1. No category

menighetsbrev for katolikker
på Nedre Romerike
I dette nummeret:
Easter message
s. 3
Litt nytt fra pastoralrådet
s. 16
Årets viktigste høytid
s. 4
VAF
s. 17
Hva vil det si å være kristen? s. 6
Til ettertanke
s. 18
Juletrefest
s. 8
Vi gratulerer
s. 19
VFAG-festen
s. 9
Messetider
s. 20
Kalender
s. 11
En fjernkulturell prest
s. 21
LUK aktivitetskalender
s. 14
Nytt fra menighetsråde
s. 24
Konfirmasjonsleir
s. 15
Reklamer
s. 23 & 25
ST. MAGNUS KATOLSKE MENIGHET
Romeriksgt 1, 2003 Lillestrøm
Tlf. 63 81 28 85 (p. Iru, sogneprest), 63 80 10 16 (Judy, sekretær)
hjemmeside: http://lillestrom.katolsk.no; e-post: [email protected]
KONTORTID . Mandag - fredag kl. 0.9.00-16.00
PRESTER OG SØSTRE I MENIGHETEN
Sogneprest Iru Pethuruppillai
p. Filak (sjelesorg for polakker i St. Magnus)
p. Rory Mulligan
p. Erik Ruud
p. Andreas Rupprecht
p. Ireneusz Zielinski
Søstrene av det Hellige Kors - Hurdalsgata 65, 2003 Lillestrøm
tlf. 63 81 28 85
tlf. 954 80 581
tlf. 404 08 209
tlf. 404 08 209
tlf. 951 71 789
tlf. 992 33 790
tlf. 67 42 05 98
MESSETIDENE: Se side 11
SKRIFTEMÅL: 30 min før alle messer, eller etter avtale
SYKEBESØK: Etter avtale
UTLEIE AV MENIGHETENS LOKALER MED NYE REGELER:
Henvendelser Menighetskontor tlf.63 80 10 16.- kontortid.
KONTI: Driftskonto 0540 07 48952 Mariahagens konto: 0539 67 31616
Høyrentekonto: 5102 09 66061
Menighetsrådet:
Minh Cong Vu
482 79 079
Arthur Estrada
996 16 313
Knut Andersen, Torill Bøker, Judy Guneriussen,
Hanna Sand, Ba Tran, Canisius Habyarimana,
Hiep Nguyen, Hong Vo Le, Gyørgyi Sandor,
Jossie Aarvik, Cyril Peduruppillai Tonia Ramazan
Sakristi:
Vinh N. Francis, Vinh Thanh
Kor
Mechthild Opperud,
Cuong Ton-That,
Arthur Estrada,
Modesto Ocampo,
63 82 91 77
67 41 19 89
996 16 313
63 83 10 65
Vedlikehold:
Ba Tran,
Geza Kozari,
92 25 12 38
Katekese (norsk og vietnamesisk):
Judy Guneriussen,
468 93 849
Do Thi Le Hoang,
977 72 297
Økonomi:
Chung Van Nguyen, Emma Ripman (regnskapsfører),
Minh Cong Vu, Marina Gregory (revisor), Edgar Ahilan
Sebastian, Judy Guneriussen
Ungdomslag LUKs styreleder:
Hiep Nguyen,
958 93 774
Caritas:
Anne Cederkvist,
63 87 70 41
Koordinator for gruppene:
Chung Van Nguyen,
901 06 409
Pastoralråd:
Egil Guneriussen,
412 84 536
Lektortjeneste:
Winston Sebastian,
63 84 09 40
FAG, frivillig arbeidsgruppe:
Ba Tran,
900 30 378
Brannvergruppe/HMS:.
Knut Andersen,
482 93 177
Hjemmeside:
Loc Do Duy,
63 84 30 85
63 83 81 85
Kirkekaffe:
Romeo Talao,
22 30 40 75
Vietnamesiskkomité:
Cong Pham Ba
Ministrantslag: Thuan
Årgang 59 nr. 1
2
E
EASTER MESSAGE …
P.Iru
aster is a fantastic opportunity to put some word element into the Christian activities we do, particularly as it relates to guest services and Easter Sunday services.
Everyone knows that a high point of the Christian calendar is the death and resurrection of Jesus. Therefore they might expect to hear something about this if they come
to a service.
Looking at 2 Cor 5:14, Paul says Christ died for al, indicating that every human has
value, whether black, white, rich or poor. The Easter message is a radical declaration
of how God sees every person and, yes, we experience this personally in terms of
our own faith. It also underpins worldview in the context of mission and life.
Easter gives all who have suffered pain a sense that we are not on own and, despite our emotions and feelings, God does understand. The Easter story gives us
a glimpse of God’s broken heart, the physical suffering of Jesus demonstrating that
he understands that it is to feel physical and emotional pain. The resurrection is a
promise of presence; we are not on our own.
God’s relational promise. The Easter story is the culmination of God’s restoration of
humans to the possibility and potential of friendship with God. So we could look at
some key word content around this theme and how we can develop a relationship
with the LIVING CHRIST. So we can describe the possibility of friendship, but also
the problem; why is that relationship not automatic? It is our selfishness-living for
ourselves – that separates us from God’s love and friendship. Easter is the story of
how that is dealt with.
2 Cor 5:15 points out to us that a huge problem in our society today is that we live
for ourselves. The challenge of the Christian message- the wonder of Easter- is that
Christ died so that we no longer live for ourselves, we live for something bigger. We
also recognise that selfishness is destroying our world, whether at government level
or on a personal level. We can lose hope; how can selfishness out there…how can
selfishness in my own life….be dealt with? The Easter story gives an answer. Christ
died that we might no longer live for ourselves. He gives us a new focus as we live
for him and his principles. As we take on that new focus, it will help us to not be as
selfish; not to live for ourselves as, perhaps, we have done and, in this way, we will
all make the world a better place.
Philippians 3:10-11 also provides an opportunity for us to focus on the power of the
resurrection and the reality of embracing that in the context of relationship: to know
him and the power of resurrection, recognising that within the pain,
that we engage with in life both gives us the power to do it. To
celebrate the Easter worthily, CONVERSION OF OUR HEARTS
is a must.
Christ died that we might no longer live for ourselves.
3
februar - mai 2012
ÅRETS VIKTIGSTE HØYTID
(noen sitater fra P. Irus intervju i Romeriks Blad 4.april 2007)
For katolikkene er ”Den stille uke” viktigere enn jula. for Pastor Iru innebærer den
blant annet å vaske føttene til 12 menighetsmedlemmer.
- Vi kaller det ”Den stille uke”, men på engelsk heter det ”holy week”, som
sier litt mer om innholdet. Det er ikke bare stille, men vi bruker tiden på
helliggjøring. folk ber mer, og de går mer i kirken, forteller Iruthayanathan
Pethuruppilai, eller Pater Iru som han kaller seg.
Iru er sokneprest hos St. Magnus kirke i Lillestrøm. Det har han vært i snart ett år.
Han kommer opprinnelig fra Sri Lanka, men har bodd i Norge i mer enn 20 år.
- I jula er det julestri, presanger og god mat. I påsken har vi ingen slike
distraksjoner – man har tid til å ransake hjertet sitt.
Faste og almisse
Pastor Iru har gått ned med sju kilo de siste ukene, for katolikker er nemlig fasten en
viktig forberedelse til påsken.
