1. No category

 Eiliv Grue
Ordforklaringer til Nattens brød
Røros 2011
.......
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
Del 1: Ordforklaringer ordnet etter sider, kapitler og bind
Sidehenvisningene viser til Nattens brød samlede verker, Aschehoug & Co, 1951-59.
Henvisningene etter kapittelbenevnelsen gjelder senere utgaver, bla Aschehoug & Co, 1979
Bind I: An-Magritt
Uttrykk
Side
Den forhatte
Side
skampelen
7 ff.
leiermål
7
gevorbner
7
signet
7
papistisk
7
ståterkonge
7
tavlen
7
betle
7
bot og pøn
8
danskesuperinten8
dent
matrikkelbenk
9
daktere
9
Gudsengelens tårer
formedelst kjødet
10
leiebrev
10
bergulv
12
helvetes
Wittenberger
førlagt
13
pattebarn
13
Gnisten fra
14
helvete
lossementmann
15
papisme
15
kirchspiel
15
anneks
15
ufortøvet
15
revers
15
diabolisk
16
ófse
16
hunger og pestilenz
17
skottgamp
17
Qvegne
17
Smeltehytte
settvedhugger
18
konstknekt
18
stemknekt
18
Betydning
straffbart samleie «samleie med feil person på feil tid»
leiet soldat
segl, oftest lakkstempel
benevnelse på rester av katolsk tro
person med ansvar for å ta seg av eller jage bort omstreifere
almisse til kirken (tilsvarer tiende)
tigge
straff og anger
(protestantisk) biskop
skrivepult der det ble skrevet liste over gjenstander
her: sette opp/skrive
Side 10 ff.
– seksuell omgang
skriftlig avtale
ugle
vranglærer, prest av den sorte skole, nedgangsskoleprest
stor, kraftig
diebarn
Side 13 ff.
en som leide bosted
katolsk tro
kirkesokn
geografisk område eg: tilstøtende, forbundet med, (latin)
uten opphold
skrifte, egentlig baksiden av en mynt, (latin)
djevelsk
sjeldent og overhendig uvær
sult og pest
hest som snart skal skytes
Kvikne smeltehytte
de som hogg ved til å brenne løs malm i gruvene
ikke fullt utlært håndverker
stem brukes om dam/demning, en som passet dammen.
2
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
stybknabe
18
pliktgeseller
18
visnet og trenet
18
En sol går aldri helt ned
garmaker
20
oppredningsknekt
20
oberberghauptmann
20
geschworner
20
handgangen mann
21
pliktfogd
21
bryte seg
21
kvøl ti seg alt ´n
21
kjem over
katzenjammer
23
gottingen
23
schwarzhaltig ertz
24
krumbovn
24
lacht
24
lergruve
25
kamfór
25
prokurerte
25
obstruksjon
25
Oksekjørersken
konsternert
27
trosskusker
27
feig
27
malmannammer
28
tilholdt kommunion
29
proberkapellan
29
skjørlevnet
29
exegese
29
parabler
29
landvernet
29
pranger
29
hussu
29
plokkstakk
29
fól dokk tu vega
30
komediant
34
kul-annammere
34
probertes
35
stallvekke
36
bogtre
35
válen
39
ker voli sender it ..
41
donnerwetter
44
førkjefleip
44
Vinterens første tegn
koffardi-flåten
49
treske
51
Også dyrene skal dø
plassitterne
52
hundsvotten
53
(Jfr. stemme blod, dvs stoppe blødning)
ulært arbeider i smeltehytta
pliktarbeider
trenet betyr her treaktig, dårlig fór
Side 18 ff.
person som hadde ansvar for siste del av malmsmeltingen
garmakerens hjelpere
overbergmester
edsvoren, også bergmesterens assistent og stedfortreder ved en gruve
tjener
leder av pliktarbeid
kaste opp
her: drikker alt en kommer over
kattejammer
dørkarm
dårlig malm
eldre type smelteovn
1 lacht, ca 1,8 meter
plass der de tok ut leire til bygging av smelteovner
her: pengebok
av prokura, skaffe fullmakt (latin)
forhaling, utsettelse (latin)
Side 25 ff.
forvirret, forferdet
kjørekarer i militære tropp
dødsmerket
den som tar mot malmen ved smeltehytta
gitt nattverden
prober = prøve, prestekandidat
usedelighet
utlegging av teksten, prestens preken
bilder eller liknelser
forsvaret, militære tropper
tigger
ullstrømpe
stakk av lappet tøy
– kom dere ut av veien! (dialekt)
gjøgler
annamme = den som ta mot kull
undersøke, prøve (latin)
bjelle til bruk på hester
forreste del av hestesele
kald
hvorfor sender ikke .. (dialekt)
kraftuttrykk, bannord (tysk)
en som er slem til å legge seg etter jentene
Side 43 ff.
handelsskip
tresk = slem, treske = plage
Side 48 ff.
en som holder til på bosted en ikke eier
sete bak på skyss-slede
3
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
ile
En kvist fra Guds tre
tremerra
54
palmar
rapse
pater noster
tremor
partout
å jø!
kronbøxler
fol tå deg serken
skjærstensvelten
prygelknabe
bergamt
herredagen
67
67
68
70
72
73
73
73
75
76
79
80
66
frakturere med
80
pølsepinne
svepebrødre
84
Meneden ved Iskjønna
bøxelplass
86
ågerkarle
86
zubus
86
consorter
86
perikop
87
vårlicitationen
87
moratorium
87
figurant
88
paulun
88
stakktomt
88
kvennstut
90
Terbintelund
91
kven an´ska je tru?
92
Kammertjenerens kølfogd
skaplaget
95
visst ha døm løgge
95
på deg
hjärttrådet
97
resmästare
98
Det magiske element
nazklump
100
aufseherstilling
100
wartenbenk
100
laugsmeneder
101
imaginær
103
lutendrank
104
schackenrennen
106
Kõlmilen tennes
pontifikalier
108
svartebokprest
nå løgst du
fläker
108
109
109
oppkomme, vassåre
Side 55 ff.
straffeinstrument, trekantet spisset trekasse til å sitte skrevs
over. Det kunne i tillegg bli hengt lodd på beina
lang kjepp til å drive hest eller okse med
naske/stjele
Fader vår (latin)
skjelving, muskrykning
for enhver pris
klageaktig utrop (dialekt)
en som leier jord av staten (kongen)
få av deg stakken (her kle av deg) (dialekt)
avfall fra smelteovnen
guttunge (som får juling?) (tysk)
inndeling av landet i gruveområder
møte med rikets stormenn for å ta beslutning, fastsette lover
(dansk historie)
skrive med trepinne
sammen om å pine ut folk
Side 78 ff.
bosted som en leier
blodsugere, lånehaier
grusaktig masse fra gruva
deltaker i økonomisk sammenslutning
del av den hellige skrift som leses ved gudstjenesten
utbud for salg, lavestbydende får tilslag (latin)
utsettelse (latin)
en rollefigur, opprinnelig en skuespiller
hyggelig oppholdssted, telt
plass for å sette opp høystakk i slåtteng
kvann
eldre oversettelse for eikelunden, (Det gamle testamente)
hvem andre skal jeg tro
Side 84 ff.
omforent arbeid
visst har de løyet på deg ... (dialekt)
«helsetilstanden» opprinnelig om sykehusutdanning (svensk)
ansvarlig for reisingen/byggingen) (svensk)
Side 90 ff.
slaggklump
tilsynsstilling, oppseere (tysk)
«ventebenk» (tysk)
en som har brutt en avlagt yrkesed
uvirkelig, tenkt, innbilt
dårlig brennevin
fløterenne, en form for vannrenne (tysk)
Side 96 ff.
stasklær, egentlig utstyr som ble brukt av høyere geistlige,
eks paven
prest av den sorte skole, en som stod i ledtog med djevelen
nå lyver du
flekke eller vifte (svensk)
4
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
spring rangsøles
ronkall
skyffelskaftet
kjempepositiv
Et hav av mørke
pønnestavle
telpan
pardon
stypknekt
blodgang
pissmaurtuve
eksekvering
hespetrær
brenner oppi
hemela
fól deg neatt
hold no hølet ditt
Predikeren Hedstrõm
gefreiter
volten er klar
kjem du ring ...
In vino veritas
mercator
omsonst
matrikulert
pekerten
hekkenberg
de re metallica
110
110
113
114
schluss
frakturert bõnnebok
fata morgana
sulamit
hexameter
pokulats
omframt schicht
I kåppårboden
terning og styrvolt
lese kummeren
manquement
prober- og
smeltetabeller
supplik
kumpan
bonjour
Nødmynt
gangsperr
auspicium
138
139
138
140
140
141
142
rustifisert
den tyske kis
grandios
depecher
perialsk
160
160
161
161
162
117
118
120
120
120
121
122
122
124
124
124
128
131
135
137
137
137
137
137
138
144
146
147
147
148
149
153
159
159
spring mot sola
en som drev med trolldomskunst, (jfr runebom)
skaftet på en spade eller skyffel
stort orgel
Side 103 ff.
hustavle, (pønnis kan bety anger, klagee)
trolig ubehjelpelig person
ordre
hjelpearbeider i smeltehytta
eldre navn på dysenteri
maurtuve
fullbyrdelse
betegnelse på «hersens» kvinnfolk
brenner i himmelen
kom deg ned igjen, (dialekt)
hold kjeft, (dialekt)
Side 114 ff.
benevnelse på soldat, fritatt fra vakt-tjeneste (tysk)
ridebanen er klar
kommer du snart (dialekt)
Side 122 ff.
kjøpmann, uttrykk for handelsvirksomhet (latin)
forgjeves
ført inn i matrikkelen, dvs i liste over fast eiendom (latin)
guttungen
Bloksberg
boktittel: De re metallica (Om metallurgi) av Georg Bauer
(1494-1555) (latin)
slutt (tysk)
trykt bønnebok
et syn eller en luftspeiling, opprinnelig (latin)
alle, «hele hopen», eg. benevnelse fra Det gamle testamente
opprinnelig dikt som beskriver skapelsens seks dager (latin)
drikkefest
ekstra økt
Side 129 ff.
spill (bla kortspill)
kummer = sjelelig smerte
underskudd, manglende produksjon (fransk)
en form for veiledning ved smelteprosessen
(egentlig supplikk), sende en ydmyk søknad (latin)
kamerat i nedsettende betydning
fint antrekk
Side 143 ff.
stølhet
framtidsutsikter. (Romerne tydet fugletrekkene før de satt i
gang større tiltak)
bondsk
svovelholdig kis
storartet (italiensk)
viktig skrivelse som sendes med ilbud
beruset
5
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
in optima forma
162 i beste form, helt korrekt
tumultuant
164 oppvigler, en som setter i gang tumulter
løske
165 kvitte seg med/plukke lopper og lus
inderst
167 leietaker som holder seg maten selv
En vinternatt i prestens brevkammer Side 150 ff.
søndag i trinitas
169 Trinitas = i treenighetstiden av kirkeåret. Etter pinse
rikets kodex
170 rikets/landets lover
masseanmasselser
170 mange som krever mye (tysk)
supplikant
170 person som ydmykt ber om noe
In nomine Dei
170 I Guds navn (latin)
illegitim
171 ulovlig, i uoverensstemmelse med loven
relegert
172 bortvist (latin)
In medias res
173 rett på sak (latin)
sehnsucht
173 lengsel (tysk)
copulation
173 giftemål (latin)
stavkarl
173 stakkar, stavkar, skrøpelig som går med stav
Filip
Side 158 ff.
gnom
177 liten jordånd, dverg
undine
177 jord-ånder, tusser, overnaturlige vesener (latin)
sytfte
177 hensikt, mening (svensk)
bjørnetrekker
177 omvandrende gjøgler med temmet bjørn i bånd
ståtarkonge
177 bygdeperson som hadde i oppgave å ta seg av eller jage bort
omstreifere
kjedelflikker
177 omstreifere som gjorde blikkenslagerarbeid (oftest tater)
prestpina
179 overhøringsbok (katekisme)
de fem parter
181 troens fem deler (innholdet i katekismen)
tørrnem
181 tunglært, vanskelig for å lære
Første hevn
Side 163 ff.
links og rett
183 venstre og høyre
søtkløe
184 «etter den søte kløe kommer den sure svie»
Alle helgens søndag
Side 166 ff.
småpukku
192 kopper
je vart så pust
192 andpusten (dialekt)
pekut
193 tilsvarer snurrebass
tausunge
195 taus = tjenestejente
pulpitur
198 lukket galleri med stoler i en kirke
storsvoger
197 eldste blant svogere
kaste fang og
199 sette sykdom på folk ved trolldomskunster
pestilenz
lopphendt
200 frossen på fingrene
lese i hatten
201 spå
frakturert rimstokk
204 en form for salmebok
litaniet
205 bønn som bes i gudstjenesten
epistel
205 tekst fra Bibelen (fra brevlitteraturen i Det nye Testamente)
pestilenzkone
206 kvinne som stelte og våket over koppepasienter
kodex
216 regelverk, lovsamling (latin)
responsoriet
216 menighetssvar i gudstjenesten
Lazaron i den blåmalte husslede Side 209 ff.
pitterjord
236 bannord
latranna
236 latskap
filister
238 folkeslag i Bibelen, spissborger, snerpete, «ikke noen
student»
garovn
238 eldre type smelteovn som raffinerte malm til kobber
krumbovn
238 smelteovn av eldre type
6
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
plebeier
interrogativ
impeetrabel
post nubia Phoebus
stallvekker og
jernskrapler
dykade
Bileams asen
239
239
239
240
240
vulgær person
spørrende (latin)
ugjennomtrengelig (latin)
etter regn (eller skyer) kommer sol
messingbjeller og jernbjeller, brukt på hesteskyss
241
243
bannord
bibelsk uttykk, nedsettende, (Biliams asern ser en engel, men
Biliam ser ham ikke.)
