Pasientsikker kommune – eksempel fra innsatsområdet rik$g legemiddelbruk i sykehjem Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen 31. oktober 2012 www.pasientsikkerhetskampanjen.no Agenda −  Om kampanjen −  Om pilotprosjekt i kommune −  Status for implementering −  Noen gode eksempler −  Hvordan har det vært å jobbe med ?ltakene og målingene? −  Hva skal ?l for å lykkes? Side 2 Innsatsområdene 04.05.2012 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 3 MålseDnger for kampanjen 1.  Redusere antall pasientskader 2.  Bygge varige systemer og kompetanse innen pasientsikkerhetsarbeid 3.  Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenestene 26.10.2012 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 4 Tallfesting av mål −  Redusere pasientskader som kan forebygges med 20 % innen utgangen av 2013, og med 50% i løpet av fem år. −  25 % av kommunehelsetjenesten skal være akEvt involvert i kampanjen og ha implementert eF eller ﬂere av Eltakene innen utgangen av 2013. Side 5 Hvordan? •  Kampanjen tilbyr pakker med konkrete tiltak som er enkle å iverksette •  Prioriterer områder som er spesielt utsatt for skade, som legemiddelfeil og infeksjoner •  Pakkene inneholder de 3 - 4 viktigste tiltak for å unngå pasientskade Det handler om forbedringsarbeid i lokale team Side 7 Kampanjen i kommunene Riktig legemiddelbruk i sykehjem Side 9 Tiltakspakken 1.  Tverrfaglige legemiddelgjennomganger ved innkomst, halvårs- og årskontroller, og etter sykehusopphold samt der det er behov for ekstra oppfølging 2.  Opprette registreringstype ”legemiddelgjennomgang” i pasientjournal 3.  Pleieplan med observasjoner og rapporter innen 24 timer i henhold til oppfølging av forskrivning 4.  Tverrfaglige undervisnings- og case-møter i avdelingene Registrere antall LMG, antall legemidler med ATC-nr, indikasjon oppført bak forskriving og oppfølgingsplaner (Extranet) Stor interesse for arbeidet! 22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 11 Skavlan, Dagbladet 6. januar 2011 | Tiltakspakke legemidler Spredningsmodell for kommunene Pilot i USHT (1) Veiledning av kampanjen Nasjonalt læringsnettverk USHT i regi av kampanjen (23) Veiledning av kampanjen Regionale/fylkesvise læringsnettverk i regi av USHT(23) Veiledning av USHT Ambulant team? Kommunene deltar i pasientsikkerhetskampanjen (400?) Forslag Vibeke Bostrøm Side 13 www.utviklingssenter.no Side 14 Hensikten med satsingen −  Å stimulere til forpliktende samarbeid på tvers av utdanningsinstitusjoner, kommune, fylkesmann og stat. −  Å understøtte gode lokale initiativ til kvalitetsforbedring – ved å gi økonomisk tilskudd til to utvalgte kommunale enheter i hvert fylke. −  Å stimulere til erfaringsutveksling og kunnskapsdeling på tvers av kommunene i fylket og nasjonalt. Side 15 Riktig legemiddelbruk i sykehjem 16 20 Utviklingssentra har fullført læringsnettverk Side 17 Samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Side 18 Læringsnettverk Side 19 Hva har sykehjemmene oppnådd av resultater i 2012? Side 20 100 Prosentandel langtidspasienter som har hatt legemiddelgjennomgang siste halvår (aggregerte tall for det nasjonale læringsnettverket) 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Prosentandel langtidspasienter som har hatt legemiddelgjennomgang siste halvår (første målepunkt er en baseline-måling) Prosentandel legemidler med indikasjon (aggregerte tall for det nasjonale læringsnettverket) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Prosentandel legemidler med indikasjon (første målepunkt er en baseline-måling) Prosentandel pasienter med plan for oppfølging av legemiddelbehandling (aggregerte tall for det nasjonale læringsnettverket) 100 90 80 70 60 50 40 30 Prosentandel pasienter med plan for oppfølging av legemiddelbehandling (første målepunkt er en baselinemåling) 20 10 0 Side 23 Gjennomsnittlig antall faste legemidler med ATC-kode (aggregerte tall for det nasjonale læringsnettverket) 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 Gjennomsnittlig antall faste legemidler med ATC-kode (første