Bibliotekforum 1/2013 - Norsk Bibliotekforening
37 . å r g a ng 1 2013 t e r å s m u e l i b Ju ! l l e m s t e d e m t e n p å TEMA: Formidlingens kunst Bibliofil-bibliotek får no’ mer Vi leverer først og fremst et funksjonelt biblioteksystem, men vi tilbyr kundene våre tilleggsløsninger med blant annet stor vekt på selvbetjening. Bibliofil-bibliotekene tilbys blant annet vår løsning med halvtykke klienter for bruk som publikumsmaskiner. Halvtykke klienter, også kalt diskløse pc-er, er en løsning som kombinerer det beste fra tynne klienter og vanlige pc-er. Maskinene starer opp fra tjenermaskinen, og har all disklagring på denne. Ved hver ny pålogging hentes en helt ny og ren mal ned fra tjeneren. Programmene kjøres så lokalt, uten å belaste tjeneren. Vi tilbyr pålogging med lånernummer og passord, og biblioteket kan velge hvor lenge låneren får bruke maskinen (for eksempel maks. en time). Fordelene er driftssikkerheten og at disse maskinene nesten ikke trenger vedlikehold. Vi sørger for nødvendig oppgradering av programmene, og biblioteket slipper vedlikehold av hver enkelt maskin. Bibliotek-Systemer AS · Postboks 2093 · 3255 Larvik Tlf. 33 11 68 00 · [email protected] · www.bibliofil.no ånyttSmånyttS tSmånyttS ånyttSmånyttSmånymånytt m S t t y n ytt tSmånyt ttSmånyttSmå månyttS ttSmå n y å n å m Små-månyttSmån S m t t yt åny SmånyttS ånyttSm SmånyttS yttSmåny mån nyttSmånyttSmåmånyttSmå nytt månyttSm ttSmånytt nyttSmån SmånyttS ytt nyttS ttSmånyttSmånyttSmånywww.bibliotekforum.no ttS ttSmåny nyttSFormidlingens må tSmånytt kunst Smån m t S t t m y t y S y n å t t n å n t y Så vet du hva som skjer! månyttSSmånytt m å må månymånyttSm tSmånyttS ånyttSmånSmånyttSmttSmånyttSny månyttSmånyttSn skalmåny yttS ånyt månyttSm ttSmånyt- tHvordan tSmåny t y S t n t å y n m månymånyttSmåtSmånyttSm litte- yttS måformidle Små nyttS måny ttSman ån m ratur? Gjøre den S t nyttS yttSmånyt månyttSmåttSmånyttSnyttSmånym t y ån og spenSmånttSmånyttSnyttSmånymånyttSmåtSmånyttS levende nende? Å fortelle månymånyttSmåtSmånyttSnyttSmånyt en god historie er t S å nytt yttSmåny ånyttSm en kunst som kan SmånSmånyttSm læres. nytt - Den nyttigste 6 Ingrid S. Stephensen erfaringen er at Redaktør bibliotekarene opparbeider en trygghet i forhold til bruk av egen stemme som et skapende og utøvende medium. Å lære om dramaturgi og hvordan man lager et opplegg er viktig, hevder Heidi Dahlsveen, høgskolelektor ved Institutt for estetiske fag, HiOA. Hun underviser i fortellerLær deg å fortelle Årets bibliotek kunst og opplyser at mange bibliotekarer tar studiet ”Muntlig Fortelling” ved høgskolen fordi de ikke får denne kompetansen i sitt grunnstudium. Studiet dekker alt fra valg av fortelling, bearbeidelse av fortelling til muntlig fremføring. Det er i møte med publikum at den beste læring ligger. Jofrid Karner Smidt, førsteamanuensis ved ABI ved Høgskolen i Oslo og Akershus og lærer i litteratur og litteraturformidling, har ansvaret for modulen ”Litteraturformidling” på masterstudiene. Hun mener at studentene lærer mer enn noen gang om hvordan de skal formidle alt som befinner seg i et bibliotek. Når det gjelder l- de d litteraturen, å lese n den - på en dypere nholærer n I d hol erIhnetospørsmål n måte.lAktiv formidling - om valg. l n I d o eroåld Inutnnoeoman Åhformidle velge d-vil vise frem. l h n h n n I n d I lha- sin egen d l Karner biblioteket hoSmidtomå Snakk om bøker Kan vi yte mer for studenter i fengsel Ifølge nnhlo n I n d I l d l h d o dilte Inn ldIIkke Inn Innhold o l d I n n h ldInn- Innhol- Innhol- nformidlingspolitikk. hoetter-landres d n l n o h o d o l n nh oldInnho-ho h o l d I n n h oldInnh dInnhold dInnhold InnholdI oformidlingstiltak. n I d l h h l l Asker oldmedl-at så nnhldarbeider Ibibliotek I n n nholdInn nnInnho ldInnho ldInnholdnholdInn nho haktivt d n l n I o annen I o o som delta nheller nhmuligIskal dIndInnhold oldInnh oldInnhoInnholdInInnholdInhomange Ini en n I h n d l n h d h for formidling. fredag oldforteller hol ldIHver hol nholdInn nholdInn ldInnhold nInnholdnholdInn lform h n n n n I - setter d n o n en ellero flere I nde ldbøker nhoomIn dIn oldInnIn oldInnho InnholdI InnholdInholdInnh obibliotekarene n h I n d l l o d h h l uke loppdateres ld nnhold oldInn oldInn storInprisnpå. nhhjemmesinhaktivIformidling..................................................................8 hoHver Inn hoFram dInDenne ldInfor nnho o I h d h d h l n d l n l n n den hvor bøker blir anbefalt. er på o n o n o I ld-siden n n h I h I I h d o n d l n d d oldFormidling l n h l n o n I o n n I o I h d h som fag..........................................................................9 n h l n d I l n l n o n d o n o I l n h I topp 10 over bibliotekets mest besøkte sider. h I h h d o n d l n n d l n h l n o n n I o n I h ldInnh nnhold ldInnho hold Inn Innarrangerte ldI deg å lfortelle..........................................................................10 holdlIdAust-Agder hoLær dInn I fjor sommer o I o n o Inn-ol-biblioh d h n h d l n dInno I l n n o n d o n o I l n h I I h h d o n d l n d l n h l n n I o Årets bibliotek................................................................................ 11 n n tek og kulturformidling nh IinlitteraturformidoldavI litterære InnhholdInnhldInnholdholdInnho dstunts lNM nIhrekken holddIInnnInnholodlIdling. o n n h I n var KnausI n n o Formidling av skjønnlitteratur i folkebibliotek. . ...............................12 d n l n h I I d oldInn nnhold ldInnho Innhol oldInnh gårdmaraton, som bestod av et helt døgn med h I d h o l n d Even om databaser: hjelp til å søke..............................................13 n h In Innhol oldInn ldInnho dIn høytlesning i biblioteket. Fra klokken tre den d h l o n o h h hoFormidling n ...........................................................14 Inbibliotek. ldIn nhioAsker d l ene ettermiddagen til samme tid den neste, n n I d In Da Sannheten fikk klærne på.....................................17 Bokomtale: kunne man lytte til ulike stemmer som uavbrutt Jenter i rosa, gutter i blått..............................................................18 formidlet Knausgårds ”Min kamp”. På selve Norsk musikkbbiliotekforening – 40 år...........................................22 dagen for NM kom 14 deltakere fra hele landet for å konkurrere om å bli den beste formidleKan vi yte mer for studenter i fengsel............................................24 ren. Den samme teksten skulle formidles av Forum for ansatte i økonomibibliotek............................................28 samtlige. Bibliotekar Gjertrud Øvland fra DeichInternational Staff Training Week..................................................30 manske bibliotek er den første som kan titulere NM i litteraturformidling..................................................................32 seg som Norgesmester i litteraturformidling. Velkommen, Deres Majestet..........................................................34 Nytt fra NBF...................................................................................38 10 11 15 24 Innhold bibliotekforum 1·13 |3 Godt Nytt År 2013! LM Informasjonstjenester åpner nytt kontor i Oslo For å utvide virksomheten vår i Norge, har vi åpnet et nytt kontor i Oslo. Adressen er Dronning Eufemias gate 16. Du er hjertelig velkommen til å møte våre medarbeidere og gjøre deg kjent med virksomheten vår. Vi har ansatt flere lokale og fagkompetente personer for å støtte virksomheten vår i Norge. I tillegg til Heli Isoaho og Rosanna Einvik, som alle kundene våre kjenner godt, vil våre norske kunder også bli betjent av: Anja-Terese Barkås, kundeservice och Carola Skrutvold, landssjef. Kontakt oss på: [email protected] eller personlig lys. Kontaktinformasjon se vår hjemmeside. LM Informasjonstjenester LM Informasjonstjenester er den ledende tilbyder av abonnements- og informasjonshåndteringstjenester i Nord-Europa. Vi tilbyr våre kunder administrasjon av tidsskriftabonnementer, e-bøker og databaser samt produkter for bruk og håndtering av e-ressurser. Våre kunder består av akademiske bibliotek, fagbibliotek, folkebibliotek og bedrifter samt deres informasjonssenter. www.LMinfo.no har o ren har ordet Lederen n e r t e e d et Ledordet Lederen har ordet Lederen har ora d r n o e r r e n Lede-r ordet Ledt Lederen hLederen harr ordet Ledeeren har orddet Lederee a e r a t d d ren h en har ord n har orde Lederen h r ordet Le eren har o r ordet Le n ereordet: rdet ederen ha ordet Led ederen ha et Ledere dhar LederLederen o e L r a t h e r d n et L n har ord t Lederen d r har ordet Lederen har ordet LLederen ha o r a h ere har orde har orrdet Lederen har ordetdet Lederenr ordet Led ren eUtgiver d a r e e o h o r L r e r n t a d a Norsk Bibliotekforening e h h bibliotekår Le dGodt n nytt der har orde t e e e r L d e Redaktør: Ingrid S. Stephensen r t o e e har I redaksjonen: Anders Ericson ederen har orrd ordet L L t r e Smånytt: Torunn Helene Fredriksen d a o Det er ten spesiell glede å ønske alle h e n Redaksjon og ekspedisjon ord bibliotekvenner og Bibliotekforums lesere r e r Norsk Bibliotekforening godt nytt år i 2013, Norsk Bibliotekforenings h a r Postboks 6540 100-årsjubileum. Etterstad, 0606 Oslo h a Jubileumsåret ble sparket i gang på Det Norske Teatret 10. januar, i en kombinert lanseringsfeiring og utdeling av Årets bibliotek 2012. Årets bibliotek 2012 Først må jeg gratulere biblioteksjef Rita Mundal og de ansatte i Lom folkebibliotek som Årets bibliotek 2012. Dere er en velforIngeborg Rygh Hjorthen tjent vinner, med hard konkurranse, for det leder Norsk Bibliotekforening skjer mye spennende i biblioteknorge for tiden. Biblioteket i Lom er et flott eksempel på et utadrettet, spenstig bibliotek med mye tyngde, som ikke er redde for å teste ut nye formidlingsmetoder og å samarbeide med andre! Dere bidrar med fantastisk mye til deres brukere og lokalsamfunn, til alle i Norge gjennom digitale formidlingstjenester – og gjennom lokal offensiv bibliotekutvikling bidrar dere til utvikling av nye bibliotektjenester. NBF i 100 Så gratulerer til oss alle med det nye bibliotekåret. 2013 er et spesielt år. Dette året skal vi feire bibliotek, alle typer bibliotek! Dere kan lese mer om markeringer i jubileumsåret senere i bladet. Men vårt mål er at i løpet av vårt jubileumsår skal flere ha fått øynene opp for hva bibliotek er: At bibliotek er samfunnsgarantisten for lik og fri tilgang til kunnskap, kultur, litteratur og informasjon. Samfunnet trenger borgere som mestrer informasjonssamfunnet, som kan lese, som er kloke, nysgjerrige og oppegående borgere. Og vi tror på at bibliotekene bidrar med nettopp dette: Oppegående, lesende, kloke og nysgjerrige borgere. Avgjørende tid Det skjer mye nå: I bibliotekkretser, i media og i litterære og politiske kretser blir blant annet bibliotekutvikling, litteraturhus og drakamp om modeller for e-bøker i bibliotek heftig debattert. Dette er også noen av kjernetemaene for NBFs politiske arbeid for tiden. Jurymedlem for Årets bibliotek og prisoverrekker Olemic Thommessen uttalte at i denne avgjørende tid for bibliotekenes fremtid, så må ikke bibliotekene sitte stille, de må være offensive, og aktivt bidra til å forme sin egen rolle. Telefon: 23 24 34 30 Telefaks: 22 67 23 68 E-post: ingrid.stephensen@ norskbibliotekforening.no Webside www.bibliotekforum.no Redaksjonsråd Leder: Ellen Hermanrud Liv Evju Randi Nilsen Idunn Bøyum Forsidebilde Foto: Kristin Hamran Storrusten Design, layout og produksjon www.bli-z.no Opplag: 3300 ISSN 0806-4725 Årsabonnement: kr 350,Gratis til NBF-medlemmer Annonsepriser 2013 Format 4 farger Sort 1/1 side 11 600,- 7 200,1/2 side 8 100,- 4 300,1/4 side 6 400,- 3 200,- All bestilling av annonser skal skje via A2 Media AS. Ring Henriette tlf: 90 11 06 88 E-post: [email protected] Utgivelser 2013 Nr. 218. mars Nr. 3 6. mai Bibliotekforum forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form. Vi tar med glede imot stoff, men forbeholder oss etter avtale retten til å forkorte og redigere manuset samt avgjøre når og om bidraget skal publiseres. Blader merket er medlem av Den Norske Fagpresses Forening Vi tar utfordringen Jeg håper vi alle sammen tar denne utfordringen på alvor, og jeg vil bringe den videre til dere alle: Vær aktive! Tør å tenke på nye måter! Vær offensive! Bidra i debatten! Vær med på å forme bibliotekenes fremtid! Bladet trykkes på klorfritt miljøvennlig papir bibliotekforum 1·13 |5 t nån S åm tSmåånnyttSmånytttSmånyttSSmånyttSmnåyStm t SmånnyyttSmånyttttSmånyttSm y S t n ynty å ån å Smm ny månytt y tSm ånyttSm å m t n y å S å m t n S t tSmSåm m t å å n y t t y t S S S yt ytt tSm Sm yttSmåny tSmånytt nyttSmån ttSmånytSt mtåtSnm tSmånnyttSmånyyt ttSmånyttS nymånnyy åny yttSmåS mån ånyt tSmå n ttSmåånyttSmånyttSmånytttSmånyttSmnyttSmånytttSmånyttStm mååny å Sm t m t S y t n å å t n S m y y ttnSy tt S ånyttSmå yttSmåny ånyttSm yttSmån yttSmån ånyttSm tSmånmyå t Smånny nyttSmånyttSmån ånyttSmåtntSmånyttSnmyttSmånyå yttSm ånyttSmån S å t t m y S n t Små n t m m m åny nyttSmå ånyttSm yttS yttS yttS S - måny n m n Små n n y t t ånyttSm å m Små t t S m åytt n m S t t y I Somerset, Newcastle, Sheffield og mange nytt nyttS andre engelske byer kjemper bibliotekmån t S m åS brukere og forfattere side om side for å få nytt beholde sine lokale bibliotek. I Newcastle ånytt må har bystyret foreslått å legge ned 10 av Knefall Har Det Kongelige Bibliotek i København latt seg dirigere av Tyrkias ambassadør. Foto: Wikimedia Commons / Thue. Det Kongelige Bibliotek i