1. No category

Vår dato
15.04.2014
Vår referanse
2014/20209-1
Vår saksbehandler
Else Heldre/Øyvind Bore
Deres referanse
Arkivkode
Direkte telefon
52 74 51 77
Høringsinstanser i henhold til liste
Høring - ny forskrift om navigasjon og navigasjonshjelpemidler
Høringsfrist: 14. juni 2014
Sjøfartsdirektoratet sender med dette forslag til ny forskrift om navigasjon og navigasjonshjelpemidler på
høring. Høringen legges også ut på vår hjemmeside www.sjofartsdir.no.
Forslaget viderefører i all hovedsak gjeldende rett. Høringsfristen er derfor og av hensyn til en samtidig
fastsettelse av flere nye forskrifter, noe kortere enn de sedvanlige tre måneder.
Høringsuttalelser sendes Sjøfartsdirektoratet, fortrinnsvis som vedlegg i word-format, via e-post til
[email protected], innen 14. juni 2014.
1. Bakgrunn for forslaget
Gjennom medlemskapet i FNs internasjonale skipsfartsorganisasjon (IMO) og EØS-avtalen er Norge forpliktet til
å gjennomføre internasjonale bestemmelser om sikkerhet på skip. Gjennomføringen vil normalt skje ved
forskrifter fastsatt og forvaltet av Sjøfartsdirektoratet.
Som følge av stadige og hyppige endringer i de internasjonale bestemmelsene og måten gjennomføringen blir
foretatt på, har direktoratets forskrifter over tid blitt uhensiktsmessig fragmenterte. Dette kan føre til at det
blir problematisk å orientere seg i gjeldende rett og dermed skaffe seg den nødvendige oversikten over krav
som gjelder avhengig av skipstype, størrelse og fartsområde. En videre konsekvens av den uhensiktsmessige
fragmenteringen er at direktoratets vedlikehold av forskriftene i tråd med hyppige endringer i internasjonale
regler har blitt en reell og aktuell utfordring. Sjøfartsdirektoratet er derfor i gang med et prosjekt der vi for
tiden reviderer en rekke forskrifter som gjennomfører internasjonale instrumenter i norsk rett.
På denne bakgrunn foreslår Sjøfartsdirektoratet å samle alle krav om navigasjon og navigasjonshjelpemidler for
skip og flyttbare innretninger i én forskrift. Vi foreslår at forskriften skal gjelde for alle typer norske skip og
flyttbare innretninger, med unntak av fiskefartøy under 15 meter. Sistnevnte fartøy reguleres av forskrift 1 som
trådte i kraft 1. januar 2014. Det er et mål at forslaget vil gjøre det lettere for næringen å skaffe seg oversikt,
samt å orientere seg i gjeldende krav.
1
Forskrift 22. november 2013 nr. 1404 om fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde
Postadresse:
Postboks 2222
N-5509 HAUGESUND
Tlf:
Faks:
52 74 50 00
52 74 50 01
Besøksadr.:
Smedasundet 50 A
N-5528 HAUGESUND
E-post: [email protected]
Internett: www.sjofartsdir.no
Organisasjonsnr: NO 974 761 262 MVA
Kravene er hjemlet i skipssikkerhetsloven §§ 2 andre ledd, 9, 11 og 14. Forslaget er i all hovedsak en
videreføring og klargjøring av gjeldende rett.
Krav til navigasjon og navigasjonsutstyr på skip reguleres av den internasjonale konvensjon 1974 om sikkerhet
for menneskeliv til sjøs kapittel V, (SOLAS V), og i tillegg en rekke EØS-direktiver. Kravene er i dag gjennomført i
en rekke forskrifter hvor følgende forskrifter er mest sentrale:
- Forskrift 15. september 1992 nr. 701 om navigasjonshjelpemidler og bro-, styrehus- og
radioarrangementer for skip (navigasjonshjelpemiddelforskriften),
-Forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy
med største lengde på 15 meter og derover (besiktelsesforskriften).
I tillegg finnes det krav til navigasjon og bruk av navigasjonsutstyr i flere andre forskrifter som er fastsatt av
Sjøfartsdirektoratet, blant annet forskrift 27. april 1999 nr. 537 om vakthold på passasjer- og lasteskip
(vaktholdsforskriften) og forskrift 15. september 1992 nr. 704 om driftsordninger på norske skip
(driftsforskriften).
2. Internasjonal regulering
Gjennom medlemskapet i FNs Internasjonale skipsfartsorganisasjon (IMO) og EØS-avtalen er Norge forpliktet til
å gjennomføre internasjonale krav om navigasjonshjelpemidler og sikker navigasjon.
2.1 SOLAS kapittel V
2.1.1 Virkeområde
Kapittelet kommer etter regel V/1 i utgangspunktet til anvendelse for alle typer skip, også skip i innenriksfart.
For skip som benyttes i fart innenfor den enkelte stats grunnlinje bestemmer flaggstaten i hvilken utstrekning
SOLAS kapittel V skal få anvendelse. Videre skal flaggstaten etter regel V/1.4 ta stilling til i hvilken utstrekning
deler av kapitlet (navigasjonssystemer og utstyr, sikt fra broen, atkomstmidler for los, bruk av styremaskin og
sjøkart og nautiske publikasjoner) ikke skal få anvendelse for skip med bruttotonnasje mindre enn 150 på en
hvilken som helst reise, for skip med bruttotonnasje mindre enn 500 i innenriks fart, samt for fiskefartøy
uansett størrelse.
2.1.2 Saklig område
SOLAS V inneholder krav til navigasjonsvarsler, meteorologiske observasjoner, søk og redning, seilingsruter,
trafikksentraler, bemanning, og krav til navigasjonssystemer, utstyr og broprosedyrer. Noen av disse kravene
ligger til andre myndighetsorganers ansvarsområde. Krav til utstyr, broprosedyrer, vedlikehold og
navigasjonshjelpemidler ligger under Sjøfartsdirektoratets ansvarsområde og kan hjemles i
skipssikkerhetsloven §§ 2 andre ledd, 9, 11 og 14. Reglene som gjelder sjøtrafikk og seilingsruter ligger under
Kystverkets ansvarsområde, mens søk og redning ligger under Justisdepartementets ansvarsområde. Videre
finnes det krav til testing av skip for elektromagnetisk kompabilitet og til at elektrisk utstyr som installeres ikke
skal forstyrre funksjonsdyktigheten til annet utstyr. Disse kravene gjennomføres av Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap.
2.1.3 Regler i SOLAS kapittel V som er gjennomført annet sted
Enkelte andre krav som faller under Sjøfartsdirektoratets ansvarsområde i henhold til SOLAS V er ikke tatt inn i
dette utkastet. Dette gjelder f.eks. krav om planlegging av reisen. Grunnen er at kravet har sammenheng med
bemanningen og vaktholdet om bord, som er regulert i vaktholdforskriftene både for lasteskip og passasjerskip
og for fiskefartøy. Vi har i denne omgang valgt å la kravene bli værende i forskriftene om vakthold.
Regel 24 i SOLAS kapittel V om selvstyreanlegg er heller ikke implementert i dette utkastet. Det er et operativt
krav som sier at det skal være mulig å slå over til manuell styring når det er dårlig sikt eller stor trafikk.
Vakthavende offiser skal da ha mulighet for å få bistand av en annen person til styringen. Kravet er
2
gjennomført ved driftsforskriften § 11 og vaktholdsforskriften vedlegg A pkt. 35. Sjøfartsdirektoratet vil se på
bestemmelsene ved gjennomgang av reglene for bemanning av skip.
2.2 EØS-avtalen
EØS-avtalen har også bestemmelser som berører navigasjonshjelpemidler og navigasjonssikkerhet. Kravene er
innarbeidet i direktivene 2002/59/EF om trafikkovervåking med endringene i direktivene 2009/17/EF,
2009/18/EF og 2011/15/EU og standardene i direktiv 98/18/EF (skipsutstyrsdirektivet). Direktiv 2002/59/EF
omfatter bl.a. tidlig implementering av krav til AIS og VDR. Krav som er regulert i EØS-direktivene kan det ikke
fravikes fra med mindre det i direktivet er gitt mulighet for det.
3. Valg av metode for implementering av internasjonalt regelverk
Internasjonale regler kan i hovedsak gjennomføres i norsk rett på to måter. Det vanligste er at hver enkelt regel
skrives om i norsk språkdrakt og tas inn i lov eller forskrift (transformasjon). En annen måte er å fastsette at de
internasjonale reglene skal gjelde direkte som norsk lov eller forskrift (inkorporasjon). Sistnevnte metode
forutsetter at de internasjonale reglene er utarbeidet slik at de lar seg anvende direkte.
Skipsfartens internasjonale karakter gjør det særlig ønskelig å bruke inkorporasjon som gjennomføringsmetode
fordi de internasjonale bestemmelsene da kan anvendes direkte. Dette er særlig viktig for den internasjonale
delen av næringen som vanligvis forholder seg direkte til de internasjonale konvensjonene og direktiver. I dette
tilfellet er det ikke hensiktsmessig med inkorporasjon da mange av bestemmelsene i SOLAS kapittel V hører inn
under andre etater enn Sjøfartsdirektoratet.
4. Gjeldende rett
Krav til navigasjonshjelpemidler for skip reguleres i dag hovedsakelig av navigasjonshjelpemiddelforskriften.
Imidlertid finnes det også krav til navigasjon i andre forskrifter bl.a. forskrift 15. juni 1987 nr. 507 om
sikkerhetstiltak m.m. på passasjer-, lasteskip og lektere, og forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse,
bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart. Forskrift 4. september 1987 nr. 856 om bygging av
flyttbare innretninger § 13 fjerde ledd, gjør kravene til navigasjonshjelpemidler i «den til enhver tid gjeldende
forskrift om skip» gjeldende også for flyttbare innretninger med egen fremdrift. Det innebærer at
navigasjonshjelpemiddelforskriften gjelder for flyttbare innretninger så langt den passer.
Navigasjonshjelpemiddelforskriften har et sammensatt preg, og inneholder til en viss grad innbyrdes
motstridende bestemmelser. På den ene siden gir forskriften i § 8 generell anvisning på at kravene i SOLAS V
frem til og med endringene som følger av MSC.202(81) skal følges. Samtidig er enkeltbestemmelser i SOLAS V
oversatt og tatt inn i forskriften og på noen punkter supplert med norske særkrav. Flere av bestemmelsene
som er tatt inn enkeltvis fra SOLAS er senere blitt endret, uten at dette er fulgt opp. Sjøfartsdirektoratet ser at
oppbyggingen av forskriften kan skape tvil om hvilke regler som skal gjelde. Utkastet til ny forskrift tar opp i seg
den praksisen som er gjeldende, og viderefører slik gjeldende rett.
Når det gjelder fiskefartøy, omfatter utkastet fartøy med største lengde 15 meter eller mer.
Sjøfartsdirektoratet mener at for fiskefartøy over 15 meter vil det være en fordel både for næringen og for
direktoratet å få et regelverk hvor kravene til navigasjon og navigasjonshjelpemidler er samlet, utformet i tråd
med det internasjonale regelverket og utarbeidet etter størrelsen på fartøyet.
Navigasjonsutstyr for fiskefartøy med største lengde 15 meter eller mer, reguleres i dag av forskrift 13. juni
2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15
meter og derover, kapittel 10. Dette kapitlet foreslås opphevet sammen med § 6-6 om atkomstmidler for los
mv., og videreført i utkastet.
3
Forskrift av 11. februar 1997 nr. 127 om navigasjonshjelpemidler og broarrangementer på fiske- og fangstfartøy
har bestemmelser om navigasjonsutstyr for fartøy fra 10,67 meter og derover. I denne forskriften finnes blant
annet bestemmelser om brovaktsalarm, sikt fra broen og selvstyreanlegg, som også gjelder fartøy over 15
meter. Disse kravene innarbeidet i utkastet.
For fiskefartøy under 15 meter største lengde reguleres kravene til navigasjonshjelpemidler og
styrehusutrustning av forskrift 22. november 2013 nr. 14 om fiske- og fangstfartøy under 15 meter største
lengde, som trådte i kraft 1. januar 2014. Her foreslås ingen endring.
5. Nærmere om forslaget
Utkastet til ny forskrift er delt inn i 6 kapitler. Foruten korte kapitler med generelle og avsluttende
bestemmelser, er det egne kapitler for operasjonelle krav, sikt fra broen, navigasjonshjelpemidler og
atkomstmidler for los. Utkastet er en tydeliggjøring av det som har vært gjeldende praktisering av reglene
Når det gjelder regler om kompass, elektronisk utstyr for posisjonsbestemmelse og ekkolodd, radar og annet
plotteutstyr setter utkastet et hovedskille mellom fartøy bygget før og etter 1. juli 2002, basert på reglene i
SOLAS V. Fartøy bygget etter denne datoen skal forholde seg til kravene som fremgår av §§ 14 til 16, jf.
utkastets § 22. For fartøy bygget før 1. juli 2002 gir utkastet valget mellom å følge kravene inntatt i utkastet,
eller forholde seg til kravene inntatt i vedlegg til forskriften. Vedlegget inneholder utdrag fra tidligere gjeldende
forskrifter som regulerte krav til navigasjonshjelpemidler, og bro- styrehusarrangement.
I forslaget er kravene til fiskefartøy bygget opp som SOLAS V slik at kravene blir strengere etter størrelsen på
skipet. Kravene er i stor grad i samsvar med gjeldende rett. I eksisterende forskrifter er imidlertid
henvisningene til SOLAS V basert på en utgave av SOLAS fra 2001. SOLAS V-regelverket har ikke vært fulgt opp
for fiskefartøy etter at forskrift av 1. juli 2000 nr. 660 - som gjennomførte direktiv 1997/70/EF - trådte i kraft. I
forslaget er de nye SOLAS krav i kapittel V for en stor del innarbeidet for fiskefartøy.
6. Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget
Selv om utkastet kan se ut til å inneholde nye bestemmelser, er forslaget i all hovedsak en videreføring av den
bestående situasjonen. Sjøfartsdirektoratet ser det som en klar forbedring at regelverket er samlet og klargjort.
I slik henseende vil forskriften innebære en lettelse for brukerne av regelverket, og vil også kunne lette
direktoratets saksbehandling.
Forskrifter med krav til navigasjonshjelpemidler for fiskefartøy bruker meter som avgrensningsvilkår. SOLAS V
bruker bruttotonnasje. Sjøfartsdirektoratet legger i sitt forslag til forskrift til grunn bruttotonnasje som
parameter 2 for alle typer fartøy. Sjøfartsdirektoratet viser i denne sammenheng til Cape Town-avtalen av 2012
og endring av Torremolinosprotokollen 1993. Etter protokollen regel 1 kan Sjøfartsdirektoratet bruke
bruttotonnasje i stedet for meter som parameter.
Sjøfartsdirektoratet legger til grunn at endringene vist til ovenfor ikke vil få nevneverdige konsekvenser for
næringen. I Cape Town-avtalen er det utarbeidet ekvivalenter som viser bruttotonnasje som funksjon av lengde
i meter. Sjøfartsdirektoratet har vurdert disse og gjennomgått norske fiskefartøyer størrelse og forholdet
mellom meter og bruttotonnasje. Gjennomgangen viser at fiskefartøy med lengde 45 meter eller mer har
bruttotonnasje 500 eller mer. Det vil imidlertid også finnes fartøy under 45 meter med bruttotonnasje 500 eller
mer, men det eksakte skjæringspunktet lar seg ikke fastslå med sikkerhet. Endringen i måleparameter vil på
denne måten for noen kunne medføre at de havner i en fartøyskategori hvor det stilles strengere – eller
mildere krav til utrustning. For øvrig kan sikkerhetstonnasjen legges til grunn for de fartøy som har slik
tonnasje innført i målebrevet.
2
Jf forskrift 18. desember 2009 nr. 1694 om måling av skip § 19 første ledd
4
Kravet om brovaktsalarm er lempet, ved at noen kategorier passasjerskip er unntatt, jf. utkastets § 17 siste
ledd, og kommentarene til denne.
Bestemmelsene i utkastets § 12 om sikt fra broen inneholder endringer om når kravene slår inn. Endringene
kan alt etter skipstype tilsynelatende innebære henholdsvis lemping eller skjerping av kravene, jf.
kommentarene til § 12. Ut fra den konstruksjonsmessige tradisjon ved utforming av styrehus er det imidlertid
usikkert om endringene reelt sett vil innebære noen forskjell i kravene.
7. Kommentarer til de enkelte bestemmelser i forslaget
Til § 1 Virkeområde
Virkeområdet er vidt, men de enkelte paragrafene vil spesifisere hvilken skipstype og størrelse på fartøyet som
kravet gjelder for.
Når det angår fritidsfartøy vil forskriftsutkastet også gjelde for fartøy utenfor næringsvirksomhet med største
lengde 24 meter eller mer. Dette fremgår av skipssikkerhetsloven, men gjentas av pedagogiske årsaker. For
fartøy bygget før 1. juli 2002 kan rederiet velge å følge utstyrskravene i §§ 14 – 16, eller kravene i de eldre
forskriftsbestemmelsene, som er inntatt som vedlegg til forskriftsutkastet, jf. § 22. Det vises til punkt 5 ovenfor.
Lektere omfattes ikke av utkastets virkeområde. Seilskip har etter byggeforskriften krav om
fremdriftsmaskineri. Handlingsrommet i SOLAS regel V/3.1 til å unnta skip uten mekanisk fremdrift fra deler av
utstyrskravene er følgelig ikke brukt.
SOLAS kapittel V gjelder for skip på alle reiser i innenriksfart og internasjonal fart. Imidlertid åpner SOLAS regel
V/1.2 for å unnta skip som utelukkende brukes i fart innenfor grunnlinjen. Etter SOLAS regel V/1.4 er det også
adgang for Sjøfartsdirektoratet til å fastsette i hvilken grad regler om navigasjonssystemer og utstyr, sikt fra
broen, atkomstmidler for los, bruk av styremaskin og sjøkart og nautiske publikasjoner i henhold til SOLAS
kapittel V regel 15-28 skal gjelde for skip med bruttotonnasje under 150 på en hvilken som helst reise, for skip
med en bruttotonnasje under 500 i innenriks fart og for fiskefartøy. Handlingsrommet som følger av SOLAS
regel V/1 og V/3 er videreført i de aktuelle paragrafene i forslaget, se for eksempel § 14 første ledd.
