Året 1994 markerte starten på Rwandas nye tidsregning
PLAN PLANPOSTEN 3/15 MAGASIN FOR FADDERE Året 1994 markerte starten på Rwandas nye tidsregning Da Alexander Sæbø Løtvedt besøkte fadderbarnet Jonaten (9) opplevde han et rwandisk folk som prøver å etterlate en mørk historie i fortiden. Her råder et sjeldent sterkt samhold og en nasjonal dugnadsånd. Fire fra Zimbabwe Jenteprisvinner Deeyah Khan Nepal etter jordskjelvet Side 28 Side 20–23 Side 20–23 ET ØYEBLIKK… En trygg barndom Det er så man nesten kan kjenne det. Kjenne hvor deilig det er å løpe så fort man kan, med en rød drage dansende bak seg. Det bor mange barn i lille, vakre Øst-Timor. Landet er på størrelse med Buskerud fylke og har omtrent en million innbyggere. Rundt 50 prosent av dem er under 15 år. Landet har en turbulent historie, og mange av barna har opplevd perioder med utrygghet. Men etter en lengre periode med stabilitet, er det nå grunn til forsiktig optimisme. Plan International jobber for at barna i Øst-Timor skal vokse opp i et land hvor de kan leke og gå på skolen i omgivelser som respekterer dem, og gir dem den beskyttelsen de har krav på. Det skal være trygt å løpe så fort du kan, med en drage dansende bak deg. Tekst: RAGNHILD BERGH Foto: PLAN Innhold 3/15 «Om du kan avse en julegave til barna i Nepal, vil enda flere kunne gjenoppbygge livene sine.» Kjære faddere RENT VANN I JULEGAVE Ansatte i Sogn og Fjordane Energi (SFE) bidrar til at flere tusen barn får tilgang til rent vann. Det betyr langt mer enn en julegave fra bedriften, mener kommunikasjonssjef Kai Petter Sårheim. Stadig flere bedrifter velger å donere julegavebudsjettet til veldedige organisasjoner. FOTO: SFE B – Jeg opplever at våre ansatte blir litt ekstra glade for julegavene når de går til et så viktig prosjekt, sier kommunikasjonssjef Kai Petter Sårheim. edriften er én av 60 som har valgt å donere penger til Plans prosjekter – i stedet for en innpakket julegave til de ansatte. I løpet av de tre siste årene har SFE hatt et samarbeidsprosjekt med Plan som har sørget for bygging og rehabilitering av 22 brønner i Sierra Leone. Det har gitt over 15 000 beboere i området tilgang til rent vann. – Jeg opplever at mange av våre ansatte blir litt ekstra glade for julegavene når de går til et så viktig prosjekt. De ansatte har uttrykt at det er inspirerende å vite at vi bidrar til å bedre vilkårene i andre deler av verden, sier Sårheim. I april og mai rammet et voldsomt jordskjelv Nepal. Plan International var til stede i landet både før jordskjelvet, og etter. Jordskjelvet tok mer enn 9000 menneskeliv og 3,2 millioner barn ble rammet av det som skjedde. Skoler og hjem raste sammen, foreldre og søsken døde eller ble alvorlig skadet. Etter den første livreddende fasen var det viktig å bygge midlertidige skoler. Det gjorde at barna kunne få undervisning og ga stabilitet i en vanskelig tid. I tillegg sørget Plan for psykososial støtte til barna, slik at de fikk bearbeidet det som skjedde. Den fasen vi nå er inne i, er den mest krevende. Landet skal bygges opp igjen, og det må gjøres uten de internasjonale lyskasterne som gjorde at vi alle så de umiddelbare behovene. Nye tragedier i verden har fått vår oppmerksomhet, og faren er stor for at vi glemmer barna i Nepal. 8 Alexander tok del i Rwandas gjenoppbygging. Daby Touré er en av våre anbefalinger i denne utgavens Kultur fra sør! I oktober var jeg i landet. Jeg snakket med barna, foreldre og lærere. Jeg så hvor mye som er gjort, hvor mange som har bidratt, men også hvor mye som gjenstår. Midlertidige skoler må erstattes med varige løsninger. Nye hus må bygges opp og de som mistet alt må få bistand til å komme seg på fote igjen. Vi jobber fortsatt for barna i Nepal. Vi trenger din støtte. Om du kan avse en julegave til barna i Nepal, vil enda flere kunne gjenoppbygge livene sine. Takk! God jul! Husk å se vår adventssending på TV3, 6. desember! 34 Kjell Erik Øie generalsekretær i Plan International Norge n Vår verden Familiesider fra Nicaragua! Eksempler på hvordan din bedrifts julegavebudsjett kan brukes: Kr 70 000 tilsvarer verdien av en brønn med pumpe. En ny brønn vil sørge for varig tilgang til rent vann for 700 mennesker. I dag lever over 700 millioner voksne og barn uten. 18 Kr 60 000 tilsvarer verdien av et klasserom. Kr 10 000 tilsvarer verdien av en lærerutdan- Utdanning er et av de viktigste verktøyene for å bekjempe fattigdom, og gir barna en mulighet til å skape en bedre fremtid for seg selv og sine. ning. Plan arbeider for at alle barn skal få gå på skolen. Vi mener det er verdens viktigste investering. Slik kan du la årets julegave gi barn en bedre fremtid: Ta kontakt med oss på telefon 09909 eller finn informasjon på plan-norge.no/julen2015. Du kan også gi et bidrag på vår gavekonto 7874 06 20877. Bidragene går til skolemateriell, skolebygg, vaksiner, medisiner, rent vann og til andre prosjekter i land der Plan jobber. 6 n Innblikk: Bekjempelse av barneekteskap 18 n Fire faddere 26 n Faddersiden 27 n URO 32 Følg oss på: Utgiver: Plan Norge Ansvarlig redaktør: Siv Meisingseth Redaktør: Silje Budeng Forsidefoto: Alf Berg Bidragsytere: Katrine Sviland, Nina Bull Jørgensen, Synne Olsen, ThaleHenrikke Eddie, Ragnhild Bergh, Ellen Høvik, Sissel Fantoft, Alf Berg, Jens Ivar Kristensen Design: Concorde Design v/Dimitri Kayiambaki Trykk: Merkur Trykk ISSN: 1890-1824 Planposten er Plan International Norges magasin for faddere og støttespillere. Planposten er trykt av et svanemerket trykkeri som følger strenge miljømessige krav til papir, kjemikalier, avfall og øvrig trykkeprosess. Opplaget er på 134 000. Ettertrykk tillatt når kilde oppgis. Planposten er støttet av NORAD. Tlf: 09909 www.plan-norge.no Redaksjonen avsluttet 19.10.2015 Tips: redaksjon@ plan-norge.no Plan Norge Postboks 1 St. Olavs Plass, 0130 Oslo Plan Norge er medlem i Innsamlingskontrollen. De kontrollerer at Plan følger alle regler for god innsamlings- og regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. VIGNETT VÅR VERDEN VIGNETT Kommentar til Planposten? Ta gjerne kontakt med redaksjonen om du har synspunkter, spørsmål eller innspill! Send e-post til [email protected] eller besøk oss på facebook: facebook.com/plannorge Se Plans adventssending Hjem til jul på TV3 Fire søndager i desember inviterer TV3 kjente profiler til en annerledes adventskveld. Gjennom samtaler, juleforberedelser og musikalske innslag, løftes verdier som er viktigere enn antall gaver under juletreet. Vi lover følelser, latter og engasjement fra programmets gjester og for seerne. Gjestene er Linnéa Myhre, Geir Lippestad, Janne Formoe, Synnøve Skarbø og Lise Fjeldstad. Vil du og din skole bidra? Chelsea støtter Plan Kjære United-, Liverpool-, Arsenalfans og alle andre fotballsupportere. Vi håper dere kan leve med at Chelsea FC nå er offisiell samarbeidspartner for Plan. Det viktigste å huske på er at samarbeidet vil komme barn til gode! Kjøp et pledd – gi et pledd For hvert produkt VIGA selger i Norge, donerer bedriften et pledd til en som virkelig trenger det. I år donerer VIGA 2500 nødhjelpstepper til Dzaleka flyktningleir i Malawi hvor Plan jobber. VIGA er et norsk interiør- og tekstilkonsept som produserer skjerf og pledd i høy kvalitet. Når du kjøper et produkt på viga.com kan du også donere penger til Plans katastrofefond. Pengene går til katastrofeforebygging, nødhjelp og gjenoppbygging etter at en katastrofe har inntruffet. Linnéa Myhre har vært med oss til Etiopia. Se mer fra hennes reise søndag 6. desember. Gjennom innsamlingsaksjoner har norske elever hjulpet andre barn med utdanning, bedre helse, beskyttelse og økonomisk sikkerhet. Som Plan-skole kan dere følge et konkret hjelpeprosjekt over tid – og se resultatene av arbeidet deres med egne øyne. Dere velger selv aksjonsform, og Plan tilbyr tett oppfølging, undervisningsmateriell, foredrag og aksjonsmateriell som kan brukes under aksjonen. Ta kontakt med Randi på e-post skole@ plan-norge.no eller ring 09909. Maja møtte ekte barnebruder Skuespiller Maja Bergström (13) spilte rollen som Thea som skulle «gifte seg» med Geir (37) i Plans jenteaksjon mot barneekteskap i fjor. I sommer hadde hun et sterkt møte med ekte barnebruder i Zimbabwe. – Barneekteskap er like ille for afrikanske jenter som for deg og meg. Jentene jeg møtte, har ikke noe valg, de kan ikke selv bestemme over eget liv. Det er så urettferdig, sier hun. Du kan se filmene fra møtet på Aftenposten TV. – I løpet av turen har jeg kjent på en empati jeg aldri har kjent på tidligere, fordi jeg har fått komme så nær. Basar for trygghet Takk for støtten til syriske flyktninger Tusen takk for alle bidrag til vårt arbeid for syriske flyktninger. Plan er tilstede i Egypt, Libanon og Irak, og jobber med å dekke basisbehov som vann, mat og trygge boforhold, i tillegg til skolegang, trygghet og psykososial støtte. Vi legger vekt på å sørge for trygge omgivelser for flyktningbarn som har opplevd traumatiske hendelser i Syria og som er svært utsatt for vold og overgrep i den uoversiktlige fluktsituasjonen. For flyktninger i Egypt er mangel på jobb og inntekt en viktig faktor til at mange tar fatt på den farlige reisen over Middelhavet. Plan arbeider for at syriske familier og ungdom får tilgang til yrkesrettet utdanning, oppstartslån og andre tiltak som gir inntektsmuligheter. Gjennom vår SMS-aksjon, støttekonserten i Bergstaden Ziir og TV 2s innsamlingsprogrammer, har dere givere sørget for at vi kan styrke vårt arbeid. Det hjelper! 