IT Store gevinster med k OVERSIKT: Manchester City har skaffet seg norsk programvare for å skape bedre oversikt over egen økonomi. FOTO: ED GARVEY Norsk programvare i engelsk fotball Manchester City har tegnet kontrakt med Unit 4 Agresso om levering av ny ERP-løsning for forretningsstyring og finansiell styring. Det dreier seg om det norskutviklede Agresso Business World, som skal benyttes av drøyt 300 brukere i klubben. Manchester City har valgt en løsning som omfatter regnskap, budsjettering og prognoser, innkjøp, rapportering og økonomisk analyse. – Det er morsomt å tenke på at framtidens store spillerkjøp skal bokføres i vår løsning, sier salgs- og markedsdirektør Terje Kaasa i Unit 4 Agresso. EZ SUPERFART: Ericsson oppnådde hastigheter som nærmet seg en Gbit/s til et kjøretøy i fart med LTE Advanced som er en ekte 4G-teknologi. FOTO: PER MYREHED En gigabit i lufta Neste generasjons mobilteknologi fra Ericsson går fort. Veldig fort. Selskapet kaller teknologien LTE Advanced. I en test oppnådde man faktiske hastigheter på opp mot 1 Gbit/s ved mottak inne i en varebil som kjørte rundt i Kistaområdet utenfor Stockholm. Det er mer enn ti ganger så mye som man kan vente seg på vanlig LTE. Om dette blir vanlig når teknologien er klar fra Ericsson i 2013, er vel tvilsomt. Her hadde man veldig mye båndbredde å ta av i testfrekvensen som lå i området mellom 2,8 og 2,9 GHz. LTE Advanced benytter carrier aggregation, som innebærer å spleise sammen ulike frekvenser. Det betyr at teleoperatørene kan spleise kapasitet fra ulike frekvensbånd og bruke dem til LTE Advanced når den tid kommer. ORV 24 Norsk teknologi for energibruk i tog eksporteres til Europa. TEKST OG FOTO ESPEN ZACHARIASSEN [email protected] Jernbaneverkets løsning for å måle faktisk strømforbruk i tog gir synlige effekter og tas i bruk i stadig flere europeiske land. Tradisjonelt har etaten sendt strømregning til togselskapene ved å dele totalforbruket på antall kjørte kilometer pr. tonn materiell som har trafikkert linjene (bruttotonnkilometer). Det norske it-selskapet Bouvet har utviklet løsningen Erex for Jernbaneverket og søstervirksomhetene i Sverige og Danmark. Sammen har de dannet prosjektorganisasjonen European Railway Energy Settlement System (Eress), se faktaboks. INTERESSE: Direktør Dyre Martin Gulbrandsen hos Eress opplever stor interesse i Europa for energimålingssystenet Erex, som systemarkitekt Bjørg Lyngstad og hennes team hos Bouvet har utviklet. Senere har også Belgia kommet med. – Før dette prosjektet ble satt i gang, ble ikke togselskapene inspirert til å spare strøm så lenge de ikke høstet gevinstene selv. Redusert forbruk hos ett selskap ville bare innebære at alle fikk kuttet litt i regnin- gen, sier administrerende direktør Dyre Martin Gulbrandsen hos Eress. Måler om bord Erex fungerer på den måten at alle tog har en strømmåler med utstyr for overføring av data til kjernesystemet TEKNISK UKEBLAD 2411 TU_24_024.indd 24 09.08.2011 11:28:09 d korrekt strømregning ERESS EREX • European Railway Energy Settlement System • Nonprofitorganisasjon for innføring av energimålingssystemet Erex. • Et partnerskap mellom Jernbaneverket, svenske Trafikverket, danske Banedanmark og belgiske Infrabel. det inn strømpriser fra NordPool, samt andre kostnader, som tariffer, skatter og avgifter i de ulike landene, som grunnlag for fakturering til togselskapene. Eress kan også velge å kjøpe tilbakematet strøm fra togselskapene. Stabil kommunikasjon er kritisk. – Det hender at et lokomotiv som parkeres for sommeren blir slått helt av uten at ferske data blir overført først, medgir Lyngstad. Da Telenors mobilnett brøt sammen to ganger i juni, stoppet overføring av data. Men maskinene om bord lagrer informasjonen i 60 dager, så det innebar kun en forsinkelse. Åpen kildekode Erex er basert på åpen kildekode. – Det er fordi vi ønsker fullt eierskap til løsningen. Vi vil ha kon- • Eress’ løsning for datautveksling og avregning. • Måling av strømforbruk på tog, trådløs overføring av måledata til «land» og fakturering til togselskapene. • Bygget på åpen kildekode. • Utviklet av Bouvet. • Alle togselskapene har tilgang til egne data for kontroll og enøktiltak troll med lisensene