Kundebladet Nr. 2 2012 Les bl.a. om: Sommer, sol og ferie – i trygghet Klæbu forbereder kraftig vekst Sjøbygdmarkene mellom to permer 23 Sjekk terrassen! – i trygghet. Gode råd om valuta, kort, reiseforsikring … betjeningsløsninger Klæbu Sparebank. Hovedkontor: Tlf.: 04358 • Faks: 72 83 00 50 Avd. Heimdal: Tlf.: 72 83 99 00 • Faks: 72 83 99 25 Epost: [email protected] • Hjemmeside: www.klabu-sparebank.no Ansvarlig redaktør: Bjørn Riise Layout og produksjon: Grafisk Kommunikasjon AS Kundebladet Innhold Nr. 2 2012 2 4 Sommer, sol og ferie 24 Nye krav til selv10 24 Banken på app 25 Bankens kredittkort De prøver seg – uten stans 12 Utbyggingsplaner i Klæbu 26 Seks av ti unge har BSU-konto 27 Mindre kortsvindel Sentrum Gjellan/ Trøåsen Trøbakken 14 Klæbu seminar og Seminarplassen 16 Donald Duck i Nidelva 18 Kommentar fra Jan L. Andreassen, sjefsøkonom i Terra 19 BankID på mobiltelefonen 20 Sjøbygdmarkene mellom to permer 22 Også en bank for næringslivet 23 398 000 kroner fra banken i 2011 27 Sommeråpningstider 28 Banken slik du møter den. Denne gang Geir Skjærvold 30 Bruene i Klæbu: Demningen ved Hyttfossen 32 Klæbygger i vesterled Da er tiden kommet for ”sommernummeret”, og i skrivende stund indikerer også langtidsvarselet ”sommervær” på tampen av mai. Og det er på tide, de fleste kan vel knapt huske en så elendig vinter og vår … Vi får håpe sommerværet blir vesentlig bedre i år enn i fjor! I finansmarkedene er det dessverre meget urolig for tiden, basert på store utfordringer på mange vis i flere søreuropeiske økonomier spesielt. Det har nå vært årevis med ”redningspakker” og vanskelige statsfinanser, men redningen fortsatt ser ut til å være langt unna. Det er kanskje ikke så rart, det ligger mange år med dårlig økonomisk politikk forut for problemene, og det finnes heller ikke effektive politiske mekanismer eller enkle løsninger for å komme ut av uføret. En kombinasjon av fortsatt betydelig innstramming på noen områder kombinert med aktiv vekstpolitikk er det som trengs. Men det er ikke mye lysning i sikte foreløpig. I banken har vi opplevd en bedre start på året enn i fjor, og vi gjennomfører også noen ordninger som vi håper kundene skal oppleve som positive. Vi har startet en prøveordning med fleksitid fra medio mai, noe som er ment å være en fordel for både kunder og banken. Det øker tilgjengeligheten, siden fleksitiden nå er definert fra 07-18, og kjernetiden fra 09-14. Vi holder også på prinsippet med en ”langdag” i uken, men åpner ikke dørene (og kassen i Klæbu) før kl 09. Se vår hjemmeside for detaljer. www.klabu-sparebank.no KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK hjørne Banksjefens Fleksitid betyr at våre kunder nå har anledning til å møte sin rådgiver innenfor en større del av døgnet, bare de gjør en avtale på forhånd. Samtidig har våre ansatte større mulighet til å ta fri på tidspunkt (fredag ettermiddag f.eks.) og dager (innklemtdager, romjulen, ferieperioder m.v.) hvor det er veldig få kunder som besøker oss. Samt at de kan ”jobbe inn” tid til anledninger hvor de ønsker fri – gitt at det passer med kundenes og de øvrige ansattes behov. Som vanlig vil vi være ekstra aktive i en periode med å markedsføre løsninger for reiseforsikring, kredittkort og andre ferierelaterte produkter. Alt for mange får dessverre ferien /sommeren ødelagt av ulike problemer som enkelt kunne vært unngått med en smule planlegging. Ikke minst håper jeg at vi i sommer slipper å bidra i økonomiske aktiviteter for å få hjem noen som sitter fast på et utenlandsk sykehus uten dekning i reiseforsikringen. Etter en del slike ”redningsoperasjoner”, så har jeg erfart at det er meget ubehagelig og meget dyrt for den/ de det gjelder. Avslutningsvis vil jeg som vanlig ønske alle kunder og forbindelser en god og utbytterik sommer på alle vis. Bjørn Riise Banksjef 3 Sommer, sol og ferie •Sommeren er en tid vi alle ser frem til. •Ferie, reiser og avslapping står på programmet for mange. •Med noen enkle råd og forholdsregler som det er lurt å følge kan du slappe enda bedre av - uten å bekymre deg for at noe uønsket skjer, enten hjemme eller når du er på reise. Noen enkle råd for en bedre ferie Mange har opplevd å miste eller bli frastjålet verdiesaker på reise. Spesielt er kontanter, reisesjekker og kamerautstyr ettertraktet, og mye tyder på at problemet er økende. Uansett hvor vellykket en reise har vært – det er et mareritt å komme hjem til et hus eller leilighet der det har vært ubudne gjester, er det en rekke enkle, men nyttige ting man kan gjøre på forhånd. I utlandet kan en av årsakene være at forskjellen mellom rike og fattige ofte er større i utlandet enn her hjemme, og dessuten vil turister med dyre smykker og store kameraer være attraktive for tyver. Her hjemme har vi opplevd at tilreisende bander har opptrådt organisert og da er det viktig å ta nødvendige forholdsregler også her. Vi kan hjelpe med og gi råd om mye av dette; både når det gjelder hvordan du skal innrette deg når det gjelder kort og valuta underveis, hva du bør tenke på før du reiser og hva du bør ha tenkt på når du er borte. Med kort og reiseforsikring, som vi kan hjelpe deg med, er du godt forberedt for enhver reise. 4 Mange mener at norske turister i utlandet er enkle mål for slue tyver med uærlige hensikter. Og selv om problemet kanskje har vært størst i utlandet, har man det siste året sett en økende tendens til at for eksempel lommetyver har herjet også i norske byer – til og med i Trondheim. Kom tyvene i forkjøpet Du kan selv ta forholdsregler for å unngå å bli en del av statistikken. Ett råd kan være å forsøke å gli mest mulig i ett med lokalbefolkningen. Unngå dyre sko, dyre klokker, og la de dyreste smykkene ligge hjemme. Om mulig bør du spre penger og kort på flere steder og – for all del - ikke gå med kontanter i baklomma. Det er også smart å unngå at kamera og mobiltelefoner ligger åpent på kafébord og la heller ikke vesker henge på stoler. Det er først og fremst kontanter som stjeles fra nordmenn på ferie. Dersom man går omkring med store kontaktbeløp i lomma, fremstår man neste som levende banker og vil være et fristende mål for folk med uærlige hensikter. I det hele tatt er det uklokt å ha hele feriekassen i kontanter, og å dra den med seg omkring. På hoteller etc. bør man bruke hotellsafe om det finnes, og dessuten er det vel blitt mer og mer uvanlig at man drar på ferie med en stor kontantbeholdning. Bruk av kort er blitt mer og mer vanlig, og er et lurt valg – selv om man også skal være oppmerksom på farene for kortsvindel. Hva gjør du? Men uansett hvor forsiktig man er, kan alle risikere å stå i et fremmed land uten penger, kort og pass, og i tillegg oppdage at kontoen er blitt tømt. Hvor skal man gå og hvem skal man henvende seg til? KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK – i trygghet • Det første du må gjøre hvis du blir frastjålet verdisaker på ferie er å gå til det lokale politiet og anmelde saken. Det er ekstremt viktig at du får en kopi av anmeldelsen, slik at du får erstatning fra forsikringsselskapet ditt. Hvis dette viser seg vanskelig, få en rapport hos reiseleder. • Hvis du blir frastjålet kredittkort må du straks ringe banken eller kredittkortselskapet slik at kortet kan bli sperret. • Ved tap av penger er det best å overføre egne midler fra Norge via post eller bank. Få hjelp fra venner og familie hvis dette ikke er mulig. • Ved tap av billetter og reisedokumenter bør du i første omgang ta kontakt med reisebyrå, turoperatør eller flyselskap. De kan hjelpe deg med å få en ny billett. Vær obs på at du kan være nødt til å betale ekstragebyr for dette. • Hvis du blir frastjålet pass må du ta kontakt med nærmeste konsulat eller ambassade. De kan hjelpe deg med å utstede et midlertidig pass, forutsatt at du er norsk statsborger. • I noen land kan ambassaden utstede et enveis reisedokument, som er gratis. De kan ikke kjøpe nye billetter til deg, men de vil kunne gi deg råd og bistand om hvordan midler kan overføres fra Norge. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Og ikke glem reiseforsikring Det er reiseforsikringen din som gjør at du får erstatning ved tyveri, men det finnes noen begrensninger. Sist men ikke minst, bruk sunn fornuft når du er ute på reise. La verdisaker ligge i låst safe. Ikke la alt ligge på ett sted. Ha på deg kontanter slik at du akkurat klarer deg. Og la resten ligge hjemme – der du har plassert det mest verdifulle i en bankboks. Husk passet Du bør alltid ha med deg pass når du er ute og reiser i utlandet. Selv om pass ikke er påkrevet innenfor Schengenområdet, er dette eneste godkjente legitimasjon i mange land, for eksempel kan du oppleve at du ikke får sjekke inn på hotell i utlandet dersom du ikke har pass. Kontroller i god tid før avreise at du har pass som er gyldig under hele feriereisen. Og om du oppdager at passet er utløpt rett før du skal reise, kan du være ille ute. Særlig i tiden før sommerferien kan det være lange køer og lang ventetid for å få pass hos politiet. Derfor er det alltid lurt å være ute i god tid. Et nyttig tips er for øvrig å ha liggende kopi av pass i bagasjen på turen. Om du skulle miste eller bli frastjålet passet er det da ofte enklere å få et nytt pass hvis du har med deg en slik kopi. Dersom du mister eller blir frastjålet pass skal du for øvrig ta kontakt med nærmeste konsulat eller ambassade, som kan hjelpe deg med å utstede et midlertidig pass. Dette forutsetter at du er norsk statsborger. Gebyret er det samme som for vanlig pass i Norge. Skaff deg en bankboks Skal du være borte i lengre tid kan du oppbevare dine verdier i en bankboks hos oss. Dessuten kan det være smart å legge viktige papirer og andre verdisaker i en bankboks. Riktignok tror de fleste av oss at det ikke er vi som blir rammet av f. eks. brann, men om det likevel skulle skje kan det være godt å vite at de viktigste papirene og andre ting du er spesielt glad i lå trygt og godt i bankboksen da det skjedde. Og det samme gjelder dersom du skulle ha hatt besøk av tyver når du var borte, det er dessverre også noe som ikke er helt utenkelig. uu 5 tt Sats på kort – gjerne flere Det er aldri smart å ha store kontantbeløp med seg på reise, bortsett fra det du måtte ha behov for under utreisen, og umiddelbart etter at du er kommet frem til bestemmelsesstedet. Kort er etter hvert blitt den sikreste, enkleste og mest lønnsomme løsningen. Lønnsomheten henger blant annet sammen med at vanligvis får du en bedre vekslingskurs når du betaler med kort enn om du bruker reisesjekker og valuta du har vekslet til deg på forhånd. For noen kort, av dem flere som du kan få i banken, er det også mulig å få en rekke fordeler for innehaveren. Spesielt