Bibliotekforum 3/2012
37 . å r g a ng 3 2012 e s n a t e p m o k g i d l o f g Man e r y t s d e v o H i NBFs side 16 og 17 Ingeborg Rygh Hjorthen valgt til ny NBF–leder Glimt fra Stavanger yttS tSmånyttS yttSmånyt ånyttSmånttSmånyttSnyttSm n å m S t nyt ttSmånyt nyttSmån ånyttSm yttSmåny ånyttSmå måny Små-månyttSmåm åny tSmåSmånyttSmnyttSmån månyttSm tSmånyttSSmån t nyttS ttSmånyttSnyttSmånyt ånytSommertid ånyt ttSmånytt ttSm ttSmåttSmånyttS m y m å y S n t S n å t m t å t y S m y Nok et t n m ån månyttS åny yttSmåny må nytSmånytt åny 15. nmaiyttiltSmå yttSmvellykket m å Vår åpningstid i perioden m S m t S t t S y t t t y S n n å n å ny m mån Ser må tSmånytt yttSmå mbibliotekmøte S nyttS ån t S S S t t t t åover t t t y y y y 14. september er fra kl 08.00 til 15.00 m n n n n å t å n å å t t m å y y m m m S n Sm t S må månyttSm tSmånytt SmånyttS SmånyttS ttSmå - n S t t y n nyt y n 73. norske må månyttS tSmånyt Smånytt Smånytt ttSmåDet t t y n y t å t t Sm nyttS yttSmåny yttSmånyt yttSmånyt nyttSmån månyttbibliotekmøtet som ble holdt n å n S n å t å Sm nyttSmå ånyttSm t t S m ttSmånyt y n i Stavanger, å å m ttSm månyttSm SmånyttS yttSmåny samlet rundt nyttSyttSmånytt ånyttSmån 800 deltakere fra hele landet. m å n månyttSm Statsråd Kristin nyttS 6 8 16 Synlig-Hjorthen Det beste i livet er gratis Utlånstjenesten er stadig like populær, og vil alltid være den bærende og viktigste funksjonen for landets bibliotek. Alle skal ha gratis tilgang til opplysning og opplevelser gjennom litteraturen. Samtidig er biblioteket en viktig møteplass for mange. Ny teknologi gir oss stadig nye muligheter til å foredle bibliotekenes viktige samfunnsoppdrag. Vi i Bibliotek-Systemer har vært med siden 1988, og utviklet Bibliofil® som håndterte over 20 millioner utlån i 2011. Bibliofil® skal bidra til å løse denne oppgaven på den mest effektive, driftssikre og tilgjengelige måten. LEVERT AV BIBLIOTEK-SYSTEMER AS Bibliotek-Systemer AS · Postboks 2093 · 3255 Larvik Tlf. 33 11 68 00 · [email protected] · www.bibliofil.no LEVERT AV BIBLIOTEK-SYSTEMER AS 23 Hovedstyret presenteres 30 Halvorsen skulle ha åpnet møtet, Ingrid S. Stephensen men hun ble dessRedaktør verre forhindret. Istedet for holdt statssekretær Elisabet Dahle åpningstalen. Hun er utdannet lærer og har ansvar for politikken knyttet til barnehagesaker og opplæringssaker. Opplæringssaker omfatter opplæring fra grunnskole og til og med videregående skole og voksenopplæring. Statssekretæren understrekte betydningen av gode skolebibliotek. Målet er å videreutvikle skolebibliotekene slik at alle elever kan få tilbud om bibliotek. Det må satses på å bygge ut skolebibliotekene, mener hun. Det var talen til Aslak Sira Myhre som begeistret salen. Stemningen var høy da Tove Pemmer Sætre, ble hedret med Norsk Bibliotekforenings ærespris under festmiddagen i Stavanger. Jubileumsnettside Realfagsbiblioteket n n n I n n In Innhold nnholdI holholdInnholdInnholdInnldInnInn-nnhold- nhan d l - er i -krise. De o bibliotekene h hosalat-ld holdInnholdI oldInnho InnholdInonld holikke n I n n n d I n I l I ld revolud o l h d o d o h l n h l h og trenger ingen nho n nh godt nn ldInnho holdInn oldInnIn holdInn oldInfungerer ho holdIInnhold I d ol- varl o nhordene h en suksess. n n I n sjon. De er Disse d I l d dInnInnInnhonnholdInnholdInnh nholdInnnholdInnh o l nh InnholdInbibliotekhjerte. Innhnonmet etlhvert o h holdInnholdInnholdInnInnholdInInnholdIndInnholdo old obibliotekar, I h Innengasjert ldInlnd--Tove svært ld nnhold dInnhol ldInnh ld nhoEn d l ldI dInnho..............................................................................8 h holdInnhoSynlig-Hjorthen. n n I I nnhol dInnho ld lsom ho dfor Sætre, holomlddatabaser: Inharnarbeidet holdhIonldIPemmer holdoldInnEven nhold nnhnon - med I commons. d n n d I n Wikimedia .l................................13 o l o I h olhedret o h h n h o n h n n n h n biblioteksaken i mange år,hble n I I n n fraldStavanger: n dI ernikke I In -nBibliotekene d d lI l l l Inn holdInGlimt d n d o l o o l n h h o I h h o n n h n n .....................14 In do nh nholdIn hNorsk nn nnholdærespris I Bibliotekforenings under I.n d nho InnholdI InnholdI nnhiokrise. d l l dInnholdInMangfoldig o kompetanse oldIhioStavanger. festmiddagen ldI ldInnholdIInnnholdInln nnhol h I holddIni NBFs ohovedstyre...............................16 n dInnoldInnholodldIn d n h l n I n d n ble Valgkomiteens innstilUnder klar #win!. ol ..................................................................18 dInvalget nh –len Innho nh InnhnholdIn#bib12 InnhhooldInnhonld n d d l I l o d o h h o n h ling vedtatt. Ingeborg Rygh Hjorthen fikk nn nnholdIn nholdInn nnholdIn dIn nholdIBokanmeldelse: I overveldende flertall som leder under n I ldI n d dIn dInnhoPraktisk l – juridisk informasjonssøking................20 ho In rettskildelære den skriftlige avstemmingen. To blanke oldåpning hol InnhFlott av Realfagsbiblioteket.............................................23 stemmer, ingen motkandidat. Nok et Studentenes bruk av biblioteket..................................................24 Kinderegg til studentene..............................................................26 100 års nettmarkering ved NTNUB..............................................30 E-bøker i folkebibliotek................................................................32 E-bøker i fagbibliotek...................................................................34 Nytt fra NBF..................................................................................36 bibliotek- og landsmøte er over. Et nytt styre skal bringe NBF videre den neste perioden. Du kan lese mer om bibliotekmøtet i neste nummer. bibliotekforum 3·12 |3 har o ren har ordet Lederen n e r t e e d et Ledordet Lederen har ordet Lederen har ora d r n o e r r e Lede-r ordet Ledt Lederen hLederen harr ordet Ledeeren har orddet Lederen re n haen har orden har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen ereordet: rdet ederen ha ordet Led ren har or eren har dhar LederLederen o e L r a t h e d n har n e har ordet Lederen har ordet LLederen harr ordet Ledaer ordet Led r e d e ordet L har orrdet Lederen har ordet Lederen hat Lederen hn h r a Utgiver rdet n har orde et Ledere Norsk Bibliotekforening dere hstøtte har o det LeStyrket o r a til bibliotekene! Redaktør: Ingrid S. Stephensen har ordet Lederenrdet Ledereeren har ord I redaksjonen: Anders Ericson r d o e Smånytt: Torunn Helene Fredriksen L har o r Takk for tilliten, og takk for sist til Redaksjon og ekspedisjon dere jeg traff på bibliotekmøtet i h ae t Norsk Bibliotekforening d Stavanger. or Postboks 6540 Programmet i Stavanger gjenspeiler Etterstad, 0606 Oslo ordet Alt du trenger – til en rimelig pris... Selvbetjeningsautomater Møbler Innredningshjelp Belysning Mikrofilm Scannere – fremtidens bibliotek Synsprodukter Rekvisita og utstyr Rullearkiv Lyttestasjoner Ergonomiprodukter Reparasjonsmaskiner for CD/DVD Bestill Hovedkatalogen! – Alt til biblioteket BIBLIOTE Hovedkatal oge n for bibl KUTSTY iotek, ark iv og mus – Alt du Selvbetjen ingsautom ater Møbler Innrednin gshjelp Belysning Scannere Mikrofilm Synsprod ukter Rullearki Postboks 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 salg [email protected] · www.bibliotekservice.no v Rekvisita og utstyr Lyttestasj oner FØR ETTER Roboto Helautomatisk DVD/CD Reparasjonsmaskin • Helautomatisk – la maskinen gjøre jobben • Miljøvennlig – du reparerer, i stedet for å kaste • Effektiv – reparerer opp til 100 skiver om gangen • Bruk dagen mer effektivt – mens maskinen arbeider for deg • Brukervennlig – legg skivene på søylen, og maskinen gjør resten • Maskinen er raskt tjent inn – frigjør medarbeiderne til annet arbeide • Reparerer alle typer skiver – spill, lydbøker, DVD og CD, inkl. Blue Ray • Penger spares – du slipper å sette av så mye penger til nykjøp når skivene blir reparert • Billig i drift – hver reparasjon koster kr 3,37. Hva koster en ny lydbok eller et nytt spilll? Postboks 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 [email protected] · www.bibliotekservice.no Reparasjo – fremtidens nsmaskin er for CD/DVD Ergonomi bibliotek produkter –Navnet – Vi designer på god service ditt nye bibliotek R eum trenger mye av det som skjer på bibliotekfronten nå. Stikkord er bl.a. utvikling, mangfold, formidling, digitalt, nybygg og markedsføring. Dette er viktige temaer å få påfyll om og ta med seg videre. Møteplassfunksjonen til bibliotekmøtet er nesten like viktig som det rent faglige innholdet: Erfaringer deles, kontakter Ingeborg Rygh Hjorthen knyttes og nye idéer oppstår. leder På bibliotekmøtet var også Anne Norsk Bibliotekforening Enger, som leder Kulturutredning 2014 som skal evaluere kulturløftet fra 2005. Hun fikk med seg flere seminarer, og vi benyttet muligheten til å komme med direkte tilbakemeldinger om hva bibliotekene trenger nå og hvilke grep vi savner. I etterkant fortalte hun på et seminar på Litteraturhuset i Oslo at hun hadde vært i Stavanger og ”blitt vekket”. Hun var tydelig på at utredningen ser på bibliotekene som en kulturell bærebjelke i landet vårt, som trenger et løft. Men det er ikke bare positive signaler i forhold til bibliotekfeltet. Akkurat nå har vi levert høringssvar til utredninger om litteraturpolitiske virkemidler. Behandlingen av bibliotekfeltet i disse er mildt sagt mangelfull. Vi har etterlyst en analyse av bibliotekene som språk- og litteraturpolitisk virkemiddel, og peker på mangler og feil i utredningene. Hele uttalelsen kan finner dere på våre nettsider. Landsmøtet har gitt det nye hovedstyret og meg en handlingsplan for 2012-14, som ber oss arbeide under hovedparolene: gratisprinsippet, synliggjøring, kompetanseutvikling og utdanningsbibliotek. Noen av sakene er allerede bragt til torgs, og siden Landsmøtet har NBF kommet med innspill til partienes programarbeid mot Stortingsvalget i 2013. Hovedpunktene våre var: Bibliotektjenester skal være gratis, Bibliotekene som møteplass for kultur, kunnskap og informasjon og Kunnskapspolitikk og skolebibliotek. Vi understreket at gratisprinsippet skal sikre tilgang til alle medier og alle formater til alle i landet. I løpet av min korte tid som leder har jeg allerede fått anledning til å uttale meg til bl.a. Aftenposten, Klassekampen, Kommunal rapport og friluftsmagasinet UTE – om e-bøker, bibliotekstatistikk og utlån av friluftsutstyr i bibliotekene... Konklusjonen er at det er interesse for bibliotek ”der ute”. Den skal vi jobbe for å forsterke, og prøve å benytte oss av for å få en styrket støtte til bibliotekene. Det trenger vi. Jeg ser frem til denne muligheten jeg har fått til å jobbe for "bibliotekenes fremme". Telefon: 23 24 34 30 Telefaks: 22 67 23 68 E-post: ingrid.stephensen@ norskbibliotekforening.no Webside www.bibliotekforum.no Redaksjonsråd Leder: Marit Somby Liv Evju Kim Tallerås Idunn Bøyum Forsidebilde Foto: Jens Chr. Strandos Design, layout og produksjon www.bli-z.no Opplag: 3400 ISSN 0806-4725 Årsabonnement: kr 350,Gratis til NBF-medlemmer Annonsepriser 2012 Format 4 farger Sort 1/1 side 11 500,- 7 100,1/2 side 8 000,- 4 200,1/4 side 6 300,- 3 100,- All bestilling av annonser skal skje via HS-Media. Ring Mona tlf: 62 94 10 32 E-post: [email protected] Utgivelser 2012 Nr. 418. juni Nr. 5 10. september Bibliotekforum forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form. Vi tar med glede imot stoff, men forbeholder oss etter avtale retten til å forkorte og redigere manuset samt avgjøre når og om bidraget skal publiseres. Blader merket er medlem av Den Norske Fagpresses Forening Bladet trykkes på klorfritt miljøvennlig papir t månnyttS yånytS y månm y ånyttånyttS å tt S tSmånyntytttSmåånytttStSmyåtntS åSnm ytttS månyyttSmånyttSmånyttS ånyttSmåSnmyåttnSyym tSmåyttSmå n t S y t å t å m t S t SmånnyyttSmånyttttSmånyttSm n t y y t m S y å m m t å t t n n n n S y t S S t y m å t å m åånytt åSmån y ånyttSmån tytttSmyåttSm åynttSS tSmåny mm ånny t ttSm åSnm m Sm nyttSm Sm tm S t åtny SmånyttSmmånyttSmånnyttSmånytttSmånyttSSmånyttSmå ånnyytttS t å t t n t n n y t å n y t S m å y tSmSåm t y m m å t å m å y n t t n n S S S n å y m y t t m å t å t t n t n S S S m ånyt tSm y y t y y t t å m m t t å å å t m t t S S t n n t n n S m S t t y y y m S y y t å å m m m t t t å å t S t n t n n n S n y y t S S t S y y m m å t t t å å t m m å å y n n t t t n n y S S S S n t t måny mmåny å ånytS tSåm mm Sm ytåtnSym yttSm ytm ytyttStS måny ttSmå tStm ånytt SmånyttSmånyttSmåm ånyttmånyttSmåånyttSmånnyttSmånyttSm nm ttSS ntS nån y å t m å t n S y m t å t n S y t t t å å t m ttSmåånnyttSmånyyttSmånytttSSmånyttSm t S t t n yånytStmånn y månm yyttSm mmåntS ny månyttS månyttS ånyttSS må SmånyttS månyttSm ånytt Små yttSmånyt Sm å S t m t t n m S y y t t å å t S S t t n n S y S y y t t månnyttSm n tt n ånyttS n åm ånytt yt ånytt yttSmånytt nyttSm nyttSm SmS yttSm ånyttSmån yttSmåånyttSmån yttSmnåyttSmånyyt ttSmånytttS m å å n m t n n S å S y m m t å å t t n t S S m y t t m m å y t t S n S S m y mmåny SS ytt ytt nyttSmå yttSmån tSmånyt månyttS nyttSmå ånyttSmån ttSmånyttSmå nytt Små ttSmån n y å å n m m å S S t t m yt nyt månyttS ånyttSmå nytt Sm må ttSmåny ttS ånyttSm nyt t Små mån å S y å t n t t m m å y t S n m y å ny m n m yttS ånyttSm ånyttSmå yttS S n y t - Senter for IKT i utdanningen og Nor- m n å å m S I The NewtYork Review of Books februar tok Tim Sparks til orde for e-bøker m tSm nytt SyttS15.argument nypapirbøker. n nyttS å å å m gesuniversitetet har sammen laget framfor Hans viktigste er at bøker først og fremst er ord i en m m S t t t yt ny å ånrekkefølge. n y t t S - nettstedet Delrett.no. Det er en veiled- Sbestemt m Bibliotekene i Surrey rett utenfor - Den litterære opplevelsen ligger ikke i et øyeblikks opplevelse å m tSm åLondon kan nå tilby egne lånekort n y t t S - ningstjeneste om opphavsrett og bruk eller i en fysisk kontakt med et