1. No category

Timotei egner seg ikke for intensiv drift Av Marit Dyrhaug, NLR Helgeland Det er økende interesse for intensiv drift av enga med tidligere 1.slått og flere slåtter. På bakgrunn av dette la Bioforsk ut en forsøksserie for å undersøke hvordan ulike timoteisorter hevder seg ved 2 ulike driftsopplegg; 1. Intensiv drift med tidlig 1.slått ved begynnende skyting, 3 slåtter, og hvor 2.slåtten høstes ved 600 døgngrader etter 1.slått. Gjødslingsstyrke: 10 + 8 + 6 = 24 kg N/daa 2. Normal drift med middels tidlig 1.slått 10 dager etter begynnende skyting, 2 slåtter der 2.slåtten høstes 700‐800 døgngrader etter 1.slått. Gjødslingsstyrke: 12 + 8 = 20 kg N/daa NLR Helgeland anla i 2007 et forsøksfelt hos Herøy Samdrift på Dønna. Av i alt 16 forsøksfelt i landet var forsøket på Helgeland det som lå lengst nord. Intensiv drift ga dårligere overvintring Overvintring; % plantedekning av sådd sort våren 2010 (3.engår) Helgeland Alle felt Sort Intensiv Vanlig Intensiv Vanlig Lidar Nordeng Grindstad Lynne Ragnar Gj.snitt 73 % 70 % 65 % 55 % 18 % 56 % 89 % 87 % 89 % 89 % 80 % 87 % 49 % 54 % 46 % 45 % 32 % 45 % 79 % 76 % 72 % 76 % 62 % 73 % I alt 5 timoteisorter var med i forsøket; velkjente Grindstad og Nordeng og de nyere sortene Lidar, Lynne og Ragnar. Ved normal drift overvintret alle sortene unntatt Ragnar tilfredsstillende. Intensiv drift reduserte overvintringsevnen hos alle sortene. Den nye sorten Lidar overvintret best Lågest totalavling ved intensiv drift I 2009 ga intensiv drift størst totalavling med 987 kg ts/daa mot 887 kg ts/daa ved normal drift. Men både i 2008 og 2010, og når vi ser på avlingsresultatene for alle 3 engårene samla, kommer det intensive driftssystemet dårligst ut. Det er særlig avlingene i 1.slåtten som blir låge i det intensive driftssystemet. Dette skyldes både at tidlig 1.slått ved begynnende skyting gir lågere avling enn utsatt slått høstet 10 dager seinere, og at en 3.slått ga sein vekststart og redusert voksekraft påfølgende vår ( se bilde). Når så den intensive drifta også Gjennomsnittsavling ved ulike driftssystem på Helgeland gir dårligere overvintring og Driftssystem og 1.sl 2.sl 3.sl Totalt tynnere eng, ble 1.slåtten i År dato for 1.slått Kg ts/daa Kg ts/daa Kg ts/daa Kg ts/daa 3.årsenga ynkelig liten med bare 341 kg ts/daa. Ved normal drift 2008 Intensiv, 11.06 403 373 ca 50 (1) 826 1.engår Normal, 22.06 556 379 0 935 var førsteslåtten nesten dobbelt 2009 Intensiv, 15.06 626 29 (2) 312 967 så stor. En god 2.slått pluss en 2.engår Normal, 24.06 748 139 (2) 0 887 3.slått greier ikke å veie opp for 2010 Intensiv, 23.06 341 281 99 721 avlingstapet i 1.slåtten ved 3.engår Normal, 02.07 674 280 0 954 intensiv drift. Vår konklusjon blir Gj.snitt Intensiv drift 457 227 154 838 at intensiv drift med 3 slåtter i Normal drift 659 266 0 925 timoteieng ikke svarer seg på (1) Tørkeskade i 3.slått samt at beitedyr kom innpå feltet Helgeland. (2) Tørkeskade i 2.slåtten Bilde: På forsøksruter med intensiv drift (til høgre) var grashøgden ved tidlig 1.slått den 23.juni 2010 ca 40 cm, mot 60 cm på forsøksruter med normal drift (til venstre) Foto: Wolfgang Dohrn Grindstad og Lidar ga størst tørrstoffavling TS‐Avling i 3.engår, Helgeland Intensiv Normal Både ved normal og ved intensiv drift var det sortene Grindstad, Sort kg ts/daa kg ts/daa
Lidar og Nordeng som ga de største avlingene i 3.engår. Ved Grindstad
