1. No category

ARKEOLOGISK TIDSSKRIFT
Nicolay – Nr 114 • 2011
Løssalg kr 50,-
Feltnummer
ARKEOLOGISK TIDSSKRIFT
innhold
Nr 114 • 2011
Forsidebilde: Fritidsykkerne Erik Erland
Holmen og Øyvind Arnesen oppdager
en last med kvernsteiner
delvis skjult av sand, stein og tare i sjøen
utenfor Brekkestø ved Lillesand i 2009
(09260085) (foto: Pål Nymoen)
Nicolay – Nr 114 • 2011
Løssalg kr 50,-
Feltnummer
Axel Mjærum
Knut Fossdal Eskeland og Jo-Simon Frøshaug Stokke
En trinnøks med merker av historien –
Noen detaljer om et funn fra
Stokke i Vestfold.
The Hellenic-Norwegian Excavations at
Tegea 2010: en kort oppdatering.
43
5
Bernt-Johnny Bertheussen
Fra felt i Finnmark – Nyregistrering av
chertbrudd i Melsvik, Alta kommune.
Camilla Wenn
A Necropolis through the Centuries –
Roman and Byzantine Tombs in the
East Necropolis of Hierapolis, Turkey.
13
Jakob Johansson
Utgrävning inom bostadshus i
Them Nedre 42/1 , Tønsberg.
Inger Eggen, Stine Melvold, Per Persson
og Gaute Reitan
I Egil Mikkelsens fotspor – steinalderundersøkelser langs en ny jernbane.
57
Pål Nymoen
21
Johan E. Arntzen
En ”palisadehaug” fra yngre jernalder
i Nord-Norge?
49
Kun for den smarte skippers regning?
Skipsvrak med omsettelig ballast:
på sporet av kvernstein, kleber og
brynehandelen fra Norge ca 800 – 1800
65
33
Heidi Berg og Jan Kristian Hellan
Felt, forskning og formidling - et intervju
med Unn Pedersen
77
Utgitt av arkeologistudenter ved IAKH,
Universitetet i Oslo.
Copyright: Nicolay
Ettertrykk tillatt når kilden oppgis.
Redaktør: Irmelin Axelsen
Redaksjon: Hilde Melgaard, Mari Dyrstad
Hartvigsen, Jani Causevic, Jan Kristian
Hellan, Eirik Røe, Håvard Kilhavn,
Heidi Berg og Niklas Arentz Brænd
Grafisk formgivning og trykk:
BK Gruppen, Sandefjord
Trykket på miljøvennlig papir.
Opplag: 750
Abonnement 2011: NOK 150,Abonnement kan tegnes ved skriftlig
henvendelse til:
NICOLAY-arkeologisk tidsskrift, IAKH,
Postboks 1019 Blindern, 0315 OSLO
Eller med e-post til:
[email protected]
Hjemmeside: www.nicolaytidsskrift.no
Kontonummer: 1720 22 35549
ISSN 0332 / 8937
Utgitt med støtte av Kulturstyret ved
Studentsamskipnaden i Oslo.
FORFATTERINSTRUKS
Artikler mottas på skandinaviske språk
eller engelsk. Artiklene leveres som
vedlegg til e-post eller på CD i Word eller
RTF-format. Alle foto, dias, tegninger og
tabeller må følge med manuskriptet.
Manuskriptet må være påført forfatterens
navn og tittel, og e-post, adresse og
telefonnummer ønskes vedlagt.
www.nicolaytidsskrift.no
Manuskriptet bør ikke være lengre enn
6 sider (skriftstørrelse 12 med 1 ½
linjeavstand) inkludert illustrasjoner.
Unntaksvis kan redaksjonen vurdere
manuskript på opptil 10 sider. Fotnoter
godtas ikke. Litteraturhenvisningene i
manuskriptet angis med forfatterens etternavn, årstall og sidetall. Litteraturlisten
skrives etter SAA Journal Style Guide og
skal innholde referert litteratur.
Illustrasjonstekstene og navn på fotograf
(hvis bilde) skal stå til sist i dokumentet.
Redaksjonen forbeholder seg retten til en
siste korrektur før artikkelen trykkes.
Kun for den smarte
skippers regning?
Skipsvrak med omsettelig ballast:
på sporet av kvernstein, kleber og
brynehandelen fra Norge ca 800 – 1800
Pål Nymoen (arkeolog, NMM)
Da Nicolay Nicolaysen (1893:133) undersøkte et skipsvrak ved Klåstadkilen i Vestfold noterte
han at det ”[…]i bunden fantes nogle brynestene, 3,4 stykker af et kleberstens kogekar”.
