1. No category

NA
Næravisa
Lokalavis for Volda og Ørsta
LEDER, SIDE 2
SIDE 3
Alle får si sin mening i spørsmålet om å legge ned
Ulvestad skole. Alle, unntatt elevene som går der.
Fredag 5. oktober 2012
Øvingsavis for Høgskulen i Volda
GRATIS
Mot strømmen
Bare hver
femte lærer
er mann
SIDE 7
Elitebudsjett
i Volda
SIDE 13
Overflod av
matbutikker
SIDE 10 og 11
Nikolay (5) fra Herøy svømmer seg gjennom
barndommen. I Ulstein står bassenget tomt 10
måneder i året.
SIDE 4 og 5
Vi er òg på nett:
www.nernett.no
2
LEDER OG KOMMENTAR
Næravisa — fredag 5. oktober 2012
NA
Næravisa meiner
Munnkurv
Alle får si sin mening i spørsmålet om å
legge ned Ulvestad skole. Alle, unntatt
elevene som går der.
I et referat fra elevrådet ved Ulvestad
skole heter det at foreldrene ikke ønsker
at elevene skal uttale seg. Hvilken rett har
Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og foreldrene til å nekte et elevråd å mene noe
om sin egen skolesituasjon?
Elevrådet skal uttale seg på vegne av alle
elevene ved skolen, ikke som enkeltpersoner. Selv om de er unge, skal deres
meninger og synspunkt bli hørt og veie
tungt. Da kan det ikke være opp til elevrådsrepresentantens foreldre å nekte dem
en stemme.
Administrasjonen og driftsstyret i Volda
kommune vil legge ned Ulvestad skole
fra årsskiftet. Men de aner ikke hva elevene på Ulvestad selv mener om at skolen deres blir stengt.
Illustrasjon: Karoline Buer
Småfisk på dypt vann
Kommentar
S
– Et krystallklart brudd på barnekonvensjonen, sier Barneombudet.
Det er barnas liv som får størst endringer
og da må de få ha en mening om disse
endringene.
Foreldrene protesterer med fakler utenfor
skolen. Vi har forståelse for at dette er en
betent og vanskelig sak som skaper splid
i et lite lokalsamfunn. Foreldre står mot
foreldre. Men elevrådet har en selvstendig rett til å tale elevenes sak uten press
fra de voksne.
Når det nå går mot nedleggelse av
Ulvestad kan denne prosessen få betydning for elevenes trivsel på sin nye skole.
Hvis elevene blir presset av foreldrenes
meninger og ikke får lov til å mene noe
selv, kan de bli usikre på om de egentlig
har lov til å like seg på Dalsfjord skole.
Foreldrene på Ulvestad trenger oppdragelse. Munnkurven må av. De yngste
stemmene er viktige.
PFU
Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ
som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på
trykt presse, radio, fjernsyn og internett på
bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten.
Næravisa arbeider etter desse reglane. Den
som kjenner seg råka av urettvis omtale,
vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU sjå
www.presse.no, eller ring tlf. 22 40 50 40.
MATHIAS BERGQUIST
A
lle de 36 kommunene i Møre
og Romsdal har kystlinje. Bor
du ved kysten, sier det seg
selv at du må kunne svømme. Likevel
er Møre og Romsdal det fylket som er
dårligst i landet på svømmehaller.
Bare litt over halvparten av innbyggerne har en svømmehall i sitt nærområde. Til sammenligning har ni av
ti finnmarkinger en svømmehall i
nærheten.
D
enne situasjonen ser ikke ut
til å bedre seg. Til tross for at
Regjeringen i 2005 lovte å
fylle alle tomme bassenger, har nesten
300 bassenger blitt tørrlagt i Norge de
siste årene. Ett av disse står ved
Ulsteinvik barneskole. Det vil si – det
er ikke tomt hele året. Ulstein kommune har bestemt seg for å spare
penger og kan derfor bare ha åpne
vannkraner i drøyt to av årets tolv
måneder. Kommunen prioriterer for
eksempel å bruke 19 millioner, som
de sier de heller ikke har, på å utvikle
Sjøgata. Men det er en annen sak.
om en konsekvens av at bassenget i Ulstein bare er åpent ti
av årets 52 uker, får fjerdeklassingene bare seks timer svømmeundervisning
i
året.
Norges
Svømmeforbund mener at et barn må
ha mellom 40 og 60 timer i vannet for
å bli svømmedyktig. Når vi legger til
at bassenget er over 40 år gammelt,
skjønner vi at situasjonen er uholdbar.
I
Ulsteinvik bor det også flere barn
med utenlandsk bakgrunn. En
undersøkelse som Synovate har
gjennomført
for
Norges
Svømmeforbund, viser at barn med
foreldre fra Afrika eller Asia trenger
flere undervisningstimer for å ta sine
første svømmetak. De har ofte foreldre som ikke kan svømme og trenger
andre voksne til å lære dem kunsten.
I
nabokommunen Herøy flyter alt
bedre. For noen uker siden åpnet
anbudsrunden for det flunkende
nye badelandet som skal stå klart i
starten av 2014. Barna i Ulstein får
først svømmeopplæring fra fjerdeklasse. Barna i Herøy starter i barnehagen. Når herøybarna begynner på
skolen, har de timer i bassenget allerede fra førsteklasse. Det vil si at en
fjerdeklassing i Herøy har svømt i
fem år når en fjerdeklassing i Ulstein
skal ta sine første svømmetak.
E
r det egentlig så nøye med
denne svømmeundervisningen
på skolen? Snaut sju av ti
nordmenn lærer jo å svømme av foreldrene sine, mens bare to av ti faktisk
tar sine første svømmetak på skolen.
Her er det viktig å understreke at det
å kunne svømme noen få tak, og det å
være fullt ut svømmedyktig er to vidt
forskjellige ting. Under halvparten av
alle norske femteklassinger klarer å
svømme 200 meter uten flytehjelpemidler. Å kunne svømme 25 meter i et
varmt basseng på Gran Canaria hjelper ikke en 11-åring noen verdens
ting hvis ulykken først skulle være ute
det kjølige sjøvannet på Mørekysten.
U
lstein og Herøy har ganske
like forutsetninger. Til tross
for at begge kommunene er
fattige, har de et rikt næringsliv.
Nettopp næringslivet skal ha en stor
del av æren for at Herøy fritidsbad er
et faktum. Store offshore-rederier
som Havila Shipping og Olympic
Shipping sitter med aksjeposter i fritidsbadet. Alt tyder på at disse selskapene også vil være med videre når det
nye badelandet skal finansieres.
Ulstein kommune har et elendig, tørrlag bad. Men de har også rike bedrifter som Rolls-Royce, Kleven Verft og
Ulstein Verft. Når kjenner de sin
besøkelsestid?
Ansvarleg redaktør: Turid Øvrebø Vaktsjef: Nina Selbo Torset
Desksjef: Mathias Høibakk Bergquist Redaksjonen: Petter Fløttum, Sjur Magnus Bergstrøm, Elisabeth Skovly, Andrea
Rygg Nøttveit, Monica Hägglund Langen, Kaja Kirkerud, Trym Myrvang, Karoline Buer, Stine Mari Skeide.
TA KONTAKT: Tipstelefon: 70 07 51 89, tipsfaks: 70 07 51 55, epost: [email protected]. Nærnett: [email protected]
UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i
veka i til saman 15 veker; haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda.
LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Polaris Trykk Ålesund.
OPPLAG: 2000.
NYHETER
Næravisa — fredag 5. oktober 2012
3
Ulvestad-elevene får
ikke si sin mening
Brudd på Barnekonvensjonen, mener Barneombudet
Rådmannen og
driftsstyret i Volda
vil legge ned Ulvestad
skole, men elevrådet
får ikke lov å si sin
mening. – Et krystallklart brudd på
Barnekonvensjonen.
Skole
KAJA KIRKERUD
I juni 2012 tok kommunestyret
på nytt opp planen om å legge
ned Ulvestad skole og flytte elevene til Dalsfjord skole. Med 22
mot fem stemmer ble det vedtatt
å sende saken ut på høring til alle
berørte parter.
Påtvunget taushet
Foreldreutvalget ved Ulvestad
skole er svært misfornøyd med
kommunens behandling av
saken. De hevder blant annet at:
«Både sjølve saka, og måten den
har vorte reist på, viser at administrasjonen i Volda set seg ut
over både skrivne og uskrive
reglar for sakshandsaming.»
”
Det er jo de som er
eksperter på eget liv.
Thomas Wrigglesworth,
rådgiver i Barneombudet.
Foreldrene konkluderer i sitt
svar til kommunen at «saka er
handsama så slett at ho berre av
den grunn må leggjast dø.»
Elevene på Ulvestad får ikke
lov til å uttale seg om sin egen
skolesituasjon.
«I referat fra elevrådet ved
Ulvestad skole heter det at forel-
KAN UNNGÅS: – Hvis kommunen jobber systematisk med barn og unges medvirkning har de større sjanse til å unngå
Foto: Arkiv/Marius Hauge, Barneombudet
denne type problemstillinger, mener Thomas Wrigglesworth i Barneombudet.
drene ikke ønsker at elevene skal
uttale seg».
Ingen elevstemme
Barneombudet reagerer på den
ikke-eksisterende stemmen fra
elevrådet ved Ulvestad skole.
– Det er de som er eksperter på
eget liv. Vi trenger barnas stemme i slike saker, sier rådgiver hos
Barneombudet,Thomas
Wrigglesworth.
Næravisa har gjentatte ganger
prøvd å komme i kontakt med
foreldre og ansatte ved Ulvestad
skole for å høre hvorfor barna
ikke får si sin mening. De ønsker
ikke å kommentere saken.
– Jeg synes det er fryktelig rart
at elevene på den respektive skolen ikke får sagt noe til kommu-
nen i denne saken. Det er jo de
dette
handler
om,
sier
Wrigglesworth.
Han presiserer at han ikke kjenner saken inngående, men vil
likevel uttale seg generelt om
denne type saker.
Svikter barna
Barneombudet mener også kommunen har sviktet i prosessen.
Han mener de kunne gjort en
innsats for å ha en god dialog
med barna det gjelder.
