1. No category

01/2014 KR. 79
ISSN 1891-2230
R ETU R
U KE 24
ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN
LÆRE FOR LIVET
Skolegang redder liv
RWANDA
20 år etter
folkemordet
PROFILEN
Jens Stoltenberg
0
1
PERSPEKTIV NR. 01.2014
Kluge og Flyktninghjelpen har inngått et samarbeid for å hjelpe mennesker
på flukt med nødvendig juridisk veiledning og gode råd. Det vi vanligvis tar
for gitt, er ofte en kaotisk virkelighet for en flyktning. Hva skjer med tap av
papirer, identitet, forlatt eiendom, sivile rettigheter, økonomi og sosiale
rettigheter når du er fordrevet på grunn av krig eller naturkatastrofer?
Disse viktige spørsmålene er en del av Flyktninghjelpens dagsorden,
i tillegg til å gi folk utdannelse og mat.
Flyktninghjelpens juridiske virksomhet er omfattende. Kluge kan bidra med
å styrke den juridiske kompetansen ved å være en aktiv bidragsyter og
samarbeidspartner.
PERSPEKTIV – ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN
22
SØR-SUDAN
28
PROFILEN
32
INDIA
42
RWANDA
56
ANALYSE
Felles innsats
For Kluge betyr det ny innsikt og utvikling innenfor områder som menneskerettigheter og humanitært arbeid. For Flyktninghjelpen betyr det at
organisasjonen får tilført ny ekspertise og bredere juridisk kunnskap.
Samarbeidet er med andre ord en vinn-vinn-situasjon der medarbeidere i
begge leire ivrer etter å bidra.
Vi i Kluge ønsker å ta vårt samfunnsansvar på alvor, og det er viktig for oss
å gjøre noe mer. Vi vil bruke faget vårt i det godes tjeneste. Flyktninghjelpen
er slik sett en gave å få samarbeide med.
Kluge er et av Norges ledende og mest fremgangsrike advokatfirmaer og har kontorer i Stavanger, Oslo og Bergen. Våre
mer enn 100 advokater har tung faglig kompetanse innenfor de sentrale forretningsområdene i næringslivet. Kluges klienter
er i første rekke store og mellomstore private næringslivsbedrifter. I tillegg bistår vi offentlige etater på en rekke oppdrag.
Verdens yngste stat, Sør-Sudan, er i ferd med å bryte
sammen. Politiske uenigheter
har utviklet seg til en blodig
etnisk konflikt mellom nuere
og dinkaer.
Etter åtte år i statsministerstolen er Jens Stoltenberg klar
for nye utfordringer. Han er
utpekt som FNs spesialutsending for klima og skal få verden på rett kjøl.
I slummen Dharavi, i
Indias finanshovedstad
Mumbai, bor millionærer
og søppelplukkere om
hverandre.
I løpet av 100 grusomme
dager i 1994 ble over 800 000
tutsier drept i Rwanda. 20 år
etter folkemordet har PERSPEKTIV møtt ofre og overgripere som lever side om side.
Senior rådgiver Richard
Skretteberg i Flyktninghjelpen
analyserer utfordringene Den
sentralafrikanske republikk
står overfor. Etnisk vold har
drevet nærmere én million
mennesker på flukt.
Foto: Jonathan Hyams
På flukt
Innhold 0114
10 LÆRE FOR LIVET
Mer enn 28 millioner barn i konfliktrammede områder
går ikke på skole. Å få dem tilbake på skolebenken kan
redde liv og helse – samt gi barna håp om en bedre
fremtid.
Stavanger: 51 82 29 00 [email protected] Oslo: 23 11 00 00 [email protected] Bergen: 55 21 98 00 [email protected]
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
0 0 33
Leder
OG NÅ...UTENRIKS
Et utEnriksmagasin fra
flyktninghjElpEn 01/2009 kr. 79,-
Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 02/2009 kr. 79,-
Vi vil gjøre en forskjell
Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeidere
i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres
globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur.
Krigen mot
taliban
Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår
virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet
er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot
hva samfunnet trenger.
– FN TRENGER EN OBAMA
n Handlingslammelsen overfor Rwanda er
blitt kalt: «en av det forrige århundrets alvorligste unnlatelsessynder og den verste
krenkelse av menneskerettighetene siden
annen verdenskrig». USAs daværende president Bill Clinton sa i 1998 at han angret på
at han ikke hadde grepet inn for å hindre
katastrofen.
I ettertid har man brukt mest tid på å
lege sårene og gjenta at «dette må aldri skje
igjen». Men det gikk ikke mer enn halvannet år før serbiske styrker myrdet om lag
8 000 sivile muslimer i den bosniske byen
Srebrenica. FN-styrker hadde opprettet en
«sikkerhetssone» rundt byen, men overlot
byen til bødlene, da de ble satt under press
sommeren 1995.
n Nå står Afrika foran nye folkemord. I Den
sentralafrikanske republikk har politisk vanstyre utviklet seg til et etnisk oppgjør mellom
kristne og muslimer. Politiet og hæren i landet har gått i oppløsning, og bare i løpet av
den siste måneden er mer enn 1 000 men0
4
PERSPEKTIV NR. 01.2014
n Verdens yngste stat, Sør-Sudan, er i ferd
med å bryte sammen. Politiske uenigheter
har utviklet seg til en blodig etnisk konflikt
med dype røtter. Her står nuere mot dinkaer.
Så langt er over 10 000 drept. I følge FN er
nær én million mennesker drevet på flukt.
Fredsforhandlinger har så langt ikke ført
frem og våpenhvilen som ble inngått 23. januar 2014 brytes kontinuerlig av begge parter. Mange mener at landet er på randen av
borgerkrig og at den unge staten står i fare
for bryte sammen.
20 år etter folkemordet i Rwanda tvinger
spørsmålet seg på: Hva har vi lært? Står vi
bedre rustet til å forhindre folkemord i dag?
Har vi større vilje og mot til å reagere, og
reagere raskt? Svarene får vi trolig, når nye
massegraver åpnes.
n n Da soldatene med
blå hjelmer ble sendt
hjem, kunne det godt
planlagte folkemordet
begås uhindret og uten
internasjonale vitner.
ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN
01/2010 KR. 79
Hellas
– et tøft møte
med Europa
Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn
Profilen
fotorePortasjen
Johan Galtung
– fredsrabulist
i 50 år
Øst-Timor
– muligheter
og håp
04/2010 kr. 79
3
02/2012 KR. 79
Kina er i ferd med å bli en økonomisk og politisk
stormakt og utfordrer nå resten av verden.
ISSN 1891-2230
R ETU R
U KE 11
Myanmar er på god
vei mot demokrati.
Kan det bidra til at
minoritetene legger
ned våpnene?
04
GULL
7
090023
BESTE COVER
291007
GULL
BESTE OPPSLAG
PIN-PRISEN 2010 PIN-PRISEN 2010
Produksjonssjef
Erik Tresse
Velutdannet ungdom i den
arabiske verden nekter å la seg
kue av udemokratiske regimer.
Flere diktaturer står for fall.
ISSN 1891-2230
R ETU R
U KE 24
NANSEN 150 ÅR
REPORTASJEN
PROFILEN
«Vi skyter
for å drepe»
President­
kandidaten
Eva Joly
02
RETUR
UKE 39
SOMALIA
På tide med
nye asylregler?
ARABISk VInTeR
ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN
ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN
Opplag
26 000
ELPE N
04/2 013 KR.
79
ROMFOLKET
Europas
utstøtte
100 år etter at norske kvinner
fikk stemmerett kjemper fortsatt
verdens kvinner for likestilling.
Rike land har tatt et kvantesprang,
mens fattig lands kvinner henger
etter – til tross for noen lyspunkter.
DEN ARABISKE VÅREN TO ÅR ETTER
ABONNER I DAG
Send en e-post til [email protected]
l j øme r ket
FRA FLYKTNINGHJ
65 år siden
delingen av
India
For spørsmål om Flyktninghjelpens arbeid, kontakt
kommunikasjonssjef Rolf A. Vestvik [email protected]
Perspektiv er trykket på
miljøvennlig papir hos et
svanemerket trykkeri.
03/2013 KR. 79
100 ÅRS KAMP
FOR KVINNERS
RETTIGHETER
I FRIHETENS
SKYGGE
OSLOAVTALEN
20 ÅR
HVA VAR DET
SOM GIKK GALT?
Under Den arabiske våren stod kvinnene samlet.
Nå risikerer revolusjonens døtre splittelse
og å bli satt på sidelinjen.
1
PERSPEKTIV NR. 02.2013
20 år etter Oslo-avtalen er de grunnleggende
stridstemaene fortsatt uløste mellom Israel og
det palestinske folket.
MYAN MA
R
Fra gene
ra
til glamou ler
r
SU DA N
Den usyn
krigen lige
RUSSI
HOMOFOSBK
I
TRUER DEM
OKRATI,
M
ENNESK
OG OL I SO ERETTIGHETER
TSJI.
I ÅRET
Forsidefoto:
Jonathan Hyams
ET UTENRIKSMAGASIN
VERDENS
JUBILEUM KVINNER 2013
299,-
Trykk
PRINTALL
02/2013 KR. 79
I Syria har det kun vært død og ødeleggelse å høste
etter at håpet om frihet og demokrati ble sådd under
Den arabiske våren for snart to år siden.
KUN
Design
Teft Design as
441
01/2013 KR. 79
Til tross for krig og tørke er Somalia SYRIA-kRISen
i
ferd med å reise seg. Geværene
byttes ut med hammer og murerskje.
Distribusjonsansvarlig:
Naweed Ahmed
[email protected]
Mi
ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN
I STØPESKJEEN
Redaksjon
Richard Skretteberg
Harriet Rudd
Anna Tresse
Ragnhild Holmås
Annonsesalg
Tove Gundersen
Tlf. 908 30 395
04/2012 kr. 79
GRENSEKONTROLL
MYANMAR?
Var også en
humanitær
konge
Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn
Rømmer til
Libanon fra
voldsinfernoet.
R ETU R
U KE 04
Skjebneår
for Irak
30
AKTUELT
Afghanistans
ansikt i Norge
R ETU R
U KE 39
PROFILEN
ISSN 1891-2230
Hva skjer etter
København?
03/2012 kr. 79
SYRIA
02
MIDTØSTENS
DET NYE
KINA
NYE
ANSIKT HVA NÅ
Norge liker å framstå som en
fredsnasjon og best på bistand.
Nå kaster våpenindustri, oljeeksport og uetisk handel mørke
skygger, og vårt gode selvbilde
er i ferd med å rakne.
KLIMA
Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn
SIVERT HØYEM
Om livet, engasjementet og sangen
R ETU R
U KE 39
SKYGGESIDE
ISSN 1891-2230
01/2011 KR. 79
KAI EIDE
Avslører aktørene i
spillet om Afghanistan
291007
Dette er konfliktene verdens
ledere vil stri med de neste årene.
090023
Redaktør
Roald Høvring
[email protected]
Aviser kritikken mot
Nobelkomiteen
ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN
NORGES
ISSN 1891-2230
7
Ansvarlig redaktør
Harrit K. Rudd
ISSN 1891-2230
ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN
THORBJØRN JAGLAND
7
PERSPEKTIV
NR. 03.2009
R ETU R
U KE 24
Oljefondet
kritiseres
i Vest-Sahara
ISSN 1891-2230
nYHet
FReD
R ETU R
U KE 50
Illustrasjon: Arild Sæther
ISSN 1891-2230
MOT
fotorePortasje
Thorvald
Stoltenberg
– fredskrigeren
ISS N 189
1-22
n FN-utsending Leila Zerrougui har advart
mot folkemord Amnesty hevder at det pågår
etnisk rensing av muslimer og at de internasjonale fredsbevarende styrkene i landet
ikke klarer å forhindre dette. Styrkene har
vært tilstede i landet i en årrekke, men de
har alltid vært for få og uten et tilstrekkelig
robust mandat.
Profilen
ISSN 1891-2230
nesker drept. Titusenvis av muslimer har
flyktet til nabolandene Kamerun og Tsjad.
Hver femte innbygger er nå på flukt inne i
landet og hjelpeorganisasjonene frykter en
sultkatastrofe.
VeIen
Nord-Korea
– mer enn
raketter
03/2009 kr. 79
04/2009 kr. 79
Illustrasjon: Teft Design as (Bilder fra Scanpix og Felix Features)
n Rwanda våren 1994: en hatefull stemning
hadde bygget seg opp over lang tid. Kvelden
den 6. april ble flyet med presidentene i
både Rwanda og Burundi skutt ned. Allerede
neste morgen startet folkemordet. Hutuene,
som utgjorde flertallet, gikk løs på tutsiene.
I løpet av 100 dager ble over 800 000 sivile
tutsier drept.
Volden kom ikke totalt overraskende.
Dette var et varslet mord. Sjefen for FN-styrken i Rwanda, Roméo Dallaire, var alarmert
og ropte varsko. Men han ble stående som
maktesløs tilskuer. I stedet for å få de forsterkningene han ba om, ble han bedt om å
trekke seg ut. Det internasjonale samfunnet
løftet på øyelokket, men løftet ikke en finger. Da soldatene med blå hjelmer ble sendt
hjem, kunne det godt planlagte folkemordet
begås uhindret og uten internasjonale vitner.
land
Illustrasjon: Torfinn Solbrekke, Teft Design as
FLERE VARSLEDE MORD
ISSN 1891-2230
Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn
RETUR
UKE 50
Sri Lanka
mellom tiger
og løve
ISSN 1891-2230
AKTUELT
Åsne Seierstad
– Historien
skrives nå
291007
PROFILEN
Narkotika som
drivkraft i krig
og konflikt
090023
TEMA
ISSN 1891-2230
Ernst & Young er en ledende global aktør
innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og
rådgivning. Våre 135 000 ansatte verden over — 1 500 i Norge — har et sterkt fellesskap bygget
på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder
og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no
Artikler i Perspektiv uttrykker ikke
nødvendigvis Flyktninghjelpens
synspunkter.
Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn
HOPe?
Generalsekretær
Krigen
i afghanistan har satt
På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter
vi leverer
Ban Ki-moon ville
siKKerheten
i PaKistan Påreformere
sPill. FN.
tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial
—
både på kort og lang sikt.
nå traPPes KonfliKten oPP.
– Men det nye lederskapet har ikke
innfridd de store
forventningene,
sier Raymond
Johansen.
ISSN 1891-2230
Utgiver
Flyktninghjelpen
Postboks 6758 St. Olavs Plass
0130 Oslo
www.flyktninghjelpen.no
Perspektiv er et rendyrket utenriksmagasin som kommer
ut fire ganger i året. Her kan du lese mer om politiske og
humanitære forhold; årsaker, konsekvenser og sammenhenger. Magasinet er i løssalg i Narvesen over hele landet.
For kun 299,- i året får du det rett hjem i postkassen.
820
Trykksak
Flyktninghjelpen har over 4000 egne ansatte i 20 land, i noen av
verdens verste konfliktområder. Dette betyr også at vi er i en unik
posisjon til å fortelle om hva som skjer i verden. Gjennom Perspektiv
forsøker vi å belyse både den politiske og menneskelige sammenhengen vårt arbeid er en del av.
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
0
5
Kronikk
RANDI SOLHJELL er forsker ved
Norsk Utenrikspolitiske Institutt (NUPI)
RWANDA - ET KOLLEKTIVT ANSVAR
år etter folkemordet i
Rwanda er det fortsatt ubegripelig at en slik tragedie
og krigsforbrytelse kunne
skje på tross av advarslene
og oppmerksomheten rettet mot det lille
landet i sentrale Øst-Afrika. Da folkemordet var et faktum uttalte daværende generalsekretær for FN, Boutros BoutrosGhali, at tragedien var «vårt kollektive
ansvar, et ansvar båret av hele det internasjonale samfunnet». I 2014 kan vi alle
spørre oss selv: Hvordan kunne dette skje
og hva har vi lært?
Flere årsaker kan man finne på det bilaterale og internasjonale nivået. To land
står helt sentralt i bilateral sammenheng,
nemlig Belgia og Frankrike. Belgia var
tidligere kolonimakt i det som het Ruanda-Urundi, nå Rwanda og Burundi, og forsterket et rase-ideologisk skille som allerede eksisterte mellom «mektige» tutsier
og «mindreverdige» hutuer. Et fåtall tutsier
fikk dermed priviligerte politiske og økonomiske posisjoner til stor frustrasjon for
mange hutuer. Frustrasjonen var med på
å utløse hutu-oppstanden i 1959. I løpet av
de tre påfølgende årene ble tusener av tutsier drevet på flukt til nabolandet Uganda
og hutuene tok politisk og militær kontroll
over landet.
20
KOLONIAL ARV
Frankrike på sin side har vært interessert
i å beholde makt og innflytelse i fransktalende Afrika siden frigjøringen fra kolonimaktene. De støttet hutuen Juvénal Habyarimana som tok makten i et statskupp i
1973 og som satt til sin død 6. april 1994.
0
6
PERSPEKTIV NR. 01.2014
Den franske presidenten François Mitterrand godkjente på begynnelsen av 90-tallet
Operasjon Noroit som ga militær opplæring til den paramilitære hutu-gruppen Interhamwe. Gruppen ble satt inn i kampen
mot RPF (Rwandas Patriotiske Front), som
bestod av eksil-tutsier fra Uganda, og som
truet Habyarimana-regimet. Frankrike, en
av FNs faste sikkerhetsrådmedlemmer, har
også blitt anklaget for å hjelpe Interhamwe
over til Zaïre, dagens Kongo, der konfliktene fortsetter. Regimet i Rwanda ser den
dag i dag på væpnede grupper i Øst-Kongo
som en sikkerhetstrussel for stabiliteten i
hjemlandet.
grad fra Belgia, hvor det viktigste i første
omgang var å redde belgiske borgere bosatt i Rwanda. Da belgiske soldater ble
angrepet og et titalls stykker drept ønsket
Belgia å trekke seg helt ut, og dermed sette
hele UNAMIR i fare. Resultatet ble en liten
styrke bestående av soldater fra Pakistan,
Canada, Ghana, Tunisia og Bangladesh
som hovedsakelig passet på hovedstaden
Kigali, men som likevel klarte å redde flere
tusen sivile fra begge folkegrupper.
FOLKEMORD EN SJELDENHET
Folkemordet i Rwanda og en FN-styrke som
ikke strakk til fikk store konsekvenser for
kommende fredsbevarende operasjoner.
FN SVIKTET
Dagens operasjoner har gått fra å obserFNs sikkerhetsråd slet også den gang med vere at fredsavtaler blir overholdt til å ta
uenigheter innad i gruppen av faste re- aktiv del i å stanse kamphandlinger gjenpresentanter: Kina og Russland støttet nom eksempelvis angrepshelikoptre som
ikke-intervensjon gjennom et
nylig ble brukt i Kongo. Det
prinsipp om at dette var in- n n Vi bærer alle er imidlertid grunn til å reternt anliggende. USA hadde et ansvar for at
vurdere FNs rolle i operaet svekket selvbilde etter å ha
slike forbrytelser sjoner i Afrika for å se om
mislykkes i Somalia og var ikke
dette er den mest effektive
spesielt interesser å gripe inn mot menneskeløsningen.
i «enda ett» splittet afrikansk heten aldri skjer
Rwanda er ikke som de
land. Storbritannia hadde in- igjen.
fleste andre afrikanske land
gen interesser i å intervenere.
sør for Sahara. Det er svært
Det kom likevel på plass en FN-ledet mi- uvanlig at to folkegrupper blir satt opp mot
litærintervensjon, UNAMIR, med den ca- hverandre slik som i Rwanda. Dette gjør
nadiske generalen Dallaire i spissen. Dens heldigvis folkemord – «handlinger som er
mandat var svært begrenset og handlet begått i den hensikt å ødelegge helt, eller
hovedsakelig om å sikre at partene over- delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller
holdt Arusha-avtalen, som hadde som in- religiøs gruppe» – til en sjeldenhet. Selv om
tensjon å stanse stridighetene mellom RPF folkemordet i Rwanda tilhører sjeldenheog Rwanda-regjeringen, men som ikke var tene skal det likevel ikke glemmes. Vi bærer alle et ansvar for at slike forbrytelser
verdt mer en papiret den var skrevet på.
De fredsbevarende soldatene var i stor mot menneskeheten aldri skjer igjen. n
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
0
7
Brennpunkt
3
UKRAINA: Krever presidentens avgang
BOSNIA-HERCEGOVINA: Opprør mot korrupte ledere
SØR-SUDAN: Borgerkrig truer
DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK: Etnisk vold
1
2
3
4
4
2
1
TAIWAN
IRAK
For første gang siden 1949 har representanter for Taiwan og Folkerepublikken Kina hatt et offisielt møte.
Møtet fant sted i den kinesiske byen
Nanjing 11. februar og kan være
starten på en oppmyking av det anstrengte forholdet mellom d i Bejing
og Taiwan.
Over 1000 mennesker er drept
som følge av voldshandlinger i Irak
i januar. Volden, som er den alvorligste i landet siden 2008, er blitt
ytterligere trappet opp i forkant av
parlamentsvalget som skal avholdes i slutten av april.
SØR-SUDAN
Borgerkrig
truer
Foto: NTB/Scanpix
Unge menn lojale mot tidligere visepresident Riek
Machar forbereder seg på
kamp for å forsvare opprørskontrollerte områder
i delstaten Upper Nile. Det
voldelige opprøret startet
da presidentens vaktstyrke
skulle avvæpne soldater fra
nuerstammen 15. desember
i fjor. Så langt er over 10 000
drept. I følge FN (OCHA) er
869 000 drevet på flukt, av
disse har 145 000 søkt tilflukt
i naboland. FN anslår at 3,7
millioner sivile har behov for
nødhjelp.
Fredsforhandlinger har
så langt ikke ført frem og
våpenhvilen som ble inngått
23. januar brytes kontinuerlig av begge parter.
BOSNIA-HERCEGOVINA
Krever presidentens
avgang
Foto: NTB/Scanpix
En mann står i giv akt mens demonstrantenes høyttaleranlegg spiller den ukrainske
nasjonalsangen. Flere hundre tusen demonstranter har deltatt i protester mot regjeringen siden begynnelsen av desember.
De ønsker et sterkere forhold til EU framfor
Russland.
15 demonstranter er drept og mange
hundre skadet i opptøyene. Regjeringens
sikkerhetsstyrker er blitt anklaget for unødig bruk av vold og mishandling. Opptøyene har også spredd seg til andre byer i
Ukraina. Demonstrantenes hovedkrav er at
det utskrives nyvalg i landet.
0
8
PERSPEKTIV NR. 01.2014
En demonstrant i Sarajevo krever at den politiske ledelsen går
av. Voldelige opptøyer brøt ut
i Tuzla 5. februar. Politiet tok
i bruk tåregass for å spre flere
tusen demonstranter som protesterte mot at myndighetene
ikke gjør noe for å få bukt med
korrupsjonen i landet og en arbeidsløshet på 44 prosent. 104
politifolk ble alvorlig skadd i
sammenstøtene, mens 30 av
demonstrantene fikk lettere
skader.
Demonstrasjonene spredte
seg til andre bosniske byer som
Sarajevo, Zenica, Bihar og Mostar. Protestene har så langt
kun vært politisk og ikke etnisk
motivert.
DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK
Frykter folkemord
Franske tropper forsøker å forhindre at kristne og muslimer går
løs på hverandre i hovedstaden Bangui.
Volden mellom kristne og muslimske grupper har eskalert
siden et kupp i fjor. Titusenvis av muslimer har allerede flyktet
fra landet til Kamerun og Tsjad. I tillegg er 840 000 mennesker
drevet på flukt internt i landet. FN anslår at om lag 2,6 millioner av en befolkning på 4,6 millioner har behov for humanitær
bistand.
Politiet og hæren i landet har gått i oppløsning, og bare i løpet av
den siste måneden er mer enn 1 000 mennesker drept.
Foto: NTB/Scanpix
UKRAINA
Foto: NTB/Scanpix
Opprør mot
korrupte ledere
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
0
9
Mer enn 28 millioner barn i konfliktrammede områder går ikke på skole.
Å få dem tilbake til skolebenken kan
redde liv og helse – samt gi barna
håp om en bedre fremtid.
TEKST: Marianne Alfsen/Felix Media FOTO: Jonathan Hyams
ILLUSTRASJONSFOTO: John Tøsse Kolvik
1
0
PERSPEKTIV NR. 01.2014
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
1 1
NY START I LIVET: Divine (11) har nettopp fått utdelt blyant, viskelær, linjal, fargestifter, kladdebok og noen få lærebøker. Han er ikke lenger blant de 28 millioner
barna i konfliktrammede områder som ikke går på skole. Divine bor i en leir for internt fordrevne i landsbyen Bukombo og skolen drives av Flyktninghjelpen.
Divine (11)
har nettopp fått utdelt blyant,
viskelær, linjal, fargestifter,
kladdebok og noen få lærebøker. I dag smiler han. Han er glad. Han er glad for at han
ikke lenger er blant de 28 millioner barna
i konfliktrammede områder som ikke går
på skole. Etter tapt skolegang, som følge av
år på flukt, er han endelig tilbake på skolebenken. Divine bor i en leir for internt
fordrevne i landsbyen Bukombo og skolen
drives av Flyktninghjelpen.
