1. No category

1
Helse – Miljø –Sikkerhet (HMS) i
laboratoriet
Forelesning i laboratorierettet HMS for masterstudenter ved
Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Foreleser: Turid Rustad, professor ved Institutt for
Bioteknologi
Rømningsplan
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
2
HMS i laboratoriet – kursets formål
Kurset skal bidra til å sikre at dere har nødvendig kunnskap
og bevissthet om HMS og sikkerhet ved laboratoriearbeid.
HMS-opplæring ved NT-fakultetet skal gi en felles plattform
for studentene ved NT. Spesifikk opplæring rettet mot ulike
typer laboratoriearbeid skjer ved instituttene.
God kunnskap og bevissthet om HMS er et viktig læringsmål
fordi denne kompetansen er nødvendig og etterspurt i
arbeidslivet.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
3
HMS i laboratoriet – kursets formål
I masterstudiet vil du jobbe mer selvstendig i laboratoriet.
Det er da svært viktig at du har:
• God kunnskap om HMS og retningslinjer for lab-arbeid.
• Gode holdninger og ansvarsbevissthet i forhold til HMS
i laboratoriet.
• God forståelse av faremomenter og risiko ved labarbeid.
Både kunnskap og holdninger er en forutsetning for å
ivareta det ansvaret DU har for egen og andres sikkerhet
i laboratoriet.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
4
HMS i laboratoriet – innhold
• Arbeidskultur og forhold i laboratoriet
• HMS-forhold knyttet til:
–
–
–
–
–
•
•
•
•
•
Kjemikalier, strålekilder og biologiske faktorer
Graviditet og labarbeid
Mekanisk arbeid og arbeid med høye temperaturer
Gass og elektrisitet
Feltarbeid og ekskursjoner
Personlig verneutstyr
Risikovurdering
Tekniske vernetiltak: Avtrekkskap, sikkerhetsbenker, alarmer etc.
Administrative vernetiltak: Lover, forskrifter og retningslinjer
Informasjonskilder
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
5
Arbeidskultur i lab
Laboratoriet er ikke noe spiserom
• Aldri spis eller drikk i laboratoriet
– kjemikalier, smittestoffer, m.m. kan bli med inn i
munnen med maten eller drikken
– Unngå også tyggegummi, snus, påføring av
sminke, o.l.
• Smak aldri på kjemikalier
– selv om det «bare» er NaCl (bordsalt) eller
«rent» vann
• Bruk aldri munnen til noen
arbeidsoperasjoner i lab
• Vask hendene før laboratoriet forlates
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Arbeidskultur i lab
6
God orden og oppførsel i
laboratoriet
• God orden og ryddighet har stor betydning for
sikkerheten i laboratoriene
• Ta bare med deg det du trenger til arbeidet inn i
laben
• Gi ditt bidrag til å holde lab-en ryddig
• Ikke driv med «practical jokes» eller «stunts» i
laboratoriet
– Konsekvenser av praktisk spøk kan bli helt annerledes og mer
alvorlig enn tenkt i lab-omgivelser
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Arbeidskultur i lab
7
Planlegging av lab-arbeidet
• Risikovurder prosjektet/arbeidsoperasjonene
• Planlegg bruken av apparatur, metoder og kjemikalier,
håndtering av avfall
• Les sikkerhetsdatablader, driftsinstrukser, hmsretningslinjer, o.l.
• Vurder behov for mer kompetanse/opplæring. Mye utstyr
krever spesifikk opplæring.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Arbeidskultur i lab
8
Loggføring av lab-arbeid
• Vær nøye med å føre logg over lab-arbeidet
• Noen apparater har egen brukslogg
• For noen stoffer (kreftfremkallende og bly) og strålekilder
skal bruk føres i personregister (under etablering)
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Arbeidskultur i lab
9
Følg reglementer
• Følg de lover/forskrifter og lokale retningslinjer som
gjelder for labvirksomheten
• Personlig verneutstyr skal brukes der dette er påbudt eller
påkrevd
• HMS-avvik meldes i det elektroniske avvikssystemet:
https://avvik.ntnu.no
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Forhold i laboratoriet
10
Hva bør du kjenne til før du
starter opp i laboratoriet?
Det er viktig at du setter deg inn i de lokale forhold på
laboratoriene du skal arbeide i
• Hvilke typer aktivitet og risikomomenter;
– kjemisk? biologisk? mekanisk? strålekilder? varme/kulde? ...
•
•
•
•
•
Tilgang på arbeidsplass i avtrekkskap? Punktavsug?
Lagringsplass for utstyr og kjemikalier
Tilgang på riktig apparatur? Apparaturen i orden?
Hva gjøres med farlig avfall (kjemisk, annet)?
Ordning for verneutstyr, labfrakker, o.l.?
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Forhold i laboratoriet
11
Branninstruks
Brannmelder
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Forhold i laboratoriet
12
Brannslukkemidler
Håndslukker
Eks: CO2
Brannslange Brannteppe
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Forhold i laboratoriet
13
Førstehjelpsutstyr
• Skap med utstyr for enkel
førstehjelp finnes på de
fleste laboratorier.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Forhold i laboratoriet
14
Øyeskyllstasjoner
• Boks med øyeskyllflasker
– Ph Neutral for nøytralisering av syrer/baser (liten
flaske)
– Steril saltvann skyllevæske (stor flaske)
• Øyeskyll-nøddusj
– Ulike varianter
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Forhold i laboratoriet
15
Nøddusj for hele kroppen
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Forhold i laboratoriet
16
Beredskap for kjemikaliesøl
• Ulike varianter av materiell for
håndtering av kjemikaliesøl
– verneutstyr, absorbenter, m.m.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Forhold i laboratoriet
17
Lab-dokumenter
Romkort
Henger utenfor dørene.
Nyttig informasjon til brannvesen o.a.