vil vi fremheve vårt eget «Priority Pass». Reisesjekker brukte mange tidligere, men det er stort sett historie i dag, og inngår ikke i bankens vanlige «vareutvalg». Kort er godt Vi anbefaler å ha med et ekstra kort på reisen. Oppbevar kortene adskilt, slik at 6 du har ett kort i bakhånden dersom du skulle være uhelding og bli frastjålet det ene. Mange mener også at det kan være smart å ha med både et debetkort og et kredittkort på reisen. Forskjellen er først og fremst at debetkortet er knyttet direkte til for eksempel bankkontoen din, og derfor må det være dekning for beløpene du tar ut der. Et kredittkort har gjerne en kredittramme du må holde deg innenfor, men med et slikt kort kan du for eksempel skaffe deg nye billetter om du plutselig skulle få behov for det uten at du må vente på at det blir dekning på bankkontoen din. (Men ikke glem at det du bruker på dette kortet også skal betales tilbake, før eller siden…) Minibanker i utlandet Visa-kort og MasterCard kan normalt brukes i minibanker i utlandet (ATM er for øvrig den vanligste engelske betegnelsen på minibanker). På hjemmesiden til Visa Norge (http://www.visa.no/) og MasterCard (http://www.mastercard.com) finnes oversikter over hvor du finner minibanker som kan brukes i utlandet Når du bruker kortet i en minibank bør du ta vare på uttaksmeldingen som du senere kan avstemme mot konto/faktura. Du må betale et gebyr som kan variere fra bank til bank og land til land når du tar ut kontanter. Du kan også benytte kredittkortene til kontantuttak i norske minibanker, men også da må du betale gebyr, og ofte koster dette like mye som kontantuttak i utlandet. Uansett må du skjule PIN-koden din ved inntasting og vær på vakt mot «hjelpsomme» personer. Legg bort kontanter og kort med én gang og ta med kvitteringen. Dersom kortet blir «slukt» og du ikke kan KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Kroner eller fremmed valuta? Med eurokrisen i minne er det forventninger til at nordmenn skal få en rimelig ferie om de drar til eurosonen i sommer. Svak euro og sterk krone betyr at vi får mye for våre «oljepenger», men det kan være greit å tenke gjennom om man skal veksle før man drar, eller gjøre det når man er fremme på feriestedet. Ikke minst hyppige svingninger i valutakursene slik vi har sett de siste månedene gjør det krevende å treffe valg. Mange av de «vanligste» ferielandene for nordmenn sliter i dag med økonomien, og valutakursene kan endre seg raskt – og mye. få kortet utlevert med én gang, må det meldes mistet og sperres. Når du handler: Når du handler varer og tjenester, kan du oppleve at du må levere kortet fra deg slik at forretningen kan trekke kortet gjennom manuell eller elektronisk betalingsterminal. Du taster din PIN-kode eller signerer på notaen/kvitteringen. Vær nøye med å kontrollere at beløpet stemmer. Når kortet brukes i utlandet, mottar brukerstedet beløpet i landets valuta. Beløpet omregnes til norske kroner og belastes din konto/kredittkortfaktura. Sjekk saldo før du drar til utlandet. Det er bare i Norge du får opplysninger om saldoen på kontoen når du bruker minibank. Derfor er det nyttig å føre regnskap over all kortbruk mens du er ute og reiser. Kortets utløpsdato Før du reiser må du kontrollere kortets utløpsdato. Kortets gyldighet er preget KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Mange steder i utlandet kan man også få valget mellom å betale i norsk eller lokal valuta når de bruker kortet ditt. Generelt sett mener de fleste ekspertene at det ikke er lurt å betale i norske kroner med kortet i utlandet. Det kan du nemlig tape penger på, og i de fleste tilfeller er det bedre å betale i den lokale valutaen. En av årsakene er at kortselskapet du bruker sannsynligvis har en langt bedre valutakurs enn det butikkene opererer med. Det har også vist seg at det blir gjort valutapåslag ved betaling i norske kroner som ofte er det dobbelte av å betale i lokal valuta med kort. Dine rettigheter For å unngå å betale for høye gebyrer bør de som bruker kort sette seg inn i de rettigheter man har ved betaling av varer i utlandet. med måned og år på forsiden. Hvis du skal på en lang reise, og ser at kortet vil utløpe før du er tilbake, ta kontakt med banken for å få utstedt et nytt kort i forkant. Dersom følgende regler ikke blir overholdt av brukerstedet, har du mulighet til å klage til banken når du kommer hjem: • Brukerstedet er pliktig til å oppgi vekslingskursen • Du har krav på å velge om du ønsker å betale i norsk eller lokal valuta • Ved betaling i norsk valuta, skal vekslingskursen og eventuelle påslag stå på kvitteringen Når kortet ikke virker… Noen har opplevd at kortet plutselig ikke lenger fungerer, og da kan en av årsakene være at det er blitt avmagnetisert. Om det skjer når du er langt hjemmefra kan du stå i en vanskelig situasjon, der hjelpen er langt borte. Her er noen tips om hvordan du kan gjøre for at kortet ikke skal bli avmagnetisert: • Ikke oppbevar kortet sammen med magnetiske ting eller gjenstander som inneholder magneter • Ikke oppbevar kortet i direkte forbindelse med mobiltelefonen din • Ikke oppbevar kortet i/nær veske, lommebok, mobilveske eller jakke med magnetlås. Vær også oppmerksom på at det faktisk selges kortholdere med magnetlås, holdere som egentlig er beregnet for visittkort, og som fører til avmagnetisering dersom de blir brukt til å oppbevare betalingskort • Unngå å legge kortet på den del av butikkens skranke der magnetisk tyverialarm tas vekk fra varene • Unngå å legge kortet i en nær forbindelse med elektroniske varer som f. eks. stereo, video, dvd, bilstereo eller mikrobølgeovn. Les kortavtalen Det kan være nyttig å lese gjennom kortavtalen slik at du er klar over hvilket ansvar du selv har når det gjelder både bruk og oppbevaring av kortet. uu 7 tt Reiseforsikring er Banken tilbyr gode reiseforsikringer, som ikke bare kommer godt med i ferien, men som også sørger for at du er dekket hele året. Og med en slik reiseforsikring slipper du for eksempel å tenke på kostbare avbestillingsforsikringer når du bestiller en pakkereise - det vil du allerede ha. Vår reiseforsikring, som leveres av Terras eget forsikringsselskap, gir deg full dekning på alle typer reiser over hele verden, og med en varighet på inntil 60 dager for hver reise. Det er ingen krav til overnatting for at forsikringen skal gjelde, og om du har barn under 20 år er de også dekket av forsikringen. Det gjelder også om de ikke bor hjemme. Hovedpunktene i reiseforsikringen er: • Gjelder både ferie- og jobbreiser • Inkluderer avbestilling- og ulykkesforsikring • Reisegods dekkes med inntil kr 30.000 for enslig og kr 60.000 for familie. Erstatter utgifter og hjemtransport ved sykdom, ulykke og død • Dersom du må avbryte reisen, kan du også få kompensasjon. • Kan utvides til 12 måneder Om du skulle få behov for hjelp på reise, skjer dette gjennom vårt samarbeid med SOS International. Selskapet har over 30.000 kontaktsteder over hele verden. De er tilgjengelige 24 timer i døgnet på telefon +45 70 10 50 50 Reise Pluss Om du skulle ønske det, er det også mulig å utvide forsikringen til Reise Pluss. Da vil du ha høyere forsikringssummer, utvidet dekning ved avbestilling, og ikke minst; ingen egenandel ved skade. Husk også at det lønner seg å samle forsikringene dine hos oss. Hvis du samler tre eller flere forsikringer, vil du få 10 prosent rabatt. Mange synes også det er en fordel om du tegner våre forsikringer, da vil du kunne bruke nettbanken for å ha full oversikt over disse. 8 Husk pass Du bør alltid ha med deg pass når du er ute og reiser i utlandet. Selv om pass ikke er påkrevet innenfor Schengen-området, er dette eneste godkjente legitimasjon i mange land. For eksempel kan du oppleve at du ikke får sjekke inn på hotell i utlandet dersom du ikke har pass. Kontroller i god tid før avreise at du har pass som er gyldig under hele feriereisen. Og om du oppdager at passet er utløpt rett før du skal reise, kan du være ille ute. Særlig i tiden før sommerferien kan det være lange køer og lang ventetid for å få pass hos politiet. Derfor er det alltid lurt å være ute i god tid. Et nyttig tips er for øvrig å ha liggende kopi av pass i bagasjen på turen. Om du KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK en god investering Hvis du skulle bli syk – også mindre alvorlig – vil det fort kunne spolere gleden. Enten du ferierer hjemme eller i utlandet, eller om du bare er på en kort tur er et reiseapotek nyttig i bagasjen. De fleste apotekene har ferdige pakker som passer til ulike behov. Men om du ønsker å lage ditt eget reiseapotek, er dette en liste over hva som er nyttig å ta med: skulle miste eller bli frastjålet passet er det da ofte enklere å få et nytt pass hvis du har med deg en slik kopi. Dersom du mister eller blir frastjålet pass skal du ta kontakt med nærmeste konsulat eller ambassade, som kan hjelpe deg med å utstede et midlertidig pass. Dette forutsetter at du er norsk statsborger. Gebyret er det samme som for vanlig pass i Norge. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Hvis du blir dårlig underveis… Det er ikke bare penger, kort og verdisaker som avgjør hvor vellykket en ferie er. • Solkrem og solstift • Aftersun- og fuktighetskrem • Plaster, kompresser og sårlukkingstape • Termometer • Reisesyketabletter • Midler mot diaré • Smertestillende midler • Hydrokortisonkrem • Sterile tupfere til sårrens • Rensemiddel og sårsalve • Saks • Lokalbedøvende/ kløestillende middel • Myggmiddel • Prevensjon • Støttebandasje • Engangs isposer • Sportstape • Gnagsårplaster • Enkeltmannspakke • Munn-til-munn maske • Melkesyrebakterier • Salt- og sukkerløsning, særlig til barn • Støttestrømper ved lange flyreiser Og husk naturligvis også dine egne medisiner og resepter om du bruker medisin for en eller annen sykdom. 