1. No category

STUDENTAVISA I VOLDA
NOVEMBER 2012
1
HEKTISK DOBBELTLIV
FRYKTER FRAMTIDEN I SPANIA
DEN MAGISKE GJENGEN
2012
FROMNOVEMBER
CUBA TO
VOLDA
15
Magi
på liten
scene
KULTUR
30
From
Cuba
to Volda
Stedet
for bølgjejunkies
8
I Chile opplev studentar valdelege samanstøt når
dei kjempar for betre rettar. I Sri Lanka stenger
regjeringa universiteta, og studentar må gjennom
eit militært treningsprogram. I Spania demonstrerer studentar mot kutt i midlane til høgare utdanning. Å gå med korte skjørt eller «too baggy
jeans», som studentar på Barbados blir nekta, har
vi vår fulle rett til.
Som norske studentar har vi det så bra at vi kan
klage på at vi ikkje har det betre. Når vi kjenner oss
oversett eller urettferdig behandla, så har vi med
rette lov til å seie ifrå. Og det gjer vi både når det
kjem til bustadprisar og studielån, medan andre
studentar i verda møter problem av ein annan type
karakter.
I denne utgåva gjev vi spanske utvekslingsstudentar ei stemme til å seie frå om sine utfordringar. Dei
kan få oss norske studentar til å forstå kor godt vi
har det. I Spania ventar det 50 prosent arbeidsløyse
blant studentar. Det er rystande tal. Likevel ser dei
verdien av høgare utdanning, og dei skaffar seg
den her med oss.
2
Les om framtida spanjolane fryktar. Samanlikn den
med di eiga. For vi reflekterer kanskje betre over vår
eigen kvardag ved å setje oss inn i andre sin. Derfor
har Peikestokken denne gongen satsa på fire sider
med utanriks.
26
Kulturredaksjonen
Kulturredaktør: Aina Fladset
[email protected]
REDAKSJON
Isabelle Sjøgren, Amalie Nygård Jakobsen,
Ingeløw Elise Kopperud, Marianne Fegth,
Gina Elisabeth Rudsrud, Heather Eliassen, Silje
Patricia Stevens, Anna Kvarberg Ekre, Petter
Fløttum, Markus Odland, Kine Steensohn
Risvold, Solveig Frøysa, Mone Celin K. Skrede,
Hilde Aalvik, Helga Woll Lunder
Ansvarleg redaktør
Wibeke Nord Haugland
[email protected]
Sportsredaksjonen
Sportsredaktør: Hans Ola Hevrøy
[email protected]
Nettredaktør
Kjetil Høiby
[email protected]
Eirik Løkkemoen Bjerklund, Christine Skarstein,
Sigrid Skjerdal, Even Emberland
Nyhetsredaksjonen
Nyhetsredaktør: Oda Marie Midbøe
[email protected]
Petter Winther, Eirik Tufteland Kroken, Synnøve
Nyheim, Hege Bjørkedal, Anita Grønningsæter
Digernes, Linn Enger Leigland
NOVEMBER 2012
International
Editor: Kryståf Diatka
Katja Akulenko, Mia Niederwesterg, Mariya
Khanamiryan, Zane Logina, Helena Hrstková,
Renata Hladná, Yana Schevchenko
Foto
Fotoredaktør: Marius Dalseg Sætre
[email protected]
Stian Raa, Caroline Dokken Wendelborg, Gina
Næss Korslund, Silje Slålien Thoen, Ole Andreas
Vekve, Simen Øwre Krubbfelt, Jessi Heppni
Illustratørar
Josefine Svenkerud, Karoline Buer,
Malin Heltne Loe
Tord Rydning
Layoutavdelinga
Layoutansvarlege: Alice Søvik Røskar
og Line Rosvoll Holmen
[email protected]
Ingrid Emilie Holmquist Aamodt, Andrea
Olaussen Jensen, Kristin Lindhardt Norheim,
Karoline Backe, Aurora Bratli Brunvoll,
Silje Ljødal, Anne Grethe Olavsdatter Vold,
Fredrik M. Arnesen
Korrekturavdelinga
Korrekturansvarleg: Solveig Frøysa
Økonomi
Økonomiansvarleg: Torgeir Strandberg
[email protected]
Dagleg leiar
Petter Winther
Forsidefoto
Gina Næss Korslund
Peikestokken arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for
god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig
avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av
Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i
presseetiske spørsmål.
SPORT
Wibeke Nord Haugland
Ansvarleg redaktør
[email protected]
INTERNATIONAL
Ser ingen
fremtid i
Spania
I EIT STØRRE
PERSPEKTIV
Volda har fått sin eigen «Gangnam style»-musikkvideo. Men det er ikkje berre her studentar dansar
til hiten frå Sør-Korea. I «Studentnytt frå verden»
kan du lese om om «Gangnam»-feber i Sør-Afrika,
og om korleis kvardagen til våre medstudentar i
verda skil seg frå vår.
| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
NYHEITER
LEDER
| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
SKRIKENDE
SVAR
På 400 sider har Bjarne Riiser
Gundersen forsøkt å finne svaret
på hvorfor «Skrik» er verdens mest
kjente maleri.
3
Tekst:
Petter Fløttum
Foto:
Gina Næss Korslund
Boken med arbeidstittelen «Skrik – historien
om et mesterverk» kommer i februar ut på
Press Forlag. Lærer ved Høgskulen i Volda
og Morgenbladet-journalist, Bjarne Riiser
Gundersen (38), ser ikke bort ifra at boken
kan gjøre som Munchs mesterverk og spres
verden rundt.
– Det er ikke urimelig å si nå at det er verdens mest kjente bilde, så da vil det være veldig rart om boken ikke også vil være interessant utenfor Norge, sier han.
For han er klar på dette punktet: Skrik er
verdens mest kjente maleri. Flere ser Mona
Lisa live, men mediekarusellen rundt Skrik
er langt mer intens og langt større.
Hvorfor det har blitt slik er derimot ikke
lett å si, i alle fall ikke kortfattet. Men han
forsøker.
– Det er et utrolig enkelt bilde. Det er rett
i fjeset. Tabloid. Alle skjønner umiddelbart
hva det handler om. Det er rå følelser og nesten så enkelt at det er banalt. Samtidig er det
også gåtefullt. Hvem er figuren? Hvem er det
som skriker? Er det omgivelsene rundt eller
figuren selv? Det er både enkelt og gåtefullt,
forteller Riiser Gundersen.
Norges største kjendis
Han er ikke i tvil om at menn med store
drømmer og skumle hensikter har i stor grad
bidratt til å forsterke myten og interessen
rundt maleriet.
– Pål Enger (som stjal bildet i 1994 journ.
anm.) sier at «det bildet har meg alt å takke»,
og det er ikke helt usant. Både tyveriet i 1994
og i 2004 som David Toska regisserte, har
åpenbart hjulpet hele hypen rundt bildet,
forteller han.
Bildet var allerede godt kjent fra femtitallet
og utover, men nådde ikke sin topp før det ble
stjålet hele to ganger.
– Skrik-figuren er Norges største kjendis,
konkluderer Riiser Gundersen.
Med Skrik på divanen
Boken er en sjangerblanding som består
av alt fra intervjuer, essays, gamle og nye
anmeldelser til en fortellende ramme som
binder boken sammen.
– Jeg tok med «Skrik» til en psykolog. Vi la
det på divanen og han fikk lov til å snakke om
hva han så, forteller forfatteren eksempelvis.
Med på laget har han fått Poul Erik Tøjner,
direktør ved Loisiana-museet for moderne
kunst i Danmark, som skriver små essays og
anmeldelser av bildene. Han holder seg til
kunstfaget, mens Bjarne ønsker å favne om
alt. Og det er det som er virkelig nytt med
denne boken og dette arbeidet – det favner
alt.
– Ingen som har kjennskap til kunsthistorien vet noe særlig om krimbiten og
omvendt, sier Riiser Gundersen.
Begge hjernehalvdeler
Det at boken skal «få med alt» er også noe av
det som gjør den spennende å jobbe med for
forfatteren.
– Jeg sa ja ganske fort fordi det er ikke så ofte
jeg får lov til å bruke begge hjernehalvdeler.
Både idéhistorie og filosofi, men også journalistbiten fordi det har vært stjålet to ganger. Hele den norske krimhistorien er puttet
inn i det, forteller Riiser Gundersen.
Journalistlæreren, som er utdannet idéhistoriker, synes også at han passer til boken, i
tillegg til at den passer ham.
– Jeg har et akademisk hode som kan
skjønne den biten av historien, men også et
journalistisk hode som synes det er gøy med
krim og penger og den morobiten, sier han.
Bjarne Riiser Gundersen har samlet alle
Skrik-trådene i én enkel knute. Han sier selv
at ingen andre kan så mye om så mange sider
av Skrik-maleriet. Så hvorfor i alle dager er
bildet så kjent? Hvorfor er det til nå verdens
dyreste maleri. Hvorfor har alle et forhold til
det, enten de vet det eller ikke? Hvorfor akkurat Skrik?
– Boka er jo et 400 sider langt svar på det
spørsmålet, svarer forfatteren, journalisten,
lektoren og akademikeren.
NOVEMBER 2012
| NYHETER |
STUDENT
MED
BARN
Først når ungene er
kjørt i barnehagen, har
Hege Helland (26) tid til
å være student.
5
Tekst:
Foto:
Synnøve Nyheim Marius Dalseg
Foto:
Gina Næss Korslund
– Jeg vil lage mat! roper Emil (3), og
ser forventningsfullt på mamma Hege.
Klokken er åtte på morgenen, Emil og
Leon (1,5 år) gjør seg klare til å spise
frokost før de skal dra. Mens de er i
barnehagen, er Hege på skolen.
Hun er en av mange studenter i Volda
som har barn.
Må ofre «studentlivet»
– Jeg har heldigvis bare undervisning
onsdag til fredag, sier Hege.
Likevel går mye av tiden andre
studenter gjerne bruker på fest og
pensumlesning med til barna. Helgene
forsvinner fort. En vanlig fredagskveld
tilbringes som oftest i sofaen med film
og popcorn.
– Eldstemann får være litt lenger oppe
da. Åtte-halv ni, kanskje. Det hender jeg
også legger meg da, sier hun og ler.
Samboeren til Hege jobber i Nordsjøen,
og hun er derfor alene med barna i
lengre perioder av gangen.
– Det går stort sett fint. Men det sier
seg jo selv at det er mye i studentlivet jeg
går glipp av, som skoleturer og sosiale
aktiviteter for eksempel. Man må ofre en
del.
Likevel synes ikke Hege at det er
vanskelig å bli kjent med de andre
studentene. Det er flere andre som har
barn, og selv om de har litt mer til felles,
er det ikke slik at de tilbringer mer tid
sammen.
– Jeg snakker med alle jeg.
Bruker studielånet på barnehage
Av de 250.000 studentene ved norske
høyskoler og universiteter, har rundt
50.000 av disse barn. Det viser tall fra
Statistisk Sentralbyrå. Det betyr at én
av fem studenter i Norge er foreldre.
Lånekassen og NAV tilbyr støtte basert
på den situasjonen foreldrene befinner
seg i. Er begge fulltidsstudenter, vil den
av de som er hjemme med barnet motta
opp til 15.000 i måneden. Foreldrene får
støtte fra Lånekassen i ti måneder i året,
slik som andre studenter, men Norsk
Studentorganisasjon jobber for å utvide
denne støtten for småbarnsforeldre
til 12 måneder. Arbeidssituasjonen til
Heges samboer betyr derimot at Hege
ikke mottar ekstra støtte.
