, ute i naturen, gjelder det å ha fantasi. Problemene er stort sett løsbare, og det er bare å sette i gang. Jeg gjøv løs på den største bjørka med kniv, spikket staver med ringmønstre og lekte Tarzan i trærne. Gjeterguttkarrieren ga en livslang kjærlighet til naturen, dessuten god fysisk trening og en fin tilnærming til ensomheten. Den ga meg anledning til å venne meg til, og se verdien av å være alene, og klare meg selv. Det gnistrer i Olav Thons øyekrok når han forteller om sitt barndoms rike, et rike som for ham representerer verdier som langt overgår de verdiene han har skapt i sitt voksne rike. Egg og bacon Tre dagers skoleuke med lærer Mohn i Søndre Vatts var den skolegangen gutten fikk. To dager med religionshistorie og en dag med regning, var bagasjen Det var sannsynligvis fjelluften som gjorde utslaget. Harry Martin Svabø var i storform og fremførte sitt foredrag om høstfargene med bravur. da han reiste ut i den store verden. I 1945 tok Olav båten fra Bergen til Newcastle og det eneste han kunne si var ”Egg og bacon”. Det var imidlertid nok, og i løpet mange kinobesøk, for å høre og se hva folk sa, lærte han nok engelsk til å gjøre seg forstått. – Ikke misforstå, legger mangemilliardæren til. Skolegang er bra, men personlig initiativ og fantasi er vel så viktig. Når jeg kjøper noe for én krone, og selger det videre for tre, greier det seg godt med de to prosentene! Har du lyst har du lov På 1960-tallet kjøpte Olav Thon Restaurant Cecil i Stortingsgaten. De tradisjonelle restaurantene ”Speilen” på Grand og ”Mauriske” på Bristol gikk dårlig, og det var på tide med forandring. Inn kom Rolv Wesenlund, som ønsket å ha et sted å opptre i tillegg til teateret. ”Lysthuset” ble en realitet. I ”Lysthuset” flyttet også Elsa Lystad, Harald Heide Steen og en rekke andre humorister inn. Noen år senere sto den samme gjengen på samme scene på Chat Noir. I kanonsuksessen ”Har du lyst har du lov” satt Kåre Willoch på fanget til Elisabeth Grannemann, Per Borthen deklamerte dikt, Åge Samuelsen spilte gitar, og Olav Thon sang et fornøyelig potpurri, satt sammen av Det var en lystig gjeng som møtte opp utenfor Seniorsakens lokaler i Bygdøy allé 5, for å ta bussen til Skeikampen. Dag Frøland og Alfred Ness. Til stor jubel, fremførte Olav Thon sangene, for første gang after all these years, for Seniorsakens medlemmer, på Thon Hotel Skeikampen. Sykkel og ski – Gi meg en sykkel, et par smørefrie og et par vanlige ski, så er jeg fornøyd, sier mannen som har vel 4 000 mennesker på sin lønningsliste og omsetter for drøye 60 milliarder på sine kjøpesentre. I tillegg kommer hoteller i inn- og utland, og ”halve” Oslo. – På døra i Stenersgaten i Oslo står det Olav Thon Gruppen, men det er jo stort sett jeg som er gruppen, kommer det fra gjetergutten fra Hallingdal. Gjeterguttens rike KJØPESENTRE: Direkte eier av 22 kjøpesentre. Gjennom Olav Thon Eiendom ytterligere 51 kjøpesentre over hele landet. NÆRINGSEIENDOM: Over 400 næringseiendommer. BOLIG: Over 900 leiligheter for utleie. THON HOTELS: En av Norges største hotellkjeder med hoteller i Norge, Sverige, Brüssel og Rotterdam. Muskel og Ledd (M& M&L &L) gell Gi dine muskler og ledd en hjelpende hånd! JEG JOBBER SOM TERAPEUT PÅ HELTID For 10 år siden testet jeg Muskel og Ledd Gel for mine plager, og resultatet var veldig posiƟvt. Jeg har siden anbefalt produktet Ɵl alle, og får spesielt gode Ɵlbakemeldinger. Jorid Klette 79 år Med umiddelbar virkning Enkel i bruk Når man blir eldre, merkes det ofte på muskler og ledd. Mange av oss får desseverre aldersrelaterte plager som dårlig blodsirkulasjon med smerter. M&L gel har gjennom ere år hjulpet mange mennesker med muskel og leddplager ved å gjennopprette god sirkulasjon. Man må kjenne sin begrensning. Roe seg og stresse ned, ikke delta i ”alt”, sier Olav Thon, som lader opp batteriene hver lørdag og søndag. Selv mobiltelefonen får hvile i helgene. Bli med Seniorsaken og Olav Thon fra Skeikampen til Brüssel Mild M&L Varmende M&L 250 ml kr. 275 250 ml kr. 275 SLIK VIRKER M&L GEL Øker blodsirkulasjonen, varmer og renser blodårene. Løser kramper og stivhet forkorter skadetiden. Garantert virkning eller pengene tilbake! Ring oss for en hyggelig helseprat og for mer informasjon på tlf: Daniel Eini, fra Israel rael rael produktutvikler og helsekostrådgiver 22 69 24 12 UNIVERSAL Helseprodukter AS Bogstadveien 35, 0366 OSLO, Tlf: 22692412, Fax: 22697415, E-mail: [email protected], www.universalhelseprodukter.no Gjetergutten Side 15 Seniorsakens tur til Skeikampen sammen med Olav Thon, var så vellykket at vi der og da bestemte oss for å reise til ett av hans hoteller i utlandet. Valget falt på Belgia, og våre medlemmer Unni og Eivinn Berg blir med som guider. Eivinn var Norges EU- og NATO- ambassadør i Brüssel og kjenner byen bedre enn de fleste. Bernhard Øye blir vår sjåfør, for turen går selvsagt med buss fra Gausdal Turbuss, fra ”dør til dør”. I bussen er det kun plass til 50 personer, så her gjelder det å være rask, se annonse for turen på side 25. For reservasjon, ring Sigrun Tomt Ulset i Gausdal Turbuss på telefon 61 22 83 30. MILD Seniorenes fellesorganisasjon (Sf): Kan ikke akseptere pensjonsskatten Med to skatteskjerpelser på samme tid, rammes norske pensjonister hardt. Seniorenes fellesorganisasjon (Sf) avviser regjeringens forslag til særskatt for pensjonister. Tekst og foto: Dag Bredal Side 16 pensjonsskatten Regjeringens utgangspunkt er illusjonen om at pensjonister betaler for lite skatt. Hovedgrunnen til at pensjonister tilsynelatende slipper billigere unna, er at de ikke lenger betaler pensjonsdelen i trygden. De mottar pensjon som de gjennom et yrkesaktivt liv har bidratt til å finansiere. I tillegg belastes pensjonistene med et lavere grunnfradrag i ligningen, som igjen medfører høyere skatt. Med den foreslåtte økningen i trygdepremien med nærmere 57% (økning fra 3 til 4,7 %), blir situasjonen ytterligere forverret. For å sukre denne skatteskjerpelsen, har regjeringen valgt å foreta en omfordeling av skattebyrden pensjonistene i mellom, slik at en del av pensjonistene med lave pensjoner skal få mindre skatt. I mange tilfelle vil det vise seg at også dette bygger på en illusjon, forutsetningen er at du ikke har skattepliktig formue. Skatteøkningen må sees som ledd i en generell skatteøkning for pensjonistene i kombinasjon med underreguleringen av pensjonene som vedtatt i pensjonsforliket. Skattefradraget Det nye skattefradraget skal etter regjeringens reviderte forslag – være på kr 28 150. Det skal trappes ned med 15,3 prosent av brutto pensjonsinntekt mellom kr 158 650 og kr 242 000, og videre med 6% av overskytende pensjonsinntekt. Først ved pensjonsinntekt på kr 498 500 og høyere vil fradraget være faset helt ut. Dette vil innebære at mellom 98 og 99 prosent av pensjonistene vil bli berørt av disse reglene. En viktig innvending er at regelverket Høyres Jan Tore Sanner kunne ikke love å reversere lovforslaget etter valget i 2013, om det blir vedtatt. Han sa at Høyre arbeidet for å heve knekkpunktet, det vil si at skatteskjerpelsen først skulle inntreffe ved en noe høyere inntekt. Fra venstre Landslaget for offentlige pensjonisterts Thor-Erik Gulbrandsen, Jan Tore Sanner og Forsvarets pensjonistforbunds Arild Kristensen. Seniorsakens Dag Bredal tok bildet. er for komplisert. Et av hovedkravene til et sundt og godt skattesystem, er at skattyterne skal være i stand til å kontrollere at de blir ilignet rett skatt. Vi er milelangt derfra nå. Seniorenes Fellesorganisasjon frykter for at det ikke blir mye igjen av rettssikkerheten når den enkelte, lille pensjonist skal være prisgitt dette regelverket. Men tilflokingen av skattesystemet stopper ikke med dette: Når en arbeidstaker går over på pensjon i løpet av året – hvilket er svært vanlig – skal det bare ytes skattefradrag for det antall måneder han har mottatt pensjon, dvs. med en tolvtedel (kr 2 345,-) per måned. Så skal også dette reduserte fradraget trappes ned med 15,3 og 6 prosent av bruttopensjonen. Tar arbeidstakeren bare ut gradert alderspensjon fra folketrygden (80, 60, 40 eller 20 prosent), skal skattefradraget reduseres tilsvarende. Ved uttak av eksempelvis 60 prosent av full pensjon, vil skattefradraget utgjøre kr 16 890 (60 prosent av kr 28 150), som også skal nedtrappes prosentvis ut fra brutto pensjonsinntekt som foran nevnt. Hvordan det skal forholdes med en arbeidstaker som i løpet av året går over på gradert pensjon, er det vanskelig å svare på selv for spesialister. Seniorenes fellsorganisasjon møter Stortinget: Skattefradrag og formuesskatt En enslig skattyter, f.eks. enke eller enkemann, med brutto pensjonsinntekt på mellom kr 350 000 og kr 400 000, vil etter beregninger Seniorenes Fellesorganisasjon har foretatt, få en skatteøkning på mellom kr 2 456 og kr 6 306. Kommer det i tillegg en økt formuesskatt på kr 5 500 slik som vist i eksemplet nedenfor, rammes vedkommende pensjonist med en skatteøkning på mellom kr 7 956 og kr 11 806 kroner. Det er mye, og resultat av at to skattereformer gjennomføres samtidig! Eksempel på økt formuesskatt: Egen bolig med tidl. ligningstakst på Egen bil med ligningstakst Bankinnskudd Formue i alt Få løver på Løvebakken Seniorenes fellesorganisasjon møtte til høring i Finanskomiteen for deretter å ha separate møter med Arbeiderpartiets finansfraksjon, Høyres Jan Tore Sanner og Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde. kr 500 000 kr 100,000 kr 100 000 kr 700 000 En slik formue har hittil ikke medført formuesskatt. Som resultat av det nye takseringssystemet øker ligningsverdien av boligen til 1 mill kr. Det medfører en formuesskatt på kr 5 500 kroner (1,1 prosent av kr 500 000). En enslig minstepensjonist med formue vil også få øket skatt fra 2011. I Regjeringens regnestykke der minstepensjonister får skattelette, forutsettes det at det ikke foreligger formue. I følge skatt Øst vil pensjonister som har formue utover egen bolig med rimelig skattetakst ikke få skattefradrag. Har man formue, blir det i stedet skatteskjerpelse. Flere medlemmer har henvendt seg til Seniorsaken om denne saken. Alle er opprørte, ettersom de ikke har inntekter til å betale skatten med og kan tvinges til å realisere for eksempel boligeiendom. Fordelingen av skattebyrdene Jan Tore Sanner, H. Representantene fra Seniorenes fellesorganisasjon argumenterte med at det var dårlig skattepolitikk og uakseptabelt å omfordele skattebyrde innenfor en spesielt definert gruppe. Omfordeling bør prinsipielt skje ut fra regler som er like for pensjons- og lønnsinntekt. Pensjoner er opparbeidede rettigheter. Verdien bør ikke reduseres fra det ene år til det annet. Regjeringens argumentasjon om at omleggingen stimulerer seniorer til fortsatt arbeid er uholdbar. Dagens pensjonister har liten mulighet for å skaffe seg arbeid som kan kompensere for økte skatter. Seniorenes fellesorganisasjon appellerte til politikerne om i alle fall å utsette reformen til etter valget i 2013, slik at det ville være mulig å påvirke avgjørelsen gjennom valg. Det ble også foreslått å lage en utredning av pensjonistenes levekår der kostnader til omsorg, helse, skatter og avgifter kunne vurderes under ett. FAKTA om Pensjonsskatten Trygdeavgiften går opp fra 3,0 til 4,7%. Særfradraget for alder faller bort. Fullt særfradrag er kr 19 368, delt på to ektefeller blir det kr 9 684. Skattebegrensningsregelen er erstattet med skattereduksjonsregler. Christian TybringGjedde, FrP. Stortingsrepresentant Thomas Breen (t.h) ledet møtet mellom Seniorenes fellesorganisasjon og Arbeiderpartiets finansfraksjon. Thomas Breen benektet at det var noe nytt og ukjent prinsipp i norsk skatterett at man omfordeler innenfor en enkelt gruppe. Han hevdet videre at Arbeiderpartiet har stått ved sitt ord om ikke å øke skattene over 2004-nivå. Det er ingen skatteøkning for det norske folk som sådan, kun omfordeling innenfor grupper. Seniorenes fellesorganisasjons reaksjon var at det er ikke slik løftet blir forstått av folk flest. Partiet var ikke innstilt på å gjøre endringer i skatteforslaget, men sa at man ønsket å få flest mulig av partiene med på et forlik for ikke å risikere nye endringer i skattesystemet om noen år. Fremskrittspartiets Christian TybringGjedde representerte det eneste partiet som ville gå imot skatteøkningen på prinsipielt grunnlag: – Vi er ikke i politikken for å øke skattene. Høyres Jan Tore Sanner kunne ikke love å reversere lovforslaget etter valget i 2013, om det blir vedtatt. Han sa at Høyre arbeidet for å heve knekkpunktet, det vil si at skatteskjerpelsen først skulle inntreffe ved en noe høyere inntekt. pensjonsskatten Side 17 Skattereduksjonen for pensjonister med lave inntekter ville utgjøre i alt ca. 2,5 mrd kr, hvorav 1,2 mrd foreslås dekket av pensjonister med inntekter over ca kr 315 000, mens de resterende 1,3 mrd kr skal dekkes av det øvrige ”fellesskapet”. Regjeringen hevder at ca 200 000 pensjonister vil få økt skatt. Legges disse tallene til grunn, betyr det kr 6 000 i gjennomsnitt per pensjonist. Hvis hele merkostnaden på 2,5 mrd kr i stedet fordeles på 3,1 mill skattytere (alle unntatt de pensjonister som skal ha lettelse) vil det i gjennomsnitt falle ca kr 800 på hver. Alternativt ville en økning av pensjonsavgiften på 2 promille, fra hhv. 7,8 til 8 prosent og fra 3,0 til 3,2 prosent, dekke hele merkostnaden. Thomas Breen, Ap. Tåke i NRK-debatten fra L itteraturhuset Debatten i NRK1 fra Litteraturhuset torsdag 7. oktober var ufokusert og endte som de fleste norske debatter i tåken. At politikerne ikke hadde tatt inn over seg konsekvensen av de nye skatteforslagene som regjeringen har fremlagt, er tilgivelig ettersom reglene er kompliserte og Finansdepartementet har laget tabeller og regneeksempler som bygger på forutsetninger som er på grensen til desinformasjon. Særfradraget for alder var ikke tatt med, heller ikke effekten av formue eller gjeld. Skattebegrensningsreglene skal erstattes med skattereduksjonsregler. I skattebegrensningsreglene hadde både renteinntekter og formue betydning for hvor mye skatten ble begrenset: I de nye skattereduksjonsreglene har dette ingen betydning for skatten. Politikerpanelet som svarte på spørsmål fra Seniorenes fellesorganisasjon og Norges Pensjonistforbund: Stortingsrepresentant Torgeir Michaelsen (A) er saks ordfører for den nye loven. Side 18 pensjonsskatten Nytt vikingtokt i april 2011 Denne gangen inviterer Seniorsaken til Hotel Evren Beach Resort, på Den Tyrkiske Riviera, et nytt 5-stjernes hotell vakkert beliggende mot Middelhavet. Hyggelig nærområde med shoppingmuligheter. Flott strandpromenade helt inn til Side. Vi tilbyr utflukter, variert underholdning, spa og helsetjenester, og har som vanlig med oss representanter både fra Seniorsaken og Scandinavian Health Programs. PÅ VÅRENS VIKINGTOKT TILBYR VI TO REISEALTERNATIVER: 10 dager (9 netter) eller 15 dager (14 netter). Avreise fra Oslo Gardermoen, men med gunstig tilslutning med fly fra andre deler av landet. Kontakt vår turoperatør Temareiser Fredrikstad for tilbud om dette. 10 DAGER: Avreise med Norwegians direkte flyvning torsdag 31.03.11 til Antalya. Retur lørdag 09.04.11. 