1. No category

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS
I KVITSØY KOMMUNE
Bildet tatt fra: onlinephotographers.org
1
Sist revidert 25.2.2011
Forord
Konflikten mellom ville gjess og landbruksinteressene har tilspisset seg de siste 10–15 årene.
Dette skyldes at gåsebestanden har økt kraftig, samtidig som bosettingen og driftsmønsteret
i landbruket har endret seg. Gjess, som i stor grad tidligere beitet på øyer og holmer som ble
kultivert gjennom landbruksdrift, slik som beiting og slått må nå søke andre steder for å
finne nødvendig beiteområder. Årsaken til dette er at det er blitt mindre beiting og
kultivering av holmene.
Administrasjonen i Kvitsøy har på grunn av henvendelse fra bønder, som er plaget av beiting
av gås og da særlig grågås, bestemt at det bør utarbeides en forvaltningsplan for grågås i
kommunen.
Fylkesmannen krever at det utarbeides en forvaltningsplan før det kan gjøres tiltak som
hindrer skader på landbruksområdene. Som for eksempel forskyving av jakt, skadefelling ol.
Kvitsøy kommune har henvendt seg til Sandnes Landbrukskontor, som også er
landbrukskontor for dem, om hjelp til å få laget en forvaltningsplan. Arnt Mørkesdal, i
samarbeid med Kvitsøy kommune, har utarbeidet et forslag til en ”Forvaltningsplan for Gås i
Kvitsøy kommune”.
2
Sist revidert 25.2.2011
Innhold
Side:
1 Innledning
4
2 Aktuelle arter
5
3 Problembeskrivelse
6
4 Tiltak
6
5 Prioriterte tiltak
8
6 Økonomiske virkemidler
9
7 Oppsummering
9
8 Referanser
10
Vedlegg: Kartskisser som viser hvor grågås beiter per i dag og forslag til friområder
3
Sist revidert 25.2.2011
1. Innledning
Utarbeidelse av forvaltningsplaner for gjess er foreslått i handlingsplan for forvaltning av
gjess (DN - rapport 1996-2), og en slik forvaltningsplan vil kunne være retningsgivende for
hvordan en skal håndtere problematikken og grågåsbestanden for framtiden. Her hevdes det
bl.a. at forvaltningsplaner bør være en nødvendig forutsetning for å utløse økonomiske
midler, og en arbeidsgruppe tilrår bl.a. at det avsettes midler som skal dekke kostnader til
brukere som ivaretar hensynet til gjess.
Bakgrunn for forvaltningsplan:
I de senere årene har problemene med beiting av gjess økt betydelig om våren og på
sommeren på store jordbruks areal. Det har blitt betydelige beiteskade og forurensing av
ekskrementer fra gjessene. Grågåsa hekker nå også på hovedøya i tillegg til holmene rundt
om i kommunen. Beitingen foregår stort sett på de beste landbruksarealene på hovedøya.
Problemene er på våren før hekking og på sommeren etter at ungene er flyvedyktig.
Arbeidsmetode:
Utarbeidelsen av forvaltningsplanen har foregått ved at undertegnede har hatt møter med
en del grunneiere, videre befaringer med og uten grunneiere. Det er videre foretatt
innsamling av opplysninger som har vært relevant for saken.
Våren 2010
Arnt Mørkesdal
4
Sist revidert 25.2.2011
2. Aktuelle Arter
Grågås
Grågåsa er en av de største gjessene og også den vanligste. Den hekker for det meste langs
kysten på gress- og lyngkledde holmer og øyer fra Rogaland og oppover til Porsangerfjorden.
Det er i de siste årene registrert en økt hekking fra Oslofjorden og videre vest- og nordover.
Disse tilhører den nordvesteuropeiske bestanden. Flesteparten av gjessene trekker sydover
til Spania og Nederland på ettersommeren og returnerer til Norge og Rogaland i mars og
hekkingen tar til i ca midten av april og ca en måned senere i nord.
