EIKESTOKKEN NOVEMBER 2013 STUDENTAVISA I VOLDA BYJENTE PÅ BYGDA DROPPER KONDOMET VOLDA: RIGHT FOR YOU? KRONJUVELEN I NORGE | NYHENDE | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | LEDER NYHENDE «Folk har anna å gjere»: Det burde vere større interesse og meir konkurranse om dei studentpolitiske verva. Jobben som vert gjort i studenttinget er viktig. Studenter bortskjemte på helsetjenester: 10% av studentene i Volda har testet positivt for Klamydia. Likevel dropper mange kondomet. SELVUTLEVERING KULTUR En byjentes bekjennelser: MID-studenten Martine forteller om overgangen fra livet på Bygdøy Allé og kultursjokket hun fikk da hun ankom Volda. Livet mitt er helt perfekt. Jeg har masse venner, jeg trener hver eneste dag,jeg spiser alltid sunt, jeg reiser verden rundt, jeg er kreativ og jeg våkner alltid med nyfrisert hår og perfekt sminke hver eneste dag. Jeg lever rett og slett det mest spennende livet i hele verden. I hvert fall på Facebook. I denne utgaven av Peikestokken skrives det om en økt avhengighet av sosiale medier, og en av de tingene vi bruker mye tid på er å stalke. Det har til og med blitt en del av Urban Dictionary: Facebook Stalker; a person who spends large amounts of time on facebook looking at other people’s profiles. Karpe Diem: Det er karpe dzm lzm, du kanke dzm lzm. Karpe Diem gjestet Rokken og fortalte oss om deres femten år lange samarbeid. AINTERNATIONAL Jeg er selv en stalker av og til, og det finnes kanskje noen der ute som en eller annen gang har stalket meg litt og. I så fall må jeg bare beklage, dere har fått et feilaktig inntrykk av meg. Gjennom Facebook skaper jeg et bilde av mitt liv som ikke stemmer. 2 I virkeligheten spiser jeg pannekaker på søndager fordi jeg aldri har annet i skapet enn mel og noen egg. Jeg orker nesten aldri å fjerne sminken før jeg legger meg. Jeg trener så sjeldent at jeg alltid blir støl. Når jeg våkner har jeg som regel mascara på kinnet og et titalls nye floker. Leiligheten ser ofte så ille ut at jeg ikke tør å la folk komme inn. Av og til snorker jeg. Jeg kan ligge en hel dag i senga og se på serier, og noen ganger føler jeg meg så alene i verden at jeg setter meg ned og griner litt. From Mallorca to Norway on a soccer ball: Discover how life changing an exchange stay in Volda can be. SPORT Sånn. Nå vet du sannheten. Og det gjelder nok ikke bare meg. Når vi analyserer andres liv igjennom bilder på Facebook har vi lett for å glemme at det bare er en liten brøkdel av virkeligheten. En retusjert versjon. De aller, aller, fleste lever helt normale liv. Husk det neste gang du depper over hvor mye bedre alle andre har det. REDAKSJON Ansvarleg redaktør Susanna Alicia Taylor [email protected] Nettredaktør Nicolai Delebekk [email protected] Nyhetsredaksjonen Nyhetsredaktør: Nicolay Woldsdal [email protected] Andreas De Brito Jonassen, Erlend B. Otterå, Fredrik Kalstveit, Harald Christian Hoff, Heidi Waage Rasmussen, Helene Wille Lund, Henrik Ramm Steen Ingrid Renate Cogorno, Jens Garratt, Kristina Othilie Aagaard, Kristine Marie Gutterød, Marianne Å. Friess, Marius Stenberg, Mathilde Sundet Ruud, Olivia Knudsen Kulturredaksjonen Kulturredaktørar: Madeleine Mellemstrand, Isabel Haugjord [email protected] NOVEMBER 2013 Is Volda the right place for you?: Test your choice! Agnete Bråtun, Amalie Nygård Jakobsen Andreas Dahl Aune, Fredrik Kalstveit, Hanne Sofie Fremstad, Hans Mortensønn Jordheim, Heather Ørbeck Eliassen, Helene Wille Lund, Henrik Ramm Steen, Ingeløw Elise Kopperud, Ingrid Renate Cogorno, Isabel Haugjord, Joakim Bergan Eriksen, Kristine Marie Gutterød, Line Løtveit, Maria Knoph Vigsnæs, Marie Mundal, Marius Stenberg, Mathilde Sundet Ruud, Simon Nitsche, Synne Lykkebø Hafsaas, Torbjørn Selseng, Torger Havåg Sportsredaksjonen Sportsredaktør: Einar Fannemel [email protected] Agnete Bråtun, Andreas Dahl Aune, Elias Johansen, Erlend Haugen Wingan, Haagen Dybvad Grøntevdt, Hans Mortensønn Jordheim, Håkon Hattrem, Ingrid Rui, Jens Garratt, Kristin Steenfeldt-Foss, Martin Brøste, Stig Øystein Schmidt, Vebjørn Bjørkås Voldas U-lag: 25 fotballsparkende asylsøkere. En syverbane. En kvinnelig trener. Mottaksfotballen har femårsjubilum. Med flere baller i lufta: Enkelte idrettsutøvere er også flittige studenter. Vi har møtt Voldas lovende håndballspiller Kristine Håbeim Vike International Ansvarleg: Kryštof Diatka [email protected] Agata Graczyk, Alina Agafitei, Audrey Dahmen, Camille Petteau, Ismael López Luque, Karolina Pilarczyk, Kim De Fooz, Kirsten Norderhaug, Laine Neimane, Laura Evenius, Māra Blome, Mone Celin, Paula Mauer, Stefanie Juergensen, Tom Hajek Foto Fotoredaktør: Gina Næss Korslund [email protected] Fredrik Kalstveit, Haagen Dybvad Grøntvedt, Haakon Stensrud, Helene Wille Lund, Ingrid Rui, Kristin Steenfeldt-Foss, Maria Knoph Vigsnæs, Ole Andreas Vekve, Silje Nathalie Luvåsen, Simen Øwre Krubbfelt Illustratørar Emilie Joten Oda Lykke Mortensen Øyvind Stenseth Mikalsen Layout Layoutansvarlege: Andrea Olaussen Jensen, Kristin Lindhardt Norheim [email protected] Alice Søvik Røskar, Isabel Haugjord, Line Rosvoll Holmen, Martine Evebø Korrektur Marie Mundal, Marte Pritzlaff Økonomi Økonomiansvarleg: Ingrid Tinmannsvik [email protected] Dagleg leiar Harald Andreas Stolt-Nielsen Forsidefoto Gina Næss Korslund Baksideillustrasjon Emilie Joten | NYHENDE | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | 3 ‹‹ NOVEMBER 2013 | NYHENDE | «facebook-junkies» En stor del av livene våre består av sosiale medier. Flere forskere fokuserer nå på at Facebook er i ferd med å ta over de sosiale livene til de unge, og avisene viser til en ny generasjon med «Facebook-junkies». Er vi avhengige av sosiale medier? Tekst: Jens Garrat 4 Tekst: Marianne Å. Friess Foto: Haakon Stensrud Hele 32 prosent i aldersgruppen 1339 år mener selv at de er avhengige av sosiale medier. Dette kommer frem i en undersøkelse utført av Berit Skog, sosiolog og førsteamanuensis ved NTNU. Hun er én av Norges fremste eksperter på sosiale medier, og spurte nylig 665 Facebookbrukere om deres forhold til sosiale medier. Selv om dette er et relativt høyt tall viser Skog til at både type og grad av avhengighet varierer. – Folk oppgir at det viktigste med Facebook er kontakt med venner, spesielt de som bor andre steder. Det siste kan forklare hvorfor det er en høyere andel av studenter enn grunnskoleelever som svarer at de er avhengig, sier Skog. Det rår usikkerhet rundt begrepet «avhengighet» i denne sammenhengen. – For min egen del er det forskningsmessig interessant å se hva som ligger i begrepet «Facbook-avhengighet». Dette må gjøres via en intervjustudie, som kan gi grunnlag for å skille mellom flere typer, som eksempelvis sosial avhengighet, sier hun. Ulike typer avhengighet Ved Universitetet i Bergen har de startet et eget forskningsprosjekt på området, og har utviklet et måleinstrument for å fange opp Facebook-avhengighet. Prosjektet går under navnet Bergen Facebook Addiction Scale, og NOVEMBER 2013 er ledet av Cecile Schou Andreassen. Skalaen tar utgangspunkt i at Facebook-avhengighet ligner all annen form for avhengighet, både fysisk og psykisk. Andreassen viser til motivasjonssamtaler og atferdsterapi som en mulig kur. Selv om psykologiens verden viser til én type avhengighet ser man også andre tilnærminger til begrepet. Skog selv skiller mellom to typer avhengighet. – Det er en sykelig, og en mer sosial og pragmatisk type avhengighet av dette nettstedet. Selvsagt kan det være personer som tilbringer svært mange timer av døgnet på Facebook, og som ber om profesjonell hjelp. Disse er i klart mindretall, sier hun. Avhengighet av Facebook kan også ses på som positivt. – Jeg har en forståelse av at Facebookavhengighet ikke nødvendigvis er forbundet med noe negativt. Via Facebook kan en holde kontakt med og vedlikeholde det sosiale nettverket. I tillegg kan man få muligheten til å vise hvem man er via statusfeltet, få «likes» på statuser eller bilder, som en bekreftelse fra venner - noe som kan oppleves som positivt. Dette kan også belyse Facebook-avhengighet, legger hun til. Konsentrasjonsvansker Anna Kristine Valderhaug, student ved Høgskulen i Volda, opplever avhengigheten som plagsom. – Jeg er altfor avhengig, men begynner å bli lei. Etter flere år har jeg funnet ut at det er bedre å ha kontakt med mennesker i virkeligheten, i stedet for være foran en skjerm. Jeg blir også lett distrahert av det, og det går utover skolearbeid. I blant ender jeg opp med å sitte på Facebook til langt på kveld, slik at jeg får mindre søvn enn jeg burde ha, sier hun. Medstudent Elias Bakken Johansen, føler også at det kan være forstyrrende. – Man blir fort ukonsentrert på grunn av det hvis man har satt seg ned og skal gjøre noe, sier han. Bruken av sosiale medier kan også få andre konsekvenser. Smarttelefoner, nettbrett og laptop er lett tilgjengelig for de aller fleste gjennom hele dagen. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at folk i alderen 16-19 år i 2010 brukte i snitt nesten to timer hver eneste dag (utenom skole og jobb) på elektronisk datautstyr. Mye av denne tiden går til sosiale medier. Samtidig har tallet på ungdom som føler seg ensomme økt til hele 29 prosent. I et leserinnlegg til Aftenposten forklarer Tinius (19) det slik: – En glasskjerm kan jo ikke gi uttrykk for stemmen, tonefallet, hastigheten eller optimismen til en person, den gir oss rett og slett bare informasjonen. Vi går inn i en monoton tidsalder som gjør oss inntrykkshemmende og vi innser det ikke selv engang. Vi er mer og mer sosiale enn noensinne, men allikevel øker altså ensomheten. | NYHENDE | STiV SIER STUDENTTINGET I VOLDA Lufta er for altfor mange I mange år har luftkvaliteten ved høgskolen vært noe studentene har klagd på. På Aasenog Strøm-husene har både studenter og forelesere måttet avbryte forelesninger for å ta en pause fra den tette lufta. Om det er sånn at det er for mange studenter i lokalene, og at lufta rett og slett ikke er for alle, er mulig, men sånn skal vi ikke ha det som studenter i Volda. Vi skal ikke måtte gå hjem fra skolen hver ettermiddag med hodepine etter noen timer med forelesninger fordi luftkvaliteten er for dårlig. Det er Volda kommune som eier Aasenog Strøm-husene, og har ansvar for at husene er i god stand. Driftsavdelingen ved høgskolen har ansvar for gjennomføringen av dette. Studenttinget i Volda har snakket med driftsavdelingen for å finne ut hvordan luftkvaliteten egentlig er. Den ble målt over en periode på to uker, og vi har nå fått tilbakemeldinger om at alt er som det skal være, og at den jevnt over er god. Det er det tallene sier. Men tall er tall, og mennesker er mennesker. Menneskene ved høgskolen sier noe annet enn tallene, og det er det vi velger å forholde oss til.Er du enig med oss? Vi fører nå en kampanje for å gjøre