KAMPANJEFORSLAG STORMØTE VÅREN 2013 1 KAMPEN MOT PRIVATISERING AV VERDENS HAV Forslagsstiller: Giovanni Romagnoni og Harald Sakarias Hansen Vårkampanje Sjøran, en trend hvor fiskeriresssurser privatiseres og gjøres utilgjengelig for kystsamfunn og fiskere, er et økende problem i utviklingsland såvel som i utviklede land. Norge tar del i dette gjennom å støtte innføring av overførbare kvoter, og Verdensbanken presser på i Global Partnership for Oceans. Spire skal legge press på norske myndigheter for å stoppe privatiseringen og øke forståelsen hos folk flest og politikere. 2 SUPERBONDEN – MORGENDAGENS HELT ! Forslagsstiller: Matutvalget Høstkampanje Ufattelige 870 millioner mennesker sulter i en verden hvor det produseres mer enn nok mat. Det foreligger et åpenbart fordelingsproblem. Media forteller oss at den ene krisen avløser den andre – matkrise, klimakrise og økonomisk krise. Løsninger snakkes det imidlertid lite om. For å få bukt med problemene kreves det en integrert tilnærming. Svaret på ett område må ikke undergrave løsninger på et annet. Småskalabonden kan spille en nøkkelrolle i møtet med disse utfordringene. Om man måler effektivitet ut ifra produksjonskapasitet per arealenhet er småskala landbruk dobbelt så effektivt som storskala industrielt landbruk. I dag produserer småbønder 50 % av maten på 20 % av arealet. Denne formen for matproduksjon er ikke bare svært produktiv, den er også svært bærekraftig. Gjennom å bygge opp verdien i jordsmonnet kan det binde opp så mye som 35 % av verdens karbon. Småbonden bidrar også til å bevare og sikre det biologiske mangfoldet. I tillegg er en satsing på småbønder den mest effektive måten å redusere fattigdom på. Småbonden innehar altså et enormt potensial til å være en betydningsfull endringsaktør! Småbonden får imidlertid alt for lite oppmerksomhet, og DET ønsker vi å gjøre noe med. Spire og Utviklingsfondet planlegger å gjennomføre en felles kampanje hvor vi løfter fram småbonden som en superhelt. Aktivitetsforslag: Det planlegges allerede en stor matkonferanse den 9. november. Spire og Utviklingsfondet håper å gjennomføre denne i samarbeid med Stordalen og flere andre organisasjoner. Her vil det bli 1 spennende innledere og middag. Programmet og utformingen er fremdeles på tegnebrettet. Utenom dette kan noen av disse aktivitetene være mulig å gjennomføre:          Frokostmøte på UMB og UiO Film med superbonden Fotoutstilling som går på rundgang Foredragsturné Debatter Aksjoner og stunts med superbonden i fokus Stand Aksjon på sosiale medier Aktiviteter hos Spires lokallag Superbondekampanjen er en gylden mulighet til å styrke samarbeidet mellom Spire og Utviklingsfondet, noe som er et uttalt mål fra forrige stormøte. Kampanjen har med sitt brede tema god mulighet til å forankres i hele Spire. Spesielt vil det være gode muligheter for at Spires lokallag kan spille en aktiv rolle. I tillegg vil kampanjen kunne stimulere til tettere samarbeid med andre organisasjoner. Den spennende og utradisjonelle vinklingen på bonden som en superhelt og positiv aktør, vil ha potensial til å nå ut bredt og engasjere mange folk. Superbonden er superviktig! 3 NORGE, GRØNN ELLER GRÅDIG ? Forslagsstiller: Matutvalget Vårkampanje Bidrar norske investeringer til utvikling og et bærekraftig landbruk i sør, eller er vi bare opptatt av å fylle våre egne lommer? Investeringer i jordbruket er avgjørende for at fattige land skal utvikle seg. Investering i bærekraftige, småskala løsninger er av mange ansett som den beste løsningen, blant annet FAO, FN og en rekke sivilsamfunnsaktører. Denne retningen står imidlertid ofte i motsetning til interesser innenfor privat næringsliv. Regjeringen har nylig kommet ut med en ny matsikkerhetsstrategi som anerkjenner viktigheten av å satse på nettopp robuste og klimasmarte landbruksinvesteringer som et middel for utvikling. Samme strategi argumenterer, til tross for dette, for en økt satsning