9 Bankens og bensinstasjoner merket Bank Axept. I utlandet kan du bruke kortet i minibanker merket Visa. Banken har en rekke gode kort, som dekker ulike behov og ulike kundegrupper. Ta gjerne kontakt med banken for å få råd om hvilket kort som best dekker ditt/dine behov. Kort deles vanligvis i to hovedgrupper; debetkort og kredittkort. Noe forenklet kan forskjellen forklares med at et debetkort forutsetter at du har penger på kontoen når du bruker det. Med et kredittkort får du vanligvis regningen i ettertid, og da kan du ofte velge om du vil betale hele regningen i ett (og vanligvis slippe renter), eller om du vil dele opp tilbakebetalingen på en måte som er avtalt på forhånd. Visa Classic og Visa Electron Dette er våre to «standard» debetkort. Visa Classic er et meget anvendelig kort både i Norge og i utlandet. Kortet er knyttet til brukskontoen din. Dette betyr 10 Du kan også benytte kortet i Electronterminaler. Disse betalingsterminalene finner du blant annet i butikker og restauranter over hele verden. at når du tar ut penger med kortet enten med elektronisk eller manuell belastning, trekkes beløpet automatisk fra kontoen. Visa Classic er nå blitt ett enda tryggere og sikrere kort, som i tillegg til å være et ordinært kort med magnetstripe, også er et smartkort. Smartkortet har en chip som gir økt sikkerhet og er tilpasset nye internasjonale standarder. Visa Electron er også knyttet direkte til brukskontoen din, og kan benyttes både i Norge og i utlandet. Kortet kan brukes til uttak av kontanter i alle landets minibanker døgnet rundt. Kortet kan videre brukes i alle norske betalingsterminaler Terra Business Terra Business er et kort først og fremst beregnet for næringsdrivende, og for personer som ønsker å kunne bruke ett kort både privat og i forretningssammenheng. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK kredittkort Fordelene er blant annet: • God oversikt over alle transaksjoner • Bilagsadministrasjon i NettBanken gjør det enklere å lage reiseregninger og refusjonsskjema • Enkel registrering av momsrefusjon i utlandet • Gratis eFaktura • Samme PIN-kode som dine andre kort fra banken Mange vil kanskje sette pris på det siste når man er ute på reise. Av andre fordeler i kortet er at man vil kunne samle opp bonus når man handler, og også på bensin, fly eller hotell med Terra Lojalitet. Bonusen overføres til kredittkortet ditt når du vil, og du bestemmer selv hva du vil bruke den på. Dersom du holder din profil oppdatert i NettBanken kan du få tilsendt tilbud som er tilpasset deg og din livssituasjon. Kortet inneholder også en reise- og avbestillingsforsikring som gir dekning om du har uhell, blir syk eller blir frastjålet verdisaker på reise. Dette forutsetter at minst 50 prosent av reisens transportkostnad er betalt med med Terra Business. Du kan søke om Terra Business kredittkort i NettBanken eller ved å ta kontakt med banken. Terra Gold kredittkort Dette er et kredittkort, der du kan velge om du vil bruke Visa eller MasterCard som internasjonal betalingsbærer på kortet. Om du velger dette kortet, vil du få faktura hver måned, og du velger selv om du vil betale hele eller deler av utestående beløp. Kortet er knyttet til nettbanken din, der du vil få full oversikt over alle transaksjonene, og når som helst se hva du har brukt kortet til, saldo og disponibel kreditt. Om du ønsker, kan du få gratis eFaktura. Også dette kortet gir bonuspoeng når du handler gjennom fordelsprogrammet Terra Lojalitet. Du kan søke om Terra Gold kredittkort i NettBanken eller ved å ta kontakt med banken. Også Terre Gold har reise- og avbestillingsforsikring om du har uhell, blir syk eller blir frastjålet verdisaker i ferien, forutsatt at minst 50 % av reisens transportkostnad er betalt med Terra Gold. Du får også en ID-tyveriforsikring dersom du blir utsatt for svindel. ViVo kredittkort for ungdom Vivo er et eget kredittkort beregnet for ungdom mellom 18 og 28 år. Det er gratis å anskaffe, og det er ingen gebyrer når kortet brukes til varekjøp. Også dette kortet kan brukes til å samle bonuspoeng som gir deg penger tilbake, ved siden av at det har innebygget gunstig reise-, avbestillings- og ID-tyveriforsikring. NettBanken gir deg full oversikt over hva du har brukt kortet til, saldo og disponibel kreditt, Vivo gir deg inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse. Du mottar faktura hver måned, og velger selv om du vil betale hele eller deler av utestående beløp. Velger du å trekke på kreditten vil det påløpe renter. Kortet har lavere kredittgrense enn andre kredittkort. Du kan bruke samme PIN-kode som dine andre kort fra banken. ViVo kredittkort må du søke om i banken. Ta kontakt med banken for avtale. NYHET Har du bankID kan du søke om kredittkortene online på bankens hjemmeside. www.klabu-sparebank.no Design ditt eget kort Er du lei det kjedelige standarddesignet på bankkortet ditt? Nå kan du selv bestemme utseende på bankkortet ditt! Velg et bilde av barna, kjæledyret, bilen eller favorittbildet du ønsker å ha på kortet ditt. Du kan laste ned bilder fra din egen PC eller velge noen av de bildene banken har lagt ut. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Du kan leke litt med bilder for å få ditt spesielle kort, men bildet må ikke være støtende på noen måte, og det kan tenkes at et bilde ikke blir godkjent. Prisen for å designe et eget kort er kr 100,- pr design. Kort som ikke godkjennes belastes med kr 50,-. 11 Klæbu kommune står overfor store utfordringer i årene som kommer. Ikke minst kraftig vekst i folketallet vil gi store utfordringer både til boligbygging og til utbygging av annen infrastruktur i kommunen. – I dag er det omkring 2200 husstander i kommunen. Men i løpet av de neste 10 til 15 årene er det grunn til å tro at det kan komme mellom 1000 og 1500 nye boliger. Og selv om dette gir utfordringer, gir det først og fremst grunnlag for en spennende og positiv utvikling i kommunen, sier rådmann Olaf Løberg. Vi har møtt rådmannen, sammen med plansjef Geir Magne Sund for å se på hvilke planer Klæbu har når det gjelder å legge til rette for ny boligbygging i kommunen i årene fremover. Skjer mye positivt – Først og fremst er det klart at det kommer til å skje mye positivt i Klæbu i årene fremover, og vi står overfor spennende utfordringer både når det gjelder boligbygging, men også næringsutvikling. Ett forhold er at vi vil få et press på de grønne områdene og fritidsområdene, som er viktige faktorer som er med på å gjøre kommunen attraktiv. Derfor tror jeg det må bli et viktig politisk poeng å skape balanse slik at de kvalitetene som er med på å få folk til å ønske seg til Klæbu ikke forsvinner, og det blir spennende å se hvordan politikerne takler denne balansen, sier Løberg, og legger vekt på at som rådmann er hans jobb bare å utrede og peke på konsekvensene av vedtakene. Noe av utgangspunktet for utfordringene som Klæbu nå står overfor kommer naturlig nok av beliggenheten, som en av randkommunene rundt Trondheim. – Vi har allerede hatt en kraftig vekst og innflytting, og vi må forberede oss på at dette vil fortsette, sier han, og peker på at dette er en nasjonal trend man ser omkring alle de store befolkningssentrene i landet. Det har lenge vært en tendens til at folk flytter inn til de store befolkningskonsentrasjonene, og Trondheimsregionen er ikke den som merker minst til dette. Og hvis Klæbu skal ta en regional rolle, har vi utfordringer på samme måte som de øvrige kommunene rundt byen. Høyest vekst i kommunen Plansjefen og rådmannen forteller at i de første årene fremover regner man med at det kommer mellom 55 – 60 nye boliger i kommunen årlig. – Det gir oss en prosentvis vekst i befolkningen på mellom 1,5 og 2 prosent hvert år, det er den høyeste prosentvise vekst i hele regionen, sier plansjef Sund. Han forteller videre at kommuneplanen som ble vedtatt våren 2011 legger opp til flere områder for nybygging for å ta imot denne veksten: – I første omgang legger vi opp til at hoveddelen av dette skal skje i området Gjellan/Trøåsen, og der er vi allerede i gang med detaljregulering, sier han. Dette er et område som ligger i skråningen oppover fra Klæbu sentrum, og det er Trøåsen utbyggingsselskap som vil stå for selve utbyggingen. Selskapet har på plass avtaler med de aktuelle grunneierne. Kommunen er også selv grunneier i området. – Men vi har ennå ikke tatt stilling til om kommunen skal stå for utbygging selv, eller om vi skal gå i samarbeid med andre, sier Løberg. Stort område Det dreier seg om et stort område. Bare i den første delen som er detaljregulert, 12 KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK med navn Hallsettrøa, er det plass til 400 boliger. Når området er totalt utbygd om kanskje 10 – 15 år kan det være snakk om til sammen 1000 – 1500 nye boliger, selv om både rådmann og plansjef er usikker på om tallet til sist vil bli så høyt. – Men det sier seg selv at et så stort prosjekt, som også etter hvert blir fulgt opp av andre, gir store utfordringer på en rekke områder. Det må legges infrastruktur; vei, vann og kloakk, og området er slik at det blir behov for betydelige utsprengninger. Derfor blir kostnadene ved Gjellan/Trøåsen-utbyggingen så vidt store at man må snu en del steiner før man ser hvor raskt det kan realiseres og i hvor stort omfang, sier Løberg. Og blir supplert av Sund som beskriver deler av området som kupert og utfordrende, og det er usikkert hvorvidt enkelte deler kan bygges ut til fornuftige tomtepriser. – Jeg er jo blitt så gammel at jeg husker når tomter ble solgt for 25.000 kroner, mens vi nå ser at både i selve Trondheim og i enkelte områder omkring har prisen passert både 1 og 1,5 millioner. Og vi ser klart at trondheimsprisene rykker stadig nærmere, også i Klæbu, sier rådmannen. Spennende i sentrum Olaf Løberg er også opptatt av flere boligprosjekter i selve sentrum av Klæbu: – Det gjennomføres nå flere store prosjekter her. Det bygges leilighetskompleks både der Prix-butikken ligger og nord for Bunnprisbygget. Totalt vil dette gi omkring 80 nye leiligheter i sentrum i løpet av kort tid. Dette er et godt tilbud til folk som ønsker å bo sentralt og som vil ha en mindre arbeidskrevende bolig enn eneboligen de ofte flytter ut av da. Samtidig gir dette jo også ledige eneboliger til familier som ønsker å flytte til kommunen, og slike er det stor etterspørsel etter. Løberg og Sund har også flere prosjekter på papiret, men peker også på at kommunen har en utfordring i form av kvikkleireforekomstene som finnes. - Men det arbeides med å kartlegge og sikre disse, og for eksempel er det gjennomført forebyggende tiltak som betyr at store områder i sentrum snart blir frigitt for utbygging. På sikt er det flere andre områder som også har potensial for omfattende utbygging, både i sentrum, i Hallsetområdet og andre steder. Mange unge Alle utbyggingsplanene, enten de er nært forestående eller ligger lenger frem i tid, har som en konsekvens at det flytter mange unge familier til kommunen, og selv om dette totalt sett er positivt gir det også sine egne utfordringer: – Det stiller krav til skoler og barnehager, og vi er allerede i gang med å foreberede oss på det, sier Løberg, og forteller at det allerede er vedtatt å bygge ny barneskole i forlengelsen av kultur-huset i Klæbu sentrum. Videre er det også besluttet å starte regulering av en ny barnehagetomt på Tanem. - Og når barna på Tanem får et eget tilbud, blir det også frigjort plasser på barnehagen i sentrum som kan nyttiggjøres i de første stegene av befolkningsveksten som kommer, sier rådmannen, og