,#.pBrllrdal Strømme Side: Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA KURS I FJELL-L,ÐRB EN KORT INNFØRING I INGENIøRGEOLOGI av Dr. scient. Arild Palmstrøm, Berdal Strømme a.s o:\303220O\dok\tsksLdoo I av 48 ,r1lþ BerdalSt¡ømme Side: 2av48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA Innholdsfortegnelse l.INNLEDNING 5 2 BERGGRUNNENS OPPBYGNING 2.l Mineraler 5 2.2Bergarter 6 2.2. 1 Størkningsbergarter 7 2.2.2 Sedtmentære bergarter 2.2.3 Omdarmede bergarter 8 2.3 Jordens oppbygning - 8 9 kontinentaldrift t2 2.4 Dannelse av forkastninger og sprekker (tektonikk) 3 BERGGRUNNSKART 14 4 NORGES GEOLOGI 16 4,lLitt t6 om bergartene i Norge 5 FAKTORER SOM INNVIRKER PA STABILITET OG DRIVEFORHOLD I TUNNELER 19 5.1 Stabilitet i tunneler og bergrom 19 5.2 Hva er bergkvalitet? 2t 5.3 Bergmasser 2t 5.4 Bergarter - mekaniske egenskaper 5.4. I Noen av bergartenes fysikalske egenskaper 5. 4.2 Metoder for bestemmelse av bergarters styrke 5.4.3 Sprøhetstallet 27 5.5 Oppsprekning - viktige parametre 5.5. 1 Bergmassenes oppqprekning 5.5.2 Sprekkenes mekaniske egenskaper 25 25 26 22 23 24 ,,1 5.6 Dagfjellet 5.7 Svakhetssoner 5.7. I Svake bergartslag 5.7.2 Tektoniske bruddsoner (forkastninger) 5.7.3 Svakhetssoners ka¡akter 5.7.4 Sleppematerialer i wakhetssoner 27 28 5.8 Grunnvann - forhold av betydning for lekkasjer i bergrom og tunneler 5. 8. 1 Lekkasjeproblemer 32 o:\303220O\dok\tekst doo 28 29 30 32 29 05 9'l "{t¡pkrdalStrømme Side: 3av48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA 5.9 Bergtrykk - ytringsformer i bergrom 5. 9. I B ergmassens innvirt<ning på qpenningsfordelingen 5.9.2 Bergtrykkets yEingsform i tunneler og bergrom 5. 9. 3 Bergmassenes innvirlning på bergtrykkets ytringsform 5.9.4 Spenninger i tunneler nær dalsider 6 HVORDAN FORETA BESKRIVELSE AV BERG? 6.1 Klassifiserings-systemer for beskrivelse av berg 6. l. I Klassifisering ved Q-systemet 7 FORUNDERSøKELSER 33 34 34 35 36 37 37 38 39 7.1 Plassering av anlegget 4l 7.2 Orientering av bergrom 42 8 BORBARHET OG SPRENGBARHET 8.1 Bergparametre som innvirker på borbarhet 8.2 Bergparametre som innvirker på sprengbarhet 9 BEREGNING AV SIKRING OG INNDRIFT 1O AVSLUTNING 44 44 45 45 48 ,',lïii"' Berdal Strømme Side: 4av48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA 1. INNLEDNING Bygging av tunneler og bergrom har vært og er fremdeles en meget betydelig industri i Norge. Gjennom de siste 30 år har vi drevet mellom 75 og 150 km tunnel pr. år. Til sammen har vi i 1997 ca. TS}jernbanetunneler, ca. 850 veitunneler og mer enn 4000 km med vanntunneler for våre kraftverk. Videre har vi ca.200 kraftstasjons-haller i berg (hvilket er nesten halvparten av verdens underjordiske kraftstasjons-haller), samt en lang rekke haller for en rekke formål. I mer moderne tid har vi i første rekke bygd berghaller for å plassere vannkraftaggregat på en 200 kraftstasjons-haller befinner seg i berg. Gjennom måte, Rundt slike og sikker økonomisk byggingen av et slikt stort antall berghaller som befinner seg spredt over hele landet, har naturligvis norsk anleggsteknikk skaffet seg en betydelig kompetanse. Påstanden om at vi her i landet bygger verdens billigste berghaller skal vanskelig kunne la seg motbevise. De teknisk-økonomiske fordeler som ofte vil ligge i å skaffe seg bygningsvolum under dagen fremfor konvensjonelle bygg i dagen, er da også i de senere år blitt klart for mange utenfor kraftverk-byggernes rekker. I dag kan en således finne en rekke forskjelligartete anlegg plassert i berg, bl.a. kan nevnes: o Lagerhaller for olje, gass og andre petrokjemiske produkter; . siloanlegg for korn og malm; o haller for renseanlegg for vann og kloakk, samt som høydebasseng for drikkevann, . haller for parkeringsanlegg, fryselagre, telefonsentraler, arkiv, idrettsarenaer; . haller for forskjellig former for forsvarsanlegg . vêg- og togtunneler. Økende tomtepriser og skjerpede krav til nærmiljø vil utvilsomtføre berganleggstyper i årene som kommer vil bli meget lengre. til at denne listen over Dere som til daglig er blant dem som utførerbygging av slike anlegg, har sikkert erfart naturens mangfold under arbeidet med å sprenge av tunneler og bergrom. Jeg vil lro at mange av dere har gjort ulike erfaringer med hva som er godt og hva som er dårlig berg. Og dere har kanskje mange ganger lurt på hva årsaken til de mange variasjoner i grunnforholdene kan være. Mange av dere har sikkert ulike meninger om dette. gi informasjon om hva undergrunnen er bygget opp av samt noen av årsakene til, og hvorfor og når vi møter godt og dårlig berg under tunneldriften. Dette kurset om Fjell-lære tar derfor sikte pä â gi en kort innføring hvordan berggrunnen er bygget opp og hvilke elementer eller parametre i denne som har betydning under driving av tunneler, og hva som befinner seg utenfor tunnelen eller bergrommet. Jeg ønsker med denne enkle innføringen å Dere har på kurset fått utdelt noen geologiske bøker som gir en mengde informasjon om disse forholdene. Jeg vil ikke komme med mye nytt i forhold til det som står der, men heller forklare nærmere og koble sammen forhold i berget som virker inn på hverandre for at det skal bli lettere å sette seg inn i disse bøkene. I tillegg til disse bøkene (Steinar Skjeseths bok 'Norge blir til' og Norsk bergmekanikkgruppes bok 'Håndbok i ingeniørgeologi - berg') vil det bli benyttet materiale fra'Ingeniørgeologi - fiell' som o13032200\dok\tekst doo l0 06 97 f iiillii,,. Berdal Strømme Side: 5 av 48 Kurs i Fiell-lære for Selmer ASA benyttes i undervisningen ved NTNU (tidligere NTH) Dessuten er stoff hentet fra 'Brukerveiledning til berggrunnskart over Norge 1:3 mill.' av geolog Ellen Sigmond, utgitt av Tapir og Statens kartverk 1986 samt fra Prof. Rolf Selmer-Olsens 'Lærebok i ingeniørgeologi' fra t964. Litt forenklet kan en si at eningeniørgeolog ved hjelp av sine kunnskaper og ved å tolke de geologiske forhold kan medvirke til at anleggstekniske problemer unngås eller løses på en hensiktsmessig måte. Jeg skal komme inn på hvordan vi ingeniørgeologer arbeider - hvordan vi analyserer den geologiske informasjon vi kan finne, utfører grunnundersøkelser og kobler de tilgjengelige dafa sammen til våre vurderinger av berggrunnens sammensetning og kvalitet. Videre vil jeg komme inn på noen av de metodene vi benytter oss av for å kunne foreta beregning av stabilitet og sikring. Daingeniørgeologen bruker geologiske data, må han forstå fag-geologene; oversette til tekniske begrep og tall de erfaringer og opplysninger geologene innehar. Han må også kunne kommunisere med dere som driver tunneler, få opplysninger deres om hvordan f,ellet oppfører seg når dere sprenger, rensker og sikrer. Han må videre forstä og sette seg inn i hva som kan være årsaken til problemer dere måtte ha med boring, sprengning, sikring eller lignende. vil bidra Ill økt interesse for geologi og bergteknikk, og utveksling av erfaringer når vi neste gang møtes på stuff. Jeg håper dette kurset 2 BERGGRUNNENS OPPBYGNING 2.1 Mineraler og til en fruktbar dialog Bergarter er sammensatt av ulike mineraler med varierende egenskaper. En beskrivelse av disse er gittpä de siste sider i'Norge blir til'. For å identifisere mineralene benytter en seg av en rekke fysikalske egenskaper såsom farge, strek, glans, ripehårdhet, spalteriss, lysbrytningsevne, spesifikk vekt, magnetiske egenskaper osv. Også med hensyn til mekaniske egenskaper uttrykt ved elastisitet og styrke viser mineralene store innbyrdes variasjoner. Spesielt er det viktig for bergartenes materialtekniske egenskaper at enkelte mineraler viser meget stor forskjellig elastisitet og styrke i ulike retninger.Bergarter som inneholder slike mineraler med samme orientering vil preges av større eller mindre grad av anisotropi i sine egenskaper. Foruten at bergarter som materiale varierer med typen, mengden, størrelsen, formen og orienteringen av mineralene, vil også sammenbindingen mellom mineralkornene kunne ha en betydelig innvirkning på materialegenskapene. De enkelte mineralkorn er bundet sammen med uhyre tynne kontaktsoner som er av en annen beskaffenhet enn selve mineralene. "Limef' antas å bestå av en vandig oppløsning med tykkelse mindre enn 1/1000 mm. Bindingskreftene mellom mineralene langs denne kontaktsone kan være høyst forskjellige i bergartene selv ved de samme mineralkombinasjoner. Der bindingen er særlig løs, skyldes dette ofte en forvitring (degenerering) som bergarten har vært utsatt for. Grensen mellom kornene kan være relativt enkle, jevne flater eller mer komplekse, hvor fingerformete utuekster hos ett mineral griper inn i neste mineral, se Figur 1. Enkelte mineraler vil kunne gi bergartsgrupper særpreg ved spesielle påkjenninger. Et eksempel er kvafts som har enhøy ripehårdhet (7) og glassaktige bruddflater. Slitasjen på stål og hardmetall vil være sterkt avhengig av kvartsinnholdet i eruptive og metamorfe bergarter. I sedimentære bergarter har kvartsinnholdet to 06 91 ,rÍpBrel'dlalSt¡ømme Side: 6av48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA mindre innvirkning på slitasjen da kvartskornene her er avrundete og ofte løst sammenbundet. Ved de fleste andre former for mekaniske pfüjenninger betyr varierende kvartsinnhold lite. Tabellen under viser hardheten for noen karakteristiske mineraler. Moh's hå¡dhet I 2 3 4 5 6 7 Mineral Hardhet Talk Flusspat Apatitt risses vanskelig med Feltspat risser såvidt glass risser lettere glass Gips Kalkspat Kvarts kniv I Topas 9 10 lett med neglen mindre lett med neglen lett med kniv mindre lett med kniv risses risses risses risses Konrnd (safr, Diamant rubin) I tisser med letthet glass ) Mens det omtrent er samme lineære forholdet mellom hardheten 40 etter denne lineære skalaen. cf vorls ronill) Xorncl slruklur (9 Figur I kvortsi ll) Gronoblqslicl ( slruk tur til de 9 første, har diamant hardhet s) Porotlcll ¡lruklur Of i-tislr slruklur ( 9lìmm crsl ilcr) (diobo ( sondstein) Bruddslykke ¡lruklur Teksturer i ulike bergarter. De viktigste bergartsdannende mineralene er: Feltspat Pyroksen og hornblende Kvarts 59 Yo av jordskorpen Glimmer Andre mineraler (vesentlig kalkqpat, kloritt, olivin, ganat) s% 9% 2.2 75 Y" 12% Bergarter En bergart er i internasjonal geologisk språkbruk alle de faste, naturlige bestanddeler som jordskorpen er bygget opp av. Granitt, gneis, leire, sand, ja til og med is i en isbre er derfor strengt tattbergarter. I mange andre land fînner man alle overganger mellom fast fie11, løse bergarter og løsmasser, og der er en slik bruk av ordet bergart naturlig. o:\3032200\dok\tekst doc ,r/&ærdalStrømme Side: 7av48 Krus i Fjell-lære for Selmer ASA Mineralene vil være forskjellige avhengig av hvordan bergartene er dannet. Derfor er det fornuftig først å se litt på de de hovedprosesser som bergarter utsettes for. Diagrammet på siste side i 'Handbok ingeniørgeologi - berg' gir en samlet oversikt over bergartenes dannelse. I det følgende skal det gis en del kommentarer til dette. Etter sin dannelsesmåte kan bergartene deles i følgende grupper: - størkningsbergarter - sedimentære bergarter eller avsetningsbergarter - omdannede bergarter (dannet fra de to andre nevnte grupper) 2.2. 1 Størkningsbergarter Dette er bergarter som har størknet eller krystallisert ut fra en steinsmelte (et magma). Noen har størknet dypt nede i jordskorpen i store masser; disse kalles dypbergarter (Fig. 2). Andre steder har smelten trengt inn i sprekker og svakhetssoner og størknet som ganger, - disse bergartene betegnes gangb er garte r (F igar 2). Figur 2 Størhringsbergarter inndeles i dyp-, gang- og dngbergarter avhengig hvor de er sÍørhtet. Under vulkanutbrudd trenger steinsmelten helt frem i dagen og renner som lava ut over større eller mindre områder på land eller sjøbunnen. Bergarter som slik er dannet fra en steinsmelte som har oppståU i dypet, men som er størknet i dagen kalles dagbergarter eller vulksnske bergarter. Under den eksplosive fasen av et vulkanutbrudd slynges aske (vulkansk steinstøv), steinblokker og biter av størknet lava ut fra vulkanen. Nærmest utbruddstedet avsettes agglomerater ogvulkanske breksjer; disse består av større bergartsbruddstykker og størknede lavaklumper som ligger i en usortert grunnmasse av mer finkornet vulkansk materiale. Lenger fra vulkanen vil de finere askekornene falle ned, - det flrneste støvet kan holde seg svevendehøyr oppe i luften meget lenge, i enkelte tilfelle i flere år. En bergart som er bygget opp av sammenkittede askekornkalles tuff. o:\303220O\dok\tekst doc 29 05 9'7 +#gkrdalStrømme Sde 8av48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA I de fleste dypbergarter (som er middels- til grovkornete) kan en se de enkelte mineralkorn tydelig. I granitt f.eks. er de vanligste mineralene kvarts (hvit, grå, glassklar), kalifeltspat (lys rød), plagioklas (hvit, stedvis med grønnligskjær) og biotitt (svartbrun). Gang- og dagbergarter som har krystallisert raskere på grunn av hurtigere avkjøling, er finkornete. 2. 2. 2 Sedimentære bergarter De sedimentære bergartene er opprinnelig avsaff på jordoverflaten som løsmasser (sedimenter), som ved senere sammenkitting og sementering er blitt til faste bergarter. Løsmassene består av partikler, korn og bruddstykker som er dannet ved nedbrytning (forvitring) av bergarter. Disse rtøo. eller mindre partikler og bruddstykker forflyttes til avsetningsstedet ved hjelp av vann (elver, havstrømmer, slamstrømmer), isbreer eller vind, eller ved direkte utrasning (skred). De avleires på bunnen av hav, innsjøer og elver, i strandsonen, langs dalsider og foran og på sidene av isbreer. Sedimentene som dannes (og de tilsvarende sedimentære bergartene) er leire (trl leirstein), slam (til slamstein), sand (til sandstein), grus og rullestein (trl konglomerat), ur (til sedmentær breksje) og morene (ttl tiilitt). Sedimentære bergarter som er viktige av økonomiske grunner er kollcstein og dolomill. Kalkstein er hovedsakelig dannet ved forsteining av alge- eller korallrev og fra sand og slam som består av korn og partikler fra kalkskall og skjeletter (vesentlig fra bunnorganismer). Kalkstein kan videre dannes ved kjemisk utfelling av sjøvann mettet på kalsiumkarbonat. Dolomitt og dolomittisk kall<stein er t de fleste tilfeller dannet av kalkstein ved delvis utskifting av kalksteinens kalsium med hav-vannets magnesium. Karbonholdige sedimenter dannes av plantemateriale som begraves så hurtig under andre avsetninger at det organiske stoffet ikke blir fullstendig nedbrutt (oksydert). Etterhvert som sedimentet blir dypere begravet, vil vann og flyktige bestanddeler forsvinne, mens karbon (kull) blir anriket. I enkelte sedimentære bergarter kan man fînne forsteininger eller fossiler. Dette er rester etter døde planter og dyr som raskt ble begravet under leire, slam og sand, og derved beskyttet mot ødeleggelse. 