– Nesten hele studielånet mitt går med
til å betale for barnehagen, men vi er
nok bedre økonomisk stilt enn mange
andre studenter som også har barn,
forklarer hun.
«Som regel stress»
Hege har ikke mange sekunders pause
denne tirsdagsmorgenen. Frokosten
utvikler seg fort til en lek for Emil, som
begynner å putte blåbær i nesen.
– Det var saltstenger forrige gang, sier
Hege litt oppgitt og legger til:
»
Støtteordninger
Foreldrestipend: 9080 kr/mnd
Forsørgerstipend: 1460 kr/mnd
Engangsstønad: 35 263 kr
Barnetrygd: 970 kr/mnd
(Kilde: Lånekassen og NAV)
NOVEMBER 2012
| NYHEITER |
– Det er som regel ganske mye stress
om morgenen. Om ettermiddagen
også egentlig. Barna mine har mye
energi.
Tobarnsmoren er rutinert, og
sier bestemt ifra når Emil hiver sin
hjemmelagde blanding av melk,
brødskive og blåbær på gulvet.
Minstemann roper på mamma hver
gang hun går ut av rommet. Men når
det er tid for å dra i barnehagen, er de
raskt klare.
Røysmarka barnehage er et alternativ
«Det er som regel
ganske mye stress
om morgenen. Om
ettermiddagen også
egentlig.»
6
for studenter med barn i Volda.
Barnehagen har til sammen 45
plasser, og månedsprisen ligger på ca
2500 kr.
Emil og Leon går ikke i
studentbarnehagen, men i en av de
andre barnehagene i bygda. Hege
mener de er heldige med tanke på at
både hun og samboeren er fra Volda.
– Her har vi jo familie som kan
passe guttene innimellom også. Men
jeg sparer helst de tjenestene til jeg
trenger ekstra tid med skolearbeidet.
7
Hårfin balansegang
På høgskulen studerer Hege engelsk
årsstudium. På sikt vil hun bli lærer.
– Men jeg har hørt at de er
litt firkantet med fraværet på
lærerutdannelsen. Det kan jo bli en
utfordring.
Hun presiserer at det så langt har
gått fint å balansere studiene med det
å være forelder, men at det av og til
kan bli litt mye på en gang.
– Mandag eller tirsdag går vanligvis
med til husarbeid. Så pleier jeg å gå på
skolen når jeg skal lese, sier hun, men
legger til:
– Det er typisk at vi får oppgaver
på torsdager som skal inn mandagen
etterpå. Jeg har jo ikke helgen til
rådighet på samme måte som mange
andre studenter.
Men barna har også gjort Hege til en
bedre student, mener hun selv.
– Jeg har definitivt blitt mer
disiplinert, sier hun og smiler.
NOVEMBER 2012
NOVEMBER 2012
| NYHEITER |
Tekst:
Linn Leigland
Foto:
Marius Dalseg
– Jeg skal tilbake og fullføre studiene i
Spania, men hva skjer etter det? Mange får
ikke jobb, og flytter hvis de har muligheten.
Hvis ikke forsøker de bare å overleve, sier
Raúl Grau Ruiz.
Han kommer fra Malaga, og er en av 17
spanske Erasmus-studenter i Volda i år. Han
tror finanskrisen kan gjøre det vanskelig å få
jobb i hjemlandet etter studiene.
- Ser ingen fremtid
Siden Spanias økonomiske problemer startet
i 2008, har arbeidsledigheten økt kraftig og
ført til at mange flytter utenlands. Mens hver
fjerde spanjol nå er arbeidsledig, står over
halvparten av spanske ungdommer mellom
15 og 24 år uten jobb.
– For øyeblikket ser jeg ingen fremtid i
Spania. Jeg vil ikke flytte tilbake før jeg kan
få en jobb, sier Dúnia Soriano Celma fra
Barcelona.
Celma kom til Volda som utvekslingsstudent.
Etter studietiden fikk hun jobb på Pangaia,
det internasjonale kontoret ved høgskulen.
– Jobben bare dukket opp. Jeg visste ikke
hva jeg skulle gjøre etter studiene og søkte
på stillingen. Nå har jeg jobbet her i snart ett
og et halvt år, sier hun.
8
Flytter utenlands
Celma forteller om venner i Spania som er
nødt til å ta dårlig betalte strøjobber. Flere
har også reist utenlands for å studere. Selv
ønsker Celma å jobbe og studere i utlandet
inntil situasjonen bedrer seg hjemme.
– Jeg flytter nok tilbake til Spania på sikt,
men ikke før jeg kan finne en jobb, sier hun.
- Én million nye fattige i Spania
Jusprofessor og samfunnsforsker ved
ARENA,
senter
for
Europaforskning,
Augustín José Menéndez, bekrefter at det
kan få alvorlige konsekvenser for Spania
at mange høyt utdannende og arbeidsføre
flytter utenlands på grunn av finanskrisen.
– På kortere sikt vil det opprettholde
Spania som et land med svak økonomi og
billig arbeidskraft. På lengre sikt kan det
undergrave pensjonssystemet ettersom det
blir færre til å ta seg av de eldre, forklarer
han.
«Mens hver fjerde spanjol nå er
arbeidsledig, står over halvparten
av spanske ungdommer mellom
15 og 24 år uten jobb.»
I den sørlige delen av Spania og Andalucia
er de økonomiske forholdene vanskeligst.
Erasmus-studenten Raúl Grau Ruiz forteller
at både søsteren og kameraten har flyttet til
Tyskland for å finne jobb. Selv vil han forsøke
å bli i Spania så langt det går.
– Å studere i Norge gjør meg bedre i engelsk
og tryggere på å bo i utlandet, men det er et
problem at de med utdanning og mulighet til
å hjelpe, flytter utenlands. Det vil bidra til å
forverre situasjonen i Spania, sier Ruiz.
Professor Menéndez understreker allikevel
at å reise utenlands for mange er eneste
realistiske mulighet for å klare seg. Derimot
mener han at det er nødvendig å diskutere
årsakene til hvorfor det gikk galt.
– Hvor var de som nå protesterer da
økonomien ble styrt mot avgrunnen? Var de
for opptatt med sine nye iPhoner til å være
kritiske? spør Menéndez.
Til tross for at flere medlemsland i eurosonen er rammet av finanskrisen, har landene
ulike økonomiske problemer. Menéndez
mener det er nødvendig at Spania reflekterer
over hvorfor det hele startet. Dessuten er det
viktig at spanjolene engasjerer seg politisk.
– Den store forskjellen mellom Nord- og
Sør-Europa handler ikke bare om tilgang
til jobb, men òg om tilgang til et sosialt
sikkerhetsnett. Siden 2008 har det årlig
blitt én million nye fattige i Spania, og uten
et sosialt sikkerhetsnett får det også større
konsekvenser for barna, sier han.
Katastrofale kutt
Professoren mener løsningen på Spanias
problemer ikke ligger i å kutte i helse- og
utdanningsbudsjettet. At Spania reduserer
støtten til offentlig utdanning betegner han
som katastrofalt. På grunnskolenivå får ikke
barn med spesielle behov den hjelpen de
trenger og mange blir tvunget til å avslutte
skolegangen tidlig.
– Med strammere budsjetter vil foreldres
økonomi bli avgjørende, noe som også har
politiske konsekvenser. Samfunnsborgere
trenger evne til kritisk tenking, men hvordan
skal det fungere i praksis om de blir nødt
til å begynne i jobb som 16-åringer etter en
utilstrekkelig grunnskoleutdanning? spør
han.
Menéndez mener at økonomiske
innstrammingstiltak heller bør rettes mot de
rikere lagene av samfunnet, enn kutt i helse
og utdanning som rammer samfunnet som
helhet.
I Volda tror journaliststudent Ruth Casteys at
hun vil møte en dyster fremtid i hjemlandet.
– Jeg tviler på at jeg kan finne jobb som
journalist i Spania, og jeg har ikke råd til å
ta enda en universitetsgrad. Jeg vet ikke hva
som skjer etter Volda, sier hun.
Finanskrisen
– Ser ingen
fremtid
i Spania
NOVEMBER 2012
Utvekslingstudent Raúl Grau Ruiz
ser pessimistisk på jobbmulighetene
i hjemlandet Spania. Der står halvparten
av unge uten arbeid.
Den globale finanskrisen ble utløst
i USA 2008 og er et resultat av at
bankene ga mange lån etter flere år
med lave renter. Det internasjonale
finansmarkede brøt sammen ved
at store banker og låneinstitusjoner
gikk konkurs eller hadde store
problemer.
I Europa førte tapte skatteinntekter,
redningsaksjoner for bankene og
offentlige sysselsettingstiltak til at
gjeld og budsjettunderskudd økte
kraftig på kort tid. Portugal, Hellas,
Spania og Island er spesielt hardt
rammet.
FRYKTER FREMTIDEN: Utvekslingstudenter fra Spania tror det blir tøft å
komme seg inn på arbeidsmarkedet når de kommer tilbake til hjemlandet.
FOTO: Jessica Pipping
NOVEMBER 2012
9
| NYHEITER |
| NYHEITER |
Studentnytt fra verden
OHIO: Muslimer studerer ved
katolske universiteter
Muslimske Mai Alhamad
fra Kuwait var nysgjerrig på
hvordan det ville vært å studere
ved et amerikansk universitet
– og attpåtil ved en katolsk
skole. I høst startet hun på
ingeniørstudier i USA. Stadig
flere muslimer som Alhamad
velger å studere ved kristne eller
katolske skoler i Nord-Amerika,
både de som er oppvokst i
USA og studenter fra arabiske
10
land. I løpet av de siste ti årene
har antall muslimske studenter
doblet seg ved amerikanske
universiteter.
Innsamling: Synnøve Nyheim, Anita G. Digernes, Linn Leigland, Eirik Kroken Tufteland og Oda Marie Midbøe
Illustrasjon: Tord Rydning
NOVEMBER 2012
SØR-KOREA: Bygger kafeer i
skolebibliotekene
I Seoul, Sør-Korea, forlater studentene
biblioteket til fordel for å studere på kaféer.
Flere «studiekaféer» har dukket opp rundt
de største universitetene og er tilpasset
studenter. Studentene mener på sin side
at det er mer komfortabelt og mindre
stressende å studere på kafé. Nå har flere
av universitetene begynt å bygge inn
kaféseksjoner på bibliotekene for å vinne
tilbake elevenes lesegunst.
SPANIA: Raser mot
utdanningskutt
Studenter i over tolv
byer demonstrerte
mot regjeringens store
kutt i midler til høyere
utdanning. Bare i
Barcelona hadde 3000
studenter samlet seg
for vise sin misnøye.
Studentene raser
fordi flere lærere har
mistet jobben og fordi
skoleavgiften har blitt
dyrere. «I fjor betalte
jeg 700 euro. Dette
semesteret måtte jeg
betale det dobbelte, sier
en student til Daily News.»
BARBADOS: Suspendert på grunn av «too baggy
jeans»
På Greydon Sealy Secondary School på Barbados ble
265 elever suspendert for å bryte skolens uniformregler.
Rektor Matthew Farely satt ned foten på grunn
av for korte skjørt og «too baggy jeans». Skolens
uniformregler pålegger de rundt 1000 studentene å gå
med hvit overdel og røde bukser eller skjørt, skriver Fox
News.
CHILE: Studenter kjemper for bedre rettigheter
Studentprotestene som begynte i 2011,
fortsetter. Det er ofte voldelige sammenstøt
mellom uniformert politi (carabineros)
og demonstranter iført hettegensere
(encapuchados). Studentene krever et nytt
rammeverk for utdanning i landet som kan
inkludere absolutt alle, og ikke bare de med nok
penger i lomma.