Per Ivar Kongsvik har vært
saksbehandleren i Volda kommune. Han sier de har fulgt alle
formelle regelverk.
– I denne prosessen har vi fulgt
en grundig mal etter råd fra
Utdanningsdepartementet. Vi har
Artikkel 12 - Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening
1. Partene skal garantere et barn, som er i stand til å danne seg
egne synspunkter, rett til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i
alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunk‐
ter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i
enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår bar‐
net, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet
organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene
i nasjonal rett.
Kilde: www.barneombudet.no/barnekonvensjonen
i denne saken valgt å prøve og
komme i kontakt med elevrådene
ved Ulvestad og Dalsfjord skole
for å høre elevenes tanker.
– Vet dere hva elevene på
Ulvestad skole mener om nedleggelsen av skolen deres?
– Nei, det vet vi ikke, sier
Kongsvik.
Vil starte kristen privatskole på Ulvestad i august 2013
Hvis kommunen bestemmer seg for å legge
ned Ulvestad skole vil kampen om en privat,
kristen barneskole fortsette.
innen 1. april. Om de får klarsignal vil de tidligst kunne starte
opp i august 2013.
25. oktober vil Ulvestad skoles
skjebne avgjøres i kommunestyret. Men foreldre og private aktører på Ulvestad har ikke gitt opp
kampen.
Ulik agenda
Tidligst august 2013
– Vi vil fortsette å jobbe for en
kristen privatskole på Ulvestad
hvis foreldrene fortsatt ønsker
det, sier daglig leder i Ulvestad
barneskule AS, Bjørn Breivik.
Sammen med 18 andre foreldre
sendte han søknaden til
Utdanningsdirektoratet, og de
venter svar om godkjenning
Breivik innrømmer at det finnes
flere agendaer blant foreldrene
på Ulvestad.
– For mange er det aller viktigste å ha en skole i bygda. Det blir
på en måte to fluer i en smekk,
både et kristent, privat tilbud òg
bevaring av skoletilbud på
Ulvestad.
Han kjenner til flere som kommer til å måtte flytte hvis skolen
blir borte.
– Jeg vet om mange foreldre og
blivende foreldre som har sagt de
må flytte fra bygda om skolen
forsvinner. For disse handlar det
om å få hverdagen til å gå opp.
Ordfører i Volda kommune,
Arild Iversen (Krf) anbefaler
ikke oppstart av
privatskole.
– Hvis
de
får
godkjenning har
de jo en
Bjørn Breivik
rett til å starte opp privatskolen
på Ulvestad, men vi anbefaler
ikke dette i denne situasjonen.
4
NYHETER
I Ulstein ligger et
tørt basseng med
proppen ute. På
Herøy Fritidsbad
renner ungene inn
og vil lære å svømme.
Næravisa — fredag 5. oktober 2012
Et hav av forss
Svømmeopplæring
ELISABETH SKOVLY
– Svømming er en stor del av
undervisningen her, og vi er ikke
vant med noe annet, sier rektor
Agnes Kirste på Bergsøy skole,
avdeling Blåhaugen.
Hennes elever, og resten av barneskoleelevene i Herøy har i
snitt én svømmetime i uka fra
september til påske, med unntak
av desembermåned.
Tomt basseng i Ulstein
Knappe tre mil unna, i nabokommunen Ulstein, er situasjonen en
helt annen. Der starter ikke
svømmeopplæringen før i 4.
klasse, og tiden i vann er minimal.
– Svømmehallen er helt
sprengt, sier rektor på Ulstein
skole, Berit Brunvold.
Bassenget som ligger ved
Ulsteinvik barneskole er 42 år
gammelt, og kun fylt med vann
fra etter høstferien og frem til
jul. For å spare kommunekroner
er bassenget kun åpent cirka to
av årets tolv måneder.
Fjerdeklassingene til Brunvold
har kun seks timer i bassenget i
løpet av skoleåret. Rektoren må
fordele 20 timer i året på sine 62
elever.
”
Det er ikke skolens fortjeneste dersom fjerdeklassingene kan svømme
Tore de Faveri,
Norges Svømmeforbund
– Det er klart vi gir dem for lite
svømming, men vi får ikke mer
tid i bassenget, forteller hun.
Trygg i vannet i 4. klasse
I læreplanen for 4. klasse er ett
av kompetansemålene at elevene
skal være trygge i vann og være
svømmedyktige. Likevel kan
bare annenhver femteklassing på
landsbasis svømme 200 meter.
Norges Svømmeforbund tror
neppe skolene i Ulstein klarer å
lære alle fjerdeklassingene å
svømme.
– Seks svømmetimer er altfor
lite. En elev kan ikke bli svømmedyktig på et så lite grunnlag.
Om de blir det, er det ikke skolens fortjeneste, sier Tore de
Faveri, idrettskonsulent i Norges
Svømmeforbund.
Birthe (6) fra Herøy begynte å svømme i barnehagen.
veien gjennom grunnskolen.
Ulstein barneskole gir bare seks timer svømmeopplæ
Alle fjerdeklassinger skal være svømmedyktige, ifølge
TIDLIG KRØKES: Birthe Remøy (6) fra Herøy har svømt seg gjennom barnehagen og har svømming på skolen. På svømmekurs
de Faveri mener de som eventuelt når målet og kan svømme på
Ulstein skole, må ha kunnet det
fra før.
Utdanningsdirektoratet har ikke
noe juridisk lovverk som forteller hvor mange svømmetimer en
kommune skal tilby elevene.
Derfor er det opp til kommunen
selv å bestemme hvor mange
timer som skal til for å lære elevene å svømme.
Norges Svømmeforbund mener
det krever langt mer enn seks
timer for å bli svømmedyktig.
– Vi erfarer at det tar cirka 40
timer fra en elev på 1.-4. årstrinn
starter i vannet, til eleven er
svømmedyktig, forteller de
Faveri.
Van(n)vittig tilbud i Herøy
Karl Petter Sortehaug, daglig
leder på Herøy Fritidsbad, sitter
iført badebukse, trøye og med
bare føtter. Han skal om kort tid
ha privat svømmekurs for nybegynnere.
– Herøy kommune har valgt å
satse på svømmeopplæring. Her
bor vi midt i havgapet, og det er
klart at barna må kunne svømme,
sier han.
Herøy Fritidsbad har fått oppdrag fra kommunen om å drive
svømmeopplæring for alle barnehagebarn i kommunen. Det er
et tilbud til de eldste barna.
– Jeg tror faktisk det tar opp
mot 60 timer fra et barn møter
vannet til det kan svømme.
”
Her bor vi midt i havgapet, og det er klart at
barna må kunne svømme
Karl Petter Sortehaug,
Herøy Fritidsbad
Derfor er det viktig at vi begynner tidlig, mener Sortehaug.
Når barna vokser ut av barnehagen i Herøy, fortsetter de å
svømme gjennom hele grunnskolen.
– Som Norges største fiskerikommune er det viktig at barna
tidlig får respekt for vannet. Det
er hav på alle kanter, sier ordfører i Herøy kommune, Arnulf
Goksøyr.
Kommunen bruker årlig rundt
1,5 millioner kroner på ulike
svømmetilbud.
Lite skjer i Ulstein
I 10-15 år har Ulstein kommune
være klar over at deres basseng
er avleggs. Likevel har lite
skjedd.
– Vi vet at svømmeopplæringen i kommunen er uakseptabel,
men problemet har blitt nedprioritert, sier ordfører Jan Berset.
Det 42 år gamle bassenget drives
på dispensasjon fra år til år.
– Vi har planer om ny idrettshall med svømmebasseng, men
dette er et stort prosjekt som krever investorer fra næringslivet,
sier ordføreren.
NYHETER
Næravisa — fredag 5. oktober 2012
5
skjeller
SVØMMEINSTRUKTØR: Karl Petter lærer omtrent alle i Herøy å svømme. Her med badeglade Kristoffer Fugledal (9).
Foto: Maren Speilberg
SNART SVØMMEDYKTIGE: Nybegynnerne på kurset er mellom fem og ni år, og samtlige
kan hoppe ut i vannet og crawle.
Foto: Elisabeth Skovly
. Hun tar svømmetak hele
æring fra 4. klasse
e læreplanen.
lærer hun å hoppe, dykke og svømme av Karl Petter Sortehaug.
Foto: Elisabeth Skovly
Svømmeopplæring i skolen
I læreplanens kompetansemål etter 4. trinn, står det: «Mål for
opplæringen er at eleven skal kunne være trygg i vann og være
svømmedyktig».
Herøy kommune begynner med svømmeopplæring siste året i
barnehagen. Videre har alle årstrinn på grunnskolen svømmetre‐
ning i perioden september til påske, minus desembermåned.
I snitt har Herøy‐elevene én time i uka i denne perioden, med
unntak av Leikanger som har to timer i måneden.
Ulstein‐skolene begynner med svømming i 4. klasse. Deres bas‐
seng er kun åpent fra etter høstferien til juleferien.
Timeantallet varierer på de ulike skolene. Minst opplæring får 4.
klasse på Ulstein barneskole, med seks timer i året, mens Hasund
får ni, og Haddal og Ulsteinvik får begge ti timer i bassenget i
løpet av skoleåret.
TØRT: I Ulstein rusler vaktmester Idar Dimmen i bassenget som er tomt cirka ti av årets tolv
måneder. – Bassenget er avleggs, sier han.
Foto: Elisabeth Skovly
Volda og Ørsta er på det jevne
MAREN SPEILBERG
I Volda og Ørsta er svømmetilbudet variert, men stort sett tilfredsstillende. De fleste elevene
begynner med undervisning i 1.
klasse og har svømming én time
i uka gjennom hele barneskolen.
Gjennomgående har skolene
med eget basseng et bedre tilbud.
Mork skole bruker Øyra skoles
basseng to timer i uka, og denne
tiden må fordeles på alle klassene.
Hovden skole derimot, har eget
basseng og tilbyr hver klasse én
times svømming i uka fra høstferien til mai. I tillegg får SFO,
skolefritidsordningen, benytte
seg av bassenget så mye de måtte
ønske.
