1. No category

Skandinavisk High-End magasin
Sommer 2012
10. årgang
57
6
RØR
TRANSISTOR
D-FORSTERKERE
fra kr 990-190.000
HØYTTALERE:
DynAudio
Audio Physic
Elac
MBL
Messe:
HIGH-END 2012
NOK 119 / DKK 98 / SEK 119
INTERPRESS NORGE
returuke: 35
k!
k
i
s
u
M
Glimmer & Gråstein
Skeive Skiver
Blanda akustiske drops
Det er liten tvil om at hi-fi bransjen slik
som vi kjenner den, står ved et veiskille.
Jeg kommer nyss hjem fra verdens største
og viktigste hi-fi messe i München hvor
opplevelsen av ha sett og hørt akkurat det
samme i de samme lokalene for kort tid siden (året går vanvittig fort), var en nesten
skremmende ”dejavu” opplevelse.
Denne opplevelsen er sikkert noe urettferdig, her var mange enkeltnyheter som
var viktige nok. Men følelsen av at alt gikk på repeat,
den er ikke til å underslå. Bortsett fra at flere av de største og mest
fargerike aktørene siden sist er gått konk. Eller de er blitt kjøpt opp av
invsteringsselskaper som ønsker å produsere mer lettselgelige ”lifestyle”
merkevarer, gjerne med god lyd. Men det siste som ekstrabonus!
Og det verste med alle oppkjøpene, er at de opprinnelige musikkentusiastene forsvinner, og inn kommer støvsugerselgere og skoleflinke
svakstrømsingeniører som betrakter læreboken som en bibel. For 3 år
siden var den velkjente staben på den største standen på Münchenmessa avløst av dresskledde bruktbilselgere som fant samtalen seg
imellom langt mer interessant enn å snakke med disse skrullete hi-fi
nerdene. Det viste seg altså at nye eiere hadde overtatt. Men firmaets
flotte produkter var heldigvis fremdeles å både se og høre.
I fjor kom heller ikke de mange gode produktene på messa, firmaet
hadde meldt avbud i siste minutt. I år kom de heller ikke, og nå gikk
også ryktene om at all produksjon av seriøs hi-fi skulle erstattes av
”lifestyle” lydprodukter. Alle de sterkt profilerte ingeniørene med sin
solide miks av musikalsk og teknisk faglig bakgrunn , var forlengst
sparket. Dermed er det heller ingen vei tilbake…
Den dagen begeistringen og entusiasmen ikke lenger er krumtappen i
den stadig mer nisjepregede high-end bransjen, blir high-end biten
bare en merkevaregreie for lettlurte musikkelskere med alt for mye
penger og altfor dårlig selvbilde. Dette er selvsagt våte drømmer for
finansgutta som mener at high-end betyr skyhøy avanse! Dermed
forsterker de trenden med at det dyreste utstyret blir stadig dyrere
– samtidig som budsjettanleggene blir stadig bedre!
Heldigvis kan vi i Fidelity bevitne at vi likevel opplever en positiv holdning fra mange aktører i bransjen som har møtt de dårligere økonomiske forhold i USA og Europa med innbitt fighting spirit som allerede
har gitt oss klart bedre lydopplevelser til mindre penger enn før. Flere
av de komponetene vi evaluerer i dette bladet, er entydig bedre i
sin klasse enn hva vi har hørt tidligere. At også et lite teknisk miljø i
trøndelag kan spise kirsebær med de store, hører forøvrig med til solid
norsk forsterkertradisjon av verdensklasse…
Men HIGH-END 2012 var på mange måter et hvileskjær; lyset står
på gult. Vil det skifte til grønt eller rødt? Også mye positivt skjedde i
München. Og med entusiaster som Mark O’Brien fra amerikanske Rouge,
er det håp i hengande snøre: Sjefdesigneren og eieren har utviklet en
helt ny hybrid forsterkerserie som tar det beste fra rørteknologien og
det beste fra digitalteknikken. Selv hevder han at resultatet blir bedre
lyd billigere. Vi får se- eller høre; kanskje allerede i neste blad..
For det er nettopp slike ting vi entusiaster i Fidelity vil sjekke nærmere
på vegne av våre like entusiastiske lesere. Slik som vi gjorde med den
franske forsterkeren Devialet som på en positiv måte bygger bro til
livsstilsegmentet, uten lydmessige kompromisser. Og Devialet kan du
lese mer om allerede i dette bladet…
Ansvarlig redaktør
Knut Vadseth
[email protected]
Tlf: 22 55 25 75/ 90 18 80 24
Skribenter i dette nummer
Kurt Lassen
Jan Myrvold
Tore Dag Nilsen
Stein Arne Nistad
Håkon Rognlien
Anders Rosness
Trond Torgnesskar
Knut Vadseth
Foto
Knut Vadseth
Grafisk design
Idéverkstedet AS, tlf: 32 11 70 80
www.ideverkstedet.no
Trykk
Printall
Annonseavdeling
Tlf: 32 76 88 39 (22 44 38 12)
Annonsemateriell
[email protected]
Kontakt redaksjon
[email protected]
www.audiofidelity.no
Fra gult til grønt
- eller rødt?
Diskusjonsforum
www.audiofidelity.no
Abonnement service:
MediaConnect AS
Postboks 265 Økern, 0510 Oslo
Tlf: 23 36 19 38, faks: 23 36 19 01
[email protected]
Etterbestilling av artikler som PDF:
Pris: Kr. 50 pr side – sendt på e-post
Oppstart kr. 100 pr. blad.
[email protected]
Utgiver
Forlaget Fidelity AS
Halvdan Svartesgt. 8, 0268 Oslo
ISSN 1503 4291
Det må ikke kopieres fra dette bladet uten tillatelse fra rettighetshaver. Denne bestemmelse gjelder også enhver form for
elektronisk, mekanisk eller annen type gjengivelse. Brudd på
bestemmelsene vil bli anmeldt og medfører erstatningskrav.
3
Innhold
57
nr 3/2012
6
22
darTZeel NHB-108
2x100 watt effekttrinn
Naim SuperUniti integrert
«alt-i-en» stereoforsterker
26
40
Brev
Sec. op. Devialet D-Premier
HIGH-END 2012
10
30
50
Redaktørens valg
Redaktørens valg 2
12
Adyton Cordis 1,7
18
Audio Research Reference 150
stereo rørforsterker
4
36
32
Audio Physic Virgo 25
Musikkomtaler:
Godt norsk
52
66
Musikkomtaler:
Skeive skiver
Budsjett: Dynaudio Xeo 3
56
70
Musikkomtaler:
Blanda akustiske drops
Audion Premier HIGH-END RIAA
60
MBL høyttalere
84
HiFiMAN HE-500 & HE-6
hodetelefoner
Monaco SA-100 stereo forsterker
62
78
72
88
Budsjettreferansen - test av NAD
C390DD integrert forsterker
HIGH-END: Elac FS 509 VX-Jet
For audiofile viderekommende:
Usynlige fiender & Hi-fi demoner
64
76
96
Budsjett:
Marshall hodetelefoner
HIGH- END: Eximus DP 1 USB-dac
Neste nummer
5
Brev til leserne
Til Fidelity
Tak for et dejligt blad - nu det danske High Fidelity desværre
måtte lukke. Jeg er udmærket tilfreds med ”erstatningen”
og fortsætter som abonnement, selv om I sætter prisen op. 1. I det seneste nummer er en beskrivelse af forstærkeren
Hegel H70, og efter at have læst denne beskrivelse
kunne jeg godt tænke mig at købe den forstærker. Jeg
har tillige tænkt på at købe et par højttalere af mærket
XTZ 99.36 Mk. II, som markedsføres af Fyndbørsen i
Sverige. De er testet i High Fidelity, Danmark, som gav
dem en fin kritik for nogle år siden, det var før, Mk. II
modellen kom på markedet.
Jeg mener at have læst et sted, at de nævnte XTZ højttalere skulle være vanskelige at drive, og derfor vil jeg
høre, om I vil mene, at den kombination, jeg nævner
ovenfor, vil fungere? Eller er forstærkeren for svag?
Hvis I har andre bemærkninger, er I naturligvis meget
velkomne. OAS – Fornøyelig og forvirrende i nr. 56
En virkelig fornøyelig og utfordrende artikkel mht forkortelsene. Men når det gjelder Rogers hester som løper fra
høyre til venstre?
Når jeg spiller Paul Simons «Cars» (Hearts &Bones) stemmer
det når han synger «driving on the left» og «..on the right»
i høyttalerne. Akkurat som
Rogers hester forsvinner ut til høyre. Så hva erfarer alle dere
andre som nok har spilt kutt 6 på «Amused to Death»?
Vinylens ABC
Ingen bestrider Gunnar Brekkes kompetanse, men det synes
synd dersom det ikke er kjent at vinyl også kommer i 10
tommere.
Jeg har siden nyttår nydt The Who på vinyl i regi av Pete
Townsends «The Quadrophenia Demos 1» takket være min
datter. Her kommer heldigvis bassen til John Entwistle med!
Anbefales!!
Espen Lange
Kære Fidelity
Jeg forventer null problemer med Hegel H-70, men kjenner
ikke dine “blå” kabler.
Tak for et fantastisk blad som jeg læser med stor fornøjelse.
Sammen med et par udenlandske. Om I en gang vil præsentere et ’hjemme hos’ med et high-end vintage anlæg så står
mit hjem til rådighed (det tager tre en halv time med bil fra
Oslo, min kone kører strækningen hver uge da hun arbejder
på Oslo universitet).
Jeg kører med to anlæg - SE (Audio Note med Border
Patrol) og push pull med Lectron (helt gennemrenoveret).
Med nos rør eller de specielle 300B rør som I ser på billeder.
En gammel gennemrenoveret OVC rørforforstærker,
oprindelig bygget for Peter Qvortrop til hans butik Audio
Consult i København (da han havde Audio Innovation), men
siden blev forbindelsen afbrudt og de forsatte med eget (alle
kondensatorer Jensen). Kabler Audio Note og gamle Audio
INnovation højtalerkabler. Mono spilles på THorens 124, med
oprindelig Ortofon arm og SPU, stereo på Voyd Valdi med
Orion arm. FM er Fischer, og bånd (har koncertoptagelser
helt tilbage til min teenagetid i 1960erne fra Montmartre i
Kbvh og koncerter etc dengang Tandberg og Beomaster ) er
på den fantastiske Revox G36, (tilhørte først jazzpianisten
Jan Johansson, så den har en fin biografi).
Højtalerne er gamle 15 tommers Tannoy fra 1970erne
(renoveret med Jensen kondensatorer i delefilter og audio
note kabler), og til dem har en gammel højtalerkonstruktør
fra Göteborg designet og bygget helt nye resonansfrie, udmålte kabinetter i finsk birk. Navnet er Stridbeck, hans søn
driver firmaet videre med forskellige transistorkonstruktioner,
som har fået gode anmeldelser, men faderen kan noget med
højtalere, han startede højtalertraditionen i Göteborgsområdet. For et syns skyld CD med TEAC VRS 10 som drivkilde
og Audio Note DAC. Og til perioden med kassette bånd
Nacamischi.
Mit lytterum er vores stue på 80m2, 8x10m, åben bagud
til hall og køkken, ingen stående resonanser, helt optimalt.
Jeg synes nu langt om længe at mine anlæg er helt på top
og har ingen umiddelbare planer om udskiftninger. Men har
fået tilbudt en EMT 950 pladespiller fra DR i bytte for mine
gamle Dynacoer MkIII med originale GEC rør og nænsomt
renoveret. SÅ vi får se.
Mvh
Knut
De bedste hilsner, Kristian Kristiansen
Danmark
2. Mht. valg af kabler: Fyndbørsen markedsfører naturligvis
nogle produkter og anbefaler disse således: - mellem forstærker og højttalere og Rekomenderar
våra nya Star quad :http://www.fyndborsen.se/ljud/ljudkablar/hogtalarkabel/xtz-star-quad-2x25mm2
- mellem forstærker og CD afspilleren? Rekomderar våra
Blue Line kablar ,väldigt prisvärda.
Er der noget her, jeg skal være opmærksom på?
3. I skriver, at DA converteren i Hegel H70 forstærkeren er
uovertruffen god. Betyder det, at jeg kan spille direkte
fra min computer og overføre de digitale signaler uden
videre? I så fald behøver jeg jo slet ikke købe en CD-afspiller?
Jeg er flyttet til Grønland og står for at skulle købe nyt
anlæg i min bolig her, mens det gamle bliver stående i
Københavner-lejligheden.
Min smagssans er det neutrale. Musikken, som den er, den
ægte vare, hverken mere eller mindre.
På forhånd mange tak for svar. Morten Jørck
Danmark
6
To innspill
t prat i
teressan arm, og senin
g
o
iddag
et
trak
t!
Hei Knu hyggelig OAS-mtfordring på s an bruke i blad
u
k
r
o
u
f
in
d
litt
ar d
Takk
som
å tenke
! Jeg t
ntrykk
München linjer messein t kort og prøvd hever TAD J.
der noen il. Har holdt de t ikke alle frem
v
a
hvis du r boksen”, slik
o
f
n
”ute
gil
Hilsen E
High end-messa i München
byr på lydopplevelser i
verdensklasse, men også
mye øreslitende horn- og
keramikklyd like skarp som
en dårlig bayersk schnaps.
The Ocean Way
Etter noen timer gjorde det derfor godt å senke skuldrene
og ta en timeout i rommet der danske Vitus og franske
Focal i fellesskap tilbød en organisk, ørevennlig og høyst
velklingende musikktilnærming. Flere systemer presenterte en lignende lydsignatur, blant dem D’Agostini/Sonus
Faber og TAD, Pioneers cost no object-satsing.
«Alle» kappes om å kåre TAD, MBL eller andre multimillionsystemer til messas beste lyd. Og det kan det være
god grunn for – i hvert fall hva gjelder TAD. Likevel var
det en helt annen lydopplevelse som ga meg godfølelsen og gåsehuden: Ocean Way Audio, hjemmehørende i
Burbank, CA.
For oss som har vokst opp med JBL, Altec Lansing og
Infinity (mens dette merket ennå var amerikansk), var det
som å komme hjem. Her ble det servert fet California-lyd
fra svarte kasser med store basselementer og horndiskanter – helt uten skarpe kanter. Deilig!!
Å bli eksponert for dette ville skremt det hvite ut av øya
på en hvilken som helst svensk keramikkmembranhøyttalerkonstruktør. Her smalt ikke skarptrommene i øra som
knivstikk, cymbalene etset seg ikke fast i trommehinnene
og ikke var det ferrarifart heller. Det var mer som å duve
langs US Highway 1 i en svær V-åtter mens sola synker i
Stillehavet og verden er god. The Ocean Way. Say no more.
Egil Erlandsen
7
Brev til leserne
Hei!
Hvorfor ikke benytte anledningen med omlegging til å tilby
et elektronisk abonnement? Hadde dere gjort det, ville jeg
abonnere.
Forøvrig er linken til «Hele bladet» av Fidelity 49 død, så det
hadde vært fint om den blir rette.
Med vennlig hilsen
O.M. Øverland
Hell
Hei
Jeg flytter til Taiwan om en måneds tid. Ser helt klart at det
mest hensiktsmessige for min del vil være å benytte meg av
pdf utgavene av bladet.
Har dere egne løsninger for slikt, eller er det slik at man
automatisk får tilgang til pdf utgavene når det tegnes vanlig
abonnement? Jeg har i prinsippet ikke behov for å få tilsendt
selve bladet, så for meg vil papirutgave bare være ”smør på
flesk”. I fall dere ikke har slike ordninger, er det noe dere
kunne vurdere? For å si det enkelt: innholdet i bladet er
så bra at jeg gjerne betaler vanlig abonnementpris for pdf
filene hvis jeg kan slippe å få bladet tilsendt til Taiwan :-)
På forhånd takk
Mvh
Jan Magne Thorsen
Elektronisk abonnement
Hei! Jeg abonnerer på The Absolute Sound, Sterephile etc. i
elektronisk utgave. Hadde dere hatt et elektronisk abonnementstilbud, ville jeg nok ha benyttet meg av dette. Dere har
jo åpenbart ingen tekniske problemer med selve produktet i
og med at gamle utgaver kan lastes ned fritt.
Med vennlig hilsen
O.M. Øverland
Hell
Vi jobber med saken, men heller ikke dette er så enkelt som
det kan se ut for...
KV
Hei Håkon,
Jeg ser meg faktisk nødt til å legge ut en kommentar / info
vedr. det du skriver om MC impedance settingen på GT40. Dette er fra min side nødvendig tilleggsinfo. Ville bare
nevne det så du ikke oppfatter det som negativ kritikk av det
du har skrevet.
Legger ved kopi til Knut så han også er informert
mvh / Best regards
Paul Mortensen
PM Audio AS
8
Gläss cd-kantskärarmaskin
Hej, läste i senaste numret av Fidelity en positiv test av Gläss
kantskärarmaskin, vilket föranledde mig att köpa en sådan
från Svalanders i Sverige. Prisuppgiften i er tidning avvek
mycket kraftigt från verkligt pris, som i Sverige är 5800:- .
Anledningen till att jag skriver dessa rader är inte detta med
prisuppgiften, utan jag undrar om testen utfördes helt i
enlighet med tillverkarens instruktioner, vilka menar att
kanten efter genomförd kantskärning ska färgas med
svart permanent tusch. I er beskrivning av finessen med
kanskärning ansåg ni att den i första hand låg i att skivan
snurrade mer vibrationsfritt efter behandlingen, p.g.a. att
den var rundare, och att skivan därmed blir mer lättvaläst.
Tillverkaren betonar mer vikten av att minska interna reflexer
i polycarbonatet som kan störa avläsningen. Bägge faktorerna kanske är viktiga?
Eftersom jag nu själv ska börja ”hyvla” mina cd-skivor
undrar jag om det goda ljudförbättrande resultat uppnåddes utan svarttuschade kanter. Vore skönt att slippa ”måla”
kanterna. Med Vänliga Hälsningar från en äldre musikälskare
med öronen i behåll.
Göran Lundmark, Sverige
Nei, vi benyttet ikke tusj da denne ved en feil ikke fulgte
med, men vi opplevde forbedringene som store selv uten
dette, noe vi slett ikke hadde forventet. Men vi tenkte at
det neppe ble dårligere med tusjen, slik at maskinen uansett
måtte anbefales. Vi har bestilt en til oss selv også! Og prisen
var, heldigvis, en trykkfeil.
Knut V
Jag ska inte terrorisera dig, men kan efter test ikväll på tre
skivor (utan tusch) bekräfta att det händer märkvärdiga
saker med ljudkvaliten efter kantskärning. (Audio-Research
CD 3-balanserade Harmonic technology Silway lll-Accuphase
E-408- Harmonic Tech..bästa högtalarkabel- JBL Array 1000)
Alla parametrar som definierar väljud förbättras avsevärt.
Mitt bästa tweakköp nånsin! Tack för att din tidning påminde mig om denna ”maskin”.
Ha det bra från Göran Lundmark, Sverige
Slangeolje og snurrepiperier
Ser at bladet tar for seg slangeolje i nr 56, og at Tømmervik
er svært knipen på sin ART, siden denne produsenten har
fått den siste olje, og han bare har halvannen skvett igjen.
Da jeg tidligere i vinter kom over en halvfull penn med Stoplight, prøvde jeg å finne ut om det fortsatt er mulig å skaffe
denne. (For yngre og glemske lesere: Ei irrgrønn gugge som
skal smøres på cd-kanten. Lurer på om en fargetilpasset
Heftegrunn vil gjøre samme nytten.) Jeg har ikke kommet
over Stoplight, men kom over noe som kan være i samme
gate som ART. Digital Systems & Solutions tilbyr noe de
kaller UltraBit Platinum. Dette er en væske som skal endre
brytningsindeksen mellom cd-platens overflate og luft, og
dermed gi en bedre optisk impedanstilpasning for laserlyset.
Jeg har ikke fått somlet meg til å anskaffe produktet ennå,
så jeg har ingen erfaring med det, men kommer til å bestille
en skvett snart. http://www.ultrabitplatinum.com/
mvh
terje hansen
Hva skjer ? Hvor jævlig vanskelig kan det være å svare på en enkel Mail? Du må ikke bli overrasket om du finner navnet mitt i en tråd
på hifisentralen med et lite flatterende bilde av kubdeservicen dere har!!!!!!
Den er en skam og hadde jeg ført en slik kundeservice med
mine kunder hadde jeg vært ute av business iløpet av 6mnd.
Med vennlig hilsen
Henning S
Markedssjef
Jeg beklager at det tok to dager å besvare en mail, men jeg
får ca 30 mail hver dag.
Knut
Vienna Haydn Grand 2 vs. 1?
Jeg leser med begeistring Fidelitys tester av luksus
budsjetthøttalere. En ting jeg unders over er versjonsummeret Vienna Grand Haydn 2. Jeg har sett på Viennas
hjemmesider, og lett på nett, men ikke funnet noen referanser til versjon 1 vs. 2 av denne høyttaleren. Er det kun den
hvite pianolakken som har kommet til i versjon 2, eller er det
andre vesentlige forskjeller? Er det i det hele tatt snakk om
to versjoner? En annen tanke hva gjelder små høyttalere er
om det er mulig å kjøpe tre av dem, ikke bare par, for bruk
med hjemmekino. Det hadde vært fint om Fidelity i fremtidige
anmeldelser kunne skrive om dette er en mulighet eller ikke.
Hei Knut!
Takk for et nytt fint Fidelity blad med mye godt lesestoff
både hva gjelder innhold og også ført i pennen på en
dyktige måte! Meget bra...
Men nå har du med dine tester bidradd til den totale forvirring, noe jeg forøvrig tror er en del av livet for oss som er
opptatt av musikkformidling og lyd...
Jeg har som tidligere korrespondanse viser vært på søk etter
nye høyttalere, og hadde nesten bestemt meg for å kjøpe
de rimelige XTZ Devine høyttalerne da basert på omtale du
gav i Fidelity nr. 49 og som jeg har forstått blitt anskaffet av
redaktøren selv til bruk i sitt hjemmekino oppsett?
Og så kommer du med omtale / test på den nye versjonen
av Respons Grand D høyttaleren som også får knall-omtale
(enda bedre?).
Og ikke nok med det.... Martens nye budsjett kreasjon (men
den var lite lekker designmessig så den tør jeg ikke komme
drassende hjem med..)
Så nå må du være ditt ansvar bevisst og hjelpe en stakkar
som har gått seg bort... Hvilken høyttaler bør jeg velge?
Forutsatt at jeg har råd til å kjøpe.
Elektronikken forøvrig er SACD Marantz SA-15S1, Vincent
monoblokker SP-991plus/SA-93, Cardas Cross høytalerkabler
og Harmonich Tech precission Link interconnects.
Forøvrig forbereder jeg meg på den digitale hverdag og har
anskaffet DAC type EasternElectric MiniMax Plus. Spennende!! Har ikke fått koblet den opp enda, men snart :-)....
Og for å understreke min analoge tilknytning har jeg
selvsagt AKAI reel to reel GX-747 :-)) GØY!!
Med vennlig hilsen
Bjørn Lade
Mvh
Børge
Det ble litt kluss mellom Anders og meg da ingen av oss
hadde fått korrekt betegnelse på høyttaleren. Derfor kalte
jeg den Mk2 i sluttkorrekturen for å skille den fra den gamle
modellen.
VERDENSSENSASJONEN!
mvh
Knut V
Integrert forst. til $1.495 i klasse A, Stereophile, USA!
Les mer på våre nettsider: www.norskhificenter.no
Ikke bruk søkemotor! Må skrives inn manuelt.
Hei Knut!
I disse tider hvor mange av oss har fattet ny interesse for
vinyl platene igjen, dukker det opp flere spørsmål som jeg
gjerne skulle visst mere om. Det har også vært et tema om
hvorvidt gamle vinylplater låter bedre enn nye, eller motsatt. I kontakt med plateselskap i Norge har jeg fått opplyst
at all produksjon nå fåregår i 24 bit i studio. Men av vi kun
får en komprimert 16 bits verson ut på cd platene.
Hva skjer i produksjonskjeden med de nyproduserte vinylplatene? Brukes ”mastertapen” direkte til vinyl produksjonen, eller er det så ille at det er 16 bits versonen som ligger
til grunn for vinylplatene?
Hvor i verden skjer denne produksjonen nå? Er det i
Norge, er det flere forskjellige rutiner i forskjelllige selskaper?
Kunne vært fint med en reportasje i bladet deres med dine
gode fotografier og en klargjøring rundt dette temaet.
Takker for et flott blad.
Med hilsen Helmer Amdahl.
Vi skal ta opp hansken!
KV
AMR DP-777, DAC m. rør. Nå i klasse A, Stereophile!
AMR CD-777, CD-spiller m. rør. EDITOR´s CHOICE!
Bildet er av CD-777, men DP-777 har samme design.
Audio Valve Sunilda, riaa m. rør. Nå i klasse A, Stereophile!
Spendor A9 sammenlignes med Magico Q5 til 13 ganger
prisen. Nå komer nye A7 Premium i rålekker High-Gloss
finish! Chord Signature høyttalerkabler sammenlignes med
kabler til 15 ganger prisen! Vi har også Ultra High-End kabler
fra Kubala-Sosna. Samt Organic Audio, for deg som vil ha
High-End kabler til “pølse med brød” pris.
Sinnsyke rabatter på noen av våre beste produkter!
Kontakt salgssjef Hallvar Rostad: E-post: [email protected]
Norsk importør: Audio Art avd. Norsk Hi-Fi Center
www.norskhifisenter.no Tlf: 32873596 eller 92895773
333 Adyton, darTZeel. Devialet og Audio Research:
Redaktørens valg?
Importører og produsenter hater gruppetester da de mener
det bare blir en ”vinner” og resten tapere. Og den ”beste”
forsterkeren eksisterer ikke, like lite som det finnes ”verdens
beste rødvin”. Men i denne gruppe-testen kan vi hjelpe deg
med å finne den kanskje beste – for deg!
V
i trodde vi var veldig smarte da vi planla gruppetest med forsterkere i den absolutte toppklasse
i dette bladet. For alle de aktuelle kandidatene
var levert av samme importør! Dermed kunne vi
kanskje unngå den vanlige surmulingen fra de som IKKE
vant testen.
Nå var heller ikke poenget at vi nødvendgvis skulle
kåre det ”beste” forserkeren. Slike dyr finnes ikke. Men
vi hadde faktisk et vikarierende motiv denne gangen: å få
siste ledd på plass i vårt nye referanseanlegg. Uansett ville
vi gjerne finne den beste forsterkeren for vårt anlegg og
vår bruk. Og hele tiden hadde vi vår gode opplevelse av
Rogue M-180 monoblokker surrende i topplokket; denne
glemmer vi ikke så lett. Men også en annen dark horse var
10
mentalt i bildet; det største stereotrinnet fra Mark Levinson som imponerte oss storligen for et års tid siden. Og
som visstnok skal være ”nesten” like god I en litt mindre
varianet på rette siden av 100 store.
Men mye av poenget med denne lille gruppetesten
var også å finne ut om det var noen forskjeller mellom
de 3 forsterkerne i den opprinnelig planlagte testen som
kunne føres tilbake til teknologien bak dem. For her var
det faktisk en rørforsterker fra selskapet som gjenintroduserte rørforsterkere da alle mente at transistor var det
eneste saliggjørende, nemlig Audio Research. Her var en
transistorforsterker fra sveitsiske darTzeel som var kjent
for sine semre målinger og samtidig med ekstremt gode
”rørlyd”. Og her var en switchmode/digitalforsterker med
et utseende og en litenhet som kunne få dine bedre halvdel
til å tro at den var fra B&O eller andre livsstilleverandører,
men samtidig med krefter og kvaliteteter som er anerkjent
av alle verdens hi-fi presse som virkelig seriøs high-end!
På toppen av det hele dukket opp en forsterker vi har
ventet på i 10 år! Norske Adyton er en av flere produsenter
som lager svært gode ting. Vi har tross sterke ønsker om
test, aldri fått noen ekesemplar til utprøving. Nå var det
nylig utviklet en helt ny modelleserie som vi er blitt lovet i
laaaang tid, men også denne sterkt forsinket. Men den som
venter lenge...
Så nå er det ingenting å gjemme seg bak! To av de viktigste hi-fi aktørene i Skandinavia kriger på kniven om
”verdens beste” forsterker. Hvis den finnes... 3
11
333 Adyton Cordis 1,7:
Norsk
fossekraft
Tittelen har jeg brukt tidligere, men det er minst 15 år siden. Siden har
jeg ikke hørt noen Adyton produkter. Men siste versjon Cordis 1,7 er blitt
enda veldig mye bedre enn jeg husket den. Selv med bare 200 watt i
oppgitt effekt, virker kreftene nesten ubegrenset…
Tekst og foto: Knut Vadseth
D
et norske forsterkermerket Adyton har vært en
betydelig aktør både i Norge og utlandet, men
med en noe mer vekslende kjendisstatus enn
både Electrocompaniet og Hegel. Dette skyldes
at alt salgsarbeid skjer gjennom kun en butikk
i Norge, og at produksjonen foregår nærmest på ”slakken”
når det er litt ekstra produksjonkanapasitet hos de større
elektronikkslekapene. At butikken er Oslo Hi-Fi Center som
12
er Skandinavias støsrte high-end butikk, tar ikke helt brodden av at Adton nærmest er et ”housebrand”. At man velger
ikke å levere produktet til test hos Fidelity, tross gjentagne
forespørsler, gjør vel at både vi og mange av våre lesere lurer
på om her er noe å skjule? Er Adyton simpelthen en overpriset konstruksjon som har gått ut på dato? For heller ikke
fra utlandet har vi funnet noen tester de siste årene som kan
indikere hvor bra forsterkeren ”egentlig” er.
”Verdens beste” i Stereophile.
På den andre siden opplevde vi jo at den største modellen fra
Adyton på slutten av forrige årtusen ble sendt til amerikanske Stereophile med ny logo fra svenske Forsell og justert
med langt mer annenharmonisk forvrengning enn vanlig.
Inkludert en trippel prislapp av det vanlige, mente det amerikanske high-end bladet at dette var verdens beste forsterker,
tross bemerkninger om mystiske måleresultater.
Og hvem husker ikke Opera-serien, de rålekre minimodellene av ekte hi-fi greier som kunne lære B&O litt om design
og miniatyrisering uten reduksjon av kvalitet. Nå er dette
virkelige samlerobjekter…
Den danske hi-fi entusiasten Lars Kristensen, som vi
kjenner fra så mange Nordost-demonstrasjoner, har i alle år
prediket på bakrommet at Adyton Cordis simpelthen er verdens beste forsterker til hjemmebruk. Det har ikke vært tvil i
13
333 Adyton Cordis 1,7:
min sjel om at han har ment det -og det helt uten baktanker.
Samtidig er det helt klart at Lars, som også butikksjef Geir
Tømmervik hos OHC, synes å prioritere kjapphet og stramhet høyere enn kropplig A-lyd og harmoniske overtonestrukturer. Selvfølgelig uten at disse parametrene nødvendigsvis
skulle være uforenlige. Men jeg var virkelig litt usikker på
klangbalansen hos Adyton, men antok at den var mer ”Hegel” enn ”Electrocompaniet”?
Nærmere konserthuset
Samtidig hadde jeg hørte mange demoer hos OHC med ulike
høyttalere, og ofte var det nettopp Adyton som drev disse,
også de imponerende søylehøyttalerne fra Geir Fredriksen
som også lyder navnet Adyton.
Noen ganger syntes jeg ikke noe om lyden, men som oftest
låt det virkelig fint. Ikke minst husker jeg en demo for de
nye- og dessverre rådyre Odin-kablene fra Nordost med stor
glede. Fantastisk bra lyd med BÅDE kjapphet og preisjon
OG nydelig klangbalanse med flott kropp og med praktfull
overtonestruktur. Pluss et fenomenalt rom…
Og plutselig stod det noen nye ”prototyper” av nye modeller i Oslo Hi-Fi Center, og plutselig var det mulig at Fidelity
kunne få et eksemplar til test! Dette er riktignok et par år
siden, men utviklingdsarbeid tar tid, og all verdens elektronikkleverandører har vært rammet av produksjonsproblemer
fra halvlederindustrien i Asia. Men for noe måneder siden,
fikk jeg ”låne” en prototype en dags tid. Selv om dette ikke
var endelig versjon, var dette noe av det beste jeg har hørt,
men da jeg et par dager senere fikk en enda større versjon på
en tilsvarende kort prøve, var det tydelig at større uansett var
”bedre”. Enda bedre!
Enda bedre komponenter
Men i begge tilfeller var her en presisjon i beskrivelsen både
av instrumenter, sangere og ikke minst rommet, som jeg
opplevde som en milepæl. Og alt dette uten at min smule
bekymring om en noe stram og klinisk lydkarakter kunne
ødelegge begeistringen, selv om at det var lett å forstå de
som eventuelt vil velge typisk ”rørlyd”, eller den noe tilsvarende transistorlyden fra Electrocompaniet. Men maken til
tilstedeværelse og illusjon om å ha flyttet hele stua til en
20-30 ganger så stor konsertsal, hadde jeg knapt tidligere
14
opplevd, og da med den 5 boksers signalkilden til Esoteric.
Dengang var lyden like stor og majestetisk, men slett ikke
like presis…
Jeg forventet å få en produksjons-utgave kort tid etter, og
våget meg på en fristende ”neste nummer” epistel, men uten
å nevne hvilket merke jeg snakket om. Men Adyton fikk
store problemer med halvlederkomponenter, og måtte gjøre
om byggeskjema flere ganger. Man endte til slutt opp med
å skifte til mange ganger så dyre militærspesifiserte komponenter. Dette måtte nødvendigvis føre til høyere pris enn
planlagt, men det skulle heldigvis vise seg å gi enda bedre
lyd. Men det hele tok tid!
Og siden jeg har brukt så mange linjer bare på innledningen, skynder jeg meg å rapportere at testmodellen som er av
minste type Cordis 1,7 oppleves minst like god på samme
høyttalere i samme rom som den tidligere prototypen Cordis
1,8. Og til lavere pris!
Djevelsk god
Testproduktet er altså den minste av de nye Adyton effektforsterkere. Den er kun på 200 watt. Men jeg opplevde fra
første tone at jeg aldri før har hatt tilsvarende ubegenset
med fossekraft for å tvinge høyttalerene til å gjøre nøyaktig
det de blir bedt om. Dette er fanden i nøtta! Dette er trolldom! Og dette gir en dynamikk og frigjorthet fra teknikk
som får hele stue til å svinge i takt med musikken, men så
presist at rutene likevel ikke klirrer. Dette til tross for hittil
uhørt lydstyrke og langt dypere bass enn jeg tidligere har
opplevd i den gamle komponiststua. Hva er det som skjer…
Butikksjef og eier Geir Tømmervik er en kontrollfreak, og
overlater så lite som mulig til tilfeldighetene- og til undertegnede. At vi også hadde fått en Audio Physic Virgo til test
noenlunde samtidig, gjorde at han la sin ære å få maks ut
av det hele. At han også jublet over den nye APL-CD-riggen
med innebygget rørpre, var medvirkende til at han endte
opp med å mene at kombinasjonen ga den beste lyden noensinne hos Fidelity, og tett på det beste noensinne uansett
målestokk. Da hadde han og hans kollega Øystein byttet litt
kabler som de erfaringsmessig mente ville låte best, byttet
litt absolutt fase på strøminntaket og gjort diverse større og
små triks som OHC er veldig gode på! Service kan i beste fall
være langt bedre enn store rabatter…
At Geir og Øystein knapt verdiget vår egen referanse, de
største og siste fra Respons, mer enn en kort og utålmodig
lytting før de koblet opp egne greier, kan så absolutt tilgis
når resultatet ble så forrykende bra som med de relativt
rimelige Virgo 25! Krispheten og kjappheten i mellomtonen
fikk virkelig svingt seg , og Geir og Øystein kunne med
rette smile fra øre til øre. Den dobbelt så dyre Respons
virket på dette punktet som en gammel tante i forhold til en
yr ungdom sammen med den nye Adyton. Men at Responsen tok sitt monn igjen i etterkant, viser vel inntrykkene fra
gruppetesten litt lenger bak i bladet…
Lyden av Cordis 1,7
Det denne lille forsterkeren mest av alt minner meg om, er
den aller største spesialbygde versjonen til Dynamic Precision og Leif Ernstsen. Denne sammenlikningen vil halte for
alle de som har sett og ikke minst båret på storebroren til
DP A-1, men lydmessig og ikke minst med opplevde reservekrefter, er det mye som synes nesten likt. Begge har denne
storheten i lyden som sammen med den fyldige, men samtidig faste øvre bass/nedre mellomtone gir denne mye søkte
A-lydkvaliteten i grunntonen som de fleste hi-fi produkter
ofte er gjerrige på. Også Cordis 1,7 oppleves helt nøytral i
frekvensgangen, men siden så mange andre låter litt hengekøye med slank kropplighet, så gir den likevel en opplevelse
av et ganske maskulint og en anelse mørkt lydbilde.
Hurtighetene og skarpheten i transientbearbedingen er
enda bedre på Adyton, og man opplever oppløsning selv i
bassområdet med sylskarp definisjon mellom transientene
og den fullkomne stillheten imellom. Frekvensgangen høres
ut som om en bred og uhyre fast mellomtone er strukket
lenger ned og lenger opp uten å skrike bass eller diskant.
Det hele er absolutt sømløst og ekstremt homogent. Men
mens DP var deilig forvregningsfattig, men også litt forsiktig i toppen, er det fenomenalt fint å opplevde den samme
ærlige og ujålete toppen, helt uten fresing, men nå likevel
med akkurat den ekstra anelse av luftighet som kanskje
manglet på DP.
Selv den lille Adyton er altså like macho og minst like høy
og mørk som den største fra DP, men likvel med en anelse
feminitet helt øverst. Også når det gjelder raffinement og
detaljering , er Adyton enda litt bedre.
Men det er ved gjenskapelse av opptaksrommet at den
lille virkelig briljerer. Jeg har knapt hørt konsertsalen bli
gjengitt hverken så stort eller så presist som med Adyton
Cordis 1,7. Dette er helt magisk.
Vi snakker om å tegne opp et helt realistisk lydbilde så
nøyaktig at man virkelig ser med ørene- om opptaket og
resten av utstyret holder mål , vel og merke. Det er selvfølgelig mange som nekter for at slike fenomen i det hele tatt
finnes i lydverdenen. Selv har de jo aldri opplevd det på sin
10 kanals budsjettreceiver, ifølge nettstedene…
Musikk
Det er forøvrig i de rimeligere prisklasser at man med noe
særlig grunn kan prøve å skille på hvilken type musikk som
fungerer best. For her må vi jo leve med kompromisser i
ulike retninger. Det beste utstyret på markedet har knapt
slike kompromisser. Og i hvertfall ikke en så ærlig, kraftig
og raffinert forsterker som Adyton. Jeg vil påstå at den er
altetende, også fordi den vanskelige ”timbre” -innbyrdes
klangbalanse - som skal gi særlig klassiske instrumenter sin
lydkrakter, er så tett på spesialistvariantene fra ulike typer
rørforsterkere, at her knapt er særlig mer å hente. Så selv
tidligmusikkentusiaster lar seg rive med, slik som alle oss
andre med musikksmak fra Beatles til Beethoven- og langt
utenom dette. Prøv Pink Floyd! Og Metallica! Og Mahler!
Men siden hele redaksjonen har spilt ulike typer musikk
på denne forsterkeren, gir jeg nå ordet til disse som har
sine spontanrefleksjoner etter en ny lærerik kveld i Halvdan
Svartesgate..
15
333 Adyton Cordis 1,7:
Testpanelet om Adyton Cordis 1,7
Trond Torgnesskar:
Musikalitet og presisjon! Lydbildet er enormt stort, både
bredde og dybde er så voldsomt at det er klart fra første
takt at dette er noe virkelig spesielt. Akustikken er nærmest
insisterende, og gjengis så tydelig og detaljert at jeg aldri har
hørt det bedre hos Knut.
Forsterkeren har total kontroll, og musikken får karakter,
detaljeringsnivå, klanglig struktur, presisjon, timing, driv og
dynamikk som gir en totalopplevelse av det som skjer som
nok er den sterkeste og subjektivt sett mest naturlige jeg har
hørt. Musikaliteten er påfallende, instrumenter og stemmer
har en klang, et fargespekter og en tredimensjonalitet som
fikk meg til å regelrett måpe ved etpar anledninger.
Kontrollen er på musikkens side, og den har både sjel og
intensitet i en grad få ,om noen, kan matche. Oppløsningen
og innsynet er nesten skremmende, og «må ha»-følelsen
var ikke til å ta feil av, selv for en rørfreak som meg. Dylans
«Shooting star», et notorisk vanskelig spor å få noe ut av, ble
gjengitt med et innsyn, en spilleglede og en tilstedeværelse
jeg ikke har opplevd før. Jeg hadde et kirurgisk innsyn i det
komplekse opptaket,og lyden var preget av en naturlighet og
ubesværet musikalitet som var til å få gåsehud av.
Knuts Respons-høyttalere spiller fantastisk bra, og med
Adyton-forsterkeren hadde de til og med en dynamikk og en
oppløsning som er helt sensasjonell. Dette er med klar margin den beste forsterkeren jeg har hørt her i huset, kanskje
den beste overhode.
Jan Myrvold:
Referansekvalitet på nesten alle tenkelige parametre! Dynamikken er sjokkartet, artikulasjonen den reneste vi har hørt,
og selv om transientene er sylskarpe er det absolutt ingen
hardhet eller kanter å høre. Musikken er naturlig og lettflytende, A-mollkonserten er grandios, men samtidig med mer
detaljer enn hva vi er vant til fra samme Grieghall. På Pink
Floyd får vi både dypere bass og mer luft i toppen enn hva
vi trodde var på plata, også hurtigere og strammere. Blues
med Campell er både tettere på og med mer ryddighet og
kontroll. Kunne ønske en anelse mer utklinging på Masekela
og hans særdeles realistisk kulltog, men her er et vidunderlig
rasp i messingen og fantastisk trøkk i ”Walkin on the moon”.
Alt låter veldig ryddig og rent, men først og fremst totalt
medrivende mot en kullsvart stillhet.
Håkon Rognlien:
Grieg og Andsnes låter kjempefint, men jeg synes likevel det
mangler litt klangelig glede. På Pink Floyd er det glimrende
kontroll i dypbassen og utsøkt glatthet og eleganse fra gitarene, kontant og heftig og med stødig fokuserte stemmer i
lydbildet. Her er ingen kanter eller artifakter, ingenting å utsette på dette. Barber ønske velkommen til sin lille jazzklubb.