ITALIA: Åpner for privatisering av offentlig skole
I 90 byer demonstrerte både studenter og lærere mot et lovforslag som gir private selskaper
mulighet til å innta de offentlige skolene i Italia. «Dette vil bety at det blir dyrere å gå på skole,
og vil ekskludere mange fra å kunne ta høyere utdannelse», uttalte lederen for demonstrasjonene til Europe-Eevolting. De siste tre årene har det blitt kuttet flerfoldige milliarder i utdanningsbudsjettene i Italia, som en konsekvens av euro-krisen.
BRASIL: Selger jomfrudommen for veldedighet
Den 20 år gamle brasilianske studenten Catarina
Miglorini aksjonerer vekk jomfrudommen sin for å
samle inn penger til en organisasjon som bygger
hjem for fattige familier. Høyeste bud steg raskt til
190 000 dollar. Et australsk filmcrew følger henne
mot «målet», og skal lage dokumentaren «Virgins
Wanted». Miglorini sier at hun ser på det som ren
business: «Jeg får mulighet til å reise, bli med i en
film og får en bonus til slutt».
AUSTRALIA: Hver trettende student er kinesisk
Tusenvis av kinesiske studenter invaderer Australia,
11
melder avisen The Australian. Avisen skriver at hver
trettende student er kinesisk. Tilsammen utgjør
utvekslingsstudenter og innvandrerstudenter fra
Afrika, Asia og Europa en tredjedel av alle studenter i
Australia, viser nye tall lagt frem av det statistiske byrået
for utdanning i landet «down under».
SRI LANKA: Stengte universiteter og militært
treningsprogram
Regjeringen i Sri Lanka stengte mange universitetener
i august på ubestemt tid. Akademikere i Sri Lanka
har siden juli vært i streik på grunn av regjeringens
planer om å privatisere utdannelse som tidligere
har vært offentlig. Talsmann for akademikernes
hovedorganisasjon i landet, sier til BBC at ministrene
ansetter sine egne lojalister på universitetene. Alle
studentene må gjennomgå et to-ukers militært
treningsprogram.
SUDAN: Studenter i flyktningleir får studiestipend
Den tyske organisasjonen Duffy gir stipend til
tolv sudanske studenter som oppholder seg i
flyktningleirene i østlige Chad, skriver nettavisen
Radio Dabanga. Skolesjefen for flyktningleiren er
godt fornøyd med initiativet som gir muligheten
for de sudanske flyktningene til å fortsette med
høyere utdanning. Kravene for å motta stipendet
er vitnemål fra videregående skole og registrert
flykningstatus fra FN.
SØR-AFRIKA: Gangnam-feber
Den koreanske sangen «Gangnam style» med den
karakteristiske dansen har på kort tid blitt en hit verden
over, og Sør-Afrikanske studenter har blitt hekta. «Jeg spiller
den høyt. Når jeg er alene, danser jeg hestedansen», sier
økonomistudenten Salila Zulu til studentavisa Perdeby.
Låten er den mest spilte på Zulus ipod om dagen. Avisen
melder at studenter ved flere universiteter i Sør-Afrika er bitt
av basillen, og filmer sine egne versjoner av den populære
musikkvideoen.
AUSTRALIA: Indisk student satt feilaktig i fengsel
Indiske Prashant Cherkupalli flyttet til Australia i 2004
for å studere til å bli ingeniør, men ble arrestert da
myndighetene i landet mente han jobbet uten gyldig
arbeidstillatelse på en kafé i hovedstaden Sidney. I 18
måneder satt han i fengsel, før han ble løslatt i 2006. Nå kan
australienske myndigheter bli nødt til å betale den indiske
studenten 600 000 dollar i kompensasjon for at han satt
feilaktig i fengsel, melder abcnews.
NOVEMBER 2012
| MÅNADENS SPØRSMÅL |
| HEIME HOS |
KVA
er ditt sjukaste
fylleminne?
Ingebrigt Ørstad
– Bæsja på meg på
Tiëstokonsert.
12
Alexander Slotten
– Skar av meg tuppen av
tommelen då eg skulle
lage nattmat i fadderveka. Var blod overalt.
Lasse Bryggman
– Tok salto utanfor trappa
med ei jente og fekk
hovudskade. Ein av oss
fekk hjerneblødning.
Hege L. Sørbråten
– Tryna tre gongar då jeg
møtte kjærasten for første
gong. Var fullstendig drita.
Stephanie Garriodo
– Var på Rudskogen
(gatebil). Vakna opp naken i ein rånebil.
Thomas Olsen
– Har ein vane med å ta
av meg kleda og vaknar
ofte utan sko. Pinlig.
Ragnhild Åmelfot
– Stjal ei campingvogn
på veg heim frå byen.
Daniel Domino
Joakim Teveldal
Andersen
– Kasta opp ut av ein
– Enda opp med å feire
køyrande limo.
nyttårsafta på homseklubb
i London.
Bytter klesskap
Ane Huse Heggdal
– Doen på nachet blei
knust etter at det var ein
som sette seg litt hardt
ned på.
etter årstid
En oransje shorts ble starten på et fargerikt liv for Cecilie Wilhelmsen.
Tekst:
Petter Winther
Foto:
Simen Øwre
Krubbfelt
Marita Helen
Voll Rød
– Dansa på eit piknikbord, falt og ramla inn i
eit partytelt.
Torgeir Brun
– Blanda whisky med
yoghurt, fekk blackout og
vennene mine trudde eg
var død.
NOVEMBER 2012
Karoline Strand
– Nakenbada. Deretter
sprang eg naken over
E39-brua for så å heise
russebuksa opp i flaggstanga på skulen
Einar Ulvund
– Svelga ein sigarettsneip. Fant det ikkje ut før
dagen etter då eg kasta
den opp.
Fredrik Arnesen
– Venninna min steikte
ein gong hamsteren
til lillesøstera si då ho
skulle lage mat.
Matias Lie-Nielsen
– Enda opp på scena på
ein strippeklubb og fekk
ein dildo på hovudet. Då
var det berre å køyre på
for å seie det sånn.
Jahn Christer
Nerbøvik
– Gjekk over fjellet frå
Volda til Ørsta etter
nachspiel i dress. Det var
midtvinters og kaldt.
Simon Johansen
– Enda opp i nabokommunen etter fest.
I håp om å kome meg
heim braut eg meg inn i
ein bil.
Fredrik Raknes
– Tømte ei spritflaske
alt for fort og vakna med
tre bukser på og var fullt
sminka.
Kine Risvold
– Etter eit nachspiel
skulle nokre kompisar
køyre meg heim i ein båt,
men eg var enda full og
falt overbord.
Cecilie Wilhelmsen slår klesskapet opp på
vidt gap og trer til side.
– Hva synes dere?
Til vanlig er hun leder for internasjonalt
kontor ved Høgskulen i Volda. For studenter
er hun vel så kjent for sine fargerike klær.
– Det er jo mye lilla og limegrønt her. Og
dette er heller ikke alt, nå ser vi bare på det
jeg bruker til daglig. Dette er høstklærne
mine, sier hun og legger til:
– Jeg bytter ut hele klesskapet etter
årstidene.
Farger over hele linja
Når klesskapet står åpent, oser alle regnbuens farger ut i rommet. Bukser, bluser,
skjerf, og strømper – alt finnes i oransje, gult,
blått og grønt. Og selvfølgelig lilla, som er Cecilies yndlingsfarge. – Har du alltid likt fargerike klær?
– Jeg tror nesten det, men jeg fikk ikke lov
av mamma å kle meg slik da jeg var yngre.
Hun kledde meg pent, men alltid i nøytrale
farger. Jeg husker da jeg fikk min første oransje shorts. Det var på en Europa-ferie med
familien. Siden det har hun ikke vært redd for å skille
seg ut. Dagens antrekk består av en lilla overdel og oransje bukser. At hun har på seg én
oransje og én lilla sokk, er ikke merkelig,
ifølge henne selv.
– Det er jo ingen ting som tilsier at man ikke
kan ha sokker i to forskjellige farger.
– Var det et bevisst valg, et slags opprør å ta
på sokker i to ulike farger?
– Nei. Det var hull i den ene lilla, og så var
det hull i den andre oransje. Da ble det en av
hver, sier hun og ler.
Klær med historie
Tilbake i klesskapet drar Cecilie fram det
ene plagget etter det andre. Hver t-skjorte,
kjole og bukse har hver sin lille historie. Hun
kjøper sjeldent klær når hun er i Norge, men
hvis hun handler her til lands, blir pengene
brukt på Designforum.
Cecilie har over 100 reisedøgn i året. Derfor er det på utenlandsreiser at eksotiske og
fargerike skatter blir med i kofferten tilbake
til Volda.
– Se på denne, sier hun og tar ut en kjole
fra skapet.
– Dette er yndlingskjolen min. Den er kjøpt
i en indianerlandsby i Saugatuck i Michigan.
Den har litt av alle fargene i seg. Grønt, gult,
lilla, oransje og rødt.
For det blir noe nytt nesten hver gang hun
er ute og reiser, noe som har resultert i en innholdsrik kleskolleksjon.
– Men jeg har jo levd i noen år, sier hun småblygt, før hun legger til:
– Og så er jeg glad i å kjøpe klær da.
Til slutt viser hun frem Krakow-sjalet sitt.
Den polske storbyen er Cecilies yndlingsdestinasjon, og sjalet er fast inventar i kofferten
og brukes for å spre glede i Krakows gater. – Det lyser sånn opp. Og da vet alle at
«Cecilie is back in town».
Navn: Cecilie Wilhelmsen
Stilling: Leder for internasjonalt
kontor ved Høgskulen i Volda
Favorittreisemål: Krakow
Yndlingsfarge: Lilla
NOVEMBER 2012
13
| NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
LIVET PÅ UTVEKSLING
PÅ FRAMAND JORD
Journaliststudent Vegard Anders Skorpen bor i Tyrkia og beskriver livet i et land hvor
bønnerop fem ganger daglig er hverdagskost.
men de prøver likevel å inkludere meg. Det
ender oftest i uforståelige samtaler ingen
av oss blir klokere av.
Hvis noen forteller deg at det finnes mer
gjestfrie folk enn tyrkere, har de lurt deg.
Etter to måneder som student ved Anadolu University i Eskişehir, er det ikke
måte på hvor godt jeg har blitt tatt imot.
Det tyrkiske skolesystemet prioriterer ikke
opplæring i andre språk, og tyrkere er derfor generelt dårlige i engelsk. Manglende
språkkunnskap kompenserer de derimot
for med entusiasme og iver. De fleste av
medstudentene mine snakker bare tyrkisk,
Stor skala
Universitetet er blant de fem-seks største
i verden, målt i antall studenter. Hvert
fakultet har flere studenter enn totalt i
Volda. Jeg holder hus på sportsfakultetet,
som ettersigende er Tyrkias største, og de
fleste fagene mine er heldigvis praktiske.
Kroppsspråk er universelt og med mitt
sakte, men stadig økende ordforråd, blir
kommunikasjon mulig.
Islamsk vekkerklokke
Neste gang du tenker at kirkeklokkene er
irriterende, forestill deg dem fem ganger
om dagen. Hver dag. Selv om Tyrkia er
et sekulært land, er det Islam som er den
dominerende religionen. Det innebærer
at moskeene kaller til bønn fem ganger
om dagen. Kalleropet, «aller azan», er for
meg det vanskeligste å venne seg til. Hver
morgen ved soloppgang runger den første
hyllesten til Allah ut fra høyttalere spredt
utover byen. Likevel ser jeg daglig lårkorte
skjørt og de fleste av mine tyrkiske venner
kan ta seg en øl uten problemer.
