Vil fjerne alle bibliotekar- stillingene i grunnskolen!
37 . å rg a ng 1 2012 Vil fjerne alle bibliotekarstillingene i grunnskolen! Fjell folkeboksamling Øygarden folkebibliotek Sund folkebibliotek Lardal bibliotek Fredrikstad bibliotek Hvaler bibliotek Sør Aurdal folkebibliotek Flekkefjord bibliotek Elverum bibliotek S TA D I G F L E R E B I B L I O F I L - B I B L I O T E K Takk for nok et fremgangsrikt Bibliofil-år Vi vil gjerne rette en takk til alle bibliotek som har brukt Bibliofil i mange år. Dere bidrar til at vi kan utvikle ny funksjonalitet og enda bedre arbeidsrutiner i Bibliofil. Takk også til alle som har valgt å satse på våre RFID-løsninger, med tett integrering i Bibliofil. Morsomt at produktene Alma, Ask, Knut, Mjølner, Odin, Sif og Thor slår an i bibliotekene! Tusen takk også til de nye bibliotekene som har valgt å satse på Bibliofil for framtida. Det har blitt mange nye medlemmer i ”Bibliofilfamilien” de siste årene, og det gir oss enda bedre grunnlag til å videreutvikle funksjonaliteten. Til slutt også litt skryt til Biblioteksystemleverandørene, et samarbeid som muliggjør utvikling av nye felles publikumsløsninger i norske bibliotek. Synlige resultat er blant annet Nasjonale lånekort og vårt Norgeslån, som stadig blir mer brukt. Vi i Bibliofil vil fortsett vårt arbeid for å gi bibliotekene stadig bedre løsninger! levert av Bibliotek-Systemer As. Postboks 2093, 3255 Larvik Te l e f o n : 3 3 11 6 8 0 0 . Te l e f a k s : 3 3 11 6 8 2 2 . I n t e r n e t t : h t t p : / / b i b l i o f i l . n o E - p o s t : f i r m a p o s t @ b i b l i o f i l . n o Små månyttSm nyttSmån månyttSm yttSmånytt ånyttS t t y n å m tt yttS ånyttSmå månytt S nyttSmån månyttSm Små n å m SmånyyttSmånytåtS S ytt ånyttSm månyttS nyttSmå månyttS Smånytt ttS n n å m S m t S nyt månyttSm tSmånyttS ånyttSmå SmånyttS ttSmånytt yttSmåny å å m S t t ny månyttS tSmånyt ånytwww.bibliotekforum.no Skolebibliotekene åny nyttSmån ånyttSm tSm tSmånytt yttSm t Smånytt S m y t t n t y n S å Så vet du hva som skjer! t y n å t n yttSmttSmånyttS ttSmåtSfra nsparekniven tSm yttSmåny ånyttSmå månyttSmtSmånyreddet å t y m n å t Sm ttSmån Sm månyttS tSmånyt yttSmåny nyttSmåny månyttSm t t y n å y mån månyttSm tSmånyttS ttSmånyt nyttSmån ånyttSmå tSmånyttS yttSm n y t å t S m n y t y ån ville nyt yttSmån nyttSmå ånyttSm SmånyttS yttSmI Bærum m å n rådmannen slette n t S t å å m t y t S m S ytt ttSmåny yttSmån ttSm n y å n alle bibliotekarå m S m n y t nyt yttSmån nyttSmå månyttS stillingene i SmånmånyttSmåttSmånyttS grunnskolen. 40 stillinger, 22.5 nyttS nyttSmåny må fulle årsverk, ville 6 rådmannen, Marit Langfeldt Ege, fjerne for å spare Ingrid S. Stephensen beskjedne seks Redaktør millioner kroner i året. Budsjettforslaget satte kreftene i sving hos befolkningen. Protestaksjoner ble Anette Kure overtar roret satt i gang. NBF kom på banen. Saklige Triumf for fornuften – enn så lenge begrunnelser førte til at politikerne snudde. Skolebibliotekene ble reddet. Til slutt. For ett år. Den samme rådmannen foreslo i fjor å utradere alle skolebibliotekarstillingene i ungdomsskolen. Noe som ikke lyktes. Dette er veldig trist. For Bærum kommune har i rundt 40 år vært modell for andre kommuner. Bærum var den første kommunen med utdannede bibliotekarer i grunnskolebibliotekene. Et stort engasjement og aksjoner virker. Takket være NBF sentralt og NBF avdeling ble skolebibliotekene holnn-skole n I n d I d l o reddet. Et åpent brev d-politikerne otillalle nnh h I n d n I - det d l i Bærum Ih brevet oldstår hoble skrevet. n n Iatnånkutte I - til d lføre l o o i disse stillingene Årets bibliotek Skolebibliotekutvikling nnhlvil nnhn I I d d l o h l d o n tilbakeskritt.nIh dagens o kunnIn Innhold oldInnh n n h o l - n h o l d - n n h o l- nhetostort ldIn In d l ldo må skolen ha bemannede h ho n n holdholdInnh I n n h o l d I n h o l d I n I n n h o l d I InnholdInholskapssamfunn n n I I d d l Inn- i Dersom de folkevalgte d l Innho Inn d I n n h o l dh o l d I n n I nl d I n n h o l dldInnholdnholdInn nhskolebibliotek. o d h l n o n med In- på sin nhsatsning oldIalvor n hmener h o l n h o l d I n no l d I n n h o oldInnhoInnholdInInnholdIn ldBærum I n d l n I o - beholde nh oldmå dere Inn d I nh o l d I n n h ldInnInnhldInnhold nholdInnholdInnhonnkunnskap ldIni kommunen, o h h ln n I n h o I ld hpåoskolebibliotekene. nn o I n n oldInnh oldInnho InnholdI nholdInndInnhold Inbibliotekarene I o d h l n Inn nbrevet.nI Bærum n Innhol Innhold Slik dhar d så lenge.................................................8 avsluttes skoleI l l n I d o o l nnh d InnhholdTriumf h I h l o n forld fornuften – enn o h n n h d n I I old Innhold nholdInnbibliotekarene dannet Ien o databaser: ldIn Scholar nhoIlnsom ngruppe nhold dInnoldIEven nn–higjen.................................13 hoGoogle I n nnhom d n I d l nd l n d l o I l n o I o h d o h l d h d neste n h h l lfør utforme en strategiplan n oldInn Innho oldInn skal n o n I I h d nhoKure Inn oldIAnette d l n l n o n o I h o hovertarldroret...............................................................15 old holdInnh ll-nnhldInnholdholdInnh nholdInnbudsjettforslag. I h n ldInn InnhInnhSkolebibliotekene n o o I h d l n trenger o statistikk nho InnihNorge Inogn analyser.................16 Mensorådmenn er ivrige iå ldIn oldInnho n nhbedre n d d I o l l n I d h o l holdldInnholdnIn d n h h l o n n o I n n h n h d I I l n n n d d I o l l kutte stillinger i skolebibliotekene, er det n I o I d h o o Årets bibliotek................................................................................18 d h n n h h l n Innho oldInn holdIn ldIn nholdInn o h annerledes i vårt naboland Sverige. En ny d n n h l n n n o I I Hva vil skje med samlingene i biblioteket?................................... 20 h holdIn nnhold nnhold ldIn o h lov fra 1. juli i fjor slo fast at alle skolen I I n d d I l l d InnhSverige: o Allenelever nho skal ha tilgang til skolebibliotek......................22 elever skal ha tilgang til skolebibliotek. hold InSkolebibliotekutvikling...................................................................24 nholdI Men i dag er kun 25 prosent av skoleKlar for nye oppgaver....................................................................28 bibliotekene bemannet. Skolebiblioteket er en del av skolen..............................................31 -Regjeringen vet at ikke alle elever i dag har tilgang til et skolebibliotek. Den Et gammel bibliotek for fremtiden..................................................32 saken må følges opp politisk, påpeker Bertil Östberg, statssekretær ved Utdanningsdepartementet. 8 15 18 24 Innhold bibliotekforum 1·12 |3 Alt du trenger – til en rimelig pris... Selvbetjeningsautomater Møbler Innredningshjelp Belysning Mikrofilm Scannere – fremtidens bibliotek Synsprodukter Rekvisita og utstyr Rullearkiv Lyttestasjoner Ergonomiprodukter Reparasjonsmaskiner for CD/DVD Bestill Hovedkatalogen! – Alt til biblioteket BIBLIOTE Hovedkatal oge n for bibl KUTSTY iotek, ark iv og mus – Alt du Selvbetjen ingsautom ater Møbler Innrednin gshjelp Belysning Scannere Mikrofilm Synsprod ukter Rullearki Postboks 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 salg [email protected] · www.bibliotekservice.no v Rekvisita og utstyr Lyttestasj oner ETTER Roboto Helautomatisk DVD/CD Reparasjonsmaskin • Helautomatisk – la maskinen gjøre jobben • Miljøvennlig – du reparerer, i stedet for å kaste • Effektiv – reparerer opp til 100 skiver om gangen • Bruk dagen mer effektivt – mens maskinen arbeider for deg • Brukervennlig – legg skivene på søylen, og maskinen gjør resten • Maskinen er raskt tjent inn – frigjør medarbeiderne til annet arbeide • Reparerer alle typer skiver – spill, lydbøker, DVD og CD, inkl. Blue Ray • Penger spares – du slipper å sette av så mye penger til nykjøp når skivene blir reparert • Billig i drift – hver reparasjon koster kr 3,37. Hva koster en ny lydbok eller et nytt spilll? Postboks 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 [email protected] · www.bibliotekservice.no – fremtidens nsmaskin er for CD/DVD Ergonomi bibliotek produkter –Navnet – Vi designer FØR Reparasjo på god service ditt nye bibliotek R eum trenger har o ederen har ordet Led n e t r e e d d har orar ordet Len har ordet LLederen harr ordet Ledeen e r e d Ledear ordet Le t Lederen hdet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen h en har ordeeren har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Led r r d Leordet: ar or et Ledere har ordet ederen ha ederen ha thar LedeLederen h e d n r e o r r L e ren har ordet Lederen har orddet Lederenn har ordet nL har ordetLederen har ren haar ordet Lederen har ordet Ledererdet Lederen h ordet r a Utgiver ar or eren har o et Ledere Norsk Bibliotekforening ren h r ordet LedStort h n e r e Redaktør: Ingrid S. Stephensen t Led ren har ord ren har ordet Ledar ordeengasjement I redaksjonen: Anders Ericson e a d h e Smånytt: Torunn Helene Fredriksen L ren h n Høsten 2011 var det igjen urolige tider Redaksjon og ekspedisjon i Bibliotek-Norge, og mørke skyer truet r eet Norsk Bibliotekforening d på mange kanter av landet. NBFs uttalte or Postboks 6540 bekymring over kommuneøkonomien Etterstad, 0606 Oslo ordet etter årets statsbudsjett viste seg berettiget – flere steder i landet ble det foreslått til dels dramatiske kutt i bibliotekenes budsjetter. På bakgrunn av henvendelser fra lokallag og bibliotek ba ledelsen i NBF lokallagslederne om å gjøre en rask kartlegging av situasjonen i eget fylke eller region. Rapportene vi fikk inn dannet Anettte Kure, grunnlag for et telefonmøte hvor situakst. leder sjonene og enkelttilfeller ble diskutert. Norsk Bibliotekforening Tilbakemeldingene viste et stort engasjement ute i lokallagene, og ikke minst at mye godt politisk arbeid er utført. Lokalavdelingene har tatt kontakt med mange politikere, skrevet brev og leserinnlegg, skapt allianser og nettverk er brukt. Og alt dette arbeidet gir resultater. Heldigvis ser det i skrivende stund ut til at mange politikere rundt om i det ganske land ikke følger rådmennenes innstillinger, men redder filialer, reduserer kuttforslag eller unnlater helt å kutte i bibliotekbudsjettene. Mange steder er dette takket være innsatsen fra NBFere i samarbeid med andre bibliotekvenner. Jeg synes i denne sammenhengen det også er verdt å legge merke til at det i noen kommuner satses skikkelig på biblioteket som en viktig arena for mellommenneskelige møter, kulturelle inntrykk, læring og leseropplevelser. Et strålende eksempel jeg vil trekke frem er Asker kommune, hvor politikerne over lang tid har sørget for at innbyggerne i kommunen har et meget godt bibliotek. De valgte å bevilge 750.000 kroner ekstra til biblioteket i 2012, øremerket bedre åpningstid. Asker-politikerne ser at økt tilgjengelighet er et gode for innbyggerne. Hovedbiblioteket som er plassert i sentrum, vil med utvidet åpningstid om kveldene være et trygt, kontrollert, gratis treffsted for alle innbyggere, og kanskje særlig for ungdommen. Slike gladsaker sammen med vissheten om alt det som gjøres ute i NBFs organisasjon gjør jobben som NBF-leder morsom og inspirerende! Ett av mine nyttårsforsetter blir at NBF skal arbeide mer systematisk med å få synliggjort det flotte, viktige arbeidet dere som er tillitsvalgte gjør i spesialgrupper, lokalavdelinger og utvalg innad i egen organisasjon, så vel som overfor beslutningstakere og andre. Hovedstyret og sekretariatet trenger en tett kontakt med alle organisasjonens ledd. Vi som er tilllitsvalgte i denne flotte organisasjonen bør lære av hverandre og inspirere hverandre. Slik kan vi sammen gjøre NBF til en enda sterkere og mer innflytelsesrik forening. Telefon: 23 24 34 30 Telefaks: 22 67 23 68 E-post: ingrid.stephensen@ norskbibliotekforening.no Webside www.bibliotekforum.no Redaksjonsråd Leder: Marit Somby Liv Evju Kim Tallerås Idunn Bøyum Forsidebilde Foto: Istock Design, layout og produksjon www.bli-z.no Opplag: 3500 ISSN 0806-4725 Årsabonnement: kr 350,Gratis til NBF-medlemmer Annonsepriser 2012 Format 4 farger Sort 1/1 side 11 500,- 7 100,1/2 side 8 000,- 4 200,1/4 side 6 300,- 3 100,- All bestilling av annonser skal skje via HS-Media. Ring Mona tlf: 62 94 10 32 E-post: mona.jorgensrud@hsmedia. no Utgivelser 2012 Nr. 25. mars Nr. 3 7. mai Bibliotekforum forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form. Vi tar med glede imot stoff, men forbeholder oss etter avtale retten til å forkorte og redigere manuset samt avgjøre når og om Blader merket er medlem av Den Norske Fagpresses Forening Bladet trykkes på klorfritt miljøvennlig papir bibliotekforum 1·12 |5 t S Snmyåttnn Sym tSmåånnyttSmånytttSmånyttSSmånyttSmåå t SmånnyyttSmånyttttSmånyttSm y t n å y å m t m t n S m S y m y t y t å t S n t S n n t y y å m t å å n n y S tSmSåm m t å m å n y t t å m n t S S nmyåt ytt tSm Små yttSmåny tSmånytt månyttSm tSmånyttSSmtå S tSmånnyttSmånyyt ttSmånyttS t ånym mån ånyt SmånyttS ttSmånyt yttSmånSym Sy ytåtn y t ttSmåånyttSmånyttSmånytttSmånyttSm n t n n y å å å n m å m m S S S t m m t t t t n t t S m S y ånåynty tt S ånyttSmå yttSmåny tSmånytt yttSmåny ytt Smån yttSmåny yttSmm SnyttnS yttSm ånyttSmånnyttSmånytånyttSmånånyttSmån ånyttSmånånyttSmånttSmå Små n m yttS ånyttSmå månyttSm månyttSm månyttSm månyttSmnyttSmåny Små n yttSmS tSmå t y n Små n n y t tS Små ytt Giacomo Girolamo Casanova var en Små nyttS svindler, diplomat, soldat, alkymist og Små S t t y n fiolinist som gamblet, reiste, forførte å Små og søkte nytelse. Han var født i Italia, tSmå Små Konkurransevridende e-boksalg Forfører og forfatter Skjermdump av eReolen.dk. Det danske nettstedet eReolen.dk er bibliotekenes utlånstjeneste for e-bøker. Nå får nettstedet kritikk fordi man planlegger å selge bøker i tillegg til å låne ut. - Det er sterkt konkurransevridende. I stedet for at en bokhandel får handelen, tar offentlige bibliotek seg godt betalt for å formidle den, sa Jørgen Balle Olesen, direktør ved nettbokhandelen Saxo.com, til Politiken 27. november. De som står bak avtalen avviser kritikken med at de fleste som benytter tjenestene, neppe kommer til å kjøpe e-bøkene i og med at de har mulighet til å beholde dem inntil 60 dager. Bak eReolen.dk står 63 danske forlag og de fleste kommunene i Danmark. Bibliotekene betaler kr 18,50 pr tittel som lånes ut, og hvis låneren velger å kjøpe e-boken, får biblioteket halvparten av kjøpesummen. Forlaget tar resten. Nettstedet er kun et prøveprosjekt, og alle som skal benytte tjenestene må ha lånekort og pinkode fra sitt lokale bibliotek. THF Feiret 175 år Fortellergruppen FabelAkt og Deichmanske bibliotek arrangert 9.