Riggutdanning.no Kapittel 1. Geologi og formasjonsevaluering Geologi er studiet av jorden Sediment avsettninger (bassenger) Kap 1 Jordens oppbygging Jorda er ca 4,7 milliarder år Består av 3 hovedsoner, skorpen, mantelen og kjernen Kjernen blir ofte delt inn i indre og ytre kjerne Skillet mellom skorpe og mantel kalles mohogrensen Kjernen: Deler inn i indre og ytre. Består av jern og nikkel. Den ytre er flytende og består av de samme stoffene, men har en del andre letter mineraler i tillegg. Mantelen ligger utenfor kjernen er fast. På grunn av treghet roterer den flytende kjernen litt langsommere enn mantelen utenfor. Jorda virker på denne måten som en kjempestor dynamo, som skaper jordmagnetismen. Temperaturen i jordens sentrum er beregnet til å være være ca 6600 grader. Jordskorpen utgjør et tynt, fast skall. Tykkelsen varierer mellom 5 og 70 km. Delen i havbunnskorpe og kontinentalskorpe. Havbunnskorpe består av eruptive bergarter, som gabbro og basalt, og er noen steder overlagret med sedimenter. Kontinentalskorpen er betraktelig tykkere, og sammensetningen er mer komplisert. Mange ulike prosesser som leder frem til dannelse av alle de tre hovedtypene av bergarter: Av: Halvor Justad Sørhus Sedimentære bergarter (sand, skifer) metamorfe bergarter (gneis) magmatiske bergarter (granitt, basalt) Jordskorpa er delt inn i ca 19-20 større og mindre plater. Moho = overgangen fra havbunnskorpe til flytende masse S 14 – 16 i geologi og formasjonsevaluringsbok. Litosfæren består av olivinstein, og ”flyter” på astenosfæren. Astenosfæren består av nikkel 4. Hvilke egenskaper har astenosfæren og litosfæren? Astenosfæren har plastiske egenskaper Litosfæren har flytende egenskaper 6. Hva er den plastiske sonen i mantelen, og hvilken betydning har den på utformingen av jordoverflaten? Kapittel 2. Mineraler og bergarter En bergart er en stein Partiklene som bergarter er bygd opp av kaller vi mineraler. Et mineral er ensartet tvers gjennom og har en bestemt kjemisk sammensetning og bestemte fysiske egenskaper. Magmatiske bergarter: Dannet av magma (lava), som er oppsmeltede bergarter fra astenosfæren. Magmatet er lettere (lavere densitet) enn de kjøligere bergartene rundt seg, og begynner derfor å stige. Magmaet blir avkjølt på vei opp, hvis det ikke blir avkjølt kan det føre til vulkanutbrudd. Magmatiske bergarter utgjør ca 80 % av jordskorpa. Dypbergart – når magmaet stivner nede i magmakammeret. Gangbergart – når magmaet går inn i sprekker eller smale ganger i formasjonen og stivner Dagbergart – når magmaet stivner på overflaten. Metamorfe bergarter En bergart som blir omdannet fra sedimentære eller magmatiske bergarter ved hjelp av høyt trykk og høy temperatur. Omdannes da til bergarter med andre egenskaper enn de opprinnelig hadde. Sedimentære bergarter Blir dannet ved at sedimenter (løs masser) samles i nedsenkinger i terrenget. Sedimentene blir over tid presset lenger og lenger ned fordi nye sedimenter avsettes over dem. Når sedimentene blir presset ned til ett visst dyp (1-2km) blir trykk og temperaturen så høy at Av: Halvor Justad Sørhus sedimentene går over til å bli en fast bergart. 3 hovedtyper sedimentær bergart: Klastiske: Erosjon av kontinenter (fjell og lignende) som blir transportert til nedsenking ved hjelp av vann, is og vind. Kjemiske: Fra vann blir det avsall salt og mineraler. Biologiske: Fra døde dyr og planter får vi kalk og organisk materiale. For å finne hydrokarboner (HC), leter vi etter sedimentære bergarter. Evaporitter: som blir dannet ved fordamping av sjøvann. Viktig for dannelse av oljefeller. Kull: forsteinede rester fra ett intenst planteliv. Kalkstein: rester fra små skalldyr som har sunket til bunns. Sandstein blir dannet fra avsetninger fra fjell. Er en god reservoarbergart pga. god permeabilitet. Leirstein blir dannet fra leire. Er en god kappebergart grunnet sin tette struktur. Spørsmål 1,9 og 11 1. Hva er et mineral, og hva er en bergart? Partiklene som bergarter er bygd opp av kaller vi mineraler En bergart er en type stein. 