objekt (enda mindre i å eie vakre mesterverk i våre å m med olympiske tema. BibliotekbrutSm tå n y t ttSt- og deling av digitale læringsressurser, bokhyller), men i tankens bevegelse gjennom en sekvens av ord fra begynnelse til m t y kerne kan velge mellom fem ulike kan man lese på sidene. slutt. Mer enn noen annen kunstform er det et rent mentalt materiale, skriver han. ån Småny Minibibliotek Sporty lånekort kort som viser synkronsvømming, roing, sykling, friidrett og rullestolbasket. For nye lånere vil kortene være gratis, mens de som allerede har fått lånekort, må betale om de ønsker å oppgradere til de olympisk inspirerte kortene. Kortene kan også kjøpes samlet som en suvenir, kunne man lese på BBCs nettsted 1. mars. Under de olympiske lekene i London vil bibliotekene fungere som turistkontor og promotere lokale arrangementer og forretninger. THF Noen eksempler fra nettstedet til Littlefreelibrary.org. Det aller første Little Free Library ble laget i 2009 av Todd Bol. Han laget en liten boks der det var plass til noen få bøker, og plasserte det utenfor huset sitt med et skilt som lød «Free book exchange». Tanken er at man forsyner seg med en bok og leverer fra seg en annen. Flere syntes at det var en god idé. Noen laget sin egen versjon av minibiblioteket, andre ba Bol lage et for dem. I et intervju med NBC News i 11. mars forteller han at han så langt har laget 800 stykker. På littlefreelibrary.org kan man lese mer om prosjektet og se bilder av noen av bibliotekene. Det er tydelig at folk har lagt sin sjel i arbeidet med de små bibliotekene. Man kan bestille sitt eget bibliotek eller få tips om hvordan man lager et selv. Little Free Library finnes nå over store deler av USA. I tillegg finnes det et i Tyskland, et i England og et i Ghana. THF Fengselsbibliotek De to spiondømte svenske journalistene Martin Schibbye og Johan Persson håper at de vil bli benådet av etiopiske myndigheter. I mellomtiden har de planlagt å benytte tiden i fengselet til noe nyttig. I følge Svensk Television 27. januar vil de to opprette et fengselsbibliotek for de innsatte. THF Barn skriver Forfatteren Roddy Doyle står bak Fighting Words, en av flere organisasjoner som arbeider for å øke barn og unges kreative skriving. Organisasjonen har et senter midt i Dublin. I løpet av de første 17 månedenes drift hadde de besøk av 11 000 barn. Tilsvarende organisasjoner finnes blant annet i USA, England, Australia og Kenya. Hos Fighting Words gir etablerte forfattere kurs og veiledning i skriving. Forfatteren Roddy Doyle står bak organisasjonen Fighting Words. Foto: Creative Commons/John Kay. 6 | bibliotekforum 3·12 11. mars skrev The Guardian om et besøk hos organisasjonen. Da var det jenter i alderen åtte til ti år som deltok på kurs, men journalisten har også snakket med en tenåring som bruker senteret aktivt. Hun kom for å skrive og berømmet Doyle og andre forfattere som alltid ga henne konstruktiv kritikk på tekstene hennes. I følge Doyle er tekstene som produseres ved senteret en evig kamp mellom kjærlighet og vold. - Hos åtteåringene også, spør journalisten. - Spesielt hos dem, svarer Doyle med et smil. THF Delrett.no Sidene er beregnet på skoler og gir en innføring i hva de har lov til å bruke i undervisningssammenheng innenfor kategoriene tekst, bilder, film og lyd. De gjennomgår også de forskjellige begrepene innenfor creative commonsområdet. Nettstedet har dessuten samlet inn en del lenker til nettsteder med innhold som fritt kan brukes. THF Hyller e-boka Han ramser også opp en rekke andre fordeler, og noen få ulemper. En av fordelene, slik han ser det, er at man ikke kan brenne e-bøker. THF Info-Art Savner action og sex Slik lyder overskriften på en artikkel på Forskning.no publisert 16. desember 2011. Artikkelen er skrevet av kommunikasjonsrådgiver Alexandra Halsan ved Lesesenteret i Stavanger. Overskriften er ikke hennes egen, for selv på Forskning. no legger man tydeligvis opp til å være litt spissformulert for å få oppmerksomhet om forskningen. I universitetsbladet Univers 4, 2011 står nemlig den samme artikkel på trykk under tittelen 'Derfor leser gutter lite'. Temaet er altså gutter og lesning. Leseforskerne Trude Hoel, Anne Håland og Anne Charlotte Begnum oppfordrer til å la gutter lese det de vil. De mener at bibliotekarer, lærere og foreldre ikke er gode nok til å anbefale bøker til gutter i ungdomsskolealder. - Gutter er ikke uinteresserte i bøker og lesing. Det handler bare om at vi må få vist fram det de opplever som aktuelt og som de har lyst til å lese, sier Hoel. De tre forskerne presenterer en liste over fjorten bøker som inneholder elementer av det guttene i den aktuelle aldersgruppen etterspør når de skal finne lesestoff. Listen er utarbeidet i samarbeid med biblioteket i Stavanger. Marg & bein-serien er med. Det er også La den rette komme inn av Lindqvist. De trekker ellers fram humorbøker og Guinness rekordbok. Det høres ikke akkurat revolusjonerende ut når man har lånt ut noen bøker til noen tenåringsgutter. THF Info-Art gjør at søket i bibliotekbasen ligner litt på en DNA-streng. Skjermdump fra Redia.dk Kan søking i bibliotekbaser føre til kunst? Ja, mener Redia som driver med design og programvareutvikling. De har laget søkeverktøyet Info-Art som bibliotek fritt kan laste ned. Verktøyet gir en illustrasjon som minner om DNA-strenger for hvert søk. Strengene sier noe om gjennomsnittsalder på søket, antall materialtyper man får treff på og antall emneord søket deler med andre søk. Hvor nyttig dette er kan man jo spørre seg, men det er jo morsomt når noen forsøker å tenke nytt rundt søking i bibliotekbaser. Info-Art var en av ni nominerte til Årets bibliotekprosjekt i Danmark. THF Bildebøker for likestilling Gjennom World Girl-Child Picture Books Project blir en rekke bildebøker fra flere land oversatt til hindi. Målet for prosjektet er å få slutt på forskjellsbehandlingen mellom jenter og gutter i India, skrev NRK på sine nettsider 25. januar. Ofte setter familiene bare av penger til sønnenes utdannelse, mens jentene behandles som en byrde. Det indiske forlaget A & A Book Trust arbeider aktivt med å formidle bøker og inspirere til leseglede blant indiske barn. Journalisten Arundhati Deosthale arbeider for forlaget. - Prosjektet er veldig viktig for oss, sier hun til NRK. Vi har tatt i bruk sentrale jentebøker fra forskjellige land og kulturer, for å få frem budskapet om at jenter også fortjener å bli feiret og gitt de samme muligheter som gutter. Blant bøkene som er oversatt er ti norske bildebøker. Snill av Gro Dahle og Sven Nyhus og Jeg skal hjelpe deg av Tyra T. Trondstad er oversatt både til hindi og engelsk, siden en del familier i urbane strøk foretrekker engelsk. Det er etablert 130 lesehjørner rundt om i India. Det fungerer som landsbyens bibliotek. Hvert år blir de oppdatert med 50 bøker, i tillegg kommer kart og ordbøker. Norla og flere norske forlag støtter prosjektet. THF bibliotekforum 3·12 |7 Synlig-Hjorthen Hun er en ekte lobbyist og opptatt av at bibliotekene og bibliotekarene blir synlige overalt. Det er et godt utgangspunkt for en nyvalgt leder av Norges største bibliotekorganisasjon, Ingeborg Rygh Hjorthen. Merk at det er tre h-er i etternavnet. Hun er bare 36 år. Men se hva hun har rukket! Tekst: MARIT BØDTKER, frilansjournalist og bibliotekar. Foto: Jens Chr. Strandos D et bobler rundt henne, og jeg blir slått av en sterk energi. Hun virker blid, åpen, interessert. – Eg gled meg til å ta fatt, sier hun smilende med uforfalsket Ranadialekt, men så forteller hun at hun er født i Bærum og bodde sine første fire år der. Det er mandag før påskeuka starter. Fire dager gjenstår til Ingeborg Rygh Hjorthen inntrer som ny leder på fulltid for Norsk Bibliotekforening, og samtidig tar permisjon fra jobben som bibliotekar ved NRK Biblioteket. Vi hadde avtale om et intervju hvis hun ble valgt på landsmøtet i Stavanger. Det var egentlig ingen tvil. Hjorthen fikk overveldende flertall under den skriftlige avstemmingen.To blanke stemmer, ingen motkandidat. Hun overtar etter Anette Kure, som trådte inn som konstituert leder da Svein Arne Tinnesand gikk over til Nasjonalbiblioteket sist høst. Anette Kure er nå nestleder. – I dag skal jeg ned å trykke på knappen som sier at jeg går i permisjon, og så skal jeg skrive min første leder for Bibliotekforum, sier Ingeborg. – Dessuten må jeg skrive en høringsuttalelse til departementet om den nye bibliotekmeldingen. Hvem er Ingeborg Rygh Hjorthen? Dette er ingen novise. Ingeborg har god fartstid innenfor bibliotekvirksomhet, som medlem av hovedstyret i NBF i seks år, og som mangeårig leder av NBF Avdeling Oslo / Akershus. Hun fullførte sin bibliotekarutdannelse i 1998. Like etter startet hun sin første jobb, ett års vikariat som bibliotekar og IT-ansvarlig på Barne- og ungdomsavdelingen på Deichmanske bibliotek i Oslo. – Første gang jeg snakket i en forsamling var under bokprat for små unger på Deichman, og da var jeg ganske skrekkslagen. Da klassebesøket var over, tenkte jeg at ”dette kan jeg virkelig ikke”, og ”dette må jeg gjøre mer!”. Jeg tror man lærer mye ved å utfordre seg selv og våge å kaste seg ut i noe man ikke kan. Hun jobbet deretter fire måneder i et nytt vikariat, denne gangen på NIFUs bibliotek (Norsk Institutt for Studier av Forskning og Utdanning), et lite enmannsbibliotek. Hun søkte om å komme inn på medievitenskap på Blindern, men samtidig søkte hun – og fikk – et års vikariat i NRK Biblioteket. Hun fikk også tilbud om studieplass ved medieutdanningen, men fikk utsatt dette et år. Hun tok medievitenskap delvis ved siden av jobben, noe som ga henne en cand.mag. grad, og fylte siden på med videreutdanning innen informasjonsarkitektur og webdesign. – Jeg søkte meg til medievitenskap før jeg søkte på jobb i NRK, fordi jeg synes det er en perfekt kombinasjon med bibliotekog informasjonsfag. Men grunnfaget var jo også midt i blinken for jobben i NRK, sier hun. Midt i alle sine gjøremål viser hun seg raskt som en blid, raus og hjelpsom person. Hun tar meg på en liten rundtur i den gamle NRK-bygningen og biblioteket som i disse dager gjøres om til et flermedielt researchsenter. Vi ender i den berømte kantinen, der vi setter oss ved et bord nær utgangen. Hun nikker og smiler til flere hun kjenner. Vi blir enige om å gjøre oss raskt ferdig med samtalen, da hun har et nytt møte like etter dette. Roser styret Fra lokal til nasjonal politikk Den aller første saken som hun tok fatt i etter landsmøtet, er innspill til kulturutredningen, som er ventet i januar 2013. – Allerede under Bibliotekmøtet i Stavanger startet arbeidet. Vi møtte Anne Enger, leder for kulturutredningen som skal oppsummere og evaluere kulturpolitikken siden 2005. Hun hadde satt av en hel dag til Bibliotekmøtet for å få innspill og orientere seg i feltet. Og hun var tydelig på at kulturløftet ikke har innebåret et bibliotekløft, og at utredningen ser på for en nordisk researchkonferanse for researchere og journalister. Hun er også intranettredaktør for NRK Biblioteket. Det skjer så mye der oppe på Marienlyst akkurat nå. Det blir litt vanskelig for henne å gi slipp på alt for to år, når hun kommer tilbake eksisterer ikke lenger biblioteket, men det er blitt et researchsenter. Biblioteksaker på jobben – Jeg skulle egentlig vært begge steder, sier hun. Men innrømmer at det nå skal bli deilig å få jobbe med biblioteksaker i arbeidstiden. I alle år har hun jobbet med slike saker på fritiden. Hjemme har hun en mann og sønnen Magnus, som er fire år. De er viktige for henne. – Får Magnus se deg mer nå da? Hun håper ikke forskjellen blir så stor. – Det blir nok mer reising, blant annet, men jeg kommer jo i grunnen fra en krevende jobb allerede. I pressemeldingen som ble sendt ut etter landsmøtet sies det at Hjorthen har vært aktiv og engasjert, både i lokalavdelingen og hovedstyret. Siste seier hun var med på å få igjennom var at skolebibliotekarstillingene i Bærum ble reddet fra nedleggelse. Rådmannen i Bærum hadde foreslått å slette dem alle. – Hvilke visjoner har du for foreningen fram til neste landsmøte? – Jeg har ikke én kampsak, sier hun. Jeg er engasjert i biblioteket som helhet, og å synliggjøre hvordan fagog folkebibliotek virker i institusjoner og i samfunnet, og ønsker å være et verktøy for politisk påvirkning. Og så må vi bibliotekarer være opptatt av profesjonalitet. Jeg mener at vi har mye å lære om tydelig og profesjonell kommunikasjon i bibliotekvesenet. Jeg har sagt det før: Vi må ikke være så beskjedne! "Jeg mener at vi har mye å lære om tydelig og profesjonell kommunikasjon i bibliotekvesenet." Med et stort smil forteller hun at hun gleder seg til å starte i bibliotekforeningen, men innrømmer at hun også er litt nervøs. Viktigere posisjon har hun aldri hatt. Men hun roser hovedstyremedlemmene som gode støttespillere, hun kjenner jo mange allerede. – Da jeg kom inn som leder i Oslo i 2005, skjedde det masse, forteller hun. Den verdensomspennende IFLA-konferansen skulle blant annet arrangeres i Oslo. Hjorthen ble kastet rett inn i forberedelsene som medlem i den lokale organisasjonskomiteen og ansvarlig for Night Spot. Samme året la politikere i Oslo frem en svært omstridt bibliotekmelding, hvor ABM Utvikling gikk ut og mente at meldingen kunne stride mot biblioteklovens intensjoner. NBF Oslo/Akershus kjempet for en ny, grundigere og mer visjonær bibliotekmelding, og Hjorthen forsvarte bibliotekene i debatt med Oslos politikere. – Vi leverte et høringsforslag som i stor grad fikk gjennomslag, og merknadene til bibliotekmeldingen som ble vedtatt, var mer omfattende enn selve meldingen. bibliotekene som en bærebjelke i den norske kulturpolitikken. Flere verv Den nye lederen har bl.a. vært med i NBFs utvalg for ytringsfrihet og demokrati, jurymedlem for Årets bibliotek og medlem av hovedstyret og arbeidsutvalget i NBF i seks år. Hun har skrevet mange