Hummeren fra teine til sølvfat
U T S T I L L IN G E R 2. etasje: Hummeren - fra teine til sølvfat 3. etasje: Utstillingen åpner sommeren 2007 Året rundt på fiske Prosjektleder: Grete Holmboe, Ryfylkemuseet Fagansvarlig: Trygve Brandal, Ryfylkemuseet Design: Rønnaug Foss Alsvik, Bindestreken Informanter: Hummermuseets venneforening Praktisk gjennomføring: Hummermuseets venneforening Finnanisering: Kvitsøy kommune og Rogaland fylkeskommune RUP H U S ET P Å G R ØNI N G E N Hummermuseet holder til i huset som hummereksportør Otto Ydstebø bygget på 1950-tallet. Her holdt han det gående til slutten av 1960-talet. Den første landbaserte hummerparken på Kvitsøy Opprinnelig var dette et pakkhus for levende hummer. I underetasjen og i skuten var det støpte kummer der hummeren ble samlet opp før den ble solgt videre. Nødaggregatet Hummerkummene var fylt med friskt saltvann som sirkulerte døgnet rundt. Hummeren er svært var for temperatursvingninger og kan ikke leve uten surstoffet som finnes i friskt sjøvann. Det var derfor svært viktig med et nødaggregat som satte i gang umiddelbart, dersom strømmen sviktet. Hummermuseum Tidlig på 1990-tallet kjøpte Kvitsøy kommune bygningen med tanke på å skape et levende hus. Tanken var at fiskerne skulle ha sine aktiviteter i 1.etasje, at det skulle settes i gang hummerforsøk i tilbygget i 2.etasje, og at resten av huset skulle være hummermuseum. Otto Ydstebø ved hummerkummene. HUMMEREN - en usy mpatisk , k aldb lodig kannib al Den europeiske hummeren lever hovedsaklig langs norskekysten fra svenskegrensa rundt Sørlandet og Vestlandet, og helt opp til Trøndelag. Det er registrert sporadiske forekomster i Nordland. Vi finner den også langs kysten av Danmark og helt ned til Middelhavet. Det er ikke registrert forekomster ved Island eller på Færøyene. Det er unntak til denne regelen. Vi vet ikke eksakt hvordan den amerikanske hummeren har reist, men faktum er at det er funnet amerikansk hummer utenfor kysten av i Norge. Diett Hummeren er kjøtteter. Han er en slu morder, som starter med å spise sine søsken fra han er ca fem millimeter lang. Ellers spiser han krabber, skjell, snegler, muslinger og plankton. Vekst Hummeren vokser fortere når det er varmt i sjøen. Om vinteren stopper veksten opp fordi det er så kaldt i vannet. Hummeren vokser 1-2 cm mellom hver gang den skifter skall. Som liten skifter hummeren skall flere ganger i året. Etter hvert som den blir eldre, skifter den sjeldnere skall og som voksen gjør den denne øvelsen stort sett bare en gang i året. Skallskiftet skjer om sommeren Når skallet blir for trangt, kryper hummeren ut av skallet. Deretter spiser den opp sitt eget skall. Når forholdene er optimale, kan skiftet de tre første gangene skje i løpet av 8 dager. Uten skall, er hummeren bløt og geleaktig og et lett bytte. V I T AL E M Å L Homarus gammarus er det latinske navnet på europeisk hummer og Homarus americanus er navnet på hummeren fra Amerika. Forsøk viser at disse to artene sannsynligvis ikke snakker samme språk. De forstår nok heller ikke at de er av samme rase, for de vil ikke pare seg med hverandre. Stor - større - størst Den europeiske hummeren er normalt ca 35 cm, men kan bli opp til 50 cm. Det er funnet europeisk hummer på 8kg og beregninger viser at den er da ca. 50 år gammel. Sjarmerende trekk og fakta Hummeren har ingen ryggrad. Den har en kroppstemperaturen som varierer med temperaturen i vannet, har sterke kannibalistiske trekk og er derfor en ekte einstøing. Hummeren har en leddet kropp som er dekket av et hardt skall, fire par vandreben, følsomme antenner på hodet, øyne på stilker og en vifteformet halefjær i enden. Pass fingrene: Den ville hummeren har en sakseklo og en knuseklo. Oppdrettshummer slipper å sloss for maten og utvikler derfor to sakseklør. Fargevalg Fargen er vanligvis svart, men den europeiske hummeren kan også være blå, gråbrun, rødlig eller gråhvit. Et ensomt liv på bunnen Bortsett fra den tiden da yngelen er på larvestadiet, holder hummeren seg på havets bunn. Den er hjemmekjær og ikke kjent for å vandre særlig langt av sted. Hummeren lever på 5 – 40meters dyp. Den liker seg best på