Rapportarkivet
- - c±5 Bergvesenet Rapportarkivet Postboks 3021, 7002 Trondheim Bergvesenet rapport nr Intern Joumal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 2182 Kommer fra ..arkiv Sulitjelma Bergverk A/S Fortrolig Ekstem rapport nr -522220033" Fortrofigpga Oversendt fra Fortrolig fra dato: Tittel Rapport fra feltarbeid nord for Löytadal (Lappfjellet og Flatkjolen). Dato Forfatter BIRKELAND T Bedrift Sulitjelma 1967 KommuneFylkeBergdistrikt Gruber A/S 1: 50 000 kartblad1: Fagområde Dokument type Råstofftype Emneord 250 000 kartblad Forekomster Sammendrag Regional kartlegging nord for Loytadalen ved Lappfjellet og Flatkjblen. Kautskys inndeling av bergartene er brukt. Nederst granitt, sa homogene sandsteiner (Staloserien), Titirkalken, granatglimmerskifer, arkoseaktig sandstein, kalkrik glimmerskifer. Vastendekket og overst Gasakdekket . Intrusiver i Vastendekket (kvit granitt) og i Gasakdekket (gra kvartsrik granitt). Tektonisk er det markerte diskordanser mellom dekkene og fleire foldefaser er observert. Löytadal -regionalgeologi. TB/OBJ 24/ 10. 67 RAPPORTFRA FELTARBEIDNORD FOR LØYTADALEN (LAPPFJELLETOG FLATKJØLEN SOMMEREN1 6 . Innledning. Feltarbeidetvarte fra 28. juni til 20. juli. Jeg hadde hele tiden med meg Arne Kolstad fra Trondheim,som assistent. Så tidligpå året var det enda forholdsvismye snø i fjellet. Men samtidiger breene mye mindre enn de er avmerketpå kartet. Sammenhengendebre finnerman nå bare på Flatkjølen(to atskiltebreer). Topografienskiller seg derformeget fra kartbildetbl. a. er flere vann tinet fram. Under kartleggingenbrukte jeg flyfotoved siden av kartet,men geologien måtte til sist nedtegnespå kartet. Jeg hadde en teltleirved østenden av Løytavannsom utgangspunktfor kartleggingen. Jeg bodde her en del av tiden sammenmed canddmag.Per Bøe og samarbeideten del med ham Jeg har hatt anledningtil å se hans kart før jeg skrev denne rapporten. Alleredei fjor sommervar jeg så vidt innom områdetsammenmed adjunkt Jon Erik Larsen. De turenevi tok i dette områdetvar nærmest av rekognoserendeart. I år som i fjor hadde jeg nytte av Kautskysarbeidefra 1952 (SGU Irsbok 46). For øvrig har jeg brukt rapportenfra i fjor som sammenligningsgrunnlag. Alle gradtaller oppgitti nygrader (400° inndeling). Inndelingog stratigrafi. Jeg bruker stort sett Kautskysinndelingav bergartene. I år har jeg 41, observerten rekke diskordansermellom de forskjelligeseriene. Diskordansenekommer best fram ved omfattendekartlegginger,de kan sjelden ses direktei terrenget. Jeg kommer tilbaketil dette under avsnittet om tektonikk. På grunn av diskordansenevil ikke stratigrafienvære den samme i alle deler av området. Dette vil man se av kartbildet. "Dekkene"er skåret skråttover. Jeg gjengirnedenforstratigrafien meet mulig fullstendig. Aller understhar vi granitten. Jeg hadde ikke anledningtil å foreta noen undersøkelserav granitten. Jeg bare registrertegrensenefor den. Holmsen (1916)har tidligeregått opp grensenefor denne granitten. Bare på ett sted så .-ranittgrensen ut til å gå annerledesenn Holmsen hadde nedtegnet. Det var rett sør for vann 907 (rettSV for Riksrøys 242), her hadde breen trukket seg tilbakesiden Holmsenstid og avdekketgranittenlenger sørover. C12 CO - 2 - "Staloserien". Over granittenfulgte en uklar bergartserie. Den var av Kautskykartlagt og Svevedekke, bergartermellom Akkajaurekompleks som Akkajaurekompleks, og Staloserien(iPieskedekket).Bergartenepå norsk side består av ensformige,grå arkoseliknendesandsteiner. Bergartenvar sterkt småfoldet med tallrikekvarts slirer. Bergartenkunne ha brunlig forvitringder breen nylig hadde trukket seg tilbake. Denne bergartenvar til dels granatførendeog liknet da mye på den underliggendeglimmerskifer.Man kunne også finne soner av mer finkornedelyse bergarter. Bergartenvar så sammenfoldetat den virket helt massiv,noen lagdelingkunne man ikke observere. 