Peikestokken Studentavisa ved Høgskulen i Volda // Nr 4, 2011 Møt valpen Atlas Volda-suksess på Høgskulelekene Portrett av Eivind Nævdal-Bolstad Foto: Maria Finnøy Fagervoll Leder Ligger ikke på latsiden Ansvarlig redaktør Joseﬁne Spiro Nyhetsredaktør Thomas Lien Sportsredaktør Vegard Skorpen Fotoredaktører Ståle Grut Maria Finnøy Fagervoll Økonomiansvarlig Lena Jørgensen Nettansvarlig Chris-Håvard Berge Det faktum at vi er «isolert» mellom fjord og fjell her i Volda, betyr absolutt ikke at vi er dømt til å ligge på latsiden. Tvert imot er det stort engasjement blant studentene både i og utenfor skolen. I denne utgaven av Peikestokken kan du lese flere eksempler på aktive studenter som gjør noe for fellesskapet. StuDentene Marit Gjellan, Hilde Leinebø og kulelekene i Molde gjenopptatt, og studenter fra Høgskulen i Volda dro til Rosenes by med mot i brøstet. Der tapte de i finalen, men vant festen. Hver eneste student som var med viste sitt engasjement bare ved å delta. Likevel hadde de ikke kunnet være med på lekene hvis det ikke hadde vært for et aktivt STiV-styre, med Kristian Fredheim i spissen. Møt ham og det nye Studenttinget på side 10 og 11. Kamilla Willix har satt hodene sammen og startet opp et eget lokallag ved solidaritetsorganisasjonen Alt tyder på at studenter ikke nødvendigvis blir Norsk Folkehjelp. 23. oktober arrangerte de late av å bo i Volda. Det er navnene ovenfor gode solidaritetskafé på Nabolaget i Volda sentrum til eksempler på. Det er forresten Student-TV, inntekt for minerydding. De ønsker å gjøre Volda Studentradio og Peikestokken også. mer inspirerende, sier de til Peikestokken. munikasjon og media på Høgskulen. Samtidig er han styreleder for Studentsamskipnaden for Sunnmøre og varaordfører i Volda kommune. NævdalBolstad er til og med blitt kalt for «Ernas gullgutt». Møt ham i portrettet på side 16 og 17. E-post [email protected] Trykk Aarﬂots prentverk oktober ble tradisjonen med Høgs- Joseﬁne Spiro Ansvarlig redaktør 2 // Peikestokken // November 2011 Redaksjonen Trygve Norum-Lunås Nina Rundsveen Maria Knoph Vigsnæs Berit Buran Juul Trine Vammervold Kolbustuen Petter Fløttum Kaja Skatvedt Nina Askim Anja Storbråten Runa Røed Jan Åge Sundnes Christian Grøtte Alexander Slotten Hjemmeside Peikestokken.no eivinD Nævdal-Bolstad (24) studerer PR, kom- i Layout/Design-ansvarlig Kristoﬀer Eidsnes Peikestokken følger Vær Varsomplakaten og PFUs retningslinjer for hva angår god presseskikk. Innhold 4 // Høgskulelekene i Molde 8 // Nyhetskommentar: Den arabiske høsten 9 // Matspalte 4 10 // STiV-leder Kristian Fredheim 11 // Presentasjon av Studenttinget 12 // Kvass på Kviss 13 // Holdt kafé for minerydding 14 // Lyngværs største bestevenn 13 16 // Portrett av Eivind Nævdal-Bolstad 18 // Et skudd i mørke – nattelivet på Høgskulen Kulturkommentar: Underholdningsdopet 20 // Kjærlighet i kameleonbyen 22 // Lei av en upersonlig hybel? 23 // Voldabobla 14 24 // Sport 26 // Dikt 27 // Petit: Sett over barten 28 // Retrospalte 20 29 // Anmeldelser 30 // Tegneserier 31 // Humorkunstneren Nicolai C. Stigar November 2011 // Peikestokken // 3 Studenter fra Høgskulen i Volda tok ett gull og to sølv i Høgskulelekene i Molde >> Høgskulelekene Best på luftgitar Siri Rygh Jerndal (20) og STiV-leder Kristian Fredheim (23) stjal showet under Høgskulelekenes edleste gren - luftgitar. Fredheim ﬁkk låne en uplugget gitar av bandet ”Fun Fighters”. 44 Volda-studenter ble sendt avgårde med buss til Molde for å forsvare skolens ære i Høgskulelekene 2011. Hederen tok de i luftgitar-konkurransen. Grytidlig om morgenen den 8. oktober blir vi stuet inn i en buss, før vi setter kursen mot Molde. Studentting-leder Kristian Fredheim er turguide. Målet til de 44 studentene er å ta hjem edelt metall. Høgskulelekene er en gammel tradisjon mellom høyskolene i Molde, Ålesund og Volda, som nå er gjenfødt. I grenene innebandy, fotball, volleyball og et nytt tilskudd til de edle sportslekene, kjemper studentene om gull og ære til sine respektive skoler. Siden det ikke er mange nok påmeldte til årets leker, har arrangørene sett seg nødt til å kutte ut den tradisjonstunge pub-quizen på kvelden og erstatte den med en noe mer betimelig luftgitarkonkurranse. beDre Sent enn AlDri Vi ankommer ”Rosenes by” over én time forsent til kampstart, på grunn av fergetrøbbel. Vi rekker såvidt å varme opp før vi blir kastet ut i kamp mot ventende Ålesund- og Moldestudenter. Volda vinner alle sine første kamper, og turneringen ser plutselig lys ut. Men lyset svekkes i andre runde, der vi går på en smell og taper samtlige kamper. Volleyball-laget er det eneste som ikke kommer til finalen, men spillerne er like glade. Uten å stresse får de nemlig anledning til å rekke ølsalget som tikker mot stengetid. Innebandy- og fotballspillerne derimot, skjønner at de har dårlig tid om de skal rekke både å ta gull og å få med seg eventuelle drikkevarer før kveldens planlagte fest. Åtte mÅl pÅ én Spiller Voldas innebandy-lag møter opp til finalen med friskt mot og en god del tilskuere i ryggen. Dette kan jo bare ende med seier. 6 // Peikestokken // November 2011 Eller? En tidlig ledelse hjelper lite mot Moldes lag, som ser ut til å ha fått hjelp fra nasjonalt nivå. En enslig spiller sørger for å skåre hele åtte mål i finalen! Til tross for ærverdig innsats fra slitne Volda-spillere ender kampen 84 og gull til Molde. Det går ikke stort bedre med fotballaget som møter et sterkt Ålesund-lag og taper hele 6-1 i sin finale. To sølv er likevel ikke å forakte, og lagene går fornøyde til garderobene etter kampslutt. Turneringen skal avsluttes med en siste hemmelig idrettsgren mot slutten av kvelden. Øl og kjØttblAnDing Etter kampene blir vi kjørt til Høgskulen i Molde, hvor vi skal tilbringe natten. Vi får velge hvilke klasserom vi skal sove i. De er rangert utifra hvor festvillige hver enkelt student er. Festantrekkene blir funnet fram, samtidig som det helles innpå med øl i farten. Folk ser sultne ut. Det går rykter om meksikansk mat på Valhall (Moldestudentenes versjon av Rokken), hvor kveldens fest skal holdes. Vi møter opp i lange køer, hutrende og frosne i det kalde været. Maten er etterlengtet, og det murres for hver student som bruker for lang tid på å stemples inn. Når vi endelig kommer inn i varmen og får hengt fra oss, får vi øye på et bord fullt av gigantiske fat med ris og en beholder med noe som kan minne om kjøttsuppe. Verken lukt eller smak minner om noe undertegnede har vært borti før, men de fleste er for sultne til å være kresne. Det kastes innpå med ris og den mystiske kjøttblandingen, helt til folk sitter mette og fornøyde på stoler og barkrakker rundt om i lokalet. Høgskulelekene Kamp uten ball: Kristian Fredheim (23) i duell med en Ålesund-spiller. Thomas Lien Tekst Ståle Grut Foto enDelig gull Ølglassene fylles opp, og det skåles høylytt i Valhall. Det annonseres at siden quizen gikk ut, vil den erstattes med noe som er enda morsommere, nemlig luftgitarkonkurranse. Etter litt overtalelse sier STiV-leder Kristian Fredheim seg villig til å representere Volda. Backet opp av det lokale bandet «Fun Fighters», tre utvekslingsstudenter og et ivrig STiV-medlem, får han publikum til å hoppe og skrike til det hele kulminerte i en stagedive i bar overkropp fra scenen. Volda ble utpekt som soleklar vinner, noe som førte til at kvelden om mulig tok enda mer av. 9. oktober sitter en stor gjeng slitne, men fornøyde Voldastudenter på bussen hjemover med luftgitarpokalen stuet ned i en bag. For mange var det den viktigste seieren av dem alle. Trøndertur: Johan Folvik Danielsen (21) og Niclas Kjøde (21) på vei til Molde og klare til dyst. November 2011 // Peikestokken // 7 Nyhetskommentar Den arabiske høsten Fredelige demonstrasjoner har hittil i år kun endt med vold og blodbad. Thomas Lien Tekst Den arabiske våren begynte så snart det ble åpnet ild mot de fredelige demonstrantene i de nordafrikanske landene. Hundretusener av mennesker krevde på fredelig vis mer demokrati og ytringsfrihet i sine respektive land, men ble møtt med soldatenes kuler og tåregass. Det tok ikke lang tid før verdenssamfunnet reagerte. o ffiSielt uttrykte statsledere sinne og vantro over at eksempelvis Muammar Gaddafi kunne reagere med vold og folkemord mot sine egne landsmenn. Statsledernes reaksjon var en smart taktikk, ettersom det fikk flyttet fokuset bort fra at det var dem selv som hadde solgt diktatoren våpnene som ble brukt til ugjerningene. D e europeiske landene, med Frankrike, Tyskland og Italia i spissen, fikk samlet sammen bataljoner av jagerfly som systematisk bombet deler av Libya sønder og sammen. Gaddafi selv må ha sett forvirret på bomberegnet rundt