stein- og grusbunn med tang og tare, der den kan finne huler å gjemme seg i. De fleste hummere er mest aktive om natten. Hummeren spiser det meste av det den kommer over, ofte andre små krepsdyr og larver. Med unntak av selve paringen, vil to hummere som møtes sloss med livet som innsats. Det er ikke uvanlig at seierherren spiser taperen. F OR S K N IN G 1880 D.M. Dannevig startet med klekking av hummer i Flødevigen ved Arendal i 1880-årene. I et samarbeid med Stavanger-filialen til Selskapet for de norske Fiskeriers Fremme startet førstekonservator ved Bergens Museum, dr. A. Appelløf, forsøk med hummeroppdrett på Kvitsøy i 1892. Forsøkene ble drevet i 16 år. Hva er mulig? Forsøkene ble drevet i en hummerpark somble kalt Toskaparken og på Grøningen, like ved Hummermuseet. Appelløf lyktes ikke med sine hummerforsøk. Han konkluderte med at ”oppdretting i parker ikke er mulig” og dro sin vei. Kongens fortjenestemedalje 16 år med forskning var likevel ikke forgjeves. Tollbetjent Jørgen Eversten var utpekt som Appelløf sin hjelpemann på Kvitsøy. I ledige stunder funderte han på hvordan man kunne sikre at hummeren forble inne i teinen. Gjennom prøving og feiling i forbindelse med gjenfanging av hummer i parken, utviklet han patentkalvene på hummerteina. Disse fungerer slik at de hindrer hummeren i å komme ut av teina når den først har krøpet inn. Jørgen Evertsen fikk Kongens fortjenestemedalje for sin samfunnsnyttige innsats. Ny optimisme I 1980-årene startet hummerforskningen igjen. Tiedemann-gruppen produserte på den tiden hummer i en fabrikk på Kyrksæterøra på Nordmøre. Denne yngelen satte de ut flere steder langs kysten. Ved Kvitsøy ble det satt ut 31 000 småhummer i 1985-86. Senere ble det satt i gang et større forskningsprogram. Målet var å rehabilitere hummerbestanden i Norge. Prioritert område Kvitsøy ble valgt ut som prioritert område for storskalautsetting av hummeryngel.. Hvert enkelt individ fikk innvendige magnetmerker, før de ble satt ut i utvalgte områder ved Kvitsøy. Fra 1990 til 1994 ble det satt ut 125 000 merkede hummerunger. Nesten 8000 av disse er gjenfanget og utgjør et enestående materiale for hummerforskningen. Lov om havbeite Fra 1998 har Havforskningsinstituttet i samarbeid med Fiskeridirektoratet fortsatt med nye havbeiteforsøk på Kvitsøy, der en har satt ut yngel i små kasser på havbunnen. Resultatene har ført til en ny lov om havbeite, som sikrer rettighetene til gjenfangst av utsatt hummer innen geografisk avgrensede konsesjonsområder. Loven ble vedtatt i 2000 og trådte i kraft fra 2004. H U M M ER F IS K E Hummeren har betydd mye for folk på Kvitsøy og hummerfisket er blitt drevet med stor interesse i flere hundre år. Sund og farvann omkring holmer og skjær, er ideelle oppholdssteder for hummeren og derfor gode fiskeplasser. Jakten på havets kardinal var det fisket som alle så fram til. Hovedfisket foregikk i desember og januar. Et godt desemberfiske ga spillerom for mer romslighet i julehelgen. Havets sorte gull Det ble fisket hummer på store deler av kysten sør for Stad. I Rogaland var alle de ytre bygdene aktive i fisket. Hummerfisket var en viktig attåtnæring for mange. Utstyret var enkelt og krevde små investeringer. Du trengte en robåt og noen teiner. I gode år ga hummeren et godt utbytte for fiskerne. Fra fangstklype til teine På 1600-tallet ble hummeren hentet opp ved hjelp av tang og fangstklype. Metoden hadde flere usikkerhetsfaktorer og fangsten var naturlig nok beskjeden. Da man begynte å bruke teiner fra ca. 1700, økte fangsten betraktelig. En enmannsbåt kunne håndtere så mange som 55 teiner, en tomannsbåt rundt 100. Natt og dag På grunn av hummerens naturlige instinkter kan du aldri få mer enn en hummer per teine. På det beste kunne fiskerne få en hummer i hver teine. En hummer i annenhver teine ble også regnet som bra. Derfor ble teinene trukket både om natta og om dagen i starten av fisket. De mest aktive fiskerne hadde enkle fiskerhytter ute på holmene. Så snart forekomsten av hummer ble litt mindre, gikk de over til å tømme teinene bare om dagen. Da dro de hjem hver kveld. Naturmaterialer De gamle hummerteinene var laget av