Danmark får kritikk fra både politikere og historikere for å ha gjort knefall for Tyrkia. Bakgrunnen for kritikken er hvordan biblioteket har håndtert presset fra den tyrkiske ambassadøren etter at det ble kjent at man planla en utstilling om det armenske folkemordet. De to nabolandene forteller sterkt avvikende versjoner av hva som skjedde mellom dem fra 1915 til 1917. I følge tyrkiske myndigheter ble mellom 300 000 og 500 000 drept på hver side, mens armenerne mener at 1,5 millioner av deres landsmenn ble drept i et regelrett folkemord. Amager bibliotek samarbeidet med Armenias ambassade om utstillingen «Det armenske folkemord og den skandinaviske reaksjonen». Etter at den tyrkiske ambassadøren la press på biblioteket ble det bestemt at man skulle lage en mindre utstilling på hovedbiblioteket, der Tyrkias syn kommer fram. Danmarks ledende historiker på temaet mener biblioteket underminerer sin egen rolle som forskningsinstitusjon hvis man mener at begge versjonene er like gode, skrev Politiken 4. desember. THF Shakespeare året rundt Mens store deler av Storbritannia kjemper for å få beholde kulturbudsjettene sine, er det tydeligvis flust av penger i London. Der er man nå i gang med å bygge et nytt shakespeareteater like ved det nåværende The Shakespeares Globe Theatre. The Globe er et utendørsteater som bare har åpnet fra april til oktober. Det nye teateret skal holde åpent året rundt. Det vil bli kalt opp etter The Globes grunnlegger, den avdøde skuespilleren Sam Wanamaker. Det nye shakespeareteateret har fått en prislapp på 7,5 millioner pund. Det vil få sitteplasser for 340 personer, i tillegg til en del ståplasser. Bygget er basert på tegninger fra 1700-tallet, som ble funnet i en bok ved Worcester College i Oxford en gang på 1960-tallet. THF Bokryggpoesi Bokryggpoesi brer om seg, spesielt blant bloggere. Nylig kom det også en bok om fenomenet. Et googlesøk avslører imidlertid ikke mange bibliotek blant bokryggpoetene. Dette til tross for at alt burde ligge godt til rette for produksjon av bokryggpoesi. Enkelte påstår til og med at diktene kan være med på å redde papirboka. Hvis det stemmer, burde denne diktformen være av spesiell interesse for bibliotek. Et av bibliotekene som har lagt ut flere bokryggdikt er Vågsbygd bibliotek i Kristiansand. De er publisert på facebook.com/vaagbib. THF 6 | bibliotekforum 1·13 Forfattere på barrikadene byens 18 bibliotekfilialer. - Bibliotek er en sentral del av innbyggernes liv, mener forfatteren av Billy Elliot, Lee Hall. Den tanken har overlevd to verdenskriger, den store depresjonen og Margaret Thatcher, skriver han i et åpent brev til de som står for styre og stell i byen. Forfatteren Jeanette Winterson fremmet i The Guardian 19. november et eget forslag: - Bibliotek koster ca 1 milliard i året for øyeblikket. Rund det opp til 2 milliarder og krev inn skatt av fortjenesten Google, Amazon og Starbucks har hatt her i landet. Hvis de velger å betale dyre advokater for lovlig å unnlate sine moralske plikter, kunne de kanskje ‘gjøre en Andrew Carnegie’, og i stedet bygge nye bibliotek for en ny type framtid. Winterson gikk også inn for at bibliotekbudsjettene skulle ut av kommunenes fritidsbudsjett og inn i de statlige midlene for utdanning. THF Tanken bak Språk er grunnlaget for all litteratur, og grunnen til at menneskene snakker skyldes behovet for å kommunisere. Nei, hevder lingvister ved Senter for avanserte studium i teoretisk lingvistikk (CASTL) ved Universitetet i Tromsø. Hvis våre evner til språk først og fremst var knyttet til kommunikasjon, ville språkene vært mye mer nøyaktige. - Skal et system for kommunikasjon fungere bra, må språklige uttrykk være entydige. Hvert utsagn må bare ha én betydning, ikke flere. Men vi ser ofte det motsatte når språk blir brukt, sa professor Peter Svenonius da han ble intervjuet av bladet Forskning nr 4, 2012. Han mener språk først og fremst er skapt for å tenke med. Det skal man kanskje være glad for som bibliotekansatt. Et entydig språk hadde neppe gitt grobunn for stor litteratur. THF nmånyytttSmåånyttS yntyttSmånytå tSnyttSnm å nttySttmån nyyttttSn myåttnSm ttttSSm ån ttSmå y y m S åny n t n m å å m t å m å m S y S m t m S t å m S n å y t t m t t S å y ånyttånytttSSmån n y m S t m y t t n S m ytttStSmåtSnm t n S y tt ånytåt nyttS SmånyyttSmå å å n ym t tåny ttSSmm Smånm nyytttSn myåttSym t y t S å t ymt ånyyttttSSm n m t t n y n å t y m S å n å y t n m t å n n å m y å månyttS ånyttSm månyttS nyttSmå nyttSmå nyttSn myåttSm Sm måånnyttttS yyttttSSmåån Sm t t y n å å y m m S ttSmtSmånyttS ånyttSmå ånyttSmå ttSmåny månyttttSmån y ttS tåtS n tSSm ym y t å y n m n å månyttttSmåny månyttS tSmånyt Sytt Sm måny ånyttSm nyttStm nyttSm S å t å t t S y m m y t y n S S t S n t t n t å y t å t y mån ånyttSmå yttSmåny yttSmåny månyttSm SmånyttSmttSmåny S t t nyttSm y n å n n m ånytt nyttSmåny ånyttS m nyttSmS m t S t y har gått hardt for seg mellom den kinesiske poeten Li Li tSmå t y tSmån n y t t S - Det t n y å n medlem i Svenska Akademien Göran Malmqvist i høst. nyttSm å S m å - og m S Det begynte med at Li Li blant annet hadde gjendiktet ett t S m åt - av Tomas Tranströmers dikt til kinesisk. I gjendiktningen n y t - hadde han i følge Morgenbladet 7. desember byttet ut t S m å - ordet kantarell med ordet karamell. Man kan kanskje være på at det var å ta seg friheter. Malmqvist reagerte å n y t t med voldsomt på dette, og til svar skrev Li et nytt dikt, der han Litterært slagsmål omtalte Malmqvists kone i mindre hyggelige ordelag. På dette tidspunktet ble Malmqvists kollega i Akademien, Per Wästberg, trukket inn. De to kollegene hadde en heftig e-postdebatt der Li både skulle «knuses som en lus» og «utslettes». E-postene nådde selvfølgelig pressen. I begynnelsen av desember gikk Svenska Akademins leder Peter Englund ut og tok avstand fra krangelen. Det siste som skjedde var at Malmqvist måtte ut i media for å beklage. Han skylder på at diktene er fylt av feil og misforståelser som får dem til å framstå som middelmådige. Som gammel oversetter synes han det er vanskelig å tolerere. THF Bildetekst: Göran Malmqvist fra Svenska Akademien er i hardt vær for tiden. Foto: Wikimedia Commons / Frankie Fouganthin. Ikke profet i egen hjemby De to journalistene Kristin Lundell og Karin Grip reiste til den lille gruvebyen Hibbing i Minnesota, der Bob Dylan vokste opp. Man skulle kanskje tro at byen var stolt av sin store sønn, men den gang ei. Man fant knapt spor etter mannen. I Svenska Dagbladet 2. desember forteller de historien om gammelt nag, som selv etter 50 år holdes varmt. Da Dylan begynte å bli berømt hadde han nemlig sagt i et TV-intervju at han kom fra New Mexico. Det kan fortsatt ikke folk fra Hibbing glemme. På skolen lærer de ikke om ham. Sangene hans synges knapt. Kun to steder holder man minnet i hevd: På restauranten Zimmy´s kan fansen kjenne seg hjemme. Stedet er det nærmeste man kommer et Dylanmuseum i Hibbing. På biblioteket har man også en egen Dylansamling. Den er riktignok henvist til et rom i kjelleren, men med tanke på resten av byens intense mishag, er det kanskje ikke så overraskende. THF Etter stormen Folk mistet hus og hjem under orkanen Sandy i høst. Nå finner innbyggerne på Rockawayhalvøya på Long Island i New York hjelp og trøst på biblioteket. Fire av fem bibliotek ble riktignok totalskadd, men bare dager etter at stormen var over, var man på plass med en bokbuss utenfor ett av bibliotekene. Her kan man lade mobiler, bruke nettet, få en kopp kaffe, snakke med folk og finne både informasjon og adspredelser. I mangel på TV, internett og alle de andre tingene man fyller dagene sine med, har boka igjen fått en renessanse for mange, Bokbussen på Rockawayhalvøya er neppe så flott dekorert som kunne man lese i The New York Times 25. denne bussen fra Sint Maarten i Karibien. Foto: Vibeke Saltveit. november. Ved en annen bibliotekfilial har man Skadene på bygningene er så store at man ikke vet når man åpnet et annet mobilt bibliotek for å kunne kan gjenåpne, men for mange er en bokbuss et godt alternatilby aktiviteter på ettermiddags- og kveldstid. Selv om biblitiv til et hus uten elektrisitet og med et tak som kan komme otekene har mistet store deler av bok- og DVD-samlingene til å falle ned. THF sine, holder man i gang blant annet ved bokdonasjoner. bibliotekforum 1·13 |7 Lom folkebibliotek er Årets bibliotek 2012 - To pilarar – litteraturen og lånarane Etter overrekkinga. Frå venstre jurymedlem og stortingsrepresentant Olemic Thommesen, biblioteksjef Rita Mundal, barne- og ungdomsbibliotekar Merete Byrøygard og NBF-leiar Ingeborg Rygh Hjorthen. Vesle Lom folkebibliotek i Nord-Gudbrandsdal hadde i år to verkeleg gode utfordrarar i Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo og bok- og kulturbussen i Sør-Troms, i tillegg til dei fjorten andre som var føreslegne. Det var mykje på grunn av kreativiteten dei utviser at Lom blei Årets bibliotek. Tekst: Anders Ericson, foto: Kristin Hamran Storrusten D ette la også jurymedlem og stortingsrepresentant Olemic Thommessen vekt på då han overrekte prisen under arrangementet i Det Norske Teatret i Oslo 10. januar. Han vedgjekk at biblioteka og lesinga har fått sterk konkurranse i vår tid, men viste til korleis biblioteket i Lom vågar å prøve og feile: - Derfor er denne prisen viktig, den belønner nysgjerrigheten og sultenheten, sa han. Noko anna juryen trekte fram, var innsatsen når det gjeld formidling av litteraturen. Lom er på topp i Oppland fylke når det gjeld utlån, men det er ikkje dette dei først og fremst er opptekne av: - Vi prioriterer ikkje bestselgjarlistene og det som dominerer i utstillingsglasa, sa biblioteksjef Rita Mundal i takketalen. Det var ein stolt, men audmjuk vinnar som takka for prisen. Det er vanleg ved slike høve å takke ein handfull av dei nærmaste, men Mundal gav like mykje ros til lånarane og brukarane av biblioteket. – Eg er nesten rørt når eg skal prate om dei, dei gjev oss så mykje; frå gutar som takk vere bibliotekbøkene blir djupt interesserte i det ytre verdsrommet, til den gamle dama som full av angst likevel melde seg på datakurs hos oss, men som no kjem nesten kvar dag og surfar på nettet og legg dristige reiseplanar. Slikt skjer på biblioteka i heile landet kvar dag, men det kjem aldri fram i statistikkane. - Vi har to pilarar, la ho til, i tillegg til lånarane er det forfattarane og litteraturen. Det er mellom desse vi forsøkjer å byggje bruer. Ho trekte også fram kor viktig det er for biblioteka å vere synlege. Trass i at dei er små, er Lom folkebibliotek eit ganske synleg bibliotek, faktisk rundt i heile landet. Det skuldast den ganske spesielle bloggen dei skriv, 3 vise kvinners blogg. - Denne starta som ein vanleg blogg med bokomtalar, fortel barne- og ungdomsbibliotekar Merete Byrøygard oss. – Men då vi ved eit høve gjekk litt tomme for gode bøker, blei det til at vi skreiv litt om oss sjølve og livet i biblioteket. Dette fenga lesarane, og no får dei kommentarar på artiklane sine frå heile landet, blant anna frå andre bibliotektilsette. Derfor kunne sjefen hennar også takke fansen i talen sin. Fans på denne måten er det ganske uvanleg for eit bibliotek å kunne halde seg med. Fleire har meint at dette er ein pris til dei ”tre vise kvinnene” ved biblioteket, i den grad at utan dei ville det berre vore eit av mange bygdebibliotek. Men Rita Mundal var klår på at kommunen har del i æra. Dei sørgja for gode lokale i den gamle prestegarden i 2000, og sjølv om ressursane ikkje er spesielt store, har dei gjeve dei tilsette svært fritt spelerom. Rundt 70 menneske var til stades denne formiddagen, der Norsk Bibliotekforening også lanserte starten på hundreårsjubileumet sitt. bibliotekforum 1·13 | 11 Formidling av skjønnlitteratur i folkebibliotek Hva kan nordiske bibliotek lære av hverandre? Elsebeth Tank og Liv Sæteren utveksler metoder som kan gjøre skjønnlitteraturen levende. Seminaret som handlet om formidling av skjønnlitteratur og hva de nordiske bibliotekene kan lære av hverandre, samlet et stort publikum på bok- og bibliotekmessen i Göteborg. Tekst og Foto: Ingrid S. Stephensen -J eg kan med en gang opplyse at vi ikke kommer til å diskutere e-bøker, sa Elsebeth Tank, tidligere biblioteksjef for Malmö stadsbibliotek og fortsatte: - Mange folkebibliotek setter fokus på og prioriterer formidlingen av skjønnlitteratur. De anstrenger seg for å utvikle metoder og konsepter som kan levendegjøre skjønnlitteraturen og tale til mange ulike mennesker – helst til alle. For noen år siden var skjønnlitteraturens stilling ikke den beste. Nå har formidling av den kommet tilbake. Det stelles i stand litteraturfestivaler og andre arrangementer som setter skjønnlitteraturen i fokus. Til tross for dette viser en del undersøkelser at lesning av skjønnlitterære tekster synker. Elsebeth Tank lurer på hvorfor leseevnen er dårlig, spesielt hos gutter. - Hva betyr dette for demokratiet, vil hun vite. Finland har ingen skolebibliotek - I Finland finnes det ingen skolebibliotek. Barna 12 | bibliotekforum 1·13 kommer til folkebiblioteket for å låne bøker. Interessen for å lese er stor, og vi opplever en stigning i lesning blant barn og unge. Vi arbeider systematisk, og det gir resultater, mener Tuula Haavisto, biblioteksjef i Tammerfors. Hun fremhever bibliotekets rolle i samfunnet. Den er meget tydelig. - Vi snakker ikke om litteraturhus, men om bibliotek, legger hun til. Nye Deichman - I Oslo har prosessen rundt byggingen av et nytt hovedbibliotek tatt lang tid. Det har ført til at