Mange av barna har opplevd å bli fordrevet gjentatte ganger. Livene deres er
blitt snudd på hodet, utdanningen satt på
vent, igjen og igjen. 26 prosent av alle barn
i DR Kongo gikk ikke på skole i 2013. På verdensbasis er det i dag mer enn 28 millioner
1 2
PERSPEKTIV NR. 01.2014
barn i konfliktrammede områder som ikke
går på skole. De fleste av dem bor i Afrika
sør for Sahara.
Til tross for dette er det kun 1,4 prosent
av den samlede internasjonale humanitære hjelpen som går til å sikre barn utdanning i krisesituasjoner, og prosentandelen
er synkende.
UTDANNING GIR BESKYTTELSE
– Når barn får gå på skolen, skaper det en
følelse av normalitet i deres ellers så tøffe
liv. Dessuten bidrar skolegangen til å beskytte dem, sier utdanningsrådgiver Dean
Brooks i Flyktninghjelpen.
Stadig mer forskning viser at barn som
vokser opp i konfliktområder, men likevel
går på skolen, ikke like lett blir rekruttert
som barnesoldater. De har også mindre
sjanse for å bli utsatt for vold, inkludert
seksuell vold. Dessuten er det større sjanse
for at de holder seg sunne og friske, fordi
de tilegner seg kunnskap om for eksempel
god hygiene, trygge vannressurser og hvor
det finnes landminer i området. Også barnas mentale helse styrkes. Skolegang gir
dem rutiner, omsorg og – ikke minst – håp
for fremtiden.
I tillegg kan barn som får utdanning i
større grad bidra positivt til samfunnet de
lever i. Utdanning er nemlig en av hovedmotorene som driver et samfunn fremover
– økonomisk, sosialt og politisk. Mange
mener også at utdanning er en fredsbyggende kraft i seg selv.
– Den første linjen i UNESCOs konsti-
FRIMINUTT: Friminuttene er like viktige for barn i DR Kongo som i Norge. Elevene på Lushebere barneskole får ut litt spenning
og energi før neste time starter.
tusjon sier det så treffende: ”Siden krig
har sitt opphav i menneskesinnet, er det
i menneskesinnet forsvaret for freden må
bygges opp”, skriver generalsekretæren i
UNESCO, Irina Bokova, i forordet til Global
Monitoring Report 2011: The Hidden Crisis –
Armed conflict and Education (Den skjulte
krisen – væpnet konflikt og utdanning).
GAMMELDAGS SYN
Utdanning er imidlertid tradisjonelt ikke blitt
vurdert som en humanitær prioritet, verken i
hjelpeorganisasjonene eller blant donorene.
Mat, vann, helse, sanitær og tak over hodet
har tradisjonelt utgjort grunnsteinene i innsatsen i akutte kriser. Utdanning kunne vente
til freden var gjenopprettet.
– Nå vet vi at det er altfor sent å vente
med utdanning til krisefasen er over og
utviklingsfasen tar til. Likevel sliter vi med
å skaffe finansiering til utdanningsaktiviteter i krisefasen, sier Brook.
– Det er et kjempedilemma at mange
donorer fortsatt ikke vurderer utdanning
som en integrert del av den humanitære
responsen, og at det humanitære samfunnet generelt ikke ser det som en kritisk
faktor, fordi utdanning ikke inngår i den
tradisjonelle forståelsen av livreddende assistanse, supplerer Lori Heninger, direktør
i Inter-Agency Network for Education in
Emergencies (INEE).
NY FORSTÅELSE
I 1997 startet arbeidet med å utvikle et sett
minimumsstandarder for humanitær as-
sistanse. I det såkalte Sphere-prosjektet
var utdanning ikke en gang nevnt. Men
på bakken var det ildsjeler som pushet på
for å få utdanning på agendaen. Det første
gjennombruddet kom i 2000, under verdenskongressen om utdanning i Senegal.
Verdens ledere stadfestet at konflikt er en
av de viktigste hindrene som står i veien for
målet om at alle barn skal få gå på skole, og
ble enige om handlingsprogrammet The
Dakar Framework for Action. Samme år
ble Inter-Agency Network for Education in
Emergencies (INEE) opprettet – et humanitært samarbeidsorgan på utdanningsfeltet.
INEE har to hovedoppgaver: Sikre at
alle barn får tilgang til utdanning, også i
konflikt, gjennom å jobbe bredt innenfor
beredskap, forebygging, respons og gjenNR. 01.2014 PERSPEKTIV
1 3
oppretting. I tillegg skal INEE utvikle standarder og verktøy for utdanning i kriser.
SIKRE MINIMUMSSTANDARD
I 2004 lanserte INEE en minimumsstandard for utdanning, som skulle komplementere Sphere-standardene for humanitær assistanse.
I 2006 etablerte FN et eget ”Education
Cluster”. Cluster-systemet er et sett koordinerende organer som skal sikre at den
samlede internasjonale humanitære innsatsen blir så effektiv som mulig.
I 2010 vedtok FNs Generalforsamling
en banebrytende resolusjon, som ber alle
stater sikre barns rett til utdanning i alle
faser av en krisesituasjon. I september i
fjor stilte verdenssamfunnets ledere – fra
politiske overhoder, til prominente ledere
fra det sivile samfunnet og humanitære
organisasjoner – seg bak oppropet Education Cannot Wait: Call to Action, som ber
verdenssamfunnet planlegge for og prioritere utdanning i krisesituasjoner, samt
å beskytte retten til utdanning. Oppropet
er del av FNs Global Education First Initiative, som skal “sikre at verdens mest
sårbare barn og ungdom får kvalitetsutdanning, gjennom å beskytte skoler fra angrep, øke utdanningsbistanden betydelig
og planlegge og budsjettere for kriser før
de oppstår.”
– Barn i konflikt og humanitære kriser
kan ikke vente på utdanning, sa FNs spesialutsending for global utdanning, Storbritannias tidligere statsminister Gordon
Brown, i forbindelse med lanseringen.
KRIGSBARNA TAPER
Som et bakteppe til utviklingen ligger FNs
Tusenårsmål fra 2000. De definerer konkrete utviklingsmål – som at alle barn skal
ha tilgang til grunnskoleutdanning innen
2015. Utdanning blir også sett på som en
katalysator for å nå andre utviklingsmål.
Siden den gang har verden gått fremover. I 1998 var det anslagsvis 113 millioner
barn som ikke gikk på skole. Fra 2000 og
utover sank antallet betydelig, før progresjonen stagnerte i 2005. Mellom 2008
og 2011 har antallet barn som ikke går på
skole sunket fra 60 millioner til 57 millioner, ifølge UNESCOs statistikkinstitutt.
I dag går altså flere barn enn noensinne
på skole. Men barn i konflikt taper oftere
enn andre kampen om en plass i klasserommet. I 2008 bodde 42 prosent av alle
barn som ikke går på skole i konfliktram-
1 4
PERSPEKTIV NR. 01.2014
■■ Mer enn 2,7 millioner er internt
fordrevet og mer enn 500 000 har
flyktet fra landet. Dette er et resultat av mer enn to tiår med konflikt.
■■ Tunge og sporadiske kamper
fortsetter i de østlige provinsene av
landet. I Nord-Kivu, ble 529 skoler
enten okkupert, ødelagt eller plyndret i 2012, noe som påvirker utdanning til nesten 85 000 barn.
■■ Det er anslått at bare 37 prosent av barna som lever i leirene i
Nord-Kivu er registrert i en eller annen form for utdanningsordning, og
dette tallet faller så lav som 20 prosent i områder rundt leirene.
■ ■ Regjeringen har i dag ingen mulighet til å fylle behovene de fordrevne har, og det er ikke midler til
å reparere skoler og levere skolemateriell.
PÅ FØRSTE RAD: Elleveåringene Gadi, Byringiro, mede områder. I 2011 hadde andelen økt
til 50 prosent.
– Mange konfliktrammede land blir
oversett i internasjonale bistandsstrukturer, og får verken langsiktig utviklingsstøtte eller kortsiktig humanitær støtte
til utdanningssystemene sine, bekreftet
teamet bak EFA Global Monitoring Report
og UNESCO i et felles policy-dokument, så
sent som i juli 2013.
MINDRE PENGER TIL UTDANNING I KRISER
Det globale finansieringsmønsteret bekrefter at det i liten grad er blitt satt penger bak
de store ordene. Den internasjonal bistanden til grunnskoleutdanning har falt for
første gang siden 2002.
Den totale internasjonale bistanden er
blitt redusert med 7 prosent fra 2010 til
2011. I 2012 fikk utdanning skarve 1,4 prosent av disse midlene, ned fra 2,2 prosent
Jideo og Zawad har sikret seg plass på første rad og stemmer i når læreren leder an i allsang.
i 2009 – og langt unna de 4 prosent som
den humanitære utdanningssektoren mener er nødvendig. Utdanning blir rammet
på to fronter: ikke bare får utdanning en
minimal andel av kaka, men ingen annen
sektor får mindre sammenlignet med det
definerte behovet. I 2012 fikk utdanningssektoren kun 26 prosent av den relativt beskjedne summen de ba om gjennom den
FN-ledede Global Appeal-prosessen for å
finansiere humanitære prosjekter – eller
221 millioner USD mindre enn FN ba om.
NORSK ENGASJEMENT
– Da de tallene kom, føltes det som om jeg
hadde mislykkes fullstendig i jobben min.
Det var opprørende, sier Lori Heninger.
INEE-direktøren tror at økonomiske nedgangstider, og påfølgende kutt i bistandsmidler, er én del av forklaringen.
– Utdanning blir dessuten ofte ikke
sett på som livreddende, påpeker Randi
Gramshaug i NORAD.
Norge er det kun ett av seks donorland
globalt som eksplisitt nevner utdanning i
sine humanitære planer.
– Vi har en tendens til å bare snakke med
dem som er enige med oss. Vi må nå ut til
dem som ikke er overbevist, og argumentere bedre, fortsetter Gramshaug.
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
1 5
Utda nnin gsprosjekter får bare
1,4 pros ent av glob al samlet
hum anitær støt te, dette er en
nedg ang fra 2,3 pros ent i 2010 .
Måle t er å nå minst 4 pros ent.
KILDE: globaleducationfirst.org
GORD ON BROW N,
Storbritannias tidligere
statsminister som nå er
FNs spesialutsending for
global utdanning
av barna går ikke på skole
av barna går ikke på skole
av barna går ikke på skole
av barna går ikke på skole
av barna går ikke på skole
av barna går ikke på skole
Strategidokumentet
«EDUCATION FIRST» fra FNs
generalsekretær, september
2012
fliktMer enn 28 million er bar n i kon
sko le.
ramme de områd er går ikk e på
verden s
Me d andre ord , halvparten av
i lan d
bar n som ikk e går på sko le bor
flikt.
som er ramme t av krig og kon
KILDE : globaleducationfirst.org
KILDE: Educate a Child/Results for Development Institute (april, 2013).
1
6
PERSPEKTIV NR. 01.2014
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
1 7
Per i dag er det et stort gap mellom tilbud
og etterspørsel når det gjelder utdanning,
fortsetter Heninger, og legger til at gapet
er særlig stort i langvarige kriser.
BEAN BROOKS utdanningsrådgiver
i Flyktningehjelpen
Heninger er enig, og påpeker at det ikke
bare er donorer som må overtales, motstanden finnes også i egne rekker:
– For å sette det på spissen; folk er vant
med den tradisjonelle ideen om at vann,
mat, helse, sanitær og tak over hodet utgjør hovedkomponentene i den humanitære responsen.
RETTIGHETSARGUMENTET
At den humanitære kaka er blitt mindre,
gjør det vanskeligere å nå frem med budskapet om at utdanning må integreres i den
humanitære kriseresponsen. Både Heninger, Brooks og Gramshaug mener utdanningssektoren må bli bedre til å argumentere for sin sak, og har tro på å inkludere et
bredere spekter av argumenter.
– Lenge følte vi at vi måtte prioritere argumentet om at utdanning redder liv. Et
argument som definitivt holder vann, men
som har vist seg vanskelig å nå frem med
til donorene, sier Heninger.
– Da vi i 2011 reviderte INEEs minimumsstandarder for utdanning i kriser, tok vi
faktisk bort ordet ”kriser”. Nå heter de rett
og slett minimumsstandarder for utdanning, fortsetter Heninger, og forklarer at
endringen innebærer mer enn semantikk.
Målet er å rette fokus mot at utdanning er
en rettighet, også i konfliktsituasjoner.
Men, dette er også et vanskelig argument
å få gehør for, innrømmer hun.
– Det argumentet vi virkelig bør fremme,
er ansvarlighet, påpeker Heninger.
Bistandsarbeidere på bakken opplever
ofte at foreldre etterspør utdanningsmuligheter for barna sine allerede i den akutte
fasen, mens de ennå kjemper for å få mat
på bordet og tak over hodet.
– Dersom den humanitære sektoren ikke
makter å gi folk det de ber om, viser vi ikke
ansvarlighet ovenfor dem vi skal hjelpe.
1 8
PERSPEKTIV NR. 01.2014
TAPT GENERASJON OG TAPTE INNTEKTER
– Kriser er ikke bare plutselige og forbigående. Ofte varer krisefasen i årevis, sier
hun, og viser til det faktum at flyktninger
i gjennomsnitt er på flukt i 17 år, mens
en gjennomsnittlig konflikt i de minst utviklede landene varer 12 år.
I flyktningleirene i Daadab i Kenya har
UNHCR regisrert nærmere 500 000 somaliske flyktninger. Mange har bodd der
i over to tiår, barn lever hele sin barndom
her. Dean Brooks i Flyktninghjelpen kaller
Daadab «en tapt mulighet». Brorparten av
de mindreårige innbyggerne har nemlig
ikke tilgang på skikkelig utdanning.
– Dersom de noen gang får anledning til
å vende hjem, vil de være en tapt genera-
sjon, snarere enn en generasjon som kan
bidra til å gjenoppbygge landet sitt, sier
Brooks.
Han mener den humanitære sektoren
har sviktet når det gjelder å dokumentere nødvendigheten av at utdanning integreres i den humanitære kriseresponsen. Gramshaug og Heninger er enige,
og etterlyser mer kvantitativ og kvalitativ
forskning som kan underbygge argumentene.
Nyere forskning viser at mange land
kunne økt sine inntekter kraftig om de
hadde klart å øke andelen barn på skolebenken. DR Kongo kunne trolig økt sine
inntekter med 43 prosent om landet hadde
klart å gi utdanning til alle barn, i følge en
fersk rapport fra Educate a child/Results
for Developement Institute.
– Kanskje når vi frem, dersom vi klarer
å argumentere med at utdanning lønner
seg – også økonomisk, avslutter Brooks. n
BARN PÅ FLUKT FRA KRIG
Fredsbarna
DR Kongo/Nord-Kivu/Masisi: Da EU ble tildelt Nobels fredspris,
var dette også en seier for Domina og tusenvis
av andre skolebarn i Den demokratiske republikken Kongo.
TEKST: Tiril Skarstein FOTO: Jonathan Hyams
NÅ MED BALL OG NETT: : Elevene ved barneskolen i Lushebere spiller volleyball –
for første gang med ordentlig ball og nett.
TILBAKE PÅ SKOLEN.: 13 -åringen Domina (tredje fra venstre) er glad for å være tilbake på skolen.
Den unge jenta var ute av skolen flere år etter at hun måtte flykte fra landsbyen sin i det østlige Kongo.
J
eg var ute og lekte med de andre barna da militsen kom. Vi
løp inn i skogen og gjemte oss,
forteller Domina (13).
Det var mens hun gikk i første klasse at
landsbyen hennes i Masisi, øst i Den demokratiske republikken Kongo, ble angrepet.
Det var ingen tid til å forberede seg, ingen
tid til å ta med seg noen eiendeler, ingen
tid for barna til å finne foreldrene sine.
– En av slektningene mine var der
sammen med meg. Da vi løp, ble hun skutt
og drept. Hun var enda yngre enn meg. Vi
måtte bare fortsette å løpe, sier Domina.
Barna gjemte seg i skogen i månedsvis.
På et tidspunkt ble Domina gjenforent
med tanten sin. Hun er ikke sikker på hva
som har skjedd med moren og faren hennes. Hun tror de ble drept. Folk har fortalt
henne at ingen var igjen i landsbyen.
VIL BLI LÆRER
Den unge jenta kom til en leir for internt
fordrevne i Bukombo sammen med tanten
sin, som ikke hadde råd til å sende henne
på skolen. Det tok flere år før hun igjen var
tilbake i et klasserom.
– Utdanning er veldig viktig. Jeg lærer
mange ting jeg ikke kunne fra før. Hvis
jeg gjør ferdig skolegangen min, vil jeg
være i stand til å arbeide, tjene penger,
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
1
9
Fakta
EU og
Flyktninghjelpen
■■ De to siste årene har EU donert
om lag fire millioner Euro til utdanningsprosjekter til barn i krigssoner. Pengene fra Nobel Fredspris i
2012 inngår som en del av bevilgningene.
■■ Norske Redd Barna og Flyktninghjelpen fikk i fellesskap 900
000 Euro, til utdannings- og beskyttelsesprosjekter for fordrevne
barn i henholdsvis Etiopia og DR
Kongo.
■■ I Nord-Kivu har Flyktninghjelpen siden 1. februar 2012 etablert
provisoriske grunnskoler, trent opp
lærere, skaffet skolemateriell og
hjulpet fordrevne barn å ta igjen
tapt skolegang, så de kan integreres i ordinær skole. Totalt 8 000
kongolesiske barn har dratt nytte av
Fredsprispengene fra EU gjennom
Flyktninghjelpens prosjekter.
støtte familien min og bli selvstendig, sier
Domina.
Hver morgen går hun til skolen. Etter
skoletid hjelper hun tanten med å dyrke
jorden. Den unge jenta er allerede fast bestemt på å bli lærer, slik at hun kan gi alt
hun har lært videre til neste generasjon.
– Hvis alle barn hadde fått utdanning,
ville krigen stoppet. Hvis folk får utdanning vil de lære hvorfor det er dumt å bli
med i militsen, forklarer hun.
TAPT GENERASJON
Mer enn 2,7 millioner mennesker i Kongo
lever som internt fordrevne som følge av
mer enn tjue år med krig. Kampene pågår
fortsatt. Mange familier har blitt tvunget til
å flykte gjentatte ganger.
I 2012 eskalerte kampene i deler av ØstKongo igjen, og mer enn 500 skoler i NordKivu ble okkupert, plyndret eller ødelagt
av opprørsgrupper.
– Vi risikerer å miste en generasjon på
grunn av konflikten og den pågående krisen. Det er tydelig at utdanningssektoren
her ikke har fått mye støtte de siste ti årene.
Myndighetene og hjelpeorganisasjonene
har prioritert grunnleggende husholdningsutstyr, husly, vann og sanitærforhold,
sier leder av Flyktninghjelpens utdanningsprogram i Kongo, Nadia Bernasconi.
– Barna mangler beskyttelse og utda-
ET LIV I LEIRER: Tusenvis av kongolesiske barn vokser opp i leirer,
som denne leiren for internt fordrevne i Masisi i Nord-Kivu.
ning, og det er behov for å rehabilitere
skoler etter okkupasjon eller angrep. Det
anslås at opptil 70 prosent av de fordrevne
barna i Nord-Kivu ikke går på skolen, legger hun til.
PENGER FRA NOBELS FREDSPRIS
Med penger fra EUs Children of Peace Initiative har Flyktninghjelpen kunnet gjenoppbygge flere skoler i Masisi, dele ut skolesaker og tilby komprimerte utdanningsprogram for barn som har vært ute av skolen i flere år. Domina er et av barna som
drar nytte av prosjektet.
Initiativet ble lansert etter at EU fikk
Nobels fredspris i 2012. EU ønsket å
bruke prispengene på barn i konfliktområder.
– Det var åpenbart for oss at pengene fra
Nobels fredspris skulle fordeles på de mest
sårbare, de som ofte er hardest rammet
av krig: nemlig barna. Vi vil at «krigsbarn»
skal bli til «fredsbarn», sa presidenten i
EU-kommisjonen, Jose Manuel Barroso,
da han kunngjorde initiativet.
GIR BESKYTTELSE
– Dette var en svært viktig avgjørelse fra EU,
ikke bare fordi finansieringen vil gjøre en
forskjell for de barna som får hjelp, men
også fordi det sender et klart budskap om
at utdanning bør være et satsingsområde
i krisesituasjoner, sier Flyktninghjelpens
Bernasconi.
Hennes erfaring fra Kongo har overbevist henne om viktigheten av utdanning,
særlig i krisesituasjoner. Risikoen for at
unge gutter og jenter blir tvangsrekruttert til væpnede grupper og brukt som
bærere, soldater eller sexslaver er høy.
Skolene tilbyr en trygt sted å være for
mange barn.
– Hvis barna ikke går på skole, står de
i fare for å bli rekruttert av militsen, sier
Bernasconi.
I tillegg bidrar skolen til at barna kan bearbeide krigstraumene.
– Skolen kan gi barn muligheten til å
være barn. Vi gir lærere opplæring, slik at
de vet hvordan de skal håndtere traumer
og forstå barnas frykt, forklarer Bernasconi.
GARANTIST FOR FRED
En av disse lærerne er Esdras Birigiro (58)
ved barneskolen i Lushebere.
– Jeg må gi de traumatiserte barn kjærlighet, slik at de ikke føler seg forlatt, sier han.
Mange av barna har flyktet fra sine hjem
2
0
PERSPEKTIV NR. 01.2014
EU-PENGER: Med penger fra EUs Children of Peace Initiative har Flyktninghjelpen kunnet gjenoppbygge flere skoler i Masisi,
dele ut skolesaker og tilby komprimerte utdanningsprogram for barn som har vært ute av skolen i flere år.
gjentatte ganger, når væpnede grupper
har angrepet landsbyen deres.
– Og de vet aldri når det kan skje igjen.
Noen av barna har sett familiemedlemmer bli henrettet. Andre er blitt voldtatt
av opprørssoldater eller blitt tvunget til å
tjenestegjøre som soldater eller til å begå
forferdelige grusomheter, fortelleren Birigiro.
Den erfarne læreren ser en stor fare i at
så mange kongolesiske barn faller utenfor
skolen og frykter at samfunnet skal bli end
mer gjennomsyret av vold.
– Hvis alle disse elevene ikke var på skolen, hvor tror dere de ville ha vært, spør
han og ser utover skoleplassern der barna
spiller ball og frydefulle skrik blander seg
med latter.
– De ville etter all sansynlighet vært med
i en eller annen militsgruppe, svarer han.
Han ser også på skolen som den beste
garantisten for fred og utvikling.
– Å satse på utdanning er den beste investeringen for fremtiden, sier han.
DEN STØRSTE FRYKTEN
Dominas største frykt er å miste tanten
sin. I november 2012 måtte den unge jenta
flykte for annen gang, da leiren hennes ble
angrepet av opprørssoldater.
– Jeg var veldig redd for at tanten min
skulle bli drept. Jeg har ingen foreldre. Hva
vil skje med meg hvis jeg mister tanten min
også? spør hun.
Den tretten år gamle jenta ber om at det
aldri skal skje igjen: – Jeg vil ha fred. Hvis
vi har fred vil vi ikke lenger være nødt til
å flykte. n
n n Hvis alle
disse elevene
ikke var på
skolen, ville de
etter all
sansynlighet
vært med i en
eller annen
militsgruppe.
ESDRAS BIRIGIRO (58) skolelærer
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
2
1
På flukt fra
etnisk vold
Nærmere én million er på flukt fra volden i SørSudan. Kampene mellom regjeringsstyrker og
opprørere har tømt hele landsbyer for mennesker.
TEKST OG FOTO: Katarina Høije
SØR-SUDAN/MINGKAMAN: I fiskerlandsbyen Mingkaman, 12 mil nord for
hovedstaden Juba har over 100 000 mennesker søkt tilflukt. De er avhengig av hjelpeorganisasjonene for å få mat og tak over
hodet, og de er livredde for nye angrep fra
opprørerne. Å dra hjem tør de ikke.
Flyktninghjelpens hvite Toyota Landcruiser humper bortover grusveien. Bare
noen få kilometer utenfor Sør-Sudans hovedstad Juba er veigropene så dype at bilen
noen ganger forsvinner ned i bakken, for
så å dukke opp på den andre siden. Flere
steder har veien kollapset helt. En flokk
med kyr blokkerer veien. Sjåføren mumler
og svinger over på den andre siden.
PÅ FLUKT: Chol Ayen (20) gjemte seg i skogen i to måneder før han flyktet
til Mingkaman. Han fikk heldigvis med seg noen av dyrene sine. – Opprørerne var hele tiden etter oss og vi ble tvunget til å ta oss over på andre siden av Nilen, forteller han.
2
2
PERSPEKTIV NR. 01.2014
HUNDRETUSENER PÅ FLUKT
To år etter uavhengigheten fra Sudan, har
Sør-Sudan fortsatt bare litt over 500 km
asfaltert vei. En ny motorvei som binder
sammen hovedstaden Juba med nabolandet Uganda ble innviet i fjor, men her i sørøst
blir de få, hullete veiene ofte neglisjert. Når
regntiden starter til våren, vil den intense
nedbøren forvandle veien til gjørme. Lastebiler vil bli sittende fast i seig leire. Det haster
med andre ord for hjelpeorganisasjoner som
arbeider for å gi husly, mat og rent vann til
hundretusener av mennesker som har flyktet fra den siste tidens kamper mellom opposisjonsstyrker og regjeringsstyrker.
