Avis 09-02
Energi og Miljøstudentenes avis Avis 2 2009 www.ntnu.no/emil Imm.ball - For mange en uforglemmelig fest Lek og morro på klassetur til Bergen - Les den reveiderte utgaven av rapporten EMIL-Avis har stalket Halsten en hel dag - Hva driver han egentlig med når han ikke er på Smøla? En gammel tradisjon tas opp igjen - EMIL viser solidaritet overfor Marin Nytt i EMIL-Avis: SLADDER! Innhold EMIL Avis Redaktør Sigrid S. Kjøbli Bidragsytere Bergljot Tjønn Astrid Ånestad Line Helland Martin Tomren Lucy K. Fjermeros Morten Ansteensen Stine M. Alkasim Sverre S. Gjerde Pedram Nadim Torstein Sunde Sven Jørund Kolstø Ragnhild Knutsen Linn-Mari Høgalmen Mia Skataas Kjetil Eikemo Mail [email protected] Styresida Miljøhelter på vannet Emil^2 Imm.ball 09 EMIL uten grenser Link-kalender Klassetur Ordet fritt Reisebrev Stories of a stalker Omegas phartskar Gourmetkoms hjørne Sladder Gaver på kontoret 3. 4. 5. 6. 8. 9. 10. 11. 12. 14. 16. 17. 18 19. På Bare-være-dagen serverte Krigskom vafler til de som tok turen innom lavvoen. Denne utgaven av EMIL-Avis er pakket full med bilder og leservennlig tekst, slik at du skal ha noe å kose deg med når høstmørket kryper inn over Trondheim by. Vi i redaksjonen fikk oss en god latter da vi oppdaget av siste Readmeutgave hadde dedikert en hel fargeside bare til oss! Vår takk er trykket på baksiden av denne utgaven. EMIL-Avis har nå fått enda flere i redaksjonen, og vi ser fram til å produsere mange fantastiske aviser sammen. Hvis du har noe å bidra med, eller kjenner noen som har det, send det til oss. 5 i Glassgården Hva er dine forventninger til dette semesteret ? Ingrid Maria Sundfør: - Jeg forventer hardt arbeid. At det skal være sykt gøy sosialt. Miljøet her er jo veldig bra! Også gleder jeg meg jo til UKA, der skal jeg være med på Oktoberfest og S-helgen. Therese Gjelsten: - Utrolig hardt. Så hardt at jeg kanskje får lyst til å gi opp, men det skal jeg ikke gjøre. Møte masse flotte folk. Oppleve nye opplegg, som revyer og kjellere. Ellers har jeg lyst til å prøve meg på revyen og kanskje bli med i gourmetkom. Robert Pedersen: - Bedre fester og dårligere karakterer. Klem et tre, vann en blomst, vær glad i hverandre Andreas «Onkel Andritas» Lind: - Dra på byen å huske noe dagen derpå. - Winge Line Helland. - Bli sammen med Marie Schau. - Være på skolen klokken åtte, i alle fall en gang. Magnus Nielsen: - Jeg forventer å bli flinkere og smartere på skolen. Også håper jeg at UKA-09 blir knallbra! EMIL-Avis 2 2009 3 Styresida Ja, då sat me her då, kongsknekt og fut - og skal skrive noko fornuftig til styresida i vår kjære EMIL- avis. Hmm..? Det første som slår oss er sjølvsagt å gratulere alle førsteklassingane med ein fantastisk gjennomført rensing!:-) Vidare får me vel også ønske alle førsteklassingar god betring, ettersom det mest sannsynleg har gått ei forkjølelses- og influensabølgje etter denne “noko kjølige” dagen. Likevel var det smil å spore hos dei fleste når dei endeleg kom til enden, fekk seg noko godt å drikke og ein skvett varmt vatten i nakken. Vel blåst! Det er lite tvil om at då kvelden kom fekk alle varmen i seg igjen! Då sto nemleg eit usedvanlig stasleg immball for tur. Sjeldan har ein heilaften gitt oss så monge fine augneblink! Ein kan lese meir om dette sein- are i avisa, men me må få lov å trekke fram eit par moment: Først Gjert som holdt standaren på høgste nivå (iallefall i Immballsamanheng..;) og Rickard, Liv og Line som æra kvarandre sitt kjønn på upåklageleg vis. Me må og nemna maten, Magnus, bandet, nakne marin-gutar, Enrique Iglesias og forsåvidt alle som var der bidrog til - og dette er ikkje noko me bare seier - TIDENES immball på Gløshaugen. TAKK TIL FESTKOM! Dette avsnittet tenkte me skulle omhandle årets badekarpadling, og fartskargratulasjonar skulle væra første tema. Me lar væra å seia anna enn at dei får vel få for innsatsen iallefall...;-) Det var i år som alltid eit veldig engasjement, og MANGE førsteklassingar bidrog til at i det minste showet, showkaret, terrormiddla og eigentleg alt utanom fartskarkonkurransen enda med braksuksess!:-D Apropos engasjement, så hadde me også nyleg komitepresentasjon i glassgarden. Der stillte komiteane opp med alt frå druer og twist til kondomdress og ukulele. Styret kokte pølser så voldsomt at vaktmesteren kom og la ned heile pølsekokeriet. Det var visstnok ikkje lov, i og med at lukta/dampen kunne føre til ubehag blant NTNU sine tilsette..? Jaja, uansett så viser det seg på slike arrangement at årets nye spirer er minst like engasjert som dei eldre årskulla, og det er ikkje noko dårleg skussmål! Framtida til EMIL sine komitear blomstrar som alltid før! Tjo og hei, duddeli dei! For EMIL-styret, Mia og Kjetil! EMIL trenger ny fane Hver 17. mai og ved andre anledninger, tas EMIL-fanen fram for å representere linjeforeningen. Slik har den sett ut til nå: Har du en ide til ny fane? Send ditt forslag til Maja i EMILStyret, på [email protected] innen 11.november, altså 11.11, og vær med i konkurransen. Dersom du har lyst til å hjelpe til å lage/bygge fanen, ta kontakt! Vinneren får en premie, samt at fanen blir laget og vil representere EMIL i mange år fremover. 4 EMIL-Avis 2 2009 Miljøhelter på vannet Har du noen gang takket ja til å bli med på et prosjekt som senere viste seg å resultere i en total «utadæsjæl»opplevelse? Ta nå dette minnet, gang det med 10, bland det med vann og dryss litt blader over – du er fremdeles langt unna opplevelsen fra badekarpadlingen. Tekst: Morten Ansteensen Bilder: også Morten Det finnes ikke en bedre måte å beskrive dette på enn det EmilKongsknekten svarte da jeg informerte om at førsteklassingene var i gang med organiseringen: «Faaaan-for-ein-sjuuuk-sjuuukgreie-det-derre-e-assååå». Det tok oss ca to uker å få tegnet byggeplanene, lagt 350 egg i eddik, blandet hår med kebabfett i brødposer og lastet båten klar til årets store begivenhet på Nidelva. Da den store dagen endelig kom stilte EMIL-førsteklassingene med en konstruksjon som kunne fått selv den mest dendrofile byggstudent til å treffe tommelen med hammeren. Solen stod høyt da den mektige bunnsolide flåterammen, dekorert med EMIL-elgen malt i neongrønt på siden og toppet med blader plukket kun fra gyllenbrune vestavendte walisiske eiketrær, rullet inn foran hovedbygget. Temaet for showkaren i år var Miljøhelter; en sammensetning av ord som Kliss våte og ved godt humør kom showkar-gjengen seg opp tydligvis ikke fra vannet igjen... et sted på Solsiden ga mye mening hos Badcom-styret, ettersom vi etter lå an til å vinne inntil fartskaret gjentatte henvisninger til super- opplevde tekniske problemer på helt-tightsene våre, kappene og siste etappe og måtte gi tapt for superEMIL-elgen på siden endte Marin som utnyttet EMILs probopp med å bare måtte be de gå lematiske årefeste. En dugelig videre med runden sin. andreplass er akseptabelt, vel vitende om at EMIL ledet hele løpet Været kunne ikke vært bedre og at Maskin sitt fartskar sank bestilt denne dagen. Solen strålte midt på elven. på de tapre EMILspirene, og etter å ha fått bekreftet fra showøk- Da tiden var inne for showkar-løten at indøk faktisk er homo var pet lå det en spenning over EMILdet klart for fartskarløpet. EMIL flåten som ville fått en høyspenningsmast til å virke