debattinnlegg og vist seg på talerstolen i mange saker, blant politikere, bibliotekfolk, skolebibliotek, skrevet høringsrapporter og innlegg. Som researcher i NRK i en årrekke har hun kommet journalister og reportere godt inn på livet, og mener at hun har lært noe om media, og hva som skaper en sak. Hun stortrives sammen med mediefolk etter å ha jobbet sammen med dem. Hun har kurset mange NRK-journalister i research, jobbet tett på redaksjoner, deltatt på morgenmøter og vært med på å lage fine saker. I 2011 hadde hun ansvaret Ingeborg er allerede i full gang med arbeidet i NBF. 8 | bibliotekforum 3·12 bibliotekforum 3·12 |9 Til minne Margareth Grini Vår kjære bibliotekarkollega Margareth Grini, født 16. juli 1922, døde 19. mars 2012. Margareth var født og oppvokst på Tåsen, og hun bodde der i store deler av sitt voksne liv. Margareth tok examen artium i 1941. Hun var svært boklig interessert og arbeidet som volontør i Jacob Dybwads bokhandel fra 1941 til 1943. Hun ble elev ved Deichmanske bibliotek fra 1943 til 1945, deretter bibliotekassistent på samme sted fra 1945 til 1946. Hun tok eksamen ved Statens bibliotekskole i 1947. Margareth fortsatte sitt arbeid ved Deichmanske bibliotek frem til 1952. Hun var spesielt interessert i teknisk litteraturformidling og begynte ved Kontoret for Byggforskning 1. mai 1952. Her ble hun til hun gikk av med pensjon 31. juli 1989, med et symbolsk avbrekk i et halvt år i 1966 som leder for Teknisk avdeling ved Deichmanske bibliotek. Margareth var en ambitiøs bibliotekar som utviklet biblioteket ved Byggforsk til å bli ett av de mest veldrevne fagbibliotekene i Norge. Blant annet bidro hun sterkt til utgivelsen av en norsk forkortet desimalklassifikasjon for byggefaget. Hun hadde flere studiereiser i inn og utland, og hun var også aktiv i ulike bibliotekforeninger. Det var prestisjefylt for yngre bibliotekarer å få lov til å jobbe sammen med Margareth. Margareth levde for sin bibliotekgjerning og hun lærte opp utallige bibliotekarer på sin beskjedne måte. Vi lærte å bli uredde og faglig dyktige. Det er mange som har svært mye å takke henne for. Vi var så heldige å ha Margareth som vår første sjef. Hun lærte oss å bli allsidige, til å samarbeide aktivt med forskere i konkrete forskningsoppgaver og hun ga oss muligheter til å videreutvikle oss gjennom foredrag og utredninger; både nordisk og internasjonalt. Dette har vi hatt stor nytte av i vårt videre yrkesaktive liv. Margareth fulgte oss videre i vår faglige utvikling gjennom hele sitt liv. Vi vet at hun var stolt av oss – og vi takker henne for det gode grunnlaget hun ga oss. Anne-Berit Gregersen og Anne Tveter Knoop Hele Egypt gråter Elsket forfatter 200 år D D et egyptiske instituttet i Kairo, som ligger like ved Tahrirplassen, ble satt i brann under sammenstøtene i desember, meldte det sør-afrikanske nettstedet Independent Online 20. desember. Brannen varte i over 12 timer, og brannfolkene måtte bruke store mengder vann i slukkingen. Det forverret situasjonen ytterligere for instituttets omfattende dokumentsamling. Etter at taket på instituttet raste sammen er det stor fare for at resten av bygningen også vil kollapse. Frivillige prøvde etterpå å berge så mange som mulig av de 192 000 dokumentene. Iført hvite labratoriefrakker, plastikkhansker og munnbind lette de forsiktig gjennom de forbrente restene etter noe som kunne reddes. Instituttet ble opprettet av Napoleon Bonaparte under hans invasjon av Egypt på slutten av 1700-tallet. Blant dokumentene som sannsynligvis er tapt finnes en beskrivelse av Egypt i 24 bind. Det håndskrevne verket ble laget av de franske okkupantene i perioden 1798-1801. Minst 16 lastebillass med helt eller delvis ødelagte bøker, tidsskrifter og andre dokumenter er blitt fraktet til Det egyptiske bibliotek. Der er de blitt vakuumpakket etter at de er lagt inni aviser. Biblioteksjefen, Zein AbdelHady, fortviler over skadene og sammenligner dem med brenningen av Galileos bøker i det 17. århundret. -Jeg har ikke sovet på to døgn, og jeg gråt mye i går. Jeg liker ikke å se bøker som brenner. Hele Egypt gråter, fortalte Zein Abdel-Hady til pressen. THF 10 | bibliotekforum 3·12 en 7. februar 2012 var det 200 år siden Charles Dickens ble født. Dette skal feires gjennom hele året både nasjonalt og internasjonalt. I flere år har institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner forberedt jubileet som er bredt og omfattende. Charles Dickens Museum og Film London koordinerer feiringen i samarbeid med The Dickens Fellowship. Det blir mange og varierte aktiviteter: filmer, utstillinger, tv-serier og programmer, lesesirkler, konferanser osv. Feiringen kan følges via portalen www.dickens2012.org. I motsetning til mange andre jubileer kan man her forvente varige resultater. For eksempel skal alle Dickens’ verker digitaliseres i den form de opprinnelig ble publisert i, dvs som føljetonger med typografi, illustrasjoner og reklame. Hensikten er å gi et bilde av hvordan samtiden opplevde verkene. Ett av de mer kuriøse innslagene i Dickensfeiringen er at forfatteren David Nicholls har skrevet en ny slutt på Store forventninger. Selv skrev Dickens to versjoner. Men nå kommer altså en tredje versjon som dessuten vil bli brukt i den nye filmversjonen som er under innspilling i Storbritannia. THF Velkommen på e-Information Road Show i mai LM Informasjonstjenester vil holde sitt populære e-Information Road Show for niende år på rad. Vi ønsker våre kunder varmt velkommen til årets seminarturné som besøker flere byer rundt om i landet. e-Information Road Show 2012 besøker følgende byer: 8. mai - Trondheim 10. mai - Bergen 23. mai - Oslo Ved å melde deg på snarest kan du sikre deg en plass på seminarturnéen. Velkommen til e-Information Road Show! LM Informasjonstjenester LM Informasjonstjenester er den ledende tilbyder av abonnements- og informasjonshåndteringstjenester i Nord-Europa. Vi tilbyr våre kunder administrasjon av tidsskriftabonnementer, e-bøker og databaser samt produkter for bruk og håndtering av e-ressurser. Våre kunder består av akademiske bibliotek, fagbibliotek, folkebibliotek og bedrifter samt deres informasjonssenter. www.LMinfo.no Ikke velg oss Inger-Anne, Anders og Evelyn gjør det lettere for deg som skal holde orden på tidsskriftene. Med mindre du setter pris på: • • • • • Markedets beste utvalg av norske titler Riktig levering til rett tid God service og personlig oppfølging Vår ”direktelinje” til norske utgivere Pålitelig levering av trykte og elektroniske utenlandske titler Da er NBF Tidsskriftformidlingen det riktige valget! NBF Tidsskriftformidlingen har hatt hjerte for formidling av tidsskrifter og aviser i nesten 80 år – og vet hvor viktig det er at du får det du bestiller til riktig tid. Vårt lange og gode forhold til utgiverne gir oss en unik mulighet til å finne smidige løsninger til beste for deg. Vår personlige oppfølging gjør din hverdag enklere. Ønsker du å få vite mer om god service og personlig oppfølging, ta kontakt med oss på tlf. 23 24 34 30, e-post: [email protected] eller www.nbft.no Vi snakkes! Din leverandør av tidsskrifttjenester v datab Evendatabasveer nomdatsaer Evenoabaser EvoemdatabaEsvenomdaatser Eveantoabaser E om base n b t e a r d n a a v b e t e d nomabaser EEven m E s a a v t o a r d m E a n b e odatabaser d r Eom Eve databasvenomdatsaer Eve vend aseer nomdataer Evenom r b e dat er Evenom a s t e a a s ser nEomdatabEavenomd bas nomdatabear Evenom er Eovmdatabavsenomdaatasber Evenoam a s b a a b t a t d Eve databasvenomda ser Even abaser E omdatab Evenom aser Eveatabaser nomdata nomabaser E mdataba enomdat ser Even atabaser omdatab venomd aser Eve databas dat er Eveno baser Ev mdataba venomd aser Eventabaser E omdatabr Evenom baser Ev da ser Even atabase omdata bas nomdata er Eveno tabaser EoWikimedia tab venomcommons a d m e s a Ev databa venomd ser Even abaser E omdatabaEvenomd aser Even nomabaser E mdataba enomdat ser Even atabaser omdatab d er Even Ev en skrankevakt dat er Eveno baser nder tabaEnylig om a n d e kom en bruker v m as lover og han er frigitt, og derfor har amerikanske s a o t ba nomda er Evetilnmegtaogbville seserpåno atab a d gamle norske kart. Wikipedia lagt ut flere bilder av Munch. Som vi m e s a Ev databa venomJegdhenviste vetil lokale arkiv, men E r e ham i Norge kan lese. Mange av musikklippene s m a E no abaser msøkte ab på nettet og, siden han var engelsk- her togså a d i WCO gamle opptak som er frigjort. Det blir t o a d er Even talende, søkte vi i Google etter “old Norwegian mange ergjenhør med gamle knitrende plater fra s a b maps”. Til vår overraskelse og glede kom det den gang jeg var liten, og lenge før det også. U opp en side med mange gamle kart, digitalisert og lagt opp på Wikimedia Commons, commons.wikimedia.org. Dette var en del av Wikifamilien som var verd et nærmere bekjentskap. Wikimedia Commons, heretter kalt WCO, er en database for billedmateriale og andre media som alle kan bruke i egne arbeider. Commons betyr et område som er felles. Litt tall, det er 12,3 mio dokumenter der. Wikimedia har avtaler med mange store organisasjoner som legger opp materiale. Det tyske Bundesarchiv legger inn ca 100 000 bilder fra sitt arkiv, det er like mange fra USA's National Archives and Records Administration. Her hjemme har Sjøkartverket lagt ut en stor bildesamling med kart og illustrasjoner. Det er et bredt engasjement om dette, ikke bare fra entusiastiske privatpersoner. Spesielt av eldre materiale hvor copyright har gått ut, er det mye. Under Leonardo da Vinci er det 133 bilder. Og det er ikke bare billedmateriale, det er også musikk som ligger der, over hundre musikkfiler fra de mest populære komponistene (J. S. Bach har over 200.) Materialet (bilder, lyd, video) er sortert i kategorier. En måte å bruke det på er å søke etter det man er ute etter, så se på kategoriene det ligger i for å finne mer materiale. Når det gjelder en så stor samling materiale til almenn bruk er rettigheter viktig. Det er to rettigheter det er snakk om: Opphavsrettigheter og rettigheter til gjenbruk. Opphavsrettighetene først: Siden alt skal være tilgjengelig over hele verden er det en forutsetning at alt er tillatt alle steder. Det er ikke så opplagt som det høres. Forskjellige steder har forskjellige lover og alt skal ivaretas. Det gir uventede utslag. Det er ingen reproduksjoner av Edvard Munchs malerier i WCO fordi hans bilder er ikke frie i Norge. Derimot i USA er det andre Så det er godt for nostalgi og for oppslag og eksempler, men kanskje ikke alltid den helt store musikkopplevelsen. Men det er jo spesielt å høre på Enrico Caruso i original mens jeg skriver dette. Verk som ikke er gått ut av copyright finnes også i WCO. Alle kan legge ut sine ting for å dele dem med andre, og mange gjør det. Opphavspersonen beskriver rettighetene. Og nå kommer den andre rettigheten inn - rettighetene til gjenbruk. Alt som legges inn i WCO skal være til å dele fritt med alle som trenger det. Noen få krav er det til bruk av materiale som er under copyright. Viktigst er at opprinnelig rettighetshaver er navngitt og at alle rettigheter følger materialet i videre bruk. En litt kontroversiell side av lisensen er retten til at den som videreformidler får lov til å modifisere materialet. Det gjør at mange som ellers ville lagt ut sitt til allmenn bruk har holdt seg borte. Det er imidlertid forskjeller, nederst på siden for hvert dokument ligger rettighetsopplysninger for hvordan det kan brukes. Går man i detalj er reglene for viderebruk faktisk ganske innfløkte, se på hvordan WCO definerer dem på sin side. Det er ikke lett å forstå setninger som dette: “For compatibility reasons, any page which does not incorporate text that is exclusively available under CC-BY-SA or a CC-BY-SA-compatible license is also available under the terms of the GNU Free Documentation License”. Nettopp. Oppsummert: WCO er et skattkammer av alle mulige typer materialer med mange overraskelser. God jakt! Med takk til kollega og wikipedist Kjersti Lie for kommentarer. Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT [email protected] Flere artikler av Even Hartmann Flood: http://folk.ntnu.no/flood/info/artikler.html bibliotekforum 3·12 | 13 Glimt fra Stavanger - Bibliotekene er ikke i krise! Inger-Anne Follaug Mentzoni (fra venstre) og Evelyn E. Bjerke er godt fornøyd over besøket på standen. Foto: Ingrid S. Stephensen - Bibliotekene er ikke i krise. De er de mest velfungerende vi har – en suksess. I alle spørreundersøkelser svarer folk at de er mest fornøyd med bibliotekene. Slutt å tro at bibliotekene er i krise, fordi det er de ikke. De er selve blodåren i samfunnet. Og de er en av de få offentlige institusjonene i landet vårt som går så det suser, slo Aslak Sira Myhre fast da han åpnet bibliotekmøtet i Stavanger Tekst: Ingrid S. Stephensen. Tove Pemmer Sætre (midten) er hedret med NBFs pris for sitt engasjement for biblioteksaken. Til venstre: Ingeborg Rygh Hjorthen. Til høyre: Anette Kure. Foto: Kristin Hamran Storrusten. S alen jublet over å høre disse ordene. Stemningen steg ytterligere da Myhre sa at vi må slutte å diskutere bokas død og fremtidens bibliotek. - Bibliotekene fungerer godt og trenger ingen revolusjon. De fungerer utmerket fordi kunnskap er viktig, og bøker er hovedkilden til kunnskap. Bibliotekene er gratis og tilgjengelige for alle. Bibliotekene finnes der folk er. Det er en levende institusjon – en møteplass for alle uavhengig av alder eller rase. Biblioteket er ikke Amazon eller en automat, men en institusjon med fagfolk med stor kompetanse. Vi svømmer over av informasjon. Derfor er det stadig mer viktig å kunne systematisere og forvalte kunnskap. Å kunne skille ut hva som er kvalitet eller ikke. Bibliotekarenes rolle betyr mer enn noensinne, understreker Myhre, som mener at den viktigste utfordringen blir å lokke folk til å bruke biblioteket. - Brukerne må være i sentrum. Hva er bibliotek uten brukere? Bibliotekene må slåss om oppmerksomhet i konkurranse med andre ting som rører seg i tiden. Folk må oppsøkes der de ferdes, biblioteket må ut til folk. Vi trenger filialene tilbake, flere bokbusser og bokbåter. Men skal biblioteket være en sosial møteplass, stilles det krav til lokalene. Bibliotekene er landets kulturhus. Men de trenger lokaler som folk har lyst til å bli i etter et arrangement – et sted hvor man kan kose seg, fastholder Aslak Sira Myhre, som med sitt engasjement for bibliotekene Fra åpningsseremonien. Foto: Jens Chr. Strandos Show i utstillingshallen. nsen Foto: Ingrid S. Stephe begeistret bibliotekfolkene. Interesserte deltakere på standen til Biblioteksentralen. Foto: Jens Chr. Strandos Foto: Kristin Hamran Storrusten. 