verkstedarbeideren.no Nr. 1 - 2014 - Utgitt siden 1946 Utgiver: Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Side 2 Foto: Ove Hansen På tokt med Brizo Side 10 Norges framtidige jernbane NSB-sjef på feilspor Side 4 Side 6 Verkstedarbeiderskolen Side 7 Et svik mot godstransport på jernbanen Side 8 Några funderinger i Påsktider Side 12 Glenn Rygh, Leder Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Foreningens årsmøte ble avholdt 25. mars i år. Deltakelsen viste en markant framgang fra i fjor. Det var 101 personer tilstede, 97 med stemmerett. Det var også mange av våre yngre medlemmer på møtet i år, det lover godt for framtiden for foreningen. Gjester var foreningens æresmedlem Torgrim Elsrud, Kjell Næss fra Norsk Jernbaneforbund, Håvard Libæk fra Verkstedarbeidernes Landsråd og Gunnar Kristoffersen fra Vestbanenes Æresmedlem Torgrim Elsrud var en av gjestene på årsmøtet. Verkstedarbeiderforening. Torgrim Elsrud tok opp signalene fra den sittende regjering sammenholdt med Isaksens utspill om omorganisering av jernbanen, og advarte mot privatisering. Kjell Næss var blant annet innom politiets beredskapssenter og lovet støtte fra NJF og LO i arbeidet med å Disse mottok utmerkelsen for 40 års medlemskap i LO ,fra venstre: John Gunnar Lunstøeng, Knut Bore, Øivind Gaustad, Arild Andersen, Bjørn Massey, Steinar Hexeberg, Asbjørn Jacobsen, Bjørn-Thore Eriksen, Arve Hauer, Morten Gulbrandsen. De andre som får utmerkelsen senere er: Per Arne Borgli, Stein Olav Ruud, Odd Jarle Jonassen, Bjørn Bergersen, Arild Asbjørnsen, Egil Pedersen, Ole Kristian Halvorsen, Einar Moen. få storting og regjering til å velge en annen plassering enn på vårt område. Håvard Libæk fulgte opp med å påpeke at kampen mot privatisering og Isaksens utspill måtte føres på flere plan, men at vi først og fremst måtte forberede oss på å gjennomføre dette sjøl, samt å være forberedt på å ta tøf- Dirigentene Nils Ole Morken og Bjørn Hansen, samt sekretærene Svein Rune Jacobsen , May Omenås og Yassin Rafiq gjennomførte møtet med stil. fe virkemidler i bruk. 18 medlemmer skulle ha LOs 40årsmerke, av de stilte 10 stykker som fikk det overrakt på møtet. Fem medlemmer skulle tildeles 25-årsmerke, de tre som var tilstede fikk dette på møtet. Kjell Næss og Glenn Rygh deler ut nål og gave til: Petter Trønnes, Rune Lie og Lars Knutsen for 25 års medlemskap i foreningen Magne Drevdal og Leif H. Jønvik får utmerkelsen senere. 2 Foto: Ove Hansen Uttalelser vedtatt på foreningens årsmøte: Ansettelse av lærlinger Mantena innehar en betydelig kunnskap og erfaring innen vedlikehold. Viktigheten av å opprettholde kompetansen og den ledende posisjonen i fremtiden, gjenspeiles i rekrutteringen. Mantena sier at inntak av lærlinger er en del av deres rekrutteringspolitikk. Vi mener at det ligger et samfunnsansvar til grunn ved dette, og at Mantena i fremtiden skal fortsette med å utdanne elever som etter bestått fagprøve også vil bli tilbudt jobb i bedriften. Omorganisering av jernbanen Statsbanenes Verkstedarbeiderforening Oslo, vil på det sterkeste advare mot omorganisering av jernbanen i Norge i tråd med anbefalingene til konsernsjef Geir Isaksen. Vi oppfatter at dette legger til rette for full privatisering på sikt. Vår oppfordring til jernbanens ledelse og samferdselsmyndighetene er: Trekk forslaget tilbake og sats heller på det viktigste som er å få en bedre jernbane opp å stå. Politiets beredskapssenter og helikopterbase Forsvar tariffavtalene Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo er glade Fagbevegelsen kan ikke leve med at arbeidskjøperne kan hoppe mellom tariffavtaler. for at regjeringen Solberg har tatt opp saken om lokali1. LO må bringe hovedavtalene inn i et hovedoppgjør sering av politiets beredskapssenter og helikopterbase slik at vi kan bruke maktmidler til å sikre streikerett på nytt. Vi er kjent med at flere gode alternative plasseved skifte av tariffavtale og grove brudd på hovedavringer vurderes. Vårt råd til regjeringen er: Ikke plassér talene, og for å sikre tillitsvalgte bedre rettigheter senteret midt inne i et område regulert til jernbaneforoverfor alle arbeidskjøpere, inkludert de reelle eierne mål på Nyland. Området er helt sentralt i forhold til moi franchiseforetak. dernisering av Alnabruterminalen, en modernisering 2. Ved skifte av tariffavtale skal partene på den enkelte bedrift / virksomhet avtale hvilke lønns- og arbeidssom er helt nødvendig for å oppfylle Stortingets ambivilkår som skal videreføres, herunder vilkår for pensjon om mer gods fra vei til bane. sjon og for sikringer. Hvis det ikke oppnås enighet skal avtalte rettigheter videreføres til første ordinære Sosial dumping tariffrevisjon. Statsbanenes Verkstedarbeiderforening Oslo krever: 1. Minstelønnsgarantier i overenskomstene. 2. At det ved innleie av arbeidskraft må kreves at de Mer offentlig velferd. innleide skal være fast ansatt i utleiebedriften med 1. Offentlig forbruk må øke minst like mye som privat forbruk. oppsigelsesvern og permitteringsbestemmelser som 2. Markedsstyringen av offentlig sektor må erstattes ellers i arbeidslivet. med demokratisk styring, der de ansatte trekkes aktivt 3. Forbud mot falske underentrepriser som i virkelighemed i utformingen av tjenestene, og der deres faglige ten er innleie. kompetanse blir verdsatt. 4. Arbeidskjøperbetalte opplæringsordninger i norsk og 3. Jernbaneverket og NSB slåes sammen til offentlig fagutdanning av arbeidsinnvandrere. forvaltning. 5. Retten til heltid og fast ansettelse må inn i tariffavta4. All konkurranseutsetting og privatisering av infralene. struktur og offentlige tjenester stanses. 