Flere e-bøker i bibliotekene vil gi flere lesere. Flere e
37 . å r g a ng 4 2012 Flere e-bøker i bibliotekene vil gi flere lesere. e-bøkene er kommet for å bli ånyttSmånyttS tSmånyttS ånyttSmånyttSmånymånytt m S t t y n nytt ttSmånyt månyttSmånyttSmå SmånyttS ttSm å m Små-månyttSmån S t t y åny SmånyttS ånyttSm Smånytt yttSmåny mån nyttSmånyttSmåmånyttSmå ytt tSm tSmånytt yttSmån månyttS tt n t y Sommertid S n S t m t t å t S y t y m t S n tS itperioden nymai tåpningstid ytte-bøker mån ttSmånyt månVår mån tSmånpå å y S SSatsingen t m Smånym t t S 15. y t t n y Smånytt n t å y må ttSmåny månyttS ttSmåny nyttSmåtilnytStm n å tSm SmånyttS t y i folkebibliotek t y S y n å t 14. september er fra kl 08.00 til 15.00 t n å n t y m å y å n m m mån månyttSm tSmånyttS ånyttSmå SmånyttS ttSmånytt månyttSm S t t y n må månyttS tSmånyt ånyttSm Smånytt ttSmåny månyttS yttSm n t y S t S t m y t t n t t y S n å y ny ån vi venter ttSmåyttSmånytt ånyttSmån yttSmånyttSmMens y n n å å på systemene m m S n m t S tSmåtSmånyttS yttSmånyt SmånyttSm t for å laste y n å m ånyt nyttSmån ttSmånytt ned e-bøker, m S t t y å y n n m å S er utlån av t m t y S SmånyttSmånytt lesebrett en mån tjeneste som 6 Trygt med et fremtidsrettet arbeidsredskap i biblioteket Vi har etablert et tett samarbeid med kreative brukere, som bruker Bibliofil til daglig. Sammen med våre dyktige utviklere, har løsningen fått innebygget en rekke praktiske funksjoner for å lette samarbeidet mellom bibliotek i Norge. Bibliofil vil være ledende i utviklingen av løsninger for norske bibliotek. Dette gjør at vi støtter gode brukerløsninger for selvbetjening i biblioteket, blant annet med bruk av RFID-teknologi. Tilsvarende har vi stadig nyutvikling av våre webløsninger og med nye apper for mobile enheter. Vi lover å fortsette arbeidet med å sørge for at dere har sikre løsninger, stabil drift og videreutvikling i tråd med deres og publikums ønsker. Bibliotek-Systemer AS · Postboks 2093 · 3255 Larvik Tlf. 33 11 68 00 · [email protected] · www.bibliofil.no folkebiblioteket vil ha nytte av å prøve ut. Ingrid S. Stephensen Bergen Off. Redaktør Bibliotek ønsker at alle brukere skal kunne låne lesebrett. Lesebrettene er klargjort slik at lånerne kan ta dem i bruk uten å Markedsføring og merkevarebygging Ryfylkebiblioteket: Norges første måtte koble seg til egen datamaskin eller ha tilgang til Internett. interkommunale e-bibliotek av bibliotek - Vi låner ut lesebrettene på samme vilkår som bøker. Det vil si en måned og at de kan fornyes to ganger hvis det ikke er andre på venteliste. I løpet at den første uken var alle lesebrettene utlånt, og vi hadde rundt 20 reserveringer. På det meste har lesebrettene hatt 60 reserveringer og havnet på ti på topp listen over reservert materiale. Brukerne er fornøyde, skriver Ørjan Persen ved Bergen Off. Bibliotek i en kronikk har n-sjekket nhol-holdHan In nBibliotekforum. dIinettsidene n til de 50 største l- folkebin I o d h informasjon l nkun n hobliotekene I d l og fant o ld- lh o h nne-bøker n Iom n d I d l syv.Innho ho hhos Prøveordning med e-bøker Erfaringer med utlån av lesebrett ved n n d har I l d o l do Våre danske n naboer - nnhol- n n l I Inn Innhold o l d I n n h o l d I n nBergen holkommet o d n l Off. Bibliotek h n o I n h d l n I I d o l n d d h lenger det gjelder holsatsh oss når n nenn ho h o l d I n n h h o l d I n n dInnhol dInnhol InnholdI old n n I I d l o h h l l d ningdpå e-bøker Bo n Ii nfolkebibliotek. I n n n h o l d I n nInnInnho ldInnho ldInnhol nholdInn nho nholn-Biblil Inved d l o Aarhus Kommunes n h I n d I ndInnhold holdInnhooldInnhoInnholdInInnholdInholFristed h n holdIn fortalte Inbibliotekmøtet oteker på nhold hol nholdInn nholdInnhldInnhold nInnholdnholdInn old Inn n d I l o brukerne htilby n at deld i dag kan n I old rundt dIn oldInnIn oldInnho InnholdInInnholdInnholdInnhnnh o titler.oEnldavtale nnerhinngått I I 2400 d h n d l d l I n h l o ldInnmed o d n n InnhhoMarkedsføring o l h ldInnh av bibliotek...........................8 o I n h o ognmerkevarebygging h d I l n h n n d I l n n l n I d I o n o l d I n d h nedlastninger fra n I77nforlag. ol130 000 hol h......10 dIn oldRyfylkebiblioteket: nhold Innerhnstor. holdoldInn nhviser Innho ldInh ninterkommunale InNorges ld første e-bibliotek. o n d o l I d h l o n n h nettet at interessen o h n h o n n I n n I I n h n n d n I d dn Satsing ld Ierndet In Innhol nholdIn InnhoI Norge olBuskerud ldI nihSkandinavia: folkebibliotekene........................12 nhkun hoe-bøker oldInld nholid d d l d n l n l I I o n dInnh o hol Inno I d h h n l h d n o l n n o n I n h o n h I n I d I n l n d Even om databaser: Den mørke siden av Open Access...............13 d l fylkesbibliotek og Ryfylkebiblioted n n l o n l I I o n o h o d I d h l h n l d Innho oldInn Innho oldInn InnInnh holket n har satset hopåldutlån av nfullt dIsom n I d d h l Bibliotekutvikling nå.......................................................................14 h n l d l n o n n o h holdIn ldInnh holdIn ldInnho nholdI e-bøker. Dag Erlend Lohne Mohn, på prøve......................................................................16 dInnoldIndikatorer Innho oldInnhnoldInnho holdIn h n rådgiver ved Buskerud fylkesbiblion h I n d l In InnStevnemøte ho nnhioStavanger................................................................18 ldIn tek, mener at tilbudet med e-bøker d l o I h d ved en skillevei................................................................20 BIBSYS er svært populært. Ytringsfrihet...................................................................................22 - Vi har klart bare positive tilbaPrøveordning med e-bøker............................................................24 kemeldinger på e-boken. Alle synes imidlertid at utvalget er for lite, sier Nordic Library Conference.............................................................27 Mohn til Bibliotekforum. Mens vi venter på nedlastning: 8 10 24 28 Innhold erfaringer med utlån av lesebrett ved Bergen Off. Bibliotek...............28 Studenters bruk av folkebibliotekene.............................................32 Pådrivere for et bedre blad............................................................34 bibliotekforum 4·12 |3 har o ren har ordet Lederen n e r t e e d et Ledordet Lederen har ordet Lederen har ora d r n o e r r e Lede-r ordet Ledt Lederen hLederen harr ordet Ledeeren har orddet Lederen ren haen har orden har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen ereordet: rdet ederen ha ordet Led ren har or eren har dhar LederLederen o e L r a t h e d n har ordet Lederen har ordet LLederen harr ordet Ledaer ordet LedLederen har n h Utgiver det r e r o har orrdet Lederen har ordet Lederen ha e r d a e h rdet har ordet Let Lederen Norsk Bibliotekforening har o det LederenBibliotek o r a h må n nå ut! Redaktør: Ingrid S. Stephensen har ordet Ledererdet Ledereeren har ord I redaksjonen: Anders Ericson r d o e Smånytt: Torunn Helene Fredriksen L har o r Akkurat nå har NBF levert høringsnotat til Redaksjon og ekspedisjon endringer i Lov om folkebibliotek. Dette h ae t Norsk Bibliotekforening d er en av de viktigste sakene for folkebior Postboks 6540 bliotekene, og for oss har det vært viktig Etterstad, 0606 Oslo ordet Alt du trenger – til en rimelig pris... Selvbetjeningsautomater Møbler Innredningshjelp Belysning at hele organisasjonen har hatt mulighet til å komme med innspill. Derfor har vi oppfordret tillitsvalget i lokallag og spesialgrupper til å bidra. Mikrofilm Scannere E-bøker i Europa – fremtidens bibliotek Synsprodukter Rekvisita og utstyr Rullearkiv Lyttestasjoner Ergonomiprodukter Reparasjonsmaskiner for CD/DVD Bestill Hovedkatalogen! – Alt til biblioteket BIBLIOTE Hovedkatal oge n for bibl KUTSTY iotek, ark iv og mus – Alt du Selvbetjen ingsautom ater Møbler Innrednin gshjelp Belysning Scannere Mikrofilm Synsprod ukter Rullearki Postboks 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 salg [email protected] · www.bibliotekservice.no v Rekvisita og utstyr Lyttestasj oner Reparasjo – fremtidens nsmaskin er for CD/DVD Ergonomi bibliotek produkter –Navnet – Vi designer på god service ditt nye bibliotek R eum trenger I min nye hverdag er det mange nye ting å sette seg inn i. Nye organisasjoner og forkortelser. EBLIDA (European Bureau Ingeborg Rygh Hjorthen of Library, Information and Documentaleder tion Associations) er en organisasjon som Norsk Bibliotekforening jobber med spørsmål på europeisk plan. Jeg har vært på EBLIDA-råd og -konferanse i København, og nå settes fokus på rammer for e-bokutlån i folkebibliotekene i hele Europa. EBLIDA initierer en europeisk kampanje om e-bøker i bibliotek, og EUkommisjonen har satt ned Digital Libraries Working Group og kommet med notatet An e-book Policy for Libraries in Europe. Dette må vi følge med på og se på hvordan andre land takler utfordringene som oppstår når utlån av e-bøker skal bli en naturlig del av bibliotekenes tilbud. Gjennom EBLIDA kan vi samarbeide over landegrensene for å påvirke politikk i Europa som også ofte påvirker oss i Norge. Samarbeid FØR ETTER Roboto Helautomatisk DVD/CD Reparasjonsmaskin • Helautomatisk – la maskinen gjøre jobben • Miljøvennlig – du reparerer, i stedet for å kaste • Effektiv – reparerer opp til 100 skiver om gangen • Bruk dagen mer effektivt – mens maskinen arbeider for deg • Brukervennlig – legg skivene på søylen, og maskinen gjør resten • Maskinen er raskt tjent inn – frigjør medarbeiderne til annet arbeide • Reparerer alle typer skiver – spill, lydbøker, DVD og CD, inkl. Blue Ray • Penger spares – du slipper å sette av så mye penger til nykjøp når skivene blir reparert • Billig i drift – hver reparasjon koster kr 3,37. Hva koster en ny lydbok eller et nytt spilll? Samarbeid er sentralt for meg og Norsk Bibliotekforening fremover. Både samarbeid med organisasjoner og institusjoner innad i biblioteksektoren, og mellom oss og resten av kultur- og kunnskapssektoren som forfattere, forleggere, bokhandlere og politikere. Jeg vil jobbe med å finne ut hva vi har felles og hva vi kan stå sammen om. Synlighet Biblioteksektoren har behov for å bli mer synlig, og løftes i bevisstheten til både politikere og ”folk flest”. Under bibliotekmøtet ble vi i NBF utfordret på hvordan vi kan bidra til nettopp denne synligheten. Jeg tok den ballen. NBF fyller 100 år i 2013, og vi skal benytte den oppmerksomheten som vi kan oppnå rundt vårt 100-årsjubileum til å vise hva bibliotek betyr i samfunnet. Det er også en av grunnene til at vi har sendt en søknad om Reklame for alvor, der en ideell organisasjon kan vinne en profesjonell reklamekampanje. Søknaden avslutter vi slik: ”Vi ønsker å synliggjøre hvorfor biblioteket er viktig for befolkningen. Vi ønsker å synliggjøre bibliotekenes bidrag til å bygge samfunnet, trygge demokratiet og gi innbyggerne i landet mulighet til å forbli opplyste, tenkende og søkende. Hvis flere får muligheten til å bruke biblioteket blir Norge bedre. Bibliotekene er en arena for kulturformidling, samfunnsdebatt, informasjonsdeling og der man lærer om Norge. Det vil vi at alle skal vite.“ Telefon: 23 24 34 30 Telefaks: 22 67 23 68 E-post: ingrid.stephensen@ norskbibliotekforening.no Webside www.bibliotekforum.no Redaksjonsråd Leder: Ellen Hermanrud Liv Evju Randi Nilsen Idunn Bøyum Forsidebilde Dag Erlend Lohne Mohn, fylkesbilioteket i Buskerud, Foto: Kjetil Hegge Design, layout og produksjon www.bli-z.no Opplag: 3500 ISSN 0806-4725 Årsabonnement: kr 350,Gratis til NBF-medlemmer Annonsepriser 2012 Format 4 farger Sort 1/1 side 11 500,- 7 100,1/2 side 8 000,- 4 200,1/4 side 6 300,- 3 100,- All bestilling av annonser skal skje via HS-Media. Ring Mona tlf: 62 94 10 32 E-post: [email protected] Utgivelser 2012 Nr. 5 Nr. 6 10. September 15. Oktober Bibliotekforum forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form. Vi tar med glede imot stoff, men forbeholder oss etter avtale retten til å forkorte og redigere Blader merket er medlem av Den Norske Fagpresses Forening Bladet trykkes på klorfritt miljøvennlig papir Postboks 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 [email protected] · www.bibliotekservice.no bibliotekforum 4·12 |5 t mån månm t ånytttSmånyttS y ånynt yttSm t n yt ym mnyttStm m åSnmån Så m ttm ttS nmyåttnSym nyttSyttSmånyttnyttSmånyåS ttSmånyttSm S y S y t å å å t y S n SmånyånyttSmånmånyttSmtåtSmånyttSnm S n t å t t y t m m n å m t t y å t n å m S S y y S n y t t t å m S S n n t t n månyt Sånyn å åttSmånytt S y ttyttSm ttmånyånyttS å Sm mnå y tSt må m Sm Sttm åyntytS tSå tm åynttySttm ttS yttSm ånyttSmånS tSmånmånyttSmS nt yt ttS yttSmåny ånyttSmå m y m t y y n å å m m t å m m å n y y S nyttS n n å t S S n S m å å m y t t m t m å t t S n t y S n S m m t y y t y t å n n t å t n tSmånnyyttSm ytånym m åynttSmSåmånm åtn ttS ån månyttS nyttSmånytttSmå ttS SmånyttS tSmånytt nyttSmå S ytttS m m m y n S S n S å t t t å t SmånymånyttSmtåSmånyttSm t y y t n å y m t S S n n t åmåny ånytt ånytS t månnyyttSm tS yt tSmånyt nyttSmå yttSmån SmnåyttStm må tSmånyttS ånyttSmå yttSmåny åny S t t S m m t y t t å nyttSyttSmånyt nyttSmånytånyttSmån S S n å t å y n t t y t ånyttSmånnyttSm yttSmå y åSnmånSym m yttSmmånyttSmåSmånyttSmS månyttSmånyttSmånyttSmåntSmånyttSmånyt n t å tSmån S n t å y t t t t m t y å n t y m y S n å Smån månyttSmtåSmånyttSm y t m n S n å t n t t å S m å måånyttttSSmåny Smånytt ånyttSm ttSmånyt ttSm må ttSm tSm ttSmånyt SmånyttS ttSmånyt ånyttSm Sm ånyt y y n n m nyttSyttSmånyt yttSmånytm y t yttS åny åny tSmånytt yttSmåny ånyttSm SmånyttSSmån ttSmånyt tSm å n t m y n n m n S S å t å t m y t Sm ånyttS Smån Smån nyttSm månyt SmånSy m å månyt S t t y yttSm n må n y t t n y t t - Den amerikanske IT-millionæren Brewster Kahle har satt seg å n y tSt m å t t S - fore å samle inn 100 millioner bøker. Idéen er å samle inn S t t y n Det nye nasjonalbiblioteket i Tadsjikistan m å n y eksemplar av hver eneste bok i verden, og lage en eget t t y t t S - ett n y å n er det største i sitt slag i sin del av verNoas for bøker. å m å - DetArkbegynte m tSmå S den. Med sine 45 000 kvadratmeter formed at The Internet Archive fikk tilsendt t t y n - bøker for å skanne å m delt på ni etasjer er det et romslig bygg, og tilgjengeliggjøre dem. Etter hvert S ånyttS t nyt oppdaget man at mange kastet sitt fysiske eksemplar av med plass til om lag 10 millioner bøker. Bøker i hardt vær Ali Baba og de 40 røverne er blant bøkene britiske foreldre ikke ønsker barn skal lese. Foto: Wikimedia commons / Albert Robida Amerikanske foreldre går hardt ut mot The Hunger Games og ønsker et forbud mot dem. I Storbritannia har foreldrene lagt Babar og Tintin for hat på grunn av rasisme meldte Morgenbladet 27. april. Flere bibliotek har fjernet bøkene fra sine hyller. Nå har man satt inn støtet mot Ali Baba og de 40 røverne, Nøtteknekkeren, Roald Dahls bøker og Rampete Robin av Francesca Simon. De første to bøkene anklages for å være skremmende, mens Dahls og Simons bøker lærer ungene sånt de helst ikke skal lære. THF Ungdom inspirerer barn I forbindelse med Verdens bokdag arrangeres det forfattermøter, utdeling av roser og høytlesning over hele landet. Kragerø bibliotek har laget sin egen vri. I følge kommunens nettsted har biblioteket gått i tospann med en ungdomsskoleklasse i byen, som over flere dager setter litteratur på timeplanen. I år var det klasse 9a ved Kragerø barne- og ungdomsskole som inviterte til quiz, drama, ansiktsmaling, boklån og forelesning. I løpet av tre dager var over 350 barneskoleelever på besøk på biblioteket, og de ble tatt godt imot av vertskapet sitt. På forhånd hadde barneskoleelevene lest Titanics ti liv av Axel Hellstenius og sett filmatiseringen av boken på kino. Den var også utgangspunkt for noen av aktivitetene på biblioteket. Både 9a og elevene fra barneskolene syntes det var fint å jobbe Liv og røre under bokuka på Kragerø bibliotek. Foto: Kragerø bibliotek. med bokuka. THF 6 | bibliotekforum 4·12 Har bibliotek – mangler bøker Noas Bokark Da det åpnet nylig inneholdt det bare 2,5 millioner bøker. Bibliotekets direktør, Nasirjon Salimov, fortalte til BBC 26. april at mange av bøkene i samlingen var donert både av offentlige og private eiere. Mange av dem kom inn etter en kampanje i fjor der folk ble oppfordret til å sende inn bøker. Biblioteket er spesielt ute etter å samle inn gamle bøker utgitt i landet, men man har også tatt imot bøker på språk som hører hjemme i nabolandene. Ett av dem, Iran, har lovet å sende mange flere. En del mennesker har kritisert pengebruken til kjøp av utenlandske bøker, men bibliotekdirektøren tilbakeviser kritikken og peker på at et velholdt bibliotek er viktig med tanke på å øke utdanningsnivået i landet. THF boken når den var blitt digitalisert. Det avfødte idéen om å lagre bøkene i The Physical Archive etter hvert som de blir skannet. Man skaffet seg et lager på 3 700 kvadratmeter i Richmond. Der blir bøkene sortert, merket og lagt i kontainere, fortalte lederen for The Physical Archive, Robert Miller, til avisen Politiken 15. april. Hver kontainer inneholder 40 000 bøker. Ved å legge arkivet til Richmond har man sikret seg ypperlige lagringsforhold med jevn temperatur og lav luftfuktighet. Selv de som leder prosjektet innser at det blir umulig å skaffe seg absolutt alle bøker som finnes, men de akter like- vel å prøve så godt de kan. - De fysiske eksemplarene tenker man seg kan tjene som en apokalyptisk forsikring mot at vår digitale verden av datamaskiner og internett en dag bryter sammen og vi mister all den litteraturen vi lettsindig har overlatt til harddisker og serverparker. Det blir som en Noas Ark, sier Tom Sweeney, som er en av de ledende medarbeiderne på stedet. THF Eventyrstunden som forsvant Bibliotekdom om frivillige Høytlesende pappaer er en delvis uutnyttet ressurs, kunne man lese på Dagens Nyheters nettsted 24. april. I vårt naboland i øst har man nylig lagt fram forskningsresultater som viser at bare 35 prosent av svenske foreldre leser for sine barn daglig. Det tyder vel på at det er en del uutnyttede mødre inne i bildet også. 30 prosent av foreldrene oppgir at de leser for sine små flere ganger i uken. I 2003 leste 80 prosent av foreldrene for sine barn på en tilfeldig valgt dag. Nå er man nede i 74 prosent. Når man tar med at den gjennomsnittlige lesetiden har gått ned fra 30 til 15 minutter, ser det hele ikke så positivt ut. THF I Surrey i England er det trange tider, og man står i fare for å måtte legge ned bibliotek. For å kunne beholde samtlige 52 bibliotek i fylket, har man besluttet at 10 av dem skal drives av frivillige. To av Surreys innbyggere gikk til sak, og foreløpig har Høyesterett satt en stopper for planene. I følge dommen har det ikke blitt tatt tilstrekkelig hensyn til sikring av at alle skal få den hjelpen de trenger fra biblioteket, og man trekker spesielt fram rettighetene til mennesker med funksjonshemming. Folk som går inn for å beholde kvalifisert personale ved bibliotekene tolker dommen som en seier, mens myndighetene i Surrey mener dette kun er et teknisk spørsmål, og at dommen ikke kritiserer selve planene for bibliotekdriften. THF Verdens bokhovedstad Siden 2001 har Unesco hvert år valgt ut en by som i løpet av ett år har hatt tittelen Verdens bokhovedstad. Først ute var Madrid, tett fulgt av Alexandria og New Delhi. Fram til den internasjonale bokdagen 23. april i år hadde Buenos Aires i Argentina tittelen, men da tok Jerevan i Armenia over. Neste år står Bangkok for tur. I juni skal Unesco avgjøre hvem som får overta stafettpinnen. I følge BBC 23. april har Oxford sendt inn sin søknad. Byen vil bli den første engelskspråklige bokhovedstaden hvis de får det som de vil. Lederen for arbeidet med søknaden, Kathelene Weiss, fortalte til nettstedet at de planlagte arrangementene vil fremme kjærligheten til lesningen. Året 2014 er ikke tilfeldig valgt fra Oxfords side. Da vil man nemlig være ferdige med både restaureringen av Bodleian Weston Library og byggingen av Story Museum of Children's Literature and Storytelling. THF Den amerikanske IT-millionæren Brewster Kahle har foreløpig brukt 17 millioner på The Physical Archive. Foto: Wikimedia Commons / Joi Ito. Babe Ruth og Lucky Luciano Nyheten om at New Yorks byarkiv har åpnet bildearkivet sitt på nett gikk verden over i slutten av april. Arkivet inneholder motiver med alt fra vanlige folk som rusler gatelangs, til kjendiser som Babe Ruth og forbrytere som Lucky Luciano. Mange av fotografiene viser mennesker i full gang med å utføre jobben sin, enten det er å male kabelen til Brooklynbroen, legge brostein eller løse kriminalsaker. Av en samling på over to millioner bilder, er 870 000 skannet og tilgjengeliggjort. I dagene etter at nyheten ble kjent var tjenesten nede på grunn av den overveldende responsen, men man løste raskt oppstartsproblemene. THF bibliotekforum 4·12 |7 te rse møøtetei iS rDDeett7733.. o øø sk tek avanger D norske bi e i Stavan norske bi øte i Stav t 73n.onro km m et 73. bibliotek tavanger D rske bibliote i Stavan. e k t D e t m i r k r l o e k e biblioe i e e b l t g e t i e t . g g . t b o e i kebb t i S ger Det 73 ibliotekmø ger Det 73 bibliotekmtavanger D rskebbibibliloiotteeiiSSttaavvaann n øte i S srkse t 73. nbibliotekmø Stavaent 73. norsk Det 73 o r i e m r n o kmø k e D e . t e g 3 r . o e ø t n Fra bibliotekmøtet b ø n ø S n 7 a 3 n k a o i m v ke e i Stava 73. nors etet7 ibliotekm vanger D rske bibli på wHam 3. norske te i Stava et 73.e bibliotteekkm erDD møtem r e i Staet 73. norsk g k e D t e n g r t t ø a n a e o v a i m l D a k tatv 3. norske b e i Sta 73. noliotekmøteanger Det 7bibliotekmø SS t t i ø e ger D ke bibliotei Stavanger. norske bibøte på wHaet 73. norsk e m t D k ø 7 r m Det ke bibliote Stavange orske bib øte i Stav 3. norske . norsiotekmøte ger Det 73 bibliotekmtavanger D ke bibliote nors tekmøte i er Det 73. nbibliotekm nger Det 7 e bibløte i Stavan73. norsketekmøte i S et 73. nors biblio i Stavang 73. norske øte i Stava ekm anger Det ske biblio tavanger D møteanger Det bibliotekm i StavDet 73. notrekmøte i S Stav 3. norske nger rske biblio et 7 D o n . 