6 PLANPOSTEN 3/2015 Støtter jenteprosjekt i Vietnam Vi takker kleskjeden Bik Bok som ga hele overskuddet fra lørdagshandelen 10. oktober til prosjekter som bedrer situasjonen for jenter i Vietnam. – Bik Bok henvender seg først og fremst til jenter, og derfor har vi inngått dette samarbeidet med Plan. Vi liker tanken om at jenter i Norge kan hjelpe jevnaldrende jenter i utviklingsland. Vi tror på at vi gjennom vårt engasjement er med på å gjøre en forskjell, sier innkjøps-og markedsdirektør René Høgsted. – Vi ønsker å gi innsamling for jenter et ekstra push fremover og vise hva som faktisk er mulig å gjennomføre når alle jobber mot samme mål. VISSTE DU AT… Bik Bok støttet Plan med nesten 2 millioner kroner i løpet av ett år? – Det er kjekt når det kan være så gøy å hjelpe andre, sier Maja, Vilde, Alva, Ingeborg og Veronica som solgte kjeks, knekkebrød, boller, saft, eple og ballonger under slagordet «alle barn fortjener trygghet». Butikkafeen holdt åpen tre dager i september, i gata hvor de bor. De fikk inn 1500 kr, som gikk til Plans arbeid for barn på flukt. Linnéa Myhre etter møtet med søstrene Ersubdink (5) og Yenenesh (2) og flere andre barn i Etiopia nylig. Søsterkjærlighet Hvert år arrangerer Plan en regional fotokonkurranse i 13 land i Latin-Amerika, som del av vår globale jenteaksjon Because I am a Girl. Gjennom fotografiet deler profesjonelle fotografer, amatørfotografer, barn og ungdommer sitt syn og tanker om jenters liv i Latin-Amerika - med jenters rettigheter som bakteppe. Dette blinkskuddet av ekte søsterkjærlighet ble årets vinnerbilde i kategorien «folkets favoritt» og ble tatt i Honduras av fotograf Kimberly Fonseca. VISSTE DU AT… vi sender deg en gratis basarpakke til din innsamling? Plan International Norge Du har kanskje lagt merke til det allerede: Vi har endret navn til Plan International Norge. International er nå en del av navnet til alle Plan-kontorene i de 70 landene hvor vi er til stede. Logoen vår har også blitt justert. 7 PLANPOSTEN 3/2015 VIGNETT VIGNETT RWANDA GJENREIST 1994 ble år null i Rwandas nye tidsregning. Etter folkemordet har en ny nasjon vokst frem i det østlige Afrika. Plan-fadder Alexander Sæbø Løtvedt fra Moelven lot seg rive med av dugnadsånden. Tekst og foto ALF BERG 8 PLANPOSTEN 3/2015 9 PLANPOSTEN 3/2015 VIGNETT RWANDA GJENREIST Fadderbesøk. Alexander besøkte Rwanda – og Afrika – for første gang da han vant reise til landet for å besøke fadderbarnet Jonaten (9), og for å se Plans arbeid på nært hold. D en lille bilen Alexander og kjæresten Kristine Olthuis sitter i holder god fart mot hovedstaden Kigali – langs nyasfalterte veier, gjennom bølgende daler med fruktbart landskap. Selv i de siste ukene før regntiden setter inn er markene fulle av kaffe, kassava, bananer og korn. Beitende kyr hviler under store mangotrær på siden av langstrakte innsjøer. Paret har vært i det nordøstligste distriktet i landet, kalt Gatsibo. Det nærmer seg slutten på besøket i Rwanda. Inntrykkene er mange og motsetningene store. For Rwanda er det østafrikanske annerledeslandet – landet som har lykkes med så mye, som har skapt en bedre hverdag for mange, men som fortsatt har et langt lerret å bleke før det kan kalle seg et egalitært demokrati. Det finnes diskriminering og fattigdom her. Det finnes en tung historie. Men det finnes også hardt arbeid, fellesskap og masse glede. ABSTRAKT TANKE MED RWANDA-TUR – Før man reiser til Afrika har man jo noen forventninger, sier Alexander. – Jeg visste at jeg skulle reise til et kontinent der mye var forskjellig fra Norge, hvor mange hadde mindre enn hjemme. Jeg hadde også noen forestillinger om Rwanda som landet der ett av historiens verste folkemord hadde funnet sted. Da jeg fant ut at jeg skulle reise hit, var det en litt abstrakt tanke. En tanke om at jeg skulle oppleve noe jeg ikke hadde noen referanser til fra min norske tilværelse. Så da får man noen overraskelser når man kommer fram. For det første virker det som mange har det bra i Rwanda. Det er sterkt å få oppleve samholdet her. Alexander fikk beskjeden da han var ute på 10 PLANPOSTEN 3/2015 julehandel, et par dager før julaften. Han var midt i et kjøpesenter da Kathrine fra Plan ringte. Han hadde vunnet Artistgalla-konkurransen, fortalte hun. Han var Plan-fadderen som skulle få reise på fadderbesøk. – Det kom brått på det der. Jeg husket ikke konkurransen en gang, og vi uttrykte ikke noe ønske om å ha fadderbarn i Rwanda da vi meldte oss. Nå, plutselig, fikk vi muligheten til å reise til Afrika for første gang, og møte Jonaten, gutten på ni år som vi hadde blitt faddere for. FORMELL AFFÆRE Et utenlandsbesøk kan fortone seg svært formelt i Øst-Afrika, sett med norske øyne. Og sett med barneøyne. – For Jonaten ble det nok litt mye høytid i begynnelsen. Vi traff ham først på skolen, og så reiste vi hjem til ham etterpå. Jeg tror han syntes det var litt underlig at vi dukket opp på skolen, og han var ganske beskjeden i begynnelsen. Familien hadde bygget en takkonstruksjon utenfor huset hans sånn at vi langveisfarende skulle slippe å sitte i solen. Mange skulle si mye. Foreldre, landsbyledere, kvinneledere, Plan- koordinatorer. Til slutt ble Jonaten bedt om å holde en kort velkomsttale. Du kunne se at han var både nervøs og stolt, sier Alexander. Alt det formelle munnet likevel ut i et hyggelig møte. Det ble rundet av med gaveoverrekkelser. – For den som opplever Rwanda i dag, kan hendelsene på 90-tallet virke fjerne. Men det var en enorm omveltning for landet, og definerte måten vi tenker på og fungerer som samfunn. Rukema Ezekiel, Plans områdesjef SOM GAMLE VENNER – Jonaten ga meg en typisk rwandisk hatt og en stokk, og forklarte at dette var symboler på styrke og lederskap i hans kultur. Etterpå fikk han en fotball og et hoppetau av meg. Da vi i tillegg fikk danset litt sammen med en lokal sanggruppe, tok det ikke lang tid før vi følte oss som gamle venner. VISSTE DU AT… Rwanda er på størrelse med Hedmark fylke – og hjem for elleve millioner mennesker? 11 PLANPOSTEN 3/2015 RWANDA GJENREIST VIGNETT Velkomst. Alexander fikk en musikalsk velkomst da han besøkte en videregående skole i området. Skreddersydd. Skredderbedriften Girimbereheza (Lys fremtid) fikk økonomisk støtte fra Plan til kursing og innkjøp av symaskiner. Nå leverer de blant annet skoleuniformer til skolene i byen. De neste timene var alt annet enn stille stående – klyngefotball, fotografering, mer dans, akrobatikk med det nye hoppetauet. Til og med en liten tur på familiesykkelen for de to nye vennene. – Møtet var en stor opplevelse, sier Alexander noen timer senere. – Jonaten trengte litt tid på å mykne opp. Men med det samme han åpnet seg littegrann fikk vi oppleve en snill og omtenksom gutt med masse glede. Jeg var jo spent på hvordan han hadde det, og det var kjekt å se hvor solid og hyggelig familien hans virket. Det at hele landsbyen hadde bidratt til å pusse opp huset til Jonatens familie før besøket var svært imponerende, og viser støtten og samholdet i den lille landsbyen. ANNERLEDESLANDET Samholdet blant befolkningen er merkbar. Nesten som om man umiddelbart føler at noe er annerledes i Rwanda. Men hva kommer det av? Mye av årsaken ligger i landets nyere historie, 12 PLANPOSTEN 3/2015 Rwanda ■■ Det grusomme folkemordet som skjedde over en tremånedersperiode i 1994 tok livet av over 800 000 voksne og barn. ■■ De brutale mordene gjorde at nesten én million barn vokste opp uten foreldre og landet har derfor blitt referert til som «barnelandet». ■■ I kjølvannet av forsoningsprosessen etter 1994, har myndighetene tatt grep for å samle befolkningen. ■■ En ny grunnlov ble vedtatt i 2003, en som forbyr politiske partier å identifisere seg med en bestemt folkegruppe, religion eller klan. Til tross for loven hersker det imidlertid motsetninger mellom folkegruppene. ■■ Plan samarbeider med 12 109 fadderbarn i Rwanda. 2 004 av disse har en fadder i Norge. ■■ Totalt samarbeider Plan med innbyggere i 436 lokalsamfunn. Plan har jobbet i Rwanda siden 2007. mener den ene av Plans tre områdesjefer i Rwanda, Rukema Ezekiel. – For den som opplever Rwanda i dag, kan hendelsene på 90-tallet virke fjerne. Men det var en enorm omveltning for landet, og definerte måten vi tenker på og fungerer som samfunn. Under folkemordet mistet vi rundt én million mennesker på noen få måneder. Alle nettverk ble knust, det var internt fordrevne over alt. Infrastrukturen fungerte ikke, ti prosent av befolkningen var jo drept. 1994 BLE «ÅR 0» Etter 1994 startet Rwandas nye tidsregning. Ifølge Ezekiel ble 1994 «år 0» for landet. Alt måtte bygges opp, og en nasjon vokste fram der etniske motsetninger tilsynelatende var et ikke-tema. En nasjon med muligheten til å bygge en ny felles plattform. En ny identitet. – Dette gjør Rwanda unikt i Øst-Afrika. Den langsiktige strategien for utvikling har vært tuftet på samhold – uansett distrikt, valgkrets, religion VISSTE DU AT… Barnedødeligheten i Rwanda er halvert siden 2005? 