På grensa til problemer
Situasjonen øst i Tyrkia er spent for tiden,
uten at det synlig påvirker hverdagen her i
Eskişehir, drøye 70 mil fra den syriske grensa. Avisforsidene er preget av ansiktene
til statsminister Erdoğan, Syrias president
Bashar Al-Assad og øde grenseområder,
men det er lite frykt å spore. De jeg har snakket med skjønner ikke hvordan «to land
som for fire-fem år siden var som brødre»
nå kan være på randen av krig. Folk er
bekymret for situasjonen i øst, men sier
samtidig at vår del av landet er blant de
tryggeste. Det er betryggende. Kanskje
spesielt for bekymrede foreldre og kjente
hjemme i Norge.
14
Illustrasjon: Karoline Buer
VOLDASYNDROMET
EN HELT VANLIG LØRDAG
Det er hardt å være singel jente i Volda når
kjønnsforedlingen er 70/30-jente/gutt. You do the math.
11.00: Du våkner brått og brutalt av en
slående tørst. Strekker deg etter glasset på
nattbordet og banner høyt når du finner ut
at det er lunken øl. Angsten sprer seg, ser
deg forfjamset rundt. Ber en stille bønn om
at du er alene.
Dagen før:
13.00: Du går på polet. Sminkeløs, iført
joggebukse og med hetten godt dratt
over hodet. Møter definitivt noen du ikke
vil møte. Kleine samtaler som: «Åja du og
er på polet», blir utvekslet, og dere avtaler
halvveis å møtes i kveld uten at noen av
dere egentlig vil det.
20.00: Ankommer vors med sprudlevann i
polposen, snus xtra sterk i veska og en litt
kortere kjole enn nødvendig. I dag skal du
finne deg en mann.
21.00: Latteren når nye høyder når drikkeleken «Jeg har aldri» blir snurret i gang.
Gjerne i regi av en som har gjort masse
crazy og vil dele det.
23.30: Et skrikekor av stemmer blir enige
om at vorset skal shotte innpå resten av
NOVEMBER 2012
drikken. Du reiser deg og merker fort at det
var en jævlig dårlig idé.
00.10: På vei til Rokken tryner du. Er for full
til å merke at det er vondt. Køen er lang,
og du prøver alt for å snike. «Jeg jobber her
som frivillig altså! JEG LOVER!», skriker du til
dørvakten. Du blir geleidet bakerst i køen
00.30: Endelig får du komme inn og sjangler mot dansegulvet. Ler først av de lokale
18-åringene, men etter din første øl blir du
fort en av gjengen.
01.00: KUN EN HALVTIME TIL BETEL
STENGER. Gutten som ville kline på
dansegulvet får heller vente.
01.30: Med ketchup på kjolen og pølse
nummer fire i hånden, løper du tilbake til
Rokken og snubler inn i kafeen. Siste sjanse
til å få med han kjekke på nach.
15
02.30: Allsang til Backstreet Boys og
dansing på bordet. Chips og baileys flyr
gjennom luften. Du sitter på fanget til han
«kjekke» og dere deler et brent pizzastykke.
03.30: Det går opp for seg at han kjekke
gutten du flørter med egentlig ikke er så
kjekk. På femi sunnmørsk hvisker han deg i
øret. Du river deg løs og sier du skal på do.
Kan ikke få på deg skoene raskt nok.
03.35: Du går og banner over livet som singel og hater alt og alle. Kjefter på deg selv
og lover at du aldri mer skal drikke. I ren
frustrasjon sender du melding til en gammel flamme og sier at du vil spoone.
Du angrer med det samme.
XOXO Magda og Kjerringa
www.voldasyndromet.wordpress.com
DEN MAGISKE GJENGEN
Det er på de små scenene at
John Olav Nilsen & Gjengen mener
de skaper magi. Små scener
- akkurat som Rokken.
NOVEMBER 2012
»
| KULTUR |
| KULTUR |
| KULTUR |
16
17
“
Tekst:
Heather Eliassen
Tekst:
Gina E. Rudsrud
Foto:
Marius Dalseg
– Vi kommer mye nærmere publikum. Det er
gjerne de mindre scenene som skaper den
beste energien mellom oss og dem. Da kan
det oppstå magiske øyeblikk, forteller John
Olav Nilsen.
I forbindelse med utgivelsen av sitt tredje
album, «Den eneste veien ut», har John Olav
Nilsen og Gjengen lagt ut på en syv uker lang
turné. Andre stopp på veien er Volda.
– Jeg gleder meg veldig å spille låter fra det
nye albumet vårt, forteller John Olav.
Hverdagsinspirasjon
Platen har fått strålende kritikker, noe Nils-
NOVEMBER 2012
en setter pris på. Han forteller at det blir
vanskeligere og vanskeligere for hver gang å
lykkes med et nytt album.
– Når det er nummer tre i rekken, kjennes
det ekstra godt å lykkes med et album, sier
bergenseren.
Han er fornøyd med den nye platen, og legger til at han synes det er mer stas nå enn da
de ga ut de tidligere albumene.
Musikken betyr mye for han og er noe han
alltid har vært opptatt av. Men det var ikke
før han var 23 år at Nilsen begynte å skrive
egne låter. John Olav forteller at han henter
inspirasjon fra alt og ingenting, men mest fra
små ting han opplever i hverdagen.
– Låtskrivingen er en konstant, nesten evigvarende prosess. Jeg skriver overalt. Musik-
ken er blitt en stor del av livet mitt. Det tar
mye av tiden min. Jeg hører på mye forskjellig musikk. Forbildene mine varierer
egentlig fra dag til dag.
Bandet har aldri spilt i Volda før. Likevel
gleder de seg til å spille for studentene,
spesielt siden de har hørt rykter om det
gode studentmiljøet.
– Vi håper det blir en bra kveld, sier han
med et lurt smil.
Poesi fra rennesteinen
Gjengen har spilt på flere festivaler i
sommer, men det er en god stund siden sist
turné. Nilsen liker at han nå kan tilbringe
mye tid med resten av bandet.
– Vi bruker mye tid sammen. Vi oppfører
Det er typisk media å skulle sette
en merkelapp på noen.
oss som en familie når vi er på turné, smiler
han.
Bergenseren har i flere medier blitt omtalt
som en «rennesteinspoet», på grunn av sine
dystre tekster. Selv har han ingen formening
om dette.
– Det er typisk media å skulle sette en merkelapp på noen.
Med musikken har John Olav Nilsen og Gjengen nådd ut til et bredt publikum over hele
landet.
– For oss er det viktigst å skape noe vakkert
for publikum.
Han innrømmer at han er selv glad i sine
egne låter, men har ingen favoritter.
– Å velge en favorittlåt blir som å favorisere
John Olav Nilsen
barna sine, forklarer han.
Ærlig og fengende
Rokken er full av John Olav Nilsen og Gjengen-fans i det bandet går på scenen. John
Olavs sarte stemme høres i hele rommet.
– Det jeg liker så godt med John Olav Nilsen
og Gjengen er at de har så ærlige tekster og
dansbar musikk, forteller Isabel Araya.
Araya forteller at hun har vært fan av
bergensbandet siden hun hørte deres første
album, og hun håper det blir en fantastisk
kveld.
Publikum trekker nærmere scenen. Det
starter rolig. Tempoet øker. Lysene danser i
rommet. Publikum responderer. De beveger
seg i takt med bandet og musikken.
– Jeg er stor fan. Dette har jeg gledet meg
lenge til, forteller Malin Sundby Revaa med
et stort smil.
Hun står helt fremme ved scenen og synger
med på tekstene av full hals.
Etter over en time på scenen går bandet av.
Men på oppfordring fra publikum kommer
de tilbake, og slår til med to av deres største
slagere «Ti ganger tusen» og «Hull i himmelen». I det Johan Olav Nilsen & Gjengen spiler
sin siste tone denne kvelden er publikum i
ekstase.
– Dette var helt fantastisk. Jeg har storkost
meg, sier Hege Lende Sørbråten med et smil.
NOVEMBER 2012
| EIT DØGN I VOLDA |
ANMELDELSER
| KULTUR |
3
MUSIKK
APP
Av: Silje Patricia Stevens
Av: Ingeløw Elise Kopperud
De som hørte Mumford & Sons sitt
første album «Sigh no more», vil
definitivt ikke ha noe problem med
å gjenkjenne gruppens stil som
«Babel» bærer et tydelig preg av.
Helt ærlig synes jeg egentlig det
høres tilnærmet likt ut som det forrige albumet. Er du blodfan, vil du
mest sannsynlig elske det nye albumet. Dersom du gledet deg til en
utvikling, eller «Mumford-&-Sonsto-the-next-level»-greie må du forberede deg på skuffelse. De bruker
fremdeles de samme instrumentene
(banjoer, rytmeegg, ukuleler o. l) i
like harmonier og rytmer som på det
første albumet. Den kirkelignende
koringen er der fremdeles, de synger fremdeles om Jesus, og høres
fremdeles ut som et pop-folk band.
Personlig synes jeg albumet er flott,
og opplever en slags løftende eller
«forhøyende» følelse idet Marcus
Mumford åpner munnen. Majestetisk er gjerne det riktige begrepet.
Dersom man ikke har et forhold til
Mumford & Sons i utgangspunktet,
anbefaler jeg snarere det første albumet «Sigh no more».
Med Fronter-appen har du alltid alle
innleveringsfristene lett tilgjengelig i
din egen lomme noe som kan være
nyttig for en distré student. Den viser
deg nøyaktig hvor mange timer og
minutter det er igjen til de forskjellige innleveringsmappene stenger.
Man har også god oversikt over nyheter og eventuelle andre nye meldinger. Appen har også en egen fane
med en kalender, der man kan se
møter og fravær. Sett bort i fra dette
finnes det et stort forbedringspotensial. Det er ikke mulig å lese e-post,
og på kjent ulogisk Fronter-vis må
man trykke på «Arkiv» for å få tilgang
til de forskjellige rommene. Når man
endelig har klart å finne ut hvor man
må trykke for å gå inn på rommene,
hjelper det lite når telefonen ikke
klarer å åpne mange av dokumentene som ligger der. Eksempelvis får
man ikke åpnet PowerPoint-presentasjoner. Derimot går det bra med
Word-dokumenter og PDF-er. Applikasjonen fungerer derfor absolutt
ikke optimalt, men man kan bruke
den til å raskt skaffe seg en oversikt
over viktige frister og beskjeder.
Mumford & Sons - Babel
FILM
18
BOK
The Vow - Elsk meg igjen
Flink Pike av Ingrid Marie Treborg
Av: Kine Steensohn Risvold
Av: Marianne Fegth
The Vow er basert på en sann historie. Den handler om det unge, forelskede ekteparet Paige (Rachel McAdams) og Leo (Channing Tatum). Etter
en fatal bilulykke våkner Paige opp
på sykehuset med hukommelsestap,
ute av stand til å huske de fem siste
årene av sitt liv. Leo er nå en fremmed
for henne, og filmen handler om
hans kamp for å få kona forelsket i
ham igjen. The Vow er nokså klisjéfylt og faller dessverre inn i rekka
av uoriginale romantiske komedier.
Den klarer likevel redde seg litt, takket være McAdams’ sjarmerende
tolkning av forvirrede Paige. Selv om
Tatum’s prestasjon derimot er lite
troverdig, klarer de allikevel å skape
en stemning mellom hverandre som
bærer, og vi sitter igjen med en enkel
og passe søt kjærlighetsfilm.
