file - Østfoldforskning
Forfattere: Hanne Møller og Erik Svanes OR.23.09 Navn ISBN: 978-82-7520-615-0 ISBN: 82-7520-615-4 82-7520-615-4 Navn Statusgjennomgang Mat og miljø Statusgjennomgang Mat og miljø Statusgjennomgang Mat og miljø Statusgjennomgang Mat og miljø Rapportnr.: OR.23.09 ISBN nr.: 978-82-7520-615-0 Rapporttype: ISBN nr.: 82-7520-615-4 Oppdragsrapport ISSN nr.: 0803-6659 Rapporttittel: Statusgjennomgang Mat og miljø Forfattere: Hanne Møller og Erik Svanes Prosjektnummer: 1285 Prosjekttittel: KLIMAT Oppdragsgivere: Oppdragsgivers referanse: Forskningsrådet 190234/I10 Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Miljø LCA Mat Landbruk Åpen 23 Godkjent: Dato: 09.11.09 Prosjektleder (Sign) Forskningsleder (Sign) Statusgjennomgang Mat og miljø Innholdsfortegnelse Sammendrag ....................................................................................................................................... 3 1 Innledning 2 Mat og miljø 3 3.1 3.2 3.3 3.4 Grunnlag for kartlegging av biologiske systemer Karbon og nitrogen balanse Karbonbinding Variasjon i datamateriale Data for landbruksproduksjon 4.1 4.2 4.3 Status for gjennomføring av LCA-studier Meieriprodukter Kjøtt Frukt og grønnsaker 5.1 5.2 5.3 5.4 5.5 Problemstillinger knyttet til LCA-metodikk Funksjonell enhet Allokering Systemgrenser Avfall og svinn Infrastruktur 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 6.7 Relevante rammeverk og initiativ Stortingsmelding nr 39; Klimautfordringene – en del av løsningen ISO 14000-serien Carbon Footprint (PAS 2050) Basismoduler, PCRer og ferdige EPDer IPCC og norsk statistikk Standardisering carbon footprint for melk Andre initiativ 4 5 6 7 Referanser Statusgjennomgang Mat og miljø Sammendrag Denne statusgjennomgangen for miljøvurderinger av matvarer er en del av KLIMAT-prosjektet. KLIMAT er et forskningsprosjekt omkring dokumentasjon av miljø- og ressursdata for mat, der klimagassutslipp er et viktig område. For å forstå problemstillinger ved gjennomføring av livsløpsvurderinger av matvarer er det viktig å ha kjennskap til de biologiske prosesser som ligger til grunn; karbon og nitrogenbalansen. Det er også viktig å kjenne til hvordan karbonbinding i jord påvirkes av ulike produksjonsformer. Det er gjennomført mange utenlandske livsløpsstudier av mat og et mindre antall norske studier. Generelt viser studiene at animalske produkter har høyere utslipp av klimagasser enn vegetabilske produkter. For de fleste næringsmidlene oppstår mer enn 80 % av klimagassutslippene i primærproduksjonen. Det er især utslipp fra metan fra husdyr og lystgass fra gjødsel som gir de største bidragene. De viktigste resultatene er vist for produktgruppene meieri, kjøtt og frukt/grønt. Basert på en gjennomgang av studier er de viktigste metodiske problemstillinger vurdert; – Den funksjonelle enheten ligger til grunn for livsløpsanalysen og er den enheten som alle miljøpåvirkninger relateres til. Det er foreslått en funksjonell enhet for matvarer, som gjenspeiler produktets kvalitet, Quality Corrected Functional Unit (QCFU). Dette finnes for eksempel for flytende melkeprodukter, benevnt ECM (energy corrected milk). ECM er et begrep som ofte brukes i meieriindustrien, hvor melkemengden er justert i forhold til et fastsatt energiinnhold, dvs. det tas hensyn til både fett og proteininnhold. – Allokeringsregler er nødvendig for å fordele ressursbruk og miljøbelastninger når flere produkter følger samme produksjonsflyt. I utgangspunktet skal allokering unngås ved å splitte i delprosesser eller basere fordelingen på fysiske prinsipper. I biologiske prosesser kan det være vanskelig å finne gode prinsipper for dette og derfor blir det ofte brukt økonomisk allokering. Det kan vanskeliggjøre sammenligning av resultater mellom land pga prisforskjeller, og mellom år pga endringer av priser. En annen tilnærming for å unngå allokering kan være å utvide systemgrensene til å omfatte alle biprodukter. – Systemgrensene settes mellom det studerte systemet og andre tekniske systemer, eller mellom det studerte systemet og naturen. Det kan være vanskelig å avgjøre hvor grensen mellom naturen og produktsystemet for en matvare skal settes. – Avfall og svinn er viktig, ikke kun på grunn av miljøbelastningen knyttet til avfallshåndtering, men også fordi matavfall vil gi behov for en økt produksjon av det pågjeldende produkt i primærproduksjonen. Hvis denne økte produksjonen belastes primærproduksjonen, som er det leddet hvor utslippene oppstår, vil det ikke synliggjøre årsaken til behovet for den økte produksjonen. Det er derfor viktig av matavfall synliggjøres på det ledd i verdikjeden hvor det oppstår, både som en avfallsstrøm og også i form av forgjeves utslipp. – Infrastruktur omfatter produksjon av bygninger, maskiner og lignende. I basismoduler for utarbeidelse av EPDer og i PAS 2050 er infrastruktur ikke inkludert. En studie av forskjellige driftsformer for henholdsvis grise- og melkeproduksjon viser imidlertid at bygninger kan utgjøre ca. 20 % av energibruken og derfor er en viktig del av systemet, spesielt ved sammenligning av ulike driftsformer. Rapporten innholder også en gjennomgang av relevante rammeverk og initiativ, som er viktige i den videre utviklingen av LCA-metodikken. Statusgjennomgang Mat og miljø 1 Innledning I den offentlige debatten omkring klimaendringer er det blant annet foreslått å hjelpe forbrukerne til å gjøre en miljøinnsats ved å innføre klimadeklarasjon eller klimamerke for matvarer. Før slike virkemidler eventuelt kan komme på plass er det nødvendig å utarbeide felles beregningsregler for klimapåvirkning fra matvarer. Denne statusrapporten er den del av KLIMAT-prosjektet, som Østfoldforskning har igangsatt. I KLIMAT har Bama, Nortura, TINE, Norgesgruppen og Coop Norge engasjert seg for å få bedre kunnskap om tallgrunnlaget for produksjon, lagring, pakking, transport og salg av matvarer og få mulighet til å påvirke et eventuelt system for klimamerking eller klimadeklarasjon for å sikre faglig forankring og troverdighet. Prosjektet er gjennomført sammen med Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås, som gir innspill på forutsetninger knyttet til primærproduksjonen og sikrer synergieffekt i forhold til andre forskningsprosjekter på området. KLIMAT-prosjektet har også knyttet til seg en ekspertgruppe med representanter fra flere nordiske og utenlandske institusjoner. Ekspertgruppen skal diskutere sentrale problemstillinger i forhold til utvikling av livsløpsmetodikken. Målet med prosjektet er å øke kunnskapen om hvordan utslipp bør kvantifiseres gjennom verdikjeden for utvalgte matvarer. Det er per i dag hverken gode nok data eller godt nok system for igangsetting av en miljødeklarasjon på dette området. Det er derfor ikke satt noe mål om at prosjektet skal resultere i en miljødeklarasjon/miljømerke. Bedriftenes motivasjon for deltakelse i prosjektet er at det gir en konkretisering av deres interne miljøarbeid, bygger kompetanse i egne organisasjoner og det sikrer tilgang på metoder som er internasjonalt anerkjent og som virker i henhold til formålet. Statusgjennomgang Mat og miljø 2 Mat og miljø Selv