Selv har han latt være å spise kjøtt siden askeonsdag, 21. februar, men Iru forteller at
det er mange måter å faste på. Noen velger ikke å drikke vin, andre spiser ikke kjøtt,
noen av de yngre velger å ikke spise godterier.
- Fasten handler om tre ting: Bønn, faste og almisse. Pengene man sparer
på fasten gir man bort til de fattige, forteller han.
Tid for tilgivelse
Den stille uke begynte palmesøndag. Da møtes katolske menigheter til palmeprosesjonen, for å markere at Kristus red inn i Jerusalem og ble hyllet med palmeblader.
Presten velsigner greinene, og prosesjonen følger ham.
- Vi møtes utenfor kirken og synger, forklarer Iru.
Fasten og påsken er tid for ettertanke, og mange velger å gå til skriftemål i denne
tida.
- Tidligere ble det kalt botens sakrament men da høres det ut som Gud
straffer oss, sier Iru.
- Men det er en sjanse til å få tilgivelse og vende om.
Selv kaller han det fredens sakrament – man får lettet sitt hjerte.
Årgang 59 nr. 1
4
Nattverd og forvask
Den neste viktige dagen er skjærtorsdag.
- Da ble to sakramenter innstiftet – nattverden og presteskapet, sier Iru.
Nattverden markerer det siste måltidet som Jesus spiste med sine disipler.
Det var også denne dagen Jesus ba disiplene gå ut og forkynne. For å markere
innstiftelsen av presteskapet vasker Iru føttene til tolv av kirkens medlemmer.
Denne dagen innleder påskens hellige triduum – tre døgn som skal symbolisere dagene da Kristus lå i graven. Etter messen rydder Iru alteret, alt skal renses
før de tre hellige dagene.
Faste og abstinens
Langfredag, dagen da Jesus døde på korset, er den eneste dagen det ikke er noen
messe, men katolikkene går likevel til kirken.
- Vi leser lidelseshistorien, vi ber, og vi kysser korset, forteller pastoren.
Langfredag er også en dag for faste eller abstinens – man lar være å spisekjøtt, og
man spiser kun ett fullt måltid og to mindre.
Lyset tennes
Påskeaften er høytidens viktigste dag mener Iru.
- Hvis Jesus hadde ikke gjenoppstått, hadde ikke
vår tro hatt noen betydning.
Feiringen begynner klokka 23, også denne kvelden starter man markeringen utenfor kirken. Man tenner påskelyset, et lys pyntet med korset, og alfa- og omegategnet
– som symboliserer at Jesus
er begynnelsen og slutten. Lyset symboliserer den oppstandne Jesus.
- Kristus ledet oss ut fra mørket til lyset, fra synd
til oppstandelse, fra døden til livet, forklarer Iru.
Menigheten følger lyset inn i kirken der man leser fra det gamle og nye testamentet,
og synger påskesalmer.
- Det er en fin og høytidelig seremoni.
Tekst: Oda Tærud Westengen
Romeriks Blad onsdag 4. april 2007.
5
februar - mai 2012
Hva vil det si å være kristen?
H
va vil det si å være kristen?, er et
spørsmål med mange svar. Hvorfor stiller vi oss dette spørsmålet?
Jo, vi gjør det fordi det finnes mange forskjellige måte å være kristen på. Å være
kristen kan bety at man er medlem i en
av de tre følgende gruppene: katolsk,
ortodoks eller protestantisk. Kristendommen er en felles tro, selv om den er
delt inn i tre grupper. Den protestantiske
kirken oppstod i reformasjonen og de
protesterte mot den katolske kirken. 80
% av befolkningen i Norge er protestanter. Den katolske kirken er et universell
for alle mennesker. Den katolske kirken
blir ofte kalt for den romersk- katolske
kirken, fordi Paven og St. Peters kirken
ligger i Roma, som er katolikkenes
hovedstad. Halvparten av alle kristne i
verden er katolikker og de fleste bor i Sør
Amerika. I Norge bor omtrent 200 000
katolikker. Ortodoks betyr å holde seg
til den rette tro og lære. Den ortodokse
kirken blir ofte kalt for østkirken, fordi ortodokse kirkene dominerer i den østlige
delen av Europa.
Jeg har tatt for meg tre temaer som jeg
syntes er viktig for å være kristen: etikk,
bibelen og misjon. Jeg syntes dette er
viktige temaer fordi, bibelen har en sentral plass i alle kristnes liv. Etikk er viktig
fordi alle de tre gruppene må følge de 10
bud, de syv dødssyndene og det dobbelte kjærlighets bud. Jeg valgte også
misjon fordi kristne vil spre troen sin til
andre mennesker.
Årgang 59 nr. 1
Etikk handler om hva er rett og galt. Men
i denne sammenhengen handler det om
det dobbelte kjærlighets bud, Jesus sa
til sine disipler: ”Du skal elske din Gud
av hele ditt hjerte, og av all forstand. Du
skal elske din neste som deg selv.” Hvis
du bryter denne loven, har du syndet.
Å synde betyr å være ulydig mot kjærlighetens lov (i denne sammenhengen).
Jesus har vist oss at vi kan være lydige
mot kjærlighetens bud gjennom livet
hans. Under etikk kommer også de ti
bud og de syv dødssyndene. De ti bud er
budene som Moses mottok på Sinaifjellet, disse budene skal de kristne følge.
De syv dødssyndene er de syv måter å
synde på i følge Thomas Aquinas. Hvis
du synder ber du gjerne om tilgivelse hos
Gud. Å be om tilgivelse kalles skrifte.
Bibelen er viktig.
Det er delt opp i to
deler, av disse to
delene er Det ne
testamentet viktigst,
for det nye testamentet inneholder
nemlig evangeliene
som spiller stor rolle
i kristendommen. Evangeliene forteller
oss om Jesus liv, død og oppstandelse.
I bibelen er dette fortalt på litt forkjellige
måter av de fire evangelistene Matteus,
Lukas, Johannes og Markus. Vi kan
tolke bibelen på forkjellige måter, vi se
om vi respekterer og lever etter bibelen i
vårt hverdagsliv. F.eks: kan vi tenke oss
i bibelfortellingen om Adam og Eva, der
6
skylder Eva på slangen og Adam skylder
på Ava. Dette kan sammenlignes med
hverdagen vår der vi ikke tar skylden
selv, men skylder på andre.
Bibelssyn handler om hvordan vi leser
bibelen. Dette kan vi gjøre på tre forkjellige måter. Vi kan lese bibelen bokstavelig, det betyr at du får en følelse av at
Gud ”hvisker” bibelordene til deg. Da er
du overbevisst om at troen din er riktig.
Vi kan også lese bibelen på en historisk
og kritisk måte. Det betyr at du ikke tror
på alt som står i bibelen og du tror heller ikke på det Gud sier. Du tror mer på
bibelforskningens resultater. Dette er
altså motsatte av det å lese bibelen på
en bokstavelig måte. Den tredje måten
å lese/tolke bibelen på er å lese bibelen
som Guds ord som ble skrevet forstålig
for mennesker. Det betyr at forfatteren
skriver med sine egne ord og ting de
selv har opplevd selv om det var Guds
budskap.
