1. No category

Skandinavisk High-End magasin
5/2011 9. årgang
September/oktober
53
De beste kjøpene!
8
LUKSUS budsjetthøyttalere i gruppetest:
Tannoy • Elac • Dali • ProAc • PSB • Epos • Vienna Acoustic • Focal
P–30 Monoblokker:
High-End fra HEGEL
GJESTESKRIBENTEN:
Dynamikk
Marten Coltrane 2:
Den perfekte referanse
Rogue Cronus:
Rimelig amerikansk rørforsterker
4
Moon
USB-Dac’er:
• Hegel • Calyx • Wyred 4 Sound
NOK 98,-/DK 89,-/SEK 89,INTERPRESS NORGE
returuke: 44
Glimmer og gråstein • Skeive skiver • Festspillene i Bergen
Blått & Rått SPESIAL: Notodden Bluesfestival
Musikk!
Musikk og blomster
Midt oppe i det hele tørker vi tårene og retter ryggen; vi
svarer på hatet med musikk og blomster! Men før vi
gratulerer oss selv med en oppførsel som både er hjertevarm og raus – ja simpelthen svært sivilisert – er det
kanskje klokt å reflektere over hva som kunne ha skjedd
om vi hadde blitt angrepet fra et helt annet hold…
Men siden vi nå – midt opp denne tragedien – er så heldige
å kunne oppleve en fornyet vilje til å gjøre hverandre godt,
slår vi gjerne et slag for blomster som et symbol på kjærlighet og vennskap. Likevel er det vel det eneste språk som
hele verden forstår, musikken, som naturlig nok også opptar
oss i Fidelity mest. Gjennom hele denne smertelige prosessen har vi opplevd musikk med og uten tekst som både har
samlet og lindret.
Kanskje kan vi som alltid har vært særlig glade i musikk bli
litt flinkere til å dele denne, for oss, umistelige gaven med
våre naboer og arbeidskamerater i fremtiden? Ikke bare for
å bruke musikken til å dempe sorgen og fortvilelsen – slik
som nå. Men etterhvert også for å forsterke gleden over det
gode i livet.
Mvh
Knut V
Ansvarlig redaktør
Knut Vadseth
[email protected]
Tlf: 22 55 25 75/ 90 18 80 24
Skribenter i dette nummer
Arne Christian Damhaug
Kurt Lassen
Jan Myrvold
Stein Arne Nistad
Håkon Rognlien
Anders Rosness
Trond Torgnesskar
Knut Vadseth
Foto
Knut Vadseth
Grafisk design
Idéverkstedet AS, tlf: 32 11 70 80
www.ideverkstedet.no
Trykk
Printall
Annonseavdeling
Tlf: 32 76 88 39 (22 44 38 12)
Annonsemateriell
[email protected]
Kontakt redaksjon
[email protected]
www.audiofidelity.no
Norge er i den dypeste sorg, og nesten alle er vi direkte
rammet som familie eller bekjente til en av ofrene eller
deres bekjente. Vi er så få her i landet, og det store antallet døde svir. Enda mer på grunn av den unge alderen på
ofrene – og den forskrudde meningsløsheten som ligger
bak denne tragedien i Oslo og på Utøya.
Diskusjonsforum
www.audiofidelity.no
Abonnement service:
MediaConnect AS
Postboks 265 Økern, 0510 Oslo
Tlf: 23 36 19 38, faks: 23 36 19 01
[email protected]
Etterbestilling av tidligere utgivelser:
www.audiofidelity.no
[email protected]
Tlf: 22 55 25 75
Etterbestilling av artikler som PDF:
Pris: Kr. 50 pr side – sendt på e-post
Oppstart kr. 100 pr. blad.
[email protected]
Utgiver
Forlaget Fidelity AS
Halvdan Svartesgt. 8, 0268 Oslo
ISSN 1503 4291
Det må ikke kopieres fra dette bladet uten tillatelse fra rettighetshaver. Denne bestemmelse gjelder også enhver form for
elektronisk, mekanisk eller annen type gjengivelse. Brudd på
bestemmelsene vil bli anmeldt og medfører erstatningskrav.
3
Innhold
53
nr 5/2011
8
40
Sec. Op. DarTZeel CTH-8550
Gruppetest:
ProAc Tablette Anniversary
30
42
Lydsnutter:
Design fra HIGH-END 2011
Gruppetest:
Luksus budsjett stativhøyttalere
Gruppetest:
PSB Imagine B
12
34
44
Hegel H30:
Mono effektforsterkere
Gruppetest:
Tannoy Revolution DC 4
USB Dac’er:
Hegel, Calyx og Wyred4Sound
18
36
50
Førsteinntrykk:
Marten Coltrane 2
Gruppetest:
Elac 310 Crystal Edition
Musikkomtaler:
Godt norsk
24
38
52
Rogue Cronus Magnum
4
28
Gruppetest:
Dali Mentor Menuett
Festspillene i Bergen 2011
56
68
86
Musikkomtaler:
Skeive skiver
Bladelius Thor MK III Novitas int.
Forsterker
OPPO BDP 95 SACD /
Blu-ray multispiller
58
72
88
Musikkomtaler:
Blått & rått SPESIAL
Clair Audient 2+2
Gruppetest:
Epos M12i
60
Budsjettanlegget:
AVI Neutron Five
76
Gjesteskribenten:
Komprimering
90
64
80
92
Gruppetest:
Vienna Acoustic Haydn Grand 2
Vienna Acoustics
stativhøyttalere
V-Jays hodetelefon
Gruppetest:
Focal Chorus
66
82
94
Sort Kone:
Dempeføtter fra Nordost
Moon 300D: Dac
Gruppetest:
Konklusjon
5
Brev til
Utvalg av SACD og DVD-A plater
Hei til dere i redaksjonen. Takk for et fantastisk blad. Dere
har etter mitt synspunkt et balansert syn på hva som er
de aktuelle valg når det kommer til signalkilde. Mens vi
amatører lett går i skyttergravskrig når vi diskuterer hva som
er best, pc-basert løsning eller tradisjonell CD/SACD/DVD-A,
vurderer dere fordeler og ulemper på en informativ måte.
Et forhold jeg synes ofte går i glemmeboken i denne diskusjonen er musikken. Ut fra min kunnskap finnes det i dag
i overkant av 8.000 SACD’er og i underkant av 3.000 DVD-A
utgivelser (en del titler er utgitt på begge). Vi må heller ikke
glemme de rundt 5.000 albumene som er utgitt på HDCD
selv om mange mener formatet ikke er å betrakte som et
hi-rez format. Det utgis stadig nye album som kan kjøpes for
en billig penge.
Nedlastbare high-rez filer finnes det også godt om. Men
det er en viktig forskjell. Da SACD og DVD-A ble utviklet ved
slutten av forrige årtusen forestilte Sony og Phillips mv.
seg at disse skulle få en betydelig utbredelse på linje med
hva som skjedde med CD’en på 80-tallet. Dette lå som en
viktig forutsetning når plateselskapene vurderte hvilke titler
som skulle utgis på de nye formatene. Her skulle de kommersielle kreftene få styre! Her kan vi trekke en klar paralell
til Blu-Ray på videosiden. Vi med SACD (Sony XA5400ES –
takk for tipset) kan derfor kose oss med Rolling Stones, Bob
Dylan, Pink Floyd, Deep Purple, David Bowie, Dire Straits,
Elton John, Depeche Mode, Roxy Music, Michael Jackson,
Stevie Wonder, Miles Davis... listen kan fylle hele siden. En
nær komplett liste finnes på www.sa-cd.net. Det er også
mange godbiter på DVD-A. Eksempler er Beach Boys, Neil
Young, Metallica, Santana, Porcupine Tree for å nevne noen.
Jeg påstår ikke jeg at alt fra disse artistene er utgitt på de
nevnte formatene. Utgivelser på HDCD bidrar ytterligere til
et godt utvalg innen pop og rock. I tillegg kommer mange
gode utgivelser innen sjangerne klassisk og jazz. Dere
har ved flere anledninger nevnt Living Stereo utgivelsene fra
50-tallet som er strålende SACD-utgivelser.
Veksten i nedlastbare hi-rez filer skjer i en helt annen tid.
Ingen ser for seg at disse skal utgjøre en stor del av markedet. Det er kun spesielt lydinteresserte som kjøper hi-rez
lydfiler. Det er derfor en klar overvekt av jazz og klassisk. Og
slik vil jeg tro at det også blir i årene som kommer. Jeg synes
det er viktig å ha dette med seg når man står ved veivalget
mellom ”det gamle” og ”det nye”.
Jeg vil for ordens skyld nevne at DVD-A utgivelser er
tilgjengelige også for datafolket ved å rippe disse platene
til harddisk med dedikert programvare. Dette er forholdsvis
ukomplisert. SACD kan som de fleste vet ikke rippes, eller i
hvert fall ikke uten en SACD-spiller med HDMI utgang, kjøp
av ekstra hardware og mye knot ved tastaturet.
Hilsen Eddie
6
Kære redaktør af Fidelity.
Som dansk abonnent på det fine og interessante blad, tillader jeg mig denne henvendelse. I blad nr. 51 fik Magnepan
1.7 flot testresultat – ikke mindst pris-/ydelsesforhold.
Jeg er selv ejer af Magnepan 3.6 som jeg er vældig fornøjet med, men overvejer udskiftning til 3.7, ikke mindst på
grund af de mulige forbedringer i bas-/mellembasområdet.
Nu, hvor Magnepan efter 12 år er kommet med afløseren,
Magnepan 3.7, så er mit spørgmål, om bladet påtænker at
teste denne nyhed. For år tilbage gav Fidelity (Petter Dale)
den gamle 3.6’er fin omtale, hvor også du selv var vældig
begejstret. Med den store erfaring I har samt jeres fine
beskrivelser af testobjekter, ville det være spændende med
jeres vurdering af denne nye højttaler, hvor man sandsynligvis også her får virkelig high-End for relativt få penge (ca.
54.000 DK-kr.).
Mit anlæg i øvrigt består af:
• CD afspiller Mark Levinson 390S – forbundet direkte til
effektforstærker Mark Levinson 336
• Nordost Valhalla kabler overalt.
• Herudover: Nordost Thor + Quantum 4.
Med håb om positiv reaktion sendes de bedste hilsner.
Troels Mark Pedersen
Hallo nordmenn!
Dejligt med den Magico test. God ide at teste dem med
forskellige af dagens eliteforstærkere. Og helt klart ville man
kunne spørge efter de første 10-20 andre superforstærkere
som så ikke lige blev afprøvet - men selvklart er der grænser
for hvor mange kombinationer man kan teste. Dog synes jeg
det havde været helt fint at se hvordan Devialet’en, sidste
nye skrig af en digital forstærker havde klaret sig i dette
selskab? Men måske er det for sent nu hvor Lyd og billede
allerede har været ude med en test.
Mange venlige hilsener
Jørgen Skadhauge
Hei Danmark!
Som det stod i forrige blad, har vi et dobbelt sett Devaliet på
vei, for verdens første test av den spesielle brokoblingen de
har laget for 4x effekt. Og høyttaleren den blir testet på er
den nye Marten Coltrane 2! Men jeg rakk også å høre den
på Magico! Jeg er forøvrig litt undrende til at Lyd&Bilde plutselig er så
opptatt av supedyre greier, men antar at det er et stunt for å
markere revir.
Mvh, Knut V
Hej Fidelity
Tak for et fremragende blad. Det er en fornøjelse at læse
hvert nye nummer, der udkommer. Det er godt, der stadig
findes et blad med fokus på high-end her i norden. Inden roserne vokserne ind i himlen har jeg dog også et par kritiske
kommentarer:
I nummer 51 tester i Rogue Apollo og lover at vende
tilbage med en second opinion, bl.a. om tube-rolling med
indgangs- og driverrørene. Jeg havde håbet, I ville bringe
Jeres indtryk i det seneste nummer, men det lader til ikke at
være tilfældet. Mit spørgsmål er derfor, hvorvidt der kommer en second opinion, hvor I eksperimenterer med andre
rør? Jeg er selv den lykkelige ejer af et sæt Apollo og har
senest prøvet Psvane indgangs- og driverrør. Jeg vil vove den
påstand, at man ikke har hørt Apollo, før man har prøvet at
skifte til rør af den kvalitet. I parentes bemærket kunne det
være vældig oplysende at høre Jeres indtryk. Det ville også
dele sol og vind lige (jeg tænker her på Jeres fine anmeldelse
af Audio Research Ref 5, hvor I prøver andre rør).
I øvrigt ville det være spændende med en systematisk
sammenligning mellem ARC Ref 210 (som I jo tester endnu
engang i det seneste nummer) og Rogue Apollo. Jeg bider i
den forbindelse mærke i den noget lakoniske bemærkning
på side 16 i det seneste nummer, hvor det hedder sig, at
”ARC er utvivlsom noe mere hårdtslående (end Rogue)
med tydeligere markering av dynamisk kontrast og rytmisk
fremdrift”. Jeg må sige, at jeg ikke kan genkende det indtryk
i min oplevelse af begge forstærkere. Jeg vil snarere sige, at
det forholder sig lige omvendt! Rogue Apollo er noget mere
magtfuld og med større pondus end ARC Ref 210. Husk
også på at Rogue Apollo er mere end 10 kg tungere pr.
monoblok end ARC Ref 210 - der er simpelthen mere power
i Rogue med større transformatorer og strømforsyning, og
det kan man høre! Når I skriver, som I gør, må det skyldes, at
I spillede på Magico Q5 med ARC, mens I må have spillet på
Marten Coltrane med Rogue. Eller tager jeg fejl?
Endnu engang tak for et rigtig godt blad.
Med venlig hilsen fra Danmark
Hei, takk for både ros og ris. Du har delvis rett, lytting på
disse meget gode rørforsterkere skjedde samtidig med at vi
fikk inn Magico slik at jeg kan ha blitt litt forvirret av dette.
At kreftene var mer enn tilstrekkelig, gjør at eventuell større
strømforsyning på Rogue ikke ble oppfattet som særlig
viktig i sammenlikningen. Men uansett håper jeg at det kom
frem at jeg likte Rogue’ene særlig godt, selv om jeg mener
at de rimeligere M-180 monoblokker var et enda bedre kjøp.
At vi ikke fikk testet Apollo med andre rør, skyldes at
avtalt rørbytte trakk ut i tid slik at jeg til slutt måtte sende
forsterkerene tilbake til importør...
Du skriver som vedlegg til dette brevet at det ikke er ment
som et valig leserbrev da du ønske å ære anonym. Da innlegget både er velformulert og interessant for mange av oss,
håper jeg at du tilgir at vi trykker innlegget uten navn.
mvh
Knut
Last ned tidligere utgaver på:
www.audio-fidelity.no
Oppvask med Hi-Fi’en
Mens jeg står og vasker opp på hytta første uken i sommerferien, og lytter til Mari Boine på min iPod classic tilkoblet
en Harman/Kardon MS100, så slår det meg at jeg er helt
oppslukt av musikken! For en relativt nyfrelst hifi nerd er det
flere ting som skurrer i dette bildet: Det er et anlegg som
samlet kan fås kjøpt for mindre enn 5000 kroner, spilleren
står plassert i et hjørne i et stort rom - diagonalt i forhold til
oppvaskkummen, skvalping fra oppvaskkum, måkeskrik og
barnestemmer forurenser lydbildet. Hvorfor engasjerer dette
mer enn en konsentrert lyttesesjon foran det seriøse anlegget i kjelleren?
Hovedanlegget i kjellerstuen hjemme er ikke av den mest
ambisiøse sorten, men med en samlet prislapp på ca. 85.000
så er det ikke et plastanlegg fra Elkjøp heller. I mine ører,
som tross alt er de viktigste i denne sammenhengen, så låter
det riktig så bra. Men, det er nok et stort rom for forbedringer på høyttalersiden. For en måned siden var det gigantisk
rom for forbedringer på forsterkersiden, et par måneder
før det måtte bare høyttalerkablene skiftes ut. Høyttalerne
var for øvrig nye i fjor sommer, for øvrig et helt nødvendig
skifte. Hver enkelt komponent i anlegget er mindre enn et
år gammelt. Nesten hver eneste oppgradering jeg har gjort
har gitt stor lydmessig effekt, fra en liten oppstramming av
lydbildet til hakedroppende endringer hvor frekvenser, klangfarger eller oppløsning som man ikke visste at man manglet
plutselig var der og føltes helt riktig. Problemet er bare hvor
forbausende fort ørene nullstiller seg til det nye kvalitetsnivået, og identifiserer den neste åpenbare flaskehalsen. Er dette
kappløpet mot ørene egentlig mulig å vinne?
En utfordring som en nettverksspillerentusiast som meg
opplever er at en typisk lyttesesjon foran hovedanlegget blir
en slags fragmentarisk oppsummering av de sporene eller
deler av sporene i musikksamlingen som har stor lyttemessig verdi. (Dette var på en måte bedre med vinyl og til dels
CD, hvor terskelen for å skifte spor eller plate var betydelig
høyere). Den timen eller to hvor huset er tomt må utnyttes, da det er liten forståelse for at konsertnivåer i kjelleren
overdøver TVen i førsteetasje. Har man da tid til å høre på et
helt spor eller et helt album, og i alle fall dersom kvaliteten
på innspillingen er generelt dårlig eller en dårlig match til
anlegget?
Å sitte utenfor sweet-spot i mitt anlegg maskerer det
store rommet det er i stand til å gjenskape. Det er derfor
veldig fort gjort at kun én person kan nyte musikken til fulle.
Dessuten gjør bruken av nettverksspiller, som medfører at
jeg ikke har en fornuftig kvalitets CD-spiller, at folk ikke
uten videre kan ta med musikk uten en tidkrevende prosess
(ripping, henting av albumgrafikk, opplasting til NAS, og
oppdatering av Squeezebox Server...) før avspilling er mulig. I
tillegg har naturlig nok mine kompiser ikke noe klart forhold
til hvilke av sine favorittlåter som vil høres bra ut på mitt
anlegg, og hvilke som helst best bør få stå i fred i CD-hylla
til plasten smuldrer opp. Begge disse utfordringene gjør at
lytting ofte blir en asosial aktivitet ? noe man like gjerne kan
gjøre alene.
Lytting på hovedanlegget kan være en fantastisk opplevelse! Det er bare synd at det ?alltid? er en svakhet som
burde ha vært rettet: At innspillingen var for dårlig, at man
satt ikke i sweet-spot, at man hadde så dårlig tid, eller at
det var noe annet som ikke var som det skulle. Og, det er
da oppvasken med MS100 spillende bak ryggen gir meg
et overraskende spark i leggen: Det er ikke den tekniske
kvaliteten på anlegg eller innspilling som vanligvis gir meg
den store lytteopplevelsen, det er tiden og roen til å lytte til
musikken.
Hva blir så den neste oppgraderingen?
Takk for et supert blad!
Mvh, Christer.
7
333 Lydsnutter: Design fra HIGH-END 2011
ANNONSE
8
Høyttalerdesign fra Munchenmesse:
Siden det er høyttaleren vi ser, tror vi noe feilaktig
at det også er den som bestemmer lyden. Men størst
oppmerskomhet i finstua har den så opplagt, og
utseendet er derfor viktig...
Fra Italia finner vi en morsom dipol-konstruksjon fra Pearl, mens vi lar
Hegel og Atoll representere myke linjer i forsterkerkabinetter. Videre ser
vi den flunk nye Blade fra Kef som er revolusjonerende i forhold til materialvalg. Under denne ser vi en prototype fra Dali som også er absolut hightech, mens designet på sekretæren vel er noe mer strømlinjet enn designet
på Minuetto’en? Helt til venstre viser Focal friske farger på sine flaggskip
og med matchende danske forsterkere fra Vitus. Litt mer mellomeuropa
signaliseres fra linjekilden t.v. med justerbare coaxhøyttalere i optimale
akustiske kabinetter.
9
333 Lydsnutter: Design fra HIGH-END 2011
Burmester referansepre i gull!
Cabasse drar den helt ut!
Flemming; djevelsk god designer fra Gryphon.
10
Designhøyttaler med Thiel-elementer.
Amphion fra Finland: lite, lekkert og med matchende minielektronikk.
Wisdom Audio, innebygget linjekilde fra USA
Det største MBL rundstrålende høyttaler-systemet sett innenfra og ut.
Millionhøyttaler fra italienske Sonus faber.
11
333 Hegel H30: Mono effektforsterkere
Hegels
heftigste
Med sin nye og heftige H-serie tar Hegel og Bent Holter
et nytt skritt mot den absolutte eliten.
Av Jan Myrvold
12
M
in umiddelbare og
instinktive innskytelse
ved synet av Hegel
H30 monoeffekttrinn
var først å oppsøke
bygningetatens arkiver for å forsikre
meg om at bygårdens etasjeskiller ville
tåle presset. Bare synet av dem kan
nemlig skremme brokk på en dølahest.
Så viser det seg at de svarte boksene ikke
veier mer enn «moderate» 55 kg stykket.
Altså «usle» 14 mer enn en sølle NEMO!
Dog fortsatt tilstrekkelig å bale med
opp fire etasjer i et mellomkrigsåroppført, elevatorløst senfunkisbygg. I en
sådan stund finner jeg etablissementets navn «Frydengård» lite adekvat
i forhold til min egen perseptuelle
tolkning av nettopp begrepet fryd.
Hva som er tilbake av oksygen der jeg
i stadig mer lutrygget utgave passerer
2. etasje på vei oppover med det siste
av eksemplarene forbeholdes lavmælt
banning. Men vissheten om den svale
Frydenlund som venter i det marginalt
større kjøleskapet noen stadig steilere
trappetrinn lengre opp, er hva som
redder meg fra det totale kollaps.
Med gjenopprettet væskebalanse
så vel som moral og pågangsmot ser
stuen nå ut som alt annet enn et typisk
Bonytt-objekt. Formene – med den karakteristiske buede front – er riktignok
tilnærmet identiske med de samme
som tidligere har hentet hjem «Merket
for god design» for Bent Holter og laget
hans, men dimensjonene over H30
utlikner alt som har med diskresjon å
gjøre. Vær sikker, disse små kraftstasjonene vil suge til seg oppmerksomhet
uansett hvordan du har innredet dine
gemakker.
For ordens skyld fåes de kun i helsvart utgave, hvor den koboltblå dioden
som indikerer påslått modus er det
eneste som bryter opp. Med firmalogo
meislet dypt inn i frontplaten blir
helhetsinntrykket nødvendigvis ganske
så maskulint. Generell byggekvalitet og
totalfinish preges ellers av en tilnærmet
militær grad av ryddighet og orden.
langt inn i highendhimmelen med
«bare» én av disse, som altså vil koste
omtrent det samme som to Parasound
JC1. Eller en Conrad-Johnson ET250S,
for den saks skyld. Og dermed også ca
samme pris per par som den integrerte
luringen DartZeel CTH (som forøvrig
er et akronym for «close to heaven»!)
Da er det jo bare å begynne å telle det
som måtte være igjen av skatte- og feriepenger. Men en slik løsning danner
selvsagt også grunnlag for et dilemma.
La oss si at du kjøper en H30 nå, med
det forsett å kjøpe inn en til når du
måte få råd. La oss si om tre år. Kan vi
da være sikre på at de vil være hundre
prosent identiske?
Prestisjeprodukt
La det med en gang være klart at H30
er Hegels definitive prestisjeprodukt
der det meste er dratt minst ett hakk
lenger enn tidligere modeller. Her er
etter firmaets eget utsagn ikke spart
på særlig meget, og ambisjonene er da
også å kunne konkurrere med absolutt
alt av de etablerte highend-tungvekterne som allerede finnes der ute.
Bare de enorme utgangterminalene
alene ser ut til å koste like mye som firmaets minste, integrerte forsterkere, og
i utgangspunktet et stort pluss i mar-
«La det med en gang være klart
at H30 er Hegels definitive
prestisjeprodukt der det meste
er dratt minst ett hakk lenger
enn tidligere modeller»
Dyre saker
Nå er det vel kanskje ikke de typisk
trangbodde som vil danne fortroppen
i det forventede segment av H30kjøpere. De som uanstrengt kan betale
hva denne luksusen koster, er jo gjerne
også velsignet med behørig lebensraum
på den domestikske arena. Men H30 er
kanskje ikke helt utenfor rekkevidde
for den mer gjennomsnittlig bemidlede med over gjennomsnittlig hang til
kvalitet og aurale adspredelser heller.
For selv om denne kolossen i utgangspunktet er konstruert for å være en
monoforsterker, kan den med et enkelt
manuelt håndgrep og en liten bryter på
baksiden konfigureres til en «vanlig»
stereoforsterker som yter rundt 2 x
300W ved 8 Ohms motstand. I følge
Hegels hjemmeside et greit «budsjettalternativ». For ordens skyld; stykkprisen
på H30 er altså omtrent identisk med
to brutto månedslønner for en vanlig
industriarbeider.
Men tro meg – man kommer seg
gen fra undertegnede. Men – dersom
du benytter de ganske vanlige spadene
WBT-0680 eller andre med tilsvarende
«knekk-vinkel» støter du på problemer,
fordi terminalens lukkermutter støter
mot spadesokkelens isolasjonsplastikk
lenge før du får strammet den til. Det
burde ikke være vanskelig for Holter
å finne en løsning på dette til neste
produksjonserie.
Men med de aller fleste andre
varianter av spader (eller stikk) blir
det aldri noe problem å anslutte kabler
med forsvarlig tilstramming helt uten
maktbruk og kun ved hjelp av fingrene. Og det uten knoting og fare for
kortslutning da det er godt med plass
mellom dem. Akkurat slik det bør være.
I utgangspunktet er vel Hegel H30
tuftet på grunnprinsippene fra jubileummodellen H10, bare at vi her på en
måte finner to av dem, i en motfasekobling i ett og samme kabinett, gjerne kalt
brokobling. Som vi skjønner; da med
betydelige «oppgraderinger».
13
333 Hegel H30: Mono effektforsterkere
Her er for eksempel Hegels patenterte «Sound Engine»
prinsipp dratt til et nytt nivå, som kort fortalt dreier seg om
å isolere støy, for så å rute det utenom alle forsterkningtrinn
i et slags bypass-system. Og det er lagt ned nybrottsarbeid og
store ressurser i få til en hundre prosent temperaturkorrekt
crossoverprosess. Altså at temperaturen i de negative transistorene er identisk med temperaturen i de positive i det transientene overføres dem imellom. I mindre gjennomarbeidede
push-pull transistorkonstruksjoner er det sjelden lagt ned
særlig mange anstrengelser på dette området, men de kan
likevel måle vidunderlig flott hva den totale forvrengning
angår. Simpelthen fordi de er målt med en statisk sinustone
uten variasjoner, som det til motsetning er masser av i et musikktransientanslag. Forestill deg et solid paukeanslag, hvor
den positive halvdelen trekker signalet opp og holder en høy
men sakte avtagende amplitude, før den negative overtar når
signalet begynner sin vei ned. Dersom temperaturen i de to
komponentene er veldig ulike under denne crossoverprosessen, vil dette medføre en form for forvrengning. Dette
er jo et ikke-tema i en single ended konstruksjon. Er det kanskje derfor så mange fortsatt elsker de typiske SE-triode eller
rene klasse-A forsterkere med antikvariske måleverdier?
Hegel oppgir forøvrig H30’s forvrengning til meget
imponerende <0.003% ved 100W/8 Ohm. Videre er det også
lagt ned betydelige forbedringer i selve strømforsyningen,
hvor det like selvsagt er helt separate supplies for hver av
sidene. Eller «enhetene», om du vil. Utgangspunktet er en
særdeles massiv ringkjernetrafo på ganske så heftige 2kVA,
og kondensatorbanken kan skilte med en forvaltningskapital
på smått respektable 320 000 μ.
14
X-faktor
Ikke alle lærde er like begeistret for brokoblingløsninger, da
redusert dempningsfaktor blir et uunngåelig kompromiss.
Denne oppgis i H30’s tilfelle til > 500 ved 8 Ohm, noe som på
ingen måte er verdensrekord i denne effektklassen. Denne
faktoren er altså avgjørende for hvor godt en forsterker vil
kunne kontrollere bevegelsene i et høyttalerelement etter at
selve signalet er avsluttet. Et bass/mellomtonemembran vil
for eksempel fortsatt kunne bevege seg på grunn av blandt
annet resonanser i kabinettet. Altså nok en form for forvrengning. Graden av dette fenomen vil altså være relativ til
forsterkerens dempningsfaktor, som igjen har sammenheng
med forsterkerens utgangimpedans. Utregningsformelen
er enkelt og greit høyttalerlasten delt på forsterkerens
utgangsimpedans Altså vil en typisk 8 Ohm last delt på en
typisk transistorforsterkers utgangimpedans på 0.02 Ohm
være lik dempningsfaktor 400. Når vi så vet at dempningsfaktoren hos H30 er angitt til >500, kan vi dermed enkelt
konstatere at utgangimpedansen er lavere enn 0.016. I den
totale ligningen utgjør også høyttalerkablenes resistans en
betydelig faktor, hvor denne kan redusere den effektive
dempningsfaktoren ganske så drastisk. Og da er vi plutselig
inne på diskusjonen om lange eller korte kabellengder.
Nøyaktig hvor avgjørende denne faktoren er i praksis er
det selvsagt delte meninger om, men helt klart viktigere med
høy sådan jo tyngre høyttalerlast. Ikke alle konstruktører tar
det like alvorlig, som for eksempel G.Randy Stone – forfatteren av blandt andre fagbøker som «High-Power Audio
Amplifier Construction Manual» – kort og greit sier «don’t
worry about it!». Rett og slett fordi en i hans øyne vellykket
forsterkerkonstruksjon uansett har en utgangimpedans på
tilnærmet 0, og dermed vil dempningsfaktoren bli tilnærmet
uendelig!
I inngang- og gaintrinn benyttes det konstruktøren selv
beskriver som «høyest mulige nivå av Hegel FET-teknologi»,
mens det i utgangtrinnet ikke overraskende sverges til såkalte «high-speed» bipolare transistorer. Dette gjør i praksis
H30 (som monoforsterker) i stand til å yte mer enn 1100W
ved 8 Ohm. Og da har vi faktisk vært gjennom alt av det mest
vesentlige jeg har klart å grave frem om H30 tekniske aspekter.
Respons
Til denne testen ble det også hentet inn et par Respons
Grand Artist. Og det skulle raskt vise seg å bli et vellykket
trekk. De trofaste skotske fighterne Tannoy Glenair kan stå
for en trøkk, men både akustisk, teknisk og klangmessig
viste svenskene seg som et bedre valg. Derfor er denne testens konklusjoner basert på samspillet med Respons, og da
Hegel som monotrinn. Innledningsvis benyttet jeg riktignok
bare det ene av H30’erne, og jeg vil gjerne presisere at den
i stereoversjon aldri fikk noen som helst problemer med å
styre hverken Glenair eller Grand Artist med total kontroll.
Programkilden har hovedsaklig vært EmmLabs CDSA SE
cd/sacd-spiller, og altså Audio Research Ref 3 forforsterker.
Alle elektronikkkomponenter er plassert i dedikerte racks
(Finite Elements/Solid Steel) rundt hjørnet utenfor lyttesektor, slik at disse i minst mulig grad påføres eksterne vibrasjoner eller stående bølger. Hegel-forsterkerne har fått nettstrøm via Kimber PK10, EmmLabs via Shunyata Copperhead
og AR Ref3 gjennom Qayide Tunami. Signal- og høyttalerkabler fra Transparents Reference XL-serie.
Hegel H30 har under hele
testen fungert totalt lytefritt,
helt uten noen form for støy
eller mekaniske ulyder av noe
slag. Forsterkerne har meget
kort oppstartstid, og når allerede etter få minutter solid
lunk. H30 avgir betydelig
med varme også i passiv drift,
uten at de trekker usedvanlig
mye strøm fra nettet. Nærmere bestemt overkommelige
30W i såkalt ECO-modus, og
120W på vanlig tomgangskjøring.
Jeg påstår på ingen måte at alt nødvendigvis blir dobbelt så
bra, men det åpenbarer seg en ekstra dimensjon i lydbildet.
Der hvor alt tidligere låt «tredimensjonalt», blir i monotrinnversjon de samme musikkstykkene med de respektive
instrumenter/utøvere nå tilnærmet skulpturøse i sin fremtoning. Faktisk enda bedre dybdeinformasjon, som strekker
seg både bakover og fremover mellom høyttalerne med helt
korrekt balanse. Selve musikken føles aldri for langt tilbake
mot veggen eller for nærme inntil lytteren. Makrodynamikken oppleves nå direkte generøs og uanstrengt, og man
føler nesten man kjører en blodtrimmet sportsbil som gjør 0
-100 på fem sekunder. Og ned til null igjen på to og et halvt!
Transientene avleveres uten fnitter og støy. Her er det bare å
finne riktig volumsetting, lene seg tilbake i førersetet og nyte
«kjøreegenskapene». Det hele er så kontrollert og uanstrengt.
Et tydelig hint om at litt ekstra krefter – litt overkill, om du
vil – vanskelig kan defineres som noe annet en en positiv
faktor hva generell lydkvalitet angår. Hvor mange ganger
har man ikke opplevd nettopp det, kanskje spesielt med små
eller ikke altfor følsomme eller effektive høyttalere?
Dynamisk kontrast
Skal man kunne spille kompleks musikk, enten det er heftig
rock and roll eller store symfoniverk med noe man kan definere som «realistisk lydtrykk» og samtidig beholde ro og renhet i lydbildet, er et ugjenkallelig krav nettopp at proporsjonene mellom lytterom, høyttalerfølsomhet og forsterkerens
strømreserver står i forhold til hverandre. Kort sagt – det bør
være nok av alle tre deler. En annen gammel demo-traver
som Hugh Masekela’s «Coal Train» kan nesten alene gi deg
svar på det aller meste. Her er blandt mye annet gøy noen
ekstreme vokalinnslag, som
med førsteklasses elektronikk
og høyttalere kan få en uforberedt stakkar til å forstrekke
lukkemusklene. Hegel H30
burde i så fall kanskje bli
levert med en tyvepakning
Teena Lady eller lignende
profylaktiske tiltak. Heldigvis
var jeg noe forberedt på faremomentet, da jeg på forhånd
hadde hørt de i aksjon med
de atskillig mer tungdrevne
og større høyttalerne Magico
Q5 i redaktørens stue. Det
er i kortversjon en form for
umiddelbarhet i måten H30 formidler transientene på – også
de helt store dynamikkutladningene – som vitner om et produkt som står ut fra den gemene hop. Dette betyr i praksis
også en meget vel avstemt balanse mellom topp og bunn.
Her føles nivået jevn fordelt over hele skalaen, hvor intet
område fremstår aksentuert. Her er det kort fortalt mye luft
og rom hele veien, og sjelden har jeg vel hørt ringradiatorelementet i toppen av Responsene puste så fritt.
De aller første modellene jeg hørte fra Hegel i tiden rundt
tusenårsskiftet hadde også en upåklagelig dynamisk kontrast
og masser av morofaktor, men kunne også tendensere ørlite
over mot det litt røffe og uslepne i det typiske presensområdet der øret er på sitt mest ømfintlige. Sistnevnte fenomen
forefinnes overhode ikke hos H30, som er en tvers igjennom
organisk og særdeles homogen musikkformidler som bobler
av krefter og spilleglede. Faktisk kan den minne litt om
en (rørforsterker som) Audio Research Ref 210 på enkelte
områder, spesielt klang og generell vekting. Så får det heller
være at enkelte helt sikkert vil definere Hegel H30 som «farget». Selv velger jeg å fryde meg over baller av stål, presis
timing , stødig rytmikk og formidabelt smekk i grunntone og
mellombass, som på sin side balanseres perfekt mot mindre
perkusjonselementer, forbilledlig demonstrert ved hjelp av
Marilyn Mazurs endeløse slagverkunivers gjennom albumet
«Bent Holter og kompani
har med effekttrinnet H30
definitivt fått frem en
vaskeekte tungvekter som
er kapabel til å bryne seg
på hva som helst
Solid førsteinntrykk
Gamle testfavoritter som John Campbells uslitelige versjon
av onkel Tom’s «Down In The Hole» og Hans Theessink’s
«Down in Mississippi» egner seg begge ypperlig til å lodde
rom- og dybdeperspektiv, og bretter seg da også ut i fullt
format i alle retninger, samtidig som treffmomentet i skarptrommeanslagene og de klapperslangelignende raslingene
fra tamburiner blir definert med laserpresisjon. Generelle dimensjoner og perspektivet defineres lagvis. Jeg lar meg også
umiddelbart begeistre av et flott skyv i mellombassen og det
hele ganske så underholdende i seg selv, men det er likevel
den utpreget homogene og sammenhengende fremstillingen
av dette (og de øvrige) kutt fra denne sampleren som gjør at
vi aner smaken av fugl. Bare en vaskeekte kvalitetforsterker
er i stand til å få frem proporsjonene med en så levende og
grafisk fremstilling av opptakrommet som vi blir tilgodesett
med av Hegel H30. Det samme gjelder selvsagt den beroligende fornemmelse av total kontroll. H30 graver så dypt det
er mulig å komme med Respons Grand Artist, hele veien
med en utpreget stram og ren diksjon. Man forstår allerede
her at dette er en forsterker som kommer fra det aller øverste
hyllenivå, og det meste er isolert sett på dette tidspunktet
pur glede. Helt til jeg rigget systemet for dobbel dose H30.
Og da var det absolutt ingen vei tilbake!
»
15
333 Hegel H30: Mono effektforsterkere
«Elixir». Det er en fantastisk
god snert i cymbalene, med
tydelig messingsignatur,
Men det blir likevel helt feil
å fremheve enkeltegenskaper
eller områder, da det som
alltid er helheten som teller.
Og nettopp «helhet» er
adjektivet som ligger aller
lengst fremme på tungespissen hvis jeg skal finne en
oppsummerende betegnelse
på disse forsterkerne. Eller kanskje
adjektiver som sammenhengende og
sømløs er like dekkende? Uansett,
musikken presenteres hele veien tvers
igjennom homogent. Her finnes masser
av materie og stoffelighet i alle stemmer og instrumenter, uansett register.
Man er foreksempel aldri i tvil om at
det er et ekte flygel Morten Qvenild
trakterer i In The Country’s ferske
«Sounds and Sights». En fyldig og
nyansert, utpreget organisk tone, som
bretter seg godt ut i stuen. Kanskje litt
vel godt ut, da innspillingen har mye
nivå i grunntoneområdet. Definitivt
varmt, dog hele veien med klar transparens og lite friksjon, helt uten tegn til
skarpe kanter. Tradisjonelt er vel ikke
nettopp transparens og delikat mikrodetaljering vært den typiske heavyduty transistor monsterforsterkerens
sterkeste kort, men de siste årene har vi
stadig opplevd at de tar innpå rørforsterkernes definitive trumfkort. Her i
redaksjonen sist eklatant manifestert
med Mark Levinson’s majestetiske No
532og Classé’s hyperelegante CA-M600,
og på akkurat dette isolerte parameter
finner nok Hegel H30 sine overmenn
i de to. Men definitivt ingen grunn til
å skamme seg av den grunn, for Hegel
H30 oppleves på ingen måte overdrevent mørk, tilslørt eller med mangel
av oppløsning. Bare la den bli passe
varm, og den åpner sikten innover med
fullt panorama. Definitivt fyldigere
og varmere i klangfargene enn sine
nordamerikanske «rivaler» er den, men
da er vi vel uansett over i hva som rent
subjektivt oppleves som mest «riktig»,
der til syvende og sist hver enkelt lytters smak blir avgjørende.