om primærproduksjonen er basert på naturlige prosesser, brukes det likevel en del innsatsfaktorer som har påvirkning på miljøet. Dessuten gir også alle de andre prosesser som er nødvendige for å få maten fram tilø forbruker en ytterligere negativ miljøpåvirkning. Disse prosessene er prosessering, pakking, lagring, transport og tilberedning av mat. Matens verdikjede er en viktig bidragsyter til samfunnets totale miljøpåvirkning. Det har vært debatt om matproduksjon og dens miljøpåvirkning i flere årtier. Det begynte med diskusjon om overgjødsling av vassdrag, innsjøer og havet på 60-tallet. Etterhvert kom også debatten om uheldige virkninger av plantevernmidler etter publiseringen av boka ”the silent spring”. Fiskedøden i Mjøsa var en tankevekker på 70-tallet. Dyrevelferd har også vært et tema i lang tid. Nå er det debatt om klimapåvirkninger fra jordbruksproduksjon. Det første skritt i retning av å redusere matens negative miljøpåvirkninger er å få oversikt over hvor og på hvilken måte miljøulempene oppstår. Dernest må det settes inn målrettede tiltak for å dempe skadevirkningene. Verktøyene for å oppnå dette har vært mange og forskjelligartede. Norske myndigheter har satt i gang både tvangstiltak, i form av lover og forskrifter, men også frivillige ordninger og økonomiske støttetiltak. Tiltakene har som oftest vært ”end-of-pipe”-ordninger rettet mot enkelte utslippskilder. I liten grad har myndighetene og andre premissleverandører sett på hele systemet som maten er en del av. Bakgrunnen for mangelen på helhetlige virkemidler har vært for lite bevissthet og kunnskap og emnet. Dette har imidlertid endret seg de siste årene. Brundtland-kommisjonen gjorde på 80-tallet mye av grunnarbeidet for denne bevissthetsendringen, ikke minst ved å introdusere begrepet bærekraftighet. Arbeidet lagt ned av IPCC og formidlingsarbeidet til f eks Al Gore har gjort oss oppmerksomme på Dessuten har metodikker som systemanalyse gitt nødvendige verktøy for å analysere hele systemer, f eks verdikjeder for mat. En rekke metodikker for systemanalyse har blitt utviklet og tatt i bruk. Blant annet kan nevnes: Eco-efficiency definerer et begrenset sett med indikatorer innen miljø og økonomi som måler miljøpåvirkningen av produkt, prosess, firma eller tjeneste. ”Økologisk fotavtrykk”-metoden relateres alle miljøpåvirkninger av et produkt (prosess, tjeneste, virksomhet, etc.) til den mengde naturkapital (land, vann, naturresurser) som produktet forbruker i sin livstid. Kost-nytte-analyse beregner økonomisk kostnad for å oppnå en viss nytte f eks reduksjon i miljøpåvirkning. Metoden LCA (Life Cycle Assessment, Livsløpsanalyse) er en anerkjent metode for beregninger av samlede påvirkninger av et produkt eller tjeneste i et livssyklusperspektiv. Metoden er blitt standardisert i ISO 14040 og ISO14044. LCA har en systemvinkling som gjør at ikke kun enkeltprosesser, men hele verdikjeden vurderes, og flere miljøpåvirkninger kan analyseres samtidig. En LCA-studie relateres til en funksjonell enhet som er et mål på produktets evne til å oppfylle en gitt funksjon. Både systemtilnærmingen og vurderingen av flere miljøpåvirkninger samtidig gjør at LCA kan brukes som et beslutningsverktøy i mange ulike sammenhenger. En livsløpsvurdering består i utgangspunktet av å beskrive utvekslingene av material, energi og enkelte tjenester mellom aktører i verdikjeden til et produkt. Statusgjennomgang Mat og miljø 3 Grunnlag for kartlegging av biologiske systemer 3.1 Karbon og nitrogen balanse Karbon er grunnleggende i alt organisk materiale. Gjennom fotosyntesen kan planter ta opp CO2molekyler og omforme karbonet til kjemisk energi gjennom fotosyntese i grønne klorofyllceller, mens oksygen frigjøres tilbake til atmosfæren. Forbrenning eller nedbryting av fotosynteseproduktene reverserer prosessen slik at det oppstår et naturlig karbonkretsløp mellom atmosfære og klorofyllholdige organismer. Når karbonet foreligger som CO2 virker gassen som en klimagass i atmosfæren og gir global oppvarming. Ved anaerobe nedbryting av biologisk materiale dannes det metan som også er en klimagass. Metan er en sterkere klimagass enn CO2, 1 kg metan tilsvarer 25 kg CO2 ekvivalenter. Figur 3.1 Fotosyntesen (kilde: Stortingsmelding nr 39) Lystgass (N2O) kan dannes ved nedbryting av nitrogenforbindelser i jorden og ved nedbryting av husdyrgjødsel lagret under oksygenfattige forhold. Det dannes også lystgass ved produksjon av mineralgjødsel. Ved nitratlekkasje til overflate- og grunnvann blir en del av nitrogenet omdannet til lystgass. Slik lekkasje kan oppstå når tilførslene er større enn det plantene kan oppta og ved erosjon. Biologisk binding av atmosfærisk nitrogen (N2-fiksering) er viktig i nitrogenbalansesammenheng. Det er samlivet mellom bakterier og belgvekster som har størst betydning. Nitrogengjødsling virker negativt på N2- fikseringen, både direkte på symbiosen og ved at belgvekster klarer seg dårligere i forhold til ikke- belgvekster de vokser sammen med. Statusgjennomgang Mat og miljø Nedfall av atmosfærisk nitrogen N2 til jorden Lystgass (N2O ) gjødsel Utslipp til atmosfæren av lystgass fra mineralgjødsel og husdyrgjødsel Nitrat og ammonium fra gjødsel Figur 3.2 Lystgass fra nitrat Avrenning av nitrat Plantene tar opp nitrat (NO3 ) og ammonium (NH4+) Nitrogen balansen 3.2 Karbonbinding INRA i Frankrike (l´institut national de la recherche agronomique), som er det største europeiske landbruksvitenskapelige instituttet, har forsket på karbonbinding i gressmark (Soussana, 2009). Det er kjent at skog binder karbon og at kornarealer (åker) gir et netto karbon utslipp. Men karbonbalanse i gressarealer har ikke vært kartlagt tidligere. I prosjektet; The European GreenGrass (2002-2004) er fluxen av GHG målt for gressarealer. Resultatene viser at gressarealer binder i gjennomsnitt 2,4 tonn karbon pr hektar og per år, men en stor del av dette er midlertidig lagret i gress som høstes. Når gresset utnyttes ved beiting eller høsting er lagringen på et lavere nivå enn ved ekstensiv drift, hvor en større del av gresset forblir på rot, og dermed fungerer som lager. Under hetebølgen i 2003 viste målinger at den høye temperaturen og mindre nedbør gav en endring fra karbonlagring til karbontap. I Norge har Bioforsk (Grønlund et al, 2008) jobbet med å kartlegge karbonbinding i jord og hvordan man kan øke opptaket. Som følge av kjølig og fuktig klima er det relativt stort lager av karbon i dyrket jord i Norge. Karbonlageret er i gjennomsnitt 15,2 tonn/dekar for mineraljord og 56 tonn/dekar for myr. Dyrket myr utgjør ca 7,6 % av jordbruksarealet. Dyrkning av jord med høyt karboninnhold kan gi større karbontap enn dyrking av jord med lavt karboninnhold. Dyrking av gress vil under ellers like forhold bidra til høyere karboninnhold enn dyrking av åkervekster. Målinger viser at areal med permanent gress har et nettoopptak av karbon fra 0 til 100 kg C/dekar og år (Grønlund, 2009). Ved vekstskifte med gress og korn med bruk av husdyrgjødsel vil det også være et nettoopptak men på et lavere nivå enn ved permanent gress. Ensidig korndyrking med høstpløying gir et tap av karbon i størrelsesorden -30 til -60 kg C/dekar og år. Statusgjennomgang Mat og miljø Høyt Kg C/dekar/år Permanent gras +(0-100) Vekstskifte gras – åker Direkte såing av korn Åkerdyrking med husdyrgjødsel +(0 – 20) Åkerdyrking – redusert jordarbeiding – fangvekster - nedmolding av halm +(0 – 10) Ensidig åkerdyrking - høstpløying -(ca 30 -60) Brakk -(ca 50-100) Lavt Figur 3.3 Virkning av dyrking på C-innhold i dyrket jord (Grønlund, 2009) Det er få undersøkelser som har studert virkningen av poteter og grønnsaker på jordens karboninnhold. Det er likevel grunn til å tro at de vil ha en negativ virkning, på grunn av relativt kort veksttid og lange perioder hvor jorden ligger brakk. Dessuten medfører høsting av disse vekstene en god del jordforstyrrelse og planterestene omsettes som regel svært raskt. Nydyrking av myrjord har særdeles store nettoutslipp av karbon (600-800 kg C/dekar/år). Oppdyrking av myr går etter hvert mot en ny likevekt hvor tilførselen av organisk materiale blir like stor som nedbrytningen. 