111 Rett nord for riksrøys242 i de undre deler av denne serien,kunne man skilleut kvartsitterog en svart,grafittholdigskifer. Den siste hører antageligmed til Ryolitussonen. Lengst i vest i områdetpå vestsiden av Aivo-3okkafant jeg en tynn sone (5 - 10 m) med blålig kvartsittrett over granitten. Den svarte skifer er her helt forsvunnet. Det er mulig at man ved en nøyere oppgåingav granittgrensenkunne finne rester av denne kvartsittsonen,men granittgrensenfinnerman som oftestmidt i stup. Jeg hadde ikke anledningtil å se disse bergartenepå svensk side (grenseområdeter her dekket av isbre),men etter beskrivelsenliknerbergarten hovedsakligpå KautskysStaloserie. Men den mangler de karakteristiske pegmatittenesom Kautskyhar beskrevet. Mellom Staloserienog underliggendebergarterskulleman finne en markert tektoniskgrense. Den har ikke jeg sett noe til. Men det ser ut til at bergartenemellom granittenog Sevedekketpå norsk side stort sett er pressetut. • På kartet har jeg avsatt de understelag over granittensom "Staloserier uten å foretanoen nøyere inndeling. Titirkalken. Over Staloserienfinnerman ifølgeKautskyden karakteristiskeTitirkalken. Jeg har funnet en tynn uren kalksone(5 - 10 m) på norsk side på dette stratigrafiskenivå. Kalkenvekslermed svarte skifre. Et sted splitteskalksonenopp i flere atskiltesoner,men videre vestoverer det bare én sone. Dette kan tyde på at det også har vært skyvninger mellom de enkeltelag innenforhvert av Kautskysdekker. Kalksonenkan ikke følges så svært langt vestover. Den går gradvisover i en kalkrik glimmerskifer. - 3 Granatglimmerskifer. Dette er en granatglimmerskifer.Som bergarteneunder Staloseriener den sterkt småfoldetog full av kvartsslirer. Glimmerskiferenkan delvis være svært kalkholdig. Granatenekan mangle i enkeltelag, og bergartenekan da likne på Staloseriensbergarter. • • IfølgeKautsky er det først og fremstpegmatittenei Staloseriensom skillerdenne fra granatglimmerskiferen.Men da pegmatittenemangler på norsk side, og Titirkalkenetter hvert forsvinner,kan det ofte være vanskeligå bestemmeden nøyaktigegrensemellom granatglimmerskiferen og Staloserien. Psamittiskbergart. Over granatglimmerskiferen følger en sone med 20 - 30 m mektighetmed lyse psamittiskebergarter. Bergartenliknerpå en arkoseaktigsandstein. Den stratigrafiskeplasseringav denne bergartener noe usikker. Ifølge Kautsky skulle det over granatglimmerskiferen komme konglomeratereller agglomerater. Diese har jeg ikke sett noe til. De bergartenesom etter Kautskysbeskrivelselikner på disse psamittiskebergartene,skulleligge høyere opp i lagrekken. Den sonen som kommer inn fra Sverige,kan følges sørvestover. Men lenger vest dukker den samme lagrekkenopp igjen. Også her danner den skillet mellom granatglimmerskiferen og den overliggendekalkrikeskifer. Nå har Per Bøe vist ved sin kartleggingat den psamittiskebergart opptrer i to helt atskiltesoner. Det blir da vanskeligå forklareat de tilsynelatendeliggerpå samme stratigrafiskenivå nordenfor. Bergarteneligger