Helt udiskutabelt er det uansett
at Hegel H30 i mer vare og delikate
partier kan puste med en rørforsterkers
fjærlette åndedrett, og med sin innbydende mellomtonesignatur gjør det til
en rent ut estetisk nytelse å låne øre til
kormusikk. Hegel H30 med sitt veldimensjonerte lydpanorama skiller stemmer eksepsjonelt godt fra hverandre,
og altså med den menneskelige faktor
av kjøtt og blod så intakt som det vel er
lov å forvente av musikk i hermetisert
format. Spesielt ensembler av en viss
størrelse kan ofte oppleves temmelig
sammenklemt direkte sammenlignet
med virkeligheten i for eksempel en
kirke. Kanskje er nettopp matchen med
16
Respons spesielt vellykket, da vi vet at
konstruktør Persson bruker operaen i
Gøteborg som referanse i sine målrettede søk etter den perfekte gjengivelsen
av nettopp stemmer. Men også i spann
med det enkelte mener er «verdens
beste» høyttaler – Magico Q5 – var
Hegel H30 (sammen med ARC Ref 5)
i undertegnedes ører den forbløffende
gode DartZeel CTH direkte overlegen
på denne type uttrykk. Så Hegel H30
skal definitivt ha sin del av æren, noe
de bare bekrefter ytterligere ved gjennomspilling av Frank Sinatra’s klassiske album «In the Wee Small Hours»
(ACAP886541) og Marianne Faithfull’s
«Strange Weather» (AORG 0066-45),
begge forøvrig på 180gr ferskpresset
vinyl. To stemmer i særklasse, begge av
en litt grovkornet karakter med tydelige innslag av levd liv, som Hegel H30
definerer ned i minste mikrodetalj uten
å fragmentere det hele i fillebiter. De
myke og lange linjene med ro og bakenforliggende stillhet og mørke fullstendig intakt. Her er det aldri i nærheten
av å flise opp. Som jeg nevnte innledningsvis – organisk!
Finale
Ut fra alle ovenstående godord kan
det vel nærmest virke som om Hegel
H30 er den definitive forsterkeren
som er totalt uten plett å lyte, som
glatter over eller retter opp alle feil og
tidligere kjente problemer. Heldigvis
er det ikke slik. Jeg ville blitt veldig
skeptisk dersom platesamlingens aller
mest vindskeive innspillinger plutselig
gjennomgikk en metamorfose og ble
til sonisk valium. For eksempel låter
den første cd-utgaven av The Beatles’
«White Album» direkte grønnjævlig,
med masser av knust glass og generell
hard og komprimert mellomtone. Ikke
engang spør om bassgjengivelsen. Man
kan heller spørre om hvorvidt Ringo
Starr i det hele tatt deltok på denne
innspillingen. Jeg presiserer at vi ikke
snakker om den remastrede utgaven
fra 2009. Men dette forteller vel bare at
disse forsterkerne ikke tar noen fanger,
som ikke sparkler over ujevnhetene
med ekstrapoleringer og kunstige doser
2.harmonisk forvrengning. Sannheten
skal frem!
Bent Holter og kompani har med effekttrinnet H30 definitivt fått frem en
vaskeekte tungvekter som er kapabel
til å bryne seg på hva som
helst av høyttalerlast der
ute, og som samtidig trolig
vil etablere Hegel som ekte
highend-merkenavn en gang
for alle, også langt utenfor
Norges grenser.
Men selv om undertegnede ble slått i gulvet av
disse vellydende monstrene
betyr ikke det det samme
som at alle andre forsterkere
blir uinteressante. Eller «dårlige» for
den saks skyld. Og jeg er selvsagt ikke
bombesikker på at et par Hegel H30 vil
oppfattes av alle som et entydig bedre
kjøp enn foreksempel Parasound JC1,
som til tross for bare å ha rundt en
tredjedel av Hegels kraftreserver gjør
mye av den samme jobben for godt
under halve prisen. Men som alltid er
det slik at de siste prosentene koster
uforholdsvis mye penger. Og jeg tillater meg samtidig å reise spørsmålet
om hvorvidt det er plausibelt at et par
svarte bokser hjemmeelektronikk skal
koste like mye som en helt allright bil?
Her blir jo nødvendigvis hver
enkelts monetære status, dedikasjon,
lydfilosofi og generelle prioriteringer avgjørende. Har du først vært på
Månen, blir Mount Everest bare sånn
passe imponerende. Så har du pengene, lyst, plass, empatisk samboer(e),
pasjon og tilstrekkelig rasjonell galskap
har jeg ingen problemer med å forstå
deg som går for et par av disse herlige
kvalitetsproduktene. Med Hegel H30
får man garantert en forsterker av aller
ypperste klasse, som på imponerende
vis kombinerer rå kraft med musikalsk
raffinement og delikat finesse. Og het
det ikke engang «too much is just beautiful»? 3
Pris: NOK 79 995 (pr stk)
Forhandler i Norge: Soundgarden
Teknisk
• Type: Mono effektforsterker
• Ytelse: >1100W @ 8 Ohm
• Inngangimpedanse:
20kOhm(bal.)/10kOhm(ubal.)
• SNR: >100dB
• Crosstalk: <-100dB
• Forvrenging: <0.003% @ 100W/8 Ohm
• Intermodulasjon: <0.01%
• Dempningsfaktor: >500
• Dimensjoner: 21x43x55cm (hbd)
• Vekt: 55kg
333 Førsteinntrykk: Marten Coltrane 2
Perfekt referanse?
I forrige Fidelity testet vi en av verdens opplagt beste ”hjemmehøyttaler”
fra amerikanske Magico. I dette bladet sjekker vi ut en like kostbar svenske
som har en litt annen spillestil, men som kanskje er enda bedre som referanse. For det er forsterker og signalkilde som bestemmer lyden!
Tekst og foto: Knut Vadseth
D
et som gjør omtale av hi-fi så vanskelig, er at alt
det utstyret vi tester er avhengig av annet utstyr
for å frembringe lyd. Og vår erfaring er at selv det
beste utstyret har en egenlyd som også påvirker
det som kommer ut av sluttleddet, nemlig høyttaleren. Likevel gjør selv de mest erfarne av oss tabben å gi høyttaleren både æren og skylda for det vi hører, Jeg husker bare på
den spennende high-end messen i München tidligere i sommer
hvor samtalen alltid dreiet seg om hvilken høyttaler som spilte
best. De færreste vurderte forsterkeri, kabeler og signalkilde i
denne sammenheng; heller ikke den vanskelig akustikken eller
den problematiske strømforsyningen var spesielt omtalt.
Med god kjennskap til rom, kabler, ulike plateinnspillinger
og selvfølgelig elektronikken, er det selvfølgelig mulig å interpolere for å gi en rimelig fornuftig lydbeskrivelse av dette
mest iøyenfallende produktet i hi-fi kjeden. Det er uansett
viktig å ha en ”målestokk”, noe
å sammenlikne med i noenlunde samme priskategori,
slik at man ikke ender opp
med å klaske lankene henrykt
sammen bare for å hevde at
den dyreste høyttaleren låt
veldig fint, gitt.
la’ Wilson også på Magico, må vi vel i etterkant innrømme
skyldes mindre resonnanser og ringing både fra elementer
og aluminiumskabinettet. Og den var uansett såpass livsbejaende at jeg lurte på hvor mye jeg kunne få for båten…
Men det var noe med det levde liv i store deler av mellomtonen og diskanten som samtlige av oss syntes var enda
bedre på vår gamle Coltrane, inklusive et noe jevnere presensområde. Kort sagt; Magico var overlegent best på nedre
halvdel av den hørbare frekvensgangen, mens vi opplevde
Coltrane litt lettere og luftigere i øvre halvdel av frekvensgangen. Og så er den mye mindre dominerende i stua…
Coltrane 2
Så får vi høre at svenskene hadde kommet med en ny Coltrane som er 30-40% større enn de gamle, og med doble 11
tommere isteden for 9 tommere i bassen. Også mellomtonen
er en anelse større i forhold
til vår referanse. Bortsett fra
små justeringer basert på
erfaringene fra den forrige,
er forøvrig høyttaleren tilnærmet lik og med samme
type kabinett, delefilter og
elementer. Likevel; en Coltrane med en enda noe heftigere og strammere bass,
hørtes ut som en drøm. Den
nye prisen er derimot et
mareritt. Men det koster jo
ikke noe å prøve den under
kontrollerte forhold..,
Mens 4 mann bar Magico
ut, var det med under halve
vekten av disse nok med 2
halvgamle gubber til å få
Coltrane 2 i hus. Jeg prøvde litt ulike plasseringer i stua, men
fant raskt ut at den vanlige plasseringen 1/3 avstand fra kortvegg, tett på langvegg men vinklet skarpt en anelse i forkant
av sitteposisjon, fungerte optimalt. Helt som forventet låt
det noe spisst, kaldt og syntetisk med det samme. Og bassen
var langtfra imponerende, ikke minst med Magico fremdeles
friskt i minne. Selv om høyttalerne skulle være noe innspilt
fra fabrikk, var de likevel altfor ferske og rå i klangen. Jeg
forventet å bruke mye av ferien på å la vedlagte støy/testplate fra Marten massere elementene.
«Coltrane med enda
Perfekt referanse?
noe heftigere og strammere bass, hørtes ut
som en drøm. Den nye
prisen er derimot et
mareritt.»
Som våre lesere utvilsomt har
oppfattet, har Fidelity nå i et
par år hatt den opprinnelige
Marten Coltrane som referansehøyttaler, en beslutning som
satt langt inne da den var altfor
dyr, samtidig som den til vår
forbauselse oppviste detaljer
i musikken som gjorde at vi
kunne se dypere inn i lydbildet på kortere tid enn med noen annen høyttaler vi hadde hørt. Inntil vi fikk høre den fenomenale
Magico Q5 som vi testet i forrige blad!
I hele det imponerenede bassområde hadde Magico enda
mer kontroll og langt bedre dynamisk kontrast enn noen
annen høyttaler vi har hørt –og det uten antydning til
runde skuldre på de presise transientutslagene helt ned i 20
Hz området. Bassen var supertørr og kontant helt ned på
Magico, mens Coltrane oppleves gradvis ”mykere” nedover.
At vi samtidig ble en smule skuffet over mangel på ”slam” á
18
19
333 Førsteinntrykk: Marten Coltrane 2
Bedre dynamisk kontrast
Det som likevel imponerte umiddelbart, var en entydig forbedring av nettopp det parameteret som imponerte oss mest
med den gamle Coltrane; en fremragende dynamisk kontrast
som følger transientene helt ned mot det absolutt sorte
samtidig som toppene folder seg ubesværet mot himmelen
uten å runde av toppene. ”Vanlige” høyttalere, selv noen av
de aller beste, skreller i forhold langt mer summarisk over
de samme transientforløpene uten helt å få med den samme
dynamiske kontrasten.
Fremdeles var dypbassen mindre ”imponerende” enn både
Magico Q5, Wilson Sasha og et par andre, men her var tydelige forbedringer fra den mindre Coltrane med litt strammere
trykkpulser i det viktige mellombassområdet. Likevel; den
største forbedringen var knapt at her var mer eller dypere
bass; den viktige forbedringen var at den dynamiske kontrasten-og dermed også detaljeringen- var betydelig forbedret fra
forrige modell som til da var det beste vi hadde hørt fra noen
dynamisk høyttaler. Igjen må vi sammlikene med Magnepan
med sin vellykkede kvasiløsning pluss Quad og andre elektrostater som har noenlunde like bra mellomtone, men som
ikke på langt nær har samme brede frekvensgang og evne til
å spille på full guffe i et rimelig stort
rom.
Super korttest
Mens vi gledet oss over det gode været på i Oslofjorden i de 3-4 dagene
herligheten varte, ble støyplaten fra
Marten spilt kontinuerlig for at verdens første test av de nye Coltrane 2
skulle bli gjort etter alle kunstens regler. Og det tar gjerne litt tid med et
så ekstremt sofistikert hi-fi produkt
som dette!
Samtidig får vi vårt gamle blad
Lyd&Bilde i hånden, og mister både
munn og mæle over at bladet har
”kuppet” oss med en stor omtale av
nettopp Coltrane 2. Marten-ledelsen
blir like forbløffet-og forbannet-da de
slett ikke har lånt ut noen slik høyttaler til L&B. Derimot hadde de latt
en journalist fra et kjent nettsted få
høre på høyttaleren et par timer der
den stod utstilt i butikken i Gøteborg
Så enkelt kan det også gjøres…
Mer lytting
Vel hjemme igjen fra sommerferie,
kunne jeg etter omtrent 50 timers
ytterligere innspilling registrere et enda mer jevnt og homogent lydbilde som nå låt som en eneste bred mellomtone
uten fokus hverken på topp eller bunn. Og samtidig særdeles
stramt i mesteparten av frekvensområdet uten antydning til
flising eller ujevnheter i den hørbart spikflate frekvensgangen. Både bass- og i aller høyeste grad en ren og sprudlende
diskant- dukket opp først når musikken bestemte det.
Holografien eller tredimensjonaliteten av artistenes plassering -pluss romakustikken fra opptaket -var glimrende
også på de ”gamle” Coltrane, men nå var denne effekten
enda tydeligere og mer presist definert, helt uten det ”hull i
midten” som min noe utradisjonelle plassering lett kan føre
til. Snarere tvert imot var det påtagelig hvordan lyden hadde
sitt naturlige fokus i sentrum med ulike grad av bredde, ofte
langt utenfor høyttalerne på begge sider. Dette korrekt nok
veldig avhengig av innspillingene. Vi snakker uansett om
ekstremt god fokus.
20
Selvsagt er alt dette snakket om holografi og fokus mye
avhengig av pinlig nøyaktig sitteposisjon midt mellom høyttalerne, men også ”sweet spot” syntes mindre kritisk enn før.
Hvorfor disse nye Martenkonstruksjonene er enda så mye
bedre på dette, er temmelig uklart da elementer og kabinett i
begge versjoner i praksis er ganske lik; skulle det være noen
forskjell ville man tro at den litt større mellomtonen har en
smule trangere spredning?
Forsterkere
Men så kommer vi tilbake til utgangspunktet; lyden forandrer seg veldig i forhold til hva du benytter av forsterkeri,
heldigvis på en måte slik at vi kjenner elektronikken igjen
fra annen lytting, men enda mer detaljert og enda mer
karakteristisk. Dette skulle mer enn antyde at høyttaleren
er usedvanlig nøytral og dermed avslørende for eventuelle
feil og mangler fra det som kommer foran, inkludert ulike
innspillinger som også er et viktig ledd i lydkjeden.
Uventet nok går dette ut over Audio Research monoblokkene ref 210 som vanligvis låter fantastisk stort, flott og med
en nesten pompøs oversikt over hele lydbildet, men som
med Coltrane mangler den ultimate klarhet og kontrast i
mellomtonen. Transientene oppleves nesten litt sløve og frekvensgangen faller en smule på begge
frekvensfløyer. Etter å ha opplevd
Magico Q5 og darTZeel, er det vanskelig å være fornøyd med ”slam”et
i bassområdet. Jøss, dette er normalt
noe av de fineste og mest musikalske vi kan høre på, men i dette
tilfelle forsterkes de smule negative
attributter, ikke de mest positive
som fremdeles er der i fullt monn.
Men altså ikke sammen…
AW 180
Bortsett fra monoblokkene fra Audio Research som jeg vurderte som
ny referanse, hadde jeg ikke lenger
tilgjengelig superforsterkerne fra
forrige blad. Men oppe på kinoloftet
hadde jeg to odde monoblokker fra
Electrocompaniet, den ene en sen
produksjonsmodell fra Skårer, den
andre en tidlig versjon fra den nye
produksjonslinjen på Tau. Disse
fungerer oppsiktsvekkenede bra i
hjemmekinoen med de svenske XTZ
Divine storhøyttalere, men jeg var
forberedt på at jeg ville avsløre en
mulig mismatch når jeg prøvde dem på det langt mer raffinerte opplegget i finstua.
Coltrane 2 gav helt tydelig et enda mer finkornet og nøyaktig inntrykk av disse forsterkerne som jeg kjenner så godt,
og det lite å trekke. Klangbalansen fra disse ”rørlignende, litt
mørke transistorforsterkerne” må ha vært langt forut for sin
tid fra dengang både forsterkere og høyttalere var trimmet
mer mot det lyse, også på grunn av mer forvrengning enn
vi godtar idag. Lyden er jo nå topp moderne, fyldig og med
glimrende holografi, selv om det mangler ørlite på visse ”hifi” kriterier med ytterligere trøkk i en litt forsiktig diskant
og mellomtone i forhold til en noe fyldig bass. Men det er
uansett enkelt å forstå både tilhengere og motstandere av
denne spesielle lydsignaturen…
Men til den særdeles moderate prisen her i Norge, må da
dette fremedeles være et superkupp, om da ikke disko er
eneste musikkformen som duger? For på alt annet er her
333 Førsteinntrykk: Marten Coltrane 2
en holografi, et raffinement, en finkornethet og en så deilig
diskant og fremragende naturlig stemmekvalitet at jeg ble
litt satt ut. Dette riktignok etter å ha jobbet litt med diverse
strømkabler, som er særdeles viktig på disse monoblokkene.
De verste jeg har hørt, er de gamle, oransje kablene som EC
selv lagde på Skårer!
Jeg har forøvrig ingen formening om hvorvidt siste versjon
AW 180 er bedre eller dårligere enn mine gamle varianter,
den ene med orange lys på toppen, den andre med blått.
Men forbasket bra låt det faktisk med disse monoblokkene
som koster brødelen av de ellers så avslørende høyttalere.
Jeg fikk veldig lyst til å finne ut hvor tett på lyden fra den
enda rimeligere 250 watteren til Parasound Halo kan komme
AW180-eller for den saks skyld omvendt – men så langt kan
vi bare konstatere at den rådyre Coltrane 2 tross ekstrem
oppløsning og dynamisk kontrast, ikke minst på mikronivå,
slett ikke må kobles opp med superdyr elektronikk for å låte
overbevisende godt. Men ofte dukker det altså opp uventede
problemer med matching som gjør det absolutt nødvendig
å stole på egne ører. At vi så raskt kunne lytte oss frem til
karakteristika i annet utstyr, gjorde at vi fikk vann i munnen
ved mulighetene av å kunne benytte denne superraffinerte
høyttaleren i vårt referanseanlegg…
Sensasjonell forsterker
Det var likevel med en prototype av en ny high-end forsterker som lanseres i høst, at vi skjønte at vi var kommet inn
i et hi-fi landskap hvor vi aldri har vært før. Vi har av ulike
grunner ikke hatt dette forsterkermerket til test på mange
år, og har av naturlige grunner vært noe usikker på om dette
skyldes en relativt middelmådig konstruksjon som man ikke
ville at vi i Fidelity skulle sette spørsmålstegn ved. Prisen
er ganske frisk i forhold til utseendet, så en lunken test hos
oss, ville neppe øke omsetningen. Dette er også årsaken til at
enkelte aktører faktisk foretrekker å bruke utenlandske tester
hvor de kan plukke ut superlativene i ro og mak.
Vi fikk likevel låne et prøveeksemplar innpakket i et annet
kabinett et døgns tid, og må innrømme at vi aldri har hørt
maken. Og det mener vi så absolutt positivt! Dette er likevel
en tosidig greie da denne forsterkeren låt så annerledes enn
det meste, at man må være litt på vakt. Det er litt skummelt
med han 91 Stomperud som ifølge sin stolte mor er den
eneste i troppen som går i takt!
Men samtidig opplevde vi med denne forsterkeren koblet
inn i det sedvanlige anlegget i den sedvanlige stua et lydbilde
så vanvittig mye større, luftigere og mer presist fokusert enn
noe annet vi har opplevd. Og det med betydelige marginer.
Transientene var superkrispe, detaljeringen helt overlegen
og dypbassen med et ”slam” på Coltrane 2, som knapt var i
Magico-klassen, men pinadø lykkelig tett på! Ellers var her
en separasjon mellom akustisk refleksjon og direktlyd fra
opptaksrommet, som er det overlegent beste jeg har hørt fra
velkjente innspillinger jeg ikke ante hadde så mye rominformasjon.
Konklusjon
Mens Coltrane 2 med den rimelige AW 180 låt som glimrende high-end på øverste hylle, ble vi med en ny protype av en
forsterker (som vi håper vi får teste til neste blad) nå vitne
til et lydbilde som vi aldri har vært i nærheten av tidligere
med en krisphet, oppløsning, luftighet og detaljering som er
tettere på virkeligheten ved akustiske musikk enn vi tidligere
har hørt det. Og med en dynamisk spenst og kontrast både
på makro og mikronivå som er fantastisk.
Fremdeles huskes kombinasjonen Magico Q5 og darTZeel
som enda mer renskåret i dypbassen, men avstanden er betydelig redusert med Coltrane 2 og det beste av forsterkere. Og
aldri har vi vært i nærheten av den luftige oppløsning som
denne ”noname” prototype kunne introdusere i vårt faste
lytterom.
Som man skjønner er vi ikke ferdig hverken med Coltrane
2 eller den nye prototypen av en transistor forsterker som
vi fikk låne en dags tid. Uansett hvor god høyttaleren er- og
Coltrane 2 overbviser så langt som en av de aller beste- så er
den helt avhengig av den optimale forsterker. I neste blad
prøver vi ut flere av de beste, inkludert darTZeel, Devialet og
en ferdig produksjonsmodell av prototypen i dette bladet.
Håper vi… 3
Marten Coltrane 2
Pris: NOK 560 000
Importør: Audio Royal
22
”Det beste kjøpet”
«Denne separate pre/power kombinasjonen saboterer alle våre forsøk på å
utbasunere enbokserens fortreffelighet. For både lav pris og massevis av
krefter gjør sammen med glimrende lydkvalitet dette til det kanskje beste kjøpet!»
Fidelity nr. 48
Parasound Halo A23 + P3
Norwegian Custom Media Solution
Tlf: 67 57 85 55 / e-mail: info @ncms.no
www.ncms.no
333 Rogue Cronus Magnum, 2x90 w integrert rørforsterker
Hel
Magnum!
24
Titan, Cronus og Magnum. Rogue
har bakt inn mye brutal makt allerede
i navnevalget på denne integrerte
forsterkeren. Fidelity sjekker om
90 Watt kan flytte fjell!
Av Håkon Rognlien
R
ogues Titan-serie består av moderat
prisede enheter; pre / power-kombinasjonen Metis og Atlas, samt den integrerte
Cronus. I utgangspunktet er dette en 55
Watts ren rørforsterker basert på EL 34-rør, men
det er altså standardutgaven, før Magnum kom
inn i bildet. Magnum er navnet på en oppgraderingspakke som innebærer nokså fundamentale
endringer. Eksisterende forsterkere kan for øvrig
bygges om med Magnumpakke for de som ønsker
seg mer krutt i pakka. Det dreier seg altså om
en seriøs «hot-rod’ing» der en sterkt oppgradert
strømforsyning gjør det mulig å bytte ut EL 34 med
KT 90, og dermed snakker vi hele 90 Watt pr side.
Rogue har ikke akkurat for vane å spare på kruttet
i møte med gode høyttalere, så vi kobler oss opp, og
drar i gang moroa.
Dyrt eller billig?
Rogue Cronus Magnum er ryddig og fint bygget, så
vel på innside som utside. Etter grundig innspilling
sjekkes utgangsrørenes biasstrøm, denne viser minimal avdrift, så det ser altså ut til å være en stabil
krets. Prisen er moderat, og noe har de nok spart
inn på, det å bytte til 4 Ohms impedans var ikke
just en dans på roser, nei! Jeg finner det faktisk
underlig at et amerikansk selskap legger beskrivelsen av denne prosedyren inn i bruksanvisningen,
all den tid forsterkeren faktisk må demonteres for
å gjøre denne tidvis nødvendige endringen. Årsaken til min undring er selvsagt advokattettheten i
USA; får man seg et smekk fra de lokale 110 Volt
over there, ringer kundens advokat til Rogue før
ambulansen har nådd hospitalet. Og telefoner fra
advokater i USA er sjelden rent høflighetsbasert.
Derimot har de en tendens til å etterfølges av avsindige erstatningskrav. Jeg tror Rogue ville gjøre
smart i å trylle fram plass nok på bakplata til et
ekstra sett høyttalerkoblinger, ganske enkelt.
Som hard core rørmann savner jeg selvsagt rør
likeretting, men i rettferdighetens navn er denne
forsterkeren priset såpass konkurransedyktig at
det ikke kan forventes en slik løsning. Dessuten
inneholder Rogue Cronus så vel RIAA som hodetelefonutgang, men den noe kaotiske hjemmesiden
deres kan vise meg hvorvidt disse er helt eller
delvis rørbaserte, basert på bestykningen tviler jeg
litt på det. Vi kommer selvsagt tilbake til hvordan
dette låter etter hvert. Det finnes også tre linjeinnganger, merket henholdsvis CD, Aux 1 og Aux 2.
Kontaktene er av brukbar kvalitet, komponentvalget er fornuftig, blant annet finnes et par M-Caps
kondensatorer på viktige punkter i kretsen.
25
333 Rogue Cronus Magnum, 2x90 w integrert rørforsterker
Kraften
Behag
90 Watt utgangseffekt pr side fra KT 90 peker mest sannsynlig i retning av at den kjøres ultralineært i klasse AB1, dog
har jeg ikke funnet dette verifisert i beskrivelsene. Jeg foretrekker i all hovedsak triodekobling og klasse A på rørforsterkere, men det er i utgangspunktet ikke en slik løsning disse
rørene er konstruert for. Dessuten er så å si alltid sistnevnte
klasse-A variant beheftet med så vel mange begrensninger,
som en mindre spiselig prislapp. Det Rogue har gjort med
Cronus og der tilhørende Magnum oppgradering, er jo
faktisk å pakke mye krutt inn i en moderat stor, og fullstendig komplett rørforsterker, og akkurat det er faktisk ikke
det vanligste du finner på hyllene i hi-fi-forretningene rundt
omkring. Når prisen også er såvidt hyggelig, tror jeg faktisk ideen er strålende! Jeg tillater meg en anelse tvil rundt
størrelsen på trafoene, på den annen side er vel de drøyt 25
kilo denne forsterkeren veier, greit innenfor det man kan
forvente i klassen.
Forsterkeren er testet utelukkende med fabrikkens valg
av originalrør, det er selvsagt mulig å få tak i rør med andre
egenskaper enn de som er benyttet her. Ergo finnes rør med
noe annerledes klangfarge og struktur, samt mer oppløsning.
Men grunntrekkene som er beskrevet, vil ikke endre seg
radikalt, for det er selvsagt ikke sånn at resten av kretsen er
uten betydning for totalresultatet.
La oss gå over på mer behag enn prøvelser; Stockfisch og
Chris Jones, dette er blant musikkhistoriens minst utfordrende innspillinger, og selvsagt er det barnemat også for
Rogue Cronus. Jeg vet rett nok at en enda mer kontrollert og
oppstrammet bass kunne gjort totalbildet enda mer innsiktsfullt, men her skal vi bare rape og takke for maten. Litt
vel søtt, kanskje, men vidunderlig deilig. Tar vi den videre
inn i stemmenes landskap, og lytter på rene kvinnestemmer
som synger opera, så viser fortsatt Cronus seg som en deilig
formidler av disse. Det kan anes tendenser til litt lukkethet,
jeg opplever dette som en viss «smitteeffekt» fra en nokså
fyldig bass, men den er uansett ikke overveldende, så dette er
strålende spilt.
Vi avslutter ballet med Dvorák, det er ikke småtterier hva
som kan pirkes inn av instrumentering når du har et helt symfoniorkester å spille på, skal jeg si dere. Og Cronus behandler
dette med godt håndverk, solid og stilfullt, om enn jeg har hørt
bedre oversikt og kontroll når det virkelig baller på seg. Det
som er viktigst for meg på dette eksempelet er at forsterkeren
ikke mister grepet over klangfarger og plassering, det er tross
alt Cronus’ spesialfelter, så her er vi fortsatt på trygg grunn.
Musikk
Vel koblet opp mot Kudos C20, hører vi en harmonisk og
solid forsterker, rørenes smått magiske mellomtone kommer fint til sin rett, mens frekvensflankene har man hørt så
vel mer oppløst som utstrakt, men det skulle da også bare
mangle, prisen tatt i betraktning. Vi banker løs på de nevnte
rørkretser med våre mangslungne musikkeksempler, og
merker oss umiddelbart den mellomtonefokuserte, kraftfulle
og nokså behagelig totalgjengivelsen. Jeg er som nevnt noe
tvilende så vel til kontroll i bunn, samt en viss mangel på
vektløshet i toppen, men dette er da relatert til hvor bra det
kan bli når pris ikke er et tema. Erfaringsmessig ligger mye
av kontrollen nedover i kvalitet på utgangstrafoer, mens toppen i noe større grad er relatert til rørene.
Innsyn og kontroll når Candy Dulfer leker med saksofonen
på «N.J. Turnpike» er absolutt høreverdig, og det blir tidelig klart at mellomtonen er der denne forsterkeren har sin
største styrke. Der ligger da også mesteparten av stemmer og
annen organisk klang, så fokuset kunne definitivt vært verre.
Coverdale / Page ivaretas med solid og stilsikker hånd. Denne
forsterkeren er temmelig blottet for harde kanter, såpass
er sikkert. Den rufsete stemmen står solid og klart fram i
miksen, vi er på trygg grunn. Spesielt ettersom det er en viss
avslappet fedme helt i bunn, som gir denne innspillingen en
del gratis assistanse.
26
Kino
Jeg har også latt Rogue Cronus Magnum gjøre tjeneste i min
rene tokanals hjemmekino, og det var rene barnematen.
Det er makt i disse 90 Watt, tro ikke annet! Jeg byttet ut en
pre-power fra Musical Innovation, der effektdelen er en 150
Watt MOS-Fet bestykket forsterker, og endringene besto i
en mer «magisk» mellomtone fra Rogue, mens det ble litt
tap av brutalitet og kontroll i bunnoktavene. Siste utgave
av science-fiction-dramaer «Tron» (blu-ray) er en film med
masse dynamikk, tyngde og voldsomhet, et typisk eksempel
på moderne, solid amerikansk filmlyd. Skyvet er voldsomt,
Klipsch Cornwall og dens 15-tommer nyter av den lett oppmykede bassgjengivelsen, selv om det kan bemerkes en viss
subjektiv opplevelse av tapt tempo og anslagsenergi i forhold
til nevnte referanse. Stemmene og dialogene har gode kår,
de står elegant frem midt mellom høyttalerne, taletydeligheten er bra, en viss varme kan spores. Den noe kraftige
lyden av KT 90 passer glimrende til slik lyd, det er levende
og organisk, med nok kraft og intensitet til at det blir meget
troverdig.
Går vi over på Led Zeppelins trippel live DVD, viser Rogue
igjen at dette er hjemmebane, voldsomhet, fylde og deilig
mellomtone er om lag nøyaktig det vi ønsker oss. Jeg synes
nok Mi-oppsettet mitt er hakket mer «skremmende» i sin
framføring, samt gir en mer fysisk opplevelse av de ekstremt
heftige skarptrommeanslagene, men dette er detaljer. Ei heller Rogue har problemer med å spille på rent live lyttenivå
med Klipsch Cornwall, så her kan vi ha full konsert!
Tilleggsutstyr
Vi lar selvsagt platespilleren få leke med Rogue også, og jeg
innrømmer at jeg er en anelse skeptisk til RIAA-trinnet. Det
er dynamisk, heldigvis, så utgangspunktet burde være bra.
Men toppoktavene her kom litt bakpå. Det hører med en
viktig opplysning her, nemlig den at jeg kjørte dette mmtrinnet med mc pluss step-up trafo, og dette kan ha påvirket
klangbalansen noe. Jeg foreslår en lys og kontant mm i
denne RIAA’n, og jeg tror det skal fungere strålende. Om
muligheten byr seg kommer jeg tilbake til dette snarlig.
Hodetelefonutgangen er jeg derimot nesten i knestående
over. Antar den tar veien om et par rør, sånn låt det i hvert
fall. Fantastisk innsyn, den magiske opplevelsen av emosjoner og sitrende nerve kommer tindrende klart igjennom
et par gode hodetelefoner. Dette er helt i klasse med utgangene jeg har hørt fra så vel McIntosh som Naim integrerte
forsterkere, og det betyr sånn ca best i verden fra denne type
forsterkere, bare for å ha det nevnt. Den slås (selvsagt) av
min merkbart prisede hodetelefonforsterker fra Audio Valve,
men med mindre margin enn man skulle tro. En anelse mer
presisjon og gjennomsiktighet er alt.
Kjøpelyst!
Jo bevares Rogue, dere fortsetter suksesshistorien, det er min
oppriktige oppfatning at et av dagens sikreste kjøp på rørforsterkere kommer nettopp fra denne amerikanske fabrikken.
Inngangsbilletten ligger altså ved Rogue Cronus, legg på et
par tusen, få en liten «MAGNUM»-dekal på fronten, og du
har beviselig en kraftpakke av en integrert rørforsterker som
pina dø kan alt!
Jeg innrømmer at det finnes så vel dyrere som flottere
rørforsterkere og mer sofistikert lyd der ute i verden, men
kun et mikroskopisk antall av disse har de kapasiteter Rogue
Cronus Magnum kan vise til. Dette er (det ofte nødvendige)
skrittet opp fra selvbygg og kinesisk forkrommet billigsalg,
det er et så å si dønn sikkert kjøp, dessuten kan du leke litt
med rør for å smake til de siste detaljene i eget rom.
Har du et par og tjue tusenlapper som behøver fyr, foreslår
jeg å sette tenne på dem med rørene fra en Rogue Cronus
Magnum. Sprett korken av ei magnumflaske champis i
samme slengen, og bli med på festen. Dette er hi-fi på sitt
mest morsomme! 3
Pris: kr 22 900
Importør: Planet Snapa
Benyttet utstyr
• Rega Apollo 35th anniversary
• Audio Note DAC 3.1x Balanced
• Acoustic Solid Wood Black platespiller / Origin Live Silver
arm / Benz L04 p.u. / Audio Innovations step-up trafo
• Kudos C20
• Klipsch Cornwall
• Audience 2+2
• Kabler fra Chord, Audioquest og DBL
27
333 Sec. Op. DarTZeel CTH-8550 integrert high-end transistorforsterker
Låter bra, måler dårlig
Enkelte mener at det ikke engang er noe vits å prøvelytte denne sære forsterkeren fra
Sveits fordi den måler altfor dårlig. For oss som er mest interessert i musikkens gleder,
er den noe av det beste vi har hørt…
Tekst og foto: Knut Vadseth
D
et er vel snart et halvt
århundre siden jeg selv stod
ovenfor følgende dilemma;
skulle jeg bruke alle sparepengene mine på en ”nymotens” 100
watts transistorforsterker til en pris av
999 kroner, eller skulle jeg stole på den
unge jyplingen av en selger hos Skandinavisk Elektronikk som påstod at jeg
heller burde spare til en Ortofon rørforsterker på 15 watt til tredobbelt pris?
Denne hadde til og med helt forferdelige målinger med masse målt støy og
en særdeles begrenset båndbredde.
Siden jeg faktisk kunne lese selv, var
jeg ikke i tvil; jeg måtte ha vært idiot
om jeg ikke valgte den beste og billigste
28
og kraftigste samtidig som jeg sparte
strøm – og slo et slag for fremtiden
med ”solid state”. Den unge selgeren
fra Trysil var skuffet, men vennnskapet
med Erling Neby har tross dette bestått
til denne dag!
Solid state?
Og det tok ikke mange månedene før jeg
med en lettelsens sukk koblet inn min
nye 15 watts rørforsterker etter at ”solid
state” varianten heller ikke viste seg å
være særlig solid ved en ulykkelig kortslutning av den ene høyttalerutgangen...
Tekniske målinger foretatt av produsenten selv har siden dette kommet
langt ned på lista som indikasjoner på
bra lyd. Snarere tvert imot; er de oppgitte måledataene spesielt dårlige, gir
det visse forhåpninger om at konstruktøren er mer opptatt av god lyd enn å
please reklameavdelingen. Selv ikke
oppgitt effekt har vist seg særlig pålitelig for å fortelle noe om hvor høyt man
kan spille uten å ødelegge klangbalanse
og musikalsk oversikt. Derimot har vekten ofte gitt særdeles gode indikasjoner
på kvalitet. Min tommelfingerregel for
et fornuftig forsterkerkjøp må derfor
bli å ta utgangspunkt i den tyngste
forsterkeren du har råd til. Om du i
tillegg stoler på egne ører i et fornuftig
prøveoppsett med et par fornuftige
kandidater, burde tampen brenne…
Høy gøyfaktor
Som man skjønner, med vår bakgrunn
og erfaring ble vi i Fidelity ganske overrasket over de kommentarer om vår
korttest av darTZeel som dukket opp på
Nettet. Det ene som forundrer, er påstandene om at vi mente at darTZeel”gruset”
de andre forsterkerne i testen helt uten
forbehold, heller ikke om noe bekjedne
krefter (220 watt) i forhold til større
effektforsterkere. Vår smule brøde var
at 4 erfarne high-end skribenter alle
opplevde den eneste integrerte forsterkeren i testen som den utvilsomt mest
underholdende. Dette desto mer uventet
da vi faktisk var litt i tvil om det var
fair play å vurdere denne forsterkeren
med innebygd pre mens de andre fikk
signalet fra den superbe AR Ref 5 som
alene koster mer enn 100 tusen kroner.
Denne blir regnet av de aller fleste hi-fi
blader og nettsteder som en av verdens
absolutt beste forforsterkere.
Men om vi mente at den integrerte
darTZeel var uventet bra, selv uten
forbehold for at den var integrert, var vi
vel likevel noe mer nyanserte enn det.
Vi nevnte også flere ganger at kreftene
såvidt strakk til i vårt mellomstore testrom. Men nok er nok, og dermed betaler
man ikke for krefter man kanskje ikke
trenger? For musikken låt hele tiden
både stort, mektig og detaljert.
At enkelte på Nettet mente at forsterkeren var i minste laget ved tidligere
demostrasjon i et større lokale enn vårt
på Hotel Plaza, er vi derfor helt enige i.
Men de færreste av våre lesere opererer
vel uansett med så store lokaler som
dette? Det var likeledes krystallklart
at testen utelukkende vurderte forsterkerne sammen med testobjektet
Magico Q5 i våre vanlige testlokaler
og sammen med vår vanlige Soulution
digitalrigg. Også at klangbalansen og
de generelle lydegenskapene kunne
være en spesielt ”heldig” match med de
noe mørktklingende Magico Q5, ligger
derfor i premissene. Her var altså visse
forbehold, selv om denne integrerte
forsterkeren så opplagt var gruppetestens store overraskelse.
Men når lenkestarteren hevder at
han ikke engang ville gidde å høre på
en forsterker som måler så dårlig som
darTZeel, håper jeg at vedkommende
er like ung og uerfaren som jeg selv var
dengang for nærmere femti år siden.