15 DAGER: Avreise med Norwegians direkte flyvning til Antalya lørdag 02.04.11. Retur lørdag 16.04.11. PRISER: 10 dager pr. person i dobbeltrom: 15 dager pr. person i dobbeltrom: kr. 11.750,kr. 14.990,- • Enkeltromstillegg kr. 200,- pr. person pr. døgn • For ikke-medlemmer av Seniorsaken blir det følgende tillegg: kr. 600,- for 10 dager og kr 1.000,- for 15 dager. Oppgi medlemsnummer ved bestilling til: Temareiser Fredrikstad AS, postboks 58, 1601 Fredrikstad, tlf. 69 31 26 21. Nettbestilling: www.temareiserfredrikstad.no ”Samarbeidspartnere/Seniorsaken”. E-post: [email protected]. shp Scandinavian Health Programs AS Cruise in k fly t/r og l. alle måltider fra 7.148 ,- Cruise på elver og hav! Nyt en avslappende tilværelse i elegante omgivelser, med god mat og førsteklasses service. Om bord tilbys et rikelig utvalg av aktiviteter og underholdningstilbud mens skipet tar deg med til nye og spennende havner. Bagasjen pakkes opp kun én gang og hverdagen blir fort et fjernt minne. Apollo samarbeider med noen av verdens ledende rederier og tilbyr cruise i alle kategorier og prisklasser. Du kan kombinere cruisene med en deilig badeferie. Reiseleder fra Apollo er med på alle elvecruisene. Royal Caribbean Norwegian Cruise Line MSC Cruises Costa Cruises 7 dg. cruise med direktefly til Venezia hver lørdag 21/5-30/7. Reiserute: Venezia - Koper Ravenna - Bari - Dubrovnik til sjøs - Venezia Fly & cruise fra 10.798� 7 dg. cruise med direktefly til Venezia hver lørdag 21/5-30/7. Velg mellom to reiseruter i Middelhavet, med anløp i bl.a. Dubrovnik, Athen, Kreta, Santorini og Efesos. Fly & cruise fra 10.398� 7 dg. cruise med direktefly til Venezia hver lørdag 21/5-30/7. Reiserute: Venezia - Bari Katakolon - Izmir - Istanbul Dubrovnik - Venezia Fly & cruise fra 9.998� 7 dg. cruise med direktefly til Venezia hver lørdag 21/5-30/7. Reiserute: Venezia - Ancona Santorini - Athen - Korfu Dubrovnik - Venezia Fly & cruise fra 8.998� Voyager of the Seas Norwegian Jade MSC Magnifica Costa Victoria Royal Caribbean Russland Egypt Portugal 7 dg. cruise med direktefly til Barcelona hver lørdag 18/6-30/7. Reiserute: Barcelona - Provence Villefranche - Livorno - Civitavecchia - Napoli – til sjøs - Barcelona Fly & cruise fra 10.498� 11 dg. fantastisk reise på vakre elver, sjøer og kanaler mellom metropolene St. Petersburg og Moskva. Avr: 11+21+31/5, 10+20+30/6, 10+20+ 30/7, 9+19+29/8 og 8+18/9 Fly & cruise fra 12.998�* Et 8 dg. cruise på Nilen er uten tvil en av de beste måtene å oppleve Egypt på. Avr: hver uke fra 6/1-28/4 Avr. 26/3 (Påskecruise) Fly & cruise fra 7.148�* 8 dg. cruise på Douro fra Porto med vakker natur, gode viner og spennende historie. Avr: 6/6, 5/9, 26/9, 10/10 Liberty of the Seas Langs tsarens vannveier Nilens åpenbaringer Den frodige Dourodalen Fly & cruise fra 13.348� Prisene gjelder rimeligste avreise fra Gardermoen pr. person. inkl. flyreise, cruise, alle måltider, samt skatter og avgifter. Skandinavisk reiseleder med på alle elvecruisene. ( * Cruiset inkluderer utflukter). Flyreise fra andre byer på forespørsel. Forbehold om ledig kapasitet og trykkfeil. For mer informasjon om alle våre elvecruise og klassiske cruise verden over, se cruisekatalogen eller apollo.no. Bestill vår store cruisekatalog for 2011! [email protected] apollo.no ✆810 20 000 – fellesreiser for erfarne livsnytere ns Sommere reiser m iu m re P ut er nå laaglgt ! for s Madeira, Azoreneg, nyhetene Kreta os og Tyrkia. Rhodo premiumreiser ser fellesreiser for erfarne livsnytere – gruppereiser for erfarne livsnytere fellesreiser for erfarne livsnytere Solia Premium er skreddersydd for deg som ønsker å reise sammen med likesinnede på din egen alder – enten du reiser på egen hånd eller sammen med noen kjente. I vinter tilbyr vi Madeira, Gran Canaria og Egypt. premiumreiser Følgende inngår i SoliaPremium - 1 uke • Direktefly t/r • Overnatting på 4-5 stjerners hotell • Frokost og middag • Utvalgte utflukter • Premium reiseleder. – gruppereiser for erfarne livsnytere PREMIUMREISER I DESEMBER OG JANUAR 3/12 Hurghada 4/12 Gran Canaria 6/12 Madeira 10/12 Hurghada 11/12 Gran Canaria 13/12 Madeira 3/1 Madeira 7/1 Hurghada 8/1 Gran Canaria 10/1 Madeira 15/1 Gran Canaria 17/1 Madeira 21/1 Hurghada 22/1 Gran Canaria 24/1 Madeira 29/1 Gran Canaria 31/1 Madeira 6995,7295,6995,5995,6995,6495,6495,6495,6995,6695,7395,6995,6995,7695,7495,8495,7995,- (Prisene er frapriser) Sommerens Premiumreiser er nå lagt ut for salg! Azorene, Madeira, Kreta og nyhetene Rhodos og Tyrkia. Bestill i dag! 810 67 700 eller www.solia.no .no Treningen er i gang! Frisk start på ”Seniorer i bevegelse – den nye folkemedisinen” Svetten pipler i Sandnes, Røa og Skedsmo. Seniorsakens satsning på seniorhelse har fått oppslutning fra 17 deltakere i Sandnes, 14 på Røa og 22 i Skedsmo. Etter tre måneders trening to ganger i uken, skal resultatet måles. Optimismen er stor. Det er ikke for ingen ting at Seniorer i bevegelse har fått kallenavnet: ”Den nye folkemedisinen”. Fysisk aktivitet er en viktig forutsetning for god helse. Det viser seg at allerede ved 65-års alder kan kne og hofte vise tegn på slitasjeforandringer som før eller senere vil utvikle seg til slitasjegikt. Tilstanden kan også forverre seg ved at det vil bli vanskelig med å reise seg fra en sofa og å komme ut av sengen ved egen hjelp. Dagliglivet vil derfor bli stadig mer komplisert, for eksempel et par middelstunge bæreposer fra butikken kan bli i tyngste laget. Vi vet også at en utrent 70-åring ofte har så dårlig balanse og koordineringsevne, at han eller hun i gitte situasjoner er farlig for både seg selv og andre. Til tross for kunnskapene vi har om sammenhengen mellom helse og fysisk aktivitet, synker aktivitetsnivået med økende alder. Et fåtall av hjemme boende eldre over 65 år driver tilstrekkelig fysisk aktivitet. Seniorsaken i samarbeid med Norges Idrettshøgskole og Høgskolen i Oslo, har derfor til hensikt gjennom prosjektet Seniorer i bevegelse – den nye folkemedisinen, å få flest mulig eldre til å delta i trening som kan motvirke de aldersrelaterte endringene. Formene for fysisk trening vil være tradisjonell styrketrening med instruktør og andre fysiske aktiviteter som fremmer fysisk helse og gir kroppslig velvære. Treningene som vil foregå både i et innendørs lokale og ute i skog og mark, varer i tre måneder. Hvis resultatene blir gode, søker Seniorsaken om midler til å fortsette opplæringsprogrammet om mulig på mange flere steder rundt om i landet. Seniorsaken Bergen: Ønsker flere medlemmer Nærmere 150 fremmøtte og stor jubel under Seniorsakens folkemøte i Haugesund tirsdag 2. november. Det er første gang Seniorsaken har hatt et stort arrangement i Haugesund, og møtet i Rica Maritim Hotel (Maritim Hall) frister absolutt til gjentagelse. Møteledere var Anna og Harry Martin Svabø. Tema for møtet var: ”Hva skjer med synet vårt?”, foredrag av dr. Peter Seeman ved øyeavdelingen i Haugesund. Blant temaene som ble berørt var behandling av AMD Aldersrelatert makuladegenerasjon kalles på folkemunne forkalkning, og er i dag den viktigste årsak til alvorlig synstap hos mennesker over 50 år. Sykdommen rammer skarpsynet og reduserer dermed evnen til å lese, kjenne igjen ansikter og se fjernsyn. Blant de prominente gjestene var Flettfrid Andresen, som i egen person hadde tatt turen fra Trondhjem for å se om det ikke var mulig å mobilisere vestlendingene for den gode sak. Møtet ble arrangert i samarbeid med legemiddelfirmaet Novartis, som vi er stor takk skyldig - og håper å få med på tilsvarende arrangementer i Tromsø og Arendal neste år. Ledermøte verd, selvbestemmelse, verdighet og livskvalitet. Et medlem har sendt oss et forslag ang. datakurs via Seniornett. Her er det kurs, medlemsmøter, pc-klinikk med mer. Adr. er Landåstorget Seniornettklubb, Rugdev. 2, Landås. Kontakt dem på e-post: seniornettlandas@ gmail.com eller telefon 55 28 87 76, 906 77 025, 55 91 53 14. Seniorsaken gjennomførte sitt årlige ledermøte på Akershus festning i Oslo onsdag 17. november. Det ble oppnådd enighet om strategi og handlingsplaner. Sekretariatet ble omdøpt til ”Seniorsakens Service kontor”. Fra venstre Per W. Jensen, Vestre Aker, Odd Himle og Berit Berge, Bergen. nytt fra lokallagene Side 21 Seniorsaken Bergen har ca. 1200 medlemmer, men ønsker flere! Oppfordringen er: Alle vi medlemmer i Seniorsaken Bergen verver ett nytt medlem! Det er overkommelig! Det er selvfølgelig lov å verve flere! Send navn og adresse på den du har vervet til Berit Berge. Når du skal verve, henvis til Seniorsakens nettside med vedtekter, verdidokument og manifest, og la vedkommende få lese Seniorbladet. Kontingenten er kr 390,-/kr 490,- for familiemedlemskap. Husk at vi arbeider for at det skal være godt å bli gammel i Norge, og våre verdier beskrives ved respekt, like- Stort folkemøte om syn i Haugesund Omsorgsutvalget i Harstad sa nei til kutt! Seniorsaken Harstad kjemper en drabelig kamp mot nedskjæringene i eldreomsorgen i kommunen. Nå har foreningen fått Omsorgsutvalget i kommunen til å si nei til kutt! ”Vår oppgave er ikke å gjøre forholdene verre for de eldre og syke. I stedet for å opptre som bødler, ønsker vi å gi innbyggerne et bedre tilbud.” Denne uttalelsen kom fra et av medlemmene i Harstad kommunes omsorgsutvalg som av formannskapet var pålagt å kutte 30 millioner innen helse- og omsorgssektoren i forbindelse med budsjettet for 2011. Et enstemmig utvalg sa nei til å kutte i kostnader som kommer til å ramme eldre og syke. Helse- og omsorgssektoren bør tilføres mer penger, ikke det motsatte, uttrykte en frustrert Espen Ludvigsen, lederen for omsorgsutvalget. Gjennom flere år har denne sektoren ”bidratt” med nedskjæringer på til sammen 50 millioner, og nå er det ikke mer å gå på. Ballen er spilt tilbake til den øverste politiske ledelsen i kommunen. Det blir opp til økonomiutvalget og formannskapet å løse budsjettproblemene. Selv om omsorgsutvalget hadde vedtatt de foreslåtte innspa- ringsmulighetene, ville ikke en samlet innsparing blitt på mer enn knappe 20 millioner. Dette gjaldt nedleggelse av kommunenes 3 aktivitetssentre, nedleggelse av helsestasjonen for eldre (ikke lovpålagte tjenester), nedleggelse av 10 sykehjemsplasser, husvask for hjemmeboende en gang hver 3. uke i stedet for hver 14. dag. I tillegg er det foreslått å øke egenandelen på trygghetsalarm med 8.123, og betaling for ombringing av middagsmat med 8.561 kroner, en samlet økning av disse to egenandelene på over 16.000 kroner! Omsorgsutvalget har fått skarp kritikk av kommunens ordfører, Helge Eriksen, for ikke å gjøre jobben sin. Omsorgsutvalgets leder repliserer at det ikke er noen form for politisk feighet når utvalget nekter å etterkomme formannskapets pålegg. Han sier at helse- og omsorgssektoren allerede har tatt mange grep, blant annet ved å legge ned sykehjemsplasser, vel 30 i løpet av de siste 3 årene, og ytterligere kutt vil være direkte uforsvarlig. Den statlig norm tilsier at 25 prosent av befolkningen over 80 år trenger sykehjemsplass. For Harstads del vil det utgjøre 260 plasser. På det meste hadde kommunen 243 sykehjemsplasser, men nedskjæringene har redusert dette til 197 sykehjemsplasser, og ytterligere skal raseres. Professor Sigurd Sparr til Harstad I samarbeid med Høgskolen i Harstad har Seniorsaken onsdag 3. november invitert spesialist i geriatri ved UNN Tromsø, Sigurd Sparr, til å holde foredrag om aldring, og hva som er god behandling av syke gamle. Han vil komme med synspunkter i forbindelse med Samhandlingsreformen, og betraktninger om etikk særlig knyttet til personer med demens. Referat i neste nummer av Senior. Sterkt om demens i Ullern bydel Side 22 nytt fra lokallagene Seniorsaken Ullern gjennomførte 9. november et møte om demens med fagfolk og politikere. En av Norges fremste eksperter, professor dr. Knut Engedal, innledet. Etter presentasjonene var det åpen debatt. Ernst Hansen-Tangen, leder i Seniorsaken Ullern, var en ypperlig møteleder og Knut Engedals foredrag var engasjerende. Marit Endresen ga et sterkt vitnesbyrd om sin mann ”Toffe”, som er sterkt rammet av Alzheimer. Da ”Toffe” fikk diagnosen solgte de boligen og flyttet til Ullern fordi der ble det sagt at demens/alzheimer-tilbudet i bydelen var bra. Ernst Hansen-Tangen, leder i Seniorsaken Ullern, sammen med to av sine styre medlemmer, Antje Egede-Nissen (t.v.) og Marie Larsson. Smuler til de svakeste Skedsmo kommune setter svake grupper opp mot hverandre, Anna Marie Vereide i Seniorsaken Skedsmo protesterer. I alle år har foreldrene til psykisk utviklingshemmede måttet stå på alt de har maktet for å vinne gehør for sine barns behov. Kampen har vært ført på grunnlag av avmakt overfor systemet, bekymring, sorg og sinne. Det har påført stor slitasje. I mitt yrkesaktive liv har jeg jobbet som lærer for mange psykisk utviklingshemmede, og kjenner derfor ganske godt til den enkeltes behov, både for tilbud og tiltak i hverdagen, og botilbud. Foreldre yter dag og natt omsorg med egen kropp og følelser. Men så leser jeg videre at rådmannen vil: ”omdisponere driften ved Konten på Strømmen fra dagens sykehjem til botilbud for funksjonshemmede.” Jeg tror ikke det jeg leser! Det er jo akkurat det vi ikke vil skal skje, at en svak gruppe skyves unna for å gi plass til en annen. Hvor skal de pleie- og omsorgstrengende på Konten ha sitt tilhold da? Konten er et lite, intimt og godt sted for svært hjelpetrengende demente personer. Her er to dagligstuer og enkelt- eller tomannsrom. En perle! Jeg er stolt over Konten og måten den drives på! Hvorfor skal man ødelegge det som fungerer? Å dytte ut en brukergruppe for å sette inn en annen, der alle er like trengende, er nedverdigende og skammelig. Demonstrasjon i Sandnes: Takk til de 250 ”eldre” Aasta Barkved Støylen, Leder av Seniorsaken Rogaland Det løser vi lett for deg! Gi et kursopphold ved Nordnorsk Pensjonistskole i Sømna, på Sør-Helgeland, midt i Kyst-Norge. Vi tilbyr bl.a. reiser i inn- og utland, helgekurs innen data, foto, husflid og dans, samt skrive- og fortellerkunst. Og ikke minst : En god opplevelse i et trivelig fellesskap er en gave for livet! Etter ca 20 år har vi bred erfaring. Våre turer har alle et faglig innhold, i tillegg legger vi stor vekt på det sosiale i gruppen. Nedre aldersgrense 16 år, øvre grense ingen…. Vi har følgende reiser på programmet i 2011: 29.03. - 13.04. 30.04. - 09.05. 04. - 10.06. 05. - 07.07. 27. - 31.07. Uke 34/35 08. - 24.09. Desember Sør-Afrika - fra safari til Robben Island Påmeldingsfrist 1. februar Malerkurs i Malagaområdet, Spania Operatur til Oslo – ”Rigoletto” Skjærgårdscruise – Herøy/Dønna Røros – historiske vandringer og musikkspill I Østerled – fra Arkangelsk til Murmansk Pilegrimsvandring i Spania Førjulstur med kulturopplevelser i London Snart pensjonist? Eller vurderer du å jobbe noen år til… I tillegg til reisekursene og helgekursene har vi i over 10 år arrangert 5-dg Seniorutviklingskurs for de som er 55+, som vil planlegge sin nye og annerledes, men flotte livsperiode. De fleste får kurset dekket av sin arbeidsgiver. Pga. stor interesse kjøres kursene også desentralisert. Sømna Hamarøy, Innhavet Sommarøy, Troms Uke 12 – 15 og 35 Uke 18 Uke 19 Ønsker du tilsendt vår nye kursplan for 2011 , detaljert program på en av turene, eller egen folder på våre seniorutviklingskurs? Ta kontakt med Nordnorsk Pensjonistskole, 8920 Sømna Tlf. 75 02 92 80 / E-post: [email protected] Årsmøte i Seniorsaken Skedsmo Seniorsaken Skedsmo har sitt årsmøte 9. mars 2011. Mer informasjon i neste blad. www.nordnorskpensjonistskole.no nytt fra lokallagene Side 23 Takk til alle som har jobbet for å få dette til. Det er helt fantastisk! 250 ”eldre” i demonstrasjonstog i Sandnes. Godt fremmøte på arrangementene i Stavanger, Sandnes, Haugesund, samt Seniorer i bevegelse i Sandnes. Jeg kjenner ikke alle ”kånene”, men dere gjør også en formidabel jobb sammen med oss. I beit for julegaveidèer? Leserinnlegg Debatten i Litteraturhuset Takk til seniorsakens mann! ”Flott figur.” Noe av det som gjør meg så motløs ved slike debatter er når ”motstanderen” hevder at de fleste vil bo heime så lenge som mulig. Ja, der er vel ikke en som vil ”tvinge” noen inn. Det må i så fall være demente personer som ikke vet å ta vare på seg selv. Noen gamle er det nok også som vil at barn og nære slektninger skal slite seg ut, selv bli syke, for å stelle den gamle. Nei, det er billige unnskyldninger for å slippe å betale det som trengs. Da er det mye ”gildere” med fin kultur og flotte bygg. Her i Farsund blei det i 2009 lagt ned 10 sykehjemsplasser. 