Hurtiggående fartøy:
Paragrafene 12- 19 gjelder ikke for skip som skal ha sikkerhetssertifikat for hurtiggående fartøy. Disse fartøyene
omfattes av kapittel X i SOLAS, og skal oppfylle kravene i hurtigbåtkodene 1994 (HSC 1994) og 2000 (HSC 2000).
Kravene er innarbeidet i forskrifter om hurtiggående fartøy, som uttømmende regulerer denne fartøysgruppen.
Vi bruker på denne måten tilsvarende systematikk som SOLAS.
IMO resolusjoner:
Når det i forskriften vises til A.xxx(yy) elller MSC.xxx(yy) er dette resolusjoner fastsatt av henholdsvis IMO
Assembly (A) eller Maritime Safety Committee (MSC).
Passasjerskip:
Passasjerskip er i samsvar med definisjonen i SOLAS et skip som fører flere enn 12 passasjerer.
Til § 2 Dokumentasjon
Direktoratet foreslår at de gjeldende bestemmelsene om dokumentasjon videreføres i en samlet og forenklet
form.
Til § 3 Sjøkart og nautiske publikasjoner
Kravet er regulert i SOLAS regel V/27, og regel V/19.2.1.4 og V/19.2.1.5. Kravet gjelder for alle skip uansett
størrelse og fart. Det skal være oppdaterte offentlige sjøkart og nautiske publikasjoner om bord som omfatter
den planlagte reisen. Posisjoner skal plottes og overvåkes under hele reisen.
5
Et godkjent elektronisk kart- og informasjonssystem (ECDIS) kan også brukes. Hvis kravet til sjøkart helt eller
delvis ivaretas av elektronisk hjelpemiddel, skal det være et reservesystem i tillegg.
ECDIS er et databasert navigasjonssystem som skal ha godkjenning etter standarder fastsatt av IMO, som
alternativ til papir kart. Det finnes lignende systemer som ikke er godkjent etter slike standarder, for eksempel
elektronisk kartsystem (ECS), men slike systemer oppfyller ikke forskriftens krav. Kravene i utkastets § 3 baserer
seg på A. 817(19). ECDIS installert før 1. januar 1999 skal oppfylle funksjonsstandarden MSC.232 (82).
Til § 4 Internasjonal signalbok og IAMSAR håndbok
Kravet er regulert i SOLAS regel V/21, og gjelder for alle skip uansett størrelse og fart.
Alle skip skal ha en oppdatert utgave av IAMSAR håndboken (International Aeronautical and Maritime Search
and Rescue) volum III om bord og videre skal skip med radioanlegg ha et oppdatert eksemplar av Den
internasjonale signalbok res. A 80 (IV).
Til § 5 Signaler som skal benyttes i nødssituasjoner
Kravet følger av SOLAS regel V/29, og gjelder i utgangspunktet for alle skip uansett størrelse og fart.
Sjøfartsdirektoratet har brukt handlingsrommet som følger av SOLAS regel V/1.2, og avgrenset kravet til skip
med fartsområde liten kystfart eller større.
Til § 6 Daglig rapportering til rederiet
Paragrafen gjennomfører SOLAS regel V/28, og gjelder for skip med bruttotonnasje 500 eller mer og flyttbare
innretninger på internasjonal reise.
Til § 7 Operasjonsbegrensninger for passasjerskip i utenriksfart
Kravet er tatt inn i SOLAS regel V/30, og gjelder passasjerskip uansett størrelse i utenriksfart.
Til § 8 Ispatruljetjeneste
Kravet er regulert i SOLAS regel V/6, og gjelder for alle skip uansett størrelse og fart.
Ispatruljetjenesten skal brukes i områder med is, når denne tjenesten finnes.
Til § 9 Sjøtrafikksentraler
Kravet er regulert i SOLAS regel V/12 og direktiv 2002/59 artikkel 8. Kravet gjelder for alle skip uansett størrelse
og fart. Sjøtrafikksentraler skal brukes når disse er tilstede
Til § 10 Bruk av styremaskin
Kravet er regulert i SOLAS regel V/25 og fremgår av navigasjonshjelpemiddelforskriften § 8 første ledd. Kravet
gjelder for alle skip uansett størrelse og fart. Kravet gjelder ikke installasjon av styremaskinen, men bruken av
den og bare når styremaskinen har flere kraftenheter som kan brukes samtidig.
Til § 11 Styremaskinen – prøving og øvelser
Kravet er regulert i SOLAS regel V/26, og gjelder for alle skip og flyttbare innretninger.
Styremaskinen skal prøves etter skipets prosedyre og øvelser skal gjennomføres. Når det gjelder skip som
brukes over kortere distanser enn 1000 nautiske mil, kan slike skip utføre kontrollene og prøvene en gang pr.
uke.
Kontrollene skal nedskrives i skipets dekksdagbok etter forskrift 15. september 1992 nr. 693 om innretning og
føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger § 15 sjette ledd bokstav c).
6
Til § 12 Sikt fra broen
Bestemmelsen gjennomfører SOLAS regel V/22. Sjøfartsdirektoratet foreslår at krav til sikt fra bro gjøres
gjeldende for skip med lengde 15 meter eller mer. I dag er kravet regulert i navigasjonshjelpemiddelforskriften
§ 24, som ikke har metergrense verken for lasteskip, passasjerskip eller flyttbare innretninger. For lasteskip
innebærer forslaget derfor ikke noen endring i forhold til gjeldende rett.
For passasjerskip med fartsområde 3 og større har direktoratet praktisert bestemmelsene i forskrift 28. mars
2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriksfart. § 8 andre og tredje ledd.
Disse bestemmelsene gjelder for skip med største lengde 55 meter eller mer. Forslaget kan på dette punktet
innebære en skjerping av gjeldende rett.
Tredje ledd gjennomfører SOLAS regel V/22.3.
Metergrensen for passasjerskip er praktisert slik at i fartsområde 1 og 2 har direktoratet brukt
navigasjonshjelpemiddelforskriftens virkeområde som for passasjerskip er «uansett størrelse». I forslagets
fjerde ledd foreslår Sjøfartsdirektoratet å bruke handlingsrommet som følger av SOLAS regel V/1. Dette betyr
at passasjerskip med største lengde under 15 meter med fartsområde 1 og 2 ikke må følge de uttrykkelige
kravene etter utkastets første jf. andre ledd. Dette kan innebære en lemping av kravene for disse
passasjerskipene.
Kravet gjelder ikke for skip bygget før 1. juli 1998 hvis det kreves konstruksjonsendringer eller tilleggsutstyr.
Det kan også søkes om dispensasjon for skip med en ukonvensjonell design eller hvis det har tilsvarende krav.
Retningslinjene i MSC/Circ.403 punkt 3 eller ISO standard 8468 4.1 har retningslinjer om sikt fra bro, og
anbefalingene brukes i Sjøfartsdirektoratets saksbehandling uansett lengden på skipet.
Til § 13 Elektronisk kart- og informasjonssystem (ECDIS)
Bestemmelsen gjennomfører SOLAS regel V/19, og viderefører navigasjonshjelpemiddelforskriften § 19I.
Til § 14 Kompass
Paragrafen gjennomfører deler av SOLAS regel V/19, og viderefører §§ 9 og 10 i
navigasjonshjelpemiddelforskriften. Kravet gjelder i utgangspunktet for alle skip uansett størrelse og fart, men
Sjøfartsdirektoratet har gjort unntak for kravet om et riktig justert standard magnetkompass til skip med
bruttotonnasje under 150.
Alle skip med unntak av fartøy under 150 bruttotonnasje skal ha et riktig justert standard magnetkompass, for
å fastslå skipets kurs. Det skal være peileskive for kompasspeiling og en deviasjonstabell til å rette
kompasskurser og peilinger. Norge har godkjent en ekvivalent løsning med 2 gyrokompass i henhold til
SLS.14/Circ.233.
Skip med plass for nødstyring skal ha en gyro-repeater som kan gi kursinformasjon til denne plassen. For skip
med bruttotonnasje under 1600 gjelder ikke kravet hvis skipet for eksempel ikke har brovinger eller det
foreligger andre forhold som gjør det umulig å ta peilinger horisonten rundt.
Når det gjelder krav til dagmorselampe (Aldis) for fiskefartøy, er grensen etter gjeldende rett 24 meter.
Forslaget gjelder alle fartøy med bruttotonnasje 150 eller mer. Dette kan innebære en skjerping av gjeldende
rett.
Til § 15 Elektronisk utstyr for posisjonsbestemmelser
7
Bestemmelsen gjennomfører deler av SOLAS regel V/19. Kravet gjelder for alle skip uansett størrelse og
fart.
Alle skip skal ha mottaker for globalt satellitt navigasjonssystem eller et terrestrisk radionavigasjonssystem.
Skipets posisjon skal til enhver tid kunne oppdateres automatisk. Når det er nødstyreplass, skal det være
kommunikasjonsutstyr som kan formidle kursinformasjon til denne plassen. Når det gjelder fiskefartøy, er
kravet gjort gjeldende for fartøy over 75 meter. Sikkerhetsargumentet for dette utstyret har stor vekt, da
systemet også gir informasjon til annet navigasjonsutstyr, for eksempel ECDIS og AIS.
Til § 16 Ekkolodd, radar, plotting utstyr mm
Paragrafen gjennomfører deler av SOLAS regel V/19, og viderefører blant annet
navigasjonshjelpemiddelforskriften §§ 12, 13, 16, 17 og 19. Det fremgår av første ledd at alle skip skal ha en
radarreflektor som gjør det mulig for andre skip å oppdage fartøyet både på 9- og 3-GHz. Kravet gjelder ikke
for skip som har tilstrekkelig radarrefleksjonsevne.
Skip med bruttotonnasje 300 eller mer og flyttbare innretninger skal ha ekkolodd til å måle vanndybden.
Fiskefartøy kan bruke fiskeletingsutstyret.
Til § 17 brovaktalarm
Paragrafen viderefører navigasjonshjelpemiddelforskriften § 10A, med visse lempelser, jf. nedenfor. Kravet
ble innført internasjonalt ved MSC.282(86) sammen med kravet til ECDIS. Kravet om brovaktsalarm gjelder i
utgangspunktet for alle passasjerskip uansett størrelse og fart. Sjøfartsdirektoratet har etter søknad gjort
unntak for enkelte passasjerskip i innenriksfart. Denne praksisen er tatt inn som unntak i paragrafens
femte ledd.
For lasteskip er iverksettelsen av kravet avhengig av størrelsen på skipet.
Til § 18 Automatisk identifikasjonssystem (AIS)
Paragrafen viderefører navigasjonshjelpemiddelforskriften §§ 19D, 19E og 19F, og 660-forskriften § 2-4
Kravet har også bakgrunn i direktiv 2002/59EF med endringer 2009/17/EF, 2009/18/EF og 2011/15/EU.
Passasjerskip uansett størrelse og skip med en bruttotonnasje på 300 eller mer skal ha AIS. Fiskefartøy som har
en største lengde på 15 meter eller mer og som anløper havn i Norge eller annen EØS stat skal også ha AIS.
Fiskefartøy med største lengde mellom 15 og 18 meter bygget før 1. september 2012 har etter gjeldende
forskrift frist til 31. mai 2014 med å installere AIS. Ettersom forskriften ikke vil tre i kraft innen denne datoen, er
denne bestemmelsen ikke lenger aktuell og derfor utelatt.
Til § 19 Ferdsskriver (VDR)
Paragrafen gjennomfører SOLAS regel V/20 og viderefører navigasjonshjelpemiddelforskriften §§ 19A og 19B.
Det har også bakgrunn i direktiv 2002/59EF med endringer 2009/17/EF, 2009/18/EF og 2011/15/EU.
Femte ledd åpner for å gi unntak fra VDR-kravet for skip bygget før 1. juli 2002. I tråd med direktivet nevnt
ovenfor gjelder ikke denne muligheten for ro-ro passasjerskip.
Til § 20 Satellittbasert identifikasjon og sporing av skip (LRIT)
Paragrafen gjennomfører SOLAS V regel 19-1 og viderefører navigasjonshjelpemiddelforskriften § 19H. Kravet
gjelder skip i utenriksfart, slik det fremgår av første ledd.
8
Systemet skal automatisk sende informasjon om identifikasjon og sporing av skipets identitet, posisjon og
tidspunkt for posisjonen. Det fremgår av bestemmelsens tredje ledd i hvilke tilfeller utstyret kan slås av, og
forutsetningene for dette.
Til § 21 Integrerte brosystemer
Bestemmelsen gjennomfører SOLAS regel V/19.6 og viderefører navigasjonshjelpemiddelforskriften § 8.
Til § 22 Navigasjonshjelpemidler for skip bygget før 1. juli 2002
Lasteskip, passasjerskip uansett størrelse og fiskefartøy kan velge om de vil bruke i §§ 14, 15 og 16 som gjelder
for skip bygget etter 1. juli 2002 eller følge krav i tidligere forskrifter som var i kraft før 1. juli 2002. De aktuelle
kravene i disse tidligere forskriftene er tatt inn som vedlegg I og II til forskriftsutkastet. Rederiet kan ikke bruke
krav fra begge regelsett, men må velge enten det ene eller andre settet av bestemmelser.
Til § 23 Krav til utstyr og samsvarsmerking
Systemer og utstyr i henhold til kapittel 4 som installeres 1. juli 2002 eller senere skal oppfylle standardene i
vedlegg III. Dette gjelder også utstyr som installeres frivillig utover det som følger av kravene i utkastet.
Til § 24 Dispensasjon
Det kan innvilges dispensasjon til skip når det ikke vil være i strid med internasjonale krav eller EØS-direktiver.
Det kan også godtas likeverdige løsninger eller løsninger knyttet til bestemte vilkår. Det skal tas hensyn til
virkningen av slike fritak og likeverdige løsninger med hensyn til sikkerheten til alle andre skip. Regelen skal
praktiseres restriktivt. Unntak kan gis for skip som faller inn under SOLAS regel V/1.4.
Det er et vilkår at det er rederiet selv som skriftlig søker om dispensasjon. Den skriftlige søknaden bør
inneholde all relevant informasjon og argumentasjon for en vurdering av kriteriene som skal være oppfylt for at
Sjøfartsdirektoratet kan dispensere.
Det følger av dispensasjonsbestemmelsen at «Sjøfartsdirektoratet kan unnta». Det er med andre ord en
skjønnsmessig vurdering hvorvidt Sjøfartsdirektoratet kan dispensere. Rederiene som søker om unntak har ikke
et rettskrav på å få dette innvilget, selv om de godtgjør at kriteriene som følger av bestemmelsen er oppfylt.
Det er kun i ekstraordinære tilfeller, der gode grunner tilsier at det er åpning for dispensere. I tråd med
gjeldende rett, vil Sjøfartsdirektoratet følge en restriktiv praksis. Det er to hjemler for å gi dispensasjon, jf.
bokstavene a og b.
Etter bokstav a er kriteriene som følger:
«det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at det anses sikkerhetsmessig forsvarlig»
At kravet ikke er vesentlig, vil si at det aktuelle kravet anses å være mindre vesentlig vurdert opp mot de
ekstraordinære grunnene som danner grunnlaget for en dispensasjon. Det vil i saksbehandlingen av slike
søknader være naturlig å legge til grunn en samfunnsøkonomisk vurdering av konsekvenser. En dispensasjon i
henhold til bokstav a kan kun gis hvis frafall av det aktuelle kravet likevel vil gi en løsning som totalt anses
sikkerhetsmessig forsvarlig. Når det gjelder begrepet «sikkerhetsmessig forsvarlig» må det foretas vurderinger
både ut fra hensynet til å trygge liv og helse, miljø og materielle verdier.
Etter bokstav b er kriteriene som følger:
«det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften»
Begrepet «kompenserende tiltak» er relativt vidt og vil kunne omfatte en rekke tiltak, så lenge det vurderes å
opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravene som følger av forskriften.
I henhold til annet ledd kan det dispenseres for skip i innenriksfart i fartsområde 1 og 2 og for skip med en
bruttotonnasje på mindre enn 150 uansett fart, for skip med en bruttotonnasje på mindre enn 500 i
innenriksfart, og for fiskefartøy. Dette gjelder ikke AIS, VDR og LRIT, som er regulert av EU-direktiver.
9
Til § 25 Atkomstmidler for los
Kravene til atkomst, entring, utstyr, klargjøring og utstyr og belysning er innarbeidet i SOLAS regel V/23.
Kravene gjelder for alle skip uansett størrelse og fart, men er begrenset til skip som med sannsynlighet skal
bruke los.
Losheis skal ikke lengre brukes.
Til § 26 Entringskrav
Her settes detaljerte krav til hvordan atkomst ved losleider skal plasseres og sikres. Plasseringen avhenger av
hvor langt entring er over vannflaten.
Til § 27 Utstyrskrav
Atkomstmidlene installert 1. juli 2002 eller senere skal følge retningslinjene i A.1045(27). Installasjoner før 1.
juli 2002 kan følge retningslinjer i MSC 99(73). Dette gjelder ikke hvis utstyret eller arrangementet skiftes ut.
Til §§ 28 - 30 Utstyr og belysning
Sjøfartsdirektoratet har ingen utfyllende kommentarer til disse paragrafene.
Til § 31 Ikrafttredelse
Forskriften forventes å tre i kraft sammen med flere andre forskrifter som er på høring i forbindelse med
forskriftsprosjektet fase 1.
§ 32 Endringer i andre forskrifter
Paragrafen fastsetter hvilke andre forskrifter som skal endres i forbindelse med forslaget til ny
navigasjonsforskrift.