Og da har han mye å glede seg til – og
mye å forundres over med hensyn til
vårt ekstremt avanserte lydapperatur i
sidehullene i hodet. Disse lar seg slett
ikke lure av noe få mer eller mindre
tilfeldige parametre bare fordi disse er
enkle å måle. Målinger er hjelpemiddel
for å vurdere lyden. Lyden er ikke et
hjelpemiddel for å bekrefte målingene…
Pleasure Control
Jeg advarte om at den lovede oppfølgeren med en mer dyptpløyende test av
denne sveitsiske integrerte forsterkeren
til drøye halvannet hundre tusen kroner kunne bli forsinket fordi leveringstiden er på minst 6 måneder. Importøren har derfor lange ventelister…
Og ganske riktig, bare et par dager
etter gruppetesten stod en heldig eier
fra Grenlandområdet i stua. Han mente
at det ikke var helt urimelig om han
fikk tilbake den forsterkeren han så
lenge hadde ventet på, men velvillig
hadde lånt ut til Plazademonstrasjon
og etterfølgende korttest hos Fidelity.
darTZeel er nemlig ikke noe masseproduserte greier man kan ha stort lager
av. Den noe eksentriske produsent/
konstruktør Hervé Delatraz kaller for
eksempel volumkontrollen på vår integrerte ”gledeskontroll” mens forbokstavene i modellbetegnelse står for ”Close
To Heaven”. Og det hevdes at de nye
monoblokkene i millionklassen-som
han mener virkelig låter himmelskble et halvt år forsinket fordi Delatraz
ikke var fornøyd med nyansene i den
typiske gulfarven vi også kjenner igjen
fra den i forhold rimelige integrerte …
Konklusjon
Ingen i testpanelet hadde noen erfaring
med det sveitsiske high-end merket
darTZeel før vi fikk deres rimeligste
forsterker på en relativt kort prøve.
Første gang vi koblet den opp i refanseanlegget, fikk 4 erfarne testere unisont
hakeslepp. Dette ikke minst fordi vi
opprinnelig undret på om det var fair
å teste denne integrerte sveitseren med
den innebygde forforsterkeren, fremfor
referanseproduktet Audio Research Ref
5 som vi benyttet på de andre effektforsterkere i den avgrensede gruppetesten
i forrige blad.
Men tross moderat effekt så opplevde vi ingen problem med kreftene,
selv om vi ante at vi på full steam var
i grenselandet for dynamisk komprimering. Men det låt aldri tynt og fislete
i vårt moderat store rom, selv om vi
opplevde større problemer med akkurat dette på Plaza- presentasjonen før
vår lyttetest.
Men selv med tungdrevne høyttalere
som Magico, mener vi at at kreftene er
tilstrekkelig til det aller meste hos de
aller fleste. At man også kan få en, etter
sigende, glimrende RIAA for innbygning
til moderat merpris, gjør dette produktet
særlig interessant også av praktiske
årsaker. Og RIAA’en betales langt på vei
av den/de signalkablene man sparer ved
dette stuevennlige oppsettet!
Men dette koster uansett mye penger,
og det hele hadde likevel vært forgjeves om man ikke får et produkt som
leverte lyd i referanseklassen. 4 erfarne
testere i Fidelity sverger på at dette er
noe av det ”beste” vi har hørt i stua og
kan- med en mulig unntagelse av en
litt for varm øvre bass- knapt detektere
noe ved lyden som kan avsløre at her
er mer målt forvregning enn vanlig.
Snarere tvert imot; gøyfaktoren med
glitrende dynamikk og en særdeles
frodig klangstruktur er fantastisk
livaktig, selv om den overlegne roen
fra de større og dyrere AR-forsterkerne,
ikke helt er like bra. Men så er her til
gjengjeld mye mer krutt og en noe
mer pregnant topp. Pluss en kjapphet i
transientene som får blodet til å koke.
Det blir som en Aston Martin mot en
stor og tung BMW.
Vi gleder oss uansett til en grundigere test for å forsøke å finne ut HVORFOR vi alle syntes denne forsterkeren
låt så bra uventet bra, men er som alle
andre interesserte avhengig at det blir
et eksemplar tilgjengelig for grundigere
testing, også på andre høyttalere. Leveringstiden er som nevnt 6 måneder,
forøvrig det eneste – bortsett fra et tvilsomt utseende-som vi må innrømme
demper vår entusiasme en smule…
Vi vil oppleve denne himmelske
lyden NÅ! 3
Pris: NOK 159 000
Tillegg for MM Riaa: NOK 5 800
Tillegg for MC Riaa: NOK 9 500
Skandinavisk importør:
Audionord, Stockholm
Importør Norge: Acoustic Tuning
29
333 Luksus budsjett stativhøyttalere: Aura Note elektronikk
De beste
kjøpene!
Vi tester stativhøyttalerne i den kategorien som gir mange musikkelskere aller mest
for pengene; luksus budsjetthøyttalere til ca. kr.10.000. Her er kompromissene på de
beste forbausende små i forhold til mange ganger så dyre storhøyttalere. Men da må
også elektronikken holde følge! Og det gjør den med Aura Note fra April Music.
Tekst og foto: Knut Vadseth
30
I
ngen vil finne på å teste en Magico Q5 super high-end høyttaler
forspent med en billig receiver, men
det er slett ikke helt uvanlig å teste
en rimelig stativhøyttaler med noe
av det beste som finnes av elektronikk. Jeg
har faktisk gjort dette selv, og ideen bak
dette er slett ikke ulogisk; det er høyttaleren som er på testbenken, ikke forsterkeriet. Og med en stor rørslede fra Audio Research, har vi faktisk opplevd sensasjonelt
god lyd, inkludert en bassgang som ikke
er til å fatte, selv fra en knøttliten ProAc
minimonitor. Men er det sammen med et
forsterkersett på en kvart million at de
fleste vil høre på en 10-15 tusen kroners
høyttaler? Selvfølgelig ikke, men problemstillingen er viktig nok.
For forsterkeren er langt viktigere for
det totale lydbildet enn mange tror, og en
stor og god forsterker kan få en relativt
enkel stativhøyttaler til å låte forbausende
bra, inkludert dypere bass og et generelt
større og mer holografisk lydbilde enn hva
noen kunne forvente skulle komme ut av
en rimelig to-veis stativhøyttaler. Vi har så
absolutt sansen for en skeivdeling utover
den ”vanlige” tredelingen av budsjettet
mellom signalkilde, forsterker og høyttalere (og med 10 % av totalprisen til kabler).
Og fremfor å bruke en overveiende del av
budsjettet til høyttaleren, har vi mange
praktiske erfaringer for at en liten høyttaler med en stor og mer påkostet forsterker
kan fungere overraskende godt samtidig
som ”konefaktoren” blir mye gunstigere.
Aura Note
Uansett prøvde vi denne gangen å finne
frem til en forsterker og signalkilde som
ikke var urimelig kostbar i forhold til testproduktene, men som samtidig skilte klart
mellom de beste og de mindre gode høyttalerne. Forsterkeren burde være tilstrekkelig kraftig til å gi mindre strømkrevende
høyttalere evnen til å spille høyt uten at
lydbildet blir tynt, hardt og komprimert
og dermed avsløre krevende konstruksjoner som forlanger bedre elektronikk enn
hva de fleste av oss tenker å bruke. Men
samtidig ikke så kraftig at alle høyttalere
spiller like godt uansett lett eller mer
krevende last.
31
333 Luksus budsjett stativhøyttalere: Aura Note elektronikk
Det ønskede enkeltparameter som vi var særlig opptatt av,
var likevel signalkilde og forsterker som evnet å gi de beste
høyttalere den tredimensjonalitet og romopplevelse som
mange tror man bare kan
oppleve på ekte high-end
utstyr. Men som vi i heldige
tilfeller så absolutt har hørt
også på anlegg i tredvetusen
kroners klassen.
Og med vår gamle favoritt,
den lille, elegante og samtidig
særdeles vellydene Audio
Note minianlegg, som til
tross sin lifestyle uttrykk gir
godlyd for hver eneste av de
kr.18.000 som står på prislappen, er alle disse krav oppfylt!
Og det med et oppsett som er koblet opp på et par minutter
med kun 1 stk strømkabel og et par høyttalerkabler som
ekstrautstyr. For ikke å risikere noen utilsiktet reduksjon av
potensialet, brukte vi i begge tilfelle typiske ”high-end” kabler (Chord 2x3 m=ca. kr.7000 + )for å gi systemet optimale
arbeidsbetingelser. Vi benyttet også et par gamle, gode- men
rimelige- Attacama høyttalerstativer fylt med sand, mens
Aura Note boksen ble plassert på en tilfeldig trestol. Dette
er med andre ord en oppstilling som på godt og vondt er
omtrent slik som mange vil oppleve det.
At resultatet på sitt beste overgikk våre forventninger, er
den delen av hobbyen vår som gjør at vi gleder oss like mye
til hver eneste lyttekveld nettopp fordi vi nesten bestandig
finner et produkt eller to som
skiller seg uventet positivt ut.
Denne gangen var det mange
knallgode høyttalere med høy
konefaktor som spilte forrykende bra i forhold til både
størrelse og pris. Det er helt
klart at her er skjedde mye de
siste årene både med hensyn
til frekvensgang, tålbarhet og
oppløsning.
Det underligste var likevel
at vi knapt nok kommenterte
stativhøyttalerens akilleshæl,
bassgjengivelsen. I de aller fleste tilfelle kom denne langt
ned på lista av negativ kritikk. Mangel på dypbass var
simpelthen ikke noe viktig parameter for noen i testpanelet. Og det er vel både overraskende – og mildt
sagt positivt!
«At resultatet på sitt
beste overgikk våre forventninger, er den delen
av hobbyen vår som gjør
at vi gleder oss like mye
til hver eneste lyttekveld
Stort rom
Men rommet vi valgte å teste dette relativt beskjedne anlegget
i, var derimot ganske så dristig, nemlig vårt vanlige testrom
med stor takhøyde i en stor stue. Dette er en formidabel utfordring for et såpass lite anlegg som dette. Og vi spilte relativt
høyt, langt over normalt naboklagenivå i en vanlig leilighet.
32
»
Størrelse og pris
Vi valgte å teste høyttalerene i forhold til størrelse. Dermed
startet vi også med den rimeligste, mens den nest minste
også var den nest dyreste i gruppetesten. Men om ikke størrelsen hadde avgjørenede virkning på lydkvaliteten, så viste
det seg at prisen var en god pekepinn også om kvalitet. Og
lurer dere på Beatles-eplet vi har plassert på toppen av alle
høyttalere, er det ikke noe nytt testobjekt for gjesteskribenter
eller andre, men simpelthen innpakningen til den komplette
Beatles-samlingen på minnepinne, benyttet som målestokk
for høyttalerens fysiske størrelse… NEBY HI-FI CONCEP T AS
w w w.NEBY HIFI.NO
333 Luksus budsjett stativhøyttalere: Tannoy Revolution DC 4
34
Presis fokus
Oppfinneren av den absolutte punktkilde med konsentrisk
montert diskant, er blant våre favoritter i budsjettklassen.
Men da med vanlig to-veis og dome. Men nå…
A
t engelske Tannoy har
maktet å få til en konsetrisk montert horndiskant
i en 10 centimeter- ikke
10 tommer- basshøyttaler
til budsjettpris, er både uventet og imponerende. Hele høyttaleren er drøye
15 cm bred, 27 centimer høy og 16 cm
dyp, men med en innsvinget trapezform som reduserer stående bølger.
Kabinettet er greit nok med utmerkede
bi-wireterminaler og et lite bassrefleks
hull på baksiden, men i denne prisklassen er det ikke uventet at finishen er i
vinylfolie fremfor genuint edeltre. Den
dype konformen på basshøyttaleren
og den tykke, porete og dermed lette
konmaterialet, er det mest interessante
med denne minimonitoren.
Bortsett fra lyden selvfølgelig som
har akkurat den sideveis presisjonen
og ikke minst det store rommet som
man kunne forvente av en liten høyttaler med konsetrisk montert diskant;
det teoretiske optimale for best mulig
holografi.
Flott klangbalanse
Klangbalansen er perfekt, det vil si her
mangle det like mye i bunn som toppen. Ingen av delene er dramatisk, her
er absolutt mer enn forventet av bredde
i frekvensgangen, men den er også snedig balansert slik at den ikke lyder for
skarpt når de fyiske lover hindrer noe
særlig dypbass under 70-80 Hz. Dette
er likevel tilstrekkelig til å gi et godt
fudament på de fleste musikkinstrumenter – og selvfølgelig stemmer – og
den rytmiske fremdriften fra bassgitar
og kontrabass er helt ok uten å briljere.
Til gjengjeld er her litt mangel på luft
helt i toppen, men dette er altså like
mye en velsignelse som et savn, da en
forsiktig avrulling oppover skaper god
balanse med grunntoneområdet.
Konklusjon
Vi var alle veldig imponert av hva
denne billigste og minste høyttaleren
i testen faktisk kunne akape av stort
lydbilde med utmerket detaljering i det
store testrommet, dette også i forhold
til prisen som vi alle mente var veldig
gunstig. Likevel er dette den eneste
høyttaleren vil knapt vil anbefale til
Aura Note da dette anlegget kan enda
så mye mer om du drar på med høyttaler til et par, tre tusenlapper til.
Men til litt rimeligere signalkilde og
elektronikk, er dette et glimrende kjøp!
Pris: NOK 3 995
Importør: Stereofil
Testpanelet
Jan Myrvold:
Imponerende holografi og generelt et stort og flott lydpanorama med pin-point fokus og plassering av artistene.
Som vanlig fra Tannoy er stemmene fremragende naturlige og her er også generelt naturlig klang med utmerket
fylde i forhold til pris og størrelse, men også med en
anelse horn-betoning et sted i mellomtonen.
Messing- og treinstrumenter låter distinkt og med
bra rasp, og med tilnærmet naturlig størrelse. Også
strengerekka gjengis overbevisende med ren og tydelig
diksjon.
Trond Torgnesskar
Lettflytende, blir helt borte i lydbildet, overraskende
god på rom og perspektiv, og har en sammenheng og en
mykhet over seg som burde passe veldig godt til akustisk
musikk. Svært god på klang og stemmer, men blir litt
klemt når det spilles høyt. Låter naturlig på en lite påtrengende måte, med overraskende homogenitet. Trenger nok
hjelp av en god sub for å få fundament som står i stil til
de øvrige kvalitetene, for det var ikke mye som skjedde
nedover, naturlig nok.
Anders Rosness:
Klangelig sett er dette både en behagelig og tydelig høyttaler, ingen selvfølgelig kombinasjon. Det andre paradokset er at den muligens er litt overtydelig i diskanten, samtidig som den faktisk mangler litt luft. Men mellomtonen
er homogen og behagelig og med en mer enn akseptabel
oppløsning. Her er bra størrelse på opptaksrommet og utmerket fokus på artistene. Grunntoneområdet er på plass,
og dermed er ikke mangel på dypbass spesielt viktig for
at det skal låte musikalsk overbevisende i et ikke altfor
stort rom.
35
333 Luksus budsjett stativhøyttalere: Elac 310 Crystal Edition
Mini high-ender
Mange mener at high-end ikke er mulig uten kjellerdyp bass. Men mangel på dypbass er det siste man tenker på når denne knøttehøyttaleren fra Elac fremviser et
panorama av gigantiske dimensjoner med fantastisk dynamikk og oppløsing.
O
vergangen fra den utmerkede Tannoy til den like
store-eller lille- og fremragende Elac til 3 ganger
prisen er en sjellsettende
demonstrasjon av hi-fi’ens vesen. For
her er mye likt, dypbassen er bare marginalt bedre på Elac, men også denne er
glimrende balansert og absolutt uten at
toppen stikker av.
Heil diskant
Men den meget avanserte Heil bånddisk, sammen med mindre støy og
resonnanser fra metallkabinettet, gir
langt bedre dynamisk kontrast. Pluss
en overlegen oppløsning som tilsammen skaper en storhet og naturlighet i det enorme lydbildet som knapt
nok er til å fatte. Er dette den samme
musikken?
Igjen er lydbildet gigantisk selv om
her mangler dypbass, og instrumenter
og sangere oppleves nærmest levende i
en holografisk tredimensjonaliet. Med
den utmerkede og fullblods stemmekvaliteten og krispheten i alle mikrodetaljer er Elac’en bare sjokkerende
bra. Likevel er det mindre enn forventet ”hi-fi” lyd da oppløsningen tar
bort kanter og knaster i lydbildet som
tross superbe mikrodetaljer oppleves
avspent og naturlig.
Jo takk, her mangler litt av redaktørens evinnelige ”kropp”, men i mindre
utstrekning enn forventet selv om noen
av de påfølgende minimonitorer har
bedre kropp og fylde, men uten tilsvarende kjapp superdiskant med dennes
krystallklare transientbearbeiding..
enda mer homogene i hele klangbalansen. Men ingen er like krispe og snappy
oppover, og ingen har samme frekke
design og lite iøyefallende front som
får gjestene til å lure på hvor subbassen
står. Den beskjedne fronten kamuflerer
det særdeles dype kabinettet som innholder mer luft enn man skulle tro.
For også bassen funker glimrende,
selv om eksperimentering med en liten
sub kan gi deg ytterligere forbedret
musikkgjengivelse. Men selv uten dette
vil jeg påstå at denne høyttaleren -tross
mangel på dypbass og en anelse slank
kropp – gir mer enn en flik av det aller
beste. Elac 310 CE er sammen med den
like minutiøse Aura Note simpelthen
mini high-end!
Mini high-end?
Dette er den nest dyreste høyttaleren i
denne testomgangen, og det er mange
gode grunner til å kunne velge noen
av de andre som både er rimeligere og
Pris: NOK 12 000 + stativ
Importør: dynaBel
Testpanelet
Anders Rosness
Hei, hvem rev ned gardinet foran høyttalerne? Her er
det nå en definisjon i særklasse- og det med forbausende
naturlig klang helt uten farging. Dette er simpelthen
kjempeflott lyd uten unnskyldning for noe.
Oppløsningen er helt fabelaktig i både mellomtone- og
diskantområdet, og bassen er forbløffende fyldig selv om
den ikke går kjellerdypt. Og her er heller ingen festkul, så
man kan lett sy denne minimonitoren sammen med en
liten sub -om noen skulle synes det er nødvendig.
Det fineste er likevel at dette ikke bare er flott hi-fi,
men simpelthen en formidler av alt det livet som
ligger i all musikk. Her står musikken som en påle!
Dette er simpelthen den beste høyttaleren jeg har
hørt i prisklassen!
Jan Myrvold
Dette lydbildet er knapt til å fatte, helt naturstridig i
forhold til forventningene fra en såpass liten musikkgjengiver -inkludert et panorama stort som fjell. Mellomtonen er krystallklar og åpen og toppen har en luftighet
og krisphet som er skikkelig high-end. Her er også fin
rytmikk og en kontant og stødig timing. Transientene er
36
kontante, dynamiske og gullende rene. Mer overraskende
er det at bassen, som selvsagt ikke går spesielt dypt,
likevel er fyldig og imponerenede stram og dynamisk,
størrelsen tatt i betraktning.
Her er ikke uventet en superb holografi og et flatterende dybdeperspektiv. Klangbalansen gir en ren, om ikke
like romantisk klang som Tannoy’ene. Det som likevel
skiller denne høyttalren fra alt annet i prisklassen, er
den fabelaktige oppløsningen og detaljeringen i absolutt
superklasse. Og det absolutt uten spisse kanter!
Trond Torgnesskar
Veldig åpen og kommuniserende, utrolig oppløst og rik
diskant. Rundens klare ener i denne disiplinen.. Detaljer
og sammenheng i massevis. Rytmisk og frisk, med et godt
grep om klang og rom. Kan muligens bli litt midt i trynet
om den ikke parres med utstyr med et varmere tilsnitt.
Burde være en kanonmatch med en god rørforsterker
som eksellerer på klangrikhet. Har endel kvaliteter som
er utrolige til prisen. Et godt stativ er et must for å lokke
ut det som bor i denne. Det finnes et orginalt som tilvalg,
forresten. Vokser med oppgavene, så dyr elektronikk er
ikke bortkastet her.
37
333 Luksus budsjett stativhøyttalere: Dali Mentor Menuett
38
Helt konge?
Denne siste versjonen av vår mangeårige budsjettfavoritt, oppleves fortsatt å være
kongen blant småhøyttalere i prisklassen. Menuett’en har imponerenede tyngde i mellombassen og en homogenitet og klangbalanse som skaper et stort og naturlig lydbilde.
I
forhold til det festfyrverkeriet vi opplevde med
den mye dyrere Elac’en i forrige testomgang, virket
toppen likevel noe sedat i forhold. Gøyfaktoren var
simpelthen litt mindre, selv om man lett kan tenke
seg at den litt mer forsiktige toppen på Dali kan stå
seg i lengden, spesielt om man også vet å sette pris på fyldigere grunntoneområde og et generelt enda mer homogent
klangbilde. Litt kompakt og prektig kan vår gamle favoritt
nok virke lydmessig i direkte sammenlikning, men samtidig
mener både redaktør og testpanel at denne størrelesesmessig svært så beskjedne høyttaleren har en ro og orden parret
med en lettflytende og nærmest forførende musikalsk glede,
som knapt nok kan forklares. Alle som hører den, kommenterer at den er lett å ”like”, dette som ammunisjon til
”målemafiaen” på nettet.
Riktig nok syntes ikke vår budsjettredaktør at den nye utgaven er spesielt mye bedre enn den gamle kongelige Royal
Menuett. Det er mer snakk om litt ulik tilnærming til musikken. Men siste versjon tåler utvilsomt mer juling, og kan
dermed spille forrykende høyt uten særlig hørbar forvrengning i bassen. Og det også uten at spolen til det nyutviklede
basselementet brenner opp!
Pris: NOK 7 996
Importør: Hi-Fi Klubben
Testpanelet
Trond Torgnesskar
Nydelig mellomtone, myk og likevel luftig diskant. Blir
helt borte i lydbildet, veldig god på akustikk og instrumentenes plassering. Sobert, klangrikt og ganske så forførende. Skremmende bra på kammermusikk. En strålende
liten høyttaler som lar lytteren fokusere på musikken.
Glimrende homogenitet, men trenger litt mer å gå på
dynamisk sett. Avsindig fin match til Aura Note-anlegget!
Jan Myrvold
Aaaah! Deilige Dali! Fyldig, varm, organisk. Og fremfor alt
NATURLIG. Her er en mellomtoneklang med masser av
saft og sødme, ikke minst på stemmer som låter suverent
flott og levende. Og bassen er simpelthen eksepsjonell i
forhold til det lille, men uhyre solide og akustisk utformede kabinettet. Lyden er ren og forførerisk, og diskanten er
krisp uten å miste integreringen med totallyden, men blir
uansett en anelse kjedelig i forhold til Elac’en.
Men om her mangler ørlite på luft, piff og snert i
toppen, så er altså grunntoneområdet enda klart bedre
enn på denne. Den tonale balansen er etter min mening
simpelthen suverent god på Dali Mentor Menuett.
Anders Rosness
Å, så fint! Varm og organisk klang som låter både nært
og naturlig. Dette er en usedvanlig velavstemt klangbalanse som kan forklare hvorfor så mange ”liker”
denne lyden så godt. Bassen går dypt og man kan spille
overraskendse høyt selv i Fidelity sitt ganske store lytterom. Og på tross av mangel på psykoakustiske triks i
den særdeles homogene frekvensgangen, oppleves den
dynamiske kontrasten som meget tilfredsstillende. Men
selv om også oppløsning og detaljering er minst som
forventet, blir Dali uansett slått på dette området av Elac
med sin Heil-diskant og metallkabinett. Men det blir
også alle andre i prisklassen!
39
333 Luksus budsjett stativhøyttalere: ProAc Tablette Anniversary
Ekte minimonitor
De små ProAc’er er ekte etterkommere av den berømte BBC-monitoren LS3/5A, og
har i et par decennier gitt oss store musikkopplevelser tross sin beskjedne størrelse.
Men de trenger masser av fossekraft for å spille optimalt med sine SEAS elementer…
D
a Rogers og andre lisensbetalere sluttet å selge
LS3/5A på grunn av at Kef hadde stoppet produksjonen av de benyttede elementer, var det
i stor utstrekning ProAc med sin Response og
senere Tablette som overtok mye av det såkalte
minimonitormarkedet med påkostede høyttalere for nærfeltslytting, gjerne i profesjonell sammenheng.
Vi har selv opplevd helt utrolig god lyd med disse knøttene som for et par decennier siden kvalitetsmessig skilte
seg ut fra det meste i det lille fysiske formatet. Og med en
overkill av forsterkeri var det mulig å oppnå både bass og et
lydtrykk som knapt var til å fatte skulle komme fra så små
høyttalere. Og med en holografi som INGEN større og dyrere
høyttalere maktet den gang i forrige årtusen…
Men så kostet de ogå gryn. Husker jeg ikke feil kostet et
par ProAc Respons mer enn titusen kroner stykket for 10-15
år siden?
Tablette Anniversary
Dette er en nyutviklet versjon av en 30 år gammel konstruksjon med ny 5 tommers Kevlar-bass og 3/4 tommers softdome. Størrelsen er 27x15x24 cm og vekten er 5 kilo, hverken
mer eller mindre enn mange konkurrerende modeller fra
mer kommersielle produsenter. Kabinettet virker solid, men
her er ingen andre akustiske tiltak for tidligrefleks og resonnanser enn at kabinettet er lite og solid.
Det viktigste var likevel lyden. Jøss, det var flott lyd med
imponerende bass, krisp diskant og glimrenede holografi,
helt som forventet av en såpass kompakt høyttaler med liten
frontbaffel. Og lyden var så absolutt slik vi husker den fra en
god ProAc. For 15 eller 30 år siden…
Men med vår moderat kraftige forsterker låt det knapt noe
bedre enn for eksempel den mye rimeligere Dali Menuett.
Faktisk var denne langt mer homogen med mer saftig grunntonenivå mens ProAc ble litt mer ”hi-fi” med litt mer ”to-veis”
lyd uten at bass og diskant henger like godt sammen som på
denne.
To-veis
Men om vi er litt skuffet over homogenitet og generell
lydkvalitet i forhold til de mange nykommere i prisklassen
– og lavere – så må det innrømmes at den ”gamle” ProAc
lyden fremdeles kan begeistre. Og diskanten var av de beste
i denne gruppetesten. Jeg ser slett ikke bort fra at en større
og kraftigere forsterker enn vår Aura Note kan gi en enda litt
bedre sluttresultat. Dette selv om ProAc selv oppgir 10-100
watt som optimalt.
Uansett; vår gamle favoritt ProAc minimonitor er fremdeles bra, og utvilsomt sjokkerenede bra for de mange som
ikke aner hva som har skjedd de siste årene med små høyttalere. Det er bare det at så mange andre har tatt inn på og til
og kanskje gått forbi med ny teknologi og masseproduksjon.
Eller er det bare det at små høyttalere krever store forsterkere?
Pris: NOK 14 997
Importør: TAA Import AS
Testpanelet
Trond TorgNesskar:
Feltets gentleman. Flott perspektiv, plassering, klang og
farger, men slipper seg liksom ikke helt utpå. Nydelig
nyansering, særlig i mellomtonen, men mangler litt nerve.
Spiller homogent og vakkert, men litt forsiktig likevel.
British understatement med glimrende instrumentlyd og
eleganse i en liten eske. .
Anders Rosness
Flott lyd med fine detajer i presensområdet og et bredt
frekvensområde med bra bass og utmerket diskant.
Men litt hengekøye uten særlig kropplighet. Synes
faktisk dette minner om sånn litt der gammeldags hi-fi
uten helt den glattheten og homogenitetet som nyere
konstruksjoner kan oppvise i prisklassen. Dette er et
40
lydbilde som nok kan ha sine tilhengere, men vi er ikke
så imponert som vi engang var over de minste ProAc
minimonitorer.
Jan Myrvold
Nydelig diskant, nesten fløyelsmyk og oppløst med
dagens luftigste topp. Her er også et stort lydpanorama,
men klangen oppleves litt ”trangere” og med mindre nivå
i grunntoneområdet og dermed mindre fylde enn for eksempel Dali. Her trengs det opplagt mye guffe inn for å få
høyttaleren til å åpne seg slik at transientene kan få løpe
fritt. Jeg opplever dette som en høyttaler med betydelig
potensiale, men tviler på at den kommer helt til sin rett
med vår moderat kraftige forsterker. Og er den skikkelig
innspilt?
41
333 Luksus budsjett stativhøyttalere: PSB Imagine B
42
Den musikalske
drømmen
D
enne akustisk meget
avanserte kabinettkonstruksjonen fra Canada
veier hele 8 kilo selv om
den bare er marginalt
større enn ProAc’en. Den har også en
avrundet baffel på 19x33cm med et
lite ”horn” innfeldt i dette 7 lags pressede fineren for både den keramiske
fylte polypropylenkonen i den 5 1/4
tommers bassen og for den sedvanlige
1 tommers domen. Denne er imidlertid laget av titanium og fylt med olje i
magnetgapet.
Berre lækker
Basshullet på baksiden av det kraftig
innsvingende bakpartiet står over en
utrolig lekker enhet i et støpt materiale
som også har plass til lekre bi-wire
terminaler. Det hele er altså særdeles
lekkert gjort, og når prisen er sånn
midt på treet i denne gruppetesten, så
blir forventningene bare ødelagt av at
vi har hørt akkurat denne kombinasjonen av Imagine B og Aura Note tidligere. Da som ”årets anlegg” for et par
år siden. I mellomtiden er Aura Note
blitt både billigere og bedre med flere
digitale muligheter, ifølge importøren.
Men uansett tidligere erfaringer; vi
ble sittenede ytterst på sofakanten fra
første kutt etter å ha plassert Imagine
B på de sandfylte Attacama stativene.
For selv om lydkvaliteten ikke entydig
var ”bedre” enn vår budsjettreferanse
fra Dali, så har denne høyttaleren,
mer enn noen annen jeg har hørt, en
egen evne til å ”slippe ut” lyden som
dermed synes å oppstå i tomme lufta.
Og selv om Dali er minst like homogen
og med enda litt mer punsj i mellombassen, så opplever vi en glatthet og en
musikalsk letthet og luftighet i store
deler av frekvensgangen som slett
ikke kan forklares med tynn bass eller
slank nedre mellomtone. For det har
PSB uansett ikke.
Magi
Balansen er blant de aller beste, men
her er noen greier med samspillet
elementer (deling ved 1800 hz) og
kabinett som er helt magisk. Og det til
en høyttaler langt under 10 store!
Fy skam seg de som setter billig sgnalkilde og elekronikk på denne høyttaleren bare fordi den er rimelig. Dette
er en magisk høyttaler med bare en
anelse svikt i oppløsning for å kunne
jekke ut Elac’en også på dette området.
Og kombinasjonen med Aura Note er
perfekt, enda bedre enn vi husket det
faktisk…
Pris: NOK 6 990
Importør: Interconnect
Testpanelet
Trond Torgnesskar
Mer skala, fundament, størrelse og dynamikk. Musikken
lever og puster, og denne skiller ikke på genre. Musikk er
musikk! Her var det driv og tilstedeværelse laangt over
det prisen tilsier. Uforskammet bra på alt den ble fóret
med, og dessuten har den evne til å gjengi bass med både
fylde og nyanser. Mellomtonen er også meget uttrykksfull, men litt mer rufsete enn testens dyreste deltaker.
Ikke så elegant som Dali og Elac, men med mer baller.
Et kanonkjøp!
Anders Rosness
Stor lyd og dypere bass enn de forgående, men med en
antydning til å svulme litt opp nedover. Synes det er litt
to-veis lyd også her. Dali er enda mer homogen og Elac er
mer oppløst, men dette er uansett en utrolig god høyttaler
til prisen. Og så er den forbløffende dynamisk og lettflytende. Og den låter altså veldig stort og flott!
Jan Myrvold
Lyden blir bedre og bedre og lydbildet blir større og
større! Har er det med Imagine B faktisk rikelig med bass,
her er et stort panorama, her er superb detaljering, her
er naturlig klang, her er perfekt ”vekting”, her er det homogent og her er det lineært. Klart at alt dette bare låter
livsbejaende naturlig! Men her er også en deilig fylde som
man neppe noensinne blir lyttetrett av, selv om krispheten ikke er like frivol som på Elac’en.
Men dette er uansett en høyttaler som virkelig kan forføre. Og så er lyden så absolutt friggjort fra kabinettet på
en måte jeg knapt har hørt det tidligere utenom de rådyre
Coltrane til 70 ganger prisen!
GRUPPETESTEN fortsetter på side 88!
43
333 USB Dac’er: Hegel HD20, Calyx DAC 24/192 og Wyred4Sound DAC 2
44
3
Som
dråper
vann?
Denne gangen gjør vi en sammenligning
av tre DACer i prisklassen rundt 10k.
De er ulike i design og funksjonalitet og lyden
er god fra dem alle. Men ikke helt lik…
Av Arne Christian Damhaug [email protected]
F
orskjellene er tilsynelatende store mellom enhetene Fidelity skal
evaluere denne gangen. Den mest konvensjonelle er siste skudd
på Hegel-stammen, nemlig HD20. Designperlen og minimalisten
er Calyx DAC 24/192, og den multifunksjonelle er Wyred4Sound
DAC 2.En ting har de imidlertid felles: det er lydmessig snakk om
tre svært gode DACer som alle er gode musikkformidlere – og som det er like
vanskelige å skille som tre dråper vann. Derfor vil jeg understreke at for å beskrive de små forskjellene jeg opplevde bruker jeg språket slik at man kanskje
kan få inntrykk av at forskjellene er større enn de er.
For å komme nærmest mulig en fornuftig evaluering kompenserte jeg
utgangsnivåene slik at lydnivåforskjellene DACene i mellom var under 0,1dB.
Under en lyttesesjon mellom W4S og Calyx observerte jeg konsistent en
forskjell og bedring i favør av Calyx – noe som gikk i mot nullresultatet i de
tidligere evalueringene. Da jeg undersøkte nivåene viste det seg at jeg ved en
feil hadde satt Calyx’ utgangsnivå 0,1dB høyere enn ditto for W4S. 0,1 dB er
ikke mye, men altså nok til å gjøre feilslutninger (musikkeksemplet var for
øvrig ”Belonging” (ECM 1050 829 115-2. 1 CD. 1974)).
Hegel HD20 High End D/A Converter
HD20 er en relativt konvensjonell DAC bygget opp rundt en standard AKMchip og med en USB pakkeløsning fra Tenor (Controller TE7022L). Hegel har
utviklet og implementert en impedanskorrigerende krets for S/PDIF mottageren (koaksialinngang 1) som dermed er den anbefalte inngang for hovedkilden. Videre er strømforskyningen godt dimensjonert og HD20 fremstår som
et gjennomtenkt produkt. Utsiden, traust som den er, gir ikke bud om den
interne kvaliteten, men åpner en panseret er det hele en fryd for øyet -og i sin
tur for øret.
Det er både balanserte og ubalanserte analoge utganger og jeg estimerte
utgangsspenningen til å være svært nær de oppgitte 2,5V for både balansert
og ubalansert drift. De analoge utgangene fungerte godt sammen med min
ML380S forforsterker og også direkte inn i de brokoblede Burmester 036 effektforsterkerene.
45
333 USB Dac’er: Hegel HD20, Calyx DAC 24/192 og Wyred4Sound DAC 2
USB mottakeren håndterer ifølge produsenten opp til
24bit/96kS/s. Jeg forsøkte den på Windows med Vista Home
Premium og fant at den ikke støtter 88,2kS/s som er i samsvar med Tenor-løsningens spesifikasjon. Jeg fikk ikke spilt
48kS/s med ASIO4ALL – dette var uvanlig. Raten fungerte
normalt da jeg prøvde WASAPI som bar bud om at min installasjon av ASIO4ALL etter all sannsynlighet er problemet.
På Mac gikk det greit.
Musikk
USB-inngangen koblet jeg både til Mac og PC og den var helt
kurant. At den ikke aksepterer høyere rater enn 96kS/s er
helt greit, men det synes unødvendig at en i 2011 benytter
en versjon som ikke støtter 88,2kS/s. Lyden over USB var
som normalt i disse dager – det vil si god. Det samme kan
sies om standard S/PDIF over RCA – hvor jeg naturlig nok
konsentrerte meg om inngang 1.
Lydkvaliteten var generelt god uten alvorlige lyter og frekvensresponsen er god i mitt system. Perspektiv og rom er
etter boka og dynamisk fungerer den godt. Det eneste
problemet jeg la merke til i
mitt system var at den virket
marginalt mindre detaljert
og presis enn jeg er vant til.
Et godt eksempel er Kjempeviseslåtten til Sæverud
fra det fantastiske albumet
”Norwegian Heartland” (Simax PSC 1260. 2 CD/SACD.
2005).
Som nevnt ovenfor er
koaksialinngang 1 ifølge produsenten mer påkostet og bedre
enn de andre S/PDIF-inngangene. Jeg var litt spent på om
det ville være mulig for meg å høre forskjell og eventuell
forbedring bedring med den antatt beste. Det var mulig – jeg
oppfattet forskjellen som om det kom et ”tynt slør” mellom
meg og musikken. DACen lød marginalt mer diffus – det vil
si det var klang og perspektiv som led litt. Frekvensresponsen og dynamisk evne var etter mitt skjønn de samme og
”sekundære”-kilder får etter min mening uansett akseptable
arbeidsvilkår med denne DACen.
PDIF data og evt strøm fra USB kobles ut og man må bruke
adapteret som følger enheten eller annen passende ekstern
strømforskyning. Produsenten hevder at det medfølgende
adapter og USB-strøm er godt nok. Jeg fikk med en ekstern
strømforskyning fra Moiz – en KingRex PSU mk2 – for å
sjekke om bedre strømforskyning har noe for seg.
USB-inngangen aksepterer opp til 24bit/192kS/s. På Mac
var det rett frem uten installasjon av drivere siden USB 2.0
er støttet. På PC under Windows (Vista Home Premium) fikk
jeg ikke Calyx til å fungere 100% med bruk av ASIO4ALL og
raten 176,4. WASAPI løste problemet og jeg gikk ikke tilbake
til ASIO4ALL.
Musikk
Calyx fremstår som en meget velspillende DAC og jeg kunne
ikke høre problemer av noen art. Frekvensrespons, perspektiv, dynamikk og klang er etter min mening som de skal
være og den fungerte like bra uansett hvilken musikksjanger
jeg prøvde. Sammenlignet med min egen mye dyrere DAC
(dCS) mangler det litt i
dynamiske partier og i
detaljering, samt litt autoritet i bassområdet. Men til
prisen er den svært god.
USB-inngangen er så
god som slike kan være i
2011 og det var en nytelse å
høre 24 bit data fra Mac og
PC. I mine ører er S/PDIFinngangen over RCA like
god som USB-inngangen
og derfor er inngangsvalget
ikke kritisk for resultatet.
Med eller uten KingRex PSU, tja. Jeg brukte denne PSUen
i mesteparten av evalueringen, men kan ikke skrive at forskjellene ble store om jeg erstattet den med USB-strøm når
det var mulig, eller benyttet adapteret som fulgte med.