-11. desember et fortellerkurs for ungdom mellom 13 og 18 år. 15. desember skulle resultatet av kurset presenteres i form av en forestilling. Dagsavisen hadde forhåndsomtale av arrangementet 1. desember. Temaet for fortellerkurset var ungdommenes egne opplevelser av 22. juli. – Vi har fått meldinger om at det er stort behov blant ungdom å snakke mer om hvordan de opplevde terrorangrepene, sa avdelingsleder ved Deichmanske bibliotek på Grünerløkka, Kenneth Langås til avisen om bakgrunnen for fortellerkurset. Kurset var en del av prosjektet «Ung Fortellerscene» som lærer ungdom fortellerteknikker. Prosjektet har også som mål å gi unge mestringsfølelse og selvtillit. THF 6 | bibliotekforum 1·12 men anså Frankrike som sitt hjemland. Casanova var også skribent og produserte mer enn 3700 sider, altså mer enn Knausgårds Min kamp. Nasjonalbiblioteket i Frankrike kjøpte dokumentene etter Casanova i 2010. De er i gang med digitaliseringen, og memoarene vil bli gitt ut i flere bind fra 2013. Fram til midten av februar 2012 kan man se dokumentene utstilt på Nasjonalbiblioteket i Frankrike. Der legger man ikke hovedvekten på forførerkunsten, men på de detaljerte og fargerike beskrivelsene av kulturen og det sosiale livet i 1700-tallets Europa. New York Times fortalte 28. november om den lange veien dokumentene hadde tatt fra sin opphavsmann til nasjonalbiblioteket. De hadde gått via en nevø av forfatteren og hans etterkommere, og en tysk forlegger hadde eid dem en stund. De ble antatt ødelagt under bombing av Dresden under 2. verdenskrig, men i all hemmelighet unnslapp de via sykkel til Leipzig, før et amerikansk militærkjøretøy fraktet dem til Wiesbaden. I 2007 tok den franske ambassadøren i Berlin kontakt med direktøren for det franske nasjonalbiblioteket. Flere års forhandlinger og 55 millioner kroner senere kan biblioteket stille ut de unike dokumentene. En historie helt etter forfatterens hjerte, mente journalist Elaine Sciolino. Det kan hun vel ha rett i. THF Pung ut og les BBC meldte 29. november at British Library er i gang med å digitalisere sitt avisarkiv. Arkivet inneholder bortimot samtlige utgaver av alle aviser som er gitt ut i Storbritannia de siste 300 årene. Arbeidet vil vare 10 år til, og planen er å skanne 40 millioner sider. Biblioteket har involvert et teknologifirma som spesialiserer seg på familiehistorie. Det fører til at brukerne må beregne [?] og betale for et abonnement for å kunne lese og laste ned aviser. THF t yttS t ånytn åSmån åmånym n ånyytttSmåånyttnSyttSm Snmyttn Sym m ttå ttSmåånyttSm ttyStm y y t y å t S n n S n n t ttåtSSm m t å å m å t å å t S S y t m m t å m m m m n t n ånyt Snyttn SyttSm åm m ttå ttS nmyånym myåttSm yttSmtå Sn ttS ym åttnSym ttå ånyttSSmåS åmnåynttyS n S t å m å nå y nt ytttS m t S S S S y t m t t t t t n t S y y m y t y t y å m t S n n t n S n n t S y t y å å m t t å å å t n t n y åyttSm nyånyttS ånyttSm yttSmå Snmyttn ny SmånyttS åttnSmS Sym m åm å ttå S m ym t m t S n t S t t å t n y y y t å n ånyt åtnSmS m åm ttSm ånyttSmå yttSmån ttSmånytt månyttS ttyStm S m y t y t S n n t y å å t t m y m n t åSnmåny månyttS ånyttSm yttSmån tSmåny månyttS tytS yttS ttåSnm tååtnSym n t y t å t n S y S t m t å m n t t S S å y y t m t m t t m nyttSm ttSmåånnyttSmånyyttSmånytttS nSyttSm ttSmåånnyttSmånåynyttSmåny å y y n n m å å S t m nyttS månyttSm ånyttSmånnyttSmåny tSmånyttS månyttSm månyttSm nyttS månyttSm ånyttSmå yttSmånyt tSmånyttS SmånyttS nyttS månytt SmånyttSmån yttSmånyt tånyttSSmånyttSm ånyttSmånnyttSmånyt Et eksemplar av astronomen Tycho Brahes verk De Nova ånytt SmånyttSm ånyttSmå Stella er blitt solgt ut av Danmark. Boken ble skrevet i 1573, og regnes som et av hovedverkene i den empiriske naturånytt SmånyttSm vitenskaps gjennombrudd. Den ble kjøpt av en anonym, å ny t t Et hovedverk forlot Danmark privat kjøper i Europa for den nette sum av 4,1 millioner danske kroner. Forhåndsvurderingen lå på mellom 400 000 og 600 000 kroner. På grunn av bokens betydning for verdenshistorien forventet mange at Kulturværdiudvalget ville stoppe salget. Siden Det kongelige Bibliotek har tre eksemplar av boken, og i tillegg har skannet den inn, valgte man likevel ikke å blande seg inn. Det førte til en del debatt i avisen Politiken de siste dagene i november. De skal finnes 20 eksemplarer av boken spredt rundt i verden. Flere av dem er eid av store bibliotek. Boken beviser at stjernehimmelen er foranderlig. Den regnes også som begynnelsen på den empiriske vitenskapen. THF Foto: Wikimedia commons Pippi i hardt vær – igjen Astrid Lindgrens datter har tatt Pippi i forsvar etter at hun ble angrepet for rasisme under et seminar i Tyskland tidligere i høst. Avisen The Local gjenga teologen Eske Wollrads kritikk av Pippi i en lengre artikkel 8. november. Hun vil ikke at bøkene om Pippi skal trekkes fra markedet, men synes de bør utstyres med fotnoter på de følsomme stedene. Kritikken har ført til mye diskusjon i tysk media, og både The Guardian og Aftonbladet har gitt den spalteplass. 15. november skrev Karin Nyman bloggposten «Pippi Långstrump är en fara för barnen igen!». Der kommenterer hun Wollrads utsagn. Nyman trekker fram to viktige aspekter i sitt forsvar for morens litterære figur: Bøkene er preget av den tiden de er skrevet i, og det var aldri meningen at de skulle beskrive virkeligheten. Bloggposten er publisert på bloggen til Kjell Åke Hansson (astridlindgrensnas.wordpress.com). Han er direktør ved stiftelsen Astrid Lindgrens Näs. THF Her få’kke bestemor henge Avisen Morgenbladet har fått med seg at Drammensbiblioteket har hatt nyåpning for sin ungdomssatsning, Popkult. 11. november skrev de i positive vendinger om sammenligningen med bydelene Camden i London og Grünerløkka i Oslo. De tror også at plakaten «Her få’kke bestemor henge» vil slå an. Men stedets outsiderstatus stiller de seg mer tvilende til. THF Foto: Deutsche Post / Wikimedia commons. Ingen skole uten bibliotek Den nye svenske skoleloven setter klarere krav til skolebibliotek enn tidligere. Elever skal ha tilgang på et bibliotek i nærheten av skolen, heter det. Loven gjelder for alle skoleslag med unntak av voksenopplæringen. Skolverket informerte om dette i sitt nyhetsbrev i november. De kommer også til å gi ut et eget faktablad om de nye reglene. Nytt er det også at store deler av lovteksten om skolebibliotek er flyttet fra bibliotekloven til skoleloven for å sikre at skoleeiere og skoleledere holder seg oppdatert. Man har også hatt et ønske om å gjøre skolebiblioteket til en skolesak, heller enn en biblioteksak. Flere friskoler har fått avslag på starte nye skoler fordi de mangler planer for skolebibliotek. På skolverket.se finnes det flere eksempler på hvordan skoler har bygd opp bibliotek. THF bibliotekforum 1·12 |7 Triumf for fornuften Åsne Hestnes, leder NBF avd. skole, mener det er nyttig å kjempe for å redde skolebibliotekene fra sparekniven. Med et pennestrøk ville rådmannen i Bærum kommune slette alle bibliotekarstillingene i grunnskolen. Dette utløste et enormt engasjement i befolkningen. Majoriteten av politikerne tok til vettet og har bestemt ikke å ta handlingsplanen til følge når det gjelder skolebibliotekarene. Tekst: Marit Bødtker, frilansjournalist og bibliotekar. Foto: Privat A lt skjedde i oktober - november 2011. 40 stillinger, 22,5 fulle årsverk, ville rådmannen i Bærum, Marit Langfeldt Ege fjerne og dermed spare den beskjedne sum av seks millioner kroner i året. Nedtrappingen skulle skje gradvis: Første året skulle det frigjøres 2,5 millioner kroner og så seks millioner for hvert av de neste tre årene. Få timer etter at rådmannen hadde lagt fram sin handlingsplan, trakk kommunalsjef for Bærumskolen, Solveig Juel seg med øyeblikkelig virkning. Hun ga ingen begrunnelse, men alle involverte antar at det var i protest mot rådmannens handlingsplan, der det ble gjort flere kutt i skolene, ikke bare for skolebibliotekarene. 8 | bibliotekforum 1·12 Sterke krefter Budsjettforslaget satte kreftene i sving hos Bærums befolkning. Foreldre, lærere, elever og ikke minst bibliotekarene selv satte i gang protestaksjoner, med saklige begrunnelser, og nå har de fått politikerne på sin side. 14. desember 2011 skal det formelt vedtas at ikke en øre skal røres av bibliotekarpotten. Fordi politikerne lytter til velgerne, regner man med at utfallet blir lysende klart, nemlig at de tradisjonsrike skolebibliotekarene i Bærum er sikret fortsettelse i sine nøkternt betalte yrker, i alle fall for et år fremover. – enn så lenge Først i landet Som første kommune i landet med utdannede bibliotekarer i grunnskolebibliotekene, har Bærum kommune i rundt 40 år vært modell for andre kommuner som har startet lignende virksomhet. Samtidig melder dessverre mange om redusering av bemanninger som resultat av kutt i kommuneøkonomien. I en leder i Asker og Bærums Budstikke 21. november 2011 ble det stilt spørsmål om denne redningsaksjonen i Bærum fra politikernes side bare er lettvinte politiske utspill i saker med stor symbolverdi, eller om bestemmelsen er forankret i overordnede mål og prinsipper. Det er et problem at når noen får mer må andre få mindre, og hvilke poster på budsjettet må nå lide? Åsne Hestnes, fra mai 2011 ny leder ved NBFs avdeling Skole og avdelingsleder ved Dønski videre-gående skoles bibliotek, sier at Budstikkas leder peker på noe viktig. Hun mener likevel at skole-bibliotekarene i Bærum har bidratt til å prøve å forankre skolebibliotekarvirksomheten til overordnede mål og prinsipper. Fortvilte brukere – Vårt brev til politikerne, leserinnlegg og våre kontakter med FAU beviser dette, sier Hestnes. Samtidig har elever og brukere i skolebibliotekene reagert med vantro og fortvilelse. Det var fremdeles Budstikka, Asker og Bærums egen lokalavis som brakte nyheten om at skolebibliotekarene er reddet for et år fremover. Det var klasse 5A på Jong skole som hadde diskutert budsjettforslaget i timen. De skrev brev til politikerne og ba om at stillingene måtte reddes. Utvalgsleder Anne Lene Hojem troppet selv opp på Jong skole og overbrakte gladnyheten. NBF tok til orde NBF sentralt har også engasjert seg i denne saken. Den nylig avgåtte NBFlederen Svein Arne Tinnesand undertegnet i november et åpent brev til politikerne i Bærum, sammen med Åsne Hestnes og Ingeborg Rygh Hjortnen, leder i NBF Oslo og Akershus. De sier i brevet at forslaget om å kutte disse stillingene vil være et stort tilbakeskritt. Skolebblioteket er en viktig arena og et viktig verktøy for å oppnå skolens læringsmål for leseferdigheter og informasjonskompetanse. På skolebibliotekene er det nødvendig med et aktivt personale, som gjør at bibliotekene kan bruke bibliotekarene i arbeidet for å holde fokus på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og digitale ferdigheter. Det er viktig å utnytte bibliotekarenes digitale kompetanse som veiledere i informasjonsgjenfinning, og personale med spisskompetanse på litteratur er en forutsetning for å samarbeide med lærerne om leseutvikling. Videre bør man utnytte potensialet som skolebiblioteket representerer, som sosialpedagogisk arena. I dagens kunnskapssamfunn må skolen ha bemannede skolebibliotek. Dersom de folkevalgte i Bærum mener alvor med sin satsing på kunnskap i kommunen, må dere beholde bibliotekarene på skolebibliotekene. Slik avsluttes brevet til politikerne i Bærum. – NBFs bidrag har nok bidratt til at politikerne har snudd, men det er vel først og fremst engasjementet fra brukerne som har gjort utslaget, sier Åsne Hestnes og fortsetter: – Vi håper jo at vi har levert gode argumenter slik at brukerne har kunnet støtte seg på skolebibliotekfaglige vurderinger. Åsne Hestnes har selv hatt et leserinnlegg i Budstikka, der hun blant annet oppfordrer foreldre til å spørre den enkelte skole om hvordan det står til med deres egne barns bibliotektilbud. Ingen vi har snakket med til nå kan tenke seg at rådmannen kan gå på sitt tredje nederlag i samme sak ved neste korsvei. I fjor foreslo nemlig den samme rådmannen å utradere alle skolebibliotekarstillingene i ungdomsskolen, noe som ikke lyktes. I år foreslo hun altså å nedlegge alle skolebibliotekarstillingene i hele grunnskolen fra neste år. Flere stillinger i videregående skole På landsbasis viser en kartlegging fra Møreforskning for noen få år tilbake, at bibliotekene i videregående skole er langt bedre stilt enn grunnskolen, med høy andel av fagutdannede bibliotekarer i fulle stillinger. Hordaland har lenge hengt etter, men kommer nå for fullt og med god støtte fra fylkesbiblioteket. Der har de gått fra ingen til rundt tjue utdannede bibliotekarer i videregående skole de siste fem årene. – På feltet vgs er det også kamper å kjempe - men det er jo først og fremst i grunnskolen at skoen trykker mht personalressurs, sier Åsne Hestnes. Flere aksjoner? – Det er ingen ny aksjon på gang, men skolebibliotekarene i Bærum har nettopp dannet en gruppe som skal jobbe med eventuell strategi før neste budsjettforslag, forteller Randi Lundvall, skolebibliotekar på Løkeberg skole i Bærum, og styremedlem i NBF Skole. Hun er også en av de mange bibliotekarene som har engasjert seg i denne saken. Åsne Hestnes forteller at denne typen aksjon også kunne vært aktuell andre steder i landet. NBF Skole har i høst skrevet tilsvarende brev til politikerne i Alta. NBF Skole samarbeider gjerne med lokallagene og kan være med å lage grunnlag for argumentasjon lokalt. – Mange synes å tro at et skolebibliotek er et rom med bøker – eller et boklager om du vil. For meg er skolebibliotek en arbeidsmetode. Det er når man lykkes med en pedagogisk og bibliotekfaglig samarbeidsvirksomhet, at det virkelig kan begynne å svinge, avslutter Åsne Hestnes. Forts. neste side bibliotekforum 1·12 |9 Sakens kjerne Sakset direkte fra Bærum kommune: Rådmannens handlingsplan 2012-2015 Avvikle ordningen med skolebibliotekarer A lle skoler skal etter loven ha skolebibliotek. Bærum kommune har bibliotekarer som har ansvar for skolebibliotekene. I 2011 koster ordningen 10,2 mill. Effekten av å avvikle ordningen med skolebibliotekarer vil gi en årlig innsparing på 6,0 mill. Etter Rådmannens vurdering trenger skolene 4,2 mill. for å kunne opprettholde skolebibliotekets funksjon. Konsekvenser for tjenesten/brukere: Med mindre ressursinnsats er det sannsynlig at støtten til elevenes lese- og skriveopplæring reduseres. Driften av selve biblioteket opprettholdes. Konsekvenser for organisasjonen/ansatte: Det vil bli 22,5 overtallige årsverk bibliotekarer. Den støtten bibliotekarene har gitt lærere når det gjelder opplæring i ulike fag, blir borte. Endringen sett i perspektiv: Skolebiblioteket er en naturlig arena for aktiviteter knyttet til lese- og skrivestimulering. Innenfor Kunnskapsløftet er det områdene informasjons- og lesekompetanse biblioteket skal betjene. Disse kompetanseområdene er fortsatt viktige for bærumsskolen. I 2011 koster ordningen 10,2 mill. Drift, mill. 2012-kroner 2012 2013 2014 2015 Avvikle ordningen med skolebibliotekarer -2,5 -6,0 -6,0 -6,0 2012 ser ut til å være reddet, men blir det nye aksjoner for framtiden? Truer riset bak speilet fortsatt? (Red.) Ingen oversikt Den svenske tankesmien Timbro har sett på om kommunene tar kulturen på alvor. Det har endt med rapporten "Noll koll: bristande uppföljning av kommuners kulturverksamhet". Der har man tatt for seg fem kommuner, som alle har høye ambisjoner på kulturfronten. Det viser seg likevel at de ikke legger like mye vekt på å evaluere tiltakene innen kulturfeltet som de for eksempel gjør innenfor skolen. Man har mye forskning som viser at kultur er positivt for blant annet læring og helse, men kulturen er likevel vanskeligere å tallfeste enn mye annet kommunen driver med, forteller rapportens forfattere. Evaluering er avgjørende for å sikre effektiv bruk av ressurser, mener de. Rapporten kan lastes ned fra timbro.se. Der kan man også lese en kort omtale og se en video fra lanseringen THF 18. oktober. Do not panic, I'm Islamic Det iranske nettstedet Ahlul Bayt News Agency viet 22. oktober oppmerksomhet til en utstilling i et av Wiens bibliotek. I oktober og november hadde nemlig Erdbergstrasse Bibliothek en utstilling om hodetørkler, Headscarf Experiments. Renate Tanzberger fortalte nettstedet om bakgrunnen for utstillingen: - Det hadde vært mange diskusjoner om hodetørkler, og det gikk opp for meg at jeg ikke hadde snakket med en eneste muslimsk kvinne om det. Det førte til at vi hadde workshopen Headscarf Experiments, lagt opp slik at muslimske kvinner ville få muligheten til å presentere for offentligheten den betydningen hodetørkler har for dem. Tørklene fikk tekster som “Fred”, «Ja, det er et tørkle rundt hodet mitt!», «Østeriksk» og «Ikke få panikk, THF jeg er islamsk». 