målepunkt er en baseline-måling) 2,0 1,0 0,0 Side 24 Tilbakemeldinger fra sykehjem −  ny kunnskap om legemiddelbehandling −  fag er satt på dagsorden −  økt fokus og kvalitet på observasjoner, vurderinger og dokumentasjon −  styrket struktur og kvalitet på dokumentasjonen i EPJ −  tverrfaglig teamsamarbeid styrket −  motiverer til nye prosjekter Hva skal til for å lykkes videre? −  forankring i ledelse −  involvering og opplæring av alle medarbeidere −  utvikling prioritert og saE i system −  fortseEe å måle og drøGe resultater av målinger lokalt −  ?lstrekkelig og stabile personellressurser −  jevnlige møter mellom team medlemmene i sykehjemmene −  samarbeid med farmasøyt saE i system Kampanjen i 2013 −  −  −  −  −  −  −  −  −  Videre implementering i spesialist-‐ og kommunehelsetjenesten 6 nye læringsneFverk Ledersamling 17. januar Manual for involvering av styrene Tiltak for brukerinvolvering Opplæringsprogram for veiledere Oppfølging av kulturundersøkelsene Den 6e pasientsikkerhetskonferansen Ny beregning av pasientskade 22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 27 Eksempel på lokalt kampanjearbeid i kommunene •  Brukermedvirkning – lokal pasientambassadør • Kampanjedag • Lokale kampanjetavler • Informasjon/undervisning ?l medarbeidere • Undervisning i høgskolen og studentprosjekter 28 Pasientsikkerhet og livskvalitet Dere må fortsette det viktige arbeidet! Side 30 takk for meg! Kontaktinformasjon for prosjektet i Vestfold Prosjektleder: Vibeke Bostrøm E-post: [email protected] Tlf. 99 58 23 38 Prosjektmedarbeider/sykepleier: Henriette Ruud E-post: [email protected] Farmasøyt: Alfhild Hov E-post: [email protected] Prosjektgruppen: Bjørn Schreiner, sykehjemslege* Ragnhild E. Bøhm, sykehjemslege* Raheleh A. Hamedi, sykehjemslege Gunn- Heidi Schrøder, sykepleier Kjersti Hisdal, sykepleier Jorun Andersen, sykepleier Solfrid Lie, sykepleier May-Lisbeth Graff, avdelingsleder Henriette Ruud, avdelingsleder Gro Næss, lektor/forsker Alfhild Hov, tilsynsfarmasøyt Apotek 1 Unni Stensvold, fagkonsulent IBD Vibeke Bostrøm, USHT koordinator * Rådgivende leger i spredningsprosjektet Side 32 Paralellsesjon – 7 minutter 22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no 33 Om pilot for riktig legemiddelbruk i sykehjem Side 34 Tiltakspakken 1.  Tverrfaglige legemiddelgjennomganger ved innkomst, halvårs- og årskontroller, og etter sykehusopphold samt der det er behov for ekstra oppfølging 2.  Opprette registreringstype ”legemiddelgjennomgang” i pasientjournal 3.  Pleieplan med observasjoner og rapporter innen 24 timer i henhold til oppfølging av forskrivning 4.  Tverrfaglige undervisnings- og case-møter i avdelingene Registrere antall LMG, antall legemidler med ATC-nr, indikasjon oppført bak forskriving og oppfølgingsplaner (Extranet) LMG – hjulet – en viktig del av tiltakspakken Identifisere pasient og avtale LMG Dokumentere og evaluere Fylle ut sjekklisten Observasjoner Blodprøver Identifisere LRP og justere behandlingen Tverrfaglige møte Bruk av veileder/ verktøy Side 36 Pilotens målsettinger Optimal legemiddelbehandling av pasienter på Nygård sykehjem ved å: •  gjøre strukturerte legemiddelgjennomganger ved innkomst, og ved videre oppfølging ved halvårs - og årskontroller •  redusere legemiddelbruk ved sykehjemmet med 20 % innen utgangen av 2011 •  alle legemidler på pasientenes legemiddellister har oppført indikasjon bak forskrivning innen utgangen av 2011 Identifisere pasient med behov for legemiddelgjennomgang Samtale med pasient/pårørende Side 38 Hvordan gjorde vi det i piloten? Vi har benyttet følgende hjelpemidler i LMG: •  Prosedyre for samstemming og legemiddelgjennomganger inklusiv sjekkliste og standard blodprøver* •  Sjekkliste fylt ut før LMG* •  STOPP-kriteriene (Screening Tool of Older People’s inappropriate Prescriptions) •  START-kriteriene (Screening Tool to Alert doctors to the Right Treatment) •  Kjente kategoriseringer av legemiddelrelaterteproblemer hos eldre (Ruths, S.,Viktil K., Blix Salvesen H., 2007). •  interaksjoner.no (Druid-databasen) •  