forteller også at i planene for Trøåsen ligger det også etter hvert en barnehage der. – Men det er klart at dette blir krevende for kommunen som skal få økonomien til å gå sammen, selv om vi har god kontroll når det gjelder planlegging. Imidlertid synes jeg det er inspirerende å jobbe i en kommune som har så mange barn og unge, Klæbu er faktisk den kommunen i Norge som har den største andel av sin befolkning i gruppen under 15 år. Vi er den fremste barnekommunen i Norge, men på den annen side vet vi også at kostnadene for kommunen for en 10-åring er like store som for en 80-åring. Så mens mange er bekymret for «eldrebølgen» ligger våre utfordringer først og fremst i «barne- og ungdomsbølgen». Langs hele åsen øst for Klæbu sentrum skal det bygges nye boliger. Klæbu forbereder kraftig vekst KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK 13 Klæbu seminar og Mer enn 20 år er nå gått siden den klart største arbeidsplassen i Klæbu – Hallsetheimen – ble lagt ned etter mer enn 70 års drift. Før det var det både lærerutdanning og blindeskole på Hallset. Hallsetheimens opprinnelig navn var Klæbu Pleie- og Arbeidshjem. Institusjonen ble åpnet i juli 1917, men området som det da nye åndssvakehjemmet for det nordenfjeldske Norge ble etablert på hadde alt lenge vært i bruk til andre offentlige formål. Bygningene var opprinnelig bygget for det som het Klæbo Skolelærerseminarium, bedre kjent som Klæbu seminar. Da seminaret flyttet til Levanger ble bygningene brukt som blindeskole. Etter at også blindeskolen i 1912 ble flyttet til Dalen prestegård i Strinda (nå Trondheim, der høgskolen for førskolelærerutdanning, Dronning Mauds Minne i dag holder til), sto bygningene ledige i noen år, men ble foreslått ombygget til ny bruk da Stortinget behandlet og vedtok opprettelsen av sentrale pleiehjemsplasser for åndssvake flere steder i landet. Det som med årene ble til Hallsetheimen, kom til å bestå helt til institusjonen ble nedlagt i forbindelse med HVPU-reformen på begynnelsen av 1990-tallet. Presten ble bestyrer Bruken av Hallset-området til offentlige formål begynte altså med Klæbu seminar, som var en av landets første lærerskoler. Seminaret ble opprettet på grunnlag av skoleloven som ble vedtatt av Stortinget i 1827. Et av lovens viktigste formål, var å skaffe landet bedre utdannede lærere. Det ble derfor nå vedtatt å opprette seminarer – lærerskoler – i alle landets stift. 14 At seminaret for Trøndelag skulle etableres i Klæbu var ikke selvsagt, men Stiftsdireksjonen kom snart frem til at nettopp Klæbu egnet seg godt. Sognet hadde for det første en ung og særdeles dyktig prest – Hans Jørgen Darre – som også hadde interesse for skolesaken. Av denne grunn, og fordi sognet var lite og lite innbringende, sto det klart for direksjonen at presten både hadde vilje og anledning til å ta på seg det ekstraarbeid, og dermed også nyte godt av den ekstrainntekt, som seminaret ville gi. Dernest var fordelen med Klæbu, som ble omtalt som «den stille, avsidesliggende Fjellbygd», at kommunen nettopp lå litt avsides, samtidig som den heller ikke lå alt for langt fra byen. Avstanden var stor nok til at elevene ikke ville bli utsatt for fristelser i samme grad som i byen, og derfor kunne konsentrere seg mer om studiene. For det tredje var det også billigere for myndighetene å etablere seminaret et sted ute på landet. Norge var dessuten i 1830-årene fremdeles et bondesamfunn, hvor storparten av befolkningen bodde på landet. Elevene ville med andre ord bli utdannet i samme type omgivelser som de fleste av dem ville komme til å ha sitt virke i. Dermed ble det altså Klæbu, med sogneprest Darre som seminarets første bestyrer i de første ti årene til 1849, da han ble utnevnt til biskop i Trondhjems stift og forlot Klæbu. Ingen fra Klæbu Skolen startet 7. januar 1839 med 12 elever. Ingen av dem var fra Klæbu, og flere var godt voksne – gjennomsnittsalderen i det første kullet var 24 år. Senere ble det vedtatt at søkerne måtte være i alderen 17 til 24 år, men det kunne «dog i særegne Tilfælde gjøres Undtagelse» fra aldersbestemmelsene. Videre het det at «Legemssvaghed og Legemsfeil, der gjør uskikket til Lærergjerningen, udelukker fra Optagelse, det samme gjælder om fuldkommen Mangel paa musikalske Anlæg, saafremt den ikke opveies af mer end almindelig Dydighed i alle Retninger.» Elevene fikk fri bolig på seminaret og undervisningen var også gratis. Det måtte imidlertid betales et bidrag på 12 kroner i året for lys, ved og legetilsyn, og 24 KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Seminarplassen kroner i måneden for mat, vask og pleie, hva nå enn det siste innebar. Prestegården første lokale Undervisningen foregikk til å begynne med i prestegården, hvor elevene også bodde. Først i 1843 sto en egen skolebygning klar, noe som ga seminaret anledning til å utvide antallet lærere til tre. Darre hadde usedvanlige evner som pedagog og skolemann, og utviklet Klæbu seminar til et viktig pedagogisk sentrum. Hans forbilde var den danske presten og folkeopplysningsmannen N.F.S. Grundtvig, folkehøyskolenes far, og i tråd med hans tanker ble Klæbu seminar under Darres ledelse et arnested for folkelig opplysningsarbeid. Å bli tatt opp som elev ved lærerseminaret var for mange den eneste muligheten de hadde til å skaffe seg en utdanning ut over almueskolen. Universitetet i Christiania var for de færreste, og som hadde råd til det. For de fleste, og de som vokste opp på bygda ikke minst, var mulighetene til videregående utdannelse egentlig sterkt begrenset. Underoffiserskolen hadde vært og var en mulighet, KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK men nå kom lærerutdanningen som en ny mulig vei for evnerike ungdommer til å komme seg et trinn videre oppover på samfunnsstigen. Samtidig kunne de med den utdannelsen de fikk bidra til å løfte det generelle kunnskapsnivået i befolkningen. Klæbu ble for liten Elevene ved seminaret hadde selvsagt behov for å øve seg i å drive undervisning, og dette fungerte til å begynne med bra i Klæbu så lenge det i kommunen bare var omgangsskole og etter hvert få delte faste skoler. Men utviklingen gikk raskt videre og i 1889, 50 år etter at seminaret i Klæbu ble etablert, kom det et nytt lovverk som stilte nye krav til lærerutdanningen med blant annet en langt mer omfattende praksisopplæring. Antallet elever i Klæbu ble nå for lite til at seminaristene kunne få gjennomført denne delen av undervisningen slik det var forutsatt. Tidene hadde dessuten endret seg slik at man nå ønsket å legge lærerutdanningen til byer og mer tettbygde strøk med større skoler, mer folkeliv, tilbud av forskjellige slag og bedre kommunikasjoner. Tiden var med andre ord moden for å flytte lærerutdanningen ut fra Klæbu. Etter seminaret Det som nå utspant seg var en ren lokaliseringsdebatt etter godt norsk merke. Noen ville legge seminaret til Trondheim eller nabokommunen Strinda, andre ville flytte det til Melhus og atter andre til Levanger. Og for å gjøre en lang historie kort: Stortinget samlet seg til slutt i 1892 om Levanger. Det var til da blitt utdannet 1151 lærere ved Klæbu seminar. Da de kommende lærerne forsvant fra Klæbu flyttet Den nordenfjeldske blindeskolen inn i lokalene. Det var ment som en rent foreløpig løsning, men blindeskolen ble i Klæbu i 19 år før den i 1912 kunne flytte til et mer egnet og flott nytt bygg på Dalen. Deretter sto bygningene i Klæbu ledige igjen før de ble bygget om og tilpasset det nye Klæbu Pleie- og Arbeidshjem der diakon Zakarias Brekke ble den første bestyrer. 15 Donald Duck i Nidelva En av de vanligste fuglene i Nidelva, er stokkanda. Den er i det hele tatt en av verdens vanligste andefugler og finnes i hele Europa, østover gjennom Russland helt til Japan og i storparten av Nord-Amerika. Det er denne anda som ble brukt av Walt Disney som modell for Donald Duck. Donald er en farverik kar... ...mens Dolly er mer anonym i fjærdrakten Skremmer du opp en stokkand eller to, er det lett å kjenne igjen Donald i det litt nasale høylydte varselropet som er beskrevet som ræææb, ræææb, ræææb. Men bortsett fra det er stokkanda egentlig ingen Donald. Den er hverken dum eller krakilsk, men tvert imot sosialt anlagt og i forbløffende grad tilpasningsdyktig overfor mennesker og menneskelig aktivitet. Vinters dag kan den opptre i store og tette flokker og er da ved jevnlig mating for eksempel ikke vanskelig å få 16 så tam at den tar maten fra hånden. Der den føler seg trygg kan den om våren finne på å legge egg midt inne i byer og for øvrig tett inntil bebyggelse. Redet behøver ikke en gang ligge i nærheten av vann – det er funnet stokkender på egg flere kilometer fra nærmeste vannpytt. Det hender til og med at stokkanda kan hekke i trær. Den tar da i bruk gamle kråke- eller rovfuglreder høyt over bakken. Trehekkende stokkender er funnet blant annet i Selbu og i Melhus, hvor redet lå seks meter oppe i en gran, men såvidt vites ikke i Klæbu. En fugl alle kjenner Stokkanda er uten tvil en av fuglene alle kjenner. Hannen er lett kjennlig med grønt hode, hvit halsring, brunfarget bryst og gråfarget rygg og buk. Hunnen er brunfarget med mørkere farget isse og en tydelig mørk øyestripe. I flukt har begge kjønn et mørkeblått vingespeil med hvite kanter. Foruten i Nidelva, kan den påtreffes en rekke steder i Klæbu – ved Selbusjøen og Bjørsjøen, ved små vann og tjern og langs mindre bekker og grøfter. Mest tallrik om vinteren I Nidelva er den utvilsomt mest tallrik vinters tid da mange av sommerens tilholdssteder fryser til og dekkes av snø. Men Nidelva er nå til dags åpen det meste av vinteren, og fungerer som overvintringsområde for stokkender fra et stort geografisk område. Når våren KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Her er Dolly ute på tur med Ole, Dole og Doffen kommer sprer de seg så utover igjen, men det er også en del par som hekker langs Nidelva. Her og der langs elva kan vi derfor nå utover forsommeren se mødre med en hale av små ivrige nøster etter seg. Trofaste par Nyere undersøkelser har vist at stokkendene kan leve i par gjennom flere år, kan hende så lenge livet varer. Nye par dannes utover høsten, og paring kan foregå allerede da, men uten resultat fordi kjønnskjertlene ikke er utviklet på denne tiden av året. Men så snart våren melder seg er stokkendene i gang med kurtise, og eggleggingen skjer gjerne ganske tidlig. I Trøndelag er nok siste halvdel av april det vanligste, men det er funnet stokkender på egg adskillig tidligere. Rugende stokkender senere utover sommeren, vil være fugler som har mistet det første kullet og som prøver seg på nytt. Rugetiden er ca en måned og ungene forlater redet allerede et døgn gamle. De KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Nidelva brukes av mange stokkender til overvintring. blir flyvedyktige etter om lag to måneder. Hunnen ruger alene, men hannen holder gjerne vakt. Mister flyveevnen Når ungene klekkes vil imidlertid hannene som regel være forsvunnet. Årsaken er at de skal myte. De blir da noen uker ute av stand til å fly og slår seg gjerne sammen i mindre flokker på egnede steder hvor de kan føle seg trygge. Hunnene myter først etter at ungene er blitt flyvedyktige. Stokkender holder altså til langs Nidelva hele året, rett nok i vekslende i antall, men dette gir oss likevel rik anledning til å følge med i endenes liv gjennom de forskjellige årstidene. 