Resultatvurderinger 2012
2012 Resultatvurdering Sandnesskolen Sandnes kommune Innhold Resultatvurdering 2012- Altona skole- og ressursenter.......................................................................... 2 Resultatvurdering Aspervika skole 2012 ................................................................................................. 7 Resultatvurdering Austrått skole 2012.................................................................................................. 13 Resultatvurdering Bogafjell skole .......................................................................................................... 18 Resultatvurdering Buggeland skole ....................................................................................................... 23 Resultatvurdering Figgjo skole .............................................................................................................. 29 Resultatvurdering Ganddal skole .......................................................................................................... 33 Resultatvurdering Giske ungdomskole.................................................................................................. 38 Resultatvurdering for Hana skole 2012 ................................................................................................. 44 Resultatvurdering 2012 Høle Barne og Ungdomsskule......................................................................... 53 Resultatvurdering Høyland ungdomsskole 2012 .................................................................................. 58 Resultatvurdering Iglemyr skole 2012 ................................................................................................... 64 Resultatvurdering Kyrkjevollen skole .................................................................................................... 70 Resultatvurdering Lundehaugen ungdomsskole ................................................................................... 76 Resultatvurdering Lura skole 2012 ........................................................................................................ 82 Resultatvurdering Lurahammaren Ungdomsskole ............................................................................... 89 Resultatvurdering 2012 Malmheim skule ............................................................................................. 96 Resultatvurdering Porsholen skole ..................................................................................................... 102 Resultatvurdering Riska ungdomsskole .............................................................................................. 107 Resultatvurdering Riskafjorden skoler ................................................................................................ 113 Resultatvurdering 2012 Sandnes Læringssenter................................................................................. 119 Resultatvurdering Sandved skole 2012 ............................................................................................... 122 Resultatvurdering 2012 – Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) .............................................. 128 Resultatvurdering 2012 Skeiene ungdomsskole ................................................................................. 136 Resultatvurdering 2012 Smeaheia skole ............................................................................................. 142 Resultatvurdering Soma Stangeland 2012 .......................................................................................... 147 Resultatvurdering Sviland skule .......................................................................................................... 153 Resultatvurdering 2012 Sørbø skole ................................................................................................... 158 Resultatvurdering 2012 Trones skole .................................................................................................. 164 Resultatvurdering Øygard ungdomsskole ........................................................................................... 169 1 Resultatvurdering 2012- Altona skole- og ressursenter SKOLEFAKTA: Adresse: Strandgata 79 Rektor: Arild Halvorsen Klassetrinn: 1 - 10 Altona Skole og Ressurssenter er kommunens kompetansesenter for tilpasset opplæring. Virksomheten er delt i en skoledel og et ressurssenter som tilbyr skolene veiledning og kompetanseutvikling innen fagområdet problematferd. Tilbudet ble omorganisert fra høsten 2011, og målet er tidligere innsats og et større fokus på støtte og tilbakeføring til nærskolen. Ledelse Skole m/teamleder Altona 8-10 Skole Antall elever Antall lærere Ressurssenter Antall skoleveiledere Antall saker Ressurssenter m/teamleder Altona Pluss 2011-12 19 12 4,5 74 Atferdsteam Korttidstilbud 2012-13 19 13 5,5 86 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ – Skoletilbudet ved Altona Egne brukerundersøkelser for elever og foresatte ble utviklet og gjennomført fra høsten 2011 og fulgt videre opp i 2012. Elevundersøkelsen viser at flertallet av elevene trives godt eller middels godt på skolen både sammen med medelever og lærere. Skolearbeidet gir tilstrekkelig med utfordringer og samtlige elever opplever stor grad eller middels stor grad av mestring. Elevene opplever ennå en lavere grad av medvirkning i opplæringssituasjonen enn det vi har som mål, og vi vektlegger dette i vårt arbeid med Vurdering For Læring. Vi har i tillegg satset på Ny Giv som pedagogisk verktøy, og mener å se effekt både i forhold til elevmedvirkning og motivasjon. Foreldreundersøkelsen har en tilbakemeldingsprosent i underkant av 35, og det er derfor en viss usikkerhet i forhold til om resultatene er representative. Samtidig er det stor grad av samsvar mellom resultatene av denne undersøkelsen, de øvrige brukerundersøkelsene og de løpende tilbakemeldingene vi får fra foreldregruppen. Av de som svarer er flertallet tilfreds med informasjonen de fikk før inntak, og flertallet er godt fornøyd med kommunikasjon og samarbeidet i løpet av skoleåret. Samtlige 2 melder at de er svært fornøyd med måten de blir møtt på når de tar kontakt. De opplever også at de blir gjort kjent med målet for opplæringen og at samtalene mellom dem og lærerne kjennetegnes av samtaler der begge parter tar ansvar for å følge opp de beslutninger som tas. Samtlige av de som svarte sier at de ville takket ja til en plass på Altona dersom det var aktuelt å videreføre tilbudet. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Elever ved Altona beholder sin elevstatus ved nærskolen, og de av dem som deltar i nasjonale prøver og på eksamen får sine resultat registrert der. Alle våre elever gjennomgår en faglig kartlegging i norsk, engelsk og matematikk ved inntak og på ulike trinn i læringsforløpet. Alle elever viser faglig framgang på disse testene. Vi ser også på muligheter for å utvikle tilsvarende mål for fravær og sosial kompetanse. TIDLIG INTERVENSJON Målet med omorganiseringen er å styrke veiledningstjenesten og skolenes kompetanse slik at flere elever kan få et tilbud ved sin nærskole. Skoletilbudet for elever på ungdomstrinnet, som i hovedsak kan følge kompetansemålene fra Kunnskapsløftet, får etter omorganiseringen ikke et tilbud hos oss. For å følge opp prinsippet om at ”Alle elever er våre” er alle våre opplæringstilbud i større grad tidsavgrenset slik at målet er å få til en større gjennomstrømning av elever og et sterkere fokus på tilbakeføring til nærskolen. Korttid (8 uker) 1.-10. trinn 3 elevplasser Pluss(3 mnd) 1.-10. trinn 3 elev plasser 8-10 8 (1 år) 8.-10. trinn 8 elevplasser 1.-4.trinn 4 5-7..trinn 3 8.-10 trinn 4 7 10 Refleksjon over resultater: Ungdomsskolene har håndtert utfordringen med å gi tilpasset opplæring/spesialundervisning til elever med utfordrende atferd, men som i stor grad følger læreplanens kompetansemål på en god måte. For våre egne elever ser vi en høy grad av måloppnåelse både faglig og sosialt. Av elevene på korttid er fire overført til Pluss, mens de øvrige er tilbakeført til nærskolen. For elevene på pluss er tilbudet forlenget med en periode. Av elevene på pluss har to elever gått over i videregående skole mens de øvrige får et forlenget tilbud. En fleksibel utnyttelse av våre ressurser mellom teamene har ført til at det pr. i dag ikke er ventelister til noen av våre tilbud. Utfordringen er at gjennomstrømningen av elever på pluss er for liten til å dekke det framtidige behovet for denne typen plasser. De fleste av elevene har behov for et tilbud ut over de fastsatte tre måneder. Vi vurderer nå ulike muligheter for å etablere overgangstilbud som også kan og gi nødvendig støtte for tilbakeføring eller overgang til 3 andre tilbud hos oss. Målet er å gi et tilbud til de elever som i en periode ikke er i stand til å få et tilstrekkelig utbytte av opplæringstilbudet på nærskolen. Så lenge vi ikke har elever på venteliset over lang tid, har vi valgt å ta utgangspunkt i elevenes behov benytte en fleksibel utnyttelse av vår kapasitet både i forhold til inntak og varighet på oppholdet. Ressurssenteret består i tillegg til vårt korttids skoletilbud som er presentert ovenfor av: Atferdsteamet Adferdsteamet har ansvar for observasjon og veiledning knyttet til enkeltelever og grupper, eller tiltak på systemnivå. Alle henvendelser skjer fra elevens bostedsskole, og teamet fordeler personalet i de enkelte sakene etter den kompetanse skolene etterspør. Vi har vært i kontakt med de fleste skoler i kommunen i forhold til enkeltelever, tiltak knyttet til lærerteam eller trinn. Trinn Barnetrinn Ungdomstrinn Antall saker 2011 55 Antall saker 2012 42 19 44 Sakene fordeler seg på følgende områder: Klassemiljø, veiledning for elever med ulike diagnoser, skolefravær, mobbing og generell atferdsproblematikk Hver av veilederne har pr i dag ca 20 aktive saker. Vi registrerer en økning i antall henvendelser på lavere klassetrinn og registrerer en økning i sakenes alvorlighetsgrad, som gir utslag i lengre tidsforbruk pr. henvendelse. Vårt tilbud til skolene om kompetanseheving er fordelt på følgende programmer eller fagområder: Respekt: Ingen nye deltakerskoler i denne perioden ART: Altona har to instruktører som holder kompetansegivende kurs (15 studiepoeng) i regi av Diakonhjemmet Høgskole Rogaland. Totalt har kommunen nå ca 80 ART-trenere fordelt på i alt 20 skoler. Vi arrangerer en årlig trenersamling for tilsatte i kommunen som benytter programmet. Egne kompetanseutviklingstiltak: Det er gjennomført fire kurssamlinger for ikke pedagogisk personale med følgende tema: Forebygging og mestring av problematferd, Elever med diagnoser/tilretteleggig for mestring . FOMA:I samarbeid med kommunaldirektøren har vi utviklet en kurspakke for å forebygge og mestre aggresjon. Forrige år ble disse gitt som et tilbud til ressurspersoner fra samtlige skoler, men er nå et tilbud til samtlige tilsatte ved skoler som melder behov for dette.. Vi har gjennomført brukerundersøkelser for rektorer og kontaktlærere fra skolene som har benyttet våre veiledningstjenester: Rektorundersøkelsen hadde en tilbakemeldingsprosent på over 90. Her trekkes følgende momenter fram: Kort responstid, høy faglig kompetanse og fokus på løsninger som oppleves som godt faglig fundert. Skolene melder tilbake at det i stor registreres positive endringer både etter veiledning og deltakelse i kompetanseutvikling. Kontaktlærere: Andel tilbakemeldinger er økt fra forrige år, men er ennå under 40 % Samtlige tilbakemeldinger understreker at det tok kort tid fra saken ble meldt til første møte med veilederne. Det gis gode tilbakemeldinger til både kartleggingsmøter, 4 tilbakemeldinger etter observasjoner og veiledningsprosessen. Rundt 90 % svarer at de ønsker å benytte seg av tilbudet dersom det oppstår tilsvarende utfordringer på skolen. Tverrfaglig samarbeid: Vi har deltatt i kommunaldirektørens arbeidsgruppe for å vurdere, og videreutvikle skolenes spesialpedagogiske tjenester. Vi opplever at det faglig samarbeidet med PPT, Ressurshelsestasjonen og det nyetablerte ressursteamet fungerer meget godt, og de ulike aktører responderer rask ved behov. Medarbeiderresultat Sykefravær Prosent Kilde: BaRM Altona 2011 5,27 Altona 2012 8,25 Oppvekst skole 2011 6,4 Tendensen viser en betydelig økning i langtidsfravær, men der oppfølging av de sykemelde ikke indikerer noen sammenheng mellom sykdom og forhold ved arbeidssituasjonen. Medarbeiderundersøkelsen Resultat Altona 2010 Altona 2012 Snitt kommune 2012 4,54 4,98 4,80 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Korttid 3 stillinger Antall elever pr. lærer 1,5 Pluss 4 stillinger 1 8-10 5 stillinger 2 Veiledningtjenesten 5,5 stillinger Materiell Antall elever pr. PC 2011-12 1 2010-11 1 Økonomi Budsjett Regnskap 2011 9365 8862 2012 13624 12786 Budsjettøkningen har bakgrunn i to nye stillinger tilført i forbindelse med omorganisering av tilbudet fra høsten 2011, samt to stillinger etter overføring av elever fra miljøgruppa på Riska til Altona. I tillegg ble det tilført midler knyttet til økte skysskostnader for elever. Underforbruket skyldes to vakante stillinger der vi ikke fikk rekruttert medarbeidere med den nødvendige kompetanse. I tillegg mottok vi betydelige refusjoner for tilsatte med langtidsfravær. Oppsummering 5 Etter en samlet vurdering av egne erfaringer og de tilbakemeldinger vi har fått fra våre brukere mener vi at de endringer som er gjort i vårt tilbud har vært nødvendige og riktige. De utfordringer dette har gitt oss både faglig og organisatorisk har ført til at vi har fått til en større grad av faglig samhandling mellom vårt skoletilbud og ressurssenter. Dette har bidratt til økt intern kompetanse og felles faglig forståelse. Vi opplever at tilbudet vårt i stor grad er dimensjonert i forhold til det behov for elevplasser og veiledning som meldes fra skolene. Det gjenstår fremdeles er en del utfordringer ved skolene som ikke i tilstekkelig grad kan følges opp med den kapasiteten vi har i dag. Dette gjelder arbeid med læringsmiljø i grupper/klasser der det er elever med utfordrende atferd, men der foresatte enten ikke ønsker plass ved våre tiltak eller der en sakkyndig vurdering ikke anbefaler et opplæringstilbud utenfor nærskolen. I tillegg er det enkeltelever med diagnoser som resulterer i høyt fravær og der det ikke er mulig å få elven til å møte opp verken på nærskolen eller tilrettelagte tilbud hos oss. Vi vil kommende skoleår se på muligheter for å omdisponere noe ressurser for å starte utprøving av tiltak som kan bidra til å utvikle tjenester som kan bidra til å utfylle det tilbudet vi gir i dag. 6 Resultatvurdering Aspervika skole 2012 SKOLEFAKTA: Adresse: Asperholen 89, 4329 Sandnes Rektor: Kåre Andreas Folkvord Klassetrinn: 1-7, Skolen har også innføringsklasser for minoritetsspråklige elever. 2012-13 2011-12 Antall elever 295 297 Antall lærere 31 32 Antall Barn i SFO 99 103 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen 3,8 Refleksjon over resultatene Læringsmiljøet ved skolen ble vurdert av elevene på 5.-7. trinn januar 2012. Foresatte på alle trinn ble invitert til å svare på foreldreundersøkelsen. Det er scoren fra elevene på 7. trinn som foreligger. Resultatene fra undersøkelsen er presentert i FAU, elevråd og skolens skolemiljøutvalg. 7 Aspervika skole har de siste årene opplevd en positiv utvikling på indeksen motivasjon, men ligger fremdeles likt med gjennomsnitt for nasjon og kommune. Dette nivået ligger under vedtatt resultatmål for Sandnes-skolen. Skolen har også hatt en positiv utvikling på faglig veiledning, men ligger under gjennomsnitt for kommune, nasjon og vedtatt resultatmål på 3,8 for Sandnes-skolen. Skolen opplever en positiv utvikling for elevens trivsel på skolen. Tiltak Kollektive holdninger har vært svært viktig i forbedring og utvikling av læringsmiljøet de siste 4-5 årene. Skolen ble ”Respekt skole” august 2009. Gjennom et videre vedlikeholdsfokus på Respektprogrammet og andre supplerende aktiviteter som trivselslederprogrammet, forventer vi en fortsatt positiv utvikling på elevens læringsmiljø. Identitetsbyggende aktiviteter som skolemåltid, fysisk aktivitet, elevforestilling og sjakk i skolen er viktige bidrag for å fremme trivsel og et godt læringsmiljø for skolen vår. Elevene trenger noe for hodet, magen og kroppen. Fysisk aktivitet er viktig. Å kunne vise fram andre ferdigheter gjennom skolens elevforestilling ”Venner på kryss” og sjakk gir elevene mestringsopplevelser som har betydning for både selvbildet og den faglige utvikling. Vårt skolemåltid dreier seg også om mer en bare om å bli mett. I forhold til resultat knyttet til elevenes læringsmiljø vil Aspervika skole alltid arbeide mot en forbedring og utvikling. Skolen er bevisst elevenes subjektive oppleves av et læringsmiljø. Respektprogrammet og våre identitetsbyggende aktiviteter er viktige bidrag for å fremme en romslig, forutsigbar og inkluderende skolehverdag for alle våre elever. Fortsatt fokus på foreldre og elever som aktører i eget læringsmiljø. Aspervika skole ønsker å arbeide for en skolekultur der alle voksne i miljøet til elevene oppleves som «irriterende» enige. Aspervika skole vil fortsatt utvikle og vedlikeholde interne system og rutiner knyttet til elevenes psykososiale arbeidsmiljø. Aspervika skole mottok i desember Sola kommune og SR-bank sin menneskerettighetspris for 2012. Medarbeiderresultat Sykefravær Navn på skole 2012 Navn på skole 2011 Prosent 7,85 4,74 Medarbeidertilfredshet Navn på skole 2012 5,15 Navn på skole 2010 5,05 Oppvekst skole 2012 6,4 Oppvekst skole 2012 4,84 Resultatmål 5,5 Resultatmål 4,75 Aspervika skole har de 5 siste årene hatt en svært positiv utvikling på medarbeidertilfredshet. Score for skolen 2012 er 5,15. Aspervika skole har for hele 2012 en økning i sykefraværet (7,85 %) sammenlignet med tidligere år, men avslutter året med utvikling i rett retning. Skolen har siden august 2009 hatt en stabil positiv utvikling i forhold til sykefraværet på skolen. Score for Aspervika skole 2011: 95,26 % (4,74 % sykefravær) 2010-2,42% sykefravær). 8 Refleksjon over resultat Skolen har for 5. år på rad tatt i bruk begreper og laget strukturer for lærernes felles/samhandlingstid. Dette mener vi gir forutsigbarhet og virker klargjørende for alle ansatte. Aspervika skole har ansatte med gode holdninger, og som definerer seg som aktører ved egen arbeidsplass. Aspervika skole har tematisert begreper som ”slark” og ”handlingsrom” og ønsker å framstå romslig i forhold til sitt personale. Dette samtidig som rammene, skolens mandat og forventninger til ansatte er blitt tydeliggjort. Skolen har gode rutiner og system for HMS-arbeid Aspervika skole har vært praksisskole for UiS for 7. år på rad. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver 5. trinn Regning: Aspervika skole ligger over gjennomsnitt for Sandnes kommune og nasjonalt i regning for 5. trinn. Aspervika skole har de 5 siste årene hatt en positiv utvikling i regning for 5. trinn Engelsk: Aspervika skole ligger over gjennomsnitt for Sandnes kommune og nasjonalt i engelsk for 5. trinn. 9 Lesing: Aspervika skole ligger under gjennomsnitt for Sandnes kommune og nasjonalt i lesing for 5. trinn. Trinnet har hatt en positiv utvikling fra kartleggingsprøver på 3. trinn til nasjonale prøver på 5. trinn Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk 2012 2011 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 33,4 23,8 5. trinn 2009 26,8 26,8 8. trinn 2011 34,3 28,6 5. trinn 2008 15,2 30,3 Lesing 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 21 25,6 5. trinn 2009 31,7 12,2 2011 8. trinn 2011 32,4 35,1 5. trinn 2008 14,7 29,9 Regning 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 28 32,6 5. trinn 2009 26,8 26,8 2011 8. trinn 2011 27 27 5. trinn 2008 29,4 26,5 Refleksjon over resultat Aspervika skole har stabilt gode regneresultater over år både på 5. og 8. trinn. Her har resultatene ligget over kommunesnittet på 5. trinn de siste to år. Elever på 5. trinn har også en positiv utvikling i lesing fra kartleggingsprøver på 3. trinn til nasjonale prøver på 5. trinn. Aspervika skole har god utvikling i lesing på mellomtrinnet (positiv forbedring på 33,8 %). I engelsk har vi et godt resultat på 5. trinn, men en negativ utvikling fra elevene tar nasjonale prøver på 5. trinn til de tar ny nasjonal prøve i engelsk på 8. trinn. De gode resultater i regning skyldes fokus som skolen har hatt gjennom samarbeid med Mona Røsseland/NTNU. Skolens vedlikeholdsfokus gjennom ressurslærere og strukturert bruk av fellestid har god effekt. Positiv leseutvikling for elever på 5. trinn og elever på 8. trinn er et resultat av målrettet arbeid knyttet til lesing som grunnleggende ferdighet. Etablering av leseoppfølgingsgruppe for svakt presterende elever har vært et viktig bidrag. I tillegg har skolen egne ressurslærere i lesing som sikrer jevnlig kompetanseheving i personalet. Lesing i alle fag er et definert satsingsområde for skolen. Skolen opplever fremdeles variable resultat for både 5. trinn og mellomtrinnet ved 10 nasjonale prøver. Skolen vil arbeide for et videre fokus på en god vurderingspraksis og grunnleggende ferdigheter TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn Aspervika skole 5,5 2,6 4,2 Sandnes 3,60 3,75 3,34 Nasjonalt 4,26 4,74 5,95 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 4.trinn 2,1 5,69 7,37 5.trinn 5 6,46 8,96 6.trinn 20 7,07 10,01 7.trinn 6,2 5,74 10,54 Aspervika skole ligger noe over gjennomsnitt for kommunens tall i forhold til antall elever med enkeltvedtak. Snitt for skolen er 6,39 %. I fjor var andel elever med spesialundervisning 4,7 %. For kommunen er tallet 4,81. Aspervika skole ser viktigheten av at ressursene prioriteres tidlig i skoleløpet, samt at ressurser kan nyttes fleksibelt i skolehverdagen slik at det kan settes inn ressurser, økt lærertetthet når dette er påkrevd. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Aspervika skole Sandnes 2012-13 2012-13 Antall elever pr. lærer 12,6 13,0 1. – 4. trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 19,7 17,1 1. – 4. Trinn – Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer 11,7 14,4 5. – 7. Trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 11,7 18,9 5. – 7. Trinn – Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Nasjonalt 2012-13 13,1 16,7 12,7 17,2 Aspervika skole har stabil lærertetthet for 2012 (12,6) sammenlignet med 2011 (12,5). En positiv utvikling fra 2010 (13,7). Antall elever er variabelt år for år. Dette gir også utslag i forhold til faktoren. På grunn av faglige vurderinger og antall elever på trinn er lærertettheten for 5-7. trinn noe høyere enn for 1-4. trinn. Materiell 2012-13 2011-12 Antall elever pr. PC 2,72 2,82 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi Budsjett Regnskap 2012 23 959 000 23 959 000 2011 20 611 000 20 567 000 11 Skolen har god økonomistyring og gikk i balanse i 2012. Skolen hadde et mindreforbruk på kr 44 000 for 2011 Utfordringer knyttet til skolens økonomi for 2013 Relativt små elevgrupper og høy lærertetthet. Lavt elevtall på trinn Skolen har liten økonomisk fleksibilitet i forhold til eventuelle kutt og innsparinger Telletidspunkt av elever ved skolen som grunnlag for finansiering (kronebeløp pr elev) Mange av skolens elever starter ved skolen etter skolestart og telletidspunkt (1.september) 12 Resultatvurdering Austrått skole 2012 SKOLEFAKTA: Adresse: Austrått skole Rektor: Aud Venke G Østerhus Klassetrinn: 1-7 2012-13 2011-12 Antall elever 323 314 Antall lærere 25 26 Antall Barn i SFO 106 102 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen 3,8 13 Refleksjon over resultatene Eleven på 7.trinn på Austrått skole trives godt på skolen. Austrått skole skårer høyere enn de vi sammenligner oss med (Sandnes, Rogaland og landet) på alle områder unntatt elevdemokrati og mobbing. Det siste er det et mål å ha lågest mulig resultat. Vårt er 1,3. Etter at undersøkelsen ble gjennomført i januar 2012, har vi satt i gang med trivselsledere. Det er et prosjekt der elever aktiviserer medelever i friminutt. Dette tiltaket er svært populært fra 1-7.trinn. Det er svært lite mobbing på skolen. Vi har i tillegg til denne undersøkelsen, en intern undersøkelse rett før utviklingssamtalen med foresatte hver høst. Denne er ikke anonym og tas opp med hver enkelt elev i trekantsamtale mellom foresatte – elev og lærer. Her får vi undersøkt og ryddet opp i tilløp til mobbing og andre konflikter mellom elevene. Elevenes motivasjon er på 4,4. Målet for Sandnes kommune er 4,5. Når vi går nærmere inn på spørsmålene som er en del av motivasjonen ser vi at det som vi skårer svakest på er: ”Hvor godt liker du skolearbeidet?” (3,9) og ”Følger du med og hører etter når læreren snakker?”(4,4). Ser vi samtidig på spørsmålene under mestring, ser vi at vi kan bli enda bedre i å gi mestringsopplevelser til alle. Faglig veiledning. Skolen har det siste året arbeidet med vurdering for læring. Elevene opplever kanskje ikke at de mestrer oppgavene de får uten hjelp, men de gir klarere tilbakemelding på at de opplever å bli veiledet til å vite hva som må til for å komme videre. Medarbeiderresultat Austrått skole Sykefravær 2012 Prosent Medarbeidertilfredshet 9,27 Austrått skole 2012 4,91 Austrått skole 2011 6,5 Austrått skole 2010 4,43 Oppvekst skole 2012 6,4 Oppvekst skole 2012 4,84 Resultatmål 5,5 Resultatmål 4,75 Sykefravær. Skolen sliter med et stigende sykefravær. Det er særlig langtidsfraværet som har steget. Skolen arbeider med hva som kan gjøres for å snu denne trenden. Medarbeidertilfredshet. Medarbeidertilfredsheten på Austrått skole er høyere enn det som er satt som resultatmål for oppvekst skole. Vi har hatt en positiv utvikling fra 2010. Dette gjelder alle områdene, men særlig spørsmål om kollegiale forhold, arbeidets organisering og faglig og personlig utvikling viste den positive trenden tydelig. Vi har et område der vi så vidt er under gjennomsnittet i kommunen og det er spørsmålet om vi på arbeidsplassen arbeider aktivt med å skape etisk bevissthet. Dette området setter vi fokus på nå. 14 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Regning: Engelsk: Lesing: 15 Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 24,3 13,5 2011 5. trinn 2009 18,9 13,5 8. trinn 2011 33,3 33,3 5. trinn 2008 16,4 21,8 Lesing Andel svake elever Andel flinke elever 2012 8. trinn 2012 5. trinn 2009 24 28,9 27 10,5 2011 8. trinn 2011 5. trinn 2008 26,6 31,5 29,4 13 2012 8. trinn 2012 5. trinn 2009 27 33,3 35,1 16,7 2011 8. trinn 2011 5. trinn 2008 25,5 24,1 21,5 14,8 Regning Andel svake elever Andel flinke elever Refleksjon over resultater Resultatene på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5.trinn er svært gode. Særlig fornøyd er vi med resultatene i lesing og regning. Lesing har vi hatt en systematisk satsing på i de siste årene, regning har vi begynt satsingen på nå. I regning har vi i tillegg byttet til et læreverk som vi opplever har høyere ambisjoner for elevene enn det vi hadde før. Vi bruker bevisst kartleggingsprøvene på 1-3.trinn til å arbeide med elever som sliter og tette igjen kunnskapshullene slik at alle skal ha best mulig grunnlag for videre skolegang. På mellomtrinnet savner vi nasjonale kartlegginger som kan gi oss bekreftelse på at læringstrykket er på de rette plassene. Vi har nå fått halvårstester i matematikk via læreverket vårt, men i de andre fagene er det ikke oppdaterte kartlegginger som vi kjenner til. Vi har en sterk økning i andelen flinke elever fra 5.trinn til 8.trinn i lesing og regning. Det er de to fagene vi har satt inn fokuset de siste årene. Engelsk vil få et større fokus framover, men vi mente at lesing og regning var de viktigste områdene å få på plass først. TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning 1.trinn 2.trinn 3.trinn Navn på skole 1,92 2 0 Sandnes 3,60 3,75 3,34 Nasjonalt 4,26 4,74 5,95 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 4.trinn 8 5,69 7,37 5.trinn 5,41 6,46 8,96 6.trinn 0 7,07 10,01 7.trinn 8 5,74 10,54 Det pedagogiske personalet er opptatt av og følger nøye med i utviklingen til de yngste elevene for tidlig å kunne sette inn tiltak om det trengs. Ved så små elevgrupper som noen trinn er, blir få elever med spesialpedagogisk hjelp en stor prosent. 16 Vi sliter med å få til generell styrking av de lågeste trinnene da stadig flere av skolens knappe ressurser går til elever som trenger svært mye ekstra oppfølging i hverdagen. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Austrått skole Sandnes 2012-13 2012-13 Antall elever pr. lærer 16,7 13,0 1. – 4. trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 20,4 17,1 1. – 4. Trinn – Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer 17,6 14,4 5. – 7. Trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 21,9 18,9 5. – 7. Trinn – Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Nasjonalt 2012-13 13,1 16,7 12,7 17,2 Austrått skole opplever at det er mange elever pr lærer i ordinær undervisning og når vi i tillegg opplever å ha høyt sykefravær og vansker med å få tak i vikarer, får ikke elevene så god tilpasset opplæring som vi ønsker å gi dem. På alle områdene i statistikken over, har vi fått det strammere (dvs flere elever pr lærer) fra 2011-12 til skoleåret 2012-13. Skolen er bekymret for utviklingen og ser at for store elevgrupper pr lærer også fører med seg et større behov for spesialundervisning da vi sliter med å tilpasse innenfor ordinær undervisning. Vi har dette skoleåret økt antall elever pr lærer på mellomtrinnet, men samtidig er det også økt på småskoletrinnet. Vi arbeider for å minke det på småskoletrinnet, men ser at det fører til stramme vilkår på mellomtrinnet. Skolen opplever også en jevn tilflytting av elever fra utlandet i løpet av skoleåret. Ved at det ikke er enkelt å få tak i ekstra lærere etter skoleårets start, blir det til tider vanskelig å gi disse elevene et innføringstilbud. Noe som også påvirker styrkingen vi har på de ulike trinnene. Materiell 2012-13 2011-12 Antall elever pr. PC 2,7 2,7 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Austrått skole er en skole som er opptatt av å utvikle elevenes og lærernes digitale kompetanse. Økonomi Budsjett Regnskap 2012 18 882 000 18 731 891 2011 18 039 000 18 479 792 17 Resultatvurdering Bogafjell skole SKOLEFAKTA: Adresse: Bogafjellbakken 1, 4324 Sandnes Rektor: Dag Harald Undheim Klassetrinn: 1-7 2012-13 2011-12 Antall elever 393 355 Antall lærere 29 26 Antall Barn i SFO 153 143 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen 3,8 18 Refleksjon over resultatene Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen Bogafjell skole 4,2 Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen Bogafjell skole 3,0 Bogafjell skole ligger under de vedtatte resultatmålene for Sandnes kommune. Marginene er imidlertid små. Vi vil i fremtiden ha fortsatt fokus på motivasjon og faglig veiledning, og tror at innsats over lang tid til slutt vil gi gode resultat – også på disse forholdene. Medarbeiderresultat Sykefravær Bogafjell skole 2012 Bogafjell skole 2011 Oppvekst skole 2012 Resultatmål 5,86 4,45 6,4 5,5 Bogafjell skole 2012 5,00 Bogafjell skole 2010 4,71 Oppvekst skole 2012 4,84 Resultatmål Prosent Medarbeidertilfredshet 4,75 Bogafjell skole har i utgangspunktet gode tall med hensyn til sykefravær og medarbeidertilfredshet. Sykefraværet har – etter mange år med positiv utvikling – gått noe opp i forhold til 2011. Flere faktorer spiller inn – en del langtidsfravær, og noe influensaproblematikk. Medarbeidertilfredshet har hatt god utvikling fra 2010 til 2012. Resultatet er godt fordi vi har lagt mye arbeid ned på dette feltet. Vi har ulike tiltak som regelmessig iverksettes for å forbedre, beholde og videreutvikle trivselen blant de ansatte. Dette kan være sammenkomster av forskjellig slag, studieog personalreiser m.m. På Bogafjell skole har vi to overordna målsetninger: Elevenes beste og fornøyde medarbeidere. Begge disse målsetningene gir positive utslag på medarbeiderresultatene. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Regning: 19 Engelsk: Lesing: Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 22,0 26,9 5. trinn 2009 11,9 31,0 2011 8. trinn 2011 33,4 31,1 5. trinn 2008 34,7 16,3 Lesing 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 19,0 38,1 5. trinn 2009 14,3 28,6 2011 8. trinn 2011 22,5 36,7 5. trinn 2008 23,1 19,2 Regning 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 26,2 31,0 5. trinn 2009 16,7 19,0 20 2011 8. trinn 2011 29,2 33,3 5. trinn 2008 44,2 23,1 Refleksjon over resultater Resultatene er rimelig stabile fra tidligere år. Tyngdepunktet ligger på mestringsnivå 2 i alle tre prøveområder. Kun få elever med enkeltvedtak på Bogafjell skole hadde fritak fra gjennomføring av nasjonale prøver. Vi kan fortsatt bli bedre, og vi tror at langsiktig arbeid vil gi forbedret resultat over tid. Skolen har mye fokus på tidlig innsats innenfor grunnleggende ferdigheter, og bruker mye ressurser på kompetanseutvikling og kompetanseheving i personalet. Elevenes resultater er gjenstand for analyse og videreutvikling av lærernes arbeid. Elevene får speile seg i sine resultater, og det arbeides aktivt med å arbeide målrettet. Læringstrykket styrkes ved at grunnleggende ferdigheter settes i fokus i undervisningen. Det samme skjer gjennom aktivt samarbeid med hjemmet på dette området. Elevene får regelmessig delta i ulike aktiviteter som krever utstrakt bruk av grunnleggende ferdigheter. Dette opprettholder og videreutvikler det viktige læringstrykket. TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn Bogafjell skole 2,98 2,59 1,96 Sandnes 3,60 3,75 3,34 Nasjonalt 4,26 4,74 5,95 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 4.trinn 6,77 5,69 7,37 5.trinn 12,24 6,46 8,96 6.trinn 6,00 7,07 10,01 7.trinn 15.00 5,74 10,54 Bogafjell skole ligger jevnt over noe høyere enn kommunen for øvrig når det gjelder andelen elever med enkeltvedtak til spesialundervisning. Spesielt fremkommer dette på mellomtrinnet. Marginene er imidlertid små. Vår skole har en mangfoldig elevmasse. På flere trinn har vi kombinasjon av relativt små grupper og flere enkeltelever med enkeltvedtak som gir rett til spesialundervisning som gir ganske store utslag. Tabellen kan og leses som et godt kvalitetstegn på vår skole. Vi har rikdom og mangfold hos oss. Et overordnet motto for Bogafjell skole er Rom for alle – ingen utenfor. Mange foreldre ønsker å ha sine barn på vår skole. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Bogafjell skole 2012-13 Antall elever pr. lærer 16,72 1. – 4. trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 20,11 1. – 4. Trinn – Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer 12,56 Sandnes 2012-13 21 Nasjonalt 2012-13 13,0 13,1 17,1 16,7 14,4 12,7 5. – 7. Trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 16,37 5. – 7. Trinn – Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 18,9 17,2 Materiell 2012-13 2011-12 Antall elever pr. PC 2,06 1,8 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi Budsjett Regnskap 2012 23,199 23,269 2011 22,454 22,657 Bogafjell skole har jevnt over motsatt resultat med hensyn til lærertetthet enn Sandnes kommune. Dette henger for en stor del sammen med store behov for spesialundervisning på mellomtrinnet. Vi arbeider bevisst med å styrke lærertettheten på småskoletrinnet, og ser at dette vil gradvis endres i årene som kommer. Det er vanskelig å lese noen klar og entydig sammenheng – se noen linker – mellom økonomi og resultater. Når det gjelder budsjett og regnskap, har vi avsluttet året med balanse – nærmest fulltreffer midt i blinken. 22 Resultatvurdering Buggeland skole SKOLEFAKTA: Adresse: Bogafjellskogen 5, 4324 Sandnes Rektor: Elin Synnøve Andersen Klassetrinn:1-7. trinn 2012-13 2011-12 Antall elever 355 344 Antall lærere 26,89 27,58 Antall Barn i SFO 140 151 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen 3,8 23 Refleksjon over resultatene På Buggeland skole trives elevene godt og de har et godt læringsmiljø. Elevene er stolte over skolen sin. Grafen overfor viser at vi på de fleste områdene også i år ligger over landsgjennomsnittet og Sandnes kommune. Trivsel med lærerne og elevdemokrati har i tillegg økt. En av grunnene til at vi har gode resultater mener vi er læringstrykket vi har på skolen. Vi har i flere år jobbet systematisk med at elevene skal vite hva de skal lære og hvordan de kan nå sine mål. Dette øker elevenes bevissthet om hvorfor de er på skolen og er med på å utvikle gode læringsvaner. I høst har vi startet opp med trivselsledere i friminutt. Dette er også med på å skape et godt miljø. Under ”mobbing på skolen” ligger vi under kommunen og landet og har 1,3. (1,4 2011) Personelt har gjennom gode rutiner og økt kunnskap fått en økt bevissthet om mobbing. Dette har nok også bidratt til at vi har flere enkeltvedtak i forbindelse med mobbing. Enkeltvedtakene og arbeidet med dette, kvalitetssikrer hvordan vi handler i mobbesaker. Vi merker også at foresatte har blitt flinkere til å melde i fra om plaging/mobbing. Dette gjør at vi tidligere kan gå inn med tiltak for å forebygge og jobbe med uønsket atferd. Under ”fysisk arbeidsmiljø” scorer vi med 4. Selv om vi legger langt over gjennomsnittet, burde vi som ny skole scoret enda høyere. Vi tror tallet skyldes at vi siden oppstart har hatt problemer med ventilasjon/varme. Det er ofte alt for varme/kalde klasserom og dårlig luft. Medarbeiderresultat Sykefravær Navn på skole 2012 Navn på skole 2011 Prosent 6,19 5,27 Medarbeidertilfredshet Navn på skole 2012 5,02 Navn på skole 2010 4,91 Oppvekst skole 2012 6,4 Oppvekst skole 2012 4,84 Resultatmål 5,5 Resultatmål 4,75 Sykefravær Skolen har hatt en liten økning i sykefravær. Dette skyldes hovedsakelig tre arbeidstakere som har vært langtidssykemeldte. Vi har også et ungt personal med små barn som vi ser er mer utsatt for smitte. Skolen merket godt en langvarig influensatype i høst. Medarbeiderundersøkelsen Vi har hatt en økning på resultatene i positiv retning. På nesten samtlige områder ligger vi over kommunens resultat og vi har også hatt en økning internt fra 2010. Vi har valgt å fokusere på hva et arbeidsmiljø innebærer og hvordan vi kan gjøre hverandre gode. 24 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver 5. trinn Lesing Regning Engelsk 25 Refleksjon over resultater: Lesing: Buggeland ligger også i år over landsgjennomsnittet i lesing. Skolen har utviklet en leseog skriveplan, som sikrer systematisk arbeid i faget. Lesing har vært et satsingsområde over flere år. Et mål videre er å få flere elever opp på nivå 2. Regning: Buggeland skole ligger også i år over landsgjennomsnittet. Skolen jobber systematisk med det matematiske språket og det å utvikle elevenes matematiske strategier. Vi har utviklet en observasjon og refleksjonskultur blant matematikklærerne ved skolen. Engelsk: Buggeland skole ligger på landsgjennomsnittet i engelsk. Skolen har siste året arbeidet mer systematisk og forsterket begynneropplæringen i engelsk. Vi har tro på at det vil gi bedre resultater på sikt. Av 58 elever hadde ingen av dem fritak fra nasjonale prøver. Dette viser at resultatene er veldig gode. Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 31,5 40,0 5. trinn 2009 19,4 36,1 2011 8. trinn 2011 16,7 22,3 5. trinn 2008 4,3 52,2 Lesing 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 18,9 40,5 5. trinn 2009 16,7 19,4 2011 8. trinn 2011 22,3 50 5. trinn 2008 16,0 36,0 Regning 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 16,2 24,3 5. trinn 2009 6,1 27,3 2011 8. trinn 2011 31,6 26,3 5. trinn 2008 40,0 20,0 Refleksjon over resultater: Fra 2009 – 2012 har utviklingen i regning vært negativ i forhold til antall elever som kategoriseres som sterke. I lesing har det samtidig vært en positiv utvikling, mens det kan se ut som om det har vært små endringer i forhold til engelsk. I forhold til regningen synes vi det er merkelig at resultatene har blitt dårligere. Det har vært de samme lærerne som har fulgt klassen, og det har vært et høyt faglig fokus gjennom hele mellomtrinnet for disse elevene. Vi tror at godt faglig fokus har vært med å påvirke resultatet positivt i lesing. 26 TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn Navn på skole 3,9 0.0 0,0 Sandnes 3,60 3,75 3,34 Nasjonalt 4,26 4,74 5,95 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 4.trinn 1,9 5,69 7,37 5.trinn 0,0 6,46 8,96 6.trinn 1,8 7,07 10,01 7.trinn 3,2 5,74 10,54 Buggeland skole har et lavt antall elever med spesialundervisning. Dette skyldes blant annet at vi jobber systematisk med å legge tilrette for tilpasset opplæring. Skolen har prioritert å ha stor lærertetthet i fagene matematikk og norsk. Det er to kontaktlærer i hver klasse. Trinnene, som består av fire kontaktlærere, jobber med tidlig intervensjon og vi har kvalitetssikringssystemer for å fange opp enkeltelever som trenger ekstra hjelp. Skolen jobber veldig systematisk med den første lese- og skriveopplæringen. I tillegg er organiseringen av skoledagene veldig forutsigbare for elevene. Læringsmålene for elevene er tydelige. Dette gjør at det er lettere å tilpasse opplæringen til den enkelte elev og gi gode framovermeldinger. Vi ser at elevene som får spesialundervisning har omfattende behov og de trenger egne rom til denne treningen. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Navn på skole Sandnes 2012-13 2012-13 Antall elever pr. lærer 13,9 13,0 1. – 4. trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 14,9 17,1 1. – 4. Trinn – Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer 15,8 14,4 5. – 7. Trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 17.0 18,9 5. – 7. Trinn – Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Nasjonalt 2012-13 13,1 16,7 12,7 17,2 Av tallene ser vi at vi større lærertetthet på de yngste trinnene. Dette har vi prioritert, selv om det fortsatt er to kontaktlærere pr klasse tom 7.trinn. Materiell 2012-13 2011-12 Antall elever pr. PC 2,9 2,9 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Skolen har samme dekning på pc som forrige år, men en stor del av maskinen er skiftet ut med nye maskiner. 27 Økonomi Budsjett Regnskap 2012 22813000 22257025 2011 19930000 19754753 Skolen har et overskudd skoleåret 2011-2012. Dette skyldes blant annet at vi ikke fikk ansatt en 100 % stiling som sosiallærer/spespedarbeider. Samtidig som vi var usikker på den økonomiske situasjonen i kommunen. Skolen har god kontroll på økonomien og har investert i smartboards og nye lærebøker. Det har også vært nødvendig å investere i inventar siden skolen blir fulltallig med elever fra høsten 2013. 28 Resultatvurdering Figgjo skole SKOLEFAKTA: Adresse: Figgenveien 31-33 4332 Figgjo Rektor: Arne Raunholm Klassetrinn: 1-7 2012-13 2011-12 Antall elever 177 176 Antall lærere 1176 1175 Antall Barn i SFO 60 49 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen 3,8 29 Refleksjon over resultatene Vi ligger litt under resultatene for Sandnes (4,5) mht indeks for motivasjon, Figgjo 4,2. Dette er noe vi arbeider med på alle trinn. Motivasjon henger sammen med mestring. Vi tror derfor at vår satsing på VFL og SOL vil føre til en bedret motivasjon. Mht faglig veiledning ligger vi litt over Sandnes. Dette er et resultat av en bevisst satsing på VFL. Medarbeiderresultat Sykefravær Figgjo skole 2012 Figgjo skole 2011 Prosent 6,28 4.58 Medarbeidertilfredshet Figgjo skole 2012 4,72 Figgjo skole 2010 Oppvekst skole 2012 6,4 Oppvekst skole 2012 4,84 Resultatmål 5,5 Resultatmål 4,75 Vi har hatt en oppgang i sykefraværet. Denne skyldes i hovedsak graviditet og planlagte operasjoner. Medarbeidertilfredsheten ligger omtrent på normen. Vi har gjennomført et personalseminar høsten 2012. I tillegg har vi flere fellesarrangement på kveldstid gjennom året. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Regning: Engelsk: 30 Lesing: I engelsk og lesing har vi stor andel av elevene på mestringsnivå 2 (77,8 og 72,2), få på nivå 3 (11,1 og 11,1) og nivå 1 (11,1 og 16,7). Det betyr kanskje at vi er flinke til å legge tilrette for antatt faglig svake elever, men ikke dyktige nok til å gi flinke elever nok utfordringer. Dette er noe vi har sett over flere år. Derfor skal vi ta dette opp på planleggingsdagene før skolestart, og se på hva vi kan gjøre for å løfte flere av elevene opp på et høyere nivå. I regning er det noen flere av nivå 2 elevene som er på nivå 3, det er like mange elever på nivå 1. Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 38,7 6,4 5. trinn 2009 9,4 21,9 2011 8. trinn 2011 46,7 20 5. trinn 2008 22,6 12,9 Lesing 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 25,8 35,4 5. trinn 2009 21,9 12,5 2011 8. trinn 2011 34,4 25 5. trinn 2008 22,6 25,8 Regning 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 9,7 42 5. trinn 2009 12,5 37,5 2011 8. trinn 2011 25,7 25 5. trinn 2008 25,8 29,0 Refleksjon over resultater Her er det først og fremst i engelsk vi har en utfordring. Det er for stor andel elever som har en negativ utvikling i engelsk på mellomtrinnet. Vi på huset må stille oss spørsmål om hvorfor disse svake resultatene? Hva kan vi gjør bedre/annerledes? Elvene på 8.trinn 2012 i lesing har utviklet seg positivt (det er noen flere som også blitt svake). Det er mange som blitt ”flinke elever” i forhold til på 5. trinn 2009. Hvorfor det? Kan det være fordi de har drevet systematisk med stasjonsundervisning og SOL? Tas opp til diskusjon i kollegiet. 31 TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn Figgjo skole 5,88 0,00 13,63 Sandnes 3,60 3,75 3,34 Nasjonalt 4,26 4,74 5,95 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 4.trinn 3,4 5,69 7,37 5.trinn 24,00 6,46 8,96 6.trinn 6,66 7,07 10,01 7.trinn 4,00 5,74 10,54 Vi får store utslag på enkelte trinn. Dette henger delvis sammen med få elever på trinnet. Vi prøver å avdekke behov så tidlig som mulig (Bl. med overføringsmøter med barnehagen og tidlig testing). Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Figgjo skole Sandnes 2012-13 2012-13 Antall elever pr. lærer 16,5 13,0 1. – 4. trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 21,23 17,1 1. – 4. Trinn – Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer 15,3 14,4 5. – 7. Trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 18,5 18,9 5. – 7. Trinn – Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Nasjonalt 2012-13 13,1 16,7 12,7 17,2 Materiell 2012-13 2011-12 Antall elever pr. PC 2,3 2,3 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi Budsjett Regnskap 2012 12896 000 12981 000 2011 11312 000 11364 000 Vi har gjennomgående flere elever pr. lærerstilling enn stort sett alle andre skoler. Noe av grunnen til dette er at har mange elever med spesielle behov og dermed har en høyere andel ansatte med annen yrkesutdanning. Vi ser særlig det siste året at vi mottar mange elever fra Polen som ikke kan norsk. Vi vil derfor framover få økte utgifter til begynneropplæring i norsk. Tallene viser for øvrig at vi har god budsjettdisiplin. 32 Resultatvurdering Ganddal skole SKOLEFAKTA: Adresse: Telefonveien 1, 4322 Sandnes Rektor: Gyro Dahle Dragsnes Klassetrinn: 1.-7. 2012-13 2011-12 Antall elever 381 374 Antall lærere 33 38 Antall Barn i SFO 125 135 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen 3,8 33 Refleksjon over resultatene Ganddal skole scorer under vedtatt resultatmål når det gjelder faglig veiledning. Dette er vi i prosess på med tanke på arbeidet med VFL som er et av skolens satsingsområder. Vi har også lagt planer for fokus på dette neste skoleår, når alle elevene er samlet tilbake på Ganddal igjen. Medarbeiderresultat Sykefravær Ganddal skole 2012 Prosent Medarbeidertilfredshet 7,8 Ganddal skole 2012 4,60 Ganddal skole 2011 6,74 Oppvekst skole 2012 6,4 Ganddal skole 2010 4,56 Oppvekst skole 2012 4,84 Resultatmål 5,5 Resultatmål 4,75 Ganddal skole har hatt et høyt sykefravær. Ledelsen har gjennom skoleåret 2012/2013 tatt flere grep for å prøve å få denne ned: Tilrettelegging av arbeidet for arbeidstakere med langvarige/kroniske helseplager. Bevisstgjøring av personalet i forhold til eget fravær gjennom å gi ut den enkeltes fraværsoversikt. Samtaler med ansatte som har et fravær utover normalen. Oppretting av personalsak, der fraværsproblematikk ikke har blitt løst gjennom tilrettelegging. Oppmuntring og skryt til ansatte som kommer på jobb, selv om de ikke er 100% friske. Ledelsen kommer til å fortsette dette arbeidet og håper at det vil gi forbedringer vinteren 2013/2014. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver 5. trinn Engelsk: 34 Lesing Regning Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 23,7 8,5 5. trinn 2009 16,7 21,7 2011 8. trinn 2011 33,3 41,2 5. trinn 2008 22,2 29,6 Lesing 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 6,8 13,6 5. trinn 2009 35,0 33,3 2011 8. trinn 2011 19,2 46,1 5. trinn 2008 28,8 30,8 Regning 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 1,7 13,8 5. trinn 2009 25,4 35,6 35 2011 8. trinn 2011 26,9 25 5. trinn 2008 11,5 32,7 Refleksjon over resultater Resultatene for Ganddal skoles 5. trinn i lesing har en for stor andel elever på mestringsnivå 1 høsten 2012. Andel elever på dette mestringsnivået året før var 20 % lavere. Ser vi på de fem siste årene, ligger i snitt 29,18 % av 5.-trinnselevene på mestringsnivå 1. Vi regner med at resultatene vil variere noe fra år til år, men vi ønsker å få andelen av elever på dette nivået ned. Tallene indikerer at vi er flinkere på mellomtrinnet og at vi må sette inn mer innsats i småskolen. Dette tar ledelsen med seg inn i planleggingen og ressursfordelingen i de neste periodene. Skolen arbeider målrettet med vurdering for læring og tilrettelagt opplæring og setter av tid og ressurser til dette. Tilrettelagt opplæring organiseres i mindre grupper hvor det skal jobbes mot høyere måloppnåelse for både svake og sterke elever. Nasjonale kartlegginger og prøver brukes i arbeidet med å tilrettelegge opplæringen. TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn Ganddal skole 0,00 1,54 2,70 Sandnes 3,60 3,75 3,34 Nasjonalt 4,26 4,74 5,95 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 4.trinn 3,17 5,69 7,37 5.trinn 11,11 6,46 8,96 6.trinn 0,00 7,07 10,01 7.trinn 1,75 5,74 10,54 Vi søker å ha to voksne i alle timer på 1.trinn, og legge forholdene til rette for stasjonsundervisning og parallellagte timer i basisfagene, slik at grupper av elever på ulike nivå få tilpasset opplæring og styrking ut fra resultatene i kartleggingene og NP. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Ganddal skole Sandnes 2012-13 2012-13 Antall elever pr. lærer 16,76 13,0 1. – 4. trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 18,00 17,1 1. – 4. Trinn – Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer 14,61 14,4 5. – 7. Trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 18,05 18,9 5. – 7. Trinn – Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Materiell 2012-13 2011-12 Antall elever pr. PC 50 82 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 36 Nasjonalt 2012-13 13,1 16,7 12,7 17,2 Økonomi Budsjett Regnskap 2012 23559000 23559000 2011 22486000 22485927 Vi har store forholdsvis store grupper på småtrinnet, med bare en kontaktlærer pr gruppe. På mellomtrinnet er klassene forholdsvis små, og lærertettheten blir da målt høyere enn på småtrinnet. Vi søker å endre tettheten med flere lærer på småtrinnet. 37 Resultatvurdering Giske ungdomskole SKOLEFAKTA: Adresse: Smeaheivegen 24 Rektor: Trond Hoel Klassetrinn: 8-10. 2012-13 2011-12 Antall elever 441 431 Antall lærere 48 45 Antall Barn i SFO 7 9 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen 3,8 38 Refleksjon over resultatene Reflekter over resultatene på Elevundersøkelsen. Her kommenteres elevenes opplevelse av trivsel, motivasjon, læringsmiljø (mobbing) og faglige tilbakemeldinger (vurdering) og skolen beskriver aktuelle tiltak som er iverksatt. Elevene på Giske trives, vi har en veldig rolig skole. Mye av den kjente mobbingen foregår på ettermiddagstid og gjerne via Pc eller mobil. Vi har minimalt med hærverk. Elevene er ikke fornøyd med det fysiske læringsmiljøet. To klasser holder til i brakke og forholdene her er langt fra bra. Brakkene har forfalt mye denne vinteren. Vi har gitt tilbakemelding om at noe må gjøres med disse brakkene, dette med tanke på disses tilstand, men også med tanke på kommende elevvekst. Giske ligger lavt på faglig veiledning. Vi mener at vi ikke bruker begrepene fra elevundersøkelsen konsekvent, derfor vet ikke elevene hva faglig veiledning og hva vurdering er og hva dette skal innebære. Innen vurdering jobber vi bevisst med vurdering for læring. Via skolevandring ser ledelsen at prinsippene i VFL blir fulgt av ansatte. Våre faglige resultater på standpunkt, eksamen og nasjonale prøver er gode. Hvorfor er skolen på/over eller eventuelt under vedtatt resultatmål for Sandnes-skolen? Det er vanskelig å beskrive hvorfor våre elever svarer lavere på faglig veiledning og motivasjon. Vi har veldig fokus på fag og læring. Det har også dette året vært mange vurderingssituasjoner for enkelte trinn. Dette kan være noe av årsakene, men igjen, våre resultater viser faglig utvikling for våre elever. Medarbeiderresultat Sykefravær Giske 2012 Giske 2011 Oppvekst skole 2012 Prosent 7,02 3,34 6,4 Medarbeidertilfredshet Giske 2012 4,68 Giske 2010 4,55 Oppvekst skole 2012 4,84 Resultatmål 5,5 Resultatmål 4,75 Gledelig at vi har snudd en trend i forhold til samlet resultat på medarbeiderundersøkelsen. Ansatte oppgir at de har det bra sammen. Sykefraværet har økt. Vi har hatt en del langtidssykemeldte og fravær i forbindelse med svangerskap. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver 8. trinn Lesing 39 Regning: Engelsk: 40 Tallene viser at vårt 8. trinn scorer lavere enn tidligere kull, de har et lavere utgangspunkt. Vi har som mål å heve dette trinnet tilsvarende tidligere år. Vi ligger på snitt i forhold til kommunale, regionale og nasjonale tall. Våre avgiverskoler jobber godt og samarbeidet oss i mellom blir bedre og bedre. 9. trinn Lesing: Regning: Tallene viser at Giske 9. trinn scorer bedre enn snittet kommunalt, i fylket og nasjonalt og at elevene har hatt en god utvikling siden nasjonal prøve på 8. trinn. 41 Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på ungdomstrinnet Lesing 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 9. trinn 2012 17 % 51 % 2011 8. trinn 2011 28 % 34 % 9. trinn 2011 20,6 % 54,4 % 8. trinn 2010 26,8 % 37 % Regning 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 9. trinn 2012 18,4 % 45,5 % 2011 8. trinn 2011 27,9 % 32,4 % 9. trinn 2011 12,1 % 67,1 8. trinn 2010 18,8 % 44,2 % Tabellen viser at vi hever elevenes resultater på Giske. Eksamensresultater og standpunktkarakter – Skriftlige eksamensfag Eksamenskarakterer Standpunktkarakterer Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng 2012 Grunnskolepoeng 2011 Giske 40,8 38,3 Sandnes 39,2 39,7 42 Rogaland 39,5 39,4 Nasjonalt 40,0 39,8 På Giske jobbes det langsiktig og med tanke på læring i klasserommet. Vi har fokus på å forbedre oss. Vi blir bedre og bedre på skolebasert kompetanseutvikling. Vi er ikke fornøyd med våre resultater innen sidemål og RLE, generelt er det dårlig holdning til fagene blant elevene. Læringstrykket er høyt, dette viser tilbakemeldinger fra elevråd, men lavt på elevenes motivasjon(Elevundersøkelse), kan også si noe om høyt læringstrykk. Mange vurderingssituasjoner behøver overhode ikke gi økt læring! Vi bruker våre resultater etter analyse, hva kan vi forbedre hvor skal vi forsterke det som allerede er bra. Våre eksamensresultater ble amputert pga av streiken i mai/ juni 2012. Men de vi gjennomførte hadde vi gode resultater på. Vi har gode resultater selv om vi er den ungdomsskolen som har størst andel fremmedspråklige. Som rektor er jeg meget fornøyd med jobben som utføres av mitt personal. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Giske 2012-13 Sandnes 2012-13 Nasjonalt 2012-13 Antall elever pr. lærer 12,3 14,8 14,4 8. – 10. Trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 17,9 19,3 19,5 8. - 10. Trinn – Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)PS Vi har lave tall pga av Forsterket avdeling. Her ”lyver” tallene. Materiell 2012-13 2011-12 Antall elever pr. PC 3,2 3,3 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi 2012 Budsjett 38.704.00 Regnskap 34.115.088 Kilde: Visma 2011 34.678.000 33.017.264 Vi har de siste årene hatt et underforbruk på Giske. Underforbruket er ikke så stort som tabellen viser da tildeling er gitt på feil grunnlag. I årets underforbruk ligger det inne en tildeling som er gjort to ganger. Denne tildelingen tilsvarer ca. 2, 5 millioner og ble ved årets slutt tilbakeført til kommunekassen i forbindelse med årsoppgjøret. Resten av vårt underforbruk er satt på fond da vi i over et år har planlagt studietur med personalet. I tillegg har vi ventet på å få avklart om forsterket avdeling fortsatt skal ligge under Giske ungdomsskole. På Giske har vi til mange elever i klasserommene. Dette er økonomisk gunstig. Ny modell for tildeling av spesped.- midler har styrket vårt budsjett. Vi vil ansette flere personer innenfor den økonomiske rammen. Blant annet ser vi på om det er mulig å ansette en tredje inspektør. Vi har satt av lite ledelsesressurs med tanke på skolestørrelse og tileggsoppgaver. (Forsterket avdeling) 43 Resultatvurdering for Hana skole 2012 SKOLEFAKTA: Adresse: Rektor: Klassetrinn: Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Hanamyrveien 21, 4328 Pål Larsson 1. – 7. 