på bruk av kunstgjødsel og kjemiske innsatsfaktorer i det afrikanske landbruket. Regjeringens satsning på storskala, høyinnsatslandbruk kommer også til uttrykk gjennom at det bevilges millioner av kroner til Norfund over bistandsbudsjettet hvert eneste år. I tillegg er staten en av de største aksjehaverne i kunstgjødselprodusenten Yara med sine 36% av aksjeandelene. Faktisk politiske 2 handlinger samstemmer med andre ord ikke med uttalte politiske målsetninger. Vi mener det er viktig å sette søkelys på denne manglende samstemtheten og spørre hvilke interesser norsk utviklingspolitikk faktisk tjener. Hvem går seirende ut av en økt satsning på eksportrettet, storskala landbruksdrift basert på et massivt forbruk av ulike innsatsmidler? Er det småbonden i sør eller ulike norske aktører? Utviklingen vi nå ser innenfor landbrukspolitikken gir flashbacks til prioriteringene vi så i forbindelse med den grønne revolusjonen og strukturtilpasningsprogrammene på 80 tallet. Begge er strategier som er utprøvd og feilet. Det siste vi trenger er en grådighetsrevolusjon hvor behovene til afrikanske bønder blir nedprioritert til fordel for utenlandske investorer og næringslivsaktører. Vi trenger snarere en grønn og solidarisk utvikling hvor midlene vi iverksetter faktisk står i samsvar med målet om et bærekraftig og klimasmart landbruk. Aktivitetsforslag: Denne kampanjen vil hovedsakelig være en informasjonskampanje. Kampanjen vil likevel ha en politisk karakter ved at det kan rettes krav mot norske politikere om at det til en større grad må foretas grønne investeringer i retning av småskalaprosjekter som spiller på lag med lokalbefolkningen. Vi foreslår også at det i løpet av kampanjeperioden utføres et feltarbeid hvor man ser på de konkrete effektene av et sammarbeidsprosjekt mellom Norfund og Yara (eks. prosjektet i Kilimbaro Valley). I tillegg til en rapport kan også feltarbeidet presenteres i form av en kortfilm. Dette er en engasjerende kommunikasjonsmåte som egner seg til et bredt publikum.     Rapportlansering med bakgrunn i feltarbeid Kortfilm Debatter Aksjoner En kampanje som retter søkelyset mot såkalte grønne investeringer vil være strekt forankret i Spires kjerneverdier. Måten investeringene skjer på må undersøkes fra et handels- og rettferdighetsperspektiv. Konsekvensene av investeringene må ses ut ifra hvordan de blant annet påvirker klima og matsikkerhet. Med et stortingsvalg til høsten hvor vi muligens vil se en vridning mot høyre, vil dette temaet bli ekstra relevant. De borgerlige partiene har uttalt at de ønsker å satse på investeringer og handel som utviklingsstrategi fremfor tradisjonell bistand. Innenfor et slikt senario er det ekstra viktig å rette søkelyset mot hvilke effekter denne taktikken faktisk kan ha og komme med innspill til hvordan handel og investeringer kan brukes for et best mulig resultat. 3 4 SE STEMMEN FRA SØR – EN FILM OM SØRDELTAGELSE PÅ KLIMAKONFERANSER Forslagsstiller: Klimautvalget Høstkampanje Film som fokuserer på ungdomsdeltagelse fra sør når det gjelder klimaspørsmål. En filmskaper blir honorert av Spire til å sette sammen en kortfilm (ca ti min) fra videodagbøker laget av ungdom fra sør som deltar på klimatoppmøtet, som et resultat av norsk finansiering. Klimautvalget er alt i gang med et samarbeid med bottomlining teamet i YOUNGO (frivillige som står for den daglige fremdriften i nettverket) angående sørdeltagelse på grunnlaget av de norske pengene på årets COP. Filmens budskap Praktisk kommer filmen til å inneholde personlige fortellinger fra ungdoms engasjement via forberedelse til faktisk påvirkning og deltagelse på internasjonal konferanse. Vi håper med dette å formidle et personlig og lærerikt innblikk i viktigheten av at ungdom og stemmen fra sør er representert i store internasjonale beslutningsprosesser som angår deres fremtid. Filmen vil gi et visuelt bilde på stemmen norske midler kan forsterke, og dermed viktigheten av å engasjere seg for å få disse stemmene hørt. Budsjettposter  Honorar til filmregissør  Filmkamera eller liknende til sørungdom  Penger til reiseopphold under COP for filmregissør  Premiere på filmvisning  Utsending av film til deltagerne Hvordan det følger opp tidligere arbeid fra Spire?  