svært flatt med svak bølging i dette området. Kartbildet kan tenkes framkommetved svake foldinger. Men i så fall må granat- 11, skiferendukke opp igjen inne på Per Bøes områdemellom de to soneneav psamittiskebergarter. Problemetlar seg vel neppe løse før man følger disse soneneinn på svensk side og foretaren mer detaljertkartlegging der enn Kautsky har gjort. Kalkrikglimmerskifer. Over den psamittiskebergartkommer det en kalkrik glimmerskifer.Det en en me,X.k grå massiv bergart. Også denne bergarter sterktsmåfoldet. På grunn av det store kalkinnholdeter bergartensterktforvitreti overflatenog har derfor et karakteristisk"knudret"utseende. Men kalkinnholdet kan avta slik at det "knudrete"utseendetforsvinner. Bergarten kan også inneholdegranater. Det kan derforav og til være vanskeligå skilledenne glimmerskiferenfra granatglimmerskiferen. 0'1( - 5 - Det er denne inndelingjeg også har brukt i sommer. Mestepartenav det som ble kartlagtsøroversom Vastendekkei fjor, vil forsvinne. Det vil bare bli igjen en liten "snipp"sørovermot utløpet av Rundvann. Umiddelbartover Vastendekketfinner man i øst en lys, båndet "gneis". Denne "gneisen"kan inneholdediversebergarter. Av og til er "gneieen" granatførende. Som regel er "gneisen"tydeligbåndet,men den kan også være masseformet. Denne "gneisen"kan inneholdeamfibolholdigebergarter, ofte finnerman amfibolbånd. "Gneisen"kan gå over i en glimmerskifer. Av og til kan den også være svært kalkholdig. Svart, rusten skifer er heller ikke uvanlig. sure og intermediærebergartersom vi i fjor De agglomeratholdige, plasserteøverst i Vastendekket,har Per Bøe nå plassertoppe i Gass. dekket. Tilsvarendebergarterer ikke funnetnord for Løytadalen. Jeg har riktignokfunnet agglomerateri et lite område på toppen av GoadaCoaivve,men disse bergarteneskilte seg meget fra de som var funnetved Veiskivann. Agglomeratetfra GoadagOaivveminnet mer om de agglomerathvor vi kar:tlai fjor. førendebergartenenord, øst for Messiggmalmvannene Det skullealtså tilsi at lagene fra Goada66aivveligger langt oppe i lagserien. Inne i mellom agglomeratetfra Goadafbaivveog "gneisen"fra østenden av feltet,kommer det en mer homogen serie av glimmerskifere.Denne Elimmerskiferenhar dels granaterog dels disten,men som regel ses ingen av disse mineralenei håndstykket. Glimmerskifrenevar som regel grå eller brune, massive. Partiviskunne de være mer psamittiske. Enkelte drag med svart skiferog kalkrik skifer fant man også innenfor glimmerskiferområdet.Jeg har også funnet tynne soner (* m) med basiskebergartersom er fulle av cm store granater. består altså vesentligav massive glimmerDenne delen av Gasitlekket skifre. Det ville kreve mye tid og godt kartgrunnlaghvis man skulle nrøve å skilleut de enkeltesoneneinnenfordenne delen av dekket. Intrusiver. De få intrusivenejeg har funnet,synes å være knyttet til bestemte dekker. I Vastendekketfinner man, særlig sammenmed kalken,hvite finkornedegranitter. Det kan ofte være tvil om det virkeliger intrusiver eller om det er sure vulkanitter. Serpentinener typisk for Vastendekket. I Gasadekketfinnerman også granitter. Men de er gråeremer kvartsrike enn granittenei Vastendekket. Granitteni Gasadekketopptrersom á - 7 - Rett nord for Aivojaurehar man også en tydeliggjentagelseav lagene som vist på figur nedenfor. (ProfilB). • Sluttord. Jeg har gitt en foreløpigbeskrivelseav bergartenei området. Men jeg har i år prøvetattbergartenesvært godt og regner med å kunne