3 Markedsføring og merkevarebygging av bibliotek Tekst og foto: Ingrid S. Stephensen H an fortalte at siden 2005 har 12 biblioteksjefer i Norrbotten arbeidet i nettverksgrupper for å sette fokus på markedsføring. - Underveis i prosessen lærte vi fort at bibliotekene trenger en kommunikasjonsstrategi. Fire punkter er viktige når det gjelder å markedsføre bibliotek, påpekte Barkanowitz. 1. Hva skal vi si? Vi skal opplyse om bibliotekets tilbud, hva biblio- teket kan gi brukerne av opplevelser og inspirasjon. 2.Til hvem? Vi skal fortelle det til alle, men spesielt til de som ikke besøker oss ofte eller ikke i det hele tatt. 3.Hvordan skal vi fortelle det? Vi skal formidle et nytenkende og kreativt bilde av biblioteket. 4 . Hvordan skal vi gjøre det? Biblioteket skal være synlig i media både nasjonalt, regionalt og lokalt. Også i ulike tidsskrifter skal vi være synlige. - I Sverige har folk stor tillit til biblioteket, 8 av 10 har meget stor tiltro. Dette viser en undersøkelse fra 2006. Likevel opplevde vi at besøkene i Norrbotten sank de senere årene. For å endre på dette gikk 14 kommunebibliotek sammen for å skape et nytt bilde av biblioteket. Trolig er det første gangen at alle bibliotekene arbeidet med markedsføring sammen, opplyste den engasjerte biblioteksjefen i Norrbotten, som er svært opptatt av konkurransen biblioteket er utsatt for. - Biblioteket er utsatt for hard konkurranse. Pocketbøker er billige og lette å få tak i. Informasjon er lett tilgjengelig på nettet. Nye medier lanseres og skaper nye behov. Men biblioteket er mye mer. Det er en møteplass. Målet er å få flere mennesker til å se bibliotekets muligheter. Selve kjerneverdien skal være vårt varemerke, og skal arbeides frem sammen med biblioteksjefen og det øvrige personalet, understrekte Barkanowitz og nevnte fire kjerneverdier som betyr mye for Detlef Barkanowtiz mener det er viktigere enn noensinne å markedsføre bibliotekene. 8 | bibliotekforum 4·12 bildet av biblioteket: Inspirerende: Biblioteket skal inspirere besøkende. Det skal føre til økt interesse for bibliotekets tjenester. Berikende: Biblioteket skal kunne innfri brukernes forventninger. Møteplass: Biblioteket skal være en levende møteplass. Hvile: Bibliotekets miljø og tilgjengelighet skal gi besøkende og brukerne en pause i hverdagens stressede liv. - Uansett hvor flotte lokaler, medier, personale og arrangementer vi har, så spiller dette ingen rolle dersom folk ikke vet om oss. Synes vi ikke, finnes vi ikke. Så enkelt kan vi si det. En felles logo for alle bibliotekene i Norrbotten fører til mer synlighet. Målet er at vi skal formidle en tydelig og enhetlig profil som et varemerke. Logotypen og den grafiske profilen gir bibliotekene et personlig utrykk som støtter kjerneverdien, fremhevet Barkanowitz, som var glad for at hele personalet synes at markedsføringen var vellykket. - Reaksjonene fra personalet har vært svært positive. De opplever en ny giv og en ny energi. Selvbildet er bedre, og de er stolte over sitt bibliotek. Fokus er flyttet fra ”vi har ikke penger, ingen tid” til å tenke på hva vi kan få gjort. Denne nye måten å tenke på har ført til at utlånet har økt. Det samme har antall besøkende, fastslo Detlef Barkanowitz, som rådet forsamlingen til aldri å bruke ordet problem, men muligheter. Gode erfaringer i Norge Agder-fylkene Bibliotekene i Aust- og Vest-Agder samarbeider tett når det gjelder synliggjøring og markedsføring av tjenestene. Randi Nilsen, fylkesbiblioteksjef i Aust-Agder synes samarbeidet er godt. - Vi har en sterk delingskultur i hele Agder. Målet vårt er å utvikle en felles plattform for alle bibliotekene i de to fylkene. Vi har ikke gjennomført noen brukerundersøkelser, men tror at flere har gjenoppdaget biblioteket. Å bygge opp en merkevare tar tid, sa Nilsen. Østfold Anne Berit Brandvold, bibliotekkonsulent ved Østfold fylkesbibliotek, fortalte at de hadde gjennomført en undersøkelse om bruken av bibliotek. - Vi ønsket å finne ut av hvordan brukerne oppfattet biblioteket. Svarene vi fikk gjaldt åpningstidene. Folk ønsker gode åpningstider, sa Brandvold, som mener at de ansatte har fått økt kompetanse når det gjelder markedsføring. Vi tror på ÅPENHET! ÅPENHET er en av våre viktigste ledestjerner. I kontakten med våre brukere og samarbeidspartnere, og ikke minst når vi utvikler et biblioteksystem som møter og former fremtiden. En fremtid i stadig endring - akkurat som oss. Velkommen i vårt fellesskap! MIKROMARC – Bibliotekenes beste venn bibliotekforum 4·12 Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605 Oslo Tlf: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • [email protected] • www.bibits.no - Behovet for å markedsføre bibliotek i dag er stort. Alle vet at bibliotekene finnes, og at folk er svært fornøyd med tjenestene. Men bibliotek står svært sjelden på den politiske dagsorden, understrekte Detlef Barkanowitz, länsbibliotekschef, Norrbottens länsbibliotek. Med åpenhet skal vi forme fremtiden |9 te rse møøtetei iS rDDeett7733.. o øø sk tek avanger D norske bi e i Stavan norske bi øte i Stav t 73n.onro km m et 73. bibliotek tavanger D rske bibliote i Stavan. e k t D e t m i r k r l o e k e biblioe i e e b l t g e t i e t . g g . t b o e i kebb t i S ger Det 73 ibliotekmø ger Det 73 bibliotekmtavanger D rskebbibibliloiotteeiiSSttaavvaann n øte i S srkse t 73. nbibliotekmø Stavaent 73. norsk Det 73 o r i e m r n o kmø k e D e . t e g 3 r . o e ø t n Fra bibliotekmøtet b ø n ø S n 7 a 3 n k a o i m v ke e i Stava 73. nors etet7 ibliotekm vanger D rske bibli på wHam 3. norske te i Stava et 73.e bibliotteekkm erDD møtem r e i Staet 73. norsk g k e D t e n g r t t ø a n a e o v a i m l D a k tatv 3. norske b e i Sta 73. noliotekmøteanger Det 7bibliotekmø SS t t i ø e ger D ke bibliotei Stavanger. norske bibøte på wHaet 73. norsk e m t D k ø 7 r m Det ke bibliote Stavange orske bib øte i Stav 3. norske . norsiotekmøte ger Det 73 bibliotekmtavanger D ke bibliote nors tekmøte i er Det 73. nbibliotekm nger Det 7 e bibløte i Stavan73. norsketekmøte i S et 73. nors biblio i Stavang 73. norske øte i Stava ekm anger Det ske biblio tavanger D møteanger Det bibliotekm e-bibliotek interkommunale –t Norges S i e t i StavDe 3. notrekførste ø 7 m Stav 3. norske nger rske biblio et 7 D o n . 3 Ryfylkebiblioteket I august tar IFLA plass og vi vil gjerne treffe dere i Helsinki LM Informasjonstjenester deltar i IFLA den 11.- 18. august 2012. Kom og møt vårt internasjonale team på vår stand A115. Vi ønsker alle våre kunder velkomne! De seks biblioteksjefene er svært glade for etableringen av e-biblioteket. Fra venstre: Elfried Wallestad Lunde, Merete Meling Kindingstad Ingunn Kalvik, Kathrine Vik og Grete Haugen Sandvik. Det første interkommunale e-biblioteket er etablert i Ryfylke. Seks bibliotek i Rogaland har opprettet en felles samling av e-bøker som alle innbyggerne i kommunene kan benytte seg av. Tekst og foto: Ingrid S. Stephensen -V i ønsker å være med å forme fremtiden. Døgn-åpne bibliotek er et godt tilbud til brukerne. En felles katalog gir en bedre utnyttelse av samlingene. Det er en lønnsom investering. En omdisponering av driftsmidler, opplyste Nina Olaussen, biblioteksjef i Forsand kommune og påpekte at samarbeidet mellom bibliotekene er godt. Forvalter og låner ut e-media En av Ryfylkebibliotekets oppgaver er å forvalte og låne ut e-media. - Vi har full råderett over eget bibliotek. Vi samarbeider også om formidlingstiltak og profilering og markedsføring av bibliotekets tjeneste. Den viktigste oppgaven er å ivareta felles tjenester for de seks bibliotekene. Målet er å kunne gi brukerne bedre bibliotektjenester. Dette er en fremtidsrettet løsning. Mange bibliotek har lange avstander og dårlige åpningstider. Det er 14 mil fra nord til sør, sa Olaussen. Hun understrekte at den politiske beslutningsmyndighet over bibliotekene forblir hos de ulike kommunestyrene. Hun mener at den største utfordringen frem over kan bli manglende tilgang på digital fag- og forskningslitteratur. Mer informasjon: www.Ryfylkebiblioteket.no Ryfylkebiblioteket Samarbeidsprosjekt siden 2009 mellom bibliotekene i Forsand, Strand, Hjelmeland, Finnøy, Suldal og Sauda. Disse seks kommunene har rundt 26. 500 innbyggere totalt. Det er stor forskjell på den største og den minste kommunen – ulike økonomiske betingelser. De fattige kommunene betaler etter evne etter en fordelingsnøkkel. De seks eierbibliotekene eies og driftes av kommunene som før og er organisert som en avdeling i Ryfylke interkommunale selskap. Det er mulig å forhåndsbestille møtetid med oss. Ta kontakt med kundesjef Heli Isoaho. Heli Isoaho, kundesjef tlf. +358 44 515 5259 eller [email protected] Avdelingsstyret Har ansvar for finansiering av driften via bibliotekenes budsjett. Vedtar prinsipper og nivå for kostnads- og oppgavefordeling mellom bibliotekene. Sikrer stabilitet og langsiktighet i samarbeidet. Opprettelse av Ryfylkebiblioteket ble godkjent av kommunestyrene i fjor høst. Felles nettportal, logo og felles katalog ble lansert i desember i fjor. Prosjektet er støttet av: Nasjonalbiblioteket, Rogaland fylkeskommune, Ryfylkefondet og Biblioteksentralen LM Informasjonstjenester LM Informasjonstjenester er den ledende tilbyder av abonnements- og informasjonshåndteringstjenester i Nord-Europa. Vi tilbyr våre kunder administrasjon av tidsskriftabonnementer, e-bøker og databaser samt produkter for bruk og håndtering av e-ressurser. Våre kunder består av akademiske bibliotek, fagbibliotek, folkebibliotek og bedrifter samt deres informasjonssenter. www.LMinfo.no 10 | bibliotekforum 4·12 tger D te erDEevte73.atabliaosteknomda rEsevenmøøtte Ev Stdaavtaanb oøø sk tebi aiSseerrn tek avanger D norske bi e i Stavan norske bi øte i Stav t 73n.onro vresnktoeabbaibsleior e knm em ettd77a33t.a.ieb e E e k v t m D n a r e D E s o t o a r b e m i r d k e i a a r l v o s k e biblioe i v e b b d l a m e t g e a t e t . g t noi maebta7s3e. t E g . s a v a t b o o d teekrm e n o m b 3 b m t i ø S n D e 3 ø i S n a r o n E n l k a k a 7 i a i o b v 7 i a r b e e l t m e s . v b r e v t d n v m E i t e s r a k t a v e b k 3 e a e a t i e t a o b e t a t g s o o k t d e 7 m E s t a i r b ø t n D ø b n n l S s D S baseetr73.mdato Sa e3 mar eDreEtve abtia r r Eom a tek m Even ndo as evnaonm lio d km Fra etneoidatabaser eratD .mo no n b b teetaiib ger ske biblio tavanger orske bib te i Stava 73. norske ekkm v o t g 3 . e a ø n bibliotekmøtet n ø Eve ø 7 v d a a r i m t 7 E m s t e v l v o m D e e d e t k a a r k a b n a E s r s a i t v e e s e D b d t e m e t r a e r a t H r b ø t n S E s a t S D v r o S e o b g b o m t o i . o a i w r e i e e i nen tam katabøtenpoåmda ete7 e esr omkdeabtaibl r EvieSntoavabnase.r nEom nag rsd abg østeeenomdata ba r 3E.vm t 73. n møtenger Det 73e bibliotekm enoamtad mar Dnorske biblii SS vaavn k t v k a a e s a s a e 3 n t e e E D t r m v t o H a t e d 7 e s a r r t o k n o E b o v w v t i a i e d e n e l ø e a l r e E t k b E ger De s t g . å v b baser d 3 mda na rrsEkveebnio Ee baitbalb ioase Sntaovm tatekEmvenaonm ad ke bib øte i Stavaet 73. nors tekmøte p ger Det 73.bliotekmøte gaebraD serrsk atabear Evenom laio Det 7kn d a o b e t e i i r o d v m s a v e b t n a e o a d m E t s t . norsio a a . n e b o m t o i o D ø r S n i 3 d a Evenom er Eve atabas nomda braEsv n l k b n i b e a r t 7 s . m e b m e s v a e r i a t t e e 3 k t v o a a t g o b d e k 7 t e a n E b ø n t n l s D t d e S m e r a r a o b i t vEavnegneor baser e tabase k Daese kneobmibdla e bi øte i Stav 73. norsk tekmøte i et 73. no abasEvAccess earvEavndgaetrab nomadbaser Evm stm atOpen liobte e a r d b a a i e s t t e r b da m s a v D Den mørke siden av t S o o a o r d m e E i m i r n l n b e t o etb7a3s.er m o e S e m e s a a n ek anger D ske bib t n g t i v o a d e e ø n a n E b e v v a d t m e a m r v E E t v ø o k e Dta Eib m anogm te baser E atabas enomda er Even tabaser Sta oo erda velin i StavDet 73. notrekmøte -i Målet b r n v e e a s er å etablere en bæredyktig, holdbar og attraktiv e-boktjek t a s d S nomtadbaser EovmdatabaEsvenomda obr venom aeta e a t v n a . E nger rske biblio d 3 r 7 Det baser E databas venomdaaser Even atabaser neste til folkebibliotekenes brukere. Den skal omfatte litteratur3. no om baser E mdatab venomd Evend ta formidling, partnerskap med forlag, arbeid med nye forretningseno tabaser E nomabaaser Evm a modeller og ny teknologi, opplyste Bo Fristed, leder ITK, Kultur dat er Eveno d pen access (OA) er lansert som fremtiden tetssikring, for å si det forsiktig. Slike forlag gror bas og Borgerservice ved Aarhus Kommunes Biblioteker i Danmark. for vitenskapelig publisering. Resultatene av nå opp som paddehatter, en liste er på scholarlyoa. E-bøker i Danmark: satsing i folkebibliotekene O Tekst og foto: Ingrid S. Stephensen Bo Fristed B o Fristed fortalte at fokus skal være på litteratur-formidling og nyheter. - I dag kan vi tilby brukerne 2400 titler, og vi har inngått avtale med 77 forlag. At brukerne setter pris på tjenesten, viser alle nedlastninger fra nettet – rundt 130.000. Vi ønsker å inngå avtale med flere forlag, samt å kunne streame stoffet. Det må også bli lettere å kunne søke etter informasjon, sa Fristed, som er opptatt av å få flere brukere. - Ukurante lesebrett gir problemer og dårlig kvalitet. Vi må ha utlånssystemer som ivaretar kravene, fastslo Bo Fristed. Ereolen.dk Samarbeidsprosjekt siden 2009 mellom bibliotekene i FProsjektet ”Folkebibliotekenes e-bogsprojekt” er et prosjekt med støtte fra Udviklingspuljen hos Styrelsen for Bibliotek og Medier. Prosjektet startet i 2011 og fortsetter frem til 31.12.12. Partnere i prosjektet er seks centralbiblioteker: Gentofte, Roskilde, Odense, Vejle, Herning og Aalborg samt bibliotekene i konsortiet bak Netlydbog. dk: Frederiksberg, København og Aarhus; samt Licensgruppen, forlagene Gyldendal og Lindhardt & Ringhof og leverandørene DBC og Publizon og Litteratursiden.dk. Møbler med plussverdi! 4.218,- Bokvogn Halland Virrvarr eks mva Nå 3.210,- 20 % rabatt ut juni, eks mva 4.079,eks mva Bokvogn Ven Pluss Finnes i hvitt, oransje, lime, grått og svart. Spesialopplag av bokvognen Halland med det klassiske mønsteret Virrvarr designet av Sigvard Bernadotte. Bokvogn Øland Pluss Finnes i hvitt, oransje, lime, grått og svart. Leke- och bokhylle Pluss 4.395,eks mva Fargeglede, kreativitet, inspirasjon. Det er merverdier vi har lagt til i vår Pluss-kolleksjon. Søk på ”pluss” i vår nettbutikk www.bseurobib.no. Velkommen! Eksponeringstårn Quattro Pluss 5.145,eks mva 12 | bibliotekforum 4·12 NO_Eurobib_Plusserien_210x139.indd 1 forskning skal være for alle, ikke bare for dem som kan betale i dyre domme for artiklene i tidsskriftene til de store forlagene. Siden det i de aller fleste tilfelle er offentlige midler som har finansiert forskningen, er det bare rett og rimelig at resultatene også skal bli allment tilgjengelig. Men en viktig del av publiseringen er en uavhengig kvalitetssikring av artiklene. Den oppgaven er det forleggerne har. De har rollen som fri redaktør som evaluerer og utgir resultatene. Og selger dem tilbake til forskerne og deres institusjoner. Til en alt for høy pris i forhold til innsatsen, synes mange. I disse harde økonomiske tider er det få bedrifter som har en høyere fortjeneste enn akademiske forlag. Og mange har ikke råd til å kjøpe artiklene.. Så er løsningen: OA - alle får adgang. Men hva da med økonomien, tross alt er det omkostninger med å få arbeider evaluert og utgitt? Svaret til mange forleggere som tilbyr OA er at forfatteren betaler en ekstra avgift for publiseringen, omkostningen legges dermed til forskeren og ikke sluttbrukerne. Flere av de store forlagene har slik løsning, Springer legger ut arbeider åpent, prisen er mellom 500 og 2000 Euro. Men dette er en forretningsmodell som er farlig. Et forlag som bare er OA har inntekt som er helt avhengig av hvor mange artikler de får publisert. Og en forskers rykte er avhengig av hvor mange artikler han er publisert. Da har vi en modell som åpner for misbruk. I bokverdenen har vi noe som kalles “vanity publishers”. Det er forlag som utgir hva det skal være, bare forfatteren betaler for det. Og en forfatter med mange penger og høy forfengelighet betaler gjerne for å få arbeidet utgitt, selv om det ikke blir solgt noe. Brukere, bokhandlere og biblitotekarer vet etterhvert hvilke forlag det dreier seg om og unngår dem. Nå kommer forfengeligheten inn i vitenskapelig publisering i form av forlag som etablerer en masse elektroniske tidsskrifter med tilforlatelige titler, tilbyr rask evaluering og publisering bare forfatter kan betale, og som slurver med markedsføring og kvali- com/publishers/. I en fersk artikkel i The Chronicle of Higher Education er det spesielt ett forlag som kritiseres, OMOCS, www.omocsonline.org/ som har rundt to hundre titler. Listen ser imponerende ut, men det er få av tidsskriftene de har satt opp som har noe innhold, og flere har bare kommet med noen få hefter. De er kraftig kritisert for å ha redaksjoner med navn som er imponerende, men hvor disse medlemmene ikke er blitt forespurt. De er også kritisert for å slurve med fagfellevurderingen. Prisen for å publisere varierer fra 900 til 1800 USD, avhengig av hvilken nasjon forfatteren kommer fra. Markedsføringen av tidsskriftene til OMOCS er tvilsom. En av titlene som går direkte på fagene jeg har ansvar for er “Journal of Civil & Environmental Engineering”. Det er beskrevet slik: “In past years Journal of Civil & Environmental Engineering has been showing tremendous citations and articles focusing the most advanced research trends.”. Men hvis man ser på arkivet over hva som er utgitt, ser man at det bare er kommet ett hefte, i desember 2011. Det sier en del om seriøsiteten til forlaget. Disse forlagene ser det ut som det blir stadig flere av. Vi brukere får dermed et problem i evaluering av forskningen fra disse, og i å vurdere forlagene som utgr tidsskriftene, som om vi ikke hadde nok problemer fra før. Og hva gjør åpne databaser som Google Scholar og Directory of Open Access Journals med tidsskrifter fra disse forlagene? Dårlig redigerte tidsskrifter finnes også hos etablerte forlag (forhåpentlig som arbeidsuhell?). Men nå blir det en egen industri. Kilde: Stratford, Michael: 'Predatory' Online Journals Lure Scholars Who Are Eager to Publish, The Chronicle of Higher Education (Mar 4, 2012) Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT [email protected] Bildebokkasser Pluss 4.283,eks mva Flere artikler av Even Hartmann Flood: http://folk.ntnu.no/flood/info/artikler.html www.bseurobib.no 2012-05-22 18.02 bibliotekforum 4·12 | 13 te rse møøtetei iS rDDeett7733.. o øø sk tek avanger D norske bi e i Stavan norske bi øte i Stav t 73n.onro km m et 73. bibliotek tavanger D rske bibliote i Stavan. e k t D e t m i r k r l o e k e biblioe i e e b l t g e t i e t . g g . t b o e i kebb t i S ger Det 73 ibliotekmø ger Det 73 bibliotekmtavanger D rskebbibibliloiotteeiiSSttaavvaann n øte i S srkse t 73. nbibliotekmø Stavaent 73. norsk Det 73 o r i e m r n o kmø k e D e . t e g 3 r . o e ø t n Fra bibliotekmøtet b ø n ø S n 7 a 3 n k a o i m v ke e i Stava 73. nors etet7 ibliotekm vanger D rske bibli på wHam 3. norske te i Stava et 73.e bibliotteekkm erDD møtem r e i Staet 73. norsk g k e D t e n g r t t ø a n a e o v a i m l D a k tatv 3. norske b e i Sta 73. noliotekmøteanger Det 7bibliotekmø SS t t i ø e ger D ke bibliotei Stavanger. norske bibøte på wHaet 73. norsk e m t D k ø 7 r m Det ke bibliote Stavange orske bib øte i Stav 3. norske . norsiotekmøte ger Det 73 bibliotekmtavanger D ke bibliote nors tekmøte i er Det 73. nbibliotekm nger Det 7 e bibløte i Stavan73. norsketekmøte i S et 73. nors biblio i Stavang 73. norske øte i Stava ekm anger Det ske biblio tavanger D møteanger Det bibliotekm i StavDet 73. notrekmøte i S Stav 3. norske nger rske biblio et 7 D o n . 