noe med luftkvaliteten på skolen, og trenger din hjelp! Gå inn på Facebooksiden vår: facebook.com/StiVolda, og si din mening, lik eller kommenter! Vi kommer utover høsten til å finne ut hva som kan og må gjøres med dette problemet, og vi vil at så mange som mulig er med og engasjerer seg. Bli med! 18:33 Åra mellom 18 og 33 er kanskje dei mest spanande i livet ditt. I denne fasen ønskjer banken å bidra med gode råd - ikkje berre tal og pengar. Fordelsprogrammet 18:33 gir deg rett til oppfølging frå ein personleg rådgjevar i banken som gir deg særs konkurransedyktige vilkår. Banken er alltid nær - same kvar du er! Bank. Forsikring. Og deg. NOVEMBER 2013 5 | NYHENDE | FOLKEOPPLYSNINGEN NORGES OLJE Nettleseren fylles opp av sider du egentlig hadde tenkt til å lese. Stabelen av uleste aviser vokser og vokser. Dårlig samvittighet knuger deg om hjertet, og det med god grunn. All verdens informasjon finnes ved dine fingertupper, men allikevel vet du for lite. Her kommer redningen: Peikestokkens artikkelserie gir deg informasjonen du trenger, så slipper du å virke så dum. Tekst: Harald Christian Hoff 6 Siden 1971 har det blitt hentet opp verdier av olje og gass til omtrent 9000 milliarder på norsk sokkel. En virksomhet som i 2010 stod for nær 50 prosent av all norsk eksport og om lag 26 prosent av statens inntekter. Hva betyr det? Vi bygger landet Lille Norge i et globalt perspektiv. Vi er fem millioner mennesker. Så få mennesker kan ikke produsere alle varene vi har lyst på. Maskineri fra Tyskland, jagerfly fra USA, soyabønner fra Brasil til kraftforet dyrene våre spiser, og alt det vi trenger til fellesskapet. Vi fant enorme mengder olje utenfor kysten vår og kan selge dette. Sverige, for eksempel, har ikke funnet denne gullgruven. Likevel klarer de å finansiere de tingene de har lyst på. Ikea, Volvo, Hennes og Mauritz, og mye annet er med på dette. Samtidig er det enorme forskjeller. Oljenæringen gir oss et massivt overskudd penger. Et overskudd vi ikke bruker, men sparer i fond og lar gro gjennom investeringer. Det er dette som gjør at Norges situasjon er så utrolig privilegert. Pumper opp oljen Når oljen hentes opp så er det likevel ikke så enkelt at vi putter den på tønner og selger den videre til utlandet. Det som skjer er at selskaper henter opp oljen, selger den videre og tjener penger på dette. Norge setter store avgifter og skatter på hvert ledd av produksjonen, opphentingen og frakten. Vi tjener da inn en betydelig andel av den verdien som har blitt hentet opp fra deres NOVEMBER 2013 sokkel. Ved siden av denne virksomheten har Norge også investert store summer i monopolselskapet Statoil, slik at vi tjener på deres fortjeneste, og delvis kan være med å bestemme hvordan de skal handle. Og bruker penger Kontantstrømmen fra olje og gass settes direkte inn i det som kalles oljefondet for å komme folket til gode. Når regjeringen lager statsbudsjett tar de ikke med kostnadene og inntektene fra olje- og gassvirksomheten. Ved opptelling av inntektene og kostnadene som de har ved starten av et nytt statsbudsjett, havner de i minus. Da bruker man pengene fra oljefondet slik at statsbudsjettet kommer i balanse. For å ha et bærekraftig forhold til oljefondet har man en regel på at man ikke skal bruke mer enn fire prosent av den totale formuen oljefondet til å hjelpe statsbudsjettet. Denne regelen kalles Handlingsregelen. I dag er oljefondet på omtrent 4600 milliarder, mens et statsbudsjett er på omtrent 1200 milliarder. Finansdepartementet er den formelle eieren av fondet og bruker det til å investere i forskjellige bedrifter, prosjekter, ressurser, eiendommer og annen finans. De har også dannet en del etiske retningslinjer for hvordan pengene skal brukes, noe som er litt unikt i denne skalaen i finansverden. Det betyr at fondet helst ikke skal investeres i ting som utgjør store trusler mot miljøet eller menneskerettighetene. Selskap med områder involvert i klasevåpen, anti-personellminer, kjernevåpen og støtte til Burmas militære er noe av det som oljefondet er trukket ut av. – Bakgrunnen til norsk handling er at Norge blir presset av en opinion som også tenker etisk. Jeg tror det er slik at vi har en opinion som fraskriver seg fra naturetikken, altså miljøet og forhold for verdensfelleskapet. Det etikkrådet gjør da er å bringe inn etikk der hvor det kanskje ikke har vært så mye av det fra før. Det ligger i aksjenes natur at om du investerer så vil du ha fortjeneste, mens oljefondet velger å ikke investere i alt som tjener seg, sier førsteamanuensis og forleser i etikk ved Høgskulen i Volda (HVO), Jan Ove Ulstein. Idyll Det er vår egne etiske buffersone til å hjelpe oss med statsbudsjett og finanskriser. Likevel er det dilemmaer som får denne tryggheten til å vakle. Stadig flere utvinner olje selv. USA og Canada utvinner mer skiferolje og blir stadig mindre avhengig av Norge fremover. Etterspørselen synker. I tillegg vet vi at vi også en dag kommer til å gå tom. Hvordan vil norske forhold være da? Siviløkonom, førstelektor og amanuensis ved HVO, Inge Dyrhol, forteller følgende: – Mye av tanken med oljefondet har vært at vi ikke skal legge alle eggene i en kurv. I stedet for at vi bygger masse her hjemme, masse veier og masse flott, og gjør oljefondet til et slikt fond, så er det tenkt ut i bakgrunnen av oljefondets utvikling at det er lurt å investere i land med motsatt økonomisk utvikling enn Norge. Slikt at hvis det går dårlig med Norge vil ikke oljefondet få en like så møysom tid i vente. Likevel vil store forandringer komme til verdenssamfunnet. Mye vil forandres i henhold til miljøet, oljen og Norge i løpet av vår ungdomsgenerasjons levetid. | NYHENDE | 7 Foto: Adrian Gonzales STUDENTRABATT! VI KJØRER I GANG ET NYTT TILBUD FOR ALLE STUDENTER I VOLDA! HUSK Å TA MED STUDENTBEVIS! RER A V E R Æ N I ALLE ORD ÷15% (Gjelder ikke G-SPORT VOLDA Tlf. 70 07 73 48 elektronikk) NOVEMBER 2013 | NYHENDE | 8 Studenter er bortskjemte på helsetjenester - Lar kondomet ligge NOVEMBER 2013 | NYHENDE | Ellen Engeset Magnus Løseth Magnússon Sløv kondombruk gjør at èn av ti tester positivt for klamydia. - Flere bør teste seg, mener helsesøster Ellen Engeset. Elin Dahlin Sæter Tekst: Oda Ording & Erlend Otterå Foto: Ole Andreas Vekve Hvert år får over 20 000 nordmenn påvist klamydia. Den største andelen av dem er mellom 18 og 25 år, viser undersøkelser fra Folkehelseinstituttet. Helsesøster i Volda, Ellen Engeset, tror gratis helsetjenester har gjort ungdom bortskjemte. Det at klamydia-testen er gratis og lett tilgjengelig tror hun kan være en årsak til at unge lar kondomet ligge. - Man får gratis klamydia-behandling hos legen. Det gjør at det ikke er så farlig eller flaut å få klamydia lenger, sier hun. I internasjonale undersøkelser kommer unge nordmenn dårligst ut på kondombruk. Eksperter tror det henger sammen med at mange ser på Norge som et rikt land, der kjønnssykdommer ikke forekommer. Én av ti tester positivt Engeset kan fortelle at det i 2012 var 182 studenter som sjekket seg for klamydia ved helsestasjonen i Volda. Omtrent 10 % testet positivt, noe som stemmer med de nasjonale tallene. - De fleste tar ansvar, men flere burde ha testet seg, understreker hun. Hennes oppfatning er at jenter er flinkere til å sjekke seg enn gutter. - Det henger nok sammen med at det er så mange jenter i Volda, sier hun. Engeset påpeker at 80% av alle jenter ikke får noen merkbare symptomer, og at det derfor er viktig å være oppmerksom. - Samtidig vil 60% av alle guttene merke at de er smittet, sier hun. - Ikke det første hun tenker I en undersøkelse utført av Peikestokken svarer 40 % av de spurte studentene at de er sløve på bruk av kondom. - Det er nok mange grunner til at ungdom dropper å bruke kondom. Jeg vil tro at det i stor grad henger sammen med dårlige vaner, i tillegg til at flere er usikre på hvordan de bruker det, forklarer Engeset. Hun trekker også frem alkohol som en viktig årsak til at studenter glemmer beskyttelse. Student Edel Dahlin Sæter (20) tror mange lett blir revet med under en onenight-stand, og dermed lar være å bruke kondom. - Kondom er ikke det første du tenker på når du er med noen hjem fra byen, sier Sæther. Magnus Løseth Magnússon (21), har inntrykk av at de fleste medstudenter bruker kondom når de er med en ny sexpartner. Han tror at de som først dropper beskyttelse gjør det fordi de opplever at sexen blir bedre uten. Dårlige vaner Engeset oppfatter at de yngste ungdommene er flinkest til å bruke kondom. - Når man får seg kjæreste og begynner på p-piller, kommer man inn i en rutine der man ikke bruker kondom, sier Engeset. Hun tror flere fortsetter med den rutinen, også når det blir slutt med kjæresten, og glemmer at de behøver kondom som beskyttelse. I tillegg mener hun at kondomvanene hos studentgruppen i Volda blir påvirket av at «alle kjenner alle». - Den du ligger med er ikke en fremmed, men kanskje en venn, eller en venn av en venn. Da stoler man lettere på hverandre, utdyper hun. - Helsestasjonen burde vært åpen oftere I dag er Helsestasjonen for studenter åpen hver mandag fra 09:00 - 15:00. I tillegg til klamydia-testing gis det tilbud om gratis prevensjon, graviditetstest og uformell samtale med psykolog. Engeset mener at det teoretisk sett skal gå fint å ha oppe èn dag i uken, slik at alle får sjekket seg. - Det er veldig sjeldent at noen har forelesninger hele dagen, sier hun, og legger til at det tar mellom fem og 15 minutter å gjennomføre en test. Magnusson mener at helsestasjonen burde vært åpen flere ganger i uken. - Det er kjedelig hvis man ønsker å teste seg, men må vente en uke før man kan gjøre det, og dermed gå rundt i frykt, sier han. Sæther legger til at flere kanskje synes det er flaut å teste seg. - Man er redd for å treffe folk man kjenn er, eller så er man redd for resultatet, sier hun. NOVEMBER 2013 9 | NYHENDE | 10 NOVEMBER 2013 | NYHENDE | «FOLK HAR ANNA Å GJERE» STiV-valet sto mellom 12 kandidatar til 12 plassar. Styret er nøgd, dei frykta at plassane kunne verte ståande tomme. Tekst: Kaja Skatvedt Foto: Haakon Stenstrud Aurora Bratli Brunvoll teipar att ei lita pappeske og tek fram ein tusj. Varaval, Studenttinget i Volda (STiV) skriv ho på eska og lager eit hol i toppen. Runa Røed lager røystesedlar. Dei flyttar eit bord ut i gangen, set to stolar bak og tenner to stearinlys. – Vi må gjere det litt koseleg, seier ? Dei er med i STiV-styret. Valet av årets representantar til Studenttinget gjekk med eit naudskrik, nå må dei ha ekstraval for å finne vararepresentantar. Alle dei tolv som stilte måtte inn som hovudrepresentantar, ingen sto att som vara. Trine Vammervold Kolbustuen, leiar av STiV-styret, meiner det er like vanskeleg å engasjere kvar haust. – Det er alltid vanskeleg å få folk med. Eg trur det har vore større interesse nokre gongar, men