17 Økonomiene i Europa og Nord-Amerika hangler av gårde, og selv om sentralbankene forsøker å stimulere, er det vanskelig å få tempoet i økonomien til å øke raskt nok, skriver sjefsøkonom Jan L. Andreassen i Terra i denne kommentaren. Når båten ikke vil opp i Den grunnleggende utfordringen for de modne vestlige land i dag er manglende kapasitetsutnytting. En unødig lav utnyttingsgrad med høy og stigende arbeidsledighet som resultat. Som en fritidsbåt som er litt for tungt lastet til å komme opp i plan, hangler økonomiene i Europa og Nord-Amerika av gårde. Sentralbankene i de vestlige land prøver å stimulere økonomiene så godt de kan, men som frustrerte småbåteiere klarer de ikke få opp nok fart til at båten glir fremover på en behagelig måte for passasjerene. Våre naboland får rett og slett ikke tempoet i økonomien høyt nok til at arbeidsledigheten kan falle og prisene stige på en normal måte. Det landene skulle ønske seg var en planende økonomi som ga en behagelige reise for husholdninger, bedrifter og bankene. En planende økonomi hvor arbeidsledigheten er fallende, lønningene stigende og eiendomsmarkedene stabile. Det er en stund siden Europa, USA og Japan planet komfortabelt. Jeg sier ikke at alt er nattsvart. Optimistene har rett i at noen av våre nabolands tall for produksjon og handel er gode, men enkelte lyspunkt forteller ikke hele bildet. Hovedproblemet for de vestlige land er ikke at det kommer gode tall nå 18 og da, men nettopp at de KUN kommer sånn av og til. Nøkkeltall som bare av og til er gode, i en situasjon hvor rentene er minimert og budsjettunderskuddene i offentlig sektor gigantiske, er dessverre skuffende lesning. vin- og olivenoljebønder, turistdestinasjoner og enklere industri konkurrerer hverandre i hjel. Tapene blir dermed større og gjeninnhentingen vil ta lengre tid, enn om det kun var et enkelt land som skulle rette opp økonomien. Det er som om skipperen har full trøkk på båten, men uten å få båten til å plane fordi den bærer på for store byrder. Vekta bak i båten er rett og slett for tung. Økonomiens dødvekt er her de overvurderte eiendommer, alt for høye lønninger og den enorme gjeldsbyrde som mange land sliter med. Selv med full pinne går bare ikke båten fort nok. Trolig må noe av ballasten hives over bord for å få en sunn marsfart igjen. I denne vanskelige situasjonen har ikke sentralbankene noe annet valg enn å la rentene forbli på et lavmål. Budsjettunderskuddene i den offentlige sektor vil variere litt landene i mellom, men vil gjennomgående forbli meget store. Så lenge økonomiene holder for lav marsjfart, med svake resultater og stigende arbeidsledighet som resultat, må skipperne fortsette å gi full gass! Det er med andre ord ikke nok med dagens lave renter. Gjeld må kuttes, konkurranseevnen til næringslivet gjenopprettes og tap i bankene må fordøyes. Omstillingene er påkrevde, og spesielt vanskelige all den tid mange land skal gjøre det samtidig. Hvis vi tenker tilbake på den norske krisa i 1988 var det tross alt en god periode for våre naboland. Nå skal de fleste europeiske land gjennom en hestekur med massive omstillinger – og det samtidig. Bedrifter i et skakkjørt land skal konkurrerende med kollegaer fra nabolandet. Sør-Europa risikerer at For investorer gir dette blandet drops. Tidene er vanskelige, men rentene vil forblir lave. Noen investeringstyper, vil ha stor glede av lavrentepolitikken. For en god del sykliske bedrifter vil imidlertid de lave rentene kun være et plaster på såret. Det beste stedet å investere må være der den internasjonale lavkonjunkturen gjør minst skade, men hvor lavrentepolitikken har maksimal positiv effekt. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Mange ville ha BankID på mobiltelefon Mange ville slippe å være avhengig av kodebrikken for å bruke nettbanken. Til nå har over 100.000 personer BankID på mobilen sin. plan Med BankID på mobil trenger du ikke ha med deg kodebrikken hvis du skal bruke nettbanken eller mobilbanken eller handle på nettet. En av årsakene til at mange vil ha BankID på smart-telefon eller nettbrett er at det gir en mye bedre brukeroppplevelse. Det er Telenor som har utviklet BankID på mobil-løsningen i samarbeid med bankene. BankID på mobil har blant annet disse fordelene: Du slipper å ha med deg kodebrikken for å kunne logge deg på nettbanken eller for å kunne handle på nettet. Mobiltelefonen har du alltid med deg, mens kodebrikken ofte ligger hjemme når du trenger den. Bruker du mobilbank og BankID på mobil trenger du kun mobiltelefonen for å kunne betale regninger, sjekke saldo og overføre mellom kontoene dine. Ved netthandel kan du betale med kort og bekrefte kjøpet med BankID på mobil. For å få denne løsningen må du ha mobilabonnement fra Telenor, djuice eller Talkmore. Løsningen har høy sikkerhet, ved at BankID lagres på mobilens SIM-kort, og du bruker mobilnummer, fødselsdato og en selvvalgt PIN-kode for å få tilgang til banktjenestene dine. Holder du koden for deg selv, får heller ingen andre tilgang til banktjenestene dine selv om du låner bort telefonen din. Utskifting av mobil er enkelt, siden BankIDen ligger på SIM-kortet. Hvis du bytter SIM-kort, må du registrere BankID på mobil på nytt. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK 19 Sjøbygdmarkene mellom således ikke en del av Sjøbygdene, hverken i Selbu eller Klæbu. Og markaområdene nord for Sjøbygda i Klæbu (Nordmarka og Stabbmarka), er ikke en del av det som kalles Sjøbygdmarkene. De befinner seg bare sør for Selbusjøen og omfatter Håmmårsmarka, Hånnåsmarka og Renåsmarka i Selbu og Brøttemsmarka og Brungmarka i Klæbu. Til sammen utgjør disse utmarksområdene om lag 140 kvadratkilometer, fordelt med ca. en halvpart (70 kvadratkilometer) i hver kommune. Sør for den vestlige delen av Selbusjøen ligger vidstrakte skog- og fjellområder som både i Selbu og i Klæbu omtales som Sjøbygdmarkene. Nå har historielagene i de to kommunen laget bok om disse utmarksområdene. Både i Selbu og i Klæbu brukes Sjøbygda som betegnelse på de delene av kommunene som ligger lengst vest langs Selbusjøen. For Selbus del er det snakk om grender og gårder på sørsiden av sjøen, vestover til Renå og Renåfjellet, omtrent midt på Selbusjøen. I Klæbu derimot ligger Sjøbygda på nordsiden av sjøen, og helt i vestenden – fra Bjørkli og vestover til Nidelvas utløp ved Brøttem. Eiere av Sjøbygdmarkene i Selbu, opp mot Rensfjellet, er i det alt vesentlige gårdene som ligger i Sjøbygda, mens grunneierne på klæbusiden for det meste er gårder lenger ned mot sentrum av kommunen, med unntak av Brøttem som jo ligger tett ved Selbusjøens vestende. Dragsten, som ligger på nordsiden av Selbusjøen, men tilhører Selbu, er 20 Sammen om bok For et par år siden ble historielagene i Selbu og Klæbu enige om å gå sammen om å lage en bok om Sjøbygdmarkene. Boka, som har fått tittelen Sjøbygdmarkene – fra Selbusjøen til Rensfjellet er nå ferdig og fremstår som en verdifull kilde til kunnskap om disse vidstrakte områdene, som har et vell av muligheter for turer og opplevelser. «Ser en på dette området i en større sammenheng, utgjør det den nordvestlige delen av en stor og unik fjellvidde mellom Neadalsføret og Gauldalen,» heter det innledningsvis i boka. «Denne (fjellvidden) strekker seg fra Brøttem (Kaldvelldalen) til Aursunden i sørøst, uten gjennomgående helårsvei, hele 8-9 mil lang. Arealet er grovt rekna ca. 2000 km2 med fantastiske friluftsmuligheter. I området finner vi en rekke kjente fjelltopper og mange større innsjøer. Rundt hele området er det seterdaler og setervoller med lang kulturhistorie. Storvidda ligger i 7 forskjellige kommuner, fra Røros til Klæbu/Selbu.» Prosjektledere for bokarbeidet har vært Jon Høiås fra Selbu og Tydal historielag og Ivar Skei fra Klæbu historielag, og med seg har de hatt en tallrik redaksjonskomité. Boka er skrevet av en rekke forfattere som er speialister på hvert sitt felt, og er redigert av Eivind Unsmo. Den er trykket i 1200 eksemplarer og har solgt bra. Ifølge Skei er det også en del trondhjemmere som har kjøpt den. - Dette er jo Trondheims nærmeste villmark. De mest bygdenære delene er selvsagt utnyttet til skogsdrift, men for øvrig er det store områder her uten inngrep. Selv om mange bruker og ferdes i området preges det på ingen måte av massutflukt. Du kan ferdes her i dagevis uten å se en sjel – her er det mulig å være for seg selv og nyte stillheten, sier Skei. Kilde til kunnskap - Hva er hensikten med boka – å lokke flere til å bruke Sjøbygdmarkene? - Det også – vi har i hvert fall ønsket å gjøre flere oppmerksom på de flotte mulighetene som finnes, og å gi dem som kommer hit en konsentrert kilde til kunnskap om områdene. Samtidig har dette for historielagene også vært en måte å samle og bevare informasjon om området på. Boka favner derfor vidt og tar både for seg naturgrunnlaget – dvs. geologi, plante- og dyre- og fuglelivet – historie og kulturminner, seterdrift, skogsdrift, jakt og fiske og sanking av bær og sopp samt bruken av området til turer og friluftsliv. Tung adkomst - Deler av området ligger kanskje så langt avsted at det ikke egner seg for masseutflukter? - Ja, det er nok riktig. Hele området mellom Selbusjøen og Røros er jo enormt, og selv mye av den delen vi tar for oss – Sjøbygdmarkene – ligger såvidt langt avsted at ferdselen begrenser seg selv. Det blir de mest bygdenære delene som blir mest brukt, men adkomsten er tung og bratt, og det er inne i området ingen tilrettelegging for folk flest. Noen hytter finnes og studentidrettslaget NTNUI har KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK permer noen koier som blir flittig brukt. Verdien av å ha et slikt område tett opp til en stor by for de som søker den store stillheten vil utvilsomt bare øke, mener Skei. Boka er å få kjøpt gjennom historielagene, men også på Gjenvollhytta og i lokale butikker. Her starter eventyret, sier Skei og lener seg på bommen der veien inn til Brungmarka og Sjøbygdmarkene for øvrig krysser Nidelvas utløp fra