Litteraturhuset er blitt en suksess. Jeg er sikker på at Litteraturhuset kommer til å få problemer når det nye biblioteket er klart. Vi kommer nemlig til å tilby samme muligheter med møteplasser for både lesere og forfattere. Suksessen med Litteraturhuset har skapt en ny giv for litteraturen i Norge, tror Liv Sæteren, biblioteksjef ved Dechmanske bibliotek. Evendat nomabas dat er E bas nom Eve da nomaba dat er bas no Eve d nomab dat e bas n Eve noma dat bas r a ve databas nomdat er Eveno baser Ev mdatab tabaEsveenomdbaatser Eveantoabaser E e d ser Evenoam ser nEovmdatabEavsenomdaataser Evendoatabasee a m ser noEven ata Eom b o d a n databaser t m e v Eveatabaser nvomdatabraEvenomadbaser Evdeatabasevrenomdatsaebr Evenoam ser E a b a t m e t e md aser Ev databas enomda r Evenomabaser E mdataba venomd er Evenoatad bas venomd as atabr Evenomabaser Evdatabase enomdatser Eveno tabaser E a t a d m a v aseenomdat Evenom baser E mdataba venomd er Eveno tabaser Eomdatab Ev bas venomdaaser Even atabaser r Evdatabaserenomdatsaer Eveno tabaser E a t a d omå bsøke om baser Evmdataba venomdaHjelp aseer nEomdataebr Evenomd Eventil a r t e a a E s t o d a a r n d er Eve tabase tab r Evenom baser Ev databas a d m s a o a d b venom Evendatabasveenomdatsaer Evenom r e E s a r e tab Evenom baser E databa for nybegynnere. med bedre utviklet støtte. De fleste medisinske biblia erEikke nomtadbaaserBibliotektjenester nom datbibliotekterminologien veenkle om r e skyldes som ofte er otek har lagt inn lenker til omfattende beskrivelse av enkan s mdaaser EvDet a dataEnbgod grunn er også at informasjonssam- databasene de tilbyr. I listen under er adressene til mintern. ab Evenofor funnet ikke er enkelt, det krever innsats for å finne UBO og bibliotektjenesten ved Universitetssykehuset ser de beste ressursene. Verden er ikke enkel. Tidligere (og også i dag) får brukerne god hjelp av personalet i bibliotekene for å finne frem. Men i den fagre nye verden som Internettet har gitt oss er brukernes første møte med bibliotekene ikke et fysisk bibliotek. I steden er det Internett som blir inngangen til våre ressurser. Og vår jobb er å legge alt til rette for å hjelpe dem online. En av de største utfordringene er å få dem til å bruke de store litteraturbasene. Vi må få frem hvorfor de er viktige, hvilke som er de relevante for den enkelte brukeren og hvordan man bruker databasene. Det å lage gode internettveiledninger for dette er en stor utfordring. Flere lager tjenester for å tilby slik hjelp, her er en del utvalgte. De jeg nevner her er valgt fordi de er lette å finne. Hvis det er gode tjenester jeg ikke har funnet, så vil brukere også ha vanskeligheter. Og, fordi det er der jeg jobber, vil jeg starte med NTNU UBs tjeneste VIKO og FagVIKO. (Alle adresser er samlet nederst i spalten, ellers blir det litt for uryddig.) VIKO står for Veien til informasjonskompetanse og er vårt bidrag til å levere en så komplett tjeneste som mulig til våre søkbare ressurser og hvordan man skal bruke dem. Vi har gode erfaringer med VIKO. Det er ressurskrevende å lage og opprettholde tjenesten, spesielt fagVIKO som krever konstant overvåking og oppdatering av mange fagansvarlige. Jeg sitter i et stort glasshus når jeg sier at det ikke alltid er godt nok! VIKO er ett av de mest ambisiøse prosjektene i Norge. Men andre er også på banen. UB Bergen, NHH og HiBergen er alle med på tjenesten Søk og Skriv. Den er mer generell enn VIKO og er en god introduksjon, men ikke fagspesifikk og med få direkte søkeeksempler. Universitetet i Stavanger har en tjeneste mest rettet mot humanister, men den har verdi for andre fag også. På nettet er en større rapport fra 2011 hvor VIKO og Søk & Skriv ble evaluert. Rapporten er en murstein på 150 sider, og med uklar konklusjon. Medisinske databaser er en verden litt for seg og i Oslo. Utenlandske tjenester: Utenfor Norge er det laget mange slike tjenester eller tutorials, det er ikke plass til å gå i detaljer. Men jeg vil fremheve nevnes britenes Virtual Training Suite. Dette er en stor samling av fagspesifikke veiledninger. Det er fortsettelsen av den store veiledningstjenesten til emneportalen INTUTE som dessverre er lagt ned, og har noe for alle fag. Spesielt for ingeniørfagene er den unik. Ellers er Google alltid et godt redskap. Google etter ordene online literature databases tutorials gir en del interessante treff. Problemet er at de tre første ordene er ganske generelle og kan forekomme i mange andre sammenhenger. Det mest effektive ser ut til å være å søke etter en konkret database eller ressurs og kombinere med ordet tutorial (som Inspec tutorial, Scopus tutorial, Psychinfo tutorial osv.) Det gir mange gode hjelpemidler, både fra databaseprodusenten selv og fra forskjellige fagbibliotek. Adresser: NTNU UB VIKO og FagVIKO: http://www.ntnu.no/ viko/ og http://www.ntnu.no/viko/fag/ Søk og Skriv, http://www.sokogskriv.no/ Universitetet i Stavanger: http://www.uis.no/ article.php?articleID=31160&categoryID=2925 Evaluering av VIKO og andre: http://www.ntnu.no/viko/ VIKO_dokumenter/evaluering-sally-%20webtutorials.pdf UBOs fagside for medisin: http://www.ub.uio.no/ fag/helse-medisin/medisin/ Oslo universitetsykehus: http://www.oslo-universitetssykehus.no/fagfolk/forskning/forskningsstotte/ tema/bibliotekstjenester/Sider/databaser.aspx Virtual training suite - http://www.vtstutorials. co.uk/ Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT [email protected] Flere artikler av Even Hartmann Flood: http://folk.ntnu.no/flood/info/artikler.html bibliotekforum 1·13 | 13 Formidling i Asker bibliotek og planl SNA Det er gøy å arrangere en formidlingskonferanse nå, når det snakkes og skrives så mye om at bibliotekene må satse på formidling. Aktiv formidling av samlingen vår skaper et attraktivt, dynamisk og spennende bibliotek. Et bibliotek folk trives i, har tillit til, føler seg ivaretatt i, og ikke minst; hvor de blir møtt av et profesjonelt og inspirerende personale. Tekst: Rannveig Kvanum, bibliotekar, Asker bibliotek Foto: Asker bibliotek V i har et motto i Asker: «ingen skal gå tomhendt ut av biblioteket». For å få til dette, må vi være veldig bevisste på at det vi har å tilby skal «selges» aktivt, 14 | bibliotekforum 1·13 fra folk kommer inn i biblioteket til de går ut derfra. Så formidling ligger til grunn for alt vi gjør; fra hvordan biblioteket er innredet til hjemmesidene og ikke minst; hvordan vi møter brukerne våre. Vår utfordring ligger i å ha en gjennomtenkt strategi for hvordan så mange bøker som mulig kan finne sine lesere (gjelder jo alle media vi har) Jeg skal si litt om noen av våre formidlingstiltak (begrenser meg til skjønnlitteratur for voksne), og hvilke erfaringer vi har gjort oss, men aller først noen ord om den aller største utfordringen, og det er oss selv. De fleste av mine kolleger har en genuin litteraturinteresse, de leser masse og sitter i lunsjpausen og forteller om hvilke fantastiske leseropplevelser de har hatt, eller hvor skuffet de har blitt over en bok. Men med en gang vi utfordres til å gjøre det samme overfor brukerne våre, er reaksjonen; «Nei men det tør jeg ikke, det kan jeg ikke nok om, jeg er ikke flink nok». I de siste årene har vi jobbet aktivt med at så mange som mulig skal delta i en eller annen form for formidling. Vi har lirket og lurt og lokket med små belønninger. Og vi ser resultater, folk blir med. legging av konferansen AKK! Men, vi er bare et stykke på vei når vi har fått folk med. For å bli gode formidlere trenger man kompetanse og trening. Ved å arrangere en konferanse om formidling, håper vi å kunne bidra med tips og inspirasjon, slik at formidlingsterskelen ikke forblir så høy. Det må også være en forståelse fra ledelsen på biblioteket, om at satsing på formidling, krever tid. Man trenger tid for å øke kompetansen, og man trenger tid til å forberede seg, enten det er en bokprat eller å skrive et boktips. Tilbake til hverdagen i biblioteket: veldig mange spør oss om vi har en god bok å anbefale dem. I starten av min bibliotekkarriere, var dette et av de verste spørsmålene jeg kunne få, nå er det blitt et av de morsomste spørsmålene. Skremmer et slikt spørsmål deg, så ikke vis det – behold maska, og si: «Ja, men det skal jeg få til!» Og dermed er inspirasjonssamtalen/formidlingssamtalen i gang. Noe jeg har funnet veldig nyttig, er å ta meg en rask runde rundt i skjønnlitteraturen før jeg skal i vakt, og se litt hva som er inne (vi har flere eksponeringshyller, så jeg bare tar et bibliotekforum 1·13 | 15 raskt overblikk på disse). Dermed har jeg fått en oversikt som hjelper meg godt når jeg skal anbefale. Og husk: Lytt til låneren!! Hva er det de ønsker? Hva er det jeg har lest eller lest om som kan passe inn i det låneren sier. Det er lett å falle i den fella at man på spørsmål om en god bok, umiddelbart trekker fram egne favoritter. Det er ikke disse låneren spør etter!! En annen ting vi merker i hverdagen, er at mange spør oss når vi er rundt i biblioteket. Noen føler kanskje at det å få tips til en god bok, er et for lite viktig spørsmål til å stille seg i kø i informasjonen for. Det er ingen tvil om at brukernes terskel for å stille spørsmål, er lavere når vi ikke står bak en skranke. Vi har derfor innført den frittgående bibliotekaren; vi er jo flere som er i vakt samtidig, så en av oss utstyres med en iPad til søk i basen, og sendes ut i biblioteket. I tillegg til å svare på spørsmål, er det alltid mye man kan gjøre; rydde i hyller, fronte bøker, fylle på utstillinger osv. Formidlingstiltak: -God bok: hver fredag kl. 12.00. På God bok forteller vi om en eller flere bøker vi har satt stor pris på. Ikke nødvendigvis en ny bok, for mye av poenget er å vri etterspørselen bort fra de lange ventelistene. Å holde God bok er frivillig, men vi prøver å få med flest mulig. Vi prøver også å gjøre det litt attraktivt å ha God bok, og vi frister med både lesedag i forkant og gavekort i etterkant. Og flere har meldt seg. Uansett hva slags bibliotek du driver så kan vi levere effektivitet ved -Anbefalingslapper: det enkleste er ofte det beste. Vi startet opp med enkle lapper hvor det sto «Anne Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare anbefaler», som for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. det bare var å Be om referanser, vi har mange! klistre på bøker. Ring 67 16 64 00 eller kontakt oss på Etter en stund [email protected] oppdaget vi at folk kom og spurte etter «Annes» bøker. Når alle var trygge på å inn-/utlevering og merking av bøker 16 | bibliotekforum 1·13 Bokse B del ldels me se B del anm Bok an anbefale på denne måte, tok vi den Bok an litt lenger: vi satte på et bilde av oss Bok an selv og oppfordret til å skrive en Bok k setning eller to om boken. Nå har vi B o k laminert lange lapper som vi setter B o k som bokmerker inne i bøker vi står B o inne for, slik at bildet vårt titter over B ok kanten. Bo l Og det er ingen tvil om at folk me setter pris på dette. Disse bøkene med Bo personlige anbefalinger rives vekk. Bok Vi har også begynt å merke bøker med QR-koder Stadig flere bøker lages det jo trailere til, men kodene kan jo også lenke til forlagets side om boken eller forfatterens hjemmeside. På filmatiserte bøker kommer traileren frem og da blir ungdommen imponert! -Hjemmesiden: hver uke anbefaler vi en ny skjønnlitterær bok eller en krim. Igjen ser vi at folk setter pris på å bli guidet i litteraturens mangfold. Denne siden er på topp 10 over bibliotekets mest besøkte sider. Hver uke er noen tusen inne på våre hjemmesider, så det sier seg jo selv at dette er en fantastisk eksponeringsmulighet. -Utstillinger: vi har et eget utstillingsteam og prøver å følge årstidene, hva som er av arrangementer på huset, aktuelle hendelser -Infoskjermer: rundt omkring i biblioteket har vi en del informasjons-skjermer, primært for å vise arrangementene våre. Om sommeren er det jo lite som skjer hos oss, så da tenkte vi at disse skjermene kunne brukes til formidling. Igjen er vi litt beskjedne, jeg har bare fått med meg 5-6 stykker som vil eksponere seg selv på storskjermer ☺ Disse bøkene er det ventelister på nå! Dette er eksempler på noen formidlingstiltak. Det er ingen tvil om at det vi aktivt formidler, blir lånt. Vår neste utfordring er dermed at vi greier å formidle bredden av litteraturen. Skal vi greie å formidle norske debutanter, må vi ha lest dem. Et tankekors til slutt: En engelsk undersøkelse (Spiller, 2006) viser at opp mot 80% av de besøkende ikke har en spesiell forfatter eller tittel i tankene når de kommer på biblioteket; de ønsker å se hva som er tilgjengelig i hyllene. De aller fleste kommer altså for å la seg inspirere, og da er det vår jobb å tilby et bibliotek fullt av fristelser! an anmel B Bokanmlse BokB ldkelosoem ml eelddeelse se aonkmBeo n a t a k Bokldelse Bokanmel delse me ldelse B okanmel delse nmeeldelse B nmeel lse a k o B eld nm eldelse m nm k a n k a n k a n k a ne l a n ml s e lde n k a elkanm Bok nmelBoka nmell-Boka nme Boka nmel-Boka l m ee l m e l m lse d ek a n Boe l m lse de Da Sannheten fikk klærne på Bibliotekar Gjertrud Øvland gikk av med seieren i norgesmesterkapet i formidling her i høst. Toer i mesterskapet var også en bibliotekar. En viktig del av bibliotekarens arbeidsområde er det vi alltid har kalt «bokprat», fra det engelsk «book talk». Vi snakker om bøker av alle slag, og vi må snakke om dem på en slik måte at våre tilhørere får lyst til å lese bøkene selv. Biblioteksentralen har nylig gitt ut boka «Da Sannheten fikk klærne på» med undertittel «Håndbok i muntlig fortellerkunst». Forfatter er Marianne Svarstad, som holder kurs i dette faget for alle profesjoner som kan tenkes å ha nytte av det, fra barnehagepersonell via bibliotekarer til prester og psykoterapeuter – og også for privatpersoner. Boka gir et innblikk i hvordan man må tenke når en historie skal formidles, hva som bør vektlegges og hva som bør utelates. Å referere handlingen i en bok er ikke det samme som formidling. I tillegg får leseren mange nyttige tips når det gjelder dramaturgien i fortellingen og ikke minst hvordan man oppfører seg på en scene. Forfatteren legger ikke skjul på at en god formidler må øve, både med hensyn på utarbeiding av manus, utenatlæring, stemmebruk og andre dramaturgiske virkemidler. Liv Evju Foto: Jan Lillehamre «Håndbok i muntlig fortellerkunst» Fagforbundet for alle som jobber i bibliotek Fagforbundet: • ivaretar bibliotekansattes faglige rettigheter • krever rett til heltid • har stipendordning for medlemmer • vil grunnlovsfeste det offentliges ansvar for kultur Biblioteket skal: • være et åpent og tilgjengelig møtested • være en arena for kunnskap og kultur • være en ressurs for skole og lokalsamfunn • tilby digitale kunnsapsressurser Velkommen som medlem! Send SMS Fagforbundet medlem til 1980. Du får gunstig forsikring. La dyktige tillitsvalgte ivareta rettighetene dine! Jenter i rosa, gutter i blått Bibliorum tekfo B forum e Bibliortum tekfo B forum e Bibliortu tekfo forum Biblior tekfo forum Biblio Dette var tittelen på et godt besøkt lunsjpåfyll på HiOA i fjor høst. Tre forskere innledet, - en om kvinner i mannsyrker, en om menn i barnehager og en om arv eller miljø påvirker oss. Det var henholdsvis Cecilie E. B. Neumann (AFI), Leif Askland (HiOA) og Per Holth (HiOA). Selve påfyllet var det Læringssenteret og bibliotek som sto bak – og dette er blitt andre år der Læringssenteret skaper arenaer for forskerne og fagforfatterne i egen institusjon. Tekst: Kristin Røijen, Høgskolen i Oslo og Akershus – og NFF T idligere har vi hatt lunsjpåfyll med forfattere av lærebøker, og forskere som har debattert 22. juli. Denne gangen innledet Cecilie E. B. Neumann med bilder av kvinnelige gartnere og gatesteinleggere. Hun bygger på tidligere forskning fra Judith Butler og Jorun Solheim. Hennes kartlegging viser at kvinnene velger funksjonelt arbeidstøy og ligner mannlige kolleger. Men tøyet var bomsete og uformelig, og knebeskyttere hang nede på leggene. Veldig upraktisk! Forsvaret og Helly-Hansen ønsket denne studien for å forbedre klesplaggene. Neumann oppdaget at kvinnene verken var pyntet eller upyntet – de fleste flettet hår eller hadde øredobber. De begrunnet det med at de ikke kunne være upyntet, fordi de kunne bli sett på som lesbiske – og var de veldig pyntet, så kunne noen tro de var ute etter å sjekke gutter på jobben. Altså var flere av kvinnene fullstendig klar over at de måtte balansere på en stram line for å være likeverdige arbeidskamerater. Leif Askland er selv førskolelærer, og arbeider nå med en kartlegging av menns omsorgsstrategier i barnehager. Han har hentet begrep fra Sven Thyssen, som snakker om å gjøre det som er best for andre. Mennene har skrevet dagbøker, og de har svart på spørsmål som kommer fra definisjonen av omsorg i barnehager. Det spennende ligger i at menn og kvinner i barnehager arbeider mer likt enn man skulle tro. Noen få slutter etter kort tid, fordi de sliter seg ut med å være klatrestativ. Men de som blir, er glad i jobben sin, spesielt med hensyn til relasjonene de får med barna. Er vi født sånn eller blitt sånn? Per Holth trakk opp arv og miljø som to størrelser som er helt avhengige av hverandre. Så gikk han over til å se på hvordan man kan studere kjønnene i et atferdsanalytisk perspektiv. Først trakk han fram Folkeopplysningen, et program på TV der 18 | bibliotekforum 1·13 de har undersøkt FrP- og KrF-ungdoms forhold til å selge vin i forretninger. Det viste seg at de hadde nesten like forog motforestillinger til å begynne med. Men så fikk de lese artikler – først for salg i butikk, så mot salg i butikk. Etter det ble holdningene forsterket på begge sider – noe som kalles «confirmation bias». Når vi er så uforanderlige i vår grunnholdning, forstår vi også at det er vanskelig å forske på miljøfaktorer. Per Holth viste at det finnes mange studier av hvordan voksne møter småbarn med bestemte forventninger. Selv de som forsøker å likebehandle, gjør forskjell på gutter og jenter. Dette medfører at barn har identiteter fra veldig tidlig. Studier viser også at gutter som gjør jenteting, lett blir korrigert av andre gutter, og vice versa. Nesten alle andre forklaringer på forskjeller – fra hjernemålinger og måling av mattekunnskaper til testosteron/østrogen-nivåer bevises og motbevises hele tiden. Det er store forskningsinnsatser i hele verden. Alt man måler, viser at miljøet betyr mye for holdninger og kunnskaper. Likevel kan man ikke utelukke arv. Vi i bibliotekene har jo diskutert en del om våre kvinnelige og mannlige brukere. Noe som kan være interessant for oss, er at gutter og jenter ser ut til å bli mer og mer like i oppførsel. Holth nevnte at menn og kvinner var stadig jevnere i atferd etter at vi har fått vårt velferdssamfunn etter krigen. Først når miljøet rundt personer er likt for alle, kan vi faktisk se hva som skyldes arv (!) Men folk er ulike – og unike! Bibliotekarer bør stå for likebehandling og likeverd. Alle som var på lunsjpåfyllet, fikk noe å gruble på. Det er nok mange spørsmål vi kunne forsket litt på! Læringssenteret har lært å lage arenaer for faglig ansatte fra Høgskolen i Vestfold. Tusen takk for dette – og vi gir gjerne stafettpinnen videre til andre fagbibliotek som ønsker å utgjøre en forskjell. iot ibli m Bibliot ibliot orum Bibli rum Bibliotum Bibliote rum Bib B m Bibtlekforum Bk m u u r r fo kf fo kfo liotekfor ibliotekfo liotek Biblioum Bibliotem Bibliotekrum Biblioutem Bibliotem Bib kforum B orum Bib rum u r o u r r f o r o f o k f o f k f e e iotekum Bibliot Bibliotek Bibliotek m Bibliote Bibliotekf Bibliotekfom B l b i B m forumibliotekforuliotekforumiotekforumbliotekforu ekforbliotekforum t k o e i t l o b i i l B Bi Bib kforum B orum Bib rum Bibl forum Bi m m u u r r o f o ek ibliotekf Bibliote ibliotekf bliotekfo Bibliotek um Biotekforumtekforum Bekforum Biotekforum ekforum Bibl um Biblio m Bibliot rum Bibli um Bibliot r ru liotSvolvær ekfo bliote23 kfor– 25.april 2013 otekfoBibliotekfom b i B i rum liotekforu tekforum B m Bibforum Biblio otek Bibliotekkonferansen i Nord NY HORISONT: kompetanse, opplevelse og kunnskap B ibliotekkonferansen i Nord er den største bibliotekfaglige og bibliotekpolitiske konferansen i NordNorge. Den arrangeres annet hvert år, i 2013 for trettende gang. Målgruppene for konferansen er ansatte i bibliotek, kulturarbeidere, bokhandlere, ansatte i deler av IKT-bransjen og politikere. Konferansen er en arena for kompetanseheving gjennom en rekke interessante seminarer. De omhandler blant annet bibliotekpolitikk, formidling av litteratur, formidling/ tilgjengeliggjøring av IKT, og ikke minst nettverksbygging innen fagfeltet. Åpningsdagen er knyttet til det som gir retning og mandat for bibliotekene: Ny biblioteklov. Forslaget til ny biblioteklov legger i større grad vekt på møteplassfunksjon, arena for offentlig samtale og aktiv formidling av litteratur og kultur. Samtidig endres samfunnet. Ny teknologi og nye kommunikasjonsformer gir ny bruker-adferd og nye brukerbehov. Med disse elementene som bakteppe har vi invitert professor ved HIOA Ragnar Audunson og Kultur- og debattredaktør i Aftenposten Knut Olav Åmås til å komme med innspill, før vi åpner paneldebatt. Debattanter vil være fylkebiblioteksjef Birgit Larsen, leder av Norsk Bibliotekforening Ingeborg Rygh Hjorthen, representant fra nasjonalbiblioteket, professor ved HIOA Ragnar Audunson og Kultur- og debattredaktør i Aftenposten Knut Olav Åmås. Hilde Rokkan, daglig leder av kvinne-universitetet, vil lede debatten. På konferansens andre dag tilbyr vi tre innholdsrike paralleller, med innhold om bibliotekenes digitale ressurser og biblioteket som inkluderende møteplass og berikende kunnskaps-sentrum. De enkelte foredrag og foredragholdere presenteres i programmet. Den siste dagen ønsker vi å gi deltakerne inspirasjon til videre arbeid, og byr på flere interessante foredrag. Et eksempel er Sunniva Evjen, PhD i Bibliotek- og informasjonsvitenskap som vil snakke om sin avhandling ”Hvor går veien videre? En komparativ analyse av folkebibliotekperspektiver”. Vi presenterer flere av foreleserne på vår webside www.nbfnord.no. Styret ønsker velkommen til eksotiske Lofoten og vil med programmet også presentere noe av det spesielle, både historisk, kulturelt og kulinarisk, ved Lofoten. Det hadde ikke vært mulig å gjennomføre konferansen uten våre viktige samarbeidspartnere: Sametinget, fylkesbibliotekene i Nordland, Troms og Finnmark, og selvfølgelig vår faste hovedsponsor over mange år, Bibliotekenes Hus. Takk til dere alle. Ingen går framover alene, det gjør vi bare sammen. Hilsen styret i Norsk Bibliotekforening, region Nord-Norge Rita Jørgensdatter leder, Tor Holmstad, Liv Inger Lindi, Ellen Torp, Anne Gerd Lehn, Anita Elin Ingebrigtsen og Bente Skaug bibliotekforum 1·13 | 19 t ib lioB iot iblio m Bibliot bliote rum Biblioum Bibliotem BiblioteBriubm i B m Bibtlekforum Bk m u u r r fo iotekfor bliotekfo iotekfor otekforu liotekfotekfooteukm e o t o i l ibliNordnorsk l Bibliotek-konferanse Alta 2011 lrium B b Bi Bib Bibl kforum Bi orui m Bibli kforum Biborum Bfib m m u m o u r u r utm o r f o f o f f olrio k f e k f e k t k e k t e k e o e t e t i o t e t l i o t l o i o i o b l i l i o i b l b l i i B m Bibtekforum Bkforum Bibkforum Bibtekforum Bkforum Bib forum BiblekfoBriukm te foru Biblioum Bibliotem Bibliote rum Biblioum Bibliotem Bibliotekrum Bibliot forum ekforibliotekforuBibliotekfoibliotekfor bliotekforuBibliotekfo tekforum Bibliort um Biotekforumtekforum Bekforum Biotekforum orum Biblio tekfo Svolvær og li kfen ny horisont b i e blio m Bibliot til t Bibl um Velkommen i B o B i l m b ru Bi forum m u r tekforibliotekforuBibliotekfo o f tek iblio o B i l B m b i u m r B u o r rum tekfo iotekf m Bibklf o Velkommen til Svolvær i Programmet er sydd sammen med en lokal og maritim orum f ote april, der inviteres du til forankring som gjør Bibliotekkonferansen i nord til en helt Bibli å delta på Bibliotekkonfesæregen opplevelse og gir deltagere fra hele landet muligheransen i nord. Tema er NY HORISONT: kompetanse, opplevelse og kunnskap. Tre dagers finpusset program gir faglig påfyll, debatter og meningsutveksling om nye horisonter for bibliotekene. Bibliotekloven settes under debatt, og andre hovedtemaer er biblioteket som berikende kunnskapssentrum og bibliotekets digitale ressurser. Under temaet "Bibliotekene som inkluderende møteplasser" behandles bibliotekenes lokale forankring, nye bibliotekprosjekter og "kunnskapsbasert ominredning". ten til samtidig å oppleve vakker natur og lokal kultur. Med dette arrangementet står Norsk Bibliotekforening region Nord-Norge for et realt faglig bibliotekløft, og konferansen er ikke bare viktig for de nordligste fylkene, men for hele biblioteknorge. Med vennlig hilsen Ingeborg Rygh Hjorthen, Leder i Norsk Bibliotekforening Påmelding: www.nbfnord.no Start påmelding: 25.januar 2013 Påmeldingsfrist: 23.februar 2013 etter denne datoen stiger prisen med kr 500,- Kontaktpersoner: Rita Jørgensdatter [email protected], tlf. 48 26 53 72 Svein Rasmussen [email protected], tlf. 69 51 03 90 Vi samarbeider med Sametinget og fylkesbibliotekene i Nordland, Troms og Finnmark Vår hovedsponsor er Bibliotekenes Hus tirsdag april 23, 2013 0 9.00 – 12.00 09.00 - 11.30 11.30 - 12.30 12.30 - 13.30 Registrering Årsmøte NBF - region Nord-Norge Lunsj Åpning Kunstnerisk innslag ved Ola Bremnes Velkomsttaler ved: Ordfører i Vågan Eivind Holst Leder i NBF - region Nord-Norge Rita Jørgensdatter Leder NBF Ingeborg Rygh Hjorten Sametingspresidenten / fylkesbiblioteksjef i Nordland Anita Munch Kulset 13.30 - 14.45 Åpningsforedrag Lofoten som sentralsted i Nord-Norge gjennom tusen år - med et spesielt blikk på det samiske Alf Ragnar Nielssen, professor UIN 20 | bibliotekforum 1·13 14.15 – 15.45 Pause med åpning av utstillinger 15.45 – 17.15 Har bibliotekene ei framtid? Ny biblioteklov, nye roller og samhandling mellom forvaltningsnivå Ragnar Audunson, professor ved HIOA og Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i Aftenposten Debatt Ingeborg R. Hjorthen, leder Norsk Bibliotekforening Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbiblioteket Birgit Larsen, fylkesbiblioteksjef Troms fylkesbibliotek Ragnar Audunson, professor ved HIOA Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i Aftenposten Hilde Rokkan, daglig leder av Kvinneuniversitetet i Norden leder debatten tibliotibliote Bibliboliotekibliot ibliotibliote lio iblio m Bibliote Bibliote um B b B B B B i B m B m B u m m m u r m r m u u o m u r r f kforo utekfiootekfotekfor k kfo liotekforu otekforum liotekfor iote e t kBfiobrluioltie o i e l i t o l l i b l o i b ib b i m Bib ibrum oBrium B Bibl ru m B forum Bib orum Bibli kforum BProgram B u r m m u o u r f r o f o f k o f f fo ekliotiebkliotek ibliotem Bibliotek Biblioteku ibliotem Bibliotekf Biblioteku B Buib m mB m B tekforum Bk m r u m r u u r o u r r o f o r f o f o k f o k f f e k e k t e k t o e t e Bibli um Biblio m Bibliot rum Biblioum Bibliot m Bibliote rum Biblio tekforibliotekforuBibliotekfoibliotekforibliotekforuBibliotekfo