767 1048 intensiv drift var dette som forventet i og med at det var disse Lidar 801 1020 sortene som også hadde best overvintring. Lynne gjør det også Nordeng 758 927 brukbart. Ragnar har ingen plass i ei frøblanding for Nordland, og i Lynne 720 902 presentasjonen av forkvalitetsanalysene fra de ulike sortene har vi Ragnar 560 871 ikke tatt med resultatene for Ragnar. Gj.snitt 721 954 Forkvalitet ved ulike driftssystem Fra Helgeland har vi fôranalyser fra forsøksavlingene i 2008 og 2010, og tabellene viser Fem/kg ts for de 4 beste sortene. Analysene ble foretatt på tørka grasprøver. Forenhetskonsentrasjonen i Fem/kg ts i 1.slått ved ulike driftssystem og høstedato på Helgeland 1.slått ved begynnende 2008 2010 skyting lå i gjennomsnitt på Intensiv Normal Intensiv Normal Gjennom‐ 0,91 Fem/kg ts i 2008 og 11.jun 22.jun (1) 23.jun 02.jul (2) snitt 0,92 Fem/kg ts i 2010. Sort FEm/kg ts FEm/kg ts FEm/kg ts FEm/kg ts FEm/kg ts Så høg bør egentlig forenhetskonsentrasjonen Grindstad 0,91 0,78 0,93 0,79 0,85 være i grovfôr til høgtytende Lidar 0,92 0,81 0,94 0,79 0,87 melkekyr og til okser med Noreng 0,91 0,78 0,88 0,79 0,84 god tilvekst. Lynne 0,89 0,78 0,94 0,82 0,86 Gj.snitt 0,91 0,79 0,92 0,80 0,85 (1) 11 dager (130 døgngrader) etter tidlig 1.slått (2) 9 dager (98 døgngrader) etter tidlig 1.slått Når høstetida ble utsatt med ca 10 dager (normal drift) falt kvaliteten med hele 0,12 Fem/kg ts, ned til ca 0,79 Fem/kg ts! Som grovfor til ammekyr og voksne søyer er dette fullgodt fôr, men til melkekyr og intensiv oppfôring av okser vil dette fôret gi for lågt grovforopptak, og kraftforbehovet blir tilsvarende høgere. Melkeproduksjonsbruk med godt grovforgrunnlag bør derfor satse på tidligere 1.slått. Kvalitet i 2.slåtten I 2.slåtten lå forenhets‐
Fem/kg ts i 2.slått, ved ulike driftssystem og høstedato på Helgeland konsentrasjonen i snitt Antall døgngrader (dager x middeltemperatur) etter 1.slått i parentes på 0,86 Fem/kg ts. 2008 2010 Nordeng peker seg ut Intensiv Normal Intensiv Normal Gjennom‐ med høgest forenhets‐
konsentrasjon. 24.jul 12.aug 09.aug 17.aug snitt Kvaliteten i 2.slått antas (555 døgnoC) (717 døgnoC) (624 døgnoC) (660 døgnoC)
å være særlig påvirka av Sort FEm/kg ts FEm/kg ts FEm/kg ts FEm/kg ts FEm/kg ts antall dager fra 1.slått Grindstad 0,85 0,83 0,85 0,86 0,85 og temperatur (døgnOC) Hos oss fant vi ingen Lidar 0,83 0,84 0,84 0,88 0,85 sammenheng mellom Noreng 0,87 0,90 0,91 0,91 0,90 forenhetskonsentrasjon Lynne 0,86 0,84 0,86 0,86 0,86 i 2.slåtten og antall Gj.snitt 0,85 0,85 0,87 0,88 0,86 døgnOC fra 1. til 2.slått . Kvalitet i 3.slåtten I 3.slåtten lå forenhetskonsentrasjonen i gjennomsnitt for alle timoteisortene på 0,97 Fem/kg ts. PBV i 3.slåtten var ugunstig høg, i gjennomsnitt +70. Det kan tyde på at overgjødslinga før 3.slått med 6 kg N/daa var for sterk. Dato for 3.slått var hhv 8.sept i 2008 og 7.sept i 2009, og 24.sept i 2010. PBV i 1. og 2.slåtten Ved begynnende skyting lå PBV i 1.slått på ca 0, og på ‐15 ved slått 10 dager seinere (normal drift). I 2.slåtten lå PBV fra +8 til ‐30, lågest ved normal drift i 2008 da 2.slåtten ble høstet 717 døgngrader etter 1.slått. Det var liten forskjell mellom sortene, med unntak av at Nordeng hadde noe høgere PBV i 2.slåtten enn de andre. Lidar og Grindstad ga størst forenhetsavling I 2010 (3.engår) ga de 4 beste sortene i gjennomsnitt 690 Fem/daa ved Sort FEm/daa FEm/daa FEm/daa FEm/daa FEm/daa FEm/daa FEm/daa intensiv drift mot Grindstad 326 247 119 692 564 285 849 799 Fem/daa ved Lidar 340 267 118 725 532 308 840 normal drift. I 2008 Nordeng 393 198 92 683 554 202 756 var tilsvarende tall Lynne 306 261 91 658 541 208 749 ca 735 Fem/daa ved Gj.snitt 341 243 105 690 548 251 799 intensiv drift mot ca 760 Fem/daa ved normal drift. Konklusjonen vår blir at også når forenhetsavlinger legges til grunn faller det intensive driftssystemet igjennom. Ved intensiv drift var Lidar den sorten som ga størst avling, bl.a. fordi den hadde overvintret best og fordi den har god gjenvekstevne og gir store avlinger i 2. (og 3.) slått. Forenhetsavlinger (Fem/daa) ved ulike driftssystem i 2010 (3.engår), Helgeland Intensivt driftssystem Normalt driftssystem 1.sl 2.sl 3.sl Totalt 1.sl 2.sl Totalt Strategi for gode avlinger ved tidlig 1.slått Årsaken til at det intensive driftssystemet ga låge avlinger skyldes ikke bare tidlig 1.slått. Ekstra‐