10 til skulle ha gått i år, men er utsatt på ubestemt tid. Disse 20 plassene skulle så bygges om til omsorgsleiligheter, men det et er også utsatt. Siden ca. 1990 er det totalt blitt 40 færre sykehjemsplasser i Farsund. Hjemmesykepleien er bygget mye ut, men maksimalt antall besøk for de dårligste, etter det jeg har erfart, er 6 i døgnet, og da blir det mange timer alene. Petter Kjølleberg Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte alle innlegg. Takk til Kristin Halvorsen! Det var virkelig befriende å høre deg på morgennyhetene her forleden. Endelig en politiker som klart og tydelig gir uttrykk for sitt og partiets mening når det gjelder forslag til hva man skal saldere vekk. (Eldres pensjoner til fordel for barnefamilier. Red). Det er ikke alltid jeg får med meg hva du mener når du snakker i vei, men denne gangen var du bare klinkende klar. Fortsett med det! Vi seniorer gleder oss over at du og din generasjon sikrer dere pensjoner som gir dere en bedre økonomi i din alderdom slik at de utgifter som du ønsker å saldere vekk i dag er et ikke-tema nå du kommer til skjells år og alder. Lattermild og hoderystende hilsen Asbjørn H. Johansen, Ålesund ”Gammel” er ingen hedersbetegnelse Jeg er enig med Michael Tetzschner i at ”livet er ikke det verste man har” (Senior 1 – 2010), men jeg er ikke enig i at ”gammel” slik det brukes i dag er i nærheten av en hedersbetegnelse. Samfunnet har gjennom århundrer nedvurdert eldre mennesker. Slik er det fortsatt. Du har generelt ikke anledning til å være med i samfunnsdebatter verken organisatorisk eller politisk. Gammel blir i enkelte miljøer nærmest ansett som et skjellsord. (…) Å bli eldre er en naturlig prosess, men de fleste er generelt fullstendig oppegående med stor interesse for samfunnet rundt seg. (…) I dagens situasjon, med mangel på arbeidskraft og press på offentlige budsjetter, trenger samfunnet de eldre. Da må det også gi oss den respekten vi fortjener. Ellen Annexstad Trolie Debatten i litteraturhuset Side 24 leserinnlegg Har nå sett programmet, og dere var flinke! Det var også Dagfinn Høybråten og Erna Solberg! Det blir helt galt og urettferdig med mer skatt, og tøvete å gi med den ene handa og ta tilbake med den andre. Hva med enslige eldre som har blitt for gamle til å jobbe, men kan leve lenge enda. Skal eldre få bo hjemme så lenge det går så må de også ha økonomi til det, og ikke måtte forlate hjemmet av økonomiske grunner. Pensjonister og avgifter De 15% som blir trukket av pensjonen til hver av samboende og ektepar er urettferdig og uakseptabel. I Norge er det også mange pensjonerte søsken som bor under samme tak, men disse blir ikke trukket 15% - hvorfor? Blir ektepar og samboende med full arbeidslønn trukket i lønn fordi de bor under samme tak? Eller blir innbetalingen til pensjonen redusert med 15% fordi de er gift eller samboende? (…) Disse 15% -avgiftene kommer på toppen av alle øvrige stat- og kommuneavgifter/gebyrer man er pålagt. Alle disse utgiftene skulle vært differensiert i forhold til inntekter, slik at de med lav inntekt betalte mindre enn de med høy inntekt. (…) Man bør bestemme i lovs form at ingen skal betale mer enn f.eks. 10% av sin brutto inntekt i gebyrer, avgifter og moms på matvarer. (…) Alt som overstiger disse 10% blir tilbakebetalt over skatteligningen. (…) Jeg tror en slik ordning vil være med på å redusere ”fattignorge” og vil få folk flest til å akseptere avgiftene. Stat og kommune taper ingen ting på en slik ordning. Oddvar Midtbø, Stord Ingrid Aspevik Havnø Bli med Seniorsaken, Unni og Eivinn Berg til Europas hovedstad Brussel LANGTID 20 – 25. mars 2011 (6 dager) Alt inkludert! Cruise med Color og Stena Line, 4-stjerners Thon hotell, shopping og kulturelle opplevelser! Opplev EU-parlamentet, Waterloo, Grand Place, Brugge og mye mer! Mat og drikke er inkludert! Informasjon og påmelding til Gausdal Turbuss tlf: 61 22 68 40 Innen 18. januar 2011 www.gausdalturbuss.no Kontakt oss for å få hele programmet! Bilde: Wouter Hagens, Wikimedia Commons Kr. 9460,- per person i dobbeltrom/ innvendig lugar. Enkeltromstillegg: kr. 2690,- Langtidsreiser Mallorca Forlat den mørke kalde vinteren og reis til sydligere breddegrader der du kan nyte av Middelhavets sol og milde klima. Det er om vinteren Mallorca viser seg fra sin aller vakreste side. I februar blomstrer mandeltrærne før den solgule mimosaen overtar den tidlige sommerflørten. Bo sentralt i Palma Nova på vårt populære leilighetshotell Viva Palmanova. Dette er vårt hovedhotell på Mallorca, der de fleste aktiviteter foregår. Fly fra Oslo til Kypros og Mallorca Fly fra Bergen til Kypros og Lanzarote 5. jan 2011, 43 dgr Viva Palmanova 2-romsleil. fra Oslo 15 245,- Pris/pers. når to reiser sammen Bestill katalog i dag! Tlf. 56 57 47 50 eller www.vitaltour.no Seniorer i bevegelse ”Seniorer i bevegelse” er et flott tiltak fra Seniorsaken. For noen år siden (2003/2004) var jeg på et stort eldreseminar i København. Der ble det presentert en stor undersøkelse som var gjort på Jylland. Målgruppen var eldre mennesker og målet var forebygging av osteoporose (benskjørhet). Det var 3 grupper som ble sjekket. En gruppe som stod på medisiner, en gruppe brukte ingenting, den tredje gruppen deltok i trim 15 minutter to ganger pr uke. Undersøkelsen viste at det var ikke signifikant forskjell i brudd for de to første gruppene. I gruppen som trimmet, var bedringen formidabel. Resultatet i denne gruppen viste 20-30% færre brudd enn hos de to andre gruppene. Det ble sagt at trening hos eldre gir en meget god effekt fordi det er svært lite som skal til før man ser bedringer. Den største gevinsten var at de eldre fikk en bedre balanse. Dette genererte igjen større aktivitet Leif Andreassen, Fredrikstad Side 26 leserinnlegg Yrkesdiskriminering Leste med interesse artikkelen om lektoren som ble sagt opp i siste utgave av SENIOR (Nr 4). Saken er parallell med min som jeg omtalte i en artikkel i Senior 3 under tittelen ”Skal senior flygeledere sies opp?” Jeg måtte slutte i AVINOR fordi de fant ut at de ikke ville forlenge en Livsfaseavtale for flygeledere som hadde passert særaldersgrensen på 65 år. Jeg fylte 65 den 6. november 2009, og hadde en Livsfaseavtale for administrativt arbeid og som vaktleder i kontrolltårnet på Gardermoen som løp ut 1. august 2010. Paradokset er at nå er jeg leiet inn som konsulent i det samme AVINOR-konsernet av Oslo Lufthavn AS (OSL), noe jeg selvfølgelig er veldig fornøyd med. Men hvorfor i all verden kunne de ikke latt meg fortsette i min stilling? Jeg har nå full pensjon og yter konsulenttjenester med eget enkeltpersonforetak. Svein Bratlie Musikk mens folk snakker er støy! Jeg vil protestere mot NRKs bruk av musikk mens noen snakker. Folk med noe nedsatt hørsel får veldig raskt redusert forståelighet av tale når den presenteres sammen med bakgrunnsmusikk. (…) For en stund siden ringte jeg NRK under et program hvor bakgrunnsmusikken virkelig var høy, og da sa de at jeg kunne sette på teksten? Hva er det for et svar? De vil bare ikke forstå problemet, med teksting blir jo verdien av programmet betraktelig redusert. Ellen Nessøe Olstad, Oslo Hjelp til heis? Min samboer fyller 84 i november, selv fyller jeg 82. Helsesituasjonen er så som så. Vi bor i en enebolig hvor vi har bodd i 17 år. Tomten er skrånende og garasjen befinner seg høyere oppe enn våningshuset. Adkomsten til garasjen er via en trapp med 17 trappetrinn. (…) I samarbeid med en ergoterapeut fra kommunen, søkte vi for ca. ettår siden om støtte til en heis opp til garasjenivå. Vi fikk avslag. (…) Vi fant ut at vi heller ikke kunne finansiere det selv, prislappen lyder på kr 250.000. I løpet av det året som er gått siden avslaget, har jeg etter hvert tenkt på hvor mye utgifter vi sparer kommunen for ved at vi på den måten vil kunne bli boende hjemme så mye lenger enn vi ville kunne gjøre uten heis. (…) Jeg forventer ikke at kommunen vil dekke hele beløpet, men en viss del av det synes jeg hadde vært rimelig. Arve Ellingsen Enkeltromstillegg Hvorfor skal vi single alltid betale mer enn dem som er par? Trenger de subsidiering, eller hva kommer denne forskjellsbehandlingen av? Ta turen til Skeikampen for eks. Thon er til og med medlem i Seniorsaken, men krever ekstrabetaling for enerom. Det er ei skam rett og slett! Single betaler alltid for to, både hva energi angår, kommunale avgifter, skatteklasse 1. osv. osv. Frida Buschmann Svar: Jeg forstår deg godt. Dette er et tilbakevendende tema og en kronisk irritasjon. Dessverre er praksisen så rotfestet i reiselivsbransjen over hele verden, at jeg tviler på om Seniorsaken kan gjøre noe med det. Red. Nei til økt skatt på pensjoner! I statsbudsjettet for 2011 foreslår regjeringen å øke skatten på pensjoner over 318 000 kroner. Øvrige pensjonister vil få uendret eller noe redusert skatt. Regjeringen hevder at skatteøkningen er nødvendig for å gjøre det mer attraktivt for pensjonister å stå lengre i jobb. Det er et merkelig resonnement. Også Fremskrittspartiet ønsker at det skal etableres incentiver som gjør det mer attraktivt for pensjonister å arbeide, men vi mener det er galt at regningen for dette skal sendes øvrige pensjonister. (…) Pensjon er en opparbeidet rettighet, og har man pliktskyldigst betalt trygdeavgift gjennom et langt yrkesliv, så er det uredelig å strupe pensjonsutbetalingen gjennom å øke skatten. Størrelsen på pensjonen er blant annet et resultat av utdannelse og yrkeskarriere. Pensjon er med andre ord ikke et gode som pensjonistene skal fordele seg imellom. Fremskrittspartiet vil derfor ikke akseptere regjeringens skatteøkning for pensjonistene. Christian Tybring-Gjedde, skattepolitisk talsmann (FrP) De stjeler fra pensjonistene I Regjeringen/Stortingsflertallet stjeler av pensjonene våre dersom skatteskjerpelse for eldre pensjonister blir vedtatt! Må vi finne oss i det? Finnes det ikke nok kraft i den største velgergruppen til at dette frekke forslaget kan stoppes? At de rødgrønne vil måtte oppleve velgerflukt, hjelper oss ikke etter at budsjettforslaget er vedtatt. Hvor er dere pensjonistorganisasjoner og aktive pensjonistpolitikere? Finnes det ikke grenser for hva de etablerte statsledere kan foreta seg av angrep og forsømmelser overfor oss eldre? (…) Hvor er dere som representerer oss gjennom ulike pensjonistorganisasjoner? Hva har dere tenkt å gjøre med overkjøringen som vi utsettes for og som er en vedvarende historie som bare fortsette å utvikle seg negativt for oss? Jørgen Øydvin Svar: Seniorsaken og våre samarbeidspartnere har 24 timers alarmberedskap. Red. De stjeler fra pensjonistene II Om Seniorsaken går inn for en massiv protest, stiller jeg. Denne gangen må vi ikke gi oss! Vi har jo sett tidligere at regjeringen snur i enkelte saker, så her må vi stå på. Eva Næss De stjeler fra pensjonistene III Jeg blir pensjonist i 2011 og har en avtale om pensjonsnivå med min arbeidsgiver. Da avtalen ble inngått i 1968, basert på bruttopensjon = 66% av sluttlønn, var skattesystemet slik at netto utbetalt pensjon tilsvarte ca 95% av netto utbetalt lønn. Myndighetene har gradvis økt skattetrykket på pensjonistene over tid, og jeg har hatt 40 år på å tilpasse meg endrede rammebetingelser. Når jeg selv blir pensjonist, har jeg ikke lenger mulighet til å tilpasse meg plutselige innfall fra politikerne. Ettersom den foreslåtte skatteøkningen blir forholdsvis stor, og ettersom den rammer ensidig en mindre gruppe, føles den svært urettferdig. Jeg oppfordrer til en landsomfattende protestaksjon, underskriftskampanje, lobbyvirksomhet i Stortinget, for å stoppe dette urettferdige forslaget. Arne Skaven Man burde kanskje vært frimodig nok til å foreslå at regjeringen peker ut de tre partienes egne medlemmer som den gruppe som burde særbeskattes til fordel for pensjonistgruppen på 2/3. I realiteten er skatteskjerpelsen for den ene tredjedel av pensjonistene en øremerket avgift til fordel for de 2/3. Jeg kan ikke huske noen gang å ha sett en skatteregel av denne type som særbeskatter en engere gruppe til fordel for en annen. Dette kan lett utvikle seg videre til å bli en vanlig praksis som en form for politisk korrupsjon. B. Jørgensen-Dahl, advokat De fleste lesere har små hjerterom i lokalavisa. Jeg har mitt, som er tegneserien ’Bustenskjold’. Edel nostalgi for oss landsens mennesker som har nådd skjells år og alder og husker den gang da. Jeg er ikke alene. Nå har jeg tilfeldigvis selv vært både redaktør og redigerende pressemann nesten et halvt hundre år og kjenner loven om tingenes iboende jævelskap. Det er alltid noe som skjærer seg i prosessen fram til trykk – fram til leseren. I Glåmdalen er det tegneserien om ’Bustenskjold’. Og da ser jeg bort fra feilstavinger og ortografiske feiltrinn som i seg selv kan gjøre en lidenskapelig leser svimmel og irritert. Det går på noe så enkelt som at teksten til hver enkelt tegning er på villstrå sånn gjennomsnittlig en gang uken. Alt fra manglende samsvar til bråstopp før fortellingen har nådd punktum finale. Nå er det på’n igjen. Plutselig dukker Myrenggubben opp, men Plassbakkkallen snakker om noe helt annet. Selv om det er åpenbart at Myrenggubben skulle hatt ordet. Dette går ikke an, Hr. Redaktør! Hvordan skal vi ha tillit til ei avis som ikke greier å redigere en tegneserie som ’Bustenskjold’ en gang? Dét er hva saken dreier seg om, i videste forstand! Er det virkelig ingen som ser over tegneserien før siden med ’Bustenskjold’ går i trykken? Eller er det bevisst for å få oss godt voksne lesere til å rulle ut allerede før vi mister synet og den siste rest av forstand? Odd H. Vanebo Svar: Godt formulert, kollega. Red. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte alle innlegg leserinnlegg Side 27 De stjeler fra pensjonistene IV Livet som tegneserieredaktør Lokkåpner som åpner alle syltetøyglass. 55,- Art. nr: S21-021 Ringboksåpner som åpner bokser med ring. 55,- Art. nr: S21-025 Unngå å dele solseng med andre med dette trekket. 149,- Art. nr: S30-030 Løkkutter som gjør det enkelt å kutte løk. 249,- Art. nr: S21-041 KAKESERVERER Det er ikke ofte man ser en helt ny tilnærming til et gammelt produkt. Denne kakespaden og servereren tror vi vil imponere deg selv og gjestene. Kakeservereren fungerer på alt fra bløtkaker til kringler, alt etter hva du ønsker å benytte den til. Den finske innovasjonen har allerede blitt en bestselger i sitt hjemland og i USA. Med kakeservereren kan du servere det perfekte kakestykket hver gang ved at kakeservereren skjærer enkelt gjennom kaken og griper rundt kakestykket. Stykket løftes så enkelt over til tallerkenen. Kakeservereren finnes i rustfritt stål og i plastutgave som kommer i flere farger. Den leveres i en praktisk gaveeske. Art. nr: S26-076 - Stål - Kr 349 Art. nr: S26-074 - Lilla plast - Kr 149 Art. nr: S26-077 - Svart plast - Kr 149 Ting du ikke visste fantes, til utfordringer du vet du har. Unngå overvekt når du er ute og reiser med denne bagasjevekten. 199,- Art. nr: S30-091 Ryggvasker som vasker deg selv på ryggen. 189,- Art. nr: S20-089 Platespiller med innebygde høyttalere som spiller 33’, 45’ og 78’ plater. Den kan også enkelt kopiere til PC. 849,- Art. nr: S23-020 Kremsmører som gjør at du kan smøre deg på ryggen. 149,- Art. nr: S10-051 Unngå at telys velter og slukker. Kr 99,- Art. nr: S19-041 Tåtrener som gjør godt for slitne føtter og tær. 249,- Art. nr: S20-081 Automatisk kortstokker som stokker effektivt. 230,- Art. nr: S31-030 Automatisk visp som rører i kjelen mens du jobber med andre ting på kjøkkenet. 249,- Art. nr: S26-040 Smykkerenser som effektivt renser dine smykker. 579,- Art. nr: S19-002 Reduser hevelser og smerter i føttene med Sirkulasjonstreneren som setter fart på blodomløpet i bena. Kr 1995,- Art. nr: S18-057 Fløte- og juiceåpner som enkelt får opp alle korker. 50,- Art. nr: S21-020 Sofabrett som gjør at du har alt du trenger for hånden. 249,- Art. nr: S23-069 Dusjsandal som vasker deg på føttene. 298,- Art. nr: S20-050 Veskeorganiserer holder orden i vesken. 149,- Art. nr: S31-059 Dette er et sitteunderlag med innebygget varme som gjør at du kan holde deg varm selv på de kaldeste dager. Underlaget holder seg varmt i fire timer og bruker et oppladbart Ion batter. Underlaget rulles sammen når det ikke er i bruk. Art. nr: S10-108 - Kr 449 Penn som gjør det enkelt og behagelig å skrive. 