Driftsinstrukser
Framgangsmåte/instruks for arbeid med en apparatur.
For brukeren/operatøren.
Ved apparaturen eller i egen perm
Apparaturkort
Viktig informasjon om apparaturen.
For utenforstående.
Oppbevares synlig ved apparaturen
Risikovurderinger
Kopi av relevante risikovurderinger.
Kopi i perm.
Sikkerhetsdatablad
Informasjon om farlige stoffer.
Kopi i perm
Brukermanualer o.l.
Diverse informasjon om apparatur, m.m.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
18
Skilt - kategorier
Forhold i laboratoriet
Påbudsskilt
Forbudsskilt
Fareskilt
Brannvernskilt
Nødskilt
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
19
Personlig verneutstyr
Forhold i laboratoriet
• Riktig verneutstyr velges ut fra typen risiko
• Noe kan finnes i laben, noe må evt skaffes separat
Øyevern
Sprut av kjemikalier? Etsende stoffer? Aerosoler i lufta? Bruk
utenpå vanlige briller? Behov for fullt ansiktsvern?
Hørselvern
Øreklokker? Ørepropper?
«Skuddstøy»/høye smell? Vedvarende, irriterende støy?
Hansker
Hanskemateriale må tåle aktuelle kjemikalier.
Spesialhansker for varme, kulde, skjærende ting, m.m.
Labfrakk/tøy
Labfrakk av bomull i kjemilab. Annet aktuelt arbeidstøy?
Skotøy
Tett skotøy i kjemilab. Behov for annet vernefottøy?
Åndedrettsvern Farlige gasser/støv? Filtermasker? Friskluftmasker?
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Forhold i laboratoriet
20
Ergonomi i laboratoriet
– din egen helse er viktig
•
•
•
•
•
•
Planlegg arbeidet godt
Finn naturlige og hensiktsmessige arbeidsstillinger
Unngå langvarige, ensidige belastninger, ta pauser ofte
Tilpass stol (og om mulig bord/benk) til din kropp
Sørg for god belysning
Sørg for godt tilpasset verneutstyr, f.eks. øyevern som er
behagelig i bruk
Mer informasjon: ntnu.no/hms/ergoilab/
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
21
Forhold i laboratoriet
Spesielle behov og tilrettelegging
Det kan være personlige forhold (funksjonshemminger,
sykdommer, allergier, etc) som gjør at du trenger
spesiell tilrettelegging av arbeidsplassen.
Har du behov for spesiell tilrettelegging? Ta kontakt
med din faglig ansvarlige (veileder), evt. andre som kan
hjelpe deg
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
22
Tillatelser og ansvar
Forhold i laboratoriet
• Roller og ansvar:
–
–
–
–
•
•
•
•
verneombud, studenttillitsvalgt
faglig ansvarlig, veileder
romansvarlig, instrumentansvarlig for aktuell apparatur
HMS-koordinator, innkjøper, lab-ingeniører
Kreves det særskilt tillatelse for å arbeide i laben?
Er det apparatur som krever egen opplæring/sertifisering?
Adgangskontroll – skal rommet holdes avlåst?
Er det tillatt og forsvarlig å jobbe alene?
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
23
Kjemikalier
Arbeid med kjemikalier
• Vær godt forberedt
– Bruk EcoOnline, som er NTNUs stoffkartotek
https://innsida.ntnu.no/web/guest/wiki/-/wiki/Norsk/Stoffkartotek
– Alle institutt har egen stoffkartotek-kontakt som kan hjelpe deg
– Alle kjemikalier, farlige stoffer og gasser skal være registrert, og
risikovurdert i EcoOnline før du bruker stoffene
– Vurder ALLTID utskifting av stoffer som representerer alvorlig
helsefare
– Les ALLTID sikkerhetsdatabladet
• Der står informasjon du må kjenne til for sikker håndtering
– Kopi av datablad skal stå i perm på laboratoriet
– Viktig å sette seg inn i faremomenter og sikkerhetstiltak før arbeidet
starter. Dette gjelder også hva som skal gjøres med avfallet.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
24
Kjemikalier
Sikkerhetsdatablad
Primære faremomenter
Søl på huden? Innånding?
Slukningsmiddel?
Tiltak ved søl
Håndtering. Hva skal unngås?
Nødvendig verneutstyr?
Sterkt reaktiv? Eksplosjonsfarlig?
Viktig ved avhending
Faresymboler, R- og Ssetninger
• Mange punkter på databladet kan være viktige
• Det er ikke nok å sjekke primære faremomenter
• Gamle og nye datablad kan ha litt ulikt oppsett
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
25
Eksempel på at svært viktig informasjon om risiko ikke trenger går
fram av punktet «viktigste faremomenter»
Natriumazid
Kjemikalier
CAS-nr. 26628-22-8
Sier ikke noe om
sterk reaktivitet og
eksplosjonsfare
Svært reaktivt!
Eksplosjonsfarlig!
Unngå vann!
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
26
Faresymboler
Gamle symboler
Kjemikalier
CLP: Classification, Labeling
and Packaging of Substances
and Mixtures (EU)
Gamle symboler
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
27
Kjemikalier
Kjemikalier og øyevern
Bruk alltid øyevern når du arbeider med kjemikalier og
farlige stoffer
• Kontaktlinser anbefales ikke å bruke ved arbeid med
kjemikalier
– Pga kontaktlinsen kan «brennes» fast i øyeeplet
• NT-fakultetet har en egen øyeverninstruks
http://www.nt.ntnu.no/innsida-dokumentlager/HMS/oyeverninstruks-12-08.pdf
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
28
Kjemikalier
Kjemikalier og håndhygiene
• Bruk hansker av riktig type i forhold til kjemikaliene
du skal arbeide med
– Hanskene har forskjellige egenskaper
• NTNU’s lab- og verkstedhåndbok er en god veileder
for deg – har eget kapittel om hansker
• Etter endt arbeid med kjemikalier, SKAL du ALLTID
vaske hendene, selv om du har brukt hansker
– God håndhygiene er viktig!