3.3 Variasjon i datamateriale Ved kartlegging av data for et produkt er det viktig å bruke gode og representative data, for å sikre at resultatene er troverdige og også vise hvor stor usikkerhet det er knyttet til resultatene. Produksjon av næringsmidler er avhengig av biologiske prosesser. Det er mange variable knyttet til en biologisk prosess, for eksempel jordtype, klimasone, genetisk materiale, værforhold, driftsopplegg og størrelse på driftsenhet. For å beregne miljøpåvirkningen for et produkts livsløp brukes utslippsdata og utslippsfaktorer. Utslippsdata kan enten være spesifikke (primære) eller generiske (sekundære). Spesifikke data er direkte målinger for et spesifikt produkt. Generiske data er eksterne målinger som ikke er spesifikke for et produkt, men som representerer et gjennomsnitt eller en generell måling for en tilsvarende prosess. Generelt er det ønskelig med mest mulig spesifikke data for å få best mulig data som reflekterer de faktiske forhold for et produkt. Utslippsfaktorer beskriver hvor mye et gitt utslipp bidrar til en gitt miljøpåvirkning. Statusgjennomgang Mat og miljø Det er viktig å finne felles retningslinjer for hvilke krav det skal settes til datainnsamlingen. Det kan nevnes følgende problemstillinger: Ved innsamling av data for mange små enheter, hvor stor del av populasjonen er nødvendig å kartlegge for at data skal være representative (Hvilke prinsipper)? Hvordan håndteres variasjon mellom år og geografiske områder? Hvordan håndteres variasjon mellom forskjellige driftsopplegg? Det finnes mange måter disse problemstillinger er håndtert på, avhengig av formålet med den enkelte studien. Eksisterende retningslinjer er veiledende og er ikke spesifikke nok. 3.4 Data for landbruksproduksjon Det innsamles mye data knyttet til landbruksproduksjon i Norge, blant annet kan nevnes opplysninger som legges til grunn i forbindelse med søknad om produksjonstilskudd. Produksjonstilskudd er et samlebegrep for en gruppe av direktetilskudd i jordbruket med felles forvaltningsrutiner. Det er kommunen som behandler og avgjør søknader om produksjonstilskudd. Datagrunnlaget som ligger i søknadene inngår i landbruksstatistikk ved SLF (Statens landsbruksforvaltning). NILF (Norsk Institutt for landøkonomisk forskning) er et frittstående og uavhengig statlig forskningsinstitutt med tilknytning til Landbruks- og matdepartementet. NILF skal bidra til god ressursutnyttelse i samfunnet og til et godt grunnlag for landbrukspolitiske beslutninger og for økonomiske avgjørelser i tilknytning til produksjon, foredling og omsetning av landbruksprodukter. Dette gjøres ved innsamling av økonomiske data knyttet til landbruksproduksjon i Norge. Årlig utgis blant annet følgende publikasjoner, som inneholder bakgrunnsdata for landbruksdrift; Driftsgranskninger i jord- og skogbruk, utsyn over norsk landbruk, Mat og industri og Resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken. Husdyrkontrollene er landsomfattende rådgiverbaserte systemer, som også innsamler en rekke data knyttet til produksjon av kjøtt (Storfekjøtt, Sauekontrollen, Ingris, Ammegeitkontrollen). Kukontrollen er tilsvarende system for melkeproduksjon (omfatter ca. 98 % av alle gårdsbruk med melkeproduksjon). (http://medlem.tine.no/tp/forside, www.animalia.no/) I Danmark utarbeides den tilsvarende økonomiske statistikk som grunnlag for blant annet landbrukspolitiske beslutninger. Statistikken er også benyttet som input for modellering av data til bruk i miljømessige vurderinger (Dalgaard et al., 2006). Modellen skal gi grunnlag både for arealbasert miljøvurdering (avrenning av nitrat pr hektar) og produktorientert miljøvurdering (klimagassutslipp pr kg svinekjøtt). Datamodellen er basert på data fra den årlige danske landbruksøkonomiske statistikk og består av 31 gårdsmodeller i forhold til jordtype, antall arbeidstimer, produksjonstype (eksempel melk, kjøtt, korn) dyretetthet etc. Dette er oppskalert til et nasjonalt nivå og representerer derved hele den danske landbruksproduksjon. For å estimere utslipp av nitrat, fosfat, ammoniakk og nitrogenoksid m.m. er det laget en næringsbalanse, basert på input i form av innkjøpt fôr og mineralgjødsel, antall dyr og output i form av melk, kjøtt, avling og evt. solgt husdyrgjødsel. Datamodellen er et godt verktøy til kartlegging av landbruksrelaterte utslipp og ressursbruk i forhold til produksjon. I en svensk artikkel finnes en grundig gjennomgang av beregning av ikke-CO2 klimagasser fra produksjon av matvarer (Carlsson-Kanyama & González, 2007). Beregningene er i hovedsak basert Statusgjennomgang Mat og miljø på IPCCs anbefalinger. Formålet med studien er å bygge opp en database av utslippsfaktorer. Det er også gjort en del betraktninger knyttet til usikkerhetsberegninger. Statusgjennomgang Mat og miljø 4 Status for gjennomføring av LCA-studier En lang rekke LCA-studier på matprodukter er gjennomført de siste 10 årene. LCA er et godt og nyttig verktøy for analyse av matprodukter. Fordelen med metoden er at materialstrømmene er lette å kartlegge og at det avdekker sammenhenger mellom produksjon/forbruk og miljøpåvirkning. Det som gjør LCA av mat komplisert er de biologiske prosesser hvor det ikke finnes klare avgrensninger mellom naturen og det tekniske systemet/produktsystemet eller andre tilliggende systemer. Det er få publiserte livsløpsanalyser av mat i Norge, men det er gjort mange studier i andre land. Blant de viktigste institusjonene kan nevnes Livsmedel och Bioteknik AB (SIK) i Sverige, LCA Foodbasen og Aalborg Universitet i Danmark og Department for Environment, Food and Rural Affairs (DEFRA) i Storbritannia. Målsetningen med dette kapitlet er å dokumentere status for gjennomføring av LCA for matvarer ved å sammenstille utvalgte artikler innenfor næringsmidler fra husdyrhold og planteproduksjon med spesiell fokus på metodikk. Det er derfor ikke ment som en fullstendig gjennomgang av resultater fra alle publiserte studier. Vestlandsforskning har imidlertid laget en gjennomgang av LCA-studier av mat (Hille et al, 2009), som inneholder tallverdier for klimagassutslipp for ulike produkter beregnet for henholdsvis 1 kg og 1000 kcal. I denne sammenstillingen vises ikke resultater fra gjennomførte livsløpsanalyser, men en oppsummering av status for de enkelte produktgruppene, som er representert i KLIMAT. For ytterligere beskrivelse av metodiske problemstillinger vises til kapitel 5. Generelt viser studier at animalske produkter har høyere utslipp av klimagasser enn vegetabilske produkter. Mer enn 80 % av klimagassutslippene oppstår i primærproduksjonen. Det er især utslipp fra metan fra husdyr og lystgass fra gjødsel som gir de største bidrag. 