2. 2.3 Omdannede bergarter dannet, er mange bergarter blitt foldet og skjøvet sammen. Andre bergarter er førtned på stort dyp en eller flere ganger; de er blitt utsatt for stort trykk, høy temperatur, og noen er smalet helt eller delvis. På grunn av formendring som skyldes I løpet av den lange tiden som er gått siden de ble omþstallisasjon eller nydannelse av mineraler under rettet (høyt) trykk oghøy temperatur, har de fleste omdannede bergarter fåU en planparallell orientering av mineralene. Bergartene er blitt eller skifrige, og de opprinnelige strukturene (som f.eks. bergartens lagdeling) kan være ødelagt. På fagsprfüet kalles omdannede bergarter for metamorfe bergarter. Forstavelsen meta angir folierte at bergarten er meta-morfosert (= omdannet). F.eks. er metasandstein en omdannet sandstein. Vi kan dele de omdannede bergarter i tre hovedtyper (se figur side 76.i 'Norges geologiske historie' og Fig. 15.2 ogfigur side 141 i'Handbok i ingeniørgeologi'): o:803220o\dok\tekst doo 29 05 91 ,#¡EBr¿rdal St¡ømme Side 9av48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA 1. Omdannede størkningsbergarter. Dette er granitter dioritter, gabbroer etc. som pga. pfüjenninger (fra trykk og temperatur) har fått en viss parallellorientering av mineralene. Vi kan se at de begynner å få strukturer i form av striper eller lignende. 2. Omdannede sedimentære bergarter. Her vil vi kunne få en rekke forskjellige bergarter. De mest vanlige er lwartsitt, fyilitt, glimmerskifer, 3. Omdannede bergarter av ukjent opprinnelse. Svært ofte er det vanskelig å kunne finne ut hva den opprinnelige bergarten var. Dette er tilfelle med gneis som er den mest vanlige metamorfe bergarten i Norge. De fleste gneisene er av ukjent opprinnelse, idet de kan være en omdannet dyp- eller dagbergart, eller de kan opprinnelig ha vært en sandstein. Migmatitter og migmatittiske bergarter er sterkt omdannede bergarter som består av en mørkere, vanligvis gneislignende eldre del og en lysere granifiisk-nydannet del. Den sistnevnte danner vanligvis uregelmessige årer og ganger som giennomsetter den eldre delen. Langs skyvegrenser og forkastninger dannes det mange steder mylonitter. Dette er finkornete, flintaktige bergarter som er dannet ved fullstendig nedknusing av bergartene langs bevegelsessoner, 2.3 Jordens oppbygn¡ng - kontinentaldrift Jorden er en kule med radius 6377 krî. Den er flattrykt ved polene (21 km). Ujevnhetene på jordoverflaten er nesten 20 km - fra dypeste hav (ca. 11 km) til høyeste topp (på knappe 9 km). Denne høydeforskjellen er mindre enn ujenhetene på en appelsin hvis vi tenker oss jorden forminsket til denne størrelsen. A B c D 5470 C) - A) B) Figur 3 Atmosfær€n Skravert = jordskorpa, E-35 km liukk (s¡al-laget) Den ovre delen av manlelen (sima-lagel) D) E) F) G) - Overgangssone Oen indre manlelen Oen ylre kj€m€n (tett skrav€rl) D€n indre kjernen (med rein Fe- Ni) SterU forenklet snitt ov iorden o:Li032200\dok\trk!td@ 29 05 9'l ,{lfti,ærdal Strømme 10 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA Det er flere teorier om oppbygningen av jordskorpen. En av den er at den består av: o Et ytre skall på 50 km tykkelse under fastlandene, mindre under dyphavene. . Et (utrabasisk) lag ned til 1200 km. . Under disse fastelagene eller skallene er det etter hvert mer og mer flytende masse ned jordens sentrum. til En kan forenklet si at skallet (jordskorpen), som er delt opp i en rekke 'flak' eller kontinenter, flyter på de tyngre, flytende lagene under. Det tok mange ãr îra Alfred Wegener i 191 5 lanserte idéen med kontinentaldrift til den ble alment akseprert i tõOO-årene. Da dette skjedde, fîkk geologene et meget viktig utgangspunkt til forståelse giennom årene au jordens utvikling. En mengde av de observasjoner geologene hadde giort opp historie. geologiske kunne plustselig forklares. Dette gjelder ikke minst Norges OOUKTER jR0sJ0NSPRo0UKIER SEOI MENTASJONSBASSEN S ã 6 FROSJONSPR GRUNN FJ ELL z. 2 ltJl Y É. o ll- NEOSYNKNIN6 AV BUNNEN Fígur 4 Når kontinent som beveger segfra hverandre, dønnes store hwbasseng hvori det qvsettes store mengder sedimenter AKTIVITET -OEKKE SEDIMENTER 7 JELL MA6MA t .',t Fig 5 ' ": " l-' ': 1;, :: Når to kontinenter beveger seg mot hverandre presses de avsatte sedimentene sammen (foldes). I tilteggforegår vulkansk aktivitet i forbindelse medfiellþededannelse o:\3032200\dok\tekst doc 29 05 9'7 +¡,.þ.Berdal Strømme Side: ll av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA Når to eller flere kontinenter beveger seg fra hverandre dannes havbasseng mellom dem hvor det avsettes sand silt og leire (Nordsjøen). Når de beveger seg mot hverandre presses bergartene sammen, dannes fiellkjeder. Dette er blant annet tilfelle i Himalaya' \- -t----L -- --t -Y \ \ 135 mi i- -l '-7 I -- /- I -t I _-L I t-- t- ago - --'^a.. __L ----t- I - ll. y ears I I -J- Today /-/gg ñ Figur 6 Scandinavia Greenland õ^ r- - - \ aJ_ |l_-Y -\->È\ ,\/ñæ/-_ /-.0 50 mitt. years fnom tod ay. Beliggenhet av Grønland og Skandinavia. Øverstfor 135 tnitl. år siden; i midten i dag; nederst antatt om 50 mill. år Norge har vært mye nærmere ekvator enn i dag. Kullforekomster i Nordsjøen og på Andøya viser dette. Geologene antar alNorge i fremtiden vil bevege seg østover mot Sibir. o:\3032200\dok\t€tst doc .,.43rBerdalStrømme 12 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA 2.4 Dannelse av forkastninger og sprekker (tektonikk) Den faste del av jordskorpen er aldri helt i ro. Bevegelser foregår til alle tider og i alle strøk av verden. En viktig del av disse er de tehoniske bevegelsene. Dette er brå, voldsomme bevegelser innen avgrensede områder. De foregår som plutselige spenningsutløsninger (ordskjelv) ved at deler av jordskorpen forskyver seg i forhold til hverandre langs en bruddsone som følge av bevegelser dypere nede i jordskorpen. Bruddsonen er ofte tilnærmet plan. Størrelsen av forskyvningen kan være fra noen få centimeter ved små forkastninger. Ved store forkastninger kan den løpe opp i flere tusen meter. Slike store forskyvninger skyldes ikke bare en enkelt spenningsutløsning, men kanskje mange tusen små forskyvninger fordelt over et langt tidsrom. Disse store bruddlinjene (svakhetssonene) danner grove mønstre av mer regional karakter, Figur 7. Parallellitet sonene vil ofte ha lik utvikling med henblikk på type av mineralutfellinger og leirdannelser. I noen regioner ligger sonene meget spredt, i andre forholdsvis tett med få hundre meter mellom større soner. Større forkastninger fînnes sjelden alene. Det finnes ofte flere parallelle, mindre forkastninger innen fä hundre meters avstand, slik det fremgå av Figur 8. Figur 7 Regionalt bruddmønster av svakhetssoner (linjer) i og bergart-struhurer (prikket) i Fosenområdet. Det er i første rekke den kraftige erosjonen eller høvlingen av f,elloverflaten under istiden som er grunnen til at svakhetssonene i berggrunnen i dag fremtrer som kløfter og depresjoner og på denne måten danner mønstre i det topografiske bildet (Figur 8). o:LÎ032200\dok\tek!t doo +#fukrdalStrømme 13 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA Snit t gjcnnom fckoslrúrPsone. Forkostct flell 3cncre erodcrt.) Den cksisterendc f llovcdlorto Figur 8 *ningJ- iellôvcrllote. \-\.¡o.¡orrninger mcd l¡ldG13 frl¡t korotter i bruddsø¡cn. Snitt gjennom enforkastningssone som er blitt erodert. I Norge har vi et system av store forkastninger blant annet i Oslo-feltet (Se side 38 i boken 'Norges geologiske historie'). En 40 - 70 km bred landstripe fra Langesund til Mjøsa har sunket sk¡ått ned. Jordskorpen har også sprukket opp i en mengde mindre flak. Innsynkningen er opptil 3000 meter i forhold til bergmassene på østsiden, se Figur 9). Gjennom denne forkastningen skal Drøbaktunnelen drives. Et vanlig fenomen som henger sammen med foldninger er overskyvninger. Dette er store, relativt tynne flak av jordskorpen som blir revet løs og skjøvet frem over andre fiellpartier. Slike flak kalles sþvedekker. Disse kan være liggende folder som er slitt av etter plan nær parallelt foldningsplanet og skjøvet framover det underliggende. Samtidig mecl dannelse av bruddsoner dannes sprekker. Sprekkene kan enten ha oppstått som strekkbruddsprekker ved at sidene på sprekken har beveget seg fra hverandre, eller som skjærbruddsprekker ved at sidene har beveget seg langs hverandre. En sprekk kan i sin levetid ha vært utsatt for flere forskjelligartete påkjenninger, jo flere dess eldre den er. Graden av oppsprukkethet og typen av sprekker i en bergmasse vil være avhengig både av bergartens mekaniske egenskaper og de påkjenninger bergmassen har vært utsatt for. 29 05 91 ,fifrkrdalSt¡ømme Sde 14 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA BERGGRUNNSKART Geologenes observasjoner på jordoverflaten blir plottet på geologiske kart. Et geologisk kart er geologisk kunnskap om et område i konsentrat, det inneholder både en mengde iakttagelser og gir geologens samlede vurdering av berggrunnens oppbygging. Geologiske kart gir oftest også opplysninger om hvilken alder de enkelte bergartene har. Videre viser de forløpet av større forkastninger og skyvegrenser. Fig. 9 Forenklet tverrsnitt av den store forkastningen langs østsiden av Oslofiorden. De prekømbriske, kømbro-siluriske og permiske bergartene på vestsiden av þrkøstningen er sunket ca. 2000 m i forhold til de prekambnriske bergartene på østsiden. Et berggrunnskart viser således utbredelsen av ulike typer bergarter og løsmasser. I Norge er det et skarpt skille mellom fast !ell og løsmasser, ettersom så å si alle bergartene er harde (sterke). Et geologisk kart er et nødvendig grunnlag ved arealplanlegging, ved anleggsarbeide i {ell, for leting etter bygningsstein, verdifulle mineraler, malmer, pukk, grunnvann eller olje. Det meste av o:L103220O\dok\tekst doc 29 05 9'7 ,¿{tf¡,Èrdal Strømme 15 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA ^\ a-') --<r_iJ_,9 \t ,\_ ' )rL-- n/? v; Foúastning hvor betgadene et sleßl op pkn u sl I angs bevege lse sql a n el Dypberganat som giennomsetlet gne¡sene q da sedimenlære Þetganene Berggrunnskart I Norges geologiske undersøkelse HAVSØYA : 50000 í/. - -.-r'/ -, \ I // \ l'-,-, t/-', ' g2s | r J - r-r \ t ñt), ,- , .' , !'t'-,,L_-/o,.t l¡-, t - -, ' --ìtt t t .'r-.'.''' /-\ \ - I / -i '-- l, / trî) \ I I f . - )\ \r\t*¡yr¡l *=--:Y r rÁ/ i..Jr- tlr+-! I l'-\ , ,4 Gangbergârt av silurisk alder Diabas oybbergart av ordovicisk alder Syen¡lt Sedlmentære bergarter av kambrisk alder l--l Fyll¡tt - Metasandste¡n E-"¡ Fig. 9 Konglomerat l- ;¡ l'-vl -l*l _; Omdannede be.garter av prekambrisk alder Granitt, foliert Amfibolitl, anlatt omdannet basall Kvarîsrik gneis, antatt omdannet sediment Bergarlsgrense Forkastning Strok og lall Øverst "Havsøya" sett i fugle perspeUiv, nederst et geologisk knrt over øya. Bergartene på Havsøya har vært gjennom en lang og komplisert historie. Med noe trening kan man lese dette hendelsesþrløpet direkte ut av det geologiske kartet. En geolog vil f,eks. strdks se at den mest fundamentale grense på det geotogiske kartblad "Havsøya" er den mellom de gamle prekambriske gneisene og konglomeratet. Her er aldersforskjellen mellom de bergartene geologen står på og de han ser på er over 400 millioner år! 29 05 91 *#þærdal Strømme Side: 16 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA Norge er i dag geologisk kartlagt, men kvaliteten på kartene er en del varierende fordi mange av de geologiske observasjonene kartene bygger på er gamle og unøyaktige ved at de ble plottet på et dårlig topografisk grunnlag. En bergartsgrense danner skillet mellom to bergarter. Grensestreken på kartet viser hvor grenseflaten kommer ut i dagen. Enfortrastning er som nevnt en bruddsone hvor bergartene på den ene siden av sonen har beveget seg i forhold til den andre siden. Små bevegelser over meget lange tidsrom kan bevirke at den samlede forskyvningen langs en forkastning til slutt kan bli flere kilometer. En slik forkastning finnes langs østsiden av Oslofiorden, hvor bergartene vest for bruddsonen ved Jeløya har sunket ca. 2000 m i forhold til bergartene øst for bruddsonen. (Fig. 9). En sþvegrense eÍ en opprinnelig tilnærmet flattliggende forkastningsflate. På denne flaten er store bergmasser skjøvet frem over underlaget, og den relative bevegelsen kan være over 100 km. Tegnforklaringen på geologiske kart er satt normalt opp slik at de eldste bergartene står nederst og de yngste øverst. Overskriftene forteller hvilke hovedgrupper av bergarter som inngår, og i hvilket tidsrom de er dannet. For en som ikke er fagmann kan tegnforklaringen inneholde mange vanskelige navn på bergarter og tidsrom: granitt, tonalitt, prekambrium, arkeikum osv. Imidlertid trenger man ikke å forstå alle disse betegnelsene for å ha glede av kartet. Det er viktigere å vite hvilken hovedgruppe hver enkelt bergart tilhører, og hvilken alder den har. Disse forhold fremgår av figuren på side l4l i 'Handbok i ineniørgeologi', hvor bergartenes dannelsesmåte er skjematisk fremstilt, samt av oversikten på kartet hvor alderen for de enkelte tidsrom ofte er angitt. (En tabell som viser tidsinndelingen også i kvartærtiden er vist på side 139 i 'Håndbok i ingeniørgeologi')' NORGES GEOLOGI