m B t24. APRIL rum Bliotekforumtekforum B ruOnsdag forum o k f e kforum k e e o t t i o l i o o b l i i i b l l i b B i b b B i i B m foruParallell mB orumtekforum rum Blio fressurser k Digitale 13.00 - 13.45 Det nye Bodø bibliotek - fremtidens bibliotekrom e t otek Bibliote1.kfoNavigasjon: o Sonja Osnes, biblioteksjef Bodø bibliotek m Bibforum Bibli u r o f orumblio09.00 k e 14.00 14.45 Biblioteket som møteplass for innvandrerkvinner? k t som læringsressurs – 09.45 Wikier e t io Brox, stipendiat ved Institutt for Sophie Essmat, bibliotekar ved HIOA, nestleder i m Bi forum BiblHilde FlerKult lærerutdanning og pedagogikk, UIT iotek 10.00 – 10.45 Helseinfo via folkebibliotek: utfordringer med å veilede i digitale ressurser Elin Opheim, leder for bibliotektjenesten ved Sykehuset Innlandet 10.45 - 11.15 Kaffepause 11.15 - 12.00 Framtidens samiske og norske digitale læringsomgivelser Øystein Nilsen, IKT-pedagogisk rådgiver 12.00 – 13.00 Lunsj 13.00 – 13.45 Opphavsrett i et digitalt perspektiv Espen Søyland Bakjord, juridisk rådgiver, NB 14.00 –14.45 Google og mye mer for folkebibliotek Even Flood, universitetsbibliotekar ved NTNU 14.45 – 15.15 Kaffepause 15.15 – 16.00 Library on the move: Mobile technologies transforming libraries Jingru Høivik, overingeniør og 1.bibliotekar-stipendiat NB 16.15 – 17.00 Aktuelle perspektiver på Open access Jan Erik Frantsvåg, rådgiver på IFU, UIT Parallell 2 – Livet på fyret: Inkluderende møteplass 09.00 - 09.45 Bibliotekets posisjon i lokalsamfunnet Heidi Ramsvik, rådgiver stedsutvikling, Nordland fylkeskommune 10.00 - 10.45 Av og til kan forunderlige ting skje: Bibliotekromprosjektet i Troms Marit Andersen Somby, prosjektleder Troms fylkesbibliotek 10.45 - 11.15 Kaffepause 11.15 - 12.00 Tett på: Nye Gratangen bibliotek Anita Bjørkli Karlsen, biblioteksjef Gratangen Grenseløs kunnskap og opplevelse: Kunnskapsparken Finnsnes/Lenvik folkebibliotek Arve Vaage, Kunnskapsparken Finnsnes og Annie Heitmann, biblioteksjef Lenvik 12.00 - 13.00 Lunsj 14.45 - 15.15 Kaffepause 15.15 - 16.00 Kunnskapsbasert ominnreding på 1-2-3 - Regine Küfner Lein, Universitetsbibliotekar ved UIB 16.15 - 17.00 Barn og unge i Nye Deichman i Bjørvika Annike Selmer, avdelingssjef ved Deichmanske bibliotek, Unge Deichman Parallell 3 Fyret : Berikende kunnskapssentrum 09.00 - 09.45 Bransjegruppe bibliotek - samspill skaper vekst! Torbjørn Aag, prosjektleder Kunnskapsparken Helgeland Bibliotekene i Campus Helgeland Gunvor Kvitnes, konst. biblioteksjef Rana bibliotek 10.00- 10.45 Felles kompetanseløft for bibliotekarer og lærere gir bedre skolebibliotek Skolebibliotekar fra videregående skole og Troms fylkesbibliotek 10.45 - 11.15 Kaffepause 11.15 - 12.00 Fra det spesielle til det universelle - og tilbake igjen Tone Moseid, biblioteksjef ved Tønsberg og Nøtterøy bibliotek 12.00 - 13.00 Lunsj 13.00 - 13.45 Folkebibliotek - «Gjør døren høy, gjør porten vid». Folkebibliotekaren og formidlingen Cecilie Naper, førsteamanuensis HIOA 14.00 - 14.45 Formidling i E-alderen Kjartan Vevle, bibliotekfaglig direktør i Biblioteksentralen 14.45 - 15.15 Kaffepause 15.15 - 16.00 Fra nettet til sluttbruker med CS Library Kjetil Hillestad, administrerende direktør i Bibliotekenes IT-senter AS 16.15 - 17.00 Fra kulturminne til satellitt 2. (Mobile møteplasser i lokalsamfunnet) Petra Wognild, bibliotekar Gærjah, - sørsamisk Bok- og kulturbuss og Anne Gerd Lehn, leder Bok- og kulturbussen i Sør-Troms TORSdag 25.april Vi letter anker 09.00 - 09.15 Kulturelt innslag 09.15 - 10.00 Katt i treet - hvor skal jeg gå? Sosiale medier og relasjonssamfunnet Stein Arne Nistad, Gazette 10.00 - 10.45 Din betydning for et vinnerlag Roger Finjord, Finnmark fotballkrets 10.45 - 11.15 Utsjekking/kaffepause 11.15 - 12.00 Hvor går veien videre? En komparativ analyse av folkebibliotekperspektiver Sunniva Evjen, PhD Bibliotek- og informasjonsvitenskap 12.00 - 12.45 Biblioteket må tenne på ungdom Tord Lien (NBF sentralstyre) 12.45 - 13.00 Avslutning 13.00 - 14.00 Lunsj bibliotekforum 1·13 | 21 Norsk musikkbibliotekforening Norsk musikkbibliotekforening (NMBF) feiret 40 års jubileum lørdag 24. november på Deichmanske bibliotek. Jubileumsfeiringen viste at dette ikke er et bursdagsbarn i 40 års-krise. Heller tvert i mot. Foreningen har store og viktige saker å jobbe med framover, og har stor tro på at musikkbibliotekarer også trengs de neste førti årene. Tekst: Frida Kristine Røsand, leder Norsk musikkbibliotekforening Foto: Åge Hojem Starten Det startet med at åtte norske deltakere på en nordisk musikkbibliotekkongress på Hindsgavl Slot i Danmark i 1972 inviterte til medlemskap i en norsk musikkbibliotek-forening. Femti bibliotek ga positiv tilbakemelding på rundskrivet som ble sendt ut. Det konstituerende møtet ble holdt 26. november 1972, og foreningen ble stiftet med følgende navn: Norsk Musikkbibliotekforening – Norsk seksjon av AIMB (Association internationale des bibliothèques, archives et centres de documentation). (Nå brukes engelsk navn og forkortelse). Ella Arntsen, leder av det som da het Grammofonarkivet i NRK, ble valgt til formann. Oppgaver som foreningen jobbet med de første årene var: Produsere utvalgslister for grammofonplater med forslag til grunnstamme; være med å utarbeide katalogiseringsregler for noter og plater; kurs i musikkbibliotekarbeid; arrangere den internasjonale IAML-konferansen (International Association of Music Libraries, Archives and Documentation Centres) i 1976, i Bergen. Den internasjonale konferansen ble arrangert i Norge igjen i 2004. 22 | bibliotekforum 1·13 Nettverk Den viktigste rollen til NMBF nå er kanskje nettverksarbeid, både nasjonalt og internasjonalt. Flere av medlemmene har verv i IAML og IASA (International Association of Sound and Audiovisual Archives), og hvert år er Norge representert på de internasjonale konferansene. Foreningen lyser ut stipend og oppfordrer medlemmer til å delta på konferanser og kurs, både innenlands og utenlands. Medlemsbibliotek er alt fra små folkebibliotek med musikksamlinger, til NRK med sine mangfoldige arkiv. Nasjonalbiblioteket, folkemusikkarkivene, de nye pop- og rock-sentrene, alle universitets- og høgskolebibliotekene med musikk og mange andre ulike arkiv og bibliotek er med. Medlemmene har anledning til å møtes flere ganger i året på faglige møter og seminarer, og det knyttes kontakter på tvers av bibliotektyper. Dette konglomeratet av musikkbibliotek med sine samlede ressurser og store kontaktflate kommer den enkelte bibliotekbruker til gode. Musikk er en viktig faktor i alle små og store begivenheter i et menneskes liv, og musikkbibliotekarer har høy kompetanse på å manøvrere seg fram til svaret på henvendelsene. – 40 år! Kulturskatter I samlingene til musikkbibliotekene finner vi de mest sentrale kulturskattene vi har i landet. Det er komponisters originalmanuskripter, nedtegnelser av folkemusikk, unike lydopptak, sang- og visesamlinger, jazzhistorie osv. Kort sagt: Vår norske musikkarv befinner seg i musikkbibliotekene, og vår oppgave er å forvalte og formidle den på best mulig måte. Musikken i fag- og forskningsbibliotekene Musikkbibliotekene er sentrale medspillere i all musikkforskning som forgår i Norge. Eksempelvis er Bergen off. bibliotek deltaker i Senter for Griegforskning, Nasjonalbiblioteket er en sentral aktør i Musikkarvprosjektet, Norges Musikkhøgskoles bibliotek er en viktig ressurs for sin moderinstitusjon, og universitetsbibliotekene har egne fagansvarlige i musikk som jobber opp mot de vitenskapelig ansatte på instituttene. Kompetanse, veiledning og undervisning En viss innsikt i musikkfaget er nødvendig for å jobbe i musikkbibliotek. Brukerne beveger seg gjerne mellom de ulike bibliotektypene, og takket være musikkbiblioteknettverket samarbeides det på tvers av organisatorisk tilhørighet. Folkebibliotek i hele landet møter profesjonelle musikere i form av kulturskolelærere, dirigenter, organister osv. For noen er musikk et fag. Musikkstudenter skal gjennom en viss mengde repertoar i løpet av sin studietid, og noter finnes både i undervisningsinstitusjonenes egne bibliotek og i ulike folkebibliotek. Fjernlånstrafikken er til tider meget stor. Kunnskap om informasjonsgjenfinning, publisering og referansehåndteringsverktøy er obligatorisk for musikkbibliotekarer i universitets- og høgskolebibliotek. Studenter og vitenskapelig ansatte på alle nivå kurses i bruk av internett, databasesøk, kildekritikk, referering, sitering med mer. Rekruttering NMBF vedtar hvert år en ny handlingsplan på årsmøtet. En gjenganger er «å styrke musikkens plass i norske bibliotek». For å klare dette må det arbeides for at bibliotekarutdanninga omfatter emner innen musikkbibliotekarbeid. Foreningen vil også fortsette å arrangere relevante kurs for ansatte i musikkbibliotek. Lydopptak NMBF ønsker at musikk, uansett innpakning, skal formidles i bibliotekene. Det er innholdet som er viktig, ikke formatet. Så lenge musikk gis ut på CD-er, er det naturlig å kjøpe inn CD-er. CD-ene fra Norsk Kulturfond er grunnstammen i mange musikkavdelinger/-samlinger. Mange vil beklage at bibliotekene nå mister denne kuraterte samlingen, og dermed forsvinner informasjonen om de beste norske innspillingene uansett sjanger. Det er vanskelig å orientere seg i flommen av musikk som gis ut. «Innkjøpsordningen for musikk» var derfor et meget godt tilbud i de 26 årene den varte. Når alternativet til CD-er foreløpig kun er kommersielle strømmetjenester, så blir det hull i samlingene hvis ikke utgivelsene følges opp av bibliotekene. Mange folkebibliotek ivaretar oppgaven som innsamler og mottaker av lokale innspillinger og hjelper dermed Nasjonalbiblioteket i deres oppgave med å følge opp pliktavleveringsloven. Det er for lettvint å si at vi dropper musikktilbudet i bibliotekene fordi vi ikke har klart å få til en digital formidling. Det satses på å klare det med e-bøker. Da må vi også klare det med musikk! Skal det ikke være like naturlig å finne Grieg på biblioteket som Ibsen? Metadata og lydopptak På 70-tallet jobbet NMBF med utarbeidelse av katalogiseringsregler for musikkdokumenter. Produksjon av metadata er fortsatt vårt trumfkort. De kommersielle aktørene er ikke i stand til å levere metadata på samme nivå som bibliotekene. Det er grunn til å være bekymret for gjenfinning av norsk musikk framover hvis Nasjonalbiblioteket ikke fanger den opp, og de lokale bibliotekene slutter å kjøpe den i fysisk format. Vil musikken være tilgjengelig om noen år, og finner vi den igjen ved søk på tittel, utøver, komponist, tekstforfatter, språk, oversetter, arrangør, utgiver, utgivelsesår, edisjonsnummer osv. på verdensveven når fireåringen eller forskeren spør etter den? Kilde http://www.norskbibliotekforening.no/ site/musikk/ bibliotekforum 1·13 | 23 Kan vi yte mer for studenter De færreste, om noen, studenter kjøper all pensum- og støttelitteratur og abonnerer på databaser for å få tak i det de trenger i utdanninga. Studiestedsbiblioteket tilbyr dette gratis. Ikke bare universitets- og høyskolebibliotekene (UH-bibliotekene) har det som oppgave å bistå studenter; at flere folkebibliotek ønsker å være studieverksted viser at studenter i økende grad bruker sine lokale folkebibliotek i studiesammenheng. Tekst og foto: Marianne Riste, Høgskolen i Buskerud/Ringerike bibliotek, avd. Ringerike fengsel H vordan bruker studenter studiestedsbiblioteket? Jo, de bruker arbeidsplassene som finnes der, leser og låner fra samlingene og får hjelp av de ansatte til å finne fram. De søker i ulike databaser på nett, uansett hvor de fysisk sitter og søker; bruker de biblioteket, det er bare ikke like synlig. UH-bibliotekene abonnerer på mange databaser som er gratis tilgjengelige via skolenes nettverk. En bitte liten, men voksende gruppe studenter i Norge sitter i fengsel. Fylkesmannen i Hordaland (2010) har 159 registrerte studenter i fengslene, for denne 24 | bibliotekforum 1·13 gruppa er fengselsbiblioteket det nærmeste biblioteket. Totalt studerte over 222 000 personer i Norge samme år (Statistisk sentralbyrå 2012). Etter 8 år ved biblioteket på Høgskolen i Buskerud, de siste 5 år også ved biblioteket i Ringerike fengsel og til i fjor vår 4 år som masterstudent ved Høgskolen i Oslo, har jeg fått god innsikt i hva studenter i fengsel får og ikke får sammenligna med studenter utenfor fengsel. Problemstillinga på den avsluttende masteroppgava er: Hvordan kan norsk bibliotekvesen gi studenter i fengsel det studenter i dag trenger fra sitt bibliotek? (Riste & Strøm 2011). 