1. No category

Kokebok i skriving og analyse
•
•
•
•
Korleis bygge opp ein god tekst?
Korleis skrive dei ulike sjangrane?
Kva er ein god tekst?
Korleis analysere ulike sjangrer?
• Svar på oppgaven!
• De fleste oppgaver er 2- eller 3-delt
– Svar på alle deler
Skriving av ulike sjangrer
• Artikkel
– Dersom oppgave ikke sier noe om sjanger, skal en skrive
artikkel
• Essay
• Kåseri
• Novelle
Artikkel
• Saklig, argumenterende tekst med begrunnelse
– ”Drøft”= saklig behandling av ulike sider ved en sak
– ”Diskuter” = som drøft
– ”Kommenter” = mer subjektiv, du skal mene noe
• Informativt språk
• Fullstendige setninger og sammenhengende avsnitt
• 3-delt (som en laks…)
– Innledning m/presentasjon av oppgave og evt.
tekstgrunnlag
– Midtdel er oppgaven besvares grundig
– Avslutning med oppsummering og evt. konklusjon
Essay
• En personlig artikkel
• Informativt, ekspressivt og appellativt språk
• Alle litterære virkemidler lovlig å bruke
– Metaforer, sammenligninger, ironi ..
• Språklig ligner essay ofte på kåseriet, mens
det innholdsmessig er mer lik artikkelen.
– Tar opp et seriøst tema
Kåseri
• Skal være morsom
– Bruk av overdrivelse, ironi og språklige bilder
• Vandring i et tema
– En rød tråd binder teksten sammen og signaliserer
hovedsyn
• Alle litterære virkemidler er lovlige
• Eksempel: Odd Børretsen: Bestemor
Novelle
• Kort fortelling, kort tidsrom, få personer
• Spenningskurve med høyde- og vendepunkt
– Med frempek
• Velg synsvinkel som passer (personal/autoral)
– Dette bestemmer personskildringene
(direkte/indirekte)
• Bruk språklige bilder
– Metaforer, sammenligninger, kontraster …
– Bruk gjentakelser
• Ikke skriv overtydelig
Analyse
• Sakprosa-analyse
– Leserinnlegg, kommentarer, essay, kåseri..
– Reklame (sammensatt tekst (tekst/bilde))
• Litterær analyse
– Novelle
– Dikt
Utgangspunkt for all analyse
•
•
•
•
•
•
Hvem er avsender?
Hvem henvender teksten seg til (mottaker)?
I hvilket medium er teksten utgitt?
Når er teksten først utkommet?
Hva formidler teksten?
Hvilke virkemidler blir brukt og hvordan?
Argumentasjonsanalyse og
retorikk
Analyse av sakprosatekster:
Leserinnlegg, kommentarer, kronikk,
artikkel, essay, kåseri, reklame….
Tre språktyper
• Informativt språk:
– ”En banan inneholder omtrent 100 kalorier.”
– Saklige opplysninger/fakta om et emne
– Senderen er objektiv
– Senderen er ikke synlig i teksten, og røper ikke
sine personlige holdninger til emnet
– Vanlig i artikler, leksikon, lovtekster og
bruksanvisninger
• Ekspressivt språk: ”Jeg liker bananer.”
– Forteller først og fremst noe om senders
holdninger og følelser i forhold til et emne
– Subjektivt og personlig
– Pluss-/minusord, adjektiv og pronomenet ”jeg”
vanlige; pluss litterære virkemidler
– Vanlig i dagligtale og personlige tekster som brev,
dagbøker, leserinnlegg, essay og kåseri
• Appellativt språk: ”Spis bananer!”
– Direkte henvendelse for å påvirke/overbevise
mottakeren
– Imperativer (kjøp, spis, gå) og pronomenet ”du”
og ”dere” er vanlige i appellative tekster
– Vanlig i reklame og propaganda
Tre analysenivåer
• LOGOS: fornuft
– Det saklige innholdet i teksten
• PATOS: følelser
– Måten teksten spiller på mottakers følelser
– Overtalelsesteknikker
• Etos: troverdighet
– Senderens troverdighet
– Kan vi stole på avsender?