på de geologiske kartene over Norge (som fînnes i begge de to tidligere nevnte bøkene) er de eldste bergartene ca. 2800 mill. år gamle, de yngste ca. 100 mill. år. noe ti-tusener år vil normalt bergartene i og nær overflaten giennomgå forvitring og etter hvert få karakter av løsmasser hvis forvitringen får fortsette. Denne forvitringssonen kan i land der den har har vart lenge, være mange titalls meter tykk I Norge har breene gjennom flere istider de siste 2 mill. år høvlet ned og f ernet løsmassene samt de forvitrede bergartene ved overflaten. Derfor er geologien generelt lettere å studere i vårt land enn i de fleste andre land. lløpetav 4.1 Litt om bergartene i Norge Dypbergarter ftnnes mange steder i Norge, blant annet består berggrunnen langs ytre Oslofiord for ,nìto. del av dypbergarter. Folk bor her på bergarter som opprinnelig størknet dypt nede i jordskorpen. Det forhold at disse nå er kommet i dagen, skyldes at bergartene som den gang 1å over dypbergartene, er slitt (erodert) vekk gjennom millioner av år. Gangbergarter er vanlige i Norge, men disse er for små til å komme med på det geologiske Norgeskartet. Enkelte permiske ganger av rombeporfyr kan imidlertid ha en meget stor utstrekning; mellom Tyrifiorden og Valdres kan den lengste følges over I l5 km! Dagbergarter eller vulkanske bergarter forekommer f.eks. päJeløyaog på vestsiden av Oslofiorden. Disse bergartene var o:13032200\dok\tekst doc .,,i.1.r,bærdalstømme Side: L7 av 48 Kurs i fiell-lære for Selmer ASA opprinnelig glødende lava som fløt utover under vulkanutbrudd i permtiden for 250 - 290 mill. år siden. Et vulkanutbrudd kan vare i årevis med en jevn lavautstrømning, eller det kan foregå som en serie gigantiske eksplosjoner. I det siste tilfellet etterlates det bare et stort eksplosjonslcrater. Etter et slikt ãtsptosivt utbrudd kan det senere skje en ringformet innsynkning av jordskorpen; det kan bli dannet Oslofeltet er det mulig å studere de fleste vulkanske bergarter og fenomener, og her "n-l*ld"ro.I finnes også rester etter eksplosjonskratere og store kalderaer, bl.a. ved Glitrevann, Drammen og Ramnes. Kalderaene fremtrer ikke som fordypninger i landskapet i dag; erosjonen etter permtiden har utjevnet jordoverflaten, se side 38 i'Norges geologiske historie'.. Av sedimentære bergarter har vi i Norge leirstein, leirskifer og sandstein. Kalksteiner finnes særlig i Oslo-Mjøsa området og i Nordland. På nordøst-siden av Andøya forekommer faslandsNorgãs eneste sedimentære bergarter som inneholder lag av kull. I tillegg er disse sedimentene fastifudets yngste bergarter, "bare" ca. 100-150 millioner år gamle. Andøya er det eneste sted på "fastlandet'j huor vi finner de samme unge bergartene som ute på kontinentalsokkelen. I Norge forekommer fossiler i lagene fra kambrium- til permtiden. I Oslofeltet der disse bergartene er lite omdannet, er det mange steder fossilførende lag. Også i de yngre bergartene pã Andøyafra jura- og krittiden er det fossiler. Fig. I I Devonske (400 milt. år gamle) meta-sandsteiner nær Ålfotbreen på W-landet. Bergartene er tydetig lagdelt, og lagene heller innover i bildet. o:\303220o\dok\tlk!Ld@ 2905n ,,.f,pþrdalStrømme Side: 18 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA De fleste bergarter i Norge er som nevnt over gamle, og er mer eller mindre omdannet. Omdnnnede dypbergarterfinnes svært mange steder, de vanligste av disse er folierte granitter av prekambrisk alder. i lagrekker fra ulike tidsrom. Disse viser at vulkanutbrudd jordhistorien (fra de tidligste tider - arkeikum - til perm). har forekommet i Norge gjennom hele Bergarter av vulkansk opprinnelse fînnes i alle norske fylker (muligens med unntak av VestAgdir). Den mest utbredte dagbergart på jorden i det hele er basalt. Svakt omdannet basalt grønnsteinene har en kjemisk $yønnstein) dekker store områder f.eks. i Trøndelag. Disse sammensetning som er svært lik den til basaltene som finnes på havbunnen i dag. De grønne bergartene i Trondheim er altså opprinnelig basaltiske lavaer som fløt utover den daværende havbunnen en gang i kambro-ordovicisk tid. Mange av landets viktigste kobber- og svovelkismalmer opptrer i forbindelse med disse omdannede basaltene. Omdonnede dagbergarler forekommer Ved middel-grads omdanning av basalt dannes amfibolin (metabasalt). Denne, - og andre omdannede vulkanske bergarter som meta-andesiu og metarhyolitt, - er utbredt i den nordlige del av Setesdal og Telemark og å Finnmarksvidda. Figur 12 Utbredelse øv kaledonskefiellkjede-bergarter i Sknndinavia er Slike bergarter dekker store områder av vårt land. Vi finner f.eks. omdannede sandsteiner i Gaustatoppen, på Lifiell og i Seljord, (metasandstein), i området fra Gudbrandsdalen østover til svenskegìãnr.n og fra Reisadalen til Tanafiorden. I områder hvor disse er sterkt deformert, er det dannet skifer som kan nyttes til bygningsstein, f.eks. skifer fra Oppdal og Alta. Med økende omdanning av leirstein får vi henholdsvis leirskifer, fyllitt, glimmerskifer og glimmergneis. Slike O mdanne de o:\3 0322O0\dok\tcksLdoc se di me nlær e b er gart 29.05 91 +tfsMalStrømme Side: 19 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA bergarter forekommer fra Jæren helt opp til Finnmark. Leirskifer og fyllitt smuldrer lett opp og gir vanligvis god jord. Kalkspatmarmor og dolomittmqrmor, dvs. omdannet kalkstein og dolomitt, fînnes flere steder i landet, men er særlig utbredt i Nordland. Omdonnede bergarter qv stedvis ukjent opprinnelse Mange bergarter er så sterkf omdannet at vi stedvis ikke kan finne ut hva de opprinnelig har vært. En slik bergart er gneis. Dette er en bergart som mere enn noen annen kjennetegner Norge; det er lettere å fortelle hvor i landet gneis mangler, enn.å fortelle hvor den forekommer! Amfibotitt er en annen bergart som kan være omdannet fra ulike typer bergarter; den kan være dannet av en dypbergart, en dagbergart, eller være av usikker opprinnelse. Migmatittisk gneis og migmatlll finnes bl.a. i det store gneisområdet fra Sognefiorden til Vikna. Her har bergartene vært omdannet på stort dyp under så høyt trykk at man enkelte steder kan finne den sjeldne bergarten eklogitt. Ved å undersøke disse bergartene kan man finne ut noe om forholdene på store dyp (kanskje 60-70 k- dyp), eklogitter er derfor gienstand for interesse fra forskere over hele verden. I Norge er (helt uomdannede) størkningsbergarter og sedimentærebergarter sjeldne,dette mye fordi vi på fastlands-Norge ikke har bergarter yngre enn ca. 250 mill. år. Det viktigste geologiske trekk i Norge kan summeres til: . Grunnûell bestående av gamle (prekambriske, dvs eldre enn ca. 600 mill. år) gneiser og granitter . Fjellkjede-bergarter (kaledonske, opprinnelige sedimentære og vulkanske bergarter dannet for 400 - 600 mill år siden). Figur 12 viser utbredelse av disse. . Unge løsmasser i form av sedimenter (sand silt leire) og morene avsatt under og etter siste istid (som sluttet for 10.000 år siden) FAKTORER SOM INNVIRKER PA STABILITET OG DRIVEFORHOLD TUNNELER 5.1 I Stabilitet i tunneler og bergrom Ved vurdering av stabilitetsforholdene er det egenskapene hos bergmassene rundt bergrommet eller tunnelen og den situasjon de befînner seg i, som interesserer. På grunnlag av de måter stabilitetsproblemene ytrer seg i et anlegg, kan en dele dem opp i fire hovedtyper: 1. inntreffer ved ugunstige vinkler mellom i bergrom med svært lave spenninger (som i dagfiellssonen), ved fremstikkende hjørner i et bergrom samt nær og i svakhetssoner. Orienteringene av sprekker, slepper og svakhetssoner i forhold til konturen samt friksjonsforholdene på disse sprekkene er av avg¡ørende betydning. Utfalt cN masser pga. deres egen tyngde. Dette sprekkene slik at blokker løsner, blant annet 2. Avskallinger øv bergmasser i form av bergslag og sprakeberg. Dette inntreffer i deler av konturen i bergrom der det er høye eller særlig anisotrope spenninger som lokalt overskrider o:\3032200\dok\tckst doo 29 05 9'7 +fr',¡,B¿y¿^l 5tømme 20 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA bergmassenes styrke. Vann bergartene. J til kunne ha innflytelse ved at det påvirker styrken på Utpressing qv mqsser fra svakhetssoner og svake bergarter. Dette skyldes enten utviklingen av svelletrykk i enkelte leirmineraler når disse får tilgang på vann, eller det skyldes alene bergtrykket på svake bergarter eller sterkt oppknuste masser, såkalt'skvise- eller tyteberg'. Også i det siste tilfelle vil vann medvirke til utviklingen av stabilitetsproblemet idet den indre friksjon i den oppknuste masse reduseres ved tilgang på vann. Materialegenskapene, \ spenningssituasjonen og vannforholdene viktigste faktorer ved denne type stab ilitetsprob lemer. T.tl':9*á SVAK OG GLAII V, Figur 13 o:\303220o\dok\tckst doc SKJ€RSONE Utfall av skifrige bergmasser nær slepper og svakhetssoner. Eksempelfra Bratsberg lcrafiverk 29 05 9'l ,¿ifþBfJrdal Stømme Side: 2I av 18 Kurs i Flell-lære for Selmer ASA 4. Unasking cN masser fra svakhetssoner eller lettsmuldrende bergarter. Dette inntreffer hvor enten selve svakhetssonen er sterkt vannførende eller hvor sonen umiddelbart innenfor konturen krysses av en sprekk med høyt sprekkevannstrykk og stor vannføringskapasitet. Typisk lettsmuldrende bergarter er unge, porøse sandsteiner med lav diagenesegrad (dvs. dårlig sammenliming mellom mineralkornene). Sammensetning og egenskaper hos sone- og bergartsmaterialet, bl.a. materialets oppløsningsevne, er sammen med vannmengder og vanntrykk de dominerende faktorer ved denne type stabilitetsproblemer. 5.2 Hva er bergkvalitet? Bergkvalitet - når det gjelder driving av tunneler og bergrom - knytter seg for en stor del til stabiliteten og behovet for sikring i anlegget, men omfatter også borbarhet og sprengbarhet. Videre er slitasje på borkroner (og TBM disk-kuttere) faktorer som kommer innunder dette begrepet. I mange tilfelle regnes også lekkasjer som en del av bergkvaliteten. En klassifisering av bergkvaliteten med hensyn på stabilitet, er gitt i Q-systemet . I tillegg til forekomst av enkelte mineraler (glimmer, kloritt, visse type kvarts) nevnt tidligere er det for en stor del styrken og mengden av bruddplan (sprekker, slepper, soner) som er de parametre som sterkest innvirker på bergkvaliteten for tunneldrift. 5.3 Bergmasser I material- og anleggsteknisk henseende kan det være hensiktsmessig å deflrnere begrepet bersmasse som det faste materiale som finnes in situ bestående av bergarter gjennomsatt av sprekker. Spennings- og grunnvannsforhold er faktorer som.innvirker på den tilstand bergmassene beflrnner seg i. Bergmasser er derfor materialer som i teknisk henseende er ytterligere mer kompliserte enn bergarter idet de foruten å være inhomogene og anisotrope også er diskontinuerlige. Ved stabilitetsvurderinger av bergmasser både i dagen og under jord vil ofte det faktum at materialet er gjennomsatt av svakhetsplan fullstendig overskygge andre materialegenskaper som f.eks. bergartens styrke. Bergmassene utg¡ør så store volum at de materialtekniske egenskaper må måles in situ. Det finnes imidlertid få direkte metoder for dette. Derfor karakteriseres oftest bergmasser ved hjelp av de to hovedfaktorene som er med og karakteriserer materialet, nemlig bergartenes egenskaper og sprekkenes egenskaper, antall, lengde og orientering. Det siste omtales i kapittel 6. 5.4 Bergarter - mekan¡ske egenskaper Som nevnt foran er bergarter bygget opp av en varierende mengde av ulike mineraler med til dels store variasjoner i egenskaper, egenskaper som for mange mineraler er retningsavhengige. En må derfor vente at bergarter som materiale kan spenne over meget vide registre, noe som også til fulle o:8032200\dok\tekst,doc 29059'l ¿i#þ BerdalStrømme 22 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA demonstreres i naturen. Enkelte bergarter er så svake at de kan brekkes med hendene, mens andre kan være vanskelig å dele med slegge. De eruptive bergartene har ofte en helt ut tilfeldig orientering av kornene, og er følgelig nær isotrope i sine egenskaper. I hyperitter og diabaser har vanligvis feltspatkornene liste- eller plateform og ligger orientert i alle mulige retninger som fibrene i filt. Dette øker styrken idet spalteretningene i feltspaten ikke i særlig grad svekker bergarten. Samtidig er oftest både kornform en o g korngrens eforho I d en e fordel aktige fo r styrken. I de sedimentære og regionalmetamorfe bergartene er det ofte en god parallellorientering av mineralene, noe som gir disse bergarter typisk anisotrope egenskaper med utpreget svakhetsretning. Under sedimentasjonen vil bladige mineralkorn bli liggende med sin største sideflate parallelt bunnen. Komprimeringen vil øke parallellorienteringen. Under regionalmetamorfose vil mineralene vokse i plan som står normalt største hovedspenningsretning. Glimmermineralenes meget anisotrope og elastiske karakter vil derfor gi de sedimentære og metamorfe glimmerrike bergarter sine særpregete materialtekniske egenskaper. Likeledes vil klorittmineralene gi de metamorfe, basiske eruptiv-bergarter noe av sin bløte og svake karakter med glatte stikkflatene. De fleste bergarter har fått utviklet svakhetsretninger eller sfüalte kløyv-retninger som en følge av de spenningsendringer de har vært utsatt for. Dette er et slags mikrobruddfenomen som er knyttet til bergartenes forhistorie og følgelig vil veksle med bergart og sted. Det er ofte opptil tre kløyvretninger hvorav den ene er sterkere enn de to andre. Langs disse retninger kløyver bergartene meget lettere enn langs andre retninger. Ofte vil den mest markerte kløyveretningen falle sammen med en av de retninger som fremgår av bergartenes tekstur eller foliasjon. Oppsprekningsretninger i en bergmasse faller som oftest sammen med retningene for kløyven. Kløyvegenskapene er av de typiske ting som skiller bergarter fra andre materialer (f.eks. betong) og dette benyttes ved produksjon av hoggen stein. I det ovenstående er det i korte trekk beskrevet hvordan bergarter er bygd opp og at det er meget komplekse og varierte materialer det dreier seg om. For teknisk utnyttelse er det derfor nødvendig å foreta målinger av dets materialtekniske egenskaper. Det har til dels vært nødvendig å utvikle metoder som er spesielle for bergarter. 