– Det ble mye styr med påkledning og frakt i forhold til tiden
elevene fikk i vannet, og vi valgte derfor å vente med svømmeopplæring til 3. klasse, forteller
rektor ved Vikebygda skole, Eli
Mette Lüthcke.
Vinninga opp i spinninga
En annen ulempe med å måtte
reise til svømmehallen er effektiviteten. Ikke bare er det mer
utfordrende å arrangere det praktiske på forhånd, men mye tid
som skulle vært brukt i bassenget går bort til reising og organisering.
Privatskolene et fortrinn
Privatskolene kan bestemme
mye av tilbudet selv. Åmås friskole i Ørsta benytter seg av varmtvannsbassenget ved sykehuset i
Volda, og leier av og til svømmehallen for å ha et solid tilbud.
6
NYHETER
Næravisa — fredag 5. oktober 2012
Utbedringen av Sjøgata:
Ulstein betaler
mer enn de har
STUDIEBYGDA: Ragne Ørstavik Sørheim vil jobbe for å bedre
Foto: Karoline Buer
studentenes tid i Volda.
– Hva er vel Volda
uten studentene?
Ragne Ørstavik
Sørheim er valgt
som ny prosjektleder i StudiebygdA.
Hun mener kommunen har mye
mer å gi i møte
med studentene.
KAROLINE BUER
– Jeg tror det er viktig å jobbe
med holdningen og bevisstheten
om at studentene er viktige for
Volda, sier Sørheim.
Hun har flere tanker rundt hvordan regionen kan bli mer attraktiv å bosette seg i, også etter studietiden.
Prosjektet vil ha mange forskjellige samarbeidspartnere, og
det vil bli hennes oppgave å
koordinere alle i én felles retning.
Prosjektet er et samarbeid
mellom det offentlige, privat og
frivillig sektor som Volda kommune eier. Målet er å styrke
Volda som attraktiv bo- og
arbeidsmarkedsregion,
samt
sikre regionens bærekraft.
Skilte seg ut
– Vi er alle enig i at Ragne er den
som egner seg best til jobben,
sier Gunnar Andenes som er kul-
tur- og næringssjef i Volda.
Ifølge Andenes skilte Ragne
Ørstavik Sørheim seg ut fra de
øvrige kandidatene, og hadde
alle kvalitetene komiteen så
etter.
– Jeg tror en viktig faktor til at
jeg ble valgt er at jeg er tilknyttet
HVO, og vet en del om studentene, sier den nyvalgte prosjektlederen.
Når hun skal starte i den nye
jobben er fremdeles ikke avklart.
– Det er avhengig av når
Høgskulen i Volda, hennes
nåværende arbeidsgiver, slipper
henne. Men denne stillingen er
jo viktig for høgskolen også, sier
Andenes.
Avhengig av permisjon
Ettersom det snakk om en midlertidig stilling vil ikke Sørheim
takke ja til jobbtilbudet før det er
helt avklart med nåværende
arbeidsgiver.
– Jeg er avhengig av å få permisjon fra HVO, men jeg tror det
ordner seg, sier hun.
Den første oppgaven vil bli å
opprette en god dialog med samarbeidspartnerne,
som
Høgskulen i Volda, næringslivet
og Møre og Romsdal fylkeskommune.
– Det blir nok å ta fatt i, og vi
er glade vi har fått med Ragne på
laget, hun har mye god erfaring,
sier Andenes.
BEKYMRET: – Kommunen har ikke råd til å gå inn med de 19 millionene for å oppgradere
Sjøgata, sier leder for teknisk utvalg i Ulstein kommune, Tor Meinseth (H). Foto: Petter Fløttum
Det vil koste 56
millioner å utbedre
Sjøgata i Ulsteinvik. Kommunen
betaler allerde mer
enn de kan, og vet
ikke hvor de skal
ta de siste 3,5 millionene fra.
Sentrumsutvikling
PETTER FLØTTUM
Kommunestyret i Ulstein vedtok
i slutten av august at de skal
betale 19,4 millioner av de 56
millioner kronene det antas å
koste å oppgradere Sjøgata.
Tirsdag vedtok fylkesutvalget i
Møre og Romsdal fylkeskommune å øke sitt bidrag til 20 millioner kroner. Endelig vedtak vil bli
gjort i fylkestinget om to uker.
Spleiselag
De private investorene Telenor,
Tussa, Ulstein Fjernvarme AS og
de private utbyggere skal betale
til sammen 12,5 millioner.
Kommunen og fylkeskommunen
betaler tilsammen nesten 40 millioner. Men fremdeles mangler
tre og en halv million.
Det blir Ulsteins oppgave å
skaffe pengene men hvor de skal
komme fra, vet kommunen ikke.
– Vi har ikke råd til å gå inn
med de 19 millionene engang.
Men hva er alternativet? Det har
ikke vært viktigere prosjekter de
siste 100 årene enn Sjøgata, sier
leder for teknisk utvalg i Ulstein
kommune, Tor Meinseth (H).
På vent siden 2005
En ny reguleringsplan for
Saunesosen, eller Sjøsida, ble
utarbeidet i 2005. Området skulle reguleres til leiligheter, og
utbyggingsplanene har nå ligget
klare i flere år. Grunnen til at
byggingen ikke har kommet i
gang, er fordi kommunen ikke
kan koble ytterligere trafikk på
Sjøgata før denne er oppgradert.
I reguleringsplanen ble det også
lagt inn et krav om at Sjøgata
skulle
bli
miljøprioritert
gjennomkjøring (MGP), noe
som blant annet medfører at to
rundkjøringer må bygges. Det
skal i tillegg legges både vannrør, fjernvarmerør og strømkabler ned i Sjøgata.
”
Skal vi komme videre i
utvikling av Ulsteinvik,
er Sjøgata absolutt
nødvendig.
Tor Meinseth, Ulstein Høyre
– Når alt dette er lagt ned, er
det ikke plass til en centimeter
mer. Dette blir et utrolig avansert
og viktig prosjekt, sier Meinseth.
Næringslivets behov
Rolls-Royce har planer om å
utvide i Ulsteinvik, og har behov
for mer strøm til verftet.
– Det kan legges kun én plass,
og det er i Sjøgata, sier
Meinseth.
Tungtrafikken til og fra verftene
er også en av grunnene til at
veien må utvides. De nye boligene på Sjøsida vil også skape
mer trafikk i Sjøgata. Ulstein
Fjernvarme AS skal legge sine
rør under gata.
Det er mye å ta hensyn til, og
alle disse faktorene har gjort at
kostnadsoverslagene for å utbedre Sjøgata gjennom årene har
steget betraktelig, og nå ligger på
nesten 60 millioner kroner.
Ikke nok penger i Ulstein
Meinseth er klar på at å utbedre
Sjøgata er et av de viktigste prosjektene i kommunen.
– Skal vi komme videre i utviklingen av Ulsteinvik, er nye
Sjøgata absolutt nødvendig, sier
han.
Derfor velger de å bruke nesten
20 millioner kroner på det, selv
om det kan gå utover andre prosjekter i kommunen.
– Vi har ikke nok penger til alt
vi styrer med i Ulstein. Vi må
skjære ned på noe annet, men jeg
vet ikke hva. Det går utover noe,
sier Meinseth.
Lederen for kommunenes tekniske utvalg understreker likevel
at kommunen vet hva de gjør, og
at de tar en kalkulert risiko.
– Vi er fullstendig klar over hva
ROBEK-lista er. Vi har vært der
en gang, og dit skal vi ikke tilbake. Men det er ikke snakk om å
kutte ut Sjøgata, sier han.
NYHETER
Næravisa — fredag 5. oktober 2012
Sju har mistet førerkortet og 450 bilister bøtelagt
Tall fra ATK-sentralen (automatisk
trafikkontroll) i Kristiansund viser at i
overkant av 160.000 kjøretøy har
passert
fotoboksene
i
Eiksundtunnelen i år. Totalt har 443
førere fått bøter for å ha kjørt for fort,
mens sju har mistet lappen.
– De som mistet lappen må ha kjørt
hvertfall 26 kilometer i timen for fort.
Ser man på gjennomsnittet er det jo
ikke så ille, sier sier Tor André Gram
Franck, operasjonsleder i Sunnmøre
politidistrikt.
Til nå har det vært én stor ulykke i
Eiksundtunnelen siden den ble
åpnet 23. februar 2008. 28. juni 2009
mistet fem personer livet i tunnelen,
etter at én bil holdt høy fart og kolliderte inn i den andre bilen.
Operasjonsleder Franck har fått få
7
Omfattende veisperring i Volda
tilbakemeldinger om råkjøring eller
burning i tunnelen, men han ser
alvorlig på hver enkelt overtredelse.
– Folk vet ofte hvordan man omgår
fotoboksene, men som alltid går det
ut over dem selv om noe skulle skje.
Likevel ser det ut til at boksene har
fungert, sier Franck.
Krysset mellom Porsemyrvegen og Skjervavegen,
ovenfor Volda Turisthotell vil være stengt opp til én
måned grunnet veiarbeid.
– Vi fikser for tiden vann- og kloakksystemet nede i
bakken, forklarer Martin Kristensen i Sentrum Rør.
I tillegg vil det ta tid å få på plass nytt fortau når
vann- og kloakksystemet er utbedret. Arbeiderne
utenfor Porse studenthjem er rimelig sikre på at
arbeidet kan stenge av veistrekningene så mye
som én måned, skriver Nærnett.
Einaste mannlege læraren
Berre kvar femte lærar på Søre
Sunnmøre er ein mann. Jon Olav
Vågen Torkildsen er ein av dei.
Skule
KATHINKA HELVERSCHOU
WIBEKE NORD HAUGLAND
Ein liten fjerdeklassing kjem inn
frå friminuttet på Mork barneskule i Volda og spør etter lærar
Jon Olav. Frå rektor Monica
Ertresvåg får han beskjed om at
skulens einaste mannlege lærar
er oppteken. Då vil eleven snakke med assistentlærar Arild
Bakke. Rektor spør kva det er
han eigentleg treng hjelp til.
– Eg må pumpe opp ballen.
Monica Ertresvåg må le. Eleven
ser uforståande på den kvinnelege rektoren.