som regel er det vanskeleg å engasjere studentar til valet. Folk har anna å gjere, seier ho og set seg ned med Runa og Aurora. Manglar politisk engasjement Runa meiner det er trist at studentane ikkje nyttar høve dei har til å påverke høgskulen. – For få har kunnskap om det studentpolitiske ved STiV, det er synd, seier Runa. Varavalet held fram i Berte Kanutte. Nokre få røyster hamnar i eska. Dei fleste studentane i Volda vil verken røyste eller stille. – Her er rett å slett ikkje nok folk som vil engasjere seg, seier Runa. Då representantane skulle veljast i haust, måtte valet utsettast. Der var ikkje nok kandidatar. Det vart aldri meir enn tolv som stilte, same kor mange vaffelplater som vart serverte. – Vi er glade for at vi fikk tolv. Vi heldt val, sjølv om her ikkje var nokre å velje mellom. Vi er glade for at vi klarte å fylle alle plassane, det er ikkje så lett, seier Aurora. Meir enn berre vaflar Alle høgskular og universitet skal ha eit studentting. Det er studentanes høgste politiske organ. Intensjonen er at STiV skal gje studentane innverknad på korleis høgskulen vert styrt. Karl August Swanstrøm er éin av dei nye representantane. Han har bakgrunn frå Unge Høgre og ville verte ein del av studentdemokratiet. Han opplever at studentane i Volda er svært lite opptekne av politikk. – Eg trur folk tenkjer dei har nok med sitt. Mi oppleving er at dei ikkje er interesserte i det heile. Han meiner studentar flest ikkje forstår kor mykje dei kan påverke gjennom å sitte i studenttinget. – Folk veit ikkje kva dei går glipp av. Studenttinget kan gjere noko med det vi ikkje er nøgde med i skulekvardagen. Vi har hatt eit møte så langt og mitt fyrste inntrykk er at STiV er ein profesjonell, studentpolitisk arena, seier han. Runa meiner oppfatninga om at STiV for det meste tek opp lite viktige saker er ei myte. – På det fyrste møtet i haust røysta vi over innhaldet i den nye lærarutdanninga, og over endringar vi meiner bør gjerast i Universitetsog Høgskulelova. Det er studentpolitiske saker som har nasjonalt perspektiv. Det er dumt at folk ikkje ser kor mykje avgjerda i studenttinget kan bety, seier ho. Treng dialogen Rektor Per Halse meiner det har vore lita interesse for verva i studenttinget i dei tjue åra han har jobba på høgskulen. Han meiner det er er leit at studentane ikkje er meir engasjerte i studentpolitikken. – Det burde vere større interesse og meir konkurranse om dei sudentpolitiske verva. Jobben som vert gjort i studenttinget er viktig for medstudentane, men også for leiinga. Vi treng verkeleg dialogen med studentane for å utvikle høgskulen til det betre. Han trur den labre interessa kan kome av at studentane eigentleg er ganske nøgde. – Det kan vere vanskeleg å få folk engasjert for å gjere det endå betre. Ei anna årsak er at vi har mange deltidsstudentar. Eg skjønar at det ikkje er lett å finne tid til ekstra verv om du pendlar, har deltidsjobb eller familie, seier han. Han meiner Studenttinget ikkje har så mykje direkte påverknad, men at vedtaka derifrå får verknad gjennom STiV-styret eller Strategisk studienemnd. – Dei som har slike verv får tett kontakt med leiinga og er med og avgjer. Eg hugsar mellom anna at studentane fekk gjennomslag for drikkevasstasjonar fleire stader på campus og dei fekk i stand akademisk skrivekurs. Heile Studiebygda-prosjektet har også vakse ut frå eit studentinitiativ, seier han. Kvar stemme teller På standen går folk forbi. Innimella stoppar nokre opp, lurer på kva dei gjer og nokre vurderer å stille. – Det er ikkje mykje jobb. Som vara må du truleg ikkje møte ein gong, seier Trine til dei fire jentene som interessert studerer valsedlane. NOVEMBER 2013 11 | NYHENDE | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | EN BYJENTES BEKJENNELSER Av Voldas 3000 studenter opplever mange et kultursjokk når de ankommer bygda. Det er ikke bare bare å spise Marie-kjeks om man har forspist seg på fransk konfekt. Tekst: Amalie Nygård Jakobsen 12 Tekst: Ingrid Tinmannsvik Foto: Gina Næss Korslund Det hele startet med en spøk om at Martine Ott Haavi (20) skulle flytte til Volda. Hun og resten av jentegjengen drømte om glamorøse friår med egenpleie og skoshopping, men Martine valgte å gå mot strømmen. Hun pakket ned designervesker fulle av fordommer, og rettet kursen mot Volda. – Jeg så bare flere og flere trær, og enda flere fjell. Det var da jeg så fergen at jeg begynte å få helt angst! Martine beskriver hvordan det var å ankomme Volda. Hun husker godt hvordan kvalmen meldte seg idet hun innså hvor hun faktisk skulle tilbringe det kommende skoleåret. – De første to minuttene tenkte jeg «hva gjør jeg her?». Jeg skjønte ikke helt hva lokalbefolkningen sa, og jeg følte meg egentlig litt lost. Valgte Volda over New York Martine sitter ved kjøkkenbordet i kollektivet hun deler med ti andre studenter. Bordet er dekorert med mønstret duk og stearinlys. Serveringen består av sjokolade og nøtter av ulike slag. Selv prioriterer hun det sunnere alternativet og sørger for at skålen med dadler ikke står urørt. Hun er tilsynelatende vant til å ikke passe inn på bygda. Overgangen fra en leilighet i Bygdøy Allé til et kollektiv på bygda ble større enn forventet. – Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å flytte hit. Skolesøknaden ble sendt inn midt under russefeiringen etter litt press fra pappa, og da jeg faktisk kom inn, lo alle sammen. NOVEMBER 2013 Det var under en jentetur til Portugal hun bestemte seg for å ta fatt på studiene. Martine var lei av å fortelle den samme historien om at hun, i likhet med resten av jentegjengen, skulle jobbe i skobutikk og reise til New York. Høy i hatten dro hun til Volda og tok fatt på et årsstudium i mediekunnskap. Etter året var omme valgte Oslojenta å fortsette videre på en bachelor i media, IKT og design. Volda hadde gjort inntrykk. Dr. Martens vs glitrende ballerinasko I Fadderveka var Martine som mange andre førsteårsstudenter nervøs og opptatt av å gjøre et godt førsteinntrykk. Hun mimrer tilbake til det første vorspielet med klassen. Iført hvit tweedblazer og glitrende ballerinasko stilte hun opp på vorspiel med boblende rosévin i den ene hånda og god tro i den andre. Det tok ikke lang tid før kommentarer om hvor dyre klærne hennes var og at «pappa betaler» ble slengt ut. – Jeg kunne kanskje ha gjort mer for å «blende inn», men jeg vil ikke forandre meg selv eller klærne mine bare fordi stilen min ikke passer inn i Volda. Jeg har aldri hatt behov for å ta på meg en fotsid kjole, retro dongerijakke og Dr. Martens for å passe inn. Volda og Oslo er to helt forskjellige verdener, hvor jeg lever to vidt forskjellige liv, forteller hun og tar nok en daddel opp fra skålen. Martine forteller at hun blir lei av at ingenting er bra nok hjemme i Oslo. – Jeg tenkte på det i sommer da en venninne satt og klagde over båten hun eier, som tilsynelatende ikke er bra nok. Hun ville ha en ny. Holdningene til mange i Volda imponerer meg. I tillegg har de en fantastisk frivillighetsånd som jeg ikke ser noe av i Oslo. Jeg har veldig respekt for denne bygda og alt den innebærer. Givende å være støttekontakt Martine forteller at hun har blitt mye mer bevisst på sin rolle i samfunnet etter at hun flyttet til Volda. – Noe av det første jeg gjorde da jeg kom til Volda var å bli støttekontakt, noe jeg tror er like givende for meg som for hun jeg er støttekontakt for. Det har definitivt gitt meg et større perspektiv. Det å se forskjellen på humøret hennes fra starten til slutten av dagen er fantastisk. Har Volda forandret deg? – Ja, jeg har vokst mye som person og fått en indre ro. Man blir lagt mye mer merke til her, og jeg elsker hvordan kassedama på Rema 1000 kjenner meg igjen. – Jeg elsker moteklær, og å sitte på fine restauranter og drikke dyr vin, men det er ikke det eneste jeg vil. Luksuslivet er ikke lenger noe jeg lengter etter. Har du noen tips til de som prøver å tilpasse seg bygdelivet? – Det som ble avgjørende for meg var å tenke: «Her er jeg, sånn er det her, og det kan ikke jeg gjøre noe med». Det eneste jeg kan gjøre noe med er holdningen min, avslutter Martine med et lunt smil. 13 NOVEMBER 2013 | KULTUR | Halldor Indridason – Jeg har blitt mer musikalsk. Anine Holmeide – Jeg har blitt gladere. 14 Silje Marina Skogstad Jenack – Jeg har blitt litt hobbyalkoholiker. Kathrine Garsol – Jeg har blitt mye mer sosial og åpen for ting. Man møter så mye folk! Håkon Hattrem – Jeg har blitt mer glad i å være ute å trene. Jeg utnytter naturen i større grad enn før. Thomas Hajek – After a year I realized school could be fun and not just a place where I had to go. Charlotte Brundtland – Jeg har blitt mye mer glad i små steder. Anne Grethe Olavsdatter Vold – Misforstå meg rett, jeg elsker Volda og har blitt mye mer sosial, men jeg har også blitt mer kynisk. Linn Heidi Berntsen – Jeg har blitt mye mer selvstendig og har blitt mye mer sosial. Man har noe å gjøre hver dag hvis man vil! Vilde Grønvold – Blitt mye mer glad i frivillig arbeid, øl og Vestlandet generelt. Hvordan har Volda FORANDRET deg? Anna Valderhaug – Har ikke merket noen forskjell, jeg har rett og slett ikke det genet. Tenker fremdeles at jeg bor hjemme, jeg. Manu Torres – I changed my behaviour, I’m better at adapting now and more polite. Norwegians make me more closed in a way. They make me hide my passion. Marika Zupková – I used to be a couch potato but since everything is uphill, I’m becoming stronger. I also party more and eat brown cheese. Simon Heimen Johansen – Merkelig nok har jeg dratt mindre på byen, jeg har nok fått en overdose Rokken. Slutta å trene har jeg også. Thea Skyvulstad – Etter jeg ble valgt som tillitselev har jeg blitt mye mer ansvarsbevisst og opptatt av studiemiljøet. Frode Sandnes – Tror kanskje jeg er med på mer ting utenfor det faglige. Jeg er blitt mer engasjert. Også bruker jeg mer penger på mat fordi jeg bor så billig. Håkon Thorvaldsen – Jeg har blitt mer søvnig. Preget av rolige rutiner. Sover i 13 timer hver dag. Siv Anita Hoem Anders Lundberg – Da jeg flyttet tilbake til – Jeg er den samme, gamle Volda etter noen år borte fant jeg. Drikker litt mer da. jeg ut av hvor kjekt det er å leke seg. Nå gjør jeg ting jeg gjorde som barn igjen. NOVEMBER 2013 Victor Kjeldstad – Utrolig nok redusert alkoholinntaket og blitt mindre sporty. | KULTUR | ANMELDELSER DUPPEDITT MAT FILM Philips Shoqbox SB7200 Godteriyoghurt fra Q-meieriene It Might Get Loud w Av: Agnete Bråtun Av: Ingeløw Elise Kopperud Av: Amalie Nygård Jakobsen På «Side Beach» denne sommeren ljomet det fra tidenes bærbare høyttaler. Beachboysa digga til musikk fra den lille musikkboksen idet de gikk forbi og serverte drinker, mens jeg satt på solsenga og switcha mellom partylåtene. Q-meieriene har disket opp med to nyheter denne høsten. I kjøledisken kan du nå finne