å feile er menneskelig (latin)
Humanum est
245
errare
hestejelker
246 person som utførte kastrering av dyr
Dagranden langt borte
Side 218 ff.
Jerusalems
249 «Den evige jøde» - Ahasverus, Straffedom over dødssynd slik en
skomaker
må vandre evig
Vindens og solens sinn
Side 223 ff.
selepinne
254 trepinne til å låse skåk eller drag til hesten seletøy
ampes
254 mase
muddskrott
255 slitt sauskinnspels
estime
256 respekt
gjørtler
260 håndverker som lager eller støper mindre gjenstander i metall
sola skin pi fjellom
260 sola skinner i fjellene
Dyrenes helvete – er på jorden Side 231 ff.
for intraderens
262 for inntektens skyld
skyld
vise tyver i
262 spådomskunst
vannbøtter
legge brød i skoene
263 noe som skulle hjelpe i kjærlighetsspørsmål
soprå
265 plass (krok der en feide sammen søppel)
månesyk
266 eldre betegnelse på sjelelig forstyrrelse knyttet til månefasene
her frener fant
267 lukt av fant
kline smørklenning
269 legge smør på brød (oftest tykt flatbrød)
havne i Gosen
269 steller seg slik at en får det godt
hyskja
275 uoppdragen ungjente
Natt i fjøset
Side 244 ff.
bolkhylle
278 stor steinhelle som deler inn fjøset i båser
grobian
279 ubehøvlet person
Guds leilendinger
Side 252 ff.
staup
290 her: kuler og dumper som dannet seg i kjøreveiene om vinteren
sipe
291 hånlig om å gråte
Genesis
296 1. Mosebok. Skapelsesberetningen
Lauparmesse
301 24 februar (knyttet til skuddår)
Mariesøndag
301 trolig Maria budskaps dag 22. mars
Persok
301 29. juni, Primstavmerke for St Peters feiring
diarium
302 dagbok
nedgansskoleprest
303 en som drev med trolldomskunst, prest av «den sorte skole»,
svarteboka
pintere
303 unngjelde, straffes
flytte navnet i
305 marginen = en form for kirkebok
«marginen»
tavlepengebarn
313 barn som ble underholdt av kirkens tiende
hekken i vold
315 bannord «helvete i vold»
buhldrine
315 elskerinne, frille
I skal få knut!
319 pryl
7
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
knut, tamp, stripsen
319
ferdaspann
320
ensvolum
321
mark
321
innrader og
322
utpenning
Når gislene dør – – –
memoriallatin
330
punktum
331
quaestionis
konsternert
331
Luzifers
søndagsnattbarn
vivat
339
kimære
339
Prometheus søn
339
kombattant
340
røstvenderom
342
Halvarsok
343
vadetseglikt
344
egregie
345
An-Maritts prestetiende
Fiat justitia et
348
peraat mundus
Vir candidus
349
probus
gammelsko
350
landbehold
350
consumptionsskatt
350
kannik
351
Laus tibi Christi
355
ulike former for avstraffelse
kopp til å ha med mat, (nistekopp)
ens ærend
omlag 250 gram
inntekt og utgift
vardøgge
konfus
Voksen – i morgen
dépeche
pelement
kregda
stakkalsrevom
bitt husså
rives og holde
leven
Garp-Magritt
Trinitatis
sjåen
somna
folen
Forlad os vor skyld
frikarens berserkry
ikke rett lurpa
kvitner i talskiva
læse før maten
gørpe ti
kummer
varsel (om føre noen kommer)
forvirret
Side 319 ff.
viktig skrivelse (latin)
grimas eller ablegøye for å få oppmeksomhet
betegnelse på meslinger, brukt norda- og vestafjells
juling gitt til lite dugelige/late folk (revom = baken) (dialekt)
strikke strømper (husså eller hussu)
livlig småkjekling
356
358
363
366
372
373
373
374
379
387
387
388
390
391
391
392
394
395
Side 290 ff.
pugget latin
sette punktum for spørsmål eller innsigelse (latin)
forferdet, forvirret
Side 297 ff.
utrop: Han skal leve! (latin)
fantasifoster, hjernespinn
Prometheus var guden som stjal ilden fra Zevs
stridende (latin)
plass der en brente ut svovel av malmen før smelting
27. Mai, Primstavmerke for st Halvard
lang i fra, slett ikke (dialekt)
meget bra, helt tilfredsstillende
Side 306 ff.
la rettferdighet skje og la verden gå under (latin)
en ren og rettferdig mann (latin)
sko som bruktes til hverdags
eiendomsrett
forbruksskatt
geistlig under biskopen
Kristi ros til deg (latin)
Side 333 ff.
27. Mai
åpning i veggen i stedet for vindu
søvnen (dialekt)
turen
Side 345 ff.
rykte som kraftkar
er hun ikke helt frisk (dialekt)
bleik i ansiktet
om hest som ikke orker mer
vrøvleprat
trykket sinnsstemning
8
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
kjøre ovøli
skåksky
det tegne
De fordømte fem
riksdaler
De profundis
Konsistorimets
påbud
reskript
hetære
kvinneperson
Våren äro redan här
håle
naver
De mortuis
plasir
Stangvekten
bismer og
hestelodd
lateris
trettende måned
Sjelesørgeren Cimber
pokulats
illumkandidat
non mediocris
Gehenna
amoriner
Homo novus
relegered
klerus
irrtum
Det nye felttegnet
svinnsott
fegda
Vintergatan
I loddsnorens tegn
peis
soloppen
phalzgreven
langvisertime
397
397
397
kjøre uvørent/kjøre hardt
hest som var vanskelig å kjøre
fødselsveer, gammelt jordmoruttrykk
Side 353 ff.
403
405
fra det dype (kaller jeg på deg, Herre) (latin)
påbud fra høyere makter, konsistorium er pavens råd)
405
406
befaling (latin)
høyt kultivert gledespike, elskerinne
414
415
417
423
425
426
426
435
436
436
437
438
442
443
445
445
450
451
452
456
456
457
459
Side 366 ff.
glatte
trebor
om de døde, (nihil nisi bene), skal en bare snakke pent) (latin)
behag
Side 376 ff.
vekter og vektlodd
rødfarge, tegelstensformet av later: tegelsten
bergmannsmåneden, bergmannsåret var inndelt i 13 måneder
Side 384 ff.
drikking og skåling (latin)
illum, strålende (latin)
ikke middelmådig (latin)
avfallsplassen i utkanten av Jerusalem, symbol for Helvete
amorin, kjærlighetsgud i barneskikkelse (italiensk)
oppkomling (latin)
bortvist (latin)
medlem av geisteligheten (latin)
feiltakelse (tysk)
Side 398 ff.
minke, tæres bort, som regel brukt som betegnelse på tæring.
dødsvarsel
Melkeveien /(svensk)
Side 402 ff.
full (dialekt)
soloppgang (dialekt)
slottsgreve, keiserlig embetsmann (Phalz; slott, (tysk)
fem minutter
Bind II: Plogjernet
Den første havreåkeren på Kiempeplassen Side 9 ff.
kerr voli
15 hvorfor (dialekt)
Kjørrr! Og slå oksene!
Side 17 ff.
Fingergullmesse
20 25. februar, en av de største kirkefestene i Nidaros i
middelalderen ved siden av jul og Olsok.
Brevet fra Mester Johannes Side 21 ff.
revers
20 brev
lacht
26 ca. 1,8 meter
mæling
28 en mæling skulle være 2500 kvadrat-alen (1 alen ca 63 cm)
Hakeldama
28 åkeren som ble kjøpt for pengene Judas fikk da han forrådte Jesus
fég
30 døende, dødsmerket
9
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
manuducerer
plaisir
Wittenberg-konst
missalskrift
plebeier
30
31
31
31
31
1/4 våg havre
Stemme blod
midtfaste
førkjelørve
kojøs
gørrpe
klareringsdagene
Herredagen
33
35
35
36
37
38
38
lauparmesse
Såkornet
Vårnatt i Taffernihuset
adstadig
nedgangsskoleprest
liderlige subjekter
bjørnetrekker
Vivat
vise tyver i vatten
til helsike
Kornet fra Danzig
Marimesse
tyender
redeje
bivuakkere
Tak-tekkersken
Gehenna
langvisertime
garovn
blanddrikk
Jærtegn-Postillen
Anfektelser
pennalismen
angelus
kalumnianter
leddik
Ormene yngler
sjusoverdagen
39
48
48
49
49
50
52
54
57
59
59
59
65
65
66
69
69
72
73
73
76
79
Mikkelsmesse
81
lecitation
83
kanøgd
83
mesopotamisk
84
Når såkornet ikke spirer
delinkvent
88
krisle
90
To vitner i Guds skranke
gir privatundervisning
fornøyelse (fransk)
svartekunst/magi
gotiske bokstavtyper med renessansepreg
en borger som hadde svært begrenset anledning til å delta i
politisk og militært liv
Side 30 ff.
stoppe blødning
midt i fasten, ca 3 uker før påske
førkje = kvinnfolk, lørve = fille, (dialekt)
stolt, støyende
rape (dialekt)
avtalt tid når betaling skulle skje
forhandlet med det norske og svenske riksråd eller med
udsendinger fra Hanseatene, oftest bare endagsmøter
24. februar: Matthismesse, Lauparmesse
Side 43 ff.
med verdighet
pest i den «sorte skole», svartekunst
omstreifere/tvilsomme personer
den tids sirkus, omvandrer som hadde med seg temmet bjørn
Utrop: Han leve!
trolldomskunst/magi
bannord; til Helvete (dialekt)
Side 50 ff.
25. mars. Marimesse om våren
kvinnelig tjenestefolk (dialekt)
allmannskvinne
slå leir under åpen himmel (militært uttrykk)
Side 56 ff.
benevnelse for Helvete, søppelplassen i Jerusalem
5 minutter
smelteovn
drikke, blanding av sur melk (myse) og vann
korte betraktninger og oversettelse av «de hellige evangelier for
sine Landsmænd paa deres Modersmål› av Christiern
Pedersens ca 1550.
Side 63 ff.
å lære ved tukt og straff
benevnelse for engel (latin)
øyentjener, egentlig en «bakvasker»
mindre rom med lokk i en kiste
Side 68 ff.
27. juli, til minne om sju kristne brødre som i år 251 ble
innestengt i en hule
29. september. Erkeengelen Mikaels dag
tillatelse, av lisens (latin)
hvitøyet
fra Mesopotamien, Irak
Side 76 ff.
forbryter som sitter i arrest (latin)
kile, krible (dialekt)
Side 80 ff.
10
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
Christiani Qvarti hand på veggen Side 85ff.
leiermålskvinne
99 prostituert
ståterkonge
104 en som hadde ansvar for å jage bort eller ta seg av omstreifere
skjelm
105 skøyer
boleri
106 seksuelt løslevneri
kunnskaper
108 spion, (el kurér)
syllmur
112 grunnmuren som syllstokken, nederste stokklaget lå på
I kaifas gård
Side 99 ff.
rakstervei
115 vei der folk fór, brukte å ferdes (rekster av å reke) (dialekt)
englemakerske
116 en som drepte sitt barn, «lage engler» (dialekt)
kardeskgravene
118 kardesk, kanonprosjektil (italiensk)
grenge
119 folkesint okse
allmannsgrill
120 løsaktig
sytstaur
120 en som syter og klager
Arresten
Side 107 ff.
fortrydelse
122 anger
pønitense
122 bot, anger (latin)
rangsoles
124 mot solas gang
snydenstruper
124 kjeltring, av å snyte folk (dialekt)
sterboarving
124 en som arver dødsbo,
I Guds fotefár
Side 111 ff.
Mester Lucidarius
126 postille
kjedelflikker
127 den tids (ofte omvandrende) blikkenslager
snøkste
129 dra pusten fort pga gråt
helhest
130 gjenferd, av hest som ble gravd levende ned på kirkegården
Det evige livet
Side 115 ff.
Ave Crux spes
134 Vær hilset, kors, vårt eneste håp (latin)
unica
De to bønner – En til døden og den andre til livet Side 120 ff.
Lespit duer
137 benevnelse på skjor (skjære)
salvett
140 en form for serviett
saklaus
141 uskyldig
takkammertrappen
142 trapp opp til takkammerset, loftet
diktion
143 uttale
gloende knib
144 en form for tortur og straff
Offergampen
Side 128 ff.
brødnidd
146 misunnelse
mercantilt
147 betalt kvakksalveri
quaksalberi
øksenkyr
147 paringsvillig ku
kuplong
148 stein
mercator
151 handelsmann (latin)
donnerwetter
153 tordenvær, også brukt som bannord
ronkall
154 en som drev med trolldom, (runebom)
zulamitten
155 «alt i hop» eller «heile hurven», opprinnelig bibelsk betydning
skippund
155 ca 160 kg, en gammel måleenhet for vekt, særlig innenfor skipslast
hussu
156 strømpe, (dialektord)
Jeg var i fengsel og I kom til mig Side 139 ff.
kongroveven
160 her kallenavn, eg edderkoppens spindelvev (dialektord)
in abstracto
160 teoretisk (latin)
den svarte
160 pesten
storoksen
kavelmyr
161 stokklagt vei over myr
sló
161 synlig spor, spor i doggen eller i graset
11
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
Helvetes badstu
164 populær bok på 1600-tallet
Den underlige vind --Side 148 ff.