2012-13 358 31 127 2011-12 365 35 120 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen 3,8 44 Elevenes lærings- og arbeidsmiljø ved Hana skole. vi gjør, skal speiles og måles opp mot denne verdien. På Hana skole har vi de siste årene hatt en fin fremgang i forhold til elevenes trivsel og læring. Vi er veldig stolte over å kunne vise til årets resultater. TRIVSEL OG IKKE MOBBING Hos oss snakker vi lite om mobbing, men mye om trivsel. Skolen har mange satsinger for å øke elevenes trivsel. Dersom jeg skulle trekke frem de to viktigste endringene som vi mener har hatt størst betydning, så vil det uten tvil være trivselsprogrammet og sjakk. Hos oss har vi stort fokus på fysisk aktivitet og tror at med å trekke inn sjakk både i friminutt, midttimer og undervisning så får vi trimmet både hode og kropp. Når vi ser dette i gode resultater på både regning, lesing det at vi har lykkes Hana skole. sammenheng med nasjonale prøver i og engelsk så betyr med flere ting ved Vi vil i det følgende trekke frem noen av endringene vi selv mener har ført til betydelige fremganger ved skolen vår. SKOLE HJEM SAMARBEID På Hana skole er vi så heldige at vi har foresatte som spiller på lag. Vi har foresatte som støtter, utfordrer og legger til rette for en god skole. Gode støttespillere i foreldregruppa er en stor ressurs. Hyppig kontakt og ærlige tilbakemeldinger til foresatte pleier et godt samarbeid. På Hana jobber vi med ”å ta elevene på fersken i å gjøre noe bra” og ”hyppige og positive tilbakemeldinger til foresatte ved elevers lysglimt”. Disse verdiene i sammenheng gir oss godvilje å tære på i magrere tider. EN PEDAGOGISK RØD TRÅD Kvalitetsgruppa ved skolen vår har utarbeidet dokumentet en pedagogisk rød tråd. Dette pedagogiske fundamentet sier hvordan vi gjør det på Hana skole, for å skape god læring og trivsel. Å ha et gjennomarbeidet dokument preget av læringsstrategier, metodikk, vurdering for læring og en plan for leseutvikling, gir ansatte en trygghet og et godt utgangspunkt for å lykkes sammen med elevene. KLASSELEDELSE På Hana skole har vi utarbeidet felles retningslinjer for hvordan vi driver god klasseledelse. Skolen har brukt mye tid sammen for å få en felles forståelse av disse. ELEVMEDVIRKNING På Hana skole tar vi elevene på alvor. Vi har brukt mye tid for å høre hva vi som skole kan gjøre for å tilrettelegge for trivsel og aktivitet for elevene. De mest fremtredende satsingene er: Midttime og anledning til å gjøre lekser for alle elevene på hele skolen. Store elever er også leksehjelpere for de yngste elevene. Trivselsprogrammet med elever som trivselsledere gjør at elevene er mye i aktivitet. Elever som er fysisk aktive kjeder seg ikke. Har elevene det kjekt så plager de heller ikke andre. Når elever ikke blir plaget og samtidig trives så har de det beste utgangspunktet for å lære mye og for å lykkes på Hana skole. RELASJONER På Hana skole sier vi til lærerne ”du får til så mye som du har relasjoner til”. Vi jobber hele tiden, og på alle nivåer for å få gode relasjoner til elevene våre. Vi tror at varme relasjoner og tydelige grenser skaper trygghet blant elevene og gode læringsarenaer. VERDIER På skolen vår har vi sammen utarbeidet verdier som vi hver dag prøver å etterleve. Verdiene gjelder hele organisasjonen og sier mye om hvordan vi voksne skal opptre overfor hverandre og sammen med elevene våre. Den viktigste verdien vår er ” på Hana skole er vi her først og fremst for ungene”. Alt 45 Medarbeiderresultat Sykefravær Prosent Medarbeidertilfredshet Hana skole 2012 5,7 Hana skole 2011 7,61 Oppvekst skole 2012 6,4 Hana skole 2012 4,64 Hana skole 2010 4,87 Oppvekst skole 2012 4,84 Resultatmål 5,5 Resultatmål 4,75 Sykefravær / nærvær Hana skole ser at et høyt sykefravær gradvis har gått ned de siste årene: Sykefravær Prosent 2009 9,5 % 2010 8,8 % 2011 7,6 % 2012 5,7 % Skolen ser at vi sakte men sikkert er på rett vei. Forbedringen er stor, men har overhodet ikke kommet av seg selv. Vi har jobbet mye med å bedre samarbeidet mellom pedagoger og andre ansatte. Tallene våre viser tydelig at brorparten av sykefraværet er blant barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. Vi har snakket jevnlig om nødvendigheten av å tenke ”alle elevene er våre”. Ved å jobbe på denne måten har vi fått delt på noen av de store belastningene som enkelte av de ansatte har hatt. Vi har delt på ansvaret for enkeltelever som har vært spesielt utfordrende. Dette har gjort at de voksne i mindre grad enn før har følt seg alene i krevende situasjoner. Skolen har økt vaktholdet ute og sørget for en jevnere fordeling hvor alle ansatte deler på de områdene hvor belastningen er størst. Ledelsen går selv vakter i friminutt, og har jevnlig oppfølging med enkelte elever. Dette har vi gjort for å bli bedre kjent med alle elevene, kartlegge om det er noen som blir plaget eller går alene, øke voksentettheten i skolegården og for å ta bort noe av belastningen for de ansatte. Skolen har laget seg trivselskalender for å jobbe med å øke trivselen blant de ansatte. Fokuset er snudd til at vi nå snakker om nærvær og ikke om fravær. Vi har sammen utarbeidet verdier for ansatte, hvor den ene er at det skal mye til for at vi ikke går på jobb. Flere tar nå pauser sammen på personalrommet. Vi mener at vi har økt trivselen på skolen og opplever dette som hovedgrunnen til at vi nå har mer nærvær. Medarbeiderundersøkelsen. Hana skole var denne gangen overrasket og skuffet over resultatene fra medarbeiderundersøkelsen. Resultatet var langt under forventet. Skolen hadde satt seg et ambisiøst mål om å ha en medarbeidertilfredshet på 5,0. Atmosfæren på huset og humøret blant de ansatte tydet på at dette var realistisk. Resultatene har vært grundig diskutert i flere fora på skolen. Svarene som kommer frem er entydige og forklarende, men skal overhodet ikke være unnskyldende. Tilbakemeldingene fra personalet er at trivselen generelt er veldig god, men at det for noen var viktig å markere sin misnøye med at Vatne skole ble lagt ned. Det gjorde at flere valgte å markere avviklingen av Vatne skole med å gi svake tilbakemeldinger på denne undersøkelsen. Hana skole har valgt å trekke frem 3 fokusområder for forbedring av resultatene. Disse utvalgte områdene er valgt med bakgrunn i nedgang fra undersøkelsen fra 2010 til 2012, og svar som er under gjennomsnittet for Sandnes kommune. 1. Er det samsvar mellom de krav som stilles til deg og den tiden du har til disposisjon? For personalet vårt var det viktig at vi ikke utvidet med flere møter enn vi har nå. 46 Vi ble enige om å avholde lagmøter annenhver uke. Vi hadde før dette, lagmøter hver uke. Vi valgte å følge personalets ønsker med bakgrunn i økte krav til dokumentasjon og høyere fokus på framovermeldinger til elevene. Skolen har dette året brukt mye tid på å bli bedre på vurdering for læring. For at lærerne skulle være bedre forberedt til samlingene og mer fokuserte på satsingen, valgte vi å gjennomføre møtene om vurdering for læring den uka vi ikke har lagmøter. Vi endret også på den oppsatte planen og ga lærerne bedre tid til å prøve ut nye metoder innenfor VFL. 2. Opplever du å bli involvert i beslutninger som angår ditt arbeid? Ledergruppa så at vi kunne bli bedre på begrunnelser i saker hvor lagene har uttalt seg, men ledergruppa kommer frem til en annen konklusjon. Dersom sakene blir bedre opplyst tror vi at personalet vil få bedre innsikt i vurderingene som blir gjort og også få en bedre forståelse av avgjørelsene som blir tatt. Vi ble enige om å ha åpnere og grundigere drøftinger rundt saker som ansatte involveres i. En utfordring er å få alle yrkesgrupper på skolen med. Vi har derfor satt oss et mål om å gjennomføre fellesmøter for hele personalgruppa en gang i halvåret. Personalet ønsker også at vi skal bli flinkere til å synliggjøre om satsinger blir iverksatt lokalt av ledelsen ved Hana skole eller om satsningene blir pålagt fra annet hold. 3. Får du tilstrekkelig opplæring og utvikling til å mestre de daglige oppgaver? Flere av de ansatte på skolen har klare ønsker om flere, bedre og mer relevante kurs. Flere i personalgruppa forteller at de har utfordringer med elever som kan ha en utagerende atferd, og ønsker kompetanseheving innenfor dette feltet. Personalet kommer også med ønsker om en mer åpen og konstruktiv samtale rundt elever med ulike vansker, og hvordan vi bedre kan hjelpe dem. Utviklingsresultat og nasjonale prøver Hana skole er utrolig stolte over resultatene på nasjonale prøver for 2012. Vi har over flere år sett at vi gradvis er på rett vei. Det har vært en stor omstilling fra at ansatte tidligere var negative til prøvene og medias håndtering av resultatene, til i dag at vi ser nødvendigheten av disse og at vi bruker resultatene konstruktivt for å bedre læringen for den enkelte elev. Prøvene brukes nå som en del av elev- og foreldresamtalen slik at vi sammen med elever og foresatte kan gi eleven en grundig faglig tilbakemelding, og sammen kan gi en konstruktiv framovermelding for å bedre læringsresultatene til den enkelte elev. Fokuset er snudd fra å snakke om fag, til mye mer å handle om grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. På Hana har vi også omdisponert på ressursbruken slik at vi på småskolen har fått fristilt en lærer som har opprettet et eget leseverksted for å jobbe intensivt med elever som ligger på eller rundt kritiske grenser i lesing. Vi er sikre på at vi på den måten får hevet de elevene som trenger litt ekstra for og nå et høyere nivå innen lesing. Vi har også utdannet en lesespesialist som forhåpentligvis skal ha noe av det samme fokuset på skolens mellomtrinn. Vi fremholder nå viktigheten av gode grunnleggende ferdigheter og har dermed fått en mer bevisst holdning til prøvene. Lærerne jobber for en bedre gjennomføring av prøvene og elevene er mer fokusert på å gjøre sitt beste. Elevene har også fått se og prøve seg på tidligere utgaver av prøvene slik at prøveformen ikke er ukjent for dem. Elevene får mulighet til å forsyne seg av ferdig oppdelt frukt under prøvene og vi feirer gode resultater sammen i etterkant. Skolen har dette året laget ukentlige læringsmål i stort sett alle fag på alle trinn. Målene henger synlig i klasserommene og følger også elevenes ukeplaner slik at også foresatte 47 tydeligere kan se hva vi jobber med på skolen. Vi tror at vi på denne måten lettere kan holde riktig fokus og høyt læringstrykk både på skolen og hjemme. Skolen har snudd en kultur hvor vi før snakket mer om arbeidsplaner og aktiviteter, til nå å snakke om læring, framovermelding og kunnskapsmål. LÆRINGSUTBYTTE Regning: Engelsk: Lesing: 48 Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 16,1 44,6 2011 5. trinn 2009 23,5 29,4 8. trinn 2011 34,7 22,4 5. trinn 2008 24,4 22,2 Lesing 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 19,3 43,9 2011 5. trinn 2009 23,5 25,5 8. trinn 2011 51,9 18,6 5. trinn 2008 25,0 22,7 Regning 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 10,7 51,8 2011 5. trinn 2009 13,7 27,5 8. trinn 2011 30 32 TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn Hana skole 0 2,38 3,50 0 5,35 Sandnes 3,60 3,75 3,34 5,69 6,46 Nasjonalt 4,26 4,74 5,95 7,37 8,96 5. trinn 2008 26,7 17,8 6.trinn 7,40 7,07 10,01 7.trinn 8,00 5,74 10,54 Det kan se ut som om Hana skole totalt har et lavere antall elever med enkeltvedtak etter opplæringslovens § 5.1 enn Sandnes kommune, og et lavere antall elever med rett til spesialundervisning enn landet for øvrig. Det som kommer tydelig frem er at andelen elever med enkeltvedtak varierer mye fra trinn til trinn. Skolen har dette året hatt mer fokus på inkludering og sosial trening enn tidligere. En til en undervisning blir bare unntaksvis brukt. Forskning viser at de fleste elever lærer best sammen med andre. Vi prøver derfor å lage gode læringsgrupper av elever som har noenlunde samme utfordringer. Skolen vår har en god del bruk av leseverksted, lesekurs og grupper for elever som trenger litt ekstra. Vi tror at denne måten å drive læring på, løfter elever over kritiske grenser i et læringsmiljø de trives i. Skolen vil i tiden fremover i enda større grad ta i bruk leseverksted, lesekurs og grupper også for de store elevene ved Hana skole. Bruk av stasjonslæring, bedre framovermelding, veiledet lesing og småbøker gjør at læringstrykket holdes oppe og at alle elevene jevnlig blir sett og hørt av læreren sin. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer 1. – 4. trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 1. – 4. Trinn – Ordinær 49 Hana skole 2012-13 16,76 Sandnes 2012-13 13,0 Nasjonalt 2012-13 13,1 19,19 17,1 16,7 undervisning Antall elever pr. lærer 5. – 7. Trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 5. – 7. Trinn – Ordinær undervisning Materiell 2012-13 2011-12 Antall elever pr. PC 2 4 16,17 14,4 12,7 19,70 18,9 17,2 Økonomi Budsjett Regnskap 2012 22 923 000 22 923 000 2011 23 731 000 23 565 220 HANA SKOLE – RESULTAT Resultater 2008 2009 2010 2011 2012 Totalbudsjett 21,6 mill 22,0 mill 23,7 mill 23,7 mill 22,9 mill Driftsbudsjett 1,2 mill 1,1 mill 1,2 mill 1,1 mill 0,7 mill Balanse budsjett -2,0 mill - 1,4 mill 65 000 kr 165 000 kr 384 kr Antall elever 380 386 362 Hana skole har gjennomgått store endringer i løpet av de siste årene. Ny rektor ble 360 2009, og360 ansatt i mars har siden den tid gradvis redusert på antallet ansatte. Ser en på utviklingen det frem at antall Pedagoger de siste fem årene, 30 så kommer 27 29 av tabellen 28 25 voksne er betydelig færre. Det har vært en stor snuoperasjon, men tiltakene har gitt økonomisk Assistenter (skole) 9 et positivt økonomisk 8,5 8 Det betyr gode resultater. Hana skole kan i 2012 fremvise resultat. 6 riktig nivå i forhold til tildelt budsjett. Vi er stolte av å ha god at skolen 7kjører med et økonomisk kontroll. Selv om det økonomisk ser bra 35,5 ut, så oppleves37 voksentettheten SUM pedagoger og assistenter 39 35 som lav. På tross av at vi i løpet av disse fem årene har blitt åtte færre voksne som jobber 31 med læring og trivsel på Hana, ser vi at alle resultatene våre gradvis har blitt bedre. På Hana skole har vi en opplevelse av at vi stadig er på rett vei. Ved tilsyn fra kommunaldirektør kommer det frem at skolen har brukt mindre av skolens budsjett til drift og ledelse enn flere andre skoler i kommunen. Dette har vært nødvendig i en periode hvor innsparinger, ombygginger, og omstruktureringer har stått i høysete. I tiden fremover må vi nok bruke noe mer på drift og vi ser at vi har et etterslep på innkjøp av lærebøker, pc- er, pulter og stoler. Når det gjelder knapphet i ledelsesressurs, så er vi alle i ledelsen klare på at vi skal greie oss med det vi har i dag. Som rektor er jeg stolt av å jobbe med en ledelse hvor jeg kan si at alle yter mer enn forventet, og at vi har som motto at vi skal gå foran som gode eksempler og at vi alle er villige til ”å ta i et ekstra tak” for å skape en skole å være stolt av. Leksehjelp På både Hana skole har vi også dette skoleåret leksehjelp for elever fra 1. til 4. trinn. Skolen har også åpnet for en midttime hvor også elever fra 5. til 7. trinn har fått anledning til leksetid. Etter noen små justeringer i oppstarten syns vi selv at vi har fått til et meget godt tilbud til leksehjelp skolen. Tilbakemeldingene fra foresatte og elever er gode. Når vi i tillegg ser at vi prosentvis er blant de skolene i kommunen med best oppslutning om tilbudet, så tar vi det som et tegn på at vi har lykkes på dette området. ROMSLIG. 50 Fysisk aktivitet og sjakk Hana skole jobber med mer fysisk aktivitet for elever på mellomtrinnet. Vi har laget et opplegg som drives av den ene undervisningsinspektøren i samarbeid med skoleassistentene. Vi har tilrettelagt for et allsidig aktivitetstilbud med ca. 20 minutter utvidet aktivitet tirsdager og torsdager. Aktivitetene som elevene får tilbud om er hallaktiviteter som fotball, kanonball, innebandy, skating, dans og turn. Skolen har også skaffet seg fire bordtennisbord og klassesett med sjakk som inngår i skolens fysisk aktivitet satsing. Vi mener selv vi har laget et allsidig og godt tilbud for elevene, og tilbakemeldingene er positive. Sjakk har blitt en stor del av Hana skole, og forskning viser at sjakk har en positiv effekt på bygging av gode klassemiljø, samtidig som det fremmer gode skoleresultater for elevene. SUNN. Utemiljø På Hana skole synes vi utemiljøet for elevene har bedret seg betydelig med ny kunstgressbane. Den skal ferdigstilles i mai 2013, noe som vi gleder oss veldig til. På Hana skole er det mange barn som spiller fotball, og vi må også innrømme at fotball er populært blant både barn og voksne. Skolene i Sandnes kommune har fått kartlagt uteområdene sine, og Hana skole kom som eneste ordinære barneskole ut med resultatet DÅRLIG. Vi har på eget initiativ fått bedret noe på forholdene, men mener fremdeles at det kan komme flere uteleker og installasjoner for elevene. Trivselsprogrammet I august 2012 startet vi opp med trivselsprogrammet på Hana skole I trivselsprogrammet legger positive trivselsledere fra 4.-7. trinn til rette for økt aktivitet i storefriminuttene. Programmets mål er: ● fremme økt og mer variert lek og aktivitet i storefriminuttene ● legge til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner ● redusere konflikter blant elever ● fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt Kombinert med gode sosiale handlingsplaner, er målet at trivselsprogrammet også skal kunne bidra til å redusere mobbing og høyne trivselen ved skolen. For Hana skole har dette fungert veldig godt. Vi ser elever i aktivitet og lek, samtidig som vi demper konfliktnivået i elevgruppa. ROMSLIG OG SUNN. Trafikksikkerheten ved Hana skole I mai 2010 gjorde Hana skole en henvendelse til transportplan og meldte fra om farlige trafikkforhold ved skolen. Skolen ser med stor uro fremdeles på farlige situasjoner i forbindelse med henting og levering av barn. Skole og FAU tar jevnlig kontakt med transportplan uten at det foreløpig blir gjort noe. Både skole, barnehage og foresatte er bekymret for situasjonen, og frykter at det en dag vil skje en alvorlig ulykke. Vi håper at de farlige trafikkforholdene vil utbedres i løpet av 2013. SFO i fremgang Helt avslutningsvis har jeg lyst til å fremheve Hana skole sin SFO. Her har det skjedd mye positivt de siste årene. Vi har en gruppe ansatte som sammen med SFO-leder virkelig har fått til et løft. De har sammen hatt stort fokus på å være mer involverte i ungene. Det er laget nye tilbud og flere aktiviteter. Måltidet har fått en mer sentral plass hvor det å dele et måltid, er mer enn å spise sammen. Samtidig har de ansatte jobbet mye med gode holdninger, relasjoner og det å være en tydelig voksen. Vi ser nå at foresatte gir oss veldig gode tilbakemeldinger på SFO. Leder har laget egen ”skrøydedør” 51 hvor positive meldinger blir hengt opp slik at alle kan få lese dem. Vi har fått til en kultur hvor det å framsnakke hverandre har fått mer plass. 52 Resultatvurdering 2012 Høle Barne og Ungdomsskule SKOLEFAKTA: Adresse: Apalstøveien 84 Rektor: Arvid Strand Klassetrinn: 1 – 10. 2012-13 2011-12 Antall elever 147 147 Antall lærere 21 21 Antall Barn i SFO 32 31 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Høle 4,4 Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen 3,8 Høle 3,9 53 Det vi ser er at vi har nedgang på trivsel. Vi har dog lite mobbing. Vi har jobba med å bli betre på fagleg vegleiing om kva elevane må gjere for å bli betre i faga. Her har vi framgang. Fagleg vegleiing er fokusområde dette skuleåret saman med motivasjon. Vi har låge høgare på motivasjon tidlegare år, sett ikkje inn spesielle tiltak for komande år, men vil halde auge med resultata. Vi skal ikkje ha liggje under gjennomsnittet i Sandnes-skulane. Medarbeiderresultat Sykefravær Høle 2012 Høle 2011 Prosent 4,9 % 5,26 Medarbeidertilfredshet Høle 2012 Høle 2010 5,24 5,25 Oppvekst skole 2012 6,4 Oppvekst skole 2012 4,84 Resultatmål 5,5 Resultatmål 4,75 Kilde: BaRM Vi har hatt langtidsjukemelde i deler av skuleåret og dette slår ut i statistikken. Vi har høgare sjukefråvær enn vi plar ha. Rutinane for oppfølging i IA bedrifter er følgt. Vi har stort fokus på å leggje til rette for medarbeidarar som føler at dei er litt sett ut, men kan klare å vere på jobb med litt tilpassingar. Dette kombinert med stor stå på vilje hos personalet, gjer at vi har eitt korttidsfråvær som er på ca 0,9 % . Det er vi stolte av. Vi hadde medarbeidarundersøking i 2012 og var då veldig fornøgde med resultata, vi hadde høgast resultat av skulane i kommunen. 5.24. Spesielt godt nøgde er vi med resultata innføre spørsmåla om ”Arbeidets organisering”. Der har vi jobba mykje med å ha fokus på kva som er mogleg og på det vi får til og kan glede oss over. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver 5.trinn. Nasjonale prøver 8. trinn 54 Nasjonale prøver 9. trinn Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet og ungdomstrinnet Av omsyn til personvernet kan ikkje desse talla offentleggjerast men dei nyttast aktivt i skulens eige arbeid med oppfølgjinga av dei nasjonale prøvene. Vi arbeidar for at nasjonale prøvar er for alle. Det betyr at vi ønskjer at alle våre elevar skal ha nasjonal prøve og at alle vi tilsette tek nasjonal prøve. Dei tilsette drøfter prøva, og blir medvitne på kva prøva inneber og kva vi faktisk ventar av elevane. I forkant av nasjonal prøve har vi ein årsplan for kva vi skal gjennom, og når dette skal gjerast. Etter nasjonal prøve legg rektor resultata inn i Udir sitt analyseverktøy og sender over til faglærar. Faglærar analyserer resultata og lagar plan for kva som er fokusområde frametter. Faglærar legg planen fram for rektor. Vi har no fin framgong i norsk lesing og engelsk lesing på alle trinn. Der har vi jobba langsiktig og ser forsiktig betring. Den betringa skal slå rot og vere fast. Vi kjem til å gjere bare mindre justeringar for rekning og så sjå resultata opp mot noverande trend. Vi har implementert analyseverktøyet som ligg i Udir og PULS for å gje lærarane best mogleg kunnskap om eleven sitt nivå, kva ein kan og kva som det må øvast meir på. Alle lærarane følgjer lokal årsplan nasjonale prøvar, samt sender plan for vidare oppfølging til rektor for godkjenning etter enda nasjonale prøver. For utviklinga frå barnetrinn til ungdomstrinn så er vi spesielt godt nøgde med resultatet i år for 8. kl. Her må vi gratulere det laget som dyktige lærarar, elevar og foreldre utgjer. Vi følgjer same strategi i alle klassane jf årsplan, og står med den vidare. Vi er ikkje i mål med å få fram dei beste lesarane i norsk – td resultat lesing 8. trinn ser fantastisk ut med over 60 % på øvste nivå, men det faktiske resultatet er at alle er å finne på nivå 4. (Nivå 4 og 5 er slått i saman for å kunne samanlikne med resultata frå 55 5. trinn som har tre nivå). Vi ser at fagtekstar kan vere ein av bøygane. Det blir no kjøpt inn bøker med betre utval og gjennom tiltaksplan laga av faglærar er det sett fokus på arbeid med fagtekstar i alle fag. Eksamensresultater og standpunktkarakter i basisfag Av omsyn til personvernet kan ikkje desse resultata offentleggjerast. Vi hadde eit ok resultat på eksamen i norsk. Vi hadde vel stort avvik på standpunkt hovudmål, men innføre standardavvik på sidemål og munnleg. Tiltak: Vi er på rette vegen, men elevane skal få råd om kva sjanger dei meistrar best på førehand, jf VFL og fagleg vegleiing. Elles som vi alt gjer. Gjennomføringa av eksamen: I år var det nokre som vart vel fort ferdige, dette må vi drille meir med – bruke tida. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng 2012 Grunnskolepoeng 2011 Høle skule 38,5 41,6 Sandnes 39,2 39,7 Rogaland 39,5 39,4 Nasjonalt 40,0 39,8 Talmaterialet vi samanliknar er så lite at det vil vere ein god del variasjon frå år til år. Vi vil sjå på snittet i åra frametter, samt samanlikne med kva resultat elevane våre oppnår på vidaregåande skule. Dette er ein veldig interessant mogleheit som vi no får gjennom det nye PULS- programmet. TIDLIG INTERVENSJON Av personvernomsyn kan ikkje desse tala offentleggjerast. Vårt mål eg å gå meir og meir vekk frå ordninga med timar per elev, heller få inn ressursane på 1. kl. Vi vil vete ganske mykje om eleven alt før skulestart takka vere godt samarbeid med barnehagen. I tillegg ser læraren i samarbeid med spes.ped koordinator om eleven bør få ekstra hjelp ved innlæring av dei fem første bokstavane. Vi skal til skuleåret 2013-2014 kunne ha innført ein ny modell for ressursbruk som skal kunne sikre dette. Vi er i gang og alt dette skuleåret har vi klart å styrke 1- 4. trinn med eit snitt på 2,5 timar per trinn. Timane blir brukt til å sikre lesing kvar dag for elevane og til mindre grupper etter behov innføre grunnleggjande ferdigheiter. Det er mellom anna gjennomført lesekurs for elevar i 3. klasse. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Høle skule Antall elever pr. lærer 14,8 1. – 4. trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 18,3 1. – 4. Trinn – Ordinær undervisning Sandnes 2012-13 13,0 17,1 56 Nasjonalt 2012-13 13,1 16,7 Antall elever pr. lærer 12,5 5. – 7. Trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 15,1 5. – 7. Trinn – Ordinær undervisning Antall elever pr.lærer 9,6 8. 10. Trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 12,7 8. – 10. Trinn – Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 14,4 12,7 18,9 17,2 14,8 14,4 19,3 19,5 Materiell 2012-13 2011-12 Antall elever pr. PC 1,9 1,9 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi Budsjett Regnskap 2012 14.121.000 5.400 2011 13.292.000 72.000 Vi har hatt ein stram økonomisk situasjon, men likevel mogeleg å kunne prioritere. Situasjonen er betre no enn tidlegare. Det gjer at skulen kan følge med på den tekonlogiske utviklinga, og vi har brukt mykje pengar på Smartboard, nærar oss målet om ei i kvar klasse. Bare ein klasse er utan no. Vi er heilt oppdaterte på lærebøker og anna utstyr som er meldt som behov i undervisninga. Vi er akkurat der som vi i Sandnesskulane bør vere, i spissen for framtida. I balansen mellom krav frå økonomiske berekningar – bemanning – krav til god læring, så har vi og brukt handlingsrommet til å overlappe ved lærarbytte i samband med svangerskappermisjon. Vi har overlappa i ein månad. Målet for 2013-2014 er å kunne ha fortsatt handlingsrom til dei gode ideane, til å kunne ha gode tidelege tiltak i 1. klasse, (minst 2 vaksne på dei 23 elevane) og å kunne fortsetje med ekstra støtte/tiltak og for dei flinkaste i 1-7. kl. 57 Resultatvurdering Høyland ungdomsskole 2012 SKOLEFAKTA: Adresse: Austråttveien 11, 4306 Sandnes Rektor: Rannveig Bærheim Klassetrinn: 8-10 2012-13 2011-12 Antall elever 321 304 Antall lærere 34 (25) 37 (22) Antall Barn i SFO 0 1 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen 3,8 58 Refleksjon over resultatene Elevundersøkelsen blir gjennomgått i skolens organer. Vi er noe usikre på om elevene har en omforent forståelse av spørsmålene, spesielt i forhold til mobbing og elevmedvirkning. Vi har en null-visjon i forhold til mobbing og griper fatt i saker umiddelbart. Utfordringen blir ofte nett-mobbing og kombinasjonen skole/fritid. Vi er likevel glad for at både skolen og Sandnes kommune ligger under Rogaland fylke og Nasjonale måltall på mobbing. I år har vi latt rådgiver undervise i utdanningsvalg på 10. trinn. Det er derfor spennende å se hvordan det vil innvirke på spørsmålet om karrierevalg. Skolen arbeider aktivt i forhold til prinsippene for vurdering for læring, og vi bruker mye tid til kursing deling av gode eksempler i elevvurdering. Lærerne har avsatt tid til faglige elevsamtaler i arbeidstiden. Det er derfor et paradoks at skolen scorer svakt på faglig veiledning. Medarbeiderresultat Sykefravær Høyland u.skole 2012 Høyland u. skole 2011 Prosent 4,45 5,08 Medarbeidertilfredshet Høyland u.skole 2012 4,55 Høyland u.skole 2010 4,24 Oppvekst skole 2012 6,4 Oppvekst skole 2012 4,84 Resultatmål 5,5 Resultatmål 4,75 Sykefravær: Vi er svært godt fornøyd med at vi har fått ned sykefraværet ytterligere ved skolen. Det er ikke meldt om sykefravær som skyldes arbeidsmiljøet i 2012. Medarbeidertilfredshet: Ut fra forrige medarbeiderundersøkelse, er vi rimelig fornøyde med at vi har hatt en bedring over alle områdene med 0,3 poeng. Vårt mål er likevel å oppnå resultatmålet for kommunen. Vi har laget en tiltaksplan som er rapportert i BARM som vi arbeider etter. Allerede nå har vi fått tilbakemelding på at om undersøkelsen hadde vært nå, ville resultatet på enkelte av satsningsområdene blitt et helt annet. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver 8.trinn - Engelsk 59 Lesing: Regning 9.trinn: Lesing 60 Regning Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på ungdomstrinnet Lesing 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 9. trinn 2012 16,9 45 8. trinn 2011 27,8 28,9 2011 9. trinn 2011 18,3 40,8 8. trinn 2010 34,8 28,5 Regning 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 9. trinn 2012 16,9 36,3 8. trinn 2011 28,2 22,9 2011 9. trinn 2011 29,3 39,4 8. trinn 2010 27,1 22,9 Vi har hatt en fantastisk framgang for elevene mellom 8. og 9. trinn de siste årene. Spesielt er vi fornøyde med at vi ikke hadde noen elever på nivå 1 i lesing i 2012. Mestringsnivå 1 gikk ned fra 5,4 til 2,2 i regning og fra 6,7 til 0 i lesing. Samtidig gikk mestringsnivå 5 opp fra 20 til 22,5 i lesing, og fra 12 til 17,4 i regning. Skolen har satset på lesestrategier i alle fag, og ser ut til å ha lykkes med det. Samtidig har prosjektet ”Vurdering for læring” hatt en gunstig effekt på resultatet. Samtidig håper vi at samarbeid med barneskolene og deres satsning på grunnleggende ferdigheter skal få positiv effekt for 8. trinn. Eksamensresultater og standpunktkarakter – Skriftlige eksamensfag Eksamen: 61 Standpunktkarakterer Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng 2012 Grunnskolepoeng 2011 Høyland 39,1 39,2 Sandnes 39,2 39,7 Rogaland 39,5 39,4 Nasjonalt 40,0 39,8 Vi fikk ikke prøvd elevene våre til norsk sidemål på grunn av streik, og hadde heller ikke elever oppe til eksamen i engelsk (skolen var trukket ut til norsk og matematikk). Det var relativ godt samsvar mellom standpunktkarakterer og eksamen, men noen få elever fikk karakteren 1, noen møtte ikke til eksamen, og fikk derved karakteren 0, noe som er årsaken til differansen mellom standpunkt og eksamen. Dette var tilfellet både i skriftlig og muntlig. Det kullet som avsluttet grunnskolen våren 2012, scoret også lavt på nasjonale prøver både på 8. og 9. trinn sammenlignet med andre skoler, selv om vi også hadde framgang til 9. trinn. Det var flere elever og foresatte som ønsket karakter, selv om PPT hadde anbefalt karakterfritak, dette har også innvirkning på karaktersnitt og grunnskolepoeng. Vi ser effekt av NY GIV og vil benytte metodikken til å øke læringstrykket og motivasjon for læring også på 8. og 9. trinn ved å gi lærerne timer gjennom hele året til lese- og regnekurs og ikke bare i intensivperioden på våren på 10. trinn. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Høyland 2012-13 Antall elever pr. lærer 14,0 8. – 10. Trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 22,2 8. - 10. Trinn – Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Materiell 2012-13 2011-12 Antall elever pr. PC 2,2 3,6 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 62 Sandnes 2012-13 14,8 19,3 Nasjonalt 2012-13 14,4 19,5 Økonomi 2012 Budsjett 25.832.000 Regnskap 25.211.216 Kilde: Visma 2011 25.541.000 25.310.065 Høyland ungdomsskole hadde relativ god økonomi gjennom hele 2012. Vi hadde relativ lavt sykefravær, noe som gjorde at vi ikke måtte sette inn altfor dyre vikarer (det var lagt inn vikarpott på flere lærere - inntil 1 uketime). Det var også tatt høyde for en meldt innstramming av budsjettet. Vi fikk derfor handlingsrom til å erstatte og kjøpe nye PCèr, og har nådd målet for Sandnes-skolen. Innføringsklassen ble overført til Høyland ungdomsskole høsten 2012, vi fikk ikke utnyttet lønnsmidlene fullt ut, da flere ansatte kom til i løpet av høsten. Høyland ungdomsskole har mange elever med spesialundervisning, noe som gjør at elevtetthet per lærer er lav (all undervisning), men høyest både sammenlignet med andre skoler i Sandnes og nasjonalt, ved ordinær undervisning. Dette gjør at vi ikke klarer å gi tilpasset undervisning til elever som sliter, samt ekstra utfordringer til de flinke, innenfor ordinær undervisning. Vi ser fram til å få tilført ekstra lærerstillinger til høsten for å rette på dette. 63 Resultatvurdering Iglemyr skole 2012 SKOLEFAKTA: Adresse: Myrulleveien 1, 4328 Sandnes Rektor: Siri B. Jakobsen Klassetrinn: 1.-7. 