som et 9V-batteri. Med flåten fullt lastet med røykgranater, råtne egg, melblandinger og kebabposer var alle ti EMILheltene klar til kamp. På forhånd hadde vi fått informasjon, hvis du i det hele tatt kan kalle det for informasjon, om at vi skulle hente en hjemmebrentdunk, som ingen av oss for så vidt visste hvor befant seg, og at et tau 50m lenger nede i elven skulle stoppe fra å drive ut mot det evige havet. Så, hva skjedde? Kybs Starwars-krigere får gjennomgå når miljøheltene kommer Løpet fikk en pangstartet 15 min tidligere enn hva det skulle, dels på grunn av triggerhappye EMILere med altfor mange egg ombord, og flåtene la fra land som EMIL-Avis 2 2009 5 flytende kasser fulle av sjimpanser. I stedet for å gidde lete etter hjemmebrentdunken fant vi tidlig ut at her er det survival of the fittest som gjelder. To tapre EMILsuperhelter stupte tidlig ut i vannet og angrep Omega sin «Tesla Troopers» med en presisjon og smerte lik et begerslag i pungen. Tydligvis var ikke EMILflåten den eneste som hadde mye ammunisjon ombord, etter et uheldig sammenstøt med Maskin fikk vi bokstavelig talt oppleve hvor mye hestemøkk smørefettgutta er full i. Turen endte som de fleste fikk med seg IKKE ved sikkerhetstauet (hvis eneste funksjon viste å bare stoppe Røde Kors redningsbåt). EMIL-flåten endte deri- mot sin ferd oppned og fortøyd ved en brygge et sted på Solsiden og melding fra Badcom-styret om at årets arrangement var total krise kom ikke overraskende. Årets badekarpadling var uten tvil et arrangement hvor småskader og store skader ble adskilt av svært små marginer, allikevel sitter EMIL-gjengen i etEtter mange lange dager og netters arbeid. tertid med et glis om munen og en felles oppfatning av hele arrangementet: «Ein-sjuuuk-sjuuuk-greie-assååå». 2 Emil - et intervju av dimensjoner Etter å ha gått en stund her på Energi og Miljø har vi vel alle fått et mer eller mindre sterkt forhold til navnet ’Emil’. EMIL har jo nærmest blitt ensbetydende med navnet på linja. Men skulle man tilfeldigvis møte på en gutt ved navnet Emil utenfor Gløshaugens interne rammer, er det vanskelig å ikke smile når en ferteller at en går på EMIL. Men hvordan føles det egentlig å hete Emil på EMIL? Vi har slått av en prat med Emil Dyrstad i første klasse. Tekst og bilder: Astrid Ånestad Først av alt: hvordan går det? -Joda, det går bare bra. Litt mye å gjøre, men det er vel sånn det er. Jeg fyrer løs med spørsmål: Hvordan er det å høre navnet sitt på alle kanter til enhver tid? Forrvirrende til tider? - Morsomt, stilig, tøft. Han flirer - Men jeg blir jo lagt litt mer merke kanskje. Men, nei, det er ikke så veldig forvirrende. En blir jo vant til det etter hvert, selvfølgelig. Har du opplevd noen fordeler fordi du heter Emil? - Nei, det har ikke noen store fordeler i forhold til andre navn. Det er enkelt å stave, vil jeg tro. Han trekker litt på det. - Men det er jo det at en blir lagt litt Har du ennå opplevd av noen merke til her, da. studasser har bedt deg om å Hadde Emil-navnet noe å si for valget skrive navn på øvingene du av linje? leverer?- Haha, han ler. - Nei, - Nei, jeg fikk først vite det etter ikke ennå. at jeg hadde starta, men det var Jeg takker for de fem minutjo tøft da jeg fant det ut da. tene, og haster videre. Emil ler Så du på Emil fra Lønneberget da du ennå. Bak panneluggen og det var liten? Føler du at du har noe til nordnorske målet skuler det felles med Emil? seg et godt smil. Jeg smiler, - Oj, det er lenge sida. Ja, jeg så jeg og. Kanskje bor det en liten jo selvfølgelig på Emil fra LønEmil i oss alle? neberget da jeg var liten, men det var ikke noe utprega favorittprogram. Jeg så på det hvis det hvis det var på, liksom. Det kan nok hende jeg var litt lik Emil, kanskje. Dreiv jo med litt rampestreker på barnehagen og barneskolen. Men det er lenge sida no, i alle fall. Hvis du kunne velge selv hva du skulle hett, hva ville det vært? - Nei det har jeg aldri tenkt på. Jeg ville vel hett Emil. Er ikke noe jeg har tenkt noe på før. På ballet tar man jo vanligvis IdaEmil-skålen. Hvordan føltes det når så mange folk skrek ut navnet ditt så høyt de maktet? - Haha, nei det var kanskje litt spesielt. Man legger ikke merke til sånt. Det blir jo sånn med Emil stiller opp til intervju for Emil-Avis alle ting her oppe. 6 EMIL-Avis 2 2009 Imm.ball og renselsene Tekst: Bergliot Tjønn Bilder: Ragnhild Therese Knutsen og Linn-Mari Høgalmen Lørdagen startet tidlig for EMILs førsteklassinger dagen etter Smøla-tur. Den rolige og friske Smøla-atmosfæren som EMILerne fortsatt hadde friskt i minnet, skulle erstattes med dritt: Det hele begynte med velkomst av over 100 grønnkledde mennesker på trappen utenfor hovedbygget der de sene og de dumme ble straffet. Styret gjorde sin entré med dress på kroppen og champagne i hånden, og etter høytlesning av EMIL-eventyret begynte renselsen for de nye EMIL-studentene. To lange rekker marsjerte og krabbet rundt på campus der barna også måtte gjøre diverse fysiske øvelser (noe flere av oss merket dagen derpå). Fra Gløs gikk turen videre til Nidarosdomen der de grønnkledde ble delt inn i grupper og sendt rundt i byen på rebusløp. På postene ble de blant annet satt til å bonge ti liter vann, sende et egg fra munn til munn uten å sprekke plommen og det ble selvfølgelig flere kleslenker rundt om i byen. Tilbake på Gløs måtte førsteklassingene drikke en mystisk drikk knelende foran hovedbygget. Deretter fulgte formiddagens verste post etterfulgt av dagens hyggeligste. Før EMILerne Førsteklassse sin plikt er å ta helt av på dansegulvet. ble satt til å gjøre det ekleste mange av oss har gjort i løpet av livet, fikk vi bind på øynene og streng beskjed om å ikke titte. Vi måtte krabbe/åle oss gjennom en tunnel fylt av gammel frukt, hår, tang, fisk og hva verre var. Mmm, men så fikk vi biola med blåbærsmak! Namnam=) Renselsen ble avsluttet ved at barna avla EMIL-eden, fikk motgift, sverd på skulderen, en liten varm sprut på ryggen og signerte i en bok. Så var det hjem å dusje og gjøre seg klar til ball! Få timer etter at tang, mel og olje var vasket av våre kropper, Femteklassse sin plikt er å bli fullest og rope høyest, noe de var flinke til i år også. “Vi har våra klara barnestemmer kvar.” møtte vi opp på Prinsen hotell i finstasen. Gutter i dress og jenter i kjole og med oppsatt hår var en sterk kontrast til de grønnkledde menneskene som hadde løpt rundt i Trondheim by tidligere på dagen. Etter at bordkort hadde blitt flyttet på, folk hadde funnet plassene sine og hilst på bordmannen/-damen, var det klart for gaveoverrekkelse fra de andre linjeforeningene. Blant gavene var en reparert grønn PC (som dessverre ble glemt igjen på vorset, men som forhåpentlig har blitt levert innen nå…) og andre ting. Utover middagen, som for øvrig bestod av ytrefilet med fløtegratinerte poteter, rødvinssaus og grønnsaker (for ikke å glemme karamellpudding!), ble det holdt taler, skålt og sunget. Talene var mange og fine, men som et høydepunkt må damenes tale trekkes fram, holdt av Richard Schytte (som for øvrig også er tillitsvalgt). I denne talen ble EMILs jenter sammenliknet med energikilder. Herrenes tale ble holdt av de fryktelig søte jentene Line og Live. Hele middagen ble avsluttet av Magnus hyrd sin tale til førsteklassingene, og