10 | bibliotekforum 1·12 LM Informasjonstjenester lanserer en effektiv ny tjeneste for administrasjon av elektronisk innhold LM Informasjonstjenester har utviklet den nye LibERM-tjenesten for å gjøre administrasjon av lisenser og vilkår for bruk av elektronisk innhold enklere. Tjenesten samler all informasjon som gjelder administrasjon av elektronisk innhold på ett sted, der informasjonen er tilgjengelig for hele personalet innenfor organisasjonen. Fordeler med tjenesten: • Reduserer tiden som går med til å administrere • • elektronisk innhold Forbedrer intern kommunikasjon – hele personalet kan finne all informasjon på ett og samme sted Gjør det mulig å evaluere bruken av elektronisk innhold gjennom f.eks. brukerstatistikker Ta kontakt med oss, så vil vi fortelle deg mer om LibERM-tjenesten og hvordan den kan være til nytte for organisasjonen din. Du vil også få en gratis 30-dagers prøveperiode! Heli Isoaho, kundesjef tlf. +358 44 515 5259 eller [email protected] LM Informasjonstjenester LM Informasjonstjenester er den ledende tilbyder av abonnements- og informasjonshåndteringstjenester i Nord-Europa. Vi tilbyr våre kunder administrasjon av tidsskriftabonnementer, e-bøker og databaser samt produkter for bruk og håndtering av e-ressurser. Våre kunder består av akademiske bibliotek, fagbibliotek, folkebibliotek og bedrifter samt deres informasjonssenter. www.LMinfo.no Teknologi for teknologiens skuld? Mikromarc 3 brukere ser seg ikke tilbake! N Stadig flere går over til Mikromarc 3 – det helt nye og banebrytende systemet for nordiske bibliotek. Med et helt nytt og behagelig brukergrensesnitt er Mikromarc 3 svært enkelt å forstå. Den pedagogisk riktige oppbygningen leder deg gjennom de ulike funksjonene på en intuitiv og ukomplisert måte – nesten som om systemet selv aner hva du ønsker eller hvor du vil gå. Mikromarc 3 møter dine behov på en enestående måte; helintegrert, intuitivt og moderne. TA KONTAKT MED OSS, SÅ FÅR DU VITE MER OM BIBLIOTEKENES BESTE VENN! Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605 Oslo • Tel: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • [email protected] • www.bibits.no NÅ ER DET DIN TUR TIL Å BLI KJENT MED BIBLIOTEKENES BESTE VENN! orske Computerworlds nettutgåve set 12. desember eit kritisk søkjelys på dei store og kostbare læringsplattformene i skolen. Hovudpoenget deira, også i leiarartikkelen, er at desse plattformene, som Moodle, Fronter og It's learning, no er blitt gamaldagse samanlikna med mange gode og gratis appar og program på internett: ”Nå utfordres læringsplattformene ytterligere av skybaserte tjenester som både er mer intuitive og som kan levere samme funksjonalitet”. Dei oppsummerer: ”Skoleverket i Norge har ikke vært veldig gode til å ta i bruk informasjonsteknologi. Det har i mange tilfeller vært teknologi for teknologiens skyld - og ikke gode lærerplaner støttet opp med it der hvor det er fornuftig”. Og Rune Karlsen, som har skrive mastergradsoppgåva "Ikt og en døgnåpen skole", seier til Computerworld at ”det til nå har vært lite "læring" i systemene”. Dette stadfestar delar av det leseforskar Anne Mangen sa til i eit større intervju i Bibliotekforum nr. 7 i haust: ” Kunnskap om korleis hjernen, og kroppen, fungerer og lærer, er i mine auge ein føresetnad for å kunne seie noko om korleis ein best bruker dei ulike teknologiane til læring. Det er ein sterk tendens i skolen til at alt skal vere digitalt. Eg meiner vi i dag ser ei omfattande, ukritisk hyllest til potensialet til teknologien, og det empiriske og teoretiske grunnlaget for denne hyllesta er langt frå overbevisande”. AE Evendat nomabas dat er E bas nom Eve da nomaba dat er bas no Eve d nomab dat e bas n Eve noma dat bas r a ve databas nomdat er Eveno baser Ev mdatab tabaEsveenomdbaatser Eveantoabaser E e d ser Evenoam ser nEovmdatabEavsenomdaataser Evendoatabasee a m ser noEven ata Eom b o d a n databaser t m e v Eveatabaser nvomdatabraEvenomadbaser Evdeatabasevrenomdatsaebr Evenoam ser E a b a t m e t e md aser Ev databas enomda r Evenomabaser E mdataba venomd er Evenoatad bas venomd as atabr Evenomabaser Evdatabase enomdatser Eveno tabaser E a t a d m a v aseenomdat Evenom baser E mdataba venomd er Eveno tabaser Eomdatab Ev bas venomdaaser Even atabaser r Evdatabaserenomdatsaer Eveno tabaser E a t a d om bas-eig r Ejen om baser Evmdataba venoGoogle mdaer EScholar vend dataebr Evenomd m a t o a a n E s t o e a a r n d er Eve tabase tab r Evenom baser Ev databas a d m s a o a d b venom Evendatabasveenomdatsaer Evenom r e E s a r e tab venom baser E databa Scholar (GS) 3) Dekker langt flere nasjonale kilder. Det er nomtadbaaserDaEoGoogle ta EvGoogle daintroduserte enom r e 2004 med vitenskapelige arbeider fra et beklagelig faktum at ISI og Scopus er vestlig en m s mdaaser Evsenhøstes a b mdata kilder, var det en sensasjon. Garvede orientert. Da GS kom var det mange fra den tredje ab Evenoprestisjetunge informasjonsarbeidere hevet øyenbrynene i mild verden som opplevde at deres materiale ble mye ser forskrekkelse, vitenskapelig dokumentasjon var tross alt for alvorlig til man kunne overlate organiseringen av det til roboter. Google skulle ikke komme her og komme her! Det ble en alminnelig sport å kritisere GS og finne feil der, til stor underholdning for oss som skulle forelese om GS og hørte andre gjøre det. For feilene var mange og morsomme. Og gamle onlinebrukere som undertegnede som hadde jobbet med dette daglig siden 1978 var ikke overveldet over hva Google hadde prestert. Jeg har skrevet om denne basen to ganger før, i nr 3, 2005 da den var helt fersk og i nr 5, 2008 hvor jeg oppsummerte en del av kritikken, som jeg også var enig i. Men her er jeg med GS igjen. Den siste tiden har en skummel følelse kommet over meg. Jeg har forsøkt å stritte imot. Men det kan ikke la seg skjule lenger: Jeg har begynt å like Google Scholar. Veldig godt. Jeg har følt styrken av den mørke siden av kraften! (Har akkurat fått Star Wars på blueray.) Hvorfor denne omvendelse? Først, feilene som vi lo av før blir gradvis borte, ting jeg brukte som eksempler på feil er der ikke lenger eller de er kraftig redusert. Da kommer de gode sidene av GS frem. GS finner materiale andre baser ikke finner. Det kan være godt, kvalitetssikret og høyt sitert materiale. De har ofte lenker til hele artikkelen som ellers er bak høye betalingsmurer. (Uten at noe ulovlig er involvert!) Sammenliknet med ISI Web of Science og Scopus gir GS mange flere og ofte bedre treff av følgende grunner: GS har materiale som de andre ikke har. 1) Institusjonsarkiv og åpne arkiv hvor forskere har lagt ut artikler som er publisert i vitenskapelige publikasjoner. Dermed får alle en inngang til fulltekst, også de som ikke abonnerer. Innen en del fag er det mange arbeider som er gratis. 2) OA tidsskrifter og åpne arkiv. Her er det mange redigerte tidsskrifter som finnes gratis i full tekst, men som ikke er vurdert som viktige nok for Scopus og ISI. mer lest. Jeg har også sett en artikkel fra Japan innenfor betongteknologi som er publisert i et japansk fagfellevurdert, engelskspråklig tidsskrift og sitert 200 ganger, og som ikke er i Scopus eller ISI. Tidsskriftet er heller ikke i BIBSYS. GS ga oss en lenke til hele artikkelen i PDF format. Da blir man meget imponert! 4) GS dekker bøker og kapitler i bøker. Slike kilder er ikke i de vanlige bibliografiske databasene, men GS tar dem med. Dette er viktig for forfattere som publiserer på den måten. En professor på NTNU har en bok med 332 siteringer som bare GS fanger opp med direkte søk. Jeg har også opplevd at søkere har kommet med emnesøk og via GS har funnet høyt siterte monografier om emnet som fantes på NTNU UB. Kort sagt, siteringer til bøker er ikke dekket uten videre i de andre to basene, og hvis man ikke vet om boken er det vanskeligere å finne den uten GS. Søker i hele teksten Så til den andre viktige grunnen til at jeg liker GS: Vi søker i hele teksten til dokumentene. ISI og Scopus har bare tittel, sammendrag og emneord som søkbare felt. Det har store konsekvenser når men søker etter spesielle emner. Som eksempel: Vi i Norge er forståelig nok opptatt av hvordan klimaforandringer påvirker Golfstrømmen. Søk på "climate change" "gulf stream" i Scopus og ISI gir en del treff, og relevante. Men det er langt flere og meget relevante treff i GS fordi “gulf stream” er for spesielt til å stå i sammendraget. Det er bare nevnt i selve teksten og kommer derfor ikke ut på søk i de vanlige databasene. Allikevel er artiklene som blir funnet ofte blink. Det er mange andre slike eksempler. En siste grunn: GS er gratis! Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT [email protected] Flere artikler av Even Hartmann Flood: http://folk.ntnu.no/flood/info/artikler.html bibliotekforum 1·12 | 13 Vi har alle typer tårn. Nå også fyrtårn. Vi leter med lys og lykt etter gode og riktige produkter for bibliotek. Så neste gang du leter etter ting til biblioteket, vet du hvor du skal rette lyset. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat. Ordningen støttes og anbefales av Miljøverndepartementet. Nå med miljøsertifikat www.bseurobib.com BSEurobib _dec2011_90x270_fyretårn.indd 1 2012-01-03 14.51 Anette Kure Overtar roret Tekst: Ingrid S. Stephensen. Foto: Tore Buarøy Du er konst. leder frem til landsmøtet. Hvilke tanker gjør du deg i den forbindelse? - Det var med skrekkblandet fryd og stor ydmykhet jeg tok imot utfordringen som plutselig var der. NBF er en flott organisasjon som jeg er stolt over å få representere i månedene fram mot landsmøtet. Jeg vil gjerne få benytte anledningen til å takke tillitsvalgte, andre NBFere og kolleger fra det ganske land for alle de varmende og hyggelige hilsningene og lykkeønskningene jeg har fått i forbindelse med lederskiftet. Det føles veldig godt, sier Kure, som har mange oppgaver å ta seg av. - Forberedelser til bibliotekmøtet og til landsmøtet vil naturlig nok ha hovedfokus framover. I den situasjonen vi nå kom i, er jeg glad for å ha noen års fartstid i hovedstyret. Jeg kjenner jo sakene som det arbeides med, kjenner framdriftsplaner og slikt, så jeg kan sammen med dyktige medarbeidere i sekretariatet ha fullt trykk på de løpende sakene. Store utfordringer Anette Kure synes den største utfordringen er kommuneøkonomien. -Vi har akkurat hatt kontakt med alle lokalavdelingene og har fått bekymringsmeldinger fra hele landet om foreslåtte kutt i bibliotekenes budsjetter. Heldigvis ser det ikke like svart ut etter hvert som kommunestyrene vedtar budsjettene, men like fullt er det tildels store kutt som foretas mange steder, påpeker Kure og fortsetter- Et meget hyggelig eksempel på det motsatte er at kommunestyret i Asker i desember vedtok å bevilge 750.000 ekstra til Asker bibliotek. Pengene var øremerket utvidet åpningstid! Asker bibliotek har ikke akkurat landets dårligste åpningstider i utgangspunktet, men bedre skal det altså bli. Askers politikere ser at økt tilgjengelighet er et gode for innbyggerne, dessuten er hovedbiblioteket plassert i sentrum og vil med utvidet åpningstid om kvelden være et trygt, kontrollert, gratis treffsted for alle innbyggere, og kanskje særlig for ungdommen. Her ser vi et eksempel på at synlighet overfor kommunale myndigheter og beslutningstakere kan gi positiv satsing på bibliotekene. Verving viktig En annen oppgave som opptar henne er å verve flere medlemmer. - Medlemsverving er ingen enkel aktivitet, ikke desto mindre er det livsviktig for en organisasjon som vår. Medlemmer gir kredibilitet, tyngde og gjennomslagskraft, så det er viktig at hele organisasjonen har fokus på å «lete opp» potensielle medlemmer. Gjerne blant politikere, bibliotekeiere, bibliotekvenner. En mulighet kan være at lokalavdelingene tar kontakt med personer rundt omkring i landet som engasjerer seg mot kutt i bibliotekbudsjettene og verve dem til NBF. Et sterkt NBF sammen med lokale krefter vil kunne ha større gjennomslagskraft enn det lokale venneforeninger har alene. Hvor viktig er samarbeid med andre aktører? - Det er selvsagt svært viktig å ha gode samarbeidspartnere og allierte. Nasjonalbiblioteket er helt klart viktig, i tillegg har NBF en bred kontaktflate og mange gode relasjoner som jeg selvsagt vil pleie til beste for biblioteksaken. Hva gjelder lobbyvirksomhet er Norsk Bibliotekforening er en viktig premissleverandør i den politiske debatten og en nødvendig forkjemper for bibliotek. Derfor skal leder, sekretariat og hele organisasjonen opprettholde de gode lobbytradisjonene våre og synliggjøre bibliotekenes mange muligheter overfor besluttende myndigheter på alle nivåer. Vi bør også lete etter nye, kanskje uventede arenaer for å vise bredden og mangfoldet i det norske bibliotekvesenet. Anette Kure er klar til å ta over alle utfordringene som NBF står overfor bibliotekforum 1·12 | 15 Skolebibliotekene trenger b I 2010 foreslo rådmannen i Bærum å kutte alle skolebibliotekarene i ungdomsskolen. Det for barne- og ungdomsskolen. Bærum er bare ett av mange eksempler. Det er kunnskapsøkon Tekst: Tord Høivik, 1.amanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus Kravene til offentlige tjenester øker raskere enn inntektene. Alle vet at markedet er tøft. Bedriftene må selge eller synke: vinn eller forsvinn! De ansatte i offentlig sektor er ikke vant til å kjempe for sin rett til å eksistere. Det hjelper ikke å klage i kor. Når konsulentene sliper sine kniver, trenger vi solide tall og begrunnelser å slå tilbake med. Skal bibliotekarene forsvare seg, må de dokumentere hva de bidrar med. Innsamling av store mengder statistikk er ikke nok. Tallene får ingen virkning før de er undersøkt, bearbeidet og integrert i faglige og politiske argumenter. Dette er en oppgave som ikke kan overlates til et tilfeldig konsulentfirma. Skal du argumentere med tyngde, må du ha faglig og politisk innsikt i bibliotekfeltet. Da trenger vi bedre statistikk og bedre statistiske analyser. Grunnskolen Statlige organer har produsert skolebibliotekstatistikk i mange år. Statistisk sentralbyrå har nasjonale tall for grunnskolebibliotek siden slutten av 2. verdenskrig. I 1945/46 var det fem tusen slike bibliotek i Norge med seks hundre tusen bind og et utlån på 1,2 millioner. Hver bok ble altså i gjennomsnitt utlånt to ganger. Fra 1945 til 2010 har antall barn i alderen 7-15 år økt med femti prosent. Ungene låner mye mer enn før. Det Etiketter Etikettskrivere Kvitteringsskrivere Strekkodeskannere samlede utlånet er femdoblet. Dagens elever låner 14 bøker i året. Men samlingene er mer enn femtendoblet. Det betyr at en bok, i snitt, bare blir lånt ut to ganger i løpet av tre år. I løpet av et par generasjoner har altså omløpstallet sunket til en tredjedel, mens utlånet pr. hode har blitt mer enn tredoblet. Norge er et rikt land. Vi har råd til å ha mange ubrukte bøker stående. Men i et faglig perspektiv er det uheldig med hyllevarmere. De gir elevene og lærerne et traust og gammelmodig bilde av biblioteket. Dagens tilvekst ligger på 1,4 bøker pr. elev pr. år. Men samlingene ligger på 20 bøker pr. elev. Det betyr at det gjennomsnittlig tar femten år å skifte ut det gamle med det nye. En grundig kassering gjør selve bibliotekrommet lettere og lysere. Et oppdatert utvalg av titler gjør samlingen mer innbydende. Vi er ikke i motebransjen. Vi trenger ikke skifte ut hele kolleksjonen hvert eneste år. Men etter syv år bør det aller meste være erstattet med nye titler og nye utgaver. Videregående skole Bibliotekene i videregående skole ligger omtrent likt med grunnskolebibliotekene når