2012-13 2011-12 Antall elever 374 370 Antall lærere 31 29 Antall Barn i SFO 127 124 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen 3,8 64 Refleksjon over resultatene. Resultatene fra Elevundersøkelsen er tilfredsstillende. På de fleste områdene ligger vi likt eller i nærheten av gjennomsnittet sammenliknet med kommunen, fylke og nasjonalt. På noen få områder skiller vi oss ut enten negativt eller positivt. Vi utmerker oss positivt på elevdemokrati, fysisk læringsmiljø og motivasjon. Dette begrunner vi med at vi har et aktivt elevråd og god kontakt mellom lærere og elever. Deler av skolen er forholdsvis ny (2001) og vi har fine forhold i ”nybygget” der mellomtrinnet oppholder seg. Dermed har vi god skår på fysisk læringsmiljø. På punktet motivasjon skårer vi over gjennomsnittet, men under målet som er satt for Sandnes-skolen. Vi jobber for å øke dette ytterligere ved å ha mer fokus på vurdering for læring og tettere oppfølging av elevene. Når det gjelder faglig veiledning skårer vi under gjennomsnittet og under målet satt for Sandnes-skolen. Vi vil i framtiden ha et større trykk på vurdering for læring og elevene vil da oppleve mer faglig veiledning. Vi har en negativ utvikling på mobbing. Dette tar alvorlig. Vi har blant annet utvidet sosiallærerstillingen, hatt mer fokus på forbygging av mobbing og utvikling av sosial kompetanse. Alle trinn skal ha sosial trening med blant annet bruk av ”Steg for steg” og ”Det er mitt valg”. I tillegg vil vi fra neste år av ha ART-grupper på 5 av trinnene. Medarbeiderresultat Sykefravær Iglemyr skole 2012 Iglemyr skole 2011 Prosent 6,20 3,56 Medarbeidertilfredshet Iglemyr skole 2012 4,87 Iglemyr skole 2010 5,0 Oppvekst skole 2012 6,4 Oppvekst skole 2012 4,84 Resultatmål 5,5 Resultatmål 4,75 Sykefraværet har økt, men vi er fortsatt under gjennomsnittet for oppvekst skole. Vi har av ulike grunner hatt flere ansatte som har vært langtidssykemeldte i 2012. Vi har i sykemeldingsperioden hatt god kontakt og oppfølging med de sykemeldte, og har tro på at dette medvirker til å få de ansatte tilbake til jobb relativt raskt. Når det gjelder medarbeidertilfredshet har totalt skår gått ned sammenliknet med året før. Vi hadde i 2010 en svarprosent på 58 % og i 2012 en svarprosent på 83,67 %. Vi antar at økningen i svarprosenten er en del av grunnen til endring i resultatet. Vi skårer fortsatt over gjennomsnittet og over resultatmålet satt for Sandnes-skolen. På Iglemyr er det en holdning blant ansatte at de støtter og hjelper hverandre i hverdagen. Dette er et godt grunnlag for et godt miljø blant ansatte. 65 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Regning: I nasjonale prøver regning har vi et totalt skår på 2,0. Sammenliknet med oss selv har vi hatt en positiv utvikling i år. Samlet sett ligger vi rett under gjennomsnittet for kommunen, men på gjennomsnittet sammenliknet med fylke og nasjonen. Vi har to ressurslærere i regning som har fulgt og vil fortsette å følge kursrekken i kommunen. Vi har kjøpt inn en samling med konkretiseringsmateriell som vi tar i bruk mer og mer for å drive en variert undervisning for å tilpasse undervisningen. Målet vårt er å heve nivået på alle elevene og få en større prosentandel på nivå 3. Vi har i år nedsatt en komitè for å vurdere nytt læreverk. Fra neste år av vil vi bytte ut læreverket fra ”Tusen millioner” til ”Multi”. Engelsk: I nasjonale prøver engelsk skårer vi under gjennomsnittet. Vi har fra i år av satt inn et mye større læringstrykk på engelskfaget, og jobber for å heve nivået på alle elevene. 66 Lesing: I nasjonale prøver lesing skårer vi under gjennomsnittet. Vi har mange middels god lesere, men for få gode lesere. Vi har innført SOL og forventer at resultatet skal forbedre seg. Vi har hatt gjennomgang av resultatene og satt krav til lærerne om mer fokus på lesing i alle fag. Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 36,6 21,1 5. trinn 2009 25,5 25,5 2011 8. trinn 2011 30 27,5 5. trinn 2008 25,6 25,6 Lesing 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 34,7 25 5. trinn 2009 35,4 10,4 2011 8. trinn 2011 24,4 39 5. trinn 2008 24,5 26,5 Regning 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 41,2 23,5 5. trinn 2009 36,2 12,8 2011 8. trinn 2011 25 45 5. trinn 2008 26,8 24,4 Refleksjon over resultater Resultatet viser at vi har større læringstrykk på mellomtrinnet enn på småskolen når det gjelder regning og lesing. Vi trenger å øke læringstrykket mer generelt på 1.-4. trinn. Framover vil vi ha mer fokus på oppfølging av kartleggingsresultatene helt fra 1. trinn. Kartleggingsverktøyet Vokal har vist seg å være et godt hjelpemiddel i dette arbeidet. Ved hjelp av lesekurs for de svake leserne, kartlegging og oppfølging i SOL (systematisk observasjon av lesing), øving med AskiRaski, tidlig intervensjon og større bevissthet hos lærerne når det gjelder grunnleggende ferdigheter i alle fag, har vi tro på at vi vil få bedre resultat på nasjonale prøver i regning og lesing. I engelsk vil vi øke læringstrykket generelt, ved å forvente mer og stille større krav til elevene. Vi vil arrangere fagteam der lærere som underviser i de sammen fagene møtes på tvers av trinn for å utveksle erfaringer, og legge en plan for økt læringstrykk. 67 TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn Iglemyr 9,09 4,16 4,26 Sandnes 3,60 3,75 3,34 Nasjonalt 4,26 4,74 5,95 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 4.trinn 3,23 5,69 7,37 5.trinn 2,08 6,46 8,96 6.trinn 6,90 7,07 10,01 7.trinn 1,78 5,74 10,54 Vi har et godt samarbeid med førskolegruppene i de nærmeste barnehagene. I forbindelse med skolestart innhenter vi informasjon om de nye elevene våre både fra barnehagene og fra hjemmet til de som ikke går i barnehage. På denne måten er vi godt forberedt til å ta imot de nye førsteklassingene og gi dem en god start på skolegangen. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Iglemyr skole Sandnes 2012-13 2012-13 Antall elever pr. lærer 15 13,0 1. – 4. trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 19,1 17,1 1. – 4. Trinn – Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer 17,2 14,4 5. – 7. Trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 24,4 18,9 5. – 7. Trinn – Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Nasjonalt 2012-13 13,1 16,7 12,7 17,2 Materiell 2012-13 2011-12 Antall elever pr. PC 4,06 4,60 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi Budsjett Regnskap 2012 22 761 000 22 339 109 2011 20 840 000 20 288 252 Vi har de siste årene vært bevisst på å snu fra å ha størst lærertetthet på mellomtrinnet til nå å ha størst lærertetthet på småskolen. På denne måten vil vi forebygge eventuelle større hjelpebehov som kan komme på et senere tidspunkt. Vi har for tiden større elevgrupper pr lærer enn gjennomsnittet. Dette mener vi er et resultat av at skolen er bortimot full. Det er for tiden flere trinn som har mer enn 60 elever. Ved oppstart av skoleåret 2014-15 vil et nytt skolebygg etter planen stå ferdig, og vi vil ha flere rom og lærere å fordele oss på. Når det gjelder elev-PC’er ligger vi rett under kommunens mål om å ha en PC pr 5 elever. Vi ser ikke mangelen på PC’er som noen utfordring i IKT-undersvisningen. 68 Derimot er det en utfordring med et særdeles tregt nettverk. Dette skaper store frustrasjoner både for lærere og elever. Vi opplever utfordringen spesielt stor i forbindelse med pålagte digitale kartlegginger, så som nasjonale prøver og Elevundersøkelsen. Økonomisk har vi et underforbruk på ca 400 000. Dette er blant annet et resultat av oppfordringen vi fikk våren 2012 om å spare på grunn av den økonomiske situasjonen i Sandnes kommune. Vi har god økonomistyring, men opplever budsjettet som uforutsigbart med ulike innspill underveis i skoleåret. I forbindelse med utbygging vil vi på eget initiativ oppgradere SFO, da dette ikke ligger i planen for utbygging. Når skolen utvides vil også SFO bli større. De trenger blant annet nytt og større kjøkken. 69 Resultatvurdering Kyrkjevollen skole SKOLEFAKTA: Adresse: Kamskjellveien 2, 4310 Hommersåk Rektor: Kjell Arne Håland Klassetrinn: 1. – 7. trinn 2012-13 2011-12 Antall elever 345 366 Antall lærere 30 30 Antall Barn i SFO 103 99 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen 4,5 3,8 70 Refleksjon over resultatene Vi ser at skolen har hatt en negativ utvikling på noen av resultatene i Elevundersøkelsen, noe vi ikke er fornøyd med. Resultatene er ikke overraskende, da situasjonen rundt kullet var turbulent. Organiseringen rundt personalet på trinnet var ikke optimal – vi klarte ikke å skape den nødvendige kontinuitet og kvalitet i det pedagogiske arbeidet. 1. Skolen skårer dårligere enn kommunens gjennomsnitt på elevenes motivasjon, og klart under vedtatte resultatmål for Sandnes – skolen. Det tror vi henger sammen med organiseringen dette året. 2. Skolen gikk mye tilbake på faglig veiledning. Til tross for at skolen satser på ”Vurdering for læring” (VFL), viser resultatet at det tar lang tid å omsette VFL i praksis. 3. Skolen skårer lavere på sosial trivsel, og trivsel med lærerne. Dette kan henge sammen med det som allerede er beskrevet. 4. Elevundersøkelsen bekrefter dessverre at det forekom mobbing på trinnet. Det ble i løpet av året gjort flere enkeltvedtak etter Opplæringslovas § 9a. Gledelig nok viste det seg at tiltak i enkeltvedtakene hadde ønsket virkning, og involverte parter bekreftet at mobbingen tok slutt. 5. Det er mistenkelig mange elever som klager på dårlig luft i klasserommene, og det kan være en av årsakene til at vi ikke skårer så høyt på fysisk læringsmiljø. Medarbeiderresultat Sykefravær Prosent Medarbeidertilfredshet Kyrkjevollen skole 2012 Kyrkjevollen skole 2011 Oppvekst skole 2012 9,0 5,7 6,4 Kyrkjevollen skole 2012 4,95 (90 % delt.) Kyrkjevollen skole 2010 5,15 (40 % delt.) Oppvekst skole 2012 4,84 Resultatmål 5,5 Resultatmål 4,75 Skolen har ikke hatt så stort sykefravær på flere år. Dette skyldes uvanlig mange langtidssykemeldte. Skolen fortsetter å følge IA – avtalen, med oppfølgning og nær kontakt med den sykemeldte. Vi driver forebyggende arbeid, og sjekker jevnlig kvaliteten på dette arbeidet. Vi har funnet en god måte å arbeide på, en arbeidsrytme preget av helhetstenkning som medarbeiderne er veldig godt fornøyd med. Selv om det er foretatt utbedringer på skolebygget, er det fortsatt sykemeldte på grunn av inneklima/ dårlig luftkvalitet. Skolen opplever også en bekymring rundt de høye radonverdiene som er målt, og synes arbeidet med utbedring tar for lang tid. Skolen har svak nedgang på medarbeidertilfredshet i forhold til 2010. Men vi opplever resultatene mer realistiske i 2012 på grunn av 90 % deltakelse. Vi ligger klart over resultatmål og snittet for oppvekst skole. Vi tror at resultatene gjenspeiler et aktivt og bevisst arbeid rundt skolens visjon, verdier, faglig fokus og trivsel. Vi håper dette kan være med på å skape et godt grunnlag for ytterligere pedagogisk utvikling. 71 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Regning: Engelsk: Lesing: 72 Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk 2012 8. trinn 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 42,8 21,4 5. trinn 2009 (nivå 1) 26,1 19,6 2011 8. trinn 2011 5. trinn 2008 24,5 26,4 37,3 15,7 Lesing 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 (nivå 1-2) 39,3 30,4 5. trinn 2009 (nivå 1) 32,7 24,5 2011 8. trinn 2011 5. trinn 2008 22,6 32,1 19,6 25,5 Regning 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 (nivå 1-2) 44,6 26,8 5. trinn 2009 (nivå 1) 19,6 26,1 2011 8. trinn 2011 5. trinn 2008 28,9 21,1 26,9 19,2 Refleksjon over resultater Nasjonale prøver på 5. trinn viser gode resultat i regning og engelsk. Skolen har færre elever på mestringsnivå 1 enn Sandnes kommune, og flere elever på mestringsnivå 3. I begge disse fagene ble det jobbet systematisk og langsiktig. Vi valgte å styrke lærertettheten i fagene. Nasjonale prøver i lesing avdekket svakere resultater enn forventet, da dette kullet hadde høy skår på andre lesetester. Dette har ført til en refleksjon rundt årsakene til resultatene. Det som kommer fram her, tar lærerteamet med seg i videre arbeid med trinnet. Når det gjelder utviklingen av elevenes resultater på mellomtrinnet har vi følgende refleksjoner: Vi ser at samhandling, ressurser, stabilitet og komplementære ferdigheter hos personalet på trinnet har mye å si for resultatene. Dette begrunner vi med at de faglige resultatene er betydelig bedre de årene elevene har hatt stabile forhold. Vi forstår læringstrykk som en intensjon om å utvide lærernes og elevenes innsyn og repertoar i undervisnings- og læringsarbeidet (Knut Roald). De siste årene har skolen jobbet systematisk med mer fokus på det faglige innholdet i undervisningen. Kompetansemålene til Kunnskapsløftet styrer undervisningen, med fokus på læringsaktiviteter som fremmer måloppnåelse. Ledelsen har i større grad stilt krav og forventninger til personalet i forhold til gjennomføring av skolens fokusområder slik de er nedfelt i Utviklingsplanen. Vi har i flere år brukt resultatene fra enkelte prøver som utgangspunkt for den faglige satsingen ved skolen. Det siste året har vi jobbet mer systematisk med resultatene fra kartleggingsprøvene og Nasjonale prøver. Ut fra funn har vi satt i gang ulike tiltak, for eksempel utdanning av leselærer, ressurspersoner i ”Vurdering for læring”, regning og lesing. Vi har hatt inspirasjonsøkter med Marianne Lillesvangstu i lesing, Mona Røsseland i regning og Tone Solem Søndervik i ”Vurdering for læring”. Dette er satt inn i skolens Utviklingsplan. 73 Skolen vil bruke analyseverktøyet PULS for å se hva skolen til en hver tid bør ha fokus på. Ut fra resultatene vil vi fortsette arbeidet med våre tre fokusområder: vurdering for læring, lese for å lære i alle fag og positivt læringsmiljø. Vi har nå begynt et samarbeid med ungdomskolen der fokus er grunnleggende ferdighetene – lesing, regning og engelsk. TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn Kyrkjevollen 4,65 1,81 4,65 Sandnes 3,60 3,75 3,34 Nasjonalt 4,26 4,74 5,95 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 4.trinn 5,88 5,69 7,37 5.trinn 7,40 6,46 8,96 6.trinn 10,63 7,07 10,01 7.trinn 3,77 5,74 10,54 Skolen har tilpasset opplegg i lesing på alle trinn, med lesetrening etter mestringsnivå. Dette fører til at elevene får hjelp på det nivået de er. Skolen ønsker å legge til rette for best mulig tilpasset opplæring slik at elever i perioder får hjelp i grupper på sitt faglige nivå. Skolen vektlegger også å sette sammen lærerteam med komplementære ferdigheter. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Kyrkjevollen Sandnes 2012-13 skole 2012-13 Antall elever pr. lærer 14,2 13,0 1. – 4. trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 16,5 17,1 1. – 4. Trinn – Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer 15,1 14,4 5. – 7. Trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 17,9 18,9 5. – 7. Trinn – Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Materiell 2012-13 2011-12 Antall elever pr. PC 3,6 3,6 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi Budsjett Regnskap 2012 23 050 000 22 747 691 2011 21 530 000 21 229 083 74 Nasjonalt 2012-13 13,1 16,7 12,7 17,2 Vi ser at lærertetthet kan ha sammenheng med læringsresultater. Skoleåret 13 -14 øker vi lærertettheten for å se om dette kan medføre at elevene får økt læringseffekt. Vi vurderer hvert år hvordan forholdet mellom antall lærere og antall fagarbeidere/ skoleassistenter skal være for å gi de beste læringsresultatene for elevene våre. Skolen har valgt å ha god lærertetthet på 1. – 4. trinn med tanke på å gi elevene en god start både faglig og sosialt. Dette er i tråd med Opplæringslovas §1-3 ”tilpassa opplæring og tidlig innsats” . Opplæringslovas intensjon er at tidlig innsats ”er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning”. Strategien for skoleåret 2012 var å styre mot balanse. Vi mener at overskuddet på lønnsmidler henger sammen med rimeligere vikarer for langtidssykemeldte lærere og administrasjon. 75 Resultatvurdering Lundehaugen ungdomsskole SKOLEFAKTA: Adresse: Haugen 12 Rektor: Waldemar Pettersen Klassetrinn: 8-10 2012-13 2011-12 Antall elever 477 446 Antall lærere 49 41 Antall Barn i SFO 6 3 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen 3,8 76 Refleksjon over resultatene Læring Elevene på 8. og 9. og flere klasser på 10. viser veldig gode skår på de fleste indikatorene, mens en av klassene på 10. svarer særdeles negativt (sabotasje). Dette ble tatt opp med klassen av kontaktlærerne. Fem-seks elever innrømmet at de hadde tullesvart. Tallene viser at vi skårer høyt på læring og at elevene vet hva de skal lære, men ikke i tilstrekkelig grad lar elevene delta i hvordan dette skal gjøres. Dette, og at elevene i større grad skal involveres i forbindelse med vurdering av eget arbeid, er noe vi jobber med gjennom skolens satsning på vurdering for læring (VFL). Arbeidsmiljø: Det er lite mobbing. Utenom 10. trinn (sabotasje) ligger det på rundt 5%, mot Sandnes kommunes ca 7%, som oppgir at de blir mobbet flere ganger i måneden. Vi mener at vi har relativt god oversikt over mobbeproblematikken, og jobber kontinuerlig med å ta elever og foresatte med i dette arbeidet. Skolen gjennomfører i tillegg en egen undersøkelse to ganger i året, og jobber systematisk med mobbeplan og holdninger på de ulike trinn. Medarbeiderresultat Sykefravær Lundehaugen 2012 Lundehaugen 2011 Prosent 6,97 3,97 Medarbeidertilfredshet Lundehaugen 2012 4,90 Lundehaugen 2010 4,50 Oppvekst skole 2012 6,4 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk 8. trinn 77 Oppvekst skole 2012 4,84 Resultatmål 5,5 Resultatmål 4,75 Lesing 8. trinn: Regning 8. trinn: Nasjonale prøver 9. trinn Lesing: 78 Regning: Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på ungdomstrinnet Lesing 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 9. trinn 2012 17,7 49,1 8. trinn 2011 28,1 33,0 2011 9. trinn 2011 16,6 51,5 8. trinn 2010 29,7 28,2 Regning 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 9. trinn 2012 18,4 45,5 8. trinn 2011 27,9 32,4 2011 9. trinn 2011 18,6 46,2 8. trinn 2010 29,8 27,7 Refleksjon over resultater: Elevene på 9. trinn skårer godt på læringsutbytte fra 8-9. trinn mht de grunnleggende ferdighetene. Dette viser seg spesielt i resultatene fra nasjonale prøver. Resultatmålene på 5% mht å få elever opp fra nivå 1 til nivå 2 i regning og lesing, samt å få elever fra nivå 4 til nivå 5, ligger på mellom 9,5% og 16%. Lesing: Vi har hatt fokus på å integrere de grunnleggende ferdighetene i årsplaner og arbeidsplaner. Dette har blitt gjort i utstrakt grad. Skolen har hver høst et lesekurs for alle elevene med fokus på de grunnleggende ferdighetene. Kurset er organisert med seks stasjoner, klassevis, to timer pr dag i en uke. Videre har skolen valgt å parallell-legge timer i norsk og engelsk, der elever med IOP blir tatt ut på grupper i fagtimene. Dette gjør at de ikke går glipp av andre fag, samtidig som de slipper å oppleve dårlig mestring i norsk- og engelsktimer med klassen. Regning: Skolen har de siste årene styrket matematikkfaget med ca en time for hver klasse på 8. og 9. trinn (denne prioriteringen på grunn av klassestørrelse). Styrkingen skal brukes til fokus på elevenes måloppnåelse (har eleven forstått?). 79 Skolen har to ressurslærere i matematikk som deltar på den kommunale satsningen. Det jobbes også med økt fokus på grunnleggende ferdighetene i årsplaner og arbeidsplaner. To av stasjonene på lesekurset i høst var tett knyttet opp til regning. Skolen har parallellagte timer i matte, der elever med IOP blir tatt ut på grupper i fagtimene. Dette gjør at de ikke går glipp av andre fag, samtidig som de slipper å oppleve dårlig mestring i matematikktimer med klassen. Eksamensresultater og standpunktkarakter – Basisfag Eksamensresultater: Standpunktkarakterer: Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng 2012 Grunnskolepoeng 2011 Lundehaugen 39,3 N/A Sandnes 39,2 39,7 80 Rogaland 39,5 39,4 Nasjonalt 40,0 39,8 Økonomisk resultat Undervisningspersonell Undervisningspersonell Lundehaugen 2012-13 Antall elever pr. lærer 16,7 8. – 10. Trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 20,1 8. - 10. Trinn – Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Sandnes 2012-13 14,8 19,3 Nasjonalt 2012-13 14,4 19,5 Materiell 2012-13 2011-12 Antall elever pr. PC 2,87 2,78 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi 2012 Budsjett 35 145 000 Regnskap 35 154 056 Kilde: Wisma 2011 27 068 000 26 338 883 Budsjettet har gått greit i balanse. Skolen opplever at ressurssituasjonen er grei, i og med at skolen har hatt ekstra ressurser som følge av at den er ny. Vi er også heldige fordi vi har vært i vekst i en vanskelig periode for kommunen. Det viktigste for skolen har vært å ansatte rett antall folk. Skolen har lagt inn delingstimer bare i mat og helse, svømming og delvis kunst og håndverk. Videre har matematikkfaget blitt prioritert der det har vært mulighet for ytterligere styrking. Skolen ønsker også å fortsatt bruke ressursen til byrdefull undervisning til å ha to kontaktlærere i hver klasse. Pga stordriftsfordeler og parallellegging av fagtimer effektiviserer vi ressursene som brukes til spesialundervisning. Skolen har hatt relativ lav lærertetthet i forhold til gjennomsnittsskolen. Dette er begrunnet i at prognosene viste at alle skoler skulle ned på et lavt nivå mht dette, og at vi derfor valgte å starte forsiktig. Ut fra det relativt lave delingstallet er også skolen fra august 2013 tildelt 5 ekstra lærerstillinger fra Undervisningsdepartementet. 81 Resultatvurdering Lura skole 2012 SKOLEFAKTA: Adresse: Lerkeveien 9 Rektor: Berit Voster Heggen Klassetrinn:7 2012-13 2011-12 Antall elever 287 285 Antall lærere 26.15 26.99 Antall Barn i SFO 101 99 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen 4,5 3,8 Lura skole har ikke nådd vedtatt mål for Sandnes- skolen verken når det gjelder motivasjon eller veiledning. Motivasjon ligger på 4.3 noe som er samme nivå som året 82 før. Samtidig gleder vi oss over at resultatene i år er høyere på faglig veiledning. Skåren er på 3.5 mot 3.0 i 2011. Lura skole skårer bedre enn Sandnes-skolen både på faglig veiledning og motivasjon. Vi tenker at dersom elevene ofte får vite av læreren hva de skal gjøre for å bli bedre i fagene fører til at elevene blir mer motivert for skolearbeidet. Lura skole jobber systematisk med vurdering for læring. Elevene vet hva de skal lære og de blir fortalt hvordan de skal forbedre seg i fag. At elevene får god tilbakemelding av lærer tror vi fører til at eleven har høy opplevelse av mestring. Her ligger Lura skole på samlet skår 4.0. Elevene uttrykker at de klarer ofte oppgavene alene, og det samme gjelder leksene. Elevene trives fremdeles svært godt med lærerne sine, og Lura skole skårer høyt på elevdemokrati. Skolen har ett velfungerende elevråd og elevene mener de blir tatt på alvor. Lura skole jobber systematisk med å fremme elevene sitt psykososiale miljø. Vi har lagt vekt på god informasjon i personalgruppen angående elevenes og foreldrenes rettigheter på dette området, og vi har hatt stor fokus på forebyggende tiltak. Dersom foresatte, elever eller personalet oppdager mobbing, arbeides det raskt med både å avklare og å sette inn tiltak. Skolen har tett oppfølging av hver enkelt sak. 83 Det er svært gledelig at elevene dette skoleåret melder om mindre mobbing. Skåren i år er 1.5 mot 1.7 de to siste skoleårene. Samtidig må vi arbeider viderefor for å redusere skåren ytterlige. Et tiltak som er satt i gang er trivselsprogrammet som tilbyr ulike aktiviteter i storefri. Vi har sammenlignet resultatet for gutter og jenter, og det er flere gutter enn jenter som sier at de har blitt mobbet de siste månedene. Dette har elevene meldt tilbake de to siste skoleårene, og det er viktig for skolen å ha fokus på denne forskjellen. Samtidig vil vi fortsette arbeidert med å avdekke skjult mobbing både hos gutter og jenter. Gutter: Jenter: Medarbeiderresultat Sykefravær Lura skole 2012 Lura skole 2011 Prosent 5,79 8.86 Medarbeidertilfredshet Lura skole 2012 Lura skole 2010 4.64 4.76 Oppvekst skole 2012 6,4 84 Oppvekst skole 2012 4,84 Resultatmål 5,5 Resultatmål 4,75 Refleksjon over resultatene: Lura skole har en jevn oppgang i nærvær de 3 siste årene. Skolen har flere langtidssykemeldinger som vi mener ikke kan relateres til spesielle utfordringer på arbeidsplassen. Medarbeidertilfredsheten ligger rett over resultatmål for Sandnes kommune. Vi har diskutert i AMU hva som skal til for å opprettholde og videreføre det som vi er fornøyde med. Vi skal fortsette med interne trivselstiltak, støtte og hjelpe hverandre og skriftliggjøre de grunnleggende verdier og holdninger som preger Lura skole. Vi skal lage gode rutiner og systemer som gir nytteverdi med tanke på dokumentasjon. Vi skal legge vekt på å ha en refleksjons- og delingskultur som gjør det daglige arbeidet meningsfullt og lærerikt. Lura skole har rutiner for rapportering av trakassering på arbeidsplassen som gjennomgås i personalgruppen hver høst. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Regning: Engelsk: 85 Lesing: Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 36,7 18,9 5. trinn 2009 26 20 2011 8. trinn 2011 29,7 29,7 5. trinn 2008 26,4 18,9 Lesing 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 34,6 32,7 5. trinn 2009 30,6 18,4 2011 8. trinn 2011 25,9 37,0 5. trinn 2008 19,6 21,6 Regning 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 33,3 33,4 5. trinn 2009 36 16 2011 8. trinn 2011 35,2 24,1 5. trinn 2008 35,4 12,5 Refleksjon over resultater Skolen har analysert resultater i lys av inntaksområde, elevgruppe mht gutter/jenter, norske/minoritetsspråklige. Vi ser at det er ikke er et skille på minoritetsspråklige og norske elever. Skillet ligger mellom gutter og jenter, hvor jentene skårer betydelig bedre enn guttene. Dette tas med i skolens videre arbeid med undervisningsmetoder og tilpasset opplæring. Lura har opprettet et samarbeid med Porsholen og Lurahammaren hvor en har startet en refleksjon rundt resultater på nasjonale prøver. Lura satser på trivsel og motivasjon for læring gjennom blant annet VFL. Vi tror på at dersom elevene trives på skolen, vil dette påvirke elevenes læringsresultater. Elevene skal vite hvor de skal faglig og vi skal hjelpe dem dit. Lærere kurses i regning, lesing og VFL, og personalgruppen har jevnlig erfaringsutveksling, da særlig knyttet til VFL. 86 Gjennom en grundig analyse legger skolen planer som skal lette lærerens arbeid og styrke elevenes læring. Vi ser på erfaringsutveksling og tett samarbeid i personalgruppen, samt faglig påfyll, som en god måte å videreutvikle oss på. Skolen vil i tiden fremover iverksette følgende tiltak for å styrke læringstrykket: - Skolen utarbeider leseplan for å videreutvikle leseferdighetene til eleven og sikre at alle elever får samme leseopplæringstilbud i lys av tilpasset opplæring. Ressurspersoner i lesing, regning og VFL. Det utarbeides regneplan med tiltak som lærerne kan gjennomføre med elevgruppen. Skolen har som mål å bruke varierte arbeidsmetoder for å møte elevene på deres læringsarena. IKT-plan for å sikre kunnskap i personalgruppen og blant elevene. VFL-plan for personalet knyttet opp mot skoleår. TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning. Lura skole 1.trinn 4,08 2.trinn 8,33 3.trinn 10,25 Sandnes 3,60 3,75 3,34 Nasjonalt 4,26 4,74 5,95 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 4.trinn 5,5 5.trinn 12,1 6.trinn 7,5 7.trinn 11,76 5,69 7,37 6,46 8,96 7,07 10,01 5,74 10,54 Vi bruker større del av ressursene til tilpasset opplæring gjennom økt bemanning på 1 – 4 trinn. Første trinn har dobbelt så mange kontaktlærere, Alle kontaktlærer på 1. til 4. trinn har en mentortime som brukes til veiledning av hver enkelt elev i forhold til faglige og sosiale mål. Både på 2 og 3 trinn er andel elever med behov for spesialundervisning høyere enn kommunen og nasjonalt. Ut fra analyse av kartleggingsprøver, nasjonale prøver, analyse av elevgruppen og Lura skole sin lokale læreplan, har vi sett behovet for en grundigere satsing på lesing og regning. Vi skal utarbeide gode planer for at elevene skal få større læringsutbytte. Denne satsingen tenker vi også vil redusere antall elever som har behov for spesialundervisning. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Lura skole 201213 Antall elever pr. lærer 13,1 1. – 4. trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 13,8 1. – 4. Trinn – Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer 13,1 5. – 7. Trinn – All undervisning 87 Sandnes 2012-13 Nasjonalt 2012-13 13,0 13,1 17,1 16,7 14,4 12,7 Antall elever pr. lærer 5. – 7. Trinn – Ordinær undervisning 14,7 18,9 17,2 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Materiell 2012-13 2011-12 Antall elever pr. PC 4 4 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi Budsjett Regnskap 2012 21665000 21685282 2011 20696000 20695638 I 2011 hadde vi et mindreforbuk etter fondsavsetning på -362. 2012 hadde vi et merforbruk etter bruk av fond på 20 282 (316 218 trukket fra fond). Merforbruket i 2012 ligger på lønn. 88 Resultatvurdering Lurahammaren Ungdomsskole SKOLEFAKTA: Adresse: Rissebærstraen 11, 4315 Sandnes Rektor: Paul Berner Næsse Klassetrinn: 8 – 10 trinn 2012-13 2011-12 Antall elever 285 299 Antall lærere 27,8 28,3 Antall Barn i SFO Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen 3,8 89 Refleksjon over resultatene Skolen har fremgang på alle områdene utenom Fysisk læringsmiljø (tilbake 0,3) og Mobbing og Karriereveiledning som har likt resultat som i 2011. I motsetning til i 2011, ligger vi nå likt eller over landssnittet på 8 av de 11 områdene som måles i skoleporten. 