5.4.1 Noen av bergartenes fysikalske egenskaper Egenvefuen (densiteten) for norske, ikke malmholdige bergarter va¡ierer fra 2,60 ttl 3,25 Noen eksempler på målte verdier er vist i Tabell 1. gl" t . Bergartenes styrke kan uttrykkes ved enal<set tryklcfasthel. Noen verdier er gitt i Tabell 1. En annen fasthetsangivelse er indusert strekkfasthet målt ved pundlaststyrken som beskrevet i neste kapittel. Porøsitet er definert som volumet av porer i prosent av massens totale volum. Porøsiteten hos norske bergarter er gjennomgående meget lav, oftest undre 1,0 yo. Enkelte forvitrete kalkspatholdige bergarter har noe høyere porøsitet. Den høyeste effektive porøsitet som så vidt vites er målt på en norsk fastlandsbergart, er ca. 15 Yo. Den ble målt på en Brumunddalsandstein er permisk alder. Hos unge sedimentære bergarter på kontinentalsokkelen er det målt så høye porøsiteter som ca. 30 %. 29 05 9'l 4ftu'krdalStrømme Side: 23 av 48 Kurs i fiell-lære for Selmer ASA Et materiale sies å være duhill dersom det kan utholde permanente tøyninger uten å tape sin evne til å motstå en last. Det sies å være sprøtt dersom evnen til å motstå last avtar med økende tøyning. Glimmerskifer, grønnskifer og fyllitt regnes som duktile bergarter. Granitt, kvartsitt, kalkstein er sprø bergarter, mens gabbro regnes som seig bergart. 5.4.2 Metoderfor bestemmclse øv bergørters styrke Enal<set trykkforsøk Den enaksete trykkfasthet bestemmes ved trykkforsøk - der sylindere (borkjerner) eller prismer av bergarter paføres et trykk parallelt deres lengdeakse - er en av de eldste og mest anvendte metoder for å bestemme mekaniske egenskaper hos bergarter. Punhlastforsøk Punktlasttesten er en styrkeparameter som er fremkommet ved al et prwestykke av en bergart (det kan være en utboret kjerne, en tilsaget terning eller et uregulært håndstykke) påføres to punktformete laster. De sentrale deler av prøvestykket utsettes derfor for strekkspenninger og ved brudd gir testen således en indikasjon på bergartens strekkstyrke, ofte kalt den induserte strekkstyrke. En vanlig korrelasjonen mellom enakset trykkfasthet (o") og punktlaststyrkeindeks (I.) er: o":hxIr:22xI. Dette er for 50 mm kjerne. Da prøvestykkets størelse har forskjellig innvirkning på resultatene fra de to styrketestene, vil en ikke ha noe konstant forholdstall. Størrelseseffekten er meget utpreget for punktlasttesten, noe som fører til at forholdstallet vil minke med minkende prøvestykker. Målinger utført på 25 mm kjerner har vist lq : 16. o:\3032200\dok\tekst doc +{;.PBrrd¡alStrømme Kurs Side: 24 av 48 i Fjell-lære for Selmer ASA Tabell 2 PunHlaststyrke på 32 mm kierner for en del norske bergarter. Kjernene er boret parallelt og normalt foliasjons- eller skifrighetsplan i bergarten. Alle bergarter er testet i vannmettet tilstand, LGz) MN/m1 Bergart, lokalitet Pa¡allelt /,o Nordmarkitt' Giell Granitt, Drammen Trondhjemitt, Støren Oppdalitt, Ulsberg 8,5 Normaft T 6,7 8,9 - 10,4 11,5 Gabbro, Solør 10,0 Kvartsporfyr, Sylane Rombeporfp, Holsf orden Basalt, Steinsskogen )?) Svafskifer, Slemmestad Siltstein, Sr¡ndvollen Sandstein, Sundvollen Sandstein, Svelgen r7,7 Sparagmitt, Tretten Kalkstein, Ringerike Glimmerskifer, Tydalen t7,s 5,1 17,2 6,3 6,3 rt,4 2,0 Gneis, Fosen Gneisgranitt, Lenwik 8,6 '7,8 t2,I 8,5 15,5 15,4 \) 20,1 16,8 9,6 12,4 8,8 7,8 18,'7 Kvartsitt, Ringebu Marmor, Fosen (Gjølja) 22,3 8,0 11 5.4.3 Sprøhetstallet Dette er et mål for bergarters evne til å motstå slagpåkjenninger. Enkelt sagt er det nedknusningen av et aggregat av bergarten ved påkjenning fra et fall-lodd fra en viss høyde. Sprøhettallet for våre bergarter varierer normalt mellom ca.25 og 80, se Tabell 3. Spredningen innen den enkelte bergartsgruppe er stor. Gjennomgående er det imidlertid slik at de finkornete variantene er de seigeste (lavest sprøhetstall). Tabell 3 tstall for noen be :45 o:Ll03220o\dok\teksLdoo - 65 middels, S > 65 stort 29 05 91 .,i{;y*Brclrdal Strømme Side: 25 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA 5.5 Oppsprekning - viktige parametre 5.5.1 Bergmnssenes oppsprekníng Under sin dannelse kan sprekkene enten ha oppstått som strekkbruddsprekker ved at sidene på sprekken har beveget seg fra hverandre, eller som skjærbruddsprekker ved at sidene har beveget seg langs hverandre. En sprekk kan i sin levetid ha vært utsatt for flere forskjelligartete påkjenninger, jo flere dess eldre den er. Graden av oppsprukkethet og typen av sprekker i en bergmasse vil være avhengig både av bergartens mekaniske egenskaper og de påkjenninger bergmassen har vært utsatt for. Riss og sprekker kan også være sekundært dannet som en følge av de pakjenninger bergmassene utsettes for under gruve- og anleggsdrift, f.eks. ved sprenging eller ved at ekstra spenninger induseres rundt bergrom og i pilarer. Avhengig av dannelsesmåten kan bruddflatene være plane eller mer eller mindre krumme. b CI C Figur 14 Oppsprehtingsmønstre for bergmasser. - a : rertuinklet oppsprelcning; b = tilfeldig eller uregulær oppsprekning; d : søyleþrmet oppsprelcning o:\3032200\dok\tetst doc c = plateþrmet oppsprekning; ,4T# krdalStrømme Side: 26 av 48 Kurs i FjellJære for Selmer ASA Sprekkene i berggrunnen vil ofte danne spesielle mønstre, - gjerne kalt detaf sprekkemønstre. Ãv disse finnes flere typer avhengig av hvilke spenninger et {ellmassiv har vært utsatt for. Typen av bergarter, og da spesielt deres elastiske egenskaper og deres anisotropiforhold, vil også influere på detaljsprekkemønsteret. Noen av disse mønstre er Søyleoppsprekning er oftest med sekskantet tverrsnitt, forekommer i umetamorfe basalter, og er et rent avkjølingsfenomen, se Figur 14. Denne er lite utbredt i Norge, da slike basalter sjelden fltnnes. Rombedrisk oppsprekning forekommer hos en del mer plastiske, metamorfe ofte fra har vært fiellkjedefoldninger. I selve de oppknuste forkastningssonene hvor skjærbevegelsene 6.7 side 80 Fig. se dominerende, vil en også ofte finne en rombedrisk form på bergartsfragmentene, i'Handbok i ingeniør geologi'. Rettvinklet oppsprekning er langt det vanligste detaljsprekkemønster (Figur l4). I sedimentære og planfolierte metamorfe bergarter vil den mest markerte sprekkeretning normalt være parallell bergartsstrukturen. Vinkelrett eller nær vinkelrett på denne vil en finne to andre svakhetsretninger. Bergarter med liten eller ingen bestemt orientering av mineralene, som f.eks. granitter og gneisgranitter, vil ofte sprekke opp i blokker som er nær kubiske, mens mer skifrige bergarter vil danne plateformete b lokker. I forbindelse med ethvert sprekkesystem vil det fînnes en del såkalte villsprekke,'som ikke passer inn i mønsteret. Når mange av sprekkene ikke tilhører noe sprekkesett (av innbyrdes parallelle sprekker) opptrer det vi kan kalle eturegelmesslg oppsprekningsmønster, se Figur 14. I meget gamle bergmasser kan flere sprekkesystemer og oppsprekningsmønstre fra forskjellige geologiske perioder overlappe hverandre. I de yngre bergartsformasjoner er gjerne bare ett oppsprekningsmønster representert. 5.5.2 Sprekkenes mekøniske egenskaper Med sprekkenes mekaniske egenskaper menes friksjonsforholdene eller skjærfastheten langs sprekkeplan. Disse forhold sammen med normalspenningen avg¡ør om utglidning langs et sprekkeplan kan finne sted. De er således av avg¡ørende betydning for stabiliteten i f,elanlegg. Det er i første rekke to forhold som bestemmer skjærfastheten: o Sprekkeplanets ruhet. Ruheten er et indirekte mål for mengden av stabiliserende uregelmessigheter langs sprekkeplanet. ¡ Eventuelt innhold av sleppemateriale og sprekkeflatens styrke. dels vil også lengden av sprekken innvirke og hvorvidt den ender mot en annen sprekk eller'dør ut' i bergarten. Til Innhold av sleppemateriale kan påvirke skjærfastheten ved at det "smøreC' sprekkeplanet og gir nedsatt friksjon. Som eksempler på vanlig forekommende og særlig stabilitetsfarlige materialtyper nevnes leirmineraler, kloritt, talk og grafitt. o:\3032200\dok\tekst.doc 4iÍþ BerdalStrømme Sde 27 av 48 Kurs i fiell-lære for Selmer ASA qqpuqqe rnetj Figur 5.6 I5 rn !9r Ruhet for sprekkeflater angis både ved planhet(øverst i cm skala) i meters skala) og glatthet nederst Dagfjellet Bergmassene i den øverste sone av fiellgrunnen vil vanligvis ha noe annen karakter enn de masser som ligger på større dyp. Under det nedre grunnvannsspeil vil sprekkene til enhver tid være vannfylte. Over dette vil det gjennom tidene har vært tilførsel av luft og en nedadrettet strøm av vann fra overflaten. Dette har førttil at åpne sprekker ofte har fått et belegg av jernoksyd slik at friksjonen på disse er redusert i forhold til dypere ned i fiellet. Den øvre del av fiellgrunnen som på disse måter har fått sine mekaniske egenskaper endret, kalles dagfiellssonen, og de bergmasser som befînner seg i denne sonen betegnes som dagfiell. Dette materiale er normalt svakere enn de underliggende bergmasser, i første rekke pga. en større mengde sprekker og riss. Dagfiellssonen går dypere i sterkt oppknuste partier og i tektoniske bruddsoner enn i lellgrunnen for øvrig.I dag{ellssonen er oftest spenningene lave, hvilket er ugunstig ved driving av tunnelen. 5.7 Svakhetssoner Det er to hovedtyper av svakhetssoner i berggrunnen som dannelsesmessig er helt forskjellige, men som det under forundersøkelsesstadiet for et fiellanlegg ofte er vanskelig å skille. Disse er. 1. De svake bergartslag 2. De tektoniske bruddsoner (dannet ved jordskjelv), se kapittel2.4. Begge typer av svakhetssoner vil langs sitt utgående i dagen gi seg til kjenne som mer eller mindre markerte kløfter og depresjoner i det topografiske bildet i de områder hvor isbreerosjonen har virket o:\30f 2200\dok\tekst doc 29 0S 91 ,ur,þ¡¡Brel.d¡alStrømme Side: 28 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA (Figur 7). I andre deler av verden, hvor bergartene i overflaten er forvitret, behøver disse soner ikke på samme måte å gi seg til kjenne i dagen. 5.7.1 Svøke bergartslag Følgende typer svake bergartslag er mest vanlig: o Lageleller sonen kan være bergarter med høyt innhold av svake parallellorienterte mineraler som f.eks. talk, grafiÍt kloritt, glimmer. Det siste kan forekomme i unge, sedimentære løse sandsteiner. o Laget eller sonen kan være et resultat av forvitringsprosesser ved at de opprinnelig sterke mineraler er blitt omvandlet til svakere mineraler, f.eks. kan en ha fått en omvandling av feltspat til leirmineraler. En utluting av enkelte bergarter med fullstendig fierning av et mineral kan også forekomme. Normalt følger disse omvandlinger slepper og tektoniske bruddsoner i berggrunnen. . Svake bergartslag kan en også finne i enkelte pegmatittganger og under diabasganger. 5.7.2 Tektoniske bruddsoner (forkostninger) De tektoniske bruddsoner i berggrunnen er som nevnt et resultat av jordskorpebevegelser. Det karakteristiske for slike bruddsoner er at det har foregått bevegelser langs dem enten ved strekk eller skjær. Når dannelsen av bruddsonene ikke er entydig klarlagt, betegnes de pga. sitt utseende og oppbygning som henholdsvis spaltesoner og knusningssoner. Spaltesonene er karal<terisert ved at de har et relativt uoppsprukket og uforvitret sideberg og føIgelig en klart definert tykkelse, selv om denne kan variere langs sonen. De kan være fylt med tllførtog/eller utfelt materiale som f.eks. kalkspat, leir, silt, jord etc. Spaltesoner betegnes etter typen av materialfylling. Knusningssonene er karakterisert ved at de har en gradvis overgang fra et sentralt oppknust parti via små slepper og stikk til helt sideberg. Det sentrale parti kan foruten bruddstykker av bergarter og frisk bergartsmel, også inneholde omvandlete og nyutfelte stoffer som leirmineraler, kloritt, epidot, kalkspat, kvarts etc. Massen i disse soner vil derfor variere i kornstørrelse fra blokk til leir. Oppknusningsgraden, mengden og typen av leirmineraler samt innholdet av f.eks. bladig eller porøs kalkspat er de viktigste karakteristika. I Figur l6 er de viktigste typer av knusningssoner vist sammen med angivelse av bredde eller mektighet (for det eller de sentrale leirsoner: bredden a, for knusningssonens totale bredde iberegnet det svake sideberg: bredden b). De groufragmenterte knusningssoner har et grovt oppsprekningsmønster (Figur 16 A). De kan være praktisk talt uten leirmineraler, men har oftest noen cm tykke leirlag på mer spredte slepper. Definfragmenterte knusningssoner (Figur 16 B) kan være leirfrie eller inneholde leire i meget tynne lagpï stikk og glideflater. Disse forekommer i alle typer bergarter, mens de grovfragmenterte i første rekke finnes i de mer homogene og samtidig sterke bergarter. I basiske bergarter (gabbro etc.) har de ofte kloritt eller svelleleire på sprekkeflatene. De enkle leirrike knusningssoner (Figur 16 C) har et sentralt leirrikt parti og mer spredte leirfylte slepper i det oppknuste sideberget.Komplekse leirrike knusningssoner (Figur l6 D) o:\1032200\dok\totst.doc 29 05 91 ',..t\,.r¡ Br¿rdal Støm me Side: 29 av 48 Kurs i Fiell-lære for Selmer ASA har flere klart atskilte slike leinike soner med et mellomliggende oppsprukket bergparti med leire på en del av sprekkene og med et svakt oppsprukket sideberg med små leirslepper. De omdannel¿ knusningssoner (Figur 16 E) har sideberg hvor bergarten er delvis omvandlet til leire. Da feltspatene er de mineraler som i større mengder kan omvandles til leirmineraler, forekommer disse oftest i feltspatrike bergarter. Den sentrale del kan være leirsone eller en leirsleppe. 