49,- Art. nr: S10-019 Enkel strømbryter som kobler ut etter 30 min. 199,- Art. nr: S24-020 Bestill på telefon 23 05 14 40 Anne Marie Theodorsdatter vant med sine: Gode, gamle oppskrifter fra Lofoten – Jeg vokste opp med hjemmelagde matprodukter fra jorden og havet. Selvproduserte poteter, grønnsaker og urter fra mark og eng: Sopp, bær, kjøtt, egg og melk fra mine besteforeldres fjøs. Fisk fra havet, skjell fra sjøkanten. Hval var “vilt” for oss. Ryper og fisk fikk vi fra elv og fjellvann. Tekst: Merethe Kvikne Foto: Tore Henning Larsen Side 30 Gode, gamle oppskrifter fra Lofoten som einerbær, hel pepper og muskat. Etter noen dager var det klart til steking. Det fins mange gamle oppskrifter etter bestemor. I ettertid er det blitt gjort små vrier, men grunnoppskriftene er de opprinnelige. Småkaker hadde vi alltid i huset. Ostekakeoppskriften kom fra tante i Bergen. Til ovnsbakt fisk brukte vi småløk fra hagen. Persillen kom fra Bergen i form av frø og ble plantet inne somme tider. Persilleroten og annet moderne kom til i oppskriftene i vår generasjon. Oppskriftene Seniorsaken fikk tilsendt fra denne aktive, mangfoldige damen overbeviste juryen om at her hadde vi vinneren av konkurransen ”Redd de gode, gamle oppskriftene”. Sammen med Seniorsakens Torbjørg Betten, henter vinneren blodfersk fisk og supergod hvalbiff hos Harald Kristoffersen i fiskebåten Helene på Rådhusbrygge 4 i Oslo. Hun fortsetter: Marinade laget bestemor av hjemmelagd øl og surmelk. Et oljelerret ble lagt i et tretrau, kjøttet ble lagt oppi med litt salt og diverse urter, Det var bokstavelig talt i fjæresteinen i Bunesfjord i Moskenes kommune at Anne Marie Theodorsdatter kom til verden for snart 70 år siden. Allerede som toåring flyttet hun til Henningsvær og videre til Horn i Valberg, til farens fødested. Der vokste hun opp som eldstemann av syv søsken. De reiste ofte tilbake til Bunesfjord, for det var familiens sommerparadis. Men hele sitt liv har hun vendt tilbake til Horn. Hun arvet sin fars barndomshjem, og det er og blir hennes ”arnested” i nord. – Jeg elsker utsikten over Vestfjorden med Vågekallen og med panoramaet mot Henningsvær. Det er hvile for øye og sjel. Farfar var min sjelevenn, han ga meg visdom og gode ord så lenge han levde. Far var fisker og kokk, og mor var hjemme og tok seg av oss ”ongan”. Anne Marie lærte tidlig å lage mat, bare 15 år gammel kokte hun for et båtlag på seks under Lofotfisket. Hun har jobbet både som kokk, hushjelp, barnepike, slottshjelp, kaféhjelp og kontordame. På merittlisten kan hun også notere seg som telegrafoperatør og modell. – Jeg husker ikke alt, hun rister på hodet og ler. – Jeg giftet meg og fikk tre barn, to jenter og en gutt. Det er allerede en menneskealder siden jeg ble skilt. Det ble skandale, for den gang skilte ikke ”pene” piker seg. For fire år siden mistet vi Morten, sønnen min. Det er en sorg som aldri får slippe taket i meg… I dag har Anne Marie syv barnebarn, hun har reist over det meste av verden – seilte i Gulfen under krigen og gjennom Suezkanalen. Hun har syklet for fred i Kina og nærmest blitt adoptivmor til en tyrkisk familie, Anne Marie Theodorsdatter, glad vinner av Seniors matkonkurranse ”Redd de gode, gamle oppskriftene”. Oppskriftene hennes presenteres på de neste sidene. som hun ved pengeinnsamling har hjulpet til et verdig liv. Hun utdannet seg til terapeut innen alternativ behandling, og hun har arvet sin bestefars varme hender, som hun benytter flittig. Som om ikke alt dette er nok, driver hun i dag hjelpearbeid i Thailand. På en liten øy, der folk mistet alt de eide under tsunamien, skaffer Anne Marie penger til skolegang og barnehage for 28 barn. Sammen med Seniorsakens innkjøpssjef, Torbjørg Betten, trålte Anne Marie Theodorsdatter Oslo for å få tak i de ferskeste råvarene. Oppskriftene er skrevet for hånd, i sirlig håndskrift, som det sømmer seg de gode, gamle oppskrifter. jeg meg med å male. Det vakre, blå lyset i nord er alltid i min pensel. ”Takk for hyggelig beskjed om at jeg har vunnet”, skrev en glad og overrasket Anne Marie i oktober. ”Ærlig talt hadde jeg glemt hva jeg syslet med på mitt arnested i nord. Et øyeblikks innfall fikk meg til å sende inn notater fra bestemors skuffer. I dag er det den første vinterdagen, da kom dette lille diktet frem i hukommelsen min, mens dagen grydde: Morgenlyset loddent av lett tåkedis. Et svakt skimmer av gull, før solen trenger gjennom. Himmelen som et dampende baderomspeil, inntil Gud pusser hele ruten klar og legger den første vinterdag. En sprudlende glad vinner. På Rådhusbrygge 4, rett foran Oslo Rådhus, fikk de napp. Harald Kristoffersen i fiskebåten Helene, vartet opp med blodfersk filet fra fjorden og hvalbiff fra sin gode venn Ole Mindor Myklebust. Sender du en epost til post@ hvalprodukter.no eller ringer 71 27 60 24 får du tilsendt hvalkjøtt rett hjem i posten. Møter du opp på brygga i Oslo en fredag eller lørdag morgen, treffer du den blideste fiskeren i landet, og får kjøpt den ferskeste fisken i hovedstaden. Torbjørg Betten (t.v.) og Anne Marie Thodorsdatter fikk fersk fisk og hvalbiff av Harald Kristoffersen I fiskebåten Helene. Gode, gamle oppskrifter fra Lofoten Side 31 – Jeg skriver dikt om gamle dager i ledige stunder – om alle de artige personene som har satt krydder på min tilværelse opp gjennom årene. Håper det blir en bok. Ellers koser Fersk fisk og hvalbiff Vinnerrettene Det ”koker” på ´Doyéns kjøkken. Tre flinke mateksperter, som ikke har møtt hverandre før, skal samarbeide om å glede forventningsfulle gjester som er kommet for å smake. Det skal se pent ut, og det skal selvsagt minne om de gode, gamle dager da familien samlet seg rundt middagsbordet. Tekst: Merethe Kvikne Foto: Tore Henning Larsen Side 32 Gode, gamle oppskrifter fra Lofoten Anne Marie Theodorsdatters vinnerretter blir tilberedt en vakker, men hustrig, dag i november. Det skjer på Doyén Eidsvoll, der Mork videregående skole holdt til. Det vakre, gamle huset renoveres, det bygges nye, og her innredes leiligheter for folk over 50 år. Spasenter, trimrom og gjesterom er til felles glede, leilighetene er fra 48 til 150 kvadratmeter og koster mellom 1,5 og 4,6 millioner kroner. De månedlige utgiftene beløper seg til et par tusen kroner. Her er det gjesterom som kan leies når slekt og venner kommer på besøk, og alle kan nyte godt av den 30 mål store parken som omgir husene. Anne Marie Theodorsdatter orienterer seg på Doyéns kjøkken, der hun tilbe reder vinnerrettene sammen med Marit Gusdal og Torbjørg Betten. En drøm av et sted å bli gammel! Hvor passer det vel bedre å lage i stand deilig, tradisjonsrik, norsk mat for oss som har levd en stund? Marit Gusdal, tidligere rektor på Mork, har kjøpt leilighet der hun i sin tid bodde og jobbet. Denne dagen er hun klar til å hjelpe Anne Marie og Seniorsakens utsendte, Torbjørg Betten, med forberedelsene. De har hentet blodfersk fisk og supergod hvalbiff fra Indre Oslofjord Fiskarlag. De som lurer på hvor man får godt hvalkjøtt, kan søke på www.hvalprodukter.no Det gjelder å holde tungen rett i munnen når det skal serveres fire middagsretter og fire kakesorter. Det gjør det ikke enklere at en ovn streiker. Men dyktige folk ordner opp – vi som ankommer ved lunsjtid møtes av spennende dufter fra kjøkkenet. Der venter den gode, gammeldagse maten vi husker så godt, men ikke har smakt på en god stund. Hver rett med en liten, moderne vri som Anne Marie har tilført med årene. Hun har både restaurantfolk og kokker i familien, som hun har plukket opp nyttige tips fra. I dette huset på Eidsvoll ble vinnerens retter laget og servert en høstag i november. En perfekt ramme for de gode, gamle oppskrifter. Doyén – det gode liv etter 50 Doyén har funnet en oppskrift på det gode liv som deles av mange. På Eidsvoll finner du lettstelte høystandardleiligheter med en rekke tilleggstjenester, som SPA, trimrom, 750 kvm. fellesarealer, privat restaurant og stor park. Flere gjesterom står klart for å ta imot venner og familie. Finn ut mer på www.doyen.no. Årets julegave? Har du problemer med å finne ut hva du skal gi som julegaver i år? Har mottageren fylt 50 år, er svaret enkelt; Gi et medlemskap i Seniorsaken – og få: • Seniormagasinet seks ganger i året • Elektroniske nyhetsbrev • Juridisk rådgivning • Billigere strøm og telefon r Fra k – , 0 39 • Reiser og cruise Som medlem av Seniorsaken er du aldri alene! Riktig god jul ! Side 34 De gode, gamle oppskriftene D e gode, gamle oppskriftene Seibiff H valgryte Til fire personer: 1 kg seifilet 1 stor løk Melk Til fire personer: 1,25 kg hvalkjøtt 1 løk 1 laurbærblad Noen einerbær Litt brunost setter spissen på gryta. Sopp, gjerne selvplukkede kantareller, senere tid erstattet med en liten boks sjampinjong. Tilbereding: Mel, pepper, salt og muskat blandes i en plastpose. Ha fiskebitene oppi og rist til de dekkes. Ha smør i en stekepanne, la det bli godt varmt og legg i fiskebitene. Skjær løken i småbiter, strø dem over og stek godt på begge sider. Slå platen ned på laveste varme og hell over melk til fisken er dekket. La det surre under lokk til den tykner. Server poteter og gulrøtter til. Bacalao Ca. 1 kg utvannet tørrfisk. Den må ha ligget i saltet vann en uke, vannet byttes hver dag. Klippfisk kan også brukes. Ca. 1 kg poteter 1 løk 1 liten boks tomatpuré Fleskefett (olivenolje er også utmerket) Kokende vann 1 liten spansk pepper (sort hel pepper ble brukt før i tiden) Tilbereding: Ha fettet/oljen i bunnen av kjelen. Del den utvannede fisken i passe store stykker, fjern alle ben og legg dem lagvis i kjele med rå potetskiver, finhakket løk og tomatpuré, som er rørt ut i litt vann. Slå over kokende vann og legg i finhakket, spansk pepper, og sorte oliven delt i to, om ønsket. La alt småkoke under lokk til det er mørt. Annonsetorg Ullprodukter som varmer! Kanskje kalde føtter? Ull er best uansett! Vi selger bl.a deilig ullsengesett , laken, dyne, putetrekk, pledd etc. - alt i 100% ”merinoull, og til markedets beste priser! Deilige ulltøfler, vester, jakker, sitteunderlag, skinnfeller, babyskinnposer, m.m. Rehabiliteringsprodukter. ”Høy kvalitet kun fra seriøse produsenter”. Ull varmer-puster ut og er fuktighetsavledende. Alle våre produkter kan bestilles: www.bartek.no, Bartek Ans Tlf./fax 35 98 37 46 – 93 06 52 68 Populære “Huskyluer” i kalveskinn De gode, gamle oppskriftene Side 35 Til fire personer: Gammel, god oppskrift som kan ”piffes” opp med oliven. Tilbereding: Mel, salt og pepper has i en plastpose. Kjøttet skjæres i biter og has i posen, rist så alt bli godt dekket. Brunes i gryte med varmt smør og finhakket løk. Slå over vann når kjøttbitene er stekt på begge sider. Det skal nå litt over kjøttet. Ha i finhakket sopp, noen einerbær og fint hakkede laurbærblad. La det koke til kjøttet er mørt. Server kokte poteter, kokt kålrot og gulrøtter til, og ikke glem tytte bærsyltetøy! Ovnsbakt torsk med blåskjell, sopp og persillesjy Serveres i dype tallerkener med blåskjell- og persillesjy. Pynt med en timiankvast. Kokte poteter, eller potetpuré smaker godt til. Mandelpotet, eller gulløyepotet, fra Lofoten setter en ekstra spiss på måltidet. Blomkål kom til i ettertid og smaker fortreffelig. Ostekake Side 36 De gode, gamle oppskriftene ”Denne oppskriften kommer egentlig fra min tante som bodde i Bergen. Hennes sønn var restaurantsjef og hadde mange oppskrifter som han delte med moren sin. Når hun kom til Lofoten om sommeren, lagde hun utrolig gode retter som vi fikk smake. Hun hadde med seg ingredienser vi ikke kjente, f.eks. blåskjell. Vi ”ongan” hadde kokt slike på et lite bål i fjæra oppi i en blikkboks med sjøvann i. Noen likte det, andre ikke. De gamle kalte det for agn, som skjellene ble brukt til. De gamle var heller ikke å se når det ble spist steinbit, breiflabb og annen ”ufisk”. Makrell ble også brukt som agn og var en ufisk. ”Menneskeeter” ble den kalt. Krabbe og reker spiste vi etter hvert, men det spises fortsatt ikke av mange fra ”den gamle skole”. Til fire personer: 1,25 kg renskåret torskefilet, bruk eventuelt avskjær til fiskesuppe senere 600 g blåskjell, - tante brukte reker, som også smaker fortreffelig, når hun ikke fikk tak i blåskjell 1 dl hvitvin 1 ss finhakket sjalottløk, eller småløk fra hagen 1 kvast timian 1 ss finhakket persille 150 g sjampinjong. 1 persillerot (kom med i ettertid) 1 ss usaltet smør Salt og pepper Tilbereding: Fileter fisken og skjær den i passe stykker, dekk dem med havsalt og la dem ligge i saltet i 30 minutter. Fiskestykkene skal bakes i ovnen ved 150 grader i ca. 12 minutter. Ha litt vann i stekeformen. Skyll blåskjellene godt i rennende vann, fjern skjell som ikke lukker seg eller er skadet. Ha finhakket sjalottløk/småløk, timian, hvitvin og blåskjell i en kjele og la det dampe til alle skjellene har åpnet seg. Sil kraften og kok den inn til halv mengde. Rens skjellene, men hold av noen med skallet på til pynt. (Brukes det kokte reker, så hold av noen med skall til pynt.) Del soppen i biter og stek den i smør og olje til den blir gyllen. Persilleroten skrelles og deles i terninger, som stekes møre i olje og smør. Rør inn usaltet smør i blåskjellkraften og tilsett finhakket persille. Smak til med salt og pepper. Rett før servering tilsettes persillerot, sopp og blåskjell. Kakebunn: 1 pakke grove havrekjeks (hjemmelagde som regel) 4 ss sukker 150 g smør Tilbereding: Bland knust havrekjeks, sukker og smeltet smør. Legg blandingen i bunnen av en smurt, rund form. Ostemasse: 5 egg 200 g sukker 1 ts vaniljesukker 700 g Philadelphia (naturell) smøreost Tilbereding: Pisk egg og sukker til eggedosis. Tilsett vaniljesukker og bland inn osten. Pisk det hele sammen til det blir som krem. Hell massen over kjeksbunnen. La den steke i vel en time ved 170 grader og avkjøl. Ha så over: 8 dl rømme (gjerne lettrømme) som er pisket med 100 g sukker. Etterstek kaken på 170 grader i 12-15 minutter. Avkjøles og serveres. Pynt med bær eller frukt etter smak. Annonsetorg dikt til glede og ettertanke! Du finner den i bokhandelen! Kan også bestilles på www.publicabok.no MIKS ERLI JAN SÆT ert litt av hv nker om - enkle ta bokforlaget JULEGAVETIPS! vrekaker a h g o r e k a k r å v re . D et e r b a B rittakaker, ig a mme de ed lages av s r e by ttes ut m rt o is s lv e e k d m o Tre ka s e n en t i vårkake d halvpart hvetemele bakes me e n e k a k re . Hav havregryn potetmel. alvparten h g o l e m hvete Vårkaker 2 egg 200 g smør 200 g sukker 175 g potetmel 250 g hvetemel 2 små ts hjortetakksalt Mandeldråper Brittakaker (Kalt opp etter sydamen) Tilbereding: Lag den ønskede deigen ved å sikte i alt det tørre, smuldre i smøret, tilsette eggene og kna det sammen. Kjevle deigen ut til passe tykkelse. Alle kakene stikkes ut runde, og alle kakesortene skal stekes ved 225 grader i 20-25 min. Både Brittakaker og vårkaker kan pensles med pisket eggehvite og drysses med hakkede mandler eller grovt sukker. ”Dette blir gode, gammeldagse kaker til å ha i huset”, som bestemor alltid sa. 2 egg 200 g smør 200 g sukker 425 g hvetemelt 2 ts hjortetakksalt Smak til deigen til med vaniljesukker H avrekaker Tilbereding: Lag den ønskede deigen ved å sikte i alt det tørre, smuldre i smøret, tilsette eggene og kna det sammen. Kjevle deigen ut til passe tykkelse. Alle kakene stikkes ut runde, og alle kakesortene skal stekes ved 225 grader i 20-25 min. For enhver smak… Noen av gjestene liker hvalgryten best, andre holder en knapp på seien. Men bacalaoen, da… Den tar kanskje prisen. For ikke å snakke om fersk torsk med reker og blåskjell…! Her er noe for enhver smak. Kakene er så lekre at vi alle spiser mer enn vi har godt av. Prøv Anne Marie Theodordatters barndomsmat selv og bli overbevist om at tradisjonsrik, norsk hverdagskost både er god, sunn og lettlagd. Nyt den! 2 egg 200 g smør 200 g sukker 200 g hvetemel 200 g havregryn 2 ts hjortetakksalt Mandeldråper Tilbereding: Lag den ønskede deigen ved å sikte i alt det tørre, smuldre i smøret, tilsette eggene og kna det sammen. Kjevle deigen ut til passe tykkelse. Alle kakene stikkes ut runde, og alle kakesortene skal stekes ved 225 grader i 20-25 min. De gode, gamle oppskriftene Side 37 Brittakakene kan gjerne farges med for eksempel kakao. Legg sammen to og to, gjerne en med og en uten kakao, med glasur imellom og på toppen. Mannens underliv Tekst: Dag Bredal Foto: Tore Henning Larsen Menn går motvillig til doktoren. De sender kona eller partneren til gynekolog og bilen på verksted, men svikter når det gjelder personlig, periodisk vedlikehold. Underlivet gir utvilsomt mange gleder, det gir også bekymring. Dessuten er det tabubelagt. Sykdommer og plager i underlivet forekommer hyppig. Det dreier seg om betennelse og kreft i urinveiene, nyrene, blære, testiklene og prostata. Andre plager som kan ramme deg er urinlekkasje, vannlatingsproblem, ereksjonsproblemer og smerter i underlivet. Ingen ting av dette blir oppfattet som spesielt mandig, følgelig snakkes det lite om det mann og mann i mellom. En som har gjort mannens underliv til en livsoppgave, er imidlertid dr. Med. Bernt Kvarstein (80), urolog, kirurg og fortsatt aktiv både som behandler og ikke minst formidler av kunnskap. Bernt