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
29
Kjemikalier
Kjemikalier og avtrekk
• Mye arbeid med kjemikalier skal foregå under avtrekk,
fortrinnsvis i avtrekkskap
• Sjekk kjemikalets sikkerhetsdatablad
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
30
Kjemikalier
Transport av kjemikalier
• Bruk egnede transportbeholdere eller trillebord med
karm for sikker transport av kjemikalier
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
31
Kjemikalier
Kjemikalier og avfall
• Kjemisk avfall må i hovedregel håndteres som farlig
avfall
• Du skal kjenne til riktig håndtering av avfallet før arbeidet
starter
• Alle institutt ved NT-fakultetet har egne kontaktpersoner
som har ansvaret for avhending av farlig avfall
• NT-fakultetet har egen retningslinje for avhending av
farlig avfall
– http://www.nt.ntnu.no/innsida-dokumentlager/HMS/Avhendig-farligavfall
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
32
Strålekilder og strålevern
Strålekilder
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Strålekilder
33
Strålevern organisering
• NTNU har egne godkjenninger fra Statens strålevern for
de mange ulike typer strålekilder vi bruker.
• Sentral strålevernkoordinator ved HMS-avdelingen
administrerer strålevernarbeidet ved NTNU som helhet.
• Lokal strålevernkoordinator ved hvert institutt ivaretar
strålevernsarbeidet lokalt.
– Alle spørsmål om strålekilder og strålevern behandles av
strålevernkoordinatorene
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Strålekilder
34
Radioaktiv stråling
•
•
•
•
•
Alfa (He-kjerner)
Beta (e+, e-)
Gamma (elektromagnetisk)
Radioaktivitet lett å måle
Ioniserende virkning
- ødelegger DNA
Strålingens gjennomtrengning
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Strålekilder
35
Lukkede radioaktive kilder
•
•
•
•
«Hermetisk» innkapslet
Ofte liten fysisk størrelse
Ekstern stråling mot kroppen
Sterke kilder har strenge
restriksjoner på bruk
• Krever egen opplæring
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Strålekilder
36
Åpne radioaktive kilder
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Strålekilder
37
Lasere
• Sterkt konsentrert stråle
• Potensielt farlig for øynene
• Kan ikke «se» på strålen
hvor farlig den kan være
• Lasere skal være
klassifisert og merket
• Egen internasjonal
standard (EN 60825)
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Strålekilder
38
Laser klassifisering
Laserklasse
Risiko
Bruk
1 (1M)
Alltid trygt
Fri bruk, innkapslede sterkere
lasere (CD-spiller, etc)
2 (2M)
Trygt hvis en ikke stirrer lenge
inn i strålen
Fri bruk; laserpekere,
laservater
3R
Trygt for korte blink, redusert
sikkerhetsmargin
Bruk i kontrollerte former i lab
3B
Direktestråle alltid farlig for øyne, Kun bruk under restriksjoner i
diffuse reflekser regnes trygge
tilrettelagt lab
Krever egen opplæring
4
Alltid farlig for øyne, også korte
blink av diffuse reflekser,
Kan også være brannfarlig
Kan gi hudskader
Kun bruk under strenge
restriksjoner i tilrettelagt lab
Krever egen opplæring
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Strålekilder
39
Laserpekere
• Lasere som brukes i «det offentlige
rom»; i forelesninger, m.m.
• Maks tillatte effekt 1 mW (klasse 2)
• Vær oppmerksom på mange ulovlig
sterke laserpekere på markedet
• Grønn farge gir mye større synlighet
enn rød for samme strålingseffekt
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Strålekilder
40
Ultrafiolett stråling (UV)
• UVA (315-400 nm)
- brunfarge
• UVB (280-315 nm)
- brunfarge og solforbrenning
• UVC (100-280 nm)
- hud- og øyeskader
«sol»forbrenning, snøblindhet
- mangler i solstrålingen på jorda
- kun teknisk bruk
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Strålekilder
41
UVC-kilder
• Typisk kilde består av et lysrør
uten fluorescensbelegg
– Utstråling ved 254 nm fra Hggassutladning
• Typisk bruk:
– Sterilisering (luft, vann, overflater)
– Polymerisering, herding
• Krever vernetiltak
– Øye- og hudbeskyttelse
– Kontrollert bruk
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Strålekilder
42
Andre sterke lyskilder
• Ny teknologi har gitt oss noen svært sterke lyskilder
som lett kan skade synet.
• Brukes med forsiktighet, øyevern kan være påkrevd
Eksempler:
Lysemitterende dioder
(LED)
Laser-drevet lyskilde
(LDLS)
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Strålekilder
43
Røntgenstråling
• «Struktur»-røntgen: konsentrert
stråle mot en materialprøve
• Selv kort eksponering for
direktestråle kan gi stygge
sårskader
• De fleste røntgenapparater ved
NT er innelukkede
• Spesielle laboratorier og rutiner
• Egen opplæring
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Strålekilder
44
Elektronmikroskop
• Bruker elektroner i stedet for lys
til avbildning/forstørrelse
• Kan involvere svært høye
spenninger (ved NT ≤300 kV)
• Lukkede systemer (vakuum)
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Strålekilder
45
Magnetisk resonans (MR)
• Magnetiske resonans-effekter i
atomkjernene
• Ved NT: Studier av materialprøver
• Meget kraftige magnetfelt
– Farlig for brukere av pacemakere o.l.
– Farlig med løse metallgjenstander
• Egen lab med strenge restriksjoner
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
46
Biologiske faktorer
Biologiske faktorer
• Biologiske faktorer: Levende og døde mikroorganismer
(bakterier, sopp, virus), cellekulturer etc. som kan framkalle
infeksjoner, allergi eller giftvirkninger hos mennesker. Kan
være naturlig forekommende eller genmodifiserte.
