NORGE RETAILRAPPORT H2 2012 Accelerating success. H2 2012 | RETAILRAPPORT | NORGE INNHOLD Oppsummering 3 Makroøkonomi 4-5 Norske retailmarkedet 6-8 Handelstrender 9-10 Nordiske retailmarkedet 11-13 Colliers i Norge 14 Kilder 15 RETAILRAPPORT | H2 2012 | NORGE Oppsummering TRENDER • Makro: Økning i privat konsum, men enda større vekst i spareraten. Årsaken til lav forbrukertillit og økning i spareraten begrunnes med uro for utviklingen i Europa • Norske markedet: Stabile leiepriser for kjøpesenter og big box. High Street markedet noe mer volatilt for øyeblikket, men stabile toppleier for Karl Johans Gate • Konstruksjon: Flere store kjøpesenterutviklinger blir ferdigstillt inneærende år og årene som kommer. Stadig økende andel kjøpesenter av handelsareal • Omsetning: Stabil vekst i retail markedet, men enkelte sektorer har slitt med omsetningen det siste året og sitter igjen med overskuddslagre • Nordiske markedet: Det svenske markedet går sterkest, danske markedet på det Markedsindikatorer jevne mens det finske viser enkelte sykdomstegn og usikker fremtid på kort sikt 2011 2012 (e') BNP vekst Arbeidsledighet Lønnsvekst KPI vekst PROGNOSE • Makro: Usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i Europa. En levedyktig løsning vil kunne gi grunnlag for en forløsende effekt der vi kan se bred oppgang i det europeiske markedene Retail leier • Norske markedet: Vi forventer stabile leiepriser på kort sikt. Det blir spennende å Prime yield Real inntekt følge leieprisene i spesielt Bogstadveien når utbedringene som finner sted blir fullført, og også i nedre delen av Torggata som skal utbedres • Konstruksjon: Utviklingen med større andel utvikling av kjøpesentere ser ut til å fortsette i tiden fremover • Omsetning: Vi forventer fortsatt stabil vekst i detaljhandelomsetningen. Får vi en stabilisering i Europa, kan vi forvente en kortsiktig sterk vekst i Norge før en kraftig renteøkning vil moderere veksten igjen • Nordiske markedet: Det svenske markedet virker sterkt og har tiltrukket seg flere sterke merkenavn den siste tiden og dette markedet vil fortsette å være sterkt i tiden fremover. København har fremdeles de høyeste leienivåene i norden, men sliter i større grad med svekket forbrukertillit 3 | COLLIERS INTERNATIONAL RETAILRAPPORT | H2 2012 | NORGE Økonomiske utsikter De økonomiske utsiktene for Norge er isolert sett positive. Det er ventet fremgang i flere Husholdningenes disponible realinntekt viktige makroøkonomiske indikatorer. På den annen side skaper store uroligheter i Europa bekymring for norske forbrukere, og vi antar at dette er hovedårsaken bak 6,00% enkelte verdier i nøkkelfaktorer for det norske retailmarkedet. 5,00% Stor vekst i real inntekt 4,00% 3,00% De seneste makrotallene viser en antatt økning i real inntekt for 2012 på 5 %, noe som 2,00% vil være opp 0,8 % fra 2011. Økningen skyldes primært tre hovedfaktorer: 1,00% • 0,00% Svært lav vekst i inflasjonen. KPI veksten for 2012 er nå antatt å være 0,9 % etter veldig lav vekst så langt i år. Verdien er også ned 0,3 % fra 2011. • Forventet vekst i arbeidsinntekten forventes å være på 4,2 %. • En økning i sosiale stønader, hovedsakelig i alderspensjonen på 6,2 %. Kilde: SSB Husholdningenes sparerate (nivå) Inflasjonsraten i Norge var i 2011 den nest laveste i Europa. Kun Sveitserne hadde en 10,00% lavere KPI vekst. Den Europeiske Union hadde en kombinert økning i inflasjonen på 3,2 9,00% % i tilsvarende år. Lønnsveksten har vært veldig stabil i de siste årene, noe som er 8,00% forventet å holde seg de neste årene. 