13 PLANPOSTEN 3/2015 RWANDA GJENREIST Konsentrasjon. Elever ved en skole som støttes av Plan, ved hjelp av midler fra Operasjon Dagsverk (OD 2011). Nasjonal dugnad. En gang i måneden møter befolkningen opp langs landsbystier eller på bytorg for å flekke asfalt, vaske fortau, rydde veikanter eller slå gress. Alexander lot seg rive med. eller etnisk opphav. Vi må stå samlet som nasjon, historien har lært oss det. Forsoningsprosessen etter folkemordet var en suksess, og vi har vært heldige som har hatt transparente og etterrettelige politikere. Det gjør at vi i dag har et styresett som fungerer bra. – Fordi vi er i tett dialog med myndighetene og tilliten til dem er stor, kan vi jobbe smalere; vi kan ha fokus på vår spesialkompetanse som organisasjon. Plan Rwandas arbeid hviler derfor på fire pilarer: Utvikling og helse for små barn, kvalitetsutdanning, økonomisk sikkerhet for ungdom, og barns beskyttelse. Det at regjeringen har kapasitet til å involvere bistandsaktører akkurat der de er best gjør at vi kan rendyrke våre ekspertiseområder. De kommer til oss når nye strategier skal formes, for eksempel for utdanning. Og det gir oss fleksibilitet til å handle raskt når det trengs. For eksempel har Plan en avgjørende rolle i arbeidet for å sikre barns beskyttelse i de burundiske flyktningleirene i sør-Rwanda. økonomisk trygghet til eierne av bedrifter, som kvegholdere, skreddere og maisbønder. Han traff også en ung kvinne som hadde mottatt grunnleggende opplæring og et stipend for å drive med grønnsakssalg. – Å se at folk blir motivert til å skape verdier og til å klare seg bedre ved selvhjelp, gjør inntrykk. Særlig når det er snakk om unge mennesker og når behovene er store. Men det var Plans barnesentre som gjorde størst inntrykk på Plan-fadderen. – Vi fikk se barn som følte seg inkludert, og som selv ønsket å inkludere andre. Det virket også som de jobbet etter læringsmodeller som var gode; det var imponerende å se hvor stor kunnskap barn helt ned i fem-seksårsalderen hadde. SMALT OG SOLID Alexander fikk oppleve flere av Plans kompetanseområder dagene han var på besøk i landet. Turen gikk blant annet til flere bedrifter og mikrofinansinitiativer som har gitt langsiktig ALLE I ARBEID Fredagen kommer, besøket er nesten over. Men den nysgjerrige og involverte gjesten fra Norge nekter å slappe av. Når tiden kommer for nasjonal dugnad, rusler han og kjæresten Kristine og et par Plan-medarbeidere ut porten på EN SAMLET NASJON Rwanda definerte tidlig en langsiktig visjon for hvordan landet skulle se ut. Det var viktig at alle skulle føle seg inkludert. Visjonen skulle snakke både til politikere i regionen, industriarbeidere, bedriftsledere og småbønder i de ytterste provinsene. Derfor definerte «Vision 2020» verdier på alle plan, som handlet om redelighet, ryddighet og etterrettelighet. Og gode tanker om styresett gjorde at dette ble til noe magisk: I statsapparatet var folk innstilt på å bekjempe korrupsjon, i næringslivet ønsket folk å bidra til å bygge ny teknologi (for eksempel bestemte man seg for over et tiår siden at Kigali skulle bli en IKT-hub i Øst-Afrika) og på landsbygda ble fellesskapet 14 PLANPOSTEN 3/2015 tydeligere, og gårdene renere og ryddigere. En moderne styringsmodell tilpasset et landbrukssamfunn var dessuten avgjørende i følge Ezekiel. TOVEIS-KOMMUNIKASJON OG NASJONAL DUGNADSÅND – Med hele sju administrasjonsnivåer som hver rapporterer til et høyere myndighetsnivå, fra landsbyråd helt opp til våre nasjonale beslutningstakere, føler folk at de lyttes til, og at myndighetene i Kigali klarer å nå ut til dem der problemene er størst, for eksempel når det gjelder helse og utdanning. Når presidenten holder sine taler, om ting som arbeidsmoral og renslighet, føler folk at han snakker til dem. Derfor er det en del ting som er mulig i Rwanda, og kanskje bare i Rwanda. Et eksempel er den månedlige nasjonale dugnaden, hvor svært mange møter opp langs landsbystier eller på bytorg for å flekke asfalt, vaske fortau, rydde veikanter eller liknende, forklarer Ezekiel. – Hva har Plans rolle vært i dette siden starten i 2007? VISSTE DU AT… Rwanda byttet undervisningsspråk i 2009 – fra fransk til engelsk? gjestehuset med hakke og spade. Det er en uke før regntiden setter inn, og grøftene i nabolaget skal renskes opp før værskiftet. I tre timer står Alexander og graver ugress under den stekende solen. Det går ikke så fort når man jobber med hakke. Men grøftene blir litt renere. Opplevelsen gir dessuten enda et innblikk i det lille landet som har bestemt seg for at man skal stå sammen. – Det var interessant å oppleve. Gatene var tomme for biler fordi mange var i arbeid, forteller Alexander. – Og etter arbeidsøkten var slutt, var det åpent forum. Mange var tilstede, og folk fikk spørre et bydelsråd som var tilstede om ting som de lurte på, om delte utfordringer som berørte nabolaget. Til slutt besøkte Alexander Amahoro Stadion, hjemmebanen til Rwandas fotballandslag. Det er landskamp mot Etiopia. Rwanda vinner (3-1). Alexanders kommentar etter kampslutt er like symbolsk for landslaget som for hele landet: – Det har gått fort oppover for Rwanda i det siste, sier han. – Det virker som de har noe på gang. Fadderbesøket ■■ Blant alle de nye Plan-fadderne som meldte seg under TV 2s Artistgalla i desember, trakk vi ut en heldig vinner som skulle få besøke sitt fadderbarn. ■■ I august 2015 fikk Alexander Sæbø Løtvedt ta med seg kjæresten Kristine Olthuis for å besøke ni år gamle Jonaten i Rwanda. ■■ Vi takker våre samarbeidspartnere Berg- Hansen og flyselskapet KLM for sponsing av turen. VISSTE DU AT… landet har siden 2008 hatt verdensrekord med kvinnerepresentasjon i parlamentet – over 60 prosent? 15 PLANPOSTEN 3/2015 Retten til å gå på skole uten å være redd – Min lov skal gi verdens ledere et rungende signal om at vi ikke lenger aksepterer vold og overgrep mot jenter i skolen. Vi krever at lovverk som forbyr vold mot barn i skolen håndheves i alle land, slik at jenter får et trygt og godt læringsmiljø som gjør det mulig for dem å fullføre utdanningen sin og delta i samfunnsutviklingen, sier generalsekretær Kjell Erik Øie. For å illustrere hva som foregår i det skjulte brukte Plan illustrasjonsbilder angivelig tatt av overvåkningskameraer. Bildene ble spredt via alle typer kanaler – som for eksempel Facebook, Instagram, Snapchat, Buzzfeed, Tripadvisor, Tinder, bloggere, nettaviser, kinovisninger, magasiner og aviser. Årets jenteaksjon fra Plan satte søkelyset på et svært tabubelagt tema – trakassering, vold og overgrep mot jenter i skolen. Overgrepene foregår ofte i det skjulte, og overgriperne blir sjelden straffet. Plan valgte derfor å bruke sterke virkemidler for å synliggjøre den brutale virkeligheten. I dag mangler 62 millioner jenter fra klasserommene rundt i verden. I gjennomsnitt blir fire jenter utsatt for fysisk eller psykisk vold hvert eneste sekund, mer enn 300 000 hver eneste dag. Dette er et av de groveste bruddene på jenters rettigheter i verden i dag, og en av de største årsakene til at jenter slutter på skolen. Målet med 1 10 Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4 Nr. 5 Mens du leser denne teksten, for hvert sekund som går, er det fire jenter i verden som blir utsatt Nr. 6 Nr. 15 årets jenteaksjon var å mobilisere støtte til alle disse jentene. Og det klarte vi! Mer enn 60 000 mennesker fra hele verden har vært inne på Plans nettsted, trykket på den rosa knappen og vedtatt Min lov, som er en personlig forpliktelse om å kjempe for å stoppe vold mot jenter i skolen. Nr. 7 Nr. 16 Nr. 8 Nr. 17 Nr. 9 Nr. 18 for vold på vei til skolen, som blir sparket og ropt etter, får skjørtet dratt opp på gaten, ikke tør å gå på toalettet i frykt for å bli misbrukt, må betale læreren sin med sex for å få gode karakterer, blir slått hvis de ikke følger ordre og som blir voldtatt og gjort gravid. Fra du begynte å lese denne teksten – til akkurat NÅ – utsatt for overgrep i skolesammenheng. har 72 jenter blitt 19 Nr. 24 Nr. 25 Nr. 26 Nr. 27 28 Nr. 29 Nr. 30 Nr. 31 Nr. 32 Nr. 33 Nr. 34 Nr. 35 Nr. 36 37 Nr. 38 Nr. 39 Nr. 40 Nr. 41 Nr. 42 Nr. 43 Nr. 44 Nr. 45 46 Nr. 47 Nr. 48 Nr. 49 Nr. 50 Nr. 51 55 Nr. 56 Nr. 57 Nr. 58 Nr. 59 Nr. 60 Nr. 61 Nr. 62 Nr. 63 64 Nr. 65 Nr. 66 16 PLANPOSTEN 3/2015 Nr. 67 Nr. 68 Nr. 69 Nr. 70 Nr. 71 KUNSTNERE OG ARTISTER HAR BIDRATT En rekke kjente nordmenn har engasjert seg i årets Jenteaksjon. Marion Ravn, Mia Gundersen, Bjørn Eidsvåg, Tone Damli, Truls Svendsen, Hallvard Holmen, Magnus Grønneberg, Anita Krohn Traaseth, Synnøve Skarbø, Silje Norendal og Einar Tørnquist har alle vedtatt Min Lov og oppfordret andre til å gjøre det samme. 10. oktober åpnet en rekke kunstnere en utstilling «Because I am A Girl», hvor inntektene av salget går til Plans jenteprosjekt. På den andre siden av Atlanterhavet har den amerikanske skuespilleren Ashton Kutcher engasjert seg i Plans aksjon. «Ingen skal frykte å gå på skolen», skriver han i Facebook-posten sin, som gikk ut til 17,5 millioner følgere. ERNA PÅ SKOLEBENKEN På FNs jentedag, 11. oktober, ble Rådhusplassen i Oslo omgjort til et stort klasserom med 300 tomme pulter, som symboliserte de jentene i verden som har sluttet på skolen på grunn av vold, overgrep og trakassering. Her strømmet folk til for å fylle de tomme pultene i solidaritet med disse jentene. Bak en av pultene satt statsminister Erna Solberg. Hun holdt også en appell om hvor viktig det er med lover som beskytter jenter i skolen. Publikum fikk møte foreldreløse Vimbayi (21) fra «Girls Empowerment Movement» i Zimbabwe. Hun og hennes lokale skolegruppe jobber for jenters rettigheter gjennom holdningsendring blant både jenter og gutter. Den 18 år gamle afghanske rapperen Sonita Alizada sto på scenen og sang «Brides for sale». Alizada nektet å bli solgt og tvangsgiftet og hun kjempet for sin rett til skolegang. Gjennom rap-musikken greide Sonita å overbevise foreldrene om at hun ikke skulle bli giftet bort, og nå er familien hennes største fans. – Det var nesten som å dø da jeg trodde jeg skulle bli giftet bort. Mine venner som hadde giftet seg hadde blåmerker i ansiktet, og det var veldig vondt å se på, sier Alizada. På FNs jentedag strømmet folk til for å fylle de 300 tomme pultene på Rådhusplassen i Oslo. Pultene symboliserte de jentene i verden som har sluttet på skolen på grunn av vold, overgrep og trakassering. Folk viste solidaritet med jentene ved å fylle opp pultene i klasserommet. Den 12. oktober ble årets jenteaksjon avrundet med en jentekonferanse på Det Norske Teatret, der også årets Jentepris ble delt ut. Prisen gikk i år til filmregissør og aktivist Deeyah Khan for hennes ekstraordinære og modige innsats for jenters rettigheter. Du møter henne i portrettet på side 20–23. – Jeg ville gå på skole og etter hvert få en jobb, og jeg kjempet mot familien min, sier rapperen Sonita fra Afghanistan. Nå er de mine største fans, sier hun, som nå bor og studerer i USA, og gjerne vil bli advokat. 