____________________________
Med hilsen
Olav Akselsen
sjøfartsdirektør
Arild Viddal
seniorrådgiver
Vedlegg:
10
1. Liste over høringsinstanser
2. Utkast til ny forskrift om navigasjon og navigasjonshjelpemidler for norske skip og flyttbare
innretninger
Dette dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevne signaturer
11
Høringsliste
Utkast til ny forskrift om navigasjon og navigasjonshjelpemidler for norske skip og flyttbare
innretninger
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
25.
26.
27.
28.
29.
30.
31.
32.
33.
34.
35.
36.
37.
38.
39.
40.
41.
42.
43.
44.
45.
46.
47.
American Bureau of Shipping
Arbeids- og sosialdepartementet
Bureau Veritas
CEFOR
ClassNK
De sjøkyndiges forbund
Den norske advokatforening
DNV-GL
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Finansdepartementet
Finansnæringens hovedorganisasjon
Fiskebåtredernes forbund
Fiskeridirektoratet
Forsvarsdepartementet
Forsvarsstaben
Fraktefartøyenes rederiforening
GARD
Havarikommisjonen
Hovedredningssentralen Nord-Norge
Hovedredningssentralen Sør-Norge
Høyskolen i Ålesund
Høyskolen i Vestfold
Høyskolen Stord Haugesund
Hurtigbåtenes rederiforening
Intertanko
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunenes sentralforbund
Kongelig Norsk Båtforbund
Kystdepartementet
Kystverket
Landsorganisasjonen i Norge
Lloyd's Register
Marintek
Maritimt Opplæringskontor Sør/Vest Norge
Maskinistforbundet
Miljødirektoratet
NHO Sjøfart
Nordisk Institutt for Sjørett
Norges Rederiforbund
Norsk Elektroteknisk Komité
Norsk Industri
Norsk losforbund
Norsk olje og gass
Norsk Sjøoffiserforbund
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Forskrift om navigasjon og navigasjonshjelpemidler for skip og
flyttbare innretninger
Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet dd.mm.201X med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) §§2 første og
andre ledd 9, 11, 14,jf. kgl. res. 16.februar 2007 nr.171 og Nærings- og handelsdepartementets delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590.
EØS henvisninger: EØS avtalen vedlegg XIII (direktiv 96/98/EF), nr. 55a (direktiv 2002/59/EF med endring 2009/17/EF, 2009/18/EF og
2011/15/EU) og vedlegg II kap. XXXII nr. 1 (direktiv 96/98/EF)
Kapittel 1 Generelle bestemmelser
§ 1 Virkeområde
Forskriften gjelder for norske
a) lasteskip, herunder fritidsfartøy med største lengde 24 meter eller mer,
b) passasjerskip,
c) fiskefartøy med største lengde 15 meter eller mer,
d) flyttbare innretninger.
§ 2 Dokumentasjon
Forskriftens krav til anlegg, utstyr, innretninger og lignende skal kunne dokumenteres oppfylt ved
tegninger. Tegningene skal være så detaljerte og tydelige at det på bakgrunn av tegningene er mulig å
avgjøre om kravene er oppfylt.
Kapittel 2 Operasjonelle krav
§ 3 Sjøkart og nautiske publikasjoner
Oppdaterte offentlige sjøkart og nautiske publikasjoner for den planlagte reisen skal finnes om bord
slik at posisjonene kan plottes og overvåkes under hele reisen. ECDIS (Electronic Chart Display and
Information System) oppfyller kravene når skipet har sjøkart i papirversjon eller andre
reservesystemer i henhold til A.817(19). For systemer installert før 1. januar 1999 skal minst
funksjonsstandarden MSC. 232(82) oppfylles.
§ 4 Internasjonal signalbok og IAMSAR håndbok
(1) En oppdatert utgave av volum III av IAMSAR-håndboken (International Aeronautical and
Maritime Search and Rescue) skal finnes ombord.
(2) Et oppdatert eksemplar av Den internasjonale signalboken A.80(IV) skal finnes om bord når
radioanlegg er innstallert.
§ 5 Signaler som skal benyttes i nødssituasjoner
(1) Skip med fartsområde liten kystfart eller større og flyttbare innretninger skal ha lett
tilgjengelig om bord en tabell over signaler som illustrert i Den internasjonale signalbok A.80(IV).
Signalene skal brukes i nødkommunikasjon med redningssentraler, sjøredningsenheter og luftfartøy
som tar del i søk eller redningsoperasjoner.
(2) Et internasjonalt nødsignal skal bare brukes for å varsle om at noen er i nød.
(3) Det er forbudt å bruke signaler som kan forveksles med et internasjonalt nødsignal i andre
situasjoner enn nødsituasjoner.
§ 6 Daglig rapportering til rederiet
Skip med bruttotonnasje 500 eller mer og flyttbare innretninger på internasjonal reise som varer
lenger enn 48 timer skal daglig rapportere til rederiet om posisjoner, kurs, hastighet og forhold som
kan påvirke reisen eller er av betydning for sikker drift av skipet eller den flyttbare innretningen.
§ 7 Operasjonsbegrensninger for passasjerskip i utenriksfart
Passasjerskip i utenriksfart skal ha en oppdatert liste over alle operasjonelle begrensninger som
gjelder for skipet. Listen skal oppbevares lett tilgjengelig for skipsføreren. Uavhengig av
arbeidsspråket om bord skal listen også foreligge på engelsk eller fransk.
§ 8 Ispatruljetjeneste
Ispatruljetjenesten skal brukes der den er tilgjengelig.
§ 9 Sjøtrafikksentraler
Sjøtrafikksentraler (VTS) skal brukes når slike finnes.
§ 10 Bruk av styremaskin
Når styremaskinen har flere kraftenheter som kan brukes samtidig, skal minst to av kraftenhetene
brukes i farvann som krever spesiell aktsomhet under navigeringen.
§ 11 Styremaskinen - prøving og øvelser
(1) Styremaskinen skal kontrolleres og prøves av besetningen tidligst 12 timer før avgang. For
skip som regelmessig brukes på reiser som ikke overstiger 1000 nautiske mil mellom avgangshavnen
og den endelige ankomsthavnen er det tilstrekkelig å kontrollere og prøve styremaskinen minst en
gang i uken.
(2) Styremaskinens funksjon prøves i samsvar med skipets prosedyre, og prosedyren skal omfatte
a) hovedstyremaskinen
b) hjelpestyremaskinene
c) styreposisjoner som ikke er på broen
d) styreposisjonene på broen
e) nødkrafttilførselen
f) rorindikatorene i forhold til rorets faktiske stilling
g) alarm for svikt i krafttilførsel til fjernopererte kontrollsystemer for styremaskinen
h) alarm for svikt i krafttilførsel til kraftenhetene i styremaskinen
i) automatiske isolasjonsarrangementer og annet automatisk utstyr.
(3) Prøvingen etter annet ledd skal vise at roret har full bevegelse i samsvar med styremaskinens
spesifikasjoner og at kommuniksjonsutstyret mellom bro og styremaskinrom fungerer. I tillegg skal
styremaskinens tilslutninger kontrolleres visuelt.
(4) Nødstyringsøvelser skal gjennomføres minst hver tredje måned. Øvelsene skal omfatte direkte
kontroll med roret fra styremaskinrommet og kommunikasjonsprosedyren med broen.
Nødstyringsøvelsen skal omfatte operasjon av alternativ krafttilførsel hvis denne finnes.
(5) En enkel betjeningsinstruks som viser de fjernopererte kontrollsystemenes
omstillingsprosedyrer skal være slått opp på broen og i styremaskinrommet. Mannskap som bruker og
vedlikeholder styremaskinen skal kjenne til bruken og prosedyrene for omstilling fra et system til et
annet.
Kapittel 3 Sikt fra broen
§ 12 Sikt fra broen
(1) Skip med lengde 15 meter eller mer og flyttbare innretninger bygget 1. juli 1998 eller senere,
skal
a) fra kommandoposisjonen ha sikt til havoverflaten ikke hindret med mer enn to
skipslengder og aldri mer enn 500 meter, rett forover og til 10o på hver side, og ikke ha
enkelte blindsektorer større enn 5o uavhengig av skipets dypgående, trim og dekkslast
b) ikke ha blindsektor større enn 10o som følge av gjenstander utenfor styrehuset forenfor
tvers og som begrenser sikten til havoverflaten fra kommandoposisjonen, og den totale
buen av blindsektorer skal ikke være større enn 20o og den uhindrede sektoren mellom to
blindsektorer skal være minst 5o
c) ha horisontal sikt fra kommandoposisjonen som utgjør en bue på minst 225o, det vil si fra
rett forut til minst 22,5o aktenfor tvers på hver side av skipet
d) ha horisontal sikt fra hver broving som utgjør en bue på minst 225o, det vil si fra minst
45o på motsatt baug og gjennom rett forut, og så fra rett forut til rett akterut i 180o på
samme side av skipet
e) ha horisontal sikt fra hovedstyreposisjonen som utgjør en bue fra rett forut til minst 60o
på hver side av skipet
f) ha skipssiden synlig fra brovingen
g) ha underkanten av frontvinduene på broen plassert så lavt over brodekket som mulig og
ikke i noe tilfelle slik at sikten forover blokkeres
h) ha overkanten av frontvinduene på broen slik at den tillater sikt forover mot horisonten
for en person med øyehøyde på 1800 mm over brodekket ved kommandoposisjonen når
skipet stamper i høy sjø, eller 1600 mm der det er konstruksjonsmessig upraktisk med
1800 mm
i) ha frontvinduene på broen vertikalt skråstilt med overkanten minst 10o og maksimalt 25o
forenfor underkanten for å unngå refleks
j) ha minimale karmer mellom vinduene på broen, og karmene kan ikke være plassert rett
foran en arbeidsstasjon
k) ikke ha polariserte og fargede vinduer
l) ha klar sikt fra minst to av frontvinduene på broen, og det skal avhengig av
broutformingen i tillegg være et tilstrekkelig antall vinduer til å gi klar sikt til sidene
m) ha styrehus og bro utformet i samsvar med retningslinjene i MSC/Circ.982 om
ergonomiske kriterier for broutstyr og utforming.
(2) Skip bygget før 1. juli 1998 skal oppfylle kravene i første ledd bokstav a og b, med mindre
dette krever konstruksjonsendringer eller tilleggsutstyr.
(3) Skip med ukonvensjonell utforming, som etter Sjøfartsdirektoratets vurdering ikke kan
oppfylle kravene etter første ledd, skal ha arrangement som sikrer sikt fra broen som så nær opp til
kravene som praktisk mulig.
(4) Tredje ledd gjelder tilsvarende for
a) skip som utelukkende går i fartsområde 1 og 2
b) skip med en bruttotonnasje på mindre enn 150
c) skip med en bruttotonnasje på mindre enn 500 i innenriksfart
d) fiskefartøy.
Kapittel 4 Navigasjonshjelpemidler
§ 13 ECDIS
(2) ECDIS skal innstalleres på følgende skip i utenriksfart:
a) Passasjerskip med bruttotonnasje 500 eller mer bygget 1. juli 2012 eller senere,
b) Tankskip med bruttotonnasje 3 000 eller mer bygget 1. juli 2012 eller senere,
c) Lasteskip, som ikke er tankskip, og flyttbare innretninger med bruttotonnasje 10 000
bygget 1. juli 2013 eller senere,
d) Lasteskip som ikke er tankskip,og flyttbare innretninger med bruttotonnasje 3 000 til 10
000 bygget 1. juli 2014 eller senere.
(3) ECDIS skal innstalleres på følgende andre skip i utenriksfart:
a) Passasjerskip med bruttotonnasje på 500 eller mer bygget før 1. juli 2012, skal ha ECDIS
senest fra første besiktelse etter 1. juli 2014,
b) tankskip med bruttotonnasje på 3 000 eller mer bygget før 1. juli 2012, skal ha ECDIS
senest fra første besiktelse etter 1.juli 2015,
c) lasteskip og flyttbare innretninger med bruttotonnasje på 10 000 til 20 000 bygget før
1. juli 2013, skal ha ECDIS senest fra første besiktelse etter 1. juli 2018,
d) lasteskip og flyttbare innretninger med bruttotonnasje på 20 000 til 50 000 bygget før
1. juli 2013, skal ha ECDIS senest fra første besiktelse etter 1. juli 2017,
e) lasteskip og flyttbare innretninger med bruttotonnasje på 50 000 eller mer bygget før 1.
juli 2013, skal ha ECDIS senest fra første besiktelse etter 1. juli 2016.
(4) Rederiet kan søke Sjøfartsdirektoratet om dispensasjon fra kravet til ECDIS for skip som skal
tas permanent ut av drift senest to år etter at ECDIS etter denne paragrafen skulle vært innstallert.
§ 14 Kompass, peileskiver og dagmorselampe
(1) Skip under 15 meter skal ha magnetkompass i henhold til ISO 25862:2009.
(2) Skip med bruttotonnasje under 150 og lengde 15 meter eller mer skal ha
a) styremagnetkompass og utstyr for å ta peilinger. Styremagnetkompassanlegget skal
oppfylle kravene i A.382(X).
b) kommunikasjonsutstyr som kan formidle kursinformasjon til nødstyreplassen.
(3) Skip med bruttotonnasje 150 eller mer og flyttbare innretninger skal ha
a) et riktig justert standard magnetkompass som er uavhengig av enhver kraftforsyning,
eller gyrokompass i samsvar med SLS. 14/Circ.233, og som kan brukes til å fastslå
skipets kurs og vise kursen ved skipets hovedstyreposisjon
b) en peileskive eller utstyr for kompasspeiling som er uavhengig av enhver kraftforsyning,
og som kan brukes til å peile horisonten rundt
c) en deviasjonstabell eller kurver til å rette kompasskurser og peilinger
d) et reservekompass som kan være et gyrokompass og som kan oppfylle funksjonskravene
i bokstav a
e) dagmorselampe (Aldis lampe) som kan brukes til å kommunisere med ved hjelp av lys på
dagtid og nattetid ved hjelp av en elektrisk kraftkilde som er uavhengig av skipets
kraftforsyning.
(4) Skip med bruttotonnasje 500 eller mer og flyttbare innretninger skal i tillegg til utstyr etter
tredje ledd ha
a) et gyrokompass som uten bruk av magnetisk hjelpemiddel kan bestemme og vise skipets
kurs som skal være klart leselig fra hovedstyreposisjonen og skal kunne overføres til
radar, AIS og automatisk plotteutstyr (ATA)
b) en kursrepeater for gyrokompass som gir visuell kursinformasjon til nødstyringsplassen
c) en repeater til å peile horisonten rundt ved å bruke gyrokompasset.For skip med
bruttotonnasje under1600 gjelder kravet bare så langt det er praktisk gjennomførbart.
§ 15 Elektronisk utstyr for posisjonsbestemmelser
Skip og flyttbare innretninger skal ha fastmontert mottaker som kan inngå i et globalt
satellittnavigasjonssystem eller et terrestrisk radionavigasjonssystem, som kan brukes under den
planlagte reisen og som til enhver tid kan bestemme og oppdatere skipets posisjon automatisk
§ 16 Ekkolodd, radar, plotting utstyr m.m.
(1) Skip med bruttotonnasje under 150 skal ha en radarreflektor eller radarrefleksjonsevne som
gjør det mulig for andre skip som bruker radar å oppdage fartøyet på 9- og 3-GHz.
(2) Skip med bruttotonnasje 300 eller mer og flyttbare innretninger skal ha
a) et ekkolodd til å måle vanndybden
b) en 9-GHz-radar
c) en radarinstallasjon med elektronisk plottehjelp til å plotte og peile avstanden til objekter
d) en logg som viser fart og distanse gjennom vannet
e) en riktig justert kursindikator (THD) til å overføre kursinformasjon til
i. radar
ii. radarinstallasjon med plottehjelp
iii. AIS.
(3) Skip med bruttotonnasje 500 eller mer og flyttbare innretninger skal i tillegg til annet ledd ha
a) logg- og måleapparater som kan leses fra kommandoposisjonen og viser rorvinkel,
propellhastighet, fremdriftskraftens styrke og retning, styrke og retning på sideveis
skyvekraft, stigning og driftsmåte
b) automatisk plottesutstyr (ATA) til å plotte og peile avstanden til objekter
c) utstyr hvor svikt i en utstyrsenhet som kreves etter §§ 14, 15 eller 16 ikke reduserer
skipets evne til å oppfylle kravene om kompass, til å peile avstanden til objekter eller til å
plotte den planlagte reisen.
(4) Skip med bruttotonnasje 3 000 eller mer og flyttbare innretninger skal i tillegg til kravene i
andre og tredje ledd ha
a) en 3-GHz-radar som fungerer uavhengig av annet radarutstyr
b) et automatisk plotteutstyr til å plotte og peile avstanden til objekter. Dette plotteutstyret
skal fungere uavhengig av annet plotteutstyr.
(5) Skip med bruttotonnasje 10 000 eller mer og flyttbare innretninger skal i tillegg til kravene i
andre, tredje og fjerde ledd ha
a) et automatisk radarplotteanlegg (ARPA) som plotter og peiler avstand av minst 20
objekter. Anlegget skal være koblet til en logg som viser fart og distanse gjennom vannet
for å fastslå kollisjonsfaren og simulere en prøvemanøver
b) godkjent selvstyringsanlegg som automatisk kontrollerer og holder skipets kurs eller
seilingsrute.
(6) Skip med bruttotonnasje 50 000 eller mer og flyttbare innretninger skal i tillegg til kravene i
andre, tredje, fjerde og femte ledd ha
a) en indikator som viser svinghastigheten
b) et instrument som indikerer fart og distanse over grunnen langskips og tverrskips.
§ 17 Brovaktalarm
(1) Følgende skip og flyttbare innretninger skal ha brovaktsalarm:
a) Passasjerskip
b) Fiskefartøy med lengde (L) 15 meter eller mer som opererer i fartsområdet Kystfiske
eller større
c) Andre skip med bruttotonnasje 150 eller mer
d) Flyttbare innetninger.
(2) Lasteskip og flyttbare innretninger med bruttotonnasje under 500 bygget før 1. juli 2011skal ha
brovaktalarm senest fra første besiktelse etter 1. juli 2014.