Klåstadskipet er, så langt, det eneste norske skipsfunn fra vikingtid som noen
gang er funnet med rester av lasten om bord.
rundt på alle de viktigste handelssentrene i landene rundt Nordsjøen (Elfwendahl og Kresten
1996; Lønaas 2001; Myrvoll 1992).
Dette har slått meg som noe merkelig, og jeg
har tenkt at det må finnes flere, mange flere. Vi
vet at kvernsteinseksport fra Norge er over
1000 år gammel (Baug 2005; Carelli og
Kresten 1997; Kresten et al. 1996). Utførsel av
kleber, blant annet til støpeformer, har trolig en
enda lengre tradisjon (Rønne 1996), og funn
fra den yngre jernalderens store konverteringssentra antyder at særlig handel med kleberkar
var omfattende (Blindheim 1975:147;
Skjølsvold 1961). Om brynehandelen vet vi så
langt at spesielt eksport av stein fra Eidsborg i
Telemark har hatt et stort omfang. Funn fra
England (Ellis 1969; Moore 1978), samt
Tyskland, Polen, Sverige, Danmark (Mitchell et
al. 1984; Myrvoll 1991) og Island (Juel Hansen
2009), tyder på at det allerede på 900-tallet ble
skipet ut brynestein i stor skala fra Telemark.
Fra og med 1100-tallet spres Eidsborgbrynene
Det vi i dag vet om steinproduksjonen tilsier at
den har hatt et industrielt preg alt fra vikingtid.
Tusenvis av fartøy må ha seilt fra Norge med
disse steinvarene som en del av lasten. Tross
dette er det gjort svært få undersøkelser av
skipslaster, blant de få som er undersøkt er bare
tre brynelaster datert (se Eriksen 1993; Daly og
Nymoen 2008; Nymoen 2009c). Av kvernsteinslaster er bare én C14-datert (NMM
10320008), mens forslag til typologisk datering
av den eneste utgravede lasten med kvernstein
er omstridt (Hansen 1991; jf. Thue 2000:27).
En av de undersøkte forlislokalitetene hvor brynestein ble funnet som del av lasten er restene
65
Nr 114 • 2-2011
Figur 1: Kleberstein, brynestein og kvernstein – eksempler på omsettelig ballast.
Øverst: håndkvernsteinene er fra lokaliteten ”Ulvøysund 2”, i midten brynene emner fra dypet utenfor Mølen i
Vestfold, nederst kleberkar fra Svarteboene, Østfold og Torsøya, Kvåsefjorden i Vest Agder (foto: Pål Nymoen).
66
Nr 114 • 2-2011
at dette var et mellomstort vestnorsk lasteskip
fra ca. 1030 (Crumlin-Pedersen 2002).
Skuldelev 1 er rekonstruert i full størrelse og
det har vært mulig å beregne både ballast og
seilingsegenskaper. Skipets mål var 16 x 4,8 m,
det hadde et seilareal på 90 m2 og en lasteevne
på 20-25 tonn. Beregnet behov for ballast når
skipet seilte uten last, er 15 tonn. For middelalderens større kogger og andre havgående handelsfartøy, har det vært nødvendig med mer
ballast. Få skip med ballasten intakt inne i skroget er undersøkt, men et unntak er et vrak gravet ut ved Vejby strand, på Nord-Sjælland i
1977. Det viste seg å være en kogg, opprinnelig
ca. 18 m lang og 6 m bred, datert til ca. 1350.
Vekten på ballasten, som besto av strandstein,
ble anslått til ca. 18 tonn (Crumlin-Pedersen
1981:54). Dette gir et inntrykk av hvor mye
vekt som var lagt i en middels stor kogg, og det
gir innsyn i hvor lønnsomt det kan ha vært,
dersom man benyttet seg av ballast det var
mulig å omsette.
av et handelsskip som forliste i Skienselva rundt
år 1400. Motivert av etterarbeidet fra utgravningen av dette vraket startet jeg en undersøkelse av skipslaster med en eller flere av de
nevnte steinvarer i lasten (se Nymoen 2007,
2009c, 2010, 2010b). Målsetningen med studien er for det første å skaffe oversikt over
empirien: Hvor er forlisene, og hvor mange er
det? Dernest vil jeg bruke oversikten og informasjonen fra de enkelte lokalitetene til å finne
ut om det er slik at steinproduktene ble utført
som del-last i små partier, og om varene således
var en del av skipenes ballast? I tillegg vil jeg
med utgangspunkt i steinlastenes kronologi og
sammensetning, drøfte forholdet mellom produksjon, havner og sjøfart: Var kunnskapen om
hvor disse steinvarene var tilgjengelig, en del av
handelssjøfartens ”mentale” struktur?