14 | bibliotekforum 3·12 Det er viktig å begynne tidlig å lese for barna bibliotekforum 3·12 | 15 Mangfoldig kompetanse i NBFs hovedstyre Landsmøtet i Stavanger valgte et ikke typisk alderstegent, men erfarent Hoveds tyre. Ingeborg Rygh Hjorthen, den nye lederen, har to perioder bak seg i HS. Anette Kure, Vidar Lund og Marit Andersen Somby var ikke på valg. Av de fem nye kommer tre fra varaplasser i HS. De fem fortjener en presentasjon. Tekst: Anders Ericson. Foto: Jens Chr. Strandos Sissel Merethe Berge hovedbibliotekar, Universitetsbiblioteket i Trondheim Rita Jørgensdatter biblioteksjef Lurøy Bibliotekarutdanning i Bibliotekarutdanning fra Oslo i 1983. Oslo, med påbygging i pedagogikk Tre år ved Norsk Hydro i Oslo og seks ved HiNe. Biblioteksjef i Lurøy siden ved UB Oslo. Fra 1994 ved NTNU Uni1998. I dag kombinert bibliotek- og versitetsbiblioteket. I dag i bibliotekdikultursjef. rektørens stab med ansvar for kommuVara til NBFs HS siste periode. I nikasjon og markedsføring. styret i NBF region Nord-Norge siden Vara til NBFs Hovedstyre siste peri2005, leder siden 2009. Deltar i sin ode. Leder av NBFs litteraturpolitiske fjerde forberedelse av Nord-Norsk utvalg og medlem av e-bokutvalget som Bibliotekkonferanse. utarbeidet prinsipper for e-bøker til Har vært tillitsvalgt og leder i Landsmøtet. Som tidligere leder av NBF Delta. To perioder i kommunestyre, Sør-Trøndelag opptatt av samarbeid formannskap, administrasjonsutvalg med politikere for å skape bevissthet m.m. rundt biblioteket. Prosjektjobbing: Utvikling av felOpptatt av biblioteket som verktøy les bibliotekplan for Skjærgårdsbii læringsprosessen. Masteroppgave blioteket, lokalhistorisk nettsted og Fra venstre Anette Elin Koch, Jannicke Røgler, Vidar Lund, Anette Kure, Ingeborg Rygh Hjorten, Mette Westgaard, Kim Tallerås, Rita Jørgensdatter, Sissel Merethe Berge i pedagogikk om NTNU-studentenes fotosamling, samt interkommunalt bibliotekbruk. Har vært med på å endre samarbeid. bokbaserte bibliotek til mer fleksible Opptatt av bibliotekenes framtid, og dynamiske arealer som gir rom for ulike måter å Vara til NBFs HS siste periode. Siden 2008 og jobber sammen med styret i NBF Nord-Norge for å arbeide og samhandle på. leder av SIKT, NBFs nettverksgruppe for IKT. opprettholde dagens tilbud, spesielt i små og sårbare Opptatt av gode løsninger for tilgang til e-ressurser Leder av SAMSTAT, Samarbeidsutvalget for bibliokommuner. Opptatt av biblioteket som kulturarena i små og av biblioteket som verktøy i læringsprosessen. tekstatistikk. Har vært nestleder i NFF. Medlem kommuner som ikke har kulturhus. Her må biblioteket av IFLAs seksjon for "education and training". tilby ulike kulturuttrykk. Spesialområder på fylkesbiblioteket: BiblioJannicke Røgler tekutvikling, kompetanseheving, IKT, statistikk Mette Westgaard bibliotekrådgiver, Buskerud fylkesbibliotek og samlingsutvikling. Opptatt av endringsarbeid. biblioteksjef Ringsaker Aktiv kurs- og foredragsholder, bl.a. om ”BuskeMaster i bibliotek- og informasjonsvitenrudgeriljaens” arbeid med kassering og samlingsBibliotekarutdanning i Oslo, med videreutskap i Oslo. Stipendiat ved HiOA på 1. biblio- utvikling, og tidligere i bruk av sosiale medier i danning i bibliotekadministrasjon. Studert pertekarprogrammet. Over 20 års erfaring som bibliotek ("23-ting"). sonalledelse og organisasjonsteori på deltid. bibliotekar og arkivar, samt rådgiver/web-redaktør i Publiserer i bibliotektidsskrift samt på: blogg. Barnebibliotekar i Ringsaker siden 1985, samt vikar ved Statens bibliotektilsyn, deretter ABM-utvikling. Seinere bfk.no/jannicke, Twitter: @jannicker og alle folkebibliotekene på Hedemarken. Siste fire år biblioregional rådgiver for Kulturnett Norge. slideshare.net/janniro teksjef i Ringsaker. 16 | bibliotekforum 3·12 Har vært sekretær i NBFs lokallag. Satt i NBFs arbeidsgruppe for Den kulturelle skolesekken. Opptatt av leselyst for barn og ungdom og av skolebibliotekutvikling. Kjempet bl.a. gjennom egen skolebibliotekveileder i kommunen. Aktiv med Den kulturelle skolesekken og flere store litteraturprosjekt. Også engasjert i oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene, bl.a. fjernlån og medieforsyning. Biblioteket må løfte fram de store alvorlige temaene i formidlingsarbeidet overfor voksne, og slå et slag for dannelsen. Biblioteket er demokratibygger og inkluderingsverktøy; et sted for de store magiske øyeblikkene og for hverdagsgleden. Tord Lien Stortingsrepresentant for FrP Sør-Trøndelag Statsvitenskap mellomfag i Bodø, hovedfag historie ved NTNU. Var som student medlem av bibliotekstyret ved NTNU. På Stortinget siden 2005. Siste tre år som 2. nestleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Tidligere i Energi- og miljøkomiteen. Har sittet i Trondheim bystyre. Har vært leder av Trondheim FrP i to perioder, og av Trondheim FpU. Oppvokst i Vesterålen, og var tidlig ivrig bibliotekbruker. Fant det naturlig å engasjere seg for positive bibliotekopplevelser for flest mulig. Interessert i historie, internasjonale trender og teknologi-/samfunnsdimensjonen. Godt plantet i folkeopplysningstradisjonen. Gutters sviktende lesekunnskaper er i ferd med å bli ett stort samfunnsproblem, hvor folkebibliotekene kan spille en rolle. Myndighetene, nasjonalt og lokalt, og bibliotekarene, må innse at bibliotekene må rustes til å møte den digitale tidsalderen. Se lengre intervju med Tord Lien i Bibliotekforums nettutgave 21.3.2012. bibliotekforum 3·12 | 17 #bib12 – en klar #win! spar plass! BYTT TIL CD/DVD-LOMMER kontakt oss for INTRODUKSJONS TILBUD og prøvepakke Det 73. norske bibliotekmøte hadde nesten 800 deltakere, og over 70 av dem twitret i løpet av de tre dagene. Dermed fikk både de som var til stede og de som ikke var i Stavanger mulighet til å følge flere seminarer samtidig. Tekst: Kristin Hamran Storrusten, organisasjonskonsulent i Norsk Bibliotekforening M ed over 40 seminarer kunne ingen få med seg alt som skjedde på bibliotekmøtet. Men på grunn av gjennomført aktivitet på Twitter fikk også de som ikke var i Stavanger mulighet til å få med seg det som ble diskutert. Tweetene ble merket med #bib12, slik at de lett kunne søkes opp. Aktiviteten i sosiale medier gjorde Bibliotekmøtet tilgjengelig for flere. @janbrus: Første konferanse jeg har fulgt på twitter. Utrolig nyttig med en ekstra dimensjon. #bib12 takk til de aktive. I løpet av de tre dagene kom det så mange hundre tweets at det var vanskelig å få oversikt. Underveis og i etterkant har NBF samlet aktiviteten i Storify.com-historier. Her kan man følge seminarer gjennom kommentarene (se faktaboks). Flere dimensjoner En av de mest aktive twitrerne var Trude Westby, bibliotekar på NITH og kjent på Twitter som @starseekR. Hun setter selv pris på andre som twitrer fra foredrag og konferanser, og ville selv bidra. @starseekR: Hurratale og god vridning/refokusering av debatten fra Aslak Sira M. på #bib12 Hva skal til for å få ham på Skavlan med dette temaet? ;) – Jeg har etter hvert blitt stor fan av twitter på konferanser, møter og seminarer. Det gir plutselig en helt annen dimensjon når man har løpende kommentarer med fire eller fem forskjellige stemmer med ekstra innsikt – om ikke helt andre synspunkter! Jeg synes det var gode twitrere til stede på #bib12, og det ble mange gode oppsummeringer, kommentarer og utdrag fra det som ble sagt. – Opplevde du twitringen som mest sosial eller faglig – eller begge deler? – Begge deler, men mest faglig. Men vi avtalte møter og hadde egen nerdemiddag på onsdag som kom i stand takket være Twitter! Grønnere gress Twitter-aktiviteten kunne også få sitt helt konkrete utslag, som når Helge Risvand fra Sølvberget byttet møterom tre ganger fordi han leste om parallelle seminarer som hørtes mer interessante ut. – Når mange kommer sammen tilfører Twitter et ekstra nivå fordi man kan kommentere internt og eksternt. Twitter blir ikke distraherende – ikke mer enn man blir ved å ta notater. Å lese tweets tar ikke lang tid. Risvand påpeker at Twitter er en glimrende kilde for alternativ- eller spesialiserte nyheter, saker og meninger. Han ble kjent med andre bibliotekinteresserte gjennom #bib12, selv om han også mistet noen følgere. – Jeg ”spammet” jo strømmen min med notater fra Bibliotekmøtet. 150 tweets på tre dager kan bli mye. Men jeg fikk flere følgere enn jeg mistet! @risvand: Var dette så brukervennlig da, BIBSYS? Utlånsmodulen så unødvendig komplisert ut. #bib12 Dekning i alle kanaler Underveis ble mye informasjon lagt ut på nettet, men det var ingen lyd eller video. Risvand etterlyser dette. - Det burde i hvert fall vært filming i den største salen, spesielt for dem som ikke var på møtet, og for ettertiden. Jeg tror også mange av dem som var der ville sett Aslak Sira Myhre igjen på nett-tv! Trude Westby skulle gjerne sett enda flere bilder, men er fornøyd med netvibes-siden både under og etter møtet. E Aktiviteten på #bib12 er i skrivende stund ennå ikke over – men mange ser også frem mot #bib14. •#bib12 fungerte som paraply for aktivitet under Det 73. norske bibliotekmøte. Denne ble brukt på Twitter, og kan derfor søkes opp (bruk for eksempel topsy.com) •På storify.com/NBF_bibliotek ligger twitterstrømmer fra åpningsmøtet, BIBSYS' brukermøte, NBFs landsmøte og avslutningsmøtet. I tillegg er det samlet fra seminarene "Nye blikk på bibliotekarenes roller og praksis", "Ryfylkebiblioteket", "Ny teknologi - nye samhandlingsmønstre", "Markedsføring og merkevarebygging av bibliotek" og fra seminar og festtalen til Liv Guldbrandsen. •All nettaktivitet (bilder, bloggposter, twitter etc.) er samlet på netvibes.com/bibliotekforeningen. Her finnes referat fra åpningsmøtet og seminaret ”Gutta leser!”. •Flickr.com/photos/Bibliotekforeningen har mange bilder. •Se også facebook.com/norskbibliotekforening. Få plass til ca. 4 ganger så mange titler – eller bruk plassen til noe ganske annet! Sund Sounds plassbesparende CD/DVD-lommer av miljøvennlig plast finnes til så vel konvensjonell håndtering som til RFID-avlesing og kan huse 1-6 skiver, omslag, brosjyre, bibliografisk etikett og fargemarkering. Lommerne brukes av de fleste danske musikkbibliotek. Ta gjerne kontakt for et attraktivt introduksjonstilbud og en prøvepakke med ulike typer lommer. Se det store utvalget i nettbutikken vår. Mange av våre produkter kan også bestilles fra BS Eurobib AS eller Bibliotekservice AS. 18 | bibliotekforum 3·12 SUND SOUND APS | ENDRUP BYVEJ 6 | DK 3480 FREDENSBORG, DANMARK | TLF. +45 45 76 18 88 | SHOP ONLINE PÅ WWW.SUNDSOUND.DK o kanmel el Bok okanm anmel elseldelse Bo eldelse d l okanom melsB e k B n o m o m a e B n k n B s a l lkea n olkd enlm kanomkanmellde meldelselse BokaBokanme e B nmeB B o e de l B e s l o m e s e e e s a l oka okanmelddelse Boklse Bokankanmeldemeldelsekanmelde eldelse Bokanmel-l melde Bo e Bokan else Bo Bokanm eldelse Bokanmel se B nmek e a s k n l o a e s anmeld ldelse okanm else B anmelB d l o se delse B okanme eldelB e else B m k k else l B e nmeelld e Bom s m ldelse a an l lse lsoe Bokannm d k k l e e eld ano e o d d B B m n e m a s e a l n k k d e l me ldelse a o o d e k l m ldelse B kanme else Bo else B else Bok me me ldelse Bo kanmeld kanmeld kanmeld l me ldelse Bo lse Bodelse Bo a n -me anmeldeokanmel an Bokldelse B an kan-me o B e n els Bokan k a lse melld n a k ande n o delse k B o e B e m s n l e de ka okanmeldels e Bokananmeelldelse B k o ka meldels kanmelB lse Bokanm eldelse Bo e d l kan else Bo eldelse e o m ldelse B m e n s a l k me ldelse Bo kanmeldeBokanmeeld Bokanomkanmelme ldelse Bo eldelse nmeldels ldelse B meldelse n a k me Bokanmse BokaBokanmee Bokan kanmelBo kane meldel delse ls else Bo eldelse Bo kanldelosk elde e l m n e m n a n m a a k n m o k lse B a lse Bo Bokan eeld Bokanm o k B kano B nmeslea B k e e s o e l s e l d s B e e l l e d o B anmeld okanme nmelde kanmel meldels anmeld eldelse nmeldel Bokldelse B lse Boka else Bo e Bokanelse Bok Bokanmse Boka Bokan me anmeldeokanmeldnmeldelskanmeld meldelseanmeldel meldelsemeldelse Bokldelse B lse Boka else Bo e Bokan lse Bok e Bokan e Bokan Bokanme anmeldeokanmeldnmeldelskanmeldenmeldels nmeldelsmeldelsemeldelse alle n typerBjuriboken o JuridiskBbibliotek Bved Bokldelse B enne okeranyttig oka lsieOsloBiokanettveier otilka Bsom okane Bokanee B s e l e s e l e e s l d e s e s l e l rettskildebaser, og l kilder diske 2400 e rundt omfattet 2000 år ønsker alle for d d e m anmel m kanmeld kanmel anmelde anmelde nmeldels meldels nfrem a k o k o o e Bok e Bok norskeBogok B internasjonale. a B ldelse å lfinne Botildreleokane Bokanee Btitler. s e B l s s e l s e e l e e s s e l e l l d d l e m anmvante utgitt Forfatterne detelde årene e juridiske el har els meldels m kenten eld Deksenere den nkilder, eldeahar m l m a n e m n m k a a n n m k o a a n o B o k k o B ldelsi e an Bokanog B dform. juridiske av Bo rekke B enorm trykt ellerselektronisk kfagok lsbøker Boutvikling e Bværtelen o e s l e B e l s e s l e e e e e s l l d l d e d atidskrifter m anm lse anmele internasjonaliseres, el i elektronisk evar lde aartikler. Halvor lde nKongshavn