Selbusjøen. Flott utsikt fra Sandafjellet En av de mange turene som kan gjøres i den delen av Sjøbygdmarkene som heter Brungmarka, er en tur inn til og opp på det 649 meter høye Sandafjellet. Turen tar en dag (5-7 timer) og er ikke en tur for barnefamilier med små barn. De litt større og godt motiverte fra ti år og oppover vil nok kunne klare turen, men det er mye stigning på turen innover. Når det er sagt, er dette en flott tur og utsikten fra toppen er det i hvert fall ingenting å si på. Er været godt ser man utover store deler av Brungmarka og mye mer: Nordover sees Nordmarka i Klæbu og deler av Trondheim. I nordøstlig og østlig retning sees Forbordfjellet på Skatval, Vennafjellet, Skarvan og Lille Rensfjellet, som skjuler Sylmassivet. Sørøstover sees Rensfjellet og Kråklifjellet. Sørover sees Gynnildfjellet i Soknedal, Igelfjellet og når sikten er også god topper i Oppdal og helt sørover til Dovrefjell. I sørvest reiser Trollheimens taggete fjellrand seg. Ikke langt unna mot vest ligger Brungfjellet og i nordvest Vassfjellet. Mot øst ser vi ellers rett ned på Langsjøen og bakenfor sees også en del av Tangvollsjøen. En kikkert bør avgjort være med i sekken! Til fots De som vil opp på Sandafjellet tar turen med egen bil eller buss til Brøttem og krysser brua (stengt med bom) over Brøttemstrømmen, der Nidelva renner ut. Ved brua er det P-plass med plass til mange biler. Derfra er det så bare å begi seg avsted. De som tar turen til fots anbefales å ta skogsveien/stien som går rett opp til Sikatjønna sør for brua. Derfra navigerer du deg frem til vestenden av Storavatnet, hvor utløpet kan krysses, og går enten opp på Brungfjellet og over til Sandafjellet derfra, eller via vannet Søringen opp mot Sandafjellet. Det er også mulig å følge en sti sørover fra Vika ved Selbusjøen, men du kommer et godt stykke sørover i løpet av den tiden du bruker på å gå nordøstover langs sjøen. Med sykkel Et annet alternativ er å bruke sykkel. Da svinger du til venstre på sørsiden av brua ved Brøttem og følger skogveien langs sjøen østover forbi Vika og opp den bratte og trange dalen vest for Kolbudalsåsen. Når du er kommet opp bakkene, går det greit å sykle videre sørover, og du følger da denne veien forbi veien som tar av til Storavatnet, opp forbi Eidstuvollen og inn til myrene ved Bjørndalen. Derfra er det så greit å gå oppover langs stien til Gjellivollen. Etter at Gjellivollen er passert, vil du snart få Sandafjellet i sikte i sørvest. Oppstigningen derfra er grei, men det anbefales absolutt å ha med kart og kompass, evt GPS, og at man også kan bruke dette, for her er det ingen merking å følge. Fotturen er (alt etter hvilken rute som velges) omlag to mil tur/retur, mens turen innover med sykkel og opp på toppen er nærmere tre mil tur/retur. Sandafjellet er greit tilgjengelig og byr på flott utsikt. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK 21 Også en bank for næringslivet Den som skal starte bedrift, eller bedrifter som ser etter en god bankforbindelse, vil finne en rekke gode tilbud hos Klæbu Sparebank. Det gjelder innen så vel finansiering som forsikring, betalingsløsninger osv. Banken har bedriftsrådgivere som gjerne hjelper med finansiering, betalingstjenester, pensjon og forsikring. Som en del av TerraGruppen har vi et utstrakt samarbeid med andre lokale sparebanker, samtidig som vi kan dra nytte av gruppens samlede ressurser, noe som gir styrke og en rekke fordeler. Samtidig har våre egne ansatte høy og bred kompetanse, og en av fordelene ved å forholde seg til en bank med en liten organisasjon, er at vi er smidig og snur oss raskt. Det er lett å få tak i de som jobber i banken, og beslutningsveiene er korte. Komplett tilbud For de som driver egen bedrift kan banken tilby en komplett løsning. Det kan være innen betalingsformidling, der vil tilpasser de løsningene som passer best for den enkelte bedrift, som for eksempel eFaktura, Avtalegiro, Papirfaktura med OCR, betalingsterminaler osv. 22 Andre bankprodukter som kan være aktuelle, er kassekreditt, næringslån, bankgaranti. Også innen forsikring har vi et bredt spekter av ulike tilbud. Pensjon – viktig og komplisert Pensjon er også et viktig spørsmål, både for den enkelte arbeidstaker og ikke minst for bedriftene. I dag har alle bedrifter plikt til å ha en pensjonsordning for sine ansatte, og minimumskravet er at det skal skje en sparing på 2 prosent av den ansattes lønn mellom 1 og 12 G (folketrygdens grunnbeløp). Vi hjelper gjerne bedriftene med å etablere pensjonsordninger. I den sammenheng er innskuddspensjon en god løsning, dette er en pensjonsordning hvor arbeidsgiver betaler en avtalt sparing for arbeidstaker i forhold til lønnen. Den ansatte kan samle sin tjenestepensjon på en konto, og den enkelte kan også velge hvilken spareprofil man ønsker. Ta gjerne kontakt med banken for å se hvilke løsninger som er de beste for deg og din bedrift. Bankens bedriftsrådgivere: Våre bedriftsrådgivere hjelper deg med finansiering, betalingstjenester, pensjon og forsikring: Bård Einar Brenne tlf 911 24 266 [email protected] Erik Sæther tlf 952 48 268 [email protected] Asbjørn T. Braa tlf 958 39 668 [email protected] Turi G. Johnsen tlf 930 21 212 [email protected] KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Den nye kunstgressbanen på Tanem ble til blant annet med penger fra Klæbu Sparebanks kulturstiftelse. 398 000 kroner fra banken i 2011 Klæbu Sparebank setter hvert år av en del av overskuddet til gaver til allmennyttige formål. Søknader om slik støtte behandles og tildeles av en kulturstiftelse med eget styre. I 2011 innvilget stiftelsen støtte til forskjellige tiltak for til sammen 398 000 kroner. Tildelingene til søkere i 2011 var følgende: Tanem Velforening til kunstgressbane på Tanem, kr. 40 000 Sjøen Velforening til ferdigstilling av toalett ved grendahuset, kr. 25 000 Klæbu historielag til bokprosjekt om Hallsetheimen, kr. 25 000 Øvre Nidelven Kammerskor til opprettelse av barne- og ungdomskor, kr. 20 000 Klæbu Barnegospel til dukketeater-prosjekt, kr. 10 000 Klæbu Jeger- og Fiskerforening til opprettelse av en Barnas Naturklubb, kr. 8000 Klæbu Kulturråd til innkjøp av scenemoduler, kr. 50 000 Klæbu Musikkorps til innkjøp av instrumenter, kr. 40 000 Lysklett grendalag til restaurering av veggmalerier ved Lysklett skole, kr. 24 000 Tulluan Moen Velforening til takoverbygg ved fotballbane/lekeplass, kr. 16 000 KFUK-KFUM speiderne til oppføring av gapahuk, kr. 15 000 Klæbu idrettslag til innkjøp av løypemaskin, kr. 125 000 Tildelinger fra kulturstiftelsen skjer to ganger i året, vår og høst. De som ønsker å komme i betraktning må sende søknad innen kunngjort frist. Søknadene skal så grundig som mulig redegjøre for de tiltak eller prosjekter som det søkes til, og gjerne være ledsaget av et budsjett. De som tildeles midler skal levere en sluttrapport med dokumentasjon på at tildelte midler er brukt i samsvar med søknaden. Dersom dette ikke gjøres, vil eventuelle søknader til nye/andre tiltak ikke bli innvilget. Lag og organisasjoner med flere avdelinger/enheter som søker om støtte til flere tiltak, forutsettes å levere en samlet søknad med foreslått prioritering. Kulturstiftelsens målgruppe er i hovedsak barn og ungdom, men andre mindre ressurssterke grupper kan også søke og bli tilgodesett. Allmennyttige formål med fri adgang og som understøtter overordnede samfunnsinteresser, kan også støttes (for eksempel friluftsliv/fysisk aktivitet). Tildelingene vil primært gå til ideelle og frivillige organisasjoner, men uorganisert virksomhet kan også søke. Tildelinger skal utløse aktivitet og inspirere til innsats. Søkere bør derfor kunne dokumentere betydelig egeninnsats som et resultat av tildelingen. Tildelinger skal videre fremme sosialt samvær og/eller fysisk aktivitet og/eller kunnskapsbygging. Sjekk om terrassen er slitt Mange norske terrasser er så slitt at det er behov for utbedringer, viser nye tall som nyhetsbyrået Newswire presenterer. Selskapet Anticimex, som har spesialisert seg på boliginspeksjoner, forteller at 45 prosent av balkongene og terrassene her i landet får tilstandsgraden to (TG 2) fra selskapet, noe som betyr at de har KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK feil eller mangler som bør utbedres. – En typisk feil er at gulvet er så slitt at det ikke er tett lenger. Det kan bli dyrt hvis det er et rom under. Råte i treverket på rekkverk, eller begynnende råte, er en annen gjenganger, sier Roy Malmo Nilsen i Anticimex. Ytterligere seks prosent av balkongene og terrassene har fått tilstandsgraden tre. Mens to betyr at de har litt tid på seg, betyr tilstandsgrad tre at utbedringen bør skje umiddelbart. Faktisk betyr dette at det er fare for at en balkong kan falle ned. 23 Nye krav gir nye selvbetjeningsløsninger Nye krav fra myndighetene har ført til at bankene må være strengere med tanke på legitimasjonskrav i forhold til kundene, og det er også kommet sterke begrensninger når det gjelder hvilke opplysninger bankene kan gi gjennom telefonen. For eksempel når det gjelder spørsmål om saldo, og også når det gjelder å foreta overføringer mellom kontoer. • Innbetalinger - innbetalinger større enn valgt beløp • Utbetalinger - utbetalinger større enn valgt beløp Dersom du f.eks. har opprettet en varslingstype for utbetalinger vil det bli sendt en SMS til din mobil i løpet av 20 sekunder etter at du har brukt kortet ditt. Tjenesten er priset til kr. 2,- pr melding For å hjelpe kundene er det derfor utviklet en rekke nye tjenester og produkter som skal kompensere for dette, både når det gjelder å holde oversikt over egne kontoer, og også muligheter for den som vil utføre banktjenestene selv – enten det er via fasttelefon, mobiltelefon eller fra en datamaskin i en eller annen fasong. Selvbetjeningsløsningene Bankens tilbud om selvbetjeningsløsninger skulle være godt kjent for de fleste, og omfatter både nettbank, mobilbank, telebank og sms-bank. Vi har også lansert en ny tjeneste, som kan varsle deg via sms direkte fra kontoen din om det skjer endringer der. Du etablerer sms-varsling fra nettbanken, eller du kan få hjelp fra banken til å gjøre dette. Om du ønsker å starte varslingen fra nettbanken, gjør du det slik: 1. Logg inn i nettbanken 2. Gå til “Min mobil” i topp-menyen, og velg SMS-varsling til venstre 3. Følg instruksjonene, og velg hva du ønsker varsel for Det er mulig å velge mellom fem ulike varslingstjenester til mobilen: • Saldo - disponibel saldo på valgt dato eller ukedag • Saldo over - disponibel saldo over et valgt beløp • Saldo under - disponibel saldo under et valgt beløp 24 Strengere krav til legitimasjon SMS-varslingen, sammen med de ulike selvbetjeningsløsningene, vil