4 av områdene har en framgang på 0,3 eller mer, trivsel med lærerne, elevdemokrati, faglig veiledning og medbestemmelse. Resultatmålet på 4,5 for indeksen motivasjon, er ikke nådd, vårt resultat er 3,8. Dette er en framgang på 0,2 i forhold til 2011 og er likt nasjonalt resultat. Av de 4 spørsmålene i elevundersøkelsen som inngår i denne indeksen, er det særlig spørsmålet ”Hvor godt liker du skolearbeidet?” som drar ned. Elevene gjør leksene, de er interessert i å lære og de følger med og hører etter når læreren snakker, men de liker ikke skolearbeidet så godt! Dette er kanskje en større utfordring i ungdomsskolen der de er i en alder der ikke skolearbeidet er det de synes er det kjekkeste de holder på med, men de gjør det, og de gjør det bra. Resultatmålet på 3,8 for indeksen faglig veiledning, er ikke nådd. Vårt resultat er3,2, men framgangen fra 2011 er 0,3 og vi ligger over landssnittet. Dette er jo et område vi har fokus på gjennom implementeringen av VFL. Vi gjennomførte elevundersøkelsen på 10. trinn i høst pga arbeidet med VFL, og da er resultatet enda 0,3 opp, nå til 3,5. Dette velger vi å tolke som at vi er i ferd med å lykkes med dette arbeidet. Vårt svakeste område i elevundersøkelsen er det fysiske læringsmiljøet. Dette er noe overraskende i og med at vi mener å ha en flott og godt vedlikehold skolebygning, god tilgang på data og lærebøker og annet materiell. Dette er tatt opp i klassene i vinter, og tilbakemeldingene går på at de ikke er fornøyd med reinhold og temperaturen i klasserommene. Dette er to områder som heller ikke har vært bra de siste par årene og er meldt videre oppover i systemet. I tillegg klager elevene på at vi ikke har noe sted der de kan være i ly for regnet ute, og at uværsskur står høyt på ønskelista. Vi må ofte la elevene være inne ved ekstra dårlig vær, noe som fører til større slitasje på bygget inne og kanskje også større fare for uønsket atferd. Skolens elevråd i samarbeid med skolens ledelse er begynt å jobbe for å få til et uværsskur ute. Dette betyr også at vi kanskje må trø til økonomisk, noe vi håper å kunne bruke et eventuelt opparbeidet fond til. Til slutt er det gledelig å konstantere at det er lite mobbing på skolen. Dette jobbes det med hele tiden, og vi mener å ha lykkes på dette området, særlig med tanke på at vi nå har vært gjennom en periode med spesielt utfordrende elevadferd på ett av trinnene. Medarbeiderresultat Sykefravær Prosent Medarbeidertilfredshet Lurahammaren 2012 Lurahammaren 2011 Oppvekst skole 2012 4,31 4,98 6,4 Lurahammaren 2012 4,78 Lurahammaren 2010 4,85 Oppvekst skole 2012 4,84 Resultatmål 5,5 Resultatmål 4,75 Sykefraværet har hatt en positiv utvikling siden 2011 og ligger godt under resultatmålet på 5,5. Ingen av de egenmeldte sykefraværene har vært relatert til arbeidsmiljøet. Dette gode resultatet må ses i sammenheng med trivselen i personalet som er meget høyt og de ansatte er stolte av arbeidsplassen sin. 90 Som tidligere år ser vi at når sykefraværet topper seg i enkelte måneder, fører dette til betydelig press på arbeidstakerne i forhold til vikartimer i og med at det er svært vanskelig å dekke opp fraværet med kvalifisert arbeidskraft utenfra. I tillegg har det økt betydelig med vikartimer for å dekke inn deltakelse på obligatoriske kurs, samlinger og lignende. Kompetanseheving er positivt for skolen samtidig som det kan utfordre arbeidsbelastningen med tanke på vikartimer. Vi har også et ungt personale, mange har små barn, og dette fører også til fravær pga syke barn. Dette slår ikke ut på fraværsstatistikken, men er også med på å øke presset i forhold til vikartimer. Medarbeidertilfredsheten er høy på Lurahammaren, selv om vi har en svak tilbakegang på totalscoren fra 2010. Dette viser at vi stadig må arbeide for å ta vare på vårt gode arbeidsmiljø. Medarbeiderundersøkelsen gir svært gode resultater, og scoren er oppadgående på de fleste områdene. Scoren på ledelsesområdet går noe ned i forhold til 2010, så her er vel vår største utfordring etter medarbeiderundersøkelsen. Dette er det tatt fatt i og vil jobbes videre med. Handlingsplan for dette er lagt inn i Barm. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Lesing: 8. trinn (snittresultat 3,1): 9. trinn (snittresultat 3,6): 91 Engelsk: 8. trinn (snittresultat 3,1) Regning: 8. trinn (snittresultat 3,1) 9. trinn (snittresultat 3,3) 92 Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på ungdomstrinnet Lesing 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 9. trinn 2012 11,1 58,9 8. trinn 2011 21,8 41,3 2011 9. trinn 2011 20,0 41,0 8. trinn 2010 30,4 30,3 Regning 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 9. trinn 2012 18,3 34,8 8. trinn 2011 26,1 26,1 2011 9. trinn 2011 22,4 38,7 8. trinn 2010 15,6 33,3 Eksamensresultater og standpunktkarakter – Basisfag Merknad: Lurahammaren var oppe til skriftlig eksamen i fagene norsk og engelsk. 93 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng 2012 Grunnskolepoeng 2011 Lurahammaren 39,0 41,4 Sandnes 39,2 39,7 Rogaland 39,5 39,4 Nasjonalt 40,0 39,8 Refleksjon over resultater Nasjonale prøver: Lesing 9. trinn. Årets 9. trinn startet hos oss i 8. klasse med gode resultater i lesing med høy andel flinke lesere. Vi er meget tilfreds med at andelen flinke lesere har økt fra ca 40 til ca 60 %, samtidig som andelen svake elever er halvert og er nå nede på 11,2 % (kun 2 elever på laveste nivå!). Dette viser at vi har lykkes mye bedre i år enn i fjor med å forbedre leseresultatene fra 8. til 9. trinn og at våre tiltak i forhold til leseopplæringen fungerer godt. Regning 9. trinn. Årets 9. trinn startet hos oss i 8. klasse med forholdsvis svake resultater i regning. I snitt har vi klart å heve regneferdighetene like mye som i lesing, men kan likevel ikke si oss fornøyd med en snittscore på 3,3 i regning. Likevel er det positivt å registrere at kun en av elevene er på laveste nivå i regning. Skolen satser på økt lærertetthet i matematikkfaget på alle trinn, noe vi vil fortsette å prioritere. Eksamensresultatene viser at dette læringstrykket er viktig og at ved slutten av opplæringen får våre elever svært gode resultat i matematikk. Eksamensresultater, standpunktkarakterer og grunnskolepoeng. Eksamen viste også i år gode resultater. Særlig gledelig var resultatet i matematikk som var betydelig bedre enn snittet både i Sandnes og nasjonalt. Også i norsk er resultatene meget gode. Samtidig viser standpunktkarakterene at vi er gode på vurdering i og med at standpunktkarakterer og eksamensresultater stemmer godt overens. Vi har gått betydelig ned i grunnskolepoeng i år i forhold til i fjor. Dette var forventet i og med at fjorårets elever på 10. trinnet var usedvanlig flinke elever. Men våre standpunktkarakterer har en tendens til å ligge lavere enn landsnittet, noe som kan tyde på at vi kanskje vurderer noe strengt i og med at eksamenskarakterene er så gode. Men de gode eksamensresultatene viser også at vi klarer å holde læringstrykket oppe helt ut 10. klasse. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Lurahammaren 2012-13 Antall elever pr. lærer 11,7 8. – 10. Trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 17,1 8. - 10. Trinn – Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Materiell 2012-13 2011-12 Antall elever pr. PC 3 2,3 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 94 Sandnes 2012-13 Nasjonalt 2012-13 14,8 14,4 19,3 19,5 Økonomi 2012 Budsjett 22 928 000 Regnskap 22 342 954 Kilde: Visma 2011 21 663 000 21 258 450 Skolen prioriterer så langt som mulig innenfor de rammene vi har å ha høy lærertetthet. Dette fører til at vi er tettere på elevene og gir både bedre psykososialt miljø og økt læringsutbytte for elevene. Skolen hadde i år et stort underforbruk, og en vesentlig årsak til det var at oppsigelser både tidlig i vår og ved starten av nytt skoleår i høst var vanskelige å erstatte med kvalifiserte vikarer. Dermed ble lønnsutgiftene mindre enn beregnet. Fra og med senhøsten 2012 var alle stillingene besatt med dyktige vikarer. 95 Resultatvurdering 2012 Malmheim skule SKOLEFAKTA: Adresse: Killinglandveien 24 Rektor: Atle Sømme Klassetrinn: 1-7 2012-13 2011-12 Tal på elevar 99 80 Tal på lærarar 14 10 Tal på barn i SFO 51 30 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukarresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtekne resultatmål for Sandnes-skulen: Indeksen «motivasjon» i Elevundersøkinga 4,5 Indeksen «faglig veiledning» i Elevundersøkinga 3,8 Elevundersøkinga 2012: 96 Resultatet for 2012 indikerer at Malmheim har hatt ein liten tilbakegang på dei fleste områda, både når me samanliknar oss på kommunalt, fylkes og nasjonalt nivå, og når me ser utviklinga internt på skulen dei siste fire åra. Eit unnatak er ”Mobbing på skolen”, der me har eit noko betre resultat enn åra før, og eit betre resultat enn snittet for kommune, fylke og nasjonalt. Men det er berre ein desimal som utgjer forskjellen. På indeksen ”Motivasjon” har Malmheim eit resultat på 3,8, og på indeksen ”Faglig veiledning” scorer me 2,2. Me har derfor ikkje nådd resultatmåla for kommunen på nokon av indeksane. Når det gjeld manglande motivasjon, meiner me at det kan skuldast både svake forventningar og krav i skulen og mangel på læringstrykk i heimane. Elevundersøkinga vart gjennomført våren 2012. Dei to øvste klassane utmerka seg då med fleire elevar i grensesona for oppmelding til PPT. Desse elevane er svake og derfor truleg lite motiverte for skulearbeidet. Dette kan også til dels vera ei årsaksforklaring til at dei i mindre grad dreg nytte av fagleg rettleiing. Skulen har sett fokus på VFL (Vurdering For Læring) våren 2012, og me trur at dette vil medføra ei bevisstgjering hos elevane for eiga læring og for at lærarane faktisk rettleier dei. Me trur også at systematikken i VFL, fokuset på måloppnåing og korleis elevane skal arbeide for å nå målkriteria, vil tydeleggjera skulen sine krav og forventingar til elevane si læring. Samstundes arbeider skulen for å auka haldninga i bygda når det gjeld viktigheita av skulearbeidet. 4H vil blant anna starta teknolab som me vil få nytta i undervisninga. Mykje av lego-teknologien me finn i teknolaben kan relaterast direkte til teknologien som ligg i dei moderne jordbruksreiskapane. Me har elles merka oss at einingar og omgrep som vert nytta i ”skulespråket” kan slå dårleg ut for nynorskelevar på elevundersøkinga. I nynorsk heiter det til dømes rettleiing der ein i bokmål og dialekt seier ”veiledning”. Me har i personellet drøfta kor viktig det er å snakka fagspråk, nytta dei rette omgrepa i undervisning og oppføljing av elevane, slik at dei skal skjøna dei nynorske omgrepa. Medarbeidarresultat Sjukefråvær Prosent Medarbeidartilfredsheit Malmheim 2012 4,5 Malmheim 2012 5,10 Malmheim 2011 Oppvekst skole 2012 4,3 6,4 Malmheim 2010 5,12 Oppvekst skule 2012 4,84 Resultatmål 5,5 Resultatmål 4,75 Med eit sjukefråvær på 4,5 % har Malmheim nådd resultatmålet for Sandnes, 5,5 %, med god margin. Samstundes ligg me over resultatmålet for medarbeidartilfredsheit med ein score på 5,10 %. Malmheim med 20 tilsette er ein liten, inkluderande og oversikteleg organisasjon. Medarbeidarane opplever at dei vert sett i kvardagen. Dette gjer at ein opplever det viktig å gå på jobb, noko som truleg er ein viktig faktor for lågt sjukefråvær og høg medarbeidartilfredsheit. I tillegg har me jamleg sosiale tiltak, der arbeidslaga byter på ansvar for gjennomføring. Me har lagt vinn på å ha felles arrangement og personalmøter på tvers av skule og SFO, der ein også inviterer med driftsoperatør og reinhaldspersonell. Me har vakse frå 15 til 20 medarbeidarar på snautt to år. Det har vore viktig å inkludera nytt personell i både skule og SFO i ein samla organisasjon, og her føler me at me har lukkast. 97 Me har det greitt nå, men me begynner å kjenne veksesmerter. Skulen er ikkje bygd for så mange tilsette, og det er lite tilfredsstillande med berre to toalett og to små garderobar for så mange. Lærarar må dela arbeidsplassar, og me manglar ulike møte/grupperom. I tillegg er det blitt trongt på personalrommet. Når det gjeld administrasjonen er kontora greie nok, men me har ikkje kontor til SFO-leiar eller ein eventuell inspektør. Det er også lite tilfredsstillande å ikkje ha eige forkontor til arkiv og diverse rekvisita. Gammalt bygg og plassmangel går att i arbeidet til VO og AMU. Me håper at skulen vil bli rekna med i skuleutbyggingsprogrammet før fasilitetane vert endå trongare. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Resultata kan ikkje offentleggjerast av omsyn til personvernet Malmheim har ein klar framgang frå tidlegare år på årets nasjonale prøver på 5. trinn. Dette året har me ingen elevar på mestringsnivå 1, og heile 60 % av elevane er på mestringsnivå 3 i både rekning og engelsk. Framleis er det lesing me scorer lågast på, sjølv om resultatet også her er klart betre enn før. Årets 5. trinn tel bare fem elevar, så ein kan ikkje leggja så veldig stor vekt på resultatet. Sidan klassen er så liten har dei i stor grad delt kontaktlærar med klassen over, og hatt fleire fag samanslått. I 2. klasse hadde dei eigen kontaktlærar og fekk i større grad den grunnleggande undervisninga i eiga gruppe. Sidan 4. klasse har dei i samråde med føresette, lest alle fag utanom matematikk, for klassetrinnet over. Dei les altså dette året alle fag på 6. klassenivå, utanom matematikk der dei har 5. klassepensum og får undervisninga i eiga gruppe. Ser ein bort frå matematikk, fungerer 5. og 6. trinn i praksis som ein klasse, og dei delar kontaktlærar. Ein kan ikkje sjå bort frå at dei gode resultata er resultat av god lærardekning/tidleg intervensjon dei første skuleåra. Dette inntrykket vert forsterka av at ein av elevane er polsk og fekk den grunneleggande norskopplæringa her på skulen. Ho begynte i 1. klasse utan nokon norskkunnskapar. I dag fungerer ho heilt på nivå med dei andre elvane i klassen og har ikkje lenger behov for særskilt støtte i norsk. Det er generelt høgt fagleg trykk på småtrinnet. Me har i tre år hatt fokus på den grunnleggjande leseopplæringa ved hjelp av SOL (systematisk observasjon av lesing). Me nyttar dei årlege kartleggingsprøvane i oppfølging av den einskilde eleven, også dei friviljuge kartleggingsprøvane. Me trur at også dette ligg til grunn for det gode resultatet til årets 5. klassingar. Nasjonale prøver - Utvikling i elevanes resultat på mellomtrinnet Resultata kan ikkje offentligjerast av personvernomsyn Årets 8. klassingar har hatt ein tilbakegang i forhold til det ein skulle venta ut frå resultata dei oppnådde i 5. klasse i 2009. Dette slår spesielt ut i rekning, der heile 75 % av elevane ut frå prøven må reknast som svake elevar, og ingen har nådd øvste nivå. Men også i engelsk ser vi ei auke i den svakaste gruppa og tilsvarande reduksjon i den sterke gruppa. I norsk er det likevel eit lite lyspunkt med auke frå 5. til 8. klasse, når det gjeld tal på flinke elevar. Elevgruppa det er snakk om utgjer berre åtte elevar, og resultatet kan ikkje vektast særleg mykje statistisk. Ein av elevane har spesialundervisning etter § 5-1, og to elevar 98 er i grenseland når det gjeld behov for spesialundervisning etter same paragraf (i løpet av 6. og 7. klasse vart alle tre elevane vurderte av PPT). Ein fjerde elev har litauisk som morsmål og har ekstra språkopplæring etter § 2-8. Elevgruppa hadde litt dårlege kår i 3. klasse. Dei var då samanslått med 4. klasse, og her var det meir uro og forstyrring i undervisninga. I ettertid kan ein sjå at elevane som gruppe på grunn av dette vart hengande litt etter i den faglege progresjonen. Men det i seg sjølv kan ikkje forklare den svake utviklinga på mellomsteget. Noko kan forklarast med at klassen har overopplevd vel mange byter av lærarar pga uheldige omstende. I 7. klasse roa det seg mykje. Det ligg likevel føringar for at ein ikkje kan venta det beste resultatet på nasjonale prøver i denne elevgruppa. Gruppa ligg då også merkbart under resultatet frå året før. Sjølv om det er ei spesiell elevgruppe, kan ein likevel ikkje sjå bort frå at skulen må auka læringstrykket på mellomtrinnet. Me må også sjå dette saman med behov for å auke motivasjonen til elevane og auka kvaliteten på den faglege rettleiinga (jfr. Elevundersøkinga tidlegare i resultatvurderinga). VFL er eit verkemiddel, men me må auka fokus på elevane si læring, og ansvar dei sjølv har for læring, i dei ulike faga på mellomtrinnet. Me vil også sjå på metodikken, og måten me legg opp undervisninga, i dei ulike faga. Me trur det er spesielt viktig å inkludere heimen i dette arbeidet, å få eit generelt høgare fokus på skulearbeidet i bygda. Hausten 2012 hadde vart det gjennomført ei fagleg utveksling mellom lærarar på 8. trinn ved Skeiene ungdomsskole og 7.klasselærarar på barneskulane som soknar til denne ungdomsskulen. Dette var ei svært nyttig erfaringsutveksling, og me er trygge på at me vil få betre læringsresultat hos elevane på mellomtrinnet ved å vidareutvikle dette faglege samarbeidet mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Det vil også trygge elevane i overgangen barneskule ungdomsskule. Me vil også vurdere administrasjonsressursen ved skulen. Denne har stått stilt på same storleik dei siste to åra, samstundes som me har hatt ein vekst på 25 % i både elevtal og i talet på tilsette. SFO har i same tidsrom hatt ein vekst på 240 % (frå 15 til 51 brukarar). Me ser at me brukar administrasjonsgrad i stor grad til å følgje opp avtalar, rutinar og vikar i tilknyting til sjukefråvær. Me ønskjer meir tid til pedagogisk utviklingsarbeid, med målsetting og satsing på lengre sikt. Dette vil me gjer med eitt hovudmål: å betra elevane sitt læringsutbytte. TIDLIG INTERVENSJON – del elevar med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn Malmheim Sandnes 3,60 3,75 3,34 Nasjonalt 4,26 4,74 5,95 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 4.trinn 3,03 % 5,69 7,37 5.trinn 6.trinn 7.trinn 6,46 8,96 7,07 10,01 5,74 10,54 Sidan me i 2012 totalt hadde tre enkeltvedtak i tilknyting til spesialundervisning ved skulen, kan me ikkje gje opp tala klasse for klasse. Det ville blitt for synleg for den einskilde. Elevar med enkeltvedtak utgjer på Malmheim 3,03 % på skulenivå. Tilsvarande for Sandnes og nasjonalt er 5,09 % og 7,40 % (gjennomsnitt av dei 7 trinna). Me ligg godt under både kommunalt og nasjonalt nivå. 99 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Malmheim 2012-13 11,2 Antall elever pr. lærer 1. – 4. trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 13,9 1. – 4. Trinn – Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer 9,7 5. – 7. Trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 13,6 5. – 7. Trinn – Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Sandnes 2012-13 Nasjonalt 2012-13 13,0 13,1 17,1 16,7 14,4 12,7 18,9 17,2 Materiell 2012-13 2011-12 Tal på elevar pr. PC 2,4 2,76 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi Budsjett Regnskap 2012 2011 8723000 kr 8608464 kr 7788000 kr 7787651 kr Det er naturleg at Malmheim, som ein mindre skule med små elevkull på fleire av trinna, har høgare lærartettleik enn ein har på skular med større elevtal i klassane. Me har dei største klassane på småtrinnet, med heile 22 elevar på første trinn. Derfor ligg me ganske nært opp mot nivået på småtrinnet, både kommunalt og nasjonalt, når det gjeld tal på elevar per lærar. På mellomtrinnet er forskjellen noko høgare. Malmheim har valt å prioritera solid lærardekning og oppfølging dei første skuleåra. Me meiner at dette på sikt kan gje stor gevinst, noko som me dette året fann eit visst prov på i resultata på nasjonale prøver. Me bruker i størst mogeleg grad to pedagogar, eller pedagog med assistent, i undervisninga på 1. og 2. trinn. Dette har medført auka lønnsutgifter, men me trur at den enkelte eleven vil oppnå betre resultat i dei grunnleggande ferdigheitene, noko som igjen vil minke behovet for spesialundervisning oppover i årstrinna. Dette vil truleg igjen føre til auka motivasjon og betre læringsutbytte på mellomtrinnet. Alle elevane på dei fire nedste trinna har valt bokmål som målform. Dette har medført stort behov for kjøp av lærebøker og undervisningsmateriell på bokmål. Me har ikkje økonomiske rammer til å fornye oss fort nok. Det er ikkje så stort problem for elevane på 1. og 2. trinn, der me i stor grad brukar eingongsbøker. Det er verre at elevar på 3. og 4. trinn må ha lærebøker på nynorsk i fleire fag. Neste år vil problemet auke. På mellomtrinnet veks mengda av fagstoff i bøkene, og det vert vanskelegare å argumentera for at bokmålselevar må ha lærebøker på nynorsk. 100 Me må kvart år bruka ein stor del av skulebudsjettet til kjøp av lærebøker. Desse pengane kunne me hatt stor bruk for til kjøp av IKT-utstyr og andre læremiddel. I oversikten over materiell ser det ut til at Malmheim har god dekning av PC-ar per elev samanlikna med snittet for Sandnes. Men tala lyg litt, for fleire av PC-ane er for lengst modne for utskifting. I tillegg har me eit gammalt bygg med gammalt inventar, med tilhøyrande behov for oppgradering. Det er dyrt for skulen å gå gradvis over til bokmål (i tråd med ønske frå foreldra) utan at det vert løyva ekstra midlar til dette. Nå syner budsjettet i fjor eit mindreforbruk på ca 114.000 kr, og ein kan med god grunn stilla seg spørjande til underforbruket med det behovet som er skissert. Underforbruket skuldast i hovudsak tre faktorar: 1. Mangel på personell i SFO og skule. I lengre periodar mangla me assistent, i hovudsak i SFO. Det er altså lønnsmidlar som ikkje er brukte, og av desse høyrer brorparten inn under SFO. 2. For å budsjettere innkjøp av Smartboard tidleg i skuleåret, vart det ført inn 120.000 kr i budsjettet frå fondsmidla allereie februar 2012. I etterkant var dette feil strategi. Me burde venta til rekneskapet vart gjort opp ved årsskiftet. Men skulen er mest i mål når det gjeld investering i Smartboard på alle klasserom (me manglar berre eit klasserom for å vera i mål). Skulen gjekk derfor reelt med eit overforbruk på 6.000 kr. 3. Det stod fondsmidlar i to bundne fond (”Skulebibliotek” og ”Partnerskap for aktiv folkehelse) som vart førde inn i budsjettet rett før jul. Fondsmidlane knytt til bibliotek vart brukte på lønn til bibliotekar og innkjøp av møblar, mens midlane knytt aktiv folkehelse gjekk til kjøp av aktivitetsutstyr til friminutt og Fysisk aktivitet. Midlane kom likevel så seint på året at me ikkje fekk nytta dei fullt ut, og noko vart ståande att i rekneskapet. Med fokus på solid lærardekning på dei lågaste trinna, med det behovet det er for investering i læremidlar på bokmål og med det behovet det elles er for fornying i inventar og utstyr ved skulen, er det ingen grunn til å tru at skulen vil gå med mindreforbruk i 2013. 101 Resultatvurdering Porsholen skole SKOLEFAKTA: Adresse: Porsmyrveien 33 Rektor:Torill K Hoel Klassetrinn: 1.-7.trinn 2012-13 2011-12 Antall elever 289 292 Antall lærere 23,5 22,1 Antall Barn i SFO 110 107 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen 3,8 Trivsel Elevundersøkelsen for 2012 viser at elevene ved Porsholen skole trives godt. Vi registrerer at vi har gått noe ned på ”Trivsel med lærerne”. Vi har de siste fem årene scoret fra 3,9 til 4,4 på denne delen. Det at den varierer såpass mye fra år til år er interessant for oss. Dette vil vi jobbe videre med. Mobbing Vi har de siste årene arbeidet aktivt for å få ned antall elever som svarer at de blir mobbet på skolen. Vi er derfor godt fornøyd med resultatet på dette spørsmålet. Vi har en null - visjon når det gjelder mobbing på skolen. Samtidig vet vi at vi må jobbe kontinuerlig for å bevare det gode sosial miljøet blant elevene. Faglig veiledning Dette resultatet er vi ikke fornøyd med og ser at vi fortsatt må arbeide med dette. Vi har brukt en del tid, både i ledergruppen og på fellestid for det pedagogiske personalet, på å drøfte hvordan vi kan løfte oss på dette punktet. Allikevel har vi mye å arbeide med 102 på dette feltet.(samtidig ser vi at elevene scorer veldig bra på nasjonale prøver….Dette forteller oss at de likevel får et godt utbytte av den undervisningen de får) Medarbeiderresultat Sykefravær Porsholen skole 2012 Porsholen skole 2011 Prosent 7,1 6,6 Medarbeidertilfredshet Porsholen skole 2012 4,71 Porsholen skole 2010 4,66 Oppvekst skole 2012 6,4 Oppvekst skole 2012 4,84 Resultatmål 5,5 Resultatmål 4,75 Sykefraværet 2012 kan forklares med 3 langtidssykemeldinger. En av disse er nå uføretrygdet, en er nå over i annet arbeid og den siste er tilbake i fullt arbeid. Alle er fulgt opp etter gjeldende regelverk og vi har gått inn med ulike tiltak for å få dem tilbake på jobb. Ellers er det vanlig sesongbetont sykefravær. Medarbeidertilfredshet: Her har det vært en liten stigning i rett retning. AMU har arbeidet med resultatet og laget en plan for videre arbeid i personalet. Vi er godt fornøyd med at det er høy score på trivsel og det fysiske arbeidsmiljøet. Resultatet viser at vi kan bli bedre på flere punkter. Vi har valgt å sette fokus på punktet om åpenhet ved konflikter og uenighet. I tillegg ser vi at assistenter/fagarbeidere ikke har fått tilbud om kompetanseheving i samme grad som det pedagogiske personalet. Dette vil vi gjøre noe med. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver 5. trinn 103 Regning: 6,3 % på mestringsnivå 1 56,3 % på mestringsnivå 2 37,5 % på mestringsnivå 3 Dette resultatet er vi godt fornøyd med. Målet vårt er likevel å få enda flere elever opp på mestringsnivå 3. Engelsk: 5,7 % på mestringsnivå 1. 60,8 % på mestringsnivå 2. 34,3 % på mestringsnivå 3. Dette er også et godt resultat. Målet vårt er også her å få enda flere elever opp på mestringsnivå 3. Lesing: 25,7 % på mestringsnivå 1. 42,9 % på mestringsnivå 2. 31,4 % på mestringsnivå 3. Her er vi ikke fornøyd med at vi har så mange elever på mestringsnivå 1. Vi har valgt å sette inn et ekstra fokus på leseopplæringen på skolen i tiden fremover for å prøve å gjøre noe med dette. Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 15,4 % 35,9 % 5. trinn 2009 5,7 % 34,3 % 104 2011 8. trinn 2011 17,1 % 29,3 % 5. trinn 2008 11,8 % 29,4 % Lesing 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 20,0 % 40,0 % 2011 5. trinn 2009 25,7 % 31,4 % 8. trinn 2011 15,0 % 47,5 % 5. trinn 2008 1,9 % 32,7 % Regning 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 23,1 % 28,2 % 2011 5. trinn 2009 6,3 % 37,5 % 8. trinn 2011 12,2 % 29,3 % 5. trinn 2008 14,0 % 30,0 % Refleksjon over resultater Porsholen skole har de siste årene hatt gode resultater på nasjonale prøver. Dette kan forklares ved at vi har arbeidet i flere år med å analysere og systematisere arbeidet med nasjonale prøver. Samtidig har vi fordelt kompetansemålene i K-06 på de ulike trinnene, sett på om lærebøkene er gode nok og har gitt lærere etterutdanning i lesing og i flerspråklig kompetanse. Vi er blitt mer bevisst viktigheten av arbeidet som gjøres i forkant og etterkant av testene. Vi har hver uke to timer kompetanseheving i det pedagogiske personalet. Lærerne blir da utfordret på ulike pedagogiske temaer. Dette året har hovedtemaene vært omdømmebygging, VFL, flerspråklige elever og lesing. Porsholen skole har en stor andel flerspråklige elever med svært varierende norskkunnskaper. Derfor har det vært nødvendig å få og dele kompetanse i hvordan en best mulig kan tilrettelegge undervisningen for den enkelte elev. I år ble det skrevet ca 50 enkeltvedtak i særskilt norsk. Samtidig startet vi skoleåret med 6 elever som overhodet ikke snakket norsk. De er elever på 1.-5. trinnet. Sett i lys av dette er vi svært fornøyd med resultatene både på kartleggingsprøvene og nasjonale prøver. Skolen jobber grundig med analyse av resultatene fra kartleggingsprøvene som elevene har tatt. Denne analysen gjøres i samarbeid med lærerne. I etterkant setter vi i gang kurs på ulike temaer. Vi vil arbeide i det pedagogiske personalet med fortsatt analyse av nasjonale prøver/kartleggingsprøver, jobbe aktivt med leseopplæringsplanen for skolen, lage egen kartleggingsprøve for 6. trinnet, etablere en faggruppe i lesing og starte med noe skolevandring. TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning 1.trinn 2.trinn 3.trinn Porsholen 1,00 3,00 2,00 Sandnes 3,60 3,75 3,34 Nasjonalt 4,26 4,74 5,95 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 4.trinn 3,00 5,69 7,37 5.trinn 1,00 6,46 8,96 6.trinn 4,00 7,07 10,01 7.trinn 7,00 5,74 10,54 Skolens spes ped gruppe arbeider tett med lærerne for å finne ut hvilke elever som trenger spesialundervisning. I forkant blir det satt inn tiltak for å se om utfordringene kan bedres med tilpasset opplæring. Dersom dette ikke gir ønsket resultat, blir det sendt en henvendelse fra foresatte via skolen til PPT for videre utredning. 105 Vinteren før nytt skoleår har vi noe kontakt med barnehagene ang elever med spesielle behov som skal begynne på skolen. Spes ped koordinator deltar på samarbeidsmøter i barnehager for å få en kunnskap om elever som skal starte hos oss og som vil trenge noe ekstra hjelp. Parallelt med dette har vi ofte møter med foresatte på skolen. Vi har omgjort deler av en lærestilling til flerspråklig koordinator. Hun har de siste 4 årene hatt all sin undervisning på 1.-3. trinnet. Dette for å gi elever med flerspråklig bakgrunn en intensiv opplæring gjennom 3 år i norsk lesing og skriving. Klassestørrelsene varierer veldig fra år til år. Dette gjør at lærertetthetten pr trinn vil være ulik fra år til år. Små trinn vil ikke få like mange lærertimer som store trinn. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Porsholen skole Sandnes 2012-13 2012-13 Antall elever pr. lærer 13,7 13,0 1. – 4. trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 15,9 17,1 1. – 4. Trinn – Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer 12,8 14,4 5. – 7. Trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 15,9 18,9 5. – 7. Trinn – Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Nasjonalt 2012-13 13,1 16,7 12,7 17,2 Materiell 2012-13 2011-12 Antall elever pr. PC 3,9 2,6 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi Budsjett Regnskap 2012 19133000 19542920 2011 18 791 000 18 422 811 Tabellen fra opplæringskontoret i Sandnes viser at vi har brukt mesteparten av resursene inn mot undervisning til elevene. Samtidig brukte vi mindre enn gjennomsnittet til ledelse, funksjonsstillinger og drift. Dette forteller at vi utnytter resursene på en god måte. Regnskapet for 2012 viser at det ikke er resurser til økt bemanning noe som ville gitt bedre lærerdekning. Overforbruket på ca 410000 er kalkulert. Dette er brukt til oppgraderiing av datamaskiner, fornying av utrangerte pulter og ekstra lærer høsten 2012. Dette overforbruket ble godkjent av kommunaldirektøren og er dekket av disposisjonsfondet. 