– Men det kan jo eg hjelpe deg
med?
Elevane på Mork barneskule
hevdar at dei sjeldan tenker over
at Jon Olav Vågen Torkildsen er
den einaste mannlege læraren
blant skulens seks kvinnelege.
Men at det er forskjell i undervisninga, er elevane tydelege på.
– Vi går mykje meir på sløyd
med Jon Olav. Og han tek oss
med på spennande ting som båttur. Og vi har fått vere med til
Volda og handle inn til sløyd,
påpeikar Robin Eikrem i 6. klasse.
– Det er tøffare gym med han,
understrekar Sunniva Bratten i 7.
klasse.
– I naturfag går vi meir ut når vi
har Jon Olav, seier Anna Lilleås i
5. klasse.
Einspora på pauserommet
I seks år har Jon Olav Vågen
Torkildsen (35) vore i full jobb
som lærar. Først tre år på Lid
skule som no er lagt ned, og dei
tre siste åra på Mork barneskule.
Han har aldri opplevd å ha
mannlege lærarkollegaer.
– Eg trives veldig godt her og
har fantastiske kollegaer, men
nokre gongar kan det bli litt einspora på pauserommet. Når det
blir snakk om kle, oppskrifter,
butikkar, ferie og ungar kjenner
eg at det hadde vore godt å ha ein
mann til der, seier Jon Olav
Vågen Torkildsen og ler.
Det er stort sett berre i matpausen og når skulen skal på turar at
Jon Olav Vågen Torkildsen tenkjer over at han er den einaste
mannlege læraren på Mork.
Han trur det er forskjell på
menn og kvinner når det kjem til
kva som må vere i boks og kva
som må planleggast når ein skal
på tur.
– Og eg vil gjerne gå langt når
vi først er ute på tur, men vi lærer
av kvarandre. Eg må tenkje meg
om somme gonger og damene
må strekke seg andre gongar,
forklarar Vågen Torkildsen og
spøker med at han av og til må
drive litt lobbyverksemd for å få
gjennomslag for sine idear.
Han karakteriserer ikkje seg
sjølv som ein typisk «mannemann», og trur damekollegaene
sett pris på at han ikkje er sportsinteressert.
”
Når det blir snakk om
kle, oppskrifter, butikkar, ferie og ungar kjenner eg at det hadde
vore godt å ha ein
mann til der.
Jon Olav V. Torkildsen
– Når andre snakkar om sport,
dett eg av lasset, seier Vågen
Torkildsen.
MANGELVARE: Jon Olav Vågen Torkildsen har seks kvinnelege lærarkollegaer på Mork
barneskule i Volda. Elevane i 5.-7. klasse sett pris på ein mannleg rollemodell.
Foto: Wibeke Nord Haugland
nysgjerrigheit til omgjevnadane.
Noko av det beste med jobben er
å kunne gje dei opplevingar og
sjå kor glade dei blir. I friminuttet lærer han både gutar og jenter
å skyte pil og boge på blink.
– For ungane er det viktig å ha
mannlege rollemodellar, understrekar rektor Monica Ertresvåg.
Rektoren trur lønnsnivået er
avgjerande for at fleire menn
skal finne læraryrket i barneskulen meir attraktivt. Det er Jon
Olav Vågen Torkildsen einig i.
– Mange menn synest nok ikkje
at yrket har høg nok status. Det
er i grunnen eit tankekors korleis
Faktaboks
På dei 39 barneskulane på Søre Sunnmøre jobbar det 367
kvinnelege lærar og 93 mannlige lærarar
I dei sju kommunane er det berre 20 % mannlege lærarar
Berre to skular har fleire mannlege lærarar enn kvinnelege
Seks skular har berre kvinnelege lærarar
Undersøkinga er basert på telefonintervju med kvar skule.
Nokre skular har rektorar som undervis, men dei er ikkje telt
med som lærarar. Assistentar er telt utanom. Ikkje alle lærarane
har hundre prosent stilling og nokre av dei undervis også på
ungdomsskulen.
samfunnet vektlegg verdien av å
vere lærar. Hadde læraryrket hatt
lik løn som andre yrker med like
lang utdanning, ville kanskje
yrket vore meir interessant for
menn.
Viktig som rollemodell
Jon Olav Vågen Torkildsen har
ein far som er lærar og ei mor
som er sjukepleiar. Han trur det
har påverka yrkesvalet hans.
– Eg har fått høyre frå mora til
ein kamerat at ho alltid har visst
at eg kom til å bli lærar. Menn er
kanskje meir fokuserte på fag og
likar derfor å undervise eldre elevar som er meir sjølvstendige,
medan damer kanskje synest det
er vel så spennande å vere med
på den oppsedande delen. Eg
likar begge deler.
Han er glad i å forklare og blir
inspirert av barneskuleelvane si
Lærarstudentane vel tradisjonelt
Berre åtte av 84 studentar er gutar ved
lærarutdanninga 1. –
7. trinn på HVO.
Ved lærarutdanninga 1. – 7. trinn
på Høgskulen i Volda, er gutane i
klart mindretal. Berre åtte av 84
studentar er gutar. Professor i
pedagogikk ved høgskulen,
Peder Haug, seier at det kan vere
fleire grunnar til at så få gutar
ønskjer å bli lærarar i barneskulen.
– Tradisjonelt har omsorg for
dei minste vore kvinnenes
ansvar. I tillegg vel menn oftare
yrker med høgare status og løn,
og menn trekk seg nok unna når
eit felt blir dominert av kvinner,
seier Haug.
Han trur det er viktig for barna
å både ha kvinnelege og mannlege lærarar.
– Det er elevar av begge kjønn
i skulen. Når det er overvekt av
kvinnelege lærarar møter elevane berre det eine kjønnsrollemønsteret. Identifikasjon er veldig viktig, og dersom barna
møter ulike menn og kvinner i
skulen vil dei ha betre moglegheit til å skape sin eigen identitet, seier han.
8
REPORTASJE
Næravisa — fredag 5. oktober 2012
Livet som et
En gjengrodd sti leder til et
grått, nedslitt hus i skogkanten.
Ingen inngangsdør, bare en
stor åpning der døren skulle
vært.
Samtlige vinduer er knust.
Gardinene henger tappert
igjen.
Hyllene inne på kjøkkenet
står tomme. Restene av
gamle asjetter og kopper ligger strødd i biter utover gulvet. For hvert ett skritt jeg
tar, gjengis lyden av knust
glass under føttene mine.
Andre gjenstander, klær og
papir er også slengt utover.
Jeg ser en rekke aviser fra
1980-tallet, og en utgave av
Norges handels og sjøfartstidende fra 1963.
Et gammelt piano står i et
hjørne. Jeg trykker ned en
tangent, men instrumentet
gir ingen lyd fra seg.
Jeg har sett ubebodde hus
før, men aldri på denne
måten.
Personene som bodde her er
døde. Ingen har bodd i huset
på over 20 år. For lenge
siden brøt noen seg inn. De
har gått hardt til verks for å
ødelegge de personlige eiendelene her inne. Hvem er
det som vil gjøre noe slikt?
Hvorfor er huset bare blitt
stående? Er dette et bilde på
vår økte velstand? Er det en
sped begynnelse på hva en
omfattende sentralisering vil
medføre?
Greinene fra omkringstående trær har begynt å trekke seg innover. Vegetasjonen
forsøker å kamuflere, og til
sist, overta huset.
Huset er forlatt – men inntil
videre lever det som et bristet vitnesbyrd på det som
engang var.
TEKST OG FOTO:
BERIT BURAN JUUL
Næravisa — fredag 5. oktober 2012
REPORTASJE
Eierne
ga opp
Til tross for forsøk på å bolte
igjen huset ved Vatne i Ørsta
kommune, har uvedkommende gjentatte ganger brutt
seg inn og vandalisert huset,
forteller eierne.
forlatt hus
Eierne, søskenparet Johan og
Milfrid From som ikke bor her i
området, forteller at huset ble
utsatt for innbrudd nesten umiddelbart etter at de arvet det.
– Huset ble tømt, og vi anmeldte innbruddet. Vi har sikret huset
mange ganger siden. Etter hvert
virket det som huset fikk stå mer
i fred dersom vi bare lot det stå
usikret. Vi ga opp, rett og slett,
forteller Milfrid From.
I utgangspunktet ønsket de å
beholde det som feriehus, men
fikk et avslag fra Statens vegvesen om å anlegge veien de
ønsket.
– Og det forholder vi oss til. Vi
er ikke i konflikt med noen.
Kommunen har også vært velvillig. Det har tatt sin tid i systemet,
men vi ønsker ikke noe styr, vi
vil ordne dette, sier From.
Eierne har fått takst på eiendommen. For to dager siden ble
den lagt ut for salg.
– Nesten
umulig å
vinne fram
Byggesaksbehandler
Kåre
Hjelle i Ørsta kommune forteller at det forlatte huset har
mottatt reaksjoner fra publikum og politikere opp
gjennom årene.
– Huset har vært et tema i kommunen, selv om vi ikke har opprettet en sak på det. Vi oppretter
ikke en sak med mindre vi tror vi
kommer noen vei, forteller han.
Det er først når et hus er så falleferdig at det er fare for liv og
helse at kommunen kan kreve
boligen revet etter plan- og bygningsloven.
– Dette huset ligger i et vanskelig terreng, og vi ville hatt vanskeligheter med å bevise at det er
til fare for noen, tror Hjelle.
Han viser også til at det er ressurskrevende å føre fram saker
der hus er skjemmende eller falleferdig.
– Som regel snakker vi med
huseiere og kommer til enighet.
Må vi opprette sak, er det nesten
umulig å vinne fram. Da må vi
veie det opp mot alt arbeidet det
medfører, sier Hjelle.
9
10 NYHETER
Næravisa — fredag 5. oktober 2012
– Noen kommer til å
Det er dobbelt så
mange dagligvarebutikker i Volda
som landsgjennomsnittet.