Last og Ballast
Ballast i seilførende trefartøy kan defineres som
dødvekt anbrakt over kjølen for å stabilisere
fartøyet og motvirke kantring (Juel-Hansen
1945:1). Det er verdt å merke seg at på dansk
kan ballast bety baglast eller tilbagelast (Falk og
Torp 1994:34). Det vil si, nødvendig tyngde
for å seile trygt tilbake igjen etter å ha ”lettet
skipet for all vekt”. Ballast var viktig dødvekt,
eksempelvis i form av verdiløs strandstein eller
sand. Imidlertid er det relevant å spørre om ballasten i mange tilfeller også samtidig kunne
være handelsvarer. Kanskje besto den av kvernstein, bryner eller kleber (Archibald 2001:289;
Falck-Muus 1920:135; Forster 2004:344)?
Lokaliserte skipsfunn
Essensielt for arbeidet med flere av spørsmålene
i denne studien var å kartlegge kunnskapsstatus: Hvor mange, og hvor finnes skipslastene
med kleber, bryner og/eller kvernstein?
Funnregisteret ved Norsk Maritimt Museum
inneholder nærmest en skattekiste av informasjon om observasjoner dykkere har gjort på sjøbunnen gjennom årenes løp. Da jeg begynte å
systematisere informasjonen om hvor vi har
indikasjoner på skipsvrak og laster med kleber,
bryner, eller kvernstein, var registeret et selvfølgelig sted å begynne. Museet hadde sikre opplysninger om to lokaliteter med kvernstein,
henholdsvis ved Håøya utenfor Grimstad, og
ved Selør i Lyngdal. Vi hadde også to funnsteder med klebergryter, tolket som last.
Kartleggingen av funnsted med brynesteinslast
hadde kommet et stykke lenger. Som ledd i en
Det er ikke nødvendig med noen detaljert
beskrivelse av den skipsarkeologiske kronologi i
denne sammenheng, men et par skipsfunn som
likevel er verdt å nevne er knarren Skuldelev 1,
og koggen fra Vejby strand. Førstnevnte ble
utgravet i 1962 som del av en seilsperring på
bunnen av Roskilde fjord. Undersøkelser viste
67
Nr 114 • 2-2011
Kvåsefjorden, og midt i denne innseilingen på
12-20 m dyp skulle ”de runde steinene” ligge.
Konteksten er et typisk forlissted og er svært
eksponert for sørvestlige vinder, midt i en smal
passasje mellom holmer (figur 3). Kanskje er
det bare tilfeldig, men i havgapet rundt
Ulvøysund er det dokumentert fire andre forlissted (se figur 4), henholdsvis to med kvernstein, ett med Eidsborgbryner og, ett med kleberkar (Nymoen 2010, Nymoen 2009d).
”etterlysningsaksjon” blant fritidsdykkere
(Nymoen 2009), kombinert med systematiske
registreringer i felt og søk i museumsarkiv, har
listen over tilgjengelig empiri blitt betydelig
lengre. Den omfatter nå på landsbasis 18 forlissteder med kvernsteinslaster, elleve med brynestein, og to med kleberkar (figur 2). Ved flesteparten av disse lokalitetene er kun steinlasten
tilbake, bare unntaksvis finnes skipsdeler eller
rester av annen last. Alle funnene tolkes som
ubrukte varer eller råemner ment for eksport.
Ved Alverstraumen i Hordaland er det utgravet
og hevet store deler av en last med 505 kvernsteiner, samt en del Eidsborgbryner (Arild
Marøy Hansen p. med; Hansen 1991). Dette,
og et par andre av de lokaliserte forlislokalitetene, kan trolig tolkes som ”spesiallast”, hvor
steinvarene var hovedlasten. Så langt ser det
imidlertid ut til at slike store volum fra et
enkelt skipsforlis hører til unntakene.
Undersøkelser jeg har gjort av det øvrige funnmaterialet tilsier at svært få av steinlastene veier
så mye at de kan ha vært hovedlast. En foreløpig tolkning av empirien som foreligger, er
derfor at steineksporten i hovedsak foregikk
som såkalt ”del-last” eller omsettelig vareballast
i hele perioden 800-1800.
Det viste seg å være enkelt å lokalisere steinene
dykkerne hadde observert ved Ulvøysund. De
lå på sandbunn, i en smal kløft, med bratte
fjellskrenter på hver side. Dybden var bare 1720 m. Det ble observert 25 små kvernsteiner,
de fleste lå nærmest stablet på hverandre (figur
5). I nærheten lå det korrosjonsrester fra et
jernanker, samt klumper med kalk. Det trengs
noe mer dykking på stedet for å avgrense spor
fra forliset, men av det som ble sett tyder alt på
at et treskrog har banket rett i skjæret og splintret opp. Dette har ført til at lasten, og andre
deler av bunnseksjonen, har gått ned.