seg. Våpnene han kjøpte var nettopp for å få has på eventuelle bråkmakere, noe alle involverte parter var innforstått med. Storbritannia alene hadde solgt ham tonnevis av våpen spesifikt rettet mot demonstrasjoner. Tyskland hadde i en årrekke gitt ham diverse kjemiske gassvåpen, og senest året før hadde Gaddafi besøkt sin gode venn Silvio Berlusconi, Italias statsminister. m en tider forandrer seg, og den 20. oktober, etter et fransk flyangrep mot Gaddafis pansrede kolonne, ble 8 // Peikestokken // November 2011 diktatoren funnet i et rør. Den forvirrede og livredde gamle mannen ble slept skrikende gjennom sanden mens han tryglet om nåde. Det eneste som møtte ham var latter, mens slagene og sparkene regnet over ham. Videoer på nettet viser Gaddafi blodig og forslått, men i live på et tidspunkt, og død med et kulehull i hodet noe senere. DemokrAtiet seiret på tvilsomt vis igjen, og bare hittil i år har Vesten kvittet seg med tre av sine tidligere venner. Gaddafi, Bin Laden og Mubarak er borte, og Syrias president Bashar Assad ser ut til å være nestemann ut. De fleste fredelige demonstrasjoner i år har endt med blodbad og døde statsledere. Det paradoksale med det hele ser ut til å ha gått norske medier hus forbi. I stedet feirer de eksdiktatorens død med bilde av liket hans på forsidene. Etter alle portrettbildene av Anders Behring Breivik de siste månedene, overrasker det meg ikke. mAn kan spørre seg om det er sunt at Vesten kan gjøre hva de vil så enkelt som de gjør. Det tar i hvert fall fokuset bort fra at den økonomiske situasjonen er verre nå enn den har vært siden andre verdenskrig. Matspalte Meksikanske ﬂammer Kan du ikke lage mat? Bruker du røykvarsleren som klokke? Da er Peikestokkens gourmetspalte noe for deg. Christian Grøtte Tekst Maria Finnøy Fagervoll Foto mekSikAnSke flAmmer? Nei, jeg snakker nÅ skal formen inn i ovnen. Du bør ha forvarmet ikke om mørke, mystiske, salsadansende señoritas fra ovnen, men hva den står på er ikke så nøye. La oss si sombrerolandet. Jeg snakker om pusten din etter at du 200 grader. Alt vi egentlig vil oppnå, er at osten på har spist denne månedens gourmetrett. Enhver drage toppen smelter. Dette tar kortere tid enn en gjennomville bøyd seg i beundring. Hadde dette vært Illustrert snittlig Grandiosa bruker i ovnen, så du burde klare deg Vitenskap, ville jeg sagt ”don’t try this at home”. Men gjennom ventetiden uten problemer. det er jo akkurat det du skal! en reell fare ved ovnbruk er at maten kan bli brent. Denne gangen sikter vi mot å forvandle deg til en Husk at ingenting skal brennes – ennå. Da jeg laget min ponchokledd Hellstrøm med bart. Vi skal lage nachos! demonstrasjonsmiddag, var det like før det gikk galt. Nå er nachos strengt tatt ikke meksikansk, men kommer Kjøkkenansvarlig hadde kun et par knallrosa grytekluter opprinnelig fra Texas. Det er dog så mange meksikanere å tilby, og jeg satte flere kameler i halsen før jeg gikk i Texas at vi kan kalle retten meksikansk uten med på å bruke dem. Da dette hinderet var overvunnet, nevneverdig fare. Men du bryr deg kanskje ikke så mye hadde tiden løpt litt ifra meg. Vår illsinte meksikaner ble heldigvis reddet ut i siste liten. om amerikansk demografi, så la oss gå rett på sak. Du behøver en ildfast form. Ikke så rart kanskje, med DerSom ditt eget gastronomiske eventyr har forløpt tanke på hvor mye ild som skal holde nacho-chipsene med selskap. Formen bør smøres med olje eller smør. På innsiden. Strø stekt kjøttdeig tilsatt tacokrydder og nachochips lagvis, eller bare om hverandre om du er av den dramatiske typen. Om du er av typen som liker mer flytende konsistens, kan du muligens også helle over tacosaus, men dette gjøres på eget ansvar. for å skjule kaoset du har stelt i stand i ildfastformen, Nachos - ingredienser: 1 pose nacho-chips 500g kjøttdeig 1 pose tacokrydder Revet ost Jalapeños strør du revet ost over det hele. Herligheten toppes til slutt med jalapeños. Hvis du foretrekker å pines sakte fremfor å møte skjebnen som en mann, kan du kutte opp jalapeñosskivene i mindre biter. Hvis du er virkelig pyse, kan du blande dem inn blant kjøttdeigen og nachochipsene. uten ulykker frem til nå, står du forhåpentligvis foran en rykende varm ildfast form fylt med meksikanske delikatesser. En porsjon nachos anbringes på tallerkenen akkompagnert av rømme og salsa. Nå kan du bare invitere et mariachi-orkester og nyte middagen din. Sterkt, sa du? Ja, nachos er ikke for sarte sjeler. Om du ikke er glad i å leke en særs potent drage, kunne du jo ha droppet jalapeños. Du bør ha noe for hånden til å slukke flammene med. Fordi jeg, som gourmetkokker flest, er opptatt av førsteklasses råvarer, dugde intet mindre enn Voss flaskevann etter min demonstrasjonsmiddag. Men dette er selvsagt opp til hver enkelt. Hva med en Corona? Med litt tilsatt alkoholdunst hadde nok den ildsprutende pusten din skremt livet av enhver dragedreper. November 2011 // Peikestokken // 9 Studenttinget Ser tilbake på et spennede år Ståle Grut Foto Thomas Lien Tekst - Det tar mye av tiden min altså! I hvert fall nå på høsten, når det er mye som foregår. Du skal liksom hjelpe til overalt. Peikestokken møter Fredheim i Høgskulens kantine som for øyeblikket er tom. Det er fredag og sent på ettermiddagen, og de siste helgeklare studentene er på vei ut av skolen. Selv har Fredheim låst STiV-kontoret for dagen, men har likevel ikke fri. Helgen hans vil gå ut på å lede Voldas studenter i årets Høgskuleleker, hvor de skal konkurrere mot studenter fra Høgskulen i Molde og Høgskolen i Ålesund om heder og ære i ulike idrettsgrener. - Planen var å ha 80 studenter fra hver av skolene, men det antallet er blitt halvert. Vi fikk ikke så mange påmeldte som vi trodde, selv om vi var tidlig ute med plakater og slikt. Det var først da vi opprettet et eget Facebook-arrangement at ting tok seg opp. Før var Høgskulelekene i Molde tradisjon, men siden folk som er her nå ikke vet eller husker det, blir de vel skeptiske, tror Fredheim. vAr uerfAren Etter snart ett år som leder av Studenttinget i Volda har han bare gode ord å si om stillingen. Det til tross for en lang høst med STiV-valg, oppussing av kontor, ny hjemmeside, samt jevnlige møter med styret og ledelsen. Nå gleder Kristian seg til å dra på utveksling til Hawaii i januar. Med unntak av et elevrådsverv en gang i tiden, hadde ikke STiV-lederen noen ledererfaring da han gikk inn i stillingen. Derimot har han stuet bagasje ut av fly på Gardermoen, vært i militæret i artilleribataljonen og gått tre år medieutdanning på videregående. - Å være STiV-leder er veldig greit egentlig. Jeg har lært utrolig mye, og jeg har fått bruk for mye av det jeg studerer. Man får prøvd ut ting og sett hva som fungerer, og det er selvfølgelig gøy hvis du får Kristian Fredheim har to måneder igjen som leder av Studenttinget. Nå gleder han seg til januar og utveksling. gjort en god jobb, sier han. StuDiebygDA Det viktigste STiV-lederen har jobbet med til nå er, ifølge ham selv, StudiebygdA, en nettportal som skal knytte sterkere bånd mellom de sentrale studieaktørene i Volda kommune. Han mener det gjør at du som student kan få alt av offentlig informasjon en student trenger. - Hvor mye visste du egentlig om Volda før du kom hit? Det finnes ingen felles nettside som forteller deg om hvordan det er å være student her. Det er heller ingenting rettet mot internasjonale studenter. Dette prosjektet vil handle om alt: uteliv, sosiale aktiviteter, studentfordeler og masse annet nyttig, sier Fredheim. - SpennenDe og lærerikt Nå skal en ny gruppe ta over Studenttinget, og den avtroppende lederen ser positivt på den nye gjengen. Han oppfordrer alle til å involvere seg mer i studentpolitikken. - Du har visse faste oppgaver, men det meste av tiden min går med til tiltak vi selv setter igang. Det er lærerikt, givende og faktisk veldig spennende. Jeg vil også anbefale folk å stille til valg som leder. Det er en unik erfaring hvor du får muligheten til virkelig å teste deg selv og oppleve hvordan det er å ha et stort ansvar. En god bonus er at vervet innebærer både lønn og en del reising rundt om i landet. Det er ikke ille å ha som deltidsjobb ved siden av studiene. 