Rolv Wesenlund:
et magasin for seniorsaken – Nr. 6 / des. 2011 Rolv Wesenlund: Seniorsakens Spirituelle leder 75 år! 80 grunner til å være optimist Folkeaksjonen 2013 Alt du trenger vite om julen “ Pensjonsreformens utrykte mål var å motivere til økt sysselsetting blant seniorer for å sikre samfunnet tilstrekkelig arbeidskraft, kompetanse og skatteinntekter, og samtidig lette kostnadspresset forårsaket av en aldrende befolkning. Stortinget har i pensjonsreformen også åpnet for at vi skal kunne samle pensjonspoeng frem til vi fyller 75 år, samt at vi – i alle fall i privat sektor – parallelt skal kunne motta pensjon og arbeidsinntekt – uten at det fører til avkorting i våre pensjoner. Det er positivt! Problemet er at myndighetene synes å ha oversett at arbeidslivet generelt er stengt for alle som fyller 70 år. Arbeidsmiljøloven har nemlig fortsatt bestemmelser som fjerner stillingsvernet ved 70 år. I tillegg er det bestemmelser i tariffavtaler og arbeidskontrakter bidrar til at folk blir kastet ut av arbeidslivet ved 67 år, og i mange yrker betydelig tidligere. Side 2 LEDER Den manglende logiske sammenhengen mellom enkelte av Stortingets intensjoner og vedtak og de lover og vedtekter som følger av disse, er ikke bare bemerkelsesverdig, men også dypt bekymringsfullt. Særlig demonstrerer den siste tids mangeartede motsetninger at Seniorenes rettsvern og rettigheter ikke akkurat står høyt i kurs. Flere dommer nylig viser dette. Karin Haare Johansen (67) tapte søksmålet mot sin arbeidsgiver Gjensidige, som nektet henne retten til å fortsette i jobben som kundebehandler frem til fylte 70 år. Begrunnelsen var ikke at hun utførte jobben utilfredsstillende, men at pensjons- og kontraktsforhold i selskapet var innrettet på pensjon ved fylte 67 år. Usammenhengende, inkonsistent og forvirrende Verdens økonomiske problemer har oppstått på det verst tenkelige tidspunkt for Europas seniorer. En høyesterettsdom fra i sommer gjaldt ti piloter i SAS som alle hadde fylt 60 år. De var sagt opp fordi selskapet hadde overtallighet av piloter på grunn av markedsutviklingen og dermed dårlig økonomi. Aldersgrensen for flygere var på dette tidspunkt hevet til 65 år. En enstemmig Høyesterett fastslo likevel at oppsigelsene var gyldige. Begrunnelsen var at arbeidsgiver har rett til å si opp seniorer når økonomien er dårlig. Så sant motivet er å spare penger, er det ikke aldersdiskriminering. Flere tilsvarende dommer gjelder yrker som sjøfolk, helikopterpiloter, leger osv. Det er nesten utrolig at Høyesterettsdommere synes å mene at aldersdiskriminering er tillatt hvis det har en økonomisk begrunnelse! Mye tyder på at hverken myndigheter eller arbeidsgivere mener alvor når de taler varmt om seniorene som samfunnets skjulte ressurs. I følge Senter for Seniorpolitikks årlige Seniorpolitiske barometer, en spørreundersøkelse som retter seg mot så vel yrkesaktive som arbeidsgivere i offentlig og privat virksomhet, sier 33 prosent av lederne at en søker bør ha minst ti år igjen av yrkeskarrieren før man vil vurdere å innkalle søkeren til intervju. Hver tredje leder sier også at de ikke vil innkalle til intervju søkere som er over 55–57 år. Grensen går ved 56,9 år i private bedrifter, 61,7 år i offentlige. Antagelig er situasjonen for seniorene verre. Respondentene har nok lagt godsiden til i håp om i det minste å bevare et skinn av politisk korrekthet. Når både regelverk og praksis tilsier at det er vanskelig å forbli i yrkeslivet etter fylte 67 – og at du i tilfelle bedriften går dårlig – blir stengt ute lenge før, blir det vanskelig for ikke å si umulig å forsvare myndighetenes økonomiske innstramning overfor seniorene. Vi minner på nytt om at for å ”gjøre det mer attraktivt å stå lenger i arbeid” har myndighetene vedtatt en pensjonsordning som innebærer en årlig underregulering av pensjonenes kjøpekraft i forhold til lønnsutviklingen i samfunnet med 0,75%. For en offentlig tjenestemann som nå går av med kr 330.000 i årlig pensjon (66% av kr 500.000), vil den akkumulerte underreguleringen av pensjonen i forhold til lønnsutviklingen etter 20 år utgjøre kr 921.379,-. Det er da regnet med en årlig lønnsvekst på 4,5%. Myndighetene har også innført en ordning med ”levealderjustering” som innebærer at du må stå lenger i arbeid for å få full pensjon hvis antall forventede leveår i ditt årskull stiger. Det betyr for eksempel at den som er født i 1963 må jobbe til de er 70 år hvis man ikke vil akseptere en ganske betydelig årlig avkortning i utbetalingene. Seniorsaken er tilhenger av at de seniorene som vil og kan, skal kunne bli en naturlig del av yrkeslivet. Da kan vi ikke akseptere at staten systematisk innskrenker pensjonene, øker skattene og fjerner fordeler som seniorene har kunnet nyte godt av, men ikke legger to pinner i kors for å fjerne de mange lover, regler og bestemmelser som gjør det umulig å fortsette i yrkeslivet. Mangelen på konsekvens setter myndighetene i latterlighetens lys og sår tvil om oppriktigheten bak reformene! Harry Martin Svabø Styreleder Innhold 2 Leder 4 Seniorsakens SOS-telefon hjelper deg og dine Hvordan eldes med stil og verdighet? side 20 Tyver er på ferde i Oslo 20 Hvordan eldes med stil og verdighet? side 32 26 – Gratulerer, kjære Rolv Wesenlund! 31 De eldste vil stå lenger i jobb! 32 Tyver er på ferde i Oslo 34 Lykke og alderdom 36 Hjerte-karsykdom 40 Rygge Seniorbo vant kampen om drømmebolig! 42 Pensjonene våre 44 Seniorøkonomi 46 O Jul med din glede! ”Folkeaksjonen 2013”: Rett til sykehjemsplass når man trenger det! side 8 49 Lyspunkter i mørketiden for reiseglade Senior magasinet for Seniorsaken Neste nummer av Senior kommer ut i desember 2011. Faste spalter 8 Nytt fra Seniorsaken 13 Lokallag 18 Leserbrev 50 Ordleken 51 Gjennom en oldefars briller 52 Medlemssider pensjonsøkonomien Side 3 Ansvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning Larsen, Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen, Vidar Lønn-Arnesen, Tore Lindholt og Audhild Freberg Iversen • Medlemsservice: tlf: 22 36 43 00 • Magasinansvarlig: Lokomotiv Media AS • Annonseansvarlig: Lokomotiv Media v/ Kari Sikveland, 51 77 84 00, [email protected] og Kristina Steinsland, 952 61 809, [email protected] • Design og produksjon: Lokomotiv Media AS • Trykk: Gunnarshaug AS • Adresse: Seniorsaken, Bygdøy allé 5, 0257 Oslo • Tlf 22 12 18 90 • Driftskontonummer: 9235.27.22970 • E-post: [email protected] • Nett: www.seniorsaken.no. Følg Seniorsaken på Facebook • Forsidefoto: Tore Henning Larsen. SOS-telefonen Krav om etterbetaling fra syke Mange opplever at de får et betydelig etterbetalingskrav fra sykehjemmet etter at den pårørende er død. Kommunen kan ha regnet feil eller ikke hatt tilstrekkelig informasjon om reelle inntekter. Når den endelige avregningen kommer, oppstår det et problem når avdødes konto er tom. Andre er bekymret for egne inntekter når ektefelle eller samboer blir lagt inn på sykehjem. En datter mottok nylig et krav på etterbetaling av kr 43.354,- fra en kommune i Vestfold etter at hennes mor døde. Moren hadde betalt ca 10.280,- kr/mnd for sykehjemsplassen, noe som ga ca 4.150,- kr/mnd til personlig forbruk. Hvis kommunens krav skulle innfris, ville den gamle damens personlige forbruk blitt redusert til 192,- kr/mnd til personlig forbruk! Kommunen hevdet likevel at tallet stemmer fordi den opprinnelige månedlige innbetalingen ble satt for lavt pga feil informasjon om inntekt. Datteren kan ikke forstå at det kan være riktig, ettersom 192 kroner i måneden knapt rekker til litt frukt og sjokolade. Side 4 Sos-telefonen Datteren har rett, og kommunen tar feil. I følge forskrift 1995 – 04 – 26, nr. 392, (Forskrift om vederlag for opphold i institusjon), heter det at betalingen skal begrenses slik at enhver skal ha igjen minimum 25% av folketrygdens grunnbeløp til egen disposisjon. Seniorsaken har kunnet avdekke tilsvarende urettmessige krav fra kommuner i andre deler av landet. I mange tilfelle vil imidlertid kommunene vinne frem med krav om etterbetaling. Hvis kommunen har fått feilaktige opplysninger om inntekt og formue, vil den kunne kreve etterbetaling når de reelle tallene er avdekket. Kravet er i realiteten et krav mot dødsboet. Arvingene kan ikke unndra seg kravet med å hevde at arven er delt og avdødes konto er tom. Den som skifter privat må overta ansvaret både for aktiva og passiva. For kostbart på sykehjem? Mange ektefeller eller samboere er bekymret for egen levestandard når partneren legges inn på sykehjem. En datter skriver til Seniorsaken: ”Min mor en meget oppgitt over er hva det koster og hva kommunen kan ta av min fars pensjon. At de trekker 75% av hjem er et problem for mange! at beregningsgrunnlaget reduseres tilsvarende. Bom- og parkeringsavgift er ingen utgift som din far har, det forutsettes nok at besøkende – også familie – selv dekker utgiftene ved besøk hos familiemedlemmet i institusjon. 4. Hva med faste utgifter (husleie, forsikring osv) i den leiligheten min mor bor i, kan dette holdes utenfor, eventuelt for hvor lenge? offentlig pensjon er hardt nok å svelge, men vi kan akseptere dette, men at de skal ta tilleggspensjon i tillegg er rett og slett uakseptabelt. Her i høst så vi på nasjonalt TV Giske utalte at det var gratis og godt å bli gammel i Norge etter et langt arbeidsliv. En utrolig bløff!”. Her er datterens spørsmål og Seniorsakens svar: Svar: Ja, halvparten av din fars pensjon skal holdes utenfor ved beregning av vederlag. Svar: Statens pensjonskasse opplyser at de ikke omregner pensjonen når pensjonisten flytter i institusjon. Din mor vil altså ikke få etterlattepensjon (i så fall ville jo din fars pensjon ha bortfalt helt). 3. Min far har mobiltelefon og PC/ internett som vi må betale for, kan vi kreve slike utgifter holdt utenfor beregningsgrunnlaget? Videre ligger sykehjemmet slik til at vi må betale bomavgift og betale for parkering når vi besøker han, kan vi kreve dette holdt utenfor, eventuelt bensin? Svar: I utgangspunktet må nok PC – abonnement og mobiltelefon dekkes av den pensjonsdelen din far skal ha igjen til eget, privat bruk. Hvis dette imidlertid utgjør en uforholdsmessig stor sum i relasjon til det han får å rutte med, kan dere selvsagt søke kommunen om Svar: Det kan gis fradrag for boutgifter i et begrenset tidsrom, dette skal da fastsettes på grunnlag av hva «som er rimelig ut fra beboeres inntekter og forholdene for øvrig. Det er opp til kommunen å vurdere om dette er rimelig, men dere må søke om det innen 6 måneder fra innflyttingstidspunktet. 5. Er det andre ting som kan holdes utenfor beregningsgrunnlaget? Svar: Hvis din far kommer til å være mye hjemme på permisjon/ besøk, og dette medfører store utgifter for din mor, kan dere forsøke å kreve noe av dette som fradrag i beregningsgrunnlaget. sos-telefonen Side 5 1. I forskriftens § 5 tredje ledd står det at dersom beboeren mottar pensjon fra offentlig eller privat pensjonseller forsikringsordning, skal det gjøres fradrag tilsvarende 50% av beboerens brutto offentlig pensjoner etter samordning. Min far har offentlig tjenestepensjon (alderspensjon) fra Statens pensjonskasse, vil det da si at 50 prosent av denne pensjonen vil holdes utenfor beregningsgrunnlaget for vederlaget? Vil det da si indirekte at min mor får beholde 50% av pensjonen fra Statens pensjonskasse? 2. Når min mor (beboerens ektefelle) skal vurderes som etterlatt og få sin alderspensjon reberegnet, vil man da ta hensyn til at hun også ville fått utbetalt etterlattepensjon fra Statens pensjonskasse? Skattlegging av bolig ved opphold på sykehjem Seniorsaken har fått flere henvendelser fra medlemmer som er gift og hvor den ene ektefellen bor fast på sykehjem og dermed får sykehjemmets adresse som sin primæradresse. Samtidig bor den andre ektefellen fremdeles i deres felles bolig, som defineres som sekundærbolig Hvis den ektefellen som bor på sykehjemmet står som hjemmelshaver til boligen blir følgelig denne, ut fra skattemessig synspunkt, vurdert som sekundærbolig og den høyere skattetaksten slår ut når det gjelder skatt for 2010 og skattekort for 2011. Dette har medført bekymring og irritasjon for ektefellene og Skatteetaten har på forespørsel svart at reglene er slik, og at de ikke kan gjøre noe med regelverket. Seniorsaken tar for gitt at dette er en utilsiktet konsekvens av den nye skattelovgivningen for boliger. Etter det vi kan se av forarbeidene er det ikke gitt uttrykk for at loven skal ha en slik virkning. Forholdet er ikke nevnt, hvilket tyder på at man fra lovgivers side ikke har vært oppmerksom på konsekvensene av den nye boligbeskatningsbestemmelsen. Fra skatteetatens side ble det foreslått at ektefellene kunne hjemmelsoverføre eiendommen til den hjemmeboende. Alternativt er å rette selvangivelsen hvert år ved å føre opp hver av dem som eier av en ideell ½ part. Dette er selvsagt helt uholdbart. Det dreier seg her om eldre mennesker, som endog ikke er pliktige til å levere egen selvangivelse, men ved ren passivitet aksepterer det utsendte forslag. Etter Seniorsakens vurdering kan problemet løses på flere måter. Det enkleste vil antagelig være å endre Folkeregisterloven av 1970, slik at adresseendring ikke skjer så lenge sykehjemsbeboer har en hjemmeboende ektefelle. Seniorsaken har tatt saken opp med Finansdepartementet. Silver sponser SOStelefonen! Seniorsaken og fripolisefirmaet Silver har inngått en samarbeidsavtale som blant annet innebærer at Silver sponser Seniorsakens SOStelefon med et årlig beløp på kr 50 000. Side 6 pensjonsøkonomien Side 6 Sos-telefonen Forskrift om vederlag for opphold i institusjon er av 1995 – 04 – 26, nr. 392. Av folketrygdens grunnbeløp – fratrukket et fribeløp på kr. 6.200 - kan det trekkes 75% refusjon/vederlag for fast plass i sykehjem. For inntekter utover folketrygdens grunnbeløp kan kreves 85% refusjon/vederlag (§ 3). Det er korrekt at formuen - uansett i hvilken form den fremkommer – ikke røres. Det er av avkastning av formuen – f.eks. renter, utbytter, leieinntekter osv. – det kan kreves vederlag, men selvsagt «bare» inntil den fulle pris for plassen. Det kreves altså ikke at beboeren f.eks. skal selge sin bolig. På den annen side må beboeren selv dekke faste utgifter til drift av boligen uten at dette i utgangspunktet tas hensyn til ved beregning av vederlag/refusjon til kommunen. Hvis beboeren – eventuelt ved hjelp av pårørende – er i stand til med en viss regelmessighet å besøke sin bolig – kan det søkes kommunen om fradrag for utgifter til drift av boligen. Dette innvilges vanligvis for en periode på f.eks. 3 måneder ad gangen. Betalingen skal begrenses slik at enhver skal ha igjen minimum 25% av folketrygdens grunnbeløp til egen disposisjon. Det skal videre gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget hvis beboeren forsørger ektefelle eller barn. Hvis ektefelle/barn har noe egen inntekt tas dette hensyn til. Ektefelle/barn skal ikke komme dårligere ut enn om beboeren var død. Ved midlertidig opphold i sykehjem (korttidsopphold), kan det kreves egenandel med p.t. kr. 121,- pr. døgn (§ 6). Man skal være oppmerksom på at hvis en person har hatt korttidsopphold i mer enn 60 døgn pr. år, kan det kreves vederlag som ved full tids plass Ved avlastningsopphold er det omsorgsperson i hjemmets som har behov for avlastning, dette reguleres av Sosialtjenesteloven. forskudd på arv. Den eldste fikk overta hytta og den yngste planlegger nytt og Med på videregående i barneskolen, trenger de den plassen de kan få. For når jeg Og jeg måtte slett ikke vinne i blir 66, da gjør jeg som jeg vil Wenche 66, Røa SeniorLån gir helt nye muligheter Er dere over 60 år og har helt eller nesten gjeldfri bolig, trenger dere ikke vente på Lottgevinsten. Med SeniorLån kan dere få utbetalt en del av boligens verdi og dermed gjøre noe dere lenge har hatt lyst til. Enten det er å dele ut forskudd på arv, ta en reise, eller få noen til å pusse opp huset - uten å betale verken renter eller avdrag så lenge dere lever og bor i boligen. Låneeksempel: Nom rente 5,15 %, eff 5,28 %, kr 900.000, over 15 år, totalt kr 1.945.437 Ring 08020 eller se www.seniorlån.no Du kan også besøke oss i Seniorsaken sine lokaler i Bygdøy allé 5 i Oslo. Seniorsaken lanserer ”Folkeaksjonen 2013”: Rett til sykehjemsplass når man trenger det! Seniorsaken inviterer medlemmene til å delta i ”Folkeaksjonen 2013 – Rett til sykehjemsplass når man trenger det.” Målet er å samle inn minst 100 000 underskrifter fra alle som støtter kravet om rett til sykehjemsplass når man på medisinsk grunnlag erklæres avhengig av hjelp 24 timer i døgnet og selv ønsker det. Underskriftene vil bli overrakt den regjeringen som dannes etter Stortingsvalget høsten 2013. Side 8 nytt 8 pensjonsøkonomien fra seniorsaken – Samtidig ønsker vi å invitere alle som støtter kravet til å slutte seg til foreningen for gjennom medlemskapet å gjøre denne aksjonen mulig og styrke Seniorsakens gjennomslagskraft, forteller daglig leder Tore Henning Larsen. Seniorsaken har gang på gang dokumentert mangelen på sykehjemsplasser i norske kommuner. Høsten 2010 avslørte også TV2 at 3 068 seniorer sto i sykehjemskø. Dette var mennesker som etter loven hadde krav på sykehjemsplass, men ikke fikk den fordi det ikke fantes ledige plasser i deres hjemkommune. Seniorsaken kunne samtidig dokumentere at det er store mørketall. Få kommuner lager ventelister. Praksis er at de tildeler en plass til den som er sykest, når en plass blir ledig. Dessverre er det slik at om situasjonen for de sykeste eldre er kritisk i dag, er den dømt til å bli mye verre. Utbyggingstakten for sykehjem holder ikke tritt med økningen i antall eldre. Derfor må landets seniorer samle seg bak kravet: Rett til sykehjemsplass når man trenger det. Vi krever retten til en verdig livsavslutning! Du kan gjøre en innsats! Seniorsaken oppfordrer alle medlemmer om å være med på denne aksjonen. Bak i dette nummer av Senior vil man på side 30 finne en underskriftsliste. Klipp ut siden. Inviter slekt, venner, naboer eller tilfeldige forbipasserende til å skrive seg på listen. Når listen er full sender du den til Seniorsaken, Bygdøy allé 5, 0257 Oslo. Ny liste kommer med neste nummer av Senior. Sammen er vi sterke! En god nyhet – vi har allerede 10 000 underskrifter! Inspirerende idedugnad i Kristiansand Folkeaksjonen 2013 ble lansert under Seniorsakens ledermøte i Kristiansand 7. oktober. Her var lokallagsledere fra hele landet samlet til idedugnad. Arbeidet med folkeaksjonen vil gå hånd i hånd med medlemsverving og etablering av nye lokallag. En inspirert forsamling. Seniorsakens lokallagsledere møttes på Hamresanden ved Kristiansand. Litterært tyveri Samisd at MSLAG. indd Dag BreD al NDeT NDET_O Det tapte landet aNDreJuDas og TeksT er Interessen for pensjoner er stor, og vi trenger eksperter. PTe la PTE_LA al D eT Ta DET_TA BreD Vi har hatt innbrudd i Seniorsakens lokaler i Bygdøy allé 5. Tyven brøt seg inn gjennom et vindu i bakgården og stjal fotoutstyr og bøker. Bøkene var ca 30-40 eksemplarer av Dag Bredals (Seniorsakens informasjonssjef og redaktør) novellesamling: ”Det tapte landet”. Informasjonssjefen ønsker å berømme tyven for hans imponerende sans for høyverdig litteratur, og siterer Ibsens Brand; ”Evig eies kun det tapte!”