11. oktober møtte hun statsministeren på Rådhusplassen i Oslo. URO oppfordret forbipasserende i Oslo om å engasjere seg for Plans jenteaksjon, vedta Min Lov og bli med på #PlanChallenge da de hadde stand på Nationalteatret 10. oktober i anledning FNs Jentedag. Nr. 72 VISSTE DU AT… FNs internasjonale jentedag 11. oktober har vært markert siden 2012 etter påtrykk fra Plan og andre organisasjoner? 17 PLANPOSTEN 3/2015 EKSPERTEN SVARER BEKJEMPELSE AV BARNEEKTESKAP CHIEF KACHINDAMOTO Theresa John, eller Senior Chief Inkosi Kachindamoto som hennes offisielle navn, er en kvinnelig høvding i Dedza-distriktet i det sentrale Malawi. Området hun er høvding for består av 1,1 millioner innbyggere, og under seg har hun seks høvdinger som rapporterer til henne. – Tradisjoner som har vært utbredt i hundrevis av år er i nå i ferd med å endre seg, til det beste for både barn, voksne, landsbyfellesskapene og nasjonen. fullføre skolegangen, og var siden yrkesaktiv. I 27 år jobbet jeg som sekretær, men da min far døde ble jeg tilkalt av familien, som ønsket at jeg skulle overta som seniorhøvding etter ham. Det var enkelte som mente at kvinner ikke kan være høvdinger, men familien min sto på sitt og sa at det var meg de hadde valgt. Alvorlig utviklingsproblem. Flere malawiske barn giftes bort allerede i 12–13-årsalderen. Jenter må slutte på skolen og flytte til ektemannens familie, hvor deres oppgaver er husarbeid og ta seg av sine egne barn, som igjen giftes bort i ung alder. Plan jobber for å stanse barneekteskap ved å involvere jenter og gutter, kvinner og menn, sammen med resten av lokalsamfunnet. – Hva betyr forbudet mot barneekteskap for Malawis fremtid som nasjon? – Barn skal gå på skolen, ikke gifte seg! Den tradisjonelle lederen – høvding Inkosi Kachindamoto fra Malawi har oppløst 330 barneekteskap i sitt område og sendt barna på skolen. Hun mener at barneekteskap er en utdatert tradisjon som er skadelig for både barna selv og nasjonen. – Hvorfor er tradisjonen med barneekteskap så utbredt i Malawi? – I Malawi bor det mange ulike stammer og folkegrupper, som alle har lange tradisjoner for barneekteskap. På grunn av fattigdom er det vanlig å se på barna som familiens eneste mulige ressurs, for når en jente giftes bort får familien hennes en geit eller ei ku i medgift. Jo tidligere jenta blir gift, jo kortere tid vil familien måtte brødfø henne. Derfor blir mange jenter giftet bort allerede i 12-13-årsalderen. Da må de slutte på skolen og flytte til ektemannens familie, hvor deres oppgaver er husarbeid og ta seg av sine egne barn, som igjen giftes bort i ung alder. Det er en uheldig sirkel som har fått eksistere altfor lenge. – I fjor vedtok parlamentet i Malawi en lov som forbyr ekteskap mellom personer under 18 år. Hva betyr dette for Malawi? – Det er et enormt fremskritt! Loven gjelder sivile ekteskap, men 18 PLANPOSTEN 3/2015 i de rurale områdene er det som regel tradisjonelle ekteskap som inngås. Da er det foreldrene og landsbyhøvdingene som godkjenner giftemålet. Det er også høvdingene som har myndighet til å oppløse slike ekteskap. Jeg er opptatt av å jobbe for at vi i de tradisjonelle områdene også skal følge de nasjonale lovene, som seniorhøvding har jeg allerede oppløst 330 barneekteskap i mitt område og sendt barna tilbake på skolen. Det er ekstremt viktig at slike endringer skjer på grasrotnivå, for det er vi som kjenner menneskene som bor i våre områder best. Gjennom dialog og informasjon kan vi bidra med kunnskap og opplysning slik at det brer seg en erkjennelse blant hele befolkningen om at barneekteskap er en uting. Nå jobber vi aktivt for å heve aldersgrensa til 21 år, når barna har fullført sin utdannelse. – Jeg reiste rundt i de ulike landsbyene og snakket med landsbyhøvdingene sammen med representanter fra Kirken og ulike ikke-statlige organisasjoner. Noen høvdinger motsatte seg at ekteskapene skulle oppløses, og jeg avsatte fire landsbyhøvdinger som en lærepenge til andre høvdinger som kanskje ikke ønsket at dette skulle skje. Noen av dem forsøkte å bestikke meg med geiter, men det ble blankt avvist – jeg lar meg ikke kjøpe. Heldigvis nådde vi frem til de fleste høvdingene når vi satte oss ned og snakket med dem, de innså selv at dette er en god utvikling. Også foreldrene forsto dette etter hvert. Malawi er på god vei til å få ned antall barn per familie, for stadig flere innser at det er bedre å få kanskje to barn som man kan ta seg godt av, gi utdannelse og et godt liv, fremfor mange barn som man ikke har noen ting å gi. – Hvordan gikk du frem for å oppløse barneekteskapene, og hvordan var reaksjonene? – Hvordan reagerte barna og de unge da de forsto at ekteskapene deres ble oppløst og de kunne fortsette på skolen? – De ble så glade! De tradisjonelle ekteskapene har ingenting med kjærlighet å gjøre, det er rent forretningsmessige forhold mellom to familier, og jenter på 12-13 år vil mye heller gå på skolen enn å føde barn og gjøre husarbeid hele dagen. Jeg ga beskjed til foreldrene at gravide jenter skulle bli boende hjemme hos sin egen familie inntil barnet var født, og deretter begynne på skolen igjen mens foreldrene passet barnet. Mange tenkte at dette ville bli vanskelig, men det har vist seg å fungere fint. Jeg husker en dag da tre kvinner oppsøkte meg med sine døtre, som alle bar en baby på ryggen. De lurte på hvordan jentene skulle komme seg på skolen, og jeg ringte rektoren og spurte om hun kunne ta imot dem. Jeg betalte skolepengene for dem og passet på babyene mens de gikk for å registrere seg. Det er så viktig at barn får gå på skolen, ikke minst for jenter, som tradisjonelt har hatt lav status i Malawi. Jeg pleier å ta med meg kvinner med utdannelse på skolen slik at de kan snakke med jentene, jeg vil så gjerne at de skal forstå at de har alle muligheter – jenter kan bli akkurat hva de vil hvis de bare fullfører skolegangen sin. – I barneekteskap er jentene ofte utsatt for vold, de dør i barsel og får ingen utdannelse. Kampen mot denne tradisjonen vil føre til at vi får en reduksjon i vold mot kvinner og misbruk av barn – alt henger sammen! Jeg jobber hardt for å spre budskapet om at også barn og kvinner har verdi og rettigheter, og hvis en mann i mitt område er voldelig mot kvinner eller barn må ha betale en geit i bot. Hvis det gjentar seg kontakter vi politiet. Geitene som blir betalt blir et fellesgode for landsbyen. Tradisjoner som har vært utbredt i hundrevis av år er i nå i ferd med å endre seg, til det beste for både barn, voksne, landsbyfellesskapene og nasjonen. Mange stammer lever på tvers av landegrensene, derfor er det svært positivt at de samme endringene nå skjer over hele det sørlige Afrika. Tekst SISSEL FANTOFT Fakta Malawi ■■ Malawi er en innlandsstat sørøst i Afrika som grenser til Tanzania i nord, Zambia i vest og Mosambik i sør og øst. ■■ Landet har en befolkning på om lag 16 millioner. Malawi er blant landene i verden med høyest andel barneekteskap – om lag halvparten av alle jenter er gift før de fyller 18 år. ■■ I 2014 signerte Malawis president Peter Mutharika en lov som forbyr barneekteskap, og setter minimumsalderen for inngåelse av ekteskap til 18 år. – Som kvinnelig høvding er du selv en sterk rollemodell for jenter, kan du fortelle litt om din egen bakgrunn? ■■ Tradisjonen – Jeg ble født inn i en kongelig familie, min far var seniorhøvding. Jeg giftet meg som 20-åring og har fem sønner, men jeg var fast bestemt på å få meg en utdannelse, så jeg gikk på kveldsskole for å ■■ Jenter VISSTE DU AT… hver dag blir 39 000 mindreårige jenter i verden giftet bort? med barneekteskap er sterkt knyttet til fattigdom og spesielt utbredt utenfor byene, hvor jenter giftes bort i bytte mot husdyr for å forbedre familiens finansielle situasjon. som giftes bort i ung alder i Malawi er sårbare for vold, tidlig svangerskap, barsel dødelighet og mister skolegang. ■■ Plan har i flere år drevet utstrakt lobbyvirksomhet blant lederne i de tradisjonsstyrte områdene i Malawi for å stimulere til færre barneekteskap og mer skolegang blant barna. VISSTE DU AT… Niger, Tsjad og Bangladesh topper listen over land med høyest andel barneekteskap? 