Jeg lar meg friste; men lar meg ikke helt forføre…
Antar at feilen er på min side, men synes den absolutt
glimrende lyden uansett blir litt for tørr, litt for feilfri, litt for
lite organisk og litt for lite engasjerende? Hva i alle dager er
dette?
Anders Rossnes:
Ja, sånn låter virkelig et stort symfoniorkester i en flott sal
som Grieghallen. Her kan man spare mye penger med fly og
tog; du kan med Adyton oppleve det hele hjemme i din egen
stue. Mer virkelighetsnært har vi aldri opplevd det: Gamle
klisjeer begynner å bli en realitet. Så hvorfor ikke tro at vi
sitter på konsert med Pink Floyd et eller annet fjernt sted
i verden. Ekstrem nøytralitet i klangen, super oppløsning
og imponerenede dynamikk er det som skal til. I Fidelity’s
referanseanlegg låter det hele eksepsjonelt flott og naturlig
med Adyton som motor!
16
«En ekstremt raffinert
leverandør av rå
fossekraft.»
Konklusjon
Dette er den ”beste” forsterkeren jeg hittil har opplevd i
referanseanlegget! Da tar jeg vesentlig hensyn til den glimrende lyden, selvfølgelig, og særlig de nærmest utømmelige
kreftene som lik fanden i nøtta sitter inni denne blanke boksen. Men jeg vurderer også det elegante og enkle designet,
den overraskende moderate størrelsen, den velprøvde ”solid
state” teknologien med det antatt beskjedne servicbehovet.
Og selvfølgelig prisen, som riktignok er noe høy, men antas å
kunne fordeles over svært mange år. En god bruktpris av et
lettselgelig hi-fi produkt er derfor ytterligere et pluss. Jeg har
liten tvil om at denne blir omtrent som på en Volvo; tett på
nypris.
Summa summarum blir dette derfor min preferanse, så
langt, på øverste hylle. Selv i forhold til formidable konkurrenter som vi alle har hørst i stua under kontrollerte og stort
sett likelydende forhold: Devialet, Rogue, darTZeel, Hegel,
Electrocompaniet, Audio Research, Parasound, Rowland og
Mark Levinson. Alle har disse en eller flere parametre jeg
skulle ønske meg også på Adyton, men ingen har akkurat
den miksen av gode egenskaper som gjør lyden i vårt etter
hvert så velkjente referanseanlegg og rom er det totalt beste
vi har hørt. Og det gjelder både i eget hus og alle andre sammenhenger for de aller fleste av oss. Bare en av fire særdeles
erfarne lyttere var en smule skeptisk til det totale lydbildet
som han mente manglet litt ”sjel”. Eller er det bare et fint ord
for deilig annenharmonisk forvrengning som nå er borte?
For alle oss andre var dette en ekstremt raffinert leverendør av rå fossekraft pakket inn i en usedvanlig nett og lekker
designboks som ikke på noen måte antyder hva som ligger
av fandenivoldske krefter inne i denne siviliserte fremtoningen.
Det er forøvrig helt bemerkelsesvetrdig hvor gode vi er
på å lage gode effektforsterkere i dette lille landet vårt! De
mange fremragende internasjonale testene med tilhørenede
førstesideoppslag har vist at dette slett ikke har vært selvdiggende svadepåstander av kritikkløse norske hi-fi journalister. Både Electrocompaniet og Hegel er utvilsomt helt i
verdenstoppen ifølge internasjonal hi-fi pesse. Adyton fra
Trøndelag kommer nå med en nye serie forsterkere som alle
er dyrere enn disse. Jeg er likevel ikke i tvil om at merprisen
er fullt ut fortjent etter det vi har hørt med trøndernes aller
rimeligste modell. Adytons minste og rimeligste effekttrinn
er det beste vi har hørt i heimen på nesten alle viktige parametre. Så får vi bare lure på om det er mulig å gjøre det enda
bedre med enda kraftigere modeller fra Adyton selv, eller fra
aldri hvilende konkurrenter i Norge og i utlandet… 3
Pris: kr.130.000,Forhandler: Oslo Hi-Fi Center
333 Audio Research Reference 150 stereo rørforsterker:
Nye glass
til den nye vin
Ved å bytte til en ny og foredlet utgave av de tradisjonelle KT88 rørene, har ARC beholdt de
velkjente rørkvaliteter, men med klart bedre oppløsning, raffinement og dynamisk kontrast.
Tekst og foto: Knut Vadseth
A
udio Resarch i Minnesota,
med sine mange norskættee medarbeidere, må være
verdens mest respekterte
high-end forsterkernavn.
Dette både på grunn av sin lange fartstid gjennom hele hi-fi’ens glansperiode,
men også fordi de konsekvent har
levert topp produkter uten jåleri. Særlig
gjelder dette de mange rørproduktene
som har vært firmaets greie fra første
dag; den gang alle andre mente at rør
var en foreldet teknologi. Likevel har
firmaets ledelse aldri fornektet alternative tekniske løsninger. ARC har også
18
kommet med enkelte transistorprodukter som har fått litt ymse mottagelse, og
i det siste har de også levert forsterkere
med såkalt digitalteknologi med greit
resultat i forhold til prisen. Men det
er altså som produsent av solide og
trauste rørforsterkere, langt fra den
mer populistiske ”best buy” kategorien,
at firmaet har sikret seg mange trofaste kunder over hele verden.
Selv om rørentusiaster mener at rør
er overlegent all annen tekniologi på
samtlige parametre, er undertegnede
noe mer ambivalent. Dette selv om jeg
er enig i at rørforsterkere gjør veldig
mye bra. Men hadde de vært best på
alt, hadde valget vært mye lettere enn
hva tilfellet er, etter min mening. Og
selv i samme priskategori og selv om
man ikke tar det så tungt at man får en
større boks som både bruker mer strøm
og som avgir betydelig mer varme,
mener jeg at fordeler og ulemper lydmessig er objektivt ganske likt fordelt.
Men de låter likevel ikke likt! Hvilke
parametre som er de viktigste, er en
personlig greie som avgjør valget. Jeg er
forøvrig spent på hva sec.op. vurderer
som viktigste egenskap et annet sted i
dette bladet.
krispe transienter, men gjerne med
litt iskald metallsmak! Men for å være
helt ærlig; forskjellene er idag veldig
mye mindre enn hva vi hi-fi veteraner
gjerne tror på basis av egne erfaringer
for et par-tre tiår siden...
Tekniske forbedringer
Personlig har jeg valgt å prioritere
rør i forforsterkerdelen, mens effektforsterkeren i 90% av mine snart 50 år
gamle fartstid som Hi-Fi entusiast har
vært ulike kraftige transistorkonstruksjoner. Men på sitt beste er en typisk
rørforsterker helt magisk med sin
gjerne litt mer sonore klangstruktur,
fremragende holografi og ikke minst en
overbevisende naturlig stemmekvalitet.
Også tyngden av lydbildet er overbevisende flott med rør, spesielt i forhold
til oppgitt effekt, og mangelen på den
typiske transistorguffe i øvre mellomtone er bokstavelig talt som musikk i
mine ører!
Og selv om rør ofte måler elendig,
så oppleves den typiske harmoniske
annengradsforvrengningen fra typiske
rørkonstruksjoner som et mykt og
forsiktig teppe over transientene, mens
tredje- og høyere harmoniske transistorforvrengninger gir mer opplevelse av
Et av de beste forsterkerkjøpene jeg
vet om, Rogue 180 watts monoblokker, er rør, men med en litt gladere lyd
med mer frivol topp enn den typiske
avrundede og forsiktige rørtoppen
som jeg opplevde på en av de generelt
beste forsterkere jeg vet om; de store
210 watts monoblokkene til ARC med
KT88 rør. Jeg innrømmer at jeg ble noe
betenkt da jeg hørte mine gamle favoritter i eget anlegg for en tid siden, og
ble noe skuffet over en smule mangel
på oppløsning generelt og utklinging i
toppen spesielt, noe som min integerte
darTZeel fikset som ingenting i forhold.
Men for et skyv og storslagen grandeur
det var!
Samtidig syntes jeg to store monoblokker tok opp alt for mye plass
i finstua og særlig lekkert var det
heller ikke. Jeg reflekterte litt over den
tekniske utviklingen og undret meg på
om rør hadde nådd en grense og nå blir
”avslørt” av stadig bedre høyttalere og
signalkilde; det siste særlig med tanke
på de mange rågode men kostbare, CDspillere som nå kommer etter at CD’en
nærmest blir erklært død og begravet.
For selv om BÅDE rør- og transistorforsterkere er blitt betydelig bedre i
de senere årene, så er det vel knapt til
å stikke under en stol at det er transistor- og for all del også D-forsterkeresom har hatt den største fremgangen.
Røforsterkere oppleves likevel stadig
mindre gampefeite og tilbakelente,
mens transistor og D-forsterkere generelt har fått mer kropp og fylde i nedre
mellomtone/øvre bassområde, samtidig
som en klart hørbar kjapphet og presise
transientskuldre gir en ekstra krisphet,
samtidig som den ofte noe iltre øvre
mellomtone er under brukbar kontroll.
Mange av disse fenomenene, som
feilaktig gjerne tilskrives frekvensgangen, er selvfølgelig minst like mye et
spørsmål om hørbar forvrengning som
øker eller minsker ørets oppfatning av
klanger som mørkt og lyst. Målbar frekvensgang er nesten uansett rett som
en lineal. Men selv om man ikke må tro
at valg av forsterkere er blitt likegyldig,
er det altså viktig å påpeke at lydforskjellene på forsterkere både innenfor
og utenfor samme teknologi er ganske
mye mindre enn før.
Dette kan taes som et tegn på at de
aller fleste konstruktører faktisk vet
hva de driver med. Og at man har et
felles mål; en illusjon av tilstedeværelse ved opptakene enten mikrofonen er
tappet rett fra instrumentet, eventuelt
tilført kunstig romklang, eller ved ekte
konsertopptak hvor beskrivelsen av
rommet er en vesentlig ingrediens.
Nye KT-rør
Og våre vanligvis nøkterne venner
i Minnesota har tydeligvis selv kommet til den samme konklusjonen som
Fidelity når det gjelder rørforsterkning;
forvregningen må ned og oppløsning
og båndbredde må opp! Bedre trafoer
er selvfølgelig en vei å gå; mange titalls
meter med ekstra ledning viklet i
spoler er en grusom utfordring for de
stakkars lydsignalene. Men selvfølgelig er det også et spørsmål om rørene.
Det begynner å bli mange som bruker
en formue på rør –gjerne produsert
i midten av forrige århundre. Og
som Jan Myrvold kunne rapportere i
vårnummeret av Fidelity, så har ARC
skiftet nærmest rund baut til de nye KT
120 rørene som skal ha mer effekt og
en noe mer presis klangbalanse med
mindre fett og mer krutt.
På den integrerte 60 watts basismodellen, var det nettopp dette Jan
kunne melde som betydelige forbedringer, samtidig som oppløsningen
var entydig bedre, spesielt i toppen. Og
alt dette uten å ødelegge den magiske
mellomtonen og den forbløffende holografien! Det fine er at de fleste eldre
effektforsterkere kan oppgraderes med
en noe ulik kompleksitet. Sjekk med
importør om du er interessert; for om
den rimelige integrerte pluss den nye
referansemodellen som vi her tester
kan være noen indikasjon, så skjer det
mye positivt!
Dobbelt så dyrt
Det har lenge vært en betydelig interesse for monoblokker, men for å være
helt ærlig så er en stor stereoforsterker
langt mer kosteffektiv selv om det da
finnes praktiske begrensninger i effekt.
Samtidig med lanseringen av Ref 150
som erstatter den velkjente klassikeren
på 110 watt, så har ARC samtidig kommet med en avløser for de gamle 210
watts monoblokkene som lik Ref 150
har fått de nye KT 120 rørene. Vi hørt
den grandiose kraften i disse monoblokkene i større rom på ulike utstillinger og demonstrasjoner, og har så
absolutt også registrert at diskanten er
blitt renere og livligere og hele lydbildet noe strammere og mer presist. Og
alt dette uten at homogeniteten og skyvet i bassområdet er dårligere, snarere
tvert imot.
Men så veier de også 33 kg pr.
stykk, hver like store og tunge som
den ene stereoforsterkeren uten noen
ny teknologi eller andre indikasjoner
på lydforbedringer utenom potensiellt
bedre kontroll med mer krefter. Og så
koster de da også mer enn dobbelt så
mye som Ref 150. Og argumentet om
korte høyttalerkabler og lange signalkabler som lydmessig forbedring fra
19
333 90/50: Prisgunstige forforsterkere fra Parasound
Pris kr.117.500
Importør: Audionord, Sverige
Norsk agent: Acoustic Tuning
mer normale oppsett, har jeg aldri fått
overbevisende demonstrert. Og jeg har
vel heller ikke hørt dette bli fremført
som en viktig sak på mange år …
Alt dette gjør etter min mening
stereoforsterkeren som det mest praktiske- og det utvilsomt helt optimale
high-end kjøpet fra Audio Research om kreftene holder!
Reference 150
Den store forsterkeren, snaue halvmeteren bred og dyp og 20 cm høy, ser stort
sett ut som vi er vant til fra den kanten,
men likevel en anelse mer elegant, litt
mer moderne og med tykkere aluminiumsfront enn jeg husker det. Bærehåndtakene i fronten er på plass, de er
mer enn bare til pynt, men forøvrig er
det bare en bitte liten lysdiode som pryder forsiden. Baksiden har balansert/
ubalansert inngang pluss høyttalerutgang, kun for avisolert kabel og sko, i
både 4,8 og 16 ohm pr. kanal.
Her er også luftehull for de innebygde kjøleviftene som kan justeres
til ulike hastigheter og dermed støy; et
nødvendig onde som i praksis heldigvis
ikke forstyrret ved normal hastighet.
Nedjustert vil imidlertid lavere hastighet kunne medføre hurtigere slitasje
på rørene. Det blir, i den forøvrig tynne
brukanvisningen, advart mot å ha forsterkeren stående permanent på, noe
som mange eiere av transistorutstyr
gjerne praktiserer, men som vi slite ut
de relativt kostbare KT 120 rørene på
20
et par måneder. For de fleste vil disse
imidlertid holde et par, tre år ved mer
normal bruk.
Om noen skulle være interessert i
frekvensgang og målt forvrengning, er
denne oppgitt fra 0,5Hz til 120 kHz ved
minus 3 db, harmonisk forvrengning
er 0,6% målt ved 1000Hz ved 150 watt,
men redusert til 0.03 % ved 1 watt.
Inngangsimpedansen er 300K ohms
balansert. De oppgitte 150 watt er målt
mellom 20Hz og 20kHz. Som vanlig
opplever vi at såkalt ”rørwatt” i praksis
oppleves som nærmere det dobbelte av
en tilsvarende transistorvariant, hvilket
skulle antyde at Ref 150 kraftmessig
kan sammenliknes med en god 250
watt transistorforsterker.
Dette stemte utmerket med det vi
opplevde under testeperioden med
ulike høyttalere, inkludert Respons Dimension Beryllium som er 3-6 dB mer
tungdrevet enn mange. Men i vår relativt store stue med betydelig takhøyde,
gikk vi aldri tom for krefter. Dette selv
når vi hadde sendt resten av familien
på kino nettopp for å teste kreftene på
ARC Ref 150! Dette ikke helt uventet
da Jan Myrvold i forrige blad kunne
meddele at selv den rimelige integrerte
60 watteren fra ARC i praksis fungerte
uten problemer med hans Respons
Artist i et noen mindre rom.
Forbedringer
Den nærmest naturtro størrelsen av de
innspilte instrumentene som strøm-
mer ut av gulvhøyttalerene (Respons
Dimension B og Audio Physic Virgo
25) er forbløffende, likeså størrelsen
av rommet rundt musikerene. Dette er
simpelthen gandiost, veldig homogent
og med en varm klang som gir masser
av spillerom for grunntoneområdet,
slik som rørforsterkere gjerne gjør.
Men så kommer overraskelsen; den
krystallklare toppen som på en helt
annen måte en tidligere modeller
sprudler med glitrende dynamikk og
uten hørbare begrensninger grunnet
mindre båndbredde, og dette absolutt
uten å virke hard på noe sted i diskantområdet.
Hele frekvensgangen er også noe
strammere, mindre fett og mer muskler, men fremdeles med en fyldighet
som er forenlig med det man er vant til
av klanger fra en god plass i konsertalen. Selv om utviklingen går i riktig retning, så er dette mer sjelden å oppleve i
”flinke” hi-fi anlegg som gjerne fokuserer på lysere klangstrukturer. Begge
varianter kan oppleves som ”naturlige”,
men bare om man mener at det er
naturlig å stå med ørene 10 centimeter
over instrumentene. Med Ref 150 sitter vi midt i salen og opplever mer en
samklang av instrumentene.
En lys klangbalanse med mest krutt
i mellomtonen avslører også gjerne
diverse forvrengningsproblemer i presensområdet ved ca 2-3 kHz, og ARC
Ref 150 gledet oss fra første stund med
å gi oss store musikalske opplevelser
med litt mindre krav til innspillinger
og annet utstyr. Og dette kan bety mye
for pengepungen; Ref 150 viser deg
alltid smørsiden av både innspillinger,
utstyr og rom uten særlige kompromisser, bare med en litt annen prioritering
av tekniske parametre.
Storslagen
Holografien, rombeskrivelsen og fokus
på artistene, er storslagen, men også en
anelse dus som om man har dempet
belysningen. Også akkurat dette som vi
vanligvis opplever det i konsertsalen,
men altså ikke helt så intens detaljert
og fokusert som om man skulle sitte
midt i orkesteret ved en flombelyst
TV-sending. Detaljeringen oppleves en
anelse redusert i forhold til de beste
transistorforsterkere i samme prisklasse, men dette er minst like mye
psykoakustisk da en litt varmere klangbalanse ikke oppleves like detaljrik som
en slankere lydpresentasjon.
Og om ”plutseligheten” ikke er like
godt egnet til demonstrasjon av krispe
transienter, så er totaliteten likevel
imponerende naturlig på de fleste
typer musikk, ikke bare klassisk. Dette
selvfølgelig på grunn av de frydefullt
sprudlende overtonene som sammen
med et vell av farger skaper komplekse
klanger og lydbilder i hele frekvensområdet. Klangfargene er simpelthen
superbe og er med på å gi deg store
musikalske opplevelser, særlig på litt
kompleks musikk. Og når det gjelder
de store dynamiske utslag, trøkket av
full blåst, så er det her i fullt monn!
Bassen har altså en masse skyv, men
er kanskje ikke helt så fast og med så
mye punch som de aller beste transistorforsterkere helt nederst , men langt
bedre enn sitt rykte. Og stemmekvaliteten er i behold, akkurat slik vi er vant
til det fra de beste rørforsterkere. Dette
er også grunnen til at jeg ikke bare
anbefaler Ref 150 til klassisk musikk,
men like gjerne til jazz, viser og pop
hvor naturlig stemmekvalitet er et stort
pluss for den musikalske opplevelsen.
Og da er det vel bare teknofolket som
bør kunne vurdere noe annet?
Konklusjon
Selv om mange rørfantaster mener at
alt annet en rør nærmest er PA, må jeg
innrømme at jeg opplever både rør,
transistor og også ulike D-teknologier i
noenlunde samme prisklasse som ganske likeverdige. Likeverdig betyr ikke at
disse tekniologien låter likt, selv om det
er tydelige trender på at de nærmer seg
hverandre lydmessig. Det betyr bare at
de har ulike fordeler og ulemper både
praktisk og lydmessig som gjør det
nærmest umulig å kåre noen entydig
”vinner”. Men for de som vil ha et
storslagent lydbilde omtrent slik man
opplever det midt i konsertsalen, så kan
den 32 kg mastodonten fra rørguruen
Audio Research være et glimrende valg.
Og lydbildet er modernisert i forhold til
tidligere modeller akkurat som også det
klassiske eksteriøret er det.
ARC Ref 150 er etter min mening
den helt optimale løsningen for de
fleste high-endere med ”normale” høyttalere i en vanlig norsk stue. Her er
krefter i massevis, langt mer enn hva
150 watt normalt tilsier. Og prisen og
plassbehovet er halvparten av tilsvaren-
de monoblokker fra samme firma. Da
jeg testet Rogue 180 watts monoblokker, opplevde jeg disse som litt friskere
i klangbalanse og makrodynamikk,
mens tilsvarende utstyr fra ARC låt
imponerenede pompøst, men uten den
krispheten de nå har fått med nye rør.
Audio Research gir ikke fra seg ledertrøya uten sverdslag. Og KT 120 rør er
en viktig forbedring for utstyr som har
vært i tetsjiktet i 50 år! 3
Sec. op. ARC Ref 150:
Stemmer stemmer!
Rørentusiast Håkon Rognlien synes ikke at den
siste fra Audio Reearch er best på alt. Men den
musikalsk sjel er vel ivaretatt, og stemmekvaliteten er ren knock-out, skriver han.
Av Håkon Rognlien
D
enne forsterkeren har et fantastisk holografsk rom, og stemmekvaliteten er imponerende livaktig med god kropplighet.
Ren knock-out! Og der da andre etter min mening slet med
den vanskelige Pink Floyd-låta, levde musikken på en helt annen
måte med Audio Research.
I Grieg-hallen opplevde vi selvsagt mye makt og voldsom energi
fra 100 musikere og et grandiost flygel, men likevel er det den
musikalske flyten som er denne rørforsterkerens force. Det er som
tonene er laget av et helt annet stoff enn på de andre forsterkerne
i denne gruppetesten; her er en annen tekstur som gir musikken
levende liv. Og det er totalt fritt for knaster og kanter hele veien,
aldri noen forstyrrende artifakter. Men er AR også litt mindre
plutselig? Er her mindre hurtighet og tilsynelatende noe sløvere
transienter enn på de andre?
Musikken går liksom litt langsommere, men samtidig er her et
bedre overblikk , ro og orden. Totalbildet oppleves rett og slett mindre stressende og mer lyttevennlig. Jeg fortrekker personlig denne
spillestilen fremfor de andre, men innrømmer at bassen tenderer
til å bli en anelse utflytende i forhold til den stramme og kontante
bassgjengivelsen på Adyton.
På John Campell-skiva blir vi igjen ønsket velkommen med en
stemmekvalitet som er i en klasse for seg. Samtidig må jeg innrømme at det kanskje blir enda litt penere og snillere enn som den
temmelig råe og slemme innspillingen dette egentlig er. AR er nok
enda litt varmere og mykere enn det absolutt nøytrale, for å si det
sånn.
Også Masekela blir litt mindre dynamisk enn hva vi har opplevd
tidligere med dette berømte kulltoget. Dermed mister vi litt spenning og rytmisk fremdrift og det hele blir igjen litt i snilleste laget.
Også på den påfølgende trommesoloen kunne man tenke seg med
mer plutselighet og attakk i de sylskarpe transientene, men klangfargene er til gjengjeld rene nytelsen å lytte til. Og for en fantastisk
deilig saxklang!
Og frøken Barber er så forførende deilig at det nærmest er litt
uanstendig! Dette er simpelthen excellent; de andre forsterkerne i
dette bladet kommer etter min mening ikke i nærheten av dette…
21
333 darTZeel NHB-108 2x100 watt effekttrinn:
Mens Adyton er en fullblods tungvektsbokser, oppleves
darTZeel mer som en atletisk balletdanser. Her er ikke
fullt så mye trøkk nedover, men den er noe smidigere
og med enda mer raffinement og utklinging oppover.
Tekst og foto: Knut Vadseth
Musikalsk ballet
22
I
dette bladet sammenlikner vi 4
av det vi mener er blant verdens
beste high-end forsterkere hvorav
den ene er med rør, den andre
med digitalteknologi mens de
to resterende er basert på transistorteknologi. Og la det vcære sagt med
det samme; mens rørforsterkeren
og digitalfrsterkeren har mye felles
med hensyn til krefter, homogenitet,
dynamisk kontrast og klangbalanse,
så spriker lyden på de to transitorvaraientene mer enn mellom lyden fra
de ulike teknologier.
DarTZeel/Adyton
DarTZeel har langt fra de samme
nærmest ubegrensede kraftreservene,
spesielt i grunntoneområdet, som
Adyton. Klangbalansen er også ulik
ved at Adyton nærmest tar utgangspunkt i en fenomenal stram og potent
øvre bass/nede mellomtone og strekker denne særdeles kropplige A-lyden
helt lineært i begge retninger så langt
øret kan følge med.
Sveitseren er litt mer hengekøye som
ikke går fullt så dypt men med en litt
”feitere” bass uten helt den samme
kontrollen og uten helt den samme
kontante A-lyden i grunntoneområdet. Til gjengjeld er her mye mer luft
og utklinging oppover, heldigvis uten
at det låter spisst og hardt på noen
som helst måte. Tvert imot; jeg opplever denne diskanten som mirakuløst
ren og oppløst, dette tross rykter om
veldige dårlige måleresultater.
Og tross en ganske så tydelig
fokusert overtonestruktur, blir det
hele balansert med en fyldig bass, selv
om den altså ikke er fullt så stram og
presis som på Adyton.Til gjengjeld er
darTZeel heller ikke fullt så tørr og
nøktern som denne. Sveitseren oppleves nesten litt romantisk i forhold;
superelegant og raffinert, nydelig
oppløst og med henrykkende utklingning i toppoktavene.
Sammen med en fantastisk stort
og ganske så presis akustisk definisjon av opptaksrommet, oppleves en
helt fenomenal holografisk effekt når
solisten trer frem så man nesten kan
ta på vedkommende og orkesteret
presist lokaliseres noen meter lenger
bak.
Femi?
Selv om her altså ikke er så mye
krefter som på den helt eksepsjonelle
Adyton Cordis 1,7, så viser 100 watt
å holde både i finstua med de relativt
tungdrevne Respons Dimension, og
på kinoloftet med de største fra XTZ.
Den svenske importøren av darTZeel
har i sitt private anlegg valgt å drive
de ekstremt tungdrevne Magico Q-7
med doble brokoblede NHB’er. På
mer normale høyttalere opplever jeg
at stereoversjonen holder greit, selv
23
333 darTZeel NHB-108 2x100 watt effekttrinn:
Testpanelet:
Anders Rossnes:
Romantisk lyd med litt rosa skyer, men nydelig
oppløsning og et behagelig og oversiktelig lydbilde.
Med kjent musikk av ulike kategorier faller ting så
absolutt på plass. Heldigvis er ikke alt bare deilig
romantisk, forsterkeren biter når den skal og vi
opplever noen solide drønn nedover, men uten
den ultimate stramhet i dypbassen. Forsterkeren
sliter nok også litt der nede når lydnivået blir ekstra
kraftig.
Jan Myrvold:
Veldig organisk lydbilde med fabelaktig stofflighet
og oppløsning på A-moll konserten i Grieghallen.
Også imponerenede krisphet på gitarstrengene
på Pink Floyds versjon av ”Hey You” og vidunderlig trøkk i bass- og skarptromme. Generelt flott
artikulasjon, men en anelse flising rundt vokalisten
i øvre mellomtone, Bassen blir en smule feit når
Campell tolker ”Down in the Hole” av Waits, men
drar uansett Responsene til nye dybder. Togsangen
til Masekela låter utmerket uten noen artifakter, og
vi føler oss hensatt til Namibias sol! Tilstedeværelse
opplever vi også til fulle med Pat Barber i hennes
intime verden.
Totalinntrykket er altså at dette er en forsterker
som både er stor og stolt og med veldig organisk
lyd med eksepsjonelt naturlige klangfarger som
heller ørlite mot det varme, men balansert med
nydelig utklinging i toppen. Veldig bra oppløsning
i et veldig gjennomsiktig lydbilde. Leken og luftig
transientbearbeiding med kontant rytmikk. Mangler
litt drama=krefter(?) på stor filmmusikk, men
mistenker at den blir enda bedre med ytterligere
innspillingstid.
Håkon Rognlien:
På stor orkestermusikk låt det veldig stort og
romantisk og med betydelig dynamisk ekspansjonsevne selv på veldig kraftige partier. Men det hele
ble muligens litt i overkant fyldig? På Pink Floyd
opplever jeg ekstremt god skarphet på nettopp
skarptromma, og her er en flott luftighet og imponerenede dynamikk oppover. Bassen blir imidertid
litt småfeit og flyter noe ut. Dette gjelder også
ved innledningen på Campell skiva. Men innsynet
er helt sanseløst fint og sanselig. På Afrikatoget
blir det veldig kraftfullt og dynamisk i tillegg til det
flotte innsynet også her. Men jeg opplever også
litt uvante kanter i lyden i tillegg til den ikke altfor
stramme bassgjengivelsen.
På den ekstremt dynamiske ”Walking on the
Moon” med sin trommesolo, låter det akkurat slik;
ekstremt kjapt og dynamisk. Dette er veldig naturtro lyd- og veldig vakkert og flott! Dette gjelder
også frøken Barber som denne gangen virkelig
forfører! Vi hørte også Dylan, fanatstisk bra og
kjempedigert, men litt voldsom nedover.
Totalinntrykket er at dette er en mektig forsterker
med glimrende klangstruktur og et imponerende
innsyn. Men bassen er i fyldigste laget, og uten
slagkraften og jerngrepet til Adyton.
24
om det kniper litt i forhold til den Tsunamien man kan
oppleve med Adyton.
Men selv når de litt skrullete øynene på frontplaten
blinket nervøst over lydtrykket, var jeg ikke istand til å
høre klipping eller andre stresssymtomer når jeg virkelig
dro på. Men som sagt; det ufattelige jerngrepet som Adyton hadde på bassmembranene, var det knapt. Til gjengjeld var det etter min mening (og testpanelets) enda en
smule mer av det udefinerbare vi slipper unna med ved
å kalle det magi og musikalitet, men som så gjerne kan
avfeies med ballet istedenfor baller. Testpanelet fleipet
litt med at det var som å komme inn fra et svett treningsrom hvor testosteronet dugger på de hele bayerne, til et
elegant pikeværelse med rosa vegger og en hvit treningssykkel i rålekker design. Kroppen fikk sitt i begge tilfelle,
men med litt ulike veier til målet.
Konklusjon?
Vår egen integrerte darTZeel 8550 (85% av lyden til 50%
av prisen) oppgir 150 watt i 8 ohm og en vekt på 29 kilo,
mens denne rene effektforsterkeren kun oppgir 100 watt
med samme målemetode og med samme totalvekt, men
da uten forforsterker og RIAA innebygd. At prisen for
effekttrinnet også er ganske betydelig høyere, gjør at
dette knapt synes å være noe spesielt godt tilbud. Den
integrerte må vel anses som et relativt sett bedre kjøp,
hvilket vel også er tanken bak. Men effektforsterkeren
har faktisk også noen gode kort på hånden, for de som
har råd til det.
Med litt ulike forforsterkere får vi riktig nok ikke helt
til den samme klangbalansen som vi opplevde som nærmest ”perfekt” på den integrerte. Vi er litt forundret over
at vi opplever en antydning til ”loudness” hengekøye på
effekttrinnett, dog ikke verre enn at man kan tenke seg at
dette kan minimaliseres både med lengere innspillingstid og med andre kabler. Derfor må vi komme tilbake til
denne også i neste Fidelity…
For ellers er her både større oppløsning og gjennomsiktighet, spesielt oppover, og de oppgitte watt må være
av en mer fyrrig type enn på den integrerte, om vi skal
stole på egne ører. For på tross av noen motforestillinger,
er det så mye spennende som skjer med lyden via denne
sveitseren, at vi velger å prøve den ut videre for til slutt å
finne vår egen ”perfekte” forsterker til referanseanlegget.
Så får vi alle fundere på hva vi egentlig legger i uttrykk som ”magisk” og ”musikalsk”, spesielt når tankene
så lett går til darTZeel NHB-108 når vi smaker på disse
ordene… 3
Pris kr.190.000
Importør: Audionord, Sverige
Forhandler Norge: Acoustic Tuning
333 Sec. op. Devialet D-Premier:
Denne kraftige klasse D forsterkeren er
med sitt flotte utseende og glimrende lyd
er en av de viktigste hi-fi produkter med
potensiale for å treffe helt nye kundegrupper i toppklassen. I tillegg til dac, forforsterker og RIAA, leveres den nå også med
HDMI og streaming
Tekst og foto: Knut Vadseth
Komplett elektronikk
D
et mest prisbelønte produktet i audiohistorien”
skriver den franske forsterkerprodusenten Devialet i
sin siste reklametrykksak
med opptrykk av anmeldelser fra
alle verdenshjørner, inkludert hele 16
priser. Også Fidelity er med i denne
klakkørgjengen med forside og testen
fra nr.54 over hele 15 sider, noe som
indikeres på bildet jeg tok på Devialetstanden på HIGHEND 2012 for et par
26
uker siden.
Og produktet fortsetter å utvikle
seg med en rekke nye finesser slik
som full toveis kontroll av volumet
via I-Phone og liknende, mens tidlige
modeller fysisk kan oppgraderes for
en rimelig penge slik at de kan ta imot
musikk fra server og nett. For svært
mange blir denne rålekre boksen det
eneste man trenger av elektronikk til
et komplett high-end anlegg. Og når vi
snakker om boksen, den er helt utrolig
lekker i krom, men også et lite helvete
å holde nypusset. Nå kommer den også
i høyglans lakk i fargene sort, rødt og
hvitt. Forøvrig skjer de fleste oppdateringer, blant annet ekstremt presise
tilpassninger til både MM og MC pickupen, men også rene lydforbedringer,
via software. Og er stort sett gratis.
Lydkvalitet
Fidelity var og er meget begeistret
for dette produktet, og står for alt
menlikne med effektforsterkere til
omtrent halve prisen av dette.
For vi har hørt ”bedre” lyd, blant
annet fra den integrerte darTZeel,
men da til en mye høyere pris. Og
selv den norske Adyton Cordis 1,7 på
”bare” 200 watt, har et fraspark som i
forhold får Devialet til å virke som en
puddel. Men med en passende pre blir
da prisen det dobbelte. Og dac’en i din
gamle CD-spiller er i 99% av tilfellene
gasslys i forhold til den i Devialet. Og
det er uansett mer enn nok krefter i
Devialet for de aller fleste forhold, og
vi mener at mulighten for en brokobling med to forsterkere for å drive
særlig vanskelige høyttalere, i de
fleste tilfeller er en overkill. Dette selv
om man da også får ytterligere mindre forvregning og enda bedre signal/
støyforhold. Men alt det der er helt
greit også med den ene boksen, etter
vår mening. Her er simpelthen nok
krefter til det meste, tross størrelsen.
Djevelens advokat
Fidelity har hatt Devialet delvis i
finstua og delvis på kinoloftet et halvt
års tid. Dette er også en glimrende
hjemmekinosak om du – som oss –
tror mer på to gode kanaler enn 5
eller 10 halvbra. Og vi blir mer og mer
begeistret for dette produktet som et
fantastisk crossover produkt mellom
ihuga high-end fantaster og mer vanlige musikkelskere med store lydkrav,
men med absolutt forbud mot å lage
et lydstudio ut av designstua. Endel
av oss er da gift…
Som et slags B&O high-end designvariant er dette så absolutt en kjempesuksess, vel fortjent for franskemennene som har gjort et formidabelt utviklingsarbeid. Men er lyden
uproblematisk også for high-endere
om utelukkenede er interessert i best
mulig lyd for pengene?
vanskelige kunsten å gjengi stemmer
og instrumenter med korrekt klangbalanse, eller ”timbre” som det heter på
fremmedlandsk. Dette er årsaken til
at vår tidligmusikkekspert og rørfantast ,Trond Torgnesskar, er såpass begeistret for denne digitalforsterkeren.
Det jeg i imidlertid kan savne, er litt
mer sprut i utklingingen og frasparket i dypbassen. Jeg opplever ikke noe
”feil”, men ønsker meg en tanke mer
fysisk voldsomhet helt nederst. Dette
selv om bassen generelt er forbilledlig kontant og ren. Og ikke minst ønsker jeg meg litt krispere transienter i
øvre mellomtone og diskant. Samtidig
må jeg berømme at lydbildet låter
særdeles naturlig, langt fra den hi-fi
hi-fi’en jeg elsker å parodiere. Og klangen er som nevnt nærmest perfekt.
Savner jeg bare typisk forvrengning
som ørene har vendt seg til gjennom
et halv århundre som hi-fi nerd?
Også oppløsningen undrer jeg meg
litt over. På den ene siden opplever
jeg Devialet’en som helt usedvanlig homogen, forvrengningsfri og
oppløst. Men samtidig føler jeg at det
er en større ILLUSJON av oppløsning,
enn egentlig gjengivelse av detaljer
på mikronivå. Jeg opplever lydbildet
som et ”forbedret” videobilde som blir
behandlet med såkalt linjedobblere av
ulike slag. Computeren kan selvsagt
ikke legge til detaljer som ikke finnes
i bildet fra før, men den ekstrapolerer
og glatter ut det som er der, slik at
det ser langt bedre ut for øyet. Vi bli
lurt, greit nok det. Men noen flere
detaljer får du altså ikke. Spørsmålet
er om man raskere mister interessen
for musikken fordi hjernen ikke får
nok informasjon å jobbe med? Det
er forøvrig interessant å registrere at
høyoppløselige opptak derfor låter
mye bedre i så måte enn 16 bits CDplater. Dette er ikke alltid så selvsagt
«Som en slags B&O high-end
designvariant er dette så absolutt
en kjempesuksess, vel fortjent for
franskemennene som har gjort et
formidabelt utviklingsarbeid.
»
vi har skrevet så langt. Likevel er vi
litt usikre på om vi mener dette er
verdens ”beste” high-end lyd, slik det
kan se ut som så mange hi-fi blad
mener. I vår test av produktet var vi
opptatt med å formidle at vi mente
at D-Premier knapt kunne sammenliknes med andre high-end effekttrin
i samme prisklasse (NOK 105 000)
da her var, og enda mer er, så mange
andre funksjoner i dette produktet at
det hadde vært mer rettferdig å sam-
Lydbildet er utvilsomt storslagent
både med hensyn til størrelsen på
artistene og opplevelsen av opptaksrommet. Det er også usedvanlig rent
og homogent. Mye av disse tingene
kan minne mye om det vi får ut av
den i forhold kjempesvære Audio Research rørforsterker, om denne hadde
fått like god pre som sitter innebygd i
Devialet D-Premier.
Og selv i forhold til rørforsterkeren,
er Devialet minst like god på den
som man skulle tro. Er dette fordi vi
faktisk hører det som foregår mye
tydligere enn før, selv om musikken
aldri oppleves som flombelyst?
Jeg vil legge til at alt dette er spekulasjoner, at synspunktet svinger fra
gang til gang ettersom jeg spiller ulik
musikk på ulikt utstyr. Og er i ulike
sinnsstemninger.
Jeg vil presisere at jeg har enkelte
motforstetillinger til lyden på samtlige high-end forsterkere i denne ufor27
333 Sec. op. Devialet D-Premier:
Testpanelet:
Håkon Rognlien:
Franskmannen har nesten noe overjordisk glatt og feilfritt over seg som
minner om tidligere ICE-power forsterkere vi har lyttet til, bare i mye mindre
grad. D-klassen begynner å bli virkelig
bra, selv fra en rørelskers ståsted. For
selv om denne forsterkeren ikke er like
skrupelløst åpen og avslørende som
enkelte andre der opp i toppen, så låter det hele stort og flott og eksepsjonellt homogent, selv om utklingingen
oppover ikke er like overbevisende som
på de aller beste.
Anders Rossnes:
Har ikke samme brutale dynamikk som
Adyton og et par andre, men for en
nydelig oppløsning av mikrodetaljer.
Musikken flyter glatt og låter imponerende til tusen. Dette er flott! Og deilig
forførende. Ingen tvil om at digitalforsterkere har kommet utrolig langt
på kort tid, og dette må da være den
beste av disse så langt…
melle gruppetesten, selv om alle faktisk
er blant de beste som lages uansett pris.
Den eneste klokke som går absolutt
presist, er den som står stille.
Konklusjon
Jeg har ingen betenkeligheter med å
anbefale den utrolig lekre og fysisk
lille Devialet D-premier til selv ihuga
high- endere som prøver å komme
kona litt i møte. Prisen er etter min
mening mer enn grei med tanke på at
dette kan være det eneste du trenger av
elektronikk for å få lyden særdeles tett
på det aller beste. Og når det gjelder
klangfarger, er dette kanskje den beste
forsterkeren vi noengang har hørt.
Og med 240 watt i 6 ohm er her både
målemessig og i praksis nok krefter til
det meste.
En bonus for oss som fremdeles
spiller vinyl og CD, er at begge deler er
Jan Myrvold:
Franske Devialet imponerer igjen med
sitt lette og luftige lydbilde og går
seg absolutt ikke bort, selv i dette
særdeles gode selskapet. Lyden er
homogen til tusen, innsmigrende og
med bra kontraster. Paret med fortreffelig transparens fremstår den som et
røverkjøp i denne pris/kvalitetesklassen
når man reflekterer over at den i tillegg
til effektforsterker også er fulblods pre,
topp RIAA, førsteklasses Dac og nå
også fullt ferdig til å streame data- og
nettlyd. Og med det lekre designet…
Fra HIGH-END 2012
28
glimrende ivaretatt med den innbygde
dac’en og den gode anlog/digital konverteren. Din gamle CD-spiller vil gi
langt bedre lyd enn du drømte om når
du drar en digitalkabel utenom den
parhundre kroners dac’en som sitter i
de fleste CD-spillere.
Den nye strømningsinngangen gjør
en glimrende jobb også med rippede
plater og nedlastinger, her er ikke mye
å hente selv fra grisedyre bokser som
kun gjør dette. Devialet D-Premier er
derfor et komplett high-end hjemmeanlegg laget for fremtiden. Sett til et par
gode høyttalere mellom NOK 15.000
og 150.000, og du har et ekte high-end
anlegg, tett på det aller beste som er
laget. Og mye vakrere, mindre, enklere.
Og lettere å betjene… 3
Pris: NOK 105.000
Agent i Norge: Acoustic Tuning
333 Sec. op: Adyton, darTZeel. Devialet og Audio Research:
Redaktørens valg?
l2
De
Verdens “beste” forsterker finnes ikke! Men klarer vi i det minste å
finne den nye forsterkeren til Fidelity’s eget referanseanlegg? Og er
det hørbare forskjeller mellom de ulike teknologier?