• Deler av biologiske faktorer som enzymer/proteiner, fettsyrer
etc. regnes for døde biologiske faktorer og kan i noen tilfeller
være helsefarlige.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
47
•
Biologiske faktorer
Biologiske faktorer
Levende biologiske faktorer klassifiseres i fire smitterisikogrupper i
forhold til infeksjonsfare, hvor 4 er farligst.
– Gruppe 1: forårsaker vanligvis ikke infeksjonssykdom hos mennesker.
– Gruppe 2: Kan forårsake infeksjonssykdom
– Gruppe 3 og 4: Kan forårsake alvorlig infeksjonssykdom, fare for spredning
•
Alle biologiske faktorer må vurderes og klassifiseres mht. smitterisiko og
annen helsefare.
•
Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer gir en liste over
levende biologiske faktorer som er forhånds-klassifisert i gruppe 2-4.
http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19971219-1322.html
•
Organismer som ikke står på lista i forskriften må også vurderes for
risiko og klassifiseres.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
48
Vernetiltak og rutiner
Biologiske faktorer
•
Inneslutning: Barrierer som anvendes for å unngå at biologiske faktorer
kommer i utilsiktet kontakt med mennesker eller miljø.
•
Krav til inneslutningsnivå samsvarer med smitterisikogruppe. Gruppe 3
og 4 krever omfattende tiltak og er lite aktuelle ved NT.
•
Inneslutningsnivå/ smitterisikogruppe 2:
– Risikovurdering og beskrivelse av sikkerhetstiltak skal utarbeides
(prosedyrer for dekontaminasjon, avfallshåndtering og tiltak ved uforutsette hendelser).
– Laboratorium skal merkes med varselskilt og adgang bør være begrenset.
– Krever melding til arbeidstilsynet.
•
Før arbeid med biologiske faktorer starter skal du bli gitt en orientering
om de biologiske materialene som brukes, hvilken smitterisikogruppe og
hvilke rutiner og vernetiltak som skal benyttes. Les kap. 10 i håndboka.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
49
Vernetiltak og rutiner
Biologiske faktorer
Ved alt arbeid med biologiske faktorer:
•
Bruk alltid labfrakk og engangshansker. God sterilteknikk og
bevissthet om å unngå smittespredning er viktig.
•
Sikkerhetsbenk kan benyttes for å verne materialet mot forurensning
og operatør mot eksponering. Sett deg inn i korrekt bruk av benken.
•
Planlegg arbeidet og hvordan det avfallet som oppstår skal håndteres.
•
Alle mikroorganismer i avfallet skal inaktiveres (ved varmeinaktivering
i autoklav eller ved avhending som risikoavfall, gule beholdere).
Sikkerhetsbenk
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
50
Genmodifiserte organismer
•
Biologiske faktorer
Retningslinjer for biologiske faktorer gjelder også for genmodifiserte
mikroorganismer, men er i tillegg regulert av en egen forskrift:
– Forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer.
•
For arbeid med genmodifiserte planter og dyr er det også egne
forskrifter.
– Forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte planter.
– Forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte dyr.
•
Det stilles krav til laboratorier og rutiner i forhold til inneslutningsnivå.
Det kreves melding / søknad til helsedirektorat / arbeidstilsyn.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Graviditet og labarbeid
51
Gravid/ammende
Hvis du blir gravid eller planlegger
dette er det viktig å ta hensyn til hva
du jobber med.
Den gravide selv er den nærmeste til
å tenke over om det er forhold i
arbeidsmiljøet som kan ha uheldig
innvirkning på fosterets utvikling.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Graviditet og labarbeid
52
Gravid/ ammende
Mulige faremomenter for gravide/ammende:
• Kjemiske og biologiske farer
• Sterke strålekilder
• Ergonomiske forhold
For at du skal få hjelp til tilrettelegging av arbeidet, råd
og veiledning, skal du melde fra om graviditeten så
snart som mulig.
Meld fra til faglig ansvarlig (veileder).
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
53
Gravide/ammende
Graviditet og labarbeid
Risikovurdering skal gjennomføres så snart som mulig etter
at melding om graviditet er mottatt.
Det er utarbeidet en sjekkliste for risikovurdering av
graviditet knyttet til de aktuelle arbeidsoppgavene på
arbeidsplassen.
NT-fakultetet har en egen retningslinje for gravide og
ammende med informasjon om risikoforhold, ansvar,
rettigheter og plikter.
Sjekkliste og retningslinje finner du på NT sin HMS-side
https://innsida.ntnu.no/web/guest/wiki/-/wiki/Norsk/HMS+ved+NT
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
54
Mekanisk arbeid
Mekanisk arbeid
Mekanisk arbeid:
montering, sliping, boring, saging,
kutting, snekring.
• Opplæring skal gis før arbeidet
igangsettes.
• Verneutstyr skal benyttes.
• Driftsinstruks med beskrivelse av
risikofaktorer og sikkerhetstiltak
skal forefinnes ved maskinelt
utstyr.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Mekanisk arbeid
55
Mekanisk arbeid
Risiko knyttet til:
Kutt/ klemfare, roterende utstyr, støv og avgass fra
materialer.
Aktuelt verneutstyr:
• Hørselvern
• Øyevern
• Støvmaske
• Vernesko og hansker.
• OBS: hansker skal ikke brukes i roterende utstyr.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Høy temperatur
56
Arbeid med høy temperatur
Smelteovner, høy- og lavtemperaturovner på lab,
varmebehandling….
• Risikovurdering skal være gjennomført.
• Omgivelsene skal skjermes mot varme.
• Egnet brannslukkeutstyr skal finnes i nærheten.