7,00% 6,00% 5,00% Tatt den høye økningen i real inntekten i betraktning, er det også naturlig at vi har en god 4,00% økning i holdningenes konsum. For 2012 er denne veksten estimert til 3,6 %, noe som i 3,00% utgangspunktet vil være gode nyheter for innenlands handel. 2,00% 1,00% ….Men også i sparingen 0,00% På den annen side ser vi også at husholdningenes sparerate samtidig stiger. For 2012 er denne antatt å ligge på hele 9,5 %, noe som er nesten tre ganger så høyt som nivået vi Kilde: SSB KPI 4,00% 3,50% hadde i 2008. Det er nærliggende å tro at denne høye spareraten i stor grad skyldes den økonomiske usikkerheten i store deler av verden, og Europa spesielt. I utgangpunktet tilsier de fleste makroøkonomiske forhold i Norge at sparearten skulle ha vært langt lavere Nå som spareraten er så høy, vil dette også kunne bidra til å holde 3,00% styringsrenten lav i den nærmeste tiden fremover. 2,50% 2,00% Publikums gjeldsvekst 1,50% 1,00% Mot slutten av 2011 besluttet Finanstilsynet blant annet å øke egenkapitalkravet ved 0,50% lånefinansiering av bolig fra 10 % til 15 % av kjøpesum. Dette som et av flere ledd i en 0,00% prosess for å få ned gjeldsveksten blant publikum (K2). Kilde: SSB 4 | COLLIERS INTERNATIONAL RETAILRAPPORT | H2 2012 | NORGE Når vi nå ser at spareraten har gått såpass kraftig opp som den har de siste årene, vil BNP man anta at man også ser en nedgang i K2 veksten. De siste tallene for samlet 4,00% gjeldsvekst fra SSB viser derimot en oppgang på 0,1 % fra juni til juli. Tallene viser en økning totalt sett på voksne 7,2 %. Isolert sett vil en slik økning i K2 i kombinasjon med 3,00% spareraten og den relativt moderate økningen i privat konsum som vi ser, antyde at mesteparten av gjeldsøkningen begrunnes ved andre faktorer enn forbruksfinansiering, 2,00% som for eksempel til boligkjøp. Med andre ord har vi enda til gode å se noen særlig forandring etter implementeringen av 15% egenkapitalkrav. 1,00% 0,00% Import og eksport -1,00% Det er enkelte forhold ute som fører til favoriserende forhold for Norge når det gjelder import av varer for øyeblikket. Norske Kroner er rekordsterk og veksten i importprisene -2,00% er lav, noe som betyr at vi får mer igjen når vi importerer isolert sett. Kilde: SSB Grunnet blant annet tørke i USA og regn i Brasil, har FNs matvareindeks steget med Arbeidsledighet over 8% så langt i år, og store deler av verden opplever for øyeblikket stor økning i 4,00% matvareprisene. På den annen side har økningen fra Juli i fjor til Juli i år kun vært på 3,50% 1.2% ifølge tall fra NILF, noe som er lavere enn inflasjonen som har ligget på 1,5 % i 3,00% samme tidsperiode. 2,50% 2,00% Flere og flere peker på at den norske eksportnæringen i stadig økende grad er todelt 1,50% mellom petroleum og eksportnæringen. Tall fra SSB fra Juli måned viser en nedgang på 1,00% 4,9 % fra Juli i fjor for eksportnæringen ikke medregnet olje og gass. Uten 0,50% petroleumsindustrien er handelsbalansen til Norge ovenfor utlandet negativ. Inkludert 0,00% olje og gass vil Norge ha et overskudd på handelsbalansen på ca NOK 400 mrd i 2012. Makroøkonomiske nøkkeltall Kilde: SSB Prosentvis endring siste 2 år mot NOK 14,00% Økonomiske nøkkeltall Vekst % Utsikter BNP vekst 3,50 % Stabil Arbeidsledighet 3,10 % Stabil Inflasjon 0,90 % Vekst Import 2% Kraftig vekst Eksport 1,80 % Nedgang Pengemarkedsrente 2.0% Stabil Lønnsvekst 4,20 % Stabil 12,00% 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% jun.12 aug.12 feb.12 apr.12 okt.11 des.11 jun.11 aug.11 feb.11 apr.11 okt.10 -4,00% des.10 0,00% -2,00% -6,00% Prognose Norge har for øyeblikket relativt stabile makroøkonomiske fremtids utsikter på kort sikt. Det som blir viktig fremover er å opprettholde forbrukertilliten blant forbrukerne, slik at -8,00% ikke spareraten blir for høy. Blant de viktigste faktorene i forhold til dette, blir den stadig EUR GBP SEK Kilde: Norges Bank 5 | COLLIERS INTERNATIONAL USD usikre utviklingen i Europa. RETAILRAPPORT | H2 2012 | NORGE Retailmarkedet LEIEPRISER Retail leier 16 000 Vår oppfatning er at leieprisene i områdene rundt hovedstaden har vært relativt stabile i 14 000 den siste tiden. Den nåværende stabiliteten etterfølger en periode der vi har opplevd stor 12 000 volatilitet både i forhold til yield og leieprisnivå. 10 000 Kategori A Kategori B Kategori C 8 000 6 000 4 000 High Street For øyeblikket finner vi leieprisene for gode lokaler i Karl Johans Gate på rundt NOK 2 000 15000,-. Vi har registrert enkelte leiepriser også over dette, men da for små lokaler med 0 den aller beste beliggenhet. De beste lokalene i sidearmene til Karl Johans gate som Øvre Slottsgate og Akersgata ligger på nivåer som ligger nær hovedgaten. I Bogstadveien er det tydelig at leieprisene har hatt et større fall siden finanskrisen. For øyeblikket finner vi få eksempler på inngåtte leieavtaler for over NOK 10000,-, og for større lokaler ser vi at leieprisene er det ikke unormalt med snittpriser på NOK 5000,- pr Kilde: Colliers kvm. Yield 8,00% Kjøpesenter og big box 7,50% Leieprisene for kjøpesenter er noe mer sammensatt enn i et bysentrum. De største 7,00% kjøpesentrene er i seg selv lagt opp som et lite bysentrum, og har derfor sterke føringer i 6,50% forhold til produktmiksen i senteret. Eksempelvis gjør dette at store aktører innenfor sport 6,00% og elektronikkbransjen i større grad enn high-street ligger på et annet leieprisnivå. 5,50% 5,00% For kjøpesentersegmentet ser vi for øyeblikket leienivåer opp mot NOK 9000,- pr kvm 4,50% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 (e') High Street Big Box som toppnivå for mindre, gode lokaler. Gode big box lokaler med en sterk leietager blir stadig mer populært, noe som vi også ser reflekteres i yield nivåene. Kjøpesenter Yield Kilde: Colliers Vi har den siste tiden sett en viss stabilisering i yield nivåene for handelseiendom etter Transaksjoner bratt oppgang under finanskrisen, med påfølgende fall i ettertid. Sentral retaileiendom er ettertraktet i dagens marked og oppleves som trygge investeringer. 2012 Yieldnivåene for big box segmentet har jevnt over sunket med et helt prosentpoeng 2011 siden toppen, og dette understreker etterspørselen etter gode enheter med gode 2010 leietagere som for eksempel Rema 1000, Norgesgruppen og tilsvarende. 2009 Etterspørselen etter handelseiendommer er for tiden gode, og vi ser flere handler som blir gjennomført med forholdsvis lavt avkastningskrav fra investorene. 2008 2007 0 20 40 Andel retail Total volum Kilde: Colliers/RCAnalytics. Transaksjoner I Mrd 6 | COLLIERS INTERNATIONAL 60 RETAILRAPPORT | H2 2012 | NORGE EKSEMPLER NYLIGE TRANSAKSJONER På grunnlag av en relativt kraftig vekst i reell inntekt og husholdningers konsum den siste tiden, ville man isolert sett antatt en tilsvarende økning også i detaljhandelen. På den juni 2012: Kallerud Handelspark på 16200 kvm ble kjøpt av AKA Holding for MNOK 230,-. annen side har vi også registrert en høy økning i forbrukernes årlige sparerate, noe som naturligvis stagger veksten. I de siste årene har også unormalt klima ført til utfordringer mars 2012: Løkketangen Senter på 18000 kvm ble kjøpt av Oslo Areal fra Aberdeen for antatt pris MNOK 300,-. for noen av handelssegmentene, i særdeleshet for sportsbransjen som pr september 2012 gjennomgående sliter med store overskuddslagre. Her forventes rabatterte priser i januar 2012: Torget Vest på 12860 kvm ble kjøpt av Sektor fra Oslo Areal for MNOK 189,og en yield på 6,3 %. tiden som kommer. januar 2012: Strandtorget Shopping på 27700 kvm ble kjøpt av Sektor fra Oslo Areal for MNOK 406,- og en yield på 6,3 %. Nye tall fra Kvaarud Analyse peker på at omsetningen i økende grad finner sted utenfor desember 2011: Rortunet Senter på 12500 kvm ble kjøpt av Salto Eiendom fra AKA Invest for Mnok 257,- og en yield på 7,2 %. sentrum i Oslo og Akershus, der vi i de tre siste månedene har hatt en nedgang på 0,3 % i forhold til en oppgang på 1,5 % i kjøpesentrene utenfor. Hovedorganisasjonen Virke kom tidligere i år med følgende prognose for detaljhanden: Kilde: Colliers Terminvis detaljhandelomsetning 70000 68000 Bransje Dagligvare Sport Klær Sko Møbler 2010 2,20 % 6,30 % 1,20 % 3,70 % 4,10 % 2011 3,40 % -2,00 % 0,80 % 1,90 % 4,20 % 2012* 4,00 % 4,00 % 3,00 % 3,00 % 5,00 % El. husholdingsapp., radio, TV 3,10 % -1,50 % 4,00 % Byggevarehus 4,40 % 4,70 % 7,00 % Detaljhandel i alt 2,70 % 2,80 % 4,00 % 66000 64000 62000 60000 58000 Kilde: SSB (6 mnd glidende gjennomsnitt. Tall I Mio) Kilde: Virke * : Prosjektert Detaljhandelsindeks, ex salg av motorvogner 180 I 2.termin av 2012 omsatte detaljhandelen for om lag NOK 65,- Mrd. I 2011 var 170 tilsvarende tall i underkant av NOK 63,- Mrd. noe som gir en økning på 3,4 %. Med tanke 160 på at julehandelen i fjor ikke var spesielt sterk, gir dette, samt muligheter for en mer 150 «normal» vinter, grunnlag til å anta at detaljhandelen som helhet for 2012 vil kunne ligge 140 på i overkant av 4 %, 130 120 110 100 2007M01 2007M05 2007M09 2008M01 2008M05 2008M09 2009M01 2009M05 2009M09 2010M01 2010M05 2010M09 2011M01 2011M05 2011M09 2012M01 2012M05 90 Kilde: SSB 7 | COLLIERS INTERNATIONAL RETAILRAPPORT | H2 2012 | NORGE KONSTRUKSJON AV HANDELSEIENDOMMER Oslo & Akershus 50000 Data hentet fra SSB viser at det har vært en nedgang spesielt i Oslo og Akershus når det 45000 kommer til bygging av kjøpesenter og butikkeiendom den siste tiden. Dette etterfølger 40000 35000 dog en periode med svært høy ferdigstillelse av handelseiendom i regionen. 30000 25000 20000 Noe som er interessant er å følge fullført bruksareal i forhold til godkjent bruksareal i 15000 resten av landet. I Oslo og Akershus ser vi at fullførelsen i stor grad følger kurven til 10000 5000 godkjent bruksareal et par kvartaler senere, noe som indikerer normal byggetid og at 0 godkjente prosjekter i stor grad blir fullført. I resten av landet ser vi imidlertid langt mindre samsvar mellom disse grafene. Istedenfor er det større igjen større samsvar mellom Godkjent bruksareal Igangsatt bruksareal påbegynte og fullført bruksareal, og dette alene kan tyde på at godkjente prosjekter i Fullført bruksareal mindre Kilde: SSB (4. kvartals glidende gjennomsnitt) Resten av landet 200000 grad blir påbegynt og fullført etter godkjenning av planer, enn i hovedstadsregionen. Økende andel kjøpesenter Ikke bare tar landets kjøpesenter en stadig større del av detaljhandel omsetningen, men 180000 160000 den øker også merkbart når det kommer til andel areal: 140000 120000 100000 80000 60000 • I Oslo og Akershus har det siden 2000 blitt bygget 645745 kvm handelsareal. • Av dette er i overkant av 65% kjøpesenter og varehus. 