Tekst og foto: Knut Vadseth
A
lle disse forsterkerene låt i
vårt referanseanlegg ganske så forskjellig, men alle
veldig bra, men fra ulike
ståsteder. Og teknologien
bak forsterkeriet viste seg å høres i
mindre grad enn antatt. De to forsterkere med mest lik klangbalanse, var henholdsvs med rør og D-teknologi, mens
de mest ulike klangkarakteristikker var
mellom de to transistorforsterkerne.
Men om det var enkelt å høre ulikheter
i presentasjonen av lydbildet, så viste
det seg mye vanskeligere å velge den
”beste”, selv om favrittmusikken nok vil
spille en viss rolle om man for eksempel prioriterer dynamisk kontrast eller
presise klangfarger.
Lettere blir det ikke ved at flere av
forsterkerne forandret seg hørbart under testen, forøvrig et vanlig problem
med elektronikk og høyttalere. Både
biler, forsterkere og høyttalere blir
bedre etter en viss innkjøringsperiode!
ARC Ref 150 var riktig nok helt stabil i
hele testperioden, men så var den også
skikkelig innkjørt etter å ha spilt kontinuerlig 24 timer i døgnet i 3 uker. Men
den sist ankomne, darTZeel’s klassiske
100 watter, ble stadig bedre på det ene
området vi var noe usikre med, nemlig
tilstrekkelig kropp i øvre bassområdet.
Men helt ferdig innspilt var den neppe
før vi nå må gå i trykken…
Det spesielle i denne forfinede
kvalitetsklassen er også at samtlige
forsterkere reagerte ulikt på ulike
strømkabler. Når det gjelder Adyton
insisterte forhandleren på bruk av en
viss type strømkabel, Nordost selvfølgelig, da denne gjerne selges sammen
med denne forsterkeren. Det låt da
30
også enda litt mer åpent enn med våre
Jorma referansekabler som prioriterer
en litt mer malmfull klang. Det skumle
er at en ”riktig” strømkabel kan bety
like mye for lyden som et skifte mellom
ulik teknologi! Forøvrig brukte vi også
medleverte ”koner” til Adyton forsterkeren uten å dobbeltsjekke om dette ga
noe særlig bedre lyd. Men det er igjen
slik disse medfølger fra OHC, ifølge
selgeren. Og bra ble det!
Jeg tok meg forøvrig bryet med å
sjekke alle forsterkere også på kinoloftet, men opplevde de innbyrdes
karakteristikker noenlunde samstemte
også her. Men hvordan låt de ulike
forsterkere i forhold til hverandre i
referanseanlegget?
Devialet D-Premier
Dette er den eneste integrerte forsterkerene med en rålekker fjernkontroll
pluss muligheter for å styre lyden via
I-phone. I tillegg har denne fysisk
lille, men råsterke og superlekre
franskmannen også innebygget Dac
av høy klasse og en anlog/digital
konverter av nesten like høy klasse.
Pluss RIAA og en innbyggingsmodul
for direkte strømninger via USB. At
den tross oppgitte 240 watt, riktignok
i 6 ohm, også er den rimeligste av
samtlige i denne testen, gjør dette til
et solid ”bestekjøp” da den uomtvistelige er en ekte high-ender med totallyd
helt i superklassen. Ja, når det gjelder
klangfarger mener vi at den kanskje er
den aller beste!
Klangbalansen er en anelse varm
men med en litt forsiktig avrunding i
begge ender. Bassen er helt i toppklasse
med masse skyv og glimrende kontroll
på de fleste høyttalere (men digitalforsterkeren er litt nervøs for vanskelig
laster), men uten det ”amerikanske” imponatordraget nederst som bl.a. Krell er
kjent for. Mellomtonen er superb med
nydelig dynamisk kontrast, mens diskanten er noe forsiktig og mangler en
anelse krisphet i forhold til noen av de
dyrere rivalene. Til gengjeld er homogeniteten helt topp, og rombeskrivelsen
er både stor og rimelig presis.
Den anelse mangel på krisphet og
oppløsning i toppen, forsvinner forøvrig som dugg for solen med høyoppløselig signalkilde. Vi har aldri hørt andre
forsterkere som i samme grad skjelner
like godt mellom signalkilden. Er Devialet enda bedre enn det vi har fått ut av
den? Med en mulig fremtidig adgang til
SACD uten å gå omveien om en ekstra
konverter via HDMI, vil denne forsterkeren være et enda bedre kjøp, særlig
for klassisk orkestermusikk.
Den viktigste grunnen til at Fidelity
neppe velger Devialet som ny referanseforsterker, er likevel det praktiske
problemene i vanlig testsammenheng.
Analogsignaler må nå gå omveien
om a/d konverteren og at her heller
ikke er noen analog pre eller balanserte analoginnganger. Men altså; for
de fleste andre et glimrende kjøp og
det eneste du trenger for et skikkelig
high-end anlegg i tilegg til et par gode
høyttalere! Og jeg garanterer; med din
gamle CD-spiller vil du få sjokk hvor
godt den spiller direkte fra drivverket
med en god digitalkabel. Og denne er
viktig; vi fikk en betydelig forbedring
ved å bruke noen ekstra kroner på den
beste digitalakabelen fra både Kimber
og Synergistisk Research!
Audio Research Ref 150
Denne store, tunge og strømslukende
forsterkeren gir mye varme, både
som ovn og som musikalsk livgiver.
Klangbalansen er ganske lik Devialet,
men med noe mer skyv nedover, uten å
gå ekstremt dypt. Men her er ekstremt
trøkk nedover med god dynamikk
og en krisphet i transientene som er
formidabel.
Likevel er her lite med imponatorefaktorer selv om alle opplever forsterkeren ”veldig naturtro”. Men her er heller
ikke noe man egentlig kan sette fingeren på, bortsett fra at oppløsningen
oppover er litt mindre iørefallende enn
de beste transistorforsterkere i samme
eller høyere prisklasse. Men igjen, det
låter veldig slik som vi forventer av
virkeligheten, selv
om- eller på grunn
av- at ingen parametre er ”vinnere” i hi-fi
klassen. For mange
vil nettopp totaliteten
av bare gode egenskaper nettopp være det
avgjørende viktige.
En klassiker er blitt
enda luftige og krispere oppover…
Denne norske forsterkeren er overraskende kostbar i forhold både til
den fysiske størrelsen, vekten og ikke
minst den moderate effekten. La deg
ikke lure av utseendet, dette er en helt
fantastisk kraftbombe, og er en på alle
måter STOR forsterker. Den er en sterk
konkurrent til Audio Research som
riktignok koster litt mindre, men også
til darTZeel som er betydelig dyrere.
På en tidligere versjon i nyutviklingen
av siste generasjon Adyton forsterkere,
opplevde jeg likevel at lydbildet ble
enda mer presist og storslått med en
enda større forsterker i samme serie.
Det er blitt satt inn enda dyrere komponenter i denne endelige versjonen, derfor også den høye prisen. Men nå låter
denne minste forsterkeren i Cordis-se-
som var helt fantastisk på Adyton.
Bassen var kanskje litt småfeit,
mange ville feilaktig sagt typisk rørlyd,
men samtidig var det også en frodighet
der nede ved ca. 70 Hz som riktig nok
lett kan avskrives som entonebass. Men
som jeg foretrekker heller å sammenlikne med det å treffe ballen i såkalt
”sweetspot” med tennisracketen. For
også med darTZeel blir det da her nede
et sted en utrolig frodig utklinging,
nærmest grenseløs i sin dynamiske
kraft tross sølle 100 watt. Deilig!
Mellomtonen er en smule slank, men
samtidig ren og med utsøkt stemmekvalieteter uten det vanlige småjukset
med litt for mye kropp. Det er likevel
gåsehudkvalitet over sangsolister
som plutselig står klar definert foran
orkesteret med den
beste holografien
jeg har opplevd
i stua. Dette er
magisk!
Diskanten er mer
fremtredene enn
på de andre forsterkerne, men pussig
nok helt uten at
det låter hardt eller
sterilt. Snarere
tvert imot blir det
her en frodighet i
overtoneklangene
som de færreste
har hørt utenom
konsertsalen på en veldig god plass.
Den luftighet og detaljrikdom man
opplever fra presensområdet (3kHz) og
oppover, er fantastisk stimulerende.
Dette er, som man kansje aner, den
vanskeligste forsterkeren å evaluere, da
den er litt frøkenaktig i øvre bass-området, men samtidig har noen ekstreme
kvaliteter som er nærmest ubetalelige.
Men bare om kr.190.000 er utenfor
rekkevide…
Som forventet av en produsent av
forsterkere som har fått topptester
over hele verden, regnet vi med at de
100 oppgitte watt, men med ekstra
stor strømforsyning, i praksis ville
være nok til mer normale høyttalere
i en vanlig stue. Det stemte, vi savnet
aldri krefter i våre relativt store stue,
selv med Respons, men det var på
hengende håret da varsellampeme
lysten på ekstra sterke partier ved full
guffe. Vi kunne også ane en tendens
til komprimering i nedre mellomtone
ved vedvarende sterke partier når vi
spilte ekstra høyt.
Forsterkeren forbedret seg en anelse
under låneperioden, og er slett ikke
avskrevet som mulig referanseforsterker om vi får til litt mer A-lyd med
lengere innspillingstid og andre kabler.
Selv om Adyton er overlegen på kraft
og stålkontroll, er her tross alt litt mer
sødme med darTZeel. 3
«Vi hørte 20hz’en på høyttalere
Adyton Cordis 1.7
man kunne forsverge ikke kunne
gå så dypt. Var dette på grunn
av denne ekstra stålkontrollen av
basselementene som kun spilte
det som stod i notene?
Denne relativt lille
200 watts effektforsterkeren fra trøndergutta i Adyton, er det råeste jeg har
hørt i forhold til noenlunde realistiske
forventninger. For lyden er den samme
maskuline, ekstremt dynamiske og kontrollerte kraftmaskinen noen ytterst få
av oss har opplevd med den siste håndlagde kjempen A-5 til Leif Ernstsen og
Dynamic Precision. Vi har aldri tidligere opplevd så dyp bass med så presis
kontroll over en rekke ulike høyttalere
i vårt vanlige testrom. Det pussige er
at vi hørte 20hz’en på høyttalere man
kunne forsverge ikke kunne gå så dypt,
men samtidig uten at rutene klirret????
Var dette på grunn av denne ekstra
stålkontrollen av basselementene som
kun spilte det som stod i notene?
Dette er som nevnt en forsterker
med en typisk macho klang, litt mørk
men med en utmeisling av alle tonene
fullstendig uten antydning av flising og
andre ”søte” forvrengningsfenomener
oppover. Frekvensgangen oppleves flat
som en pannekake, men her er altså
ikke noe jåleri, men en nøkternhet også
i overtonestrukturen som noen sikkert
kunne ønske seg noe mer romantisk.
Men selv dette er ikke kritikk; her er
mye mer luft og moro oppover enn vi
noengang hørte på en DP. Men Cordis
1,7 har likevel ikke den utklingingen vi
opplever på den dyrere 100 watteren fra
Sveits. Men skal vi stole på målingene,
er det Adyton som er mest korrekt.
»
rien minst like storslått som den eldre
storebroren Cordis 1.8. Så spørs det
hvordan siste versjon 1.8 vil oppleves
når den kommer på markedet...
Redaktøren og de fleste i testpanelet
mener at dette ikke bare er den ”beste”
norske forsterkeren vi har hatt i stua,
men også den ”beste” uansett opprinnelsesland og teknologi. Selvsagt har
vi da lagt sammen mange parametre,
inkludert størrelse og pris, men vi har
stor forståelse for den blant oss som
mente at lydbildet var litt for nøkternt
uten tilstrekkelig ”hjerte og smerte”.
Her KUNNE muligens være litt mer liv
oppover, litt mer summende bier i overtonestrukture. Og stemmekvalitet er en
kjent rørspesialitet som vel enda ikke
er overgått av transistorteknologi. Men
også denne forsterkeren var blodfersk
og kan utvilsomt bli enda litt bedre
med ytterligere innspillingstid.
Uansett gratulerer, trøndelag, dette
smaker virkelig av fugl!
darTZeel
Dette er den langt dyreste forsterkeren i denne gruppen. Og det med
beskjedne 100 watt oppgitt effekt ved
8 ohm; til og med med usedvanlig høye
forvregningsverdier til en transistor
forsterker å være. Med et litt forsiktig
grunntone ved 100-200 Hz, var her
heller ikke mye av det opplevde skyvet
31
333 Audio Physic Virgo 25:
Referanseklassiker
En 25 år gammel klassiker slår tilbake og blir i prisklassen
favoritten blant high-end høyttalere med ekstremt stor og
dynamisk lyd i en liten og lekker innpakning.
Tekst og foto: Knut Vadseth
D
en første Virgo fra Joachim
Gerhard for et kvart århundre siden, førte til en fantastisk test her i Norge som
man fremdeles snakker om
hos importøren Oslo Hi-Fi Center. De
solgte i bøtter og spann av en høyttaler
som slett ikke var spesielt billig. Men
som ”alle” likevel mente var rimelig i
forhold til den storslagne og samtidig
virile lyden og den moderate plassen
den tok i finstua. Den første Virgo fra
tyske Audio Physic var simpelthen en
referanse i prisklassen, og var etter
min mening den rimeligste og mest
konevennlige måten på å skape virkelig
referanselyd i finstua. En referanse som
ble en klassiker…
Siden har sjefen sjøl, den karismatiske Joachim Gerhard, forlatt firmaet.
Og selv om senere modeller alle har
vært gode, har de ikke i samme grad
raget et hestehode over konkurrentene.
Konkurransen er da også generelt blitt
mye hardere, og med mange uhyre dyktige produsenter som med en optimal
miks av musikalsk erfaring og faglig
dyktighet – pluss avansert computerhjelp – skaper stadig bedre høyttalere
til glede for oss alle. Men det lille ekstra
har manglet fra senere Virgomodeller,
selv om selve konseptet med særdeles
stor og dynamisk lyd i moderat store
kabinetter er beholdt.
32
Men så fant noen glupe hoder ut at
de ville lage en ekstra påkostet versjon
av Virgo i forbindelse med fjorårets 25
års jubileun, derav modellbetegnelsen.
Man brukte derfor de aller beste råelementene man nylig hadde utviklet til
sin aller dyreste høyttaler i samarbeid
med SEAS i Moss.
Virgo 25
Konseptet er altså det samme som
for den første Virgo, men moderne
kabinettproduksjon har nå tillatt buet
bakvegg, noe som både er elegant,
men som også akustisk gir mindre
resonnanser innvendig. Fronten på
det elegante kabinettet er kun 23 cm
mens høyden er drøye meteren. Den
smale baffelen skyldes at bare domediskanten og den moderat store mellomtonen (ca.12,5 cm) skal ha plass på
denne, mens de doble basselementene
(ca.15cm!), er montert på sidevangene
på en måte som kansellerer vibrasjoner
i kabinettet.
Det er betydelig kontroverser angående fordeler/ulemper med bassen
montert på siden, og det at man ikke
finner angivelse av elementstørrelsen
på basselementene i brosjyren, tyder
vel på at salgsavdelingen er litt usikre
på om en ekte high-ender vil ha tiltro
til at så små elementer skal kunne
pumpe ut nok luft helt der nede. Da jeg
33
333 Audio Physic Virgo 25:
34
begynte med hi-fi, var en 15 tommer
det minste et ekte entusiast kunne la
seg avspise med. Så ble det 12, 10 og 8
tommere. Men snaue 6 tommere som
her?
Før vi begynner å lytte, vil jeg bare
nevne at alle detaljer, finish og tekniske
løsninger oser av kvalitet og omtanke ,
noe som vel også er en selvfølge i forhold til prisen som nå er drøye 70.000
norske kroner. Dette er uansett bare
halvparten av en typisk high-ender.
Impedansen er oppgitt til 4 ohm, slik
som det stort sett blir med doble basser,
mens virkningsgraden er forbløffende
høy i forhold til de små elementene
med oppgitte 89dB. Frekvensgangen
er optimistisk angitt til fra 30Hz til
40.000kHz, men uten oppgitt avvik.
Jeg vil også fremheve de elegante
føttene som istedenfor billige pigger
består av avfjærene uteliggere som
fungerer glimrende. Her er ingen biwiring terminal, men monowiring av
ypperste kvalitet. Kabinettet leveres i
hvit eller svart høyglans, og jeg synes
den leverte hvite ser rålekker ut. Jeg
ville tro at enkelte likevel kunne ønske
seg kabinettet i lyst treverk, som nesten
alle andre modeller fra AP?
Vi har uttrykt en viss skepsis for de
små basselementene, men ble beroliget av at importøren Audio Physic har
utviklet en ganske rimelig subwoofer
(det ble nevnt kr.17.000), som er spesialtilpasset som en hånd i hanske til
Virgo 25. Vi ble lovet å få opp en slik.
Dette ble aldri mer diskutert etter at vi
begynte å spille musikk i vårt sedvanlige lytterom…
Fanden i nøtta!
Vi hadde akkurat fått inn den sensajonelt gode Esoteric riggen modifisert
og med ALP Dac/pre som både når
det gjelder dyptgående og dynamisk
kontrast er det overlegent beste vi har
hørt fra noen signalkilde noensinne! Vi
hadde hørt hva den kunne få til med en
stor høyttaler som Respons Dimension
D, og regnet med at den dype og fyldige
bassen ville være en god match for
Virgoene, men livsfarlig for elementene på særlige høye lydtrykk. Siden vi
hadde Audio Research Ref 150 i racket
allerede, benyttet vi denne som forsterker, men prøvde de senere også med
coverproduktet i dette bladet; den nye
200 watteren fra Adyton. Også Devialet
D Premier ble sjekket ut på disse høyttalerne. Alle er dyrere enn høyttalerne,
men for å vise potensialet regnet vi alle
som glimrende parhester. Det skal mye
strøm til for å tvinge små membraner
til å gå helt i kjelleren. Og matchen
fungerte, ikke uventet med Adyton som
en nærmest perfekt kombinasjon.
Uansett; dette er noe av det beste
vi noensinne har hørt i storstua med
samtlige forsterkere! Bassen var kanskje ikke så fyldig som på Respons,
men til gjengjeld enda noe strammere.
Mellomtonen, serlig med popmusikk,
var så vektløs og dynamisk at Responsen i forhold nesten virket litt tilknappet. Likevel var det ikke noe hardt
og hi-fi flinkt å spore. Diskanten var
superoppløst og akkurat så fremtredende som forsterkerne tillot det. Nøytral,
men superoppløst og dynamisk, er vel
fyndordene som faller lett i fingrene.
Tilregnelig?
Men det helt sinnsyke var hvor stort
rommet og artistene ble og hvor rene
transientene stod uten antydning til
forvrengning eller tåkelegging. For en
kontrast, for en oppløsning og for en
ekstrem fokus på hver enkelt artist! At
Virgo 25 med hensyn til dynamiske
mikrodetaljer og stillhet mellom transientutslagene ble opplevd som enda
”bedre” en vår svenske favoritt, er nesten ikke til å fatte, så god som denne
er også på dette. Men det er et faktum
at Virgo maktet å presentere de fleste
musikk-opptak like tredimensjonalt og
holografisk som hva vi har frydet oss
over med Respons.
Respons Dimension gir muligens
et enda større rom og lydbilde og kan
spille enda litt høyere om forsterkeren
vil. Virgo gir et like nøyaktig fokusert
lydbilde hvor rommet er enda litt mer
opplyst og med enda mer presis opplevelse av lydrefleksjon fra vegger og tak.
Enda litt ryddigere på mange måter og
minst like livsbejaende, men kanskje
ikke fullt så presis som Respons med
hensyn til komplekse klangfarger. Men
i forhold til pris og fysisk størrelse; er
Virgo 25 en virkelig milepæl!
Det var likevel evnen til å spille langt
høyere enn hva vi normalt gjør i dette
rommet, som forbløffet meg mest når
det gjelder den moderat store og så
absolutt elegante Virgo 25. Selv når vi
følte at vi måtte beskytte ansiktet med
hendene av redsel for flyvende filler
av membranmateriale, så forvrengte
det aldri særlig hørbart! Og den uhyre
stramme og slagkraftige bassen gikk
noe helt usannsynlig dypt, men uten
at rutene klirret som de ellers har gjort
ved samme frekvens og lydtrykk. Er
det høyttalerføttene som fungerer så
fint? Men vi kjente bassen så absolutt i
magen, selv når vi knapt hørte den. Her
må det da være ren lyd helt ned i 20 Hz
området?
milepæl i prisklassen som den opprinnelige klassikeren var det, er mildt
sagt imponerende. Det er nå langt flere
produsenter og konstruktører som med
stor dyktighet kjemper om den seriøse
musikkelskers gunst.
I tillegg til at her finnes en kjellerdyp bass som er ekstremt stram og
hardtslående, er det store lydbildet
med glimrende holografi noe av det
mest imponerenede vi har hørt. Noen
vil mene at vi har brukt urealistisk bra
signalkilde og forsterkeri i denne testen, men det er vel hvor god Virgo 25
er, som er spørsmålet. Ikke hvor dårlig
den kan spille på en gammel receiver?
Og selv om vi selvsagt ikke har full
oversikt over samtlige høyttalere i
prisklassen, er vi veldig overrasket
over at den kommer så uventet tett
på vår Respons referansehøyttaler på
mange viktige punkter. Den oppleves
faktisk enda litt krispere og fokusert
enn denne, uten at jeg tror at den litt
slankere klangbalansen er eneste grunn
til det.
Audio Physic Virgo 25 er altså en
rålekker stuehøyttaler som tar liten
plass, men gir ekte high- end lyd om
lyden du sender inn på de gode høyttalerterminalene holder mål. En betydelig oppdatert versjon av en gammel
klassiker er simpelthen ny favoritt i
prisklassen! 3
Pris kr.72.390,Importør/forhandler:
Oslo Hi-Fi Center
Konklusjon
Denne 25 år gamle klassikeren er nå
endelig kommet i en versjon som er
like banebrytende som den opprinnelige modellen den stammer fra.
Prinsippet er det samme; en moderat
stor høyttaler som kan gi et oppsiktsvekkende stort lydbilde med glitrende
dynamikk. At Virgo 25 er en bedre
høyttaler enn Virgo 1, skulle bare mangle. Men at den er nesten like mye en
35
333 Naim SuperUniti integrert «alt-i-en» stereoforsterker:
Naim, sett,
match
Naim ser skriften på veggen. Og svarer med et serve-ess.
Av Jan Myrvold
N
å som de fysiske fonogramformat er på
vikende front og i all
hovedsak kun omfavnes
av de med flere dager
bak enn foran seg, har elektronikkbransjen egentlig ikke noe valg. De
må rett og slett utvikle stadig bedre
produkter tilrettelagt for streaming
og annen digitaldistribuert musikk.
Britiske Naim er et av firmaene som
tidlig så skriften på veggen, og med
flere produkter vist oss at det er fullt
mulig å kombinere gjennomtenkt
design og moderne løsninger uten å
fire på lydkvaliteten.
Et av disse er den relativt ferske
SuperUniti, en såkalt «alt-i-en»boks. Alt og alt, fru Blom. Det blir et
definisjonsspørsmål. Vi snakker helt
konkret om en integrert stereoforsterker på 2 x 80W med innbygd trådløs
UPnP nettverkstreamer, USB-inngang,
iPod/iPhone docking, internettradio,
DAB og FM tuner, DAC med i alt syv
innganger i tillegg til analog pre med
tre inn- og to utganger. Du kan fak-
36
tisk også benytte SuperUniti som vekkerklokke. Tør vi håpe en mkII med
brødbakingsmaskin, smoothieblender
og espressokoker?
Neppe, men det er garantert i nær
fremtid mulig å styre alt av hjemmets
elektroniske løsøre fra mobiltelefonen uansett.
Entusiastprodukt
Som vi har hørt i utallige eventyr
fra audioindustrien, starter Naims
historie med en ung frustrert mann
på slutten av det svingende sekstitall.
Julian Charles Prendergast Vereker
benyttet hovedtyngden av sin disponible fritid i den lokale pub, sammen
med kameraten Paul Stephenson.
Hovedsakelig for å gjøre opptak og
innspillinger med ulike artister og
band. Men de fikk det aldri til å låte
i nærheten av tilfredsstillende, da de
ferdige resultat ble avspilt hjemme i
egen stue. Veldig mye hadde forsvunnet underveis i prosessen. Vereker
mente problemet først og fremst lå i
hjemmeelektronikken, mer nøyaktig
forsterkerne, som på den tiden var
førstegenerasjons transistorbaserte
sådan.
Slikt krever handling, og som det er
avdekket i dokumentarserien «Nårje»,
må man «jørra re sjæl Ingen som jørre
forræi!».
Første produkt ble effektforsterkeren NAP160, lansert 1971, som var
i produksjon helt frem til ’86. Det
store gjennombruddet kom i 1975
med NAP250, og resten er historie.
For sine fremganger på audiofronten
rakk Vereker å få sin MBE-orden før
han alt for tidlig gikk bort bare 54
år gammel i 2000. Stephenson lever
fortsatt i beste velgående, og er naturlig nok også Naims daglige leder og
sjefideolog. Om det er samme mann
som gir ut egen musikk på det audiofile selskapet Stockfish? Vet ikke,
dessverre.
Stephenson har uansett hele veien
vært trofast mot Naims kompromissløse holdninger til detaljene.
Intet nytt produkt eller konsept blir
sluppet fra produksjonslokalene i
Effekt:
2 x 80W @ 8 Ohm(120W/4 Ohm)
Formatstøtte:
Internettradio
(WMA, mP3 strømming, MMS)
Spillelister (M3U, PLS)
mP3, M4A, AAC (opptil 320kbps, CBR/VBR)
Apple Lossless (opp til 96kHz)
Windows Media (opptil 320 kbps)
WAV, FLAC, Ogg Vorbis, AIFF (opptil 48kHz)
LPCM 16 og 24 på UPnP til 192kHz
Salisbury, hvis det ikke representerer enn forandring til det bedre enn
allerede eksisterende. Nettopp derfor
utstyrer fortsatt Naim sine produkter
med DIN- og BNC-kontakter, urokkelig i troen på denne løsningens
overlegenhet kontra phono/RCA.
Samtidig sympatiske nok til å utstyre
apparatene med begge deler, slik at de
er kompatible med utstyr fra andre
produsenter.
Samtidig er de kjent for å legge ned
ekstra mye forskning og arbeid i jordingsproblematikk, støyskjerming og
ikke minst strømforsyning. Vi kan vel
egentlig bare fastslå at intet aspekt
ved et Naim-produkt ikke er grundig
gjennomtenkt.
Vereker var for øvrig i sin ungdom
også en mer enn habil racer-fører.
Kanskje ikke helt tilfeldig at nettopp
Naim i dag utstyrer det engelske autoindustri-ikon Bentley med bilstereo?
Design
Jeg har aldri tatt dem helt seriøst, som
hevder utseende ikke spiller noen
rolle. Selvsagt velger man den/det
objektet som aspirerer sterkest til ens
estetiske ideal – enten det dreier seg
om løsøre eller (i desperasjon) livsledsager – dersom kandidatene scorer
noenlunde jevnt på de andre viktige
parametere. Ok, når det gjelder sistnevnte kategori, må man jo ta høyde
for at ens egen bio-estetiske egenkapital ikke når helt opp til øverste
hylle. Denne utvikler seg for de fleste
gjerne helt diametralt motsatt av den
monetære.
Det er nemlig i de øvre hyllelag
Naims produkter befinner seg, spesielt kvalitetsmessig. Prisene er solid
mellomklasse og oppover. SuperUniti
kan altså bli ditt for rundt tretti tusen
kroner, et prisleie hvor vi i dag finner
særdeles mange gode integrerte forsterkere, både med og uten innebygd
DAC. Dog neppe noen med like omfattende digitalt tilkoblingspotensiale.
Selv om Naim-produktene kan
virke noe militante direkte sammenlignet med for eksempel Devialet, tror
jeg fortsatt denne relativt beskjedne
boksen vil gå rett hjem hos de fleste
med litt over gjennomsnittlig øye for
detaljer og design/arkitektur. Med
sine rene, ubrutte overflater uten en
eneste skrue synlig, bør den appellere
til langt flere enn de reklamebyråbunaduniformerte horder i svart pologenser og rektangulære briller. Og det
må garantert være flere enn undertegnede som finner fargekomposisjonen
mellom matt-svart kabinett og dus
urangrønn displaygrafikk behagelig.
Approved by Goethe?
Digitale fordeler?
Det store clouet med Naims dedikerte
harddiskserver er at den har et rippeprogram med feilkorreksjon, slik at
enhver CDs totale «table of content»
(TOC) blir nøyaktig og fullstendig avtastet, før den lagres korrigert for feil
på harddisken. I følge importørens
mann, vil en vanlig CD-transport ha
problemer med å gjøre dette, da den
på grunn av vibrasjoner, unøyaktig
sentrering av plater, og i noen tilfeller
unøyaktig laser kunne svikte ganske
37
333 Naim SuperUniti integrert «alt-i-en» stereoforsterker:
fatalt på det området.
Forskjeller til det bedre eller motsatt
– jeg har alltid hatt en mild aversjon
mot PC som programkilde. Spesielt
på grunn av den fordømte vifta, som
støyer hele veien enten du spiller fra
harddisk, streamer eller bruker den
som CD-transport. Kom heller ikke
og fortell meg, at samme vifte ikke
genererer vibrasjoner, som igjen betyr
forvrengning.
I den grad jeg opplever drivverksløs
programkilde som en fordel, er det
først og fremst en generelt høyere grad
av ro i lydbildet, med renere transienter og tydeligere artikulasjon, spesielt
nedover. Fraværet av «glare», eller
overflatestøy i presensområdet, spesielt
rundt stemmer, er også noe som skal
bokføres på den positive siden. Det kan
virke som jitterproblematikken er kraftig redusert ved avspilling fra harddisk
eller direktestrømming.
Samtidig opplever jeg etter en stunds
lytting at heldigital programkilde oftest
lider av en form for underholdningsanemi. Eller godt gammeldags «liv».
Det kan ofte bli noe «snilt», spesielt i
mellombassområdet, hvor selve skyvet
og den rytmiske fremdriften ligger.
Selve grunnfjellet, som spesielt siste
generasjons highend cd-spillere kan
skilte med, har jeg hittil ikke opplevd
med harddiskspillere. Jeg understreker
at ovenstående er basert på generelle
opplevelser og ikke spesielt sammen
med Naim SuperUniti.
En annen ting man ikke kommer
utenom ved direktestrømming fra ekstern server, altså via nettet, er at man
er totalt avhengig av tredjepart i form
av bredbåndleverandør. De fleste av oss
har vel erfaring med at disse ikke alltid
tar sitt seviceansvar like alvorlig.
Men når digitalteknikken fungerer som lovet, er det jo helt klart her
fremtiden ligger for det brede lag av befolkningen. SuperUniti styrt fra en iPad
er en ganske fascinerende opplevelse,
selv for en anakronist som meg.
38
Radiodager
Mange vil ennå i mange år diskutere de
ulike formats fortreffelighet og eventuelle kvalitetsfordeler kontra hverandre.
Går jeg tilbake til utgangspunktet for
denne testomtalen, bør Naim SuperUniti vurderes som «alt-i-ett-løsning»,
fortrinnsvis for den eventuelle bruker/
kjøper som ikke skal avspille fysiske
format. Derfor legger jeg diskusjonen
harddisk/streaming versus CD/SACD/
vinyl i denne omgang ligge. Her handler det om å få «kompromissløs» lyd ut
fra de innebygde funksjonene.
I en tid da alle hadde begynt å venne
seg til tanken om at DAB var vedtatt
som fremtidens kringkastingsformat,
viser det seg at dette faktisk er avleggs
før det i det hele tatt er ferdig utbygd.
Trolig vil et par hundre tusen DABradioer solgt her til lands de siste par år
være ubrukelige i relativt nær fremtid.
Derfor ser vi selvsagt en eksplosiv økning i utvikling (og salg) av ulike innretninger med innebygde internettradiomottagere. Som altså også er en av
de integrerte funksjoner i SuperUnity.
La det være klart med en gang – undertegnede er hektet!
Ikke nødvendigvis bare fordi man
med radiolytting via nettet kan få
topp båndbredde og totalt «støyfri»,
uforstyrret transmisjon uten enerverende sprakelyder midt i favorittsoloen.
Selv om det også er et tungtveiende
argument. Det viktigste – og morsomste – er selvsagt at all verdens stasjoner
med de mest tenkelige og utenkelige
programposter bare er noen myke
tastetrykk unna. Også som podcast,
selvsagt. Gikk du glipp av «Green Tea»
på RTE sist lørdag, er det bare å hente
det ned der og da.
Her sitter jeg i skrivende stund og
hører på gode gamle Radio Caroline –
den gamle piratradiostasjon fra London
(i sin tid besunget og kanonisert av
Francis Rossi/Status Quo) – servere
meg The Kinks «Dedicated Follower of
Fashion» før The Rolling Stones overtar
med «Can’t You Hear Me Knocking» og
«Under My Thumb» i remastrede utgaver, med imponerende ren artikulasjon,
kontant rytmikk og dybdeperspektiv så
bra at jeg må klype meg i armen. Her
er altså «programkilden» smått utrolig
en liten internett-ruter!
Og skulle lengsel til min andre
hjemby, Belfast – (jeg får aldri nok av
murstein og piggtråd!), presse på, er det
en smal sak å finne en lokalradio fra
nabolaget til Van the Man ute i Helen’s
Bay, og høre den kjente, særegne Ulsteraksenten brette seg ut av Responsene.
Og når timene blir enda mindre og blåere, når de dunklere personlighetstrekk
må stimuleres, har man et par dusin
finske stasjoner å ty til. Her er definitivt noe for en hver smak. Bare fra UK,
hadde jeg nærmere 1100 stasjoner å
velge mellom!
Nå skal det selvsagt ikke underslås at
langt fra samtlige stasjoner sender med
samme gode kvalitet. Men antallet
som har investert i seneste teknologi,
er allerede i dag forbausende høyt. Det
eneste du trenger for å få den opp å
spille, er tilgang til et habilt bredbånd
med medium eller høyere hastighet.
SuperUniti har til overmål en superenkel menystyring, hvor du enkelt
manøvrerer deg frem til ønsket verdensdel, land, musikksjanger eller endog bestemte programposter. Skal jeg
være pirkete, må det være at displaygrafikken er for liten til å leses fra sweetspot, slik at fjernkontrollen her kommer
til liten nytte. Displayet gir heller ingen
annen opplysning om hvilken stasjon
man lytter til. Men det er altså mulig
å (gratis) laste ned styringsapplikasjon
til din iPhone, iPad eller Mac, hvor du
da kan lese mer utfyllende om artist,
album etc. Dette er jo kanskje noe av
det aller mest sentrale aspektet med
SuperUniti. Man kan altså med (helst)
en iPad sitte og bla seg gjennom et
uendelig bibliotek av musikk, enten det
er via radio, nedlastet, strømmet eller
harddisklagret.
Og bare for å oppsummere dette
avsnittet – jeg vil sporenstreks gå til anskaffelse av enten en dedikert internetttuner eller annen innretning, det være
seg en bluray-spiller eller lignende, med
internettradio innabords. Og tilgi meg
dersom jeg glemte å nevne at SuperUniti også mottar regulære FM og DABsendinger. Hva het han der skrotingen
som hevdet «video killed the radio
star» igjen?
Forsterker
De positive opplevelsene fra ovenstående avsnitt hadde selvsagt ikke vært mulig dersom den analoge forsterkerdelen
i denne kompakte, svarte boksen ikke
var noe å skrive hjem om. Selv om det
kanskje er nettopp den store fleksibilitet med avanserte innbygde DAC-er og
et uendelig antall tilkoblingsmuligheter
som gjør den hyperaktuell for de moderne minimalister, har den også selvsagt en mer enn habil analogdel. Naim
var tross alt blant de aller siste i den tid
til å kaste seg på CD-toget, og sverget
i det lengste strikt til kun analogt. De
siste skal som kjent bli de første.
SuperUniti er utstyrt med tre analoge
innganger på linjenivå, alle ubalanserte. To sedvanlige via RCA, og en på
umiskjennelig Naim-vis fempunkts
DIN. Den har også analoge preamp-utganger, her en av hver av oven nevnte
varianter. Vi glemmer heller ikke hodetelefonutgang på fronten.
SuperUniti har forståelig nok ikke
noe RIAA-kort innebygd. Som jeg
innledningsvis nevner er dette først
og fremst et produkt som er ment å ta
de digitale løsninger og muligheter et
skritt videre. Som vi også har vært inne
på - Naim satser knallhardt på harddisk
og strømmetjenester som programkilde, da de mener dette har mange
fordeler fremfor mekaniske transportløsninger. Ganske interessant fra en
produsent som opp gjennom årene har
lagt ned millioner av sterlings og timer
i tankesmien for å utvikle «kompromissløse» drivverk til sine påkostede CDspillere - som stadig er i full produksjon
og salg. Toppmodellen 555 koster vel i
dag opp mot et par hundre tusen?
Men selv om dette er et produkt dedikert til den digitale tidsregning, holdes
stadig på analoge prinsipper der dette
anses som det lydmessig beste alternativ. Derfor er også volumkontrollen
helanalog i SuperUniti.
Selv om Naim-gründer Vereker altså
ikke lenger er blant oss, ligger det generelle design på produktporteføljen ikke
avskrekkende langt fra det opprinnelige. DIN-kontakter er allerede nevnt.
Mer sært er kanskje at høyttalerutgangene er innfelt i kabinettet, slik at
bananplugger er eneste termineringsalternativ her.
2 x 80W@ 8 Ohm høres umiddelbart
ikke direkte overveldende ut i 2012,
spesielt i denne prisklassen. Men vi vet
at Naim gjør ting ordentlig, ikke minst
med tanke på strømforsyning. Konstruktøren selv antyder at SuperUniti
er modellen for de litt større stuer. En
slags storebror til UniQute.
Naim har jo ellers et sinnrikt og
mangfoldig oppgradering/utbyggingspotensiale, men ideen med SuperUniti
er – i alle fall i denne testen – å holde
det hele så enkelt og kompakt som
mulig. Derfor er den her testet som
nettopp det.
Lyd
Selv om det er et godt stykke fra Salisbury, Wiltshire, hvor Naim blir produsert, til Solsbury Hill, utenfor Bath,
Somerset, lar jeg Peter Gabriel og låten
med samme navn åpne hele ballet. Det
essensielle her er jo stålstrengene helt i
front av lydbildet, og gjennom SuperUniti fyller de effektivt lytterommet med
klokkeren krisphet og elegant utklinging uten skarpe kanter. Man hører
også tydelig fingrenes hurtige vandring over gitarhalsens bånd, samtidig
som resonanskassen er definert med
levende grafikk. Benyttet på en slik
måte – altså med Muse Erato II via de
analoge inngangene, viser SuperUniti
ingen tegn til spesifikke pustevansker
der John Campbell drar i gang Tom
Waits’ uslitelige «Down in the Hole».
Enda mektigere og dypere går det med
den dystre «Don’t Shoot She Cried» fra
The Dandy Warhols’ ferske og uhyre
velproduserte «This Machine», hvor
det ligger en kjellerdyp basslinje helt i
bunn.
Jeg lar meg også umiddelbart begeistre av den særdeles presise gjengivelsen
av bodhrán i The Chieftains femtiårsjubileumsalbum «Voice of Ages» åpningsspor «Carlolina Rua» med Imelda
May på vokal. Instrumentene ligger
lag på lag med fortreffelig holografi og
transparens mot stille bakgrunn. Måten
den skiller stemmen(e) til Bon Iver fra
samme albums «Down In The Willow
Garden» på bare bekrefter inntrykket
av at den får med seg alle detaljer, uten
å virke overivrig.
Egentlig trenger jeg bare å spille meg
gjennom en dobbel samle-CD – «Essential Rachmaninov» - på EMI for å
bli overbevist om at SuperUniti kan det
hele. Her finnes både større symfoniske
verk, pianokonserter, og både kor og
solosang fra begge kjønn. «Symphonic Dances» fremført av St Petersburg
Filharmoniske Orkester under ledelse
av Mariss Jansons blir gjengitt med
ytterst solid fundament, med grunnoktavene holdt stramt i tøylene. Her og
nå mener jeg bestemt at det låter enda
mer kontrollert og renere artikulert helt
nederst enn hva jeg husker var tilfelle
med SuperNait for noen år siden. Men
det var under ganske andre forhold og
betingelser, så jeg skal ikke være for
bombastisk. Det er uansett bare en av
flere positive egenskaper SuperUniti
besitter.
Der SuperUniti kanskje forfører aller
mest, er på pianoklang og stemmer.
Spørs om ikke gode gamle Electrocompaniet har en freidig utfordrer her. Som
i et av mine absolutte favorittstykker
fra den klassiske verden – Rachmaninovs pianokonsert No 2, 2. sats. Eller
i den magiske «Vocalise» fra samme
komponist med sopranen Natalie
Dessay. Det er både klangrikt og behersket organisk på samme tid. Enkelt og
kanskje en smule klisjepreget sagt –
naturlig!
Det er også mye og deilig substans
i de brede strykedragene over cello
og fiolin, samtidig som rommet og de
generelle dimensjoner gir meg en vaskeekte følelse av highend. Her finnes
definitivt ingen tendenser til hengekøye. En utpreget homogen musikkpresentasjon, som samtidig føles avslappet. Som den prøver å fortelle meg at
den har full kontroll. Og det har den da
vitterlig også.
Det er som antydet en bemerkelsesverdig ro og orden over det hele, som
kombinert med en organisk klang,
holder lyttetrettheten på behørig
avstand uansett hvor langt ut i de små
timer man kommer. Den skisserer også
lydbildene med voksne dimensjoner, og
spesielt dybdeinformasjonen. Hvordan
den skiller de ulike instrumenter og
stemmer adskilt fra hverandre på, er
direkte imponerende.
Heidegger roterer trolig i graven hver
gang en av oss penneknekter i bunnløst
verbalt armod tyr til et adjektiv som
«musikalsk», men få ganger med integrerte transistorbaserte forsterkere har
jeg følt det mer treffende enn nå.