9. Nevn de tre hovedgruppene av bergarter. Prøv, uten bok, å skissere hvordan overgangene fra en hovedtype til en annen, foregår. Magmatiske bergarter, Metamorfe bergarter og sedimentær bergart. 11. Hvorfor er de sedimentære bergartene ofte lagdelte? Det blir fraktet ut i et dypvannsbasseng hvor de tyngste materialene blir sortert nederst osv. Klastiske, kjemiske og organiske! Kapittel 3. Indre krefter Jordens overflate er i konstant forandring. Den blir forandret ved hjelp av ytre krefter som bla.a. forvitring og erosjon (ved hjelp av vann, vind og is) Platetektonikk Jordskorpen, sammen litosfæren, består av 19-20 plater som er i konstant bevegelse. Disse platene er ca 6-80 km tykke, og beveger seg mellom 2-10 cm årlig, uavhengig av hverandre. Det er ved grensene mellom disse platene at vi får de aller fleste jordskjelv og vulkanutbrudd. I jordens indre skjer kontinuerlige kjemiske reaksjoner, og avgir varmeenergi som stiger og vil ut. Denne varmeenergien danner langsomme strømninger i mantelen, som kalles konveksjonsstrømninger. Strømningene stiger til rett under litosfæren, og er så kraftige at de beveger platene. 3 typer plate bevegelse Divergerende: To plater som beveger seg fra hverandre. I tomrommet mellom platene vil vi da få vulkansk aktivitet. Magmaet fyller igjen tomrommet. Atlanterhavsryggen er et eksempel på dette. Av: Halvor Justad Sørhus Konvergerende: Plater går mot hverandre og kolliderer. Enten vil en av platene gå under, eller så kolliderer de inn i hverandre og lager nye fjellkjeder. Eks Himalaya. Konserverende: Beveger seg parallelt med hverandre. Ved plategrensene blir det da ofte kraftige jordskjelv. Eks San Andreas forkastningen gjennom California. Hot spot De aller fleste vulkaner finner vi langs plategrensene. Men noen ganger kan vi finne vulkaner midt inne på en plate. Disse vulkanene blir dannet på grunn av et spesielt varmt område i mantelen. (astenosfæren) Eksempel Hawaii Deformasjon av bergarter Når bergartene blir utsatt for trykk vil de enten bøye seg og danne foldinger, eller brekke og danne forkastninger. Når vi skal lete etter HC ser vi ofte etter forkastninger og foldinger. Myke bergarter foldes, mens stive bergarter sprekker opp i forkastninger. 1 av 7 kriterier for å finne olje/gass er forkastninger!!! 3 hovedtyper forkastninger Normalforkastning (strekk) En del av bergarten sklir ned under den andre ved hjelp av tyngdekraft eller overlagring. Reversforkastning (kompresjon) En del blir presset over andre pga kompresjon Sidelengsforkastning To deler blir presset parallelt med hverandre se side 63 (figur 3.22) Foldinger Når en relativt myk bergart står i kompresjon blir bergarten bølgete, og vi får dannet foldinger. Toppen av foldingen kalles antiklinaler og bunnen kalles synklinaler Isostasi Jordskorpa flyter på mantelen. Skorpen har dype røtter som stikker ned i mantelen. Over millioner av år virker erosjonskreftene på skorpen, og bergarter som ble dannet dypt nede i skorpen kommer til overflaten. Dette medfører at skorpen flyter høyere i mantelen. Det som blir slipt vekk, gjør at skorpen blir tyngre der disse sedimentene legger seg, og synker dypere i mantelen. Spørsmål s 73 3, 9, 10, 11, 12, 15, 17 Av: Halvor Justad Sørhus 3. Forklar ved hjelp av figurer de tre hovedtypene av platebevegelser. 