det gjelder tilvekst (1,2 bøker pr. elev) og samlinger (18 bøker pr. elev). Andre medier enn bøker spiller også en betydelig rolle. "Ikkebøker" utgjør omtrent tyve prosent av samlingene. Det som skiller skoleslagene fra hverandre, er først og fremst det lave utlånet i videregående skole. Utlånet pr. elev lig- Ryggmerking Programvare Renseprodukter Spesialprogram B-Coder Bartender Fjernhjelp Konsulent Over 17 års erfaring med bibliotekrelaterte produkter Ring 33802185 eller send e-post til [email protected] 16 | bibliotekforum 1·12 www.beyerhandel.com bedre statistikk og analyser slaget ble stoppet. Men forslaget kom opp igjen høsten 2011. Nå gjaldt det både omien som ruller inn over Norge. ger på seks medier i året. Av dette er sytti prosent bøker og resten andre medier. De aller fleste vgs-bibliotekene har "treårige" bibliotekarer. Den gjennomsnittlige ressursen ligger på 24 bibliotekartimer pr. uke pr. skole og på 2,5 bibliotekartimer pr. elev i løpet av et år. Grunnskolebibliotekene må i hovedsak nøye seg med "halvårige" bibliotekarer, det vil si lærere med tilleggsutdanning, og med langt mindre tidsinnsats: tre timer pr. uke pr. skole- og 40 minutter pr. elev pr. år. Med så liten ressurs blir det svært lite rom for faglig arbeid med samlingsutvikling, samarbeid med de andre lærerne og personlig veiledning av elevene. PISA-debatt Praktisk statistikk dreier seg ikke først og fremst om å samle inn og presentere tall, men om å bruke tall, tabeller og diagrammer som argumenter. Skal bibliotekarene nå fram med sin argumentasjon, bør de ta utgangspunkt i hva skolefolk og politikere er opptatt av. Det betyr blant annet å ta de nye ferdighetstestene på alvor. PISA har forandret norsk skoledebatt. Den har blitt langt mer empirisk enn tidligere. PISA legger vekt på ulike fagområder. Syklusen gjentar seg hvert niende år. I 2000 var det lesing som ble vektlagt. I 2003 var det matematikk og i 2006 naturfag. I 2009 var det igjen lesing, med matematikk i 2012 og naturfag i 2015. I 2009 har PISA også undersøkt digital lesing, som i høy grad dreier seg om informasjonssøking. Både metodene og resultatene er svært interessant for bibliotekene. PISA fungerer som et brennglass. Hver eneste ny runde fører til heftige politiske og pedagogiske debatter. Testene kan gjerne kritiseres, men også kritikerne må bygge på kunnskaper om statistikk og vurderingsmetodikk for å bli hørt. Ta lesing. Det er rimelig å tro at bibliotekbruk bidrar til økte leseferdigheter. Men når sparekniven nærmer seg, er det ikke nok å påpeke dette som noe selvsagt. Vi trenger empiriske undersøkelser som viser klare sammenhenger mellom bibliotekbruk og lesing. Slike undersøkelser finnes knapt i Norge. Dette er et savn som fylkesbibliotekene og Nasjonalbiblioteket burde ta hensyn til. Argumenter Positive korrelasjoner er ikke nok. These links are not necessarily causal, sier britene. Det kunne jo hende at de ivrige brukerne av skolebibliotek var glad i å lese på forhånd uten at bruken påvirket deres interesse. Skal vi påvise at økt bibliotekbruk bidrar til økt lesing, må vi bruke mer raffinerte metoder. I Norge har Utdanningsdirektoratet fått gjennomført en undersøkelse for å finne faktorer som kan forklare gode resultater på skole- og kommunenivå. Denne studien gjaldt ikke PISA, men de nasjonale prøvene. Tankegangen blir imidlertid den samme. Det er ikke sikkert at vi kan bevise årsakssammenhenger “beyond reasonable doubt”, men vi kan i det minste gjøre det sannsynlig at skolebibliotekets bidrag til lesing, matematikk, naturfag og digitale ferdigheter er viktig. Veien videre i et statistisk perspektiv ligger i å kople data om skolebibliotekenes virksomhet med data om skolenes resultater på prøver som kan sammenliknes over hele landet. Skal dette fungere, må imidlertid statistikken gi et realistisk bilde av hva bibliotekene leverer. Overbevisende argumenter må kunne vise til en overbevisende metodikk. Derfor må skolebibliotekstatistikken styrkes. - Praktisk statistikk dreier seg ikke først og fremst om å samle inn og presentere tall, men om å bruke tall, tabeller og diagrammer som argumenter. En stor britisk undersøkelse viser imidlertid en klar sammenheng mellom ferdighetsnivå og bruk av skolebibliotek. Elever som ligger over normalt lesenivå for sin alder har blitt sammenliknet med elever som ligger under nivået. De som tilhører den første gruppen, har dobbelt så stor sannsynlighet for å bruke skolebiblioteket. Det går altså an å undersøke slike sammenhenger. Vi kan kartlegge, bearbeide og systematisere det lille som finnes av internasjonale studier. Vi kan undersøke virkningene av økt eller redusert biblioteksatsing over tid. Nettversjon med lenker: http://bit.ly/uIJgnU bibliotekforum 1·12 | 17 Helse i hver byte! Helsebiblioteket.no kåret til Årets bibliotek 2011 Juryleder Marianne Aasen overleverer ansvarlig redaktør Magne Nylenna det fysiske beviset på at Helsebiblioteket.no er Årets bibliotek 2011, et trykk av Frank Brunner med tittel "Hånden. For første gang går denne prisen, som Norsk Bibliotekforening står bak, til et heldigitalt bibliotek, som dessuten er banebrytende i sitt arbeid med å gjøre viktige, kvalitetssikrede kunnskapskilder fritt tilgjengelig for hele Norges befolkning. Tekst: Anders Ericson Foto: Ingrid S. Stephensen P risoverrekkelsen fant sted 6. januar i Helsebiblioteket.no (HB) sine lokaler i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i Oslo. Det var Marianne Aasen, leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, som også er leder av juryen, som overrakte prisen. I juryens begrunnelse heter det at HB er ”et offentlig finansiert nettsted som samler og tilgjengeliggjør nettbaserte medisinske kunnskapsressurser. HB ble lansert i 2006, og er på mange måter et pionerprosjekt med sitt arbeid med nasjonale avtaler. Før det ble etablert var god tilgang til fagressurser som databaser, oppslagsverk og tidsskrifter svært avhengig av økonomi, og kun tilgjengelig for de store universitetssykehusene. Nå sikrer dette "nettbiblioteket" fri tilgang til nyttig og pålitelig kunnskap for hele Norges befolkning, bibliotek innen medisin og helsefag og hele helsesektoren, og bidrar til å dekke et stort informasjonsbehov”. I desember intervjuet Bibliotekforums nettutgave biblio-tekets konstituerte redaksjonssjef Hege Underdal, og det kom her fram blant annet at sentralisering av innkjøp av baser og tidsskriftlisenser er viktig. HB forhandler avtaler og gjør ting tilgjengelig, samtidig styrer de tilgangen mest mulig presist ved hjelp av IP-gjenkjenning eller personlig pålogging. Hovedmålgruppene er alt helseperso- 18 | bibliotekforum 1·12 nell pluss studenter i disse fagene ved universitet og høgskoler. Likevel blir stadig flere avtaler tilgjengelige for hele befolkningen via nasjonal IP-gjenkjenning. - Vi er opptatt av at tilgangen skal være enklest mulig og det er et mål at minst mulig skal kreve innlogging. Helsebiblioteket har rundt ti ansatte på full tid, men litt flere årsverk. Ifølge Underdal har de ansatte en broket erfaringsbakgrunn; fem har bibliotekarutdanning, for øvrig er de journalister, helsepersonell, web- og IT-folk med mer. Hun presiserer at det har vært viktig helt fra starten av at redaksjonen også består av folk med beina godt plantet ute i helsetjenesten. Og biblioteket blir brukt: - Over 60 000 har laget seg brukernavn og passord, og ca. 100 000 besøkende på nettstedet per måned er tall vi er fornøyde med, sier Underdal. HB er samtidig synlig flere steder enn på det egne nettstedet. Hege Underdal sa til nettutgaven vår: - Som alle andre nettjenester må også vi sørge for å være der brukerne er. Derfor skriver vi for eksempel systematisk i Wikipedia, dit Google leder mange surfere. Vi har oversatt mange gode artikler fra den engelskspråklige utgaven til den norske og lenket til stoff på Helsebiblioteket.no og inn i ressursene våre. Vi har også en dialog med Store medisinske leksikon (SML), som nå er søkbart via Store norske leksikon, om å styrke artiklene der på samme måte. Utlånsautomat Selvbetjeningsautomat med touchscreen – til en rimelig pris! • Passer for alle moderne biblioteksystem/Bibsys • Produksjon, salg, service og support i Norge • Klare svar og rask hjelp når du trenger det • Strekkodebasert og klargjort for RFID • Eller RFID basert med RFID brikker • Svært brukervennlig og driftssikker • Ergonomisk avrundet arbeidsplate • Slank, stilrent og elegant design • Ingen løse deler eller ledninger • Enkle og logiske skjermbilder • Trenger minimalt med plass • Lagervare/Kort leveringstid • Skjult kabelføring • Norsk produkt • Plug and play • Støyfri – navnet på god service Kniveveien 31, Pb 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 · [email protected] · www.bibliotekservice.no bibliotekforum 1·12 | 19 Hva vil skje med samlingene i Hva med bibliotekarrollen? Norske fagbibliotek lever videre med stadig mer bruk av samlingane. Bruken øker på de fleste målbare størrelser. Kanskje skyldes det et sterkere faglig fokus fra utdanningene særlig innenfor helsefag. Vi ser også at en del forskningsinstitusjoner legger ned sine egne bibliotekarstillinger. De vil heller kjøpe bibliotektjenester. Dette styrker de enhetene som leverer bibliotektjenester, men det er også uttrykk for en trend som sier at «alt finnes på nettet». Dette lå også bak nedskjæringsforslaget til NRK-sjefen Bjerkaas i den første rapporten «Morgendagens mediehus» som de la fram i 2011. For å sette fokus på dette, inviterte NFF Tord Høivik fra HiOA, og Synnøve Standal fra NRKs bibliotek. Tekst: Kristin Røijen, NFF N orsk fagbibliotekforening vil gjerne drøfte hva som hender med samlingene på nettet. Noen er brukerskapte, andre er laget av «Govgeeks» -fagpersoner som brenner for saker. Er dette noe bibliotekene bør tilrettelegge? NFF stilte to spørsmål: -Hva vil skje med samlinger framover? -Hva bør skje med bibliotekarrrollen? Trender Tord Høivik trakk fram flere viktige trender. Han vil legge perspektivet på bibliotekvirksomheten utenfra, og så for seg hvordan ledelsen i utdanningsinstitusjonen vil utnytte arealene mest mulig effektivt. Et rom med hyllemetere med bøker skaper lite rom for læring «i seg selv». Spørsmålet er hvordan vi begrunner at vi trenger all plass i biblioteket. Vi må legitimere behovet for å forvalte det vi har fått av areal. Biblioteklokaler blir ofte bygd ut fra historiske tall, slik at tenkningen henger etter utviklingen. Tord viste at bibliotekarer ikke er blant de som vokter arealene mest. Vi er litt mer endringsvillige og kan bli bedre. Tord trakk videre fram læringsobjektene som Salman Khan har skapt i khanacademy.org der et team lager videoer med forklaringer på en masse matematiske problemer på et høyt nivå. Han mente at boka som verk samlet mellom to permer med et stort antall sider representerer et bestemt historisk nivå. Det har ikke har vært vanlig å ha objekter som følger LOM- (Learning Object Model)-standarden i bibliotek. Tore Hoel fra Pedagogisk utviklingssenter i Høgskolen i Oslo (PUS/HiOA) tok opp dette for mange år siden. Hvorfor fjerner lærernes læringsobjekter og bibliotek seg mer og mer fra hverandre faglig? NDLA (Norsk digital læringsarena) er et norsk nettsted som bruker læringsopplegg knyttet til video der tekster betyr mindre. Tanken deres er å dele lærestoffet inn i biter som kan settes sammen på ulikt vis. Min påstand er at NDLA sjelden ligger på biblioteks vevsider. 20 | bibliotekforum 1·12 8_Xb_ej[ai[djhWb[d www.playreklame.no biblioteket? MED RIKTIG Utfordringer Tord viste til slutt noen av utfordringene vi vil få med brukerne framover. Det internasjonale samfunnet er her allerede – og bare i kurset LATINA (Learning and teaching in a digital world) møter vi folk fra mange deler av verden med ulik språk- og kulturbakgrunn. Bibliotekarer møter jo personer fra andre land i de fleste sammenhenger, og det krever at vi bedrer oss. Et sted å begynne kan være en masteroppgave fra en internasjonal student som undersøkte hvordan 28 utenlandske masterstudenter opplevde Læringssenter og bibliotek i HiOA: http://ask.bibsys.no/ask/action/show?kid=biblio&c md=reload&pid=114894000 Synnøve Standal er nå leder for det som kaller seg ”Avdelingen Musikk og Research” i NRK. NRK-biblioteket er det eldste og største kringkastingsbiblioteket i Norden som startet i 1937. Bjerkaas foreslo både å nedlegge NRK Beta og NRK-biblioteket. Etter en periode med mange støttetiltak fra journalistene i NRK, ble biblioteket reddet. Det ble skrevet en ny rapport: «Morgendagens arkiv». Standal forklarte at de nå fikk beskjed om å redusere samlingene med 40 prosent. Vi snakker om Musikkarkivet i tillegg til biblioteksamlingene. Standal og kollegene brettet opp ermene og la planer for flytting over til nytt, mindre areal. “FOKUS” FÅR DU ET BEDRE SKOLEBIBLIOTEK R TIL - BOKPAKKE TEK SKOLEBIBLIO Endring Men også organisatorisk har de endret seg. De er med på redaksjonsmøtet om morgenen, og er mye bedre integrert i den journalistiske produksjonen. Bibliotekarene har dannet en pool for utlån av folk til redaksjoner – noe som er tilfelle i både bokprogrammet og i mange kulturprogram. Det nye researchsenteret skal også være et sted til inspirasjon – og rekreasjon. Derfor har de planer om å sette inn ordentlige kinoseter som folk kan slå seg ned i, for å se gjennom film og video. Det kan bli aktuelt å lage nye tjenester som tips-base, kilderegister og egne arkiv. – Hvorfor gikk det bra med NRK-biblioteket? Det var på grunn av gode argumenter, vilje til å lage noe nytt, og ikke bare å se problemer - men finne muligheter! Planen er å starte med overflytting rundt 1. mars, og å være i nytt hus 1. november 2012. Bibliotekarenes rolle: Vi bør arbeide for å skape samfunnsinstitusjoner for utvikling av ideer, uavhengig av hvordan mediene forandrer seg. Alt handler om brukerne. Vi må bli flinkere til å forklare hva slags steder vi er, både til ledelsen i egne institusjoner og til samfunnet rundt. Bokvalget er en morsom og utfordrende del av jobben, men det er tidkrevende. Løsningen er et abonnement på FOKUS. Et abonnement på Fokus vil sikre deg ett eksemplar av de viktigste bøkene for målgruppen tidlig. Bokvalget blir foretatt sentralt av Biblioteksentralens konsulenter som kjenner skolens behov og læreplaner, og som i tillegg vet hva som er tilgjengelig på markedet. Bøkene leveres hylleklare og katalogisert. Ta kontakt i dag! -også på nett bibliotekforum 1·12 | 21 Sverige: La strekkodene hjelpe dere! Alle elever ska skolebibliotek Alle biblioteker ønsker seg en effektiv og pålitelig løsning for merking av bøker samt inn- og utlevering. Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. Be om referanser, vi har mange! Ring 67 16 64 00 eller kontakt oss på [email protected] Bertil Östberg, statssekretær ved utdanningsdep. arbeider for skolebibliotekene. Uansett hva slags bibliotek du driver så kan vi levere effektivitet ved inn-/utlevering og merking av bøker Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. Be om referanser, vi har mange! Ring 67 16 64 00 eller kontakt oss på [email protected] 22 | bibliotekforum 1·12 Fra 1. juli i fjor da den nye skoleloven trådte i kraft skal alle skoleelever ha tilgang til skolebibliotek. Hva innebærer det når hver tredje kommunale skole mangler tilgang til et skolebibliotek? Kun 25 prosent av skolebibliotekene er bemannet. Disse spørsmålene ble belyst på Bok- og Bibliotekmessen i Göteborg i september i fjor. Tekst: Ingrid S. Stephensen Foto: Utdanningsdep. Tre krav må oppfylles -Regjeringen vet at ikke alle elever i dag har tilgang til et skolebibliotek. Den saken må følges opp politisk. Det er tre krav som hver skole skal oppfylle. Det skal finnes et bibliotek på hver skole innen rimelig avstand fra skolen. Det andre kravet er at biblioteket skal inneholde både skjønnlitteratur, faglitteratur samt it og andre medier. Det siste kravet går ut på at bibliotekets virksomhet skal være tilpasset elevenes behov for å kunne fremme språkutvikling og al ha tilgang til stimulere til lesning, påpeker Bertil Östberg, statssekretær ved Utdanningsdepartementet. Bibliotekarenes pedagogiske rolle Pauli gymnas i Malmö har et velfungerende skolebibliotek. -Bibliotekarene har en både tydelig og synlig pedagogisk rolle i skolen. Ledelsen forutsetter at lærerne samarbeider med bibliotekarene i alle fag. Bibliotekarene utarbeider en handlingsplan for biblioteket med veldefinerte pedagogiske mål. Planen revideres hvert eneste år, opplyser Edward Jensinger, rektor ved Pauli gymnaset i Malmö. I Lund har man utarbeidet en plan som gjelder for skolesektoren og som omfatter 1700 barn og ungdommer i grunnskolen. Planen er både et strategisk og praktisk verktøy som revideres hvert år. Biblioteket en integrert del av undervisningen Lotta Davidson-Bask arbeider som skolebibliotekar i Lund. Hun er opptatt av at man må arbeide tett sammen med lærerne. -Vi har etablert et godt samarbeide med alle lærerne på skolen. Det er uhyre viktig at skolens ledelse forstår bibliotekets funksjon og virksomhet. Det er også viktig å samarbeide med nærliggende folkebibliotek og med Skolbibliotekscentralen for å satse på utviklingsprosjekter som kan føre lærere og bibliotekarer sammen, hevder Davidson-Bask. Bibliotekutdanningen må være praktisk rettet Margareta Lundberg-Rodin er prefekt ved bibliotekutdanningen på Högskolan i Borås. Hun mener det er nødvendig at utdanningen inneholder praktiske oppgaver som stemmer med det som skjer i skolebibliotek i dag. - Vordende bibliotekarer må ha en bred basis for å kunne arbeide i et skolebibliotek. Evnen til ledelse og samarbeid spiller en stor rolle. Dette må inn i undervisningen. For eksempel må bibliotekarene kunne analysere strategier og kunne utarbeide handlingsplaner. Det er også viktig at de lærer å holde kurs og tenke pedagogisk, understreker Lundberg-Rodin. Skolebibliotekut Lesehulen/tårnet er svært populært. (egen design) En av tankene som rådet for NBF-kampanjen Skolebibliotekløftet (2007) framsatte, var ønsket om en egen utdanning for skolebibliotekarer. Daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal tok utfordringen med en gang og ga Universitetet i Agder (UiA) ansvaret for å opprette et program for slik utdanning og utvikling av skolebibliotekene i Norge. I forbindelse med kampanjen hadde også Møreforsk gjennomført en skolebibliotekundersøkelse, hvor det kom tydelig fram at skoler som brukte skolebiblioteket aktivt i undervisningen, hadde ca 15% bedre resultater på PISA-undersøkelsene. Programmet ble opprettet i 2008 og skal vare i 4 år, med en økonomisk ramme på 40 millioner, 10 millioner pr år. Tekst og foto: Liv Evju, tidligere skolebibliotekar og medlem av redaksjonsrådet Flere tiltak Oppdraget som UiA fikk tildelt omfattet flere tiltak: • Utvikling av nettbasert idésamling for bruk av skolebibliotek i grunnopplæringen. • Drift og videreutvikling av nettsted for skolebibliotek - og med skolebibliotekarer, lærere, studenter og ansatte i lærer- og bibliotekarutdanningen som målgruppe. • Utviklingen av etterutdanningstilbud for lærere og skolebibliotekarer i grunnopplæringen. Gjennomføring av etterutdanningstilbudet i samarbeid med kommuner/ fylkeskommuner. 24 | bibliotekforum 1·12 På nettstedet http://www.skolebibliotek.uia.no kan alle interesserte følge med i aktivitetene i programmet. Opplegget har følgende programområder (klippet fra nettsiden): 1. Styrkede leseferdigheter Midlene på dette området skal lyses ut. Skoler kan gjennom skoleeier søke om midler til å iverksette praksisnære utviklingsprosjekter i skolebiblioteket for å styrke elevenes leseferdigheter og lesestrategier. Prosjektene skal ta utgangspunkt i skolebibliotekets pedagogiske rolle i leseopplæringen. tvikling 2. Kompetanseutvikling Midlene skal nyttes til å styrke opplæringstilbud innenfor skolebibliotekkunnskap. Tilbudene skal omfatte etter- og videreutdanning. Skoler og skoleeiere som får tildelt prosjektmidler skal delta i et eget etterutdanningsprogram. 3. Opplæring i informasjonskompetanse Det skal utvikles en nettbasert idésamling for systematisk opplæring i informasjonskompetanse knyttet til kompetansemål i læreplanene for ulike fag på alle trinn. 4. Regelverk Det skal foretas en gjennomgang av gjeldende regelverk og statistikk for å vurdere kvalitet, relevans og tilgjengelighet. 5. Kartlegging I 2014 skal det gjennomføres en kartlegging for å dokumentere måloppnåelsen i programmet og endringer i sektoren. Universitetet i Agder skal iverksette områdene 1, 2 og 3. Innenfor programmet vil det også bli utviklet nettressurser til bruk i skolens systematiske arbeid med å gi opplæring i informasjonskompetanse. Oppfølging Det er interessant å legge merke til at UiA får ansvar for å iverksette tre av de fem punktene, mens de to siste ikke er henført til noen ansvarlig myndighet. Vi må ha lov til å tro at departementet følger opp disse punktene, særlig mht punkt 4, som bl.a. gjelder statistikk. Allerede i 2004 erkjente daværende ABM at skolebibliotekstatistikken var for dår- lig og bebudet en gjennomgang av statistikkarbeidet, og miljøet venter stadig. Prosjekter Hovedtyngden av midlene skal tildeles skoler som vil iverksette prosjekter innenfor programmets rammer. Skolene ved rektor/skoleeier må sende inn søknad og beskrive prosjektet. Det er satt opp vurderingskriterier for søknadene, og bl.a. legges det vekt på prosjektets generelle kvalitet, geografisk spredning og type skole (størrelse, trinn). Det har vært tildelt midler for i alt tre prosjektperioder, 2009/10, 2010/11 og 2011/12. I første prosjektperiode ble det utdelt ca 5 millioner fordelt på 34 skoler fra 14 fylker. Neste runde ga prosjektmidler til 40 skoler fra 17 fylker, pluss 8 skoler fra forrige periode, disse delte ca 4,5 millioner. I inneværende skoleår deltar 51 førstegangssøkende skoler fra 18 fylker foruten 10 annengangssøkere, og det er tildelt ca 6,5 millioner. Det er knyttet visse betingelser til prosjektpengene. Skolen forplikter seg til å informere om prosjektet og arbeidet med dette i nærmiljøet, og det holdes to obligatoriske etterutdanningskurs for nøkkelpersonell ved de aktuelle skolene. Utvikle elevenes leseferdigheter Som det fremgår av programpunktene er skolebibliotekutviklingen først og fremst begrunnet med behovet for å utvikle elevenes leseferdighet. Man kunne kanskje ønske seg en mer omfattende begrunnelse, men det viktigste er vel at skolen får anledning til å oppleve biblioteket som en pedagogisk ressurs, og deretter kan samarbeidet utvikle seg også med andre målsettinger. Opplæringsloven sier bare at «elevene skal ha tilgang til bibliotek», uten å presisere dette nærmere, men vi må ha lov til å tro at lovmakerne mente at bibliotek var så viktig i læringsprosessen at det måtte nevnes i lovteksten. Dessverre sier ikke lovteksten noe om bemanningen av dette biblioteket. I den første prosjektperioden 2009/10 var det to skoler i Drammen som fikk tildelt prosjektmidler, Fjell og Åskollen barneskoler, begge i forbindelse med sin deltagelse i Multiplisitetsprosjektet i samarbeid med Høgskolene i Buskerud og Oslo/ Akershus. (Prosjektet er bl.a. omtalt av Tord Høivik http://plinius.wordpress.com/2011/10/19/14711/ ) Satte i gang tiltak Bibliotekforum har tatt kontakt med rektor Merete Aronsen på Åskollen skole for å få høre litt om prosjektet, gjennomføringen og ikke minst oppfølgingen etter at prosjektet var avsluttet. Åskollen skole er en 1-7 skole, den har 475 elever og 55 ansatte, og elevtallet øker i takt med boligutbyggingen i området. Skolelokalene er det vi kaller en paviljongskole, påbegynt i 1957. Undervisningen foregår i til sammen seks lave, en-etasjes bygninger. Skolebiblioteket ligger i kjelleren i bygning B, men rektor kan fortelle at det skal bygges en ny, to-etasjes hovedbygning, og her skal biblioteket få en sentral plass. Åskollens prosjektbeskrivelse hadde overskriften Gode leseferdigheter og leseglede gjennom bruk av skolebiblioteket som læringsarena. De fikk tildelt 135.000 kroner for å gjennomføre prosjektet. Tiltakene som ble satt i verk på Åskollen skole var følgende: • I tillegg til skolebibliotekets samling ble det satt opp bokkasser med et variert utvalg av bøker i hvert klasserom. Elevene kunne låne bøker derfra når som helst, og det ble satt av tid til 15 minutters stillelesning hver dag. • Alle basisgrupper/klasser hadde 1 time på skolebiblioteket ukentlig, som var lagt 26 | bibliotekforum 1·12 inn i timeplanen. Her deltok elevene i aktiviteter og formidlinger som var styrt av skolebibliotekaren. • Skolebibliotekar og lærere samarbeidet om en årsplan for aktiviteter på skolebiblioteket som inkluderte emner og temaer i fag, SOL og K06. • Elever på 6. og 7. trinn laget bokanmeldelser på Wiki-spaces, med lenker og kommentarer. Området er bare åpent for trinnet og arbeidet involverte lærere og bibliotekar. • Skolebiblioteket har prøvd ut mini-bibliotekarer, elever fra 5. – 7. trinn som medhjelpere i biblioteket og også i formidlingsarbeidet. Vellykket Åskollen skole anser prosjektet som svært vellykket. Alle tiltakene har virket etter hensikten. Og da er det naturlig å spørre rektor: Hvor kom bokkassene fra? -Bokkassene ble kjøpt inn for prosjektmidler, og det var skolebibliotekaren som kjøpte inn titler i samarbeid med norsk- og samfunnsfaglærerne. Kassenes innhold var tilpasset temaene i læreplanen for de enkelte trinn, først og fremst 4. – 7. trinn. Kassene står fremdeles i rommene og brukes av elevene på de aktuelle trinn fra år til år. Var 15 minutter daglig nok lesetid? -Vi kaller det lesekvart, og det fortsetter. Hver morgen får mange av elevene lese i ca et kvarter før undervisningen begynner. Skolen åpner 10 minutter på forhånd slik at elevene kan velge bøker i ro og mak. 15 minutter ser ut til å være nok tid. Hvor stort er biblioteket og hvordan er det plassert i skolebygningen(e)? -Biblioteket er på snaue 100 kvm. Det har dessverre en usentral plassering i dag. Når skolens nybygg står ferdig, skal skolebiblioteket være hjertet i skolen. Biblioteket må holdes stengt når bibliotekaren ikke er til stede, men alle lærere kan ta med elever dit når som helst. Våre minibibliotekarer er til stor hjelp. Disse er blitt lært opp i samarbeid med Drammensbiblioteket. Var 1 time pr uke i biblioteket nok? -Skolen har i alt 23 klasser på de ulike trinnene, og når hver klasse skal ha 1 time pr uke i biblioteket sammen med skolebibliotekaren, er det ikke rom for særlig mer. Men med det gode samarbeidet vi har mellom bibliotekar og lærere, ser det ut til å være tilstrekkelig. Hva slags stilling har skolebibliotekaren? Skolebibliotekaren er en lærer med noe tilleggsutdanning i bibliotekfag, i 20 % stilling. Stillingsbrøken er etter eget valg. I øyeblikket har skolebibliotekaren permisjon. Skolens planleggingsarbeid omfatter naturligvis også bibliotekaren og biblioteket, som rektor anser som en vesentlig pedagogisk ressurs. Med begrensede midler er det vanskelig å prioritere biblioteket ut over det som allerede gjøres, men skolen tilstreber et skolebibliotek i takt med læringsarbeidet. Jeg spør om rektormøtet i kommunen diskuterer skolebibliotekspørsmålet, og rektor sier at man har diskutert det i forbindelse med disse prosjektene, men at det sikkert kunne vært tema for ytterligere diskusjon og erfaringsutveksling. Til slutt spør jeg om foreldrene har gitt tilbakemeldinger, og får til svar at foreldrene er generelt meget fornøyd med at barna nå er i en lesekultur, og at leseferdigheten øker. Det vil ha betydning for all senere læring. Med god leseferdighet øker også informasjonskompetansen, men rektor synes nok det hadde vært ønskelig at Skolebibliotekutviklings-programmet ikke bare hadde fokusert på lesetrening, men også på andre former for tilretelegging for læring og arbeidsmetoder. En liten runde til skolebiblioteklokalet viser et rom med mye kreativitet og spennende kroker med små midler. Særlig den kombinerte lesehulen/lesetårnet/bokreolen midt i rommet var populær. De som vil inn i lesehulen får låne lommelykter i skranken. En kyndig minibibliotekar betjente skranken mens vi var der, og det var liv og røre, slik det skal være i et levende skolebibliotek. ett klikk TIL MER ENN 900 BIBLIOTEKPRODUKTER SHOP ONLINE BESTILL LOGIN PÅ SUNDSOUND.DK Sund Sound er leverandør til ca. 90% av Danmarks biblioteker og mange store biblioteker i Europa, inkludert Norge. Vi tilbyr et bredt utvalg av bibliotekrelaterte produkter i høy kvalitet, slik som plassbesparende CD/DVD-plastlommer og alle typer RFID- og EM-etiketter til konkurransedyktige priser. Kontakt oss for et godt tilbud. SUND SOUND APS | ENDRUP BYVEJ 6 | DK 3480 FREDENSBORG | TLF. +45 45 76 18 88 | WWW.SUNDSOUND.DK Klar for n Svein Arne Tinnesand har vært leder i NBF i to år. I denne perioden stod NBF overfor store utfordringer og endringer. Tekst: Ingrid S. Stephensen. Foto: Andres Ericsson -J eg tror jeg har bidratt til at NBF nå er i smulere farvann økonomisk og organisatorisk. Vi kan ikke stole på hjelp utenfra når det gjelder drift av organisasjonen. Mens staten pøser over 2 millioner inn i støtte til vår søsterorganisasjon på museumssektoren, blir NBF avspist med noen hundretusen. Dette er statsråden og politikerne i komiteen blitt gjort oppmerksomme på flere ganger, men de synes ikke å ville gjøre noe med det. NBF er derfor hundre prosent avhengig av medlemmene når det gjelder inntekter. Det betyr at medlemspleie og organisasjonsbygging er og blir svært viktig for organisasjonen. Dette handler ikke bare om tradisjonelt organisasjonsarbeid, men også om synliggjøring, understreker Tinnesand, og fortsetter: - I perioden før jeg ble valgt til leder, hadde NBF oppnådd mye. Både skolebibliotekprogrammet som ble satt igang i regi av kunnskapsdepartementet og bibliotekmeldinga var et resultat av god jobbing fra organisasjonens side opp mot sentrale politiske organer. At NBF ikke fullt ut har klart å høste gevinst av arbeidet de gjorde i denne forbindelse er forøvrig et tankekors. Utfordringen ble derfor å bli enda mer synlige. For å få til å bli synlige både for medlemmer og folkevalgte har det vært en strategi å være tilstede i media, spesielt lokalt. - Hva er NBFs sterkeste side? Svakeste side? - Organisasjonens sterkeste side er selvsagt at det er en organisasjon, den består av aktive medlemmer og tillitsvalgte i mange ledd som engasjerer seg ikke bare i organisasjonsarbeid, men også i de bibliotekpolitiske spørsmålene. Gjennom å utnytte denne styrken vil NBF 28 | bibliotekforum 1·12 være et viktig, ja muligens det viktigste talerøret for en helhetlig bibliotekpolitikk. Jeg nevnte innledningsvis at vi stod ovenfor noen strategiske utfordringer uten å gå nærmere inn på dem da. En av de strategiske utfordringene er å være en samlende organisasjon for å styrke bibliotekenes stilling. Selvsagt skal organisasjonen ha klare politiske målsettinger, men det er likevel et mål å skape gode allianser med andre bibliotekorganisasjoner, med forfatter- og bransjeorganisasjoner og ikke minst med offentlige bibliotekmyndigheter på ulike nivå. Selv om vi kan være uenige om ting, er vi grunnleggende enige om å styrke og utvikle hele biblioteksektoren. Allianser bygges først og fremst gjennom å ta utgangspunkt i det man faktisk ønsker å oppnå og ikke grave grøftene rundt