8_Xb_ej[ai[djhWb[d MED RIKTIG “FOKUS” FÅR DU ET BEDRE SKOLEBIBLIOTEK OTEK L SKOLEBIBLI R TI - BOKPAKKE Utdanningsnivået blant innsatte i norske fengsler er lavt. Mens 15% av de innsatte har tatt enkeltfag eller grader på UH-nivå, har 27% av befolkningen ellers tilsvarende utdanning. Sammenhengen mellom ønske om å ta høyere utdanning under soning og realiseringa av ønsket er også verdt å se på: over 30% av de innsatte har UH-utdannelse som endelig utdanningsønske, men det er bare 4% som gjennom- fører (Eikeland, Manger & Asbjørnsen 2010). Dette er en indikasjon på at å gjennomføre en utdanning under soning krever stor innsats fra studenten selv. Hovedgrunnene for å ta utdanning er å bruke tida fornuftig og at det blir lettere å få seg jobb etterpå. Studere i fengsel Fengselsstraff er frihetsberøvelse, utover det har innsatte samme plikter og rettigheter som andre i samfunnet. De har for eksempel plikt til å levere selvangivelse og rett til 13 års skolegang. De videregående skolene har avdelinger i fengslene og gir undervisning på grunnskole og videre- Bokvalget er en morsom og utfordrende del av jobben, men det er tidkrevende. Løsningen er et abonnement på FOKUS. Et abonnement på Fokus vil sikre deg ett eksemplar av de viktigste bøkene for målgruppen tidlig. Bokvalget blir foretatt sentralt av Biblioteksentralens konsulenter som kjenner skolens behov og læreplaner, og som i tillegg vet hva som er tilgjengelig på markedet. Bøkene leveres hylleklare og katalogisert. Ta kontakt i dag! -også på nett www.playreklame.no i fengsel? Celle/studierom gående skole nivå. Høyere utdanning er ingen rettighet, derfor har ingen plikt til å legge til rette for dette. Heldigvis ser flere nytten av utdanning og velger å hjelpe de innsatte som ønsker å ta høyere utdanning. De videregående skolene i fengslene hjelper de innsatte med søknad om opptak, eksamensgjennomføring og kontakt med studiestedet. Tilbudet til dem som vil studere varierer veldig fra fengsel til fengsel. Der det er fysisk plass og praktisk gjennomførbart kan studenter ha egne studieplasser, mens andre studerer på cella, og søknader om studiepermisjoner behandles av det enkelte fengsel. Realiteten for studenter i fengsel er at de får et «studieliv light»; uten, eller med få medstudenter, undervisning og studiemiljø. Dette gjør at et kognitivt læringsmiljø og fagspråk blir vanskeligere tilgjengelig. Fengselsbiblioteket, med fokus på rekreasjon, erstatter studiestedsbiblioteket, cella blir leseplass og kontaktmulighetene begrenses til brev eller e-post via rådgiver/skoleleder. Internett For studenter i fengsel er det vanskelig å få bruke de ulike verktøyene som andre studenter ser på som selvfølgeligheter. Med ingen, eller i beste fall begrensa tilgang til internett er det en utfordring å få tak i nødvendig litteratur. Kan du se for deg et utdanningsløp uten tilgang til internett? Det er realiteten for mange av studentene i fengsel. Kriminalomsorgen har et Internett 26 | bibliotekforum 1·13 For Innsatte (IFI), med 2 typer tilganger. Innsatte har elevtilgang, som gir dem tilgang til et utvalg sider, forhåndsgodkjente etter sikkerhetsnivået i fengselet. Lærertilgang gir brukeren tilgang til alt på internett. Begge tilgangene krever pålogging med individuelle brukernavn og passord, og all trafikk logges av sikkerhetshensyn. For studenter er ikke elevtilgangen i IFI tilfredsstillende. Alle typer pålogging er deaktivert, dette gjelder også pålogging til databaser som UH-bibliotekene abonnerer på. Søke i ulike Open Access-baser er mulig, men det hjelper ikke stort når artiklene ikke kan åpnes i fulltekst. På lik linje hjelper det lite at søkeveiledninger ligger tilgjengelig som filmsnutter på det åpne nett og at veiledninger som Søk og skriv og VIKO er åpne for alle, når IFI stenger disse ute. Fengselsbibliotek Fengselsbibliotekene i Norge er filialer av folkebibliotekene. Bibliotektjenesten i fengslene blir fastsatt i skriftlige avtaler mellom Nasjonalbiblioteket og den enkelte kommune og mellom hovedbiblioteket som gir, og fengselet som mottar bibliotektjenesten. Det er stor variasjon i hvordan fengselsbibliotekene drives i praksis. Noen har over 100 % stilling, mens andre har deltidsstilling. Åpningstider blir bestemt i det enkelte fengsel, og tilpasses de innsattes program og til gjeldende sikkerhetsnivå. Noen har faste tider i løpet av uka der innsatte blir fulgt til biblioteket, andre har åpningstider mer likt et vanlig folkebibliotek der innsatte kommer og benytter tilbudet når de ønsker i åpningstida. «Fengselsbiblioteket skal være et sted hvor innsatte møter litteratur og medier, og være til støtte under utdannelse og rekreasjon» stod det på ABM-utvikling sine sider (2009). Den årlige statistikken viser at fengselsbibliotekene er mye i bruk, det lånes bøker, filmer, musikk, tidsskrift og lokalene blir beskrevet som «det normale rommet i fengselet» (ABMutvikling 2005). Satsningen på fengselsbibliotek har de siste årene vært stor, 40 bibliotektjenester gir et tilbud til nesten 99 % av brukerne (Personlig kommunikasjon: Erlend Ra). Men i rollen som studieverktøy støter fengselsbibliotekaren på noen utfordringer, de største er tid, kompetanse og personlig engasjement. Fengselsbiblioteket driftes stort sett av den ene bibliotekaren som jobber der, og daglig drift tar naturlig mye av arbeidstida. I tillegg har fengselet liten innsikt i hva studenter trenger og hvilke tjenester UH-bibliotekene tilbyr. Det fysiske biblioteket er sjelden utformet ideelt for studier, med tanke på grupperom og arbeidsplasser. Samlingene inneholder ikke den nødvendige pensumslitteraturen til ulike studier. Det meste av litteraturen lånes inn fra andre bibliotek. UH-bibliotek UH-bibliotekarene har studenter og ansatte som sine hovedbrukergrupper. De bistår i informasjonssøkeprosessen og uti studiet forventes det at studenter søker og finner fram til aktuell litteratur på egen hånd. For de fleste UH-bibliotekarer er problemstillingen student i fengsel ukjent. Kontakten med disse studentene skjer som fjernlånsønske fra fengselsbiblioteket, eller ved at studentene selv oppsøker biblioteket ved frigang/permisjon. Forutsetningen for at UH-bibliotekarene kan gi litt ekstra, er at studenten tilkjennegir sin situasjon og behov for tilrettelegging, som ønsker om lengre lånetid, lav informasjonskompetanse, tilgang til internett etc. Den generelle tilretteleggingen av tilgang utenfor campus hjelper ikke studenter i fengsel, og utfordrer UH-bibliotekarene til å tenke alternativt. Kan vi yte mer? ”Alle” synes det er viktig med utdanning i kriminalomsorgen, men foreløpig følger det ingen midler til å kunne realisere et tilfredsstillende tilbud. For å etterkomme ulike føringer og forventninger må det bevilges penger. Tilgangen til internett ligger utenfor vårt ansvarsområde. Men vi kan være med på å anbefale ressurser på internett som studenter bør ha tilgang til gjennom IFI. Det har vært en omstendelig prosess å få den eksisterende tilgangen i drift, men på lengre sikt kan en egen, utvida IFI-tilgang for studenter være en løsning. Hva kan norsk bibliotekvesen gjøre for at studiehverdagen skal bli lettere for studenter i fengsel? Fengselsbibliotekene har ikke nødvendige ressurser, og problemstillingen er ukjent for UH-bibliotekene. Vi har ingen forutsetning for å revolusjonere situasjonen, men vi kan gjøre noe med det vi har kompetanse på: bibliotekbruk. Det første vi bør gjøre er å synliggjøre tjenestene våre bibliotekene imellom; UH- og fengselsbibliotekene vet lite om hverandre. Fengselsbibliotek som hjelper en student kan invitere til et samarbeid med UHbiblioteket. I dette samarbeidet er skolen en naturlig part. Det blir sakte, men sikkert flere studenter i fengslene, og kunnskap om å studere er overførbart mellom studier. Studenten må også delta aktivt ved å synliggjøre seg selv og sine behov Med grundighet skal vi utvikle oss hver dag Litteratur Vi tror på GRUNDIGHET! GRUNDIGHET er en av våre viktigste ledestjerner i kontakten med våre brukere og samarbeidspartnere, og ikke minst i arbeidet med å utvikle et biblioteksystem som møter og former fremtiden: En fremtid i stadig endring - akkurat som oss. Velkommen i vårt fellesskap! MIKROMARC – Bibliotekenes beste venn Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605 Oslo Tlf: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • [email protected] • www.bibits.no ABM-utvikling (2009). Fengselsbibliotek. Henta 4. september 2009 fra http://www. abm-uvikling.no/bibliotek/norgesbibliotek/ fengselsbibliotek.html ABM-utvikling (2005). Biblioteket: det normale rommet i fengselet. Oslo: ABM-utvikling. (ABM-skrift; 14) Fylkesmannen i Hordaland (2010). Opplæring innanfor kriminalomsorga 2009. Bergen: Fylkesmannen i Hordaland. Eikeland, O.-J., Manger, T. & Asbjørnsen, A. E. (2010). Innsette i norske fengsel: Kompetanse gjennom utdanning og arbeid. Bergen: Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Riste, M. & Strøm, T. C. (2011). Fra boktralle til veiledning: Bibliotektjenester til studenter i norske fengsler. Henta 25.10.2012 fra http://hdl.handle. net/10642/945 Statistisk sentralbyrå (2012). Utdanningsstatistikk, studenter ved universiteter og høgskoler. Henta 17. juli 2012 fra http:// statbank.ssb.no/statistikkbanken/ Personlig kommunikasjon Erlend Ra, seniorrådgiver, Nasjonalbiblioteket. E-post 18.10.2012 Forum for ansatte i økonomibibliotek Et lokalt forum for økonomibibliotekansatte har eksistert i Trondheim/Trøndelag en tid, med møter et par ganger i året. Herfra kommer ideen om å opprette en nasjonal interessegruppe etter modell av Spesialgruppen for medisin og helsefag (SMB). Tekst: Idunn Bøyum, Handelshøgskolen BI Det ble i vår gjort sonderinger omkring en nasjonal interesse for et slikt forum for erfaringsutveksling og kompetanse-utvikling, og responsen var positiv. Over 20 navn fra 15 institusjoner meldte sin interesse, og det ble innkalt til et oppstartmøte i Trondheim 1. juni 2012. Deltakelsen i møtet var noe amputert, delvis pga. pågående streiker. I møtet ble det diskutert formål med gruppa og alternative organisasjonsformer. Videre kom en inn på aktuelle aktiviteter og kommunikasjonsplattformer. Følgende beslutning ble tatt: • Det forsøkes etablert en nasjonal interessegruppe kalt "Forum for økonomibibliotekansatte" (FØB) • Gruppens formål skal være å fremme bibliotek- og informasjonsvirksomhet innen økonomi og næringsliv ved: - Nettverksbygging. - Kompetanseutvikling. - Ressursdeling. • Dette skal ivaretas gjennom: - Faste nettbaserte kommunikasjonskanaler. - Medlemsmøter. 28 | bibliotekforum 1·13 - Kurs/seminar. - Nasjonalt og internasjonalt samarbeid. • Interessen for og verdien av forumet skal testes ut i en prøveperiode med en frittstående status, uten søknad om tilknytning til andre organer som for eksempel NBF. Ny vurdering om en eventuell videre føring i annen organisasjonsform vil bli tatt i løpet av to år. Egen økonomi, med budsjett og regnskap, vil bli vurdert da. • Det velges en styringsgruppe for videreføring av arbeidet med FØB. Medlemmer: Marit Bugten, HIST (leder). Ingar Lomheim, NTNU (sekretær). Anne Brit Løland, BI. Kari Fjose, NHH. • Følgende kommunikasjonsplattformer etableres: - E-postgruppe. - Facebook-side for medlemmer. • Det lages utkast til formålsdokument/vedtekter for FØB. Forslaget behandles i styringsgruppen før det sendes medlemmene. “Denne actionfylte debutthrilleren plasserer jeg uten å nøle blant ÅRETS BESTE BØKER.” Endelig er oppfølgeren her! – Svenska Deckarakademin Uunnværlig hjelp til å omsette drømmer til handling Mesterlig ny svensk krim “Tegenfalk har skapt et sofistikert plott der samhandlingen mellom personene virker ekte. Sterkt anbefalt lesning!” – Svensk Bibliotektjänst Walter Gröhn og Jonna de Brugge fra Stockholm-politiet etterforsker en serie drap begått i affekt, men gjernings personene kan ikke forklare hvorfor de blir så rasende at de dreper. Er det noen sammen henger mellom ofrene eller gjerningspersonene? Gröhn og de Brugge kommer på sporet av en gammel rettssak. Da blir de tatt av saken og den spinner helt ut av kontroll … S T E FA N T E G E N FA L K Vredens tid OVERSATT AV ARVE TORKELSEN | KR Mens Få ting gjort! fungerte som en grunnleggende verktøykasse, viser Hvordan få ting gjort! hvordan du skal komme deg dit du ønsker. DAV I D A L L E N OVERSATT AV DAG BISETH ISBN 978-82-8087-432-0 Gripende om en stemors kjærlighet | KR 349,– | ISBN 978-82-8087-325-5 ISBN 978-82-8087-120-6 Klassikeren som har endret livet til titusener nordmenn DAV I D A L L E N 349,– | Hvordan få ting gjort! Få ting gjort! OVERSATT AV DAG BISETH | KR 349,– | Bestselgere i pocket “Genialt konstruert psykologisk thriller.” – Adresseavisen “Halverson maler et nydelig bilde av småbyliv og intimt familiedrama … Nyanserte karakterer og mangelen på klisjeer gjør dette til en debutvinner.” S J WAT S O N Før jeg sovner OVERSATT AV PETER A . LORENTZEN KR 149,– | ISBN 978-82-8087-544-0 “Konstant nervepirrende. Fatimas hånd er en storslått roman.” – Trønder-Avisa – Publishers Weekly ILDEFONSO FALCONES Fatimas hånd OVERSATT AV KARI OG KJELL RISVIK KR Ella Beene er ufattelig lykkelig. Hun har en mann som elsker henne og to stebarn som forguder henne. I tre år har barna ikke hatt en annen mor enn henne. Men så rammer ulykken, og barnas mor dukker opp. Hun vil ha tilbake foreldreretten … En rørende fortelling om kjærlighet, hemmeligheter og fortielser, men fremfor alt om at kjærlighet mellom barn og voksne ikke er avhengig av biologi. 169,– | ISBN 978-82-8087-550-1 “Nytt gåtemesterverk, en intrikat og kreativt heseblesende thriller.” – VG DA N B R O W N Det tapte symbol OVERSATT AV KJELL OLAF JENSEN KR 149,– | ISBN 978-82-8087-549-5 “Du verden for en bok. Den er trist, sår, glad og klok.” – Liv Gade, bokinspirator S E R É P R I N C E H A LV E R S O N Den andre siden av gleden OVERSATT AV KIRSTI ØVERGAARD | KR 299,– | ISBN 978-82-8087-429-0 – den gode leseopplevelsen W W W . B A Z A R F O R L AG . N O International Staff De ERASMUS-finansierte utvekslingsukene for ansatte i høyere utdanning arrangeres jevnlig av europeiske utdanningsinstitusjoner. Intensjonen er at ansatte ved høgskoler og universitet skal møtes og utveksle kunnskap og erfaringer, knytte kontakter mellom institusjoner og å bidra til utveksling for ansatte og studenter ved egen institusjon. (http://ec.europa.eu/education/erasmus/training_en.htm) Tekst og foto: Ellen Hermanrud, Høgskolen i Telemark 1 2.