9. Hvordan dannes vulkaner? Hvilke to hovedgrupper finnes, og hvorfor ser de forskjellige ut? Hvilken virkning kan vulkanutbrudd ha på klimaet? 10. Hawaii ligger ikke ved en plategrense med derimot midt ute på stillehavsplaten. Hvordan er det mulig at vulkaner kan dannes der? Hva tror du vil skje med dette paradiset om 50 millioner år? Hot Spot!!!!!!! (les notat) 11. Hvilke fysiske kriterier må være til stede for at de tre hovedtypene av forkastninger skal inntreffe? Langring av sedimenter! (les notat) kompensjon 12. Hvordan vil du forklare at forkastninger og ikke foldninger vil dannes i et område som utsette for kompresjonskrefter? 15. Hva er forskjellen på en antiklinal og en synklinal? I oljevirksomheten er bare en av disse strukturene interessant? Hvorfor? Antiklinal er hvor olje og gassen samler seg. Det finnes ikke olje/gass i synklinal. 17. Hva ligger i begrepet isostasi? Jordskorpa flyter på mantelen. Skorpen har dype røtter som stikker ned i mantelen. Over millioner av år virker erosjonskreftene på skorpen, og bergarter som ble dannet dypt nede i skorpen kommer til overflaten. Dette medfører at skorpen flyter høyere i mantelen. Det som blir slipt vekk, gjør at skorpen blir tyngre der disse sedimentene legger seg, og synker dypere i mantelen. Av: Halvor Justad Sørhus Kap. 4. Ytre Krefter Prosessene som virker på jordens overflate. Indre krefter bygger opp nye fjell, mens ytre krefter bryter ned fjell. Erosjon Med erosjon mener vi aktiv nedbrytningsprosess, som er avhengig av en transportmekanisme. For eksempel: elver, bølger, isbevegelse, vind, ….. Forvitring Er en gradvis nedbryting, oppsmuldring eller oppløsning av bergarten til mindre partikler. Dette er en passiv nedbrytningsprosess som skjer på stedet. Deles inn i mekanisk og kjemisk forvitring. Mekanisk forvitring kaller vi nedbrytingen av bergarter som skjer ved oppsprekking. Frostprengning osv Kjemisk forvitring er oppløsning og omdannelse av ustabile bergarter. Vannets arbeid Det er rennende vann (elver) som skaper størst forandring i landskapet. Elver finner alltid det lavest punktet i landskapet, og erobrer seg nedover. Når elven ikke kan erobre seg nedover lenger, begynner den å slynge seg og lager det vi kaller for en meandrende elv. Spørsmål kap.4 1. Hvordan vil du beskrive forskjellen mellom indre og ytre krefter? Indre krefter bygger opp nye fjell, mens ytre krefter bryter ned fjell. 2. Er indre eller ytre krefter viktigst for å danne olje og gass? I hovedsak de ytre kreftene, men de indre spiller en stor rolle. 3. Definer begrepene forvitring og erosjon. Med erosjon mener vi aktiv nedbrytningsprosess, som er avhengig av en transportmekanisme. Er en gradvis nedbryting, oppsmuldring eller oppløsning av bergarten til mindre partikler. Dette er en passiv nedbrytningsprosess som skjer på stedet. 4. Hva er det vannet gjør med de eroderte sedimentene som er gunstig for at vi skal kunne finne hydrokarboner mange millioner år senere? Transporterer materialet og avsetter det i sedimentasjonsbasseng. Kap.5. Olje geologi Hydrokarboner (HC) Hydrokarboner dannes ved nedbryting og omforming organisk materiale. Denne prosessen krever høyt trykk og temperatur, tar mange millioner år. HC i nordsjøen ble hovedsakelig dannet i jura-tiden (190-136 millioner år siden.) Da hadde vi tropisk klima og stor organisk aktivitet i vårt område. Av: Halvor Justad Sørhus Kriterier for dannelse og funn av HC: Sedimentasjonsbasseng Kildebergart Modning Migrasjon Reservoarbergart Kappebergart Timing Sedimentasjonsbasseng er en forsenking (grop) i jordskorpen som mottar sedimenter fra omkringliggende områder. Dette kan