seg så dype at de blir uoverstigelige. Svakeste side? Jeg vil nok ikke bruke det uttrykket, men det er selvsagt ting som bør kunne bli bedre også i en god organisasjon som NBF. Det mest nærliggende å nevne i denne sammenheng er Bibliotekforum, med de grepene som er gjort de siste årene gjennom å minke antallet utgivelser og samordne Bibliotekforum på nett med blad burde bladet være det mest spennende bibliotekpolitiske og faglige tidsskriftet i sektoren. Her er det ennå mye å gå på før vi kan si oss fornøyd. Samhandlingen mellom de ulike delene av organisasjonen kan også bli bedre. Jeg blir fortsatt overrasket over hvor lite flinke bibliotekfolk er i å dele erfaringer og kultur. - Hva oppnådde NBF i din lederperiode? - Hovedmålet mitt i denne perioden var å få bibliotekene høyere opp på den lokalpolitiske dagsorden, og på det området tror jeg faktisk at vi har oppnådd noe. Det handler ikke minst om samarbeidet sentralt og lokalt når det gjelder aksjonretta arbeid som skolestartaksjonen og 15 millioner-kampanjen. Vi har klart å utvikle politikk på sentrale områder som lesing, mangfold og e-bøker. Organisatorisk har vi de siste årene gjort grep som vil gi resultater etter hvert, Den negative medlemsutviklingen er snudd, vi har fått en kommunikasjonsstrategi som handler om å kunne kommunisere både innad mot medlemmene våre og ikke minst eksternt mot et allment publikum. Tinnesand mener at NBF skal være en type organisasjon som medlemmene har lyst på og som kan fungere i forhold til samfunnet rundt seg. - Organisasjonen fyller i 2013 hundre år og har i løpet nye oppgaver av disse hundre årene vært under kontinuerlig utvikling og endring. - For meg har det vært viktig at organisasjonen retter sin aktivitet ut mot publikum og politikere.Vi har en alt for lang historie på å snakke internt om bibliotekenes utfordringer, og det er viktig nok, men NBF må påta seg rollen med å formidle budskapet ut av miljøet. For at organisasjonen skal kunne lykkes med dette, er det nødvendig at medlemmene støtter opp om en slik linje. NBF skal og bør ikke etter mitt syn ta stilling til alt som angår bibliotekene, enten det er spørsmål som ligger på siden av organisasjonens virkeområde eller spørsmål som det er veldig liten grad av enighet om i bibliotekmiljøet. - Du går nå over til ny jobb i NB. Hvilke tanker gjør du deg i den forbindelse? - Nasjonalbiblioteket er etter behandlingen av Bibliotekmeldingen ansvarlig for nasjonal bibliotekut- vikling, det er oppgaver som tidligere har ligget i egne organer som Statens Bibliotektilsyn, Riksbibliotektjenesten og de siste årene før omleggingen i ABM-utvikling. Personlig har jeg alltid ment at ABM-utvikling var en politisk konstruksjon og at ansvaret for nasjonal bibliotekutvikling burde være organisert på en annen måte. Nå har vi fått en organisering som muliggjør en helt ny fart og retning på denne utviklingen. Det gleder jeg meg til å være med på. Fleksible oppbevaringssystemer som gjør hverdagen enklere for brukerne Torco er en ledende norsk leverandør av oppbevaringssystemer. Våre produkter har høy kvalitet, prisene er konkurransedyktige og vi kan tilby både standardløsninger og skreddersøm. Vi har egen fabrikk på Gol i Hallingdal hvor storparten av sortimentet produseres. Våre kunder er over hele landet - og de er fornøyd med oss! Torco AS | Hagaløkkveien 13, 1383 Asker | Tlf: 66 76 11 30 | [email protected] | www.torco.no Skolebiblioteket er en del av skolen - Vi er på vei. Skolebibliotekene i Västra Göteborg har nå blitt en del av skolens pedagogikk og planlegging, hevder Fredrik Eneroth, leder av Skolbibliotek Väst i Sverige. Tekst og foto: Ingrid S. Stephensen H an er stolt over at hans skole har tatt inn mål for skolebibliotekarbeidet i årsplanen. Skolebiblioteket må inn i skolens årsplaner -Da blir det ikke noe vi ønsker å oppnå, men noe vi gjør. Skolebibliotekene må inn i skolens årsplaner. En av de største utfordringene er å få skolebiblioteket til å bli regnet som en pedagogisk ressurs i skolens verden. Det har dessverre tatt lang tid å koble skolebibliotek med pedagogikk fordi pedagogikk er lærerens hovedansvar, fastslår Eneroth. - Hvordan kan skolebiblioteket overleve? -Jeg synes det er nødvendig å bygge team og partnerskap med lærere, rektor og med andre skolebibliotekarer og delta aktivt i alt som skjer. Være med når årsplanene legges. Delta på kurser sammen med lærerne. Være åpen og se muligheter. Bruke fantasien. Delta på de ulike sosiale mediene. Samarbeid viktig Fredrik Eneroth er svært engasjert i skolebiblioteksaken. Han mener at et skolebibliotek er et dynamisk læremiljø både for elever og personalet. - Det er ikke bare et rom med bøker. Forskning viser at elever som har tilgang til et velfungerende skolebibliotek har en god kunnskapsutveksling og en bedre leseforståelse. Et nært samarbeid mellom skolebibliotekarer, lærere og rektor er helt grunnleggende for elevenes kunnskapsutveksling, sier Eneroth, som blir veldig provosert når enkelte skoleledere kun trekker frem pedagogisk virksomhet som det viktigste i en moderne skole. Han mener man må satse på å utvikle skolen gjennom å utvikle skolebiblioteket. Svensk Biblioteksförenings verksamhetsgrupp för skolbibliotek gir følgende råd: ”Strategisk plan: Skolebibliotekets rolle i skolen og delaktighet i virksomheten bør klart defineres og koples sammen med lære- og kursplaner. Det blir da nødvendig å følge opp og vurdere hva man har gjort. Personalet i skolebiblioteket: Skolebiblioteket skal være bemannet med utdannet personale som støtte for elever og pedagogisk personale. Virksomhet: Skolebibliotekets pedagogiske rolle omfatter alle skolens fag og ulike deler som språkutvikling, lesefremmede arbeid og informasjonskompetanse. Fredrik Eneroth er stolt over at mange skolebibliotek i Göteborg har tatt med biblioteket i skolens årsplaner”. bibliotekforum 1·12 | 31 Et gammelt biblio I et av værelsene på dette slottet fra slutten av 1800-tallet finnes et bibliotek. Her på Gamlehaugen bodde politikeren og forretningsmannen Christian Michelsen fra 1901 frem til sin død i 1925. Nå er slottet museum, samt bolig for kongefamilien under deres opphold i Bergen. Tekst og foto: Aud Gjersdal, bibliotekar, UB Bergen L ike utenfor Bergen sentrum, ved Nordåsvannet, ligger et slott fra slutten av 1800-tallet. Omkranset av en engelsk landskapspark, med en lindeálle opp til slottet, og lyskastere rundt som kan sette bygningen i flombelysning. Her er regntunge planter i et mangfold av arter og farger, slik det var på Michelsens tid. Alt dette gjør området til et levende maleri med turister som går inn og ut av bildet. Her på Gamlehaugen bodde politikeren og forretningsmannen Christian Michelsen fra 1901 frem til sin død i 1925. Han var Norges statsminister fra 1905 til 1907 og sentral i å få til en oppløsning av unionen med Sverige, uten at det brøt ut krig. Nå er slottet museum, samt bolig for kongefamilien når den er i Bergen. I et av værelsene på dette slottet finnes et bibliotek. Det er en fredelig sommerdag den 20. juli 2011. En av dørene inn til slottet er åpen, og jeg trer inn. Bygge nasjonal identitet Omviser Hanne Gunhild Spilling Johanssen står i den åpne hallen og ønsker velkommen. Dagslyset utenfra belyser værelset fra det gjennomsiktige taket. I etasjen over kan jeg skimte malerier på veggene. Vi rusler forbi isbjørnfellen som er en gave fra vennen Fridtjof Nansen. – Dette rommet er ment å hylle Norge i hver detalj. Stilen har fått navn etter et eventyrdyr, sier hun og peker på utsmykningen til den hvite klebersteinpeisen. Et dyr som slynger seg og biter seg selv i halen. Johanssen viser en annen utskjæring av en ridder som stikker lansen sin i en drage. Hun forklarer at den er i dragestil, som var populær rundt år1900. Da ønsket de å bygge en nasjonal identitet, 32 | bibliotekforum 1·12 ved hjelp av symboler. I et av værelsene her finnes også et gullur med inskripsjonen: «Takk fra norske grensevakters mødre, for at våre sønner slapp å gå i krigen». Bibliotek for å demonstrere status På vei til biblioteket passerer vi damesalongen, hvor damene drev med kortspill, håndarbeid og passiar. Johanssen viser en stor kinesisk urne dekorert med drager. – Denne inneholdt alle visittkortene Michelsen hadde, sier hun. Nina og Edvard Grieg og flere statsråder puttet sine kort der. Så åpner hun en dør og vi er i biblioteket. Et stort rom med bokhyller, et biljardbord, salong og et røkebord av messing. Her røkte herrene sigarer, mens de nok diskuterte butikk og politikk. Bøker var dyre på den tiden og ikke tilgjengelig for folk flest. – Michelsen var ikke lesehest selv av skjønnlitteratur. Det ble nærmest sagt at han kjøpte bøker pr. hyllemeter. Johansen mener at bibliotekene kan ha redusert den statusen bokeiere hadde, ved at bøkene derved ble offentlig tilgjengelig. Registrering av samlingen – Michelsen tok vare på informasjonen den gangen, sier hun og viser flere aviser fra 1905. Niende utgave av Encyclopedia Britannica er på plass og minner om at Norge bygget sin selvstendighet på opplysningsfilosofiens ideer. Innbundne årganger av Stortingsforhandlinger står som etterlevninger fra Michelsens politiske liv. Med hvite hansker plukker hun ut boken «Frilufts-liv – blade av dagboken» skrevet av Fridtjof Nansen. Boken inneholder en håndskrevet otek for fremtiden Kilder: Johanssen, H. G. Spilling Bauer, H. Røvig (2001). Verneverdig hundreåring Dagsland, Sissel Hamre (198-?). Gamlehaugen Bergen. [Bergen] : Statens bygge- og eiendomsdirektorat. Distriktskontor Tjønneland, E. (2008). Ekte mannfolk drikker tynn kaffe julehilsen fra Nansen til Michelsen, Ex Librismerket er en tegning av slottet. En avrevet bokrygg ligger på hyllekanten. – Bøkene er ikke registrert, og det er veldig dumt, bemerker hun. – Veldig fin innbinding, sier hun om en bok fra 1895 av Vilhelm Krag, hun blar forsiktig i den mens bladene på en måte virvler opp dikterens drømmer. – Når vi går inn i Primus-systemet, så skal alle gjenstander registreres, og da kommer de inn i en database, hun forklarer at Primus er et system for registrering av museumsobjekter. Samtale i biblioteket – Her har du Kielland. Veldig fine innbindinger, sier hun. Vi går langs hyllene og ser på forseggjorte bokrygger. – Her er Bjørnson. Han besøkte ofte Michelsen på Gamlehaugen. Han har antakelig sittet her i biblioteket og diskutert tidens politiske temaer. Dikterne og litteraturen betydde noe for den politiske diskusjonen, selv om disse ikke alltid er saklig argumenterende, men kanskje heller appellerer til følelser og fantasi. Johanssen forteller at det i forbindelse med unionsoppløsningen var viktig å forme en nasjonal identitet som selvstendig. – Dikterne var viktige for å skape en nasjonal, offentlig kultur og en selvbevissthet om hva som er det norske, sier hun, mens jeg ser ut over biblioteket. Veggene er dekket av en japansk skinntapet, som er maskinelt fremstilt for å likne på gyllenlær. På den tiden var det fint med det maskinlagde, av det som tidligere var laget for hånd. Så ser vi på salongen. – Dette er ikke bare et rom for oppbevaring av bøker, det er et rom for sosialisering og samtaler. Det har nok blitt tatt ganske mange beslutninger her, som har fått konsekvenser for hvordan Norge er blitt. Her kunne borgerskapets menn delta i diskusjonen. Jeg begynte å tenke på de to omviserne vi hadde møtt. De satt korrekt antrukket i sort dress rundt et bord med hver sin laptop og beskrev visittkortene som tidligere lå i urnen i damesalongen. Johanssen hadde tatt opp et trykt kort med sirlig skrift og lest høyt: – Enkehertiginnans af Dalarne, han fortalte at det har vært mange politikere, diplomati og militære blant de besøkende. har vært stor. Han har hatt veldige visjoner for Norge, sier hun. – Michelsen hadde tro på opplysning. Kanskje ikke for den gjengse mann, heller ikke for kvinner, og ikke for en viss klasse, fortsetter hun, så blir hun stille og klarer ikke helt å finne de rette ordene. Musikken fra et C. Bechstein-flygel i musikkværelset avbryter samtalen. Johanssen har tidligere demonstrert pianolaet for meg, hvor tangentene blir styrt av et hullkortsystem. Edvard Grieg har selv spilt inn Anitras dans, som nå avspilles ut fra kodingen på en papirrull fra den tiden. En duftende bukett med blomster står på flygelet sammen med en byste av Rikard Nordraak, som komponerte musikken til den norske nasjonalsangen. Han døde senere av tuberkulose 23 år gammel. Tro på opplysning Et bibliotek for fremtiden Jeg ser på det store maleriet av Michelsen, i mørk dress og med sigar. Mens mange konkurrenter fortsatte med seilskip, investerte han i dampskip. Ved århundreskiftet var han en av de største rederne i Norge, og etterlot seg en formue som i dag tilsvarer 120 millioner kroner. – Hele tankegangen til Michelsen var fremsynt, sier Johanssen. Hun forteller at Michelsen gav store deler av formuen for å opprette Christian Michelsen Institutt. – Dette skapte splid mellom ham og datteren. Men betydningen CMI har hatt som anerkjent forskningsinstitutt En viftepalme i vinterhagen avtegner seg mot vindusflaten. Turistene på omvisning nærmer seg, og vi må derfor forlate biblioteket. Det har sluttet å regne og jeg rusler sakte nedover lindealléen. Ennå er det ikke høst, selv om noen blader har falt fra trærne. Jeg betrakter slottet. Biblioteket på Gamlehaugen er gammelt, men bærer likevel ideen om et bibliotek med stort rom for opplyste samtaler ansikt til ansikt, hvor også motforestillinger kan komme til uttrykk og bli hørt. Ikke som den ufornuftige praten og sladderen i kaffehusene på 1700-tallet. Men som et offentlig sted for argumentets autoritet. bibliotekforum 1·12 | 33 Hvem kan du be om hjelp? To år på rad har skolebibliotekene i Bærum vært truet – to år på rad har NBF bidratt til å redde dem. Flere medlemmer gjør NBF til en større, sterkere og mer innflytelsesrik organisasjon. Meld deg inn i dag! www.norskbibliotekforening.no Du vet aldri når du får behov for hjelp, Fagforbundet for alle som jobber i bibliotek solidaritet samhold Fagforbundets bibliosofi: • Folkebibliotekene skal være en arena for kultur og kunnskap, og være tilgjengelige for alle. • Biblioteket skal være en sosial møteplass. • Gi skolebibliotekene en sentral rolle i den helhetlige skoledagen. • Oppretthold og videreutvikle mobile bibliotektjenester. • Sikre bibliotekene digitale kunnskapsressurser. Fagforbundet ivaretar bibliotekarers og bibliotekansattes faglige interesser og lønns- og arbeidsvilkår. Som medlem får du også gunstig forsikring og medlemsbladet Fagbladet. Velkommen som medlem! Send SMS Fagforbundet medlem til 1980. NYE UTDANNINGSTILBUD VED ABI Høgskolen i Oslo og Akershus masterstudium: Bibliotek – styring og ledelse (90 studiepoeng) Erfaringsbasert for deg som er eller ønsker å bli leder i bibliotek. Inneholder relevante deltid på Masterstudium i ledelsesfag fra Masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap og Masterstudiet i emner og ledelse ved Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag. styring fra høsten 2012 under forutsetning av godkjenning fra NOKUT. Tilbys Barn, medier og bibliotek (15 studiepoeng) Masteremne: Spesialemne i barnebibliotekarbeid som fordyper seg i problemstillinger knyttet til barndom, kultur- og mediebruk. Denne kunnskapen relateres til utvikling av gode barnesamfunn, i folkebibliotekene. avdelinger www.hio.no som et emne i mastergraden i bibliotek- og informasjonsvitenskap og som videreTilbys for bibliotekarer. Undervisning i bolker - fire samlinger à tre dager. utdanningstilbud Søknadsfrist: 15. april. Søknad om opptak skjer elektronisk via SøknadsWeb/HiOA. mer informasjon se: <http://www.hioa.no/abi>, eller kontakt: For [email protected] Fagforbundet info, feb2010 • Foto: Trond Isaksen omtanke www.retriever.no B Ett arkiv 11 millionEr artiklEr Ett arkiv Ett arkiv 11 millionEr artiklEr Ett arkiv 11 millionEr artiklEr 11 millionEr artiklEr Ett arkiv www.retriever.no B-BLAD Returadresse: Norsk Bibliotekforening Malerhaugvn. 