2 Grov- KNUSNINGSSONER. A.trogmGntGrt 2 B.Finf rogmêntert 2C.Ent.r teirr r-b r-b 2E\xomptck¡ tcirrik Figur 16 5.7.3 i k F-o-{ F-b-{ 2 E.omdonner Ulike typer av knusningssoner Svøkhetssoners karakter Hvor knusningssonen skjærer bergarter med ulike mekaniske egenskaper, vil sonen ofte få et utegelmessigfoÅøp, slik det som eksempel er vist i Figur l7 . Der to knusningssoner møter hverandre eller krysser hverandre, vil gjerne oppknusingen av bergmassen bli sterkere, se Figur l8 Som nevnt utg¡ør svakhetssoner oftest nær plane flater i berggrunnen. Dette forholdet ved g¡ør at forløpet av sonen lar seg beregne. Generelt kan en si atjo steilere en sone står, dess større er sannsynligheten for at den er plan. Størst avvik fra den plane flate har gjerne de flattliggende knusningssoner dannet ved overskyvninger. Disse er da også vanskeligst å beregne forløpet av nedover i berggrunnen. Det er videre disse soner som kanskje har størst variasjon i mektighet fra sted til sted i o:\3032200\dok\tckst doo samme sone. 29 05 97 +f¡pBrydalStrømme Side: 30 av 48 Kurs i FjellJære for Selmer ASA Da det har foregått erosjon og forvitring i overflaten, må en ha en frisk skjæring eller foreta en diamantborþerneboring gjennom sonen for å finne ut hva slags materiale den inneholder. Forlôp av knusningsonc nær parallell sl¡l"rsl¡utlur re Gnci¡'. Aygrrn¡ng rv lnutningron? i mer mós¡ve t.tloniilcr Knurningronoar Figar lcrltþ glr.m,n rri¡r c¡ rprö b.rgl.?t.r 17 Utvikling ogforløp øv krusningssoner i ulike bergarter / Figur I8 Utvikling av lcryss mellom to knusningssoner 5.7.4 Sleppemnteriøler i svakhetssoner Leirholdige knusningssoner representerer et av de vanligste stabilitetsproblemer ved flellanlegg. o/o i vannÍtnneler). Her i landet står slike soner for en stor del av de totale sikrignskostnader (ca, 7 5 i mange har leirsoner I tilfelle hvor det ikke har vært utført tilfredsstillende sikringsarbeider, tilfeller forårsaket store ras, særlig i vanntunneler. "sleppemateriale" er en fellesbetegnelse for løsmateriale i slepper og svakhetssoner. Karakteren til sleppematerialet kan variere innen vide grenser med hensyn til kornfordeling og kornform, og ikke o:\303220o\dok\t€kst.doc ¿1lft,BerdalStømme Side: 31 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA minst med hensyn til mineralogi. De vanligst forekommende mineraler i sleppematerialer kan inndeles i følgende hovedgrupper: - Inaktive mineraler("steinmel", sand etc.), som utg¡øt den største gruppen - Mineraler som er glatte (kloritt, talk, grafitt etc.) - Mineraler som kan løses opp (kalkspat) - Mineraler som har spesielle svelleegenskaper (svelleleire) of lav friksjon. Det er den sistnevnte gruppen som vanligvis forårsaker de største stabilitetsproblemene, og som vil vesentlig bli omtalt i det følgende. Materialet i de fleste tekfoniske bruddsoner er dannet ved mekanisk nedknusning under de jordskorpebevegelser som har funnet sted. Grovfraksjonen i sleppematerialer består vanligvis av bergartsfragmenter. Leirmaterialet i flrnfraksjonen er vanligvis en blanding av flere mineraler. Leirmineralene kan være dannet på to måter: 1. Omdanning av nedknust materiale og sidebergart. Omdanning i denne sammenhengen betyr vanligvis at feltspaten i sidebergarten er omdannet til leirmineral. Der sidebergarten er omdannet, gir dette seg vanligvis til kjenne ved en bleking av feltspaten. gasser eller oppløsninger) og avsetning. For at dette skal foregå kreves at sonen opprinnelig må ha vært permeabel. Hvilke mineraler som dannes, vil først og fremst være avhen gig av den gjennomstørmmende væskens sammensetning og temperatur. 2. Hydrotermal tilførsel (fra sirkulerende Utfelte mineraler vil ofte ikke ha noen sammenheng med sideberget. En vil derfor kunne finne nær sagt alle typer av leirmineraler i slepper og knusningssoner uavhengig av sidebergartenes sammensetning. Det er likevel ofte sammenheng mellom soner innen et område. Har en først påtruffet en sone med en viss karakter, er det sannsynlig at de senere parallelle soner vil ha en liknende karakfer. Det kan slås fast at svelleleire forekommer i alle geologiske formasjoner i Norge. Mengde og type varierer imidlertid en del, slik at det i denne sammenheng nok kan snakkes om gunstige og mindre gunstige regioner. Det synes som om dannelsen av svelleleire som sleppemateriale i de fleste tilfeller er meget gammel. Det er karakteristisk at de prekambriske gneisene ofte har et sterkt innslag av rød feltspat nær knusningssonene. Ute på anlegget vil forekomst av svelleleire i enkelte tilfeller kunne gi seg til kjenne ved en karakteristisk bleking eller "sykelig" rødliglgrønnlig farging av feltspaten. En viktig egenskap ved svelleleire er at det ofte er svært glatt når det er vått. Dersom leirmaterialet i vå,t tilstand er såpeglatt når det gnis mellom fingrene, er også dette en indikasjon på at svelleleire kan være til stede. Andre mineraler som f,eks. kalkspat, kloritt og grafitlkan ofte identifiseres ute på anlegget på grunnlag av fargen og måten mineralet forekommer på. tilfeller er det imidlertid svært vanskelig å foreta noen sikker kvalitativ bestemmelse av sleppemateriale i tunnelen. Ofte tas det derfor med prøver til laboratoriet for nærmere undersøkelse. I de fleste ,,..,tt,¡krdalStrømme Side: 32 av 48 Kurs i $ell-lære for Selmer ASA 5.8 Grunnvann - forhold av betydning for lekkasjer i bergrom og tunneler Under dagfiellssonen er sprekkene bare i sjeldne tilfeller åpne i noen utstrekning. De tynne, gjennomsettende sprekkene under dagfiellssonen vil oftest inneholde forskjellig materiale som karbonat, epidot, kvarts, leire m.m. i intakt berg må en derfor anta at vanntransporten rør langs sprekkene. Dette kan en se i tunneler kanaler eller separate er begrenset til uregelmessige, som er utboret med "full face" tunnelmaskiner (TBM) (der bergmassene er minimalt forstyrret av jevnt over sprekkene, men i rystelser eller andre påkjenninger) der vannlekkasjene ikke fordeler seg stedet er konsentrert til et begrenset antall enkeltpunkter langs sprekkene. Dersom vanntrykket er tilstrekkeli ghøyt, vil disse lekkasjepunktene fremtre som separate, tynne vannstråler i tunneloverflaten. Ofte er det ikke mer enn noen få promille av sprekkenes utgående som er På grunn av forekomst av materiale på sprekkene lekkasjeførende. På en sprengt flate ser det ofte ut til at vannet siver ut fra tynne, åpne sprekker i berget, men det er ingen garanti for at dette representerer situasjonen der hvor bergmassen ikke er påvirket av sprengningen. Det er ganske klart at selv en meget konsentrert vannstrømning vil kunne spre seg ut på det nett av tynne sprekker som dannes ved sprengningen. Dette er å¡saken til at det er svært vanskelig å forutsi vannstrømninger i bergmasser. Et spørsmål som naturlig melder seg dersom en går ut fra at vannstrømningen skjer langs et system av kanaler eller rør, er hvor god forbindelse det kan være mellom de enkelte kanaler, og om eventuelt flere kanaler vil kunne mates fra samme vannreservoar. Bergsprekkers ledningsevne (konduktivitet) vil aldri kunne bestemmes annet enn empirisk. En beskrivelse av sprekkene i en bergmasse kan ikke bli fullstendig fordi sprekkene aldri har konstant sprekkeåpning, er fullstendig kontinuerlige eller har samme ruhet. Den mikroskopiske geometri hos en ru sprekk er svært forskjellig fra den idealiserte, glatte parallellplate sprekkemodell i teoretiske beregninger. 5.8.1 Lekkasjeproblemer De vanskeligheter for selve anleggsdriften som forårsakes av lekkasjevannet, er mangeartede. Under boring i stuffen kan vannlommer under stort trykk punkteres slik at boring, ladning og sprengning vanskeliggjøres. En kan også under sprengning få slaminnbrudd i hele stuffen fra størte, lite konsoliderte leirsoner som er rike på vann. Utvasking langs leirslepper foregår også ofte i sjenerende omfang. Vannlekkasjer har imidlertid normalt ikke vært noe stort problem i norske tunnelanlegg. Det har derfor vært vanlig at samlede lekkasjer på inntil 500 l/min. har vært inkludert i utsprengningsprisen for tunneler. Virkelig store lekkasjer, mer enn 5000 l/min., har et stort sett bare opplevd i forbindelse med tunneldrift i områder med karst. I yngre bergarter andre steder i verden kan imidlertid vannproblemene ved tunneldriving bli formidable. Det kan være i porøse kalksteiner eller i porøse, høy-permeable lavabergarter. Her kan o:\3032200\dok\tekst doc 29 05 91 4?jlÞ BerdalStrømme Side: 33 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA lekkasjene raskt komme opp i 10 - 25.000 l/min. Et særlig vanskelig problem oppstår i porøse, dårlig sementerte sandsteiner nå¡ disse står under ethøyt grunnvannstrykk. Når det bores inn i slike bergarter, vil vann komme strømmende ut av borhullet. Vannet vil rive med seg sandkorn fra bergarten og etter hvert utvide borhullet. I verste fall kan dette utvikle seg til en fullstendig sammenrasing og utvasking av tunnelstuffen. Dersom en tunnel drives på synk, vil lekkasjer fra berget ofte forårsake heft i driften og nedsatt arbeidseffekt. Et stadig vannsilder fra heng og vegger krever pumping av vannet fra samlebrønner og g¡ør på mange vis arbeidsplassen utrivelig, noe som kan føre til nedsatt effektivitet. Vannlekkasjer kan være til skade for utkjøringen enten fordi vegdekket i tunnelen lettere blir ødelagt og krever større vedlikehold eller fordi skinnegangen ligger mer urolig og slammes ned. Videre vanskeliggjøres boring og ladning, og maskinparken blir utsatt for større slitasje. Da sprekkene gjerne er blitt noe åpnet under tunnelsprengningen de første par meter innover fra tunnelveggene, vil ofte sprekkevanntrykket måtte tas opp av bergmassen et stykke innenfor tunneloverflaten. Sprekkevanntrykketfører derfor sjelden til stabilitetsforstyrrelser. Vannet vil imidlertid ofte nedsette friksjonen på slepper og stikk, særlig hvor en har kloritt og svelleleire. Dette er grunnen til at det ofte er mest overmasse på fuktige steder i et anlegg. På grunn av åpne sprekker i dagfiellssonen er lekkasjene her langt større enn i de underliggende bergmasser. Bergarten som lar seg lettere plastisk deformere slike som metamorfe skifere som fyllitter og glimmerskifere, er gjennomgående tørrere enn andre bergarter. Disse bergartene fører også minst vann selv på oppknuste soner. Videre er det normalt at massive bergarter gir mindre lekkasje enn de mer oppsprukne. En kan stoppe vannlekkasjer ved injisering av bergmassen, dvs. pumpe inn sementvelling eller et annet tetningsstoff under høyttrykk, men en må være klar over at en da lar vannet bygge opp et langt større sprekkevannstrykk. Stabilitetsmessig betyr dette vanligvis ikke så mye, men det fører ofte til at vannet presses frem på nye steder, og injiseringsarbeidene kan derfor bli langt mer omfattende enn antatt. Den drenerende virkning av en tunnel kan ofte merkes i store områder i dagen over tunnelen selv om lekkasjen i tunnelen er relativt liten. En senkning av grunnvannsstanden i teübygde områder hvor bygninger er fundamentert på leire, kan føreltl betydelige setninger og bygningsskader. Ved drivingen av kloakktunnelen under sentrale deler av Oslo ble det stilt som krav at innlekkasjen langs 100 m av tunnelen ikke skulle overstige 2 - 3llmin Det ble samtidig holdt nøye kontroll med grannvannsspeilets nivå. 5.9 Bergtrykk - ytringsformer i bergrom De spenninger som oppstår rundt et bergrom, er et resultat av de to forhold, nemlig bergrommets form og de spenninger som eksisterte på stedet før rommet ble utsprengt. Når disse to forhold er kjent, kan en i prinsippet beregne fordelingen av spenningene rundt bergrommet. De vurderinger som i dag legges til grunn for å finne ut om det vil oppstå bergtrykksproblemer i et fiellanlegg, er i stor grad basert på empiriske erfaringer. For at slike erfaringer skal bli utnyttet på o:\303220O\dok\teÌst doc 29 05 9'l .,i,,f¡ Berdal Strømme Side: 34 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA en riktig måte, er det imidlertid nødvendig med en forståelse av de teoretiske forhold omkring problemene. Bergtrykket er et resultat av ulike spenningsbidrag. Egenvekten av massene over tunnelen er generelt viktigste bidrag. Det er videre kjent at jordskorpebevegelser påvirker bergspenningene og blant annet føre tll økte horisontale spenninger, hvilket ihøy grad vil kunne på påvirket spenningsbildet. Restspenninger (som er låst fast i materialet fra dets tidligere historie) kan være forårsaket av temperaturforandringer (størkning av eruptiver). Slike spenninger kan muligens også være fremkommet ved en hurtig avlastning, f.eks. ved at erosjonen geologisk sett foregår så hurtig at de spenninger som opprinnelig var til stede i materialet, ennå ikke har rukket å bli utløst. Det er særlig i homogene, massive dyperuptive bergarter som f.eks. granitter og dioritter at slike spenninger kan forekomme. De spenninger som på ethvert punkt nær et bergroms overflate står radielt til denne, betegnes som radial-spenninger, mens de spenninger som står tangentielt til (langs) overflaten, betegnes som tangential-spenninger. Det er i første rekke tangential-spenningene som kan føre til bergtrykksproblemer i et bergrom. 5.9.1 Bergmassens innvirkning på spenningsfordelíngen Teoretiske betraktninger som gjøres om fordelingen av spenninger rundt åpne rom, er ofte basert på den forutsetning at materialet, dvs. bergmassen, ikke endrer egenskaper frem mot tunneloverflaten. Dette vil tilnærmet kunne være tilfelle i massive bergarter hvor massene er fiernet ved bruk av en fullprofil tunnelbormaskin (TBM) eller ved meget forsiktig sprengning. Det normale vil imidlertid væÍe atbergmassen i den umiddelbare nærhet av rommets overflate vil være knust og oppsprukket pga. sprengningen. Dette materialet har følgelig reduserte muligheter for å oppta spenninger, noe som resulterer i et fall i tangential-spenningene umiddelbart innenfor tunneloverflaten. 