mikroskoperedem i løpet av vinteren. Jeg vil da bli istand til å levere en mer tilfredsstillende petrografiskbeskrivelse. Arets kartleggingi nord har brakt fram mye nytt om den geologiske oppbyggingi området. Og det vil nå være uhyre intereseantå følge bergartene(med Vastendekketsom ledesone)videre sørover. Blåfjellseriens(fra i fjor) stratigiskeplasseringmå da kanskje omvurderes. Det vil likeledesvære svært interessantå sammenliknebergartenefra 1111 disse nordligeområdermed bergartenevest og nord for Sulitjelmatoppene. På en tur vi foretokover Sorjusog Sulitjelmatoppene, fant vi mye av de sammebergartenesom vi hadde kartlagtpå i områdenenorden- . for. Tor Birkeland(s) •• • Tegnforklaring. 999/20krISGnelsgranitt _____ 101/9Vastendekke bergarter m/gn eis /0//7 101/5 Stalo-serien 101/16 Titirkalken 999/3o GranatglImmer+., ~Ii101/7 skier m m m _101/9 Sandsteiner og ii .s4 arkoser d Kalkrikg1immel odoce101/9 skifer 101/6 101/26 999/110 999/59 999/70 Serpentin Gabbro Granitt 4-> co ni 101/1611/ka1k Gasakdekke bergarter m/12gnel s m/agglomerat SISOVATN 4e- 4 Plf• 1 -- II 1 • 1‘1, 4*. t 1N .....5rt:,, ..). fi, ,, 't.,ii i,,,;,;,,, ..:..'.‘, i / gadiuk, tef Q,? Vabudi, .. Ii Ii i I , PROFIL B (sett mot nord) - 50m -n V 100m 14 PROFIL A ( sett mot / ''' - / • .., / ./. .. -- / , _ .... / . / ,- nord) ,- , 4,. •r.,. /* ...a- / -.., / ..." , ..... a • 1 \ --. '/ ••••• - ....-... "..... ......... ..... L 500 m r-100m V HAVNIVÅ F-f 2 km es/au 24/10.67 I. Inaik leltarbeliet vartefra 28. jmaltil 20. jull. Jeg haddehiletIden med eg ArmeKoletadfra tromibeim, mom aasiatent. 11. • • 81 tidligpå Avetvar det andaferholdsvie my» tinei tjellet.Nem immatidig er breeaeeye mindreenn de or ammarketpå kartet. Sammeme hemgenåøbre fiameymma må barepå Platkjølea(toatskiltobrøsr). Topegraften skillereog derførmegstfra kartbiltet bl. a. er flere vaam timetfram. Vaderkartleggiagen bruktejeg flyfotoved eidemav kartet,mea geolegien mått,til eletmeategmeepå kartet. Jeg ba4deon teltleirved estendea av trytavaaneem mtgangepunkt for karilegglagen. Jeg boddeher ea del av tidemeammenmed oaadmmag. Per Degiog eamarbeidet on dal med hen. Jeg har hattealedidag111 å ae hamekartter jeg skrevdemmerappertem. Allerøde1 fjoreemmervar jeg må vitt iamememrdidet ealmeem met aAjmakt Jem IrikLargen. De turenevl tok 1 dettoemråde$var mermeetav rekeg. neureade art. I år som 1 fjorhaddejegmytteav Kaatekysarbeidefra 1952(8417 irebok 46). Per øvrighar jegbruktrapportemfra 1 tjoreom eammeallaingsgrtmalag.Allegrattaller oppgitt1 nygrader(400°inadellag). Inade 411 •trat 1. brukerstortsettZauteklelandeliag av bergartems.I år har jeg ebeerverten rekkedlekordanesr mellemeleforekjellige aerieae. Diekordameene kommer.ieet framved omfattends kartleggingsr, de kaa sjeldon ses direkte1 terreaget.Abg keemertilbaketil detteundøravsmittet om tektoaikk.På grmmaav diekordensene vil ikkeetratigrafiea vare lea samme1 alledelerav merådet. Dettevil man so av kartbildet. siDekksaø• ar skåretekrått•ver. Jog gjengirnedeaferetratigraften meetanligfulletem418. ållermaderethar v1 granitten.Jeg haddeikk•amlødmingtil å føreta assamnåersøkelser av gramittem.Jeg bareregietrerte aneeme for dea. Zelmeen(1916)har tidliemregittopp gremmemetor deneegrealttem. Barepå Ott etedel gramittgremeon ut til A gå manerledse wea Delmson haidsaedtegnet.Det var rett ser for vann907 (rott8V forRIkermys 242),her haddsbreeatrukketmeg tilbakee1denZelmemmitld eg av. dekketgramIttenlengereuramr. 