Ingrid Marie Treborg vakte stor
oppsikt da hun stod fram som kvinnen bak den populære sexbloggen
«Flinke Piker» . At det ikke var tre
frigjorte studiner i 20-årene fra Oslo
vest som delte sine seksuelle opplevelser, men en journalist på 30 år var
for mange et sjokk. Som svar på alt
medieoppstyret i etterkant av avsløringen, gav hun ut den «virkelige»
historien i bokform. Her forteller hun
om sin oppvekst fra en liten bygd
på Vestlandet, forholdet til familien
og venninner, og ikke minst sin seksuelle oppvåkning. Boken er privat
uten at det føles beklemt å lese. Den
er skrevet med en stor dose humor,
og gjennkjennelsesfaktoren kan for
mange være høy. Boken er lettlest
og underholdende og man sitter igjen med et smil om munnen, om enn
kanskje ikke så mye mer.
Fronter
UNDER DODØRA
Det er Rokktoberfest på Rokken. På dansegulvet tømmes ølmugger med brusende glede.
Andre typer mugger svinger seg i tyske kostymer. Lykke, frustrasjon og angst, alt får utløp
på jentetoalettet rundt båsen jeg befinner meg i.
Illustrasjon av Josefine Svenkerud
Jente 1: Hva skjer med de stemplene vi får
egentlig?
Jente 2: Jeg har en R?!
Jente 1: En fyr spurte meg om det var fordi vi
hadde parkert rullatorene våre ved siden av
hverandre utenfor.
Jente 2: Hææ?
Jente 1: Ånei, si fra hvis det blir for mye pupp
da! Er ikke vant med så dyp utringning!!
På guttetoalettet måles det som vanlig størrelse
og trykk. Det diskuteres også om man har sett
verdens største flodhest på Youtube. Lite aner
de om hva som foregår i rommet ved siden av.
Jente 1: Oh my god, møtte på one-night-standen min nå. Skal jeg sende han melding? Jeg vil
snakke med han. Det er så kleint fordi han sitter
med kompisene sine. Vil ikke ha dårlig stemning
i Volda, liksom.
NOVEMBER 2012
Jente 2: Han er jo kjekkere enn gjennomsnittet,
kjør på!
Jente 1: Gi meg ølen din, jeg trenger drikke.
Jente 1: Han fyren som satt oppe med
hettejakke var sykt digg.
Jente 2: Ja! Seriøst.
Jente 1: Men han tok av seg til baris foran
kompisene sine, hvor stor selvtillit har han?
KNIPSEMANI. Dette er det aller
første av over 3000 bilder som er
tagga med #volda på Instagram.
Bildet har fått 21 «likes» og blei lagt
ut for 13 månadar sidan av «tonytterland».
1
KVARDAGSMAGI. Rotevatnet,
Rotsethornet, Folkestad-ferga og
konsertbilder frå Rokken dominerer
bildene med #volda-tag.
2
2
1
19
3 NATURSKRYT. Av dei nesten
3000 bildene med #volda-tag, har
900 av dei fokus på vakker
sunnmørsnatur, med eller utan
personar på bildet
LÅG TERSKEL. Instagram er
blitt Facebook og Twitter sin
hovudutfordrar, med få normer for
kva ein legg ut av «tilfeldige» bilder
tatt i «augeblikket».
4
4
Jentetoalettet er også stedet for å spy ut komplimenter til andre man nettopp har møtt, og som
man later som man ikke kjenner dagen etter.
Jente 1: Så fin kjole du hadde! Den glitrer så fint!
Jente 2: Ååååh, syns du? Tuuuusen takk.
Klokka nærmer seg to og Rokkens frustrerte
frøkner får ha hemmelighetene sine i fred, og
svinge seg videre ut i natten med i
tyrolerkjolene og strømpene på snei.
Tekst av Ingeløw Elise Kopperud
NOVEMBER 2012
| KULTUR |
«Det er det denne
filmen handlar
om – kva som skjer
når ein tek frå unge
menneske håp.»
– Margreth Olin om sin nye film
VOLDA VAR VIKTIG: – Eg synest det var ei utruleg fin tid. Vi fekk tett oppfølging og blei utfordra, noko eg trur er avgjerande for å finne
si eiga forteljarstemme. Då eg var ferdig i Volda følte eg verkeleg at eg hadde fått med meg ei gåve i forhold til det å forstå kva dokumentarfilm er, og kva slags moglegheiter som ligg i sjangeren, seier Margreth Olin.
20
FOTO: Pressefoto
EIN UREDD
KUNSTNAR
Ho får telefon frå asylsøkjaren Goli kvar dag. No ønskjer dokumentarfilmskapar
Margreth Olin å gje ei stemme til «de andre» i samfunnet.
Tekst:
Anita Grønningsæter Digernes
– Eg kjenner eit stort ansvar for å formidle
den kunnskapen som har blitt delt med meg,
og då blir ein uredd. Eg har eigentleg ikkje
noko val, seier Margreth Olin.
Ho snakkar om «De andre». Hennar nyaste
film. I 2001 besøkte ho for fyrste gong eit
asylmottak for einslege mindreårige. Fleire
sterke inntrykk seinare bestemte ho seg for å
NOVEMBER 2012
fortelje deira historie. Historia om dei andre.
– FN sin Barnekonvensjon tillet ikkje systematisk diskriminering av born, men det
er det vi gjer. Med fullt overlegg. Kvifor skal
ein behandle desse ungdomane på ein annan måte enn ein ville ha behandla norske
ungdomar i tilsvarande situasjon? spør ho.
Stemma hennar er engasjert.
Liv på vent
Heilt sidan ho var lita jente har Margreth
visst at ho ville fortelje historier. Fyrst då ho
blei student fann Margreth ut at ho ville formidle gjennom film. Og det var ikkje tvil om
kvar ho skulle lære det.
– Volda var jo den staden der dei som blei
filmregissørar gjekk, seier ho og ler.
Sidan ho slo igjennom for alvor i 2002 med
dokumentaren «Kroppen min», har ho vunne
fleire prisar, både for filmane og hennar breie
samfunnsengasjement. Hennar nyaste prosjekt har Margreth jobba intensivt med i tre år.
I hovudrollene er fire «veldig modige og fantastiske ungdomar», ifølgje regissøren sjølv.
Men liva deira er på vent.
– Mange norske politikarar er uvitande om
kor vanskeleg situasjonen er, forklarer ho.
Einslege mindreårige asylsøkjarar mellom
15 og 18 år er dei einaste borna i Noreg som
barnevernet ikkje har omsorgsansvar for.
FN har kritisert Noreg opptil fleire gongar
for nettopp dét. I tillegg innførte regjeringa
innstrammingstiltak i 2009, noko som gjer at
ungdommane kan bli kasta ut av landet når
dei fyller 18 år.
Ringer kvar dag
Ein av ungdomane i «De andre», er Goli Mohammad Ali frå Kurdistan. Margreth Olin følgjer Goli når han blir sendt tilbake til heimlandet, få dagar etter 18-års dagen. På grunn
av drapstruslar frå sin eigen familie måtte
han flykte. Igjen. Han kom seg til Europa. No
sit han fengsla i Aten på grunn av manglande
identitetspapir.
– Han ringer meg kvar dag. Han har eit
telefonkort. Vi snakkar om laust og fast. Eg
prøver å oppmuntre han, få han til å tenke på
gode ting, men det er ikkje lett.
Mangel på framtidshåp er felles for ungdomane som Margreth har blitt kjend med.
– Goli har ingen stadar i verda der han føler
seg ønska, der han kan vere trygg. Det er det
denne filmen handlar om – kva som skjer når
ein tek frå unge menneske håp, fortel ho med
eit sukk.
21
Kva om det var oss?
Men Margreth har eit håp. Eit håp om at vi
i Noreg skal kunne tenkje: Kva om dette var
oss? Kva om dette var våre born?
– Eg trur grunnen til at vi aksepterer denne
politikken, er at det er nokon andre sine
born, ikkje våre. Sidan dei ikkje rører ved
våre liv direkte, så tek vi heller ikkje stilling
til dei.
Korleis kan ein få nordmenn til å forhalde
seg til krig og forfølging, som desse ungdomane ofte har oppleve? Margreth innrømmer at ho undra seg over korleis ho skulle få
det til. Så kom 22. juli. I dei skremde augene
til ungdomar frå Utøya såg Margreth dei ho
hadde filma dei siste to åra. Då var der plutseleg ein forbindelse.
– Forskjellen er at ungdomane i min film ikkje har ei stemme. Det er ingen som høyrer
på dei.
Margreth håpar at filmen vil skape debatt.
Ho er iallfall klar. Og uredd.
NOVEMBER 2012
| EIT VOLDAAUGEBLIKK |
| KULTUR |
SKJEGGESPALTEN
Filip André Myrseth @flippan
Den mest logiske grunnen til at rånere
får jenter i bilen, er fordi de trenger skyss.
#makesense
Lisa Marie Langstein @lisalangstein
Er spent på om jeg noen gang blir rammet av volda-syndromet.
DET NAKNE SKJEGG
Liv Signe Navarsete sitter med skjegget i
postkassa. Ola Borten Moe også, for den
saks skyld. Og Senterpartiet som helhet.
Og Sp-velgeren. Men mest Liv Signe. Og
hun har ikke engang skjegg å sitte med
postkassa i.
Det er ubekvemt å sitte med skjegget i
postkassa, har jeg hørt. Jeg har hatt skjegget i glidelåsen. Det lugger. Man blir sint
av slikt. Man føler for å rope og skrike mot
Gud og hvermansen. Jeg forstår Liv Signe.
Det gjør vondt i fantasien å sitte med imaginære skjegg i klem.
22
Da Bondepartiet var på sitt største, satt Per
Borten med makten. Han hadde heller ikke
skjegg. Han bar staur. Det får man flerfoldige centimeter imaginært skjegg av. Det
er uomtvistelig. Per Borten hadde imaginært skjegg ned til anklene, og han verken
imaginært snublet i det eller satte det i
noen imaginær postkasse. Han var muligens vel lettsindig i sin hjemmebekledning, men med imaginært skjegg ned til
anklene behøver man knapt underbukse
engang. Imaginære skjegg dekker godt.
De glatter over. Liv Signe forsøker å glatte
over. Hun innrømmer feil. Hun forstår nå
at man ikke skal skrike til ungdommen.
Men det hjelper lite. Hun har oversett elefanten i rommet: kjernevelgeren er på vei
bort. Bondepartiet var for bonden. Bonden
bar staur, ergo hadde bonden imaginært
skjegg. Bondepartiets leder bar staur, ergo
hadde han imaginært skjegg. Liv Signe har
aldri båret staur. Hun har riktignok stått på
barrikadene, som hun selv så ettertrykkelig
har poengtert, men det er få staur på barrikadene. Den idémessig skjeggete bonden
kjenner seg ikke igjen i den imaginært og
virkelig skjeggløse lederen. Sp har sviktet
sin velger.
Skjegget er ideen om det sikre og vise.
Ideen er som ideer flest: ukjønnet, kompromissløs. Den er viktig og vesentlig i den
grad noen gir den sin tilslutning. Ideen om
partiet er som ideen om skjegg: viktig og
vesentlig kun i den grad noen gir det sin
tilslutning. Liv Signe står skamklippet og
hårløs igjen.