«USB-inngangen er så god
som slike kan være i 2011
og det var en nytelse å høre
24 bit data fra Mac og PC
Pris: NOK 9 995
Forhandler i Norge: Soundgarden
Produsent: Hegel Music Systems AS
Calyx DAC 24/192
DA-seksjonen i Calyx er basert på en 8-kanals ESS Sabre
9018 chip som kjører i balansert modus med 4 kanaler per
side i to-kanals konfigurasjon. Calyx implementerer USB
2.0 Audio og støtter opp til 192kS/s (XMOS chip-set) i såkalt
asynkron modus. Den leveres med drivere for installasjon på
PC under Windows systemer (Windows XP, Windows Vista,
Windows 7). Mac under OS X støtter USB 2.0 Audio uten
installasjon av ekstra drivere.
Frontpanelet er stilrent med en liten unnselig LED midt
på. På oversiden er Calyx’ logo gravert inn. På baksiden finner vi tilkoblingene – fra venstre 5V strømtilkobling, dernest
en vippebryter for å velge USB strøm eller nettilkobling. De
to digitale inngangene med en vippebryter i mellom følger
så. Vippebryteren er inngangsvelger for henholdsvis USB og
standard S/PDIF data over RCA-plugg. Det er både balanserte
og ubalanserte utganger over henholdsvis standard RCA- og
XLR-plugger. Jeg estimerte utgangsspenningen til ca 5V over
balansert utgang (6,8V oppgitt) og til ca 2V over ubalansert
utgang (2,2V oppgitt).
Det følger med et lite strømadapter (en kompis kalte det
en ”veggvorte”) og Calyx kan i tillegg drives ved hjelp av USB
strøm. USB strøm er kun tilgjengelig om inngangsvelgeren
er satt til USB. Settes vippebryteren til høyre åpnes det for S/
46
»
Pris: NOK 11 000
Importør: Moiz Audio
Produsent: Digital & Analog Co., Ltd. Sør Korea.
KingRex PSU mk2
Pris: NOK 2.500
Importør: Moiz Audio
Wyred4Sound DAC 2w
Dette er en boks med alle tilkoblinger en kan tenke seg
pluss noen til. Hør bare her –2 RCA innganger, 2 Toslink
innganger, 1 AES/EBU inngang, 1 balansert I2S inngang
over HDMI-kabel, og sist, men ikke minst en 24-bit / 192kS/s
asynkron USB inngang med egne USB-drivere for 32/64 bit
Windows XP, Vista, 7 og Mac OS 10.4, 10.5, 10.6.
Som Calyx DAC 24/192 er den basert på ESS Sabre DACchip i en 4x4 konfigurasjon. Strømforskyningen er godt
dimensjonert og de analoge utgangstrinnene fungerte godt
sammen med min ML380S forforsterker og også direkte inn
i de brokoblede Burmester 036 effektforsterkerene.
Det er mange innstillinger på W4S og det er enkelt å
tilpasse den til egne behov. Så det første jeg gjorde var å sette
alle inngangene til fast nivå 62 som iht bruksmanualen skal
gi 2V ut over XLR – som var i overensstemmelse med mine
målinger. Fast nivå brukte jeg i begynnelsen siden W4S var
koblet til forforsterker. Uten forforsterker må inngangene
settes til variabelt nivå.
Drivere følger med på CD-ROM og må installeres både
under Windows og Mac. Dette var som vanlig rett frem. Alle
datakvaliteter jeg prøvde – i.e. 16/44.1, 24/44.1, 24/48 (kun
prøvd på PC), 24/88.2, 24/96, 24/176.4, 24/192 – fungerte normalt både på Mac og PC. USB implementasjonen og driverne
til W4S er åpenbart iht dagens standard og fungerte uten feil
i evalueringsperioden.
333 USB Dac’er: Hegel HD20, Calyx DAC 24/192 og Wyred4Sound DAC 2
Musikk
Dette er tre gode DACer – en ”US Army
knife”, en sørkoreansk designperle og
en godt bygd nordmann. Min foretrukne DAC ble etter hvert Calyx DAC
24/192 med Hegel HD20 og W4S DAC
2 som svært gode nummer to (i dette
selskapet ble altså Calyx DAC 24/192 en
”primus inter pares”).
Ved avspilling av rock/pop/jazz er det
etter min mening vanskelig – nærmest
umulig, å høre forskjeller dem i mellom.
Det var klassisk musikk og spesielt
større anlagte orkesterverk og korverk
som avslørte små forskjeller mellom
de tre. Et meget godt eksempel er
Michael Gielens versjon av Mahlers
syvende symfoni som jeg kjenner så
godt (Hänssler Classic CD 93.030. 1 CD.
2001). Fortsatt var Calyx DAC 24/192
og W4S DAC 2 nært identiske, men
det kunne høres ut til at Calyx var
akkurat det lille knappenålshodet mer
korrekt i klangen og sannsynligvis litt
tystere. Hegel HD20 var også svært
god, men måtte altså se seg slått med
en liten presisjonsmargin. Som nevnt
i introduksjonen ovenfor arbeidet
jeg hardt for å finne musikk som evt
kunne skille de tre og prøvde blant
annet den første CD-utgivelsen til BIS
(BIS-CD-232. 1 CD. 1983) – hvor ”The
Kroumata Percussion Ensemble” slår og
skriker seg gjennom verker for slagverk
av John Cage, Henry Cowell, Torbjörn
Iwan Lundquist og Yoshihisa Taïra. Det
er mange partier på denne CDen med
ekstreme transienter, men selv ikke slik
relativt utfordrende musikk ga meg
klare skiller mellom DACene.
Avslutningsvis er min anbefaling
slik: ønsker du deg en stabil kvalitetsDAC med én påkostet inngang og
mulighet for direkte drift av effektforsterker så er Hegel HD20 et godt
alternativ. Ønsker du en DAC som har
all den funksjonalitet du kan tenke
deg – inklusive volumkontroll – med
en ”state of the art” kobling til data-
Tekniske data Hegel
Tekniske data Calyx
Tekniske data W4S
• Digitale innganger: Koaksial (2 stk) &
optisk (1 stk) opp til 24bit/192kS/s
• USB (1 stk): opp til 24bit/96kS/s
• Analoge utganger: Balansert over XLRplugger, ubalansert over RCA-plugger
• Frekvensområde: 0Hz – 50kHz
• Faserespons: Lineært analogt filter
• Støygulv: -140dB
• Forvrengning (uspesifisert): < 0,001%
• Utgangsspenning: 2,5V rms (0 dBFS)
• Vekt: 3,5 kg
• Dimensjoner:
Bredde 210 mm
Dybde 260 mm
Høyde 60 mm
• D/A konverter ICESS Technology ES9018 Sabre Reference 32-bit DAC
• Signal-støy forhold: 124 dB, A-vektet
• Kanalseparasjon: 140 dB ved 1 kHz, 130 dB ved 20 kHz
• Oppløsning og sample rater støttet av digitale innganger: USB: ≤ 24 bit / 44.1, 48, 88.2, 96, 176.4, 192 kHz
• S/PDIF: ≤ 32 bit / 44.1, 48, 88.2, 96,
176.4, 192 kHz
• Balansert: XLR plugger
• Utgangsspenning: 2,2 Vrms (ubalansert), 6,8 Vrms (balansert)
• Utgangsoffset: 2,2 mV maks
• Vekt: 4,4 kg
• Dimensjoner: Bredde 220 mm /
Dybde 220 mm / Høyde 45 mm
• Frekvensrespons (20-20kHz): +/- 0,075dB
• Signal – støyforhold: > 115dB
• Kanalseparasjon: > 98dB
• Støy A-vektet: < 7μV
• Støy: < 10μV
• Utgangsspenning – balansert: 5,2V (14,2dB)
• Utgangsspenning – ubalansert: 2,6V (8,2dB)
• Utgangsimpedans: 100 Ohm
• Vekt: 7,25 kg
• Dimensjoner: Bredde 215 mm /
Dybde 350 mm / Høyde 105 mm.
Lyden fra USB med 24bit data er formidabel med denne DACen. Det er ikke
ofte jeg har opplevd 2Ls ”The Nordic
Sound” i 24bit/96&192 så fint gjengitt.
Så gikk jeg ”ned” i kvalitet og spilte
fra albumet ”White Night” med Det
Norske Solistkor, Berit Opheim Versto
og Gjermund Larsen (BIS-SACD-1852.
1 CD/SACD. 2010). Dette er et meget
vellydende album og i likhet med Calyx
DAC 24/192 fungerte W4S svært godt.
Jeg kan vanskelig se for meg at kobling
til Mac/PC kan gjøres vesentlig bedre
enn det disse to DACene gjør – meget
bra. De andre inngangene på W4S
fungerer også godt og i mitt system
og oppførte til forveksling likt USBinngangen.
W4S og Calyx DAC 24/192 har nærmest identiske lydsignaturer og det er
vanskelig for meg å diskutere forskjeller. Hvilken man velger vil derfor være
styrt av andre ting som for eksempel
pris og funksjonalitet, ja kanskje også
av design.
Pris: NOK 11 995
Importør: Stilimento Audio
Produsent: Wyred 4 Sound, USA.
Oppsummering
48
maskin er W4S DAC 2 et godt valg. Er
du ute etter en diskret og fint designet
DAC med kun det aller nødvendigste er
Calyx DAC 24/192 et alternativ du bør
undersøke nærmere. 3
Benyttet utstyr
• Digitale kilder: Fujitsu Siemens Amilo
Desktop Si 3535-001/Vista Home Premium SP 2/Foobar2000 v1.0.3 og
ASIO4ALL 2.10 v2, dCS Verdi drivverk. dCS Scarlatti Upsampler, DAC & klokke.
• Forsterkere: NHT PVC Pro. Mark Levinson 380s. Burmester 036. XTZ Subamp 1.
• Høyttalere: Adyton Imagic 1.6. Gradient
Revolution 05.
• Kabler: van den Hul, Blue Jeans Cable,
Stereovox, T+A.
• Ekstra: Electrocompaniet PD 1, E-MU
0404, NAD C316BEE. HagUsb. Sennheiser HD500, Shure SRH 440 E,
Beyerdynamic DT 770 M, AKG K701,
Burson HA-160, ACER ASPIRE 5520/
Vista Home Premium SP 2/Foobar2000
v1.1.1 og ASIO4ALL 2.10 v2, MacBook
Pro/OSX 10.6.2/iTunes 10.2.2. Fujitsu
Siemens Amilo Pro v3505/XP Professional Version 2002, SP 3/Foobar2000
v0.9.6.1 og ASIO4ALL 2.10 v2. Cambridge
DVD89&540RV2, Kef KHT3005HT 5 + 1.
Fidelity referanseutstyr til halv pris!
Da vi evaluerer et stort utvalg markedets beste produkter også over lengere tid,
kjøper vi referanseustyr som derfor selges ut etter ”demobruk” i ca. 2 år med
ca. 40–70% avslag på nypris. Alt er i glimrende stand og med garanti.
• Audio Research Ref 210 monblokker 2 stk (kr 190 000) kr 80 000
• Stax Lamda x2 elektrostatiske hodetelefoner m/forsterker (kr 30 000) kr 9 000
• Linn Klimax DS, siste modell (kr 125 000) kr 65 000
• Audio Research Ref 3 rør forforsterker (kr 105 000) kr 39 000
• Muse CD/DVD Audio multispiller m/premodul (kr 65 000) kr 24 000
• Opera Ref.40 Consonance rør RIAA (kr 16 000) kr 9 000
Se også www.audiofidelity.no eller kontakt oss: Tlf. 22 55 25 75 / [email protected]
Du har musikken
NLE 22 RIAA Amplifier
Ren lyd "fri af lysnettet"
Passer til alle MC / MM pick-uper NLE 22 opfylder alle RIAA behov
Pick-up output 100 V - 10 mV
og koster mindre end mange gode
Pick-up modstand 10 - 47 k
pick-uper. Ny komplet teknik med
Pick-up kapacitet 100 pF- 400 pF nem optimal pick-up indstilling.
Pick-up kanalbalance i 1 dB trin
NLE 15 Audio Power Supply er
Alt indstilles direkte på bagsiden "fri af lysnettet" . NLE 15 overfører
NLE 15 Power Supply medfølger energi fra lysnettet uden direkte
Ubalanceret / balanceret output
elektrisk forbindelse. NLE 22 har
Dual mono i hele elektronikken
derfor unik lydgengivelse, som er
Ultrakort og støjsvag signalvej
helt ren, detaljeret og dynamisk.
Ingen strømstød i pick-upen
NLE 22 RIAA Amplifier koster kun
(inklusiv MVA/moms) DKK 14.800,Lydgengivelse i referenceklasse
Salg til Norge og Island
www.aboutmusic.se
Salg til Sverige og Finland
www.aboutmusic.se
Vi har teknikken
N.L. Elektronik mener, at hvis man skal drikke vin
af helt rene glas, så skal man også nyde musik på
hi-fi anlæg, som lyder helt rent. Vi synes, at det kun
er musikerne som skal bestemme musikken og at
teknik ikke er kunst. Teknik er naturvidenskab, som
vi udnytter til at lave hi-fi apparater, som gengiver
musikken helt rent, detaljeret og dynamisk.
"NLE 22 er det beste kjøpet jeg vet om
når det gjelder high-end platespillerforsterkere."
Gunnar Brekke "fidelity" nr. 47
Salg til Danmark
N.L. Elektronik Tlf.: + 45 45 88 44 12
333 Musikkomtaler: Godt norsk:
Glimmer og gråstein
Av [email protected]
Divin’ at the Oceansound
Hilde Louise Asbjørnsen
Hilde Louise Asbjørnsen er en både travel og flink. Våren
2011hadde hun hovedrollen i musikalen “The Producers”,
hun vant NRKs dirigentkonkurranse “Maestro” og som ikke
det var nok har hun rukket å utgi en ny CD. Vårprosjektene er imponerende i seg selv, men mest imponerende er
den nye plata. Den er basert på hennes eget materiale fra
tidligere utgivelser og grepet denne gangen er å spille disse
live i studio. Det har hun gjort i platestudio med publikum til
stede. Stedet var Oceansound på Giske og i Basses Bibliotek i Oslo. Resultatet er meget overbevisende og engasjerende. Når publikum er til stede skjer det noe med bandet
og Asbjørnsen. Her spruter det av energi og spilleglede.
Lydkvaliteten er av ypperste slag og hverken produsenten og
mastering-folket har falt for å komprimere lydbildet. Derfor
oppleves platen som en ekstremt levende og dynamisk innspilling som bokstavelig talt swinger. Asbjørnsens kvaliteter
som jazzsangerinne har hun dokumentert til gangs på sine
tidligere utgivelser. På denne platen tar hun virkelig av i
ordets mest positive betydning. Hun synger med autoritet,
engasjement og uttrykk – alt på en svært overbevisende og
nesten perfekt måte. Vokalarbeidet er det virkelig flukt over.
Musikerne blomster også, og spilleglede og virtuositet smitter over på publikum. De gir spontane applaus under veis.
Dette er slik jazz kan være på sitt aller beste; tilgjengelig,
interessant og engasjerende! Siden Asbjørnsen har plukket
det beste fra sine tidligere utgivelser står vi igjen med en
utgivelse hvor det meste klaffer. “Divin’ at the Oceansound”
er en fantastisk musikalsk og audiofil reise med musikalske
og dynamiske detaljer på gourmet nivå! Pure nytelse!
Innriss
CC Cowboys
Jeg har utrolig sans CC Cowboys og for Magnus Grønnebergs
tekster. Etter min mening er CC Cowboys noe av det beste
norsk rock kan by på for tiden. Og det var før Innriss. På den
nye plata overgår de seg selv og leverer sitt beste album til
nå. Det er sjelden jeg virkelig får ståpels, men den tunge “rockern” “Jern og metall” har alt, med en drivende god melodi,
en god tekst og et band som spiller rett fra levra men med
en autoritet, kontroll og et uttrykk som funker som et lite h
…! En åpenbar klassiker. Sangene på Innris bæres frem av
50
Grønnebergs tekster. Han har en poetisk nerve og en sjelden
språkfølelse som gjør at tekstene berører på et engasjerende,
intellektuelt, menneskelig og til tider mystisk og utfordrende
plan. Her er angst, uro – lys og mørke. Grønnebergs tekster
beveger seg på et ganske så eksistensielt plan, og lodder dypere enn de fleste tekstforfattere beskjeftiger seg med. Jeg er
mektig imponert. Musikalsk er det også en gjennomgående
kvalitet som manifesteres gjennom en veteranenes musikalske erfaring og håndverk – men revitalisert og med en slags
nyoppdaget lekenhet. På den monumentale tittellåta “Innriss” aner jeg inspirasjon fra gamle storheter som King Crimson, Pink Floyd og Moody Blues.
Det virker også som hver låt er filt
og gjennomarbeidet til et virkelig
sitter Det gjør at albumet fremstår som helhetlig, helstøpt og
umiskjennelig CC Cowboys – men
likevel som nytt friskt og variert.
Jeg er overbevist, entusiastisk og
har kjøpt billetter til konsertene
på deres norgesturne. Innriss er
definitivt et av de bedre norske
rockealbumene som er utgitt.
Toppkarakter!
Chapels and Bars
Rita Engedalen
Rita Engedalen er ute med sin fjerde plate, og følger opp
Spellemannspris vinner “Heaven ain’t Ready for Me Yet” fra
2006 og “The Tree Still Standing” fra 2008. Rita Engedalen
sammen med Backbone og gitaristen Morten Omlid byr på
blues av edlere merke. Rita Engedalens stemme er så blå
og har så mye uttrykk at den i seg selv gjør denne plata.
Når hun i tillegg lener seg på en gjesteliste med bl.a. Bjørn
Berge, Tuva L. Syvertsen og Sven Zetterberg er det bare
å gi seg over. Rita Engedalen beveger seg langs flere stier
i blusen fra ganske tungt arrangerte låter til nesten rene
vokallåter som “Lord I feel better” hvor det sentrale elementet er en basstromme og en parti med hardingfele. Denne
uttrykksfulle duetten med Tuva L. Syvertsen er alene verdt
utgivelsen. Men det stopper ikke her, for Engedalen beveger
seg gjennom bluesdeltaet som hun skulle vært flaska opp
der. Engedalens overbevisende “Saras Kitchen” kunne liker
godt vært signert Muddy Waters eller Dylan eller Robert
Johnsen! Engedalen har en stemme som ER blues og når
hun i tillegg har skjønt hva blues handler om på det aller
innerste og dypeste plan, har hun samtidig definert sin egen
suksess. “Chapels and Bars” er en maktdemonstrasjon av
hvor flott blues kan gjøres og hvor “godt” det kan være å lytte
til. Terningkast seks, eller fem stjerner eller toppkarakter på
enhver skala du måtte velge. Rita Engedalen bare har det og
på denne utgivelsen funker det. Jeg
elsker det jeg hører
og takker for en stor
musikalsk opplevelse
– i det gospelsangen
«Holy land» i med
Coahoma Community College Choir
og «Epilogue, bless
the hours» toner
ut og har gjort mitt
musikalske univers
rikere.
I and Love and You
The Avett Brothers
Under Grammy utdelingen i år spilte
Avett Brothers, Mumford And Sons
og Bob Dylan på samme scene (Link:
http://youtu.be/gPYvz9QEqUI ) Sant å
si så hadde jeg egentlig ikke hørt om
de to førstnevnte gruppene før. Nå
er jeg blodfan av begge og skrev om
Mumford And Sons i forrige utgave av
Fidelity. Nå handler det om The Avett
Brotheres. De er et folk rock band fra
North Carolina som har holdt det gående fra 2002. De har utgitt sju plater
men fikk egentlig sitt internasjonale
gjennombrudd med “I and Love and
You” som ble produsert av Rick Rubin
og utgitt på Sony Music. De tidligere platene ble utgitt på
mindre kjente selskap. Bandet har allerede gjestet Norge flere
ganger, og leverte visstnok en av “Øyas” beste konserter i år.
Avett Brothers handler om en slags americano og roots
musikk “revisited”. De tør å utfordre konvensjonene og enkelte av låtene beveger
seg langt inn på området pop og rock, til
tross for at dette er en helakustisk greie
med bass, banjo, piano og gitarer. Bandet
utstråler en ekstrem energi på scenen og
denne energien er lett å føle også på studioproduksjonene. De trøkker til så det
holder, og gir jernet til tross for at de rent
visuelt sett fremstår som jesusinspirerte
guttunger i konfirmasjonsdress … For
meg er Avett Brotheres et band som gir
håp for både denne sjangeren og “ekte”
musikk. “I and Love and You” er i all sin
enkelhet svært vellykket og variert – og
det byr på gode melodier, fikse arrangementer og energiske
musikere og vokalister. Jeg gleder meg allerede til bandets
neste utgivelse, som kommer tidlig i 2012 og som igjen er
produsert av Rick Rubin.
Fire kjappe:
Fotfeste
Monika Nordli
Monica Nordlis tredje album synges
på Telemarks dialekt og beveger seg i
visepopland med en og annen køntriinspirasjon. Hun synger bra, arrangementene er tette og fine og det hele
flyter av sted langs en elv i et vakker
t og nokså ukomplisert landskap.
Dyktig gjort og godt produsert. En
riktig hyggelig utgivelse.
Sant
Karianne Arntzen Band
Jeg var veldig positiv til Karianne Arntzen Bands første
utgivelse. Oppfølgeren gjør ikke
like sterkt inntrykk, selv om det
igjen handler om en meget god
utgivelse. Hun har valgt å legge
seg mer mot sofistikert vise
og pop mer enn mot jazz. For
meg gjør det at platen blir litt
vel mainstream. Nå skal det
sies at både produksjonene,
lyden og det musikalske holder
svært høy kvalitet. Flott lyd,
gode melodier og vakker sang
gjør det verdt å sjekke ut “Sant”,
selv om dette ikke oppleves veldig
nyskapende.
Til slutt:
Sommeren er på hell, og dessverre er det en sommer
vi alle kommer til å huske og som kommer til merke
oss resten av livet. Det finnes virkelig ingen ord. Den
satte spor den begravelsen jeg var med. En x-kollega
av meg mistet sin umistelige datter på Utøya. Massakren og bombeeksplosjonen setter den typen spor
som det er umulig å flykte fra, men som må bearbeides. Musikk er nesten alltid en vei videre. “Til trøst”
er en slik vei. Det er i alt sytten meditasjoner for cello
og piano. Den er utgitt på Kirkelig Kulturverksted
med Åge Kvalbein og Iver Kleive. Det er en utgivelse
uten ord – bare musikk som flyter vakkert videre og
som forhåpentligvis gjør det mulig å tenke over det
som har skjedd og bidra til å komme videre. Vi kan
alle trenge det nå – og når de ubarmhjertige sidene
av livet vil utfolde seg - slik de alltid har gjort det –
og vil fortsette å gjøre det. Noen ganger trenger alle
“til trøst”.
Vägen
Gränslandet
Svensk norsk samarbeid. Det handler om svensk vokalist
Åsa Wetter og norske musikere med Freddy Holm, Terhe
Støldal og Tor Hauge. Tekster av Stefan Olsson og musikk av
allerede nevnte Fredy Holm. Musikalsk i vise- og rootsland,
sofistikert og vakkert anrettet. Dette funker for meg, ikke
minst fordi det oppleves som nedpå, ærlig og ekte.
51
333 Musikkomtale: Festspillene i Bergen 2011
Festspill på speed!
Festspillene i Bergen er kult, utfordrende og drøyt. Her strekkes og bøyes kulturelle uttrykk
gjennom et nesten overveldende festspillprogram. Det vanvittige og det normale møtes
til akkompagnementet fra en fantastisk by og et publikum som kjenner sin besøkelsestid.
Sju opplevelser på førtiåtte timer. Kultur på speed er simpelthen berusende…
Av [email protected]
F
estspillene i Bergen er en reise verdt. Det begynte
med en åttetimers togtur fra Oslo, over fjellet i sol
og tåke. Festspillene er ikke rock – men likevel er
kanskje festspillene akkurat stedet for det mer utagerende og nyskapende inne kulturlivet i Norge.
De tør eksperimentere, og byr på teater, dans, kunst og ikke
minst musikk som engasjerer og konfronterer tematisk,
form- og innholdsmessig.
Møte med trollmannen og hans elever
Men Festspillene er først og fremst musikk. Byen er full av
musikk, ikke bare på scener men også i bybildet. Nærmest
ved en tilfeldighet trakk vi fra sola inn i Logen Teater, hvor
Arve Tellefsen gjennomførte en såkalt “Master class”. Ideen
er egentlig veldig enkel. Man tar fire av de mest lovende
talentene på fiolin og cello vi har, og ber dem innstudere et
Grieg stykke for piano og fiolin. Stykket fremføres for Arve
Tellefsen og publikum. Etter hver fremføring går Arve Tellefsen igjennom stykket og utvikler og korrigerer det mens
publikum er til stede. Det var en stor opplevelse.
For det første er Tellefsen en glimrende pedagog. Han vet
akkurat hvor han vil, men skaper endringer og motivasjon
på en så positiv og myk måte at både musikere og elever blir
med på reisen uten motstand. Tellefsen er dessuten så ufattelig dyktig, at han pirker på detaljer som de aller fleste andre
ville overhørt og ikke lagt merke til.
Men disse detaljene er nettopp det som skiller mesteren
far elvene. Som når Tellefsen foreslår å spille en sekvens
på en annen streng fordi det gir et annet uttrykk – noe det
virkelig gjør. Eller når han foreslår små variasjoner i tempo.
Eller hvor han forslår å skape pauser ved å dra en tone ut for
å skape sang. Eller når han ber musikerne fjerne en vibrato
for å skape bedre timing og kontrast.
Det er en åpenbaring å følge med på fordi det åpner opp
musikkforståelsen og gir helt nye referanser til hvordan
ulike fioliner og celloer kan låte. Talentene var også imponerende. Vi snakker om fire musikere fra femten til i begynnelsen av tjueårene. De hadde alle en fantastisk teknikk, og det
sier litt om kapasiteten når det tok Tellefsens instruksjoner
på strak arm og var i stand til å kopiere hans innspill der og
da. En utrolig opplevelse. Merk deg navnene på fiolinistene
Madelene Berg, Melinda Csenki og Sara Chen samt cellisten
Sandra Lied Haga. De er alle musikere og talenter med en
lysende fremtid!
52
Dansende nordmenn og Cubansk besettelse
En ny konsert og et nytt uttrykk. Yoruba Andabo, som består
av 6 sangere, 5 på trommer og 4 dansere fra Havanna. Gruppa er Cubas fremste ambassadører innen afrokubansk musikk. Slik blir det rytmer og trøkk av. Det sier litt når salen
var på beina etter andre sang. Første utagerende dansenordmann var på scenen etter tredje, og han var litt mindre
patetisk enn man kunne frykte. Selv om enhver dansende
nordmann blir patetisk i forhold til Cubanske rumperistende
damer, med eksplosiv rytmesans og oppmerksomhetstiltrekkende front- og hofteparti. Nordmannen fikk kyss på kinnet
og takk for hjelpa. Han var sikkert fornøyd og publikum
slapp fra det med skrekken. Det er forunderlig hvor forskjellig musikk kan være. Cubanerne med sine rytmer, nokså
monotone sang, og repeterende tekstlinjer driver deg inn og
med. Det hele blir rytmisk nokså uimotståelig.
Nordisk Sommernatt uten Partysvensker
Uimotståelig var også konserten med DalaSinfoniettan en
sen sommerkveld. Verker av Sibelius, Grieg, Sæverud og en
haug andre nordiske artister sto på programmet. Det ble
en virkelig vidunderlig sommernatt. Akustikken i kirken
var fantastisk og DalaSinfoniettan var av ypperste klasse.
Resultatet var en romantisk og drømmende kveld, hvor både
roen og drømmene fant seg vel til rette. De to solistene tenor
Mathias Zachariassen og fiolinisten Henning Kraggerud
satte kronen på verket. Vidunderlig vakker var det om ikke
spesielt krevende eller utagerende. Rett og slett en reise i
musikalske dufter og nyanser til steder hvor blomster, lys og
varme er. Alt trenger ikke å være utfordring. Noen ganger er
det godt med ro.
Hva driver folk til slikt?
Men musikk kan også være galskap og underholdning. Tenke
deg Luftforsvarets musikkorps, på vill flukt fra en slags sirkusbussreparatør med motorsag. Musikkorpset slipper unna,
men dirigentens notestativ blir besluttsomt kappet ned ved
roten. Og i bakgrunnen står en Circusbus, hvis utrusting får
Reodor Felgens oppfinnelser til å virke som direkte “så 1950”
i sammenligning.
Alt dette skjer til vil jubel får barn og familier som møter
Cirka Teater: Musika Mobile. Stedet er plassen utenfor Grieghallen. Det er like absurd som det høres ut. En familie med
franske røtter har dannet sitt eget lille teater, med utgangs-
Cubansk besettelse: Yoruba Andabo.
53
333 Musikkomtale: Festspillene i Bergen 2011
i
«Rett og slett
en reise i
musikalske
dufter og
nyanser
»
punkt i instrumenter du garantert aldri
har sett før. Det handler om bakparten
på en buss, som er bygget om med tryklufttanker, orgelpiper, horn, blåsebelger etc. etc.
Bussen er en installasjon basert på
et idetilfang av oppsiktsvekkende dimensjoner. Rundt bussen og sirkuset er
det spunnet en forestilling om kampen
mellom den gode og den dårlige musikken. Den utfolder seg skikkelig med
et korps som jages på flukt, artister
som bokstavelig tals svimeslås inne i
sylinderen på en lirekasse. Med andre
ord en barne og familieforestilling med
ingredienser i alle fall jeg ikke har sett
før. Morsomt og kult var det. Og rart
og absurd og musikalsk og kreativt. Og
bussen! Hvor i all verden henter folk
krefter til å bygge og å gjennomføre
slike prosjekter! Finnes det en usynlig
kraftkilde ett eller annet sted?
Det skal bo folk i hus
Festspillene er også utstillinger. Festspillutstillingen 2011 var av Hanne
Borchgrevink, som både er en anerkjent og spennende kunster. Utstillin-
54
gen var i sin helhet viet hus. Og da ikke
flotte malte naturalistiske hus. Nei her
handlet det om hus på nivå med det vi
tegnet på barneskolen – dog noe mer
gjennomtenkt. Hus streket opp, og fylt
med farger og en og annen dør, og et og
annet vindu, og ene og annen pipe – eller ingen av delene. Min tilkommende
elsket det, jeg ble provosert. Jeg synes
det bare ble for enkelt – mens både den
tilkommende og hennes relativt kunstskolerte venninne bifalte det i panegyriske vendinger. Høydepunktet – eller
lavmålet, var en vegg malt i kongeblått
fra gulv til tak. Her ble vi instruert av
en kjenner til å gå tett inntil veggen
slik at vi kunne oppleve det overveldende i det blå – nesten som et fjell!
Jeg tenkte at du verden – verden vil
bedras! Jeg ledet min tilkommende til
en overveldende hvit vegg. Den sto der
helt fra før og jeg fortalte som kjenner
at hun kunne gå tett innpå og oppleve
det overveldende hvite – nesten som
en isbre … For å si det slik, så delte hun
ikke mitt syn...
Provoserende, utfordrende, latterlig,
meningsløs, engasjerende, emosjonelle,
eksperimentell, meningsfull osv. Det verste
er at jeg må innrømme at jeg allerede
har tenkt mye på, og kommer til å oppsøke Hanne Borchgrevinks hus på nett…
I`ll be back Carte Blanche
Nå sitter jeg vi på toget tilbake. Førtiåtte timer på kulturell speed og uavgjort
mellom meg og min tilkommende. Det
var mye: Møte med gode venner, godt
mat, godt drikke – en by til å elske og å
elske i. Kan det egentlig bli bedre?
Festspillene i Bergen tror jeg er det
arrangementet som har gitt meg mest
nye musikalske og kulturelle impulser
de siste årene. Programmet er halsbrekkende, omfattende og mangfoldig. Og
overraskelsene og utfordringene ligger
ikke i “sommernetter” og det forutsigbare – men i de eksperimentelle og
utfordrende. Det er forestillinger som
provoserer og skaper en ny klangbunn
og gjør deg til en annen. Det er det som
gir deg skikkelig kulturell melkesyre.
Sats neste år! Planlegg mange forestillinger på kort tid – og velg noe av det
du synes virker mest vanvittig – i tillegg til det trygge. 3
Oppgrader lyden fra din PC/Mac til uante høyder
- og alle andre digitale lydkilder
Hegel HD20
D/A-konverter m. fjernkontroll
Rykende fersk High-End D/A-konverter fra norske Hegel. Her får
du ekstrem ytelse og funksjonalitet som overgår alt og alle. Kan
blant annet brukes som forforsterker takket være volumstyringen.
”Lyden tar deg med til himmels, og du har
egentlig ikke større lyst til å komme tilbake
igjen, heller!” –Hjemmekino nr. 3/2011
Nyhet!
9 995,Gulvhøyttaler
SA Mantra 60
Gruppetestvinner!
Lyd og Bilde nr. 4/10
”Mantra 60 kan spille høy og rent nok til å rocke
på hjemmefesten eller i hjemme-kinoen, men
har også nok stillhet til å gjengi de sarte musikkstykkene med detaljene i behold. Stort mer kan vi
ikke forlange av en høyttaler til 15 000.”
Hegel HD2
USB DAC
Et must for alle som bruker PC eller Mac som musikkavspiller.
Med ekte 24-bit signalbehandling og en lydkvalitet man ikke skulle tro
var mulig å få for to tusen kroner, er dette en ulv i fåreklær.
Beste
kjøp
Nr. 02/11
HHHHHH
Hegel HD2
Gruppetestvinner!
Hjemmekino 01/10
”Dens beste egenskaper er tempoet, dynamikken
i bassen og den nedre mellomtonen, og evnen til
å få deg til å trampe takten og engasjere deg i
musikken som spilles. På sitt beste er dette veldig
morsomt.”
Best
i test
Nr. 4/10
HHHHHH
System Audio Mantra 60
1 995,-
Hegel HD10
D/A-konverter
Oppgrader lyden fra din PC/Mac og alle andre digitale kilder til uante
høyder. Kombinasjonen av kanontester fra et samlet pressekorps
og en unik tilbudspris gjør dette til et ekte løp-og-kjøp tilbud!
Spesielt
anbefalt
14 995,-
!
Sjekk prisen
Nr. 12/09
HHHHH
Hegel HD10
!
Sjekk prisen
Før: 7 995,-
5 995,-
BERGEN Strandgaten 18 • BODØ Storgata 17 • DRAMMEN Rådhusgt. 35 • HAUGESUND Haraldsgaten 183 • KRISTIANSAND Henrik Wergelandsgate 5
LILLESTRØM Storgata 1b • OSLO MAJORSTUEN Kirkeveien 43 • OSLO CENTRUM Hammersborggata 2 • OSLO SOLLI PLASS Cort Adelersgt 2
PORSGRUNN Hammondgården Storgata 125 • SANDNES Storgaten 61 • FORUS Luramyrveien 1 • TROMSØ Storgata 41 • TRONDHEIM Fjordgata 34
TØNSBERG Øvre Langgate 63 • ÅLESUND Keiser Wilhelmsgt. 22
www.soundgarden.no
333 Musikkomtaler:
r
e
v
i
k
s
e
Skeiv
AV Jan Myrvold
Vintage Trouble
The Bomb Shelter Sessions
Ting går virkelig fort for California-bosatte Vintage Trouble,
som ble startet av vokalist Ty Taylor og gitarist Nalle Colt såpass nylig som halvveis inn i fjoråret. Med kompis og bassist
Rick Barrio Dill og trommis Richard Danielson på plass tok
det bandet bare noen energiske konserter og et par hektiske
måneder i studio før debutalbumet «The Bomb Shelter Sessions» var ferdig innspilt, hovedsaklig med vintage mikrofoner og ditto opptakprosedyrer. For Vintage Trouble liker å
gjøre det på gamlemåten i sin søken etter det originale uttrykket, hvor Otis Redding, Ike & Tina Turner, Albert King og Ray
Charles nevnes blandt de mest hardtslående og navngjetne
inspirasjonskilder.
California-baserte aldri så meget, det er i Storbritannia de
ser ut til å få sitt definitive gjennombrudd. En opptreden i
den gamle Squeezer Jools Holland’s ukentlige BBC-show i
april i år gjorde susen, og Vintage Trouble har i hele sommer
turnert UK, en god del av showene som «special guests» for –
av alle - puddelrockdinosuarene Bon Jovi! Jeg mistenker sterkt
at nettopp dette er grunnen til at albumet er heller lunkent
mottatt i tidsskrifter som Uncut og Mojo.
Dem om det, men bak den eminente soulsanger Ty Taylor
hører undertegnede uansett et meget kompetent og samspilt
band som oser av energi helt fra første anslag, hvor åpningskuttet «Blues Hand Me Down» drar tankene i retning av gode
gamle Free på sitt absolutt mest frenetiske. Sammen med
det særdeles nattradiovennlige og lett søtladne «Gracefully» utgjør disse kanskje albumets motpoler. Mellom her
utmerker kanskje singlekuttet «You Better Beleive It» seg
som den med bredest nedslagpotensiale, nok et bluesdrapert innslag omtrent slik The Rolling Stones forsøkte å
høres ut rundt 1970.
Selv om Vintage Trouble brenner mesteparten av kruttet
i løpet av de innledende seks av de i alt ti kuttene, er «The
Bomb Shelter Sessions» et mer enn godkjent debutverk.
Selve lydproduksjonen må sies å være svært godt gjennomført, og tåler fint å høres på et dedikert highendoppsett. Bandet og produsent Peter McCabe faller aldri for
fristelsen å overlesse det luftige lydbildet med ekstradetaljer. Utover original lineup høres bare ytterst dempede
innslag av et B3 og et enslig munnspill i noen få passasjer.
Enkelt og sobert, samtidig heftig og svingende. En ytterst
balansert mikstur av mange klassiske ingredienser fra den
amerikanske sekstitallsarven. Og helt udiskutabelt en helt
suveren partyplate.
Ivar Anton Waagaard
Gershwin at the Keyboard (LWC 1021)
Hurra for det lille og norske plateselAnton Waagaard som luter seg over
skapet LAWO Classics! Fordi de gjør
tangentene, på en innspilling foretatt
sine saker så uforskammet skikkelig,
over tre dager i Sofienberg kirke sist
og samtidig fullstendig driter i alt av
november. Waagaard er ingen hvem
kommersielle krav. Der i gården er
som helst i norsk musikkliv, men
det kun ett fokus – og det er kunstkanskje først og fremst en typisk
nerlig kvalitet. Noe som gjennom«musikernes musiker». Han har en
syrer alle deler av utgivelsene. Intet
heller beskjeden utgivelsekatalog
er tilfeldig. Bare ta en titt på dette
i eget navn, men har bidratt både
coveret. Et bilde fra Manhattan. Av
på innspillinger og konserter med
nyere dato, men med en utpreget art
folk som Ole Edvard Antonsen, Kari
deco estetikk. Som tatt ut av Fritz
Bremnes, Arve Tellefsen, Truls Mørk,
Langs mesterverk «Metropolis». Altså Aage Kvalbein, Anne Lise Berntsen,
fra samme epoke som musikken som
Solveig Kringlebotn og Elisabeth
fyller skiva.