Konklusjon
Naim SuperUniti med sitt omfattende
flerbrukspotensiale, kompromissløse byggekvalitet, stilrene design
og fremfor alt fortryllende naturlige
lydsignatur, oppleves som det perfekte
utgangspunkt for det moderne og
teknologinysgjerrige mennesket som
ønsker å bygge opp et no nonsense
musikkanlegg. Og det med færrest mulig komponenter involvert. Et genialt
produkt i takt med tidens krav til
brukergrensesnitt, hvor uttrykket «plug
and play» med god samvittighet kan
anvendes. Som jeg allerede her sagt;
Naim, set, match. Smashing! 3
Pris: NOK 33750.Importør: Ljudtema a/s, Oslo
39
333 HIGH-END 2012:
Flere tidligere ”røde” land, produserer glimrende high-end utstyr til o.k priser, og som her også med god
design og fremragende byggkvalitet. Dermed blir også horn og rør oppnåelig for flere.
Rødt for fare?
Hi-Fi bransjen har lenge stått på gult og venter på grønt. Rødt er derimot signalet fra verdens
største hi-fi messe. Men er det rødt for full stopp, eller rødt for begeistring og engasjement?
Tekst og foto: Knut Vadseth
D
et skjer et veritabelt jordskjelv
over hele verden når det
gjelder de store etablerte produsentene av hjemmeunderholdning som i mange tilfeller
er kjøpt opp av store fianansieringsselskaper. Det første økonomene gjør er å
sparke ut alle de gamle entusiaster som
sin første handling på vei til konkursen. Eller på vei til en merkevareleverandør for livsstilprodukter som også
leverer lyd.
En av de største aktørene i markedet,
og en av de vanligvis største deltagere
i Munchen, uteble uten forvarsel ifjor.
I år gikk rykte om at den store staben
med lydeksperter er sagt opp, at den
40
betydelige produksjonen av toppkvalitet hi-fi og high-end utstyr blir nedlagt,
og at man skal eskalere markedsføringen av dockbare livsstilprodukter.
På den andre siden møtte vi en rørt
og lykkelig D’Agostino som hadde
klart å reise seg med produksjon en
glimrende forsterker med ny teknologi
etter at han og kona brutalt ble kastet
av de samme pengefolkene som skulle
”redde” det gamle markedsledende
high-end firmaet gubben var pytt og
panne i.
Og entusiasme var det såvisst hos
Mark O’Brian, mannen bak de råbra
Rogue rørforsterkere som Fidelity ha
skrytt opp i skyene. Nå er firmaet igang
med en nye serie forsterkere basert på
en hybrid av ekte rørlyd pluss switchmode og digitalforsterkning som han,
ifølge eget utsagn, virkelig gleder seg til
at Fidelity skal lytte alle våre ører til.
HIGH-END i Munchen har i alle år
vært et Eldorado for vinylentusiaster. I
år mer enn noensinne. Jeg tviler på at
det noengang tidligere i sivilsasjonen
historie har vært produsert så mange
ulike, og dessverre til dels rådyre platespillere, men skapt med en fantastisk
kjærlighet til dette møte mellom kunst
og finmekanikk. Annenhver familie i
Tyskland ser ut til å produsere lekre
tårn av akryl og nikkel, men det var
storprodusenten Project som virkelig
Rød Project med carbonfiberarm uten at kontoutskriften blir rød. Beste hi-fi kjøp på messa?
Ferrarirød røforsterker fra Italia
tok kaka ved å lansere en særdeles rimelig platespiller som både ser utrolig
lekker ut- ikke minst i rødt- og som blir
levert med pickup og arm som løst ville
koste mye mer enn hele vinylpakka.
Her er det virkelig nytekning med den
eldste eksisterende signalkilde i hi-fi
sammenheng.
Trenden for såkalte USB-dac’er
syntes grei nok, stadig bedre lyd for
stadig mindre penger. Men alle disse
nye dac’en- og ikke minst digitalforsterkere- vil også få nytt liv i din gamle CDspiller. For nå som sølvplatene er dømt
nord og ned, innrømmer stadig flere
i bransjen at CD-mediet aldri kunne
bli skikkelig bra med en dac til et par
hundrelapper. Altfor billige dac’er satt
i selv rådyre CD-spillere. innrømmes
det nå. Og stadig flere klager over at de
spiller mye mindre musikk etter at de
har gått over til digitale strøminger, for
å si det sånn. Uventet mange high-end
utstillere benyttet forøvrig CD-spillere
ved sine demonstrasjoner. Og eieren av
et et av de audiofile plateselskapene i
Tyskland, Stockfish Record, kunne fortelle at de selger flere Cd’er enn noensinne, men en betydelig del til helt nye
markeder i Østen. Og her ligger også
håpet for mange hi-fi produsenter etter
Danske Scandyna med rålekker design også av standen, inkludert verdenskjente stoler-i rødt.
Take me to your red leader!
41
333 HIGH-END 2012:
Et flott bilde av Colotube
rørforsterker som måtte
røre noen hver…
Munchenmessa er et Eldorado
for nydelige vinylavtastere i
superklassen. Denne fra Jadis.
42
at USA og Europa sliter økonomisk…
Selvfølgelig var her også mange flotte
hornhøyttalere her i Tyskland, den alle
flotteste-og rødeste- som vi viser som
bilde på oppslagsiden, var imidlertid
konstruert og produsert i et tidligere
østblokkland, der lavere lønninger
muliggjør en viss konkurranse med
kineserne som tar over mer og mer
av verdens hi-fi produksjon. Mange
high-end produsenter får etterhvert
sine ting laget i Kina for å unngå at
spriket prismessig mellom high-end og
”vanlig” hi-fi, skal bli for stort. Vil highend utvikle seg fra livsstilsgreier og
PC-teknologi som lydmessig blir stadig
bedre, eller vil vi oppleve at high-end
produsentene overlever ved å ta i bruk
helt ny teknologi. Men da for den gode
lydens skyld! Hm…
Hvem hadde messas beste lyd?, spør
alle. Antagelig vil svaret være at noen
av de mindre aktørene med svarte- eller røde- bokser på en heller beskjeden
stand, ved sin fagkunnskap, entusiasme
og musikkglede har maktet å trylle
frem et lydpanorama som er bedre
enn det meste-og til en rimeligere pris?
Men de når knapt frem-heller ikke
til en travel besøkende som bruker 2
dager bare på å komme innom hver
eneste stand. Derfor var det som vanlig
de kjempstore og rådyre anleggene som
vakte vår oppmerksomhet, slik som
MBL’s fantastiske høyttalere med ditto
elektronikk. Eller anlegget fra tyske
Isophon som såvidt jeg vet ikke engang
er representert i Norge.
Men hvor ofte blir vi ikke lurt av
kjempegod lyd fra små og ganske rimelige høyttalere, uten å ense at det sitter
vanvittig dyr elektronikk, signalkilde
og ikke minst strømrensende duppeditter bak. Kef prøvde det motsatte; de
demonstrerte sine særdeles løfterike
Blade høyttalere med billig elektronikk.
Og høyttalerne bestod testen; de leverte
nøyaktig den mellomklasselyden som
forsterkerne maktet å levere. Men
hvem skjønte hvor gode Bladehøyttalerene egentlig var etter dette?
Med andre ord; markedsføring er
en vanskelig greie som hi-fi bransjen
er spesielt dårlige på. Det blir ikke
bedre av at noen smartinger sparer
noen slanter ved å snylte på messa og
opprette matebuss til hovedutstillingen,
uten å betale 5 øre til arrangørene. Det
ryktes også at den berømte svenske
Arken-messen i år blir å finne over
hele Gøteborg på grunn av manglende
samarbeid. Triste greier.
Da blir det kanskje bedre når alt er
livsstil og high-end er historier som
minner om sverdet i stenen og ridderne
ved det runde bord? Så derfor; leve entusiasme og ekte begeistring fra de som
gidder å stå på i en bransje på vent. For
lyset er vel fremdeles bare gult?
HETE RØR!
Brødrene
Jørgen og
Leif Olufsson
fra Marten er
stolte over
at Nagra
ville bruke
deres rimelige
”Django” til
sine eksklusive
rørgreier.
Et horn i siden?
Ole Klifoth fra AudioVector i Danmark er
en trollmann med relativt rimelige høyttalere, men slår også til med avanserte
konstruksjoner i millionklassen.
Italienske Pathos med rør
monboblokker i fremragende
design,. Og selvforklarende
kjøleribber.
43
333 HIGH-END 2012:
RETRO eller FUTURISTISK?
MBL rundstrålende høyttalerelementer
i lekker hvit
innpakning.
Sneglehusdesign også
fra Vitus i
Sør-Afrika
Tyske Isophon med
noe av den beste
lyden på messa.
44
Hodetelefoner for
gammel og ung.
50 år gamle KEF med sin fenomenale designhøyttaler.
Diskantelement med
hornforsterkning i tre og
delefilter med superkondiser
fra tyske Mundorf
Solid og lekker
hornkosntruksjon
Hva tenker italienerne på, bortsett
fra Hi-Fi og damer?
Tyske Backes+Muller High End Audio var med sin
nesten uvirkelige høyttaler virkelig høy, men noe lyd
fra messas råeste høyttalerkonstruksjon fikk vi aldri.
Best in show? God lyd fra
Brooke Miller som ble micket
av Stockfish Records.
45
333 HIGH-END 2012:
TØRRFISK og SMØRGÅSBORD
Stockfish Records
selger mer CD-plater
enn noensinne til nye
markeder i Østen.
Devialet
viste flere
farger; sort, hvit
og rødt, på sin opprinnelige
skinnende blanke Premier D.
SEAS elementer fra Moss dukket
opp hos mange ustillere.
Reflektorer kan bety
mye for lyden
Kef Blade er generelt veldig
bra høyttalere, men ikke med
dårlig elektronikk.
Andrew Jones hadde som
vanlig fremragende lyd på
TAD-standen.
Retro 2: radio med moderne lyd
Retro 1: dipol og horn.
46
Project med stort smørgåsbord med
platespillere i alle regnbuens farger
Rogue og eier Mark O’Brian med spnennende
hybrid-forsterker: rør/D-klasse
Hodetelefoner er for oppadgående
Italiensk designhøyttaler,
helt uten damer…
Norge slenger innom HIGH-END 2012,
her med våre venner fra Hegel.
Flott anlegg på piratmessa hifideluxe.:Avalon,
Bladelius, dCS, Grado, Graham, Jeff
Rowland,Transparent og Stillpoints.
47
333 HIGH-END 2012:
EVIG TAPES…
15 tommers masterband,
horn og rør blir god lyd
til mye penger.
Solidsteel spiller i eksotisk setting
Solidsteel- pluss litt gull
Posch Burmester bilstereo
48
Sjefshornisten
selv; Avantgarde Acoustics
OAS-medlemmer prøver
å finne ut hvordan en så
liten forsterker kan låte
så godt, spille så høyt- og
koste så mye!
Dan D’Agostino
slår tilbake!
Anders hos Hegel med 60-talls look
på integrert forsterker. Spøk?
Verdens nydeligste
plexiglass skulptur
fra Trans Rotor.
49
333 Musikkomtaler: Godt norsk
Glimmer & Gråstein
Av [email protected]
Siri Stranger
Siri Stranger
Stranger har til tross for at dette
er hennes solodebut holdt det
gående i snart ti år. Hennes samarbeid med Wyclef Jean skulle
booste karrieren – men det ble
av ulike årsaker ikke helt slik. Nå
er hun ute med en norskspråklig utgivelse. Hun har litt Toni
Braxton, Mariah Carey og Sade i
seg og dette er høyglanset R&B
på norsk. Albumet har relativt
engasjerende lyd og det byr på sangprestasjoner som oser av
“feeling”. En må nok like sjangeren for å falle helt for dette
uttrykket. Spørsmålet om dette er litt gammeldags og akterutseilt ligger nær. Men det fungerer såpass bra at Stranger
lander trygt. Utgivelsen er derfor verdt å lytte til.
Villa Nordraak
Sigvart Dagsland
Sigvart Dagsland er ute med sin andre utgivelse sammen
med sitt Bryllups- og Begravelsesorkester. Overskriften på
prosjektet er på mange måter “å komme hjem”. Platen er
innspilt i Nordraaks gate 14, hjemme hos Kirkelig Kulturverksted himself; Erik Hillestad. Hensikten var ifølge
Dagsland å spille inn platen nærmest “live” et sted og over en
kort tidsperiode. Men det handler også om å komme hjem
rent musikalsk. På denne utgivelsen møter vi den genuine
Sigvart Dagsland slik vi er vant til å høre han. Alle tekstene
er på norsk og musikalsk møter vi også en klassisk Dagsland.
Varierte melodier krydret med musikalske detaljer toppes
med en gjennomgående spilleglede fra musikerne. Resultatet
er et engasjerende og flott utgivelse som virkelig viser Dagslands styrke som vokalist og låtskriver. Grepet med en slags
“live” innspilling i et privat hjem er dessuten svært vellykket.
Musikerne sprudler og ikke minst Mathias Eicks trompet
hever uttrykket til nye høyder. Både produksjon og lyd er
helt på topp og “Villa Nordraak” er vel verdt et besøk. Der er
det både hyggelig og godt å være. Andrea Kvintett
For å begynne med konkusjonen: Denne plata SKAL
du kjøpe! Det er selvsagt
noen forbehold, som f.eks.
at du ikke kan fordra jazzinspirert musikk. Men
– hvis du er opptatt av god
musikk og god lyd er dette
definitivt en av årets mest
spennende utgivelser. Det
handler om debutalbum
til vokalist/komponist Andrea Rydin Berge. Det utrolig
vellykket og er et usedvanlig lekkert og smakfullt album.
Her stemmer alt. For det første synger Andrea Rydin Berge
oppsiktsvekkende bra med en leken feminin og underfundig undertone. Som om ikke det var nok er melodiene hun
har skrevet av svært høy musikalsk kvalitet. Musikerne som
deltar er både samspilte og bygger på elegant vis opp rundt
Andreas vokal og uttrykk. Lyden er etter min mening noe av
det absolutt beste jeg har hørt på veldig lenge. En glitrende
og flott debut som aspirerer til virkelig audiofil stjernestatus.
50
Hver gang æ græv
Fredrik William Olsen
Til daglig hører Olsen hjemme
hos Kråkesølv, men han er nå
ute med en soloplate. Vi snakker
om akustisk basert vise pop i
kombinasjon med nordnorske
og ganske lyriske tekster. Det
hele er lavmælt, velprodusert
og vakkert. Olsens gitarspill er
alltid nærværende og bærende.
Det er et klokt valg. For Olsen
er en skikkelig singer/songwriter - eller visepoet . Det er godt
å vite at det gror frem en ny generasjon artister som har
mye å fare med. Fredik William Olsen er en slik artist.
Wild Dog
Susanna
Susanna Wallumrøds konsept har på en måte vært
dyrke frem det lavmælte
og det inderlige. Hennes
varemerke er nedstrippede produksjoner båret
frem av Wallumrøds
egen vokal. På denne
utgivelsen fortsetter hun
denne reisen – dog på
en mer tilgjengelig måt.
Det er fortsatt snakk
om uttrykksfull og
vakker musikk - som
fremstår både som tilgjengelig og
hørverdig. Hun byr på en slags sofistikert form
for popmusikk. Det hele er svært lekkert anrettet. Til tross
for enkelheten er det en mengde musikalske detaljer å glede
seg over. En nyanse på stemmen, en effekt eller “elektronisk”
lyd. Resultatet er at dette trolig er Susanna Wallumrøds mest
kommersielle og tilgjengelige utgivelse. Utgivelsen fortjener et stort publikum for her er det snakk om musikalsk
kvalitetshåndverk. Produksjonen er luftig og åpen hvor
instrumenter og vokal får plass til å stå frem på sine egne
premisser.
Fire raske:
The Humble Servants
Down to the bone
Køntri og Americana
konsept med utgangspunkt i et stjernelag
bestående av Lars
Beckstrøm (de Lillos),
Paal Flaata og andre
kjente navn. Hyggelig,
jovialt og musikalsk
kvalifisert. Mangfoldet
i bandet gjør det variert
og nyansert. Et eksempel er Miranda Solbergs feminine og uttrykksfulle stemme
som kontrast til herrelandslaget. Det funker bra og det gjør
utgivelsen også. Anbefales!
Slav to the rythm
Farmers Market
Et fyrverkeri av en plate.
Her mikses alt og alle under
mottoet “more is more” Progrock ala King Crimson og
Keyboard ala Emerson Lake
og Palmer ispedd balkanrytmer, folkemusikk og annen
inspirasjon en måtte ha for
hånden. Heftig, engasjerende, rytmisk, overraskende
og varig. Anbefales virkelig for dette er en
alternativ og morsom reise som duger!
A Worcester Laydymass
Trio Mediaeval
Denne norske trioen
er faktisk kanskje
bedre kjent internasjonalt enn i Norge. Men
de fyller konsertsaler
over hele verden og
er som snarest innom
steder som Carnegie
Hall. På deres tredje
album fortsetter de og
utforske klager hentet
fra middelaldermusikken. Det er snakk om
klokkeklare stemmer,
luftige lydbilder og god produksjon ivaretatt av Manfred
Eicher i ECM. En strålende sakral og vakker utgivelse.
Nostalgi på terskelen til drømmene:
The Moody Blues
The Moody Blues er et av disse sekstitalsbandene som har
gått litt i glemmeboken. Men Moody Blues var kult – og er
fortsatt kult. Det hele startet engang i mai 1964 i Erdington
i Birmingham i England. I starten var en av lederne i bandet
Denny Laine som senere ble sentral i Paul McCartneys Wings.
The Moody Blues hadde en hit “Go Now” som var en ganske ordinær pop låt - før Laine forlot bandet. I Moody Blues
storhetstid frem til 1972 besto bandet av John Lodge, Justin
Hayward Michael Pinder, Ray Thomas. I 1967 kom bandet
med “Days of future past”. Det var et ganske oppsiktsvekkende
konseptalbum med fullt strykeorkester. Albumet innholdet
dessuten singelen “Nights in
white satin” – som regnes som
en av rockehistorien aller vakreste sanger. Den står fortsatt
som en påle. De følgende
utgivelsene bød på nyskapende konseptalbum i grenselandet mellom klassisk
musikk og progressiv pop/
rock. Tematisk var platene
innhyllet i et slag mystikk
knyttet til mer eksistensielle spørsmål.
Bandet bød dessuten på ekstatiske cover som virkelig utnyttet
LP-platens store format – og som
gjør at et besøk på platesjappa “Big
Dipper” fortsatt er en nostalgisk
tidsreise til den tid da platecover var
en egen kunstart. Moody Blues tidlige platecover var en opplevelse – og
det var også titlene på utgivelsene: In
Search of the Lost Chord (1968), On the
Threshold of a Dream (1969), To Our
Children’s Children’s Children
(1969), A Question of Balance
(1970), Every Good Boy Deserves Favour (1971) og Seventh
Sojourn (1972).
Hver utgivelse hadde cover
så fulle av symbolikk og fortolkninger at det nesten ikke fantes
grenser for hvor bandet kunne
plasseres. Det resulterte i myter
om død og fordervelse og djeveldyrkere. Men musikken var fin
– og viser seg fortsatt å holde bra
mål. Moody Blues tilnærming
til klassisk musikk, ispedd vakre
harmonier og litt progressive
takter var en suksessformel. Og
historien slutter egentlig ikke
her. Moody Blues foresatte og
fortsetter sin reise og har kommet med drøssevis av utgivelser – den siste December fra
2003. Bandet turnerer fortsatt,
og var i 2010 ute på en turne
i USA.
Det aller beste er imidlertid
at den tidligere utgivelsen
fra Moody Blues fortsatt er
tilgjengelige. Det dreier seg om
alle Moody Bues plater frem
til “Seventh Sojuorn” fra 1972
som var deres siste virkelig store
album Alle de tidlige albumene
er kommet i remasterede utgaver
som også inneholder et betydelig
bonusmateriale. Disse platene er
direkte billige. På Play.com er det
mulig å kjøpe CD’en for en drøy
femtilapp. Det er vel verdt pengene
i en tid hvor dårlige MP3 kopier
florerer …
51
333 Musikkomtaler: Skeive skiver
AV Jan Myrvold
Grayson Capps
Alabama Shakes
Boys & Girls
Ingen ekstrapoeng til
dem som allerede har
gjettet hvilken amerikansk stat denne unge,
lett lurvete utseende
kvartetten har sin opprinnelse. Mer spesifikt i
byen Athens, som ikke
skal forveksles med
sine navnebrødre, det
være seg i nabostaten
Georgia eller Hellas.
Noen av de impliserte møttes visstnok
hverandre første gang
under psykologiforelesninger på High School. I
følge sagaen var det vokalist/gitarist Britannia Howard
som tok initiativet. Hun hadde fått nyss om at medelev
Zac Cockrell spilte bassgitar. I tillegg bar han alltid
t-skjorter med logoen til band ingen andre hadde hørt
om. Dermed et soleklart førstevalg.
Trommeslager Steve Johnson ble rekruttert fra sin
plass bak disken i den lokale platesjappa. En velprøvet og oftest vellykket oppskrift for suksess i rockebransjen. Miss Howard kunne nok hatt en fremtid i
hodejegerbransjen.
Kvartetten ble komplett med gitarist Heath Fogg, og
startet offisielt opp såpass sent som 2009. Like fullt har
de allerede rukket å vekke mye positiv oppmerksomhet for sine energiske opptredener, ikke minst på som
gjester hos David Letterman.
Deres hardtsvingende debut ‘Boys & Girls’ er en rampete cocktail av klassisk amerikansk sørstats bluesrock
og soul, stenket med et par dråper country/folk. Et
musikalsk Bermudatriangel hvor band som The Black
Keys, The Dead Weather og Drive By Truckers utgjør
henholdsvis hypotenus og kateter. For så vidt unødvendig å tjore bandet fast i noen begrensende sjanger.
Alabama Shakes spiller rett og slett musikk det svinger
av. På gammelmåten, med klassisk firemanns line-up.
Trommer, bass og to gitarer er fortsatt mer enn nok til
å blåse bakoversveis på oss som fortsatt har litt igjen
av det.
Produksjonen er røff og uslipt, uten bruk av syntetiske hjelpemidler, med den udødelige kombinasjonen
av Fender og Vo langt fremme i et utpreget analogt og
organisk lydbilde, ofte akkompagnert av like vintage
Hammond B3/Rhodes/Farfisa
Likevel er det Howards kraftfulle stemme som
imponerer aller mest og løfter bandet opp fra allmuen.
Tøff som toget, samtidig ytterst sjelfullt og sårbar. Den
tøffeste dama siden Janis Joplin?
Selv om ‘Boys & Girls ‘kanskje ikke blir stående som
et fyrtårn i musikkhistorien, er det en bemerkelseverdig og oppsiktsvekkende frisk debut, for ikke å si
sensasjonell. En slik plate som i all sin upresentiøsitet
minner oss på hva rock’n’roll handler om. Jeg gleder meg allerede til en oppfølger. For den pågående
europaturné er selvsagt fundamentalt og ugjenkallelig
utsolgt.
52
The Lost Cause Minstrels
Endelig er Grayson Capps
tilbake med nytt album, og da
stiger forventningene i undertegnedes sentralnervesystem
i takt med sevjen i de massive
kastanjene tvers over gaten. Grayson har siden
sist flyttet fra Tennessee tilbake til sin fødestat Alabama.
Musikalsk befinner han seg heldigvis i noenlunde samme
landskap som han alltid har gjort, selv om de fleste medvirkende på «The Lost Cause Minstrels» er nye. Vi får dog høre
både Josh Kerin (b) og Tommy McLuckie (g) fra The Stompknockers i hvert sitt respektive kutt her. I tillegg til Graysons
«opprinnelige» trommeslager John Milham gjennom mesteparten av albumet. Eneste avløser på krakken, er likegodt
Jerry Marotta!
Ellers var det jo morsomt å se (og høre) Capps klassiker
«Poison» ble med på det offisielle soundtracket til HBOserien «Tremé», riktignok i en arketypisk NOLA brass
band-utgave. Capps og to andre eksentriske bohemskikkelser
okkuperte over flere år et gammelt falleferdig kråkeslott i
«the big easy», og rakk i løpet av den perioden tydeligvis å
bli lagt merke til.
Grayson Capps er samboer med Trina Shoemaker, en ikke
helt ubetydelig størrelse i amerikansk studiosammenheng,
med mange prestisjeproduksjoner på CV’en. Da er det
selvsagt liten vits i å gå over den berømte bekken etter vann,
og Shoemaker har da også sammen med hovedpersonen
hovedansvaret for det tekniske aspektet av denne utgivelsen.
Albumet er for øvrig utgitt på Royal Potato Family, selvsagt i
alle av tidens formatalternativer.
Det er kanskje en anelse tyngre og hardtslående utgave av
Grayson Capps vi her får høre, spesielt i det rytmiske fundament. Arrangementene er også gjennomgående større, med
en bredere og fyldigere orkestrering. Hammond B3 har for
eksempel får tt uvant mye plass, uten å dominere. Bare særdeles velplassert i et klassisk sørstatsuttrykk, hvor elementer
av gospel føles helt naturlig.
Shoemaker deltar for øvrig også aktivt på begge sider
av miksepulten, og kan høres både som backup-vokalist og
perkusjonist i flere av kuttene. Og her viser hun en av sine
mange styrker ved at hun aldri overdriver noe som helst.
Hun er en mester til å gjøre ting effektfullt med diskrete
virkemidler. For hver eneste gjennomspilling, hører jeg nye
delikate detaljer. I oppsummert versjon er hele «The Lost
Cause Minstrels» en særdeles homogen produksjon.
Capps er jo like mye en historieforteller som han er musiker. Tekstene er på sedvanlig vis små noveller, gjerne om
mennesker han har møtt på sin snirklete vei gjennom livet.
Capps har jo omgåtts sterke personligheter siden barneårene,
i et hjem fylt til randen av bohemer og andre som ikke helt
passer helt inn i et glanset verdensbilde. I et av albumets
dempede øyeblikk – «Yes You Are» - mistenker jeg han også
for å være direkte selvbiografisk, samtidig som det er en takkesang til sin kjære Trina.
Han har også funnet plass til et par klassiske sørstatsperler,
nærmere bestemt Roger ‘Rabbit’ Browns «Jane’s Alley Blues»
og Taj Mahals «Annie’s Lover». Og han gjør de begge trolig
bedre enn noen andre har gjort før ham, med alt av respekt
til opphavsmennene fullt intakt.
Det er som vanlig nesten umulig å trekke frem enkeltlåter
fra et Capps-album. Mannen lider definitivt ikke av likegyldighetens forbannelser, og dermed aldri nærheten av å penne
intetsigende låter, hverken musikalsk eller lyrikkmessig.
Capps har funnet en vellykket formel som består av ulike deler country, folk, jazz, gospel og rock. Og han er en særdeles
uttrykksfull og stilsikker vokalist som kan variere etter behov
og stemninger. Kort oppsummert en særdeles undervurdert
artist, for ikke å si kunstner. Akkurat som dette albumet.
Damien Jurado
Maraqopa
Få artister bærer merkelappen «uavhengig» med samme
grad av berettigelse som Damien Jurado fra Seattle. Riktignok har han nå i relativt lang tid gitt ut sine op s på det fortsatt utmerkede Secretly Canadian, men garantert uten å la
seg styre nevneverdig. For eksempel lyder den siste twittermeldingen fra Jurado; ‘going on tour. goodbye, till god knows
when…love is more important than anything else. especially
music.’ Skulle vært interessant å se grimasene til markedsansvarlig på SC i det den meldingen tikket inn!
Uansett er han i skrivende stund på veien, og er fullbooket i hjemlandet ut mai måned. Europa må vente til etter
sommerferien. Vi får håpe han finner veien innom våre breddegrader også denne gangen.
I mellomtiden har vi altså fått «Maraqopa» å trøste oss
med. Og det fungerer helt utmerket, helt fra første anslag
i den lett hypnotiske og inviterende åpningen «Nothing is
the News», en småpsykedelisk øvelse med røtter i sekstitallet hvor amerikansk folk smelter sammen med henførende
bluespartier. Mesterlig, og man aner allerede her en videre
raffinering av det uttrykket som egentlig startet med forrige
album «Saint Bartlett», som også ble produsert av labelkollega Richard Swift. Tittelen «Maraqopa» - som også er tredje
spor ut - henspeiler på et tenkt univers. Eller sted. Med den
noe skrinne befolkningsgrunnlaget 2. Høyst trolig nevnte
Swift og hovedpersonen selv. Duoen tar helt på egne hender
seg av alle involverte instrumenter.
Det grunnleggende i duoens uttrykk er tuftet på kjente
elementer fra den amerikanske landsbygda, med folk og
country helt i bånn av melodiske strukturer og orkestrering
som like gjerne kunne vært hentet fra hitlistene andre halvdel av sekstitallet. Ingen påkostet produksjon, like fullt ganske så innsmigrende med sine åpne lydlandskap og edruelige
arrangementer, selv om det her altså males med litt bredere
pensel enn på Jurados 11 første album. Fortsatt såkalt «lo-fi»,
men opptakteknisk ikke å kimse av. Klare detaljer og rene
transienter. Utpreget analog i klangen, hvor låtene later til å
være spilt inn «live» i studio uten spesielt mange overdubs.
Sentralt står stadig Jurados lyse men varme stemme, som
befinner seg et sted mellom John Martyn og Sean Rowe.
Til tross for den organiske faktor i denne, dannes det en
stemning av golde og karrige forhold. En slags følelse av
ørkenlandskap, uten den trykkende heten. Kanskje mer tundra. Tekstene kan – kanskje spesielt i «Life Away from the
Garden» - tidvis tolkes direkte kristen-filosofiske, dog ikke
moralistiske. Her er fler spørsmål enn svar.
Damien Jurados trettende album viser oss en fortsatt
særegen og kompromissløs artist i stadig utvikling. Slike kan
det vanskelig bli for mange av.
333 Musikkomtaler: Skeive skiver
AV Jan Myrvold
Dr John
Locked Down
I den vide verden
av amerikanskfødte irske katolikker, er kanskje
Malcom ‘Mac’
John Rebennack jr
den mest bemerkelsesverdige av
dem alle. I alle fall
definitivt mindre
katolsk enn paven,
selv om han i albumets endelige konklusjon sterkt gospelaktige «God’s Sure
Good» insinuerer at vår herre har vært bedre mot ham enn
hva han selv har vært med linjene «Picked me up, opened
the gates of hell – made me well». Jeg tviler ikke et sekund.
Mannens synderegister er veldokumentert, akkurat som
hans lange og tro tjeneste i musikken. Og kanskje for mange
føles den litt for lange tiden mellom utgivelsene de senere år
som den aller største synden av dem alle.
I følge soga skal iallfall Dan Auerbach, den ene halvdelen av the Black Keys (som for tiden er utropt til bluesens
redningsmenn), ment noe i den retning. Eller at de siste epos
fra den gamle mester ikke har føltes helt på par, og derav
likegodt klokken 3 om morgenen ett eller annet sted backstage utfordret den ubestridte høvdingen av New Orleans til
sammen å begå «det beste Dr John-albumet noensinne». Noe
forteller meg at den i denne sammenheng fortsatt relativt
unge Auerbach ikke har bladd seg helt frem til avsnittet for
«kledelig beskjedenhet» i den store begrepsordboken. Men
den som intet våger, og så videre….
Det er altså den samme Auerbach som innehar rollen
som produsent for «Locked Down», som med assistanse
av tekniker Collin Dupuis ble til i Easy Eye Sound studio i
Nashville, Tennessee. De to er også ansvarlige for den ferdige
miks, før Brian Lucey ble tildelt mastering-oppgaven. Dr John
har med andre ord vist «jyplingen» Auerbach full tillit.
Sammen med den eminente Brian Olive har selvsagt Auerbach også ikledd seg rollen som gitarist, i tillegg til å bidra
med litt perkusjon og bakgrunnvokal. Han skal ha den aller
største honnør for aldri å overdrive eller fremheve seg selv
i tide og utide. Men han er likevel fullt tilstede. I det hele en
meget godt balansert produksjon, ikke minst arrangementmessig.
Det samlede resultat har blitt en produksjon med et tydelig vintage-preg, hvor vi ofte kjenner igjen de dunkle krefter,
vibrasjonene som tok bolig i Rebennacks skjelettstrukturer
da han fulgte sin far på jobb som servicemann for jukebokser rundt og i New Orleans – eller «Naw’lins» som det uttales
lokalt – som guttunge. Vi dras tilbake til overgangen mellom
60-og 70-tallet, da Rebennack nettopp hadde transformert
seg selv til Dr John. Den gamle og gode, særdeles groovy
voodoo-feel’en er tilbake, i et mer moderne lydspråk.
Dr John selv bidrar selvsagt aller mest selv, med sin
karakteristiske halvpinte og lett nasale stemme og ulike
pianoer. Hør bare Farfisa-soloen på «Revolution», eller de
brede lag av el-piano på selve tittelkuttet. Samtidig skal på
ingen de tre søstre Regina, Ann og Alfreda McCrary ha noen
form for strafferabatt, der de på sireners vis med fristende
soul-draperte stemmer lokker lytteren inn i gotisklignende
sumpklanglandskaper man ellers ikke ville følt seg særlig
trygg i. Der passasjene mellom mørk blå og dørgende svart
er nesten usynlige, og alskens fare truer. Skulle du bli bitt av
en sumpslange, har uansett Dr. John medisinskapet fullt av
motgift. Og den heter «Locked Down».
Cathy Jordan
All The Way Home
Det er blitt bortimot umulig å logge seg på internettet eller
finne en kommersiell tv-kanal uten å støte på annonser
av typen «la deg forføre» og lignende fraser. Noen trenger
ikke annonsere. En av dem er Cathy Jordan. Det er noe med
kvinnelige keltiske sangere som appellerer til undertegnede.
Nakenhet. Og da snakker jeg først og fremst om stemmer
og evnen til å formidle emosjoner. Samt den rensede purhet, som gir meg assosiasjoner til sildrende fjellbekker og
eimen av nybrent torv som siver ut av pipeløpene der jeg en
oktober lørdag formiddag rusler der ikke fullt så jomfruelige
Ormeau Road krysser the Lagan.
Født på den irske landsbygda, i Scramougue, County
Roscommon, som ett av syv søsken i et like typisk irsk
musikalsk miljø. Visstnok kunne frøken Jordan allerede som
treåring skilte med et fyldig sangrepertoir, som ble fremførte
hver gang en anledning bød seg. Og det gjør den nå stadig
oftere, for den bakerutdannede sangfugl.
For de som kjenner keltisk musikk kanskje er Cathy Jordans stemme og ansikt allerede kjent, og da ikke usannsynlig
54
Jack White
Blunderbuss
Alle later til å være enige med
hverandre at «Blunderbuss» er
Jack Whites aller første soloalbum. Men er det riktig å kalle
det et soloalbum, all den tid
han har omtrent et halvt dusin medmusikanter med seg
på dette prosjektet? Et definisjonsspørsmål, og han er uansett som egen produsent alene om totalansvaret. Alle kan vel også enes om
at Jack White alltid har valgt sine egne veier, uten tanker
om noe særlig annet enn å skape musikk han har tro på.
Nettopp derfor har han vel også etter hvert blitt sin egen
stilskaper.
Den selvsamme White er jo relativt nyskilt fra sin
andre kone Karen Elson. Tekstene bærer kanskje preg av
dette enkelte steder, og trolig nettopp derfor anser enkelte
«Blunderbuss» som Jack Whites ekvivalent til Bob Dylans
«Blood On The Tracks», med alle de mishagsytringer fra
rikets dylanologer det måtte medføre. Og White/Elson er
ikke mer uvenner enn at sistnevntes stemme kan høres
på et par av låtene på albumet.
Oppskriften i Whites musikalske uttrykk inneholder
ingen hemmelige ingredienser. Alt er basert på kjente og
kjære elementer fra amerikansk tradisjonsmusikk. Men
White tilsetter litt krydder hentet fra denne siden av
Atlanteren, spesielt England. Hvis moderne populærmusikktradisjon igjen er sterkt influert av nettopp USA. Som
igjen har hentet mye fra Irland. Som igjen har mange av
sine røtter i det vestlige Skottland. Som i sin tid hadde
sterk innvandring fra Irland. Slik kan vi holde på i det
uendelige. Hvor det hele startet er det ingen som vet.
Jeg vet derimot at «Blunderbuss» - som sikkert mange
vet er hva vi ville kalt «muskedunder» - sitt utpreget
gotiske fundament er et noe lysere og lettere, kanskje mer
poporientert album enn hva vi er vant med fra White i
hans mange ulike bandprosjekt. Mest på grunn av hans
vokale fraseringer og diksjon, som lyder utpreget britisk.
fra gruppa Dervish, som har besøkt våre breddegrader ved
flerfoldige anledninger.
På «All The Way Home» finner vi da også flere skandinaviske medvirkende. Gustaf Ljunggren på diverse strengeinstrumenter, Erik Lidbom på tromme, Olov Johanson på
nyckelharpe, samt Lars Andreas Haug på Tuba. Og de er i
storfint selskap. Som gjestevokalist på «Eileen Mc Mahon»
finner vi ingen ringere enn skotske Eddie Reader (fra Fairground Attraction, skulle det være unødvendig å tilføye!).
Og Andy Irvine på mandocello og bouzouki er vel ikke
akkurat noen hvem som helst han heller. Sammen med
Christy Moore, David Lunny og Liam O’Flynn kvartetten
som utgjorde tidenes største band i Irland, nemlig Planxty.
U2 er i hjemlandet for dverger – eller leiprechán - å regne i
generell popularitet sammenlignet med Planxty. Bare sånn
at vi vet hvor land ligger. Dette er keltisk elitedivisjon.
Og hadde ikke Bono vært såpass korpulent som han har
blitt, skulle jeg gjøre som myten forteller. Altså hvis han
ikke sporenstreks gir meg en gryte full av gull, skal han
holdes opp ned etter anklene og ristes, og han vil forvandles til en firkløver. Det er vel egentlig på høy tid noen gjør
det. Republikkens rikskasserer bifaller garantert et slikt
tiltak, han også.
Jeg kunne fort ha tatt åpningskuttet
«Missing Pieces» - for ikke å nevne
«Love Interruption»! - for å være
Robert Plant/Zeppelin, og ikke bare
på grunn av vokalteknikken. Det er
noe med både den melodiske struktur
og rytmikk gjennom det meste av
albumet som trekker assosiasjonene i
den retningen. Men Fats Kaplins fele
og steelgitar minner oss i enkelte mer
countryinfluerte sekvenser om at vi stadig befinner oss i
Amerika. Og den nevnte Wolves-supporter og hans Led
Zeppelin var vel ikke så rent lite orientert om erkeamerikansk blues.
I det store og hele er «Blundebuss» gjennomført fra
ende til annen uten bruk av teknologiske fiksfakserier. De
mest eksotiske og i retrotrendens ånd er hypnotiserende
effektene fra Wurlitzer og andre elektriske tangentinstrumenter. Heldigvis hele veien kjemisk fritt for moderne
synthesizere.
I utgangspunktet virker «Blunderbuss» som relativt
nedstrippet produksjon, men på bemerkelsesverdig vis
avslører nye anonyme detaljer for hver eneste gjennomspilling. ofte med blendende kontraster mellom nakent
piano, big beat og rislende cymbal og hihat. Og White
holder seg selv og sitt gitarspill uventet stramt i tøylene.
Men frykt ikke, vi får enkelte påminnelser på hvorfor
mange anser han som en slags bluesens videreutvikler.
Aller mest spektakulært og blågnistrende i den progressivt monumentalt ekspanderende «Weep Themselves to
Sleep» og den bluesklassikeren «I’m Shakin’», skrevet av
Rudolph Toombs og kanskje mest kjent med Little Willie
John. Skal like å være flue på veggen når Jagger/Richards
får høre White’s vidunderlige versjon! Men White er absolutt ikke avhengig av gårsdagens låter for å låte ekte, og
«Blunderbuss» som helhet er bare en ny bekreftelse på at
bluesen ennå ikke er helt ferdig utviklet. Samme hva all
verdens purister måtte mene om den saken.
Tilbake til hovedsaken, «All The Way Home» inneholder i alt elleve ulastelig fremførte kutt. Noen tradisjonelle
irske folkeviser, en vaskeekte rebel song – «The Bold
Fenian Men» (du garantert aldri vil finne på noen jukeboks
langs Shankill Road eller Sandy Row), i tillegg til noen
egenskrevne låter som alle med god samvittighet kan etterfylles i den dype keltiske sangkilde.
Vi blir også presentert «The Jordan Jig», spesialskrevet for albumet av produsent Roger Tallroth selv. Som
til overmål er helsvensk. Det blir dermed mer vrient enn
noensinne å fornekte visse fellestrekk fra svensk-norsk og
keltisk folkemusikk.
Om ikke Cathy Jordans utenomjordiske stemmeprakt
alene er nok til å bevege deg mentalt, har du muligens
fellestrekk med en viss herre som for tiden dagpendler
mellom Griniveien og C J Hambros plass enn hva som
bør være psykososialt korrekt. Og Michael Fremer og all
hovedstadens tilreisende japanere på KKV-ekskursjon kan
iføre seg både platåsko og ropert og hyle så høyt de vil om
Kari Bremnes, så lenge Cathy Jordan kysser meg i øret til
jeg kjenner en tåre i øyekroken. Guinness har alltid slått
Mack. Sentimental – jeg? Uansett bedre enn nasjonalist.
55
333 Musikkomtaler: Blanda akustiske drops
Trondheimsolistene,
nå på vinyl
2L har blitt verdensberømt for sine
kompromissløse innspillinger med
klassisk musikk og sitt høye teknologinivå. Nå har de lagt grunnen
for kommersiell suksess med noe
så gammeldags som LP-plater.
Av Tore Dag Nilsen
I
nnspillingen med Tchaikovsky- og Carl Nilsen-verker
og TrondheimSolistene er rene gudegaven for oss med
retrotilbøyeligheter. Her får vi den mest melodiøse,
innsmigrende og velspilte strykermusikk i bemerkelsesverdig støyfri form. Denne LP-platen er så avvæpnende
at en fort gir opp å forholde seg til dette utspillet som kritisk
anmelder. Man senker pick-up´en ned rillen, legemet ned i
beste lytteposisjon, og har ikke tanke på å reise seg før platen
må snus. Honning og fløte flyter ut av høyttalerne, og gode
tanker fyller sinnet.
Fysiske gleder
God vinylavspilling har en fysisk dimensjon som styrker
budskapet. I en verden fylt av overflatisk musikk levert via
steril nedlastning, blir møtet med klassisk musikk i vinylformat som å gå fra fastfood på gatekjøkkenet til slowfood i en
restaurant. Lydkvaliteten er nå én ting, men vinyl har mange
andre sider ved seg som skjerper appetitten.