5.9.2 Bergtrykkets ytringsþrm i tunneler og bergrom Av det foregående fremgår det at det i overflaten av et bergrom vil kunne være områder med høye såvel som lave spenninger. Blir enten spenninger store nok eller små nok (negative) i forhold til bergmassens styrke, vil brudd kunne inntreffe henholdsvis i trykkområdet eller i strekkområdet. Bruddutviklingen i disse to områder gir vanligvis meget forskjellige stabilitetsmessige problemer og behandles her hver for seg. Brudd i strekkområdet Da bergmassens evne til å motstå' rene strekkspenninger er vanligvis meget lav, vil radielle riss og sprekker lett kunne dannes og eksusterende sprekker åpnes . Dersom strekkområdet ligger høyt i profîlet og bergmassen har en markert detaljsprekkeretning i dette området, vil blokker kunne løsne og falle ut. Samtidig er det også grunn til å regne med at en åpning av sprekker i et bergrom vil øke mulighetene for vannlekkasjer inn i rommet. o:\303220o\dok\tekst doc ,É¡EÈrdalStrømme Side 35 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA Brudd i trykkområdet Når de tangentielle trykkspenninger i et område langs periferien av et bergrom blir store nok, vil det dannes bruddplan berget parallelt overflaten. Denne brudd-dannelsen følges av lyder, fra små knepp ved mindre rissdannelse til kraftige smell ved store sprekkedannelser. Fenomenet betegnes som sprakefiell eller sprakeberg. Ved midlere spenningsnivå vil denne sprekkedannelsen føre tl| dannelse av såkalt bomt berg. När en slår på berget, vil en pga. de innenforliggende riss og sprekker få en mer eller mindre hul bomlyd. Ved høyere spenningsnivå vil dannelsen av bomt berg bli så kraftig at avskallinger i overflaten finner sted. Ved meget høyt spenningsnivå kan denne avskallingen skje med voldsom kraft. Store steinflak slynges ut fra berget med stor hastighet. Det er karakteristisk at slike steinflak er større enn det hulrom som står igjen etter dem i berget, se Figur 19. Slike avskallinger pga. stort bergtrykk betegnes bergslag. De kan utg¡øre et betydelig faremoment under drivingen av tunneler og bergrom og vil kreve omfattende sikring. xx x x x x x ¡ x x Figur 5.9. 3 x X 19 Bergslag i massivt berg Bergmnssenes innvirkning på bergtrykkets ytringsþrm Det er i første rekke bergartenes elastiske egenskaper og anisotropi samt bergmassens oppsprekning som vil ha innflytelse på den ytringsform bergtrykket vil få. Da brudd-dannelsen i trykkområdene vil bli initiert som strekkbrudd, er det klart at bergartenes strekkfasthet må påvirke uftiklingen av sprakeberg og bergslag. Ved brudd-dannelse i bergarter med høy strekkfasthet vil flak som dannes ofte være store, og avskallingen skje med stor voldsomhet og kraftige smell. For svakere bergarter kreves et lavere spenningsnivå for at brudd skal dannes. I slike bergarter blir sprakingen mer beskjeden, men det dannes lett bomflak. Disse flakene løsner ikke helt, og det er ofte lite nedfall i slike bergarter. Skifrige og folierte bergarter vil gjerne ha stor anisotropi i sine styrkeegenskaper. Skifrighetsplanet vil derfor danne potensielle bruddplan. Dersom dette er orientert parallelt med største den spenningen, vil en kunne få utknekning av skiferplater selv ved relativt lave spenningsnivå. Det som hittil er sagt om bergtrykkets ytringsform, forutsetter at en har bergarter som oppfører seg tilnærmet elastisk. Det vil derfor stort sett være dekkende for de bergarter vi har her i landet. I mer plastiske bergarter vil tilstrekkelighøyt bergtrykk kunne føre ttl så store deformasjoner av bergmassene rundt et bergrom at vegger, eventuelt heng og såle, presses inn og i ekstreme tilfeller tenderer til å lukke bergrommet helt. Dette kalles tyteberg eller skviseberg, engelsk "squeezing rock", se Figur 20. Fenomenet er relativt ukjent i norske tunneler, men er observert i gruver her i o:\3032200\dok\t6kst doc 29 05 9'l ,r!¡¡¡krdalStrømme 36 av 48 Side: Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA landet. Mest kjent i så måte er gruven i Sulitjelma hvor hele stoller er presset sammen av skviseberg. Figar 20 Innpressing ov bløte bergarter i tunneler som står under høye vertikale spenninger 5.9.4 Spenninger i tunneler nær dalsider det opp bergtrykk nær overflaten. Dersom det i nedre del av en dalside sprenges en tunnel parallelt dalen, vil en derfor få eventuelle bergslagsproblemer i den hengside som vender ut mot dalen og i overgangen mellom vegg og såle på motsatt side. Ved høye spenninger kan en også få problemer i stuffen. Går tunnelen inn normalt I fiellområdene mellom dalene (og fiordene) bygges på dalsiden, er vanligvis situasjonen gunstigere, men ved høyt spenningsnivå, spesielt dersom den midlere hovedspenning er stor, kan en få bergslagsproblemer i heng og stuff. En steil svakhetssone nær parallelt dalen vil kunne endre spenningsbildet i betydelig grad. Det flellpartiet som ligger utenfor sonen, vil virke relativt avspent. Innenfor sonen vil spenningene øke. Normalt vil derfor bergslagsaktiviteten være særlig høy umiddelbart innenfor en slik sone og vil synke etter hvert som en fierner seg fra sonen. Dette er skjematisk vist i Figur 21 . Lovt I Hoyt + I Figur 2l Normott spcnningsnivó På grunn av svakhetssonen i dalsiden vil bergtrykket variere i de tre tunnelene som visl o:\303220o\dok\teksLdoc 29 05 91 +ttltr.krdalstrømme Sde 3'7 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA HVORDAN FORETA BESKRIVELSE AV BERG? Med de mange variasjoner det er i sammensetning og oppbygning av en bergmasse, er det en skikkelig utfordring å kunne gi en eksakt beskrivelse av dette materiale som i tillegg varierer i utbredelse selv innenfor små områder. Bergmassene utgjør så store volum at deres materialtekniske egenskaper må måles i felten (in situ). Derfor er slik testing meget kostbart og vanskelig for ikke å si umulig. De bergmasse-egenskaper som benyttes i beregninger, må således for en stor del baseres på beskrivelser og observasjoner. Disse konsentreres særlig om de to hovedfaktorene som er med og karakteriserer materialet, nemlig ¡ bergartenes oppbygning, sammensetnin og egenskaper, og . sprekkenes egenskaper, antall, lengde og orientering. For oppbygning og sammensetning vises til kapittel 5 der de viktigste faktorer i bergrunnen er beskrevet. Når det gjelder bergartene gis disse først og fremst navn etter sin dannelsesmåte, mineralsammensetning og metamorfosegrad. Det er derfor naturlig at en vil registrere store spredninger i de forskjellige fysikalske og mekaniske egenskaper ikke bare mellom de ulike bèrgartestyper, men også innen en og s¿unme gruppe bergarter. De forhold som innvirker på disse egenskaper vil nemlig være, foruten dem som allerede er nevnt i kapittel 5.4, slike som mineralkornenes størrelse, form og orientering, samt sammenbindingen mellom kornene. Disse forhold tas kun i liten grad i betraktning når bergartene gis navn. Selv om bergartsnavnene ikke direkte gir opplysninger om materialets mekaniske egenskaper, bør det inngå i en funksjonell klassifisering av berg. Viktige materialegenskaper kan være inkludert i geologiske uttrykk som "middelskornig, porøs kalksandstein" eller "grovkorning, uforvitret biotittgranat". For en generell teknisk vurdering av masser bør de imidlertid suppleres med målte data som gir uttrykk for oppsprekningsgraden, styrken og anisotropien. For å kunne oversette observasjoner og beskrivelser til tallverdier som kan benyttes i beregninger, er det utviklet ulike såkalte klassifikasjonssystemer. Jeg skal kort nevne noen få av disse. 6.1 Klassifiser¡ngs-systemer for beskrivelse av berg I forbindelse med undersøkelser av bergmasser kan det ofte være hensiktsmessig å gruppere resultatene i passende klasser. En mengde forskjellige klassifikasjonssystemer er utviklet. Grovt kan disse deles i to hovedgrupper: 1) systemer av generell karakter og 2) systemer av spesiell sett karakter. Felles for systemer i den første gruppen er at de er utviklet for å beskrive generelle geologiske og tekniske egenskaper ved bergmassen. De spesielle klassifikasjonssystemer derimot er utviklet for å være til hjelp når tekniske vurderinger og til dels beregninger må foretas i forbindelse med avgrensete og ofte klart definerte bergtekniske problemer, som f.eks. sikring av tunneler, fundamentering, graving, boring og sprengning. o:\303220O\dok\tekst doc 29 05 91 ,4f'gerdal St¡ømme 38 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA Bergmassenes mekaniske egenskaper influeres av en rekke faktorer. To av disse må sies å være av vesentlig betydning ved de fleste bergtekniske problemer, nemlig bergartenes mekaniske egenskaper og bergmassens oppsprekningsgrad (antall sprekker pr. meter eller pr. m3 ) Bergmassens oppsprekningsgrad karakteriseres enklest ved å bruke den midlere avstand mellom ,pr.kk.n". Midlere sprekkeavstand kan brukes så vel ved direkte observasjoner i felten, som ved målinger utførtpå kjerner fra diamantborhull. Et system for beskrivelse av bergkvalitet basert på borkjerner er det amerikanske "Rock Quality Designation" eller forkortet RQD-tallet. Istedenfor å milé sprekkeavstander i en kjerne, fås et indirekte tall for oppsprukkethet ved å summere opp den samletã lengde av kjernebiter som er lengre enn l0 cm (4") og beregne denne sums prosentvise andel av total, brutto kjernelengde. Systemet fremgår av Figur 22. Andre systemer basert på måling av kjernebiter er også utviklet. RQD=18+14+28=60 w "Rock Quatity Designation" (RQD) som er sammen att kjernebiter lengre enn I0 cm pr. meter kjerne Figur 22 Måling Når bergartenes mekaniske egenskaper skal vurderes, er det viktig at to ting kommer frem, nemlig bergartenes styrke og deres anisotropi' Styrken kan uttrykkes som f.eks. sprøhetstallet oppnådd ved fallhammermetoden pil aggtegater, enakset trykkstyrke eller punktlaststyrken. Det siste har bl.a. den fordel at det kan oppnås ved bruk av bærbar apparatur slik at bestemmelsen kan foregå direkte i felten. Også stykeanisotrop kan enkelt oppnås ed bruk av punklasttesteren. Flisighetstallet for aggregater gir også et uttrykk for b ergartens anisotropi. 6. 1. 1 Klassifiseríng ved Q-sYstemct Det er utviklet diverse funksjonelle klassifikasjonssystem for ulike formåI. Et av de mest brukt for anslå sikringen i tunneler og bergrom er Q-systemet som er utviklet ved Norges geotekniske institutt lg74.Idag benyttes dette i mange land. I dette systemet inngår 6 forskjellige parametre som representerer viktige egenskaper i berggrunnen. Disse er: RQD: indirekte uttrykk oppsprekningsgraden (se Figur 22) Jn : verdi for antall sprekksett (sett av sprekker med samme orientering) Jr : verdi for ruheten av sprekkeplanet Ia : verdi for sprekke- eller sleppematerialets fasthet faktor for sprekkevanntrykket eller lekkasjeforholdene faktor for bergspenningene SRF Jw = = o:\303220O\dok\tekst doo å 'qlfuBr¿rdal Side: Strømme 39 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA Disse parametrene er satt sammen til følgende uttrykk: J* o=RQD,,J.,. \ Jn Ja sRF Gruppert på følgende måte gir parametrene tallverdier for tre ulike hovedegenskaper i berggrunnen. RQD/Jn 1. Blokkstørelse 2. Sprekkenes skjærfasthet JrlJa 3. Aktiv spenning JdSRF Selv om Q-systemet forutsetningsvis benyttes til sikringsvurderinger, er systemet - siden det inneholder viktige parametre i bergmassene - også egnet for å beskrive bergmassene. Det gir en enkel tallmessig karakteristikk av bergmassen på det aktuelle stedet. c! ! tl U J< ! E 3l,'i';[tq: a c o Ø (),4 r Belgurirssckvulite, KIIINGSKA'TI'COIIIIiR l) Usiktct 2) Sprc(lt l)olt¡rg, slt J) Syslcrrratisk boll.jilts, Figur 7 2 ) 3 o À rr, (t 24F il 0,1 SI o 5ûå :. E ll a= 11o 4 l0 " jl, 3+ 4) Systctrìiltisk bolting, (og uarnrcrt sprøylcbctong, 4-10 cltr), ll+(s) 5) Fibcraflttcrl. sprøy(cbctong og bolting, 5-9 crn, Sfr+ll 6) [;ibcrarrrtcrt sPrlylcbcton8 og bolting, 9-12 cln, Sfr]ll 7) t;¡l)crrrnìcrl sprøytcbctotrg og bolting, l2-15 cnt, Sfr-ill E) Fibcrarrncrt sprfty(cbctotrg > l5 cm, arnìcrtc ribbcr av sprøylcl)clorrg oB bolting, cllcr utstøpning, Str, ltRS+ll cllcr CC^ 9) ßctu¡gutsløpning, CC^ 3 Siløingsdiagrammet i Q-systemet FORUNDERSøKELSER på en måte betraktes som en negativ byggeprosess. Det vanlige er jo at en bygger noe ved äføye ting, dvs. materialer, sammen. Bergrommet bygges ved at en del av materialet (berget) tas bort. Det er det gjenstående som utg¡ør selve konstruksjonen. Det er i dette materialet krefter og spenninger skal opptas slik at "bygningen" blir sikker. Det kan synes Ä lage et bergrom kan o:\3032200\dok\tekst doc 29 05 9'7 ''.¡1Pær¿al Strømme Side: 40 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA selvfølgelig, men er likevel viktig å ha klart for seg aI når stedet for et anlegg er valgt, så er også byggematerialet (bergmassen) valgt. I denne utvelgelsesprosessen er det derfor viktig at bergforholdene blir analysert og vurdert. Basert på undersøkelser som kan utføres i området, og med kunnskaper om hvordan bergmassene oppfører seg i materialteknisk henseende, vil ingeniørgeologen kunne være behjelpelig med å treffe det rette valg. Følgende forhold og parametre ved berggrunnen må klarlegges for å kunne foreta sunne ingeniør geo lo gi ske vurd eringer : . Typer og fordeling av bergarter samt deres materialtekniske egenskaper. Bergartene kan som det er nevnt flere gnager tidligere, variere enormt i styrke og hardhet. Deres styrkeegenskaper er det selvsagt av stor betydning å kjenne når de skal inngå i et byggverk. Materialet (bergartene) skal dessuten bearbeides i form av boring, sprengning og opplasting. Kjennskap til hardhet og slitasjeevne er derfor også ønskelig. Ønsker en å anvende de utsprengte masser til f.eks. vegbygging, vil kjennskap til motstandsevnen mot nedknusning være av betydning. . Oppsprelcningen av bergmassene. Stabiliteten, dvs. sikkerheten mot løsning og nedfall av enkeltblokker i bergrom og tunneler vil i høy grad være avhengig av mengden og karakteren av sprekkene, samt deres orientering i forhold til rommets tak- og veggflater. o Svakhetssoner (skyvesoner, forkastningssoner, knusningssoner etc.) som gjennomsetter berggrunnen. Disse kan ha særlig stor innvirkning på drifts- og stabilitetsforholdene i et berganlegg. Det har hendt mer enn en gang, også her i landet, at en har måttet gi opp å fortsette en tunnel langs den planlagte trasé pga. utrasninger fra svakhetssoner. o Bergtrykkel. Spenningene kan i enkelte deler av anlegget kan bli så store at de overstiger bergmassens styrke slik at sprakef,ell oppstår i sprø bergarter (eller 'squeezing t duktile bergmasser). . Vannforholdene i berggrunnen. Grunnvannet gir normalt ikke grunn til store bekymringer her i landet. I dag{ellet hvor sprekkene generelt er forholdsvis åpne, kan det imidlertid bli nødvendig enten å utføre tettingstiltak eller gjøre en systematisk drenering i anlegget. Den senkning av grunnvannet som tunneler kanføre til, vil imidlertid kunne forårsake setninger i overliggende løsmasser og dermed kunne päføre eventuelle bygninger her betydelige skader. I åpne tunneler som veg- og jernbanetunneler, vil den isdannelse og frostsprengning som lekkasjevannet forårsaker være et stadig tilbakevendende sikkerhetsproblem. Alle disse forholdene vil kunne ha betydelig innflytelse på så vel byggingen av anlegget og dermed kostnadene. Det er liten hjelp i å benytte avanserte metoder og utstyr i byggeprosessen dersom bygningsmaterialet - i dette tilfelle bergmassene - ikke holder rimelige kvalitetskrav. Etter at tilstrekkelig materiale om berggrunnen foreligger og ingeniørgeologen på bakgrunn av disse har gjort sine antagelser om sannsynlige grunnforhold, følger han følgende prosedyre en når et vanlig berganlegg skal prosjekteres: l. Plassering av anlegget i et stabilitetsmessig gunstig område i berggrunnen. 