Nr. 4 2012 - Klæbu Sparebank
Kundebladet Nr. 4 2012 Les bl.a. om: Restaurering av lokal kulturskatt Arbeidslyst hos Klæbu Industrier Kvikkleiren bekjempes Klæbu Sparebank. Hovedkontor: Tlf.: 04358 • Faks: 72 83 00 50 Avd. Heimdal: Tlf.: 72 83 99 00 • Faks: 72 83 99 25 Epost: [email protected] • Hjemmeside: www.klabu-sparebank.no Ansvarlig redaktør: Bjørn Riise Layout og produksjon: Grafisk Kommunikasjon AS Kundebladet Innhold Nr. 4 2012 2 4 Mange ville ha hjelp til selvhjelp 17 Banken bidrar til PET-scanneren 18 Restaurering av lokal kulturskatt 6 Sats på app 6 Banken slik du møter den. Vibeke Toini Bøgseth denne gang 8 Bør BSU-ordningen 24 Sangsvanene i Nidelva bli bedre? 10 Klæbu idrettslag 26 Kommentar fra Terras sjefsøkonom Jan L. Andreassen på rett vei 12 Lervik & Berge Bil 27 retter opp det meste Tanemspeiderne fikk bankpenger til gapahuk 14 Arbeidslyst hos Klæbu Industrier 15 Svean bru ble bygget for snart 90 år siden 20 28 Kvikkleiren setter begrensinger for hva som skal bygges, og hvor Nei, du får ingen gratis Ipad 22 Klæbu MX Sport I 2010 kom ny lov om barneforsikring fortsatt i svevet 30 32 Banken i strek og farger KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK med det, men i det mer langsiktige bildet er det nok et tveegget sverd. Vi har enda et år bak oss med stor reallønnsvekst i sum, samtidig som ”alle andre” land opplever mer eller mindre tilbakegang. Det vil ubønnhørlig føre til at mange norske arbeidsplasser – og potensielle arbeidstakere – blir utkonkurrert over tid, samtidig som at de fremtidige pensjoner kommer til å bli kuttet kraftig for de som har lang tid igjen til pensjonsalderen. Det er uunngåelig når lønnsveksten i flere år er vesentlig mye høyere enn rentenivået. Nesten som en naturlov. Så det er viktigere enn noen gang å legge noe tilside hvert år, og bygge opp reserver. Da er tiden kommet for ”julenummeret” av vårt kundeblad, og tiden er inne både for å se litt tilbake på året og for å se fremover på neste år. Hva har dette året ført med seg, og hva har vi i vente? Samlet sett, så har det vært nok et godt år for norsk nasjonaløkonomi. Det skyldes først og fremst at oljeprisen har holdt seg uventet høy gjennom året - og dernest at rentenivået har vært usedvanlig - om enn ikke helt uventet - lavt. I det korte bildet er det stort sett bare fordeler KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK I denne versjonen av Kundebladet fokuserer vi en del på banken som ”god hjelper” til lag og foreninger, og da primært for barn og unge. Men vi gir også en del penger til andre tiltak, og da primært rettet mot bevaring og/eller restaurering. Det primære er å ivareta vårt samfunnsansvar, men det ligger selvsagt også en viss markedseffekt i det for enkelte av prosjektene. Sponsing av idrettslaget er nettopp det, mens tiltak som gapahuk og restaurering av veggmalerier er rene kulturtiltak. I dette nummeret fokuserer vi også mer enn noen gang på elektronisk sikkerhet, og det er viktig at alle leser dette og setter seg inn i temaet. ”Undersøkelser” eller ”hyggelige invitasjoner” via epost som krever bruk av personnnummer, kortnummer eller mer tilsynelatende uskyldige personopplysninger må unngås. Og har du ikke allerede et kredittkort, så sørg for å skaffe deg et snarest (vi kan selvsagt bistå). Vi har siden i vår sett en sterk økning i svindel basert på at kunder har brukt vanlige debetkort/personkort i utlandet eller på nettet. Der bør man absolutt bruke kredittkort, og ikke noe annet. Et annet typisk eksempel er flybilletter, overnatting eller reiser bestilt via internett. Der gir kjøp med kredittkort mye bedre forbrukerbeskyttelse i tillegg, i motsetning til bruk av kort som er i direkte forbindelse med kundens egen bankkonto (debetkort). hjørne Banksjefens Vi er midt oppe i budsjettfasen for neste år, og ser for oss at veksten i boligpriser i løpet av få år vil flate ut. Neppe neste år, men en lavere vekst ligger i kortene. Vi tror også at vi nærmer oss en periode med lavere reallønnsvekst, rett og slett fordi forskjellen til alle andre land har blitt ubehagelig stor. Og ikke minst kommer det ny pensjonslovgivning for private i 2013, det vil nok i mye større grad sette søkelyset mot at man ikke både kan ha høy reallønnsvekst og vekst i pensjoner samtidig. Renten tror vi fortsatt vil være lav i 2013, og antakeligvis i ganske mange år fremover. Det skyldes at vi ikke kan ha mye høyere rente enn omkringliggende land, og i de fleste vestlige land så er økonomien ikke god – og det er heller ikke utsiktene de nærmeste årene. Derfor vil de holde renten lav, og ergo blir også norsk rente lav. Det får holde med nøkterne vurderinger for denne gang. En banksjefs jobb er å være realistisk og naturlig skeptisk, alltid – og slik må det være ;-) Og jeg skriver alle tekster selv uten ”medierådgivere” eller ”spindoctors” som genererer masse svada med mange fine vendinger, som vel ingen egentlig tror på…. Avslutningsvis vil jeg ønske alle kunder og forbindelser en riktig God Jul og et Godt Nytt år. Og en spesiell takk til de som er på jobb eller i beredskap i høytidene, slik at vi andre kan nyte ribben og kalkunen (eller annen god festmat) i fred og fordragelighet. Bjørn Riise Banksjef 3 Mange ville ha hjelp til selvhjelp Ny teknologi gir nye muligheter for bankkundene, og det var mange som ville se og lære hvordan man så å si kan drive sin egen bankfilial da vi midt i september inviterte til kundekveld nettopp med de mange selvbetjeningsløsningene som nå finnes, som tema. Et 30-talls interesserte var møtt frem for å lære mer om hvordan man selv kan holde oversikt og få utført mange banktjenester, enten det er via nettbank eller ved hjelp av mobiltelefon. Læreviljen var stor, enten man fikk prøve seg på datamaskinene i bankens kursrom, eller om man gjorde seg bedre kjent med mulighetene som ligger i ens egen mobiltelefon. Og, med en gang: Selv om det naturligvis gir flere muligheter, er det absolutt ikke noe krav at man bruker en moderne smarttelefon (som egentlig er en liten datamaskin). Også ved hjelp av «tradisjonelle» mobiltelefoner er det mulig å utføre en rekke banktjenester på egen hånd. Reaksjonene på gjennomgangene som bankens egne sto for var gjennomgående meget gode, ikke minst synes mange at mulighetene som finnes for å få oversikt over egne konti er nyttige. Ikke minst muligheten for å bli varslet via sms når det skjer noe på kontoen er nok en funksjon mange vil sette pris på. I tillegg til informasjon og opplæring var det naturligvis også tid til kaffe og litt godt til denne. Interessen for tiltaket var god. Og om noen gikk glipp av dette, eller rett og slett ikke fikk plass, er det på ingen måte umulig at det kommer en gjentakelse. Kunderådgiver Kristina Kvande informerer om NettBank. Dette er selvbetjeningstjenestene Utvalget av tjenester for den som ønsker å drive selvbetjening er blitt mange, og omfatter både vanlig telefonbank, mobilbank, app for smarttelefon osv., og naturligvis også nettbank. Allerede nå gir dette et bredt spekter av muligheter, og det kommer også til nye funksjoner fremover. Informasjon om tjenestene finnes blant annet på våre nettsider (www.klabu-sparebank.no), og det er også mulighet for å få hjelp til å komme i gang ved å kontakte banken direkte. En av årsakene til at det kan være nyttig å ta i bruk de nye selvbetjeningsløsningene, er at nye krav fra myndig- 4 hetene har ført til at bankene må være strengere med tanke på legitimasjonskrav i forhold til kundene, og det er også kommet sterke begrensninger når det gjelder hvilke opplysninger bankene kan gi gjennom telefonen. For eksempel når det gjelder spørsmål om saldo, og også når det gjelder å foreta overføringer mellom kontoer. For å holde deg løpende orientert, er det mulig å bruke sms-varsling som kan gi deg direkte beskjed fra kontoen din når der skje endringer. Du etablerer sms-varsling fra nettbanken, eller du kan få hjelp fra banken til å gjøre dette. Om du ønsker å starte varslingen fra nettbanken, gjør du det slik: 1. Logg inn i nettbanken 2. Gå til «Min mobil» i topp-menyen, og velg SMS-varsling til venstre 3. Følg instruksjonene, og velg hva du ønsker varsel for Det er mulig å velge mellom fem ulike varslingstjenester til mobilen: • Saldo - disponibel saldo på valgt dato eller ukedag • Saldo over - disponibel saldo over et valgt beløp • Saldo under - disponibel saldo under et valgt beløp • Innbetalinger - innbetalinger større enn valgt beløp • Utbetalinger - utbetalinger større enn valgt beløp KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Kunderådgiver Torill Tveit (til venstre) med ivrige deltakere på kundekvelden: Anne Dahl (delvis skjult), Tor M. Dahl og Judith Lervik Hansen . Dersom du f. eks. har opprettet en varslingstype for utbetalinger vil det bli sendt en SMS til din mobil i løpet av 20 sekunder etter at du har brukt kortet ditt. Tjenesten er priset til kr. 2,- pr melding Nettbanken Nettbank er også en velkjent tjeneste for mange etterhvert, og med nettbank driver du så å si din egen bankfilial hjemmefra, og kan gjøre unna banktjenestene når du måtte ønske det på en enkel og oversiktlig måte. En nettbankavtale gir døgnkontinuerlig adgang til (blant annet) disse tjenestene. • Betal regninger til inn- og utland • Bestille kvittering med oblat (til f. eks. medlemskort) • Legge opp regninger på forfall • Overføre penger mellom egne konti • Sjekke saldo og de siste bevegelser på konti • Oversikt over dine kort • Kjøp og salg av fond • Oversikt over aksjer- og fondsandeler i Terra • Oversikt over forsikringer • Avtaleoversikt • Elektronisk postkasse For å bruke nettbank må du naturligvis ha en datamaskin med internettilgang. Du må inngå en avtale med banken om bruk, og motta en personlig BankID for å få sikker tilgang. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Mobilbank MobilBank kan beskrives som en forenklet versjon av NettBanken for bruk på mobiltelefonen din. Tjenesten aktiveres gratis i din NettBank, og du betaler kun takst til din telefonoperatør for bruk av tjenesten Dersom du har en mobiltelefon som er nyere enn 3 år med nettleser så kan du høyst sannsynlig begynne å bruke denne tjenesten, og for eksempel betale regninger via din mobiltelefon. Du aktiverer MobilBank i din egen NettBank. Det er nødvendig å ha NettBank for å bruke MobilBank, og du kan også endre både PIN-kode og mobilnummer i NettBanken. Tjenesten er avhengig av at du bruker det vanlige mobiltelefonnettet, blant annet fordi tjenesten er avhengig av å hente inn ditt telefonnummer, og derfor trenger tilgang til telefonnettet for å bekrefte at det er du som logger deg på MobilBank. I MobilBanken kan du blant annet få kontooversikt, utføre betalinger, betale eFaktura, gjøre overføringer, se bevegelser på konto og legge transaksjoner til forfall. Dersom du bytter mobiltelefon vil MobilBank fungere som vanlig, men du må hente nytt bokmerke i NettBanken. Ved bytte av telefonnummer må nytt telefonnummer endres i NettBank under Brukeropplysninger for at MobilBanken skal fungere. MobilBanken er knyttet til ditt telefonnummer. Telebank Telebanken benytter du sikkert og enkelt via fasttelefon eller mobiltelefon. Ved å kontakte banken er det enkelt å inngå avtale og få kontinuerlig tilgang til banktjenester på denne måten. Du ringer TeleBanken på nr. 815 48 400 (fra utlandet +47 815 48 400) I telebanken kan du blant annet holde oversikt over saldo, og du kan også betale regninger. Alt du trenger er en telefon og evt. BankID for bekreftelse av betaling. Dersom du allerede har BankID, trenger du ikke ny. SMSbank SMSbank er en enkel tjeneste, men den forutsetter at du har TeleBankavtale. I så fall har mobiltelefon allerede tilgang til SMSbank. Du bruker SMSbank ved å sende standardiserte meldinger til 26120. SMSbank gir deg tilgang til følgende tjenester: • Disponibelt beløp og siste bevegelser på konto • Overføring mellom egne konti • Oversikt i forfallsmappen • Endring av personlig kode Banken hjelper deg med opprettelse av SMSbank. Sats på app Se neste side u u 5 Sats på app Dersom du har en ny smarttelefon, vil den beste løsningen for å ha rask og sikker adgang til de viktigste banktjenestene være å installere bankens app (dvs. et lite dataprogram på telefonen). Ved hjelp at denne kan du raskt og enkelt holde oversikt over dine forskjellige bankkontoer, og utføre mange av de vanligste banktjenestene selv. Mulighetene for hva du kan gjøre øker hele tiden. Du finner snarvei til disse på bankens nettsider, der er det en såkalt QR-koder som kan brukes til å laste ned appen. Den finnes for øvrig både til iPhone og til androidbaserte telefoner. Mobilappen fungerer også på iPad og android-nettbrett. Stor overgang til liten bank Vibeke Toini Bøgseth kom til Klæbu Sparebank fra en av de store forretningsbankene i 2010. Overgangen har vært bare positiv, både for Vibeke og kundene. – Rammer og regler er jo det samme her som i alle andre banker. Men i en lokal bank er det kortere og raskere beslutningsveier, god tilgjengelighet, faste kundebehandlere som det er enkelt og forholde seg til og som kjenner kunden. Når vi i tillegg kan tilby ett bredt spekter av produkter og gode priser, er det mange som takker ja til et tilbud fra 6 Klæbu Sparebank og Vibeke. Vibeke har tatt sin autorisasjon som finansiell rådgiver etter at hun kom til Klæbu Sparebank. Som kunderådgiver innen personmarkedet jobber hun først og fremst opp mot nye kunder, og det er en takknemlig oppgave, sier hun. Lokalbanken er viktig – De som i dag bruker større banker føler de får noe de har savnet ved å komme til oss. Tilgjengelighet og kjappe svar er noe kundene og jeg setter høyt. En annen viktig faktor er jo den innsatsen banken gjør både gjennom økonomisk støtte og annen støtte til lokale lag og foreninger. Det er jo mange som er innflyttere til Klæbu, og som kanskje ikke har tenkt over både at det finnes en lokal bank her, og også betydningen av dette, sier hun. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Som kunde møter du banken først og fremst i form av kundebehandleren som tar imot deg, enten det er i skranken eller over kontorpulten. I Kundebladet presenterer vi noen av ansiktene du møter når du kommer inn i et av bankens kontorer. – Tilgjengelighet og kjappe svar er noe kundene og jeg setter høyt. Gode miljø Som forholdsvis ny i banken forteller hun om en flott mottakelse internt da hun kom hit. – Jeg følte meg velkommen med en gang, for øvrig også i forhold til kundene. Internt i banken er det et meget godt og kollegialt miljø. Det er en god aldersspredning blant de ansatte, og de som er her, er godt kvalifisert og kunnskapsrike, og deler gjerne dette med de andre når det er nødvendig. I det hele tatt gleder jeg meg til å gå på jobb hver dag, sier hun. For øvrig har hun sin utdanning fra Trondheim Økonomiske Høgskole, og etter tre år der kom hun til Fokus Bank og ble der i ti år før veien gikk til Klæbu Sparebank. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK møter den Banken slik du Denne gangen møter du Vibeke Toini Bøgseth, som sitter i bankens kontor i Klæbu. Vibekes jobb er blant annet å skaffe nye kunder til banken. Innflytter selv Når Vibeke Toini Bøgseth skal kontakte innflyttere til kommunen, har hun for øvrig egne erfaringer med dette: Født og oppvokst i Trondheim (på Tyholt) valgte hun og familien i år å flytte til kommunen. – Også mulighetene for friluftsliv er viktig for oss, både skiløyper om vinteren og turterreng om sommeren er noe vi setter pris på, selv om vi også bruker en god del tid på hytta i Tydal, sier den tidligere topphåndballspilleren. – Vi hadde vel ikke planlagt dette, men etter å ha sett etter ny bolig i lang tid dukket det opp et fristende alternativ her, og vi flyttet hit i sommer. Det har vært en hyggelig opplevelse, sier hun. Med barn på ett og tre år fremhever hun ikke minst at det var enkelt å få barnehageplass i Klæbu. Og generelt sett tror hun at Klæbu er et bra sted for barna å vokse opp, med godt miljø og gode oppvekstvilkår. På CV-en er det nemlig ikke bare plass til faglige forhold. Vibeke har også en fortid som håndballspiller i eliteserien, selv om det nå begynner å bli noen år siden hun spilte på Sjetne IL da laget var i eliteserien. – Jeg spiller jo håndball fortsatt, men nå er det i bedriftsserien og først og fremst for at det er sosialt og gøy, sier hun. 7 BSU-ordningen er et godt tilbud til unge som vil skaffe seg et eget sted å bo. Men kanskje tiden nå er inne til å vurdere om ordningen bør gjøres enda bedre, skriver ass. fagdirektør Rolf Mæhle i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) i denne artikkelen. Sterk vekst i BSU-innskudd ordningen? Synspunktene på BSU-ordningen svinger fra forskere som vil avslutte ordningen, regjeringen som lar den stå uendret og finansnæringen som vil øke beløpsgrensene i den skattefavoriserte boligspareordningen. I mellomtiden vokser BSU-innskuddene i rekordfart. 25 milliarder kroner står nå på BSUkontoer i bankene. I løpet av 12 måneder har BSU-innskuddene økt med 25 prosent. Forklaringene er åpenbare: For det første er BSU-sparing ekstremt gunstig på grunn av skattefordelen og den høye renten bankene tilbyr sine BSU-kunder. For det andre gjør kombinasjonen av stigende boligpriser og strengere krav til egenkapital ved boligkjøp at spareviljen blant de unge øker. Sånn sett fungerer jo BSU-ordningen etter hensikten. 8 Men likevel er det uenighet om BSUordningens fremtid. Mens finansnæringen, med støtte fra blant annet den borgerlige opposisjonen, vil ha en kraftig økning i maksbeløpene både i forhold til årlig og samlet sparing, holder regjeringen igjen. Argumentet om at myndighetskrav om minimum egenkapital ved boligkjøp bør ledsages av økte rammer for BSU-sparing, faller på stengrunn i den rødgrønne regjeringen. mot fordi det fører til en ytterligere «overinvestering» i bolig. Boligbeskatning og Matteuseffekt Et av argumentene mot en utvidelse er at BSU-ordningen, med sin kraftige skattefordel, anses å være en del av den gunstige boligbeskatningen. En utvidelse av BSU-ordningen vil gjøre den samlede boligbeskatningen enda gunstigere, hvilket de fleste fagøkonomer er sterkt i Et annet argument er basert på en av lignelsene til evangelisten og apostelen Matteus. I «lignelsen om talentene», skal Matteus ha uttalt at «den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har». I fagøkonomisk sammenheng omfatter begrepet Matteuseffekten tiltak som favoriserer en i utgangspunktet favori- sert part. Med andre ord; en utvidelse av BSU-ordningen vil først og fremst favorisere de som allerede er i stand til å utnytte ordningen maksimalt. En som drar dette argumentet veldig langt, er Viggo Nordvik, forsker ved NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Til NRK Trøndelag tok han nylig til orde for å avslutte hele BSU-ordningen nettopp pga. Matteuseffekten. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK – på tide å utvide I det perspektivet kan vi si at hovedproblemet med BSU-ordningen ikke er for lave beløpsgrenser, men det faktum at de færreste klarer å utnytte ordningen maksimalt med dagens beløpsgrenser. Hvorfor er det slik? En viktig årsak er selvsagt at folk starter BSU-springen for sent. Det er et generelt (og isolert sett et godt) råd at du ikke bør starte BSUsparing før du betaler skatt. For mange betyr det sen sparestart, begrensede sparemuligheter (pga. trang økonomi) og kort tid frem til første boligkjøp blir aktuelt. Dermed klarer de ikke å nå maksimalgrensen. Derfor mener jeg mange er tjent med å starte noe BSU-sparing så tidlig som mulig, gjerne fra fylte 13 år. La gå at du da kan miste noe av skattefordelen, men på den annen side øker sannsynligheten for at du faktisk klarer å spare opp til maksimalgrensen på 150 000 kroner den dagen du trenger pengene til boligkjøp. Få når maksimalgrensen Et moment som i begrenset grad har vært del av debatten for eller i mot en utvidelse av BSU-ordningen, er det faktum at de færreste klarer å nå dagens beløpsgrenser for årlig og samlet sparing før de trenger pengene til boligkjøp. Undersøkelser fra flere banker indikerer at kun 10-20 prosent av BSU-kundene har klart å spare opp til maksimalbeløpet (150 000 kroner) når den avsluttes for å kjøpe bolig. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Et tilleggsargument for tidlig sparestart er de svært gode rentene bankene tilbyr på BSU-sparing. Denne, i kombinasjon med rentesrenteeffekten (som Einstein skal ha omtalt som den sterkeste kraften i universet), gjør det også lettere å bygge opp en solid egenkapital. Uansett hva man måtte mene om en utvidelse av BSU-ordningen, står en ting fast: BSU-sparing er gunstig, med eller uten skattefordel. Selvsagt ekstremt gunstig med, men gunstig også uten pga gode renter og tidligere sparestart. I den sammenheng er det kanskje verdt å minne om ordtaket; det gode må ikke bli den bestes fiende. Kanskje årets julegave? BSU – Boligsparing for ungdom – er uten tvil den beste spareordningen banken kan tilby. Ordningen kombinerer sparing med god rente og skattefordeler på en gunstig måte. Det er bare personer under 34 år. Pengene man sparer på denne måten, sammen med rentene, kan bare brukes til kjøp av ny bolig, eller til nedbetaling av lån på en bolig som var ny for deg etter at BSU-sparingen ble startet. En avtale om BSU-sparing betyr at det er mulig å spare inntil 20.000 kroner hvert år, og du får høy rente fra første krone. I tillegg kommer også 20 prosent av det årlige sparebeløpet tilbake som skattefradrag på inntekt. Det betyr at for hver 1000-lapp du sparer, reduseres skatten med 200 kroner. For å starte med BSU-sparing tar du kontakt med banken. Der blir vi enig om hvor mye du ønsker å spare hver måned, og om du allerede har BSU-konto i en annen bank kan du flytte denne til oss. Du binder deg ikke til sparebeløpet, det kan justeres om din økonomiske situasjon endrer seg Mange unge, kanskje særlig de som ennå ikke har egen inntekt, synes ofte at tanken på egen bolig ligger langt fremme, samtidig som de heller ikke vil ha glede av skattefordelene i ordningen. Men for foreldre eller andre som ønsker å gi noe som varer f. eks. i julegave: Hva med å opprette en BSU-konto for de unge, og gjerne bidra til sparingen de første årene? 