Det har vist seg de siste årene at flere og flere overvintrer og da særlig her på Jæren og på
Lista. Når det gjelder Kvitsøy er det også flere par som overvintrer her. De første fuglene som
kommer på våren er antagelig fra de som har overvintret her på Jæren og på holmene
utenfor.
Det er grågåsa som skaper de største problemene på Kvitsøy og på fastlandet på Jæren.
Kortnebbgås
Kortnebbgås hekker på Svalbard, men passerer fastlands-Norge under vår- og høsttrekket og
overvintrer hovedsakelig i Nederland/Belgia. Under trekket mellomlander kortnebbgjessene
i Nord – Trøndelag, så denne er ikke noe problem på Kvitsøy.
Hvitkinngås
Hvitkinngås hekker i bratte fjell på Grønland og Svalbard. Disse overvintrer i Skottland og er
observert langs Helgelandskysten under trekkene. Det er satt ut hvitkinngås i Sør-Norge og
observert hekking, hovedsakelig i Indre Oslofjord. Kvitsøy er ikke noen habitat for denne
arten.
Kanadagås
Kanadagås er en vanlig art i Norge og har etter hvert fått stor utbredelse. I Rogaland er
kanadagjess så langt ikke noe vanlig syn. Den er et relativt nytt innslag i Rogalandsfaunaen.
Andre gåsearter
Følgende andre gåsearter er observert i Norge: Sædgås, dverggås, stripegås, snøgås,
eskimogås, ringgås, og rødhalsgås. Disse artene er i liten eller ingen grad i konflikt med
landbruket.
Svaner
Knoppsvane og Sangsvane.
Disse er ikke noen konflikt art på Kvitsøy.
5
Sist revidert 25.2.2011
3. Problembeskrivelse
Grågåsa på Kvitsøy har økt sterkt i antall og dette vil nok fortsette i årene framover. Denne
økte bestanden gjør at det ikke er nok og attraktiv mat på holmene. Resultatet av dette gjør
at fuglene har flyttet mye av sin beiting inn på hovedøya. Her er det særlig de vestre delene
som er utsatt, i tillegg til områdene ved steinkorset og østre delen av Langøya (se kart i
vedlegg).
Fuglene kommer på våren i mars/april når graset begynner og vokse og før hekkingen tar til.
Dette er stort sett ungfugler av lokal bestand. Senere ca juni/juli kommer de voksne fuglene
med flygedyktige unger. Når jakta tar til den 10. august er stort sett fuglene borte.
Skadene som oppstår er nedbeiting av graset som er beregnet på sau og når de går i store
flokker, (opptil ca 300 av gangen), blir det mye avføring på beitene. I områder er problemene
så store at man må vurdere å slutte med beiting av sau i de mest utsatte områdene.
4. Tiltak
Eggsanking
Eggsanking og punktering av egg kan være et bestandsregulerende tiltak for å redusere
ungeproduksjonen i en lokal gås bestand. Tiltaket er ikke særlig aktuelt for Kvitsøy da de
fleste hekker på de små holmene hvor de ikke gjør skade av betydning.
Skremming
Skremmetiltak kan omfatte et spekter av tiltak som manuell skremming av fuglene med eller
uten hund, lydkanoner, avfyring av skremmeskudd og signalpenner, utplassering av ulike
fremmedelementer som fugleskremsler, drager og ballonger. Erfaringene fra andre
kommuner viser at ingen av disse tiltakene er fullgode. En kombinasjon av to eller flere tiltak
gav best virkning. Ved bruk av fugleskremsler er det viktig å skifte utseende ofte, da fuglene
raskt blir vant til skremslene. Helst annen hver dag.
Leplanting/gjerde
Her snakker vi først og fremst om de områdene som grenser ned til sjøen.
Hensikten er å stenge innsikten fra sjøen for fuglene slik at de ikke ser hva som er på
innsiden. Videre vil et gjerde være til hinder for en gås med unger til å komme opp på
markene. Dette er lite aktuelt på Kvitsøy da gjessene kommer flygende inn på jordene om
våren og etter at ungene er flyvedyktig.
6
Sist revidert 25.2.2011
Snorer
Plastbånd har i enkelte tilfeller vist seg å være effektivt, men det er arbeidskrevende og dyrt.