Som prøvemateriale til denne studien tok jeg
opp to kvernsteiner fra hvert forlislokalitet. De
to steinene fra Ulvøysund var temmelig like, ca.
41,5 cm diameter og 8,5- 9 cm tykkelse og med
en vekt på hhv. 30 og 32 kg. Begge er hugget
svakt koniske, hullet i midten er ujevnt på
begge, og diameteren varierer fra ca. 35-50 mm
(figur 1). Steinsorten ser ut til å være en glimret skifer, spettet med granater. Opprinnelsesstedet er ikke bestemt, men sammenligninger
med annet tilgjengelig prøvemateriale tilsier at
det kan være stein fra Hyllestad i Åfjorden, i
Sogn og Fjordane.
09260082 Ulvøysund 2
I forbindelse med denne studien satte jeg opp
en liste over funnmeldinger prioritert for oppfølging. Lokaliteten ”Ulvøysund 2” er en av
disse, og den ble undersøkt i 2010. Årsaken var
hva dykkerne opplyste at de hadde sett:
”[…]runde og bearbeidede steiner med hull i
senter, de kan minne om møllesteiner, men er i
denne sammenhengen ganske små og kan derfor muligens tolkes som slipesteiner” (NMM
arkiv 09260082). Ulvøysund er et lite uthavnsamfunn i Lillesand, på grensen til Vest Ager,
med skjermede havneområder tett ved havgapet. Fra sørvest er det en trang innseiling via
Kvernsteiner er vanskelig å datere. Fram til ca.
1100-tallet var det mest små håndkvernsteiner
som ble produsert, mens senere bruk av vann-
68
Nr 114 • 2-2011
drevne kverner og møller medførte økt etterspørsel etter større kvernsteiner (Rønneseth
1977). Irene Baug (2006:7) nevner at de, til da,
fire kjente forlisstedene med last av
Hyllestadstein i Norge består av både håndkvernstein, og vasskvernstein, og at de derfor
må være yngre enn 1100. Typologisk må steinlasten fra Ulvøysund klassifiseres som håndkvernsteiner men det er likevel tynt grunnlag til
datering av vårt funn her; håndkvernstein har
også vært i bruk langt opp i tid (Cederlund
Figur 2 (til venstre): Et oppdatert funnkart som viser
lokaliteter tolket som forlissteder der henholdsvis kleberkar, brynestein og/eller kvernstein var en del av lasten
(februar 2011 Pål Nymoen, kart: Kristian Løseth,
NMM).
Figur 3 (under): Oversiktsfoto Ulvøysund i Lillesand
med funnsted for kvernsteinslast markert, (kartkilde
http://kart.kystverket.no/).
69
Nr 114 • 2-2011
Figur 4: Oversiktsfoto, kystsonen rundt Ulvøysund med andre lokaliserte steinlaster,
(kartkilde http://kart.kystverket.no/).
kvernstein finner vi kun fragmenter av i tollistene. Betydelig flere opplysninger finnes om
brynehandelen, dels i diplommaterialet, dels i
tollistene. Det disse kildene sier om varesammensetning taler tydelig for omlasting eller
såkalt uhmlandsfart, det vil si skip som gikk
”rundt landet” og lastet/losset handelsvarer i
mange ulike havner.
1964:538). Funnomstendighetene ved Ulvøysund gir imidlertid håp om at det finnes skrogdeler og andre rester av forliset skjult i sanden
under steinene. I videre undersøkelser på stedet
prioriteres det å sikre daterbart materiale.
Handelssjøfartens struktur
Som nevnt innledningsvis er en av målsetningene med min undersøkelse å diskutere steinlastene i lys av handelssjøfartens struktur:
Forholdet mellom organisering av eksporten,
produksjonssteder og ulike typer havner.
Primærkilden er det arkeologiske materialet,
last fra skipsforlis, men historiske kilder blir
også anvendt. Informasjon om klebereksporten
er fraværende i skriftlige kilder fra middelalder
(Vangstad 2003), mens opplysninger om
Flere har påpekt at brynesteineksport var nært
knyttet til eksport av trelast (se Bugge
1925:108; Falck-Muus 1920:25). Slik varekombinasjon må anses å være gunstig rent lasteteknisk, men også transportøkonomisk, da
både lasten og ballasten kan omsettes. De to
varesortene utgjør også en forutsetning for å
stabilisere et fartøy, og gjøre det seilklart.