to typer vaniljeyoghurt som du ikke har sett maken til tidligere. Den tradisjonelle müslien som pleier å ligge skjult i lokket, er byttet ut med godterifavorittene Oreo og Non Stop. Sunnhet møter herved kos i en herlig blanding. Tre musikere, gitarister, el-gitarister. It Might Get Loud (2008) er en dokumentar med tre ulike mennesker: Jack White fra The White Stripes, «The Edge» fra U2 og Jimmy Page fra Led Zeppelin. Her har regissør Davis Guggenheim valgt å drite i vokalistene. Shoqbox er en liten, robust og praktisk høyttalerenhet som utnytter en blåtannfunskjon som gjør at den er trådløs. Den har et oppladbart batteri med en kapasitet på 8 timer. Høyttaleren tåler både støt og vannsprut, så null stress å ha den med seg inn på badet, eller stranda. Den kan også kobles til avspillingsenheter via AUXinngang. Med sin praktiske størrelse, kan musikkboksen lett oppbevares i vesken. Prisen på en Philips Shoqbox SB7200 ligger på rundt en tusenlapp, og jeg vil si at det er en god investering. Et godt gavetips til både gutt og jente, far og mor. Min shoqbox skapte gode minner i sommer og blir tatt i bruk av hele familien. Oreo-varianten smaker fortreffelig. Kjeksbitene, som i tillegg er fylt med vaniljekremfyll, smelter på tungen. I et bad av vanilje kan du knuse Oreo-bitene mellom tennene. Non stop-bitene er litt hardere, men gir deg til gjengjeld en mer fargerik opplevelse. En fiffig liten skje følger med begge typene, og den er festet inne i begeret. Dermed slipper du å miste den på vei hjem fra butikken. Synd begrene er så små, for etter man har slurpet i seg alt vil man bare ha mer, mer, meeer! Flaks at vi er langt unna bikinisesongen. Det er høst og tid for å kunne unne seg noen ekstra godbiter. DATESPALTE Å DATE EN NORSKSTUDENT I løpet av dette semesteret skal jeg date meg gjennom de forskjellige linjene på HVO. Jeg tok i mot et tips fra en venninne om en afrikansk norskstudent med navnet James. Lite visste jeg at denne onsdagen kom til å bli farlig eksotisk. Det beste av alt? Full versjon av dokumentaren ligger ute på Youtbe. på meg utenfor Pangaia. Vi hilser, og jeg stotrer fram noen rustne engelske gloser. Vi går sammen bort til studentblokkene han bor i på Heltne. Tekst: Line Løtveit Er barnevernspedagogene mer gentleman av seg enn idrettsstudentene? Hvem er egentlig mest underholdene å være med: en PR-student eller en musikkstudent? Utgangspunktet er det felles instrumentet de spiller, og et møte mellom de som ender i en «jamming session». Man trenger verken være musikkinteressert eller noe særlig fan av noen av musikerne for å nyte filmen. De forteller om hvordan de kom dit de er i dag, og hvordan veien til suksess var. Dette blir fortalt på en spennende og ektefølt måte. Det er mange øyeblikk hvor man blir sjarmert, imponert og inspirert av hva de har fått til, og hvor mye lidenskap de har for musikken. Det kunne fort blitt kjedelig, hadde det ikke vært for de ulike elementene som spiller inn for å holde oppmerksomheten til tilskueren. «I will cook our local food called Eba for you to taste», sto det på tekstmeldingen jeg fikk av James søndagen før. «Wow», svarer jeg og spurte om jeg skal ta med meg noe. «Do you have Okro here? Check it. You can bring any meat you want and I take the rest.» Hva Okro er, vet jeg fortsatt ikke. Jeg gikk for den første grønnsaken jeg så på Kiwi. En kål. Med et kålhue og en kyllingfilet i veska går jeg beskjedent bort til en mørkhudet gutt som venter På kjøkkenet skrur James opp volumet på rytmisk afrikansk musikk, og setter i gang matlagingen. Mellom slagene viser han meg noen enkle afrikanske dansetrinn. Han ler når jeg viser han den norske «stekehånda» og prøver å imponere han med min tolkning av «twerking». Kjøkkenet blir fylt med lukten av krydder og kyllingretten er snart klar. Høflig ber James meg sette meg ned, i det han setter maten på bordet. Jeg nøler litt i det jeg skal bruke min egen hånd som gaffel, men jeg bestemmer meg for å gjøre det samme som James. Etter middagen følger James meg til døren og gir meg en klem i det han forteller om matretten han skal lage til meg neste gang vi møtes. Jeg klarer ikke annet enn å smile, og tar meg selv i å tenke at flere norske gutter kunne ha lært mye fra høfligheten til James. Les mer om hvordan det gikk mellom Line og James, og se bilder fra den eksotiske daten på Peikestokken.no. NOVEMBER 2013 15 | KULTUR | KONGEN AV VOLDA Vi skulle leve lykkelig i alle våre dager. Nå satser vi på lykkelige netter i stedet. 16 Tekst: Kristine M. Gutterød Illustrasjon: Michelle Nordal Santos Innrøm det; du har aldri før blitt stemplet som noen kjekkas. Du har aldri hatt flaks på byen tidligere. Du har brukt pinlig mye tid på å prøve ut kleine sjekkereplikker uten annen respons enn oppgitte blikk. Du hadde aldri sjans hos den diggeste jenta i klassen, og du kan ikke akkurat skryte på deg at du var den mest populære typen heller. Livet ditt var aldri noe Askeladden-eventyr, og du har aldri kunnet dele ut roser sånn som «Ungkaren» på TV. Hane i hønseflokken Volda ble ditt store gjennombrudd. Nå er du plutselig blitt kongen av Rokken. Du utgjør én av de 30 prosentene av haner i denne vestlandsbaserte hønseflokken. Enda godt du får napp her, noe annet hadde vel vært rent tragisk med en så liten andel gutter at flere av jentene bytter lag. Det er klart du har plikter å utføre. Allerede i sandkassa lærte vi at det riktige var å låne bort lekene våre. Deretter fulgte deling av bøker, betroelser og fildelinger. I dag vet du alt om fordelene ved å dele. Du liker naturlig nok oppmerksomheten. Enhver mann i dine sko ville antakelig utnyttet seg like mye av posisjonen som det NOVEMBER 2013 du selv gjør. Volda er kanskje ikke et hjem for oss, men det er definitivt et hjem for deg som aldri før har fått «kjekkasstempelet». Ta i mot komplimentene med åpne armer og fortell deg selv at du er Prinsen med stor P. Kanskje er det ikke så langt fra sannheten, hvem vet? Voldabriller Jeg klandrer deg ikke. Fanget i noe som minner om en nasjonalromantisk versjon av Paradise Hotel, omringet av pinlig dype utringinger og desperate, flørtende blikk, skal det mye styrke til for å motstå. Og hvorfor i alle dager skulle du motstå? Du har viljestyrke og kan motstå alt unntatt fristelser. Når dama serverer seg selv på sølvfat med eple i munnen, kan du ikke annet enn å sitere Fjordland: «så godt, så enkelt». Hvor stor eller liten prestasjon det er å mekke jenter i en bygd som oser over av østrogen, det snakker vi ikke om. Antall øl og halvhjerta komplimenter du måtte spandere, det er glemt. Mekk er mekk, og brilleglassene på Voldabrillene er enda tjukkere enn vanlige ølbriller. For du tar noen med storm i ny og ne, men en storm varer aldri evig. Før eller senere dør vinden ut og dine tidligere erobringer etterlates forblåste og kalde av stormværet som ikke har gitt dem annet enn en stygg hårfrisyre. Det er kanskje stille før stormen. Lykkelige netter Selvfølgelig blir du forvirra. Hva forventer de egentlig av deg, disse jentene som ser ut til å falle for hva som helst så lenge de får en hånd å holde i? Hun trenger noen, du trenger noe og det er hva vi i dag kaller en perfekt match. Hun kaller deg et perfekt catch. Å leve lykkelig i alle sine dager er gammeldags, så vi satser på lykkelige netter i stedet. Hver kveld kan man henge på ett av to utesteder, og hver natt omgjøres studentbygda til et nachmekka med høylytt allsang og Grandiosa i hver hybelstue. Alle minnene hashtagger vi med #yolo, og alle følelser er #denfølelsen, fordi ingen orker å føle noe. Det er gode tider for oss midlertidige voldinger her i bygda med det rare i. Når din glanstid her i paradise-bygda er over, kan du fortsatt fortelle din versjon av historien. Eventyret om hvordan du kapret prinsessen og halve Volda. | KULTUR | 17 - DET E R KARP E DZM DU KAN LZM, KE DZM LZM » NOVEMBER 2013 | KULTUR | 18 Tekst: Synne Hafsaas Tekst: Marit Lundby Foto: Ole Andreas Vekve – Alle arabere har noe i seg som gjør at de vil kaste stein. En urolig vannflate brytes. To plask, før vannet suger steinene nedover og bort fra verden. På land står det to gutter fra Oslo. Uenige om hvem som kastet lengst. Magdi plukker opp gråsvart grus og veier den i håndflaten. – Hva er det med mennesker og stein? Hvorfor vil vi, i det øyeblikket vi plukker den opp, kaste den på noe? Når jeg ser på denne steinen så vil jeg bare legge den tilbake der den kom fra. Stemmen til Chirag er sarkastisk. Øyebrynene hever seg nesten opp til himmelen før han kaster steinen mot bakken. NOVEMBER 2013 De er forskjellige på tusen måter, men samtidig er likhetene der. – Vi vil jo det samme. Femten år med å ville det samme, det er veldig rart. Vi krangler og er uenige om sykt mye, men ikke om målet. Heller om hvilken retning vi skal ta på veien, sier Magdi. Han legger en snus under leppa. For tredje år på rad er Karpe Diem tilbake i studiebygda og klare for Rokken. Hvert år har konsertene vært utsolgt og medfører som regel pustebesvær for de på første rad. Etter et år med store scener og festivaler gleder duoen seg til intime klubbkonserter. - Det er dritfett å spille i Volda. Vi har jo ikke spilt klubber siden i fjor, bare på svære, åpne utesteder! Det å spille på en skitten, svett klubb har sin egen sjarm. På brygga i Volda er det grått og vinden leker. Hettene på to svarte gensere skjuler et glattbarbert og et skjeggete hode. - Si det til Mozart, a! For et år siden ga de ut sitt femte album, og i mars fylte de spektrum. En milepæl kaller de det. Et høydepunkt. Og ifølge Karpe Diem skal de redde verden igjen. Etter ett år på veien er de klare for å gå i hi og begynne arbeidet med nok en plate. – Akkurat som at bandgutta vi spiller med tar vare på instrumentene sine - gnukker og stemmer, er tekstene vårt instrument. Det å skrive et vers, eller skrive en låt er på en måte vår stolthet. Det er det vi har, sier Chriag. Han har latt skjegget gro. For rapgruppa er tekstfokuset essensielt. Det er og må være der hele tiden. – Chirag for eksempel henger seg veldig opp i tekster eller kombinasjoner av ord. Han kan gjenta en frase 15 ganger i løpet av 10 minutter, sier Magdi og himler med øynene. – Magdi lever liksom i en voksenverden der han døyver det kunstneriske i meg. Han er en sånn døll fyr som dreper det kreative, kontrer Chirag. – Ja, for det gir så mange andre glede når han gjentar den samme setningen gang på gang, hver dag, kaster kompisen tilbake. – Ja, si det til Mozart. – Døh, Mozart. Hold kjeft, a! Chirag ser utover vannet. | KULTUR | “ Jeg er veldig dårlig på lese bøker da, hvis du skjønner hva jeg mener. - Nå skjønner jeg ikke hva du mener, ler Magdi. – Noen folk henger jeg med fordi de sier ord jeg ikke har tenkt over før. Også fortsetter de samtalen, mens jeg egentlig stopper opp og bare tenker på det