106 Resultatvurdering Riska ungdomsskole SKOLEFAKTA: Adresse: Nøtteskjellveien 7, 4310 Hommersåk Rektor: Øyvind Fjermestad Klassetrinn: 8-10 2012-13 2011-12 Antall elever 314 290 Antall lærere 29 34 Antall Barn i SFO 0 0 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen 3,8 107 Refleksjon over resultatene Generelt sett scorer skolen bedre enn både kommune, fylke og nasjon på de fleste områder. Det er kun på området elevdemokrati vi scorer lavere. Skolen har fremdeles et utviklingspotensial i forhold til resultatmålene for Sandnes Skolen har en fin utvikling i 2012. Dette gjenspeiler seg i resultatene på elevundersøkelsen, men også på andre områder. Trivselen er god, og det kan synest som om elevene føler at de blir ivaretatt på en god måte. Høyt fokus på mål og vurdering, gjør at vi ser en fremgang. Skolen scorer litt dårligere når det gjelder mobbing. Dette er ytterligere kartlagt gjennom en dybdeundersøkelse, hvor resultatene er drøftet og tiltak iverksatt. Medarbeiderresultat Sykefravær Prosent Medarbeidertilfredshet Riska ungdomsskole 2012 5,46 Riska ungdomsskole 2011 5,27 Oppvekst skole 2012 Riska ungdomsskole 2012 4,75 Riska ungdomsskole 2010 4,51 Oppvekst skole 2012 6,4 4,84 Resultatmål 5,5 Resultatmål 4,75 Sykefraværet er for begge de siste årene bedre enn resultatmålet for kommunen og resultatet for kommunen. Medarbeidertilfredsheten er på nivå med mål for kommunen, men noe under resultatet for skole generelt i Sandnes. Totalt sett kan dette tyde på at vi har en skole hvor god helse og høy trivsel er fremtredende. Personalet samarbeider godt, og har flere sosiale arrangement for å styrke samholdet. Ledelsen gjør en innsats for å balansere den enkelte ansatt sine behov med behovet til elevene og skolen. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver 8. trinn Engelsk: 108 Lesing Regning 9. trinn Lesing 109 Regning: Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på ungdomstrinnet Lesing 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 9. trinn 2012 17,7 49 8. trinn 2011 27,3 35,5 2011 9. trinn 2011 18,1 49,5 8. trinn 2010 29,5 33,5 Regning 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 9. trinn 2012 18,4 45,5 8. trinn 2011 25,3 33 2011 9. trinn 2011 18,8 43,7 8. trinn 2010 27,1 31,2 Vi ser en klar utvikling i forhold til økning av elever på de høyeste nivåene fra 8. – til 9. klasse både når det gjelder regning og lesing. Tilsvarende ser vi en klar reduksjon når det gjelder de laveste nivåene. Dette kan ha en sammenheng med systematisk analyse av resultatene og fokus på områder med svake resultat. Dette arbeidet vedlikeholdes dette året. Vi vil spesielt fokusere på grunnleggende ferdigheter i lesing. Vi vil også tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i arbeids- og periodeplaner. Dette for å øke bevisstheten på dette området. 110 Eksamensresultater og standpunktkarakter – Basisfag I engelsk har skolen et resultat på nivå med kommune og fylke. Dette er det samme, eller 0,1 prosentpoeng bedre enn de fire foregående årene. Ser vi på eksamen, så samsvarer denne godt med standpunkt. Matematikk standpunkt ligger opp mot resultatet for kommune, fylke og nasjon. Dette er det samme som forrige år. Ser vi på eksamen, ser vi her et stort avvik. Dette kan tyde på at vi gir for gode karakterer i matematikk, eller at undervisningen og vurderingen som er grunnlaget for standpunkt, avviker fra hva som blir vurdert i en eksamenssituasjon. Standpunktkarakteren i norsk hovedmål og norsk sidemål er lavere enn kommune, fylke og nasjon. Skolen har bedre resultat enn kommune, fylke og nasjon i engelsk skriftlig. Når det gjelder matematikk, har vi en utfordring. Selv om eksamen 2012 var 0,3 karakterpoeng høyere enn 2011, så er resultatet langt lavere enn de vi sammenlikner oss med. Faget er styrket på vår skole og vi har en tro på att vi over tid vil bevege oss opp mot kommunalt nivå. 111 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng 2012 Grunnskolepoeng 2011 Riska ungdomsskole 38,6 38,3 Sandnes Rogaland Nasjonalt 39,2 39,7 39,5 39,4 40,0 39,8 Skolen har en positiv utvikling når det gjelder grunnskolepoeng. Skolen ligger fremdeles bak både kommune, fylke og nasjon, men er nå på det høyeste etter at Kunnskapsløftet ble innført. Noe av dette kan forklares med økt fokus på resultater og aktiv bruk av den informasjon som ligger i bl.a. de nasjonale prøvene. Skolen har det siste året gjennomført resultatsamtaler med lærergruppene, hvor en har sett på trender innen fag, årstrinn og mellom fag. Dette for å øke bevisstheten og forståelsen for resultatet i de enkelte fag. Skolen utfordrer også elever med et høyt snitt til å løfte seg i enkelte fag. Dette gjøres gjennom et samarbeid mellom eleven, ledelsen, faglærer og foreldre. Skolen har det siste året satt fokus på området læringsledelse, og vil gjennom observasjon og veiledning se nærmere på den undervisning som gis i klassene. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Riska ungdomsskole 2012-13 Antall elever pr. lærer 17,5 8. – 10. Trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 19,2 8. - 10. Trinn – Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Sandnes 2012-13 Nasjonalt 2012-13 14,8 14,4 19,3 19,5 Skolen har de siste årene et elevtall som gjør at klassene blir mellom 25 og 30 elever. Vi har hel eller delvis klassedeling i fag som matematikk, naturfag (lab), musikk, kunst & håndverk og uteskole. Vi driver lite «en til en» undervisning, dette fordi elever med spesielle behov får sitt behov dekket gjennom gruppeundervisning i vårt studieverksted. Materiell 2012-13 2011-12 Antall elever pr. PC 2,4 2,2 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Skolen har en god dekning av elev pc-er, og disse skiftes ut i henhold til lokal plan. (Stasjonær, hvert 5. år og bærbar, hvert 3. år) PC dekningen er høyere enn kommune, fylke og nasjon (3,2-3,0-2,8) Økonomi 2012 Budsjett 22839000 Regnskap 22839000 Kilde: Visma 2011 21515000 21515000 Skolen har de siste årene levert et regnskap i balanse. Skolen har prioritert læremidler, IKT, samt en målrettet innsats når det gjelder menneskelige ressurser. En har hatt et svært bevisst forhold til bruk av vikar og bruker ikke overtid. Dette gir oss en mulighet til å tilby elevene en skole med oppdaterte lærer midler og teknisk faglig utstyr av god kvalitet. Vi mener at dette gir et godt grunnlag for den læringen som skal foregår 112 Resultatvurdering Riskafjorden skoler SKOLEFAKTA: Hommersåk skole Adresse: Riskaveien 7, 4310 Hommersåk Rektor: Terje Jacobsen Klassetrinn: 1. – 4. klasse Maudland skole Adresse: Kristinesvei 1, 4311 Hommersåk Rektor: Terje Jacobsen Klassetrinn: 1. – 7. klasse 2012-13 2011-12 Antall elever 314 317 Antall lærere 31 33 Antall Barn i SFO 96 97 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen 3,8 113 Refleksjon over resultatene Som det går fram av grafen, ligger Maudland skole sine resultater jevnt med gjennomsnittet i Sandnes, Rogaland og nasjonalt. Skolen har i de siste årene jobbet målbevisst i hele kollegiet med adferdskorrigering og felles reaksjoner på negativ adferd. Skolen vil i tiden framover vedlikeholde dette trykket. Foreldregruppa er også involvert i arbeidet. Elevgruppa det gjelder har vært svært utfordrende. Ut i fra dette er skolen svært fornøyd med resultatene Spørsmålene som handler om motivasjon, viser resultater for Maudland skole som ligger likt med gjennomsnittet for Sandnes kommune. Dette kan skyldes at lærerne har høye forventninger til elevene og har jobbet spesielt med motivasjonen i elevgruppa. Lærerne har vært opptatt av å gi gode fremovermeldinger til elevene. Skolen har deltatt i prosjektet Vurdering for læring. Dette innebærer at vi både i ledelsen og lærerkollegiet har fokus på læring, tilbakemelding til elevene og råd /faglig veiledning. I undersøkelsen viser dette igjen i indeksen motivasjon og faglig veiledning. Totalt sett er skolen meget fornøyd med resultatene i elevundersøkelsen for 2012 for denne elevgruppa. Medarbeiderresultat Sykefravær Riskafjorden 2012 Riskafjorden 2011 Prosent 7,25 5,64 Medarbeidertilfredshet Riskafjorden 2012 4,6 Riskafjorden 2010 4,39 Oppvekst skole 2012 6,4 Oppvekst skole 2012 4,84 Resultatmål 5,5 Resultatmål 4,75 Sykefraværet er drøftet i AMU og det ble da pekt på at en stor del av dette skyldes langtidssykemeldinger. Ledelsen har oppfølging av disse. Lite korttidsfravær, kombinert med en nedadgående trend gjør at vi ser positivt på utviklingen. Totalt sett har enheten en oppgang med hensyn til medarbeidertilfredshet. AMU har kommentert at det er gledelig framgang på flere sentrale punkter. Tilbakemeldinger fra medarbeidersamtaler tyder på det samme. 114 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Hommersåk 5.trinn: Engelsk: Lesing: Regning: 115 MAUDLAND Engelsk: Lesing: Regning: Refleksjon over resultater: Gjennomsnittet for enheten er samlet sett på alle prøvene på nivå med Sandnes, fylket og landet. 116 Skiller vi skolene, ser vi en betydelig forskjell. Det er gjort analyser og refleksjoner rundt dette internt, og tiltak er iverksatt. Resultatene på Maudland er svært høye, og suksessfaktorer er identifisert. Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk 2012 Andel svake elever - % Andel flinke elever - % 8. trinn 2012 29 27 2011 5. trinn 2009 46 17 8. trinn 2011 29 40 5. trinn 2008 31 10 Lesing 2012 Andel svake elever - % Andel flinke elever - % 8. trinn 2012 31 33 2011 5. trinn 2009 38 09 8. trinn 2011 27 32 5. trinn 2008 28 13 Regning 2012 Andel svake elever - % Andel flinke elever - % 8. trinn 2012 26 30 2011 5. trinn 2009 40 13 8. trinn 2011 34 37 5. trinn 2008 35 18 Refleksjon over resultater Trenden på alle prøvene er følgende: Vi har en nedgang i antall svake elever fra 5. klasse til 8. klasse. Vi har en formidabel økning i antall flinke elever fra 5. klasse til 8. klasse. Dette gjelder både elever i 8. klasse i 2011 og 2012. Konklusjonen på dette er at lærerne har jobbet godt og systematisk og holdt oppe et høyt læringstrykk. Av andre faktorer vil vi holde fram vår visjon som fokuserer på læring og opplevelser. Konkret vil dette si at vi har hatt fokus på prinsippene som fremmer god læring, læringsmiljøet og har satset på å utvikle alle elevens talenter. Skolen aldersblander undervisningen i praktisk estetiske fag på mellomtrinnet og lar elevene oppleve allsidig mestring gjennom arbeid med skolerevy. TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn Maudland skole: 0,0 3,8 9,5 Hommersåk skole: 4,3 6,25 0,0 Sandnes 3,60 3,75 3,34 Nasjonalt 4,26 4,74 5,95 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 4.trinn 8,3 14,3 5,69 7,37 5.trinn 9,5 8,0 6,46 8,96 6.trinn 3,8 7.trinn 0,0 7,07 10,01 5,74 10,54 Tabellen viser at vi på enkelte trinn har en høyere andel elever med enkeltvedtak. Vi vil imidlertid påpeke at dette må sees i sammenheng med antall elever i klassen Trinnene styrkes ved at vi har tilført ekstra lærerressurser. Skolene samarbeider med andrelinjetjenesten, Altona, ressurshelsetjenesten og PPT. Skolens ledelse har hatt stort fokus på at elevene skal en gis en undervisning som er preget av tilpasning til den enkelte elev. 117 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Riskafjorden Sandnes 2012-13 skoler 2012-13 Antall elever pr. lærer Hommersåk=13,7 13,0 1. – 4. trinn – All Maudland=12,9 undervisning Antall elever pr. lærer Hommersåk=18,1 17,1 1. – 4. Trinn – Ordinær Maudland=14,9 undervisning Antall elever pr. lærer Hommersåk=12,5 14,4 5. – 7. Trinn – All Maudland =13,9 undervisning Antall elever pr. lærer Hommersåk=17,9 18,9 5. – 7. Trinn – Ordinær Maudland=15,2 undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Nasjonalt 2012-13 13,1 16,7 12,7 17,2 Tabellen over viser at Riskafjorden skoler har gjort prioriteringer i tråd med nasjonale føringer. Ved å nytte budsjettet tildelt januar 2012 er både småskole – og mellomtrinnet styrket. Materiell 2012-13 2011-12 Hommersåk=2,3 Hommersåk=2,6 Maudland=3,4 Maudland=3,7 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Antall elever pr. PC Vi har fokus på å ha tilstrekkelig antall datamaskiner til bruk for elevene. Årlig kjøper vi inn nye maskiner som for det meste erstatter gamle maskiner. På grunn av styrt oppbygging av Hommersåk skole ble det nødvendig å investere i nye datamaskiner. Dette ble gjort for å kunne avholde Nasjonale prøver. Riskafjorden har gjennom 2011 og 2012 prioritert å investere i Smartboardtavler til klasserommene. For å oppfylle læreplanens krav om digitale ferdigheter i alle fag, har dette vært en nødvendig investering. Økonomi Budsjett Regnskap 2012 23 022 23 815 2011 23 328 22 464 Regnskapet for 2012 viser et betydelig merforbruk. Dette skyldes flere forhold. I forbindelse med oppbygging av Hommersåk skole til en 1 – 7 skole, har en vært nødt til å gjennomføre ekstra investeringer i forhold til inventar og datautstyr. I opprinnelig budsjett for 2012, ble skolen tildelt en større andel ressurser til styrking av SFO. Dette ble justert høsten 2012 og medførte en reduksjon i skolens budsjettramme. I tillegg har skolen hatt et for høyt aktivitetsnivå. Skolen har allerede igangsatt tiltak for å justere driften i forhold til tildelt ramme, slik at kostnadene høsten 2013 skal være i samsvar med denne. 118 Resultatvurdering 2012 Sandnes Læringssenter SKOLEFAKTA: Adresse: Havnegata 2, 4306 Sandnes Rektor: Wictor Juul Antall elever i grunnskoleopplæring Antall elever som mottar norskopplæring Antall lærere Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012-13 220 990 46 2011-12 190 868 46 I tillegg har skolen rundt 300 deltakere i opplæring i samfunnskunnskap og rundt 60 i forskjellige BKA grupper. Brukerresultat/samfunnsresultat Resultat medarbeiderundersøkelse 2012: 5.15 Sykefravær Prosent Kilde: BaRM SLS 2012 4,56 SLS 2011 5,46 Oppvekst skole 2012 7,34 Refleksjon over resultatene: Dette er innenfor de svingninger som må forventes med så mange ansatte. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Norskprøve 2 Muntlig Antall kandidater 2012 Sandnes 105 Læringssenter Rogaland 742 Nasjonalt 10 012 Kilde: Statistikkbanken - VOX Norskprøve 2 Skriftlig Antall kandidater 2012 Sandnes 99 Læringssenter Rogaland 763 Nasjonalt 10 393 Kilde: Statistikkbanken – VOX Prosentandel bestått Antall kandidater 2011 Prosentandel bestått 94 62 94 89 89 647 9947 94 91 Prosentandel bestått Antall kandidater 2011 Prosentandel bestått 63 72 64 61 62 682 10644 63 62 119 Norskprøve 3 Muntlig Antall kandidater 2012 Sandnes 34 Læringssenter Rogaland 371 Nasjonalt 5969 Kilde: Statistikkbanken - VOX Norskprøve 3 Skriftlig Antall kandidater 2012 Sandnes 29 Læringssenter Rogaland 371 Nasjonalt 6010 Kilde: Statistikkbanken – VOX Prosentandel bestått Antall kandidater 2011 Prosentandel bestått 68 32 81 80 74 330 5712 86 77 Prosentandel bestått Antall kandidater 2011 Prosentandel bestått 52 25 52 50 51 333 5658 55 53 Eksamensresultater og standpunktkarakterer 2012 2011 Norsk skriftlig Norsk muntlig Norsk eksamen Engelsk skriftlig Engelsk muntlig 2,7 3,42 3,4 3,6 2,5 (S) 4 (M) 2,8 3,1 2,8 3,1 Engelsk eksamen muntlig 3,44 Matematikk 2,5 3,2 Matematikk eksamen skriftlig 2,6 Samfunnsfag Naturfag 3,7 4,06 3,1 3,38 Refleksjon over resultatene: Norsk: I forhold til norskopplæringen er utviklingen positiv. Vi må fortsette arbeidet med kartlegging og tilpasning samtidig som vi utvikler undervisningsmetodene. Særlig positiv er økningen i antall som tar prøvene. Generelt kan vi si at vi har større utfordringer når det gjelder norskprøve 3. Dette skoleåret har vi arbeidet med økt muntlig fokusering. Kanskje kan denne satsingen gi resultater? Samtidig har vi tatt noen grep for å forbedre den skriftlige opplæringen, da vi ikke er fornøyd med resultatene selv om vi ”holder stand” i motsetning til fylket og landet. Grunnskole: Mellom 15 og 17 deltakere fikk sluttvurdering i de enkelte fagene. Lokalt gitte eksamener ble ikke gjennomført på grunn av streik. Vi er særlig er vi fornøyd med norsk og samfunnsfag resultatene. Vi må arbeide mer med skriftlig norsk. Trenden dette året er at en stor gruppe deltakere har lite eller ingen skolebakgrunn fra hjemlandet, dette ser ut til å fortsette. Resultatene på skriftlig eksamen i norsk tror vi henger sammen med at det i oppgavene blir brukt mange begreper som våre deltakere er ukjent med. Vi har forsøkt å bedre og intensivere begrepsinnlæringen i en tidligere fase, men det kompenserer ikke for manglende skolebakgrunn. Neste skoleår vil vi øke timetallet i det ordinære grunnskole løpet i tillegg til å anbefale/ motivere deltakere til å arbeide over lengre tid for å få et mer funksjonelt norsk språk. Den gjennomgående nedgangen i karakterer ved sluttvurdering vil vi arbeide med. Med tanke på at mange av våre deltakere har liten skolebakgrunn fra hjemlandet og at de gjennomfører norsk grunnskole på rundt tre år samtidig som de lærer seg norsk må vi anse resultatene som positive. 120 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell §§ 4A-1 og 2 Sandnes Undervisningspersonell Læringssenter 2012-13 Antall elever pr. lærer– 14. All undervisning Antall elever pr. lærer 16. Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Rogaland 2012-13 Nasjonalt 2012-13 10,25 8,6 Ikke oppgitt Ikke oppgitt Senteret har en god dekning av lærere per elev i ordinær undervisning, dette er nødvendig for å få til ønsket tilpasning. Gruppen er svært forskjellig med svært variert skolebakgrunn. Ofte er det nødvendig med opplæring i små grupper. Når vi stadig får nye deltakere må vi ofte etablere egen innskoleringsgruppe som går over to uker. Der er bemanningen høy. Tiden disse elevene har til rådighet er også kort. De lærer norsk og tar norsk grunnskole på ca. tre år. Materiell 2012-13 2011-12 Antall elever pr. PC 3 3 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Sandnes Læringssenter har nødvendig antall PC- er disponible. Senteret har også godt og tilstrekkelig digitalt undervisningsutstyr. I 2012 ble nesten alle elevmaskiner fornyet samt maskinene som styrer de digitale tavlene. Økonomi Budsjett Regnskap 2012 15 775 11 790 2011 12 235 8 876 Sandnes læringssenter hadde overskudd i 2012. Noe av midlene ble satt på fond. Vi har hatt god økonomi de siste årene på grunn av omlegging av statlige støtteordninger og vakanser i stillinger. Vi har nå fylt opp vakansene våre. Vi får tilskudd over tre år. Tilbudet skal gå over 5 år. Konsekvensen er at vi må ha en reserve for å kunne gi tilbud til de som kommer sent i gang med opplæringen. Økningen til 600 obligatoriske timer i norsk vil vi merke i år. Vi har lagt opp til å ha to klasser på hvert trinn i grunnskolen fra neste skoleår. Stadig flere trenger spesialpedagogisk hjelp som logopedi og synspedagogikk. Her selger vi også tjenester til nabokommuner. I forhold til BKA avslutter vi flere kontrakter med lokalt næringsliv dette året. Vi har inngått en ny avtale. For 2013 ser vi at tilpassning av opplæringen må bedres. Særlig gjelder dette deltagere med langsom progresjon. Dette har vi tatt høyde for i samarbeid med NAV og flyktningenheten. Vi vil også forbedre satsingen på muntlig opplæring. Dette har vi som mål å gjøre slik at vi samtidig kan gi raskere tilbud om start av norskopplæringen. Neste skoleår vil vi bruke av våre fond til å arbeide ut en modell for nettbasert opplæring i norsk. På sikt ser vi også på muligheten for å gi tilbud om nettbasert grunnskoleopplæring for voksne. 121 Resultatvurdering Sandved skole 2012 SKOLEFAKTA: Adresse: Gamle Asheimvei 9 Rektor: Siri Selvikvåg Wernø Klassetrinn: 1-7 2012-13 2011-12 Antall elever 497 490 Antall lærere 43 35 Antall Barn i SFO 161 166 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen 4,5 3,8 122 Refleksjon over resultatene Elevundersøkelsen 11/12 viser at lærere og ledelse jobber godt sammen for å høyne elevenes resultater. I flere år har vi arbeidet med tydelige forventninger. Nå ser vi kanskje begynnelsen på at arbeidet gir resultater. Trivsel: Sandved skole har i en årrekke vært med i RESPEKT – programmet i regi av Senter for Atferdsforskning. Vi scorer høyt på elevtrivsel år etter år, og RESPEKT – programmet med sine tydelige føringer både mtp elevatferd og felles lærerfremferd tenker vi er sterkt delaktig i de gode resultatene. Motivasjon: Vi ser at elevenes motivasjon er økende. Dette kan skyldes flere forhold. Vi tenker at det er flere indekser som virker sammen: vi scorer høyere enn tidligere både på motivasjon, faglig veiledning og trivsel sammen med lærerne. Det å ha tydelige rammer og mål hjelper elevene til å se sitt eget potensial, og at de dermed opplever økt grad av tilfredshet på flere områder. Læringsmiljø: På Sandved skole har vi en god utvikling på feltet ”læringsmiljø”(mobbing). Det er færre som forteller at de blir mobbet kontra i fjor. Skolen arbeider aktivt og systematisk med trivsel og læring. Dette tenker vi bidrar til at antallet som opplever mobbing er stabilt lavt. Faglige tilbakemeldinger: Her er skolen inne i en meget positiv trend. Vi ser at indeksen er kraftig forbedret fra i fjor. Her er årsaksbildet nok sammensatt: økt trykk på VfL, tydelig klasseledelse, dyktige pedagoger, tydelige forventninger fra ledelsen til pedagogene. Fysisk læringsmiljø: Det er jevnt over gode resultat på Elevundersøkelsen. Vi legger likevel merket til at ”fysisk arbeidsmiljø” kommer svakere ut en de andre punktene. Vi ønsker å følge opp dette. Medarbeiderresultat Sykefravær Sandved skole 2012 Prosent Medarbeider -tilfredshet Sandved skole 2011 Oppvekst skole 2012 Resultatmål 5,64 7,52 6,4 5,5 Sandved skole 2012 4,70 Sandved skole 2010 4,67 Oppvekst skole 2012 4,84 Resultatmål 4,75 I 2012 er det lavere grad av ansatte i langtidssykmeldinger. Dette fører til lavere fravær gjennom året. Vi har en høyere pedagogtetthet enn tidligere, og dette kan være medvirkende årsak til redusert sykefravær. Vi har satt fokus på trivsel, og dette kan også være en av årsakene til at sykefraværet går ned. Dette arbeidet videreføres. Medarbeidertilfredsheten er stigende, men ligger likevel under resultatmål. Vi arbeider målrettet med de deler av medarbeiderundersøkelsen som ble avdekket med lavere resultat enn ønskelig(”etisk bevissthet”, ”kollegiale forhold” og ”sammenheng mellom tid til rådighet og arbeidsoppgaver”). 123 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver 5. trinn Regning: Engelsk: Lesing: 124 Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 29,8 35,1 2011 5. trinn 2009 10,7 39,3 8. trinn 2011 25,0 38,9 5. trinn 2008 50,7 15,5 Lesing 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 21,1 28,1 2011 5. trinn 2009 19,2 14,1 8. trinn 2011 26,3 34,7 5. trinn 2008 29,6 14,0 Regning 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 24,6 22,8 2011 5. trinn 2009 16,3 20,1 8. trinn 2011 21,4 31,4 5. trinn 2008 32,0 23,2 Refleksjon over resultater Elevundersøkelsen viser at elevene opplever en større grad av faglig veiledning. Læringsutbyttet viser seg derimot å ikke være så bra. Dette kan fortelle at vi kan ha høyere faglige forventninger til elevene enn det vi faktisk har. De siste årene har vi hatt et stort fokus på lesing, og det er gledelig å se at en større andel av Sandved skoles elever scorer bedre i lesing enn tidligere. Når det gjelder regning, ser vi at resultatene ikke er som vi ønsker dem. Her er skolen inne i en omstillingsprosess, og vi forventer at resultatene vil forbedres neste år og fremover. Det kan se ut som om Sandved skole trenger bedre systemer for å øke læringstrykket inn mot elevene. Dette arbeidet er vi i gang med gjennom faggrupperefleksjoner, fokus på mål, tydeliggjorte forventninger til lærere og elever, mer synlige kriterier for godt arbeid etc. Skolen trenger å bli bedre på å nyttiggjøre seg elevresultater fra kartlegginger/NP til å forbedre elevresultatene. Systematisk arbeid sammen med pedagogene vil være et av områdene vi vil arbeide videre med. Det vi tenker er klokt er å sette ekstra fokus på hvordan resultatene kan hjelpe den enkelte lærer til bedre å tilrettelegge undervisningen til elevene. Videre vil vi sette fokus på mål- og kriterieutarbeiding. Det vil også bli satt enda tydeligere fokus på lærerens målstyrte arbeid i klasserommet. Vi vil høyne vår kompetanse på spesped – arbeid, dette vil også bidra til å bedre analysere resultatene på overordnet nivå. TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn Sandved 4 0 0 Sandnes 3,60 3,75 3,34 Nasjonalt 4,26 4,74 5,95 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 125 4.trinn 0 5,69 7,37 5.trinn 3 6,46 8,96 6.trinn 1 7,07 10,01 7.trinn 4 5,74 10,54 Det kan se ut som om Sandved skole får dette godt til ut fra de tall som foreligger ovenfor. Når vi likevel vet at våre faglige resultater er under det vi forventer, kan dette tyde på at vi melder elever videre i systemet for sjeldent. Det kan også være at vi har for lave krav til hva som er ”godt nok”. Her arbeider vi med å tydeliggjøre både Kunnskapsløftet og vurderingsforskriften i personalet, med den hensikt å høyne læringstrykket og de faglige forventningene. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Sandved skole 2012-13 Antall elever pr. lærer 1. – 4. trinn – All 12,8 undervisning Antall elever pr. lærer 1. – 4. Trinn – Ordinær 14,0 undervisning Antall elever pr. lærer 5. – 7. Trinn – All 16,2 undervisning Antall elever pr. lærer 5. – 7. Trinn – Ordinær 19,2 undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Sandnes 2012-13 Nasjonalt 2012-13 13,0 13,1 17,1 16,7 14,4 12,7 18,9 17,2 Vi ser at vi har en rimelig høy pedagogtetthet på lave trinn. Denne bør også søkes videreført til mellomtrinnet – dog med noe lavere andel enn på småskoletrinnet. Det kan se ut som om vi nå har noe lav pedagogtetthet på mellomtrinnet, og at tallene fra i fjor er noe forringet. Vi vil være i dialog med kommunaldirektøren vedrørende dette for å vurdere mulighetene for å få til en dreining innenfor de økonomiske rammene som foreligger. Materiell 2012-13 2011-12 Antall elever pr. PC 4,8 5,2 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Vi har god pc- dekning. Skolen har kjøpt inn en mengde nye pc’er, og dette reflekteres i den relativt høye pc-dekningen. Vi har system på rullering/utskifting av gamle pc’er, og den maskinparken vi har er rimelig oppdatert. Økonomi Budsjett Regnskap 2012 31 241 000 31 177 498 2011 29 156 000 29 155 781 Skolen har solid økonomistyring, og har hatt det i flere år. Dette gir oss handlingsrom til å investere i inventar og utstyr, samtidig som vi ivaretar så høy pedagogtetthet som mulig. Vi har f. eks investert i SMARTboard i alle klasserom (27 stk), og vi har oppgradert biblioteket vårt til en god standard. 126 Det vi må være observante på til enhver tid, er om investeringer vi gjør, ikke går på bekostning av pedagogtettheten, men oppleves som en reell styrke i det pedagogiske arbeidet vi driver. Den høye pedagogtettheten på lavere trinn, gir skolen gode muligheter til å tilpasse undervisningen enda bedre. Det vi ser, er at for å holde læringstrykket høyest mulig, er ledelsen nødt til å være tydelige i sine forventninger om ønskede læringsresultater. 127 Resultatvurdering 2012 – Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) FAKTA: Adresse: Holbergs gate 15, 4306 SANDNES Leder: Marit Midtskog Hjemmeside: www.minskole.no/minskole/fbu BRUKERE: Senter for flerspråklige barn og unge gir tjenester til minoritetsspråklige barn og unge i aldersgruppen 0 – 16 år. BARNEHAGE: Barnehageavdelingen gir støtte til både kommunale og private barnehager i form av tospråklig assistanse, veiledning til språkstimulering og utvikling av det norske språket. Barnehageavdelingen tilbyr veiledning til personalet i barnehager ved meldt behov og støtte til barnehager med språkstimulering av det norske språket til barn. Det er samarbeid med helsestasjoner, PPT, styrket barnehage og med åpne barnehager. 