Kvarstein er leder av NOFUS, Norsk forening for personer med urologiske sykdommer og inkontinens. Side 38 Mannens underliv Prostata, mannes svøpe – Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn etter 50-årsalderen, og den øker i hyppighet, forteller dr. Bernt Kvarstein. Norge topper statistikken i verdenssammenheng sammen med USA og Sverige. Som dødsårsak kommer den i Norge på andreplass etter lungekreft. Fra 1998 til 2007 økte antall prostatakrefttilfeller fra 2 998 til 4 391. Den store økningen skyldes nok at flere tok PSA. Hyppigheten av prostatakreft er avhengig av alder. følge Kreftregis- teret i Norge (2007) har man følgende fordeling: 30-54 år: 9%, 55-75 år: 34% og etter 75 år: 29%. I 2006 døde 1 042 personer av prostatakreft dvs.19.1% av alle dødsfall. Radikal behandling av prostatakreft (hvor hensikten er å fjerne kreften) kan gjøres ved operasjon eller strålebehandling. Operasjonen kalles radikal prostatectomi, dvs. fjerne prostata. I fjor utførte man ca. 800 slike operasjoner i Norge. De vanligste komplikasjonene ved disse behandlingsformene er at ereksjonen kan bli ødelagt og man kan få urinlekkasje. Blærekreft og kreft i urinveiene er også hyppig kreftformer som kan ramme både menn og kvinner. I 2007 fikk 1 287 denne diagnosen. Menn får det 3 ganger så hyppig som kvinner. Hovedårsaken til blærekreft er røking Årsakene til kreft i prostata kan ha sammenheng med kostholdet. Japan ligger helt på bunnen når det gjelder prostatakreft i verdenssammenheng. Flytter en japaner til USA, får han kreft i prostata 7-10 ganger hyppigere enn i Japan. Det tyder på at det er ytre faktorer som spiller en rolle. I Japan brukes bl.a. mye vegetabilsk kost og soya. Dyrisk fett har vært i søkelyset. Dersom man forer dyr med mye animalsk fett, får man øket frekvens av prostatakreft. Overvektige personer har øket frekvens av prostatakreft. Engelske helsemyndigheter frarådet for en tid siden bruk av rødt kjøtt på grunn av øket frekvens av prostatakreft og kreft i tykktarmen. I 5-7% foreligger det en arvelig komponent. Det man vet i dag er at frukt, grønnsaker, fisk og planteolje er sunne produkter. D-vitamin skal ha en gunstig effekt. Fysisk aktivitet er viktig og er man overvektig, bør man redusere vekten. Kontroll og behandling Dr. Bernt Kvarstein anbefaler at menn i 45 til 50-årsalderen bør få kontrollert sin PSA hvis man ønsker å få kontrollert sin prostata. I april i år hadde den europeiske foreningen for urologer sin kongress i Barcelona. Der var budskapet at man ikke vil anbefale screening av den mannlige befolkning med henblikk på PSA fordi prøvene er så usikre. Men dersom man ønsker å få tatt sin PSA, eller det er arvelige faktorer (at nære slektninger har fått diagnosen prostatakreft), vil man at prøven skal tas. Men det er viktig at legen orienterer om hva prøven går ut på. PSA er ikke spesifikk for kreft, men for prostatakjertelen. PSA kan stige på grunn av betennelse og andre faktorer. Dessuten bør man ha 2-3 registreringer av PSA før man tar vevsprøve av prostata. Normalt stiger PSA med alderen. Man skal være klar over at hvis det foreligger en betennelse, kan det ta lang tid før PSA normaliseres. Har man mistanke om betennelse, kan man gi en kur med et antibioticum for eksempel Ciproxin 500 mg morgen og kveld i en måneds tid. Dersom man tar vevsprøve og den viser kreft, blir det spørsmål om behandling. Dr. med. Bernt Kvarstein (80) er spesialist i kirurgi og urologi. – Vi har forskjellige typer av prostatakreft, noen ”snille” og noen ”sinte” og noen midt i mellom. I dag brukes et graderingssystem som kalles Gleason. Når det gjelder de ”snille” typene vil man i dag observere tilstanden ved å kontrollere PSA regelmessig. Dersom PSA holder seg jevnt, betyr det at kreften forholder seg rolig. Det er det man kaller aktiv oppfølging. Dersom PSA stiger, kan man gripe inn med behandling. Foreligger det mer aggressive typer, vil man anbefale radikal behandling, enten kirurgi eller strålebehandling, forklarer Kvarstein. Ved radikal behandling må man regne med komplikasjoner. Ca. 80% mister ereksjonsevnen og 20-30% kan få urinlekkasje i større eller mindre grad. Selv om man er radikalt behandlet, vet man ikke sikkert om det er radikalt. Det vil bare fremtiden vise. Derfor må man gå til regelmessig kontroll og ta bl.a. PSA. Skulle kreften komme tilbake, har man andre behandlingsmuligheter. Dersom man ikke egner seg for operasjon eller man er for gammel, behandles prostatakreft med hormoner. Etter 70 år er man mer tilbakeholden med operativ behandling. Blod er faresignal – Hvis du ser blod i urinen, er det viktig å komme raskt til lege. Blod i urinen betraktes som kreft inntil det motsatte er bevist. Da skal legen gjøre en skikkelig undersøkelse, som omfatter urinveier, blære, prostata og nyrer. Blod i sæden er vanligvis ikke alvorlig. Som regel skyldes det en godartet betennelse. Fakta Dr. Med. Bernt Kvarstein (80): Har arbeidet ved forskjellige avdelinger ved Rikshospitalet, Drammen sykehus og Sentralsykehuset i Akershus, samt sykehuset Asker og Bærum. Var formann i Norsk Urologisk Forening i perioden 1986-1989. Er fortsatt leder av NOFUS, Norsk forening for pasienter med urologiske sykdommer og inkontinens. NOFUS: Norsk forening for pasienter med urologiske sykdommer og inkontinens ble stiftet i 1996. Den har ca. 700 medlemmer. Norsk urologisk forening ble stiftet i 1948. Det er få spesialister i urologi i Norge. Trenger du noen å snakke med om veien videre? Den uavhengige sosialrådgivningen er et tilbud fra Sosialhøyskolen i Oslo med kontorer i Frivillighetens Hus på Hambros plass. Rådgivningen utføres av studenter på tredje året under veiledning av sine lærere. De har taushetsplikt og tilbudet er gratis og uforpliktende. Tilbudet gjelder først og fremst folk som bor i Oslo og Akershus, men rådgivning over telefon er også mulig. Ta kontakt på telefon 21 38 38 84, eller 904 05 368. E-post: [email protected]. Bjørn Riise har vært høyskolelektor i 30 år. Nå leder han Den uavhengige sosialrådgivningen. – Tilbudet er til deg når du møter veggen! forteller han. Kall det gjerne ”livscoaching”, det dreier seg om ensomhetsproblemer, sorg, ulykke og angst. Et pionerprosjekt i telemedisin Side 39 Uavhengige sosialrådgivning, gratis! Å kjenne igjen et hjerneslag Bare på Sentralsykehuset i Vestfold kommer det inn gjennomsnittlig 5 personer i døgnet som resultat av hjerneslag. Hjerneslag er forøvrig den tredje største dødsårsak i Norge, og rammer i alle aldersgrupper, selv om eldre er overrepresentert. Under en fest snublet en jente - Ingrid - og falt. Hun forsikret alle at hun hadde det bra og bare hadde snublet i en stein for hun hadde nye sko. De hjalp henne å ordne seg og ga henne en ny tallerken mat, og selv om hun virket litt rystet, fortsatte Ingrid å more seg resten av kvelden. Ingrids mann ringte senere og fortalte at hans kone hadde blitt kjørt til sykehuset. Kl 6:00 var hun død. Hun hadde fått et slag på festen - dersom man hadde visst hvordan man kjenner igjen tegnene på slag, hadde kanskje Ingrid fortsatt vært i live. En nevrolog sier at hvis han får i hendene en slagpasient innen 3 timer kan han totalt heve effekten av slaget. Han sier at det vrine og vanskelige er å kjenne igjen et slag, få det diagnostisert og få pasienten til lege innen 3 timer. Å kjenne igjen et slag ved å stille 3 enkle spørsmål: (1) Be personen om å LE. (2) Be personen om å LØFTE BEGGE ARMENE. Side 40 Trening (3) Be personen om å SI EN ENKEL SETNING sammenhengende (for eksempel: Solen skinner i dag). Om personen har problemer med noen av disse oppgavene, ring snarest 113 og beskriv symptomene. En hjertespesialist sier, at hvis alle som får denne e- posten, sender den til 10 personer, kan du regne med at minst ett liv kommer til å kunne reddes. VÆR EN VENN OG DEL DETTE MED SÅ MANGE VENNER SOM MULIG, du kan redde liv. Start treningen nå – lev bedre og lenger Seniorsaken har en samarbeidsavtale med SATS som gir rimeligere trening. Prisen for et formiddagsmedlemskap er kr 368,50 (33% rabatt). Bindingstiden er ett år. Denne avtalen gjelder for alle Seniorsakens medlemmer fra fylte 50 år. Rabatten for utvidet medlemskap (for å trene på ulike sentre) er 15%. Denne avtalen gjelder for alle Seniorsakens medlemmer fra fylte 50 år. Benytt deg av dette tilbudet – det er fantastisk lønnsomt. Du kan trene så mye du vil så sant du kommer til sentret før klokken 16. I helger og på helligdager, er det fritt frem hele dagen. Peters treningstips Bedre helse, mer overskudd! Styrketrening er viktig for eldre fordi bentettheten og muskelmassen svekkes hurtig etter at du har fylt 40 år. Forebygger du tapet gjennom trening, gir det en stor helsegevinst. Balanse og funksjonell trening er nøkkelen til styrke. Å trene mage og korsrygg, bidrar til å opprettholde kraft i kroppen. For å få en god treningseffekt, må du også trene variert. Det bidrar til at kroppen må tilpasse seg mange ulike bevegelser, noe som gir deg en sterkere kropp. Varier treningen! Veldig mange trener samme program dag ut og dag inn. Dette gir dårligere resultet fordi kroppen tilpasser seg det man faktisk gjør. For å øke resultatet må man øke belastningen gradvis, både i form av vekter og kondisjonstrening. Vi på SATS kan hjelpe deg til å finne frem til øvelser og treningspartier slik at du virkelig oppnår de resultatene du fortjener. Ikke glem at trening skal være morsomt! Peter Cederholm, SATS Solli, gir gode treningstips. Åpent Hus på SATS Solli SATS Solli har seniortime hver tirsdag kl 1100. Ring Peter på forhånd på telefon 815 11 030 og gjør en avtale. Bli med på fantastisk trening for seniorer. Ta med deg treningstøy, hengelås (til skapet) og håndkle (til dusjen). Få gratis ukeskort Du kan få én ukes gratis prøve trening hvis du kontakter bedrift@ sats.no. Du kan også ringe telefon 23 30 70 63. Dette tilbudet gjelder alle SATS-sentrene i hele landet. Opplys at du er medlem av Seniorsaken. Trenings muligheter i Asker SATS legger ned sitt treningsstudio i Asker og mange av våre medlemmer står plutselig uten noe treningssenter. Våre Asker-medlemmer, Kjell Sandanger, Inger Johanne Dalgaard og Randi Rudsar Natvig, har engasjert seg for å finne alternativer. Seniorsaken har mottatt følgende tilbud: Petter Håheim Johnsen på treningssenteret Five55 i Asker har et godt seniortilbud. Foto: Five55 Tilbud fra Five55 treningssenter: Prisen er kr 355,- pr/mnd hvis det melder seg færre enn 15 personer. Hvis det blir flere, kr 290 pr/mnd. Tilbudet gjelder et vanlig 12 måneders medlemskap. Man kan bryte avtalen eller fryse medlemskapet om det skulle hende noe som gjør at man ikke kan trene. Man kan også fryse medlemskapet 2 måneder i året uten spesifikk grunn eller dokumentasjon. TGS nøkkel som virker som PT, treningslogger og skaplås. En gratis Inbody Kroppsanalyse Gratis frokost og frukt hver morgen frem til kl 11.00. Påmelding: Telefon 67 80 79 55. Spør etter Petter Håheim Johnsen. Tilbud fra Friskvernklinikken Friskvernklinikken tilbyr gruppetimer og apparatsal med mulighet for individuell trening. Det er treningsveiledning og personlig tilrettelagt treningsprogram inkludert. Prisen er kr 320 per måned med 12 måneders bindingstid. Det er ingen innmeldingsavgift. Sentret er også et rehabiliteringssenter med tilgang til lege og fysioterapeut. Mulighet for gratis prøvetime. Påmelding til Julie Vister Nordbø, telefon 66 75 23 00 eller e-post: [email protected]. SATS tilbyr • Motivasjonsforedrag • Medlemskap med tilgang til alle SATS sentere • Logging av treningsfrekvens • Kroppsanalyse ved oppstart • ”Lettere Liv” kurs • Type andre tester, kondisjon, styrke osv. • Fri ubegrenset treningsveiledning og oppfølging av instruktør • Felles gruppetrening på et nærliggende senter • Aktiviteter/ treningstimer på bedriften • Fordeler gjennom SATS sine gode samarbeidspartnere, f.eks Birken, Anton Sport osv. • Bidra ved aktivitsdager, helsedager osv. • Motivasjonskampanjer trening Side 41 Man må betale en klubbavgift på kun 355,- når man melder seg inn, dette er for treningsnøkkelen og innmelding. Prisen inkluderer: Fri trening fra 06.0016.00. I helgene under hele åpnings tiden. Senior trening (trening i sal med instruktør) hver fredag kl 10:30 med frukt, kaffe og kaker etter treningen. Gratis treningsveiledning. Skreddersydd program. Fri tilgang til alle gruppetimer. Separate steambadstue og tørrbadstue i begge garderobene. Bøker av seniorer… Seniorsakens medlemmer skriver bøker, her er noen av høstens høydepunkter. ”Traktaten” Det norske sokkeleventyret er førti år, og har gitt oss enorme verdier på bok. Til vanlig får vi høre om bransjen gjennom de glansbildene oljeselskapene selv gir oss. “Traktaten” er en faktabasert spenningsroman som forteller noen av historiene vi sjelden hører. Den velkjente dokumentarforfatter, journalist og tidligere Brennpunktredaktør i NRK, Alf R. Jakobsen, omtaler boken slik: ”Hongset bruker thrillerens knep for å vise fram sider av oljehistorien vi ellers aldri får høre om. Saftig, viktig og med sprengkraft! Både oljeselskaper og myndigheter har mye å forklare.”I Aftenposten 19.9. gir Terje Stemland “Traktaten” svært positiv omtale. Han skriver bl.a.: “Han unnser seg ikke for å rette skarp kritikk mot korrupsjonen i den internasjonale oljebransjen, og Norsk Hydro går alt annet enn fri. Her skriver han overbevisende, med autoritet.” Boken er en faktabasert spenningsroman, utgitt på Kagge Forlag. Tore Henning Larsen, daglig leder i Seniorsaken, skriver: ”Jeg er dødsimponert! Boken er velskrevet, veldokumentert og utrolig spennende.” Side 42 Bøker av seniorer… Spennende debutant! Hogne Hongset har skrevet en drivende spennende og høyst aktuell bok. Foto: Tore Henning Larsen ”Theas krig” Boken er en blanding av dokumentasjon og fiksjon fra krigsårene 194045, sett med et barns blikk. Den bygger på mine barndomsminner fra Gamlebyen i Oslo og fra Dalefjerdingen i Enebakk disse årene. Forfatteren er Gøril Strømholm, tidligere journalist i NRK. Forfatteren Karsten Alnæs skriver i en omtale: ”Et barns presise og mangeartede opplevelser under krigen burde ha betydelig interesse, særlig for barn i vår tid, og spesielt når de er så inngående, sannferdig og overbevisende skildret som i denne boka. Dette er historieformidling for barn på sitt beste, samtidig som det vekker en gledelig gjenkjennelse blant alle oss som opplevde denne tiden. Skildringene av livet til en vanlig østkantfamilie er presis og levende. Det gjelder beskrivelsen av leiligheten familien bor i, koksfyringen, køene foran foretningene, nypesyltetøyet, knappheten, gatesangerne, halvsålingen av sko, omsyingen av klær – og ikke minst det å sitte på utedo som i et av de siste kapitlene er skildret så godt at man kjenner tresmaken i enden igjen. Også barnets egenartede forestillingsverden fanges inn. Dette er virkelig ”Theas krig”. Gøril Strømholm har skrevet en spennende og interessant bok som kom ut 17. oktober, på hennes 75 årsdag. ”Folkefrelseren” ”Folkefrelseren” er Kolbjørn Brekstads skjønnlitterære fremstilling av Vidkun Quislings virksomhet i tidsrommet 1930 – 39. Romanen gir et grunnlag for å begripe hvordan Quisling kunne utvikle seg til et monster. Ved å la Quisling selv føre ordet fremstår romanen som et sterkt bidrag forståelsen av en av norgeshistoriens merkeligste personligheter. En av de påstandene Brekstad fremmer i denne romanen, er at Quisling var syk, ikke bare på sinnet, men også fysisk – og at dette kom til å dominere hans vesen og utvikling. ”Folkefrelseren” er oppfølgeren til ”Heroisme og svik” (2009), og tredje og siste bind utkommer til neste år. Kolbjørn Brekstad: Bind II i romantrilogien om Vidkun Quisling Drepe Tekst: Dag Bredal Hveems oppdrag for Forbrukerrådet var å gi en vurdering av Bankklagenemndas praksis i fire konkrete saker. Én av disse sakene involverer salg av aksjer i det svenske næringsbygget Bastuban i Gøteborg til ca 150 av Nordeas kunder. Kritikken gjelder både innsalget, produktet og bankens etterfølgende opptreden. Et viktig punkt i analysen er bankens mangel på informasjon til kundene: Hveem konstaterer at det ikke er gitt opplysninger om gebyrer knyttet til investeringen eller om likviditetsrisiko, noe en kjøper har krav på. Heller ikke har Nordea informert om de rettigheter långiveren DnB NOR hadde etter låneavtalen (mislighold ved 3,7% verdifall og rett til selv å velge takstmann), noe som gjorde produktet ekstremt risikofylt. Etter Hveems mening skulle det vært informert om DnB NORs rett til å reforhandle låneavtalen og om risikoen knyttet til Loan-to-Value–klausulen. Banken skriver i prospektet: ”Prosjektet ligger godt innenfor alle covenants i beregningsperioden”. Det er feil. Banken skriver belåningsgrad som ”lav”, en opplysning som ytterligere er egnet til å forlede investorene. Nordea beskriver produktet som ”lange renter med lav risiko”, noe som også er feil - og egnet til å gi et galt bilde av risikoen. Om saken til ”Anne”, omtalt i Senior 5, skriver Hveem: ”Investeringen i Bastuban ligger langt utenfor kjernen av hva det er naturlig for klageren å investere i, hennes kompetanse, erfaring og situasjon tatt i betraktning. Aksjene er uegnet som investeringsobjekt for klageren.” Risikomomentet har mildt sagt vært underkommunisert, noe også bankens etterfølgende skriv til klageren som nevnt bærer preg av. Likeledes har avkastningsforventningene vært ensidig vektlagt. Nordeas kategorisering av investeringen som lav/middels er som nevnt ikke dekkende. Snarere gir ”høy risiko” et riktigere bilde.” Den konkrete ”rådgiveren”, Jan Kokkim, blir gjenstand for et skussmål, som selv nde kritikk av Nordea Nordea er gjenstand for drepende kritikk i en utredning initiert av Forbrukerrådet. Bak studien står studierektor ved Handelshøyskolen BI, advokat og bachelor i bank og finans, Dag Jørgen Hveem. etter Nordeas standard er lite flatterende. Det er ingen grunn til å spå ham en lang karriere som rådgiver. Heller ikke Bankklagenemnda slipper pent fra rapporten. Faktagrunnlaget i flere saker har vært for skjevt og tynt. Nemnda har ikke vurdert kvaliteten av de anbefalte produktene og fanget opp at kvalite- ten har vært dårligere enn det kunden har vært forespeilet eller lite tilpasset kundens behov. Nemnda får også kritikk for i for stor grad å rette seg etter bankenes premisser, et forhold som må oppleves som bekymringsfullt for Forbrukerrådet - med to av fem representanter i nemnda. Konklusjonen i ”Annes” sak er: ”Bankklagenemnda tar i Bastuban-saken standpunkt på et alt for tynt grunnlag. Etter min vurdering burde nemnda åpenbart ha gitt klageren medhold i denne delen av klagesaken.”