Av Petter Fløttum - skjeggete og stolt
9cky @noraxc
Greia med bibliotek er at det e så stille at
man ikke merker det når alle andre har
gått #hivolda #afterdark
Marthe Knivsflå Toft @marthetoft
Kor kleint det må vere for han stakkars
kvisete guten i kassa på Kiwi å spørje meg
om eg vil ha avtalekort på tampongane
mine.
Matias Ytterstad @ytterstadm
Og DER meldte bachelorangsten seg.
#hivolda
Margit Ims @mr_imagist
Når du er nynorskstudent i nynorsk skriftkultur ved Aasen-instituttet og får brev og
skjema frå Høgskulen i Volda på bokmål.
#denkjensla
Keth Lane Remøy @KethRemoy
Fyy så kaldt det e i Volda!! -200, minst
23
Arne Chr. Ingvaldsen @ArneChr
Hvorfor har hoteller såpedispensere? Jeg
er tom for såpe og sov på hotell i natt
i håp om at det var noe take-away på
badet der #studentliv
Mari @MariPadda
Kjeme tilbake til Volda: Minus ti tusen
grade på hybelen og alle lampane i huset
blinka crazy. Strobelight, yes, yes.. Let's
rock this week!
Vil du vere med i Noregs mest fremadstormande studentavis? Vi treng deg.
Om du har lyst til å skrive tekstar, ta bilder, lage illustrasjonar, lese korrektur, jobbe med layout eller
økonomi – er det Peikestokken du skal engasjere deg i.
Send ein mail til [email protected] om du vil bli ein del av redaksjonen.
Foto | Ole Andreas Vekve
NOVEMBER 2012
NOVEMBER 2012
| KULTUR |
| KULTUR |
«Kle deg så sexy at du får sitte på
med nokon som har bil.»
- Atle Sandhals Syversen sitt beste regntips
24
25
Nok ein måndags morgon. Du sleper deg ut
av senga og ser ut vindauget. Det er grått. Det
regnar sidelengs. Igjen.
Som student i Volda må ein fort venne
seg til det ein på godt norsk kallar: dritvêr.
Mote og trendredaktør i Cosmopolitan Elisa Røtterud har berre eit råd å kome med:
– Kjøp nøytralt farga Gore-tex og Vikingstøvlar.
– Dei går til alt og ein kjenner seg som den
kulaste guten i gata. UGGs derimot, det må
ein styre vekk frå. Det blir fort vått og ein
kan bli mobba av lærarstudentane, påpeiker
journalistikkstudent Syversen og ler.
– Eg har ikkje så mykje brysthår, så eg går
for hals seier media, IKT og design-student
Silje Ljødal, som er ikledd knallgul regnfrakk.
– Eg har alltid hatt lyst på ei slik regnjakke
og har berre fått positive tilbakemeldingar
sidan eg kjøpte den. Mange synest jakka er
kul, fortel Silje Ljødal.
Ho har valt svarte Dr. Martins-sko til å
traske gjennom Volda sine sølepyttar.
– Det er vått her, men det er veldig fint i
Volda når ein blir vand til regnet.
Viser kløft
Volda-student Atle Sandhals Syversen sitt
beste råd er derimot å kle seg så sexy at
ein får sitte på med nokon som har bil.
–Eg elskar å vise kløft, men det kan bli
både kaldt og vått. Derfor er det smart med
brysthår. Det varmar, forklarar Atle
Sandhals Syversen engasjert.
Han går for militærstøvlar i staden for gummistøvlar.
Støvlar eit “must”
Hunter har blitt journalistikkstudent Paola
Katrine Pedersen si redning. Ho er ikkje den
einaste som sver til støvlar. Hunter-, Ilse
Jacobsen- og Viking-fottøy florerer på
campus.
– Støvlar er nøkkelordet, meiner Pedersen
som likar å pynte seg sjølv om det er fuktig
vér.
Stylist og bloggar på elle.no, Caroline
Tekst:
Anna Kvarberg Ekre
Foto:
Gina Næss Korslund
SEXY I REGNET
Studentane i Volda veit å kle seg i vått vêr.
NOVEMBER 2012
Skjelbred, meiner det er lett å halde på stilen
til tross for regn.
– Gummistøvlar er i motebildet, og ein kan
bruke dei med blyantskjørt og allvêrsjakke
med belte i midja. Voilà, så er ein «vêrchic»
,understrekar Caroline Skjelbred.
Allvêrsjakka er redninga
Sjølv om desse studentane ikkje føretrekkjer
tipset om å «style» allvêrsjakka, så innrømmer dei at ein somme gongar ikkje kjem
utanom den.
– Paraply fungerer dårleg. Det bles jo i alle
moglege leier her, så du blir våt uansett, om
du ikkje går med allvêrsjakke, då. Derfor må
eg finne den fram somme gonger, innrømmer
Paola Katrine Pedersen.
– Ho meiner derimot regnjakka ikkje passar
så godt til skjørt, men er positiv til kle som
lyser opp.
– Det er fint med folk som tør å bruke
fargar, seier Pedersen med eit smil.
Det ser ut som om mange Voldastudentar
er einige med henne. Heile fargeskalaen er å
sjå i Vold på ein grå dag. Dermed er uvêr ikkje
ei god nok unnskyldning for å ha manglande
stil.
REGNTIPS
Skaff deg gummistøvlar. Gore-tex er aldri dumt, men no er det også lov med tekstiler à la gummijakkene du hadde i barnehagen.
Fargar friskar opp eit elles grått tilvere, også om det berre er eit skjerf. Flaskegrøn, burgunder og gul er fargar som går att i haust.
NOVEMBER 2012
| NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
| INTERNATIONAL |
JOURNEY OF A LIFETIME
THE JOURNEY FROM CUBA HAS BEEN COMPLICATED FOR EDUARDO
GARCIA - THE OLDEST INTERNATIONAL STUDENT IN VOLDA
Text:
Zane Logina
26
When we discussed the time and place for
the interview, Eduardo suggested:
– You have to come to my place. I will make
you dinner. Cuban hospitality hits you
immediately. Guests have every reason to feel
welcome. Eduardo comes from a family of
accountants. He studied to be a car mechanic,
worked as a physics teacher and ended up as
an animator. He enjoys animating everything
- it makes him feel like an actor. Eduardo is
also very good at drawing, and likes drawing
funny caricatures that go very well with his
cheerful nature.
A long way
Eduardo Garcia’s journey to Volda started
some years ago. A representative from Volda
University College visited the animation
studio ICAIC in Cuba, where Eduardo worked
at the time. The representative suggested he
should come to Volda and Eduardo saw it
as a great opportunity. But it wasn’t easy to
prepare for the trip.
– It took me two years to get all the
documents from the Cuban government, says
Eduardo. With the Norwegian and Cuban
governments permission, he came to Volda
to study animation for one academic year.
However, Eduardo Garcia is not an exchange
student in the common meaning, since he
already finished his studies back home. He
came here to gain experience outside of his
country, as well as to pass on his experience
after ten years in the animation field. It
is an unique example of the Norwegian
attempt to help Cuba become open to the
world. Eduardo sees himself as a teacher
of animation in Cuba one day. Experiencing
Norwegian pedagogic system might give him
an advantage in this career move to become
a teacher.
Time to party
Eduardo lives in a collective with younger
students in Volda. It took him some time to
get used to it. Back in Cuba he spent most of
his free time in his house. In Volda, it is a lot
more about partying.
– As a young student I did not have time to
party, because I had to work all the time. So
now I am enjoying partying with others, says
Eduardo. Getting used to traveling outside of
his country was a hard task for him. Eduardo
remembers when he got out of the plane in
Amsterdam. He felt very alienated.
– I stood in that huge airport hall with
my friend, Josè. We felt overwhelmed and
lost. But then suddenly we found a Cuban
store with cigars. Even though I have never
smoked, we stormed in and it felt like being
back home for a while.
Life in Cuba
Cuba is mostly known for its famous Cuban
cigars, rum and salsa. However, more than 50
years as a communistic republic created by
Fidel Castro, has deprived its citizens of any
political freedom. The slogan «Socialism or
death» was audible in almost every one of
his speeches.
– If this interview were to happen in Cuba,
I would rather not say anything negative,
because that could have caused trouble,
admits Eduardo with his typical Cuban
caution. Cuban censorship is strong. Cuban
TV news only show how life is great in Cuba,
but foreign news are always horrible: war,
poverty and crisis. Internet is not available
for most people. In schools, teachers talk
about revolution and communism all the
time. Eduardo has been a high school teacher
in Cuba for five years. If they reached a
number in a math lesson that had significance
in Cuban communistic history, teachers were
obligated to mention it.
27
Like a prison
– It is not easy to trust people in Cuba. You
never know who is just a common citizen and
who might be sent from the government. You
always have to be careful and only trust your
family, informs Eduardo. He explains that the
Cuban mentality suggest that people treat
each other with more love so they are not
as emotionally affected by the governments
oppression. Eduardo claims that if Cubans
have a higher education in a specific field
and wants to travel outside the country, they
have to get permission from a minister. For
example doctors have to stop working in
their profession for six years before they
are allowed to leave Cuba. Former American
president George W. Bush claimed in one of
his speeches, that this beautiful island has
become a prison.
– Do you agree with that?
– Maybe. If the government intervened
directly with my life, I would feel that way.
Over all I am living a happy life with my
family in Cuba. Eduardo Garcia is not sure
about his future. He and his Cuban coworker José Eduardo Garcia are trying to get
a chance to work on an animation project for
the Geiranger fjord organization. If they get
the job, Eduardo is definitely going to stay
here for one more year. Then he would try to
learn more about Norway and the language.
If he has to go back to Cuba, he wants to be
an animation teacher. Whatever is going to
happen, Eduardo is sure that Volda is a place
he will never forget.
PHOTO: KATJA AKULENKO
NOVEMBER 2012
NOVEMBER 2012
| INTERNATIONAL |
THE GOOD DEAL MEAL
When you want to eat something good, but cheap – give vegetables a try.
Even if you are a meat lover, this recipe could be for you.
28
Text & Photo:
Maria Sophie Nederwestberg
As an international student you are probably
not used to pay a huge amount of money for
a rather small piece of meat. Vegetables are
therefore a great alternative, even if some
of them are very expensive as well. To make
everything as cheap as possible, you should
use the cheapest ingredients available at the
grocery store.
What you need
3-4 potatoes (approximately equal size)
1 paprika
1 onion
1 cucumber
2 tomatoes
1 broccoli
Aluminum foil
Baking paper
What to do
First of all, wash and chop all of the vegetables
into small pieces. Make sure only to chop
the amount of vegetables you want to eat
NOVEMBER 2012
in total. Cut every potato into eight pieces.
Preheat the oven to 200 °C.
bag, put it on the baking tray together with
the potato wedges.
Take the potato pieces and put them in a
bowl. Add some olive oil (no more than
three teaspoons) and spices like oregano or
preferabl rosemary. Mix it well until all of the
potatoes are covered with oil and spices, and
«Voila!»: homemade potato wedges! To make
sure that every piece is baked well, try to cut
them in equally sized pieces. Then put the
potato pieces on a baking tray so that every
piece has enough room.
In the oven
Put the tray in the preheated oven. Wait
until the wedges get a golden brown color.
This may take approximately 25 minutes,
depending on how thick the wedges are. If
your potato wedges are thick, you may take
the vegetables out a little earlier than the
potatoes. If you like the vegetables a little
crunchy in the middle, take them out earlier
than if you prefer them well done.
The vegetables
Move on to the vegetables, which need to be
treated just like the potatoes. Put all of them
into the bowl you used before, and add some
oil and spices if necessary. Mix everything
well again. Tear off a piece of the aluminum
foil and put all of the oiled and spiced
vegetables in the middle of the foil. Add a
small amount of oil into it, before you close
it like a little bag,. If you want to, you can add
some cheese. I would suggest mozzarella.