toppen av kransekaken var en bildepre- EMIL-Avis 2 2009 7 sentasjon med bilder fra fadderperioden til ”Hero” av den alltid like kjekke Enrique. Etter middagen var tiden kommet for mer øl, dans og musikk. Kveldens musikalske høydepunkt var da Musikk Komp spilte opp til dans med hits fra 50-tallet og andre tiår. Swingfaktoren var høy, men det klart beste var da de hadde kommet seg gjennom reportoaret sitt, annonserte at nå hadde de ikke mer å spille og like gjerne spilte ”Johnny be good”, åpningssangen, en gang til. Andre musikalske høydepunkt i løpet av kvelden var ”Dr. Jones” og ”How do you do”. Undertegnede savnet andre 90-tallshits, blant annet Mmmbop. Altfor tidlig ble den altfor morsomme og hyggelige kvelden avsluttet av Prinsen hotells ansatte og Norges latterlige utelivslov. Folk dro hit og dit og lå alle igjen i sengen med et særdeles morsomt og innholdsrikt døgn bak seg. Marin viser oss hvordan “av med buksa” skal gjøres. Ludvig vet ikke om han skal le eller besvime. Høyre: Styret er glade i alle førsteklassingene, og glade i hverandre. En stor lykkelig familie. Venstre: Festkom ved å sette pris på et godt stykke kjøtt. Emiler vant SWECO-bilen! Karen Almås i 3-klasse vant Swecobilen (en el-bil) under årets Karrieredagen. Og hun fikk en sommerjobb hos Sweco på kjøpet. Deltagerne måtte igjennom 5 oppgaver, der den siste dreide seg om å lage en bro med 100 ark. Med hjelp av venner bygget Karen en bro som tålte to og en halv kasse brus, imot motstandernes brusflasker, og vant dermed overlegent. Gratulerer! 8 EMIL-Avis 2 2009 Emil uten grenser Emil og Marin. Er det tidenes bittreste og argeste fartskar- og 17.maitogskonkurrenter, eller skap i tro forening som en Emilers våte vertikalvendende havvindmølleslepende marinbåts-drøm? Tekst: Astrid Ånestad Bilder: også Astrid Det er vanskelig å vite nå til dags, men skulle man ved et uhell henge på marins mørke moholtkjeller en sein lørdagskveld. For så å komme i prat med en medseila kar av den gamle landfaste marinsorten. Da kommer de ekte følelsene fram. For sant nok, de første fem-ti kommentarene må nok arkiveres som slibrige sterkstrøm- og ett-tørksjente bemerkninger. Men så, når han kommer tilbake med sitt neste glass så sier han: - Nei, jeg husker når vi hadde opptaksprøve til Mannhullet for et halvt tiår sia jeg. Det var skikkelig ille saker det. – Kaldt og vått, fælt rett og slett. Men så husker jeg at vi fikk epler av dere. Av Emil. Jeg husker jeg blei så glad, jeg. Lykkelig! –Hæ? En mindre furet marinist bryter inn. Den av den litt eldre garde fortsetter forklarende: Jo, jeg husker Emil kom og ga oss epler på opptaksprøva. – Det gjorde de ikke for oss sa den andre sjøvennen, før han snudde seg bort. Men like før lyset fra det éne kjellervinduet forsvinner fra ansiktet hans. - Var det skuffelse jeg så innerst i saltvannsøyekroken? Skuffelse over at Emil ikke hadde vært der for han det året. At Emil ikke hadde kommet han til unnsetning den dagen da han hadde gått gjennom prøvelsen. Prøvelsen som sies å være den verste av dem alle? To uker seinere… Marinstudenter som ikke har det så bra... Sporene førte oss til Ravnkloa. Ei klissblaut marinjente løper mot oss. Hun spytter ut makrellen hun har i munne. –Vil du ha en kjeks for å få vekk fiskesmaken? Spør vi. –Nei jeg orker ikke mer av dette sier hun med tårer i øya, og løper forbi. Vi kom for seint for henne, men kanskje vi ennå kunne hjelpe resten? De gamle marinerne liker ikke vår tilstedeværelse, og prøver å forurense all kjeksen med tranhender. Men vi gir ikke opp av litt laber motstand. For så begynner de virkelig harde prøvelsene for marinspirene. Etter å ha blitt dytta ned i tørr-isbad og hivd på sjøen for så å komme seg blødende gjennom mannhullet, ser man huden deres frosne innvendig. – Her, vil du ha noe varmt å drikke? Spør Emil-uten-grenser. Det skinner i saltvannsøyekroken igjen, og denne gangen var det ikke av skuffelse. Emil-uten-grenser slår til igjen. En ukjent gruppe for mange emilere nå til dags kanskje, men de var ikke døde, bare tok seg en litt for lang hvil. I år kommer igjen unge emilere marinspirene til unnsetning. Forbredt på å måtte gå gjennom fiskemjøl og sjøsprut for å være til hjelp. De siste dagene hadde gått med til hardcore etterretningsarbeid, og selv om marinere holder sine hemmeligheter tett til brystet, er gutta der oppe ikke vanskelige å knekke for Emils miljøjenter. En utsendt speider med mobil kontakt oppdaterte aksjonsgruppa mens de siste termokannene fyltes opp. Det var ikke vanskelig å få los på gruppen av stakkarslige marinspirer. Sporene av tranpytter, kaviar og halvspiste fisker var uunngåelige. Bitemerkene på en halvfersk makrell var nylig anlagte, og det luktet umisskjennelig av industritran. Vi nærmet oss innpå gruppen. Mie, Marte og Anja kommer marinstudentene til unnsetning. Men det er best med en armlengdes avstand. EMIL-Avis 2 2009 9 Bedriftspresentasjoner med EMIL-Link høsten 2009 Etter en litt treg start, er bed.pres sesongen i gang for fullt! Vi håper så mange som mulig er fornøyd med utvalget av bedrifter denne høsten. Ta deg en pause fra konserter, revy og stein-saks-papir-NM og kom! Oktober Onsdag 14. AF Gruppen - Pizza og øl i kantinen etter presentasjonen i S2. Onsdag 21. Norconsult - Tapas i EL-kantinen etter presentasjonen i EL6. Torsdag 29. StatoilHydro - Presentasjon og tapas på Rick’s November Torsdag 5. Esso Norge - Presentasjon i Kjel 3, bespisning på Frati. Kun for 5.-klasse. Torsdag 12. Powel - Presentasjon i Kjel 5, bespisning i hangaren. Onsdag 18. Hafslund - Presentasjon i Kjel 2, Amerikansk buffet i Kjel-kantinen. Teknologiportens pengedryss Tekst: Torstein Sunde, Leder i Teknologiporten Teknologiporten er en relativt nystartet bedriftskontakt som driver kontaktskapende virksomhet mellom næringslivet og linjene underlagt fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT fakultetet). Dette er altså et samarbeidsprosjekt mellom syv linjer for sivilingeniørutdanning: • Bygg og miljøteknikk • Produktutvikling og produksjon • Ingeniørvitenskap og IKT • Industriell design • Geofag og petroleumsteknologi • Energi og miljø • Marinteknikk I løpet av de fire årene Teknologiporten har eksistert har det blitt arrangert en rekke presentasjoner. Vi har vokst raskt og har med tiden blitt en av de største og mest profesjonelle aktørene. Siden Teknologiporten består av veldig engasjerte studenter fra alle IVT sine linjer, deler vi ut et stort overskuddet til linjeforeningene. Overskuddet blir fordelt prosentvis etter totalt antall oppmøtte fra hver linje. Fordelingen for 2008 ser slik ut: Dette er penger linjeforeningene får rett inn på konto uten å løfte en finger. Teknologiporten er den eneste bedriftskontakten som driver på denne måten og det er vi stolte av. I disse dager diskuteres det i Teknologiporten flere alternativer som skal være med å gavne alle IVT-studentene. Så vær med å støtt opp under oss ved å delta på flere presentasjoner! Det vil sansynligvis også være et opptak av nye medlemmer over sommeren, så følg med om du er interessert. Vel møtt! 10 EMIL-Avis 2 2009 Klassetur til Bergen med 3.klasse Revidert utgave av brevet som ble sendt til Bergensbedriftene som takk for oss. Tekst: Klasseturkomiteen Revidering: Line Helland Vi startet turen med å kjøre felles buss til Værnes onsdag morgen. [Vi dro fra Gløshaugen kl.4 om NATTEN, og satt på flyplassen i 2 timer. Bra organisert.] Derfra dro vi videre med fly til Bergen. Det ble en tidlig morgen, så det var fint å komme rett til DNV hvor vi ble servert frokost [og deilig, sårt tiltrengt koffein.] Etter dette ble vi delt inn i 4 grupper, hvor hver gruppe fikk et foredrag. Foredragene varierte noe i tema, [og var sikkert interessante, zzz.] Bergen viste seg fra sin fine side, og flere utnyttet anledningen til å gå tur i “fjellet”. På torsdagen ble klassen delt inn i to grupper. Den ene gruppen fikk komme på besøk til StatoilHydro, mens den andre dro til Sweco.