LOGOS
Det saklige innholdet i teksten
• Kommer best frem gjennom
åpen/direkte/logisk argumentasjon
• Bruk av informativ/objektiv/nøytral
språkbruk (som i leksikon)
• Bygger på logisk og fornuftig resonnement:
– ”Jeg er i mot selvbestemt abort fordi …….”
PATOS
-Måten teksten spiller på mottakers følelser
-overtalelsesteknikker
• Bruk av skjult/indirekte/lukket argumentasjon
– Ekspressiv og appellativ språkbruk
– Litterære virkemidler og formidlingsknep
• Brukes i kåseri/essay/reklame/foredrag
– Hovedsynspunktet gjennomsyrer hele teksten
• Avsender spiller på mottakers
følelser/holdninger/fordommer
• Skjult argumentasjon fungerer best når sender
og mottaker er enige i sak
Språklige argument:
argumentasjonen ligger i språkbruken
• Språkstøy
– feilaktig språkbruk (kan være ubevisst eller
bevisst) (hvorfor banner
ungdomspolitikere?)
• Utsagnsverb ( det er forskjell på å "si",
"hevde", "påstå", "bekrefte", "slå fast"..
• Pluss/minusord
• Språklige bilder
–Metaforer
–Sammenligninger
–Symboler
• Kontraster og gjentakelser
• Ironi/satire
• Allusjoner
Senderargument:
-sender bruker sin egen eller andres person i argumentasjonen
• Autoritetsknepet
– fremhever egen autoritet ("Jeg som lege, vet at ……")
– fremhever andres autoritet ("Professor Olsen sier at …")
• Ekspertknepet
– "Pettersen er ekspert i petroleumsteknologi og sier at …"
• Kjendisknepet (idolknepet)
– "Ole Klemetsen bruker ….."
• Personlighetsknepet
– fremhever egen eller andres personlige egenskaper
("Jeg er flink i tennis og vet at…","Han er sterk og …")
• Representasjonsknepet
– representerer andre ("Knutsen er formann i
fagforeningen og mener at ….")
– gir seg ut for å representere andre ("Vi her i byen er
enig om at ….")
• Fornuftsknepet
– "Du som er så fornuftig og klok må jo være enig i ….”
Mottakerargument:
- sender forsøker å bygge opp under fellesskap mellom sender og mottaker
• Fellesskapsknepet
– "Vi her i klassen, må jo mene......."
• Flertallsknepet
– "Alle er jo enig om at ..........."
• Eksklusivitetsknepet (snobbeffekt)
– "Ni av ti filmstjerner bruker Lux."
• Konsekvensknepet
– "Du som er kristen, må jo være enig i at..........."
• Direkte appell (appellativ språkbruk)
– bruk av personlig pronomen "du"
– bruk av modale hjelpeverb "bør", "skal", "må"..)
– bruk av imperativ "kjøp", "slå", "kom".....)
• Nyhetsknepet
– "Nå endelig i Norge…"
• Livsstilsknepet
– "Dersom du vil ta vare på kroppen din, må du …."
• Analogiknepet
– trekke paralleller mellom ulike saksforhold
(eks.EU/Dyret i Bibelen, USA/Den store Satan)
Etos:
Senderens troverdighet (Kan vi stole på avsender?)
• Er argumentasjonen holdbar/gyldig? (dvs. at
argumentasjonen følger logisk resonnement)
• Er begrunnelsen dokumentert?
– vises det til kilder?
• Er begrunnelsen sann/usann?
• Kan begrunnelsen etterprøves?
– verifiseres/falsifiseres (bekrefte/avkrefte)
• Er begrunnelsen sannsynlig?
• Er argumentasjonen normativ?
• Generaliserer avsender?