2012/13 Antall barn i Sandnes kommune med minoritetsspråklig bakgrunn Antall barn som søker TA Antall barn i barnehage som får tospråklig assistent Antall barnehager som får støtte i form av tospråklig assistanse Antall språk Antall barn på venteliste for å få tospråklig assistanse 2011/12 2010/11 2009/10 632 551 471 444 390 253 356 230 327 227 406 303 40 51 35 41 41 41 37 44 137 126 100 97 Tabell: De elleve språkene som har flest brukere blant barn som har tospråklig assistanse i barnehagen 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2009 -10 2010 -11 2011-12 2012-13 128 SKOLE: 2012/13 2011/12 2010/11 2009/10 Antall elever som har gått over fra særskilt språkopplæring til tilpasset opplæring Antall elever med som mottar særskilt språkopplæring (Oppl.loven § 2.8) Antall registrerte språk i bruk blant elever som har særskilt språkopplæring Antall språk det blir undervist på (TFO/ MMO) Antall språk der FBU ikke har tilgjengelig personale Antall elever med vedtak om TFO 91 828 55 32 12323 50 840 52 32 17-19 371 865 52 33 11 950 Antall uketimer brukt til TFO 551 507 516,9 411,2 Antall elever med vedtak om MMO 80 140 Antall uketimer brukt til MMO(undervisning i små grupper) 33 78 85,8 215,4 Ca 400 584 Ca 430 585 602,7 626,6 Antall elever med vedtak om TFO + MMO Antall uketimer totalt 36 5 Tabell: De tolv språkene som har fleste brukere blant elevene med tospråklig opplæring 140 120 100 80 60 40 20 0 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 Behov i noen språk øker mens det går ned på enkelte andre språi. Det er 10 språk som representerer kun en elev per språk. Det er 36 språk som representerer fra 1 til 10 elever per språk. Vi observerer at skolene de to siste årene i har hatt stort fokus på kartlegging av norskferdigheter i henhold til elevenes rettigheter i Opplæringslovens § 2.8. Kartleggingskompetansen på skolene er økende. Vi ser en kvalitetsheving i forhold til å tilby elever som har behov for særskilt språkopplæring et helhetlig opplæringstilbud. Opplæringstilbudet kan bestå av flere tiltak grunnleggende norsk for språklige minoriteter(GNO) (egen læreplan) særskilt norsk (SNO) (ordinær læreplan med tilpassninger) tospråklig fagopplæring (TFO) morsmålsopplæring (MMO) (egen læreplan) 129 Tabell: Oversikt over elever med enkeltvedtak om språkopplæring: Antall elever med som mottar særskilt språkopplæring (Oppl.loven § 2.8) 1000 Antall elever med som mottar særskilt språkopplæring (Oppl.loven § 2.8) 900 800 700 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 Tabell: Årstimer i de forskjellige tiltakene i språkopplæringen 40000 35000 30000 25000 2009/2010 20000 2010/2011 15000 2011/2012 10000 2012/2013 5000 0 SNO TFO MMO TFO/MMO Vi har fortsatt arbeidet med å flytte innsats fra utstrakt bruk av morsmålsopplæring til økt bruk av tospråklig fagopplæring. (Jfr. vedtak i Hovedutvalg 13.10.09) Tabell: Forholdet mellom bruk av morsmålopplæring og tospråklig fagopplæring: 25000 20000 15000 MMO 10000 TFO 5000 0 2009- 2010 2010-211 2011-2012 130 2012-2013 Medarbeiderresultat Sykefravær Prosent Oppvekst skole 2012 6,44 Medarbeidertilfredshet Skåre Kilde: BaRM FBU 2012 FBU 2011 FBU 2010 FBU 2009 8,97 6,29 6,82 11,6 Oppvekst skole 2012 4,84 FBU 2012 5,16 FBU 2010 5,06 FBU 2008 4,83 Etter en treårsperiode med nedgang i sykefraværet har vi i 2012 hatt en økning. En stor del av fraværet er langtidsfravær som ikke er jobbrelatert. Sykefraværet følges opp etter vedtatte rutiner. Vi utvikler sosiale tiltak for å styrke trivselen og vi har videreført ulike mosjonstiltak. Utviklingsresultat: BARNEHAGE: Utviklingsområde 2012: Strategier for å redusere andelen barnehagebarn som har behov for særskilt norskopplæring ved skolestart Resultat 2012: Tospråklig assistanse: Vi har delt assistentene i 3 grupper slik at veiledningsarbeidet blir mer effektivt og TA får mulighet til å medvirke i sin kompetanseheving. Våren 2012: I kompetansehevingen blir praktiske øvelser satt i fokus. TA får utfordringer som de må gjennomføre med barna i barnehagen, noterer ned det som fungerer og det som ikke går bra. Vi bruker notatet i refleksjonsarbeidet på samlingene. Målet er å jobbe systematisk og målrettet. HVA – HVORDAN – HVORFOR – EVALUERING og DOKUMENTASJON Denne måten å arbeide på blir litt nytt og uvant for enkelte tospråklige assistenter, mens andre syns det er nyttig. Det å få praktiske oppgaver, utføre dem og dele erfaringer med hverandre etterpå er kjekt og givende. Høsten 2012: i løpet av våren og høsten har vi fått mange nye ansatte, av den grunn har vi behov for å ta opp grunnleggende temaer som barns språkutvikling/ tospråklig utvikling og språkstimulering, lek ute/ inne og samspill mellom barn og voksne. IKT er et satsingsområde som går gjennom hele året. Ressursfordeling i barnehageåret 2011/12: Antall barn som søker TA- ressurs er høy, mens ressursen forblir det samme som den har vært siden 2008. Vi bruker prioriteringsliste som blir utarbeidet i 2011. I saksbehandlingen har vi vært strengt. Barnehagene må fylle ut skjemaet 2B "Beskrivelse av barnets behov" for hvert av de barna det søkes tospråklig assistanse for. De barna der barnehagen ikke sender inn skjemaet 2B, har FBU ikke grunnlag for å tildele ressurs. Vi ser fremdeles at mange barnehager er litt slappe her. FBU kommer til å gi tydelig informasjon til barnehagene før søknadsskjemaet sendes ut våren 2013. Vi vil presisere at barnehagen må beskrive barnas behov i skjemaet 2B. Dette vil danne et grunnlag for at FBU skal kunne gi rett hjelp til rett barn. 50 nye barn begynte i barnehagen midt i barnehageåret. Vi prøver å hjelpe dem ved å låne ressursen fra ulike barnehager der det er mulig. Vi ser likevel at vi ikke kan hjelpe alle i tilvenningsfasen slik vi ønsker det. Denne utfordringen skal vi prøve å løse ved å spare noe av midlene til høsten 2013 for å imøtekomme behovet. Vi har i økonomiplanen fått tildelt mer ressurs som skal gjelde fra januar 2013. Det er en utfordring å rekruttere kompetent tospråklig fagarbeidere/ assistent til enkelte språk. 131 Fagutvikler i barnehageavdeling: Veiledning til barnehager om tiltak for å bedre språkmiljøet, hvilke tiltak og faktorer som fremmer språkutvikling hos barn- og verktøy for språkarbeid. Utlånstjeneste og veiledning i bruk av litteratur for å fremme språklig utvikling hos barn. Utlån og veiledning av faglitteratur til personale som arbeider med barn. Veiledning i foreldrearbeid. Tidlige tiltak hvor foreldrene er involvert og motivert er nødvendig for at barnet tidlig skal tilegne seg norsk. Fagutvikler har gitt veiledning til barnehager og holdt kurs på Sandnes Læringssenter. Kurs for ped.ledere i barnehage Kompetanseutvikling til tospråklige assistenter og fagarbeidere i grupper Veiledning til barnehager der FBU ikke har hatt mulighet til å sette inn tospråklig assistanse. SKOLE: Utviklingsområde 2012: Strategier for å sikre raskere overgang fra særskilt norskopplæring til ordinær undervisning Resultat 2012: FBU fagutvikler veileder personale på barnetrinn og ungdomstrinn i arbeid med minoritetsspråklige elever, videreutvikler kunnskap om språkstimulering og bygger opp senterets læringsressurser, sprer informasjon og veiledning til undervisningspersonell gjennom nettverkssamlinger. Kompetanseheving innen fagfeltet for tospråklige lærere: - Kurs for SNO og TFO lærere ”Kartlegging av minoritetsspråklige elever på to språk ved bruk av TOSP- prøven” med NAFO seniorrådgiver Sunil Loona - Forelesning med Edward Befring ”Eit sosialpedagogisk lys på utvikling, læring og oppvekst” - Forelesning med Psykolog Magne Raundalen ”Kommunikasjon med barn i krise” - Kurs dag ”Interkulturell kommunikasjon” ved Pellegrino Riccardi - Kurs for tospråklige lærere med NAFO rådgiver Saleh Mousavi I 2012 tok vi i bruk TOSP(tospråklig prøve) på norsk og 20 forskjellige språk. Dette har økt kartleggingskompetanse både hos lærere i særskilt norsk og hos tospråklige lærere, og har resultert i tettere samarbeid rundt eleven. Tospråklige lærere ved FBU sin kompetanse i å kartlegge elever på morsmål ble etterspurt i fylkeskommune og i andre samarbeidsinstanser. FBU har i 2012 fortsatt fokuset på kartleggingsarbeid i skolene. I fortsettelsen av dette arbeider vi også med å øke bevisstheten omkring forvaltningsoppgaver for å sikre brukernes rettigheter. Senteret sørger for å ha oversikt over aktuelle kartleggingsverktøy og å ha tilstrekkelig tospråklig kartleggingskompetanse. Fagutvikler har tatt i bruk ”Migra” test til enkelte elever på skolene. Økt kompetanse i kartleggingsarbeid har resultert i at ca 90 minoritetsspråklige elever kunne avslutte særskiltnorskopplæring og kunne begynne med ordinær undervisning høsten 2012. Det har vært fokus på å øke kompetanse på IKT for tospråklige lærere på FBU. FBU har videreutviklet samarbeid med skolene. Høst 2012 ble det tatt i bruk ”trekant samarbeid” på både Aspervika skole og Høyland ungdomsskole, hvor det blir jevnlige samarbeidsmøter mellom kontaktlærere/ ressurslærere og tospråklige faglærere(ca en gang i måneden). For å forbedre samarbeid mellom skole- hjem har FBU utarbeidet ”Informasjonshefte for foresatte om tilbud for minoritetsspråklige elever i Sandnes kommune” på flere språk og har begynt med å utarbeide ” Forberedelsesark hjemme til utviklingssamtale” med elever som har særskilt språkopplæring. FBU SOM RESSURSSENTER: Utviklingsområde 2012: Utvikle gode kvalitetssikringsrutiner på det flerspråklige området. - Utvikle og gjennomføre brukerundersøkelse inneværende år 132 - Utvikle relevante statistiske data som kan dokumentere utvikling over tid Sikre god kartleggingskompetanse ute på skolene Resultat 2012: Brukerundersøkelse er gjennomført i begge avdelinger. Det er foreløpig ikke mulig å legge inn resultatene i vårt resultatkort i BaRM. Tilbakemeldingene fra undersøkelsene har videreutviklet kompetanseutviklingsarbeidet internt i FBU og samarbeidet med brukerne. Økonomisk resultat Budsjett Regnskap 2012 22 276 20 533 2011 20 192 18 534 2010 17 272 17 273 2009 17 255 16 949 * Mindreforbruk i 2012: Budsjettet ble styrket mot slutten av året på grunn av overføring av tidligere fondsmidler. Det har dessuten vært vakanse i noen stillinger og vi lyktes ikke med å skaffe vikar. Prioriteringer på barnehageområdet: De barna som er ”nye i norsk” skal få tilbud om tospråklig assistent. Veiledning fra fagutvikler til barnehager i arbeidet med å stimulere språkutviklingen i norsk i alderen 0-6 år. Prioriteringer på skoleområdet/ ressurser til norsk: Alle elever som er kartlagt med behov for særskilt språkopplæring får norskopplæring i innføringsklasser eller på nærskolen Opplæringen gis etter Læreplan i grunnleggende norsk for minoritetsspråklige (GNO) eller med tilpasset språkopplæring etter ordinær læreplan (SNO). Prioriteringer på skoleområdet/ ressurser til tospråklig opplæring/ morsmålsopplæring: Nyankomne elever (Botid i Norge 0-4 år) Elever som er på nivå 1-2 i norsk(etter kartleggingen fra skoler) Elever med spesial behov og har anbefaling fra PPT om behov av støtte på morsmål i opplæringen MMO tilbud for elever 1.-4. trinn (begynnerleseopplæring) UTFORDRING: Antallet barn i barnehage og elever i grunnskolen som har en minoritetsspråklig bakgrunn øker stadig og vi klarer ikke å dekke alle behov. Det er krevende å ivareta de rettigheter barn og unge har i forhold til lovverket. Det er endring i hvilke språk det er mest behov for. Vi viser nedenfor noen tabeller som viser utviklingen på antall elever i skole med forskjellige språk som har vedtak etter Opplæringslovens § 2.8 og som har tiltak fra FBU. Det er et registrert et samlet behov på mellom 50 og 60 ulike morsmål i kommunen vår. I 2012 meldte skoler om behov for TFO/ MMO på omtrent 12 språk der det ikke var kompetente søkere til stillinger. Disse elevene får andre tiltak for at skolen kan ivareta elevenes rettigheter. Barnehager meldte om behov på 18 språk der vi ikke hadde kompetente søkere og der det var mangel på ressurs. Ved slutten av året ble det tildelt nye hjemler til tospråklig assistanse (ØP 2013-16). 133 Skole: Tabell: Antall minoritetsspråklige elever i ordinær skole og i innføringsklasser fordelt på trinn i 12-13. 120 100 80 60 IK 40 ordinær skole 20 0 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Tabell: Antall minoritetsspråklige elever på barneskoler Barneskoler 2012-13 Tabell: Antall minoritetsspråklige elever på ungdomsskoler Ungdomsskoler 2012-13 35 30 25 20 15 10 5 0 134 Sviland Hommersåk Sørbø Buggeland Figgjo Maudland Malmheim Høle b. trinn Smeaheia Bogafjell Iglemyr Kyrkjevollen Ganddal Austrått Lura Hana-Vatne Porsholen Sandved Trones Soma -Stangeland Aspervika 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 I skoleåret 2012-13 kom 114 nye elever, mens Sandnes kommune har 60 elevplasser i innføringsklasser på Aspervika skole (40) og på Høyland 20. Det er et utfordring å tilby nyankomne elever like godt tilbud på nærskolen som på innføringsklasser. Tabell: Oversikt over nyankomne elever skoleåret 2012 - 13 Nyankomne elever i 2012-13 50 40 30 20 10 0 Aspervika IK Høyland IK Ikke plass IK Valg av nærskole Vi arbeider for å gi rett tiltak til rett barn til rett tid. Mål: Den enkelte bruker lykkes med god språkutvikling og oppnår mestring raskere. En god språkutvikling som gir god faglig og sosial utvikling Et godt liv og aktiv deltaking i samfunnet. Forebyggende og kostnadsbesparende for samfunnet på lang sikt. Marit Midtskog Leder, FBU 135 Resultatvurdering 2012 Skeiene ungdomsskole SKOLEFAKTA: Adresse: Vårveien 9, 4319 Sandnes Rektor: Kari Skauge Brynjulfsen Klassetrinn: 8. – 10. trinn 2012-13 2011-12 Antall elever 386 392 Antall lærere 31 35 Antall Barn i SFO Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen 3,8 136 Vi er godt fornøyd med at elevene fortsatt trives godt på skolen og at de opplever at elevdemokratiet fungerer. Dessuten ser vi at kontinuerlig arbeid for å motvirke mobbing ser ut til å virke. Vi ser også at elevene er fornøyde med den veiledning de får med tanke på videre skolegang og yrkesvalg. Dette er en oppgave skolen prioriterer. Vi ligger også godt an når det gjelder faglige utfordringer, men har et stykke vei igjen når det gjelder god faglig veiledning. Dette er et av våre satsningsområder, og vi håper det vil gi utslag i bedre score etter hvert. Vi håper også at dette vil gi seg utslag i høyere motivasjon for skolearbeid. Vi ligger godt under vedtatte resultatmål for Sandnesskolen når det gjelder motivasjon og faglig veiledning. Vi jobber kontinuerlig med å dyktiggjøre lærerne, slik at de skal bli bedre kvalifisert til å gi gode fremovermeldinger som sikrer forståelse og motivasjon for læring. Vi ser imidlertid at våre elever opplever å få gode faglige utfordringer, og skolens grunnskolepoeng viser at vi ligger over både kommune og fylke. Medarbeiderresultat Sykefravær Skeiene ungdomsskole 2012 Prosent 4,38 Medarbeidertilfredshet Skeiene ungdomsskole 2012 4,83 Skeiene ungdomsskole 2011 5,27 Oppvekst skole 2012 Skeiene ungdomsskole 2010 4,50 Oppvekst skole 2012 6,4 4,84 Resultatmål 5,5 Resultatmål 4,75 Vi er godt fornøyd med det lave sykefraværet i 2012. Vi er opptatt av å være i god dialog med de som er syke med tanke på tilrettelegging. Medarbeidertilfredsheten har hatt signifikant økning fra 2010 til 2012. Vi har hatt stort fokus på kollegiale forhold og trivsel i denne perioden, og vi antar at dette er årsaken til at vi har hatt så god utvikling. De neste to årene vil vi sette fokus på å bedre samsvaret mellom krav som stilles og tid lærerne har til rådighet. Gjennom å legge til rette for strukturer som gir bedre rom for deling, håper vi å lykkes med dette. Bedre utnyttelse av fellestid vil også være en viktig faktor i dette arbeidet. 137 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver 8. trinn Engelsk: Lesing: Regning: 138 9. trinn Lesing: Regning: Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på ungdomstrinnet Lesing 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 9. trinn 2012 21,4 49,2 8. trinn 2011 27,6 38,2 2011 9. trinn 2011 18,5 54 8. trinn 2010 24,8 37,3 Regning 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 9. trinn 2012 19,2 46,4 8. trinn 2011 20,0 39,2 139 2011 9. trinn 2011 16,9 43,9 8. trinn 2010 25 37,9 Eksamensresultater og standpunktkarakter – Basisfag Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng 2012 Grunnskolepoeng 2011 Skeiene 40,4 40,5 Sandnes 39,2 39,7 Rogaland 39,5 39,4 Nasjonalt 40,0 39,8 Resultatene på nasjonale prøver viser at vi ligger under snittet i lesing, engelsk og regning på 8. trinn. På 9 trinn ser vi at vi har klart å redusere andelen på de to svakeste nivåene, og øke andelen på de to høyeste nivåene i både lesing og regning. Dette er spesielt kjekt ettersom vi har med mange nye fremmedspråklige som begynte på 9. trinn hos oss tidlig på høsten. Vi er godt fornøyd med eksamensresultatene og at vi ligger på eller over landsgjennomsnittet. I matematikk hadde vi bare en elev oppe, og resultatet er derfor ikke representativt. Like fullt er det hyggelig at en av våre elever tok eksamen på 9. trinn for å følge matematikkundervisningen på vg1 i 10. klasse. Vi er ellers godt fornøyd med 140 samsvaret mellom standpunkt- og eksamensresultater. Grunnskolepoengene ligger over landsgjennomsnittet, noe vi også er fornøyd med. Skolen jobber systematisk og målrettet, og har etter hvert utviklet gode redskaper og planer. Vurdering for læring og lesing er to hovedsatsningsområder ved skolen. Vi analyserer og reflekterer over resultatene, setter inn forpliktende tiltak som evalueres i neste omgang. Tiltakene rettes mot den enkelte klasse og enkeltelever som har behov for helt tilrettelagte undervisningsopplegg. Skolens ledelse har godt innblikk i hva som skjer i klasserommene gjennom skolevandring. Neste skoleår vil fokus være læringsledelse. Gjennom observasjon, veiledning og forslag til tiltak håper vi på videre utvikling. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Skeiene ungdomsskole 2012-13 Antall elever pr. lærer 16,3 8. – 10. Trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 20,2 8. - 10. Trinn – Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Sandnes 2012-13 Nasjonalt 2012-13 14,8 14,4 19,3 19,5 Materiell 2012-13 2011-12 Antall elever pr. PC 3,5 3,5 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi 2012 Budsjett 29 522 000 Regnskap 28 961 187 Kilde: Visma 2011 28 027 000 27 992 548 Det økonomiske handlingsrommet er fremdeles stramt grunnet relativt ”små” klasser. Handlingsrommet økte imidlertid noe denne høsten grunnet tilflytting av ca. ti fremmedspråklige elever. Dette, samt stram økonomistyring, er grunnen til at vi avsluttet året med et lite overskudd. Fremdeles er det slik at en del ressurser bindes opp til enkeltelever. I tillegg ser vi store utfordringer når det gjelder å møte de fremmedspråklige elevene på en god måte, slik at de opplever læring og mestring gjennom hele skoledagen. 141 Resultatvurdering 2012 Smeaheia skole SKOLEFAKTA: Smeaheia skole Kjærholen 5 Rektor: Tor A. Isene [email protected] Klassetrinn: 1.- 7. trinn 2012-13 2011-12 Antall elever 312 311 Antall lærere 27 24 Antall Barn i SFO 140 150 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen 3,8 Trivsel: Skolen scorer litt under på lands- og kommunegjennomsnittet på sosial trivsel og litt over på trivsel med lærerne. Det er kjekt for skolen at elevene oppgir at de trives godt med lærerne, og at lærerne gir de lyst til å jobbe med fagene. Elevene scorer også høyt på spørsmål om de liker skolearbeid og gleder seg til å gå på skolen. Motivasjon: 142 Skolen scorer høyere enn lands- og kommunegjennomsnittet på motivasjon. Forklaring på dette kan være at vi har fokus på vurdering for læring (VFL) og innramming av timene. Vi har også fokus på klasseledelse og relasjonsbygging. Faglig veiledning: Skolen hadde i 2010 en lav score på 2,8 som lå langt under kommune-, fylkes- og landsgjennomsnittet. I 2011 gjorde vi et stort hopp og scoret 3,2 med bedre resultat på både kvalitet og hyppighet på faglig veiledning. Vi fortsatte framgangen i 2012 med et resultat på 3,5. Vi er på rett vei og ser at vår satsing på VFL som prioritert utviklingsmål gir god effekt. Arbeidsro: Skolen scorer godt over lands- og kommunegjennomsnittet på arbeidsro (3,45). Elevene mener det er god arbeidsro i timene og de oppgir at elevene er stille og hører etter når læreren snakker. Mobbing: Vi har hatt god score på Elevundersøkelsen de siste årene og har ligget under lands- og kommunegjennomsnittet. Årets elevundersøkelse gir dårlig score på mobbing for 7. trinn. Dette årskullet har skolen jobbet mye med over flere år etter at det ble avdekket skjult mobbing blant elever på trinnet. Vi har over flere år fått hjelp fra Senter For Atferdsforskning til bl.a. omfattende intervjuer og kartlegging i vårt systematiske arbeid med å forebygge og avdekke bl.a. skjult mobbing. Rektor har fattet enkeltvedtak etter Opplæringslovens § 9a-3 og sosiallærer og kontaktlærer har brukt mye tid sammen med klassen og elevenes foresatte for å avdekke og stoppe mobbingen. Smeaheia skole jobber hver dag for at elevene skal få et godt læringsmiljø og trives på skolen. Vi driver et systematisk arbeid for å forebygge og avdekke skjult mobbing. Vi håper at tiltak og markeringer vil hjelpe. Medarbeiderresultat Sykefravær Smeaheia skole 2012 Smeaheia skole 2011 Prosent 5,8 5,4 Oppvekst skole 2012 6,4 Resultatmål 5,5 Medarbeidertilfredshet Smeaheia skole Smeaheia skole Oppvekst skole Resultatmål 2012 2011 2012 4,86 4,87 4,84 4,75 Smeaheia skole har de siste tre årene hatt fokus på nærvær istedenfor fravær. Vi endte opp med et nærvær på 94,2 % i 2012 mot 94,6 % i 2011. Takket være økt lærertetthet, et aktivt AMU, høy trivselsfaktor, og LØFT-fokus (løsningsfokusert tilnærming) i kollegiet klarte vi å fortsette den positive utviklingen med økt nærvær i kollegiet. Vi fikk kommunens arbeidsmiljøpris i 2012. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver – 5. trinn 143 Engelsk: Lesing: Regning: Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk 144 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 29,4 26,4 5. trinn 2008 17,9 31,3 2011 8. trinn 2011 17.9 39,3 5. trinn 2007 26,3 34,2 Lesing 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 38,2 20,5 5. trinn 2008 15,6 25 2011 8. trinn 2011 14,2 50 5. trinn 2007 7,4 33,3 Regning 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 32,4 23,5 5. trinn 2008 25 31,3 2011 8. trinn 2011 14,3 46,5 5. trinn 2007 7,4 66,7 Refleksjon over resultater Smeaheia skole er fortsatt over lands- og kommunesnittet i nasjonale prøver på 5. trinn i lesing, engelsk og matematikk, men vi har hatt en nedadgående trend de siste årene. Avgiverresultatene i 8. trinn er også nedadgående, særlig i forhold til lesing og regning hvor andelen svake elever har økt og andelen flinke har blitt mindre. Skolen er ikke god nok på å følge opp resultatene fra nasjonale prøver, og dette skal vi bli bedre på gjennom deltakelse i et EU-prosjekt for økt analyse- og endringskompetanse. Ledelsen skal i løpet av våren 2013 gjennomgå resultatene og reflektere sammen med lærerne. Lærerne på trinnet/laget skal få i oppgave å analysere hvor sine elever har ”bommet” og kartlegge svakheter på trinnet. Lærerne skal anvende refleksjon over hva de kan gjøre annerledes for å heve elevenes resultater. Lærene skal øke sin kompetanse gjennom målrettet bruk av kartleggingsverktøyet VOKAL og bli bevisst på å bruke vurdering for læring for å øke læringstrykket i klassene. TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn Smeaheia skole 2,62 1,78 5,67 3,63 2,50 Sandnes 3,60 3,75 3,34 5,69 6,46 Nasjonalt 4,26 4,74 5,95 7,37 8,96 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 6.trinn 20 7,07 10,01 7.trinn 2,80 5,74 10,54 Skolen har 16 enkeltvedtak etter § 5-1. Særlig er andelen høy på 6. årstrinn. Dette dreier i stor grad om elever som har ventet lenge på utredning. Vi har gode rutiner for å følge opp elever med leseferdigheter under kritisk grense og manglende matematisk forståelse. Vi opplever at vi klarer å fange opp elever med ekstra behov og tilby disse elevene målrettet oppfølging. Vi klarer ikke fullt ut å oppfylle prinsippet om tidlig intervensjon, da lærerandelen er litt høyere på mellomtrinnet. Likevel har vi gode rutiner på å fange opp elever tidlig i skoleløpet. Ut fra evaluering av tester og observasjon av hver enkelt elev iverksetter lærere på alle trinn tiltak for elever nær/under kritisk grense. Kontaktlærerne melder fra til skolens spes.ped.gruppe så fort de anser at enkeltelever trenger ekstra oppfølging. Spes.ped.gruppen vurderer om det er aktuelt å henvise enkeltelever til PPT eller å kontakte andre instanser som Altona ressurssenter, ressurshelsestasjon og helsesøster. Spes.ped.gruppen vurderer også interne tiltak på skolen. 145 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Smeaheia skole 2012-13 15,9 Antall elever pr. lærer 1. – 4. trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 19,5 1. – 4. Trinn – Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer 15,3 5. – 7. Trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 19,1 5. – 7. Trinn – Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Sandnes 2012-13 13,0 Nasjonalt 2012-13 13,1 17,1 16,7 14,4 12,7 18,9 17,2 Materiell Antall elever pr. PC Smeaheia skole Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012-13 4,33 2011-12 5 Økonomi Budsjett Regnskap 2012 19 626 000 19 361 772 2011 17 250 008 16 779 008 Vi har de siste årene hatt bra kontroll på økonomien gjennom effektiv og målrettet drift av skolen. Vi har brukt mindre ressurser til undervisning enn kommune- og landsgjennomsnitt. Framover blir det viktig å fortsette å kanalisere mest mulig av ressursene til økt lærertetthet, særlig på 1.- 4. trinn, så vi kan lykkes enda bedre med tidlig intervensjon. Tillitsvalgt og rektor er enige om dette. 146 Resultatvurdering Soma Stangeland 2012 SKOLEFAKTA: Adresse: Solaveien 84, 4316 Sandnes Rektor: Geir T. Mikalsen Klassetrinn: 1-7 2012-13 2011-12 Antall elever 493/76 493/79 Antall lærere 37/7 37/7 Antall Barn i SFO 163/35 161/37 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Soma: 4,0 Stangeland: 4,3 Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen 3,8 Soma: 3,2 Stangeland: 3,2 147 Refleksjon over resultatene Motivasjon: Motivasjonen hos elevene er i denne undersøkelsen, som ble tatt i februar 2012, ganske stabil ifht foregående år. I perioden 2012-2013 har vi jobbet mye med klasseledelse og VFL og vi ser at tendensen er stigende i positiv retning, når vi sammenligner tilsvarende undersøkelse som ble tatt i mars 2013. Denne viser at elevene som før ikke var motivert er blitt motivert. Elevene er nå mer interessert i å gå på skolen og trives. Motivasjonen på Soma har vært noe synkende. Dette har trolig sammenheng med det psykososiale læringsmiljøet som har vært svært krevende, på grunn av noen få utagerende elever. Få elever kan i stor grad påvirke et lite læringsmiljø i negativ retning. Faglig veiledning: Elevundersøkelsen 2012 viser en negativ tendens, selv om VFL har vært veldig i fokus. Det kan skyldes at elevene har blitt mer bevisst hva de svarer på spørsmål omkring faglig veiledning. Elevundersøkelsen mars 2013 viser en signifikant positiv tendens på faglig veiledning. Vi regner med at resultatene framover vil ha en positiv tendens og stabilisere seg. Parallelt så opplever lærerne at elevene har mer bevisst forhold til tilbakemelding og faglig veiledning. 148 Medarbeiderresultat Sykefravær Navn på skole 2012 Navn på skole 2011 Prosent 7,09 5,18 Medarbeidertilfredshet Navn på skole 2012 4,91 Navn på skole 2010 4,98 Oppvekst skole 2012 6,4 Oppvekst skole 2012 4,84 Resultatmål 5,5 Resultatmål 4,75 Skolen opplever en økning i sykefraværet, men vet at dette hovedsakelig skyldes langtidssykemeldinger som ikke er arbeidsrelatert. Vi jobber svært godt med IA-arbeidet. Medarbeidertilfredsheten er fremdeles svært god. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver – 5. trinn Soma: Stangeland: Regning: 149 Engelsk: Lesing: Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 32,4 29,6 5. trinn 2009 16,7 29,2 2011 8. trinn 2011 17 42,3 5. trinn 2008 5,1 42,5 Lesing 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 34,3 34,3 5. trinn 2009 34 15,7 2011 8. trinn 2011 18,7 50,8 5. trinn 2008 5,4 48,9 Regning 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 26,7 39,5 5. trinn 2009 23,9 25,3 150 2011 8. trinn 2011 8,6 58,6 5. trinn 2008 6,4 39,7 Refleksjon over resultater Soma-Stangeland skole har opplever variasjoner i resultatene fra år til år. Generelt oppnår skolen gode resultater og har meget lav fritaksprosent. Det er forskjeller mellom klassene på de ulike trinnene. Elevkullene er vanskelig å sammenligne, men har reist en del sentrale spørsmål. Fokus for utviklingsarbeidet på skolen har vært å utarbeide tydelige mål og kriterier for arbeidet med fag og grunnleggende ferdigheter. Dette arbeidet synliggjøres i arbeidsplaner. Det arbeides godt med fagene gjennom hele skoleåret og det er et stort fokus på læring både faglig og sosialt. Dette arbeidet ønsker vi å videreføre for å stabilisere resultatene over tid. Arbeidet med arbeidsplaner og vurdering for læring er sentralt i dette arbeidet. Resultatene av nasjonale prøver brukes ikke som noen fasit på hva som er rett og galt, men gir et godt grunnlag for refleksjon rundt elevenes læringsresultater og om det er behov for å justere kursen noe. TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn Soma 0,0 8,3 0,0 Stangeland 1,2 1,6 0,0 Sandnes 3,60 3,75 3,34 Nasjonalt 4,26 4,74 5,95 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 4.trinn 15,3 2,98 5,69 7,37 5.trinn 8,3 0,0 6,46 8,96 6.trinn 9,0 4,0 7,07 10,01 7.trinn 0,0 2,6 5,74 10,54 Soma-Stangeland skole har en forholdsvis lav andel elever med spesialundervisning. Spesialundervisning skal være for de få og vi har mange ulike tidsavgrensede kurs for tidlig intervensjon. Skolen vil de neste årene få en økning i antall elever med spesielle behov som krever spesialundervisning. Tallene på Soma er forholdsvis høye pga. få antall elever i gruppene. En elev vil derfor utgjøre en stor prosentandel. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Navn på skole Sandnes 2012-13 2012-13 Antall elever pr. lærer St.land: 14,7 13,0 1. – 4. trinn – All undervisning Soma: 10,1 Antall elever pr. lærer St.land: 16,6 17,1 1. – 4. Trinn – Ordinær undervisning Soma 16,2 Antall elever pr. lærer St.land: 17,7 14,4 5. – 7. Trinn – All undervisning Soma 13,8 Antall elever pr. lærer St.land: 20,6 18,9 5. – 7. Trinn – Ordinær undervisning Soma: 29,3 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 151 Nasjonalt 2012-13 13,1 16,7 12,7 17,2 Materiell 2012-13 2011-12 Stangeland: 3,8 4,93 Soma: 2,5 2,7 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Antall elever pr. PC Økonomi Budsjett Regnskap 2012 36828000 36828000 2011 34047000 32477348 Skolen har måtte bruke 576428,- av disposisjonsfondet for å komme i balanse. Overforbruket skyldes i hovedsak store investeringer i inventar, ombygging av klasserom for å ta imot en ekstra klasse på skolen. Tallene for lærertetthet viser at skolen har flere lærere på 1-4 trinn enn 5-7.trinn. Dette er i henhold til kommunens intensjon om tidlig innsats. 152 Resultatvurdering Sviland skule SKOLEFAKTA: Adresse: Svilandsveien 211 Rektor: Elisabeth Olsson Klassetrinn: 1-7. trinn 2012-13 2011-12 Antall elever 82 89 Antall lærere 11 11 Antall Barn i SFO 29 25 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen 3,8 153 Refleksjon over resultatene Elevtallet på Sviland er varierende, men lavt. Dette får alltid konsekvenser for statistikken her, da få elever gjør store utslag i prosent. Et negativt utslag et år er nødvendigvis ikke negativt hvis en teller antall elever i stedet for prosent. Dette er viktig å ha i bakhodet når en ser ”konklusjonene” presentert i for eksempel Elevundersøkelsen. Mobbing ser for eksempel ut til å ha økt fra 1.2 til 1.3, det er likevel færre elever som svarte de ble mobbet enn året før. Motivasjon: Indeksen for motivasjon ligger på 4 for elevene på Sviland, noe under vedtatte resultatmål for Sandnesskolen. Motivasjonen til elevene har gått noe ned de siste årene. Det har på Sviland skule de to siste årene blitt satt stort fokus på læring framfor aktivitet – elevene opplever å bli stilt større krav til enn tidligere. Faglig veiledning: På faglig veiledning skårer vi 3,7, altså rett under vedtatte resultatmål. Det er en liten tilbakegang fra året før da vi oppnådde 3,9. Vi har hatt stort fokus på vurdering for læring, og lærerne gir hyppige tilbakemeldinger og fremovermeldinger til elevene. Vi tror at begrepet veiledning ikke alltid er klart for elevene – her må lærerne bli mer bevisste sitt begrepsbruk og tydeliggjør overfor elevene når de gir veiledning. Elevene på Sviland er få, og de er vant med å få hjelp så ofte de trenger det. Medarbeiderresultat Sykefravær Sviland skule 2012 Sviland skule 2011 Prosent 2,76 9,42 Medarbeidertilfredshet Sviland skule 2012 4,96 Sviland skule 2010 4,94 Oppvekst skole 2012 6,4 Oppvekst skole 2012 4,84 Resultatmål 5,5 Resultatmål 4,75 Det er høy trivsel og stor grad av medarbeidertilfredshet på Sviland skule. Vi har hatt en god nedadgående kurve i forhold til sykefravær. Få ansatte gir fort store utslag på sykefraværsstatistikken, men det siste året har vi hatt minimalt med fravær. Arbeidsmoralen er god, og når en er så få ansatte, føler en et ansvar for å være med å dra lasset. Terskelen for å bli hjemme fra jobb kan derfor tenkes å være høyere hos oss enn på andre større enheter. Ledelsen ved skolen tilrettelegger godt for ansatte som har ulike utfordringer i hverdagen og forebygger på denne måten en god del fravær. Vi har ulike trivselstiltak på skolen – for eksempel felles lunchbuffet hver uke, lotteri og sosiale kvelder. 