19 PLANPOSTEN 3/2015 BLI KJENT MED DEEYAH KHAN AKTIVIST, FILMSKAPER OG VINNER AV JENTEPRISEN 2015 D en stående applausen vil ingen ende ta. Tårene sitter løst i øyekroken både blant publikum, jurymedlemmer og prisvinneren selv. Det Norske Teatret 12. oktober 2015. Årets jentepris tildeles aktivisten, artisten og filmskaperen Deeyah Khan. – Det er overveldende og trist på samme tid, sier Deeyah Khan idet hun mottar prisen. – Jeg hadde ønsket meg dette for lenge siden. Men jeg er virkelig takknemlig for å få denne støtten nå. «Fra selv å ha kjent på hvordan det er å trakasseres, har du blitt en stemme i verden som kjemper for de som kommer etter deg. Du er en som gir stemme til de stemmeløse jentene». Slik begrunner juryleder Knut Storberget valget av årets jenteprisvinner. Jurymedlem Navjot Sandhu tar et skritt fram på scenen. Hun vil gjerne dele noe. Sandhu jobber i politiet og er styremedlem i MinoTenk. Hun forteller at Deeyah var hennes ledestjerne – hennes store heltinne på 90-tallet. – Det var få rollemodeller med Deeyahs styrke. Men før hun rakk å nå høydene, var det dessverre noen menn som ikke tålte at hun lyste sånn. Hva skjedde med vårt land i 1996? Hvorfor sviktet Norge en datter, når hun trengte det mest. Hvor var alle når Deeyah ble forsøkt knivstukket, trakassert, truet og forsøkt kneblet til stillhet? Kjærlighetssprederen Hun er tilbake i Oslo etter 20 år for å bli hyllet. Og for å motta den støtten hun sårt hadde trengt i 1996 – året da den 17 år gamle artisten Deepika flyktet fra Norge på grunn av trakassering og drapstrusler. Hun kommer med et budskap om kjærlighet. Tekst: NINA BULL JØRGENSEN Foto: EIVOR ERIKSEN / PRIVAT POPSTJERNE PÅ FLUKT FRA NORGE Deeyah Khan var på nittitallet kjent som den unge fremadstormende, norskpakistanske artisten Deepika. Og hun toppet norske hitlister med låten «Get off my back». Hun var en musikalsk begavelse, støttet og påvirket av sin far og sin læremester, verdensstjernen Ustad Fateh Ali Khan. Men blant konservative pakistanske muslimer i Oslo ble det ikke akseptert at en ung muslimsk kvinne ville «stikke seg frem» og satse på en musikkarriere. – Foreldrene mine var liberale og ville at jeg skulle blomstre. De var begge opptatt av jenters rettigheter, men måtte tåle mye kritikk og press fra eget miljø, forteller Deeyah Khan. Vedvarende hets og drapstrusler gjorde at hun tilslutt bestemte seg for å flykte fra Norge. Som 17-åring flyttet hun alene til London. – Jeg følte meg som den siste kofferten på rullebåndet. Den ingen kom for å hente. Men jeg var fast bestemt på å klare meg. Og heldigvis visste jeg ikke hva jeg hadde foran meg. London er ingen enkel by å komme til, alene uten et sosialt nettverk. Jeg skjønner nesten ikke hvordan jeg klarte meg… ØNSKET BARE Å VÆRE SEG SELV Hun ble født på Ullevål sykehus og vokste opp med moren, faren og broren Adil Khan på Lambertseter og Tåsen i Oslo – en ganske normal barndom med gode og omsorgsfulle foreldre. Faren var politisk og 20 PLANPOSTEN 3/2015 VISSTE DU AT… Deeyah Khan startet sin musikalske karriere som syvåring? VISSTE DU AT… Emmy-prisen for beste internasjonale dokumentarfilm gikk til Deeyah Khan i 2013? 21 PLANPOSTEN 3/2015 BLI KJENT MED DEEYAH KHAN AKTIVIST, FILMSKAPER OG VINNER AV JENTEPRISEN 2015 sosialt engasjert og han inviterte stadig artister, aktivister og politiske dissidenter til deres hjem. Moren jobbet som lærer og på krisesenter. Jeg hadde gode rollemodeller. Jeg møtte pakistanske feminister og kvinner som var heltinner, ikke ofre. Dette var på Gro Harlem Brundtlands tid, og jeg så at en kvinne til og med kunne bli landets leder. Deepika, som hun het da, ønsket egentlig bare å fortsette og være den livsglade, utadvendte og talentfulle jenta hun var. Hun ønsket bare å være seg selv. Foreldrene støttet henne, men familiens nærmeste miljø truet. Det norske storsamfunnet brydde seg ikke. Ingen ville blande seg inn. – Er du bitter for at Norge aldri ga deg den støtten du trengte på den tiden? – Nei. Nei. Jeg har aldri vært bitter. Men hjertet mitt var fullstendig knust da jeg reiste. Jeg følte at jeg ikke hørte til noe sted. Det norskpakistanske miljøet ville ikke akseptere meg. Og fra resten av det norske samfunnet var det ingen som sa noe. Jeg hørte ikke til der heller. Jeg var ikke hvit. Alt jeg ønsket var at noen skulle ha sagt: «Du er en av oss, Deepika. Vi står ved din side». – Din bror, Adil Khan, er i dag en berømt og anerkjent danser, skuespiller og TV-personlighet i Norge. Hva tenker du om at han – i motsetning til deg – kunne bli i Norge og leve ut sine drømmer som ung mann? – Vel, det er den verden vi lever i. Vi har fortsatt en lang vei å gå. Når han gjør det han vil, får han applaus fra alle. Når jeg gjør det samme, er det en skam. Men jeg ville jo ikke at han skulle lide, bare fordi jeg led. Og Adil har alltid støttet meg og vært der for meg. Han er et perfekt eksempel på hva en bror bør være. DØDELIG STILLHET Motgangen Deeyah møtte ga henne styrke. I dag jobber hun for at andre jenter skal slippe å oppleve det samme som henne. – Jeg skulle ønske jeg kunne løse deres problemer, ta bort deres smerte. Det kan jeg ikke. Men jeg kan gå ved siden av dem, så de slipper å gå gjennom smerten alene, sier Deeyah Khan. – Du trenger ikke være rik for å bidra. Det å vise kjærlighet og solidaritet er gratis. Deeyah er i dag en prisbelønt dokumentarfilmskaper, som blant annet har vunnet Emmy for debutfilmen «Banaz: A Love Story», om den britisk-kurdiske jenta Banaz som ble æresdrept av sin egen familie. Hun er grunnleggeren av Fuuse, et produksjonsselskap som forener kunst og menneskerettigheter. Hun reiser verden rundt og snakker varmt og engasjert om jenters rettigheter på seminarer, konferanser og i FN. I februar i år arrangerte hun med stor suksess konferansen «Fuuse World Women» i Oslo. Vi må bryte tausheten – og bry oss. Taushet kan være dødelig. Taushet er det som gjør at vold og overgrep fortsetter å skje. Vi må ikke la overgriperne få diktere hvordan unge minoritetsjenter skal leve. Det var taushet som tillot at Banaz ble drept. – Syns du vi er for redde for å blande oss inn? – Ja! Og det gjelder på alle områder – skolesystemet, helsevesenet, politiet, media og enkeltmennesker. Man er redd for å bli kalt rasister og sier: «Vi vil ikke blande oss inn i deres kultur. Vi vil ikke påtvinge dem våre verdier.». Men for meg er nettopp det rasistisk, fordi en jente fra en minoritetsgruppe ikke blir behandlet likt som en hvit jente. En jente, uansett bakgrunn, må ha den samme retten til beskyttelse som en etnisk norsk jente. ALLE HAR RETT TIL Å BLOMSTRE Deeyahs mantra er at alle jenter har rett til å blomstre og være den de er. Også gutter rammes av begrensninger mener hun. – Verden ville sett mye bedre ut hvis alle fikk lov til å puste fritt og være seg selv, i stedet for at omgivelsene og systemet dikterer hvem du skal være. Den største årsaken til ødeleggelse og destruktiv atferd er at altfor mange føler at de må late som de er noe annet enn det de er, sier hun. Deeyah Khans siste dokumentarfilm, «Jihad», handler om nettopp dette – unge frustrerte menn som føler at de ikke lykkes på noen arena, verken i eget miljø eller i samfunnet som helhet. Unge menn som føler at de ikke har kontroll over eget liv. «Jeg har aldri vært bitter. Men hjertet mitt var fullstendig knust da jeg reiste. Jeg følte at jeg ikke hørte til noe sted. Det norskpakistanske miljøet ville ikke akseptere meg» 22 PLANPOSTEN 3/2015 – De ender opp som monstre, men egentlig ønsket de bare tilhørighet og kjærlighet. Derfor er ikke hatretorikk og en aggressiv politikk veien å gå. Vi må se på det som ligger under ekstremismen – følelsen av utenforskap. Deeyah mener vi må skape et varmere samfunn, der både jenter og gutter med minoritetsbakgrunn kan føle seg hjemme. – Verden utenfor ser gjerne på minoritetsjenter som ofre. De møter forståelse og sympati. Mens unge minoritetsgutter blir sett på med suspekte øyne, som potensielt kriminelle, voldelige og håpløse. Det de egentlig trenger er å bli møtt med åpenhet og kjærlighet. DEEYAH KHAN (tidligere Deepika) Aktuell: Tildelt Plans jentepris 2015 Bakgrunn: Aktivist, artist og filmskaper. • Født i Norge med foreldre fra Pakistan og Afghanistan. • Var popstjerne i Norge på 90-tallet. • Flyktet til London på grunn av hets og drapstrusler. • Jobber for jenters rettigheter gjennom film, musikkproduksjon, konferanser og nettverk for minoritetsjenter. • Vant Emmy Awards for dokumentarfilmen «Banaz – a love story». • Aktuell med dokumentarfilmen «Jihad». • Arrangerte tidligere i år konferansen «Fuuse World Women» i Oslo. 2 1 IKKE FILM FOR FILMENS SKYLD Begge dokumentarfilmene til Deeyah har høstet stor applaus og anerkjennelse verden rundt. Men hun ble ikke filmregissør for filmens skyld. – Film er mitt middel for å nå målet. Det jeg ønsker er å stille spørsmål, grave bak overskriftene og skape større forståelse for hvordan virkeligheten egentlig er. Jeg lager film fordi det fortsatt er jenter i mange hjem i Norge, England og andre land som får fremtiden ødelagt på grunn av vold, undertrykkelse og diskriminering. 3 4 HJEM TIL NORGE? Tilbake på Det Norske Teatret. Navjot Sandhu forklarer hvorfor prisen til Deeyah Khan er spesielt viktig. – I dag hedrer vi Deeyah og hennes kamp for å gi jenter verden over en stemme. Men samtidig er prisen like viktig for å minne om at vi fortsatt har en lang vei å gå også her i Norge. Deeyah Khan har blitt tildelt mange gjeve internasjonale priser, men sier hun setter spesielt pris på denne. Like etter at prisen er utdelt skal hun egentlig rekke et fly tilbake til London, men hun har vanskelig for å rive seg løs. Det er mange som vil gratulere og ha en bit av henne. Og hun deler raust av seg selv. Klemmene blir mange og varme. Hun blomstrer. – Dette er ikke en pris som handler om film. Dette er en pris som spesielt handler om jenters rettigheter, og det er der min lidenskap ligger. Derfor betyr denne prisen spesielt mye for meg, sier årets vinner av Plans jentepris. 5 – Tror du kanskje denne prisen kan bidra til at du får lyst å flytte hjem igjen – til Norge? (latter) – Oh, my goodness! La oss gjøre en avtale. Jeg lover å komme tilbake mye oftere. Jeg lover å tilbringe mer tid i Norge. Til syvende og sist er jeg den jeg er i dag på grunn av Norge. La oss gjøre bra ting sammen. Sammen kan vi endre verden. VISSTE DU AT… artisten Adil Khan er lillebroren til Deeyah? 1: Gro Harlem Brundtland var en viktig rollemodell for Deeyah Khan i hennes ungdomstid. 