10 // Peikestokken // November 2011 Etter jul takker Kristian Fredheim for seg etter et innholdsrikt år. Studenttinget Her er det nye Studenttinget Peikestokken stilte de nyvalgte medlemmene følgende spørsmål: Hva vil du jobbe for i året som kommer? Tekst: Thomas Lien Siri Rygh Jerndal, PR - Jeg brenner for større engasjement blant studentene. Alle skal bli hørt! Tiril Asbøll, Planlegging og administrasjon - Jeg vil være med å ta avgjørelser og tale studentenes sak. Studenttilværelsen skal så være så optimal som mulig. Margrete Holøyen, Medievitenskap Jo Fredrik Øiamo, Grunnskolelærer - Vil jobbe for at vi i STiV kan oppnå mest mulig for alle studentene på Høgskulen, slik at vi alle kan ha et fantastisk studiemiljø. - Min kampsak: Å sikre kvaliteten generelt under studietiden ved HVO. Kristoﬀer Åreskjold, Grunnskolelærer Arne Christian Ingvaldsen, PR - Engasjere meg for at Volda skal få et bra rykte slik at det blir et ettertraktet studiested. Becky Bakr, PR - Mitt hovedfokus vil ligge på integrering av de internasjonale studentene. Disse skal føle seg velkomne, anerkjente og ønsket på HVO. - Det er det du som skal få avgjøre. Alexander Fagerli Ingulfsen, Barnevern - Jeg vil engasjere meg for å få bort at all undervisning skal være obligatorisk. Runa Røed, Journalistikk - Jeg vil at folk skal vite at vi er her for dem. Vi er studentenes talerør. Vi utgjør en forskjell, og det vil jeg fortsette med! Jan Torstein Ovidth, IPA - Sørge for at alle blir hørt, uansett person og sak. Eskil Valsø Lied, Grnnskolelærer - Jeg vil jobbe for en best mulig studenthverdag for alle studenter ved HVO. Linn Sørvig, Drama og teater - Blant annet mer vegetarmat i kantina, også den på Kaarstad-bygget. November 2011 // Peikestokken // 11 Kviss Kvass på kviss Med høy temperatur, intens stemning og fryktløse blikk mellom lagene, ﬁnner vi «På grensen til allsang» i hjørnet av lokalet. Anja Storbråten Tekst og foto Runa Røed Tekst Vinnerinstinktet koker hos lagmedlemmene, og med ølen i hendene er de klare for nok en runde med kviss på Rokken. Laget, som består av Mathias Ytterstad , Vibeke Carlsen, Marit Lundby, Andreas Meier Eide og Stian Fyen, har allerede stukket av med førsteplassen to ganger i høst. Til tross for høye poengsummer har de ingen fiender blant konkurrentene. - Nei, det er vel heller andre som har oss som fiender, smiler Marit lurt, og Andreas tilføyer raskt en viktig detalj. - Vi er fryktløse! trADiSjonSrikt Hvilke fire engelske lag har vunnet Champions League? Mathias kaster seg over penn og papir. Han er ikke i tvil om svaret. - Sportsspørsmålene er forbeholdt guttene, forteller Marit. Hun er ikke like aktiv nå som kvissen handler om kategorien «Sport og Spill». Det er blitt en fast tradisjon på onsdagene at laget samles for å delta på kvissen. - Forberedes det mye til kvissen i forkant? - Nei, ganske lite, forteller gjengen. Mathias kan imidlertid medgi at det gikk med mye pugging på fredsprisvinnerne forrige uke, uten at det førte noe med seg. - Vi pugget navnene, og likevel kom det ikke noen spørsmål om dem, forteller han fremdeles skuffet, og ramser opp navnene på vinnerne. Så langt virker det som det meste er plankekjøring for laget, men når det er tid for filmsitater, blir det hele verre. Det diskuteres iherdig i pausen, og nervene kommer tydelig fram. Det er tid for en av favorittkategoriene. Bilderebus. - Hvem av dere pleier å ta knekken på disse? - Mathias, lyder det unisont fra resten av gruppa. Kvissen er et populært ukentlig arrangement blant studentene. 12 // Peikestokken // November 2011 Og det skal vise seg å stemme. Mathias tar knekken på samtlige oppgaver, i likhet med flere andre lag. Noe vi skjønner når det jubles i takt med high fivene som ligger løst i rommet. pÅ grenSen til Solo? Det er tid for musikk. Her får vi se godt gruppearbeid, i det flere triumferer med svar i løpet av de fem spørsmålene i kategorien. - Vi er gode på å samarbeide, og flinke til å høre på hverandre, kan Marit meddele. Stian får frem poenget med lagnavnet når han med høy vokal stemmer i på refrenget til det som må være Iron Maidens ”Run to the hills”. Det er på grensen til solo. Det AvgjØrenDe Øye- er på tide med fasitsjekk. Det er nå alt kan skje, og laget tør verken ta gleder eller sorger på forskudd. - Sist gang trodde vi det gikk ganske dårlig, påpeker Marit, men da endte vi jo opp med å vinne! Etter hvert som svarene blir lest opp, må laget innse at de ikke får full pott denne gangen, og med en poengsum på 27,5 poeng, må de ta til takke med en femteplass. - Det er jo ikke så ille da, sier Marit oppmuntrende. - Helt på det jevne, er Mathias sin mening. Lillelørdagens konkurranse er over. På grensen til allsang viser igjen at de er et lag som fremdeles står trygt plassert på topp 10listen og har med det bevist at de er tøffe konkurrenter for de andre lagene som deltar i konkurransen. blikket Det går mot slutten på onsdagsritualet, og det Mathias Ytterstad , Vibeke Carlsen, Marit Lundby, Andreas Meier Eide og Stian Fyen TV-aksjonen Vil inspirere Volda Minerydding var tema i årets TV-aksjon. Tre av Voldas egne studenter arrangerte «Solidaritetskafé» på nabolaget. Kamilla Willix og Marit Gjelland Kamilla Willix og Marit Gjellan var storfornøyde med innsamlingen «Vi rydder for livet» står det på de knallgrønne T-skjortene som vandrer rundt på kafeen og selger lodd. Både gamle og unge nyter sine vafler og kaffetårer mens de venter spente på første premieutdeling. Studentvennlige premier er linjet opp på rekke: en brødrister, et fleecepledd, kaffe, kosmetikk, kubbelys og en fruktkurv. Mange heldige mennesker vil være ett Europrisprodukt rikere etter denne formiddagen. Det er ikke en hvilken som helst søndag på Nabolaget. I anledning TV-aksjonen er det nemlig de tre studentene Marit Gjellan, Hilde Leinebø og Kamilla Willix som står for regien. De tre har startet opp sitt eget lokallag ved solidaritetsorganisasjonen Norsk Folkehjelp, og i dag arrangerer de ”solidaritetskafé”. Formålet er først og fremst å spre informasjon om Norsk Fol- kehjelp og det nyoppstartede lokallaget, men De tre studentene, som alle går førsteåret også å samle inn penger til årets TV-aksjon. på journalistikk ved Høgskulen, har jobbet intensivt med oppstarten av lokallaget siden tidlig i semesteret. De har vært på seminarer, ntenSivt ArbeiD søkt om økonomisk støtte og fått kursing i - Det jeg er aller mest nervøs for, er egent- forskjellige deler av lederarbeidet. lig å rope opp vinnerne. - Kort sagt, vi er trent i dette nå, ler Hilde. Marit skjærer en liten grimase bare ved – Men hvor kom egentlig ideen om eget tanken. Flere kunder har inntatt kafeen og lokallag fra? oppdaget aksjonen og de grønne T-skjortene. - Det begynte vel egentlig bare med at vi Loddblokkene blir tynnere for hvert minutt, i starten av semesteret snakket om oss selv og snart er det tid for første premieutdeling. og om hva vi hadde gjort. Både Kamilla og En heldig liten jente får gleden av å trekke Marit ble vervet på hver sin folkehøgskole, den første lappen, og trekker tilfeldigvis sitt mens jeg ikke hadde vært medlem av et lag eget lodd, til flere høylytte sukk i kafeen. På før. Vi dro på en studentkonferanse, og der nytt må folk til loddblokkene og åpne sine ble vi veldig inspirert. Etter det tenkte vi bare lommebøker til Norsk Folkehjelp. Fleec- at «jess, nå gjør vi det!». Og det gjorde vi, epleddet er kanskje gått, men det er mange sier Hilde. godsaker igjen. i Julie Wentzel Frøland Tekst og foto Denne jenta trakk sitt eget lodd oppforDring Klokken tikker, og kafeen fylles sakte opp. Etter hvert er alle loddene solgt ut og siste premie utdelt. Kamilla kan stolt konstatere for alle oppmøtte at 2000 kroner er samlet inn og går uavkortet til Norsk Folkehjelps mineryddingsaksjon. - Nå er det bare å håpe at folk dukker opp på temamøtene våre også, avslutter hun, med en klar oppfordring til Høgskulens studenter. - Forhåpentligvis er noen interesserte i å bli med. Vi trenger flere engasjerte studenter for å kunne drive dette videre, sier Marit. Hun mener miljøet i Volda så langt mangler et organisert ikke-religiøst engasjement, og ønsker å nå frem til folk fra alle de forskjellige linjene Høgskulen har. - Vi vil gjøre Volda mer inspirerende. November 2011 // Peikestokken // 13 Lyngværs største bestevenn Lyngværs største bestevenn Atlas er høyere enn matfar når han står oppreist på bakbeina. Likevel er han bare en valp og har mang en gang fått plass i Høgskulens radioredaksjon og på pappas kontor. Joseﬁne Spiro Tekst Den 188 centimeter lange mannen har problemer med å holde balansen i det ettåringen reiser seg på bakbena og planter pailabbene på mannens skuldre. Ettåringen kysser matfars hals og slikker ham i ansiktet, tilsynelatende overlykkelig for å kunne uttrykke sin kjærlighet på denne måten. Matfar ser lettet ut når fotografen har fått bildet sitt, og valpen hans, som om noen få måneder bikker 80 kilo, lander tungt på bakken igjen. Ser ikke StØrrelSen Atlas gjorde sin entré i høyskolelærer Jørgen W. Lyngværs liv i påsken. Da var hunden seks måneder gammel og hadde reist helt fra Sortland. Siden den tid har de to knapt vært