Grågåsa, i tillegg til å fly inn på marka, spaserer også opp fra sjøen eller vann. Dette
resulterer i at skal man sette opp bånd/snor må man også ha et stengesel mot sjøen.
Jakting/regulering
I Norge er det en praksis i viltforvaltningen at man i utgangspunktet skal regulere bestanden
av jaktbare arter som gjør skade gjennom den ordinære jakta. For gjess kan denne praksisen
i mange tilfeller vise seg å ikke fungere. Begrunnelsen for dette er at i de ordinære jakttidene
er gjessene borte. Enkelte arter er totalfredet og/eller det kan være jaktrestriksjoner i de
områdene hvor de oppholder seg.
Det som kan være aktuelle tiltak for de artene som er jaktbare er i tillegg til ordinærjakt:
tidligere jaktstart, vår jakt på unge gjess og skadefelling, først og fremst på grågås. Disse
tiltakene kan bidra til å redusere den lokale bestanden noe og er også preventivt ved at gåsa
blir mer sky for mennesker og områder som forbindes med fare.
Etablering av nye friområder/beiteområder
Skal man lykkes å presse gåsa bort fra et beiteland og hindre at den slår seg ned i et område
er det viktig at man har et ”friområde” hvor gåsa kan være i fred. Dette område kan være
areal som er gått ut av produksjon. Det som er viktig her er at området skjøtes i form av
beiting, gjødsling, evt. slått slik at de blir attraktive for gåsa. I friområdene bør det inngås
avtaler med grunneierne slik at de får en kompensasjon for foret de opparbeider for fuglene.
Friområdet bør ligge i nærheten av de områdene man ikke ønsker fugler, det beste er at de
ligger mellom hekke- og beiteområdene.
Endring av avlingstype eller tidspunkt for innhøsting
Grågåsa ser ut til foretrekke noen planter framfor andre. I forsøk foretatt av Planteforsk
Tjøtta fagsenter viser det seg at grågåsa fortrekker engsvingel, raigras og timotei framfor
hundegras og strandrør. Hundegras beites av gåsa, men ikke like hardt som de mer
prefererte engartene. Hundegras har raskere gjenvekst etter beiting enn timotei, engraps og
engsvingel.
Grågåsa ser ut til å foretrekke gras med en viss alder og kvalitet, noe som kan påvirkes
gjennom tidspunktet for innhøsting. Et visst tap i formengde må påregnes ved å høste på et
ugunstig tidspunkt, men dette kan kompenseres ved bedre andreslått og evt. økonomisk
støtte fra det offentlige.
7
Sist revidert 25.2.2011
5. Prioriterte tiltak
Null hypotese
Hvis ingen tiltak settes i verk, vil beiteskadene både på kort og lang sikt bli minst like store
som i dag, mest sannsynlig vil de øke betydelig. Årsaken til dette er at grågåsa hekker i
kommunen og bestanden vil etter all sannsynlighet fortsette å øke slik tilfellet har vært de
siste årene.
Et annet problem er at det stadig blir restriksjoner på jakt i flere områder og er det ikke
mulig å gjøre lovlige tiltak, vil faren for selvtekt øke.
Friområde
Friområder er områder hvor gåsebeiting tillates og hvor bruker/eier kan oppnå en form for
kompensasjon for skaden. Alle andre områder regnes som skremmeområder og her vil det
legges til rette for at grunneier kan nytte seg av ulike metoder for å holde gjessene borte.
Det at gjessene har områder der de kan beite i fred, gjør at de blir mindre stresset,
beiteskadene ellers vil bli redusert, da de vil søke til disse områdene hvor de får være i fred.
Slik situasjonen er i dag på Kvitsøy er det ingen passende friområder på hovedøyene bortsett
fra søre del av Kråkøy og Hestholmen.
Når det gjelder holmene rundt hovedøya er det i dag hekking på flere av disse, videre er det
også beiting av sau på mange av disse. Det er viktig at friområdene for grågåsa blir noe
kultivert for å gi gras som gåsa vil ha. Ved at det beites og eventuelt at det foretas noe slått i
tillegg til begrenset bruk av gjødsling.