Misjon handler om at du sprer kristendommen rundt om i jorden. Misjon kommer fra latinske ordet ”missio” som betyr
utsendelse. Hva gjør egentlig en misjonær? Jo, de døper folk til å bli kristne.
De lærer folk om kristendommen. De
forteller om generasjoner med denne religionen og de sprer troen ved å gå rundt
og si at religionen deres er bra, slik at
personer fra andre religioner bytter religion fra for eksempel muslim til kristen.
De første misjonærene var Jesus og
disiplene hans. De startet med misjon i
Israel. De som nylig hadde blitt kristne
begynte å reise rundt om i verden for å
gjøre oppdraget de hadde fått fra Jesus.
Noen fryktet at de skulle bli drept. Det
7
første året var det flest kristne i Midtøsten. Det tok ikke så land tid før misjonærer kom til Europa. I vikingtiden kom
kristendommen til Norge via vikingene so
hadde vært på vikingtokter. Vi har også
hatt mange kristne konger fra vikingtida
(Olav Trygvasson). Olav Trygvasson
spredde kristendommen i Norge, men
han straffet de som ikke ville bli kristne,
hvi vi sammenligner dette med bibelen
ser vi stor forskjell. I følge bibelen straffet ikke de første misjonærene folk som
ikke ble kristne, men det gjorde Olav. På
den tiden kom det også misjonærer fra
Storbritannia og Tyskland. Misjoner fra
forskjellige land begynte å spre budskapet. Matteus 20, 25-28. Jo, mer man vil
ha desto mer må man gjøre har Matteus
sagt i evangeliet sitt. Det misjonærer kan
gjøre for å drive misjon i samsvar med
bibelen er å tolke bibelen riktig, gi lokalt
ansvar, ikke drive med skjulte metoder,
forklare hvorfor en skal være kristen og
det må de overbevise folk om.
I gjennom denne teksten har jeg skrevet
om hva som er viktig for å en kristen,
men alle mennesker følger ikke bibelen.
I våre dager er det vanskelig å rekruttere misjon arbeidere. De ti bud har nesten blitt glemt i denne verden og de syv
dødssyndene får vi se og høre hver dag.
Det dobbelte kjærlighets bud er et utrolig
viktig bud, men nå får tiden er det ingen
som tar det seriøst.
Et av de viktigste budene er å holde
hviledagen hellig, men ungdommene i
dag gjør alt annet enn å gå til kirken på
søndager. Men hva vil det si om å være
kristen? Jo, selv om vi ikke har tid til å gå
til kirken, men ikke bryter reglene, budene
februar - mai 2012
og lovene i hverdagen og troen på Gud,
Jesus og Den Hellige Ånd (den treenige
Gud). ”Du skal ikke ha andre guder enn
meg”, er et av de ti bud. Gud er det mest
sentrale i en kristen liv. Gud tvinger deg
ikke til å tro på Ham. Det er bedre å være
en god buddhist, enn å være en dårlig
kristen. Vi velger selv hva og hvem vi vil
tro på, men når vi har bestemt oss til å
tro på Gud er det viktig å gjøre det. Gud
har gitt makt til menneskene som de kan
bruke. Makten var en gave fra Gud. Men
djevelen har vært veldig klok og tatt makten fra menneskene. Hver gang menneskene synder får djevelen mer og mer
makt. Gud får egenlig ikke gjort noe med
det, fordi menneskene ga bort makten
sin helt frivillig. Men, hvis vi virkelig tror
på Gud, vet vi fra egne erfaringer at Gud
tilgir oss og hjelper oss gjennom vanskelige stunder slik at Guds handlinger hele
tiden minner oss om at vi er ikke alen på
denne kloden. Det som er det aller viktigste for en kristen er å oppleve Gud i
hverdagen og være eksemplarisk for de
som er rundt oss.
Skrevet av Rachel, konfirmant 2012.
JULETREFEST- 7. JANUAR 1012
Det er blitt en tradisjon her i St. Magnus
å arrangere juletrefest første lørdag i det
nye året. Som vanlig er det pølseservering, kaffe og kake, loddtrekning og gang
rundt juletre, men festen er ikke slutt
før julenissen kommer med godt til alle
barna. I år var det så mye godt igjen at til
og med voksne
som var til stede
fikk hver sin
godtepose. Alle
gikk hjem glade
og fornøyde. Vi
ses igjen neste
år.
Årgang 59 nr. 1
8
Det er alltid gøy med julesanger, gang rundt juletreet og julenisse.
VFAG-festen
I følge av tradisjonen de siste årene ble altså festen for VFAG i år også arrangert.
Dette for å vise takknemlighet fra menigheten til gruppens innsats gjennom året.
Det som var litt annerledes den gangen vår jo at festen ble holdt Lille nyttårsaften,
istedenfor 1. fredag i oktober som det pleide å være. Grunnen til det var jo at på den
tida foregikk det arbeid med taks- og vinduprosjektene, så kom julebordsesongen
for fult, osv. Og av den grunnen ble det kollisjon med andre arrangementer rundt
omkring i menigheten samt private feiringer, osv. slik at noen kom senere enn andre
eller noen måtte gå litt tidlig. I alt var det ca. 50 – 60 personer på festen.
Menighetsrådsleder Minh Cong Vu åpnet festen med velkomsttalen sin før han gav
mikrofonen over til P. Iru. Gjennom talen uttrykket P. Iru sin egen og menighetens
takknemlighet overfor alle medlemmer i VFAG-gruppen, at han og Menighetsrådet
er veldig glad og fornøyd med gruppens innsats. Dette ikke bare pga. at menigheten
kan spare mye penger, men kanskje enda viktigere: nemlig at det viser engasjement
fra sognebarn for menigheten. Den neste som fikk mikrofonen var Phuong Ba Tran,
som er VFAG.leder, og han gikk fort gjennom hva som ble gjort i løpet av året og
hvilke prosjekter som gruppen kommer til å jobbe med neste år, dvs. 2012.
9
februar - mai 2012
Etter de korte talene var det tid for mat, drikk og underholdning. Alle koste seg med
god mat og drikk. Underholdnings ansvarlig for festen var Toan Thanh Tran, og han
skuffet ikke festdeltakerne med karaoke-opplegget sitt. Alle koste seg veldig under
festen, spesielt halvveis i festen da folk begynte å bevege seg ut i dansegulvet.
For en koselig fest! Det var første gang P. Iru var med helt til slutten, og han angret
ikke.
Undertegnede var også med helt til slutten av festen og var veldig fornøyd. Men,
det var noen som ble savnet på festen: nemlig folk fra andre nasjonaliteter! Bortsett
fra Cyril (tamilsk) og Geza (ungansk) så var det kun vietnamesere på festen. Av
den grunnen og på vegne av Menighetsrådet appellerer undertegnede folk fra andre
nasjonale grupper i menigheten til å være med i VFAG. Dette gjelder spesielt den
polske gruppen for det er store ressurser i denne gruppen. VFAG trenger flere folk
etter hvert: noen drar på årene, andre har ikke lenger tid pga. forandring i familien
sin, osv. Det er ikke nødvendig at folk må være fagfolk for å være med i gruppen ->
menigheten trenger alle og enhver! Ta gjerne kontakt med Phuong Ba Tran (VFAGleder), mob. nr.:90030378!