Den nye tiden
Side 153 ff.
torhammeren
174 tordenvær
stratenrøver
176 landeveisrøver
Très belle fille!
178 meget vakker pike (fransk)
prangere
178 tiggere
beryllbrille
180 briller laget av beryll, kan være farget glass
In medias res
181 i midten av historien (latin)
paulun
182 bolig
St Hallvard
185 15, mai. Oslos helgendag, primstavmerke
Den danske
186 prøve som skulle bevise om en kvinne nylig hadde født
melkeprøve
Kjennelsen
Side 166 ff.
pestilerte
189 uttrykk for moralsk fordervelse (latin)
utbólene
189 kjeltring
drittel
190 en tredjedel
bolungen
191 horunge
In nomine Dei
193 I Guds navn (latin)
An-Magritt – egen hand
Side 173 ff.
Den i all evighet bannede
Side 179 ff.
dør
tvikende
204 nølende
Blokken
Side 182 ff.
størhus
207 eldhus
sigillum
208 segl
recess
208 klageskriv
husom stand
210 «i heimen» var ikke hjemme
En betlerske
Side 190 ff.
kornpuger
221 grådig person, en som passet godt på kornet sitt (dialekt)
Blokken brennes
Side 19
Calendarium
225 evighetskalender (latin)
perpetuum
finsternis
225 dunkelhet (tysk)
penningklokke
227 grasvekst
singlingstrå
227 grasstrå
rustificeret
227 bondsk
Det første kornband på Kiempeplassen Side 200 ff.
tyne for svorten
235 tyne alle
Lovens siste milstolpe
Side 209 ff.
kabeltaus lengde
239 lengdemål, en kabellengde = 182,5 m
knut og spø
244 tukt og spott
gespenst
250 spøkelse/skrømt (tysk)
libriet
253 av livré, uniform (fransk)
brottsling
254 forbrytere
I myren vilar jordens skönaste kvinnor Side 224 ff.
Kopplammet
Side 229 ff.
Memento mori
264 Husk du skal dø (latin)
petition
264 andragende, bønneskrift
responsoriet
265 vekselsang mellom prest og menighet (latin)
supplikk
267 ydmyk anmodning
for sirats skyld
267 til pryd
koppskatt
267 skatt per hode
nyperset
268 nypresset, strøket (dialekt)
12
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
To seiersmerker
Side 235 ff.
tractat
272 en bok, eller noen trykksider
Vintergatan
274 stjernetåke, melkeveien
manquement
274 mangel, mindre enn
skioldmø
274 kvinne som bar skjold, var med i striden
Methusalem
275 den eldste person som omtales i Bibelen (969 år). Se 1. Mos. 5.27
Lucinatta
275 natta til 13 desember, holdt for å være den lengste natta i året
firmament
276 stjernehimmelen
Seigerverket
278 veggur
Hovistuten
Side 244 ff.
slagbenken
281 benk som kunne omgjøres til seng
Hun hørte trass i all galskap dem til – – – Side 249 ff.
septuagesima
286 andre søndag før påskeuka
Jørgenmesse
287 23. april, primstavmerke
En vegstolpe
Side 257 ff.
kavaien
294 dobbelkneppet frakk med stor krage
Novum desidero
296 jeg ønsker (meg) en ny verden (latin)
mundum
malmrøste
296 malm som skal brennes for å fjerne svovel
Seks døgn
Side 261 ff.
fjerding
300 en fjerdedel (ev en målenhet)
Palmesøndag
Side 268 ff.
vekje
307 jente
vespergudstjeneste
308 kveldsgudstjeneste
triumphalis
309 seier (latin9
tala grótleleg
315 tale så en blir på gråten (dialekt)
To løslatte fanger
Side 279 ff.
Thales
319 stor gresk filosof ca. 624 - 546 før Kr.
billet d`amour
323 kjærlighetsbrev (fransk)
Vesper
Side 286 ff.
IV slet
Side 292 ff.
tvibikselet
337 dobbelt biksel på et kjøredyr (helst hest)
particulaires
338 en som har en særstilling innen en større enhet
Dåren til visdom
Side 297 ff.
syrstilk
340 stilk av syreplanten
løbedegn
344 omvandrende lærer
stå i sold
351 stå i lønnet tjeneste
Eple i kløvsadelen
Side 308 ff.
procura
353 fullmakt, handle på en annens vegne (latin)
syvsoverdagen
353 27. juli primstavmerke til minne om de syv kristne brødre fra
Efesos som i følge legenden ble forfulgt og ble innmuret i en
hule. Der sovnet de og våknet 200 år senere
allongeparykk
358
kunstig hår med lange lokker, mote for menn ca. 1650—1720.
Også et tegn til å forstå
Side 320 ff.
holddame
365 kvinne som står i forhold til en mann for å få sitt underhold
Lovsang fra alders tid
Side 324ff.
skrappelbjølle
370 jernbjølle (dialekt)
apokryfene
372 hellige skrifter som ikke er tatt med i den vanlige bibelutgaven
I Doors garveri
Side 330 ff.
honett
375 hederlig, bra (latin)
nimbus
376 glorie, glans (latin)
bussu
378 seng (dialekt)
I nødens time
Side 339 ff.
13
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
Tiden
Afrodite
Tusenårsriket
393
394
Miklegildet
395
Side 345 ff.
den greske kjærlighetsgudinnen, også kalt Venus på latin
Når Jesus kommer tilbake til jorden vil han ta med seg sitt folk til
himmelen
Mikkelsmesse, erkengelen St Mikaels dag 29. september,
primstavmerke, Gammel festdag i Nidaros, også kalt Korsets gilde
Bind III: Johannes
Rop bak solen
sølvgylden
7
Side 9 ff.
sølvmynt i dalerstørrelse, tidligst slått i Tyrol fra 1484, skulle
i metallverdi tilsvare en «gullgylden», 2, 527 g gull
Hedstøms militære nummer.
Det samme som Falkberget fødselsdata, år og dato
utstyr til bruk når en skulle over våte myrer
Kong Karl
lyn og torden (svensk)
trolig: han, Hedstrøm, skal stå mot døden. Troligv en ed
Side 13 ff.
andaktsbok av Jesper Brochmand, Prest i Danmark ca 1650
Aderton hundre
8
sjuttini
sommerski
8
Carolus rex
8
blixt och oska
9
Stå för bleka döden
10
Hun la stål i lommen hans
Jesper Brochmands
13
postill
mamsell
15 folkelig uttrykk for mademoiselle (fransk)
løpedegn
15 omvandrende lærer
mannulv
20 uvennlig
almueqvinds
20 kvinne av vanlig folk
skilling
21 gammel myntenhet
hål is
23 glatt is
tambur
25 trommeslager, (fransk)
En fillet kofte
Side 27 ff.
misère
29 ulykke, elendighet, nød (fransk)
kontribution
31 ytelse, helst krigsskatt (latin)
insolvent
35 ikke i stand til å betale (latin)
for Zirats skyld
39 for pryds skyld
Eva
Side 38 ff.
absolutismen
42 enevelde
probenreuter
42 handelsreisende (jfr nordisk familjebog)
krongelrose
43 nyperose
fotangel
44 hinder som ble lagt ut for å vanskeliggjøre soldaters fremmarsj
Veien fra Jerusalem til Jeriko Side 44 ff.
Arons stav
49 sikter til at Moses ga hver stamme sin egen stav.
Aron fikk en av disse
Logos
50 viser til Johannes evangeliet: I begynnelsen var ORDET = Logos
Anapest
50 versefot som består av to lette og en trykksterk stavelse
Genius
50 skytsånd, åndelig vesen (latin)
skrølin
51 skral, dårlig (dialekt)
pontifikat
53 presteverdighet el geistlig verdighet (latin)
pintere
53 omgjelde, bli straffet for (dialekt)
meneder
54 person som sverger falsk
En velsignet løgn
Side 50 ff.
brødnid
59 misunne andre at de har det bedre enn en selv
Åsken
Side 54 ff.
De profundis
61 liturgisk bønn (latin)
favn (mål)
64 målenhet, en meterfavn er 2 x 2 x 0,6 m = 2,4 m2
Lucifer
65 Djevelen
14
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
tafernishuset
66 vanlig benevnelse på vertshus på 1600-tallet
Odelen hives inn i Jürgens smelteovn Side 60 ff.
pitter jord
70 kraftuttrykk, hentyder til St Peter
dukat
71 eldre gullmynt
blindkjuke
73 kan være en gammel barnelek
utpågangerliv
74 når gutter går på nattlig jentebesøk
vonomst
76 trolig (dialekt mest brukt i Gudbrandsdalen)
Førselsbøndene slo hesten
Side 69 ff.
lispund
79 måleenhet tidligere brukt Skandinavia og Tyskland, en
lispund ca 450 kg
Bøxel-skjøte
Side 73 ff.
gulltresser
84 brigaderer og høyere militære nytter gulltresse til gradmerking
mortifikation
84 lov om endring av verdi på eiendom og verdipapirer (latin)
kugjelen
84 smaug der kua ble tatt inn og ut uten å gå over dyrket mark
kisvelte
92 malmvelte
Ilbud til hest
Side 87 ff.
patronene
99 soldater, benevnelse i svensk forsvar
tvikute
103 løpe fort
doppsko
103 beslag av jern eller kobber på stavenden (svensk)
skrinneng
104 dårlig slåtteng, tynt og lite gras (dialekt)
trynband
108 bånd en satte på trynet på grisen, eller over snuten på andre dyr
De tre plogjarn
Side 98 ff.
Jus vocandi
114 retten til å kalle eller utnevne (latin)
Palladis Rimbog
115 eldre salmebok, etter Peder Palladius, dansk biskop ca 1503 - 60
lovott
120 grove ullvotter (dialekt)
ørstolan
120 øre (dialekt)
it dom dokk ut
121 ikke gjør noe dumt (dialekt)
lakeifogd
121 embetsmann i finklær
danse pekut
122 snurre rundt (dialekt)
Tidens tegn
Side 109 ff.
junonisk
127 om en figurlig flott kvinnelig person
astrale skikkelser
127 overjordisk, astral
blådegn
127 gutt fra barnehjem
buslett hus
130 ubebodd hus
lagdere
140 diskutere
kolerisk
142 hissig, oppfarende, ubehersket;
frente vondt
146 luktet vondt (dialekt)
pium desiderium
147 et fromt ønske (latin)
subordinert
148 med ærbødighet
grønnskap
154 benevnelse på matkorn (dialekt)
I firti år skal I vanke –
Side 135 ff.
ligg i støng
158 ligge i lungebetendelse
sund fotbona
159 utslitte sko
Han – som stod opp og gikk til sin Fader Side 143 ff.
søp
166 supe eller drikke (dialekt)
Veni sancte Spiritus
Kom Hellig ånd og fyll de troenes hjerter ---- (latin)
et reple
sjernan
167 stjernene (dialekt)
grepvottan
169 grove ullvotter (dialekt)
langt i sunn
169 lang fra hverandre (dialekt)
parabel
171 lignelse eller fortelling (gresk)
Én og én
Side 151 ff.
15
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
Gebetbuch
Fjerdingsmannen
Pontus
medeselig
innmari
175
178
bonmaker
farkstrek
prime
Kiøbmændenes
Hovednøgle
In Christo vale
Regna firmat pietas
185
185
188
191
bønnebok eller andaktbok (tysk)
kongens representant med ansvar for et avgrenset område
Side 158 ff.
kravløs
veldig (adjektiv eller adverb, dialektisk forsterkende uttrykk)
her plagsomme, (dialekt)
en som laget redskap (dialekt)
fantestrek (dialekt)
snakke, skrøne, snakke over seg
regnekunst
194
Side 167 ff. vær sterk i Kristus (latin)
Gudsfrykt styrker rikene. Kristian 4. valgspråk (1588–1648)
183
184
korduansko
194 utstafferte sko, ofte med høye heler, bruk av kongelige og ved hoffet
Deo gratias
202 Gud til takk og ære (latin)
Det usette
Side 176 ff.
kjærlighetsbarn
Primus inter pares
206 den første mellom likemenn (latin)
dårlig Id
208 manglende flid eller dovenskap (dialekt)
Vår i verden
Side 183 ff.
kramme
214 holde hardt på
molest
216 ulempe, overlast (latin)
marodør
216 en som forlater sin (militære) avdeling
vondvær
217 uvær (dialekt)
framkjømt
219 fremmelig, dyktig (dialekt)
allegorier
219 lignelse eller fortelling (gresk)
Broder Jürgen og gullet
Side 192 ff.
syldmur
228 muren som nederste tømmerstoken i et hus lå på
I nærheten av himlen Side 198 ff.
ampløi
235 ansettelse, vært i tjeneste hos (fransk)
Brurfølge
Side 207 ff.
bedemann
241 kjøgemester; bad til gjestebud, barsel, bryllup, gravøl
kaveringsmennene
242 forlover eller kausjonist (dialekt)
mealders
250 tilårskommen
gahromner
254 eldre type smelteovn
Vi lever ti stri storm, Johannes Side 221 ff.
mileskillingen
260 fastsatt lønn for å kjøre en bestemt strekning
fotmo
262 sliten og tung i beina (dialekt)
Et strøk over dulgt streng
Side 241 ff.
kjøre på drangel
280 kjøre uten slede/vogn, kjøre slep (dialekt)
dugurskvile
281 kvile i forbindelse med middagsmåltid (dialekt)
perikope
284 kort tekstsykke fra Bibelen, ofte som utgangspunkt for andakt
eller preken
i yten
285 i det ytre
St Olas norske ed
Side 248 ff.
husulesten
291 (gå i) stømpene
(holde) Chor
293 en form for andakt
våge via
295 prøve, ta en risiko (dialekt)
Ja til livet
Side 256 ff.
anfare
305 inspisere, kontrollere
krumbomn
308 smelteovn
omina
309 illevarslende tegn
Til et Freiberg ingen har sett Side 270 ff.