Når det gjelder flere av de holmene som er foreslått som friområde er disse kartlagt for
naturtyper. Se ”Miljørapport nr. 1. 2009”, supplerende kartlegging av naturtyper i Rogaland i
2008. Denne tar for seg mange av holmene og gir klare signaler om ønskelig skjøtsel og
trusler ved at man forandrer bruken av disse. Det som går igjen er fare for gjengroing ved
opphøring av beite, andre trusler er fysiske inngrep og gjødsling. På bakgrunn av denne
rapporten og de truslene som denne skisserer skulle det ikke være de store motsetningene
ved at holmene nyttes som friområder for grågåsa. Fortsatt beiting av sau er positivt og
begrenset kultivering av enkelte områder bør også være positivt for naturtypene.
Intensivering av beiting er noe som man bør vurdere.
Skremmeområdene
Her tenker vi først og fremt på de områdene som man ikke ønsker beiting av grågås. Det vil
si de konfliktområdene som det er mellom beiting av sau og gås og de områdene som ikke
kan høstes grunnet beiting/avføring fra grågåsa.
Når det gjelder tiltak her er dette skisser under punkt 4 ”Tiltak”.
8
Sist revidert 25.2.2011
6 Økonomiske virkemidler
Offentlige tilskudd
Departementet overfører en viss sum årlig som ”tilskuddsmidler” til sine underliggende
direktorater. Deler av disse blir så fordelt videre til de enkelte fylkene. Kommunen har her
muligheter til å søke om midler til tiltak som for eksempel viltforvaltning. Det kan også søkes
om erstatning av skader etter beiting av gjess.
Det kan videre være muligheter for å søke om tilskudd via RMP (Regionale miljøpenger) for
tiltak for å bedre beitemulighetene i enkelte områder.
7. Oppsummering
På bakgrunn av at situasjonen på Kvitsøy er av en slik art at problemene er på hovedøya og
friområdene er foreslått på holmene rundt, kan det være vanskelig å iverksette tiltak som vil
være fullt ut gode nok til å løse alle problemene.
På hovedøya, på de mest utsatte skadeområdene, er det skremming av diverse tiltak som
kan være aktuelt. I tillegg kan det være en løsning å foreta noe skadefelling av ungfugl i disse
områdene på våren før hekking. Skremmetiltakene og skadefellingene vil forhåpentligvis
medføre at fuglene føler seg utrygge og skyr disse områdene i større grad enn i dag. Videre
vil det nok være en løsning å få tillatelse til å framskynde jakta fra dagens 10. august til for
eksempel 1. august og å intensivere jakta. Da vil det være flere fugl å jakte på, hvor man i
dag opplever at gjessene stort sett har trukket vekk før jakta starter.
Når det gjelder holmene, bør alle disse fungere som friområde, slik at gjessene kan føle seg
trygge her. Konsekvensen av dette er at all jakt på gjess bør foregå på hovedøya og ikke på
holmene.
For at holmene skal fungere som friområde for gjessene må beitepresset av sau holdes oppe
og gjerne intensiveres. Videre bør det bli utført slått der det er mulig og begrenset gjødsling
av områder med vegetasjon som er attraktiv for gjessene.
9
Sist revidert 25.2.2011
8. Referanser
Miljørapport nr. 1 – 2009. Supplerende kartlegging av naturtyper i Rogaland i 2008
Planteforsk Tjøtta fagsenter. Evaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge. Februar 2005
Norges Bondelag. Hvordan forebygge beiteskade av gjess. Juni 2001
Lovdata:
Lov 1981-05-29 nr. 38: Lov og fangst av vilt. (Viltloven)
Forskrifter om jakt og fisketider samt sanking av egg og dunn for
Jaktsesongene 1 april 2007 til og med 31 mars 2012
Tilskuddsordninger i Regionalt miljøprogram for 2010. Pkt. 2.6 Andre miljøtiltak
10
Sist revidert 25.2.2011