20, 0661 Oslo www.retriever.no www.retriever.no www.retriever.no atekst – Norges største digitale avisarkiv. Et selvfølgelig søkeredskap for å hente frem et mangfold av originale artikler. atekst – Norges største digitale avisarkiv. Har søkeredskap ditt bibliotEk tilgang? Et selvfølgelig å hente fremdigitale et mangfold av originale artikler. atekst – for Norges største avisarkiv. atekst – for Norges største avisarkiv. Et selvfølgelig søkeredskap å hente fremdigitale et mangfold av originale artikler. 11 millionEr artiklEr Har Har Har Har ditt ditt ditt ditt bibliotEk tilgang? bibliotEk tilgang? bibliotEk tilgang? øndag tilgang? bibliotEk –Skandaløs K IS K Y S P ing fordel øndagSJUKE I øndagP–Skan daløs K K Y GSISEL S N øndagFE fordeling Dødelig inferno –Skandaløs K I KIS Yingdaløs E SJU P S fordel –Skan øndag K IS NTER YingK Herskapelig SJU 10TALE P fordel I 6 EEL K S G S N FE Dødelig inferno -40%daløs –Skan I12 E0 EL KSIS JU S K Y S P ing fordel G N FE Dødelig inferno Herskapelig NTER SEEL 10TALE NG FEJU I K S Dødelig inferno -40% NTER EL Herskapelig 10TALE NGS FE Dødelig inferno Herskapelig NTER 10TALE-40% NTER Herskapelig 10TALE-40% Kr. 20. I Norge mente legene at den 21 år gamle jenta var frisk og at det ikke var fare for ny psykose. Noen få Foto: TROND SØRÅS KULTUR • side 12 og 13 PSYKOTISK ERKLÆRT FRISK dager etter ble hun funnet løpende naken på en flyplass i Mellom-Amerika. DEL 1 • side 4 og 5 Foto: KNUT ERIK KNUDSEN Hyller fantasien Jan Kjærstad er ute med ny roman. Foto: TROND SØRÅS Foto: TROND SØRÅS Jan Kjærstad er ute med ny roman. SØNDAG Søndag 21.JOBB september • side 22008. og 3Uke 38. Nr. 439. 149. årg. PSYKOTISK ERKLÆRT VIL HA KONTROLL FRISK I Norge mente legene at PÅden NETTSPILL 21 år gamle jenta var 2007 Uke 11 Kr. 10,00 Spekulativt enn om KnutbyMer 80-talls Foto: KNUT ERIK KNUDSEN Stevie Wonder i Vikingskipet. Nordmenn er langt I iveren etter å bli «en kirke for mellom den muslimske og vestlige verden alle» har Den norske kirke mistet Mari Skurdal FOKUS, SIDE 2 enn klimaendringer. Skjeldal • REKLAME • PR • ANNONSERING PLUSS side 8–12 SIDE 3 Eskil • MARKEDSFØRING sin egenart. I GOD TRO, MEDIER 05/2009 Lunsj med Med barna : SPALTISTER NYE Hallvard Holmen til Thailand TOM EGELAND OG KRISTINE MOODY JAPANSK MEDVIND BRITISK PR-BRANSJE MIDT I KRISEN A: Kutt mer enn 100 prosent. SIDE 10 IE å få BELLON Pinlig –TET: LIVSSTIL REISE og håpar PORTRET novemberR Løssalg: kr 20,00 117. årgang FREDAG 30. OKTOBER 2009 Uke 44 Nr. 252 A-avis kroner 282. Uke 49. Årgang 41. Løssalg: 20 Torsdag 3. desember 2009. Nummer USAs president Barack Obama skal sende 30.000 flere soldater til Afghamed tråd i Ikke – nistan. Alfred Nobels testamente, Mari Skurdal FOKUS, SIDE 2 sier ærespresident i Norges • ANNONSERING • PR10 Skjeldal • REKLAMESIDE PLUSS side 8–12 SIDE 3 Eskil • MARKEDSFØRING I GOD TRO, MEDIER Fredsråd Fredrik Heffermehl. Festbord på Eva Lundgren budsjett forsøker budsjett Hun lever av å åpne Spekulativt andres dører. Men nå hjem Toppen til mor åpner Bech om Knutby Brev (70) også sin egen. FOTO: AP Foto: KNUT ERIK KNUDSEN Ingen hadde i går kveld påtatt seg ansvaret for terroren. åpner Toppen Bech (70) lever også sin Hun av åegen. åpne andres dører. Men nå åpner Toppen Bech (70) også sin egen. DEL 1 • side 18 og 19 Brev hjem til mor FINNFAST-BABYEN DEL 1 • side 18 og 19 FOTO: AP Wenche Irgens er sin de«Den hjemlige serien domineres av mente fars arving. Nå har importer som virker tryggere, som er Teknologirådet naboen, med hjelpevergens ber polititøffere og som utstråler en helt annen kerne vurdere velsignelse, hugget å oppheve ned flere keeperpsyke enn våre norske forbudet trær på farens mottomt. nettspill og håp»,Det skrev «Det beste folkeslaget Selvmordsbomberen og bilen etterlot seg et ti meter dypt krater. i verden». Hele hotellet og parkeringsplassen skriver Aftenpostens utenfor ble heller innføre sportskommentator. satt i brann DEL lisensordumiddelbart, 1 • sideDEL 13 • side 10Ingen de første i går kveldifryktet 2 og og norsk-pakistanerne 11 og hadde man at hotellet hjem fra verdenskjente skulle går kveld den sammen. for terroren. påtatt segrase ansvaret ning, slik de harjournalisten 7 052960 808472 BANGASH/ gjort i Stor- Bob DELbrevene DEL 1 •FOTO: side 1 •B.K. side første tiden i Norge. Nå skal 18 og 4019AP samWoodward, britannia. Slik som kanblant annet bidro det være les i bokform. en viss kontroll. tilmulig å felleå få KULTUR • side 6 og 7 tidligere president TETT PÅ BUSH FOTO: AP Foto: Mette Randem FOTO: AP 7 052960 808472 KAMPANJES UTVALGTE ● SIDE 8 og 9 Ikke en keepernasjon Brev hjem til mor DEL 1 • side 40 skriver Aftenpostens sportskommentator. «Det beste folkeslaget i verden». Det skrev de første norsk-pakistanerne hjem fra den første tiden i Norge. Nå skal brevene samles i bokform. og Bergen, med Haugalandet 4–5 1. DEL side NYHETER ● SIDE 8 og 9 KAMPANJES UTVALGTE Rød/gul, 250 g kokem./filterm. pr. pose FOTO: FREDRIK REFVEM 90 pr. hg Pr. kg 69,00 90 Forbehold om utsolgt og trykkfeil. www.coop.no Tilbudene gjelder ut denne uken. flere soldater til Afghanistan. – Ikke i tråd med Alfred Nobels testamente, sier ærespresident i Norges Fredsråd Fredrik Heffermehl. ryggmargs12 OG 13 SIDE – Feministiske reflekser, sier Trine Haagen: sen om reaksjonene på at MA Klassekampen trykte bildetTE av en naken Simone de Beauvoir på forsida. – Feministiske ryggmargsreflekser, sier Trine Haagensen om reaksjonene på at Klassekampen trykte bildet av en naken Simone de Beauvoir på forsida. 6 OG 7 til Ravi. SIDE På symbolskegaver.no kan du høre mer om hjertesaken egen hjertesak og kjøpe den som julegave. Her kan du også finne din rer med at dei fengsla 20 år hadde 36 av 40 ei underNYHETER i liten grad får hjelp, og vil Det manever.no side 6–7 DELpsykiske lidingar.www.symbolskega fleire eller 1. ny tilkaffe Coop stor risiko for tilbakefall i Tidsartikkel pålegg og haRundstykker oppskåret Rød/gul, På alt går fram av ein Ass., OG g7 6 250 SIDE . kokem./filterm. pr. stk. legeforefra Gilde kriminalitet spekemat pr. pose skrift for Den norske 0 GI DIN HJERTESAK 50 SOM JULEGAVE DU OGSÅ! I MEDIER OG KOMMUNIKASJON Olav Sørland og av ToreAK HJERTES GI r-DIN ning I VARETEKT: I ei intervjuunde Kjelsberg. Dei konkludeEllenver.no www.symbolskega søking av varetektsfengsla menn OGSÅ! ungdomPå repeat E DU fengsla rer med at dei SOM ei JULEGAV 36 av 40 og 20 år hadde pålegg På alt oppskåret får hjelp, og vil KASJON grad 50 KOMMUNI Det I MEDIER OGunder Gilde mane i liten spekemat fra eller fleire psykiske lidingar. ha stor risiko for tilbakefall til ny KULTUR, SIDE 20 OG 21 Tilbudene gjelder ut denne uken. INTERPRESS NORGE DEL 1 • side 10 og 11 UTVALGTE PRIS 95,- TETT PÅ BUSH Eksklusivt i Aftenposten. Den verdenskjente journalisten Bob Woodward, som blant annet bidro til å felle tidligere president Richard Nixon, har fulgt George W. Bush tett i åtte år og beskriver ham som egenrådig, selvsikker, utålmodig, ufin og fleipete. Les Woodwards analyse av USAs avtroppende president. Brev hjem til mor Ikke en keepernasjon 2 klimaendringer. FOKUS, SIDEA-avis Ass., pr. stk. KULTUR, SIDE 20 OG 21 8 og 9 ● SIDE KAMPANJES INTERPRESS NORGE FÅR IKKE TA VARE PÅ FAR KAMPANJES UTVALGTE PRIS 95,- Richard Nixon, har fulgt George W. Bush tett i åtte år og beskriver ham som ● SIDE Eksklusivt i Aftenposten. Den «Det beste folkeslaget i verden». Det skrev egenrådig, 10 og 11 selvsikker, utålmodig, de første norsk-pakistanerne hjem fra den verdenskjente «Den ufin og fleipete.journalisten Bob serienNå domineres av samførstehjemlige tiden i Norge. skal brevene importer Woodward, som virker tryggere, som er somanalyse blant annet bidro ● SIDE 13 les i bokform. Les Woodwards av USAs tøffere og som utstråler en helt annen tilWenche å felleIrgens KULTUR • side 6 og 7 tidligere er sinpresident deDet populære luksushotellet Marriott i den pakistanske hovedstaden Richard keeperpsyke enn våre norske avtroppende president. håp»,ble Islamabad mente fars arving. Nå har skriver Aftenpostens Nixon, har fulgt George Bush DEL 1 •W. side 10 ioggår 11 kveld forvandlet til et dødsinferno naboen, med hjelpevergens etter at en selvmordsbomber i bilsportskommentator. 7 052960 808472 sprengte DEL 1 • side seg40 tett velsignelse, i åtte århugget og beskriver ned flereham som ● SIDE selv utenfor hovedporten. Over 60 trær på farens tomt. egenrådig, 10 og 11 er bekreftet omkommet, flere hundre er såret. selvsikker, utålmodig, DEL 1 • side 2 og 3 Ingen hadde i går kveld påtatt seg ansvaret for terroren. «Den hjemlige serien domineres ufin og fleipete. av 18 og 19 DEL 1 • side importer som virker tryggere, som er Les Woodwards analyse av USAs tøffere og som utstråler en helt annen keeperpsyke enn våre norske håp», avtroppende president. DEL 1 • side 6 FREDAG 30. OKTOBER 2009 E ER FINNFAST-BABYEN RI R KA OG E B ER B RI JOFINNFAST-BABYEN R KA RE OG RRIE B A B K JO OG 50 B B RE JO IE R R personer Tore Olav Sørland og DAGMAR KOLLSTRØM SVINEINFLUENSA: Over A500 ning av I ei intervjuunde pår-vaksine K I VARETEKT: venter i risikogruppen CANNES LIONS 2009 menn Ellen Kjelsberg. Dei konkludegsla varetektsfen søking legesenter. G36Drace vedavMadlakrossen På repeat AKfengsla ungdom-vil KAMPANJESKOLEN: rer med at dei HJERTES GIeiogDIN av 40 hadde 20 år O under hans tre kolleger Vedad Fastlege Det mane i liten grad får hjelp, og lidingar. BRANDING PLACE fleire ellerhar OGSÅ!ogtil ny DUtilbakefall E for – samt Bbarepsykiske 160 doser fått JULEGAV SOM stor risiko ha4000 artikkel i Tidsfram av einsprøyter. B gårKOMMUNI av Tore Drace. sier ning KASJON – Skandaløst, r. Olav Sørland uegnede intervjuunde kriminalitet I einorske I MEDIER OGIO VARETEKT: legeforefor Den skrift Dei konkludeKjelsberg. Ellen Jsøking av varetektsfengsla menn ungdomPå repeat INTERPRESS NORGE Foto: Mette Randem Foto: Mette Randem DEL 1 • side 2 og 3 Aftenbladet.no OPNING: Siv Helen Flesjå kan få 100 gratis passeringar om ho blir den som føder nærast tunnel-opninga i tid. enn • PR • ANNONSERING som en megaregion. Skjeldal • REKLAME PLUSS side 8–12 3 Eskil SIDEUke • MARKEDSFØRING Årgang 41. Løssalg: 20 kroner 49. TOM EGELAND OG KRISTINE egenart. I GOD TRO, MEDIER 282. sinMOODY Torsdag 3. desember 2009. Nummer og håpar å få for konflikter OPNING: – Stavanger Siv Helen Flesjå 4. november Har termin JAPANSK MEDVIND SIDE 10 kan få 100 gratis passeringar Statoil-sjef er langt reddere ke lidinga ennfor100 prosent.Nordmenn r: Kutt A:etter kan ikke BELLON ho blir den som føder «en kirke å blimer psykis KRISEN IREISE A-VAKSINEN: omnærast PR-BRANSJE MIDT I iveren hadde BRITISK SVINEINFLUENS OMmellom studie i ASTLEGE LIVSSTIL F 40 av tunnel-opninga i tid.tror olje36 den muslimske og vestlige verden forske alene mistet kirke har Den norske alle» Mari Skurdal Pinlig –TET: leverandører FOKUS, SIDE 2 STAVANGER enn klimaendringer. Lunsj med Med barna PORTRET Skjeldal BarackI GOD TRO, MEDIER 8–12 side • REKLAME • PR • ANNONSERING Eskil PLUSS 3 president SIDE USAs MARKEDSFØRING • og egenart. side 4–5 sin 2. DEL bygge ning av Tore Olav Sørland må sende 30.000 erObama I ei intervjuund Hallvard Holmen til skal Thailand I VARETEKT: KOLLSTRØM DAGMAR personer 500 konkludeOver flere soldater til:AfghaDei SVINEINFLUENSA: Kjelsberg. ned NYE SPALTISTER gsla menn Ellen Statoil-sjef nistan. – Ikke i tråd med av varetektsfen søking Renberg as r: ungdomrepeat Venstresid På vaksine på lidinga fengsla venter 2009 testamente, dei ke NYHETER 1. DEL side 4–5 at LIONS Nobels risikogruppen i med Alfred rer CANNES : psykis ei VAKSINEN A 40 av hadde 36 SVINEINFLUENS OM år hadde 20 i studie i Norges ASTLEGE tror Fved Feministiske ryggmargsunder 40 ærespresident av sier–MOODY TOM EGELAND OG KRISTINE 36 og vil får hjelp, samle viloljelegesenter. dagsavis Aftenbladet.no i liten117.grad Madlakrossen Trine HaagensierHeffermehl. mane LEN: reflekser, Fredrik Det Løssalg: kr 20,00 (Levert hjem: fra kr 7,20) Fredsråd årgang lidingar. KAMPANJESKO psykiske 252 Nr. 44 eire Uke fl 2009 eller at på13 FREDAG 30. OKTOBER leverandører sen om reaksjonene SIDE 12 OG tilbakefall til ny JAPANSK MEDVIND kolleger risiko forA-avis og hanshatre Drace stor Vedad Fastlege bokelskere i Tids20 kroner artikkel Klassekampen trykte bildet 282. Uke ein 41. Løssalg: Årgang av 49.fram går BRANDING 7 : Nummer OG 6 2009. PLACE bygge SIDE OPNING: må 3. desember Torsdag I KRISEN en naken Simone de av 4000 å .få BRITISK PR-BRANSJE MIDT doser – samt bare har legeforehåpar ogkriminalitet norske Siv Helen Flesjå Denfått november 4.160 for på nettet termin Har Beauvoir på : forsida. T21EMA skrift ned NYE SPALTISTER kan få 100 gratis passeringar reddere for konflikter Skandaløst, langtDrace. er sier uegnede sprøyter. – Nordmenn PinligKULTUR, SIDE 20 OG –TET: 2. DEL KULTUR 4–526 sideside 1. DEL om ho blir den som føder NYHETER etter å bli «en kirke for PORTRET iveren Ipresident Barack USAsMOODY TOM EGELAND OG KRISTINE nærast tunnel-opninga i tid. mellom den muslimske og vestlige verden Obama skal sende 30.000 kirke mistet KOLLSTRØM hartilDen UIS 5 ÅR: Festtaler Eirik alle» DAGMAR Mari Skurdal Afgha-norske 500 personer NYHETER SIDE 2 Over flere soldater SVINEINFLUENSA: ger. FOKUS, MEDVIND JAPANSK Newth mener Universitetet enn klimaendrin Skjeldal side 6–7 nistan. – Ikke i tråd med • REKLAME • PR • ANNONSERING PLUSS side 8–12 SIDE 3 Eskil MARKEDSFØRING • 1. I GOD TRO, MEDIER og byen må samarbeide DEL egenart. vaksine venterGIpåDIN 2009 LIONS Nobels testamente, risikogruppen AK i Alfred CANNES KRISEN I MIDTsin HJERTES Haugalandet og Bergen, med BRITISK PR-BRANSJE sier ærespresident i Norges som en megaregion. ved Madlakrossen legesenter. LEN: Fredrik Heffermehl. Fredsråd Statoil-sjef KAMPANJESKO r: Pinlig –TET: OGSÅ! lidinga SIDE 12 OG 13 E ADU ke tre kolleger – Stavanger hans : og psykis JULEGAV Drace -VAKSINEN SOM PORTRET hadde SVINEINFLUENS OM USAs president Barack studie oljeASTLEGE tror FFastlege 40 iVedad 36 BRANDING : av PLACE KASJON Obama skal sende 30.000 4000 – samt doser OG kan ikke har bare fått 160Over I MEDIER MA KOMMUNI DAGMAR KOLLSTRØM kan du høre mer om hjertesaken til Ravi. personer symbolskegaver.no flere soldater til AfghaPå 500 leverandører SVINEINFLUENSA: TE Drace. – Ikke i tråd med og kjøpe den som julegave. – Skandaløst, egen hjertesak sprøyter. også finne dinsier forske kan du Herpå vaksine venter 2009 Smågodt byggealene må Nobels testamente, risikogruppen iuegnede Alfred CANNES LIONSnistan. STAVANGER sier ærespresident : i Norges Madlakrossen legesenter. ved ned NYE SPALTISTER 2. DEL side 4–5 LEN: Fredrik Heffermehl. av Tore Olav Sørland og Fredsråd ning ver.no KAMPANJESKO rwww.symbolskega UIS 5 ÅR: Festtaler Eirik NYHETERI ei intervjuunde side 4–5 I VARETEKT: 1. DEL SIDE 12 OG 13 NYHETER kolleger Universitetet tre mener Newth og hans Rundstykker Vedad Drace Coop kaffe Fastlege Kjelsberg. Dei konkludeMOODY OG KRISTINEPå gsla menn side og byen må samarbeide DEL 1. av pålegg ogEllen TOM EGELANDBRANDING oppskåret varetektsfen På alt6–7 : PLACE søking Renberg repeat Haugalandet og Bergen, med samt har bare fått 160 med at dei fengsla ungdomrer4000 MA 40 eifra– Gilde avdoser spekemat 36 som en megaregion. – Feministiske ryggmargs- TE under 20 år hadde JAPANSK MEDVIND Drace. sier vil samle grad får hjelp, og vil – Skandaløst, i liten sprøyter. reflekser, sier Trine HaagenDet mane lidingar. fleire psykiske – Stavanger elleruegnede sen om reaksjonene på at BRITISK PR-BRANSJE MIDT I KRISEN ha stor risiko for tilbakefall til ny bokelskere Tidsi artikkel Klassekampen trykte bildet ein av fram går kan SIDE 6 OG 7 Festtaler Eirik 5 ÅR: ikke UIS av en naken Simone de Pinlig NYHETER kriminalitet. Universitetet Den norske legeforemener Newth TET: forsida. nettet på skrift for Beauvoir PORTRET–USAs Barack presidentpå alene forske byen må samarbeide og 1. DEL side 6–7 SIDE 20 OG 21 sende 30.000 side 26 Obama skalKULTUR, og Bergen, KULTUR 2. DEL PRIS 95,- Hun lever av å åpne Nixon, FÅRhar fulgtTA George W. Bush IKKE Ingen hadde i går kveld påtatt seg ansvaret for terroren. andres dører. Men nå tett i åtte år og beskriver ham som ● SIDE VIL HAPÅKONTROLL VARE 13 FAR ● SIDE Ikke en keepernasjon egenrådig, selvsikker, utålmodig, 10 og 11 Det populære luksushotellet Marriott i den pakistanske hovedstaden åpner Toppen Bech ufinPÅ Islamabad ogNETTSPILL fleipete. ble i går kveld forvandlet til et dødsinferno etter at en selvmordsbomber TETT PÅanalyse BUSH Les Woodwards Brev hjem av USAs i bil til mor sprengte seg egen. (70) også sin selv utenfor hovedporten. Over 60 er bekreftet omkommet, flere Eksklusivt i Aftenposten. avtroppende president. Den hundre er såret. LES OM Hun lever av å åpne Ikke en keepernasjon andres dører. Men nå Foto: Mette Randem PÅ FAR LES OMLES OM INTERIØR INTERPRESS NORGE VIL HA KONTROLL side 2 og 3 BEST Å STUDERE PÅ NETTSPILL DEL 1 • side 6 I UTLANDET NYHETER 1. DEL side reddere for konflikter R KA-BABYEN FINNFAST G O B i studie hadde psykiske lidingar: avB40 36O J Har termin 4. INTERIØR Teknologirådet ber politikerne vurdere å oppheve forbudet motsom Nordmenn nettspill og ute studerer Selvmordsbomberen og bilen etterlot seg et ti meter dypt krater. heller innføre har ofte lisensordstørre bart, og i går kveld fryktet man at hotellet skulle rase sammen. Hele hotellet og parkeringsplassen utenfor ble satt i brann umiddelutbytte av ning, FOTO: B.K. BANGASH/ AP slik deenn oppholdet har de gjort i Storturte å håbritannia. Slik pe på før de kanOg det være dro. ● SIDE 13 når de Den Eksklusivt i Aftenposten. «Det beste folkeslaget i verden». Det skrev mulig å Irgens få hjem, en viss kommer kontroll. erdemuligWenche erså sin Det populære luksushotellet Marriott i den pakistanske hovedstaden de første norsk-pakistanerne hjem fra den verdenskjente hetene forarving. å få journalisten DEL godt • side 6 Bob Islamabad mente fars blesamNå1betalte har første tiden i Norge. Nå skal brevene jobbermed store. i går kveld forvandlet til et dødsinferno etter at en selvmordsbomber Woodward, naboen, som blant annet bidro hjelpevergens les i bokform. i bil sprengte seg JOBB ned • sideflere 2 og 3 hugget tilvelsignelse, å felle tidligere selv utenfor hovedporten. Over 60 er bekreftet omkommet, flere hundre KULTUR • side 6 og 7 trær på farens tomt. president Richard er såret. FÅR IKKE TETT PÅTABUSH VARE Venstresidas dagsavis(Levert hjem: fra kr 7,20) RE WWW.KAMPANJE.COM PRIS 95,- BEST Å STUDERE I PSYKOTISK UTLANDET ERKLÆRT FRISK VIL HA KONTROLL FÅR IKKE TA PÅ NETTSPILL VARE PÅ FAR Statoil-sjef tror oljeleverandører må bygge ned 4–5 mer enn 100 prosent. SIDE 10 A: Kutt36 BELLON REISE LIVSSTIL Aftenbladet.no OPNING: Siv Helen Flesjå kan få 100 gratis passeringar om ho blir den som føder nærast tunnel-opninga i tid. ke liding : ar: A-VAKSINEN hadde psykis OM SVINEINFLUENS FASTLEGE 40 i studie av ● SIDE 28 og 29 Spekulativt om Knutby (70) også sin egen. Spekulativt om KnutbyMer enn Festbord på Foto: Mette Randem Foto: TROND SØRÅS Foto: KNUT ERIK KNUDSEN Foto: KNUT ERIK KNUDSEN Hyller BEST Å STUDERE Venstresidas dagsavis(Levert hjem: fra kr 7,20) Løssalg: kr 20,00 er langt for DAGMAR Lunsj med KOLLSTRØM Med barna 500 personer OverNordmenn etter å bli «en kirke SVINEINFLUENSA: I iveren mellom den muslimske og vestlige verden Hallvard Holmen til Thailand 2009 LIONS i risikogruppen venter på vaksine ger. Nr. 74 har Den norske kirke mistet CANNES alle» å knekke klimaendrin Fredag enn 100 prosent. legesenter. koden om 27. DESEMBER 2009 ved Madlakrossen mer enn DAGBLADETS MAGASIN OM INTERIØR, LIVSSTIL OG REISE OLEN: Kutt 16. mars sin egenart. A: Venstresidas KAMPANJESK 05/2009 BELLON Knutby. KULTUR • side 15 WWW.KAMPANJE.COM 13 OG 12 SIDE 2007 nostalgi Uke INTERIØR LIVSSTIL REISE Stevie Fastlege Vedad Drace og hans tre kolleger 11 i dagsavis Aftenbladet.no 29 ● SIDE 28 ogPLACE Wonder BRANDING : Løssalg: kr 20,00 (Levert hjem: fra kr 7,20) Statoil-sjef 117. årgang KULTUR • Kr. Uke 44 Nr. 252 – samt 4000 2009160 10,00 OKTOBER 30.bare Vikingskipet. fått A-avis Hun lever av å åpne Festbord på Lunsj med Med barna TEMA FREDAG : side 8 og 9 A-VAKSINEN OMdoser ASTLEGE tror oljeFhar Årgang 41. Løssalg: 20 kroner 49. Skandaløst, sier Drace. –SVINEINFLUENS sprøyter. 3. desember 2009. Nummer 282. Uke uegnede Mer enn budsjett Hallvard HolmenTorsdagtil Thailand håpar å få for konflikter OPNING: Siv Helen Flesjå andres dører. Men nå leverandører Har termin 4. november og er 80-talls reddere langt Nordmenn asfå 100 gratis passeringar UIS 5bygge Venstresidkan for ÅR: Festtaler Eirik om ho blir den som føder må NYHETER WWW.KAMPANJE.COM I iveren etter å bli «en kirke Eva Bech verden åpner Toppen vestlige nostalgi og Newth mener Universitetet tid. i muslimske tunnel-opninga nærast den Lundgren mellom : dagsavis Aftenbladet.no samarbeide og byen må ned NYE SPALTISTER 1. DEL side 6–7 kr 20,00 (Levert hjem: fra kr 7,20) Løssalg: 117. årgang forsøker Nr. 74 alle» har Den norske kirke mistet KULTUR Mari Skurdal Uke 44 Nr. 252 80-talls nostalgi VIL HA KONTROLL I UTLANDET TETT PÅ BUSH PÅ fantasien NETTSPILL A-avis kroner få Har termin 4. november og håpar åreddere for konflikter FINNFAST-BABYEN INTERIØR Festbord på budsjett 282. Uke 49. Årgang 41. Løssalg: 20 Jan Kjærstad Teknologirådet frisk og at detber politiikke var fare • er ute 21. september 2008. Uke 38. Nr. 439. 149. årg. Kr. 20. kerne vurdere å knekke forSøndag ny å oppheve psykose. Noen få side 8 og 9 Fredag med ny koden forbudet om 27. DESEMBER 2009 dager mot• ble nettspill etter og13 funnet DAGBLADETS MAGASIN OM INTERIØR, LIVSSTIL OG REISE Selvmordsbomberen og bilen KULTUR 16. mars sidehun 12 og etterlot seg et ti meter dypt krater. roman. 05/2009 og•parkeringsplassen Knutby. utenfor heller innføre løpende KULTUR lisensordnaken side 15 på en flybart, og i går kveld fryktet man at hotellet skulle rase sammen. Hele hotellet 2007 ble satt i brann umiddelning, FOTO: B.K. BANGASH/ AP slik de har gjort i Storplass i Mellom-Amerika. Uke 11 ● SIDE 28 og 29 britannia. SlikDEL kan1det være • side 4 og 5 Kr. 10,00 mulig å få en viss kontroll. Eva DEL 1 • side 6 Jan Stevie Lundgren Kjærstad Wonder forsøker Nr. 74 i er ute Vikingskipet. å knekke Fredag med ny koden om DAGBLADETS MAGASIN OM INTERIØR, LIVSSTIL OG REISE 27. DESEMBER 2009 KULTUR • side 12 og 13 16. mars roman. 05/2009 Knutby. I Norge mente legene at KULTUR • side 15 2007 den 21 år gamle jenta var Uke 11 Nordmenn studerer ute ● SIDE 28 og 29 frisk og at som det ikke var fare ● SIDE 13 har ofte Kr. 10,00 større utbytte for ny psykose. Noen av få Wenche oppholdet enn erde WWW.KAMPANJE.COM sinturte de- å håDet populære luksushotellet Marriott i den pakistanske hovedstaden dagerIrgens etter ble funnet Islamabad ble mente pe påfars før arving. de dro. hun Nå når de løpende naken Og på harflyi går kveld forvandlet til et dødsinferno etter at en selvmordsbomber kommer naboen, hjem, med hjelpevergens så eren muligKULTUR • Søndag 21. september plass ifor Mellom-Amerika. 2008. Uke 38. Nr. 439. 149. årg. Kr. 20. i bil sprengte seg hetene velsignelse, å få godt hugget betalte ned flere side 8 og 9 DEL 1 • side 4 og 5 selv utenfor hovedporten. Over 60 er bekreftet jobber trær store.tomt. på farens omkommet, flere hundre er såret. I NorgeDEL mente legene JOBB • side 1 • side 2at og 2 og 3 3 Ingen hadde i går kveld påtatt seg ansvaret for terroren. den 21 år gamle jenta var DEL 1 • side 18 og 19 frisk og at det ikke var fare for ny psykose. Noen få Eva dager etter ble hun funnet Jan Lundgren løpende naken på en flyKjærstad forsøker Nr. 74 er ute plass i Mellom-Amerika. å knekke Nordmenn som studerer ute Fredag med ny DEL 1 • side 4 og 5 koden om 27. DESEMBER 2009 har KULTUR ofte større Eksklusivt DAGBLADETS MAGASIN OM INTERIØR, OG REISE utbytte i •Aftenposten. 16. mars side Den ogav 13 Teknologirådet «Det beste roman. folkeslaget ber12politi05/2009 i verden».LIVSSTIL Det skrev Knutby. KULTUR • side 15 de oppholdet ennå de turte å håKAMPANJES 2007 kerne første norsk-pakistanerne vurdere oppheve hjem fra den verdenskjente journalisten Bob pe på førmot de dro. Og når 11Nå skal brevene samforbudet første tiden i Uke nettspill Norge. ogde Selvmordsbomberen og bilen etterlot seg et ti meter dypt krater. UTVALGTE ● SIDE 28 og 29 kommer Woodward, hjem, såblant er muligsom annet bidro utenfor heller les i bokform. innføre ble satt i brann umiddelKr. 10,00 lisensordbart, og i går kveld fryktet man at hotellet skulle rase sammen. Hele hotellet og parkeringsplassen hetene for få godt betalte sliktidligere B.K. 6 deåhar BANGASH/ gjort i Stor- Richard tilning, åjobber felle KULTURFOTO: • side president og 7 AP store. britannia. Slik kan det være Nixon, JOBB fulgt • side 2 og W.3Bush mulighar å få en vissGeorge kontroll. som DEL studerer 1 • sideute tettNordmenn 6 i åtte år og beskriver ham som SIDE ● har ofte større utbytte av egenrådig, 10 og 11 I Norge selvsikker, mente oppholdet enn delegene turteutålmodig, åathåden 21 år påfleipete. jenta før degamle dro. Og «Den hjemlige serien domineres av når var de ufinpeog frisk oghjem, at detså kommer ikke var fare importer som virker tryggere, som er er muligLes hetene Woodwards analyse for nyfor psykose. Noen få av USAs å få godt tøffere og som utstråler en helt annen betalte dagerstore. etterpresident. bleber jobber hun funnet keeperpsyke enn våre norske håp», avtroppende Teknologirådet politi● SIDE 13 ● SIDE 8 og 9 løpende naken på en flyskriver Aftenpostens sportskommentator. JOBB • side 2 og 3 kerne vurdere å oppheve og 11 Wenche er sin DEL de- 1 • side 10 Det plass Irgens populære i Mellom-Amerika. 808472 luksushotellet Marriott den pakistanske hovedstaden Islamabad 7 052960 forbudet nettspill DEL 1ble • side 40 og Selvmordsbomberen mente og bilen etterlot seg et ti meter dyptikrater. farsmot arving. Nå har Hele hotellet og parkeringsplassen utenfor DEL 1 • side 4 og 5 heller innføre satt i brann umiddellisensordi går kveld fryktet man at ibart, gårogkveld naboen, forvandlet skulle rase sammen. med hjelpevergens tilhotellet et dødsinferno etter at en selvmordsbomber i bilblesprengte ning, slik de har gjort i StorFOTO: B.K.seg BANGASH/ AP velsignelse, hugget ned flere britannia. selv utenfor hovedporten. Over 60 er bekreftet omkommet, flere hundre Sliktomt. kan det være trær på farens er såret. mulig å få en viss kontroll. DEL 1 • I UTLANDET FÅR IKKE TA VARE PÅ FAR PSYKOTISK ERKLÆRT FRISK 117. årgang FREDAG 30. OKTOBER 2009 Uke 44 Nr. 252 Torsdag 3. desember 2009. Nummer Eva Lundgren forsøker Nr. 74 å knekke Fredag koden om 27. DESEMBER 2009 DAGBLADETS MAGASIN OM INTERIØR, LIVSSTIL OG REISE 16. mars Knutby. KULTUR • side 15 Stevie Wonder i Vikingskipet. Med barna til Thailand WWW.KAMPANJE.COM KULTUR • side 8 og 9 Kr. 20. Hyller fantasien Hyller PSYKOTISK SØNDAG fantasien BEST Å STUDERE ERKLÆRT FRISK Lunsj med Hallvard Holmen KULTUR • side 8 og 9 Mer enn 80-talls nostalgi Kr. 20. Hyller SØNDAG fantasien BEST Å STUDERE I UTLANDET LIVSSTIL Festbord på budsjett Spekulativt om Knutby SØNDAG Søndag 21. september 2008. Uke 38. Nr. 439. 149. årg. Nordmenn som studerer ute har ofte større utbytte av oppholdet enn de turte å håpe på før de dro. Og når de KULTUR • side og 13 kommer hjem, så 12 er mulighetene for å få godt betalte jobber store. S S S S S A: Kutt mer enn 100 prosent. SIDE 10 BELLON REISE INTERIØR LES OM Søndag 21. september 2008. Uke 38. Nr. 439. 149. årg. Stevie Wonder i Vikingskipet. Mer enn 80-talls nostalgi LES OM Foto: TROND SØRÅS Et selvfølgelig søkeredskap for å hente frem et mangfold av originale artikler. atekst – Norges største digitale avisarkiv. Et selvfølgelig søkeredskap for å hente frem et mangfold av originale artikler. SØNDAG til Ravi. På symbolskegaver.no kan du høre mer om hjertesaken den som julegave. Her kan du også finne din egen hjertesak og kjøpe – Feministiske ryggmargsreflekser, sier Trine Haagensen om reaksjonene på at Klassekampen trykte bildet av en naken Simone de Beauvoir på forsida. KULTUR, SIDE 20 OG 21 0 050 GI DIN HJERTESAK Rundstykker Coop kaffe Rød/gul, 250 g Ass., til Ravi. kokem./filterm. pr. stk. På symbolskegaver.no kan du høre mer om hjertesaken pr. pose den som julegave. Her kan du også finne din egen hjertesak og kjøpe går fram av ein artikkel i TidsSIDE 6 OG 7 kriminalitet. skrift for Den norske legeforeTilbudene gjelder ut denne uken. www.symbolskegaver.no På alt oppskåret pålegg og spekemat fra Gilde Tilbudene gjelder ut denne uken. Rundstykker Ass., pr. stk. Coop kaffe Rød/gul, 250 g kokem./filterm. pr. pose Haugalandet FOTO: FREDRIK REFVEM med STAVANGER som en megaregion. 2. DEL side 4–5 – Stavanger Renberg ikke kan vil samle alene forske STAVANGER bokelskere 2. DEL side 4–5 på nettet Renberg KULTUR 2. DEL side 26 Smågodt UIS 5 ÅR: Festtaler Eirik Universitetet Newth samle vilmener og byen må samarbeide med Haugalandet og Bergen, bokelskere en megaregion. som Stavanger –på nettet 2. DEL side 26 KULTURikke kan forske alene 90 1290 6 FOTO: FREDRIK REFVEM pr. hg Pr. kg 69,00 FOTO: FREDRIK REFVEM Forbehold om utsolgt og trykkfeil. www.coop.no 90 12 6 90 1290 6 STAVANGER Smågodt 2. DEL side 4–5 90 pr. hg Renberg vil samle bokelskere på nettet Pr. kg 69,00 Forbehold om utsolgt og trykkfeil. www.coop.no Smågodt pr. hg Pr. kg 69,00 FOTO: FREDRIK REFVEM KULTUR 2. DEL side 26 Forbehold om utsolgt og trykkfeil. www.coop.no SOM JULEGAVE DU OGSÅ! I MEDIER OG KOMMUNIKASJON atekst gir deg fakta, kommentarer og refleksjoner -40% på samfunnsdebatten. 12 6 0 FOTO: AP 052960 808472 DEL 1 • side 40 ● SIDE 8 og 9 INTERPRESS NORGE 7 til Ravi. På symbolskegaver.no kan du høre mer om hjertesaken den som julegave. Her kan du også finne din egen hjertesak og kjøpe Ikke en keepernasjon «Den hjemlige serien domineres av importer som virker tryggere, som er tøffere og som utstråler en helt annen keeperpsyke enn våre norske håp», skriver Aftenpostens sportskommentator. PRIS 95,- DEL 1 • side 10 og 11 KULTUR • side 6 og 7 ● SIDE 10 og 11 www.symbolskegaver.no På alt oppskåret pålegg og spekemat fra Gilde Rundstykker Ass., pr. stk. 50 Coop kaffe Rød/gul, 250 g kokem./filterm. pr. pose Smågodt 90 pr. hg Pr. kg 69,00 90 Forbehold om utsolgt og trykkfeil. www.coop.no Tilbudene gjelder ut denne uken. atekst gir deg fakta, kommentarer og refleksjoner på samfunnsdebatten. Ring: 22 90 03 59 / 66 eller send en e-post til [email protected] for mer informasjon. atekst gir deg fakta, kommentarer og refleksjoner på samfunnsdebatten. atekst gir deg fakta, kommentarer og refleksjoner på samfunnsdebatten. Ring: 22 90 03 59 / 66 eller send en e-post til [email protected] for mer informasjon. atekst gir deg fakta, kommentarer og refleksjoner på samfunnsdebatten. Ring: 22 90 03 59 / 66 eller send en e-post til [email protected] for mer informasjon. Ring: 22 90 03 59 / 66 eller send en e-post til [email protected] for mer informasjon. Ring: 22 90 03 59 / 66 eller send en e-post til [email protected] for mer informasjon.
© Copyright 2024