– Det er en kamp mot klokken, sier
Shaun Scales, som er ansvarlig for Flyktninghjelpens hjelpearbeid i Mingkaman.
Til Mingkaman ankommer lastebiler hver
dag fra hovedstaden med mat, myggnett,
kjøkkenutstyr og materialer til tak over hodet. Men å få transportert forsyninger hit
er en utfordring, og antallet som er på flukt
fortsetter å stige.
– Når regntiden starter blir veiene ufremkommelige. Da må alle forsendelser transporteres med fly, sier Scales.
I KRYSSILDEN
Runde jordhytter og vaklevorne skur står
langs den sandete veien. På avstand gir
Mingkaman inntrykk av å være en livlig
landsby midt i en skog av lave busker og
krokete trær langs Nilens elvebredd. Deretter legger du merke til det høye antallet
beboere i forhold til antall hus.
Flere har opplevd minst to borgerkriger,
inkludert massakren av 200 000 sivile i
byen Bor 80 km nedstrøms, der mange av
flyktningene kommer fra. De har sett Sør-Sudan forenes og bli en nasjon, bare for å falle
fra hverandre på mindre enn to måneder.
– Menn, kvinner og barn havner i kryssilden mellom opprørstyrker og regjeringsstyrker, som ikke alltid skiller mellom sivile og
stridende. Mange har sett sine slektninger og
naboer bli drept. Når de har trodd at de var
trygge, har de måttet flykte igjen, sier Scales.
Bak et høyt gjerde av grovhugde bambuspinner ligger Flyktninghjelpens lokaler. En
jordhytte med gresstak fungerer som kontor. På gårdsplassen foran hytten er omhyggelig nedpakkede plastpresenninger
stablet oppå hverandre. Bambuspinnene
fra nabolandet Uganda ankom dagen før.
Nå venter personalet bare på en leveranse
av tau fra Kenya før de kan begynne å distribuere byggevarer til flyktningene.
– De som kommer hit mangler nesten alt.
Mange flyktet i all hast og fikk kun med seg
noen få eiendeler. Vår jobb akkurat nå er å
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
2
3
Fakta
Sør-Sudan
■■ HOVEDSTAD: Juba
■■ SELVSTENDIG: Løsrev seg fra
Sudan og dannet egen stat i 2011, etter 40 år med borgerkrig.
■■ BEFOLKNING: Over 10 millioner.
Største etniske grupper er dinka og
nuer, som utgjør henholdsvis 35 og 15
prosent av befolkningen.
OM KONFLIKTEN
Så langt er over 10 000 drept. I følge
FN (OCHA) er 872 000 drevet på flukt,
av disse har 156 000 søkt tilflukt i naboland. FN anslår at om lag 4 millioner
sivile har behov for nødhjelp.
■■ 15. desember: Det bryter ut kamper mellom soldater i hovedstaden
Juba. President Salva Kiir hevder det
dreier seg om et kuppforsøk som hans
avsatte visepresident Riek Machar står
bak. Opptil 500 mennesker meldes
drept i kamper i hovedstaden Juba.
■■ 18. desember: Styrker med bånd
til Machar inntar Bor, delstatshovedstaden i Jonglei.
■■ 19. desember: Machar ber hæren avsette Kiir. En nuermilits angriper
FN-leiren i Akobo vest i Jonglei. Minst
20 sivile og to indiske FN-soldater blir
drept.
■■ 20. desember: FN sender helikoptre for å evakuere personell fra
Akobo. Uganda sender soldater til
Juba. Salva Kiir går etter press fra FN
med på samtaler med Riek Machar.
■■ 22. desember: FNs generalsekretær Ban Ki-moon krever øyeblikkelig
stans i kampene. FN sender militære
forsterkninger til byer nord i landet, og
evakuerer alle ansatte som ikke er helt
nødvendige for videre drift i Juba.
■■ 27. desember: Kiir antyder at han
er klar til å inngå en våpenhvile med
Machar, som senere avviser tilbudet.
■■ 3. januar: Partene starter fredssamtaler i Etiopias hovedstad Addis Abeba.
■■ 23. januar: Partene har undertegnet en felles våpenhvile. Ingen av partene har så langt overholdt våpenhvilen.
(Kilde: NTB)
2
4
PERSPEKTIV NR. 01.2014
imøtekomme de mest grunnleggende behov som mat, rent vann og tak over hodet,
forklarer Scales.
FISKERLANDSBY BLE TIL FLYKTNINGLEIR
Da styrker lojale til tidligere visepresident
Riek Machar i desember i fjor angrep Bor,
80 km nedstrøms fra Mingkaman, og de
nærliggende landsbyene flyktet over 100
000 mennesker hit. I løpet av noen uker ble
landsbyens befolkning mangedoblet. Den
lille fiskerlandsbyen ved Nilen ble omgjort
til en raskt voksende flyktningleir. I dag har
ingen oversikt over det eksakte antallet.
– Situasjonen er fortsatt spent og uforutsigbar, mens antall flyktninger øker. Det
forverrer den humanitære situasjonen og
hindrer hjelpearbeidet, sier Shaun Scales.
Klokken er ikke mer enn ni om morgenen,
men viseren på gradestokken har allerede
krøpet over 30 grader, når vår hvite Landcruiser forlater leiren. I baksetet forbereder
Brimo Majok og Liel Deng dagens arbeid. Før
utdeling av forsyninger kan komme i gang,
må de fastslå flyktningenes behov.
– De fleste familiene vi har snakket med
frykter for sine liv. De er redde for nye angrep. Beskyttelse er prioritet nummer én.
Det neste er å sikre matforsyning og tak
over hodet, sier Liel Deng når bilen kjører
ut av landsbyen.
PÅ FLUKT MED NI BARN
På motsatt side brer savannen seg utover.
Nærmest elva tilbyr lave trær og tornete
busker ly fra den verste heten. Nå, i slutten
av februar og begynnelsen av mars, kan det
bli over 40 grader i skyggen. I mangel på
andre overnattingssteder har de spredte
trærne blitt omgjort til provisoriske hjem
for familier. Under ett av trærne bor far
Philip Majok, mor Ateny Nyuon og deres
ni barn. Klær, kjøkkenutstyr og myggnett
dingler fra grenene over hodet. Siden januar i år har elvebredden vært deres hjem.
– Sent en kveld gikk ryktet om at opprørerne ikke var langt fra Bor. Tidlig neste
morgen inntok de byen, sier Philip Majok.
Små grupper av menn i jalabiyas. Kvinner i fargerike klær med småbarn på ryggen. Fra tidlig morgen til sent på kveld
vandret barnefamilien sammen med andre flyktninger gjennom skogen til de kom
til en landsby flere kilometer sør ved Nilen.
Noen bar på plastdunker med vann. Andre
hadde kalasjnikover over skulderen. Deres hjemsted, to dagsvandringer unna, ble
overtatt av opposisjonsstyrker.
– Vi gjemte oss i skogen, noen kilome-
ter sør for Bor. Vi hadde knapt mat. For å
dempe den verste sulten tygget vi på røtter og bær. Vannet hentet vi fra elva, sier
nibarnsmor Ateny Nyuon. Hun fortsetter:
– Jeg håpet hele tiden at opprørerne
snart ville dra slik at vi kunne reise hjem.
Men de væpnede mennene avventet.
Snart avanserte de sørover. Da de nådde
flyktningenes gjemmested, ble familien
tvunget til å flykte på ny.
– Mennene som kom ut fra buskene
hadde hærens grønne uniformer. Først
trodde vi de var soldater. Da de begynte å
skyte rett på oss, skjønte vi at de var opprørere, sier Ateny Nyuon. Menn, kvinner
og barn flyktet i panikk.
– Jeg så en kvinne kollapse ved siden av
meg. Hun hadde et spedbarn i armene. Jeg
vet ikke hva som skjedde med barnet.
Igjen ble barnefamilien tvunget til å
gjemme seg i skogen. – Jeg var hele tiden
redd for at opprørerne skulle komme tilbake, sier hennes mann, Philip Majok.
En lokal fisker tilbød seg å hjelpe familien over elven. For det ville han ha 100
sørsudanske pund, ca. 108 norske kroner,
per person. Familien på elleve betalte 1
100 pund. Mange av flyktningene i Mingkaman betalte betydelig mer enn som så
for å krysse elven.
– De som flyktet helt i begynnelsen av
konflikten betalte opptil 250 pund, en formue i Sør-Sudan, sier Liel Deng.
NÆR ÉN MILLION INTERNT FORDREVNE
I følge FN (OCHA) er 872 000 drevet på
flukt, av disse har 156 000 søkt tilflukt i nabolandene. FN anslår at om lag 4 millioner
sivile har behov for nødhjelp.
– Allerede før konflikten var Sør-Sudan
et av verdens fattigste land. Mange ville
ikke overlevd uten humanitær hjelp. Den
siste krisen har forverret situasjonen ytterligere, sier Scales.
Sulten slipper ikke taket på flyktningene
i Mingkaman. Siden Amer Garang Kuel
kom hit i desember i fjor, har familien ofte
bare spist to måltider om dagen. Noen ganger bare ett.
– Barna får spise først. Så er det de voksnes tur, sier hun.
En høne hakker ved siden av en plastsekk med planten sorghum. Amer Garang
Kuel tar opp sekken og rister den. Det er
nesten tom.
I Mingkaman er mange av flyktningene
fra byen Bor i naboregionen Jonglei. Få har
familie eller slekt i her, men noen Mingkaman-innbyggere har åpnet opp sine hjem for
SULTER: Brimo Majok i Flyktninghjelpen noterer ned det Amer Garang Kuel
forteller for å skaffe seg en oversikt over hjelpebehovet.
KVINNER OG BARN: To tredjedeler av de som har flyktet er kvinner og barn.
Chol Atem forlot hjembyen Bajdit for vel to måneder siden. Han savner
vennene og skolen hjemme.
PAPIRARBEID: Liel Deng och Brimo Majok i Flyktninghjelpen gjør sine notater
i bilen mens de beveger seg rundt i Minkaman og kartlegger hjelpebehov.
EN KAMP MOT KLOKKEN: Det haster med å få inn hjelpeforsynnger. Snart
setter regntiden inn og veiene blir ufremkommelige. - Det er en kamp mot
klokken, sier Shaun Scales, som er ansvarlig for Flyktninghjelpens hjelpearbeid i Mingkaman.
flyktningene, gitt dem mat og vann og husly.
– Vi har ikke bare flyktningene å ta hensyn til. Vi må også ta med byens innbyggere i beregningene. Ellers er det risiko
for å forårsake konflikter, når distribusjonen av mat og nødhjelpsartikler kommer
i gang, forklarer Scales.
REGNTIDEN TRUER
På en plaststol i skyggen av et stort tre
sittende guvernøren i Mingkaman, Deng
Tong. Han har bare vært på plass siden februar, men har allerede klart for seg hva
landsbyen trenger.
– Mange her er fortsatt redde, og bare
noen få har returnert hjem. De risikerer å
bli værende her i minst ett år, kanskje to.
Jeg vil oppfordre hjelpeorganisasjoner til å
ta ansvar og planlegge langsiktig. Innsats i
et par måneder er ikke tilstrekkelig. Guvernørens første handling er å finne nytt land
til flyktningene der de kan sette opp sine
telt, et stykke bortenfor elven.
Men det er en annen årsak til flyttingen
som er langt mer presserende. Hvert år på
denne tiden når regnet starter, siger elven
over bredden. Området nærmest Nilen, og
noen ganger kilometervis innover i landet,
oversvømmet helt. Selv byen Bor havner
delvis under vann. Det er derfor guvernøren regner med at flyktningene ikke vil
vende tilbake den nærmeste tiden.
– Jeg ber hjelpeorganisasjoner om å
flytte disse menneskene bort fra elva til et
trygt sted, sier han.
Men flere av organisasjonene i Mingkaman er ikke så sikre på at en leir er den
beste løsningen.
– Selvfølgelig vil vi hjelpe menneskene
her, men målet må alltid være at de skal
kunne vende hjem, sier Schaun Scales.
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
2
5
MASSAKRER OG PLYNDRING
Athieng Kuol ønsker intet annet enn å reise
hjem til Bor. Spørsmålet er hva hun kommer tilbake til.
Verdens øyne ble rettet mot konflikten
i Sør-Sudan i desember da nyheten om
en massakre i Juba ble spredt i media.
Hundrevis av menn fra Riek Machars etniske gruppe, nuerne, skal ha blitt låst inne
i en politicelle og skutt. Siden har flere historier om massakrer spredt seg. I Athieng
Kuols hjemby Bor snakker den lokale guvernøren om opp til 2 000-2 500 døde.
– Opprørerne plyndret og brente ned
huset vårt. Vi har ingenting igjen, sier Athieng Kuol.
Hver dag ankommer nye flyktninger fra
Bor. Kampene har forvandlet regionens
største by til en spøkelsesby. Butikker og
banker har blitt brent og plyndret. Folks
hus har blitt ødelagt og robbet for alt av
verdi. På stranden ligger forlatte klær,
kjøkkenredskaper og leker etter mennesker som har flyktet i båter som flyktningene ikke fikk med seg i båtene.
I Mingkaman går det stadig rykter om
at kamphanlingene nærmer seg. De fordrevne familiene er derfor alltid parat til
å flykte på ny. Å vende hjem er ikke et alternativ nå.
– Regjeringen er kanskje tilbake i Bor,
men før jeg har sett byen med mine egne
øyne stoler jeg ikke på at det er trygt å dra
tilbake, sier Athieng Kuol.
MANGLER PENGER
Allerede før den nåværende konflikten advarte FN og flere hjelpeorganisasjoner om
at 2014 vil bli et krevende år for Sør-Sudan.
Av den totale mengden på 1,1 milliarder dollar som FN ba om til humanitær innsats, er
bare en liten del kommet inn.
– Med flere pågående kriser, som i Syria
og Den sentralafrikanske republikk, er det
vanskelig å få støtte, sier Scales.
Flyktninghjelpen forbereder seg på to til
tre måneder i Mingkaman. Hvorvidt innsatsen forlenges avhenger mye av tilgangen til tilstrekkelige midler. Samtidig gjør
hjelpeorganisasjonene forberedelser for
den kommende regntiden.
– Vi ligger hele tiden ett steg etter og sliter med å komme ajour. I en konflikt som
den i Sør-Sudan, hvor situasjonen endrer
seg nesten daglig, er det vanskelig å gjøre
noe annet. Den triste realiteten er at det vil
bli verre før det blir bedre, avslutter Shaun
Scales. n
2
6
PERSPEKTIV NR. 01.2014
Slugger’n
TOMM KRISTIANSEN er journalist i NRK.
I perioden 2006-2008 var Kristiansen
kommunikasjonsrådgiver for
Sør-Sudans president Salva Kiir.
SØR-SUDAN
Fakta
Fakta
Salva Kiir
Mayardit
Riek Machar Teny
Dhurgon
■■ Sør-Sudans første president.
■■ Tilhører folkegruppen dinka. Kommer fra
byen Gogrial i Nordlige Bahr el-Ghazal. Gift
med Mary Ayen Mayardit.
■■ Var nestkommanderende i opprørsgeriljaen Sudan People Liberation Army (SPLA)
under borgerkrigen i 1983-2005.
■■ Gjennom 1980- og 90-tallet var Salva Kiir en av bevegelsens toppledere, og
bekledde posisjoner som ansvarlig for etterretning så vel som innenriks- og utenriksanliggender. Under konfliktene innad i frigjøringsbevegelsen på 1990-tallet
var han en av lederne som brakte partene
sammen.
■■ Tok over ledervervet da SPLA-leder
John Garang omkom i en helikopterulykke i
2005, like etter at den sudanske fredsavtalen trådte i kraft.
■■ Ledet den autonome sørsudanske regjeringen fra 2005-2011.
■■ Var også medlem av den sørsudanske
Anyanya-geriljaen i den første runden av
borgerkrigen i Sudan, som endte i 1972.
■■ Opptrer helst offentlig iført en svart
Stetson-hatt som han fikk i gave av USAs
tidligere president George W. Bush.
Kilde: NTB
■■ Utnevnt til Sør-Sudans første visepresident etter løsrivelsen fra Sudan i 2011, men
fikk sparken i juli i år.
■■ Han er kristen og er den 26. sønnen til
en nuerhøvding.
■■ Har en doktorgrad i filosofi fra Storbritannia.
■■ Kjent for å være karismatisk og har stor
innflytelse.
■■ Gift med Angelina Teny, en av Sør-Sudans ledende kvinnelige politikere.
■■ Ble kjent i Vesten da han tok den britiske hjelpearbeideren Emma McCune til sin
andre kone. McCune døde i en bilulykke i
1993.
■■ Gikk inn i SPLA i 1984, men brøt med
SPLA-leder John Garang i 1991 og dannet sammen med to andre høytstående
SPLA-kommandanter (Lam Akol og Gordon
Kong) sin egen opprørsgruppe, SPLA-Nasir.
■■ I 1991 gikk SPLA-Nasir til angrep på
Garangs fødeby Bor. Om lag 3.000 sivile
ble drept i det som er blitt døpt «Bor-massakren». En ti år lang blodig strid mellom nuerdominerte SPLA-Nasir og dinkadominerte
SPLA-Garang fulgte.
■■ I 1997 inngikk Machar en avtale med regimet i Khartoum om å bekjempe Garang.
■■ I 2002 sluttet Machar og Garang fred,
delvis med norsk hjelp.
Kilde: NTB
THE BIG MAN
Med sørgmodighet leser jeg tallene fra
Sør-Sudan. 900 000 fordrevet fra sine
hjem og 140 000 har rømt til nabolandene. Hvorfor? Jeg leser om dinkaer som
henretter folk fordi de snakker nuer og
omvendt. Altså et nytt etnisk oppgjør i
Afrika. Det kan ikke benektes at konflikten går langs etniske grenser. Hæren har
gått i oppløsning og de soldatene som
er av nuerslekt har, sammen med sine
nuer-generaler, forlatt sin hærfører og
president Salva Kiir. De følger heller Riek
Machar.
Men sannheten er
mer nedslående enn
som så. Konflikten i
Sør-Sudan er en politisk konflikt, skapt
av strid innad i regjeringspartiet SPLM,
manifestert av to
menn: Salva Kiir og
Riek Machar. Den siste, visepresidenten,
ble avsatt i fjor sommer. Det var ydmykelse
nok. Han har et ruvende selvbilde, og en
politisk ambisjon som tilhører de få. Tre
millioner sør-sudanere, med sin nyvunne
fred, trues av matmangel fordi The Big Men
ikke får det som de vil.
Sør-Sudan kan menn med stor tro på seg
selv få ture fram. Og siden Riek var en nuer-leder ble han guddommeliggjort blant
andre nuer’er.
Idi Amin hersket i Uganda. Han hadde
brystet fullt av distinksjoner og utmerkelser. Det er uklart hvor de kom fra. Han
fikk forlenget frakken av plasshensyn.
Hans fulle tittel var «Hans eksellense livstidspresidenten, feltherre Al Hadji, dr. Idi
Amin, VC, DSO, MC. Herre over alle rovdyr
på jorden og fiskene i havet, erobrer av det
britiske imperium i Afrika i alminnelighet
og Uganda i særdeleshet.» Han så seg, i tillegg, som «konge av
Skottland», som en
ironi, siden den britiske dronning så seg
som Queen of Uganda.
n n Det trengs
en ny forståelse
av hva makt og
demokrati betyr.
AFRIKAS SVØPE
De er Afrikas svøpe. De store karene. Jeg
har jobbet for en av dem, Salva Kiir, men
han var ikke sånn. Jeg var hans rådgiver i
et par år, fra 2006 til 2008 og møtte en ydmyk nasjonal leder, som riktignok kunne
være hard i klype når det trengtes. Men
han hadde en visepresident med blod på
hendene, Riek Machar. Selv i lutfattige
MACHO-KULTUR
Kulturen er macho og tradisjonen er hierarkisk. Det gjør en mann i presidentpalasset,
bredbrystet eller ikke, til en fyrste, uansett
styreform. Det er ikke det minste merkelig.
Alle signaler de mottar forteller at de er utvalgte. De har sitt bilde på pengesedlene,
det henger foto av dem i alle landets forretninger og kontorer. Gater, fotballstadioner
og sykehus er oppkalt etter ham. De kaller ham Doktor eller Nummer 1, Den kloke
gamle eller bare: The Big Man. Han griper
inn i små saker, skyfler ministrene rundt og
utpeker syndebukker. I vår tradisjon løftes
ansvaret oppover, når noe går galt. Sjefen
må gå! I Afrika trykkes det ned om halsen
på den som begikk en feil.
I 1992 gikk Riek Machar ut av frigjørings-
bevegelsen SPLA og dannet sin egen milits.
Han sloss mot sine tidligere kamerater, og
rotet seg inn i en massakre med to tusen sivile drepte. Siden dro han til Khartoum og
ble minister for fienden. Til slutt endte han
som militær leder for Sudans styrker i sør.
Det siste han gjorde, da han så det gikk mot
fred i sør, var å forsones med John Garang,
og så ble han visepresident i Sør-Sudan.
TRENGER DEMOKRATIFORSTÅELSE
The Big Man med sitt kongelige selvbilde
er et afrikansk syndrom. Nelson Mandela
mente det var vokst ut av kontinentets
fattigdom. Disse afrikanske ledere vokste opp med mangelfull undervisning, de
hadde dårlig kvalifiserte lærere og ble undervist på et fremmed språk. De fikk grøt
til frokost, lunch og kvelds. Det skjerper
ikke konsentrasjonen. De gjorde leksene
på gulvet i mangel av stoler og bord, i skinnet fra ei osende oljelampe. Da de fikk sjansen, kompenserte de for alt. De oppfyller
en drøm.
Like grunnleggende årsak som fattigdommen er det afrikanske underskudd på
demokratisk tankegods og demokratiske
institusjoner. Folket må vite at de har rett
til å si fra og selvstendige medier må avsløre misbruk og korrupsjon. Men det er
heller ikke nok. Det trengs en ny forståelse
av hva makt og demokrati betyr. Stemmeretten er ny for mange, men det er langt
derfra til et demokrati uten typer som Riek
Machar, Jacob Zuma og Robert Mugabe. De
trenger politiske opposisjonspartier. Og så
trenger de noen ledere med visjoner. Som
Julius Nyerere, Kwame Nkrumah, Kenneth
Kaunda og Nelson Mandela. n
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
2
7
PROFILEN
Etter åtte år i statsministerstolen er Jens Stoltenberg klar for nye
utfordringer. Han er utpekt som FNs spesialutsending for klima og skal få
verden på rett kjøl.
TEKST: Anna Tresse FOTO: Beate Simarud/NTB Scanpix
Klima-Jens
S ituasjonen
er alvorlig. Utslippene fortsetter å vokse
og det tar lang tid å få på plass en ordentlig avtale.
Samtidig er det veldig viktig å ikke gi opp. Noe av det
farligste i klimaarbeidet er at folk resignerer og tenker
at det ikke nytter.
Jens Stoltenberg vifter engasjert med hendene der
han sitter på møtebordet i sitt nye kontor på Stortinget. Han er
ikke lenger statsminister Stoltenberg. Han er Jens: Arbeiderpartileder og stortingsrepresentant fra Oslo. Nå skal han også bli Klima-Jens. Han har fått plass i en prestisjetung global klimakommisjon som består av tidligere statsledere, næringslivsfolk og eksperter på økonomi og miljø. De skal komme med forslag til hvordan
man kan forene økonomisk vekst med å bekjempe fattigdom og
reduksjon av utslipp av klimagasser.
IKKE BARE TIL PYNT
Partikollega og tidligere utenriksminister Espen Barth Eide er tildelt jobben som direktør for World Economic Forum i Genève,
og byttet dermed stol med nåværende utenriksminister Børge
Brende. Spørsmålet er om Stoltenberg bare er nok en tidligere
toppolitiker som premieres med en lukrativ internasjonal stilling, eller om han er mannen som skal redde kloden og oss alle
fra undergangen?
– Jeg håper, eller nei, jeg skal, sammen med mange andre, bidra
til at de globale klimagassutslippene går ned, humrer han, noe
beskjedent.
– Det skal jeg gjøre gjennom å påvirke flere land til å inngå en
forpliktende internasjonal avtale om utslippsreduksjoner, og ikke
minst få flere land til å gjøre mer for å få ned sine egne utslipp.
Men det må jeg få sagt: jobben min er å sitte på Stortinget. Dette
er et oppdrag jeg gjør for FN og som jeg har tenkt å gjennomføre.
– Angående Espen, så synes jeg det er kjempefint at nordmenn
får internasjonale jobber. Jeg mener faktisk det er for få nordmenn som har det, legger han til med et smil.