einer eller eik med lengdespiler av furu. Rundt teinene var det et nett av barket hampetråd. Opphaleren var av kokostau. Disse teinene kostet et par kroner og kunne vare i to-tre år. Senere kom det andre teinetyper. Agn Til agn i teina brukte de ofte fisk som var noen dager gammel, slik at den hadde begynt å surne. Brisling var regnet som godt agn, likeledes småsild. Sur mort kunne også brukes. Grunnen til at fisken bør være noen dager gammel er at agnet må få sende ut den rette ”lukten” gjennom vannet, slik at hummeren oppdager åtet, blir tiltrukket og lokket inn i teina for å spise. H U M M ER P ARK E N E Kvitsøy var et velegnet sted for bygging av hummerparker. Her var god strøm og frisk sjø. I tillegg er det liten fare for skadelige tilsig av ferskvann. Fra trekister til hummerparker Opprinnelig ble hummeren samlet i store trekister som lå ute i sjøen. Siden stengte man av naturlige poller og samlet hummeren der. De største utfordringene med hensyn til lagring av hummer er at den er ømtålig for temperatursvinginger. Derfor ble de fleste hummerparkene utstyrt med tak slik at temperaturen kunne holdes mest mulig konstant. Granitt og betong Hummerparkene var svære byggverk. De første ble bygget av granittblokker, senere ble det brukt betong. Størrelsen lå mellom 600 og 900 m². Hele parken var ett stort rom som var fylt med vann. Når man skulle hente opp hummer, rodde man rundt i en pram og brukte hov. Midlertidig adresse Hummerparkene fungerte som effektive mellomlagringsplasser for hummeren. Når det var tid for salg og eksport, kunne det ønskede antallet hummer hentes opp og skipes til europeiske havnebyer på den andre siden av Nordsjøen. 50 tonn hummer Groom & Son og Chr. Bjelland & Co bygde de første hummerparkene på Kvitsøy like etter 1900. Disse parkene var blant de første i landet. Etter hvert ble det bygget flere hummerparker på Kvitsøy. Laurits Ydstebø bygde sin park i 1931. Rudolf Haaland i 1947 og Rogaland Fiskesalgslag sin i 1949. Den samlede kapasitet på Kvitsøy sine seks hummerparker var til enhver tid på rundt 50 tonn hummer. EK S P O RT Hummerfisket har alltid vært et rent kommersielt fiske. Den beste prisen fikk man i utlandet. Derfor var det god butikk å eksportere hummeren. Oppkjøpere fra Holland og Skottland kom til Norge for å kjøpe opp levende hummer. Transporten Tapsrisikoen var stor både under oppsamling, oppbevaring i Norge og under transporten over havet. På 1700-1800 tallet ble hummer som skulle eksporteres lastet levende over i hummerbysser. Disse brønnbåtene gikk gjerne i fast rute og gjorde fem-seks turer over Nordsjøen hvert år til mottakshavnene i Skottland, England og Holland. I lasten lå 10-15 000 hummer og skvalpet - det var ikke rart at svinnet var stort. Pakket i kasser Fra ca. 1870 begynte man å pakke hummeren i kasser og sende den med rutegående dampskip. På den tiden var England ikke lenger det dominerende markedet. Land som Danmark, Belgia, Nederland, Tyskland og Frankrike spilte en stadig større rolle. Solgt til høystbydende Fra 1924 var det auksjonssalg av hummer som gjaldt på Kvitsøy. Auksjonen foregikk i Ydstebøhavn, eller ”sør med Forbrugen” som man sa. Fra den tid ble all fangst kjøpt av den oppkjøperen som bød høyest og fikk tilslaget. Omtrent samtidig gikk man over til å selge hummeren etter vekt. Tidligere hadde hummeren blitt solgt til en fast pris pr. stk. Fra 1950-årene ble størstedelen av all hummeren som ble fanget i Rogaland, brakt i land på Rogaland Fiskesalgslag sitt mottak på Kvitsøy. Det lå på Grønningen, og ble drevet av Richard Ydstebø og senere Thorleif Ydstebø. Regelen var at 20 prosent av fangsten skulle omsettes av fiskesalgslaget. Resten ble fordelt mellom de fire andre eksportfirmaene etter denne nøkkelen: Laurits Ydstebø Chr. Bjelland A/S Groom & Son Rudolf Haaland 36 % 32 % 17 % 15 % K V I T S Ø Y O G H U M M E RE N På Kvitsøy har fiske og maritime aktiviteter vært hovednæringen. Det var nok ikke hummerfisket som kastet mest av seg for bygdesamfunnet, men det var likevel viktig. Jakten på havets kardinal til de rikes bord har blitt drevet med levende interesse på øya. God markedsføring Mange steder