Viser virkningen av norske sørdeltagelsesmidler som Spire har initiert søknaden for i 2011 og 2013  Får frem stemmen fra sør på en ganske direkte måte, noe som alltid har vært viktig for Spires arbeid  Er en god måte for klimautvalget å følge opp arbeidet fra COP i media og for å spre informasjon i etterkant av møtet  Godt kommunikasjonsverktøy mot årets COP mellom Spire og sørungdommen  Bygger Spire så vel som YOUNGOS kompetanse og stemme, da vi får konkret dokumentasjon på arbeidet vi gjør  Viderefører spires tidligere store suksess med visuelle kommunikasjonsmidler 4 Veien videre?  Hjelper både YOUNGO og Spire i å beholde kompetanse på en enkel og engasjerende måte, da vi er begge preget av hyppige utskiftning av medlemsmasse.  Filmen kan fungere som verktøy og faglig basis for fremtidige søknader om bevilging til sørdeltagelse og liknende prosjekter.  Filmen kan også brukes i informasjonssammenheng for å spre engasjement og kunnskap om spires kjerneområder. 5 EN OPPLYST GENERASJON Forslagsstiller: Klimautvalget Vårkampanje For å skape en bærekraftig fremtid trenger vi at morgendagens generasjon har kunnskap om hva slags utfordringer vi står ovenfor. Derfor foreslår vi i klimautvalget en kampanje som vurderer det norske skolesystemet og i hvilken grad barn og unge faktisk blir opplyst om de klimautfordringene vi står ovenfor og hva slags valg og muligheter de har til å gjøre noe med problemet. Artikkel 6 fra UNFCCC handler om utdanning, kursing og offentlig bevissthet og gir land verden over et mandat for opplæring når det gjelder klimaforandringer. Artikkel 6 stiller med en forventning om at alle land i verden skal samarbeide med et variert spekter av interessenter for å levere en formell og ikke-formell utdanning om klimaendringer. I hvilken grad følger Norge opp denne formaningen? Problemstillingen er dagsaktuell og særs viktig. Vi ser for eksempel at noen politikkere i England nå holder på å forsøke å ta alt som handler om klima ut av pensum, dette er uaktuelt for Norge og det er viktig at vi er ute i god tid og viser at vi bryr oss og at vi følger med. Kampanjen vil være svært spesifikk og vi vil kunne formidle vår erfaring med vårt utdanningssystem til ungdom fra resten av verden i etterkant. Antatte Budsjettposter  Ansettelse av rapportforfatter som kan vurdere utdanningssystemet og muligheter for bedre skolering på klima og bærekraftighetsproblematikk  Trykt informasjonsmateriell (brosyre og rapport)  En større event - debatt/seminar  Kampanjefest/kickoff  Design Hvordan følger dette opp Spires tidligere arbeid?  Klimautvalget har blant annet under klimakonferansene i Doha og Cancun jobbet hardt for å sikre ungdomsdeltagelse på klimatoppmøtene. Vi bruker alt store deler av året på 5 forberedelse og samkjøring med ungdomsnettverket Youngo, og har et samarbeid med UD for finansiering for ungdomsdeltagelse på konferansen med UD som har pågått i to år (i 2012 gjennom Youngo og ikke Spire).  Det er viktig for Spire å rekruttere nye engasjerte ungdom, denne kampanjen kan konkret og over lengre tid bidra til dette.  Denne kampanjen kan ses i lys av vårkampanjen 2013 for et Framtidsombud. Her vurderes en konkret og viktig insitusjon (utdanningssystemet) med tanke på hvorvidt de følger opp politiske tiltak som berører utdanningssystemet når det gjelder klima og bærekraftighet.  I tillegg er et av de viktigste arbeidene Spire gjør informasjonsopplysning. Her får vi, gjennom en politisk kampanje, muligheten til å forme politikk som på lang sikt vil øke kompetansen vi prøver å spre gjennom Norges viktigste informasjonsinstitusjon. Veien videre?  