TOGRADERSMÅLET
Det Internasjonale Energibyrået (IEA) slår fast at ikke mer enn
2
8
PERSPEKTIV NR. 01.2014
en tredjedel av verdens kjente reserver av fossile brennstoff
kan brennes, for å ha en 50 prosent sjanse for å nå det såkalte
togradersmålet. Forskerne i FNs klimapanel viser til at to grader temperaturøkning fra førindustriell tid er grensen for hva
naturen kan tåle før klimaendringene blir alvorlige og ukontrollerbare. Om man legger sammen lufttemperaturer over land og
hav, har jorden blitt rundt 0,85 grader varmere siden førindustriell tid, ifølge FNs klimapanel sin nyeste rapport (2013). Togradersmålet virker stadig mer
urealistisk.
– Det er fortsatt mulig å nå tograFakta
dersmålet, presiserer Stoltenberg.
– Men for hver dag som går uten
at utslippene flater ut og går ned så
blir det vanskeligere. Samtidig må
■■ Født: 16. mars 1959 i
vi være forberedt på at det blir en
Oslo.
kombinasjon av å bekjempe klima■■ Utdanning: Siviløkonom.
endringene og å tilpasse oss dem.
Jeg var på et møte i Den afrikanske
■■ CV: Leder i AUF 19851989. Stortingsrepresenunion nylig, og der er de opptatt
tant fra Oslo siden 1993.
av at klimaendringene er i gang og
Statssekretær i Miljøverndeat man er nødt til å investere i klipartementet, 1990-1991.
matilpasning.
Nærings- og energiminister,
Jens
Stoltenberg
1993-1996 og finansminister, 1996-1997. Statsminister
i periodene 2000-2001 og
2005-2013. Leder i Arbeiderpartiet siden 2002.
■■ Aktuell: Utpekt som FNs
spesialutsending for klima.
n n Flere
land må se at
det er i deres
økonomiske
egeninteresse på
kort sikt å gjøre
det som er bra
for verden på
lang sikt.
EN MENNESKESKAPT KRISE
FNs Klimapanel slår også fast,
med 95 prosent sikkerhet, at det
er menneskelig aktivitet som er
hovedårsaken til klimaendringene.
Den erkjennelsen er heldigvis ikke
like kontroversiell nå som før.
– Det er en virkelig stor endring. Jeg har drevet med klimapolitikk siden 80-tallet, og var blant annet med og forbedrede
Rio-konferansen i 1992. Da, og til langt ut på 2000-tallet, var det
ganske mange klimafornektere. Nå opplever jeg at de nesten ikke
finnes lenger. Hvis man leter, finner man nok noen, men de er
langt færre og mindre toneangivende.
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
2
9
DAVOS: Jens Stoltenberg mener at det er mulig å få til både
økonomisk vekst og lavere utslipp. Her under World Economic
Forum i januar.
ELEKTRISK FIRMABIL: Jens Stoltenberg har valgt seg en Tesla som firmabil.
– Jeg tror det henger sammen med at forskerne ikke lenger sier
at vi kan komme til å få klimaendringer i framtiden, men at de
sier at de allerede har registrert klimaendringer. Polisen smelter.
Havnivået stiger og det registreres mer ekstremvær.
ALLE MÅ BIDRA
– Klimaproblemet er jo så brutalt urettferdig, fordi de landene som
har bidratt minst er de som rammes hardest!
Allikevel er det slik at de landene vi før kalte utviklingsland nå
står for to tredjedeler av de globale utslippene. Det meste av utslippsveksten skjer nå i såkalte fremvoksende økonomier, mens
utslippene har flatet ut i OECD-landene.
– Alle land er nødt til å bidra. Det er ikke mulig å få nedgang
i klimautslippene hvis vi bare skal konsentrere oss om den ene
tredjedelen av rike land. Det er noe som heter felles, men ulike
forpliktelser. Kravene til fremvoksende økonomier må være annerledes enn kravene til oss. Realistisk sett tror jeg ikke de kommer til å påta seg tallfestede utslippsreduksjoner.
– Men er ikke det nødvendig?
– Jo, men nå spør du meg om to ulike ting. Hva tror jeg og hva
ønsker jeg? Jeg ønsker så klart at alle land påtar seg tallfestede
tak på utslippene. Da må rike land ha lavere tak enn fattige
land. Det hadde vært det beste. Men realistisk sett kommer vi
ikke dit.
Klima-Jens er i ferd med å snakke seg varm: - Og det nest beste
er en kombinasjon av to ting: det er at vi får en avtale i 2015, hvor
noen land påtar seg tallfestede utslippskutt, som for eksempel
land i OECD, mens andre land påtar seg litt mindre konkrete forpliktelser. Vi får en avtale som er bedre enn ingen avtale, men
dårligere enn en fullgod avtale.
– I tillegg må vi handle mens vi behandler. Vi må jobbe på enkeltområder uavhengig av en avtale.
Bevaring av skog, Stoltenbergs hjertebarn, trekkes fram som
dét enkeltområdet hvor man har sett de største utslippskuttene.
3
0
PERSPEKTIV NR. 01.2014
Det er billige og gir store kutt, i følge Stoltenberg selv. I tillegg
kommer klimafinansiering, karbonprising, klimakvoter, og ikke
minst: teknologiutvikling.
DEN TEKNOLOGISKE REVOLUSJONEN
– Vi må ha teknologiutvikling, fastslår han kontant. - Vi må angripe
hele måten bedrifter tenker på. I mange bedrifter ligger klima nå
i informasjonsavdelingene! Det er noe man pynter seg med. Men
klima må inn i styrerommene, inn i finansavdelingene. Da må
det bli dyrt å forurense og lønnsomt å rense. Det er dette karbonprising og klimakvoter handler om. I det øyeblikket det koster å
forurense, så ser bedriftene at det er penger å tjene ved å kutte
utslippene. Da blir de veldig opptatt av grønn teknologi, ikke nødvendigvis fordi de er opptatt av klima, men fordi de er opptatt av
å tjene penger!
Og det fine er at den teknologiske revolusjonen er allerede i
gang.
– Prisen på solcellepaneler har gått kraftig ned, og elbiler er noe
helt annet nå enn for få år siden. Ta mobiltelefonen for eksempel;
en liten datamaskin på innerlomma, som har kamera, musikk,
kontakter, alt hva du trenger. Tilsvarende kommer til å skje på
miljøteknologi. Da vil ting skje raskt, sier han selvsikkert.
Sammen med Verdensbanken skal Stoltenberg legge fram landanalyser som viser at det er mulig å få til både økonomisk vekst
og lavere utslipp.
– Det er nøkkelen! Du kan ikke si til verdens milliarder av fattige
at «nå må du bare akseptere å leve i fattigdom, fordi vi har et annet
problem, nemlig klimaproblemet». Vi er nødt til å innrette oss på
en måte som gjøre at vi får både vekst og reduserte utslipp. Flere
land må se at det er i deres økonomiske egeninteresse på kort sikt
å gjøre det som er bra for verden på lang sikt.
INTERNASJONALE FORHANDLINGER
Målet er å utarbeide en ny juridisk bindende internasjonale avtale
TANZANIA: Som statsminister besøkte Jens Stoltenberg i 2008 Ruvu-skogen i Tanzania for å markere starten på en ny samarbeidsavtale med Tanzania om skog og klima.
SYDPOLEN: Da Jens Stoltenberg dro til Sydpolen 100 år etter Roald
Amundsen brukte han anledningen til å advare mot klimaendringer. Her
fotografert (som nummer to fra venstre) sammen med Børge Ousland,
Jan-Gunnar Winther og Stein P. Aasheim.
som kan erstatte Kyoto-protokollen som utløper i 2020. Deadline er klimakonferansen i Paris i 2015. Det nylig avholdte klimatoppmøtet i Warsawa i november 2013 ble av mange karakterisert
som en fiasko. Spørsmålet som melder seg er hvorfor er det så
vanskelig, gitt alt vi vet om eksistensen og konsekvensene av klimaendringene. I åtte år satt Jens Stoltenberg som statsminister i
Norge i en flertallsregjering. I løpet av denne perioden gikk Norges
utslipp bare marginalt ned en kort periode, mye grunnet finanskrisen – og til mye frustrasjon fra de to andre regjeringspartiene.
Vi spør om det er sånn at det måtte et valgnederlag og en FN-jobb
til for at han skulle ta klimaansvar, og hvorfor gjorde han ikke mer
på klima når han hadde mulighet.
– For det første er det ingen liten ting at norske utslipp vokste til
de flatet ut, og nå går ned, sier Stoltenberg, uten å la seg affisere
av brodden i spørsmålet.
– Kursen er endret. De siste tallene viser de laveste utslippene
siden 1995, med unntak av 2009 – finanskriseåret. For det andre,
gitt et land som Norge, med sterk økonomisk vekst og befolkningsvekst, så blir nedgangen enda sterkere.
– Og for det tredje, så har jeg vært opptatt av klima helt siden jeg
startet med politikk. Det er ganske tunge virkemidler vi begynner
å ta i bruk i Norge. Vi har verdens høyeste miljøavgifter, vi har
tilrettelagt for teknologiutvikling, vi har gjennomført tiltak for å
gjøre industrien mer miljøvennlig og hatt en storstilt satsning på
nullutslippsbiler. Utslippene fra en stor sektor, nemlig biler, er
redusert med 30 prosent siden 2006. Summen av alt dette, er at
det i hvert fall går i riktig retning.
seg klimapolitikken, både norsk klimapolitikk og en framtidig internasjonal avtale. Det vi gjør i dag påvirker allerede aktiviteten på
norsk sokkel og vi har verdens høyeste avgifter på utslipp av CO2.
Stemningen i rommet har steget noen hakk nå. Vi gir oss ikke
helt og spør om dette er en logikk av typen «vår olje er renere
enn andres» og at det dermed fratar Norge delvis ansvar for nedtrappingen.
– Nei, jeg sier bare at vår politikk allerede har begrenset aktiviteten på norsk sokkel.
– Dilemmaet er spørsmålet om ensidig kutt eller stans i norsk
olje- og gassvirksomhet. For det første vil det være veldig dyrt
for Norge og i tillegg har det en veldig usikker, og mulig negativ,
klimagevinst.
Stoltenberg utdyper: - Det som vokser på norsk sokkel er gassproduksjonen. Hvis du går fra kull til gass, så halverer du utslippene. Gass er ikke det endelige svaret, men i en periode vil det
være en måte å redusere utslippene på. En vesentlig årsak til
reduserte utslipp i USA og Europa er at man går fra kull til gass.
Vi kommer til å måtte leve med noen vanskelige avgrensninger
og vanskelige grenseganger.
OLJE OG GASS
– Men vi kommer ikke utenom olje og gassektoren, som står for en
fjerdedel av Norge utslipp. Og bør ikke Norge gå foran og trappe
kraftig ned på utvinningen av olje?
– Utvinningen av olje i Norge går ned. Nivået er omtrent halvert
siden 2000. Jeg mener at norsk olje- og gasspolitikk må innordne
GRUNNLEGGENDE OPTIMIST
– Jeg er grunnleggende optimistisk av natur, sier han og ser ut
vinduet. Jeg har valgt å være optimist fordi jeg tror at hvis man er
pessimist, så mislykkes man helt sikkert. Det å være optimist er
nærmest et personlig valg. Det er ikke et spørsmål om sannsynlighetsberegninger av mulige utfall, men en viljeserklæring på hva jeg
ønsker å få til, sier han, og understeker at «det er mulig».
Han lener seg over bordet med foldede hender: - Vi har løst
så mange andre miljøproblemer. De var riktignok annerledes og
mindre alvorlig, men problemene med sur nedbør og ozonhullet
er jo så godt som helt løst. Da er det klart vi kan løse dette. Kunnskap og teknologi har revolusjonert verden før, og det vil skje
igjen, avsluttet klimaopstimisten. n
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
3
1
SLUMDOGMILLIONÆRENE
INDIA
DE EKTE
I slummen Dharavi, i Indias finanshovedstad, bor
millionærer og søppelplukkere om hverandre.
TEKST & FOTO: Sofi Lundin
3
2
PERSPEKTIV NR. 01.2014
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
3
3
D Fakta
Dharavi
INDIA
Mumbai
■■ Slumbyen Dharavi i Indias finanshovedstad Mombay er en av
verdens største slumbyer.
■■ Dharvi ble verdenskjent gjennom Danny Boyle sin film Slumdog
Millionaire. Her bor omlag én million mennesker. Området, som er
på størrelse med bydel Grünerløkka i Oslo, rommer nesten 60 000
slumskur.
■■ Ble grunnlagt i 1880-årene under det britiske kolonistyret.
et lukter brent plastikk, varm
olje, kryddere, maling, overhetede maskiner, urin og
kardemomme. Hunder, katter, geiter, barbeinte barn,
middelaldrende menn med hennafarget
hår, gutter på scooter med oljekjemmet
sideskill og fjortisbart, gatefrisører, plastikkflaskeselgere og ørerensere deler de
små smugene som løper på kryss gjennom den tette slumjungelen. I Dharavi,
slummen som ble verdenskjent gjennom
Danny Boyle sin film Slumdog Millionaire,
bor opp mot en million mennesker. Området, som er på størrelse med bydel Grünerløkka i Oslo, rommer nesten 60 000 slumskur. Går du deg vill her kommer du aldri
ut igjen. Det er i hvert fall slik det føles.
SLUMGUTT, MEN IKKE FATTIG
Den hvite, pent strøkne skjorten henger
løst over den smale overkroppen. Et lærbelte strammer dressbuksene rundt det
tynne livet og de blanke penskoene klikker
mot asfalten. Imran drar hånden gjennom
sitt vannkjemmede hår og justerer de rammeløse brillene. Han drar opp skjorteermet og kaster et blikk på sølvklokken som
henger løst over hånden. Han liker å være
punktlig. Som salgskonsulent for et stort
firma kan man ikke være sein.
Imran skravler i vei på engelsk med sterk
indisk aksent. Han har alltid elsket språk
ANALFABET: Raju (24) er født og oppvokst i Dharavi. Som tiåring tjente han 50 øre dagen
som armbåndsselger på tivoli. 14 år senere er han en av Dharavis mange dressjakke-produsenter. I dag tjener han i overkant av 4 000 kroner i måneden, et beløp som
overstiger lønningene til mange utenfor slummen. Han kan verken skrive eller lese.
3
4
PERSPEKTIV NR. 01.2014
og har lært både engelsk og tysk gjennom
å pugge ordbøker etter skoletid. Imran har
alltid tenkt bevisst på framtiden. Drømmen om å bli fremgangsrik kom allerede
som barn. I dag er han 26 år og har store
planer. Han er født og oppvokst i Dharavi,
et av Asias største slumområder, men han
er hverken fattig eller hjelpeløs.
MIDDELKLASSEINNTEKT
Imran sin far kom til Dharavi på 1980-tallet. Som de fleste andre i storbyslummen
kom han fra vanskelige kår på landsbygda.
Sammen med kona, Imran sin mor, fikk han
fem jenter og fire gutter, som vokste opp i
et ti kvadratmeter lite slumskur. Imran sin
mor har vært hjemmeværende i alle år. Det
er faren som har forsørget familien. I 2010
døde han av hjerteinfarkt. Da ble Imran familiens overhode. Han er den mellomste
i søskenflokken, men har alltid vært den
mest ansvarsfulle. Hardt arbeid, stahet og
dedikasjon har gitt ham en bachelorgrad i
økonomi. I dag er han ansatt i en anerkjent
farmasøytisk bedrift og tjener på nivå med
middelklasseindere utenfor slummen. Han
har ingen planer om å forlate Dharavi.
DHARAVI – EN SVÆR BURSDAGSKAKE
Det er mange Dharavi-beboere som er utdannet på masternivå, og Imran kjenner ingeniører og økonomer som har søkt jobber
utenfor slummen og blitt skuffet.
– De fleste blir forbauset over hvor lite
de tjener. De høye skattene spiser seg inn
i lommeboka. Mange oppdager at det er
mer lønnsomt å starte noe eget i Dharavi,
som har et marked med bortimot en million potensielle kunder. Slummen er dessuten en ”skattefri” sone, sier Imran. Han
har en god jobb utenfor slummen, men
starter sin egen bedrift i Dharavi om noen
uker. Dette betyr ikke at han skal si opp
sin faste stilling. Han tenker som mange
andre slumbeboere: Hardt arbeid gir mer
kapital, som gir mer makt, som igjen betyr
uavhengighet og framtidsmuligheter.
Dharavi er som en gigantisk bursdagskake i flere lag. På underetasjen ryker det
fra gryter, hvor mor lager mat til guttene
som sitter foran symaskinene i etasjen
over. En smal stige leder opp til tredje etasje, der et titalls arbeidere bader i koffertdeler som skal settes sammen, før de kommer på butikkhyllene rundt om i landet. I
fjerdeetasje sitter jenter og setter perler på
tråd. Lag på lag klatrer etasjene oppover.
Et slumskur har gjerne tre industrier, noen
ganger fire.
FØDT I SLUMMEN: Imran (26) er født og oppvokst i Dharavi, men han er hverken fattig eller hjelpeløs. Han har en god jobb utenfor slummen, og er i ferd
med å starte sin egen bedrift i Dharavi.
MILLIONPRISER
Dharavi ekspanderer i høyden. I følge indisk lov er det ulovlig å bygge mer enn én
etasje over gateplan i slummen, men har
man først bygget så har myndighetene ingen rett å rive. Imran konstruerte nylig to
nye rom for familien. De nye rommene på
tilsammen rundt 25 kvadratmeter kostet
ham rundt 25 000 kroner, noe som tilsvarer en årslønn for mange middelklasseindere. Imran betalte med egne penger, spart
opp gjennom årene. Indias finanshovedstad er kjent for å ha skyhøye eiendomspriser og slummen er ikke noe unntak.
– Nylig ble et butikklokale på 75 kvadratmeter solgt for 2,9 millioner kroner.
Det var en mann fra Dharavi som kjøpte
det. Han betalte kontant, med penger han
hadde gjemt under madrassen. Vestlige
land sin forestilling om at alle er fattige i
Dharavi er feil. Det er mange som er rike
her. De fleste samler sparepengene sine
hjemme og derfor er det ikke mulig for
myndighetene å vurdere inntekt eller
kreve skatt. Det finnes utallige eksempler
på folk begynner på bunn og ender på toppen, sier Imran.
EKSPERT PÅ BUSINESS
Solen lyssetter støvet som har lagt seg over
det indigofargede avløpsvannet, som renner fra et mørkt rom der gutter med bar
overkropp dypper tøy i tønner med kokende fargevann. Fra tidlig morgen til sein
kveld, syv dager i uken, 365 dager i året,
lager de skjerf som blir solgt i butikker over
hele India.
En smal stige peker vertikalt oppover og
leder opp til et rom der lyden av symaskiner er øredøvende. Et lite firkantet hull i
veggen slipper inn dagen utenfor. Luften
står stille og svetteperler pynter pannene
på guttene foran symaskinene. Raju (24),
en kamerat av Imran, står med målebånd
og notatbok i hånda. Han er født og oppvokst i Dharavi. Som tiåring tjente han
50 øre dagen som armbåndsforselger på
tivoli. 14 år senere er han en av Dharavis
mange dressjakkeprodusenter. Raju har
rundt 30 ansatte som lager dressjakker på
provisjon fra morgen til kveld. En arbeider
lager i gjennomsnitt ti jakker om dagen og
tjener rundt to kroner per jakke. Raju har
aldri gått på skolen og kan verken lese eller
skrive. Men han er ekspert på å drive business. I dag tjener han i overkant av 4 000
kroner i måneden, et beløp som overstiger
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
3
5
GJENVINNING: Rundt 250 000 arbeider med sortering og gjenvinning av 4 000 tonn avfall, som ankommer slummen hver dag. I Dharavi finnes ikke ubrukelig søppel. Alt har verdi. Hver eneste plastpose, hermetikkboks, mobiltelefon, datamaskin, kjøleskap og pappkartong får nytt liv her.
lønningene til mange utenfor slummen.
Et par av arbeiderne i rommet er rundt
10 år. Det er mulig at de en dag, liksom
Raju, kommer til å eie sitt eget firma. Raju
har lært alt han kan «livets skole» og han
gjør det bra. Til tross for at han bare har
drevet i litt over ett år, har han planer om
å ekspandere. Målet er å bli en anerkjent
dressjakkeeksportør i utlandet.
INDIAS TO ØKONOMIER
Raju sin bedrift er en av mange tusen små
virksomheter, som til sammen gir Dharavi
en årlig omsetning på rundt 3,6 milliarder
kroner. India har to økonomier - en formell
og en uformell. Den formelle økonomien
består av skattebetalere som følger arbeidsmiljøloven og er Indias ansikt mot det globale markedet. Den uformelle økonomien
utgjøres av blant annet taxisjåfører, bønder, konstruksjonsarbeidere, søppelplukkere, butikkeiere og gateselgere. Raju sin
business er en del av den uformelle økonomien, og det vil Imran sin bedrift også bli.
SØPPEL ER GULL
Noen kvartaler bortenfor sitter kvinner
og sorterer sprøytespisser. Sykehusavfall
fra byens sykehus sorteres og resirkuleres
her. En skarp lukt av brent plastikk gir meg
hodepine. Inne i et rom, som mest ligner
et hull i veggen, sitter to menn og brenner
tangentbord. Den brente plastikklukten
forteller hvilken type plastikk det er og
3
6
PERSPEKTIV NR. 01.2014
materialet sorteres deretter. Vi står midt i
13th Compound, området der 80 prosent
av Mumbais plastikkavfall blir sortert og
resirkulert. Plastgjenvinningsindustriene
her sysselsetter over 10 000 mennesker,
mange av dem barn.
Dharavi er hjem til Indias største, og en
av verdens største, avfallsindustrier. Rundt
250 000 arbeider med sortering og gjenvinning av 4 000 tonn avfall, som ankommer slummen hver dag. I Dharavi finnes
ikke ubrukelig søppel. Alt har verdi. Hver
eneste plastpose, hermetikkboks, mobiltelefon, datamaskin, kjøleskap og pappkartong får nytt liv her.
PÅ SAMFUNNETS BUNN
Byens rundt 100 000 søppelplukkere er
første ledd i den lange gjenvinningsprosessen. En skulle kunne si at søppelplukkerne
utgjør bunnlaget av ”bursdagskaken”
Dharavi. De er de fattigste av de fattige.
Dilshah er en av dem. Fra seks om morgen til sen ettermiddag sorterer hun søppel
i jakten på plastikkavfall, som hun siden
selger i Dharavi. Hun bor under en bro et
stykke fra slummen, sammen med sine to
døtre. Hun er enke, uten utdanning og flyttet fra den fattige landsbygden i Sør-India
i håp om et bedre liv i ”Drømmenes by”. I
følge folketellingen i 2011 er en tredjedel
av Indias befolkning (cirka 400 millioner)
interne migranter. Mange av de titusentalls
som ankommer Mumbai hver dag, fra Uttar
PÅ BUNNEN: Byens rundt 100 000 søppelplukkere er første ledd i den lange gjenvinningsprosessen. De er de fattigste av de fattige. Mange av de titusentalls som ankommer Mumbai hver dag ender opp som søppelplukkere.
Pradesh, Bihar og andre delstater, ender
opp som Dilshah.
Vinod Shetty er utdannet advokat og
leder organisasjonen The Acorn Foundation (India). Shetty står bak prosjektet The
Dharavi Project, som er et initiativ for å
hjelpe byens søppelplukkere.
– Søppelplukkere arbeider døgnet rundt
for å ta seg av jobben som ”byen” ikke klarer å håndtere. De er en uvurderlig ressurs, men de fleste er uten rettigheter, som
tak over hodet og rent vann. De får ingen
betaling fra kommunen for jobben de gjør
og de anerkjennes ikke som arbeidskraft,
sier Shetty.
Dilshah og døtrene samler plastposer,
flasker og annet materiale som de selger
for rundt en krone kiloen. De tjener 10-15
kroner dagen, avhengig av hvor mye plastikk de finner. Uten utdanning er det vanskelig å få en annen jobb. Gjenvinningsindustrien har gitt familien mat på bordet
i 30 år.
MILJØET GIR SYKDOMMER
90 feet road heter gaten som er like bred
som navnet og løper parallelt med slummen. Veien slutter brått der det åpne avløpet begynner. En mann gjør sine behov
rett ned i vannet der noen gutter tar seg
en dypp for å komme unna sommerheten.
Den sterke odøren av søppel, fabrikkut-
slipp og avføring blir til tider uutholdelig.
Dharavi har bare ett toalett per 1000 innbyggere og det uhygieniske miljøet er helsefarlig.
Sarosh Shah har arbeidet som lege for
Verdens helseorganisasjon (WHO). I dag
er hun pensjonist, men engasjerer seg fortsatt for å hjelpe byens slumbeboere.
– Fattige er ekstremt utsatte for sykdommer. Bosituasjonen og manglende tilgang
på medisiner og helsetilbud, gjør at mange
dør av kurerbare sykdommer. Diare og underernæring har alltid vært de to vanligste plagene og det er det fortsatt. I enkelte
slumområder, hvor bistandsorganisasjoner har arbeidet over tid, ser vi en nedgang
n n Fattige er
ekstremt utsatte
for sykdommer.
Bosituasjonen og
manglendetilgang
på medisiner
og helsetilbud,
gjør at mange
dør av kurerbare
sykdommer.