adskillelige. Maria Finnøy Fagervoll Foto - Det var sprøtt å se ham første gang. Jeg syntes han var helt gigantisk. Etter noen dager tenkte jeg ikke over det lenger. Nå ser jeg bare Atlas og legger ikke merke til størrelsen hans, sier Lyngvær. Det er til tross for at Atlas er blitt 20 kilo tyngre siden påske. Og ennå er han ikke utvokst. - Store hunder bruker tid på å vokse. Atlas er omtrent 13 år gammel i hundeår og nokså pubertal, forklarer matfar. SnArt SkAl hAn bære Den grå Grand danoisen har ført til lange blikk og kommentarer fra studenter og lærere ved Høgskulen. Hunden er nemlig med på jobb. 14 // Peikestokken // November 2011 - Mange lurer på hvorfor jeg har valgt en så stor hund. Jeg har fått kommentarer som at, ”Herregud, det er jo en hest!”, sier han. På spørsmål om det går an å ri på Atlas, svarer Lyngvær nei, men etter litt ettertanke, legger han til: - Et veldig lite barn kan kanskje ri på ham når han blir helt utvokst. Da kan han bære 20 prosent av sin egen kroppsvekt, sier Lyngvær. Når den tid kommer skal Atlas hjelpe pappaen sin med å bære hjem matvarer fra butikken. Hunden selv står nemlig for en god del av forbruket. Hver dag spiser Atlas to liter tørrfôr og én og en halv kilo kjøtt i form av våtfôr. Da holder det ikke med én hundepose på tur. Dyre uvAner På turstien i Elvedalen får Atlas gå fritt. Han logrer begeistret, men rolig på den store halen mens han utforsker skråningene. Valpen er uvitende om at pappa Lyngvær er i ferd med å beskrive uvanene hans i detalj, riktignok med et smil om munnen. - Han sikler utrolig mye. Jeg må vaske klær langt oftere nå enn jeg gjorde før. Dessuten er han skitten på labbene sine, som han ofte tar på meg med, sier han. I tillegg har Atlas laget en regel som sier at alt på gulvet i soverommet er hans. Ting blir tygget i stykker. - Det virker som han tygger på ting når han kjeder seg. Første gang jeg var i dusjen etter at jeg hadde fått ham, rakk han å tygge Lyngværs største bestevenn Jørgen W. Lyngvær og hunden Atlas er sammen stort sett hele dagen. et stort hull i sofaen min. Den var kjøpt brukt på Finn, men bare noen få dager tidligere fant jeg ut at den er av dyrt dansk design, forteller Lyngvær. Han legger til en beretning om da han tok med Atlas på besøk til en venninne i Bergen. -Jeg våknet på natta og la merke til at Atlas tygget på gulvteppet hennes. Det viste seg å være håndlaget og fra Iran, sier han. - en pySete fyr Så lenge Lyngvær står stille, kommer Atlas rett som det er bort og gir ham en klem. Folk flest er ikke liker heldige, men hunden liker å klenge på alle som er i nærheten. Det gjør han ved å lene hoften sin inntil beina deres. Valpen er glad i oppmerksomhet, og får tydeligvis ikke nok av det mens pappa står og snakker med journalisten. Grand danoisen bestemmer seg for at noe må gjøres, og planter plutselig labben sin rett i skrittet på Lyngvær. - Nei, slutt!, sier mannen strengt. Valpen adlyder. Det gjør han alltid. - Da Atlas kom var han en ganske pysete fyr. Han er ganske forsiktig, og det har vært lett å oppdra ham, sier Lyngvær. leken mulig rart. Dessuten er han veldig leken sammen med andre hunder. Bestevennen hans er ifølge Lyngvær en Shetland sheepdog (liten ”Lassiehund”). - Jeg tror ikke han vet at han er stor. Det ser ikke sånn ut når han er sammen med andre små hunder. Noen hannhunder prøver å dominere ham, og da trekker han seg bare unna. Det er behagelig at han ikke er aggressiv, sier Lyngvær. Atlas er både stor, tung, siklete og glad i å tygge på ting, men han er i hvert fall svært snill og veldig, veldig glad i pappaen sin. Det gjenstår å se om han får lov til å uttrykke det fullt ut når han bikker 80 kilo. Atlas er riktignok forsiktig av seg, men han er nysgjerrig av natur og snuser på alt November 2011 // Peikestokken // 15 Portrettet - Tafatthet irriterer meg Student, styreleder for Studentsamskipnaden for Sunnmøre og varaordfører i Volda. Hvordan får Eivind Nævdal-Bolstad det til? Nina Rundsveen Tekst og foto - Det handler om struktur, smiler han og klapper på den lille røde boka som ligger på bordet foran ham. Årsplanleggeren, også kalt Eivinds Lille Røde, er 24-åringens beste hjelpemiddel i hverdagen. Her settes det av tid til både arbeid, skoleinnleveringer og sosialt samvær med venner. På spørsmål om hvor tettpakket kalenderen hans er, svarer Eivind: - Jeg har en del fritid altså. Han hevder han får overskudd av å ha mange baller i luften, men innrømmer at han ikke er den flinkeste på lesesalen. - Det blir en del skippertak, gliser PR, kommunikasjon og media-studenten. AlltiD nye muligheter Eivind Nævdal-Bolstad kommer opprinnelig fra Odda, hvor han vokste opp i et hjem med mye debatt rundt middagsbordet og en overbeskyttende storebror. - Jeg var nok minstemann som alltid fikk det som han ville, humrer han. Eivind er fortsatt ikke fremmed for å få viljen sin, men når livet byr på skuffelser er han klar på at det alltid kommer nye muligheter. Det er stortingsvalget i 2009 et eksempel på. Han var fjerde kandidat for Høyre i Hordaland, hadde reist rundt i kommunene og vært mye i media. Han hadde gjort alt han kunne for å sikre seg en plass i nasjonalforsamlingen. Under selve valgnatten, tippet han inn og ut av listene. - Det er det mest spennende jeg har vært med på i hele mitt liv. Det var helt utrolig! Dessverre gikk det ikke min vei. Det var en liten smell, sier han. Etter den umiddelbare skuffelsen hadde gitt seg, gikk han bort til Arbeiderpartiet for å gratulere partiet han tidligere var medlem i med et godt valg. - Jeg fikk i det minste en god fest, smiler han. ernAS gullgutt Selv om Eivind selv gjerne skulle sittet på Stortinget, er foreldrene glade for at han nå er student. - Det er greit å ta en grad. For to år siden hadde jeg aldri trodd at jeg nå skulle befinne meg i Volda. Det viser hvordan nye 16 // Peikestokken // November 2011 muligheter alltid er tilstede, sier han. Eivind er i dag første vararepresentant for Hordaland og disponerer i skrivende stund Erna Solbergs kontor mens partilederen er i utlandet. Han er beskrevet som Ernas gullgutt og har blant annet fått en hårklipp av henne. - Det er jo kjekt å ha et godt forhold til Norges neste statsminister! Det skader absolutt ikke, ler han. livet pÅ hoDet Eivind er tilfreds med livet, men det er ikke mer enn drøye tre måneder siden det ble snudd på hodet. Som tidligere medlem av Arbeiderpartiet har han flere venner som er medlemmer i AUF. Mange av dem var på Utøya. - To av mine beste venner ble drept der ute. Det var knalltøft å gå i begravelser og bære kister. Det går ikke over, man tenker på det hele tiden, sier han. Dagen etter hendelsene på Utøya og i regjeringskvartalet var han i Oslo. - Det var veldig spesielt. Det er ikke bare Arbeiderpartiet dette rammer, mener han. AlvorSorD meD hitler At Eivind er en aktiv person kan en se på CV-en hans. Det har han ifølge seg selv vært hele livet. - Jeg tror folk setter pris på lederskapet jeg viser. At jeg kan gjøre noe godt for andre. Å vise engasjement er viktig, og man bør ikke godta alt man får servert, mener Eivind. Han synes studentene bør være de fremste representantene for denne holdningen. - Tafatthet og likegyldighet irriterer meg. Det avler frem lite nøyaktighet, og man kommer i uheldige situasjoner, sier han. Det er verdenshistorien et eksempel på. På spørsmål om hvem han ville møtt hvis sjansen hadde bydd seg, drar 24-åringen frem Adolf Hitler. - Jeg skulle gjerne tatt noen alvorsord med ham. Man kan ikke bare stå likegyldig og se på at noen gjør så mye vondt. - Tror du Hitler hadde hørt på deg, da? - Jeg skulle gjort mitt for å overbevise ham i hvert fall, ler han. Portrettet November 2011 // Peikestokken // 17 Et skudd i mørke Et skudd i mørke Korridorene ved Høgskulen sover aldri. Selv når lysene er slukket og klokken har bikket tolv, skal det være observert skikkelser luskende i halvmørket. Hvem er disse nattgjengerne? Er de levende studenter? Eller døde studenter som våkner til liv i ly av natten? Det er mye snakk om heltidsstudenten, men få nevner heldøgnsstudenten. Studenten som sitter igjen i mørket på skolen når alle andre for lengst befinner seg under dyna. Studenten som jobber når andre sover og sover når andre jobber. Det ryktes at det finnes mange heldøgnsstudenter i Volda. Det er de som lusker rundt på Høgskulen når mørket senker seg, og alle andre har søkt ly innenfor sine egne, trygge vegger. Noen sier at det er noe annet, noe mørkere som bor der. Få oppsøker frivillig skolen på nattestid for å få klarhet. De fleste holder seg borte, og de går lange omveier for å slippe å møte på hva det nå enn er å møte på. Men ikke alle. Der ingen andre våget, var