Jussen nm okanmelnorske d e m e l a n e m k m k n o n m k else k a o B o k k B ldelEØS-avtalen o lse Bero i 16eårBfakultetsbibliotekar B delse B se delsoge menneskeretBwww.idunn.no oka ldelse Bom form.lIdunn, e eld ans l e s e l l e d me antighetene n d e e l e l a m e d e l m k m n e m n fakultetsbijuridiske Det ved m o tidsskriftsbase elektronisk en i viktige særlig er a a n n k B m k a a e Bok o o ldelse ldelse Bokelse an i dag BBoken Bbliotek oikdette k BokldeNorge. e B o s e B l e s s l og l 2004. i lansert ble s som vei viser e l e er anånmeld ne e s mhan ld Bokanmei Bergen, nved etidsskrifter eld nmebestår me ankomplekse delIdunn eldeog a l m m k m n n k e Boka o a a B k HumSamk overbibliotekar 45 av B mangfoldige k a o Bo ldelse Bo lse Bok delse B meldelse meldelse eldelse eo ldelsokanmel-i Oslo. UBm ved biblioteket ebådeafor denfleste er representert l Bhvor eksperter n m e d a a l n n me alandskapet, k k e a m a o o k n k m o B o n amatører. oI k e e okanllse eavB lseBåde s e e medlem B vært e harBogså e Han ogB B ieIdunn i fulltekst. l tilede tillegg e s s d l l Bokldog l e d l e d e s l l s d d e l l l m e okildene, e ka me B eld Bokanmese anmBGyldendal kan ki a nmRettsdata k m BibliotekNorsk hovedstyret o det ern kanlm en a får leserne me setrykte o n k B o o B e B e el e BoPål lse msøkemulig-heter. elsek elseanmeldelseldeforening. lde smeldavede s eranmeld se del agrundig A.lBertnes l d gjennomgang d e l e e m m n k brukerne m an seForBå o Bo anmeldellse a-nsomeLovdata, kanavlsNorsk nhar k k a o Bokselektroniske o o Retstidende k redaktør hjelpe B B o B e e B l k melde e elsi nm ldi e Boleder delskanogm eldemuniversitetsbibliotekene del Gyldendal elRettsdata ldelskeanmeldtatt år vært mange har og e Jurie m e n s a l a kanmeldelse k e n o k o o a d l o se somBsørgeranav B e Bok lbruk B e B Bo ldisk e m s e fakultetsjuridiske Det l e portalverktøy nettviser. s s e l l ok nmelde e Kristian okan detilgang log B B eldeafornm ldelskaernm me daFor e e m e Oslo. i biblioteket elekn til veier boken bibliotekarer s a s o del se Bok anmeldel Bok atroniske Boketldgodt e Be melfagressurser. lshjelpemiddel. n e e s Bibliol k ok Dahle Trygstad er advokat o e del se Slike d l B l B m tekene e e m m n e n a s l brukes til å i ALT advokatfirma, og han l av ok portalverktøy harestore ldesamlinger B Bokaanm eldekan mfrem n e a s l k k har i flere år vært brukt som elekdatabaser, til e finne tidsskrifog fagbøker juridiske o o d B anmel lse B k e kurslærer ved Det juridiske oppslagstidsskrifter, o troniske bibliotekene har tillegg I ter. d B anmel k o fakultet i Oslo. faglig annet og nett på verk B en lrelativt lsestor samling av e d e melektronisk tilgjengelig litstoff som er tilgjengelig via Praktisk rettskildelære – juridisk informasjonssøking D teratur. Mye av den juridiske faglige produksjonen består av artikler som publiseres i tidsskrifter. I tillegg til fagtidsskrifter utgir juridiske institusjoner egne artikkelserier. Tidsskriftenes sentrale posisjon i rettsvitenskapen kan illustreres ved at samlingen fagbibliotek. Bibliotekene sørger i dag for at oversikt over litterære nyanskaffelser og tilvekstlister blir gjort tilgjengelige fra hjemmesidene deres. De juridiske universitetsbibliotekenes hjemmesider gir deg også informasjon og klikkbare Utlånsautomat Selvbetjeningsautomat med touchscreen – til en rimelig pris! • Passer for alle moderne biblioteksystem/Bibsys • Produksjon, salg, service og support i Norge • Klare svar og rask hjelp når du trenger det • Strekkodebasert og klargjort for RFID • Eller RFID basert med RFID brikker • Svært brukervennlig og driftssikker • Ergonomisk avrundet arbeidsplate • Slank, stilrent og elegant design • Ingen løse deler eller ledninger • Enkle og logiske skjermbilder • Trenger minimalt med plass • Lagervare/Kort leveringstid • Skjult kabelføring • Norsk produkt • Plug and play • Støyfri Praktisk rettskildelære – juridisk informasjonssøking Av Pål A. Bertnes, Halvor Kongshavn og Kristian Dahle Trygstad Gyldendal forlag, 2012. Ingrid S. Stephensen – navnet på god service Kniveveien 31, Pb 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 · [email protected] · www.bibliotekservice.no 20 | bibliotekforum 3·12 Tilskot til litteraturformidling i biblioteka, 2012-13 NYNORSK LITTERATUR Flott åpning av Realfagsbiblioteket For å styrkje det språklege mangfaldet og biblioteka som formidlingsarena lyser Fritt Ord ut tilskot på kr 50 000 til aktivitetar i norske bibliotek. Illustrasjon: Marvin Halleraker Norske folkebibliotek eller foreningar og enkeltpersonar som samarbeider med bibliotek kan stå som søkjarar. Søkjarane avgjer sjølve tematikk og type tiltak. Det kan til dømes dreie seg om seminar, forfattarbesøk, debattmøte, foredrag eller skuleprosjekt. Fritt Ord ynskjer med utlysinga å stimulere til formidling av nynorsk skjønn- og faglitteratur og vekkje interesse for lesing og fremje lokalt ordskifte. Utlysinga fell saman med 200-årsjubileet for Ivar Aasen sin fødsel i 2013. Søkjarar vert oppmoda til å utforme ei prosjektskisse som gjer greie for tematikk, tidshorisont og involverte krefter. Budsjett og finansieringsplan må leggjast ved. Tilskot kan innvilgast til enkelttiltak eller til ein serie med arrangement. Tiltaka bør gjennomførast i 2012 og/eller 2013. Søknadslevering på nett, sjå www.fritt-ord.no. Innsendinga bør merkjast med ”Bibliotekutlysning 2012–13”. Innkomne søknader vert handsama tidleg i juli. Søknadsfrist 20. juni 2012. Vedlegg kan sendast per post til: Fritt Ord Uranienborgveien 2 0258 Oslo Kontakt: Oskar Kvasnes, Fritt Ord, tlf. 23 01 46 44 og e-post: [email protected] Realfagbiblioket er et moderne, tidsriktig bibliotek. Tekst og foto: Inge Knoff, frilansjournalist Å pningen begynte i vestibylen med at overbibliotekar Live Rasmussen ønsket alle velkommen. Metereolog Hanne Heiberg ga en kort innledning om Vilhelm Bjerknes, deretter fulgte et vitenshow med fysiker Andreas Wahl, kjent fra programmet Folkeopplysningen på Nrk1. Han demonstrerte for publikum at fysikk kan være god underholdning, med blant annet alkoholdamprakett og påtredning av badehette ved hjelp av vannkraft. Programmet besto for øvrig av et pedagogisk program bestående av 10 opplevelsesposter for den delen av publikum fakultetet var mest opptatt av å nå, nemlig elever fra videregående skole. Senere på ettermiddagen ble det også arrangert et foredrag av den kjente utviklingspsykologen Steven Pinker. ”De gamle bibliotekene var stort sett små, med lite fasiliteter for studentene”, ifølge bibliotekar Bente Rasch. 67 000 dokumenter har nå flyttet inn i hovedrommet i andre etasje, foreløpig organisert gruppevis etter de gamle bibliotekenes respektive klassifikasjonssystemer. Tilvekst vil imidlertid bli klassifisert etter Dewey. Midt i biblioteket finner vi skranken, en sofagruppe, en zoologisk utstilling, tidsskrifter, arbeidsplasser med dataskjerm og grupperom. Rasch opplyser om at utlån foregår via skranken, men at selvbetjening er på vei. I løpet av neste år skal utlånsmaterialet få RFID-brikker og selvbetjening bli innført. Majoriteten av arbeids- og lesesalsplassene er fordelt på de to mesaninene. Her finner man også fleksible arbeidsplasser – ”Som Lego!” ifølge Live Rasmussen – der bord kan slås sammen og tas fra hverandre etter behov. En stor del av referansesamlingen og tidsskriftene finnes også her. Med samlingen av instituttenes bibliotek forsvinner mange av tidsskriftene på papir. Rasmussen opplyser om at Realfagsbiblioteket til gjengjeld skilter med et stort elektronisk bibliotek. Tusenvis av tidsskrifter er tilgjengelige, og med bibliotekarenes veiledning lar det seg gjøre å finne frem i skjermfloraen. Dataskjermer finnes i rikelig monn, og det lånes i tillegg ut ipader til bruk i biblioteket. Det er en kjensgjerning at realfag sliter med resultater og rekruttering. Det er grunn til å håpe på at Realfagsbiblioteket vil være et positivt tilskudd og bidra til å snu trenden. Det vil gjøre feltet mer synlig i samfunnet, være et attraktivt sted å oppsøke for studenter og andre interesserte, og det bør bli et kompetansesenter der forskerne har mye å hente. bibliotekforum 3·12 | 23 Studentenes bruk av biblioteket studentene opplever nytteverdien av bibliotekundervisningen, og hva de faktisk kan etter at de har fått undervisning hos oss. Kan de som har fått bibliotekundervisning mer enn de som har droppet undervisningen og tatt seg en tur i kantinen i stedet? Førsteårsstudenter Tekst: Else Norheim, hovedbibliotekar Høgskolen i Østfold. Fotto: Anders Ericson V ed Høgskolen i Østfold gjennomfører de en undersøkelse av hva studentene faktisk kan om emner som litteratursøking, kildekritikk og referanseteknikk, og i hvilken grad bibliotekundervisningen gjør dem bedre i stand til å finne bakgrunnsstoff til oppgaver. Kort sagt, hvor står studentene når det gjelder informasjonskompetanse – med eller uten bibliotekundervisning? Bibliotektjenesten ved Høgskolen i Østfold består av to avdelinger, lokalisert ved studiestedene i Halden og Fredrikstad. Høgskolen har ca. 4000 studenter innen lærerutdanning, informatikk, språk, økonomi, samfunnsfag, helse- og sosialfagutdanninger og ingeniørfag. Biblioteket har i en årrekke tilbudt bibliotekundervisning til alle studentene, på alle nivåer og i alle fag. Dette er nedfelt i studieplanene og nå også i kvalifikasjonsrammeverket. Fortrinn for tjenestebrukeren Som bibliotekarer vet vi at studenten har et fortrinn i studiet når hun kan utnytte bibliotekets tjenester og service. Vi vet at arbeidet kan gjøres mer systematisk og med bedre resultat, hvis studenten har lært seg søketeknikker og kjennskap til forskjellige databaser. Det er enklere å svare på en oppgave når du kan bruke BIBSYS og finne frem til bakgrunnsstoff på hyllene i biblioteket, enn om du skal starte å finne bakgrunnsinformasjon uten kunnskap om hvor du finner kvalitetssikret informasjon. Det beste er om studentene har lært å utnytte det digitale tilbudet som 24 | bibliotekforum 3·12 biblioteket tilbyr. Biblioteket skal være en støtte for studentene i studiet og bidra til økt studiekvalitet. Bibliotekundervisningen er etablert nettopp for at studentene skal kunne mer om hvordan de skal gå frem for å finne bakgrunnslitteratur mer effektivt. Vi har nå nesten 200 timer med bibliotekundervisning årlig for våre studenter. Det meste er undervisning for store grupper i form av forelesninger. I noen tilfeller er dette kombinert med hands-on undervisning for mindre grupper i datarom. Kamp for forståelse Det har vært en kamp å få forståelse hos undervisningspersonalet for at dette er viktig kunnskap for studentene, og det er stor tilfredshet med at vi nå har fått bibliotekundervisningen integrert i fagplaner. Så da burde vi vel være fornøyd? Vårt neste spørsmål er imidlertid om studentene har nytte av undervisningen vår. Har de egentlig lært det vi ønsker at de skal kunne? Hvordan opplever de selv nytteverdien av vår bibliotekundervisning? Gjør vi egentlig de riktige tingene? Dette er spørsmål vi må stille oss selv hele tiden. En gruppe på fire bibliotekarer ved Høgskolen i Østfold forsøker nå å få et inntrykk av hvilken betydning bibliotekundervisningen har for studentene. Vi undersøker hva studentene kan om informasjonssøking, referanseteknikk og kildekritikk. Vi ønsker å finne ut nettopp hvordan Forventninger om fulltekst Ikke minst fikk vi et inntrykk av hvilken forventning mange har til å finne det meste i fulltekst på nettet. Vi fikk også registrert om de klarte å finne fram i utlånsavdelingen til en bestemt bok de hadde søkt frem i BIBSYS, hva de spurte bibliotekarene om etc. Vi er nå i gang med å kategorisere det materialet vi har fått, og er spent på hvilke resultater vi kommer frem til. Dette har uansett vært en nyttig øvelse, fordi vi får en umiddelbar forståelse av at studentene har et annet ståsted enn oss. De tenker definitivt annerledes enn vi ofte tror når de skal skaffe seg informasjon. Vi må kanskje i større grad sette oss inn i hvordan studentene tenker når de får en oppgave, for å kunne starte vår undervisning med deres ståsted som utgangspunkt, og så veilede videre. Det materialet vi nå står overfor vil med all sannsynlighet bidra til at vi forbedrer bibliotekundervisningen, men det er for tidlig å si mer om det på nåværende tidspunkt. Vi tror på ÅPENHET! Åpenhet i alle ledd. Åpenhet med brukerne våre. Åpenhet i organisasjonen. Sammen med våre brukere og samarbeidspartnere bruker vi åpenhet for å forme fremtiden. Velkommen i vårt fellesskap! MIKROMARC – Bibliotekenes beste venn Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605 Oslo Tlf: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • [email protected] • www.bibits.no Hvor står studentene i forhold til informasjonskompetanse – med eller uten bibliotekundervisning? Det gjøres nå en prosjektevaluering av bibliotekundervisningen ved Høgskolen i Østfold Vi har plukket ut 19 studenter, 9 på sykepleierstudiet og 10 på lærerutdanning. Alle er førsteårsstudenter på sine respektive studier. Vi visste om begge studentgruppene at de hadde fått en oppgave (arbeidskrav) som skulle leveres om noen uker, og at de var i en situasjon hvor de måtte søke etter litteratur. Etter bibliotekundervisningen ble studentene kontaktet og spurt om de ville være med på et prosjekt. Innen hvert studium ble det plukket ut en tilfeldig sammensatt gruppe på fem som hadde møtt til bibliotekundervisning, og en gruppe på fem som IKKE hadde møtt til bibliotekundervisning. Undervisningen er ikke obligatorisk, og det er naturlig nok noen som prioriterer annerledes, selv om oppmøtet som regel er ganske bra. Det var ikke vanskelig å få studentene til å si ja til å bli med på prosjektet, kanskje fordi vi fristet med en boksjekk i studentbokhandelen. Den første gruppen ble kontaktet i september, den andre i januar. Studentene ble først intervjuet, deretter