SAROSH SHAH lege som arbeider for
Verdens helseorganisasjon (WHO)
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
3
7
i sykdommer som diare, kolera, tyfus og til
en viss grad diabetes, sier Shah.
En ny rapport fra International Diabetes
Federation (IDF) viser at over seks millioner indere lever med diabetes. Rundt en
million av dem kommer til å dø av sykdommen i 2012. I følge samme rapport har 62,6
prosent ingen kjennskap til sykdommen.
Manglende kunnskap om sykdommer er
størst blant de fattige.
FATTIG ER SKAMMELIG
De økonomiske forskjellene er ubegripelig
store i Mumbai. Rundt 55 prosent av byens
befolkning bor i slummen, samtidig som
fire av verdens ti rikeste bor her, i følge
Forbes. Vinod Shetty er bekymret over at
middelklassen og overklassen viser liten
respekt for de fattige.
– Middelklassen og de rikeste vil ha
folk til å vaske, lage mat, handle og passe
barna. De trenger slumbeboere til alt, samtidig som de ikke har respekt for dem, sier
Shetty, som er mest bekymret for den voksende middelklassens manglende respekt
for de fattige.
– Middelklassen lukker øynene og nekter
å se fattigdomsproblemet i India. Det er
akkurat som det er noe skammelig med de
fattige. En dag vil de fattige starte en revolusjon her og da har jeg lyst til å se fjesene
til folk. Går millioner slumbeboere ut i gatene stopper Mumbai, sier Shetty.
Fakta
«Slumdog
Millionaire»
Britisk film fra 2008, regissert av
Danny Boyle. Filmen er basert på
boken «Gutten som hadde svar på
alt» av Vikas Swarup, og er spilt inn
i India. Filmen vant publikumsprisen
under Toronto internasjonale filmfestival i 2008. Senere vant den både
Golden Globe for beste dramafilm og
Oscar for beste film for 2008.
FRA FATTIG TIL RIK
Et stykke inn fra gaten 90 feet road står Jakob med armene i kryss. Han overvåker
arbeidet som pågår i et mørkt betongrom
fult av dampende maskiner, hvor svette arbeidere skyfler plastikk inn i maskinene.
For mange år siden var Jakob, som i dag er
i 60-årene, en av dem. I dag eier han den
store plastikkgjenvinningsfabrikken og er
sjef over et 50-tall arbeidere. Materialet
plukkes av søppelplukkere som Dilshah og
går via flere mellommenn før det havner
hos Jakob. I fabrikken hans vaskes materialet før det smeltes og blir til plastikk-pellets,
som deretter blir til nye produkter. Jakob
ler ved tanken på at det finnes folk som klarer seg på 100 000 kroner i året.
VIL FJERNE SLUMMEN: Myndighetene har satt i gang storstilte prosjekter for å fjerne
slummen og erstatte den med høyblokker. Familiene som kan vise papirer på at de bodde
i Dharavi før 1995, får 21 kvadratmeters leiligheter i nye syv etasjers blokkene som erstatning. For resten venter ingen kompensasjon for hjem og arbeid som snart blir borte.
3
8
PERSPEKTIV NR. 01.2014
– Hva er 100 000 kroner i dag? Det er
ingenting, sier Jakob, og forteller at han
har en årslønn som overstiger en million.
Jakob er langt fra den som tjener mest her.
SLUMMEN SKAL BORT
Imran kjenner mange. Både fattige, de som
har mer, og de som har mest. De fattigste
jobber for å overleve, de som har mer vil ha
mer, og de som er rike utnytter de fattige
for å bli enda rikere. Toppingen på bursdagskaken Dharavi er politikerne og myndighetene, som for lengst har bestemt at
Mumbai skal være en slumfri by.
Så lenge Imran kan huske, har myndighetene snakket om å kvitte seg med
Dharavi. Utallige businessmenn har vist
sin interesse for å være drivkraften bak
slumrehabiliteringen.
I 2004 godtok myndighetene tilbudet
fra arkitekt Mukesh Mehta, som under
ledelse av Slum Rehabilitation Authority
skal forvandle slummen til høyblokker.
Prislappen på rekonstruksjonen av det 2,2
kvadratkilometer store området er rundt
5,6 milliarder kroner og utviklingen skjer
sektorvis. Område etter område, hjem
etter hjem skal bort. Familiene som kan
vise papirer på at de bodde i Dharavi før
1995, får 21 kvadratmeters leiligheter i de
nye syv etasjers blokkene som erstatning.
For resten venter ingen kompensasjon
for hjem og arbeid som snart blir borte.
Slumrehabiliteringsprosjektet i Dharavi
blir den største urbane migrasjonen i Indias historie.
FLYTTES MED TVANG: Bak en enkel pult på et enda enklere kontor sitter Vinod Shetty. Han jobber i organisasjonen Acorn Foundation og bistår slumboere
som tvinges til å flytte. Han mener at det ville gått an å restaurere Dharavi, uten å tvangsflytte folk.
30 MILLIONER I OMSETNING
En glassdør skiller den klamme, røykefulle
Dharavi-luften fra den iskalde, luftavkjølte
luften inne på Ahmed sitt kontor. Det merkes at han er en viktig mann. De to Blackberry-telefonene dirrer om kapp på skrivebordet. Med gull rundt halsen og en massiv
Tissot-klokke rundt håndleddet, er Ahmed
en sterk kontrast til de svette småguttene
som kommer løpende hver gang han ringer
på en klokke. Som så mange andre her har
Ahmed opplevd fattigdom. I dag nyter han
storhetstiden som industrieier. Faren hans
var løpegutt som ung. I dag har familien en
av de største bedriftene i slummen. Den alt
for søte teen setter seg i halsen da Ahmed
forteller at bedriftens årlige omsetning ligger på over 30 millioner kroner.
ker flytende engelsk og er overbevist om
at det ikke skal mer enn hardt arbeid til for
å klatre til topps på den lange statusstigen.
Familien, som i dag er mangemillionærer,
har flere leiligheter i attraktive strøk som
de leier ut. Selv ønsker de å bli i Dharavi.
– Jeg er født og oppvokst her og trives
godt. Det er mange fordeler med å bo i
slummen. En ting er at du kan spare mer
penger. Her følger de store bedriftene
80/20 prinsippet, som betyr at 80 prosent av inntekten er “svart” og resten blir
skattelagt, sier Ahmed og smiler samtidig
som han putter munnen full av tyggetobakken Goa.
brukes til forvaringsrom og om noen dager
er han offisielt sjokoladeleverandør i området. Målet er at alle butikkene i Dharavi skal
bestille gjennom ham.
– Indere elsker søtsaker og det finnes
ikke en unge her som ikke kjøper sjokolade, sier Imran. Han er overbevist om
at bedriften kommer til å vokse raskt.
Han føler seg ikke truet av tanken på at
Dharavi en gang blir borte. Hvis Dharavi
forsvinner, vokser nye slumområder
fram og da åpner han butikk et annet
sted. Den tanken deler han med både
Shetty, Raju, Jakob, Ahmed, Dilshah og
mange andre.
80/20 PRINSIPPET
Ahmed gikk på skolen til niende klasse før
han bestemte seg for å arbeide. Han snak-
SJOKOLADEFABRIKK
Toppetasjen av Imran sitt hjem er oversvømt av sjokolade. Den nye overetasjen
VILJE, MOT OG DRØMMER
Barna står midt opp i et tårn av søppel.
Barn med skoleuniform passerer og noen
tømmer en svær bøtte med fiskebein,
eggeskall og gårdagens middag over de
nakne beina til Hamida, Dilshah sin eldste datter. Noen gutter ler og kaster stygge
blikk mot jentene som arbeider for å holde
byen ren. Dilshah er fattig, men klager aldri. Hun er full av mot og vilje og drømmer om en framtid for barna. Hun plukker
fram en pose som hun har gjemt sammen
med de andre tingene i hjemmet under
broen. I posen ligger en bankbok. Hun har
kjempet i mange år for å kunne åpne en
eget konto. Hun har ikke klart å spare fram
til nå, men hun prøver. En dag skal hun
og jentene bort fra gaten, søppel og fattigdom. Det blir ikke i dag, ikke i morgen,
men en dag. Fram til den dagen vil Dharavi
gi henne og mange millioner fattige håp
om en ny morgendag. n
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
3
9
Verden i dag
Foto: NTB/Scanpix
n n Folk over hele landet lengter etter politiske alternativer.
Foto: NTB Scanpix
KSHAMA SAWANT, nyvalgt og første sosialistiske bystyremedlem i Seattle
på nesten hundre årtil det amerikanske nyhetsprogrammet Democracy Now.
ZURICH: Demonstranter protesterer 9. februar mot den vedtatte loven som skal begrense innvandringen. I fjor ankom 80 000 nye innvandrere. Innvandrerbefolkningen utgjør nå 23 prosent av befolkningen og landet har den nest høyeste andelen innvandrerer i EU.
HVA VIL DE?
4
0
PERSPEKTIV NR. 01.2014
24 %
Mener USA utgjør den største trusselen mot verdensfreden.
Det viser en meningsmåling utført av WI N /Gallup International
i 65 land verden over. USA-frykten er størst i disse landene:
Russland: 54 %
Kina: 49 %
Bosnia: 49 %
Australia: 17 %
AFGHANISTAN
Varierende
fremmedfrykt
USA avblåser menings­
målingsprosjekt
I Storbritannia mener 43 prosent av befolkningen at innvandringskontroll er en av de
tre viktigste politiske utfordringene landet
står overfor, i følge en rapport fra det britiske forskningsinstitusjonen Ipsos MORI.
Rapporten tar for seg 19 land og bekymringen blant britene er langt større enn i de
øvrige landene, også i de som har en større
innvandrerbefolkning. I Australia er det 32
prosent som deler den samme bekymringen, 15 prosent i Sverige og én prosent i Polen og Brasil.
Britenes bekymring har liten sammenheng med den faktiske andelen innvandrere i landet. En meningsmåling viser at
britene anslår innvandrerbefolkningen til
over 30 prosent, mens de reelle tallene er
om lag syv prosent.
I Spania utgjør utlendinger omkring 11
prosent av befolkningen, men kun seks
prosent av de spurte mener at innvandringskontrollen er et stort problem.
Tall fra 2012 viser at Tyskland hadde
7,4 millioner innvandrere uten statsborgerskap, men kun 22 prosent så på dette
som et stort problem. Den største innvandrerbefolkningen i EU finner man i
Luxenbourg, Lichtenstein, Sveits, Kypros
og Latvia.
USA vil likevel ikke være med å finansiere meningsmålinger i Afghanistan i oppkjøringen til presidentvalget 5. april i år.
Bakgrunnen er, i følge Rauters, beskyldninger fra enkelte afghanske miljøer om at
USA forsøkte å manipulere den første meningsmålingen, foretatt i desember.
En talsmann for det amerikanskbaserte gruppen Democracy International
(DI) opplyser at DI og andre lignende
organisasjoner hadde planer om å gjennomføre flere meningsmålinger i Afghanistan som skulle trykkes i afghanske medier fram til presidentvalget i april.
– Uttalelser fra enkelte valgmyndigheter og kandidater viser at det er et visst
inntrykk av at meningsmålingsresultatene var partiske og tendensiøse. For å
unngå ytterligere oppfatning av at USA
blander seg inn i afghansk politikk, selv
om det er helt grunnløse antakelser, så
avbryter vi dette prosjektet, heter det i
en kunngjøring fra ambassaden.
USA har vært president Karzais viktigste støttespiller, også økonomisk. Den
senere tiden har Karzai i større grad inntatt en kritisk holdning til Washington for
å styrke sin politiske stilling og for å nå
frem i forhandlingene med Taliban.
En målingen utført i samarbeid
mellom Det hebraiske universitetet
i Jerusalem og Palestinian Center
for Policy and Survey Research
viser at israelere og palestinere er
enige i mye samtidig som det er
stor splittelse innenfor hver enkelt
gruppe. Her er noen av funnene:
Støtter
to-stats-løsning:
53% 63%
Foto: NTB Scanpix
INNVANDRING
JALALABAD: Nok et offer for en veibombe får behandling på sykehuset. Et barn ble drept og åtte
andre sivile ble såret i angrepet 8. februar i år.
AFGHANISTAN
Flere drepte sivile i 2013
Antallet sivile som ble drept i krigen i
Afghanistan i 2013 økte med 14 prosent,
skriver NTB, som viser til en fersk rapport fra FN.
Antall sivile ofre i Afghanistan i 2013
oppgis av FN til 2 959 drepte og 5 656
sårede.
Selv om begge sider bidrar til det økte
antallet drepte, mener FN at Taliban er
ansvarlig for rundt 75 prosent av dem.
De internasjonale styrkene sto ifølge FN
for 3 prosent av de sivile tapene.
Støtter full tilbaketrekning fra Vestbredden, med unntak av enkelte bosetningsblokker som til sammen utgjør
rundt 3 prosent av det okkuperte området, mot at palestinerne får et tilsvarende område i Israel:
52% 44%
Den gradvise tilbaketrekkingen av vestlige styrker gjør afghanske styrker mer
sårbare for angrep fra islamistiske opprørsgrupper. Kampene har bidratt til det
voksende tallet ofre, ifølge rapporten.
Den største enkeltårsaken til at folk
drepes er hjemmelagde bomber eller
miner som utløses når folk trår på dem
eller nær dem, eller når biler kjører
forbi. Bombene, som Taliban og andre
grupper bruker, står for en tredel av de
sivile ofrene.
Er motstandere av å
dele Jerusalem og gjøre Øst-Jerusalem til palestinsk hovedstad og
Vest-Jerusalem til israelsk
hovedstad:
68% 56%
Er motstandere av å gi palestinske
flyktninger og deres etterkommere rett
til å bo i en framtidig palestinsk stat, eller rett til økonomisk kompensasjon fra
Israel om de velger å bosette seg permanent i et annet land:
52% 50%
Stoler ikke helt på motpartens intensjoner:
84% 55%
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
4 1
VITNER FRA ET FOLKEMORD
I 1994 angrep en
hutumilits­gruppe
familien til Rachel
Mukantabana og
drepte to.
Emmanuel
Ndayisaba forteller
hvordan han tok
livet av de yngre
søstrene hennes.
I løpet av 100 grusomme dager i 1994 ble 800 000 tutsier drept i Rwanda. 20 år etter
folkemordet har PERSPEKTIV møtt ofre og overgripere som lever side om side.
TEKST: Lisbet Jære FOTO: Alfredo Durante
4
2
PERSPEKTIV NR. 01.2014
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
4
3
M
orgenen
den 9. april 1994 angrep en hutumilitsgruppe
hjemmet vårt. Familien
min og jeg flyktet til Nyamata-kirken, vi trodde vi
var trygge fordi vi gjemte oss der under en
massakre mot tutsiene i 1992. Dagen etter
startet massakren i Nyamata-kirken, overgriperne brøt seg inn og begynte å drepe.
Jeg og familien kom oss ut og flyktet i alle
retninger. To av søstrene mine ble drept.
Regnet trommer hardt på blikktaket til
det enkle huset på landsbygda 20 km sør
for hovedstaden Kigali. Innimellom buldrer tordenen, lyspæren som henger i en
kabel i taket svaier som en pendel. Rachel
Mukantabana forteller sin historie fra folkemordet: En historie så full av ondskap
at den blir virkelighetsfjern, det dannes
bilder på netthinna som ligner scener
fra en skrekkfilm, uten pause eller stoppknapp. Historien er full av blod, skrik, av
menn som parterer kropper med macheter ,«den fattige manns sverd». Men det
er ikke bare én massemorder, det er tusenvis av dem, de bryter seg inn i hus, til
og med kirker, voldtar, torturer. Heltene
er fraværende, verdenssamfunnet sviktet rwanderne totalt under folkemordet i
1994. «Det er ingen djevler igjen i helvete –
de er alle i Rwanda» sto det over en forside
i Time Magazine.
Juvénal Habyarimana, som hadde styrt takelse folkemordet. Folk ble drept over
Rwanda på en totalitær måte siden 1973, alt, av skremmende mange. Folkemordet
skutt ned. Det skulle bli startskuddet for i Rwanda reiser et ubehagelig spørsmål:
folkemordet i det lille landet midt i Afrika. Hvorfor deltok tusener av mennesker som
– En million døde, 300 000 foreldreløse aldri hadde tatt liv før i en masseslakt?
barn, en halv million enker og tre millio- Tortur var svært utbredt, folk ble brent lener på flukt, Dette var Rwanda i 1994. vende, hakket i biter, slått i hel, små barn
Landet var helt ødelagt etter folkemordet, smadret i veggen.
ikke bare politisk, sosialt og økonomisk,
– Vi flyktet til en annen kirke, til Ntamen også mentalt. Det fantes ingen tillit, rama. Men så skjedde det samme her,
befolkningen var
overgripere brøt
traumatisert. Lanseg inn. De fleste
det lå så langt nede n n Historien er full av
ble drept. Jeg var i
i ruinene at mange blod, skrik, av menn
kirken hele natten,
trodde Rwanda
jeg overlevde fordi
som parterer kropper
jeg lot som om jeg
aldri kunne reises som en nasjon med macheter, «den
var død. De stakk
med spyd i mennesigjen, sier Jean fattige manns sverd».
kene som lå der for
Baptiste Habyalimana, og legger til:
å være sikre på at
Hvordan kunne en i det hele tatt tenke på ingen overlevde. Jeg ble også stukket med
spyd, så lå jeg der såret blant alle de døde
forsoning?
Habyalimana er leder for National unity kroppene.
and reconcilation commission (NURC). InI samme rom som Rachel sitter en annen
stitusjonen har vært en hjørnestein i opp- kvinne som også overlevde folkemordet.
byggingen av Rwanda siden oppstarten i Her er også to menn som snart skal komme
1999.
med helt andre vitnesbyrd. De var på den
I boken «When victims become killers» andre siden. Mens Rachel Mukantabana
sammenligner Mahmood Mamdani folke- forteller om hvordan hun var den eneste
mordet i Rwanda med holocaust. Der er levende blant døde, skal en av mennene,
en viktig forskjell: Under nazistenes fol- Emmanuel Ndayisaba, fortelle hvordan
kemord på jødene og sigøynerne ble kon- han ble en morder.
sentrasjonsleirene installert på avsidesligKOLLEKTIVT FOLKEMORD
gende steder, og drapene ble utført av et ET VITNESBYRD
Den 6. april 1994 ble flyet til president fåtall. I Rwanda særtegner kollektiv del- Sola trenger gjennom skuddhull i vegger
og tak i kirken Nyamata 35 km
sør for Rwandas hovedstad Kigali. Det er akkurat nok lys i kirVITNESBYRD: Skjeletter, hodeskaller, kister og blodstenkte klær fyller kirken i Nyamata for å vitne om
kerommet til at en besøkende
drapene på 10 000 uskyldige sivile tutsier for 20 år siden.
blir vitne til at kirken var åsted
for et av de mest brutale folkemord i verdenshistorien. Det
virker som det meste har ligget
urørt her siden Rachel klarte å
flykte fra massakren for 20 år
siden. Alterduken har en brun
oksidert farge, det er størknet
blod. Ofrenes klær ligger i hauger på benkene. I kjelleren er
det en makaber utstilling av
hodeskaller, en av dem med et
spyd, et vitnesbyrd på hva som
skjedde. Her ligger også et skjelett av en kvinne ved siden av
et langt spyd, det ble kjørt opp
gjennom kvinnens vagina. Bak
kirka er det en massegrav, den
som våger seg under jorda vil
se hyller fulle av knokler, lev4
4
PERSPEKTIV NR. 01.2014
VITNESBYRD: Skjeletter, hodeskaller, kister og blodstenkte klær fyller kirken i Nyamata for å vitne om drapene på 10 000 uskyldige sivile tutsier for 20 år
siden.
ninger fra de 10 000 menneskene som ble
drept i og ved kirka. Guiden viser rundt
og forteller, men vil helst ikke at det skal
tas bilder. Bilder er blitt misbrukt av ekstremistiske hutuer til villedende informasjon, forklarer han. Guiden er vennlig,
men skeptisk og alvorlig. Som en bistandsarbeider som hadde jobbet lenge i Afrika
sa: «I Rwanda er menneskene alvorlige, det
er lite sang og musikk sammenlignet med
mange land i Afrika».
To av Rachels søstre ble drept her i Nyamata, mens 16 år gamle Rachel kom seg levende fra begge massakrene i kirkene Ny-
amata og Ntarama. Hun fortsatte flukten:
– Jeg visste at mange tutsier skjulte seg
i en dal i nærheten. Der var det flom, jeg
husker jeg sto med vann til halsen. Først
holdt overgriperne seg unna på grunn av
flommen, men i slutten av april kom de i
busslaster og omringet dalen. De hogget
bort alle busker og trær slik at ingen kunne
skjule seg. Enda flere ble drept… Vi klarte
ikke skjule oss lenger, familien delte seg for
å øke sjansen for at noen av oss overlevde.
De tvang mennesker til å ta av seg klærne,
torturerte dem før de drepte dem …jeg så
alt dette …
Et par ganger mens Rachel forteller om
terroren i dalen, begynner hun å le. Det
virker som om hun gjør det for å slippe å
gråte. Nå trommer det så kraftig på taket
på grunn av regnet at vi må sette oss tettere sammen for å høre hva hun forteller.
Trestolene er vonde å sitte på.
Å HÅNDHILSE PÅ DJEVELEN
«Shaking hands with the devil», boken
til general Roméo Dallaire som ledet FNs
fredsbevarende styrker UNAMIR i Rwanda,
er et av de mest kjente vitnesbyrd fra folkemordet. I detalj informerer boken hva som
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
4
5
Fakta
Rwanda
KENYA
DR CONGO
TANZANIA
■■ HOVEDSTAD: Kigali
■■ FOLKETALL:
Om lag 10 millioner
■■ FLYKTNINGER:
Over 107 000 i eksil
■■ FOLKEGRUPPER:
Hutuer (85 %), tutsier (14 %) og
Twai (1 %)
n n En assistent
til generalsekretær Boutros-Ghali
forsikret oss om
at Sikkerhetsrådet hadde vært
fullt informert.
Men sannheten
var at bare noen
få utvalgte var
informerte.
ASTRID SUHRKE, Forsker ved
Christian Michelsens institutt
4
6
PERSPEKTIV NR. 01.2014
skjedde under de katastrofale månedene,
først og fremst om FNs svik. Dallaire er rasende på FN og verdenssamfunnet, spesielt
på Frankrike, Belgia og USA.
11. januar 1994 sendte Dallaire en telefaks til FNs hovedkvarter i New York om
at mektige grupper planla nedslaktingen
av tutsiene. Opplysningene kom fra en informant i hutumilitsen Interhamwe: «Vår
informant sier militsen bygger opp en kapasitet til å drepe opptil tusen tutsier i løpet av 20 minutter.»
I lange mørke kvelder mens folkemordet
pågikk skrev Dallaire brev til FN der han
ba om forsterkninger og utvidet mandat.
«Hva mer kunne jeg fortelle dem enn jeg
allerede hadde beskrevet på en grusom
måte? Lukten av død i den varme sola, fluene, larvene og hundene som hadde en
dødens fest i gatene. Av og til følte jeg at
lukten gikk inn i porene på huden min. Jeg
spurte – hvor var Gud i denne skrekken?»,
sier Dallaire i et intervju i dokumentarfilmen The ghost of Rwanda.
Brevene ble skrevet til ingen nytte. Den
20. og 21. april stemmer FNs sikkerhetsråd for å trekke 90 prosent av soldatene
ut av Rwanda, rundt ei uke etter at Rachel
hadde overlevd blant de døde i Ntarama-kirken. Dallaire står igjen med en dårlig utrustet styrke på 450 mann. Hver dag
kjører han gjennom byen med fare for eget
liv. Han var en av de få vestlige som var
igjen i Rwanda under folkemordet.
Dallaire mente FN kunne ha stoppet folkemordet om de bare hadde fått forsterkninger.
I mange år led Dallaire av posttrauamtisk stressyndrom. Han klandret seg selv
for at han ikke hadde gjort mer, til tross
for at han reddet flere tusener. Boken som
ble utgitt for vel 10 år siden skulle fungere
som terapi.
FNS UNNFALLENHET OG TÅKELEGGING
Forsker ved Christian Michelsens institutt,
Astrid Suhrke, var like i etterkant av folkemordet med i et internasjonalt forskningsprosjekt som forsket på FNs og verdenssamfunnets rolle. Hun møtte Dallaire flere
ganger, og intervjuet blant annet Kofi Annan, som da ledet Sekretariatets avdeling
for fredsbevarende operasjoner.
– Iqbal Riza, Kofi Annans nestkommanderende, nektet for å ha mottatt telegrammet Dallaire sendte 11. januar. Senere oppdaget vi at han hadde diskutert det inngående med Annan og flere andre. Det var
ikke den eneste løgnen, sier Suhrke.
Et annet spørsmål var hvorvidt Sekretariatet hadde informert Sikkerhetsrådet
om telegrammet.
– En assistent til generalsekretær
Boutros-Ghali forsikret oss om at Sikkerhetsrådet hadde vært fullt informert. Men
sannheten var at bare noen få utvalgte var
informerte.