16
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
skyndingen
315 i all hast (dialekt)
muskett
318 gevær
apokalypse
323 endetidsbeskrivelse, jfr Johannes åpenbaring,
La de døde ride med –
Side 279 ff.
adstadig
326 rolig, sindig
(tung og) deran
326 med barn (dialekt)
dessangående
330 angående dette (adv)
En farlig herold
Side 284 ff.
tokskalle
335 tulling (svensk)
I St jørgen
Side 290 ff.
fundatsen
340 reglemanget
regimentzbalberer
344 en form for militær sunnhetsmedhjelper i et regiment
skørden
345 kornet, kornband (svensk)
tvurru
354 gammelt kjøkkenredskap, kan brukes som en form for visp (dialekt)
murru
356 mareritt (dialekt)
– for An-Magritts skyld
Side 309 ff.
for fefot
359 dyrketmark som ikke blir holdt i hevd
Makpela-hulen
361 gravkompleks i Hebron, Abrahams gravsted
En ljå over akselen
Side 312 ff.
kalamiteter
366 ulykke, elendighet (latin)
emploi
367 erverv, stilling (fransk)
fusse
367 dårlig eller lurvete kledd person (dialekt)
garmaker
368 person som hadde overoppsynet med siste del av smelteprosessen
standart
368 fane, banner (fransk)
demolering
369 ødelegge, rasere, rive ned (latin)
De farlige jubelår
Side 320 ff.
titan
375 kjempevesen (som gjorde opprør mot Zevs, men ble beseiret)
Hedstrøms loddsnor
Side 323 ff.
skjuru
379 kort ljå-liknende kniv (dialekt)
vinna
379 onne (her da de skar kornet) (dialekt)
Kjempen Johannes
Side 336 ff.
førlek
394 førighet, kroppsstyrke
donkraft
394 kraftig løfteredskap
galilæi fernrohr
401 kikkert, oppfunnet av Gallilei
rekke småtarmer
405 dialektuttrykk for å narre hemmeligheter ut av folk (dialekt)
Hr. Jens spilte på dødens fiolin .... Side 350 ff.
polisk
411 lur, utspekulert (tysk)
skålpund
411 eldre måleenhet ett skålpund tilsvarer 425 gram.
ykle
412 dialektuttrykk for å gå barbeint (uten strømper)
reiet skinn
421 skinn som er godt bearbeidet
Vieta
435 fransk matematiker og astronom (1540-1603)
Hedstrøms spådom
Side 370 ff.
Lusimesse
438 helgendag for St Lusia, feiret 13 desember
samarie
439 prestedrakt
Bind IV: Kjærlighets veier
Langfredag
stypknekt
kummer
mercator
ronkonst
sol invictus
7
7
7
9
9
Side 9 ff.
menig arbeider i smeltehytta
elendighet, fattigslig, ynkelig
her om de som drev pantsetting og inndrev eiendommene
en form for magi, trolldomskunst
den uovervundne sol. Brukes også om solguden og keiseren,
kan hentyde til Kristus (latin)
17
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
brøllop
parveny
radeklein
En prins i lappet trøye
schwindsucht
kjerub
collatio
14
15
15
strippere
kjedelflikkere
gjørtler
23
23
23
responsorium
Lenker
lese i hatten
brøsoll
revers
diarium
invidia
lagdering
Hjulet
snovde
astrallampe
hussulesten
solar
satyg
Vi må lengere vi
går i somna
Dagen etter
spesidaler
26
utból
diariet
63
64
måfar
probere
En brødløs armé
brunngalen
jelk
sturtet
plottong
nømin
amboet
kurtinepunktet
64
66
liberiet
kopplørva
Bøxeljord
morian
veunders
ete åbit
inden føie tid
omen
Hedstrøms bønn ---
72
72
17
18
19
29
29
29
30
32
34
37
38
45
50
51
56
62
63
67
67
67
69
69
70
71
77
79
81
84
84
bryllup (dialekt)
oppkomling eller nouveau-riche («ny-riking»)
syk av syfilis
Side 17 ff.
tuberkulose (tysk)
en kategori høyt betrodde engler, omtalt i Bibelen.
egentlig betegnelse på nattverd, forrettet av en som er ordinert
prest (latin)
danserinne
omstreifende blikkenslager
håndverker som støper nytte- og prydgjenstander, særlig i
bronse og messing.
menighetssvar i en messe
Side 28 ff.
en form for spådomskunst
matrett, melk med brukket flatbrød (dialekt)
skrivelser, brev
dagbok, der inn og utgående «handlinger» registreres (latin)
sjalusi, misunnelse, (latin)
diskusjon (dialekt)
Side 36 ff.
snublet, subbet, (dialekt)
finere oljelampe med skjerm
strømpelesten, gå i strømpene, (dialekt)
solur
rampestrek (svensk)
Side 50 ff.
gå i søvne (dialekt)
Side 58 ff.
også kalt species, er en myntenhet, som ble brukt i Norge fra 1560
til 1875.
en rampete fyr (dialekt)
liste, oversikt eller register «över inkomna och utskickade ärenden»
(svensk)
glipe i veggen, eks. mellom tømmerstokkene
prøve (dialekt)
Side 63 ff.
parringslysten (dialekt)
kastrert hest (dialekt)
stupte død (dialekt)
dialekt for peletong, dvs militær avdeling
nummen, følelsesløs (dialekt)
verktøy, utstyr
egentlig festningsvoll som forbinder to bastioner.
Her den egentlige demning
skrivesakene (latin)
vaskeklut (dialekt)
Side 71 ff.
neger
vidunder, uttrykk for beundring, (dialekt)
første måltid om morgenen (opprinnelig svensk, norsk dialekt)
«innen rimelig tid»
jærtegn, tegn eller varsel
Side 80 ff.
18
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
jonsvåka
Endelig
mercantilist
sutinere
participere
depesjene
plaisir
gobeliner
page
hochmütig
radkonst
ex officio
prober
doning
Garnisonen
detronisert
Våkenatt
skolastiker
86
90
91
91
91
92
92
93
93
93
95
95
95
104
114
dégoût
114
svulu
116
murru
116
St Jørgen
117
spitord
121
Sultne var de
øl i luften
124
kjære seg om
126
benlék
127
ta glisen og gå først
128
en Tore fortenkt
128
.. Er dokk i skyld
129
kerr er dokk
130
oppalet
matricula
130
egle opp til bulder
132
mejhålt føre
140
ad consolandum
140
Poentitentiarius Pistolen
præsta te virum
149
camouflage
149
poenitentiarius
149
profanus
150
famulus
150
theologisk attestas
150
visum somnii
150
Sorg og kjærlighet
Thomissøn
155
vonddemt
155
notabilitet
157
falle i Morfei armer
158
gråbrødre
158
illuminere
158
logicus
160
jonsok, St Hans, vakenatt
Side 82 ff.
handelsmann, utdannet i handelsfag, driver handel (latin)
underholde eller livberge seg (latin)
sympatisere, ta del i, medvirke i (latin)
viktig skrivelser (fransk)
fornøyelse (fransk)
vevd teppe (fransk)
tjener
hovmodig (tysk)
rad = hjul, hjulmakerkunst (tysk)
på embets vegne (latin)
smeltemester (latin)
kjøretøy, helst slede
Side 93 ff.
avsatt (latin)
Side 103 ff.
en som egnet seg til studier, opprinnelig teologi,
senere til ulike vitenskaper
avsmak, motvilje (fransk)
svale (dialekt)
mareritt (dialekt)
primstavmerkedag for St Jørgens dag 13. februar
spydig bemerkning (dialekt)
Side 112 ff.
varmere vær
ønske seg
gjøre en tjeneste
våge spotten og gå foran (dialekt)
en som må tenke seg vel om
er dere i slekt (dialekt)
hvor er dere vokst opp (dialekt)
fortegnelse, register, (latin)
oppmuntre eller erte opp til strid
godt sledeføre
for å trøste, sitat fra Jesaia 16
Side 134 ff.
vise deg som en mann (latin)
en tildekket hemmelighet, kamfulert (fransk)
trolig den som skal utlegge og forklare, «skriftefar» (latin)
verdslig, ikke kirkelig (latin)
medhjelper, her prestens medhjelper (latin)
skriftlig bevitnelse på at han er prest (latin)
det som er sett i en drøm (latin)
Side 140 ff.
salmebok av dansk prest og salmedikter på 1500-tallet
ikke i godt lune
stormann, berømt person (latin)
falle i søvn
munker av fransiskanerordenen
lyse opp, fargelegge
vitenskapelig tenking (latin)
19
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
(nå begynner)
vinna
budrått
I vektskålen
farang
dosis practicandi
røtpest
Corpus Christi
Vør go med ´n
vingelsinnede
sea
påhitt
tolug
Brur og brudgom
Mortensmesse
166
slåttonn eller innhøsting (dialekt)
171
avkastning eks melk, ost mv (dialekt)
Side 161 ff.
omgangssyke (dialekt)
hjelpemiddel, hjelperåd (latin)
trolig av å råtne
Kristi legemes fest, katolsk festdag feiret andre torsdag etter pinse
vær god mot (dialekt)
en som ikke får bestemt seg (dialekt)
siden (dialekt)
påfunn, idé (dialekt)
mild, av å tåle (dialekt)
Side 173 ff.
primstavmerke 11. november for Martin av Tours (død 397),
gjemte seg i en gåseflokk for å unngå å bli valgt til biskop
vi lar en av drengene (dialekt)
177
177
177
178
180
180
181
182
184
192
vi lett en tå
193
drengene
it grøt meg
194
oskreien
199
gouterte
200
ligge litjban
202
krime
202
notarius publicus
205
pro memoria
207
sangviniker
208
Drøm i nød
pitterjord
212
Ars Magna
215
Flyktningetoget
sjagse (munnbittet)
219
Den tomme stridsvogn
genesis
226
poesiens anima
226
hexameter
227
Somno sopitus est
sempiterno
1/4 på tolv
kjølle
Nye nordmenn
blessert
pro et contra
Stentavlen
svensk rødsott
228
supplikant
Hr Henning
blodsjuttu
hingster suler
sjelden opp
kollaborator
reverens
Felttjeneste
253
236
247
248
253
256
256
259
260
ikke få meg til å gråte (dialekt)
trolig åsgårsei, døde ånder som rir gjennom lufta
likte, satte pris på (fransk)
ligge som et lite barn (dialekt)
forkjølelse (dialekt)
en som utsteder offentlige skrivelser, eks sorenskriver (latin)
«for minne» ... vitenskapelig rapport (latin)
lett begeistret person, en som ser lyst på livet (latin)
Side 190 ff.
kraftuttrykk, hentyder til St Peter (dialekt)
... den store kunsten (latin)
Side 195 ff.
stramme munnbettet på hesten (dialekt)
Side 204 ff.
1. Mosebok
poesiens sjel (latin)
versefot, dikt som handler om seks dager (skapelsens seks dager)
(gresk)
Han er dysset i en evig søvn. (latin)
Side 208 ff.
oppkomme, vannkilde (dialekt)
Side 222 ff.
skadet, såret (svensk fra fransk)
«på den ene og på den annen side» uttrykk for for og mot (latin)
Side 127 ff.
rødsoll, sykdom som kommer av flottbitt på husdyr, gir stor
dødelighet (svensk rødsott, ukjent)
person som ydmykt ber om noe (latin)
Side 230 ff.
sykdom på grunn av dårlig mat (dialekt)
suler; gir sjelden opp (dialekt)
medarbeider (latin)
ærbødig hilsen (latin)
Side 236 ff.
20
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
hor-riset
sidenskjorta
265
266
brantklippare
269
Ingen nemnte An-Magritt
marketenteri
271
An-Magritts ja – – –
Æ´e inant
En underlig morgen
O sancta
simplicitas
plebeieroppmarsj
277
283
bjørkekvister til bruk ved kirketukt
svensk betegnelse på klesplagg av silke.
Tyder på at Hedstrøm var av adelig familie
jfr. Karl den XIIs slag ved Poltava, der brantklippare (hester?)
reddet kongens liv.
Side 245 ff.
sted der en selger mat etc til soldater på ekserserplass eller i felten
(italiensk)
Side 248 ff.
en fra Inn-Trøndelag. «Jeg er innanfra». (dialekt)
Side 254 ff.
