anti-resistens resistensstrategier i ugras i korn fra dupont Vassarve (Stellaria media) Hva er resistens? Naturlig forekommende arvbar evne, hos individuelle biotyper innen en skadegjører-populasjon, til å overleve behandlinger med plantevernmiddel som under normale forhold ville kontrollert disse populasjoner. Denne evnen er genetisk basert (mutasjon), vil bli selektert av det respektive herbicid, og blir overført til neste generasjon. Hvordan oppstår en resistent populasjon? • Naturlig forekommende mutasjoner - Jo ﬂere individer det er, jo større er sannsynligheten for enkelte mutanter /dekar. + • Seleksjon av disse mutanter via en spesiﬁkk mutasjonsagent. - Herbicider er kraftige og for det meste spesiﬁkke seleksjonsmidler. - Kontinuerlig sprøyting med det samme seleksjonsmidlet (preparatet) fører til oppformering av de muterte (resistente) individene til en populasjon. • „Worst case“ eksempel: - Sørge for optimale forhold for vekst og oppformering av et ugras via dyrkingspraksis. + - Kontinuerlig sprøyting av ugrasmidler med samme virkningsmekanisme (ALS-hemmere, SU-midler, lavdosemidler). - Vassarve er et eksempel på dette i Norge. Resistens-mekanismer • „Target-site“ – resistens (tofrøblada ugras). - Mutasjon av “target enzymet” (enkelt enzym som det aktive virkestoffet virker mot): aktive virkestoffet bindes ikke lenger til enzymet. - Kvalitativt ( ja-nei). - Gjelder vanligvis alle midler (virkestoffer) med samme virkningsmekanisme. Då (Galeopsis spp) aktive virkestoffer, hovedsakelig fra samme virkegruppe (MoA-gruppe). • Multippel resistens. - 2 eller ﬂere mutasjoner eller mekanismer resulterer i resistens mot samme/forskjellige virkestoffer eller virkegrupper (MoA-grupper). • „Target-Site“ mutasjoner. - Forskjellige plasseringer av mutasjoner på enzymet kan føre til resistens (hovedsakelig “typiske” plasser på hvert enzym). - Undergrupper av virkegrupper (MoA-grupper) kan bli påvirket på forskjellig måte: FOP/DIM, SU/TAP/IMI Tilfeller av resistens For å kunne konstatere om en ugraspopulasjon er resistent, og at dårlig virkning ikke skyldes for lave doser, sprøyteteknikk, vær- og vekstforhold eller andre årsaker, må det samles frø for testing og veriﬁsering i veksthus. Baldersbrå (Tripleurospermum inodora/Matricaria inodora) I Norge er det konstatert resistens hos ﬂere ugrasarter mot lavdosemiddel-typen (ALS-hemmer) - omtalt som ”ALS-Target site – mutasjon” . De aller ﬂeste ALS-hemmer i Norge tilhører gruppen sulfonylurea (SU-midler); for eksempel Ally, Express, Harmony Plus, Hussar. Florasulam som inngår i lavdosemidlet Primus tilhører en annen gruppe, men samme virkningsmekanisme, og er også en ALS-hemmer. I Norge er det konstatert ALS-resistens (SU-resistens) i følgende ugrasarter (bilder): • Vassarve • Stivdylle • Då • Balderbrå • Linbendel • Hønsegras • Metabolsk resistens (hovedsakelig grasarter). - +/- rask metabolisering (nedbryting) av det aktive virkstoffet i cellene hos ugraset. - Kvantitativt: virkningen avtar. - En eller ﬂere virkningsmekanisme-grupper (MoA grupper) kan bli påvirket samtidig. Hva kan jeg gjøre? for å hindre og klare resistensproblemene…. Ugras – behandle skifte for skifte individuelt! • Sørg for at ingen enkeltarter blir dominerende i vekst skiftet. - Agronomisk praksis: jordarbeiding. - Effektiv bruk av ugrasmidler i hver sesong/kultur. • Når kritiske ugrasarter blir etablert - Sjekk/forandre vekstskifte (hvis mulig), dyrkingspraksis. - Mål om å nå så god bekjempelse som mulig: Tankblandinger, rekkefølgen av ugrasmidler. - Intelligent veksling av midler med forskjellig virkningsmekanisme (aktive stoffer/MoA grupper) mellom kulturene i vekstskiftet. Mistanke om resistens? Relevante tilfeller av ugrasresistens i Nord - Europa og Norge • Triazin-resistent ugras. - Meldestokk mot metamitron. • Åkerreverumpe - Kvantitativ metabolsk resistens mot forskjellige aktive virkestoffer: urea’er, FOP‘s (ikke DIM‘s!), SU‘s, hemmere av celledeling. - Første multiple resistenser: kombinert med ACCaseog ALS-target-site resistens. - ACCase target-site resistens. • Åkerkvein - Kvantitativ resistens mot IPU, ALS-hemmere og ACCase-hemmere. - Target-site resistens mot ALS-hemmere. (og ACCasehemmere.?) • Tofrøbladet ugras som vassarve, kamille, valmue, då ... - Target-site resistens mot ALS-hemmer. - Norden og UK. Hønsegras (Polygonum persicaria) Er det mistanke om resistens etter sviktende ugrasbekjempelse, bør det straks sprøytes på nytt med et produkt (eller tankblanding) med annen virkningsmekanisme som er effektiv mot ugrasarten. Stivdylle (Sonchus asper) Tabell: Herbicid-resistens – Risikoreduksjon Liten resistensrisiko Middels Høy Herbicid-blanding/veksling eller rotasjon i dyrkingssystemet > 2 Virkemekanismer 2 Virkemekanismer 1 Virkemekanisme Ugrasmengde (Bestandstetthet) Kulturtiltak, mekanisk og kjemisk Mekanisk og kjemisk Bare kjemisk En gang Mer en en gang Mange ganger Fullt vekstskifte Begrenset vekstskifte Ikke vekstskifte Ukjent Begrenset Utbredt Lav Middels Høy til svært høy God til svært god Avtakende Svak Dyrkingspraksis - muligheter Bruk av produkter med den samme virkningsmekanismen Dyrkningssystem Resistensstatus til virkningsmekanismene til de sprøytede produktene Ugrasmengde (Bestandstetthet) Flere resistensdeﬁnisjoner • Kryssresistens: - En enkelt mutasjon resulterer i resistens mot ﬂere Lindbendel (Spergula arvensis) Bekjempelsesresultat i de 3 siste år resistensstrategier i ugras i korn fra dupont © 2011. DuPont. All rights reserved. DuPont Oval Logo, DuPont™, The miracles of science™, and Ally, Express, Granstar og Harmony are trademarks of DuPont or its afﬁliates. Forebygging av ugrasresistens – Action plan fra Nordic Baltic Resistance Action Group (NORBARAG) 2008 • Veksle med ugrasmidler med forskjellig virkningsmekanisme. • Bruk ugrasmidler med forskjellig virkningsmekanisme i tankblandinger eller etter hverander i tid: Begge ugrasmidler må være effektive mot ugraset. • Kombiner med mulig mekanisk ugrasbekjempelse- ugrasharving. • Vekstskifte med forskjellige ugrasmidler eller ingen kjemisk ugrasbekjempelse: - korn-potet: svært gunstig (Sencor®, Fenix®, mekanisk), korn-gras: svært gunstig (fenoksysyrene, populasjonsnedgang i grasåra), korn-grønsaker: begrensa (få middel å veksle mellom), korn-erter: svært gunstig (Fenix®, Basagran®), korn-oljevekster: begrensa (Matrigon®). • Inkluder pløying når mulig. • Sjekk at ugrassprøytingen har hatt den forventede virkning. Tabell: Anti-resistensstrategi fra DuPont – ugrasbekjempelse i korn (basert på virkningstabeller og erfaring) anti-resistens strategi ALS hemmere (lavdosemidler) produkt Granstar® Power resistensbryter aktiv substans Vassarve Stivdylle Då Linbendel Balderbrå Hønsegras MCPP xxx xx(x) x x(x) xx x(x) SU + SU Starane®180/ Tomahawk® Fluroksypyr xxx x xx(x) x x x(x) SU* + Banvel® SU Dikamba x(x) xx xx xxx x(x) xx Ally® Class Metsulfuron (SU) Karfentrazone x x xxx xxx x xx Starane® XL Fluroksypyr Florasulam xxx x xx(x) x x xx Ariane® S Klopyralid Fluroksypyr xxx xxx xxx xx xxx xx Boxer® Prosulfocarb Tribenuron (SU) MCPA xxx SU = sulfonylurea (Ally®, Atlantis®, Express®, Harmony® Plus, Hussar®) SU* = Kun Ally®, Express® og Harmony® Plus xxx = Meget god xx = God x = Svak Referanse: How to manage resistant weed populations?Dr. Hans G. Drobny 2010 DuPont Crop Protection, Germany 2010. Registrerte varemerker: DuPont: Ally, Express, Granstar Power, Harmony; Bayer Cropscience: Atlantis, Fenix, Hussar, Sencor; Dow AgroScience: Ariane, Matrigon, Starane; Syngenta: Banvel, Boxer; BASF: Basagran; Mahkteshim: Tomahawk. DuPont Norge AS, Postboks 6154 Etterstad, 0602 Oslo, Tel: 69 28 89 66, www.dupontagro.no x