9 Klæbu idrettslag på rett vei Etter en turbulent periode for om lag et år siden, er Klæbu idrettslag ifølge hovedstyrets leder Lars Roan på rett vei. Forrige høst og vinter, frem til årsmøtet i slutten av mars 2012, var det på sett og vis unntakstilstand i Klæbu idrettslag. Økonomisk rot, dårlig samarbeidsklima og andre ting førte til at både styrets leder og nestleder trakk seg, og det samme gjorde også lederen i fotballavdelingen. En tidligere leder av hovedstyret kalte det hele et ormebol, og idrettsrådets leder, som også valgte å takke for seg, bekreftet på en måte karakteristikken ved å uttale til Byavisa at ”det har vært både ubehagelig og utrivelig å delta på styremøter i KIL”. På årsmøtet ble Lars Roan valgt til ny leder i hovedstyret. Når Kundebladet nå møter ham til en samtale i lagets nye tilholdssted Sal B i Klæbuhallen, vil han helst ikke snakke om fortiden. Roan er mer opptatt av forestående oppussing og nyinnkjøpte møbler som skal bidra til å gjøre Sal B til et virkelig samlingspunkt for laget. Ser fremover - Laget sa nei takk til kommunens tilbud om å kjøpe Idrettsloftet for én krone, og vi har lagt bak oss de organisatoriske og økonomiske problemene vi hadde for et år siden. Nå ser vi fremover – både til å få satt i stand salen her så den vil fungere som et klubblokale, og til nye sportslige resultater som kan være med på å sette Klæbu på kartet, sier Roan. - Men det var altså ganske turbulent da du ble spurt om å ta over ledervervet – du var ikke redd for å gå på jobben som ryddegutt? - Jeg tenkte meg godt om i flere uker og snakket med mange, både om situasjonen som laget var i og om hvordan ting kunne gjøres. Jeg fikk mange gode råd, 10 men gjorde meg etter hvert opp mine egne meninger. Jeg kom til at fortid fikk være fortid, og jeg føler meg derfor i grunnen ikke som noen ryddegutt. Da jeg ble valgt på årsmøtet i mars, var jeg klar på at vi skulle se fremover uten å hefte for mye med det som lå bak. Vi startet på en måte på nytt, med blanke ark og med mange nye i hovedstyret. Vi tok tak i en del grunnleggende ting og jeg har en bestemt følelse av at vi er på rett vei. Vi har opprettet et arbeidsutvalg med fire personer som har hvert sitt ansvarsområde. Jeg tar meg av organisasjon og ledelse, Ellen Hole har ansvaret for økonomi, Henrik Tangen for anlegg, eiendeler og avtaler og Rune Nervik for sportslige aktiviteter og den løpende kontakten med avdelingene. Godt samarbeid - Etter min mening har vi i dag et godt og ryddig samarbeid i hovedstyret og med de enkelte avdelingene, sier Roan og fremholder at det er overmåte viktig for et idrettslag å fremstå som ryddig, både når det gjelder organisatoriske, idrettslige og økonomiske forhold. Klæbu idrettslag er ikke bare kommunens største frivillige organisasjon, men jobber opp mot barn og unge og skal og bør være et godt eksempel i all sin fremferd og virksomhet. - Dette er ikke minst viktig når det gjelder økonomien. Her er det et stort og innviklet regelverk å forholde seg til, og lett å trå feil, ikke minst overfor skattemyndighetene. Vi har derfor avtale med et regnskapsbyrå som tar seg av regnskapsførselen og fungerer som rådgiver. Administrativ orden er i hele tatt en betingelse for at fokus kan rettes mot det vi egentlig skal drive med, nemlig idrett. Har etablert driftsselskap Roan forteller at flere viktige ting har skjedd i løpet av de månedene han har sittet som leder. Laget har altså for det første flyttet fra det såkalte idrettsloftet til Sal B i Klæbuhallen, og skal nå pusse opp og utvikle salen til et fullverdig klubblokale. Dernest er prosessen med å skaffe bygda en ny løypemaskin fullført. Maskinen er ankommet, betalt og klar til bruk. Roan påpeker at Nordmarka er et flott skiterreng som benyttes av langt flere enn bare klæbygger, så det å ha KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Håndball er en av de store avdelingene i Klæbu idrettslag, men både avdelingens leder Jørund Ulstad (t.h.) og styreleder Lars Roan mener at den kan utvikles videre. er til fordel både for laget, de enkelte medlemmene, for butikken selvsagt og for bygda gjennom arbeidsplasser og skatteinntekter. Nærheten gjør at det er lettere å ta opp ting man måtte være misfornøyd med. Butikken er i stand til raskt å skaffe ting den ikke måtte ha, og det er viktig at medlemmene nå bruker ”vår egen” sportsbutikk, sier Roan. Gjenvollhytta er et av Klæbu idrettslags gode tilbud, og både hovedstyret og hyttestyret jobber for at hytta skal brukes mer. At en ny løypemaskin er på plass øker sikkerheten for at skiløperne alltid finner gode spor. gode løyper der er god reklame for kommunen. Samtidig med anskaffelsen av ny løypemaskin er det opprettet et eget driftsselskap – Klæbu il drift AS – som skal ta seg av driften av løypemaskinene. Selskapet skal trolig også drifte kunstgressbanen på Sørborgen og kan eventuelt gå inn som driver av Gjenvollhytta. Et eget driftsselskap er ifølge Roan ryddig og oversiktlig og sørger for at disse gjøremålene drives adskilt fra lagets og avdelingenes sportslige aktiviteter. Avtale med MX Sport - Kommunen har fått sin egen sportsbutikk som laget nå har inngått avtale med. Hvor viktig var det å få det på plass? - Det var veldig viktig. Da butikken kom hadde idrettslaget nettopp inngått ny avtale med en større sportskjede. Dette måtte laget forholde seg til, men nå har vi heldigvis fått ryddet opp i dette og fått en avtale med vår lokale butikk. Dette KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Nye aktiviteter - Laget har aktive avdelinger innen ski, fotball, håndball, badminton og orientering. Kan det være aktuelt å utvide til andre idretter i tillegg? - Vi skal være åpne for det. Laget har tidligere hatt aktive også i turn og friidrett, og jeg ser ikke bort fra at dette kan tas opp igjen. En trimgruppe kan også være aktuelt, både for å ta seg av Johan Nordahl Brun-marsjen – en turmarsj som vil bli arrangert under kulturuka og som vi håper kan bli en tradisjon – og for å trekke voksne og eldre opp av sofaen og ut på tur. Idrettslaget har forresten i forbindelse med turmarsjen meldt seg inn i Norges Turmarsjforbund, og vi ser ikke bort fra at det kan komme deltakere til marsjen fra også andre deler av landet. Samarbeid med de andre idrettslagene i Klæbu kan også være aktuelt – innebandy-klubben har for eksempel allerede gitt uttrykk for interesse for å delta i Idrettsskolen. Betaler trenerutdannelse - Det er fra idrettshold gitt uttrykk for at bruk av foreldre som trenere, uten utdanning som trenere, er en ulykke for idretten. Hvordan er situasjonen i Klæbu? - Den er i hvert fall ikke verre enn andre steder. Det er soleklart ønskelig at trenere skal ha utdannelse, og dersom noen vil dra på kurs for å styrke kompetansen sin, så betaler vi for det. Gaven fra vår hovedsponsor Klæbu Sparebank da laget fylte 100 år, var penger som skal brukes nettopp til å høyne kvaliteten på lagets trenere. Vi arrangerte i høst for øvrig en kveld for trenere og oppmenn der 35 deltok. - Dette betyr vel også at laget tar mål av seg til bedre resultater? - Selvsagt. At utøvere fra Klæbu markerer seg, er noe av den beste reklamen vi kan få for bygda vår. Stafettbronsen på ski i 2011 var noe som ble lagt merke til, og det er ikke meg imot om bragden blir gjentatt, noe som er fullt mulig med de løperne og den rekrutteringen vi har. Innen håndball er piker 16 år på nasjonalt nivå, og det bør være et mål å bygge opp et damelag som kan markere seg over tid på høyt nivå. Det er andre bygder og lokalsamfunn som har vist at det går an – for eksempel Skogn i sin tid og Selbu nå i nyere tid, sier Lars Roan, som trives som leder av Klæbu idrettslag og oppfordrer folk til å bruke lagets nye hjemmeside for å holde seg oppdatert på det laget driver med. At Klæbu Sparebank fortsatt er lagets hovedsponsor, er han også meget godt fornøyd med. - Vi hadde et møte med banken i høst og kan bare fastslå at samarbeidet sett fra vår side fungerer godt, sier idrettslagets leder. 11 Retter Olav Lervik og Oddvar Berge ønsker kundene velkommen til Lervik & Berge Bil AS. Alle som har kjørt til eller fra Klæbu sentrum har nok lagt merke til det lille bilverkstedet man passerer underveis. Og selv om de fleste nok ønsker å slippe verkstedbesøk, er det heldigvis for Olav Lervik og Oddvar Berge mange som kjører innom for å få hjelp hvis man for eksempel har vært så uheldig å få en bulk, lakkskade eller større karosseriskade på bilen. – Og her får de hjelp, sier Lervik og Berge, som sammen driver Lervik & Berge Bil AS. De to, som også er de eneste ansatte i bedriften, forteller at de har spesialisert seg på alt som har med bilens karosseri å gjøre. – Om det er skader på ruter, steinsprut eller oppriping, lakkskader, skader på skjerm, støtfanger eller større skader, vi fikser det, sier de. 12 Snart ti år De to, som forteller at de til sammen har omkring seksti års erfaring innen faget, startet verkstedet i Klæbu i 2003, med andre ord kan de neste år se tilbake på ti års virksomhet i kommunen. – Da vi fant ut at vi skulle starte for oss selv etter å ha arbeidet i bransjen i mange år i Trondheim, er det nok ikke til å komme forbi at vi opplevde å bli møtt med noe skepsis. Men den beste måten å overvinne det, og få virksomheten til å vokse, er jo å levere kvalitet. I starten var det mange som kom med «nr. 2-bilen» for å få hjelp. Etter å ha sett resultatet var det «hovedbilen» som kom neste gang, og etter hvert gikk ordet omkring blant naboer og kjente, som også kom til oss, forteller de to. Ikke fra Klæbu Begge er innflyttere; Lervik fra Surnadal og Berge fra Hitra, og det var tilfeldigheter som gjorde at de havnet i Klæbu: – Da vi var på utkikk etter et sted å starte opp fant vi anlegget her til salgs, og vi slo til. Noe vi ikke har angret på. Vi ligger godt til, særlig i forhold til de lokale kundene som synes det er praktisk å sette igjen bilen her når de skal ha gjort noe, fremfor å måtte kjøre inn til Trondheim for å få hjelp. De fleste reparasjonene som blir gjort, er skader som dekkes av forsikringsselskapene, selv om det også kommer en del kunder som skal betale selv. Uansett legger Lervik og Berge vekt på service. – Vi prøver å ta hånd om alt, slik at kunden bare kan levere her, og komme tilbake og hente en strøken bil når vi er ferdig. Vi ordner alt, kostnadsoverslag, kontakten med forsikringsselskap, utfører arbeider osv. Og om kunden skal ha leiebil mens egen bil står her hos oss, tar vi også hånd om dette, slik at leiebilen står klar her når det er nødvendig. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK opp det meste Moderne utstyr er nødvendig i et moderne bilverksted, og Berge & Lervik kan tilby det beste på markedet. – Om det er noen årstid som utmerker seg med mer skader, er det faktisk sommeren. Men det skyldes kanskje at det er mer trafikk og flere som kjører mye da enn om vinteren. Fornøyde kunder Totalt sett forteller Lervik og Berge om fornøyde kunder, som gjerne kommer tilbake. – Vi er jo små og ubyråkratiske, så det er raskt å få hjelp og svar hos oss. Det fikk vi for øvrig bekreftet da vi var på besøk hos bedriften: En kunde stanset utenfor og ville ha en vurdering av en stripe i lakken på bilen. En rask sjekk av skadeomfang og biltype etc. var det som skulle til før kunden kunne gå ut med et prisoverslag, og løfte om en telefonbeskjed når de hadde fått sjekket opp hvor raskt reparasjonen kunne gjennomføres. Strenge krav Om lokalene ser beskjedne ut eksteriørmessig, er det et velutstyrt verksted de to kan vise frem når vi er på besøk, med verktøy og utstyr som til sammen er i millionklassen: – For det er strenge kvalitetskrav til oss i dag, vi har det ikke noe «lettere» enn de store i bransjen. Vi må gjennom de samme godkjenningsprosedyrene fra Statens Vegvesen som de andre, og for at vi skal kunne gjøre godkjente reparasjoner på biler av de ulike merker må vårt utstyr tilfredsstille de kravene som stilles da, for eksempel når det gjelder sveiseutstyr. Det samme gjelder HMS. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK I tillegg til karosserireparasjonene driver selskapet også med bruktbilsalg i noen utstrekning. – Vi selger vel omkring tjue biler i året, og også på dette området legger vi stor vekt på å imøtekomme kundenes ønsker. Derfor opplever vi ofte at det kommer noen som har spesielle ønsker, enten det gjelder bilmerke, modell eller f. eks. farge, og da pleier vi å klare å skaffe dette i løpet av rimelig tid. Jevnt gjennom året I motsetning til hva man kanskje skulle tro, sier de to at aktiviteten er jevnt fordel gjennom hele året. – Det er også greit for oss at vi har en oversiktlig konkurransesituasjon, i Klæbu sentrum har vi ingen konkurrenter som driver innen det samme. Vi har jo bensinstasjonen på andre siden av sentrum som også driver verksted, men der er det så greit at de driver bare med motor og mekanikk mens vi tar oss av karosseriet, slik at vi kan samarbeide i stedet. Lervik & Berge Bil har vært kunde hos banken helt siden de startet i 2003. Forsikringene har de i Terra, og er fornøyd med begge deler: – Da vi etablerte oss her i Klæbu var det naturlig å gå til den lokale banken, og det har aldri vært noe som har fått oss til å tenke på noe annet. For en liten bedrift som vår er det greit å forholde oss til en liten bank. Der er alt enkelt og oversiktlig, vi har faste folk å forholde oss til, og vi får raske og greie svar når det er nødvendig. 13 Arbeidslyst hos Klæbu Industrier Børge Hergren, daglig leder ved Klæbu Industrier, leder en bedrift med mange aktiviteter og stort engasjement, men han tar gjerne imot flere arbeidsoppdrag. Mange typer oppdrag Det er et oppdrag med montering av elektroniske komponenter som nå er borte, og Børge Hergren står gjerne klar til å ta på seg lignende typer arbeid: – Dessverre forsvant et viktig oppdrag for oss tidligere i år, og nå er muligheten der for bedrifter og næringsdrivende, vi har kapasitet til å ta på oss det kunden ønsker å få utført, sier han. – Vi kan ta på oss andre oppdrag, så om det skulle være bedrifter som for eksempel trenger hjelp til pakking, montering, utsending av brev osv. hjelper vi gjerne til, sier han, og forteller at man allerede er i samtaler med aktuelle kunder. Stor variasjon Klæbu Industrier AS er en attføringsbedrift som tilrettelegger arbeid for personer med bl.a. nedsatt arbeidsevne/ arbeidsfunksjon. Målet er å tilbakeføre personer til et aktivt arbeid i det ordinære arbeidsmarkedet. Man legger stor vekt på utvikling av de som har arbeidet sitt ved bedriften, i tillegg leverer vi en lang rekke varer og tjenester. Driften er delt i tre avdelinger: VAMtorget som i hovedsak driver vaskeri og produserer filleryer m.m. Serviceavdelingen leverer fruktkurver og som ferdigstiller og sender ut ulike elektroniske artikler for en ekstern bedrift. Park & Grønt tilbyr ulike former for skjøtsel, grønt arbeid og vedproduksjon. 14 fleste som er i bedriften kommer fra Klæbu, men man har også noen som kommer fra Trondheim og Skaun. Hergren sier man har er en fleksibel og serviceinnstilt bedrift, med mange spennende produkter. Blant annet fremhever han tjenesten med levering av fruktkurver til bedrifter som er blitt populær. – Målet er å tilbakeføre personer til et aktivt arbeid i det ordinære arbeidsmarkedet – Men vi tar gjerne imot flere henvendelser. Dessuten ønsker vi oss stadig praksisplasser ute i forskjellige bedrifter, så det er bare å ta kontakt med oss, sier han. Mange arbeidsplasser Klæbu Industrier (som vi for øvrig har omtalt utførlig i Kundebladet tidligere) har nå 13 ordinær ansatte, i tillegg til at man har 40 personer som er inne i bedriften gjennom ulike typer tiltak. De Også innen ulike typer trevarer har bedriften mange fine og populære produkter. Dessuten leverer man også ved, og det er blitt en betydelig aktivitet. – Og om det blir kaldt utover vinteren, regner jeg med at aktiviteten på dette området vil stige. Årlig leverer vi omkring 2000 sekker med 60 liter ved av god kvalitet, men vi har ikke problemer med å møte økt etterspørsel. Vi ønsker selvfølgelig at flere støtter opp om vårt attføringsarbeid, sier han. Les mer på: www.klabuindustrier.no Bedriften kan kontaktes på tlf: 72 83 33 00 eller på [email protected] KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Bruene i Klæbu I vår serie om bruene over Nidelva i Klæbu, er vi denne gang kommet til Svean bru. Svean bru Brua over Nidelva ved Svean ble bygget i 1925 og er etter dagens standard heller smal. Kjørebanen gir bare plass til én bil, men trafikken er sjelden så stor at dette byr på problemer. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Det er nesten litt rart å tenke på, men det er ennå ikke 90 år siden brua over Nidelva ved Svean ble bygget. Helt nøyaktig var det i år 87 år siden brua sto ferdig (i 1925). Årsaken til at den ble bygget var i og for seg ikke et trafikkmessig behov, men at Trondheim Elektrisitetsverk noen år tidligere hadde startet byggingen av Svean kraftverk og trengte å komme seg over elva med maskiner, utstyr og arbeidere. uu 15 Bruene i Klæbu Som det fremgår av bruartikkelen i forrige utgave av Kundebladet, ble det allerede i 1870-årene bygget bru over Nidelva litt nedenfor Hyttfossen (Springfossen bru). Denne brua, og den gamle muligheten for å bli ferget over elva ved Svean, ivaretok det behovet folk på den tiden hadde for å komme seg over elva. Da Trondheim Elektrisitetsverk i forbindelse med byggingen av Løkaunet kraftstasjon i 1924 bygget en ny Springfossen bru som også kunne trafikkeres av hester med vogn, og til og med av de få bilene som tok til å komme i trafikk, så var også denne siden av tidens trafikkmessige behov dekket. Elektrisitetsverket hadde imidlertid behov for bru også ved Svean, hvor arbeidet med kraftstasjonen der hadde kommet i gang allerede i 1921. Fra Moen ble det bygget en helt ny anleggsvei ned mot Svean, hvor folk og materiell ble fraktet over med en fergepram inntil brua ble ferdig på sensommeren 1925. Ferge siden 1700 Som nevnt fantes det en eldgammel mulighet for å bli ferget over elva ved Svean. Den første fergemannen man kjenner til her het Ole Marte-odden. 16 Han var født i 1651 og er omtalt som fergemann i et skrift fra 1701. Noen år senere, i 1712, ble fergestedet drevet av brukeren på Moen gård, Ole Toresen, og etter ham ble fergevirksomheten trolig ivaretatt av husmennene som bodde på Moodden, en av de eldste husmannsplassene under Moen. De siste som drev dette fergestedet var ekteparet Peder Olsen og Ingeborg Tomasdatter, som bodde på husmannsplassen Eidstusve. Da Peder døde i 1912, fortsatte Ingeborg virksomheten i noen år, kan hende og mest sannsynlig helt til elektrisitetsverket kom inn i bildet i 1921. En eventuell ”arvtaker” av fergevirksomheten er i hvert fall ikke kjent. Prisen for en tur over elva på denne tiden var syv øre. Piperøykende snorklipper Ingeborg Tomasdatter var født i Selbu i 1841, og var altså 80 år da elektrisitetsverket overtok. Hun var etter at hun kom til Klæbu blitt en kjent person i bygda, nærmest en bygdeoriginal, som på folkemunne gikk under navnet ”Mælkona” eller bare ”Mæla”. Et av hennes fremste kjennemerker var at hun var en ivrig og lidenskapelig piperøyker. Da Svean bru var ferdig, ønsket elektrisitetsverket å markere dette og ba Mælkona bli med for å foreta åpningen. Begivenheten er av et øyenvitne levende beskrevet i elektrisitetsverkets bedriftsblad Watt’n i 1955: ”Klokken 15 presis hadde oppsynsmann Hangerås fått plassert gjesten i baksetet på sin åpne Star, og ulltråden (en rød ulltråd gjorde tjeneste som det tradisjonelle silkebåndet) hadde jeg spent ut midt på broen. Vi nådde broen og hostet og harket oss utover mot ulltråden. ”Syningen” (oppsynsmannen) stanset, for nå var det meningen at hun som skulle åpne broen skulle stige ut, gå frem foran bilen og klippe ulltråden av. Men nei! Ut av bilen ville hun ikke! Hun satt så godt der hun satt hun! Dampet på pipa mens jeg sto parat for å hjelpe henne ut av vognen og geleide henne frem til ulltråden – jeg mener silkebåndet. Men ”syningen” visste råd. Han gikk bak ekvipasjen, skjøv den langsomt fremover, idet vi når tråden, løfter jeg den opp, bilen glir innunder og KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Banken bidrar til PETscanneren Denne høsten har det vært en stor «dugnad» for å samle inn penger til den nye PET-scanneren som har vært sårt savnet ved St. Olavs Hospital, og også Klæbu Sparebank har gitt sitt bidrag til finansieringen. – Det mangler ikke på forespørsler om å gi støtte til gode formål, og det er ikke til å legge skjul på at ofte er vi tilbakeholdne. Men denne gangen var både styret og jeg enig i at dette måtte vi være med på, sier banksjef Bjørn Riise. Bruhodene, fundamentene og bærebjelkene av stål er fortsatt de samme som da Svean bru ble bygget for snart 90 år siden. Men brua er i god stand. ”Mælkona” fikk æren av å åpne Svean-brua. med en elegant bevegelse klipper vår gjest i baksetet tråden over: Broen er åpnet!” Så hører det vel med til historien å nevne at Mælkona døde i 1929, 88 år gammel. Fortsatt samme bru Dagens Svean bru er fortsatt den samme. Bruhodene, fundamentene og bærebjelkene av stål er ikke skiftet ut, og det er heller ikke brulegemet av tre. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Men brua har selvsagt vært ettersett og utbedret opp gjennom årene, og kjørebanen har fått asfaltdekke. Brua er etter dagens standard heller smal – kjørebanen er på ca. tre meter og gir bare plass til en bil. Trafikken er imidlertid fortsatt ikke større enn at dette er problemfritt. På hver side av kjørebanen er det smale gangfelt som fotgjengere kan redde seg opp på dersom det skulle komme en bil mens man er på vei over. Noen planer om ny bru eller vesentlige endringer av den eksisterende, foreligger ikke så vidt vi kjenner til. Områdene omkring, både på Sveansiden og på Moodden på vestsiden, er i dag tilrettelagt for familievennlig friluftsliv, og er tilpasset for bevegelseshemmede. På Moodden finnes toalett, gapahuker, bålplasser og mulighet for sjøsetting av kano, kajakk eller robåt. Fra Svean går det en fin turvei sørover til Hyttfossen. Kort beskrevet er en PET-scanner et avansert medisinsk apparat som kan bidra til å oppdage blant annet kreftsykdom på et mye tidligere tidspunkt enn ved hjelp av annet utstyr og metoder. Det har vært et savn at St. Olavs Hospital har manglet dette apparatet, og at pasienter har måttet dra til Oslo for å kunne bruke dette hjelpemidlet. Det ble anslått at det ville koste omkring 25 millioner kroner å finansiere et slikt kreftutredningsapparat, penger som ikke fantes på de normale budsjettene. Vår banks kollega Sparebank 1 Midt-Norge stilte seg imidlertid i spissen for en innsamlingsaksjon. Givergleden viste seg å være stor, og tidlig på høsten var midlene på plass, etter at en lang rekke lokale bedrifter og også enkeltpersoner hadde gitt sine bidrag. – Vi synes dette var et formål som absolutt fortjente vår støtte, sier Riise. Dette er noe som angår mange mennesker, også blant