3 –Hvordan utvikles bibliotek i dag, og ikke slik de skal bli en gang i fremtiden? Norsk med på møter i Bibliotekparaplyen, og nisasjon i ryggen, siden enkeltpersoner fordele saker. To viktige saker er lisen- Bibliotekutvikling nå bibliotekforening gav tre markerte stemmer ordet i bibliotekmøtets avsluttende paneldebatt, under ledelse av Lars Egeland, HiOA. Tekst: Aud Gjersdal, bibliotekar UB Bergen Mariann Schjeide, biblioteksjef, Ålesund bibliotek: – Nå er det tid for formidling, og da mener jeg aggressiv formidling. Det er vi altfor dårlige på, sa hun og viste til §1 i forslaget til ny lov om folkebibliotek, som krever ”aktiv formidling” . – Konkurransen om folks oppmerksomhet er større enn noen gang, og vi må våge å by på oss selv og den kompetansen vi har, sa hun. Hun understreket at bibliotekenes oppgave er formidling som førstelinjetjeneste. Dette stiller også krav til bibliotekarene. – Vi har lett for å rekruttere den forsiktige, tilbakeholdne person som er litt anonym, men glad i å lese. Det er ikke det vi trenger, sa hun og pekte på at bibliotekene trenger flinke bibliotekarer som tør å by på seg selv, kan gå i en ærlig dialog med brukerne, og med høy kompetanse på muntlig formidling. Hun mente også at Litteraturhuset i Oslo har synliggjort behov i folk som vi ikke kjente til. – Det er ikke bruk for litteraturhus – Konkurransen om folks oppmerksomhet er større enn noen gang, og vi må våge å by på oss selv og den kompetansen vi har. ved siden av bibliotek, hevdet hun og fortsatte: – Hvem er det som går på litteraturhuset? Det er svartkledde damer i midten av 40-årene. Vi får ikke det spekteret av brukere som vi kunne fått inn på biblioteket, mente hun og understreket at vi må ha tro på oss selv, gjøre oss attraktive, og gå aggressivt til verks. Erling Fossen, forfatter og samfunnsdebattant: – Bibliotekene må frivillig gå inn i en evolusjon, ellers vil de dø, startet Fossen med og sa videre at kommunen kommer til å gi stadig mindre budsjetter og skru husleien mer opp. –Vi snakker om globalisering og et nyliberalt regime. All politikkutvikling tar sikte på å øke konkurransekraften. Dette nyliberale regimet er så knallhardt at bibliotekene ikke har noen rolle, for de kan ikke være med på å øke konkurransekraften til kommunene, hevdet han. Fossen mente at bibliotekenes plassering under kulturetaten er lite gunstig, siden dette er det minst prioriterte av alle politikkfelt. Økonomien kan bedres gjennom å søke private midler og kommersialisere tilleggstjenester. – Det er ingenting et litteraturhus gjør, som ikke dere kan gjøre enda bedre, sa han. Videre mente han at dersom bibliotekene fortsatt skal være offentlige, og ikke alternativt en stiftelse, så må de inn under utdanningsetaten. Her kan bibliotekene bidra i byggingen av kompetansesamfunnet. Bibliotekene har også en rolle i integrering, og må få sin del 14 | bibliotekforum 4·12 av integreringspengene. – All forskning tyder på at hvis du går inn i et bibliotek med hijab, og er der lenge nok, så går du ut uten hijab, sa han. Fossen mente også at biblioteket er en viktig aktør innenfor byutvikling. – Vi får en helt ny by og nye behov for møteplasser og nye samspill mellom private og offentlige aktører, sa han og fortalte videre at bibliotekenes gode omdømme og plassering gjør at bibliotekene blir en garantist for et yrende gateliv, som igjen gir attraktive byer. – Her er muligheter som dere burde gripe, avsluttet han. Sølvi Tellefsen, rådgiver, Insam: – Ikke bygg flere bibliotek. Det er nok bibliotek. Gå ut av rommet, ut på torget, ut i samfunnet, og vær der kunden er. Kommersialiser tankegangen rundt biblioteket. Gjør biblioteket til en handelsvare og finn det unike i ditt bibliotek, oppfordret hun. – Vi må være unike og tenke kunde, understreket hun, og antok videre at kommunene nå går inn i en ny fase, hvor de ikke lenger er tjenesteprodusent men heller en partner. Da kan også biblioteket være med på å utvikle vårt lokalsamfunn, og hun betraktet da biblioteket i et handelsperspektiv. – Biblioteket kan ta en posisjon i lokalsamfunnet, og være en aktør som andre ønsker å være en del av, sa hun. Tellefsen mente også at man bør integrere fag- og folkebibliotek til noe unikt i kunnskapssamfunnet, og skape gode arenaer for et levende demokrati. Men biblioteksektoren trenger også ledelse. – Hvem er høvdingen i bibliotekmiljøet i Norge? Alle kulturer har en høvding. Nasjonalbiblioteket er en høvding. Er de det? Tar Nasjonalbiblioteket tak i, og utvikler en politikk for biblioteksektoren vår? Hvor går vi fremover i dette samfunnet, spurte hun og advarte samtidig mot arkitektenes innflytelse dersom en skal bygge et nytt bibliotek. – De tror fremdeles at silotanken er viktig, at i bibliotekene er det skranker og mer og mer bokhyller. Skal dere bygge noe mer, fjern arkitekten, oppfordret hun. Samtidig pekte hun på at dersom bibliotekene skal være med på verdiskapende prosesser i kommunen, så må biblioteksjefene være der prosessene er. –Vær der dere skal være, nemlig ute i samfunnet, sa hun. Deltakelse i prosesser Fagbibliotekenes utvikling nå ble fokusert på i arrangementet Som vi roper i skogen, trenger fagbibliotekarer talerør? Representanter fra fem organisasjoner fikk av møteleder Kari Frodesen, HiOA, i oppdrag å presentere seg selv, og hvordan deres organisasjon vil bruke Bibliotekparaplyen til fagbiblioteksaker. Trygve Eliassen, Fagforbundet: Bibliotekdelen i denne fagforeningen er organisert under Seksjon for kirke, kultur og oppvekst. Fagforbundet har vært anser dette talerøret som lite kjent. Bibliotekparaplyen er en organisasjon hvor en kommer sammen og drøfter sentrale spørsmål innenfor bibliotekvirksomheten. Her kan vi bli enige om en retning, og da blir vi lagt mer merke til, blir hørt og får større gjennomslagskraft, sa han, og la til at arbeidet gir en viktig innsikt i politiske prosesser. Eliassen fremhevet også at det er viktig å samarbeide og være sterke sammen også i lokale saker. Anne Hustad, biblioteksjef ved Høg-skolen i Molde og tidligere leder NBF: Mente at samarbeid er nødvendig og pekte på at biblioteksektoren har flere talerør, i tillegg til Norsk Bibliotekforening. Vi har Cristin, som skal fremforhandle våre lisenser, og BIBSYS. Et annet viktig organ er Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg. Enkeltpolitikere på Stortinget kan også være talerør. – Fagforeningene er et veldig viktig talerør, sa hun og pekte på at Bibliotekparaplyen har en misjon, særlig ved å samordne utspill, kanskje særlig på nasjonalt nivå. Andre viktige temaer er hvilke rettigheter vi får ved kjøp av e-bøker, f.eks til fjernlån, og lisenser. Hun understreket også viktigheten av at fagbibliotekene fortsatt tar et samfunnsansvar. – Det er veldig viktig å passe på dette, sa hun. Lena Hillestad, Kulturforbundet, YS: Denne fagforeningen organiserer flest folkebibliotekansatte. Hillestad mente det er nødvendig med en orga- ikke når frem. – Det handler også om å bygge fremtiden. Organisasjonene og NBF er viktige for å fange opp hva som rører seg, og løfte frem de gode ideene og kanskje avvise dem som ikke er så gode, sa hun, og pekte på at hun i arbeidet i Bibliotekparaplyen har sett at fag- og folkebibliotek ofte har felles interesser, og at vi kan lære av hverandre. Lisenser, kunnskapsparker og høringer er sentrale temaer. Arbeidet med modellbibliotek var viktig. –Vi hadde gode diskusjoner, og vi følte at vi kunne være med å forme tanker om hvordan vi ønsker at fremtiden skal være for bibliotekene. Kristin Røijen, NFF: Norsk fagbibliotekforening er en liten forening tilsluttet NBF, og dette medlemskapet gir både informasjon og muligheter for påvirkning. Hun pekte også på viktigheten av at Nasjonalbiblioteket deltar i møtene. –Vi prøver å bringe bibliotektankegang til politikerne på forskjellige måter, sa hun. De har for eksempel vært på møter med Stortingets kulturkomite, og dette har gitt resultater. Arbeidet med statsbudsjettet er et annet eksempel, hvor Bibliotekparaplyen møttes, hvor de så hva som var mulig, og fordelte oppgaver. På den måten kan en prioritere saker, og etablere en felles linje. – Jeg tenker at Bibliotekparaplyen er biblioteksektorens tenketank. Det er det eneste stedet med formalisert samarbeid mellom disse aktørene, sa hun og fortalte videre at det her er viktig å både spisse og å ser og transportordning for hele landet. Monica Deildok, Bibliotekarforbundet: Denne fagforeningen organiserer både folke- og fagbibliotekarer, og er primært opptatt av bibliotekarers lønnsog arbeidsvilkår. Samtidig er de opptatt av bibliotekpolitiske saker. –Vi er opptatt av å være et talerør når medlemmer kommer til oss, og jobber med de sakene som de kommer med innspill på, sa hun. Videre antok hun at fagbibliotekene har en del likheter som gir felles fokus, f.eks nasjonale lisenser og tellekantregimet. Det er også viktig at bibliotekarer fra de to sektorene deler kunnskap. Samtidig er det grenser for hva denne organisasjonen kan gjøre. – Bibliotekparaplyen er ikke et eget organ, med eget sekretariat eller eget kontor. Det er en liste med organisasjoner som har forpliktet seg på å samarbeide, ved at man møtes, diskuterer aktuelle saker, og fatter vedtak når man er enige, understreket Monica Deildok, før Kari Frodesen startet oppsummeringen. Diskusjonen viste en enighet om at Bibliotekparaplyen har en rolle som et samarbeidsforum. Arbeidet med nasjonale lisenser for databaser og tidsskrifter er et viktig område for fagbibliotekene, og Bibliotekparaplyen bør arbeide videre med dette temaet. Fagbibliotekene må også se sin rolle som del av et nettverk. Bibliotekparaplyen kan være det rette sted for å få slike ting på bordet. Bokmessen 27.–30. september 2012 Endelig! Sommerens mest spennende lesning er her. Nå er nemlig seminarprogrammet ferdig – fylt med interessante programpunkter. Punkter som alle på en eller annen måte utgjør en forskjell. Årets tema er Norden med den nordiske litteraturen i fokus. Velkommen til Svenska Mässan i Göteborg. Seminarprogrammet bestiller du på www.bokmassan.se te rse møøtetei iS rDDeett7733.. o øø sk tek avanger D norske bi e i Stavan norske bi øte i Stav t 73n.onro km m et 73. bibliotek tavanger D rske bibliote i Stavan. e k t D e t m i r k r l o e k e biblioe i e e b l t g e t i e t . g g . t b o e i kebb t i S ger Det 73 ibliotekmø ger Det 73 bibliotekmtavanger D rskebbibibliloiotteeiiSSttaavvaann n øte i S srkse t 73. nbibliotekmø Stavaent 73. norsk Det 73 o r i e m r n o kmø k e D e . t e g 3 r . o e ø t n Fra bibliotekmøtet b ø n ø S n 7 a 3 n k a o i m v ke e i Stava 73. nors etet7 ibliotekm vanger D rske bibli på wHam 3. norske te i Stava et 73.e bibliotteekkm erDD møtem r e i Staet 73. norsk g k e D t e n g r t t ø a n a e o v a i m l D a k tatv 3. norske b e i Sta 73. noliotekmøteanger Det 7bibliotekmø SS t t i ø e ger D ke bibliotei Stavanger. norske bibøte på wHaet 73. norsk e m t D k ø 7 r m Det ke bibliote Stavange orske bib øte i Stav 3. norske . norsiotekmøte ger Det 73 bibliotekmtavanger D ke bibliote nors tekmøte i er Det 73. nbibliotekm nger Det 7 e bibløte i Stavan73. norsketekmøte i S et 73. nors biblio i Stavang 73. norske øte i Stava ekm anger Det ske biblio tavanger D møteanger Det bibliotekm i StavDet 73. notrekmøte i S Stav 3. norske nger rske biblio et 7 D o n . 3 Indikatorer på prøve For første gang har vi fått en kritisk analyse av bibliotekenes bruk av indikatorer som styringsverktøy i fagbibliotek. Knusende og konstruktiv gjennomgang i Stavanger. Tekst: Tord Høivik I Stavanger arrangerte biblioteket ved NTNU et møte om ABMs indikatorer for fagbibliotek som styringsverktøy i fagbibliotek. HumSam-bibliotekene ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Agder har prøvd ut noen av disse indikatorene, både for eget bibliotek og for å kunne vurdere seg opp mot hverandre. På møtet presenterte Bente Saxrud, som selv deltok i ABMs utviklingsarbeid, erfaringene fra denne utprøvingen. Bibliotekene har bl.a. sett på indikatorer for samlingenes aktualitet basert på utlånstall, på brukere pr. årsverk, på nedlasting av e-tidsskrifter pr. årsverk og på økonomiske indikatorer. Gjennomgangen var både knusende og konstruktiv. Bente fortalte at det var stor interesse for indikatorene. De fleste institusjoner ønsker å ta dem i bruk. Men det datamaterialet vi sitter med i dag egner seg ikke for sammenligning. Etter mangfoldige år med registrering og publisering av nasjonal statistikk fra fagbibliotek er det fortsatt høyst variabel kvalitet på datagrunnlaget. Bibliotekene har levert sine tall. ABM-utvikling og Statistisk sentralbyrå har publisert dem. Men ingen har egentlig brukt dem. Dermed er kvalitetssikringen blitt forsømt. Statistisk kartlegging er hardt og krevende arbeid. Tallene har ingen verdi i seg selv. Statistikken er et styringsredskap. To prosjektgrupper Men hvorfor tok det så lang tid å oppdage dette? Historien bak er lærerik. I 2008 opprettet ABM-utvikling to prosjektgrupper, for henholdsvis fag- og folkebibliotek. Gruppene skulle utvikle indikatorer for evaluering og styring av eget bibliotek, og for sammenlikning med andre bibliotek. Begge skulle komme frem til anbefalte indikatorsett. Prosjektet het ”Benchmarking med bruk av resultatog styringsindikatorer”. Fagbibliotekgruppen ble opprettet i samarbeid med Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg (UHR B). Etter å ha diskutert mange alternativer kom gruppen fram til et sett på 28 indikatorer. De foreslåtte indikatorene var dels hentet fra tidligere kilder og dels konstruert av prosjektgruppen. Gruppen rapporterte at den hadde prøvd ut indikatorene i egne bibliotek i perioden mars til juni 2009 og funnet dem hensiktsmessige for bruk. Indikatorene var testet både som internt styringsverktøy og som verktøy for sammenlikning mellom bibliotek, står det 16 | bibliotekforum 4·12 i prosjektrapporten. Alt dette kan virke vel og bra. Men det som forbauser, er at hele dette store arbeidet foregikk bak lukkede dører. Vi vet ikke hvilke indikatorer som ble undersøkt. Vi vet ikke hvorfor noen ble forkastet og andre akseptert. De empiriske testene som ble utført er ikke dokumentert i faglige fora. Dermed ble det umulig for fagfolk som ikke satt i utvalget å vurdere arbeidets kvalitet. Men det sier jo sitt at indikatorer som var hensiktsmessige i 2009 blir vurdert som uegnet for sammenlikning i 2012. Vanlig problem: Lukkede diskusjoner Dette er et vanlig problem der fag og forvaltning møtes. Fagfolk vil ha fagdebatt. Byråkratiet vil ha kontroll. Lukkede diskusjoner hindrer læring og svekker profesjonens faglighet. Arbeidet med indikatorer for folkebibliotek hadde de samme svakhetene. Også KOSTRAs indikatorarbeid foregikk i lukkede fora. De internasjonale diskusjonene om ISOs standarder er heller ikke åpne. Referater, foredrag og formelle høringer kan ikke erstatte åpne debatter blant profesjonens fagfolk. Forvaltningens sentralstyrte arbeidsform undergraver fagenes selvstendige status. ABM-utvikling inviterte fagfolk til å delta i utviklingsarbeidet, men fulgte ikke faglige spilleregler for innsyn og debatt. Sluttdokumentet fra ABM var hverken byråkratisk eller faglig. Teksten vakler mellom to ulike perspektiver på verden. Møtet i Stavanger styrket fagligheten. Invitasjonen forteller at NTNU-biblioteket tok kunnskapsbasert praksis på alvor. Arrangøren spurte: Hvilke erfaringer har vi med de indikatorene som tidligere ABM-utvikling anbefalte for fagbibliotek?. Statistikken kartlegger det som foregår i bibliotekene. Dersom kartet bare henges på veggen, blir hensikten borte. Statistisk kartlegging er hardt og krevende arbeid. Tallene har ingen verdi i seg selv. Statistikken er et styringsredskap. Den skal brukes til å planlegge tiltak som kan løfte bibliotekets tjenester – og til å vurdere om resultatene svarer til innsatsen. Tallene har bare verdi dersom de gir positive bidrag til bibliotekets beslutninger. Skal det skje, må kvaliteten vektlegges. Vanskelig Dette er vanskeligere enn de fleste er klar over. Tall er like krevende som ord. De kan like gjerne tilsløre som å avsløre. Skal de fortelle sannheten, må de brukes med kløkt og kunnskap. I Norge har det gjennom årene kommet mange forslag til felles bibliotekindikatorer. Det som har preget forslagene, er mangelen på bakkekontakt. Diverse komiteer har fortalt bibliotekarene hvilke indikatorer de burde bruke. Men de har aldri forankret forslagene i en løpende statistisk praksis. Fagmiljøet har ikke engasjert seg. Forslagene har falt på stengrunn eller blitt spist av himmelens fulger. Kvalitet oppstår ved innsats og engasjement. Prosesser som ingen bryr seg om, vil alltid forfalle og forvitre. Stavanger var en start på forbedringsarbeidet. For å få sammenlignbare tall, sier Bente Saxrud, trenger vi: • mer disiplin knyttet til rapportering av fag- og forskningsbibliotekstatistikken • bedre definisjoner på hva som skal samles inn • lett tilgjengelighet til kvalitetssikrede tall fra biblioteksystemet (BIBSYS) og Database for høyere utdanning (DBH) Kunnskapsbasert bibliotekpraksis forutsetter en investering av tid, energi og oppmerksomhet. Bibliotekene må ville forandring. De må utvikle systemer som ivaretar hele verdikjeden: innsamling, bearbeiding, presentasjon og bruk av data. Statistikk har, med andre ord, bare verdi for lærende organisasjoner; altså virksomheter som ønsker å lære mer om seg selv og sine brukere. Det er heller ikke nok å ville lære. All læring krever tid og oppmerksomhet. Organisasjonene må inkludere ressurser til selve læringsarbeidet i sine planer; ellers blir viljen til læring bare tomme ord. Læringen kan i neste omgang frigjøre og generere ressurser. Men investeringen kommer først. Treet må plantes og pleies før eplene kan plukkes. Paradoksal situasjon Dagens situasjon er paradoksal. Bibliotekene har i og for seg tilgang på en overflod av styringsdata. Men flommen av tall blir nesten ikke bearbeidet. Biblioteksektoren er i og for seg ganske godt dokumentert. Men dokumentasjonen arkiveres uten å bli brukt. Forvaltningen tar bare ansvar for å samle inn informasjonen – og overlater den videre bearbeiding av data til noen uspesifiserte “andre”. Kunnskapssamfunnet stiller større krav. Her må vi argumentere empirisk. Her må vi skape tettere koplinger og raskere rytmer mellom innsamling, analyse, formidling og bruk. Biblioteket som profesjon og som institusjon trenger å ta den empiriske kunnskapen inn i sitt daglige virke. Alle profesjoner viser sin styrke og sin svakhet gjennom de faglige debattene de fører eller unnlater å føre. La strekkodene hjelpe dere! Alle biblioteker ønsker seg en effektiv og pålitelig løsning for merking av bøker samt inn- og utlevering. Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. Be om referanser, vi har mange! Ring 67 16 64 00 eller kontakt oss på [email protected] Uansett hva slags bibliotek du driver så kan vi levere effektivitet ved inn-/utlevering og merking av bøker Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. Be om referanser, vi har mange! Ring 67 16 64 00 eller kontakt oss på [email protected] bibliotekforum 4·12 | 17 te rse møøtetei iS rDDeett7733.. o øø sk tek avanger D norske bi e i Stavan norske bi øte i Stav t 73n.onro km m et 73. bibliotek tavanger D rske bibliote i Stavan. e k t D e t m i r k r l o e k e biblioe i e e b l t g e t i e t . g g . t b o e i kebb t i S ger Det 73 ibliotekmø ger Det 73 bibliotekmtavanger D rskebbibibliloiotteeiiSSttaavvaann n øte i S srkse t 73. nbibliotekmø Stavaent 73. norsk Det 73 o r i e m r n o kmø k e D e . t e g 3 r . o e ø t n Fra bibliotekmøtet b ø n ø S n 7 a 3 n k a o i m v ke e i Stava 73. nors etet7 ibliotekm vanger D rske bibli på wHam 3. norske te i Stava et 73.e bibliotteekkm erDD møtem r e i Staet 73. norsk g k e D t e n g r t t ø a n a e o v a i m l D a k tatv 3. norske b e i Sta 73. noliotekmøteanger Det 7bibliotekmø SS t t i ø e ger D ke bibliotei Stavanger. norske bibøte på wHaet 73. norsk e m t D k ø 7 r m Det ke bibliote Stavange orske bib øte i Stav 3. norske . norsiotekmøte ger Det 73 bibliotekmtavanger D ke bibliote nors tekmøte i er Det 73. nbibliotekm nger Det 7 e bibløte i Stavan73. norsketekmøte i S et 73. nors biblio i Stavang 73. norske øte i Stava ekm anger Det ske biblio tavanger D møteanger Det bibliotekm i StavDet 73. notrekmøte i S Stav 3. norske nger rske biblio et 7 D o n . 