være store innsjøer eller grunne havområder nær store elver som frakter sedimenter. Etter sedimentene legger seg lag på lag, vil området synke inn og vi kan få flere tusen meter med tykke sedimentære lag. De dypeste sedimentene blir gradvis til faste bergarter. Kildebergart Er en sedimentær bergart som inneholder store mengder uløselig organisk materiale (planterester og dyremateriale). Blir dannet til Kerogen. Kerogenet blir omdannet til HC ved hjelp av jevnt økende trykk og temperatur etter hvert som bergarten gradvis begraves av nye sedimentære lag. Eksempler på gode kildebergarter er leirstein, kalkstein og kull (finkornede) Modning Modning (diagnese) er prosessen som forvandler kerogen til HC. Vi trenger forholdsvis høy temperatur (50-130C) og veldig lang tid (10-50 millioner år). Leirmineraler virker som en katalysator på forvandlingen av Kerogen til HC. Migransjon HC må bevege seg fra en tett kildebergart til en permabel reservoarbergart. Når kerogen over til blir forvandlet til HC får vi en volumutvidelse. Dette medfører igjen at kildebergarten sprekker opp og HC kan vandre til reservoarbergarten. Denne prosessen tar mange millioner år. HC er lettere enn vann og vil alltid migrere oppover. Reservoarbergart Reservoarbergarten må kunne lagre HC og også ha høy permeabilitet. Eksempler: sandstein, kalkstein og dolomitt. Egenskaper til reservoarbergart: Porøsitet – en reservoarbergart er porøs, det vil si at bergarten ikke er helt tett, men består av mange hulrom, lignende en svamp. Hadde ikke bergarten vært porøs , hadde ikke hydrokarbonen hatt plass å være. Porøsiteten måles ved forholdet mellom porevolumet og totalvolumet av bergarten. Men det ikke nok med porer i bergarten, det må også være kontakt mellom porene (permeable). Uten kontakt vil ikke hydrokarbonene kunne strømme ut når vi ønsker å produsere. Permeabilitet – er et mål på hvor lett en bergart kan gjennomstrømmes av væske. Av: Halvor Justad Sørhus Kappebergart For at HC ikke skal fortsette å stige oppover i bergartslagene må vi ha en tett og ugjennomtrengelig bergart over reservoarbergarten – som et slags lokk – rett og slett en hydrokarbonfelle. Eksempel på kappebergart: Leirskifer og salt. Timing Alt dette må skje i riktig rekkefølge og med tilstrekkelig tid til at hvert trinn blir fullført på riktig måte. Oljefeller Dette er en tett bergart som er blitt dannet over reservoarbergarten. Hvis bergartene over reservoaret er permeable vil HC fortsette og stige til overflaten. En ”felle” er et område nede i de sedimentære bergartene der HC blir ”fanget” under kappebergart slik at den ikke migrere videre oppover. Vil ”forsvinne” og kan ikke utvinnes. To hovedtyper: Strukturelle feller og stratigrafiske feller Strukturelle feller: Dette er oljefeller som er dannet pga bevegelser i jordskorpen. Eksempler kan være Foldingsfelle Forkastningsfelle Saltstokk Antiklinal (s.136) Stratigrafiske feller Denne felletypen blir dannet samtidig med at bergarten blir dannet. Eksempel kan være: Diskordans – sedimentære lag blir tippet og erodert før nye og letter lag avsettes over dem. s-138-139 Les s. 110-118 Geologiske områder i norge Temperaturgradient i nordsjøen Temperaturgradienten i nordsjøen er ca 30 grader per 1000meter. For hver 1000meter vi borer stiger temperaturen i brønnen med ca 30 grader. Spørsmål s 146, 1,2,3,4,5,7,9,10,11,12,13,14 1. Nevn de viktigste hydrokarbonene: Metan, Etan, Propan, Butan og eller isobutan 2. Hva er forskjellen på olje, gass og kondensat? Olje er pretroleum i væskefase både ved overflaten og nede i reservoaret. Kondensat er hydrokarboner som opptrer i gassfase i reservoaret og som lett væske ved overflaten. Gass opptrer som gassform både i reservoaret og ved overflaten. Av: Halvor Justad Sørhus 3. Hvorfor er kvaliteten på oljen fra nordsjøen bedre enn den saudiarabiske oljen? Det er vesentlig mindre fraksjon av ”ikke-hydrokarboner” i oljen på norsk sokkel. 