Suhrke har eksempler nok på hvordan
ulike FN-organer var opptatt av å viske ut
spor og skylde på hverandre. I et intervju
hun hadde med Annan i 1996 sa han: «Vi
var maktesløse, det var Sikkerhetsrådet
som bestemte.»
– Vi forskere møtte dekkoperasjoner og
tåkelegging, sier Suhrke
Å KALLE EN SPADE FOR EN SPADE
Til tross for at alle bevis lå klare for dagen
unngikk FN taktisk å bruke ordet «folkemord» om Rwanda. Amerikanske parlamentarikere skal til og med ha fått forbud
mot å bruke ordet. Ifølge Folkemordskonvensjonen har land som har signert den
plikt til å gripe inn ved folkemord.
Mens FN nektet å ta ordet folkemord i sin
munn pågikk det i høyeste grad i Rwanda.
Bare 20 prosent av tutsiene overlevde.
Rachel Mukantabana, som hadde kommet
seg levende fra to massakrer i kirker og nå
var omringet av hutumilitser, fortsetter sin
beretning:
– Jeg sa til dem: «Jeg tilhører ikke denne
etnisiteten. Bare se på nesen min, jeg er
hutu». Men min yngre søster ble drept med
et spyd, hun var 11 år gammel. De trodde
ikke meg heller, de ville se hendene mine,
de tvang meg til å trekke opp skjørtet slik
at de fikk se beina mine. De sa: «Du lyver,
du tilhører tutsiene», en mann slo til kneet
mitt med en klubbe, han skulle til å drepe
meg. Da sa lederen for gruppen: Ikke drep
henne, jeg skal ta henne med meg hjem.
I 1999 ba Kofi Annan om unnskyldning
for FNs unnfallenhet. Utenfor Rwanda er
det likevel Frankrike som har flest liv på
samvittigheten. De støttet huturegimet
både militært og økonomisk på 90-tallet.
Ifølge Kigali Genocide Memorial Center
deltok franske soldater i veiblokkeringer,
der de ba om identitetskort for å skille ut
tutsiene.
– Like etter folkemordet var det ikke
mange som visste at Frankrike aktivt
hadde støttet Habyarimanas regjering. Vi
fikk beskjed fra den franske regjeringen
om å endre denne informasjonen i rapporten. Det gjorde vi ikke, sier Suhrke.
– JEG HADDE BLITT ET MONSTER
– Jeg hadde følelsen av at jeg hadde blitt et
monster. Jeg kjente de sju menneskene jeg
drepte første dagen, de var mine naboer.
Den andre dagen drepte jeg en sykepleier,
jeg husker ham fordi han hadde behandlet meg en gang jeg var syk. Jeg var medlem av et kirkekor, så ble jeg en morder.
Jeg kan ikke forklare det, sier Emmanuel
Ndayisaba.
– Jeg drepte også et barn, jeg drepte hennes to søstre. Emmanuel mener søstrene
til Rachel. Rachel sitter bare noen centimeter fra ham. Hun ser stivt foran seg. Det
begynner å bli mørkt ute. Vitnesbyrd fra
folkemord er vanskelige å fordøye, lufta
er stinn av spenning.
Emmanuel forklarer at han trodde på
regjeringskampanjen før folkemordet om
at tutsiene var farlige. Han var vant til å
adlyde autoritetene. Han deltok også fordi
han fryktet for eget liv om han nektet å
delta. På slutten av folkemordet bestemte
han seg for at han ikke lenger kunne leve
med det å være en morder.
– Jeg orket ikke mer, jeg fikk ikke fred,
og meldte meg til Rwandas patriotiske
front (RPF). De sa til meg: Gå hjem, den
timen da du vil måtte stå ansvarlig for dine
handlinger skal komme. I 1997 kom de for
å arrestere meg. Jeg sov så dårlig, drømte
om mennesker jeg hadde drept. Fortsatt
har jeg slike drømmer.
Rwanda hadde ikke nok kapasitet til å
dømme alle som satt i fengsel etter folkemordet, og de som innrømmet skyld og anger fikk gå fri etter noen år. Emmanuel ble
løslatt i 2003. Han var en av grunnleggerne
av en organisasjon for tidligere fanger som
ville gjøre opp for seg og hjelpe ofre for folkemordet. Blant tiltakene var husbygging.
Emmanuel hadde drept søstrene til
Rachel, men døden klarte aldri å fange
Rachel. Etter at de fant henne i dalen og
lederen for hutumilitsen sa at han ville ta
henne med seg hjem, klarte hun nok en
gang å rømme. Hun fant også foreldrene
sine, de var såret, men i live.
FORSONINGENS KUNST
20 år etter folkemordet er Rwanda blitt en
mester i både forsoningsarbeid og utvikling. Erindring, sannhet, rettferdighet, tilståelser og tilgivelse er stikkord.
– I en periode var det snakk om å dele
Rwanda i hutu- og tutsiland, det var en ide
n n Vi måtte forandre tankesettet til
befolkningen, få dem til å se på seg selv
som rwandere.
JEAN BAPTISTE HABYALIMANA, direktør for forsoningskommisjonen NURC
fra Europa. Men lederne mente at dette
ikke var en god løsning, fra begynnelsen av
hadde de en visjon om fellesskap og enhet,
sier Jean Baptiste Habyalimana, direktør
for forsoningskommisjonen NURC.
Rwanda har utviklet en egen modell basert på rwandiske tradisjoner. Et av initiativene er Umuganda. Den første lørdagen
i måneden samles Rwandas 11 millioner
innbyggere til dugnadsarbeid noen timer
på formiddagen. Det er obligatorisk, selv
for presidenten.
– Vi måtte forandre tankesettet til befolkningen, få dem til å se på seg selv som
rwandere. Vi begynte på grasrota med å
arrangere dialoggrupper. Her snakket man
om bakgrunnen for folkemordet – fra dårlig lederskap, til rasistiske myter og fattigdom. Vi diskuterte også hva som ligger i
det å være hutu eller tutsi.
Like etter folkemordet ble de gamle
identitetskortene, der det sto om en var
hutu, tutsi eller twa, eliminert. Fra nå av
var alle rwandere, det ble forbudt å snakke
om etnisitet.
– Etter folkemordet levde overgripere og
overlevende side om side. Vi hadde nok av
bevis på at folk var i stand til å drepe hverandre, så kurs i konflikthåndtering ble en
svært viktig del av programmet, forteller
Habyalimana.
Utfordringene var enorme. Én var alle
de medvirkende til folkemordet. Mange
hadde rømt, andre var gått fri og 120 000
satt i fengsel.
– Dersom vi skulle straffe alle ville det ta
100 år. Derfor bestemte vi oss i 2001 for å
bruke en gammel rwandisk rettsordning
som vi kaller gacaca.
Det ble valgt 15 000 dommere lokalt,
de var personer med spesiell integritet,
og hele lokalmiljøet skulle få si sin mening under rettssakene. For mange ofre
ble dette første mulighet til å finne ut hva
som hadde skjedd med drepte familiemedlemmer. Det var gjennom gacaca-systemet
Rachel fikk vite hvem som hadde drept de
to søstrene i Nyamata.
KAGAME SER OSS…
Bak Habyalimanas skrivebord kikker president Kagame ned på oss gjennom brilleglassene. Hans kontor er ikke noe unntak,
på hvert offentlig kontor er det et portrett
av presidenten. Kagame ledet hæren som
stoppet folkemordet i juli 1994. Han ble
forsvarsminister, visepresident og så president i 2003. I 2010 ble Kagame gjenvalgt
med 93 prosent av stemmene. ParlamentsNR. 01.2014 PERSPEKTIV
4
7
PRESIDENT: Paul Kagame ledet tutsi-militsen som under borgerkrigen inntok hovedstaden Kigali i 1994. Etter borgerkrigen og
folkemordet ble det inngått en avtale som gjorde Kagame til visepresident, og senere president i 2000. Han vant en overlegen
sier ved presidentvalgene i 2003 og 2010.
ØKT SENSUR: I følge organisasjonen Reportere Uten Grenser har Rwandas
myndigheter klart å sette en stopper for nesten all kritisk presse. Journalister er drept og flere uavhengige aviser utgis i eksil.
valget i september 2013 hadde en svimlende oppslutning på 98 prosent.
Mens det fins nok av eksempler på afrikanske presidenter som skor seg på folks
fattigdom og bistandsmidler, er Kagame
av dem som sitter oppe til klokka tre om
natta og leser utviklingsrapporter fra landets distrikter. Han setter ambisiøse mål
om å redusere fattigdom, bedre utdanningen og få i gang økonomien. Imponerende
mange av dem blir nådd. Rwanda er gjennomorganisert fra høyt til lavt, fra stat til
den minste organisasjonsenheten, som
består av ti husstander. Men uansett hvor
en er i Rwanda får enn en merkelig følelse
av at presidentens øyne følger en.
Kagame, som vokste opp i en flyktningleir i Uganda, har kjent Vestens dobbeltmoral på kroppen. Det er kanskje ikke
så rart at han kan bli provosert når europeiske journalister eller andre «vestlige
eksperter» kritiserer han for å ikke holde
seg til vestlige normer for demokrati. Det
er bare 20 år siden 800 000 millioner tut-
øst i Kongo på grensen til Rwanda. s Regjeringen i Kigali benekter alle anklager.
Forholdet mellom Rwanda og Kongo er
spent. Rwandiske styrker gikk inn i Kongo
i 1998, fordi presidenten ikke innfridde
forventningene om å ta knekken på hutumilitsen. Ni afrikanske land ble involvert i
det som kalles Afrikas første verdenskrig.
Omkring fem millioner kongolesere ble
drept direkte eller indirekte av krigshandlingene. Krigen sluttet i 2003, men øst i
Kongo har freden latt vente på seg.
I et intervju med Aftenposten i januar
hevder han at invasjonen i 1994 var en del
av en langsiktig plan.
– Paul Kagame og hans menn vil ikke
bare ha Rwanda, de ønsker å skaffe seg
adgang til en del av Kongo og mineralene
som finnes der. Rwanda lurer fremdeles
verdenssamfunnet, men de senere år
har stadig flere fått øynene opp for det
som foregår, sa han, og sammenlignet
Rwanda med en vulkan som venter på
et utbrudd.
HOTELLDIREKTØREN
Paul Rusesabagina er etnisk blandet rwandeser. I 1994 var han direktør ved Hotel
Mille Collines i Kigala. Han ble senere
verdenskjent for å ha reddet alle de 1269
tutsiene som hadde søkt tilflukt på hotellet. Biografien hans En ganske alminnelig
mann var utgangspunktet for den Oscarnominerte filmen Hotel Rwanda. I dag bor
han i eksil Belgia og USA og er en hard kritiker av president Kagame.
GODE VENNER?
Rwanderne lever altså i dag i fred med
hverandre uavhengig av hvilken etnisk
gruppe en tilhører. Alle er rwandere, ferdig med det. Men er det slik?
Dette er det svært få som vil snakke om i
Rwanda, men så er det også mer eller mindre forbudt. Jean Kagabo fra en organisasjon for overlevende etter folkemordet, tør
å skrape på overflaten.
– Folk har tilgitt, ikke fordi de vil, men
4
8
PERSPEKTIV NR. 01.2014
n n Kagame, som vokste opp i en flyktningleir
i Uganda har kjent vestens dobbeltmoral på
kroppen.
sier ble drept, hvem vet hva som spøker i
kulissene.
ØKENDE KRITIKK MOT KAGAME
Rwandas president er beundret og respektert, men også fryktet og kritisert. En rapport fra Commonwealth Human Rights Initiative fra 2009 kritiseres regjeringen for
å undertrykke opposisjonen og ytringsfriheten.
Den samme rapporten kritiserer også
regjeringen for overgrep begått av rwandiske tropper i nabolandet DR Kongo.
FN og Human Rights Watch har anklaget
Rwanda for å stå bak opprørsgruppen M23,
som nylig la ned våpnene etter å ha kjempet
NÅ ER ALLE RWANDERE: Under folkemordet i 1994 ble identitetskort avgjørende for om man fikk leve eller bli henrettet. I dag er den offisielle benevnelsen hutu og tutsi avskaffet. I dag betegnes alle som rwandere.
fordi de ikke har noe annet valg. Vi er et
bitte lite land, folk må leve med de naboene de har. Folkemordet står fortsatt friskt
i folks hukommelse, sier Kagabo. Han mener rwanderne bærer på mye undertrykt
hat og hevntanker.
30 prosent mener det er forskjellen
mellom rik og fattig som fører til størst
splittelse mellom rwandere i dag, mens
22 prosent mener det er etnisk gruppe.
40 prosent av befolkningen tror det kan
skje et nytt folkemord dersom det ligger til rette for det, ifølge en rapport fra
NURC.
- En ting er hva du ser her i Kigali og hva
de ønsker å vise til deg som er utlending.
I landsbyene vet alle hvem som er hvem.
Politikerne må være sterke, de må ha kontroll over det som skjer. For dette er som
et hus fullt av krutt, dersom det tennes på
vil det ikke slutte å eksplodere.
- MYE KUNNE VÆRT SAGT
– Jeg visste ikke at det var Emmanuel som
drepte de to søstrene mine, jeg fant det ut
under Gacaca i 2005. Vi er naboer. Først
ble jeg veldig sint, det er en normal reaksjon i en slik situasjon. Men så begynte vi å
jobbe sammen i ulike prosjekter, blant annet med å bygge et forsamlingshus. Vi fikk
også kurs i forsoningsarbeid. Det hjalp oss
til å forstå hverandre.
Rachel og Emmanuel sitter stadig tettere. Det er mørkt ute, det haster å avslutte
møtet før det blir for sent.
– Vi fikk lære om vårt lands historie, det
tok lang tid å forstå det. Men etter hvert
forsto vi at vi har vært ofre for et rasistisk
system. Vi har lært hvordan vi skal tilgi,
sier Rachel.
– Det er så mye som kunne vært sagt, du
skulle hatt mer tid så kunne du fått sett alt
det vi holder på med, sier Emmanuel.
Så begynner de å snakke om alle aktivitetene de har gjort sammen, dialoggrupper, husbygging, grønnsaksdyrking…én
drapsmann og én overlevende fra folkemordet. n
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
4
9
Imponerende utvikling
Fattigdomsreduksjon, økonomisk vekst og utdanning for alle Rwanda er ord som brukes
om Rwandas utvikling de siste to årtiene.
Kan Rwanda kalles Afrikas Singapore? Det
spørsmålet stiller The Economist i en artikkel. De mener landet har for lite ressurser
og kvalifisert arbeidskraft til å kunne få et
slikt kallenavn, men trekker likevel fram
mange positive trekk. De belønner president Kagame for en dramatisk forbedring
i Rwandas institusjoner i de senere årene,
og spesielt for lav korrupsjon. I motsetning
til mange av nabolandene har rwanderne
tillitt til institusjonene. Kriminaliteten er
lav. Rwanda har i de siste årene hatt en årlig økonomisk vekst på åtte prosent. Fra
2001 til 2011 gikk fattigdommen ned med
nesten 15 prosentpoeng, fra 59 til 45 prosent. Mesteparten av fattigdomsreduksjonen kan en takke forbedringer i landbruket for, mener Verdensbanken.
Det er enkelt og oversiktlig å starte business i Rwanda for internasjonale investorer. Ifølge Veiledningskontoret for næringsutvikling i utviklingsland har Rwanda
kanskje de beste rammebetingelsene for
næringslivet i hele Afrika.
Infrastrukturen i Rwanda før folkemordet var fraværende. I dag kan en reise
rundt i hele landet som kalles de tusen åser
land, på asfalterte veier av god standart.
Og i Kigali er det hektisk konstruksjonsaktivitet. Mens Hotel des Milles Collins, verdenskjent fra filmen Hotel Rwanda for å
skjule tutsier under folkemordet, før var
et av få steder en kunne overnatte og gå
ut, popper det nå opp restauranter, utesteder og kafeer. På Bourbon cafe har de
i tillegg til god rwandisk kaffe, fortsatt en
viktig eksportvare og trådløst internett –
som fungerer til tider.
UTFORDRINGER I KØ
Men utfordringene står i kø. En ting er den
raskt voksende befolkningen. 90 prosent
av befolkningen lever av jordbruk, og åkerlappene ligger tett i tett. Tilgangen til jord
er knapp i et av verdens tettest befolkede
land, og det blir også sett på som en av årsakene til folkemordet. Og fortsatt lever 24
prosent i ekstrem fattigdom. Rwanda er
fortsatt sterkt avhengig av bistand.
TIKKENDE BOMBE
– Unge under 25 år utgjør 60 prosent av
befolkningen i Rwanda. Fordelen er at
vi har mye ung arbeidskraft. Men dessverre vil det være en bombe om vi ikke
klarer å skaffe jobber til dem, sier minister for fag- og yrkesopplæring, Albert
Nsengiyumva.
Fag- og yrkesopplæring er et prioritert
satsingsområde i Rwanda, men sektoren
må slåss med myter fra kolonitiden om at
yrkesopplæring er for de lavere klassene.
– Økonomien mangler kvalifisert arbeidskraft og må importere fra nabolandene eller fra Asia, sier Nsengiyumva.
Det er også noe annet som bidrar til økning av BNP: Litt etter litt begynner turistene å oppdage Rwanda. Mange reiser til
det vakre vulkanområdet i nord på grensen til Uganda for å se fjellgorillaer. n
5
0
PERSPEKTIV NR. 01.2014
En blodig historie:
■■ 1899: Rwanda og Burundi ble
en del av Tysk Øst-Afrika.
■■ 1916: Tyskland mistet koloniene under 1. verdenskrig, og de to
kongedømmene kom under belgisk
kontroll.
■■ 1920: Fra 1920 fikk Belgia ansvaret for å styre Rwanda og Burundi som et mandatområde under
Folkeforbundet.
■■ 1935: Det belgiske styret favoriserte sterkt tutsi-gruppen og
rwanderne ble tvunget til å bære
identitetskort som viste om de var
hutu, tutsi eller twa.
■■ 1950: På 1950-tallet ble klasseskillen myket opp til fordel for
hutuene og det ble dannet politiske
partier med etnisk tilhørighet.
■■ 1959: Det første omfattende
opprøret basert på etniske og sosiale skillelinjer. Fra 1959 til 1973
flyktet om lag 700 000 tutsier til
nabolandene.
■■ 1960: Ved lokalvalgene vant
hutupartiet PARMEHUTU et overveldende flertall.
■■ 1961: Hutu-ledere erklærte
Rwanda som en selvstendig republikk. Ved parlamentsvalget fikk
PARMEHUTU fikk 78 % av stemmene.
■■ 1962: Rwanda ble en selvstendig republikk med Grégoire Kayibanda som president.
■■ 1963: En tutsi-gerilja gikk inn i
Rwanda fra Burundi, men ble slått
ned.
■■ 1969: Kayibanda ble gjenvalgt
og PARMEHUTU vant alle setene
i nasjonalforsamlingen. Diskrimineringen av tutsier fortsatte under det
nye regimet.
Western Sahil, ara
2014
from the Norwegian
Refugee Counc
OCCUPIED COUNTRY,
2
DISPLACED PEOPLE ››
Lær mer om konflikten i Vest-Sahara.
Dette er en oppdatert versjon av rapporten
med samme navn fra 2008. Rapporten tar
for seg den siste utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Vest-Sahara, som er
annektert av Marokko.
19.12.13 13:01
a_2014.indd 1
FH_tema_VestSahar
innsatt en militær observatørgruppe fra Organisasjonen for afrikansk
enhet (OAU).
■■ 1993: Nye etniske sammenstør og omlag én million mennesker
flyktet sørover i landet og til Tanzania og Uganda. FN utplasserer en
observatørstyrke (UNOMUR) på
ugandisk side for å påse at FPR
ikke fikk militære forsyninger den
veien.
■■ 1994: 6. april ble flyet til president Habyarimana skutt ned og det
omtalte folkemordet startet noen
timer senere. Det er fortsatt usikkert hvem som sto bak. De fleste
mener det var hutuekstremister i et
påskudd for å starte det planlagte
folkemordet.
VEST-SAHARA:
REPORTS
A thematic report
■■ 1973: Hærsjefen, Juvénal Habyarimana, tok makten i et militærkupp. All politisk virksomhet ble
forbudt.
■■ 1990: Front patriotique rwandais (FPR) invaderte Rwanda. Invasjonen skjedde med stilltiende
samtykke fra ugandiske myndigheter, og med våpen fra den ugandiske hæren.
■■ Habyarimana fikk militær assistanse fra Belgia og Frankrike, og
med hjelp fra kongolesiske (zaïrske) styrker ble FPR stanset bare
sju mil fra Kigali. Etter dette gikk
FPR over til geriljakrigføring fra baser ved den ugandiske grensen.
■■ 1991: Grunnlovsendring og innføring av flerpartisystem.
■■ 1992: Det ble dannet en koalisjonsregjering, der også tutsier tok
og det ble inngått en våpenhvile og
Last ned rapporten GRATIS på flyktninghjelpen.no
eller bestill via [email protected].
KVINNESTEMMER: En kvinne har nettopp avgitt sin stemme under parlamentsvalget i september i fjor.
Resultatet ble over over 63 prosent kvinner i parlamentet.
F Ns kvinnekonferanse i Beijing
i 1995 satte som mål at minst
30 prosent av verdens parlamentsmedlemmer skal være
kvinner. Dette ble grunnlovsfestet i Rwandas grunnlov fra 2003. Men
mens mange land ligger langt unna å nå
dette minstekravet, besitter kvinner 51 av
80 seter i parlamentet i Rwanda etter valget i september 2013. Rwanda er det eneste
landet i verden som har mer enn halvparten kvinner blant de folkevalgte representantene, og ligger foran Andorra, Cuba og
Sverige på de neste plassene.
– I svært mange land er minstekravet
til 30 prosent kvinner i parlamentet lovfestet, men loven respekteres ikke. Her
i Rwanda står lov og rett sterkt, det som
står i loven blir implementert, sier Connie
Bwiza, fra regjeringspartiet Rwandas patriotiske front (RPF).
STADIG FLERE KVINNER
En av de første ofrene for folkemordet,
Agathe Uwiringiyimana, var også Rwandas første kvinnelige statsminister. Statsministeren og 10 belgiske soldater fra FNs
fredsbevarende styrker ble drept i hjemmet hennes den 7. april. Etter folkemordet i
1994 ble det dannet en koalisjonsregjering.
Det første demokratiske valget både på president og parlament ble holdt i 2003. Connie Bwiza har vært med i regjeringen siden
1999, da var kvinneandelen så lav som 12
prosent. Kvinneandelen har siden økt år
Flest kvinner i
parlamentet
Ingen land i verden har høyere kvinneandel i parlamentet enn Rwanda, hele
63,7 prosent. Men på de lavere nivåene er ikke kvinner like godt representert.
TEKST: Lisbet Jære FOTO: Alfredo Durante
5
2
PERSPEKTIV NR. 01.2014
Fakta
Afrika og verden
20+
Over hele Afrika sør for Sahara er
den gjennomsnittlige kvinnerepresentasjon i parlamentene 20,8 prosent, sammenlignet med 20,3 prosent i gjennomsnitt i verden.
for år, og i den forrige regjeringen utgjorde
På veggen bak Bwiza i parlamentsbygkvinnene 56,2 prosent.
ningen er det skuddhull. Den politiske le– Den høye kvinneandelen kan forklares delsen ser ingen grunn til å slette ut minut i fra ideologi og godt lederskap. I et dik- nene fra folkemordet. Bwiza vokste opp
tatorisk regime, slik vi hadde før folkemor- som flyktning i Uganda, og var engasjert i
det, vil kvinner alltid bli diskriminert og RPF-bevegelsen som ble startet av tutsiske
ekskludert. Men i et godt regime der alle flyktninger på slutten av 80-tallet. Bakborgere har like muligheter, vil kvinnene grunnen som flyktning motiverte henne
naturlig nok bli med, sier Bwiza. Hun me- til å gå inn i politikken. Hun visste hvordan
ner de har mye å takke president Kagame det føltes å være ekskludert, nå ville hun
jobbe for inkludefor.
At prioritering
ring.
Det er vanskeav likestilling er n n Nå garanterer
lig å dokumentere
en politikk som regjeringen utdanning
flere kvinkommer fra øverfor alle, og likestillingen hvorvidt
ste hold, bekrefter
nelige parlamentap a r l a m e n t a r i s k blir innprentet i
rikere har endret
talsmann Augustin undervisningen.
den politiske agenHabimana.
daen. Men de kvinnelige politikerne
– Det tar tid å forandre holdningene i en kultur. Før folke- får æren for at Rwanda i dag har et solid
mordet var ikke kvinner involvert i poli- lovverk når det gjelder arv, like rettigheter
tikken. De skulle passe hjemmet og føde til jord, og vold mot kvinner. Kvinnene har
barn, det var det. For å forandre på disse også bedre kontakt med grasrota, ifølge en
holdningene må en starte med utdannin- studie fra Parliamentary Affairs.
gen. Tidligere var det slik at i fattige familier som ikke hadde råd til utdanning, var INGEN LIKESTILLING PÅ LAVERE NIVÅ
det alltid guttene som fikk studere. Nå ga- Til tross for den høye andelen kvinner i
ranterer regjeringen utdanning for alle, parlamentet, er kun 36,6 prosent av minisog likestillingen blir innprentet i under- trene kvinner. I senatet er det flere menn
visningen.
enn kvinner. Det står dårligere til dess lenger ned i institusjonshierarkiet og lenger ut
I BRESJEN FOR FREDSARBEID
på landsbygda en kommer.