. Seniorsaken har anmeldt forholdet. Dag samisd at sjon av er betegne lse norsk forbudt litter n på et system ve for pu bekjent rsjon. Å kjø atur i sovje bliser pe tu med de e om å gjøre denne boke nionen. Den ing og distr ibu t ensre ttede Nodet samme, n, samt å oppf ne boken er er ensb rge. Det ta etydend ordre venner en pte lan e med og det – Ju et brud das og d Den me an dre tek ster løshet. st grusomme av Sk sviktend aden den vo mine demone lder me e evne r g vokse henter nærin til å for r uavla g sva fra re min ma tiden jeg telig, for Boken kte de lever i bort fra er skrevet fo mot ply n beror på mi sr ndring. n Den er norsk samtid et publikum sli og et lys ment som en tteratur i sti som for len gs står ov i mørket for provokasjon lle undring ell t har vendt erf m de fri for m or tekster fri n som lenge ot vårt skatt er åpenlys fo seg rak esm arx ha for kla t. r håpe urte istisk barndo m, inge analyse og ssereiser, fri t på noe ny kulturliv so tt. fo n beret ning om sialistisk påvik r bygdeproble leseren Med go ning mati sykdom d grun og heali . Her er inge kk, n er de ng og in n nne bo Dag Br gen en sår ken ikk gler. e tilegne Frankr edal er utda t kultu ike rminist tiker og . Han har nnet cand. eren! ju av et sto informasjon bakgrunn so r. og har stu m srå tiden in rt antall faglit dgiver. Bred redaktør, joudert litteratu formasj r terære al er fo rn i ali st, bø onssjef rfa og red ker og dram tter og med dramaaktør i ati fo senior ske tekster rfatter saken. og er fo r Seniorsaken trenger frivillig pensjons ekspert 9 788 292 1 For øvrig kan boken kjøpes i bokhandel eller gjennom flere nettbokhandlere og bokklubber. Du kan også ringe inn • Har du jobbet med pensjon hos NAV, forsikringsselskap eller har skaffet deg gode kunnskaper om temaet på annen måte? 395882 10.05.11 11.41 bestilling til Koloritt forlag på telefon 22 82 51 00. Verv et nytt medlem til Seniorsaken – gjør det i dag! Skal Seniorsaken få enda større gjennomslagskraft, må vi ha flere medlemmer. Derfor er det viktig at alle som kan, engasjerer seg i vervearbeidet. Husk at vi gir vervepremier som takk for innsatsen! Hvordan bør du argumentere? Spør om din venn eller bekjente ønsker en anstendig helsetjeneste og omsorg for eldre, syke mennesker, en lovgivning som hindrer at eldre blir presset ut av yrkeslivet mot sine ønsker og en holdningsendring i samfunnet som sikrer at eldre ikke diskrimineres eller mobbes til taushet i samfunnsliv og politikk? Svarer vedkommende ja på dette, kan du henvise til medlemsfordelene som du finner på ”medlemssidene” bakerst i Seniormagasinet. Du kan melde inn nyvervede på vår hjemmeside www.seniorsaken.no, som e-post til seniorsaken@seniorsaken. no på telefon 22 121 890 eller i brev til sekretariatet i BA5. • Kunne du tenke deg å jobbe som frivillig noen timer i uken i et svært hyggelig, utviklende og entusiastisk miljø? Ikke nøl med å kontakte daglig leder Tore Henning Larsen i Seniorsaken på telefon 22 12 18 94. Snarest! Rettelse: I artikkelen om ”Vern for eldre” i forrige nummer av Senior kom vi i skade for å oppgi feil telefonnummer til ”Vern for eldre”. Det riktige nummeret: 800 30 196. Trenger du vervemateriell, henvend deg til sekretariatet i BA5 på telefon 22 121 890. Start treningen nå Stadig flere av Seniorsakens medlemmer trener hos SATS! Skaff deg noen livsforlengende nyttårsforsetter! Seniorsaken og SATS inviterer til Senioruke på SATS sentrene 2. uke i januar 2012. Gratis trening hele uken for nye medlemmer. Seniorsaken har en samarbeidsavtale med SATS som gir rimeligere trening. Prisen for et formiddagsmedlemskap er kr. 368,50 (33% rabatt). Bindingstid er ett år. Rabatten for utvidet medlemskap (for å trene på ulike sentre) er 15%. Denne avtalen gjelder for alle Seniorsakens medlemmer fra fylte 50 år. Benytt deg av dette tilbudet – det er fantastisk lønnsomt. Du kan trene så mye du vil så sant du kommer til sentret før klokken 16. I helger og på helligdager, er det fritt frem hele dagen. Denne avtalen gjelder for alle Seniorsakens medlemmer fra fylte 50 år. Få gratis ukeskort på SATS Du kan få én ukes gratis prøvetrening hvis du kontakter bedrift@sats. no. Du kan også ringe telefon 23 30 70 63. Dette tilbudet gjelder alle SATSsentrene i hele landet. Opplys at du er medlem av Seniorsaken. nytt fra seniorsaken Side 9 – lev bedre og lenger! Den perfekte julegave! Er du opprådd for gode julegaveideer? Gi et medlemskap i Seniorsaken! Staten avvikler fradraget for sykdomsutgifter Nadja Nordahl (til venstre) samt Seniorsakens Svein Erik Johansen, Tore Henning Larsen og Nadjas venninne Lena fra St. Petersburg. Nadja fra St. Petersburg! Nadja Nordahl er født og oppvokst i St. Petersburg. Nå bor hun i Oslo og er medlem i Seniorsaken. Hun vil gjerne invitere oss med til sin fødeby, der hun selv vil være omviser. God idé, Nadja. Gaver til Seniorsaken Hvis du ønsker å gi en gave til Seniorsaken kan du benytte konto nr. 9235.27.22970. Side 10 nytt fra seniorsaken Ny utgave: Kjøp Seniorhåndboka 2011 ”Seniorhåndboka 2011” er fullt oppdatert på dine velferdsrettigheter og med mange nye og informative artikler om juss, økonomi og helse. Du kan sikre deg et eksemplar ved sende en e-post til [email protected] merket ”Seniorbok 2011” med navn og adresse. Prisen er kr 100. Ved forsendelse kommer det porto og ekspedisjonsgebyr i tillegg. Faktura følger med. Boken kan også kjøpes i våre sekretariat i Bygdøy allé 5 eller gjennom våre lokallag. SENIORHÅNDBOKA 2011 Redigert av Dag Bredal Seniorsaken er bekymret over den foreslåtte avvikling av fradraget for store sykdomsutgifter. Avviklingen skal skje over tre år og vil opphøre helt i 2015. For 2012 opphører fradrag for utgifter til tannbehandling, boligtilpasning og transport. For 2012, 2013 og 2014 vil bare de som fikk særfradrag i 2010 og 2011 kunne få særfradrag. For 2013 vil fradragets størrelse bli trappet ned til 67% av fradragsberettiget beløp. For 2014 vil fradragets størrelse bli trappet ned til 33% av fradragsberettiget beløp. Kommunene får en økning i overføringene på 5 milliarder kroner. Midlene er imidlertid ikke øremerket, hvilket vil si at vi må overvåke kommunenes disponeringer. Arveavgift og uskiftebo Finansdepartementet foreslår at utdelinger fra uskiftebo (ektefelleuskiftebo og samboeruskiftebo) til felles livsarvinger (f. eks. felles barnebarn) skal regnes for å komme fra begge ektefeller/samboere. Dermed oppstår rett til to fribeløp. Denne retten blir da ikke lenger avhengig av at partene sørger for formelt arveavkall. Regjeringen foreslår også flere endringer i arveavgiftsloven. Blant annet skal gjeldende regler for ektefelleuskifte få tilsvarende anvendelse på samboeruskifte. Juletur 22. – 29. desember 2011 Seniorsaken Vestre Aker og familien Hektoen inviterer alle Seniorsakens medlemmer i Oslo på seniorturer til Savalen Fjellhotell & Spa. Stedet ligger i rolige og naturskjønne omgivelser i Østerdalen, mellom Alvdal og Tynset. Kr. 6 190,- pr. pers. i dobbeltrom. Enkeltrom tillegg kr. 1 050,-. Buss kr 490,- tur/retur. Informasjon og bestilling: telefon 6247 1717, eller e-post: [email protected] “ Det viser seg at kroppens evne til å reparere seg selv går fortere ved å bruke Daniel’s Muskler og Ledd gel... ” Prøv du også! Du betaler kun hvis du blir fornøyd! Muskler & Ledd gel • Fjerner hevelser Frank og Irene Grude, Kunnskapsformidling i Grimstad. www.kunnskapsformidling.no Telefon: 46 80 53 77 • Hjelper mot kramper • Forkorter skadetiden Vi har over lengre tid anbefalt våre klienter Daniel’s Muskler og Ledd gel i tillegg til behandling, for reumatiske plager, og ømme muskler og ledd. Det viser seg at kroppens evne til å reparere seg selv går fortere ved å bruke Daniel’s Muskler & Ledd gel. Alle våre tilbakemeldinger har til nå vært særdeles gode. Flere opplever at Daniel’s varmende Muskler & ledd gel virker i opptil tre dager etter at den er påsmurt. For mer informasjon og bestilling ring på tlf: 22 69 24 12 Epost: [email protected] www.universalhelseprodukter.no • Godt for ømme og stive ledd • Renser blodårer og ledd • Forbedrer blodsirkulasjonen 275,pr stk. 250 ml • Hjelper mot åreknuter • Enkel i bruk 55,pr stk. 30 ml Ved kjøp av 2 store flasker får du med 2 små på kjøpet! Kombinasjonen av varm og mild M & L gel gir raskere og bedre effekt. Garantert virkning eller pengene tilbake! nytt fra seniorsaken Side 11 Klinikken Kunnskapsformidling behandler bl.a vonde rygger og ben, stive nakker, vonde skuldre og armer m.m, og formidler mye av den kunnskapen vi har til klientene. Noen har sågar ikke trengt behandling, de trengte bare å vite hva de kunne gjøre selv. • Forsinker aldringsprosessen Annonse Husker du hvor du la brillene dine sist? Hva skiller VitoMaris fra andre omega 3? Høyt inntak av DHA har dokumentert effekt på: Hukommelse Konsentrasjon Øyne VitoMaris har dobbelt så høy andel DHA som andre omega 3 produkt på markedet. Ny forskning viser at høyt inntak av omega 3-fettsyren DHA er helt essensielt for at hjerne og kropp skal fungere optimalt. DHA styrker konsentrasjonen, kan bevare hukommelsen og forebygge glemsomhet. DHA er også viktig for å opprettholde en normal øyefunksjon. Se om du kan ha nytte av VitoMaris? Jeg er mer glemsom enn tidligere Jeg har vanskeligheter med å konsentrere meg Jeg har muskel og led dplager Jeg har dårlig immm unforsvar Jeg har lav forbrennin g Kan du hake av på 1 eller flere punkter så kan du ha stor nytte av vår nye omega 3 med høy andel DHA! Paula Berstad er utdannet ernæringsfysiolog fra Universitetet i Oslo. Hun tok sin doktorgrad i 2003 om fettsyrenes betydning i hjerte- og karsykdommer. Omega 3 til få med dagkrem på kjøpet! RER: DU SP..A , .....kr.129 50 1/2 pris ...... ,00 9 9 2 r. k .. .. .. .. i + Nbg verd 50 kr. = Sum spart Vitomaris inneholder anbefalt dagsdose omega 3, i tillegg får du ekstra mye DHA – viktig for konsentrasjonen. 428, SLIK BESTILLER DU: Du kan sende SMS med kode: LEVE44 til 2007 på web: vitomega.no/vmday4 ringe vår ordretelefon: 72 83 90 90 1/2 pris Les Paulas kommentar om omega 3 med mye DHA: ”Omega 3-fettsyrer er en uerstattelig del av et hjertesunt kosthold. Det er likevel ikke bare hjertet, men hele kroppen og ikke minst hodet som har godt av omega 3. DHA er den omega 3-fettsyren som det er naturlig mest av i marine kilder. Den er også hovedfettypen i hjernen, og forskning viser at å spise DHA kan holde hodet kvikt lengre. sende inn kupongen under Bestill VitoMaris og få med dagkrem på kjøpet! Betal kun kr. 129,- for 2 mnd. forbruk - få dagkrem kostnadsfritt. Jeg får deretter tilsendt VitoMaris til kun kr. 259,hver 2. måned. Jeg kan stoppe forsendelsene når jeg ønsker. Ekspedisjonsgebyr på kr. 39,50 kommer i tillegg. Navn: Adresse: Postnr./sted: VitOmega AS Svarsending 9036 0098 OSLO Tlf: Underskrift av person over 18 år Nbg er en dagkrem som stimulerer cellefornyelsen i huden. Norsk-utviklet krem med dokumentert utglattende effekt på 28 dager. 100 % naturlige råvarer av høy kvalitet. Verdi kr. 299,- Ja takk, jeg vil gjerne motta tips om helse og kosthold på mail: LEVE44 Seniorsaken Kristiansand med minimesse på PerKokk Minimessen i Kristiansand på PerKokk er et årlig fenomen, takket være Seniorsaken Kristiansand. Torsdag 6. oktober braket det løs. Alle var velkomne – ingen aldersgrense. Blant høydepunktene var foredrag av Seniorsakens daglige leder Tore Henning Larsen, som snakket om ”Seniorenes hverdag etter kommunevalget”. Fylkesmann Ann Kristin Olsen kåserte om ”Mitt liv som mann”. Hun visste hva hun snakket om. En lang rekke dristige valg gjennom livet hadde gjort henne både til sysselmann og fylkesmann. Det ble et foredrag fullstappet av livsvisdom. For øvrig visste overlege Hans Kristian Henriksen alt om demens, mens dansegruppen Schaldemose demonstrerte ulike former for seniordans. Et hundretalls publikum svingte med! Fylkesmann Ann Kristin Olsen holdt forsamlingen i ånde med åndelig påfyll. Fornøyde arrangører Flere av våre trofaste medlemmer i Larvik har kommet sammen og diskutert muligheten for å danne et seniorlag i byen. De har gjennomført standsaksjoner og startet Seniorsakens underskriftaksjon. Interesserte som ønsker å bli aktive, bes melde seg til Seniorsakens sekretariat på telefon 22 121 890. nytt fra LOKALLAGENE Side 13 Styremøte med stil. Her er styret i Seniorsaken Kristiansand samlet i Elsas hage (fritt etter Gurines hage). Fra venstre foran Elsa, Kari – bak Arne, Odd, Randi og Leif. Kasserer og revisor Helena tok bilde. Snart kommer Seniorsaken Larvik? Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten: Sven Nordin gjør mesterstykket Erik Byes univers får estetisk scenisk liv VG Aftenposten Godt besøkt temamøte om pensjon Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten arrangerte temamøte om økonomi og pensjon for fremtidige og dagens pensjonister onsdag 5. oktober i Bygdestua på Østre Toten. Olav Grasbakken ønsket de fremmøte velkommen og introduserte kveldens foredragsholdere Odd Fjellby fra Toten Sparebank og Kai Henning Stensrud fra NAV. Odd Fjellby henviste til en undersøkelse som viser at pensjonister i dag er villige til å bruke mer av sin formue, de er ikke så opptatt at noen skal arve dem, bare 20% mener det er svært viktig å etterlate seg mye, mens 60% av de forespurte føler at økonomisk trygghet er viktig. Pensjonistene har generelt lite gjeld – de prioriterer bil, reise, personlig pleie og gode matvaner. Kai Henning Stensrud spådde store endringer i pensjonsordningene i årene som kommer. De som er unge i dag går sent ut i arbeidslivet og veien til å bli pensjonist er kort. I dag er det bare 1 av 5 som blir i arbeid til oppnådd pensjonsalder – per i dag er snittalder 56-57 år når de går over i andre trygdeordninger. NAVs høyeste prioritering nå er å få folk tilbake i arbeid! Side 14 nytt fra LOKALLAGENE I kaffepausen var det mange som benyttet anledningen til å stille spørsmål. Som takk for god informasjon overrakte Erik Ingvaldsen blomster til kveldens foredragsholdere. Privat sykehjemsutbygger i Skedsmo? - 11. FEBRUAR SPILLES 18. JANUAR Rosenkrantzgt. 10 22 34 86 80/815 33 133 www.oslonye.no Seniorsaken Skedsmo støtter Solveig Thornæs som vil åpne for private sykehjemsutbyggere i Skedsmo kommune! ”Når en person som henne, med livslang forankring og innsats i Arbeiderpartiet kommer med et slikt innspill, ligger det stor frustrasjon og oppgitthet bak! Hvem våger å gi henne reprimande for det? Det kan i så fall slå tilbake som en boomerang,” fastslår styret i Seniorsaken Skedsmo, som legger til: ”Beslutningsprosessene går for sakte. Vi har sett at prioriteringer innen omsorgssektoren lider under andre, mer spektakulære avgjørelser. De frie tilskudd av statlige midler primært tiltenkt omsorg, er blitt brukt til bl.a. utbedring av fotballstadion.” PRIVATE OMSORGSTILBUD OSLO CHRISTIANIA PLEIE OG OMSORG AS Fotpleie, personlig assistanse, sykepleier, samtalepartner og turfølge, praktiske gjøremål. Bo- og avlastningstilbud med oppstart april 2012. Maja Kuhar, Tlf: 94 33 65 51 • [email protected] • www.pleieomsorg.no OMSORGSSPESIALISTEN Hjemmehjelp, personlig assistanse, følgetjenester, fysioterapi, fotpleie og frisør. Hjemme hos deg. Faste hyggelige personer til avtalt tid. Tlf 22 56 13 80 • [email protected] • www.omsorgsspesialisten.no ROGALAND HJEMMEOMSORG AS Bedriftsveien 20, 4313 Sandnes Tlf: 51 97 96 00 • Mob: 92 41 38 25 og 45 86 87 22 • [email protected] • www.hjemmeomsorg.no “med hjerte på rett sted`” TELEMARK OMSORGSTJENESTEN AS Trygghet, omsorg og økt livskvalitet. Alt av praktisk bistand i hjemmet, med din faste hjemmehjelp til avtalt tid! Tlf: 35 10 02 50, Kathrine mob 41 50 50 22 • [email protected] • www.omsorgstjenesten.no * UNGARN * ET AVSLAPPENDE, INTERESSANT OG RIMELIG FERIEMÅL Priseks.: 14 dagers turer vår og høst i 2012, kr 10.950. Vi ønsker Seniormagasinets lesere velkommen med på våre vellykkede turer til Ungarn. Følgende er inkludert i pakkeprisen: Det viktigste noen kan arve, er en mulighet. Gjennom en testamentarisk gave til Redd Barna, kan du bidra til at Pablo og andre barn får mulighet til utdannelse og et bedre liv. Redd Barna tilbyr gratis advokatbistand dersom du vil vite mer om hvordan du kan tilgodese en hjertesak. Kontakt oss på telefon 22 99 09 00. Flyreise direkte t/r Gardermoen-Budapest. (Muligheter for egne Transport t/r flyplass – Kurhotell Imperial*** Overnatting i dobbeltrom med halvpensjon på Kurhotell Imperial***. Daglig massasje/behandling. Vanngymnastikk i varmt termalkildevann, ledet av fysioterapeut, fri benyttelse av alle inne-og utebasseng, m.m. Trygghet og trivsel for våre deltakere er høyt prioritert, og norsk reiseleder er med og tilgjengelig under hele oppholdet reiser/tilslutningsreiser fra andre flyplasser. Pristillegg.) Det arrangeres frivillige utflukter f.eks. vinsmakingskvelder, hestedressuroppvisning, dagstur til hovedstaden Budapest, vakre Balatonsjøen eller til universitetsbyene Pécs eller Szeged. Utenom de faste vår- og høstturene, arrangerer vi turer for Folkedansgrupper, Seniordansere, vinfestivalturer og skreddersydde turer for egne gruppebestillinger. Hjertelig velkommen til å ta kontakt for nærmere informasjon og brosjyre! T veits erapi- og Helsereiser www.reddbarna.no 41 76 42 79 [email protected] 95 99 45 20 www.tveitshelsereiser.no Senior graffiti – for første gang i Norge Ni personer i Kristiansand fra 66-81 år har fått prøvd seg på graffiti. Resultatet ser man på en vegg utenfor Kunstmuseet i Kristiansand. Side 16 nytt 16 pensjonsøkonomien fra LOKALLAGENE Graffiti blir forbundet med ungdom. Men her har det vist seg at godt voksne kan ha glede av å lære seg slikt. I alle fall syntes de ni deltagerne at dette var morsomt og lærerikt, forteller Kari Storaker, Seniorsaken Kristiansand. Graffitiprosjektet var et fire dagers stunt som startet 10. oktober. Det var et samarbeid mellom FinskNorsk Kulturinstitutt og Sørlandets Kunstmuseum og ble ledet av kunstpedagog Vheera Javala fra Finland. Hun har tidligere jobbet med lignende prosjekter i hjemlandet. Vheera veiledet på engelsk med smil og håndbevegelser. Seniorene lærte å se linjer, former og farger. De brukte sjablonger, malepensler, svamper og pensler. Flere aviser, radiokanaler og TV intervjuet deltagerne. ”Det er positivt at Kunstmuseet inviterte til dette prosjektet, sier Kari Storaker. Andre institusjoner oppfordres til å satse på prosjekter der seniorer får prøve noe nytt, eller friske opp gamle kunnskaper på en ny måte.” Kari Storaker i sving med graffitiprosjektet i Kristiansand. Seniorkalenderen 2012 SenioReneS meSteRveRKeR Det er ikke alle kalendere man kan sette i glass & ramme, men denne innbyr så absolutt til det!