40000 20000 0 Den langvarige trenden med økt fokus på bygging av kjøpesenter, forklares blant annet av mangel på tilgang til gode butikklokaler, klima utfordringene som finnes i Norge i form Godkjent bruksareal av svært variabelt vær, bekvemmeligheten ved å finne «alt» på et sted og Igangsatt bruksareal tilgjengeligheten kjøpesentrene gir i form av tilgang med bil. Ferdigstilt bruksareal Kilde: SSB (4.kvartals glidende gjennomsnitt) Ferdigstillelse Oslo & Akershus 35000 30000 Eksempler på store kjøpesenter utviklinger i Osloregionen: Adresse Strømmen Storsenter Type Str kvm Ferdigstillelse Eier Påbygg 30000 Vestby Storsenter Vinterbro Senter Fornebu S Økern Senter Nyutvikling Påbygg Nyutvikling Nyutvikling 31000 8000 25000 38000 25000 20000 15000 10000 5000 Kilde: Colliers 0 Ferdigstillelse senter / varehus Ferdistillelse butikk Kilde: SSB (4.kvartals glidende gjennomsnitt) 8 | COLLIERS INTERNATIONAL 2012 Olav Thon Gruppen Nordiske 2012 Handelsparker 2013 Steen & Strøm 2014 KLP 2015 Steen & Strøm RETAILRAPPORT | H2 2012 | NORGE Handelstrender ØKENDE INTERNASJONAL INTERESSE PPP. EU = 100 250 Som en konsekvens av de urolige markedene i Europa opplever vi flere internasjonale aktører som er åpne for Norden og Norge som marked. Hos Colliers opplever vi en 200 stadig økende pågang fra internasjonale klienter som søker etableringer i det norske 150 markedet. Det vi erfarer som de vanligste årsakene til ønsket om etablering i Norge er 100 blant annet; 50 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0 EU (27 countries) Euro area (17 countries) Denmark Germany Finland Sweden United Kingdom Norway United States • Stabile makroøkonomiske utsikter • Jevn vekst i detaljhandelen • Kapitalsterke kunder • Egen, sterk valuta Eksempelvis ser vi nå den globale tyske kjeden NewYorker som åpner sin første butikk i Kilde: Eurostat Norge i Tønsberg, for så å åpne flere enheter i løpet av kort tid, blant annet på Årlig sparerate Strømmen Storsenter. Av andre navn vi vet er på vei inn, eller vurderer etablering på det 16 norske markedet innen kort tid er blant annet; 14 12 • Britiske Superdry 10 • Amerikanske Abercrombie & Fitch 8 • Britiske Pret A Manger 6 • Svenske COS, en del av Hennes & Mauritz konsernet. 4 På sikt så ser vi muligheten for at etableringene fra blant annet Britiske og Amerikanske 2 kjeder kan kunne bidra til å drive opp prisene i typiske high-street områder som 0 2007 2008 EU 2009 2010 Eurosonen 2011 Norge Kilde: Eurostat/SSB Bogstadveien og Karl Johan. Dette på bakgrunn av at de oppleves som konkurransedyktige og solide leietagere, som også er populære merkevarer og vil være ettertraktet i forhold til produktmiks. Sammenlignbart prisnivå 160 I Norden for øvrig ser vi blant annet etableringer av globale ikoner i Stockholm av blant 140 annet Apple og Disney som er med på å styrke trenden av store internasjonale merker 120 med fokus på Norden. 100 80 60 STYRKET HIGH-END MARKED 40 20 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0 EU (27 countries) Euro area (16 countries) Denmark Germany Finland Sweden United Kingdom Norway United States Kilde: Eurostat 9 | COLLIERS INTERNATIONAL Det norske High End markedet skiller seg for tiden ut i forhold til mesteparten av Europa. Bakenforliggende er realiteten av at konsumenter ellers i Europa sett under ett, for RETAILRAPPORT | H2 2012 | NORGE øyeblikket ikke tar seg råd til luksusvarer i samme grad som tidligere. I Norge er vi slik Varekonsum indeks sett i en helt annen situasjon. Som en illustrasjon på dette har vi sett har vi nylig sett en 140 ekspansjon ved High End senteret Eger Karl Johan på 1000kvm, samt registrert 120 planlagte renoveringer av både Paleet og Steen & Strøm Magasin som er andre kjente senter innenfor dette segmentet. 