og ikke være i lomma på én leverandør, sier direktør Dyre Martin Gulbrandsen. Det er ikke aktuelt å dele kildekoden. – Nei, vi må beholde konkurransefortrinnet, mens partnerne selvsagt får innsyn, sier Gulbrandsen. Det er flere aktører på ballen, så Eress jobber for at Erex skal bli europeisk standard. Og flere land er nysgjerrige på den norskutviklede løsningen. – I tillegg til Norge, Sverige, Danmark og Belgia, er Finland, Frankrike og britiske Virgin Trains i gang med testing, sier Gulbrandsen. Prosjektet har hatt en kostnad på fem millioner kroner siden oppstarten i 2003, mens Eress’ driftskostnader beløper seg til 12 millioner kroner i året. • Konkurranse om best forbruk Flytoget AS har redusert regningen med 16 prosent etter det første året med Erex-systemet i 2008. – Vi benytter kjørecomputere for å se hvor mye energi som brukes til enhver tid. Innsparingene ligger jo ikke i målesystemet, men i kjøreatferden, sier prosjektsjef Åge Pedersen til Teknisk Ukeblad. Selskapet har 16 togsett i drift 22 timer i døgnet og bruker 53 GWh i året. Et eget prosjekt kalt Energi 2008 dro i gang sparetiltakene. – Det er blitt en slags uformell konkurranse mellom førerne, og stikkordet er å kjøre mykt og bruke motorene til å bremse med, sier Pedersen. ATFERD: It-systemet sparer ikke strøm i seg selv, men inspirerer til å gjøre ting på rett måte - som å senke pantografen ved parkering. Kuttet regningen etter litt kluss hos Eress. Dette systemet har jernbaneverket ansvar for. Så langt er det montert målere på 250 togsett i Norge. Sverige har 30 som avregnes og ca. 200 under bestilling. Danmark har seks målere og planlegger å ta i bruk mellom 30 og 50 innen kort tid. Belgia har 1300 togsett hvor det planlegges montasje. – Hvert femte minutt registrerer måleren om bord informasjon om gps-posisjon, forbruk og tilbakemating, forklarer Bouvets systemarkitekt Bjørg Lyngstad. Når toget bremser med motorene, virker de som generatorer og mater strøm tilbake til nettet. NSB henter rundt 30 prosent av sitt energiforbruk fra slik tilbakemating. Togførerne sparer NSB for store penger hvert år. To leverandører Dataene sendes som meldinger via eget eller kommersielt mobilnett. Noen steder skjer det med wifi. I kjernesystemet hentes NSB har vært prøvekanin på Erex og sparer hver femte krone i strøm etter å ha montert målere som registrerer hvor mye strøm hvert tog faktisk bruker. – Nå betaler vi for det vi bruker, og da kan vi se hvilke tiltak som gir enøkeffekt. Blant annet handler det om at de ansatte er bevisste på å gjøre de rette tingene, sier seniorrådgiver Jan Vetle Moen. Togførerne har fått opplæring i kjøreteknikk: Raskt opp i fart, holde farten over så lang avstand som mulig og rulle uten motorkraft der terrenget tillater det. Når toget parkeres, gjelder det å skru av de systemene som ikke er i bruk. Skal det stå over tid, senkes Les mer på: www.tu.no/it pantografen (strømavtageren på taket). Togførerne har ikke tilgang til sanntidsinformasjon om energibruken om bord. Men internt har NSB etablert en nettportal for energi, kontroll og analyse, som kalles Enka. Her kan ansatte følge med på forbruk på ulike strekninger og se utvikling over tid. – Med et totalforbruk på 350 GWh årlig, ligger strømregningen på rundt 200 millioner kroner. Det er en reduksjon på mellom 40 og 50 millioner kroner, sier Moen. Det har ikke vært gratis å oppnå slike gevinster. NSB har investert 25 millioner kroner i utstyr og installasjoner på 170 togsett. I tillegg er det kjørt ulike enøkprosjekter for til sammen 200 millioner kroner, blant annet i samarbeid med Enova. Heller ikke prosjektene har vært uten hodebry. – På de gamle togsettene fikk vi uventede problemer med tilpasning av utstyret under installasjon. Det ga feil måledata i begynnelsen og krevde omgjøringer. Derfor ble kostnadene større enn vi hadde tenkt. Her skulle vi ha kartlagt arbeidet bedre fra begynnelsen, sier Moen. På den annen side har han lært at målerutstyr og sendere skal monteres umiddelbart i nye togsett. – Og vi har blitt mer bevisste på energibruk når vi kjøper inn nye togsett. Vi har blitt en mer krevende kunde for produsentene. TEKNISK UKEBLAD 2411 TU_24_024.indd 25 25 09.08.2011 11:28:11