våre kunder, og vi fant det viktig å bidra til å kunne oppdage en så alvorlig sykdom som kreft tidligere og dermed gi de som blir rammet bedre muligheter for en utsatt gruppe. En tidlig diagnose øker sjansene for å overleve sykdommen. Det nye utstyret vil trolig kunne være på plass ved St. Olavs Hospital i løpet av neste år. 17 Banken støttet restaurering Mange av veggmaleriene som Kaare Hegle laget til skolene på Lysklett og Tulluan forteller om datidens jord- og skogbruk. Bildene på Tulluan er nå flyttet til Gamle Festsal. Alle som har besøkt Lysklett grendahus eller Gamle Festsal på Hallset, har lagt merke til veggmaleriene der med historiske motiver fra Klæbu. Nå er maleriene på Lysklett blitt restaurert med delvis støtte fra banken. I 2010 ble syv av de i alt 19 maleriene som pryder veggene i grendahuset på Lysklett ødelagt av en vannlekkasje fra den ene av de to leilighetene i annen etasje. Noen av bildene ble betydelig ødelagt, og eksperthjelp var nødvendig for å få klarlagt om de kunne reddes, noe styret i grendalaget sterkt håpet på. Laget fikk etter hvert kontakt med kunstneren Marit Bjartnes, som påtok seg å restaurere dem. Kostnadene med dette arbeidet ble dekket av forsikringen. Bjartnes så i forbindelse med arbeidet at også de øvrige tolv maleriene var modne for vedlikehold. Kryssfineren som bildene er malt på, var i årenes løp blitt tørr og sprø, og malingen var begynt å flasse av en del steder. For øvrig var malingen 18 i det store og hele blitt falmet og burde derfor friskes opp. Ifølge Bjartnes kunne dette arbeidet utføres for 48 000 kroner. Fikk halvparten av banken Ettersom disse tolv maleriene ikke var skadet av vannlekkasjen, var dette et arbeid som ikke ville bli dekket av forsikringen. Grendalaget måtte derfor gå andre veier. En ”mimrekveld” i grendahuset for bygdas godt voksne befolkning innbragte 5500 kroner, og fra Klæbu Sparebanks kulturstiftelse fikk laget 24 000 kroner. Resten ble finansiert av gaver og egenkapital. - Vi er veldig glade for at vi har fått til dette, for disse bildene er en lokal kulturskatt, sier lederen i Lysklett grendalag, Eva Irene Skjevik. Skoleutsmykking Bakgrunnen for at veggmaleriene ble til er som følger: Sommeren 1936 ble to nye skoler i bygda ferdigstilt. Den ene var Lysklett skole, den andre Tulluan skole. Presten, Arne Skjånes, foreslo at skolene burde utsmykkes og at kommunen burde ta kontakt med en kunstner for å få dette til. Byggekomiteen gikk imot forslaget fordi det ville øke byggekostnadene, men ordfører Bernt Forseth, som også var formann i byggekomiteen, foreslo at man kanskje kunne få dette til gjennom en innsamling blant bygdas befolkning. Gjennom sin bror Ivar, som var ordfører i Trondheim, fikk sogneprest Skjånes kontakt med Kaare Hegle, som på denne tiden nylig var ansatt som teatermaler ved Trøndelag Teater. Hegle syntes dette var en interessant idé, og tok på seg oppdraget med å utsmykke de to skolene mot et honorar på 200 kroner. Glimt fra dagliglivet Sammen kom Skjånes og Hegle frem til at maleriene skulle fremstille glimt fra livet i bygda. En del av bildene forteller hvordan jord- og skogbruket ble drevet for snart 80 år siden, noen gir andre KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK av lokal kulturskatt Det kanskje mest interessante veggmaleriet i grendahuset på Lysklett viser gamle Klæbu kirke som ble revet for om lag 220 år siden for å gi plass til dagens kirke. Leder Eva Irene Skjevik (t.h.) og nestleder Jill Reinåsdal i Lysklett grendalag er stolte av kunstskatten de ”arvet” da Lysklett skole ble til grendahus, og glade for at veggmaleriene nå fremstår som nye etter en omfattende restaurering. glimt fra dagliglivet i bygda og flere av maleriene tar oss med inn i datidens skole. På Tulluan skole fremstiller noen av bildene dessuten dyr og fugler – harer, rev, elg, bjørn, ulv og orrfugl. Ett av bildene på Lysklett skiller seg ellers ut fra de øvrige. Det er dobbelt så stort som de andre og viser gamle Klæbu kirke, som sto på samme sted som dagens før den gamle ble revet i 1790 for å gi plass dagens kirke. Maleriet er basert på skisser som ble laget av Gerhard Schøning da han besøkte Klæbu i 1773 og 1774 og forestiller en søndag formiddag med både prest og vanlige bygdefolk på vei til kirken. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Ble flyttet fra Tulluan Bildene som Hegle malte på Lysklett skole henger altså på samme plass ennå, til glede for alle som bruker huset etter at skolen ble nedlagt og huset tatt i bruk som grendahus i stedet. Tulluan skole var i bruk som skole og lærerbolig helt til 1987. Da huset i 2001 ble bygget om til leiligheter, ble de 19 veggmaleriene der besluttet flyttet til Gamle Festsal ved Seminarplassen på Hallset og kan altså beskues der. Kunstneren Kaare Hegle, som laget veggmaleriene ved Lysklett skole og Tulluan skole, var født i Steinkjer i mars 1909 og vokste opp i en musikalsk familie. De fleste i familien spilte i korps og drev med dansemusikk. Allerede som gutt viste også Kaare Hegle betydelige kunstneriske anlegg. Han spilte klarinett i Steinkjer Guttemusikk, men det var åpenbart tegning og maling som var hans sterkeste kort. Mot slutten av 1920-årene kom han i Oslo i lære hos en dekorasjonsmaler, og gjennomførte samtidig Kunst- og håndverkskolen på kveldstid. Om lag ti år senere ble han i 1936, etter mange forskjellige typer oppdrag (bl.a. dekorering av apoteket og Kaffestuggu på Røros) ansatt som teatermaler ved Trøndelag Teater. Tilfeldighetene ville altså at det samme år sto to nye skoler ferdig til bruk i Klæbu, Lysklett skole og Tulluan skole, og som det er redegjort for i hovedartikkelen, påtok Hegle seg oppdraget med å utsmykke dem. Etter noen år som teatermaler i Trondheim fikk Hegle tilbud om en tilsvarende stilling ved Det Nye Teater i Oslo, og der ble han resten av sitt yrkesaktive liv. Innimellom hadde han på grunn av sin dyktighet ”gjesteopptredener” som teatermaler også ved en rekke andre teatre som Chat Noir og Edderkoppen i Oslo, Den Nationale Scene i Bergen, Trøndelag Teater (siste gang i 1959), Oscarsteatern i Stockholm og Storan i Göteborg. Som en erkjennelse og takk for innsatsen ved de to nevnte revyteatrene, var Hegle den første som mottok Leif Justers revypris. I tillegg til arbeidet ved teatrene ble han for øvrig også benyttet som interiørkonsulent for en rekke hoteller og restauranter når det gjaldt valg av farger, deriblant Holmenkollen Turisthotell og Frascati restaurant i Oslo, Operagrillen i Stockholm og Hotell Norge i Hamburg. Hegle mottok for sitt virke Kongens fortjenstmedalje i gull. Han døde i 1986. 19 Kvikkleiren bekjempes Klæbu opplever stor tilflytting, og det er også mange som gjerne vil komme til kommunen. Dette fører i neste omgang til behov for eksempel barnehager, skoler osv. Det er imidlertid ett problem: Kvikkleiren som ligger under store deler av området, og som setter begrensinger for hva som skal bygges, og hvor. – Men nå skjer det viktige ting på dette området, og de siste årene har det vært gjort en stor innsats for å sikre nye områder mot rasfaren, forteller plansjef Geir Magne Sund i Klæbu kommune. Store områder Det var i 2006 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) leverte en omfattende rapport med oversikt over kvikkleiresoner i Klæbu som et ledd i et statlig program for økt sikkerhet mot leirskred. Ifølge rapporten var det til sammen 11 kvikkleiresoner med ulik faregrad og risiko knyttet til skred i kommunen. NVE og kommunen ble enig om å prioritere utredning og sikringsarbeid i to soner. Det ene gjaldt det som kalles sone 1100 Litjugla, den omfatter blant annet Sørborgen barneskole, Klæbu ungdomsskole og Klæbuhallen. Den andre gjaldt sone 1102 Klæbu, og omfatter deler av sentrum og Hallset-området. Stor fare For begge områdene er situasjonen at det er steder der mange mennesker – ikke minst barn og unge – samles, og blir dermed utsatt for alvorlig fare. I sone Litjugla oppholder det seg daglig rundt 800 skoleelever og ansatte, og dette området ble plassert i høyeste fareklasse. Kvikkleiresonene (rød) omfatter store deler av Klæbu, og har stor betydning for videre utvikling av kommunen. Flytting av bebyggelse og virksomheter er ikke noe alternativ, derfor er det nødvendig med omfattende sikringsarbeider. Etter at det var gjort omfattende geotekniske undersøkelser og vurderinger ble første fase av sikringsarbeidet startet. Dette omfattet steinsetting i bunnen av dalene i området. På steder som dette I Klæbu sentrum vil det først og fremst skje omfattende nedplaning, oppfylling og steinsetting for å sikre området. 20 KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK ligger et ekstra faremoment i at bekker og elver graver i grunnen, inn til kvikkleireforekomsten, og kan dermed utløse ras. Hensikten med steinsettinger var å stoppe videre erosjon. Sikringsarbeidet for sentrumsområdet er allerede unnagjort. Dette omfattet en nedplanering nord for Trøbakken, og oppfylling av et areal ned mot fylkesvei 885 (nord for Kulturhuset). Deler kostnadene Kostnadene for å gjøre dette store og viktige arbeidet er altså høye, men de dekkes i et «spleiselag» mellom kommunen og Staten v/NVE. Samtidig med dette arbeidet la kommunen for øvrig ny hovedkloakkledning ned mot Ostangen renseanlegg. Men det gjenstår fortsatt store sikringsarbeider i Håggåbekkdalen og Haugdalen. Her skal det blant annet gjøres steinsetting og oppfylling, og det skal foretas en nedplanering øst for kirka og kirkegården. Nye anslag tyder på at det vil bli snakk om totale kostnader i størrelsesorden 45-50 mill. kr. Framdriften for arbeidet er noe usikker, men håpet er å komme i gang neste år. Også her vil det kunne ta 3 – 4 år før arbeidet er fullført. Utgangspunktet for finansieringen er at Staten v/NVE dekker 80 prosent av kostnadene, mens kommunen må dekke eller garantere for de siste 20 prosentene. Dette vil medføre betydelige utlegg både for NVE og kommunen. Ny fase Nå er fase to i dette området i gang, det har pågått i hele år og omfatter først og fremst store nedplaneringer på gården Litjugla, sammen med flytting av masser ned i dalene. Det er et stort prosjekt, og kostnadene er beregnet til ca. 35 mill. kr. Til sammen er det ventet at hele arbeidet i dette området vil koste omkring 50 millioner kroner. Store skoler og idrettsanlegg ligger i rasutsatte områder. Også her gjennomføres det omfattende arbeider med nedplaning og oppfylling, særlig av elvedaler for å hindre utgraving. I forbindelse med arbeidet er planen også å etablere stier, dammer m.m., men dette må avklares nærmere med NVE. Totalt er det ventet at arbeidet her vil ta omkring tre år. Sentrumsområdet Også sentrumsområdet i Klæbu er sterkt utsatt, og sikringen er av meget stor betydning både for å sikre eksisterende bebyggelse og eiendommer, og for å legge til rette for videre utbygging og utvikling. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK 21 Klæbu MX Sport Om vi sammenligner MX Sport Klæbu med et skihopp, er butikken nå på vei over kulen, men det er ennå usikkert om det blir et trygt nedslag eller fall. Initiativtaker og medeier Viggo Storvold (t.h.) og butikksjef Niklas Vangen har tro på at avtalen med Klæbu idrettslag vil bidra til at MX Sport Klæbu øker omsetningen og begynner å tjene penger. MX’n i Klæbu så dagens lys i april 2011 og har altså nå vært i drift i drøyt halvannet år. Initiativtaker, medeier og tidligere styreleder Viggo Storvold innrømmer at det har vært en trang fødsel. Butikken har så langt gått med tap, noe man regnet med å gjøre de første par årene. Men, sier Storvold, det går forsiktig fremover. - På trygg grunn er vi ennå ikke, men samarbeidsavtalen som vi i sommer fikk på plass med Klæbu idrettslag, har ført til at omsetningen har økt. Uten denne avtalen ville det ha sett adskillig verre ut, sier Storvold. Kanskje hadde det da allerede vært kroken på døra. 22 Majoritetseiere Storvold hadde tenkt lenge på å dra i gang en sportsbutikk i Klæbu da han i 2011 bestemte seg og fikk Bjørn Borgen, Tor Arne Devle og Svein Halvor Moe med på å gjøre et forsøk. De fire eide i utgangspunktet en fjerdepart hver, men Storvold og Moe har senere skutt inn mer kapital, slik at disse to i dag er majoritetseiere. I september 2012 ble dessuten styret reorganisert. Storvold valgte på grunn av sin totale arbeidsmengde å gå av som styreleder og ble erstattet av Hans Jørgen Renå. Samtidig overtok Bjørn Borgen det økonomiske ansvaret for butikken. Ser fremover - Var det i overkant optimistisk å starte en sportsbutikk i en liten kommune som Klæbu? - Det var kanskje det. Men på den annen side står jo Klæbu ifølge planene overfor en ganske stor befolkningsvekst. Kommunen har også en ganske ung og aktiv befolkning og et ganske stort og variert idrettsmiljø. Jeg tenkte derfor som så: Hvis det er en type faghandel som har mulighet til å lykkes i Klæbu, så må det være en sportsbutikk. Sett i et mer langsiktig perspektiv, med tanke på økende innbyggertall, ser jeg sportsbutikken som et første skritt i retning av å venne folk i Klæbu til å handle mest mulig i egen kommune. Skal vi få utviklet lokalsam- KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK fortsatt i svevet Sportsbutikken holder til ved siden av Bunnpris, post, blomsterbutikk, frisør og den ene av bygdas restauranter. – Folk må gjerne komme innom både for å se hva vi har og for å slå av en prat, sier butikksjef Niklas Vangen og medeier Viggo Storvold. funnet med flere typer fagforretninger, er det en forutsetning at handelslekkasjen til Heimdal og Tiller blir minst mulig. Omsetningen øker - Men dit er det kanskje et stykke vei å gå? - Jo, men man må jo begynne et sted. Men jeg innrømmer at det har vært tungt å dra i gang sportsbutikken og at vi fortsatt sliter, selv om omsetningen øker. September var for eksempel en bra måned, og med avtalen med Klæbu idrettslag har vi tatt et langt steg i riktig retning. At vi likevel har en jobb å gjøre med å innarbeide MX’n i handlemønsteret til folk, er det ingen tvil om. Det er et stykke igjen til at det er selvsagt for klæbyggene å dra til oss når de skal ha KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK sportsutstyr, fritidsutstyr eller fritidsklær. Men folk skal være klar over at vi har mye, og at vi kan skaffe det vi ikke har i løpet av kort tid, senest i løpet av en dag eller to. MX Sport har lager på Nidarvoll, og kjeden er ellers liberal når det gjelder vareutvalg og innkjøp. Hvis en kunde er ute etter noe spesielt, kan vi derfor som oftest skaffe det, sier Storvold. Penger til idretten Han forklarer noe av den vanskelige starten med at Klæbu Idrettslag hadde inngått avtale med en annen stor sportskjede like før MX Sport Klæbu ble etablert. - Det var ikke idrettslagets feil – styret der kjente ikke til våre planer. Hadde det vært tilfelle ville vi antagelig fått en avtale med idrettslaget helt fra starten av. Da vi kom på banen var det ikke bare for idrettslaget å si opp avtalen som nettopp var inngått. Det har man imidlertid nå fått til på en ryddig måte. Det betyr at medlemmer av Klæbu idrettslag nå får rabatter hos oss og at vi støtter idrettslaget med en viss andel av omsetningen. Jo mer folk handler, jo mer får idrettslaget til sin virksomhet. Idretten og vi har derfor felles interesse av at innkjøpene gjøres her, sier Storvold. Butikkens første mål nå er å nå fem millioner kroner i omsetning, og ifølge Storvold skal det skje ved at MX Sport Klæbu er den butikken som gir kommunens innbyggere best service når det gjelder utstyr til sport og fritid. 23 Sangsvanene kommer vinteren Vi fortsetter vår serie om fugler som kan oppleves i og langs Nidelva. Tidligere artikler har handlet om fossekall, storskarv, stokkand og gråhegre. Sangsvanenes ankomst til Nidelva omkring månedsskiftet oktober/november, er et årvisst og sikkert ”vintertegn”. Svanene er elvas største, og etter manges mening også vakreste, vintergjester. Sangsvanene har i Norge tradisjonelt hatt sine hekkeplasser lengst nord i landet, nærmere bestemt på bortgjemte skogsmyrer med åpne vannspeil i Finnmark og Troms. Årsaken til at svanene i hekketiden gjemte seg bort, var menneskelig etterstrebelse. Professor Svein Haftorn forteller i sin bok ”Norges fugler” om plyndring av reir og at de voksne fuglene ble skutt til og med mens de lå på egg. ”Imidlertid har det vist seg at på steder hvor fuglen beskyttes, f. eks. i det russiske Karelen, kan sangsvanen hekke ved bebyggelse og bli like tam som knoppsvanen er det mange steder,” skriver Haftorn. Hekker også i Trøndelag Etter at vernetiltak ble satt i verk her i landet har da også sangsvanene begynt å hekke på mindre øde steder. Ifølge Norsk Vinterfuglatlas (utgitt av Norsk Ornitologisk Forening) finnes det nå hekkende sangsvaner i nesten alle fylker. I Trøndelag er det i senere år eksempelvis funnet hekkende sangsvaner både på Fosenhalvøya og i Slettestjønna naturreservat i Rennebu. Samtidig har antallet sangsvaner også økt. Mens tellinger i begynnelsen av 1960-tallet fortalte om 4500-5000 overvintrende svaner i Norge, ble resultatet i en ny nasjonal telling vinteren 1994/95 7800 individer. Dette er ifølge internasjonale undersøkelser om lag 13 prosent av den totale bestanden i Norge, Sverige, Finland og de vestligste delene av Russland. Utover høsten trekker sangsvanene sørover for å tilbringe vinteren fra Trøndelag og videre sørover i landet. 24 Når sangsvanene ankommer overvintringsplassene holder familiene ennå gjerne sammen. Ungfuglene er med sin grå fjærdrakt lett å skille fra de voksne. Dette bildet er av mor, far og to årsunger. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK med På overvintringsplassene holder sangsvanene gjerne sammen i større og mindre flokker. Sangsvanens gule nebb med svart spiss er et sikkert kjennetegn. Fotos: Georg Bangjord De fleste sangsvanene som overvintrer i Trøndelag er utvilsomt fugler nordfra, og sannsynligvis fra hekkeplasser i hele det nevnte geografiske området. Det merkelige er imidlertid at sangsvanene på overvintringsplassene hele tiden har oppført seg ganske annerledes tillitsfulle enn på hekkeplassene. Allerede for 50 år siden var det ikke vanskelig å komme på kloss hold av svanene som om vinteren holdt til i Nidelva. Hva dette kommer av vites ikke, men kan hende er svaret så enkelt at det ikke har vært drevet jakt på dem vinterstid, og at fuglene derfor har KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK følt at de utenom hekkesesongen ikke har hatt noe å frykte fra menneskenes side. Foretrekker ferskvann Sangsvanene foretrekker å oppholde seg i ferskvann eller til nød i brakkvann ved de store elvemunningene. Årsaken til at de foretrekker ferskvann er ganske enkelt at det er der de finner storparten av næringen sin. Føden består også vinterstid så å si utelukkende av plantedeler som hentes opp fra bunnen på grunt vann ved å stå på hodet i vannet og i tillegg bruke den lange halsen sin. Mange av de store elvene i tilknytning til Trondheimsfjorden er derfor gode overvintringsplasser for sangsvanene. Dette gjelder for eksempel både Nidelva, Stjørdalselva og Orkla, som i stor grad holdes isfrie på grunn av den oppvarmingen av elvevannet som kraftproduksjonen fører til. Langs flere av elvene er det dessuten store kornåkre hvor svanene kan beite spillkorn så lenge åkrene er noenlunde snøfrie. For øvrig er det ikke slik at de oppholder seg på ett og samme sted gjennom hele vinteren, men flytter på seg, eksempelvis mellom øvre og nedre deler av Nidelva og mellom Nidelva og Gaulosen. En stor fugl Svaner er store og kraftige fugler, og sangsvanen er i så måte ikke noe unntak. Den er en av de største fuglene vi har i norsk fauna. Lengden er om lag halvannen meter, vingespennet opp mot 2,3 meter (omtrent det samme som havørnen) og vekten er fra åtte til ti kilo. Den er derfor lett å få øye på, både til vanns og i luften, både på grunn av størrelsen og den snøhvite fjærdrakten som vises på langt hold. Svaner med grå fjærdrakt er årsunger som ennå holder sammen med foreldrene, fullstendig voksen drakt får sangsvanen først når den er to år gammel. Kan vanskelig forveksles De eneste fuglene sangsvanen kan forveksles med, er slektningene knoppsvane og dvergsvane, men muligheten for å ta feil i Trøndelag vinters tid er ganske liten. Knoppsvanen er svært sjelden i vår del av landet, men skilles fra sangsvane på normalt litt bøyd hodestilling, oransjefarget nebb med svart basis og panneknute (sangsvanens nebb er gult og svart) og oppoverbøyd og lengre stjert. Dvergsvanen, som også er sjelden i Trøndelag (i Norge overvintrer den fast bare på Jæren, og også der i bare lite antall), kan være verre å skille fra sangsvane hvis fuglen opptrer alene, men sammen med sangsvane (eller knoppsvane) vil man straks se at dvergsvanen er betydelig mindre. Den har dessuten mer svart og mindre gult på nebbet, noe som imidlertid kan være vanskelig å se på litt avstand. Normalt vil imidlertid en svane i Trøndelag i vinterhalvåret være en sangsvane. Anstrøk av villmark Folk i Klæbu, og for den saks skyld også i Trondheim, har altså årlig rik anledning til å glede seg over sangsvanen og til å oppleve denne vakre og eventyromspunnete fuglen på nært hold. Den har funnet sin plass i både mytologi, eventyr og sagn. Særlig kjent er begrepet ”svanesang”, som knytter seg til at svanene skal oppløfte sin røst til sang før de dør. Også diktere, for eksempel Nordahl Grieg, har naturligvis skrevet om svanene, og i det store finske heltediktet ”Kalevala” finner vi dem også, som hellige fugler fra ødemarken. Like hellige er de kanskje ikke der de svømmer omkring på Nidelva, men det er ikke til å komme forbi at det er et anstrøk av ødemark over sangsvanenes klangfulle rop fra elva mens frostrøyken driver, eller til og med midt i svarte vinternatten. Vingespennet hos sangsvanen er på hele 2,3 meter, omtrent det samme som hos havørn. 25 Rentene er lave, og foreløpig er det lite som tyder på noen oppgang med det første, skriver Terras sjefsøkonom Jan L. Andreassen i denne kommentaren. Han ser på hvorfor dette skjer, og også hvilke konsekvenser det kan få for vår økonomi. Et spørsmål om moral Det finnes ikke boliglån i Norge. Det er ingen boliger som røsker opp doen, folder sammen terrassen og rusler bort i banken for å få lån. Det er bare mennesker som kan låne – gjerne med pant i bolig. Det er dette vi så innlysende mener når vi diskuterer boliglån. Opplagt ikke sant? Likevel har vi en tendens til å glemme at det alltid er et menneske som er kunden. Den amerikanske finansmagnaten John Pierpoint Morgan sa i en høring: Asked: ”Is not commercial credit based primarily upon money or property?” ”No sir,” replied Morgan. ”The first thing is character.” ”Before money or property?” ”Before money or anything else. Money cannot buy it...Because a man I do not trust could not get money from me on all the bonds in Christendom.” Med andre ord er det ikke pantobjektet som er det viktigste i en lånetransaksjon, men hva slags menneske det er som låner. Forskjellene mellom kulturer kan være store. I USA er det ganske så normalt å gå konkurs. Du konker deg selv, til tross for at du kunne maktet regningene, hvis det likevel er i din egen langsiktig økonomiske interesse å løpe fra dine forpliktelser. Med en slik moral må kredittmarginene som bankene krever av sine lånekunder, holdes høye over dammen. 