Erfaringene fra folkemordet er en viktig
75 prosent av alle guvernører og 93,7
faktor som spiller inn på den høye kvin- prosent av alle ordførere er menn. Kun
neandelen blant parlamentarikerne. En 5,9 prosent av rektorene i grunnskolen
faktor er at de fleste medvirkende og over- kvinner, ifølge National Gender Statistics
griperne var menn. Det var også langt flere Report fra 2013.
menn enn kvinner som ble drept, kvinner
Forskningsinstitusjonen Institute for Seutgjorde 70 prosent av befolkningen like et- curity Studies retter i en artikkel et kritisk
ter folkemordet, ifølge Unicef. Kvinnen ble blikk på Rwanda når det kommer til likefamiliens overhode, og tok på seg oppgaver stilling. De mener faren ved all oppmerkmenn tradisjonelt hadde stått for tidligere. somheten rundt den høye kvinnelige reDe startet organisasjoner for oppbygging presentasjonen i parlamentet gjør at det
av lokalsamfunnet og forsoning, de fant som skjer på de lavere nivåene kommer
hjem til foreldreløse og flyktninger og de i skyggen.
drev jorda.
«Fokus på det de har oppnådd i parla– Kvinner tok initiativ og har spilt en mentet kan brukes for å skjule underrepresvært viktig rolle i freds- og forsoningsar- sentasjonen og diskrimineringen av kvinbeid etter folkemordet. Det førte til at le- ner på lavere nivå. Rwandiske kvinner må
delsen fikk øynene opp for hvor viktig det sette spørsmålstegn ved hvorfor kvinners
er å få flere kvinner med i parlamentet, representasjon fortsatt er marginal utensier Bwiza.
for parlamentet», skriver de i en artikkel.
Bwiza var den første styrelederen i et
De berømmer likevel Rwanda for å ha
forum for kvinnelige parlamentarikere. kommet langt i likestillingsarbeidet. Det
Hun reiste rundt på landsbygda, besøkte er et av få afrikanske land som har laget
alt fra frivillige organisasjoner til privat en handlingsplan for iverksettelsen av FNs
sektor for å undersøke hvordan holdnin- sikkerhetsråds resolusjon om Kvinner,
gene til kvinner i lederstillinger var.
fred og sikkerhet. n
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
5
3
Fire døgn i Kigali
6. JUNI 1994: – Det jeg husker er at det var unormalt stille, folk var urolige og de ansatte
rwanderne på jobben var redde for at noe alvorlig skulle skje. De ba meg om å dra hjem
til huset hvor jeg bodde.
TEKST: Roald Høvring
Vel hjemme ble hun møtt av portvaktene
sine. De var vettskremte. – Nå skjer det. De
kommer til å drepe oss alle, fortalte vaktene, som alle var tutsier.
Benedicte Giæver ledet Røde Kors sitt
AIDS-program i Kigali. Hun beskriver den
underlige stemningen i timene før president Habyarimanas private jetfly ble skutt
ned ti på halv ti på kvelden 6. april 1994.
Om bord satt, foruten Rwandas president,
landets hærsjef og Burundis president Cyprien Ntaryamira samt tre franske besetningsmedlemmer og syv andre passasjerer. Flyet var gått inn for landing på flyplassen i hovedstaden, men endte opp i
et inferno av flammer i presidentpalassets
hage. Alle om bordomkom.
Attentatet ble også startskuddet på et
folkemord som verden ikke hadde sett
maken til i moderne tid.
SPENT I LENGRE TID
– Det hadde vært spent i lengre tid. Det pågikk forhandlinger om en ny samlingsregjering. Vi hadde også sette en opptrapping av
konflikten. Politiske mord forekom. Store
mengder våpen strømmet inn over landegrensene, uten at den etablerte fredstyrken fra FN grep inn, forteller Giæver.
Det har aldri blitt fastslått med sikkerhet
hvem som stod bak nedskytingen av presidentens private jet, men ryktene svirret.
Noen mente det var daværende opprørsleder Kagame, nå Rwandas president, som
stod bak. Enkelte mente USA hadde en finger med i spillet. Andre at det var radikale
hutuledere.
– Det som er sikkert er at attentatet var
nøye planlagt, fastslår Giæver.
– Jeg leide huset til politisjefen i Kigali.
Det lå på en høyde med utsikt over byen.
I grålysningen morgenen etter attentatet
var myrderiene i gang. Fra huset kunne jeg
skimte panikkslagne mennesker og hørte
dødsskrik i det fjerne.
SKJULTE NABOFAMILIEN
Nærmeste nabo var en tusifamilie: Mann,
kone og tre barn. – Jeg skjulte konen, som
het Conselata, og de tre barna i kjelleren.
Ektemannen gjemte seg i garasjen. Ble han
oppdaget sammen med familien ville alle
bli drept, forteller Giæver.
– Mine ansatte ringte meg fra kontoret.
De var skrekkslagne og jeg hørte geværsalvene i bakgrunnen. Kun halvparten av
den lokale Røde Kors-staben overlevde
massakrene.
Hutumilits var flere ganger på døren
min på jakt etter tutsier som hadde søkt
n n Skytingen i nabolaget ble mer
intens. Conselata vendte tilbake
til gjemmestedet i kjelleren og jeg
kastet meg inn i bilen og ga full
gass. Kulene hvinte rundt den hvite
jeepen med de røde korsene.
BENEDICTE GIÆVER
5
4
PERSPEKTIV NR. 01.2014
tilflukt. At det var politisjefen, og endog
en hutu, som eide huset fikk soldatene til
å besinne seg.
– I løpet av det andre døgnet kom det stadig flere meldinger om omfanget av myrderiene og jeg visste at jeg var utrygg og at
jeg måtte komme meg i sikkerhet. I følge
sikkerhetsinstruksen stod jeg på amerikanernes evakueringsliste. Jeg tok sikte på
huset til mine amerikanske naboer noen
hundre meter lenger nede i gata. Jeg løp
og krøp gjennom hager og kratt. Med ett
stoppet jeg opp. Jeg trodde jeg hørte fuglesang, men det var geværkuler som hvinte
over hodet mitt.
Vel fremme og i midlertidig sikkerhet ble
det lagt fluktplaner.
DRAMATISK FLUKT
– Det ble bestemt at jeg skulle ta meg tilbake til huset mitt og returnere med Røde
Kors-bilen. Jeg tok samme rute tilbake til
huset. Der tryglet Conselata meg om å ta
med henne og barna. Vi visste begge to at
det var for farlig – både for henne og meg.
– Skytingen i nabolaget ble mer intens.
Conselata vendte tilbake til gjemmestedet
i kjelleren og jeg kastet meg inn i bilen og
ga full gass. Kulene hvinte rundt den hvite
jeepen med de røde korsene.
Giæver kom seg unna og dro
sammen med den første konvoien av utlendinger til Butara
68 kilometer sør-øst fra Kigali.
Fire dager hadde hun vært fanget i et inferno.
I slutten av juli var var Giæver tilbake på dødsmarkene i
Rwanda. Nå for å bistå FN i arbeidet med å hjelpe og beskytte
de mange som hadde flyktet.
Tusener bodde i leirer for internt fordrevne.
– Jeg måtte tilbake. Jeg ville
HOTEL RWANDA: Nick Nolte spilte en av hovedrollen i filmen Hotel Rwanda fra 2004, som var basert på historien til hotelldirektøren Paul Rusesabagina. Han reddet livet til over tusen skrekkslagne tustsier ved å inlosjere dem på Hotel des Mille Collines i Kigali. Filmen er blitt kalt Afrikas svar på filmen
Schindlers Liste. Foto: NTB/Scanpix.
finne ut hva som hadde skjedd med Conselata og jeg hadde så mange spørsmål som
jeg måtte finne svar på. Nå var det Kagames folk som hadde kontroll, nå var det
hutuene som ble forfulgt.
Conselata og barna hadde reddet livet.
De var blant de mange som søkte tilflukt
på Hotel des Mille Collines, senere kjent
fra filmen Hotel Rwanda. Mannen hadde
imidlertid ikke klart å unngå bødlene. Heller ikke portvaktene til huset.
NYE DRAP
– 6. april 1995, på ettårsdagen for folkemordet, angrep regjeringssoldater leirene med
internt fordrevne hutuer. Over tusen mennesker ble drept, inkludert sjåføren min.
– FN og det internasjonale samfunnet
godtok stilltidende det som skjedde. Voldshandlingene ble på en måte rettferdiggjort
av det som hadde skjedd året før, sier Giæver, som dro skuffet hjem til Norge høsten 1995 etter at det ble klart at det ikke ble
en reell og uavhengig internasjonal gransking av det som hadde skjedd.
På spørsmålet om det kan skje igjen, svarer Giæver: – Ja, Rwanda er en trykkoker.
På overflaten ser det fint ut. Ja, det kan
minne litt om Sveits, sier hun og viser til
en svært lukket kultur.
Hun trekker også frem at president Kagame ikke har sørget å ivareta de moderate
hutuene.
– Regimet er meget autoritært og undertrykkende. Folk lever i frykt og det er ikke
rom for en reell opposisjon, og det finnes
mange ekstremister innen det militære,
mener Giæver, og trekker frem nabolandet
Burundi som et «Rwanda Light».
– Vi glemmer lett det som skjer i Burundi, som opplever sterke politiske og
etniske spenninger.
– Har vi lært noe av folkemordet for 20
år siden?
– Ja, jeg tror vi har kommer lenger, men
slutten av krigen i Sri Lanka ga oss en
vekker. Spørsmålet er om vi har lært nok
og om FN og det internasjonale samfunnet er villig til å gjøre mer. Parallellen til
Rwanda for 20 år siden er på mange måter
dagens situasjon i Den sentralafrikanske
republikk, avslutter Giæver, som i dag er
leder for Flyktninghjelpens beredskapsstyrker. n
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
5
5
Kronikk
RICHARD SKRETTEBERG
er seniorrådgiver
Flyktninghjelpen
DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK (SAR): Catherine Samba-Panza,
ordfører i hovedstaden Bangui og landets første kvinnelige president, står
foran formidable oppgaver.
– NÅR EN STAT KOLLAPSER
D a Michel Djotodia, tidligere leder for Selaka-opprørerne og
SARs første muslimske president, gikk av i januar i år, ble
han etterfulgt av Catherine
Samba-Panza, ordfører i hovedstaden Bangui før hun ble landets første kvinnelige
president. Hun står foran en formidabel
oppgave, der myndighetene knapt nok har
kontorer til sin egen administrasjon.
Antallet mennesker på flukt inne i SAR
er nærmest tidoblet det siste året. I slutten
av januar i år var tallet økt til 900 000.
Dette gir en pekepinn på hvilket katastrofeår 2013 var for befolkningen i verdens
kanskje mest neglisjerte konflikt. 24. mars
2013 inntok opprørsbevegelsen Seleka hovedstaden Bangui. Den sittende presidenten Francois Bozizé flyktet ut av landet. I
dagene etter maktovertakelsen fulgte omfattende plyndring og vold, og flere hundretusen mennesker ble drevet på flukt
inne i landet eller tok seg over grensene
til nabolandene DR Kongo, Tsjad og Kamerun.
De var fritt vilt for væpnede grupper og kriminelle bander. Et tilsynelatende absurditet i det hele var at jeg utenfor Bambari,
400 kilometer nordøst for hovedstaden
Bangui, kom til en leir med flere tusen
flyktninger fra Sudan som hadde søkt beskyttelse i SAR.
Mange tenkte at nå kan det ikke bli verre,
men det skulle det bli. Det kom ingen stabilisering etter Djotodias maktovertakelse.
Den vanskelige sikkerhetssituasjonen ble
ytterligere forverret utover høsten 2013 og
det ble nærmest umulig å nå ut til ofrene
med humanitær hjelp. I hele landet, med
en befolkning på 4,6 millioner mennesker,
var det på ett tidspunkt kun fire skoler som
var åpne. Kamphandlingene og fordrivelsene som fulgte, rammet både produksjonen og transporten av matvarer, noe som
førte til en stor økning i matvareprisene.
DESPERAT SITUASJON
Desperate mennesker på flukt som ikke
hadde noe sted å finne beskyttelse gjorde
hva som helst for å
kunne ta inn hos vertsn n Myndighetene
FRA VONDT TIL VERRE
familier. Det var et lotDa jeg selv besøkte lan- har knapt nok
teri. Noen var heldige,
det våren 2013 var lan- kontorer til sin egen
andre ikke. En undersødet i kaos og den huma- administrasjon.
kelse gjort av UNHCR og
nitære situasjonen deDansk Flyktninghjælp i
sperat. I forkant av og
leire for internt forunder sluttoffensiven som førte til Bozizés drevne nord i landet, viste at 30 prosent
fall, hadde sivile vært utsatt for og vitne til av jentene mellom 12 og 17 år ble solgt for
summariske henrettelser, rekruttering av å inngå ekteskap i lokalsamfunnene der de
barnesoldater, voldtekter, forsvinninger og oppholdt seg.
ødeleggelse av eiendom. Sykehus, skoler
I trianglet Sudan, Tsjad og SAR lever milog hele landsbyer var brent ned. Mange lioner på flukt både innenfor og utenfor
steder fantes ingen medisiner, ingen leger, hjemlandets grenser. Sikkerhetssituasjoingen lærere, lite mat og ikke rent drik- nen er svært dårlig og tilgangen til håndkevann. Mennesker på flukt skjulte seg i våpen er nesten ubegrenset. Konflikter og
skogsområder og hadde ingen beskyttelse. uro i nabolandene har forsterket de gjen5
6
PERSPEKTIV NR. 01.2014
tatte voldsbølgene i SAR siden begynnelsen av årtusenskiftet. Landet har vært preget av kupp og mot-kupp og sivilsamfunnet har vært marginalisert i forhold til den
politiske maktkampen. SAR var 159. plass
på FNs Human Development Index i 2010
og seks prosent av befolkningen dør hvert
år – noe som er fire ganger høyere enn i
noe annet afrikansk land. Tar vi med at 62
prosent av befolkningen lever for mindre
enn 1,25 USD per dag og at disse tallene er
fra 2010, altså før den nåværende krisen
eskalerte, får vi et bilde av en befolkning
som har vært neglisjert av både nasjonale
myndigheter og det internasjonale samfunn i en årrekke.
4STAT UTEN STYRING
President Francois Bozizé kom til makten
ved et militærkupp i 2003. Han vant valget i
2005 etter å ha ledet en overgangsregjering
i to år, men befolkningen, spesielt i nord,
var utålmodige og resultatene lot vente på
seg. Både i nordvest, i grenseområdene til
Tsjad, og i nordøst, i grenseområdene mot
Sudan, ble det dannet væpnede grupper og
kamphandlingene som fulgte fordrev 300
000 mennesker frem til 2008. Allerede da
var SAR uten statlig tilstedeværelse over
store deler av landet. Dette tiltrakk både
kriminelle bander, de såkalte «coupeurs
de route», som uten frykt for straffeforfølgelse begikk grove overgrep og stod bak en
tredel av fordrivelsene, i følge FN. Den beryktede ugandiske terrorgruppen Lord’s
Resistance Army (LRA) gjorde sitt inntog
i SAR høsten 2008 og fortsatte sin praksis
med massedrap på sivile og bortføringer
av barn.
Internasjonale fredsbevarende styrker
har vært i SAR i en årrekke, men de har alltid vært få og uten mandat til å bekjempe
FLYKTER: Konflikten i Den sentralafrikanske republikk har utløste etnisk religiøse spenninger som driver stadig flere på flukt. Her er det muslimer på
flukt mot grensen til nabolandet Tsjad. FOTO: NTB Scanpix.
BANGUI: En fransk soldat står vakt utenfor et utbrent og plyndret hus i hovedstaden Bangui. Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) etterforsker nå mulige krigsforbrytelser i landet. FOTO: NTB Scanpix.
kriminelle bander. De har oppholdt seg i vedsak opererte. I 2009 ble EUFOR erstatsvært begrensede områder og har liten be- tet av MINUCRAT og Sikkerhetsrådet bad
tydning for mennesker på flukt. FOMUC om 5 200 soldater, men på grunn av man(Force Multinationale en Centrafrique) gel på penger og utstyr nådde aldri MINUvar utplassert i SAR i perioden 2002-2008. CRAT mer enn halvparten av sin operasjoDen bestod av 200 mann som oppholdt nelle kapasitet. I mai 2010 vedtok Sikkerseg i tre byer i nord og hovedsakelig patrul- hetsrådet å trekke ut hele MINUCRAT-styrjerte hovedveiene. Styrken. Advarslene var
ken var finansiert av EU
mange om at maktvan n Hver tredje jente
kuumet måtte fylles
og Frankrike og bestod
av soldater fra Tsjad, mellom 12 og 17 år ble
siden regjeringshæren
Republikken Kongo og solgt som bruder.
manglet utstyr og logisGabon. I 2008 ble FOtikk til å kunne gi sivile
MUC erstattet av MICOPAX (Mission de nødvendig beskyttelse. Uroligheter eskaConsolidation de la Paix en Centrafrique). lerte og presidentvalget måtte utsettes fire
Denne styrken bestod av 700 mann, men ganger, før det endelig ble avholdt i januar
operasjonsområdet ble ikke utvidet og pa- 2011 med Bozizé som vinner. Men de traditruljeringen forgikk kun i en avstand på 10 sjonelle konfliktlinjene mellom hæren og
opprørsgrupper, kriminelle bander mot
kiliometer fra bysentre og hovedveiene.
sivilbefolkningen og rivaliseringen mellom
INTERNASJONAL FIASKO
bønder og kvegeiere var i ferd med å øke.
I 2007 gav Sikkerhetsrådet fullmakt til en Regjeringens uvilje eller manglende evne
felles FN-operasjon (MINURCAT) til Tsjad til å skape utvikling i nordområdene var
og CAR på grunn av voldsutviklingen i bensin på bålet.
begge land og gav også klarsignal til utstasjonering av EU-tropper (EUFOR) for å
ET KATASTROFALT ÅR
sikre humanitær hjelp og beskytte internt Seleka, en løst sammensatt koalisjon av
fordrevne og flyktninger som var berørt av ulike væpnede opprørsgrupper med base
volden i Darfur. Men styrken var på færre i det muslimske nord, rykket raskt sørover
enn 200 mann og opererte i det nordøst- høsten 2012. Sivilbefolkningen fikk et lite
lige SAR på grensen til Sudan – mens de pusterom da regjeringen og opprørerne
fleste internt fordrevne i SAR befant seg i undertegnet en fredsavtale 11. januar i
nordvest der de kriminelle bandene i ho- 2013, men denne ble raskt brutt og i mars
2013 kunne Seleka innta Bangui. 2013 ble
katastrofens år.
Det viktigste nå er å skaffe tilgang til konfliktens ofre i provinsene utenfor hovedstaden Bangui. FN har i første omgang bedt
om 152 millioner USD for å gi humanitær
hjelp og beskyttelse til 1,2 millioner mennesker. Overgangsregjeringen har sagt at
dens prioritet er å stoppe massakrene og
overgrep som har pågått i stort omfang i
lang tid. Mens muslimer har blitt angrepet
i Bangui etter at Seleka trakk seg ut, har
kristne blitt massakrert av muslimer andre
steder i landet. I januar uttalte UNICEF at
minst 6 000 barnesoldater deltok i kamphandlinger og antallet stadig økte. Frankrike har sendt 1 600 soldater for å støtte
styrken til Den afrikanske union som i øyeblikket er på 4 600 soldater. I slutten av januar gav Sikkerhetsrådet EU lov til å gå inn
i SAR. Det vil sannsynligvis dreie seg om
rundt 500 mann. Faren er at man nok en
gang bruker for få ressurser i et land som
er et åpent sår i hjertet av Afrika. Den franske FN-ambassadøren uttalte at man trenger minimum 10 000 soldater for å kunne
stabilisere situasjonen. Faren for en regionalisering av konflikten og vedvarende uro
i det fra før sårbare Sahel-beltet kan få det
internasjonale samfunnet til å våkne. Det
kan også bety nytt håp for de sivile. Bare så
synd at så mye blod og lidelse måtte til før
verden begynte å respondere. n
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
5
7
n n Selv om det er stor forskjell i størrelsen på Norges
og Indias væpnede styrker, har vi likevel funnet mange
muligheter for interessant samarbeid.
STATSSEKRETÆR ØYSTEIN BØ (H) i Forsvarsdepartementet kommenterer overfor Dagsavisen 6. januar nye muligheter for norsk våpeneksport etter at departementet sammen med norsk våpenindustri besøkte India før jul.
ASYLSØKERE TIL NORGE I 2013:
Nærmere 12 000 personer søkte om beskyttelse i
Norge i 2013. Det er 22 prosent flere enn i 2012.
KILDE: UDI
22 %
11 983
Norge i verden
5 PÅ TOPP
#1: Eritrea 3258
#2: Somalia 1694
#3: Syria 856
#2: Afghanistan 726
#3: Sudan 598
De fleste asylsøkerne i 2013 kom
fra disse landene.
AFGHANISTAN
NORGE GIR VALGSTØTTE
VÅPENEKSPORT
NORGE ØKER BOMBESALGET
Verdien av norsk våpeneksport gikk ned med over 400 millioner i 2013, men eksporten av bomber og granater økte
med 178 millioner kroner fra året før, viser tall fra Statsitisk
Sentralbyrå (SSB).
Ifølge tolldeklarasjonene som SSB bygger sin statistikk på, ble det solgt
norske bomber, granater, miner, raketter og lignende krigsmateriell for
drøyt 1 milliard kroner i fjor.
Eksportverdien av våpen og våpendeler falt derimot fra drøyt 1,3 milliard
kroner til 741 millioner kroner.
Den samlede eksporten var i underkant av 2,1 milliarder kroner, noe SSB
betegner som en markant nedgang.
Tallene fra SSB gir imidlertid et ufullstendig bilde av hvor mye norsk krigsmateriell som fant veien til utlandet i fjor. - Mye av eksporten fanges ikke
opp av SSB. Den reelle eksporten var trolig dobbelt så stor, sier Alexander
Harang i Norges Fredslag til NTB.
Materiell som blir levert til NATO-allierte som et ledd i samarbeidsavtaler
er ikke å finne i statistikken. Det er heller ikke en del teknologi som har både
sivil og militær anvendelse.
De tre største mottagerne av norske våpen i 2013, ut fra verdi, var USA,
Sverige og Polen. Eksporten til USA økte med 79 millioner kroner fra 2012 til
2013 og endte på 567 millioner kroner.
TESTER NY VÅPEN: Forsvaret teste i fjor sommer ut sin nye rakett Navel Strike Missel (NSM) ved
å senke den gamle fregatten KNM Trondheim. Det har tatt 13 år og kostet to milliarder kroner å
utvikle Missilet, som produseres av Kongsberg Gruppen. Foto: NTB/Scanpix.
5
8
PERSPEKTIV NR. 01.2014
Norge gir 102 millioner kroner i støtte
til planlegging og gjennomføring
av president- og parlamentsvalget i
Afghanistan 5. april. Støtten gis via FNs
utviklingsprogram (UNDP).
EUROPA
Økende EU-motstand
EU-motstanden i Norge øker og 65 prosent
sa i februar nei til EU, viser en meningsmåling Sentio har laget for Klassekampen og
Nationen.
64,9 prosent sier nei til EU. 24,9 prosent sier ja til EU, og 10,2 prosent svarer
at de ikke vet hva som er best for landet.
EU-motstanden har økt med tre prosentpoeng siden forrige måling i august.
Selv blant velgerne til det EU-vennlige
Høyre er nå motstanden økende. I mai
var 56 prosent av de spurte Høyre-velgerne EU-tilhengere. Nå svarer 38 prosent
av Høyres velgere at de sier ja til EU. 50
prosent av partiets velgere er mot norsk
EU-medlemskap.
VALG: En ung afghaner henger opp plakater av den tidligere islamistiske krigsherren
Abdul Rasul Sayyaf i Jalalabad. Foto: NTB/Scanpix.
IRAN
AIDS, TB OG MALARIA
SYRIA
Opphever sanksjoner
Norge øker innsatsen
460 millioner til Syria-ofre
Regjeringen besluttet i januar å oppheve
deler av sanksjonene som ble innført mot
Iran i 2007. Endringene medfører blant
annet at følgende forbud suspenderes:
Forsikring og gjenforsikring og transport
av iransk råolje, import, kjøp og transport
av iranske petrokjemiske produkter og tilknyttede tjenester og handel i gull og edle
metaller.
Norge har over flere år ført samme linje
som EU og har sluttet opp om samtlige
restriktive tiltak EU har innført mot Iran.
Norsk oppslutning om tiltakene mot Iran
har vært begrunnet i Irans atomprogram.
Norge gir 1,7 milliarder kroner
til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose
og malaria de neste tre årene.
Det er en økning på mer enn
25 prosent fra perioden 20112013.