ordet de sa. Araberen fra Stryn De møttes i 99, tror de. Samme videregående. Begge skulle bli rappere. Chirag forlot fort sin egen rapgruppe. Stilen til araberen fra Stryn fristet for mye. - Jeg er en sånn homewrecker, smiler Magdi. De startet med å spille konserter. Flere hundre før det ble plate. I dag ligger tallet på 2000 spilte, men de gleder seg fortsatt til hver eneste konsert. Nervøsiteten er ikke det den en gang var. – Det var jo følelsen av mestring. “Oi, dette her faller meg naturlig - mer naturlig enn alle andre rundt meg.” Det pusher én til å ta det videre. Å kunne melde akkurat det du vil - Det er dritfett å spille i Volda. Vi har jo ikke spilt klubber siden i fjor, bare på svære, åpne utesteder! Det å spille på en skitten, svett klubb har sin egen sjarm. - usensurert - det var det som fascinerte oss. Det er så få regler rundt hva man kan skrive om. Blikket til Magdi holder oss fast. Han kikker på fotografen. - Skal jeg ta ut snusen, eller? Studioliv Etter et par konserter til er planene å lage nytt materiale, nytt album. Leve studiolivet i ett år eller to. - Men det er egentlig ikke godt å vite om det tar et halvt år eller tre. Munnvikene til Magdi trekker seg sakte oppover. – Man kan overtenke det også. Det må være vanskelig for folka vi jobber med å forholde seg til oss. Vi kan jo ikke akkurat budsjettere når vi blir ferdige. Det kommer helt an på når vi har blitt ferdige med å kaste steiner lengst, liksom. Begge ler. – På en annen side kan man pushe seg selv til å kaste steinen lengre og lengre. Hadde man vært her alene, hadde vi ikke kastet så langt. Nå er vi to som pusher på den steinen. Da blir det bra til slutt. NOVEMBER 2013 19 | KULTUR | SKJØNNA DU KE EG MEINA? Da e nesten 200 tusn, da. No bjynna da å bli alvor her. Sex e helle ikkje gratis. Ivertfall ikkje i bjynnelsen. Og da e ganske digg. «(...) det er noe som heter sex, og det er det beste av alt. Det har ihvertfall noen jeg kjenner som har prøvd det fortalt», synge Bare Egil Band ganske korrekt. Ein pakke med Durex Performax Intense kondoma kosta 59 kroner. Men da so e verst ao alt, e da da føre te når du ikkje bruka kondom. Uffameg. Ein unge kosta, ifølge Statens Institutt for forbruksforskning, nermare ein million frao da e født te da e myndingt. Og du ska jedna ha tre. Ein bra definisjon på eit høgt nivå ao kjærleik, e nemle kjernefamilien, Tekst/Foto: Torbjørn Selseng/Kjetil Høiby seie bror min. Faor du ein med downs, e du fucked. Dei I denna maonens utgaova ao «Torbjørn knekke myte» Først so ska du deita. Han ha budd i USA i åtte aor, so kreve enorme ressursa, men du faor jo ein heilt latterle ska eg ta føre meg ei myta so du kjenne jekla godt: Da han føreslo ti dates før da bli eit kjerestapar. Da e jo heilt mengde kjærleik tebake. besta i livet e gratis. latterle sjølsagt, men sei fem, dao. Men først ao alt mao du drikka litt alkohol sånn atte praten gaor. Men da ville Barnetrygd e 11 640 kroner i aoret. Du trekke i frao da, og du sikkert gjort uansett. ende opp med 2 860 360 krone, cirka. og so innehelde - førr da førsta - latterle mange annonsa Fem dates, so teke me i litt. Tre tura pao kino, du betala. Viss du bur i Bærum, so ska ungadn ha ei Canada Goose- og - førr da andra - mange latterlige annonsa. I ke grad Popcorn, brus, ein pakke med Maribo vingummi jakka og eitt par med brune og eitt med svarte UGGs. Da Regionsavisa e best i verdn, veit eg ikkje. Da e tross alt (kjempegodt). Pris: 915 kroner. Fjerde daten gaor pao kosta 10 000 per unge. ein smaksak. konsert. Dao drikke du litt førr mykje. Du øydleigge Da e førrøvrig mottoet te Regionsavisa. Da e ei gratisavisa so kjemme ut i Nordfjord og pao Sunnmøre førr deg sjøl og mao slao pao stortrommao pao femte Alt i alt: 2 865 + 10 000 + 200 000 + 2 860 360 = 3 073 Men! Kjærleik e bra. Kjærleik e kanskje aller best i heile daten. Trerettars med vin og blomster. Samla førr dei to: 225 krone. verdn. So eg ringte bror min. Han e siviløkonom og 1950 kroner. Og da e snilt rekna. Viss du derimot bur i Finnmark, faor du sikkert peing førr jobba i Oslo pao eit stort kontor og he dress pao jobb. – Ke masse kosta kjærleik? spurte eg han. 20 Bryllaup kjemme next (Me drive ikkje med hor). Eit Men skjønna du ke eg meina? – Øi, sa han. SKRIFTEBOKSEN å fao unga. Dar faor du peing førr alt. gjønosnittsbrøddlaup i Amerika kosta 35 tusn dollar. Tekst/Illustrasjon: Fredrik Kalstveit/Emilie Joten aleine. Norske menn er ikke hardhendte nok, sier en norsk-brasilianer. – Det var ei jente som var grabsy, men jeg slida vekk da hun røska tak i en håndfull av assen min, sier en idrettsstudent med whitewalls-sveis. – Jeg gadd ikke engang å drikke opp ølen han ståpikk-ingeniøren spanderte, sier en bergenser med blå paljettkjole. Jaja, tenker jeg. Alle avslår alle, men ingen blir avslått. Regnestykket går ikke opp. HVORFOR DRAR DU ALEINE HJEM I KVELD? Jeg sitter i en bil. Den ruller i sneglefart langs fortauet utenfor Rokken. Forbi jenter som suger på sigaretter og speiler seg i smarttelefoner. Det er over midnatt og jeg sveiver ned ruta. – Noen enslige som trenger en kjøretur? Jeg har ikke Hoksrud BMI, men det aldersherja ansiktet mitt får dem til å rygge og et sted inni mølja ser jeg en hånd finne en dørvaktskulder. – Nei, nei. Jeg lager en reportasje for Peikestokken. Jeg kjører gratis mot at dere forteller hvordan kvelden har vært. Strålene fra en lykt treffer langsida av bilen. NOVEMBER 2013 Alle ser på meg som det jeg ser ut som. Men så er det noen som får øye på HIVOLDA-logoen på panseret. – Han er serr, tiskes det og litt senere stiger en jente med gul regnjakke inn i bilen. – Jeg pleier å dra hjem med bartenderen, men jeg skal tidlig opp, sier hun. Hun blir ikke den siste. Jeg peker på logoen før jeg åpner kjeften og de sparekåte studentene kommer snublende. – Jeg skal fortelle deg hvorfor jeg drar hjem Jeg vil ha de ekte historiene. Om sliterne. De som har tafsefingre som ikke slutter å vokse og munner som klønete ord velter ut av. Men så, ut av det svarteste mørket, kommer hun til meg. Den ærlige jenta. Bomberjakka er turkis og håret rødt. Rødt som de alkosprengte øynene og de dirrende hendene. – Jeg må sitte foran, for jeg skal vise fingeren til han gutten som går med den jenta. Ja, jeg var keen. Ikke på at han skulle bli med meg hjem, men at han skulle tro at han kunne bli med meg hjem. Vinduet sveives ned og langefingeren sveives opp. Et desperat hyl brer seg ut i Voldanatta. | NYHENDE | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | 21 NOVEMBER 2013 | INTERNATIONAL | Photo: Audrey Dahmen PIMP YOUR ROOM You are halfway through the semester and you suddenly realize that you live in an organized chaos. It is time to create some storage space. This month Peikestokken went looking for DIY shelves and boxes. From the really easy use of crates to the building of a bookshelf tree, everyone can create a unique shelving system.We looked into the making of hanging shelves, where you can put books or plants or photographs. FROM MALLORCA TO NORWAY ON A SOCCER BALL Y OU Falling in love with Volda and gaining the desire for staying here longer than the exchange study period lasts is an experience shared by many international students. Some of them find a way to fulfill this dream. But only very few are as successful as Manu Torres from the island of Mallorca in Spain. NE ED : - Poplar board (length: 2,5 m) - Paint - Strong rope (diameter: 2cm, length: 8 metres) - Dowel rod (diameter: 1,6 cm, length: 60 cm) - Plant hook -Saw -Scisors -Masking tape Text by Stefanie juergensen H 22 e came to Volda for one year through the Erasmus program in 2012 and now he works as the physical coach for Hødd football team in Ulsteinvik. Working two years in football camps of FC Barcelona provided him with enough experience for the job. His two bachelor degrees as a physical education teacher and as a physical coach gave him enough theoretical background. Besides his work, Manu studies a master degree in physical training injury prevention and recovery in football. Why does a Spanish person decide to come to Norway? - I have been looking for for a good “opposite place” to where I come from to make new experiences. Besides, I chose Norway because I wanted to improve my English and Norway is a good place to do that because of the high English level. Another goal for me was to spend more time indoors and in Volda you are forced to do so because of the weather. The reason for that is that I wanted to write a book in cooperation with one of my University teachers and so, all in all, I felt that this place was the best choice for me as an Erasmus student when I came here in August 2012. Why did you decide to stay here in Norway after your Erasmus year was over? - First of all, I did not expect that when I arrived in Volda. But during my stay I received various job offers to work as a physical coach. I accepted the one from the football team Hødd in Ulsteinvik. I am really into this job and I work in a field I have studied, which is very satisfying. I also stayed because I really like Norway and I feel totally adapted here. I like the Norwegian culture. Also I really enjoy the leisure time activities that I can prac- NOVEMBER 2013 tice around here. For example hiking, skiing or jogging around in the nature. So, everything combined, Volda is a great place for me. What is the highlight of the your time here? - The best moment here so far was to play in the Europe League with my team this summer. We played against Aktobe, a team from Kazakhstan, and won 1:0. That was a really good experience. What is the best thing about your job as physical coach for Hødd here? First of all I do what I really want to. I like the working environment, the people I am working with and the place. The team feels like a family for me. In Norwegian they call it “liten men stor” which means little but also big. Are there any linguistic barriers because Norwegian is not your mother tongue? - I can chat a bit in Norwegian. But of course I have more football related vocabulary that I picked up in my job. I do not learn this language from books but the last few months I have improved a lot by listening to people. That is why I can understand Nynorsk more than Bokmål. But I hope that I can improve my Norwegian further. How long do you plan to stay in Norway? - I have a contract as a physical coach for this year. We are third in our league now and we have a chance to go to the Tippeligaen, the top league in Norway. I would be glad to stay with the team and hope they feel the same. I am totally adapted here in Norway. So I feel like I could stay here for much longer. WHAT TO DO: 1. Saw the board in 4 equal piece of rope and the top set 2. Saw the rod in 12 equal board so that there is at least 3. Measure 4 cm in from the pieces of 71.12 cm. pieces of 5 cm. ends of each board, and mark the spots for four holes. Then use a 2 cm spade bit to drill each hole. 4. Next, paint all sides of each shelf the color of your choice. 