4.1 Meieriprodukter Meieriprodukter er den kategori av matvarer hvor det er utført flest livsløpsanalyser. Det er derfor også laget flere oversiktsstudier, som prøver å sammenligne disse studier, både med hensyn til resultater og metodikk/valg av forutsetninger. Den internasjonale meieriorganisasjon IDF har utgitt en bulletin 436/2009 (IDF, 2009), som inneholder en gjennomgang av litteratur i pågående initiativer/prosjekter som omhandler meieriprodukter. Litteraturgjennomgangen omfatter 60 vitenskapelige artikler og forskningsrapporter (i hovedsak LCAstudier). De fleste studier omhandler europeiske forhold, men også New Zealand, Australia og USA er representert. IDFs litteraturstudie viser at det er stor variasjon mellom de forskjellige studiene. De mener også at vann som ressurs (water footprint) er i sin begynnelse og vil bli et stort tema i de kommende år, og at det etter hvert vil bli mer fokus på overgjødsling (eutrofiering). Det er dessuten behov for bedre metoder for inkludering av arealbruk, endring av arealbruk fra eks. skog til gress eller fra gress til åker, utslipp fra beiteområder og effekter på menneskelig helse. IDFs litteraturgjennomgang viser at de fleste studier definerer den funksjonelle enhet defineres som 1 kg meieriprodukt til forbruker. Allokering mellom melk og kjøtt er i mange studier basert på økonomiske verdier, men noen bruker også allokering basert på biologiske prinsipper i forhold til Statusgjennomgang Mat og miljø hvordan fôrmengden går henholdsvis til tilvekst (produksjon av kjøtt) og produksjon av melk. Dette er en viktig faktor for forklaring av den store variasjon mellom studiene. Resultatene for melk varierer mellom 0,4 – 1,8 kg CO2/kg melk, men halvparten av studiene ligger innenfor 0,9 – 1,1 kg CO2/kg melk. Det er især lystgassutslipp som er årsak til den store variasjon i resultatene. IDFs litteraturstudie har også sett på studier av andre melkeprodukter. Da blir også behov for å fordele belastningen mellom hovedproduktet (eks. ost) og eventuelle biprodukter. Det brukes ca 10 kg melk for å lage 1 kg ost, men utslippene fra ost er kun ca 7 ganger så stort. Dette skyldes at ved osteproduksjon oppstår det ”biprodukter” som fløte og smør, og en del av utslippene skal belastes disse produktene. Infrastruktur er i liten grad inkludert i studiene. I følge en av studiene kan infrastruktur utgjøre 1/3 av det totale ressursforbruk (energi). Sammenligning av konvensjonelle og økologiske produkter viser ingen klar trend og det er derfor ikke mulig å gi en anbefaling (IDF, 2009). Endring i fôr til drøvtyggere kan redusere metanutslipp, og utnyttelse av gjødsel til biogass vil redusere utslipp av lystgass. Studiene som er gjennomgått (IDF, 2009) begrenser seg stort sett til klimagassutslipp, energibruk, forsuring og vannforbruk. Økotoksikologiske problemer er lite berørt i studiene. Svinn i forbrukerleddet er ikke inkludert. Når ikke svinnmengden inkluderes har dette direkte betydning for hele livsløpet. Svinn er i enkelte studier anslått til 20 % av den totale forbruk og derfor kan også utslipp for livsløpet være opp til 20 % større. Det er store forskjeller mellom datagrunnlag for forskjellige gårder. Derfor har driftsopplegg en stor betydning også ved vurdering av forbedringspotensial. IDFs litteraturgjennomgang (IDF, 2009) inneholder også en beskrivelse av 52 miljørelaterte prosjekter, som dekker forskjellige aspekter ved meieriprodukters livsløp. Rapporten innholder også en god oversikt over de viktigste initiativer, hvilke aspekter de dekker og deres mandat (se kapitel 6). En annen studie inneholder en gjennomgang av metodiske forutsetninger i et utvalg av gjennomførte livsløpsanalyser av melk (Basset-Mens, 2008). Formålet med denne studien er å finne ut om det er grunnlag for å sammenligne uavhengige studier som er gjennomført i forskjellige land. Det konkluderes med at det fortsatt ikke er mulig å sammenligne direkte, uten å gå inn i forutsetningene for studiene. Det har skjedd en viss grad av harmonisering, men det er fortsatt flere områder å jobbe videre med. Det er også viktig å erkjenne at det ikke kan oppnås harmonisering på alle områder, for eksempel bør det brukes nasjonale tall som referanse i stedet for IPCCs internasjonale tall. SIK har gjennomført en livsløpsanalyse av 23 gårder med melkeproduksjon (Cederberg og Flysjö, 2004). Formålet med studien var å få bedre innsikt i utslipp knyttet til produksjon av melk og variasjoner mellom gårdsbruk. I studien gjøres den er vurdering for tre hovedgrupper; Konvensjonell høy (melkeproduksjon større enn 7 500 ECM1/ha) Konvensjonell lav (melkeproduksjon større enn 7 500 ECM/ha) Økologisk ECM ECM er et begrep som ofte brukes i meieriindustrien, hvor melkemengden justert i forhold til et fastsatt energiinnhold, dvs. det tas hensyn til både fett og proteininnhold. Statusgjennomgang Mat og miljø Studien ble gjennomført for et område med relativt gode og ensartede forhold for melkeproduksjon. Likevel viste resultatene at det er stor variasjon mellom gårdene. Utslipp av klimagasser varierer fra 760 – 1260 g CO2- ekv./ kg ECM for konvensjonelle gårder og 730 – 1110 g CO2- ekv./ kg ECM for økologiske gårder. Det var ingen statistisk differanse mellom de tre gruppene av gårdsbruk. Også mange andre parametre var analysert i studien, blant annet energibruk, arealbruk, overgjødsling, forsuring og bruk av sprøytemidler. 4.2 Kjøtt For kjøttprodukter er det også gjennomført mange studier både i Sverige og Danmark og ellers i Europa og disse viser resultater for kjøtt fra storfe, svin, sau og kylling/kalkun. For storfekjøtt er det av stor betydning hvilken produksjonsform som analyseres. Kombinert driftsopplegg med både melkeog kjøttproduksjon gir to hovedprodukter og allokeringen mellom disse er vesentlig for hvor stor del av belastningen som skal fordeles til kjøtt. Det finnes også spesialiserte driftsopplegg hvor det kun produseres kjøtt og driften er basert på ammekuer. SIK har gjennomført en studie at økologisk storfekjøtt (Cederberg og Nilsson, 2004). Data i denne studien er fra et stort gårdbruk i Skåne, hvor driften er basert på utegang året rundt (ranchdrift). På grunn av den spesielle driftsformen er det relativt lave utslipp av drivhusgasser, tatt i betraktning at det kun er et hovedprodukt i denne produksjonen. I Irland er det også gjort en studie av kjøttproduksjon fra ammekuer (Casey og Holden, 2006) hvor det undersøkes forskjellige driftformer, ulik alder ved slakting, fôrtyper, intensiv/ekstensiv fôring, og dyr fra henholdsvis kjøttferaser og melkeraser. Resultatene viste at ulike kraftfôrblandinger har liten innvirkning