4. Hvordan dannes salt, i hvilken geologiske periode fikk vi store saltavsetninger, og hva skjer når saltet gradvis overlagres av nye sedimenter? Mot slutten av perm (280-225 millioner år siden). Varmt klima førte til at havvann fordampet, og karbonat ble fult i en tidlig fase, før store mektigheter med steinsalt med avsatt. Ekofiskområdet. 5. Hvrdan dannes kull? Når skjedde det i nordsjøområdet? Vurder kullet som kildebergart, reservoarbergart og takbergart. Enorm organisk aktivitet i de tropiske regnskogene har gitt opphavet til de store kullagene som danner et belte nord for den hercynske fjellkjeden fra england og helt til ural. (nordsjøen lå ved ekvator) Dette skjedde i Karbontiden (345-280 millioner år siden) 6. (7) Hvordan foregår hydrokarbondannelsen? Sedimentasjonsbasseng Kildebergart Modning Migrasjon Reservoarbergart Kappebergart Timing Kap.6 Geofusikk og prospekteringsmetoder I leting etter olje og gass bruker vi de fire prospekteringsmetodene: Megnetometri Gravimetri Refleksjonsseismikk (viktigst!!!) Refraksjonsseismikk (onshore) Gravimetri – Prinsippet her er at vi måler små variasjoner i jordens tyngdekraft. Sedimentære bergarter er lettere, det vil si har lavere desitet enn magmatiske metamorfe bergarter, og gir dermed lavere tyngdekraft. Målingene blir gjort i et rutenett fra fly eller båt. Magnetometri – Prinsippet er å måle variasjoner i jordens magnetisme. Magnetisme og metamorfe bergarter inneholder en del magnetiske mineraler, mens sedimentære bergarter har svært lite magnetisme. Målingene blir gjort i et rutemønster fra fly eller båt. Seismikk – Det meste av jordoverflater er i dag grovkartlagt med magnetometri eller gravimetri. Hvis vi da har funnet et sedimetasjonsbasseng, går vi i gang med grundigere seismiske undersøkelser for å kartlegge bergartslagene. Da bruker vi en metode som kalles refleksjonsseismikk. Refleksjonsseismikk Fungerer slik at vi sender lydbølger ved hjelp av en lydkanon ned i bergartslagene. Ved lag grensene vil noen av lydbølgene reflekteres mens noen vil fortsette videre nedover til andre lag. Når lydbølgene blir reflektert til overflaten blir de registrert i en opp til 6km lang mottakerkabel. Båten går i et fastlagt seismikk rutenett. Utifra disse målingene kan vi lage et ganske nøyaktig 3D bilde. Av: Halvor Justad Sørhus Evaluering av formasjonen Vi kan ta forskjellige prøver av formasjonen når vi borer. Det kan være: Boreslamlogging Kjerneboring Boreslamlogging: Vanligvis et serviceselskap som står for slamloggingstestene. Oppgaven deres er hovedsakelig å overvåke boreprosessen fra start til mål. Ofte en person som har ansvar for å samle inn prøver av borekaks og analysere. Overvåke boreparametrene: Personen som overvåker boreparametrene, har en jobb som består av å se på dataskjermer med info fra brønnen og boreutstyret. Han konsentrerer seg kun om dette, mens drilleren har dette i tillegg til å utføre selve boreoperasjonen. Dette har: 1. 2. 3. 