Kampanjen vil resultere i konkrete, positive tiltak eller rettningslinjer for veien videre  Det kan bli lettere for oss å få innpass for informasjonstiltak i skolen siden  Vår kompetanse blir kanskje mer etterspurt av utdanningssystemet i etterkant  Bedre opplyste ungdom vil kanskje lettere søke et engasjement siden og bruke Spire som en kanal til påvirkning.  Følger opp hovedtanker i Artikkel 6 i praksis, et viktig dokument i FNs klimaforhandlinger 6 NORSKE INVESTERINGER I LANDRAN Forslagsstiller: Handelsutvalget Høstkampanje Beskrivelse av problemet Etter Spires landrankampanje i 2010 skrev Regjeringen i sin Stortingsmelding Mot en grønnere utvikling at det er store problemer knyttet til landinvesteringer som kan betegnes som landran. Allikevel er ikke politikken fulgt opp. Norfund investerer i landbruk, og oljefondet er investert i selskaper som driver landran. I Liberia har selskapet Sime Darby kommet i konflikt med lokalbefolkningen grunnet deres palmeoljeplantasjer. Lokale organisasjoner som Friends of the Earth Liberia har dokumentert at selskapet har fratatt lokale bønder land uten informert samtykke på forhånd (pre-prior informed consent). Spire har blitt kontaktet av FoE Europe med forespørsel om å bidra med å jobbe opp mot det norske oljefondet. Parallelt jobber FoE Liberia opp mot liberianske myndigheter, og europeiske FoE opp mot pensjonsfond som tilsvarer det norske oljefondet. 6 Hva vil vi oppnå? HU ønsker å følge opp den forrige kampanjen og få norske skattepenger ut av landran. Dette innebærer å gå både oljefondet, Norfund og øvrige norske bistandspenger i sømmene for å finne ut hvor Norge investerer i selskaper som bedriver landran, og sette fokus på dette. I tilfeller der norske skattepenger bidrar til landran, som gjennom oljefondets investeringer i Sime Darby i Liberia, vil vi jobbe for deinvestering i slike selskaper. Samtidig kan det være behov for å pushe Norge for å bruke sin investormakt til å reforhandle inngåtte avtaler som fører til landran, men likevel med det endelige mål om at deinvestering i alle selskaper som bedriver landran. Hvordan jobbe? Kampanjen blir et bidrag til debatten om investeringer generelt og knyttes opp mot stortingsvalget for å fremprovosere standpunkt fra både posisjon og opposisjon. Vi vil bruke linken til palmeoljeproduksjon i Asia som oljefondet har trukket sine investeringer ut av. Sime Darby er et malaysisk selskap, og vi vil bruke paralellen for det den er verdt. Det er også anledning til å bruke det norske synet på palmeolje som noe vi ikke vil ha i maten vår som grunnlag for pitching mot mainstream media. Som en del av den generelle debatten på norske investeringer i utlandet vil vi også løfte frem debatten om landbruksinvesteringer generelt, og belyse spesielle problemer med investeringer i denne sektoren. Hovedtyngden i arbeidet med kampanjen vil være på mediearbeid og lobbyarbeid for å få oppmerksomhet og gjennomslag. Vi ønsker å samarbeide med andre relevante organisasjoner. Naturvernforbundet er en naturlig partner, og regnskogfondet og Grønn hverdag kan være gode linker til palmeoljesaken. Aktiviteter  Mediearbeid: Vi vil bruke linken til palmeoljeproduksjon for medieoppslag i de store avisene. Viktigst blir likevel den saklige debatten om norske utenlandsinvesteringer i medier som Bistandsaktuelt ol. Vi ønsker også å kjøre en kampanje i sosiale medier med fokus på “ikke ran for mine penger”. Arbeid med slogans og utforming av kampanjen i sosiale medier vil kreve en stor del av innsatsen.  Lobbyarbeid ovenfor politikere og etikkrådet blir en hovedprioritet i forlengelsen av mediearbeidet.  Paneldebatt i Oslo med politikere, etikkrådet og andre norske investorer i Sime Darby / landran (bl. a. Storebrand). 