* Du gir også din støtte til Seniorsakens viktige arbeid ved å kjøpe årets kalender! Vi er stolte av å presentere årets kalender med vakre illustrasjoner av malerinnen Randi Smedsgaard (58). Bildene er inspirert av mesterverker av verdenskjente kunstnere, alle malt da kunstnerne var godt over 50 år. Kreativiteten kjenner ingen alder! Ta vel i mot våre telefondamer eller telefonmenn når de ringer for å spørre om du vil kjøpe kalenderen, bestill den på telefon 22121890, eller kjøp den i Bygdøy allé 5 og få en kaffekopp og en julekake på kjøpet. 369,– + porto «mozarts engel» av den jødisk-russiskfranske maleren marc Chagall (1887–1985) er inspirert av Chagalls dekorasjoner i Parisoperaen, malt da han var 77 år. pensjonsøkonomien Side 17 kr Leserinnlegg Avlønning av statspensjonister Jeg er 75 år, medlem av Seniorsaken og statspensjonist, dessuten seniorgeolog i fullt arbeid. Jeg mener avlønningen av statspensjonister (165 kr/time) er meningsløs lav og i høyeste grad sterkt diskriminerende. Den burde stå i forhold til utdannelse, tidligere yrke m. m og være uavhengig om man er pensjonist eller ikke. Enten er man i stand til å utføre en jobb, da skal man betales for det, eller så er man ikke i stand til det, og da skal man ikke få jobben. Jeg selv synes min jobb er så spennende og morsom at jeg jobber for luselønn, men dette skulle ikke staten utnytte slik. I mange yrker er det stor mangel på velkvalifiserte folk, bl.a. i lærer-/lektoryrket. Ved å tilby en skikkelig lønn kunne man kanskje få noen pensjonistlektorer til å ta noen timer. Ingen vil nå finne på å stille opp for opplæring av dagens englebarn for 165 kr/timen! Kan Seniorsaken gjøre noe her? Side 18 leserinnlegg 18 pensjonsøkonomien Svar: Avlønningen henger sammen med høyden på statspensjonene og er nedfelt i avtaleverket. Som kjent ønsket ikke fagforeningene i det offentlige noen endringer i avtaleverket i forbindelse med pensjonsforliket. Det er imidlertid opplagt, som du er inne på, at om staten virkelig ønsker flere kompetente seniorer i arbeid, må den også gjøre noe med avlønningen. Før den gjør det, må den også gjøre noe med lovverket, som er en vesentlig hindring for at seniorer forblir i yrkeslivet. Retten til å klage! Det heter at om du ikke får sykehjemsplass, så kan du klage. Mange, spesielt eldre, kan være så elendige at de ikke kan skrive en klage hverken med kulepenn eller gå inn på alskens nettsider. Derfor må sykepleiere og leger som mener at et menneske trenger plass på et sykehjem, få mulighet til å sørge for at de blir innlagt under reglene om ”nødvendig helsehjelp”. Blir de ikke mottatt, må Helsetilsynet varsles. Enkelt og greit! Kolbjørn Mårvik Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte alle innlegg. Sykehjemsplass når man trenger det Parolen ”Sykehjemsplass når man trenger det” er veldig fin. Men, med min erfaring fra det offentlige helsevesen og med politikertale og ditto løfter, ser jeg med den største skepsis på denne ordlyden. Det begrunner jeg med følgende: Hva innebærer ”når man trenger det”? Er det den pleietrengende som bestemmer, er det de pårørende, er det fastlegen, eller er det kjempeproppen NAV? I utallige reportasjer ser man at fastlegens iakttagelser i pasientens journal, blir feid til side av NAVs byråkrater. Hva skal en da stille opp med? De fleste har ikke kontakter i medieverdenen som kan lage hurlumhei og overskrifter som plutselig gjør at ”det likevel er ledig plass”. Derfor oppfordrer jeg Seniorsaken til hurtigst mulig å få helseministeren på banen som distinkt og klart redegjør for hvilke kriterier som gjelder, og ikke det uforpliktende ”når man trenger det” får festne seg som en virkelighet. Reidun Qviller Svar: Sykehjemsplass når man trenger det vil si sykehjemsplass etter nasjonale, medisinske kriterier knyttet til behovet for 24 timer i døgnet omsorg – samt eget ønske om sykehjemsplass. Hva Seniorsaken ønsker, er at tildelingen av sykehjemsplass skal bli en forutsigbar rettighet uavhengig av kommuneøkonomi. Fortsatt vil man være avhengig av fastlegen og en inntaksnemnd, men det er fullt mulig å lage medisinske kriterier som gir en tilnærmet rettferdig prosess. Tysk eldreomsorg I den tyske avisen Frankfurter Allgemeine sto det nylig en artikkel om hvordan en større kommune i Tyskland, Stadt Arnsberg i NRW, har arbeidet systematisk med eldreomsorg ved å ta i bruk alle kommunens ressurser som skole, innbyggere (frivillige, næringsliv, fagutdanning, skolekjøkken, kantiner, vaskeri mm). Siktemålet er hurtig og rask bistand allerede på et tidlig stadium i demens – før familie og venner er utslitte. Prosjektet er støttet av Robert Bosch Stiftung, som har laget en håndbok for kommuner. Den viser hva som kan oppnås når domene- og revirtekning blir lagt bort. Arbeidet er organisert i stab hos borgermesteren. Alle deltagere er frivillige, men arbeidet er stramt organisert. Kommunen har ca 80.000 innbyggere. Om det er billigere vet jeg ikke, men ordningen gir i alle fall bedre resultatet enn hva vi oppnår i Norge. Ole B. Hovind Fly forbannet! Jeg gidder sjelden å bli sint, men nå er jeg fly forbanna. I mitt 66.iende år skal jeg dirigeres og kommanderes til å bruke kort når jeg handler, ikke kontanter! Dette finner jeg meg ikke i. Her må Seniorsaken bruke stortrommen, vardetenning og sirener mot dette erketullet. Dette forslaget er forferdlig diskriminerende overfor mange grupper i vår befolkning. Hva blir det neste? Synd at Dagbladets ”Dusteforbund” ikke lenger eksisterer – Fredrik Stabell ville gnidd seg i hendene. Reidun Qviller Svar: Vår advokat Audhild Freberg Iversen tok saken på strak arm på direkte sending i NRK da Finansforbundet kom med utspillet. Dette kan ikke være alvor! Det er liten grunn til å tro at Norge kommer til å bli det første landet i verden uten kontanter. Ikke på 50 år og ikke før teknologien har endret seg vesentlig. Finansforbundet er mest engstelig for sine medlemmer som stadig står overfor kjeltringer med kniv og pistol, som vil ta pengene de forvalter. Det kan vi forstå. Men et land uten kontanter er en drøm og i beste fall sfærisk musikk. En snarvei til sykehjemsplass En ”enkel” vei til sykehjemsplads. Når den ældre er på Sykehus eller andere pladser, sælg den ældres bolig, da er der ikke nået stæd at sendes hjem til. J. Christian Seeger Svar: Seniorsaken gratulerer vårt danske medlem med en god idé og praktisk sans. Blir de eldre rikere? ”For hvert eneste år blir de eldre rikere, takket være den skattefinansierte folketrygden og enorm verdistigning på egen bolig”, sier kommentator Elin Ørjasæter i VG, til avisen Bergens Tidende. Dette er vel en sannhet med modifikasjoner. De fleste eldre, dvs. pensjonister, har betalt inn sin pensjon, enten den nå blir utbetalt av folketrygden eller andre. Dvs. i prinsipp får pensjonistene tilbakebetalt sine egne penger. Hvilken nytte har pensjonister/ eldre av en verdistigning av egen bolig? Får de bedre økonomi – får de bedre råd av den grunn? (…) Om huset mitt stiger i verdi så er det død og ubrukbar kapital. Vi må ha bolig, dvs. vi kan ikke selge huset og ikke kan vi kjøpe hverken mat eller klær for en eventuell verdistigning. De eneste som utnytter verdistigningen er vel skattemyndighetene. Vi må stadig betale mer skatt for ting vi har svettet og slitt for og bygget opp i en økonomisk vanskelig tid. (…) Men iflg. enkelte yngre ”samfunnseksperter” har mange av de eldre sliterne, som har svettet, slitt og vært med på å bygge opp dagens velferdssamfunn, det altfor godt. Jo takk – innsatsen blir sannelig verdsatt! Odd Himle Aktualiteten i Seniormagasinet Som medlem av Seniorsaken ble jeg glad da i dag, vel hjemme etter en uke i Portugal, så at det lå et nytt nummer av bladet i posten. Gleden ble ikke fullt så stor da jeg oppdaget at bladet som skulle kommet ut, slik jeg oppfatter det, først i september, nå kommer i oktober. Som eksempler kan jeg vise til ”kjelleren” på lederen om oppfordringene til partiene. Selvsagt er dette viktig etter valget også, men det var vel ment som en appell? (…) Som kristiansander leser jeg at det skal være ledermøte i Kristiansand 6. og 7. oktober. (…) Lokalforeningen i Skedsmo blir sent ute med sin melding om møter 12. oktober. Seniorsaken i Frogner hadde fortjent å få bedre tid på å kunngjøre stiftelsesdagen 3. oktober. Disse eksemplene bør vel være nok. Seniorsaken skjerp dere, dere ber andre om da bli flinkere. Seniorsaken gjør en god jobb Derimot er jeg på ingen måte sikker på om kontingenten blir vettig nok brukt. Det legges ned mye penger i trykning og distribusjon av et medlemsblad på papir. Nå som bladet er tilgjengelig på internett, synes jeg det igjen seriøst må vurderes to medlemskontingenter. Én for de av oss som ønsker bladet tilsendt i papirutgave og én for de av oss som vil nøyes med en elektronisk versjon. Dette fungerer godt i andre sammenhenger og etter hvert er vi mange i målgruppen 50 + som synes at alt for mye papir resirkuleres uten at det er grunn for å bruke papiret i første omgang. Da jeg satt i styret i lokallaget på Ullern, var vi opptatt av at en vettig kontingent for å få et stort medlemstall, burde være i størrelsesorden hundre kroner. Det er gått noen år og jeg dobler gjerne det beløpet. (Jeg sitter som “chair person” i en internasjonal forening hvor vi har sett i øynene at trykning og portokostnader stiger mer enn vi liker. Vi har gått med underskudd og brukt av kapitalen med en årskontingent på GBP 10. Vi øker til GBP 12 i stedet for de nødvendige GBP 25 og vil gå med overskudd når vi forflytter medlemsinformasjon og medlemsblad til elektroniske utgaver. De medlemmer som ønsker papir i posten må heretter betale GBP 13 ekstra som dekker beregnete kostnader ved trykk og porto.) Per Erik Knudsen Svar: Sikkert en god idé på sikt, men foreløpig har for få av medlemmene internettilgang. Finn Angell Thorsen Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte alle innlegg leserinnlegg Side 19 Svar: Takk for viktig innspill. Seniorsaken har et problem med Posten/Bring. Senior 4 var planlagt som et augustnummer og ble etter avtale levert Posten 26. august. Fulldistribusjon tar imidlertid nokså lang tid og vil variere fra landsdel til landsdel. Som du har lagt merke til, kommer Senior ut 6 ganger i året. Senior 3 ble levert Posten 17. juni. Da var ikke høstens møter bestemt. Dette ikke skrevet som en unnskyldning, men som en forklaring på at mange av fristene som omtales i bladet, er vel knappe – for å si det forsiktig. Vi utgir parallelt et nyhetsbrev som e-post og oppdaterer jevnlig vår hjemmeside. I noen grad kompenserer dette for problemene med få utgivelser. Valget står som regel mellom å kutte ut omtale eller å ta med informasjon om en forestående/avsluttet begivenhet – og håpe at medlemmene i alle fall skjønner at vi foretar oss noe annet enn å drikke kaffe og snakke i munnen på hverandre. Glad optimist Hvordan eldes med stil 80 grunner til å være en glad og optimistisk senior Av Dag Bredal Norske seniorer er ikke bare sure og klagende – vi er muntre, konstruktive og optimistiske. For å bevise denne sannheten for oss selv og andre, inviterer redaksjonen i Seniormagasinet medlemmene til å komme med innspill til en artikkel der vi presenterer alle de lyse sidene i livet som senior. Vi fikk tre innspill, alle fra den samme damen. Her er redaktørens refleksjoner over temaet. 1. Nordmenns leveralder har økt med tre måneder hvert år i 110 år! 2. Levealderen i år 2000 var den høyeste noen gang i Norge, 81,4 år for kvinner og 76,0 år for menn – begge blant de ti høyeste i verden. Side 20 Hvordan eldes med stil og verdighet? 3. For første gang blir flertallet av befolkningen i de rike landene gamle mennesker – en erfaring som tidligere var forbeholdt genetisk forkjælte personer i overklassen. 8. ”Tilværelsen som gammel fremtrer nå som overdådig og herlig”. Fra ”Om Alderdommen” av advokaten, statsmannen og filosofen Marcus Tullius Cicero (105-43 fKr). 9. ”Å vite hvordan man skal eldes, er den høyeste visdom og en av de aller vanskeligste sidene ved livskunsten”. Henri Fréderic Amiel 10. Ikke forspill de beste årene av ditt eneste liv på jorden. For mange kan dette bli en tid for gjenoppvåkning og Advokaten, statsmannen og filosofen Marcus Tullius Cicero. revitalisering, en åndelig og fysisk forandringsprosess som åpner nye muligheter og nye interesser. 11. ”For den som mangler forutsetningene for å gjøre livet lykkelig, er enhver alder forbundet med problemer og vanskeligheter. Mens den som forstår 4. Folk i 80-årene lever som om de var 50 og ser stadig yngre ut for alderen. 5. Aldersgruppen mellom 50 og 64 år kalles nå for ”boomers”. De søker moro som i ungdommen, har den samme opprørsånd og er minst like romantiske. 6. Christian Jacobsen Drakenberg (1626-1772) er regnet som Norges eldste mann gjennom historien og kjent for sine kjempekrefter i høy alder. Født i Båhuslen døde han i Århus, 146 år gammel. 7. ”Jeg tror på lojalitet. Når en kvinne har nådd en viss alder, bør hun holde seg til den.” Den ungarsk-amerikanske skuespillerinnen Eva Gabor (1919-1995) Den ungarsk-amerikanske skuespillerinnen Eva Gabor. og verdighet? verdi gjennom alle livets situasjoner og stadier. 22. Hold livsøyet åpent. Det finnes eldre som utvikler forstokkethet. De slutter å leke. Livsøyet holdes ikke åpent. Det forbitrer og hindrer en god alderdom. 23. Økende alder er tid for å føle hva dine innerste pasjoner forteller deg. 24. Tre troens menn ble spurt: ”Når begynner livet?” Den katolske presten svarte at ”livet begynner ved befruktningen”, den muslimske imamen svarte at det ”begynner ved fødselen”. Den jødiske rabbien svarte at ”livet begynner når barna har vokst opp og bikkja er død”. Pablo Picasso. 12. Livet er ikke forbi, selv om du har levde et halvt hundre år. Du kan ha 20-30 gode år å se frem til. Kanskje mer. Du har gode kort på hånden. 13. ”Ungdom har ingen alder” Pablo Picasso 14. Du kan ikke lenger utsette. Livet blir mer intenst. Som i naturen er høsten er en hektisk tid. Fortsatt er det mulig å gjøre ditt liv fullendt. 15. Stopp å tenke på deg selv som gammel. Rederfinere alderdommen. Ellers risikerer du å leve ut en selvoppfyllende profeti. 16. Det gamle ordet: ”Du er bare så gammel som du føler deg”, er korrekt. 17. Tre ting er viktig som gammel: At du bevarer helsen og humøret og at det forventes noe av deg. 18. ”Eldre mennesker husker det de vil huske. For øvrig har jeg aldri hørt om en gammel mann som har glemt hvor han skjuler sine penger. De husker hvem de skylder penger like godt som de husker hvem som skylder dem penger.” Marcus Tullius Cicero 19. Unngå elementære feil: Alderdommen er ikke en lang, lang ferie! Da går du fort lei. 20. Ha forventninger. Vi lever mer intenst når noen forventer noe av oss, at det stilles krav. 21. Søk å utvikle et selvbilde som er forankret i tryggheten på din egen- Daniel Auber Hvordan eldes med stil og verdighet? Side 21 at all lykke kommer innenfra, aldri kan tenke seg at det som er uunngåelig fra naturens side skulle være knyttet til noe negativt.” Marcus Tullius Cicero 25. Hva vil det si å lykkes med livet? 1. Utvid perspektivet, åpne deg for andre og skap en distanse til selvet. 2. Ta hensyn til Nietzsches kriterium intensitet, et liv som lykkes er et intenst liv. 3. Åpne ditt liv for kjærlighet, vær noe for andre mennesker. 4. Lev livet etter det gamle greske idealet som legger vekt på øyeblikket, frigjør deg fra nostalgi og falske håp. Den franske filosofen Luc Ferry Den franske forfatteren André Gide (1869-1951) 32. Gjør det meste ut av hvert øyeblikk, hver dag. Utnytt hver erfaring. Ikke gruble for mye over hva som er rett eller galt ved enhver beslutning. Gjør det! 33. Giovanni Bellini (1434-1516), italiensk kunstner og arkitekt malte ”Naken kvinne med speil” i 1515 da kunstneren var 81 år. Her mangler ingen ting av ungdommelig friskhet, lekenhet og lyst. 34. Ta risiki. Oppdag nye ting du kan gjøre, nye måter å leve på. Stol på egen intuisjon. Se nye muligheter i alt som skjer – uansett. Finn gledens strømmer, den venter på deg. Side 22 Hvordan eldes med stil og verdighet? Naken kvinne med speil, Giovanni Bellini. 26. Den eneste måten å leve lenger på, er å eldes. Daniel Auber 29. ”Jeg er suveren herre over min egen tid.” Turid Følling Eilertsen 27. Den senklassiske, franske maleren Jean-August-Dominique Ingres (17801867) malte i 1862 i en alder av 84 år det hypersensuelle bildet ”Det tyrkiske bad” (Paris, Louvre). 30. Gjør noe for andre! Åpne døren for frivillig innsats for dine medmennesker og samfunnet. Du blir en verdifull ressurs, samtidig som du ikke kommer til å kjede deg én dag. 28. Lær deg å nyte friheten, eksperimentere med nye erfaringer, oppleve en ny lykke, nytt potensial for glede og positiv selvfølelse. 31. ”Quand je cesserai de m`indigner, j`aurai commencé ma vieillesse”. ”Først når jeg slutter å indignere meg, begynner alderdommen” 35. ”Ikke ønsk deg ungdommen tilbake”, advarer Cicero i boken ”Om alderdommen”. ”Det er like dumt som når en ung mann ønsker seg barndommen tilbake. Naturen har sitt løp. Hver del byr på særlige muligheter og gleder. Barns følsomhet. Ungdommens stormer. Rasjonaliteten i modne år og alderdommens modne klokskap. Alt bør nytes i sin rekkefølge.” 36. Den romerske poeten Caelius har formulert disse ord: ”Den største ulykke ved høy alder er at man er mislikt av de unge”. Slik trenger det ikke være, mener Cicero: ”For likesom vise, eldre gleder seg over samvær med ungdommen – noe som bidrar til at de ser lyst på livet, så vil også ungdommen finne verdier i samværet med eldre i sin søken etter det fullkomne.” 37. ”Man blir mildere med årene. Jeg ser ingen som gjør noen feil jeg ikke selv kunne ha begått”, Johan Wolfgang Goethe (1749-1832). 