• Typiske farer knyttet til: Høy temperatur (smeltet metall)
og trykk, giftige gasser, etsende og helsefarlige
kjemikalier, høy spenning, bruddmekanikk.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Høy temperatur
57
Arbeid med høy temperatur
• Spesifikk opplæring skal gis på
utstyret.
• Apparaturkort skal fylles ut og
henges synlig ved ovnen.
• Gjør deg kjent med hvor
nærmeste brannslukkeutstyr
finnes.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Høy temperatur
58
Smeltet metall
•
Bruk tilpasset verneutstyr
•
Ansiktsbeskyttelse, isolerende
hansker, lyse og løstsittende klær ...
•
Tenk på langt hår, hud, øyne, briller,
sko ...
•
Hold orden på arbeids-plassen
•
Lokaliser nød-dusjer
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Høy temperatur
59
Flytende metall, laboratorium
Fe, smeltepunkt ~ 1500 º C
- bruk av tilpasset verneutstyr
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Høy temperatur
60
Varmebehandling
Saltbad 300-600 º C
• Fuktighet forårsaker
sprut / fresing
• Bruk tørre prøver
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Gass, risiko og sikkerhet
61
Gassbruk ved NT-fakultetet
Bruk av gasser krever i de fleste tilfeller en egen opplæring
Trykksatte
gassflasker
Gassuttak fra
sentralanlegg
Dypkjølte
flytende
gasser
(Trykkluft)
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
62
Gass i ulike faser
Komprimert Komprimert
og kondensert
Dypkjølt
kondensert
Eks:
N2, Ar, O2
Eks:
Flytende N2, He
Eks:
CO2, Propan
Gass, risiko og sikkerhet
«Tørris»
(CO2sublimasjon)
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
63
Farer ved gassbruk
Høyt trykk
Brann og eksplosjon
Kvelning
Forgiftning
Gass, risiko og sikkerhet
Forfrysning
Oksygenanrikning
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Gass, risiko og sikkerhet
64
Fysisk sikring av gassflasker
Komprimerte gasser har gjerne flasketrykk på 200 Bar.
Gassflasker må ikke
utsettes for temperatur
over 45 °C
– risiko for eksplosjon
Gassflasker skal sikres mot uhell
som kan ødelegge ventilen
– flasken blir en livsfarlig rakett hvis
ventilen blir slått vekk
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
65
Gass, risiko og sikkerhet
Oksygenmangel (kvelningsfare)
• Alle gasser (unntatt O2) kan fortrenge luftas oksygen og
gi kvelningsfare.
• Luft består normalt av 21 % O2.
Halvering av O2-innholdet til 10-11 % kan medføre
bevisstløshet
• Kvelning fra O2-mangel kan komme uten forvarsel
• Viktig å ta hensyn til oksygenfortrengning i små rom
eller ved dårlig ventilasjon.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Gass, risiko og sikkerhet
66
Flytende nitrogen
• Flytende nitrogen (-196 °C) kan gi på et øyeblikk gi
alvorlige frostskader på hud og øyne
• Bruk kryo-verneutstyr ved håndtering
– hansker, ansiktsvern, tette klær og egnet fottøy
• Mange materialer blir sprø i ekstrem kulde
• Flytende nitrogen som fordamper utvider seg ca.
700 ganger og må aldri stenges inne
– Innestenging i lukket beholder gir hurtig trykkoppbygging og
eksplosjon
• Flytende nitrogen som fordamper vil også kunne
fortrenge oksygenet i lufta – kvelningsfare
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
67
Gass, risiko og sikkerhet
Giftige gasser
• Ulike typer:
• Gasser som påvirker oksygenopptaket
– Eks: CO2, CO
• Gasser som virker irriterende på organismen
– Eks: NH3, Cl2, nitrøse gasser
• Gasser som virker på sentralnervesystemet
– Eks: hydrokarboner, løsemidler
• Aktuelle verneutstyr kan være filtergassmasker,
friskluftmasker, personlige gassalarmer, etc.
• Gassalarm kan detektere farlig gassnivå, og sende
melding til sentralt varslingsanlegg.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
68
Gass, risiko og sikkerhet
Brannfarlige gasser
• Gasser som kan antennes og forbrenne i luft
• Antennelse betinger
– gasskonsentrasjon innenfor øvre (UEL) og nedre (LEL)
eksplosjonsgrenser, som varierer for ulike gasser
– tilstrekkelig tenn-energi, også ulikt for forskjellige gasser
• Oppbevares atskilt fra oksiderende gasser og brennbare
materialer
• Eksempler på brannfarlige gasser ved NT-fakultetet:
– Propan, hydrogen, acetylen
• Oksiderende gasser er i seg selv ikke brennbare, men
kan vedlikeholde og forsterke en allerede eksisterende
brann
– Eks: O2, N2O
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Gass, risiko og sikkerhet
69
Oksygenanrikning
• Brannfaren øker vesentlig selv med en liten økning i
O2-konsentrasjonen.
• Materialer som i normal luft ikke er brennbare kan
tildels lett ta fyr i oksygenanriket atmosfære.
• Olje, fett, o.l. må aldri brukes sammen med oksygen.
• Klær som er blitt utsatt for rent oksygen kan være
lettantennelige og farlig å bruke i mange timer
etterpå.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Elektrisitet, risiko og sikkerhet
70
Elektriske farer avhenger av:
• Strømveg i kroppen
– Gjennom hjerteregionen spesielt farlig
• Frekvens
– Vekselspenning (AC) ved 50 Hz vesentlig farligere enn
likespenning (DC)
• Spenningsnivå
– < 50 V (AC), 120 V (DC): Trygt under «normale, tørre forhold»
– > 50 V (AC): Kan gi farlig strømgjennomgang i kroppen
– > 1 kV: Kan i tillegg gi skader ved lysbue/gnist-overslag
• Eksponeringstid:
– Mer enn 1-2 sekunder kan være potensielt farlig
• Strømstyrke:
– 10 mA kan lamme muskelkontroll, 50 mA kan gi hjerteflimmer/stans
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Elektrisitet, risiko og sikkerhet
71
Virkninger av elektrisk sjokk
• Akutte skader:
–
–
–
–
Hjerteflimmer, hjertestans
Pustestans
Brannsår, indre brannskader
Skader kan også komme forsinket (flere døgn)
• Langtidsvirkninger:
– Fysiske nerveskader, lammelser
– Muskel/skjelett-plager
– Psykiske problemer (posttraumatisk stress)
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
72
Elektrisitet, risiko og sikkerhet
Unngå strøm gjennom kroppen
• Unngå mulighet for strøm gjennom overkroppen
(hånd til hånd eller hånd til fot).