Tilslutt vil undertegnede gjerne takke Thuy/Vo for kaken og alle som var med å rydde
etter festen! Takk for en flott fest og vi sees igjen neste gang, da med flere fra andre
nasjonaliteter!
Minh Cong Vu
(Menighetsrådsleder og VFAG-medlem).
Årgang 59 nr. 1
10
Kalender (Messetider side 20)
20.02.12 – 27.05.12
FEBRUAR
06
Årsmøte kl. 19.00
21
Apostelen Peters stol.
Messe kl. 18.30.
08
Konfirmantundervisning
kl. 17.30 – kl. 19.45
22
Askeonsdag* Messe med
Utdeling av askekors
Ev: Matt6, 1-6. 16-18.
Messe på norsk kl. 11.00 og kl. 18.30.
Messe på polsk kl. 20.00
09
Legfransiskanerne kl. 19.00.
10
Katekese på vietnamesisk
kl.10.00–14.00 Familiemesse kl. 13.15.
Messe på tagalog kl. 18.00.
11
3. søndag i fasten, år B
Ev: Joh 2, 13-25.
Messe på norsk kl. 10.00
Messe på vietnamesisk kl. 12.00
Messe på engelsk kl. 14.00
Messe på polsk kl. 18.00
16
Messen på engelsk kl. 19.00
Deretter tilbedelse.
17
Katekese på vietnamesisk
kl. 10.00 - 14.00
4. søndag i fasten, år B
Ev: Joh 3, 14-21
Messe på norsk kl. 10.00 og 12.00
Messe på engelsk kl. 14.00
Messe på polsk kl. 18.00
24
Messe på engelsk kl. 19.00
Deretter bibelkurs på engelsk.
25
Seminar for unge ektepar som
er gift under 15 år. Påmenlding.
26
1. søndag i fasten, år B
Ev: Mark 1, 12-15
Messe på norsk kl. 10.00 og 12.00
Messe på engelsk kl. 14.00
Messe på polsk kl.18.00
MARS
18
02
Kvinnenes internasjonale
bønnedag i Gamle Magnus
sal fra kl. 12.00 til kl. 15.00.
Messe på polsk kl. 18.00
03
Katekese på norsk kl. 10.00 - 14.00
Familiemesse kl. 13.15.
19
Den Hellige Josef
Messe kl 18.30
04
2. søndag i fasten, år B
Ev: Mark 9, 2-10
Messe på norsk kl. 10.00 og 12.00
Messe på engelsk kl. 14.00.
Messe på polsk kl. 18.00.
22
Konfirmantundervisning
kl. 17.30 – 19.45
23
Messe på engelsk kl. 19.00
Deretter bibelkurs på engelsk.
24
Katekese på norsk kl. 10.00 – 14.00
Pga påske. Familiemesse kl. 13.15.
05
11
Messe hos søstrene kl. 18.30.
februar - mai 2012
25
5. søndag i fasten, år B
Ev: Joh 12, 20-33
Messe på norsk kl. 10.00 og 12.00
Messe på engelsk kl. 14.00
Messe på polsk kl. 18.00
08
PÅSKEDAG
Ev: Joh 20, 1-19
Festmesse på norsk kl. 10.00
Festmesse på vietnamesisk kl. 12.00
Festmesse på engelsk Kl. 14.00
Festmesse på tamilsk kl. 16.00
Festmesse på polsk kl. 18.00
OBS!SOMMERTID START.
26
Herrens Bebudelse.
Ev: Luk 1, 26-38
Messe kl. 18.30
09
2. PÅSKEDAG
Messe på norsk kl. 12.00
Messe på polsk kl. 18.00
27
MR-møte kl. 19.00
12
Konfirmantundervisning
kl. 17.30 – kl. 19.45.
APRIL
01
Palmesøndag, år B
13
Legfransiskanerne kl. 19.00
02
Messe hos søstrene kl. 18.30
14
05
SKJÆRTORSDAG
Ev: Joh 13, 1-15
Påsken hellige triduum begynner.
Messe på polsk kl. 14.00
Messe på engelsk kl. 16.00
Messe på norsk kl. 18.30
og TILBEDELSE til kl. 24.00
Katekese på vietnamesisk
kl. 10.00–14.00 Familiemesse kl. 13.15.
Messe på tagalog kl. 18.00
15
2. søndag i påsketiden,
ST. MAGNUS FEST
Ev: Joh 3, 7b-15
Festmesse kl. 11.00
Messe på polsk kl. 18.00
20
Messe på engelsk kl. 19.00
Deretter tilbedelse.
Hl. Anselm av Canterbury.
21
Katekese på vietnamesisk
kl. 10:00 – 14.00
22
3. søndag i påsketiden,år B
Ev: Luk 24, 35 -48.
Messe på norsk kl. 10.00 og 12.00
Messe på engelsk kl. 14.00
Messe på polsk kl. 18.00
25
Evangelisten Markus
Messe Kl. 18.30
26
Konfirmantundervisning
kl. 15.30 – kl. 19.45
06
07
LANGFREDAG.
Korsvei på tamilsk kl. 12.00
Herrens lidelseshistorie
kl. 15.00.
Ev: Joh 18, 1-19, 42
Deretter korsvei på vietnamesisk
FASTE OG ABSTINENS*
Kollekt til Det hellige land.
PÅSKEVIGILEN
Påskensnattliturgi på polsk
kl. 12.00 og kl. 21.00.
Påskensnattliturgi på
vietnamesisk kl. 19.00.
Påskensnattliturgi på norsk kl. 23.00.
Vi samles v/flaggstangen kl. 23.00.
Årgang 59 nr. 1
12
27
Messe på engelsk kl. 19.00
Deretter bibelkurs på engelsk.
13
6. søndag i påsketiden, år B
Ev: Joh 15, 9-17
Messe på norsk kl. 10.00
Messe på vietnamesisk kl. 12.00
Messe på engelsk kl. 14.00
Messe på polsk kl. 8.00
15
Hl. Hallvard
Messe kl. 18.30
17
Grunnlovsdag
Kristi Himmelfartsdag
Messe på norsk kl. 10.00 og 12.00
Messe på polsk kl. 18.00
Messe på engelsk kl. 19.00
Deretter tilbedelse.
MAI
01
Hl. Josef, håndverkeren
Messe kl. 18.30
MR-møte kl. 19.00
04
Messe på polsk kl. 18.00
05
Katekese på norsk kl. 10.00 - 14.00
Familiemesse kl. 13.15
Menighetens dugnad fra kl. 14.00.
06
5. søndag i påsketiden, år B
Ev: Joh 15, 1-8
Messe på norsk kl. 10.00 og 12.00
Messe på engelsk kl. 14.00
Messe på polsk kl. 18.00
07
Messe hos søstrene kl. 18.30
10
Konfirmantundervisning
kl. 17.30 – kl. 19.45
11
Legfransiskanerne kl. 19.00
12
Katekese på vietnamesisk
kl. 10.00–14.00 Familiemesse kl. 13.15
1.kommunion på polsk 14.30.
Messe på tagalog kl. 18.00
18
20
7. søndag i påsketiden, år B
Ev: Joh 17, 11b-19
Messe på norsk kl. 10.00 og 12.00
Messe på engelsk kl. 14.00
Messe på polsk kl. 18.00
23
Skriftemål for konfirmantene
fra kl. 17.30 utover
25
Messe på engelsk kl. 19.00
Deretter bibelkurs på engelsk
26
1. kommunion på norsk
kl 10.00 og 12.00
A
skeondsdag og Langfredag er faste- og abstinens¬dag.