38. ”Hvor deilig er ikke dagen, når du har gitt opp strevet etter å være ung – og slank”. Den amerikansk filosofen William James (1842-1910) 39. Jo eldre verden blir, desto morsommere blir den. Lysere og mer optimistisk. Albert Einstein. 40. ”Bli aldri for gammel til å stå overfor livets store mysterier som et lite barn.” Albert Einstein 48. Vi nærmer oss begynnelsen på slutten for oss og alt vi holder kjær. Men dette øyeblikket, da vi legger ut på den siste reisen i livet, kan bli en vakker oppstandelse så god som noen. Forutsetningen er at vi vet å ta kontroll med vårt eget liv. 49. Igor Stravinskij (1882-1971) begynte å komponere med 12-toneteknikk i 1955, 73 år gammel. 50. Vi må endre den gammeldagse måten å bli gammel på. La oss i stedet sette noe nytt, revolusjonært! 51. Vi er pionerene i en ny selvrealiserende slekt. Vårt våpen er en profeti som gir håp og det gode liv som gammel. 52. ”Jo eldre jeg blir, desto morsommere blir livet.” Dramatikeren Arthur Miller (1915-2005). 53. Svekket hukommelse gjør at man lett glemmer det som er trist og leit. 54. ”Livet er best når det er for nedadgående. Alderen er full av gleder hvis man forstår å utnytte dem. Den beste tiden er kanskje gjemt til slutt.” Den stoiske romerske filosofen Lucius Annæus Seneca (4 fKr – 65) 41. Bli ikke voksen i betydningen alt er oppdaget, målt og veid. Slutt aldri med å oppdage verden. Bli forbauset. Alt er ikke bestemt. Mye er åpent. Slutt aldri å leke. 42. ”Alder er som å bestige et fjell. Man blir nok litt andpusten, men en får mye bedre utsikt.” Ingrid Bergman (1915-1982) 43. Å leve er ikke en eksakt vitenskap. Ikke matematikk. Det er en kunst, som hver enkelt kan utvikle for seg. 44. Henrik Ibsen (1828-1906), skrev ”Når vi døde Vågner” i 1899, 71 år gammel. 45. Lykke er målet i livet. Den har med menneskelige forhold å gjøre. Den krever daglig innsats, men den innsatsen får en mye igjen for. 46. ”Jeg gledes daglig over det livet jeg har hatt og opplevd, med glede og sorger.” Turid Følling Eilertsen 47. Den romerske statsmannen og filosofen Cicero skrev i boken ”Om pliktene” til sin sønn: ”Og hva mener jeg med ”et liv vel-levet”, min sønn? Jeg mener at du har levet et liv som gir noe tilbake til ditt land, til din familie og til dine medborgere”. Igor Stravinskij Hvordan eldes med stil og verdighet? Side 23 Dramatikeren Arthur Miller sammen med Marilyn Monroe. å spise sammen med. Gå 30 minutter hver dag. 67. ”N’avoir rien à espérer, c`est être malheureux”. Ikke å ha noe å håpe på, det er å være ulykkelig.” Den svenske dronning Kristina (1626-89). 68. ”Sosiale nytelser står så sentralt for hjernen at vi overser dem”, hevder den danske hjerneforskeren Morten Kringelbach i boken ”Den nydelsesfulde hjerne”. Den beste vei til nytelse i dette liv handler om andre mennesker. Hvis man vil gjenopprette hjernens likevekt og gjenfinne nytelsen ved livet, kan man med fordel konsentrere seg om det meningsfylte samvær med andre mennesker. ”Fyld hverdagen med opplevelser du holder av, sammen med mennesker du holder av”, er Morten Kringenbachs råd. 69. Winston Churchill, var 66 år i 1940 under ”The Battle of Britain” og 71 da krigen var slutt. Winston Churchill. Side 24 Hvordan eldes med stil og verdighet? 55. ”Barn og barnebarn er en stadig glede, som samvær med venner.” Turid Følling Eilertsen 56. Verdens mest suksessrike investor er den amerikanske forretningsmannen Warren Buffet (1930-). I 2008 ble han av magasinet ”Forbes” utropt til verdens rikeste person i en alder av 78 år. 57. ”Ingen vis mann har noen gang ønsket å være yngre.” Den irsk-engelske forfatteren Jonathan Swift (1667-1745) 58. Livets verdi består i at vi tenker, leker, føler og elsker, uavhengig av alder. Hver dag du lever er like viktig. 59. Skandalen er at så mange synes uforberedt på alderdommen, derfor unnlater de å nyttiggjøre seg de gledene som faktisk er tilgjengelige. 60. Fordelen med å bli gammel er at man for første gang er fri til å forme sitt eget liv, gjøre akkurat det man har lyst til – selvsagt under forutsetning at helse og økonomi er noenlunde under kontroll. 61. Eldre har heller ikke lenger behov for å gjøre karriere eller konkurrere og trenger ikke hisse seg opp over bagateller. Som gammel kan du være tolerant og vise empati. 62. ”Med alderen dempes følelsene ofte så sterkt at man ender som et ganske nobelt menneske”, Den danske filosof og professor Frithiof Brandt (1892-1968) 70. For den kloke er alderdommen en travel tid. Den store greske statsmann, Solon (638 fKr-558 fKr), hevdet at livets mening er ”daglig å lære noe nytt”. 71. Den store nytelse i alderdommen er, i følge Cicero, innflytelse og respekt. – Denne nytelsen er større enn alle ungdommens nytelser lagt oppå hverandre. For å nyte en slik alderdom må du imidlertid ha lagt grunnlaget fra tidligere år. 63. Noen drives inn i isolasjon, bitterhet og følelse av meningsløshet. Andre gjør det motsatte. De har bestemt seg for å dø i farta. 64. Filosofen Platons døde mens han skrev i sitt 81 år, like klok og beåndet som han alltid hadde vært. 65. Eldes med en negativ holdning, er utelukket. Det har du ingenting igjen for. Så start nå. Gjør noe ut av det, før tiden går fra deg. 66. Hold deg oppdatert om samfunnsspørsmål. Følg med i den teknologiske utviklingen. Lær deg data. Slutt å røyke. Hold måltidene. Er du ensom, finn noen Den svenske dronning Kristina. 72. Ronald Reagan (1911-2004) ble valgt til president i USA i 1981, 70 år gammel. forfatteren og filmskaperen Jeanne Moreau (1928-). 73. ”Den som ikke har sin alders sjel, må nøyes med sin alders plager”, Den franske filosofen og dikteren Francois de Voltaire (1694-1778) 80. Den franske forfatteren Michel Tournier (1924-) ga sitt liv en karakterbok i et intervju med nyhetsmagasinet L´Express: ”Jeg laget nylig en liten liste over de kriteriene som er viktige for bedømmelsen av mitt eget liv: Helse, familie, epoken vi lever i, vennene, kjærligheten og yrket. Jeg ga hvert punkt poeng, summerte og konkluderte. For meg var det bare ett element som fikk negative poeng: Epoken jeg er født i: Jeg var 9 år da nazistene tok makten. Når det gjelder de øvrige kriteriene har jeg klart meg bra. Fysisk og helsemessig, gode venner, samt kjærlighet – som alltid er desserten. Yrket har vært det beste. Sluttsummen er svært positiv.” 74. Pass på at du ikke lever alle disse dagene, månedene og årene, som en søvngjenger. At du drømmer fremfor å handle. At du spiser og drikker, men ikke smaker. At du lytter, men ikke hører. At du kjenne men ikke føler. 75. ”Høy alder har sine fordeler. Døden blir uten sorg.” Gerda Ring Den franske motedronningen Coco Chanel. Den franske motedronningen Coco Chanel (1883-1971) 76. La ikke tilværelsens trolldomsmakt forsvinne, eller meningen langsomt forvitre. Hver dag har mening hvis du lærer å se det store perspektivet. 78. En amerikansk studie av Kauffman Foundation, en forskningsinstitusjon, viser at amerikanere i 55-64 etablerer flere nye firmaer enn aldersgruppen 20-34 år hvert eneste år siden 1996. 77. ”Alder beskytter ikke mot kjærlighet, men kjærlighet beskytter til en viss grad mot alder”. 79. ”Eldre mennesker er som museer: Fasaden spiller ingen rolle, bare skattene inni.” Den franske skuespillerinnen, Trivsel Kypros Bli med oss på Trivselsreise i Julen, og få en rekke fordeler på kjøpet: Hyggelige medreisende, assistanse på flyplassene, bagasjeservice, transport til og fra hotellet, erfarne reiseledere og en rekke aktiviteter. Avreise fra Bergen og Oslo. 21/12, Electra Village ❊❊❊+ i Agia Napa. 2 uker fra kr. 4.995,- www.vitaltour.no Tlf. 56 57 47 50 Hvordan eldes med stil og verdighet? Side 25 Jul og Nyttår på Den Side 26 Gratulerer, kjære Rolv Wesenlund! Seniorsakens stifter har rundet 75 år: – Gratulerer, kjære Rolv Wesenlund! – Jeg har hatt et spennende liv. Det vet jeg, selv om jeg ikke husker så godt lenger, Rolv Wesenlund smiler. Han tar imot SENIORs utsendte hjemme på kjøkkenet sitt – akkurat der Seniorsaken ble ”født” våren 2002. Tekst: Merethe Kvikne Foto: Tore Henning Larsen Rolv Helge Wesenlund bor fredelig tilbaketrukket ved Frognerparken i Oslo sammen med sin fru Ruth. Våren og høsten tilbringer de mesteparten av i sin leilighet i Sør- Frankrike. Fra et tidligere ekteskap har Rolv tre barn, som har gitt ham tre barnebarn. Rolv Wesenlund er frimurer av grad II og kom rett fra møte i losjen denne høstdagen. – Det var et sårt tap da Harald (HeideSteen) gikk bort, selv om vi ikke jobbet så mye sammen de siste årene. Jeg hadde mange oppdrag i utlandet, Harald likte ikke å spille utenfor Norge. Men vi var nære venner og delte mye moro. Jeg hatt gleden av å treffe og jobbe med mange flotte, lekne folk Rolv Wesenlund mener han har lagt inn en stor del av sin egen personlighet i karakteren Marve Flekses, selv om Marve er en slags gjennomsnittsnordmann. Folk kjenner igjen seg selv i ham – eller de har noen de kjenner som ligner. Etter Rolvs mening er dette mye av grunnen til at så mange likte serien. Da det norske folk skulle kåre sin TV-favoritt, ble Marve Fleksnes stemt helt til topps. Kverulanten tok dessuten Sverige og Danmark med storm. Det gjør det Rolv Wesenlund rørt og glad å tenke på nå. – Jeg husker at jeg var i København da kong Olav døde. Dansker jeg møtte på gaten kom bort og kondolerte meg, minnes Rolv. – Det var rørende. Danmark har jeg alltid hatt et spesielt forhold til, for båtene til København og Jylland gikk jo rett forbi Horten hver dag i min barndom. Vi drømte om å reise med dem. Men det var krig den gangen, og selv om tyskerne som var på marinebasen var greie mot oss ungene, så var og ble Danmark bare en stor drøm. Siden da har vår humorkonge alltid besøkt nabolandet vårt i sør med spesiell glede. Rolv Wesenlund har hatt mange musikalroller – for eksempel tittelrollene i uroppførelsene av Bør Børson (også filmversjonen) og Jeppe Rolv Helge Wesenlund ble født i Horten 17. september 1936. Hans merittliste i norsk underholdningsliv er nesten uten ende. Æresbevisningene er mange også. 2004 – Vinner av Hedersseniorprisen 2002 – Amanda-prisens Hederspris 2002 – Hedersprisen under Gullruten 1996 – Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1995 – Lytterprisen 1995 – Vestfold fylkeskommunes Kunstnerpris 1985 – Årets Ølhund 1978 – Leonardstatuetten Leif Justers ærespris Rolv Wesenlund hadde sin aller siste opptreden i adventskalenderen ”Den unge Fleksnes” som ble sendt på TVNorge julen 2010. Her spilte han Marve Fleksnes i drømmesekvenser mot den unge Fleksnes. Gratulerer, kjære pensjonsøkonomien Side Rolv Wesenlund! Side 27 Vår folkekjære komiker ble født i Horten 17. september 1936 og startet som skuespiller, forfatter, jazzmusiker og plateprodusent. I 1966 ble han ansatt som programsekretær i NRK, allerede fra 1964 hadde han vært revyforfatter og skuespiller med lengre engasjementer, bl.a. ved Chat Noir, ABC-teatret, Trøndelag Teater, Oslo Nye Teater og Det Norske Teatret. I 1965 vakte han oppsikt som nyskapende revykunstner sammen med Harald Heide-Steen jr. og Kirsti Sparboe på Lysthuset i Oslo. I løpet av 1969 skapte de både fjernsynssuksessen Og takk for det og Chat Noir-revyen Hjertelig tilstede. Wesensteen ble etter det et begrep i norsk underholdningsverden. med masse humor. Det har vært et fenomenalt liv. paa Bierget. Han spilte Leopold i Sommer i Tyrol og dragartisten Zaza i La cage aux folles, for å nevne noe. Hans filmdebut var i Hurra for Andersens i 1966, så fikk han hovedroller i Mannen som ikke kunne le (1968), Douglas (1970), Norske Byggeklosser (1972), Den siste Fleksnes (1974) og i Deilig er fjorden (1985). I tillegg har han utgitt bøker, bl.a. Leif Sonells lesebok (1967) og Du verden (1985). I 1990-årene ledet han talkshowet Wesenstund på TVNorge. Det var boken ”Det nye livet”, som han skrev sammen med journalist Tone Solberg og ga ut i 2001, som ga støtet til Seniorsaken. Den utløste en liten storm. Her uttrykker Rolv Wesenlund sin hjertens mening om holdningen overfor eldre i dagens samfunn. Han påstår at ”Alt før 50 er en oppvarming”. Nåde den som ikke skjønner det og tror at eldre personer lar seg stue vekk og bringes til taushet – at de ikke har noe å bidra med og ikke tør å protestere…! En gang for alle slo han fast at eldre mennesker er ressurspersoner, de blir stadig flere og de kan bite fra seg og kommer til å gjøre det. Side 28 Gratulerer, kjære Rolv Wesenlund! Fra da av gjorde han seg bemerket som seniorbølgens fremste talsmann og samfunnsdebattant. Denne boken er – ifølge Tore Henning Larsen -- blitt Seniorsakens bibel. Den gjorde at meningsfeller besluttet å samle seg og trå til. På invitasjon fra Rolv Wesenlund benket Kalle Lisberg (styreleder), Svein Riebe-Andersen, Thor Bjørn Lie, Mette Janson og Tore Henning Larsen seg på det wesenlundske kjøkken 21. mai 2002. Tore Henning ble valgt til generalsekretær, og Seniorsaken ble offisielt lansert den 3. september samme år. Interessen var mye større enn noen av dem hadde kunnet forestille seg. Uten Rolv Wesenlunds kjente, kjære skikkelse, hans harmdirrende protest mot at eldre skulle settes i bås og hans velvilje når det gjaldt å la kjendisstatusen sin være trekkplaster, ville Seniorsaken neppe fått den knallstarten den fikk. Kanskje ville den aldri blitt til? Rolv Wesenlund har vært alvorlig syk den senere tid, men har heldigvis fått livsgnisten tilbake. Hukommelsen svikter av og til, og i blant stopper ordene opp i munnen hans. – Når du er så heldig å ha blitt 75 år, så skjer slikt med mange. Jeg har hatt hjerteinfarkt og har fått diabetes. Det som føles verst, er når jeg ikke får brukt ”smella” slik som jeg pleier, og heller ikke husker hva jeg hadde tenkt å si. Jeg takker nei til alle opptredener heretter. Livet i rampelyset har vært fantastisk, men nok er nok. Jeg kan ikke finne på noe som jeg ikke har gjort utallige ganger allerede. Likevel er det mange jeg savner – Aud (Schønemann) for eksempel. Det var fantastisk gøy å jobbe med henne. Nå vil Rolv Wesenlund bruke sin tid og sine krefter på å holde kontakt med familien, venner og kjente – ungene, barnebana og halvbroren og hans familie i Australia. Faren hans havnet der under krigen. – Min bror og jeg har besøkt hverandre flere ganger, men det er en god stund siden nå. Det gikk mange år etter krigen før vi fikk kontakt, det skjedde først etter at min mor gikk bort. Av hensyn til henne lot jeg være å kontakte faren min. 75års-dagen sin tilbrakte Rolv og Ruth i leiligheten i Frankrike sammen med nære venner. Gaven han fikk av Ruth var en benk som er plassert i Frognerparken. Dit går Rolv ofte en tur. Det er akkurat så langt bena bærer ham før han trenger en hvil. Innen dette leses, har Rolv og Ruth Wesenlund vært med på Seniorsakens julecruise til København enda en gang. Det er aldri snakk å la være. – Vi må jo kjøpe misteltein med hjem. Det er jeg vant til å ha siden barn dommen. Misteltein er ikke å få kjøpt i Norge, men den fins fortsatt i Horten. Det er bare ikke lov å plukke den. Uten misteltein blir det ikke: ”Gledelig jul” i stua! Prosjekt3_Layout 1 02.11.11 10.04 Side 1 Årets julegave? Har du problemer med å finne ut hva du skal gi som julegaver i år? Har mottageren fylt 50 år, er svaret enkelt; Gi et medlemskap i Seniorsaken – og få: • Seniormagasinet seks ganger i året • Elektroniske nyhetsbrev • Juridisk rådgivning • Billigere strøm og telefon r k a r F – , 0 9 3 • Reiser og cruise Som medlem av Seniorsaken er du aldri alene! Riktig god jul ! Senior-underskriftskampanje_Layout 1 28.10.11 14.00 Side 1 Bygdøy allé 5, NO-0257 Oslo www.seniorsaken.no Underskriftskampanje Sykehjemsplass når man trenger det! Seniorsaken ber deg støtte oss i oppropet overfor våre stortingspolitikere ved kommende valg! Fint om du opplyser hvilket telefonnummer vi kan nå deg på. Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Sendt inn av: ––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––– Adresse: –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Dato: –––––––––––––––––––––––––––––– Senter for Seniorpolitikk/Synovates Seniorbarometret 2011: De eldste vil stå lenger i jobb! Men sjefene følger ikke opp Over halvparten av de spurte i Norsk seniorpolitisk barometer kunne tenke seg å jobbe etter at de har fått rett til pensjon. Men flertallet av bedriftene har ingen strategi for hvordan de skal beholde og videreutvikle seniorer. Tekst: Dag Bredal. Foto: SSP 54% av de yrkesaktive ønsker å jobbe etter at de har fått rett til pensjon. De eldste er de ivrigste. Hele 66% av arbeidstagerne over 60 år ønsker å fortsette i jobb etter at de har fått rett til pensjon. – For samfunnet utgjør det en kolossal verdi om folk jobber så lenge som de kan, hevder direktør Erik Dalen i Synovate, som er ansvarlig for undersøkelsen. Når det gjelder holdninger, synes det som om utviklingen går i riktig retning. Direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk stiller seg imidlertid kritisk til at bedriftene mangler strategier for hvordan de skal kunne beholde og videreutvikle seniorene i arbeidslivet. Hun regner med at det vil kunne bli et problem med mangel på arbeidskraft og kompetanse Sjefens mening Ikke alt sjefene tror å vite om eldre arbeidstagere er positivt og fremtidsrettet. • Eldre får ikke være med på kurs så ofte som yngre. • Det er en svak tendens til at eldre får mindre lønnsøkning enn yngre. • 93 prosent mener arbeidstagere over 50 år har minst like gode arbeidsprestasjoner som de under 50 år. • 33 prosent mener en søker bør ha minst ti år igjen av yrkeskarrieren før man vil vurdere å innkalle søkeren til intervju. • Hver tredje leder vil ikke innkalle til intervju søkere som er over 55–57 år. Grensen går ved 56,9 år i private bedrifter, 61,7 år i offentlige. når de store etterkrigskullene melder seg ut av arbeidsmarkedet. Hvem er seniorene? På spørsmålet: ”Når er du eldre i arbeidslivet?” svarer gjennomsnittet av de yrkesaktive 57,5 år. Alderen har steget jevnt og trutt fra 2003, da svaret var 52 år. Arbeidsgiverne er ikke like positive, de sier 55,7 år. På spørsmål om ”Når du ideelt sett ønsker å tre ut av arbeidslivet?” svarer gjennomsnittet 65 år. Det er en økning fra 2010, da tallet var 63,2 år. 84% av lederne i offentlig og privat virksomhet hevdet samtidig at ”Det er en fordel for vår bedrift at folk jobber til pensjonsalder”. Det er den mest positive responsen på dette spørsmålet i barometrets historie. Troen på seniorenes evne til å håndtere data øker. Andelen som mener at arbeidstagere over 50 år har dårligere evne til å mestre data, er ned med 11 poeng. Men det er bekymringsfullt at 56% av lederne fortsatt har denne oppfatningen. Holdninger til pensjonsreformen Pensjonsreformen som skal skape økt interesse for å stå lenger i arbeid eller kombinere arbeid og pensjon burde ha ført til endring i personalplanlegging i bedriftene. Bare 10% av lederne svarer at det har skjedd. 