det én uredd journalist som intet fryktet. Dette er hans beretning fra de selsomme begivenhetene sent en mandags aften. kAArStAD-bygget, 00.00-00.15: Det er ingen studenter å oppdrive. Det lyser dog fra flere rom, men journalisten evner ikke å lokalisere dem. Hele bygget er som en stor labyrint konstruert med ett mål for øyet: å fange alle som våger seg inn. Det er derimot mange lyder, det er vel noe. Og en korridor som er som tatt ut av “Fritt Vilt”. Heldigvis har de lekelystne tvillingsøstrene holdt seg på hotellet, hvor de hører hjemme, og ikke tatt turen til journalistens lettpåvirkelige sinn. Ja, det er mørkt, folketomt og sent. Ute er det stjerneklart, kaldt og nordlyset farger himmelen og gjenspeiles i protagonistens staute skjegg. Er det rart man lar fantasien løpe av med seg? bk 00.20: Lyden av dørene som automatisk lukker seg er nok til at Peikestokkens utsendte må se seg over skulderen både fire og fem ganger. Det er for stille i kantinen, for stille i gangen, for stille på biblioteket. Her er ingenting. Journalisten strener videre i retning av IvarAasen bygget. Han håper virkelig at han slipper å møte noen nynorskentusiaster med skjegg likt sin store patron og helt. Han er redd at han da ikke vil være i stand til å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er virkelig på tide å møte noen studenter snart, hvis ikke så blir dette en meget kjedelig artikkel. Hvem vil 18 // Peikestokken // November 2011 vel lese at en forskremt journalist fabler usammenhengende om at det er litt mørkt? Ikke journalisten selv i alle fall. AASen-bygget 00.30: Det er noen her! En skikkelse! Journalisten, uredd som han er, går bort og hilser på. Skikkelsen er levende. Den er en kvinnelig førskolelærer, og den smiler. Å SAmtAle meD en SkApning Av nAtten Hva gjør du her? - Jeg gjør skolearbeid. Nå? Hvorfor så sent? - Det er rolig her på kveldene, og jeg jobber best på kveldstid. Det blir fort til at jeg sitter på skolen både to og tre ganger i uken. Som oftest sitter jeg på Kaarstad. Hvor lenge har du vært her? - Jeg har vært her siden klokken seks, men det er spesielt at det ble så sent i dag da. Prosjektarbeid. Petter Fløttum Tekst og foto Er det alltid bare deg? - Litt tidligere på kvelden sitter ofte noen ved de forskjellige PC-ene rundt omkring, men det er mest gjennomgangstrafikk. Blir du aldri redd når du er på skolen så sent? I mørket..? - Første gang jeg satt på skolen på kveldstid så spant det noen spøkelseshistorier i hodet mitt, men skrekkfølelsen er borte nå. Så nå er det bare koselig? - Ja. Vel, det var et usikkert ja. Jeg vil ikke akkurat gå på spøkelsesekspedisjon når jeg sitter på Kaarstad. Den uredde journalisten hadde utført sitt oppdrag. Han hadde ant svaret. Det var visst bare studenter av kjøtt og blod. Hyggelige studenter attpåtil. Kanskje Høgskulen ikke er et farlig sted etter mørkets frembrudd, tross alt? Kulturkommentar En skikkelse! Midt på natten! På dette punktet er journalisten fremdeles i tvil om skikkelsen er død eller levende. Det var her, i denne korridoren, at journalisten første gang i løpet av kvelden fryktet for sitt liv. Heldigvis er ikke virkeligheten som på skrekkﬁlm. Livet ble spart. Underholdningsdopet Sett den nyeste Gossip Girl-episoden, eller?? nei. Jeg har ikke sett den nyeste Gossip Girl-episoden. Og jeg kommer ikke til å se den heller. Vil du vite hvorfor? Sånn utenom det faktum at det er fantastisk lite originalt og enda mindre underholdende, mener jeg? j , o grunnen til at jeg holder meg langt vekke fra Serena, Blair og Chucks univers, er at jeg har venninner som ikke gjør det. Venninner (og enkelte venner) som bruker skremmende mye tid på å drømme seg inn i de priviligertes amerikanske ungdomskretser. Og inn i sykehusgangene, hvor en finner en McDreamy rundt hvert hjørne. Og selvsagt til Wisteria Lane, gaten hvor en, tross all frustrasjon, våkner opp hver dag med ferdigstyla hår og nappede øyenbryn. Og jeg tenker, er det egentlig det beste jeg kan bruke tiden min på? lA det være sagt, jeg dømmer ingen. Jeg vet godt hvordan det er å bli avhengig av en TV-serie. Jeg har selv sittet benket foran skjermen i fem sesonger og sett Jimmy McNulty rydde Baltimores gater i den fantastiske HBO-serien The Wire. Og det finnes nok ikke en eneste Friends-episode jeg ikke kan sitere fra. Men når du, etter endt sesongfinale, sitter igjen med en overhengende tomhet som tilsynelatende ikke kan kureres av ekte sosialt samvær med ekte mennesker, da er det som et lys går opp for deg. Da er du farlig nær grensen som skiller mellom uskyldig underholdning og et hjernens narkotikum. enn å henge med Kari og Thomas på Rokken. tv-Serier er me “in” enn noensinne, men jeg tror ikke det er vi som har forandret oss. Problemet i dag er strømmen av muligheter. Serier som ikke sendes i Norge, ligger likevel tilgjengelig på internett. Går vi lei av én vampyrserie, finnes det alltid 7-8 nye vi kan kaste oss på i stedet. Og starter vi på en ny serie, har vi den diskutable fordelen av å kunne finne alle gamle episoder på nettet og muligheten til å se dem når vi vil. Med andre ord, vi har timevis med tidkrevende, hjernecelledrepende og sosiallivknusende underholdning foran oss. Snart er tanken på å henge med vampyrene Elena og Stefan i Mystic Falls mer fristende S ignAllAmpen bør begynne å lyse når du sitter i forelesning og ser på One Tree Hill. Eller sier nei til jentekveld fordi du må se en ny episode av House. Skru av TV-seriene før TV-seriene skrur av deg Julie Wentzel Frøland Tekst November 2011 // Peikestokken // 19 Forfatterportrett Kjærlighet i kameleonbyen Berit Buran Juul Foto Sara Vabø Tekst Didrik Morits Hallstrøm har debutert med en kjærlighetsroman fra Oslo. Likevel måtte han til Volda for å fullføre den. Debutromanen Du er ikke død før jeg slutter å elske deg er av flere blitt sammenlignet med Sult og Oslo 31. august. Hallstrøm synes det er positivt å bli sammenlignet med en forfatter som Hamsun, men trekker frem at mange før ham har skrevet om kjærlighet. - Hvis vi hadde samlet alle forfatterne som har skrevet om en ung mann i en by, som er håpløst forelsket, her i dette rommet, så tror jeg nok det hadde vært kø ut til parkeringsplassen, sier han og han peker mot inngangsdøren på den lokale kafeen Mylnå. uDØDelig kjærlighet Romanen ble fullført i Volda hvor Hallstrøm ﬁkk roen og stillheten til å skrive. Han oppsummerer romanen som en kjærlighetshistorie på godt og vondt, om å ha alt og ingenting på samme tid. - Kjærlighet er et udødelig tema. Det er nok 20 // Peikestokken // November 2011 noe vi alle kan relatere oss til. Det er mye power i det å treffe den rette, forteller Hallstrøm. I boka blir vi kjent med Daniel og hans forhold til Iben. Jenta er fra en av Oslos penere bydeler. I Daniels øyne har hun alt. Vi møter dem på forskjellige stadier i forholdet, som stadig går opp og ned. - Problemet er bare at Iben er død, og det preger jo forholdet litt, sier Hallstrøm. Han forteller at han ønsket å skrive en roman om det å holde folk levende ved å elske dem, noe tittelen Du er ikke død før jeg slutter å elske deg gjenspeiler. - Hvis en klarer det, så er i grunn alle i stand til å leve for evig. rAvnSvArt kAmeleonby Handlingen i romanen er lagt til Oslo, hvor Hallstrøm selv vokste opp. Forfatteren trekker frem byens evne til å veksle mellom å være verdens fineste sted og å være ravnsvart. Han forteller at skiftningene går fort og følger de sinnsstemningene man selv har. - Oslo er en kameleonby. Trives du i Oslo, kan du ha det veldig bra, men hvis du ikke gjør det, kommer mørket raskt. I Volda er ting mer statisk. Fjorden er her, været er her og ting bøyes ikke så mye av bevisstheten som den kanskje gjør i Oslo, sier han. Debutanten forteller at han fikk ro og stillhet til å skrive i Volda. - Her ser jeg ting mer utenfra. Man kan ikke være i Volda uten å gjøre noe, uten å ha et Forfatterportrett Didrik Morits Hallstrøm beskriver romanen Du er ikke død før jeg slutter å elske deg som kort, grei og overkommelig. prosjekt i en eller annen form. Da sier det fort stopp, vil jeg tro. Det liker jeg. Skriving i iSolASjon Språket i boken har blitt beskrevet som nøkternt og nedtonet. Hallstrøm understreker at han liker minimalisme, og forteller at han ikke vil si for mye. - Det er mye mer interessant å tegne et omriss enn å servere alt på et fat. Leseren skal få lov til å bidra selv, fylle inn hullene og selv få finne ut hva som skjer, sier han. Denne enkelheten er noe som også gjenspeiler forfatterens ideelle arbeidsforhold. Neste bok er allerede påbegynt og Hallstrøm forteller at turen om få dager går videre til Smøla. Der skal han tilbringe en uke uten internett for å