belastningen med en 3.slått i september må også ta en stor del av skylda. Som resultat av dette var timoteiplantene så utarmet at veksten kom svært seint i gang og hadde liten voksekraft påfølgende vår. Graset i 1.slåtten ble svært kortvokst sammenligna med normal drift (se bilde). Ved forsøkshøsting bruker vi dessuten 2‐hjuls slåmaskin som gir svært låg stubbehøgde. Det er kjent at låg stubbehøgde har svært negativ effekt både på gjenvekstevne og overvintring. I praktisk drift med høg stubbing ville derfor det intensive driftssystemet kanskje ikke gitt så stor avlingsnedgang. Vi vil fortsatt anbefale melkeproduksjonsbruk med godt grovforgrunnlag å satse på tidlig 1.slått. Men for samtidig å sikre store totalavlinger er det i Nordland særdeles viktig med • Høg stubbing • Driftsopplegg med 2 slåtter i timoteidominert eng der 2.slåtten tas så tidlig (før 1.september) at grasplantene får god tid til å bygge opp kondisjonen før vinteren • Frøblandinger med både timotei, engsvingel og eventuelt engrapp, og sorter tilpassa nordnorsk klima. Frøblandinger gir alltid større avlinger enn timotei i reinbestand. Nye sortsanbefalinger for timotei Lidar ny hovedsort for Nordland På Helgelandskysten har vi anbefalt Grindstad som en avlingsrik og forholdsvis vintersterk timoteisort. Den har særlig utmerket seg med høge avlinger i 2.slåtten. Nå seiler Lidar opp som en sterk konkurrent. Lidar beskrives som lik Grindstad, men med bedre overvintringsevne. Lidar er som Grindstad en tidlig sort som kommer i skyting litt før Nordeng. Sorten er godkjent og er nå under oppformering. FK har den med i enkelte frøblandinger allerede i 2011, og sier den skal erstatte Vega. For Helgelandskysten vil vi anbefale Lidar, gjerne sammen med Grindstad, i frøblandinger til eng med 2 slåtter. Lidar kan sannsynligvis også anbefales for indre Helgeland og nordfylket, men da gjerne i blanding med Vega eller Nordeng. Nordeng til høyslått Nordeng gir store avlinger i 1.slåtten. Den kommer seinere i skyting enn Grindstad og Lidar, og har i enkelte forsøk holdt bedre på forkvaliteten ved utsatt 1.slått enn Grindstad. Gjenveksten og avlingene i 2.slått er markant lågere enn for Grindstad og Lidar, men dette kan være en fordel dersom man satser på et driftsystem med bare en slått. Høg 1.slåttsavling, god kvalitet ved sein 1.slått og liten gjenvekst etter slått skulle tilsi at Nordeng passer godt ved produksjon av høy for salg. Nordeng til sauebruk Typisk for Nordeng er at den setter svært lite strå i gjenveksten, og forkvaliteten i gjenveksten er bedre enn for andre sorter. Som vist i tabellen hadde den langt lågere stråandel i 2.slåtten enn alle de andre sortene i timoteiforsøket. At gjenveksten hos Nordeng i hovedsak består av blad gjør den bedre egnet til høstbeite enn Grindstad og Lidar. Vi anbefaler derfor at sauebruk også sør på Helgelandskysten benytter frøblandinger med Nordeng timotei der driftssystemet er Vårbeite + 1 slått + høstbeite av enga. Stråandel (%) i avling 2.slått, 2010 Sort Helgeland Alle felt Grindstad 58 43 Lidar 58 42 Lynne 55 39 Nordeng 38 26