87% svarer nei. På spørsmål om de ønsker å ta ut pensjon og fortsette helt eller delvis i jobb svarer 49% av de yrkesaktive at de har tenkt på det. Hele 76% av de over 60 svarer at de kunne tenke seg å arbeide en periode med pensjon etter pensjonsalder. 17% vil slutte helt. 52% mener at det vil lønne seg å ta ut pensjon og slutte i jobb senest mulig. – Vi registrerer en økende interesse for å fortsette i arbeid blant seniorene, men lederne følger ikke opp, fastslår forsker Per Erik Solem fra NOVA. Det er de e ldste som mest ønsker å fortsette, menn oftere enn kvinner og ansatte i privat sektor mer enn i offentlig sektor. Norsk seniorpolitisk barometer kartlegger holdninger på det seniorpolitiske området i arbeidslivet og hvordan disse endrer seg over tid. Undersøkelsen er utført av Synovate på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk (SSP). 1000 yrkesaktive og 750 bedriftsledere er forespurt i undersøkelsen. Yrkesdiskriminering Side pensjonsøkonomien Side 31 • 45 prosent mener det er greit dersom en arbeidsgiver lar være å ansette folk fordi de er i en alder som ikke passer inn i bedriftens profil. Fra venstre: Per Erik Solem, forsker i NOVA, Erik Dalen, direktør i Synovate og Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk. 15 0 0 0 m e n n e s ke r ove r 67 Tyver er på ferde i O Pass deg for tyven! Tekst: Tore Henning Larsen. Foto: Stovner politistasjon Tyveri, innbrudd, overgrep, svindel – kjeltringene er oppfinn somme og utvikler stadig nye metoder for å skaffe seg andres penger og verdigjenstander. Eldre er en særlig utsatt gruppe. Kan du gjøre noe selv for å unngå å bli et offer? Her er noen råd... Enkelte kriminelle ser på eldre som enkle ofre, sier Dag Øivind Eriksen. Han arbeider med kriminalitetsforebygging ved Stovner politistasjon i Oslo. De kriminelle kan utnytte eldres ønsker om å hjelpe eller om å motta hjelp, eller usikkerhet knyttet til ulike situasjoner. Eldre ønsker ofte ikke å yte stor fysisk motstand, og de kan noen ganger ha problemer med å gi gode beskrivelser av forbryteren o.l. Kan mer kunnskap om den kriminelle og hans / hennes triks gi oss en bedre situasjon? Det er trolig mange eldre i Oslo-området som har blitt plaget av disse kriminelle i de siste årene… Nærhet-gruppe kaller politimannen Dag Eriksen dette. Hvem er dine nærmeste når det gjelder trygghet og trivsel? Har du en nær datter/sønn, yngre søster/bror, annen nær slekt? Har du en nær venn eller en nær nabo? Har du hjelp / tjeneste i hjemmet ditt – hvem er lederen for denne tjenesten? Har du en fast kontakt i banken? Slike nære personer (3-6 personer) er din nærhet-gruppe. Bruk din nærhetgruppe før du gjør avtaler / handel o.l. med fremmede. Fem av de mest kjente ”triksene” 1.PIN. Se på deg mens du trykker Pin-kode, følge deg og stjele kortet etterpå. 2.VEKSLE. Bruke en mynt og spørre deg om å veksle, ta penger / lommeboken din. Side 32 Tyver er på ferde i Oslo Nettverk er viktig 3.KART. Vise kart eller annet, dekke over din verdigjenstand, deretter stjele. 4.SMYKKE. Klå på deg, smile til deg, bytte ditt gullsmykke med et juggel-smykke. 5.HJELPE. Han / hun spør deg om du vil hjelpe, eller om du trenger hjelp til noe, deretter tar han / hun dine verdisaker. ”Kjenne lusa på gangen” Når ”skuespillet” som den kriminelle gjør mot deg starter: Avvis det! Hvis personen kommer fra myndighetene skal du alltid ha fått et varsel på forhånd. Har du kommunale tjenester, forhold deg til kommunens tjenesteleder. Vedkommende skal kontakte deg om det skjer endringer og gi deg beskjed om det oppstår forsinkelser. Fremmede personer skal avvises. OBS: Når den kriminelle prøver seg med sitt ”skuespill” mot deg – han eller hun skal enten hjelpe deg eller be om hjelp – så er det ofte feil hjelp på feil sted til feil tid… Velg trygghet Du skal selv velge hvem, hva, hvor, når… Dette gjelder i forhold til å se legitimasjon, å ta imot hjelp, å bruke dine penger og dine verdisaker, å bruke håndverkere osv… Hvis personen kommer fra et privat firma er det jo fordi du selv har bestilt varen eller tjenesten. Kjøp aldri noe når noen kommer på døren eller kontakter deg i gata. Gå til faghandel hvis du trenger å gjøre et innkjøp. Gi heller aldri penger til folk direkte i døren. Vil du gi penger til veldedige formål, betal over konto – og aldri i nærvær av fremmede. Er du i tvil, kontakt din ”nærhet-gruppe” og be om råd. Følgevenn? Vil du gjerne gå sammen med noen til / fra banken? Det er jo mer krevende for ”skuespilleren” å lure to eller flere enn bare den ene enslige eldre der og da… ”Her og der ” Bruk lite kontanter. Ha gjerne en vanlig lommebok i veska eller i de store utvendige lommene dine. Så kan du ha en tynn liten lommebok nær kroppen med kort / kontanter. Når det gjelder kort og kode: Hvis tyven tar både ditt kort og din kode – hvor mye penger kan han da ta ut? Kan du ha en liten beløpsgrense på ditt hverdagskort – og heller ha en større beløpsgrense på et annet kort som du bare bruker sjeldent / til store beløp? Ha dyre gjenstander i bankboks / hos familie. Billige smykker på handletur, dyre smykker bare til fest, familieselskap o.l. I det du blir klar over at du utsettes for et overgrep, skal du definere deg selv som et offer. Det betyr at du kan skrike, rope, hyle, klore, slå. Meld alltid fra om forholdet til politiet. Dette er en viktig del av din egen bearbeiding, ansvaret skal plasseres hos den kriminelle, Samtale / inter vju med Dag Øivind Eriksen, Stov år bor i Stovner politikrets. Oslo Dag Eriksen (50) er samfunnskontakt ved Stovner politistasjon. Bydelene Bjerke, Stovner, Alna og Grorud utgjør Stovner politikrets. Dag har over 22 års erfaring med forebyggende arbeid. Holder gjerne foredrag på eldresentre, i Seniorsakens lokallag o.l. samtidig som det er viktig at politiet får flest mulige og best mulige beskrivelser Politiet i Oslo ønsker å gi høy prioritering av kriminalitet mot eldre ofre. Politiet er avhengig av et godt samspill med publikum og alle gode krefter for å kunne motarbeide eller hindre kriminalitet. Vi kan sammen treffe gode både proaktive og re-aktive tiltak. Mail: [email protected] klær. Er en erfaren og godt trenet ”skuespiller”. Hva er det den kriminelle vil med deg? Han / hun vil gjerne være tett inntil din kropp / dine verdisaker. Vil gjerne inn til deg, din leilighet, ditt hus. Ser deg lenge før du ser han / henne. Kan være tålmodig å følge deg over litt tid, eller være lynrask og impulsiv. 1. Han / hun vil først ha din oppmerksomhet / en dialog med deg. 2. Han / hun vil deretter gjøre trikset / tyveriet / svindelen. Litt om den kriminelle personen: Han / hun er 20-60 år yngre enn deg. Han / hun har ofte 1, 2 eller 3 assistenter med seg. Vanlige klær eller pene Han / hun bruker en eller flere små saker / utstyr / triks. Tilpasser seg situasjonen og sitt offer der og da. Gjør skuespillet sitt godt for å lure deg. Gjør bråk, dytt, triks, finter, oppstandelse. Distraherer og lokker deg. ner politistasjon, hos Seniorsaken, ok tober 2011 Tyver er på ferde i Oslo Side 33 Politiet i hendelsene / sakene. Så bli jo en del av dem tatt og straffet etter hvert… Lykke og alderdom Seniormagasinet innbyr leserne til å komme med sine personlige beretninger. Vi ønsker korte og poengterte beretninger om hvordan man kan skape lykke, glede eller nytelse. Ikke mer enn én side tekst, helst mindre. Har du et foto, er det et ekstra pluss. Ikke siden den greske bystaten Sybaris, grunnlagt i Syd-Italia i 720 fKr., har en stat gitt premier til de borgerne som fant på nye og interessante måter å nyte livet på. Med ambisjon om å inspirere landets regjering til et positivt tiltak, inviterer vi leserne av Seniormagasinet om å yte sine bidrag. Premien til de beste er redaktørens bok ”Samtaler om lykken”. Lykke til! Side 34 Lykke og alderdom Tekst og foto: Per Døving Kameratene Tore Mork og Per Døving vokste opp i Myrahagen på Torshov, en plass mange unger hadde sin tidlige barndom og ungdom. Når man ikke har sett hverandre siden høsten 1978, kun hatt telefonisk kontakt, ble møtet preget av mimring fra fjern tid. Ikke nok med at vi vokste opp sammen, ble også noe militærtjenesten avtjent sammen. Men historien som vi mimret mest om skriver seg fra vinteren 1946 eller kanskje det var 47. Uansett – vi var ikke gamle gutta. Per hadde fått ny rattkjelke. Den måtte selvfølgelig prøves. En historie Tore og Per som soldater på Heistadmoen vinteren 1961. Myrahagen ligger langt opp i Sandakerveien. For de som er godt kjent vet også at Sandakerveien går over i Thorvald Meyers gate og ender opp på Nybrua nær Oslo legevakt. Den vinteren var det mye snø og is, og fint kjelke føre. Full fart nedover Sandakerveien bar det. Over krysset Sannergaten/Thv. Meyers gate måtte vi gå av kjelken. Men resten av veien nedover fortauet bar det, og endte nederst ved Nybrua. Ingen av oss tenkte tanken å si fra hvor vi dro, eller hva vi skulle gjøre med hjemturen. To gutter i før-skolealder uten penger til trikken hadde fått et problem. Da var det Per kom på tanken at han hadde ei tante i en nabogård nær Nybrua. Hun fikk et lite sjokk da hun oppdaget hva vi hadde gjort. Hverken Tore eller jeg hadde telefon i hjemmet den gangen. Men tante Torine gravde frem noen penger til trikken, og med streng formaning om ikke å gjøre dette igjen, fulgte hun oss trygt på trikken til Torshov. Tenk hva ungdommen som vokser opp dag går glipp av. Nå er det ikke mulig å kjøre rattkjelke nesten noen steder, langt mindre i bygatene i Oslo. fra vinteren 1946 To pene kjekke gutter klare for å utforske gatene i Oslo med rattkjelke. Når to «unge gutter» omkring 70 år treffes og mimrer tilbake til barndommen, ble det mange kaffekopper og tida gikk fort. Det ble flere kopper kaffe og mange gamle minner som dukket opp etter 32 år uten kontakt. Lykke og alderdom Side 35 Tante Torine levde til hun var nesten 100 år, men den historien husket hun meget godt og fortalte at hun ble meget forskrekket da vi to smågutta stod utenfor døra hennes og smilte. Hjerte-karsykdom – forskjell på kvinner og menn? Tekst: Bjørg Lundby Spesialist i allmennmedisin Hjerteinfarktdiagnosen har tidligere ofte blitt forsinket eller oversett hos kvinner fordi symptomene er mer varierte og uspesifikke enn hos menn. Hjerte-karsykdom er den hyppigste dødsårsaken i Norge, hyppigere enn årsak til død av alle kreftsykdommer til sammen. Sykdommer i hjertets årer (hjerteinfarkt og/eller angina pectoris) er det vanligste, etterfulgt av hjerneslag som en god nummer to. Andre sykdommer kan være hjerterytmeforstyrrelser, medfødt hjertemuskelsykdom m.m. Dødeligheten av hjerte-karsykdom har gått ned de siste 30-40 årene, først og fremst fordi forekomsten av hjerteinfarkt er redusert, sannsynligvis p.g.a. økt fokus på å redusere risikofaktorer og p.g.a. bedrede diagnostiske muligheter og behandlingstilbud. Forekomsten av hjertekarsykdommer øker med alderen, og med en stadig eldre befolkning kan dette bildet kanskje endre seg igjen? Side 36 Helse Risikofaktorer for hjerte-karsykdom er høyt blodtrykk, røyking, høye kolesterolverdier, overvekt, lite fysisk aktivitet og sukkersyke (diabetes). Diabetes øker risikoen mer hos kvinner enn hos menn. De fleste vet at hjerteinfarkt er en farlig sykdom med høy dødelighet. Mange kjenner også de vanligste, klassiske symptomene: Sterke, klemmende, trykkende eller snørende brystsmerter midt i brystet – kanskje med utstråling til hals, kjeve, armer eller mage – som varer mer enn noen sekunder. Videre kan pasienten være kvalm, kaldsvettende og ha tung pust, være medtatt, urolig, nesten besvime. Men unntak finnes, noen får infarkt uten at det er smerter, såkalt stumt infarkt. Da er det de andre symptomene som må føre til legekontakt og videre undersøkelse. Hjerteinfarkt er hyppigere hos menn enn hos kvinner, spesielt i de yngre aldersgrupper (før 65 års alder), mens kjønnsulikheten blir mindre med økende alder. Hos kvinner har hjerteinfarktdiagnosen tidligere ofte blitt forsinket eller oversett fordi symptomene er mer varierte og uspesifikke enn hos menn. Kvinner får ofte mer atypiske smerter som verk i rygg, nakke, kjeve, armer eller øverst i magen. De kan også være tungpustne og kaldsvettende, med svimmelhet og slitenhet og fordøyelsesplager. Muligens er smerteterskelen noe høyere hos kvinner enn hos menn? I tiden før infarktet kan kvinnene ha varselsymptomer som slitenhet, søvnproblemer, fordøyelsesvansker og tung pust. Hos kvinner vil ofte de vanlige rutineundersøkelsene inkludert blodprøver, være mer usikre enn hos menn. Hjerteinfarkt skyldes forstoppelse av en eller flere av hjertets blodårer. Som regel er det en liten blodpropp som setter seg fast p.g.a. forkalkede årer slik at årene er trange og blodgjennomstrømningen en vesentlig redusert. Noen ganger kan forkalkningen gjøre at åren blir helt tett. Det hjertevevet som skulle hatt blod fra den/de tette årene vil dø og hjertet vil ha en dårligere pumpefunksjon enn tidligere. Mange vil reagere når årene i hjertet holder på å tette seg til, ved at de kjenner smerter, klemming, tranghet i halsen, ubehag ved fysiske anstrengelser som f.eks. vanlig trim eller trappegang som de har vært vant til. Da er det viktig å bli undersøkt med EKG (elektrokardiografi), arbeidsEKG eller andre nyere metoder, og med blodprøver, og ved sterk mistanke om hjertesykdom med kontrast i hjertets årer (angiografi). Hvis man finner trange årer ved angiografi, kan man sette inn et lite ”rør” (stent) som holder åren åpen og forhindrer infarkt. “ Alle med sterke, uforklarlige brystsmerter skal snarest legges inn i sykehus. Det kan være hjertesykdom, men det kan også være en rekke andre alvorlige sykdommer som trenger behandling. Spesialist i allmennmedisin Bjørg Lundby vet mye om kvinner og hjerte-karsykdom. Hvis man har vært så uheldig å ha fått et infarkt, vil det kunne utvikle seg hjertesvikt, dvs. at hjertets pumpefunksjon blir dårligere. Pasienten kan bli tungpusten og få hovne ben. Det er viktig med legekontakt slik at tilstanden behandles best mulig med medikamenter for å hindre redusert livskvalitet. Hjerterytmeforstyrrelser med besvimelsestendens eller sterk hjertebank er det også viktig å behandle. Ikke vent for lenge med å oppsøke lege! Sex for eldre I Tyskland blir bordeller spesielt tilrettelagt for eldre. I Charlottenburg-distriktet utenfor den tyske hovedstaden Berlin har flere bordeller den siste tiden blitt tilrettelagt for kunder som har passert pensjonsalderen. Ombyggingen av bordellene er et grep for å imøtekomme den stadig voksende gruppen av eldre tyskere. Ideen er på samme tid lansert som et profesjonelt alternativ for å imøtekomme den dramatiske økningen av seksuelle tjenester som tilbys av amatører, ikke minst på internett. I følge den tyske avisen ”Tagespiegel” har personalet fått spesialopplæring for å ta imot eldre og uføre kunder. Seniorsaken minner om at kjøp av seksuelle tjenester er forbudt etter norsk lov, også om kjøpet skjer i utlandet. I Norge er prostatakreft den hyppigste kreftformen hos menn. Som første og eneste sykehus i Norge har Aleris Helse i Oslo fått installert en PET/CT-skan for prostatakreft. Norge er et av de siste landene i Europa som tar i bruk denne diagnostiske metoden for utredning av prostatapasienter. – Både pasienter og fagfolk har i flere år undret seg hvorfor PET/CT-skan for prostatakreftpasienter ikke har eksistert i Norge. Vi er stolte over å være de første som kan tilby dette til norske pasienter, og over å ha fått dette tilbudet på plass så fort, sier administrerende direktør i Aleris Helse, Grethe Aasved. Forsinkelser i diagnostikk på ulike nivåer er blitt trukket frem av Statens Helsetilsyn som den aller viktigste risikofaktoren i norsk kreftbehandling i en rapport i fjor, og kreftbehandling er også et særskilt satsingsområde i 2011 for de regionale helseforetakene. http://www.aleris.no/no/Norge/Sykehus-og-medisinskesentre/PET-CT/prostatakreft/ http://www.prostatakreft.no/ FRYSER DU? ER DU KALD? DET ER HJELP Å FÅ! Se våre produkter på www.kaorehab.no Telefon E-mail 970 11 155 [email protected] Helse Side 37 Bordellvirksomhet er lovlig virksomhet i Tyskland og bransjen sysselsetter ca 150 000 offisielt registrerte prostituerte. Alle registrerte betaler skatt og har tilsvarende rettigheter til velferdsgoder som andre arbeidstagere. Prostata-PET endelig i Norge Helsekontroll av seniorer på Volvat Mammografi på egen regning etter 70 år Volvat har med stor suksess utført helsekontroller i 25 år. I takt med økende levealder øker også våre krav og forventninger til høy livskvalitet. Volvat har tatt konsekvensen av dette og tilbyr ”Helsekontroll Senior”, som innebærer en svært grundig undersøkelse av forhold som er viktige å kontrollere i den aktuelle alder. Undersøkelsen omfatter Hjerte – Hørsel – Lunger – Mage – Blodtrykk/blodsirkulasjon – Balanse – Syn – Ledd/føtter – Spesifikke blodprøver – Gjennomgang og vurdering av medisinbruk. I tillegg vil fysioterapeuten foreta en undersøkelse av muskel- og skjelettsystemet og gi individuelle råd om øvelser for å ivareta styrke og bevegelighet best mulig. Hele undersøkelsen har en varighet av ca 2 timer. Dersom man ønsker det, er det mulig å ha med en pårørende (f.eks. ektefelle, datter, sønn) til Helsekontroll Senior. Medlemspris kr 2926,- / Ordinær pris kr 3900,-. Seniorsaken har blitt kontaktet av seniorinaer som protesterer mot at mammografi ikke lenger betales av trygden etter 70 år. Da må man ut i det private markedet og betale opp mot kroner 1000. Urettferdig – mener mange. Sertifikat og alder Seniorsaken har fått mange henvendelser fra seniorer som mener at kriteriene for å få beholde sertifikatet er for strenge. Professor Thomas Bøhmer har denne kommentaren: ”Sertifikat for eldre er et problem i forhold til reduksjon av syn, hørsel, demens, slag, sukkersyke, hjerteinfarkt, forkammerflimmer, besvimelse osv. Å kjøre bil er en rettighet, men utgjør også en mulig fare for en selv og andre. Tap av sertifikat er en kilde til sosial isolasjon og oppleves som et overgrep av mange. Et moment er at den enkelte bør ta mulig tap av sertifikat i betraktning ved valg av bolig i eldre år, slik at man ikke vil være avhengig av bilbruk. Bedømmelsen av om man er skikket er såpass streng at hvis man trenger briller med styrke 0,5 for avstand, vil synet ikke vare godt nok for sertifikat. Det er vel mulig at hvis man ikke leser selv de større bokstaver på synstavlen med korreksjon, er det grunn til at man ikke skal ha sertifikat. Det er ikke den enkelte lege som treffer beslutningen, men fylkeslegen, som også er ankeinstans. Veidirektoratet har hatt nye retningslinjer ute på høring. De nye retningslinjene vil muligens bli enda strengere enn dagens.” Fysisk aktivitet er godt for deg! Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet har en positiv innvirkning på vår helse. Bl.a. viser det seg at fysisk aktive har 30% reduksjon i risiko for å få ikke-smittsomme kroniske sykdommer (kardiovaskulære sykdommer, slag, type 2 diabetes, kreft og overvekt) sammenlignet med inaktive. Forskning viser videre at virkningen på psykiske og sosiale funksjoner er minst like viktig. Således vil de fysisk aktive kunne ha et kvalitetsmessig bedre liv uavhengig av hjelp i lengre tid. Antallet eldre vil stige kraftig de kommende årene noe som bl.a. vil føre til et økt press på behandlingsapparatet. Allerede i dag brukes mer enn 50% av budsjettet på de eldre. Undersøkelser viser at det er færre enn 10% av de eldre som tilfredsstiller Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet. Dessuten ser vi at dagliglivets aktiviteter har sunket dramatisk. Uttalelser man ofte hører i fra eldre er: ”Jeg er da for gammel til å begynne å trene – jeg kunne godt ha tenkt meg det, men vet ikke hvorledes jeg skal begynne – jeg er redd for å skade meg – jeg har ingen å trene sammen med, m.v. ”. ”Følgene av fysisk inaktivitet, eller rettere sagt av utpreget sedat livsførsel, omfatter fysiologiske forandringer av så dyptgående negativ karakter at det berettiger til bruk av betegnelsen mangelsykdom” (Professor Sigmund B. Strømme). Det er aldri for sent å begynne med fysisk aktivitet og jo eldre man er og dårligere form man er i, desto større er og raskere merker man gevinstene. Eldre er normalt like trenbare som yngre og de samme treningsprinsipper kan legges til grunn ved tilrettelegging av fysisk aktivitet. Nye helseprodukter Side 38 Hjerte-karsykdom Seniormagasinet mottar stadig pressemeldinger med informasjon om nye helseprodukter og kostholdstilskudd. Her er noen av dem: Nytt unikt kosttilskudd for optimal benstyrke VitoMaris økovennlig omega 3 Nordmenn bør styrke skjelettet, Vitamin K2 er nøkkelen. Nå kan nordmenn få vitaminet K2 samt de andre vitaminene og mineralene som er viktige for skjelettet via SterK2, et nytt kosttilskudd med naturlige ingredienser. Vitamin K2 hjelper kroppen å frakte kalsium ut av blodårene og hele veien til skjelettet der det gjør maksimal nytte. Uten tilstrekkelig vitamin K2 vil noe av kalsiumet bli liggende igjen i årene våre. ”Flere studier viser hvor viktig naturlig vitamin K2 er for benhelse og mange forskere mener at et høyt inntak av vitamin K2 er forbundet med sterkere skjelett og lavere risiko for benbrudd,” hevder ernæringsfysiolog Merete Askim i Biotek-selskapet NattoPharma. VitoMaris økovennlig omega 3 er en naturlig olje av høy kvalitet, den kommer fra en ny økovennlig kilde, Calamaris. Kapslene inneholder den anbefalte dagsdosen omega 3, men enda viktigere – i tillegg får du ekstra mye DHA – den helt essensielle fettsyren. I kapslene finner du også vitamin A og E som er sterke antioksidanter samt vitamin D, disse er viktige for hud, muskler og immunforsvar. VitoMaris Økovennlig omega 3 er et norskutviklet produkt. Oljen er 100 % naturlig, ren og sporbar. For ytterligere informasjon kontakt Markedssjef Ann-Christin J. Bakke på mail: ann-christin@ sanapharma.no, mobil: 926 34 602. www.vitomega.no. Senior-SATS_Layout Senior-SATS_Layout11 03.11.11 03.11.11 11.25 11.25 Side Side11 pensjonsøkonomien Side Hjerte-karsykdom Side 39 www.seniorsaken.no www.seniorsaken.no Rygge Seniorbo vant kampen om drømmebolig! En gruppe offiserer i Luftforsvaret på Rygge hadde en drøm. De ville bygge seniorboliger for folk i bygda og for sin familie, der de kunne leve livet ut, og unngå offentlige sykehjem. Det ble en kamp mot kommunepolitikere som ikke ønsket privat initiativ eller ”utidige” omreguleringer i kommuneplanen. Tekst: Dag Bredal. Foto: Tore Henning Larsen – Vi var nær ved å gi opp, forteller, kaptein Leif Svarstad: (76) og oberst Hans Magnus Lie (67), begge med bakgrunn i Luftforsvaret på Rygge. Men vi så betydningen av prosjektet og kjempet det igjennom, sammen med et effektivt styre! Nå er seieren et faktum. Bygningen på 26 leiligheter er nær fullførelse og innflyttingen begynner 16. desember i år. Tre helter bidro til det gode sluttresultatet: Tidligere sykepleier Unn Fossdal som solgte den 16 mål store tomten for særdeles rimelige 3,1 million kroner på betingelse av at den skal brukes til ”seniorformål”, Fremskrittspartipolitikeren Frode Klemp, som klarte å lose saken igjennom i kommunen og Leif Svarstads kone Marie, som satte mot i sin mann og fikk ham til å kjempe saken igjennom, inntil et styre ble etablert. Side 40 Seniorboliger 40 pensjonsøkonomien Militær strategi Ideen om private seniorboliger ble lansert av kaptein Leif Svarstad i 2002. Den gang var det stasjonert 8-900 mann på Rygge. De fleste hadde bodd i Forsvarets boliger rundt om i landet og ønsket seg et sted å lande på sine eldre dager. Leif, en økonom og en ingeniør dro til Danmark for å se på seniorboliger. Fulle av entusiasme over det de hadde lært, presenterte gruppen et gjennomtenkt konsept for kommunen. Svaret var negativt. ”Dette er et privat initiativ uten interesse for kommunen!”, lød svaret. Initiativtagerne var nær ved å gi opp, men Leifs kone sa: ”Ikke gi opp, jeg hjelper deg til et styre blir etablert!” Sekretær Synnøve Tøien hadde klart å skaffe tomt, takket være Unn Fossdal. Kommunen ville imidlertid ikke omregulere eiendommen til boligformål. Rygge er en landbrukskommune, og i tillegg ideologisk immun mot private initiativ – inntil Frode Klemp skar igjennom. Da var tiden inne til å stifte Rygge Seniorbo. Halvparten av interessentene er militære, resten sivilister som har strømmet til fanene. Rygge Seniorbo har et styre på 6 personer. Av de 200 som meldte seg til den første sesjonen, ble 90 medlemmer innrullert. Medlemmene ble innkalt til et fellesmøte der de fikk i oppdrag å tegne og fortelle hva slags boliger de ønsket seg. Slik ble alle delaktige i utformningen av prosjektet. Rygge Seniorbo Selskapet hadde en tomt. Det trengte en entreprenør. I Vansjø Boligbyggelag fant man de en interessent som delte drømmen. Praktisk utførelse ble overlatt til Skanska. Prosjektledelsen ligger hos VBBL og styret i Rygge Seniorbo i fellesskap. Mye av arbeidet er utført av styremedlemmene som gratis dugnad. Spaden ble satt i jorden i august 2010. De første leilighetene står klare 16. desember i år. Spesielle for boligene i Rygge Seniorbo er at utformningen av leilighetene er gjort i nært samarbeid med ergoterapeut. Alt er tenkt funksjonelt, slik at man skal kunne bli både gammel og skrøpelig uten å måtte flytte. Leilighetene er tilrettelagt for rullestol. Heisene Oberst Hans Magnus Lie (67) og Kaptein Leif Svarstad (76) fra Luftforsvaret har vunnet de første slagene! er store nok til å frakte både båre og kiste. Alle leilighetene har vannbåren varme og balansert utskifting av luft i tillegg til sprinkleranlegg. Rygge Seniorbo kan også skryte av at bygningene er jordskjelvsikret! Leilighetene har et elektrisk anlegg som automatisk slår av lyset når man legger seg og det er tidsbrytere på kjøkkenet. Hovedinngangen fører inn til store og luftige fellesarealer med sittegrupper, en kjøkkenavdeling og handikapp-toalett. I tilknytning til fellesarealene, er det også en utleieleilighet der man kan ta imot gjester. I kjelleren er det et felles garasjeanlegg. Et velfungerende fellesskap – Målet er å etablere et velfungerende bofellesskap, som gir trygghet og livskvalitet, forteller Leif Svarstad. Et godt sosialt liv vil bidra til at vi lever lykkelig i fem år ekstra. Et skår i gleden er at Leifs kone, Marie ikke får flytte inn. Hun har mistet helsen etter feilbehandling på sykehus og sykehjem. Hun var likevel kanskje den viktigste pådriveren i prosjektet og gleder seg med de andre 40 som snart kan ta seniorboligene i bruk. Takket være billig tomt og mye dugnad i planlegging og byggefasen, er prisen på leilighetene ikke avskrekkende. Leiligheter på 80 kvm koster 2 450 000 kroner, og 95 kvm 2 900 000 kroner. Månedlige fellesutgifter er 2 500 pr leilighet, vannbåren varme inkludert. Boligene ligger sentralt 5 minutter fra Rygge flyplass og med 2 minutters kjøring til E6. Buss til Oslo og Moss stopper rett utenfor. Tomten åpner for større ambisjoner. Hvis kommunen ikke nedlegger veto, er det meningen å starte et nytt byggetrinn der man også vil inkludere boliger for yngre mennesker. Deretter drømmer man om et privat omsorgshjem. Et kommunalt sykehjem er det også plass til. I tillegg vurderer Rygge Seniorbo å starte utbygging på en ny tomt på Ekholt. Luftforsvaret er definitivt på offensiven! Kreftforeningen søker FRIVILLIGE JURISTER Kan du tenke deg å dele din kompetanse med personer i en vanskelig livssituasjon? Kreftforeningen tilbyr gratis juridisk rådgivning til kreftpasienter og pårørende. For å nå flere, søker vi etter jurister som ønsker å gjøre en frivillig innsats noen timer i måneden på dagtid. Tilbudet er lokalisert på Vardesenteret ved Radiumhospitalet. Har du lyst til å gjøre noe for kreftsaken? Ta kontakt med Ingrid Renolen, tlf. 07877 eller send e-post til: [email protected] www.kreftforeningen.no www.vardesenteret.no pensjonsøkonomien Side Seniorboliger Side 41 For å kjøpe seg inn i Rygge Seniorbo må man være 55 år +. Det stilles krav om at man er selvhjulpen når man flytter inn. Selskapet har ikke inngått noen avtale med vaktmester, men har kontakt med et privat omsorgsfirma som kan stille opp ved behov. Ambisjonene vokser Pensjonene våre Den økonomiske krisen i Europa og USA får i kombinasjon med økt eldrebefolkning konsekvenser for pensjoner og sosiale ytelser. I Europa er velferden på rask avvikling i flere land. Selv Norge berøres. Tekst: Dag Bredal Dårlige tider rammer pensjonene… Side 42 Økonomi Problemene er størst i offentlig sektor der det er lovfestet at pensjonene skal tilsvare 66% av sluttlønn. Dermed blir regningen for arbeidsgiver større, jo høyere lønnen er. Lave renter og dårlig børsavkastning forsterker problemet. Når avkastningen er lav for pensjonsfondene, må det spares mer for å finansiere fremtidens pensjoner. Dette blir en betydelig belastning for offentlige budsjetter. Politikerne vil bli tvunget til å krympe budsjettene til alle slags gode forhold, for å kunne finansiere lovbestemte pensjoner. Livselskapene står overfor lignende problemer. I det norske systemet er de pålagt å garantere en viss avkastning på kundens midler hvert år. Opprinnelig var dette 3%, renten er nå senket til 2,5% på ny opptjening. I den verden vi lever i kan selv en så lav avkastning være vanskelig nok. Flere økonomer er bekymret for livselskapenes soliditet. Bedriftenes tjenestepensjoner står også i fare. De fleste bedrifter ønsker nå å stanse alle pensjonsordninger som garanterer et gitt sluttresultat. I stedet tilbyr de innskuddspensjon. Arbeidsgiver setter av en del av lønnen til pensjons hvert år, men tar ikke ansvaret for forvaltningen og slett ikke for størrelsen på den endelige pensjonen. Børsfall og lave renter blir pensjonistenes problem. Nedgangstidene vil med andre ord også merkes på størrelsen av norske pensjoner, samt sosiale ytelser. …det gjør også levealderjusteringen Ettersom den norske befolkningen eldres, har staten kommet til at den ikke har råd til å opprettholde folketrygdens pensjonsnivå. Pensjonene må reduseres og levealdersjustering er svaret. Levealderjustering betyr at den pensjonen du er blitt lovet i kraft av tidligere regler, nå skal fordeles på flere år. Stikkordet er ”kostnadsnøytralitet”. Myndighetene regner ut hvor lang levetid hvert årskull statistisk sett har igjen. Ved økt sannsynlig levealder etter 2010 må folk enten klare seg med lavere pensjoner, eller arbeide lenger for å oppnå samme pensjon. Du kan nå ta ut pensjon fra fylte 62 år og i prinsippet tjene pensjonspoeng frem til fylte 75 år. Men jo tidligere du tar ut pensjon, desto lavere blir den fordi ”beholdningen” skal fordeles over flere år. For 1948-kullet lå pensjonsalderen reelt ikke på 67 år, som du kanskje hadde trodd, men på 68 år. For 1953 kullet forventes det at de arbeider frem til de fyller 69 år, mens 1963-kullet må jobbe til de er 70 år. De som er født i 1942 eller tidligere, blir ikke berørt. Tapet i årlig pensjon blir relativt betydelig. Hvis du hadde regnet med en pensjon på 200 000 og er født i 1948 vil du tape ca. 10 000 kroner per år om du går av som 67-åring. Pensjonsreformen og uføretrygd Et medlem, født i 1945, har vært uførepensjonert siden 2005 av medisinske årsaker. Han har forutsatt at nåværende løpende uførepensjon skal gå over til vanlig alderspensjon med samme ytelser + vanlig årlig indeksregulering ved fylte 67 år! Dette ble bekreftet av NAV i 2006 få måneder etter at uførepensjonen var innvilget. Pensjonsreformen endret dette gjennom reglene med levealderjustering. Dette vil medføre lavere alderspensjon ved fylte 67 år! Medlemmet er av forståelige grunner bekymret for dette og argumenterer med at han ikke sto fritt til å velge å bli førtidspensjonert i 2005! Han spør: Kan et nytt regelverk, fastsatt siste år, ha tilbakevirkende kraft på denne måten? fått samordnet grunnpensjonen med 15% hver. Dette utgjør ca. 1500,- mindre pr. måned for oss to. Jeg er født i 1954 og han er født i 1935, så den nye regelen om at vi ikke skal samordnes fra 1.1.2011 gjelder altså ikke oss?” Svar: Etter vår vurdering er det vanskelig å være enig i at det ble fattet et lovvedtak med tilbakevirkende kraft, men vi er enige i at heller ikke uførepensjonistene har fått noen gunstig behandling av regjering og Storting. Seniorsaken har arbeidet intenst med å få endret forslagene til skatteskjerping av pensjonene og unngå underregulering. En viss fremgang ble oppnådd ved at ”knekkpunktet” ble justert opp slik at skatteskjerpelsen rammet færre enn Finansdepartementet foreslo i sitt høringsnotat. Svar: Samordningen virker slik: Grunnpensjonen reduseres med 15 % for ektefeller. Det samme gjelder for samboere som har bodd sammen mer enn de 12 siste 18 månedene før begge tar ut pensjon. Hvis den ene ektefellen mottar tilleggspensjon som er høyere en den andre, blir også denne pensjonen samordnet. For den spesifikke saken foreslår vi at kontakter NAV Pensjon med telefonnummer 55 55 33 34. De vil kunne være behjelpelige. Fra Innst 3S (2011-2012); Samordning igjen! 1.1.1 Pensjonistbeskatning Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader om pensjonistskatten i Innst. 3 S (2010–2011) der disse medlemmer fremmer forslag som om de hadde blitt vedtatt, ville ha gitt som resultat at ingen pensjonistgrupper ville ha fått økt sin skattebelastning som følge av omleggingen. Disse medlemmer følger opp forslagene fra i fjor og foreslår at nedtrappingssatsen i trinn 2 reduseres til 3 pst. Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012). økonomi Side 43 Et medlem skriver: ”Jeg har fått en nyss om at pensjonistektepar ikke skal samordnes etter 1.1.2011, men dette gjelder visst ikke min mann og jeg. Min mann har vært pensjonist i mange år, først på ufør, og nå som alderspensjonist. På grunn av min helsetilstand ble jeg uføretrygdet i halv stilling. Nå viser det seg at både jeg og min mann har Senior Arbeidsledige seniorer mellom 62 og 67 år kan komme i en vanskelig situasjon som følge av regelendringer som begrenser retten til dagpenger. Liv skriver til Seniorsaken: Side 44 Økonomi ”Jeg ble arbeidsledig i juni 2010. Nav innvilget dagpenger for 52 uker. Siden jeg snart nærmer meg pensjonsalder, 67 år, spurte jeg saksbehandler om hva som kom til å skje når første året var omme. Saksbehandleren bekreftet at p.g.a. alder ville kunne motta dagpenger frem til jeg var 67 år. Jeg har vært i jobb i 30 år – delvis deltid, men var hjemmeværende de årene barna var små. Av disse 30 årene var jeg ansatt i Oslo Kommune i 17 år. Av formelle grunner tok jeg juni 2011 kontakt med NAV for å få fornyet vedtaket. Til min store overraskelse fikk jeg beskjed om at det kunne jeg bare glemme. Den søknaden ble ikke behandlet, denne muligheten var fjernet med et pennestrøk. Jeg vil kun få dagpenger ut 2011. Etter 2012 vil jeg sålede ikke få noe. Jeg har da 21 måneder, igjen til alderspensjon. Jeg får således kr. 0,- til livsopphold i denne perioden. Kan dette virkelig være korrekt? Selv asylsøkere m.m. får dekning av livsopphold, mens jeg som har vært i arbeid i 30 år ikke får noe.” Svar: I følge Folketrygdloven kap 4. Dagpenger under arbeidsløshet §4-17, fremgår det at det til et medlem i Folketrygden som er over 64 år kan ytes dagpenger uavbrutt frem til fylte 67 år, forutsatt at vilkårene for å motta dagpenger er til stede. Det er imidlertid begrensninger. Et medlem som er godskrevet pensjonspoeng for minst 3 av de siste 5 årene før søknad om dagpenger settes fram, skal ha et minste dagpengegrunnlag på 3 ganger grunnbeløpet. Dagpengegrunnlaget reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet som får virkning etter at medlemmet har fylt 64 år. Det stilles videre krav til minsteinntekt. For å få dagpenger må medlemmet i det siste avsluttede kalenderåret før det søkes om stønad ha hatt utbetalt en arbeidsinntekt som minst svarer til 1,5 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet, eller b. i løpet av de siste tre avsluttede kalenderårene før det søkes om stønad ha hatt utbetalt en arbeidsinntekt som minst svarer til 3 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet. Inntekt fra deltakelse i arbeidsmarkedstiltak regnes ikke med ved vurderingen av om kravet til minsteinntekt er oppfylt. Svar fra NAV forvaltning: – Gjennom den nye alderspensjonen og den seniorpolitiske innsatsen legger regjeringen til rette for at flere skal arbeide lenger. Reell pensjoneringsalder har vært økende de siste årene, og parallelt har arbeidsgivers generelle holdning til eldre arbeidstakere utviklet seg positivt, sier statssekretær Gina Lund. Hvor mange arbeidsledige finnes i aldersgruppen 62-67 år? – Ved utgangen av mars 2011 var det registrert 3 176 helt arbeidsledige og 1 365 delvis arbeidsledige i alderen 62-67 år. Av disse var det totalt 2 978 arbeidssøkere i denne aldersgruppen som mottok dagpenger under arbeidsløshet. Tidligere bestemmelse om at personer over 64 år kunne motta dagpenger til de er 67 år ble opphevet ved lov av 17.12.2010 nr. 80, men med virkning fra den 01.01.2012 for personer som allerede var inne på ordningen. Overgangsordningen gjaldt altså ut 2011. Vedkommende person hadde allerede brukt opp sine 52 uker i 2011. Vi kan vanskelig forstå at det i overgangsbestemmelsene er rom for å fatte nytt vedtak om innvilgelse av dagpenger fra 2011 for en person som ikke oppfyller de ordinære vilkårene for rett til dagpenger. Hvor mange av disse passerer årlig ordinær 2-årsperiode på dagpenger? Senior har spurt Arbeidsdepartementet om hvordan departementet vurderer problemene knyttet til dagpenge-regelendringen? •-AD har ikke statistikk for dette. – Arbeidsdepartementet vil følge konsekvensene av utfasingen av særreglene nøye, og har bedt Arbeids- og velferdsetaten rapportere særskilt på utviklingen, med særlig fokus på den gruppen som ikke kommer over i jobb eller ikke har rett til pensjon før fylte 67 år, sier statssekretær Gina Lund i Arbeidsdepartementet. •-Ifølge beholdningstall pr. 31. mars 2011 var det om lag 690 ledige dagpengemottakere mellom 64 og 67 år som hadde mottatt stønad i over to år. Dette vil være både helt ledige og delvis ledige. Har AD statistikk/anslag for hvor stor del av dem som går ut dagpengeperioden som ikke har muligheten til å gå over på alderspensjon pga manglende opptjening? Ikke sykepenger etter fylte 70 år? Erik skriver til Seniorsaken: ”En ansatt som har fylt 70 år har ikke krav på sykepenger, heller ikke fra arbeidsgiver. Dette gjelder selv om vedkommende mister pensjonsgivende inntekt som følge av sykdom, og uavhengig av om den ansatte tar ut alderspensjon. Vi føler diskriminering ved ikke å ha samme rettigheter til lønn ved sykdom økonomi eller skade som arbeidstakere under 67 år. Vi betaler og har samme skattetrekk som tidligere, men det burde vært redusert når samfunnets gjenytelser er redusert.” Svar: Myndighetene knytter nå ikke lenger retten til sykepenger an til om vedkommende har tatt ut alderspensjon. Alle medlemmer av folketrygden mellom 62 og 70 år rett til sykepenger etter de regler som er nedfelt i kapittel 8 i folketrygdloven, uavhengig om man har tatt ut alderspensjon eller ikke. Det er imidlertid visse begrensninger i denne retten for aldergruppen 67 til 70 år idet man her viderefører kravet om at inntektsgrunnlaget må være minst 2 G for å få sykepenger i tillegg til alderspensjon og at tiden for sykepenger er begrenset til inntil 60 dager. Videre fremgår det av loven at det ikke ytes syketrygd dersom man mottar ugradert avtalefestet pensjon. Ugradert pensjon vil si at den ikke er satt ned på grunnlag av arbeidsinntekt eller reduksjon i arbeidstid. 