Nasjonal veileder for legemiddelgjennomganger (IS-1998) * Utviklet av USHT Vestfold og prosjektgruppen pilot ”riktig legemiddelbruk i sykehjem”, sist revidert 1. september 2012 Side 39 Forberedelser Kartlegging av: •  •  •  •  •  •  •  •  •  •  •  Sirkulasjon/respirasjon Eliminasjon Ernæring Fysisk funksjonsnivå /fallrisiko Søvn Hud Smerter Psykisk funksjon Kognitiv funksjon Funksjonsnivå i forhold til inntak av legemidler Aktuelle lab. prøver Sjekklisten er under revisjon Side 40 Strukturert legemiddelgjennomgang i tverrfaglig team •  Samstemt legemiddelliste •  Journalopplysninger •  Data fra sjekklisten og lab.svar •  Pasientens/pårørendes preferanser Side 41 Spørsmål til legemiddelisten Gjennomgår samstemt legemiddelliste for faste - og behovs legemidler med følgende spørsmål: •  •  •  •  •  •  •  Legemiddelvalg: Er det indikasjon for legemiddelet? Er det behov for andre legemidler? Er det legemidler pasienten ikke tåler? Dosering: Er doseringen passende og i samsvar med pasientens nåværende situasjon? Bivirkninger: Tolerer pasienten legemidlet? Har pasienten bivirkninger? Er det observert uheldige bivirkninger? Interaksjoner: Er det uønskede interaksjoner av klinisk betydning? Avvikende legemiddelbruk:Håndterer pasienten legemiddelet slik angitt i kurve/journal? Er det praktiske håndteringsproblemer? Manglende monitorering: Mangler det monitorering med hensyn til legemiddeloppfølgingen? Andre problemstillinger:Har pasienten funksjonssvikt som gir grunnlag for enderinger? Er det behov for å søke råd hos farmasøyt eller geriater?* * = Nasjonal veileder , IS-1998 Side 42 Viktige observasjoner Side 43 Dokumentasjon av observasjoner, vurderinger og konklusjoner, samt behov for oppfølging Side 44 Noen resultater fra piloten •  I gjennomsnitt to legemiddelrelaterte problemer per pasient •  Endringer i legemiddelbehandlingen ble gjort hos 76 % av pasientene (endringer av dose, nytt legemiddel, seponering) •  Indikasjon bak forskrivning økte fra 59 % til 89 % •  57 % av diagnoselistene ble endret •  Antall legemidler ble redusert fra 6,4 per pasient til 6,1 Les hele rapporten på: www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 45 Prosjektgruppens konklusjon •  Bruk av LMG gir helt klart en bedre pasientsikkerhet. •  LMG for langtidspasienter skal det være prosedyre for i Kvalitetssystemet. •  Deler av denne arbeidsmetoden vil også brukes til korttidspasienter – metoden må utvikles i samråd med fastleger og hjemmetjenestene. •  Det anbefales at en del av farmasøytressursene i kommunene brukes til LMG i sykehjem. Side 46 Sykehjemslegens erfaringer ”Jeg har aldri vært så stolt som nå som sykehjemslege ved Nygård sykehjem. I 30 år i sykehus opplevde jeg at vi gjorde samme feilene om og om igjen. Min erfaring er at vi med innføring av strukturerte legemiddelgjennomganger lærer av våre feil, vi samarbeider godt i team, og pasientene våre får det bedre” Sitat: Bjørn Schreiner, 10.09.2012 Side 47 Hvordan har det vært å jobbe med tiltakene? •  ”Legemiddelgjennomganger er en god læringsarena – praksisnær og umiddelbart relevant!” •  ”Personlig tilfredsstillelse å få til så gode resultater!” •  ”Interessen for legemiddelbehandling av brukerne er økt betraktelig!” •  ”Når resultater vises raskt - så er det gøy å jobbe!” •  ”Utrolig hva man kan få til – hvis man vil!” takk for meg! Kontaktinformasjon for prosjektet i Vestfold Prosjektleder: Vibeke Bostrøm E-post: [email protected] Tlf. 99 58 23 38 Prosjektmedarbeider/sykepleier: Henriette Ruud E-post: [email protected] Farmasøyt: Alfhild Hov E-post: [email protected] Prosjektgruppen: Bjørn Schreiner, sykehjemslege* Ragnhild E. Bøhm, sykehjemslege* Raheleh A. Hamedi, sykehjemslege Gunn- Heidi Schrøder, sykepleier Kjersti Hisdal, sykepleier Jorun Andersen, sykepleier Solfrid Lie, sykepleier May-Lisbeth Graff, avdelingsleder Henriette Ruud, avdelingsleder Gro Næss, lektor/forsker Alfhild Hov, tilsynsfarmasøyt Apotek 1 Unni Stensvold, fagkonsulent IBD Vibeke Bostrøm, USHT koordinator * Rådgivende leger i spredningsprosjektet Side 50