-16. november i fjor arrangerte Professionshøjskolen Metropol i København en International Staff Training Week (http://www.phmetropol.dk/International/Staff+Week). Nesten 60 deltagere fra hele Europa møttes i København; studieveiledere, IT-folk, lærere, informasjonsmedarbeidere, forskningskonsulenter, administrativt ansatte og bibliotekarer. Metropol har 18 utdanninger på bachelornivå innenfor helse-, sosial-, teknologi-, pedagogikk- og administrasjonsfag. Høgskolen har seks campuser i København Av fellesprogrammet var det særlig to foredrag som fanget min interesse. Det ene var Campus Strategy, en strategi for rom og bygg. Arkitekt Søren Bisgård ledet dette prosjektet, hvis intensjon var å bruke rom som et verktøy for å oppnå organisasjonens mål. Utfordringene var mange: å skape fleksibilitet for den stadig raskere endringstakten, møte kompleksiteten i utdanningsprosessene, optimalisering av rom – alt innenfor rammen 30 | bibliotekforum 1·13 av eksisterende bygg. Stikkord er utforming av campus, utnyttelsesgraden av lokalene, utforming og estetikk og tilrettelegging for undervisningsplanlegging. De samarbeidet tett med brukerråd om campusprogrammet (www.phmetropol.dk/Om+Metropol/Uddannelsessteder). Et annet viktig punkt var å forbedre læringsmiljøet og kunnskapsmiljøet, og også å få et sterkt etter- og videreutdanningsmiljø. Utfordringen var å få campus til å ”leve” hele dagen. Døgnåpne fasiliteter med sentre for fordypning, kunnskapssøk og faglig veiledning er på planen. Hjemmeområde for hver utdanning var et viktig element. Økt mobilitet mellom byggene på campus var også en del av planen, en del av løsningen var å gjøre hvert bygg unikt på en eller annen måte. Høgskolens ”Digitale ambisjon” omfattet både en utdanningsdel (bruke IT gjennomgående i undervisning og utdanning), en administrativ del (fleksibelt arbeidssted) og en organisasjonsdel (full integrasjon med strategier og planer). Digital kompetanse for studenter og ansatte klinger godt også i en bibliotekars ører. Det handlet om å forstå og delta i dialogen på nett, skape, beskytte og vedlikeholde en digital identitet, og kritisk evaluere informasjon på nett. Fokus på å sikre informasjonens tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet. Viktigheten av å bruke digitalt verktøy ble fremhevet, og da særlig for lærerne! Videre skulle man forstå og promotere teknologi overfor studenter. Technucation – altså technology in education. Ambisjonen handlet også i stor grad om å møte den yngre generasjon – screenagers - og deres behov. Denne generasjonen synes utdanningene er kjedelige og at det brukes for lite teknologi, hevdet informasjonssjef Hans Henrik Michelsen. De er vant til å kunne bruke alle plattformer overalt, og i den sammenheng var det viktig å kunne legge til rette. BYOx var løsningen (Bring Your Own Anything). Uansett hva studentene skulle bruke av ulike dingser, applikasjoner, data – alt skulle være mulig. IT-s oppgave var å muliggjøre! Faget ”Urban Health” ble presentert, dette faget kan være relevant for mange grupper, både byplanleggere, landskapsarkitekter, helsearbeidere og sosialarbeidere. Faget var også lagt opp for internasjonale studenter. Interesserte kan se en liten snutt fra faget på YouTube ”Connecting Areas & People” http://www.youtube.com/ watch?v=HvbLSmTuk18 Fellesprogrammet ble avsluttet med en ”solution camp”. En morsom og nyttig gjennomgang av hvordan Training Week man får fram idéer og hvordan man kan anspore arbeidet fra idé til resultat. ”Ja, og hvordan…” er det eneste rette svaret i idéfasen! Bibliotekprogrammet gikk over to dager. Vi var fire bibliotekarer, og ble delt i to grupper. Det ga mulighet til å diskutere på nordisk nivå for min del, men det kunne vært interessant å høre fra våre kolleger i Østerrike og Slovenia også disse dagene. Høgskolebibliotek blir etter hvert ganske like, driver med de samme tjenestene og har ofte de samme ressursene. Metropol skal snart lansere sitt eget institusjonelle arkiv, dette ble presentert for oss. Videre var vi innom undervisning av egne og internasjonale studenter, undervisning av ansatte, digitale ressurser, emneguider og akkvisisjon. Det var satt av god tid til diskusjon, noe som viste at vi har mange av de samme utfordringene i forhold til daglig drift, utnyttelse av e-ressurser, ebøker og undervisning. Jeg fikk også anledning til å vise noe av de tjenestene vi har ved vårt bibliotek. Bibliotekets lokaler var selvfølgelig en del av Campus Strategy. De hadde bibliotek både i gamle trange lokaler og i nybygde campusbygg. Ett campus i sentrum hadde resepsjon for avdelingen, studieplasser, utlånsautomater og skranke i samme lille rom! Der var det også gjennomgang til en liten lesesal og et tilstøtende rom med samlingen. Men det fungerte godt, ”alle” var innom og bibliotekarene hadde god kontakt med ansatte og studenter. På et annet studiested var utfordringen at sykepleierutdanningen og biblioteket lå i hvert sitt bygg med 500 meter imellom. Det skal noe til å trekke studenter ut fra ”hjemmeområdet” i en slik setting, og dette var de ikke helt i mål med. Det nyeste studiestedet hadde bibliotek som ikke var så stort, men med flott interiør, blant annet et fantastisk langbord designet av høgskolens arkitekt. Det fungerte helt etter hensikten ifølge bibliotekaren. På den sosiale siden var det en båttur forbi alle Københavns severdigheter og to fellesmiddager; en i de ansattes ”Staff Club” på campus (med egen bar, man var da i Danmark) og en på restaurant. Med en så stor gruppe – visstnok noe uvanlig i denne sammenhengfår man pratet med mange i løpet av uken. Vi jobber alle innenfor høyere utdanning, og det mangler ikke på samtaleemner. Det er alltid noe å plukke opp, enten det er på eget arbeidsområde eller i den større helheten. Noen ganger ligger andre foran, andre ganger er vi selv i front nasjonalt eller lokalt. Hva får man så med seg hjem fra et slikt opplegg? Hvor konkret blir det? Mye kommer nok an på hvor godt programmet treffer dine egne interesser, og hvor godt det kommuniseres og legges til rette. For min del opplevde jeg denne uken som lærerik, morsom og inspirerende! Fellesprogrammet var interessant, og bibliotekprogrammet ga god tid til diskusjon og mulighet til å sjekke ut både tjenester og biblioteklokaler. Inspirasjon til forbedring av egne arbeidsrutiner og ideer til innredning av planlagt nybygg er bare to av de tingene jeg tok med hjem. Ut over det bibliotekfaglige formidlet jeg kontakt fra interesserte parter til egen institusjon, og der er det i skrivende stund en samarbeidsavtale på gang. Intensjonene med utvekslingen synes for min del derved å være oppfylt. NM i litteratur I slutten av juli, mens sommeren var på sitt varmeste, myldret det av liv i Sørlandsbyen Arendal. glade mennesker. Men til tross for den solrike sommerdagen var det fullt hus inne i Arendal kult satt og nøt formidlingen til inspirerende fortellere, skuespillere, bibliotekarer fra hele Norge. Og e å velge ut det aller ypperste innen dette faget vi kaller litteraturformidling. Tekst og foto: Stina Arstad, rådgiver Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Foto: Kristin Havstad Den første Norgesmesteren i litteraturformidling, Gjertrud Øvland. S ommeren 2012 ble det for første gang arrangert Norgesmesterskap i litteraturformidling. Det hele foregikk en sommerdag i Arendal, og arrangører var Aust-Agder bibliotek og kulturformidling (Aabk). Ideen om å lage et mesterskap ble til etter en tur til Sverige, hvor de i noen år har arrangert ”Sverigemästerskap i bokberättande för bibliotekarier”. Etter planlegging og søknad fikk AAbk støtte fra Nasjonalbiblioteket, og prosjektet ble da en realitet. NM har vakt både begeistring og forundring. Mange har spurt hvorfor vi trenger et NM i litteraturformidling, og man har lurt på hva det ville gå ut på. I prosjektsøknaden til Nasjonalbiblioteket formulerte vi i AAbk et overordnet mål, og det er det som er hovedtanken bak det hele. Vi ønsket ”å bidra til økt oppmerksomhet om litteratur og litteraturformidling i Norge”, med den klokkeklare troen på at den direkte formidlingen fra et levende menneske til et 32 | bibliotekforum 1·13 annet, som et bindeledd mellom leseren og litteraturen, er en spesielt viktig form for formidling som vi må ivareta og utvikle. Og på spørsmål om hva litteraturformidling er, svarte vi: Det handler om å gi tilskuerne litterære opplevelser og lyst til å utforske litteraturen videre på egen hånd. I forkant av NM måtte vi arbeide for å skape et engasjement og ikke minst kjennskap til prosjektet, både lokalt og nasjonalt. Det ble derfor satset på å få i stand en rekke spektakulære litterære opplevelser i samarbeid med Arendal bibliotek, og med musikkfestivalen Canal Street. Og i rekken av litterære stunts kan spesielt nevnes Knausgårdmaraton, som besto av et helt døgn med høytlesning i Arendal bibliotek. Fra klokken tre den ene ettermiddagen til samme tid den neste, kunne man lytte til ulike stemmer som uavbrutt formidlet Knausgårds Min kamp. Mange var innom arrangementet og satte seg stille ned og lyttet en tid, noen fikk det med seg når de streifet over Torvet i den ellers så stille natten, og flere tusen var innom Agderpostens nettside som streamet det hele i 24 timer. Et annet høydepunkt var Litteraturjam som samlet ulike stemmer til en uhøytidelig seanse under Canal Street, og mange har i ettertid kommet med spørsmål om hvorvidt dette vil bli en tradisjon. Utover nevnte høydepunkter har det vært laget seks små og store litterære opplevelser i opptakten til den store formidlingsfesten 27. juli 2012. Og så kom selve dagen. 14 formidlere fra Tana, Oslo, Bergen og andre deler av landet troppet opp. Varmet opp stemmer, skiftet klær, pakket ut instrumenter og bladde rformidling Det var festivaltid, og gatene var fulle av musikkturhus store sal. Fullt av mennesker som fengslet en konsentrert jury, som arbeidet hardt for å prøve i bøker; forberedelser til det hver enkelt mente var deres beste måte å formidle litteratur på. I den første innledende runden skulle alle formidle den samme teksten, som gjennom en avstemning var blitt til Drakeguten av Asbjørn Rydland. I den andre omgangen skulle de formidle en selvvalgt tekst. I forkant hadde vi som arrangører vært litt redde for at det ville bli langt å høre på for publikum, når 14 stykker skulle formidle den samme teksten. Men allerede etter første deltaker var det ingen tvil om at det er like mange måter å gjøre dette på som det finnes formidlere, og alle de tilskuerne som hadde kommet for å se litt, kanskje bare for å stille en nysgjerrighet om hva dette dreide seg om, og som egentlig hadde tenkt å flykte ut i solen igjen, de ble bare sittende og lytte. Og vi fikk en unison tilbakemelding fra publikum om at det eneste som var for langt var pausen mellom runde en og to. Det ble rett og slett en magisk atmosfære i Arendal kulturhus den dagen, og arrangører, publikum og ikke minst jury var enige om at nivået var veldig høyt. Juryen hadde en vanskelig oppgave i sin bedømning, og etter nøye vurderinger og ekstra betenkningstid var de blitt enige om å tildele den første tittelen Norgesmester i litteraturformidling til en velfortjent vinner; bibliotekar Gjertrud Øvland fra Deichmanske bibliotek. Fra før vet vi at den mest effektive formen for formidling er den som foregår mellom mennesker som kjenner og har tillit til hverandre, som snakker varmt om den egne leseopplevelsen og som kommer med det klassiske oppfordringen; ”den må du bare lese”. Sånn her i etterkant av NM kan vi konkludere med at formidling av litteratur kan være så mangt og foregå på svært forskjellig vis. Nasjonalbiblioteket har sin tydelige satsning på litteraturformidling på nett via Bokhylla.no og Biblioteksøk. De inviterer Bibliotek-Norge til dugnad for å få i stand en stor satsning på å lage skriftlige bokomtaler til det som blir digitalisert. Men jeg kan ikke unngå å spørre meg om skriftlige bokomtaler på nett er den formen for formidling som er mest etterspurt i en verden hvor vi drukner i skriftlig informasjon. Er det skriften som er den beste inngangen til det skrevne ord? Jeg tror heller på en levendegjøring av veien mellom litteratur og leser, den direkte formidlingen som tar utgangspunkt i et ekte engasjert menneske som formidler en opplevelse til publikum på sitt personlige vis. Og jeg tror at den levende formidlingen er det som sammen med andre satsninger, kan opprettholde en eksistensberettigelse for Norges mange bibliotek. Og for at vi skal få dette til trengs flere store og små litterære arrangementer, og ikke minst at bibliotekarene tør å tro på sin egen kompetanse. For mange handler det om å ta skrittet over den høye førstegangs-terskelen, og oppdage at den enkle formidlingen fra et levende engasjert menneske gir unike verdifulle erfaringer og kan skape rom for de beste litterære øyeblikkene. Jeg mener derfor at det er dette som det må satses på i bibliotekene fremover, og vi trenger å skape prøverom for formidlere, både de erfarne og profesjonelle og de som står ved den nevnte terskelen. Og egentlig så visste vi dette fra før, og vi fikk bekreftet det igjen; gjennom å prøve ”å bidra til økt oppmerksomhet om litteratur og litteraturformidling i Norge”, fikk vi enda en gang slått fast at denne formen for formidling er den mest magiske, den mest forførende, og kanskje også den mest vellykkede. I uken etter NM i litteraturformidling var det innslag på NRK Kulturnytt på P2, og det ble en lengre debatt om temaet i Aftenposten, hvor budskapet var klart og tydelig; det