O hellige enfold! (latin)
protest fra plebeier; dvs borgere som hadde svært begrenset
anledning til å delta i politisk og militært samfunnsliv
I livets milelange trappeoppgang Side 257 ff.
grandseigneur
289 storkar (fransk)
Moloks telter
292 en guddom i Det game Testamente som israelittene ofret barn til
Christian IV´s
293 (trolig) hellig formularsamling, en form for liturgi, (latin)
sacrorum formula
En blåse rugmjøl
Side 265 ff.
despotmus
295 enevelde (latin)
malisjøskhet
295 ondskapsfullhet, skadefryd (latin)
Soloppgang om kvelden – – – Side 269 ff.
courage
299 mot, dristighet (fransk)
dryckom
299 det de drikker (svensk)
skogsfru
302 hulder (svensk)
komediant
306 skuespiller, narr (fransk)
Johannes – og ´n Johannesfabro Side 279 ff.
missal
312 liturgisk håndbok (i den romersk-katolske kirke) (latin)
penaterisk
313 penater, gammel romersk husgud (latin)
skrølin
314 redd av seg (dialekt)
immaturus
314 stryk-karakter, (sikter trolig til at han var utvist fra akademiet
i Freiberg (latin)
Årvsjøen
Side 134 ff.
holde striskjorta
321 holde skjorta våt, arbeide hardt (dialekt)
søgg
høreren
322 her; degnen, dvs den som lærte og eksaminerer i troslære (latin)
pellement
322 oppgave, livsverk i mindre målestokk(dialekt)
hundsvotten
322 skyss-setet bak på slede (dialekt)
yrkestre
323 emne til å lage trearbeider av (dialekt)
buslitt
323 har så en greier seg, er ikke blakk, (dialekt)
Ett døgn
Side 291 ff.
fot i hussi
324 som fot i strømpe, dvs enkelt (dialekt)
intrader
325 inntekt
ignis alicujus
328 noens ild (latin)
Vår i landet
Side 296 ff.
finnsjeggkås
332 finnskjegg; stritt, ubrukelig gras, kås; glenne i landskapet
der det vokser gras
klauer
334 egentlig klauver (dialekt)
vant om det
334 rakk det (dialekt)
En psalmos og tre kvinner Side 301 ff.
nimbus
336 (meteor) el regnsky, strålekrans, glorie (latin)
Per ardua ad astra
337 via motgang til stjernene (latin)
284
21
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
parvenuen
338
astral
341
Ulven og lammet
funke
345
itzehoere
346
exaltation
351
Den gamle prestekjolen
Malmøboken
355
jus vocandi
Den årvisse angsten
Mala fide
fjerdingsmann
inntilbens
filureri
ikke til å afle med
kånnå
Nytt å lære
prokerater
Fot for fot
digerdauen
Sakn
genereux
I hvilken time?
alt for næring
fattigmannsstjerna
Pedro
Deus, cui proprium
est misereri semper
et parcere
mene tekel
Sten på sten
vallon
bate
slås til kagen ..
interrex
arkebusere
umsonst
Fabro! Fabro
ampstikke
pika jord!
muddband
maternus avus
Fire lys slukner
In nomine Dei!
cuxene
décharge
in corpore
Henning Irgens
pater potens
356
364
369
371
374
374
374
380
394
396
415
415
422
425
433
433
435
435
435
436
439
441
441
442
447
448
449
449
452
oppkomlingen (fransk)
overjordisk (stjerne) (latin)
Side 307 ff.
gnist (tysk)
... fra stedet Itzheo i Tyskland (tysk)
opphisset sinnstilstand (latin)
Side 315 ff.
sikter trolig til reformasjonen i Malmø, 1533-36 Grevefeiden og
Christian III, 1536/37 da katolske biskoper ble avsatt og
reformasjonen innført
rett til å kalle eller ansette (latin)
Side 324 ff.
i ond tro (latin)
betrodd stilling som prestens medhjelper mm
med tåspissene vendt mot hverandre
bedrageri, lurestrek (fransk)
til å drive ablegøyer med (dialekt)
kona (dialekt)
Side 339 ff.
sakfører (latin)
Side 348 ff.
svartedauen (dialekt)
Side 367
rundhåndet (fransk)
Side 372 ff.
grådig
trolig Venus på grunn av sin lysstyrke
Side 378 ff.
Gud, hvis vesen det er å alltid ynkes og å skåne, (latin)
sikter trolig til Daniels bok i Det gamle testamente, «skriften
på veggen» (hebraisk)
Side 389 ff.
en fra den fransktalende del i Belgia
nytte
piskes, avstraffes
sikter trolig til romerrikets Romulus
arkebus; henrette ved skyting
forgjeves, eldre tysk uttrykk
Side 394 ff.
utidig masekopp, av amper (dialekt)
kraftuttrykk (dialekt)
belte på mudd, skinnpels, ofte skinn av hund
bestefar på morens side (latin)
Side 400 ff.
I Guds navn (latin)
andelseiere
fritakelse for alt ansvar for den måten en har forvaltet et
embete på; ansvarsfrihet; godkjennelse av avlagt regnskap
(fransk)
i sluttet tropp, fulltallig, (latin)
Side 406 ff.
mektig far (latin)
22
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
Den lange hverdagen
mestermannen
459
Tro, håp og kjærlighet
ring fælug
468
Age vero
469
På Polsgaard
it helt jan
479
To døgn – – –
pengepuger
483
Loco Movere
485
Det var ham
Cor dolor
518
Side 406 ff.
skarpretteren, han som henrettet folk etter dødsdom (dialekt)
Side 418 ff.
snart ferdig (dialekt)
ja, så sannelig (latin)
Side 428 ff.
ikke helt lens (blakk) (dialekt)
Side 434 ff.
pengeutpresser (dialekt)
å fjerne fra stedet, avskjediget eller få strøket fra rullene (latin)
Side 456 ff.
hjertesorg (latin)
23
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
Del 2:
Ord og uttrykk
Alfabetisk ordnet (alle fire bindene)
utrykk
Betydning
Er dokk i skyld
vinna (nå begynner vinna)
deran (tung og deran)
er dere i slekt (dialekt)
(nå begynner) slåttonna eller innhøstinga (dialekt)
(går) med barn (dialekt)
absolutismen
ad consolandum
Aderton hundre sjuttini
adstadig
adstarrig
Afrodite
Age vero
akokalypse
allegori
allmannsgrill
allongeparykk
almueqvinds
alt for nærig
amboet
amoriner
ampes
ampløi
ampstikke
Anapest
anfare
angelus
anneksere
apokryfene
arkebusere
Arons stav
enevelde (latin)
for å trøste, sitat fra Jesaia 16
Hedstøms militære nummer. Tilsvarer Falkbergets fødselsår- og dato
rolig, sindig
med verdighet
den greske kjærlighetsgudinnen, kalt Venus på latin
ja, så sannelig (latin)
endetidsbeskrivelse, jfr Johannes åpenbaring
lignelse eller fortelling (gresk)
løsaktig
kunstig hår med lange lokker, mote for menn ca. 1650—1720.
kvinne av vanlig folk
grådig
verktøy, utstyr
amorin, kjærlighetsgud i barneskikkelse (italiensk)
utidig masete, av amper
ansettelse, i tjeneste (fransk)
utidig masekopp (dialekt)
versefot som består av to lette og en tung stavelse
inspisere, kontrollere
engel (latin)
innlemme, kan også bety tilrane seg (latin)
hellige skrifter som ikke er tatt med i den vanlige bibelutgaven
henrette ved skyting
Sikter til at Moses ga hver stamme sin egen stav.
Aron fikk en av disse
... den store kunsten (latin)
overjordisk (stjerne) (latin)
overjordisk, astral, stjerne
finere oljelampe med skjerm
tilsynsstilling (tysk)
framtidsutsikter. (Romerne tydet fugletrekkene før de satt i gang
større tiltak)
Vær hilset, kors, vårt eneste håp (latin)
nytte
kjøgemester; bad til gjestebud, barsel, bryllup, gravøl
tjeneste
inndeling av landet i gruveområder
ugle
briller laget av beryll, kan være farget glass
tigge
bibelsk uttykk, nedsettende. Se 4. Mosebok kap 22-24
Ars Magna
astral
astrale skikkelser
astrallampe
aufseherstilling
auspicium
Ave Crux spes unica
bate
bedemann
benlek
bergamt
bergulven
beryllbrille
betle
Bileams asen
24
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
billet d`amour
bismer og hetstelodd
bitt husså
bivuakkere
bjørnetrekker
blanddrikk
blessert
blindkjuke
blixt och oska
blodgang
blodsjuttu
blådegn
bogtre
boleri
bolkhylle
bolunge
bonjour
bonmaker
bot og pøn
brantklippare
brenner oppi hemela
brottsling
brunngalen
bryte seg
brødnid
brøllop
brøsoll
budrått
buhldirne
buslett hus
buslitt
bussu
bøxelplass
Calendarium perpetuum
Carolus rex
Christian IV´s sacrorum
formula
collatio
camouflage
consorter
consumptionsskatt
Chor (holde Chor)
Cor dolor
Corpus Christi
courage
cuxene
daktere
danse pekut
danskesuperintende
de fem parter
De mortuis
De profundis
kjærlighetsbrev (fransk)
vekter
strikke strømper (husså eller hussu)
slå leir under åpen himmel (militært uttrykk)
omvandrende gjøgler med temmet bjørn i bånd
drikke, blanding av sur melk (myse) og vann
skadet, såret (svensk fra fransk)
en gammel barnelek
lyn og torden (svensk)
eldre navn på dysenteri
sykdom på grunn av dårlig mat (dialekt)
gutt fra barnehjem
forreste del av hesteselen
seksuelt løslevneri
stor steinhelle som deler inn fjøset i båser
horunge
fint antrekk
en som laget redskap (dialekt)
straff og anger
sikter til Karl den XIIs slag ved Poltava,
der brantklippare (hester?) reddet kongens liv
brenner i himmelen
forbryter
parringslysten (dialekt)
kaste opp
misunne andre at de har det bedre enn en selv
bryllup (dialekt)
matrett, melk med brukket flatbrød (dialekt)
avkastning eks melk, ost mv (dialekt)
elskerinne, frille
ubebodd hus
har så en greier seg, er ikke blakk (dialekt)
seng (dialekt)
bosted som en leide, ikke eide
evighetskalender (latin)
Kong Karl
(trolig) hellig formularsamling, (latin)
egentlig betegnelse på nattverd, forrettet av en som er ordinert
prest (latin)
en tildekket hemmelighet, kamuflert (fransk)
deltaker i økonomisk sammenslutning
formuesskatt (latin)
en form for andakt
hjertesorg (latin)
Kristi legemes fest, katolsk festdag feiret andre torsdag etter pinse
mot, dristighet (fransk)
andelseiere
her: sette opp/skrive
snurre rundt (dialekt)
(protestantisk) biskop
troens fem deler (innholdet i katekismen)
om de døde skal en bare snakke pent, (nihil nisi bene) (latin)
liturgisk bønn: Fra det dype (kaller jeg på deg, Herre) (latin)
25
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
de re metallica
décharge
dégoût
delinkvent
demolering
Den danske melkeprøve
den svarte storoksen
den tyske kis
Deo gratias
dépeche
despotius
dessangående
det tegne
detronisert
Deus, cui proprium est
misereri semper et parcere
diabolisk
diariet
diarium
digerdauen
diktion
doning
donkraft
donnerwetter
doppsko
dosis practicandi
drittel
dryckom
dugurskvile
dukat
dykade
dårlig id
egle opp til bulder
egregie
eksekvering
emploi
en Tore fortenkt
englemakerske
ensvolum
epistel
estime
ete åbit
ex officio
exaltation
exegese
falle i Morfei (armer)
famulus
farang
farkstrek
fata morgana
fattigmannsstjerna
boktittel: De re metallica (1530) (Om metallurgi) av Georg Bauer
(1494-1555) (latin)
fritakelse for alt ansvar for den måten en har forvaltet et embete på;
ansvarsfrihet; godkjennelse av avlagt regnskap (fransk)
avsmak, motvilje (fransk)
forbryter som sitter i arrest (latin)
ødelegge, rasere, rive ned (latin)
prøve som skulle bevise om en kvinne nylig hadde født
pesten
svovelholdig kis
Gud til takk og ære (latin)
viktig skrivelse som sendes med ilbud (fransk)
(trolig) voldsherre (latin)
angående dette
fødselsveer, gammelt jordmoruttrykk
avsatt (latin)
Gud, hvis vesen det er å alltid ynkes og å skåne, (latin)
djevelsk
liste, oversikt (svensk, ‹ett register över inkomna och utskickade
ärenden»
dagbok (latin) der inn og utgående «handlinger» registreres
svartedauen (dialekt)
uttale
kjøretøy, helst slede
kraftig løfteredskap
tordenvær, også brukt som bannord og kraftuttrykk
beslag av jern eller kobber på staven (svensk)
medgift, utstyr (latin)
en tredjedel
det de drikker (svensk)
kvile i forbindelse med middagsmåltid (dialekt)
eldre gullmynt
bannord
dårlig flid, eller dovenskap (dialekt)
oppmuntre eller erte opp til strid
meget bra, helt tilfredsstillende (latin)
fullbyrdelse
erverv, stilling (fransk)
en som må tenke seg vel om
en som drepte sitt barn, «laget engler» (dialekt)
ens ærend
tekst fra Bibelen (fra brevlitteraturen i Det nye Testamente)
respekt
første måltid om morgenen (opprinnelig svensk, norsk dialekt)
på embets vegne (latin)
opphisset sinnstilstand (latin)
utlegging av teksten, prestens preken
falle i søvn
medhjelper (her hos en prest) (latin)
omgangssyke (dialekt)
fantestrek (dialekt)
et syn eller en luftspeiling, opprinnelig (latin)
trolig Venus på grunn av sin lysstyrke
26
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
favn (mål)
fég
fegd
feig
ferdaspann
Fiat justitia et pereat
mundus
figurant
filister
filureri
Fingergullmesse
finnskjeggkås
finsternis
firmament
fjerding
fjerdingsmann
Fjerdingsmannen
flytte navnet i «marginen»
fläker
fól deg neatt
fól dokk tu vega
fol tå deg serken
folen
for fefot
for intraderens skyld
for Zirats skyld
formedelst kjødet
fortrydelse
fot i hussu
fotangel
fotmo
frakturere med pølsepinne
frakturert bønnebok
frakturert rimstokk
framkjømt
frente vondt
frikarens berserkry
fundaksen
funke
fusse
førkjefleip
førkjelørve
førlagt
førlek
galilæi fernrohr
gammelsko
gangsperr
garmaker
gahromn
Gebetbuch
gefreiter
Gehenna
målenhet En meterfavn er lik 2 x 2 x 0,6 m = 2,4 m3
døende, dødsmerket
dødsvarsel
dødsmerket
kopp til å ha med mat, (nistekopp)
la rettferdighet skje og la verden gå under (latin)
en rollefigur, opprinnelig en skuespiller
folkeslag i Bibelen, spissborger, snerpete, «ikke noen student»
bedrageri, lurestrek (fransk)
25. februar en av de største kirkefestene i Nidaros i middelalderen
ved siden av julen og Olsok.