4. Boreparametere som blir overvåket Borehastighet (ROP) i meter per time Rotasjonsfarten Vrimoment (torque) MWD (Measurement while drilling) Spørsmål s 171, 1,2,,4,5,6,7,8,9 1. Hva mener vi med magnetometri og gravimetric? Hva måler vi, og hva kan vi finne med disse metodene? Gravimetri – Prinsippet her er at vi måler små variasjoner i jordens tyngdekraft. Sedimentære bergarter er lettere, det vil si har lavere desitet enn magmatiske metamorfe bergarter, og gir dermed lavere tyngdekraft. Målingene blir gjort i et rutenett fra fly eller båt. Magnetometri – Prinsippet er å måle variasjoner i jordens magnetisme. Magnetisme og metamorfe bergarter inneholder en del magnetiske mineraler, mens sedimentære bergarter har svært lite magnetisme. Målingene blir gjort i et rutemønster fra fly eller båt. 2. Gjør greie for den refleksjonsseismiske metoden. Fungerer slik at vi sender lydbølger ved hjelp av en lydkanon ned i bergartslagene. Ved lag grensene vil noen av lydbølgene reflekteres mens noen vil fortsette videre nedover til andre lag. Når lydbølgene blir reflektert til overflaten blir de registrert i en opp til 6km lang mottakerkabel. Båten går i et fastlagt seismikk rutenett. Utifra disse målingene kan vi lage et ganske nøyaktig 3D bilde. 3. Hva mener vi med grunn gass? Hvilke tiltak må vi sette i gang når vi har grunn gass? Grunngass kan defineres som en ikke-kommersiell hydrokarbonforekomst i yngre sedimenter av tertiær alder. Gasslommene finnes fra rundt 100meter under havbunnen og ned til 1200meter. 4. Hvilke parametre kan vi finne med slamlogging? Av: Halvor Justad Sørhus 5. Hvordan gjør vi en kjerneprøve? Hvilken(n) informasjon og parametre kan vi få fra disse prøvene? 6. Hvordan tar vi sideveggskjerner? Hva bruker vi det til? 7. Hva mener vi med følgene begrep? Poretrykk Overtrykk Trykkgradient 8. Hvordan kan vi oppdage at vi går inn i en overtrykksone? Kap.7. Logging Logging er en måte å registrere de fysiske egenskapene til bergartene i borehullet. MWD/LWD (measurement while drilling / logging while drilling) Sensorer bak borekrona registrere informasjon om hva vi borer i, mens vi borer (se figur s.197-198) Kontinuerlig måling – vi registrerer gradvise endringer Loggedata brukes sammen med kjernedata og cuttings Kvalitativ bruk: lagdelinger, korrelasjon, bergartstype Kvantitiv bruk: porøsitet, hydrokarbometning, vannmetning, reservoar beregning. Logging under boring mwd/lwd Denne loggemetoden ble utviklet i slutten av 1970 årene. Har etter hvert blitt et godt hjelpemiddel og en naturlig del av boreoperasjonen. Når vi logger mens vi borer, sparer vi tid under operasjonen. Vi slipper å trekke ut hele borestrengen for så å rigge opp wireline (kabeloperasjoner) for å få logget og hentet ønsket info fra hullet. Å det at vi kan få info fra brønnen mens vi borer, gir en sikrere boreoperasjon. Vi slipper å bore med ”bind for øynene”. Logging med kabel (wireline) Ved kabellogging må borestrengen trekkes ut av hullet, og serviceselskap som schlumberger wireline rigger opp wirelineutstyr sammen med borecrew. En sonde sendes ned i hyllet etter det er boret og ved aktive og passive metoder undersøker vi hva vi har boret i. Vi kan også skyte seismikk for å få mer informasjon om formasjonene i nærheten. Ved mistanke om dårlig sementjobb i en kritisk sone i brønnen, kan wireline sendes ned å fortelle oss om sementen. ’Wireline logging Formålet med å logge en brønn med wireline kan være: Er det et reservoar vi har for oss? Hvor dypt ligger det? Hvor tykt er det? Hvordan er litogien i reservoaret? Av: Halvor Justad Sørhus Hvordan er porøsiteten i reservoaret? Hvordan er utstrekningen av reservoaret? Hvordan er væskeinnholdet i reservoaret? Illustrasjon: s.173 Wirelineutstyr Vi kan dele utstyret inn i tre grupper: 1. Overflateutstyret (alt oppe på riggen) 2. Kabel (wire som blir kjørt i hullet. Inneholder utlike typer signalkabler slik at vi kan kommunisere med wirelinetool som vi senker ned i brønnen.) 