[De som dro til StatoilHydro tapte og måtte dra kl. 8 om morgenen, Swecogjengen dro kl.12, og begge returnerte kl. 15.00.] På StatoilHydro fikk vi blant annet høre om hvordan raffineriet fungerer, miljøproblematikk [og sånn, lunsj og en lang tur på raffineriet.] Det var svært spennende å få lov til å se raffineriet. På Sweco fikk vi et interessant foredrag om energiplanlegging, [samt frukt og kaffe, en tur til TV2 bygget, og så spanderte de øl på alle sammen, FANTASTISK] [På torsdag var alle på KlarBar og hadde hyggelig sosialt samvær, Halsten var også med. I løpet av natten ble alle ekstra fine i formen.] Are gjør seg klar for bar På fredagen tok vi alle sammen turen til BKK [kl.9.15.] Her møtte vi mange hyggelige ansatte som hadde mye spennende å fortelle. Det ble hold et [langt] foredrag bestående av flere deler. [Alle prøvde å sette seg bakerst i håp om å skjule fyllenerver og mangel på søvn. Noen av oss fikk en behagelig høneblund i det mørke lokalet.] Slik bodde vi på YMCA Det at det var to tidligere EMIL-studenter som kunne fortelle om deres hverdag etter endt utdannelse, var spesielt spennende for oss. Foredragene gav oss også et bedre innblikk i hva BKK jobber med og vi fikk et veldig godt inntrykk av bedriften. Det var også rom for spørsmål,[det ble ikke så mange av de.] Etter foredraget Denne karen kunne trengt ble det servert pizzaen høneblund lunsj, [endelig mat!] før vi ble busset ut til Kollsnes og Kogenanlegget for en liten omvisning. [Tidenes mest ubrukelige omvisning, men en morsom busstur med anledning til å snakke om gårsdagens strabaser.] [Resten av helgen gikk med til sightseeing, morro og studielånsdrap. Og alle var fornøyde da vi returnerte til Trondheim.] Tusen takk til klasseturkomiteen! Klasseturkomitéen EMIL-Avis 2 2009 11 Ordet fritt Politikk, liksom Tekst: Sven Jørund Kolstø Leder i Trondheim Senterstud og 2.kl Emil Dette innlegget er ikke skrevet for å provosere. Hvis jeg ville provosere ville jeg sagt ting som at Høyres viktigste miljøsak i valgkampen var å fjerne formueskatten, eller at Fremskrittspartiet virkelig ikke har gjort de store fremskrittene siden de i 1973 ble under navnet ” Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep”. Jeg vil derimot fokusere på at det mellom Erna og Jens finnes noe grønt og deilig i norsk politikk, nemlig Senterungdommen! Senterpartiet er, som de skarpeste av dere leser ut av navnet, et sentrumsparti. Det betyr at vi driter i om Sten Erik Hagen ikke får sitt største ønske oppfylt, nemlig å bli nullskatteyter, og vi vil faktisk heller ikke ha væpna revolusjon – ærlig talt, Rødt ... Vi ønsker å fokusere på de store utfordringene Norge står ovenfor, og å løse de uten å måtte tilpasse politikken til en ideologi skrevet av en eller annen mann med overskudd av skjegg for flere hundre år siden. Eksempel: Fornybar energi. Alle på Emil vet at solcelleparker i Norge er sidestilt med å selge pølser i Mekka. Vind derimot – og motvind spesielt – har vi tilsynelatende nok av i Norge. Utfordringen med vindmøller er at dersom de står på land så lager de relativt dyr strøm. Fremtidsscenarioet er som mange sikkert har fått med seg offshore havmøller, og her kommer den politiske utfordringen, fordi per dags dato er dette veldig umoden teknologi. I motsetning til høyresiden, som ville privatisert litt her og konkurranseutsatt litt der, så mener vi i Senterpartiet at staten må legge til rette for at industrien kan utvikle seg! For eksempel er infrastruktur i form av undervannskabler veldig viktig for at bedrifter skal ta steget fra skrivebordet til sjøen. Til nå har vi i Norge vært sånn passe gode til å være Petter Smart, men i likhet med Petter Smart blir mange av idèene våre liggende i en haug til noen andre kommer og ser verdien av de. Vi i Senterpartiet mener at grunnlaget for morgendagens industri legges i dag, og at vi derfor må gi det private næringslivet litt drahjelp slik at de kan komme seg utav startgropa uten å måtte selge både nyre, bestemor og kaffetrakteren på Ebay. Ordet industri kommer av ordet indus, som betyr å kverne kaffe. Vel, det gjør vel strengt tatt ikke det, men ethvert kåseri med respekt for seg selv har en avsporing. Poenget var uansett at vi i Norge virkelig må satse på å overføre kompetanse fra offshorenæringen vi allerede har til en ny fornybar industri. For å oppsummere; Politiske kåserier er sannsynligvis morsommere å skrive enn de er å lese, jeg fortjente nok ikke karakteren jeg en gang fikk smisket til meg i norsk og Senterpartiet satser på miljø OG industri. Nå vet dere altså at mellom Erna og Jens finnes det noe grønt og deilig i norsk politikk, noen som vil kombinere Emil med Byggmester Bob ved å redde verden samtidig som vi bygger fremtidens Norge. Noen som vil prioritere miljøet foran billigere sprit, Ja, noen som vil sørge for at Emil-elgen fortsatt skal ha et grønt Norge å plyndre og voldta i i 2020! Hvis du ble provosert av dette innlegget kan jeg opplyse om at vi i Senterstud stadig tar i mot nye medlemmer, slik at du kan melde deg inn for så å sadistisk rive ned organisasjonen fra innsiden. DO IT! Krigskoms PC-stunt Tekst: Astrid Ånestad Med mer eller mindre tvilsomme nødrim har Krigskom prøvd å sette fokus på papirforbruket ved datasalene på skolen. Krigskom forstår at man av og til må ta utskrifter, men de vil spesielt få bukt med det man kan kalle unødvendig sløsing av utskrifter. Blandt annet oppfordrer Krigskom folk til å skrive ut fire sider per ark, øke tettheten på powerpointutskriftene, og generelt sett skrive ut mindre. Også oppfordringer som “Papirfly kun på lørdager!” og “Ett ark, arket, flere arket, aller arket” er å finne på datamaskinene på Elbygget og Realfagsbygget. Det er fremdeles uvisst om sistnevnte utsagn bunner i en dypere mening, eller kun er et tegn på Krigskoms heller svake norskkunnskaper... Slik vil vi ikke ha det! Hilsen Krigskom 12 EMIL-Avis 2 2009 Reisebrev fra Berkley, USA Hei alle emilere! Jeg kan ikke huske hvordan jeg bestemte meg for at jeg skulle dra til Berkeley, men det var vel en gang i fjor høst at jeg fant ut at det kunne være et kult sted å studere. Nå har jeg vært her i litt over en måned og jeg angrer ikke på at jeg tok den avgjørelsen. Tekst og bilder: Pedram Nadim Første innblikk i livet i Berkeley fikk jeg da jeg begynte å se etter et sted å bo på nettstedet craigslist.org (som er en slags amerikansk versjon av finn.no). I begynnelsen trodde jeg at Berkeley var som det California jeg kjente fra The O.C. og Entourage, men etter å ha kikket i boligannonsene skjønte jeg fort at det var noe helt