i Rogaland ble det fisket mer hummer enn det ble gjort på Kvitsøy. Det var først og fremst som hummereksportører at Kvitsøy etter hvert spilte en dominerende rolle. Hummeren ble samlet på Kvitsøy og eksportert herfra. Da hummerfisket minket av etter 1960, ble det importert hummer fra Skotland, som så ble eksportert til kontinentet. Helt frem til 2002 Flere av hummerparkene ble nedlagt i tida 1975-1980. Den som drev lengst med eksport av hummer var Kjell Meling. Han overtok eksportfirmaet etter Rudolf Haaland i 1972 og holdt på helt til 2002. I dag… Den hummeren som blir fanget rundt Kvitsøy i dag, leveres til mottaksanlegg andre steder i fylket, blir direktesolgt i Stavanger eller spist på Kvitsøy som høgtidsmat med hvit saus og poteter. OP P DRE T T Hummeren var i ferd med å bli utryddet på grunn av overfiske fram til 1960. Når hummeren i tillegg lever et hardt liv, vokser sent og har store sjanser for å bli spist før den når lovlig fangststørrelse, tar det tid før bestanden tar seg opp. I lys av de sterkt fallende forekomstene av hummer i havet i de siste årtier, har det blitt forsøkt med to strategier for å øke volumet. Havbeite Ved havbeite setter en ut hummeryngelen i havet og lar naturen ordne resten. For at de som bruker tid og penger på å sette ut yngel skal ha førsteretten til å fange hummer, har det vært forsøkt å få til en ordning hvor utsetteren får enerett til hummerfisket i et område. Firmaet Aegir Havbruk fikk i første omgang slik konsesjon i Hålandsvika på nordsida av Kvitsøy i 2005, men konsesjonen ble trukket tilbake av Fiskeridirektoratet. Landbasert hummeroppdrett I denne metoden lever hummeryngelen hele sitt liv i forskjellige kummer på land. De er avhengig av nok plass og stadig rennende vann. Fordi hummeren vokser sent i kaldt vann, er det blitt eksperimentert med å øke temperaturen noe. Etter ca to år i havvann som er varmet opp til 20°C, er hummeren blitt 300 gram og kan selges som porsjonshummer. I 2000 startet Norwegian Lobster Farm AS opp forsøksvirksomhet i et landbasert hummerklekkeri i en del av dette huset som i dag rommer Hummermuseet. Målet har vært å teste ut potensialet for oppdrett av porsjonshummer på 300 gram. I 2006 ble verdens første hummer bygget, og en gikk over fra forsøksvirksomhet til fullskaladrift. Den grønne tanken ved inngangen til museet rommer et kommersielt landbasert oppdrettsanlegg for hummer. Totalfredning Gladmeldinger fra forskere langs kysten tyder på at den naturlige hummerbestanden i havet er i ferd med å ta seg opp igjen. Innføring av reduserte minstemål og begrenset fangstid har virket. Hvis vi vil at utviklingen skal gå fortere, må det kanskje enda strengere reguleringstiltak til. Forbud mot fiske av rognhummer og strengere håndheving av minstemålbestemmelser kan synes fornuftig. Og kanskje også totalfreding i en periode. L A U R I T Z H A A L AND ( 1855 - 1938) Lauritz Haaland ble født på gården Håland på Kvitsøy i 1855. Faren hans var fisker. I 1870-åra bodde han i Bergen hvor han tok utdanning som skipskonstruktør. Inspirert av storbyens muligheter ble han interessert i kunst. I 1880 ble han tatt opp som elev ved Knud Bergslien sin tegneskole og senere også ved Den kongelige tegneskolen i Kristiania. Den beste plassen på jord Haaland flyttet ganske raskt tilbake til Kvitsøy. Her bygde han en stor, flott sveitservilla med eget atelier i Ydstebøhavn. Utenom et opphold i Kristiania i årene 1902-06, bodde og arbeidet Haaland på Kvitsøy helt til han døde 27. juni 1938. Marinemaler Motivene til Lauritz Haaland ble hentet fra de nære omgivelsene. Han malte nøyaktige gjengivelser av seilskuter og fiskernes liv. Tema som det dårlige været og den gode fangsten var sentrale. Som fiskersønn, båtkonstruktør, og med hele sin oppvekst på Kvitsøy, kjente han motivene sine ekstra godt. Plansjene Til Verdensutstillingen i Paris i 1900 bestilte Selskabet for de Norske Fiskeriers Fremme en serie pedagogiske plansjer av kunstneren Haaland. Oppdraget resulterte i ti plansjer som viser de ulike fangstmetodene som var i bruk på Vestlandet på 1890-tallet. Originalplansjene er i dag på Norges Fiskerimuseum.
© Copyright 2024