3 Stevnemøte i Stavanger Bibliotekmøtet i Stavanger samlet nærmere åtte hundre deltakere. Det er mye i et land med fire-fem tusen ansatte i hele biblioteksektoren. Men åtti prosent av bibliotekfolket var ikke til stede. Tekst: Tord Høivik Som en såpeboble Et stormøte er som en såpeboble: vakker, glitrende og flyktig. Deltakerne kommer fra hver sin hverdag og drar tilbake dit de kom fra. Det nettet bidrar med, er å knytte sterkere bånd mellom den strevsomme hverdagen og de store stevnemøtene. Når konferansene speiles og tolkes på nettet, kommer de også nærmere dagliglivet. Et nettbevisst møte kan bli som et fossefall der hele miljøet deltar. Den bedagelige bibliotekflokken kastes utfor stupet. Vannmassene hopper, danser og fråder før de roer seg på nytt. Det er to år til neste gang. 18 | bibliotekforum 4·12 Bloggene fanger opp den spontane fagligheten. Ta Bente Bing Kleiva - Og så var det plutselig over, Bibliotekmøtet 2012. Hva sitter jeg igjen med? ... Tre stipendiater fra 1. bibliotekarprogrammet sin presentasjon av deres tanker om bibliotekarens roller og praksis ga meg noen ideer om å se en gang til på hvordan jobben blir utført. ... Hvordan vise på en enkel måte hva man har fått til og ikke minst vise hvordan andre kan ta del i dette og bruke denne kunnskapen? Da er små intensive seminar[er] som disse en god start. Bibliotekmøtene er gradvis blitt mer digitale. Stavanger var et godt skritt framover. Vi har fortsatt et stykke vei å gå. Da tenker jeg ikke bare på adgangen til tekniske ressursene, men på vilje og evne til å integrere digitale væremåter i hverdagen. Gutenberg skapte en verden av trykte tekster og arbeidsformer. Nettet skaper en verden av digitale ting og tiltak. Siden jeg bare fikk med meg ett foredrag på selve konferansen, må jeg oppsøke nettet for å finne ut hva de andre innlederne sa. Lenker til foredrag på nettet Programmet har lenker til de fleste foredragene - dels som ren tekst og dels som lysark. De fleste kjører fortsatt et tradisjonelt løp: masse informasjon, greie meninger, trauste lysark. Denne formidlingsformen tilhører Gutenbergs epoke. Folk som surrer rundt med propper i øret og iPad i veska, trenger ikke informasjon. Vi trenger innsikt, sprit og lynnedslag. Kulepunktene er glemt dagen derpå. En rask vandring gjennom foredragene viser at noen skiller seg ut. Stig Elvis Furset fra Drammensbiblioteket har lenge vært opptatt av ungdom på biblioteket. En leseflyktning finner veien hjem handler om gutters lesing. Lysarkene består av bilder - og de er valgt ut og komponert med stødig hånd. Nettet krever visuell kompetanse. Når lysarkene mangler tekst, blir vi tvunget til å snakke fritt. Innlederen formidler ikke informasjon, men nærvær. Spontaniteten skaper et levende forhold mellom scene og sal. Det betyr samtidig at han må være ekstra godt forberedt. Gutter og lesing Trude Hoel, fra Lesesenteret i Stavanger, holdt det andre foredraget om gutter og lesing. Trude oppsummerte en klassesamtale slik: -Litteraturformidler: Hva tror dere ungdom ikke vil lese? Alle: Kunnskap. Gutt: Kunnskap, garantert. Litteraturformidler: Hvorfor tror du det? Gutt: Fordi det er kjedelig. Gutt: Det får vi nok av på skolen. Tenåringsgutter er neppe bibliotekarenes favorittkunder. Fredag 23. mars arrangerte Bibliotekarforbundet "Nye stemmer". De tre som holdt foredrag var Veronicha Bergli, Malin Kvam og Monica Nyhus. Vi som ikke var der, kan selvsagt lese lysarkene. Men BF har i tillegg sørget for å presentere alle tre, med korte sammendrag og bilde, på forbundets nettsted. Det forsterker virkningen. Veronicha snakket om ubetjente bibliotek - med mange eksempler fra Danmark. Malin fortalte om det nettbaserte Health Sciences Library i Gaza. Men Monica, som er nyansatt biblioteksjef i Drammen, satte ord på et voksende problem i fagmiljøet. Bibliotekarene vil ikke lede. Når Deichman utlyser faglige stillinger, får de syttiåtti søkere. Da Drammen, med alle sine prosjekter, utlyste lederjobben, fikk de seks kandidater. Den nye optimisten Thomas Brevik var optimistisk: — Et av de mest merkbare trekkene ved årets bibliotekmøte er den nye optimismen vi merker blant dem som jobber i bibliotekene. Vi ser tydelig at bibliotek er viktige, for sine medlemmer og for sine lokalsamfunn, skoler, universitet og bedrifter. Jeg er enig med Thomas. Bibliotekene har vist at de har livskraft under nye forhold. Men skal sektoren få en sterk plass i kunnskapssamfunnet, må den også ha ledere, forsangere og sterke dirigenter. Ekte harmoni er ikke en erstatning for, men et resultat av faglig kamp. Foto: Jan Lillehamre I gamle dager var det bare slik: de som kunne, reiste. Resten jobbet som før. I dag har nettet snudd verden på hodet. De som er hjemme kan også delta. Men virkningen blir størst dersom arrangørene også står på hodet. Det betyr å legge til rette for blogging og tvitring, for deling av bilder og videosnutter på flickr, Picasa og YouTube og Vimeo. Det betyr rask publisering av foredrag på nettet: som tekst, lyd og bilde. Det betyr å tenke og handle og planlegge på nye måter. Sist det skjedde noe like radikalt på kommunikasjonsfronten, var på slutten av 1400-tallet, da Gutenbergs oppfinnelse feide over Europa. Plutselig kunne folk flest få adgang til Bibelen, til saftig pornografi og til nyeste nytt fra de store oppdagelser. Da Columbus kom tilbake til Lisboa i 1493, ble rapporten fra hans første reise fluksens trykket og spredd over hele Europa. - Les alt om den nye sjøveien til India! Columbus trodde jo han hadde vært i Vest-India. De store konferansene har ikke mistet sin kraft. De personlige møtene har fortsatt sin misjon. Når et nasjonalt fagmiljø samles fysisk, kan mye gjøres på kort tid. Jeg deltok bare på torsdagen, da jeg sto på stand for fylkesbiblioteket i Buskerud. Men stemningen fikk jeg med meg - en summende bikube av bibliotekarer. Hyggelig, gud bedre, men også litt overveldende sosialt. Bibliotekmiljøet er vennlig, velmenende og forsiktig. Skarpe debatter om faglige spørsmål er lite velkomne. Harmonitrykket er massivt. Fagforbundet for alle som jobber i bibliotek Fagforbundet: • ivaretar bibliotekansattes faglige rettigheter • krever rett til heltid • har stipendordning for medlemmer • vil grunnlovsfeste det offentliges ansvar for kultur Biblioteket skal: • være et åpent og tilgjengelig møtested • være en arena for kunnskap og kultur • være en ressurs for skole og lokalsamfunn • tilby digitale kunnsapsressurser Velkommen som medlem! Send SMS Fagforbundet medlem til 1980. Du får gunstig forsikring. La dyktige tillitsvalgte ivareta rettighetene dine! bibliotekforum 4·12 | 19 te rse møøtetei iS rDDeett7733.. o øø sk tek avanger D norske bi e i Stavan norske bi øte i Stav t 73n.onro km m et 73. bibliotek tavanger D rske bibliote i Stavan. e k t D e t m i r k r l o e k e biblioe i e e b l t g e t i e t . g g . t b o e i kebb t i S ger Det 73 ibliotekmø ger Det 73 bibliotekmtavanger D rskebbibibliloiotteeiiSSttaavvaann n øte i S srkse t 73. nbibliotekmø Stavaent 73. norsk Det 73 o r i e m r n o kmø k e D e . t e g 3 r . o e ø t n Fra bibliotekmøtet b ø n ø S n 7 a 3 n k a o i m v ke e i Stava 73. nors etet7 ibliotekm vanger D rske bibli på wHam 3. norske te i Stava et 73.e bibliotteekkm erDD møtem r e i Staet 73. norsk g k e D t e n g r t t ø a n a e o v a i m l D a k tatv 3. norske b e i Sta 73. noliotekmøteanger Det 7bibliotekmø SS t t i ø e ger D ke bibliotei Stavanger. norske bibøte på wHaet 73. norsk e m t D k ø 7 r m Det ke bibliote Stavange orske bib øte i Stav 3. norske . norsiotekmøte ger Det 73 bibliotekmtavanger D ke bibliote nors tekmøte i er Det 73. nbibliotekm nger Det 7 e bibløte i Stavan73. norsketekmøte i S et 73. nors biblio i Stavang 73. norske øte i Stava ekm anger Det ske biblio tavanger D møteanger Det bibliotekm i StavDet 73. notrekmøte i S Stav 3. norske nger rske biblio et 7 D o n . 3 BIBSYS ved en skillevei Det var mange av bibliotekmøtets deltakere i Stavanger som ønsket å få høre mer om utvikling og endringer på BIBSYS Brukermøte. Direktøren Frode Arntsen innledet møtet. Han hadde forresten blitt oppringt fra departementet en dag – diverse ganger, viste det seg – akkurat da BIBSYS hadde levert sitt regnskap til «generalforsamlingen» Kunnskapsdepartementet. - Det var da Arntsen ante uråd, og ringte opp med bange anelser. Departementets mann spurte: - «Deler BIBSYS ut noen tilskudd til personer?» - Heldigvis kunne Frode Arntsen berolige med at de bare deler ut et stipend – til den beste masteroppgave for kunnskapsorganisasjon i år. Og den ble tildelt til Mariann Mathisen – som skrev sin oppgave om Cochrane Library (Mathisen, 2011). Herved anbefalt! Cochrane Library samler systematiske, kontrollerte forskningsstudier, og det er verdens største arkiv for dette. Studiene gjøres på det medisinske området. Over 50 komiteer arbeider for å lage oversiktsartikler, og arkivet samler også grunnlagsartiklene, som ofte både er basert på tilfeldig utvalg og kontrollert (RCT = Random Controlled Trial). Mariann Mathisen oppfordret alle bibliotekarer til å lage systematiske søk – fordi det er morsomt! Hun bistår forskere i å finne artikler forut for forskningsarbeider i dag. Hun fant flere feil i nettopp søkestrategiene som var brukt til Cochrane-oversikter. Likevel gjør Cochrane det beste arbeidet for å få oversikt over forskning i dag. Godt at noen ser på potensialet de har for forbedring. Fagbibliotekene: is i magen… Stadig flere av fagbibliotekenes kilder blir digitale. Det er veldig viktig å rydde unna råtne lenker i BIBSYS – og i alle systemer, selvsagt. Men akkurat nå om dagen kommer det lister over lenker som BIBSYS har oppdaget. Når man sjekker dette lokalt, er det minst en fjerdedel som faktisk endrer seg fra å være en digital publikasjon til å bli et nettsted. Noen av disse kutter ut de digitale arkivene, og kan ikke lenger regnes som tidsskrifter. Fagbibliotekene skal også bearbeide data på mange poster best mulig, slik at de lar seg importere i WorldCat. BIBSYS sender slike lister også. Det er ikke alt som kan løses med datamigrering – noe må repareres manuelt. Mangler det data, er det ikke mulig å søke etter det. BIBSYS er uvurderlig i sin rolle med å øke kvaliteten på data. Lokalt ville dette krevd mye mer arbeid. BIBSYS – hva skjer? I denne situasjonen skal systemet fungere, og kvaliteten på daglige tjenester må holdes oppe, mens lån og 20 | bibliotekforum 4·12 Selvbetjeningsautomat med touchscreen – til en rimelig pris! • Passer for alle moderne biblioteksystem/Bibsys • Produksjon, salg, service og support i Norge • Klare svar og rask hjelp når du trenger det • Strekkodebasert og klargjort for RFID • Eller RFID basert med RFID brikker • Svært brukervennlig og driftssikker • Ergonomisk avrundet arbeidsplate Tekst: Kristin Røijen, NFF og HiOA Cochrane Library Utlånsautomat annet øker. Noen bibliotekarer er bekymret for hvordan det skal gå med overgangen til et nytt system for BIBSYS. Espen Skjoldal og Jan Erik Koefoed hadde en avslappet dialog om prosessen alle spør seg om. Ingrid Mogset og Anita K. Ellerås hadde skissert hvordan arbeidet i OCLC Local WorldCat kunne bli – så hva kan vi vente oss framover? Fiskeridirektoratets samling var første prøveimport til OCLC Local WorldCat, som så ut til å virke på en fin måte. Det som faktisk er litt vanskeligere, er at det er ulike syn på hva som skal leveres mellom OCLC og BIBSYS. Ellen Røyneberg presenterte status og planer framover. BIBSYS venter på utkast til «Discovery»-tjeneste (søketjeneste) fra OCLC. Der finnes det bare en tidlig, norskutviklet modul. Mange andre krav er innfridd, men dette hindrer prosessen videre. Maria Sindre Bjelke kom med opplæringsplanen for det nye systemet. Kursingen vil gå via nettet så mye som mulig. Det er rundt 1.500 deltakere som skal læres opp, og håpet er at de fleste kan få god kunnskap via vevopplæring. Endringer blir det mye av i BIBSYS framover, for de slutter nok med å importere samlinger og migrere data når jobben med OCLC er ferdig. Det kan nok bli vanskelig for Facebook-gruppa «Bevar den blå BIBSYS-skjermen»! På et tidspunkt forsvinner nok den skjermen. At vi får mye jobb med norske tilpasninger i systemet, er hevet over enhver tvil. Uansett må vi nok vente helt fram til 2014 før vi kan håpe at et nytt system er på plass! • Slank, stilrent og elegant design • Ingen løse deler eller ledninger • Enkle og logiske skjermbilder • Trenger minimalt med plass • Lagervare/Kort leveringstid • Skjult kabelføring • Norsk produkt • Plug and play • Støyfri Kilde: Mathisen, Marian (2011) Kvalitet på kunnskapsoppsummeringer i helsetjenesten : en evaluering av søkestrategier i systematiske oversikter fra det internasjonale Cochrane-samarbeidet. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. Hentet fra: http://hdl.handle.net/10642/1138 – navnet på god service Kniveveien 31, Pb 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 · [email protected] · www.bibliotekservice.no te rse møøtetei iS rDDeett7733.. o øø sk tek avanger D norske bi e i Stavan norske bi øte i Stav t 73n.onro km m et 73. bibliotek tavanger D rske bibliote i Stavan. e k t D e t m i r k r l o e k e biblioe i e e b l t g e t i e t . g g . t b o e i kebb t i S ger Det 73 ibliotekmø ger Det 73 bibliotekmtavanger D rskebbibibliloiotteeiiSSttaavvaann n øte i S srkse t 73. nbibliotekmø Stavaent 73. norsk Det 73 o r i e m r n o kmø k e D e . t e g 3 r . o e ø t n Fra bibliotekmøtet b ø n ø S n 7 a 3 n k a o i m v ke e i Stava 73. nors etet7 ibliotekm vanger D rske bibli på wHam 3. norske te i Stava et 73.e bibliotteekkm erDD møtem r e i Staet 73. norsk g k e D t e n g r t t ø a n a e o v a i m l D a k tatv 3. norske b e i Sta 73. noliotekmøteanger Det 7bibliotekmø SS t t i ø e ger D ke bibliotei Stavanger. norske bibøte på wHaet 73. norsk e m t D k ø 7 r m Det ke bibliote Stavange orske bib øte i Stav 3. norske . norsiotekmøte ger Det 73 bibliotekmtavanger D ke bibliote nors tekmøte i er Det 73. nbibliotekm nger Det 7 e bibløte i Stavan73. norsketekmøte i S et 73. nors biblio i Stavang 73. norske øte i Stava ekm anger Det ske biblio tavanger D møteanger Det bibliotekm i StavDet 73. notrekmøte i S Stav 3. norske nger rske biblio et 7 D o n . 3 Frihet og kontroll på 10 trender på nett vatlivet. Men ikke alle gjør det. Hvordan skal bibliotekene forholde seg til ytringsfrihet i dagens globale verden? Ytringsfrihet Det var et av temaene på bibliotekmøtet i Stavanger der blant annet asylsøkerne og fribyforfatternes erfaringer ble drøftet. Tekst: Aud Gjersdal, bibliotekar, UB Bergen G eneralsekretær i NOAS – Ann-Magrit Austenå – viste i sitt foredrag at mange asylsøkere og fribyforfattere har flyktet fra sensur, og at biblioteket gir nye muligheter for ytringer både i opprinnelseslandet og i Norge. Austenå fortalte at fribyordningen kom som følge av fatwaen mot Salman Rushdie, og hans påfølgende initiativ til å danne et forfatterparlament. – Hvordan skulle forfatterne selv svare mot sensuren og mot forsøkene på å stilne dem med terror, spurte hun og fortalte videre at bibliotekene har vært sentrale helt fra fribyenes start i 1994. Salah Salim Ali fra Irak, som var fribyforfatter i Kristiansand, har beskrevet hvordan det er å leve under sensur, blant annet hvordan man i det ottomanske rike forbød lærebøker i kjemi under henvisning til at det kjemiske symbolet for vann betyr null. – Da Baath-partiet kom til makten i 1963 og 1968, – For asylsøkere er biblioteket først og fremst en bro inn til Norge og det norske. Her bruker de Internett, men det er også et sted for samtaler om hva som er viktig kunnskap og sentrale kilder i Norge. hadde de som program ikke bare å nøytralisere og undertrykke all opposisjon. De skulle også skrive om hele den arabiske historie, sa hun. George Orwells ”1984” ble dermed sensurert. – Charles Darwin er en annen hyppig sensurert forfatter. Bibliotekar Azar Mahloujian, som flyktet fra Iran, har beskrevet hvordan sensuren kom inn i biblioteket etter revolusjonen i 1979 og presteskapets overtakelse. Først kom Hizbollah og deres kulturkontrollører og tok unna bøker som hadde noe med sjahen og det gamle royale systemet å gjøre, fortalte Austenå. Deretter tok de den marxistiske litteraturen, Darwin og Orwell. Og deretter alt som kunne tenkes å være uislamsk, sa hun. Dette førte til at noen valgte å flykte. Biblioteket som brobygger For asylsøkere er biblioteket først og fremst en bro inn til Norge og det norske. Her bruker de internett, men det er også et sted for samtaler om hva som er viktig kunnskap og sentrale kilder i Norge. Ifølge Austenå er biblioteket viktig som et møtested for å innhente og bekrefte fakta, og 22 | bibliotekforum 4·12 som en tolkningsarena for det norske. Biblioteket er særlig viktig for dem som venter på å få behandlet sin søknad om opphold, og de som har fått avslag, men som ikke har returnert. – Her er biblioteket et sted hvor de kan komme, og de kan gjøre noe fritt, de kan velge selv hva de vil, og de kan være der uten å forklare det, uten å måtte kjøpe noe og uten å måtte ha penger. Hun fortalte videre historien om den papirløse fra Sudan som på Deichmanske bibliotek fant en bok fra sitt eget hjemland - ”Trekket mot nord” - og leste den om og om igjen, for den inneholdt beskrivelser av det hjemlige. – All flukt innebærer tap. Og for asylsøkere som ikke får nytt feste er det et dobbelt tap, sa hun. Biblioteket kan være broen tilbake til det hjemlige, men også inn til fakta for å forstå det norske. Bro til egen identitet For fribyforfatterne er biblioteket mer en bro tilbake til sin egen identitet som skapende, tenkende og ytrende mennesker. Biblioteket blir her et sted hvor de kan arbeide, innhente informasjon og få ro til å konsentrere seg. – Det gir en opplevelse av å holde fast ved en stemme som man ellers frykter skal gå tapt, sa hun og pekte videre på at identitet for mange fribyforfattere er et dilemma, for det forventes at de skal bli norske. Samtidig er de opptatt av sin nyervervede trygghet til å være seg selv. – Og det er ikke å være norsk. Det er å ha en stemme på et annet språk, fortelle historier, eller delta i en politisk kamp i hjemlandet, sa Austenå og understrekte at biblioteket som bro bakover er viktig for fribyforfatterne. Samtidig er det mange som ønsker å lære seg norsk for å kunne lese Ibsen på norsk. – Det er et slags mål på litterær identitet, kapasitet, og en forståelse av det nye samfunnet de er kommet til, sa hun og pekte på at de i Ibsens verker finner mange paralleller til sitt hjemlige samfunn i dag. Biblioteket er også et springbrett inn i det norske ved at disse forfatterne gis rom til å presentere seg selv, og fortelle sine historier eller å lansere egne utgivelser. Andre forfattere beskriver hvor viktig det er å få publisere f.eks dikt på bibliotekets hjemmeside. – Mange opplever i møtet med biblioteket at de får nye nøkler, enten til å komme inn i det norske samfunnet, og bruke kompetansen de har der, eller til å finne tilbake til det skapende ytrende jeg’et, og omforme det i en ny norsk kontekst, avsluttet hun. Internett Finlands nasjonalbibliotekar og leder for IFLAs komite for ytringsfrihet (FAIFE), Kai Ekholm, fokuserte i sitt foredrag på sensur i det digitale. Bibliotekarer tenker gjerne at informasjon er synonymt med frihet. Men vi må ifølge Ekholm forstå at der også finnes miljøer som betrakter informasjon som kontroll, og at der dermed er to stridende leirer med hensyn til hva informasjon er. Mer enn 60 land sensurerer Internett, og mange land har nye lover for å hindre borgernes ytringsfrihet. Både USA og England har en viss grad av kontroll. Norden har en god situasjon når det gjelder ytringsfrihet. – Vi bør lære av det som skjer i verden. Vi skjønner ikke hvor uhyggelig situasjonen i Libya, Saudi Arabia og Iran kan være, understrekte han, og fortalte videre at den klassiske form for sensur hvor bøker brennes fortsatt finnes. Harry Potter-bøkene blir f.eks brent i Pakistan på grunn av heksekunsten. Likevel har Internett gitt nye muligheter. –Wikileaks var veldig nyttig i å vise hvordan land løy for sine borgere. De hindret kunnskap unødvendig og løy for borgerne, sa Ekholm. Samtidig har der skjedd en utvikling i retning av mer allestedsnærværende sensur. I Kina er der 450 millioner internettbrukere som tror de er på Internett, mens de faktisk er på et statlig kontrollert intranett. Også i f.eks USA og Sverige har den nye situasjonen med fundamentalisme og terror resultert i nye lovverk som tillater kontroll. Singapore bruker sosial filtrering, slik at dersom du går på biblioteket, så får du ikke tilgang til sex eller pornografi på nett. –Dette er en akseptert sosial filtrering, sa han. Andre land filterer ut fra politiske formål eller sikkerhets- og konflikthensyn. –Så hva kan FAIFE gjøre? Vi gjør ting synlig. Vi kan forutsi, se trender. Lage strukturer, utdanning, trening og analyser. Forsker Päivikki Karhula og Ekholm har studert globale trender som viser at vi kanskje går i søvne inn i kontrollsamfunnet: – Internett er dødt. Den frie bruken av Internett er begrenset til den vestlige verden. Internett er en slags drøm, et utopia for fri informasjon. Men det virkelige Internett er ikke slik, sa de