Selv folk som ikke har platespiller blir grepet av et ubendig ”ha-begjær” så fort de får et eksemplar av Souvenir Part
1 mellom hendene. Det er noe med tyngden, skalaen og det
glansede trykket på coveret som får oss til miste all motstandskraft. Tykk, vellaget vinyl gir uovertruffen eierglede.
Denne fascinasjonen fortsetter å nære seg sterk når man
går gjennom ritualet for å få i gang avspillingen. Man må
yte en viss innsats for i det hele tatt få lyd. Når denne skjøre,
enkle og litt primitive mekaniske lydformidlingen i neste
omgang sender meget god lydkvalitet ut via høyttalerne er
man helt solgt.
Til tross for de fantastiske anmeldelsene som strømmer
inn fra hele verden og 2Ls aktive, aggressive og fremsynte
taktikk, er det nok tungt også for dem å operere i et fritt fallende marked for CD.
Vinyl det eneste fysiske formatet som har stor vekst. Vi
som bruker mye tid og penger på å oppnå god lydgjengivelse
er blant de ivrigste vinylkjøperne. Fagpressen vår er blant de
som skriver mest og best om 2L. Digitalt formidlet musikk
er dessuten blitt så utbredt at forbrukerne knapt er villig til å
betale for den lenger.
Vinyl er derfor en logisk vei å gå for 2L, men deres
helhjertede promotering av høyoppløste digitalformater og
multikanaler strødde skjær i sjøen for noe så gammeldags
som LP-avspilling. Morten Lindberg presiserer at femkanals
høyoppløste digitalopptak fremdeles kommer nærmest
virkeligheten med den måten de jobber på. Det har han rett
i. Med tre ekstra kanaler legges mulighetene til rette for en
fullstendig overveldende informasjonsmengde, skala, rom og
dynamikk.
Problemet er at det eneste stedet jeg har hørt dette potensialet fullt ut realisert er i 2L/Lindberg Lyds eget store
lytterom. Altså et stort rom med fem korrekt oppstilte
høyttalersystemer, og fullt frekvensomfang og maksimal
oppløsning, renhet og dynamikk i alle disse. Det jeg har hørt
av og om multikanals anlegg her i Norge er oppsett først og
fremst beregnet på film. Mange av disse oppsettene er svært
påkostede, men hjemmekinofolket prioriterer litt annerledes
enn hi-fi entusiastene.
De aller, aller fleste av oss herdede audiofiler tviholder på
våre fattige to kanaler og utdaterte teknologi. Av en eller
annen uforståelig årsak prioriteres ikke engang SACD. Blue
Ray? Nei, glem det. 2Ls satsning har så langt vært en interessant kuriositet, men nå har en ny dør blitt åpnet.
2LP
Problemer
I tjue år har Lindberg Lyd/2L gått i bresjen for å høyne
kvaliteten på sine rendyrkede digitale innspillinger. De har
gått veien fra tokanals CD-utgivelser med super lydkvalitet
via hybridskiver med stereo og multikanals SACD og endt
opp med dobbeltalbum som gir alt dette og lyd via BlueRay
i tillegg. I dag selger de musikk via telefonlinjene også, og
kunden kan velge alt fra komprimert MP3 til høyoppløst
multikanal.
56
Blant de mest ihuga vinylentusiastene er digital et skjellsord,
men selv de innrømmer at det fins mange eksempler på virkelig vellykkede vinylutgivelser basert på digitale mastere.
2L spiller inn digitalt. Det trenger ikke være noen hindring for vinylsatsning. DXD-formatet de anvender er trolig
det beste arkiveringssystemet som fins, og er nok det som
kommer tettest på de direkte graverte platene fra slutten av
syttitallet.
Så her er den, 2Ls første LP-utgivelse, presset i Tyskland
Høyttalere i særklasse
med Direct Metal Master-metode, på 180 gram vinyl.
De tekniske aspektene skulle være svært godt tatt hånd
om her. Musikken må dog komme først, og som allerede
nevnt er det den som baner vei til lyttegledens paradis
her. Tchaikovskys serenade for strykere og Nilsens suite
for strykerorkester er uproblematisk og melodiøs ørebalsam vi neppe blir lei av å høre på. Spesielt ikke når
det spilles så godt som her. Trondheim-strykerne leverer
varene. Musikken fremføres stødig og med tilstrekkelig
heftighet. Det var nok ingen tilfeldighet at selveste Anne
Sophie Mutter valgte å turnere og spille inn for DGG
med dem.
Lyden er klar, med tydelig utstrekning både oppover
og nedover i frekvensområdet. Den er detaljert, livlig,
saftig og i vanlig 2L-stil nokså tett fanget. Klangen er
god. Det er gjerne lettere å oppnå en attraktiv og fyldig
klang fra vinylbasert avspilling. Så også her, men 2L går
aldri over i det søtladne og tunge.
Det totale fraværet av vinylstøy og båndsus bidrar til
et brukbart dynamikkomfang. Jeg synes likevel at de
skal slippe hemningene enda mer neste gang. Jeg har
sammenliknet med Arthur Fiedler og Boston-filharmonikernes direktegraverte innspilling fra 1977 på Chrystal
Clear, og den har mye større dynamikkomfang. Musikken på denne var riktignok en helt annen sjanger enn
strykerserenadene til 2L, men i praksis er vinyl på langt
nær så begrenset som folk tror i så måte.
Min egen rigg, en spesiell proffutgave av Techincs
SL1000 (som tidligere stått i Sveriges Television) utstyrt
med Dynavector DV-20X Low output pick-up, får med
drivet, tyngden og dynamikken i Souvenir, men den
sliter ofte litt med oppløsning i presensområdet og
oppover. 2Ls innspillinger har mye informasjon i dette
området, og resultatet blir litt pågåenhet når denne informasjonsmengden skal presses inn i to kanaler. Det er
virkelig en fryd å høre på 2L-innspillinger via toppklasses SACD-spillere i virkelige gode tokanals anlegg, som
for eksempel hos redaktøren vår. Jeg kan også forestille
meg hvilken glede gutta som bruker pick-uper til femsifrede beløp har av denne vinylutgivelsen.
Spesielt
anbefalt
Nr. 06-07/11
HHHHHH
Elac AM 150 og AirPort Express
Beste
kjøp
Nr. 06-07/11
HHHHH
Elac AM 150
“Budsjettreferansen”
Test av BS 310 i Fidelity.
“blant de beste” FS 247
i Hjemmekino 10/2011.
“Imponerende teknikk,
stor lyd” FS 509 VX-Jet.
WATT 4/2012
60 modeller fra 1.400
til 140.000 pr. par.
Vinneroppskrift
For å ta det hele ned på jorda igjen, vil jeg uten å mukke
anbefale denne innspillingen for alle som har platespillere. Den har mye å gi uansett nivå på avspillingsutstyret. Det eneste man vil kunne angre på er at man ikke
slo til raskt nok. Souvenir Part 1 er dømt til suksess. Den
kom akkurat for sent til å være med på vinterutgaven
av Fidelity, og når du leser dette er det fare for at den
for lengst er utsolgt. Jeg kan nevne at redaktøren av
Stereophile var på tråden fem minutter etter pressemeldingen om vinyl gikk ut.
dynaBel
dynaB
engros
Tvetenveien 32, 0666 OSLO. Tlf. 22 65 80 70. www.dynabel.no
333 Monaco SA-100 stereo forsterker:
Det må da være fryktelig mange år siden det fantes en brukbar
integrert forsterker til under tusenlappen? I 2012 setter profflydprodusenten Monacor en ny standard. SA-100 koster kr. 999,-!
Av Håkon Rognlien
Billigst!
P
roffmarkedet har stort sett et nokså annerledes
fokus enn feinscmeckere; der vi gir et uendelig
antall kroner for sølvtråder og håndlagde komponenter, tenker proffene driftssikkerhet fremfor alt
annet, mens fornuft og økonomi er andre nøkkelord. De senere år har profflyden også kommet etter hi-fi’en
rent lydmessig, PA-lyd er slett ikke digert og dårlig lengre. Nå
får man kompakte, hurtige og vellydende PA-anlegg for svært
så trivelige summer. Men at de kunne gjøre noe så billig som
den testede Monacor SA-100 uten å tryne totalt, er faktisk
en overraskelse av dimensjoner. For denne lille boksen låter
slett ikke galt!
Fullt utstyrt
Monacor SA-100 har alt en integrert stereoforsterker behøver, pluss litt. På baksiden finner vi 3 innganger på linjenivå,
de er ikke forgylte, men de er de ikke på Rega heller, og
forsterkerne deres koster en anelse mer enn tusenlappen!
Nettkabelen er fast, men det er slett ikke sytråd av typen vi
finner på mange rimelige receivere med oppgitte effekter på
høyde med trafostasjoner. SA-100 har en jordet kabel av solid
kaliber. Høyttalerkoblingene er sørgelig nok slike fjærklemmer, men man kan ikke forlange noe i denne prisklassen,
heller. På forsiden finnes enda en inngang, 3,5 mm for
60
bruk med tilfeldige, bærbare enheter. Denne inngangen har
faktisk to forskjellige valg av impedans, for tilpasning til hva
det skulle være av små, strømsvake spillere. Direkte fiffig er
det også at det finnes en USB utgang for lading av bærbare
enheter, altså er pakka selvforsynt, uten behov for separat
strømforsyning. Smart.
Tonekontroller og kildevalg styres av små dreiehjul, nokså
treg switching på inngangsvelgeren, og litt billig følelse på
tonekontrollene. Jeg hadde vel helst sett at de droppet sistnevnte. Volumkontrollen, derimot, oppleves silkeglatt og lett,
kjennes ikke på noen måte kjip ut. Til sist nevnes også 6 mm
hodetelefonutgang som ikke vil se lavere enn 32 Ohm, og
konklusjonen på dette avsnittet blir at det bare er å bøye seg
i støvet over hva de har fått til for en ussel tusenlapp.
Data
Noe må man spare på, det sier seg selv. Selvsagt burde de
fjernet tonekontrollene og puttet de innsparte 16 kroner i
større trafo, hele boksen veier 2,5 kilo, og det sier litt om hva vi
har med å gjøre på strømforsyningssiden. 2 x 20 Watt leveres
i 8 Ohm, og tallenes tale er tydelig når man får vite at i 4 Ohm
er det ikke mer enn 25 Watt i hver kanal å spille med. Ingen
effektdobling her, nei! I heldige øyeblikk kan den dog gi peakeffekter på 50 Watt, men lettdrevne høyttalere er altså påbudt!
astronomiske kabelpriser.
Lydmessig overrasker SA-100 med kraft og fylde nedover,
samt et regelrett absurd bra diskantområde, når utgangspunktet er sølle 1000 kroner. Det at den ikke bremser i bassområdet er et tveegget sverd. Det betyr at den ikke holder ut
særlig lenge om du dreier volumpot’en over zenith i hvert
fall. Helst bør du stoppe en del før det, for å unngå kollaps.
Alt for tidlig begynner tendensen til ubehag å melde seg når
man ber den gjøre noe den ikke kan, og skarphet er det første
problemet som manifesterer seg. Men spill på det vi gjerne
kaller normalt lyttevolum i et moderat stort rom, og du er
tvunget til å lure på hva produsentene benytter de neste
hundre tusenlappene til når de lager en high-end forsterker.
Diskanten er nesten urovekkende luftig og åpen, bassen har
solid fundament, og går dypt ned ved behov. Mellomtonen er
dog salderingsposten; utklingningen er svak og kort, klangstrukturen lite troverdig. Det sagt, så er den absolutt brukbar
for den jevne lytter, men altså ikke skjellsettende på noen
måte.
Hodetelefonutgangen har mye de samme egenskaper
som høyttalerutgangen, men jeg oppfatter den noe kjøligere
klangmessig enn utgangstrinnet. Ergo anbefaler jeg typisk
”mørke” hodetelefoner i lag med S-100, da dette gir mer pondus og behag.
Klang og finesse?
Brutal rock kan av og til bli litt så der, frekvensområdet gjengis ikke helt snorrett, og det betyr fort litt varierende helhetsinntrykk, avhengig av innspillingens karakter. Blackmore’s
Rainbow fra 1996 (tror jeg), låter hardere med Monacor SA100 enn med mange andre forsterkere jeg har kjørt denne på.
«Lydmessig overrasker
Pris: NOK 999,Forhandler: www.monacor.no
Inngangene har en impedans på 46 kOhm, med unntak av
den på fronten som kan velges mellom 12 og 32 kOhm. Jeg
har ikke hatt trøbbel med noe tilkoblet utstyr, med unntak av
en CD-spiller som skapte litt støy i enkelttilfeller, det virket å
være relatert til en eller annen jordsløyfe.
Ellers er Monacor tydelige på at høyttalerne ikke skal være
under 4 Ohm, men jeg har spilt flere Klipsch-sett på den
(disse er nede mot 3 Ohm et stykke nede i frekvensområdet),
uten tegn til kollaps, så det virker ikke veldig kritisk.
Musikk
Kan en 1000-kroners forsterker levere noe som helst fornuftig på lydsiden, kan man vel spørre seg. Og svaret er et
bastant ”ja!”, gitt at du er en anelse forsiktig med volumkontrollen. Jeg har foret Monacor SA-100 med diverse rimelig
utstyr, mesteparten av tiden med Beresford TC 7510 DAC
eller Duelund-moddet Pioneer DV-656A. Sistnevnte hadde jo
massiv support i et snevert dansk miljø for en del år siden,
med påstander om ekstreme kvaliteter. Det har den ikke.
Men den spiller alt mulig, og den gjør det faktisk ganske så
fint, selv om vi ikke er på noe high-end nivå. Kablene som
ble benyttet har vært fra Monacor, DBL og Supra. Monacor
leverer nemlig en signalkabel som spiller glatt og sofistikert,
også denne for småpenger når vi sammenligner med våre
SA-100 med kraft og fylde
nedover, samt et regelrett
absurd bra diskantområde,
når utgangspunktet er
sølle 1000 kroner.
»
Interessant nok låter Dream Theater’s siste (den fantastiske
”A dramatic turn of events”) svært mye bedre, og avslører
at denne lille forsterkeren faktisk har spilleglede i bøtter og
spann når innspillingen er god, og høyttaleren lettvin.
Akustisk jazz fungerer oftest bra, mange av mine skiver
innen sjangeren er varme og elegante i lyden, og dette fungerer strålende. Piano er vel bøygen, dette blir litt ”kort” og
mekanisk, i stedet for innsmigrende og magisk, som det kan
være på det beste utstyret. Det samme fenomenet gjør seg
gjeldende på vokal, der stemmer kan bli en anelse harde på
en del innspillinger. Men ikke mer enn at det er fullt mulig å
sitte ned i sweet-spot og nyte av musikken. Bare det faktumet
alene er nok til stående ovasjoner for en forsterker som ikke
koster mer enn dette!
Konklusjon
Monacor har begått en real genistrek med SA-100. I stedet
for å fylle huset med mediokre hjemmekinoreceivere og
ditto høyttalere, kan jeg varmt anbefale en tur i nettbutikken, dersom du skal sette sammen et billiganlegg. SA-100
spiller langt utenfor hva man kan forvente for en tusenlapp.
Sørg for svært lettdrevne høyttalere, og la deg sjokkere over
hva som er mulig for ”ikkeno” penger. Billigere får du ikke
godlyd! 3
61
333 Budsjettreferansen - test av NAD C390DD integrert forsterker
Livskvalitet!
Utseendet til denne nye NAD forsterkeren vekker ikke
akkurat sterke følelser, hvis da ikke Fidelity har tatt bildet...
Av Anders Rosness
N
økternt og enkel som
alle andre NAD produkter - business as usual.
Bortsett fra at den ikke er
særlig billig. Den bør lyde
bra – og tro meg – det gjør den!
Budsjettklassen
Fidelity har fra starten prøvd å definere
en klasse kalt budsjett. Poenget med det
ligger delvis i hi-fi historien – kan man
få et snev av high end uten å bruke mer
enn på en kondemnabel bruktbil?
Det var i sin tid NAD 3020 og noen
få andre produkter som ble målestokken – fabelaktig lyd med anti - glitter
fasade. Den forsterkeren solgte i seks
sifrede antall – en gedigen suksess som
NAD (og alle konkurrentene) gjerne
ville gjenta. En NAD 3020 kostet på
starten av 80-tallet ca. 2500 kr i Norge.
Det tilsvarte ca en halv månedslønn.
Siden har lønningene gått opp, mens
prisen på forbrukselektronikk har gått
ned eller stått stille. High End derimot,
har stort sett steget jevnt og trutt – et
anlegg til en million eller to er ikke lenger utopi. Men altså – budsjettanlegg.
Vi har gått ut fra en gjennomsnittlig
månedslønn for et komplett anlegg –
dvs. kr. 30 000.- komplett. Det diskvalifiserer i utgangspunktet en forsterker
til over kr 15 000 – men ikke denne.
Det er fordi den har innebygde digital62
konvertere og derfor kun krever høyttalere for reproduksjon av digitalsignaler.
Dette er en løsning som alle fremtidige
forsterkere høyst sannsynligvis vil ha.
Derfor har vi valgt å la C390 utfordre
våre forsterkerreferanser i budsjettanlegget: Twinsound CST 80mkII (rør)
og Hegel H70. Konklusjonen er gitt: Vi
mener at dette er prisen hvor godlyden
starter!
Digital utrustning
Digital konvertering og digitalforsterkning utvikles meget raskt, og dette
er teknologi som drypper ned fra de
dyre til de rimeligere produktene.
NAD C390DD er et typisk eksempel
på dette. Her er det NADs Masterserie
som er blitt tilgjengelig i tradisjonelle
(og temmelig kjedelige) NAD klær, men
med alle muligheter og det meste av
godsakene du finner i de (mye) lekrere
og (mye) dyrere slektningene. Baksiden avslører at fremtiden er prioritert
framfor fortiden. Men her betaler du
for det du trenger: Analoginnganger
er ekstrautstyr(!) og må kjøpes separat
på et plug in kort. Det samme gjelder
HDMI modulen med 3 inn og 1 HDMI
utgang – som gir ekte 24 bit oppløsning
fra Bluray spillere. Nevnte analogkort
er komplett med platespillerinngang
(RIAA/MC) samt en balansert og en
single ended inn. Denne løsningen gir
også en sikkerhet for bruk av fremtidige teknologier.
Inkludert fra ”fødselen” er derimot
analogutgang for pre-out/subwoofer
med avansert EQ for fintrim av bassrespons i ditt lytterom. Digitalinngangene er doble, både optisk og koaksialt,
samt en utgang fra hver. Til og med en
balansert digital utgang er inkludert.
Den ene av de to USB inngangene er
asynkron som har redusert jitterstøy
– her får man også mulighet for 24 bit
oppløsning fra nettverk/PC. Derimot
har den ikke innebygget nettverksfunksjon, men en USB inngang på fronten
kan anvendes både til en slik, og en
eventuell iPod avspilling.
C390DD er en ekte digitalforsterker
eller Power DAC hvor all signalbehandling foregår i det digitale domenet og
kun blir konvertert i utgangstrinnet.
Også en digital tonekontroll og en enkel manuell Room EQ er innebygd.
Høyttalertilkoplingene er av god kvalitet og doble (men kun for et par), bra
for meg (og deg) som bruker biwiring.
Nettkabelen er avtagbar – heldigvis!
Hodetelefon kan du glemme – men nå
finnes jo en god del separate å velge i.
Fronten er enkel med inngangsvelger,
volum og navigasjonspiler i menyer.
Fjernkontrollen fungerer OK, men
displayet er alt for lite og volumjusteringens indikatortall uleselige på 3 m
keren perfekt. Og det er ikke bare i
bassen den imponerer. Triangler og
cymbaler, små anslag og perifere forløp
fra enkeltinstrumenter i symfoniorkestrene, enkeltstemmer og åndedrett fra
korstemmer – alt lyder frapperende
og naturtro. Særlig frekvensfløyene
virker befridd fra alt grums – her står
instrumentene tydelig frem – fabelaktig. Her er det masse krefter – men ikke
på den vulgære måten. Derimot er det
ingen tvil om den autoritet høyttalerelementene underlegges – det er bare å
dra fram alt du har av acid-tester. Og
det skulle vise seg vanskelig å få denne
forsterkeren ut på glattisen. Tro meg –
uansett programkilde, uansett innspilling – du forbløffes gang på gang over
hvor uanstrengt og naturlig musikk og
atmosfære formidles. Og sub woofer
– jeg tror ikke du trenger en. At jeg
fikk den siste Jeff Beck (Emotion &
Commotion) inn døra samtidig med
forsterkeren viste seg å bli et lykke-
en heldig årgang av en moderat priset
Barolo gir den lille touch av himmelen man en gang har vært heldig å få
smake.
Konklusjon
Dette er en forsterker i god gammeldags ekte NAD ånd. Da vi så den kalte
vi den overpriset – etter å ha hørt den
vil vi gjerne inkludere den i budsjettklasse. Begrunnelsen er å få flest mulig
til å høre den. C390DD er nemlig
hørbart bedre til å drive høyttalere enn
de aller fleste forsterkere under kr 20
000 – og vil garantert knuse fordommer folk måtte ha mot ”digital lyd”.
Konsertopptak og svære symfonier
er for en gangs skyld livretten til det
vi kaller ”budsjettforsterker”, og med
phono modulen vil selv de vinylfrelste
få sitt. Også sarte viser og stille jazz
smyger seg inn i stua – denne forsterkeren kan skape kosestemning også!
Riktignok uten å bidra med ekstra
«Konsertopptak og svære symfonier
er for en gangs skyld livretten til det
vi kaller ”budsjettforsterker”, og med
phono modulen vil selv de vinylfrelste
få sitt.
»
avstand – dette er å spare vel mye, NAD!
Den digitale forsterkeren i C390DD
leverer på papiret 2x150W i 8 ohm
med usedvanlig lav forvrengning og en
dynamisk effekt (i korte pulser) på hele
350W i 4 ohm med en dempingsfaktor
på mer enn 2000 – eventyr-specs for
klasse AB transistorforsterkere – rørforsterkere trenger vi ikke en gang å
snakke om i dette henseendet!
Lyden
Soft clipping – my ass. Tiden er kommet for å begrave Soft Clipping en
gang for alle, NAD! C390DD er nemlig
en vanvittig kraftforsterker. Og – dempingsfaktor på 2000 – eller hva det nå
er – gir deg en utrolig kontroll i bunnen – bassen er bunnløs. Makan! Dette
er en forsterker som gjør det fantastisk
moro å spille høyt igjen – du er hermed
advart. For ikke bare har du kontroll
og en tvers gjennom forvrengningsfri
lyd – men som de beste digitalforsterkerne den slekter på –lyder den aldri
aggressivt eller påtrengende heller. Her
er det rom og detaljer i store mengder
– og en dynamikk som forekommer
naturlig og eksplosiv. Vi brukte Oppo
som lydkilde – koaksialt, optisk og
balansert inn. Den koaksiale løsningen, (og HDMI med Bluray) fungerte
overlegent best rent lydmessig. Den ga
et ekstra bitt som kler denne forster-
treff – den medfølgende DVD gir en
konsertopplevelse kun lydmannen på
Crossroads Guitar Festival 2007 kan ha
opplevd til nå!
Og det fortsetter. Det er enkelt å spille av fra iTunes via AppleTV og Mac,
det er naturlig å kople TV via optisk
kabel, og iPod og PC direkte på USB.
Og hvert medium overrasker på sitt vis
– bedre oppløsning og mer trøkk enn
fra separate DACer som for eksempel
DAC Magic – helt på høyde med Oppo
sin innebygde som har vært min referanse til nå. Gjennomgående forbløffes
man over den naturlige, lettflytende
og kontrollerte lydgjengivelsen. Ikke
minst på Bluray hjemmekino formatet
– med to gode høyttalere trenger du
ikke å fylle opp lytterommet med suber
og lydgivere – nok en gang bekreftes
at to kanals filmlyd er mer enn nok for
vanlige stuer. Så kan du eventuelt heller bruke mer på bildet!
På et kontinium fra ”rørlyd” på ene
ytterfløy til ”hardcore” transistor på
den andre, er denne digitalforsterkeren
lydmessig plassert temmelig midt i
mellom. Det er der de beste (og dyreste)
forsterkerne på markedet akkurat nå –
uansett prinsipp, møtes. Det er lang vei
dit – bevares, men NAD C390DD viser
at en tydelig snev av eksklusiv lydkvalitet anno 2012 er oppnåelig til en pris
som må kalles moderat. Akkurat som
varme som en klasse A transistor eller
rørforsterker ville gjort – det er jo nesten naturstridig at en kald forsterker
lyder slik! Men altså – miljøvennlig og
nøysom på strømforbruket også. Dette
er nok framtidens forsterker – får bare
håpe designavdelingen starter med noe
nytenkning – utseendemessig henger C390 DD i trender som for lengst
tilhører et annet århundre! Uansett vil
denne forsterkeren – til litt over halvparten av en gjennomsnitt månedslønn
– revitalisere ethvert budsjettanlegg. En
god investering i livskvalitet! 3
NAD C390DD integrert forsterker
kr 15 998.NAD AP-1 MDC Analog/phono
modul forforsterker – 2998.NAD HDMI-1 MDC HDMI modul
forforsterker – 2198.Importør: Hi-Fi Klubben
63
333 Budsjett: Marshall hodetelefoner:
Marshall!
Gitarheltenes hodetelefon har ankommet! Bare synet av logoen på utsiden
er nok for en hver halvgammal heavyelsker, kortet er allerede halvveis ute av
lommeboka ved første blikk. Blir dette i-pod’ens aller beste venn?
Av Håkon Rognlien
D
et var tilbake på det tidlige 60-tall at de pur unge
gitarister Pete Townshend og Ritchie Blackmore ba
trommebutikkinnehaver Jim Marshall om å skaffe til
veie gitarforsterkere med baller så det holdt. Marshall gikk
inn for oppgaven med liv og glød, i så stor grad faktisk, at
han fant det nødsaget å lage den selv. For hvor enn han lette
fant han ikke det de unge og sinte menn var ute etter, og
han ble så å si tvunget til å unnfange en legende. At han har
lykkes er det vel liten tvil om, gode 50 år lengre ned i veien.
En ting er Hendrix og Clapton, disse er fyrtårnene, men
tenkt også på at disse mastodontforsterkerne har fylt hele
rockehistorien med uforglemmelig, feit og brutal rørlyd, noe
de fortsetter med den dag i dag.. Og nå, når vi skriver 2011,
kommer altså hodetelefonen fra det samme firma. Selvsagt
vil ikke disse gjøre på langt nær samme furore som de nevnte forsterkere, men i det minste kan de gi Scullcandy-fansen
en på trynet. For dette er klokker med attityde! En markør,
personlighet, et signal til verden om at du vet hva du gjør, at
musikken betyr noe mer enn bare et kult design. Marshall er
for de som bryr seg, ganske enkelt. Da er det bare å håpe at
lyden de leverer kan matche den frekke attityden, les videre
og finn ut hvor langt vi kommer.
også med en 6 mm adapter. Men ingen bæreveske. Og selv
om Marshall Major på et vis kan brettes sammen, er de ikke
akkurat små og nette, nei!
Fett nok?
Nå vil man nok kunne forestille seg at nettopp Marshall
Major ville låte fett og brutalt, ja om lag nøyaktig som en
Klipsch Image One, altså, men det er slett ikke tilfellet. Marshallen er klart mer lik v-Jays, dog ikke fullt så frisk i toppen
som disse. Ergo har vi en klang jeg vil beskrive som nøytral,
glatt, detaljert og ørevennlig. Selvsagt går de ikke av veien
for å levere også i lavere oktaver, men ikke på samme vis
som deres tunge gitarforsterkere. Skulle jeg benytte nettopp
gitarforsterkere som referanse, låter dette klart mer i retning
Fender Deluxe Reverb, den krispe, levende 20-Watts «kofferten» som på mange måter er motsatsen til alt Marshall står
for.
Det er uansett morsomt å oppleve det kvalitative oppsvinget som har vært på rimelige hodetelefoner for folk
på farten, siden Koss regjerte dette markedet nesten alene.
Marshall Major føyer seg pent inn i rekken i så henseende,
og vi kaster oss med stor iver inn i lyttingen etter et rimelig
antall timer med juling fra ymse hodetelefonforsterkere.
Ultra lett å drive
Marshall Major er en lettdrevet hodetelefon, det må den
være i 2011, i-Pod handler ikke om kraft og brutalitet, tvert
om. Ergo må alt som kobles til disse mikroforsterkerne være
egnet til å gi mye lyd for lite kraft. Alt annet fører kun til
irritasjon og kort batteritid. Marshall har tatt utfordringen
på alvor, og kommet opp med en svært lettdreven enhet,
de opplyser 121 dB ved 1mW påtrykt, men akkurat på det
punktet tror jeg vel de har tatt vel mye Møllers tran. Det får
da være grenser. Virkeligheten viser oss rett nok at de ikke
står tilbake for noe som helst på dette punktet, men forskjellene er ytterst små i forhold til eksempelvis Koss Porta Pro
og Klipsch Image One. Marshall Major er en såkalt «onear» løsing, der putene ligger oppå øret i stedet for rundt.
Dette fordrer gode puter og passe press, kjipe løsninger gir
raskt ubehag. Faktum er at fra fabrikk er disse klokkene litt
vel harde i klypa for oss brillebrukere, så jeg ble nødt til å
benytte en viss brutalitet mot bøylen for justering av trykket.
Så selv om kvaliteten på putene er gode, når de altså ikke
opp til eneren i on-ear-ligaen, B&W P5, med sitt hanskemyke
grep. Kabelen er mye av designmessige årsaker av spiraltype,
som nevnt er det flere detaljer som peker mot proffenes
musikerliv. I tillegg til den forgylte 3 mm pluggen, følger
64
Underveis
Vi har benyttet i-Pod Nano, og fartet Europa rundt med
Marshall Major som følgesvenn. De består oppgaven med
glans. I lag med Nano’en oppnår vi noe jeg vil beskrive
som en nesten perfekt klangbalanse, der behaget balanser
strålende med innsynet i musikken. For meg er det mye som
tyder i retning av at i-produktene har vært hovedprodukt
under konstruering av Marshall Major. Det låter så tilnærmet
«perfekt» som det kan få blitt, så får vi heller bære over med
en viss tåkelegging av de faktiske forhold. Mikro-pod’en har
null problemer med å drive musikken fram med bra volum,
og ditto dynamisk utsving. De låter noe lysere enn Klipsch
Image One, noe mørkere enn v-Jays, og høyere enn dem begge, for samme påtrykt effekt. Så selv om jeg tror de har tatt i
litt under måling av følsomhet, er Marshall Major faktisk de
mest lettdrevne utenpåliggende hodetelefoner jeg har hørt.
At toppen er en anelse rufsete blir hørbart på den nakne,
innsiktsfulle innspillingen av «Love song for Bobby Long»
med Grayson Capps. Her hører man at den betydelig dyrere
Klipsch Image One låter en noe glattere og mer elegant, men
også noe mer avslepent og mørkt. Det gir en fullstendig annen totalopplevelse, jeg aner vel en viss kvalitetsøkning ved
skifte til Klipsch, men det er ikke en soleklar seier, akkurat.
Mellomtonen på Marshallen oppleves mer gjennomsiktig,
selv om noe av dette tydelig skyldes en viss maskeringseffekt
fra Klipsch’ fyldige bassområde.
One gjengir litt av det, Beyerdynamics DT 770 Pro leverer
overraskende kraftfullt, faktisk litt i overkant for sitt eget
beste. Mens Marshall Major altså hopper over, og det er nok
like lurt.
Hjemme
I-pod’ens beste venn?
Bytter vi til dedikerte hodetelefonforsterkere, opplever vi en
noe overraskende effekt av Marshallens impedanskurve, og
det blir helt klart at i-produktene er konstruert for nettopp
svært lave impedanser. Dette er ikke nødvendigvis tilfellet
med spesialisert forsterkere, og mest kilen av dem alle er
Audio Valve RKV Mk2, dette er en OTL-løsning, noe som
fordrer en viss motstand så rørene kan bygge opp en viss
spenning. Stort sett går dette greit, men altså ikke denne
gangen. Total kollaps, RKV kan bare ikke drive Marshall
Major. Selv Rega Ear har visse problemer, jeg iler altså til
og understreker at Marshall Major tilhører markedet for lyd
underveis, den er ikke for hjemmemarkedet. På samtlige
hodetelefonforsterkere jeg testet den, var det klare tendenser til hardhet i øvre mellomtone, noe som understreker
ovenstående tips. Beresford DAC / hodetelefonforsterker
låter normalt sett rimelig avslepent og elegant, men selv
denne klarte ikke slipe bort alle harde kanter fra Marshallen. Ikke at det er generende hele tiden, men tendensen er
klar. Til gjengjeld låter Marshall Major alltid lekent, åpent
og dynamisk, det er aldri kjedelig! Og nå som jeg har sagt at
den har visse skarpe kanter, er også på sin plass å si fra at på
såpass elendige innspillinger som Coverdale / Page «Shake
my tree», er det ikke fremtredende, det er faktisk på tilsynelatende gode innspillinger dette fenomenet er tydeligst. Spør
meg ikke hvorfor, men observasjonen er konsistent, så jeg får
bare rapportere min forvirring. Jeg har rett nok en mistanke
om en viss slinger i frekvensgangen, der øvre mellomtone er
frempå, mens deler av diskanten er litt bakpå, og muligens
forklarer dette saken.
Et par ord om den aller dypeste bassen, den er faktisk ikke
tilstede. «Ways of the ocean» har enkelte svært dype toner
som fillerister bygget med rette høyttalere: Klipsch Image
Marshall Major er en av i-pod’ens beste venner, såpass er
sikkert. Levende, lekent og dynamisk, god innsikt og flotte
allroundegenskaper, borger for en lang rekke gode musik�kopplevelser også ute på tur. Til hjemmebruk kan du like
godt glemme dem, de er ikke laget for denslags, og viser det
tydelig. Deres ekstremt lettdrevne natur sparer batteri og gir
økt spilletid, også viktig for en vellykket tur som strekker seg
over noen dager.
Prisen er et intet å si på, kvalitetene du får med er så absolutt verdt pengene som forlanges. At dette ikke er de beste
hodetelefonene på markedet burde ikke overraske noen, men
til i-Pod er de faktisk klart i den øverste divisjon av flere årsaker. Jeg anbefaler dem til i-Pod brukere uten særlige modifikasjoner, de gir deg en smak av nirvana på de fleste stilarter,
og så skiller du deg klart ut fra
Koss-bermen. Marshall Major er hodetelefoner med attityde!
Marshall Major hodetelefon, kjøpt på CDON for NOK 790
pluss frakt, selges også på Hi-Fi Klubben blant annet. 3
Benyttet utstyr
• i-Pod Nano,
•Tivoli SongBook,
• Audio Valve RKV Mk2 OTL
hodetelefonforsterker
• Rega Apollo 35th CD spiller
• Onkyo alt-i-ett-anlegg
• Audio Note DAC 3.1x Bal
• Beresford TC 7510 DAC /
hodetelefonforsterker
• Klipsch Image One
• Klipsch in-ear
• Rega Ear hodetelefonforsterker
• v-Jays, Beyerdynamics
DT 770 Pro etc
65
333 Budsjett: Dynaudio Xeo 3:
&Play
Unplug
En forårsaften var undertegnede til en Dynaudio demo i København, hvor der både
blev spillet musik på firmaets hundedyre Consequence højttaler i kombination
med et seriøst Macintosh anlæg til ialt ca. 600.000 DKK, og på den nyeste Xeo 3
– til kun en brøkdel af prisen.
Af Kurt Lassen
O
g det var bestemt ikke det mest
kostbare af de to anlæg, som
imponerede mig mest.
Transmitter
Dynaudio Xeo 3 er en aktiv og trådløs
højttaler. Der følger en lille transmitterboks med, hvortil man kobler sin
lydkilde. Det kan være en CD afspiller,
en computer, en netværksafspiller… ja
kun fantasien sætter grænser. Der er
optisk digital og USB indgang, hvorefter din PC/Mac optræder som et nyt
lydkort. Derudover findes der tilslutning for en analog kilde (fx en god
gammeldags grammofon eller tuner)
vha. phono bøsninger, samt en (ligeledes analog) mini-jack AUX indgang til
fx en iPhone. Vi foreslår også en SPDIF
indgang, og en mulighed for at hente
signalet digitalt ud fra ens iPhone/iPad.
Apple tillader dog ikke altid denne
mulighed, så det kræver betaling af
en licens, hvis man vil benytte denne
option. Amerikanske Wadia har fx købt
sig til dette valg. Og ville det ikke være
smukt at kunne sætte sin iPhone i en
cradle på Transmitteren, som den ganske enkelt kaldes?
Fra denne lille boks, som løst anslået
vejer det samme som en æske tændstikker, sendes det digitale musiksignal
på 2.4GHz båndet igennem luften til
modtageren, som sidder indbygget i
højttalerne. På denne måde undgås alt
kabling bortset fra netkablerne. Det har
så også den store fordel, at Dynaudio
selv er herre over, hvordan slutresultatet kommer til at lyde. For med deres
passive højttalere vil der jo altid være
faktorer såsom for- og effektforstærkere
samt diverse kabler, som påvirker det
færdige resultat. Dynaudios Transmitter kan sende 16 bit og 48 kHz afsted
igennem luften. Deres kompetente
demo mand, Morten Nielsen fortalte
os, at de på CES showet i Las Vegas
ikke havde et eneste udfald med den
trådløse teknologi. Og det til trods
for at der var over 200 andre trådløse
netværk i området.
3 sæt
Der er mulighed for at tilslutte op til
tre højttaler-sæt til en Transmitter, og
man kan vha. remoten, som er lavet af
et blødt plastmateriale, vælge at afspille
forskellig eller den samme musik i fx
tre forskellige rum. Vi havde i hele testperioden ikke det mindste udfald eller
drop out. Så man må sige at Dynaudio
har styr på deres trådløse teknologi. Og
styr har de også på deres know how
som de har puttet i højttalerkabinetterne. Der er således to 50W klasse D
Equibit (á la Lyngdorf) forstærkere i
hvert kabinet, DSP korrigering samt
selvfølgelig den trådløse modtager. Og
de er faktisk fantastisk smukke og fåes
i enten sort eller hvid finish. Vi vil vove
påstanden at kvinden i huset vil elske
dem!
Bag på højttalerne finder vi to switches. Den ene vælger om det er sæt nr.
1, 2 eller 3 i de forskellige rum, som
højttaleren kan benyttes i. Den anden
vælger om det er venstre, højre eller
mono-signalet som gengives. Og det er
ganske smart hvis man fx vælger en
enkelt køkken højttaler, som så spiller
i mono.
Fasen er markeret, så det er nemt
at vende netkablet rigtigt. Dette er en
ofte overset detalje, som kan bevirke en
mere frigjort spillestil.
Garagelyd...
Vi finder en 27mm softdome diskant
enhed, og en 14.5 cm MSP basenhed,
og strømforbruget opgives til at være
så lav som 0.6W i standby. Og række66
vidden opgiver Dynaudio til 50 meter
indendørs og op til 100 meter i frit
udsyn. På denne måde kan man få god
lyd i sin garage!
Det er en god ide at tilspille højttalerne, det gamle trick med at fasevende
den ene og så stille dem klods op ad
hinanden virker dog ikke her. Det er
ganske enkelt ikke muligt at fasevende
dem pga. deres konstruktion. Men et
par dages tilspilning gavnede en lille
smule, selvom de faktisk lød rigtig godt
fra ny. Og det trådløse system behøves
jo ikke at blive tilspillet ;)
Efter man ikke har haft signal igennem i et par minutter, sættes Xeo3
på standby ved et lille hørbart klik af
relæ´erne. Og på samme betryggende
måde vågner de fra standby, når der
igen er musik. Dejligt, nemt og vanedannende.
Og dette er smart, fordi hele opsætningen foregår uden indtastning af IP
adresser, af firewall konfiguration eller
M:A:C adresser og WEP2 sikkerhed.
Dynaudio kalder selv systemet for ”unplug and play”, og det kan vi kun give
dem ret i. Det er fantastisk så nemt det
er at sætte op. Tilslut din kilde, tænd
for Transmitteren og sæt strøm til højttalerne, og spil musik. Hele opsætningen tog os ca. et minut!
Når bunden er nået...
Jeg har arbejdet professionelt i ca. 5 år
med Dynaudios Air serie, hvor jeg hver
dag i TV studier har mikset på deres
Air15 og 20 modeller. Så jeg kender
dem særdeles godt. Alligevel synes jeg
at Xeo 3 har en anden åbenhed og mere
crisp lyd over sig, end de ligeledes aktive og digitale studiemonitorer. Xeo3
reagerer lynhurtigt, og nærmest spytter
musikken i hovedet på lytteren med et
absolut fasekorrekt og bredt perspektiv.
Fantastisk!
De har også den smukke evne, at
selvom man spiller ved lave lydtryk,
dvs. langt under ”normalen”, så gengives både de høje og lave frekvenser. Det
er som om Dynaudio har programmeret en slags loudness, som giver bonus
ved lave niveauer. Hvorom alting er,
så kvitterer de med masser af detaljer
selvom du spiller sent om aftenen og
naboen er gået i seng.
Bassen går virkelig dyb. Og det er
ikke kun at de spiller ned til de opgivne
ca. 48 Hz, det er mere måden de gør
det på, som er værd at nævne. For hvad
nytter det når de dybe frekvenser kan
gengives, men bare mudrer derudaf i
én og samme grød! Xeo3 spiller bas, tør,
dyb og præcis. Og det er nemt at skelne
basguitaren fra fx stortrommen i stort
set samtlige numre som vi lagde øre til.
Og specielt i et stort rum, hvor vi hørte
Xeo3 første gang, var det forbavsende
så fyldig, og dog samtidig præcis og
dyb bunden blev gengivet.
Nordost Purple Flare netkabler (ca.
1450 DKK) gjorde hele lydbilledet
mere farverigt, og et USB kabel fra
tyske Aqvox fik lyden til at fremstå lidt
bredere, og bassen mere kontant og
præcist. Vi prøvede også med netkabler
fra Synergistic Research og et Audioquest Cinnamon USB kabel (ca. 1.5m til
399 DKK), og i alle tilfælde var der en
tydelig forskel at høre. Dvs. at Xeo3 er i
stand til at gengive og afsløre selv små
nuancer. Flot!
Musik, musik...