spesielt med denne byen. Jeg kan ramse opp noen av de mer spesielle annonsene jeg kom borti: - en annonse som var skrevet som et to sider langt dikt om hvor kult det er å bo i huset og hvor gøy det er å leve økologisk og resirkulere. - et par veganerkollektiv som til nøds kunne akseptere å bo med en kjøtteter. - en gjeng som krevde noe mindre i husleie enn det som er vanlig, men som til gjengjeld krevde at de fikk bruke rommet ditt til erotiske fester et par ganger i året. - en gjeng med gutter som likte å kle seg ut i Star Trek kostymer og arrangere LAN-helger. Til slutt fant jeg en bra annonse. Nå bor jeg med tre gutter og to jenter i et stort hus. Tre av dem er amerikanere, en tysk post-doc forsker, og en jente fra Polen. En herlig gjeng å bo med. Tiden frem til jeg skulle fly til USA brukte jeg for det meste på å kjøre rundt i Berkeley i Google Earth (genialt med gatefunksjon!). Berkeley ligger øst i det som kalles ”Bay Area”, et område i California med ganske mildt sommerklima pga kalde havstrømmer fra Alaska. Spesielt i juli og august kommer det en kald tåke inn over bukta om morgenen. September og oktober er de varmeste månedene med temperaturer oppimot 30 grader på dagtid. Rett sør for Berkeley ligger Oakland, og tar man broen over bukta vestover kommer man til San Francisco. Det tar ca 20 min å komme seg dit med BART-toget fra Berkeley. På dager med god sikt ser man Golden Gate Bridge i horisonten herfra. Sather Gate ligger sentralt på campus, bygget til minne for norskfødte Peder Sæther Leieprisene her er en god del høyere enn i Trondheim, men ikke så langt i fra prisene i Oslo. Mat er litt billigere enn i Norge, det er mulig å spise en god middag ute for under 40 kr. Du finner alt fra etiopisk og aserbajdsjansk til sveitsisk fondue innen 5 min gange her. Det er godt å endelig spise noe annet enn fiskepudding i Hangaren. På 60- og 70-tallet var Berkeley og San Francisco sentrum for hippiebevegelsen. Den er fortsatt godt levende her i byen. Jeg var veldig overrasket da jeg kom hit og fikk utdelt flyers om sosialistisk revolusjon i Amerika på campus. En annen ting som kom som en stor overraskelse på meg er antallet hjemløse. Da jeg gikk rundt i ørska i området der jeg bor den første dagen kom jeg plutselig borti en park full av folk som sov ute. Det var People’s Park, en park med en lang historie for demonstrasjoner av borgerrettighetsbevegelsen, en del av de med blodige utfall. Man merker spesielt at finanskrisen har slått ut mye hardere her enn hjemme i Norge. California er på randen av konkurs, og det fører til at universitetet plutselig har fått mye mindre penger å rutte med. Administrasjonen har heldigvis bestemt seg for at de skal skåne studentene for kuttene så langt de klarer. Bibliotekene stenger tidligere enn vanlig (det er ikke så mange lesesalsplasser her), og det er flere studenter og færre studasser enn det som er vanlig. Det virker som om hele universitetssystemet her er i ferd med å forandre seg, og det er planlagt en stor streik her i morgen. Mange professorer jeg har snakket med mener at det blir vanskelig for UC Berkeley å opprettholde statusen som det høyest rangerte offentlige universitetet i USA med dagens situasjon. Jeg går varme og prosesslinja, og fagene jeg tar nå heter Advanced Fluid Mechanics, Heat Transfer with Phase Change, Combus- EMIL-Avis 2 2009 13 ”You must be the change you wish to see in the world”, et fint sitat på en skolevegg like ved der jeg bor. tion og Engineering Economics. Professorene her er veldig glad i hard teori, spesielt fluidforeleseren som skriver ned utledninger på tavla så krittet spruter, og når han stopper er det for å forklare at formelen han skriver ned kan brukes til å bevise at universet utvider seg! Neida, jeg har ikke fått panikk ennå. Midtsemesterprøvene begynner ikke før i neste uke. Det er vanlig for studenter her å ta en del studiepoeng som ”individual research” eller ved å hjelpe en professor med forskning. Det er litt vanskelig for oss utvekslingsstudenter å gå utenom de oppsatte fagene siden vi ikke har status som fullverdige studenter. I University of California-systemet blir utvekslingsstudenter tatt opp gjennom Extension-programmet. Her er jeg en slags privatist som tar fag der det er ledig plass etter at de fullverdige studentene har meldt seg opp til fagene. Det er en del nordmenn her, spesielt sosiologistudenter, men vi er et titalls studenter fra Gløshaugen også. Vi fikk bekreftet en del myter om amerikansk collegeliv i løpet av de første ukene. Det er veldig mange fraternities og sororities her, som gjør mye av det samme som linjeforeningen gjør på gløs. Ja, det er sant at de har øl på keg, at de drikker fra røde plastkopper, spiller ”beer pong” (bør innføres på kjelleren!) og blir stupfulle. I frathusene er det ikke uvanlig med hull i vegger og gulv, vinduer er som regel teipet igjen med sorte søppelsekker for å holde skuelystne politifolk unna. Det er skikkelig ”American Pie”-stemning på festene der. Det er en del studentpuber i Berkeley. Hvis man vil ha skikkelig uteliv må man dra ut i San Francisco, men det har jeg ikke rukket å gjøre ennå. Noe av det morsomste jeg har opplevd til nå var å gå på amerikansk fotballkamp. UC Berkeley har et eget fotballag som heter Cal Bears. På fotballkampen var det 62000 tilskuere, dobbelt så mange som antall studenter på universitetet. Reglene er ikke så veldig kompliserte egentlig og etter hvert skjønte vi også når vi skulle heie. Søte cheerleaders og et spenstig musikkorps gjorde at vi ble på stadion i alle de 4 timene som kampen varte. 9 timers tidsforskjell gjør det ganske vanskelig å holde kontakten med dere der hjemme, spesielt nå som studiene har kommet i gang for fullt. Jeg er veldig glad for at jeg kom til en fargerik by som Berkeley. En venn i San Francisco forklarte hvorfor bilister i California kjører så sakte: ”De er høye alle sammen… eller bare høye på livet”. Livet er herlig her borte, og jeg merker at jeg kanskje begynner å bli en smule høy på livet jeg også. PS! Kjære lånekassen. Vennligst send penger snart. Det er ikke gratis å studere i Amerika. EMIL-Avis lurer.. ...på om overskriften ‘Sexsjokk i IDI-kjelleren’ får flere til å lese en artikkel i Readme om støvete datamaskiner ...på om det er tilfeldig at Abakus poserer i undertøy utenfor hovedbygget i samme utgave av Readme som det annonseres at Google Street View begynner fotografering i Norge ...på om de halvnakne posørene kunne ha nytte av å lese artikkelen om saueklipp og ull i samme utgave ...på om Readme vil fortsette med å lage sine egne konkurranseoppgaver, eller om de bare vil kopiere fra ProjectEuler.net som før ...på om skribent E.B. Frøyen har slått opp ‘treklemmer’ i sin høyt elskede synonymordbok. Blomster på vei i posten (med torner for sikkerhets skyld) 14 EMIL-Avis 2 2009 Stories of a stalker Han er mannen som holder fakultetets time og er med på klasseturer. Men hva gjør egentlig Halsten Aastebøl i løpet av en vanlig jobbdag? I stedet for å spørre eller gjette bestemte vi oss for å forfølge han på skift gjennom en hel arbeidsdag. Stalkere: Stine, Sigrid, Sverre og Astrid Dagen er tirsdag 22. september, stedet er 3. etasje i E-blokka i EL-bygget. 