og fortalte videre at det i Kina er over 20 000 politifolk som overvåker og oppdager hva folk gjør på nettet. Et eksempel er en gammel mann der som skrev på nettet at han ikke lenger kan fiske, for staten har forurenset elven hans. Dette førte til at han ble hentet, dømt og fengslet. – De kaller dem menneskelige søkemotorer, sa Ekholm. Etter 9/11 har mange land som USA og England blitt samfunn med sterk sosial kontroll. Vestlige land har tydd til for mye forsvar. Samtidig har terskelen for kontroll blitt lavere. Det er lett å blokkere tilgang til et nettsted, deler av informasjonen eller den kommersielle distribusjonen. – Datakontroll- og inspeksjon er blitt dagligdags. Lover som beskytter privatlivet svekkes, og store selskaper er villige til å bli utvidelser av overvåkingsstaten. Dette kan ha gjennomgripende effekter for den enkelte. Et eksempel er en svensk lege som ble anklaget for misbruk og feilbehandling på bloggen til en kvinnelig pasient. Legen vant den påfølgende rettssak, men kunne likevel ikke få fjernet bloggen fra Internett. –Det er umulig å slette seg fra Internett, mente forskerne. –Hvis du bare ser din 10 års historie i Google mail, så vil du bli sjokkert. Og dette gir vi til de store selskapene, sier han. Bibliotekene er ikke til for å gi fri tilgang til personlig informasjon, men skal heller forsvare folks digitale borgerskap. Et eksempel på dette er database-borgerskap, som er en ny form for borgerskap. Vi er ifølge Ekholm kanskje registrert i mellom fire- og sekshundre databaser. De aktive havner lettest i dem. Bibliotekene skal forsvare identiteten og pri- Kommersielle interesser på nett Samtidig er bibliotekenes utgangspunkt at informasjon skal være fritt tilgjengelig. Dette ønsker ikke de kommersielle selskapene, og kommersiell kontroll gir restriksjoner på data. Bibliotekene må f. eks kunne tilby e-lån, men dette betinger at de betaler prisen. Samtidig så er nasjonalbibliotekene opptatt av digitalisering: –Bibliotekene taper kamp etter kamp, opphavsretten blir sterkere og sterkere, og vi får mindre og mindre å gi til våre brukere, sa han og pekte på at opphavsrett og patentspørsmål er blitt spørsmål om overvåking. Ekholm antok at bibliotekets rolle i mindre grad er å gi tilgang, men heller å forsvare det digitale borgerskap til våre brukere. En annen viktig trend er at rollen som kontrollør flyttes over til dem som formidler informasjon. Nye regler og avtaler gjør at bibliotekene får rollen som kontrollør. Et eksempel er innføring av tre-ganger prinsippet. Dersom en bruker i et bibliotek bryter reglene for opphavsrett tre ganger, så blir biblioteket anklaget, og kan miste tilgangen til Internett. –De setter formidlere som f. eks bibliotek som kontrollører. Dette er en økende trend som vi må innse, understreket han. En annen trend er paradokset om åpenhet og transparens. –Hva er en rimelig grense for offentlige organers åpenhet? spurte Ekholm. Alt kan ikke være fritt tilgjengelig. Kommersielle medier som Murdochs medieselskap har invadert privatlivet til borgerne på en kriminell måte. Denne friheten som mediene har, gir behov for et forsvar for e-borgerskap, hvor vi forsvarer våre digitale rettigheter. For vi ønsker ikke denne misforståtte gjennomsiktigheten, der selskaper kan bruke våre data når de vil. –Vi må drive lobbyvirksomhet, bygge tillit, nye forretningsmodeller, logistikk, skape dynamisk kunnskap. Ingen overgivelse. Dette slaget må vi ikke tape, avsluttet Ekholm. bibliotekforum 4·12 | 23 Prøveordning med e-bøker Spesialrådgiver og prosjektleder for e-bøker i kulturrådet Arne Vestbø ser nye muligheter for spredning av norsk kvalitetslitteratur med introduksjon av e-bøker på bibliotekene. Med prøveprosjektet for e-bøker har Norsk kulturråd ett hovedønske – flere lesere av litteratur som kanskje ikke er så lett tilgjengelig. Prøveordningen gjelder i prinsippet alle titler som blir påmeldt innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur for voksne i 2012, men det er opptil forlagene selv om de gir disse bøkene ut parallelt som e-bok og papirbok. Tekst og foto: Kjetil Hegge, frilansjournalist -D et var i fjor høst vi fikk fram en avtale med forlagene om hvordan innkjøpsordningen også kan omfatte e-bøker. Etter det har vi arbeidet med å få tilrettelagt dette når det gjelder rettigheter, produksjon, distribusjon og hvordan formatet 24 | bibliotekforum 4·12 på e-bøkene skal være, sier seniorrådgiver og prosjektleder for e-bøker i Kulturrådet Arne Vestbø. Avtalen innebærer at det blir en prosentvis fordeling mellom antallet kopier av papirbøker og e-bøker for hver tittel som kjøpes inn. Innkjøpsordningen kjøper inn 1000 kopier av hver tittel og 30 av disse skal være e-bøker etter den nye avtalen. Dette gjelder de titler som forlagene bestemmer seg for å gi ut parallelt. - Det er selvsagt vanskelig å spå noe om hva dette vil føre til. Vi håper imidlertid at vi totalt får flere som leser bøker når e-boken blir tilgjengelig. Kanskje kan vi kan nå nye grupper der e-boken er mer aktuell enn den tradisjonelle papirboken. Og hvem vet hva som skjer om noen år. Vi regner vel med at e-boken vi ta større og større andeler av de 1000 vi kjøper inn etter hvert, men vi vet foreløpig lite om lesevaner på e-bøker, sier Vestbø. Buskerud er i gang − Av de 30 e-bøkene som hittil er på plass under prøveordningen er 11 fordelt. Det vil si at Buskerud og Ryfylke får tre e-bok kopier av hver av titlene, mens Deichmanske får fem eks. Disse kopiene låner en på vanlig , og så har de en levetid. Når levetiden er over vil e-boken slette seg selv og en ny blir «født» på biblioteket, klar til nytt utlån. Selvsagt vil en kunne hente e-bøkene på nettet. Det er vel noe av poenget – å gjøre litteratur lettere tilgjengelig, sier Vestabø. Kulturrådet ser at teknologien gir tilgjengelighet og at dette kan føre til at flere leser bøker. Bli ferdig med en bok på toget, gå ut på nettet og lån en ny. Nye arenaer Med stor aktivitet på nye plattformer og sosiale medier ønsker Kulturrådet at norsk kvalitetslitteratur skal ha mulighet til å synes bedre. − I første omgang ønsker vi å få fram e-bøkene til nettbrett og digitale boklesere. Men vi har jo også ønsker om at de nye plattformene skal gjøre det lettere for bibliotekenes kunder å oppdage og få tak i litteratur som en før kanskje måtte være spesielt interessert i for å finne. Facebook, Twitter, Youtube, MySpace og forskjellige blogger er plattformer der stadig flere møtes. Disse plattformene vil bare bli flere og her har norsk litteratur en mulighet til å finne sin plass og få oppmerksomhet fra nye lesere, sier Vestbø. Kulturrådets rolle er først og fremst å være tilrettelegger, mens utviklingen av e-bøker på norsk er opp forlagene selv. − Framtiden vil nok vise at e-boken blir mer og mer sentral i både kjøp- og utlånsmarkedet. Men her er det også mye opp til forlagene og ut fra hva en kan lese fra eksempelvis Amazons erfaringer, er vi i startgropa på noe nytt og spennende, sier Vestbø. Må satse på e-bøker Ved fylkesbiblioteket i Buskerud har rådgiver Dag Erlend Lohne Mohn en helt klar oppfatning av hva som må til for å øke oppmerksomhetene og utlånene av e-bøker – eget budsjett til innkjøp av flere e-bok titler. Tekst og foto: Kjetil Hegge, frilansjournalist D et er lite statistikk å vise til når det gjelder salg og utlån av e-bøker. Men i USA antar en at tallet e-bøker totalt representerer om lag 20 prosent av opplaget. - Dette tallet forteller imidlertid bare at e-boken har tatt om lag 20 prosent av det totale opplaget i bokmarkedet. Men hvis en leser litt videre, viser det seg at antall bøker øker. Opplaget av papirbøker øker samtidig som e-bøkene spiser seg inn i markedet. Det vil si at med innføring av e-boken kom det også en økning av det totale antall solgte bøker. E-boken er med andre ord et tilbud som gir en vinn vinn situasjon, sier Mohn. Med kulturrådets prøveprosjekt mener fylkesbiblioteket at e-boken er godt på vei til å finne sin naturlige plass i folkebiblioteket. Enkel tilgang Med internett kan en låne og laste ned bøker uavhengig av tid og sted. Men du må opprette din egen side hos biblioteket. - Når du oppretter din egen side hos oss får du oversikt over hvilke titler som er tilgjengelig, hva du har lånt tidligere, nyheter og informasjon om e-bøkene. Her administrerer du ditt forhold til biblioteket. Vår side er i dag åpen og det er bare å låne e-bøker, men vi har fortsatt litt finpuss igjen før den er helt ferdig, sier Mohn. Når du låner en e-bok på biblioteket, får du ha den i 28 dager før den slettes. En såkalt DRM kopibeskyttelse sørger for at boken ikke kan kopieres og formidles. - Boken du får kan du laste ned i seks kopier. Det betyr at du eksempelvis kan ha den på en pad, pc, smart-telefon samtidig. Når du oppretter siden din hos biblioteket har du mulighet til å legge inn de plattformene du vil ha mulighet til å lese boken på. Dette er en litt omfattende prosess, men når den vel er gjort behøver du ikke gjøre det igjen. Da er alt på plass, sier Mohn. Langt inne Forlagene har i følge Mohn hatt litt vondt for å se mulighetene e-boken representerer. De er mer med nå, men det har vært en lang prosess. - Forlagene har nok vært litt redde for at utlån av e-bøker skal spise av salget av e-bøker og vanlige papirbøker. Vi velger imidlertid å se det som økt oppmerksomhet, økt utlån og salg, sier Mohn. Og det er populært med e-bøker. I følge Mohn blir folk imponert når de ser hvordan dette systemet fungerer i dag. 26 | bibliotekforum 4·12 - Vi har helt klart bare positive tilbakemeldinger på e-boken. Alle synes imidlertid utvalget er for lite. Og det viser vel enkelt og greit hvilken vei vi må gå med hensyn til antall kopier og titler, sier Mohn. Nordic Library Conference 2012 Kultur, inkludering og deltaking Hva er en inklusjonsarena? Den som var på Nordic Library Conference i mai fikk svaret. Egne budsjetter Det er ikke tvil om at e-bøkene har kommer for å bli. Men satsingen på e-bøker må skje både innfor innkjøpsordningen og ute i de enkelte bibliotekene i følge Mohn. - E-bøkene har fått sin naturlige plass i litteraturbildet og det er ikke tvil om at de etterhvert vil ta enda større plass. Men for å få til dette må innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur gjøres om. Det må innføres et eget budsjett for e-boken. Da vil det være lettere for bibliotek med dårlig råd å satse på e-bøker også. Det er ikke bibliotekenes oppgave å presse e-bøker på folk i følge Mohn, men bibliotekene må ha e-bøker som en del av tilbudet. - Vi ønsker også at det enkelte bibliotek skal få eget budsjett til innkjøp av e-bøker. Det er det enkelte bibliotek som ser hva de har behov for. Men innkjøpsordningen er en bra base for både e-bøker og p-bøker, sier Mohn. E-boken vil være en viktig del av framtiden sier rådgiver ved fylkesbilioteket i Buskerud, Dag Erlend Lohne Mohn. Tekst: Inge Knoff, frilansjounalist. Foto: Marit Bødtker 1 4. og 15. mai i år var bibliotekfolk fra hele Norden samlet på Radisson Sas Hotell i Oslo for å snakke om biblioteket som inklusjonsarena. Mye oppmerksomhet ble naturlig nok viet innvandrerbefolkningen, men også kategorier som sosial klasse, seksualitet og utdanningsnivå ble trukket fram av deltagerne. Kulturminister Anniken Huitfelt åpnet konferansen, og overlot så talerstolen til den svenske forfatteren Mustafa Can, kjent for boken ”Tett inntil dagene”. Foredraget hans, "Biblioteket – platsen som tok vid där politiken upphörde. Att med litteraturen erövra ett nytt land och språk", ble en beretning om innvandrenens psykologi, fra fascinasjon over det nye landet og utviklingen til forakt for alt svensk og vern om sin opprinnelige kurdiske identitet. Kontakt gjennom biblioteket Men gjennom det lokale biblioteket og de svenske klassikerne kom han i kontakt med landet og kulturen han var flyttet til. Can vakte dessuten munterhet med en tragikomisk gjennomgang av det han beskrev som den vanligste læreboken i svensk for innvandrere, med tematikk som kretser om sykdom, nabokrangler og praksisplass: ”När vi har kommat til sidan 190 har innvandraren ennu inte lärt seg at det heter sol, måne och midnattsol, men han har uppgitt sitt personnummer sju gånger”. Disse tekstene bidrar ikke til integreringen, ifølge Can, som også advarte mot en tenkning der et lands kultur brukes som argument for å stenge andre mennesker ute. De to andre hovedforedragene, fra USA og England betonte hvordan man best skaper mangfold og deltakelse på bibliotekene. Miguel Figueroa var invitert som leder av Office for Diversity ved American Library Association. Hans foredrag, med den Murakami-inspirerte tittelen ”What We Talk About When We Talk About Diversity: Looking Back and Looking Forward at Diversity in Libraries” er et argument for størst mulig mangfold ved biblioteket – i tilbud, i staben og blant brukerne, og en redegjørelse for hvordan dette kan gjennomføres. Utgangspunktet for Figueroa er at mange ”outreach”-prosjekter er vellykkede, men faller sammen idet finansieringen blir trukket tilbake. Han er derfor tilhenger av ”Equity of Access”, der lavterskeltilbudet gjøres permanent. Biblioteket til travle gater Sergio Dogliani er Guro Sebeko leder for det etter hvert velkjente Idea Store i Londons Tower Hamlets, en bydel med svært høy innvandrerbefolkning. Han beskrev metoden de brukte for å vende en bakevje til et bibliotekskonsept som er blitt berømt. Utgangspunktet var at 82% av lokalbefolkningen ikke brukte biblioteket, selv om 98% mente det er et viktig sted. Doglianis gjennomgangstema var ”How to Engage With the Local Community”, og svaret var blant annet å flytte biblioteket til travle gater, slik at biblioteksbesøket kan kombineres med andre ærend, inkludere kafé, rikelig med dataskjermer, forutsigbare åpningstider og å fokusere på livslang læring, med et rikt utvalg kurs tilgjengelig. Idea Store fokuserer også lokalt når de skal gjøre ansettelser. Dogliani vektla at på Idea Store tillates mobiltelefoner, mat og drikke, ettersom forbud støter ungdommen bort. Men han la til at dette sjelden skaper problemer på filialene: ”Respect is contagious”. 5 om dagen Innimellom hovedforedragene var det parallelle, kortere foredrag organisert i temaer i to saler. Den nye lederen for Det flerspråklige bibliotek, Siri Tidemann-Andersen, innledet sesjonen ”Spesialbibliotektjenester” med å fortelle om ”5 om dagen”, et seminar om flerspråklig bibliotekbruk som DFB tilbyr alle folkebibliotek i landet. Hun ble avløst av svenske Randi Myhre, som fortalte om antologien ”Det mångspråkiga biblioteket – en nödvändig utopi”. Hennes budskap var at bibliotekene er anerkjente som møteplasser allerede – innvandrerne ”har röstat med fötterna”. Samtidig foregikk sesjonen ”Biblioteket som møteplass og inkluderingsarena” med fire innledninger og diskusjon i en annen sal. Stinne på inntrykk fikk konferansedeltagerne til slutt høre Hanna Wozene Kvam, Guro Sibeko, Bertrand Besigye og Sarah Ramin Osmundsen fremføre slampoesi. Et uttrykk som passet perfekt til konferansens tema rundt kultur, inkludering og deltaking. bibliotekforum 4·12 | 27 Mens vi venter på nedlasting - erfaringer med utlån av lesebrett ved Bergen Offentlige Bibliotek I påvente av systemer for nedlasting av e-medier er utlån av lesebrett en av flere tjenester folkebibliotek vil ha nytte av å prøve ut. Det er en tjeneste som ikke koster all verden og som lånerne setter pris på. Tekst og foto: Ørjan Persen, Bergen Off. Bibliotek Er det virkelig noen som låner ut lesebrett? Hvorfor tilby utlån av lesebrett? For det første vil det være med på å bygge kompetanse, og det vil skape større oppmerksomhet omkring de tilbudene som allerede er tilgjengelig. Det finnes en rekke gode gratistjenester fritt tilgjengelig som svært få folkebibliotek viser vei til. På nettsidene til de 50 største folkebibliotekene fant jeg informasjon om e-bøker hos syv, her har vi et stort formidlingspotensial. For det andre er lånerne våre utålmodige, det ser vi både av antall spørsmål etter e-bøker og av reservasjonslisten på lesebrettene våre. Utlån av lesebrett kan være interessant for lånere som selv vurderer å kjøpe seg et lesebrett, men viktigere er folkebibliotekenes mulighet til å redusere digitale skiller. Vi kan hjelpe lånere som ikke har økonomi eller kunnskap til å delta på digitale arenaer. Tilbud om lån av lesebrett er sammen med utstilling av lesebrett og formidling av gratistjenester en god måte å gjøre både ansatte og lånerne kjent med e-bøker. I Bergen kjøpte vi et par lesebrett til intern bruk tidlig i 2010, og i begynnelsen av 2011 kjøpte vi 15 til. Lesebrettene var populære, og alle ansatte har hatt mulighet til å låne med seg et lesebrett hjem. 1. november i fjor begynte vi med utlån av lesebrettene. Nå har nå vi 22 lesebrett i omløp og i tillegg har vi 3 lesebrett og en iPad i en utstilling som sirkulerer på avdelingene. Ja, i Danmark er det rundt 20 prosent av folkebibliotekene som låner ut lesebrett. Det vanligste er å ha 2-3 stykker . I USA er også utlån av lesebrett en stigende trend. I 2011 hadde 15 % av folkebibliotekene utlån av lesebrett med e-bøker mot 5 % året før De opphavsrettslige sidene ved utlån av lesebrett er ikke avklart, og før man går til innkjøp av e-bøker som skal lånes ut, bør leverandørene kontaktes. Det er imidlertid ikke bare i Norge opphavsretten rundt utlån av lesebrett er uavklart. I USA, der over 80 % av folkebibliotekene låner ut e-bøker, er heller ikke rettighetene omkring utlån av lesebrett avklart . Mentor Public Library var i kontakt med både Amazon og Barnes & Nobels og fikk lov til å låne ut hver tittel på inntil 6 lesebrett eller enheter. Bergen Off. Bibliotek har fått samme beskjed fra Digitalbok.no, med presiseringen om at dersom filen lastes ned på en pc, teller denne som en enhet. Formidling Hovedfokuset vårt er innhold og ikke teknologi, derfor står formidlingen sentralt. Vi valgte ut tre bøker vi ønsket å formidle spesielt og la inn disse tre titlene på alle lesebrettene. Disse tre bøkene skrev vi bokanbefalinger på og anbefalingene ble lagt ut på nettsidene våre sammen med informasjon om det nye tilbudet. Det var en av disse bøkene flest hadde lest, men materialet er for lite til å si om formidlingen på nett hadde noe å si. Vi vurderte å legge inn boktipsene som pdf-fil på lesebrettene, men pdf-formatet er ikke godt egnet for lesning på lesebrett, så vi droppet det. Et interessant perspektiv med å låne ut lesebrett med innhold er mulighetene dette kan gi. Biblioteket kan bygge små samlinger med likt og ulikt og tilby lånerne interessante minibibliotek. Vi kan bygge små samlinger med lokal tilknytning, profilere årets debutanter, vi kan velge ut våre favoritter blant krimforfattere eller legge inn alle kandidatene til Brageprisen. Ikke minst vil vi kunne formidle bøkene fra Norsk kulturråd på spennende måter. Det ligger fra seks til nærere 30 ulike nyere skjønnlitterære titler på norsk på lesebrettene våre. Det er et bredt utvalg av romaner, og tanken er at flest mulig skal finne noe som kan være interessant. Det er lagt inn forskjellige titler på de ulike lesebrettene og både lesebrettene og e-bøkene er søkbare i katalogen vår. Ved formidling av e-bøker er det mest naturlig å tenke formidling på nett, ved utlån av lesebrett har en flere muligheter. Omslaget kan brukes, vi har lesebrettene i doble DVDcover og på coveret finner en små bilder av framsidene til bøkene som finnes på lesebrettene. Dersom en har bokanbefalinger eller annet aktuelt skriftlig materiale som sier noe om utvalget kan dette legges ved, enten som en liten folder eller som en tekstfil på selve lesebrettet. Det kan være en kort presentasjon av hver enkelt bok, noen ord om utvalget eller kanskje en presentasjon av bibliotekets digitale tjenester. Vi har i første omgang valgt enkleste løsning, og kun lagt ved en liste over hva som finnes på lesebrettet. Listen ligger både i coveret og inne på lesebrettet. Valg av lesebrett Det viktigste for oss i valg av lesebrett var tilgangen til nyere norske bøker. Da må man ha lesebrett som kan lese e-bøker i epub-formatet, og vi valgte å satse på Sony sine lesebrett Sony PRS-350 og Sony PRS-T1. PRS-T1 er den siste modellen med litt større skjerm og trådløst nettverk. Lesebrettene koster rundt 1300 kroner og erstatningssummen for tapt lesebrett er hos oss satt til 1500 kroner. Siden vi ikke kjenner holdbarheten på lesebrettene vil vi bare kreve inn betaling for tapte eller tydelig Forts. neste side 28 | bibliotekforum 4·12 bibliotekforum 4·12 | 29 ødelagte lesebrett som for eksempel knust skjerm. En ting som er sikkert er at teknologien er i rask endring. Vi har i løpet av to år hatt tre generasjoner av Sony sine lesebrett og vi ser tydelige forbedringer både i kvaliteten på skjerm og i brukervennlighet. Dette gjør at det ikke lenger er så stor forskjell mellom lesning på lesebrett og på papir, men det bidrar også til