Næringsliv
MONICA HÄGGLUND LANGEN
I Volda kommune finner du
Rema 1000, Rimi, Spar,
Bunnpris, Coop Mega, Coop
Extra, to Coop Marked og to
Kiwi-butikker. De ti butikkene
selger dagligvarer til 9.000 innbyggere. På landsbasis er det
færre enn fem matbutikker per
10.000 personer.
– Må gå med underskudd
Odd Gisholt er fagansvarlig for
varehandel på Handelshøyskolen
BI. Han mener
Volda har nådd
grensen
for
antall matbutikker.
– Det er et
forbigående
fenomen med Odd Gisholt
så mange butikker. Noen må gå med underskudd, mener Gisholt.
I Volda er alle de fire store matvarekjedene samt Bunnpris
representert.
– Avdelingsbutikkene holder ut
lengre enn de burde fordi handelshusene bruker overskuddet i
én butikk til å dekke underskuddet i en annen butikk. Det er prestisje å støtte filialer.
Gisholt understreker at matvarekjedene ikke kan støtte under-
”
Det er et forbigående
fenomen med så
mange butikker.
Odd Gisholt
skuddsbutikkene over lengre tid.
– Antall dagligvarebutikker
totalt i Norge går ned. Det vil
vise seg også i Volda, sier han.
Gisholt mener at Kiwi og Rema
ser ut til å ha de beste konseptene
idag, fordi de har lavest priser,
best utvalg og er mest populære
blant kundene.
Kiwi i minus og pluss
Kiwi Volda hadde mer enn 55
millioner kroner i omsetning i
fjor, og overskuddet var på nesten 3,5 million kroner. Kiwi
Skjellebreida derimot, hadde et
underskudd på 1,2 millioner kroner.
Regionsjef i Kiwi Møre og
Romsdal, Torkel Thorvaldsen,
sier at det likevel går riktig vei
for Kiwi Skjellebreida.
– Driftsselskapet fikk alle kostnadene med både avviklingen av
Eurospar og oppbyggingen av
Kiwi i 2011. Det kostet mye
penger, men er en langsiktig
investering. Nå er vi meget fornøyd. Utviklingen av butikken
går etter planen, sier han.
Thorvaldsen legger til at det var
et riktig valg å åpne søndagsbutikk.
– Det var lurt av oss å være
først. Det er ikke plass til mange
søndagsåpne butikker.
Hemmelige Coop-tall
Coop har fire matbutikker i
Volda, men Coop Vest nekter å
fortelle hvordan deres butikker
går.
– Vi går ikke ut med resultat for
enkeltbutikker, sier administrerende direktør Geir Espe i Coop
Vest.
Rimi åpnet i november i fjor, og
har derfor ikke omsetningstall
tilgjengelig.
Taperen Rema 1000
Rema 1000 hadde en omsetning
på 44 millioner kroner i fjor, men
underskuddet ble likevel nesten
1,4 millioner. Avtroppende
butikksjef på Rema 1000, Jonas
Lauvstad, sier at butikken har
gått med underskudd siden starten høsten 2010. Han sier at det
ser ut som 2012 vil gå bedre.
– Hvis vi ikke hadde vært del
av en kjede, ville vi vært nedlagt
for lenge siden, sier han.
Lauvstad mener det ville vært
en fordel om det ikke var så
mange matbutikker i Volda:
– Hadde det vært to-tre færre
butikker, ville det gått så det
suste for de som var igjen.
Omsetning 2011 Resultat før skatt 2011
44 146 563
-1 369 843
Kiwi Skjellebreida 34 335 899
-1 223 638
REMA 1000
Kiwi Volda
55 404 960
3 397 914
Spar Volda
17 738 961
654 442
Bunnpris Volda
13 423 047
307 115
Coop Vest ville ikke gi ut tallene for sine Coop-butikker.
Rimi åpnet i fjor høst, og har ikke omsetningstall tilgjengelig.
BUTIKKBONANZA: Det er tett mellom dagligvarebutikkene i Volda. Kommunens tetthet av matbutikker er godt o
– Det må være lov å drømme
Butikksjef på Rimi,
Lenin Ciprian, mener
sju butikker i Volda sentrum er for mye. Men
han er optimistisk på
vegne av sin egen butikk.
Matbutikken gikk fra å være
Rema 1000 til å bli Rimi i
november 2011 da Maren Løken
tok over jobben som kjøpmann
etter sin far Birger.
Løken drev Rimi-butikken som
franchisetaker frem til i vår.
Nåværende butikksjef Ciprian
tror dét er grunnen til at butikken
ikke gikk rundt.
– Å drive franchise når du starter på null er vanskelig, sier
Ciprian som tok over jobben som
butikksjef i sommer.
Nå er Rimi drevet direkte fra
VED GODT MOT: Butikksjef på Rimi, Lenin Ciprian.
Ica sentralt, og Ciprian ser for
seg å overta som franchisetaker
når butikken går bedre.
– I Volda er det for mange
butikker, og det er vanskeligst å
drive for oss nyoppstartede. Men
Rimi har hatt stor økning i
omsetning på landsbasis, og har
et godt konsept. Butikken vår har
fått flere og flere kunder siden vi
åpnet. Jeg har jo ikke noe annet
valg enn å være optimistisk, sier
Ciprian.
– Det må være lov til å drømme. Den eneste måten å finne ut
om jeg får det til å fungere, er å
prøve, sier Ciprian.
NYHETER 11
Næravisa — fredag 5. oktober 2012
gå konkurs
TAR OVER: Bjørn-Kristian Risøy (25) stenger butikken i to uker fra
lørdag for å bygge om og pusse opp. Foto: Monica Hägglund Langen
Ny sjef på Rema
Da jobben som kjøpmann ble
Bjørn-Kristian
Risøy
ledig
i Volda, kunne han ikke la
overtar jobben som kjøpsjansen gå fra seg.
mann på Rema 1000 i
– Muligheten kom nå, og det
Volda
etter
Jonas var bare å gripe den.
Lauvstad.
– Jeg har alltid hatt planer om å
bli kjøpmann på Rema, iallefall
de siste fem årene, forteller
Risøy.
Han startet å jobbe på Rema i
Nordfjordeid da han var 16 år og
fant fort ut at det var på Rema
han ville være.
– Vi hadde aldri en kjedelig dag
på jobben.
Griper muligheten
Etter militæret begynte Risøy å
studere handels- og serviceledelse på høgskolen i Ålesund.
– Jeg ønsket å lære økonomi og
personalledelse for komme meg
videre i Rema, og mens jeg studerte jobbet jeg på Rema 1000
på Moa. Etterpå har jeg vært med
i Remas talentprogram, forteller
25-åringen.
over det dobbelte av landsgjennomsnittet. Eksperter tror ikke alle kan gå med overskudd i lengden.
Illustrasjon: Nina Selbo Torset
Kiwi Volda ønsker å utvide
Stenger og pusser opp
Det første Risøy setter i gang
med, er å bygge om butikken på
Spinneriet.
– Vi stenger førstkommende
lørdag (6. oktober, journ.anm) og
gjenåpner den 18. oktober, forteller kjøpmannen.
Rema-butikkene i hele landet
skal bygges om for å satse mer
på ferskvare, frukt og grønt. I
Volda skal arealet for frukt og
grønnsaker tredobles.
– Vi vil få en rendyrket matbutikk. Målet er å ha fulle butikkhyller til enhver tid, sier Risøy
og legger til at han har god tro på
butikken og jobben.
– Rema har et bra konsept og
verktøyene er der, så det er bare
å kjøre på.
Tre på gata
1. Hvor i Volda handler du?
2. Hva synes du om at det er syv
matbutikker i sentrum?
Lynn Karin Fugle
Det er stor glede i
Vikebygdveien,
hvor
Kiwi Volda hadde et
overskudd på over tre
millioner før skatt i 2011.
1. Jeg handler litt overalt egentlig. Litt her og litt
der. Det er jo så mange å velge mellom.
2. Det er voldsomt! Kan jo ikke være noen som
går superbra – alle går vel sånn halvveis tror jeg.
Butikken ved høgskolen endret
konsept fra Rimi til Kiwi for tre
år siden, og gikk med overskudd
helt fra starten.
– I store deler av 2011 var vi uten
Rema 1000 på Rotset som konkurrent. Det var helt klart med på
å gi oss et godt resultat ifjor, sier
franchisetaker Arne Johan
Rebbestad.
Han mener overgangen fra Rimi
til Kiwi gikk bra fordi de fortsatte med lavpriskonseptet. I tillegg
ble de gamle medarbeiderne med
videre i den nye butikken.
– Det er som de sier, det er tre
Tor Lillemark
1. Kona handler på Lauvstad Samvirkelag fordi
det kun er én matvarebutikk der. Hvis hun og de
andre slutter å handle der så blir den borte.
2. Så lenge det er velstand og pengene flommer
over så er det vel bra.
FORNØYDE: Arne Johan Rebbestad, (f.v.), Lilla Høydalsvik, Eli
Raknes, Bernt Nymork, Espen Refvik og Bjørn Telset.
ting som gir suksess: beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet,
smiler Rebbestad.
Dagligvarebutikken går nå så
bra at det er ønsker om å utvide
lokalene.
– Jeg har troen, men det kommer an på kommunens reguleringsplan
fremover,
sier
Rebbestad.
Jorunn Austrheim
1. Jeg handler nesten aldri i Volda. Det går mest i
Kiwi og Rema 1000 i Ørsta for min del.
2. Vi får jo kanskje litt billigere mat.
Konkurransen er kjempestor, så det må jo være
vanskelig for dem.
12
KULTUR
Næravisa — fredag 5. oktober 2012
Stengt bibliotek
Jusstudent gir ut elektronika-EP
”SkyDiver” ned i Ørsta
Volda folkebibliotek holder
stengt fra 4 til 8.oktober.
Grunnen til stengningen er
at biblioteket skal oppgradere sitt utlånssystem.
Tirsdag 5. oktober klokken
12.00 åpnes biblioteket
igjen for å ta imot kundene.