i en ellers gressbasert produksjon. En fortsatt spesialisering for både kjøtt- og melkeproduksjon gir liten mulighet til å redusere utslippet av klimagasser. Den mest klimavennlige løsningen er en middelvei, hvor produktiviteten i melkeproduksjonen opprettholdes samtidig som den bidrar med dyr til kjøttproduksjon. Livsløpsanalyse av produksjon av svinekjøtt er grundig gjennomført i en dansk studie (Dalgaard, 2007). Data som ble brukt i analysen er fra modellen hvor statistikk og næringsbalanse danner grunnlag for 31 gårdsmodeller, se også avsnitt 3.4 (Dalgaard et al., 2006). Resultatene fra studien viser at det er et potensial for forbedringer ved bedre utnyttelse av fôr og mineral- og husdyrgjødsel. En fransk studie sammenligner 3 forskjellige driftsopplegg for produksjon av svinekjøtt; konvensjonell drift, kvalitetsmerket ”Porc Fermier Label Rouge” og økologisk drift (Basset-Mens & Werf, 2005). Resultatene er beregnet for to funksjonelle enheter; 1 kg svinekjøtt og 1 hektar (se også avsnitt 5.1). Hvis resultatene vurderes ut fra 1 kg svinekjøtt er det den konvensjonelle driften som har de laveste bidragene til de fleste miljøpåvirkningskategorier. Hvis resultatene derimot vurderes ut fra 1 hektar er det den økologiske driften og den kvalitetsmerkede produksjonen som har de laveste bidragene. Resultatene er også normalisert for å belyse den relative betydningen av de forskjellige påvirkningskategoriene. Normaliseringen viste at eutrofiering, forsuring og arealbruk er de viktigste kategoriene. Statusgjennomgang Mat og miljø SIK har gjennomført en studie av framtidige produksjonsformer for svinekjøtt, med fokus på a) dyrevelferd, b) miljø og c) produktkvalitet til lav pris (Cederberg & Flysjö, 2004). Studien inkluderer ikke infrastruktur. Det viktigste tiltaket for å forbedre den totale miljømessige prestasjonen for svineproduksjon er å forbedre fôrproduksjonen; især å redusere bruken av pesticider og å bruke størst mulig andel av lokalt/regionalt produsert fôr for å redusere transport. Også nye teknikker for spredning av husdyrgjødsel og bedre planlegging vil gi en bedre utnyttelse og redusere utslipp av næringsstoffer. Generelt vil kjøtt fra svin og kylling ligge på samme nivå i forhold til klimagassutslipp. En svensk studie viser at det totale klimagassutslipp for benfritt kyllingkjøtt er ca. 1800 g CO 2/kg kjøtt (LRF, 2002) og at primærproduksjonen står for ca. 75% av dette. En annen svensk studie (Widheden et al., 2001) viser til samme resultat. 4.3 Frukt og grønnsaker En lang rekke studier er gjort av frukt- og grønnsaksprodukters miljøpåvirkning. Carlson-Kanayama et al (2003) har oppsummert en rekke studier omkring energibruken i livsløpet inkludert produksjon, prosessering og distribusjon. Roy et al (2009) nevner studier av poteter og tomater i sin statusgjennomgang på området LCA og mat. Generelt viser studier at produksjonsfasen dominerer miljøpåvirkningen for frukt og grønt og spesifikt utslipp av N2O direkte eller indirekte fra jord og fra gjødselbehandling. I ”Maten och miljøn” (LRF, 2002) underbygger studier av 7 nordiske matprodukter dette. Denne studien viser også at butikk og forbruker står for en stor andel av miljøbelastningen i grønnsakers livsløp, i form av svinn og energibruk som elektrisitet og bensin. Energibruk til produksjon av mineralgjødsel og traktorers dieselforbruk er en annen sterkt medvirkende faktor til miljøpåvirkning. Planter som tomat og agurk som dyrkes i drivhus har ofte en særlig stor miljøpåvirkning, spesielt i tilfeller med lang fyringssesong og bruk av fossile drivstoff som oppvarmingskilde (Hofer et al., 2009). I visse tilfeller er andre faktorer viktigere miljømessig enn selve produksjonen, eks. transport (Blanke et al., 2007). Mange produkter må lagres kjølig og/eller i kunstig atmosfære, som fordrer energibruk. Slik lagring kan være svært miljøbelastende når lagringstiden blir lang (Hofer et al., 2009). Frukt og grønnsaker er en meget heterogen gruppe produkter. Dyrkingsform, prosessering og funksjon varierer mye. Funksjonen kan knyttes til innhold av en lang rekke næringsstoffer, som varierer mye fra produkt til produkt og mellom arter innenfor en og samme produktgruppe. I forhold til andre matprodukter har frukt og grønt lavt en lav miljøbelastning. Dette skylder for en stor del at slike produkter er planter og dermed unngås store tap av næring og energi som oppstår når planter brukes til dyrefôr. Dessuten er frukt og grønt som regel lite prosesserte. Generelt sett er rotgrønnsaker mindre miljøbelastende (GWP: 0,05-0,5 kg CO2-ekv/kg) enn mer varmekrevende grønnsaker som agurk. ”Maten och Miljøn” rapporterer om GWP på 0,34 kg CO 2ekv/kg potet for ferdig tillaget produkt hos forbruker og 0,306 for isbergsalat (LRF, 2002). Databasen LCA Foods DK (www.lcafoods.dk) oppgir 0,15 kg CO2-ekv/kg for gulrøtter og 0,38 for løk. For brokkoli produsert i Sverige er det et klimagassutslipp på 0,5 kg CO2-ekv/kg dyrket produkt og for Statusgjennomgang Mat og miljø tilsvarende produksjoner i Spania og Ecuador var tallet ca 1,4 kg CO2-ekv/kg dyrket produkt (Angervall et al., 2006). Høyproteinarter som bønner ligger også lavt (snitt GWP 0,64 kg CO2-ekv/kg). Drivhusdyrkede tomater (2,7 kg CO2-ekv/kg) og agurker (3,4 kg CO2-ekv/kg) har en høy miljøbelastning pga stort oppvarmingsbehov som gjerne dekkes med fossile brensler (Angervall et al., 2008). Lette grønnsaker kan gi høy miljøbelastning pr kg (E. Svanes, upubliserte resultater), men lav pr volumenhet. Årsaken er at emballasjemengden er stor og transportmengden høy. Frukter som epler, bananer og appelsiner har forholdsvis lav miljøbelastning. For epler fra New Zealand er GWP beregnet til 0,09 kg CO2ekv/kg produsert eple (Mila i Canals et al., 2006); mens epler fra Sverige har høyere belastning (0,30 kg CO2-ekv/kg produsert eple), men her er resten av verdikjeden tatt med (Angervall et al., 2008). Bær har en høyere miljøbelastning enn epler. Det er for jordbær beregnet GWP til 0,9/1,0 kg CO2ekv/kg i hhv UK og Spania (Williams, 2009). Prosessert frukt og grønt kan ha høy miljøbelastning, f eks rapporteres en økning fra uprosesserte poteter 0,17 kg CO2-ekv/kg til potetstappepulver 1,12 kg CO2-ekv/kg produkt (Wallèn et al., 2004). De absolutte tallene er ikke korrekte fordi kun CO2-utslipp er tatt med, men studien viser at prosessering kan være svært miljøbelastende, også fordi prosessering kan medføre svinn av råstoff (eks. ved skrelling). Mange studier er gjort av like arter under ulike driftsformer. Generelt sett viser det seg at frilandsgrønnsaker er mindre belastende enn drivhusgrønnsaker. Importerte grønnsaker er generelt sett mer miljøbelastende hvis dyrkingsmetoden for øvrig er lik, men i visse tilfeller er forskjellen i avlingsnivå så høy at importerte produkter allikevel kommer bedre ut. Økologiske produkter har i nesten alle tilfeller lavere primær energibruk og klimabelastning enn konvensjonelt dyrkede produkter, men pga mindre avlinger er resultatet pr kg produkt høstet ofte ikke bedre. Arealutnyttelsen er som regel dårligere for økologiske produkter mens påstander om at økologisk produksjon bedre ivaretar jordens struktur