FASTE: å spise bare ett vanlig måltid om dagen og la måltider være minimale. For alle 18-60 år. ABSTINENS: å la være
å spise kjøtt. For alle 14-60 år. Hensikten er å gjøre bot. Vi kan
også avstå fra andre nytel¬ser, TV-titting, kino, teater, ukeblad
og legge de pengene vi sparer i Caritasbøssen
13
februar - mai 2012
LUKS – LILLESTRØMS UNGE
KATOLIKKER
www.lillestrom.katolsk.no, epost: [email protected]
MÅNED
Januar
Februar
DATO
08.01
05.02
Mars
04.03
April
Mai
15.04
06.05
Juni
Juli
August
September
Oktober
03.06
08.07
06.08
02.09
07.10
November
Desember
04.11
02.12
TEMA
Avlystpgaplanlegging
SkidagpåMarikollen
Skisenter
Aktiviteter+kinoi
storsalen
Bordtenniskonkurranse
Vanligaktiviteti
storsalen
Fotballoggrilling
Sommerferie
Sommerferie
Soppplukkingiskogen
Vanligaktiviteti
storsalen
Adventsakjon
Julebord
ANSVARLIG
Ingen
Khuong
Hiep
Tu
Tu
Dan
Ingen
Ingen
Dan
Hoc
LUKstyret
LUKstyret
- Aktivitetsdagene blir arrangert i storsalen i St. Magnus eller på
visse stedene etter kl. 12.00 messe på søndager.
- LUK sender ut invitasjon til ungdommene/deltakerne 1-2 uker før
aktivitetsdagen.
- LUK tar forbehold mot endringer i aktivitetsprogrammet.
LUK styret 2012
Årgang 59 nr. 1
14
Konfirmasjonsleiren på Mariaholm
fra 11.11 – 13.11.2011
E
tter at jeg har møtt noen av årets
fermingskandidater ved forskjellige
anledninger, har jeg et godt inntrykk
av menighetens ungdommer. Jeg har
hele tiden ønsket å bli kjent med flere av
dem og håpet på at de som skal fermes
til våren sammen med min datter har en
felles arena til å møtes jevnlig slik at de
kan hjelpe og støtte hverandre i troen.
Jeg grep derfor sjansen, da jeg ble spurt
om å bli med på konfirmasjonsleieren for
å hjelpe kjøkkenpersonalet.
Etter 1 time og 30 minutter kjøring ankom
vi – 8 voksne og over 30 ungdommer til
Mariaholm. Siden dette var første gang
jeg var med på konfirmasjonsleieren, var
jeg like spent som de andre deltagerne;
spesielt de som kom fra områder utenfor
Lillestrøm og hadde en svak tilknytning
til St. Magnus menighet. Kort tid atter
ankomsten satt deltakerne i spisesalen
under det første måltidet. Stemningen
var blandet. I den ene gruppen hadde
de ungdommene det hyggelig med gode
latter, mens ungdommen i den andre
gruppen var litt stille og reserverte.
Takke være de to dyktige lederne Anne
Lynn og Thao Huynh fra NUK, med assistanse fra Nhu Ha og Kristine – begge
fra St. Magnus menighet, ble stemningen annerledes etter måltidet. Resten av
leiroppholdet ble deltakerne mer livlige
og var flinkere til å ta vare på hverandre
under aktivitetene.
Maten var også en viktig del for at leiroppholdet ble vellykket. Ungdommene var
15
fornøyde med maten de fikk servert.
Maten smakte bedre enn de hadde forventet, mye takket være den iherdige
innsatsen fra engasjerende voksne so
Hoa An Tran, Tam Thanh Tran og Hien.
Alle tre sogner til St. Magnus menighet,
og har vært med på konfirmasjonsleiren
flere ganger tidligere.
Det ungdommene satte stor pris på var at
sognepresten og menighetssekretæren
hadde hele tiden fokus på ungdommene
– menighetens framtid. Pater Iru og Judy
var tilgjenglig hvor ungdommene hadde
behov for råd og veiledning. De hadde
en så naturlig atmosfære under samtalene med sognepresten at de kunne stille
ham mange spørsmål som de ellers ikke
har muligheter til å gjøre det samme.
Etter å ha observert deltakerne på nært
holdt i en helg, har jeg inntrykk av at ungdommene opplevde leiroppholdet som
erfaringsrikt. De er blitt sterkere i troen
og mer engasjerende i fellesskapet.
Jeg har grunn til å tro at denne positive
forandringen skal fortsette fram til dagen de mottar Den Hellige Ånds styrke
og dermed danne et godt grunnlag for
et selvstendig, voksent liv. For at den
positive holdningen skal kunne forsette
i fremtiden er det viktig at familien står
fram som et godt forbilde i troen liv. I
tillegg, er et godt katolsk ungdomsmiljø
i menigheten f. eks: Lillestrøm unge
katolikker (LUK) en viktig faktor hvor
ungdommene kan utveksle erfaring om
troen, samt utvikle en tilhørighet i en stor
februar - mai 2012
familie – menigheten.
Jeg ser fram til dagen ungdommene fermes.
Thinh Duc Vu (far av en av konfirmantene)
Årets konfirmanter på leir på Mariaholm.
LITT NYTT FRA PASTORALRÅDET
Siste PRO møtet i oktober 2011 vedtok endringer i sammensetningen av PRO etter
påtrykk fra biskopen at representanten fra menighetene skal være enten MR leder
eller en av MRs` faste medlemmer. D.v.s. at jeg blir borte fra PRO f.o.m. høsten d.å.
Skifte av PRO medlemmer foregår på høstmøtet i partall år.
Dette fordi at kommunikasjonen mellom OKB og menighetene (MR) skal være så
tett som mulig og derfor større tyngde i PRO og bedre kontakt mellom menighetene
og prestene.
Prestene skal være representert av leder for presterådet, NUK skal være godt representert da barne- og ungdomsarbeidet er prioritert. PRO skal også være representert
av flere andre grupper slik at alle grupper i OKB skal ha innflytelse i bispedømmets
arbeid.
Mange av de andre sakene var ting som har vært oppe til behandling før, og jeg kan
med stolthet si at vår menighet ligger godt an vedrørende bispedømmets intensjoner,
særlig med barn og ungdomsarbeid.
Årgang 59 nr. 1
16
Biskopen informerte om bispedømmets tilstand, så store endringer fra forrige møte
var det ikke. Kan nevne at antall katolikker i Norge har passert 100.000 herav 81.280
i OKB.
Ønskes ytterligere detaljerte info kan dere henvende dere til p. Iru eller til meg.
Deres representant i PRO Egil Guneriussen
KORT OPPSUMMERING FRA VAF
(Vietnamesisk frivillig arbeids gruppe)
Mange sognebarn og presten i St. Magnus kirke har lenge ønsket å vedlikeholde den
gamle og den nye kirken. Det er en stor oppgave som har vært ønsket av mange
i menigheten i mange år, men det har ikke vært mulig til det på grunn av økonomi.