2. Orientering av bergrommet slik at optimal stabilitet oppnås i det val$e område oppnås. o:\3032200\dok\tekst doc 29 05 91 ,¿{í¡þMalStrømme Side: 41 av 48 Kurs i Fjell-læ¡e for Selmer ASA av bergrom og tilknyttede tunneler ut fra bergmassenes materialtekniske egenskaper og spenningsforholdene på stedet med best mulig økonomisk løsning med hensyn på sprengning og sikring. 3. Utforming og dimensjonering Disse fasene vil selvsagt gripe inn i hverandre, og det kan ofte være nødvendig å gå gjennom prosedyren flere ganger. Feil i en enkelt av fasene vil alltid kunne få økonomiske konsekvenser, særlig ved en uheldig eller gal wrdering av grunnforholdene og derved en dårlig plasseringen eller stedsvalg for anlegget. 7.1 Plassering av anlegget En viktig del av forundersøkelsene går ut på å få samlet alle relevante topografiske og geologiske informasjoner om det nye anleggsområdet. Ved innledningen av en forundersøkelse vil også opplysninger om tidligere bygge- eller anleggsvirksomhet i eller nær det aktuelle området fremskaffes. Studier av kart, og ikke minst av flyfoto, gjøres for å: . danne seg et bilde av fordelingen mellom løsmasser og fiell, o vurdere den spenningssituasjon bergmassene befinner seg i, . få oversikt over de svakhetssoner som gjennomsetter berggrunnen. Deretter foretas befaringer i felten. En konsentrerer seg da om viktige nøkkelpunkter for anlegget som påhuggssteder for tunneler, inntak i vann, steder med tvilsom overdekning, samt utvelgelse av gunstige områder for plassering av større bergrom. Videre observeres detaljoppsprekningen og bergartenes fordeling. Om nødvendig tas det prwer for orienterende analyser i laboratoriet. Dagfiellets mektighet og vann- evt. frostforholdene tas også med i vurderingene i den grad overflatebefaringer gi ør dette mulig. Flyfoto er et særlig viktig hjelpemiddel i de tidlige faser av en ingeniørgeologisk undersøkelse. Svakhetssoner vtl vanligvis tre tydelig frem på flyfotoene som kløfter, skar og søkk i terrenget, se Figur 7. På flyfotoene kan sonenes utgående i dagen følges over lange strekninger. Disse observasjoner overføres så til kartet. Under forutsetnin g av at sonene er plane, hvilket som oftest er tilfelle for de tektoniske bruddsoner, kan så sonenes strøk og fall konstrueres eller beregnes. Dermed har en muligheter for å finne hvor i anleggsnivået sonene vil gå, og anlegget kan forsøkes plassert slik at krysning med sonene blir kortest mulig eller i beste fall unngått. Ved ingeniørgeologiske undersøkelser brukes seismikk i første rekke for å bestemme dybden til fast berg. En kan imidlertid også få opplysninger om grunnvannsspeilets beliggenhet og om overgangssoner mellom vesensforskjellige jordarter, f.eks. marin leire over hardpakket bunnmorene. Steiltstående svakhetssoner vil kunne avsløres som partier i berggrunnen med lav hastighet, se eksempel på profil i Figur 24. Forwrig vil ganghastighetene for de forskjellige lag fortelle noe om deres egenskaper, f.eks. om hvor hardpakket et morenelag er eller hvor oppsprukket bergmassene er. ',il{.#,Betdal Stømme Side: 42 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA -30 -40 6000m/s \.. -50 -_ 2100m/s >- l-rõimåssõl tr;.et þ"rf;;;¡ 50m Figur 24 -in Eksempel på et seismisk - a1í - - ¿ t xx 6000 m/s I r.a00 m/sl svakhetssone profil. Dersom det er behov for å skaffe til veie prwü av bergmassene - er det kjerneboring med diamantkrone og dobbelt kjernerør som benyttes. Med denne metode kan en nå dyp på flere hundre meter. Metoden er imidlertid kostbar, det er derfor viktig at en får mest mulig opplysninger ut av kjernene. En omhyggelig logging (beskrivelse og karakterisering) av disse bør derfor minst inneholde: - dybdeskale med angivelse av bunnen av hver enkelt kjerne, - petrografisk (bergarts-) besk¡ivelse av kjernen, - grafisk fremstilling av sprekkeavstand langs kjernen, - grafisk fremstilling av punktlaststyrken for bergartene målt på kjerneprøver Borhullet brukes ofte til vanninnpresningsforsøk for å få informasjon om lekksjeforholdene i bergmassene. 7.2 Orientering av bergrom Etter at den gunstigst mulige plass for berganlegget - alle forhold tatt i betraktning - er funnet, kommer spørsmålet om hvordan bergrommene bør orienteres for at god stabilitet skal oppnås. For de relativt gruntliggende anlegg er det detaljoppsprekningen (skifrighetsplan, stikk og sprekker) som i første rekke vurderes når orientering av et bergrom skal foretas. For dette arbeidet er det hensiktsmessig å ha sprekkeobservasjonene bearbeidet slik de f.eks. fremstår i en sprekkerose. Denne gir en oversikt over de forskjellige sprekkeplans orientering og relative hyppighet. Sprekkenes og sleppenes strøkretning avsettes på en forenklet kompass-rose. Fallvinklene angis ved siden av diagrammet sammen med en kort karakteristikk. Sprekkerosen gir derved et godt visuelt inntrykk av sprekkefordelingen, se Figur 25. For i størst mulig grad å unngå overmasser og blokkutfall, er det viktig at retningen for langveggene i en hall danner størst mulig vinkel med strøket, særlig for steile, glatte sprekker og slepper. Det enkle prinsipp for orientering av lengdeaksen i et bergrom blir derfor at denne legges nærmest mulig opp til halveringslinjen for største skjæringsvinkel mellom de to viktigste sprekkeog slepperetninger, Figur 25. (En må selvsagt passe på at aksen ikke dermed kommer parallelt med en eventuell tredje sprekkeretning.) Når langveggene er høye, er det særlig viktig å ha stor vinkel mellom og steiltstående slepper og større sprekker. o:\3032200\dok\tokst doc 29 05 9'7 411.{þ ærdal St¡ømme 43 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA rA\ t.t- \ lott c skifriohctstikk.- plonc mU- d.lr 3l ru ¡lt. Y zto' irslcppc r t20 210. Gunsligrle or icnlcr ing þr cn holl. Figur 25 | , , , 50. ' Jo. trx tlo. s Sprekkerose somforenklet viser den statistiske fordelingen av sprekkenes strøk. Fallretning er angitt samt gunstigste orienteringfor lengdealcsen i en hall. Yed dypereliggene anlegg med høye spenninger må faren for bergtrykksproblemer også tas med r betraktning. Nydannelse av sprekker (bomfiell), sprakeberg og bergslag, vil inntreffe der hvor retningen for største hovedspenning tangerer bergrommets periferi, se Figur 26.Det er derfor om å gSøre at denne tangeringsflaten blir minst mulig. Dersom ikke største hovedspenning ligger flatt, noe den sjelden g¡ør, oppnlrs den stabilitetsmessig beste orientering når hallens lengdeakse danner en vinkle på l5 - 35o med retningen for største hovedspenning. Samtidig må en sørge for at lengdeaksen ikke kommer parallelt viktige sprekkeretninger. En vinkel på ca. 25o mellom lengdeaksen og glatte sprekker og slepper må regnes som minimum. Ved utpreget anisotrope bergarter som f.eks. krystalline skifrer og hellebergarter, eÍ det fremfor alt viktig at bergrommets lengdeakse får en maksimal vinkel med skifrighetsretningen, 35o må anses som minimumsvinkel. Også ved dimensjonering av pilarer og vegger mellom bergrom er det spenningsforholdene og oppsprekningens tetthet og orientering en bør ta i betraktning. Ved parallelle haller kan selv tynne ri.pp.r og sprekker være alvorlige når deres strøk er parallelt hallene og fallet større enn 40o. Som regel vil den effektive veggtykkelse eller pilarbredde være noe mindre enn den teoretiske pga. oppsprekningen slik som Figur 27 viser. Presplitting av pilarer har vist seg å være en gunstig måte å øke den effektive pilarbredde på. o:\30322O0\dok\tekst doc 29 05 9'7 +lllt¡Br¡rdal Strømme 44 av 48 Krus i Fjell-lære for Selmer ASA Figur 26 De slqøverte partiene viser hvor bergtryklesproblemer vil oppstå i et bergrom varierende orientering qv største hovedspenning, o 1. for \'\7\' \Ì \ r\ Y\- Yr\t\Í\ú ,t t4 \lJ 'l-l'(, \_t¿,fr lEtfcktiv l-l : veggtykketse Figur 27 Den ffiktive pillartykkelse mellom to bergrom reduseres pga.. bergmassens oppsprekning. Når anleggsdriften er satt i gangog berget åpnet, øker ingeniørgeologens muligheter for informasjoner betraktelig. Etter at tunnelen er drevet noen hundre meter og helst etter at noen fä svakhetssoner er passert, vil en derfor ha et vesentlig sikrere grunnlag for å beregne fremdriften av anleggsarbeidene enn en hadde etter forundersøkelsene. Likeledes kan de nødvendige sikringsarbeidene nå meget bedre planlegges. BORBARHET OG SPRENGBARHET 8.1 Bergparametre som ¡nnvirker på borbarhet Vi deler gjerne . . . de vansker som kan oppstå under boring i tre typer. De er Vansker med borsynken Vansker med borslitasjen Borbrekkasje og fastboring o:L30322oo\dok\tckst doc t#,BerdalStrømme 45 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA Borsynkindeks kan måles i laboratoriet ut fra blant annet sprøhetstallet. Borsynk i bergarter uten glimmer er større i sprø enn i seige, større i bergarter som lett lar seg mekanisk gnage ned. Boring i bergarter med sammenhengende glimmelag er vanskeligere langs enn tvers på skifrigheten Borslitasje er en funksjon av kornformen og mengden av mineraler med ripehårdhet (Moh's hårdhet) 7 eller større. Da kvarts er det eneste hårde mineralet som forekommer i store mengder og med noen utbredelse, er det naturlig nok dette mineralet som har størst interesse i forbindelse med borslitasje. Bergarter med runde eller kantslitte kvartskorn er praktisk talt ikke slitende når bindingen mellom kornene er relativt svak og kornene er små. De sterkest slitende bergarter er erfaringsvis de eruptive og metamorfe bergarter som både har liten borsynk og samtidig et vesentlig innhold av kvarts. Bergarter med et særlig lavt sprøhetstall og et innhold av 10 - z}yo kvarts, gir meget kort levetid på borene. Et annet ytterpunkt er de sprø kvartsittene. Fastkiling av bor og til dels borbrekkasjen kan skyldes sprekker som er nært parallelt bor-retningen idet slike sprekker tenderer til å trekke boret til side. Slike forhold kan også oppstå i grensesonen mellom bløtere og hardere lag. 8.2 Bergparametre som ¡nnvirker på sprengbarhet Det er kjent at de forskjellige bergartene gir forskjellig brytning ved samme boring og ladning. Det er også kjent at sprengstoff-forbruket ved driving vil variere med bergartens karakter. De viktigste målbare faktorer hos bergartene som er bestemmende for dårlig sprengbarhet og brytning, er sprøhetstallet samt glimmerinnholdet og driftsretningen i forhold til struktur-retningen i de glimmenike bergartene. I tillegg kommer faktorer som bergtrykk, oppsprekningsgrad og sprekkenes planhet og ruhet. Bergarter med lavt sprøhetstall under 45 bryter dårlig i små tunnelprofiler. Liten grad av oppsprekning og et moderat bergtrykk vanskeliggjør brytningen ytterligere. Bergarter med spiøhetstall under 35 vil være særdeles sprengstoffkrevende, selv i store tunnelprofiler (over 50 m'z) når bergarten er massiv. Ved høyere bergrykk vil vanligvis sprengbarheten forbedret. På den annen side vil bergarter med høyt sprøhetstall (over 70) virke døde. Dette gir seg ofte tilkjenne ved knusning rundt borhullene i de deler av salven som står igien. Sprengbarheten reduseres også med økende mengde glimmer i bergarten. Ved høyt sprøhetstall betyr ofte glimmermengden mindre for inndriften. Blant de glimmerrike bergartene med mer enn 30o/o glimmer og med planstruktur langs glimmerlagene, flrnnes de spesielt vanskelige bergarter for tunneldrift BEREGNING AV SIKRING OG INNDRIFT de foregående kapitler er oppbygning og sammensetning av berggrunnen omtalt, det er vist hvordan ulike parametre innvirker og hvordan en kan finne ut eller anta hvordan grunnforholdene I vil kunne være i o:\3032200\dok\tckst doc en tunnel eller et bergrom. 29 05 9'7 'øÍrpkrdalSt¡ømme 46 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA foretar ingeniørgeologen innsamling av alt foreliggende materiale om berggrunnen àer tunnelen skal bygges. Vi anbefaler de tilleggsundersøkelser som er vi anser nødvendig for å få et bilde eller oversikt over grunnforholdene i området. Slik det er i dag er det Som vist i kapittel 6 bygghenen som (ut fra sine økonomiske vurderinger) avgSør om disse anbefalingene skal utføres; i mange tilfelle blir omfanget redusert pga. økonomi eller uforstand. Ut fra de foreliggende opplysningene om forholdene i eller nær overflaten, foretar vi ekstrapolering ned til det nivå og sted der tunnelen bygges. På den måten utarbeider vi en prognose på hvilke bergforhold som ventes å forekomme langs tunnelen eller bergrommet. Figur 2g viser eksempel på et slikt geologisk profil. Tallene og bokstavene angir ulike bergklasser. liten svakhetssone m ¡ddels-stor svakhetssone bergartsgrense \/ / problemat¡sk svakhetssonê -_.1 /// ,//,//Ì ///.