Andreas Kleven Rasmussen, alias Pandreas, fra
Ulsteinvik gir ut EP mandag 8. oktober. 21-åringen
fra Søre studerer til daglig jus i Bergen. På EP-en
har han fått hjelp fra Njål Paulsberg, kjent fra
Advanced Language, Young Dreams og Put Your
Hands Up For Neo Tokyo. Rasmussen ble i april
kåret til ukas urørt, noe som ga han sjansen til å
vise
fram
sin
elektroniske
pop
på
Slottsfjellfestivalen i Tønsberg i sommer, skriver
nrk.no.
Fredag 5.oktober entrer jazzmusiker Mats
Eilertsen og fire medmusikere teatersalen i
Ørsta Kulturhus. Etter mandagens konsert i
Trondheim, skriver anmelder Trygve Lundemo
at publikum kan glede seg når bandet kommer
til Ørsta. “Mats Eilertsen fra Trondheim har for
lengst etablert seg som en av de fremste bassistene og komponistene i norsk jazz. På
SkyDive når han et foreløpig høydepunkt”, skriver Lundemo i Adresseavisa.
MATS EILERTSEN
HVO aktuell kulturhu
Rektor Per Halse vil at Høgskulen skal
leige lokale av kommunen. No set partane seg ned for å utarbeide eit eventuelt byggjesamarbeid.
Kulturhus
ANDREA RYGG NØTTVEIT
vere med å leige.
Rektoren påpeikar at det kommunalt eigde Aasen-bygget har
vore viktig for Høgskulen, men
no er i dårleg stand.
– Kva som skal skje vidare med
Aasen-bygget er ei av
problemstillingane
som komiteen kan ta
opp.
Høgskulen treng fleire mellomstore undervisningsrom og kontor. I dag er situasjonen pressa. Det er
nesten ingen ledige
kontorplassar,
og
samlingsbaserte stuSer samanhengar
dium kan lett by på
ekstra utfordringar.
– Høgskulen har heile
– Eg vil ikkje
tida vore tenkt som ein
blande meg opp i
vesentleg brukar av
kulturhussaka, men
kulturhuset. Å sjå nye
faktum er at eit skiklokale til Høgskulen i
Helge Hamre
keleg kulturhus vil
samband med kulturArkivfoto
vere eit gode for både
husplanane er absolutt
studentar og voldingar, seier eit aktuelt alternativ, seier Helge
høgskulerektor Per Halse.
Hamre (V), som sjølv var med i
den nyleg oppløyste styringsgruppa for «Kulturhus i Volda ».
Statskø
– Det er lange køar hjå stats- Høgskulen vil gjerne ha nye
bygg, og vanskeleg å få dei til å
finansiere eit nytt høgskulebygg
Høgskulen har heile
så kort tid etter Synnøve Ristetida vore tenkt som ein
huset, seier rektor Per Halse.
vesentleg brukar av
Han peikar på at i Sandane,
kulturhuset.
Nordfjordeid og Sogndal har dei
Helge Hamre
fått til gode løysingar med fleirbruksanlegg. Rektoren ser blant
anna for seg større salar som kan lokale, helst nær sine eksistenyttast både på dagtid og kvelds- rande bygg.
– Men avstanden ned til sentid. Halse trur at ei mogleg løytrum
er gangavstand, så det treng
sing kan vere at kommunen bygikkje
vere uaktuelt med meir
gjer lokale, som Høgskulen kan
”
KOMMUNALE BYGG: Rektor Per Halse vil gjerne at Høgskulen skal leige fleire kvadratmeter i komm
sentrumsnære alternativ, meiner
rektor Per Halse.
Helge Hamre ser heller ikkje
noko hinder for at kulturhuset
kan leggjast nærare høgskuleområdet.
Separate prosjekt
Ordførar Arild Iversen ser i
utgangspunktet for seg at ein ser
på
kulturhusprosjektet
og
nybygg til Høgskulen separat.
– Eg kan verken avvise eller
tilrå at ein ser dei to prosjekta i
samband, seier Iversen.
– Me har ikkje kome så langt i
arbeidet og har ikkje peika ut
representantar enda, men vonar
at dei skal kome i gang med fyr-
Kulturhusprosjektet: Eit million
Sjølv utan konkrete
byggjeplanar er kulturhuset ei dyr fornøying for Volda
kommune.
STEFFEN P. ØBERG
MISTA HOTELLET: Voldaordførar Arild Iversen vil ikkje komFoto: Andrea Rygg Nøttveit
mentere budsjettsprekka.
Berre dei tre siste åra har over
ein million kroner blitt brukt til
konsulenttenester og utredningar
av kulturhuset. Dette er dobbelt
så mykje som kommunen hadde
budsjettert med. Mesteparten av
pengane har gått til Rune
Håndlykken si prosjektstilling.
Ordførar Arild Iversen hadde
ikkje sett tala då Næravisa kontakta han, og vil ikkje kommentere saka ut over at pengane har
blitt brukt.
Hotelldraumen lev
Torsdag førre veka informerte
Iversen kommunestyret i Volda
om at dialogen med hotellinvestor Olav Thon hadde falt. Med
det tok Volda kommune eit stort
steg tilbake i kulturhusprosjektet. Ei sambruksløysning med
hotellnæringa har den siste tida
vore hovudfokus for prosjektet.
Men sjølv om hotellinvestoren
ikkje ville vere med, meiner
Arild Iversen at ei hotelløysning
ikkje er utelukka.
– Det var aldri nokon avtale på
plass med Thon-gruppa. Me
SPORT
Næravisa — fredag 5. oktober 2012
13
Egil Olsen opptrer i Ålesund
Volda judoklubb reddet
100.000 kroner til cupfesten
Ørstingen Egil Olsen inntar Teaterfabrikken i Ålesund lørdag kveld. Artisten og humoristen Olsen er kjent for å gi
personlige konserter med små anekdoter og historier
mellom låtene, og er en respektert mann i musikk-Norge.
Med seg i bagasjen til Ålesund har Olsen blant annet albumet Egil Olsen Show, som har fått god mottakelse i Norge.
I tillegg ble han hyllet med tributeplate av artister som Side
Brok, Sondre Lerche, Thom Hell og Robert Post.
Judoklubben stod i fare for å legges ned etter 30 år, men nå
er fremtiden sikret. Plassmangel gjorde at de ikke lenger
kunne trene på Volda ungdomsskule og trener Anita
Andrianjafintrimo slet med å finne nytt lokale. Nå viser det
seg derimot at både Uppheim og forsamlingshuset Høgtun
står klare til å ta i mot judoklubben.
– Plutselig åpnet det seg dører som var stengt. Nå ser framtiden til klubben veldig lys ut, sier Andrianjafintrimo. Klubben
vil i løpet av de neste dagene bestemme seg for hvor de skal
trene judo.
Formannskapet i Ulstein vedtok tirsdag å gi
100.000 kroner til gjennomføring av cupfinalearrangementet til Hødd. Dermed sponser
de halvparten av det Hødd har planer om å
bruke på arrangementet, skriver Vikebladet.
– Et av de prioriterte områdene er utvikling
knyttet opp mot kulturopplevelser, noe dette
arrangementet absolutt er, sier rådmann
Einar Vik Arset.
spartner
Bruker mer penger
enn toppklubber
Voldas håndballkvinner har denne
sesongen et større
budsjett enn to av
klubbene i eliteserien.
Håndball
SJUR MAGNUS BERGSTRØM
Volda Håndball satser sterkere
enn noen gang. Denne sesongen
har klubben et budsjett på 3 millioner kroner. Halvparten brukes
på breddeidretten, mens resten
går til kvinnelaget i 2. divisjon.
De 1,5 millionene kronene som
brukes på kvinnelaget er 100.000
kroner mer enn topplaget Stabæk
bruker i eliteserien og 150.000
kroner mer enn Oppsal, som
også spiller i den øverste ligaen.
– Ingen andre klubber i 2. divisjon har et så stort budsjett som
oss. Jeg vet at Kristiansund brukte mer penger da de startet sin
satsning, men utenom det har jeg
ikke hørt om noe som minner om
dette, sier leder i Volda Håndball,
Arild Bakke.
munale
bygg, enn det dei gjer i dag.
ste møte denne månaden, fortel
høgskulerektor Per Halse.
Høgskulepolitikk
Kommunestyrerepresentantane
Gunnar Strøm og Jørgen
FOTO: Andrea Rygg Nøttveit
Amdam, som båe er tilknytta
Høgskulen og har vore med i styringsgruppa, meiner at eit samarbeid mellom kommunen og
Høgskulen kan vere eit alternativ
for kulturhuset.
Nødvendig
Bakke forteller at Voldas målsetning er å etablere seg på øvre
halvdel av førstedivisjon i løpet
av de neste årene. For at det skal
kunne bli en realitet, er det nødvendig med et så stort budsjett,
mener han.
– Hvis målet hadde vært å bli i
FORNØYD: – Den nye sponsorordningen har hjulpet oss
veldig, sier leder i Volda Håndball, Arild Bakke
Foto: Sjur Magnus Bergstrøm
2. divisjon ville vi klart oss med
noen hundretusen kroner mindre. Men vi har ambisjoner om
opprykk og da hadde det blitt for
tynt. Det lave folketallet i Volda
og Ørsta gjør at vi må hente spillere utenfra for å kunne konkurrere mot lagene fra Bergen-,
Trondheim- og Oslo-området,
sier han.
Endret sponsorordningen
Klubbens store inntekter kommer nesten utelukkende som
økonomiske bidrag fra bedrifter i
nærområdet. I fjor høst
gjennomførte klubben en undersøkelse blant sine sponsorer.
Den viste at det var forskjellige
ønsker blant firmaene. Noen
ville sponse Voldas førstelag,
mens andre ville støtte bredde-
idretten i klubben. Derfor valgte
Volda å dele opp i elite- og breddegruppe.
– Vi så at andre lag hadde gjort
det i førstedivisjon. Det virket
som en god idé for oss da vi
hørte hva sponsorene mente. Det
gjorde at vi kunne øke verdien til
førstelaget siden de får mest
oppmerksomhet i media, så
kvinnelaget har tjent mye på den
ordningen, sier Bakke.
Bakke innrømmer at det vil
være en smell for klubben hvis
de ikke rykker opp etter satsingen. Men Volda Håndball er sikret
de samme pengebidragene neste
år, uansett hvilken divisjon de
spiller i.