• Ikke knip hånden rundt noe som kan tenkes å være
strømførende, bruk evt. håndbaken til å berøre.
• Sikringer (f.eks. 16 A) skal beskytte utstyr, ikke personer.
• Jordfeilbrytere (ca 30 mA) er ment for personbeskyttelse
ved evt feil som kan lede strøm fra fase til jord gjennom
person.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
73
Elektrisitet, risiko og sikkerhet
En strømskadet skal til
sykehus straks hvis han/hun
• har vært utsatt for høyspent (>1 kV)
• har vært utsatt for strøm gjennom overkroppen
(hjerte, indre organer)
• har vært bevisstløs eller omtåket rett etter ulykken
• har brannskader
• har tegn på nerveskader (nummenhet, lammelser,
talevansker, o.l.)
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Elektrisitet, risiko og sikkerhet
74
Elektrisk utstyr
• Ikke bruk elektrisk utstyr som ikke er i god stand.
– Meld fra om feil, slik at det kan bli reparert
• Kabler og kontakter skal også være i orden.
– isolasjon på ledninger, og strekkavlastning og innkapsling på
kontakter må være hele
• Bruk av skjøteledninger skal være begrenset.
– Ikke bruk skjøteledninger på utstyr som trekker mye strøm, f. eks
ovner
• Hvis du får «støt» fra utstyr, stopp bruken straks.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
75
Feltarbeid
Feltarbeid, feltkurs, ekskursjoner
Hva er feltarbeid?
•
Aktivitet i NTNU’s regi utenfor Campus knyttet til forskning og
undervisning:
– Feltarbeid og tokt for innsamling av data / prøver,
– Feltkurs og ekskursjoner i forbindelse med undervisning.
• Aktivitet utenfor det ordinære arbeids- og læringsmiljøet kan
innebære økt risiko
• Retningslinjer og veiledning for feltarbeid ved NTNU:
https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Feltarbeid
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
76
Feltarbeid
Feltarbeid, feltkurs, ekskursjoner
Retningslinjene definerer ansvar og roller:
– Faglig ansvarlig: Den deltaker som har den daglige administrative og
sikkerhetsmessige oppfølgingen ved forberedelse og gjennomføring
av feltarbeid, tokt, befaring, feltkurs eller ekskursjon.
– Ansatte og studenter har et selvstendig ansvar for å gjennomføre,
rette feil eller evt. stoppe aktivitet for å ivareta et sikkert feltarbeid.
– Ansatte og studenter skal rette seg etter sikkerhetsrutiner som
kreves for forsvarlig gjennomføring av feltarbeid.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
77
Feltarbeid
Feltarbeid, feltkurs, ekskursjoner
Forberedelser til feltarbeid
•
Faglig ansvarlig skal sørge for at risikoforhold kartlegges.
– Det er en egen sjekkliste for hjelp til kartlegging av risiko.
http://www.ntnu.no/hms/retningslinjer/HMSRV0701B.pdf
– Eventuelle risikoforhold knyttet til deltakeres helse kartlegges. Deltakere må melde
fra til faglig ansvarlig (f.eks. om diabetes, epilepsi, graviditet…..).
•
Ut fra vurdering av de kartlagte risikoforhold iverksettes tiltak for å
kontrollere risiko. (f.eks. smittefare ---- vaksine, fallrisiko --fallsikringsutstyr). Nødvendig opplæring av deltakere gjennomføres.
•
Faglig ansvarlig skal ved behov utarbeide sikkerhetsrutiner og sørge
for at nødvendig sikkerhets- og førstehjelpsutstyr tas med.
•
Faglig ansvarlig skal utarbeide en beredskapsplan for uønskede
hendelser som inneholder plan for kommunikasjon og for varsling.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
78
Feltarbeid
Feltarbeid, feltkurs, ekskursjoner
Forberedelser til feltarbeid
•
•
•
Ansvarlig enhet ved NTNU skal ha oversikt over alle deltakere. Alle må
fylle ut feltkort. Dersom det foretas private reiser i tilknytning, skal
reiserute oppgis.
Roller og ansvar i feltarbeidet skal klarlegges. Hva som er faglig aktivitet
og hva som er fritidsaktivitet avklares. NTNU har ikke ansvar for
fritidsaktiviteter.
Deltakere bør ha egen ulykkes- og reiseforsikring.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
79
Feltarbeid
Feltarbeid, feltkurs, ekskursjoner
Gjennomføring av feltarbeid
•
DU har et personlig ansvar for din egen sikkerhet.
•
DU må kjenne dine begrensninger og melde fra til faglig ansvarlig
dersom du kjenner deg utrygg på utføring av en aktivitet.
•
Faglig ansvarlig skal sørge for at sikkerhetsrutiner og beredskapsplaner
evalueres og justeres ved behov.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
80
Personlig verneutstyr
Personlig verneutstyr
Bruk sertifisert
verneutstyr
tilpasset de ulike
arbeidsoperasjoner
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Personlig verneutstyr
81
Verneutstyr
Arbeidsmiljøloven
Arbeidstaker skal bruke påbudt verneutstyr, vise
aktsomhet og ellers medvirke til å hindre ulykker og
helseskader.