100 80 Ettersom leieprisene har gått ned og flere lav og mellompris kjeder har inntatt Bogstadveien, ser vi en forsterkning av luksussegmentet i området rundt Egertorget og 60 øvre delen av Karl Johan, med sidegatene Akersgata, samt Øvre og Nedre Slottsgate 40 som områdene der High-End butikkene i økende grad ønsker tilstedeværelse. Det vil 20 være spennende å se om Hegdehaugsveien/Bogstadveien igjen vil se økte leiepriser og 0 større innslag av high-end kjeder når byggingsarbeidet etter planen skal stå ferdig 1 november 2013. Kilde: SSB Tall i millioner Senter Sandvika Storsenter Lagunen Storsenter AMFI Moa Kvadrat Ski Storsenter City Syd Strømmen Storsenter CC Vest Sted 2010 2009 Omsetning Omsetning (inkl. mva) (inkl. mva) Sandvika 3,177 3,15 Bergen 3,001 2,878 Ålesund Sandnes Ski Trondheim 2,394 2,26 2,065 2,025 2,37 2,247 2,045 1,962 Strømmen 1,894 2,066 Oslo 1,876 1,719 Sartor Storsenter Bergen 1,849 1,843 ALNA Senter 1,843 1,829 Oslo Kilde: Virke / Kvarud Analyse (Kjøpesenteromsetning) Privat konsum Økning i automobilsalget En god indikasjon på temperaturen i high-end markedet vil være å se på omsetningen i til kapitaltunge markeder som bilsalget. I de seneste tallene fra SSB kan vi lese at automobilsalget økte med 35% fra 2009 til 2011 og at det nå nærmer seg nivåer som vi så før finanskrisen. I August 2012 ble det solgt hele 11790 personbiler, noe som er en økning på 326 enheter, eller 2,8 % fra tilsvarende måned i 2011. Tallene viser også at spesielt kapitalintensive merker som Porsche, Mercedez og BMW som leder an i salgsøkningstakten. Videre ser vi også at aktører som Fisker, en amerikansk luksusbil produsent i disse dager søker å etablere seg i Norge. Økning i grensehandelen Når det gjelder grensehandelen med Sverige viser både omsetning i NOK og antall bilpasseringer økt trafikk over grensen. Tallene viser en høyere relativ økning i 5,00% omsetning (21.2%) i forhold til flere bilpasseringer (3.63%) mellom K1 2010 til K1 2012. 4,50% Dette indikerer økt forbruk pr handel over grensen, noe som kan sees i sammenheng 4,00% med utbygging/påbygging av flere store senter over grensen. 3,50% 3,00% 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% Kilde: SSB 10 | COLLIERS INTERNATIONAL RETAILRAPPORT | H2 2012 | NORGE Nordiske retailmarkedet Det nordiske handelsmarkedet følger i store trekk de sammen mønstrene. Det er likevel ikke til å komme vekk i fra at det også finnes forskjeller mellom markedene. Utviklingen i den generelle økonomien har vært forskjellig de seneste årene, og det er liten tvil om at den svenske og norske økonomien, i langt høyere grad har innhentet seg etter finanskrisen. Blant annet har Danmark opplevd en sprekk i boligmarkedet, samtidig som landet har den høyeste gjeldsgraden i Europa, noe som har vært sterkt bidragende til svak forbrukertillit til markedet. Finnene på sin side har benyttet euroen siden 2002 og har hatt problemer med sviktende industri og høy arbeidsløshet sett i et nordisk perspektiv. DANMARK Ledighetsraten i Danmark er i følge de siste tallene fra Oline-ED statistikken på 6,3 %. Dette er det høyeste volumet siden de startet sine målinger i 2003. Det er fremdeles Markedsleie Norden (€) sekundære lokaler som står bak mesteparten av ledigheten og det er for tiden svært få 3000 primærlokaler å få oppdrevet i de mest populære handlegatene. I gode handelsområder 2500 finner vi at leieprisene holder seg stabile, mens de er under press i områder som befinner seg noe utenfor. Dette betyr at det finnes gode muligheter for nyetableringer å 2000 finne gode lokaler i sekundærområder. Presset på prisene gjør også at det åpner seg 1500 rom for forhandlingsmuligheter knyttet til overtagelsen av lokalet. 