finnskjegg, stritt, ubrukelig gras, kås, glenne i landskapet der
det vokser gras
dunkelhet (tysk)
stjernehimmelen
en fjerdedel (ev en målenhet)
betrodd bondestilling som prestens medhjelper mm
kongens representant med ansvar for et område
marginen, en form for kirkebok
flekke eller vifte (svensk)
kom deg ned igjen, (dialekt)
kom dere ut av veien (dialekt)
få av deg stakken, her kle av deg, (dialekt)
turen
dyrket mark som ikke blir holdt i hevd
for inntektens skyld
for pryds skyld
– seksuell omgang
anger
som fot i strømpe, dvs enkelt (dialekt)
hinder som ble lagt ut for å hindre soldaters fremmarsj
sliten og tung i beina (dialekt)
skrive med trepinne
trykt bønnebok
en form for salmebok
fremmelig, dyktig (dialekt)
lukte vondt (dialekt)
rykte som kraftkar
reglement
gnist (tysk)
tilgriset, larvete kledd person(dialekt)
en som er slem til å legge seg etter jentene
førkje; kvinnfolk, lørve; fille, (dialekt)
stor, kraftig
førighet, kroppsstyrke
kikkert, oppfunnet av Galilei
sko som bruktes til hverdags
stølhet
person som hadde overoppsynet med siste del av smelteprosessen
eldre type smelteovn som raffinerte malm til kobber
bønnebok eller andaktbok (tysk)
benevnelse på soldat, fritatt fra vakt-tjeneste (tysk)
avfallsplassen i utkanten av Jerusalem, benevnelse for Helvete
27
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
géneréux
Genesis
Genius
geschworner
gespenst
gevorbner
gjørtler
gloende knib
gnom
gobeline
gottingen
gouterte
grandiose
grandseigneur
grenge
grepvottan
grobian
grønnskap
gråbrødre
gulltresser
gørrpe
gørpe ti
går i somna
Hakeldama
Halvarsok
handgangen mann
havne i Gosen
hekken i vold
hekkenberg
helhesten
Helvetes badstu
helvetes Wittenberger
Herredagen
hespetrær
hestejelker
hetære
hexameter
hingster suler sjelden opp
hjärttrådet
hochmütig
hold no hølet ditt
holddame
holde striskjorta søgg
Homo novus
honett
hor-riset
Humanum est errare
hundsvotten
hunger og pestilenz
hussu
rundhåndet (fransk)
1. Mosebok. Skapelsesberetningen
skytsånd, åndelig vesen (latin)
edsvoren, også bergmesterens assistent og stedfortreder ved en gruve
spøkelse/skrømt (tysk)
leiet soldat
håndverker som støper nytte- og prydgjenstander, særlig i bronse
og messing.
en form for tortur og straff
liten jordånd, dverg
vevd teppe (fransk)
dørkarm
likte, satte pris på (fransk)
storartet (italiensk)
storkar (fransk)
ungokse
grove ullvotter (dialekt)
ubehøvlet person
matkorn, (dialekt)
munkeorden av fransiskanere
brigaderer og høyere militære nytter gulltresse til gradmerking
rape (dialekt)
vrøvleprat
gå i søvne (dialekt)
åkeren som ble kjøpt for pengene Judas fikk for å forråde Jesus
27. Mai, primstavmerke for st Halvard
tjener
steller seg slik at en får det godt
bannord «helvete i vold»
Bloksberg
gjenferd av hest som ble gravd levende ned på kirkegården
populær bok på 1600-tallet
vranglærer, prest av den sorte skole, nedgangsskoleprest
endagsmøte mellom rikets stormenn for å ta beslutning, fastsette
lover, forhandlet med det norske og svenske riksråd eller med
utsendinger fra Hanseatene
betegnelse på hersens kvinnfolk
person som utførte kastrering av dyr
høyt kultivert gledespike, elskerinne (gresk)
opprinnelig dikt som beskriver skapelsens seks dager (latin)
suler; gir ikke opp (dialekt)
«helsetilstanden» opprinnelig om sykehusutdanning (svensk)
hovmodig (tysk()
hold kjeft, (dialekt)
kvinne som står i forhold til en mann for å få sitt underhold
holde skjorta våt, arbeide hardt (dialekt)
oppkomling (latin)
hederlig, bra (latin)
bjørkekvister til brukt ved kirketukt
å feile er menneskelig (latin)
sete bak på skyssleden (dialekt)
sult og pest
strømpe, (dialektord)
28
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
hussulesten
hyskja
høreren
hål is
I skal få knut!
i yten
ignis alicujus
ikke rett lurpa
ikke til å afle med
ile
illegitim
illuminere
illumkandidat
imaginær
immaturus
impenetrabel
in abstracto
In Christo vale
in corpore
In medias res
In nomine Dei
in optima forma
inden føie tid
inderst
innmari
innrader og utpenning
inntilbens
insolvent
interrex
interrogativ
intrader
invidia
irrtum
it dom dokk ut
it grøt meg
it helt jan
itzehoere
je vart så pust
jelk
Jerusalems skomaker
Jesper Brochmands postill
jonsvåka
junonisk
Jus vocandi
Jærtegn-Postillen
Jørgenmesse
kabeltaus lengde
kalamiteter
Kalumnianter
kamfór
strømpelesten, gå i strømpene, (dialekt)
uoppdragen ungjente
her; degnen, dvs den som lærte og eksaminerer i troslære
glatt is
pryl
i det ytre
noens ild (latin)
er hun ikke helt frisk (dialekt)
til å drive ablegøyer med (dialekt)
oppkomme, vassåre
ulovlig, i uoverensstemmelse med loven
lyse opp, fargelegge
illum, strålende (latin)
uvirkelig, tenkt, innbilt
umoden, sikter trolig til at han var utvist fra akademiet i Freiberg (latin)
ugjennomtrengelig (latin)
teoretisk (latin)
Vær sterk i Kristus (latin)
i sluttet tropp, fulltallig, (latin)
rett på sak (latin)
I Guds navn (latin)
i beste form, helt korrekt (latin)
«innen rimelig tid»
leietaker som holder seg maten selv
veldig (adjektv eller adverb, dialektisk forsterkende uttrykk) her
plagsomme
inntekt og utgift
med tåspissene vendt mot hverandre
ikke i stand til å betale (latin)
sikter trolig til romerrikets Romulus
spørrende (latin)
inntekt
sjalusi, misunnelse, (latin)
feiltakelse (tysk)
ikke gjør noe dumt (dialekt)
ikke få meg til å gråte (dialekt)
ikke helt lens (blakk) (dialekt)
en som kom fra stedet Itzho i Tyskland (tysk)
andpusten (dialekt)
kastrert hest (dialekt)
«Den evige jøde» - Ahasverus.
Straffedom over dødssynd: En må vandre evig tid
andaktsbok av Jesper Brochmand, Prest i Danmark ca 1650
jonsok, St Hans, våkenatt
om kvinnelig person med accentuerte, flotte former
retten til å kalle eller utnevne (latin)
korte betraktninger og oversettelse av; «de hellige evangelier for
sine Landsmænd paa deres Modersmål› av Christiern Pedersens
ca 1550.
23. april, primstavmerke for St Jørgen
lengdemål, en kabellengde;182,5 m
ulykke, elendighet (latin)
øyentjener, egentlig en «bakvasker»
her: pengebok
29
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
kannik
kanøgd
kardeskgravene
kaste fang og pestilenz
katzenjammer
kavaien
kavelmyr
kaveringsmennene
kerr er dokk oppalet
kerr voli
kerr voli sender it ..
kimære
kirchspiel
kisvelte
Kiøbmændenes
Hovednøgle
kjedelflikkere
kjem du ring ...
kjempepositiv
kjerub
kjære seg om
kjølle
kjøre ovøli
kjøre på drangel
klareringsdagene
klauer
klerus
kline smørklenning
knut og spø
knut, tamp, stripsen
kodex
koffardi-flåten
kojøs
kolerisk
kollaborator
kombattant
komediant
konfus
kongroveven
Konsistoriets påbud
konsternert
konstknekt
kontribution
kopplørva
koppskatt
korduansko
kornpuger
kramme
kregda
krime
krisle
kronbøxler
geistlig under biskopen
hvitøyet
kardesk= kanonprosjektil (italiensk)
sette sykdom på folk ved trolldomskunster
kattejammer
dobbelkneppet frakk med stor krage
stokklagt vei over myr
forlover eller kausjonist (dialekt)
hvor er dere vokst opp (dialekt)
hvorfor (dialekt)
hvorfor sender ikke .. (dialekt)
fantasifoster, hjernespinn
kirkesokn
malm som var kjørt fram
regnekunst
omstreifere som gjorde blikkenslagerarbeid (oftest tater)
kommer du snart (dialekt)
stort orgel
en kategori høyt betrodde engler, omtalt i Bibelen.
ønske seg
oppkomme, vannkilde (dialekt)
kjøre uvørent/kjøre hardt
kjøre uten slede/vogn, en form for slep (dialekt)
med mindre noe annet fremgår av klareringsmeldingen vil
klareringen gjelde i 14 dager fra dagen klareringsmeldingen er datert
egentlig klauver (dialekt)
medlem av geistligheten (latin)
legge smør på brød (oftest tykt flatbrød)
tukt og spott
ulike former for avstraffelse
regelverk, lovsamling (latin)
handelsskip
stolt, støyende
hissig, oppfarende, ubehersket
medarbeider (latin)
stridende (latin)
skuespiller, gjøgler, narr (fransk)
forvirret
her kallenavn, eg edderkoppens spindelvev (dialektord)
påbud fra høyere makter, konsistorium er pavens råd)
forvirret, forferdet, forvirret
ikke fullt utlært håndverker
ytelse, helst krigsskatt (latin)
vaskeklut (dialekt)
skatt per hode
utstafferte sko, ofte med høye heler, bruk av kongelige og ved hoffet
grådig person, en som passet godt på kornet sitt (dialekt)
holde hardt på
betegnelse på meslinger, brukt norda- og vestafjells
forkjølelse (dialekt)
kile, krible (dialekt)
en som leier jord av staten (kongen)
30
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
krongelrose
krumbomn
kugjelen
kul-annammere
kummer
kumpan
kunnskaper
kuplong
kurtinepunktet
kven an´ska je tru?