2 "Staloerien" Over granittenfulgte en uklar bergartserie. Den var av gautskykartlagt og Svevedekke, bergartermellom Akkajaurekompleke som Akkajaurekompleke, og Staloserien(iPieskedekket).Bergartenepå norek side består av ensformige,grå arkoseliknendesandsteiner. Bergartenvar sterkt amåfoldet med tallrikekvarts slirer. Bergartenkunne ha brunlig forvitringder breen nylig hadde trukketseg tilbake. Denne bergartenvar til dels glimmerskifer.Man granatførendeog liknet da mye på den undayrliggende kunne også finne soner av mer finkornedelyse bergarter. Bergartenvar så eammenfoldetat den virket helt massiv,noen lagdelingkunne man ikke observere. Rett nord for rikerøys242 i de undre deler av denne serien,kunne man ekilleut kvartsitterog en evart,grafittholdigskifer. Den siste hører antageligmed til Hyolituseonen. Lengst i vest i områdetpå vestsiden 111 fant jeg en tynn sone (5 - 10 m) med blålig kvarteittrett av Aivo-liokka over granitten. Den evarte skifer er her helt forevunnet. Det er mmlig at man ved en nøyere oppgåingav granittgrensenkunne finne reeter av dennekvarteitteonen,men granittgrensenfinnerman som ofteetmidt stup. Jeg hadde ikke anledningtil å ee disee bergartenepå svensk side (grense- • områdeter her dekketav isbre),men etter beekriveleenliknerbergarten hovedeakligpå KautskysStaloserie. Men den mangler de karakteristiske pegmatittenesom Kautskyhar beekrevet. Mellom Staloserienog underliggendebergarterskulleman finne en markert tekteniskgrense. Den har ikke jeg sett noe til. Men det ser ut til at bergartenemellom granittenog Sevedekketpå norak side stort sett er pressetut. På kartet bar jeg aveatt de understelag over granitteneom "Staloserie! uten å foreta noen nøyere inndeling. Titirkalke% Over Staloserienfinnerman ifølgeKautekyden karakterietiekeTitirkalken. Jeg har funnet en tynn uren kalkeone(5 - 10 m) på norsk eide på dette etratigrafiskenivå. Kaiken vekelermed svarte akifre. Et sted 6- eplitteskalksonenopp i flere atekiltesoner,men videre vestoverer det bare 6n sone. Dette kan tyde på at det også har vmrt skyvninger mellom de enkeltelag innenforhvert av Kautskysdekker. Kalkeonenkan ikke følges så svmrt langt vestover. Den går gradvisover i en kalkrik glimmerekifer. 3 Granatilimmerskifer: Dette er on granatglimmerskifer.Som bergarteneunder Staloseriener den sterkt småfoldetog full av kvarteslirer. Glimmerskiferenkan delvis vore evert kalkhol&ig. Granatenekan mangle i enkeltelag, og berg artenekan da likne på Staloseriensbergarter. es. IfølgeKautsky er det først og frometpegmatittenei Staloseriensom skillerdenne fra granatglimmerskiferen.Men da pegmatittenemangler på norsk side, og Titirkalkenetter hvert forsvinner,kan det ofte vaire vanskeligå bestemmeden nøyaktigecrense mellom granatglimmerskiferen og Staloserien. PeamittlekbeELartL følger en sone med 20 - 30 m mektighetmed Over granatglimmerskiferen lyse psamittiskebergarter. Bergartenliknerpå en arkeseaktigsandetein. Den stratigrafiskeplasseringav denne bergartener noe usikker. Ifølge komme konglomeratereller Kautskyskulle det over granatglimmerskiferen agglomerater. Disse har jeg ikke sett noe til. De bergartenesom etter Kautskysbeskrivelselikner på diøse psamittiskebergartene,akulleligge høyere opp i lagrekken. Den sonen som kommer inn fra Sverige,kan følges sørvestover. Man lenger vest dukker den samme lagrekkenopp igjen. Også her danner den skillet og den overliggendekalkrikeskiter. mellom granatglimmerskiteren har Per Bie vist ved sin kartleggingat den psamittiskebergart opptrer to helt atekiltesoner. Det blir da vanskeligå forklareat de tilsynelatendeligger på samme stratigrafiskenivå nordentor. 