5. Use heavy-duty scissors to cut the rope into two (4 m) lengths, and wrap one end of each piece with masking tape to make the threading easier. Place the boards together on their sides with the holes lining up. Starting with the bottom board, thread the rope through the bottom right hole of each board. Leave 1 m of rope at the top, and then thread it back through the bottom left corner of each board. Repeat with the second of holes. Adjust the bottom 0, 5 m of rope below it at each corner. Knot each end, fray the edge, and cut any excess. 6. Space your shelves even- ly. To keep shelves in place, insert the dowel pieces through the twist of the rope at each corner under every board. 7. Hang your shelves on an inverted plant hook that is properly secured with a wall anchor and screw. The wide crook of the hook will easily accommodate the width of both pieces of rope. After this small project, your room will look a lot more organized. You have parents visiting? No problem! Your mom will be so impressed with the order. You can even make these shelves in different colors and match them to the color of your room. | INTERNATIONAL | THE EUROPEAN UNION CAN ACTUALLY HELP Tekst: Kirsten Nordehaug After the recent financial crisis, the European Union (EU) has been receiving more and more attention regarding their economic policies. Because of the diverse nature of the EU, cohesion has always seemed a difficult goal. However, in spite of this, the European Commission has made it a goal to help struggling regions discover their economic strengths. They have created a number of commissions such as the European Social Fund and European Regional Development Fund. These commissions are responsible for identifying potential projects in each region and administering funds. Earlier this month, a group of students traveled to Central Europe to discover the various creative ways people are using these European Union funds. Peikestokken brings you overview of the most interesting ones. Recycle, restyle, upcycle On a small side street in Vienna, sits a permanent showroom with an eclectic combination of objects. There are dresses made from old strips of celluloid and a metal bench made from an old escalator. This Viennese based company, Gabarage, has found a way to recycle old materials in order to create innovative and avant-garde products. They are part of a new wave of ecoconscious businesses embracing the concept of «upcycling». They accept anything that can be considered «garbage material» from bowling pins to bits of rubber and work with local designers to restyle these unwanted goods. However, this socially conscious brand does not stop there. Gabarage hires recovering addicts to craft their goods. In this way, they provide them with employment to readjust Photo: Bernhard Angerer A very eco-friendly and creative way how to deal with old escalators them back into mainstream society. This gives them the opportunity to hold a regular job while surrounded by a support group of coworkers facing the same daily battles as themselves. After a year of working as a craftsman, many have the confidence to move on to other pursuits and fully reintegrate themselves into society. The brand has an equal amount of pride in their eco-friendly designs as they do in their social welfare efforts. Because of their mission to help rehabilitate addicts, they have received a certain amount of EU funding to help cover the costs of wages, allowing them to spend more time and energy on developing their products. Through the grapewine In Burgenland, Austria, the Preschitz family has been making wine for the past six generations. This region in Austria specializes in sweet, white wines and the Preschitz family is no exception. Over the years, they have acquired more land and have produced numerous award-winning wines. However, as technological advancements have been made, the wine industry has become more competitive than ever. This has allowed large producers to perfect their vintages and produce mass quantities. To remain competitive, others have resorted to using chemicals, resulting in numerous wine scandals. Through all of this, medium sized wineries such as the Preschitz’ must find a way to survive. The European Union has been helpful in situations such as these, by providing funding so wineries can purchase new and improved equipment. With state of the art equipment, these businesses can continue to thrive in a competitive marketplace without sacrificing the integrity of their product. Multinational robots As recent as 30 years ago, it was illegal for Slovakian residents to cross the border into Austria, even though the two countries’ capitals were less than an hour apart. As part of the EU’s regional development funds, one of their goals is to bring people closer through collaboration across borders. Universities in Vienna and Bratislava have come together to form a cross-border project called Centrobot. This project aims to bring students and scientists together from Vienna and Bratislava, respectively, to collaborate on ideas in the robotic community. It has organized numerous open laboratories where students can work side-by-side combining their knowledge, as well as conferences where scientists can present their newfound discoveries. The project also has organized summer camps for children so that they too can be a part of the exchange. By providing a forum for discussion, the Centrobot project allows people to focus on knowledge and innovation, instead of nationalities. On the surface, the EU still seems to have its difficulties. From credit scores to unemployment rates, there is an endless amount of criticism. While the criticism may be well-deserved, the EU is still managing to effect positive change. Thousands of small businesses throughout Europe use these funds. But perhaps more impressive than the sheer number of projects being funded, is the ingenuity of these business owners, and the creative ways they are remaining competitive in the global marketplace. NOVEMBER 2013 23 | INTERNATIONAL | PARTY GAMES There is no good party without a great Vorspiel! As everyone knows, the internationals have the best kitchen parties ever – because they know which drinking games are the best. Peikestokken brings you brief instructions on how to play some of them and how to deal with their impact on your body the next day. La chocholle A very famous drinking game in France is La chocholle, also known as The Circle of Death. 24 This is how you play it: Shake a deck of poker cards and throw it on the table to create a disorder. Players then start picking cards one by one. Every card comes with a different rule. Values of 2-6 provide a player with the right to order the number of sips for other players, according to the value of the card. When a 7 is drawn, the corresponding player starts counting from number one and other players follow. When number 7 or a multiple of 7 is reached they have to say buzzle, otherwise they have to drink. After this happens, the game continues. Number 8 means «word family». The player has to choose one word and then every other has to find a word related to it, but it cannot start with the letter C, A, T or S. The number 9 means the power of the thumb: The last person to put their thumb on the table must take a sip of their drink. Drawing number 10 starts the power of dance. The last dancer drinks. The three card values left are easy: Jack, the previous player drinks, Queen, the following player. And the king? You can introduce a new rule to the game. Nastier it is, more fun it brings! Gudgeon pin Romanians like to test how well their brain works under influence of alcohol by playing Gudgeon pin, as they translated it. During the game, players count one after another and when a number includes 7 for example 17, 37 or is a multiple of 7 such as 21 and 28, they have to shout out loud: gudgeon pin. If they forget to say it and pronounce the number instead, they must drink. Flunkyball German people prefer the sporty way, so they play Flunkyball This game is so famous that it even has a world championship! All equipment needed can be found at any party: 1-15 empty bottles, a projectile, preferably a ball, at least 1 bottle of beer per person and minimally 2 players divided into two teams. Both teams receive an equal number of empty bottles. Then teams line up facing each other and place the bottles in a triangle shape in front of them. Team A throws the ball and tries to hit as many bottles as possible. Team B proceeds to erect the bottles as quickly as possible, meanwhile team A drinks from their beer bottles. When team B is lined up again, they hold the ball high in the air and team A must stop drinking. Then the roles switch. The winning team is the one which finishes all their beer first. NOVEMBER 2013 Text: Audrey Dahmen | INTERNATIONAL | AFTER THE DAY All bottles are empty. All games have been played and the day after emerges. Everyone knows how to get there but only a few knows how to get out. The issue of course is a hangover. Almost every one of us found ourself suffering from this condition. One of the journalists of international section took the bullet to provide you with some possible ways out of it. Text: Audrey Dahmen Mouth is as dry as the Sahara, shaky hands and the head feels like it is going to explode every second - well that was my day after. Being on Erasmus means that this will probably happen very often, so I tried some remedies I found. I would like to share my experience with the reader. Stay drenched Everyone always says that drinking bucket loads of water the day after helps with hangover because it equalizes dehydration caused by alcohol. It works, but my suggestion would be to drink a lot of water even before you go to bed. The human digestive system is only able to absorb a certain amount of water at a time. It is smart to put a full bottle of water next to the bed before leaving for the party, because it is easy to forget (like I did) especially when you are too intoxicated to think about it (like ... I was!). Carbs help the stomach To help my poor stomach, I tried to have a breakfast. Like I, you should definitely stick with crackers or toast. Carbs help to bring the blood sugar level back, without pushing your stomach too far. However fatty foods help your digestive system to process the ethanol left in it. Scrambled eggs and bacon might be a very helpful dish. So consider the risk yourselves. Battling the headache My head felt like it had been run