foretok vi en observasjon mens de søkte etter litteratur i bibliotekets utlånsavdeling. Det var utarbeidet et intervjuskjema, som berørte spørsmål om hvor de søkte etter litteratur, hva de visste om forskjellige kilder og hvordan de brukte informasjon de hadde funnet i oppgavene sine (sitering og litteraturlister). Intervjuene ble tatt opp digitalt og deretter transkribert og anonymisert. Under observasjonen registrerte vi hvordan de startet søkene sine på nettet og hvilke nettsteder de gikk innpå. Med åpenhet skal vi forme fremtiden Kinderegg til studentene Hva tenker studenter om biblioteket som læringsarena? I forbindelse med sin masteroppgave unde rsøkte forfatteren studenters bruk av høgskolebiblioteket. Studentene opplevde mange goder ved å bruke biblioteket som studiested. Tekst: Ellen Hermanrud, spesialbibliotekar, Høgskolen i Telemark. Foto; Anders Ericson Tre viktige aspekter S cott Bennett (2003)fremhever tre særtrekk som sammen gir biblioteket mulighet for å skape en unik læringsarena. Det handler om bibliotekets fysiske rom, samlingen i fysiske og digitale formater og personalet med sin kompetanse og mulighet til å hjelpe og veilede. I forbindelse med min masteroppgave undersøkte jeg studenters bruk av høgskolebiblioteket og hva de tenker om biblioteket som læringsarena. Jeg gjennomførte fokusgruppeintervjuer med studenter fra 20 til 55 år fra ulike studieretninger og studieår ved en høgskole. Alle studentene brukte biblioteket, men i svært ulik grad. Intervjuene viser at bruksmønsteret til studentene samsvarer med funn gjort tidligere. Biblioteket ses primært som arbeidssted for studentene både individuelt og i grupper. De bruker samlingen aktivt og benytter tilbud om hjelp og opplæring. Det finnes ulikheter mellom de ulike studieretningenes bruk av biblioteket (Berge, 2010; Pors, 2010). Studentenes utsagn om biblioteket som læringsarena tydeliggjør særlig tre aspekter de synes er viktige: bibliotekets fysiske og digitale ressurser, tilgjengelig hjelp og opplæring og personalets kompetanse. Studentene var også tydelige på hvorfor de satt i biblioteket og jobbet. Når du sitter og jobber på biblioteket og andre sitter og jobber intenst rundt deg og bøker og pc-er og folk som jobber der så blir du liksom litt mer fokusert da, av en eller annen grunn. Frida. For studentene var det lettere å holde fokus i biblioteket enn i grupperom og kantine. Ikke bare fordi man gikk dit med det å arbeide som formål, men også fordi det å sitte sammen med de andre som jobbet, og bibliotekets atmosfære bidro til å skjerpe fokuset. Biblioteket i undersøkelsen er ikke et stille bibliotek, men det finnes en stille lesesal et annet sted i bygget. Likevel foretrakk flere studenter å sitte i biblioteket også når de skulle lese eller jobbe alene, fordi de kunne se andre studenter og ha mulighet til kommunikasjon. Det sier noe om læringens sosiale dimensjon. Det å sitte i fellesskapet bidrar også til sosialisering: man blir sett som medlem av gruppen, samtidig som man bygger sin egen identitet som student ved å se de andre. Studentene ga uttrykk for at lokalet i seg selv også var en faktor; det er høyt under taket, mye naturlig lys og det føles godt å oppholde seg der. Funksjonelle arbeidsplasser Ett av kriteriene for utforming av en god læringsarena er at det skal finnes arbeidsplasser som muliggjør ulike arbeidsmåter og sosial og lydmessig skjerming. Biblioteket i undersøkelsen møter ikke dette kriteriet. Noen av studentene oppga at de av den grunn hadde trukket seg ut av biblioteket. De følte at enten ble de forstyrret, eller så var de redde for å forstyrre de andre når de satt i gruppe. Det var de eldste studentene i fokusgruppene som ga uttrykk for dette (40-55 år). De ville gjerne sitte i biblioteket for å ha nærheten til samlingen og personalet, men ønsket seg grupperom for å kunne diskutere mer fritt. De yngre studentene hadde ingen problemer med lydnivået i biblioteket så lenge det ikke utartet til høylytt tullprat og avspilling av YouTube-snutter. Tilgangen på litteratur, både pensum og tilleggslitteratur, og all kunnskapen som dere sitter med i forhold til den litteraturen, tenker jeg er det viktigste. Frida. Tilgang til ressurser, uansett format, er det viktigste trekket ved biblioteket som læringsarena sett fra disse studentenes synspunkt. Pensumsamlingen var selvfølgelig populær, men også den øvrige litteraturen, det være seg lærebøker, fagtekster, tidligere studentoppgaver eller skjønnlitteratur. For flere av studentene var det et poeng å vise at de hadde brukt annet enn pensum og ”løftet blikket litt” i oppgavene. Til sammen gir bibliotekets samling av ulike typer tek- ster studentene gode muligheter for faglig og personlig utvikling. Og så det er ikke bare sånn at dere bare kommer og gjør det, men ”og så gjør du det sånn og sånn og sånn” for da klarer du det sjøl neste gang. Tonje. Hjelp og opplæring i bruk av ressursene mente studentene var viktig. Det gjelder hele spekteret "Tilgang til ressurser, uansett format, er det viktigste trekket ved biblioteket som læringsarena. " fra utlån av en bok til veiledning i litteratursøk for bachelor- eller masteroppgaven. Vite at man får hjelp gir trygghet Det ga studentene trygghet å vite at det var enkelt å få hjelp til de ulike oppgavene. Samtidig var de positive til å få opplæring i søk og gjenfinning når de kontaktet bibliotekarene i skranken. Biblioteket i undersøkelsen har søketerminaler og utlånsautomat i nærheten av skranken. Dette gjør at studentene i stor grad kan være uavhengige av hjelp dersom de ønsker det samtidig som hjelpen er lett tilgjengelig. Og så er det jo veldig viktig å komme på biblioteket og få den hjelpen og den tryggheten og vite at du er på rett vei. Nå vet jeg at jeg kan sitte hjemme og søke – det gjør jeg nå, helt klart, jeg driver og søker og går inn på Helsebiblioteket og databaser nettopp Forts. neste side 26 | bibliotekforum 3·12 bibliotekforum 3·12 | 27 Alle biblioteker ønsker seg en effektiv og pålitelig løsning for merking av bøker samt inn- og utlevering. Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. Be om referanser, vi har mange! Ring 67 16 64 00 eller kontakt oss på [email protected] Uansett hva slags bibliotek du driver så kan vi levere effektivitet ved inn-/utlevering og merking av bøker Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. Be om referanser, vi har mange! Ring 67 16 64 00 eller kontakt oss på [email protected] 28 | bibliotekforum 3·12 Personalet viktig Personalet ble ansett som en viktig ressurs. Deres kompetanse på det bibliotekspesifikke og innsikt i fagområdene ble verdsatt. Muligheten til å få veiledning til større oppgaver understreker nødvendigheten av kompetent personale og ble sett som et viktig bidrag inn mot studentenes løsning av oppgavene. Hvis du har et litt vidt emne, og ønsker å få hjelp til å finne ut hva jeg skal fokusere på? Hvis du er mer fokusert og vet akkurat et søkeord du er interessert i, så klarer du selvfølgelig å søke på det. Men det å hente ut det essensielle, det har jeg hvert fall fått god hjelp til. Frida. Bibliotekaren som ressurs ligger også i det sosiale bidraget. Noen av de eldre studentene ga uttrykk for at møtet med bibliotekaren var noe de ønsket selv om de kunne utføre ærendet på egen hånd. Og så er det den sosiale biten […], at selv om du vet at du kan gå bort og søke selv, så er det liksom litt ålreit å kunne gå og spørre likevel da. Ada. Det har kanskje igjen med alder å gjøre, men flere forskere påpeker viktigheten av fellesskap og sosiale møter i en stadig mer digitalisert verden. Biblioteket kan være en viktig arena i så måte, og det å legge til rette for møter mellom bibliotekar og bruker er et ideologisk valg for bibliotekene (CottaSchönberg, 2009). Du trenger ikke gå noe sted – i det hele tatt – for noen ting – annet enn for å hente kaffe. Tonje. Studentene i disse intervjuene var stort sett svært fornøyde med biblioteket, selv om det manglet differensierte arbeidsplasser. Bruken av biblioteket viser at det fungerer som en læringsarena for mange, selv om den fysiske utformingen ikke møter kravene. Dersom det legges til rette vil flere benytte biblioteket som arbeidssted. Ressurstilfanget var viktig, men like viktig var hjelpen til å benytte ressursene og tryggheten i at det fantes kompetent personale tilgjengelig. Bibliotekets styrke er at det er en uformell og frivillig arena for læring der studentene i stor grad styrer bruken selv. Studentene får en merverdi i forhold til å sitte hjemme, nemlig det sosiale fellesskapet og ressursene biblioteket tilbyr. Ressursene er et bidrag inn mot studentenes læring slik de oppfatter det. Den unike blandingen av fysiske, digitale og menneskelige ressurser er det som gjør biblioteket så velegnet som læringsarena. Terje, en førsteårsstudent som ikke hadde brukt bibliotek før han begynte ved høgskolen oppsummerte det slik: Det er jo det med å sitte der og jobbe, og føle at man får en ro over seg. Og vite at det er kompetent personell som er der samtidig som det er veldig mye bøker som man kan kikke i og. Jeg har både sittet og lest til eksamen, gjort prosjektoppgave, bare lest egentlig og gjort masse forskjellig på biblioteket. For mulighetene er der til å gjøre forskjellige ting. Referanser Bennett, S. (2003). Libraries designed for learning. Washington D.C.: Council on Library and Information Resources Berge, S. M. (2010). Studenter i Biblioteket Dragvoll: En kvantitativ studie av studentenes bruk av bibliotekets tjenester (Masteroppgave) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim. Cotta-Schönberg, M. (2009). En refleksion over universitetsbibliotekets fremtidsperspektiv anno 2009. Dansk Biblioteksforskning, 5(2/3), 5-19. Hentet fra http://www2.db.dk/dbf/2009/nr2-3/ cotta-Schoenberg.pdf Hermanrud, E. (2011). Høgskolebiblioteket som læringsarena (Masteroppgave).Høgskolen i Oslo, Oslo. Kuhlthau, C. C. (2004). Seeking meaning: A process approach to library and information services. Westport, Conn.: Libraries Unltd. Pors, N. O. (2010). Evidens om bibliotekernes brugere. Dansk Biblioteksforskning, 6(2/3), 65-81. Foto: Jan Lillehamre La strekkodene hjelpe dere! fordi at jeg har lært det da, på biblioteket. Så nå føler jeg at jeg er mye mer selvgående enn det jeg var før jul. Så det føler jeg er veldig bra. Ada. Flere studenter uttalte at de følte seg tryggere og mer selvstendige både når det gjaldt søking og vurdering av litteratur etter å ha hatt undervisning i dette av bibliotekarene. Det er sykepleiestudentene som har mest undervisning fra biblioteket, og det var disse som uttrykte tilfredshet med denne. Det har sammenheng med kravet om bruk av vitenskapelige artikler til disse studentenes oppgaver. Dette understreker Kuhlthaus teorier om studentene som motiverte og styrt av oppgaver (Kuhlthau, 2004). Det er jo på en måte det at du kan komme dit og møte noen som har kompetanse, og så får du den hjelpa du trenger. For du kan jo alltids sitte hjemme og søke også, men det beste med biblioteket på skolen er jo på en måte å møte bibliotekarene. Frøydis. Fagforbundet for alle som jobber i bibliotek Fagforbundet: • ivaretar bibliotekansattes faglige rettigheter • krever rett til heltid • har stipendordning for medlemmer • vil grunnlovsfeste det offentliges ansvar for kultur Biblioteket skal: • være et åpent og tilgjengelig møtested • være en arena for kunnskap og kultur • være en ressurs for skole og lokalsamfunn • tilby digitale kunnsapsressurser Velkommen som medlem! Send SMS Fagforbundet medlem til 1980. Du får gunstig forsikring. La dyktige tillitsvalgte ivareta rettighetene dine! 100 års nettmarkering ved NTNU-biblioteket Tekst: Eva Sauvage, NTNU D et er i år 100 år siden den første bibliotekaren ble ansatt ved Norges Tekniske Høiskole, og derfor er det i år jubileumsfeiring ved NTNU Universitetsbiblioteket. Hele biblioteket er med på markeringen, selv om det egentlig er Teknisk Hovedbibliotek som jubilerer med hundre år. Bibliotekledelsen ved NTNU Universitetsbiblioteket har i den anledning satt ned to jubileumsgrupper, en for lokale arrangement og en for digital markering av 100-årsjubileet. Jubileumsgruppa for digital markering ble satt i drift høsten 2011. Linda Østby, Magne Thorsetnes, Jo Forthun, Kjersti Lie, Ole Husby og undertegnede er medlemmer. Fra ledelsen fikk vi et mandat der ”å få fram det ”ukjente og usynlige” biblioteket, ” skulle være sentralt. I tillegg skulle vi også formidle bibliotekhistoriske begivenheter og informere om jubileumsarrangement. Vår markering skulle være et alternativ til en trykt jubileumsbok. Allerede på første møte ble det klart at det var en nettside vi skulle lage, men hvordan skulle vi formidle det ukjente biblioteket? Og hvordan skrive om bibliotekhistorie på en spennende måte? Spør du den vanlige studenten eller forskeren om hva han tror de som jobber i biblioteket arbeider med, vil du få forskjellige svar. Og kan det være oppgaver som selv ikke bibliotekarene har kunnskap om? Selv på egen 30 | bibliotekforum 3·12 arbeidsplass viser det seg ofte at vi ikke vet hva kollegaen på nabokontoret holder på med. Ekstra utfordrende er det på et stort bibliotek. Universitetsbiblioteket består av mange bibliotek, hele sju stykker. Ett av målene med nettsiden er å øke kunnskapen vår ved at vi i hvert fall kan lese om hverandre. Så hadde vi utfordringen med hvem som skulle skrive. Vi har hatt litt av en dugnad i biblioteket, med svært mange forfattere og personer som har skrevet og levert innhold til jubileumssiden. Hvem jobber her? Under overskriften ”Oss” kan vi lese intervjuer med ansatte, som ligger under tittelen ”hvem er vi?”