Det fire siste årene (fra 2007 til 20011) har det vært et veldig godt samarbeid mellom
menighetsrådet, FAG-gruppen og alle sognebarn som har bidratt med økonomi og
arbeidskraft.
Arbeid som har blitt gjennomført:
Årene 2007-2008 har vi fått et nytt lokal i kjelleren i den nye kirken.
Årene 2008-2010 Mariahagen, brannvarslingutstyr, belleggningsstein bak kirken og i
Mariahagen, nye benker i kirken, flislagt i kirken, og i gangen fra nye kirken til gamle
kirken og kjøkkenet.
Årene 2010 krusifiks bak alteret, nytt sikkerhetsrekkverk, varmepumpeanlegg (gjennomført av Minh, Hoa, Vien, Vo og Chau). Nytt elektriskanlegg i gamle kirken (gjennomført av et godkjent firma).
Brannguppe og VAF ble dannet.
Året 2011 Nye vinduer og nytt tak i gamle kirken ble utført av to godkjente firmaer og
med garanti.
Nye tak over varmepumpe utført av VAF gruppen.
Rengjøring av takavløpenene på den nye kirken utført av VAF-gruppen.
Forandret farge på porten til Mariahagen utført av VAF-gruppen.
Opprydding i kirken.
Nytt kjøkken i gamle kirken utført av VAF-gruppen (Lam, Ban, Phuong, Tuy og Hoa
elektriker).
17
februar - mai 2012
Vi vil takk alle som har støttet oss i dette arbeidet, og ikke minst de som har støttet
oss med økonomien.
Vi håper at alle vi samarbeide å støtte kirken i årene fremover.
Vennlig hilsen
VAF-gruppen
TIL ETTERTANKE
We are the human beings
We stood up as a weak and ignorant kind. We grew up to be one with bright mind.
We learned how to love and how to take care. We learned how to comfort and how
to share. We divided ourselves into people and races. We divided ourselves and
become different faces. We talked different, and we behaved different. We had developed to be no longer innocent. We had become guilty, we wanted more. We didn’t
care about each other, that was for sure. We spread hatred and we spread blood.
We drowned in our self-made flood. We forgot that everybody is equal. We forgot
that everybody is people. We appeared together on the same sand. We will dissolve
together in the same sand. We didn’t remember every moral and the holy rules. We
thought we were free, but we were only fools. We’ll never be forever; we’ll never be
until tomorrow. We were born in happiness, but we will die in sorrow.
Skrevet av: Andleeb Anwar (16) Aftenposten 2. November 2011
Årgang 59 nr. 1
18
Vi gratulerer
• familien RØSTVIG på Skedsmokorset med sønnen
JOHNs dåp 16. oktober.
• familien SJØTNER på Eidsvoll med sønnen
YAN-VICTORs dåp 22. oktober.
• familien LE på Skedsmokorset med sønnen
JONAS KRISTOFFERs dåp 5. november.
• familien VIKVAM på Hagan med datteren ANNE ESTRELLAs dåp
12. november.
• familien NGUYEN/LE i Oslo med datteren CHLOEs dåp12. november.
• familien GRIMSJØ på Lørenskog med sønnen ELIAS ANDRÉs dåp
12. november.
• familien WOLD/BARKAT på Lørenskog med datteren LINEAHs dåp
12. november.
• familien SELLS/NGUYEN på Hagan med datteren OLIVIAs dåp
19. november.
• familien BEISKE på Fjellhamar med datteren NICOLINE MARIAs dåp
19. november.
• familien TRAN på Lørenskog med sønnen ANDREAS dåp 19. november.
• familien TORCULAS på Lørenskog med datteren AYLAH MARIEs dåp
26. november.
• familien KOSOR på Rasta med sønnen DAVIDs dåp 27. november.
• familien PIETRASIK på Løken med sønnen DAVID SZYMONs dåp
3. desember.
• familien TRAN på Lørenskog med sønnen DANs dåp 3.desember.
• familien VILVARAJAH på Fjellhamar med datteren SUJITHAs dåp
25.desember.
• familien NGUYEN i Trondheim med datteren CELINAs dåp 27. desember.
• familien PERSEN på Fjellhamar med datteren SOFIES dåp 29. desember.
• familien PIETRASIK på Løken med sønnen DAVID SZYMONS dåp
3. desember.
19
februar - mai 2012
• familien TRAN på Lørenskog med sønnen DAN BAOs dåp 3.desember.
• familien VILVARAJAH på Fjellhamar med datteren SUJITHAs dåp
25.desember.
• familien NGUYEN i Trondheim med datteren CELINAs dåp 27.desember.
• familien PERSEN på Fjellhamar med datteren SOFIEs dåp 29.desember.
• familien MAI på Lørenskog med sønnen VIET ANHs dåp 7.januar 2012.
• familien GERON i Oslo med datteren SOFIA DENISEs dåp 21.januar.
Vi kondolerer
• familien til Yvonne Aimé Wichstrøm på Fetsund som
døde 16. november.
• familien til Zsuzsanna Ildiko Liszt på Finstadjordet
som døde 24. desember.
• familien til Reidun Jensrud i Lilletrøm som døde 31. desember.
MESSETIDER I ST. MAGNUS:
SØNDAGER: kl.10.00 og 12.00 (2.søndag i måneden kl. 12.00 på vietnamesisk)
kl. 14.00 på engelsk, kl. 18.00 på polsk.
Mandag:
kl. 18.30 (1. mandag i mnd. hos søstrene, Hurdalsgata 65)
Tirsdag:
kl. 18.30
Onsdag:
kl. 18.30
Torsdag:
kl. 18.30
Fredag:
kl. 11.00, deretter tilbedelse.
1. fredag i mnd kl. 18.00 på polsk
3. og 4. fredag i mnd kl. 19.00 på engelsk, deretter tilbedelse.
Lørdag:
1. og 2. lørdag i mnd. i forbindelse med katekesen
kl. 13.15 barnemesse. Ikke juli – august og ferietid.
kl. 18.00 søndagsmesse (på polsk 1. lørdag i mnd,
på tagalog 2. lørdag i mnd).
Barnas første kommunion (norsk): lørdag 26.mai kl. 10.00 og kl. 12.00.
Ferming lørdag 9. juni kl. 11.00 og kl. 14.00
Barnas første kommunion (vietnamesisk) 10.juni kl.12.00.
Årgang 59 nr. 1
20
Kjære mine sognebarn!
FJERNKULTURELL PREST I
NORSK MENIGHET.
T
illat meg å snakke litt om min bakgrunn. Jeg har et langt navn. Hele
mitt navn Iruthayanathan Pethutuppillai
betyr Hellige hjerte Peterson. Jeg ble født
i en liten landsby Nord-delen på Sri Lanka. Det bodde ca. 100 familier der og alle
var katolikker. Vi hadde ingen elektrisitet.
Hele landsbyen ble ødelagt på grunn av
Tsunamien og krig. Foreløpig har noen
familier flyttet tilbake til min landsby. Jeg
ble oppdratt i en familie der bønn spilte
en viktig rolle. Hjemme pleide vi å starte
dagen med rosenkrans så tidlig som
klokken fem om morgenen. Mine foreldre hadde ikke mye utdannelse. Men
det var de som lærte meg hvordan livet
skulle leves og ikke minst de som lærte
meg om Gud. Jeg står med en står takk
til dem for hva de har gitt meg nemlig tro
på Gud, utdannelse og et godt liv.