3 NSB-sjef Geir Isaksens forslag om det framtidige jernbane-Norge er oppsiktsvekkende, og bryter fundamentalt med gjeldende politiske føringer. Isaksen foreslår to aksjeselskap. Kjell Helmer Næss Forbundssekretær ring skal skje gjennom 7-10 års offentlig kjøpsavtaler. Selskapet skal finansieres av offentlig kjøp, direkte Norsk Jernbaneforbund drift/vedlikehold- og utbyggingsDet ene Norsk Jernbane AS, skal støtte fra staten, og selskapets egen bestå av det administrative, stab og eiendomsvirksomhet. Avkastning er drift, i tillegg til eiendomsvirksom- hovedmål. heten. Jernbaneverket skal fusjone- Anbudsutsettingen Isaksen foreslår, res inn. Selskapet skal eies av Sam- vil splitte jernbanenes operative del ferdselsdepartementet (SD). Det opp i mange aksjeselskap. Han vil andre, Transportselskap AS, skal ha full kommersialisering av trafikbestå av all konkurranseutsatt jern- ken på jernbanen. Forslaget vil i bane- og bussvirksomhet i NSB realiteten skrinlegge en politisk stykonsernet og eies av Næringsdepar- ring av gods- og persontrafikk på tementet(ND). Det innebefatter datterselskapene CargoNet AS, Mantena AS, Gjøvikbanen AS, Tåg kompaniet AB, Nettbuss AS og NSB Trafikkservice AS, samt de kommersielle strekningene Oslo Bergen/Trondheim/Gøteborg. Flytoget og Baneservice AS legges inn i selskapet. Et rent kommersielt selskap. All persontrafikk omfattet av offentlig kjøp, skal legges ut på anbud innen 2023. Norsk jernbane består i dag av et statlig forvaltningsselskap Jernbaneverket(JBV) og et statlig konsern Konsernsjef i NSB Geir Isaksen Foto: Dag-Arne Johansen NSB, begge styrt av SD. Flytoget AS og Baneservice AS er selvstendige selskap underlagt ND. Isaksens jernbane. forslag legger opp til en New Public Forslaget har som premiss at jernbamanagement modell, hvor Norsk nepakke 4 fra EU får fullt gjennomJernbane skal anbudsutsette togtil- slag før 2019 og at Frp/ Høyrebudet gjennom ulike operatørselregjeringen forskutterer gjennomføskap. Dette innebærer full privatise- ringen av tiltakene som ligger i denring av den operative siden av jern- ne pakken. Det er stor uenighet om banen. hva som skal innføres av jernbaneNSB-sjefen legger opp til at Norsk pakken i EU, og i Norge. Jernbane AS skal agere som selskap Jernbanens problem i Norge er ikke med nasjonalt ansvar for utvikling hvordan den er organisert. og administrativ drift av jernbanen. Ulike organisasjonsformer har beDen politiske styringen skal flyttes tydning for utviklingen jernbanen, fra Stortinget til et transportfaglig men det er de politiske rammebestyrt Norsk Jernbane AS. SDs sty- tingelsene og føringer som er avgjø4 rende. Forslaget avsporer fokuset på hovedsaken, behovet for å utvikle jernbanens infrastruktur. Det handler ikke om organisasjon, men ressurser og politiske prioriteringer. Jernbanen i Norge er i ferd med å bli utkonkurrert av andre transportmidler. Norges bruk av offentlig midler på jernbanen er under halvparten av det europeiske gjennomsnittet og ligger 35 % under det europeiske snittet for investeringer i jernbane. 245 km av 4237 km er dobbeltsporet, resten er enkeltspor. Bare Albania er verre stilt. Norge har punktlighet på europeisk gjennomsnitt for regiontog, men bare Polen og Ungarn har lavere punktlighet for langdistansetog. Infrastrukturen har i liten grad utviklet seg i takt med togteknologien. Toget, som er produsert for opptil 200 km/t og mer, har i Norge snittfart på rundt 70 km/t. Toget vil på hovedstrekningene prise seg ut når det ikke utnytter produksjonskapasiteten. Den ligger på 30-40 %. Togets hastighet må minst dobles, helst tredobles, hvis det skal være konkurransedyktig. Ingen strekninger i dagens jernbane-Norge dekkes fullt ut av billettinntekter og må derfor ha tilskudd. Det er derfor nødvendig med et paradigmeskifte innen jernbanen. Konkurransekraft handler om ny infrastruktur som tåler hastigheter over 250 km/t og doble spor (firedobbelt rundt Oslo). Kollektivløsningene inn til de store byene er ønsket politisk løsning og krever langt bedre kapasitet. Rushtidens to topper, morgen og kveld, er styrende. Øk kapasitet medfører uunngåelig et behov for flere togsett. Dette øker det offentlige kjøpet kraftig, gitt samme prisnivå på billetter. Et oppsplittet operatørmarked vil forverre bransjens konkurranseforhold. Jernbanetrafikk krever høy sikkerhet og komplisert logistikk. De ulike selskap er avhengig av å ha reserver for operative grupper (unngå kanselleringer). Det medfører at utnyttelsen av ressursene blir lav når antall selskaper øker. Hele sektoren fordyres. Dessuten vil et langt større apparat måtte brukes på kontrollordninger, kontraktinngåelse og kontraktsoppfølging. Dette har skjedd i England, hvor studier indikerer at systemkostnadene er 40 % for høye. Punktligheten på svenske jernbaner har gått drastisk ned og var i 2012 lavest i Europa. England og Sverige er kommet lengst i oppsplittingen En oppsplittet sektor vil over litt tid utvikle seg til å bli en tilnærmet monopolisert sektor hvor statlige selskap som Deutsche Bundes Bahn (DB) gjennom Arriva og franske SNCF gjennom Keolis, dominerer bransjen. Isaksens forslag medfører en privatisering av avkastningen i sektoren. I dag går avkastningen til det offentlige selskapet eller tilbake til staten. Nasjonalstatene bruker store offentlig midler i jernbanesektoren. Det er lett å fatte at private aksjeselskap vil delta på dette området, og nærmest risikofritt drive forretning gjennom langsiktige statlige avtaler. En politisk styrt utvikling krever en samlet