. Nordea – uetisk eller inkompetent? III Mange småsparere føler seg lurt av Nordea. Flesteparten seniorer, deriblant mange medlemmer av Seniorsaken. De to foregående artiklene i denne serien sto i Senior 4 og 5. Nettet snører seg sammen Verden aksepterer ikke lenger finansrådgivere som manipulerer og opptrer uetisk overfor egne kunder. Norges Bank går foran med et godt eksempel når den i høst har valgt å gå til personlig søksmål mot 20 nåværende og forhenværende toppledere i den amerikanske storbanken Citigroup for å ha spredt usannheter og påført Oljefondet milliardtap. Søksmålet er tatt ut ved United States District Court of the Southern District of New York, som ledes av Chief judge Loretta A. Preska. Grunnlaget for søksmålet er at Norges Bank mener at Citigroup i tidsrommet 2004-2009 ga uriktige og misvisende opplysninger om risiko knyttet til egne eiendomsinvesteringer i såkalte subprimelån. Aksjekursen i selskapet ble dermed høyere enn den ellers ville vært. Da informasjonen kom ut, falt aksjene i selskapet betydelig og påførte Det norske Oljefondet store tap. Det er snakk om investeringer foretatt i 2007 og 2008 i aksjer og obligasjoner. Også i Norge er det bevegelse i den juridiske vurderingen av inkompetent og uetisk rådgivning. I en historisk dom har Bergen tingsrett fastslått at en finansrådgiver står personlig ansvarlig for egne elendige spareråd. For forbrukerne er det en gledelig nyhet. Klagerens advokat mener dommen åpner for at også andre forbrukere kan kreve erstatning for tap ved dårlig rådgivning dekket av rådgiveren personlig – og ikke bare av rådgivningsselskapet. Saken dreier seg om en vaktmester med en inntekt på kr 230 000, som ikke hadde noen formue utover gevinsten ved et hyttesalg som innbrakte 1,6 mill kr. Etter salget ble han gjentatte ganger oppringt av selskapet Bergen Finansrådgivning, noe som endte med at han fikk finansrådgiver Dag Inge Magnusson som sin personlige rådgiver. Utover høsten 2007 investerte vaktmesteren til sammen 4,8 mill kr i ulike spareprodukter på anbefaling fra Magnusson. Store deler av investeringene var basert på lånte penger. Det endte med store tap for vaktmesteren. I dommen legges det vekt på at det høsten 2007 gjaldt strenge krav til rådgivning, uavhengig av at det kom ny verdipapirlov i perioden. Retten peker også på at Magnusson ”bagatelliserte og nedtonet” risikoen ved spareproduktene. Retten fastslår at kunden ikke forsto hvilken risiko investeringene innebar, ettersom det dreide seg om kompliserte produkter, også for personer med innsikt i markedet. Norges Bank og Den norske stat anklager Charles ”Chuck” Prince (t.v), Citigroups tidligere toppsjef, for bedra geri og krever 5 mrd kr i erstatning. Hvilken rettsstilling har Nordeas norske toppsjef Gunn Wærsted (t.h) i lys av norske myndigheters rettsfortolkning? Uetisk eller inkompetent? Side 43 Nordea er Nordens største bank. I Norge operer banken med en forretningsmodell som består i å selge profesjonelle produkter til forbrukere i det alminnelige sparemarkedet. Nordea fortsetter praksisen med å kontakte kunder med litt flere sparepenger enn vanlig og tilby ”rådgivning”. Dessverre har det vist seg at ”rådgivningen” i alt for mange tilfelle enten har vært uetisk eller inkompetent. Siktemålet synes å ha vært til bankens, ikke kundens fordel. Dette bør Nordeas toppledelse gjøre noe med hvis den ikke vil risikere at norske sparere boikotter banken. For Nordeas toppsjef Gunn Wærsted, er det én oppgave som bør ligge øverst i innkurven; Å rydde opp i det uvesenet som har fått utvikle seg i Nordea – på hennes vakt! Teamet bak Seniorpolitisk barometer: Per Erik Solem, forsker ved NOVA, Kari Østerud ny direktør i Senter for Seniorpolitikk (SSP) og Erik Dalen, direktør i Synovate. Flere yrkesaktive vil fortsette Årets Seniorpolitiske Barometer viser at flere yrkesaktive ønsker å fortsette å jobbe selv etter at de har rett til å gå av med pensjon. Dessverre er det samtidig inntruffet en negativ endring i ledernes holdning til eldre som arbeidskraft. Tekst og foto: Dag Bredal Side 44 YRKESDISKRIMINERING Det eksisterer en konflikt mellom økt interesse hos seniorene for å fortsette å arbeide og ledernes motstand mot å ansette eldre. Dette fremkommer i Norsk Seniorpolitisk Barometer som hvert år utarbeides av Synovate på oppdrag for Senter for Seniorpolitikk (SSP). Det hyggeligste funnet i årets barometer er rekordhøy arbeidsglede blant de Norsk Seniorpolitisk Barometer Norsk Seniorpolitisk Barometer er basert på intervjuer med 1000 yrkesaktive og 850 bedriftsledere innenfor ca. 600 bedrifter og 150 offentlige etater. ansatte. Ingen trives bedre på jobben enn arbeidstakere i 60-årene, der åtte av ti svarer at de alltid gleder seg til å gå på jobben. I tillegg viser barometret at eldre arbeidstakere ikke kommer til kort i forhold til arbeidsoppgavene. Seks av ti over 60 år sier de mestrer arbeidsoppgavene meget godt. Ingen annen aldersgruppe har en like høy andel. Norge opplever mangel på kompetent arbeidskraft i arbeidsmarkedet. Da er det viktig å få de store kullene til å stå lenger i jobb. Det vil ikke skje hvis den negative holdningen til eldre arbeidstagere får fortsette. Forsker Per Erik Solen, Nova beklager utviklingen: – Lederne reflekterer mindre interesse for eldre arbeidstagere, blant annet ved at færre ledere ser positivt på eldres muligheter til å lære noe nytt (50+) og få nye arbeidsoppgaver. Senter For Seniorpolitikks leder, Kari Østerud, kommenterer funnet slik: – For oss gjelder det å holde trykket oppe. På bakgrunn av undersøkelsen mener hun også å kunne fastslå at regjeringen har god dekning i opinionen til å oppheve øvre aldersgrense, en vesentlig hindring for økt yrkesdeltagelse fra eldre. Dette er et argument som Per Erik Solem kan bekrefte betydningen av: – Utviklingen i lovverket må følge levealderutviklingen, hvis vi skal kunne bekjempe negative holdninger. Direktør Erik Dalen, som har ansvaret for undersøkelsen, sa om sammenhengen mellom holdninger og handlinger: – Handlinger er som trappetrinn, de følger endringer i opinionen, men langsommere og i rykk og napp. Wibye-saken tar av Venstre i Vestby har reagert sterkt på oppsigelsen av lektor Mette Schiøtz Wibye ved Vestby videregående skole. – Vestby Venstre stiller seg meget uforstående til oppsigelse av seniorer som funger meget bra i skoleverket, sier Erik Røhne, tillitsvalgt i Vestby Venstre. Tekst: Dag Bredal Foto: Marie Waagan Erik Røhne og Venstre i Akershus er opprørt over yrkesdiskriminering av seniorer. Vestby Venstre er av den oppfatning at det er manglende kunnskap om rettigheter og plikter både for arbeidsgiver og arbeidstager vedrørende mulighet for seniorer til å stå fortsatt i arbeid ved fylte 70 år. Vi mener derfor at oppsigelsen av Mette Wibye ved Vestby videregående skole er fattet på feil grunnlag, da rektor hevder det er plikt å si opp ansatte når vedkommende fyller 70 år. Vestby Venstre ønsker denne saken raskt behandlet hos arbeidsgiver, som i dette tilfellet er Akershus Fylke. For å bringe spørsmålet inn til riktige instanser, ber Vestby Venstre varaordfører Inge Solli håndtere denne saken på Fylkesplan. Mette Wibye fikk ikke medhold i fylkes tinget til tross for Venstres engasje ment. Mer om saken i neste Senior! Tap av dagpenger sjon fra Folketrygden. Prisen de må betale er en mye lavere alderspensjon. Regjeringen mener muligheten til tidligpensjon gjør at særordningen knyttet til dagpenger for de eldste arbeidsledige kan avskaffes, og skriver følgende i budsjettet: ”Når det fra 2011 blir en generell adgang til å ta ut pensjon fra fylte 62 år, blir berettigelsen av disse ordningene redusert”. Samtidig peker regjeringen på et problem for de eldre arbeidsløse hvis de skal ta ut pensjonen sin i stedet for å få dagpenger: ”Tidliguttak av alderspensjon betyr bl.a. at den årlige pensjonen blir lavere”. Jeg er på egne vegne dypt bekymret for at de tiltak regjeringen nå setter i gang gjør at jeg blir minstepensjonist, selv om både arbeidsvilje og -evne er intakt. Anne-May Svar: Ja, det er lett å forstå at du er fortvilet. For deg blir det på en måte dobbelt opp. Lavere pensjon og opplevelse av det nedverdigende i å ikke få arbeid igjen. Vi synes det er for lett for Regjeringen bare å si at dette vil få flere eldre til å arbeide lenger. Vi tror de aller fleste arbeidsledige eldre på 62 år og over ikke kommer i arbeid igjen og dermed står i fare for å bli minstepensjonister. Vi ”gamle” er i en slik sammenheng prisgitt holdningene i virksomhetene/bedriftene og når det gjelder diskriminering av eldre i arbeidslivet, er det liten tvil om at den er sterkest ved rekruttering, ja, vi vil tro den ofte er helt systematisk. Dette mener vi de nye reglene ikke tar høyde for. Regjeringen synes her å gjøre det litt for lett for seg selv. Red. YRKESDISKRIMINERING Side 45 Regjeringen strammer til overfor de eldste arbeidsløse. Etter dagens regelverk får arbeidsløse over 64 år automatisk beholde dagpengene fram til de går av med pensjon ved fylte 67 år. Dette skal det bli slutt på fra 1. januar 2011. Regjeringen varsler i statsbudsjettet at seniorene ikke lenger skal særbehandles. De eldste arbeidsløse skal behandles som andre, ved at de maksimalt kan beholde dagpengene i to år. Regjeringen argumenterer med at dagens regelverk kan føre til at folk som blir arbeidsledige i en alder av 62 år kan beholde dagpengene til de går med pensjon som når de fyller 67. Regjeringen peker i statsbudsjettet på at arbeidstakere som har fylt 62 år får en ny mulighet fra 1. januar 2011. Da trer nemlig pensjonsreformen i kraft, og mange over 62 år kan ta ut tidligpen- Turkish Delight Er man på jakt etter definisjonen på det engelske ordet ”delight”, er Tyrkia stedet. Jeg tenker ikke da på de (litt for) søte søtsakene, som Vidar Lønn-Arnesen synes er deilige, men på Tyrkia og tyrkerne. Ordet ”delight” betyr ekstrem tilfredsstillelse, og det får man i Tyrkia. Tekst og foto: Tore Henning Larsen Det første guiden vår sier, når han ønsker oss velkommen, er å gi uttrykk for hvor glad og stolt han er på sitt lands vegne for at vi har valgt Tyrkia som vårt feriemål. Dernest smiler han, og alle hans kollegaer i kapp med solen, og gjør alt, absolutt alt, for at vi skal føle oss velkomne i landet som ligger vestenfor sol, og østenfor måne. Det er simpelthen ikke en grense for hva tyrkerne gjør for å få frosne nordmenn til å føle seg velkommen. Hårklipp, brystmassasje og muligheten til en ”hyrdestund” for 10 euro! Gerd Kjetun har vært ute en ”vinternatt” før. Derfor lot hun seg ikke skremme av de lugubre forholdene i en bakgate i Belek, snarere tvert i mot. Den tannløse frisøren og hans klientell tiltalte den spreke damen fra Bekkestua, og med friskt mot, og langt hår, tok hun plass i frisørstolen. Side 46 Turkish Delight Med sin sjarmerende russiskengelsk får Oxiana stive armer og bein til å sprike og peke i alle retninger Dyrebare gaver Bjarne Bjerke og Aslaug Haga (må ikke forveksles med Åslaug Haga) er særboere på Kolbotn. – Vi ser over til, og passer på hverandre, sier Bjarne og tar et godt tak rundt Aslaug, som veldig ofte får telefoner til Åslaug Haga. From Russia med gymnastikk Noen av (de mannlige) deltakerne på morgengymnastikken fikk klare assosiasjoner til James Bond filmen ”From Russia with love” når Oxiana startet opp dagens trim. Den veldreide russiske gymnastikklærerinnen er født og oppvokt på grensen til Kina, men bor nå i Ukraina. Derfra er det bare en 1 ½ times flytur til Antalya, og massevis av turister som trenger mosjon. Med sin sjarmerende russiskengelsk får hun stive armer og bein til å sprike og peke i alle retninger, til Mekka i sør og kuldegradene som venter oss hjemme i nord. Morgengymnastikken ble dagens høydepunkt for mange, og en god start på dagen. man gå gjennom et soveværelse, utstyrt med papirhåndklær, og andre remedier man har behov for i forbindelse med en ”hyrdestund”. Frisøren i Belek er med andre ord en mann med mange jern i ilden, og Gerd oppgir gjerne frisørens adresse, dersom noen av Seniorsakens medlemmer har behov for en hårklipp i Tyrkia. Ørnulf Ruud svinger sin kone så yndig og lett, nesten kokett. – Det er som å gå på skinner, sier Ørnulf som har jobbet i Jernbaneverket, og snakker fransk flytende. Eté gelé m´tskje i vébua! sier skøyeren. Det betyr: Ete gele med teskje, i vedbua. – Maken til service har jeg aldri opplevd, forteller Gerd til SENIOR, samtidig som jeg ble frisert på hodet, ble jeg massert på overkroppen, du verden for en opplevelse. Min tyrkiske frisør, var i likhet med meg, en ekte senior, og visste meget godt hvordan dette skulle gjøres. Han klippet og masserte, til stor jubel og forlystelse for sitt tyrkiske klientell, mens mannen min Olav bivånet det hele med skrekkblandet fryd. I frisørsalongen, hvis man kan kalle den det, var det satt opp et skilt hvor det sto at det var 15 kilometer til nærmeste toalett. Det skulle vise seg å være frisørens ”practical joke”. Hans eget toalett kunne benyttes, men for å komme dit, måtte Aslaug er enke, og Bjarne er enke mann. I over 10 år har de vært beste venner, og reiser ofte på tur sammen. – Eksstatsråden og politikeren har hemmelig telefonnummer, og derfor ringer folk til meg. Bare hyggelig sier Aslaug om forvekslingen, og lurer på om det var derfor hun og Bjarne ble booket inn i den mest eksklusive juvelerbutikken i Side. Her fikk hun et halskjede til 460.000 kroner rundt halsen og lettere sjokk, og sjokket ble ikke mindre da Bjarne klarte å prute det ned til 230.000. Tyrkerne har åpenbart Teppehandleren i Belek inviterte seg selv hjem til oss. Med seg hadde han vev og veverske, og i løpet av kort tid var ”halve” hotellet fylt opp med tyrkiske tepper, som ifølge teppehandleren kunne fly helt hjem til Norge, dersom vi ønsket det. fulgt godt med i norske aviser, og lest at enkelte statsråder smykker seg med dyrebare gaver. Aslaug takket imidlertid høflig nei, selv om tilbudet nesten var for godt til å være