. Her treffer du blant annet mennesker som jobber med å administrere videokonferanserom, organiserer reiser, som innreder lesesaler, og som jobber med prosjekter med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. I et så stort bibliotek er det mange forskjellige mennesker. Her finner du den tidligere ishockeyspilleren som jobber med digitalisering av privatarkiv, og arkitekten som ble universitetsbibliotekar. Du treffer nyansatte med ferske mastergrader, og pensjonister med flere års fartstid ved Universitetsbiblioteket. ideell temperatur på 19°C og en relativ luftfuktighet på 45-50%? Mye tid brukes på å planlegge gode oppbevaringsforhold for bøker, slik at de bevares lengst mulig. Tidslinje På jubileumsnettsiden har vi lagt inn en tidslinje i form av en bokhylle der du kan klikke på bøker og lese om historiske bibliotekshendelser. Her er alt fra åpning av bibliotek til evakuering av bøker under andre verdenskrig. Artiklene du finner i tidslinjen har vært skrevet av egne krefter i biblioteket, og bildene kommer også fra egen samling. På jubileumssiden skal vi også vise fram det moderne biblioteket. Derfor fokuserer vi på utvikling og prosjekter Universitetsbiblioteket er i gang med. Av prosjekter som er aktuelle i 2012 er blant annet et prosjekt for digitalisering av manuskripter og arkiv, samt publisering av disse som Linked Data. Biblioteket samarbeider nasjonalt med Bergen Offentlige bibliotek og Universitetsbiblioteket i Bergen om Linked Data. Et annet nyskapende prosjekt er det internasjonale og tverrfaglige MUBILprosjektet , som ønsker å skape en virtu- ell læringsarena i 3D. Gjennom nettsida NTNU UB 100 år vil dette prosjektet bli markedsført for publikum. Prosjektet har for tiden knyttet til seg en kunstner som ”oversetter” gamle tverrsnitt fra 16- og 1700-tallsbøker til illustrasjoner i farger. Et 3D-laboratorium i Pisa skal siden lage illustrasjonene til en ”levende” tredimensjonal digital verden som publikum kan utforske. Om du synes dette hørtes spennende ut kan du gå inn selv på hjemmesiden for jubileet for NTNU Universitetsbiblioteket: http://www.ntnu.no/ub/i100. Nytt fra BS Eurobib Hva i all verden gjør vi? En annen kategori du finner er noe vi har kalt ”hva gjør vi?”. Her har vi bedt ansatte i biblioteket om å beskrive sine arbeidsoppgaver: Alt fra undervisning, statistikkarbeid, digitalisering, prosjektarbeid, drifting av tekniske systemer og utlånsarbeid til personaladministrasjon og markedsføring. Visste du for eksempel at NTNU Universitetsbiblioteket har en egen konservator, som er spesialist på behandling av papir og bøker? At klimaet for oppbevaring av bøker har en Noen av våre prosjekter 2012: Mandal Bibliotek innredet i januar måned (bilder) Høgskulen i Sogn og Fjordane – Fosshaugane, bibliotek i nytt sentralbygg Nesodden bibliotek – Tangenten Molde bibliotek – Molde Teater- og Jazzhus Vi skaper rom for opplevelse www.bseurobib.com E-bøker i folkebibliotek I år handlet Korgdagene om e-bøker i bibliotekene. Også e-bøker skal formidles til et publikum, og spørsmålet er om og hvordan vi klarer å formidle informasjon også i det digitale. Bibliotekfaglig direktør i Biblioteksentralen, Kjartan Vevle og prosjektleder ved den danske eReolen.dk, Susanne Iversen, presenterte sine erfaringer og synspunkter på dette. – Vi vet hvor vanskelig det er å få brukerne til å finne bibliotekenes tjenester på nett. Og dersom vi må lære brukeren til å lete på flere plasser, så er det minst dobbelt arbeid, sa han. Vevle understrekte likevel at det ikke bare er i katalogen vi bruker metadata, men også i andre former for formidling. Dette gjør at vi i likhet med andre bransjer må sørge for fortsatt å ha kontroll på metadataene, for dette er viktig for «forretningsutviklingen». – Det at vi har metadata som er tilpasset bibliotek og at vi har kontroll med dem, er av usedvanlig stor viktighet, fremhevet han. Metadata bør produseres av færrest mulig aktører, men slik at mange beriker postene. Han mente også at det er avgjørende at samarbeidet mellom bibliotekene fortsetter, også når det gjelder fjernlån. – Om fremtiden vet vi at det blir store forandringer. Det er det eneste vi vet. Det blir store forandringer. Og da er det viktigste spørsmålet: Hvordan skal vi takle dem. Vevle mente at det her er viktig å forbli i rollen som bibliotek. – Da må vi ikke bare tenke mitt bibliotek, ikke bare folkebibliotek, og ikke bare Norge, avsluttet han. Folkebibliotekenes e-bokprosjekt i Danmark Tekst: Aud Gjersdal, bibliotekar UB Bergen. Foto: Anders Ericson Bibliotekets rolle i det digitale Fremveksten av det digitale gir en flytting av formidling fra direkte møte med brukeren og over til nettet. Dette skiftet innebærer at flaten vi møter brukeren på blir mindre og mindre, og viktigere og viktigere. Kjartan Vevle understreket at vi fortsatt må ha fokus på formidling, og at det ikke bare handler om e-bøker, men heller e-medier. Han påpekte at det ikke bare handler om form, men også innhold, og dette bør vi snakke mer om. Både bibliotekene og bokhandelen er i et «bestselgertyranni», og utlånstoppen er akkurat som salgstoppen. Forskjellen mellom bok og bibliotek viskes dermed ut, og dette svekker bibliotekenes legitimitet. – Er det et poeng at folk ikke skal kjøpe bøker? spurte Vevle retorisk. Han hevdet at vi heller må skape avstand til bokhandelen, og plassere oss i bokmarkedet som bibliotek, fremfor å etterlikne bokhandelen. Bibliotekene er avhengig av at bokmarkedet fungerer, og må i formidlingen tenke over hvilken rolle biblioteket skal ha i det digitale, og hvilke endringer vi av den grunn må gjøre. – Her har vi nå en anledning til å plassere oss som en 32 | bibliotekforum 3·12 mye viktigere aktør i kultur- og kunnskapsformidlingen i det norske samfunnet, understrekte han. Han påpekte at det norske litteraturmarkedet er helt avhengig av innkjøpsordningene, og at folkebibliotekenes arbeid er avgjørende for at ordningen skal fungere. Også den nye innkjøpsordningen for e-bøker gir bibliotekene en gylden mulighet til å vise at de formidler noe annet enn bestselgerne. – Hvis vi skal forsvare offentlig bruk av midler, må vi vise bredde og gi stemme til andre enn dem som bokmarkedet fremhever. sier han. Bibliotekene kan også ha en rolle i å hjelpe e-mediemarkedet frem, og alt dette gir oss store utfordringer i hvordan vi viser oss frem på nettet, sa han. Metadata fortsatt viktig – Behovet for metadata er stort for alle medier, og danner grunnlaget for de tjenestene vi har. De blir nå enda viktigere ved at brukerne i større grad møter tjenestene på nettet, sa Vevle. Vi må f.eks sørge for at katalogen som bibliotekene presenterer for brukerne sine, ikke blir delt i en katalog for de fysiske mediene og en for de digitale mediene, men at de presenteres samlet. Prosjektleder for eReolen.dk, Susanne Iversen, gav en presentasjon av det nye systemet for utlån av e-bøker til brukere i Danmark. Oppgaven var å lage et nasjonalt tilbud av e-bøker, og Kulturstyrelsen har støttet prosjektet med 1 million kroner til innhold, for å fremme bruken av tilbudet. Alle folkebibliotek i Danmark har inngått avtale med prosjektet, og e-bøkene blir dermed tilgjengelige for alle som har lånekort. Forretningsmodeller – En viktig oppgave var å finne forretningsmodeller som alle kunne stå inne for, både i bibliotekene og på forlagssiden, sa Iversen. De har sett på tre modeller: • Fastpris, hvor de betaler en fast pris for ubegrenset bruk i et år. • Eksemplarmodellen, hvor man låner e-bøker akkurat som fysiske bøker, med bare én samtidig bruker pr eksemplar. •Stykkpris, hvor man betaler etter antall nedlastninger. Prisen varierer også med om titlene er nye eller gamle, og hvor mye som blir kjøpt inn. Totalt antall nedlastninger for alle bibliotek, gir også grunnlag for rabatt. Det er denne siste modellen som ble valgt. Formidling av e-bøker Bibliotekene velger ut hvilke e-bøker som skal formidles gjennom eReolen.dk. Systemet inneholder i dag ca 2100 e-bøker med fag- og skjønnlitteratur for barn og voksne, deriblant aktuelle danske e-bøker. Siden oppstarten av tjenesten i november 2011, er det foretatt 80 000 nedlastninger, og interessen er stigende. Likevel har e-bøkene fortsatt liten utbredelse i Danmark, og Iversen tenkte seg at bibliotekene kanskje kan bidra med å markedsføre e-bøkene. – Vår ambisjon kunne være å pushe markedet, og få det til å skje noe. Men forlagene vil på sin side ha bekymring for at utlånet av e-bøker kan redusere deres salg av e-bøker, sa hun. Utlån genererer likevel også inntekter, ved at forlagene i utgangspunktet får kr 18,50 for hver ny bok som blir utlånt, og kr 15 for eldre bøker. eReolen.dk. vil sannsynligvis også ifølge Iversen få en «kjøp»-knapp, slik at brukerne kan kjøpe e-bøkene, selv om dette har vært kontroversielt. Prosjektet vektlegger formidling på nett og har tatt den viktige flaten mot brukerne i bruk. Midlertidige metadata leveres først fra forlagene og gjør e-bøkene raskt tilgjengelige, mens Dansk BiblioteksCenter katalogiserer dem til fullverdige poster innen fire uker. Derfra formidles metadataene til bl.a bibliotekenes websider og når frem til brukeren samtidig med bøker i andre medier. Tekster som presenterer innholdet er også viktig, og litteraturanmeldelser fra Litteratursiden.dk lastes automatisk opp til eReolen.dk Videoklipp gir en annen måte å la forfatteren komme til orde på. Nå har de satt fokus på redaksjonen ved å utvikle samarbeidet med forlagene om formidling, f.eks ved bruk av forlagenes forfatterportretter eller intervjuer. – Vi har også ideer om å lage streaming av forfatterarrangementer, hvor en kan kombinere det med Facebook, slik at forfatteren kan gå inn og kommentere og diskutere med lånerne etter et slikt arrangement, sier hun. På den tekniske siden arbeider de med å få til streaming som ny mulighet ved siden av nedlastning, for dette vil gjøre det lettere å bruke eReolen.dk, avsluttet Susanne Iversen. Etiketter Etikettskrivere Ryggmerking Kvitteringsskrivere Programvare Fjernhjelp Strekkodeskannere Renseprodukter Konsulent 19 års erfaring med bibliotekrelaterte produkter Se våre nettsider www.beyerhandel.no Ring 33802185 eller send e-post: [email protected] bibliotekforum 3·12 | 33 E-bøker i fagbibliotek KORG-dagene (Kunnskapsorganisasjonsdagene 2012) ble arrangert 2.-3. februar i regi av Høgskolen i Oslo. I år var første dag viet til e-boka og kunnskapsorganisasjon. E-bøker er et hett tema også i fagbiblioteksektoren. Tekst: Aud Gjersdal, bibliotekar, UB Bergen, UH-nett Vest hadde satt ned en komite for å utrede. Universitets- og høgskolerådet fokuserte på digitalt pensum i prosjektet «Fra papir til digitalt pensum». UBTØ besluttet å prioritere innkjøp av e-bøker fremfor trykte bøker, der dette er mulig. Også bibliotekene ved f.eks UiO og UiA har hatt prosjekter for å se nærmere på de digitale bøkene. Og nå var alt dette tema på KORG. Ole Husby fra NTNU biblioteket, som mange har fulgt gjennom bloggene UBIT 2010 og betaUB, betraktet i sin presentasjon e-bøkene fra fagbibliotekenes ståsted. Husby definerte innledningsvis en e-bok som en webside, som alle andre websider, og mente at dette er den mest fruktbare betraktningsmåte. Men ifølge Wikipedia er e-bøker omtrent det samme som en vanlig trykt bok: «E-bok […] er et digitalt medium som tilsvarer en vanlig trykt bok». Husby pekte på at en slik oppfatning er begrensende og at vi ennå mangler det nødvendige språket for å fatte de nye dokumenttypene som vokser frem. E-bøkene er uansett forskjellige fra vanlige bøker: De er ifølge Husby nye måter å • Lese på og å være analfabet på • Låne på • Kjøpe på • Samle på • Gi bort på • Pakke inn på • Produsere på – Vi har problemer med bokmetaforen, den kommer til å forandre seg og vi kommer til å finne på et nytt navn snart. Eller mange nye navn, sa han. Husby mente at vi må passe på å ikke bli sittende fast i gamle kategorier. – Kategoriene kommer til å forandre seg, sa han, og understrekte at vi heller ikke må fokusere for mye på det som er spesielt med dem, for da blir vi blinde. Vi må heller forstå e-bøker som en type websider, som vi skal lese i, bla i... E-bøker i UH-sektoren I 2011 brukte NTUB ca 48 millioner kroner på litteraturinnkøp, og ca 4 millioner gikk til e-bøker. Mesteparten av titlene kjøpes i pakker fra store enkeltforlag eller aggregatorer (se forklaring bakerst). Husby angir at det typiske for en e-bok i et fagbibliotek er at boka • er Kjøpt fra en stor leverandør, f.eks Elsevier, Springer eller EBSCO • Inngår i pakke, sammen med mange andre titler. Den største pakken NTUB har, består av over 100 000 titler. • Ikke er innkjøpt på grunnlag av individuelt innkjøpsforslag. • S økbar i Bibsys Ask, men også i mange andre søkekilder som f.eks Google Scholar. • Finnes vanligvis tilgjengelig som enkeltkapitler i pdf. – Det finnes ikke kopisperrer. Vi kan laste ned enkeltkapitler, og vi kan i praksis gjøre med dem hva vi vil. Det er ingen tekniske ting som forhindrer oss, sa han. Videre fortalte Husby at tilgang til e-bøker i noen pakker også gis gjennom lån, hvor en laster ned hele pdf filen for en viss tidsperiode med Adobe DRM, og uten at biblioteksystemet tas i bruk: En trenger ikke lånekort fra biblioteket. – Slik ser verden ut for oss, sa han. Metadata over e-bøker Et spørsmål er om e-bøkene skal inn i bibliotekkatalogen. – Det er ikke nødvendigvis et valg om en skal ha dem i katalogen eller andre plasser. Men det er ikke nok å ha dem i katalogen, fordi de ikke blir kjøpt inn på samme måte som andre bøker. Det er forskjellige prosesser, sa han, og påpekte at metadata må være tilgjengelig også andre steder enn bibliotekkatalogen, som for eksempel Google og Google Scholar, hvor brukerne også søker etter e-bøker. – Det hjelper ikke hvor godt dekket de er i katalogen vår, dersom de ikke er dekket også der, sa han. Vi må også ifølge Husby være oppmerksom på at søking bare er en av mange måter å oppdage informasjon på, og at vi må levere metadata som støtter de ulike typer av slike aktiviteter, som for eksempel browsing. Det viktigste for brukerne er likevel at lenkene er