70
Nr 114 • 2-2011
Figur 5:
På vei opp med en av kvernsteinene (foto: Øyvind
Arnesen).
Taren er ryddet bort og 27
små håndkvernsteiner av
granatglimmerskifer kommer
til syne (foto: Pål Nymoen).
En dykker undersøker en forhøyning bevokst med stortare
på sandbunnen ved foten av
et lite skjær ved innseilingen
til Ulvøysund i Lillesand
(foto: Pål Nymoen).
71
Nr 114 • 2-2011
var mange lasteplasser der store lagre med stein
har vært oppbevart nede ved vannet, og der
hvor lasting har foregått (Nymoen 2007,
2007b, 2009b). På 1700-tallet solgte selveiende
bønder stein direkte til kjøpmenn med store
skip fra de større byene, men det oppgis også at
fergemenn selv seilte rundt i mindre fartøy med
brynestein for salg til havnene i Østlandsområdet (Falck-Muus 1920:95). Kanskje er det
likheter mellom denne kildens beskrivelse av
sjøfartens struktur i ny tid, og hvordan distribusjonen av steinvarene foregikk i vikingtid og
middelalder også? Informasjon hentet fra de
skriftlige kildene tyder på at det i middelalder
foregikk omfattende direktehandel mellom tilbyder og oppkjøper i fjordene og ved strendene. Påbudene i retterbøtene, og alle forordningene med hensikt å opprettholde en streng
ramme rundt handelspolitikken ved at ”alle
varer skal føres til kjøpstad” er også talende. Et
spennende spor å følge videre er om steineksporten var del av denne ulovlige handelen, ved
at en vel så stor andel av disse varene ble skipet
ut fra mer ”uformelle havner”. Havner som
kanskje ikke var annet enn naturhavner utenom tiden lastingen foregikk (Nymoen
2009b:105).
Figur 6: Fritidsykkerne Erik Erland Holmen og Øyvind
Arnesen oppdager en last med kvernsteiner delvis skjult
av sand, stein og tare i sjøen utenfor Brekkestø ved
Lillesand i 2009 (09260085) (foto: Pål Nymoen)
Farmannskunnskap
Steinprodukter er holdbare saker, de kan lagres
ute, og det er mye som taler for at en kystnær
trafikk spredte råvarene fra lasteplasser nær
bruddene, til videre omlasting fra andre formelle og uformelle havner. En arkeologisk indikasjon på dette er observasjoner gjort av
Molaug (1991:92) under gravningen av
Oslofeltet ”Mindes tomt”. Her ble et funnområde med ubrukte kvernstein og bryner tolket
som ”varelager”, trolig ment for videre eksport.
Undersøkelser
jeg
har
gjort
langs
Skiensvassdraget tyder på at det i de nedre
delene fra Norsjø og ut til Skien og Frierfjorden
Kongsspeilet (konungs skuggsjá), antatt skrevet
på midten av 1200-tallet, var en slags veileder
til datidens moral og samfunnskunnskap.
Verket gir, blant annet, råd om hvordan man
best kunne lykkes innen forskjellige yrker
(Hellevik 1951). Om vi leser mellom linjene i
Kongsspeilet ser vi at handel og sjøfart var to
sider av samme sak, og at innsikt i utrustning
av skip for et handelstokt var viktig. Å kunne
veie av skipet med en riktig kombinasjon av
varer, slik at det fikk den nødvendige stabilitet
seilasen krevde, må også ha vært nødvendig farmannskunnskap. På seilførende handelsskip fra
72
Nr 114 • 2-2011
Relevans
hele perioden 800-1800 e. Kr. har mast og rigg
utgjort såpass mye vekt at tyngdepunktet ble
liggende for høyt. Dette måtte kompenseres
med tyngde over kjølen, enten naturstein eller
last tung nok til å oppnå nødvendig stabilitet. I
tillegg til maritime kunnskaper om leder og
havner må varesammensetning ha vært en av
handelsfolkenes
viktigste
kunnskaper
(Christensen 2002:69; jf. også Bateley og
Engelert 2007; Englert 2006). Sammensetningen måtte også være kostnadseffektiv, og
samtidig bestå av både tyngre og lettere varer
som gjennom avstand kunne gi varene merverdi (Helle 2006:27ff ). Mulige eksempler på slike
varer kan være kvernstein, kleberstein og bryner
(figur 1). De koster lite som råemner der de er
produsert, men har høyere verdi etter lang
transport til havner som etterspør slike varer
(Nymoen 2009b:121).