Norberg-Schulz. Alle navn fra den deGerswhin tok ikke i et piano før
siderte nordiske elite med solid interhan var tolv. For all ettertid var de
nasjonal gjenklang. Det er dessverre
uadskillelige. Etter eget gehør sorterte ikke plass til å nevne alt Waagaard
og bearbeidet han hjemme over
har befattet seg med, da det spenner
tangentene lyder og stemninger han
over flere sjangre og arenaer.
hadde opplevd andre steder. Før han
Denne innspillingen inneholder
fylte tyve, levde han av musikken, og
altså komposisjoner fra Gershwins
allerede gjort seg bemerket på Broadtidlige katalog, og faktisk hele trettito
way. Resten er vel historie.
kutt! Riktignok er flere av dem relaDette albumet på LAWO Classics
tivt korte, noen bare rundt minuttet,
er vel egentlig en «nyinnspilling»
og enkelte faktisk under det også.
av «The Gershwin Songbook», en
Disse er da også i utgangspunktet
samling av den unge Gershwins mest introer og diverse preludium. Som
populære stykker utgitt etter påtrykk
sagt ønsket forlaget dem innspilt
fra forlaget Random House. Med
slik komponisten helst fremførte
klare føringer om å spille de slik han
dem, og Gershwin elsket jo å sitte og
selv helst ville spille dem.
parafrasere over kjente temaer i ulike
Sånn cirka nitti år senere er denne
uhøytidelige sosiale sammenhenger,
musikken langt fra utdadert, noe den
da dette var hans yndlingsform for
sikkert ikke er om nye nitti år helmellommenneskelig kommunikasjon.
ler. Uansett, denne gang er det Ivar
Men her finnes også mesterverket
56
«Rhapsody In Blue» fra
1924 i full lengde, altså like over kvarteret langt. Et stykke de fleste sikkert
kjenner, og som kanskje mer enn noe
annet av datidens verk var med på å
skape et paradigmeskifte i musikkhistorien, der det er en slags syntese
av klassisk og jazz. Det fortelles ihvertfall at Maurice Ravel ’ble målløs’ da
han hørte Gershwin selv fremføre
stykket hjemme hos skuespilleren
Eva Gauthier, og at dette stykket ble
selve inspirasjonskilden til Ravels
«Klaverkonsert i G-dur».
Waagaard har på denne innspillingen selvsagt lagt seg så tett opp
til mesterens spillestil, som jo igjen
var tungt inspirert av datiden stridepianister som James Johnson og Fats
Waller. Utpreget virtuost med stor
fremdrift og tydelig rytmisk snert. På
sedvanlig LAWO-manér er dette albumet velsignet med en direkte audiofil
lydproduksjon, som dermed komplimenterer det skyhøye musikalske
håndverk på en ytterst respektfull
måte. Leve LAWO!
Mike Garson
The Bowie Variations
(for piano) (RR-123)
Navnet Mike Garson får kanskje ikke de største
bjellene til å ringe hos menigmann, men de
aller, aller fleste nålevende mennesker i denne
delen av verden har garantert hørt han, tilsiktet
eller utilsiktet. Garson – som i utgangspunktet
befattet seg med avantgardejazz - er nemlig
ingen annen enn mannen bak pianoet på David
Bowies kanskje kunstneriske peak - «Alladin
Sane», som vel heller få kan ha unngått å høre
en eller flere ganger. Garson mottar visstnok
fortsatt daglige henvendelser fra folk rundt
hele verden angående nettopp soloen fra den
innspillingen. Samarbeidet med Bowie vedvarer
forøvrig pr dags dato, og er sist materialisert på
Bowies album «Hours/Earthling».
Amerikaneren Garson har også spilt med/for
Anette Peacock, Stan Getz, Stanley Clarke, Mick
Ronson, Nine Inch Nails, Smashing Pumpkins,
No Doubt og Seal, for å nevne noen av de mest
kjente.
Nå – snart førti år etter at han spilte med
Bowie første gang (Ziggy Stardust-turneen i
USA 1972) – har Garson endelig fått anledning til å spille inn sine egne variasjoner over
David Bowies musikk ad libidum. På «The
Bowie Variations» får vi høre tilsammen ni
Bowie-komposisjoner, i tillegg til jazzklassikeren
«Wild Is The Wind» av Dimitri Tiomkin (som vi
husker fra Bowie’s «Station To Station») og sin
egenkomponerte «Tribute To David».
Kanskje litt merkelig at Garson ikke her har
tatt med nettopp «Aladdin Sane» eller andre
numre fra nettopp det albumet, men vi forstår
jo at det selvsagt må foretas strenge prioriteringer. Det er likevel nok å glede seg over, der vi
i rekkefølge får garantert alternative versjoner
av «Space Oddity» (i to versjoner), «Life On
Mars», «Heroes», Ashes To Ashes», «Changes»
i tillegg til en medley av «Battle For Britain/Loneliest Guy/Disco King». Det er altså hele veien
solo piano, hvor det hele spenner fra improvisert jazz til ren klassisk klavermusikk, tidvis
spilt med utpreget legato. Garson har selvsagt
innvilget seg selv temmelig frie kunstneriske
rammer, hvor særlig flere av innledningene tar
noen uvante vendinger. Samtidig er de fleste
melodiske tema lett gjenkjennelige fra Bowies
originalinnspillinger.
Dette albumet er selvsagt ikke for ingenting
utgitt på prestisjeselskapet Reference Recordings – der Mike Garson har hatt fast tilhold
de siste tyve år – og det bør derfor ikke overraske noen at lydmessig befinner dette seg i den
absolutte elitedivisjon. Det er en meget inviterende og nyanserik varm klang som unnfanges
i Garsons flygel. Garson selv er intet mindre
enn en vaskeekte virtuos, og få er de som særlig
tydeligere kan demonstrere at popmusikk kan
inneholde kvaliteter som vil bestå gjennom de
ulike tidsepoker på lik linje som såkalt klassisk musikk. David Bowie er vel etter de flestes
oppfatninger en av de desiderte mesterne
innen området og har jo fra før fått sin musikk
tolket av størrelser som Philip Glass. Like fullt
oppleves «The Bowie Variations» som en ekstra
understrekning av faktum. En uhyre poengtert
hyldest fra en mester til en annen.
In The Country
Sounds and Sights (RCD2113)
Helt fra sin egen opprinnelse har vel kvartetten som går under navnet In The Country blitt regnet
som et jazzband. Kanskje ikke så merkelig da de har en klassisk jazz
lineup med utgangspunkt i trommer, kontrabass, og piano.
Dette er gjengens fjerde utgivelse, live sådan, og i den her omtalte utgaven følger det også med en ytterst visuell og estetisk DVD.
Albumet består i sin helhet av innspillinger fra ulike konsertopptredener gjennomført i løpet av fjoråret. Alle kuttene – bortsett fra
Mark Knopfler’s «Brothers In Arms» - er skrevet av bandets frontfigur Morten Qvenild. Og da forstår vi også at disse gutta har en langt
bredere horisont av inspirasjonskilder enn hva som kan katalogiseres
under jazzparaplyen. Her finnes ganske mange klare referanser til et
mer pop-orientert uttrykk, uten at det flørtes med det rent spekulativt
kommersielle.
Som flere andre norske fra noenlunde samme generasjon musikere
fra noenlunde samme scene har også In The Country et tonespråk
mange kanskje vil karakterisere som typisk «nordisk», hva nå enn
det måtte bety. Det vi hører er uansett noe litt halvdempet, mørkt
og blåstemt, med lang etterklang i flygel og cymbaler i langtrukne
temaer og dvelende passasjer. Samtidig med en tydelig lyrisk nerve.
Tidvis drømmende og svevende ala Sigur Ros, og andre steder mer
klassisk dempet pianojazz i retning av stemninger vi kan finne hos
en estetiker som Paul Bley. Vi kan vel trygt fastslå at In The Country
dyrker frem en utpreget melodiøs struktur i sine komposisjoner, som
langsomt men målbevisst bygger seg opp mot heftige crescendo, for
deretter å tas helt ned igjen. Altså et meget dynamisk og variert uttrykk som aldri blir A4.
Produksjonsmessig holder albumet absolutt høy standard, og yter
det høye nivået på det nedlagte musikalske håndverk full rettferdighet. Spesielt vil jeg fremheve roen i de stillere partier, som er imponerende godt ivaretatt til å være en liveinnspilling. En ro som totalt
filterløst overføres langt inn i ryggmargen på den heldige lytter, og
dermed til syvende og sist et album som både vil utfordre og behage.
Og da er vel de viktigste krav innfridd.
Doug MacLeod
Brand New Eyes (FR-703)
California-bosatte – men New York fødte
- Doug MacLeod har gitt ut plater i nesten
tretti år. Ukjent for det store publikum,
men en bauta og ledestjerne for de innvidde innen akustisk blues. MacLeods uttrykk ligger innenfor det man gjerne kaller
«south delta blues», i hovedsak holdt i et
rendyrket akustisk uttrykk, hvor hans venstre
fot er eneste akkompagnement til hans National Delphi gitar.
Om det er en skreven eller uskreven lov som sier at hvite mennesker aldri kan spille ekte blues – bare etterligne – er nok Doug
MacLeod et vaskeekte epitom av unntaket som bekrefter regelen.
Mer rotekte blues enn hva man blir servert på «Brand New Eyes» vet
ihvertfall ikke undertegnede hvor man skal finne blandt samtidens
artister, uansett hudfarge. Allerede i åpningen – selve tittelkuttet – og
den påfølgende «Something Dark is Walking» manes det frem en
seig og dempet stemning ikke ulik slik vi kjenner det fra John Lee
Hooker’s udødelige «Folk Singer».
MacLeod viser ellers gjennom hele albumet at han er en sanger
av formidabel kaliber. Han har for eksempel en frapperende intoneringsevne og timing. Tro dog ikke MacLeod forsøker å «imponere»
med blendende teknikk, ei heller når det gjelder hans helt eminente
gitarspill. MacLeod fikk nemlig tidlig i læretiden innprentet av sine
mentor Ernest Banks følgende mantra; «Spill aldri en tone du ikke
tror på. Aldri skriv eller syng om ting du ikke vet noe om.». En
formel MacLeod tydeligvis fortsatt holder seg trofast til. Det blir mer
ekte slik. Noe som sikkert er medvirkende til at MacLeod nå er å finne i stallen til Reference Recordings. Da skulle det være unødvendig
å fortelle at de lydmessige aspekter ved denne utgivelsen neppe kan
gjøres særlig bedre. En direkte audiofil øvelse fra første til siste tone,
uansett blånyanse. God lyd har vel aldri gjort en dårlig dag verre.
57
333 Notodden Bluesfestival
Blått
& Rått
SPESIAL:
Bluesfest
2011
Tidligere dette året ble Notodden tildelt pris som verdens beste bluesfestival,
litt av et rykte å leve opp til. Men økonomien er tøff, 2011 viser oss en klart
større satsning enn noen gang, og nå er det vinn eller forsvinn!
TEKST OG FOTO Håkon Rognlien
Torsdag.
på gammelt stoff før publikum tar av, hvilket sier noe om at
Åpningen var overraskende godt besøkt, den nye storstua på
det er lettere å leve av fordums storhet, enn av ny kraft. Men
torget, Hovigs Hangar, var fylt til randen, og vi fikk et formuligheten er der! Og publikums respons var overveldende,
rykende åpningsshow. Kid Andersen fra Skien mottok årets
dette var scenekunst, dette er noe jeg gjerne ser flere ganger.
bluespris, vel fortjent. Kid har lagt ned enormt mye arbeid og
Springmarsj fra brygga opp til Hovigs Hangar, Rita Engemange reisedøgn for å nå dit han er i dag, og han er fortsatt
dalen avsluttet sitt flotte show i lag med Margit Bakken og et
i utvikling.
kor. Engedalens solide røst blir bare bedre og bedre, hun blir
Kvelden fortsatte med den eksplosive Dana Fuchs, hun
sikrere og sikrere på scenen, og vi har i henne en artist av
leverer som om hver konsert er hennes siste, man opplever
internasjonalt format.
slike artister kun unntaksvis i løpet av et liv. Publikum, kjenn
Dermed var det tid for enda en legende i Notodden Bluesderes besøkelsestid! Hun følges
festivals stolte historie. Eric Burdon,
av toppnavnet Robert Cray som
stemmen i The Animals, alle har
Vulkan på Notodden: Dana Fuchs!
altså skal overgå dette fyrverkeriet.
vel hørt hans vidunderlige versjon
Selvsagt gjør han ikke det. Han
av «House of the rising sun». Eric
leverer sin uinspirerte flinkisblues
Burdon er en mester, stemmen er
som han har gjort i snart 40 år, og
fantastisk selv om karen åpenbart
det er virkelig kjedelig. Kjedelig er
er voksen nå. I grunn har jeg bare
derimot ikke dekkende for Vidar
en innsigelse, og det er at showet
Busk, som hadde et slags comeback
hans bærer en anelse preg av «ønpå Notodden dette året. Han har ny
skekonserten», det blir mye svisker,
sveis og ny vekt, men spiller minst
og selv om bandet er dyktig og
like heftig som noengang. En verdig
svært samspilt, så er det litt vanskeavslutning på en heftig åpningsdag!
lig å gjøre det helt store med en slik
rad av til dels søtt kliss. Men det var
Fredag
flott å se ham i såpass sprek og oppDette var dagen for testing av
lagt, og den vidunderlige stemmen
teltduk og impregnering. Naturen
bærer som aldri før, et flott show av
er sjef, og tømte generøse mengder
en aldrende helt.
av naturens eget livseliksir over
På Tapperiet fikk vi et aldri så lite
bluesbyen. Men når kvelden kom
norsk comeback, ettersom Amund
og Beth Hart satte seg ved sitt piano
Maarud gjør blues-Norge den tjepå brygga presis klokken 18, ebbet
neste å returnere til vår musikkstil,
regnet ut. Beth leverer fortsatt med
medbringende en ny cd. Maarud er
intensitet og nerve, så også denne
bare enda bedre enn før, og det sier
aftenen på et snart fullsatt brygfaktisk ikke helt lite. Han gjør fakgeområde. Hun kunne for øvrig
tisk Vidar Busk rangen stridig som
røpe at hun snarlig slipper sin nye
Norges mest spennende bluesartist
cd, et samarbeidsprosjekt med Joe
for øyeblikket.
Bonamassa, intet mindre, her har vi
Lørdag Union Blues Cup
noe å se fram i mot!
En av de klare trekk ved bluesfestivalen anno 2011 er senEtter en hyggelig halvannen time med denne Notoddentralisering. Jeg antar det er mer økonomi i færre og større
favoritten, var det mastodontrockens tur. En uforskammet
frisk og opplagt Glenn Hughes entret scenen med sine minst spillesteder og dermed færre artister, men sjarmen med alle
de små klubbene og bakgårdene blir dermed klart begrenset.
like opplagte kolleger, Joe Bonamassa, Dick Sheridan og
Fjorårets mange gratiskonserter er klart innskrenket dette
Jason Bonham. Det er liten tvil om disse guttas dedikasjon
året, men det er allikevel en forestilling jeg kan anbefale.
og tekniske briljans, og de viste fra første til siste strofe at
Union Blues Cup er en landsomfattende konkurranse for
dette er bunnsolid stoff. Men de mangler foreløpig den lille,
nyetablerte bluesband, og de beste samles til finale i Hoekstra touchen som kan sende dem til stjernene. De må over
58
«En uforskammet
frisk og opplagt Glenn
Hughes entret scenen
med sine minst like
opplagte kolleger
Artist/plate
Tekst.
»
vigs Hangar under Notodden Bluesfestival. Det er utrolig
oppkvikkende å se disse fremadstormende unge band møtes
til vennskapelig kappestrid, de har et fantastisk samhold
og glede, og de får framføre for et sakkyndig og strålende
fornøyd publikum. Årets mest fantastiske unge band ble vossabandet Yngve & his Boogie Legs, disse skal nå altså turnere
land og strand det kommende år. Vi fikk også en vidunderlig avslutningskonsert med forrige års vinnere, Pristine.
Frontet av det rødhårede fyrverkeriet Heidi Solheim, ga de
ei real hjemmelekse til det påtroppende band. Som Pristine
har vokst! Konserten var så vidunderlig at jeg ikke angret et
sekund på at jeg ikke tok med brygga i solskinn, der Blues
Brothers lekte seg med publikum.
Lørdag kveld
Hovigs Hangar var igjen stedet, og jeg skal med en gang understreke et viktig budskap: Til tross for sin seier i x-Factor
2010, med påfølgende kjendisstatus hos allmuen, må jeg poengtere at han er vår mann. Hans Bollandsås har bakgrunn
fra Jumpin’ Jerry and the Blue Healers, så denne stilarten
er slett ikke ny for ham. Og han gir en fullblods blå konsert
med høy kvalitet, at han får solid hjelp av Vidar Busk skader
ikke akkurat totalresultatet, heller. Fantastisk!
Men dette var bare begynnelsen, for nå entret et annet fyrverkeri scenen, et møte med Li’l Ed and the Blues Imperials
kommer du ikke umerket unna. Hans smittende humør og
rå energi er et realt kick, og publikum nøt hvert sekund. Han
har evnen til å bringe publikum til både latter og gråt, noe
han demonstrerte med stor presisjon denne varme kvelden i
Notodden.
Og jeg benyttet atter sjansen til å se den hardt prøvede, og
ekstremt selvutleverende Dana Fuchs. Blues er det ikke det
hun driver med, men hennes totale dedikasjon samt mangel
på hemninger er vanedannende. Dessverre lar slikt seg knapt
formidle på plate, så det er ute på de mange scener man skal
oppleve Dana Fuchs. Hun er unik, punktum.
Andre store artister opptrådte på Tapperiet og Bellman,
men disse fikk spille i fred for undertegnede denne gangen.
Så vel Tony Joe White som Elvin Bishop er herrer jeg med
glede skulle spandert noen timer med, men luksusproblemene tårnet seg opp på lørdag, og man må bare velge.
Maten var også deilig på årets festival. Bodene i gatene
serverte deilig kebab, sushi, thaimat, norsk tradisjonsmat og
mye annet godt, og prisene var ikke verre enn at man kunne
leve med dem. Ideen med cashless-kort er en drittløsning
som ikke tjener andre enn leverandørene av systemet, jeg
skulle like å se hvilke summer som glemmes på disse kortene når festivalene er over. Tanken om å måtte bruke et kort
for å fylle på et annet er bare teit. Kjør gjerne uten cash, men
la nå folk få bruke sitt bankkort i stedet for dette sludderet!
Vel, det ovenstående er bagateller. Årets festival fremsto som den mest velorganiserte noen sinne, og om ikke
årets satsning gir overskudd i kassa, blinker varsellampene
faretruende for fremtiden. Notodden har maktet å bli en av
verdens mest betydningsfulle bluesfestivaler, og denne tradisjonen må vi bære videre i 25 år til! 3
Li’l Ed, Notoddens blideste
59
333 Budsjettanlegget: AVI Neutron Five 2.1 DA/aktivt subwoofersystem
60
Digital
sentral!
Hvordan vil fremtidens musikkanlegg være konstruert?
Fidelity fortsetter jakten på de virkelig smarte – de virkelig
vellydende og rimelige, men utradisjonelle hi-fi løsningene!
Av Anders Rosness
A
udio Pro sine trådløse produkter dekker noen
nye behov – som testen dreide seg om i nummer 51 av Fidelity. Et annet smart alternativ
kan du lese om i dette nummeret – og det kommer fra en velrenommert engelsk hi-fi produsent –Avi. Et høyttalersystem som kun trenger et digitalsignal for å fylle stua med lyd.
Beskrivelse
minst justering av nivået for subwooferen. Ved 80 Hz innstilling er man mer prisgitt bassen i hver enkelt innspilling.
DA konverteren er av type 24bit/96kHz,
for øvrig oppgir ikke Avi mye spesifikasjoner og detaljer –
ikke noe teknobabbel i det hele tatt faktisk. Du får konvertert
alle signaler – også 5.1 og 7.1 så her er det bare å kople på alt
med digitalutgang. Og da vil du også kunne utvide systemet
ditt hvis du ønsker.
Basselementet som er frontmontert, er temmelig stivt
opphengt, og har en diameter
på ti tommer. Også membranen er stiv og tilsynelatende
tung – men utvilsomt av høy
klasse. Den fungerer fint ned
til ca 30Hz.
De tre 100 W forsterkerne
oppgis å være av konvensjonell AB type, og bakplaten
blir da også tydelig varm ved
bruk. Satellittene kalt Neutron
Five er solide, og bestykket
med en 5 toms mellomtone
og 1 toms tekstil dome samt
konvensjonelt Linkwitz- Riley filter som deler ved 3,4kHz.
Følsomheten er gjennomsnittlig med 87,5dB med 1 W inn.
At de er passive betyr at man kan erstatte dem med andre
konvensjonelle høyttalere– som vi prøvde i testen. De har
ikke biwiring, men greie terminaler for bananer/spader. På
fronten finner du et stort og kraftig (blått) display som gir
grunnleggende informasjon om valgt inngang, volum og sub
volum. Det hele fungerer utmerket i praktisk bruk – selv om
det hadde vært fint med en dempemulighet for displayet –
slik som for eksempel Rotel, Marantz og Music Hall produkter har.
«Elektronikken holder en
Det oppgraderte Avi Neutron Five 2.1 systemet består
av en temmelig komplett
pakke med konvensjonelt
utseende. En sub samt et par
kompakte toveis satellitter.
Men den tunge kubeformete
basskassa inneholder både
DA-konverter, digital forforsterker/inngangsvelger, 3 x
100 W forsterker og et to veis
elektronisk delefilter – alt –
skal det vise seg – av svært
god kvalitet – og en ekte hi-fi
produsent verdig.
På baksiden av basskassen finner man fire digitale innganger (en koaksial og tre optiske) samt en analog inngang.
Sub signalet kan dessuten tas ut separat via en single ended
phono kopling. En fjernkontroll styrer inngangene, volum,
sub woofer volum og muting. Man kan også skru wooferen
av og på, men her er ingen standby – kun bryteren på baksiden av basskabinettet. I tillegg kan man velge mellom to
frekvenser for den elektroniske delingen fra fjernkontrollen
– 40 Hz eller det mer konvensjonelle 80 Hz (som er standarden for hjemmekinobruk). Vi foretrakk faktisk 40Hz til
vår musikklytting – det ga høyest musikalsk troverdighet og
førsteklasses standard,
også sub og satellitter
imponerte i møte med
våre budsjettreferanser
»
61
333 Budsjettanlegget: AVI Neutron Five 2.1 DA/aktivt subwoofersystem
Lyden
På nettsidene til Avi skryter man av å
være den første engelske hi-fi produsenten som sluttet med CD-spillere –
allerede i 2006. Siden har de promotert
nettbaserte digitale løsninger – og det
er nettopp hva dette systemet fungerer
aller best med. Denne testen startet
med CD-avspilling, men sluttet med
hard disc avspilling og streaming –
med svært gode lydmessige resultater.
Vi startet faktisk denne testen med
linje signaler fra Cambridge
Azur 650C samt streaming
fra Spotify via analoginngangen– men lyden
imponerte ikke – den forekom innelukket og imponerte heller ikke med særlig
oppløsning. Litt skuffende
førsteinntrykk altså. Men
så koplet vi til den koaksial
digitalutgangen – og fikk
totalt hakeslipp! Dørene
åpner seg på vid vegg – og
her er dynamikk i massevis!
Akkurat som lyden renses
– her er detaljer og innsikt
som tangerer det beste vi
har hørt fra noen budsjettprodukter så
langt. Lydsignaturen er av ørevennlig
slag – avslappet, men med svært gode
transienter – spiller rent og høyt, men
uten aggressive tendenser og med en
diskant som ikke påkaller den store
oppmerksomheten. Og slik fortsatte det
– med Cambridge som rent drivverk og
Avi sin DA fungerte anlegget over all
forventning – og i bassområdet er det
helt overlegent. Muligheten til å justere
fra lytteposisjon gjør det enkelt å finne
klangbalansen i et hvert opptak – og
dessuten tilfører det akustiske dimensjoner og høy grad av realisme i opptakene.
Midtveis i testen fikk vi tilgang til
et stort musikkbibliotek med hovedsakelig akustiske innspillinger (noen
høyoppløste og mange audiofile) lagret
på en AppleTV hard disc. Siden en
slik boks har optisk digitalutgang var
det bare å kople direkte til sub og via
HDMI til TV – og spille i vei. Dessuten
var vi automatisk online på husets
nettverk via min iMac på denne måten
– suverent. Som bonus var det dessuten
mulig med direkte AB-testing av hard
disc kontra CD-spiller – siden mange
av sporene også finnes i min egen
CD-samling. Og nå tok denne testen
virkelig av! Med tilgang til mange av
markedets beste mini monitor høyttalere ble et uttall av kombinasjoner
et hakk strammere og klarere. På andre
innspillinger kunne det virke som CDavspilleren hadde mer realistisk kjøtt
på bena – mens mange var umulige
å skille selv ved raske skifter mellom
de digitale inngangene. Men brukervennligheten – den trenger ingen
å lure på. Med tilgang til alle plater
direkte via fjernkontrollen (selv høy
oppløste) er det en sann fryd å spille
musikk – og når man først setter i gang
er det vanskelig å gi seg. Mange seine
kvelder og gjenhør med
gamle klassikere er bevis
nok for at Avi systemet
leverer varene – dette er et
system som elsker å spille
og som ikke fremkaller
lyttetretthet. Det gjelder
selvfølgelig også i hjemmekino sammenheng – siden
TVen og Blueray spilleren
(og Playstation 3) har optisk digitalutgang fungerte
dette særdeles bra.
«På ren spilleglede og øre-
vennlighet skal du jobbe
hardt for å komponere en
bedre helhetlig lyd, på bassgjengivelse kjenner vi ingen
som topper Avi i prisklassen
62
»
testet – og Avi framsto etter hvert som
et særdeles kapabelt system. Ikke bare
holder elektronikken en førsteklasses
standard, også sub og satellitter imponerte i møte med våre budsjettreferanser. På ren spilleglede og ørevennlighet
skal du jobbe hardt for å komponere en
bedre helhetlig lyd, på bassgjengivelse
kjenner vi ingen som topper Avi i prisklassen. Med Vienna Acousics Haydn
Grand eller Elac 310 får du riktignok et
enda mer detaljert lydbilde og en bedre
diskantoppløsning, men det er ikke
mer enn man må kunne forvente til
prisen. Du må nemlig opp i Aura/Hegel
klassen for å få elektronikk som yter
dette rettferdighet – og da løper det på
en del tusenlapper. Hva så med lyden
fra hard disc –kontra CD? Det er svært
vanskelig å høre forskjeller, men i noen
tilfeller forekom nok hard –disken som
Konklusjon
Å leve med Avi lyden er
ikke vanskelig – den kan
erstatte det meste av gammel, konvensjonell hi-fi og gi både lydmessig
og brukervennlig løft. Har du en grei
CD-spiller med optisk utgang og basert
resten på gamle NAD/budsjett hifi
produkter kan du oppgradere lyden og
pensjonere hele anlegget i en jafs. Er du
i gang med digitalisering av musikken
din er Avi system Neutron Five 2.1 kanskje nøyaktig hva du trenger – her kan
du kople på opptil fire digitale lydkilder
samtidig og styre alt fra fjernkontrollen. Uansett må du opp en del i pris for
å danke ut dette budsjettalternativet på
lydgjengivelse. Bare hør selv! 3
Avi Neutron Five 2.0
Importør Audio Art AS
Pris kr 16 000.-
333 Budsjettreferansen: Vienna Acoustics Haydn Grand 2 stativhøyttalere
Klassens beste?
Allerede fra første anslag imponerer denne kompakte, lekre høyttaleren. Innovativt
konstruert, og med klare preferanser for lydgjengivelse – her har vi en spennende
utfordrer til tittelen ”budsjettreferanse”!
Av Anders Rosness
E
lektronikken, og ikke minst
programkildene gjennomgår en
enorm utvikling om dagen. Den
anvendte høyttalerteknologien
derimot – bruken av magneter og
spoler til å skape lydbølger i rommet – har
for lengst passert 100 år!
Å produsere høyttalere har etter hvert fått
mange paralleller til håndverk som instrumentmakeri eller vinmakeri. Akkurat som
disse definerer menneskene bak svært
mye av hvordan resultatet skal bli – og
hvilke egenskaper som skal fremheves.
Med utgangspunkt i de spoler og magneter – og noen enkle, grunnleggende fysiske
lover – skapes lydgivere som alltid vil
bære preg av sine opphavsmenn
(og eventuelle kvinner) – og deres
musikalske preferanser. En ny
høyttaler med navnet hentet fra
en av de store wienerklassikerene – Joseph Haydn – og som
dessuten er produsert i Østerrikes hovedstad – skaper naturligvis forventninger i Fidelitys
redaksjon. Vienna Acoustics har,
ifølge sin nettside, en visjon om å
bringe deg litt nærmere musikken
med sine høyttalere – og deres
meritter bekrefter langt på vei
nettopp dette.
Lyden
Fra første anslag imponerer denne østerrikeren.
Så åpent, så kraftfullt og såpass stort. Romslig
uten å bli utflytende – Haydn Grand gjengir fin
høyde og dybde i opptaksrommet, gitt at elektronikken leverer dette. Det betyr dermed samtidig
at dårlig elektronikk ikke tilgis – her utleveres alt
til lytterens bedømmelse. En dårlig programkilde
eller forsterker vil avsløres umiddelbart, og dårlig
matchede kabler kan også skape trøbbel. Våre
budsjettreferanser Hegel H70, Abrahamsen v 2.0
og Twinsound CST 50 fungerte alle utmerket i
testperioden – faktisk ble transistorforsterkerne
foretrukket med sin noe strammere og nøyaktige
gjengivelse og større utgangseffekt. Kablene fra
Kimber fungerte fint, og både Music Hall og hard
disken fikk musikken til å svinge.
Haydn Grand er generelt ganske
stram i lyden, hele veien fra bunn
og langt opp over høregrensen – i
hvert fall min. Den er ikke klassens mest lettdrevne, og må derfor
ikke sultefores når det gjelder
effekt. Transienter er den også god
på – så jazz og klassisk – gitar og
piano – kommer gjennom særdeles
troverdig. Det ble mye Keith Jarrett,
Jan Garbarek, Dizzy Gillespie og
Pat Metheney – plater som fanger
deg inn og transporterer deg inn i
lydriket – hvor du gjerne forblir i en time eller to av gangen.
Sånn sett gir det en touch av ekte high- end – gjengivelse av
musikk som er troverdig nok til å holde på din oppmerksomhet og interesse i kraft av sin ufargede gjengivelse. For å ta
det fra topp til bunn – luft, oppløsning og god spredning i
toppen, en tørr og ufarget mellomtone samt en tung, men
kanskje ikke like kjapp bassgjengivelse som dog opplagt er
dyp og har god tyngde. Haydn Grand er dog ingen rocker
– skal du ha en partyhøyttaler finns billigere alternativer
som spiller høyere. Derimot vil du da gå glipp av nyanser og
detaljer som denne høyttaleren har mer av enn de fleste –
særlig fra mellomtonen og opp.
«Fra første anslag
imponerer denne
østerrikeren.
Så åpent, så kraftfullt
og såpass stort
Konstruksjon
Det er en meget solid og forseggjort høyttaler som åpenbarer
seg i det du åpner esken inneholdende et par Haydn Grand.
I hvit utførelse tar de seg riktig godt ut – og dimensjonene
med den relativt store dybden gjør den til en relativt stor
sokkelhøyttaler. Tilsynelatende er dette en trykkammerhøyttaler – men det er inntil man oppdager at åpningen rett og
slett er kamuflert av diskantelementet. Den 1 toms store soft
domen sitter nemlig midt i selve bassrefleksåpningen – et
kreativt grep som skiller denne konstruksjonen fra de fleste
andre. Domen er av type håndcoatet silkedome. Når man
fjerner trekket – noe vi gjorde i hele testperioden – legger
man også merke til den gjennomsiktige membranen til det
6 toms store bass/mellomtone elementet med det klingende
navn X3P. Denne membranen er også i svært myk materiale – polypropylen, og utstyrt med mekanisk forsterkende
ribber som motvirker stående bølger og membranoppbrytning. Opphenget er invertert og tillater relativt lang membranvandring. Selve kabinettet virker særdeles solid utført
– særlig framstår front og bakplate som usedvanlig massiv.
En enkel, men særdeles flott høyttalerterminal bekrefter inntrykket av en seriøs og forseggjort høyttaler fra en ringrev i
bransjen.
64
»
Konklusjon
Haydn Grand er en meget forseggjort høyttaler fra en av
bransjens mest seriøse produsenter. Lydmessig er den definitivt blant de beste stativhøyttalerne du kan kjøpe for denne
sum penger – vel og merke for folk på jakt etter nøyaktig og
tiltalende lydgjengivelse. Den forførte lyttepanelet, og den
kan komme til å forføre deg også. Skal høres! 3
Pris: NOK 10 995 + 1 000 for hvit/sort høyglans
Importør: Interconnect AS
65
333 Sort Kone: Dempeføtter fra Nordost
Sorte Koner tager kegler
Denne overskrift skal absolut ikke opfattes som værende racistisk,
men navnet Sort Kone bunder i amerikanske Nordost´s nyeste
kreation udi den fornemme kunst kaldet resonans-kontrol.
AV Kurt Lassen
S
ort fordi farven nu engang er sort
– eller er det fordi lytterne får en
mere sort baggrund når musikken spiller? Og ”kone” fordi de ganske
enkelt er formet som en ”cone” (engelsk
for kegle).
Nordost mener, at nogle af HiFi
apparaternes største fjender er resonanser, men vel at mærke ikke udefra
kommende, men som kommer indefra forstærkerens egne dele såsom
trafo´er, disc-drev og selv fra små audio
kredsløb (fx kondensatorer). Og derfor
er det heller ikke det allerbedste, bare
at isolere éns anlæg på bedste vis fra
omgivelserne via (ofte særdeles dyre)
afkoblingsenheder, og racks fordi den
opståede energi mængde bliver inden i
apparaterne.
Nej, det der skal til, mener Nordost, er at man skal lede energien og
vibrationerne som er opstået inde i
maskinparken VÆK fra CD afspilleren,
forstærkeren eller tuneren.
66
Og derfor har de udviklet disse ca.
6 cm høje resonans kontrol enheder,
som består af en lodret ”væg”, som
støtter på en kugle, som igen hviler på
en base bestående af samme materiale
som ”væggen”. Der findes pt følgende
versioner:
• AS – Aluminium bærepunkt
og base, i kombination med
en hærdet stålkugle.
• AC – Aluminium bærepunkt
og base, i kombination med en
opgraderet Si3N4 keramisk kugle.
• BC – Bronze bærepunkt og base, i
kombination med en opgraderet
Si3N4 keramisk kugle.
• TC – Titanium bærepunkt og
base, i kombination med den
opgraderede keramiske kugle for
ultimativ ydeevne.
Nordost anbefaler, og har skrevet en
udførlig fire siders manual til dette, at
man på CD afspillere begynder med at
montere en Sort Kone direkte under
drevet, den næste under strømforsyningen (oftest tæt på 230V indgangen),
og den sidste under lyd-udgangen. Rør
baserede afspillere vil, iflg. Nordost,
profitere af en Kone under selve rørene.
Med Pre amps og effekt forstærkere
råder de ligeleds til altid at starte med
en Kone under trafo´en/strømforsyningen, og derefter at montere under
udgangstrinnene. Og dette skal kun ses
som vejledende informationer, Nordost
anbefaler at man eksperimenterer, og
mener at man kan få store resultater
selv med få cm´s rykken frem eller
tilbage.
Har man mod på det (og råd) kan
man sagtens tilføje flere Kone´s under
hvert apparat. Og også her tænker
Nordost alternativt, i stedet for at placere en fjerde symmetrisk Kone under
apparatet for at opnå bedst stabilitet,
råder de til at man placerer den sidste
ved at føle sig frem til netop der hvor
apparatet har mest tyngde. Her vil kabinettets spænding være størst, og derfor
være et centralt punkt for den mekaniske energi – og derfor et oplagt ”mål”
for en Sort Kone.
Til denne test havde vi tre sæt
forskellige Sorte Koner, nemlig dem af
aluminium (AC), af bronze (BC) og af
titanium (TC). Priserne er fra 699,- DKr
pr. styk. TC versionen koster hele 2799,DKr for en enkelt Kone.
Og hvis nogle havde taget et foto af
testpanelet denne gang, var det lige til
at lægge ud på internet tjenesten youTube. Kæberne hang nemlig faretruende tæt på gulvet, så stor var forskellen
”med” og ”uden”!
Og ikke kun store og tunge effekt
forstærkere kunne nyde godt af disse
små vidundere, men selv noget så
let (under 3 kg) som en Linn Sneaky
netværksafspiller profiterede i høj
grad af testemnerne. Og vi fulgte også
anbefalingerne hen ad vejen, først
placerede vi dog 3 styk Koner temmelig
vilkårligt under apparatet, med en lille
lydmæssig gevinst. Det var dog først
da vi monterede to styk i venstre side
(under switch-mode strømforsyningen),
at det var langt bedre med end uden.
Man kan nemt høre det på intro´en til
Tori Amos´ nummer Jackie´s Strength.
Klaveret lyder mere rent og pænt og
rumklangen klinger betydelig bedre ud.
Det hele lyder mere autentisk, og mindre HiFi-agtigt. Mindre kornet og mere
blødt, men samtidig mere præcist.
Barb Jungr´s Beautiful Life får en
mere silkeblød lyd, og det er som om
forvrængningen eller hvad det ellers
er som driller øret, bliver reduceret til
et minimum. Der er simpelthen mere
farver på tapetet på det imaginære
klangbillede. Men også på hendes cover
af Bob Dylans: The Times They Are A
Changin´er der en tydelig forbedring
at høre. Uden keglerne roder hele
lydbilledet en smule. Med de små tårne
monteret, rykkede hele lydbilledet på
plads. Det var særdeles tydeligt når vi
gik fra ingenting til de helt dyre TC Koner. Med de lidt billigere varianter, var
forskellen ikke helt så stor, dog var det
hver gang en mere stressfri gengivelse
som kom ud af højttalerne.
Også sangens tempo syntes subjektivt betragtet at være mere laid-back.
Modstandere af tweaks og tuning-devices vil sikkert vende sig i graven når
de læser alt dette. Og vi kan jo stadig
ikke måle om eller hvorfor denne slags
kegler har (eller nærmere HVILKEN
slags) indflydelse på det oplevede
resultat.
Sammenlignede vi med med Pulsar
Points (også fra Nordost), var der også
her en lille, men alligevel tydelig forbedring at hente.
Og resultatet var hvergang det
samme, om vi prøvede på CD-afspillere,
effekt- eller forforstærkere osv. Der var
en større renhed i lydbilledet, og en
mere silkeblød lyd. Det var som at gå
fra en billig CD afspiller til en dobbelt
så dyr, eller fra et no-name kabel til et
betydeligt dyrere.