(3) Lasteskip og flyttbare innretninger med bruttotonnasje 500 eller mer og under 3000 bygget før
1. juli 2011 skal ha brovaktalarm senest fra første besiktelse etter 1. juli 2013.
(4) Når selvstyringsanlegget er i bruk skal brovaktsalarmen aktiviseres automatisk.
(5) Kravet om brovaktsalarm gjelder ikke for følgende skip i innenriksfart:
a) Passasjerskip som går i fast rute og overfartstiden ikke overstiger 12 minutter
b) Passasjerskip med kontinuerlig brovakt bestående av minst to personer
c) Skip med passasjersertifikat som fører 12 eller færre passasjerer og som ikke er
hurtiggående fartøy.
§ 18 Automatisk identifikasjonssystem (AIS)
(1) Følgende skip og flyttbare innretninger skal ha automatisk identifikasjonssystem (AIS):
a) Passasjerskip, herunder hurtiggående passasjerfartøy, i utenriksfart
b) Passasjerskip med bruttotonnasje 300 eller mer i innenriksfart
c) Hurtiggående passasjerfartøy med bruttotonnasje 150 eller mer i innenriksfart
d) Lasteskip med bruttonnasje 300 eller mer
e) Flyttbare innretninger
f) Fiskefartøy med største lengde 15 meter eller mer.
(2) AIS skal være i drift til enhver tid. I særlige tilfeller kan systemet stenges av når skipsfører
finner det nødvendig av hensyn til sikkerheten for fartøyet.
(3) AIS skal testes i forbindelse med det årlige radiotilsynet. Testen skal verifisere programmering
av skipets statiske informasjon, korrekt datautveksling med tilkoblede sensorer og radioytelsen ved
frekvensmåling og testing på luften (eksempelvis ved bruk av VTS). Et eksemplar av testrapporten
skal være om bord.
(4) Kravet om AIS gjelder ikke for lasteskip med bruttotonnasje under 500 med fartsområde 1 og
2.
§ 19 Ferdsskriver (VDR)
(1) Følgende skip og flyttbare innretninger skal ha ferdskriver (VDR):
a) Passasjerskip i utenriksfart
b) Passasjerskip i innenriksfart i klasse A
c) Hurtiggående passasjerskip med bruttotonnasje 150 eller mer
d) Skip med bruttotonnasje 3 000 eller mer og flyttbare innretninger.
(2) Lasteskip med bruttotonnasje 3 000 eller mer bygget før 1. juli 2002 kan i stedet ha S-VDR.
(3) Ferdsskriveren skal årlig funksjonsprøves av en test- eller serviceinstans autorisert av
produsenten eller leverandøren til å verifisere nøyaktighet, opptakstid og avlesning av registrerte data.
Det skal gjennomføres prøver for å vurdere tilgjengeligheten av vernekapsel og alle anordninger som
er montert for å lette lokaliseringen. Test- eller serviceinstansens samsvarssertifikatet skal angi når
funksjonsprøven ble utført og hvilke funksjonsstandarder som ble brukt. En kopi av sertifikatet skal
oppbevares om bord.
(4) Opplysningene som er samlet inn gjennom VDR-systemet skal stilles til rådighet for berørt
EØS-stat hvis det foretas havariundersøkelse i forbindelse med ulykke som har funnet sted i farvann
under en EØS-stats jurisdiksjon.
(5) Sjøfartsdirektoratet kan etter søknad fra rederiet dispensere fra første ledd til følgende
a) a) skip, unntatt ro-ro passasjerskip, bygget før 1. juli 2002 hvis det er urimelig eller
upraktisk å installere VDR på grunn av eksisterende utstyr.
b) b) lasteskip bygget før 1. juli 2002, som skal tas permanent ut av drift senest to år etter
VDR eller S-VDR etter denne paragrafen skulle vært innstallert.
§ 20 Globalt satellittbasert system for identifisering og sporing av fartøy(LRIT)
(1) Globalt satellittbasert system for identifisering og sporing av fartøy (LRIT) skal være
innstallert på
a) passasjerskip i utenriksfart
b) lasteskip med bruttotonnasje på 300 eller mer i utenriksfart
c) flyttbare innretninger
(2) Kravet til LRIT gjelder ikke skip og flyttbare innretninger bygget før 31. desember 2008 som
bare opererer i radiodekningsområde A1, A2 og A3, eller for skip og flyttbare innretninger utstyrt med
AIS etter § 18 som utelukkende opererer i radiodekningsområde A1.
(3) LRIT skal være i drift unntatt når
a) internasjonale avtaler har bestemmelser om beskyttelse av navigasjonsopplysninger
b) skipsfører finner det nødvendig å slå av LRIT av hensyn til sikkerheten for fartøyet.
(4) Når LRIT slås av skal skipsføreren informere Sjøfartsdirektoratet om årsaken og opplyse hvor
lenge LRIT var slått av.
§ 21 Integrerte navigasjons- og brosystemer
(1) Integrerte brosystemer på skip og flyttbare innretninger bygget skal være bygget opp slik at
svikt i et delsystem umiddelbart gjøres kjent for vakthavende navigatør ved lyd- eller lysalarm og ikke
forårsaker svikt i et annet delsystem.
(2) Ved svikt i en del av et integrert navigasjonssystem skal det være mulig å betjene hver
individuell utstyrsdel eller hvert delsystem hver for seg.
§ 22 Navigasjonshjelpemidler for skip og flyttbare innretninger bygget før 1. juli 2002
(1) Skip og flyttbare innretninger bygget før 1. juli 2002 kan som alternativ til kravene i §§ 14, 15
og 16 følge kravene i vedlegg I.
(2) Fiskefartøy bygget før 1. juli 2002 kan som alternativ til kravene i §§ 14, 15 og 16 følge
kravene i vedlegg II.
(3) Når n ye navigasjonshjelpemidler installeres på skip eller flyttbare innretninger gjelder
kravene i §§ 14, 15 og 16.
§ 23 Krav til utstyr og samsvarsmerking
Systemer og utstyr etter dette kapittelet installert 1. juli 2002 eller senere skal oppfylle kravene i
standardene i vedlegg III. Funksjonsstandarden gjelder også systemer og utstyr som installeres i
tillegg.
§ 24 Dispensasjon
(1) Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad fra rederiet gi dispensasjon fra ett eller flere av
kravene i §§ 14, 15 og 16 når
a) det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket anses sikkerhetsmessig
forsvarlig, eller
b) det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som
kravet i forskriften.
(2) Det kan dispenseres etter første ledd for
a) skip som går i fartsområde 1 og 2
b) skip med bruttotonnasje på mindre enn 150
c) skip med brutto-tonnasje på mindre enn 500 i innenriksfart
d) fiskefartøy.
Kapittel 5 Atkomstmidler for los
§ 25 Atkomstmidler for los
(1) Skip som med sannsynlighet skal bruke los, skal ha utstyr og arrangementer for at losen trygt
kan entre og forlate skipet på begge sider.
(2) Porter i skipssiden som brukes til atkomst for losen, skal ikke åpne utover.
(3) Det skal ikke brukes losheis.
§ 26 Entringskrav
(1) Ved entring på 1,5 til 9 meter over vannflaten skal skipet ha sikker atkomst til en losleider som
er plassert og sikret slik at
a) losleideren går klar av ethvert utslipp fra skipet
b) losleideren er innenfor utstrekningen av skipets parallelle sider og innenfor skipets halve
lengde midtskips
c) hvert trinn på losleideren hviler fast mot skipssiden. Hvis skipets konstruksjon hindrer
trinnene på losleideren til å hvile fast mot skipssiden, skal andre anordninger sikre at
losen trygt kan entre og forlate skipet
d) en enkelt leiderlengde skal nå vannflaten fra det sted losen entrer og forlater skipet også
med en ugunstig slagside på 15o og uansett hvordan skipets laste- og trimforhold er
e) sikringens belastningspunkt, sjaklene og sikringstauene skal være minst like sterke som
holdtauene.
(2) Ved entring mer enn 9 meter over vannflaten skal atkomsten også sikres med et fallrep som
skal
a) plasseres slik at det vender akterover og går klar av alle utslipp
b) brukes slik at den nedre enden hviler stødig mot skipssiden innenfor utstrekningen av
skipets parallelle sider og hviler innenfor skipets halve lengde midtskips
c) brukes slik at losleider og fallrepstau sikres til skipets side 1,5 meter over
bunnplattformen av fallrepet.
(3) Brukes det et kombinasjonsarrangement med inngang i nedre plattform av fallrepet, skal
losleider og fallrepstau settes opp fra inngangen til plattform og forlenges til over høyden på
rekkverket.
(4) Skal losen entre og forlate skipet ved hjelp av fallrepsleider, mekanisk losvinsj eller lignende i
forbindelse med losleider, skal det være slikt utstyr på hver side av skipet hvis ikke det er mulig å
flytte og bruke utstyret på begge sider.
§ 27 Utstyrskrav
Atkomstmidler som installeres 1. juli 2012 eller senere skal følge A.1045(27).
§ 28 Klargjøringen av adkomstmidlene og ledsager til og fra broen
Atkomstmidlene for losen skal klargjøres under tilsyn av en ansvarlig offiser, som skal ha mulighet
for å kommunisere med broen. Offiseren skal sørge for at losen ledsages langs en trygg rute til og fra
broen.
§ 29 Forholdsregler for atkomst til skipets dekk
Trygg og uhindret passasje skal sikres for den som skal entre eller forlate skipet mellom toppen av
losleideren eller toppen av fallrepet eller et lignende arrangement og skipets dekk. Er passasjen en port
i rekken eller skansekledningen, skal det være håndtak og en rekketrapp med to rekkestøtter som er
fast sikret til skipets konstruksjon ved nederste ende og høyere oppe. Rekketrappen skal være festet til
skipet slik at den ikke tipper.
§ 30 Utstyr og belysning
(1) Følgende utstyr skal være tilgjengelig for umiddelbar bruk:
a) To håndtau på 28 mm til 32 mm i diameter som skal være sikret til skipet
b) Fallrep festet til ringplaten på dekket og klare til bruk når losen forlater skipet og ved
hans ankomst, når han anmoder om dette
c) En livbøye utstyrt med selvtennende lys
d) En hiveline
e) Rekkestøtter og rekketrapper
(2) Overføringsanordningenes overside og stedet på dekk der en person entrer og forlater skipet
skal lyses opp.
Kapittel 6 Avsluttende bestemmelser
§ 31 Ikrafttredelse
(1) Forskriften trer i kraft ………..
(2) Fra samme tid oppheves
1. forskrift 15 september 1992 nr. 701 om navigasjonshjelpemidler og bro-, styrehus- og
radioarrangementer for skip
2. forskrift 11 februar 1997 nr. 127 om navigasjonshjelpemidler og broarrangementer på
fiske- og fangstfartøy.
§ 32 Endringer i andre forskrifter
Fra……….. gjøres følgende endringer i andre forskrifter:
1. I forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og
fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover gjøres følgende endringer:
§ 6-6 oppheves.
Kapittel 10 oppheves.
§ 12.1 Ikrafttredelse skal lyde:
Denne forskrift trer i kraft den 1. juli 2000 for nye og eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter
og derover som omfattes av denne forskrift. Med endringsforskrift av 20. mars 2001 nr. 340 ble
lengden endret til å gjelde for nye fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover og
for eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover der det fremgår av det enkelte
kapittel.
2. I forskrift 15. juni 1987 nr. 507 om sikkerhetstiltak m.m. på passasjer-, lasteskip og lektere
gjøres følgende endringer:
§ 8 oppheves
3. I forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i
innenriksfart gjøres følgende endringer:
§ 8 første ledd bokstav c skal lyde:
Bestemmelsene i kapittel IV, herunder GMDSS- endringene av 1988 og SOLAS 1974 kapittel VI.
§ 8 første ledd bokstav d) oppheves.
Nåværende § 8 første ledd bokstav e og f blir bokstav d og e.
§ 8 fjerde ledd oppheves.
4. I forskrift 4. september 1987 nr. 856 om bygging av flyttbare innretninger gjøres følgende
endringer:
§ 13 fjerde ledd oppheves.
Nåværende § 13 femte ledd blir fjerde ledd.
Vedlegg I
Jf. § 22 første ledd: «Skip og flyttbare innretninger bygget før 1. juli 2002 kan unnlate å følge kravene
i §§ 14 15 og 16 når de følger kravene i vedlegg I.»
Innhold:
1. Krav til skip bygget før 1. september 1984
2. Krav til skip bygget 1. september 1984 og før 1. juli 1987
3. Krav til skip bygget 1. juli 1987 og før 1. november 1992
4. Krav til skip bygget 1. november 1992 og før 30. juni 2002
Krav til skip bygget før 1. september 1984
Utdrag av forskrift av 1. februar 1975
om navigasjonshjelpemidler m.v.
§3
Magnetkompassanlegg
1. Skip som skal ha passasjer- eller fartssertifikat, skal være utstyrt med minst ett godkjent
kompassanlegg. Dette gjelder også for andre skip som ikke skal ha fartssertifikat og som
anvendes i større fart enn helt innelukket farvann.
2. Skip under 1600 tonn som anvendes i europeisk og større fart skal, når det ikke er utstyrt med
godkjent gyrokompassanlegg, være utstyrt med to godkjente magnetkompassanlegg.
3. Skip på 20 meters lengde og derover som skal ha passasjer- eller fartssertifikat for liten
kystfart og større fart skal ha kompass og natthus, begge av klasse A. Om kompass av klasse
A, se bilag I, § 1.
4. Skip på 20 meters lengde og derover, men mindre enn 60 meters lengde, som skal ha
passasjer- eller fartssertifikat for mindre fart enn liten kystfart, skal ha kompass og natthus,
begge minst av klasse B. Om kompass av klasse B, se bilag I, § 2. Skip på mindre enn 20
meters lengde som skal ha passasjer- eller fartssertifikat, uansett fartsområde, skal ha
tilsvarende kompass og natthus.
5. Skip på 20 meters lengde og derover som skal ha passasjer- eller fartssertifikat for større fart
enn liten kystfart, skal alltid ha om bord ett reservekompass til skipets kompassanlegg.
Reservekompass skal passe i skipets natthus. Kompasser som skal benyttes i samme natthus
om bord, skal ikke ha større forskjell i magnetisk moment enn 15 % av det kompass som har
størst moment.
6. Standardkompass og egnet selvstyrerkompass på styrehustak skal være utstyrt med reflektor
eller like hensiktsmessig arrangement slik at kursen tydelig kan leses fra rormannens plass.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
For å sikre tydelig avlesning på reflektor/projektorkompassanlegg skal det være innretning
som hindrer duggdannelse på linser, speil m.v.
Dersom kompass er oppstilt på styrehustak skal det være talerør eller annen hensiktsmessig
forbindelse fra kompassplassen til det sted som skipet styres fra.
Fra rormannens plass skal det være mulig å variere styrken på lyset i kompassanlegget.
9.1. Oppstilling av kompassanlegg skal foretas i samråd med Sjøfartsdirektoratet,
Skipskontrollen eller kompasskorrigør. Sjøfartsdirektoratet eller Skipskontrollen skal
godkjenne oppstillingen. Nyoppstilte kompasser samt kompasser om bord i skip hvor det er
foretatt ombygginger eller forandringer som har innvirkning på de magnetiske forhold på
kompassplassen, skal korrigeres av korrigør før skipet på ny settes i fart.
9.2. Under korrigeringen skal deviasjonen bestemmes og det skal settes opp deviasjonstabell.
Magnetkompassanlegget skal ha korrigeringsarrangement som gjør det mulig å bringe
deviasjonen innenfor området fra + 5° til ÷ 5°
9.3. Kompassanlegg skal regelmessig kontrolleres og holdes ved like. Ny korrigering må
foretas når deviasjonene har forandret seg mer enn 4° fra oppsatt tabell eller kurve.
Resultatene av korrigeringer og deviasjonskontroller skal føres inn i kompass- og
radiopeilerbok.
På skip som ikke har kompass- og radiopeilerbok, skal resultatene føres inn i dekksdagbok
eller når dekksdagbok ikke føres i annen egnet bok.
Skipskontrollen skal ved de påbudte periodiske besiktelser undersøke om
magnetkompassanleggene er i forsvarlig stand. Magnetkompass som har gjennomgått
reparasjon skal kontrolleres av Skipskontrollen. Hvor Skipskontrollen ikke kan foreta slik
kontroll skal skipets fører, inntil slik kontroll kan finne sted, påse at kompasset er i fullt
forsvarlig stand.
Sjøfartsdirektoratet kan påby særskilt kompassanlegg dersom skipets konstruksjon,
magnetiske forhold, fartsområde m.v. tilsier det.
For så vidt angår bygging og konstruksjon av kompasser og natthus gjelder for øvrig bilag I,
§§ 1 og 2.
For så vidt angår oppstilling av magnetkompassanlegg, se bilag II.
§4
Peileskiver
1. Skip som skal ha passasjer- eller fartssertifikat for liten kystfart eller større fart, skal være
utstyrt med minst en godkjent peileskive.
2. Det skal være fester for peileskive slik at det kan peiles horisonten rundt. Festene skal være
slik montert at peileskiven kan brukes ved kalibrering av kompass og radiopeileapparat.
3. På skip som har datterkompass på brovinger eller styrehustak hvorfra det kan peiles horisonten
rundt, kan annet peileskivearrangement sløyfes når datterkompass er utstyrt med godkjent
peileinnretning.
4. For så vidt angår peileskivers bygging og konstruksjon, se bilag I, § 3.
§5
Gyrokompassanlegg
1. Skip på 1600 tonn og derover som skal ha passasjer- eller fartssertifikat for liten kystfart eller
større fart skal være utstyrt med gyrokompassanlegg av godkjent type.
2.
3.
4.
5.
Gyrokompassanlegg av godkjent type kan påbys om bord i andre skip når det på grunn av
fartsområdet, skipets spesielle konstruksjon eller av andre grunner finnes påkrevet.
Gyrokompassanlegg skal plasseres og oppstilles i samråd med Sjøfartsdirektoratet eller
Skipskontrollen. Monteringen skal utføres av, eller under tilsyn av fagmann som representerer
produsenten.