– Et tilfelle blir gjort allment
• Finnes logisk brist?
• Er argumentene relevante?
– Har de noe med saken å gjøre?
• Er argumentutvalget snevert?
– Få begrunnelser/få argumenter
Forenklet modell
Logos:
-Tekstens saklige innhold
Patos:
-Bruk av
overtalelsesteknikker
Etos:
-Avsenders troverdighet
Åpen argumentasjon
gjennom relevante,
saklige og verifiserbare
argument/fakta
Informativt språk
Skjult argumentasjon ved Ekspressivt og appellativt
bruk av ord og uttrykk
språk
(knep, ironi,
bilder,allusjoner osv)
Argumentenes
holdbarhet, sannhet,
relevans..
noddi.com
Disposisjon
noddi.com
• Presenter teksten
(verk/forfatter/forlag/utgivelsesår)
noddi.com
• Kort handlingsreferat av hovedhandling
– maks ½ side
– ikke gjenfortell
noddi.com
• Formuler tema/budskap
• Vis hvordan ulike virkemidler blir brukt
– Bruk små sitater fra teksten flettes inn i analysen
noddi.com
• Autoral: forteller står utenfor handlingen
–Refererende/objektiv
• (refererer det som skjer/sies, ”flue på veggen”)
–Allvitende (tankereferat, forfatterkommentarer)
• Personal: forteller er med i handlingen og
refererer egne tanker
• 1. person (jeg/eg)
• 3. person (han, hun/ho)
noddi.com
• Direkte (karakteristikker av person/adjektiv)
• Indirekte (beskrivelse gjennom det personen
sier/gjør)
• Statisk (person som ikke forandrer seg)
• Dynamisk (person som forandrer seg)
• Indre (beskrivelse av egenskaper)
• Ytre (beskrivelse av utseende/ytre)
noddi.com
• Beskrivelse
• Påvirkning på personene
noddi.com
• Innledning
•
•
•
•
•
•
– In medias res (rett på sak)
– Presentasjon av personer og miljø
Rammefortelling (fortelling i fortellingen)
Kronologi eller tilbakeblikk/retrospektiv
Tidsforløp
Referat/scener
Kontrast (mørkt/lyst, god/dårlig….)
Spenningskurve
• Frempek/forvarsel
• Høydepunkt
• Vendepunkt
• Avslutning
• Lukket (avsluttet handling)
• Åpen (usikkert hva som skjer videre)
noddi.com
• Ironi (si det motsatte av det en mener) (mest brukt i
sakprosa/kåseri/essay)
• Overdrivelse (signaliserer gjerne ironi)
• Stiltone:
– Høystil (Bibelen/kansellistil)
– Normalstil
– Lavstil (muntlig språk)
• Dialogene:
– Dialekt
– Adjektivbruk
– Plussord/minusord
• Sammenlikninger (”lang som ….”)
• Metaforer (språklige bilder uten sammenlikningsord)
• Symboler (språklige bilder som går utover ordet selv)
noddi.com
• Hva vil forfatteren ha frem med
virkemidlene?
• Sitater fra teksten må være med i analysen.
–Bruk små sitater i kombinasjon med
analyse/kommentar
noddi.com
• Et ledemotiv er en konkret detalj som
opptrer gang på gang og får en symbolsk
funksjon
noddi.com
• Et motiv er en del av det materialet en tekst
gjør bruk av (f.eks et vennskap, en
streikesituasjon , et dødsfall …)
noddi.com
• Hvilket emne(r) tar teksten opp?
–Det teksten egentlig handler om
noddi.com
• Oppsummering av det viktigste i analysen
noddi.com
• For å oppnå høy måloppnåelse ( 6-5) kreves
en god forståelse av teksten. Videre må
hensikten med virkemidlene trekkes frem.
Sitater er også en nødvendighet, og
virkemidlene må knyttes opp mot temaet.
Språket må selvsagt være presist og feilfritt.