organisasjonsløsning for jernbanen. EU-kommisjonen forsøker å stanse samlende løsninger. EU krever skille mellom togoperatørene og infrastruktureier og innfører markedsstyring. De store nasjonalstatene som Tyskland og Frankrike søker derimot samlende løsninger, dvs. konsern med døtre som samlet kontrollerer hele sektoren. Sveits, Norges samarbeidspartner i EFTA, er sett på som det mest framgangsrike jernbanelandet i Europa. Den sveitsiske jernbaneorganisasjonen er samlet og har kontroll på hele verdikjeden (drift, operatør, materiell, infrastruktur og eiendom) og hvor det sentrale er; forutsigbar finansiering og satsing på jernbanens infrastruktur. Markedet kan ikke løse og styre samfunnsmessige og transportpolitiske behov. En framtidsrettet endring av jernbanebransjen i Norge vil være å skru sammen en samlet jernbaneorganisasjon med klare politiske føringer og gode finansielle rammebetingelser. Dette innebærer en løsning lik den sveitsiske, hvor Jernbaneverket, NSB-konsernet, Flytoget og Baneservice, alle med statlig eierskap, fusjoneres til ett selskap. Isaksens forslag innebærer det motsatte, nemlig demontering av norsk jernbane. En del av Geir Isaksens plan om fremtidens jernbane i Norge Annonse ORGAN FOR STATSBANENES VERKSTEDARBEIDERFORENING, OSLO OG JERNBANENS VERKSTEDARBEIDERES LANDSRÅD Redaktør: Medlemmer: Glenn Rygh, Mantena Grorud tlf. 916 54699 Nils Bull, Mantena Grorud Johannes Haugen, Mantena Lodalen Svein Asgrimplass, Mantena Grorud Ove Hansen, Mantena Grorud (layout) Leder JIL Grorud Layout og trykk: Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Stoff til Verkstedarbeider’n kan sendes på e-post til [email protected] Er det noe du lurer på kan du ringe (240)86068 5 Rusproblem? Har du et rusproblem og ikke klarer å takle det? Har alkoholen eller pillene tatt strupetak på deg? Du kan få hjelp! Ta kontakt med AKAN-kontakt Svein Rune Jacobsen på Grorud, tlf 916 54747 Bilens inntreden så lenge ut til å slå beina under «jernhesten». Grunnet økt behov for mobilitet og den store befolkningsveksten klarer veinettet i dag ikke å ta unna transportbehovet rundt byene, selv ikke med utbygging av moderne fler felts motorveier. Det må i derfor bygges bedre og raskere jernbane. pløyd tilbake til NSB konsernet. Fra 2008 og fram til i dag har politikerne gjennom Nasjonal Transportplan og Statsbudsjettene vist at det er vilje til å satse på jernbanen. Dagens Jernbanen dekker flere transportbetilknytningsform, hvor Jernbaneverket hov, men har i dag sitt fortrinn i å er et forvaltningsorgan underlagt Samfrakte folkemengder til og fra jobb og ferdselsdepartementet, gir visse beskole rundt de store byene. Jernbanen grensninger knyttet til finansiell foruter konkurransedyktig som godstrans- sigbarhet og økonomisk handlefrihet. portør over lange strekninger, og av- Det bevilges årlig midler over statslaster veinettet både når det gjelder budsjettet, noe som virker begrensenslitasje, svevestøv og ulykker. Jernba- de og kan gi store prioriteringsutfordnen skal også i framtiden binde regio- ringer ved gjennomføring av større nene i Norge sammen med raskere utbyggingsprosjekter, parallelt med tog. nødvendig vedlikehold. Jernbanen må i større grad bli en helthetlig del av reguleringsplaner Større utbyggingsprosjekter og det generelt og byplaner spesielt. Det må daglige vedlikeholdet kan sikres gjenbygges boliger, forretninger og legges nom andre finansieringsmodeller i arbeidsplasser i tilknytning til stasjo- tillegg til overføring fra det offentlige. nene. Parkeringsplasser, tilbringertje- Jernbanens eiendommer, bygninger, nester, gang- og sykkelveier må bli en stasjoner og ubenyttede arealer er en naturlig del av en helthetlig infrastruk- slik kilde. Ved å overføre ROM eientur. Godsterminalene må legges uten- dom til Jernbaneverket kan det bygges for bykjernen i tilknytning til transpor- opp et fond der inntektene primært tører, lager og produksjon. skal føres tilbake til jernbanens infraDagens modeller i Jernbaneverket og struktur. NSB konsernet er resultat av delingen av Norges Statsbaner som startet i NSB konsernet har investert i mye 1996, 1999, og selskapsdannelser med nytt materiell, de er selvforsynt, og videre oppsplitting i 2002. har full råderett over eget vedlikehold Det ligger et stort potensiale i arealer, og renhold gjennom datterselskapene stasjonsområder og bygninger langs Mantena og Trafikkservice. Dette er jernbanens traseer over hele landet. datterselskaper som over tid har vist ROM eiendom har etter delingen utevne til effektivisering og leverer i viklet, solgt og drevet utleie med stor dag god kvalitet til konkurransedyktig suksess, og overskuddet er Jane Brekkhus Sæthre Nestleder Norsk Jernbaneforbund pris. Selskapene bidrar sterkt til NSBs punktlighet og overskudd. Med 100 % eierskap i Nettbusskonsernet og CargoNet konsernet framstår NSB-konsernet som et solid kollektiv- og transportselskap. NSB konsernet driver også med buss, tog og vedlikehold i Danmark og Sverige. Konsernet har over tid rendyrket en selskapsstruktur, som til dels har ført til løsrivelse, snarere enn effektiv materiell og personellbruk. CargoNet og NSB kan gjennom ordninger med flerbruk av lokomotiver som frakter personer på dagtid, og gods om natten oppnå effektiviseringsgevinster. En felles personalpool med lokomotivførere til CargoNet og NSB vil effektivisere personalplanlegging og lokomotivplanlegging. Vi fraråder en ytterligere oppsplitting av jernbanen i Norge. Landets plassering ved Europas yttergrense, uten transittrafikk fra andre jernbaneselskaper, gir oss mer frihet og mulighet til å velge løsninger som skal dekke våre behov. En i hovedsak enkeltsporet jernbane, sulteforet på vedlikehold gjennom flere generasjoner, skal gjenreises og gjøres bærekraftig for framtidige generasjoner. Politikere og alle tilgjengelige jernbanefaglige ressurser må samles og organiseres etter modeller som fremmer effektiv drift og utbygging av jernbanen til best mulig kvalitet og anvendelse for de reisende, næringslivet og godstransportørene. Markedet som regulator vil ikke kunne gi de reisende og transportørene en mer forutsigbar og punktlig jernbane. Konkurranseutsetting og anbudspakker kan ikke ta rollen som motoren for jernbanens moderniseringsprosjekt. EU-parlamentet har også sagt nei til en framgangsmåte basert på lovfesting av konkurranseutsetting av Persontrafikken. 