– Stadig flere mottar behandling for disse tre sykdommene,
færre dør av dem, og nysmitten reduseres. Samtidig er det
viktig at vi ikke taper syne av
hvor alvorlige disse sykdommene fortsatt er. Derfor er
Norge svarte på FNs nødhjelpsappell for Syria og økte hjelpen med 460 millioner kroner i januar. Pengene vil gå til
å hjelpe ofrene for konflikten
både i Syria og nabolandene.
Det er også satt av midler til
prosjekter som skal styrke nabolandenes evne til å håndtere
det store antallet syriske flyktninger.
Norge bidro i 2013 med 635
millioner kroner i humanitær
hjelp til ofrene for konflikten
Norge en viktig pådriver både
politisk og med midler gjennom Det globale fondet for bekjempelse av hiv, tuberkulose
og malaria, som er den viktigste kanalen verden har for å
bekjempe disse sykdommene,
sier utenriksminister Børge
Brende.
Seks millioner mennesker
får i dag behandling for hiv
og aids gjennom programmer
som er finansiert av Det globale fondet.
– Gjennomføring av demokratiske valg er ett av de viktigste elementene i å bygge et stabilt Afghanistan for
fremtiden, sier utenriksminister Børge Brende i en
pressemelding.
Valget i april vil legge til rette for den første demokratiske maktoverføring fra en president til en annen
i landets historie.
– 2014 blir et avgjørende år for Afghanistan. At valget går riktig for seg og anses som legitimt, vil være
viktig for Afghanistans demokratiske utvikling. Godt
styresett er et prioritert område for norsk bistand til
Afghanistan, sier utenriksministeren.
Den Nato-ledete Isaf-operasjonen avsluttes i år og
afghanerne selv har for første gang siden 2001 ansvar
for hele gjennomføringen av valget. Det internasjonale samfunn går dermed inn i en støtterolle.
i Syria. Siden 2011 har Norge
bidratt med 850 millioner
kroner til humanitær bistand
i Syria, og med dagens bidrag
vil Norge være oppe i 1,31 milliarder.
Det anslås at over 130 000
mennesker er drept i konflikten som har pågått siden 2011.
Mer enn 9 millioner syrere
trenger i dag humanitær hjelp.
Over 2,3 millioner er flyktninger og om lag 6,5 millioner er
internt fordrevet inne i Syria.
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
5
9
I samme båt
De hadde solgt til gull. Spilt for fulle hus over hele Norge. Odd Nordstoga og Ingebjørg
Bratland nærmet seg slutten på suksessturnéen med albumet «Heimafrå». Så kantret en
båt med flyktninger i Middelhavet.
TEKST OG FOTO: Hanne Eide Andersen
– Jeg er litt redd for at folk skal tenke at Men sangen handler også om dette univerOver 400 mennesker omkom i båtulykken ved Lampedusa i Italia i oktober i fjor. «nå er han der Odd Nordstoga politisk kor- sale i å jakte drømmer for seg og sine. - Her
Noen dager senere kom henvendelsen til rekt for å få oppmerksomhet selv», medgir kommer også mine egne «svakheter» inn,
generalsekretær Jan Egeland. Ingebjørg han.
sier han.
og Odd var grepet av båttragedien. På hele
Odds begrensede veldedighetsenga– Jeg har ikke nok kunnskap og pondus
turnéen hadde de framført en sang som til å være en gallionsfigur for slik arbeid. sjement har nemlig også har vært et rent
handlet om nettopp folk på flukt. Nå ville Det blir lett litt overfladisk og rart. Men praktisk spørsmål.
de gjerne gjøre noe som kunne gjøre en dette ble en flott mulighet til å involvere
– Jeg slo gjennom som artist på samme
forskjell for de menneskene
tid som vi etablerte oss med
sangen handler om. Kanunger og hus. Musikk og faskje Flyktninghjelpen kunne
milie, det får holde, liksom.
n n Du har en oppgave utenfor deg
bruke sangen, «Landet imot
Jeg tror at jeg er helt vanlig
selv og ditt. Du skal spille en rolle i
på den måten. De fleste i
nord» til noe?
samfunnet og lokalsamfunnet utover
Et knapt halvår senere
verden er mest opptatte av
sitter Odd Nordstoga i Flyktungene sine, økonomisk
det å jobbe og tjene penger. Dette er
ninghjelpens lokaler og kiktrygghet og trygghet i sitt
noe jeg har fra foreldrene mine og
ker utover en grå, slapsete
eget samfunn.
familien som sådan.
Oslo-by.
Men så var det denne
– Du vet, dette med «kjensangen, da, «Landet imot
diser og u-land» kan være
nord», som lager en liten
veldig tosidig, begynner han. Det kan fort seg, og det føltes veldig riktig for Ingebjørg bro mellom alle disse tingene – verdens
bli en markedsplass for kjøp og salg av og meg. Vi bidrar gjennom vårt eget fag, urettferdighet, flyktninger, vårt eget samoppmerksomhet. Hvem som profitterer musikken, og låner ikke bare bort fjesene funn og oss selv.
mest på det, ja, det er jammen meg et godt våre.
spørsmål, undres han.
I SAMME BÅT
RY COODER-LÅT
– På grunnleggende vis er vi i samme båt.
SAMARBEID
«Landet imot nord» er deres egen versjon Folk i fattige land og konfliktområder tenMen samarbeid har det blitt. Først en musi- av Ry Cooders originallåt «Across The Bor- ker også mest på seg selv, de vil også ha et
kalsk førjulsdugnad for folk på flukt. Da ad- derline». Teksten tar utgangspunkt i immi- ålreit liv for seg og sine. Men de mangler
ventslysene ble tent over hele Norges land, granter som krysser grenseelva Rio Grande det som trengs for å få det. Og herfra er
var en ny utgave av Heimafrå-albumet klar inn til USA, ofte med fare for sitt eget liv.
kontrastene grelle. Middelhavet, som for
med «Landet imot nord» som ekstraspor.
– På konsertene har jeg trukket parallel- oss er olivenlunder, fetaost og ferieparadis,
Alle inntekter av sangen går til Flyktning- len til de mange tusen desperate mennes- har blitt et gravkammer. Da er det noe som
hjelpens arbeid for mennesker på flukt.
kene som risikerer livet på vei til Europa. ikke er som det skal være.
6
0
PERSPEKTIV NR. 01.2014
SAMARBEID: Odd Nordstoga lener seg over Jan Egelands møtebord. Han har dedikert sangen «Landet imot nord» til flyktningsaken. 26. april synger han
sangen, sammen med Ingebjørg Bratland, under TV2s Artistgalla.
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
6
1
«Landet imot nord» har løftet ham fra
normalt til litt over gjennomsnittlig engasjert i flyktningsaken. Men han veier sine
ord vel, fastholder at han ikke har grunnlag
for å mene så mye utover en sterk støtte til
de grunnleggende, humanitære verdiene.
– Jeg kommer fra en familie hvor oppdragelse handler om mer enn at en bare skal
ordne seg selv her i livet. Du har en oppgave utenfor deg selv og ditt. Du skal spille
en rolle i samfunnet og lokalsamfunnet utover det å jobbe og tjene penger. Dette er
noe jeg har fra foreldrene mine og familien
som sådan.
MÅLSAKEN
Således har han engasjert seg sterkt for
målsaken, kulturlandskap og levedyktige
bygdesamfunn.
– Jeg kan få slikt et sinne av de som rakker
ned på sidemål. Det vekker veldig sterke
følelser, en aggresjon på samme måte som
lønnskamp og 1. mai i arbeiderbevegelsen.
Han trekker pusten. - Jeg kan jo skjønne
at det blir krig i verden. Jeg kan bli veldig
sinna over disse tingene. Men, men. Det
er en arv jeg har tatt med meg hjemmefra
i det voksne liv. Det er litt viktig for meg,
det der med språklig identitet. Det er jeg
naturlig engasjert i, det har jeg naturlig i
kroppen. Dette er mine personlige saker,
medgir han.
Trubaduren trekker frem Bill Gates som
en motvekt til kyniske kapitalister.
– Det vitner vel om at hvis en er rik nok,
så kan en legge til side det kyniske kapitalistiske prinsippet. Samtidig er det noen
helter på toppen av den økonomiske stigen
som vektlegger gode prinsipper og bruker
sine enorme ressurser på å skape en bedre
verden.
jobb i hjemmestudioet på Lamberseter. På
vårens program står barnebok og øving til
sommerens soloturné med eget band. Han
og Ingebjørg har en pause i samarbeidet.
Men lørdag 26. april gjør de et unntak: Da
framfører de «Landet imot nord» i forbindelse med Flyktninghjelpens Artistgalla på
TV2. Den kvelden er det barn på flukt fra
krig og deres drømmer og håp om et bedre
liv det handler om. n
ARTISTGALLA PÅ TV2
- Er det ikke det du gjør også, ut i fra din posisjon?
– Nåja, på sett og vis gjør jeg vel det. Men
hadde det virkelig vært noe tak i meg, så
hadde jeg gjort som søskenbarnet mitt
som har jobbet i både Sudan og Afghanistan. Eller som onkelen min som har utrettet mye internasjonalt med vaksinasjon
av barn i fattige samfunn. Da gjør du gjøre
nytte for deg, understreker han.
Mens han har snakket, har ettermiddagsskumringen lagt seg over slapsen
utenfor. Nå skal han skal hjem til familie og
Aktuelt
LES M
ER HE
R:
www.flyk
tninghjelp
en.no
TV2s Artistgalla
■■ Lørdag 26. april sendes TV2s Artistgalla på
TV2.
■■ Odd Nordstoga og Ingebjørg Bratland er
to av flere profilerte artister som stiller opp for
Flyktninghjelpen i programmet.
■■ ·Hovedmålet med programmet er å verve nye
faddere til Flyktninghjelpens arbeid for barn på
flukt fra krig.
skrivekonkurranse
■■ Halvparten av de over 45 millioner mennesker på flukt fra krig er barn.
Flyktninghjelpens utenriksmagasin PERSPEKTIV fyller
fem år i år og vi inviterer til SKRIVEKONKURRANSE.
+
Under vignetten «Globale utfordringer» inviterer
vi unge skribenter mellom 15 og 25 år til å sende
inn kronikker eller essays på mellom 6 000 og 8 000
tegn (ink. mellomrom).
= sant
Foto: Flyktninghjelpen/Christian Jepsen
Speideraksjonen 22.-27. april 2014
www.speideraksjonen.no
Gjennom Speideraksjonen støtter du Flyktninghjelpens
arbeid for skolegang til barn på flukt fra krig. Årets aksjon
er opptakten til TV 2s Artistgalla lørdag 26. april, til inntekt
for Flyktninghjelpen. Gi 100 kroner til Speideraksjonen ved
å sende SMS «Speider» til 2454, eller benytt kontonummer
8101 07 58424*. Vi takker for ditt bidrag!
* Samtidig støtter du Norges speiderforbunds eget bistandsarbeid.
Bidragene vil bli publisert på våre nettsider og tre
av de beste bidragene vil bli trykket i Perspektiv.
En vinner kåres på slutten av året. Vi har tre innleveringsfrister: 1. mai, 15. august og 1. november.
Merk bidraget med «Skrivekonkurranse»
og send til: [email protected]
Kultur og media
Foto: Jarle Vines
n n Lesande menneske må skru av mobilen og
internettet og tillata seg berre å vera online med
seg sjølv.
FORFATTER EDVARD HOEM i Klassekampen 8. januar 2014
175
UNGDOMMER I VERDENS FATTIGE
LAND ER ANALFABETER.
1 av 4 ungdommer i fattige land kan ikke lese. 1 av 3 jenter
i Sør- og Vest-Asia er analfabeter. Muligheten for skolegang
for jenter er minst i Afghanistan og Pakistan.
Kilde: UNESCO
PERSPEKTIV-PRISEN 2014
PRIS TIL SØMME HAMMER
OG SOLBERG
Frilansjournalist Anders Sømme Hammer
og Aftenposten-korrespondent Kristin
Solberg er kåret til vinnere av Flyktninghjelpens utenriksmagasin Perspektivs
pris for deres uavhengige rapportering
fra det krigsherjede Afghanistan.
- Vi som jobber i krigsområder, som Afghanistan, vet hvilken vanskelig oppgave
journalister har i væpnede konflikter. Sik-
HVILKET FLAGG ER DETTE?
20 SPØRSMÅL
VERDEN I DAG
1. Hvilket lands flagg er dette?
2. Hvem er Viktor Janukovitsj?
3. Hvor mange båtflyktninger ankom Italia i fjor:
Over 20 000, 30 000 eller 40 000?
4. Hvor stor andel av verdens befolkning har internettilgang:
20, 30 eller 40 %?
5. Hvor mange bruker twitter på verdensbasis?
GEOGRAFI
6. Hvor ligger øya Lampedusa?
7. Hvor ligger byen Fallujah?
8. Hvilket land er verdens største tekstileksportør etter Kina?
9. Hva heter hovedstaden i Nigeria?
10. Hva kalles vanligvis Republikken Kina?
HISTORIE
11. Hva heter verdens yngste stat?
12. Hvilket år skjedde folkemordet i Rwanda?
13. Når skjedde folkemordet i Srebrenica?
14. Hvilke to kolonimakter har styrt Rwanda?
15. Hvilken kolonimakt styrte Den sentralafrikanske republikk
frem til 1960?
NORGE I VERDEN
16. Hvilket norsk oljeselskap er etablert i Jemen?
17. Hvem fikk Flyktninghjelpens Perspektiv-pris 2014?
18. Hvor mange norske soldater har tjenestegjort i Afghanistan?
19. Hvor mange norske soldater har mistet livet i Afghanistan?
20.Hva heter nordmannen som er sjef for FNs misjon i Sør-Sudan?
VERDEN I DAG 1. Sør-Sudan 2. President i Ukraina 3. 42 900
4. Om lag 40 % 5. Om lag 500 millioner
GEOGRAFI 6. Middelhavet (Italia) 7. Irak 8. Bangladesh 9. Abuja 10. Taiwan
HISTORIE 11. Sør-Sudan 12. 1994 13. 1995 (august)
14. Tyskland og Belgia 15. Frankrike
NORGE I VERDEN 16. DNO International 17. Anders Sømme Hammer og
Kristin Solberg 18. Om lag 7 000 19. 10 20. Hilde Frafjord Johnson
6
4
PERSPEKTIV NR. 01.2014
NOBELS FREDSSENTER
«1971 Willy Brandt»
18. desember er det 100 år siden Willy Brandt ble født, og i
2013 er det 80 år siden Brandt
kom til Norge første gang. Nobels Fredssenter har frem til
21 april en mindre utstilling
med dokumentarfotografier
og karikaturer for å feire fredsprisvinneren fra 1971. Brandts
mangeårige kamp mot nazismen skapte tillit både i Øst- og
Vest-Europa, hos polakker og
russere så vel som hos franskmenn, briter og amerikanere.
Brandt var borgermester i
Vest-Berlin under den kalde
krigens kjøligste dager, og deretter vesttysk utenriksminister og forbundskansler. I 1971
mottok Willy Brandt Nobels
fredspris for sin avspenningspolitikk overfor Øst-Europa.
FRITT ORD
Støtter Scorsese-film
Filmregissøren Martin Scorsese
har fått én million kroner i støtte
fra stiftelsen Fritt Ord til sin nye
dokumentarfilm om magsinet
The New York Review of Books
arbeid for ytringsfriheten.
– Vi valgte å støtte filmen
fordi vi kjenner bladets histo-
rie, sier direktør Erik Rudeng i
Fritt Ord til Dagsavisen.
Fritt Ord har i en årrekke
samarbeidet med gründer og
redaktør Robert Silves og flere
av magasinets skribenter. Filmen ble nylig vist på filmfestivalen i Berlin.
tære lidelser på en nøytral og sannferdig
måte, risikerer vi at ofrene lider i stillhet
og at de humanitære krisene forblir uløste.
I juryens begrunnelse heter det at begge
prisvinnerne i en årrekke har utmerket seg
gjennom sin rapportering fra det krigsherjede Afghanistan. Der norske journalisters
og mediers dekning av utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål i stor grad gjenspeiler den sikkerhetspolitiske orienteringen til den politiske og
militære eliten har Hammer
og Solberg gitt stemme til de
«stemmeløse» sivile ofrene
og deres familier. Der flokkmentaliteten styrer og hvor
elitekilder i det politiske og
militære miljøet er overrepresentert har de to prisvinnerne brukt sivile afghanere
som kilder. Begge har vært en
klar motvekt til informasjoVINNERE: Frilansjournalist Anders Sømme Hammer og Aftennen fra Forsvaret og det offiposten-korrespondent Kristin Solberg
sielle Norge. Med ulikt ståsted
og med ulike stemmer har de
kerhetssituasjonen gjør at få journalister på en uavhengig og troverdig måte klart å
kan og vil dekke det som skjer. De mangler gi oss et bredere perspektiv.
som regel det omfattende sikkerhetssys- Jeg er svært glad for pristildelingen, og
temet som diplomater og hjelpearbeidere jeg merker meg med ekstra glede juryens
nyter godt av. Jeg har gjennom flere år satt begrunnelse, fordi jeg bevisst forsøker å
pris på den innsatsen Sømme Hammer og gi stemmer til mennesker som rammes av
Solberg har lagt for dagen for å være sann- krig, konflikt og urettferdighet. Jeg er også
hetsvitner for det som skjer i krig- og kon- glad for at juryen har lagt vekt på at min
fliktområder, sier generalsekretær i Flykt- medprisvinner Anders Sømme Hammer og
ninghjelpen Jan Egeland.
jeg har rapportert uavhengig fra bakken i
Egeland påpeker også det store ansvaret Afghanistan og ikke har belaget oss på offisielle versjoner av krigen – versjoner som
norske redaksjoner har:
- Dersom vi ikke har journalister som kan ofte ligger langt fra sivile afghaneres opplerapportere om overgrep, drap og humani- velser, sier Solberg.
BOKTIPSET
However Long the
Night
Forfatter: Aimee Molloy
Forlag: HarperOne
Molly Melching er
født i USA, men har
levd mesteparten av
sitt liv i Senegal. Der
har hun lykkes med
noe uendelig viktig –
å finne nøkkelen til å
ANKI WOOD er sjefsbryte den tusenårige
redaktør i det svenske
tradisjonen med å
magsinet OmVärlden
kjønnslemleste jenter. Boken However Long the Night har kanske en litt for underdannig tone, men den
beretter om erfaringer og innsikt som er intressant for alle som arbeider med bistand.
Molly Melching har arbeidet på lang sikt.
Melching og hennes organisasjon Tostan
har drevet et treårig utdanningsprogram
basert på menneskerettigheter i en rekke
byer. Med kunskap følger innsikt og forståelsen for at visse skikker, som kjønnslemlesting, må opphøre. Over 6400 byer i Senegal og syv andre land har nå erklært att
deres døtre ikke skal omskjæres.
Forandring krever tid og dyp empati.
Melching har beskrevet sitt arbeid som «A
40 year overnight success» – en 40-årig
umiddelbar framgang.
NR. 01.2014 PERSPEKTIV
6
5
Skråblikk
Urix for dummies
MED KOMIKER DAG SØRÅS
– SAKER DU LURER PÅ, MEN IKKE TØR SPØRRE OM
HOMOHAT OG MORAL
IGAD (Intergovernmental Authority on Development) ble nedsatt av en rekke østafrikanske land i 1996 for å iverksette og samordne tiltak for å bekjempe tørke og forørking. Organisasjonen
har i dag sju medlemsland: Djibouti, Etiopia, Kenya, Somalia,
Sudan, Uganda og Eritrea. IGAD er den regionale samarbeidsorganisasjonen som organiserer samtalene mellom president
Salva Kiir og opprørerne i Sør-Sudan. Norske myndigheter støtter IGAD og ønsker å bidra til å styrke organisasjonen.
OL i Sotsji satt kampen for homofiles rettigheter på dagsorden
på en måte som ville vært utenkelig for et par tiår siden.
Som humorinteressert tenåring kan jeg huske at jeg på
90-tallet lo så tårene trillet av Eddie Murphys stand-up show
«Raw», opprinnelig utgitt i 1987. En del av materiale er, slik jeg ser
det i retrospekt, dårlig fordekt homofobi, uten poenger utenom
latterliggjøring av en stigmatisert gruppe. Jeg kan også huske at
jeg var voksen før jeg sluttet å benytte «gay» som nedsettende
begrep, selv om jeg på dette tidspunktet også hadde homofile
venner. I dag rister jeg på hodet av Eddie Murphys billige homohets, og skammer meg over min ufølsomme bruk av adjektiver.
Et av de mest fascinerende og uforståelige aspektene ved
homofiendtlig kultur er den sekulære komponenten. At religiøse
avskyr «homofil praksis» er ikke overraskende, da både Koranen
og det Gamle Testamentet er lite nådige i sin dom over «menn
som ligger med menn slik man ligger med en kvinne». Det at Jesus
ikke sa et ord om homofili overses glatt av reaksjonære kristne
krefter, men en «åndelig» rettferdiggjøring for homofobi er ikke
vanskelig å finne. Ikke-religiøse anti-homofile er et mer uforståelig fenomen, da disse vanligvis forsvarer sine fordommer med at
«homofili er unaturlig». Med tanke på at homoseksuell oppførsel
er vitenskapelig dokumentert i over fire hundre forskjellige dyrearter, så er dette argumentet vanskelig å ta seriøst. Og hva hippe
frigjøringshelter som Che Guevara og Bob Marley ville sagt om
kjønnsnøytrale ekteskap er det best å ikke tenke på.
Homofobi er i vår del av verden i ferd med å bli moralsk uakseptabelt på en måte som gir et snev av håp for fremtiden. Dette
illustreres best ved at rettighetene til transkjønnede personer nå er
på agendaen, og selv om denne gruppen nok har en hard og lang
kamp foran seg, så er det mye inspirasjon å hente i krigen som allerede er vunnet. Som filosofen Peter Singer liker å påpeke, så utvikler vår moralske sfære seg stadig, og selv om
menneskeheten lider regelmessige tilbakeslag, så er det ikke irrasjonelt å være nykter
optimist med hensyn til denne utviklingen. Som komiker håper jeg at noen starter klinikker som kan kurere homofobe.
Som menneske er jeg bare glad for at det virker som om tid og moralsk framgang er de viktigste våpnene i kampen mot homofobi. n
KOMIKER DAG SØRÅS har skråblikk på verden og bidrar til nye perspektiver.
6
6
PERSPEKTIV NR. 01.2014
UNMISS er FNs fredsbevarende styrke i Sudan, opprettet 2005
etter inngåelsen av fredsavtalen mellom de to hovedpartene i
borgerkrigen i Sør-Sudan: Sudans regjering og frigjøringsbevegelsen SPLM/A.
CATHERIN SAMBA-PANZA ble valgt til midlertidig president i Den
sentralafrikanske republikk etter Michel Djotodia. Valget ble
foretatt av Det nasjonale overgangsråd, landets interimsparlament. Den 59 år gamle kristne politikeren og forretningskvinnen var tidligere ordfører i hovedstaden Bangui. Hun tidligere
ledet en nasjonal dialog for forsoning mellom de kristne og
landets islamske minoritet.
RIEK MACHAR TENY DHURGON ble utnevnt til Sør-Sudans første visepresident etter løsrivelsen fra Sudan i 2011, men fikk sparken i
juli i år. Machar leder nå et opprør mot president Salva Kiir og
har støtte blant etniske nuere. Machar har helt siden 1991 vært i
konflikt med Kiirs SPLA-lederne John Garang og Salva Kiir, men
i 2002 sluttet Machar og Garang fred, delvis med norsk hjelp.
WORL ECONOMIC FORUM (Verdens økonomiske forum) er en Genève-basert stiftelse, hvor det årlige toppmøtet samler toppledere i de største bedriftene, noen nasjonale politiske ledere
samt en del utvalgte intellektuelle og journalister. Toppmøtet
holdes vanligvis i Davos i Sveits og samler omkring 2000 deltakere. Norges tidligere utenriksminister, Espen Barth Eide, overtok jobben som direktør for stiftelsen i oktober. Han overtok
jobben etter Norges nåværende utenriksminister Børge Brende.
ABDEL FATTAH-AL-SISI er Egypts forsvarssjef, forsvarsminister,
øverstkommanderende og leder av det øverste rådet for det
væpnede styrker (Supreme Council of the Armed Forces,
SCAF). Mange forventer at han vil bli landets neste president.
Al-Sisi anses å ha et nært forhold til det amerikanske forsvaret som bidrar med anselige mengder utstyr og trening til det
egyptiske forsvaret.
TEKST: Roald Høvring
Landsorganisasjonen
i Norge støtter
Flyktninghjelpens arbeid!
LO er Norges største arbeidstakerorganisasjon, med rundt 870.000 medlemmer
i 21 fagforbund. Arbeid til alle er LOs hovedkrav, og nøkkelen til å løse felles
samfunnsoppgaver og velferd til alle.
BARN PÅ FLUKT
FRA KRIG
PÅ LØRDAG 26. APRIL KAN DU HJELPE
I DAG ER DET 22 MILLIONER BARN PÅ FLUKT FRA KRIG.
STØTT FLYKTNINGHJELPENS ARBEID I 20 LAND. BLI FADDER - SEND SMS “FADDER” TIL 08009
6
8
PERSPEKTIV NR. 01.2014