sant, og juveleren fulgte Bjarne og henne helt ut på gaten. Til: Mor, Fra: Mor Julen nærmet seg med stormskritt. Derfor hadde Åse Vislie tatt med seg favorittringen sin på Vikingtoktet. Ringen hadde hun i sin tid fått laget i Saudi Arabia, og steinene hadde hun kjøpt på Sri Lanka. Nå ønsket hun et minne fra Tyrkia, og de uedle steinene fra Sri Lanka skulle byttes med edlere ”grus”. – Ringen representerer nå tre fantastiske reiseminner, sier den pensjonerte fysioterapeuten, som er meget fornøyd med julepresangen til mor, fra mor. Radarparet fra Eidsvoll. Nasjonens ”vugge” sto som kjent på Eidsvoll. Der sto også vugga til Vegard Storbråten Øye og Gerd Thoreid, hele Norges ”GT Sara”. Selv om det var bortimot 70 år mellom de to vuggene, var det lite som bar preg av aldersforskjellen når de to sambygdingene vartet opp med torader og gitar i Tyrkia. Vegard er en av Norges fremste spellemen, og spilte skjorta av tyrkerne med sin torader. Gerd vartet opp med sin sonore røst, og sine oratoriske svingslag. Den 86-årige ”stå opp-komikeren” leverte nok en gang ”varene” på Gloria Hotel & Resorts, hvor hun i fjor feiret sin 85-års dag. – Tyrkerne er herlige mennesker, sier Gerd. Her nede spiller alder ingen rolle, og huden blir glatt som ei barnerumpe når overdimensjonerte tyrkere kaster deg rundt på ei varm steinplate. Da føler du deg som et speilegg, som blir stekt på begge sider! Gammel gris GT Sara fortalte om sin venninne Klara som kom hjem fra Bingoen med en halv gris. Det var itte’no, repliserte GT Sara, fra siste julebord kom je hem med en full gris. – Jeg fikk prutet ”steinene” kraftig ned, og er imponert over arbeidet. Den tyrkiske gullsmeden smidde mens jernet var varmt, med Åse som tilskuer. En spennende og morsom opplevelse fra et eksotisk land. Året etter diskuterte de samme venninnene hvor de skulle reise på ferie. Hva med Kuba? sa GT Sara. Nei, sa Klara, det går itte for der må man være kommunist. Langt i fra, sa GT Sara, i fjor sommer var je på Jomfruland! Og så var det kjerringa som hadde vondt i hue. Doktoren ga råd, og sa at hun skulle gni seg forsiktig i tinningen og si: Itte mitt hue, itte mitt, hue, og det hjalp. Etter hvert fikk gubben problemer ”nedentil” og gikk til samme doktoren. Paret Norges svar på ”Bonnie & Clyde”, GT Sara og Vegard Storbråten Øye. Teppehandleren i Belek Teppehandleren i Belek må ikke forveksles med sin kollega i Kabul. I stedet for å invitere oss hjem til seg (i Kabul), inviterte teppehandleren i Belek seg selv hjem til oss. Med seg hadde han vev og veverske, og i løpet av kort tid var ”halve” hotellet fylt opp med tyrkiske tepper, som ifølge teppehandleren kunne fly helt hjem til Norge, dersom vi ønsket det. Vi trengte ikke å bry oss med å drasse teppene med oss på flyet. Leveringen skulle han sørge for, på døra, hjemme i Norge. Fraktfritt! Betalingen var det heller ikke så nøye med, vi kunne betale om et halvt år dersom vi ønsket det. I tyrkiske lire, euro, eller i kroner. Gode priser, billige priser, special price for you my friend! I løpet av vinteren vil det dale ned mangt et teppe over det ganske land. Det vil ikke være ”engler som daler ned” men tepper som daler ned i skjul, til jul! Turkish Delight Side 47 Åse og Bjørn Vetle Vislie hadde tatt turen fra Kristiansand til Tyrkia. Der ”smidde” hun sin egen julegave, og fikk et minne for livet. gjorde seg klare en kveld, men først gikk gubben på do. Der satt han så lenge at kjerringa blei bekymra og gikk bort til døra og lyttet. Der satt gubben og sa: ”Itte mi kjerring, itte mi kjerring! PRIVATE OMSORGSTILBUD PRIVATE OMSORGSTILBUD AKERSHUS CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss! Tlf: 46 44 55 10 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • [email protected] • www.citymaid.no PRIMA OMSORG “For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.” Bekkestua, tlf: 67 58 93 00 • [email protected] • www.primaomsorg.no PRIMA OMSORG “For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.” Avdeling Follo, Drøbak, tlf: 64 93 22 60 • [email protected] • www.primaomsorg.no HORDALAND PRIMA OMSORG “For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.” Romerike, tlf: 67 41 16 36 • [email protected] • www.primaomsorg.no CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss! Tlf.: 98 29 77 80 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • [email protected] • www.citymaid.no OPPLAND OSLO HJELP I HJEMMET AS Private omsorgstjenester tilpasset ditt behov. Ledet av sykepleiere. Tlf: 55 29 60 02 • [email protected] • www.hjelpihjemmet.no PRIMA OMSORG “For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.” Lillehammer, tlf: 47 81 48 00 • [email protected] • www.primaomsorg.no CHRISTIANIA PLEIE OG OMSORG AS Maja Kuhar, Tlf: 94 33 65 51 www.pleieomsorg.no CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss! Tlf.: 46 44 55 10 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • [email protected] • www.citymaid.no ROGALAND PRIMA OMSORG “For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.” Oslo, tlf: 23 00 70 30 • [email protected] • www.primaomsorg.no CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG Hjemmehjelp og personlige assistenter tilpasset ditt behov. Velkommen til oss! Tlf.: 98 07 37 90 • Assistent: tlf: 48 32 54 64 • [email protected] • www.citymaid.no HJEMMEOMSORG AS Møllegata 71, pb 717, sentrum, 4003 Stavanger Tlf: 51 82 82 65 • Fax: 51 82 82 66 • [email protected] • www.hjemmeomsorg.no VESTFOLD ØSTFOLD TELEMARK PRIMA OMSORG “For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.” Sola, tlf: 51 31 85 55 • [email protected] • www.primaomsorg.no PRIMA OMSORG Stadionveien 5, 3205 Sandefjord, Tlf: 33 45 93 33 [email protected] • www.primaomsorg.no PRIMA OMSORG “For oss er service å yte litt mer enn forventet - benytt deg av våre omsorgstjenester.” Moss, tlf: 69 27 00 00 • [email protected] • www.primaomsorg.no OMSORGSTJENESTEN AS Trygghet, omsorg og økt livskvalitet. Alt av praktisk bistand i hjemmet, med din faste hjemmehjelp til avtalt tid! Tlf: 35 10 02 50, Kathrine mob 41 50 50 22 • [email protected] • www.omsorgstjenesten.no “med hjerte på rett sted`” Gjennom en oldefars briller Jahn Otto Johansen Slanket velferdsstat krever mer frivillighet Den engelske professor og forfatter Timothy Garton Ash, som også er oversatt til norsk, er enda klarere: ”Vi må gjøre om hele vår sosiale modell, omkonstruere velferdsstaten. Vi trenger ikke svulstig sosial retorikk, men et språk om smaker av `blod, svette og tårer`”. Siden den nødvendige økonomiske vekst ikke kan skimtes hverken i Europa eller USA, må borgerne stramme inn livremmen, og det vil også ramme seniorene. Det er som professor i samfunnsøkonomi, Steinar Strøm, nylig sa til Klassekampen: Pensjonsalderen må heves til 75 år, og vi må få flere over fra deltid til heltid. Strøm mener i likhet med Carl I. Hagen at vi også må kunne bruke mer oljepenger, heve skattene og effektivisere den offentlige sektor, ikke minst det. Men, sukker professoren, jeg tror populisme hindrer politikerne fra å ta de upopulære grepene som trengs for å møte eldrebølgen. Dette er så riktig og godt sagt at det burde ha vært nedfelt i fortauet på Karl Johans gate ved siden av Ibsen-sitatene. Det blir altså innstramninger, uansett hvordan vi vrir og vender på det, om enn noe senere i Norge enn nede på Kontinentet. Men det er også noe annet som vil skje. Den frivillige innsats vil måtte øke betraktelig, og den er allerede betydelig. Frivillighetsarbeidet er noe mediene kunne ofre mer oppmerksomhet på og som politikerne burde gi mer honnør. I Berlin oppdaget jeg noe gledelig som kan tjene som forbilde. Skuespilleren Mariella Ahrens, som jeg ofte har gledet meg over i film og på teater, har lenge igjen før hun skal gå av med pensjon. For øvrig glemmer jeg ikke hva en av våre medlemmer i Kunstnerforeningen, Eli-Marie Johnsen, en gang sa: ”Bare Gud pensjonerer kunstnere!” Mariella Ahrens har nemlig startet en forening som kalles ”Lebensherbst” – Livets Høst. Hun fikk ideen for noen år siden da hun leste i mediene hvor isolerte mange gamle er. Ofte er dette mennesker som ikke har noen familie i det hele tatt eller i hvert fall ikke i nærheten. De overlates til seg selv. Ahrens og hennes venner har opprettet en rekke ”treffpunkter” for eldre, og de legger forholdene til rette slik at de skal bevege seg mer, ikke bare bli sittende og stirre i veggen. Men samtaler og kunstneriske aktiviteter er også viktig. Mariella Ahrens peker på at de som steller de gamle, er underbetalt i de fleste samfunn. Det er jo også tilfelle i Norge. Disse jobber har ikke engang den prestisje de burde ha hatt. Og det finnes alt for få pleiere som virkelig er kvalifisert. Derfor er det nødvendig at ikke bare samfunnet, men også borgerne gjør mer for de gamle, ikke minst fordi folk lever lenger enn noen gang. Ahrens tar også til orde for at de gamle ikke stues bort i isolerte pleiehjem eller spesialboliger, men lever sammen med yngre generasjoner, ikke minst barn. Det er jo styrken med storfamiliene i Middelhavsområdet. Da kommer ikke minst oppegående bestemødre til sin rett. De kan hjelpe både de som er eldre og ikke minst ta seg av barnebarna. I dag er det sannelig ikke lett med det rotterace som yngre ektepar som begge har jobb kommer i når de både skal bringe og hente barn i barnehaver og ivareta jobber der de må ta uforutsett overtid. Jeg skrev for flere år siden: ”Uten bestemødrene stanser Norge!” Det gjelder like meget i dag, og vil være en sannhet i lange tider fremover. Dessuten: Min kone, som har alt for liten pensjon fordi hun i sin tid tok noen år hjemme for å ta seg av våre barn, sier det er berikende å være sammen med barnebarna. Med dem fører hun ofte mer interessante samtaler enn med voksne. Deres iakttakelser og refleksjoner er ofte mer avanserte enn mange voksnes ”small talk”. kronikk Side 49 Av og til får jeg følelsen av at vi i det olje- og gassrike Norge befinner oss i en slags Alice in Wonderland-stemning der den harde virkelighet der ute ikke trenger inn til oss. Selv om det ikke akkurat er noen hundreårssøvn vi befinner oss i, så er det noe drømmelignende over norsk samfunnsdebatt når vi sammenligner den med det som sies og skrives ute i Europa. Da tenker jeg først og fremst på de dystre økonomiske fremtidsutsikter og de følger dette vil få for velferdsstaten. Ja, ikke engang skyggesidene i den norske virkelighet kommer helt frem i medier som domineres av kjendiseri og pubertetssjournalistikk, og politikerne bortforklarer. At den nåværende regjering ikke har holdt sine løfter til seniorene tåkelegges, liksom opposisjonen heller ikke virker særlig troverdig når den er ute etter å fiske de eldres stemmer. Det er et brutalt og direkte språk som preger debatten i Europa om de sosiale konsekvenser som den finansielle krisen vil få, særlig hva som vil skje med oss eldre. Herman Van Rompuy i den europeiske union sa tidligere i år at uten betydelig økonomisk vekst vil Europa ikke lenger ha råd til å holde på det sosiale system som har vært et forbilde for resten av verden. Det krever ofre av borgerne, sa han, vi vil få velgernes tillit bare dersom vi snakker ærlig om det lange perspektiv. Men som kjent tenker politikere bare i fireårsperspektiv, den valgperiode de klamrer seg fast til. Belgias økonomiminister, Vincent Van Quickenborne, sa at enten ender Europa opp som en fotnote til USA eller vi kan bli en internasjonal spiller dersom vi får adskillig større vekst. En eller halvannen prosents økonomisk vekst er ikke nok til å sikre de europeiske velferdsstater. Her må jeg tilføye at det står heller ikke så bra til med amerikansk økonomi. Barrack Obama holdt ikke det han lovet og ble straffet for det i mellomvalgene. Antioksidanter og sunnhetsbevis Side 50 Antioksidanter og sunnhetsbevis Er diskusjonen om antioksidanter basert på hysteri eller realiteter? Her er utdrag fra en artikkel av Sjur Svaboe som har stått i ”Dagens medisin.” Markedet oversvømmes i dag av en rekke såkalte antioksidanter. Disse hevdes ofte å være basert på forskjellige naturstoffer og/eller vitaminer. Et gjennomgående problem er at de fleste av disse produktene enten inneholder mikroskopiske mengder av virkestoffer, ødelagte virkestoffer eller slett ikke noen virkestoffer i det hele tatt. Slike produkter vil selvsagt ikke kunne virke som antioksidanter. I beste fall vil de heller ikke være skadelige for annet enn folks lommebøker. Vi har lenge visst at oksidasjon eller såkalte frie radikaler er aktive i forbindelse med metabolisering. Frie radikaler er derfor svært viktige. De er avgjørende for vår helse. Dette blir ikke betvilt av ernæringsforskere i dag. Det store spørsmålet har hele tiden vært hvilke eventuelle skader som oppstår dersom det blir for mye frie radikaler(oksidasjon). Dette antas av svært mange ernæringsforskere i dag å kunne være skadelig for helsen. Så til det store spørsmålet. Kan det etter så mange års forskning konkluderes med om antioksidanter virker eller ikke? Svaret vårt, etter å ha fulgt aktivt med på utallige studier innen antioksidantforskning de seneste ti årene, blir både ja og nei. Blåbær- og solbær-antocyanenes antioksidantvirkninger er primært indirekte. De virker gjennom å styrke cellenes egen naturlige, medfødte og viktigste antioksidant kalt Glutathion(GSH). Det gjør ikke ordinære antioksidanter. Denne egenskapen er en av svært mange som skiller blåbærenes og På 1990-tallet var det to forskere i Bergen, professor Øyvind M. Andersen og dr. scient. Rune Slimestad, som hadde utviklet teknikker til å utvinne fargestoffer blant annet fra skallet av solbør og blåbær. Disse stoffene kalles antocyaner og er antioksidanter. Forskningen i Bergen har vist at disse stofrfene har gunstig virkning i forbindelse med kreft og hiv. For å komme videre i sin forskning måtte de ha penger. De kom i kontakt med Sjur Svaboe i Sandnes, en grunder som hadde tjent penger på annen forskningsaktivitet. Han ble interessert og de dannet sammen selskapet Medpalett Pharmaceuticals, som har lansert Medox-kapselen. Det utføres forskning med dette stoffet i forhold til hjerte/kar, kreft, aldring, inflamasjon og andre lidelser ved en lang rekke universiteter og forskningssentra over hele verden. Resultatene så langt har vist at stoffet styrker immunforsvaret og demper inflammasjoner. solbærenes antioksidanter fra mange andre ordinære antioksidanter. Å behandle ”antioksidanter” som en helt ensartet familie blir derfor for oss heller litt meningsløst. Oksidasjon virker sjelden alene. Ofte opptrer Oksidativt Stress (OS) sammen med Kronisk Inflammasjon (KI) og det Metabolske Syndrom (MTS). Disse tre tilstandene har en tendens til å forsterke hverandre med synergieffekter når de inntrer samtidig. En slik situasjon synes å kunne danne grunnlag for utvikling av en rekke kroniske sykdommer. Våre erfaringer med blåbær og solbærantocyanene fra frie, kliniske studier, er at disse substansene både reduserer oksidativt stress, kronisk inflammasjon og uønskede effekter fra det metabolske syndrom. Selv en antioksidant som eventuelt bare reduserte mengden av for mye frie radikaler(i den grad disse er uønsket) ville i en situasjon som dette, også redusere faren for en akselererende interaksjon mellom OS, KI og MTS. At blåbær er sunt, er sikkert. Mange forskere mener at det helnorske produktet Medox, som er utviklet av norske forskere og finansiert av blant andre Sjur Svaboe, har såpass gode og dokumenterte egenskaper at det kan bli ikke bare et industrieventyr i Rogaland, men en ungdomskilde for mange. Sjur Svaboe er kjent for utviklingen av Solid Fase Diffusion Essayes, en tekno logi som han patenterte og lisenserte til Nycomed (senere Axis Shield). Pro duktet ble hetende ”Nycocard” og er et enkelt billig diagnosesystem for hjerte/ kar, Inflammasjon CRP og Diabetes. Systemet er i dag installert på 28.000 legekontorer rundt om i verden. Medox kan bli det neste store produktet. Antioksidanter og sunnhetsbevis Side 51 Er det da i det hele tatt mulig å trekke noen generelle konklusjoner om mangfoldige påstandene om antioksidanter og helse? Slik svarer Sjur Svaboe: 1.Mangfoldet av oppmerksomhet og vitenskapelig forskning på antioksidanter gjennom de siste 20-30 årene sammen med svært mange interessante resultatindikasjoner, sannsynliggjør en mulig positiv helsevirkning for enkelte av de mange forskjellige antioksidantene som finnes. 