After you have closed the little aluminum
After maximum 45 minutes you have a
healthy, and affordable dish. You can, as
always, share it with your friends. Just
multiply the amount of the ingredients
depending on how many people you are.
Number of servings: 2
Approximate price: 50 NOK
Enjoy!
Dette er to timer unna Volda »
| SPORT |
| NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
ADRENALINKICK OG SJELERO: Vestlandsnaturen i Hoddevika byr på rolege stunder og eksotisk leik i vatn.
30
FOTO: Charlotte Iversen
Vestlandsk surfeparadis
«Bølgjejunkies» frå heile verda reiser til havgapet på Stad for å oppleve dei beste
bølgjene i vill natur. – Du kan ikkje seie du har studert i Volda utan å ha vore i Hoddevika, meiner surfemamma Ann-Kari Lefald.
Tekst:
Sigrid Skjerdal
Foto:
Silje Thoen
Det er ikkje kvite strender, paraplydrinkar
og turkist hav som på Hawaii. Ingen sandkorn som brenn under føtene og lite solsteik
som kan gje deg fin brunfarge. Likevel
trekkjer «surfespoten» Hoddevika folk frå
høgskulen og resten av verda til Stadlandet.
– Eg har surfa ei veke før i Australia, så
opplevinga her var sjølvsagt annleis, seier
Madeleine Stubbene Skaje (20).
Ho studerer barnevern ved Høgskulen i
Volda og hadde sitt fyrste møte med norsk
surfing då Natura arrangerte surfetur tidlegare i haust.
– Det var kaldare i vatnet, og det vart
ganske utfordrande i bølgjene sidan eg valde
NOVEMBER 2012
eit litt lite brett, utdjupar Madeleine, som er
over seg av begeistring.
– Vi var heldige med forholda. Folk hadde
reist heilt frå Oslo for å få med seg dette, og
stranda er jo kjempefin. Eg vart heilt satt ut
over kor vakkert det er her.
Hoddevika er ei lita bygd i Selje kommune
ytst i Sogn og Fjordane. Der blæs det nordavind frå alle kantar, og bølgjene kjem både
frå nord, sør og vest. Mange sjømenn har
måtte bøte med livet i desse farvatna. Dei
harde vêrforholda er også årsaka til at dei
første surfarane klarte å rote seg ut til den
avsidesliggjande bygda for mange år sidan. I
dag er Stad eit møtepunkt for nye og gamle
surfarar. Både norske og utanlandske «bølgjejunkies» pakkar ullundertøyet, vindjakka
og finn vegen over fjord og fjell til den vesle
bukta på kanten av Noreg.
– Å surfe i Hoddevika er noko alle burde
prøve. Surfing er moro uansett om ein ikkje
klarar det med ein gong, og når ein faktisk
får det til er det ei heilt vanvittig
meistringskjensle, seier Madeleine Stubbene
Skaje.
Surfemamma
– Det var moglegheita til å vere med å
byggje surfe-Noreg som gjorde at eg aldri
reiste herifrå, seier Anne-Kari Lerfald, eller
«surfemamma» som er namnet ho går under
i Hoddevika.
Ho oppdaga plassen då ho skulle besøke
systera som hadde funne sitt livs
«surfespot». Dessutan trong Torkil, som
styrer surfehuset Strandro, hjelp til å lage
ein hage. Hagen vart ferdig, men Anne-Kari
vart verande.
– Naturen her bergtek jo alle. Det er ein av
dei vesentlege grunnane til at eg aldri kom
meg herifrå. Ein annan grunn til at folk kjem
tilbake til Hoddevika, er at det er så lite og
31
kompakt. Det er ikkje som Jæren, der ein
må køyre milevis langs strendene for å finne
«spoten». Er det ikkje surf i Hoddevika, så
finn du det garantert i Ervika på andre sida
av fjellet.
I surfehuset til Anne-Kari, Akka, er latteren
godt innarbeidd i dei grafittidekka veggane.
På bordet ligg Fri Flyt-magasin og gamle
Donaldblad om einannan, og nokre slitne
jenter har lagt seg godt til rette blant putene
i senge-sofaen langs veggen. Frå det vesle
kjøkenet siv det ut ei herleg lukt av kveldens
middag. På veggen heng ein plakat med teksten «make yourself at home, do my dishes».
For nokre dagar kan surfehuset og Hoddevika vere din heim.
– Studentar i Volda, studentar over heile
landet: Eigentleg burde heile Noreg oppleve
Hoddevika! Ein gammal surfar fortalde meg
at han hadde reist rundt i alle tenkjelege
land, men no hadde det gått opp for han
at Noreg er det største leikelandet i verda,
seier Anne-Kari engasjert.
Backpacking på fleire nivå
I den vesle bygda finst det tre ulike hus som
tilbyr rimeleg overnatting og utstyrsleige,
og ein kan også melde seg på ulike kurs
både for nybyrjarar og vidarekomne. Her
har ein moglegheita til å bu med akkurat
den komforten ein sjølv ønskjer. Lapoint,
Strandro og Akkasurf har veldig ulike tilbod
innanfor komfort og gruppestorleik, og
utanom dei tre overnattingsstadene leiger
også bonden Halvdan Hoddevik ut ein bit
av jordet sitt der du kan setje opp telt eller
parkere bil. Her finn du alle fasilitetar du
kan tenkje deg; utedo, vasskran, eksklusiv
utsikt mot solnedgangen og gangavstand til
utstyrsleige.
Tar du turen til Hoddevika, må du nok
rekne med fleire turar i «vaskemaskina»
og eit surfebrett i fri flyt. Samstundes kan
naturen by på opplevingar også utanfor dei
våte omgjevnadane. Stupbratte fjellsider
omkransar den vesle bygda. Grøne jorde blir
delt av ein smal vestlandsveg som slyngjer
seg ned mot ei kritkvit strand. Her lever
lokale bønder og surfehippiar om einannan,
og dalen utan telefondekning kan by på både
det ultimate adrenalinkicket og den herlige
sjeleroa for deg som er på besøk.
Med ein to timar lang køyretur frå Volda
har studentane ved høgskulen gode moglegheiter for å oppleve surfing i eit blågrønt
hav med lovnader om heftig leik med
naturkreftene. Oppfordringa er i alle fall
klar frå surfemamma Anne-Kari:
– Du kan ikkje seie du har studert i Volda
utan å ha vore i Hoddevika!
HER KAN DU BU
Lapoint:
På surfecampen til Lapoint har dei
rom i ulike storleikar med om lag 20
soveplassar til saman. I tillegg har
dei 14 sengeplassar på «utsikten», eit
hus lengre oppe i dalen. Det er også
tilgang på opphaldsrom, internett,
kjøkken, bad, garderobar, hage med
trampoline og skaterampe. Lapoint
er eit fint alternativ om ein reiser med
større grupper.
Strandro:
Strandro er surfehuset som ligg nærmast stranda. Her er det ca 20
soveplassar, og tilgang på
felleskjøken, stove og bad. Strandro
har også ein liten surfebutikk der ein
kan bruke stipendet på å bygge sitt
nye image som «surferdude/babe».
Akkasurf:
«Full ro i sterk storm». Akkasurf tilbyr
overnatting for dei som likar litt ekstra
luksus. Der er det fire rom og eitt loft,
og ein deler stove og kjøken. I hagen
finn ein slakk line, longboard og
skateboard ein kan leike seg med.
NOVEMBER 2012
FANGSTEN: Lars Jørgen fikk en småsei på flua, som han slapp ut igjen i Voldsfjorden
DRØMMEN OM FLUEFISKE
32
Voldsfjorden er blikkstille. Ferja bader i gjenskinnet av fjell, snø og natur. Voldastudenten Lars
Jørgen Hagen står på en stein i fjordkanten. Fire bakoverføringer før snøret og flua slipper løs.
Fluefiskeren jakter havfisk.
Tekst:
Even Emberland
Foto:
Marius Dalseg
– Drømmen er å leve av fluefiske, forteller
Lars Jørgen Hagen.
Sosionomstudenten har fluefisket siden
han var åtte år, og han har tatt med seg
utstyret til Volda. Lars Jørgen Hagen vil
utforske Sunnmøres elver, fjorder og vann.
– Det var bestefar som dro meg med på
fluefiske. Hele familien vår var aktiv, og jeg
har vært med på fisketurer så lenge jeg kan
huske, men det var da jeg var åtte år jeg forsøkte fluefiske for første gang, forteller han.
Penger på fluefiske
Lars Jørgen Hagen ønsker å leve av fluefiske.
Det er guttedrømmen han vil oppfylle. Det
gjorde at han i fjor gikk et årsstudium i jakt,
fiske og guiding, som resulterte i at han nå
er sertifisert fiskeguide. Men markedet er
ikke stort, og 21-åringen har slått seg til ro
med sosionomstudiene i høst.
– Kjæresten min flyttet til Volda for å
studere journalistikk, og da passet det bra
for meg også å flytte. Jeg har egentlig ikke
fått brukt guidesertifikatet mitt noe særlig,
men det er fint å ha som en unnskyldning til
kjæresten for at jeg er ute og fisker i mange
NOVEMBER 2012
timer, fleiper Hagen.
Jakten på ørreten
Det har blitt kastet åtte-ti ganger, men fisken
virker ikke å bite i dag. Det overrasker ikke
den erfarne fluefiskeren.
– Vannet har blitt så kaldt at fisken har blitt
treig, og den har trukket ned på dypere
farvann. Det er en ulempe med å bruke flue
som agn, flua er så lett og har vanskelig for å
gå dypt, forklarer Hagen.
Elvefiske etter ørret er Lars Jørgen Hagens
favoritt, fordi han liker utfordringen med å
fange fisken. Den er vanskelig å få tak på, og
du må ha tålmodighet til å finne ørreten.
– Det er det beste. Det tar ofte timer å finne
steder med ørret, men fisken er statisk og
holder seg på samme plass, så når jeg først
finner den er det bare til å håve inn. Det er
en fantastisk følelse.
Stillheten og tålmodigheten
Det å være fluefisker er en tålmodighetsprøve. Lars Jørgen Hagen kan fiske i mange
timer uten å få napp, men selv om det går
timer og dager uten fisk er det ingen hindring for neste fisketur.
– I fjor sommer var jeg på mitt første laksefiske. Vi var i Stjørdal og fisket 16-17 timer
daglig. Jeg fikk en fisk på sju dager, men den
sosiale biten av turen var strålende. Det er et
33
lite, men eget miljø for fluefiskere, og samholdet og turen i seg selv var et høydepunkt,
forteller han.
Folkestadferja nærmer seg Hagen. Fortsatt
ingen napp, men den elegante kastbevegelsen sitter som støpt, og han kaster flua
ut enda en gang.
– Jeg vet ikke helt hva som gjør at jeg kan
fiske uten å få fisk i timevis. Det er vanskelig
å forklare, men jeg liker det.
Fisken biter
– Der satt den, utbryter Hagen.
En liten sei har funnet veien til flua ytterst
på fiskesnøret, og fiskeren visper inn snøret
så kjapt som han våger.
– Dette motbeviser hvert fall de gamle gubbene fra 1814 som mener fluefiske er ineffektivt og bare handler om estetikk, gliser
Lars Jørgen Hagen.
Han sier det er mange eldre som mener at
det kun er sluk som gjelder, og at fluefiske
kun er for dem som ikke er gode nok til å
få fisk, og derfor heller må fokusere på å se
bra ut.