6 For yngre medlemmer av verkstedarbeiderforeningene som er eller vil bli tillitsvalgte. Kurset blir avviklet 30.09.14 – 02.10.14 på Storefjell. Påmelding til Petter Trønnes (petter.trø[email protected]) innen 01.09.14. Kurset gir rett til permisjon etter Hovedavtalen Spekter-LO § 26. Dag 1: Arbeiderbevegelsens historie med hovedvekt på viktige hendelser og saker de siste 30 år i verkstedsektoren: Arbeidstid, lønn, arbeidsmiljø, verkstedutvikling. Dag 2: Tariffavtalen Kort innføring i Hovedavtalen Spekter – LO stat Detaljert gjennomgang av tariffavtalens del A og B Dag 3: Økonomi og politikk Verdiskaping og lønn, offentlig og privat forbruk, forvaltning og aksjeselskaper, konkurranseutsetting og privatisering. Unge verkstedarbeidere på Hamar: Kent Bratlie, Paul Schiager, Andre Bjørnstad, . Øivind Sirirud og Bjørn Erik Pettersen. Hvis du ønsker å leie hytte på foreningens feriehjem Solhell på Hvaler i sommerferien, må du huske søknadsfristen som er 1. mai. Søknadsskjema får du på foreningskontoret på Grorud, klubbkontoret i Lodalen eller på vår hjemmeside: verkstedarbeideren.no For leie utenfor sommersesongen kan du ta kontakt med: Torkil Greging telefon: 917 80 605 7 Foto: Øystein Bråthen Nils Bull , Nestleder Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Skiftende regjeringer har de siste 20 årene sviktet Alnabru Godsterminal. Signalsystemet er fra begynnelsen av 1970-årene og for lengst modent for jernbanemuseet. Sporbruken skjer mer eller mindre med manuelle anvisninger, hvor trailerne må vente i et svært gammeldags tidkrevende losse- og lastesystem. I stedet for vedlikehold og modernisering har det blitt forfall og mindre godstrafikk på bane og mer godstransport på vei. Alnabruterminalen er i dag håpløst gammeldags og kapasiteten er sprengt. Tida nærmer seg 2019 da terminalens tekniske levetid er over. En million tonn gods pr. år har blitt flyttet fra bane til vei siden 2008. Årsaken er at verken Alnabru som et nav i godstrafikken eller jernbanesporene mellom de store byene har blitt rustet opp eller har fått nødvendig vedlikehold. Politiske bekymringer for denne utviklingen har ikke vunnet frem, det være seg fra grønne, røde eller blå politikere. Men FRP har ment mye riktig om godstransport også på tog. FRP sa blant annet følgende under behandlingen av Norsk Transportplan 2014-2023: ”Disse medlem- Skiftende regjeringer har de siste 20 årene sviktet Alnabru Godsterminal. mer mener at det er uheldig at regjeringen har stilt en tomt på Alnabru til disposisjon for beredskapssenteret i Oslo, noe som vil gjøre det vanskeligere å få tilstrekkelig kapasitet på Alnabruterminalen i fremtiden.” Stortinget ber regjeringen gjennom dialog med Oslo kommune sørge for at Alnabru først og fremst utvikles som et logistikknutepunkt, både nasjonalt, regional og lokalt.” dalen. Plassering av politiets beredskapssenter på Nyland gjør at Alnabruterminalen ikke kan moderniseres på mange år. Følgende krav må helikopterbasen oppfylle: Minst 250 m x 35 m i hovedvindretning og med minimal stig13. februar 2014 svarte samferdsels- ning (inntil 8 %) tilrettelagt for å ta minister Solvik Olsen (FRP) ned Sea-King redningshelikopter følgende på spørsmål fra Sverre eller tilsvarende, og opp til to-tre av Myrli om helikopterbasens plasseForsvarets Bell-helikoptre samtidig ring: “Jeg er komfortabel med en for transportbistand løsning som innebærer at selv med - Krav om en viss avstand til bygen etablering av politiets beredskaps- ninger/hindringer ved siden av lansenter på Alnabru på 30 mål, vil det dingsområdet. være mulig å doble kapasiteten på Nødvendig sikkerhetsmessig avterminalen i framtiden. Videre vil stand mellom landings-/ avgangsogså andre sentrale jernbanefunksjo- området og bygninger, er avhengig ner som driftsbase og riggområde av bygningenes høyde. fortsatt kunne samlokaliseres på Al- - Landings/avgangsområde kan utnabru med det arealet som er satt av nyttes ved at andre fasiliteter etabtil politiets beredskapssenter.” leres under dette området. FRP i regjering svikter jernbaneter- Forventes 2000 flytimer årlig minalen på Alnabru i og med at de knyttet til oppdrag fra politidistriknå går inn for politiets beredskapstene og treningsflyging for pilotene. base på jernbaneområdet i Grorud- Beredsskapsenteret tar stor plass, slik det er beregnet her er det ca 30 mål 8 Statsbanenes Verkstedarbeiderforening Oslo ble stiftet 1. mai 1894. det betyr at vi er 120 år i år. Det har vært 120 framgangsrike år i kampen for våre lønns og arbeidsforhold, og ikke minst for respekten for vår yrkesgruppe. De holdningene arbeidsgivene hadde til arbeidsfolk den gangen illustreres av sirkulæret fra Overbestyrerens Contor: Norsk Hoved-Jernbane Overbestyrerens Contor Christiania, den 16. Januar 1892. Cirkulaire no. 2117. Paa Foranledning af indtrufne Tilfælde undlater jeg ikke at gjøre Personalet oppmeksom paa Følgende: Lønningene for Bud, Lærlinge, Telegrafister og Lignende ere bestemt under Forudsetning af, at vedkommende Functionairer forblive ugifte saa længe de er i saadan Stillimg. Dersom desuagtet nogen Functionairer af disse Lønningsclasser der ikke har fyldt 23 Aars Alder,ønsker at gifte sig, maa han paa Forhaand til meg anmelde dette med Tilføielse af Oplysninger til at bedømme om han vil være i stand til at underholde Familie. Undladelse af at opfylde denne Bestemmelse medfører Opsigelse fra Jernbanens Tjeneste. Verkstedarbeider’n vil gratulere alle medlemmer med de første 120 år og vi bør alle sende en tanke til de framsynte og modige verkstedarbeiderne som i 1894 tok på seg den tøffe oppgaven med å stifte foreningen. 