kvennstut
kvitner i talskiva
kvøl ti seg alt ´n kjem over
kånnå
lacht
lagdere
lagdering
lakeifogd
landbehold
landvernet
langt i sunn
langvisertime
lateris
latranna
laugsmeneder
Lauparmesse
Laus tibi Christi
lecitation
leddik
legge brød i skoene
leiebrev
leiermål
leiermålskvinne
lergruve
lese i hatten
lese kummeren
Lespit duer
liberiet
libriet
liderlige subjekter
ligg i støng
ligge litjban
links og rett
lispund
litani
Loco Movere
logicus
Logos
lopphendt
lossementmann
lovott
nyperose
eldre type smelteovn
smaug der kua ble tatt inn og ut uten å gå over dyrket mark
annamme = ta mot, den som tok mot kull-levering
elendighet, fattigslig, ynkelig, trykket sinnsstemning
kamerat i nedsettende betydning
spion
stein
egentlig festningsvoll som forbinder to bastioner, her den egentlige
demning
hvem andre skal jeg tro
kvann
bleik i ansiktet
her: drikker alt en kommer over
kona (dialekt)
1 lacht, ca 1,8 meter
diskutere
diskusjon (dialekt)
embetsmann i finklær
eiendomsrett
forsvaret, militære tropper
langt fra hverandre (dialekt)
fem minutter
rødfarge, tegelstensformet av later: tegelsten
latskap
en som har brutt en avlagt yrkesed
24. februar: Matthismesse, Lauparmesse
vær være deg, Kristus (latin)
tillatelse, av lisens (latin)
mindre rom med lokk i en kiste
noe som skulle hjelpe i kjærlighetsspørsmål
skriftlig avtale
straffbart samleie «samleie med feil person på feil tid»
prostituert
sted der de tok ut leire til bygging av smelteovner
en form for spådomskunst
kummer = sjelelig smerte
Benevnelse på skjor (skjære)
liber, bok (latin)
av livré, uniform (fransk)
omstreifere/tvilsomme personer, uredelig person
ligge med smerte
ligge som et lite barn (dialekt)
venstre og høyre
måleenhet tidligere brukt Skandinavia og Tyskland, 1 lispund
ca 450 kg
bønn som bes i gudstjenesten
å fjerne fra stedet, avskjediget eller få strøket fra rullene (latin)
vitenskapelig tenker (latin)
viser til Johannesevangeliet: I begynnelsen var ORDET = Logos
frossen på fingrene
en som leide bosted
grove ullvotter (dialekt)
31
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
Lucifer
Lucinatta
Lusimesse
lutendrank
løbedegn
løske
Makpela-hulen
Mala fide
malisjøskhet
malmannammer
malmrøster
Malmøboken
mamsell
mannulv
manquement
manuducere
Mariesøndag
Marimesse
mark
marketenteri
marodør
masseanmasselser
maternus avus
matrikkelbenk
mealders
medeselig
mejhålt føre
Memento mori
memoriallatin
mene tekel
meneder
mercantilist
mercantilt qvaksalberi
mercator
mesopotamsk
Mester Lucidarius
mestermannen
Methusalem
midtfaste
Mikkelsmesse
Miklegildet
mileskillingen
misère
missal
missalskrift
molest
Moloks telter
moratorium
morian
Mortensmesse
Djevelen
natta til 13 desember, holdt for å være den lengste natta i året
helgendag for St Lusia, feiret 13 desember
dårlig brennevin
omvandrende lærer
kvitte seg med/plukke lopper og lus
gravkompleks i Hebron, Abrahams gravsted
i ond tro (latin)
ondskapsfullhet, skadefryd (latin)
den som tar mot malmen ved smeltehytta
malm som brennes for å fjerne bla svovel
sikter trolig til reformasjonen, Christian III, og Grevefeiden 1536/37
da katolske biskoper ble avsatt og reformasjonen innført
folkelig uttrykk for mademoiselle (fransk)
uvennlig
underskudd (manglende produksjon) (fransk)
gi privatundervisning
trolig Maria budskaps dag 22.mars
Marimesse om våren er 25. mars
omlag 250 gram
sted der en selger mat til soldater på ekserserplass eller i felten (italiensk)
støl, opprinnelig; desertert soldat, som streifer om for å plyndre (fransk)
mange som krever mye (tysk)
bestefar på morens side (latin)
skrivepult der det ble skrevet liste over gjenstander
tilårskommen
kravløs
godt sledeføre
Husk du skal dø (latin)
pugget latin
sikter trolig til Daniels bok i Det gamle testamente,
«skriften på veggen» (hebraisk)
person som sverger falsk
handelsmann, utdannet i handelsfag, driver handel (latin)
betalt kvakksalveri
kjøpmann, uttrykk for handelsvirksomhet (latin)
fra Mesopotamien, Irak
postille
skarpretteren, han som henrettet folk etter dødsdom (dialekt)
den eldste person som omtales i Bibelen, ble 969 år, (1, Mos 5.27)
midt i fasten, ca 3 uker før påske
29. Erkeengelen Mikaels dag
Mikkelsmesse, erkengelen St Mikaels dag 29. september,
primstavmerke, Gammel festdag i Nidaros, også kalt Korsets gilde
fastsatt lønn for å kjøre en bestemt strekning
ulykke, elendighet, nød (fransk)
liturgisk håndbok (i den romersk-katolske kirke) (latin)
gotiske bokstavtyper med renessansepreg
ulempe, overlast (latin)
om Abraham i Det game Testamente
utsettelse (latin)
neger
primstavmerke 11. november for Martin av Tours (død 397),
gjemte seg i en gåseflokk for å unngå å velges til biskop
32
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
mortifikation
muddband
muddskrott
murru
muskett
mæling
måfar
månesyk
naver
nazklump
nedgangsskoleprest
nimbus
non mediocris
notabilitet
notarius publicus
Novum desidero mundum
nyperset
nømin
nå løgst du
O sancta simplicitas
oberberghauptmann
obstruksjon
ófse
omen
omframt schicht
omina
omsonst
oppredningsknekt
oskreien
pagene
Palladis Rimbog
palmar
papisme
papistisk
parabel
pardong
participere
particulaires
partout
parvenuen
parveny
Pater noster
pater potens
patronene
pattebarn
paulun
peis
pekerten
pekut
pellement
penaterisk
pengepuger
pennalismen
lov om endring av verdi på eiendom og verdipapirer (latin)
belte på mudd = skinnpels (ofte skinn av hund)
slitt sauskinnspels
mareritt (dialekt)
gevær
en mæling skulle være 2500 kvadrat-alen (1 alen ca 63 cm)
glipe i veggen (eks. mellom tømmerstokkene)
eldre betegnelse på sjelelig forstyrrelse knyttet til månefasene
trebor
slaggklump
en som drev med trolldomskunst, prest av «den sorte skole», svarteboka
glorie, strålekrans, glans (latin)
ikke middelmådig (latin)
stormann, berømt person (latin)
en som utsteder offentlige skrivelser, eks sorenskriver (latin)
jeg ønsker (meg) en ny verden (latin)
nypresset, strøket (dialekt)
nummen, følelsesløs (dialekt)
nå lyver du
O hellige enfold! (latin)
overbergmester
forhaling, utsettelse (latin)
sjeldent og overhendig uvær
jærtegn, varsel
ekstra økt
illevarslende tegn
forgjeves
garmakerens hjelper
trolig åsgårsei, døde ånder som rir gjennom lufta
tjener
trolig en eldre salmebok etter Peder Palladius, dansk biskop ca 1503 lang kjepp til å drive hest eller okse med
katolsk tro
benevnelse på trosrester av katolsk tro
lignelse eller fortelling (gresk)
nåde eller unnskyldning (fransk)
sympatisere, ta del i, medvirke i (fransk)
(trolig particulaire) en som har en særstilling innen en større enhet
for enhver pris (fransk)
oppkomlingen ((fransk))
oppkomling eller nouveau-riche («ny-riking»)
Fader vår (latin)
mektig far (latin)
soldater (Helst brukt i svensk forsvar)
diebarn
hyggelig oppholdssted, telt
full (dialekt)
guttungen
tilsvarer snurrebass
oppgave, lite livsverk (dialekt)
penater = gammel romersk husgud (latin)
pengeutpresser (dialekt)
å lære ved tukt og straff
33
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
penningklokke
Per ardua ad astra
perialsk
perikop
perikope
Persok
pestilenzkone
pestilerte
petition
phalzgreven
pika jord!
pintere
pissmaurtuve
pitterjord
pium desiderium
plaisir
plassitterne
plebeier
plebeier
plebeieroppmarsj
pliktfogd
pliktgeseller
plokkstakk
plottong
poesiens anima
pokulats
polisk
pontifikalier
pontifikat
post nubila Phoebus
pranger
prestpina
prime
Primus inter pares
pro et contra
pro memoria
probenreuter
prober- og smeltetabeller
proberanter
probere
proberkapellan
procura
profanus
prokeratere
prokurert
Prometheus søn
prygelknab
præsta te virum
pulpitur
punktum quaestionis
pønitense
pønnestavle
grasvekst
gjennom motgang til stjernene
beruset
del av den hellige skrift som leses ved gudstjenesten
kort tekst fra Bibelen, ofte som utgangspunkt for andakt eller preken
29. juni, Primstavmerke for St Peters feiring
kvinne som stelte og våket over koppepasienter
uttrykk for moralsk fordervelse (latin)
andragende, bønneskrift
keiserlig embetsmann fra Falsen
kraftuttrykk (dialekt)
omgjelde, bli straffet for (dialekt)
maurtuve
kraftuttrykk, hentyder til St Peter (dialekt)
et fromt ønske (latin)
behag, fornøyelse (fransk)
en som holder til på bosted en ikke eier
vulgær person
en borger som hadde svært begrenset anledning til å delta
i politisk og militært liv
protest fra plebeier
leder av pliktarbeid
pliktarbeider
stakk av lappet tøy, (dialekt)
dialekt for peletong, dvs militær avdeling
poesiens sjel (latin)
drikkefest, skåling (latin)
lur, utspekulert (tysk)
stasklær, egentlig utstyr som ble brukt av blant annet paven
presteverdighet el geistlig verdighet (latin)
etter regn (eller skyer) kommer sol
tigger
overhøringsbok (katekisme)
snakke, skrøne, snakke over seg
den første mellom like menn (latin)
«på den ene og på den annen side», for og mot (latin)
«for minne» ... vitenskapelig rapport (latin)
handelsreisende (jfr nordisk familjebog)
en form for veiledning ved smelteprosessen
smeltemester (latin)
prøve (dialek)
prober, prøve, prestekandidat
fullmakt, handle på en annens vegne (latin)
verdslig, ikke kirkelig (latin)
sakfører (latin)
av prokura, skaffe fullmakt (latin)
Prometheus var guden som stjal ilden fra Zevs
guttunge som ofte får juling (tysk)
vise deg som en mann (latin)
lukket galleri med stoler i en kirke
punktum for spørsmål eller innsigelse (latin)
bot, anger (latin)
av anger, bot, (latin)
34
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
påhitt
Qvegne Smeltehytte
radeklein
radkonst
rakstervei
rangsoles
rapse
recess
redeje
regimentzbalberer
Regna firmat pietas
reiet skinn
rekke småtarmer
relegere
reskript
resmästare
responsoriet
reverens
revers
rikets kodex
ring fælug
rives og holde leven
ronkall
ronkonst
rustificeret
røstvenderom
røtpest
saklaus
salvett
samarie
sangviniker
satyg
schackenrennen
schluss
schwarzhaltig ertz
schwindsucht
sea
sehnsucht
seigerverket
selepinne
septuagesima
settvedhugger
sidenskjorta
sigillum
signet
singlingstrå
sipe
sjagse (munnbittet)
sjernan
sjusoverdagen
sjåen
påfunn, idé (dialekt)
Kvikne smeltehytte
syk av syfilis
trolig felles uttrykk for ulike vitenskaper som bl.a. byggekunst (svensk)
vei der folk fór, brukte å ferdes (rekster av å reke) (dialekt)
mot solas gang
naske/stjele
klageskriv
allmannskvinne
en form for sunnhetsmedhjelper i et regiment
Gudsfrykt styrker rikene. Kristian 4. valgspråk (1588–1648
skinn som er godt behandlet
dialektuttrykk for å narre hemmeligheter ut av folk (dialekt)
bortvise (latin)
befaling (latin)
ansvarlig for reisingen/byggingen) (svensk)
menighetssvar i gudstjenesten, vekselsang mellom prest
og menighet (latin)
ærbødige hilsen (latin)
skrifte, egentlig baksiden av en mynt, (latin)
rikets/landets lover
snart ferdig (dialekt)
livlig småkjekling
en som drev med trolldomskunst, (runebom)
en form for magi, trolldomskunst (evt ved bruk av runebom/trommer)
bondsk
plass der en brente ut svovel av malmen før smelting
trolig av å råtne
uskyldig
en form for serviett
prestedrakt
lett begeistret person, en som ser lyst på livet (latin)
rampestrek (svensk)
fløterenne, en form for vannrenne (tysk)
slutt (tysk)
dårlig malm
tuberkulose (tysk)
siden (dialekt)
lengsel (tysk)
veggur
trepinne til å låse skåk eller drag til hestens seletøy
andre søndag før påske
de som hogg ved til å brenne løs malm i gruvene
svensk betegnelse på klesplagg av silke.
Tyder på at Hedstrøm var av adelig familie
segl (latin)
segl, oftest lakkstempel
grasstrå
hånlig om å gråte
stramme munnbettet på hesten (dialekt)
stjernene (dialekt)
27 juli, til minne om sju kristne brødre som i år 251 ble
innestengt i en hule
åpning i veggen i stedet for vindu
35
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
skaplaget
skilling
skioldmø
skippund
skjelm
skjuru
skjørlevnet
skjørstensvelten
skogsfru
skolastiker
skottgamp
skrappelbjølle
skrinneng
skrølin
skyffelskaftet
skyndingen
skørden
skåksky
skålpund
slagbenken
sló
slås til kagen ..
småpukku
snovde
snydenstruper
snøkste
sol invictus
sola skin pi fjellom
solar
soloppen
sommerski
somna
Somno sopitus est
sempiterno
soprå
spesidaler
spitord
spring rangsøles
St Hallvard
St Jørgen
stakkalsrevom
stakketomt
stallvekke
stallvekker og jernskrapler
standart
stratenrøvere
staup
stavkarl
stemknekt
stemme blod
sterboarving
omforent arbeid
gammel myntenhet
kvinne som bar skjold, var med i striden
ca 160 kg, en gammel måleenhet for vekt, særlig innenfor skipslast
skøyer
kort ljå-liknende kniv (dialekt)
usedelighet
avfall fra smelteovnen
hulder (svensk)
en som egnet seg til studier, opprinnelig teologi, senere til ulike
vitenskaper
hest som snart skal skytes
jernbjølle (dialekt)
dårlig slåtteng, lite gras (dialekt)
skral, dårlig, også redd av seg (dialekt)
skaftet på en spade eller skyffel
i all hast (dialekt)
kornet, kornavling (dialekt)
hest som var vanskelig å kjøre
eldre måleenhet 1 skålpund tilsvarer 425 gram.