Selv netradio på 128 kb lød nu tåleligt, og ikke helt så hårdt og irriterende
– hvis man ser bort fra indholdet i
nogle tilfælde ;=)
Ulempen ved de Sorte Koner er at
ens apparater ikke står urokkelig fast
(og det er jo netop meningen, de skal jo
nærmest svæve på keglerne) når man
fx vil skifte kabler – og så er de jo selvfølgelig ikke billige. På den anden side
kan du være sikker på, at din musiksamling lyder betydelig bedre, specielt
når du investerer i titanium modellen
som vi synes virkelig rykker. Og når vi
nu taler om generelle (høje) priser på
hifi, så har jeg før hørt udtalelsen: det
kan da umuligt koste X antal kroner,
det er jo kun et stykke formet metal (eller et par enheder i en trækasse når vi
taler om højttalere). Det som man ofte
glemmer er, at der jo sidder særdeles
kompetente og ofte højt uddannede
ingeniører, som forsøger, tester, måler,
lytter og afprøver. Disse medarbejdere
skal jo have deres månedsløn for netop
dette udviklingsarbejde.
At selve produktet ikke behøves
at koste helt så meget, er jo ikke det
samme som produktionsprisen, fordi
der ligger en masse R&D (Research &
Development) timer bag hvert (seriøst)
Hifi apparat. 3
Pris: NOK 995–2 500 pr stk.
Importør: Oslo Hi-Fi Center /
Soundgarden
333 Bladelius Thor MK III Novitas int. forsterker
Thor de force!
Mike Bladelius mener at lyden både blir bedre og billigere når forforsterker, USB Dac
og til og med RIAA monteres sammen med en kraftig effektforsterker i samme kabinett.
AV JAN MYRVOLD
M
ike Bladelius er tross sin
relativt unge alder en ekte
skandinavisk veteran fra
den globale hifi-scenen.
Produktiv, og definitivt også en av
de mest respekterte, hvor både egennavnet og merkevaren Bladelius har
behagelig klang i audiofiles bevissthet
langt utover i de mer fjerntliggende
kontinenter. Han har jo tidligere i sin
karrière ledet utviklingen av klassiske
produkter for både Threshold Audio
og Classé, før han altså valgte å bli
sin egen herre. Undertegnede har for
lengst mistet tellingen over hvor mange
gode forsterkere og programkilder som
bærer hans signatur, enten den lyder
S.A.T, Advantage eller Bladelius Design
Group som i dag er firmaets fulle navn.
Nå er det dermed sistnevnte som
gjelder, og den integrerte forsterkeren
Thor III Novitas som vi her har fått til
evaluering, er den tyngste i serien av
integrerte. Den etterfølger Thor II, som
68
Fidelity hadde med i en gruppetest en
god stund tilbake.
I denne nyeste versjonen er det
ifølge firmaets hjemmeside foretatt
mange oppgraderinger og utvidelser.
Her er det blandt annet lagt ned store
ressurser i å forbedre volumkontrollkretsen, som ifølge Bladelius nå er
mindre frekvensavhengig og mer
lineær. Alle signaltrinn kan nå vise til
lavere forvrengningsverdier i de høyere
frekvensområder.
Bladelius Thor er fortsatt en DCkopblet forsterker med fullbalansert
effekttrinn, hvor forforsterkerdelen i
tillegg har Junction-FET ubalanserte
kretser. Strømforsyningen har utgangspunkt i en kraftig ringkjernetrafo på
solide 1800VA, og kan videre prale med
en kondensatorkapasitet på 80 000 μ.
Utgangseffekt oppgis til respektable
175W ved en last på 8 Ohm, og som
faktisk nesten dobles til 340W ved 4
Ohm.
Designspråket er som det går frem
av bildene klassisk Bladelius. Stramt,
men samtidig akkurat passe mykt med
sine avrundede frontplatekanter og
domeformet volumkontroll. Displayet
lyser behagelig grønt, og kan dimmes
mildt i ulike styrkenivåer eller slukkes
helt. Ellers er det bare tre små betjeningknapper innfelt i frontplaten. Meget elegant utført, og den totale finish
er direkte uangripelig. Dette er ordentlig utført håndverk i beste Bladelius-tradisjon, og apparatet utsondrer en aura
av et ekte klasseprodukt. I undertegnedes øyne et særdeles estetisk vellykket
sådan.
Heldekning
Bladelius klemmer til med skikkelig
heldekning i sin foreløpig siste versjon
av Thor, hvor han nå altså har nådd
MK III. Tilleggbetegnelsen Novitas
forteller oss at dette er en utvidet og
mer fremtidstilpasset utgave (av MK III
Tekniske spesifikasjoner
•
•
•
•
•
•
•
•
Utgangseffekt: 2 x 175W/340W @ 8/4 Ohm
Frekvensrespons: DC – 200kHz
Inngangimpedans: 20kOhm
THD: <0.1%
Phono gain: 40/60dB
Phono loading: 100 Ohm/47kOhm
Dimensjoner: 440x445x125mm (bdh)
Vekt: 24kg
Traditional). Et logisk trekk, for fremtiden har jo som de fleste vet vært her en
god stund allerede.
I disse tider da CD-formatet i følge
platebransjens mørkemenn allerede er
langt inne i det som med britisk fotballterminologi heter «injury time», er
det ikke lenger noen sensasjon å finne
digitale innganger på en god gammeldags analog stereoforsterker. På Thor
den 3. Novitas hilses derfor de nye og
digitale format velkommen gjennom
intet mindre enn fire innganger, nemlig
både TOS-link (192kHz), RCA, XLR og
USB. Den innebygde DAC’en i Thor III
Novitas er basert på de samme fullbalanserte kretsløsninger og prinsipper vi
finner i firmaets (2-kanal) multiformatspiller «Freja III», hvor det altså benyttes konvertermoduler fra Burr-Brown.
Men tro nå ikke at det stopper her,
for Novitas er nemlig også utstyrt med
innebygd RIAA, som tar både MM og
MC, og det hele kan justeres til ønsket
load- og gainalternativer via enkle tastetrykk på fjernkontrollen. Vi snakker
om henholdsvis 100 Ohm/47kOhm og
40/60dB.
Egentlig ganske fornøyelig at vinylen har fått en solid renessanse helt
parallelt som nedlasting og streaming
av digitaldistribuerte formater for alvor
skyter fart. Nå er vel en stor del av
interessen rundt vinyl knyttet til den
retrobølgen som har skyllet over oss
de siste årene, og trolig derfor vil avta
noe. Men jeg ser ikke bort fra at noen
av ynglingene som gjennom trendenes
uransaklige veier har fått sitt første
møte med foreldregenerasjonens svarte
gull, vil få ørene skikkelig opp for formatet og kanskje konvertere til det mer
ortodokse innen audiofile trosretninger.
Men uansett veldig omtenksomt av
Bladelius å implementere løsninger for
både den yngre og den eldre garde i ett
og samme kabinett. Trenden i et stadig
mer minimalistrettet marked tilsier
jo et ønske om færrest mulig bokser
å fylle opp stuen med. Og når prisforskjellen på «standard» Thor MK III og
Novartis ikke er større enn det den er –
altså kr 6 400.- virker sistnevnte versjon
som en ytterst fornuftig investering.
Av de mest sedvanlige options hos
Thor Novitas finner vi ellers to balanserte (som også er ekte balanserte tvers
igjennom) innganger via XLR, samt
fem ubalanserte via RCA. Hver enkelt
av dem med mulighet for å justere
inngangfølsomheten, slik at denne kan
optimaliseres i forhold til programkilde. Man kan også velge navn til hver
enkelt, slik at for eksempel displayet
viser «EmmLabs» eller «Freja» istedet
for «Bal 1» eller «CD». Man kan forbipassere forforsterkerdelen via den ene
linjeinngangen, som i tilfelle må konfigureres til «surround-modus» med hjelp
av den allerede nevnte fjernkontrollen.
Her finnes en ubalansert linje ut i tillegg til «tape out» loop, begge via RCA.
Vi finner også en RS232-kontakt og
muligheter for 12V triggerkoblinger.
Standard IEC nettbrønn er vel like
selvsagt som påkostede utgangterminaler fra WBT, av en modell som gjør det
til en lek å feste alle typer termineringsvarianter uten å ty til drastiske tiltak.
Eksemplarisk!
Vær bare oppmerksom på at Bladelius ikke «speilvender» utgangterminalene slik de aller fleste andre gjør, slik
at positiv utgang er plassert til høyre
for negativ på begge sider, apparatet
beskuet fra baksiden.
Forløperen Thor II gjorde et meget
godt inntrykk på Fidelitys lyttepanel
under den ovennevnte gruppetesten.
Om ikke min hukommelse forråder
meg totalt, mener jeg å erindre at den
manglet noe av den organiske elegansen noen av de andre kunne vise
til i presensområdet som det eneste
ankepunkt.
Oppvåkning
I brukermanualen oppfordrer Mike
Bladelius eierne å la Thor III være i
påslått modus så ofte og lenge som mulig. I det minste holde på lunken ved
å la den stå i standby-modus, og bare
hvis man må reise bort over lengre tid
slå den av med nettbryteren. Her kan
undertegnede ikke annet enn å bifalle.
De første dagene med Bladelius Thor i
stuen fremkalte både tvil og fortvilelse.
Det låt ikke spesielt oppløst, dynamisk
eller storslagent. Ganske så motsatt,
nesten som det var en fasefeil. Spesielt
presensområdet låt til tider temmelig
trangt og forpint, hvor det pakket seg
sammen, og spesielt på strykere og
andre strengeinstrumenter låt nesten
bare strenger og ingen resonanskasse.
Den ga fra seg heller lite av informasjon om de respektive opptaksrom og
innspillingsomgivelser. Dynamikk både
på makro- og mikronivå var nesten som
fremmedord å regne. Det så ut til å bli
en heller kjedelig sommer!
Det hjelper selvsagt heller ikke på
førsteinntrykket at den er første avløser
i ilden etter det fantastisk gode H30oppsettet fra Hegel. Men på den fjerde
eller femte dag løsnet det skikkelig
opp, som å våkne opp til sol fra skyfri
himmel etter dager med lavtrykk. Men
så måtte jeg slå den helt av et par dager
på grunn av reise. Da jeg så slo den på
igjen, opplevde jeg nøyaktig samme
fenomen om igjen. Først noen dager
med tykk tåke, så totalt høytrykk!
Så dersom du er nysgjerrig på denne
forsterkeren – følg den ovennevnte
oppfordring og la Thor III være påslått
så mye og lenge som mulig før du trekker noen konklusjoner. De som frykter
nok en lang og kald vinter med ågerpriser på strøm kan herved beroliges. Thor
III trekker usedvanlig lite effekt fra nettet i standby og passiv påslått modus.
De ovennevnte forhold medførte
selvsagt en omfattende utprøving av
diverse kabelvarianter, ikke minst hva
gjelder nettkabel. Thor er nok mer
kilen her enn mange andre, og jeg fikk
det klart beste resultatet med mine
trygge (og litt varme) Kimber PK 10
Gold. Det ble ellers forsøkt med Shunyata Copperhead og en noe tilårskommen prototype fra Celius, hvor begge
førte til et klart mer kornete resultat,
spesielt i presensområdet.
Vær oppmerksom på at dette er en
forsterker som også virkelig skiller mellom ulike innspillinger. Kall den gjerne
kresen, den er uansett totalt nådeløs
mot en del fonogrammer, uansett format. Allerede her kan jeg bare advare
alle som håper at Thor III Novitas vil
løfte en platesamling hovedsaklig bestående av mainstream popmusikk og
typiske billigserier av klassisk fra midten av åttitallet til stormfulle høyder vil
trolig bli direkte skuffet. Thor dreper
de alle med et enkelt nakkeskudd, Kort
69
333 Bladelius Thor MK III Novitas int. forsterker
prosess. Med denne forsterkeren er det
også enkelt å detektere forskjeller i de
ulike lagene på hybrid CD/SACD-plater,
hvor man hører at sistnevnte format
betyr høyere grad av oppløsning og
derav renere artikulering også nedover
i oktavene. Altså ikke bare mer luft og
utstrekning i toppen. Bladelius Thor III
Novitas er definitivt et presisjonverktøy og mer et produkt for den kresne
liebhaber.
Lytteinntrykk
Det første jeg legger spesielt merke til
med Thor III er en utpreget ryddighet
og ro i lydbildet. Solister står frem med
tydelig pregnans i støyfrie omgivelser.
Støyfri er vel egentlig nøkkelordet i det
store bildet, og Thor III kan dermed
oppvise en utpreget ren transientformidling. Dette bidrar videre til en
uhyre stram regi, med imponerende god kontroll over alle
aspekter av lydbildet uansett
musikalsk uttrykk. Legg til en
forbilledlig dynamisk kontrast,
ypperlig demonstrert ved
hjelp av en riktignok særdeles
kitchaktig versjon av Orff’s
«The Mass» (fra Carmina Burana), hentet fra en av Usher’s
demo-CD’er. Både med dette
og mer rocka uttrykk som John
Campbells «Ain’t Affraid of
Midnight» viser den underbygger den musikken med et
taktilt koordinert fundament
hvor en taktsikker rytmefot driver musikken i helt riktig retning, altså
fremover. Forbilledlig grunntoneartikulasjon paret med en organisk substans
i mellomregisteret, hvor samtidig stemmene i Orff-koret holdes eksemplarisk
adskilt og librettoen kommer tydelig
frem. Thor spiller ikke nødvendigvis
med verdens største baller, men låter
likevel svært så myndig, med atletisk
kropp hvor fett har måttet vike for
muskler.
Dog har jeg vel hørt hakket mer
grafisk grad av 3D totalt sett, men da
oftest fra utstyr i langt høyere prisklasser. Og ingen integrert forsterker kan
vel forventes å være unik på absolutt
alle typiske hifi-parametre. Men Thor
tar uansett igjen med renter i neste
kutt fra samme fonogram – «CoppeliaMazurkas» med kontant makrodynamikk og hurtighet i transientene, og jeg
stusser et øyeblikk over den oppgitte
effekt som sier (i disse tider tross alt)
nøkterne to ganger 175W. Thor har
ingen problemer med å levere, og det
ganske så omgående.
I dette nummeret og gjennom
mesteparten av Smetanas nasjonalepos «Má Vlast» med Saint Louis
Symphony Orchestra/Walter Susskind
(på Mobile Fidelitys Original Master
Recordings-serie)viser også Thor III at
den kan legge frem massive orkester-
verk lag på lag. Og her kommer virkelig
SACD-formatet til sin fulle rett. Direkte
imponerende å høre hvordan de ulike
seksjoner i strykerrekkene er arrangert
i forhold til hverandre på scenen.
Klangmessig er det vanskelig å definere denne forsterkeren som særlig annet enn nøytral, selv om jeg finner den
noe varmere med en glattere mellomtonestruktur enn hvordan jeg husker
forgjengeren. Iallefall er det masser av
organisk sødme i treverket fra strykerne i det samme verket. Stemmer låter
også «menneskelig», og selv Barb Jungr
med sin Nina Simone-hyllest «Just
Like a Woman» på Linn Records får et
anstrøk av kvinnelig ynde, dog med alt
av sin såre ruhet intakt. Igjen scorer
SACD-formatet bonuspoeng her, med
sin overlegne måte å takle de utfordrende sibilantlydene på. Her tenker man
der den ligger midt i ørets aller mest
ømfintlige område. Det er dog et stykke
igjen til at det blir direkte ubehagelig
å høre på. Jeg tar samtidig høyde for at
dette også kan ha noe med matchingen
av komponenter å gjøre, men ingen av
de her benyttede komponenter eller
kabler har tidligere hatt preg av å ha
noen akilleshæl på dette området.
Bonus
I det store og hele finner jeg heller lite
ved denne forsterkerens musikkformidlende egenskaper verd å kritisere.
Den har med sin myndige spillestil og
veldimensjonerte lydbildepresentasjoner gitt klare prov på at dette er en
forsterker med dedikerte ambisjoner i
retning av ekte highend lyd. Men det
er Bladelius selvsagt ikke alene om, og
det finnes nå flere seriøse produkter i
noenlunde samme prisklasse enn hva man kan telle på
fingrene. Thor III befinner
seg vel kanskje i bransjens
aller tøffeste konkurransefelt med mange mer eller
mindre jevnbyrdige «rivaler». Samtidig er det vel liten
tvil om at det er nettopp i
denne klassen av forsterkere
man i dag kan finne de aller
«beste» kjøpene. Her avgjør
selvsagt hver enkelts behov,
og detaljene vil avgjøre
hvem av dem som vinner
den enkelte kjøpers gunst.
Bladelius Thor III Novitas
har i så måte med sine mange options
absolutt et konkurransefortrinn i forhold til enkelte andre, da den definitivt
må betegnes som en multifunksjonforsterker. Og la det være helt klart at både
den innebygde DAC og ditto RIAA er
langt mer enn «greie».
For å ta den første først ble den i
denne testen prøvd ut via den balanserte XLR-inngangen, hvor det ble
benyttet en prototype digitalkabel fra
Celius. Jeg beklager overfor våre lesere
at undertegnede ikke besitter et bredt
utvalg av alle typer kabler, men selv
en offentlig ansatt hjelpepleier i 100%
stilling har altså visse begrensninger
i budsjettet. (Det burde egentlig ikke
være slik i en velferdsstat som Norge,
men forteller vel alt om den finansielle krisen dette landet befinner seg
i.) Men man får tage hvad man haver.
Og resultatet ble når sant skal sies
langt gledeligere enn hva jeg forventet.
Riktignok uteble noe av EmmLabs’ kontroll og generelt grunntoneattakk, samt
totalt sett en noe trangere definisjon
lengst oppover. Til gjengjeld låt den
om mulig enda mer «analogt», med en
herlig glød i mellomtonen, hvor alle
akustiske instrumenter holder sine
respektive grunnleggende klangkarakterer. Det minner egentlig mye om
«klasse A-lyd», med litt runde fløyer,
«Thor spiller ikke nødven-
digvis med verdens største baller, men låter likevel
svært så myndig, med atletisk kropp hvor fett har
måttet vike for muskler
70
»
aldri « filler’n så god diskant». Toppen
bare er der i vidåpen utgave, og et er
rett og slett ingen ting som stikker seg
ut. Istedet lar man seg bare imponere
av den særdeles lineære og homogene
frekvensgangen, hvor bunn og topp er
nydelig vektet i forhold til hverandre.
Et helt avgjørende parameter når den
endelige dom skal felles for enhver
forsterker.
Det aller meste er altså på stell og
vel så det med Thor III. Skal jeg være
en anelse storforlangende – noe jeg
alltid tillater meg med produkter i en
såpass prisklasse – må det være at jeg
av og til savner litt mer rom og luft i
enkelte blåserinstrumenter, kanskje da
spesielt messing sådan. Selve raspet og
metallklang er i for seg på plass, selv
om det fungerer klart best på relativt
høyt volum. Jeg har hørt en rausere
og mer voluminøs luftstrøm gjennom
trompeten til Tine Thing Helseth der
hun sammen med Det Norske Kammerorkesters gjennomføring av Albionis
«Concerto In B Flat, Op.7 No. 3 på
Simax, også denne i SACD format. Her
blir balansen noe skjev, med mer trykk
og resonans i selve metallet enn hva
som passerer gjennom. Rett og slett
litt trangere, med enkelte antydninger
til en noe intens metallklangformidling når volumet skrus opp en smule,
men eksemplarisk hurtighet og
eksplosiv transientformidling.
Og fortsatt påfallende støyfritt.
Stort rom og herlig mørk bakgrunn, slik at den dynamiske
kontrasten fortsatt er tydelig.
Kort sagt, langt over hva jeg
egentlig forventet. Mike Bladelius har
så definitivt lagt ned mye kjærlighet og
omtanke her også, og ikke bare utstyrt
Novitas med denne digitale delen bare
for moro skyld. Denne DAC’en vil trolig være en markant oppgradering for
alle lett alderstegne CD-spillere, og kan
trolig matche konverterdelen i flere av
dagens integrerte spillere som kjøpt
over disk vil koste opp mot et dusin
tusen kroner.
Like gledelig er det selvsagt at det
innebygde RIAA-trinnet følger opp! For
det første opptrer det totalt støyfritt,
uten at du trenger å gjøre annet enn å
trykke deg frem med fjernkontrollen
til ønsket innstilling. I dette tilfelle for
MC med gain 60dB. Det ble benyttet
to forskjellige pickup’er på min lett
oppgraderte VPI/JWM9’’, helt konkret
Dynavector 17D3 og Ortofon Tango.
Førstnevnte er førstevalget til klassisk
og jazz, hvor majoriteten av platesamlingen består av såkalte audiofilpressinger. Den langt billigere Tango
slippes løs på den mer rølpete delen
av den samme platesamlingen. Ikke
like elegant og raffinert i uttrykket som
den silkemyke fra Dynavector, men
gjør likevel en meget jobb med de mer
Oppsummering
rølpete innspillingene, spesielt på rockbaserte uttrykk.
Med førstnevnte versjon tegner
Thor III et stort og luftig lydbilde når
femtiårsjubileumutgaven av Miles
Davis’ «Kind Of Blue» i 180gr utgave
snurres. Flott rasp i messingen, distinkt
treff på trommeskinnet og en absolutt
underholdende dynamikk. Litt rumlete
mellombass og ikke helt den samme utpenslingen og luftigheten helt i toppen som jeg finner i min egen RIAArigg fra Graham Slee må man vel bare
godta, da det tross alt er et dedikert
oppsett i solid mellomklasse og som
har langt flere innstillingsvalg når det
gjelder lasttilpasning.
Jeg gleder meg uansett over den
grunnleggende lineære og homogene
gjengivelsen med silkeglatt overtonestruktur og utmerket transparens.
Legg til et meget imponerende stereoperspektiv og fremragende dybdeperspektiv så er vel egentlig alt man har
lov til å forlange i en slik sammenheng
på plass. Samtidig er det noe fysisk og
substansrikt over mellomtonen, som
minner oss på at vinylformatet fortsatt
har masser å by på, slik at også dette
formatet vil være med oss videre inn i
all overskuelig fremtid.
Siste nytt på DAC-fronten!
AMR DP-777
High-End DAC med rør
Les mer på: www.norskhificenter.no
Introduksjonspris kr 34.900,-
Bildet er av CD-777
men DP-777 har samme kabinett
De aller beste Hi-Fi produktene!
Etter 14 år med testing er vi nå ganske sikre på
hvilke produkter vi mener er best i forhold til pris.
Les mer på: www.norskhificenter.no
Våre forhandlere:
BERGEN: Renaissance Audio - FØRDE: Førde Lydsenter
HORTEN: Audioaktøren - SARPSBORG: Solberg HiFi
Vi importerer: AMR - Audio Valve - Chord Cables - Spendor - Sugden
Audio Art avd. Norsk Hi-Fi Center, Krokstadelva
32 87 35 96 el. 92 89 57 73 E-post: [email protected]
Trettifem tusen kroner høres
isolert sett kanskje veldig mye
ut for en integrert forsterker.
Sett gjennom et litt større
objektiv fortoner det seg helt
annerledes. For Thor III Novitas er et produkt med mange av de
samme kvalitetene vi finner i dedikerte
pre/porer-komboer. Det finnes garantert
andre integrerte som er like «bra» eller
«bedre», men neppe på alle parametre
samtidig. Når den i tillegg er utstyrt
for å betjene både gårsdagens, dagens
og morgendagens formater i ett og
samme kabinett ser den plutselig ut
som et uhyre fornuftig investering.
Spesielt for den som ikke har mulighet til å fylle stuen med et utall bokser
og kabler, og samtidig ikke vil inngå
for tunge kompromiss på lydkvalitet.
Når vi snakker om Bladelius Thor III
Novitas, snakker vi vel i praksis om et
audiofilt Kinderegg. En helårs julegave
til minimalistene. På vegne av alle disse
(og mange andre); hemskst mycket
tack, Micke! 3
Pris:
NOK 35.000 med DAC & RIAA
NOK 28.600 uten DAC & RIAA)
Importør/forhandler Norge:
Norsk Audio Teknikk
333 Clair Audient 2+2:
Audience. Det pretensiøse navnet peker tydelig i retning av en plan om å henvende seg til
de store grupper. Så får vi høre, da, om regnestykket er like enkelt som 2 + 2!
Av Håkon Rognlien
72
Benyttet utstyr
• Rega Apollo 35th anniversary
• Audio Note DAC 3.1x Balanced
• Musical Innovation Mi 11 / Mi 10.1 pre / klasse A effektforsterker
• Musical Innovation Mosfet effektforsterker
• Rogue Cronus Magnum intergrert rørforsterker
• Tandberg Huldra 10
• Kudos C20 gulvstående høyttalere
• Zu Omen gulvstående høyttalere
• Chord signal- og høyttalerkabler
V
i i Fidelity kjenner dette firmaet best gjennom høyttalerkablene Au24, som har fått stående ovasjoner fra en samlet redaksjon og flere til. Dere som gir en god dag i kabler får bære
over med oss, denne innledningen er bare for å plassere dem
på kartet. Audience har konstruert og bygget høyttalere siden
slutten av 90-tallet, og de har i sannhet gjort det på sin helt egne måte. Takk
for det, vil jeg tilføye, det er ikke alltid en blir like yr av lykke over enda an
toveis stativhøyttaler etter drøye 15 år som hifi-skribent. Sjekk ut bildene,
her finner vi 4 stk 3-tommere som skal gjøre så å si hele jobben.
Nye tanker
Audience ble grunnlagt i 1997 av nå avdøde Richard Smith og John Mc
Donald, og de hadde fra start svært så alternative ideer. De hadde oppdaget
at delefiltre introduserte så vel «bremser» som fasedreining, og dette ville de
helst unngå. Ergo fant de fram til sine fulltonedrivere, disse er nå i sin tredje
versjon, en 3-tommer aluminium / magnesium komposittløsning, som sies å
ta alle frekvenser fra ca 60 Hz opp til 30 kHz på strak arm. Sprekt, spør du
meg. Utfordringen er spredningskarakteristikk, Audience er klar over dette,
selvsagt, men tester viser at dette ikke nødvendigvis er bare dumt.
Interessant nok opplyser ikke Audience de samme måledata som så å si
alle andre produsenter, akkurat det fenomenet er nok et solid spark til de
mest målekåte, Audience fører gode argumenter for hvorfor de gjør som de
gjør. Derfor vet jeg ikke frekvensomfang eller overgang fra basselementet
til fulltonene, derimot vet jeg at de gir friske 90 dB ut for 1 Watt inn. Videre
klarer de smått fantastiske 110 dB på flatt jern, og de har en nominell impedans på 4 Ohm, hvilket er verdt å merke seg for eiere av rørforsterkere, for
eksempel. Audience bemerker ganske så rett at delefiltre i området rundt
2500 Hz er mer normalen enn unntaket, og i dette området er våre ører
ekstra følsomme for de aller minste detaljer i tone og rytmikk. Produsenter
som Amphion og Klipsch søker å unngå dette ved å trekke sitt diskantelement helt ned til 1200 Hz, Audience løser det altså ved et helt unikt fulltoneelement. Som nevnt må de naturlig nok ha hjelp i bunn, det opplyses
intet om eventuelle delefiltre for å ordne denne overgangen. Videre hevder
Audience at løsningene de har valgt gir uovertrufne lydbilder med presisjon og timing langt utover det du normalt finner i de mer standardiserte
høyttalerløsninger. Jeg antar de har et poeng, er det noe fulltoner eksellerer
på, så er det jo nettopp presisjon i lydbildene. Fulltoner har også andre klare
karaktertrekk, jeg kommer litt tilbake til dette underveis.
Gode egenskaper
Kabinettene er solid bygget, og med sine avrundede hjørner, tar de seg rett
så bra ut. Selvsagt er det ikke bi-wiring muligheter her, uten delefilter skulle
ikke det ha noen hensikt, akkurat. 2 + 2 er nummer 3 av en modellrekke
bestående av 9 modeller, hvorav 5 er stativhøyttalere, mens resten altså er
gulvstående. Den største, mastodonten 16 + 16, har altså 32 elementer og
en følsomhet så høy som 99 dB / 1W / 1m, og makter et maks lydtrykk på
hele 126 dB, da snakker vi brutalt livenivå, og betydelig mer enn hva selv
Klipschorn er i stand til!
De fire fulltoneelementene på testobjektet er altså plassert på hver sin
side av høyttaleren, 2 fyrer fremover, mens 2 fyrer bakover, med de utfordringer det kan medføre. Snell benyttet jo dette på sine tidligere modeller,
men dette prinsippet ble senere forlatt, da Peter Snell’s arvtakere opplevde
at ulempene var større enn fordelene. Denne erkjennelse har ikke tatt
styring hos Audience, dessuten finnes også modeller uten denne løsningen.
Audience anbefaler relativt mye toe-in, jeg deler denne oppfatningen, det
gir best uttelling på plassering og presisjon dersom høyttalerne peker om
lag på lytterens øyne ved lytting. De hevder også at de har et meget stort
sweetspot, dette er også en oppfatning jeg stort sett deler. Jeg opplever vel
Tannoy’s Dual Concentric-løsning som enda et hakk bedre på dette, men
uansett fungerer dette utmerket.
Tid og rom
Dette er unike høyttalere, la det ikke herske noen tvil om det. Av alle stativhøyttalere jeg har hørt, har nok disse visse egenskaper ingen andre kan
overgå. De to mest fremtredende i så måte, er evnen til å vokse seg ubeskrivelig store, samt en utrolig presisjon i plassering av enkeltheter i lydbildet.
Dette siste understrekes selvsagt på glitrende vis av Q-sound-innspillinger
som Roger Waters’ «Amused to death», dette er total, uforfalsket surround.
En sideeffekt av disse to egenskaper, er at de egner seg strålende til tokanals, høykvalitets hjemmekino. Så vel dynamisk utbytte som surroundef73
333 Audience: 2+2
fekter kommer elegant frem
til lyttere i senterposisjon,
og området rundt. Brutaliteten og størrelsen når det
virkelig tar av på de mest
ekstravagante, amerikanske
action-filmene, er dessuten
rent ut sagt utrolige. Som en
naturlig følge av de nevnte
egenskaper er da åpenheten og formidlingsevnen i
mellomtonen, her får vi en
total taletydelighet og et
innsyn som kan kopieres kun av enkle fulltoner. Det elegante
med Audience er dog at fulltonenes problemområder her
så å si er total unngått. Det jeg da snakker om er den harde
kanten midt i stemmeleiet som så
å si alt som kan krype og gå av fulltoner sliter med. Vi aner en ørliten
tendens til det samme på Audience
2 + 2, men dette er så avslepent at
litt kabeltriksing, møblering og høyttalerplassering enkelt tar kontroll på
det. Helt oppe i toppen finner vi vel
høyttalerens svakeste punkt, bemerk
da at begrepet «svakt punkt», benyttes kun for å beskrive at oppløsningen her ikke er like ultraelegant
som mellomtonen. Overgangen
mellom Kudos vektløse toppoktaver,
og Audience noe bredere pensel,
setter tydelig fingeren på dette. Vi
kommer altså til et punkt der vi må
innse at det å lage en perfekt høyttaler ikke er så enkelt som enkelte
ser ut til å tro. Selv ikke den halve
millionen du må ut med for Magico
Q5 (Fidelity 52) tar deg helt til mål,
det skulle bare mangle at det finnes
grenser også på Audience 2 + 2! Så
var det bassen, da. Selvsagt er det
begrensninger. Dette er en nokså
liten høyttaler, skal du riste grunnmuren, må du flytte luft. Og skal du
flytte luft, må du ha store stempler.
Dette regnestykket er like enkelt
som 2 + 2.
Vi lar den spretne «N.J Turnpike» overta showet, attakkviljen er enorm, dette er dynamikk og liv i skjønn forening!
Utklingningen i saxofonen er elegant og rik, anslagene fra
trommer og rytmeinstrumenter er effektive og presise, dette
kan ikke gjøres så mye bedre av høyttalere i denne størrelsesklassen, faktisk.
Musikkglede
Audience 2 + 2 er en særdeles spesiell høyttaler. Men den
beviser at det finnes flere måter å konstruere fantastiske
lydformidlere på, noe og en hver bør merke seg dette faktum
i sin svart / hvite tilnærming til vår hobby. Dette prinsippet
og denne type lydgjengivelse behøver en anelse tilvenning,
men problemet oppstår faktisk i det du oppdager at denne
tilvenningen også fremtvinger et behov for avvenning. Så vanedannende er den nemlig. Audience 2 + 2 er noe av de mest
fantastiske stativhøyttalere jeg har hørt, på enkelte punkter
de beste noensinne. Jeg vil ha mer! Jeg vil ha det enda større,
enda mer brutalt og og enda mer storhet! Og jeg vet det finnes, følg med i Skandinavias eneste High-end magasin. Men
inntil videre kan du kose deg med vissheten om at det finnes
stativhøyttalere som kan mer enn du tidligere trodde var mulig. Nå er 2 + 2 blitt 5, i fall du ikke visste det. 3
Det er vidunderlig å spille musikk på Audience 2 + 2. Regnfylte dager flyr avsted, det ene musikkstykket etter det andre
entrer spilleren, og du blir tilsynelatende aldri lei. Men de
er krevende på kvalitet, bare for å ha det nevnt. Konseptet
tvinger fram produkter med fokus på innsyn, klang og dynamikk, og det har dessverre en tendens til å koste. Rør er slett
ingen dum idé, gi dem klasse A fra omlag 20 Watt, og du har
plenty å spille på. Den aldeles fabelaktige mellomtonen får
briljere på låter som «Soire» fra Norsk Utflukt, til tross for
en svak tendens til pågåenhet i øvre del av mellomtonen.
Dæven, jeg hører et helt tivoli av lyder fra gata og gutterommet i det enorme rommet som åpner seg bak Lars Saabye
Christensens bydende stemme! Høyttalerne går myndig til
verks, og bassen er i overkant av hva man kan forvente fra
bokser i denne størrelsen. Allikevel er det ingen snubling eller overdrevet festkul, dette er faktisk forbilledlig gjort. Høyttalerne framstår som meget homogene og frekvenslineære,
som nevnt med kun et lite spørsmålstegn i øvre mellomtone.
74
Harde prøvelser
En lakmustest er Coverdale / Page og deres «Shake my tree»,
det skal lite til før denne elendige innspillingen låter grusomt. Men Audience 2 + 2 henger helt strøkent med på dette,
noe overraskende for undertegnede, faktisk. Rett nok er det
litt kantete når jeg skuffer på litt køl, men faktisk bedre enn
gjennomsnittet av høyttalere der ute, vil jeg påstå. Og når
høyttalerne svarer med en sånn hurtighet og eksplosivitet, da
sutrer ikke jeg over bagateller! Den rake motsetning er Chris
Jones’ «No sanctuary here» fra
Stockfisch-katalogen, dette låter jo
så snilt at det knapt kan fornærme
en sjel. Men også denne innspillingen overrasker meg en smule,
ettersom det gikk så greit med det
foregående eksempelet. Selvsagt
låter også dette elegant, men
faktum er at stemme og gitarklang
er en anelse på den pågående
siden, igjen vil jeg understreke at
vi snakker svake tendenser, og det
er ikke like tydelig på alt tilkoblet
utstyr. På den annen side finner vi
igjen denne dybden og presisjonen
i rommet som er totalt vanedannende.
Klassiske orkestre nyter av dette
innsynet. Bartok’s «Pesante finale»
er et komplisert stykke der mye
skjer, det er mye å holde orden på.
Selvsagt savner jeg makten i en
15-tommer i enkelte deler av dette
stykket, men jeg savner faktisk
ikke så mye horneksplosivitet som
jeg ventet meg. Og igjen er det nydelig å bivåne hvordan Audience
2 + 2 differensierer klanger og gir
hvert instrument plass. Dette er
kvalitetstid foran hi-fi’n!
Mer!
Pris: NOK ca 50 000 / par
Importør: Planet Snapa
NYE MODELLER
NY IMPORTØR
ELAC AM 150 - Aktive høyttalere!
Fleksibel høyttaler med Airplay-støtte, analoge
og digitale innganger. Disse høyttalerne har
fått kjempetester i bl.a juni/juli utgaven av Lyd
& Bilde!
“Til prisen skal det godt gjøres å finne noe
bedre.”
“Dette er skikkelig hi-fi-lyd hvor instrumentene
kommer frem i et stort lydlandskap, med en
sjukt deilig og varm bassgjengivelse.
Kanonbra lyd!”
FS 609 CE kr. 139 000,- pr. par.
AM 150 kr. 4 995,- pr. par.
dynaBel
Tvetenveien 32, 0666 OSLO. Tlf. 22 65 80 70. www.dynabel.no
333 Komprimering av lyden i platestudioet
Hvorfor låter
nye CDer så fælt?
Gjesteskribent: Asbjørn Bonvik
The Loudness War
digital innspilling var ment å gjøres for høyest låte litt fyldigere og bedre. Dette
Over snart 20 år har CD’er blitt proå utnytte egenskapene i CD-mediet til
skyldes måten vi oppfatter lyd på, blant
dusert med stadig høyere lydnivå, noe
å gjengi musikk mest mulig realistisk.
annet at øret har litt ulik frekvensgang
som har redusert den tilgjengelige plas- Andre eksempler fra denne perioden
ved forskjellige lydtrykk. Denne effeksen for realistisk dynamikk – altså at
er Dire Straits «Love Over Gold», Roxy
ten begynner å virke før vi oppfatter lydet ikke lenger er forskjell på sterke og
Music «Avalon», Sade «Diamond
den som «sterkere», den oppleves bare
svake lyder, alt låter omtrent like høyt.
Life», U2 «The Joshua Tree», Bruce
som litt «bedre». Det er også slik at det
Lydnivået på en CD angis i decibel unSpringsteen «Live 1975 – 1983», Tom
er gjennomsnittsnivået som bestemmer
der full utstyring (dBFS). 0 dBFS betyr
Waits «Heartattack and Wine» og a-ha
hvor høyt noe låter. Øret samler opp
at signalet er så sterkt som
lyd over litt tid, sånn at
det overhodet er mulig
korte topper ikke bidrar
å få det – alle bits på. Da
noe særlig til inntrykket
CD’en var et nytt medium
av høy lyd. Derfor er
i 1982 hadde en typisk CD
det mulig å få en inngjennomsnittlig lydnivå
spilling til å låte høyere
ved – 20 dBFS. Det ga
ved å øke gjennomsnittilstrekkelig plass til å
tet, på behostning av at
gjengi dynamikken i virkedet blir mindre plass til
lig musikk, som ofte har
toppene.
utslag på 18-20 dB over
Hvis vi sjekker
gjennomsnittsnivået.
lydtrykket med et dBEt godt eksempel fra
meter kan vi selvsagt
denne tiden er Radka
stille volumkontrollen
Toneff’s «Fairytales».
slik at de forskjellige
Den har gjennomsnittlig
CD’ene spilles nøyaktig
lydnivå på lave -26 dBFS
like høyt, men det er
og dynamiske topper på
Dynamikken på musikk i min egen samling fra hhv 1986, 1996 og 2006. Tilsammen 1246 spor. det like selvsagt ingen
20-24 dB oppå dette. Det
som gjør, så plateproduHistogrammet viser forskjellen i dB mellom sterkeste nivå og gjennomsnittsnivå.
var fortsatt masse plass
sentene kunne i praksis
nedover til støygulvet som
snike seg til å skru opp
ofte ligger et sted rundt -90 dBFS på en
«Scoundrel Days». Alle disse hadde
volumet littegranne for å få sin CD til
CD og ingen fare for digital klipping
gjennomsnittlig lydnivå rundt -20 til
å låte litt «bedre» enn konkurrentenes.
den andre veien. Hvis denne platen
-22 dBFS. I originalversjonen, vel å
Sånne fristelser kan tydeligvis ikke folk
spilles av med «normalt» volum i et
merke, ikke i senere gjenutgivelser.
i platebransjen motstå, så innspillingsvanlig oppholdsrom, vil bakgrunnsKlassisk musikk spilles fortsatt inn
nivået begynte gradvis og umerkelig å
støyen på CD’en havne et godt stykke
på denne måten, men for «populære»
øke littegranne for hver ny utgivelse.
under bakgrunnsstøyen i rommet.
musikkformer lå det en uimotståelig
Rundt 1996 var nivåene krøpet oppoSamtidig vil et godt stereoanlegg greie
fristelse her.
ver med 3 dB sammenlignet med ti år
å gjengi dynamikken på opptaket på
Det er sånn at hvis to sanger spiltidligere. Gjennomsnittsnivået på pop
en god måte. CD er fortsatt ikke et
les etter hverandre med litt ulikt
og rock var da rundt -17 dBFS. Da var
perfekt medium, men det var sånn en
avspillingsvolum, vil den som spilles
plassen for dynamisk kontrast begynt å
Gjesteskribenten
indikerer at vi trykker stoff, eventuelt utdrag av
innsendt stoff som ikke er bestilt eller avtalt, og
som ikke nødvendigvis reflekterer redaksjonens
holdninger og erfaringer. Men det kan så absolutt
være riktig for det!