også løse enkelte utfordringer som følger av nye krav til legitimasjon, samt at det er blitt begrensninger på hvilke opplysninger (og tjenester) bankene nå kan gi og gjøre via telefon. De nye krav fra myndighetene omkring legitimasjon medfører at banken nå må nå be alle kunder, privatkunder så vel som bedriftskunder om omfattende legitimasjon i en rekke sammenhenger. Dette gjelder spesielt ved åpning av nye kontoer, og også ved større innskudd. Bakgrunnen er at myndighetene ønsker å forhindre hvitvasking av penger, og også å stanse forsøk på terrorfinansiering. Det betyr blant annet at du som kunde kan oppleve å få spørsmål som du kanskje opplever som uvanlige når du kommer til banken. Men også eksisterende kunder må være forberedt på å svare på spørsmål og fremlegge gyldig legitimasjon – også de som har vært kunde i banken i årevis. Dette vil typisk kunne skje dersom det fremkommer nye opplysninger om ditt kundeforhold eller dine transaksjoner. Banken må kunne dokumentere overfor tilsynsmyndighetene at næringen oppfyller lovens krav til kundekontroll av alle. Banken på app Flere og flere skaffer seg moderne smarttelefoner, og er blitt fortrolig med å laste ned å bruke forskjellige småprogrammer (app) til spesifikke formål. Også banken tilbyr en egen app som beskrives «å gi deg banken i lomma». Med denne installert på telefonen, vil du kunne sjekke saldo, overføre penger mellom egne kontoer, ha enkel og direkte tilgang til din rådgiver i banken osv., uten tidskrevende innlogging og vanskelige prosedyrer. Dette er noe av fordelene: • Rask oversikt over kontoer • Saldo og overføring mellom kontoer uten kodebrikke • Enkel tilgang til mobilbank for å betale regninger • Du kan lage egne navn (alias) på kontoene dine Brukervennlig sikkerhet • Du kan velge om du vil ha passord på appen Kontakt rådgiver • Enkel tilgang på din rådgiver • Kontakt rådgiver dersom du har spørsmål, ønsker råd og tilbud fra oss, eller ønsker å vite framdriften i en sak du venter på. Hvor laster jeg ned appen • Android-telefoner: last ned i Android Market • Iphone: last ned i App Store • Søk på Klæbu Sparebank Hvordan komme i gang med appen • Tilgang til Mobilbank via Appen må aktiveres i nettbanken Mistet mobiltelefonen? • Deaktiver appen i nettbanken Hvis du har en smarttelefon der du også har installert en leser for QR-koder, kan du bruke kodene ovenfor til å finne frem til Android Market og AppStore. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK De prøver seg - uten stans Uærlige mennesker finnes overalt – også på nettet. Ved gjentatte anledninger kommer meldinger om forsøk på å få bankkunder til å gi fra seg informasjon som kan føre til at bankkontoer blir tappet for penger. Den siste tiden har det vært flere tilfeller der bankkunder har mottatt epost, der noen som utgir seg for å være banken din ber deg sende tilbake informasjon, som brukernavn og diverse koder, enten det er til bankkontoen eller for eksempel kredittkort. Og i seg selv burde det få minst en alarmklokke til å ringe dersom du får epost tilsynelatende fra en bank du aldri har vært kunde i. Uansett er det greit å ha en ting klart: Vi vil aldri be deg om å gi fra deg slike sensitive opplysninger som for eksempel brukernavn og passord, verken over telefon eller epost. Du skal aldri gi passordet ditt til noen andre – aldri! Etter tekniske problemer Likevel ser det ut som om de som står bak disse svindelforsøkene blir mer og mer utspekulert. For eksempel etter at enkelte banker har hatt dataproblemer, med påfølgende stans i tjenester som nettbank og minibank, har svindlerne vært raske med å sende ut falske meldinger, der de påstår at på grunn av de tekniske problemene må kunden hjelpe til med å gjenopprette konto, og gi informasjon. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Blant annet har kunder i en av de andre trønderske sparebankene mottatt flere henvendelser: Og deretter blir det oppgitt en nettadresse som brukeren skal gå til for å gi fra seg opplysningene. Tekstene kan være forskjellig, men her er eksempler på noe (hentet fra bankens nettsider): Denne nettadressen bringer imidlertid kunden til en langt annen nettside enn bankens egen, selv om den har et design som til forveksling ligner. Og nettsiden kan se troverdig ut, svindlerne blir stadig flinkere til å etterligne. Kjære kunde Vær oppmerksom på at fra mandag ,7 mai 2012 kl 07.00, blir Sparebank Åfjord brukerne bedt om å bekrefte aktivitete npå nettet ved å legge inn personopplysninger. Vår tekniske avdeling har nylig oppdatert sine elektroniske tjenester som følge av denne oppgraderingen, vennligst gi oss informasjon om deg. Hvis dataene ikke vil bli bekreftet før 10/05/12 blir konto endelige suspendertÅfjord Sparebank forbeholder seg retten til å suspendere eventuelle operasjoner på kontoen din før datoen for mottakelsendata / informasjon som er nødvendig. Eller: Sikkerhet Notice Åfjord Sparebank card: Suspendert Internett-kontoen tilgang: Suspendert Se etter dette: Det er flere kjennetegn på epostene som prøver å lure deg, og blant annet kan du se etter dette: Avsenderadresse: Ofte står det ikke bankens adresse, men en helt annen. Denne kan imidlertid være slik at den ligner på bankens, eller som kunder der og da kan tro har med banken å gjøre. Språket: Formuleringene i e-postene inneholder ofte dårlig språk. Gjerne en blanding av engelsk, norsk og dansk. Nettadressen: E-posten oppfordrer til å gå inn på en bestemt nettadresse. Banken vil aldri be deg gjøre noe slikt. Og, hvis adressen starter med http:// og ikke https://, kan du være mer enn 100 prosent sikker på at det er svindel. Denne sikkerhetsoppdateringen merke til er å gi deg råd om at en mislykket Password Reset ble nylig forsøkt på Internet Banking konto. Hvis du er uvitende om disse endringene, kan du gjenopprette kontoenbruker. 25 Seks av ti unge har BSU-konto 59 prosent av de unge i aldersgruppen 18-33 år har Boligsparing for ungdom (BSU). Det viser undersøkelsen Norsk finansbarometer som er gjennomført av TNS Gallup for Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). En BSU-konto kombinerer sparingen med at det gis skattefradrag, og ikke minst etter at kravet til egenkapital ved boligkjøp kan en BSU- konto ha stor be- tydning når bankene vurderer lånesøknader. Dessuten har kravet til egenkapital ved boligkjøp økt. Ved utgangen av januar 2012 var det i alt 23,6 milliarder kroner innestående i BSUordningen, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Det er en økning på over 16 prosent siste år og mer enn noen gang før. Blant dem som har BSU-konto har 73 prosent betalt inn innskudd på BSUkontoen i løpet av det siste året, viser undersøkelsen. Maksimalt årlig sparebeløp på BSU er nå 20 000 kroner, mens maksimalt samlet innskudd er 150 000 kroner. Skattefradraget er 20 prosent av det årlige sparebeløpet, forutsatt at en har skattepliktig inntekt. Det betyr at skatten kan kuttes med opp til 4 000 kroner i året 26 om ordningen utnyttes maksimalt. Selv om dette er en betraktelig sum, er det likevel lite i dagens boligmarked. Derfor har FNO tatt opp overfor Stortingets finanskomite at det er ønskelig med en forbedring av BSU-ordningen. FNO viser til at en leilighet på 75 kvadratmeter koster i dag i gjennomsnitt ca 2,5 millioner kroner, og maksimalgrensen for BSU på 150 000 utgjør seks prosent av dette beløpet. Derfor mener FNO at grensen for BSU bør dobles, for å stå i et rimelig forhold til de nye kravene til egenkapital som myndighetene har innført. En dobling av beløpsgrensen til 300 000 vil i så måte være hensiktsmessig, skriver FNO i brevet til Stortinget. Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå viser at sju av ti som sparer i BSU tjener mindre enn 400 000 kroner. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Mindre kortsvindel Kortsvindelen går nedover her i landet, viser statistikk fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). I fjor registrerte bankene tap på 126 millioner kroner til sammen i forbindelse med kortmisbruk. Det tilsvarende tallet for 2010 var rundt 200 millioner kroner. Kommunikasjonssjef Stine Neverdal i FNO mener de viktigste årsakene til nedgangen er å finne i økt bruk av kort med chip, regionsperre som fører til at det er begrenset hvilke land et kort kan brukes i, sammen med mobilvarsling når kortet brukes og også mer effektivt politiarbeid. Det er særlig skimming, det vil si kortsvindelsaker der opplysningene fra magnetstripen på et kort er blitt kopiert som har gått ned. Det er mange måter å beskytte seg mot kortsvindel selv, og en av de effektive er å skjule pin-koden ved inntasting. Dagligbankundersøkelsen som nylig ble utført av TNS Gallup på oppdrag fra FNO viser at 40 prosent av de spurte sier de skjuler koden i svært stor grad når de betaler med kortet. Lommetyvene herjer Dessverre er lommetyverier er et økende problem og noen av kommetyvene er også ute etter kort. Ved trafikknutepunkter og i forretninger med mange mennesker samlet bør en passe ekstra godt på pin-kode og kort. – Korttyvene er både profesjonelle og raske. Ofte er det flere kriminelle som opererer sammen. Det er vanlig at en av dem distraherer kunden, mens en annen observerer koden og stjeler veska eller lommeboken etterpå, sier Neverdal. Nesten 20 prosent av bankenes tap ved kortsvindel relateres til korttyverier der de kriminelle først observerer pin-koden, før de stjeler kundens kort. Veldig mye av denne kriminaliteten skjer i Oslo. Det forventes at den planlagte etterforskningsgruppen ved Sentrum Politistasjon skal redusere denne kriminaliteten. Nytt om åpningstider 15. mai endret banken sine åpningstider – vi åpner nå kl 09:00 hver dag, både i Klæbu og Heimdal. Fra samme dato startet ”Sommeråpningstidene”. Hovedkontoret får dermed åpningstid fra 09.00 til 15.00 mandag, tirsdag, torsdag og fredag, mens det holdes åpent til 17.30 på onsdager. Sommeråpningen varer frem til 1. september, da holder vi åpent en halv time lenger. Kontoret på Heimdal får åpningstid fra 09.00 til 15.00 mandag, tirsdag, onsdag og fredag, mens det her er åpent til 17.30. torsdager. Også her blir åpningstiden en halv time lenger på ettermiddagen fra. 1. september. Heimdalskontoret har ingen kassefunksjon. Sentralbordet vil fortsatt være betjent fra kl. 08.30 som før. KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK 27 – Det er en utfordrende jobb, men på den annen side har jeg et godt produkt å selge 28 Fra stor til liten bank ingen måte angret, jeg stortrives både med jobben, kollegene og kundene, så jeg ser ingen grunn til ikke å bli værende her, sier han. For Geir Skjærvold var det et bevisst valg å søke seg fra store Fokus bank over til Klæbu