og produktivitet enn konvensjonell produksjon er foreløpig ikke er godt nok dokumentert. To studier finner at økologiske produkter i visse tilfeller er bedre, men i andre tilfeller er lik eller dårligere miljømessig enn konvensjonelle produkter (Williams et al 2006) og (Florèn et al., 2005), mens QLIF-prosjektet (www.qlif.org) konkluderer med at økologiske produkter jevnt over er miljømessig bedre enn konvensjonelle. På grunn av den store variasjonen i resultater i gjennomførte studier er det behov for ytterligere forskning på miljøpåvirkning knyttet til frukt og grønt. Den største usikkerheten kommer fra usikkerhet i beregning av lystgassutslipp. IPCC anbefaler en utslippsfaktor på 0,1 % N2O av tilført nitrogen, men oppgir usikkerheten til 0,03-0,3, altså en faktor på 10. Andre undersøkelser indikerer (Hansen et al., 2000) enda større usikkerhet i utslippene. IPCCs anbefalinger er globale. Norske forhold er ganske spesielle i forhold til andre land med hensyn til bl.a. nedbørsmengder og temperatur og det er stort behov for å gjøre nye studier for å kunne bedre presisjonsnivået for studier av norskproduserte frukt og grønt. Statusgjennomgang Mat og miljø 5 Problemstillinger knyttet til LCA-metodikk En livsløpsvurdering er en systematisk kartlegging som tar utgangspunkt i et produktsystem, og vurderer miljø- og ressursmessige forhold ved dette systemet gjennom hele produktets livsløp, fra "vugge til grav". Analysen baseres på en funksjonell enhet. Alle masse-, energi- og avfallsstrømmer relateres til denne enheten. Analysen gir derved svar på hvor mye energi- og råstoffer som må forbrukes, samt forurensninger som oppstår for å produsere eller konsumere akkurat den mengden som inngår i den funksjonelle enheten. En livsløpsvurdering kan deles i følgende trinn. 1. Mål og omfang; definere den funksjonelle enheten og fastsette systemgrenser 2. Kartlegging; utslipp til luft og vann, og bruk av ressurser 3. Beregning og vurdering av miljøpåvirkninger; utslipp omregnes til miljøpåvirkninger 4. Tolkning av resultater i forhold til målbeskrivelsen For ytterligere informasjon om LCA-metoden vises til ISO 14040:2006 (Miljøstyring Livsløpsvurdering - Prinsipper og rammeverk) og ISO 14044:2006 (Miljøstyring – livsløpsvurdering – krav og retningslinjer). 5.1 Funksjonell enhet Den viktigste forutsetningen er den enheten som hele analysen bygger på (ofte kalt funksjonell enhet) og som alle miljøpåvirkninger relateres til. Den mest vanlige funksjonelle enheten for matvarer er kg eller volum. En livsløpsvurdering av kjøtt kan f. eks baseres på 1 kg benfritt kjøtt eller 1 kg slakteskrott. Med samme datasett vil 1 kg slakteskrott vil gi lavere utslipp enn 1 kg benfritt kjøtt. Dette skyldes at det i 1 kg benfritt kjøtt inngår ca 1,2 kg slakteskrott og dermed krever mer ressurser å produsere. Det er foreslått en funksjonell enhet for matvarer (Schau & Fet, 2008) som gjenspeiler produktets kvalitet, Quality Corrected Functional Unit (QCFU). Dette finnes for eksempel for flytende melkeprodukter, energy corrected milk (ECM), og inkluderer flere funksjoner (masse, fett- og proteininnhold). Forfatteren mener det er behov for å definere QCFU også for andre matvarer. I en studie av svineproduksjon i Frankrike er resultatene beregnet for to funksjonelle enheter; 1 kg svinekjøtt og 1 hektar (Werf et al., 2007). Dette valget av funksjonell enhet påvirker resultatene i stor grad, slik at rangeringen mellom de tre sammenlignede systemer blir endret. Fra et LCA synspunkt skal miljøpåvirkninger uttrykkes per enhet produkt, når funksjonaliteten er selve produktet. Hvis funksjonaliteten er ikke-markedsrelatert miljøgode, kan miljøpåvirkningene uttrykkes per arealenhet. For lokale og regionale påvirkningskategorier som eutrofiering vil det være hensiktsmessig å uttrykke miljøbelastningen per arealenhet, mens for globale kategorier som global klimaendring vil enheten 1 kg produkt være å foretrekke (Haas et al, 2000). Ved å bruke arealbasert vurdering vil det også være lettere å relatere dette til naturens tålegrense for et gitt område. Disse argumentene er motstridende og det kan derfor være en løsning å bruke begge uttrykkene for landbruksrelaterte produkter, slik at begge sider kan belyses (Werf et al., 2007). Statusgjennomgang Mat og miljø 5.2 Allokering Hvis en produksjon resulterer i flere produkter vil det være naturlig å fordele miljøbelastninger mellom produktene ved å allokere. Prinsippene for fordelingen mellom produktene vil være viktig for resultatene. Allokering av input og output til forskjellige produkter skal skje i henhold til dokumenterte prosedyrer. ISO 14040 (2006) angir følgende allokeringsprosedyre: 1. Unngå allokering hvis mulig; dette kan gjøres ved oppsplitting i delprosesser eller ved å utvide systemgrenser. 2. Når allokering ikke kan unngås skal input og output deles mellom produktene eller funksjonene på en slik måte at dette avspeiler den fysiske endringen input og output gjennomgår i den pågjeldende prosess. 3. Når det ikke foreligger en allokeringsmodell ut fra ovenstående forklaring, kan andre prinsipper brukes, for eksempel ut fra den økonomiske verdien av produktene, hvor verdien av alle produkter og biprodukter ligger til grunn for allokeringen. Ved gjennomføring av livsløpsanalyser av matvarer kan det ofte kan være vanskelig å unngå allokering ved å splitte i delprosesser eller basere fordelingen på fysiske prinsipper, fordi produksjonen er basert på biologiske prosesser. Derfor blir det ofte gjort økonomisk allokering i livsløpsanalyser av matvarer og for EPDer anbefales bruk av økonomisk allokering. Det er imidlertid ikke uproblematisk å bruke økonomisk allokering da det vanskeliggjør sammenligning av resultater mellom land på grunn av prisforskjeller, og mellom år på grunn av endringer av priser. Det er gjort forsøk på å løse allokeringsproblematikken i mange studier. For kombinert kjøtt og melkeproduksjon er det brukt utvidelse av systemgrensene (Cederberg & Stadig, 2003). I en livsløpsvurdering av melk kan dette gjøres ved å lage en total livsløpsanalyse for både melk og kjøtt og deretter trekke fra en livsløpsanalyse av kjøtt basert spesialisert kjøttproduksjon. Denne fremgangmåten blir ikke helt korrekt, da spesialisert kjøttproduksjon har et annet driftsopplegg enn kombinert produksjon. En løsning på allokeringsproblemene være å definere en funksjonell enhet som også omfatter biprodukter (Schau & Fet, 2008). Dette er gjort for energibruk ved fiske, hvor fordeling mellom hovedfangst og bifangst er unngått ved å definere den funksjonelle enheten som energiinnhold i fanget fisk (Thrane, 2006). 