2.En overveiende del av forskningen på antioksidanter har foregått på modeller utenfor kroppen (in vitro) og gir derfor ingen sikkerhet for at det oppnås samme virkninger inne i kroppen(in vivo). 3.Svært mange såkalte antioksidanter på markedet har p.g.a. sin fremstilling ingen forutsetninger for å kunne virke positivt på vår helse. Disse vil i beste fall ikke være skadelige. 4.Et stort flertall av antioksidantprodukter på markedet fremstår med påstander om ”dokumentert” effekt på helse. Begrunnelsen for dette baseres ofte på referanser til in vitro studier på virkestoffene som oppgis å inngå i produktene. Problemet er at som oftest er mengden av disse virkestoffene i produktet mikroskopisk, om de i det hele tatt finnes. 5.Dersom en antioksidant skulle vise seg å ha en tilsynelatende positiv helsegevinst, er det slett ikke sikkert at resultatene utelukkende skyldes selve antioksidantvirkningen. Det kan gjerne være en kombinasjon av antioksidanteffekter og/eller en rekke andre egenskaper i produktet som påvirker celleprosesser. 6.For å vite om et produkt kan ha helsemessig gunstig virkning, må det utføres humane, randomiserte, dobbeltblinde, plasebokontrollerte studier på mange personer i en lengre periode. Studiene bør være frie, uavhengige og være utført ved vitenskapelig anerkjente forskningsinstitusjoner, som f. eks. universiteter eller universitetssykehus. Et sjeldent eksempel på markedet i dag som holder denne vitenskapelige standarden er det helnorske produktet Medox. Dette produktet er basert på blåbær- og solbær-antocyaner. Produktet har de siste 10 årene vært underlagt frie, humane kliniske studier ved universiteter og universitetssykehus i Norge, EU, USA og Kina. 7.Antioksidantprodukter i form av kosttilskudd på det norske markedet selges i dag med mange forskjellige ”dokumenterte effekter”. Produktene har aldri vært gjenstand for frie vitenskapelige studier ved anerkjente forskningsinstitusjoner. Det er derfor ikke å forvente at antioksidanttilskudd på markedet skal ha positive virkninger. Vår konklusjon må bli at antioksidanter fra frukt, grønt og bær synes å kunne ha en positiv virkning på vår helse. Vi sier oss enige med direktør i Folkehelseinstituttet Jan Alexander om at det vil være bedre å spise frukt bær og grønt enn kosttilskudd uten vitenskapelig dokumentasjon. Men et kosttilskudd som virkelig inneholder konsentrerte virkestoffer fra for eksempel bær, og er vitenskapelig dokumentert, vil etter vår oppfatning kunne være vel så bra som selve bærene. Ikke minst er dette tilfellet fordi antocyaner da er enkelt tilgjengelig året rundt og greit på reiser som er svært populært i dag. Ordleken Slik løser du oppgaven: Slik du oppgaven: 1 Finnløser løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram. Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i i øverste nederste diagram. Hvert tall Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn diagram. har kun bokstavene én og samme bokstav – men de enkelte har ofte flHvert ere tall... Overfør til ruten med tilsvarende tall i bokstaver nederste diagram. tall Ihar nederste vil det vokse– fram et sitathar etter hvert kun éndiagram og samme bokstav men et deslagord enkelteeller bokstaver ofte fleresom tall...du fiI nner svaret på stikkordene og fyller nederste diagram vil det vokse framut et”gaten” slagordnedenfor. eller et sitat etter hvert som du finner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor. Brite Transp.middel på skinner 1899-1902 24 42 58 77 19 29 90 1 7 117 85 Varmt plagg 76 69 108 92 5 21 65 Andreas Lunnan 2 1 2 3 3 3 53 20 39 9 47 66 57 Fransk i Middelhavet 37 17 70 26 72 41 27 43 11 2 60 72 20 12 96 100 49 101 69 123 73 68 48 7 1 27 121 83 15 4 56 23 56 21 31 18 114 53 65 2 9 30 52 34 100 106 82 44 59 45 68 96 47 118 Pling-pling 5 38 13 64 51 33 62 97 41 17 28 67 21 21 6 79 65 86 23 107 51 57 12 70 25 54 32 118 59 15 76 113 71 39 46 31 65 14 30 36 8 81 83 91 Kjeftause 10 52 34 72 25 96 125 40 40 24 57 2 23 65 109 124 81 73 51 Ferdighetstegn til fots Furuslektning Skuteskipper 16 61 67 50 29 38 71 94 71 19 42 Hierokrati 71 16 84 3 23 4 8 39 4 65 119 22 32 5 15 5 58 98 89 118 54 1 87 70 23 19 37 115 18 3 24 Støttestav 58 90 36 75 72 110 85 21 5 55 65 99 47 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 78 67 10 90 41 85 48 63 23 16 42 7 69 32 9 72 116 64 Erstatning 74 112 65 6 7 8 70 47 9 10 Myhank 50 28 7 27 45 30 28 29 43 44 45 46 47 48 49 Fyll ut og finn løsningen: 22 23 24 43 33 59 Handelsskip 90 25 66 26 13 24 70 Tilstandsrapport Trengende 65 44 57 1 figur 31 i Brüssel 8 41 33 49 35 Fyll ut og finn løsningen: Melding 95 60 1 2 22 Asiatisk i erlefam. 14 122 73 46 Æreløs handling Farvestoff 73 35 80 100 Kraftverk 104 57 28 51 56 103Element 43 35 Pliktrengjøring Kule 55 120 26 Film - og utd. institusjonen 83 med 93 teft 120 111 11 73 63 Dyr 63 69 6 2 25 68 69 71 50 51 52 53 26 72 27 28 54 55 88 31 3 69 32 33 50 1 51 2 523 53 29 30 31 56 57 31 15 34 76 102 35 36 58 54 4 5 32 33 37 62 3826 3969 401174183 42105 19 655 7 56 8 57 9 5810 59 11 60 12 34 35 36 37 59 60 61 62 63 64 65 66 67 38 39 68 69 1361 146215 63 40 41 70 9 48 61 78 64 17 65 18 66 19 67 20 16 42 43 44 45 46 47 48 21 49 71 72 Vinner av ordleken i Senior 4/2010 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 Send løsningen innen 10.januar 2011 og vinn boken ”Samtaler om lykken”, boken ”Det nye livet” eller et førstehjelpsskrin. Navn Side 52 Ordleken (strek under det du vil ha dersom du vinner) Adresse Navn Telefon Adresse Send løningen til: Seniorsaken, Bygdøy allé 5, 0257 Oslo. Telefon Merk konvolutten ”Ordleken” Vinneren kan nå velge mellomBygdøy boken allé 5, 0257 Oslo. Send løningen til: Seniorsaken, “Samtaler om Lykken” av Seniorsakens Merk konvolutten ”Ordleken” informasjonssjef Dag Bredal, boken Vinneren kan nå velge mellom boken “Samtaler om Lykken” ”Det nye livet” av Rolv Wesenlund av Seniorsakens informasjonssjef Dag Bredal, boken eller et førstehjelpsskrin. ”Det nye livet” av Rolv Wesenlund eller et førstehjelpsskrin. 92 93 94 Elsa Tjeldnes Lahelle 3, 4631 Kristiansand 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 Elsa har ”tatt med seg” Ordleken og Andreas Lunnan sørover. Den blide Svolværjenta har bodd i Verdal i årevis, men flyttet til siden for 125 116Kristiansand 117 118 119 for 120fem 121 år 122 123 124 å være i nærheten av barn og barnebarn. – Her har vi det praktfullt sier den pensjonerte sykepleieren, som sto på farten til Jerusalem når vi ringte og gratulerte med seieren. Førstehjelpsskrin er underveis i posten. Turid N. Olsen St. Olavsgate 14, 9505 Harstad Vinner av ordleken i Senior 5/2010 Riktig løsning: En bukett kruspersille fra Seniorsaken til årets Hederssenior Ingrid Espelid Hovig. t! het! e h Ny Ny nstig Gunstig telefonitelefonibredbåndsavtale og bredbåndsavtale våre formedlemmer våre medlemmer t! e h Ny Gunstig t og bredb for våre m rbeidspartner Vår samarbeidspartner på medlemsfordeler, på medlemsfordeler, Norsk Familieøkonomi, Norsk har Familieøkonomi, nå forhandlet har fremnåenforhandlet Vår frem samarbeidspartner en p d Ventelo avtale sommed ny totalleverandør Ventelo som ny avtotalleverandør fasttelefoni, bredbånd av fasttelefoni, og mobiltelefoni. bredbånd og mobiltelefoni. avtale med Ventelo som n Ventelo? Hvem er Ventelo? Hvem er Ventelo? Norges nest Ventelo største er Norges tilbyder nest av komstørste tilbyder av komVentelo er Norges nest størst og datakommunikasjonstjenester plette tele- og datakommunikasjonstjenester til til plette tele- og datakommunik Slik bestiller du: Slik bestiller du: drifts- og grossistmarkedet. privat-, bedrifts- ogVisjonen grossistmarkedet. Visjonen privat-, bedrifts- og grossistm For mer informasjonFor ommer avtalen informasjon og våre tjenester, om avtalen priser og våre tjenester, priser en største erog å være besteden utfordreren største og beste utfordreren er å være den største og bes og bestilling, ring enog av bestilling, Ventelos hyggelige ring en avkunderådgiVentelos hyggelige kunderådgie telemarkedet. i det norske telemarkedet. i det norske telemarkedet. vere på telefon 03222 vere ogpå tast telefon 1 for salg. 03222 Husk og tast å oppgi 1 for salg. Husk å oppgi kodeordet ”Norsknår Familieøkonomi” du snakker når du snakker foni – Opptil Fasttelefoni 39 % rabatt – Opptil 39 %kodeordet rabatt ”Norsk Familieøkonomi” Fasttelefoni – Opptil 3 med kundesenteret hos medVentelo. kundesenteret hos Ventelo. m i Seniorsaken Som medlem kan dui Seniorsaken kan du Som medlem i Seniorsaken k telefoni. Ring bestille så fasttelefoni. lenge du vil Ring så lenge du vil bestille fasttelefoni. Ring så l on til fasttelefon fra fasttelefon for kr 0,50 til fasttelefon for kr 0,50 fra fasttelefon til fasttelefon fo e. i hele Norge. i hele Norge. Fordeler med Ventelo: Fordeler med Ventelo: d (internett) Bredbånd – Opptil (internett) – Opptil Bredbånd (internett) – allekontaktpunkt tjenester for alle tjenester • Ett kontaktpunkt for • Ett batt 14 % rabatt • Årets beste kundeservicebedrift • Årets beste kundeservicebedrift i 2009 i 2009 14 % rabatt entelo som Velger din bredbåndsdu Ventelo som din bredbåndsVelger du Ventelo som din br • Fri innmelding og modem • Fri innmelding inkludertog i prisen modem inkludert i prisen får du følgende leverandør inkludert får dui følgende inkludert• Konkurransedyktige i leverandør • Konkurransedyktige priser på fasttelefoni,priser bredbånd på fasttelefoni, bredbåndfår du følgende in ntet: abonnementet: abonnementet: og mobil og mobil dende sikkerhetspakke • Bransjeledende fra sikkerhetspakke •fra • Bransjeledende sikkerhetsp Full Telenor-dekning • Full på mobil Telenor-dekning og eget landsdekkende på mobil og eget landsdekkende en F-Secure leverandøren med foreldrekontroll, F-Secure med foreldrekontroll, leverandøren F-Secure med f ADSL-nett ADSL-nett rannmur, antivirus, virusvaskbrannmur, og spamfilter virusvask og spamfi lter • MyZone, din egen •kundeservice MyZone, din på egen web kundeservice på web antivirus, brannmur, virusvask 5,-) (Verdi kr 595,-) (Verdi kr 595,-) • Alt på en faktura (avtalegiro, • Alt på ene-faktura faktura (avtalegiro, eller papirfaktura) e-faktura eller papirfaktura) dresser og • 530 e-postadresser Mb hjemmesideog 30 Mb hjemmeside• 5 e-postadresser og 30 Mb plass plass din egen •kundeportal MyZone, din påegen webkundeportal på web • MyZone, din egen kundepo bud Pakketilbud u både fasttelefoni Bestilller du og både bredbånd fasttelefoni og bredbånd sparer du fraopptil Ventelo, kr 1668 sparer perduår!opptil kr 1668 per år! efoni Mobiltelefoni nement fra Mobilabonnement Ventelo - lave priser fra Ventelo og - lave priser og g. god dekning. Pakketilbud Bestilller du både fasttelefoni fra Ventelo, sparer du opptil k Mobiltelefoni Mobilabonnement fra Ventelo god dekning. r e l e d r o f s m e l d Me PLASSERINGSKONTO MED SUPER INNSKUDDSRENTE! Sammen med Bank2 har vi et unikt tilbud på innskudd for deg som er medlem i Seniorsaken: • Topp 3 rentegaranti • Inntil 3,35 % rente p.a. (pr 07.10.2010) • Ingen uttaksbegrensninger/bindingstid Vår Topp3 Rentegaranti sikrer at renten på ditt innskudd er blant de beste til enhver tid. I tillegg er det ingen uttaksbegrensninger slik at du har pengene tilgjengelig når du måtte ønsker det. Gjennom Banksikringsfondet er ditt innskudd etter loven dekket med inntil to millioner norske kroner. Ta kontakt med kundesenteret på 22 36 43 00 og bestill plasseringskonto i dag. BENSIN/DIESEL Hos Statoil får medlemmer i Seniorsaken inntil 36 øre i rabatt på pumpepris pr. liter bensin og diesel. I tillegg kan du få GRATIS Statoil MasterCard med fordelsprogram. VELG RIKTIG STRØMAVTALE! Benytt deg av vår populære strømavtale gjennom NorgesEnergi. Det kan være mye å spare på å velge riktig strømavtale. Vi gir råd om hvilken strømavtale som passer best, og bytter strømleverandør for deg. Enkelt og greit! Velg mellom: Topp 5-garanti. Vår flytende pris får du med en Topp 5-garanti. Garantien sikrer deg at du alltid vil ha en rimelig strømpris. Din kraftpris vil på årlig basis, garantert være blant av de fem rimeligste målt mot en representativ liste. Listen dekker 80 % av landets husstander. Spotpris. Vi tilbyr også strømavtale hvor du får kraften til spotpris (markedspris). Spotpris er den innkjøpspris NorgesEnergi betaler ved kjøp av strøm gjennom den nordiske kraftbørsen, Nordpool. Du betaler kun et påslag på 25 kr/mnd. Stadig flere strømkunder går over til spotpris. Sjekk hvilken strømavtale du har på den siste fakturaen fra din strømleverandør. Ta kontakt med kundesenteret på 22 36 43 00 og la oss hjelpe deg til å finne den strømavtalen som passer best for deg. FONDSPARING Spar inntil 2.750 kroner i gebyr ved kjøp eller flytting av fond til det uavhengige selskapet Norsk Fondsrådgivning. Ingen kjøpsgebyr på månedlig sparing. Du får aktiv rådgivning og oppfølging av din fondsportefølje. Betal medlemsavgiften til Seniorsaken med avtalegiro Avtalegiro gir deg følgende fordeler: • Du blir varslet minst 7 dager før forfall - da har du full kontroll med regningene dine. • Din konto blir automatisk belastet ved forfall - da slipper du å betale giroen i banken / nettbanken. • Du får kvittering med forklarende tekst på kontoutskriften - da får du god oversikt Slik kommer du i gang: Fyll bare ut svarkupongen, underskriv og send denne til: Seniorsaken v/Kunde og Meddlemsservice, Postboks 4, 4349 Bryne Med vennlig hilsen Seniorsaken PS: Vi anbefaler at du setter maksimums beløpsgrense per trekkmåned høyere enn dagens kontigent for å ta høyde for eventuelle prisjusteringer. Du vil uansett aldri bli trukket for mer enn den faktiske kontigenten. AUTOMATISK BETALING AV FASTE REGNINGER JA, TAKK! Jeg ønsker å betale medlemsavgiften til Seniorsaken med Avtalegiro Mottaker Mottakers konto Seniorsaken 3290 52 75339 Beløpsgrense per trekkmåned kr Beløpsgrense per trekkmåned Hvis maks.beløp ikke fylles inn, vil beløpsgrensen bli satt til kr. 1000,- per trekkmåned Belast mitt kontonr. KID nr. (KID nr. fylles ut av Seniorsaken) Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betallingen. Navn: Sted/dato Underskrift Adr: Postnr./sted: Seniorsaken v/Kunde og Medlemsservice, Postboks 4, 4349 Bryne B Returadresse: Seniorsaken v/KOM - Pb 4 - 4349 BRYNE ® Visste du at blåbær kan motvirke tidlig demens1? Medox inneholder bærenes egne antidoksianter, virkestoffene antocyaner. Dette er bærenes fargestoff og del av plantenes eget immunforsvar. Medox er et norsk naturprodukt. I 20 år har vi samarbeidet med universitetssykehus2 over hele verden og forsket på to av de mest lovende antocyanene naturen gir oss fra blåbær og solbær. Resultatene har vært publisert i flere av verdens mest anerkjente publikasjoner. Få hjelp av naturen, plukk riktig! 1 FØRJULSTIlLBUD Oppgi kode 11061 i nettbutikken på medox.no og få 10% på ditt abonnement! Tilbudet gjelder ut året og bestilling via nettbutikk. James A. Joseph & Al: J. Agric. Food Chem DOI:10.1021/jf9029332 Friskere, lenger! I motsetning til kosttilskudd har Medox vært underlagt kliniske studier ved universiteter og universitetssykehus i Norge, EU, Kina og USA siden 2000. 2 For å bestille kan du gå inn vår nettbutikk på www.medox.no eller sende inn denne kupongen: 11061 Ja, jeg vil ha mer overskudd og bestiller MEDOX®-abonnement til redusert pris! 1 eske pr mnd à kr 237 pr eske + kr 7 i forsendelse pr eske (Du mottar 3 esker hver tredje måned) 2 esker pr mnd à kr 207 pr eske + kr 7 i forsendelse pr eske (Du mottar 6 esker hver tredje måned) Veil. pris apotek kr 300 pr eske/30 kapsler. Du kan når som helst avbestille eller endre ditt abonnement. NaVN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . POSTaDRESSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . POSTNUMMER og -STED . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . MObIlTElEfON . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E-POST . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . MEDPALETT AS MEDPALETT AS MEDPALETT AS Svarsending 7454 Svarsending Svarsending 7454 AS7454 0096MEDPALETT Oslo 0096Svarsending Oslo 0096 Oslo MEDPALETT AS 7454 Svarsending 7454 0096 Oslo 0096 Oslo www.consilio.no Friskere, lenger med Medox
© Copyright 2024