at lesebrettene relativt raskt blir utdatert. Dersom man ønsker e-bøker til barn, er det foreløpig iPad som er det beste alternativet. Det finnes flere gode utgivelser, men siden kostnaden på slike nettbrett er høy har vi i Bergen kun kjøpt inn ett eksemplar til utstillingen vår. Kjøp av innhold Kjøp av e-bøker gjøres over nett og eneste mulig betalingsmåte er kredittkort. Før vi fikk kommunale seg med DRM eller ha tilgang til internett. Vi har USB-vegglader tilgjengelig for de som ikke har egen datamaskin. Vi har hatt intern opplæring i bruk av lesebrettene slik at usikre lånere kan få en kort innføring i hvordan lesebrettene fungerer. Etterspørselen etter hjelp har vært lav og spørreundersøkelsen viser at ingen som har svart på undersøkelsen hadde behov for hjelp til å komme i gang. Lesebrett, bruksanvisning, spørreundersøkelse og ladekabel legges i et dobbelt DVD-cover og lånes ut på vanlig vis. RFID-brikkene våre fungerer ikke på lesebrettene, så vi har ikke lesebrettene ute på hyllene, men bak skranken for å forhindre tyveri. Vi låner ut lesebrettene på samme vilkår som bøker, det vil si en måned og at de kan fornyes to ganger om det ikke er andre på venteliste. Vi har ingen restriksjoner på hvem vi låner Vi ønsker at alle skal kunne låne lesebrett hos oss. Lesebrettene er derfor klargjort slik at lånerne kan ta lesebrettene i bruk uten å måtte koble seg til egen datamaskin, bry seg med DRM eller ha tilgang til internett. kredittkort, brukte vi derfor private kredittkort, og fikk refundert utgiftene. Hver avdeling hos oss har en egen konto hos Digitalbok.no, en egen tilknytning til Adobe Digital Editions (DRM-program) og har knyttet lesebrettene til en pc på hver avdeling. En slik løsning gir en del administrasjon med oppsett og kjøp av e-bøker. Det gjør det upraktisk å skifte innhold på lesebrettene særlig ofte. Fordelen er at det er enklere å håndtere lesebrett med ulikt innhold. Det vil trolig også være problematisk i forhold til kopibeskyttelsen å ha mange lesebrett knyttet til samme pc. Vi har valgt ut populære titler som mange vil være interessert i å lese, men har også lagt inn noen eldre titler fra bokselskap.no. Utlån i praksis Vi ønsker at alle skal kunne låne lesebrett hos oss. Lesebrettene er derfor klargjort slik at lånerne kan ta lesebrettene i bruk uten å måtte koble seg til egen datamaskin, bry 30 | bibliotekforum 4·12 lesebrettene til og etter 5 måneder er fortsatt alle lesebrettene i sirkulasjon. Hvem er lånerne og hva mener de? Interessen er det i alle fall ikke noe å si på. I løpet av første uken var alle lesebrettene utlånt og vi hadde fått rundt 20 reserveringer. På det meste har lesebrettene hatt 60 reserveringer og havnet med det inn på topp-ti listen over reservert materiale. For å få inn erfaringer fra lånere, ligger det en spørreundersøkelse sammen med lesebrettene. Vi har så langt fått inn 19 svar og brukerne er stort sett fornøyd. Totalt har vi hittil hatt 96 utlån på lesebrettene og det er eldre lånere som står for mesteparten av utlånet, hele 14 av lånerne var over 67 år og 52 av lånerne var i aldersgruppene 40 – 67. Av lånerne var 65 kvinner og 31 menn. Lånerne av lesebrett ser altså ikke ut til å skille seg nevneverdig fra lånerne av skjønnlitteratur på papir. På spørsmål om lånerne var mer eller mindre positiv til e-bøker etter bruk, svarte 11 at de var mer positiv, 3 var mindre positive. Noe som var viktig for oss å få svar på, var hvor mye hjelp lånerne måtte ha for å komme i gang. På spørsmål om de hadde behov for hjelp for å komme i gang med lesebrettet, svarte litt overraskende alle at de ikke hadde hatt behov for det. Det er ofte de tekniske beskyttelsessystemene som skaper vanskeligheter for lånerne, og når biblioteket har løst den biten, ser det ut til at lesebrettene ikke er spesielt vanskelig å ta i bruk. Lånerne var mest fornøyd med å ha tilgang til flere bøker samtidig. De likte også godt størrelsen på lesebrettet og at det var enkelt i bruk. Flere var også positive til lesbarheten. Det lånerne var mest negative til var det begrensede utvalget. Noen mente også lesebrettet var for lite, særlig med PRS-350 som er 5 tommer blir det en del blaing. Totalt gav lånerne lesebrettet en gjennomsnittskarakter på 4,1 på en skala fra en til seks, der seks var beste karakter. Med tanke på at utvalget på lesebrettene våre fortsatt er svært begrenset, mener vi undersøkelsen klart viser at utlån av lesebrett er en tjeneste lånerne ønsker. Bibliotekkrydder I biblioteksystemet Bibliofil har vi mulighet til å krydre katalogpostene våre med omslagsbilder og forlagsomtaler. Det hadde vært spennende å ha hatt muligheten til å krydre e-bøkene med katalogdata og annen informasjon fra biblioteket. En kan se for seg en egen side eller et slags omslag til e-boken, der man finner informasjon som emneord, alderskoding, lenke til bibliotekets bokanbefaling eller en forfatterpresentasjon. Ved å klikke på en lenke kan man bli sendt til utlånsportalen og finne neste bok i serien, flere bøker av forfatteren eller andre bøker om samme tema. En slik løsning vil ha gode muligheter til å koble sammen mye interessante data. Om dette er noe vi får til når løsningene for nedlastning kommer, er ikke godt å si. Det som er sikkert er at lånerne våre ikke vil vente verken på Godot eller e-bøker og at dersom vi ikke kan tilby dem dette, finner de noen som kan. Studenters bruk av folkebibliotekene Studentene vet ikke hva biblioteket kan tilby av tjenester. Folkebibliotek bestiller kopier, låner inn p-bøker og gir god service til studenter. - Eller er det kanskje ikke god service vi gir? Bibliotekverdenen har forandret seg, og endrer seg i raskt tempo, og gamle bibliotekarer har vondt for å følge med. Ja, kanskje ikke bare gamle? Er utdanningen god nok? All informasjon og alt som trykkes fødes digitalt i dag, nesten alt er på nett, men alt er ikke tilgjengelig for alle. Ikke minst er materialet som finnes i dyre vitenskapelige baser ofte stengt for folkebibliotekene. Hvordan skal vi samspille bedre med universitets- og høyskolebibliotek på en måte som gavner studenter og som ikke fører til merarbeid og unødvendige kostnader for både folke- og fagbibliotek? Tekst og foto: Lasse Chrisensen, Bærum bibliotek B efolkningen i Bærum er glad i biblioteket sitt. Vi er kjent for å yte god service. Ikke minst er vi populære blant studenter som gjerne har brukt oss siden de var barn. Og de blir tatt vel i mot. Vi får et variert og godt miljø på biblioteket med innslaget av studentene. Vi kjøper inn en god del litteratur som brukes på høyskoler og universitet, og studentene er svært glade for å finne slike bøker på sitt lokale bibliotek. Opp gjennom årene har vi også bestilt fjernlån og artikkelkopier i ganske store mengder. Vi har alltid prøvd å spørre om deres tilknytning til studiestedet, men de er ofte deltidsstudenter, fjernstudenter, har små barn og kommer seg ikke til studiestedet, det er mer praktisk å bruke oss osv. Og vi hjelper villig. I mitt arbeid med nettguiden i Bærum har jeg etter hvert kommet inn på søk etter vitenskapelig informasjon. Jeg har gått inn på mange universiteter og høyskoler og blitt imponert over det gode tilbudet studenter og ansatte har. Ikke minst merker jeg meg alt det digitale materiale brukeren har tilgang til. Og jeg har irritert meg grønn på alt vi i folkebibliotekene er utestengt fra. Jeg 32 | bibliotekforum 4·12 bruk av søkeverktøy, f.eks. Google Scholar. Hvor glade de blir for enkel hjelp om hvordan de kommer i gang, finner passende søkeord og andre tips. Mye av dette har jeg prøvd å få frem i nettguiden, spesielt avsnittet om søk etter vitenskapelig informasjon med lenker videre. Disse studentene blir svært glade for denne hjelpen og informasjonen, og jeg sier til dem; nå må du også oppsøke ditt studiesteds bibliotek for mer veiledning. Det er sikkert et stort flertall studenter som kjenner til tilbudet på sitt studiested. Men de vi treffer på i folkebibliotekene trenger ofte hjelp! Her har folkebibliotek en stor oppgave. De dyktige bibliotekarene på studiestedene får ofte ikke tak i alle studentene! Jeg ble utdannet som bibliotekar i 70 årene. Intet av dette fantes da jeg gikk på bibliotekskolen i Dælenenggata. Gjennom arbeidet med nettguiden har jeg fått en viss oversikt. Jeg har nå gjennomført kurs med alle bibliotekarene i Bærum om søk etter Selv studenter som er godt inn i masterstudium har vært skremmende uvitende om alt som ligger innen deres rekkevidde. vitenskapelig informasjon, om Open Access og betalingsbaser, om tilbudet på studiestedene, om hvordan vi kan hjelpe med søk og søkeord. Det har vært svært nyttig. Det er ikke bare studentene som har manglet hyllesystem for Torco AS blir også slått av det gode arbeidet bibliotekarene gjør for å tilrettelegge bruken av disse ressursene, med små videosnutter (Høgskolen Gjøvik), gode veiledninger og pdf-dokumenter som forklarer bruken av baser og søkeverktøy. I denne sammenhengen må jeg få berømme Helsebiblioteket.no som åpner opp en mengde helserelatert materiale for hele Norge. Daglig kommer imidlertid studenter til veiledningen vår med litteraturlister og spørsmål om emner de søker belyst og oppgaver de har fått på studiestedene sine. Vi hjelper så gjerne, men etter hvert har jeg, i stedet for bare å svare på spørsmålene, begynt å fortelle dem om tilbudet de har på studiestedet sitt. Min største forundring er at de ikke aner at de hjemmefra kan logge seg inn og få tilgang til store mengder dokumenter, e-tidsskrifter og e-bøker, rett inn på sin egen PC. Noen få tastetrykk, så har de det. Selv studenter som er godt inn i masterstudium har vært skremmende uvitende om alt som ligger innen deres rekkevidde. Og som folkebibliotek er vi utenfor den muren. Jeg blir også slått av studentenes ubehjelpelighet i mye kunnskap. At vi gamle folkebibliotekarer mangler kunnskap om universitets- og høyskolebibliotekenes tilbud til studentene i dag er kanskje ikke så rart, men at også nylig utdannede bibliotekarer har hatt mye å hente på disse korte kursene mine har overrasket mer. Og det gjelder også bibliotekstudenter på siste året som er ekstrahjelp her... La oss fortsette å ta godt imot studentene, la dem låne våre bøker og bruke våre leseplasser, la oss hjelpe dem i en knipe når studiestedets egne bøker er utlånt. Men hør også om de kjenner tilbudet på eget bibliotek, om de kjenner til egnede baser og søkeverktøy og hjelp dem i gang med søking og søkeord og vis til egnede bøker og nettsteder for oppgaveskriving og digital kompetanse. Ja, de må gjerne bruke nettguiden til Bærum bibliotek også. Designere: Anne Cecilie Hopstock Interiørarkitekt / Møbeldesigner MNIL Cathrine M. V. Edwards Interiørarkitekt / Møbeldesigner MNIL NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt) Litteraturfestivalen på Lillehammer: Mer verdi til bøkene! Norsk Bibliotekforening arrangerte i samarbeid med Oppland fylkesbibliotek og Nansenskolen et fagseminar for bibliotekarer under Litteraturfestivalen på Lillehammer. Litteraturfestivalen varte fra 29. mai til 3. juni, og allerede på åpningsfesten ble temaet for festivalen satt: Det var penger som sto på programmet. Temaet kom til syne på ulike måter, men ble utvilsomt viktig for de to bibliotekdebattene på Litteraturfestivalen. Publikum til fagseminar om litteraturformidling på Nansenskolen Bjørn Rørvik bruker hele seg når han dramatiserer fra Bukkene Bruse på badeland Tekst og foto: Kristin Hamran Storrusten Den syriske dikteren Adonis (første rad) var hedersgjest på fest på Nansenskolen. lenge, og som man kan få all litteratur på. Dette var den eneste muligheten å gjøre e-litteraturen tilgjengelig for alle på. Hva er biblioteket – og hvor er det? Makulerte bøker var byggematerialet i kunstverket ”Makeløst” som ble avduket på Sigrid Undsets plass. Debatt om biblioteket om 20 år. Svein Arne Tinnesand, Sigmund Løvåsen, Morten Ednes og Erling Fossen. Venner eller fiender? ”Å låne ut e-bøker må da være det enkleste i verden?” ble det twitret fra publikum under debatt om e-bøker i biblioteket på Lillehammer onsdag 30. mai. Panelet var ikke like sikre på om det fantes en enkel løsning. Jonas Svartberg Arntzen, Deichmanske bibliotek, og Kristenn Einarsson, direktør i Den norske Forleggerforening, representerte to ulike synspunkt. - I bibliotekene ivrer vi etter å begynne med e-bøker! sa Arntzen. Han understreket imidlertid at han var redd for hvilke kompromisser bibliotekene må gå inn på for å få til gode e-løsninger. Digital slitasje og andre begrensninger klinger ikke godt for bibliotekarer, sa han. Kristenn Einarsson var tydelig på hva problemet var fra forleggernes side. - Dette handler ikke om løsninger. Dette handler om penger! Einarsson ville gjerne samtale med bibliotekene om 34 | bibliotekforum 4·12 utlån, men at dette ikke måtte ødelegge for bokens salg. Arne Vestbø fra Norsk kulturråd satt i midten og kalte seg ”riksmekler”. Han ønsket at panelet heller var venner enn å krangle. - Retorikken i en slik debatt er helt feil. Vi opplever ikke at det er bibliotekene eller forlagene som setter stopper for løsningen, men at man ikke skjønner at man må samarbeide! Odd Letnes var ordstyrer, og stilte spørsmål til slutt om hva som var den ideelle løsningen på e-bøker i panelet. Svartberg Arntzen ønsket seg mer konkurranse for å unngå monopol. Vestbø mente at en løsning vil oppstå av samarbeid, ikke teknikaliteter. Einarsson mente løsningen lå i samarbeidet og finne en løsning flest mulig kan leve med – alle kan ikke bli fornøyde. Vidar Kvalshaug, Aftenposten-journalist og uttalt skeptiker til norske e-bokløsninger, mente at Staten må inn sammen med forlagene og lage ett lesebrett som varer Ordstyrer Erling Fossen gikk rett i frontalangrep på sitt panel i debatten torsdag 31. mai. Han beskrev panelet som ”en bibliotekpamp og en bokelsker”, og tonen var satt. Svein Arne Tinnesand, utviklingsdirektør i Nasjonalbiblioteket, fikk først svare på om biblioteket trengs om 20 år. - Vi skal ikke undervurdere biblioteket. Biblioteket er samfunnet – og vi trenger samfunnet om 20 år! I debatten ble biblioteket som møteplass vektlagt, og særlig med tanke på litteraturhusenes suksess. Morten Ednes i Norsk Form sa at vi for tyve år siden aldri kunne sett for oss at mennesker ville gå på pub og svare på spørsmål – men nå er pubquizen veldig populær. Det viser at vi mennesker søker sammen om opplevelser, og dette kan biblioteket ta med seg videre. - Vi må skape en merverdi rundt bøkene, sa Svein Arne Tinnesand. – Jeg ville ikke satt pengene mine på at papirboken overlever, men vi kan skape en god møteplass! Panelet ble også utfordret på gratisprinsippet. Sigmund Løvåsen, leder i Forfatterforeningen, mente at møteplassprinsippet da ble utvannet. - Biblioteket ramler sammen hvis det blir betalingstjeneste. Det er viktig å trekke inn mange, og betaling vil forhindre grupper fra å komme. Etter håndsopprekning i salen viste det seg at det var to tredjedels bibliotekarer. ”Er dere egentlig bekymret for biblioteket om 20 år? Trenger vi denne debatten?” spurte Erling Fossen salen. Publikum virket ikke særlig dystopiske, men fra en ansatt ved Bodø bibliotek kom spørsmålet som kunne vært stilt først: Hva definerer dere som et bibliotek – er det bare et sted med bibliotekarer? Bruke seg selv i formidlingen Bibliotekarene må bli flinkere til å lage arrangementer, var budskapet fra debatten. Fagseminaret på fredag tok for seg litteraturformidling i alle former. Trygve Ramnefjell jobber som litteraturformidler på Bokbussen i Oppland, og med sin erfaring som skuespiller og folkemusiker viste han tydelig hva man legger vekt på i formidling. - Du skal være en vert som ønsker velkommen, sa han. Allerede når man kommer inn i rommet har formidlingen begynt, og det er viktig å bruke seg selv for best mulig å kunne formidle det man skal legge frem. Bjørn F. Rørvik er best kjent for sine bøker om Reven og Grisungen, og ikke minst Bukkene Bruse på badeland. I sin programpost formidlet han hele den sistnevnte boken til stor glede for forsamlingen – av voksne! Rørvik bruker stemmen aktivt og hele kroppen når han fremfører sin tekst, og det var vanskelig å ikke la seg inspirere. - Vi må gi noe mer enn bare en opplesning! sa han til forsamlingen. Han har arrangert grønnsaksjakt i biblioteket i forbindelse med Purriot og den usynlige mannen. Ett eksemplar av boken skulle loddes ut, og så ble grønnsakene premier. - Det var et magisk syn! sa Rørvik. - Tredjeklassinger som vinner blir så glade og røde i fjeset, men så går de opp og får… en reddik! - Ungdommen kommer aldri til å komme i massevis. Men vi gir ikke opp for det! var forfatter Arne Svingens budskap. Han sa at den eneste måten voksne kan formidle litteratur til ungdom, er ved å sette opp en lang liste med forbudte bøker – da vil de kanskje prøve seg! Hans Olav Brenner har intervjuet en rekke forfattere, og gav gode tips for hvordan man kan ”bokbade” forfattere. Han la vekt på at man må kaste alle papirene, kanskje ha ett spørsmål klart, men være hundre prosent til stede i samtalen. - Man får sånn panikk for at samtalen skal gå i stå. Men ærlig talt, hva er det verste som kan skje? Dør du hvis det blir pinlige pauser? bibliotekforum 4·12 | 35 Pådrivere for et bedre blad Ellen Hermanrud er nyoppnevnt leder av redaksjonsrådet. Hun er også nyvalgt vara til NBFs Hovedstyre. Nytt fra NBF Bibliotekforum vil i denne nye spalten omtale aktiviteter i foreningen som viser hva vi jobber med og hvordan vi jobber. Forleggerforeningen annonserte lanserningen av ny, kommersiell e-bokløsning. Du finner mer om denne debatten på Bibliotekforums nettside og mer om programmet på Litteraturfestivalen annet sted i bladet. Tekst: Anders Ericson foto: Kristin Hamran Storrusten Bibliotekforum har en ambisiøs målsetting, vedtatt på NBFs landsmøte i 1998. Her heter det blant annet at ”Bladet skal gi uavhengig og allsidig informasjon på medlemmenes interessefelter, inspirere til bredde og engasjement i den faglige debatt og sette søkelys på bibliotekpolitikk og bibliotekenes rolle i samfunnet." For å oppnå dette har vi blant annet et redaksjonsråd. Dette utpekes av NBFs Hovedstyre, og etter landsmøtet i mars er sammensetningen som følger: Ellen Hermanrud, nyoppnevnt leder. Idunn Bøyum, gjenoppnevnt. Spesialbibliotekar, Høgskolen i Telemark. Master i bibliotek- og informasjonsvitenskap i Oslo 2011. Har jobbet ved HiT siden 1994, før det tre år i folkebibliotek. Styremedlem NBF Telemark 2004-2008, styremedlem i NBFs Spesialgruppe for referanse- og fjernlånsvirksomhet fra 2008 (leder 2010-2012), 4. vara til hovedstyret i NBF fra 2012. Jobber med elektroniske tidsskrifter, brukerundervisning, tjenester til ingeniørutdanning. Biblioteket som læringsarena for studentene var temaet for masteroppgaven, og dette jobber hun mye med i forbindelse med utbygging av eget bibliotek. Forøvrig opptatt av tilgang til digitale ressurser og fagbibliotekenes stilling i biblioteknettverket. Seniorrådgiver ved Handelshøyskolen BI, Oslo. Over 20 års erfaring fra UH-sektoren. Har vært opptatt av bibliotekutvikling, undervisnings- og rettledningstjenester for studenter og forskere i mange år. I tillegg svært opptatt av bibliotekarens rolle og kompetanse. Er i ferd med å avslutte masterutdanninga på Bibliotekog informasjonsvitenskap (HiOA). Har representert Norsk fagbibliotekforening i Bibliotekforums redaksjonsråd i flere år og har som oppgave å bidra med stoff fra fagbiblioteksektoren. Randi Nilsen, ny i rådet. Leder av Aust-Agder bibliotek og kulturformidling og dermed fylkesbiblioteksjef. Bibliotekarutdanning fra Oslo i 1976. Riksbibliotektjenestens lederutviklingsprogram i 1995. Etter et år i Pax forlag, 5 år ved folkebibliotek, 17 år ved høgskolebibliotek / Universitetet i Agder, og 13 år som fylkesbiblioteksjef. Jobben omfatter også fylkeskommunens kulturformidling (bl.a. Den kulturelle skolesekken, Kulturkort for ungdom m.m.). Har hatt tillitsverv i NBF Aust-Agder. Tidligere folkevalgt i Kristiansand og Arendal i til sammen 16 år. Opptatt av å utvikle og fornye folkebiblioteksektoren og av at utviklingsarbeid skal omfatte både store og små bibliotek. Samfunnsoppdraget må markedsføres, og bibliotekene som aktive, utadvendte og aktuelle arenaer må være synlige. Visjon: Publikum skal møte overraskelser i biblioteket! 