Gyrokompassanlegg skal regelmessig etterses og holdes ved like. Det skal være lett atkomst
for vedlikehold, reparasjon og ettersyn. Minst hvert annet år skal anlegget gjennomgå en
fullstendig funksjonskontroll av fagmann som representerer produsenten. Når
funksjonskontroll og eventuell reparasjon er foretatt skal det innføres i kompass- og
radiopeilerboken som skal forelegges Skipskontrollen ved påbudte periodiske besiktelser. For
så vidt angår funksjonskontroll for øvrig, se bilag III, § 1.
Gyrokompassanlegg skal være av godkjent type også når det monteres om bord i skip hvor det
ikke er påbudt.
For så vidt angår gyrokompassanlegg for øvrig, se bilag I, § 4.
§7
Radaranlegg
1. Følgende skip som skal ha passasjer- eller fartssertifikat for liten kystfart eller større fart skal
være utstyrt med to radaranlegg av godkjent type:
1.1. Passasjerskip på 300 tonn og derover.
1.2. Tankskip på 300 tonn og derover.
1.3. Lasteskip for øvrig på 1600 tonn og derover unntatt tankskip.
2. På skip hvor radaranlegg er påbudt, skal det være mulig å foreta plotting av skip m.v. som gir
tydelig ekko på radarindikatoren.
3. Radarantennen skal være plassert slik at radarbildets kvalitet ikke forringes på grunn av kort
avstand fra antenne til annet utstyr. Det må særlig påses at blindsektorer i forlig retning
unngås.
4. Ethvert radaranlegg skal være godkjent type og montering skal skje i henhold til krav fra
Teledirektoratet også når det monteres om bord i skip hvor slikt anlegge ikke er påbudt.
5. Radaranlegg skal regelmessig etterses og holdes ved like. Det skal være lett atkomst for
vedlikehold, reparasjoner og ettersyn. Minst hvert annet år skal anlegget gjennomgå en
fullstendig funksjonskontroll av fagmann som representerer produsenten og om nødvendig
overhales. Når funksjonskontroll og eventuell reparasjon er foretatt skal det innføres i
dekksdagboken som skal forelegges Skipskontrollen ved påbudte periodiske besiktelser.
For så vidt angår funksjonskontroll for øvrig, se bilag III, § 3.
6. For så vidt angår radaranlegg for øvrig, se bilag I, § 6.
§8
Utstyr for elektronisk posisjonsbestemmelse
1. Tankskip og passasjerskip på 1600 tonn og derover, som skal ha farts- eller passasjersertifikat
for større fart enn stor kystfart, og som regelmessig trafikkerer farvann hvor det er god adgang
til å bestemme et skips posisjon ved hjelp av utstyr for elektronisk posisjonsbestemmelse som
er særlig godt egnet til kystnavigering, skal ha slikt utstyr om bord, med mindre man har utstyr
for globalt navigasjonssystem med navigasjonsdekning som gir minst like god eller bedre
nøyaktighet.
2. Utstyr for elektronisk posisjonsbestemmelse skal regelmessig etterses og holdes ved like. Det
skal være lett atkomst for vedlikehold, reparasjoner og ettersyn. Minst hvert annet år skal
utstyret gjennomgå en fullstendig funksjonskontroll av fagmann som representerer
produsenten, og om nødvendig overhales. Når overhaling er foretatt, skal det innføres i
dekksdagboken som skal forelegges Skipskontrollen ved påbudte periodiske besiktelser.
For så vidt angår funksjonskontroll for øvrig, se bilag III, §§ 4, 5 og 6.
3. Ethvert utstyr for elektronisk posisjonsbestemmelse skal være av godkjent type og montering
skal skje i henhold til krav på Teledirektoratet, også når det monteres om bord i skip hvor slikt
anlegg ikke er påbudt.
4. For så vidt angår utstyr for elektronisk posisjonsbestemmelse for øvrig, se bilag I, §§ 7, 8 og 9.
§9
Utstyr for satellittnavigering
Når mottakerutstyr for satellittnavigering monteres om bord skal det tilfredsstille de krav som
fastsettes av Sjøfartsdirektoratet.
§ 11
Ekkolodd
1. Passasjer- og tankskip på 300 tonn og derover og andre lasteskip enn tankskip på 500 tonn og
derover som skal ha passasjer- eller fartssertifikat for liten kystfart og større fart, skal være
utstyrt med ekkolodd av godkjent type.
2. Ekkolodd skal monteres i samråd med Sjøfartsdirektoratet eller Skipskontrollen. Monteringen
skal utføres eller godkjennes av fagmann som representerer produsenten.
3. Ekkolodd skal regelmessig etterses og holdes ved like. Det må være lett atkomst for
vedlikehold, reparasjon og ettersyn. Minst hvert annet år skal anlegget gjennomgå en
fullstendig funksjonskontroll av fagmann som representerer produsent og om nødvendig
overhales. Når funksjonskontroll eller overhaling er foretatt skal det innføres i dekksdagboken,
eller i annen egnet bok når dekksdagbok ikke føres. Dekksdagboken eller annen bok hvori
innførselen om funksjonskontrollen eller overhaling er foretatt, skal forelegges
Skipskontrollen ved påbudte periodiske besiktelser.
For så vidt angår funksjonskontroll for øvrig, gjelder bilag III, § 7.
4. Ekkolodd skal være av godkjent type også når det monteres om bord i skip hvor slikt utstyr
ikke er påbudt. Punkt 2 ovenfor får tilsvarende anvendelse.
5. For så vidt angår ekkolodd for øvrig, se bilag I, § 11.
§ 12
Håndlodd
Skip på 12 meters lengde og derover som ikke er utstyrt med ekkolodd, skal være utstyrt med minst ett
håndlodd som har lodd på 3 til 6 kp og line på minst 40 meter.
§ 13
Logg
1. Skip som skal ha passasjer- eller fartssertifikat for større fart enn liten kystfart skal være
utstyrt med minst en logg av godkjent type. Logg skal monteres i samråd med
2.
3.
4.
5.
Sjøfartsdirektoratet eller Skipskontrollen. Monteringen skal utføres eller godkjennes av
fagmann som representerer produsenten.
Logg skal regelmessig etterses og holdes ved like. Det må være lett atkomst for vedlikehold,
reparasjon og ettersyn.
Logg skal være av godkjent type også når den monteres om bord i skip hvor det ikke er
påbudt.
Skip som skal ha passasjer- eller fartssertifikat for europeisk fart eller større fart skal foruten
logg foreskrevet i punkt 1 ha om bord en slepelogg. Slepeloggen skal ha telleverk for
registrering av distanse.
For så vidt angår logg for øvrig, se bilag I, § 12.
§ 23
Arrangement i styrehus,
plassering av navigasjonshjelpemidler, utstyr m.v.
1. Styrehus skal være konstruert og bygget som bestemt i de til enhver tid gjeldende forskrifter
om bygging av lasteskip eller de til enhver tid gjeldende forskrifter om bygging av
passasjerskip.
2. 2.1. Styrehuset skal ha en slik størrelse at hjelpemidler og utstyr kan plasseres på en
hensiktsmessig og forsvarlig måte. Det skal være slik plass at navigatørene lett kan bevege
seg, overvåke instrumenter og foreta de gjøremål som skal utføres under vakttjeneste på broen.
2.2. Styrehuset skal være slik innrettet at det i størst mulig utstrekning er utsikt horisonten
rundt. Fra styrehuset skal det være direkte atkomst til broving på hver side med mindre
styrehuset har samme bredde som skipet. Det skal være uhindret passasje mellom
brovingene gjennom styrehuset.
2.3. Styrehus og brovinger skal normalt være slik anordnet at det gis adgang til passasje i hele
skipets bredde. Annet arrangement skal i hvert enkelt tilfelle godkjennes av
Sjøfartsdirektoratet idet hensyn tas til skipets størrelse og nødvendig utsikt fra bro.
Brovinger skal normalt ikke avkortes mer enn 15 % av skipets største bredde, maksimalt 8
meter.
2.4. På broen skal det uten hensyn til skipets trim, og konstruksjoner som kraner, tanker,
skorsteiner o.l. være mulig å bevege seg slik at man har oversikt horisonten rundt.
2.5. Instrumenter og annet utstyr som anbringes i styrehuset, skal plasseres slik at det fra
styrehuset er mulig å ha oversikt over værdekket forenfor styrehuset.
2.6. Vinduer i styrehus skal ha slik vinkel i forhold til vertikalplanet at lys i styrehuset i minst
mulig grad blir reflektert i vindusflatene. Det skal være minst en klarsiktskive eller 2
effektive vindusviskere til styrehusets frontvinduer, eventuelt annen likeså effektiv
anordning for å holde vinduene klare.
2.7. I styrehus som ikke har dører til begge sider, skal minst ett av vinduene på hver side i
styrehuset kunne åpnes.
3. Det skal være bord e.l. med tilstrekkelig størrelse for forsvarlig navigering etter kart. Bordet
skal plasseres på hensiktsmessig sted med egnet belysning. Nødvendig lys for kartnavigering
skal ikke være til hinder for effektivt utkikkshold.
4. Hvis ikke andre hensyn tilsier en annen plassering skal rormannens plass være i skipets
diameterplan. Rormannens plassering skal ikke vanskeliggjøre navigatørens nødvendige bruk
og betjening av navigasjonsutstyr, utstyr for fjernmanøvrering av fremdriftsmaskineri og utstyr
i styrehuset i forbindelse med drift av periodevis ubemannet maskinrom
5. På skip som er utstyrt med gyrokompass, kan gyroanleggets moderkompass plasseres i
styrehuset hvis plassforholdene og øvrig arrangement gjør det mulig. På skip hvor slingring og
setting vil virke svært forstyrrende på gyrokompasset skal hovedkompasset plasseres på et sted
hvor slingring og setting er mindre fremtredende. Når hovedkompass er plassert i eget rom
skal det være forsvarlig kommunikasjon mellom styrehus om vedkommende rom.
Gyrokompassets kurs skal tydelig kunne avleses fra rormannens plass. På hensiktsmessig sted
skal det være særskilt datterkompass hvorved navigatøren til enhver tid kan kontrollere skipets
kurs.
6. 6.1.
På skip som er utstyrt med radaranlegg, skal anlegget plasseres på hensiktsmessig sted
i liten avstand fra kartbord og med størst mulig utsikt for navigatøren som betjener
radaranlegget. Plasseringen må være slik at reparasjon, ettersyn og kontroll av anlegget ikke
forhindrer andre navigasjonsmessige gjøremål når skipet er underveis.
6.2. På skip med mer enn ett radaranlegg skal det ene anleggs indikator plasseres på et sted
hvor det hensiktsmessig kan anvendes av los samt annen navigatør når det er flere enn en
navigatør på broen.
7. På skip som har utstyr for elektronisk posisjonsbestemmelse og radiopeileapparat skal
apparatene plasseres ved eller i umiddelbar nærhet av kartbordet.
8. På skip som er utstyrt med ekkolodd skal indikatoren plasseres på hensiktsmessig sted på
broen hvor den lett kan betjenes av navigatøren. Dybdene som registreres av ekkolodd skal
også kunne avleses fra det sted i styrehuset hvor fjernmanøvrering av fremdriftsmaskineriet
skjer.
9. Maskintelegraf, utstyr for fjernmanøvrering av fremdriftsmaskineri og utstyr i styrehuset i
forbindelse med drift av periodevis ubemannet maskinrom, skal ha en hensiktsmessig
plassering. Maskintelegraf og nevnte utstyr skal være plassert i tilknytning til hverandre og
slik anbrakt at vedkommende som overvåker og betjener utstyret har best mulig utsikt forover
og til sidene. Utstyr for annen kommunikasjon mellom bro og maskinrom skal være plassert
hvor fjernmanøvreringen av fremdriftsmaskineriet foregår.
10. Hvor avstanden mellom ytterkant på broving og maskintelegraf eller utstyr for
fjernmanøvrering av fremdriftsmaskineriet i styrehuset, er større enn 10 meter, skal det være
telefon eller tilsvarende talesamband mellom ytterkant av broving og styrehus med mindre
maskintelegraf eller utstyr for fjernmanøvrering er plassert på brovingene.
11. Registrering av skipets hastighet og utseilt distanse skal kunne foretas ved kartbordet. Hvis et
skip er ustyrt med logg eller liknende instrument for havnenavigering som registrerer helt små
hastigheter, må avlesning av dette kunne foretas fra det sted hvor fjernmanøvrering av
fremdriftsmaskineriet skjer.
12. På fartøyer over 500 tonn skal det være mulig å betjene fløyte både fra styrehus og brovinger.
13. For elektrisk utstyr med tilhørende kabler i styrehus og på bro, skal det være truffet tiltak for å
unngå elektrisk støy.
Krav til skip bygget 1. september 1984 og før 1. juli 1987
(Kravene fulgte av utdrag av den opphevede forskrift 1984-08-24 nr. 1578 om
navigasjonshjelpemidler og bro og styrehusarrangementer for skip §§ 3-4, 6-9, 11-12 og 24 -25.)
§3
Magnetkompassanlegg
Bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel V, regel 12 (b) og (c) gjelder med
følgende tillegg:
1.
Standard magnetkompassanlegg skal være typegodkjent og minst oppfylle anbefalingene
gitt i IMO resolusjon A382(X) av 14. november 1977 om «Performance standards for
magnetic compasses».
2.
Styre magnetkompassanlegg skal være typegodkjent og minst oppfylle anbefalingene gitt
i IMO resolusjon A382(X) av 14. november 1977 om «Performance standards for
magnetic compasses».
3.
Eventuelt projektor/reflektor-rør for overføring av kurs fra standardkompass til
rormannens plass må være rettlinjet og utstyr som krever elektrisk kraft for å
fungere må automatisk bli tilknyttet skipets nødkraftkilde i tilfelle stopp i
hovedstrømleveransen.
4.
For å sikre tydelig avlesning på reflektor/projektor-kompassanlegg skal anlegget være
slik konstruert eller utstyrt at duggdannelse på linser, speil m.v. unngås.
5.
Kompassanleggets lysarrangement skal ha innebygget dimmer som kan reguleres fra
rormannens plass.
6.
Fastmontert godkjent telefonforbindelse kan likestilles med konvensjonell
talerrørforbindelse.
7.
Dersom skipet må utstyres med peilekompasser eller beslag for peileskriver på
brovingene skal begge ha sin egen peileanordning (peilediopter eller asimutspeil).
8.
Kompassanlegg skal normalt være slik montert og korrigert at ingen restdeviasjon
overskrider +/- 5 grader.
9.
Magnetkompasser som skal benyttes i samme kompassanlegg om bord skal ikke ha
større forskjell i magnetisk moment enn 15 % av det kompass som har størst moment.
10.
Skip på under 150 tonn skal minst være utstyrt med typegodkjent styrekompass og
typegodkjente anordninger for å ta peilinger. Kompassanlegg for slike skip skal hva
angår miljøkrav og krav vedrørende magnetiske forhold følge anbefalingene i IMO
resolusjon A382(X) av 14. november 1977 om «Performance standards for
magnetic compasses», men anbefalingene kan i forhold til skipenes størrelse
fravikes hva angår forhold som f.eks. rosediameter, roseinndeling og andre ikke
magnetiske forhold.
§4
Gyrokompassanlegg
Bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel V, regel 12 (d), (e) og (f) gjelder med
følgende tillegg:
1.
2.
3.
Gyrokompassanlegg skal for nye skip, være typegodkjent og minst oppfylle
anbefalingene gitt i IMO resolusjon A424(XI) av 15. november 1979 om
«Performance standards for Gyro Compasses»
og i IMO resolusjon A281(VIII) av 20. november 1973 «General requirements for
electronic navigational aids».
Skip på 1.600 tonn og over hvis kjøl strekkes eller som er på et tilsvarende byggetrinn
før 1. september 1984 skal være utstyrt med typegodkjent gyrokompassanlegg som minst
oppfyller kravene i IMO resolusjon A280(VIII) av 20. november 1973 om
«Performance standards for Gyro Compasses» og i IMO resolusjon A281(VIII) av
20. november 1973 om «General requirements for electronic navigational aids».
Som likeverdig med separat gyrokompass eller gyrodatterkompass godtas telefon-,
talerør- eller radioforbindelse mellom navigasjonsplass og nødstyringsplass.
§6
Farts- og distansemåleranlegg (logg)
Bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel V, Regel 12 (l) gjelder med følgende tillegg:
1.
Farts- og distansemåleranlegg skal være typegodkjent og minst oppfylle anbefalinger
gitt i IMO resolusjon A478(XIII) av 19. november 1981 om «Performance standards for
devises to indicate speed an distance» og i IMO resolusjon A281(VIII) av 20. november
1973 om «General requirements for electronic navigational aids».
2.
Skip som i henhold til paragraf 8 har installert satellittnavigasjonsmottaker og farts- og
distansemåler for jevnlig oppdatering av posisjon som erstatning for elektronisk
utstyr for posisjonsbestemmelse i kystfarvann skal ha fastmontert farts- og distansemåler
som foruten å oppfylle kravene i nr. 1 kan gi fart over sjøbunnen for dybder ned til
ca. 200 meter.
3.
For andre skip enn skip nevnt ovenfor skal farts- og distansemåleranlegg være
typegodkjent og oppfylle kravene hva angår miljø- og nøyaktighetskrav, men avvik kan
gjøres i andre krav i forhold til skipsstørrelsen.
§7
Radaranlegg
Bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel V, Regel 12 (g), (h) og (i) gjelder
med følgende tillegg:
1.
Radaranlegg skal være typegodkjent og minst oppfylle anbefalingene gitt i IMO
resolusjon A477(XII) av 19. november 1981 om «Performance standards for radar
equipment» og i IMO resolusjon A281(VIII) av 20. november 1973 om «General
requirements for electronic navigational aids».
2.
Dersom skip utstyres med kun ett radaranlegg skal anlegget fortrinnsvis arbeide i 10 cm
båndet.
3.