08:00 Kontoret er mørkt 08.16 En gjespende student passerer i gangen 08.23 Halsten ankommer kontoret i gul vindjakke. Denne blir senere byttet ut med skjorte. 08.24 Han lager seg en kopp te og slår seg ned med noen kollegaer på korridoren. 08.40 Kontoret er stedet og være, og døra lukkes. En mann med stor bart går forbi. 08.50 Ei dame i blått går fra Halstens korridor og tvers over i den andre korridoren i E-blokka. Senere kommer hun ut fra heisen, og Stalker1 tar dette som et tegn på at kaffe kan være på sin plass. 08.52 Dama i ekspedisjonen, Åshild, gløtter halvmistenksom ut gjennom glassdøra. Er vi avslørt allerede? Stalker1 prøver å gjøre seg usynlig bak ei statistikkbok. 09.03 To kollegaer fra Halstens korridor kommer ut samtidlig, og i forbifarta høres: ”Ja, det er bra med litt frisk luft..” Stalker1 er enig. 09.05 Det skal være gruppemøte i F-blokka. Halsten er ikke invitert. Men det er kanskje like greit, for det blir full forvirring rundt om de skal være i E- eller F-blokka! 09.15 Stalker2 er på plass i det en mann med geiteskjegg og handsfree legger en mystisk pakke på disken til Åshild, og stikker igjen. Bak skranken er det tomt. En kollega nærmer seg pakken og sniffer nysgjerrig ut i lufta. Men det var nok ikke kake. 09.25 Det er helt stille utenfor vår korridor merket E 351-368. For stille… 09.27 En forbipasserende mann hoster litt for kraftig. Er det en hypokondersvineinfluensa på gang? 09.29 En svartkledd dame med blondt hår svinser rundt inne på gangen med et gult ark i hånda. Hun leter etter noen, men kommer ut igjen like etterpå. Arket er der fremdeles. 09.36 En mann i blå t-skjorte går inn i gangen. Han løfter opp den foreløpig urørte pakken, men legger den fra seg og går igjen. Best å ikke ta noen sjanser. 09.52 Høy, sprek, blond masterstudent(?) ankommer vårt skjulested bærende på en stor blå fjellryggsekk. Han smiler og nikker med store blå øyne før han går inn. Dette liker vi! Han slår av en lang prat med Åshild(4 minutter). 09.57 Halsten kommer gående og krysser gangen. På vei tilbake til egen kontor prøver han å se hva jeg skriver. Det var nære på. 10.01 Tre utvekslingsstudenter står ved bildeplansjen av de ansatte på elkraft. ”I think he is a really busy guy.” Vi kan anta at de snakker om Halsten. 10.07 Stalker3 tar over iakttakelsen. 10.16 Halsten går en tur på do, og tar etterpå en kopp kaffe med Eilif og Åshild. 10.20 Halsten får besøk av en 5. klassestudent, og returnerer etterpå til kaffedrikkingen. 10.22 Eiril passerer, og sier vi er ”creepy”. 10.27 Kristine Gjøsæther besøker Eiril. Gjelder det sladder eller EFIKS mon tro? 10.31 Hyggelig medstudent passerer og gratulerer Stalker3 med ”nytt kontor”. Han synes det er åpent og fint. 10.34 Kaffepausen er over. 10.43 Fosso går inn på Halstens kontor. En mann i dress kommer inn litt senere, og Fosso forlater kontoret. En i gangen takk! Mannen i dress viser seg å ha nær tilknytning til SINTEF. 10.44 Eiril og Kristine forlater lokalet bærende på en pengekasse. 11.00 Halsten går ut av kontoret sitt, stopper opp, tenker og klør seg i hodet. Så går han inn igjen. Stalker3 ler seg i hjel. 11.20 Halsten forlater kontoret og besøker IT nede i gangen, etterfulgt av smalltalk med Åshild. De ler litt, og Halsten ser rødmende ned i bakken. 11.29 Det er lite som skjer borte hos Halsten, så Det er penger som gjelder. EMIL-Avis 2 2009 15 Stalker3 tar et snikbilde av de to på Energikontaktens kontor. Stalker3 blir nesten ikke oppdaget. 11.38 Halsten tar med seg lunsjen sin og går opp i 4. etasje sammen med de andre. 11.40 Stalker4 er vår innsidemann hos elkraftavdelingen, og spiser lunsj med de andre ansatte. Halsten har en svært vanlig matpakke: brødskiver med pålegg. Han drikker te. Under lunsjen er det en bildepresentasjon fra noen ansatte som har vært på vestlandstur. Dermed blir det ikke utvekslet mange ord denne dagen. 12.00 Det er programrådsmøte i F-362. Mye viktig blir diskutert, og møtet tar flere timer. 14.35 Mot møtets slutt tar Stalker1 over, og ser at de har forflyttet seg til kaffekroken, hvor de blir forstyrret av to 5. klassinger. Disse kan rapportere om latter på ”møtet”. 14.44 Halsten er tilbake på kontoret. 15.30 For femte gang denne timen er Ingen Marie, som har kontor ved siden av Halsten, ute på farta igjen. Denne gangen med et ark. 15.32 Da hun kommer tilbake igjen er det i følge med to yngre menn. De venter ivrige utenfor kontoret hennes. 15.34 Eiril kommer småløpende over gangen for å kontakte Halsten. Etter en kort prat blir hun sendt videre til Inger Marie. Som om den dama ikke har nok å gjøre allerede! 15.45 Halsten er on the move, og passerer tilholdsstedet. Han ser ut til å være en smule mistenksom på dette tidspunktet. 15.58 En ung herremann finner det for godt å heise seg opp etter brokonstruksjonen mellom E- og Fblokka, og gjør en rekke såkalte pull-ups. Stalker1 rødmer svakt idet han passerer. 16.04 Halsten lukker kontordøra fra innsiden. Hva skjer? 16.06 Han kommer ut med treningstøyet på, klar for hjemfart. Dessverre tar han heisen helt ned i kjelleren, og det blir aldri noe siste bilde. Den gule vindjakka må overlates til fantasien. Halsten er ute på loffen Førsteklasse inspiserer Smøla-vindmøllene Tekst: Bergljot Tjønn Torsdag etter kjemiøving plukket tre busser opp 127 EMILere, Lars Nord og Halsten fra Gløs. Turen gikk ut av Trondheim, gjennom Møre og Romsdal og over vannet før vi endte opp på Smøla. Bussturen var som lange bussturer flest: De første to timene bestod for de fleste av de gode, intelligente samtalene. Deretter kom pisspreiket. Og dette var dag én i bussen. Og det var den korte dagen i bussen. Fergeturen fra fastlandet til Smøla var en idyllisk båttur med mye sol, lite vind og deilig vannsprut. Fra fergekaia gikk turen til Smølas idrettshall som for anledningen var gjort om til et auditorium. Der ble det presentasjon av øyen, vindmølleparken, hva vindmøllene betydde for øyen og selvfølgelig diverse filmer og bildeserier med utgangspunkt i Smøla. Deretter fulgte turens klare høydepunkt: tur til vindmølleparken! Og det er et kapit- tel for seg selv…. Vindmøllene var gigantiske, rotorbladene snurret fort, alle fikk på seg hjelmer og refleksvester, mange fikk fire poeng i turboken, det ble tatt en hel masse bilder og humøret steg helt klart flere hakk mens vi var i vindmølleparken. Vår egen vindmølle fikk vi et lite glimt av, og den sto alt veldig bra til med! Etter det mest fantastiske mange av oss hadde opplevd, gikk turen videre til Gurisenteret der det var audiotur, film (med en kvinnelig skuespiller som liknet på Herborg) og overpriset café. Gurisenteret var fint, men etter vindmølleparken havnet det dessverre i en ”fly inn i en bygning etter Osama”-situasjon. Det kunne rett og slett umulig bli like bra. Kvelden endte for de fleste med tur på Smølas bar på våg. Det er uvisst hva Hopen-folket bedrev kvelden sin med. Neste dag var det opp tidlig i dårlig vær for å sette seg på bussen til Sunndalsøra og deretter hjem til byen igjen. Utrolig nok klarte alle 127 EMILerne, Lars Nord, Halsten og de tre bussjåførene å komme seg tilbake til fastlandet igjen. Den første delen av bussturen gikk for de fleste med til å samle krefter og få seg litt søvn. Deretter fortsatte de morsomme samtalene fra dagen før. Ved Hydros fabrikk på Sunndalsøra ventet en fancy lunch (med dessert på rugbrød), foredrag og tour av aliminiumsverket. Alle elevene, Lars Nord, Halsten og de tre bussjåførene kom seg uskadet fra det sterke magnetfeltet som omgav fabrikken, men bussene gikk det ikke like bra med. I hvert fall ikke den ene som fort ble reparert igjen. Etter Sunndalsøra var det rett hjem til byen, spise kake og få en god natts søvn før renselsen som ventet oss alle dagen etter. Smøla-turen var fantastisk og vinden på Smøla var frisk og blåste deilig og kaldt på kinnene. 