111 Bergarteneligger wvart flatt med evak bølging i dette området Kartbildet fall må granatkan tenkes framkommetved wvake foldinger. Men i akiferendukke opp igjen inne på Per Bøee områdemellom de to soneneav psamittiskebergarter. Problemetlar seg vel neppe lese før man følger disee sonene inn på øvenek mide og foretaren mer detaljertkartlegging der enn Eautekyhar gjort. Kalkrikflimmerskifer. 11— Over den psamittiskebergartkommer det en kalkrikglimmerskifer. Det en en mørk grå massiv bergart. Også denne bergart er sterkt saåfoldet. På grunn av det store kalkinnholdeter bergartensterkt forvitreti overflaten og har derforet karakterietisk"knudret"utseende. Men kalkinnholdet kan avta elik at det "knudrete"utseendetforevinner. Bergarten kan også inneholdegranater. let kan derforav og til vere vanskeligå skille denne glimmerskiferenfra granatglimmerskiferen. - 4 - Vamtendekket. Jeg bar heller ikke i år foretattnoen inndelingpå kartet av Vastendekket. Hoen stratigrafiinnentordekket lot seg vanskeligakilleut i den østlige del. Nord for Lappfjelletkunne man imidlertidskilleut enkeltesoner. Her hadde Vastendekketbasiskebergarter(amfibolitterog porfyritter)på toppen. I bunnen av dekket fant man kalk og kalkholdigSkifermed lys, hvit granitt (NagranittifølgeKautsky). Kalken og de basiskevulkanittenevar skiltmed en tynn sone aed glimmerskifer-gneis. Denne sonen har jeg tegnet inn på kartet der den var spesieltgodt synlig. Kautskyhar kommet fram til den motsatterekkefølgei stratigrafien(basiske vulkanitteri bunnen og kalk på toppen).Lengst i vest der bergartenesvin, ger skarptmot sør ned mot Aivojaure,finner jeg riktignokkalk på toppen, men her er det en gjentagelseav lagenenoe som jeg akal omtalenedenfor under avenittetom tektonikk. De basiskevulkanitterer vanligvistyteligbåndet (ma til am tykke bånd). De ser ut til å vsre effusive,men porfyrittenkan muligensogså vmre intruM siv. Jeg har funnet alle overgangerfra porfyrittertil amfibolitter. De har varierendeinnholdav fenokrystaller.Men finner også enkeltetymne (få am) lysegrønnebånd som inneholdersvovelkis-krystaller.Disse båndene kan muligensvere keratofyrlag. Por øvrig finnesbiotitt-rikelag, gneisaktige lag og kraftiggrønnfargedegrønnateinalag. Enkeltekalklagfinner man også blant de basiske effusiver. • • Gasadekket... Her kommerman igjen opp i vanekelighetermed hensyn til etratigrafien. Det eer ut til at dekket er Skåret ekråttover slik at man østovervil få stadigyngre deler av dekket til å ligge over Vastendekket. Det er det eamme forholdsom Kautskyhar angitt for den delen av Gasadekketsom ligger Her ser man at i nordvestligger staurolittgranatrundt ilmajaloojtgna. glimmerSkiferendirekteover Vantendekket,mens i øst ognord finnerman en rekke bergartermellom staurolitt-granat-glimmerSkiferenog Vastendekket. Ib- Per Belehar endret sterktpå kartbildetfra i fjor, spesieltfra strøketnord for Veisklvann Det skyldesdelvis at han har foretatten annen inndeling. Han har latt Skilletmellom Gasadekketog Vastendekketgå lengerned slik at det vi i fjor kartla som øvre del av Vastendekket,nå bli kartlagtsom med Kautskys InnGaseglekket.Dette vil også vere mer i overenstemmelse deling. - 5 - nv det Det er denneinndelingjeg ogsåhar brukti soamer. Mestepartea