5.3 Systemgrenser Systemgrensene bestemmer hvilke enhetsprosesser som skal inkluderes i en livsløpsanalyse og dette skal henge sammen med målformulering for studien. Det er minst to aspekter ved definering av systemgrenser; Grenser mellom det studerte system og andre tekniske systemer, og grense mellom det studerte system og naturen (Schau & Fet, 2008). Det sistnevnte er især relevant for matvarer hvor produksjon er basert på biologiske prosesser. Hvor begynner livssyklusen for en matvare? I EPD sammenheng gis det en del retningslinjer for avgrensninger for de spesifikke produktgrupper; Product Category Rules (PCR). For eksempel skal produksjon av såvarer, produksjon av gjødsel og energi inkluderes i en livsløpsanalyse for matvarer (PCR basic module. CPC Division 01, 2008). Statusgjennomgang Mat og miljø Det er mange studier som ikke inkluderer forbruksfasen. Dermed inkluderes ikke matavfall, som oppstår hos forbruker. Det er ikke bare miljøbelastningen knyttet til håndtering av matavfall, men også produksjonen av produktet som blir til avfall (forgjeves produksjon) som utelukkes. Det er derfor viktig å inkludere dette hvis målet er å se hele verdikjeden for en matvare. Det er også viktig at systemgrensene settes likt ved sammenligning av to produkter. Dette gjelder også ved håndtering av et avfallsprodukt eller biprodukt som gjenvinnes. Et eksempel fra en livsløpsvurdering av kjøtt, hvor slakteavfall kan håndteres internt og brukes som CO 2-nøytral energikilde, eller slakteavfallet kan brukes eksternt til kjøtt- og benmel eller til energiformål. Da denne prosessen er meget energikrevende er det av stor betydning hvor systemgrensene settes. 5.4 Avfall og svinn Som nevnt i ovenstående avsnitt er matavfall viktig å kartlegge ved livsløpsvurdering av matvarer. Det gjelder ikke kun i forbruksfasen, men langs hele verdikjeden, hvor det kan oppstå svinn eller matavfall. En annen viktig problemstilling knyttet til svinn og matavfall er hvordan dette presenteres. Matavfall i forbrukerleddet vil gi behov for en økt produksjon av det pågjeldende produkt i primærproduksjonen. Hvis denne økte produksjonen belastes primærproduksjonen, som er det leddet hvor utslippene oppstår, vil det ikke synliggjøre årsaken til behovet for den økte produksjonen. Det er derfor viktig av matavfall synliggjøres på forbrukerleddet, ikke kun som en avfallsstrøm, men også i form av forgjeves utslipp. 5.5 Infrastruktur Det har blant LCA eksperter vært diskusjon om infrastruktur skal inkluderes i en livsløpsanalyse. I følge PCR Basic module for products of agriculture, horticulture and market gardening (PCR basic module. CPC Division 01, 2008), skal produksjon av utstyr, bygninger og andre kapitalvarer ikke inkluderes i en EPD. Også i PAS 2050 (kap. 6.3) er det spesifisert at kapitalvarer ikke skal inkluderes i kartlegging av klimagassutslipp. En note viser at dette skal vurderes på nytt ved revisjon av PAS. En studie av forskjellige grisehus i Sveits har vurdert betydningen av å inkludere infrastruktur (Erzinger et al., 2003). Studien er avgrenset til primærproduksjonen. Det er lagt spesiell vekt på data relatert til bygninger; konstruksjon av materialer og bygning, drift, vedlikehold og demontering. Påvirkningskategoriene som er beregnet er energiforbruk, eutrofiering og økotoksisitet. Resultatene viser at for melkeproduksjon utgjør bygninger ca 20 % av energibruken, og tilsvarende ca 10 % av økotoksisitet. For eutrofiering er betydningen av bygninger neglisjerbar. Resultatene viser også at fôr utgjør det viktigste bidrag for alle kategoriene. For svineproduksjon er bildet noenlunde tilsvarende. Her ses det imidlertid forskjeller mellom ulike driftsformer; for grisehus med spaltegulv utgjør energibruken nesten 30 %, og for grisehus med liggeområder med strø og luftegård utgjør energibruken mindre enn 10 %. Antall dyr per gård har ingen betydning for resultatene. Dessverre viser studien ikke betydningen av infrastruktur knyttet til global klimaendring. Statusgjennomgang Mat og miljø 6 Relevante rammeverk og initiativ Miljømerking og miljødeklarasjon er to forskjellige tilnærminger. Miljø/klimadeklarasjon gir tall på et produkts miljø/klimabelastning, mens er miljø/klimamerke gir svar på om produktet klarer noen fastsatte krav. Flere av disse kravene reduserer et produkts miljøbelastning, direkte eller indirekte. Miljømerker er pr i dag ikke kompatible med miljødeklarasjoner, men en miljødeklarasjon kan brukes som basis for miljømerking. For at en standard miljødeklarasjon skal kunne brukes bør følgende være oppfylt: – Internasjonalt anerkjent. – Basert på livsløpsperspektiv – Ta hensyn til flere effekter enn drivhuseffekt. – Basert på vitenskapelige prinsipper. – Transparent og mulig å påvirke. – Presis og pålitelig. – Basert på verifisering fra nøytral tredje part. – Være detaljert nok til å forhindre manipulering og feiltolkning. Det finnes per i dag ingen standard metode som er spesifikk nok til å få sammenlignbare resultater for næringsmidler. Det er imidlertid mange initiativ som bidrar til en større grad av harmonisering. I de følgende avsnitt er det beskrevet et utvalg av initiativ som er relevante for livsløpsvurdering av næringsmidler. 6.1 Stortingsmelding nr 39; Klimautfordringene – en del av løsningen Landbruks- og matdepartementet har laget en stortingsmelding som omhandler klimapåvirkninger fra landbruket og hvordan disse kan reduseres (Stortingsmelding, 2009). Stortingsmeldingen belyser bakgrunnen for klimaendringene i et globalt perspektiv og ut fra grunnleggende biologiske systemer. Det er også en gjennomgang av landbrukets klimagassregnskap og innspill til hvordan klimagassutslippene kan reduseres bl.a. knyttet til jordbruk, forbruk av mat, produksjon av fornybar energi og økt kunnskap ved forskning. I forbindelse med presentasjonen av stortingsmeldingen i 2009 ble det avholdt en konferanse om landbruk; mat, energi og klima. 6.2 ISO 14000-serien Det finnes overordnede standarder for både miljømerking (ISO14024), miljødeklarasjoner (ISO 14025) og LCA (ISO14040/14044) og ISO-14067 for kvantisering av klimagassutslipp er under utarbeidelse. Disse er viktige retningsgivende standarder, men ikke spesifikke nok til å kunne brukes alene. Standardene spesifiserer både beregningsregler (f eks allokering) og prosess (f eks gransking av analysene av uavhengig tredje part). Statusgjennomgang Mat og miljø Norsk Standard har i 2008 og 2009 gjennomført et forprosjekt om klimamerking av produkter. Mange ordninger og initiativer for beregning av matens klimaspor og kommunikasjon eksternt eksisterer, men disse er i liten grad samordnet og resultatene er ikke sammenlignbare. Den internasjonale standarden fra ISO 14067, for kvantifisering av produkters klimaspor og metoder for hvordan klimaspor skal kommuniseres, skal etter planen foreligge i november 2011. 6.3 Carbon Footprint (PAS 2050) The Carbon Trust ble opprettet av den britiske regjeringen i 2001 som et uavhengig selskap med følgende formål ”Our mission is to accelerate the move to a low carbon economy by working with organisations to reduce carbon emissions and develop commercial low carbon technologies.” Selskapet har laget PAS 2050; Specification for the assessment of the life cycle greenhouse gas emissions of goods and services (BSI, 2008) for bedrifters rapportering av klimapåvirkning og for vurdering av klimaeffekt av reduksjonsprosjekter, og de utarbeider også miljødeklarasjoner for produkter. PAS 2050 skal gjelde alle produkter og tjenester og er dermed ikke spesifikk for mat, men inneholder noen regler for matprodukter. Det er et lovende verktøy for å kartlegge klimagassutslipp for varer og tjenester så fullstendig som mulig men dekker ikke andre miljøparametre. 