Da jeg studerte hadde vi mange misjonærer fra Europa. Den presten som jeg
følte meg tiltrukket av var Italiensk. Han
arbeidet på Sri Lanka i nesten 50 år.
Hans liv var et lysende eksempel for meg.
Han kunne ikke snakke språket vårt særlig godt, selv om han bodde på Sri Lanka
i mange år. Han var på en måte min åndelige far. Mine foreldre støttet meg i mitt
kall for å bli prest, spesielt var min mor til
stor hjelp når det gjaldt å velge min vei.
Hun tvang meg aldri. I dag har vi fire prester i min familie. Min fetter og to nevøer.
En nevø arbeider i Norge. En arbeider i
Canada og en arbeider på Sri Lanka.
21
Jeg kom til Norge for 25 år siden. Biskop
Schwenzer foreslo at jeg skulle dra videre til Bergen. Når jeg nå ser tilbake
på min prestegjerning i Norge, så må
jeg ærlig innrømme at menigheten i Bergen har bidratt meget til at jeg har fått
et videre perspektiv på prestegjerningen
min. Selv om jeg hadde vært prest på
Sri Lanka og Filippinene i tretten år, opplevde jeg det første året i Norge som
ekstremt vanskelig at jeg kom fra Asia.
Jeg følte meg virkelig utenfor, og litt
fortapt på grunn av klima, kultur, språk,
venner, klær, mat og så videre. Tanken
var alltid å reise tilbake til hjemlandet.
Selvfølgelig savner jeg mitt land. Det var
mye lettere å arbeide på Sri Lanka, selv
om jeg av og til ble jaget av elefanter på
mine reiser gjennom jungelen for å treffe
menighetens barn. Jeg snakker alle tre
språk på Sri Lanka.
Da jeg begynte å arbeide var jeg nødt til
å forandre min holdning til prestetjenesten og se på den fra en ny synsvinkel.
Et vakkert engelsk ordspråk sier. When
you are in Rome, act like a Roman. Når
du er i Roma, må du oppføre seg som
en mann i Roma. Mitt første og viktigste
spørsmål var å finne ut hvordan en nordmann praktiserte sin religion. Jeg kunne
ikke prate med nordmenn på grunn av at
jeg ikke kunne snakke norsk. På grunn
av språket var det ikke mange norske
katolikker jeg kom i kontakt med. Det
februar - mai 2012
eneste jeg kunne bidra med var et bredt
smil. Da gikk jeg til biblioteket i Bergen
og lånte en bok på engelsk for å vite om
nordmenn. I de ti årene som
jeg arbeidet i Bergen er jeg kanskje
den eneste person som har måttet oppfylle fire forskjellige funksjoner, og alle
disse i en menighet. Til å begynne med
hadde jeg ansvaret for katolikkene fra Sri
Lanka. I tillegg ble jeg utnevnt til pastoralteamets moderator etter at vår biskop
Bernt flyttet til Østerrike. Etter at den perioden var slutt, ble jeg sogneprest og
sogneprests assistent.
Siden jeg begynte å arbeide iblant de
norske katolikkene, ønsket jeg å skape
en Norsk menighet. Jeg gjentar denne
tanken ganske ofte. Jeg ønsker ikke at
våre norske katolikker skal føle at de er
en minoritet i våre menigheter og i sitt
eget land. Vi burde oppnå en balanse.
Norske katolikker har vært meget tolerante og tålmodige. Vi kan ikke ha flere
menigheter i en menighet. Vi må ikke
glemme at vi arbeider i Norge. Jeg har
ikke behersket språket mitt godt nok.
Men i hvert fall prøver jeg å lese mye
på Norsk for å forbedre mitt språk. I St.
Olav har vi nesten 146 forskjellige nasjoner. I Norge snakker vi om oljeplattformer. Men for kirken i Norge er vi nødt
til å snakke om en felles plattform og
et felles språk. Fellesspråket er Norsk.
Vi fjernkulturelle prester må ikke prøve
å plante en kirke som er fra Sri Lanka,
Vietnam, Polen Filippinene eller fra noe
annet land. Tiden har kommet for oss til å
snakke om Kirken i Norge. Jeg vil gjerne
fortelle hva som skjedde i min kongregasjon på et møte i Danmark for noen
år siden. I Skandinavia har vi nesten 30
Årgang 59 nr. 1
Oblatfedre som arbeider i Sverige, Danmark og Norge. Flesteparten av dem er
enten fra Polen eller USA. Diskusjonen
gjaldt hvilken provins skal vi tilhøre: Skal
vi tilhøre den Polske eller den Amerikanske? Jeg minnet dem om at vi alle arbeider i Skandinavia. La oss kalle oss en
Skandinavisk provins. Dessverre måtte
jeg slutte som Oblat prest på grunn av
forskjellige grunner.
Jeg som er en fjernkulturell prest ser
Kirken litt annerledes. Vi må tømme vår
bagasje fra vårt eget land og begynne
å se Kirken i Norge. Vi som er prester
som har kommet fra et annet land har
en dobbel oppgave. Å ta vare på troen
for våre eldre som har flyttet fra sitt land,
og samtidig hjelpe de barna som er født
i Norge og som vokser opp i et annet
miljø. Et konkret eksempel. I Lillestrøm
menighet har vi høymesser kl. 10.00 og
kl. 12.00. kl.12.00 er det Vietnamesiske
kor som synger på Norsk og latin. Vi
prester skal hjelpe barna for å ta vare sin
tro i Norge. Alle barna går på norsk skole
i Norge. De snakker Norsk iblant dem.
I Kirken skiller vi dem. Jeg forstår at en
eldre Sri Lankeisk må skrifte på sitt eget
språk. I dag har vi katekese på Lillestrøm
på vietnamesisk. Men noen barn ønske
å skrifte på Norsk.
Jeg må fortelle noe interessant til dere.
Da jeg var i St.Olav spiste vi middag
sammen i bispegården. Noen ganger en
innvandre prest fortalte til bords at
det var bare folk fra hans land som skriftet regelmessig. Han fortalte flere ganger om hans folk som kom til skriftemål.
Jeg var litt irritert at jeg sa: Kanskje det
er bare dine landsmenn som synder så
22
mye at de trenger å skrifte. Vi har ikke
lov til å dømme eller kritisere andre som
gjelder vårt åndelige liv. Vi er forskjellige. Se hvor mange kongregasjoner har
vi i verden i dag? Vi prester er her for å
hjelpe alle uansett.
Jeg sier personlig at alle prester som arbeider i Norge må arbeide i vanlige menigheter og samtidig må de hjelpe sine
landsmenn. Vi prester må forandre våre
tanker som gjelder Kirken i Norge. Da er
det lettere å komme sammen og å oppleve fellesskap. Det første regel som
har styrt hele mitt prestelige liv er sjelens
frelse.
La oss bygge opp våre menigheter til et
fellesskap. La oss være vitner om at vi
23
er en kristen familie, der kjærligheten vil
spille en avgjørende rolle. Til slutt vil jeg
sitere hva Paulus som i sitt brev til Korintierne sier om seg selv. Jeg har vært alt
for alle, for i hvert fall å frelse noen.
Jeg trives så godt i Norge. Jeg elsker
menigheten i Lillestrøm. Jeg prøver hele
tiden å tilpasse meg samfunnet i Norge.