Skip på 1.600 tonn og over, hvis kjøl strekkes eller som er på et tilsvarende byggetrinn
før 1. september 1984, skal være utstyrt med minst ett typegodkjent radaranlegg
som minst oppfyller anbefalingene gitt i IMO resolusjon A222(VII) av
12. oktober 1971 om «Performance standards for radar equipment» og i IMO
resolusjon A281(VIII) av 20. november 1973 om «General requirements for
electronic navigational aids».
4.
Når to radaranlegg er påbudt, skal ett av de to radaranleggene arbeide i 10 cm båndet.
5.
For andre skip enn nevnt ovenfor skal radaranlegg være typegodkjent og oppfylle
kravene hva angår miljøkrav, men avvik kan gjøres i andre krav i forhold til skipsstørrelsen.
6.
For skip som skal ha tabellfestet grunnbemanning vises til spesielle krav i de til enhver tid
gjeldende forskrifter om bemanning.1
§8
Elektronisk utstyr for posisjonsbestemmelse
1.
2.
Elektronisk utstyr for posisjonsbestemmelse som monteres om bord i skip skal være
typegodkjent.
Tankskip og passasjerskip på 1.600 tonn og derover, som skal ha sertifikat for større fart
enn stor kystfart og som regelmessig trafikkerer farvann hvor det er adgang til å
bestemme et skips posisjon ved hjelp av utstyr for elektronisk posisjonsbestemmelse som
er særlig godt egnet til navigering utenfor kysten, skal ha slikt typegodkjent utstyr med
eventuelt tilhørende tabeller og kart om bord, med mindre man har typegodkjent
utstyr for globalt navigasjonsstystem med navigasjonsdekning som gir minst like
god eller bedre nøyaktighet.
Merknad:
Bestemmelsen om globalt navigasjonssystem betyr at f.eks. skip som regelmessig trafikkerer Nordsjøen
må være utstyrt med Decca navigasjonsanlegg, tabeller og kart, men at i skip som bare anløper
Nordsjøen ved en tilfeldighet blir et anlegg bestående av satellittnavigasjonsutstyr tilkoplet farts- og
distansemåler som kan registrere hastigheter i forhold til sjøbunnen på dybder ned til 200 meter ansett
som likeverdig med et deccanavigasjonsanlegg.
3.
4.
4.1.
5.
Elektronisk utstyr for posisjonsbestemmelse skal gi posisjoner som, hva nøyaktighet
angår stemmer overens med navigasjonssystemets teoretiske og praktiske nøyaktighetsspesifikasjoner, ha slik utforming m.v. at det er egnet for bruk om bord i skip
og oppfylle krav stillet i IMO resolusjon A281(VIII) av 20. november 1973
om «General requirements for electronic navigational aids».
Differensial Omega.
Utstyr for anvendelse i farvann dekket av differensial Omega skal minst oppfylle
anbefalinger gitt i IMO resolusjon A479(XXII) av 19. november 1981 «Performance
standards for shipborne receivers for use with differential omega» og i IMO
resolusjon A281(VIII) av 20. november 1973 om «General requirements for
electronic navigational aids».
For skip som skal ha grunnbemanning vises til spesielle krav i de til enhver tid gjeldende
forskrifter om bemanning.1
§9
Utstyr for satellittnavigering
1.
2.
Utstyr for satellittnavigering skal være typegodkjent.
Utstyr for satellittnavigering skal gi posisjoner om hva nøyaktighet angår, stemmer
overens med navigasjonssystemets teoretiske og praktiske nøyaktighetsspesifikasjoner,
ha slik utforming m.v. at det er egnet for bruk om bord i skip og oppfylle krav stillet i
IMO resolusjon A281(VIII) av 20. november 1973 om «General requirements for
electronic navigational aids».
§ 11
Dybdemåleranlegg1
Bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel V, Regel 12 (k) gjelder med følgende tillegg:
1.
Dybdemåleranlegg skal være typegodkjent og minst oppfylle anbefalingene gitt i IMO
resolusjon A224(VII) av 12. oktober 1971 om «Performance standards for echo
sounding equipment» og i IMO resolusjon A281(VIII) av 20. november 1973 om
«General requirements for electronic navigational aids».
2.
For andre skip enn skip nevnt i Sjøsikkerhetskonvensjonen skal dybdemåleranlegg
oppfylle forannevnte krav hva angår miljøkrav, men avvik kan gjøres i andre krav bl.a. i
forhold til skipsstørrelsen.
3.
Passasjer- og tankskip på 300 tonn og derover og andre skip på 500 tonn og derover som
skal ha sertifikat for liten kystfart og større fart, skal være utstyrt med typegodkjent
dybdemåleranlegg (ekkoloddanlegg).
§ 12
Systemer til hjelp ved navigeringen m.v.
Bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel V, Regel 12 (j) gjelder med følgende tillegg:
1.
Automatisk radar plotte anlegg.
1.1.
Automatisk radar plotte anlegg skal være typegodkjent og minst oppfylle anbefalingene
gitt i IMO resolusjon A422(XI) av 15. november 1979 om «Performance standards
for automatic radar plotting aids (ARPA)» og i IMO resolusjon A281(VIII) av
20. november 1973 om «General requirements for electronic navigational aids».
1.2.
Automatisk radar p<lotte anlegg som monteres i andre skip enn skip nevnt i
Sjøsikkerhetskonvensjonen skal være typegodkjent og minst oppfylle krav forannevnte
hva angår miljøkrav, men avvik kan gjøres i andre krav i forhold til bl.a. skipsstørrelsen.
Jfr. § 25 nr. 1.7.
2.
Havnemanøvreringsanlegg.
3.
Havnemanøvreringsanleggets ekkolodd og fartsmålere m.v. skal være typegodkjent.
Navigasjonssystem.
4.
Navigasjonssystemets kompassanlegg m.v. skal være typegodkjent.
For skip som skal ha tabellfestet grunnbemanning vises til spesielle krav i de til enhver tid
gjeldende forskrifter om bemanning.1
1
Jfr. § 10 nr. 1.3. i forskrift av 17. februar 1983 om bemanning av norske skip.
§ 24
Styrehus og bro
1.
1.1.
Styrehus skal være plassert så høyt som praktisk mulig og slik at det er god
oversikt til havflaten og værdekkene og være konstruert og bygget som bestemt
i de til enhver tid gjeldende forskrifter om bygging av angjeldende skipstype under
hensyntagen til at kraner, master og poster m.v. ikke må skape blindsektorer forenfor
tvers av slik størrelse at effektivt vakthold og utsikt hindres fra styrehuset.
For øvrig gjelder følgende krav:
Styrehuset og broen skal konstrueres slik at uheldige vibrasjoner og elektromagnetisk
støy unngås.
1.2.
Styrehuset skal ha slik størrelse og utforming at hjelpemidler og utstyr kan plasseres på
hensiktsmessig og forsvarlig måte, at navigatøren(e) lett kan bevege seg, overvåke
instrumenter og foreta de gjøremål som skal utføres under vakttjeneste,
samt at atkomst til navigasjonshjelpemidler og utstyr for vedlikehold, reparasjoner og
kontroll er slik at heller ikke vedlikeholdsarbeid forhindrer navigasjonsmessige gjøremål.
Takhøyden bør ordinært være minst 2.200 mm.
1.3.
Styrehus/brovinger skal være slik anordnet at det gis adgang til passasje i hele skipets
bredde i den forreste delen av broen. Dersom brovinger er anordnet mellom styrehuset
og skipets sider, skal det være direkte atkomst fra styrehuset til broving på hver side.
I styrehus som ikke har dører til begge sider skal minst ett av vinduene på hver side i
styrehuset kunne åpnes.
Bredde av døråpning for dører fra styrehus til brovinger bør ordinært ha en lysåpning i
karm på minst 1.200 mm.
1.4.
Styrehus/brovinger skal være slik at det i størst mulig utstrekning uten hensyn til
eventuell dekkslast, eller trimforhold, eller konstruksjoner som kraner, tanker,
skorsteiner, samsonposter, luftrør, heishus o.l. er mulighet for utsikt mot havflaten
nær skipet i alle retninger.
Fra midtvinduet i styrehusets forkant i retningene forut og over styrbord og babord
baug bør havflaten normalt minst ses i ikke større horisontal avstand fra styrehuset
enn 1,5 ggr skipets lengde i meter, og ikke mindre avstand enn 375 meter.
Fra ytterkant av styrehuset/brovingene skal havflaten kunne iakttas helt inntil skipet
i en sektor fra rett akterut til rett forut og i sektoren over samme baug i minst ikke
større avstand enn 1,5 ggr skipets lengde i meter fra styrehus/broving.
Fra plass for radar, selvstyrerens kursgiver, fartsregulering og kommunikasjonsanlegg
m.v. skal det gjennom vinduer has størst mulig fri sikt fra rett forut til aktenfor tvers,
spesielt på styrbord side.
Rormannens plass skal være aktenfor ratt/styreanordning og så nær diametralplanet
som mulig og slik arrangert at det er størst mulig fri utsikt i retning forut og over
styrbord og babord baug. Dersom rormannens plass må trekkes ut fra
diametralplanet må det ordnes siktemerker som viser retning rett forover for
bruk når det styres etter faste merker på land.
Plassen i styrehuset må være så stor at rormann og styreanordning ikke
blir i veien for navigatøren ved hans bruk av utstyr for manøvrering m.v.
1.5.
Vinduer i styrehusets forkant skal helle for å redusere graden av uønskede reflekser.
Vinduenes størrelse skal tilpasses de enkelte skipstyper og bruksområder. Ordinært
bør deres nedre kant ikke være høyere over styrehusets gulv enn 1.2000 mm og deres
øvre kant ikke lavere enn 2.000 mm, og avstanden mellom to nabovinduer ikke over
150 mm, dersom spesielle< forhold ikke betinger større avstand. Vindusramme må ikke
arrangeres direkte foran navigatørens eller rormannens ordinære plass.
Vinduer med polarisert eller farget glass er ikke tillatt brukt i styrehus.
Det skal være effektive vindusviskere, eventuelt annen likeså effektiv anordning,
for å holde sentervindet og et vindu på hver side i fronten av styrehuset klare.
Skip utrustet med vindusviskere må være utstyrt med anordninger som holder
vinduene fri for dugg på innsiden. Ved bruk av vifter må det anordnes med
støydemping. Ved bruk av vinduer med innlagte varmetråder må kun monteres
gyrokompass i styrehuset på grunn av varmetrådenes magnetfelt virker
forstyrrende på magnetkompasser.
Til vinduer i styrehus i skip med styrehus som er slik plassert at det vil bli utsatt
for brytende sjø, skal det ombord være utvendige eller innvendige blindlokk med
kikkhull og arrangement for å feste lokkene.
1.6.
Styrehus skal være slik oppvarmet, ventilert og avluftet at temperatur og fuktighet
til enhver tid kan reguleres slik at utstyret i styrehuset fungerer slik det skal og slik
at vakthavendes reaksjonsevne ikke blir redusert.
Styrehus og brovinger skal være slik arrangert og plassert at støynivået ikke overskrider
de maksimalverdier som er fastsatt i forskrift om vern mot støy om bord i skip.
1.7.
§ 25
Plassering m.v. av utstyr
1.
1.1.
1.2.
1.3.
Vedrørende plassering av utstyr gjelder følgende:
Utstyr som ikke vedrører navigering, manøvrering og kommunikasjon, skal ikke
plasseres på bro eller i styrehus, slik at det er til sjenanse for utkikk, navigering og
manøvrering.
Utstyr og instrumenter m.v. som anbringes i styrehuset, skal ikke plasseres slik at de
hindrer navigatøren i å ha oversikt over værdekket forenfor styrehuset.
Det skal være direkte atkomst til minst to vinduer i forkant, hvorav den ene er
sentervinduet samt til nødvendige vinduer på styrehusets sider for utsikt til sidene
og akterover.
Langskipsavstanden mellom frontvinduer og aktenforplasserte instrumentbord/
navigasjonshjelpemidler eller mellom slikt utstyr plassert under frontvinduer
og aktenforplassert utstyr, skal være slik at to personer uhindret kan passere
hverandre, normalt minst 1.200 mm.
Avstanden mellom frittstående instrumentbord eller større navigasjonshjelpemidler
i styrehuset skal være så stor at det er fri passasje for en person, normalt minst 600 mm.
Skip med styrehus som er slik plassert at det vil bli utsatt for brytende sjø skal
ha en avstand mellom styrehusets front og instrumentering på minst 400 mm.
Det skal være bord e.l. med tilstrekkelig størrelse og hensiktsmessig plassering med
egnet belysning for forsvarlig navigering etter kart, samt anordninger for oppbevaring av
1.4.
kart og tabeller m.v.
Magnetkompass, i skip utrustet kun med magnetkompassanlegg, skal plasseres slik at
avstand fra kompassbollens sentrum blir som bestemt i IMO resolusjon A 382(X)
om «Perfomance standards for magnetic compasses» og slik at intet utstyr kommer
nærmere magnetkompasset enn angitt på skiltet om utstyrets sikre kompassavstand.
Magnetkompass i skip utrustet med gyrokompass kan oppstilles med mindre
avstand fra kompassbolle til ståldekk under, til rekkverk, til skansekledning eller
til tilsvarende stålmasser, men avstanden må ikke reduseres til under 1.000 mm.
Avstanden til skorstein(er), poster, radarmaster og tilsvarende stålmasser må være
som bestemt for skip utrustet kun med magnetkompassanlegg.
Jfr. § 3.
1.5.
Selvstyreranlegg eller styrehjelp skal monteres slik at innkopling, utkopling, eventuelle
justeringer for vær eller sjø samt justering av kurs kan foregå fra rormannens
plass. Dersom ekstra justeringsanordninger, bryteranordninger eller styreanordninger
er montert, skal disse være solide og være skjermet og sikret mot utilsiktet bruk.
1.6.
Gyroanleggets hovedkompass kan plasseres i styrehuset hvis plassforholdene og
øvrige arrangement gjør det mulig. Hvor slingring og setting vil virke svært forstyrrende
på gyrokompasset, skal hovedkompasset plasseres på et sted hvor slingring og setting
er mindre fremtredende. Når
hovedkompass er plassert i eget rom, skal det være forsvarlig kommunikasjon mellom
styrehus og vedkommende rom.
Skipets styrte gyrokompasskurs og dets svingetendens skal tydelig kunne leses fra
rormannens plass og fra plassen hvor navigatøren kontrollerer kursen.
Jfr. § 5.
1.7.
Jfr. § 4.
Radaranlegg skal plasseres på hensiktsmessig sted, fortrinnsvis på styrbord side, med
størst mulig både visuell utsikt og radarutsikt for navigatøren som betjener radaranlegget.
Nær radarens indikator skal det være et bord for å kunne gjøre noteringer vedrørende
hendelse av betydning for en eventuell senere rekonstruksjon av seilasen.
På fartøy med mer enn ett radaranlegg skal det ene anleggets indikator plasseres på et
sted hvor det hensiktsmessig kan anvendes av los samt annen navigatør når det er flere
enn en navigatør på broen.
Radarantennen skal være plassert slik at radarbildets kvalitet ikke forringes på grunn
av kort avstand til annet utstyr, master og poster m.v. fra radarantennen. Det
må særlig etterstrebes at blindsektorer i forlig retning og i retning styrbord side fra
forut til 22,5 grader aktenfor tvers blir unngått.
Det skal være oppslag ved radarindikatoren i styrehuset som angir retning og
størrelse på blindsektorer.
Dersom radarantennen er plassert i stor horisontal avstand fra radarindikator
skal det ved indikatoren være oppslag om avstandens størrelse.
Radarmasten skal være påsatt skilt om at arbeid i masten ikke blir påbegynt før det
er varslet at radaren(e) ikke må startes og et skilt om at arbeid pågår i radarmasten
er hengt på radarindikatoren(e).
Radarantenne(e) må være slik plassert at den (de) ikke blir til
sjenanse for radiosambandsutrustningen.
Jfr. § 7.
1.8.
Elektronisk utstyr for posisjonsbestemmelse, satellittnavigasjon, radiopeileapparat m.v.
skal kunne avleses ved eller i umiddelbar nærhet av kartbordet.
Antenner for slikt utstyr skal være plassert slik at forsvarlig mottakerforhold oppnås
og slik at de ikke er til sjenanse for annet utstyr, f.eks. radiosambandsutrustningen.
Jfr. §§ 8, 9, 10 og 12.
1.9.
1.10.
Maskintelegraf, utstyr for fjernmanvørering av fremdriftsmaskineri, av
havnemanøvreringsanlegg og utstyr i styrehuset i forbindelse med drift av periodevis
ubemannet maskinrom, skal ha enhensiktsmessig plassering, om mulig slik
at selvstyrer, radar og fjernmanøvreringskontroller samt kommunikasjonsutstyr kan
betjenes fra samme sted, og slik at vedkommende som overvåker og betjener utstyret
har praktisk sett best mulig utsikt forover og til sidene.
Forannevnte utstyr skal ordinært være plassert atskilt fra hovedstyresøylen
(rormannens plass) slik at utstyret kan benyttes uten sjenanse.
Hvor avstanden mellom ytterkant på broving og maskintelegraf eller utstyr for
fjernmanøvrering fremdriftsmaskineri m.v. i styrehuset er større enn 10 meter,
skal det være fastmontert talesamband mellom broving og styrehus med mindre
maskintelegraf eller utstyr for fjernmanøvrering er plassert også på brovingene.
Anordninger for plassering av flyttbare styre- og manøverenheter må arrangeres og
være slik at bruk av feilplassert(e) enhet(er) ikke er fysisk mulig.
Dybdemålerens (Navigasjonsekkoloddets) indikator skal plasseres på hensiktsmessig sted
på broen hvor den lett kan betjenes av navigatøren. Dybdene som registreres av
ekkoloddet skal også kunne avleses fra det sted eller de steder hvor skipet manøvreres.
Jfr. § 11.
1.11.
Rorindikator(er) skal være plassert slik at rorets vinkel kan avleses fra rormannens plass,
vanlig manøvreringsplass og fra brovingene.
1.12.
Svingehastighetsindikator(er) skal være plassert slik at skipets svingehastighet kan avleses
fra rormannens plass, vanlig manvøreringsplass og fra brovingene.