i fjor,vil forevinne.Det vil somble kartlastseroversomVastendekke barebli igjen en liten"enipp"serovermot utlepotav Rundvann. finnerman i est en lys,båndet"gnels". tverTastendekket Dmiddelbaro kan inneholdediversebergarter.Av og til ør "gneleen" Denne"gneisen" tydeligbåndet,men denkan også granatferends.Som regeler "gneisen" bergkan inneholdeamfibolholdige meremasseformet.Denne "gneisen" kan gå overi en glimmerarter,ofte finnerman amfibolbånd."Gneisen" akifer. åv og til kan den ogoåvmre svertkalkholdig.Svart,ruston skiferer hellerikkeuvanlig. . bergartersomvi i fjor sureog intermedimre De agglomeratholdige, har Pør Bee nå plassertoppei Gasaplasserteeversti Vastendekket, rterer ikkefunnetnordfor laytadalen.Jeg e dekket. Tilsvarendberga i et liteområdepå toppenav Goada;har riktignokfunnetegglomerater skAltesegmegetfra de eomvar funnetved oaivve,men dissebergartene minnetmer om de agglomeratfra Goadalbaivve Veiskivann.Agglomeratet hvorvi kartlai fjor. nord-est for Messiggsalmvannene ferendebergartene liggerlangtoppe i lagIst skullealtsåtileiat lagenefra GoadaSOalvve serien. fra eøtenden og "gneisøn" fra Goadaebaivve Innei mellomagglomeratet . Denne av feltet,kommerdet en mer homogenserieav glimmerakiført. har delsgranaterog delsdisten,men som regelses glimmerskiferen var øom regel ingenav dissemineralenei håndetykket.Glimmerskifrens Enm. grå ellerbrune,massive. Partiviskumne de varemer paamittiake. keltedragmed evartSkiferog kalkrikskiferfantman ogsåinnenfor . har ogsåfunnettynnesoner(i m) med Jeg glimmerskiferområdet basilkebergartersom er fulleav aa storegranater. beståraltsåvesentligav massiveglimmerDennedelenav Gasidekket an skulle g akifte. Det villekrevemye tid og godtkartgrunnlahvism praveå skilleut de enkeltesoneneinnenfordennedelenav dekket. Intrusiver. eeg har funnet,syneså vereknyttettilbestemte Dø få intrusivenj sammenmed kalken,hvite finnermen, guerlig dekkør. I Vastendekket granitter.Det kan oftevmre tvilom det virkeligør intrufinkornede siverelløron det ør surevulkanitter. nr typiekfor Vastendekket. Serpentineø finnerman ogsågranitter.Men de er gråeremer kvarterike I Gaseeekket ersom t oppar i Tastendekket.Granitteni Gasmdlekke ønn granittene - 6 - Intrusive"klumper". Diese granitteneer bare funnet i den vestre (evre) del av Gasidekket. Det er hør det også er funnetmindre gabbroer. under Vastendekkethelt Gabbrohar jeg også funnet i kalkglimmerek/feren vest. (Gabbroør også funnet i den samme bergart i Per Bees felt). Tektonikk , r Bergartene(dekkene)ser ut til å ligge flatereenn vi hadde inntrykk av i fjor. Dekkeneligger i store trekknesten flatt,men ør sterkt "småfoldet"i tøtte foldørmed foldingsakseN 30 - 40 °0, som beskrevet fjor. Denne foldlngenfører til at den opprinneligelagning,dør denne ses, tort sett etår eteilt. Det er ferst etter en omfattendekartlegging at man ser av kartbildetat hovedetrukturenikke weeentliger berørt av disee tette foldene. Den 10-gåendefoldingeer ut til å vmre den yngste folderetningi området. Nen innentorområdetfinnerman også spor av øn eldre foldefasesom synes å ha retning160 - 70 V. En synklinalmed denne akseretningsynes bl.a. å gå mellom Clegkimtorroog Aivoeokkai vest, noe som man også i noen grad kan få inntrykkav ettør kartbildet. Av kartbildetkan man også se spor etter diese "tverrfoldene"i det østligeområdet (rett est for 1012).Lenger øst, mot evenekegrensaør retningenfor "tverrfoldene" • nesten 0 - V. Dø "tverrfoldene"i