konsentrere seg om arbeidet. Han hinter til at den nye romanen ligner en klassisk skrekkhistorie. - Handlingen er lagt til et lite sted med få mennesker, hvor det alltid er regn og vått i lufta. Folk skal bli borte og dukke opp igjen, sier han hemmelighetsfullt. Selv om Hallstrøm er igang med bok nummer to, blir ikke skrivingen lettere av den grunn. Han har store forventninger til seg selv og forteller om veien frem til ferdig manus. - Jeg synes det å skrive krever mye, men jeg er glad i prosessen. Det er fryktelig mange ord og bokstaver som skal stables etter hverandre og henge sammen, men alt skjer jo på mine premisser. Det er en fantastisk følelse når ting stemmer, sier han. Fakta: Bokdebutant: Didrik Morits Hallstrøm Født i 1984, fra Ekeberg i Oslo. Utdannet Art Director ved Westerdals School of Communication Bor i Volda, hvor han driver sitt eget design- og reklamebyrå. Du er ikke død før jeg slutter å elsker deg ble utgitt i august 2011. Blogg: www.forlagsliv.no/didrikmoritshallstrom/ November 2011 // Peikestokken // 21 Interiør Lei av en upersonlig Tidligere interiørstudent Eirin Hamre Hatlenes har mange nyttige tips til hvordan du kan gjøre en stram og kjedelig studenthybel til et litt triveligere sted, uten å tømme lommeboka. Eirin Hamre Hatlenes synes det er viktig at hybelen føles som hjemme. For he Berit Buran Juul Tekst og foto Eirin Hamre Hatlenes (20) går andre året ved Kunst og håndtverklinjen i Volda. Hun har tidligere studert Interiør- og utstillingsdesign, og bor nå ved Porse studenthjem. Hatlenes er opptatt av interiør og synes det er viktig at hybelen føles som hjemme. – Man får fort venteromsfølelse av disse hyblene. Det er stramt og kjedelig, mener hun. Mange studenter bor på Studentsamskipnadens hybler, hvor mulighetene for å innrede hybelen selv er begrensede. Møbler kan ikke flyttes på, og vegger kan ikke spikres i. Hatlenes har likevel klart å sette sitt personlige preg på hybelen. – For meg er det en viktig del av det å trives, forklarer hun. – kjØp gArDiner Hatlenes har noen enkle, konkrete råd til studenter som bor ved studenthjem og vil gi hybelen et personlig preg. – Kjøp nye gardiner, sier hun, og sikter til at alle studenthyblene har identiske gardiner. – Det skader ikke å ha en duk på bordet heller. Personlig er ikke Hatlenes så begeistret for 22 // Peikestokken // November 2011 trehvitt møblement, og sørger for å handle duker som dekker hele det trehvite bordet i hybelen. I tillegg oppfordrer hun studenter til å bruke trebordene på veggene for det de er verdt. De kan man spikre i så mye man vil. hobby Som interiØr Hybelen til Hatlenes er preget av hennes egne interesser. – Jeg lider av litersyke. Det er det vi kaller folk som er blitt hekta på akvariefisk, forklarer hun. – Jeg synes de er fine å se på. For meg skaper de bevegelse i rommet, samtidig som det er avslappende. Hennes oppfordring er derfor å ta med de tingene man er glad i og la dem forme rommet. – Når man ikke har mulighet til å la møblene bestemme stilen, må man i større grad bruke gjenstander og bilder til å skape personligheten i rommet. koS På hybelen til Haltenes er bokstavene K-O-S omhyggelig plassert på det veggmonterte Voldabobla hybel? Voldabobla Volda, med Rotsethornet på den ene siden og fergen som isolerer deg fra sivilisasjonen på den andre, kan føles litt som å bo i en boble. Tekst: Maria Knoph Vigsnæs Likevel samler studenter fra alle landets kroker seg i studentbygden eller ”Voldabobla”. Men er man den samme når man tar fergen tilbake med Bachelorgraden i boks? Eller har Sunnmørsalpene, regnet og fjordene satt sitt preg? Blant oss ”førstiser” ryktes det om endringer i løpet av tiden i Volda. Ettersom regnet aldri tar slutt, luften er kaldere og bakkene brattere, har visst sokkene oftere ulik farge og det nyeste fra Cubus er plutselig blitt skoleuniform. Eller er dette bare rykter? Førsteårs journaliststudent Ingrid Wilberg Arnesen fra Elverum pynter seg for seg selv, ikke for Volda. Hun klatrer bakkene i både Acne- og fjellsko. - Ja takk begge deler, ler Ingrid. Hun er opptatt av klær, men ikke av tilbudene i Volda. - For meg handler ikke klesstil om stedet jeg bor. Her kommer jeg nok til å sette sammen det jeg allerede har på nye måter. Begrensninger gjør deg ofte kreativ, smiler hun under den skreddersydde hatten. Hun synes det er trist hvis det er tilfelle at studenter får dårligere stil av å bo i Volda, men tror det handler mer om personene enn stedet i seg selv. Avkrefter ryktene Men hva sier tredjeklassingene? Har de forandret seg i ”Voldabobla”? Journaliststudent Camilla Moi tror ikke hun har blitt annerledes av å bo under fjellene. - Generelt er nok ikke klesstilen min annerledes enn da jeg kom, men jeg har ikke på meg de samme klærne på Rokken som jeg ville brukt på byen i Oslo, sier hun. En annen student som også går sitt siste år i Volda er Hanne Evensen. Hun sier hun i løpet av studietiden har blitt eldre, mer reflektert og mindre bastant, men tror det er helt motsatt når det gjelder ryktene om stil. - Det er så mange folk her som bryr seg om klær og utseende at man heller blir påvirket den andre veien. Hvis jeg har forandret stil er det ikke til det slappere. Jeg kler meg for eksempel mye oftere i skjørt nå enn tidligere, sier Evensen. enne er akvariet en viktig del av det. trebordet. Det er derfor ingen tvil om hva Hatlenes synes er viktigst når hun skal innrede. – Her inne er det total avslapning som gjelder, sier hun. I tillegg til duk på bordet, bruker Hatlenes ofte stearinlys for å skape en hyggelig atmosfære. billig og brukt Dersom en trenger møbler, anbefaler Hatlenes å høre med venner og familie om de har noe stående. Hun har også vært flere turer innom butikken Gjenbruk for å finne billig smånips til hybelen. En mugge som står på akvariet har hun funnet der. Jeg vet egentlig ikke hva den er til, men jeg likte formen og syntes den var fin, sier hun. Studenten forteller at hun har brukt lite penger på rommet, med unntak av gulvteppet. - Det har jeg kjøpt selv, på tilbud. mer kreAtive? ”Voldabobla” har altså tilsynelatende ingen storslagen innvirkning på stilen til studentene. Ifølge mine kilder er det heller omvendt. Mens nykomlingene fryktet joggebuksen som det mest brukte plagget, viser det seg heller at begrensningene skaper kreativitet. Kanskje ”Voldabobla” heller er nyskapernes metropol? Ingrid Wilberg Arnesen (24) tror ikke hun kommer til å forandre stil i løpet av tiden i Volda. November 2011 // Peikestokken // 23 Sport/Sportskommentar Proﬁlar forlèt laget Volda sine fotballherrar berga plassen i siste kamp,men uvisse Jan Åge Sundnes Tekst Vegard Skorpen Tekst og foto Volda avgjorde kampen tidleg, men haldt fram å angripe heilt til siste slutt. Her avsluttar Eilev Bjerkerud. Trond Brynestad har spelt sin førebels siste kamp i Volda si grøne drakt. Gjennom heile sesongen har han vore ein viktig bidragsytar for Volda. Brynestad vart laget sin toppscorar, og mot Eidsvåg noterte han seg for mål nummer 13 og 14. Men no er det altså slutt. - Dette var min siste kamp for Volda, så det var ei ære å få det siste målet. Eg skal flytte til Bergen, seier Brynestad til Peikestokken. hAlvvegS til tuSen Ein annan som truleg gir seg er Atle Driveklepp. 34-åringen har, med unntak av eitt år i Ørsta, vore heile karrieren sin i Volda. 514 kampar har det totalt blitt, og mannen har nærast opparbeidd seg kultstatus i klubben. Vondt i leggar og akillessener gjer at veteranen vil tenkje seg om før ein eventuell ny sesong. - Spør du meg no svarer eg nei. Eg må i tenkjeboksen. Det tek på med både familie og jobb, seier rekordhaldaren. Sterke i truA Før siste serierunde var det uhyre jamt i Volda si avdeling. Heile fire lag rundt nedrykkstreken sto med 30 poeng. Volda berga plassen i 3. divisjon, men nervane var nok til Fotballidioter er også idioter Thomas Lien Tekst Det uviktige har blitt viktigst, men respekt for medmennesker bør fortsatt være førsteprioritet. 