76
Og dette er for enkelte en klar søknad som fast
skribent i Fidelity etter eventuelt litt mer praktisk
erfaring. Så kjør debatt! Vi trykker kommentarer i
neste blad om dere sender synspunkter rundt
vignetten ”Gjesteskribent” til redaktør.
bli i trangeste laget for naturlig gjengivelse av musikk, så det var nødvendig
å begynne å begrense dynamikken på
CD’ene. Det kan gjøres på flere måter.
CD kan ikke gjengi sterkere lyder enn
0 dBFS, så der stopper det automatisk i
digital klipping. Det gir en del hardhet
og forvrengning, så mer vellydende
metoder bruker dynamisk kompresjon
i en eller annen form. Dette er en boks
som reduserer forskjellen på sterke og
svake lyder, sånn at svake lyder blir
litt sterkere og sterke lyder litt svakere.
Vips, så fikk innspillingen plass likevel,
men riktignok på bekostning av litt
dynamisk kontrast.
Hvis vi setter på en CD fra denne
perioden rett etter en av 80-talls-eksemplene, vil vi oppleve lyden som litt
«fyldigere» samtidig som at plutselige lyder som smekket fra en skarptromme ikke «spretter ut» av miksen
på samme måte. Tre decibel er også
nok nivåøkning til at vi legger merke
til at disse CD’ene spiller høyere enn
80-talls-utgavene. Noen eksempler fra
midten av 1990-tallet er Kari Bremnes
«Erindring», Cassandra Wilson «New
Moon Daughter», Stevie Ray Vaughan
«Greatest Hits», Smashing Pumpkins
«Mellon Collie and the Infinite Sadness», Bruce Springsteen «Tracks» eller
Blue Mountain «Dog Days». Disse har
gjennomsnittlig lydnivå rundt -16 til
-18 dBFS.
Det ble også god butikk å gi ut
«remastrede» CD-utgivelser på denne
tiden. Forskjellen fra originalen var
gjerne at volumet var skrudd opp 3-6
dB, tilsvarende mye dynamikk var komprimert vekk, og kanskje det var lagt
på litt EQ med noen dB ekstra nederst
i bassen og helt øverst i diskanten. Så
kunne man selge denne som «beautifully remasterered in 24 bits». Og vi lot
oss lure, selv om vi ville fått enda bedre
resultat ved å skru opp volumkontrollen litt på den gamle innspillingen.
Signalet på en opprinnelig og remastret CD lagt
oppå hverandre. Halvparten av dynamikken er
borte i den remastrede versjonen.
Men hvis litt var bra, så må vel mer
være bedre, tenkte platebransjen og
fortsatte å skru opp volumet littegranne for hver nyutgivelse. Stort sett
fortsatte dette som en gradvis glidning
oppover med noen tiendedels dB pr år,
men det kom også noen skrekkutgivelser på slutten av 1990-tallet hvor gjennomsnittsnivået var ekstremt høyt. Da
er det ikke lenger plass til å gjengi hele
bølgeformen og det oppstår en spesielt
slitsom forvrengning. For noen band,
som Metallica og Red Hot Chili Peppers
ble dette en «sound». Denne «sounden»
preger fortsatt enkelte musikkformer.
Et aktuelt eksempel er Kvelertak, hvor
alle lyder på CD’en er høyere enn alle
andre lyder på CD’en og det hele endrer
opp som en jevn during. Band som Jaga
Jazzist og Kaizers Orkester har også
gjort denne «sounden» til en del av sitt
uttrykk. Disse har et gjennomsnittlig
lydtrykk som ligger rundt -10 dBFS,
noen ganger enda høyere. I de mest ekstreme tilfellene, som Metallicas «Death
Magnetic», viser det seg at lydsporet
som følger med Guitar Hero-spillet
for Playstation er produsert med mye
bedre lydkvalitet enn hva som ble gitt
ut på CD.
Lydstyrkekrigen: Førstesporet på tre R.E.M.CD’er fra 1992, 1996 og 2008. «Crest» er
forskjellen fra gjennomsnittlig nivå til max nivå
(«peak»). Hvor ble det av musikken?
I årene etter 2000 har denne «sounden»
spredt seg til musikkformer som ligger
langt fra svartmetall. Noen eksempler
fra min egen platehylle som i større
eller mindre grad skjemmes av dette
er Madness «The Liberty of Norton
Folgate», REM «Accellerate», Tom Petty
«Highway Companion»; Lucinda Williams «Little Honey», Bruce Springsteen
«Devils and Dust», Bob Dylan «Modern
Times», Narum «Samma hen du fær»,
Lisa Ekdahl «En samling sånger»,
Taylor Swift «Fearless» og mange, mange andre. Helt alminnelige vise-CD’er
låter nå høyere enn hva Guns & Roses
«Appetite for Destruction» gjorde på
slutten av 1980-tallet! Opplevelsen av
sånne plater er gjerne at «noe er feil»,
de låter ubehagelig og lite engasjerende, det «svinger» ikke, det «stanger
i taket», volumkontrollen må skrus ned
en kvart omdreining, de spilles én gang
eller kanskje to, og så blir de liggende
på hylla og samler støv.
Samtidig remastres gamle innspillinger nå til samme avsindige lydstyrke.
Noen eksempler på dette er remasters
av hardrock som Iron Maiden, Nazareth og Thin Lizzy, men også artister
som Michael Jackson, George Harrison og Odetta (!) har blitt remastret
til ugjenkjennelighet. Halvparten av
dynamikken eller mer er fjernet for at
gjennomsnittet skal kunne skrus opp
og låte «høyt». Som konsekvens er
resultatet flatt og kjedelig, og hele greia
er dynket i digital forvrengning fra
klipping, kompresjon og peak limiting.
Disse remastrede CD’ene som finnes i
salg nå låter rett og slett ikke som den
opprinnelige innspillingen som artisten
og produsenten godkjente.
Enda verre, nymotens nedlastingsfiler i 24 bits oppløsning blir som regel
mastret med samme nivå som dagens
CD’er. Om det er sløseri å legge gjennomsnittsnivået ved -14 dBFS på en CD
med 96 dB teoretisk dynamikkspenn,
er det fullkomment idiotisk å legge
seg på samme nivå på et medium med
140 dB tilgjengelig dynamikkspenn.
Eneste grunn er at det skal «låte høyt»,
koste hva det koste vil i tapt dynamisk
realisme.
Og der kunne vi egentlig avsluttet
hifi både som hobby og bransje. «The
Death of High Fidelity», som Rolling
Stone skrev. Hva er poenget med dyrt
avspillingsutstyr, når resultatet bare er
at man hører hvor rent ut sagt forjævlig
lydkvalitet det er på nyutgitte CD’er?
Det er ingen vits i å kjøpe 100-watts
forsterkere når det ikke lenger er noen
dynamikk å gjengi. Bedre med en billig
iPod-dock, så kan man i det minste late
som om det låter bra. Tilbake til vinyl
og bruktkupp på loppemarkeder, eller
endre musikksmak til bare å høre på
«seriøs» musikk. Lydkvalitet var noe
som var tilgjengelig for folk flest frem
til 1995, sånn ca. En tapt sak.
The Empire Strikes Back
Trodde vi, inntil det skjedde et teknologiskifte. Det er minst tre forskjellige
teknologier som tilsammen ser ut til å
reversere denne utviklingen. Den første
er avspillingskjeder med automatisk volumkontroll, den andre analyseverktøy
som en vanlig konsument kan bruke til
å forstå hvorfor en gitt innspilling låter
så ille som den gjør, og den tredje er nivåstandarder for miksing og mastering.
La oss se på disse i tur og orden.
Mange av oss har gått over til avspilling fra harddisk. CD’er går rett i PCdrevet og rippes til tapsfrie filer, enten
WAV, FLAC eller ALAC. Da har vi også
muligheten til å gjøre tilleggsberegninger og lagre metadata i filen. En av de
nyttigste funksjonene er å anslå hvor
høyt hver enkelt musikkfil vil høres
ut og lagre en tag som kan brukes til
automatisk justering av volumkontrollen ved avspilling. ReplayGain er en
måte å gjøre dette på, og SoundCheck
i iTunes er en annen. Disse tag’ene
sier hvor stor volumjustering som skal
til for at forskjellige sanger skal låte
omtrent like høyt. Dette er kalibrert slik
at en innspilling med -20 dBFS gjennomsnittsnivå skal gi 89 dB lydtrykk i
lytterommet, og alt annet justeres inn
etter det.
Da blir en skrekkutgivelse fra 2009
kanskje skrudd ned med 12 dB før
avspilling, mens en 90-talls innspilling
dras ned med 2-4 dB. Selve lydfilen
endres ikke, slik at du velge om denne
funksjonen er på eller ikke ved avspilling. Med den på kan du f eks spille
tilfeldig utvalgte sanger fra 1982 og
frem til i dag uten å måtte løpe frem og
tilbake for å justere volumet for hver
sang. Hvis du lar den være av, får du
77
333 Komprimering av lyden i platestudioet
eksakt de samme bits som lå på CD’en.
Det kan være en god idé ved kritisk
lytting til gode innspillinger av klassisk
musikk.
Med ReplayGain i bruk skjer det noe
interessant med den opplevde lydkvaliteten av «sterke» og «svake» innspillinger. Komprimerte plater med høyt
gjennomsnittsnivå får ikke noe psykoakustisk drahjelp av at de sniker seg til å
skru opp volumet. Det eneste som skjer
er at disse innspillingene låter som om
alle detaljer og all dynamikk er kuttet
vekk – hvilket er hva som faktisk har
skjedd!
Originalversjon og remastret utgave med
ReplayGain aktivt. Hvilken låter best, mon tro?
Det viser seg at de aller fleste mennesker foretrekker den opprinnelige lyden
uten klipping og kompresjon hvis
de får høre den med samme volum
som den remastrede. Etter hvert som
avspillingskjeder med funksjoner som
ReplayGain eller SoundCheck tar over
markedet, vil det ikke lenger være noen
verdi av å skulle mastre ved høyest
mulig nivå. Tvert imot, fordi man bare
fratar seg selv muligheten til å gjengi
dynamikk og «hooks» i musikken.
Ettersom ReplayGain beregnes fra gjennomsnittlig nivå, vil det snarere være
en fristelse til å putte inn så mye dynamikk som mulig for å få innspillingen
til å låte «fresh» og skille seg ut.
Den andre teknologien er analyseverktøy for hvermann. Det mest
kraftfulle hittil er MasVis, utviklet
av Svante Granquist og Ljudtekniska
Sällskapet (LTS). MasVis er særdeles
enkelt å bruke, man bare drar en lydfil
eller flere oppå programvinduet og
venter noen sekunder på resultatet. I et
oversiktsvindu viser den bølgeformen
av innspillingen, men den kan også
vise mye mer detaljerte analyser for å
avsløre kompresjon, peak limiting og
digital klipping. Plassen strekker ikke
til for å beskrive dette verktøyet ordentlig, men jeg anbefaler å gå innom
http://www.lts.a.se/lts/masvis både for å
lese mer og for å laste ned programmet
(gratis!). Med verktøy som dette er det
ikke lenger nødvendig å la seg lure av
remastrede plater som bare har skrudd
opp volumet og klippet bort noen dB
dynamikk.
Den tredje teknologien er normer og
verktøy for å standardisere nivået ved
produksjon, miksing og mastring av
digitale innspillinger. En av foregangsfigurene for dette er Bob Katz, som bl
a har skrevet boken «Mastering Audio:
The Art and Science». Han mastret for78
øvrig Jenny Hvals glimrende «Viscera»
(2011), som står frem som et lysende
unntak fra lydstyrkekrigen. Katz har
utviklet det han kaller K-systemet for
å normalisere innspillingsnivået slik at
det er tilstrekkelig plass for dynamikk
på innspillingen. Dette består av tre
ulike standarder, K-20, K-14 og K-12 for
bruk på ulike musikkformer. K-systemet er basert på lydpraksis i filmindustrien og foreskriver at et gjennomsnittlig signalnivå på f eks -20 dBFS (K-20)
skal gi 83 dB lydtrykk ved avspilling.
Katz vedlikeholder også en liste over
innspillinger med realistisk dynamikk
på http://www.digido.com/honor-roll.
html. Lignende teknologi som Ksystemet diskuteres også av forskjellige
internasjonale standardiseringsmyndigheter i arbeidet med regler for å hindre
radioversjonen av «loudness war» som
får jingles og reklamer til å gjalle ut
med mye høyere volum enn resten av
programmet.
Det er også noen andre tegn på at
ting er i ferd med å snu, eksempelvis
at EMI motsto fristelsen til å ødelegge
Beatles-katalogen da den ble remastret
i 2009. Jeg har også lagt merke til noen
enkeltstående eksemper på artister som
tidligere skrudde lydstyrken opp enda
et hakk for hver eneste nye utgivelse i
10-15 år, og som nå plutselig har begynt
å gi ut plater med litt lavere lydstyrke
enn på den forrige.
Uncle Sam Wants You!
Så hva kan vi gjøre for å reversere denne utviklingen? Flere ting. Det første,
enkleste og viktigste vi kan gjøre som
musikklyttere er å bruke volumkontrollen. Det er ikke nødvendig å kjøpe en
remastret CD for å få musikken til å
spille litt høyere. Det er enklere og billigere å skru opp volumet på den CD’en
du allerede har! Og hvis du først har
blitt lurt til å kjøpe en slik remastret
sak, skru volumet ned slik at du ikke lar
deg lure til å tro at den CD’en «låter bedre» når den i virkeligheten bare låter
mye høyere og litt dårligere. Dette er
aller enklest å gjøre i en digital avspillingskjede med automatisk volumjustering, så bruk ReplayGain eller SoundCheck hvis du har muligheten til det.
Da er det du som bestemmer hvor høyt
det skal spilles, ikke plateselskapet.
Som alminnelig betalende musikkunde er det nest viktigste å gjøre
bevisste innkjøp, sånn at vi ikke kjøper
de verste utslagene av lydstyrkekrigen.
Det er ikke helt enkelt, for plateprodusentene setter ingen klistrelapp med
varedeklarasjon på omslaget. En god
start er å lære seg å kjenne igjen lyden
av overkomprimert musikk. Lytt kritisk
til noen av musikkeksemplene som er
nevnt i denne artikkelen, men pass på
at du spiller de forskjellige CD’ene med
samme volum. Hvis du også skaffer
deg analyseverktøyet MasVis vil du
fort kjenne igjen de forskjellige typene
kompresjon og limiting. Da vil du både
se og høre når en artist eller et plateselskap har gått så langt i å degradere
lydkvaliteten at det ikke er noen vits i å
kjøpe flere plater derfra. Det er et signal
musikkbransjen forstår.
En annen ting vi kan gjøre er å skrive
klager til artister og plateselskaper som
gir ut ødelagte CD’er og å skrive oppmuntrende brev til de få som fortsatt
gir ut kvalitetsinnspillinger. Min erfaring er at slike henvendelser blir lest og
besvart hvis de er skrevet på en saklig
og høflig måte. Hvis ihjelkomprimerte
utgivelser møtes med massiv kritikk
og en flom av klager fra betalende
kunder, er det et visst håp om at dette
etter hvert blir lagt merke til. Og de få
kvalitetsinnspillingene som fortsatt
finnes fortjener all den ros og støtte
de kan få, ikke minst at vi kjøper disse
platene. Her er det på sin plass å nevne
nisjeselskaper som Blue Coast Records
og Mobile Fidelity Sound Labs.
Plateanmeldere har et stort ansvar.
Jeg har opplevd gang på gang at nye
plater har fått glimrende kritikk selv
i hifi-blader som Fidelity, men når jeg
kjøper CD’en viser det seg at den er så
øreskjærende komprimert at det er vanskelig å høre på den mer enn én gang.
Og da blir nok et bomkjøp liggende og
samle støv på en hylle. I sånne tilfeller
funderer jeg både på ørene til anmelder
og på hva slags anlegg vedkommende
kan ha brukt for å unngå å legge merke
til ulydene. (Følger dere med, Nistad
og Rognlien?) Anmeldere må ihvertfall
lære seg å kjenne igjen lyden av kompresjonshelvetet og ikke være redde for
å skrive det som det er, slik at vi andre
slipper å kaste penger ut av vinduet.
Grundig og ettertrykkelig slakt er også
lesverdige anmeldelser med stor underholdningsverdi!
Jeg skulle helst sett at hver plateanmeldelse i blader som Fidelity satte av
en linje på slutten for målt gjennomsnittsnivå på CD’en, slik at vi har noe
objektivt å støtte oss til når vi bestemmer oss for om vi har tenkt å kjøpe
den eller ikke. Hvis den linjen viste
noe sånt som «RMS -10 dBFS» vet jeg
at den CD’en trenger ikke jeg å bruke
penger på, selv om anmelderen skryter
av den. Den er ødelagt, ferdig med det.
Jeg tror det er et håp om at lydstyrkekrigen har passert høyvannsmerket og
langsomt begynner å synke tilbake. Dette
skjer nok ikke av seg selv, så det er opp til
oss som betalende og interesserte forbrukere av musikkinnspillinger å gi tydelig
uttrykk for hva vi synes. Jo tydeligere vi
kan være, i plateanmeldelser, diskusjoner
på internett, og i hvilke plater vi velger
å kjøpe, desto fortere tror jeg vi kommer
tilbake til en mer akseptabel lydkvalitet.
Det er verdt å kjempe for! 3
Välkommen
till en unik
musik-upplevelse!
Tack vare excellenta leverantörer lyser vi upp
vintermörkret. Audio Concept erbjuder dig sann
musikglädje i både enkla och avancerade produkter. Här syns exempel på urvalet. Du hittar vacker design,
moderna, kompletta lösningar av hög kvalitet. Och en
engagerad, erfaren och kunnig personal.
Välkommen, Likki Luukinen (VD)
www.audioconcept.se
333 V-Jays hodetelefon
Happy Jays!
Hos broderfolket finnes en fabrikk som produserer Sveriges første
kvalitetshodetelefoner og ditto ørepropper. Pressen er over seg av begeistring,
vil også vi, high-end nerdene, falle for disse billige musikkformidlerne?
Av Håkon Rognlien
V
-Jays er en liten og svært lett hodetelefon beregnet for folk på farten. Vekten er på latterlig
lave 59 gram, de er knapt merkbare på hodet.
De er også til en viss grad sammenleggbare, så
de går greit ned i en vanlig jakkelomme. De er
lettdrevne slik de skal være i denne bransjen, og de er svært
lavimpedante. Praktisk bruk viser at de er blant markedets
mest lettdrevne, hvilket også gir bra batteritid på i-Pod’en
din. Byggekvaliteten er vel helt i orden, men ingen skal tro at
det er komfort og mekanikk i høysetet, dette er superenkle
plastbøyler, ganske enkelt. Sparer gjør man også på kabellengde, den må da være markedets korteste med sin drøye
halvmeter. I den grad man har kostet på noe som helst, må
det være på selve elementet, for dette spiller overraskende
potent! I disse dager presenteres en lett fornyet utgave, men
de har fortsatt ikke brydd seg med å gjøre den i-kompatibelt
med volumstyring og den slags. Der sparte de sikkert et par
hundrelapper til!
Runde 1, i-Pod Nano.
Den bitte lille i-Pod Nano har sitt svare strev med å yte sitt beste
dersom hodetelefonen ikke spiller høyt med svært lite påtrykt
effekt. Men rett matchet låter denne lille rakkeren slett ikke galt,
og mange produsenter av lyd på farten har tatt utfordringene
med slike mikroforsterkere svært alvorlig. Så også Jays. De
testede v-Jays-telefonene spiller lekende lett, og er en direkte
fornøyelig last med sine 24 Ohm. Så vi går i gang og matcher
den mot en liten gruppe konkurrenter i ymse prisklasser.
Bedre enn Koss Porta Pro?
Grenseløst! De er om lag like lette å drive, men der slutter
også en hver likhet. V-Jays fullstendig gruser Koss Porta Pro
så skånselløst at det blir nesten pinlig. Da jeg kjøpte mitt
første par Koss PP kostet de over 700 kroner, i dag ligger de
sensasjonelt nok på under 200,- og det er de pinadø verdt.
Likeledes er v-Jays minst like soleklart verdt sine 400,-, for de
er uten tvil dobbelt så bra som de utrolig populære Koss-
Benyttet utstyr
80
•
•
•
•
•
•
Rega Apollo 35th
Audio Note DAC 3.1x Balanced
Audio Valve RKV Mk2 hodetefonforsterker
i-Pod Nano
i-Phone.
Signalkabler fra Chord Cable Co.
telefonene. Porta Pro høres ut som grå bysmog der v-Jays er
tindrende klar fjelluft og topper badet i sol, for pokker! Stemme, klang, innsyn, detaljer; alt er der og gjør musikklytting
til en helt ny opplevelse for en hver Koss-bruker som skulle
komme til å snuble over ett sett v-Jays, såpass kan jeg forutse. En viss dristighet i Jays fremstilling av alt som foregår
fra mellomtonen og oppover skal bemerkes, men den er ikke
større enn at den faktisk kun oppleves som spennende og
leken. Men erfaringen tilsier at akkurat det fenomenet kan
komme til å koste litt, dersom man møter en noe mer frisk
musikkformidler enn de relativt tilbakelente i-variantene.
Bedre enn Beyerdynamics DT 131?
Så absolutt! Disse hodetelefonene kan i utgangspunktet kun
benyttes innendørs på i-Pod Nano, for de er alt for sultne på
effekt. Når det er sagt, vil jeg ile til å si klart i fra at det er
diskutabelt hvorvidt disse skulle delta i denne gruppa i det
hele tatt, ettersom de strengt tatt ikke er beregnet på denne
type bruk. Men setter du volumet på i-Pod’en på fullt, er det
hørbart at Beyerdynamics ikke driver med tull, dette er en
forbasket god hodetelefon for de små 260,- som forlanges
for dem på nettet. Vi kommer tilbake til om lag hvor gode
de er i runde 2. Grunnen til at jeg avfeier dem så lett i denne
runden er altså utelukkende av følsomhetsårsaker, og IKKE
fordi de spiller dårligere enn noen av de andre. Snarere tvert
om. De spiller bare ikke høyt nok.
Bedre enn Klipsch Image One?
Tja, si det du. Men like gode, da? Javisst! Annerledes? Absolutt. V-Jays er tydelig lysere og mer detaljerte enn Klipsch
Image One, det er lettere å følge tonelinjer og tekst, det oppleves som mer gjennomsiktig enn den svært mørke klangen
fra amerikanerne. Klipsch-telefonene oppleves som mer
lukkede, om enn glattere og soleklart mer brutale i bunnoktavene. Det skal sies at Klipsch har enkelte egenskaper å spille
på der v-Jays må gi tapt, det er noe med en fylde og en slags
avslappet naturlighet som ikke finnes i de betydelig billigere
hodetelefonene. Men det er også alt!
Spiller vi nære opptak som Grayson Capps’ «Love song for
Bobby Long» kan nok v-Jays oppleves en anelse mot det kjølig vurderende, mens Klipsch trekker med seg en klart mer
helhetlig klangstruktur, glattere og rundere nylonstrenger og
mer organisk røst, mer intensitet og nerve, men underveis
mister vi faktisk også enkelte detaljer. Bevares, hvem kunne
tenkt seg en slik konkurrent for 400 spenn? Klipsch er vel
også en liten anelse lettere å drive, men det er knapt hørbart.
Og mens vi er inne på Klipsch; deres svært så elegante propper som koster nær 5 ganger så mye som v-Jays har faktisk
mer enn nok å bryne seg på når det gjelder å straffe sistnevnte på ren detaljering. Og om dere ikke har oppfattet det,
så er dette rent ut sagt helt utrolig!
Her mater vi altså hodetelefonene fra Rega Apollo 35th
anniversary, via Audio Note DAC 3.1x Balanced og gjennom
den fabelaktige hodetelefonforsterkeren Audio Valve RKV
Mk2. Vennligst noter at dette strengt tatt ikke er v-Jays hjemmebane, de er altså bygget for folk på farten, ikke for stuegrisene. Men hvordan skal vi ellers finne ut hvor grensene går?
Bedre enn Koss Porta Pro?
Ja, men ikke så mye! Klart mer detaljert fortsatt, men her har
vi et anlegg som har få problemer med å vise virkeligheten
som den er, og dermed peker det på at v-Jays har trukket sin
kjølige vurdering hakket over toppen. Saksofon og slikt låter
en anelse aggressivt nå, og vi aner en viss forenkling og en
åpenbart kort utklinging, der innspillingen på sin side gir
alle muligheter til å eksellere med klanger og innsyn. Koss
på sin side er mattere, men allikevel en anelse mer i retning
av naturlighet i klangene. Dynamisk er v-Jays klart bedre,
hurtigere, mer presis. Og mer leken, musikken blir fantastisk
levende! Her kan det være på sin plass å be eventuelle hjem-
mebrukere av v-Jays å tenke på muligheten for en typisk
mørk og avslappet gjengivelse fra hodetelefonforsterkeren,
du skal være litt forsiktig så du ikke ender med for mye hissige klanger i heimen. Tross alt skal hodetelefoner være alt
annet.
Bedre enn Beyerdynamics DT 131?
Ja, faktisk! Her hadde jeg ventet at bildet skulle snu enda
mer enn det gjorde, men detaljeringen viser at v-Jays fortsatt
er strået hvassere, selv på Beyer’s hjemmebane. Nå skal
det selvsagt sies at saksofon og stemme har klart mer kjøtt
og kropp med Beyer, men allikevel blir det noe for tamt i
forhold til de utrolig lekne v-Jays gledessprederne. Bassen
er også overraskende, her viser v-Jays en fullstendig uventet
presisjon, samtidig om den går brutalt dypt og bestemt til
verket. Jeg er faktisk imponert over det de enkle plastbøylene
fra Sveariket!
Bedre enn Klipsch Image One?
Ikke helt! Her vokser Image One de nødvendige desimetere,
og setter skapet i det minste delvis på plass. I forhold til den
fyldige, bydende kraften fra Image One, blir tendensene til
hard og enkel fremstilling fra v-Jays litt for tydelige i dette
oppsettet. Men jeg er allikevel fullstendig bergtatt av presisjon og detaljnivå disse latterlig billige hodetelefonene fra
våre gode naboer kan vise til, og Image One har sin fulle
hyre med å kopiere akkurat det punktet. Men sett i gang den
største og mektigste musikken du har, og du vil oppfatte
at mens noen trær vokser nesten til himmels, er det noen
som bøyer seg når det begynner å blåse litt for hardt. Og en
smektende saksofon blir nettopp smektende med Klipsch
på hodet, mens v-Jays velger å presentere en slanket variant
over temaet. Det skal allikevel sies at Klipsch nok feiler like
mye, men de gjør det motsatt vei. Klipsch blir for feite, mens
v-Jays blir for slanke, ganske enkelt. Klipsch er amerikanere,
tross alt.
Bedre enn Beyerdynamics DT 770 Pro?
Vel... De skulle ikke være i nærheten en gang. Men detaljeringen er helt fantastisk på disse småtassene fra nabolandet,
selv om de taper noe terreng er på opplevelse og organiske
klanger. Organisk klangstruktur ikke er Beyerdynamics DT
770’s sterkeste kort heller, men de er dog strået mer naturlig
enn denne litt herdede klangen fra v-Jays. Særskilt blir dette
tydeliggjort på klassisk musikk, og når hele orkesteret tar
helt av blir det fort klemt og nokså aggressivt fra v-Jays.
Men i deler av frekvensområdet er faktisk v-Jays fullt på
høyde med DT 770, om ikke de pokker meg er forbi, og jeg
kan bare bøye meg i støvet. Rett nok er ikke v-Jays hodetelefonene de jeg ville hatt til langtidslytting i sofakroken, men
bare det at de faktisk hevder seg i dette selskapet, sier litt om
hvor vidunderlig bra disse små plastikkbøylene er!
Standarden er satt!
«Dæven han søkke!» ...ville nok folket nord for sånn ca
Brønnøysund ha uttalt om de fikk disse små, tilsynelatende
kjipe plastbøylene tredd uforvarende over hodet. For det ville
sånn om lag summert den overraskelsen som er helt på sin
plass i det øyeblikk denne kvaliteten åpenbarer seg. Og får
man vite prisen, ville nok utbruddet «han Tykje!» vært om
lag like sannsynlig. Og da i form av at den må da være alt for
lav for dette kvalitetsnivået, eller?
Det er ikke så mye annet å si enn at dette er det definitive
og logiske neste skritt fra Porta Pro. Sprek, dynamisk, presis,
og, ikke minst, detaljert så det er til å svimles av. Den setter
nye standarder for prisklassen, og det kan verden virkelig
nyte av. V-Jays til folket! 3
V-Jays hodetelefoner, priser på nettet fra ca 400.
81
333 Moon 300D: Digital-til-Analog Konverter
Take me to the Moon…
Simaudio, som producerer testens Moon 300D DAC, er
bosat i Canada, men man skulle tro at de kom fra USA.
AV Kurt Lassen
I
manualen får vi nemlig øje på de
vildeste advarselssignaler, såsom
at man ikke man ikke skal bruge
stearinlys tæt på konverteren, at man
ikke skal bruge 300D´eren tæt på sin
ovn, og at man ikke skal hælde vædske
i sit apparat! Så er du advaret. Bortset
fra det, tyder alt dog på at det er et ganske normalt, og særdeles seriøst Hi-fi
produkt som vi har med at gøre.
Indeni apparatet finder vi en stor
strømforsyning med en – for
en konverter – kraftig blå
ringkernetrafo på ca. 6 x 6 cm
og med 8 regulerede spændingsforsyninger, samt en Burr
Brown PCM1793 DAC med en
24bit/192 kHz konverter og et 8
gange oversamplings filter. Den
interne opsampling benytter
sig af wen 24bits/352.8 kHz
processor. Så data´ene på papiret ser fine ud.
Der er et vridningsstabilt chassis, og
vi finder en blanding af små diskreteog smd komponenter og IC´ere. Der
sidder en enkelt intern netsikring, som
vi selvfølgelig udskifter med en fra
tyske ahp (se nederst).
I brugtagningen er ligetil. Netstikket
monteres, den digitale signalkilde forbindes enten via lysleder (også kaldet
Toslink), SPDIF (Coax) eller via USB fra
computeren. På 300D´erens front lyser
samplingsfrekvensen, når apparatet
er låst til det indkomne signal. Input
knappen til højre på fronten skifter i
en sekventiel rækkefølge imellem de
forskellige indgange.
Simaudio anbefaler en tilspilningstid på min. 400 timer, og på bedste
high end vis råder firmaet også til at
netkablet ikke lægges klods op ad de
følsomme phono kabler, og hvis det alligevel ikke kan undgås helt, så skal de
krydses i en 90 graders vinkel. Et godt
råd, ganske fornuftigt og ganske gratis.
Ofte ser vi, både på hifi messer og
hjemme hos folk, en ormegård af netog signal kabler smidt oveni hinanden.
At Simaudio giver de her små fifs synes
vi er guld værd, og værd at tænke over.
På 300D´erens bagside finder vi to
sæt udgange, et sæt Phono/RCA og et
sæt XLR, begge kommer med et output
på 2.0 V og en udgangs impedans på
100 Ohm. Og der er RIGELIG med
plads til selv de voldsomste phono stik.
Manualen gør udtrykkeligt opmær-
ksom på, at man bør foretrække de
balancerede XLR udgange hvis det er
muligt. DAC´en accepterer digitale signaler helt op til 192 kHz og 24 bit, USB
indgangen dog kun maks. 48 kHz ved
en dybde på 16 bit.
Hele herligheden vejer kun ca. 3 kg,
så både postvæsenet og vores kiropraktor var glade, at det ikke var en
Krell mono blok eller to som ankom til
testen.
ed i lydbilledet, i mine noter står der
igen og igen ord som ”analog klang”.
Dette er absolut ikke en hård klingende
digital maskine, men en super blød og
detaljeret og vellydende konverter.
Det mandlige kor bagved Kari Bremnes i Sangen Om Fyret Ved Tornehavn
lyder næsten som om det er på vej fra
din bagvæg og ind i din stue, mens der
i slutningen af nummeret bliver spillet
vildere og vildere på percussion og
udfordrer både dit anlæg og
dine trommehinder. Begge
dele klarer Moon særdeles
flot.
300D´erens dejlige runde
klang afsløres meget godt på
klaveret på Eva Dahlgrens
intro til den smukke sang
Lai Lai. Overtone strukturen
er helt fantastisk, det er som
om vokal, klaver og de andre
instrumenter er nemme at
adskille hvis man har lyst til det. Alligevel er de en helhed, som man bare kan
nyde. Alt er blødt; koret og guitarerne
smelter sammen. Nu kan man så frygte,
at denne blødhed går ud over dynamikken, men her tager man fejl. Der er
nemlig masser af lynhurtige bitte små
dynamiske udladninger, og konverteren
er bestemt ikke ”langsom” eller sløv.
Og dybde perspektivet er rigtig godt
for denne prisklasse, det er ganske
enkelt en fornøjelse at høre musik, og
ikke dissekere og anmelde lydkvaliteten.
Vi prøvede den også med et USB
kabel fra tyske Aqvox til ca. 160 Euro,
ca. 1250 Norske Kroner. Dette gav lige
en tand mere HighEnd feeling, og en,
om muligt, endnu blødere og bredere
«Bassen er dyb og autoritær,
vi lyttede fx til Feel´s Like
Heaven fra danske Laid Back
som Moon serverer med en
dejlig pondus og overskud
82
»
Ibrugtagningen er dejlig nem og
ligetil. Dog gøres vi opmærksom på,
at konverteren helst skal stå tændt
hele tiden, og det var derfor at vi lod
300D´eren stå med strøm på i tre døgn,
før vi begyndte at lytte seriøst. Også
dette er et godt råd at følge, efter tre
dages opvarmning kom der et klart
bedre defineret dybde perspektiv og
opløsning fra Moon 300D.
Bassen er dyb og autoritær, vi lyttede
fx til Feel´s Like Heaven fra danske
Laid Back som Moon serverer med en
dejlig pondus og overskud.
Beethoven, Symphony No. 2 in D
major, op. 36 – I. Allegro molto med
Royal Concertgebouw Orchestra og
Mariss Janson ligefrem smyger sig ind
på lytteren. Der er en dejlig afslappeth-
lyd. Og vi tweakede den vha en lille
finsikring fra tyske ahp (http://www.
audiophiles-hifi.de/), hvilket gav en
endnu bedre lyd. Prisen på ca. 13 Euro
for denne lille forbedring er faktisk
latterligt lav. At ikke alle seriøse HiFi
producenter monterer disse små vidundere fra starten er mig stadig en gåde.
Men nu er tricket givet videre.
Hele mellemtone registret er åbent
og fyldt med små delikate detaljer.
Man skal godt nok en ordentligt tand
på prisstigen opefter for at få en mere
”analog” klingende konverter. Ofte
er vi stødt på det engelse ord PRAT,
som står for pace, rhythm and timing,
hvilket meget godt summerer det vi har
oplevet med 300D´eren. Det betyder at
alting så at sige falder i hak, puslespillet bliver til en helhed.
USB indgangen er lidt mere forgivende, dermed sagt at den ikke er
helt så knivskarpt i at afsløre unoder i
dit anlæg hvis du fx har et lidt spidst
klingende udstyr, så afsløres det, men
ikke på irritende vis. De digitale SPDIF
indgange er en lille bitte smule mere
præcise i deres fremtoning, og via USB
er der et lille slør, som faktisk og imod
min fornuft klæder musikken! Min
umiddelbare sammenligning er, at man
nogle gange har et lille soft-filter foran
sin kamera linse (i de rigtig gamle dage
brugte man næsefedt!), for at få et lidt
blødere udtryk på sine fotografier. Jeg
oplever lidt det samme, når jeg lytter
via USB indgangen kontra SPDIF indgangen. En anelse mere blød, og ikke
helt så fanatisk og præcist, og alligevel åh så dejlig. Det gode er så, at jeg
faktisk i de fleste tilfælde godt kunne
lide denne romantisering, omend den
måske er en knivspids mere upræcis.
Smag er jo (heldigvis) forskellig!
Et andet godt eksempel er fra LinnRecords. Sir Willard White synger
Eriskay Love Lilt. Sangen starter med
et flot indspillet piano, og en akustisk
guitar, som gengives flot i rummet, og
den Jamaicanskes barytons stemme
kommer flot ud af pappet.
Sidste musikeksempel er fra Paul Simons nyeste, og bestemt fremragende
skive So Beautiful Or So What. Sangen
Love And Blessings starter helt klassisk
med guitar og den så velkendte vokal,
mens trommerne kæles for i baggrunden. I omkvædet kommer der så pludselig et kor som kunne være direkte fra
bomuldsmarkerne i Amerika´s sydstater: Ain’t no song like an old song, Bop
bop a whoa, afgrundsdyb. Musikken
minder meget om den gamle plade Graceland, omend lydkvaliteten er meget
mere gennemsigtig. Og med 300D´eren
er det vanedannende at høre musik, og
gå på opdagelse i hele musiksamlingen.
Paul Simons flotte stemme, som jeg er
opvokset med og mener at jeg kender
så godt, står lyslevende foran anlægget. Denne plade har også et lille glimt
i øjet, idet Simon nogle gange kommer
med små sætninger som man synes
at have hørt før, fx: If an empty train
in a railroad station, Calls you to its
destination.
Det er sjovt at høre musik med
Simaudios konverter, så enkelt kan
det siges. Og det er vel også det som
det hele drejer sig om, og ikke at sidde
og analysere de små bits vandring fra
kilden og til højttalerne.