Sparebank, som i den sammenhengen må kunne betegnes som en liten bank. Skal skaffe nye En av de viktigste oppgavene i jobben som kunderådgiver er å skaffe nye kunder til banken, noe Skjærvold sier stort sett er en takknemlig oppgave: – Jeg kjente ikke så godt til banken da jeg søkte jobben her, selv om jeg hadde hørt mye positivt om den. Og jeg har på – Det er en utfordrende jobb, men på den annen side har jeg et godt produkt å selge, sier han, og forteller at de fleste nye kundene kommer fra de større bankene. – Det vi kan tilby, med en liten og oversiktlig organisasjon, korte beslutningsveier og ikke minst at kundene får svar raskt er gode argumenter. Det er hard konkurranse i markedet, og god service og god tilgjengelighet er blant det som teller for de som skal velge bankforbindelse, sier han. Tettere på kunden En av årsakene til at Skjærvold ville prø- KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK Som kunde møter du banken først og fremst i form av kundebehandleren som tar imot deg, enten det er i skranken eller over kontorpulten. I Kundebladet presenterer vi noen av ansiktene du møter når du kommer inn i et av bankens kontorer. Geir Skjærvold møter den Banken slik du er en av «de nye» i banken, men han har arbeidet som kunderådgiver i personmarkedet ved kontoret på Heimdal i over ett og et halvt år. ve noe annet enn storbanken han jobbet i tidligere, var nettopp det å komme tettere på kundene, og han fant fort at Klæbu Sparebank var et godt alternativ, i tillegg til at det passet også privat: – Jeg bor i Sjetnemarka, og da er det praktisk å jobbe på Heimdal, ikke minst når det gjelder arbeidsvei. Faglig sett er nok den største forskjellen at i et lite miljø er det også muligheter til å påvirke utviklingen selv. Også for oss som jobber her er det en klar fordel at det aldri er problem å få fatt i banksjefen eller andre KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK når vi trenger det, og også vi får raskt svar på det vi trenger å få svar på, sier han. Han har ellers bare godord når det gjelder hele det kollegiale i banken. Gode kolleger, og selv om det er stort spenn i alder (fra midt i 20-åra til over 60) var det ikke vanskelig å komme inn i miljøet. For øvrig har han sin utdannelse fra Trondheim Økonomiske Høgskole, og i tillegg til å ha jobbet i Fokus Bank forteller han om et par år i et privat låneformidlingsselskap. Ikke fra Klæbu Geir Skjærvold er trondhjemsgutt, uten noen tidligere tilknytning til Klæbu: – Men i det siste har jeg fått litt tilknytning gjennom at jeg har begynt å spille håndball for Klæbu håndball, i 2. divisjon. Med familie, en gutt på 6 år og en jente på 4, sammen med hagearbeid og hus er det for øvrig lite fritidsproblemer, og aktivitetene utenom jobben strekker seg foreløpig til å være fotballtrener for laget der sønnen spiller, forteller han. 29 Bruene i Klæbu Demningen Demningen ved Hyttfossen er vel strengt tatt pr. definisjon ingen bru, men ettersom det er mulig å krysse elva til fots her, tar vi den med likevel i Kundebladets serie om bruene over Nidelva i Klæbu. Det vi i dag kaller Hyttfossen – både selve fossen og tettstedet – var på 1600-tallet en del av storgården Moen, som hadde den ene av sine tre gårdssager ved fossen. Navnet Hyttfossen skriver seg imidlertid fra en smeltehytte som også ble bygget her omkring 1670 i forbindelse med driften av Ulrikdal kobberverk i Skjøla (av tysk Hütte = smeltehytte for malm). Hva fossen opprinnelig het, før smeltehytta med tilhørende driftsbygninger ble bygget, er forlengst gått i glemmeboken. Gruvedriften i Skjøla, som altså ble foranledningen til Hyttfoss-navnet, ble startet av en engelsk baron og forretningsmann som het William Davidson. Han hadde i 1667 av den dansk-norske kongens stattholder i Norge, Ulrik Frederik Gyldenløve, fått kongelig privilegium til å drive Mostadmarka jernverk. (I parentes 30 kan vi ta med at Gyldenløve (1638-1704) var en uekte sønn av kong Frederik 3., og at han i egenskap av stattholder og altså kongens øverste representant i Norge, ivaretok Norges interesser på en utmerket måte.) For å sikre at jernverket hadde tilgang på de nødvendige ressurser, ga privilegiet Davidson enerett til gruvedrift, kull- og tjærebrenning samt vedhugst i en cirkumfirens (omkrets) på fire mil fra jernverket. Da det i Skjøla et par år senere ble funnet en forekomst av kobberkis som ble betraktet som drivverdig, fikk Davidson derfor den 14. juni 1670 i medhold av privilegiet tillatelse til å starte gruvedrift. For å hedre stattholderen ga Davidson den nye virksomheten navnet Ulrikdal kobberverk. Trengte vannkraft Problemet var å finne et egnet sted for plasseringen av smeltehytta som skulle utvinne kobberet fra malmen. Flere krav måtte oppfylles: Tilstrekkelig tilgang på ved for å holde smelteprosessen i gang, akseptabel avstand fra gruve til smeltehytte og ikke minst stabil vannkraft for å drive blåsebelgene som skaffet luft til smelteovnene, også vinterstid. Nidelva var den eneste vannkilden som oppfylte dette siste kravet. Både Fjæremsfossen og Nordsetfossen ble vurdert, men vraket av ulike årsaker. Selv om avstanden fra gruva var større, falt derfor valget til slutt på den fossen som siden altså har fått navnet Hyttfossen. Nedleggelse og nye forsøk Andelen kobber i malmen viste seg imidlertid å være mindre enn antatt (ca. én prosent) og virksomheten var ikke lønnsom. Davidson ga derfor opp etter fem år. Noen år senere ble driften gjenopptatt av andre, men varte heller ikke denne gangen lenge. Da rektor ved Katedralskolen i Trondheim, Gerhard Schøning i 1770-årene besøkte Klæbu, var smeltehytta ved Hyttfossen borte og gruvene i Skjøla forlatt. Så hører det med til historien at et selskap som kalte seg Nordenfjeldske Grubeselskap i 1901 forsøkte å få i gang ny drift i Skjøla, men denne gang etter svovel, som malmen også inneholdt. Heller ikke svovelinnholdet var imidlertid KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK ved Hyttfossen Tidligere artikler i serien • Fem bruer over Nidelva i Klæbu (med omtale av brua over Brøttemstrømmen), nr. 4/2011 • Trangfossen bru og Hengberget, nr. 1/2012) så høyt at det ga lønnsomhet, og driften ble innstilt igjen i 1903. En krampetrekning ble gjort i 1909, da det ble hentet ut 1650 tonn svovelkis for eksport. Så, til slutt, ble gruven i Skjøla faktisk drevet et par år igjen, fra 1916 til 1918, av trondheimsfirmaet A. Huitfeldt & Co., som fraktet malmen ned til Ilsvika, hvor den ble blandet inn i malmen som kom fra Kjøli Gruver i Ålen. Etter at denne driften ble lagt ned har det ikke vært drift ved gruven i Skjøla. Sagbruk på nytt ved Hyttfossen Da A. Huitfeldt & Co. tok opp igjen gruvedriften i Skjøla, hadde firmaet lenge vært godt etablert i Klæbu i tillegg til den virksomheten som det drev i Trondheim. Huitfeldt & Co. hadde ervervet Moen gård og var blitt eiere av store skogeiendommer langs Nidelva, ved Selbusjøen og innover i Brungmarka. Ved Donøyelva på sørsiden av Selbusjøen hadde firmaet bygget opp et sagbruk, som imidlertid ble flyttet til Hyttfossen i 1874. Der ble det i tillegg nå bygget et høvleri, et anlegg for produksjon av tønnestaver og et tjærebrenneri. For å KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK kunne regulere og styre vannforsyningen til virksomhetene ble det også bygget en demning ved fossen. Dette tiltaket var den første reguleringen av vannstrømmen i Nidelva. På det meste arbeidet det opptil 100 mann ved disse bedriftene, noe som skapte grunnlaget for fremveksten av tettstedet Hyttfossen. I tillegg bodde en del av arbeiderne også på østsiden av elva nedover mot sentrum av bygda., noe som var ganske upraktisk ettersom det på denne tiden ikke fantes andre bruer over elva enn den nybygde Trangfossen bru (bygget i 1874). Det var mulig å bli fraktet over elva med båt ved Svean, men dette var ikke særlig praktisk og innebar en ganske lang omvei. Det ble derfor mot slutten av 1870-årene bygget en gangbru over Springfossen. I 1913 vedtok Huitfeldt & Co. å legge ned virksomheten ved Hyttfossen og å flytte alt sammen til de to trelastbedriftene det i tillegg til annen virksomhet hadde i Trondheim – en dampsag på Nidarø og Ilens Dampsag og Høvleri i Ila. Dette førte til at alt tømmeret som ble hugget i Huitfeldts skoger i Klæbu ble fløtet ned til byen og viderebehandlet der. E.verket overtar Denne ordningen var antagelig likevel ikke helt vellykket, for i 1922 tok firmaet opp igjen driften ved Hyttefossen Brug. Sagbruket her ble nå drevet til høsten 1936, da virksomheten ble nedlagt for godt. Årsaken til nedleggelsen var at sagbruksvirksomheten var kommet i konflikt med Trondheim Elektrisitetsverks rettigheter og produksjonen av elektrisk kraft. De fallrettighetene Huitfeldt hadde i Hyttfossen ble kjøpt ut, slik at e.verket kunne styre forbruket av vann fullt og helt etter sitt eget behov. Etter andre verdenskrig – i 1949 – ble den gamle tredemningen ved Hyttfossen erstattet av en ny betongdemning, som fremdeles står der og som elva kan krysses på. Ved ferdsel innunder berget på østsiden skal man imidlertid være litt oppmerksom, for det faller som følge av forvitring jevnlig ned stein. 31 Avsender: Klæbu Sparebank, Postboks 300, 7541 Klæbu Fra Strathisla Destillery (Chivas Brothers) Klæbygger i vesterled Bankens kundetur til Skottland og Aberdeen i begynnelsen av mai ble en opplevelse for deltakerne – og den fristet til gjentakelse. Det ble en begivenhetsrik og innholdsrik tur. Fra programmet nevnes Deans kjeksfabrikk og også omvisning og smaksprøver på Strathisla destilleriet (Chivas Brothers). Ekte skotsk drikke hører jo med på en tur dit! Det var også satt av tid til slottsbesøk både på Crathes Castle & Gardens, og besøk på den imponerende Dunnottar slottsruin. Og selvfølgelig sto “old Aberdeen” også på programmet. Det sosiale fellesskapet er naturligvis viktig når man drar på tur, og hver kveld var det felles middag for deltakerne på ulike restauranter. Lange lange bordsettinger ga bud om på god stemning. De britiske øyer er kjent for sine imponerende steinsirkler, og underveis var man også innom en slik steinsirkel fra bronsealderen, samt flere parker, flere gamle kirkebygg- Skottland har også sine pittoreske småbyer og andre severdigheter. For den som gikk glipp av dette tilbudet gjelder det å følge med og se om banken kommer tilbake med flere turtilbud. Hold det blankt Lei av fingeravtrykk og andre merker på telefonskjermen? Da setter du sikkert pris på gaven som følger med denne utgaven av kundebladet. Fest den bak på smarttelefonen, så har du alltid med deg et hjelpemiddel som gir deg blank og klar skjerm. Slik banken også alltid er klar til å hjelpe deg!
© Copyright 2024