Russland blir til : [1]
Halvor Tjønn RUSSLAND BLIR TIL Fra vikingene til Ivan den grusomme DREYERS FORLAG OSLO, 2015 © DREYERS FORLAG OSLO, 2015 EPUB-PRODUKSJON: ROSENDAHLS – BOOKPARTNERMEDIA ISBN: 978-82-8265-157-8 Det må ikke kopieres eller tilgjengeliggjøres noe fra denne bok i strid med åndsverkloven, eller uten særskilt avtale med Dreyers Forlag Oslo eller med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. INNHOLD Forord Kart DEL I. UT AV HISTORIENS MØRKE I begynnelsen var vikingene Fra Skandinavia til Konstantinopel Ibn Fadlans beretning Kiev blir rikets sentrum Krigeren Svjatoslav på tronen Vladimir, synderen som ble nasjonalhelgen Jaroslav, fyrsten som bygde nasjonen Forfall og oppløsning – Jaroslavs testament Vladimir Monomakhs tid Andrej – fyrsten som elsket Gud Igor og Igorkvadet Menneskene på landet Menneskene i byene Den store herre Novgorod Å være kvinne i Rus-riket Et tilbakeblikk: En europeisk stormakt DEL II. STORMEN FRA ØST Stillheten før katastrofen Djengis Khan Slaget ved Kalka Mongolene forbereder seg Ødeleggelsen av Rjazan Ødeleggelsen av Moskva, Vladimir og Kiev Kievs undergang Flodbølgen stanser DEL III. UNDER ÅKET Lydriket Følgene av invasjonen Aleksandr Nevskij DEL IV. GJENREISINGEN Den gylne horde splittes Dmitrij, Nevskijs sønn Daniil og hans sønner Galicia og Volynia under Polen og Litauen Den gylne hordes nedgang Dmitrij Donskoj Timur Lenk – verdens svøpe Vasilij II og den moskovittiske borgerkrigen Et tilbakeblikk: Fra katastrofe til gjenreisning DEL V. DEN STORE FYRSTEN Ivan den store – samleren av det russiske land Novgorods undergang Den gylne hordes sluttkamp Fyrstedømmene innlemmes i Moskva Kampen mot Litauen Den russisk-litauiske krigen DEL VI. ROMA, KONSTANTINOPEL, MOSKVA Kirken – Russlands sjel DEL VII. MELLOMSPILLET Fyrsten i midten: Vasilij III – erobreren av Pskov DEL VIII. DEN GRUSOMME HERSKEREN Ivans unge år Erobringen av Kazan Kriser og nye landevinninger Bønder, kosakker og den hjemlige orden Krigen i Livland De neste krisene Det nye kongedømmet Massakren på Novgorod Tatarene angriper Tsarevitsj Ivan Døden Forvirringens tid DEL IX. SAMMENFATNING Russlands vei gjennom historien Russland – en mongolsk stat? Noter Litteratur og forslag til videre lesing Register FORORD I mai 1972 stod en grønnkledd, norsk soldat like ved Svanvik i Øst-Finnmark. Sjefen for kompani C ved infanteribataljon nr. 1, Brigaden i Nord-Norge, kaptein Sverre Øverland, hadde tatt hele avdelingen med på tur så langt inntil grensen av Sovjetunionen som det var mulig å komme. En del kilometer unna var det mulig å skimte boligblokkene i den sovjetiske byen Nikel. Dette var virkelig interessant. Egentlig visste vi ikke noe om hva som skjedde der borte. Grensen mellom Norge og Sovjetunionen var på det nærmeste helt lukket. Russland og de øvrige sovjetrepublikkene var midt inne i den såkalte stagnasjonsperioden, en tid da den kommunistiske superstaten så ut til å være like stabil som selve det norske grunnfjellet. Hva man tydelig kunne se fra den norske siden av grensen, var at menneskene i Nikel måtte ha en temmelig trist tilværelse: Røyken som hang over byen, var grå. Boligblokkene var grå, og selve landskapet så også grått ut. Bortenfor denne byen visste vi at en enorm militærmaskin stod oppmarsjert, klar til å bli brukt den dagen Sovjetblokken tørnet sammen med NATO. Alle visste at om det kom til en militær konfrontasjon, ville den verden vi hadde kjent, være en saga