Jeg prøver å bringe alle nasjoner under et tak. Heldigvis har vi nesten åtte
medlemmer fra forskjellige nasjoner
som sitter i menighetsrådet. Vi har tolv
medlemmer i menighetsråd. Vi arbeider
så godt sammen.
Hilsen
P. Iru
februar - mai 2012
Kjære alle i menigheten!
Haster! Haster!
S
om dere sikkert skjønner, har menigheten vår utviklet seg voldsomt de siste 20
årene på alle fronter. Menigheten får flere og flere besøkende på søndagsmessene samt at det er stadig flere som flytter til oss. Dette er jo positiv for menigheten,
men samtidig er det også en utfordring når det gjelder generelt HMS (helse, miljø
og sikkerhet) og spesielt kravene for brannvernsarbeid. Akkurat på dette feltet må vi
være ærlige å si at det ikke har utviklet seg i takt med menigheten. Riktig nok er mye
blitt gjort under den forrige lederen for brannvernsgruppen, Huyen Ngoc Tran, også
han før ham igjen (beklager at jeg ikke husker navnet hans i farta). Men som sagt,
det var ikke nok i forhold til alle kravene fra Brannvesenet.
Men, litt og litt etter hvert har vi nå gradvis fått lukket vekk en del avvikene. Det vi
sliter mest med nå er å ha en brannvernsgruppe som er aktiv og oppegående. Ut
fra tilsynsmøtet med Brannvesenet sist, den 27. januar d.å., så må vi snart ha den
gruppen presentert for dem. De har vært altfor tålmodige med oss - nå må vi ikke
tøyle den grensen mer ellers blir det konsekvenser ut av det.
Av den grunnen kommer vi til å kjøre en kampanje ang. brannvernsarbeid en stund
i framtida. Dette inkluderer å gjøre folk mer bevisst på sikkerhet, brann, å ta hensyn
til andre når det er trangt i kirken, osv., og vi skal gå en ny rekrutteringsrunde i alle
messene etter hvert. Vi oppfordrer sterkt (inderlig) til dere alle om å stille opp for
menigheten! Det tar ikke mye tid å være medlem i Brannvernsgruppen. Hvis dere
vil være brannvaktledere så er det kun 2 obligatoriske møte i året og et obligatorisk
brannkurs. Ikke mer enn det! Og det tar enda mindre tid dersom dere vil være ”reserve brannvakter”, da trenger dere kun en time opplæring hos en av brannvaktlederne. Og det er alt! (¨reserve brannvaktere skal kun trenges når det oppstår brann
- de skal hjelpe brannvaktledere med å evakuere folk ut av kirken). Og i den sammenhengen vil vi gjerne be om forståelse fra dere alle, om en brannvaktleder be dere
om å sette dere foran i kirken, eller om å flytte dere fra en plass som de vurderer kan
være et hinder på rømningsvei. Vær vennlig å høre på dem og ikke bli sint! De bare
gjør en jobb som er pålagt dem og som til syvende og sist er det vår egen sikkerhet
de tar seg av. Her er noe navn med mobil nr. som dere kan gjerne ringe til:
Leder: Knut Andersen, mob.nr.: 95268153, e-mail adresse: [email protected]
Organisator: Minh Cong Vu, mob. nr.: 48 27 90 79, e-mail adresse: [email protected]
Ellers kommer vi til å henge en liste i våpenhuset slik at folk kan skrive seg på. Med
dette brevet håper jeg at alle har forståelse for de brannvektere gjør, samt at det
er flere som vil være med på å hjelpe til i menigheten. Kom igjen, da! Vi trenger og
venter på dere!
Med vennlig hilsen.
Minh Cong Vu - (Organisator i Brannvernsgruppen).
Årgang 59 nr. 1
24
25
februar - mai 2012
B
Postabonnement
Ettersendes ikke ved varig
adresseendring, men returneres med
opplysning om ny adresse:
Retur:
St. Magnus
Romeriksgata 1
2003 Lillestrøm
Bladet “St. Magnus“ utgis av St. Magnus katolske menighet.
Redaksjon: Judy, Gyørgyi Sandor (foto), Egil Guneriussen.
Layout: Judy
Neste nummer 29.05.12. FRIST for innlegg utløper 29.4.12.
DETTE SKJER:
Onsdag 22. februar: Askeonsdag. Messe med utdeling av askekors kl. 11.00 og
kl. 18.30 på norsk, KL. 20.00 PÅ POLSK.
PALMESØNDAG
01. april
Messe på norsk kl. 10.00 og 12.00
Messe på engelsk kl. 14.00
Messe på polsk kl. 18.00
SKJÆRTORSDAG
05. april
Messe på polsk kl 14.00
Messe på engelsk kl. 16.00
Messe på norsk kl. 18.30, deretter:
Tilbedelse til kl. 24.00
LANGFREDAG
06. april
Korsvei på tamilsk kl. 12.00
Herrens lidelseshistorie kl. 15.00,
deretter korsvei på vietnamesisk
LØRDAG, PÅSKEVIGILIEN,
07. april
Påskenattliturgi:
på polsk kl. 12.00 og kl. 21.00
(Maten velsignes)
på vietnamesisk kl. 19.00
på norsk kl. 23.00
PÅSKEDAG
08. april
Festmesse på norsk kl. 10.00
Festmesse på vietnamesisk kl. 12.00
Festmesse på engelsk kl. 14.00
Festmesse på tamilsk kl. 16.00
Festmesse på polsk kl. 18.00
Avtale Giro
Automatisk betaling av kirkebidrag til Den Katolsk kirke
JA TAKK! Jeg ønsker å betale kirkebidrag med AvtaleGiro
og gi kr. _________________
hver måned eller
Mottaker
til Oslo Katolske Bispedømme
de md. jeg har krysset av
Tilsendte blanketter
Mottakerskonto
3000 15 11110
Jan.
Feb
Mars
April
Mai
Juni
Juli
Aug.
Sept.
Okt.
Nov.
Des.
Maksimumsbeløp per trekk: ________________
Trekkdato mellom 15. og 25. _____________
Maximumsbeløp per trekk
Maximumsbeløp oppgis for å sikre mot feil.
Dersom du senere ønsker å øke beløpet må nytt skjema fylles ut..
Trekkdato
Det er ikke anledning til å velge trekkdato utenom 15.-25. i mnd
dersom ingen dato fylles ut trekkes beløpet den 20.
Belast kontonr:
Bankenes navn:
_______________________________
Jeg ønsker ikke varsel i forkant av
betalingen, men å få tilsendt årsoppgave.
____________________________________
Jeg ønsker at gavene godskrives St. Magnus.
KID-NR (fylles ut av OKB __________________________________________________________
Navn:____________________________________ Fødselsnr.: _______________________(11 sifre)
Adresse: _________________________________ Postnr./sted: ____________________________
Sted/dato:_________________________________ Undrskrift: _____________________________
Sendes til Oslo Katolske Bispedømme – Akersveien 5, 0177 Oslo
Det anbefales at kirkebidragsgivere bruker Avtale Giro for å få trekk på selvangivelsen.
2. Kor 9:7
En hver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller tvang. For Gud elsker
en glad giver
Org, nr. 971 49 4484
Kirkebidrag