1000 Det er de største butikk-kjedene, både danske og utenlandske, som etterspør de beste 500 lokalene i de mest populære handlegatene. Butikk-kjeder som fører eksklusive merker har også et sterkt fokus på lokaler i områder der gjennomsnittlig inntekt er høy. 0 Overdragelse av enheter ser vi for tiden kun i de mest attraktive områdene hvis det er fordelaktige vilkår som kan ble tatt over av kjøper og eiendommen ellers også har de riktige egenskapene. Kilde: Colliers BNP vekst Markedsbarometer 8 Retail Danmark 6 4 By Markedsleie Yield Ledighetsrate 2 København 2685 4.50% 4.60% 0 Århus 740 4.75% 6.60% 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 Odense 740 5.25% 4.90% -4 Ålborg 540 5.50% 7.80% -6 Vejle 430 5.25% 9.40% -2 -8 -10 *Euro pr. kvm. pr. år Denmark Finland Sweden Norway Kilde: Eurostat 11 | COLLIERS INTERNATIONAL Kilde: Colliers og Oline-Lokalebørs Statistikken RETAILRAPPORT | H2 2012 | NORGE SVERIGE The svenske retailmarkedet kunne vise til positive tall I det første halve året av 2012, og i mai i år registrerte vi den sterkeste veksten på over et år. Trenden så langt i år tyder på en vekst salget på om lag 2,5 %. Hverdagsartikler som så langt har hatt et veldig godt år, falt overraskende i juni. Kapitaltunge artikler, som så langt i år har gjort det svakt, kunne derimot vise til en god vekst i den samme måneden. Den moderate, men stabile økningen i salget er forventet å fortsette i tiden fremover, i tråd med at tilliten blant forbrukere kommer tilbake i det svenske markedet. Spareraten i det svenske markedet er imidlertid høy og SCB forventer at den vil ligge på nivåer på over 10% for inneværende år. På tross av relativt stabile tall i det svenske retailmarkedet, er det fremdeles bekymring knyttet til Euro krisen og investorer er stadig på utkikk etter sikre investeringsmuligheter. Investorene er i økende grad interesserte i core produkter i de mest populære Yield Norden områdene. Som en konsekvens kan vi forvente svakt stigende leiepriser og fallende yield 8,00% nivå for de beste eiendommene i de store byene. På den andre siden, ser vi i flere 7,00% mindre attraktive handelsområder at leieprisene har sunket med så mye som 40 %. Yield 6,00% nivåene for de beste lokalene ligger stabilt på i underkant av 5 % i Stockholm og på i 5,00% Gøteborg. 4,00% 3,00% 2,00% Markesbarometer 1,00% Retail Sverige 0,00% Kilde: Colliers By Markedsleie* Yield Ledighetsrate Stockholm 1780 4.75% 4% Gøteborg 835 5.00% 3% Malmø 770 5.75% 2% BNP pr innbygger 35 * Euro pr. kvm. pr. år Kilde: Colliers 30 25 20 15 10 2003 2005 2007 2009 2011 Denmark Finland Sweden Norway Kilde: Eurostat 12 | COLLIERS INTERNATIONAL 2013 RETAILRAPPORT | H2 2012 | NORGE FINLAND Forbrukertilliten I Finland sank kraftig I løpet av 2011, men har steget jevnt så langt I 2012. I tråd med dette har vi også sett en salgsøkning så langt i inneværende år. Prognosen i tiden som kommer er imidlertid svært usikker. Av de to store retailkjedene i Finland har Kesko annonsert at de ønsker å roe ned sitt investeringsvolum betydelig, mens den andre store gruppen, S-Group, ønsker å fremholde investeringstakten som tidligere. Sterk etterspørsel etter de beste