// -mã;ltl .ri gneisf / / t\ ,/,/,/,lt /,t// tunnel antatt bergklasse . SONDERBORING I \., FORINJEKSJON antatte arbeider l foran stuff pel nr. Figur 28 El<sempel på qntatte grunnforhold langs en tunnel' De store bol<stqvene-angir antatt type svakhetssone; tallene angir bergmasser uten bergtrykkproblemer mellom sonene og de små bokstavene antatt sprakefiell (De samme klassene er benyttet på regnearket i Figur 29) For å kunne benytte disse antagelser om fordelingen av bergkvaliteten (bergart, oppsprekning, spenninger, vann) langs tunnelen, må grunnforholdene gis tall, slik at det er mulig å foreta beregninger. For dette kan f.eks. Q-systemet (som er omtalt i kapittel 6.1. l,) benyttes. Ved dette forenttes bergforholdene til definerte intervall eller klasser. En slik klasseinndeling er gitt i Figur 29. For hver klasse er tilhørende sikring for tunnelen (med gitte dimensjoner) angitt ut fra sikringsdiagrammet i Q-systemet. Utregningene av sikringsmengder kan gjøres ved å benytte regneark i en datamaskin, som vist på Figur 29. Yed å benytte andre regneark kan også inndrift og kostnader beregnes. o;\3032200\dok\tekst doc .,:riiffii Berdal 5trømme Side: 47 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA Beregning av sikring ut fra antatte grunnforhold Prosjekt: Kurs i Fjell-lære Anmerkning: Bergafter: massiv gneis, tynnskilrig fyllitt, lite - moderat oppsprukket kva¡tsitt For uwing av data: må fylles ut Grå rurter med pr¡kket ramme g¡r bare informasjon (som ¡kke benyttes i beregningene) matisk fy lt ut med v erd ier fia a rket 'G runnlagsdata' (Eventue lle ju ster¡nger av disse verd¡ene gjøres der ) crå ruter med heltrukkil ramme Tallen e ¡ hv ite ruter bl¡r STABILITETSNIVA: (selt'x' ¡en grå Sfed.' Tunnel, pel 0 - 3500 rule) a uto nivåffiat l\ileget høyt t Høyt (f eks ÍaΡkKunneler (f eks krafrstasjoner etc ) TUNNELDATA: nivå etc.) 2 alt. .nederst pà Små nedfall tolereres arkel) ) (f eks vanntunneler etc alt 3 Tunnellengde (km) Teorel¡ske d¡nensioner Normal salvelengde (m) Sprengt tverrsnitt (m2 Teoretisk tverrsnitt (m2 ) SPennvidde (m) Antall mann på ekstra rensk Spennvidde Henglengde (m) Henglengde Veoshøyde (m) f::iBi$::ii Vegghøyde (m Økt forbruk av sprøytebetong') (%) Brytning pr salve (%) Tid for injisering (heft-tid) ') pga prelletap + ujevn tunneloverfrate STUFF ANTATT FORDELING AV BERGKLASSER, SIKRING OG ARBEIDER FORAN BOLTER EXTRA vegg RENSK BERGKLASSER O-verd¡ I ) stk / 1 0m2 / saNe stk / '10m2 mm mm heng : Jå--f-b"kl Omtr ____l STØP I eå--fb"k---] o1, mm *l heng + Ysgg på I b"k % pr lm tunnel mm % 40 10 0 0 45 15 0 0 IJ 0 0 0 - to cÈ ÈÞ >b ß\ s BERGMASSER MELLOM SYAKHETSSONERJ >'10 Gode 4-'10 2 Brukbare 1-4 3 Dårlige II SVAKHETSSONE: A Små - middels 0,1 -1 B l\iliddels - store c Problematiske NI 0,01-0, 0 0 0 o2 05 03 05 05 03 1 1 '1 5 3 06 0 o 0 0 40 1 0 0 0 0 45 25 15 45 15 45 55 75 3 15 3 65 50 65 30 100 100 l3 0 3 0 0 0 0 100 70 100 30 130 100 130 0 25 2 3 0 4 0 180 75 bU 10 150 100 60 10 60 20 50 15 b3 45 65 15 0 0 65 50r90 90 90 10 0 01-l Kraffio sÞrak 0 01-01 3 1,5 t) Eventuell bruk av sprøytebetong 05 2 1 50 15 4 15 65 på stuñen er medtatt i tykkelse av sprøytebetongen m m 0 m 25025 m 4025 sonderbor¡ng ved kjernebor¡ng stk.botterpåstuff ffi stk botter bak | boftelengde ca. 2,4 stuff I gj.snitt 4024 sprøytebetong på 2049 sprøytebetongbakstuff I gjsnttt 119 betongutstøpning på stuff OJ betongutstøpning bak stuff ekstra betong på k 28 stuff 12 salver (salvelengde 2,5 k 17 I 66 zg i.ttt¡l oþ ltykkelse 32 mm ìnnstøpteforbolter, 6 - 246 mm i heng') mm ¡veggerl 9 Hu- Over mal utførelse 30 omfang 2J Èe ^o ñr, salver hull pr 12 salve TKþ-"b"rit 's Antall Over Antall hull lapp' hull stk stk 10 {o s 3 0 0 =5 0 0 m) tykkelse relatert til tunnelens ujevne overllate mm tykk So çÈ ÈÞ >ò G\ s Þ r sþ"""r".ru + utenfor teoretisk profl) Omfang lnjeksjons-skjerm Hull- Over- Antall Antall omganger lnngang pr. lm tunnel c"m,l¡em cernTKþm lengde lapp hull r) m m stk el utførel 20 o 22 1 0 0,6 0 omfang 20 6 22 2 0 1,8 o 3 600 m lange l\¡in 40 med m utstøpninger av 1/2 salvelengder pga stab nivå; m 00 t stldgang 11 lapp enasiehull.4-6mlange V¡rk€ l¡g med 2,5 Slagborir m i vegger støp av såle 77 2al ') stuff tr ekstra beton' bak 599 .enasjehull,4-6m lange, Omfang trmeverk ekstra rensk 131 t\¡ øp av såle boring for forinjeksjon "1¡6 0 su vegg uÚørt på stuff 32 mm forbolter lved 1/2 satuelengder) øp av 112 salvelengder sonderboring ved slagboring tonn inngang av sementbasert injeksjonsmiddel 0 tonn inngang av kjemisk basert injeksjonsmiddel 1500 timer hetttid for forinjeksjon 12332 ¡ med 12 salvelengder, dvs driving av tunnel 630 '1108 50 TILTAK VED DRIVING I PROBLEMATISKE SVAKHETSSONER BEREGNEDE MENGDER 1 4 BERGMASSER MED BERGTRYKKSPROBLEM: Lett sÞrak 5983 'ft stk 2 | Ík Co trÈ ÈÞ ß- >ot s Ín + igi, '/:+ omgang Figur 29 Eksempel på bruk av regnectrkfor beregning av silcring i en 3,5 hn lang 50 m2 vegtunnel. De grå rutene fylles ut med stabilitetsnivå, tunnel-data og antott omfang (i % av tunnel-lengde) av b ergklasser, sonderb oring og forinj eksj on. Ut fra dette b eregne s mengdene. o:L1032200\dok\tekst doo l0 06 9'1 47 Bercgning av sikring ut fra antatte grunnforhold Sfed; Tl$nç|....P9!..9..- 3500 Grá ruter med heltsukken ramme má fylles ut Grá rutEr med pikket ramme gir bar€ ¡nformâsjon (som ikke b€nytÞs ¡ beregningeæ) jusÞringer av disse verdiene gjøres der ) Tallsne i ln¡ite ruÞr bl¡r aubmatbk fylt ut med verdiêr fra arkd 'Grunnbgsdâta' (Evenhnlle For uúyfihg av dafa; STABIUTETSNMÀ: (sett'x' i en grà rute) Meset høyt nivafl"n. nøvtniøf]fl"n. r (f.eks. ûafikktunneþ'r Dimensioner TUNNELDATA: sprengt tvensnitt Sm¡inedfall z eb-l (sê Anm.nederst pà atuet) i 1m'? ¡ eb.) alL 3 Tunnellengde oraksis F tol"r"r*@ (f.eks. vanntjnn€þr þlJ Normal safuelengde Antall mann på eksùa Spennvidde (m) Henglengde (m) Vegghøyde (m) ØK forbruk av sprøytebetong') Bryhing pr-salve Tid for injisering (heft-tid) ') pga. prelletap + ujevn tunneloverflete ANTATT FORDELING AV BERGKLASSER, SIKRING OG ARBEIDER FORAN ST.UFF BERGFORHOLD RENSK BERGKL.ASSER I OmA. Q-verdi bak Pa stk / 10rn2 t / salve 0a STØP.T SPRøYTEBETONG (mm tykkelse og % av flate) BOLTER heng veqq EXTRA stk / 1ftn2 pa bak pä bak pa bak henq + veoo heng veoq') olo bak EÞ >(D o\ % mm 40 15 40 l0 0 0 S¿1 45 25 ,+5 15 0 0 Ir2æ 55 25 0 0 25 0 0 mm % mm % mm 0 o 0 0 0 % or. lm. tunnel BERGMASSER MELLOM SVAKHETSSONERT >10 1- Gode 23. ,+ Brukbare 0 0,3 0 0.3 0,5 05 05 - 10 1-4 Dårlioe il 0,2 0 1 06 15 1 3 't 5 45 15 45 15 55 75 0 0 0 SYAKHEISSO^/Ei A- Små - middeb 0,1 -1 15 3 15 3 15 65 50 65 30 100 75 100 B. Middeb - store 0,01-0,1 3 0 0 0 0 100 70 100 30 130 100 130 0 25 25 C. Problematiske 2 J 0 4 0 180 75 60 10 150 100 60 10 60 20 1 50 25 50 15 65 45 65 15 0 0 50 90 90 90 10 0 0 ru BERGMASSER MED BERGTRYKKSPROBLEM: 2 05 1 0,1 -1 t5 i Left sorak ii Kraftig sprak ') o co cll 0,01-01 15 3 1.5 Eventuell bruk av sprøytebêbng på strffÉn er rnedffi ¡ 4 15 65 tykkels€ av sprøytebetongpn 65 50 I u"gg ufurtpå DrMnq med 1f2 salvelengder, dvs. med sonderboring ved slagboring ð32 mm forbotter (ved 'l /2 sonderboring ved kjemeboring Støo boring for forinjeksjon Støp av sále inngang av sementbasert injeksjonsmiddel av )renasiehull, 4 - 6 m lange, 1 1 3(l'. med 19 m3 eksûa betong på strff Kiemeboring 6- 2,5 I m) Anm-: Sikring i heng pga. stab nivå: Min. Æ Figur 29 Eksempel pà bruk mm tykk sprøyt€betoflg cN hull >o o\ \c stk m stk 3 0 0 20 Økt omfang 25 10 5 0 0 5 Stort omfanq 20 10 5 0 1 Det forutsettes et semmenlÞrEende Omfang SUM kleme'borhull FORINJEKSJON Antall lnieksjons-skjerm omganger Antall Hull- Over Kiem. stk stk tonn/lm ks/lm 22 1 0 0 6 22 2 0 06 18 6 30 2 3 J 600 lapp hull r) m m stk inkel utførel 20 6 ZK omfang 20 20 25 (D lnngang pr. lm tunnel Cem. Kjem. Cem. lengde itort omfanç tykkelse relatert til tunnel€ns ujevne overflate laPP') m m lange støp av såle hull t0 stk. utstøpninger av'l 12 salvelengder m Antall laoo So sÈ I ctt m (antatt til 0,5 m gjennomsnitüig kkelse utenfor teoretiskprofi l) 1f2 salver (salvelengde Over- Antall Over- {o 30 ty Ø32mm innstøpte forbolter, 55 50 hull pr. 1/2 salve \ormal utførelse ') betongutstøpning bak stuff . Hulllenode bolÞlengcþ betongutstøpning på stuff 50 ;.'40; stugang SONDERBORING Omfang m m SE 2,5 m salver salvelengder) Slaqborinq ca. 3,1 m iheng ca 2,4 m ¡ vegger boltebngd€ bak sttlff bolter på gj.snitt 66 mm i heng') stuff m3 sprøytebetong mm ivegger') æ Sj.$itt m3 sprøytebetong bak stuff 100 >o GC 1/2 salvelengder inngang av kjemisk basert injeksjonsmiddel bolter pâ shrff à!5:-r SUM "ttr TILTAK VED DRIVING ¡ PROBLEMATISKE SVAKHETSSONER BEREGNEDE MENGDER Èii,Ìãå, r ) Pr. omgang inkl. konÍollhull 0 15 '$: SUM N regnearkþr beregning æ sikring i en 3,5 km lang 50 m2 vegtunnel De grà ntteie futtes ut med stabilitetsnivà, nnneldata og antatt omfang (i % av tunnel-lengde) øv bergklasser, sonderboring ogforinjeksjon. Resten av dalaene ligger inne i regnearkel' Êo ¡ Ètr >o 6h *&BerdalStrømme Side: 48 av 48 Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA 1O AVSLUTNING Dersom et bergrom har fått en optimalt gunstig plassering og orientering, er det grunn til å tro at sikre rom med spennvidder på mer enn 50 m kan bygges i gunstige. Særlig er det vikrig for stabiliteten av hãngen at det er høye horisontalspenninger. Gjennomføring av et slikt prosjekt forutsetter imidlertid omfattende grunnundersøkelser. Verdens største publikumshall i berg ble bygget i Gjøvik i lg92l93 for de olympiske vinterlekenei 1994. Denne hallen har spennvidde 61 m, lengde 91 m og største høyde25 m. Som undergrunnsbyggere er vi i internasjonal målestokk meget store. En kontinuerlig og intens metodeuwikling har ført til at vi er i stand til å bygge disse tunnelene og bergrommene til en pris som få eller ingin kan konkurrere med. Dette skyldes dels en effektiv måte ta ut bergmassene på, men i enda større grad skyldes det - iallfall i en internasjonal sammenheng - vår nøkterne og effektive måte å sikre anleggene på. For at anleggsindustrien fortsatt skal ligge i fronten, er det viktig at vi til enhver tid videreutvikler kunnskap og metoder for tids- og kostnadseffektiv sikring av tunneler og bergrom. o:\3032200\dok\tekst doo 29 05 9'7 OPPGAVER Vegtunnelen til Selmer på 60 m' og 10 m spennvidde er drevet 1560 m. Overdekningen her er ca. 100 m. Forholdene på stuff kan karakteriseres som: 1. få 2. sprekker (RQD : 100) et sprekkesettpluss sporadiske sprekker 3. m ogplane sprekkeplan 4. friske (uomvandlete) sprekkeflater 5. ikke vann av betydning 6. middels spermingsnivå Oppgave I Hvabør sikringen i hengen være ifølge Q-systemet? *>k* dette området tunnelen er kommet inn i er det fra forundersøkelsene er arftatt å være en større svakhetssone. Det blir derfor ú1ørt 30 m lange sonderborehull foran stuff som påviser mulig dårlig fiell foran stuff. Av den grunn blir det utført et 50 m langt kjerneborehull horisontalt (i tunnelretningen) fra stuffen iløpet av en helg. Borkjernene viser følgende resultater: I lensde ROD fsi.snitt) m m 90 50 10 - 30 30 - 35 m m 0 25 5 - 40 m 7 40 - 50 m 100 0-5 5 3 - l0 5 Anm. Få sprekker; ikke leirepå sprekkene Sterkt oppqpnrkkel; glatte, plane qprekker med leirbelegg, sarmsynligvis 2 sprekkesett + sporadiske sprekker Sone med knust bergartsmasse og svelleleire Sterkt oppsprukket; glatte sprekker med leirbelegg, sarursynligvis 2 sprekkesett + qporadiske sprekker Moderat oppspnrkket; ru og plane sprekker uten leire, sannsynligvis 2 sprekkesett + sporadiske sprekker Massivt berg uten leire; ru, plane sprekker og friske sprekkeflater Det påtreffes ikke vannlekkasjer av betydning i borehullet. Oppgave2 Hva blir sikringen ifølge Q-systemet a) b) c) De første 5m De neste 5 m De neste 20 m *tßtß* Oppgave 3 Skisser et opplegg for driving og sikring giennom sonen LØSNING PÅ OPPGAVER Oppsave 1 og 2 Q-verdienbestemmes *9o av Q= - Jn r+"9 Ja sRF RQD brukes direkte med den verdien som er målg for de andre parametrene finnes verdiene av tabellene i Q-systemet ved å benytte beskrivelsen av bergmassene og av kjerneloggen. Sikringen flrnnes av sikringsdiagrammet i Q-systemet, der Q-verdien og spennviddeÆSR inngår. For trafikktunneler er forholdstallet for sikringen ESR: 1, dvs. spennvidde/EsR: 10. nnes Îølge følgende Q-verdier er og sikri ra dette finnes Ulfra Komnentarer Sikring Jr Ja Jw SRF' Nr. ROD i Jn Q-verdi 50 (sværtgodt) spredt bolting t00 5 I 1 3 1 5 I I 45 (svært godt) spredt bolting 90 3 2a SRF=l-2f'ordidetteer -2 5 4 1 t 3,r - 6,2 syst. bolt, avst. 1,5 - I,'7 m 50 6 2b side{ellet til sonen (dårlig) mm 40-50 uarm. sprøytebetong ?5 Jn = 15 - 20 (oppknust) t0 I 200 mm fiberbetong, 0,02 l0 20 2c (ekstremt dårlig) eller armerte ribber og bolter, eller b etongutstøpning SRF = 2,5 (enkel sone med leire dybde > 50 m) Oppsave 3 Kjerneboringen gir opplysning at tunnelen vil krysse en mektig, leirrik, finfragmentert knusningssone Fra beskrivelsen av borkjernene fremkommer at sonen har en sentralt 20 m tykl parti med svelleleire og en overgangssone på 5 - 10 m med leirholdige sprekker/slepper på begge sider. Q-systemet angir en viss valgmulighet for sikring av sonen med støp som et alternativ. Med så stor sone med svelleleire kan neppe sprøytebetong være god nok sikring. Det er rimelig ã anta at svakhetssonen representerer utfordrende driveforhold og at det vil kunne være meget dårlig stabilitet i denne. Detbør derfor legges opp til forsiktig driving med reduserte salvelengder, samt sprøyting for hver salve før utførelse av utstøpning. på begge sider av sonen vil fiberarmert sprøytebetong være en sannsynlig løsning. Basert på det som er nevnt over, vil sikringen kunne være: I sidefiellet sfed på drivins stuff første 5 m neste ca. 5 neste ca 20 m m sikrins 1/1 salvelengder spredt bolting 1/l salvelengder spredt bolting 1/l salvelengder syst. bolting, bolteavstand I,5 - 2 m frbertetong 50 - 60 mm % salvelengder fiberbetong etterhver salve (også av stuffen) støp etterhver salve sålestøp neste 5 - 10 deretter m 1/1 salvelengder syst. bolting, bolteavstand I,5 - 2 m fibetbetong 50 - 60 mrn 1/1 salvelengder spredtbolting
© Copyright 2024