3. Sonder (wirelinetool som er måleutstyret som henger i enden av kabelen blir kalt en sonde.) Mange forskjellige typer sonder som kan utføre mange forskjellige oppgaver i brønnen. Vi bestiller ut serviceselskap (wireline company) som kommer med det utstyret vi trenger, og utfører jobben. Hjemmestudie: Lese gjennom kapittel 7, for å lære litt om de forskjellige typene loggesonder som brukes, og se på bilder i boka hvordan de viser oss info om formasjonen vi borer i. Spørsmål fra kap.7, side 208. 1,2,3,16,17 1. Hvordan skjer en kabellogging? Lag prinsippskisse. Se figur side 173. 2. Hvilke parametre er vi interesserte i å finne når vi logger? Er det et reservoar vi har for oss? Hvor dypt ligger det? Hvor tykt er det? Hvordan er litogien i reservoaret? Hvordan er porøsiteten i reservoaret? Hvordan er utstrekningen av reservoaret? Hvordan er væskeinnholdet i reservoaret? 3. Hva er forskjellen på logging med kabel, mwd og lwd? Kabellogging blir utført av et wireline selskap, som tar borestrengen opp for inspeksjon. MWD/LWD gjør at vi kan inspisere brønnen mens vi borer. Sensorer bak borekrona registrere informasjon om hva vi borer i, mens vi borer (se figur s.197-198) 16. Gjør greie for virkemåten til MWD. Se spørsmål 3. 17. Diskuter fordelene med å bruke MWD sammenlignet med å logge med kabel. MWD kostnadsbesparende, krever langt mindre personell, og sørger for en mer effektiv boreprosess. Ved å logge med kabel kreves det at det blir hyret inn et separat selskap som skal komme og ta borestrengen opp, for så å inspisere. Med MWD inspiserer man borehullet samtidig som man borer. Av: Halvor Justad Sørhus Kap.8. Brønntesting De fleste brønner som blir boret, blir også testet. Brønnene kan deles inn i flere typer brønner etter hva de skal brukes til: Letebrønner / utforskingsbrønner Avgrensingsbrønner Produksjonsbrønner Injeksjonsbrønner (gass eller vann) Formålet med å teste kan variere noe, men den er en viktig del av datainnsamlingen. For å finne ut hvor mye en brønn kan produsere, må den testes. Hovedformålet med å teste: Finne produktiviteten til brønnen Finne permeabiliteten og skadetilstanden til reservoaret Ta prøver for å finne egenskapene og sammensetningen til reservoarvæsken Finne reservoargrenser, dreneringsområde og grenseeffekter med eventuelle andre brønner. Brønntestingsutstyr Brønntestingen er et samarbeid mellom oljeselskapet og flere serviceselskap som leverer brønntestingstjenester. Utstyr som brukes deles inn i: Overflateutstyr Brønnutstyr Overflateutstyr – enkelt prosessanlegg som kan ta imot brønnvæsken og dele fasene (vann, gass og olje). Måle mengder og strømningsforhold. Overflateutstyr (s.212) Komponentene i overflateutstyr: Test-tre (flowhead) Chokemanifold (strupemanifold) Målestasjon (data header) Separator (separator) Varmeveksler (fig 8.3 side 213) Hjelpetank (surge tank / gauge tank) Brenneren (fid.8.4 side 214) Brønnutstyr (s.215) Brønnutstyret skal føre væskestrømmen fra reservoaret og til overflateutstyret på en sikker og kontrollert måte. Utstyret sikrer oss også data fra prosessen. Wirelineventil (lubricator valve) – er en kuleventil som er hydraulisk styrt. Denne er til for å muliggjøre operasjoner i testrøret. (test tubing) Testtre på havbynnen (subsea testtree) – er et ventilarrangement Brønnutstyr fra BOP og ned i reservoaret (fig. 8.7 s218) Oversikt over data fra testing (s.226) Strømningsrater (q) – etter olje, gass og vann er separert måler vi strømningsratene ved de tre Av: Halvor Justad Sørhus utløpene. Olje målt i m3/døgn Gass målt i standard m3/døgn Vann målt i m3/døgn Væskeegenskaper og væskesammensetning Trykkforhold og temperatur Formasjonskade Dreneringsgradius Spørsmål til kap.8 brønntesting, side 229 i boken, spørsmål 1,2,3,4 og 6 Av: Halvor Justad Sørhus