Fleetwood Mac´s: ”Oh Daddy” fra
Rumours skiven på hele 24 bit og
96kHz opløsning var en fornøjelse at
lytte til. Ups, den vågne læser skuer her
noget, nemlig at jeg nævner 24/96kHz,
hvilket Xeo3´s Transmitter jo slet ikke
kan afspille i det såkaldte ”native” (dvs.
original og ikke op eller nedsamplede)
materiale. Næh, men vi brugte i dette
tilfælde softwaren Pure Music (se
Fidelity no.47) som muliggjorde en ”tilnærmelsesvis” bitperfekt gengivelse af
musikken. Og smukt som det var muligt at se igennem musikken, og tydelig
kunne skelne klaver, moog, akustiske
guitarer og kor fra hinanden, selvom de
i dette nummer ligger i omtrent samme
frekvensspektrum. Og ca. to minutter
inde i nummeret kommer der pludselig et smæld fra nogle kastagnetter.
Dynamikken er i højsæde må vi nok
indrømme.
Kunstneren Malouma har lavet
sangen: Gamly. Dette er et sammensurium af elektroniske og akustiske
instrumenter, og der synges (vistnok)
på arabisk eller lignende. Xeo3 mister
aldrig overblikket, selvom der er mange
lag i musikken, og denne slags musik
kan nemt blive hårdt at høre på, selv på
bedre anlæg. Dog ikke med Xeo3.
På Antonio Forcione´s skive Tears
Of Joy, finder vi et smukt akustisk
67
333 Budsjett: Dynaudio Xeo 3:
nummer, og prøv at lægge mærke
til hvor dybt højttaleren gengiver de
laveste frekvenser. Dette er godt, det er
rigtig godt. Titelsangen giver os tårer i
øjnene, så smukt lyder det.
Isam B (også kendt fra Outlandish)
har lavet en plade med udelukkende
danske numre. ”Hver Sin Vej” har vi sat
til at spille, hvilket igen er en fornøjelse
at lægge øre til, pga. dets gennemsigtighed, kombineret med en dyb og
flot bund. Dette er ikke en kedelig og
afslørende studie-monitor, men en HiFi
højttaler, som giver lyden et løft i den
helt rigtige retning. Musikken bliver
afspillet så man får lyst til mere og
mere hele tiden.
Når vi nu er ved bassen… The Stanley
Clarke Band: Bass Folk Song No. 6 (Mo
Anam Cara) går virkelig dybt for en
lille ”reol”-højttaler. Prøv at høre denne
ved lejlighed. Det er virkelig imponerende.
2Cellos version af U2 nummeret
With or Without You, udelukkende
gengivet af - som navnet antyder - to
celloer. Smukt, som man kan høre
buen, harpiksen og træet nærmest
vibrere.
Sidste eksempel (vi kunne ellers
blive ved, vi fandt os ofte selv siddende
og bare lytte fra klokken 12-22 mange
dage) er Amandine Beyer & Gli Incogniti, ”Concerto pour deux violons et
violoncelle RV 578a - Largo e spiccato”.
Strygerne smyger sig med godt afsæt
fra højttalerne, og står langt fremme
i lydbilledet. Her er ingen hårdhed at
spore, dette nummer kan nemlig ofte
være svært for middelmådige anlæg.
Lyder det hårdt og anmassende, eller direkte uinteressant, så er dit anlæg ikke
er helt trimmet. Med Xeo3 står lyden
perfekt gengivet i lytterummet.
Føder vi Transmitteren fra fx en Linn
netværksafspiller, får lydbilledet mere
krop, og bliver mere farverigt i forhold
til den direkte lyd fra en computers
USB udgang. Vi er absolut i småtingsafdelingen her, men på nummeret When
My Anger Starts To Cry fra Beady
Belle´s interessante: ”Cewbeagappic” er
dybbassen mere present når den bliver
gengivet via Linn´s optiske udgang.
Navnet Xeo er en sammenfatning af
ordene Xcited og neo, groft oversat:
”en ny begejstring”
.
Danske Dynaudio laver alt inhouse,
lige fra enheder til kabinetterne, og
fremstiller hele 35.000 højttalerenheder - om ugen! Og hvert år
producerer de næsten 40.000 aktive
studie monitor højttalere.
68
Og dette er jo faktisk endnu en ros til
Xeo3, nemlig at den kan gengive og
afsløre så små forskelle, og om signalet kommer fra computerens, eller fra
netværksafspillerens optiske digitale
udgang. Den eneste forskel, og som
Dynaudio fornøjelig afslører, er pga
softwaren, og et netværkskabel; vi har
jo slet ikke bevæget os i det analoge
domæne ved dette eksperiment.
Forskellene mellem USB og optisk
lyd er små, og næsten ikke til at få
øje (øre?) på. Det er så små nuancer,
som det meget vel kan være indbildning hvis man synes man kan høre
en forskel. Den optiske forbindelse
har jo den fordel, at både modtager
og afsender er galvanisk adskilte fra
hinanden, men direkte hørbart synes vi
ikke det er i dette tilfælde. Dog var det
pudsigt, så stor forskellene var på de tre
forskellige USB kabler som vi havde til
rådighed.
Vi er virkelig imponeret af disse
højttalere. For omkring 12.000,- får
man et smukt forarbejdet højttalersæt,
og en for prisen fantastisk lydkvalitet.
Læg dertil at du jo faktisk får for- og
effektforstærker, samt signal- og
højttalerkabler med i prisen, så er
dette faktisk særdeles billigt. Og som
tidligere nævnt, er Dynaudio jo med
dette højttaler-sæt ene hersker mht. lydkvaliteten som du som kunde får med
hjem. De ved mao. hvordan det færdige
resultat kommer til at lyde. Og DET har
de gjort meget, meget flot.
Vi lyttede også til den nye storebror,
Xeo5, som er en gulvhøjttaler. Den har
selvfølgelig et mere kropsligt fundament at servere musikken på qua dets
dobbelte basenheds bestykning. Den
spiller marginalt dybere, men har ikke
Xeo3´erens frigjorthed, og total mangel
på ”kabinetlyd”. Dette skal dog tages
med forbehold, da vi ikke havde 5´eren
i vores vante omgivelser, men kun hørte den hos den flinke Lars fra Topsound
i København. Vi kan forestille os, at
den store model passer glimrende til
lytterum over 40 kvm, alt derunder
klarer den mindste på bedste vis - også
i basområdet!
Seneste nyt
Sidste nyt, efter at det meste af
denne test og tekst var færdiggjort,
kom der en ny opdatering af softwaren
Amarra (www.sonicstudio.com). Den
nye version 2.4 kunne gøre det, som
det tidligere var nødvendig at skulle
benytte netværksafspilleren, nemlig til
at få den sidste opløsning, den mindste detalje frem. Og det nu bare uden
netværksafspiller. Med fx en Mac Mini,
Amarra 2.4 og et sæt Xeo3 er du så tæt
på HighEnd himmelen, som du ikke
troede det var muligt, til så få penge.
Utroligt, men sandt. Dette er en killer
kombination, og det er HighEnd - til
low price.
Og det hele kan så fjernstyres fra en
smartphone. Og alt bortset fra højttalerne kan så gemmes væk i et skab. Dette
system har en tårnhøj WAF faktor
(Wife Acceptance Factor).
Forbedringer?
Er der plads til forbedringer i et
næste generations system af denne
slags? Vi savnede en SPDIF coaxial
indgang, så man nemt kunne benytte
Transmitteren sammen med fx en
M2Tech USB-SPDIF konverter. Mulighed for bedre netkabel med trebenede IEC stik, et stort USB B indgangs
stik, iPhone dock til digital udlæsning
af musikkens data, og 24 bit 96 kHz
opløsning står på ønskelisten, over
næste generations Xeo systemer. Indtil
da er det bare at læne sig tilbage og
nyde friheden. Friheden for kabler, for
konvertere, for højttalerkabler mm. Og
ikke mindst friheden for kabinetlyd,
og bare nyde det fuldstændig frigjorte
lydbillede, som står flere meter foran
højttalerne, og som kun de bedste high
end systemer kan levere. Hatten af for
Xeo3, dette ER allerede en success. 3
© Kurt Lassen 2012
Dynaudio Xeo3
Pris for et sæt Xeo3
inkl. remote og Transmitter:
11799 DKr / NOK 12.595,www.Soundgarden.no
www.Dynaudio.com
333 Audion Premier HIGH-END RIAA:
Et premievalg!
Nå som «alle» ser ut til å sverme for vinylen, og bare ordet «platespiller» nærmest er et
onomatopoetikon, er det mer på sin plass en noen gang å kikke etter gode riaa-trinn.
Trond Torgnesskar
A
udion, et selskap med virkelig
stolte tradisjoner, melder på
sin «Premier». Navner er tydeligvis valgt med omhu.
Kort og godt enkelt
Å få virkelig klasselyd ut av vinylriggen byr ofte på utfordringer. De
er ikke nødvendigvis vanskelige å
løse, men det krever noe innsikt å få
pickup , riaa, arm og verk til å virkelig synge. Riaatrinnet har krevende
oppgave, siden det skal forsterke
opp de ørsmå signalene fra pickupelementet. Sårbare signaler som må
behandles med respekt. Tråkkes det
feil her, er det virkelig kjørt. Dermed
kan det være lydmessige fordeler ved
å utelate Step-up-trafoer og justerings-
Pris: NOK 6 550,Importør: Stereolab
70
muligheter for gain og belastningsimpedanse fra regnestykket. Selv
om man da må holde seg til mindre
eksotiske elementer.Keeping it simple
is not stupid, stupid!
Audion Premier er ikke beregnet
brukt med MC-elementer med lavt utgangssignal, og dermed blir kretsløpet
enklere. Her må brukeren ty til MMelementer eller MC-modeller med
høyere gain. Det er på mange måter
enklere å forholde seg til, og i og for
seg lettere å få til å spille.
Selve trinnet er en smal, men dyp,
mattsvart boks med forkrommet
topplate og en solid trafo under den
bakre pukkelen. To russiske ECC88/6922 ekvalienter med betegnelsen
6H23 taler sitt tydelige språk.I Audi-
ons bok skal et riaatrinn ha rør. Enkelt, solid design, ikkeno´dilldall. På
baksiden finnes de sedvanlige inn- og
utgangene, samt en vippebryter som
«løfter» jordplanet. Brum og jordingstrøbbel kan oppstå , her har Audion
klokelig gitt brukeren noe å møte det
med. Strømkabelen er løs, så her er
det også rom for eksperimentering.
Rammebetingelser og sånt
Jeg monterte opp Audion Premier
med min sedvanlige Oblivion-kabling
satte den på en Base-plattform, og
konsentrerte meg om to helt usedvanlig vellykkede pickupelementer i
«High output Moving Coil»-klassen,
nemlig Dynavectors nesten ikoniske
10x5 og Wilson Benesch PLY, som er
en Benz Glider på betydelige mengder
karbonfibersteroider. Platespillerne
var min egen WB ACT Turntable, en
tilreisende WB Circle og en for anledningen innlånt Thorens TD 124.
Når det dreier seg om rør, er det lett
å gå i «tube rolling»-fella. Hive ut de
rimelige og medfølgende, bare for å
sette inn hypereksotiske NOS-rør som
etterhvert er blitt like sjeldne som
øyenbryn på egg, og som er priset
deretter. Det kan bringe lyden opp på
nye tinder, men det koster nærmest
uanstendige summer. Jeg har valgt å
vurdere Audion Premier med rørene
den kom med. Det er sånn den er
ment å låte fra fabrikkens side.
Audion Premier fikk etpar uker på
seg til å bli husvarm før den kritiske
lyttingen tok til. Det viste det seg
nemlig at den trengte. Ferske komponenter trenger innkjøring, og denne
britiske boksen var såvisst intet
unntak. Den åpnet seg betraktelig ved
riktig arbeidstemperatur, for å si det
sånn.
Første runde
Innledningsrundene ble kjørt med
min gamle heltinne Rickie Lee Jones´
debutalbum fra det herrens år 1979,
en skive jeg kjenner helt usedvanlig
godt.
Det aller første som slo meg var
det sterke innsynet i studioatmosfæren, den glimrende dybden lydbildet
plutselig hadde, og en nesten voldsom
følelse av å være der. Samspill, stemning og tredimensjonalitet er viktige
sider ved en fremførelse, og ofte er
det der den pulserende naturligheten ligger. Plasseringen av musikere,
instrumenter, utklingning og opptaksrommets bidrag til totallyden er
noe av det aller viktigste å ha kontroll
på, og her viser Audion Premier seg
virkelig fram.
Rickie var ikke helt ukjent med sentralstimulerende midler allerede dengang i 79, den lett nasale stemmen
som alltid låter litt «tett i nesa» av
høyst forklarlige årsaker har virkelig
karakter, og både nyansering, timing
og frasering er skremmende bra gjengitt. Signaturlåta «Chuck E´s in love»
har en spretten, rytmisk kvalitet over
seg som virkelig blir understreket her,
og både stemme, bass og trommer har
en befriende naturlig kroppslighet
uten at det går ut over den pulserende
framdriften. Mellomtonen er rett og
slett strålende innsiktsfull, bassen
både potent, dyp og veloppløst, og den
har et overraskende solid grep om
rytmen i musikken. Oppløsningen er
virkelig bra, her har Audion funnet en
glimrende balanse mellom klassisk og
mer moderne rørsignatur. Lyden har
en varme over seg som aldri blir gylden, men som legemliggjør musikere
og instrumentene deres på en måte
som kan få endel konkurrenter til å
virke sjelløse ved direkte sammenligning. Særlig i kombinasjon med WB
Circle/PLY var synergien ganske så
utrolig. Circles nærmest avsindige
innsyn og Premiers frapperende måte
å gjengi musikkens nærvær på gav
opplevelser som utløste betydelige
mengder gåsehud.
..og andre
Peter Gabriels lett mekanisk lydende
«So» fikk æren runden etter, og igjen
var det denne sterke følelsen av å
høre på fremført, ikke nødvendigvis
innspilt musikk som var tydeligst. Favorittsporet «Red Rain» hadde et sinnsykt driv, alle de mange små detaljene
i opptaket var tydelige og levende og
Audions grep om Tony Levins bass
var intet mindre enn imponerende.
Mindre vellykkede konstruksjoner
grøter til dette sporet, Audion Premier
hadde et stødig grep om alt som
foregikk. Desperasjonen i Gabriels
stemme var der i massevis, og Premiers glimrende mellomtoneegenskaper
«Mellomtonen
er rett og
slett strålende
innsiktsfull,
bassen både
potent, dyp
og veloppløst
»
gjorde det skremmende tydelig hvilken kollektiv prestasjon denne låta
er. Befriende umekanisk, men nesten
skremmende intens. Audion Premier
besto med stjerner og ekeløv. Audion
Premier gjør det grenseløst morro å
spille plater, litt på samme måten som
en Denon 103 gjør. Ikke fordi den
nødvendigvis har samme lydmessige
karakter, men fordi den får deg til å
fokusere på platebunken, på hva du
skal spille i neste runde. Da er det lett
å dra fram Waits, Nirvana, Beethoven eller Zeppelin, bare fordi du har
lyst. Burde ikke alle hifikomponenter
inneha denne kvaliteten? Jo, jøss. Men
det er ikke tilfelle. Du kan godt si
det sånn at det er derfor vi i Fidelity
orker å holde på, faktisk. Vi leter etter
perlene. Jeg påstår glatt at Audion
Premier er en sånn en !
Aller øverst gir nok Premier seg
ørlite tidligere enn noen av sine
konkurrenter, så om din definisjon
av nirvana innbefatter den aller mest
stratosfæriske diskanten, er det en
mulighet for at det finnes konkurrenter der ute. Det er ofte, men ikke alltid
noe man må forholde seg til med
rør i kjeden. Det må forøvrig sies at
Premier fikk litt mer luft i toppen da
jeg satte på rørdempere fra Duende,
og enda litt ved nennsom bruk av karbonfiberspikes fra Black Diamond Racing, så det er mer å hente ved å jobbe
med rammebetingelsene. De inkluderer forøvrig i aller høyeste grad bruk
av en god, dedikert nettkabel. Det er
å annse som en nødvendighet her, og
strammet opp lydbildet betraktelig.
Premier besitter en ro som er
imponerende, og virker som nevnt
helt umekanisk i sin omgang med
musikken. At den har et imponerende
grep om atmosfæren i opptakene,
viste også en drøy times dypdykk i
Miles Davis´ «´Round Midnight» som
gjorde stua mi om til jazzklubb med
verdens største selvfølgelighet. Det er
sånne øyeblikk som gjør at jeg orker
alt styret denne hobbyen har det med
å føre med seg. At et såpass rimelig
riaatrinn gjør så gode ting med en så
stor grad av selvfølge er både imponerende og gledelig. Man trenger ikke
pantsette alt man eier og har for å nå
inn til magien som ligger i vinylplaterillene, tydeligvis.
En avsluttende, om enn lang runde
med assorterte Mozart-tolkninger
viste en Premiers musikalitet og omgang med klassisk musikk, flygel og
store mengder akustiske instrumenter, og det store rommet, den glimrende tredimensjonalteten og evnen til
å gi instrumentene definisjon, kropp
og karakter var rett og slett imponerende. I forhold til langt dyrere trinn
rekker ikke innsynet til helt bakerst
i virkelig generøse opptaksrom, og
plasseringen er litt generøst avrundet
i stedet for knivskarpt avtegnet, men
opplevelsen av musikalitet og naturlighet er ganske slående. Naturlighet er selvfølgelig ikke presisjonens
motpol, men man kan selvfølgelig
ikke få alt. Enhver konstruksjon er
et kompromiss, eller i det minste en
bevisst virkelighetsbeskrivelse innenfor gitte rammer, og Audions folk har
tatt noen usedvanlig kloke valg med
dette riaatrinnet. Det låter rett og
slett sjokkerende bra til prisen, og har
denne smått insisterende musikalske
kvaliteten over seg som jeg husker
fra andre møter med produkter fra
samme firma, for ikke å snakke om
fra tiden da jeg selv brukte en Audion
Black Shadow. Det låter naturlig og
riktig, og begrensningene er lette
å overse. Lyden har driv, kropp og
skala, og det er kjøtt på beinet både i
Du Pres cello, Moons trommesett og
Miles´mutede trompet. Sånn som det
er i virkeligheten.
Konklusjon
Audion Premier har stofff i seg til
å bli en klassiker. Den er virkelig
musikalsk og naturlig, og leverer
pulserende tilstedeværelse og virkelig klasselyd til en overraskende
rimelig pris. Den vokser ytterligere om du er litt omtenksom med
rammebetingelsene,som mye rørutstyr. Anbefales på det varmeste. 3
71
333 HIGH-END: Elac FS 509 VX-Jet:
72
Høy
og mørk
Denne mastodonten med stor båndbredde, høy virkningsgrad og med potensial for
høye lyddtrykk, er 140 cm høy i svart lakk og leveres med en Heil bånddiskant med
regulerbar spredning; konsentrisk montert i en bevegelig baffel.
Tekst og foto: Knut Vadseth
V
i har store forventninger til
den store 4 veis bassrefleks
høyttaleren fra en av verdens
eldste hi-fi produsenter etter
de glimrende resultateter vi
fikk for et års tid siden med deres mini
stativhøyttaler. Denne minihøyttaleren
har samme type Heil-diskant pluss
bass/mellomtone med samme avanserte membrankonstruksjon som på den
fireveis sværingen vi nå skal evaluere.
På den andre side; å sy sammen et
homogent lydbilde i en 4-veis konstruksjon i et stort kabinett, er ganske
mye mer komplekst. Til gjengjeld er
det enklere å skreddersy et lineært
frekvensområde med fullt trøkk i begge
ekstreme frekvensfløyer. Delefrekvenser er oppgitt til 120/600/2800 Hz.
Oppgitt frekvensområde er fra 24Hz til
50.000kHz, noe som så absolutt virker
rimelig med doble 7 tommere i bånn og
en spesial Beryllium Heil-type bånddiskant øverst. Driftseffekt er oppgitt til
89 dB, greit nok, men ikke spesielt effektivt i forhold til størrelse og bestykning. Maks lydtrykk oppgis imidlertid
til mer enn 110 db, så her kan det bli
luft i luka!
Bedre høyttalere
Å for å si det med det samme, opplevelsen med denne høyttaleren ble
temmelig slik som vi hadde forventet
det i forhold til størrelse og konstruksjonsprinsipp. Kvaliteten på høyttalere
er generelt blitt dramatisk bedre de
siste par årene, det gjelder også denne,
og problemet for oss hi-fi journalister
er simpelthen at det er mindre overraskelser over lydkvaliteten enn før.
Dette kan selvsagt føre til enten
kjedelige og blasserte vurderinger;
alle er jo ganske bra, eller med den
begeistring og entusiasme som denne
siste generasjon høyttalere etter min
mening fortjener, men da med fare for
at mange synes det blir for mange gode
omtaler.Vi tar likevel sjansen på det
siste. Og jeg lover; godordene er alle
fortjente! Erfaringen fra dette nummeret av Fidelity er at forskjellene mellom
pris og kvalitet er nesten større på forsterkersiden enn hva vi opplever med
de høyttalerne vi i det siste har fått til
test. Vi tror ikke lenger det er helt riktig
at høyttalerene er det svakeste leddet i
kjeden…
N’Jet
Sluttresultatet etter samlede anstrengelser med flytting, plassering,
prøving av ulike forsterkere og alt det
der, var altså veldig bra: Ikke ekspesjonelt, men helt på høyde med de
høye forventningene vi hadde, både
positivt og neagtivt, til en såpass stor
høyttaler med en kostbar bånddiskant
av den trekkspillkonfiguererte Heiltypen. Elac velger å kalle denne Jet. Et
morsom fidus er at dette elementet er
montert inne i en belg og at midtpartiet med diskanten kan flyttes frem og
tilbake. Denne morsomme detaljen,
viste seg å bli en noe betinget suksess
om man ikke jobbet litt med optimal
innstilling. Og for vår del var denne
slett ikke slik som vi fikk anbefalt i
brosjyren. At diskantsystemet også er
montert øverst på den høye søylen,
gjør at lyden er betydelig over typisk
ørehøyde når man er henslengt i en
myk sofa. Men dette ble på den annen
side aldri noe problem…
Jeg plasserte høyttalerne noenlunde
som normalt i stua , men på grunn av
høyden på systemet, 20-30cm lenger
ned i rommet enn vanlig med mindre
systemer. Jeg benyttet ulike forsterkere,
men fikk umiddelbart lovende resultat
med Devialet D-Premier som fikk det
lille piffet i toppen og helt nederst som
jeg kan savne med Respons. Etter å ha
lest instruksjonsboken, skrudde jeg diskanten til anbefalt bakre stilling med
resulterende liten spredning. Dette på
grunn av rommets størrelse og avstand
til lytteposisjon.
Resultatet av dette skjønte jeg først
noe senere. For en vedvarende snerring
langt nede i mellomtonen forsterket
nettopp musikken der hvor det er mest
hørbar forvregning, støy fra CD-mediet.
Njet, dette var ikke bra! Men jeg trodde
ikke dettte hadde med diskanten å
gjøre da denne delte ved 2800 Hz?
Men såpass problematisk opplevde jeg
dette fokuset I mellomtonen at jeg lurte
litt på om dette diskvalifiserte hele
systemet.
Eller var jeg simpelthen blitt bortskjemt med glimrende utstyr? Skulle
jeg velge å ”slakte” denne sværingen,
men kanskje sukre pillen ved å påpeke
hvor veldig bra de mindre modellene til
Elac er? Eller å droppe hele greia og få
høyttalerne ut av huset. Hvem gidder
å lese flere sider om en mislykket høyttalerkonstruksjon?
Yess!
Neste morgen var det på’n igjen. Og jeg
bestemte meg for i det minste å teste ut
virkningen av diskantsystemet og justeringsmulighetene på dette. Samtidig
undret jeg med på at brosjyren omtalte
disse justeringene som en ren spredningssak. For hva med fase og løpetid?
Jeg vet jo at en millimeter eller to feil i
73
333 HIGH-END: Elac FS 509 VX-Jet:
forhold til dette kan få hele lydbildet til
å rakne. Og ganske riktig, skrudd mye
lenger frem slik at båndet ligger nesten
plant med baffelen, opplevde jeg en
helt ny musikalsk verden uten snerren
i mellomtonen. Også ellers ble det et
mye mer fokusert og presist lydbilde. Jo
takk, vi vet jo at bassen virker strammere om diskanten er av topp kvalitet.
Det pussige var at jeg opplevde en
viss kasseresonnans med diskanten
montert i ”feil” posisjon. Etter justeringen hørte jeg ikke noe mer av dette,
heller ikke mangel på homogenitet i
frekvens- og fasegang. Lydbildet var nå
kjempestort og stod fjellstøtt med stort
og flott rom og helt utmerket fokus av
«Og på sitt
beste er
gøyfaktoren
garantert
kjempehøy,
uansett
musikksmak.
»
artistene. Bassen gikk ikke noe særlig
dypere eller var mer fremtredende enn
på Responsen, men doble elementer
førte til litt mindre forvrengning som
gav en litt luftigere og muligens ende
mer dynamisk lyd hel nederst.
Mer lyd
Også mellomtonen var utmerket balansert og med god oppløsning, glimrende
transienter og helt flott stemmegjengivelse. Jeg opplevde heller ikke delefrekvensene som noe problem, det hele
virket ganske så sømløst. Og evnen til
å spille virkelig høyt var så absolutt til
stede uten ytterligere stress i lydbildet.
Og helt uten antydning til komprimering av elementenes ellers gode dyamiske egenskaper fra topp til bunn.
Og det er vel denne evnen til å spille
høyere enn både Respons og Audio
Physic Virgo (se test annet sted i bladet) som først og fremst rettferdiggjør
prisen i forhold til sistnevnte som vel
er enda litt mer presis på flere punkter
og til halve prisen.
Ikke uventet er den holografiske
presisjonen en anelse utflytende på
Elac, enromt stor men ikke helt presist
fokusert, særlig i den ellers betydelig
dybden av lydbildet. Men dette bare i
forhold til superhøyttalere på dette området som Respons og AP. Og sideveis
er det ingen problemer med fokus med
74
en nesten skremmende tilstedeværelse
av solisten solid plassert midt mellom
høyttalere, selv med stor avstand dem
i mellom. For til tross for enormt trøkk
og glimrenede utklinging hele veien,
er FS 509 langt fra bare en ”hjemmekino” høyttaler, selv om den selvsagt
er nærmest perfekt til dette. Prisen for
å kunne spille så storslått, så ekstremt
høyt og såpass bra selv i relativt store
rom, er på sitt verste ganske så beskjedent lydmessig . Og på sitt beste er gøyfaktoren garantert kjempehøy, uansett
musikksmak.
Konklusjon
Elac FS 509 VX-Jet (for et navn!) er ikke
overraskende god. Bare god! For vi er
slett ikke overrasket over det gode sluttresultatet med denne store høyttaleren
med tanke på firmaets lange historie,
deres glimrende stativhøyttaler med
samme type Heil bånddiskant samt
andre avanserte elementer på denne
sværingen.
Som alltid med så store konstruksjoner er det et gi og ta med hensyn på
kvalitet og kvantitet. Men selv i forhold
til våre referanser er kvaliteten uhyre
tett på det beste, samtidig som høyttaleren kan spille veldig høyt og med
moderat forsterkeri. Elac Elektroakustisk må heretter taes på alvor i high-end
klassen på drøye kr.100.000 sammen
med B&W, KEF, JMLab, Respons, Wilson etc. 3
Pris: NOK 120 000,Importør: dynaBel A/S
333 HIGH- END: Eximus DP 1 USB-dac:
Audiofilt Kinderegg
Vi har vært inne på det før i Fidelitys spalter. Finanskrisen har fått mange produsenter
til å brette opp armene og levere fantastisk gode ting til uhørte(!) priser. Her har vi et
audiofilt kinderegg fra Eximus som forsøker å flytte grenser.
Av: Trond Torgnesskar
E
ximus DP 1 er på mange måter et uvanlig produkt.
Designmessig svært veloverveid, med en finish
og et visuelt uttrykk som ligger lysår utenfor den
relativt rimelige prisklassen. Det er det ikke akkurat ofte man kan si om hifiapparatur, men så er
det også designkontoret bak Ayres potente, elegante estetikk
som har ansvaret. Det overraskende kompakte designet
oser klasse på en ganske nedtonet, men solid måte. Det er
ikke vanskelig å begripe at Simon Lee, mannen bak Eximus,
virkelig mener alvor. De inngraverte bladene på topplaten
symboliserer våren, eller kanskje mer presist måneden April.
Eximus-produktene er toppserien til April Music, et selskap
som har satt spor etter seg i Fidelitys forskjellige lytterom
før. Å understreke firmanavnet visuelt på denne måten vitner om en veldig gjennomført holdning til hvordan utstyret
fremstår, og det gir jeg glatt Hr. Lee en stjerne i boka for. Her
har de aller, aller fleste av hans kolleger rundt om i verden
mye å lære.
Så er det jo hva Eximus DP 1 gjør, da. Tre ting, faktisk. Den
er kanskje først og fremst en dac, men også en preamp og
en dedikert hodetelefonforsterker. En nesten overveldende
mengde funksjoner for de fleste av oss, som vel er vant med
å ha utallige bokser i hylla. Det hører også med til historien
at DP 1 har etpar brødre i form av like kompakte og like
gjennomført designede monoblokker som jeg håper vi får
76
anledning til å komme tilbake til.
Eximus DP 1 er en uhyre kompakt og ekstremt gjennomført boks som kanskje først og fremst, i alle fall for mange,
er en asynkron dac med et vell av tilkoblingsmuligheter,
kresent implementerte løsninger og stor fleksibilitet. «Asynkron» er nærmest et audiofilt mantra om dagen, og et viktig
trekk når du kobler en datamaskin direkte til en dac. Det
betyr nemlig at datastrømmens «takt» styres av konverteren,
og ikke av datamaskinen. Dette gir dramatisk bedre jitterverdier og langt mindre latencyproblematikk, med bedre lyd
som det mest åpenbare resultatet. Det er vel rimelig å tro at
langt de fleste etterhvert bruker DP-1 direkte koblet til en PC
eller Mac. Drivverk er jo sååå 2008 eller noe, hører jeg folk si.
Baksiden av denne lille boksen er relativt tettpakket.
RCA-og balanserte utganger, AES/EBU, optisk, I2s, USB og
2 x coax inn,samt en analog RCa inn. Litt snaut akkurat det,
kanskje, men det er jaggu fullt bak der, og innganger skal
jo ha plass også. Innkommende digitalsignal oppsamples
om ønskelig til opptil 24 bit/192 khz. Her er det kapasitet til
relativt høyoppløste filer, altså.
Upsampling er , eller i det minste kan det være, et tveegget sverd. Det er liksom ikke bare å dytte inn knappen og forvente Nirvana. Noen opptak profiterer på å upsamples, andre
ikke. Det er bare å prøve seg fram.
Plug and play
Jeg begynte lytteseansene med å koble denne lille kjempen
direkte til min Mac, noe som var rørende enkelt. Plug and
play, rett og slett. Hører du fortiden til og bruker PC fremdeles, følger det med programvare du må legge inn.
Førstemann ut var Peter Gabriel, «The book of love» fra
«Scratch my back». Det var ekstremt tydelig at DP 1 har
noen egenskaper det ikke er vanlig å finne i denne klassen.
Lydbildet var helt usedvanlig bredt, og renheten og detaljeringsgraden var rett og slett eksepsjonell. Det var store mengder luft og rom, plasseringen var virkelig knivskarp. Lyden er
frampå uten å være skarp, åpenheten er nesten voldsom, og
Gabriels stemme har en nakenhet og sårhet det skal virkelig
høy oppløsning til for å avdekke. At hans datter ikke synger
like rent og timer like treffsikkert som sin far er nesten plagsomt tydelig. En kan ikke annet enn å føle med jenta. Høy
oppløsning og ditto detaljeringsgrad har sin pris, som kjent.
Hjerteskjærende
Så, Rickie Lees «Rainbow Sleeves», en låt som kan låte så
hjerteskjærende vakker at det er til å grine av når den gis
åpenhet og innsyn nok. Jeg henta en boks Kleenex, for å si
det sånn. Rommet var enormt, dynamikken strålende og
stemmen nakent vibrerende. Flygelet låt mer hammer og
streng enn kasse, men det løste seg fint med bedre vibrasjonsdemping og annen nettkabel. Som så mange andre hifikomponenter med kapasitet til å åpne opp for musikken, er
DP 1 såpass avslørende at den gir klar beskjed om noe ikke
funker. Og den er virkelig kilen på kabling og underlag!
Så er det Tord Gustavsens tur. Når
utstyret virkelig tillater det, har denne
musikken en nerve og en vibrerende
energi i seg som rett og slett går tapt
om ikke hurtigheten og dynamikken er tilstrekkelig tilstede. Det er
skremmende ofte et problem , faktisk.
DP 1 er akkurat så åpen, lynrask og
dynamisk at både energien, det telepatiske samspillet og timingen står
tindrende klart fram. Akustikken og
den generøse bruken av romklang er
også veldig tydelig gjengitt, og bassen
er maktfull, oppløst og svingende.
Flygelet har god størrelse, men er ikke
på langt nær så fargerikt og stoffelig
som via min APL. Ikke at det er så
rart, den er dobbelt så dyr...
lyd som ikke helt slipper høyttalerne, mellomtone som er litt
i overkant insisterende, snau tredimensjonalitet og bass som
ruller av litt tidligere enn ønskelig, er du bare ikke i mål med
innspillingstida enda. Det er ingen grunn til å engste seg. Alt
kommer på plass!
Stimulerende Stimula
Jeg er ikke særlig glad i låter som spilles ihjæl i enhver sammenheng hvor to hifientusiaster samles, men jeg må innrømme at jeg alltid kommer til å like Hugh Masakelas «Stimela»,
som gjennom Eximus DP 1 ble eksplosivt og pulserende
gjengitt. Forrykende dynamikk, knivskarp plassering, timing
i bøttevis og en dyp, oppløst og stram bass. Det låt såpass live
at jeg måtte spille låta tre ganger. De som påstår at spor som
dette låter bra uansett, vet åpenbart ikke forskjellen på «bra»
og «fantastisk». Eximus DP 1 hadde mer enn et bein i siste
kategori.
Dac-delen i denne boksen er altså helt usedvanlig bra,
særlig for lyttere som legger vekt på åpenhet, timing og
dynamikk. Forforsterkerdelen kan sies å inneha den samme
signaturen, og øker faktisk opplevelsen av dybde og bredde
i lydbildet endel. Den låter som sin havbror konverteren
usedvanlig rent , dynamisk og åpent, men er aldri steril og
mekanisk. Bassen gikk enda dypere med den innebygde
preampen innkoblet, og lybildet rykket nærmere. Et par
benkerader, minst. At en forforsterker med disse lydmessige
egenskapene kan fåes som en del av denne pakka, er det
bare å ta av seg hatten for. Det får i alle fall meg til å undres
på hvordan monoblokene som liksom «hører til» funker i
denne sammenhengen.
«Så åpen, lynrask
Helt på hodet
Som om ikke en farlig god dac og
en overraskende kompetent pre
er nok til denne prisen, er faktisk
dette koreanske kinderegget også
en hodetelefonforsterker. Her
kjenner jeg at jeg er litt på tynn
is, da jeg ikke kan sies å ha noe
pasjonert forhold til hodetelefoner.
Men ok, jeg har da et par ganske
dyre Sennheiser liggende, femåtti
et-eller-annet, og jeg kan i alle fall
si såpass at jeg har aldri hørt dem
låte noe i nærheten så bra som
gjennom DP-1.
Bassen er kjapp,men dyp,
mellomtonen er strålende, diskanten har en egen luftighet jeg aldri har fått til før. Alt jeg lytter til, enten det var
jazz, klassisk, rock eller lydbok, folder seg ut foran øynene
mine, de sitter ikke inne i en telefonboks midt mellom øra.
Strålende! Kanskje jeg liker hodetelefoner mye bedre enn jeg
trodde! Det skulle jaggu tatt seg ut!
På fronten har DP 1 en knapp merket «Filter», og siden
vi har med en boks med dac å gjøre, tenker nok de fleste at
denne styrer den digitale filtreringen. Men neida! Det er et
filter som gir litt mer fylde og stramhet nedover, om hodetelefonene dine skulle være litt impotente i de nedre regioner,
for å si det sånn. Når vi er inne på fronten, bør jeg vel også
nevne at om du bruker DP 1 med en annen preamp, står den
elipseformede volumkontrollen i bypass når den står på full
spiker...
og dynamisk at både
energien, det telepatiske samspillet
og timingen står tindrende klart fram.
Dynamikk
Det finnes kilder som gjengir med en større grad av kroppslighet, og dermed klangfarger. Ikke at DP 1 er snau, men den
vektlegger innsyn, hurtighet og dynamikk først. . Dette er
selvfølgelig en bevisst prioritering fra Hr. Lee.
Disse egenskapene har DP 1 i en så stor grad at det er ganske uvanlig å finne dem i det hele tatt, og helt uhørt i denne
prisklassen. Det betyr at gjennomsiktigheten og evnen til
å trekke ut detaljer, dog helt uten å overbelyse dem, krever
matching med noe omhu.
Ekperimentering med både kabler, plassering og utstyr
forøvrig er på sin plass. Et betydelig kvalitetstegn, egentlig.
Her i huset var resultatene aller best ved bruk av strømkabel
fra Transparent, samt Black Diamond Racing- koner av den
«mykeste» typen. Som med mye annet utstyr som gir langt
bedre lyd enn prisen skulle tilsi, er det nok en fare for at den
ikke vil matches med utstyr som ikke lar den vise til fulle
hva den kan, rett og slett fordi det er for rimelig. DP 1 er
fullblods, og fortjener å matches deretter.
En annen ting var innspillingstiden. Den var seriøst lang.
300 timer skulle til før både mellomtone og bass falt på
plass. Tålmodighet er nøkkelen om Eximus DP 1 virkelig skal
synge, men da gjør den det virkelig også. Så om du opplever
»
Konklusjon
Eximus DP 1 er en knyttneve rett i magen på de som tror
strålende utstyr må koste stratosfæriske beløp. Den har noen
virkelig bemerkelsesverdige egenskaper både som kilde,
forforsterker og hodetelefonforsterker, men har en evne til å
avsløre begrensninger andre steder i kjeden, og må jobbes litt
med før den gir etter og åpner opp for alt. Et audiofilt kinderegg jeg er dypt imponert av. Anbefales på det varmeste. 3
77
333 MBL høyttalere:
Å tenke det, ønske det og villde det.
Men å gjøre det; Å kjøpe store MBL-høyttalere
Freista av MBL
- Ein hifi-hobbit legg ut på ny reise
La det vere sagt med ein gong: med åra har det stort sett ikkje vore lettare å la seg stadig
imponere av den nye vin. Blodet renn rolegare i årene. På tid å roe ned. Trudde eg…
Av Arve Åheim
E
tter litt over eit tiår med
gjennomgåande fornuftig og
edrueleg framferd også innan
hifi, vart eg i fjor heimsøkt av
det gamle oppgraderingsspøkjelset. Med alderen skal ein få vitet,
78
hevdast det, og eg trudde eg skulle vere
i stand til å motstå sånt. Gjennom lange
tider hadde Innersound Eros, tolv år
gamle elektrostathybridar frå Roger
Sanders, vore i stand til å levere alle dei
musikalske kvalitetar eg hadde bruk
for. Ikkje heilt utan kompromiss, rett
nok, og sjølvsagt høyrer eg betre ting
frå tid til anna.
Eg hadde forsåvidt gjeve opp draumen frå min stormfulle ungdom, Beverigde modell 2 som eg fekk demon-
besøkte Bolse. Men ikkje heilt den gode
elektrostatoppløysinga, og så forsvann
ikkje høgtalarane så fullstendig som
gamle Beverigde. Det var noko elektrostat-entusiasten i meg ikkje var heilt
fornøgd med, noko i mellomtonen.
Men flott var det, veldig flott i topp og
botn av frekvensområdet.
Etter ei lang stund fall igjen ting seg
slik at eg kom innom Stereofil. Marius
spurde meg om eg hadde høyrt MBL
sin nest største modell, 101E, som no
hadde kome i oppgradert versjon. Så eg
tok meg ei stund inne på det eigentleg alt for tronge demorommet. Eg er
skrudd saman slik at eg hugsar godt
lytteinntrykk - ein nødvendig dugleik
når ein har 40 mil til næraste hifibutikk - og hadde den mindre modellen
godt i minnet. Eg var budd på liknande
kvalitetar; litt betre, men i det store
og heile noko ganske likt. Så eg hadde
ikkje venta å høyre noko sånt som eg
fekk høyre!
MBL 101 mk II vekte dei same
sanseinntrykka som attende i 1978,
kjensla av at høgtalarane fullstendig
forsvann, ein situasjon der eg slapp
anstrenge meg det aller minste for å
høyre kva som vart gjort med instrumenta. Lydattgjeving mykje betre enn
det som kunne forventast. Dyrt og sært,
okei, men ikkje heilt på trynet heller.
Eigentleg. Tenkte eg, etter ei stund med
innsmigrande musikkattgjeving…
På køyret igjen
strert i heimen til hifi-asyl-Bolse under
eit Oslo-besøk attende i 1978. Truleg
dråpen som gjorde at eg kom på køyret
på ordentleg. Men slike høgtalarar finn
ein berre ikkje, og om ein skulle vere
heldig, vil dei vere over 30 år gamle.
Det var på tide å roe seg ned…
Risikoen ved å vere
hifi-hobbit på tur
For eit par år sidan var eg innom butikken til Stereofil i Oslo. Dei demonstrerte ein av MBL sine mellomstore
høgtalarar, og eg var ganske imponert.
Langt frå så imponert at eg vurderte
ein handel, men veldig moro, fordi eg
merka mange av dei lydlege kvalitetane
eg framleis held så høgt, og som eg
endå hugsar så godt frå den gongen eg
I motsetnad til Beverigde modell spelte
MBL 101 E mark 2 høgt, utan dynamiske avgrensingar når det rocka på litt.
Dei kunne formidle det kraftigaste fortissimo så dynamisk og valdsamt som
svært få opplevingar eg har hatt, det
vere seg gjennom eit opptak så vel som
direkte opplevd autentisk. Og som sagt,
i heile frekvensområdet! Mellomtonen
kan berre beskrivast som ekte, nesten
som på elektrostatar, men likevel svært
annleis. Dynamikken er betre, men
ikkje så supernyansert på lågt volum
som på Beverigde, eller til dømes på
Quad ELS 57 eller 2905. Det vert gjerne
til at du ynskjer å spele noko høgre enn
på elektrostatar, som klarer å formidle
dynamikk og detaljar også på heilt
låge lydnivå, medan MBL 101 E2 elska
å ha litt pondus i lydtrykket. Har du
erfaring frå både fulltoneelektrostatar
og lettdrivne horn, kan ein seie at MBL
sin karakter er å ”heve røysta” for å formidle alle musikkintrykk. Ikkje for det,
det fungerer betre enn det aller meste
også under ganske moderate lydtrykk,
men det er rett og slett meir gøy å gje
litt gass, akkurat som på hornkonstruksjonar.
