Del 1, næringsforsyning, vekstkifte, ugrasregulering, jordstruktur

Kurs i omlegging til
økologisk drift – del 1
Einar Kiserud – Forsøksringen SørØst
Program
Onsdag 10. mars kl 18 00 – kl 21 00
Hvorfor økologisk landbruk, hva er økologisk landbruk?
Jordbiologi, jordarbeiding, vekstskifte, ugrasregulering
ved ringleder Einar Kiserud, Forsøksringen SørØst
Tirsdag 16. mars kl 18 00 – kl 21 00
Økologisk åkerbruk i praksis
Husdyrløs økologisk åkerbruk v. bonde Gunder Skiaker, Ås. Sammen med kona driver Gunder økologisk åkerbruk på nesten
600 daa på Aschjem gård i Ås
Mer om økologisk korn
v. ringleder Einar Kiserud
Mandag 22. mars kl 11 00 – 14 00 (merk tidspunktet)
Økologisk grovfôrdyrking og husdyrproduksjon i teori og praksis
v. ringleder Einar Kiserud, Forsøksringen SørØst og Tor Jacob Solberg, økologisk melkeprodusent fra Skiptvet. Tor Jakob har
mange års erfaring fra økologisk drift, og gir gode tips til gårdbrukere i startfasen av en omlegging.
Onsdag 24. mars kl 18 00 - kl 21 00
Økologiregelverket – Innmelding, driftsbeskrivelse, inspeksjon, regelverk
v. Petter Stanghov, Debio
Økonomien i økologisk drift, markedsmuligheter
Hvordan å komme i gang - omleggingsstrategier
v. ringleder Einar Kiserud
Kursavgift: kr 900 inkl. matservering.
Dagens program
• Hva er økologisk landbruk?
• Hvorfor økologisk landbruk?
• Jordbiologi
• Vekstskifte
• Næringsforsyning
• Jordarbeiding
• Ugrasregulering
• Mat
Økologisk landbruk - definisjon
Fellesløft for norsk
økologisk matkorn
• Definert internasjonalt i de fire prinsippene:
Helse
Rettferdighet
Økologi
Varsomhet
• Bygger på ønsket om å utvikle et bærekraftig
landbruk, basert på lokale og fornybare ressurser
• Stimulerer samspillet mellom jord,
mikroorganismer, planter, dyr og mennesker
Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk
• Dette betyr mellom annet et jordbruk uten kunstgjødsel,
kjemisk-syntetiske sprøytemidler mot skadegjørere, syntetiske
vekstfremmere/veksthemmere og genmodifiserte organismer
Økologisk i Norge
-Landbruk basert på naturlige prosesser
-Uten innsatsmidler utenfra
-I større grad på dyras premisser
-LMD’s handlingsplan:
Økonomisk, agronomisk; Økologisk!
-Ikke sertifisert: Ikke økologisk
Økologisk landbruk er en egen definert driftsform eller produksjonsmetode som det er fastsatt
detaljerte minstekrav til. Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg med bruk av
naturlige fornybare ressurser som husdyrgjødsel, belgvekster og fôrvekster, som gjør at jordas
fruktbarhet opprettholdes og på lang sikt forbedres.
Det er satt klare begrensninger på tillatt mengde gjødsel og fôr importert til gården. Bruk av
plantevernmidler er også strengt regulert og svært begrenset da det er få stoffer som er tillatt å
bruke. Det er forbud mot bruk av genmodifiserte organismer (GMO) og produkter avledet fra
slike organismer.
Husdyrhold utgjør en integrert del av virksomheten på mange gårdsbruk med økologisk
landbruksproduksjon1. Husdyrene skal bidra til at det skapes likevekt i produksjonssystemet
gjennom å dekke plantenes behov for næringsstoffer og øke mengden av organisk materiale i
jorda. Det kan på den måten skapes balanse mellom jord, planter og dyr. Økologisk
husdyrhold uten tilhørende areal er ikke tillatt, og besetningens størrelse skal stå i forhold til
tilgjengelig areal for å unngå problemer med overbeiting, erosjon og forurensing av jord og
vann. Alle dyr i økologisk husdyrhold skal i utgangspunktet ha tilgang til å gå ute. Kunnskap
og respekt for dyrenes egenart er selve grunnlaget for økologisk husdyrhold.
For at en økologisk driftsenhet skal kunne fungere som en enhet og være minst mulig
avhengig av tilførte ressurser utenfra, må sammenhengen mellom jord, planter og gjødsel være
balansert. (Debio – veileder B)
Hvorfor økologisk drift?
Miljø/bærekraft
Dyrevelferd
Helse
Spydspiss
• Fosfor begrenset ressurs
• Energikrevende å produsere nitrogen
• Plantevernmidler skiller ofte ikke på skadegjørere og nytteorganismer
• Naturlige prosesser forebygger sykdommer
• Alle dyr skal på beite
• Større arealkrav pr dyr
• Fast liggeareal
• Unngår forurensing av mat / drikkevann fra
plantevernmidler
• Høyere innhold av ”positive” stoffer (antioksidanter,
CLA)
• Drar det konvensjonelle landbruket i riktig retning
• Kløver
• Ugrasharving
• Erter/åkerbønner
• Jordstruktur
• Pløying
Er alt innen økologisk landbruk
miljøvennlig, sunt og positivt?
NEI!
Lavere produksjon
Mer jordarbeiding
Nitrogenavrenning
Underernæring
Dårlige løsninger i fjøs
Husk: Alltid uenighet, velg DIN retning for gårdsdrifta!
Omlegging av egen gård – hvor starter vi?
Hva er målet med drifta?
Er en villig til å nå målet?
 God og dynamisk jord, som kaster bra av seg
med lite innsatsmidler
 Kontroll på ugraset
 Bærekraftig produksjon på lang sikt
 Økonomisk
 Agronomisk
 Ha en produksjon som en trives med
Jord
 God jordstruktur er veldig viktig!
 Luft
 Vann
 Mikroorganismer
 Organisk materiale
Kanaliseringspolitikken har påvirka jorda!
Hvordan få en god jord?
 Grøfteanlegg
Viktig for luft i jorda
Jord som tørker fort opp
God rotutvikling
 Unngå jordpakking
 Kun kjøring på lagelig jord
 Lavt akseltrykk
 Lavt lufttrykk – 0,8 bar
 God plantevekst
 Jordpakking forflytter seg nedover i jorda
 Kjenn din egen jord!
Hvordan få en god jord?
 Godt vekstskifte
 Eng etterlater seg mye organisk materiale i jorda
 Tærende og nærende vekster
 Husdyrgjødsel
 Høyt innhold av organisk materiale
 Forskjell på gjødselslag
 Mat for meitemarken