riktige, og her brukes lenketjenere (se forklaring bakerst). Forskjeller på fag - og folkebibliotek Husby betviler at leseren, som begge bibliotektypene har felles, ønsker å forholde seg til forskjellige prosedyrer i fagbibliotek og folkebibliotek. Uansett, så mente han at ansatte i fag- og folkebibliotek er opptatt av forskjellige ting. I fagbibliotekene snakkes mindre om bokbransjen, lesebrett og DRM. –Vi snakker om pdf, nettbrett, brukerinitiert anskaffelse og tekniske plattformer. Dessuten er vi opptatt av hvilken rolle vi har i pensum og lokal produksjon av e-bøker ved masterog doktorgradsavhandlinger, sa han. Han viste til prosjektet «Fra papir til digitalt pensum», som har kartlagt digitalisering av pensumlitteraturen. De fant at: • Pensum er nokså likt fordelt mellom bøker, bokkapitler og tidsskriftartikler • Det meste av artiklene er tilgjengelig ved institusjonene – I dag kjøper jeg mine egne e-bøker. Men hvis biblioteket kan låne meg boken gratis på en enkel måte, i et hensiktsmessig format, med en gang og uten å måtte gå dit, så vil jeg slutte å kjøpe, sa han. Dette fordi han ikke har noen interesse av å samle på e-bøker som bare er datafiler. Samtidig ser han at forlagene ikke ønsker en slik utvikling, og kanskje vil hindre bibliotekene i å innfri disse ønskene. Viktig å være fremtidsrettet Husby poengterte i sitt foredrag at ikke alle e-bøker blir brukt: – Mye av det vi kjøper er kanskje innkjøpt med forskjellige motiver. Vi er mer eller mindre i lomma på Elsevier og Co, sa han. NTNU har 325 000 e-bøker og 24 000 av disse kommer fra Springer. I fjor ble 9320 av e-bøkene fra Springer brukt. Totalt sett ble det ifølge Husby foretatt 73 000 nedlastninger i fjor fra denne pakken, enten av hele boken, eller enkeltkapitler. Uansett ser han det problematiske i å skjelne mellom bokkapitler og tidsskriftartikler. – Det er ikke sikkert at det er lurt å fokusere på særegenhetene til e-boken, sa han. Kapitler og tidsskriftartikler er pakket inn på forskjellig måte, men i fremtiden vil de kanskje smelte sammen, trodde han. – Kanskje om ti år når boken har fått et nytt navn, så finnes det andre typer som vi har vent oss til. Den dagen bokmetaforen er borte, sitter vi med skjegget i postkassen, dersom vi ikke har funnet ut hva som foregår, avsluttet Ole Husby. Forklaringer på ord og forkortelser: Aggregatorer: Organisasjoner som samler e-bøker fra ulike forlag og selger videre til bibliotekene Lenketjener: En lenketjener er et program som bl.a sjekker om biblioteket har etterspurte dokumenter i fulltekst, og genererer så en meny med lenker for tilgang. UH-nett Vest (Universitets- og høskolenettverket på Vestlandet) Les mer om KORG-dagene her: http://stopp12.wordpress.com/category/korg-dagene/ eller gå inn på Høgskolen i Oslo, www.hio.no F ra mt i d s b i b l i o te ket - debatter, samtaler, seminar og framtidsperspektiver Den vanlige brukers ønsker Husby mente at mange i UH-sektoren har disse ønskene: • Å lese e-boken og ikke p-boken • Å ha boken med seg overalt • Slippe mange personlige kontoer og passord • Slippe mange lesebrett • Slippe DRM • Å kunne dele boken med andre • 1 2 % av bøker og bokkapitler er elektronisk tilgjengelig og ytterligere 18 % finnes elektronisk 29. mai - 1. juni 2012 E-bøker i norske folkebibliotek – hva er problemet? Trenger vi biblioteket om 20 år? Møt Svein Arne Tinnesand, Jon Bing, Guro Voss Gabrielsen og Sigmund Løvåsen. Ordstyrer: Erling Fossen. Møt Arne Vestbø, Jonas Svartberg Arntzen, Vidar Kvalshaug og Kristenn Einarsson. Ordstyrer: Odd Letnes Festivalpakke med overnatting, seminar og festivalpass. Bibliotekar søker leser. Fagseminar for bibliotekarer. Møt Hans Olav Brenner, Arne Svingen, Bjørn F. Rørvik, Trygve Ramnefjell, Trude Marstein og Inge Eidsvåg. Informasjon om påmelding og program finner du på http://www.oppland.no/Fag-og-tjenester/Fylkesbiblioteket/, http://www.litteraturfestival.no/ og http://www.norskbibliotekforening.no/ 34 | bibliotekforum 3·12 Norsk litraturfestival 2012.indd 1 20.04.12 12.59 Nytt fra NBF Bibliotekforum vil i denne nye spalten omtale aktiviteter i foreningen som viser hva vi jobber med og hvordan vi jobber. 7.-8. mars arrangerte NBF avd. Hedmark Bibliotekdager i Hedmark 2012 i samarbeid med Fylkesbiblioteket i Hedmark og Bibliotekarforbundet avd. Hedmark og Oppland. NBF var godt representert på talerstolen i et program med vekt på e-bøker, synlighet, kommunikasjonsverktøy og deltakelse i den politiske planprosessen. Den første dagen snakket konstituert leder Anette Kure om e-bøker fra NBFs perspektiv, dagen etter om hvordan en kan bli en synlig bibliotekar. Organisasjonskonsulent Kristin Hamran Storrusten viste hvordan en kan bruke Facebook til å få dialog med lånerne. Biblioteksjef Elin Mariboe Hovde fra Modum bibliotek er en pionér på minst ett felt. Til forsamlingen snakket hun om hvordan hun har arbeidet målrettet, langsiktig og bevisst for å kunne delta i kommunens plan- og utviklingsarbeid. I disse tider er hun minst like kjent for å være den første i Norge som har kjøpt inn et Surfaceboard til biblioteket sitt. I mars skrev NBF Hordaland leserinnlegg til flere aviser som innspill i debatten om reduserte åpningstider ved Landås filial av Bergen Offentlige Bibliotek. Åpningstidene er redusert i en prøveperiode fra 1. mars til 31. august 2012 grunnet budsjettsituasjonen. Et kutt på elleve åpningstimer i uken resulterer i at biblioteket kun har ettermiddagsåpent frem til kl. 19.00 én kveld i uken. Leserinnlegget Prøvetid i biblioteket? ble publisert i Bergens Tidende 27. mars: "Men ka med alle oss som kommer oss inn her, og liker å være her då?", seier lånarane ved Landås filial. Ja, politikarar, kva med dei? spør NBF Hordaland. NBF avd. Møre og Romsdal har hatt leserinnlegget Rauma folkebibliotek – kva skjer? på trykk i flere lokalaviser i februar og mars. I 2006 åpnet Kulturhuset i Rauma med visjonen om å være "et kulturhus der bibliotek, kino, undervisning og kultursal framstår som et interaktivt hele" (klippet fra Kulturhusets nettside). Bare få år etter åpningen av nytt bibliotek i praktbygget reduseres bibliotektilbudet betraktelig. Bokbussen er besluttet nedlagt fra mai, et tjenestetilbud som bevislig har vært viktig, populært og generert høye utlånstall. 36 | bibliotekforum 3·12 Det snakkes i mange sammenhenger om betydningen av lesestimulerende tiltak, og hvor viktig det er at barn tidlig lærer å lese. Ved å legge ned bokbussen fjerner en også ett av de mest vellykkede lesestimuleringstiltakene for barn og unge i kommunen. Etableringen av Kulturhuset i Rauma la grunnsteiner for et godt bibliotek. Kommunen er i ferd med å ta vekk fundamentet stein for stein. Ansvaret for driften av biblioteket er underlagt det kommunale foretaket Rauma Kulturhus. Dette ser ikke ut til å være en heldig løsning for brukerne av Rauma folkebiblioteks tilbud og tjenester. I en uttalelse 19. mars skrev NBF region Nord-Norge om alvorlige konsekvenser av budsjettkutt ved Harstad bibliotek. Hele kommunen har blitt forespeilet kutt i budsjettene på 3 %, men for biblioteket vil nedskjæringene ramme ekstra hardt. Harstad bibliotek er den minste enheten i kommunen, med relativt få ansatte. Dette gjør tjenesten sårbar for kutt i driftsbudsjettet, og som alltid vil kutt til syvende og sist ramme brukerne. På bibliotekmøtet i Stavanger, lanserte NBF region Nord-Norge dato og sted for neste års Bibliotekkonferanse i nord: 23.-25 april 2013 i Svolvær. Hold av datoene allerede nå! 27. mars inviterte NBF avd. NordTrøndelag til seminar om Årets bibliotek 2011, Helsebiblioteket.no. Sigrun Espelien Aasen fra Helsebiblioteket.no og leder for NBF avd. NordTrøndelag Anngjerd Granum ble intervjuet i TrønderAvisa om det heldigitale biblioteket som tilgjengeliggjør kvalitetssikrede kunnskapskilder for landets befolkning. Avisa fremhevet at det unike tjenestetilbudet er noe noen og enhver kan ha god nytte av, helt gratis. Det 73. norske bibliotekmøtet i Stavanger ble vårens vakreste eventyr. Den største faglige og sosiale samlingen for bibliotekfolk i landet er tilbakelagt. Åpningsmøtet ble det oppløftende anslaget arrangørene hadde håpet på. Riktignok var statssekretær Elisabet Dahle fra Kunnskapsdepartementet en skuffelse for mange. Få kjente seg igjen i hilsningsreplikken ”Kjære bokfolk” og talen bar preg av at hun hadde steppet inn på kort varsel for kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein satte møtet på rett spor igjen og ble etterfulgt av en motiverende hovedtaler Aslak Sira Myhre. Dagen etter ble han sitert i fete typer i Stavanger Aftenblad: - Vrøvl at biblioteka er i krise! Likeledes klarte det avsluttende fellesmøtet å mane forsamlingen til engasjement og aktiv tvitring, selv etter tre intense konferansedager. Mariann Schjeide sa tida er inne for aggressiv formidling, at bibliotekene trenger flinke folk som byr på seg sjøl, ikke bare som liker å lese. Erling Fossen rettet en pekefinger mot forsamlingen: - Hvis bibliotekene ikke går inn i en revolusjon vil dere daue! Fossen provoserte videre: - Bibliotekarene er det minst viktige ved bibliotekene i fremtiden. Dere trenger en rakett i ræva! Sølvi Tellefsen, med inngående kjennskap til bibliotekbygging fra Drammen, hadde denne oppfordringen: - Det er nok bibliotek, ikke bygg nye, gå ut av rommet, ut på torget og vær der folk er. Og på vei ut av Stavanger Forum fikk tilhørerne med seg disse ordene fra Mariann Schjeide: - Biblioteket må være mer enn kos og hygge - det handler om så mye mer! Avrundingen av Det 73. norske bibliotekmøtet markerte også slutten på et langt og godt arrangørsamarbeid mellom Norsk Bibliotekforening og BIBSYS. I ti år, gjennom fem bibliotekmøter, har vi samarbeidet om å lage dette flotte og viktige arrangementet. BIBSYS har nå takket for seg som medarrangør. Det er et stort løft å få til disse møtene, og gudene skal vite at det ikke har vært kos og hygge hele tiden. Men nettopp fordi vi har hatt en åpen og direkte tone har vi alltid endt opp med den løsningen som begge parter anså mest tjenlig for bibliotekmøtet. Altså for deltakerne. Derfor har vi blitt en sammensveiset gjeng som tok avskjed med vemod. Det var i overkant av 770 deltakere i Stavanger i år. En foreløpig oppsummering av evalueringen fra møtet viser at deltakerne har i en totalvurdering av møtet gjennomsnittlig vært 4.1 fornøyd, der 1 er minst fornøyd og 5 er mest fornøyd. Som arrangører er vi 4.1 fornøyd med dette resultatet, på en skala fra 1 til 5. Som medarrangør er Norsk Bibliotekforening 5.9 fornøyd med samarbeidet med BIBSYS, målt etter samme skala. Vi takker BIBSYS generelt, men Roy Gundersen, Gunnfrid Løveng og Asbjørn Risan spesielt, for en utrolig fin tid sammen. Hovedstyret og sekretariatet i Norsk Bibliotekforening er i gang med planleg- gingen av neste bibliotekmøte. Det 74. norske bibliotekmøte arrangeres i mars 2014, det er Hege Newth Nouri sikkert. bibliotekforum 3·12 | 37 Bibliotekbesøk gir utslag B ritiske skolebarn med rike foreldre ligger i gjennomsnitt fem måneder foran sine jevnaldrene skolekamerater fra familier med middels eller lav inntekt. Det kunne BBCs nettsted fortelle 14. desember. En tenketank har kommet fram til tallene etter å ha analysert resultatene til 15 000 barn som begynte på skolen i 2006. De best stilte barna hadde blant annet større ordforråd. For å forklare ulikheten trekker tenketanken fram aspekter som manglende selvsikkerhet, større sjanse for fødselsdepresjon og mindre følelse av kontroll hos mødrene i familiene med lavere inntekt. De har også funnet ut at tidsklemma og manglende utdannelse hos foreldrene har mye å si. Men de legger minst like stor vekt på forskjellen i bibliotekbesøk pr måned (42 % mot 35 %), og i hvilken grad ungene blir lest for. Blant familiene med høy innkomst ble 75 % av 3-åringene lest for daglig, mens tilsvarende tall for familiene med lavere innkomst var 62 %. THF Do not panic, I'm Islamic D et iranske nettstedet Ahlul Bayt News Agency viet 22. oktober oppmerksomhet til en utstilling i et av Wiens bibliotek. I oktober og november hadde nemlig Erdbergstrasse Bibliothek en utstilling om hodetørkler, Headscarf Experiments. Renate Tanzberger fortalte nettstedet om bakgrunnen for utstillingen: - Det hadde vært mange diskusjoner om hodetørkler, og det gikk opp for meg at jeg ikke hadde snakket med en eneste muslimsk kvinne om det. Det førte til at vi hadde workshopen Headscarf Experiments, lagt opp slik at muslimske kvinner ville få muligheten til å presentere for offentligheten den betydningen hodetørkler har for dem. Tørklene fikk tekster som “Fred”, «Ja, det er et tørkle rundt hodet mitt!», «Østerisk» og «Ikke få panikk, jeg er islamsk». THF NUPI (Norsk utenrikspolitisk institutt) Fleksible oppbevaringssystemer som gjør hverdagen enklere for brukerne Torco er en ledende norsk leverandør av oppbevaringssystemer. Våre produkter har høy kvalitet, prisene er konkurransedyktige og vi kan tilby både standardløsninger og skreddersøm. Vi har egen fabrikk på Gol i Hallingdal hvor storparten av sortimentet produseres. Våre kunder er over hele landet - og de er fornøyd med oss! Torco AS | Hagaløkkveien 13, 1383 Asker | Tlf: 66 76 11 30 | [email protected] | www.torco.no 38 | bibliotekforum 3·12 B B-BLAD Returadresse: Norsk Bibliotekforening Malerhaugvn. 20, 0661 Oslo Nye tider, nye utfordringer Fagkompetanse når og der du trenger det! Xtra personell har bemannet arkiv- og biblioteksfunksjoner fra den gang arkivskapene var fulle til nå hvor nesten alt lagres digitalt. Den digitale revolusjonen har økt viktigheten av forvaltningen av informasjon. Xtra personell har alltid fagkompetanse tilgjengelig til å bemanne uforutsett fravær, til prosjekter eller til daglig drift. Digital eller fysisk informasjonsforvaltning? Vi har fagkompetansen - ring oss i dag! Xtra personell – better is always possible tlf: 02360 www.xtra.no
© Copyright 2025