USB indgangen accepter jo desværre
kun signaler op til maksimum 48 kHz.
Så Moon 300D er ikke for musikelskere
udelukkende med computer baseret
musik. På den anden side, er man først
en gang faldet for Moon´s lyd, vil det
være nemt at købe en lille USB til SPDF
konverter (fx M2Tech´s hiFace), og så
forbinde dens digitale udgang vha. et
seriøst coax kabel, og så få glæde af
300D´erens smukke klang.
På sangen That’s Amore synger
Dean Martin:
When the moon hits your eye
Like a big-a pizza pie
That’s amore
Vi kan kun tilslutte os dette, og vil hermed sige, at denne konverter lyder så
godt, at for dem som lægger øre til den,
kan det meget vel blive kærlighed ved
første klik. 3
Pris: NOK 12 900
Importør Norge: Acoustic Tuning
Importører Sverige/Danmark:
www.high-performance.dk
www.stylusaudio.se
83
333 OPPO
Produkt:
BDP
Text
95 SACD / Blu-ray multispiller
Grenseløs!
Ikke bare er dette en av de best lydende CD/SACD multispillere på markedet uansett pris,
men den kan som verdens første sonefritt avspille både vanlig DVD og Blu-ray fra alle verdenshjørner og ta inn alle digitale signaler fra Nett og minnebrikke. En virkelig sensasjon
med skyhøy musikalsk gøyfaktor!
Tekst og foto: Knut Vadseth
H
istorien gjentar seg; idet de
fleste regner CD- spilleren
som død og begravet, kommer et produkt som spiller
CD-plater med mer fynd og klem enn
de fleste USB-Dac’er i prisklassen og
med enda bedre oppløsning på SACD,
DVD Audio og Blu-ray audio (Pure
Direct) både i stereo og multikanal. I
testmodellen BDP-95 er det til og med
balanserte utganger i hovedkanalene.
Pluss at den gjengir både lyd og bilde
til samtlige DVD’er og Blu-ray innpillinger i alle soner. Og-puh- at den dessuten fungerer som et glimrende 32 bit
Dac med høy oppløsning fra eterkilder
eller PC/Mac. Ja også egne opptatte
CD-ROM pluss kommersielle Reference
Recording innspillinger med superhøy
oppløsning kan spilles direkte. Og det
86
hele til rundt ti tusen norske kroner!
En fantastisk digitalavspiller for
den moderne Askeladd som vil ha noe
som fungerer like bra til lands som til
vanns- og i luften…
Vel blåst
Oppo multispiller BDP-95 er bokstavelig talt grensesprengende da den med
enkelt og rimelig ekstrautstyr i praksis
er sonefri, også med Blu-ray. Dette som
den første i verden, såvidt vi vet. Og
den er klar for 3D bilder, for dem som
har glede av det. Det viktigste er likevel
at denne siste Oppo låter helt glimrende og forsvarer prisen selv som en
stereo CD/SACD avspiller. Men den kan
altså så veldig mye mer…
At her er puttet inn såpass mye
elektronikk i en ”vanlig” CD/DVD boks
at her også må benyttes kjølevifter, er
en smule kompromiss som likevel aldri
ødela vår begeistring for den særdeles
jordnære og dynamiske lydkvaliteten i
denne spilleren. Dette i en viss motsetning til tidligere OPPO-spillere som har
vært genierklært av både magasiner og
nettskribenter. Disse har opplagt vært
gode kjøp om man absolutt må ha en
spiller for absolutt alt, men var og er
slett ikke bedre enn enklere ustyrte CD/
SACD spillere til samme pris om audio
er avgjørende. Denne siste toppmodellen fra Oppo er et enda mye bedre kjøp
for alle, både for film- og musikkentusiaster!
5 for prisen av 1?
Man skal uansett være veldig naiv for
å tro at man får noe ”gratis” når man
velger er produkt som skal gjøre alt,
fremfor et spesialistprodukt til samme
prisen. Og uten å ha anledning til direkte sammenlikning med for eksempel
Sony sin fremragende 2 kanal SACD
spiller til en noe høyere pris, så antyder
hukommelsen at denne eksepsjonelle
lavpris high-end spilleren fra SACD formatets utvikler nok er enda en smule
mer finkornet og oppløst, men også litt
mer ”flink” hi-fi. Men Oppo briljerer
med større dynamisk kontrast og med
et veldig kropplig lydbilde
med glimrende musikalsk
fundamant i grunntoneområdet. Dette selv om bassen nok
går en anelse dypere på Sony
og også på dyrere multispillere spillere som min egen
Marantz til 5 ganger prisen.
Klangbalanse og dynamikk
på Oppo’en minner forøvrig
veldig mye om sjokkgode
Cambridge cd-spillere som
riktignok er noe rimeligere
(av de vi har hørt), men som
også har mindre oppløsning
og noe hardere ”kanter” enn
Oppo.
kanaler med eller uten en eller flere
subbasser med valgfrie delefrekvenser i flere trinn mellom 40 og 250 Hz.
Gjøres alt dette pinlig korrekt, vil et slik
multikanal system fungere glimrende.
Men har du et rimelig brukbart rom
akustisk sett, så vil de samme pengene
gi et langt bedre resultat med et mer
raffinert 2 kanals anlegg, spesielt om
du prioriterer musikkbiten enda høyere
enn filmlyden.
Og for å gjøre det hele nærmest
Tredimensjonal i stereo
Men ikke bare er klangbalansen på
Oppo deilig raus i øvre bass og nedre
mellomtone med solide og rene transienter som aldri flyter ut, og med en
jovialitet som gjør musikken veldig
naturlig og levende. Særlig på musikkvideoer, hvor man også ser artistene i
sylskarpe bilder, oppleves lyden veldig
jordnær samtidig som den engasjerer
og begeistrer. I hvert fall undertegnede vil ikke bytte bort mer ”oppløste”
lydbilder fra dyrere spillere med litt
fyldigere bass og mer eksponert topp
mot Oppo’ens dynamiske og ærlige
spillestil som oppleves minst like ekte.
Her er vi selvsagt inne på smak og
behag, men den kontante og dynamiske
spillestilen på Oppo gir meg en uventet
god musikkopplevelse som knapt bare
kan forklares med at spilleren matchet
kinoanlegget med Electrocompaniet
AW 180, AR M-1 pre og XTZ Divine
særlig godt.
At også dybde- og romperspektivet
er fremragende i kun 2 kanaler, er på
mange måter en spiker i kisten for multikanal, etter min mening. I motsetning
til hva mange tro, er den holografiske
tredimensjonaliteten langt mer presis
med 2 kanaler enn med multikanal om
man sitter i optimal lytteposisjon!
Likevel er det med BDP-95 enkelt
å utvide til 3 frontkanaler (mange
innspillinger fra slutten av 50-årene
og begynnelsen av 60-årene leveres
fra Mercury og RCA Living Stereo
med 3 aktive frontkanaler på SACD og
DVD Audio.) Også ”Quadro”, 4 kanal
surround uten senterkanal, kan være
en opsjon. Og selvfølgelig 5, 6 og 7
perfekt; Oppo 95 har innebygd volum
som gjør at maskinen kan drive både
effektforsterker og aktive høyttalere direkte, både i stereo og multikanal. Dette
gir meg en idé til et komplett system
med både topp bilde og lyd til en pris
som er langt gunstigere enn jeg hadde
drømt om var mulig. Den jobben gleder
jeg meg til å gjøre til neste blad, før
høststormene igjen kaster seg over oss…
God CD-spiller
Oppo 95 er et fantastisk kjøp i et
kombinert film/musikkanlegg i både
multiknal og stereo, men det er også et
godt kjøp for hi-fi entusiaster som først
og fremst er på jakt etter sin siste CDspiller, og som opplever filmbiten som
en bonus. Og selv om det ikke finnes all
verdens musikkinnspillinger på Blu-ray,
SACD og DVD Audio, vil du utvilsomt
begynne å shoppe på Internett etter
disse når du først får høre hi-rez digital
som signalkilde.
Men også billedbiten er bra, veldig
bra faktisk. Men det er vi bortskjemt
med også fra mellomdyre og dyrere
spillere fra bl.a. Pioneer, Denon og
Marantz. Selv med lang fartstid som
videoprodusent er jeg imidlertid noe
rusten på den digitale billedbiten,
så jeg reserverer meg når det gjelder
kvalitetsvurderingen av denne ved
bare å hevde at jeg personlig ikke er
i stand til å se praktisk forskjell (med
nye, dyre briller) fra liktprisede og
dyrere spillere fra nevnte produsenter
på mitt 3,5 meter brede Cinemascope
lerret og JVC D’Ila førstegenerasjons
projektor.
Konklusjon
På de få årene Oppo har vært på markedet, har de innarbeidet seg et rykte
som en veritabel prisbombe. Tidligere
modeller som vi har testet har da også
vært fremragende i forhold til alle
muligheter med nærmest alt av digitale
sølvplater. Vi mente likevel da at en
dedikert CD-spiller ville være et bedre
kjøp for musikkelskere som uansett
ikke er interessert i hverken multikanal eller film, og som beste fall kan
strekke seg til å betale noen
hundringser for muligheten
for film og SACD, DVD Audio og andre formater som
knapt nok er relevante for
deres musikk-smak.
Denne gangen har konstruktørene imidlertid fått
til en spenstig og særdeles
underholdene lydgjengivelse
via balanserte stereoutganger som med vanlige CDplater er såpass musikalsk
tilfredsstillende at all skepis
til utvannet kvalitet i komplekse multispillere forsvinner. Det blir ikke mindre
interessant at her gså leveres
innebygget volumkontroll
både for stereo og multikanal.
Dette oppleves dermed i utgangspunktet som en forbasket god CD-spiller med skyhøy gøyfaktor, flott grunntone og en dynamisk kontrast som
får musikken til å sitre av spilleglede
og engasjement. Et greit alternativ til
prisen selv om dette er det eneste ved
denne maskinen du er interessert i.
For et mellomklasse kombianlegg
i grenselandet til high-end er dette
imidertid en helt fantastisk digital
signalkilde som også kan benytte til
streaming og annen nedlastning også
av filmer som også i dette landet snart
er klare for helt lovlig nedlasting,
samtidig som den er helt superb på hirez audio. Den kan til og med avspille
de fantastiske Reference Recording
CD-ROM platene med full oppløsning
i farta. Og kan når som helst utvides
til multikanal fra 3-8 kanaler med for
eksempel aktive høyttalere. Men først
må du få hovedkanalene på plass!
Nærmest grenseløs god er Oppo 95
derfor på det meste, og fullstendig
uten respekt for de begrensninger som
hittil har vært uunngåelige på Blu-ray
filmer , musikkvideoer og lydplater
med hensyn til kunstige landegrenser ,
antall lydkanaler og hi-rez oppløsning
av ulike systemer både for musikk og
film, fra sølvplate, harddisc, etermedier
og minnepinne. 3
Pris: NOK 9 995
+ kr. 700 for ”sonefri” Blu-ray
Importør: Noble Management
AS, Tananger
87
333 Del2 Luksus budsjett stativhøyttalere: Epos M12i
88
Større = bedre?
Epos øker størrelsen og bassen går utvilsomt dypere uten at dette går ut over andre
viktige lydkvaliteter. Er større simpelthen bedre når prisen forblir den samme?
B
ritiske Epos er en av stayerne på det europeiske
markedet, men har i mine øyne og ører vært
en litt traust billighøyttaler med ”engelsk” lyd.
Riktignok har jeg gjentatte ganger opplevd
at importøren har hatt usedvanlig god lyd på
messer, men jeg har avfeid det med at Tor Aamodt simpelthen er god til å sette opp og demonstrere i små, vanskelige
rom. Jeg har også med et glis kunne konstatere at han har
brukt uvanlig kostbar signalkilde, forsterkeri og kabler til
sine rimelige stativhøyttalere. Og det er jo høyttaleren som
får både rosen og risen for lyden selv om både du og jeg vet
at den er absolutt avhengig av det som slippes inn på de biwirede terminalene. Og selv den rimeligste budjetthøyttaler
vil kvittere med entydige lydforbedringer og bedre bass med
en stor og god forsterker som tvinger elementene til start og
stopp på kommando.
Litt teknisk
Jeg var derfor helt uforberedt på at en Epos uten særlig dikkedarer kunne spille så bra-og så moderne- som vi opplevde
det med Aura Note. Førsteinntrykket var at høyttaleren er
minst like bra som alle de andre; bortsett selvfølgelig fra
oppløsningen og diskanten på den nesten dobbelt så dyre
Elac. Men bassen var utvilsomt både bedre og gikk dypere
enn samtlige så langt. Likevel oppgis bassen å gå ”bare” til
54 hz og diskanten ”bare” til 20kHz i brosjyren. Dette virker
kanskje skuffende for noen. For meg indikerer det en seriøs
produsent som ikke farer med bløff…
Selv om utseendet er traust, så virker kabinettet
(375x185x250mm) på den mer påkostede M121 meget solid
med sin vekt på 8,1 kg. Selv om det er snakk om ren kassefasong, piffer frontdekselet opp utseendet ganske så betydelig. Bare synd at vi raskt peller av dette når vi skal lytte mer
seriøst.
Bak trekket skjuler det seg en 25 mm metalldome og et
165 polymer konelement med faseplugg, mens delefilteret er
førsteordens med mekanisk øvre avrulling av bass/mellomtone.
Førsteinntrykk
Jeg har lenge vært av den oppfatning at de ganske små stativhøyttalere spiller generelt ”bedre” enn større greier, selv om
bassen på de større gjerne går en anelse dypere eller effektiviteten er ørlite høyere. Jeg var også litt skeptisk til metalldomen av ”gammeldags” aluminium på dette testeksemplaret,
da både softdomer og mer eksotiske metallegeringer som
beryllium eller titanium, for ikke snakke om en god bånddiskant, er blitt stadig mer vanlig også i helt rimelige høyttalere.
Det var da også enkelt å høre at vi hadde å gjøre med
en litt viltrere variant av arten på denne høyttaleren, men
resultatet var bare en anelse piff i toppen, uten antydning
til metallisk lyd slik som fryktet. Og med den fyldige bassen
fungerte dette i glimrende balanse, uten at det ble noen frekvensmessig hengekøie. Det litt større kabinettet var uansett
bare positivt for lyden, helt på tvers av egne fordommer. Det
syntes også testpanelet…
Pris. NOK 7 825
Importør: TAA Import AS
Testpanelet
Trond Torgensskar:
Luftig, dynamisk, med betydelig fundament, spenst og
rytmisk fokus. Kommuniserer musikken som ei kule.
Forsvinner helt i lydbildet, men insisterer på å bli hørt!
Selv om den ikke er stor, har den en nesten eksplosiv
kvalitet som gjør at musikken frigjør seg fra kassa og får
liv. Nyanser og trøkk så det holder, likevel eleganse og
evne til å være sober nok når kammerstykkene ble spilt.
Knivskarp på plassering. En musikalsk bombe av en høyttaler!
Kan ha en tendens til å låte ørlite hardt i toppen, men det
går seg til ved innkjøring. Gis den elektronikk som klarer
jobben med å ivareta klang og kroppslighet, kan resultatet bli skremmende realistisk, prisen tatt i betraktning.
Feltets bombe nummer to.
Jan Myrvold:
Her oppleves en frevensgang som på begge sider av en
utmerket mellomtone er mer ustrakt enn vanlig så langt,
men uten å miste homogenitet eller får tendenser til
hengekøye. Det viktigste er likevel at lyden er totalt uanstrengt og avslappet uten å være kjedelig, snarere tvert
imot, for her er en kontant snert i mellombassen som gir
rytmisk fremdrift.
Klangen oppleves som rimelig nøytral og ufarget, men
er samtidig en anelse frempå i forhold til PSB.
Den dynamiske kontrasten er uansett helt eksemplarisk
for prisklassen- og vel så det. Dynamikken er virkelig
super! Epos har også dagens reneste artikulsasjon så
langt, og er i tillegg både glatt og harmonisk. Overtonestrukturen oppleves som særdeles frodig, men samtidig
ren og klar. Testpanelet visste ikke prisen før lytting, men
vi gjettet alle på nesten det dobbelte av det som er korrekt
pris. Vi var likevel henrykt over at bransjen kan tilby så
bra lyd til så lite penger.
Lydkvaliteten er rett og slett imponerende god uansett
pris, og et løp og kjøp tilbud om senere oppgitt pris på
mindre enn kr. 8.000 er korrekt!
Anders Rosness:
Stor og avsluppet lyd med den beste bassen så langt!
Gjengivelsen er både rytmisk og musikalsk og med et
usedvanlig stort og tredimensjonalt rom med god plass
mellom aktørene. Men her er ikke bare storhet og dyp
bass; også klangen er usedvanlig rik og detaljert med
god og naturlig beskrivelse av kjente toner og overtoner
fra messing og strykere. Diskanten er kanskje en anelse
frempå, men den er samtidig oppløst og nyansert. Det
viktigste er likevel at denne høyttaleren så tydelig får med
budskapet i musikken, nesten uansett type.
89
333 Del2 Luksus budsjett stativhøyttalere: Vienna Acoustic Haydn Grand 2
Aristokrat
Dette er en av de dyreste høyttalere i testen, og den hvite pianolakken
koster en tusing ekstra. I begge tilfelle er dette likevel et særdeles godt
tilbud fra Europas klassiske musikkhovedstad.
D
enne østerisk konstruerte og produserte høyttaler oser klasse med et kabinett og en lakkfinish som er eksepsjonell. Dette pluss en fix
detalj ved sammekopling av softdomen og bassreflekshullet.
Dette gir et flott utsende, og bedre lyd ved en mer punktformig signalkilde og at tidligrefleksjon fra domen reduseres.
Også høyttalerterminalene er hakket mer solid enn de fleste.
Historien vi har har hørt om at Vienna Acoustics subsidierer
denne minste modellen simpelthen for å kunne tilby en
komplett serie fra “budsjett” til super high-end (Klimt-serien)
uten å kompromisse med kvaliteteten, virker plausibel.
Det er likevel da vi begynner å spille at vi fatter storheten
i denne lille høyttaleren. For Haydn Grand 2 er så perfekt
balansert og med en så jevn parade av gode egenskaper, at
man noen øyeblikk lurer på om det EGENTLIG er noe vits
med dyrere greier. OK, opplevelsen fortar seg, men tankene
viste seg å ha streifet flere av oss!
For her er det aller meste med, inklusive et lydbilde med
formidabel størrelse og en dypbass som kun ble avslørt av
elektronisk discomusikk. Ved “normale” lydtrykk var gjengivelsen med det meste av stemmer og akustiske instrumenter
milevidt over forventet budsjettnivå. Og selv om diskanten
og kjappheten helt øverst ikke fullt ut var i klasse med Elac
(Noen vil likevel foretrekke den mer avslappede og servile
domediskanten fremfor den mer imponerende og mer
dominerende Heil-diskanten), var det totale lydbildet mer
homogent og med dypere, jevnere og fyldigere bass.
Pris: NOK 10 995 + 1 000 for pianolakk = kr 11 995
Importør: Interconnect AS
«Haydn Grand 2 er så perfekt balansert at
man noen øyeblikk lurer på om det EGENTLIG
er noe vits med dyrere greier
»
Testpanelet
Trond Torgnesskar
Nydelig finish, oser klasse og gjennomført konstruksjon.
Luftig og velopplagt diskant, uten helt å være i Elac-klasse.
Åpen og utstrakt mellomtone med evne til nyansering
som gir instrumenter og stemmer det ørlille ekstra anstrøket av nærvær og realisme. I likhet med PSB er den helt
uanfektet av genre, og legger for dagen en avslappet selvfølgelighet som bare assossieres med dyrt utstyr. Sikker
på at prisen stemmer? Bassen går rett og slett naturstridig
dypt og er «i rommet» på en måte man sjelden hører med
mindre konstruksjoner. Nydelig romgjengivelse og svært
realistisk evne til plassering. Kunne vært hakket mer
dynamisk frigjort, men det kan komme med lengre innspillingstid. Bombe nummer tre!
Anders Rossnes
Klasselyd! Her kommer det en meget godt oppdratt
musiker fra et møblert hjem. Musikken låter helt friggjort
fra den elegante fysiske fremtoningen denne forseggjorte
stativhøyttaleren er, og i tillegg til dagens suverent beste
bass, opplever vi usedvanlig raffinert lyd med et stort og
dypt lydbilde. Denne gjengivelsen av favorittmusikken
90
i alle sjangre er det vidunderlig lett å like, også fordi
dynamikken er like overbevisende som alt det andre.
Dette er virkelig en klassehøyttaler med nærmest perfekt
frekvensbalanse, inkludert en størrelse på lydbilde og
artister som virker nærmest naturstridig å komme fra en
mellomstor stativhøyttaler.
Jan Myrvold
Helt klart dagens vakreste – og sikkert blant de mest
påkostede. Det høres umiddelbart! Her er alt på stell, inkludert dagens suverent beste bass. Her har den forøvrig
usedvanlig lettflytende musikken en virkelig solid fundament å bygge på. Det hele låter uanstrengt og delikat med
en nærmest perfekt klangbalanse.
Selvfølgelig er det her både lineært og homogent i den
brede frekvensgangen. Lyden er utpreget organisk, men
har samtidig god stofflighet. Tross en varm og fyldig
klangbalanse, som gjerne kamuflerer detaljer, oppleves
likevel her et yrende vell av mikrodetaljer og generell flott
dynamikk. I mitt vokabular er alt dette indikasjon på ekte
high-end. Uansett er denne noe dyrere østerrikeren i en
klasse for seg.
91
333 Del2 Luksus budsjett stativhøyttalere: Focal Chorus
92
Størst
Vår erfaring er at prisen gir en bedre indiksjon på generell lydkvalitet enn
størrelse, prinsipp og antall elementer. Men vi begynte å tvile med denne
franskmannen som var større, mer lettdrevet -og med dypere bass enn de
fleste – samtidig som prisen er midt på treet.
M
ine personlige fordommer indikerer at jeg
vil være veldig forsiktig med å velge store,
billige høyttalere fremfor mer kompakte
varianter. Også derfor er jeg veldig positiv
til stativhøyttalere som nesten konskvent
låter langt bedre i 90% av frekvensområdet, og med mindre
enn forventet kompromiss helt nederst. Med hensyn til maks
effekt er her ofte bare en anelse mindre trøkk på full guffe.
Vel og merke om prisen er omlag den samme.
Men da prisen på Focal Chorus er nesten den samme som
på omtrent halvparten så store kreasjoner fra Dali og PSB,
er vi ikke forundret over at en sammeliknende knakktest
indikerer mye stivere kabinett hos de minste. Men samtidig
er det med større kabinett enklere å senke resonnansen på
basselementet uten å stjele effekt oppover. Og bassen på
Focal går omtrent like dypt som den mye dyrere Haydn
Grand 2 selv om grunntonenivået ikke er helt så fast i fisken.
Men dette låter uansett som et ganske “stor” høyttaler, og
selv om den omvendte Focaldomen ikke er fullt så velintegrert i totallyden som de beste, låter det hele utmerket med
en stor, fyldig og rimelig oppløst lyd med krutt oppover.
Dette blir nærmest en Haydn 2 uten kryss og b. En i testpanelet mente at dette var et av de beste kjøpene og et fornuftig kompromiss hvor en anelse raffinement ofres for
mer storslagen lyd enn prisklassen vanligvis tilbyr.
Pris NOK 7 990
Importør: Mono
«En anelse raffinement ofres for mer
»
storslagen lyd enn prisklassen vanligvis tilbyr
Testpanelet
Trond Torgnesskar
Låter stort og mektig og har absolutt evne til å trekke
lytteren inn i musikken. Men det skorter litt på presisjon
nedover. Kanskje den trenger større forsterkerresurser?
Skalerer glimrende og låter enda større enn den er, litt på
bekostning av presisjon og nyanser.
Anders Rossnes
Det låter stort og flott, men ikke uventet noe mindre
nyansert enn på den dyrere Vienna fra forrige runde.
Her er generelt mer farging; mer høyttalerlyd og mindre
friggjorthet enn mange av de mindre modellene. MEN så
er den også kapabel til å gjengi store ensembler med et
særdeles generøst lydbilde. Kanskje litt FOR generøst da
transientene ikke starter og stopper fullt så presist som
på de fleste andre. Her er det uansett både fordeler og
ulemper med et større system som må tåle visse kompromisser for å holde den lave prisen; inkludert en dyp, men
litt ujevn bass.
Jan Myrvold
Bassen går dypt, men har ikke stramheten og dynamikken nedover som Vienna og mange av de andre. Men
dette er uansett en ganske så innbydene sak med en generelt generøs lyd og mye organisk varme i mellomtonen. Vi
opplever et stort lydbilde og høyttaleren skiller godt mellom stemmene i koret på vår testplate. Den rause lyden
er også luftig og lett oppover, men ikke på langt nær like
homogen og avslappet som Vienna og et par andre.
Men her er det uansett mye å glede seg over, som krispe
detaljer og kontante transienter. Man får både bokstavelig
og billedlig en usedvanlig stor høyttaler for lite penger.
93
333 Del2 Luksus budsjett stativhøyttalere: Konklusjon
Mange vinnere!
Denne gruppetesten viser ikke bare at prisklassen rundt kr.10.000 tilbyr overraskende
god lyd, også i bassen. Etter Fidelity’s mening er den et like godt eksempel på hvorfor
“terningkast” som evalueringsverktøy er for upresist.
94
E
lac 310 CE med sin glitrende
gode Heil-diskant og metallkabinett den høyttaleren i
denne testen som på viktige
punkter kommer nærmest
ekte high-end, og det til en utrolig lav
pris, selv om denne er høyere enn de
fleste andre. Også bassen er formidabel,
men da bare i forhold til den minutiøse
størrelsen. Denne kompakte designhøyttaleren har derfor både positive og
ikke fullt så positive egenskaper som
er helt avhengi av brukerens – ikke
«Det råeste designet
og den frekkeste
konstruksjonen i
denne omgangen er
Elac som har viktige
kvaliteteter som er
hårreisende bra
»
testerens – smak og prioriterte behov.
Dette er er en rød Ferrari kamuflert
som minimonitor.
Men om jeg skulle prioritere optimale lydopplevelsen med like stor vekt
på hele det gjenskapte lydbildet, også i
dypbassen som kan bli litt spinkel med
Elac,ville jeg ha foretrukket Vienna
Acoustic Haydn Grand 2 – en liten
BMW – om pengene strakk til. (Se også
full test annet sted i bladet.)
Men bi litt; i motsetning til mange
småhøyttalere som er litt småfeite i
mellombassen (grunntonen) noe som
gjør det vanskeligere å skjøte på med
en sub, er bassen på Elac jevn og stram
helt til den brått forsvinner. Den er
derfor som skapt til å kobles opp mot
en liten, kjapp aktiv bass. Og på Aura
Note er det faktisk pre-utgang for enkel
oppkobling!
En liten, men god aktiv sub kan gi
akkurat den tyngden, storheten og det
solide musikalske fundamentet som
kan gi dette systemet en tilnærmet
high-end lydkvalitet i et moderat stort
rom. Og da snakker vi om et anlegg
til mindre enn kr.50.000 som tar liten
plass og er lekkert å se på fra manges
ståsted Et visst kompromiss må man
likevel forventes i forhold til et “ekte”
high-end anlegg; her er ikke ubegrenset
med muligheter for å øse på med fullt
diskoteknivå....
Men er designet tilstrekkelig frekt
til at du godtar en anelse mangel på
homogenitet og en litt lett mellomtone, tross prisen – eller at du
planlegger å gå videre med en sub- er
dette så opplagt høyttaleren for deg!
Elac er overlegent best på det den
er virkelig god på i øverste halvdel
av frekvensmrådet, men er også litt
vanskeligere å få til samtidig som den
er blant de dyreste.Og den lekreste,
og morsomste og...
“Best” lyd
«den viktigste
konklusjonen er at
10-tusen kroners
høyttaleren er mer
seriøs hi-fi enn hva vi
hadde drømt om
»
Den generelt “beste” lyden, helt uten
dikkedarer, oppnår du likevel med
Vienna Acoustic Haydn Grand 2 som i
enda mindre grad enn Elac har behov
for en sub. Den er også mer tradisjonell desigmessig, selv om finishen er
formidabel, ikke minst i sort og hvit
pianolakk. Og selv om den er litt dyrere
enn gjennomsnittet i denne gruppetesten, er ikke forskjellen særlig stor. En
fantastisk vellykket stativhøyttaler!
Men det kansje “beste” kjøpet finner
du hos Epos, men bare om de sparte
kronene er viktige for å realisere dette
hi-fi prosjektet. Epos koster flere tusen
kroner mindre, men gir likevel veldig
mye av både frekvensomfang, størrelse,
dynamikk og tredimensjonalitet som
vi opplever hos Haydn, bare en anelse
mindre fargerik og perfeksjonistisk
på de fleste kriterier. Og altså bare
en anelse...
Imagine...
Den enda litt mindre PSB Imagine
B er likevel redaktørens favoritt selv
om den ikke går fullt så dypt som de
større høyttalere. Og så er den enda litt
rimeligere enn Epos. Og PSB er etter
min mening enda fastere i fisken med
et enda bedre kabinett med en akustisk
utformet baffel. Dette er muligens årsaken til at lyden så aldeles lettflytende
og lett slipper ut av kabinettet uten å
bli verken farvet eller fanget av dette.
Den viktige grunntonen oppleves helt
magisk på PSB. Paul (med Sue) Barton
er noen smartinger. Vi gleder oss stort
til å få den enda mindre modellen til
snarlig evaluering...
Også vår “budsjettreferanse” Dali
Menuett er veldig tett på både PSB og
Epos lydmessig, men er klart mindre
enn disse og derfor med bitte små lydmessige restriksjoner helt nederst. Men
samtidig merket vi oss at den kan spille
med uvanlig høy lyd uten at bassen ble
pudding. Frekvensgangen er veldig homogen og godt balansert i sitt usedvanlig lite og lekre kabinett både i edeltre
og i hvit , silkematt pianofinish.
Vienna, Epos ,PSB og Dali låter såpass likt at jeg er litt usikker på om jeg
vil klare å skille dem ved en blindtest,
selv om den dyrere Vienna er jevnt
bedre på nesten samtlige parametre...
Den lille og billige Tannoy’en er ikke
fullt på høyde med de andre, men vil
være glimrende til et noe rimeligere
anlegg. Til prisen er den overraskende
homogen og tredimensjonal. Og med
utmerket bassgjengivlse, men bare i
forhold til størrelsen.
Litt skuffende opplevde vi vår gamle
favoritt ProAc å være, men vi skylder
på litt for liten forsterker.
Noen nedtur var det langtfra med
Focal Chorus som både var større i
fysiske dimensjoner, noe som resulterte i tilsvarende stor lyd, men med
mer kasselyd og mindre presisjon enn
de beste småhøyttalere til samme pris.
Men her er fint “snap” i mellomtonen,
krisphet i diskanten og punsj der nede
som gjør den til et interessant kompromiss selv om den låter en anelse
hengekøye i vårt testrom sammen med
Aura Note.
Konklusjon
Men igjen; det råeste designet og den
frekkeste konstruksjonen i denne
omgangen er Elac som har viktige kvaliteteter som er hårreisende bra, selv
til en pris som er høyere enn de fleste
andre. Men dette er også den mest
krevende høyttaleren å komme helt i
mål med...
Men den viktigste konklusjonen er
at 10-tusen kroners høyttaleren er mer
seriøs hi-fi enn hva vi hadde drømt om.
Men da må også signalkilde og forsterkeri være helt på høyden... 3
95
Fidelity nr. 54 kommer i månedsskiftet
Slangeolje og
snurrepiperier
Med den grusomme mottagelsen enkelte gav vår gjesteskribent og vibrasjonsdemperene
fra Entreq i forrige blad, tar vi opp hansken for å sjekker ut noen av de tilsynelatende
mest skrullete oppgraderingstipsene med fullt lyttepanel.
V
i i Fidelity er helt overbevist om at de mange til dels
kostbare kabler, resonnansedempere og strømrensere og annet stort sett forbedrer lyden i større
eller mindre grad. Det vi er i tvil om, er hvorvidt disse forbedringene hadde vært større, eller i det minste like store,
om man hadde brukt de samme pengene til bedre basisutstyr som høyttalere og forsterkere. Og ikke minst om disse
ofte lett hørbare forandringene egentlig er forbedringer og
om de adderes i effekt. Eller om de nøytraliserer hverandre?
Det interessant med alle disse duppedittene, er likevel at
de mest skrullete produktene gjerne har sin opprinnelse fra
en helt annen industri hvor teknologien bak det er velkjent
og velbrukt. At vibrasjonsdemperen fra Entreq kan ha en
funksjon utover effekten av en like tung bibel til å dempe
kasseresonnans fra høyttaleren, virker plausibel for oss, selv
96
uten spesiell tro. Om den kan være verd pengene utover
underholdningsverdien ved besøk i lydrommet, skal vi
sjekke ut i neste blad…
Vi skal også prøve forskjellig antistatiske midler, spesielle
oljer som skal øke refleksjonsverdien på CD-plata, samt et
apparat som beskjærer omkretsen av samme plate slik at
den blir helt symmetrisk uten ”kast”, samtidig som skjærevinkelen reduserer reflekser fra laserstrålen (se bildet).
Alt har sin tekniske forklaring, og ikke minst vibrasjonsdempere under signalkilde, forsterkeri og høyttalere kan
ha en dramatisk effekt. Dessverre er virkningen på mange
av disse tingene lite forutsigbar, så her dreier seg uansett
om å prøve og høre med åpent sinn. Kjempegøy om noen
av våre lesere sender redaktøren en mail med egne erfaringer rundt dette!
oktober/november – men først til abonnentene!
Dyre og billige høyttalere
Både redaktør og testpanel ble ganske overrasket over kvaliteten – og ikke minst bassgjengivelsen- på svært mange av de
stativhøyttalerne vi har testet i dette bladet. Vi er ikke i tvil
om at her har vært en generell forbedring i denne gunsige
prisklassen, og vi må bare beklage at vi ikke fikk levert et bestilt eksemplar av den sagnombruste LS3/5a minimonitoren
som var en sensasjon på tampen av forrige århundre. Denne
hadde vel kostet rundt et halvt hundre tusen med dagens
pengeverdi?
Jeg husker den som overraskende god, men tror at de fleste
7-8 tusen kroners varianter fra vår gruppetest både er bedre
og er lettere å ha med å gjøre. Men forsterkeriet må være på
høyden!
I neste blad fortsetter vi uansett med å bruke vår all-round
”vinner”, Vienna Acoustic Haydn 2 som referanse for å finne
ut hva en av våre favorittfabrikanter, danske Dynaudio, kan
makte i samme priskategori. Og er den doble prisen på den
nye skjønnheten fra engelske B&W verd pengene når det
gjelder lydkvaliteten av den flunk nye PM-1. Og hvor tett er
den på vår mangeårige favoritt 805?
Selvsagt kommer vi med en grundig evaluering av Coltrane
2 som vi begynte på i dette bladet, nå med fullt testpanel som
skal evaluere fordeler og ulemper i forhold til den fabelaktige
– og fabelaktig kostbare Magico Q 5 som vi omtalte i forrige
blad. Som man skjønner prøver vi både å finne gode produkter som mange spesielt interesserte musikkelskere kan ta seg
råd til- og har plass for- samtidig som vi tester ut grensene
for det mulige når det gjeder musikkreproduksjon pr. 2011.
Og igjen; det har skjedd store forbedringer de siste par årene,
ikke minst når det gjelder forsterkere..,
Digitalt- eller transistorbasert?
På grunn av ferieavvikling og problematiske tollgrenser som
dansker og svensker lett glemmer, er det først i neste blad
vi kan komme med en lenge etterlengtet evaluering av den
også hos oss mye omtalte forsterkeren fra franske Devialet.
Dette er vel den mest spennede konstruksjonen siden Petter
Lyngdorf lanserte sin Tact Milennium ved årtusenskiftet.
Men Tact’en ble hausset opp i skyene etter beste ”Everything
Else Is Gaslight” stil fra , såvidt jeg husker, samtlige high-end
magasiner i verden. Men så ble det stille…
For all del; Tact både var og er svært god. Men, som også
med de rimelige Ice-power forsterkere, er det kanskje noe
som mangeler. Fordommer? Ekstra stor følsomhet for impedansproblemer i høyttaleren? Selv om jeg nyss har hatt noen
fantastiske lytteopplevelser med en vanlig stereovariant av
Devialet som akkurat nå spiller i finstua, er jeg derfor litt på
vakt. De fleste har tross alt ment at dette er ”verdens beste”
integrerte forsterker. Men det behøver den slett ikke å være,
etter min mening. For uansett tilbyr den så mye ekstra som
forforsterker, USBDac og annet at den bør kunne være en
suksess selv om den ikke sammenliknes med flere hundre
tusen kroners monotrinn. Og jeg kan allerede nå garantere at
den spiller fletta av det meste jeg vet om i 50-tusen kroners
klassen. Minst…
At Fidelity også får teste en brokoblet variant, og også
blir det første blad i verden som får teste den innebygde
streamingenheten, gjør at vi –tross all- er ganske fornøyd
med at vi først nå kan komme med en evaluering av et
særdeles spennende lydprodukt som kan gi bransjen fornyet
oppmerksomheten også utenfor vår etablerte menighet.
Mer forsterkeri
Samtidig håper vi å få et gjenhør med darTZeel som overrasket oss alle med fremragende lyd i kombinasjon med
Magico Q 5. Vil denne integrerte forsterkeren låte like bra
sammen med Coltrane 2? Og HVORFOR liker vi lyden såpass
godt; den har tross alt urovekkende dårlige data?
Langt bedre målbare spesifikasjoner har den nye ”noname”
prototypen vi fikk høre for noen dager siden og som vi håper
å ha full test av i neste blad. Også denne sprenger grensene
for hva vi tidligere har opplevd av forsterkere, så vi har innkalt en mer tradisjonell konkurrent fra Mark Levinson for å
dobbeltsjekke ørene våre, også denne med Coltrane 2.
Og vil du ha en rolig stund med din favorittmusikk, så vurderer vi også et sett super High-End hodetelefoner fra Stax.
Med ønske om en deilig sensommer!
Mvh redaksjonen
97
www.audiofidelity.no
Abonnér på Fidelity:
Kun 475,- NOK for 1 år = 6 utgaver
Enklere og rimeligere betaling med VISA etc.
Kundeservice: [email protected] • Media Connect AS, PB 256 Økern, 0510 Oslo • tlf 23 36 19 38 • faks 23 36 19 01
Utsolgt
Utsolgt
Utsolgt
Utsolgt
Utsolgt
Utsolgt
Utsolgt
Utsolgt
Utsolgt
Utsolgt
Utsolgt
!
s
i
t
Gra
Nr. 1, 2, 3, 7, 8, 9, 10,12,13,14, 29, 31, 47 og 49 er utsolgt.
Nr 47 er lagt ut i sin helhet på www.fidelity.no
GRATIS NEDLASTING AV TIDLIGERE UTGIVELSER
Tidligere utgaver av Fidelity legges ut på våre nettsider!
Bladene ligger som gratis nedlastbare PDF-filer.
Det er foreløpig 12 måneders ”karantenetid”.
98
www.audiofidelity.no
Utsolgt
Utsolgt