– Men det er helt feil. Jeg mener det er
bedre å fiske med flue, hvert fall om du
finner den riktige plassen å fiske. Da er du
garantert fisk.
Fisken som bet på flua er en småsei, og
Lars Jørgen Hagen slipper famgsten ut igjen
i Voldsfjorden.
NOVEMBER 2012
| SMÅGODT |
| VOLDA ALUMNI |
DEN SERIØSE SEXSPALTEN
PIKANTE PATRICIA
hører dine seksuelle bønner
Hva er hot og hva er not når det gjelder
hårmoten «der nede»?
har latt deg kløyve av kjærleikspinnen. For å ta
din egen jomfrudom kan du ri på hest eller «leke
hardhendt» med deg selv.
«Punkelooken» er tilbake, og det er de såkalte
«fun colours» som gjelder. Min personlige favoritt
er grønn. Ikke bare kan man ha skog, men man
kan ha regnskog! Sjekk ut Fun Betty Dye: Colour
The Hair Down There for mer inspirasjon.
Husk at din kreative «hårstil» reflekterer hvor
kreativ du er i senga.
Er det egentlig vanlig at jenter onanerer,
eller er det en guttegreie?
- Undrende
Jeg fyller snart tjue, og er fremdeles
jomfru. Er dette en «turn-off» for gutter,
eller eksisterer fremdeles tanken om at
«hvit brudekjole er best»?
- Blomsterpiken
Dersom dette bekymrer deg, kan du jo alltids ta
din egen jomfrudom. På den måten kan du være
skitten når det skulle passe seg, samtidig som du
fremdeles er uskyldig ettersom du faktisk aldri
Send inn spørsmål på peikestokken.no
- Albus Humlesnurr
Det er en myte at jenter onanerer. På verdensbasis
er det en antagelse på at rundt 5-8 jenter faktisk
har forsøkt seg på onani. Du forstår sikkert
også at det er vanskelig for meg å vite hvordan
disse jentene har «gjort det», men jeg regner
med det involverer diverse massasjeapparater,
stemningsmusikk og avlange grønnsaker.
kroppen min?
- Misfornøyd mannetøs
Det er tydelig at det er du som er problemet,
og ikke jentene. Når du tøser deg til slik
du beskriver, er det slett ikke rart det blir
misforståelser. Livsstilsendring er stikkordet.
Jeg anbefaler deg å gå konservativt kledd, slik
at man ser du mener alvor (gjerne en sint
dress). Minn deg selv
på hvem du vil være,
og sleng også med
en fadervår på
sengekanten før
leggetid.
Siden jeg kom hit i vår har jentene kastet
seg over meg, men de vil aldri ha noe mer
enn et par netter. Nå føler jeg meg som en
skitten tøs. Hvordan kan jeg finne noen
som vil ha meg for personligheta, og ikke
QUIZ
Volda Alumni #2
34
1. Kva er den
gjennomsnittlege BHstørrelsen?
A) 70B
B) 75C
C) 80D
3. Kor mykje urin har
du fått i deg etter ein
time i eit basseng?
A) 1 l
B) 0,5 l
C) 0,2 l
5. Kor mange par
giftar seg i Las Vegas
kvar dag?
A) 230
B) 250
C) 270
7. Kva farge ville Coca
Cola hatt om det ikkje
hadde blitt tilsatt
kunstige fargestoffer?
A) Gul
B) Gjennomsiktig
C) Grønn
9. Kor lenge lever ei
marihøne?
A) 5 dager
B) 20 dager
C) 1 år
2. Kor mange av
kasinoa i Las Vegas
har klokke på veggen?
A) Alle
B) Ingen
C) Halvparten
4. Kor mange
menneske som blir
angrepne av hai
overlever?
A) 9 av 10
B) 8 av 10
C) 7 av 10
6. Kor mange
amerikanarar har
pass?
A) 2 av5
B) 1 av 5
C) 3 av 5
8. Kvar ligg verdas
største parkeringshus?
A) Chicago
B) Mumbai
C) Moskva
10. Kor lang er ei
gjennomsnittleg
tunge?
A) 10 cm
B) 9 cm
C) 8 cm
SVAR: 1.C 2.B 3.B 4.A 5.A 6.B 6.C 7.C 8.A 9.B 10.A
INSTAVOLDA
Navn: Mah-Rukh Ali
Alder: 30
Studerte i Volda: 2003-2005
Jobber som: Nyhetsanker i TV 2 Nyhetene
NYHETENES ANSIKT
I beste sendetid på TV 2 formidler hun dagens viktigste hendelser. I Volda
lærte nyhetsanker Mah-Rukh Ali at det skal være hektisk.
TAG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA!
Tekst:
Eirik Løkkemoen Bjerklund
− Hvorfor journalistikk i Volda?
− Å bli journalist var min store drøm. Jeg
hadde hatt flere vikariater ulike steder, men
jeg ønsket den faglige kvalifikasjonen også.
Det finnes ikke noe bedre sted å studere
journalistikk enn nettopp i Volda. Det er
et unikt studiested med flinke forelesere.
I tillegg innebærer studiene en god
kombinasjon av teori og praksis.
− Hvordan var studietiden din?
− Volda er i en egen klasse fordi man knytter
så sterke bånd til de man studerer med.
Det var helt spesielt, og jeg tror neppe det
hadde vært det samme i Oslo. Dessverre
var jeg mye borte fra skolen. Jeg hadde et
tilkallingsvikariat i NRK Nyheter, og pleide
å dra til Oslo så snart jeg fikk et par vakter.
Men jeg er glad for at jeg gjorde det på den
måten. Det skal jo være hektisk.
NOVEMBER 2012
FOTO: Pressefoto
NYHETSANKER: 30 år gamle Mah-Rukh Ali er anker for 21-nyhetene på TV 2. Foruten journalistikkutdannelse i Volda,
har hun jobbet som vikar i Dagbladet, Aftenposten og NRK Nyheter.
− Hvordan er det å formidle nyheter til
hele landet i beste sendetid?
− Som nyhetsanker kommer du på en måte
hjem til folk for å fortelle det viktigste som
har skjedd den dagen. Jeg forsøker å se for
meg en TV-seer, og tenker over hvordan jeg
kan formidle nyheten på en best mulig og
mest mulig forståelig måte. I tillegg synes
jeg det er viktig å være bevisst på hvordan
jeg går fra en veldig tung og vanskelig sak,
til en lettere sak. Det viktigste er uansett
å være oppdatert i nyhetsbildet. Man vet
aldri hva som kan skje under en sak når TVkameraene ruller, og hvordan saken utvikler
seg. Men jeg må alltid holde roen og ikke la
meg stresse.
− Hvordan føles det å være en av få i
medie-Norge med utenlandsk bakgrunn?
− Da jeg startet med journalistikk for
over ti år siden, var det nesten ingen med
minoritetsbakgrunn i mediene. Det er
fortsatt få, men jeg ser en stadig økende
interesse for yrket, noe som er positivt.
Norske journalister må i større grad
gjenspeile befolkningen. Likevel er det
ikke slik at minoritetsjournalister bare
skal dekke det flerkulturelle Norge. Et vidt
spenn i pressen fører til en bedre dekning.
Dessverre tror jeg at pressen selv har mye
av skylden for den trege utviklingen. Det er
de beste som skal få journalistjobbene, men
de beste behøver ikke å ha hvit hudfarge.
− Hvordan var det å rapportere fra
jordskjelvkatastrofen i Pakistan i så ung
alder (23 år)?
− Fremdeles husker jeg det som et av mine
største oppdrag, fordi jeg så mennesker i
ekstrem nød og sorg. Det gjorde et sterkt
inntrykk. Jeg hadde en fordel ved at jeg
kjente landet godt, og at jeg kunne språket.
Menneskelig lidelse gjør inntrykk uansett
hvor det er. Sorg har ikke eget språk.
− Hva husker du best fra studietiden i
Volda?
− Det er vanskelig å trekke frem et
enkeltminne, men svelene i kantina har jeg
ikke smakt maken til siden.
NOVEMBER 2012
35
KVA SKJER
I VOLDA*
NOVEMBER/DESEMBER
*og andre stadar
6.
KARRIERE Utdanningsdagane, Høgskulen i
Volda
7.
KARRIERE Utdanningsdagane, Høgskulen I
Volda
KVISS/KONSERT med Sigurd Julius, Rokken
KONSERT med Hilde Louise Asbjørnsen, Ørsta
kulturhus
KLUBB Mittwoch m/gjeste-DJ, Det Grøne Treet
8.
KARRIERE Utdanningsdagane, Høgskulen I
36 Volda
RADIOBINGO på Det Grøne Treet
9.
TEATER Pippi feirar jul, Ørsta kulturhus
KINO Premiere på «Reisen til julestjernen»,
Volda Filmteater
KONSERT med Donkeyboy, Rokken
10.
NATURA Båltur
KONSERT Bokkereidars Bluesband med Vidar
Busk og Side Brok, Ørsta kulturhus
MUSIKK Une brunette, Une brunette, Det
Grøne Treet
11.
NATURA Båltur
TEATER Pippi feirar jul, Sjøborg kulturhus,
Ulsteinvik
14.
KVISS/KONSERT med Highasakite, Rokken
KLUBB Mittwoch m/gjeste-DJ, Det Grøne Treet
Illustrasjon | Malin Heltne Loe
NOVEMBER 2012
15.
LITTERATUR Boknatt med forfattarane Kaisa
Aglen, Kjartan Fløgstad, Marit Kaldhol og
Rønnaug Kleiva, Ivar Aasen-tunet
MUSIKK «Funk you», Det Grøne Treet
24.
KONSERT med Eggum & Sivertsen,
Operahuset Nordfjord
NATURA Julebord
MUSIKK Casiokids DJ-set, Det Grøne Treet
16.
JAZZKLUBB «Hot Club de Norvege», Rokken
KINO Premiere på «The Twilight Saga:
Breaking Dawn - Part 2», Ørsta kulturhus og
Volda Filmteater
KONSERT med Marit Larsen, Stryn kulturhus
KONSERT med Kåre Nymark jr band, Ørsta
kulturhus
25.
HANDBALL 2. div damer: Volda-Strindheim,
Voldahallen
17.
MUSIKK DJ Jess Niels, Det Grøne Treet
29.
TEATER Pippi feirar jul, Operahuset Nordfjord
MUSIKK DJ Akai og Beekay, Det Grøne Treet
18.
BASKET Ulstein-NTNUI Shakers 1. div kvinner,
Ulsteinvik
20.
TEATER Fruen fra havet, Ørsta kulturhus
21.
FILOSOFI Samtale med filosofen Gunnar
Skirbekk, Ivar Aasen-tunet
KLUBB Mittwoch m/gjeste-DJ, Det Grøne Treet
22.
KONSERT med Kråkesølv, Rokken
MUSIKK Top of the rocks, Det Grøne Treet
23.
KONSERT med The Siverts, Rokken
NATURA Julebord
28.
KONSERT med VAMP m/Elvor Palsdottir,
Sjøborg kulturhus, Ulsteinvik
KLUBB Mittwoch m/gjeste-DJ, Det Grøne Treet
1.
MUSIKK Volda Obscura, Det Grøne Treet
2.
FORESTILLING Juleforestillingen «Den fjerde
vismann», Sjøborg kulturhus, Ulsteinvik
5.
STANDUP med Dag Sørås, «D-Dag Live»,
Rokken
KLUBB Mittwoch m/gjeste-DJ,
Det Grøne Treet
6.
HANDBALL 2. div damer: Volda –
Ålesund Håndballklubb, Voldahallen
RADIOBINGO på Det Grøne Treet