1 I følge proposisjonen 2 er ny AFP i privat sektor, avtalt i forbindelse med lønnsoppgjøre t for 2008, 3 nært knytt til fleksibel alderspensjon, og det fremgår da også av bestemmelsen at medlemmer med avtalefestet pensjon etter ny ordning, har samme rett til sykepenger som i § 8-51. Avklaring om pensjonistskatt John skriver til Seniorsaken: 1 Fra Norsk lovkommentar 2 Prop. 16 L (2010-2011) 3 Fulgt opp i Prop. L nr.17 (2009-2010) 2) Mye handler for tiden om Samhandlingsreformen, men hva innebærer Samordningsreformen i praksis for ektepar der begge etterhvert blir pensjonister? Jeg har også stilt spørsmålet til Finansdepartementet. Med svar at det hadde ikke kapasitet til å svare på dette. Eksempelet jeg da brukte var at en ektefelle var pensjonist med pensjon på 350 000 kroner og at den andre ble pensjonist med minstepensjon. Får de begge eller den ene redusert sin pensjon? Svar: Første spørsmål gjelder de overgangsreglene som ble fastsatt ved forskrift av 23. februar 2011 og som omfatter to grupper av pensjonister: Den ene gjelder skattytere som har krav på skattefradrag for pensjonsinntekt, har negativ formue (for eksempel stor gjeld) og som for 2010 fikk skatten beregning etter den tidligere skattebegrensningsregelen. Den andre gruppen er ektepar hvor bare den ene har krav på skattebegrensning eller skattefradrag for pensjonsinntekt, og som for 2010 fikk skatten beregnet etter reglene om skattebegrensning. – Finansdepartementet har om gjennomføringen av disse overgangsreglene uttalt at Skatteetaten vil sende brev til de som omfattes, men at de aktuelle pensjonistene som mener at de betaler for meget i forskuddstrekk/forskuddsskatt, selv må ta saken opp med skattekontoret og be om nytt skattekort. Spørsmål 2 forstår jeg ikke helt. ”Samhandlingsreformen” gjelder helsesektoren, og hovedformålet er å søke kostnadsveksten der dempet. Den skal sikre at flere eldre skal få bedre tjeneste i kommunen. Finansieringsansvaret skal flyttes fra staten til kommunene. Det er forutsatt at reformen først skal tre i kraft i 2012. Jeg er ikke kjent med at denne reformen skal ha noen direkte virkning på pensjonsutbetalingene. En alderspensjonist med brutto pensjon på kr 350.000 kroner (kr 29.167,- per måned), vil med virkning fra 1. mai i år får pensjonen økt med 3,94 pst. til kr 30.316,- per måned, etter mine beregninger. Minstepensjonen blir fra 1. mai økt til kr 13.136,- per måned. FAKTA: I forbindelse med statsbudsjettet for 2011 ble det vedtatt at særreglene for dagpengemottagere over 64 år skulle avvikles fra 2011, med en overgangsordning for dagpengemottakere som allerede var berørt av særreglene. Overgangsordningen ble foreslått av regjeringen for ”å sikre forutsigbarhet for de berørte”. En avvikling av særreglene innebærer at dagpengeregelverket for eldre blir likt det som gjelder for andre dagpengemottakere, dvs. en dagpengeperiode på inntil to år. Fra 1. januar 2011 kan alderspensjon fra folketrygden tas ut allerede fra 62 år, forutsatt at årlig pensjon fra 67 år tilsvarer minst minste pensjonsnivå. Årlig alderspensjon øker jo senere den tas ut. Å heve dagpenger etter særregelen, vil føre til at man kan ta ut alderspensjon på et senere tidspunkt med et vesentlig høyere nivå. Svært mange som har fylt 64 år og har mottatt dagpenger i to år, vil ha mulighet til å ta ut alderspensjon fra folketrygden, i motsetning til yngre personer i samme situasjon. økonomi Side 45 ”Henvender meg til dere i håp om å få noe avklaring omkring et par skattespørsmål for pensjonister, som jeg ikke får svar på hverken fra Skatt Øst i Sandvika eller fra Finansdepartementet. 1) Overgangsbestemmelser ble vedtatt 17. februar i år. Selve ordningen er beskrevet, men hvem er det som skal følge opp og evt. avgjøre hvem som blir omfattet av disse bestemmelsene. Og vil dette da være bestemmelser som først skal tas i bruk under skatteberegningen det påfølgende året, mens pensjonisten selv må slite med sine regninger og urimelig høyt skattetrekk i året som går? O Jul med Alt du trenger Tekst: Dag Bredal Dagens julefeiring i Norge inkluderer trekk fra den kristne kristenmessen, den romerske saturnaliafesten og den norrøne julen – samt den jødiske lysfesten hanukká. Så godt som alle sivilisasjoner har hatt en fest eller en rituell markering av vintersolverv, tidspunktet da solen snur og det igjen går mot lysere tider. Den kristne feiringen er sterkt påvirket av tidligere hedenske fester. Den opprinnelige nordiske feiringen av midtvinterdagen heter på norrønt Jol eller på gammelengelsk yuletide. Med kristningen av Europa fikk feiringen i de fleste land et kristent navn. Engelskmennene kaller den Christmas eller kristmesse. Tyskerne Weinachten eller vienatt. Det franske Noêl betyr ganske enkelt fødsel. Det samme gjør det spanske Navidad. Skikken med å sette ut grøt til nissen har bakgrunn i tidligere tiders ofringer til forfedrene i gravhaugene. Geitebukken er et gammelt julesymbol som vi finner igjen i skikken med å gå julebukk og pynting med halmbukker. Antagelig dreier det seg om dyrkning av guden Tor, som for over himmelen i en stridsvogn trukket av to bukker og bragte med seg løftet om fruktbarhet og velstand. Her er også grunnen til at Julenissen kjører slede med reinsdyr. Vi forbinder julen med levende lys, festlig lag, sammenkomster i familien, tradisjonspreget mat, gaver og almisser. Vi pynter med juletrær, nisser, engler, halmbukker, stjerner og julekrybber. Ingenting av dette var fremmed for førkristne kulturer. Da Norge ble kristnet, ble det lagt vekt på å erobre gamle tradisjoner og gi dem nytt innhold. Når vi tenner mange lys i julen, er vi påvirket av den jødiske høytiden hanukká, som er en lysfest. Den firearmete adventlysestaken har et jødisk opphav. De sentrale juleskikkene med juletre og julenisse, fikk sin form på 1800 tallet. Juletreet kommer fra Tyskland, der den startet i håndverksslaugene på 1500-tallet. I Norden har man drukket jol i uminnelige tider. I norrøn tid samlet man seg til en midtvinterfest som varte i tre dager. Man drakk og spiste godt og ofret til gudene for godt år og fred. Juleblotet besto av et stort felles måltid der hovedretten var innviet kjøtt og hellig drikke i form av signet øl. Svinestek sto på bordet, grisen var Frøys hellige dyr. Alle julefeiringers mor Julefeiringens opprinnelse Side 46 alt 46 pensjonsøkonomien om julen Fremdeles serveres det svinestek som julemat i store deler av Norden. Lutefisk og torsk går tilbake til katolsk tid da man fastet før de store høytidene og ikke kunne spise kjøtt før første juledag. Alle julefeiringers mor, er imidlertid den romerske saturnalia. Det dreide seg om en midtvintersfering til ære for Saturn, den yngste av titanene og far til de viktigste gudene i romersk og gresk mytologi. Festen begynte 17. desember og sluttet den 23. desember. Romerne feiret også dies natalis Solis invicti, dagen for den uovervinnelige sols fødsel. Denne dagen falt på den 25. desember. Da kristendommen ble romersk statsreligion var det naturlig at man valgte denne dagen for festen til ære for Jesu fødsel. Poenget var at ingen visste når Jesus ble født, men alle visste at den antikke verden aldri ville oppgi sin kjæreste feiring. Bibelen gir ingen informasjon som tyder på at Jesus ble født midtvinters. Historien om hyrdene på marken tyder tvert imot at det skjedde på vårparten, under lammesesongen. Referansen til det romerske manntallet, kunne vært et spor – om noe slikt hadde funnet sted. Det er imidlertid ikke tilfelle. Følgelig var natten til 25. desember den ideelle dato. Den gresk-ortodokse kirken feirer riktignok 6. januar, det er ikke fordi de mener Jesus ble født en annen dag, men fordi de følger den julianske kalenderen som har hatt flere skuddår og derfor ligger 13 datoer bak vår kalender. Feiringen av saturnalia hadde mange av de samme elementene som vår julefeiring. Man deltok i en seremoni i templet din glede! å vite om julen og det ble arrangert opptog og festligheter. Feiringen hadde både en offentlig og en privat side. Folk hadde fri fra arbeidet og skolene hadde månedslov. Feiringen medførte hektiske forberedelser. Man lagde mat, kjøpte presanger, vasket og pyntet. Feiringen hadde også en sosial side. Under festuken skulle ikke herskapet bære toga, den formelle påkledningen, men mer uformelle og fargesterke plagg. Alle, fattige, rike, frie og slaver, bar en spesiell hatt, kalt pileus, bedre kjent som frygisk lue eller frihetsluen – det er den samme som ble brukt av de revolusjonære under den franske revolusjonen – og en åpenbar inspirasjon for nisseluen. Poenget med luen var at alle var likeverdige. Under saturnalia skulle tjenere og slaver oppvartes av herskapet og hadde anledning til å refse dem. Skikken smittet over på den kristne julefeiringen, der husbonden og husfruen julaften skulle gi mat til husmenn og fattige og nye klær til tjenestefolkene. Den gang som i dag var det en alminnelig bekymring hva man skulle gi, til hvem og hvor kostbart det skulle være. Mange ergret seg dessuten over verdsliggjøringen av den religiøse høytiden, pengeforbruket og eksessene i mat og drikke. Keisernes forsøk å begrense feiringen til tre dager. De lyktes ikke. De romerske borgerne ville feire en hel uke! pensjonsøkonomien Side alt om julen Side 47 For øvrig forløp feiringen med mat og drikke, besøk hos venner og utveksling av gaver. Folk hilste hverandre med Lo, Saturnalia, som hadde omtrent samme betydning som God Jul! Reiseglede: Lyspunkter i mørke Tekst: Merethe Kvikne Side 48 Reiseglede Førjul i Tyskland: Salgsboder omkranser det digre juletreet på Roncalliplatz i Køln, den mektige domen troner som en kulisse over det hele. På Alter Mart, ved rådhuset, fins det enda et populært julemarked. Her er det kunsthåndverk og gaveidéer i romantiske omgivelser, omkranset av bindingsverkshus. Ved Rhinpromenaden finner du Europas største flytende julemarked: Schiffsweihnachtsmarkt. Ombord på «MS Wappen von Köln» venter over 40 spennende salgsboder og en fantastisk utsikt mot Kölnerdomen og gamlebyen. Hamburg er i vinden, Tysklands nest største by har mange julemarkeder. På det historiske foran rådhuset er det et rikt utvalg kunsthåndverk, tradisjonell tysk julebakst og såvel glühwein som andre varmende, juleduftende drikker. Langs den velkjente shoppinggaten Mönchenbergstrasse er det julepynt og godsaker så langt øyet kan se. Eventyrskipene på Binnenalster, som ligger fortøyd ved Jungfernstieg, lokker med spennende fristelser for hele familien. Julemarked med mer internasjonalt preg oppleves i den multikulturelle bydelen Altona. Bremen er alltid et besøk verd, her får du i pose og sekk: Julestemning i historiske omgivelser i den gamle bykjernen rundt rådhuset – og i maritim atmosfære langs den populære Schlachte-promenaden ved bredden av Weser. Rostock kan skryte av å være arena for Nord-Tysklands største julemarked. Såvel tyske som baltiske, svenske og finske tradisjoner setter sitt preg på salgsbodene i den historiske gamlebyen. På et eget middelaldermarked blir du kjent med handel og håndverk fra denne epoken. Julenissen kommer på besøk hver dag. Frankfurt frister med 240 salgsboder konsentrert rundt Paulsplatz i den historiske bydelen Römerberg. Med sine kreative dekorasjoner og juletreet som funkler med 5000 lys, regnes dette som et av Tysklands aller vakreste julemarkeder. lekre salater, kaninpasta, kastanjepostei, lufttørket skinke, oliventapanade og smaksrike Banon-oster. Dra ut av landsbyen også og hils på dyrene som er opphav til disse berømte geitostene. Etter møtet forteller ostebonde Joel Corbons om de forskjellige produktene – du får smaksprøver på unge, daggamle og populære åtte dager gamle oster – med herlig hvitvin til. Skjønne Provence er på sitt aller vakreste sett fra luftballong en klar morgen. Halvveis mellom Middelhavet og Alpene ligger Forcalquier, de franske ”montgolfiers” (ballongflygeres) hovedkvarter. Der kan man bli med til værs. Det er fantastisk å sveve over fjell, småbyer og lavendelåkre når solen står opp. Godt i glasset: Vil du være med og skåle for fred og fortsatt fremgang i Nord-Irland, er stedet å gjøre det Bushmills destillerier, som ligger ved vakre Causeway Coastal Route på nordkysten. Her produseres det whiskey (skrives med e i Irland!) av 270 000 tonn bygg og en million liter vann, malt og gjær hver eneste uke. Det begynte i det små allerede i 1490, først i 1608 fikk området offisiell tillatelse til å destillere whiskey. Etter minst fem års lagring kan den inneholde 84% sprit. Prosessen følges gjennom hele destilleriet – og ender med prøvesmaking. Det går nostalgitog fra Bushmills til Giant’s Causeway, et av de ni høydepunktene på den vel tre mil lange veien som står på Unescos Verdensarv-liste. Kyststrekningen er utpekt som en av verdens fem mest spektakulære ruter. En smak av Provence får du i landsbyen Banon, der bokhandelen «Librairie les Bleuets» er verdt et besøk. I Les vins au Vert, som både er vinhandel, charcuteri og restaurant, serverer de Wismar ved Østersjøen i Tyskland står også på UNESCOs kulturarvliste. Her var det kullhavn allerede på 1200-tallet. I siste fase av annen verdenskrig ble havnen bombet sønder Düsseldorf ønsker velkommen til hele syv ulike julemarkeder. I den sjarmerende bykjernen innbyr vakkert utsmykkede temaverdener til stemningsfulle førjulsopplevelser. tiden for reiseglade og sammen. Folk søkte ly i byens tre kirker, bare en av dem unngikk bombene: St. Nikolai-kirken. Ruinene etter de andre to forfalt under kommunistene, og i 1960 sprengte myndighetene vekk kirkeskipet i St. Marien-kirke. Bare det høye tårnet fikk stå igjen som sjømerke. Da Tyskland ble ett land igjen, ble St.Georgen-kirken gjenreist. Den kalles i dag for ”Wismars mirakel”, fordi den ble et symbol på gjenforeningen. Nå brukes kirken som kultur- og konferansesenter. Warnemünde har en egen tiltrekning for oss nordmenn. Her bodde Edvard Munch i halvannet år (1907—8). Hans lille, grønne hus er fredet og har et galleri som viser et stilskifte i hans kunst. Denne vesle Østersjø-perlen myldrer av glade feriegjester og er berømt for praktfulle strender. Berlinmuren ville blitt 50 år i august i år. I Bernauerstrasse er det fremdeles noen hundre meter igjen av den. Man ser hvordan den skar den seg gjennom kirkegårder og leieblokker i DDR-tiden. viser en linje på bakken hvor det i sin tid var dødssone og ingenmannsland. Et steinkast fra den berømte grenseovergangen, mellom den amerikanske og sovjetiske sektoren, Checkpoint Charlie, ligger Murens Museum som åpnet i 1962. I Friedrichstrasse er det reist en kopi av den hvite boden der US Army holdt vakt. Akkurat dette er mer teater enn historie, her kan man la seg avbilde sammen med ”soldatene”. Topographie des Terrors i Niederkirchenerstrasse vitner om dramatikken og grusomhetene i den tyske hovedstaden under nazistene og i etterkrigstiden. Ære være berlinerne for måten de har tatt tak i all ondskapen på! Bedre internett på toget: En avtale mellom NSB og Telenor er inngått. Togsettene får antenner på taket og utstyr til å formidle internett via trådløst nett. I tillegg får de såkalte repeatere som forsterker signalene ombord. Hittil har det vært vanskelig å få internettilgang på toget, det skyldes bl.a. at metallet i vognene blokkerer signaler utenfra. I tillegg til pilotstrekningen Skien—Oslo—Lillehammer, er trådløs surfing på togets modem også tilgjengelig for reisende med Bergensbanen og Østfoldbanen på enkelte avganger. Nettilgangen må fortsatt baseres på eksisterende dekning utenfor togsettet. Løsningen NSB har valgt leveres av det engelske selskapet Nomad Digital. I tillegg er Jernbaneverket i ferd med å bedre dekningen inne i togtunnelene. NSB lover at alle regionsstrekningene skal få nett i løpet av inneværende år, men i første omgang ikke alle togsett og avganger. For å montere det tekniske utstyret, må toget tas ut av trafikk en kortere periode. NSB vil fra 2012 starte innfasingen av 50 nykjøpte togsett, som alle har utstyret ferdig montert. Nettsurfing er inkludert i togbilletten, men før avgang må man opprette brukerkonto på denne nettsiden: http://www.nsb.no/registrering Reiseglede Side 49 Øya Rügen, hvis hovedstad heter Bergen, frister med kalkklipper (Königsstuhl), hvite strender og Østersjøens eldste fyr på Kapp Arcona. Marinaer ligger tett i tett, det gjør også nasjonalparker som tar vare på den særegne naturen. Den ser man mye av fra ”Rasender Roland”, øyas skinnegående ”museum” som holder en toppfart på 30 km i timen. 