Lyriske tekster
• Beskriver noe subjektivt
– Stemninger
– Følelser
– Tanker
– Erkjennelser
• ”Diktets jeg” snakker direkte med leser
– Derfor ingen synsvinkel i dikt
Fortellende (episke) dikt
• En historie formidles
– Trymskvida
– Terje Vigen
Argumenterende lyrikk
• Forfatterne vil at leseren/tilhøreren skal mene
eller gjøre noe spesielt
– Kamplyrikk fra krigen
– Ungdomsopprøret på 70-tallet
– Rappere
Kamplyrikk – fast rytme og form
•
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og om igjen.
La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag.
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.
•
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.
Står tusen andre samlet
i steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.
Skriftbildet
• Typografien
– Tidligere; gjerne fast form
– Nå; friere former
– Korte linjer, gir pauser
– Ord alene får ekstra oppmerksomhet
Friere form: Jan Erik Vold
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
HØST
Når høsten kommer
og melankolien har satt seg
spiller djevelens orkester opp til dans.
En forrykende arie,
så vakker, så brutal
som om ingenting har skjedd
river stormen bort
de siste farger.
- J.E. Vold
Diktet beskriver tilstander
•
•
•
•
•
•
Refleksjoner
Ideer
Erkjennelser
Følelser
Stemning
Atmosfære
Det allmenne og personlige
• Det generelle
• Ikke knyttet konkret til personer i teksten
– Sammenlikn med en roman eller teaterstykke
• Har direkte betydning for leseren
• Ofte ”jeg” og ”du”
Ordene i lyrikken
• Ord kan ha flere betydninger
– Denotasjon (ordets egentlige betydning)
• Slik vi finner det saktekster
– Konnotasjoner ( de betydningene ordet vekker i
oss)
• Vi har private konnotasjoner (assosiasjoner)
• Vi har felles konnotasjoner
• BÅL = trepinner som brenner (Denotasjon)
• BÅL = kos, St. Hans, pølser (Konnotasjon)
Inndeling av dikt
• Strofer
– Oppdelt i verselinjer
Rytme, rim musikalitet
• Trykktunge og trykklette stavelser’
– Stolen
• Tung - lett
– En stol
• Lett – tung
• Fast rytme
• Fri rytme
Strofisk dikt - enderim og fast rytme
• Fullrim
– Lik klang fra og med siste trykksterke vokal
• Spenner – renner
• Hest - best
– Nesten alltid i slutten av verselinjene
• Klisje?
– Hjerte - smerte
Bokstavrim
• To eller flere trykksterke ord som står i
nærheten av hverandre
– Like konsonant (gull og glitter)
– Ulik vokal ( han åpnet seg, ut mot verden)
• Hensikt: binder teksten godt sammen + klinger
godt
Lydmalende ord
• Etterlikning av virkelige lyder
– Slafser
– Uler
– Pang
• Brukes i lyrikk, men også i tegnefilm/serier
Språklige bilder
• Metafor = bilde
• En tar et ord ut sitt vanlige bruksområde og
inn i et nytt
– Eks ”Du er en engel”
– Eks ”Han er solen i mitt liv”
Engel: religiøst
– brukes om mennesker som er snille
Hun er en stjerneelev
Klisjeer
• Metaforer som er ”oppbrukt” (brukt for mye)
– Min lille solståle
• Brukes mye i hverdagsspråket
Sammenligning
• Språklig bilde bundet sammen som eller lik
– Hun er snill som en engel
Besjeling og personifisering
• Besjeling:
– menneskelige trekkoverføres til noe
konkret/stofflig
• Dekkene hyler
• Personifisering:
– Abstrakte begreper får menneskelige
egenskaper/skikkelse
• Ensomheten er ryddig..
Symboler
• Kjærlighet
Betydningen skifter med
sammenhengen
Allegori
• Teksten står for noe annet
– Det konkrete kan overføres til noe abstrakt
– Hele teksten et bilde
• Eks. Animal Farm, Isslottet