blott. Dette ble sjelden omtalt i klare ordelag. Man snakket nesten aldri om det, men tenkte alltid på det. Kort sagt: Sovjetunionen var på 1970-tallet et spørsmål av eksistensiell betydning. For en ungdom som var nysgjerrig på livet og verden, var det som befant seg på den andre siden av grensen i Øst-Finnmark noe som nødvendigvis måtte vekke den aller største grad av nysgjerrighet. Da jeg etter hvert tok fatt på mine studier først på Distriktshøgskolen på Bø i Telemark og så på Blindern, kom russisk og sovjetisk historie til å bli stående sentralt. Siden ble det studier av russisk språk, først en kort periode på Blindern og siden ved ulike studiesteder i Vest-Tyskland. Fra og med 1981 foretok jeg nesten hvert eneste år kortere eller lengre reportasjereiser i Sovjetunionen. Fra 1990, gjennom mesteparten av Jeltsin-perioden og så fram til og med Vladimir Putins første år som president, bodde jeg til sammen åtte–ni år med min familie i Moskva og arbeidet som Aftenpostens korrespondent. En stor del av mitt liv har altså gått med til studiet av Sovjetunionen og Russland. For en som har levd gjennom siste halvdel av det 20. århundre og så inn i det 21., kan få ting ha vært mer givende. Winston Churchill sa en gang: «Russia is a riddle wrapped in a mystery inside an enigma». De årene jeg bodde i Moskva på 1990-tallet, tenkte jeg ofte på ordene til den store statsmannen. Russland er stort og det er viktig. Landet ligger ikke langt fra oss i Vesten. Likevel strekker vår innsikt ofte ikke til. Derfor har gjennom alle disse årene studiet av russisk historie vært min følgesvenn og også min store lidenskap. Gjennom de travle årene jeg arbeidet i Aftenposten var det aldri tid til å skrive noen uttømmende bok om emnet. Da jeg sluttet i avisen våren 2014, etter å ha arbeidet 33 år i norsk presse, var det endelig mulighet til å gå løs på prosjektet. Boka du nå holder i hendene, er en gjennomgang av den første perioden av russisk historie, den som begynte da vikingene slo seg ned ved de nordrussiske elvene og grunnla et høvdingdømme som i løpet av kort tid utviklet seg til en av de mest avanserte statene i middelalderens Europa. Det som skjedde i disse århundrene, har vært grunnleggende for hvordan russere, ukrainere og hviterussere ser på seg selv og de statene de lever innenfor. For ethvert folk er opphavshistorien viktig, og det gjelder ikke minst for de folk som bebor den østligste del av vårt europeiske kontinent. Norge og Russland er land som må leve sammen, enten man på den ene eller på den andre siden av grensen liker naboen eller ei. Den fremste oppgaven for alle som driver med utenrikspolitikk i Norge, er å håndtere forholdet til Russland. For å kunne det må vi kjenne til vårt nabolands historie, gjennom alle de dramatiske omskiftinger, gjennom triumfer og tragedier, gjennom gode og onde tider. Russland og Norge vil i mange generasjoner framover være nokså ulike samfunn. Det kan vi mene mye om. Men meninger må alltid springe ut av kunnskap og innsikt. Jeg håper denne boka kan bidra til det. God lesning! FRA SKANDINAVIA TIL KONSTANTINOPEL På 700-og 800-tallet fant skandinaviske vikinger veien fra Finskebukta til Svartehavet og Det kaspiske hav gjennom det østslaviske skog- og slettelandet. Hovedruten gikk inn til Ladogasjøen og derfra oppover elva Volkhov hvor Staraja Ladoga og Novgorod ligger i dag. Fra Ilmensjøen fant vikingene ruten ned mot Dnjepr og derfra ut i Svartehavet til
© Copyright 2024