benk som kunne omgjøres til seng
synlig spor (spor i doggen eller i graset)
piskes, avstraffes
kopper
snublet, subbet, (dialekt)
kjeltring, av å snyte folk (dialekt)
dra pusten fort pga gråt
den uovervundne, (brukes også om solguden og om keiseren,
kan hentyde til Kristus) (latin)
sola skinner i fjellene
solur
soloppgang (dialekt)
utstyr til bruk når en skulle over våte myrer
søvnen (dialekt)
Han sovnet inn i en evig søvn (latin)
plass (krå der en feide sammen søppel)
også kalt species, er en myntenhet, som ble brukt i Norge
fra 1560 til 1875
spydig bemerkning (dialekt)
spring mot sola
15, mai. Oslos helgen, primstavmerke
primstavmerkedag for St Jørgens dag 13. februar
juling gitt til lite dugelige/late folk (revom; baken) (dialekt)
plass for å sette opp høystake i slåtteng
bjelle til bruk på hester
messingbjeller og jernbjeller, brukt på hesteskyss
fane, banner (fransk)
landeveisrøver
her: kuler og dumper som dannet seg i kjøreveiene om vinteren
gammel og skrøpelig som går med stav
stem brukes om dam/demning, en som passet dammen
stoppe blødning
en som arver dødsbo,
36
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
storsvoger
stripper
sturtet
stypknekt
størhus
Stå för bleka döden
stå i sold
statarkonge
subordinert
sulamit
sund fotbona
supplikant
supplikt
sutinere
svartebokprest
svensk rødsott
svepebrødre
svinnsott
svulu
syllmur
syrstilk
sylfte
sytstaur
syvsoverdagen
sølvgylden
søndag i trinitas
søp
søtkløen
ta glisen og gå først
tafernishus
takkammertrapp
tala grótleg
tambur
tausunge
tavlen
tavlepengebarn
telpan
Terebintelund
terning og styrvolt
Thales
theologisk attestas
Thomissøn
til helsike
tilholdt kommunion
titan
tokskalle
tolug
torhammeren
tractat
eldste blant svogere
danserinne
stupte død (dialekt)
menig arbeider i smeltehytta
eldhus
trolig: en ed
stå i lønnet tjeneste
bygdeperson som hadde i oppgave å jage bort omstreifere
med ærbødighet
alle, «hele hopen», eg. benevnelse fra Det gamle testamente
utslitte sko
person som ydmykt ber om noe (latin)
ydmyk anmodning (latin)
underholde eller livberge seg (latin)
prest av den sorte skole, en som stod i ledtog med djevelen
rødsott = sykdom som kommer av flottbitt på husdyr,
gir stor dødligheht (svensk rødsott, ukjent)
var sammen om å pine ut folk
minke, tæres bort, som regel brukt som betegnelse på tæring.
svale (dialekt)
grunnmuren som syllstokken, nederste stokklaget lå på
stilk av planten syre
hensikt, mening (svensk)
en som syter og klager
27. juli primstavmerke til minne om de syv kristne brødre fra Efesos
som i følge legenden ble forfulgt og innmuret i en hule.
Der sovnet de og våknet 200 år senere
sølvmynt i dalerstørrelse, tidligst slått i Tyrol fra 1484, skulle
i metallverdi tilsvare en «gullgylden»
Trinitas = i treenighetstiden av kirkeåret. Dvs etter pinse
supe eller drikke (dialekt)
«etter den søte kløe kommer den sure svie»
våge spotten og gå foran (dialekt)
vanlig benevnelse på vertshus på 1600-tallet
trappen opp til takkammerset eller loftet
tale så en blir på gråten (dialekt)
trommeslager, (fransk)
taus = tjenestejente
almisse til kirken (tilsvarer tiende)
barn som ble underholdt av kirkens tiende
hjelpeløs, stakkarslig (dialkt)
referanse til 1. Mosebok 18. 1. Terebintelunden, gammel oversettelse,
eikelunden i dagen oversettelse
kortspill med 48 kort spilt av 48 personer
Stor gresk filosof ca. 624 - 546 før Kr.
skriftlig bevitnelse på at en er prest (latin)
salmebok av dansk prest og salmedikter på 1500-tallet
bannord, til Helvete (dialekt)
gitt nattverd
kjempevesen (som gjorde opprør mot Zevs, men ble beseiret)
tulling (svensk)
mild, av å tåle (dialekt)
tordenvær
en bok, eller noen trykksider
37
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
tremerra
tremor
Très belle fille!
tresk
trettende måned
Trinitatis
triumphalis
trosskusker
trynband
tumultuant
Tusenårsriket
tvibiksel
tvikende
tvikute
tvurru
tyender
tyne for svorten
tørrnem
ufortøvet
umsonst
undine
utból
utpågangerliv
vadetseglikt
válen
vallon
vant om det
vardøgge
vekje
Veni sancte Spiritus
et reple
vespergudstjeneste
veunders
vi lett en tå drengene
Vietas
vingelsinnede
vinna
Vintergatan
Vir candidus probus
vise tyver i vannbøtter
vise tyver i vatten
visnet og trenet
visst ha døm løgge på deg
visum somnii
vivat
volten er klar
vonddemt
vondvær
vonomst
Vør go med ´n
våge via
vårlicitationen
straffeinstrument, trekantet spisset trekasse til å sitte skrevs
over. Det kunne i tillegg bli hengt lodd på beina
skjelving, muskelrykning
Meget vakker pike (fransk)
tresk = slem, treske = plage
bergmannsmåneden
her: 27. Mai
seier
kjørekarer i militære tropp
bånd en satte på trynet på grisen, eller over snuten på andre dyr
oppvigler, en som setter i gang tumulter
Når Jesus kommer tilbake til jorden vil han ta med seg sitt folk
til himmelen
dobbelt biksel brukt på hesten
nølende
løpe fort
gammelt kjøkkenredskap, kan brukes som en form for visp (dialekt)
kvinnelig tjenestefolk (dialekt)
tyne alle
tunglært, vanskelig for å lære
uten opphold
forgjeves, eldre tysk uttrykk
jordeånder, tusser, overnaturlige vesener (latin)
rampete fyr (dialekt)
nattlig jentebesøk
lang i fra, slett ikke (dialekt)
kald
en fra den fransktalende del i Belgia
rakk det (dialekt)
varsel (tegn føre noen kommer)
jente
Kom Hellig ånd og fyll de troenes hjerter ---- (latin)
kveldsgudstjeneste
vidunder, uttrykk fore beundring, (dialekt)
vi lar en av drengene (dialekt)
fransk matematiker og astronom (1540-1603)
en som ikke får bestemt seg (dialekt)
onne (her da de skar kornet) (dialekt)
stjernetåke, melkeveien
en ren og rettferdig mann (latin)
spådomskunst
trolldomskunst/magi
trenet betyr her treaktig, dårlig fór
visst har de løyet på deg ... (dialekt)
det som er sett i en drøm (latin)
utrop, Han skal leve! (latin)
ridebanen er klar
ikke i godt lune
uvær (dialekt)
trolig (dialekt mest brukt i Gudbrandsdalen)
vær god mot (dialekt)
prøve, ta en risiko (dialekt)
utbud for salg, lavestbydende får tilslag (latin)
38
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
wartenbenk
Wittenberg-konst
ykle
yrkestre
zubus
zulamitten
Æ´e inant
øksenkyr
øl i luften
ørstolan
å jø!
ågerkarle
«ventebenk», (tysk)
svartekunst/magi
dialektuttrykk for å gå barbeint (uten strømper)
emne til å lage trearbeider av (dialekt)
grusaktig masse fra gruva
«alt i hop» eller «heile hurven», opprinnelig bibelsk betydning
en fra Inn-Trøndelag (dialekt)
brunstig ku
varmere vær, varme i lufta
øre (dialekt)
klageaktig utrop (dialekt)
blodsugere, lånehaier
39
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
Del 3:
Latinske ord og sentenser fra Nattens brød
Forklaring til nærmere 80 latinske ord og sentenser.
Er også gjengitt i de to ordlistene foran.
ad consolandum
age vero
Ars Magna
Ave Crux spes unica
calendarium perpetúúm
Christian IV´s sacrorum
comouflage
collation
cor dolor
de mortuis
de profundus
de re metallica
demolere
Deo gratias
despotimus
Deus, cui proprium est
misereri semper et parcere
detronisert
ex officio:
famulus
Fata Morgana
fiat justitia pereat mundus
homo novus
Humanum est errare
ignis alicujus
in abstracto
immaturus
in corpore
in medias res:
in nomine Dei
in officio
In optima forma
in vino veritas
insolvent
invidia
Jura Majestatis
jus vocandi
kalamitet
kollaborator
Laus tibi Christi
lecitation
Loco movere
logicus
mala fide
maternus avus
for å trøste, til trøst
ja, så sannelig
.... den store kunst
vær hilset kors, vårt eneste håp
evighetskalender
hellig formelsamling, (se theologisk attestas)
formula, kan være kollas
kamuflasje
forrette natverd
hjertesorg
nihil misi bene: om de døde (skal en snakke pent)
fra det dype ..(kaller jeg på deg Herre)
en boktittel om metallurgi
ødelegge
Gud være lovet
enevelde, en som utøver despoti
Gud hvis vesen det alltid er å ynkes og å skåne
avsatt
på embets vegne
tjerner, slave, medhjelper
luftspeiling (hildring) fantasibilled)
la rettferdighet skje, la verden forgå
oppkomling
å ta feil er menneskelig….(men å ture fram i feiltakelsen er
skjendig). Kirkefader Hieronymus (345–410) og Cicero
(106–43 f.Kr)
noens ild
teoretisk
umoden, kan viste til da Johannes ble utvist fra akademiet i
Freiberg
fulltallig, i sluttet tropp
i midten av historien (rett på sak?)
i Guds navn
på embets vegne
i beste form, helt korrekt
i vinen er det sannhet
ute av stand til å betale
sjalusi, misunnelse
kongens juridiske rett over stat og kirke
rett til å kalle eller utnevne
ulykke, elendighet
medarbeider
Lov og pris til deg, Krisus
tillatelse
fjerne fra stedet, avskjedige
vitenskapelig (tenkemåte)
i ond tro
bestefar på mors side
40
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
memento mori
mercantilist
missale
mortification
non medioris
notabilitet
Notarius publicus
novum desidero mundum
O sancta simplicitas
Pater Noster
pater potens
penaterisk
per ardua ad astra
persona grata
pium desiderium
poesiens anima
pro memoria
poenitentiarius
Post nubila Phoebus
Primus inter pares
pro et contra
profandus
prokerator
præsta te virum
Punctum quesionis
Regia firmat pietas
reverens
Sol invictus
somno sopitus est sempiterno
supplikant
theologisk attestas
veni sancte Spiritus et reple
vietas
visum somnii
Vivat
husk du skal dø
handelsmann, en som er utdannet i faget
liturgisk håndbok til bruk i romersk-katolsk kirke
lov til å endre verdi på eiendom eller verdipapir
ikke middelmådig
berømt person
en offentlig tjenestemann som ved sin underskrift sikrer
bevis, (eks sorenskriver)
jeg ønsker meg en ny (bedre) verden
o, hellige enfold
Fader Vår (Herrens bønn)
mektig far
penat; gamle romerske husguder
gjennom motgang til stjernene
velsett person
fromt ønske
poesiens sjel
«for minne», vitenskapelig rapport bot og anger etter regn kommer sol
første mellom like
uttrykk for «for og mot», på den ene og på den annen side verdig
sakfører
vise deg som en mann
questiones): punctum: punkt, prikk, det ene; kort avsnitt i en
tale. Questions: samme ord som i eng. question = spørsmål.
Mulig tolkning: Det ene, avgjørende spørsmål
Gudsfrykt styrker rikene. Kristian den 4. valgspråk, (1588–
1648)
ærbødig hilsen
Den uovervundne sol
somno; søvn; Han sovnet inn i den evige søvn
person som ydmykt ber om noe
theologisk vitne, kan også bety kollas, brev som biskopen
leser opp ved prestevielse
kom Hellig Ånd og fyll våre hjerter
vissen, innskrumpet
en drøm i søvne
Han leve (utrop, hyllest) 41
Eiliv Grue
Ordforklaringer til «Nattens Brød»
Referanser
Falkberget, Johan: Samlede verker, Aschehoug Forlag 1951-59
Falkberget, Johan: I Vakttårnet, Aschehoug Forlag, 1936
Falkberget, Johan: De høie fjeld, Aschehoug Forlag 1928
Falkberget, Johan: Vers fra Rugelsjøen, Aschehoug Forlag 1964
Falkberget, Johan: Jeg så dem, Aschehoug Forlag 1963
Falkberget, Johan: «En finnjentes» Kjærlighetshistorie, Kommanditselskapet Narvesen
Kioskkompani, Kristiania 1912
Falkberget, Aasta: Mor og far i unge år. H.Aschehoug & Co 1971
Falkberget, Aasta: I Trondalen og på Ratvolden. H.Aschehoug & Co 1974
FalkbergetRingens småskrifter.
Kojen, Jon: Dikteren fra gruvene. Ansgar forlag 1949
Kojen, Sturle: Johan Falkberget – forteller og stridsmann, H. Aschehoug & Co ,2007
Komandantvold, Kristian Magnus: Johan Falkbergets Bergmannsverden 1 og 2. H. Aschehoug &
Co, 1971
Nordahl, Helge: Begynnersjel og sjeleleder, Et Victor Hugo-motiv i Johan Falkbergets dikting,
Fjellheimen Forlag, 2008
Rogstad, Kaare Granøyen, Johan Falkberget, Rune forlag, 1965
Sakrisvoll, Anders: Brevskatten på Ratvolden. Arbeidets Rett, Røros, 2009
Stemhaug, Ola: Norske personnamnstudiar, Det norske samlaget 1981
Thesen, Rolv, Johan Falkberget og hans rike, Aschehoug Forlag 1959
42