Og endå ein gong skjedde det. Blodet
brusa! Eg forstod det var innlysande at
dei gamle, gode hybridelektrostatane
måtte seljast. Eg berre måtte ha nye
høgtalarar!
Sjølvransaking
Det vart likevel ikkje impulskjøp!. I staden vart det mykje kontemplasjon dei
60 mila eg skulle køyre etter Stereofilbesøket. Lyster må styrast, som alle veit,
og impulskontroll er ein eigenskap dei
fleste har nytte av. Trass i veldige lyster,
vart det ikkje kjøpt Beverigde i 1978.
Det må innrømmast at eg fekk veldig
lyst på Avantgarde etter Tor Aamodt
sin fantastiske demonstrasjon av Trio
med doble basshorn på Hortenmessa
for tre år sidan. Det var tungt å sende
frå seg Quad 2905 etter testen (sjølv om
lytterommet mitt var alt for smalt), og
det var freistande å utforske dei større
Manger-konstruksjonane etter å ha
testa Zerobox 109. Lyden av Martin Logan CLX er veldig bra, om ein har stort
nok rom til både dei og subwooferar.
Det er alltid dette med lytterommet.
Ei stove på 41 m2 høyrest bra ut, men
heime med meg er dette L-forma, og
høgtalarane må stå mot ein bakvegg på
4,6 m, og det skal vere passasje bak dei.
Så det måtte tenkjast nøye. Røyndom
er ei sann plage for den som vil opp og
fram.
MBL 101E mk ll byd på utfordringar
Desse svært særprega høgtalarane
er ikkje heilt enkle å plassere. Frå brukarhandboka kan ein lese at dei må stå
med minimum 0,8 meter til bakvegg,
og endå meir til sideveg. I tillegg bør
dei ha eit innbyrdes mellomrom på
minst 2 meter. Ikkje enkelt, men langt
lettare enn å få plass til Avantgarde
sine mest aktuelle modellar. Så var det
dette med utsjånad. Resten av familien
veit at høgtalarar har stor innverknad
på min livskvalitet, og ein prosess
rundt dette måtte gjennomførast med
stor kompromissvilje frå alle partar. Ein
høgtalar som ser ut som ei blanding av
hurtigmiksar, kommunikasjonssatellitt og ein sak frå Star Wars, glir ikkje
diskret inn nokon stad. Slett ikkje i ei
daglegstove.
Eit anna moment er effektbehovet.
Dette er snakk om ein svært tungdriven
høgtalar som spelar 82 dB/Wm, som
difor treng ein forsterkar som er 16
gonger kraftigare enn det som var mitt
gamle effektbehov.
Det er i det store og heile mange
grunnar til å ikkje kjøpe eit sett MBL
101.
Korleis skal dette gå?
Eg bruke ein månad. Så bestemte eg
meg, og bestilte høgtalarne. Hobbiten
var på ferde att
Den som ventar på noko godt…
Det var lang leveringstid, men eg hadde
ikkje hastverk. Dei gamle høgtalarane
måtte seljast, pakkast, parkerast på ein
trygg stad, og til sist transporterast, og
dette var langt frå enkelt. Så ting tek
som vanleg tid, mykje lenger tid enn
det vi reknar med i utgangspunktet.
Så var dei endeleg klare til dyst.
79
333 MBL høyttalere:
Hunger
Ein kraftig effektforsterkar må sjølvsagt til, men det nyttar avgjort ikkje med kva
som helst. Når høgtalarane er i stand til å syne absolutt alle svake sider og feil ein
kan tenkjast å finne i eit anlegg, er det svært vanskeleg å halde seg lukkeleg og
samstundes ha sunn familieøkonomi. Slike høgtalarar er farlege. Ikkje berre for
uerfarne, men kanskje særleg for dei som har vore ute nokre vinternetter.
Det verste med forsterkarleitinga er ikkje dei lydlege kvalitetskrava i seg sjølv. Det har opp gjennom åra dukka opp
mange gode effektforsterkarar som er i stand til å hente
ut dei musikalske kvalitetane eg er på jakt etter. Men
desse kvalitetane skal vere kopla med ei brutal mengde
Watt. Mbl 101 E er nemleg noko av det mest wattsvoltne
som finnest på marknaden. Dei spelar 82 dB på ein Watt i
avstand 1 meter. Dette gjer at eg må ha rundt 16 gonger
meir effekt enn kva eg greidde meg med tidlegare, då livet
var enkelt. Gamlehøgtalarane spelar 95 dB på ein watt,
og på dei har eg brukt 20 Watts rørforsterkarar og fått
lydtrykk som har vore ganske akseptable. Tidlegare brukte
eg litt av kvart, og gjennom snart ein generasjon har eg
stort sett basert meg på relativt tradisjonelle forsterkarar.
I fyrstninga var det gjerne rørbasert, med eit sett 6550
utgangsrør. Dette var nok for mine elektrostatar så vel som
meir ”konvensjonelle” konstruksjonar, og alt eg trengde
for å leve lukkeleg. Men med nye og svært så krevjande
høgtalarar, vil ikkje gamle løysingar fungere lenger, og eg
må ut på leit.
Utgangspunkt – ting må prøvast
Eg brukar for tida ein Copland CTA 520. Han er veldig nøytral, noe som fekk meg til å tru at det stod rør i
signalvegen, noko som ikkje var tilfelle. Totalt hadde han
svært flotte kvalitetar, og gjekk veldig godt saman med det
meste innan min smak, mine dåverande høgtalarar og mitt
testområde, så han vart innkjøpt. Men no spørs det...
Sjølv om vesle Copland er eit tungt beist som leverer rundt
200 watt i mbl sine 4 Ohm, er han i minste laget for å gje
sjelefred saman med MBL 101E mk II. I butikken sitt vesle
lytterom fekk eg høyre eit par kraftigare alternativ, så eg
er smerteleg medviten om at meir effekt vil føre til ganske
så mykje betre lyd. Diverre er det eit veldig avgrensa tal
forsterkarar som både har topp lydkvalitet og kan levere
ein stad mellom 350 og 2000 watt. Det er altså ikkje ei
lita utfordring som skal møtast. Og så er det mine gamle
førestillingar om kva eg likar best. Som gammal rørmann,
skulle eg likt å finne ut om det finnest rørforsterkarar i det
heile som er i stand til å drive mbl 101.
Eg forsona meg med at utprøvinga måtte skje hos Stereofil i Oslo. Og at eg måtte fire på krava til kva rørforsterkar som kunne lånast til utprøvinga. Eg fann ein dato som
passa for ein Oslo-tur, og tok kontakt med PlanetSnapa
og høyrde med Håvard om å stille opp med noko av det
kraftigaste Rogue forsterkarutstyret sitt. Det synte seg at
han ikkje hadde fått inn dei store monotrinna som er kalla
”Apollo”, og at den store stereo-sluttrinnet ”Zeus” ikkje
kunne flyttast innan dei rammevilkåra som låg føre. Men
han kunne iallfall få ordne dei nye 180-watts monotrinna
på ein audition.
Det vart til sist litt av kvart å samanlikne på demorommet til Stereofil den kvelden, og eg vart mykje klokare
rundt dei problemstillingane eg hadde, sjølv om ting ikkje
80
var heilt optimale. Kabling måtte organiserast litt provisorisk. Toppmodellen av mbl sine forforsterkarar matchar nok
eigen toppeffektforsterkar betre enn Rougue 180-watts
rørgreier. Og samanlikning mellom separat for- og effektforsterkar av desse merka var litt urettferdige samanlikna
med bruk av ASR Emitter II i superutgåve. Signalkjelda
var også annleis enn det eg brukar heime, streaming
via Apple-utstyr og mbl sin konvertar. Men det vart ein
minnerik kveld, der eg kunne noterte meg ein god del
observasjonar:
• ASR har den mest utrulege bassattgjevinga eg har høyrt
via mbl 101. Eg er tilbøyeleg til å seie at dette er betre
enn reint mbl-utstyr.
• Rogue 180 har ikkje så god basskontroll på desse
høgtalarane som transitorkonstruksjonane. Til gjengjeld vert mellomtonen ganske så fullkomen. Spesielt
menneskestemmer vert attgjeve på ein utruleg måte,
og eg fekk ville førstillingar om korleis dette kan verte
saman med den rette, rørbaserte forforsterkaren… Her
er altså grunnlag for å eksperimentere med rør. Sjølv om
transistor-kvalitetane kanskje var fleire, treng eg ikkje gje
opp rør.
• 180 Rouge-watt var i grunnen akkurat nok til å spele
mbl 101 passeleg rocke-høgt i det vesle demonstrasjonslokalet. Men litt meir er kanskje ynskeleg i mitt lytterom,
som er nesten tre gonger så stort som dette?
• Mbl kan spele sinnsjukt høgt, utan vrenging og membranoppbryting. Så høgt at det er skikkeleg utriveleg.
Ved bruk av det optimale forsterkarsettet, erfarte eg at
det strengt tatt ikkje er nødvendig med 3000 Watt (eller
kor mykje dei leverer), sjølv om det kan vere greitt å
boltre seg med 500 – 1000 watt.
• 101E fiksar lydbildet, uansett kva elektronikk som
brukast, men sjølvsagt i større eller mindre grad. Dei har
denne unike evna til å formidle eit lydbilde frå opptaket,
og lagar ikkje berre sitt eige, slik Bose og Carlsson er
tilbøyelege til på einskilde modellar. Dette er ekte vare.
• Eg er nesten sikker på at høgtalarane kan plasserast i
mitt lytterom. Demonstrasjonsrommet til Stereofil er
mykje mindre enn romet eg kjem til å bruke, og det er
likevel godt lydbilde, god klangbalanse og flott dynamikk. Eg kjem til å kunne plassere høgtalarane rimeleg
greitt innanfor det som er oppgjeve i handboka, og det
opplevast frå om ikkje heile rommet, så iallfall frå eit
radikalt større sweetspot enn det eg har erfart andre
stadar, med nesten alle høgtalarar og rom. Kjøper eg
desse, kan eg endeleg legge bort min ungdoms draum
om Beverigde modell 2. Og attpåtil kunne spele høgt, få
med meg bass og ei ganske så korrekt klangbalanse.
• Justeringar av klangbalanse kan gjerast på baksida av
høgtalarane. Veldig små nyansar, fortalde Marius, men
kanskje akkurat det som skal til for å treffe rom og
forsterkar. Dette kan vere fornuftig.
Plasseringa var fyrste utfordring. Eg
har fått styre litt med sånt før - fellesnemnaren for alle mine høgtalarar opp
gjennom åra har vore at dei ikkje kan
kallast ”små og lettplasserte”, så både eg
og familie er herda på feltet. MBL 101E
mkII er ikkje dei verste som har vore
i hus, men dei veg 85 kg/stk, og klok
av skade plasserte eg dei på handkle,
slik at dei lettare kunne dragast fram
og attende over parketten til eg hadde
fått fintrimma plasseringa. Saman
med innspelingsarbeid var dette noko
som tok si tid, og først etter eitt år vart
handkleda fjerna. Utgangspunkt var
henta frå det som var tilrådd i instruksjonsboka; avstanden til bakvegg skal
vere minst 0,8 meter, og avstanden til
sideveggane skal vere større, helst 1,32
gongar større. Her vart det mykje jobb,
men etter fleire månadar med gradvis
utvikling av tendensar mistenkjeleg likt
schizofreni (å høyre stemmer er berre
blåbær), slo eg meg endeleg til tåls med
plasseringa. Akkurat no står dei med
2,1 meters mellomrom, avstanden til
bakvegg er 0,85 m, og avstanden til
sidevegg er om lag den same. Dei står
i Lytterom #1 som er daglegstova, og
slik utforming og prioriteringar er no,
vert det ikkje aktuelt å plassere høgtalarane langs langvegg.
infamt tungdrivne. Med oppgjeve 82
dB/Wm trengs det altså om lag 30 Watt
der mine noverande Sanders-konstruksjonar kunne klare seg med 1… min
elles så greie Copland CTA 520 som
leverer ca 200 watt i denne lasta, viste
seg å verte temmeleg kortpusta, sjølv
om det slett ikkje var nokon stakkar. Vi
får seie det fungerte overraskande bra.
Lyden med min gamle
forsterkarreferanse
Forventningane er i rimeleg grad innfridde. Dei var relativt skyhøge, noko eg
må ha lov til å ha. Prisen på desse vedundra er såpass høg at ein bør sleppe
kompromiss og irrtasjonsmoment.
MBL 101 er likevel svært krevjande
til meir enn plasseringa. Impedansen
deira er 4 Ohm, og når dei er svært
tungdrivne, er det ikkje grenser for
kor mykje effekt dei kan ta imot. Gode,
gamle Copland CTA 520 klarar ikkje å
skape dei heilt store lydtrykka. Det går
likevel betre enn kva ein kanskje kunne
vente. CTA 520 er ein nydeleg effektforsterkar, som eg opplever har eitt svakt
punkt; evna til å formidle djupbass.
Dette problemet gjekk eg klar så lenge
det var snakk om å bruke forsterkaren
saman med Innersound Eros, som er
ein hybridkonstruksjon med eigen
bassforsterkar, men kva skjer her?
Tilpassing av
høgtalar og forsterkar.
Dei nye høgtalarar har ekstremt god
bassattgjeving, og det synte det seg
Tid for fyrste lytteøkt
Heilt uinnspelte høgtalarar, plasserte
sånn passeleg tilfeldig, med ein litt for
svak effektforsterkar, og ein relativt
rimeleg CD-spelar som signalkjelde. Var
det noko å glede seg over så tidleg? Åja!
Lydbildet var det fyrste eg la merke
til, for det var langt betre enn alt anna
eg hadde hatt i rommet, noko annleis
enn både elektrostatar, magnestatar
og konvensjonelle ting. Ikkje eingong
Manger eller Infinity har vore i stand
til å skape noko liknande. Så var det
frekvensomfanget som var heilt etter
boka. For det fyrste gjekk bassen ikkje
berre kjellardjupt, men heilt ned på
grunnfjellet, der det ikkje er vits å gå
djupare, og med full kontroll. I tillegg
var det ei fortryllande attgjeving av
mellomtone, som hadde mykje av dei
kvalitetane som elektrostatar kan by på,
og det frå ein høgtalar med relativt lite
”fotavtrykk” på 45*55 cm (lite samanlikna med mykje anna som har vore
i huset, alt er relativt), og som kunne
plasserast med 2 meters mellomrom.
I tillegg var lyden rundstrålande, som
normale høgtalarar berre unntaksvis
er i stand til å formidle noko særleg av.
MBL baud på full pakke i heile frekvensområdet, og forsvinn fullstendig
i lydbildet. Det flottaste eg har høyrt på
feltet. Likevel var det absolutt utfordringar med desse. Her er det ikkje
snakk om linjekjelde-høgtalarar som
kan plasserast ganske nær sideveggane.
Når all lyd spreiast 360 grader, må ein
tenkje på alt heile tida. Og så var dei
81
333 MBL høyttalere:
at CTA 520 slett ikkje var så ille i den
djupaste bassen som eg har mistenkt
han for å ha dei sju åra han har vore i
hus…. lydsignaturen er eigentleg ikkje
bassfattig, for verkeleg djupe ting
som Yello ”The Eye” og Erika Baduh
”Baduism”, så vel som Micky Hart sin
perkusjonsmusikk vert formidla på
ein veldig overtydande måte. Det er
området rundt 40 – 80 Hz som er litt
for anonymt, synte det seg etter kvart
som eg fekk andre forsterkarar på
besøk. MBL har ein slags knapt merkbar bassjustering som gjer akkurat så
mykje av seg at eg kunne rette opp
dette, ved å stille om frå ”smooth” til
”attack”. Mellomtonen vart sett attende
til ”natural’ etter at eg prøvde å stille
dei til ”rich” ei stund, og diskanten
vart dempa til det mest dempa stillet
”smooth”. Diskanten høyrest likevel
svært open og detaljert ut, og eg vil
helst ikkje komme nærare høgtalarane
enn mi noverande plassering – då kan
det verte litt for lyst etter min smak på
nokre opptak.
Saman med forforsterkar ET 2 frå
Conrad Johnson fungerte dette svært
bra. Formidlinga av lydbilde er heilt
ekstrem, langt betre enn alt anna eg
har hatt i hus. Det har til tider vore
oppleving av høgtalarar som vert
”usynlege for øyret” eller ”forsvinn”,
men alltid i eit lite område i sweetspot. Her gjer dette seg gjeldande over
nesten heile rommet. Klangbalansen
opplever eg som svært nøytral, og all
slags musikk vert attgjeve med stålkontroll over heile frekvensområdet.
Ikkje berre er diskanten open – også
mellomtonen må omtalast på same
måte. Liknande utklinging har eg aldri
opplevd betre, og berre dei aller beste
fulltoneelektrostatane eg har høyrt
kan by på noko liknande. Einaste problemet var når eg ville spele høgt. Det
vart nok trykk til at eg kunne sjenere
resten av familien, men dynamikken
82
kunne eg tydeleg hugse var betre i
butikken til Stereofil, på alle dei tre
forsterkaralternativa eg hadde fått
prøve der.
Spele høgt
Det fekk eg altså ikkje utan at dynamikken vart noko kortpusta, men det
synte seg at det ikkje var så veldig
viktig. 101E greier heilt fint å få fram
nyansar ved etter måten moderate
lydtrykk. Det er ei overdriving å seie at
dei har uvanleg høg lytteterskel, og dei
er til dels mykje betre enn til dømes
Magnepan på dette feltet. Ved ”hyggeleg lytting” av klassisk og anna akustisk
musikk går det betre enn på dei fleste
konvensjonelle høgtalarar. Mine gamle
vinylplater av til dømes 10CC, Supertramp, Dire Straits, Fleetwood Mac eller
Joni Mitchell kan godt spelast ganske
høgt, men dei fungerer også svært godt
under lydtrykk som kan vere samanfallande med det er andre enn meg i
rommet. Og eg må innrømme at dette
passar meg veldig godt. Spelar eg høgt,
mister eg konsentrasjonen etter ein
halvtime eller så. Eg ynskjer at mine
lytteøkter skal vere mykje lenger, og då
kan eg ikkje verte utmatta av lydtrykket. MBL gjer at dei aller fleste vokalistar kjennest ut til å vere på besøk
i rommet, saman med akustisk gitar,
bass, strykarar. Og når det gjeld familen
elles, der spesielt ungdomane for lengst
har droppa sølvplatene til fordel for
Spotify attgjeve via Sonosutstyr, er
utruleg fornøgde.
Sjølv har eg også vorte forbausa over
kor god lydattgjevinga er på Spotify
Premium, og tek meg sjølv i å spele
svært mykje med ei slik signalkjelde.
Berre på visse innspelingar med stor
dynamisk kontrast, eller på ordentleg
rock er det ynskeleg å guffe så mykje
opp at Copland CTA 520 vert skikkeleg stressa. Dersom eg ikkje hadde
erfart at MBL 101E mkII faktisk kunne
spele veldig, veldig høgt og uanstrengt,
hadde eg kanskje slått meg til tåls med
dette. Men så har eg altså ei stor bunke
akkurat slike plater som kjem til sin
rett under eit noko aggressivt lydtrykk.
Altså må nok min trufaste Copland
skiftast ut. Før eller seinare. MBL har
stressa økonomien såpass at det må bli
noko ”seinare”, og ikkje ”før”, men mellomtida må brukast til å finne ut kva
som skal komme i staden.
Vegen vidare?
Men eg har prøvd tradisjonelle konstruksjonar, og eg har framleis lyst
til å prøve skikkelege rørforsterkarar
til å drive mbl-ane. Dei utruleg gode
Rogue 180 Watts monoblokkene er vel
akkurat litt for svake til å klare jobben,
men vi har Atlas; 250 watt pr kanal,
som kanskje er nok. Så har vi nokre andre rørbeist som eg skulle likt å ha på
besøk, Audio Resarch sine aller største
Reference, Manley sine 500-Wattar, for
ikkje å snakke om VTL Sigfried….ting
som vil krevje at eg er budd på å investere i ganske mange nye rør innimellom. Sigfried-settet brukar eitt dusin pr
kanal med 6550-utgangsrør, driftsutgifter ein verkeleg vil grue seg på. Kanskje
ein mindre modell kan klare jobben på
ein anstendig måte?
Eg ser heller ikkje vekk frå at det
kan verte aktuelt å droppe rørforsterkarar, og i staden finne eit skikkeleg
transistorbeist. Vi har minst tre norske
produsentar av monster som kan vere
kandidatar til oppgåva, og når det gjeld
utlandet, kunne eg tenkje meg å prøve
svært mykje. Vi har dei som er prisa
heilt opp i skyene, men også ting som
det burde vere råd å spare seg til.
Når lommeboka er rehabilitert skal
eg prøve å gjere noko med saken. Vert
lønnsoppgjeret for dårleg, har eg alltids
klasse D-alternativa å falle attende på. I
mellomtida vert det kanskje litt forsterkartesting. Vi får sjå… 3
333 HiFiMAN HE-500 & HE-6 hodetelefoner:
HiFiMAN HE-500 og HE-6 har stålkontroll på bassen, er detaljerte
og presise – og er med andre ord svært gode musikkformidlere.
Tekst: Arne Christian Damhaug [email protected] / Bilder: Loevhagen
Magnetiske
elementer
Denne gangen har jeg fått to hodetelefoner fra HiFiMAN til omtale, nemlig HE-500 og HE-6 samt hodetelefonforsterkeren HPA V200 fra Violectric.
HE-500 og HE-6 er bestykket med magnetiske elementer. Dette er ingen
ny teknologi, men jeg tror vi kan si at prinsippet har fått en renessanse
i løpet av de siste to-tre årene ved hjelp av produkter fra HiFiMAN og
Audez’e.
Tidligere benyttet jeg ofte hodetelefoner for å sjekke utstyr og innspillinger, men sjelden til seriøs lytting da jeg ikke fant hodetelefoner jeg
syntes var gode nok. I løpet av de siste par årene har jeg både funnet gode
nok hodetelefoner og lytting via hodetelefoner fungerer bedre og bedre
for meg. Jeg betrakter i dag hodetelefoner som et likeverdig alternativ til
høyttalere. Gjengivelsen av perspektiv og rom er kanskje bedre via høyttalere, men disse fordelene går ofte på bekostning av presisjon og nøyaktighet. I tillegg gjengir moderne hodetelefoner à la HiFiMAN-modellene
vi skal se på i denne omtalen samt Stax, beyerdynamic, Audez’e, AKG,
perspektiv og rom godt nok – i hvert fall for meg. Videre er det en stor
fordel at hodetelefoner eliminerer lytterommets bidrag og følgelig er det
ikke nødvendig med akustiske tiltak for å få utnyttet dem 100%.
84
I
et plant magnetisk element er en
tynn elektrisk ledende membran
– en plastfilm – spent opp mellom
en rekke magneter på hver side.
For å gjøre membranen ledende
er det etset inn flate og svært tynne
ledere i et jevnt mønster. Radene med
magneter på hver side av membranen
setter så opp et jevnest mulig elektrisk
felt over membranen – en forsøker å
tilnærme et isodynamisk elektrisk felt.
Endring av strømmen i det ledende
materialet i membranen får i sin tur
membranen til å bevege seg på grunn
av interaksjonen med det isodynamiske
feltet.
Det er to fordeler med disse elementene. i) Siden membranen er lettere
enn tilsvarende i et standard dynamisk
høyttalerelement behøves mindre
energi for å bevege den og tregheten
blir mindre slik at den reagerer raskere
på impulser. ii) Hele membranen beveger seg og bryter ikke opp som vanlige
dynamiske elementer og reduserer
dermed resonanser og forvrengning.
At hodetelefoner med magnetiske
elementer ikke slo så godt an tidligere
er det flere grunner til. Blant annet var
de tungdrevne. HE-6 er etter dagens
målestokk tungdreven (83,5dB/1W)
og krever sin forsterker. HE-500
(89dB/1W) er mindre krevende og en
kan regne med at den kan drives av
en ganske så standard hodetelefonforsterker.
De to HiFiMAN hodetelefonene har
samme design – HE-500 i en mørk
gråtone og HE-6 i svart. Bærebøylen er
dekket av en pute og kan tilpasses hodets form slik at den bærer jevnt over
hele flaten som ligger mot oversiden av
hodet. På hver side kan bøylens lengde
justeres, og selve hodetelefonkoppen
kan vris om bøyleaksen – dvs om en
tenkt vertikal akse når vi har hodetelefonen på hodet. Og sammen med den
fleksible bøylen gikk det greit å finne
en god tilpasning. Hodetelefonkoppen er rund og støpt i aluminium og
virker særdeles robust. Det følger med
to par puter i henholdsvis lær og velur
til både HE-500 og HE-6. Det er enkelt
å bytte mellom dem og jeg anbefaler
at man gjør det og prøver seg frem
til man finner den foretrukne. Begge
aluminiumskoppene har mini-koaks kabelplugg med gjenger og det er separat
kobling for høyre og venstre kanal. Kabelen til HE-500 er 3m lang i ett stykke
med ¼” jack i forsterkerenden. Kabelen
som følger HE-6 er to-delt og kobles
sammen vha fire pins XLR-plugger.
Den første XLR-pluggen (hunn-plugg)
passer til HE-adapteret – en overgang –
og HE-6 kan kobles til effektforsterkere.
Det finnes også hodetelefonforsterkere
med slik XLR-plugg – f eks HiFiMAN
EF-6 og Auralic Taurus. Den andre
delen ender i en standard ¼” jack. HEadapteret er en liten svart boks med
fire-pins XLR-plugg (hann-plugg) på
den ene siden og med to par høyttalerterminaler på andre siden. Impedansen
til HE-6 er 50Ω som er noe høy for en
standard effektforsterker. Motstander
i parallell er derfor satt inn slik at impedansen blir ca 10Ω.
HE-500 og HE-6 er tunge – 502g – og
kjennes markert tyngre på hodet enn
f eks Stax SR-009 og AKG K701. Bærekomforten er ikke i klasse med Stax SR009, men til tross for dette og tyngden
viser det seg i praksis ikke å være noe
problem å sitte med dem på i flere timer om gangen. Jeg ble med andre ord
fort vant til dem. beyerdynamic T1 er
lettere en HiFiMAN-modellene, men er
ganske så lik i utformingen mot hodet.
De som har denne hodetelefonen – og
liker den, vil med stor sannsynlighet
også like å ha HiFiMAN-modellene på
hodet. Det skal til slutt nevnes at jeg
kun brukte kablene som fulgte med
og jeg prøvde ikke HE-500 kabelen på
HE-6 og omvendt.
Oppstart
Til daglig bruker jeg Stax SR-009 hodetelefoner sammen med en Stax SRM727II forsterker som er koblet balansert
til en ML326s forforsterker. Volumkontrollen til SRM-727II er koblet ut.
Denne kombinasjonen er – av de jeg
har prøvd hjemme – den som ligner
mest på gjengivelsen fra mine høyttalere. Frekvensresponsen er til forveksling
lik fra ca 60-70 Hz og oppover. Staxkombinasjonen er riktig nok en anelse
rundere – kanskje skal jeg kalle den
mer «silkemyk» og mangler litt pondus
i bassen. Bassresponsen er i Stax’
tilfelle ikke påvirket av rommet slik de
vanlige høyttalerne er. Jeg har imidlertid fått korrigert bassen ved hjelp
av målinger og resulterende akustiske
tiltak. Og bassgjengivelsen er nok nå
så god som den kan bli i lytterommet
mitt. På den annen side er sannsynligvis presisjonen og nøyaktigheten til
Stax SR-009 bedre og således kompletterer de to anleggene hverandre. Dette
utgangspunktet representerer for tiden
min referanselyd og jeg «målte» subjektivt HE-500 og HE-6 vha sammenligninger underveis i arbeidet med omtalen.
Husk videre at jeg omtaler HE-500 og
HE-6 basert på hvordan de oppfører seg
i mitt anlegg og følgelig kan jeg ikke
trekke generelle konklusjoner.
HE-500
«Stand up» er et av de eldste, men også
av de bedre albumene til Jethro Tull
(Chrysalis CDP 32 1042 2). Det var interessant å høre hvor godt HE-500 gjenga bassen – f eks på Bourée – det var
med en presisjon jeg sjelden har hørt.
Helt i begynnelsen – og jeg snakker nå
om før HE-500 var brukt 10 timer – var
den kanskje litt mindre åpen i de øvre
toneleier – samt litt påtrengende i øvre
mellomtone. Dette var marginalt og
en får full valuta for pengene så å si
umiddelbart med disse hodetelefonene.
«Minstrel in the Gallery» er en personlig Jethro Tull favoritt (Chrysalis CDP
32 1082 2). Med Grace m903 og HE-500
ble dette albumet en fryd for øret. Bassen var presis, mellomtonen uten lyter
og åpen noe som ga meg god innsikt i
musikken. Sammen med en uanstrengt
topp ble det hele vellykket.
Jan Garbarek, Keith Jarrett, Palle Danielson og Jon Christensen står bak et
av de aller beste jazz-albumene jeg har
– «Belonging» (ECM 1050 829 115-2).
Dette er musikk etter min smak og du
verden hvor fint dette lød via HE-500,
f eks bass og piano. Klang, presisjon
og dynamikk – alt var på plass. Det
beste var dog bassen. Presis, distinkt og
detaljert var den.
En interessant observasjon jeg
gjorde med HE-500 på hodet var at jeg
nesten ikke opplevde lyttetretthet med
den. Jeg har en tendens til å få et lett
undertrykk i venstre øre ved lang tids
kontinuerlig bruk av hodetelefoner,
men mye mindre så med HE-500. Den
er tyngre enn de andre hodetelefonene
jeg har tilgjengelig, men det viste seg
ikke å bety noe i praksis. Videre, så
foretrakk jeg HE-500 med lærputene.
HE-500 er mindre ressurskrevende
enn HE-6 og er ingen vanskelig last for
en litt strømsterk forsterker.
HE-6
De første dagene lyttet jeg ikke så nøye
til HE-6, men noterte meg at den spilte
bra så å si rett ut av etuiet. I begynnelsen brukte jeg typisk Calyx DAC
24/192 koblet til V200 for å drive HE-6,
men gikk etter hvert over til å koble
dem via overgang til mine effektforsterkere. Etter noen dagers bruk satt
85
333 HiFiMAN HE-500 & HE-6 hodetelefoner:
jeg meg ned for å undersøke HE-6 litt
nærmere. Jeg startet med Mahlers 3.
symfoni i en innspilling fra Berlin med
Heinz Rögner på podiet (Berlin Classics
00221212BC). Et av kuttene jeg ofte
bruker til å sammenligne komponenter
er 5. sats «Lustig im Tempo und keck
im Ausdruck» en Mahler ironi per
se. Den polske alten Jadwiga Rappé
synger og det er en ren nytelse å høre
henne i dette kuttet. Jeg har vel rundt
20 versjoner av den 3. symfonien, men
ingen andre er i nærheten av Rappé
her og når Rögner følger så godt opp
må det bli bra. HE-6 fulgte også opp
og guttekor, damekor, orkester og ikke
minst Rappé fikk mulighet til å uttrykke seg – ubetinget bra var det. Det
gnistret og den Mahlerske ironi – og
parodi – kom til sin rett. Så, HE-6 er
Mahler-hodetelefoner – og dem finnes
det ikke mange av på dusinet. Bassen
på dette albumet er godt definert og
presis og HE-6 gjengir denne så godt at
jeg sjelden har hørt maken – i hvert fall
gjennom hodetelefoner.
Så fulgte Jethro Tulls «Aqualung» i
DCC Gold utgaven (DCC/Chrysalis 24
Karat Gold CD GZS-1105) og den lød
bedre enn tidligere. Det uforløste var
blitt forløst og jeg antar at HE-6 faktisk
trengte litt innspilling for å fungere
optimalt. Helt i begynnelsen syntes
jeg HE-6 virket litt lukkede, men også
anstrengende oppover og det er dette
tidlige inntrykket jeg refererer til her.
Mahlers 6. symfoni spilt av Concertgebouw under ledelse av Riccardo
Chailly er kanskje min beste versjon
av denne symfonien (Decca 444 871-2).
Med HE-6 fungerte den bra. Perspektiv
var som om jeg satt foran høyttalerne
mine. De seks «Maeterlinck»-sangene
86
til Zemlinsky, som er inkludert på denne Mahler CDen, ble også gjengitt etter
boka. Spesielt ble jeg imponert over
klarheten i stemmen til mezzosopranen Jard van Nes og hvor godt oppløst
den var. En rask sammenligning med
beyerdynamic T1 viste at HE-6 spiller i
en helt annen liga på det området.
HE-6 gjengir hva som finnes på
den aktuelle innspillingen og er f
eks diskanten skrudd for høyt opp
blir den ikke holdt tilbake. Genesis
«Wind&Wuhering» i en remaster fra
1994 har mer enn høyt nok diskantnivå
(Virgin CDSCDX 4005). HE-6 gir ikke
ved dørene og denne innspillingen kan
fort bli litt anstrengende å høre på. En
sjekk med Stax SR-009 viste at den har
marginalt mer kontroll der oppe og
blir litt mindre anstrengende å lytte til.
Men det er innspillingen som er hovedproblemet. Nivået i diskanten burde
vært dempet.
HE-6 er kontant og går rett på sak.
Finner man en forsterker som yter
den rettferdighet – som mine effektforsterkere – er HE-6 en av de absolutt
beste hodetelefoner jeg har hørt. Den
får da et trykk og en kontant dynamisk
fremstilling som må oppleves. Samtidig
er det nærmest utrolig hvordan den
graver frem detaljer – i de fleste tilfeller
– uten å bli for pågående noe den blir
med uegnet forsterkning. Det er ikke
tvil om at HE-6 har mer energi i diskanten enn f eks Stax SR-009, men med
en god forsterker blir den ikke anstrengende – selv over lengre tids lytting.
Mellomtonen er etter min oppfatning
detaljert og nært klangnøytral. Videre
er bassen eksepsjonelt god der den
strekker seg dypt ned med god presisjon. HE-6 kan gjengi selv den dypeste
Mahler-bass godt definert og detaljert
nok til at det høres realistisk ut.
Hvilken av de to HiFiMAN-model-
Violectric V200 er en svært så habil forsterker, nærmest en alt-mulig-mann om
ikke hodetelefonen krever for mye ressurser. Hoved karakteristikken slik jeg oppfattet den er litt tilbakelent formidling uten at den fremhever noe på bekostning
av annet. Videre er den ikke av de mest dynamiske, men den kan trå til når det
er nødvendig. Den fungerte godt sammen med HiFiMAN HE-500 og AKG K701.
Sammen med beyerdynamic T1 ble det magisk. Jeg mener imidlertid at man må
søke videre om det er behovene til HiFiMAN HE-6 som skal dekkes.
lene man foretrekker avhenger av
smak og behag. Etter min mening er
begge noe av det beste som finnes på
det norske markedet for tiden. For
meg personlig er HE-6 den beste av
flere grunner. Det er nærmest utrolig
hva den graver frem av informasjon
i toppen. I tillegg oppfatter jeg HE-6
som mer tro mot musikken da den
ikke maskerer detaljer i samme grad
som HE-500. F eks i begynnelsen av
«Cross-eyed Mary» på Jethro Tulls
«Aqualung» (DCC/Chrysalis 24 Karat
Gold CD GZS-1105 72438-19504-2-5) er
det litt pusting fra Ian Anderson samt
noen toner som danser over fløytens
munnstykke mens melodien bygger seg
opp før den raspende gitaren til Martin
Barre kommer inn ved ca 1,20 minutter. Dette er klokkerent gjengitt via
HE-6 mens HE-500 sliter og det er bare
så vidt jeg klarer å høre det ordentlig.
Videre, slik jeg oppfatter det glatter
HE-500 ut musikken og høres litt for
fløyelsmyk ut nedover registrene – og
dét godt nedover i mellomtonen. Et eksempel er Patricia Barbers «Nightclub»
(MFSL UDSACD 2004) hvor stemmen
til Patricia Barber – spesielt i kutt #1 –
blir litt for glatt da den ikke blir oppløst
godt nok. HE-6 er mer transparent og
stemmens vislelyder kommer tydelig
frem. Vislelyder er ikke alltid behagelig
å høre på, men de er en del av sangen
og er de med skal de høres – og det
gjør HE-6 klart bedre enn HE-500 i
mine ører. Kamuflering av vislelyder
er i bunn og grunn en maskering av
detaljer – selv om jeg skiller litt mellom
det her.
Elgars «Sea Pictures» er et magisk
stykke musikk, spesielt den innspillingen hvor Janet Baker synger og hvor
John Barbirolli kontrollerer det hele fra
podiet (EMI Classics 7243 5 66286 2 1).
Via HE-6 fjernes et slør eller to mellom
meg og musikken sammenlignet med
hva jeg hører gjennom HE-500. HE-500
lyder ganske så likt, litt tynnere og lettere, og stemmen til Janet Baker er ikke
fullt så intens med marginalt mindre
oppløsning. Det følgende kan være
et paradoks for fler, men – pga bedre
oppløsning oppfatter jeg Janet Bakers stemme som litt mørkere og mer
naturlig via HE-6 enn fra HE-500. Som
jeg skrev i mine notater ««gåsehud»
kommer momentant med HE-6, med
HE-500 blir det kun meget bra.».
Bassresponsen til HE-6 oppfatter jeg
også som bedre enn tilsvarende fra
HE-500 som kan virke litt avrundet
nedover ved direkte sammenligning.
Et eksempel er den tidligere nevnte 3.
symfonien til Mahler (Berlin Classics
00221212BC). Via HE-500 er bassen
god, men det ble litt for lite «rasp» og
tyngde, og det hørtes ikke ut til at den
strakk seg like langt ned som HE-6. Via
HE-6 ble bassen tydeligere – raspet av
buene over strengene ble bedre gjengitt
– og den var etter mitt skjønn mer
dynamisk.
Totalt sett var HE-6 nærmere mine
preferanser enn HE-500. Da jeg for
eksempel hørte på Joni Mitchells «Don
Juan’s Reckless Daughter» (Elektra/
Asylum Records 701-2) via HE-6 var
opplevelsen total og gåsehuden aldri
langt unna. Via HE-500 ble det litt
lettere og mindre oppløst, kanskje kan
«laid-back» være ordet. Jeg mener at
noe i presentasjonen til HE-500 synes
uforløst sammenlignet med storebroren. En lignende følelse fikk da jeg
lyttet til Mahlers symfoni nr 2 (Channel Classics CCS SA 23506). Via HE-500
ble det litt mindre oppløst, bassen litt
lettere, osv. Med andre ord – det ble litt
mindre av alt sammenlignet med HE-6.
Oppsummering
Leser en hodetelefonfora – à la Head-Fi
og andre som vår hjemlige sentral – vil
man raskt se at hodetelefoner med
magnetiske elementer er i vinden om
dagen. Etter å ha brukt HE-500 og HE-6
over noen uker er det ikke vanskelig å
forstå hvorfor. De er begge meget gode
musikkformidlere med en åpen gjengivelse oppover, godt definert mellomtone og ikke minst god kontroll nedover.
Det skal ikke stikkes under stol at HE-6
krever sin mann – for ikke å si sin forsterker, og her hos meg måtte jeg koble
dem direkte til mine effektforsterkere
for å få det beste resultatet. Men da var
de også meget kontante, uanstrengte og
behagelige å lytte til – lenge. HE-500 utmerker seg positivt og den drives greit
av forsterkerne jeg prøvde. Spesielt
synes jeg Grace m903 passet den bra.
Lyden fra HE-500 og HE-6 er rett
og slett imponerende – punktum. Jeg
er også imponert over at et lite firma
som HiFiMAN raskt kan frembringe
hodetelefoner med dette prinsippet
som er så gode, samt til en akseptabel
pris også her på berget. La oss håpe at
den norske importøren fortsetter denne
prispolitikken.
Hele trioen er med andre ord produkter jeg trygt kan anbefale. 3
Priser:
HiFiMAN HE-500:: NOK 4850,-.
HiFiMAN HE-6: NOK 7990,-.
HiFiMAN Adapter:: NOK 700,-.
Produsent: HiFiMAN, USA&Kina.
(hifiman.us).
Importør: Audio Norge.
(www.audionorge.no).
333 For audiofile viderekommende:
&
Usynlige fiender
Usynlige fiender
Hi-Fi demoner!
Hi-Fi demoner!
Forurenset strøm og innstråling av støy er et konstant
problem for stereoanlegget og kan føre til dårlig lyd.
av [email protected]
Første gang publisert i AUDIO nr. 26 i 1995 og revidert for Fidelity i 2012
88
E
nkle tiltak kan gi deg store
lydforberedninger, uten at
lommeboka nødvendigvis
tømmes helt. I utgangspunktet kommer du langt med
sunn fornuft -og et voltmeter som kan
måle vekselstrøm.
Jeg var en av dem som hoderystende hørt om disse gale menneskene
som snudde stikkontakter for å få
bedre lyd i stua. Ikke nok med det.
Noen drev det lenger og satte himmel
og jord i bevegelse: De installerte egne
elektriske kurser til stereoanlegget og
brukte isolasjonstrafoer, nettstøyfilter
og magiske ferrittringer. Historier
gikk om de virkelig helskrudde som
fortsatte galskapen til det paranoide.
Deres løsninger var batteridrift og
sogar egne kraftverk i form av bensineller elektrisk drevne generatorer.
Etter en tid som audiofil ble jeg
nokså frustrert: Jeg registrerte lydforskjeller som varierte fra dag til dag, ja
sogar fra time til time. Dessuten kunne jeg høre at lyden forandret seg når
jeg snudde stikkontakten, og at været
hadde betydning for lyden. Sant og si
ble jeg av mine nærmeste beskyldt for
å være gal. Til tider tvilte jeg selv på
min egen hørsel, og kanskje var det
jeg som var besatt av Hi-Fi demoner ikke selve stereoen.
Etter en periode med litt forvirret
prøving og feiling bestemte jeg meg
for å komme til bunns i saken og avsløre Hi-Fi demonenes tilholdssted en
gang for alle. Det var betryggende å
oppdage at jeg slett ikke var gal, og at
fenomenene som påvirker lyden ikke
er hverken magiske eller uforklarlige.