Jfr. § 13 nr. 1.
Jfr. § 13 nr. 3.
1.13.
Farts- og distansemålerens (loggens) indikator(er) skal være plassert slik at fart og
distanse kan avleses ved kartbordet og fra steder hvor manøvrering og styring utføres.
1.14.
Fløytekontrollutstyr skal plasseres slik at det kan nås fra steder hvor manøvrering
utføres.
Vaiertrekk for minst en fløyte må arrangeres for utløsning av fløytesignal dersom
ikke elektrisk fløytekontrollutstyr er tilknyttet skipets nødstrømkilde eller batteri
som trer i funksjon med brudd i skipets hovedstrømkilde.
Fløyte(er) må plasseres i den største praktisk mulige avstand fra bro, styrehus,
utkikkspost og innredning og slik at lydstyrken på utkikkspost og lyttepost blir
minst mulig og ikke over verdier angitt i Sjøveisreglenes vedlegg III.
Jfr. § 6.
1.15.
1.16.
1.17.
Jfr. § 21.
For elektrisk utstyr med tilhørende kabler og kabelgater i styrehus og på bro skal det være
truffet tiltak for å unngå elektrisk støy og magnetiske forstyrrelser.
Belysning, fargesetting og refleksvirkning m.v.
Belysning og fargesetting i styrehus og kartrom og av utstyr skal være slik
at eventuell blendingseffekt er liten og refleksvirkningen ubetydelig, og uten hinder
for effektiv vakt- og utkikkshold.
Varsel- og alarmlys skal være slukket når utstyr er i normal drift og bli tent som
tegn for feil i utstyret.
Peileanrodninger for bruk ved posisjonsbestemmelse eller peiling av andre fartøyer
som bestemt i forskrifter til forebyggelse av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreglene) samt
for bruk ved kontroll av magnetkompassets og radiopeilerens deviasjoner eller
gyrokompassets feilvisning skal være anordnet slik at det er mulig å peile i alle retninger
hele horisonten rundt fra styrehus/brovinger.
Jfr. § 4 nr. 1 og nr. 2 og § 3 nr. 1.
1.18.
Utstyr som lanternekontroller, brannmeldere og andre varslingsanlegg som ikke direkte
vedrører kontroll over skipets forseilings- og sambandsutstyr, skal om mulig plasseres
i avstand fra plassen hvor forseilings- og sambandsutstyret benyttes.
1.19.
Brytere til sikkerhetsmessige primærfunksjoner må ikke være plassert slik at de
uforsvarende eller utilsiktet kan bli slått av/på.
1. Krav til skip bygget 1. juli 1987 og før 1. november 1992
(Kravene fulgte av utdrag av den opphevede forskrift 1987-06-30 nr. 563 om
navigasjonshjelpemidler og bro-, styrehus- og radioarrangementer for skip §§ 7-8, 10-12, 1516 og 25-26)
§7
Magnetkompassanlegg
1.
1.1.
1.2.
1.3.
1.4.
1.5.
1.6.
1.7.
1.8.
Bestemmelsene i sjøsikkerhetskonvensjonens Regel 12 (b) henholdsvis Regel 12 (c)
gjelder.
For øvrig skal følgende oppfylles:
Standard magnetkompassanlegg skal minst tilfredsstille IMO resolusjon A.382(X)
av 14. november 1977.
Styre magnetkompassanlegg skal minst tilfredsstille IMO resolusjon A.382(X)
av 14. november 1977.
Utstyr som krever elektrisk kraft for å fungere, må automatisk bli tilknyttet skipets
nødkraftkilde eller egen nødkraftkilde i tilfelle brudd i hovedstrømleveransen.
Kompassanleggets lysarrangement skal ha innebygget dimmer som kan reguleres fra
rormannens plass.
Fastmontert telefonforbindelse anses som likeverdig med konvensjonell
talerørforbindelse, jfr. sjøsikkerhetskonvensjonens Regel 12 (b)(i)(iii).
Kompassanlegg skal være slik montert og korrigert at ingen restdeviasjon
overskrider +/- 5 grader.
Magnetkompasser som skal benyttes i samme kompassanlegg, skal ikke ha større
forskjell i magnetisk moment enn 15% av det kompass som har størst moment.
Skip under 150 tonn skal være utstyrt med styrekompass og anordninger for å
ta peilinger.
§8
Gyrokompassanlegg
1.
Sjøsikkerhetskonvensjonens Regel 12 (d), (e) og (f) gjelder.
1.1.
For øvrig skal følgende oppfylles:
Gyrokompassanlegg skal minst tilfredsstille IMO resolusjon A.424(XI) av
15. november 1979 og IMO resolusjon A.281 (VIII) av 20 november 1973.
§ 10
Farts- og distansemåleranlegg (logg)
1.
1.1.
Bestemmelsene i sjøsikkerhetskonvensjonens Regel 12 (l) gjelder. For øvrig skal
følgende oppfylles:
Farts- og distansemåleranlegg skal minst tilfredsstille IMO resolusjon A.478(XII)
av 19. november 1981 og IMO resolusjon A.281(VIII) av 20. november 1973.
§ 11
Radaranlegg
1.
Bestemmelsene i sjøsikkerhetskonvensjonens Regel 12 (g), (h) og (i) gjelder.
1.1.
For øvrig skal følgende oppfylles:
Radaranlegg skal minst tilfredsstille IMO resolusjon A.477 (XII) av 19. november 1981
og IMO resolusjon A.281(VIII) av 20. november 1973.
§ 12
Elektronisk utstyr for posisjonsbestemmelse
1.
Elektronisk utstyr for posisjonsbestemmelse om bord på skip, skal være godkjent, gi
posisjoner som, hva nøyaktighet angår, stemmer overens med navigasjonssystemets
teoretiske og praktiske nøyaktighetsspesifikasjoner, samt minst tilfredsstille IMO
resolusjon A.281(VIII) av 20. november 1973.
1.1.
For Differensial Omega gjelder følgende tillegg:
Differensial Omega-utstyr skal minst tilfredsstille anbefalingene i IMO
resolusjon A.479(XXII) av 19. november 1981 og IMO
resolusjon A.281 (VIII) av 20. november 1973.
§ 15
Dybdemåleranlegg
1.
Bestemmelsene i sjøsikkerhetskonvensjonens Regel 12 (k) gjelder.
1.1.
For øvrig skal følgende oppfylles:
Dybdemåleranlegg skal minst tilfredsstille IMO resolusjon A.224(VII) av 12. oktober
1971 og i IMO resolusjon A.281(VIII) av 20 november 1973.
§ 16
Automatisk radarplotteanlegg (ARPA)
1.
Bestemmelsene i sjøsikkerhetskonvensjonens Regel 12 (j) gjelder.
1.1.
For øvrig skal følgende oppfylles:
Automatisk radar plotte anlegg skal minst tilfredsstille IMO resolusjon A.422(XI)
av 15. november 1979 og IMO resolusjon A.281(VIII) av 20. november 1973.
§ 25
Styrehus og bro
1.
Styrehus skal være plassert så høyt som praktisk mulig og slik at det er god oversikt til
havflaten nær skipet i alle retninger samt til værdekkene, og være konstruert og bygget
som bestemt i forskrift om bygging av angjeldende skipstype under hensyntagen
til at eventuelle dekkscontainere og dekkslast under alle trimforhold, eller
konstruksjoner som kraner, tanker, master, skorsteiner, poster, luftrør, heishus og
helikopterdekk m.v., ikke skaper blindsektorer forenfor tvers av slik størrelse at effektivt
vakthold og sikt hindres fra styrehuset.
2.
Styrehus skal ha slik størrelse og utforming at hjelpemidler og utstyr kan plasseres
på hensiktsmessig og forsvarlig måte. Navigatøren(e) skal lett kunne bevege seg,
overvåke instrumenter og foreta de gjøremål som skal utføres under vakttjeneste.
Atkomst til navigasjonshjelpemidler og sambandsutstyr m.v. for vedlikehold,
reparasjoner og kontroll skal være slik at vedlikeholdsarbeid ikke hindrer
navigasjonsmessige gjøremål.
Dersom instrumenter skal plasseres under styrehustaket, må takhøyden være slik at
det er fri sikt og gangpassasje under instrumentene for person med høyde 190 cm.
Kravet gjelder ikke for magnetkompassets reflektoranordning.
3.
Styrehus/brovinger skal være slik anordnet at det gis adgang for to personer samtidig
til nærmest mulig rett passasje i hele skipets bredde.
I styrehus som går fra skipsside til skipsside, skal det på begge sider være vindu som
kan åpnes, eller dør til åpent dekk.
4.
Fra ytterkant av styrehuset/brovingene skal havflaten kunne iakttas helt inntil
skipet i en sektor fra rett akterover til rett forover.
Fra plass for radar, selvstyrerens kursgiver, fartsregulering og kommunikasjonsanlegg
m.v.skal det gjennom vinduer has størst mulig fri sikt fra rett forut til aktenfor tvers,
spesielt på styrbord side.Manuell styreplass skal være aktenfor ratt/styreanordning og så
nær diametralplanet som mulig og slik arrangert at det er størst mulig fri sikt forover.
Dersom plassen må trekkes ut fra diametralplanet, må det ordnes siktemerker som viser
retning rett forover.
5.
Vinduenes størrelse skal tilpasses de enkelte skipstyper og bruksområder. Vindusramme
må ikke arrangeres direkte foran navigatørens plass eller foran plassen for manuell
styring.
Til vinduer i styrehus som er slik plassert at det vil bli utsatt for brytende sjø, skal
det om bord være utvendige eller innvendige blindlokk med kikkhull og arrangement
for å feste lokkene.
Vinduer med polarisert eller farget glass er ikke tillatt brukt i styrehus.
Det skal være effektivt anordnet vindusviskere for å holde vinduer foran styre- og
manøverplass klare under forhold med regn, snø eller duggdannelse.
6.
7.
8.
Styrehus skal være slik oppvarmet, ventilert og avluftet at temperatur og fuktighet til
enhver tid kan reguleres slik at utstyret i styrehuset fungerer slik det skal.
Styrehus skal være slik at støynivået ikke overskrider de maksimalverdier som er fastsatt
i forskrift om vern mot støy om bord i skip.
Samband mellom styrehus og maskinrom skal være som bestemt i forskrift om
bygging av skip.
§ 26
Plassering m.v. av utstyr
1.
Utstyr som vedrører navigering, manøvrering, overvåking, internt og eksternt samband,
samt utstyr til bruk i nødssituasjoner skal være hensiktsmessig plassert.
2.
Utstyr og instrumenter m.v. som anbringes i styrehuset, skal ikke plasseres slik at de
hindrer navigatøren i å ha oversikt over værdekket forenfor styrehuset.
Den innbyrdes avstand mellom frittstående instrumentbord, mellom
større navigasjonshjelpemidler eller mellom frittstående utstyr og nærmeste
skott (vegg(er)) skal være så stor at det er fri passasje for en person.
3.
Det skal forefinnes bord med tilstrekkelig størrelse og hensiktsmessig plassering med
egnet belysning for navigering etter kart, samt anordninger for oppbevaring av kart og
tabeller m.v.
4.
I skip utrustet kun med magnetkompassanlegg, skal magnetkompasset plasseres slik
at avstand fra kompassbollens sentrum blir som bestemt i IMO resolusjon A.382(X) og
slik at intet utstyr kommer nærmere magnetkompasset enn angitt som utstyrets
sikre kompassavstand. Bestemmelsene i første punktum får ikke anvendelse for skip
utstyrt med gyrokompass.
5.
Dersom ekstra justerings-, bryter- eller styreanordninger er montert, skal disse være
sikret mot utilsiktet bruk.
6.
Når gyrokompass er plassert i eget rom, skal det være mulighet for kommunikasjon
mellom styrehus og vedkommende rom. Gyrokompasskurs og svingetendens skal
kunne leses fra styre- og navigeringsplass.
7.
Radaranlegg skal plasseres slik at operatør får både visuell sikt og radarsikt.
Radarantennen skal være plassert slik at radarbildets kvalitet ikke forringes på
grunn av kort avstand til annet utstyr eller til master, poster m.v. Så langt
mulig skal blindsektorer i forlig retning og i retning styrbord side fra forut
til 22,5 grader aktenfor tvers, unngås. Det skal være oppslag ved radarindikatoren
som angir retning og størrelse på blindsektorer.
Er radarantennen plassert i horisontal avstand fra radarindikatoren, skal det ved
indikatoren være oppslag om avstandens størrelse.
Radarmasten skal være påsatt skilt om at arbeid i masten ikke må påbegynnes før
det er varslet at radaren(e) ikke må startes. Skilt, for plassering på radaren(e), som
angir at arbeid pågår i radarmasten, skal finnes i styrehuset.
Radarantennen(e) må være slik plassert at den (de) ikke blir til
sjenanse for radiosambandsutrustningen.
8.
Elektronisk utstyr for posisjonsbestemmelse m.v. skal kunne avleses ved eller i
umiddelbar næret av navigatørens plass.
Antenner for slikt utstyr skal være plassert slik at forsvarlige mottakerforhold oppnås.
9.
Maskintelegraf, utstyr for fjernmanøvrering av fremdriftsmaskineri og av
havnemanøvreringsanlegg, utstyr i styrehuset til bruk ved drift av periodevis
ubemannet maskinrom samt fjernoperert styrekontrollsystem og sambandsutstyr, skal
være hensiktsmessig plassert, om mulig slik at alt kan betjenes fra samme sted. Den som
overvåker og betjener utstyret skal ha best praktisk mulig visuell sikt til havflate og
værdekk. Hovedstyresøylen skal alltid være tilgjengelig for bruk av spesiell rormann.
Hvor avstand fra ytterkant på broving til maskintelegraf, utstyr for fjernmanøvrering
av fremdriftsmaskineri, det fjernopererte styrekontrollsystem m.v. er større enn
10 meter, skal det være fastmontert talesamband mellom broving og styrehus,
med mindre maskintelegraf m.v. også er plassert på brovingene.
10.
Dybdemåleren skal være plassert slik at den lett kan betjenes av navigatøren.
11.
Rorindikator(er) skal være plassert slik at den (de) kan avleses fra plassen for manuell
styring, navigatørens plass og fra brovingene.
12.
Når skip er utstyrt med svingehastighetsindikator(er) skal plasseringen være slik at
den (de) kan avleses fra plassen for manuell styring, navigatørens plass og fra
brovingene.
13.
Farts- og distansemålerens indikator(er) skal være plassert slik at den (de) kan avleses
fra navigatørens plass.
14.
Fløytekontrollutstyr skal være plassert slik at det kan brukes fra steder hvor
manøvrering utføres.
Vaiertrekk for minst en fløyte må arrangeres for utløsning av fløytesignal, dersom
ikke elektrisk fløytekontrollutstyr er tilknyttet skipets nødstrømkilde eller batteri
som trer i funksjon ved brudd i skipets hovedstrømkilde.
15.
Det skal være truffet tiltak for å unngå elektrisk støy og magnetiske forstyrrelser fra
utstyr med tilhørende kabler og kabelgater i styrehus og på bro.
16.
Belysning, fargesetting og refleksvirkning m.v.
Belysning og fargesetting i styrehus og kartrom samt av utstyr, skal være slik
at eventuell blendingseffekt og refleksvirkning ikke hindrer sikt og effektivt vakthold.
17.
Peileanordninger skal være anordnet for bruk ved posisjonsbestemmelse eller peiling
av andre fartøyer i henhold til Sjøveisreglene, samt for bruk ved kontroll av
radiopeilerens og kompassets deviasjon/feilvisning.
18.
Utstyr som ikke direkte vedrører kontroll over skipets forseilings- og sambandsutstyr,
skalom mulig plasseres i avstand fra plassen hvor forseilings- og sambandsutstyret benyttes.
Krav til skip bygget 1. november 1992 og før 1. juli 2002
(Kravene fulgte av utdrag av den opphevede forskrift 15. september 1992 nr. 701 om
navigasjonshjelpemidler og bro, styrehus- og radioarrangementer for skip §§ 10, 12-14, 16-17 og 2425.)
§ 10
Gyrokompassanlegg
(1) Skip med bruttotonnasje på 500 og derover bygget 1. september 1984 eller senere, og
skip med bruttotonnasje på 1600 og derover bygget før 1. september 1984 skal ha
gyrokompassanlegg som minst tilfredsstiller Sjøsikkerhetskonvensjonens
Regel V/12 (d), (e) og (f), IMO resolusjon A.424 (XI) og IMO resolusjon A.574 (14).
(2) Når gyromoderkompass er plassert i eget rom, skal det være mulighet for kommunikasjon
mellom styrehus og vedkommende rom.
(3) Hurtigbåter som bygges i henhold til IMO resolusjon A.373 (X), skal være utstyrt med
gyrokompass som tilfredsstiller nevnte resolusjoner.
§ 12
Farts- og distansemåleranlegg (logg)
(1) Skip med bruttotonnasje på 500 og derover bygget på eller etter 1. september 1984 med
sertifikat for større fart enn liten kystfart skal ha farts- og distansemåleranlegg som minst
tilfredsstiller bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonens Regel V/12 (l), IMO resolusjon
A.478 (XII) og IMO resolusjon A.574 (14).
(2) Hurtigbåter som bygges i henhold til IMO resolusjon A.373(X), skal ha farts- og
distansemåleranlegg som minst tilfredsstiller IMO resolusjon A.478 (XII) og A.574 (14).
§ 13
Radaranlegg
(1) Skip med bruttotonnasje på 500 og derover bygget 1. september 1984 eller senere, og
skip med bruttotonnasje på 1600 og derover bygget før 1. september 1984 skal ha radaranlegg
som minst tilfredsstiller bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonens Regel V/12 (g) og (i),
IMO resolusjon A.477 (XII) og IMO resolusjon A.574 (14).
(2) Fra 1. februar 1995 skal radaranlegget være i stand til å operere i frekvensbåndet 9 GHz
(X-bånd).