9 Tore Mentyjærvi Rådgiver NSB Ressurssenter Da vi en tidlig morgen gled ut Bøkfjorden med kurs mot Barentshavet var jeg redd, det innrømmer jeg gjerne. Jeg er alltid redd når jeg legger ut på eventyr, når fortøyningene kastes og det ikke lenger er noen vei tilbake, når forbindelsen med land blir brutt. Dette er ikke uvanlig. Jeg husker da det kom fram at Thor Heyerdahl hadde vannskrekk, men allikevel satte han seg på ei flåte og drev ut på havet. Enkelte kommenterte at han nok allikevel ikke var en ordentlig eventyrer, men de tok feil. Eventyrere er ikke fryktløse, de fryktløse tar ikke forhåndsregler og blir borte, man skal føle frykten men gjøre det uansett. Man tar høyde for alt som kan forutsees og avverges av farer, for man vil levende hjem igjen, så får det uforutsigbare hende når det gjør det… I min første artikkel om ferden i øst beskrev jeg livet om bord på vei rundt Kola halvøya. Også denne gang begynner jeg der, nå faktisk ved utferden fra Kirkenes. ret over, men slo meg til ro med at det var en del døgn til jeg ville behøve å snakke i VHFen, det var fortsatt 3-4 døgn til vi ville være ved kvitsjøhalsen og måtte anrope land. Så feil kan man ta. Vi begynte med sjøvakter, fire timer på og fire timer av. Vi la en kurs som skulle føre oss godt utenfor Fiskerhalv- Vaktbytte på Barentshavet, Hans Jørgen til venstre, Perøya, som er russisk Henning til høyre. territorium. Det ble frivakt og jeg gikk og la meg, når man vennlig tilbake… går sjøvakter må man sørge for å få den En ting jeg var alene om å være redd for søvnen man kan. Jeg sov godt da jeg En gummibåt kom opp på siden av oss om bord var å snakke med Russiske brått ble purret. «Det er et skip som an- og to mann kom ombord. Den ene var myndigheter på dårlig VHF radio. VHF roper oss», ropte gutta på dekk. Jeg løp en blid og omgjengelig kar som jeg er notorisk vanskelig å høre på, særlig opp mens jeg dro på meg klærne og snakket med, den andre var opptatt av å når avstandene blir store, og som den ganske riktig, helt oppe på siden av oss fylle ut en skjema. Han spurte hele tiden eneste ombord som snakket russisk var lå et blåmalt skip med «Kystvakt» på om tidspunktet vi hadde krysset grensen. jeg svært spent på om jeg ville klare å russisk malt på skipssiden. I radioen Vi har da ikke krysset noen grense, føre samtalene greit, om jeg ville kunne hørtes en temmelig ilter stemme som fremholdt vi. Men, da vi sjekket kartforstå det som ble sagt, om jeg ville kla- krevde kontakt med oss. Jeg tok radioen plotteren fant vi ut at vi bare var seks re å svare greit nok. Hadde jeg nok sjø- og svarte at vi var seilbåten Brizo fra nautiske mil fra Fiskerhalvøya, ikke tolv fartsuttrykk inne? Dette var jeg bekym- Norge og at vi hørte dem. Svaret var som vi trodde. Hvordan feilnavigeringen kontant og klart, hadde skjedd ante vi ikke, men det var umulig å misfor- ingen tvil, de hadde rett og vi hadde feil. stå: «Jahta Brizo, De snakket på radio med skipet, hjertet STOP!». Neste sank i oss når de snakket om å ta oss til beskjed var at vi Murmansk, vi ville tapt mye tid på å skulle stå klar til måtte gå inn og ut fjorden der og ville så å bli bordet. Mens mye heller sjekke inn i Arkhangelsk. vi ventet på bor- Tiden gikk og hver gang vi spurte hva dingsgjengen fikk som ville skje fikk vi beskjed, «Vi venjeg høre fra de ter på avgjørelse». Til slutt stipulerte vi andre hva som et tidspunkt for grensepasseringen og hadde skjedd. mannen med skjemaet ble fornøyd, og Skipet hadde etter to timer fikk vi den etterlengtede kommet opp og beskjeden om at vi kunne gå til Arkda de ikke fikk hangelsk. Vi takket veldig. Det siste den kontakt på radio- blide karen fra grensepolitiet sa før han en ga de håndsig- gikk fra borde var «Gå ut utenfor 12 naler. Gutta på mils grensen, - og bli der!». Vi bestemte dekk hadde ikke oss umiddelbart for å følge det rådet. Fylling av diesel i grov sjø... Et ekte C-moment. Jeg og skippe- oppfattet dette og vinket høflig og Resten av ferden over Barentshavet ren banner og sverter, men får det til... 10 våre og var da var det nok for kollegaen hans også, blide og triveli- han ga et meget klart tegn om at nå drar ge. Tolleren vi! De gikk fra borde, vi skulle til å dra smilte bredt, videre da vi hørte en bil oppe på brygga. ville ha doku- Det var grensepolitiet som kom tilbake. mentasjon på De hadde glemt å stemple nye innreisebåten, spurte stempler i passene våre. Vi var glade for om vi hadde å få det på plass, vi kunne fått store narkotika eller problemer ved utreise om de hadde våpen om bord, glemt det. Så la vi ut fra Ekonomia Port og var fornøyd på vei videre opp elven Dvina til Arknår svaret var hangelsk. nei. Vi fikk et Det var tidlig morgen, utrolig vakker stort stempel i soloppgang. Vi