Avvik fra dette kan medføre bortvisning fra lab.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Personlig verneutstyr
82
Øyevern
Instruks for bruk av øyevern ved NT-fakultetet
Øyevern skal benyttes
• Når det er angitt i sikkerhetsdatablad for kjemikalier
• Når dette er angitt i apparatur/sikkerhetskort
• Ved fare for sprut, arbeid med flytende nitrogen,
trykk, sponbrytende arbeid, eksplosjonsfare, arbeid i
kuttmaskiner, bruk av sag el.
• På øyevernlab
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Personlig verneutstyr
83
Øyevern
Ulike typer øyevern
til ulike behov
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Personlig verneutstyr
84
Hørselsvern
Ulike typer
hørselsvern
til ulike formål
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
85
Hansker
Ved valg av hansketype, bør man stille seg flere
spørsmål:
• Hvilket arbeid skal den brukes til?
• Hva skal den beskytte mot?
• Hvor lenge skal den brukes?
Les mer om dette i labhåndboka!
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
86
Bekledning
Labfrakk
– bør være av bomull, skal være hel og ren!
Arbeidsklær og sko
- tilpasset ulike formål
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
87
Spesielt
verneutstyr
Eksempler:
Laserbriller
Åndedrettsvern
Hjelm
Fallsikringsutstyr
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
88
Risikovurdering
Risikovurdering skal gjennomføres:
• i forkant av en konkret arbeidsoppgave eller prosess
• når aktivitet endres
Tiltak iverksettes, for å fjerne eller kontrollere risikoelementene
før arbeidet starter.
Risikovurdering skal dokumenteres.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
89
Risikovurdering av masteroppgaver
• Før oppstart av masteroppgave skal det gjennomføres en
risikovurdering av det planlagte arbeidet. Risikovurderingen
skal legges ved masteravtalen og kan inngå som del av
den ferdige masteroppgaven.
– Detaljer om denne prosedyren ikke endelig avgjort.
• Denne utføres i samarbeid mellom veileder og student.
HMS-koordinator ved instituttet vil bistå med opplæring og
veiledning.
• Risikovurdering skal bidra til å bevisstgjøre både student
og veileder og sikre at hensynet til sikkerhet ivaretas.
• Kunnskap om risikovurdering er sentralt i arbeidslivet og er
et viktig læringsmål.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Risikovurdering
90
Formål med risikovurdering
•
•
•
•
•
•
Bedre forståelse av risikoforhold ved egen aktivitet
Redusere sannsynligheten for eksponeringer og ulykker
Reduserer konsekvenser for seg selv, helse og for omgivelsene
Fokusere på sikkerhet på en systematisk måte
Sikrer omdømme og drift
Dokumentasjon av risikobildet
•
Tilfredsstille myndighetskrav
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
91
I en risikovurdering skal du ta
stilling til:
Risikovurdering
• Hva kan gå galt?
• Hvor stor er sannsynligheten for at det kan gå galt?
• Hva er konsekvensene hvis det går galt?
• Hva skal vi gjøre vi for å minimere og redusere risiko for
sannsynlighet og konsekvenser?
• Risikovurdering inkluderer å sette seg inn alle eksisterende
sikkerhetstiltak: retningslinjer og instruksjoner, obligatorisk
trening før bruk, obligatorisk verneutstyr etc. Tidligere utført
risikovurderinger sjekkes.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Risikovurdering
92
Verktøy for å gjennomføre
risikovurdering
• Kartleggingsskjema
• Risikovurderingsskjema
• Risikomatrise
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
93
Skjema: Kartlegging og risikovurdering
Risikovurdering
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
94
Risikovurdering
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
95
Risikovurdering
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Risikovurdering
96
Mer informasjon
https://innsida.ntnu.no/wiki//wiki/Norsk/Risikovurdering
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
97
Avtrekkskap
Tekniske vernetiltak
Avtrekkskapet er laboratoriets viktigste verneinnretning.
• Avtrekkskapet skal forhindre innånding av helsefarlige og
irriterende damper og partikler
• Riktig funksjon av skapet og riktig bruk er en forutsetning
for at den nødvendige beskyttelsen skal oppnås.
• For noen typer utstyr og arbeidsprosesser kan punktavsug
benyttes. Det må kontrolleres at dette gir tilstrekkelig
beskyttelse.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
Tekniske vernetiltak
98
Riktig bruk av avtrekkskap
•
Forsikre deg om at avtrekksskapet er på. Gjør deg kjent med
kontrollpanelet.
•
Fjern mest mulig utstyr, flasker og annet i avtrekksskapet under arbeidet.
Gjenstander hindrer fri luftgjennomstrømning og kan skape turbulens.
•
Høyeste arbeidsåpning er 30 cm. Dette er markert på skapet. Høyere
arbeidsåpning gir økt risiko for lekkasje. Risikoen vil variere med de ulike
dampers egenvekt og damptrykk.
Nei,
nei,
NEI
Sikkerhetshøyde
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
99
Tekniske vernetiltak
Riktig bruk av avtrekkskap
• Arbeid med rolige bevegelser og så langt inne i avtrekksskapet
som mulig (minimum 15 - 20 cm og mest mulig i senter). Da
unngås turbulens og fare for lekkasje.
• Sørg for å unngå trafikk tett inntil skapet mens du arbeider.
Dragsuget etter en person vil kunne "rive ut" forurensninger fra
avtrekksskapet. Lukk dører og vinduer i nærheten.
• Skyv luken ned etter bruk. Dette er svært viktig for å utnytte
ventilasjonskapasiteten slik at alle avtrekk fungerer best mulig. Det
er også viktig for hindre spredning av forurensninger og for å
spare energi.