(3) Fra 1. februar 1995 skal dessuten alle passasjerskip uansett størrelse i internasjonal fart,
og alle lasteskip med bruttotonnasje på 300 og derover i internasjonal fart, være utstyrt med et
radaranlegg som opererer i frekvensbåndet 9 GHz, jf. Sjøsikkerhetskonvensjonens Regel V/12 (g)
som endret 9. november 1988.
(4) Alle skip med bruttotonnasje på 10000 og derover skal ha to radaranlegg.
Fra 1. februar 1995 skal minst ett av radaranleggene være i stand til å operere i frekvensbåndet 9 GHz (X-bånd), jf. Sjøsikkerhetskonvensjonens Regel V/12 (h) som
endret 9. november 1988.
Skip som omfattes av Sjøsikkerhetskonvensjonen, skal ha utstyr for radarplotting i
henhold til Sjøsikkerhetskonvensjonens Regel V/12 (i).
(5) Hurtigbåter som bygges i henhold til IMO resolusjon A.373 (X), skal ha radaranlegg
som minst tilfredsstiller IMO resolusjon A.477 (XII).
§ 14
Elektronisk utstyr for posisjonsbestemmelse
(1) For tank- og passasjerskip med bruttotonnasje over 1600 gjelder at elektronisk
utstyr for posisjonsbestemmelse om bord på skip skal, hva nøyaktighet angår, gi
posisjoner som stemmer overens med navigasjonssystemets teoretiske og praktiske
nøyaktighets-spesifikasjoner, og ellers tilfredsstille IMO resolusjon A.281 (VIII).
(2) Differensial Omegautstyr skal minst tilfredsstille IMO resolusjon A.479 (XII) og IMO
resolusjon A.281 (VIII).
§ 16
Dybdemåleranlegg
(1) Skip med bruttotonnasje på 1600 og derover med sertifikat for større fart enn liten kystfart
og bygget før 25. mai 1980, og skip med bruttotonnasje på 500 og derover med sertifikat for
større fart enn liten kystfart og bygget 25. mai 1980 eller senere skal ha dybdemåleranlegg
som minst tilfredsstiller bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonens Regel V/12 (k), IMO
resolusjon A.224 (VII) og IMO resolusjon A.574 (14).
(2) Hurtigbåter som bygges i henhold til IMO resolusjon A.373 (X) skal ha dybdemåleranlegg
som minst tilfredsstiller IMO resolusjon A.224 (VII) og A.574 (14).
§ 17
Automatisk radar plotteanlegg (ARPA)
Bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonens Regel V/12 (j) skal gjelde, og automatisk
radar plotteanlegg skal tilfredsstille IMO resolusjon A.422 (XI) og IMO
resolusjon A.574 (14).
§ 24
Styrehus og bro
(1) På skip og hurtigbåter skal sikten fra styrehus og bro være i samsvar med retningslinjer
gitt i MSC/Circular 403, jf. punkt 3 i Circ. 403. eller ISO Standard 8468 4.1.
(2) På skip og hurtigbåter skal vinduene i styrehus være i samsvar med MSC/Circular 403,
punkt 4. Frontvinduer på hurtigbåter kan dog helle akterover.
(3) Arrangement av styrehus.
a) Styrehus skal ha en slik størrelse og være utformet slik at hjelpemidler og utstyr kan
plasseres på en hensiktsmessig måte. Dersom instrumenter skal plasseres under
styrehustaket, må takhøyden være slik at det er fri sikt og gangpassasje på
minst 190 cm. Kravet gjelder ikke for magnetkompassets reflektoranordning.
b) Vinduer som kan bli utsatt for brytende sjø, skal ha utvendige eller innvendige blindlokk
med hull for utsyn og arrangement for feste av blind lokkene.
c) Temperatur og fuktighet i styrehus skal kunne reguleres av hensyn til
navigasjonsutstyrets funksjonalitet.
d) For øvrig vises til ISO standard 8468 «Ship's bridge layout and associated equipment –
Requirements and guidelines».
(4) Alle skip som har bruttotonnasje på 50000 og derover og alle kjemikalieskip, gassskip og
passasjerskip med bruttotonnasje på 10000 tonn og derover skal ha om bord skipets
opplysninger om manøvreringsegenskaper i henhold til IMO resolusjon A.209 (VII)
og A.601 (15). De kurver og diagrammer som fremgår av samme resolusjoner,
skal være oppslått i styrehuset, slik at det ikke gir forstyrrende refleks i vinduene.
§ 25
Arrangement mv. i styrehus og på brovinger
(1) Utstyr som vedrører navigering, manøvrering, overvåking, internt og eksternt samband,
samt utstyr til bruk i nødssituasjoner skal være hensiktsmessig plassert. Utstyret skal ikke
plasseres slik at det hindrer navigatøren i å ha oversikt over værdekket forenfor styrehuset.
(2) I skip utrustet kun med magnetkompassanlegg, skal magnetkompasset plasseres slik at
avstand fra kompassbollens sentrum blir i samsvar med IMO resolusjon A.382 (X) og slik
at intet utstyr kommer nærmere magnetkompasset enn angitt som utstyrets sikre
kompassavstand. Bestemmelsen får ikke anvendelse for skip utstyrt med gyrokompass.
(3) På skip hvor Sjøfartsdirektoratet har gitt tillatelse til at vakthavende offiser på broen
også ivaretar utkikksfunksjonen når det ikke er dagslys, gjelder dette på den betingelse at
MSC-cirk. 566: «Guidelines on the Conduct of trials in which the officer of the navigational
watch acts as the sole look-out in periods of darkness» oppfylles.
(4) Ved bygging av skip skal ISO Standard 8468 legges til grunn som veiledende
retningslinjer og følges så langt det er formålstjenlig og praktisk mulig på det enkelte skip.
Vedlegg II
Jf. § 22 andre ledd: «Fiskefartøy bygget før 1. juli 2002 kan unnlate å følge kravene i §§ 14, 15 og 16
dersom de følger kravene i vedlegg II»
Innhold:
1. Krav til fiskefartøy over 15 meter bygget etter 1. juli 2000 og til og med 30. juni 2002
1. Krav til fiskefartøy over 15 meter bygget før 1. juli 2002
(Kravene fulgte av udrag av det opphevede kap. 10 i forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon,
utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover §§ 103(1)- 10-3(5), og 10-6.)
§ 10-3
Navigasjonsutstyr om bord på fartøy
(1) Magnetkompassanlegg
1. Fartøy med lengde (L) under 24 meter skal være utstyrt med et magnetkompass.
2. Fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal være utstyrt med
a.
et standard magnetkompass med reflektoravlesning,
b.
et styremagnetkompass, hvis ikke opplysninger om kursen som fremskaffes av
standardkompasset etter bokstav a, er gjort tilgjengelig og er tydelig lesbart for
rormannen fra hovedstyreplass,
c.
tilstrekkelige kommunikasjonsmidler mellom standardkompassets plass og den
vanlige plass som fartøyets navigasjon blir kontrollert fra, og
d.
utstyr til å foreta peilinger over så nært opptil 360 grader av horisonten som praktisk
mulig.
3. Det er førerens ansvar1 å sørge for at hvert kompass som er nevnt i nr. 1 og 2 er
korrigert,2 og at deviasjonstabellen eller deviasjonskurven til enhver tid er tilgjengelig.
4. Fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal være utstyrt med et ekstra
magnetkompass, som uten videre kan erstatte standardkompasset, med mindre det
styrekompasset det vises til i nr. 2 bokstav b eller et gyrokompass er montert.
5. Dersom fartøyet opererer i fartsområde Bankfiske I eller mindre, kan
Sjøfartsdirektoratet frita det enkelte fartøy fra kravet til standard magnetkompass,
forutsatt at et egnet styrekompass finnes om bord.
6. Kompasser som nevnt i nr. 1, 2, 4 og 5 skal tilfredsstille kravene som nærmere
angitt i vedlegg 4. I tillegg skal følgende oppfylles:
a.
Utstyr som krever elektrisk kraft for å fungere, skal automatisk bli tilknyttet
fartøyets nødkraftkilde eller egen nødkraftkilde i tilfelle brudd i hovedstrømtilførselen.
b.
Kompassanleggets lysarrangement skal ha innebygget dimmer som kan
reguleres fra rormannens plass.
(2) Gyrokompassanlegg
1. Fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover som er bygget 1. september 1984 eller senere,
skal være utstyrt med et gyrokompass som oppfyller følgende krav:
a.
Det skal være lett for rormannen fra vanlig styreplass å lese
hovedgyrokompasset eller gyrorepeateren.
b.
For fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover skal det være en eller flere
gyrorepeatere som skal være plassert på et sted som egner seg til å foreta peilinger
over så nært opptil 360 grader av horisonten som praktisk mulig.
c.
2.
Gyrokompassanlegget skal tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 4.
Fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover som er bygget før 1. september 1984,
skal være utstyrt med et gyrokompass som oppfyller kravene i nr. 1.
3. Fartøy med nødstyreplass skal minst være utstyrt med en telefon eller annet
kommunikasjonsmiddel for å sende opplysninger om kursen til denne plassen. I tillegg
skal fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover som er bygget 1. februar 1992 eller
senere, være utstyrt med innretninger til å oversende synlige kompassavlesninger til
nødstyreplassen.
(3) Radaranlegg
1. Ethvert fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover skal være utstyrt med
radarinstallasjon som kan operere på 9 GHz-båndet. Fartøy med lengde (L) under
24 meter som har fartssertifikat for Bankfiske 1 eller større, skal også være
utstyrt med radarinstallasjon som kan operere på 9 GHz-båndet. Utstyret skal tilfredsstille
kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. På fartøy med lengde (L) under 24 meter skal
radaranlegget ha en indikatorskjerm med effektiv diameter på minst 180 mm. På fartøy
med lengde (L) på 24 meter og derover skal effektiv diameter minst være 250 millimeter.
2. Det skal finnes utstyr for radarplotting på kommandobroen på fartøy som etter nr. 1 skal
være utstyrt med radarinstallasjon. På fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover
som er bygget 1. september 1984 eller senere, skal plotterutstyret være minst like
effektivt som en refleksjonsplotter.
(4) Dybdemåleanlegg
1. Fartøy med lengde (L) på 75 meter og derover som er bygget før 25. mai 1980 og
fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover som er bygget 25. mai 1980 eller
senere, skal være utstyrt med et ekkolodd. Utstyret skal tilfredsstille kravene som
nærmere angitt i vedlegg 4.
2. Fartøy med lengde (L) under 45 meter skal være utstyrt med velegnede midler
til å bestemme vanndybden under fartøyet.
3. Som alternativ til nr. 1 og 2, kan utstyr som brukes til fiskeleting aksepteres.
(5) Farts- og distansemåleanlegg
Fartøy med lengde (L) på 45 meter og derover som er bygget etter 1. september 1984,
skal være utstyrt med innretninger for å måle fart og distanse. Utstyret skal tilfredsstille
kravene som nærmere angitt i vedlegg 4. Fartøy under lengde (L) på 45 meter skal være
utstyrt med midler til å bestemme fartøyets fart og utseilt distanse.
§ 10-6
Sikt fra kommandobroen
(1) For nye fartøy med største lengde på 15 meter og derover skal sikten fra styrehus og bro
tilfredsstille kravene nedenfor og kravene som er nærmere angitt i vedlegg 4.
1. Fra kommandoplassen skal det være fritt utsyn til havoverflaten fra to fartøylengder, eller
500 meter alt etter hvilken avstand som er minst, foran for baugen og ti grader på hver side
uansett fartøyets dypgående eller trim.
2. Ingen blindsektor som forårsakes av fiskeutstyr eller andre hindringer utenfor styrehuset
forenfor tvers som hindrer utsynet over havoverflaten fra kommandoplassen, skal overstige
ti grader. Den totale buen av blindsektorer skal ikke overstige 20 grader. De klare sektorene
mellom blindsektorene skal være på minst fem grader. Hvis utsynet imidlertid er som
beskrevet i nr. 1, skal hver enkelt blindsektor ikke overstige fem grader.
3. Høyden over brodekket på den nederste kanten av kommandobroens frontvinduer skal være
så lav som mulig. Ikke i noe tilfeller skal den nederste kanten hindre utsynet forover slik det er
beskrevet i denne paragraf.
4. Den øverste kanten av kommandobroens frontvinduer skal gi utsyn forover mot horisonten
for en person på kommandoplassen med en øyehøyde på 1.800 millimeter over brodekket
når fartøyet stamper i tung sjø. Imidlertid kan Sjøfartsdirektoratet, dersom det godtar at 1.800
millimeters øyehøyde er urimelig og upraktisk, redusere øyehøyden, men ikke til mindre
enn 1.600 millimeter.
5. Det horisontale synsfeltet fra kommandoplassen skal strekke seg over en bue på ikke mindre
enn 225 grader, det vil si fra rett forover til ikke mindre enn 22,5 grader aktenfor tvers på
hver side av fartøyet.
6. Fra hver brovinge eller side av styrehus/bro skal det horisontale synsfeltet strekke seg over
en bue på minst 225 grader, det vil si fra minst 45 grader på motsatte baug til rett forut og
deretter fra rett forut til rett akterut til 180 grader på samme side av fartøyet.
7. Fra vanlig styreplass skal det horisontale synsfeltet strekke seg over en bue fra rett forut
til minst 60 grader på hver side av fartøyet.
8. Fartøyets side skal være synlig fra brovingen.
9. Vinduene skal oppfylle følgende krav:
a.
Det skal være så lite innramming som mulig mellom vinduene på kommandobroen, og
det skal ikke være rammer rett forut for styreplassen.
b.
Til hjelp mot refleks skal frontvinduene på broen skråne utover fra vertikalt plan, med
en vinkel på minst ti grader og ikke mer enn 25 grader.
c.
Det skal ikke monteres polarisert eller farget glass i vinduene.
d.
Det skal til enhver tid og uansett værforhold være sørget for klart utsyn gjennom minst
to av frontvinduene på kommandobroen. Videre skal ytterligere minst to vinduer sikres
klart utsyn avhengig av broens utforming.
e.
I styrehus med bare én dør skal minst et av vinduene på motsatt side av døren kunne
benyttes som nødutgang.
10 Styrehuset skal ikke anvendes til andre formål enn navigasjon, kommunikasjon og funksjoner som
. er nødvendig for behandling av fartøyet, maskineri og last.
(2) Eksisterende fartøy1 skal når det er praktisk mulig, oppfylle kravene i første ledd nr. 1 og 2.
Imidlertid er det ikke nødvendig med strukturelle endringer eller tilleggsutstyr.
(3) På fartøy som har en uvanlig form og som etter Sjøfartsdirektoratets mening ikke kan oppfylle
kravene i denne paragraf, skal det treffes tiltak for å oppnå en sikt som så langt praktisk mulig nærmer
seg det som er beskrevet ovenfor.
Vedlegg III
*Det vises til følgende anbefalinger vedtatt av organisasjonen ved de angitte
resolusjoner:“Recommendations on general requirements for shipborne radio equipment forming part
of the Global maritime Distress and safety System(GMDSS) and for Electronic Navigation Aids”
(resolusjon A.694(17));“Recommendation on performance standards for gyro-compasses” (resolusjon
A.424(XI));“Recommendation on performance standards for radar equipment” (resolusjon
MSC.64(67), vedlegg 4),“Performance standards for automatic radar plotting aids” (resolusjon
A.823(19));“Recommendation on performance standards for Electronic Chart Display and Information
Systems (ECDIS)” (resolusjon A.817(19)), , endret ved resolusjon MSC.64(67), , vedlegg 5 og
eventuelt MSC.86(70), , vedlegg 4,“Recommendation on accuracy standards for navigation”
(resolusjon A.529(13));“Recommendation on performance standards for shipborne Loran-C and
Chayka receivers” (resolusjon A.818(19));“Recommendation on performance standards for shipborne
global positioning system receiver equipment” (resolusjon A.819(19)) , endret ved resolusjon
MSC.112(73);“Recommendation on performance standards for shipborne GLONASS receiver
equipment” (resolusjon MSC.53(66)), endret ved resolusjon MSC.113(73);“Recommendation on
performance standards for shipborne DGPS and DGLONASS maritime radio beacon receiver
equipment”
(resolusjon
MSC.64(67),
vedlegg
2),
endret
ved
resolusjon
MSC.114(73);“Recommendation on performance standards for combined GPS/ GLONASS receiver
equipment”
(resolusjon
MSC.74(69),
vedlegg
1),
endret
ved
resolusjon
MSC.115(73);“Recommendation on performance standards for heading control systems” (resolusjon
MSC.64(67), vedlegg 3)“Recommendation on performance standards for heading control systems”
(resolusjon MSC.74(69), vedlegg 2);“Recommendation on performance standards for a universal
shipborne automatic identification system (AIS)” (resolusjon
MSC.74(69), vedlegg
3),“Recommendation on performance standards for echo-sounding equipment” (resolusjon
A.224(VII), endret ved MSC.74(69), vedlegg 4),“Recommendation on performance standards for
devices to indicate speed and distance“ (resolusjon A.824(19)), endret ved resolusjon
MSC.96(72);“Performance
standards
for
rate-of-turn
indicators”
(resolusjon
A.526(13));“Recommendation on unification of performance standards for navigational equipment”
(resolusjon A.575(14));“Recommendation on methods of measuring noise levels at listening posts”
(resolusjon A.343(IX)),“Recommendation on Performance standards for Radar Reflectors” (resolusjon
A.384(X)),“Recommendation on Performance standards for magnetic compasses” (resolusjon
A.382(X)).“Recommendation on Performance standards for daylight signalling lamp” (resolusjon
MSC.95(72)).“Recommendation on Performance standards for sound reception system” (resolusjon
MSC.86(70), vedlegg 1).“Recommendation on Performance standards for marine transmitting
magnetic heading devices (TMHDs)” (resolusjon MSC.86(70), vedlegg 2).“Recommendation on
Performance standards for voyage data recorders (VDRs)” (resolusjon A.861(20)).
“Recommendation on Performance standards for marine transmitting magnetic heading devices
(TMHDs)” (resolusjon MSC.116(73)).
“Performance standards for a bridge navigational watch alarm system (BNWAS)” (resolusjon
MSC.128(75))(Tilføyd ved Res.MSC.282(86))