Studien av steinlastene fra forlis er metodeutviklende for undervannsarkeologien, og den
åpner en for en lang rekke nye, og spennende
forskningsperspektiver.
De funnstedene jeg har undersøkt så langt, ligger godt eksponert på ytterkysten. Områder
hvor det er fint å dykke, men der kraftige nedbrytningsprosesser i form av erosjon og pælemark effektivt har fjernet all øvrig last, og rester
av selve skipet etter forliset. Å kunne gjenkjenne steinvarer og råmateriale på sjøbunnen setter
oss i stand til å utvide kildematerialet og gir oss
tilgang til empiri vi ellers ikke ville visst noe
om. Undersøkelsen har så langt vist at det ved å
fokusere nettopp på ”uvanlige steinformasjoner
på sjøbunnen” er mulig å spore disse forlisstedene. Funnstedene er svært betydningsfulle
som eneste bevarte arkeologiske indikasjon på
et forlist handelsfartøy. Vi kan leke med å
rekonstruere hva steinlasten ved Ulvøysund har
vært en del av ut fra skriftlige kilder: ekornskinn, seltjære, lin, bukkeskinn, salt, tran, tørrfisk, bord, er varer typisk i skipsanløp fra Norge
til for eksempel England i middelalder (Bugge
1925:125). De rå nedbrytningsprosessene i
våre farvann gjør imidlertid at disse kildene er
borte for lengst.
Som nevnt tilsier mine undersøkelser så langt at
steinvarene sjelden utgjorde annet enn en liten
del av lasten, eksempelvis var det blant restene
av Bøleskipet, ca. 1380 e.Kr, bare om lag 360
kg brynesteinsemner (Nymoen 2010b).
Innblikk i hvilke volum og verdi en steinlast
kunne ha finner vi og glimt av i tollistene. Et
eksempel er et hanseatisk diplom fra 1460 som
sier at skipper Jacob Ficher hadde med 250
stykker ”wet steyn” (brynestein) og at disse ble
verdsatt til 3 mark lybsch. Falck-Muus
(1920:120), beregner at den lybske mark den
gang var verd 2 norske mark. Omregnet til
dagens kurs utgjør det ca. 700 NOK pr. 1000
stk. brynestein – ingen upris for ballast. Stein er
dessuten uforgjengelig, og kunne ligge om bord
til man kom til en havn der rett byttemiddel,
tjeneste eller pris ble tilbudt. Slik kunne et lite
men nødvendig parti steinvarer stuet i bunnen
av skipet utgjøre en ekstrainntekt, muligens
kun for den smarte skippers regning (op cit:135).
Skipsforlis med steinvarer utgjør på flere måter
et særegent kildemateriale: De åpner for andre
spørsmål og svar enn hva man vanligvis kan
håpe på å få ut av det samme gjenstandsmaterialet, funnet i en annen kontekst. For det første
er det snakk om en større samling varer der
arbeidsprosesser, kvaliteter, og typer kan studeres som et stillbilde av en (mislykket) sekvens, i
en varetransport. Ettersom det oftest dreier seg
et ensartet materiale er det å beskrive dem rent
typologisk en av flere relevante tilnærmingsmåter. Nærmere undersøkelser av forliskontek-
73
Nr 114 • 2-2011
petanse er sentralt. Likeledes er et viktig metodisk fokus i studien å forsøke å datere forlisene
ettersom det kan gi verdifulle bidrag til periodisering av steineksporten.
stene er også aktuelle, for å kunne belyse organiseringen av eksport, og handelssjøfartens
struktur relatert til produksjonssteder, småhavner og lasteplasser. Proveniensbestemmelse av
steinen i samarbeid med geoarkeologisk kom-
L I T T E R AT U R
Archibald, Z.
2001 Hellenistic Economies. Routledge,
London.
Baug, I.
2006 Stein som handelsvare,
Hyllestadseminaret. Rapport frå fagseminar,
redigert av F.B. Førsund, s. 6-15, Hyllestad
kommune, Førde.
2005 Who Owned the Products? Production
and Exchange of Quernstones, Hyllestad in
Sogn, Western Norway. I Utmark. The
Outfield as Industry and Ideology in the Iron
Age and the Middle Ages. UBAS International.
Vol. 1, redigert av I. Holm, S. Innselset og I.
Øye, s. 99-108, Department of Archaeology,
Bergen.
Blindheim, C.
1975 Kaupang by the Viks Fjord in Vestfold.
I Archaeological contributions to the early
history of urban communities in Norway. Serie
A: Forelesninger. Vol. 27, redigert av I. A.
Herteig, H.-E. Lidén og C. Blindheim,
s. 125-153. Instituttet for sammenlignende
kulturforskning, Oslo.