var slitne og trette, men papirene våre. fulgte fascinert med på vei opp elven. Men, alt var Nede i Dvina er det merkelig, et slags Morgenstund på Dvina, på vei til Arkhangelsk ikke så greit. marerittlandskap. Gamle ruiner av fabskrev jeg mye om i min forrige artikkel. Vi hadde også to sivile politifolk om rikker, rustne halvt sunkne skip, og melVi gikk langt ut, lengre en påkrevd og bord, og de var ikke tilfredse. De spurte lom dem moderne brygger og fabrikker i seilte avgårde, dag etter dag. Det store C om vi hadde kontaktet kystvakten før vi full drift, skjeve gamle tømmerhus, en -Momentet var da vi fylte diesel i grov krysset grensen. Det hadde vi, men det merkelig blanding av forfall og nytt. Vi sjø og måtte unngå å få sjøvann i tanken var dessverre ikke blitt loggført og poli- var våkne alle fire, Sigurd, Hans Jørgen, mens bølgene vasket over forskipet. Jeg tiet hadde ikke fått rapport om det. Så Per-Henning og meg, dette ville vi ha og skipperen var ute, solid fastbundet i var det igjen timer med venting mens de med oss. sikkerhetsliner og bannet og svertet ringte kystvaktstasjoner og høyere polimens vi fikk like mye diesel på oss som timenn og prøvde å finne ut av dette. Vi Vi lette etter seilklubben som skulle vi fikk ned i tanken. Klærne og støvlene satt der, det var kaldt, det samlet seg være et sted overfor oss, men vi fant den mine hang til lufting et døgns tid før de horder av mygg, det var ubehagelig og ikke. Til slutt fikk trøttheten siste ordet. igjen kunne tas under dekk… vi var fryktelig slitne etter en så lang Vi fortøyde ved ei overgrodd brygge ved seilas. Ingen løsning i sikte. I mellomtiVi kom inn kvitsjøhalsen, snakket på den stemplet grensepolitiet «Annullert» en fabrikkruin, og tenkte at hit kommer radio med kystvakten ved starten av over innreisestemplene våre. Det så ikke ingen og skal legge til. Så gikk vi nedenunder. Luften var stinn av odører man halsen, og nærmet oss etter hvert innlø- lyst ut. Til slutt fikk vi en ide. Om vi pet til elven Dvina. Vi kom til tollbøyen skrev en redegjørelse og unnskyldning gjerne vil unngå, vi hadde ikke fått stelt der vi hadde blitt fortalt at vi skulle ven- på engelsk, ville det hjelpe? Skipper oss på over fire døgn og luften var tykk, te og rope opp los. Vi ropte opp radio Hans Jørgen skrev så blekket sprutet, jeg men vi tok en ankerdram og gratulerte 17, havneradioen, og fikk beskjed om å kom med innspill, til slutt hadde vi en hverandre med at vi hadde nådd første vente. Etter en lang stund drivende ved lang erklæring. En særdeles hyggelig bøyen ropte jeg opp på nytt og fikk be- grensepolitimann kunne både Norsk og delmål, Arkhangelsk! Vi hadde klart barentshavet og kvitsjøhalsen, og det er skjed om at vi kunne få los om to døgn. Engelsk og oversatte erklæringen til Det var ikke helt det vi hadde ventet. Russisk. Nå var alle trøtte, slitne, kalde slett ikke lite. Nå gjensto bare resten… Men, radio 17 hadde en plan B. Om og ville bli ferdig mede dette. Den ene Vi krøp til køys og bevilget oss to etterskipperen samtykket kunne de lose oss sivilkledte politimannen var fortsatt redd lengtede timers søvn før vi skulle fortvia radio opp elven. Vi samtykket selv- for at dette ikke ville være nok, han ba sette inn til selve Arkhangelsk by. Men, følgelig. Så startet vi opp Dvina. Det skipperen om å skrive en tilleggserklævi hadde bare så vidt startet på turen… krydde av mudringsbåter, elven drar ring om at han med seg ufattelige mengder slam som behersker Engelsk hauger seg opp på bunnen og det er en og at det er ham stor jobb å holde elveløpet farbart for som har skrevet skip. Vi fulgte merkene i elven og fikk erklæringen han beskjeder på radio når vi skulle endre har signert… Den kurs. En liten kystvaktbåt kom inn og la russiske oversetseg bak oss, den fulgte oss hele veien telsen leste jeg opp til tollhavnen, Ekonomia Port. igjennom og ga skipperen beskjed Ekonomia Port er en stor og meget høy om at han trygt brygge, beregnet på store skip og med kunne signere. Nå enorme kraner som rager opp i luften. Å måtte vi da være få grensepoliti, tollere og politi ombord ferdige? Nei, var ingen enkel sak. De måtte låne en mannen stilte stige for å komme ned til oss. Så begyn- spørsmål om te vårt andre møte med Russiske myngrensepolitimandigheter. Grensepolitiet var hyggelige nen hadde tolke- Endelig fortøyd, Sigurd og Per-Henning på forskipet, nå tenker og greie, de scannet og stemplet passene kompetanse! Men vi bare på søvn! 11 Det är snart 30 år sedan vi fick den tråkiga nyheten om att Olof Palme blev skjuten på öppen gata i Stockholm. igen, att detta var ett besked han hade fått ifrån Stockholms radio och att det var sant. Det blev en dämpad stämning ombord, men vi Det är snart 30 år sedan vi fick den måste bara göra oss färdiga. När vi tråkiga nyheten om att Olof Palme kom till hamn och fick levererat blev skjuten på öppen gata i fisken, så tog jag mig till Stockholm. Stockholm och Sveavägen där Själv var jag, när detta hände, dådet hade skett. På trottoaren fiskare på fiskebåten ”Glittvåg” visade blodfläcken fortfarande var ifrån Hammarland. Vi hade legat Olof Palme hade legat. Jag la en infrusna i Slite hamn tillsammans ros bland andra rosor och kände en med den övriga Åländska djup sorg. Man kunde tydligt se laxfiskeflottan och väntat på att blodfläcken, det var skrämmande. vinden skulle lägga över på väst så Vad som nu skulle ske i Sverige, att kustisen skulle gå upp. Det visste vi ingenting om. gjorde den den sista februari. På östra sidan av Gotland var det Olof Palme var älskad och hatad. isfritt