16 EMIL-Avis 2 2009 Omegas phartskar Nu har det seg slik at noe af det første vi fikk lære om våre forfedre her på NTH, var den prestigetunge phartskartevlingen. Det falt oss tungt for hjertet da en EMILstudent i forbifarten nevnte at Omega ikke hadde deltatt på phartskar før om årene. Som en parallellkoblet diodelykt i en mørk Trondhjemsnatt lyste ideen opp: i år skulle Omega reise hjem med phartskar-serieren og Det Gyldne Kar. Vår plan var klar; det skulle bli et phartskar som ingen hadde sett eller hørt maken til. Gjengen på åtte sterke herremend, i alle fall Klaus Olavs sterke bicep, skulle bygge dette havets lokomotif, og vi satte i gang så snart ideen var phønsket ut. På vår første forsamling skulle plantegningene utrædes. Da ingen af oss var spesielt drevne i badekarbruk, fant vi det best å starte med det vi kunne best. Vi laget et simuleringsprogram som kunne visualisere phartskarets egenskaper i vand, og utrædet de optimale variablene, blant annet skroglengden uendelig ”..det skulle med utstrekning og bli et pharts- den neglisjerbare massen. kar som Når det kom ingen hadde til å omgjøre disse planene sett eller til physiske hørt maken komponenter kom vi beit. til.” Klaus Olavs bicep var ikke nok. Men vi visste råd. For kun ved å flashe den utrolig kule og hypnotiserende Omega imponatoren til noen barske jenter på bygg, var hjelpen innen rekkevidde. De ble helt fortryllet og bygget hele phartskaret for oss, mens vi instruerte. Vi skjønte fort at det måtte muskelkraft langt utover våre dimensjoner til, for å hale i land sejren. Regelen som forbyr motoriserte hjelpemidler anså vi heller for å være en retningslinje, dersom vi skjulte motorene godt nok. Så vi bestemte oss for å installerer et af de mest avanserte anleggene med batteridrevne turbiner, som noen gang har eksistert på NTH. Vi måtte raide Omega Verksted fullstendig for superkondensatorer for å kunne tilfredsstille anleggets enorme effektbehov. Siden vår deltagelse skulle komme som lyn fra en kortslutning i en veldig veldig stor sikringsboks, måtte phartskaret vårt holdes topp klassificert. Dessuten Broderskabet! Det ble derfor bestemt å prøvekjøre phartskaret for å optimalicere startmechanismen. Kjell Marius hadde fått det ærefulde oppdrag af Hansken å være prøvekanin. ” Det er litt entret latin og betyr Han karet som omega skjult for anlædningen stod effekt.” opphøyd på to dunker “Kjell Marius gliste til oss med tommelen opp..” var det en fordel om vår elektrifiserte muskelerstatter ble holdt skjult for juryen. Over tid hadde vi loddet oss gjennom kjettingen til en ubrukt bunker ved Festningen, og dette ble vårt tilholdssted. (Bra jobba Fred Ronny!) Etter flere uker i tett tinnrøyk var den store testdagen kommet. Phartskaret så virkelig flott ut der det lå inne i bunkeren. Svartmalt og smukt. På venstre side tok diodelysene phartskartradisjonene til en ny høyde, der de lyste opp vårt kar: Omega Watt Occulo. Det er litt latin og betyr omega skjult effekt. Vi kunne jo ikke sette phartskaret uprøvd på Nidfloden, for så å bli latterliggjort af resten af white-spirit. Kjell Marius trykket på bryteren som var festet på innsiden af karet. Spenningen hang i lufta. Den var på minst 4 volt. Idet de første turbinene begynte å summe og gå rundt, kunne vi lukte sejren. Vi ble så glade at vi begynte å danse swing med hverandre. Under en elegant piruett førte Klaus Olavs ene biceps til at han mistet balansen. Det var da det phatale skjedde. Hendelsen som nu som inntraff ”Det var da erstattet vår det phatale lykkeligste dag med vårt verste skjedde.” mareritt. Jeg husker det ennu, som en sakte film som har irret seg fast på hjernebarken. Turbinene på EMIL-Avis 2 2009 17 phartskaret gikk nu på maks effekt. Kjell Marius gliste til oss med tommelen opp. Fred Ronny tok seg en sejersbrus, og Klaus Olav en piruett. Men i den andre roteringa sparket Klaus Olav borti en af white-spiritdunkene. Idet han sparket gikk det opp for meg at lukten af sejer egentlig var lukten af fordampet white-spirit som nu lå tykt inne i bunkeren. Da phartskaret deiset i bakken, med Kjell Marius sittende oppi, ble den veltede dunken til en eksplosiv white-spiritbombe. Miniturbinene skrapte mot steingulvet og utløste en stor fontene af gnister. De fleste skjønte tegninga og begynte å løpe for livet. Jeg grep Klaus Olav som fortsatt snurret rundt på en fot, og dro han med mot utgangen. I øyekroken kunne jeg se Kjell Marius sittende på snei i phartskaret, opplyst af lysgnister og diodelykter. Men nu det var for sent å snu. Det neste som skjedde var et enormt brak. Steinene raste ned bak oss, og tettet til slutt igjen inngangen til bunkersen. Helt fortumlet stod vi igjen utenfor og så mot støvog ” Miniturbirøykskyen nene skrapte som veltet mot steingul- mot oss. Da sjokket vet og utløste hadde lagt en stor fontene seg, trakk vi mot af gnister.” hverandre for å sjekke at alle åtte hadde kommet uskadd fra det hele. Det hadde vi ikke... Vi var sju herremend som møtte opp på Marinen en solfylt 20. september. Der vi stod på Elgeseter bru og så ned på EMILs fartskar som hadde en klar lædelse, kunne vi ikke unngå å få klump i halsen med tanke på det vidunderet som skulle vært på Nidfloden og tatt Omegas første Gyldne Kar hjem. Det var tungt å løfte blikket opp mot festningen. Folk skulle bare visst at kanonskuddet de hadde hørt tidligere i uka, ikke var en salutt for kongen. I våre hjerter skal det alltid stå RIP Omega Watt Occulo. Det var Omegas første og siste phartskar. Har du et bidrag til EMIL-Avis? Du kan sende oss bilder, artikler, historier og vitser til emil-avis@ list.stud.ntnu.no Gourmetkoms lille hjørne Når høstens mest regntunge skyer fyller himmelen, og mørket kommer tidligere og tidliger om kvelden har Gourmetkom tipset som gjør høsten litt koseligere: Bagels og kakao! Hevedeig 2 dl kaldt vann Litt gjær (ca 15g) 3 dl hv. mjøl (Bland alt rask sammen, og la stå i romtemperatur i 12-24 timer) Deig 2 dl vann Resten av gjærpakka (ca 35g) 2 ts salt 2 ss honning 5 ss olje 3-4 egg 11-12 dl hv. mjøl (dvs til deigen er passe, men den skal være litt klissete) 2 liter vann tilsatt 2-3 ss sirup til trekking (en halvstor kjele) Egg til pensling, sesamfrø til å strø på toppen Eventuelle variasjoner: hvitløk, appelsinjuice i trekkevannet, blåbær i deigen, hva man ellers måtte finne passende. Framgangsmåte Rør ut gjær i lunka vann, og bland inn honningen. Bland sammen med hevedeigen (som man lager dagen før). Elt så lenge du orker. (i allefall til deigen blir klumpefri og smidig). La heve lunt til dobbel størrelse. Kna sammen deigen, og del den inn i 20 emner. Rull ut hvert emne til ca 20cm lengde. Form som en smultering og etterhev i 10-15 min. Kok opp vann og sirup(evt andre tilsettnigner). Legg i bagelsene 