24 // Peikestokken // November 2011 stades før kamp. Næravisa melde fredag før kamp om delt stemning internt i troppen om det skulle bli siger mot Eidsvåg eller ikkje. Ringreven Driveklepp ga eit anna inntrykk av stoda. - Det var ingen tvilarar før kampen. Eg var i alle fall sikker på siger. Kva avdeling Volda skal spele i neste år er framleis i det blå. I Trøndelag Fotballkrets er det for mange lag, og tre av dei må dermed brAnn-spiller Carl Erik Torp entrer banen som innbytter i det 78. minutt mot Sogndal den 25. september 2011. Etter rundt ti minutters spilletid faller han om og blir liggende. Torp, som ikke har puls, blir fraktet inn i spillertunnelen hvor det blir brukt munn til munn, kompresjoner og hjertestarter for å få ham tilbake. En halvtime senere lander luftambulansen på gressmatten og frakter Torp til Haukeland Sykehus. Sport kring neste år har alt meldt seg. flyttast sørover. rot i kAbAlen Som dei sørlegaste laga vert truleg Stranda og Volda flytta til ei avdeling med lag frå Sogn og Fjordane og Hordaland. Om Volda må til Bergen for å spele fotball, trur Driveklepp det kan bli vanskeleg å få med alle på ein ny sesong, og kan få besøk av fleire i tenkjeboksen. Aktuelle lag dei kan møte CArl-erik Torp overlevde hendelsen og kunne allerede helgen etter sees fra sykeseng på Brann Stadions storskjerm. Like før kampen mellom Brann-Vålerenga ønsket han spillerne lykke til og sa at han skulle følge med på kampen fra sykehuset. Før Torp var ferdig å snakke begynte en gruppe Vålerenga-fans å synge «la ham dø!» - en god stund før de ble hysjet ned av de nærmeste tilskuerne. Klanens talsmann Sven Eirik “Svenna” Bakke forsvarte syngingen og syntes det hadde vært for mange slike markeringer i det siste. er Tertnes, Arna-Bjørnar, Eid og Tornado Måløy. Peikestokken understreker at den nye inndelinga ikkje er avgjort enda. - Viss vi må til Bergen vil nok dei etablerte vurdere om det er verdt det, trur Driveklepp og viser til den lange reisetida. For å gjere uvissa enda større blir det ein ekstra plass i systemet som følgje av ei planlagd samanslåing mellom Fyllingen og Løv-Ham i Bergen. I tillegg gjekk Manglerud Star konkurs før sesongen og etterlet seg ein plass. Kven som vil få den opne plassen og kva avdeling Volda hamnar i komande sesong vil først bli klart tredje november. - Skal vi ha en markering når det er en unge som blir født med Downs syndrom også? Så lenge ingen er døde, er det meste tillatt, sa Bakke. Johannes Paul sa en gang at det viktigste av alt uviktig i livet er fotball. For mange har dessverre det mest uviktige blitt det viktigste, og resultatet så vi på Brann stadion. Har det gått for langt når oppbrukte fraser som “å dø for laget” ikke holder lenger? Skal man synge om at hjerteopererte spillere skal dø, og slik vise støtte til sin egen klubb? Det er en ukultur i norske supporterklubber, og det er opp til hver enkelt klubb hvordan den skal takles. Vålerenga-klanen må gå dypt i seg selv og få fjernet grumset sitt. Men hva skal de gjøre når selv talsmannen kommer med slike uttalelser? Fotballidioter er en ting, fotballidioter med et forskrudd syn på menneskelighet er noe annet. enkelte supportere har et rykte på seg for å være noen usmakelige bråkmakere, sikkert fordi noen er det. Trist for de som ikke er det, men sant. Syngingen mot Torp var over grensen, og skal fordømmes deretter. Det blir noe helt annet om vi skal ta dem seriøst hver gang de uttaler seg tullete i media. Ikke å gi oppmerksomhet til de som kommer med slike uttalelser er den beste måten å fordømme dem på. Pave November 2011 // Peikestokken // 25 Dikt Støl i sjelen Nina Marie Askim Tekst - denne månedens litterære bidrag handler om høsten som bestandig er litt for lang... Det er dag, så blir det kveld.. (U)lykke Parantes Alle disse dagene gjør meg støl i sjelen timene som kommer og går lukker aldri døren bak seg og likevel må jeg banke påom og om igjen Du spør meg hva jeg tror på Jeg svarer: restene de skrapte av asfalten Det er tid for å puste (riktig vei) Kast etter vinden som ikke kan fortelle deg hvilken retning du skal Himmelen er full av bløte fugleunger Slakt Jaktsesong Det var den vinteren jeg lærte: Alt det blå er bare skygger av grått Du gnagde på et rustent gjerde, du var fri. Sånne som deg vet å rømme før de er fanget. De slaktet en fugl. Mann til mann: Det handler om å satse alt. Du kan ikke skyte med halve hjertet. Så tåpelig du var, som en bløt fugleunge: falt så det dirret i dagene. Tja. Jeg ble sittende å betrakte fluktenhimmelen over meg, ingenting annet enn et nederlag 26 // Peikestokken // November 2011 Det var vår egen feilden ene ville hit, den andre ville dit Etterpå kunne ingen se vekk De blinkende lysene, der oppe, slitne, og så falt vi Jasså? Brutalt, syns du ikke? Og så spiser vi våre egne slakt, uten bestikk og uten ord. Etterpå fanger du meg helt til jeg må bryte stillheten og du kan smile i takt med lyden av skremte vingeslag Det lød et skudd i mørket. Så stillhet. Hans første jakt felte kun tårer. Men han løfter nederlaget til en skål: ”mine venner, jeg har en kvinne i hver hevn”. Petit Sett over barten Vegard Skorpen Tekst Etter 20 år i Oslo innbilte jeg meg å ha sett alt av klesmoter, men nei. I takt med at høsten har meldt seg og snørrbremsen faktisk gjør nytten som snørrbrems, har jeg lagt merke til et merkelig fenomen. Ja, nesten obskønt vil jeg hevde. Skjørtehysteri kaller jeg det. feilen mÅ ligge i at jeg som bygutt er godt vant med forutsigbare vintre. Det er lettere å kle seg når du vet at det blir snø og 25 blå på termometeret. Her i Volda er det derimot utsikter for catwalk-vær, 71grader nord-vind og Deadliest Catch-regn. Alt på samme formiddag. Klær skal være praktiske. De skal være varme eller luftige, alt etter værforholdene. Pynting skjer til nøds til egen konfirmasjon. Til hverdags gjelder én regel for oss menn: det første som faller ut av skapet blir dagens antrekk. For dere kvinner ser det derimot ikke ut til å finnes regler for hva man skal bære av klær. Vent, stryk den setningen. Så klart dere har kleskoderegler, sannsynligvis nok til å fylle en hyllemeter eller ti. At dere kan gå med shorts, skjørt og tynne strømpebukser, skjønner jeg ikke. Jeg skjelver og klaprer tenner bare noen nevner ordene. Det setter seg permafrost i rygg- margen når jeg ser to lange tynnkledde bein spankulere på vei mot Rokken på sene kvelder. Dette er ufattelig for meg som har skaffet meg to nye bestevenner de siste ukene: høyre og venstre ullsokk. jeg Skulle gjerne gjort mer forskning på fenomenet, men hindres av praktiske årsaker. I god forskerånd burde jeg ikledd meg hvit frakk, men ikke svarte. Frakk i sørvest kuling og horisontalt snødrev? Ikke på vilkår. Notatblokk burde jeg og hatt med meg. Problemet oppstår når jeg skal notere; jeg har bare to hender. Det er minst et par for lite. Jeg trenger en til å holde blokka, en til å notere, to ekstra for å slå floke og en siste til å brekke løs istapper fra skjegget. jeg vet kanskje ikke mye om dere kvinners kleskoder og hvordan dere opprettholder blodsirkulasjonen i den sureste høstkveld. Ikke har jeg tenkt å prøve meg ut i skjørt og nettingstrømper heller. Nei, jeg holder meg inne. Her skal jeg og ullgenseren min slåss med katten for å få orkesterplassen oppunder ovnen mens barten sakte, men sikkert tiner. November 2011 // Peikestokken // 27 Retrospalte 1973 Denne måneden er retrospalten en hyllest til undertegnedes store helt, Tom Waits, som i disse dager er ute med det funklende nye albumet ”Bad as me”. Her titter vi tilbake på 1973, året da han slapp sitt debutalbum ”Closing Time”. bok: breAkfASt of ChAmpionS kurt vonnegut ”Breakfast of Champions” er fortellingen om to ensomme menn som ikke helt vet hvordan de skal tilpasse seg omgivelsene. Den ene av dem, Dwayne Hoover, blir fullstendig oppslukt av fortellingene til den andre, Kilgore Trout, og blir overbevist om at de har funnet sted i virkeligheten. Bokens univers går hånd i hånd med Tom Waits` verden, der slitne bilselgere, alkoholiserte pensjonister og merkelige skraphandlere vandrer rundt og lirer av seg vakre betraktninger om verden omkring dem. I 1973 bestod for øvrig Tom Waits` frokost utelukkende av kaffe og sigaretter, i følge han selv, og litt sterkere saker attpå, i tilfelle noen skulle være i tvil om det. m o t e Ø y e b l i k k e t : film: lASt tAngo pAriS 70-tallets mote var preget av slengbukser og platåsko, lange flagrende kjoler og jumpsuits.. Så ja, denne månedens moteøyeblikk strider definitivt mot datidens gjennomgående trender. Likevel er det legitimt fordi det gjenspeiler den ”slitne, alkoholiserte og hjemløse”- stilen som etter hvert ble populær i musikerverden. Undertegnede tviler likevel sterkt på at Tom Waits hadde som mål å gjøre utseende sitt trendy da han poserte på dette promoteringsbildet for debutplata ”Closing Time”. 