2: Deeyah Khan vant Emmy-Awards for dokumentarfilmen «Banaz – a Love Story». Broren Adil gir henne en varm gratulasjonsklem. 3: – Film er mitt middel for å nå målet, sier Deeyah Khan. 4: Deepika som barn. 5: Deepika spilte og sang sammen med artister som Knut Reiersrud og verdensstjernen Ustad Fateh Ali Khan. VISSTE DU AT… artistskarriéren som Deepika førte til trakassering her i Norge? 23 PLANPOSTEN 3/2015 Journalistspire foran provisorisk skole. Foreldrene støtter Manjus plan om journalistutdanning. – Jenter bør få samme muligheter som gutter, mener 13-åringen. Bygger opp. Manjus far er med på å gjenoppbygge landsbyen. – Jeg vil bruke halvparten av det jeg tjener på å bygge opp huset vårt, og den andre halvparten på hennes skolegang, sier Tritha. Nytt hjem. Manju og familien måtte flytte inn i et provisorisk hjem av bølgeblikk etter skjelvet. Skole uansett. Da Manjus skole ble knust under jordskjelvet, satte Plan opp et midlertidig læresenter for elevene. Avbrutt skolegang i Nepal Provisorisk kjøkken. Manju og moren Shanti. Plans byggeprosjekt. Innbyggerne er med på å gjenreise egen landsby – mot betaling. Nesten én million nepalske barn manglet en skole å gå til etter jordskjelvet. Manju (13) jobber mot journalistdrømmen på et midlertidig lærested mens hun venter på at skolen står klar. Landsbyen hennes er i ferd med å bygges opp. Tekst SILJE BUDENG – Da jordskjelvet rammet oss var jeg utrolig redd. Det var første gang i livet at jeg ikke forsto hva som skjedde med meg. Etter hvert ble jeg mest bekymret for å miste muligheten til å gjøre noe meningsfylt, som å fortsette på skolen, sier Manju. Hun er fra Dolakha-distriktet, og mistet hjemmet da jordskjelvene rammet landet i april og mai. Hun og familien bor nå i et provisorisk hus laget av bølgeblikk. Selv om foreldrene er blant landsbyens fattigste, har de likevel bestemt at skolegang må prioriteres, og setter 24 PLANPOSTEN 3/2015 av det de har av oppsparte midler til datterens utdanning. – Uansett hvor mye elendighet vi må tåle, så må vi utdanne barna våre. Vi ønsker ikke at de skal bruke livene sine på å slite med tunge løft og hardt arbeid slik vi har gjort. Våre foreldre visste dessverre ikke bedre, sier moren til Manju, Shanta. Datteren er et av flere tusen barn – der majoriteten er jenter – som mistet tilgang på skolegang da skjelvene la over 35 000 klasserom i grus. I dag får hun undervisning på et av de mange midlertidige læresentrene Plan har satt opp for å sikre at barn får undervisning mens de venter på at skolene deres bygges opp igjen. Manju forteller om diskrimineringen hun ser mot jenter og kvinner, at besteforeldregenerasjonen hadde en holdning om at utdanning og jenter ikke hørte sammen. Hun har sterke meninger om andre foreldres nedprioritering av jenters utdanning. – Jeg vil oppfordre foreldre til å sende barna sine på skolen. Jeg vil fortelle dem at jenter er VISSTE DU AT… Plan har satt opp 285 midlertidige læresteder for barn som mistet skolen i jordskjelvet? like mye verdt som gutter, og bør få samme muligheter, sier hun. Selv vil hun bli journalist. Manjus far sto uten arbeid da skjelvet stilnet. Men han har fått ny jobb gjennom Plans byggeprosjekt. Her får innbyggerne lønn for å gjenreise landsbyen. – Jeg trenger penger for å gjenoppbygge huset mitt og kunne betale for min datters skolegang, sier han. For tiden består arbeidet i å bygge en bro over elva slik at skoleveien skal blir trygg til den nye skolebygningen er ferdigstilt. VISSTE DU AT… jordskjelvet i Nepal berørte over 8 millioner mennesker, inkludert 3,2 millioner barn? 25 PLANPOSTEN 3/2015 FIRE FADDERE PLAN FADDER – Hvorfor ble du fadder? @ Kan vi få din e-postadresse? Synnøve Skarbø Fadder for Lorfar (10) fra Thailand Trine Kjellmo Fadder for Sreydoeun (8) fra Kambodsja og Edwin (8) fra Peru Jeg er Plan-fadder fordi jeg vil være med å bidra. Det er lett å føle seg maktesløs og tenke at ingenting nytter, men når man får følge opp et konkret barn føler man at det faktisk gjør en forskjell. Jeg vil også at datteren min skal få oppleve gleden ved å kunne hjelpe andre, og et fadderbarn er en super måte å gjøre akkurat det på. Så vi snakker mye om Lorfar hjemme hos oss. Det å se så tydelig at min støtte bidrar til at disse barna, deres familier og hele deres nærmiljø får det bedre, oppleves veldig meningsfullt. Derfor er jeg glad for å være Plan-fadder for disse to flotte barna. Vi ønsker å bli enda mer miljøvennlig ved å sende ut mest mulig papirløs informasjon. Du kan enkelt gi oss din e-postadresse ved å sende en sms med kodeord PLAN EML <din e-postadresse> til 1960. Du kan også sende den til info@ plan-norge.no eller ringe oss på telefon 09909. Tusen takk! Mitt fadderbarn Spør oss! Har du spørsmål knyttet til fadderskapet ditt, så hører vi gjerne fra deg! Du kan sende oss e-post til [email protected] eller ringe oss på 09909. Hilsen Elin Tvedt, leder for Plans fadderavdeling. AvtaleGiro på Min Side Hei! Jeg ønsker å opprette AvtaleGiro fordi jeg ønsker at bidragene mine skal trekkes automatisk hver måned fra min konto. Hvordan gjør jeg dette? Hilsen Kai AvtaleGiro. Ved å bruke AvtaleGiro som betalingsmåte er du med på å redusere våre administrasjonskostnader og spare miljøet. Med vennlig hilsen Ylva Kjellmo Møller, fadderkoordinator Hei Kai! AvtaleGiro kan du enkelt opprette i din nettbank med betalingsinformasjonen som du har fått fra oss. Nå kan man også opprette Avtale Giro inne på Min Side dersom man ønsker det. Dersom du har spørsmål, ta gjerne kontakt med oss på telefon 09909 eller på e-post info@ plan-norge.no. Takk for at du velger Alternative julegaver Hei! I år ønsker jeg å gi julegaver med mening til min familie. Har dere slike gaver? Og kan man kjøpe de over internett? Hilsen Britt ? ! ? Hei Britt! Så hyggelig å høre at du ønsker å gi en gave med mening! Vi har et stort utvalg av alternative jule ! gaver. Alle disse kan du se og kjøpe gjennom vår hjemmeside. Inntektene fra Plans alternative julegaver går blant annet til skolemateriell, skolebygg, vaksiner, medisiner, rent vann og andre prosjekter i de landene vi jobber i. Med vennlig hilsen Myrtle Skaar, fadderkoordinator Fadderaksjon Hei! Jeg er Plan-fadder og jeg ønsker å invitere vennene mine til å bli Plan-fadder. Har dere noen tips om hvordan jeg best går frem for å få til dette? Hilsen May-Linn ? Stolt Plan gjør en fabelaktig jobb! Jeg er stolt av å være fadder! Frøydis Hei May-Linn, Så hyggelig at du ønsker å få med enda flere som Plan-faddere! Vi har en egen side for dette på vår hjemmeside under «start en fadderaksjon». Her vil du få din egen oversiktsside som viser hvem du har rekruttert som Plan-fadder, hva som er målet ditt og så kan dine venner kommentere på siden din underveis i aksjonen. Vi ønsker deg lykke til med aksjonen! Flere Plan-faddere betyr at flere barn får en bedre fremtid. Med vennlig hilsen Synne Olsen, fadderkoordinator ! Mitt første Fikk mitt første fadderbarn fra Honduras i 1997. Hun har blitt voksen for lenge siden nå. Nå har jeg to fadderbarn – en fra Liberia og en fra Nepal. Synes Plan gjør en bra jobb og er fornøyd som fadder! Rita Flott fokus Jeg liker måten Plan jobber på. Det er flott at fokuset er på hele lokalsamfunnet og at utdanning er et viktig tema for Plan. Kari God følelse Å være fadder for mitt fadderbarn gir en god følelse fordi det gjør en stor forskjell for fadderbarnet og i tillegg nærmiljøet han bor i. Kristine Snakk med oss på facebook.com/plannorge Fadderbesøket Harmonisk i Haiti I juli i år dro familien Vingen til Haiti for å besøke fadderbarnet sitt Watson (10). Familien kunne fortelle følgende etter de hadde kommet hjem: Anita Nyland Skaar Fadder for Linh (7) fra Vietnam Ida Jeanette Follestad Fadder for Emely (17) fra Zambia Eg tykkjer det er viktig at born i utviklingsland får skulegang. Så dei fadder bidragane eg brukar kvar månad er ei investering for framtida. Eg oppfordrar alle til å verte Plan-fadder. Jeg har vært fadder siden Plan startet opp og jeg synes de gjør en veldig bra jobb. Det er moro og være med å bidra med å hjelpe andre og hos Plan synes jeg det blir litt mer personlig. Koser meg med hilsninger fra fadderbarnet og oppdateringer fra Plan. 26 PLANPOSTEN 3/2015 VISSTE DU AT… du har en personlig fadderside der du kan se bilder av ditt fadderbarn og enkelt sende brev? «Vi var jo veldig spente på Haiti, men alt gikk kjempebra. Det var veldig gøy å se at hjelpen vi gir kommer frem, og at Plans arbeid gir resultater. Det var mange, fine skoler og mange steder man kunne hente vann. Tross fattigdom så både Watson og hans familie veldig harmoniske ut. Det ble et kjempefint besøk synes vi. Det var en stor opplevelse og få treffe Watson og hans familie.» VISSTE DU AT… du kan få skattefradrag for dine fadderbidrag? 