2-3 av gangen. De skal ikke koke, kun trekkes. La de trekke halve tiden, før man snur dem. De skal svelle til ca tre ganger størrelse. (3-7min) Nydelige Bagels med syltetøy og eple! Legg på bakepapir på steikeplate, og pensle med egg og strøs. Steikes på ca 150-200 C i 15-25 min. (Her må man bruke litt skjønn. De skal bli fine og gyllende på toppen.) (Bagelsene smaker best(evt mest som bagels) morgenen etter de er bakt) Bon appétit! (Kilde: Litt fritt etter en av fru Ånestads mange kokebøker) 18 EMIL-Avis 2 2009 Sladder Det sies at en god latter forlenger livet. Derfor har jeg tatt ansvar, slik at vi kan ha reunion selv når vi har rundet 120 år hele gjengen. Det skjer mye morro i Glassgårdens hjørner, og det er viktig å spre gode historier til alle og enhver. Don Juan (2) sanket inn maks alderspoeng og klinte like gjerne med en dansk dame på 40 år. Styremedlem (2) syns det var det var greit å hooke opp med frk. Emil- drop out, for nå går hun ind. øk. Tvilsomme tendenser innad i styret: Kjetil (2) forteller om hvordan Mia (4) prøvde å voldta han på dansegulvet på marinkjelleren. Hvorpå Mia avbryter, «men jeg lå jo underst?!!» En av inavlsparene i 3-klasse taklet ikke køyesengen på Bergensturen, og tok inn på hotell første natten. Innavlspar nummer to, gjorde heller ikke det, og dro til foreldrene i stedet. Andritas flettet håret i Bergen, og hadde tidenes mojo. Han lyse, høye (3) burde flettet håret, for han ble sendt slukøret hjem etter nach. Et nytt par (3) fant hverandre på dansegulvet i Bergen, og er siden observert hånd i hånd i glassgården. Brønnøysund (2) syns det var på sin plass å følge en Fest. kom.-frøken (3) inn på jentetoalettet på imm-ballet. Madritas (3) fant seg godt til rette i stjerneformasjon nedover trappen på ballet og ble senere båret hjem av Maja (3), Kristin (3), kjærsten til Maja, ukjent førstis, og to randoms på veien. Marinstyret satte standarden og tok av bokseren på ballet, creds. 2.klassefrøken vet å være direkte: Steinar (5), Sverre (7) og Helene (5) står og prater, en drita 2 klassing kommer bort og spør Steinar om han vil danse. Steinar avslår høflig, hvorpå frøkna lirer av seg: «Altså, det er to gutter her og en jente, jeg ser det lite sannsynlig at hun velger deg, så du kan like gjerne bli med meg nå.» De som ikke ble invitert på nasj etter ballet kan gremmes, der var det nemlig svært høy barisfaktor. Stine (3) og Line (3) fikk tilbud om klinings fra det samme janus-medlemmet på en uke, begge avslo. Bare være dagen Når indøkere inntar Gløshaugen med gravemaskiner og kranbiler for å bygge et enormt telt bak hovedbygget, kjenner gjengen i Krigskom at det er på sin plass med en motvekt. Med bare hendene setter de opp en grønn lavvo. Og idet dresskledde mennesker begynner å stresse rundt, fyres vaffeljernet opp. Også i år kunne slitne og forvirrede studenter komme innom for en rolig stund og en klapp på skulderen. Tusen takk! Nytt par på gang på tvers av 2. klasse og 3. klasse. 40åringen til Don Juan (2) har en sønn på 13 år. Førstis om sine fifteen minutes of fame: 2.-klassing til førstis: «Du så veldig kjent ut, jeg tror kanskje vi har spilt fotball sammen?» Førstis: «Nei, du har sikkert sett meg på tv, jeg har vært med på top model!» 2.klassing: «nei, jeg har aldri sett top model..» førstis: «okay, men jeg har vært med på top model altså» Brønnøysund (2) har i hvert fall sett top model (1). Drillpiken (2) vinner 71 grader nord. Redaktøren (3) lurte seg inn som emilstyretmedlem på Hybridaballet og mistet en flosshatt. Krølla i festkom har ikke en fairytale med Rybakkopien, men hun har kanskje funnet lykken på UKA. Tredjeklassejentene har fortsatt ikke kåret noen «best of 90’s»- vinner, men Kristin (3) fikk tilbud av to 89-modeller på dansegulvet på imm-ballet. Det ble ikke noe action på noen av dem, sånn går det når man ble født et år for tidlig. «Jeg er tross alt faddersjef» Magnus (2) berettiger hvorfor han kan ta for seg, og legger hånden på rumpa til Stine (5). Don Juan (2) forårsaket furore på kjellern, og flere felte tårer. En gjeng fra 3.kl. og 5. klasse innså at de ikke fikk seg noe, så de klinte like gjerne med hverandre på Immballet. Se oversikt under. EMIL-Avis 2 2009 19 Gaver på kontoret På EMIL-kontoret kan du finne både det ene og andre. Ta turen innom og se selv... Selv om Ombul har et horn i siden på EMIL, blir vi i alle fall tatt godt vare på av Omega-styret. Et flott perlebilde og lysende Elg-skilt har sine faste plasser på kontoret. Smørekoppen er store bidragsytere til pynt på EMILkontoret. Fotoalbum: hattens ville eventyr. Nevner nakenbilder, Paris og St. Olavs sykehus. Blomst: Regner med at de fleste har sett denne blomsten sammen med EMIL-styret på blesting i forelesning. Hattespillet: Nysgjerrig på dette? Hør med styret om hvor mange hatter de hadde igjen etter imm.ball-sesongen. Det er usikkert om globusen i det hele tatt er en gave, og hvor den kommer fra. Uansett er den et viktig bidrag til kontorets atmosfære. For vi emilere bryr oss om jorda vår og alle menneskene som bor på den! Ut på tur? Send et postkort til EMILkontoret, så havner det blant selebre ”kortsendere”. Kongefamilien blir husket ved nesten hver bursdag og jul. Det er ikke bare Smørekoppen og Omega som er med i den evige uenigheten om hvem som har best tog. Og vårt kan fly! Spør EMIL-Elgen Skriv dine spørsmål til elgen på EMIL-tavla - Hvor mange EMILstudenter trengs det for å redde verden? Antall FrP-velgere · ln(antall trær i verden) – dager til FNs klimaavtale + Emil² - Hvordan kan man gro mer hår? Usikkert, som elg har jeg pels så jeg trenger ikke mer hårvekst. Men et tips kan jo være å opprette komiteen "kom hår", så kan man diskutere mulige fremgangsmåter med likehårede, og sammen drømme om hårprodukter. Skattejakt Reglene i denne konkurransen er enkle. Med løsningen på kryssordet får du vite hvor premien er gjemt. Premien henter du selv. Send en epost til <løsningsordet>@gmail.com og du vil motta svar umiddelbart. 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) Forfatter med sans for algebra. Også kjent som ”Dr Karl” Evalueringsform forbundet med Trondheim Spektrum Fornavn på studieveileder for Energi og Miljø (baklengs) Grunnstoff mye brukt i solceller Klovdyr (lat. Alces alces) Arrangør av bedriftspresentasjoner Master i teknologi 2,718281828... - Hvor mange må man ha klint med for å være: a) litt tøs? b) En ordentlig Gløs tøs? Du er litt tøs når du har litt fylleangst. Du vet det når du er en ekte Gløs tøs. Hvis usikker, kan du forhøre deg med Don Juan (2). - Er aviser miljøvennlig? Dersom du resirkulerer avisen etter at du har lest den, så er den naturligvis miljøvennlig. Takk til Readme og resten av Abakus sliter med at det er få jenter. EMIL-Avis har denne løsningen til dere: Den økologisk framavlede Plantus Musus Som det fremkommer av bildet finnes musene i alle aldre, og er med og uten en tråd. Godt stell har sine fordeler. Kom til EMIL-kontoret for flere tips til vedlikehold. Husk, ett klikk er nok. Utgavens ord Prokrastinere. Det å utsette noe så lenge som mulig uten noen åpenbar grunn til å gjøre det. Et kjent og kjært(?) fenomen i studiehverdagen. Prokrastinering er ikke noe man er født med, det er en livsholdning som man tilegner seg etter hvert.
© Copyright 2024