28 // Peikestokken // November 2011 Nina Marie Askim Tekst in Album: CloSing time tom WAitS Last Tango in Paris skapte internasjonal kontrovers og debatt om offentlig sensur da den ble utgitt. Filmen portretterer seksuell vold og voldsomme emosjonelle utbrudd på en svært virkelighetsnær måte. Marlon Brando og Maria Schneider storspiller i det italienske dramaet som handler om en enkemanns turbulente seksuelle forhold til en ung, forlovet kvinne. Ingenting legges imellom når Brando og Schneider portretterer to fremmede som vil forbli fremmede, selv som partnere i verdens mest intime dans. Undertegnede anbefaler for øvrig Tom Waits` eksellente låt ”Tango Till They’re Sore” som er å finne på albumet ”Rain Dogs”. ”Closing Time” fikk lite oppmerksomhet da det ble utgitt. Det havnet ikke på hitlistene og ble så vidt nevnt av den internasjonale musikkpressen. Albumets eneste singel, ”Ol`55”, ble coveret av The Eagels og fikk mer oppmerksomhet enn Waits sin egen versjon. I ettertid har ”Closing Time” imidlertid oppnådd nærmest ikonisk status, ikke i kraft av andre artisters tolkninger, men av Waits skjøre tilstedeværelse og vakre/buldrete stemme. I dag kan den røsten flytte fjell, på debutalbumet ristet den litt i dem. Anmeldelser en SjØfArtShylleSt vi, de druknede forfatter: Carsten jensen I 1848 drar den danske sjømannen Laurids Madsen opp til himmelen, før han kommer ned igjen, takket være støvlene sine. Mange år senere drar hans sønn, Albert, jorden rundt på leting etter sin far. På ferden kommer han over alt fra James Cooks inntørkede hode, sultne kannibaler og tropiske orkaner til pedantiske tyskere og skruppelløse menneskehandlere. Mange år senere, når Albert har satt sine støvler på land for godt, forteller han sin saga til en liten gutt, Knud Erik. Gutten vokser selv til sjøfartsalder og legger ut på en reise hvor han blant annet gjennomlever drapshungrige styrmenn, nådeløs nordhavsis, tyske ubåter og veslevoksne pubertetsjenter. «Vi, de druknede» er en nesten 700 sider lang hyllest til den danske sjøfartsbyen Marstal, som forfatteren selv har sterke bånd til. Den er en hyllest til alle ekte mannfolk som i århundrer trosset både Poseidon og Gamle-Erik i sin ferd over alle verdens ugjestmilde havstrekninger. Det er en hyllest til de som sovnet stille inn i tørre senger etter å ha gått i land for godt, og en hyllest til de som fikk et våtere endelikt. Og det er ikke minst en hyllest til de som ble igjen på land. De som levde i vissheten om at de kanskje aldri ville se sin sønn eller sin ektemann igjen. Boken er en eneste lang røverhistorie, men den har sitt utspring i ekte steder og ekte historier. «Vi, de druknede» er en verdig og lesverdig hyllest. Så finn frem tobakkspipen og slagstøvlene og sett deg et sted hvor du kan kjenne saltspruten røske i skjegget mens du stødig patter på tobakkspipen. Ta del i en bit av den barskheten dagens samfunn ikke kan gi. Les, mann! Anmeldt av Petter Fløttum tAm thriller babycall regi: pål Sletaune Pål Sletaunes Babycall kunne vært en veldig god film. Lovende elementer er tilstede: et nervepirrende konsept, en fantastisk Noomi Rapace i hovedrollen og, ikke minst, regissøren som ga oss marerittfrembringende Naboer. Men de store høydepunktene lar vente på seg, og filmen blir i sin helhet så tam at betegnelsen ”psykologisk thriller” føles som en overdrivelse. Den begynner bra. Anna (Rapace) og hennes sønn Anders har flyktet fra en voldelig eksmann til en grå leilighet i en høyblokk i Oslo. Anna føler seg likevel ikke trygg, og går til innkjøp av en babycall for å ha kontroll på sin sønn om natten. I butikken møter hun Helge (Kristoffer Joner), en voksen mammadalt som deler hennes ensomhet. De to finner tonen, og en begynner nesten å skimte konturene av et vanlig liv for Anna og Anders. Men så begynner mystiske lyder å strømme fra babycallen - lyder som bringer tilbake minner om mishandling. Skuespillerprestasjonene er det beste med Babycall. Annas konstante anspenthet portretteres med en enorm troverdighet, og Joner er både sjarmerende og sær på samme tid. Den klaustrofobiske høyblokkleiligheten fungerer bra som en ramme for de psykiske konfliktene som oppstår og bidrar til å holde nervene i spenn. Spenningsoppbyggingen i filmen er god, men den avtar etter hvert som sluttpoenget blir for åpenbart. Dramaturgien flates ut, og det gjøres et klønete forsøk på å samle de løse trådene i historien. Når teppet går ned sitter en igjen med en irriterende følelse av at Pål Sletaune skylder oss en grundigere forklaring. Anmeldt av Julie Wentzel Frøland bloDig moro gears of War 3 (X360) utvikler: epic games Det avsluttende kapitlet i Gears of War-serien har endelig kommet, men er det verdt å bruke noe av lånekassens novemberutbetaling på? Hvis du synes det høres morsomt ut å rive armen av fienden din, for så å bruke nevnte kroppsdel til å denge ham til døde – så absolutt! Dette er blodige greier, så hvis det ikke høres gøy ut får du vente på en ny sesong av Glee. I de to forrige spillene ble vi kjent med Marcus Fenix, hans “Delta-squad” og deres kamp mot de sinte romvesenene locust på planeten Sera. Nå er det duket for det siste avgjørende slaget mellom mennesker og locust – hvem vil vinne? Midt i alt kaoset blir du vitne til et far/sønn-drama av episke proporsjoner, som har følger for hele menneskeheten. Men stopp en halv historien er egentlig ikke så veldig viktig. Gears of War 3 er et skytespill hvor det viktigste er å overleve lenge nok til å se fienden falle i bakken. Man stopper ikke opp og spør seg hvorfor man stapper en granat ned spiserøret på et rasende romvesen. Han prøvde faktisk å gjøre det samme mot deg. Alt er oppjustert i Gears of Wars 3. Grafikken er skarpere, deknings-mekanikken sitter som støpt, og siktesystemet er mer presist enn før. Mellom all slåssingen er du vitne til storslåtte scener, og noen ganger er du simpelthen nødt til å ta deg en pust i bakken for å beundre planetens vakre natur. Før eksplosjoner og hvinende kuler tar deg tilbake til krigen. Multiplayerdelen har fått en overhaling, og ”Horde-Mode v.2”, hvor du og tre venner forsøker å overleve bølger av rasende romvesener, vil du kose deg med lenge. Kjøp dette spillet – om du må leve en uke på nudler og vann er det helt klart verdt det. Anmeldt av Thomas Lien November 2011 // Peikestokken // 29 Tegneserier Ekte historier fra et ekte Volda-band Tegnet av Nicolai C. Stigar. Historier og ideer av Fatty Sunroad. Se ﬂere Fatty Sunroad-tegneserier på http://fattysunroad.nettserier.no/ Bandets oﬃsielle side: www.fattysunroad.com 30 // Peikestokken // November 2011 Humorkunstneren Humorkunstneren Ved hjelp av Paylabben, blyant og ekte historier om vennene sine i Fatty Sunroad, forsyner Nicolai C. Stigar Peikestokken med tegneserier. Kaja Skatvedt Tekst På loftet mellom surfebrett, batikkskjerf og Bob Marley blir humor til fargerike tegninger. Når Stigar først setter i gang, går det så det suser. På under en time har han tegnet en stripe. Stigar har tegnet flere tegneserier opp gjennom årene, og han har fått mange gode tilbakemeldinger. LarsåBaba og Hippocampus er serier han har lagt på hylla, mens Paradis og Fatty Sunroad stadig får nye striper. Fatty Sunroad er en tegneserie med sanne historier om bandet med samme navn, som bor i Volda og er venner av Stigar. Det er denne serien du kan more deg med i Peikestokken. – Bandet opplever så mye sykt. Jeg mangler i alle fall ikke historier, sier tegneren. Når en stripe er ferdig ser medlemmene i bandet over teksten slik at alle replikkene er skrevet så likt den enkeltes dialekt som mulig. trofASt fØlgeSvenn Nicolai har en trofast følgesvenn når han tegner. Følgesvennen er rosa, med tre ”neser”, vinger og grisehale, og heter Paylabben. Figuren har ingen hjerne og ytrer aldri annet en et stort spørsmålstegn. Han kan være både fremtredende og tilbaketrukket, men er nesten alltid med, enten i signaturen eller i selve tegneserien. Paylabben ble født en gang mens Nicolay gikk på barneskolen. En venn av ham skulle tegne en fot i naturfagstimen, men kameraten var ikke helt fortrolig med blyanten og foten ble rund og rar. Så fikk den øyne, ben, vinger og en liten snurret hale. Paylabben er blitt en signaturfigur og dukker nesten alltid opp når Nicolai spisser blyanten. Selvportrett: Slik fremstiller kunstneren Nicolai C. Stigar seg selv. ny Serie Nicolais nyeste serie Frankenclown tegner han mens han er beruset av helgens tørstedrikker. Serien er av det absurde slaget. Karakteren Grytekluten er oppfinner og skaper et klovnemonster. Klovnen får ved et uhell fatt i Gryteklutens cannabis. Han får munchies (blir sulten etter ha røyket hasj) og legger i vei for å finne spiselige ting der ute i verden. – Av og til blir det så absurd at jeg ikke er sikker på tanken bak tegningene egentlig var, dersom jeg ikke har skrevet teksten mens jeg tegnet, forteller Stigar. Tegneseriene er en morsom hobby, mener Stigar, men hovedfokuset ligger på animasjon. Han jobber også med illustrasjoner, karikaturer, design av logoer og CD-cover, og driver firmaet Stigar Illustrasjon og Media. I tillegg holder han på med sin eksamensfilm i Volda. Paylabben er Stigars signatur November 2011 // Peikestokken // 31