redan efter en distansminut På den här tiden var det hätska ostvart. Vi gick mot Ventspils och förtalskampanjer mot Palme och fick rapporterat oss in på Lettiskt hans familj. Han var hatad hos den vatten. På eftermiddagen, la vi ut borgerliga överklassen som över 30 länkar med laxgarn och la betraktat honom som oss sedan för att vila. Vi började klassförrädare sedan han blev dra ”bragderna” utpå natten. socialist då han i ungdomen rest Månen stod i nedan och glittrade runt i världen. vackert på vågtopparna. I denna Min far (Allan), som förövrigt fina natt var jag glad och lycklig. skulle ha blivit 100 år nu i vår, Jag vet att jag njöt av att se de stora silverglänsande pokalerna komma över relingen. Men plötsligt öppnade skepparen ventilen på förarhytten och ropade: ”lyssna pojkar, Olof Palme är skjuten!” Vi var två man på däck som såg förbryllat på varandra, vi tänkte nog både det ena och det andra om detta märkliga besked. Så ropade skepparen Harald Christiernin Verkstedarbeider Mantena Stavanger 12 (inte att förväxla med en annan 100-åring med samma förnamn) berättade för mig om en händelse i Las Palmas där han ofta bodde i långa perioder som pensionär. Blev dagarna för långa, tog min far sig ibland hyra på någon båt som trafikerade de afrikanska kustländerna. Styrmansbrevet hade han alltid med sig. Nu hade han varit en tur till Kongo med styckegods och kommit tillbaks till Las Palmas en sen kväll. På väg till Ankarbaren, blev han prajad i en hold up av ett gäng med beachcombers. De såg inte direkt ut att tillhöra ”de troendes skara”. Bomsen såg ett lätt offer i min gamla far och krävde av honom allt av värde. Det som sedan skedde var något som mycket väl kunde ha utspelat sig i en filmhistoria hos en annan 100åring. Plötsligt, mitt i all eländighet, såg min far plötsligt hur ett antal, stora, vältränade och inte minst, uniformerade män dyka upp. Ja, faktiskt hade de kommit som från ingenstans. Plötsligt stod rånarna, ganska så byxlösa och häpna. Med tragiska utrop sprang de därifrån. Min fars frälsare var några av de 30 000 frivilliga kubanska soldater som på denna tiden ställde upp för MPLA. Kubanerna hade sin permisionsbas på Grand Canaria. När kubanerna fick klart för sig att farsan var lika svensk som Olof Palme så utbringades det många skålar för ”héroe de trabajadores, Olof Palme” och min far den natten. Ja, ja, nog om det… Olof Palme höll många tal under sitt liv. De mest kända är: -Gävletalet 1965. Kritik mot USAs krigföring i Vietnam. -Uttalandet om Hanoibombningarna 1972. Diktaturens kreatur 1975. Om situationen i Tjeckoslovakien —-Satans mördare 1975. Kritik mot fascismen i Spanien -Talet om demokrati 1975. Tal till partikongressen -Skafferitalet. Hagfors 1. maj 1978. Kritik av den borgerliga ekonomin. -Hatets och illviljans kolportörer 1981. Kritik av arbetsgivareföreningens propagandister. -Tal vid ANC-galan 1985. Hans tal och intervjuer är ofta känsloladdade synpunkter och samhällskritik. Men man kan också utläsa en förståelse för hur ett framtida, socialistisktdemokratiskt samhälle kunde bli. ”För oss är demokratin en fråga om människovärde. Människovärde, det är de politiska friheterna, rätten att fritt få uttrycka sin mening, rätten att få kritisera och bilda opinion. Människovärde – det är rätten till hälsa och arbete, utbildning och social trygghet. Människovärde – det är rätten och den praktiska möjligheten att tillsammans med andra forma framtiden. Dessa rättigheter, demokratins rättigheter, kan inte få vara förbehållna ett visst skikt av samhället. De måste vara hela folkets egendom.” (ur demokratitalet 1975) känns Olof Palmes ord ut att vara väldigt långt borta. Hur kunde det bli så här? Hur kunde vi tillåta borgerligheten, att ta ifrån oss de tillkämpade fri och rättigheter och så till den milda grad, att de även kom att använda sig av våra gamla socialdemokratiska arbetarpartier, för att få till en politik som gör den rike rikare och ökar men inte minskar klyftorna i samhället? Jag vet inte, men ett vet jag, vi måste ganska långt ut på vänsterkanten för att finna den gamla socialdemokratiska retoriken. Olof Palmes politiska tal skulle, vare sig han tyckte om det eller icke, utan problem kunnat publiceras i den norska marxistiska tidskriften ”Rødt”. Flera har frågat mig om jag är pessimist inför framtiden. Jag svarar nej. Utvecklingen går framåt, men det finns problem, stora utmaningar. Det gäller framför allt naturresurser och utsläpp av koldioxid. Att få till en rättvis fördelning av detta på ett humant sätt kommer aldrig de fria marknadsmekanismerna att klara av. Det blir allt för våldsamt. Vi kommer aldrig att kunna förneka att de fattiga i världen skall få ta del av utvecklingen och kunna få köpa en cykel, motorcykel, bil eller tvättmaskin, samtidigt som den rika världens folk skall flyga runt som turister i hela världen. Vi måste göra vad vi kan för att sätta diskussionen om detta högt på dagsordningen. Under tiden önskar jag er alla; Dagens samhällsutveckling rör sig mycket långt ifrån vår dröm om ett samhälle för alla, jämlikt, fritt och solidariskt. Samtidigt som fattigdomen i världen minskar, analfabetismen minskar och de flesta länder har familjeplanering med max 2 barn/fam. så är det den rika delen av världen som förbrukar den mesta energin. Skall vi utrota fattigdomen så måste vi också, rättvist, fördela den mängd CO2 som kan släppas ut. Den rika delen av världen måste gå med på att fördela resurserna rättvist och solidariskt. Olof Palme varnade för en samhällsutveckling där egoismen styr. Han varnade för Margaret Thatcher