2000 beboere ble tvunget ut og fikk senere hjemmene sine sprengt vekk for å gi plass til dødssonen. Forsoningskirken ble også jevnet med jorden på ordre fra statssjef Honecker. På dagen 11 år etter Murens fall, sto Forsoningkapellet ferdig akkurat der kirken hadde ligget. I det som var menighetshus på vestsiden av gaten, er nå dokumentasjonssenteret – Gedenkstätte Berliner Mauer. Utenfor Ostbahnhof ligger East Side Gallery, den lengste delen som er igjen av det forhatte byggverket. På de fire kilometerne har 118 billedkunstnere fra 21 land fått gi uttrykk for sine følelser. I all moderne luksus og travelhet på Potsdamer Platz Ordleken Slik løser du oppgaven: 1 Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram. 2 Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederste diagram. Hvert tall har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver har ofte flere tall... 3 I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert som du finner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor. Publikasjoner 71 64 Holk 51 36 8 71 23 44 30 77 39 55 76 65 28 54 60 6 83 40 19 70 31 59 45 41 79 8 24 35 18 9 2 57 58 23 49 50 66 67 24 62 62 61 20 10 48 59 27 22 68 53 29 57 15 12 86 61 85 71 11 43 22 1 33 37 81 42 13 60 46 67 75 86 21 17 17 4 7 49 3 72 15 84 66 34 50 25 52 19 69 85 1 2 3 4 5 6 7 32 33 34 68 69 48 Billedhogstmuseum 25 51 16 78 52 70 26 27 28 29 30 31 53 54 55 56 57 58 71 72 73 74 75 76 63 73 59 60 77 78 79 82 8 Stengseltype 68 65 66 80 9 10 35 36 61 80 62 81 11 37 63 82 12 13 38 39 38 14 15 40 41 16 42 8 17 56 47 74 18 19 20 21 43 44 45 46 47 48 64 65 83 84 85 86 Send løsningen innen 20.januar og vinn Seniorhåndboken 2011 Vinner av ordleken i Senior5/2011 Navn Riktig løsning: Bli med jubilanten Rolv Wesenlund på julenissetur til deilige København og opplev god gammeldags julestemning. Adresse Side 50 Ordleken 42 22 Del av rondo 5 14 Fyll ut og finn løsningen: 22 80 41 Fartøyer med not 76 32 Venter nå på grøt Olm over tid 20 4 Søt drikk til kaffen Plante til brygg 26 73 Tårnfrid 3470 Buskerud 7 Andreas Lunnan Telefon Send løningen til: Seniorsaken, Bygdøy allé 5, 0257 Oslo. Merk konvolutten ”Ordleken” Den heldige vinneren kan nå velge mellom Seniorhåndboken 2011 eller Seniorsakens informasjonssjef, Dag Bredals siste novellesamling “Det tapte landet”. Den heldige vinneren ble denne gang Erik Spidsøe, Damvei 18, 5518 Haugesund. Det var han som løste oppgaven, men det var kona Astrid som sendte den inn. - Tusen takk, sa Astrid når vi ringte for å gratulere med seieren, og tusen takk for et flott blad. Vi leser det fra perm til perm hver gang, og har stor glede og nytte av bladet. Nå ser vi frem til å få Seniorhåndboka i posten. Det er med andre ord ikke bare Amanda, som kommer fra Haugesund. Det gjør Astrid og Erik også! Vi gratulerer. Gjennom en oldefarsJahnbriller Otto Johansen Robot til å tørke eldre bak? Norske medier omtalte nylig en utredning som er foretatt for Helse- og omsorgsdepartementet – «Innovasjon i omsorg». Som ventet fant tabloidene og de mer ekstreme nettsider de fengende overskrifter: «Vil ha roboter til å tørke de eldre bak». Andre var mer forsiktig og brukte uttrykket «automatisk dotørk», mens det også ble gjort opplag om «robothjelp i dusjen». Og selvsagt er det roboter til å gi assistanse til de gamle som fortsatt er i stand til å få seksuell utløsning. Man kunne også lese om roboter som skal hjelpe folk til å spise når pleierne ikke har tid til å betjene dem. Et alternativ er at man mates med en sonde rett inn i magesekken. Bergens Tidende og NRK hadde som vanlig en mer edruelig dekning, men hovedpoenget var det ingen tvil om: Det må gjøres noe med misforholdet mellom stadig flere pleietrengende og stadig færre pleiere. Det er toppen av nedverdigelse når et menneske ikke klarer å stelle seg selv og blir liggende i sin egen avføring og urin til personalet har tid til å skifte bleier. Alle disse teknologiske hjelpemidler vakte altså stor oppsikt i Norge. «God morgen, Carl», vil roboten si når Hagen stod opp, «har du sovet godt, min venn?». «Ja, tusen takk», svarer Hagen uten å spørre roboten om den hadde sovet bra. Carl I. Hagen er ikke skåret for tungebåndet og er etter min mening en langt bedre retoriker enn Siv Jensen, så han ville sikkert kunne holde det gående dagen lang med sitt elektroniske kjæledyr. Da slapp han i hvert fall å irritere seg over nedlatende høyrefolk eller Arbeiderparti- og SV-politikere som han mener fører fedrelandet ut i ulykka. Men fra spøk til alvor: Det vi har kunnet lese i norske medier om dette og de fremtidsscenarier som regjeringsutvalget peker på, er egentlig ikke noe nytt. Men vi kommer alltid senere etter her på berget, fordi mediefolk ikke er i stand til å lese tysk lenger, og vi er så navlebeskuende at vi ikke følger med i hva som skjer i Japan og USA. Der har disse problemstillinger vært drøftet lenge, ja, det er laget roboter som testes i det virkelige liv. I Japan kan man, hvis man har penger nok, få kjøpt elektronisk kjæledyr som er langt mer avansert enn asiatiskproduserte snakkende og selvgående bar- neleker som vi nå kan få kjøpt nesten på hvert gatehjørne. I alle utviklede land i verden vil det i fremtiden bli stadig flere gamle fordi medisin og kosthold gjør befolkningen eldre. De vil trenge pleie. Men det er ikke folk nok til å ta på seg slike oppgaver. Dessuten blir det vanskelig å finne pleiere som vil arbeide for dårlig lønn. Men siden seniorene blir stadig flere teller de mer og mer i valg, slik at politikerne i lengden ikke kan neglisjere dem. Det må finnes nye løsninger når utgiftene til omsorg øker mer enn nasjonaløkonomien kan klare. Roboter er altså en av løsningene. Men jeg er så gammeldags at jeg må innrømme at for meg blir det litt for mye «Brave, new world». kronikk Side 51 Rapporten til departementet er utarbeidet av forsker ved BI, Kåre Hagen. Den slår fast at det kan bli behov for robothjelp for alt fra toalettbesøk til dusjing, påkledning og rydding. Elektroniske kjæledyr som kan holde de gamle med selskap nevnes også. Sensorer vil kunne sjekke at alt er OK, og gamle og demente vil bli utstyrt med GPS slik at de kan spores opp når de går seg bort. Mange uttalte seg til mediene; noen var forskrekket, andre syntes det var interessant. Senioren over alle seniorer, Carl I. Hagen, ville helst ikke ha en «robot til å tørke seg i ræven», som en bergensk partikollega uttrykte det, men han kunne godt tenke seg et elektronisk kjæledyr. r e d i s s m e l d Me POLITISK INNFLYTELSE Seniorsaken taler din sak på Stortinget i alle spørsmål som dreier seg om seniorenes rettigheter, pensjon, trygd og skatt. Vårt samarbeid i samarbeid Seniorenes fellesorganisasjon (Sf) gir innflytelse. SENIORMAGASINET Vi bestreber oss på å utvikle Seniormagasinet og gjøre det stadig bedre og mer aktuelt. Seniorsakens medlemsmagasin kommer ut seks ganger i året. Trenger pdf-er av medlemssidene NYHETSBREVET Vårt elektroniske nyhetsbrev sendes ut til våre medlemmer som ønsker det som e-post hver måned. som er utfallende Innholdet er en løpende oppdatering om vårt arbeid. Tjenesten er gratis og inkludert i medlemskapet. HJEMMESIDEN Hjemmesiden holdes jevnlig oppdatert. Det arbeides fortløpende med å gjøre siden mest mulig attraktiv. Vi har i tillegg engasjert oss på Facebook. SENIORSAKENS JURIDISKE RÅDGIVNINGSTJENESTE Vår advokat gir råd over telefon hver onsdag, der den første halvtimens konsultasjon er gratis. Ringetiden er fra klokken 10.00 til 14.00. Seniorsakens medlemmer har rett til en halvtimes gratis rådgivning. De fleste henvendelsene er relatert til familie, arv og skifte. Seniorsaken har etablert en egen rådgivningstjeneste som eget økonomisk område. Ett av formålene med tjenesten er å arrangere forberedelseskurs til pensjonsalder for mindre virkesomheter, foreninger og organisasjoner. Telefon: 975 25 907. Seniorsaken trenger medlemmer - verv en venn idag! Vår felles sak trenger din hjelp til å bli hørt av politikere og myndigheter. Jo flere medlemmer, desto sterkere står våre synspunkter i debatten om sykehjemsplasser og omsorg for eldre, arbeid for voksne, pensjoner, trygd og skatt. Bakerst i Seniormagasinet finner du en blankett som du kan bruke når du verver venner og familie som støttemedlemmer. Du kan også kontakte medlemsservice på telefon eller via vår hjemmeside. På forhånd takk for din innsats. Telefon: 22 1222 1836 90.43 Bygdøy allé 5,[email protected]. 0257 Oslo. Vårt driftskontonummerHjemmeside: er: 9235.27.22970 Telefon: 00. E-post: www.seniorsaken.no. E-post: [email protected]. Hjemmeside: www.seniorsaken.no r e l e d r o f s Medlem SOS-TELEFONEN SOS-telefon 22 36 43 00 når du eller dine nærmeste har opplever diskriminering eller omsorgssvikt og har behov for assistanse. Seniorsaken taler din sak overfor myndighetene. PERSONLIG RÅDGIVNING Seniorsaken gir råd om helse, livsstil, kosthold, økonomi og livsforhold. Henvendelse: [email protected]. SOSIAL ARENA Mulighet å delta i spennende arrangementer, aktiviteter og reiser, arrangert av vårt Trenger pdf-er avtil medlemssidene lokallag eller Seniorsaken sentralt. SATS-AVTALEN som er utfallende Som medlem av Seniorsaken betaler du kun kroner 368,50 (33% rabatt på ordinær pris) for et formiddagsmedlemskap i SATS. Bindingstid er ett år. Rabatten for utvidet medlemskap (for å trene på ulike sentre) er 15%. Du kan trene så mye du vil, så sant du kommer til sentret før klokken 16. I helger og på helligdager, er det fritt frem hele dagen. Denne avtalen gjelder for alle Seniorsakens medlemmer fra fylte 50 år. SILVER Seniorsaken og fripolisefirmaet Silver har inngått en samarbeidsavtale som blant annet innebærer at Silver sponser Seniorsakens SOS-telefon med et årlig beløp på kr 50 000. Silver vil også bidra med informasjon om pensjonsspørsmål, et tema som i høy grad berører medlemmene. SELVAAG Samarbeidet med Selvaag Gruppen om utvikling av boliger for seniorer fortsetter. Selvaag tilbyr blant annet 10 prosent på opphold for våre medlemmer i sine Selvaag Pluss leiligheter på Solkysten i Spania. STORMBERG Nye medlemsfordeler er 10% rabatt på Stormbergs klær innenfor sport, tur og fritid. Klærne kan bestilles på Stormbergs nettbutikk. Rabattkode får du ved å sende e-post til [email protected] og oppgi medlemsnummer i Seniorsaken eller ringe 40 00 18 64. BN BANK SENIORLÅN GRATIS ETABLERINGSGEBYR BN Bank tilbyr det unike produktet SeniorLån, et bankprodukt utviklet ene og alene for å imøtekomme seniorers behov. Er du over 60 år og eier egen bolig som kan stilles som pant, er du i utgangspunktet berettiget til å få innvilget SeniorLån. Lav inntekt og manglende betjeningsevne har ingen betydning når det gjelder SeniorLån. Du fortsetter å eie boligen din samtidig som BN Bank frigjør deler av verdien, som du selvfølgelig kan bruke til hva du vil slik det passer deg best. Medlemmer i Seniorsaken er fritatt for å betale etableringsgebyret på kr 1000,- for SeniorLån. BN Bank gir også alle sine SeniorLån-kunder halv pris på medlemskapet i Seniorsaken det første medlemsåret. r e l e d r o f s Medlem GUNSTIG TELEFONI- OG BREDBÅNDSAVTALE Fasttelefon: Ring så lenge du vil fra fasttelefon til fasttelefon for kr 0,50,- i hele Norge. Kr 0,- i etablering ved overføring av eksisterende abonnement. Mobiltelefon: Mobilabonnement fra Ventelo – lave priser og god dekning (Telenors nett). Det er ingen bindingstid, og fri etablering. Vi har 3 ulike abonnement å velge mellom. Bredbånd (Internett): Du får følgende inkludert i abonnementet: • Bransjeledende F-sercure med foreldrekontroll, antivirus, brannmur, virusvask og spamfilter (verdi kr 595,-) • 5 e-postadresser og 30 Mb hjemmesideplass • MyZone, din egen kundeportal på web Vi kan også tilby et pakketilbud. Bestiller du både fasttelefoni og bredbånd fra Ventelo, sparer du opptil kr 1668 per år! For mer informasjon om avtalen og våre tjenester, priser og bestilling, ring en av Ventelos hyggelige kunderådgivere på telefon 03222 og tast 1 for salg. Husk å oppgi kodeordet ”Norsk Familieøkonomi” når du snakker med kundesenteret hos Ventelo. BENSIN/DIESEL Hos Statoil får medlemmer i Seniorsaken inntil 36 øre i rabatt på pumpepris pr. liter bensin og diesel. I tillegg kan du få GRATIS Statoil MasterCard med fordelsprogram. VELG RIKTIG STRØMAVTALE! Det kan være mye å spare på å velge riktig strømavtale. Vi gir råd om hvilken strømavtale som passer best, og bytter strømleverandør for deg. Enkelt og greit! Velg mellom: Topp 5-garanti Garantien sikrer deg at du alltid vil ha en rimelig strømpris. Din kraftpris vil på årlig basis, garantert være blant av de fem rimeligste målt mot en representativ liste. Listen dekker 80 % av landets husstander. Spotpris Vi tilbyr også strømavtale hvor du får kraften til spotpris (markedspris). Spotpris er den innkjøpspris NorgesEnergi betaler ved kjøp av strøm gjennom den nordiske kraftbørsen, Nordpool. Du betaler kun et påslag på 25 kr/mnd. FONDSPARING Spar inntil 2.750 kroner i gebyr ved kjøp eller flytting av fond til det uavhengige selskapet Norsk Fondsrådgivning. Ingen kjøpsgebyr på månedlig sparing. Du får aktiv rådgivning og oppfølging av din fondsportefølje. Tenn et lys Verv et nytt medlem og få Oppladbare elektriske stearinlys som blafrer som vanlige stearinlys og ser ekte ut med mindre man ser direkte oppi. Lysene passer for alle som liker kosen med stearinlys, men som ofte bekymrer seg for varmeutvikling og brannfare. De er ideelle for barnefamilier, for de som har viltre kjæledyr, og for alle som ikke stoler helt på at de husker å slukke stearinlysene når de forlater et rom. Lysene er dessuten kjempefine for deg som liker å sitte ute om kveldene, men er lei av at de vanlige Leveres av: stearinlysene slukker i vinden. De varer i minimum 10 timer per lading og kommer i en pakke på fire. w w w. s e n i o r s a k e n . n o Seniorsaken trenger flere medlemmer. Støtt opp om vår verveaksjon og få flotte lys til en verdi av 350 kroner pluss porto! Telefon 22 36 43 00 E-post: [email protected] www.seniorsaken.no B Returadresse: Seniorsaken Bygdøy allé 5, 0257 Oslo Få bedre blodsirkulasjon i ben og føtter. Noen minutter hver dag og føttene blir bedre Hva hjelper Sirkulasjonstreneren med Sirkulasjonstreneren får musklene i leggene til å strammes og slappes av om hverandre. Denne aktiviteten i bena er bra for folk flest og spesielt for mennesker med: PHevelser i ben og føtter PSmerter i ben og føtter PKalde føtter PÅreknuter PUrolige ben PDiabetes PDårlig blodsirkulasjon PInaktivitet Tusenvis av fornøyde kunder bruker den hver dag Bedre blodsirkulasjon Mange er plaget med dårlig blodsirkulasjon i ben og føtter. Dette gir ofte smerter, kalde føtter, hevelser og ubehag. I løpet av kort tid har Sirkulasjonstreneren hjulpet tusenvis av nordmenn med å forbedre blodsirkulasjonen. Her kan du lese mer om hvorfor den virker, men for at du virkelig skal bli overbevist bør du prøve den selv i Enklere Liv sine butikker. Hvordan den virker Sirkulasjonstreneren plasseres foran deg mens du sitter i en stol eller sofa. Føttene plasseres oppå og den skrus på. Den sender milde elektriske impulser opp i føttene. Disse impulsene får musklene i leggene til å strammes og slappes av om hverandre og blod pumpes ned i føttene. Du vil se på leggene dine at musklene jobber. Denne teknologien har vært brukt til behandling i 50 år og brukes av fysioterapeuter og behandlingssteder mot smerte og hevelser, åreknuter eller kalde føtter. Uansett form vil du etter kort tid merke forbedring. Fornøyd eller pengene tilbake Svært enkel å bruke Sirkulasjonstreneren er svært enkel å bruke og det tar kun noen sekunder å lære seg å bruke den. Etter å ha brukt den i 30 minutter vil leggene ha vært gjennom en fin treningsøkt og kan på mange måter sammenlignes med treningen leggene får ved å gå i trapper. Hvem passer den for Sirkulasjonstreneren passer alle som ønsker bedre blodsirkulasjon og sterkere muskler i leggene. Den brukes av alt fra idrettsutøvere til mennesker plaget med urolig ben, hovne ben, åreknuter eller kalde føtter. Uansett form vil du etter kort tid merke forbedring. 100% fornøyd - 100 dager Mange har opplevd å kjøpe produkter som ikke blir brukt. Våre kunder forteller at Sirkulasjonstreneren er i flittig bruk og at de ser tydelige forbedringer. Vi er sikre på at Sirkulasjonstreneren vil være nyttig for deg. Skulle du ikke være 100% fornøyd kan den returneres uten spørsmål i 100 dager. Musklene i leggene strammes av seg selv ”For å være helt ærlig så var jeg ganske skeptisk. Jeg har hatt hovne ben og åreknuter i mange år men etter å ha lånt Sirkulasjonstreneren i bare en uke av en bekjent så kjenner jeg allerede at bena er mye bedre. Nå ønsker både jeg og min venninne å bestille én hver.” – Karin N, Vestfold. “Jeg har vært fornøyd med effekten til Sirkulasjonstreneren. Den har gitt raske resultater og er et nyttig supplement til trening.” - Magnhild Fristad, Fysioterapeut, Fysiodirekte. Prøv i dag og bli overbevist Den beste måten å bli overbevist på er gjennom å prøve den selv. I Enklere Liv sine butikker kan du selv kjenne hvordan den virker. Sirkulasjonstreneren koster 1995 kroner og kan prøves og kjøpes i Enklere Liv sine butikker: GRATIS fotvasker Ta med tilbudet til våre butikker eller bestill på telefon (oppgi art. nr. PS 18-057) og få en GRATIS fotvasker (verdi 245) ved kjøp av Sirkulasjonstreneren. Bestill på telefon 23 05 14 40 Besøk Enklere Liv sine butikker: Sandvika Storsenter - CC Vest - Karl Johansgt.: Egertorget Strømmen Storsenter - Jessheim Storsenter - Majorstua: Kirkeveien 57 - Storo Storsenter Linderud Storsenter - Ski Storsenter - CC Gjøvik -Gulskogen senter - Farmandstredet Tønsberg - Nordbyen Larvik - Stavanger: Østervåg 25 - Kilden Storsenter - Amfi Vågsbygd - Åsane Storsenter - Vestkanten - Lagunen - Amfi Moa Øst - Amfi Steinkjer - City Nord
© Copyright 2024