36 | bibliotekforum 4·12 Liv Evju, gjenoppnevnt. Pensjonist, etter 45 år som bibliotekar og bokhandler. Praksis både fra fag-, folke- og skolebibliotek. De siste 11 årene før pensjonering ansatt som skolebibliotekar i kombinasjonsbibliotek, og har brukt mye tid på å få oppmerksomhet i miljøet på de spesielle forhold som preger kombinasjonsbiblioteket. Har skrevet mange artikler om skolebibliotek og kombinasjonsbibliotek, både i Utdanning, Bibliotekaren og i Bibliotekforum. Jobber aktivt i redaksjonsutvalget med å oversette artikler og lese korrektur. Også redaktørene deltar i rådet: Ingrid Stephensen for papirutgaven og Anders Ericson for nettutgaven. NBF har siden 1998 gitt ut fagtidsskriftet Bibliotekforum. Et eget nettsted, som er mer nyhetsorientert, ble opprettet i 2011. Tidligere års journalistisk stoff på NBFs hjemmeside (hovedsakelig siden 2005) er flyttet over hit. Både papir- og nettutgavene redigeres etter Redaktørplakaten, med andre ord uavhengig av Norsk Bibliotekforenings ledelse, men forankret i foreningens formålsparagraf. Ledig vikariat i Tidsskriftformidlingen Leder i NBF avd. Oppland Gunvor Rustad Bolstad gratulerer Rita Mundal og Merete Byrøygard med Bibliotekprisen for Oppland. Prisen ble overrakt av fylkesbiblioteksjef Gunhild Aalstad. Foto: Håvard Lund Pris til Lom folkebibliotek Torsdag 31. mai tildelte NBF avd. Oppland den gjeve Bibliotekprisen for Oppland til Lom folkebibliotek. Prisen ble overrakt av fylkesbiblioteksjef Gunhild Aalstad under bibliotekseminar på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Lykkelige mottakere var to av de tre vise kvinnene som jobber i Lom folkebibliotek: bibliotekleder Rita Mundal og barne- og ungdomsbibliotekar Merete Byrøygard. Lom folkebibliotek har i flere år vært på utlånstoppen blant bibliotek i Oppland og har fått mye skryt for bloggen 3 vise kvinner. - Lom er kåret til Norges beste kommune og innsatsen fra biblioteket er helt klart en av årsakene til de gode resultatene, sier Gunvor Rustad Bolstad, leder av NBF avd. Oppland. – Biblioteket lånte ut 10 bøker eller andre medier pr. innbygger i fjor. Lom ligger også på topp når det gjelder besøk pr. innbygger med 7,1 besøk. Bibliotek på Litteraturfestivalen Under årets utgave av Norsk Litteraturfestival 29. mai – 1. juni arrangerte Oppland fylkesbibliotek to debatter og et fagseminar i samarbeid med Nansenskolen, Nasjonalbiblioteket og Norsk Bibliotekforening. Debatten om e-bøker i norske folkebibliotek ser dessverre ut til å være en nødvendig temagjenganger all den tid det fortsatt ikke lånes ut e-bøker i folkebibliotekene. Mest interessant fra denne debatten var nok at I forbindelse med at vår dyktige kollega Anders Abrahamsen tar permisjon, lyser Norsk Bibliotekforening ut et 1-årig vikariat som konsulent i Tidsskriftformidlingen (NBFT). Vikariatet vil vare fra september 2012 til september 2013. - Nedskjæringer i biblioteksektoren er en katastrofe for integreringssaken Dette uttalte nestleder av NBF Flerkult, Sophie Essmat til Klassekampen 16. mai. Essmat var en av foredragsholderne under Nordisk Bibliotekkonferanse i mai i år. Under konferansen fortalte hun om sitt bidrag i forskningsprosjektet Place ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Essmat gjorde intervjuer med minoritetskvinner som var brukere av bibliotekene, og hun konkluderer med at bibliotekene har en helt sentral funksjon i integreringsprosessen - blant alle lag av befolkningen. Kurs i regi av SMH – NBFs spesialgruppe for medisin og helsefag SMH har de siste årene arrangerte en rekke kurs for sine medlemmer. 13. juni arrangerte spesialgruppen kurs i avansert bruk av Ovid, på Høgskolen i Hedmark. Kurset har vært arrangert flere ganger tidligere, alltid etterspurt og fullbooket. Vellykket organisasjonskurs "Jeg reiser tilbake med en solid vitamininnsprøytning og engasjement" var bare én av mange positive tilbakemeldinger på NBFs organisasjonskurs 3.-4. mai 2012. 22 tillitsvalgte fra lokalavdelinger og spesialgrupper hadde to dager med faglig, sosialt og kulinarisk påfyll av høy klasse. bibliotekforum 4·12 | 37 Ledige stillinger Norsk bibliotekhistorisk wiki Neste år blir NBF 100 år. Vi har etablert en wiki som skal kartlegge norsk bibliotekhistorie. Wiki som konsept er avhengig av at den brukes, at den fylles med informasjon etter god gammel dugnadsånd. NBF sender en vennlig påminnelse til dere alle: legg ut informasjon om ditt bibliotek og annen informasjon av bibliotekhistorisk verdi som du sitter på. Det er verken veldig komplisert eller tidkrevende å legge ut informasjon, men det nødvendig. Wikien skal lanseres med brask og bram som en jubileumsgave fra NBF til biblioteknorge i løpet av jubileumsåret. Adressen er enkel: www.bibliotekhistorie.no. Norsk Bibliotekforening på lobbykurs Mandag 14. mai var Heidi Hovemoen (leder i NBF Oslo/Akershus), Mari Hopland (NBF Skole) og organisasjonskonsulent Kristin Hamran Storrusten på lobbykurs i regi av SV. Lobbykurset er et gratistilbud for å gjøre politiske prosesser kjent for ideelle organisasjoner. På programmet sto Audun Lysbakken, en fagsjef i Astma- og Allergiforbundet og Heidi Sørensen. Audun Lysbakken hadde tre poeng for lobbyvirksomhet: 1. Vær tydelig, 2. Vær tidlig ute, 3. Skap bevegelse i din sak. Å gjenta seg selv - Demokratiet er vakkert, men tregt, sa Lysbakken, og fortalte at for statsbudsjettet 2014 bør planleggingen begynne i januar 2013. Man må også finne løsninger som man kan leve med – det er bedre å få 50 % 38 | bibliotekforum 4·12 gjennomslag enn ingenting. Og da må man snakke med mange, og få mange med seg. Det gjelder å gjenta sitt budskap til man er lei av det selv, for da er det kanskje noen som hører det for første gang. Og vær alltid klar over hva som er motargumentene mot din sak, for det er bedre at politikerne hører dem først av deg og ikke av andre. Å ha faglig tyngde Fagsjef for uteluft i Astma- og allergiforbundet, Britt Ann Høiskar, fortalte om hvordan de har satset tungt på fagkunnskap når de har jobbet for høyere avgift på dieselbiler. De har samarbeidet bredt og sittet i mange råd. Med tverrfaglighet og helhetlig tankegang (både miljø og helse) har de fått gjennomslag for sin sak. De sa det samme til hvert budsjett, men la på nye fakta som underbygget poenget. Ved å bestille en rapport fikk de tall som viste problemet, og kunne derfor argumentere tungt for en løsning. Å knytte kontakter Heidi Sørensen har vært statssekretær i Miljøverndepartementet og er stortingsrepresentant. Hun understreket flere ganger hvor viktig det er å bygge et nettverk, og ikke ringe til én person og overse de andre. Det er mange som jobber for din sak, og det gjelder at du viser at du vil samarbeide med dem. - Få hjertene til politikerne til å banke! sa Sørensen. Det er viktig å argumentere godt og saklig – det er faktisk viktigere enn antall medlemmer – og man må jobbe for at politikeren skal bli virkelig engasjert og brenne for saken. Da er det så mye lettere å bli hørt enn hvis man prøver å true seg til løsninger. Sørensen fortalte til slutt om hvor effektivt sosiale medier er. Politikeren har kanskje en sekretær for egen mailboks, men passer sin egen Facebook-side. Der er det lett å komme i kontakt med dem. Ved å ha sjekket Facebooksiden til en politiker før du går i møte, vet du mer om hvor den du møter ”er”. Da blir det lettere å gjøre seg relevant. Nyttig kurs Kurset var en nyttig bevisstgjøring på hvordan vi i Norsk Bibliotekforening kan bli enda bedre på å jobbe politisk. Poenget som gikk igjen i programmet var at vi som ideell organisasjon har noe å bidra med i politikken, og at det er veldig viktig at vi gjør oss bedre hørt. Dette må vi jobbe målrettet for å få til. Hege N. Nouri/Kristin H. Storrusten VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune ønsker deg velkommen til å leve og arbeide i et pulserende og spennende samfunn. Fylkeshovedstaden Vadsø, med sine 6200 innbyggere, er handelssenter i Finnmark og har god barnehagedekning, gode skoler, attraktive boligfelt, flyplass med hyppige avganger og et fritidstilbud for enhver smak. Vadsø er en moderne og levende by som gir deg kultur- og naturopplevelser for livet. BIBLIOTEKSJEF Vadsø kommune har ledig stilling som biblioteksjef ved Vadsø bibliotek fra 1. juni. Biblioteket består av hovedbibliotek, Vestre Jakobselv filial, avd for Bibliotektjenesten Vadsø fengsel og Krampenes utlånsstasjon. Antall årsverk: 7,05. Biblioteket er samlokalisert med Finnmark fylkesbibliotek i et flott og moderne bibliotekbygg. Vi ønsker en biblioteksjef som • har gode samarbeidsevner • er kreativ og resultatorientert • er løsningsorientert • er serviceinnstilt Arbeidstid: Faste kveldsvakter og lørdagsvakter inngår i arbeidstiden. Vi tilbyr • Godt arbeidsmiljø • Interessante arbeidsoppgaver • Dekning av flytteutgifter i h.h.t reglement • God pensjonsordning og forsikringsordning • Gjennom ordningen med tiltakssonen kan du få årlig nedskriving av studielån, lavere personskatt og høyere barnetrygd. For nærmere informasjon, kontakt enhetsleder Anne Marta Steinnes tlf 932 09 625, e-post: [email protected] eller kommunalsjef Kurt Schjølberg, tlf 78 94 23 51/454 04 980, e-post: [email protected]. Lønn etter avtale. For fullstendig utlysningstekst, se www.vadso.kommune.no, ledige stillinger. Søknadsfrist: 20.07.12. Søknaden merkes Stilling 11/12. VADSØ KOMMUNE Postboks 614, 9811 VADSØ Telefon 78 94 23 00. Telefaks 78 94 23 09 [email protected] www.vadso.kommune.no Jobbnorge.no Arrangeringen av organisasjonskurs er høyt prioritert i NBF. Årets kurs viste at det ikke bare er viktig og nyttig, men det er også veldig morsomt! Kurset gir gjensidig motivasjon, inspirasjon og engasjement. Det er minst like viktig for oss som jobber sentralt i NBF å møte dere som jobber lokalt i NBF, som vice versa. Etter endt kurs satt vi igjen med en mengde tilbakemeldinger på alt fra hvordan vi formidler informasjon i hele organisasjonen, til ønskeliste over politiske satsningsområder, oppbyggingen av nettsiden, medlemsarkiv og mye mer. Det er fantastisk nyttig for sekretariatet å få helt konkrete forslag til tiltak vi bør jobbe litt ekstra med. Det er umulig å oppsummere kortfattet så fine dager med en så engasjert gjeng, men den viktigste meldingen vi kan videreformidle til hele NBF er: bruk oss og bruk hverandre! Betanien diakonale høgskole (BDH) er en av flere diakoniinstitusjoner eid av Stiftelsen Betanien Bergen. Høgskolen har sykepleierutdanning og videreutdanninger innen kreftsykepleie, eldreomsorg og ambulansefag og rundt 300 studenter og 30 ansatte. BDH har som mål å være en helsefaglig profesjonshøgskole som er faglig og miljømessig attraktiv for studenter og ansatte og anerkjent for kvalitet. LEDIG STILLING SOM HOVEDBIBLIOTEKAR 50% stilling (eventuelt Bibliotekar 50-70% stilling) Vi søker etter en dyktig og engasjert bibliotekar til å lede bibliotektjenesten ved Betanien diakonale høgskole. Høgskolebiblioteket skal primært yte tjenester til studenter og fagansatte i undervisning og FoU-virksomhet ved høgskolen. Biblioteket har for tiden 1,5 stillinger, men dette plalegges økt til 2 stillinger. SE FULLSTENDIG UTLYSNINGSTEKST PÅ: WWW.BETANIEN.NO (HØGSKOLEN) Søknadsfrist 1. juli NBF ønsker alle en riktig god sommer www.retriever.no B Ett arkiv 11 millionEr artiklEr Ett arkiv Ett arkiv 11 millionEr artiklEr Ett arkiv 11 millionEr artiklEr 11 millionEr artiklEr Ett arkiv www.retriever.no B-BLAD Returadresse: Norsk Bibliotekforening Malerhaugvn. 20, 0661 Oslo www.retriever.no www.retriever.no www.retriever.no atekst – Norges største digitale avisarkiv. Et selvfølgelig søkeredskap for å hente frem et mangfold av originale artikler. atekst – Norges største digitale avisarkiv. Har ditt bibliotEk tilgang? Et selvfølgelig å hente fremdigitale et mangfold av originale artikler. 11søkeredskap millionEr artiklEr atekst – for Norges største avisarkiv. atekst – for Norges største avisarkiv. Et selvfølgelig søkeredskap å hente fremdigitale et mangfold av originale artikler. Et selvfølgelig søkeredskap for å hente frem et mangfold av originale artikler. atekst – Norges største digitale avisarkiv. Et selvfølgelig søkeredskap for å hente frem et mangfold av originale artikler. SØNDAG bibliotEk tilgang? bibliotEk tilgang? bibliotEk tilgang? øndag tilgang? bibliotEk –Skandaløs K IS K Y S P ing fordel øndagSJUKE I øndagP–Skan daløs K IS EL S Y G S N øndag ing FE fordel K Dødelig inferno –Skandaløs K I KIS Yingdaløs E SJU P S fordel –Skan øndag K IS K NTER YingG Herskapelig SJU 10TALE P fordel I 6 KSEEEL S N FE Dødelig inferno -40%daløs –Skan I 12 K 0 K JU S IS Y S P ing fordel EL S G N FENTER Dødelig inferno Herskapelig SEEL TALE 10 NG FEJU I K S Dødelig inferno -40% NTER EL Herskapelig 10TALE NGS FE Dødelig inferno Herskapelig NTER 10TALE-40% NTER Herskapelig 10TALE-40% Kr. 20. PSYKOTISK ERKLÆRT FRISK I Norge mente legene at den 21 år gamle jenta var frisk og at det ikke var fare for ny psykose. Noen få dager etter ble hun funnet løpende naken på en flyplass i Mellom-Amerika. Foto: TROND SØRÅS KULTUR • side 12 og 13 DEL 1 • side 4 og 5 Foto: KNUT ERIK KNUDSEN Hyller fantasien Jan Kjærstad er ute med ny roman. Foto: TROND SØRÅS Foto: TROND SØRÅS Jan Kjærstad er ute med ny roman. INTERIØR KULTUR • side 8 og 9 SØNDAG Foto: KNUT ERIK KNUDSEN ke liding : ar: A-VAKSINEN hadde psykis OM SVINEINFLUENS FASTLEGE 40 i studie av TOM EGELAND OG KRISTINE MOODY JAPANSK MEDVIND BRITISK PR-BRANSJE MIDT I KRISEN A: Kutt mer enn 100 prosent. SIDE 10 IE å få BELLON Pinlig –TET: LIVSSTIL REISE og håpar PORTRET novemberR Løssalg: kr 20,00 117. årgang FREDAG 30. OKTOBER 2009 Uke 44 Nr. 252 A-avis kroner 282. Uke 49. Årgang 41. Løssalg: 20 Torsdag 3. desember 2009. Nummer USAs president Barack Obama skal sende 30.000 flere soldater til Afghanistan. – Ikke i tråd med Alfred Nobels testamente, Mari Skurdal FOKUS, SIDE 2 sier ærespresident i Norges • ANNONSERING • PR10 Skjeldal • REKLAMESIDE PLUSS side 8–12 SIDE 3 Eskil • MARKEDSFØRING I GOD TRO, MEDIER Fredsråd Fredrik Heffermehl. Festbord på Eva Lundgren budsjett forsøker budsjett Hun lever av å åpne Spekulativt andres dører. Men nå hjem Toppen til mor åpner Bech om Knutby Brev (70) også sin egen. FINNFAST-BABYEN FOTO: AP Foto: Mette Randem VIL HA KONTROLL side 2 og 3 BEST Å STUDERE PÅ NETTSPILL DEL 1 • side 6 I UTLANDET Ingen hadde i går kveld påtatt seg ansvaret for terroren. åpner Toppen Bech (70) lever også sin Hun av åegen. åpne andres dører. Men nå åpner Toppen Bech (70) også sin egen. DEL 1 • side 18 og 19 Teknologirådet ber politikerne vurdere å oppheve forbudet motsom Nordmenn nettspill og ute studerer Selvmordsbomberen og bilen etterlot seg et ti meter dypt krater. heller innføre har ofte lisensordstørre bart, og i går kveld fryktet man at hotellet skulle rase sammen. Hele hotellet og parkeringsplassen utenfor ble satt i brann umiddelutbytte av ning, FOTO: B.K. BANGASH/ AP slik deenn oppholdet har de gjort i Storturte å håbritannia. Slik pe på før de kanOg det være dro. ● SIDE 13 når de Den Eksklusivt i Aftenposten. «Det beste folkeslaget i verden». Det skrev mulig å Irgens få hjem, en viss kommer kontroll. erdemuligWenche erså sin Det populære luksushotellet Marriott i den pakistanske hovedstaden de første norsk-pakistanerne hjem fra den verdenskjente hetene forarving. å få journalisten DEL godt • side 6 Bob Islamabad mente fars blesamNå1betalte har første tiden i Norge. Nå skal brevene jobbermed store. i går kveld forvandlet til et dødsinferno etter at en selvmordsbomber Woodward, naboen, som blant annet bidro hjelpevergens les i bokform. i bil sprengte seg JOBB ned • sideflere 2 og 3 hugget tilvelsignelse, å felle tidligere selv utenfor hovedporten. Over 60 er bekreftet omkommet, flere hundre KULTUR • side 6 og 7 trær på farens tomt. president Richard er såret. PÅ FAR Brev hjem til mor FOTO: AP ning, slik de har gjort i Stor- DEL 1 • side 18 og 19 «Den hjemlige serien domineres av importer som virker tryggere, som er tøffere og som utstråler en helt annen keeperpsyke enn våre norske håp»,Det skrev «Det beste folkeslaget i verden». ti meter dypt krater. Hele hotellet og parkeringsplassen skriver Aftenpostens utenfor ble sportskommentator. satt i brann umiddelde første norsk-pakistanerne Ingen hadde hjem fra i går kveld påtatt seg ansvaret for den Bob terroren. 7 052960 808472 FOTO: B.K. DEL 1journalisten bart, • sideDEL 13 • side 10 og 2 og 11 og i går kveld fryktet man at hotellet skulle rase sammen. verdenskjente første tiden i Norge. DEL DEL 1 • side 1 • side 18BANGASH/ og 4019AP TETT PÅ BUSH FOTO: AP Foto: Mette Randem FOTO: AP 7 052960 808472 KAMPANJES UTVALGTE ● SIDE 8 og 9 Ikke en keepernasjon Brev hjem til mor DEL 1 • side 40 skriver Aftenpostens sportskommentator. «Det beste folkeslaget i verden». Det skrev de første norsk-pakistanerne hjem fra den første tiden i Norge. Nå skal brevene samles i bokform. ● SIDE 8 og 9 INTERPRESS NORGE DEL 1 • side 10 og 11 og Bergen, med Haugalandet 4–5 1. DEL side NYHETER E OG R KA KAMPANJES UTVALGTE Rød/gul, 250 g kokem./filterm. pr. pose Ass., pr. stk. FOTO: FREDRIK REFVEM 90 pr. hg Pr. kg 69,00 90 Forbehold om utsolgt og trykkfeil. www.coop.no Tilbudene gjelder ut denne uken. flere soldater til Afghanistan. – Ikke i tråd med Alfred Nobels testamente, sier ærespresident i Norges Fredsråd Fredrik Heffermehl. ryggmargs12 OG 13 SIDE – Feministiske reflekser, sier Trine Haagen: sen om reaksjonene på at MA Klassekampen trykte bildetTE av en naken Simone de Beauvoir på forsida. – Feministiske ryggmargsreflekser, sier Trine Haagensen om reaksjonene på at Klassekampen trykte bildet av en naken Simone de Beauvoir på forsida. 6 OG 7 til Ravi. SIDE På symbolskegaver.no kan du høre mer om hjertesaken egen hjertesak og kjøpe den som julegave. Her kan du også finne din rer med at dei fengsla 20 år hadde 36 av 40 ei underNYHETER i liten grad får hjelp, og vil Det manever.no side 6–7 DELpsykiske lidingar.www.symbolskega fleire eller 1. ny tilkaffe Coop stor risiko for tilbakefall i Tidsartikkel pålegg og haRundstykker oppskåret Rød/gul, På alt går fram av ein Ass., OG g7 6 250 SIDE . kokem./filterm. pr. stk. legeforefra Gilde kriminalitet spekemat pr. pose skrift for Den norske 0 GI DIN HJERTESAK 50 SOM JULEGAVE DU OGSÅ! I MEDIER OG KOMMUNIKASJON Olav Sørland og av ToreAK HJERTES GI r-DIN ning I VARETEKT: I ei intervjuunde Kjelsberg. Dei konkludeEllenver.no www.symbolskega søking av varetektsfengsla menn OGSÅ! ungdomPå repeat E DU fengsla rer med at dei SOM ei JULEGAV 36 av 40 og 20 år hadde pålegg På alt oppskåret får hjelp, og vil KASJON grad 50 KOMMUNI Det I MEDIER OGunder Gilde mane i liten spekemat fra eller fleire psykiske lidingar. ha stor risiko for tilbakefall til ny KULTUR, SIDE 20 OG 21 Tilbudene gjelder ut denne uken. PRIS 95,- TETT PÅ BUSH Eksklusivt i Aftenposten. Den verdenskjente journalisten Bob Woodward, som blant annet bidro til å felle tidligere president Richard Nixon, har fulgt George W. Bush tett i åtte år og beskriver ham som egenrådig, selvsikker, utålmodig, ufin og fleipete. Les Woodwards analyse av USAs avtroppende president. Brev hjem til mor Ikke en keepernasjon UTVALGTE INTERPRESS NORGE FÅR IKKE TA VARE PÅ FAR 8 og 9 ● SIDE KAMPANJES PRIS 95,- Nå skal brevene samWoodward, britannia. Slik som kanblant annet bidro det være les i bokform. en viss kontroll. tilmulig å felleå få KULTUR • side 6 og 7 tidligere president Richard DEL 1 • side 6 Nixon, har fulgt George W. Bush tett i åtte år og beskriver ham som ● SIDE Eksklusivt i Aftenposten. Den «Det beste folkeslaget i verden». Det skrev egenrådig, 10 og 11 selvsikker, utålmodig, de første norsk-pakistanerne hjem fra den verdenskjente «Den hjemlige ufin og fleipete.journalisten Bob serien domineres av samførste tiden i Norge. Nå skal brevene importer Woodward, som virker tryggere, som er somanalyse blant annet bidro ● SIDE 13 les i bokform. Les Woodwards av USAs tøffere og som utstråler en helt annen tilWenche å felleIrgens KULTUR • side 6 og 7 tidligere er sinpresident deDet populære luksushotellet Marriott i den pakistanske hovedstaden Richard keeperpsyke enn våre norske avtroppende president. håp»,ble Islamabad mente fars arving. Nå har skriver Aftenpostens Nixon, har fulgt George Bush DEL 1 •W. side 10 ioggår 11 kveld forvandlet til et dødsinferno naboen, med hjelpevergens etter at en selvmordsbomber i bilsportskommentator. 7 052960 808472 sprengte DEL 1 • side seg40 tett velsignelse, i åtte århugget og beskriver ned flereham som ● SIDE selv utenfor hovedporten. Over trær på farens tomt. 11 er bekreftet omkommet, flere hundre er såret. egenrådig, 10 og 60 selvsikker, utålmodig, DEL 1 • side 2 og 3 Ingen hadde i går kveld påtatt seg ansvaret for terroren. «Den hjemlige serien domineres ufin og fleipete. av 18 og 19 DEL 1 • side importer som virker tryggere, som er Les Woodwards analyse av USAs tøffere og som utstråler en helt annen keeperpsyke enn våre norske håp», avtroppende president. 