må drives mye mer med aktiv formidling i bibliotekene, og statusen for dette faget må heves både innen bibliotekarutdanning og i bibliotekutvikling generelt i Norge. Og selv om NM i litteraturformidling ikke ble nevnt i disse innslagene, har vi likevel tro på at det i alle fall delvis var vår fortjeneste, at det faktisk ble satt et fokus på llitteraturformidlingens verdi for lesningen og litteraturen i vårt land. bibliotekforum 1·13 | 33 Velkommen, Deres Majestet, til m Med disse ordene ble kong Haakon VII ønsker velkommen til Alvøen. Det er en overskyet, kjølig novemberdag i 1921. Tekst og foto: Aud Gjersdal, bibliotekar UB Bergen I Laksevåg bydel i Bergen ligger Alvøen, et av landets eldste industristeder. Her har familien Fasmer drevet industri helt fra 1700-tallet. Lyden av motorsag og en gravemaskin tilsier at det fortsatt bor folk her. Noen av de knapt 600 innbyggerne har flyttet inn i de små hvitmalte husene, der arbeiderne tidligere bodde. Foran papirfabrikken står en irret kobberbyste av Hendrik Jansen Fasmer (1835-1930). Det er kanskje han som har betydd mest for Alvøens utvikling, inspirert som han var av opplysningstidens ideer. Dette var mannen som i 1921 møtte den besøkende Kong Haakon VII med ordene: ”Velkommen, Deres Majestet, til mitt rike!” Det er den 22. november 2011, en overskyet, kjølig dag. Rester av et folkebibliotek Nina Moldskred, konservator ved Bymuseet i Bergen, ser utover området. En smal grusvei leder til Alvøen Hovedbygning hvor papirfabrikkens eiere bodde. Hvite småbåter ligger ved en brygge, og ender svømmer i den kalde sjøen. Et vakkert landskap. Men det er nok jobben, og en lett forkjærlighet for gamle bøker som har brakt Moldskred hit i dag. En av hennes arbeidsoppgaver ved 34 | bibliotekforum 1·13 Bymuseet er å få gjenstandene på Alvøen registrert, og i 2011 avsluttet de arbeidet med å registrere bøkene i hovedbygningens bibliotek. Hun har funnet ut mer: – Det har vært opprettet et folkebibliotek for beboerne her, slik at de kunne låne bøker. Hun åpner en knirkende dør inn til den hvitmalte papirfabrikken, grunnlagt i 1797. Her skal restene etter «Alvøens Bibliothek» befinne seg. Hendrik Jan Fasmer, som i dag er eier av bygningene og industrieiendommen, møter oss vennlig, glad for besøk, og med et brev i hånden. – Knut Espelid fra Universitetsbiblioteket i Bergen gikk gjennom bøkene for snart 10 år siden, sier Fasmer og leser fra brevet, kategoriene av bøker Espelid fant: Skolebøker, verdifulle bøker, skjønnlitteratur og religiøse bøker. Samlingen er med andre ord rester av et skole- og et folkebibliotek. Vi tar heisen opp til loftsrommet hvor bøkene befinner seg, det er fylt av hauger med gamle ting: Maskiner fra tidligere papirproduksjon, et selvportrett av Edvard Munch, velfylte ringpermer. En reklameplakat for Alvøen henger fortsatt på veggen, med tegning av en rytter med sort flagrende kappe på en galopperende hest. Fasmer vender seg mot noen metallhyller mitt rike! ble skolen nedlagt, revet på 1960-tallet, og bøkene havnet til slutt her. Biblioteket ved Alvøen Hovedbygning med ca 30 brune pappkasser. – Folkebiblioteket i Alvøen var det ikke en egen bygning. Det var skolen. Verftskolen, kalte de den, sier han. Hendrik Jansen Fasmer bygget skolen i 1862 for arbeidernes barn.– Han ansatte lærerinne, kjøpte inn bøker. Jeg vil jo tro at folk i Alvøen kunne gå bort der og kvittere ut bøker. Han åpner flere kasser og tar ut bøker, noen stemplet «Alvøens Bibliothek»: Et slitt eksemplar av Oliver Twist fra 1898, Østen, skildringer fra en rejse, Om kurvmagerArbeide. Solen skinner nå varmt inn gjennom et av vinduene, og på en åpnet kasse som står på bordet. – Her var det folkeopplysning. Ungene til arbeiderne skulle ha ordentlig utdanning. Han var veldig opptatt av at de skulle heve seg, og ha peiling på hva som skjedde i verden. I 1953 Moldskred ser på bokhyllene – Her er bøker fra 16, 17, 18 og 1900-tallet. Hun passerer en Charles Dickens serie, og går bort til Napoleonslitteraturen, som består av 78 bøker. 71 av disse har tilhørt Ole Johan Larsen. Han var en nær venn av Hendrik Jansen Fasmer, og bodde mange år i hovedbygningen. Hun blar i en bok og stanser opp ved et bilde av Napoleon på en hvit hest. – Noen hadde en Napoleonsfetisj, kommenterer Biørn-Hansen.– Det kan også være at de var opptatt av alt som skjedde, fabrikkeieren var en tid konsul for Holland. I 1808 stod et av Napoleonskrigenes sjøslag nettopp her ved Alvøen, hvor en norsk styrke kjempet mot en engelsk fregatt. Vi rusler grusveien bort til hovedbygningens bibliotek, to vegger fylt med ca 1400 bøker. Det var i denne bygningen Hendrik Jansen Fasmer, eller onkel Hendrik som han også blir kalt, bodde. En salong står nå i nærheten av peisen. Døren mot – Et engelsk skip lot som om det Grønnevar hollender, og de sendte ut sendestuen er bud for å ta imot det hollandske skipå gløtt, pet som kom. Så viste det seg å være slik at de engelskmenn under falskt flagg, sier franske malte tapetene fra 1840 Biørn-Hansen.– Så det kan jo ha vært årene med jaktscener blir synlige. – Dette er ikke verdens største bibliotek, sier Moldskred, som gjennom registreringsprosjektet fikk et inntrykk av spennet i emnene: Faglitteratur om bergverk og papirindustri, naturfag, For 2013 kan vi tilby innkjøp på følgende språk: politikk, poesi, religiøs-moralsk litteratur, forslag til fritidsbeskjeftigelser for barn, Goethe og Holberg. Driftsleder på Alvøen, Arnold Biørn-Hansen, Frist for bindende bestilling er 2. februar 2013 ruller opp garMer informasjon: www.dfb.deichman.no dinet slik at det åttekantede lysthuset blir synlig, der skal Det flerspråklige bibliotek det være et tak med stjernehimmelen. FELLLESKJØP 2013DET FLERSPRÅKLIGE BIBLIOTEK urdu, arabisk, persisk, polsk, russisk, somali, bosnisk, fransk og litauisk. bibliotekforum 1·13 | 35 Verftskolen. Foto utlånt av Hendrik Jan Fasmer et slags traume. Napoleon kan også ha vært populær i huset, sammen med opplysningstidens ideer. Ole Johan Larsens bøker Moldskred ser på hyllen.– Her er veldig fine Shakespeare-bøker. Hun finner frem praktverket As you like it fra 1887. Kantene er ikke beskåret, men det var vel slik det skulle være på den tiden. Hun blar litt, og stanser opp ved et Ex Libris merke. – Der har du Ole Johan Larsen, som stadig vekk dukker opp, sier hun og finner frem en av Larsens utklippsbøker. Larsen var gift med forfatteren og litteraturkritikeren Bolette C. Pavels Larsen, og da hun døde, fikk han i sin tunge sorg opprettet et minnesmerke over henne i det som nå er bokbyen Fjærland. Moldskred blar i boken og stanser opp ved et utklipp som omhandler Holbergværelsets samlinger. Larsen bidro i 1907 til opprettelsen av Holbergværelset ved Bergen Museum ved å donere sin samling med Holbergbøker til formålet. I begynnelsen av prosjektet kunne de ikke forstå hvorfor så mange bøker som har tilhørt Larsen befant seg i biblioteket. De fant så ut at han giftet seg på nytt og denne gang inn i Fasmerfamilien. Moldskred finner frem en rød utklippsbok med fotografier som har tilhørt Larsen, og blar frem til et bilde av ham sittende ved et skrivebord under en parafinlampe. En hvit gipsbyste av Napoleon står på bordet, sammen med bunker av bøker. Til daglig var Larsen bankfullmektig ved Norges Bank. – Der sitter han på kontoret. Hun peker på vinduet og viser hvordan glassmaleriet med hans initialer likner på hans Ex Libris, lukker boken og setter den på plass. Hun drar så ned rullegardinet i biblioteket, lyset blir dempet, og plutselig er vi tilbake i nåtiden. Kilder: Akslen, T. (2011). Om boksamlingen på Alvøen: registreringsprosjekt 2010-2011. Waaler, K. Fasmer (2001). Alvøen. Bergen: Mangschou Gran bibliotek Fleksible oppbevaringssystemer som gjør hverdagen enklere for brukerne Torco er en ledende norsk leverandør av oppbevaringssystemer. Våre produkter har høy kvalitet, prisene er konkurransedyktige og vi kan tilby både standardløsninger og skreddersøm. Vi har egen fabrikk på Gol i Hallingdal hvor storparten av sortimentet produseres. Våre kunder er over hele landet - og de er fornøyd med oss! Torco AS | Elveveien 7, 3550 Gol | Tlf: 66 76 11 30 | [email protected] | www.torco.no Nytt fra NBF Budsjetthøsten 2012 Tekst, foto og illustrasjon: Kristin Hamran Storrusten D et er trange kommunebudsjetter mange steder i landet, og Norsk Bibliotekforening uroer seg for at det kan bli for lett å kutte i bibliotekbudsjettet. I november hadde leder Ingeborg Rygh Hjorthen en kronikk i Aftenposten der hun sammen med Forfatterforeningens leder Sigmund Løvåsen spurte om vi sparer oss til fant. Våre lokalavdelinger har vært på saken over hele landet. Bredt engasjement - Overhalla kommune har begynt å legge ned seg selv, skrev Magnus Vestvik (leder i NBF Nord-Trøndelag) i Namdalsavisa og Trønderavisa. I Overhalla ble det fakkeltog mot kutt i biblioteksjefstillingen. I Nord-Norge la lokalavdelingen til en bredside mot politikere da det var drastiske kutt både i Nordland, Troms og Finnmark. - Det er svært vanskelig å se for seg et bibliotek med utvidet åpningstider og lørdagsåpent med en slik grov underbemanning, skrev styret i NBF Nord om situasjonen i Balsfjord kommune. 38 | bibliotekforum 1·13 Gamblingproblem i Sør-Varanger I Sør-Varanger kommune legges det opp til grove kutt, som blant annet gjør at innbyggerne i Bugøynes får 101 kilometer til nærmeste bibliotek. - Tør virkelig politikerne i Sør-Varanger å gamble med barn og unges kunnskapsferdigheter? skrev styret i et åpent brev til politikerne. Etter at budsjettet ble vedtatt, viser det seg at det er nettopp det politikerne gjør. Store konsekvenser Ålesund biblioteks filial på Spjelkavik ble foreslått nedlagt, men reddet (med kutt) etter kamp fra NBF Møre og Romsdal og biblioteksjefen. Mariann Schjeide, biblioteksjef i Ålesund, sa til Kulturnytt i P2: - Jeg føler at det er så lite. Det er så lite som får så store konsekvenser. Norsk Bibliotekforening vil fortsatt ha fokus på bibliotekenes vilkår og økonomiske rammer. Hver høst vil vi kartlegge situasjonen, og vi ser at lokalavdelingene er flinke til å ta tak i situasjonen. På NBFs hjemmesider kan du se et interaktivt kart over sakene NBF har engasjert seg i høsten 2012, og også lese mange av leserinnleggene. Informasjon ligger også på nettsidene til lokalavdelingene. Endelig 2013! Fauna vokalkvintett gratulerte NBF med 100-årsjubileet med overraskende versjoner av norske folketoner. Journalist Marta Norheim talte engasjert om bibliotekpolitikk Ashebir Danielsen Newth (9 år) avdekker kartotekskapet med det rare i. Det er ikke hver dag man fyller 100 år! Men for Norsk Bibliotekforening blir faktisk hver dag en 100-årsbursdag. 25. oktober 1913 ble NBF stiftet, men vi har satt av hele året til feiring. En åpning med smell! 10. januar inviterte vi stort og smått til åpning av jubileumsåret 2013. Det var en selvfølge at en ivrig bibliotekbruker skulle sørge for den offisielle avdukingen. Ashebir Danielsen Newth (9 år) var en god representant for en av de ivrigste brukergruppene: Barna. Han holdt en kort tale om bibliotek før han sprutet konfetti utover forsamlingen. Sammen med leder Ingeborg Rygh Hjorthen sørget han for en festlig åpning – slik du kan se på forsiden av denne utgaven av Bibliotekforum. Marta Norheim, journalist i NRK, snakket deretter om bibliotekets viktige rolle i å vise veien i et informasjonssamfunn. - Å være bibliotekar handler ikke om å kunne sortere etter Dewey, men å vite når man kan hjelpe til – og når man skal la brukeren få gå i fred! sa hun. Stor aktivitet i 2013 NBFs jubileumsår skal ikke handle om å klappe seg selv på skulderen og titte bakover – selv om vi selvfølgelig må gjøre det også. I jubileumsåret skal vi først og fremst feire bibliotek over hele landet. Etter åpningen er det treff i NBF Rogaland som står for tur. Det var i Stavanger NBF ble stiftet i 1913, og nå håper vi på god stemning 22. januar. Sammen med Språkåret 2013 inviterer Norsk Bibliotekforening til Demokratisk vorspiel, som er gode debatter i bibliotek i hele Norge. Nasjonalbiblioteket produserer en digital utstilling som kan brukes i alle typer bibliotek, og dessuten vil bibliotekstafetten vår komme innom et bibliotek nær deg. Selv om vi ikke sender en fakkel, skal vi lyse opp Norgeskartet. På nettet samler vi bilder i en fotokonkurranse om mangfoldet i bibliotek, og Bibliotekhistorie.no fortsetter å samle stoff om norske bibliotek. Skolebibliotek, spesialgrupper, ivrige bibliotekarer, gamle bøker og nye historier – alt får plass i Bibliotekhistorie.no. Intet bidrag er for lite, og med mange små bidrag håper vi å lage en ressursbank om bibliotek-Norge. Det er fortsatt ikke for sent å bidra. 25. oktober markeres med fagkonferanse og en festaften. Før den tid har vi også en nasjonal bibliotekuke, uke 43, som vil bli proppet med arrangementer. Innen den tid har vi også funnet mottager av Pådriverprisen, en utmerkelse for innovative og dyktige bibliotekfolk. Vi sier som TV-reklamen: Se hva som skjer… bibliotekforum 1·13 | 39 B B-BLAD Returadresse: Norsk Bibliotekforening Malerhaugvn. 20, 0661 Oslo Bli bibliotekskunde hos Adlibris! Nordens største nettbokhandel med over 10 millioner titler i sortimentet. Vi vil bli bibliotekenes beste bokleverandør på utvalg, pris, levering og tilleggstjenester. • Få 20 % biblioteksrabatt* • Bestill plastede og utrustede bøker • Lave priser, stort utvalg og rask levering Kontakt oss: Telefon: 22 20 63 00 E-post: [email protected] *Gjelder bare norske fastprisede bøker i bokgruppene 2-9
© Copyright 2024