7 7 LANDRAN ER VANNRAN ! Forslagsstiller: Handelsutvalget Vårkampanje Mat kan ikke dyrkes uten vann. Liv kan ikke leves uten vann. Vann er essensielt og grunnleggende, men vann er óg flytende. Og det er det som gjør det så vanskelig. Vi har egentlig mer enn nok vann, men det misbrukes og er skjevt fordelt - som alt annet. Klimaendringer gjør i tillegg vondt verre. Og dette er før vi i det hele tatt tar med vannran som en faktor. Vannran oppstår når mektige aktører – stater, selskaper og investorer - tar kontroll over eller omfordeler vannressurser til egen fordel, der disse ressursene allerede brukes av lokalsamfunn eller er en del av økosystemer som lokalbefolkningen er avhengig av. Vannran skjer når folk mister tilgang til rent ferskvann. Landran er, som vi vet, et stort og ikke minst økende problem. Alikevel er det lite snakk om vann, hverken i avtaler som signeres eller i regelverket som regulerer oppkjøpene. Det som er sikkert er at investorer ikke har noen interesse av å kjøpe landområder for jordbruk eller annen industriell drift hvor ferskvannsressurser ikke følger med. Med landran følger så og si alltid implikasjoner for vannressursene i de omliggende områdene, for lokalbefolkningen, for vannrettigheter, for miljøet og for den bærekraftige utviklingen vi ønsker å se. Landran ér vannran. Hvordan FIVAS er villig til å være vår ressurspartner i dette prosjektet. I tillegg skal FORUM skrive en rapport om vannran og investeringer som vi kan lene oss på. Aurelia van Elden som skriver master om _ på UMB skal til Tanzania eller et annet afrikansk land og gjøre feltarbeid i høst. Hun er villig til å legge dette opp som en del av forberedelser til en dokumentarfilm. Dette kan være kjernen i kampanjen. For å engasjere massene har Aurelia allerede satt i gang et initiativ som heter Blue Balloon Project, hvor folk over hele verden tar bilde av seg selv med en blå ballong. Ballongen representerer viktigheten av vann. Dette betyr at vi allerede har en ildsjel å jobbe med og et prosjekt som allerede er i gang. Vi kan ri på denne bølgen. Videreføring av arbeid med landran Spires landrankampanje i 2010 var en stor suksess. Med vannran som kampanjetema kan vi videreføre dette arbeidet. Vi får samtidig mulighet til sette et relativt nytt og spennede tema på dagsorden. Det er mange som snakker om vann og vannran, men det er få som gjør det her i Norge. Vi har en mulighet til igjen å sette agendaen! Virkemidler 8 Utenom de tradisjonelle virkemidlene som brosjyre og debatt og foredrag og å være synlig i sosiale og tradisjonelle media, og underskriftskampanjer osv har vi hjernestorma for å komme opp med noen nye ideer og virkemidler. Vi må få folk til å forstå hvor mye de tar vann for gitt. Dokumentar  Filmvisninger Animasjonsfilm, eller noe annet kort og catchy  Spre der den spres kan  Stuntvisninger rundt i byen på vegger. Siste tekstplakat med et budskap. Og der står vi klare med blå ballonger for å fortelle mer.  Vann i hverdagen.  Hverdagslige situasjoner hvor man tar vann for gitt. Ta vannet vekk og film det! Blue Balloon Project  Ta bilde av folk med blå ballonger.  Blå ballong parade.  Instagram-muligheter Stunts:  Dele ut skittent vann.  Henge opp “rene” klær på en snor. Men som er vasket i skittent vann. I nyhetene  Skrive lurenyhetssak om at Kinesiske investorer kjøper opp Maridalsvannet og bruker det opp. Verdens vanndag i mars  Gir oss mulighet til å gjøre noe stort Stands mange steder  Gir oss mulighet til å gjøre stunts.  Være annerledes og gjøre morsomme ting!  Konkurranser. Hvis konkurransen er gøy kan premien være en ballong. Lokallagsturné:  Blå ballong turnee.  Haiketurné.  Filme det! Mål    Vi vil etablere vannran som et like gyldig og allmennkjent begrep som landran Skape oppmerksomhet rundt vann på en ny måte. Folk tar det for gitt. La oss pushe dem på det. Slik kan vi få fram budskapet om vannran. I tillegg kan vi kreve litt: 9 - Konsekvensutredninger av landinvesteringer, at vann skal være en egen faktor og at konsekvensutredningen skal være åpne for alle. Norfund ikke skal investere i plantasjedrift som fører til vannran. 10