over by at least three trucks. The best remedy is to take a very warm shower. Having painkillers ready is advisable. But take them only when the pain is really unbearable. The chemicals in these pills are very aggressive with your liver. It is needless to say that the liver already took more than one for the team. No more legal drugs However, you should not get another alcoholic drink, because it will just make it worse. The believed opposite effect is an urban myth! Any sort of nicotine ingestion should be avoided too. With hangover the body reacts to it with physical discomfort. Sleep, sleep and sleep So these are some of the remedies that hopefully come to aid in case of an emergency. For my part mainly two things really helped: A huge amount of water and sleep, sleep and sleep again! NOVEMBER 2013 25 | NYHENDE | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | VOLDAS U-LANDSLAG To ganger i uken møtes et tjuetalls menn fra asylmottaket i Volda for å spille fotball. Det fem år gamle tiltaket er blitt svært populært blant asylsøkerne. Å komme tidsnok derimot... Tekst Elias Bakken Johansen 26 Foto: Ole Andreas Vekve Klokka slår to, men bare ni menn befinner seg på den lille syverbanen ved Volda stadion. En bekk bruser stille i bakgrunnen, mens lukten av gjødsel stikker i nesa. – Halv tre pleier alle å være på plass, forteller trener Solveig Storeide. De fleste knyter fortsatt på seg skoene, mens den aller ivrigste allerede er på sin fjerde joggerunde rundt banen. Det grønne kunstgresset står i kontrast til de høstbrune trærne som omgir banen. Snart faller de første bladene. På samme måte som det bare er et spørsmål om tid før flere ankommer dagens trening. En ny gjeng på fem kommer nå slentrende inn på kunstgressmatta. – Hurry up, roper Storeide med sin skarrende engelsk, og teller opp syv røde og syv blå vester. 25 glade menn Mottaket har 135 plasser totalt, med landene Somalia, Eritrea, Afghanistan og Syria representert. Majoriteten på dagens trening er fra de to afrikanske landene. Stort sett er det mellom 25 og 30 på hver eneste trening, men det har vært over 40 ved noen anledninger. Det er tydelig at tilbudet er populært, og at det er en viktig faktor for å bli kjent med hverandre og å øke trivselen. – Humøret er alltid på topp her. Det er veldig fascinerende, forteller Storeide blidt. Det er syv mot syv på den tørre kunstgressmatta. En av ringrevene på mottakstreningen er Tomas David (31). David er opprinnelig fra en liten landsby utenfor Asmara i Eritrea, men har nå vært i Volda i snaue tre år. Dette gjør ham til en veteran i fotballmiljøet. Han er godt fornøyd med fotballtilbudet, og er med å spille hver uke. Dette er én av flere grunner til at 31-åringen har funnet seg til rette her i bygda. – Jeg føler meg hjemme her. Det ligner på stedet jeg kommer fra, forteller den snakkesalige eritreeren med et stort smil om munnen. NOVEMBER 2013 Somalisk sambafotball Klokka nærmer seg halv tre, og oppmøtet har nesten fordoblet seg. En spiller i Converse. En annen i jeans. Det spiller ingen rolle, for det viktigste er å være med. Det er nå tre lag, så ett lag må hvile. Afghanske Fahim Safdari (27) nipper til en Burn, og tøyer lett ut. Safdari har vært i Volda i halvannet år, og med fortid som keeper i hjemlandet er han glad for at han kan vedlikeholde fotballen her i bygda. – Jeg har spilt fotball i ni år, så jeg setter pris på dette tilbudet, sier Safdari med sin gullglinsende tanngard. Dagens laginndeling er ikke helt jevn, og laget med oransje og gule vester er overlegne. Laget består av seks somaliske utespillere og én syrisk keeper. Med Abdijabar (24) i spissen varter laget opp med somalisk sambafotball. Med hans slepne venstrefot og blankpolerte skalle er det mye som minner om Bayern München-vingen Arjen Robben. Det blå laget får kjørt seg, og selv om Storeide selv er med å spille blir det oransje-gule laget i tøffeste laget. Abdijabar skjærer inn i banen, passerer treneren på elegant vis og limer ballen i lengste kryss. Avdelingen i Volda er én av åtte LINK-mottak her i landet. LINK ble opprettet i kjølvannet av konfliktene i Kosovo, og etablerte sitt første mottak i 1999. Siden da har organisasjonen opplevd en stadig utvikling. I 2008 ble Voldamottaket etablert, og fotballen har vært et tilbud siden den tid. Storeide tok over som trener i januar, men mottakstreningen feirer altså femårsjubileum denne høsten. Mottaket trener hver uke, samme hvordan været er. På vinterstid trener de inne. – Yalla! Yalla! – Det var en dag vi trente ute i snøen, og det var en interessant trening. De trippet rundt her, ingen hadde jo spilt fotball på snø før, sier Storeide flirende. Til tross for en skydekket vestlandshimmel og en bris av den friske sorten varmer fotballgleden ute på den lille kunstgressbanen ethvert fotballhjerte. Det samme gjør den enorme tilstedeværelsen. Et begrenset utvalg engelske gloser, enda færre norske, arabiske «yalla» og den universelle fotballgestikuleringen er oppskriften for å kommunisere på tvers av nasjonalitetene. Og det fungerer. Lydnivået er høyt både på og utenfor banen, med det blå laget som største bidragsyter. Den somaliske sekstetten diskuterer engasjert på sidelinjen. Godt humør Storeide blåser i fløyta for nest siste gang, og det er duket for dagens siste kamp. Det er det somaliske superlaget mot Safdaris rødkledde armé. Vinden er enda kjøligere nå, og lett yr begynner å ta til. Noen blader løsner fra ett av trærne, og starter på sin fredfulle ferd mot bakken. På sidelinjen tar de av seg fotballskoene. Unntatt han i Converse. En avslutter med fire-fem bedagelige situps. En annen heller i seg bunnslammet i Burnboksen. På gressmatta fortsetter de blå det gode spillet, og selv om den rutinerte keeperen Safdari til tider står som en levende vegg klarer en prosjektil av et skudd signert Abdijabar å lure seg forbi afghaneren. 1-0. Kort tid etter blåser Storeide nok en gang i fløyta. Når sluttsignalet går lyder et unisont sukk. Den nevnte spillegleden blomstrer stadig, til tross for en to timer lang økt. Smilene sitter løst også etter treningen, og hun får både tre og fire klemmer som takk for nok en god økt. | SPORT | 27 NOVEMBER 2013 Keeper: Afghanske Fahim Sadfari er glad for at han får vedlikeholde fotballen i Volda Spillerglede: Selv etter to timer lang trening er entusiasmen like stor. | SPORT | 28 Frikøyringsikon: Åsmund Thorsen jobbar månadsvis med psyken før han set utføre dei brattaste fjellsidene i verda FRI FLY Skisesongen nærmar seg med stormskritt, og mange av oss kjenner for lengst på abstinensar etter det kvite pudderet. Frikøyringsikonet Åsmund Thorsen er derimot avhengig av å halde skrekken på avstand så lenge som mogleg. Tekst: Stig Øystein Schmidt Foto: Simen Øwre Krubbfelt –Eg har høgdeskrekk. Kvar einaste gang eg skal sette utfor kanten har eg hjertet i halsen. Eg tenkjer alltid dei verste konsekvensane, og det slit voldsomt. Etter ein slik utblåsing treng eg eit heilt år for å komme meg igjen. Heldigvis varar rusen av å gjennomføre det like lenge. Åsmund er ferdig med å rigge til kveldens begivenheitar. Fri Flyt film tour er innom Volda, og skikøyraren frå Ål skal halde foredrag. Han skal fortelle om sin største skrekk, og samtidig si største glede. Me går NOVEMBER 2013 ned mot fjorden for å speide ut over fjella. Snøen har enno ikkje lagt seg på toppane, men ein drøymer seg raskt vekk til den tida dei er dekte av eit tjukt lag med fjørlett snø. Åsmund byrjar å prate om sikkerheit i fjellet. Det er rart å høyre personen som køyrer dei brattaste og mest utsatte fjellsidene ein kan finne, råde andre til å bli heime. –Det er best å kome seg heimatt før det går gale. Ta forholdsreglar og oppfør dykk som folk, så går det som regel bra. Han ler litt, fullt vitande om at råda hans er langt frå linja han sjølv fører. Lovprisar Sunnmørsalpane – Dette er sjølve kronjuvelen i Noreg. Dei bratte sidene frå fjord til fjell er noko heilt for seg sjølv. Sunnmørsalpane har lenge vore ettertrakta om vinteren, og det er særleg utlendingane som har funne seg til rette i dei bratte fjellsidene. –Ein kan dra mange parallellar frå vestlandet i Norge med vestkysten i Canada. Eg tykkjer sunnmøre i særs er heilt rått, og det er nok mitt favorittområde for skikøyring i Noreg. Det er kjekt å kunne vise fram dette området. Forhåpentlegvis vil nordmenn også få augene opp for Sunnmørsalpane. Thorsen har sterke følelsar for fjella her, og kan fortelle om eit nærmast elsk-hat forhold til nokre av fjellsidene. –Det er så mektig. Naturen er overveldande og heilt rå å sjå på, men i det du skal prøve å bryte terrenget ned til filmlinjer skjønar du kor liten du er. Det er ein ganske audmjukande prosess, samtidig som naturopplevinga er enorm. | SPORT | YT AV SKIGLEDE 29 Arbeider mykje med psyken Foredraget Feil mann på rett plass handlar om vegen han har gått til der han er no. Det er ein openhjertig mann som fortel om sine psykiske utfordringar i minutta, og gjerne timane før han skal køyre ned stupbratte fjellsider på dei breie pudderskia sine. –Eg har høgdeskrekk, likar å stå på store ski, og har lita erfaring med å halde foredrag. Slik startar han, og i lag med ein animert versjon av seg sjølv på lerrettet, tek han oss med inn i hovudet til ein profesjonell skikøyrar med frykt for å gjere det han elskar. –Eg må jobbe vanvittig med meg sjølv kvar einaste gong eg skal sette utfor eit fjell. Dei vanskelegaste sidene eg køyrer i løpet av vinteren tek eit heilt år å psyke seg opp til, seier Thorsen til ei oppglødd forsamling. Inspirert av skifilmar Åsmund fortel at eventyret byrja første gong han såg ein skifilm. –Det vart eit ganske sterkt møte for min del, eg kunne ikkje fatte og begripe korleis det gjekk an å køyre så bratte fjellsider. Det såg heilt sinnsjukt ut, og eg har sidan den gong brukt mykje tid på å finne ut korleis det faktisk går an. Han byrjar å snakke om tidlege idol, og om draumen om å kunne sjå seg sjølv i ein skifilm. Likevel er det noko anna han trekk fram som hovudmotivasjonen. –Utløysninga ein får når ein kjem ned ei bratt side, og har vore så langt utafor komfortsona si, er ganske vill. Rusen varar ein årssyklus, heilt til neste gong. Då er den vesle mannen på dei store skia utvilsamt på rett plass. NOVEMBER 2013 | SPORT | MED FLERE BALLER 30 I LUFTA NOVEMBER 2013 | SPORT | Å kombinere toppidrett med studier kan være en utfordring. Kristine Håheim Vike er både lærerstudent og en sentral spiller for Volda håndball. «Jeg ønsker å nå så langt som mulig innen håndballen, og den store drømmen er å en gang spille i Postenligaen.» Tekst: Haagen Dybvad Grøntvedt Foto: Simen Øwre Krubbfelt 20-åringen fra Fosnavåg er inne i sitt andre år ved grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. trinn. Samtidig er hun én av de yngre bærebjelkene