2 klimaendringer. FOKUS, SIDEA-avis ER FINNFAST-BABYEN RI KULTUR, SIDE 20 OG 21 INTERPRESS NORGE Selvmordsbomberen og bilen etterlot seg et Foto: Mette Randem Foto: Mette Randem DEL 1 • side 2 og 3 Wenche Irgens er sin demente fars arving. Nå har Teknologirådet naboen, med hjelpevergens ber politikerne vurdere velsignelse, hugget å oppheve ned flere forbudet trær på farens mottomt. nettspill og heller innføre lisensord- KAMPANJES UTVALGTE PRIS 95,- Hun lever av å åpne Nixon, FÅRhar fulgtTA George W. Bush IKKE Ingen hadde i går kveld påtatt seg ansvaret for terroren. andres dører. Men nå tett i åtte år og beskriver ham som ● SIDE VIL HAPÅKONTROLL VARE 13 FAR ● SIDE Ikke en keepernasjon egenrådig, selvsikker, utålmodig, 10 og 11 Det populære luksushotellet Marriott i den pakistanske hovedstaden åpner Toppen Bech ufinPÅ Islamabad ogNETTSPILL fleipete. ble i går kveld forvandlet til et dødsinferno etter at en selvmordsbomber TETT PÅanalyse BUSH Les Woodwards Brev hjem av USAs i bil til mor sprengte seg egen. (70) også sin selv utenfor hovedporten. Over 60 er bekreftet omkommet, flere Eksklusivt i Aftenposten. avtroppende president. Den hundre er såret. FREDAG 30. OKTOBER 2009 RE BB IE JOFINNFAST-BABYEN RR A K RE OG RRIE B A B K JO OG 50 B B RE JO IE R R personer Tore Olav Sørland og DAGMAR KOLLSTRØM SVINEINFLUENSA: Over A500 ning av I ei intervjuunde pår-vaksine K I VARETEKT: venter i risikogruppen CANNES LIONS 2009 menn Ellen Kjelsberg. Dei konkludegsla varetektsfen søking legesenter. G36Drace vedavMadlakrossen På repeat AKfengsla ungdomKAMPANJESKOLEN: rer med at dei HJERTES GIeiogDIN av 40 hadde 20 år O under tre kolleger hansmane Vedad Fastlege i liten grad får hjelp, og vil lidingar. Det psykiske PLACE BRANDING fleire ellerhar OGSÅ!ogtil ny DUtilbakefall E for – samt Bbare fåttartikkel 160 doser JULEGAV SOM stor risiko ha4000 i Tidsfram av einsprøyter. B gårKOMMUNI av Tore Drace. sier ning KASJON Skandaløst, – r. Olav Sørland uegnede intervjuunde kriminalitet I einorske I MEDIER OGIO VARETEKT: legeforefor Den skrift Dei konkludeKjelsberg. Ellen menn gsla J varetektsfen søking av ungdomPå repeat INTERPRESS NORGE Foto: KNUT ERIK KNUDSEN Ikke en keepernasjon andres dører. Men nå LES OM Hun lever av å åpne FÅR IKKE TETT PÅTABUSH VARE Aftenbladet.no OPNING: Siv Helen Flesjå kan få 100 gratis passeringar om ho blir den som føder nærast tunnel-opninga i tid. enn som en megaregion. Skjeldal • REKLAME • PR • ANNONSERING PLUSS side 8–12 3 Eskil SIDEUke • MARKEDSFØRING Årgang 41. Løssalg: 20 kroner 49. TOM EGELAND OG KRISTINE egenart. I GOD TRO, MEDIER 282. sinMOODY Torsdag 3. desember 2009. Nummer og håpar å få for konflikter OPNING: – Stavanger Siv Helen Flesjå 4. november Har termin JAPANSK MEDVIND SIDE 10 kan få 100 gratis passeringar Statoil-sjef er langt reddere ke lidinga ennfor100 prosent.Nordmenn r: Kutt A:etter kan ikke BELLON ho blir den som føder «en kirke å blimer psykis KRISEN IREISE A-VAKSINEN: omnærast PR-BRANSJE MIDT I iveren hadde BRITISK SVINEINFLUENS OMmellom i studie LIVSSTIL FASTLEGE 40 av tunnel-opninga i tid.tror olje36 den muslimske og vestlige verden forske alene mistet kirke norske Den har alle» Mari Skurdal Pinlig –TET: SIDE 2 leverandører ger. FOKUS, STAVANGER enn klimaendrin Lunsj med Med barna PORTRET • PR • ANNONSERING Skjeldal BarackI GOD TRO, MEDIER • REKLAME PLUSS side 8–12 SIDE 3 Eskil USAs president • MARKEDSFØRING og Sørland egenart. side 4–5 Olav sin 2. DEL Tore bygge ning av må sende 30.000 erObama I ei intervjuund Hallvard Holmen til skal Thailand I VARETEKT: KOLLSTRØM DAGMAR personer 500 konkludeOver flere soldater til:AfghaDei SVINEINFLUENSA: Kjelsberg. Ellen SPALTISTER menn ned NYE gsla Statoil-sjef nistan. – Ikke i tråd med av varetektsfen søking Renberg as r: ungdomrepeat Venstresid På vaksine på lidinga venter 2009 testamente, ke NYHETER 1. DEL side 4–5 at deiAfengsla LIONS Nobels risikogruppen iASTLEGE med Alfred rer CANNES : psykis ei VAKSINEN 40 av hadde 36 SVINEINFLUENS hadde OM år ryggmargsstudie MOODY 20 Norges i i tror Fved40 Feministiske av sier–ærespresident TOM EGELAND OG KRISTINE 36under og vil får hjelp, samle viloljelegesenter. dagsavis Aftenbladet.no Madlakrossen Trine HaagensierHeffermehl. LEN: reflekser, Fredrik Det mane i liten117.grad Løssalg: kr 20,00 (Levert hjem: fra kr 7,20) Fredsråd årgang lidingar. KAMPANJESKO psykiske 44 Nr. 252 eire Uke fl 2009 OKTOBER eller 30. at på FREDAG leverandører ny reaksjonene til 13 om MEDVIND OG sen SIDE 12 tilbakefall JAPANSK kolleger risiko forA-avis og hanshatre Drace stor Vedad Fastlege i Tids20 kroner artikkel Klassekampen trykte bildet 282. Uke ein 41. Løssalg: Årgang av BRANDING :går49.fram 2009. Nummer PLACE bygge SIDE 6 OG 7 OPNING: måbokelskere 3. desember de Torsdag I KRISEN MIDT en naken Simone av 4000 å .få BRITISK PR-BRANSJE doser – samt bare har legeforehåpar ogkriminalitet norske Siv Helen Flesjå Denfått november 4.160 for på nettet termin Har Beauvoir på : forsida. T21EMA skrift ned NYE SPALTISTER kan få 100 gratis passeringar reddere for konflikter Skandaløst, langtDrace. er sier uegnede sprøyter. – Nordmenn PinligKULTUR, SIDE 20 OG –TET: 2. DEL KULTUR 4–526 sideside 1. DEL om ho blir den som føder NYHETER etter å bli «en kirke for PORTRET iveren Ipresident Barack USAsMOODY TOM EGELAND OG KRISTINE nærast tunnel-opninga i tid. mellom den muslimske og vestlige verden Obama skal sende 30.000 kirke mistet KOLLSTRØM hartilDen UIS 5 ÅR: Festtaler Eirik alle» DAGMAR Mari Skurdal Afgha-norske 500 personer NYHETER Over flere soldater FOKUS, SIDE 2 SVINEINFLUENSA: ger. MEDVIND JAPANSK klimaendrin mener Universitetet Newth enn med tråd Skjeldal side 6–7 nistan. – Ikke i • REKLAME • PR • ANNONSERING PLUSS side 8–12 SIDE 3 Eskil • 1. I GOD TRO, MEDIER og byen må samarbeide DEL egenart. vaksine venterGIpåDIN 2009 LIONS Nobels testamente, risikogruppen AK iMARKEDSFØRING Alfred CANNES I KRISEN MIDTsin HJERTES med Haugalandet og Bergen, BRITISK PR-BRANSJE sier ærespresident i Norges som en megaregion. ved Madlakrossen legesenter. LEN: Fredrik Heffermehl. Fredsråd Statoil-sjef KAMPANJESKO r: Pinlig –TET: OGSÅ! lidinga DU SIDE 12 OG 13 E ke tre kolleger – Stavanger hans og psykis JULEGAV Drace A-VAKSINEN: SOM PORTRET hadde SVINEINFLUENS OM USAs president Barack studie oljeASTLEGE tror FFastlege 40 iVedad 36 BRANDING : av PLACE KASJON Obama skal sende 30.000 4000 – samt doser OG kan ikke har bare fått 160Over I MEDIER MA KOMMUNI DAGMAR KOLLSTRØM kan du høre mer om hjertesaken til Ravi. personer symbolskegaver.no flere soldater til AfghaPå 500 leverandører SVINEINFLUENSA: TE Drace. – Ikke i tråd med og kjøpe den som julegave. – Skandaløst, egen hjertesak sprøyter. også finne dinsier forske kan du Herpå vaksine venter 2009 Smågodt byggealene må Nobels testamente, risikogruppen iuegnede Alfred CANNES LIONSnistan. STAVANGER sier ærespresident : i Norges Madlakrossen legesenter. ved ned NYE SPALTISTER 2. DEL side 4–5 LEN: Fredrik Heffermehl. av Tore Olav Sørland og Fredsråd ning ver.no KAMPANJESKO rwww.symbolskega UIS 5 ÅR: Festtaler Eirik NYHETERI ei intervjuunde side 4–5 I VARETEKT: 1. DEL SIDE 12 OG 13 NYHETER kolleger Universitetet tre mener Newth hans og konkludeDrace Dei kaffe Vedad Coop Fastlege Rundstykker Kjelsberg. MOODY OG KRISTINEPå gsla menn side og byen må samarbeide DEL 1. av pålegg ogEllen TOM EGELANDBRANDING oppskåret varetektsfen På alt6–7 : PLACE søking Renberg repeat Haugalandet og Bergen, med samt har bare fått 160 med at dei fengsla ungdomrer4000 MA 40 eifra– Gilde avdoser spekemat 36 som en megaregion. – Feministiske ryggmargs- TE under 20 år hadde JAPANSK MEDVIND Drace. sier vil samle grad får hjelp, og vil – Skandaløst, i liten sprøyter. reflekser, sier Trine HaagenDet mane lidingar. fleire psykiske – Stavanger elleruegnede sen om reaksjonene på at BRITISK PR-BRANSJE MIDT I KRISEN ha stor risiko for tilbakefall til ny bokelskere i Tidsartikkel Klassekampen trykte bildet ein av fram går 7 OG 6 ikke kan SIDE UIS 5 ÅR: Festtaler Eirik av en naken Simone de Pinlig NYHETER kriminalitet. Universitetet Den norske legeforemener Newth TET: forsida. nettet på skrift for Beauvoir PORTRET–USAs Barack presidentpå alene forske byen må samarbeide og 1. DEL side 6–7 SIDE 20 OG 21 sende 30.000 side 26 Obama skalKULTUR, og Bergen, KULTUR 2. DEL PRIS 95,- BEST Å STUDERE I PSYKOTISK UTLANDET ERKLÆRT FRISK VIL HA KONTROLL FÅR IKKE TA PÅ NETTSPILL VARE PÅ FAR INTERIØR LES OMLES OM Foto: Mette Randem Foto: TROND SØRÅS Foto: KNUT ERIK KNUDSEN Foto: KNUT ERIK KNUDSEN Hyller BEST Å STUDERE NYHETER 1. DEL side reddere for konflikter R KA-BABYEN FINNFAST OG B i studie hadde psykiske lidingar: avB40 36O J Har termin 4. INTERIØR Spekulativt om Knutby (70) også sin egen. Spekulativt om KnutbyMer enn Festbord på 80-talls nostalgi VIL HA KONTROLL I UTLANDET TETT PÅ BUSH PÅ fantasien NETTSPILL Statoil-sjef tror oljeleverandører må bygge ned 4–5 Venstresidas dagsavis(Levert hjem: fra kr 7,20) RE WWW.KAMPANJE.COM Aftenbladet.no OPNING: Siv Helen Flesjå kan få 100 gratis passeringar om ho blir den som føder nærast tunnel-opninga i tid. mer enn 100 prosent. SIDE 10 A: Kutt36 BELLON REISE LIVSSTIL Lunsj med Med barna : SPALTISTER NYE Hallvard Holmen til Thailand Jan Kjærstad Teknologirådet frisk og at detber politiikke var fare • er ute 21. september 2008. Uke 38. Nr. 439. 149. årg. Kr. 20. kerne vurdere å knekke forSøndag ny å oppheve psykose. Noen få side 8 og 9 Fredag med ny koden forbudet om 27. DESEMBER 2009 dager mot• ble nettspill etter og13 funnet DAGBLADETS MAGASIN OM INTERIØR, LIVSSTIL OG REISE Selvmordsbomberen og bilen KULTUR 16. mars sidehun 12 og etterlot seg et ti meter dypt krater. roman. 05/2009 og•parkeringsplassen Knutby. utenfor heller innføre løpende KULTUR lisensordnaken side 15 på en flybart, og i går kveld fryktet man at hotellet skulle rase sammen. Hele hotellet 2007 ble satt i brann umiddelning, FOTO: B.K. BANGASH/ AP slik de har gjort i Storplass i Mellom-Amerika. Uke 11 ● SIDE 28 og 29 britannia. SlikDEL kan1det være • side 4 og 5 Kr. 10,00 mulig å få en viss kontroll. Eva DEL 1 • side 6 Jan Stevie Lundgren Kjærstad Wonder i forsøker 74 Nr. er ute Vikingskipet. å knekke Fredag med ny koden om 27. DESEMBER 2009 DAGBLADETS MAGASIN OM INTERIØR, LIVSSTIL OG REISE KULTUR • side 12 og 13 16. mars roman. 05/2009 Knutby. I Norge mente legene at KULTUR • side 15 2007 den 21 år gamle jenta var Uke 11 Nordmenn studerer ute ● SIDE 28 og 29 frisk og at som det ikke var fare ● SIDE 13 har ofte Kr. 10,00 større utbytte for ny psykose. Noen av få Wenche oppholdet enn erde WWW.KAMPANJE.COM sinturte de- å håDet populære luksushotellet Marriott i den pakistanske hovedstaden dagerIrgens etter ble funnet Islamabad ble mente pe påfars før arving. de dro. hun Nå når de løpende naken Og på harflyi går kveld forvandlet til et dødsinferno etter at en selvmordsbomber kommer naboen, hjem, med hjelpevergens så eren muligKULTUR • Søndag 21. september plass ifor Mellom-Amerika. 2008. Uke 38. Nr. 439. 149. årg. Kr. 20. i bil sprengte seg hetene velsignelse, å få godt hugget betalte ned flere side 8 og 9 DEL 1 • side 4 og 5 selv utenfor hovedporten. Over 60 er bekreftet jobber trær store.tomt. på farens omkommet, flere hundre er såret. I NorgeDEL mente legene JOBB • side 1 • side 2at og 2 og 3 3 Ingen hadde i går kveld påtatt seg ansvaret for terroren. den 21 år gamle jenta var DEL 1 • side 18 og 19 frisk og at det ikke var fare for ny psykose. Noen få Eva dager etter ble hun funnet Jan Lundgren løpende naken på en flyKjærstad forsøker Nr. 74 er ute plass i Mellom-Amerika. å knekke Nordmenn som studerer ute Fredag med ny DEL 1 • side 4 og 5 koden om 27. DESEMBER 2009 har KULTUR ofte større Eksklusivt DAGBLADETS MAGASIN OM INTERIØR, OG REISE utbytte i •Aftenposten. 16. mars side Den ogav 13 Teknologirådet «Det beste roman. folkeslaget ber12politi05/2009 i verden».LIVSSTIL Det skrev Knutby. KULTUR • side 15 de oppholdet ennå de turte å håKAMPANJES 2007 kerne første norsk-pakistanerne vurdere oppheve hjem fra den verdenskjente journalisten Bob pe på førmot de dro. Og når 11Nå skal brevene samforbudet første tiden i Uke nettspill Norge. ogde Selvmordsbomberen og bilen etterlot seg et ti meter dypt krater. UTVALGTE ● SIDE 28 og 29 kommer Woodward, hjem, såblant er muligsom annet bidro utenfor heller les i bokform. innføre ble satt i brann umiddelKr. 10,00 lisensordbart, og i går kveld fryktet man at hotellet skulle rase sammen. Hele hotellet og parkeringsplassen hetene for få godt betalte sliktidligere B.K. 6 deåhar BANGASH/ gjort i Stor- Richard tilning, åjobber felle KULTURFOTO: • side president og 7 AP store. britannia. Slik kan det være Nixon, JOBB fulgt • side 2 og W.3Bush mulighar å få en vissGeorge kontroll. som DEL studerer 1 • sideute tettNordmenn 6 i åtte år og beskriver ham som ● SIDE har ofte større utbytte av egenrådig, 10 og 11 I Norge selvsikker, mente oppholdet enn delegene turteutålmodig, åathåden 21 år påfleipete. jenta før degamle dro. Og «Den hjemlige serien domineres av når var de ufinpeog frisk oghjem, at detså kommer ikke var fare importer som virker tryggere, som er er muligLes hetene Woodwards analyse for nyfor psykose. Noen få av USAs å få godt tøffere og som utstråler en helt annen betalte dagerstore. etterpresident. bleber jobber hun funnet keeperpsyke enn våre norske håp», avtroppende Teknologirådet politi● SIDE 13 ● SIDE 8 og 9 løpende naken på en flyskriver Aftenpostens sportskommentator. JOBB • side 2 og 3 kerne vurdere å oppheve og 11 Wenche er sin DEL de- 1 • side 10 Det plass Irgens populære i Mellom-Amerika. 808472 luksushotellet Marriott den pakistanske hovedstaden Islamabad 7 052960 forbudet nettspill DEL 1ble • side 40 og Selvmordsbomberen mente og bilen etterlot seg et ti meter dyptikrater. farsmot arving. Nå har Hele hotellet og parkeringsplassen utenfor DEL 1 • side 4 og 5 heller innføre satt i brann umiddellisensordi går kveld fryktet man at ibart, gårogkveld naboen, forvandlet skulle rase sammen. med hjelpevergens tilhotellet et dødsinferno etter at en selvmordsbomber i bilblesprengte ning, slik de har gjort i StorFOTO: B.K.seg BANGASH/ AP velsignelse, hugget ned flere britannia. selv utenfor hovedporten. Over 60 er bekreftet omkommet, flere hundre Sliktomt. kan det være trær på farens er såret. mulig å få en viss kontroll. DEL 1 • I UTLANDET FÅR IKKE TA VARE PÅ FAR PSYKOTISK ERKLÆRT FRISK Venstresidas dagsavis(Levert hjem: fra kr 7,20) Løssalg: kr 20,00 er langt for DAGMAR Lunsj med KOLLSTRØM Med barna 500 personer OverNordmenn etter å bli «en kirke SVINEINFLUENSA: I iveren mellom den muslimske og vestlige verden Hallvard Holmen til Thailand 2009 LIONS i risikogruppen venter på vaksine ger. Nr. 74 har Den norske kirke mistet CANNES alle» å knekke klimaendrin Fredag enn 100 prosent. legesenter. koden om 27. DESEMBER 2009 ved Madlakrossen DAGBLADETS MAGASIN OM INTERIØR, LIVSSTIL OG REISE OLEN: Kutt mer enn 16. mars sin egenart. A: Venstresidas KAMPANJESK 05/2009 BELLON Knutby. KULTUR • side 15 WWW.KAMPANJE.COM SIDE 12 OG 13 kolleger nostalgi 2007 tre INTERIØR LIVSSTIL REISE hans og Drace Vedad Stevie Fastlege 11 i dagsavis Uke Aftenbladet.no 29 ● SIDE 28 ogPLACE Wonder BRANDING : Løssalg: kr 20,00 (Levert hjem: fra kr 7,20) Statoil-sjef 117. årgang KULTUR • Kr. Uke 44 Nr. 252 – samt 4000 2009160 10,00 OKTOBER 30.bare Vikingskipet. fått A-avis Hun lever av å åpne Festbord på Lunsj med Med barna TEMA FREDAG : side 8 og 9 A-VAKSINEN OMdoser ASTLEGE tror oljeFhar Årgang 41. Løssalg: 20 kroner 49. Skandaløst, sier Drace. –SVINEINFLUENS sprøyter. 3. desember 2009. Nummer 282. Uke uegnede Mer enn budsjett Hallvard HolmenTorsdagtil Thailand håpar å få for konflikter OPNING: Siv Helen Flesjå andres dører. Men nå leverandører Har termin 4. november og er 80-talls reddere langt Nordmenn asfå 100 gratis passeringar UIS 5bygge Venstresidkan for ÅR: Festtaler Eirik om ho blir den som føder må NYHETER WWW.KAMPANJE.COM I iveren etter å bli «en kirke Eva Bech åpner Toppen nostalgi og vestlige verden muslimske nærast tunnel-opninga i tid. Newth mener Universitetet den Lundgren mellom : dagsavis Aftenbladet.no SPALTISTER 6–7 samarbeide og byen må ned NYE 1. DEL side Uke 44 Nr. 252 kr 20,00 (Levert hjem: fra kr 7,20) Løssalg: 117. årgang forsøker Nr. 74 alle» har Den norske kirke mistet KULTUR Mari Skurdal Kr. 20. Hyller fantasien Hyller PSYKOTISK SØNDAG fantasien BEST Å STUDERE ERKLÆRT FRISK Stevie Wonder i Vikingskipet. A-avis kroner håpar å få for konflikter Har termin 4. november og er langt reddere FINNFAST-BABYEN 05/2009 ● SIDE 28 og 29 Festbord på budsjett 282. Uke 49. Årgang 41. Løssalg: 20 Nordmenn I iveren etter å bli «en kirke for mellom den muslimske og vestlige verden alle» har Den norske kirke mistet Mari Skurdal FOKUS, SIDE 2 enn klimaendringer. Skjeldal • REKLAME • PR • ANNONSERING PLUSS side 8–12 SIDE 3 Eskil • MARKEDSFØRING sin egenart. I GOD TRO, MEDIER Eva Lundgren forsøker å knekke Uke 11 Kr. 10,00 Spekulativt enn om KnutbyMer 80-talls 117. årgang FREDAG 30. OKTOBER 2009 Uke 44 Nr. 252 Torsdag 3. desember 2009. Nummer Nr. 74 Fredag Stevie Wonder i Vikingskipet. Med barna til Thailand WWW.KAMPANJE.COM nostalgi Søndag 21.JOBB september • side 22008. og 3Uke 38. Nr. 439. 149. årg. PSYKOTISK ERKLÆRT VIL HA KONTROLL FRISK I Norge mente legene at PÅden NETTSPILL 21 år gamle jenta var Lunsj med Hallvard Holmen koden om 27. DESEMBER 2009 DAGBLADETS MAGASIN OM INTERIØR, LIVSSTIL OG REISE 16. mars Knutby. KULTUR • side 15 2007 Mer enn 80-talls Kr. 20. Hyller SØNDAG fantasien Nordmenn som studerer ute har ofte større utbytte av oppholdet enn de turte å håpe på før de dro. Og når de KULTUR • side og 13 kommer hjem, så 12 er mulighetene for å få godt betalte jobber store. LIVSSTIL Festbord på budsjett KULTUR • side 8 og 9 Spekulativt om Knutby SØNDAG Søndag 21. september 2008. Uke 38. Nr. 439. 149. årg. BEST Å STUDERE I UTLANDET S S S S S A: Kutt mer enn 100 prosent. SIDE 10 BELLON REISE INTERIØR LES OM Søndag 21. september 2008. Uke 38. Nr. 439. 149. årg. Stevie Wonder i Vikingskipet. Mer enn 80-talls nostalgi LES OM ditt ditt ditt ditt Foto: TROND SØRÅS Har Har Har Har til Ravi. På symbolskegaver.no kan du høre mer om hjertesaken den som julegave. Her kan du også finne din egen hjertesak og kjøpe – Feministiske ryggmargsreflekser, sier Trine Haagensen om reaksjonene på at Klassekampen trykte bildet av en naken Simone de Beauvoir på forsida. KULTUR, SIDE 20 OG 21 0 050 GI DIN HJERTESAK Rundstykker Coop kaffe Rød/gul, 250 g Ass., til Ravi. kokem./filterm. pr. stk. På symbolskegaver.no kan du høre mer om hjertesaken pr. pose Her kan du også finne din egen hjertesak og går fram av ein artikkel i Tidskriminalitet. skrift for Den norske legeforever.no Tilbudene gjelder ut denne uken. kjøpe den som julegave. SIDE 6 OG 7 www.symbolskega På alt oppskåret pålegg og spekemat fra Gilde Tilbudene gjelder ut denne uken. Rundstykker Ass., pr. stk. Haugalandet FOTO: FREDRIK REFVEM med STAVANGER som en megaregion. 2. DEL side 4–5 – Stavanger Renberg ikke kan vil samle alene forske STAVANGER bokelskere 2. DEL side 4–5 på nettet Renberg KULTUR 2. DEL side 26 Smågodt UIS 5 ÅR: Festtaler Eirik Universitetet mener Newth vil samle og byen må samarbeide med Haugalandet og Bergen, bokelskere en megaregion. som Stavanger –på nettet 2. DEL side 26 KULTURikke kan forske alene 90 1290 6 FOTO: FREDRIK REFVEM pr. hg Pr. kg 69,00 FOTO: FREDRIK REFVEM Forbehold om utsolgt og trykkfeil. www.coop.no 90 1290 6 90 1290 6 STAVANGER Smågodt 2. DEL side 4–5 pr. hg Renberg vil samle bokelskere på nettet Pr. kg 69,00 Forbehold om utsolgt og trykkfeil. www.coop.no Smågodt pr. hg Pr. kg 69,00 Coop kaffe Rød/gul, 250 g kokem./filterm. pr. pose FOTO: FREDRIK REFVEM KULTUR 2. DEL side 26 Forbehold om utsolgt og trykkfeil. www.coop.no SOM JULEGAVE DU OGSÅ! I MEDIER OG KOMMUNIKASJON atekst gir deg fakta, kommentarer og refleksjoner -40% på samfunnsdebatten. 12 6 0 FOTO: AP 052960 808472 skriver Aftenpostens sportskommentator. DEL 1 • side 40 ● SIDE 8 og 9 INTERPRESS NORGE 7 til Ravi. På symbolskegaver.no kan du høre mer om hjertesaken den som julegave. Her kan du også finne din egen hjertesak og kjøpe Ikke en keepernasjon «Den hjemlige serien domineres av importer som virker tryggere, som er tøffere og som utstråler en helt annen keeperpsyke enn våre norske håp», PRIS 95,- DEL 1 • side 10 og 11 KULTUR • side 6 og 7 ● SIDE 10 og 11 www.symbolskegaver.no På alt oppskåret pålegg og spekemat fra Gilde Rundstykker Ass., pr. stk. 50 Coop kaffe Rød/gul, 250 g kokem./filterm. pr. pose Smågodt 90 pr. hg Pr. kg 69,00 90 Forbehold om utsolgt og trykkfeil. www.coop.no Tilbudene gjelder ut denne uken. atekst gir deg fakta, kommentarer og refleksjoner på samfunnsdebatten. Ring: 22 90 03 59 / 66 eller send en e-post til [email protected] for mer informasjon. atekst gir deg fakta, kommentarer og refleksjoner på samfunnsdebatten. atekst gir deg fakta, kommentarer og refleksjoner på samfunnsdebatten. Ring: 22 90 03 59 / 66 eller send en e-post til [email protected] for mer informasjon. atekst gir deg fakta, kommentarer og refleksjoner på samfunnsdebatten. Ring: 22 90 03 59 / 66 eller send en e-post til [email protected] for mer informasjon. Ring: 22 90 03 59 / 66 eller send en e-post til [email protected] for mer informasjon. Ring: 22 90 03 59 / 66 eller send en e-post til [email protected] for mer informasjon.
© Copyright 2024