– Vi har inngått toårsavtaler
med sponsorene, så vi har ett år
til på oss.
sluk for kommunen – En vinn-vinn-situasjon
hadde ein god dialog, men ikkje
noko meir, forklarar ordføraren.
– Me har ikkje nokon klar plan
B og kan i dag sei lite om kva
som skjer vidare.
– Må vere realistisk
Styringsgruppa, som avslutta sitt
arbeid førre mandag, ba i sin
siste rapport rådmannen i Volda
om å utarbeida eit forslag til ny
prosjektplan og -organisering.
Samtidig ba styringsgruppa
formannskapet om å leggje fram
forslag til organisering av vidare
arbeid for kommunestyret.
No advarar ordføreren mot å
hoppe på ei heilt ny retning.
– Eg trur ikkje det er lurt å
hoppe på helit nye løysningar.
Nå er det viktig å finne ut kva
som er realistisk å få gjennomført. Det er ikkje sikkert at me
skal satse på å bli eit nasjonalt
kultursenter, meiner Arild
Iversen.
Kiwi er et av selskapene
som sponser håndballaget denne sesongen.
Daglig leder i Kiwi Volda
mener at begge parter
tjener på samarbeidet.
GUNHILD VIKE NERÅS
– Vi har støttet Volda i flere år og
har fått igjen ved at de blant
annet stiller opp på varetelling
hos oss, så vi tjener også på det,
sierArne Johan Rebbestad, daglig leder i Kiwi Volda.
Han mener det var smart av
klubben å dele opp sponsingen,
men håper det ikke minker fokuset på breddeidretten.
– Oppdelingen i elite og bredde kommer jo av at kvinnelaget
har lyktes på banen, noe som er
utelukkende positivt. Det er ingenting negativt med måten de har
gjort det på, så lenge de passer
på bredden også. Man får ikke
toppidrett uten det, sier han.
Rebbestad forteller at Kiwi
ikke bare vil gi til eliten, men i
stedet også forsikre seg om at
breddeidretten får støtte. Han
tror at håndballklubben har de
samme holdningene.
– Vi føler de tar vare på hele
gruppa og ikke bare tenker på
elite. Det viser de hele tiden.
sier han.
14
SØRVIS
Næravisa — fredag 5. oktober 2012
Vinni kommer til Volda
I dag spiller Øyvind
Sauvik med band på
Studenthuset Rokken.
Han er høyaktuell som
soloartist.
KONSERT
TRYM MYRVANG
Foto: Webjørn Landmark, Ishavsmuseet Aarvak
Eit lite stykke
ishav
Ved sjøen i den vesle bygda Brandal ligg
Ishavsmuseet Aarvak. Folket i Brandal har alltid
livberga seg på havet og fleire av bygdas menn har
gått tapt i skipsforlis. Her finn du historia til ishavsfiskarane frå heile Vestlandet.
STINE MARI SKEIDE
Inne i museet blir gjestane møtt
av ein stor isbjørn. Du finn også
utstoppa selar, våpen, fangstbåtar
og reiskap. På veggane heng
bilete av skuter. Mange skuter
forliste i orkanar og andre tragediar på havet.
– Det var skuter av tre, med
mannskap av jern, seier Webjørn
Landmark som er dagleg leiar
ved Ishavsmuseet Aarvak.
Pensjonerte matrosar
Mange har tatt turen til
Ishavsmuseet, også tidlegare
ishavsfiskarar. Dei to pensjonerte
Foto: Anton Soggiu/Pressefoto
Det siste året har Vinni gjort seg
bemerket som soloartist, og har
blant annet har gjort det stort
med sin versjon av Halvdan
Sivertsens låt «Sommerfuggel i
Vinterland». Gjennom delta-
kelse i TV2-programmet «Hver
gang vi møtes» fikk Vinnis solokarriere en pangstart. I tiden etter
programmet har han gjort det bra
med låter som «Stjernestøv» og
«God Morgen Norge».
Lesarinnlegg: Respektlaust av Næravisa
Bryr ikkje Næravisa seg om
lesarane sine? Forstår ikkje
redaksjonen at for folk på søre
Sunnmøre er nynorsk det sjølvsagde språket i ei lokalavis?
Siste utgåva av Næravisa inneheld nesten ikkje tekst på
nynorsk. Einaste unntak er ein
usignert tospaltar side 14 og
nokre faste vignettar. Til og med
notisar som opplagt byggjer på
nynorske pressemeldingar er
omsette til bokmål. Det gjeld
m.a. omtalen av Aasentun-direktør Ottar Grepstad sin årstale og
av ei nynorsk barnebok av Alf
Kjetil Walgermo.
Dette tyder på ein total mangel
på medvit om at språket er ein
sentral del av den lokale kulturen. For folk i Volda, Ørsta og
elles på søre Sunnmøre er
nynorsk det sjølvsagde og naturlege skriftspråket. Det er ein del
av identiteten. Når journaliststudentar kjem til Volda og suverent overser dette når dei lagar
lokalavis, understrekar det den
manglande lokale tilknytinga.
Det skaper heilt unødvendig
avstand og motvilje.
Det er ille at det ikkje finst retningslinjer for bruk av målform i
Næravisa. Det ser ut som studentane står heilt fritt, og at det i
periodar der redaksjonen består
av (nesten) berre bokmålsbrukarar er det ingen som tar grep og
sikrar at det i alle fall er eit mini-
mum av saker på nynorsk i kvar
utgåve. Det burde vere kurant.
Mange av dei aktuelle studentane har truleg fem eller seks i
nynorsk sidemål frå vidaregåande. Dessutan finst det heilt
sikkert kompetente medstudentar eller lærarar som kan rettleie
og språkvaske om det trengst.
Dette handlar ikkje berre om
målform. Voldingar forstår også
bokmål. Det handlar om at journalistrekruttane i Næravisa må
forstå kvar dei er når dei lagar
akkurat denne avisa og at dei
ikkje kan gi blanke i kulturen og
tradisjonen til lesarane sine. Det
er også ein viktig del av den
journalistiske kompetansen.
Torgeir Dimmen
Ukas bruktkupp på Finn.no
Den sterke ishavskjerringa
Som oftast kom mannskapet
heim, likevel var ikkje alle like
heldige. Berre på ei 15 års periode, frå 1924 til 1939 forliste det
117 ishavsskuter. Og heime i dei
små bygdene på Vestlandet sat
ishavskjerringane og venta.
– Dei var sterke, sjølvstendige
kvinnfolk med store barneflokkar. Dei heldt styr på heimen
medan mennene var på ishavet,
seier Landmark.
På uteområdet ved museet er
det reist eit monument til ære for
alle ishavskjerringar.
– Ho stod på neset og speida
etter skutene og om flagget var
på heil eller halv stang. Ofte kom
ikkje skipa heim nokon gong.
Skuteforlisa var mange og dramatiske, seier han.
Sauvik er bedre kjent som Vinni,
og har tidligere vært medlem av
hiphop-duoen Paperboys. Duoen
spilte på Rokken i 2006 og 2010,
og herjet Norge med låter som
«Barcelona», «Wiggle it» og
«Lonesome Traveller» på starten
og midten av 2000-tallet.
Etter at gruppa tok en pause i
2006, har de hatt sporadiske
opptredener. I tillegg har Sauvik
hatt konserter med prosjektet
Vinni & The Vagabonds, hvor
blant annet den svenske artisten
Timbuktu har bidratt.
Foto: Stine Mari Skeide
matrosane Otto Arne Sivertsen
og Arne Moldskred, mimrar over
tida dei arbeidde til sjøs.
– Vi hadde ikkje dusjar ombord
og vi gjekk i same ullty i fleire
veker i strekk, seier dei.
Selfangst var eit farleg yrke og
skipsmennene arbeida ofte med
livet som innsats. Dei fleste skutene forliste før eller sidan i
isskruing eller i uvèr på på oversegling til fangstfelta.
– Livet på ei selfangsskute var
tøft. Har du ikkje prøvd det
sjølv, er det vanskeleg å forstå
korleis det var, seier dei.
Fosnavåg: Lenestol som er pent
brukt og god å sitte i gis bort i
Myklebust.
Hareid: Lamaene Leif (8), Eva
(1), drektige Elvira (15) og
Eldar (2) selges til seriøse dyrevenner. Pris: fra 5000,-
Ulsteinvik: Trebåt, 32 fot.
Tidligere reketråler som trenger
vedlikehold. Pris: 7000,- eller
byttes mot bilhenger/plastbåt.
Volda: Boken ”Elsket” svarer
på unge jenters store spørsmål
om kristent liv, sex og kropp.
Pris: 100,-
Ørsta: Signert oljemaleri ”Ørsta
i Sønd-Møre” av Guldbrandsen,
selges i Trondheim. Pris: 2400,-
Larsnes: Stor modelljernbane
med lystrafo, kjøretrafo, flere
tog m.m. Størrelse 3x1,5 meter.
Pris: 25.000,-
SØRVIS
Næravisa — fredag 5. oktober 2012
15
Skjebnekampen
Følg med på nærnett.no
140 TEGN OM
HØDD TIL CUPFINALEN
Terje Sporsem
@sporsem
Gratulerer til ulsteinvik og
Hødd!!! Hvem skulle trodd!?
#cupfinale #imponert
Siste nytt frå Volda og Søre
Volda Filmteater:
Taken 2 (19:00)
Hypnotisøren (22:00)
Ørsta kulturhus:
Mats Eilertsen jazzkvartett:
«Skydive» i teatersalen
(20:00)
Frode Møller
@frodemoller
Synes det er kjempestas at
Hødd tar seg til Cupfinale på
bekostning av Brann. Cup er
cup.
Thomas Tveit Ulstein
@ThUlstein
Flybilletter til Oslo bestilt!
#cupfinale
Herøy kino:
Flukt (19:00)
Hypnotisøren (21:00)
Sjøborg kino:
Hypnotisøren (19:00)
Taken 2 (21:30)
Martin Aarflot
@martinaarflot
I opposisjon til alle kompisene
som digga lag i engelsk liga,
ble jeg som 8-åring fan av
#Hødd - det snåleste navnet jeg
fant. Nå #CUPFINALE
Erik Skavold
@Skavold
Sunnmøringer er kanskje gniten, men å støtte opp om lokallaga kan de! #Hødd - før øvrig
eneste fotballag sponsa av
Rolls-Royce ...