Bugge, A.
1925 Den norske trælasthandelens historie,
Vol. I. Fremskridts boktrykkeri, Skien.1899
Studier over de norske byers selvstyre og handel
før Hanseaternes tid. Den norske historiske
Forening, Kristiania.
Carelli, P. og P. Kresten
1997 Give us this Day Our Daily Bread. A
Study of Late Viking Age and Medieval
Quernstones in South Scandinavia. Acta
Archaeologica 68:109-137.
Crumlin-Pedersen, O.
2002 The skudelev Ships. Topography,
Archaeology, History, Conservation and
Display. Ships and Boats of the North 4.1.
Roskilde.
1981 Skibe på havbunden. Vragfund i
Danske farvande fra perioden 600-1400.
I Årbog 1981, Handels- og Søfartsmuseet på
Kronborg, s. 28-65. Museet, Helsingør.
Falck-Muus, R.
1920 Brynesteinsindustrien i Telemarken.
Norges Geologiske Undersøkelser. Vol. 5,
s. 1-179. Oslo
Daly, A. og Nymoen, P.
2008 The Bøle ship, Skien, Norway Research history, dendrochronology and
provenance. International Journal of Nautical
Archaeology 37(1):153-170.
Forster, A.
2004 Shetland and the trade of steatite goods
in the North Atlantic region during the
Viking and Early Medieval period. Ph. D.
dissertation, University of Bradford, West
Yorkshire.
Elfwendahl, M. og P. Kresten
1996 Provenance of Quernstones, grindstones, and hones from Sweden. I Proceedings
from the 6th Nordic Conference on the
Application of Scientific Methods in
Archaeology, redigert av V. Mejedahl og P.
Siemen, 77-94. Esbjerg.
Ellis, S. E.
1969 The petography and provenniance of
Anglo –Saxon and Medieval English
Honestones, with Notes on Some Other
Hones. Bulletin of the British Museum
(natural History), Mineralogy. Vol. 2, s. 9-201.
Englert, A.
2006 Skibsbygging og søfart i vikingetid og
tidlig middelalder belyst gennem et nøglefund af vestnorsk oprindelse. I Stein som handelsvare, Hyllestadseminaret, redigert av F. B.
Førsund, s. 25-32. Hyllestad kommune.
Eriksen, O. H.
1993 Dendrokronologisk undersøgelse af
skibsvrag fra Klåstad, Norge. NNU rapport,
Nationalmuseets naturvidenskabelige undersøgelser. Vol 21. København
Falk, H.og A. Torp
1994 Etymologisk ordbog over det norske og det
danske sprog. Bjørn Ringstrøms Antikvariat,
Oslo
74
Nr 114 • 2-2011
Hansen, A. M.
1991 Kverna som maler på havets bunn, et
kvernsteinsfunn i Alverstraumen, Lindås i
Hordaland. I Sjøfartshistorisk årbok,
s. 195-215. Stiftelsen Bergens sjøfartsmuseum, Bergen.
Helle, K.
2006 Bylivet når Norden. I Norsk Byhistorie,
urbanisering gjennom 1300 år, redigert av
K. Helle, F. -E Eliassen, J. E. Myhre og
O. S. Stugu, s. 25-40. Oslo
Hellevik, A.
1951 Kongsspegelen. Det Norske Samlaget,
Oslo.
Juel-Hansen, E.
1945 Ballastproblemet i Seilskibe. I Søfartens
Biblioteks Aarsberetning 1944/45, s. 1-14.
København.
Juel Hansen, S. C.
2009 Whetstones from Viking Age Iceland
As part of the Trans-Atlantic trade in basic
commodities. Master’s thesis in North
Atlantic Archaeology, University of Iceland,
Reykjavík.
L I T T E R AT U R
Kresten, P., M. Elfwendahl og
J.-E. T. Petterson
1996 Provenance of Qernstones, grindstones,
and hones from Sweden. Proceedings form the
6th Nordic Conference on the application of
Scientific Methods in Archaeology, s. 77-94.
Esbjerg.
Lønaas, O. C.
2001 Brynestein i middelalderen. En analyse
av brynematerialet fra oslogate 6.
Hovedfagsoppgave i nordisk arkeologi,
Universitetet i Oslo, Oslo.
Mitchell, J.G., H. Askvik, og H. G. Resi
1984 Potassium-argon ages of schist honestones from the Viking Age sites at Kaupang
(Norway), Aggersborg (Denmark), Hedeby
(WestGermany) and Wolin (Poland), and
their archaeological implications. Journal of
Archaeological Science 11:171-176.
Molaug, P. B.