Hvordan få en god jord?
 Riktig pH bedrer jordstrukturen
 Meitemark
 Organisk materiale
 Jordhvile
 Andre mikroorganismer
 Biller, bakterier, nematoder, protozoer, midd, mykorrhiza
 Viktig for omsetninga i jorda, nedbryting, næringsfrigjøring
 Lys, varme
Vekstskifte – hvorfor?
 Bedre næringsforsyning
 Bedre ugrasregulering
 Mindre sykdomspress
 Mindre skadedyr
 Utnytter næringsstoffene bedre
 Bedre jordstruktur – mer luft
 Vekstskiftet må tilpasses jordart, produksjon,
tilgjengelig næring osv…
Vekstskifte – med hva?
 Minimum 1/3 eng!
 Ingen maksgrense, men fordel med maks 60 % eng
 Maks 3-4 årig eng
 Belgvekster og andre planter
 Helst vår- og høstkorn
 Ulike kornarter
 Grønnsaker, poteter, annet
 Grønnfôr
Vekstskifte – tradisjonelt forslag
Eng
Vårhvete med
underkultur
Erter
Korn med
gjenlegg
• Ugrasregulering
• Jorda får bygd seg opp
• Mye nitrogen etter en kløverrik eng
• Nitrogenfikserende
• Tomt for næring
Vekstskifte – nytt forslag
Eng
• Ugrasregulering
• Jorda får bygd seg opp
Eng
• Ta det siste lille ugraset
• Jordstruktur
• Mye nitrogen etter en kløverrik eng!
Vårkorn (vårhvete?)
med underkultur
• Ok med en krevende kultur etter enga
Høstkorn (rug?) med
underkultur
• Tomt for næring
Erter
Høstspelt m/ gjenlegg
• Næringstilførsel, sykdomspress osv
• Lite næringskrevende
Vekstskifte mye grovfôr
Eng
Eng
Eng
Erter/havre
Korn med
gjenlegg
Forsøksringen SørØst
Næringsforsyning