mindre målestokkman direktekan øø, ør vanligvis overblikketmot NNØ. Det er eviertvanlig å finne linjeasjoner(emåfolder) med retningparallelt"tverrfoldene".Jeg har også i glimmerskiferen observertenkelteliggendefolder som muligenskan here til øn tredje (eldre)foldefase. Som jeg har nevnt tidligere,ser det virkeligut til at vi har dekker/ området. I hvert fall er diskordansenemellom de forskjellige"dekkene" svart markert,noe som også framkommerpå kartbildet. • Nord for Lappfjelletkan man direkteobeerverediskordansenmellom Vastendekketog det ovenforliggendeGasseekket. I hvert synklinal vil de kalkholdigelagene (ellerden mellomliggendegneie) grense opp til Gasidekket,men i anfiklinalenevil de basiøkevulkanittergrense opp til Gasakdekket. - 7 - Rett nord for Alvojaurehar man også en tydeliggjentageleeav lagene som viet på figur nedenfor. (ProfilB). Sluttord. Jeg har gitt en forelepigbeakriveleeav bergartenei området. Nen jeg har i Ar prøvetattbergarteneevart godt og regner med å kunne mikroskoperedem i lepet av vinteren. Jeg vil da bli istand til å levere en mer tilfredsetillende petrogratiekbeekrivelee. irete kartleggingi nord har brakt fram mye nytt om den geologiake oppbyggingi området. Og det vil nå vare uhyre intereseantå følge bergartene(med Vastendekketeom ledeeone)videre marover. Blifjellseriene(fra i fjor) stratiglekeplaseeringmå da kanakje omvurderes. Det vil likeledtavare evert intereaeantå eammenliknebergartenefra diese nordligeomrstder med bergartenevest og nord for Sulitjelmatoppene. På en tur vi foretokover Sorjus og Sulitjelmatoppene, fant vl aye av de eammebergartenesom vi hadde kartlagtpå 1 områdenenordenfor. Tor Birkeland(e) • • • ng. Tegnforklarl 999/20~itik] Gnelsgranitt 101/5 L +) 101/16 en J stalo-sers — Titirkalken ffla .~0~10^11•1 ilaNalemessuraelei 101/9Vastendekke ter bergar s m/gne1 /0//:7 101/16M/kalk Gasakdekke WHIM101/7 Granatg1Istnerbergarter er skif gnels m/u 101/9 og 101/6arkoser Sandsteiner m/agglomerat % mert glim rik Kalk 26E !ETIJskifer 101/ 0 -0c7101/9 999/30 999/110 999/59 999/70 Serpentin Gabbro Granitt SISOVATN i t/e ; (o4s) V be r • ve ., tn _ A--„ .1; ''Attee4tt;:tt , vatnet (ia) at. i PROFIL B (sett --- --- 50m , --- v 100m mot nord) PROFIL A (sett mot nord) , , . • , ,\ r . . .. \ ..rsi.is' t'•- •- --,:. .. .... . <,5# -.- . .... _, I I I . L 500 m , a s IllY I i i i 1 1 I I I I I r100m HAVNIVÅ 2km 1 --1 ti PROFIL 4 (sett mot nord) Krr r4e/anc./ 6 7 SISOVATN titie , (a4s) -44‘ riv •• • • li .__.... .. ... , , II II 41 ... ...,k.......... .. cs --5,--,-_, __ ; , --,-„, kt dA And k I – — 1- 1 vcitnet in 1<e / e , PROFIL -..---- N ..-. --- - --- -, N , , ...- - ' -- --• , .- ------ ..-- -- ..---- ...-- N N. i . _- A (sett mot nord) ,, •,, .i.'" .--- _, __--__ --___- - ....,...., ..., ,......../ - / ...- i- - __-- ----' _- 7 ,-' .--..., , \ ..." ..-- .../ - -I -- ------ 1 I , L 500 m \ I I I I I r100m 2 km HAVNIVÅ 8,,theland 67 Tegnforklaring. r 999/20 101/5 r 1Gnelagranit t Stalo-serien 101/16--S---Titirkalken 999/30 101/9-fiastendekke 'bergarter m/ 101/7 gneis Vaatendekke Granatglimmer-I skifer 101/161a/kalk 101/6 1:=Sendateiner Gasakdekke IL01/7 bergarter 1Q1/9 21/u gneis 101/26 a. 101/9- m/ agglomerat 999/110 999/59 999/70 og arkoser talkrik gl immeri .cepoo skif er Serpentin Gabbro Granitt Bci-bela ad 4‘71 PROFIL B (sett mot nord) ••••• • •• ffloa• •• •••• ..• •• PROFIL B (sett mot nord) 50m V 100m Dif4e/and 67
© Copyright 2024