på et Volda-lag, som i forrige sesong imponerte stort med å rykke opp til 1. divisjon for kvinner. En fullpakket skoleuke med forelesninger hver dag og opp mot fem fellestreninger i uka med håndballaget blir hektisk, og god struktur er helt avgjørende for at både studiet og håndballen skal gå opp. – Håndballen er viktigst Den blide sunnmørsjenta innrømmer at det i enkelte perioder kan være tøft å få tid til begge deler, men føler samtidig at balansegangen går greit. – Foreløpig har det gått veldig bra, og jeg synes selv jeg har lyktes med å prioritere tida mellom skolen og håndballen. I tillegg til fellestreningene med laget skal vi også drive egentrening, og det gjør jeg ofte unna om morgenen før forelesningene starter. Det gir meg viktig energi som jeg kan ta med meg resten av skoledagen. Håheim Vike er likevel tydelig på hva som er førsteprioriteten, og nøler ikke et sekund med å svare når hun blir spurt om hva hun setter aller høyest. – Håndballen er det klart artigste, og dersom jeg måtte velge ville jeg satset 100 prosent på sporten. Studiene kommer i andre rekke. Heldigvis har Høgskulen i Volda en bra lærerutdanning, og både skolen og klubben støtter meg i å satse på begge områder. De er veldig positive til at jeg både studerer og «I mine øyne er det Voldas størrelse som gjør bygda til en bra studieplass. Det er forholdsvis få studenter her og man blir godt kjent med alle.» spiller håndball i 1. divisjon, sier Kristine smilende og legger til at hun har planene klare for framtiden. – Jeg ønsker å nå så langt som mulig innen håndballen, og den store drømmen er å en gang spille i Postenligaen (Eliteserien i håndball, journ. anm.). Så kan jeg heller jobbe som lærer når håndballkarrieren er over. Alltid ønsket å bli lærer Selv om hjertet banker aller mest for håndballen trives også Kristine veldig godt som lærerstudent. Helt siden hun var liten har hun visst at det var dette yrket som fristet aller mest. – Det å undervise har alltid vært noe som har trigget meg. Jeg liker å jobbe med mennesker. Ingen i familien min er lærere, men mamma har vært en viktig inspirasjonskilde ettersom hun eier to barnehager. Få av venninnene mine har helt bestemt seg for hva de vil bli, så derfor er det ekstra gøy for meg å ha planen klar, ler hun. Hvor i Norge har du mest lyst til å jobbe som lærer? – Mulighetene er mange, og jeg er egentlig åpen for å jobbe som lærer hvor som helst i landet, men sannsynligvis kommer jeg til å flytte hjem til Fosnavåg og bosette meg der en gang i framtiden. Skryter av studentmiljøet Før hun tar steget ut i arbeidslivet har Håheim Vike mange gode opplevelser foran seg, både på håndballbanen og som student. Hun skryter stort av Voldas studentmiljø, selv om hun ikke har tid til å engasjere seg i like stor grad som sine medstudenter. – I mine øyne er det Voldas størrelse som gjør bygda til en bra studieplass. Det er forholdsvis få studenter her og man blir godt kjent med alle. For min egen del er det også viktig at Volda gir meg muligheten til å kombinere studiet og håndballen. Hun trekker også fram Rokken som en viktig møteplass for studentene. – På Rokken møtes alle studentene på tvers av ulike retninger, og det skaper et godt miljø. Jeg var en del på Rokken i fjor, og har også vært der noen ganger i høst. Det blir imidlertid mindre tid nå som håndballaget har rykket opp til 1. divisjon, og vi spillere må være nøye på både kosthold og hvile. I stedet har jeg mange rolige kvelder sammen med de andre lagvenninnene, forteller Håheim Vike, som er én av tre høgskolestudenter på årets Volda-lag. Savner hundene Når det gjelder håndballsesongen håper kantspilleren på så mye spilletid som mulig, og at hun skal stabilisere seg på et jevnt nivå. – Som ung går det ofte litt opp og ned på håndballbanen, men jeg skal jobbe jevnt for å prestere så bra som mulig. Lagets ambisjoner er at vi skal plukke nok poeng til å holde oss i 1. divisjon. Det er ganske imponerende at ei lita bygd som Volda har et lag på det nest øverste nivået i Norge. Det er tydelig at trivselen er stor både på og utenfor banen i Volda, men hun innrømmer at det er to ting hun savner veldig. – Hjemme i Fosnavåg ser jeg åpent hav, mens her i Volda står fjellene litt i veien. Og så savner jeg hundene mine. Voldas damelag er forventet å måtte kjempe for å holde plassen i årets 1. divisjon. Neste kamp spilles lørdag 9. november klokka 15.00 hjemme mot Fana. NOVEMBER 2013 31 | SPORT | TURSPALTE BÅLKOS VED GAMMA 32 Tekst/foto: Susanna Taylor Alle som er glad i å være ute har kjent på rastløsheten. Behovet for å komme seg ut på tur etter det som kjennes ut som en eviglang skoleuke. Rotsethornet ligger tungt over bygda, og jeg tar meg selv i å lengte etter åpent hav og vidder. Det er klart for en ny helgetur. November. Sokkeskillet fra sommerfjellet har for lengst forsvunnet. Det en gang så fargerike lønnetreet står nå nakent og kaldt igjen etter høstens herjinger. Fjellet er grått og gustent. Den sure vinden trenger seg inn og får det til å gå kaldt nedover ryggen på deg. Det er ikke nok snø til å stå på ski, men for mye til å gå på tur i høyfjellet. Ventemåned. Så hva skal man finne på? Svaret er lett, november er måneden for bålkos! Det knitrer i det vi legger på mer einer. Bålrøyken svir i øynene. Lukten av skog og fukt blander seg med hvitløk og kantarell. Hjortekjøttet freser mens flammene slikker panna. Snart er det middag. 100 meter opp Røyslidvegen, midt mellom rimete bringebærbusker, starter en sti som leder opp igjennom skogen i retning Dinglavatnet. Stien leder til én av Voldas best bevarte hemmeligheter, et sted som er så fint at jeg egentlig aller helst skulle NOVEMBER 2013 holdt det helt for meg selv. Gamma ble bygd av friluftlivstudenter i 2005 for å markere «Friluftslivets år». Det er ingen som formelt disponerer den, og alle står fritt til å bruke den når de vil. Med bare 40 minutter å gå fra Volda sentrum er det ideelt for koseturer. Når det ikke er langt gjør det liksom ikke så mye at sekken veier litt ekstra. Plutselig er det helt greit å ha med seg litt vin på tur. Eller kanskje en gitar? Det har blitt mørkt. Middagen er fortært og soveposene rullet ut på liggeunderlag utenfor. Varmen fra bålet gjør den kalde høstnatta lun og koselig. Fullmånen lyser opp konturene, og skaper underlige skygger i skogen. Sjokoladen sendes på rundgang mens vi prater om livet og universet. Bålet holder på å slukne, og de forkullede vedkubbene ligger og ulmer i nattemørket. Det er på tide å trekke inn i gamma. Varm, mett og trøtt. Livet blir så enkelt her ute i skogen. Vil du opp til gamma? Sjekk veibeskrivelsen på Peikestokken.no! • Gamma Gamme er en eldgammel, enkel form for jordhytte. Den har reisverk av trevirke som er dekket med jord og/ eller torv. • I midten er det en bålplass, og i taket er det en plate som kan flyttes slik at røyken slipper ut. • Bakken er dekket av kvist, og det er plass til seks til åtte stykker til å sove inne (hvis man liker å sove trangt, vel og merke). • Det står også en vedovn inne i gamma, men husk å enten ta med deg ved eller hogge nytt. Ikke tøm alt som er lagret uten å fylle på! | ANNONSE | VINTERNYHEIT! 50% PÅ SESONGKORT Midtveke / Kveldskøyring med rabattfordelar helg og ferie www.strandafjellet.no [email protected] | Tlf: 70260212 | Facebook/Strandafjellet Skisenter 33 NOVEMBER 2013 | ANNONSE | Maria’s Restaurant og Pizza bar Benytt deg av vår Studentrabatt! (Gjelder ikke ved bringing) ÅPNINGSTIDER man - søn: 12:00 - 23:00 Hamnegata 19 HAUST-TILBOD Start opplæring kl B i oktober/november få kr. 2400,- i rabatt 34 Trafikalt grunkurs 28. oktober. Husk mørkekøyring - nye reglar fortsatt ledige plassar på BE/B96 WWW.ROTEVATNTRAFIKKSKOLE.NO - VOLDA/ULSTEINVIK - TLF. 70079500 ÅPNINGSTIDER ÅPNINGSTIDER Mandag 09-17 Tirsdag, ondag, torsdag, fredag 09-19 MAN: 09-17 TIR: 09-16 09-14 Lørdag ONS: 09-16 TOR: Velkommen til09-16 våre to nyansatte, frisør FRE: 09-17 Magdalena og lærling Rebekka LØR: 09-14 NOVEMBER 2013 | SMÅGODT | TEKST: Simon Nitsche SEXSPALTE Denne måneden er det premiere på Voldas første erotiske novelle. Og dere, dette er fiksjon, assa! Det banket bestemt på døra til studentboligen på Heltne. Den maltesiske utvekslingsstudenten Vaz skvatt i senga, og løftet blikket lynraskt opp fra hodeputen. Hvem kunne det være? – Hi, I am Ruth-Bodil frå Ørsta. I think I live here, sa en skjelven stemme på Google-translate-engelsk. Vaz tok seg oppgitt til hodet. Han hadde helt glemt at romkameraten skulle ankomme boligen i natt. Studentsamskipnaden hadde slurvet med papirene, og Vaz var blant de uheldige som måtte dele seng med en fremmed mannlig INSTAVOLDA utvekslingsstudent. Trodde han Foran ham sto en pike fra Møre og Romsdal. Hun var sløv i blikket, hadde melkehvit hud, og under den ertende blusen kunne han sverge på at han skimtet to blodsprengte jur. Den nye romkameraten trippet inn i boligen, mumlet noe om sveler og smatt inn på badet. Vaz la seg lydløst tilbake i enkeltsengen. Han sov alltid naken. Noen minutter senere kjente han at en skikkelse løftet på dynen og la seg pyntelig ned ved siden av ham. Pulsen steg som prisene på Treet. Hun var våt fra regnet og skalv av kulde. Han merket det, og førte en hånd rolig mot bystpartiet hennes. Hun var naken. Hun kjente hvordan hånden til Vaz ga henne varme, og repsonderte med å presse den lille vestnorske kroppen inntil ham. Vaz kjente at han ble hard som løypa til Rotsethornet, og presset lemmet inntil kjønnet hennes. Hun stønnet. 35 Deretter trengte han inn i henne, mens han hvisket små, maltesiske lykkeønskninger inn i øret hennes. Sexen var dyrisk, ubeskrivelig. Etter klimaks lukket de øynene opp og kikket på hverandre. De hvisket. – Did you come? – No. TAGG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA NOVEMBER 2013 KVA SKJER I VOLDA? 1. OMREISENDE MUSIKKFESTIVAL Caliban Session, Rokken 2. KONSERT Side Brok, Rokken 9. KONSERT Space Truckers, Rokken KONSERT Lill Lindfors, Ørsta kulturhus 3. JAZZKLUBB Baker Hansen, Rokken 10.- 11. TUR Båltur, Natura UNDERHOLDNING Terje Aarset fortel om boka «Symra», Ivar Aasentunet. 11. KONSERT Graveyard, Rokken 6. KONSERT Ine Hoem, Rokken KONFERANSE Utdanningsdagane 2013, HVO KLUBB Mittwoch, Det Grøne Treet 7. TEATER Villanden, Ørsta kulturhus 8. KONSERT Billie Van, Rokken KONSERT Iskonsert, Ørsta kulturhus 12. TEATER Mugg, Ørsta kulturhus 13. KLUBB Mittwoch, Det Grøne Treet 14. KONSERT Donkeyboy, Rokken 20. TEATER Panikk i kulissene, Ørsta kulturhus KLUBB Mittwoch, Det Grøne Treet UNDERHOLDNING Boknatt, Ivar Aasen-tunet 23. KONSERT Creedence Night, Ørsta kulturhus 24. UNDERHOLDNING Ein leiken kabaret, Ivar Aasen-tunet. 27. KLUBB Mittwoch, Det Grøne Treet 28. UTSTILLING Barnekunst utandørs, Ivar Aasen-tunet 30. KONSERT Supermale, Rokken TEATER Margot får besøk, Ørsta kulturhus