Volda:
Seniordans (11:30)
Folkebading i symjehallen
(18:00)
Følg Talentjakten
Følg med på serien «Talentjakten» før showet på Rokken 16. oktober. Møt folk fra
Volda med unike og ulike talenter. Les også om både fraflytting og tilflytting til de
ulike bygdene på Søre Sunnmøre.
Andreas Yndestad Aam
@AndreasYndestad
Vil gratulere @EspenStandal9 å
@Kleppe87 me en solid seier
idag! Lykke til på Ulevåll!
#cupfinale
Knut Nesbø
@KnutNesb
Med cupfinale i slutten av
november, er det kanskje greit
med TIL mot Hødd. De kan
vær!
www.nærnett.no
Sjå på Nærsynet
Er det eigentleg vorte færre kyrkjegjengarar nå som kyrkje og stat har skilt lag? Og
kven er talentjaktas neste stjerne? Svara får du, saman med fleire nyheiter frå Søre
Sunnmøre, i tysdagens Nærsynet-sending. Gå inn på nernett.no for å sjå våre
livesendingar kvar tysdag og torsdag kl 13.00.
Sendingar tysdagar og torsdagar kl. 13.00
Høyr på Radio Volda
I Radio Volda si morgonsending måndag 8. oktober får du høyre ein reportasje frå
søndagens handballkamp mellom Volda og Midsund. Volda har vunne dei tre fyrste
seriekampane sine. Klarar dei fire på rad? I tillegg vert det nyheiter og god morgonstemning frå studio 5.
Daglege sendingar på frekvens 105.5 (Ørsta: 104.9)
Morgonsendingar måndag, tysdag, torsdag og fredag kl. 08.30
Nyhetsbulletinar klokka 11, 13, 14, 15 måndag, tysdag og torsdag
Nyhetssending klokka 16 måndag
Sosiale medier
Twitter: @ nernett
TV -legende Arne Scheie med
Hødd- legende Kjetil Hasund.
Hødd er i cupfinalen. E d
muli...
Lørdag
Rokken:
Laurdagsdisko
Volda Filmteater:
Hotel Transylvania 3D
(14:00)
Ettermiddagssending tysdagar og torsdagar kl. 16.00
Jan Aage Fjørtoft
@JanAageFjortoft
Fredag
Rokken:
Cubansk aften (19:00)
Vinni med band (21:00)
Rosenborg Ballklub
@RBKfotball
Grattis til Tromsø og Hødd
med cupfinale. Neste år er det
vår tur.
Thomas Skjennald
@Skjennald
Ullsteinvik har 5686 innbyggere. For første gang i historien
får alle supporterne til et lag
cupfinalebillett! #Cupfinale
Helgeguiden
Facebook: Nærnett
Tips oss på:
[email protected] telefon: 700 75 180
Fotball:
Hareid-Volda, Hareid
Stadion (14:00)
Godøy-Ørsta, Godøybana
(14:15)
Ørsta kulturhus:
Hotel Transylvania 2D
(16:00)
Hypnotisøren (18:00)
Sjøborg kino:
Hotel Transylvania 3D
(17:00)
Søndag
Volda Filmteater:
Flukt (18:30)
Hypnotisøren (21:00)
Ørsta kulturhus:
Hotel Transylvania 3D
(16:30)
Hypnotisøren (18:30)
Sjøborg kino:
Hotel Transylvania 3D
(16:30)
Herøy kino:
Hypnotisøren (20:00)
Brandal:
Hundesosialisering på
”gamle” Brandal skole.
(13:00)
TIPS
OSS!
Næravisa
Vi er òg på nett
[email protected]
Tlf. 70 07 51 89
www.nernett.no
Mot helg
U-hu
Vi er alle redde for noe. Enten det er å
bli skallet før man fyller tretti, eller det
er for busemannen.
Kanskje er du redd for Armageddon?
De fleste irrasjonelle frykter pleier dog
å forsvinne når man blir eldre. Og
mange fnyser når det snakkes om spøkelser og overnaturlige krefter.
Jeg synes fremdeles det er skummelt å
gå ned i kjelleren. Og spør du meg om
jeg tror på spøkelser har jeg vanskeligheter for å svare.
Jeg er forresten også redd for edderkopper. En gang satt en hårete og
svært lite sjarmerede Petter (edderkopp red.anm.) og stirret på meg. Jeg
kapitulerte der og da, og ringte naboen for å høre om jeg kunne få assistanse til å fjerne monsteret.
Du synes kanskje jeg er pinglete og
feig. Men det er jeg ikke. Jeg tør å
hoppe fra ti-meter’n. Jeg har i alle fall
gjort det én gang. Bare så du vet det.
Jeg tør å gå alene om natten også, men
da pleier jeg å ta frem nøklene mine og
sette dem mellom fingrene, slik at de
danner en slåsshanske. En må da ta
forholdsregler.
Hvis jeg sover alene i barndomshjemmet mitt sjekker jeg alle dører og vinduer, gjerne tre ganger, før jeg i det hele
tatt vurderer å gå og legge meg.
Frykten henger igjen fra da jeg var
liten jente og spilte Super Mario på
min nye Nintendo 64. Det var en mørk
høstkveld og jeg satt i stuen i andre
etasje. Jeg hadde forvillet meg ned i
spøkelsesverdenen. Pulsen min var
skyhøy og jeg var i ferd med å tisse i
pysjbuksen da jeg med ett hørte en
krafselyd på vinduet. Skyggen så ut
som en hånd mot vinduet.
Utenfor vinduet stod heldigvis bare
pappa – med en rake i hånden.
Jeg er redd for mye, og er av typen
som ikke vil komme på kant med onde
ånder. Kanskje fordi jeg har funnet ut
at jeg dessverre ikke kan skylde på
pappaspøkelset i all fremtid.
Pinglepetra
Foto: Karoline Buer
LINDAS ROM: Spøker det virkelig på Hotell Union Øye?
Lukket ikke et øye på Øye
Jeg kan ikke få deg til å
tro på spøkelser. Alt jeg
kan gjøre er å fortelle
hva som skjedde den
natten vi sov på Lindas
rom, på Hotell Union
Øye.
En av dem var Philip, en tysk offiser. Det
oppstod forbudt kjærlighet mellom de to.
Da de kunne ikke få hverandre, druknet
Linda seg i elva like ved hotellet.
Klokken 19: Ringeklokken på resepsjonsdisken gir gjenklang i rommet.
Hjortehodet som henger på veggen stirrer på meg med tomme, kalde øyne.
– Velkommen til Hotell Union Øye, sier
resepsjonisten.
Hun gir oss en omvisning på hotellet.
Det er tepper på gulvene, gamle krystallamper pryder veggene og dørene knirKAROLINE BUER
ker. Vi fleiper og sier vi ser Linda i enden
Tåken ligger tett over Norangdalen av gangen.
Noen solstråler presser seg gjennom
skydekket og lager en regnbue. Det Klokken 22: Jeg sitter lent inn mot
sies at det skjuler seg en skatt der sengegjerdet. I en hvitmalt himmelseng i
regnbuen ender. Det tror jeg ikke noe et blått rom. Jeg hører en trommelyd bak
på. Dit vi er på vei sies det at det fin- meg. Det går kaldt ned over ryggen.
nes spøkelser. Det tror jeg heller ikke
Midnatt: Thea har også hørt uforklarelinoe på. Ennå.
– Nå kjører vi inn i helvete, sier ge lyder på soverommet. Jeg har egentlig
ikke lyst til å vite hva som skjer på hotelIngrid nervøst.
Ingrid, Sunniva, Thea og jeg har leid let nattestid.
oss ”Det blå rommet” for natten.
Historien sier at det på begynnelsen Klokken 01: Lysekronene slår seg av og
av 1900-tallet jobbet en ung, fager tje- på. Men ingen er nær lysbryteren.
nestepike på hotellet. Linda. Til hotel- Følelsen av at vi ikke er alene, skremmer
let kom det storfolk fra hele Europa. meg. Det er bekmørkt utenfor vinduet,
Spøkelser
men midt på plenen står det en opplyst statue av en dame.
Klokken 03: Det kommer lyder fra
etasjen over. Klirrelyder og skraping. Men verst er de usporadiske
tunge dunkelydene.
– Hørte dere det? spør jeg. Jeg
håper egentlig at de andre ikke
hørte lydene. At de bare var i mitt
eget hode. Men de svarer ja. Alle
sammen svarer ja.
Klokken 04: Vi sover ennå ikke.
Ingrid har tårer i øynene. Thea prøver å le.
Ubehaget slipper ikke taket. Jeg
føler vi har terget på oss Linda. At
vi har gjort narr av hele historien,
og at hun kommer til å finne på noe
forferdelig bare for å bevise at hun
finnes. Lydene fortsetter. Og vi er
stadig våkne.
Klokken 05: Jeg kjenner noe. Eller
noen? Det iler varmt fra føttene og
opp over ryggen. Musklene knyter
seg. Jeg tør ikke åpne øynene.
Klokken 07: – Har du sovet godt?
smiler resepsjonisten.
??
?
Hva er ditt forhold
til spøkelser?
Åmund Røsholt (26)
Anita Kristiansen (29)
Morten Lidal (32)
Ingvild Osdal (29)
– Jeg har aldri møtt noen spøkelser. Men jeg vet at det spøker
på et hotell i Ålesund. Hvis jeg
noen gang møter på et spøkelse,
kommer jeg nok til å tro på dem.
– Spøkelser finnes sikkert, men
jeg tror ikke på dem selv. Jeg har
likevel hørt historier om personer som spøker og penger som
forsvinner.
– Jeg har opplevd mange ting, og
tror det finnes mye mellom himmel og jord som ikke kan forklares. Personlig tror jeg ikke på
spøkelser.
– Jeg tror det er mange energier
rundt omkring. Folk jeg stoler på
har fortalt meg historier om merkelige ting, og jeg tviler på at de
ville diktet noe opp.