27 PLANPOSTEN 3/2015 FIRE FRA ZIMBABWE ASHLEY, (13) På skolen liker jeg å jobbe med engelsk og matematikk. Ofte gjør jeg lekser med bestevennen min, Shelin. Ute spiller jeg volleyball, men det er irriterende når de store gutta erter oss. Hjemme må jeg hjelpe til med å vaske opp eller vaske klær. Vi ser på TV eller leser. Når jeg blir større vil jeg fullføre videregående skole, og bli fly vertinne. FOTO: NIELS BUSH/TEKST: ELLEN HØVIK Epworth utenfor Harare er Zimbabwes største slum. Her bor tusener av fattige familier og deres barn. Plan International Zimbabwe jobber med å sikre barna beskyttelse, utdanning og tilgang til helseoppfølging. Vi ba fire av barna vi møtte der om å fortelle noe fra sin hverdag. Julegaver med mening Uansett hvem du skal kjøpe julegave til, vil du sannsynligvis finne noe i vår nettbutikk. Nytt av året er blant annet smykker fra Su Misura og et plagg fra Tufte – laget eksklusivt for Plan. For kalde dager: Det ultimate Tufteplagget for det norske klima DENZEL (8) Jeg liker å lære engelsk, men synes det er dumt når læreren streiker. På skolen leker jeg ofte hoppelek med bestevennen min, Yasmeen. Jeg liker også å danse tradisjonell dans. Etter skolen må jeg hjelpe til hjemme. Jeg vil gjerne bli lærer på skolen min, når jeg blir voksen. For estetikeren: Kortreist design fra Su Misura Uunnværlig for norsk klima: Blant Plans alternative julegaver finner du en spesiallaget «softneck» (eller hals om du vil) fra Tufte. – Jeg håper at de som kjøper eller får denne gaven vil føle seg stolt over at de bidrar til barns utdanning og helse. Hvis mange nok bidrar litt kan vi sammen bidra til en bedre verden, sier Olaf Tufte. GRACE (10) Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillebroren min. Jeg elsker å lære noe nytt hver dag, og liker godt å gå på skolen. Matte er det faget jeg liker best. Det jeg ikke liker er at noen barn mobber andre barn. Det hater jeg. Men jeg elsker å danse. Når jeg blir stor vil jeg bli pilot, og så vil jeg bygge et hus til moren min. Vi pleier å lese bøker sammen. 28 PLANPOSTEN 3/2015 YASMEEN (10) Jeg går i tredje klasse, og favorittfaget mitt er engelsk. Ofte hjelper moren min meg med lekser om kveldene. På dagen liker jeg å spille fotball og drive med friidrett. Hjemme må jeg hjelpe til med å lage mat, feie og vaske. Når jeg blir stor vil jeg bli lærer og ha et stort hus. VISSTE DU AT… Plan har jobbet i Zimbabwe side 1986? En Tufte-gave til verdens barn Bonde, brannmann, pappa og perfeksjonist. Planposten treffer OL-mesteren Olaf Tufte mens han tøyer ut etter en av dagens knallharde treningsøkter. Hverdagene tilbringes på Horten roklubb og i kornåkeren, hvis han da ikke er ute i verden og sanker edelt metall. Treningen krever hard disiplin, og det kan noen ganger være et blodslit. Men jeg hadde aldri fortsatt hvis jeg ikke hadde syntes det var gøy, sier Olaf Tufte. Disiplin, motivasjon og viljen til stadig å bli bedre kommer også til syne i Olaf Tuftes klær. Han var ikke fornøyd med det som var på markedet og bestemte seg for å lage sitt eget klesmerke. Alle Tufte-klærne lages av bambusviskose. Salget har så langt gått så bra at Olaf Tufte gjerne deler med de som har mindre. Derfor har han nå inngått et samarbeid med Plan International Norge. – I en verden der mange har mer enn de trenger og veldig mange har mindre enn de trenger, syns jeg det er det vårt ansvar å hjelpe til litt. Det er et samfunnsansvar man bør ta. Det handler ikke nødvendigvis om størrelsen på bidraget, men viljen. Blant Plans alternative gaver på nettet finner du en spesiallaget «softneck» (eller hals om du vil) fra Tufte Wear. – Jeg håper at de som kjøper eller får denne gaven vil føle seg stolt over at de bidrar til barns utdanning og helse. Hvis mange nok bidrar litt, kan vi sammen bidra til en bedre verden. Tufte og hans familie har i flere år vært Plan-faddere. Det var derfor naturlig for han å velge Plan som samarbeidspartner. Jeg liker måten Plan jobber på, rett ut til de som trenger det, uten altfor mange ledd. Organisasjonen jobber langsiktig for å få til gode ting. Mitt inntrykk er at arbeidet ikke bare handler om brannslokning – det er en Plan! VISSTE DU AT… du kan kjøpe symbolske gavekort på vår nettside og motta disse på e-post? Kortreist design: – Vi får mange hyggelige tilbakemeldinger om at folk liker smykkene våre. Det er alltid fint å høre. I tillegg setter mange pris på at de er kortreiste. Vi har jo et verksted og lager smykkene her, sier AnneGrethe Amundsen, som sammen med makker Hanne Sofie Blauw i Su Misura har designet et stilig skinn armbånd eksklusivt for Plan. 29 PLANPOSTEN 3/2015 DIGITALISERING MIN JOBB I PLAN KULTUR FRA SØR Vårt arbeid – direkte til deg Ulovlig filmkunst fra Iran FILM TAXI TEHERAN Regissør Jafar Panahi Noe av det fadderne våre liker aller best å lese om er historier fra de landene hvor Plan har prosjekter. Og disse historiene finnes det mange av! Dette er siste Planposten i sin nåværende form du får i posten. Men vi skal fortsette å fortelle om vårt arbeid og historier fra landene vi jobber i. – Vi vil at du skal få lese om historier fra felt, vårt arbeid og resultater som du bidrar til, på nett. I tillegg til at historiene formidles godt, vil vi spare miljø og penger på dette, noe som kommer barna vi jobber for til gode, sier Elin Tvedt, leder for fadderavdelingen. På Min side vil du i tillegg til å se bilder av fadderbarnet ditt kunne lese historier, se bilder og film samt skrive en hilsen til fadderbarnet ditt om du vil. Alt du behøver er en epostadresse, og faddernummeret ditt (SP-nummer), og du er i gang. LAURA SOLORANZO Leder for fadderavdelingen i El Salvador STILLING: Hvorfor begynte du å jobbe i Plan? Jeg var selv et fadderbarn i Plan fra jeg var fem år til jeg var 18 år, og var aktiv som frivillig for Plan i fire år fra jeg fylte 14 år. Jeg kommer fra en liten by som ligger en time fra hovedstaden San Salvador, et fattig område hvor vold er utbredt. Jeg ble gravid som 18-åring, og både rektoren og folk rundt meg mente jeg burde slutte på skolen. Jeg husker jeg tenkte at «nå er livet over». Heldigvis tok Plans ansatte tak i meg og min situasjon, og overtalte meg til å fortsette med utdanning, samtidig som jeg fikk beholde sønnen min. De oppfordret meg til å utvikle mitt potensial, slik at jeg ikke ble en del av den negative statistikken. Plan støttet meg underveis, og oppmuntret meg til å fortsette, noe som var det motsatte av hva andre sa til meg. I dag er jeg svært takknemlig for det. Hva ønsker du å oppnå i Plan? Som ansatt i Plan International i El Salvador og leder for våre fadderprosjekter i landet, kan jeg bidra til at flere jenter og gutter også får denne muligheten. Slik kan de utvikle seg og bidra til å skape en bedre fremtid for seg selv og sine barn. Det er bra for dem, og det er bra for El Salvador. Når vi oppfordrer og støtter barn som trenger det vil de ta skolegang, utvikle seg, og sørge for å løfte seg og sin familie ut av fattigdommen og volden. Min egen historie er et eksempel på at Plans arbeid er utrolig viktig. Hva har gjort spesielt inntrykk på deg? Det å få jobbe med barn og sørge for at de kan få bedre muligheter, er stort. Jeg synes også at det er utrolig inspirerende å møte flinke folk, noe jeg får mulighet til gjennom denne jobben. Det er utrolig mange dyktige kvinnelige ledere i Plan-systemet. Jeg vil trekke fram Rosanna Viteri, som ledet Plan El Salvador da jeg begynte som sjef, lederen for Plan Tyskland og den nye lederen for Plan International, AB Albrectsen. Det er spesielt inspirerende siden jeg kommer fra et land hvor jenter opplever mye vold og trakassering. Hva er det beste med jobben? Den beste delen av jobben min er den direkte kontakten med barn og unge. Jeg setter også stor pris på alt jeg lærer fra teamet i Plan El Salvador. Men også at jeg nå får erfaring fra hele spekteret, fra jeg var fadderbarn, jobbet som frivillig som ungdom, til nå å være ansatt i den nasjonale organisasjonen, gir meg en helhetlig forståelse av utvikling. Jeg ønsker å fortsette med det, og ser at jeg kan lære mer og utvikle meg enda mer. Det er en tilfredsstillende følelse. 30 PLANPOSTEN 3/2015 Mesterverket «Taxi Teheran» er ulovlig laget og smuglet ut fra Iran. Den formidler ikke bare stor filmkunst men også hvordan det er å bo i et land hvor regimet undertrykker folket. Menneskene i filmen uttrykker sin frykt for represalier, som en av taxipassasjerene som har blitt ranet. Han vil ikke anmelde episoden, for han vet at da vil naboen få dødsstraff. Panahis niese skal lage film til et skoleprosjekt, men må fjerne kjernen av filmen sin, slik at den kan bli lovlig. I Taxi Teheran møter vi flere skjebner som på et eller annet vis må tilpasse seg for å kunne bo i landet. Panahi er optimistisk, stolt og har tro på sitt land og sitt folk, og opphøyer de mange små historiene til en stor film. Filmen vant Gullbjørnen i Berlin. VISSTE DU AT… El Salvador er Mellom-Amerikas minste land, på størrelse på Nord-Trøndelag? Lettbent afrikansk pop MUSIKK Daby Touré Album Amonafi Senegal/Mauritania/Frankrike Artisten Daby Touré slapp nylig sitt nye album Amonafi. Daby Touré har vokst opp i Senegal og Mauritania, og flyttet til Paris i voksen alder. Han har lang fartstid som musiker, både med eget band og som soloartist. På Amonafi synger Touré på wolof, et av de største språkene i Senegal. Han lager lettfordøyelig afrikansk pop som klinger godt og er lett å like. Musikken er influert av musikalske forbilder som Steve Wonder og Michael Jackson. Daby Touré er tilknyttet Peter Gabriels plateselskap. Daby Touré på synger på wolof, et av de største språkene i Senegal. VISSTE DU AT… musikere i Senegal tradisjonelt sett har fungert som historiefortellere, også kjent som griot? Alle kan forandre verden BARNEBOK GJØR NOE! Vivienne Harr (9) Kan et lite menneske forandre verden? Boka er basert på en sann historie om Vivienne som fikk se et bilde av to barneslaver. Dette gjorde så stort inntrykk på henne at hun bestemte seg for å stanse barnearbeid, med mottoet «Selv et lite menneske kan forandre verden». Vivienne er en god rollemodell, som viser at små handlinger kan gjøre store forskjeller. Historien inspirerer og motiverer både store og små, og viser at det umulige er mulig! 31 PLANPOSTEN 3/2015 URO 4 URO (Ungdommens rettighetsorgan) er Plan Norges ungdomsgruppe og består av ungdom mellom 13 og 19 år fra hele Norge. 4 Alle medlemmene er juniorrådgivere på et eget fagfelt. 4 URO skal engasjere barn og unge i levekårene til barn i utviklingsland og fremme barnekonvensjonen. 