Plantene trenger næringsstoffer
–


N, P, K + mikronæringsstoffer
Riktig tilførsel er viktig for god plantevekst,
dermed bedre konkurranseevne ovenfor ugras
Unngå overgjødsling
–
–
–
Luksusopptak (graskrampe)
Mer sykdommer
Mer ugras

21
–
–
Rot- og frøugras
Næringsavrenning
Ressurssløsing/lite bærekraftig
Forsøksringen SørØst
Hvordan sikre nok næring?





God jordstruktur
Leirjord har høyt innhold av kalium (og fosfor), kan
tære i mange år (forutsatt fornuftig vekstskifte)
Dyrke vekster med dypt (og varierende) rotsystem
Forvitring av jord
Unngå næringstap høst/vinter
–
–
–
22
–
Jordarbeiding
Fangvekst
Vekstskifte
Møkkaspreding
Forsøksringen SørØst
Næringsforsyning – forts.

Nitrogen
–
–
–
–
Kløverrik eng  over 20 kg N/daa
Forgrødeeffekt av kløverrik eng  6 kg N/daa
Underkultur (forgrødeeffekt)  3 kg N/daa
Erter


–
23
Selvforsynt med N
Forgrødeeffekt  3 kg N/daa
Nedbryting av organisk materiale i jord  2 kg N/daa
Men: forholdene for N-fikserende vekster må ligge til rette!
Forsøksringen SørØst
Nitrogenfiksering – ulike vekster
24
Forsøksringen SørØst
Næringsforsyning - husdyrgjødsel

Husdyrgjødsel er en god kilde til
plantenæringsstoffer
–

Stor variasjon i næringsinnhold
–
–


Kumøkk tilpassa gras (mye K)
Grisemøkk tilpassa korn (mye P)
Økologisk eller konvensjonell møkk?
–
25
Næring til riktig tid
Liten forskjell, behovet må dokumenteres i gjødselplan
Møkk fra burhøns og pelsdyr ikke tillatt
Forsøksringen SørØst
Husdyrgjødsel

Pass på:
–
–
–
–
26
Faren for jordpakking
Faren for N-tap
Faren for å møkke til bladverk (eng)
Faren for å dekke over dårlig håndverk!
Forsøksringen SørØst
Andre gjødselslag

Kjøttbeinmel
–
–

Bina-Grøn 11-1-3 (pluss flere)
–
–
–
–
27
Ca 9 % N, 4,5 % P og 1 % K
Stor fare for overgjødsling med fosfor 
fosforgjødsling
–
Pelletert hønse/kyllingmøkk
Kjøttbeinmel
Børstemel
Vinasse
3,98 kr/kg (36 kr/ kg N  12 kg avlingsøkning pr kg N)
Forsøksringen SørØst
Ugras






28
Ugras er den enkeltfaktoren som stjeler mest
avling!
Bør ha førsteprioritet
Tenk forebyggende
Kjenn ugraset
Frøugras
Rotugras
Forsøksringen SørØst
Ugrasgrupper

Sommerettårige ugras
–

Vinterettårige ugras
–

Balderbrå, vegtistel
Flerårige ugras
–
–
29
Vassarve, pengeurt…
Toårige ugras
–

Meldestokk, tungras…
Stedbundne (engugras)
 Høymole, løvetann, engsoleie
Vandrende ugras
 Kveke, åkertistel, åkerdylle
Forsøksringen SørØst
Ugras - forebygging