lokalene har vedvart så langt i 2012. Det er flere globale merker som er i en prosess for å komme inn på det finske markedet, og mange av disse ønsker seg til de beste eiendommene. Ledighetsraten i Helsinki har holdt seg på lave nivåer på rundt 3 % og i «high street områder» er ledighet i realiteten helt fraværende. For øyeblikket er det dog flere pågående kjøpesenter utviklinger, både under planlegging Ledighetsrate Norden og konstruksjon i Helsinki og andre byer. 7,00% Yield nivået for de beste handelseiendommene gikk noe ned I 2011, og for øyeblikket 6,00% ser vi en yield på 5,25 % i markedet. 5,00% Markesbarometer 4,00% Retail Finland 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% By Markedsleie* Retail yield Ledighetsrate Helsinki 1860 5.25% 3.00% Tampere 960 6.75% 3.00% Turku 960 6.75% 2.50% Oulu 1020 6.75% 3.00% * Euro pr kvm pr år Kilde: Colliers Kilde: Colliers Arbeidsledighet PROGNOSE Percent 12 For øyeblikket er det nok finnene som har de mest usikre fremtids utsiktene av de 10 08 06 04 02 00 Kilde: Eurostat 13 | COLLIERS INTERNATIONAL nordiske landene, mye i kraft av deres deltagelse i Eurosonen. Dette, sammen med Denmark sviktende eksport gjør at Danmark og spesielt Sverige befinner seg i en mer positiv Finland situasjon. Colliers tror på en positiv utvikling i Sverige, der situasjonen med utenlandsk Sweden interesse for nyetableringer er sterk. Vi håper videre på en stabilisering av boligmarkedet Norway i Danmark, med konsekvens om at forbrukertilliten i sterkere grad kommer tilbake. RETAILRAPPORT | H2 2012 | NORGE Colliers i Norge Colliers globalt: 522 kontorer i 62 land på 6 kontinent USA: 147 Canada: 37 Latin Amerika: 19 Asia Pacific: 201 EMEA: 118 Etablert i 1993 og har 29 ansatte. Fullsortiments rådgiverhus innen næringseiendom. Bred kompetanse og strenge kvalitetskrav er kjernen i Colliers forretningsdrift. Kompetansen er rendyrket i tre separate datterselskaper: • $1.8 mrd i årlige inntekter • 116 millioner kvm under forvaltning • Over 12,500 ansatte NORGE: Colliers International Colliers International Holding - NORGE Hegdehaugsveien 31 0461 Oslo Norge TEL +47 22066280 FAX +47 22066290 EMAIL [email protected] Colliers Asset Management Investeringsforvaltning Colliers International Næringsmegling Colliers Property Management Eiendomsforvaltning i Norge Aleksander Gukild Analytiker Colliers International [email protected] Mobil +47 92615338 All informasjon innhentet i forbindelse med denne rapporten er fra kilder som er oppfattet som troverdige. Vi har brukt alle rimelige fremgangsmåter for å kvalitetssikre validiteten i kildene, men kan ikke garantere for den. Intet ansvar tas for eventuelle unøyaktigheter. Lesere er oppmuntret til å kontakte profesjonelle rådgivere før man handler på bakgrunn av informasjon i denne rapporten. 14 | COLLIERS INTERNATIONAL Kilder Definisjoner Statistisk Sentralbyrå - http://www.ssb.no NOK – Norske Kroner K2 – Publikums gjeld Norsk institutt for landsbruksøkonomisk forskning - http://www.nilf.no EU – Europeiske Union PPP – Kjøpekraftsparitet Eurostat - http://ec.europa.eu/eurostat/ KPI – Konsumprisindeksen Statistiska Centralbyrån - http://www.scb.se Hovedorganisasjonen Virke - http://www.virke.no Norges Bank - http://www.norges-bank.no RCAnalytics - http://www.rcanalytics.com Oslo Handelsstands Forening - http://www.ohf.no Andhøy - http://www.andhoy.no Oslo Kommune - http://www.oslo.kommune.no Experian - http://www.experian.co.uk www.colliers.com Accelerating success. www.colliers.com Accelerating success.
© Copyright 2024