och han varnade för Milton Friedmans ekonomiska skola. Idag när socialdemokratiska partier inte längre är socialistiska, men faktiskt själva arbetar för att genomföra ett En riktigt Glad Påsk! New Public Management, så Biblioteket JIL Grorud Leier ut varebiler og tilhengere. Ta kontakt med Arne Herness eller Yassin Rafiq Telefon: 46855980 Har du lyst til å lese, vi har mange bøker til utlån. Det blir kjøpt inn nye og aktuelle titler, så ta en tur innom og se om det er noe som faller i smak. Hvis det er noe du lurer på angående biblioteket ring Ragnar Fredstad mobil: 900 92089 13 Og det ble dørgende mørkt og stille som i graven både ute og inne og ikke en kjeft visste hva som hadde hendt! og Bram med notisblokk, forstørrelsesglass og lupe. Men så viste det seg plutselig at det bare var en strømkabel som Vi trodde først at det måtte være hadde gått i lufta og da ble jo selvOsama Bin Laden og disiplene sagt både AL-KAIDA og THALIhans som var kommet for å gjøre BAN frikjent på stedet, frikjent noe djevelskap. men ved nærmere etter bevisets stilling som det heter ettertanke var jo han død og begra- på juristspråket. vet et sted nede i Kandahar eller Men elektrikerne fikk jo en gedider omkring et sted, så da ble vi gen jobb da med Birger Opås og enige om at kanskje det var Bjørn Hansen i spissen trakk de på AL-KAIDA eller THALIBAN. seg sine «kabelsko» med snøring Det trodde visst politiet da de kom og gikk i gang med kabelarbeidet også, i og med at de hadde tatt med med hjelp fra Infratec til langt på seg KRIPOS med kriminalinspek- natt. tør Snusen og konstablene Brask Plutselig ble det lyst «å se derpå», Svein Asgrimplass Service avdelingen Mantena Grorud 14 og vi kunne atter se lyst på det igjen og det suste og duret og pep over hele verkstedet av vifter og pumper som plutselig hadde fått strøm igjen. Så da gikk det jo bra da takket være våre flinke elektrikere, så atter en honnør til avdeling 08. Jeg har anbefalt elektrikerne kabelsko med borrelås i stedet for snøring heretter, mye lettvinnere vet dere, - Enig i det eller? - Hvilken hobby tror du adm. Dir. Ole Edvardsen skaffer seg, når han nå snart blir pensjonist? - Burde fratredende verkstedsjef Lillegård, skaffe seg en ny og større jolle, nå som han får mer fritid? - Om du fritt fikk velge den nye verkstedsjefen i Lodalen, hvem ville du valgt? Tekst og foto Johannes Haugen Magnar Sundal Lars Arild Johansen Steffen Intveen - Lange turer i skog og mark - Han burde innvestere i en Koenigsegg i stedet - Yngve Helmer Hågensen - Golf - Ja! En luksus yacht - Tomm Bråten - Modelljernbane - Ja! Et Gammalt vikinskip - Redaktøren Arild Fredrikstad Bjørge Breivik - Polo - Ja! Minst 42 fot - Redaktøren - Sportsfiske - Ja! Han burde kjøpe luksusyachten til Røkke - Vidar Dalen(planlegger i Lodalen) 15 Returadresse Statsbanenes Verkstedarbeiderforening Mantena AS Grorud Eilert Smiths vei 1 0975 Oslo Telefon: 24 08 60 68 E-post: [email protected] Takk for oppmerksomheten ved min 80-årsdag. Hilsen Bjarne Sletta Takk for gaver og oppmerksomhet ved min 60-årsdag 16. desember. Hilsen Magne Dagsgård Takk for oppmerksomheten på 60årsdagen. Vennlig hilsen Roar Steen Tusen takk for blomstene jeg fikk på min 70-årsdag. Det var hyggelig at dere husket meg. Vennlig hilsen Kåre Devik Takk for nydelig blomst på min 70årsdag. Hilsen Einar Sørumshagen Tusen takk for oppmerksomheten ved min 80-årsdag. Med vennlig hilsen Martin Bårli Takk for oppmerksomheten ved min 85årsdag. Leif Martinsen Tusen takk til Mantena Grorud, Verkstedarbeiderforeningen og kolleger for gaver og hilsninger jeg fikk ved min fratreden. Med vennlig hilsen Oddbjørn V. Strømhylden Hjertelig takk til arbeidskamerater, Verkstedarbeiderforeningen og Mantena Verkstedet Grorud for gaver som jeg fikk i forbindelse ved min avgang med pensjon, Hilsen Edvin Hansen, boggi avd. Takk for oppmerksomheten i form av en gratulasjonshilsen til min 60-årsdag. Arne K. Forsbom Takk til Verkstedarbeiderforeningen for blomster jeg fikk på min 75-årsdag. Hilsen Thorleif Theodorsen Takk for oppmerksomheten og vakre blomster på min 75-årsdag. Oddvar Bakker Tusen takk for oppmerksomheten ved min 60-årsdag. Med vennlig hilsen Terje Waal Hjertelig takk for oppmerksomheten ved min 70-årsdag! Hilsen Asbjørn Olaisen Takk for nydelig blomst på min 70årsdag. Med hilsen Ellen Vannevjen Takk for blomsten i anledning min 85årsdag. Hilsen Anker Juelsen Takk for blomsterhilsen fra Verkstedarbeiderforeningen i anledning min 80årsdag. Hilsen Inge Kristian Garstad Takker avdelingen, foreningen og Mantena for gavene jeg fikk til min avgang. Hilsen Knut Erik Knutsen Tusen takk for den flotte blomsten jeg fikk i anledning min 85-årsdag. Hilsen Arvid Klingen Tusen takk for oppmerksomheten på min 75-årsdag. Med Hilsen Sven Rolf Kristiansen Tusen takk for vakker orkidé og oppmerksomhet i forbindelse med min 70-årsdag 27. januar. Med vennlig hilsen Anthony Serville Hjertelig takk for oppmerksomheten på min 85-årsdag. Einar Føskerud † Tusen takk til dere alle for den vakre kransen ved Einar Fallets begravelse. Takk for all oppmerksomhet i forbindel- Vennlig hilsen Anne-Lise Bringaker se med min avgang. Jan Kristiansen, Alnabru Takk for vennlig deltakelse i sorgen ved Aage Smestads båre. Hjertelig takk til gode kolleger, Verkstedarbeiderforeningen og Mantena for Med vennlig hilsen Anna Smestad med familie hilsener og gaver ved min avgang med pensjon. Vennlig hilsen Thor Arne Høibraaten Ønsker du å sette inn takkeannonse? Ring foreningskontoret på tlf. 240 86068. Eller send oss et kort. Annonsen koster ingen ting. 16