Det dreier seg rett og slett om fysikk,
intet mer og intet mindre.
Et sted å begynne
(se fig. 1). I midten av trekanten ligger punktet J, som utgjør jordnivået.
La oss nå si at hvert av hjørnene i
trekanten utgjør en fase i strømnettet. En fase er egentlig det samme
som lederne i en stikkontakt. I vanlig
husholdning benyttes kun to faser
av gangen, men det ligger nesten
alltid tre faser inn i huset. I et system
med flytende jord, tas spenningen
på nettet vanligvis ut mellom to av
fasene. F.eks. mellom A og B, A og C
eller B og C. Avstanden A-B i trekanten representerer spenningen mellom fasene A og B dvs. 230 Volt. På
samme måten utgjør avstanden A-J
spenningen mellom fase A og jord og
tilsvarende utgjør avstanden B-J spenningsnivået mellom fase B og jord. En
får med andre ord tre spenningsnivå
i et jordet opplegg, når en tar ut spenning mellom fase A og B, nemlig A-B,
A-J og B-J.
Fig 1. El-nett med flytende jord
I et ideelt opplegg skal spenningen
mellom fasen A og B mot jord alltid
være identisk og konstant. Dette vil
bare være tilfellet dersom punktet
J ligger midt i trekanten. Dersom vi
nå tenker oss en faseforskyvning i
forhold til jord, vil punktet J flytte seg
i trekanten (se fig 2). Vi ser da lett at
avstanden mellom fase A og J er mindre enn fase B og J. Dette betyr at det
“flytende” jordnivået har flyttet seg
slik at spenningen mellom fase A og
Jord kanskje er 110 volt, mens spenningen mellom fase B og jord er 150
volt. En betydelig skjevhet har med
andre ord oppstått. Merk imidlertid
at avstanden mellom fasene A og B er
opprettholdt, slik at spenningene mellom fase A og B fortsatt er 230 volt.
Steinaldermannen som knapt registrerte et lysglimt i det lynet slo ham
ned, skjønte neppe hva strøm var, før
det svartnet helt for stakkaren. Vi vet
bedre og forstår og gjør oss nytte av
fenomenet. Strøm til de tusen norske
hjem, leveres over et trefaset nett,
med såkalt flytende jord. En perfekt
leveranse består av vekselstrøm som
svinger i en fullkommen sinusformet kurve, med en absolutt konstant
spenning på 230 volt mellom hver av
de tre fasene. Dessuten skal det være
identisk spenning mellom hver av
fasene og jord. Om vi hadde “spillt” av
en slik perfekt strøm som lyd ville vi
hørt en konstant brummende lyd på
50 Hz, uten forstyrrelser av noe slag.
Fast Jord.
Flytende jord.
Jord er magi
Løsningen med såkalt flytende jord,
er det bare Norge og andre velutviklede land som f.eks Albania som er
så heldige (?) å ha. For å forklare hva
begrepet innebærer, kan vi tenke oss
en trekant, med hjørnene A, B og C
Jordnivået er elektrisitetens kuldefelle. På samme måte som kald luft
synker ned og samler seg i det laveste
punktet, vil strøm forøke å gå til jord.
Dette er nyttig i Hi-Fi sammenheng
fordi det gir oss mulighet til å avlede
Det øvrige Europa har såkalt fast
jordnivå. For å illustrere dette, kan
vi tenke oss en trekant som er noe
større. Her utgjør spenningen mellom
fase A og B hele 380 volt. Imidlertid
tar en ikke ut denne spenningen i
vanlige husholdninger. I stedet tas
spenningen alltid ut mellom fasene og
N(øytral) som tilsvarer jord. På denne
måten etableres jordnivået som et
fast referansepunkt i forhold til de tre
fasene A, B og C. I motsetning til det
norske opplegget hvor det i et vanlig
jordet stikk ligger spenninger i tre
plan, ligger det i dette opplegget kun i
et plan, nemlig mellom fasen og jord/
nøytral.
Fig 1
Fig 2 El-nett med “skeiv” flytende jord
Fig 3 El-nett med fast jord
spenninger og støy som er på avveier.
Som noen av oss husker fra fysikktimene på skolen, vil enhver spenning
forøke å legge seg utenpå en metallboks (et såkalt Faradys bur). Kabinettet på en CD-spiller, en forsterker osv.
vil virke som et slikt bur og spenninger vil legge seg utenpå kabinettet. Disse spenningene kan forstyrre
apparatets funksjon slik at lyden
kan forringes. For å avlede disse
spenningene er det svært gunstig at
apparatene jordes, slik at spenningen
kanselleres ut.
89
Spenning på apparatenes kabinett.
I ethvert apparat med transformator vil
det induseres en spenning på chassiset
som følge av magnetfeltet transformatoren genererer. Spenningsnivået som
genereres vil være helt avhengig av
hvilke vei stikket står i støpselet. Som
vi husker fra beskrivelsen av hva flytende jord innebærer, kan spenningen
mellom fase A og jord, og fase B og jord
variere, avhengig av hvor jordpunktet
ligger inne i trekanten. Siden en transformator alltid vil være viklet innenfra
og utover, kan vi tenke oss at fase A
kobles til innerst, og fase B ytterst på
primærspolen i transformatoren. Uavhengig av om apparatet er jordet eller
ei, vil kabinettet på apparatet utgjøre et
jordpotensiale, som kan ligge mer eller
mindre skjevt i forhold til fasene. Dersom fase B har et større potensiale mot
jord enn fase A, vil spenningen som
induseres på kabinettet på apparatet bli
høyest når fase B er koblet til ytterst på
primærspolen i transformatoren. Når
vi så snur stikket vil fase A bli koblet
til ytterst på spolen, og spenningen
som induseres på kabinettet vil gå
ned. Derfor vil dette spenningsnivået
påvirkes direkte av hvilken vei stikket
har. I et opplegg med fast jord, vil dette
fenomenet bli ytterligere forsterket, siden spenningen mellom f.eks. fase A og
jord (230 volt) er vesentlig høyere enn i
et opplegg med flytende jord.
Kobling mellom apparatene.
La oss oppsummere litt. Vi har konstatert at det alltid vil bli liggende
90
spenninger på kabinettet på et apparat.
Disse spenningene kan avledes når apparatet jordes.
I et stereoanlegg oppstår det imidlertid problemer i det vi begynner å koble
apparatene sammen med signalkabler.
I ubalanserte apparater er det slik at
jord og den ene signallederen ligger i
samme leder, mens den andre lederen
kun benyttes til signal. I et balansert
opplegg benyttes to signalleder samt
egen leder for jord. Konsekvensen er
imidlertid den samme. Jordnivået på
apparatene blir koblet sammen, noe
som også betyr at kabinettene på apparatene er i kontakt med hverandre.
Dette betyr at spenningsnivåene mellom apparatene blir kansellert ut gjennom signalkablene, noe som i praksis
betyr at det begynner å gå ukontrollerte
strømmer gjennom dem. Retning og
nivå på slike strømmer i signalkablene
kan det være svært vanskelig å finne
ut av, ikke minst hvis apparatene som
inngår i kjeden er jordet.
På fig 4. er et CD drivverk (1), en DA
Konverter (2) og en forforsterker (3)
samt et sluttrinn (4) koblet sammen.
Apparatene er jordet i et felles punkt
J. Som en ser oppstår det ved en slik
sammenkobling en mengde såkalte
jordlooper, dvs. et apparat er koblet
til jord både direkte (via nettjord) og
indirekte via andre apparater (Loop 1-2J-1, Loop 2-3-j-1-2 osv.). I slike jordingslooper kan en risikere at det begynner
å løpe betydelige strømmer. Dette kan
være fullstendig ødeleggende for lyden,
og om strømmene blir store nok, kan
faktisk brann oppstå.
3) Mål vekselspenningen mellom
kabinettet på forsterkeren og nettjord.
Snu stikkontakten på forsterkeren, til
du oppnår minst spenning mellom
kabinettet og jord.
4) Kople forsterkeren til jord.
5) Mål spenningsnivået mellom
kabinettet på forforsterker og effektforsterkeren. Snu stikkontakten på
forforsterkeren til den posisjon som gir
minst spenning mellom forforsterkeren
og sluttrinnet.
6) Kople signalkablene mellom sluttrinn og forforsterker sammen.
7) Forsett så fra forforsterkeren og
beveg deg utover i kjeden av komponenter. Mål spenningsnivået mellom
forforsterkeren og komponentene på
samme måte, og snu stikkontakten på
komponentene i den posisjon som gir
lavest spenningsnivå.
Ernstsens nivåprosedyre
En endelig løsning
Dynamic Precisions far, Leif Ernstsen
har utviklet en oppkoplingsprosedyre,
som kan redusere problemene med
ukontrollerte strømmer i signalkablene.
Hans ide er at dersom en ikke bekjemper problemet med jordingslooper
fullstendig, så kan en i alle fall ganske
enkelt redusere de ukontrollerte strømmene som går i signalkablene til et minimum. Hans prosedyre er som følger:
En måte å bryte jordingsloopene på, er
selvsagt å kun jorde sluttrinnet. Problemet er imidlertid at ved å velge en slik
løsning, så risikerer en at problemet
med nettstøy (som vi kommer tilbake
til) bli så stort at vinningen går opp
i spinningen. En langt bedre måte å
bryte slike jordlooper på er å benytte
såkalte isolasjonstrafoer.
En type isolasjonstrafo er CTI transformatorer fra Advance. Denne trafoen
transformerer spenningen på en slik
måte at 230 Volt inn gir 230 Volt ut,
noe som i utgangspunktet høres litt
tåpelig ut. I tillegg isolerer den jordnivået på primærsiden (nettjord) fra
jordnivået på sekundærsiden (apparat
1) Kople alle komponentene i anlegget
fra hverandre.
2) Kople effektforsterker/integrert forsterker til strømnettet, uten at apparatet
er tilkoblet nettjord (bruk electrotape
på jordpunktene på kontakten)
Figur 4 Jordlooper i et Hi-Fi system
NB. signalkablene mellom de to
komponentene som måles, må være
frakoblet når spenningsnivået mellom dem måles. Når stikket er snudd i
riktig retning, koples signalkablene til,
og prosedyren gjennomføres for neste
komponent i kjeden.
Resultatet av prosedyren er at spenningsnivået mellom apparatene i kjeden reduseres til et minimum, samtidig
som strømmen i signalkablene vil flyte
mot sluttrinnet. Sluttrinnet representerer det største potensialet mot jord
i kjeden, siden det er utstyrt med den
største transformatoren. Derved vil det
indusere den høyeste kabinettspenningen i kjeden.
jord). Jordnivået på sekundærsiden legges i tillegg midt mellom fasene, slik at
spenningen fase A -J blir identisk med
spenningen fase B-J. Et apparat som
er koblet til en slik CTI trafo vil derfor
indusere samme spenning på kabinettet, uavhengig av hvilken vei stikket på
apparatet er snudd. I fig 5, er det vist
et anlegg som er koblet til nettet ved
bruk av isolasjonstrafoer. Som en ser av
tegningen, vil dette medføre at samtlige
jordlooper er brutt. Spenninger mellom
apparatene vil følge signalkablene og
kanselleres ut mot jord i sluttrinnet.
Kombinert med bruk av Erntsens prosedyre for minimering av strømmene,
vil en slik bruk av isolasjonstrafoer
kunne gi til dels dramatiske forbedringer av lyden i et anlegg.
Figur 5 Brutte jordlooper i et Hi-Fi system
Nettstøy
Nettstøy er en fellesbetegnelse på en
lang rekke fenomener, som spenner fra
spenningsvariasjoner til høyfrekvent
innstrålet støy i kiloHz og megaHz
området. Figur 6 illustrerer de forskjellige støytypene som kan forekomme på
et nett.
En ufarlig slapp en!
La oss begynne med spenningsvariasjoner. Det ideelle spenningsnivået i
Norge skal ligge på 230 volt, med en
akseptabel toleranse på +/- 10%. Imidlertid forekommer det til dels betydelige permanente variasjoner fra denne
spenningen. Dette er et resultat av
kvaliteten på ledningsnettet, belastning
og hvor langt unna en er høyspent/lavspent transformatoren som omformer
høyspent til 230 volt. I tillegg kan det
forekomme spenningsfluktuasjoner
over døgnet som følge av belastning.
Slike spenningsvariasjoner introduserer vanligvis relativt små problemer i
Hi-Fi sammenheng, med mindre avviket blir svært stort. Da er problemet
med såkalte pulser og transienter langt
verre.
En stygg kjapp en!
I Fig 7. vises et el-nett med pulser og
transienter. Slike pulser kan faktisk
gå opp i flere hundre og ofte mer enn
1000 volt. Pulsene “produseres” ofte
lokalt når f.eks en motor starter, et
lysrør tennes, termostater og releer slår
inn osv. En skiller ofte mellom lavenergipulser som typisk har en amplitude
mindre enn 1000 volt og med en varighet på 10nS - 10uS. Høyenergipulser
har en amplitude på mer enn 1000 volt
og en varighet på mer en 10uS. Dette
tilsvarer en varighet på 1/1000 av en
halvperiode (dvs. den tiden det tar fra
spenningen går fra null til 230 volt og
tilbake til null). Slike pulser kan opptre
i alle plan, både mellom fase A og jord
(asymmetrisk) fase B og jord (asymmetrisk) og mellom fasene (symmetrisk)
(se fig 1). Undersøkelser i USA har vist
Fig 6 El-nett med forstyrrelser
at 85.5% av alle nettforstyrrelser skrev
seg fra pulser og transienter!
Det sier seg selv at slike pulser kan
“ødelegge” lyden om de opptrer hyppig,
noe som ikke minst er tilfelle i tett befolkede områder med mange “tekniske”
støyproduserende installasjoner. Det
er derfor en helt reell observasjon at
lyden er bedre sent på kvelden og om
natta når naboene har gått og lagt seg.
Årsaken er rett og slett at både antall
støypulser som blir produsert og nivået
av HF-støy (se neste avsnitt) blir lavere.
Strømmen blir med andre ord forurenset mindre!
For øvrig er det viktig å være klar over
at høyenergipulser i verste fall kan
ødelegge selve apparatet. Ikke minst
gjelder dette DA-konvertere og drivverk som inneholder et betydelig antall
integrerte kretser som er følsomme for
overspenninger.
En viktig observasjon i forhold til
pulser, er at siden disse forekommer
både symmetrisk og asymmetrisk, må
eventuelle støydempende midler ikke
bare dempe støyen mellom fasene, men
også mellom fasene og jord.
En stygg ultrakjapp en!
Høyfrekvent støy, er en samlebetegnelse som omfatter overlagret støy som
spenner over et vidt frekvensområde.
HF-støy kan oppstå på mange forskjellige måter. Synderne er ofte elektriske
motorer med børster, radio og radarsendere, CD-drivverk, svitsjede kraftforsyninger, høyspentlinjer osv.
Et hovedproblem med HF-støy er at
selv om det ligger utenfor det hørbare
området, så vil slik støy kunne trenge
inn i apparatene i Hi-Fi kjeden og foru-
Fig 7 El-nett med pulser og transienter
Fig 8 El-nett med HF-støy
rense deres arbeidsbetingelser dramatisk. Et sluttrinn med stor båndbredde
(dvs. liten avskjæring på inngangen) vil
nærmest kunne gå i metning som følge
av forsterkning av HF-signaler utenfor
det hørbare området.
HF-støy spenner som nevnt over et
stort frekvensområde. Et problem er
at alle kabler fungerer som en antenne
i forhold til radiosignaler. El-nettet
kan derfor betraktes som en gigantisk
antenne som vil lede radiosignalene
rett inn Hi-Fi anlegget ditt, med de
støyproblemene dette vil kunne avstedkomme. Innstråling av HF-støy vil
for øvrig også være avhengig av været.
Ved bestemte værtyper opplever jeg til
stadighet at anlegget spiller hardt og
skarpt, sansynligvis som følge av en
økning av innstrålt HF-støy. At stereoen
kan virke værsyk er derfor en høyst
reell observasjon!
91
En annen type loop.
Et stort problem med HF-støy er at
den like gjerne følger isolasjonene i en
kabel, som selve lederene eller jordingen. Dette fører til at det på samme
måte som det oppstår jordlooper kan
oppstå HF-looper. Disse følger jordingen eller selve lederne. På samme måte
som det var viktig å bryte jordlooper er
det minst like viktig å bryte HF-looper.
I det minste er det viktig å redusere
lengden på dem.
Save me!
Det finnes heldigvis en lang rekke produkter på markedet som kan avhjelpe
problemene med nettstøy. Enkelte
av disse har god effekt, mens andre
kan introdusere flere problemer enn
de løser. I det følgende skal vi se på
enkelte støydempende remedier, som i
større eller mindre grad kan bekjempe
demonene!
Nettfilterkabler.
Nettfilterkabler er nettkabler som er
viklet på en spesiell måte som i følge
produsentene skal føre til reduksjon av
HF-støy og pulser. Nettfilterkabelen erstatter enten apparatets nettkabel, eller
den koples i serie med denne. Imidlertid er effekten begrenset, og nettfilterkabler er intet fullgodt hjelpemiddel for
demping av nettstøy.
Ferritter.
Ferritter er små ringer av ferritt som
festes på nett- og signalkabler. Ringene
festes nær apparatet og optimal skjerming oppnås når ferritter festes på alle
kabler som går inn og ut av apparatet.
Ferritter kan brukes på de fleste typer
kabler, med unntak av høyttalerkabler.
92
Best resultat i signalveien oppnås ved
bruk av ferritter på balanserte kabler,
hvor de ikke burde introdusere problemer av noe slag. På ubalanserte kabler
og spesielt coaxkabler kan problemer
oppstå, siden skjermen på kabelen blir
liggende nærmere ferrittringen enn
lederen inne i kabelen. Derfor bør en
bruke ørene, og sjekke at ferritter på
slike kabler ikke lager mere støy enn de
fjerner.
Ferritter demper HF-støy i området
0.5 MHz - 1 GHz. Faktisk er ferritter
både den billigste og mest effektive
måten å fjerne de øverste frekvensene
HF-støy. Min erfaring med ferritter har
også vært udelt positiv, selv om HF-støy
tydeligvis ikke er et stort problem i
mitt område. Ekstremistene benytter
ikke ferritter bare på stereoanlegget. En
kjøleskapmotor osv. vil som tidligere
nevnt generere HF-støy. Ferritter på
nettledningen inn i slike apparater vil
kunne forhindre støyen fra å forplante
seg til husguden.
Nettstøyfiltre
Nettstøyfiltre er elektroniske konstruksjoner som demper symmetrisk/asymmetrisk (mot jord) HF-støy og pulser.
Et nettstøyfilter demper typisk HF-støy
i området 50kHz - 50 MHz, og effekten er ofte god, spesielt hvis filteret er
jordet. Filtrene finnes i mange varianter
og i forskjellige prisleier. Støydemping
innen data er nesten en egen industri,
og det finnes en del produkter på markedet med dette som utgangspunkt.
Skilletrafoer og
Isolasjonstrafoer
Nå er vi over på de virkelig effektive
“støydreperne”. Det er imidlertid viktig
å skille klart mellom “skilletrafoer” og
“isolasjonstrafoer” En skilletrafo er
en “en-til-en” trafo med relativt dårlige dempningsegenskaper. En isolasjonstrafo er også en “en-til-en” trafo,
men er, til forskjell fra skilletrafoene,
bygget nettopp i den hensikt å dempe
støy. Ved bruk av isolasjonstrafoer
skapes et galvanisk skille mellom nettet
på primærsiden, og lasten (f.eks. en
CD spiller) på sekundærsiden. Isolasjonstrafoer har meget god demping
av både asymmetriske og symmetriske
pulser samt HF-støy. I tillegg fjerner
den jordfeil (dvs. det ligger spenning i jordplanet). Enkelte nye typer
isolasjonstrafoer har galvanisk skille
mot jord, slik at det dannes et nytt
referansepunkt for jord på sekundærsiden av trafoen (der lasten henger).
Eldre modeller har ikke et galvanisk
skille mot jord, men er i stedet utstyrt
med elektronikk som demper støy i
jordplanet og som retter jordfeil. Det er
viktig å merke seg at isolasjonstrafoer,
gjerne i kombinasjon med ferritter og
nettstøyfilter, er den eneste måten å effektivt bryte jord- og HF-looper.
Mine erfaringen med isolasjonstrafoer er udelt positive. Ved sammenligningstest av fire Cd-spillere var det for
å si det mildt mye snål lyd å oppleve.
Vi koblet så til en isolasjonstrafo, og
plutselig falt liksom bitene på plass.
Produkter som låt lydmessig skranglete, urytmisk og skarpt fremsto plutselig
i helt ny drakt. Spesielt på CD-spillere
og drivverk er bruk av isolasjonstrafo
nesten et must, og de lydmessige
forbedringene kan være dramatiske.
Årsaken er å finne i at for det første
er CD spilleren følsom for nettstøy.
I tillegg genererer CD spilleren også
nettstøy som forplanter seg inn i andre
apparater. Ved å skape et galvanisk
skille hindres nettstøy fra å trenge inn i
spilleren samtidig som støyen spilleren
selv produserer hindres fra å forplante
seg til andre apparater gjennom nettledningene.
Generelt sett kan en si at på alle
signalkilder er det en fordel å benytte
isolasjonstrafo, gjerne en pr. komponent.
På signalkilder er det en fordel å benytte
så små trafoer som mulig. En 250 VA
trafo (eller mindre) er vanligvis nok til å
forsyne CD spillere og forforsterkere.
Jeg har testet Advance CIT transformatorer med galvanisk skille mot
jord og en eldre modell fra Computer
Products med godt resultat. En generell
regel er imidlertid at ulike fabrikater
av trafoer har ulike egenskaper og er
derfor mer eller mindre egnet. Et godt
råd er rett og slett å bruke ørene ved uttesting av forskjellige typer trafoer.
Spenningsregulatorer
En spenningsregulator er en slags isolasjonstrafo, som i tillegg har spenningsregulator på sekundærsiden. Hurtige
spenningsfluktuasjoner vil derfor bli
kansellert ut av en spenningsregulator. En spenningsregulator kan ha
dårligere demping av støy enn en ren
isolasjonstrafo. I tillegg vil en spenningsregulator også kunne generere
en form for støy, ved at sinuskurven
blir litt flattrykt på toppen i forhold til
sinuskurven på nettet.
Hvor godt en spenningsregulator
fungerer vil derfor variere og jeg har
opplevd at enkelte apprater fungerer
dårligere med enn uten spenningsstabilisator!
Sluttrinn og isolasjonstrafoer
Spenningsregulatorer og isolasjonstrafoer i kombinasjon med integrerte
forsterkere eller rene sluttrinn er en
komplisert affære. Problemet er at en
forsterker trekker kraftige strømmer,
som må leveres momentant. Enhver
trafo vil representere en treghet, og en
kan risikere at forsterkeren ikke får den
strømmen den trenger raskt nok. Resultatet er reduksjon av forsterkerens
dynamiske evner og en mindre presis
gjengivelse, spesielt av transienter.
På den annen side er det klart at nettstøy vil påvirke sluttrinnets ytelse negativt, og en må hele tiden avveie hvilke
kompromisser en er villig til å inngå. Et
godt nettstøyfilter vil i mange tilfeller
være en fullgod løsning. Dersom dette
ikke hjelper i tilstrekkelig grad, er det
verdt et forsøk å seriekople flere nettfiltre før en forsøker med isolasjonstrafo.
Det er viktig at trafoen er kraftig nok til
å “fore” forsterkeren med nok strøm.
En tommelfingerregel er at trafoen
bør kunne lever minst dobbelt så mye
strøm som forsterkeren maksimalt
trekker. Dette er nødvendig for at
transformatoren skal ha kapasitet til å
levere strømmen raskt nok. Problemet
som da oppstår er at trafoene blir både
store, tunge og ikke minst støyende.
Typisk vil en egnet trafo for DP A1
måtte levere ca. 2.500 VA. En slik trafo
veier fort 30 - 40 kg, samtidig som den
er betydelig i størrelse.
Jeg har testet spenningsregulatorer
og isolasjonstrafoer mot forskjellige
forsterkere, og jeg har egentlig ikke
trukket en entydig konklusjon. Enkelte
forsterkere har vært helt avhengig av
en isolasjonstrafo for å fungere godt.
Uten trafoen ble lyden både skarp,
kantete og uoppløst. I andre tilfeller ble
utvilsomt mellomtonen mer behagelig,
diskanten mer oppløst og bassen gikk
litt dypere. Imidlertid forsvant noe av
attakket og hurtigheten i transientene.
I tillegg introduserte trafoen en during
en ikke er særlig tilfreds med. Derfor
introduserer en trafo på sluttrinnet
kanskje flere problemer enn den løser?
Nettfilter har god virkning i de lavere
frekvensområder mens ferritter har
best virkning i de høyere frekvensområder
Bruk av forskjellige kurser
Siden vi først er inne på kraftkrevende
sluttrinn, er det viktig å være klar over
at også sluttrinnet genererer støy. Ett
sluttrinn vil “suge” inn mye strøm, et
“sug” som vil variere i takt med kraftbehovet som er nødvendig for å gjengi
musikken. Dette kan føre til at det
oppstår lokale spenningsvariasjoner,
eller “pulser” om en vil, på den kursen
effekttrinnet henger.
Dersom signalkilder som Cd-spiller
og forforsterker henger på samme kurs,
kan effektforsterkerens “lokale” forurensning føre til lydforverring. Noen
prøver å unngå dette problemet ved å
henge effektforsterkeren på en annen
kurs enn de øvrige komponentene.
Hensikten med dette er å la strømtilførselen til de øvrige komponentene møte
strømtilførselen til effektforsterkeren i
sikringsskapet. Der kanselleres pulsene
effektforsterkeren genererer ut av
kraftoverskuddet i stigeledningen inn i
sikringsskapet.
I et jordet opplegg fører imidlertid en
slik løsning til at det oppstår jordingslooper mellom komponenten som
strekker seg helt inn i sikringsskapet.
Dette skjer fordi jordingsledningen
følger kursene, og siden komponentene
i kjeden henger på forskjellige kurser,
vil felles koblingspunkt for jord også
havne i sikringsskapet.
Tilsvarende vil det også oppstå
HF-looper som følger lederne for hver
kurs helt inn i sikringsskapet, hvor de
møtes. Problemet med dette er at jordog HF-støy fra kjøleskap, lysrør osv. forplanter seg til Hi-Fi anlegget gjennom
disse “lange” jord- og HF-loopene.
Tilsvarende vil disse lange loopene
utgjøre en “stor antenne” som derved
kan øke nivået av innstrålt HF-støy betydelig. Ved bruk av forskjellige kurser
er det derfor helt essensielt at isolasjonstrafoer med galvanisk skille mot
jord benyttes for å bryte jord- og HFloopene. Generelt sett bør derfor alle
komponenter henge på samme kurs og
kobles ut fra et felles punkt(stikk) for å
unngå disse støyproblemene. Derfor er
en annen og bedre strategi for å unngå
spenningsfall å legge opp en 16 amper
kurs med en godt skjermet kabel med
ekstra tykke ledere (f.eks. 4 “kvadrat”)
til anlegget.
Egen jord
Det er noen fordeler ved å opprette et
eget jordnivå for Hi-Fi anlegget. Den
viktigste er at ved bruk av egen jord vil
jordplanet i anlegget være helt upåvirket av jordplanet fra andre elektriske
komponenter. Fenomener som jordfeil og støy på jordlederen elimineres
fullstendig. Egen jord er ganske greit å
installere dersom en bor lagelig til. Et
jordspydd på 1 - 2 m. slås ned i bakken
og kobles ved egen ledning til aktuelle
stikkontakter som skal benyttes. Vær
imidlertid oppmerksom på at det finnes egne regler for hvilke rom som skal
jordes og krav til overgangen mellom
disse. Der er for eksempel ulovlig å
kun jorde enkelte apparater i et rom
og nye regler krever jordfeilbryter på
jordet opplegg. Om en ønsker å legge
egen jord for Hi-Fi anlegget MÅ en
kontakte elektriker for å få gjort jobben
forskriftsmessig.
Det enkleste og tryggeste er å bruke
eksisterende jord. Dersom en ikke har
jord er det mye å hente på å få lagt
opp jordet opplegg. Generelt kan en si
at et apparat med jordet kontakt, som
oftest vil fungere best i et jordet nett.
Tilkobling av slike apparater til ujordet
stikk vil gi en suboptimal utnyttelse
av apparatet. Såkalte dobbeltisolerte
apparater krever ikke jordet tilkobling.
Når det gjelder isolasjonstrafoer og
nettstøyfilter har disse ofte god effekt
også i kombinasjon med dobbeltisolerte apparater. En skal imidlertid være
oppmerksom på at også iso-trafoer og
spenningsstabilisatorer fungerer best
når de er jordet, selv om apparatene på
sekundærsiden er dobbeltisolerte.
Iso-Trafoer
Som tidligere nevnt er det meget gode
grunner for å benytte isolasjonstrafoer
med galvanisk skille mot jord, på signalkilder og forforsterker. Tilsvarende
er det gode grunner for ikke å benytte
isolasjonstrafo på effektforsterker.
Problemet som oppstår når det ikke
benyttes isolasjonstrafo på sluttrinnet,
er at fordelen med det galvaniske skillet
mot jord på de andre apparatene kan
gå tapt. Dette skjer fordi det mellom
apparatene vil oppstå en felles forbindelse mot jord gjennom signallederne.
93
I fig 9. er det kun tegnet inn isolasjonstrafoer, men både nettfilter og ferritter hører med. Spesielt på sluttrinnet
er det en god ide å benytte et nettfilter,
som både demper støyen som går inn
i forsterkeren samtidig som støyen
forsterkeren sender ut dempes av nettfilteret. Fig 9. viser isolasjonstrafo pr.
komponent. Minimalistiske løsninger
hvor f.eks. CD-drivverk, DA-konverter
og forforsterker henges på samme isolasjonstrafo, gir erfaringsmessig relativt
god effekt.
Fig 9 Hi-Fi system med ISO trafoer og egen jord på sluttrinn
Fig 10
En måte å unngå dette problemet på er
å opprette en egen jord kun for sluttrinnet. Denne er da ikke koblet sammen
med jord som benyttes på primærsiden
av isolasjonstrafoene. I fig 9. er en slik
oppkobling illustrert.
Selv om fig 9 legger opp til bruk av
egen jord, vil dette oppsettet i mange
tilfeller også fungere bra ved bruk av
felles nett-jord fordi ISO-trafoen (og
evt. nettfilter) bryter/demper effekten
av jordloopen.
Det er for øvrig viktig å være klar
over at enkelte apparater vil kreve et
veldefinert jordnivå for å fungere godt.
Dette er typisk for f.eks. enkelte CDdrivverk som ofte er utstyrt med eget
nettstøyfilter på nettilgangen. Dette
filteret hindrer både utstråling av støy
fra drivverket på nettet, og demping av
støy fra nettet inn i drivverket. Et nettfilter er avhengig av jord for å fungere
optimalt.
ISO-trafoer funker ikke alltid
Fig 9. viser en slags “optimal” løsning
for oppkobling av trafoer og jording av
apparater i en kjede. Hovedideén er at
alle induserte spenninger på kabinettene i kjeden, kanselleres ut gjennom
signalveien mot effektforsterkerens
jordnivå. Dette er i og for seg riktig
hva gjelder apparater i den analoge
signalveien.
I den digitale signalveien kan det
imidlertid oppstå situasjoner hvor det
faktisk er galvanisk skille i jordplanet
mellom drivverk og DA-konverter.
94
Dette er tilfellet hvis det f.eks benyttes
en optisk tilkobling mellom drivverk og
konverter, eller dersom DA-konverteren
er utstyrt med inngangstrafo som skaper galvanisk skille i jordplanet.
Ved bruk av iso-trafoer med galvanisk skille mot jord i forbindelse med
DA-konvertere og CD-spillere, kan en
med andre ord risikere: 1) Apparatets
innebygde nettfilter får dårlig virkningsgrad som følge av manglende referansepunkt mot jord. 2) Det kan oppstå akkumulerte statiske spenninger på
apparatets kabinett, fordi disse hverken
kan kanselleres ut mot nettjord eller
via signalveien fordi jordnivåene
mellom da-konverter og drivverk er
galvanisk skilt. Dette problemet kan
løses på flere måter. En enkel løsning
er å erstatte iso-trafoen med galvanisk
skille mot jord, med iso-trafo med gjennomgående (dog støydempet mot jord)
jord. Dette betyr at apparatet i praksis
er koblet til nettjord, mens iso-trafoen
demper problemene med jordlooper og
støy i jordplanet.
Kombinasjonsbruk og
inimalistiske løsninger
Når en forsøker å bekjempe Hi-Fi demoner er det ofte en god ide å benytte
flere støydempende midler samtidig.
Til tross for at isolasjonstrafoer, nettfilter og ferritter i noen grad demper støy
i overlappende frekvensområder, så
viser det seg at en oppnår bedre resultater ved å benytte alle disse støydempende produktene samtidig.
Induksjon
Et annet støyproblem er induksjon.
Enhver kabel som fører strøm vil omgi
seg med et magnetfelt. Dette magnetfeltet vil kunne indusere strøm i kabler
som ligger nært, dersom magnetfeltet
er tilstrekkelig stort og/eller kablene ligger tilstrekkelig nært. En høyttalerkabel
eller nettkabel vil kunne indusere spenninger i en signalkabel. Slike spenninger kan være direkte ødeleggende for
lyden. Faktisk vil en nettkabel som er
“renset” for nettstøy kunne bli forurenset av en “urenset” kabel ved induksjon.
Derfor er det viktig å skille “rensede”
nettkabler, “urensede” nettkabler, høyttalerkabler, digitalkabler og signalkabler fra hverandre. Dersom kabler
må krysse hverandre bør de krysses
vinkelrett. Om mulig bør du erstatte
alle uskjermede apparatkabler med
skjermede kabler for å dempe støy.
De som er gale
De som danser blir sett på som gale av
de som ikke hører musikken. Når det
gjelder
bekjempelsen av usynlige fiender og
Hi-Fi demoner, kan en føle seg litt gal.
Imidlertid håper jeg at noen av fenomenene gjennom denne artikkelen har
blitt lettere å forstå, og at du ser hvilke
tiltak som kan hjelpe deg for å oppnå et
godt resultat med ditt anlegg. Vær tålmodig og begynn i det små. Start med
å rydde opp i kabelhaugen. Gjennomfør
Ernstsens nivåprosedyre, og jeg er sikker på at resultatet er hørbart, uten at
det har kostet deg en krone.
Neste steg er om mulig å opprette
egen separat jord for Hi-Fi anlegget.
Sjekk så om ferritter har noen effekt
hos deg. Om lommeboka tillater det
kan nettstøyfilter sjekkes ut. Er du av
den ambisiøse typen kan du fortsette
med isolasjonstrafoer, men du advares
herved: Da går det lett en del kroner.
For øvrig går det an å gå enda lenger.
Aggregater, batteridrift og UPS’er er
muligheter vi ikke har sett på i denne
artikkelen. 3
Takk til Leif Ernstsen og Kleven hos
Metric AS for faglig bistand og entusiastiske tilrop under arbeidet med
denne artikkelen!
Fidelity nr 58 kommer i kiosken i begynnelsen
Fidelity referanseanlegg
Sølvplatene gode som gull?
Vi prøver i neste blad å sette sammen ”verdens beste” stueanlegg med betydelig forakt
for pris, men med desto større respekt for at her må være god valuta for pengene. I går
alle strømninger midt imot og prioriterer CD og SACD som hovedsignalkilde. Og med den
beste forsterker og de beste høyttalere vi vet om som kan passere som stuevennlige…
M
ed anskaffelsen av en
helt ny dac, forforsterker
og rørbestykket Esoteric
SACD-spiller, har Fidelity gått hovedstrømmeneller strømningene- midt imot. Vi mener vi nå har tilgang på verdens største
bibliotek av nye og gamle innspillinger
i alle sjangre i og med CD-mediet, og
kan garantere at alle nullene og etttallene på sølvplata er langt nærmere
mastertapen enn det vi hittil har trodd.
Nye CD-spillere avslører at problemet
med digitalplatene har vært langt mer
på hardwaresiden enn sølvskivene selv.
Og det ser faktisk ut som om endel
produsenter forventer en utvikling
96
noe liknenede det vi for en generasjon siden opplevde med vinylplatene.
Samtidig som vinylen ble erklært død
og begravet, dukket det opp nye platespillere som låt langt bedre enn det vi
var vant til. Hadde dagens glimrende
vinylavtastere vært på markedet for
30 år siden, hadde Philips og Sony
hatt atskilling større problemer med å
forføre underholdningsbransjen over
til CD-mediet.
Ed Meitner var den første som tok
opp hansken ved å bygge om en Philips
CD-spiller som plutselig låt så mye
bedre enn før, at vi kunne snakke om
en ny milepæl. Som tidligere anstt på
proffsiden hos nettopp Sony, hadde
Ed Meitner tilstrekkelig kunnskap- og
utilstrekkelig respekt for pris- til simpelthen å lage noe som var veldig mye
bedre enn det vi hittil hadde hørt, til og
med bedre enn Krell KPS 25 som til da
var referansen for mange.
Sveitsere med det finurlige navnet
Audio Soulution, la for et par år siden
en vanvittig dyr og tung sak med
strømforsyning som en kilowatts forsterker på bordet. De beviste til fulle at
dynamikk slett ikke var et fremmedord,
selv for CD-mediet. En fantastisk maskin som også gikk kjellerdypt, men som
var typisk tysk-sveitsisk med fanatisk
stramhet og presisjon, men noe slank i
mellombassen.
av oktober, men først til abonnentene…
”Neste nummer” til dette bladet
Jeg har hatt noen fornøyelige leserbrev som referer til hva de mener stod på de
siste sidene i forrige blad. Men det var ikke noe ”neste nummer” i nummer 56!
Årsaken var simpelthen at jeg på siste dagen av produksjonen av forrige blad
ble fraktet med blålys og med hjertet i fatle bort fra redaksjonslokalet. Jeg lå på
pinebenken da resten av gjengen maktet å gjøre det aller nødvendigste for at vi
også denne gangen skulle komme ut presist som avtalt med både lesere, Post og
Interpress. Men altså uten ”Neste nummer” som er min aller siste høyttenkning
før vi går i trykken.
Alt gikk til slutt bra, heldigvis med et par ekstra feil som tross alt beviser at her er
nok å gjøre til siste slutt før absolutt deadline (for et ord i denne sammenheng!)
Kvartalsutgivelse av Fidelity er det vi makter akkurat nå, ikke ideelt utfra våre
intensjoner, men det beste vi makter med en så steingammal redaktør. Hvor er
den yngre arvtageren?
KV
størrelse som Parasound i disse dager
lanserer en helt nykonstruert CD-spiller
til rundt fem tusen kroner. Og her er
til og med en innbygget volumkontroll og ekstra digitalinngang, også for
data. Blir denne like sensasjonelt god
som den kombispilleren fra Oppo vi
tidligere har skrytt opp i skyene? Og
hva med Blu-Ray multispilleren fra
Electrocomapniet? Denne koster mer
enn 3 ganger så mye som den basis
Oppo spilleren den er bygget over. Men
det er mer enn kabinettet som er skiftet
ut! Ny dac, ny analoge kretser og annet
gjør dette til noe helt annet enn en
Oppo med ny Boss dress, hevder den
norske produsenten.
”Folkeanlegget”
Siste forsøk på å lage ”verdens beste”
CD-spiller, kommer fra en annen tidligere Sonysjef med ansvar for profflyd.
Vi har skrevet om Alex Peychev og
hans ombygninger av Esoteric SACDspillere tidligere, men nå har han dratt
det mye lenger enn tidligere, og Fidelity
er det første magasinet i verden som
har fått denne tochassis comboen til
test. Den er dyr, men den er også kanskje det beste vi har hørt, inkludert en
fenomenal A-lyd og en bassgjengivelse
som får mindre og mer konevennlige
høyttalere til å yppe seg mot de størsteom forsterkeren makter formidlingen.
Vi har invitert Oslo Audio Society til å
”teste” vårt forsøk på endelig å kunne
tro på at hundre mann, et kirkeorgel og
et stort blanda kor virkelig står i finstua
sammen med en gjenopplivet Miles
Davis fra en annen verdensdel i en helt
annen tid…
Men om Alex og hans APL-greier
oppleves motstrøms, er det enda mer
oppsiktsvekkenede at en internasjonal
Vi planlegger også i løpet av sommeren å ha satt sammen det beste
anlegget vi er istand til i en betydelig
lavere prisklasse, som vanlig helt uten
hensyntagen til viktige annonsører som
i mange tilfeller prøver å ”straffe” oss
med annonsenekt og sterke ord når
deres favorittprodukter IKKE er med
i et slikt opplegg. Jeg har i så
måte et par
opplevelser fra siste hi-fi messe som jeg
gjerne skulle vært foruten. Det er likevel vår overbevisning at vi gjør BÅDE
leseren OG produsenter/forhandlere en
tjeneste ved å være ærlige. Selv om vi
selvsagt ikke sitter på noe fasitsvar, noe
vi stedig innrømmer.
Men tilbake til ”folkeanlegget”, som
selvsagt ikke ble særlig billig ut fra
menigmanns vurderinger, men som i
forhold til det aller beste har særdeles
små kompromisser tross brøkdelen av
prisen. Vi vil finne frem noen av de
mest interessante produktene på markedet i prisleiet 15-20 tusen kroner pr.
komponent, eventuelt mer om komponenten fyller flere funkjoner, slik nyere
tendenser indikerer. Vi vil også prioritere design og betjeningsvennlighet når
det andre er noenlunde likt.
Vi gleder oss veldig også til denne
utfordringen!
Ha en flott sommer!
Tuntreet
til Fidelity
97
www.audiofidelity.no
Abonnér på Fidelity:
Kun NOK 390 for 1 år = 4 utgaver
Portotilleg til utlandet: NOK 50.
Kundeservice: [email protected]
Media Connect AS, PB 256 Økern, 0510 Oslo • tlf 23 36 19 38 • faks 23 36 19 01
GRATIS NEDLASTING AV TIDLIGERE UTGIVELSER
Tidligere utgaver av Fidelity legges ut på våre nettsider!
Bladene ligger som gratis nedlastbare PDF-filer.
Det er foreløpig 12 måneders ”karantenetid”.
98
www.audiofidelity.no