• Spør HMS-koordinator ved instituttet ved spørsmål om
avtrekkskap.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
10
0
Tekniske vernetiltak
Steril- og sikkerhetsbenker
• Se Lab- og verkstedhåndboka for beskrivelse av ulike typer.
• Sterilbenk: Filtrert luft (partikkelfri, steril) blåses over
arbeidsflaten for å beskytte prøve / produkt. Beskytter ikke
operatør.
• Sikkerhetsbenk, klasse II: Sterilfiltrert luft sirkulerer i
skapet. Både operatør, produkt og omgivelser beskyttes mot
partikkelforurensning.
Sikkerhetsbenk
Sterilbenk
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
10
1
Tekniske vernetiltak
Sikkerhetsbenker
• Sikkerhetsbenker klasse II skal gi operatør høy beskyttelse
mot eksponering for f.eks. smitte fra biologiske faktorer.
• Dette forutsetter riktig bruk. Som for avtrekkskap er det
svært viktig at luftstrøm er mest mulig uhindret slik at
turbulens og fare for lekkasje unngås. Opplæring skal gis.
• Arbeidsflater skal desinfiseres før og etter bruk. Mange skap
har UV-lys for desinfisering.
• Utluft fra benken kan være koblet til avtrekk eller filtrert luft
kan gå ut i rommet. Den siste typen må ikke brukes til arbeid
som involverer kjemikalier som krever avtrekk.
• Se Lab- og verkstedhåndboka for veiledning.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
10
2
Tekniske vernetiltak
Vernetiltak – Måleutstyr eksempler
Gassdetektor/alarm
for personlig bruk
Gassalarm for
montering i lab
- også med
sentral varsling
Måling av UVstråling
Måling av luftstrøm i
avtrekkskap
Måling av ioniserende
stråling
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
10
3
Administrative vernetiltak
Administrative vernetiltak
- Lovverk og lokale retningslinjer
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
10
4
Administrative vernetiltak
Administrative vernetiltak
- Viktig dokumentasjon
Vernekort
Oppslag på sentrale plasser om hms-roller
- instituttleder, hms-koordinator, verneombud
Romkort
Oppslag utenfor hver dør, gir info til brannvesen o.a om
faremomenter i rommet
Apparaturkort
Oppslag ved apparaturen med info om apparaturens funksjon,
eier, nødstopp-prosedyrer, etc.
Driftsinstrukser
Instruks for utførelse av arbeidsoperasjoner eller bruk av
apparatur. Kopi oppbevares i lab.
Risikovurderinger
Dokumentasjon av faremomenter.
Kopier oppbevares i lab.
Sikkerhetsdatablad
Sikkerhetsinformasjon om farlige stoffer.
Kopier oppbevares i lab.
Stoffkartotek
Elektronisk arkiv over farlige stoffer, inkl tilgang til
sikkerhetsdatablader.
Lesetilgang for alle som trenger det.
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
10
5
Administrative vernetiltak
Administrative vernetiltak
- Kilder til mer kompetanse
•
•
•
•
Kurs i regi av HMS-avdelingen
Eksterne spesialkurs
Lokale kurs/opplæring ved fakultet og institutt
Egenopplæring – selvstudier om HMS-temaer
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
10
6
Informasjonskilder
Hvor finner du informasjon om HMS?
Lover, forskrifter og veiledninger for HMS i Norge
•
•
•
•
•
Lover og forskrifter: www.lovdata.no
Arbeidstilsynet: www.arbeidstilsynet.no
Klima- og forurensningsdirektoratet: http://www.klif.no/
Statens strålevern: www.nrpa.no
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:
www.dsb.no
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
10
7
Informasjonskilder
Hvor finner du informasjon om HMS?
HMS-retningslinjer ved NTNU
All informasjon er tilgjengelig på innsida.ntnu.no
• Samleside for HMS-retningslinjer
Denne er din
https://innsida.ntnu.no/web/guest/wiki/-/wiki/Norsk/HMS+retningslinjer+-+samleside
• Laboratorie- og verkstedhåndboka (ny 01.08.12) gir viktig
informasjon og retningslinjer om laboratoriesikkerhet.
https://innsida.ntnu.no/web/guest/wiki/-/wiki/Norsk/Laboratorie-+og+verkstedh%C3%A5ndbok
• HMS-håndboka (kun på nett) beskriver mål og prinsipper
for arbeidet med HMS i NTNU.
https://innsida.ntnu.no/web/guest/wiki/-/wiki/Norsk/HMS-h%C3%A5ndboka
• Samleside med skjema og dokumenter for HMSoppgaver
https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/HMS+skjema
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
10
8
Informasjonskilder
Hvor finner du informasjon om HMS?
Retningslinjer og HMS-forhold ved NT-fakultetet
• Egen HMS-side «HMS ved NT»:
– Lokale HMS-retningslinjer, HMS-organisering, HMS-opplæring etc.
https://innsida.ntnu.no/web/guest/wiki/-/wiki/Norsk/HMS+ved+NT
• Side om beredskap og krisehåndtering ved NT:
– Beredskapsplan, varslingsliste, branninstruks
https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/beredskap+ved+nt
Lokale forhold ved de ulike instituttene
• Instituttene har egne retningslinjer, prosedyrer og
dokumentasjon som du må kjenne for de aktuelle områder:
 Laboratorier, instrumenter, arbeidsprosesser…….
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012
10
9
Informasjonskilder
Hvem kan du spørre om HMS?
•
•
•
•
•
•
•
Faglig veileder
Ingeniør tilknyttet laboratorium / faggruppe
Instrument / apparaturansvarlig
Romansvarlig
HMS-koordinator ved instituttet
HMS-koordinator ved fakultetet
Studenttillitsvalgte http://nt.studentrad.no/
Instituttleder har det overordnede HMS-ansvaret
Oversikt over HMS-roller ved NT finner du her
https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/HMS-roller+ved+NT
NT-fakultetet HMS-opplæring 2012