1991 Sneller til håndtein. I De arkeologiske
utgravninger i Gamlebyen, Oslo. Bind 8,
redigert av P. B Molaug, og E. Schia,
s. 81-112. Riksantikvaren /Universitetets
Oldsakssamling, Oslo.
Moore, D. T.
1978 The Petrography and Archaeology of
English Honestones. Journal of Archaeological
Science 5(1):61-73.
Myrvoll, S.
1992 Handelstorget in Skien. A study of
activity on an early medieval site. Nytt fra
Utgravningskontoret i Bergen (N.U.B.)
Vol. 2. Riksantikvaren, Utgravningskontoret
for Bergen, Bergen.
1991 The hones. I Ribe excavations 19701976, Vol. 3, redigert av M. Bencard.
Sydjysk Universitetsforlag, Esbjerg.
NMM 09260082
Upublisert funnmelding/arkivsaker vedrørende funn av kvernstein ved Ulvøysund i
Lillesand, Aust Agder.
NMM 10320008
Upublisert funnmelding/arkivsaker vedrørende skipsfunn med last av blant annet
kvernstein ved Selør, Lyngdal, Vest Agder.
Nicolaysen, N.
1893 Antikvariske notiser. Foreningen til
Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring,
Aarsberetning for 1892, s. 132-146.
Nymoen, P.
2010 Fatal feilnavigering med tung last? Om
en samling brynesteinsemner i Kvåsefjorden,
Kristiansand. I Mangesysleren, redigert av
F. A. Stylegar, s. 86-111. Vest Agder
Fylkeskommune.
2010b Bøleskipet og brynesteinseksport fra
Norge. I Ressourcer og kulturkontakter.
Arkæologi rundt om Skagerrak og Kattegat,
redigert av L. Appel, S. Fransen og K.
Langsted, s. 93-110. Gilleleje Museum.
2009 Etterlysning – skipslaster med kvernstein, brynestein og kleber. Dykking 6:20.
2009b Marginale steder eller marginale
kilder? Undervannsarkeologisk blikk på
småhandelshavner. I Den urbane underskog,
redigert av F. E. Eliassen, J. Brendalsmo og
T. Gansum, s. 93-131. Novus forlag, Oslo.
2009c Whetstone Typology: Or the First
Shipwreck of Turid Fiskarbekk and Marine
Archaeologists Who Had to Think Again.
Journal of Maritime Archaeology
4(2):165-180.
2009d Befaring på lokaliteten
Klubbholmen/Nødingen, Brekkestø,
Lillesand, Aust Agder, innberetning, Norsk
Sjøfartsmuseum arkiv 09260085.
2007 Miljøovervåking, kulturminner i
Telemarkvassdraget, Norsk Sjøfartsmuseum/
Riksantikvaren, tre årsrapporter 2007-2009.
2007b Kulturhistorie i strie strømmer – om
Porsgrunn og Skienselvas arkeologi. I Glimt
1932-2007, redigert av T. W. Gundersen,
s.111-136. Skien.
1994 Handelsplasser på kysten Maritimarkeologisk perspektiv på vareutveksling i senmiddelalder. Et eksempel fra MidtNorge. Hovedfagsoppgave i arkeologi,
Universitetet i Tromsø, Tromsø.
75
Nr 114 • 2-2011
Rønne, P.
1996 Bronse for kleber. SPOR 1:14-17.
Rønneseth, O.
1977 Kvernsteinsbrota ved Åfjorden,
Sogeskrift for Hyllestad, hefte 2.
Skjølsvold, A.
1961 Klebersteinsindustrien i vikingtiden.
Universitetsforlaget, Oslo.
Thue, J. B.
2000 Livets steinar: produksjon og eksport av
kvernstein frå Hyllestad i mellomalderen.
Skald, Leikanger.
Vangstad, H.
2003 Kleberkarene fra Bryggen i Bergen. En
arkeologisk analyse av kleberkarene funnet på
Bryggen i Bergen fra middelalder og etterreformatorisk tid. Hovedfagsoppgave i
arkeologi, Universitetet i Bergen, Bergen.
NUMMER 115, 3/2011
Tema: Reformasjon og middelalder. Innleveringsfrist 1. september.
NUMMER 116, 1/2012
Tema: Religion. Innleveringsfrist 1. desember.
Ønsker du å bidra til Nicolay?
Send en uforpliktende e-post til [email protected]
Har du skiftet adresse?
Da er det fint om du melder fra til oss:
Nicolay Arkeologisk Tidsskrift
IAKH, PB 1019 Blindern
0315 Oslo
eller
[email protected]
www.nicolaytidsskrift.no