26 I Norge derimot er det få som går konkurs helt frivillig. Selv etter at gjelda til den typiske norske låntaker er større enn hans fordringer, pleier han å forsøke å betjene gjelda. En vane som bankfolk beundrer og liker. Forskjellene i moral forteller deg også en god del om den fremtidige utviklingen i våre banker og i boligmarkedene. Nettopp fordi bankene vet at nordmenn er ærlige vil de låne ut mye til mange, gjerne med pant i bolig. Dette skaper en fare for at altfor mange havner i luksusfellen, da de lett kan øke sin belåning på boliger som stiger i verdi. En verdistigning som får større fart, jo mer godtfolk låner til boligformål. Derfor er det også fare for at boligprisene i land med ærlige og lånehissige mennesker blir bydd opp for høyt. God betalingsmoral er med andre ord bra for mye, men skaper både farer for at folk får låne for mye, og for at boligmarkedene kan bli overopphetede. Verdt å tenke på i forkant av julehandelen. Med din gode moral har du strengt tatt anledning til bruke mer enn du tjener. Spørsmålet er likevel om ikke din helse blir bedre ved å avstå både fra den siste kransekaka og de mest spektakulære innkjøpene til jul. Ingen vet hva som venter deg rundt neste sving. Det at du er ærlig, gjør deg ikke usårbar. Til neste år blir det veldig spennende å se om både banker og dets kunder klarer å holde seg i ro, til tross for at bankene ikke ser noen fare ved å låne ut til bekymringsløse, men ærlige kunder. Utenlandske finansinstitusjoner som er oppgitt over sine hjemlands uærlige kunder vil sikkert også fallby sin tjenester til norske husholdninger. Postkassene vil nok fylles opp med kramgode lånetilbud fra fjern og nær. Som tidligere statsminister Kåre Willoch yndet å si: Det skal sterk rygg for å bære gode dager! KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Bankpenger til gapahuk Tanemspeiderne søkte bankens kulturstiftelse om støtte til å bygge en gapahuk. De fikk 15 000 kroner og nå står speidernes eget ”krypinn” ferdig. Tanemspeiderne tilhører KFUK-KFUMspeiderne og er det eneste speidertilbudet i Klæbu. Noen ”døgnflue” er det ikke – de har holdt på i snart 15 år nå og er et i høyeste grad aktivt tilbud med 35 medlemmer. Leder for gruppen er Arnt Morten Holmli. For et par år siden ble det blant speiderne gitt uttrykk for et ønske om å få etablert et fast tilholdssted i nærheten av bygda. De begynte å se seg omkring og valget falt på Moøya ved Svean. De fikk ja fra både Statkraft og kommunen til å etablere en leirplass der, men nei til å bygge en fast installasjon i form av en gapahuk. Etter en del frem og tilbake sa imidlertid kommunen ja til at en gapahuk kunne bygges litt lenger oppe på den andre siden av elva, på den halvøya som elva svinger seg rundt rett vest for Løkaunet. Speiderne sa seg tilfreds med det og startet planleggingen. Billig tømmer og dugnad Søknad om støtte ble sendt til bankens kulturstiftelse, som altså bevilget 15 000 kroner, og et sted i bygda ble det oppdaget noe gammelt løftetømmer som speiderne fikk kjøpe for en rimelig sum. - Fordi alt arbeid med gapahuken er gjort på dugnad, har vi klart å få det til for de pengene vi hadde til rådighet. Tømmeret fikk vi som nevnt kjøpt rimelig, men ellers er byggebransjen et sted hvor pengene går fort ut. Tjærepapp koster en tusenlapp pr rull, og det samme gjør et spann med beis. Men nå er vi i mål og i tillegg til en generell takk til alle som har vært med på dugnadene, vil jeg i særlig grad berømme Erik Mathisen, bestefar til to av medlemmene, som har mast om dette og stått på for at vi skulle få det til, sier Arnt Morten Holmli. Tilholdssted med ordensregler - Hva skal gapahuken brukes til? - Den vil bli brukt i forskjellige sammenhenger, blant annet til speidermøter og til helgeturer med overnatting i og omkring gapahuken. Den blir et tilholdssted, noe vi føler er vårt eget, selv om andre også vil kunne bruke den. Fiskere, skolene, kanskje også barnehager og andre, både grupper og enkeltpersoner, må gjerne dra dit og bruke gapahuken, bare man ikke roter eller ødelegger. Vi kommer til å lage ordensregler for stedet og henge disse opp slik at alle som kommer dit kan se hva vi krever, både av oss selv og andre, fremholder Holmli. Hvis det er snakk om grupper som har tenkt seg dit, ser speiderne helst at man tar kontakt på forhånd, slik at kjedelige kollisjoner kan unngås. Skal bygge utedo - For selv om andre ønskes velkommen, vil vi forbeholde oss førsteretten til vår egen gapahuk, sier Holmli, som legger til at det gjenstår å bygge en utedo i nærheten av gapahuken. – Vi må ha orden på dette også. Ettersom vi kommer til å bruke stedet mye, kan vi jo ikke ha folk rennende rundt i buskene i nødvendige ærender, sier han. Skal ikke tas av flom I det aktuelle området har det i årenes løp vært bygget flere gapahuker, men de er i tur og orden blitt tatt av elva under vårflommen. Speiderne er oppmerksom på dette og har derfor bygget sin gapahuk et stykke fra vannkanten, slik at den skal unngå samme skjebne. - Og gapahuken er allerede tatt i bruk går vi ut fra? - Å ja da, det er den, og populær er den allerede blitt. På det første speidermøtet vi hadde der møtte 27 av medlemmene, og vi har også hatt et 20-talls foreldre og foresatte der, forteller Holmli, og takker banken for pengene som gjorde det mulig å gå fra ønske om et tilholdssted til handling for å få det til. Alt arbeid med gapahuken er gjort på dugnad av foreldre/foresatte og speiderne selv. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK 27 Nei, du får ingen gratis Ipad Mange har opplevd å få gode tilbud, både gjennom epost og ikke minst både direkte og som reklame om man skulle være på Facebook eller andre nettsamfunn. Og, nei. Du får ingen gratis Ipad, betalt husleie i to år, ny dyr jakke eller en ekstra månedslønn i lang tid fremover, uansett om du svarer på eposten eller trykker på «Liker», for ikke å si plager dine bekjente ved å sende invitasjonen videre. I beste fall er avsenderen av den tilsynelatende gavmilde invitasjonen bare ute etter epostadressen din, eller å få deg til å skape ekstra trafikk på internett. I verste fall risikerer du ubehageligheter gjennom at du kan komme til å stille datamaskinen din (og kanskje også kredittkortet og bankkontoen din) åpen for svindlere. Økende problem, Søppelpost, eller spammail, scam og annet som det også kalles, er et stort problem på internett. Mye av det som kommer inn på datamaskinen din på denne måten er heldigvis ganske ufarlig, den eneste skaden det gjør er at du må bruke mye tid på å rydde og slette i eposter. Likevel er det viktig å være på vakt. Blant søppelposten kan det ligge alvorlige trusler. Som virus, som om du skulle komme til å åpne eposten kan infisere datamaskinen din med alvorlige følger. Et ondsinnet virus kan åpne maskinen for uærlige personer. Da risikerer du at en eller annen kan sitte et helt annet sted og følge hva du foretar deg på maskinen 28 – i detalj. Og i verste fall til og med stjele følsom informasjon som brukernavn og passord. Det kan i verste fall ende med at noen stjeler hele identiteten din, og lager store og kostbare problemer som krever mye innsats i ettertid for å rydde opp. Tar kontroll Om du er uheldig, kan du også risikere at søppelpost blir brukt for å kunne ta kontroll over datamaskinen din, for å bruke den både til kriminell virksomhet og også til å sende ut nye mengder med spam. At du har en datamaskin som står og sender ut spam i store menger er ille nok, og det gjør ikke saken bedre at det vil være du som står som avsender på uønsket mail dine venner mottar siden. Hvorfor? Hvorfor er det så mye søppelpost i omløp? Det avsenderne ofte er ute etter, er først og fremst mailadresser, særlig mailadresser som fungerer og er i bruk. Mailkontoen og mailadressen er på mange måter som en nøkkel inn til deg og din datamaskin. Det finnes faktisk et stort marked for kjøp og salg av mailadresser, og det finnes også bedrifter som bruker mailadresser som byttevare seg imellom. I tillegg til datamaskiner som blir «erobret» for å sende ut mail, finnes det også automatiske program som sender ut en jevn strøm av søppel, kanskje millionvis av mail gjerne i løpet av sekunder. En viktig grunn til at dette fortsetter og at noen ser seg tjent med å holde på, er naturligvis at det fortsatt er noen som går på de tilsynelatende gode tilbudene som strømmer på. Det blir antatt at når det sendes ut en million søppelmail, kommer det inn i gjennomsnitt åtte svar. Og dersom det sendes ut nok mailer er det derfor større og større sjanse for at noen svarer. Smittsomt Mange av henvendelsene som kommer ut gjennom søppelmail har som formål å få noen til å registrere seg på en eller annen tjeneste eller lignende. Om du skulle komme til å svare på en slik epost er det fare for at ikke bare din mailadresse blir registrert, men også alle epostadresser du måtte ha lagret på datamaskinen svaret ble sendt fra. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Kjedebrev er på ingen måte noe nytt, også den gang man brukte vanlig brevpost før internett dukket det fra tid til annen opp kjedebrev. Ett av de eldre eksemplene kalles «send en krone», og er kjent helt tilbake til 1935. Men internett ga helt nye muligheter til spredning av kjedebrev, både når det gjelder menger og ikke minst hastigheten de kan spres i. Derfor florerer det med slike på nettet, og mange av dem hører inn under det som ofte kalles «Nigeria-svindel». De kommer i mange former. Og selv om det ikke mangler på advarsler, og mange av den virker hjelpeløse og latterlige (særlig om de de er automatisk oversatt til dårlig norsk) må det trolig fortsett være noen som biter på agnet. Ellers ville de kanskje ha stanset av seg selv? «Ny vår» for kjedebrevene Svært ofte er det snakk om bli-rik-fortsvindler (ofte i form av en pyramide), det kan være følelsesmessig manipulerende historier eller meldinger utformet for å utnytte overtroiske forestillinger. Men målet er det samme, å få mottakeren om å lage et antall kopier og sende dem videre til så mange mennesker som mulig, og dermed holde liv i svindelen. Og i svært mange tilfeller blir mottakeren invitert til å dele en svimlende menge penger. lige data, og svært ofte «forskuttere» et beløp for å få tilgang til formuen som blir lovet. Kjedebrevene kan ofte virke uskyldige på overflaten, men antallet vokser raskt og fyller opp innbokser, bruker kapasitet i nettverket og kaste bort tiden din. Effekten av moderne e-postbaserte kjedebrev kan illustreres slik: Hvis du sender en kopi av en e-post til bare ti venner, og de igjen videresender hundre e-postmeldinger, vil de hundre mottakerne sende 1000 eposter, og på bare 15 sykluser vil vi komme opp i svimlende 10 000 000 000 000 000 epostmeldinger. Haken er gjerne at du må stille en bankkonto til disposisjon, oppgi person- Prøv å beskytte deg Til en viss grad er det mulig å beskytte seg mot søppelpost. Noen enkle tiltak kan i det miste redusere problemet kraftig. Her er noen råd: • Det er alltid bra å holde en lav profil, og i alle fall aldri svare på søppelpost. • Unngå at mailadressen din ligger åpent tilgjengelig på nettsider osv. Du kan for eksempel skrive mailadressen uten @, men heller bruke (a). Da vil automatiske programmer som søker gjennom nettsider nettopp på jakt etter mailadresser ikke finne den, slik programmet ville ha gjort om du brukte den «vanlige» epost-skrivemåten med @. De som skal sende deg epost på ”vanlig måte” kan enkelt skifte ut tegnene. • De fleste moderne programmer for lesing og sending av epost har i dag KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK gode filter som plukker bort søppelpost før det komme i postkassen din. Mange av disse filtrene kan også «læres opp» til å vite hvilken mail du ønsker å få, og hva du vil slippe å se. • Det er likevel ingen god ide at filteret får slette mail direkte. I stedet bør en legges i «mellomlager» som du med jevne mellomrom kontrollerer. Uansett hvor godt filteret er kan epost du egentlig vil ha, ha havnet blant søppelet. • Mange søppelmailer tilbyr angivelig muligheten for å registrere seg og slippe henvendelser i fremtiden. Ikke gjør dette! Da forteller du i stedet avsenderen at dette er en aktiv epostadresse som er i bruk, og da vil de som regel bare fortsette å sende deg mail. • Det kan også være lurt å ha flere mailadresser til samme mail. Disse kan du bruke med ulike prioriteringer. Mange anbefaler å ha tre ulike adresser. Eksempel: [email protected] [email protected] [email protected] Den med lavest prioritering (mail 3) brukes til alt som ikke er viktig, som for eksempel: nyhetsbrev, mailtjenester, innlogging av sider, medlemskap og så videre. Private (mail 2) til all kontakt med venner, familie og andre. Den første brukes til kontakt med de fleste, men pass på at den har et ordentlig filter. • Lær deg også å bruke mailprogrammet skikkelig. I de aller fleste kan du lage egne filtre som filtrerer bort spam og annen post du ikke vil ha direkte i innboksen din. 29 Foreldre kan få bestemme En lov om vergemål er kanskje ikke det som opptar så mange i dagliglivet. Men en ny lov om dette som ble vedtatt i 2010 og som nå er i ferd med å bli satt i verk, vil kunne bety mye for foreldre som for eksempel får utbetalt erstatning etter ulykke gjennom en barneforsikring. Loven om vergemål som har vært gjeldende inntil 2010 begynte etter hvert å trekke på årene, og var klart moden for modernisering. Først og fremst har man vært ute etter å gjøre reglene mer smidige. Frem til nå har det vært overformynderiet i hver enkelt kommune som har bestemt over hvordan midler som umyndige har fått f. eks. gjennom forsikringsutbetaling eller gjennom det offentlige skal plasseres, og det har også vært regler for hvordan slike midler skal disponeres som mange har oppfattet som urimelig strenge. Hovedregelen har vært at slike midler ikke kan disponeres fritt før barnet er fylt 18 år, og i mange tilfeller har foreldre opplevd at overformynderiet har hatt et annet syn på slik disponering enn dem selv. Dette har også vært tilfelle for penger som har kommet gjennom en forsikringsutbetaling. Blir enklere Det kommer nå flere endringer som er ment å skulle gjøre det enklere. Et viktig mål har vært å sikre mest mulig lik praktisering av regelverket og lik avkastning av plasserte midler uansett hvor i landet man måtte bo, ved siden av at man ønsket en bedre kvalitet i vergemålsforvaltningen. vergemål, med forvaltning av finansielle verdier på omkring 13 milliarder kroner blir flyttet. Den nye rollen for fylkesmennene vil også innebære et spesielt ansvar for å følge opp de som er verger gjennom opplæring bistand og veiledning slik at de skal kunne forvalte denne oppgaven på en forsvarlig måte. Andre regler for plassering Et annet formål med reformen er altså også å sikre rettferdighet gjennom at alle skal ha lik avkastning på midlene, uansett hvor man bor og uansett hvordan kvaliteten på forvaltningene av midlene har vært gjort til nå. Blant annet vil det bli faste krav for hvordan midlene skal plasseres i bank, og man skal frem til et system der bare spesielt kvalifiserte banker kan ta imot slike midler. Det har allerede vært gjennomført en forhåndskvalifisering, der banker måtte vise at de var kvalifisert til å stå på listen over de som kunne ta imot slike penger. når dette er avsluttet innen 1. juli 2013 blir det klart hvem som er blitt valgt ut. Enklere å disponere En av endringene som ganske sikkert vil bli godt mottatt, er en oppmyking av reglene for disponering av forsikringsutbetalinger. Mange – og stadig flere – har etter hvert valgt å tegne egne barneforsikringer. Men det er også mange som ikke har fått med seg at om de får utbetalt midler på denne måten, kunne pengene ikke disponeres fritt. Også her måtte overformynderiet inn i bildet så lenge det var snakk om umyndige personer. En av endringene som kommer her, er at om forsikringen gir utbetaling f. eks. til Denne runden ble avsluttet i oktober, og Klæbu Sparebank var en av bankene som var kvalifisert. I neste omgang skal de kvalifiserte bankene nå kunne gi anbud om vilkårene, og Dette imøtekommes blant annet ved at det heretter vil være Fylkesmannen i hvert fylke som vi bli den lokale vergemålsmyndigheten, og dermed blir dette en fullt ut statlig oppgave. Fylkesmennene vil overta ansvaret for de oppgavene de kommunale overformynderiene har. Det innebærer i praksis først og fremst at forvaltningen av ca. 50.000 løpende 30 KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK mer over barns penger utbedring av bolig ved invaliditet, vil dette heretter kunne avgjøres av foreldrene selv. Det vil i praksis si forsikringsposter som gjelder ombygging av bolig og andre tilpasninger, dekning av behandlingsutgifter osv. som er ment å lette familiens økonomi og å muliggjøre tilpasninger som letter familiens praktiske hverdag i en vanskelig situasjon. Det er ikke oppfattet som naturlig at slike midler overføres til forvaltning av vergemålsmyndigheten. Annerledes kan det stille seg ved forsikringsutbetalinger som følge av medisinsk invaliditet som følge av ulykke eller nærmere angitte sykdomstilstander. For disse postene vil forsikringsbeløpet i de fleste tilfeller overstige terskelen for når fylkesmannens forvaltningsplikt inntrer. Praksis i dag synes også å være at forsikringsselskapene utbetaler eventuelle forsikringsbeløp direkte til det overformynderiet som barnet sogner til. Når det gjelder f. eks. erstatninger for (arbeids) uførhet vil dette normalt først kommer til utbetaling etter fylte 18 år, og da vil spørsmålet om overføring til fylkesmannens forvaltning ikke oppstå. God investering i barnas fremtid En god investering i barnas fremtid er en egen barneforsikring, som i påkommende tilfeller vil gi langt bedre hjelp enn de offentlige støtteordningene. Om noen skulle rammes av ulykker eller alvorlig sykdom vil en barneforsikring gi et betydelig større økonomisk handlingsrom. Og for eksempel unge som blir arbeidsuføre før de i det hele tatt har kommet ut i arbeidslivet, vil ikke folketrygden gi særlige ytelser utover det som tilsvarer minstepensjon. Også her vil barneforsikring være til stor hjelp både for barnet og foreldrene i en vanskelig situasjon. Flere former Barne- og ungdomsforsikringer finnes naturligvis i flere former. Den enkleste og rimeligste vil være en for eksempel barneulykkesforsikring som dekker behandlingsutgifter og gir erstatning ved medisinsk invaliditet som følge av ulykke. Mer omfattende og vanligvis noe dyrere barneforsikring dekker både ulykke og sykdom. Det er vanligvis krav om helseopplysninger. Adgangen til kjøp av slik forsikring avhenger dermed av barnets helsetilstand og utvikling forut for inngåelsen av en forsikringsavtale. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Mye informasjon Vergemål og reglene for dette er viktige spørsmål, og mange oppfatter det som komplisert. For den som vil sette seg nærmere inn i problemene, er det laget en egen offentlig vergemålsportal. Den finnes på nettadressen www.vergemal.no Og det er alltid smart å tenke gjennom hva du har behov for når du skal forsikre barna dine. Våre tilbud I samarbeid med Terra Forsikring tilbyr vi flere former for barne- og ungdomsforsikring. Disse har som formål å sikre barnet økonomisk frem til fylte 26 år. Forsikringene kan også tegnes slik at de dekker barn som studerer i utlandet, og de vil komme i tillegg til det barnet får fra folketrygden. Forsikringen gir utbetalinger ved disse tilfellene: • Medisinsk invaliditet som skyldes sykdom eller ulykke • Tilpasning av bolig og tilskudd til tekniske hjelpemidler • Dagpenger i forbindelse med opphold på sykehus eller lignende • Utvalgte alvorlige sykdommer • Behov for langvarig pleie/omsorg • Dødsfall Forsikringssummen vil variere for de ulike dekningene. Etter fylte 18 år kan forsikringen gi rett til utbetaling av forsikringssummen ved 50 prosent eller mer arbeidsuførhet. 31 Avsender: Klæbu Sparebank, Postboks 300, 7541 Klæbu Banken i strek og farger reklamebyrået, inklusiv hans eget med navn Ide & Layout AS som ble startet i 1988. Dette ble solgt til de ansatte i 2001, og siden det har han arbeidet som selvstendig i selskapet Leif O. Furseth AS. – Og det var et hyggelig oppdrag, sier han, og legger til at han gjerne vil tegne mer fra Klæbu. Leif Otto Furseth har tegnet det meste av Trondheim, og nå har han også tegnet hovedkontoret til Klæbu Sparebank. Noen ord om Furseth først, for øvrig forteller han at han som 63-åring har levd av å tegne siden 1981, da han ga ut den første utgaven av sin Trondheimskalender. – Men jeg tegnet lenge før, det startet vel allerede i 5-årsalderen, og siden har det aldri sluppet taket, sier han. I 1970 ble kunstskolen på Persaunet avgjørende for karrieren videre, og førte til at han to år senere valgte reklameyrket fremfor arkitektutdannelse. Etter eksamen som grafisk formgiver ble det mange år som tegner og konsulent i flere Åpningstider i julen Klæbu: Heimdal: Julaften 09 - 12 27. og 28. des 09 - 14 Nyttårsaften 09 - 12 JulaftenStengt 27. og 28. des 09 - 14 Nyttårsaften 09 - 12 – Og opp gjennom årene har det vel blitt omkring 400 – 450 tegninger, det meste fra Trondheims-området. Dessverre har jeg ikke alle disse i dag, sier han. Men for de som vil se mer av produksjonen hans, er svært mye tilgjengelig på nettsiden www.leifotto.no, som er vel verd et besøk. Grunnen til at Klæbu Sparebank ble ett av motivene ligger i at sparebanken de to siste årene har vært med på å støtte Trondheimskalenderen. – Da jeg fikk spørsmålet, syntes jeg det var en spennende utfordring, sier han, og forteller at for en tegning som dette ligger det omkring 25 timers arbeid bak. – Jeg er også blitt nysgjerrig på Klæbu, og skulle gjerne ha tegnet mer derfra. Der er mange spennende motiver å ta fatt på der, sier han. V i ønsker alle en riktig god jul, og et godt nytt år. Hilsen fra oss i banken
© Copyright 2024