154 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver 5. trinn. Regning: Sviland gjør det dårligere enn snittet ellers i kommunen og landet. Hvis vi sammenligner oss med oss selv, har vi i år en liten framgang fra i fjor. Vi er på rett vei. Det er en økning i elever fra nivå 1 til nivå 2 fra året før, og det er en utvikling vi er fornøyde med. Alle elevene gjennomførte prøven selv om det var noen som hadde rett på fritak. Hvilke oppgaver er det elevene får til? Elevene klarer i stor grad oppgaver som handler om måling – her ligger de likt med elevene på nasjonalt nivå. Oppgavene er knyttet til fagene matematikk, samfunnsfag og naturfag. Det er både flervalgsoppgaver og åpne oppgaver. Jentene får til en del oppgaver under temaet tall (de fire regneartene). De fleste av disse oppgavene er åpne oppgaver. Hvilke oppgaver er det elevene ikke får til? Oppgaver som handler om tall og statistikk ser ut til å være vanskelige for både jentene og guttene. Vi ser en tydelig trend til at det blir flere feilsvar dess lengre ut i prøven vi kommer. En elev ble heller ikke ferdig med prøven. Vedkommende hadde 13 oppgaver igjen da tiden var ute. Engelsk: Selv om noen elever hadde rett på fritak, gjennomførte alle elevene den nasjonale prøven i engelsk. Resultatene er svært dårlige, og elevene havnet enten på mestringsnivå 1 eller 2. Hvilke oppgaver er det elevene får til? Elevene klarer de innledende oppgavene hvor de skal kjenne igjen ting på et bilde. Instruksjonen er at de skal klikke på bildet av ordet de ser på skjermen. Dette er enkle, små ord. Jentene klarer i større grad enn guttene å kjenne igjen ordene. Hvilke oppgaver er det elevene ikke får til? Det framkommer av prøven at elevene på det jevne har et svært redusert ordforråd i engelsk, og de mangler grunnleggende ferdigheter de burde hatt i 5. klasse. Når ordforrådet er så lite, blir alle oppgavene vanskelige å gjennomføre, og de har ikke 155 mulighet for å mestre grammatikkoppgaver. Flere av oppgavene handler om klokka, og vi vet i tillegg at flere elever på trinnet ikke kan klokka skikkelig, noe som vanskeliggjør disse oppgavene enda mer. Tilbakeblikk Da klassen tok Utdanningsdirektoratet sin kartleggingsprøve i engelsk i 3. klasse, kom alle elevene under kritisk grense på del 1 av prøven – lytting. 8 av 11 kom under kritisk grense på del 2 av prøven – lesing. Vi kan i ettertid stille spørsmål ved om det har blitt tilført tilstrekkelige ressurser på trinnet. Lesing: Resultatene på den nasjonale prøven i lesing viser dårlig resultat for Sviland. Likevel ser vi en forbedring fra i fjor i forhold til nivå 1 og nivå 2. Hva får elevene til? Elevene klarer å lese av mye informasjon fra blant annet kart. De klarer også å hente ut noe informasjon fra tekst med svaralternativer. Hva får elevene ikke til? Elevene strever i stor grad med å tolke informasjon i tekst. Dette ser ut til å være vanskelig både i åpne svar og flervalgsoppgaver. Vi ser en markant dårligere prestasjon på den siste delen av prøven, noe som blant annet kan tyde på at elevene ikke leser raskt nok, eller at de ikke orker sitte 90 minutter med prøven. Sammenligning med tidligere år: Dette året var det ingen elever som klarte mestringsnivå 3. En elev var et poeng i fra. Derimot er det en god utvikling av elever på mestringsnivå 2 – vi må helt tilbake til 2008/2009 for å finne nesten like stor del på mestringsnivå 2. Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Av personvernhensyn kan ikke disse dataene publiseres for Sviland skole. Refleksjon over resultater På Sviland har vi små elevkull, noe som lett kan gi store variasjoner i resultatene. Vi har likevel valgt å forholde oss nøkternt til resultatene våre, og ikke at elevantallet bli brukt som en unnskyldning. Vi har fått i gang gode systemer for kartlegging og oppfølging av elevene på alle trinn, noe vi mener vi bør se resultater av om et par år. Kartleggingsresultater blir drøftet med faglærerne, og ansvar for oppfølging av enkelteleven er plassert. Vi skal fortsette å ha fokus på vurdering for læring, og alle aktiviteter skal gjøres med utgangspunkt i læringen til elevene. TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning. Av personvernhensyn kan ikke dataene publiseres for Sviland skole. Dette året er det bare 9 elever på 1. trinn. Som et ledd i tidlig intervensjon, går denne klassen ikke sammen med andre klasser i noen fag. Andre trinn har tolærer i norsk og matematikk – de driver mye drilling i mindre grupper, og følger tett opp enkelteleven i utviklingen. 156 I arbeid med kartlegginger har også lærerne blitt mer klar over tiltak som må iverksettes på elever som skårer under kritisk grense. En venter ikke og ser, men tar raskt kontakt med hjemmet, og setter inn adekvate tiltak. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Sviland skule Sandnes 2012-13 2012-13 Antall elever pr. lærer 9,1 13,0 1. – 4. trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 11 17,1 1. – 4. Trinn – Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer 12,4 14,4 5. – 7. Trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 13,7 18,9 5. – 7. Trinn – Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Nasjonalt 2012-13 13,1 16,7 12,7 17,2 Materiell 2012-13 2011-12 Antall elever pr. PC 2,27 2,47 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi Budsjett Regnskap 2012 8066733 8066733 2011 8174000 8057105 Elevtallet på Sviland har gått noe ned, men vi har hatt samme bemanning inneværende år. Hovedsakelig har det blitt satt inn ressurser på lave klassetrinn for å styrke tidlig innsats. Blant annet har 1- klasse dette året hatt alle timene i egen gruppe selv om de bare er 9 elever. Dette året har skolen hatt et lite merforbruk. Dette var styrt, da vi hadde penger fra forrige års mindreforbruk. Av den grunn gikk vi i 0 ved årsskiftet. 157 Resultatvurdering 2012 Sørbø skole SKOLEFAKTA: Adresse: Haugen 27, 4323 SANDNES Rektor: Hans Skjæveland Klassetrinn: 1.-7.trinn 2012-13 2011-12 Antall elever 234 197 Antall lærere 19 22 Antall Barn i SFO 89 62 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen 3,8 158 Refleksjon over resultatene Sørbø skole er godt fornøyd med disse resultatene. På motivasjon ligger vi rett under målsetningen for kommunen, men over landsgjennomsnittet. På faglig veiledning ligger vi rett over kommunens målsetning, og 0,5 over landsgjennomsnittet. Her fortsetter vi framgangen fra tidligere år. Vi opplever å ha motiverte elever. Dette skyldes at vi har svært dyktige lærere som klarer å variere undervisningen slik at elevene får økt motivasjon. Vi er svært fornøyde med resultatene på trivsel. Vi ser at elevene liker seg godt på skolen og sammen med lærerne. Dette tenker vi skyldes at vi har fokus på nettopp trivsel, bl.a gjennom Trivselsprogrammet som har økt aktivitet i friminuttene som hovedmål. Vi har også lærere som er flinke på klasseledelse, og dette viser all forskning at gir gode resultater på trivselsindikatoren Vi har lav score på mobbing. Dette er vi fornøyde med, selv om vi alltid jobber for å nå en nullscore Vi tenker at fokuset på Vurdering For Læring (VFL) har bidratt til at vi har en god score på faglig veiledning. Vi har også fokus på ulike læringsstrategier i undervisningen, noe vi mener også bidrar til god kvalitet på den faglige veiledningen Et annet område vi er stolte over å score godt på, er elevdemokrati. Her har vi tidligere år scoret relativt svakt, noe vi har hatt ekstra søkelys på. Vi har jobbet med begrepet elevdemokrati og medvirkning overfor elevene og har prøvd å synliggjøre hva våre elever faktisk har medvirkning på. Vi ser at dette arbeidet har gitt resultater, og det er vi glade for. Medarbeiderresultat Sykefravær Sørbø skole 2012 Sørbø skole 2011 Prosent 6,3 3,6 Medarbeidertilfredshet Sørbø skole 2012 5,07 Sørbø skole 2010 5,04 Oppvekst skole 2012 6,4 Oppvekst skole 2012 4,84 Resultatmål 5,5 Resultatmål 4,75 Sykefraværet er doblet fra 2011 til 2012. Vi ligger likt med Oppvekst skole for 2012. Vi ser at sykefraværet på våren var svært lavt. Sykefraværet steg på høsten. Sykefraværet er ikke oppgitt å skyldes arbeidsrelaterte forhold. Dette viser igjen i medarbeidertilfredsheten som har vært stabilt høy i alle år skolen har eksistert. Vi har likevel opplevd sykefraværet som belastende for organisasjonen. For å redusere fraværet har vi en del tiltak. Vi har en time i uka med trim for de ansatte der det sosiale samværet er i sentrum. I tillegg har vi en trivselskomite som har hatt et høyt aktivitetsnivå dette året. Vi har i tillegg bedret rutinene for sykeoppfølging. Medarbeidertilfredsheten vår er vi godt fornøyde med. Den har som nevnt over vært stabilt høy alle årene skolen har vært i drift. Vi så imidlertid etter forrige medarbeiderundersøkelse at scoren på kollegiale forhold hadde en nedgang. Denne scoren har tradisjonelt vært den som vi har hatt best resultat på. For oss er dette viktig å gjøre noe med, derfor har trivselskomiteen hatt et høyt aktivitetsnivå. Vi har i tillegg reist 159 på personaltur for å jobbe med visjon og verdier. Vi tenker at å ha en samskapt visjon og verdier vil være med på å styrke de kollegiale forholdene igjen. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver 5. trinn Regning: Engelsk: Lesing: 160 Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 24 30 5. trinn 2009 0 89,3 2011 8. trinn 2011 31 27,5 5. trinn 2008 19,2 30,8 Lesing 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 24 36 5. trinn 2009 0 42,3 2011 8. trinn 2011 17,2 44,8 5. trinn 2008 15,4 38,5 Regning 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 20 44 5. trinn 2009 7,7 53,8 2011 8. trinn 2011 13,7 44,8 5. trinn 2008 23,1 30,8 Refleksjon over resultater Skolen er jevnt over godt fornøyd med disse resultatene. Vi ser at vi jobber godt med de grunnleggende ferdighetene i alle fag. Vi ser at vi får spesielt gode resultater i regning og engelsk, noe som har vært stabilt de siste årene. De grunnleggende ferdighetene i regning, lesing og engelsk har vært satsingsområder i ulike perioder de siste årene. Når det gjelder avgangsklassene ser vi at det er en nedgang i resultater når resultatene blir inndelt i to kategorier: andel svake elever og andel flinke elever. Dette kan skyldes at resultatene dette kullet hadde i 5.trinn var eksepsjonelt sterke, og å følge opp disse var vanskelig i utgangspunktet. Dersom man imidlertid ser på resultatene når de er inndelt i 5 kategorier slik de blir på prøvene på 8.trinn, ser vi at vi fortsatt har gode resultater og scorer over landsgjennomsnittet. Likevel tar vi på alvor tendensen der resultatene våre har en nedadgående kurve på mellomtrinnet, og har fokus på å få hevet resultatene igjen. Skolen har, som nevnt over, flere år på rad hatt gode resultater i regning. Når vi reflekterer over mulige årsaker til dette, ser vi at det kan være flere grunner: Vi har ansatt mange lærere med matematikkompetanse. Dette gjør at elevene får god matematikkundervisning som selvsagt gir gode regneferdigheter. Vi er av den oppfatning at lærerstaben vår har en positiv holdning til faget, noe vi tror smitter over på elevene Vi har høyt fokus på lesing i matematikk og jobber med begreper. Dette mener vi er lurt ift å gi elevene gode ferdigheter i regning MILL, vårt pedagogiske fundament, gir oss verktøy til å drive variert undervisning. Ved bruk av varierte undervisningsformer, er vi av den oppfatning at vi får motiverte elever. I forhold til matematikkfaget er vårt inntrykk at elevene våre er jevnt over godt motiverte. Dette gjør at de er interesserte i faget og dermed blir nysgjerrige. Motiverte og nysgjerrige elever er et godt utgangspunkt for å gi elevene gode regneferdigheter i alle fag. Vi har egne matematikkdager der elevene jobber med faget en hel dag på varierte måter 161 Stasjonsundervisning og delingstimer blir brukt til å jobbe med kjernefagene og grunnleggende ferdigheter. Vi mener at bruk av delingstimer og stasjonsundervisning er gunstig mtp elevenes læring, og da er det lurt å fokusere på bl.a grunnleggende ferdigheter som regning Læreverket i matematikk har fokus på grunnleggende ferdigheter. Dette er selvsagt gunstig for elevene Siden nasjonal prøve i regning er en nettbasert prøve, mener vi at det er viktig at elevene forberedes på prøveformen slik at prøveformen i seg selv ikke blir en forstyrrende faktor som påvirker resultatene negativt. Det betyr at elevene øver på eksempelprøvene i forkant slik at de er vant med prøveformen TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn Sørbø 3,7 7,5 0 Sandnes 3,60 3,75 3,34 Nasjonalt 4,26 4,74 5,95 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 4.trinn 3,7 5,69 7,37 5.trinn 10,3 6,46 8,96 6.trinn 0 7,07 10,01 7.trinn 0 5,74 10,54 Vi henviser til ressursbruken som blir omtalt nedenfor. Fordelingen av prosentene over vil variere fra år til år alt etter behovet for spesialundervisning på de enkelte trinn. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Sørbø skole Sandnes 2012-13 2012-13 Antall elever pr. lærer 13,7 13,0 1. – 4. trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 15,6 17,1 1. – 4. Trinn – Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer 15,8 14,4 5. – 7. Trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 22,9 18,9 5. – 7. Trinn – Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Nasjonalt 2012-13 13,1 16,7 12,7 17,2 Vi ser at vi oppfyller kriteriet om tidlig intervensjon. Vi er under kommune- og landsgjennomsnittet på 1.-4.trinn i ordinær undervisning. Det betyr at vi har styrket klassene mest mulig med flere voksne. Samtidig ser vi at vi på mellomtrinnet har flere elever pr lærer enn kommunen og landet. På 5. og 6.trinn har vi store klasser uten deling (en klasse på trinnet der det er ca 30 elever i hver klasse). Materiell 2012-13 2011-12 Antall elever pr. PC 3,1 2,1 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 162 Pc-dekningen er noe lavere dette året. Dette skyldes at vi etter overgangen til Windows 7 har faset ut gammelt materiell. Det betyr at pc-parken er relativt ny. Samtidig er elevtallet gått opp. Vi er i en utbyggingsfase som gjør at deler av skolen er i et modulbygg som ikke er like godt utstyrt når det gjelder antall pc-er Økonomi Budsjett Regnskap 2012 15382 15382 2011 13670 13670 Vi ser at vi har god økonomistyring. Det er vi godt fornøyde med. Det har likevel vært krevende å oppnå balanse ved årets slutt. Avslutningsvis vil vi si at vi opplever at det er krevende å oppfylle kommunens ambisjoner og egne målsetninger med de midlene vi blir tildelt over budsjettet. Vi ser at til neste år vil vi måtte redusere på lærertettheten på spesielt mellomtrinnet, noe vi er bekymret for at vil gjøre noe med mulighetene for å få like gode resultater på mellomtrinnet som vi ønsker på f.eks. nasjonale prøver og Elevundersøkelsen. Vi er klar over at en del forskning sier at det ikke er direkte sammenhenger mellom voksentetthet og læringsresultater, men vi er likevel av den oppfatning at arbeidet med elevenes psyko-sosiale miljø blir bedre med høyere voksentetthet. 163 Resultatvurdering 2012 Trones skole SKOLEFAKTA: Adresse: Postveien 65 Rektor: Sissel Idsøe Klassetrinn: 1. – 7. trinn ( 1. – 10. trinn på forsterket avdeling). 2012-13 2011-12 Antall elever 532 554 Antall lærere 51 54 181 Antall Barn i SFO 183 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen 3,8 164 Refleksjon over resultatene Det er absolutt en gledelig framgang når det gjelder reduksjon av mobbing. Det er et resultat av at vi har hatt samtaler med alle kontaktlærere etter en sosial kartlegging vi har hatt internt på skolen. Da ha vi satt fokus inn mot de elever som har opplevd mobbing på skolen. Sosiallærer er en viktig ressurs her sammen med ledergruppen. Handlingsplan har en laget på mellomtrinnet, og enkeltelever har blitt fulgt tett opp av lærerne og skolens ledelse. Skolen har en god oversikt over hvem som opplever å bli mobbet og tiltak blir tydelige og satt inn i klassen. Strukturen i elevrådet er veldig god, og elevrådet blir tatt med på avgjørelser og mange saker blir tatt opp. Elevrådet har fokus på trivsel og trivselsfremmende tiltak. Det gjelder både aktiviteter i friminuttet og i tronestimen. Når det gjelder motivasjon, har vi en positiv trend på skolen. Elevene blir mer motivert når målene i kunnskapsløftet er blitt gjort tydelige for hver time. Elevene får vite hva som er det faglige målet for timen. Fokuset på tilpasset opplæring har nok og vært med på å øke motivasjonen til elevene. Elevdemokratiet har og en framgang som er nok et resultat av godt elevrådsarbeid og godt arbeidet i skolemiljøutvalget. Oppsummert gleder vi oss alle over framgangen som undersøkelsen viser at vi er i. Medarbeiderresultat Sykefravær Trones skole 2012 Trones skole 2011 Prosent 6,92 6,68 Oppvekst skole 2012 6,4 Resultatmål 5,5 Sykefraværet har økt noe fra 2011. Grunnen er at vi har hatt flere langtidssykemeldte med alvorlige sykdommer. Vi har stort fokus på tilrettelegging, og vi følger opp den enkelte ansatte på en god måte. Det er tilbakemeldinger vi har fått i dialogmøter hvor HMS og lege er involvert. Medarbeidertilfredshet Trones skole 2012 4,41 Trones skole 2010 4,03 Oppvekst skole 2012 4,84 Resultatmål 4,75 Når det gjelder medarbeiderundersøkelsen, har vi hatt en flott framgang, og vi opplever at arbeidsmiljøet er i en god og stabil utvikling, og etter at undersøkelsen ble gjennomført. Dette skyldes en bevisstgjøring fra alle ansatte og god jobbing på mange plan på skolen. Flere gode fellesopplevelser har vært med på å sette en god og verdifull kultur på skolen. Tilbakemeldingene vi får gjennom medarbeidersamtalene sier tydelig at vi har et solid personale som trives på skolen, og vi har ikke behov for å ansette nye lærere høsten 2013. 165 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Regning: Engelsk: Lesing: 166 Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet Engelsk 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 20,8 26,0 2011 5. trinn 2009 12,0 33,7 8. trinn 2011 27,9 29,1 5. trinn 2008 23,0 20,3 Lesing 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 29,9 32,5 2011 5. trinn 2009 35,4 22,0 8. trinn 2011 36,7 27,9 5. trinn 2008 36,5 13,5 Regning 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 8. trinn 2012 33,3 26,9 2011 5. trinn 2009 26,9 15,4 8. trinn 2011 22,0 38,0 5. trinn 2008 38,7 10,7 Refleksjon over resultater Det er en meget gledelig utvikling når det gjelder resultatene i regning, og særlig gjelder dette for guttene. En av årsakene til dette er at vi har styrket lærertetthtene i lesing og regning på 4. trinn. Skolen legger til rette for å ha et stort læringstrykk ved å nivådifferensiere og vi har hatt en tiltaksplan for den enkelte elev utifra resultater på kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Skolen har fokus på vurdering for læring samt å bruke ressurspersoner innenfor lesing og regning på en god måte. Samtidig ser vi hatt vi må øke fokuset på regning på mellomtrinnet for å heve resultatene i 8.klasse. Når det gjelder lesing og engelsk minker andelen svake elever på ungdomsskolen. Det er en positiv trend. TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning. 1.trinn 2.trinn 3.trinn Trones skole 5,74 3,7 3,04 Sandnes 3,60 3,75 3,34 Nasjonalt 4,26 4,74 5,95 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 4.trinn 7,81 5,69 7,37 5.trinn 5,12 6,46 8,96 6.trinn 8,36 7,07 10,01 7.trinn 6,23 5,74 10,54 Trones skole har en forsterket avdeling og det er årsaken til at skolen har mange elever som får spesialundervisning. Vi har et stort fokus på å holde andel av elever med spesialundervisning nede. Det gjør vi gjennom tilpasset opplæring og bruk av resurssene til skolen på en god og fleksibel måte. Lærerne på skolen har god kompetanse, og er svært positive når det gjelder å få elever integrert i klassen. 167 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Trones skole Sandnes 2012-13 2012-13 Antall elever pr. lærer 9,0 13,0 1. – 4. trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 21,9 17,1 1. – 4. Trinn – Ordinær undervisning Antall elever pr. lærer 12,0 14,4 5. – 7. Trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 20,7 18,9 5. – 7. Trinn – Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Nasjonalt 2012-13 13,1 16,7 12,7 17,2 Materiell 2012-13 2011-12 Antall elever pr. PC 4,3 4,3 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi Budsjett Regnskap 2012 44 205 000 44 225 834 2011 43 524 000 43 027 000 Skolen har nok noe større lærertetthet på mellomtrinnet enn på småtrinnet, men voksentettheten er større på småtrinnet. Det er kultur på skolen for å bruke ulike yrkesgrupper i skolen og dette kommer nok ikke tydelig fram i de tallene som står resultatvurderingen. Det er ønskelig fra det pedagogiske personalet å ha assistenter med i timene på småtrinnet framfor å ha lærer. Grunnen er at en kan utnytte ressursene på en bedre måte da, ved at en assistent vil få flere timer i klassen enn en lærer. En lærertimer er betydelig dyrere enn en assistenttime. Når det gjelder innkjøp av PC – har vi ikke økt i antall pc- er, men vi har byttet ut gamle pc-er i nye pc-er. Nå er vi kommet i den situasjonen at vi prøver ut I-pad på elever som tilhører vår forsterkete avdeling. Det er med å motivere den elevgruppen som er blant de svakeste elevene i Sandnes kommune. Når det gjelder regnskap og budsjett har vi hatt en god styring der. Skolen har fokus på å utnytte de ressursene som er tilgjengelige på en god måte. Fokuset er at skolen er dynamisk og at en må kunne flytte resurssene internt på skolen der hvor behovet er størst til enhver tid. 168 Resultatvurdering Øygard ungdomsskole SKOLEFAKTA: Adresse: Eddaveien 25, 4327 Sandnes Rektor: Rune Stangeland Klassetrinn: 8-10 2012-13 2011-12 420 414 Antall elever 47 45 Antall lærere Antall Barn i SFO Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen: Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen 4,5 Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen 3,8 169 Refleksjon over resultatene Skolen viser en liten økning i forhold til indikatoren motivasjon, men vi har et stykke igjen før vi kommer opp på resultatmålet for Sandnes-skolen som er 4,5. Vi håper imidlertid at vårt fokus på en mer praktisk skolehverdag(valgfag) samt fokus på praktiske tilnærminger i ulike fag vil være med på å øke motivasjonen. Skolen viser en liten tilbakegang i forhold til indikatoren faglig veiledning, og ligger et stykke bak resultatmålet for Sandnes kommune som er 3,8. Inneværende skoleår har den enkelte lærer blitt utfordret på vurdering for læring. Lærer har nivåsatt seg, og er blitt utfordret i medarbeidersamtalene på hva de selv kan gjøre for å bli bedre på underveisvurdering, fremovermeldinger og faglig veiledning i sitt/sine fag. For å øke elevens trivsel samt å forebygge mobbing, har skolen meldt seg på Trivselsprogrammet. Selv om det er en god vei å gå før vi har kommet helt i mål, ser en nå at det er litt mer aktivitet i friminuttene. Vi har også tilsatt en miljøterapeut som avhjelper skolens sosialrådgiver. I tillegg har vi startet opp med ART, og har i samarbeid med helsesøster etablert samtalegrupper for elever som har opplevd samlivsbrudd. Skolen gjennomfører en årlig intern mobbeundersøkelse, og resultatene fra undersøkelsen blir fulgt opp av kontaktlærer- sosiallærer og ledelse. Medarbeiderresultat og sykefravær Sykefravær Øygard 2012 Øygard 2011 Prosent 5,4 6,9 Medarbeidertilfredshet Øygard 2012 Øygard 2010 4,34 4,60 Oppvekst skole 2012 6,4 Oppvekst skole 2012 4,84 Resultatmål 5,5 Resultatmål 4,75 Vi har hatt en forbedring på medarbeidertilfredshet fra 2010 til 2012. Det er laget egen handlingsplan for forbedring for alle resultater som har en dårligere score enn 4,5. Denne planen er presentert for personalet, og følges opp av ledelse, tillitsvalgt samt AMU. Sykefraværet er for 2012 litt bedre enn resultatmålet for 2012, og det er en fin nedgang fra 2011 hvor sykefraværet var på 6,9 prosent. 170 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Regning 8.trinn: Som vi ser av årets 8. trinn er det et høyt snitt 3,3 på nasjonal prøve i regning. I forhold til fjoråret ser vi at andelen elever på nivå 1 og 2 er mindre, og andelen av elever på nivå 3 er økt. Det er også flere elever på mestringsnivå 5 enn vi har hatt tidligere. Regning 9.trinn: Årets 9.trinn har et høyt snitt på nasjonal prøve i regning og er over Sandnes og landssnittet på 3,6. Vi har hatt en økning i elever på mestringsnivå nivå 4 og nivå 5 sammenliknet med tidligere år. Dersom vi sammenlikner dette kullet med seg selv fra resultatene fra 8.trinn så har de gått fra 3,1 til 3,6 på nasjonal prøve i regning. Lærerne rapporterer at de har hatt fokus på leseforståelse i forhold til tekststykker i matematikk. Vi tror de høye resultatene har sammenheng med de samme elevenes framgang på nasjonal prøve i lesing. Det er mye lesing i regning. 171 Engelsk 8.trinn: Årets 8.trinn har 3.1 i snitt i nasjonal prøve i engelsk. Tendensen er den samme som for lesing og regning, en framgang med færre elever på nivå 1 og 2, flere elever på nivå 3, og flere elever på nivå 4 og 5. Lesing 8.trinn: Årets 8.trinn har 3.1 i snitt i nasjonal prøve i lesing. Det har vært en signifikant økning av elever på nivå 3 i forhold til fjoråret. Det er også flere elever på mestringsnivå 4, og 5, og færre på 2, og 3 enn fjorårets resultater. 172 Lesing 9.trinn: Årets 9.trinnselever hadde et snitt på 3,6 på nasjonal prøve i regning. Samme trinn hadde i 8. klasse 2,9 på nasjonal prøve i regning. Det er en framgang på 0,7 p. Det vi kan se er at vi har fått flere elever på nivå 4 og 5, og redusert nivå 1 og 2. Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på ungdomstrinnet Lesing 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 9. trinn 2012 19,2% 52,9% 8. trinn 2011 37,5% 28% 2011 9. trinn 2011 28,2% 42,1% 8. trinn 2010 32,6% 27,5% Regning 2012 Andel svake elever Andel flinke elever 9. trinn 2012 23,4% 36,5% 8. trinn 2011 30% 35,7 2011 9. trinn 2011 30% 35,7% 8. trinn 2010 24,5% 35,6% Ut fra de to års siste resultat ser det ut til at Øygard er flinke til å redusere antall svake lesere fra 8. til 9.trinn og klarer å øke antall flinke elever fra 8. til 9. trinn. Det er bra, og forhåpentligvis skyldes dette skolens satsing på lesing som grunnleggende ferdighet. Når det gjelder regning så viser resultatene at det var flere som ble svakere i regning fra 8. til 9. trinn (5,5%) fra år 2010 til 2011. Mens fra år 2011 til 2012 ble antall svake elever i regning redusert med 6,6%. I regning så kan det se ut som vi ikke er flinke nok til å heve de flinkeste elevene, økningen her er svært liten de siste to år. 173 Eksamensresultater og standpunktkarakter – Basisfag Eksamen Pga grunn av streiken våren 2012, foreligger det bare resultater fra eksamen for matematikk og norsk hovedmål. I begge fagene ligger skolen likt med snitt for Sandnes 3,2 for matematikk og 3,4 i norsk hovedmål. Standpunkt I fagene engelsk fordypning, engelsk skriftlig og engelsk muntlig ligger skolen noe under gjennomsnittet for Sandnes kommune. Det samme gjør vi også i norsk sidemål. Ellers er det bare små variasjoner i de andre fagene. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng 2012 Grunnskolepoeng 2011 Øygard 38 39,2 Sandnes 39,2 39,7 Rogaland 39,5 39,4 Nasjonalt 40,0 39,8 Grunnskolepoengene er gått ned fra 2011 til 2012. Inneværende skoleår har vi hatt en fin fremgang på nasjonale prøver. Skolen har også laget en plan for hvordan vi skal følge opp resultatene på nasjonale prøver, og har en tanke om at alle lærerne er norsklærere. Skolen har brukt ekstra ressurser på å styrke elever på 8.trinn som er på kritisk grense. Lærere som har fått ressurser til NY GIV har drevet med kursvirksomhet gjennom hele året. Neste skoleår vil Øygard få tilført fem lærerstillinger. Skolen er opptatt av at disse stillingene skal bli brukt slik at en skal bli enda bedre på å gi underveisvurdering, fremovermeldinger og faglig veiledning til den enkelte elev. Elevene vil bli gitt kurstilbud i enkelte fag. Skolen har ikke rom nok til å dele klassene i alle fag. 174 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Øygard 2012-13 Antall elever pr. lærer 14,4 8. – 10. Trinn – All undervisning Antall elever pr. lærer 16,4 8. - 10. Trinn – Ordinær undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Sandnes 2012-13 14,8 Nasjonalt 2012-13 14,4 19,3 19,5 Materiell 2012-13 2011-12 Antall elever pr. PC 3,7 3,0 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Økonomi 2012 Budsjett 30.254.000 Regnskap 30.252.787 Kilde: Visma 2011 27.529.000 27.271.375 Når det gjelder antall elever pr. PC har dette gått opp noe pga vi er blitt flere elever. For neste skoleår vil imidlertid elevtall bli mindre, og PC tetthet øke noe. Skolen kjøper inn et ekstra klassesett med datamaskiner våren 2012. Regnskapet for 2011 og 2012 viser at skolen har god kontroll på økonomien. Økt lærertetthet gir oss større muligheter til å se den enkelte elev, lage tilassende opplegg og følgende den enkelte opp faglig – og sosialt. 175
© Copyright 2024