Eng
–
–
–

Jordstruktur og jordpakking
–
–
30
Jorda ”tappes for frø”
Rotugras (spesielt tistel og dylle) kappes av mens
det ennå bruker av opplagsnæring i rota
Enga har god konkurranseevne!
Konkurranseforhold
Ugras ”løsner” jorda
Forsøksringen SørØst
Ugras - forebygging

pH
–

Kornarter og –sorter
–
–
–

31
Konkurranseforhold
Havre > Bygg > Vårhvete > Erter
Høstrug > Rughvete > Høsthvete
Sorter som vokser raskt kjapt, har god
buskingsevne og er høyvokste er å foretrekke
Riktig gjødsling
Forsøksringen SørØst
Ugras - forebygging





Frisk såvare
Riktig såmengde
Riktig sådybde
Riktig såtidspunkt
Fangvekst/underkultur
–

Kantslått
–
32
Plantedekke som konkurrerer
–
Hindrer frøspreding
Gir etter hvert grasvegetasjon i jordekanten
Forsøksringen SørØst
Ugras - pløying





33
Forebyggende og direkte tiltak
(Eneste) direkte tiltak mot rotugras
Tidkrevende
Dyrt
Må derfor gjøres riktig
Forsøksringen SørØst
Pløying

Godt vedlikeholdt plog
–
–
–
–

Tidspunkt
–
–
34
Full gjennomskjæring
God velting
Spisser som går ned
Unngå hauger med halm
–
–
Vårpløying gir best effekt mot tistel og dylle
Vår- eller høstpløying mest effektivt mot kveke
Jordart
Næringsavrenning, RMP…
Forsøksringen SørØst
Pløying

Pløyedybde
–
–
–
–
–
–
35
Dyp pløying viktig!
50 – 90 % reduksjon i mengden rotugras (tistel og
dylle) ved pløying på 25 cm vs. 15 cm!
Økning fra 17 til 21 cm (24 %) gir økning i
effektbehovet på 37 %
Dyp pløying snur kald jord opp  mindre mikroliv
Kompromiss: 20 cm
Pløyedybden må tilpasses skjærebredden
24 cm pløyedybde,
med forplog
16 cm pløyedybde,
med forplog
Forsøksringen SørØst
Pløying

Skjærebredde
–

Plogtype
–
–
–
37
Maks 5 cm bredere enn bredden på skjæret
Vendeplog / teigplog
Type veltefjøl
Tyngde
Forsøksringen SørØst
Pløying

Utstyr
–
–
–
Rulleskjær (runde eller takka), kniver
Vanlig veltefjøl, plastveltefjøl, stripekropp
Skummingsutstyr


Skumfjøl
Forplog
–
38
Skjærer av riktig del av velta
24 cm pløyedybde,
med forplog
24 cm pløyedybde,
uten forplog
Forsøksringen SørØst

41
God pløgsle!
Forsøksringen SørØst
Frøugras




Ettårig ugras
Plagsomt i korn
Konkurrerer godt med ugraset tidlig
Ugrasharving effektivt tiltak
–
–
–
–
42
Krever riktig innstilling
Kjøring til riktig tid
Ikke fuktig i jorda verken før eller etter…
Skader også kulturplanta
Forsøksringen SørØst
43
Forsøksringen SørØst
Ugrasharving

”Blindharving”
–
Før, eller når kornet spirer

–

Mest effektive, og viktigste
Ugrasharving
–
–
–
44
Før ugraset har fått sitt første varige blad
Evt. en ugrasharving ved 3-4 blad-stadiet ved mer enn
200 ugras/m2
Avhengig av art, sort, gjødsling, forgrøde, tidspunkt…
Isåing av fangvekst/underkultur (gjenlegg) ved siste
harving
Forsøksringen SørØst
Annen jordarbeiding


Redusert jordarbeiding ikke aktuelt
Pløying, (slådding), harving, såing (tromling)
–

All jordarbeiding 100 %, all redskap 100 %
Brakking nødvendig fra tid til annen
–
–
Vårbrakking mest effektivt
Midtsommerbrakk

–
45
Brakking før en sår høstkorn
Høstbrakk


Mye avrenning
Lite effektivt mot dylle
Forsøksringen SørØst
Annen jordarbeiding

Riktig type redskap til riktig oppgave
–
Stubbharv/grubb


–
–
–
46
Tinder
Gåseføtter
Skålharv
Kvik-up-harv
Skålgrubber +++