4 URO gir råd til de ansatte i Plan Norge fra et ungdomsperspektiv. Er du mellom 13 og 19 år og har lyst til å engasjere deg mer i Plans arbeid? Da kan du bli med i Facebook-gruppa PlanUngdom! Her kan du lære mer om globale spørsmål og delta i diskusjoner, aktiviteter, konkurranser og #PlanChallenge Du kan også kontakte oss på [email protected] #plantatree SAMMEN FOR Å ENDRE VERDEN! I desember skal klodens fremtid avgjøres. Når verdens ledere setter seg ved forhandlingsbordet på klimatoppmøtet i Paris, er det siste sjanse til å bli enige før det er for sent å snu utviklingen. DU må være med å kjempe for at Norge forplikter seg til en ambisiøs avtale. DU må være med å si fra om at ungdomsgenerasjonen ikke finner seg i å måtte rydde opp i problemene grådige voksne nå skaper. Vi ser og merker allerede konsekvensene av klimaendringene. For mange av verdens fattigste land er ekstremvær blitt en del av hverdagen, og det er få ressurser til å håndtere tørke, flom, kraftig vind og nedbør. Barn og unge er de som har bidratt minst til endringene, men er ofte de som rammes hardest. FNs klimaeksperter understreker at kraftige kutt i klimagassutslipp NÅ er avgjørende for at klimaendringene ikke skal nå et nivå som gjør tilpasning svært vanskelig. Politikerne må ta ungdom på alvor. Det er barn og unge som må leve med konsekvensene av beslutningene som tas i dag. Bli med og beskytt kloden ved å si din mening og plant et symbolsk tre. Den 6.–7. juli deltok Maria, Ane og Jenny på Oslo Education Summit i Oslo. På møtet var toppledere fra hele verden samlet for å diskutere viktigheten av utdanning. På gjestelisten sto blant annet Malala Yousafzai, Julia Gillard, Børge Brende, Gordon Brown og ikke minst FNs generalsekretær Ban Ki-Moon som Maria var så heldig å få hilse på. Det er viktig å tenke langsiktig. Vi må utnytte de mange ressursene som finnes i Norge til å lage fornybar energi, for så å sakte men sikkert avvikle vår avhengighet av olje. De som jobber i oljebransjen i dag har en helt unik kunnskap om energi. La oss bruke denne kunnskapen til å tenke miljøvennlig. Maria Frantzen, Asker ANNA LEAH THORSETH POPPE (16) Følg med på hva Juniorrådgiverne engasjerer seg i! Sjekk ut: uroplannorge.no Fra Molde Juniorrådgiver barne arbeid Sunniva.Nerboberg @plan-norge.no Jeg er veldig nøye med kildesortering og prøver også få tantebarna mine til å lære seg å ikke kaste ispapir på veien. Jeg går heller til butikken enn å bli kjørt og jeg plukker opp plastposer som ligger ved veikanten. Det er respektløst at folk ikke tar seg tid til å kaste søppelet sitt ordentlig. Nicolle Melody Rachel Glein (19), Brekstad Hvorfor teller mitt bidrag? Trærne skal overleveres til norske politikere før de reiser til klimatoppmøtet, og vil styrke budskapet om at Norge må være modige og ambisiøse i forhandlingene. Kampanjen er et samarbeid med ungdom i flere land, og alle de innsamlede trærne vil også settes sammen til en utstilling laget av ungdom på selve klimatoppmøtet i Paris. URO PÅ BLOGG SUNNIVA NERBØBERG (17) HVA GJØR DU FOR Å REDUSERE GLOBAL OPPVARMING? Slik gjør du: 1. Lag, tegn eller finn et tre. Vær kreativ! 2. Ta bilde av treet 3. Legg ut bildet på Instagram, hashtag #plantatree og #PlanChallenge I fint selskap! URO PÅ YOUTUBE! ELINE HEIDISDATTER LORENTZEN (14) Fra Kristiansand Juniorrådgiver helse Eline.Lorentzen @plan-norge.no 32 PLANPOSTEN 3/2015 Fra Jar Juniorrådgiver medier og kommunikasjon Anna.Poppe @plan-norge.no youtube.com/uroplannorge HÅVARD NORLI RENSVOLD (17) Fra Asker Juniorrådgiver kultur og kommunikasjon havard.rensvold @plan-norge.no GEORG DEVENDRA APENES (13) Fra Oslo Juniorrådgiver ungdoms kultur og markedsføring Georg.Apenes @plan-norge.no ANNA TANGEN EIDE (16) Fra Sandnes Juniorrådgiver utdanning annatangen.eide @plan-norge.no MOUMINA FARAH (18) Fra Ål Juniorrådgiver barns beskyttelse Moumina.Farah @plan-norge.no I sommer var Eline og Maria på ungdomscamp i Tyskland, arrangert av Plan Action som er Plan International Tysklands ungdomsgruppe. Der møtte de unge fra blant annet Tyskland, Indonesia og Filipinene. Temaet var klima og barns rettighe- ANE STAVIK MEYER (16) MARIA QURESHI (18) MATHILDE GJERDE FØRLAND (15) DINA NYBØ OLAVSEN (15) VILDE MARIE HANDELAND (16) Fra Larkollen Juniorrådgiver konflikt og katastrofe AneStavik.Meyer @plan-norge.no Fra Oslo Juniorrådgiver vann og sanitær Maria.Qureshi @plan-norge.no Fra Oslo Juniorrådgiver funksjonshemning MathildeGjerde.Forland @plan-norge.no Fra Leknes Juniorrådgiver diskriminering av jenter DinaNybo.Olavsen @plan-norge.no Fra Larkollen Juniorrådgiver helse VildeMarie.Handeland @plan-norge.no VISSTE DU AT… 748 millioner mennesker i verden mangler tilgang på rent drikkevann? Har du sterke meninger? Følg URO på ter, og Eline og Maria fikk muligheten til å delta på ulike workshops som handlet om blant annet konsekvensene av klimaendringene og hvordan Plan International jobber med klimaendringer og forebygging. FREDRIK KROKEN (17) KAROLINE SCHAU (15) JENNY WESTRUMREIN (16) Fra Oslo Juniorrådgiver økonomisk sikkerhet Fredrik.Kroken @plan-norge.no Fra Drøbak Juniorrådgiver barn og klima Karoline.Schau @plan-norge.no Fra Inderøy. Junior rådgiver unges deltagelse og ytringsfrihet Jenny.Westrum-Rein @plan-norge.no VISSTE DU AT… øker vannforbruket med dagens tempo vil etterspørselen overstige tilbudet med 40 prosent innen 2030? Så klart unge kan gjøre en forskjell! Om det så betyr å ta kollektivtransport til trening eller ikke spise kjøtt, eller å gå i demonstrasjoner-facebook/plannorge/uro Alle kan gjøre en forskjell! Den trenger ikke være stor, det er bare viktig å bidra. Mira Erstad (16), Oslo Jeg har slutter å spise kjøtt, jeg prøver å ha et så lavt forbruk som mulig og hvis jeg trenger noe kjøper jeg ofte brukt. Ellers kildesorterer jeg, benytter meg av kollektivtransport og ikke minst prøver jeg å få flere til å tenke på dette. Magnus Thun 33 PLANPOSTEN 3/2015 1. Hvilket språk snakker de i Nicaragua? 2. I hvilket land finner du «Den forbudte by»? 3. Hva slags dyr er dette (bildet)? Og finnes disse i Afrika? 4. Hvilket land grenser Nicaragua til i nord? 5. I hvilken religion er Bramha, Vishnu, Ganesja og Shakti guder? 6. Hva heter hovedstaden i Nicaragua? 7. Elefanter lever i både Asia og Afrika, men hvilket oransje snabeldyr snakker norsk? 8. Hvilken valuta benyttes i Nicaragua? a) dollar, b) pesos eller c) Córdoba 9. I hvilken verdensdel ligger landet Zambia? 10. I Nicaragua finner man mange skumle edderkopper. Hva heter edderkoppen som ikke er så skummel og som klatrer på din hatt? 11. Hva har i senere tid blitt kalt «Århundrets dialog»? 12. Istid-filmene handler om dyr som ikke lenger finnes. Hvor mange filmer har det blitt laget om Sid, Manny og Diego? 13. Hvilken dato markeres FNs internasjonale jentedag? 14. Hvilket land er størst i Mellom-Amerika? 15. Hva heter det største havet i verden? 16. Når oppdaget de spanske conquistadorene Nicaragua? 17. Hva heter verdens dyreste krydder? a) kardemomme b) vanilje eller c) safran 18. Hva er Nicaraguas mest kjente eksportartikkel? a) banan, b) kaffe eller c) bomull? 19. Hvilke farger har Nicaraguas flagg? 20. Bor det flest mennesker i Asia eller i Afrika? 1. 2. 3. SVAR: 20. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 12. VISSTE DU AT… 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. spanske conquistadoren Gil González Dávila da span jolene kom til Nicaragua. Det har blitt laget fire Istid-filmer 11. oktober Nicaragua Stillehavet 1521 Safran Kaffe Hvitt og blått med en vulkan i senter Asia, det bor nesten fire ganger så mange mennesker i Asia som i Afrika. VISSTE DU AT… Spansk Kina Pingvin. Og ja, de finnes i de sørligste landene i Afrika. Honduras Hinduismen Managua Fantorangen Córdoba Afrika Petter (Petterkopp) Den første samtalen mellom høvding Nicarao og den 34 PLANPOSTEN 3/2015 35 PLANPOSTEN 3/2015 ILLUSTRASJON: JENS KRISTENSEN Familiequiz ISSN: 1890-1824 Returadresse: Plan Norge Postboks 1 St Olavs plass 0130 OSLO Trenger du julegavetips? Vi har ekstra verdifulle gaver! PLANs ALTERNATIVE JULEGAVER Velg mellom julekuler, symbolske gavekort, julepynt, armbånd og andre fine ting til å legge under juletreet. Eller kanskje du trenger en verts- eller vertinnegave? Pengene for Plans alternative julegaver går til skolemateriell, vaksiner, medisiner, rent vann og andre prosjekter der Plan jobber. Bestill gaver på www.plan-norge.no/ alternative-gaver SOFTNECK FRA TUFTE Kr 200 per stk. Laget i bambusviskose – fantastisk myk! Fargene blågrønn og grå får du eksklusivt hos Plan. ARMBÅND FRA SU MISURA Kr 250 per stk. JULEENGEL Kr 200 per stk. Den populære engelen av ekte strutsefjær er tilbake i to varianter! Stilig skinnarmbånd fra Su Misura. Spesialdesignet for Plan. SYMBOLSKE GAVEKORT Fra kr 50 Velg mellom myggnett, vaksine, skolemateriell, fødselsbevis og mange fler. ÅRETS HÅNDLAGDE LEKEDYR Kr 175 per stk. Dyrene i Afrika, rett fra Afrika. Hvert år kommer det et nytt tilskudd til flokken, og i år er det den store, skumle krokodillen du må sikre deg! Se gaveutvalget hele gaveutvalgetpå påwww.plan-norge.no/alternative-gaver www.plan-norge.no/alternative-gaver Se hele Plan International driver barnerettet utviklingsarbeid i 51 land Plans visjon er en verden der alle barn får realisert sine muligheter i samfunn som respekterer menneskers rettigheter og verdighet. Vi jobber for å bedre livskvaliteten til fattige barn i utviklingsland, og bidrar til at barn overlever, utvikler seg, deltar i samfunnet og får beskyttelse. Plan er politisk og religiøst uavhengig. Takk til våre støttespillere!
© Copyright 2024