6.4 Basismoduler, PCRer og ferdige EPDer Miljødeklarasjoner EPD (Environmental Product Declarations) er et internasjonalt system som er implementert i en rekke land via nasjonale ordninger. EPD-systemet er basert på egne standarder, såkalte produktkategoriregler (PCR). Det er også laget forslag til klimasertifikatordninger basert på EPD f eks. innen det svenske EPD-systemet, administrert av Miljøstyringsrådet. En EPD gir informasjon om flere miljøpåvirkninger for et produkt. EPD-systemet har stor tiltro i markedet og er tredjeparts godkjent. Det er gjort mer innen matområdet i EPD-systemet enn i Carbon Footprint. Det er 4 PCRer og på basis av disse er det laget EPDer for fire produkter. Annen generasjon PCRer er underveis, basert på det internasjonale CPC-systemet for klassifisering av varer og tjenester. De nye PCRene er basert på overordnede basismoduler for store produktgrupper og spesialmoduler for mindre produktgrupper. Det er laget basismoduler for blant annet.: – 01 Products of agriculture, horticulture and market gardening – 04 Fishery products – 21 Meat, fish and fruit – 22 Dairy Products and Egg Products Arbeidet med basismodulene utføres av IVL (Svenska miljöinstitutet) og er planlagt avsluttet i løpet av høsten 2009. Statusgjennomgang Mat og miljø 6.5 IPCC og norsk statistikk Det lages årlig en statistikk over norske klimagassutslipp (The Norwegian emission inventory 2009. Documentation of methodologies for estimating emissions of greenhouse gases and long-range transboundary air pollutants). Statistikken utarbeides av Statistisk Sentralbyrå i samarbeid med SFT (Statens ForurensningsTilsyn). Statistikken inneholder et eget avsnitt om landbruk, og beregninger her er dels basert på modeller fra IPCC volume 4 og nøkkeltall for norske forhold. Ca 8 % av de totale norske klimagassutslipp kommer fra landbruket. De største kildene er: Metangass fra drøvtyggeres fordøyelse (44 % av CO2 ekv) Lystgassutslipp fra landbruksjord (46 % av CO2 ekv) Gjødselhåndtering (10 % av CO2 ekv) med utslipp av metan og lystgass I tillegg rapporteres det hvor mye karbon som lagres i jord- og skogbruk. IPCC har utarbeidet retningslinjer for dokumentasjon av nasjonale klimagassutslipp. Den første IPCC guidelines ble godkjent i 1994 (utkom i 1995), og ble i 1996 erstattet er en revidert versjon (publisert 1997). Denne versjonen ble igjen erstattet av en ny versjon; 2006 IPCC Guidelines for National Greenhouse Gas Inventories (IPCC, 2006). Denne manualen er et viktig internasjonalt rammeverk, med følgende innhold; Volume 1 General Guidance and Reporting Volume 2 Energy Volume 3 Industrial Processes and Product Use Volume 4 Agriculture, Forestry and Other Land Use Volume 5 Waste I denne sammenhengen er det Volume 4 som er mest relevant. Denne innholder retningslinjer for kartlegging av klimagassutslipp knyttet til bl.a. dyrking av jord, husdyrhold og håndtering av gjødsel. Rapporten inneholder forslag til beregninger for blant annet følgende utslipp: Metan (CH4) CH4 fra fordøyelse. CH4 fra håndtering av husdyrgjødsel. Nitrogenoksid (N2O, også kalt lystgass) N2O-utslipp fra lagring og håndtering av husdyrgjødsel. Direkte N2O-utslipp fra landbruksjord ved bruk av mineralgjødsel og fra avlingsrester inkludert Nfikserende vekster. Indirekte N2O-utslipp fra landbruksjord ved fordampning av N-holdige forbindelser fra husdyr- og mineralgjødsel og tilsvarende avrenning. Det utarbeides også en statistikk for karbonlagring i Norge (SFT, 2009). Landsskogtakseringens database er den viktigste datakilden for å fremskaffe arealstatistikk for skog, jordbruk, beitearealer, Statusgjennomgang Mat og miljø våtmarksområder og annet areal i Norge. Basen brukes også til å beregne opptak og utslipp av klimagasser fra skog. Tall for utslipp eller binding av klimagasser fra arealbruk og arealbruksendringer for jordbruks- og beitearealer inngår også i regnskapet. Til disse beregningene brukes jordbruksstatistikk over blant annet pløyde arealer, arealer brukt til gras- og kornproduksjon og frukttredyrking. Disse tallene er hovedsakelig fra Statistisk sentralbyrå. Utslipp eller endringer knyttet til arealbruk og endret arealbruk og skogbruk (LULUCF - Land use, land use change and forestry) estimeres ut fra modeller beskrevet av IPCC (IPCC, 2003). 6.6 Standardisering carbon footprint for melk Den internasjonale meieriorganisasjonen IDF (International Dairy Federation; http://www.filidf.org/Content/Default.asp?PageID=409) har tatt initiativ til en standardisering av melkens CO2avtrykk. Det ble avholdt en workshop i juli for presentasjoner av status og diskusjoner; 'Towards a Standard Methodology for Carbon Footprint in the Dairy Sector'. På workshoppen ble det enighet om en rekke hovedproblemstillinger i forhold til å lage en standard metode, bla. kan nevnes goal and scope, detaljeringsnivå, funksjonell enhet og nøkkelparametre. Den endelige rapporten og analysemetode ventes klar i 2010. Norge er representert i arbeidet ved Tine. IDF har utgitt en bulletin 436/2009, som inneholder en gjennomgang av litteratur pågående initiativer/prosjekter som omhandler meieriprodukter. Gjennomgangen omfatter 52 prosjekter som dekker forskjellige aspekter ved meieriprodukter livsløp. Rapporten innholder også en god oversikt over de viktigste initiativ og hvilke aspekter de dekker og deres mandat. De viktigste initiativene nevnt i denne rapporten er PAS 2050, The ”grenelle environment”, US EPA GHG registry, IMPRO; EU prosjekt ”environmental improvement of products” og SAI; Sustainable Agriculture Initiative. For ytterligere beskrivelse av disse initiativ se avsnitt 6.7. 6.7 Andre initiativ The ”grenelle environment” http://www.legrenelle-environnement.fr/grenelleenvironnement/spip.php?rubrique112 (Frankrike) er en obligatorisk miljømerking i 2011. Merkingen inkluderer flere miljøparametre og omfatter alle forbrukervarer. US EPA GHG registry http://www.epa.gov/climatechange/emissions/ghgrulemaking.html er en obligatorisk regulering av alle sektorer i forhold til GHG utslipp. Regelverket ferdigstilles i 2009. IMPRO; EU prosjekt http://susproc.jrc.ec.europa.eu/activities/IPP/impro.html ”environmental improvement of products” startet opp i 2006 og omfatter kartlegging av forbedringspotensialer knyttet til klimagassutslipp, energibruk og menneskelig helse. Prosjektet omfatter hele livsløpet og tre hovedområder for forbedring er klarlagt; Husholdninger (svinn og bilbruk), landbruk (utslipp fra gjødsel) og energi. SAI; Sustainable Agriculture Initiative http://www.saiplatform.org/ er et initiativ fra industrien (2002) hvor de deltakende bedrifter innfører en bærekraftig strategi. SAI har forskjelling arbeidsgruppe innenfor kaffe, meieri, frukt & grønt, vann og landbruk. Statusgjennomgang Mat og miljø 7 Referanser Angervall, T., Florén, B., Ziegler, F. (2006).Vilken bukett broccoli väljer du? Konsumentföreningen Stockholm. Angervall, T., Ziegler, F. og Cederberg, C. (2008). Mat och klimat – en sammanfattning om matens klimatpåverkan i ett livscycelperspektiv. Institutet för livmedel och bioteknik, Sverige. Februar 2008. Basset-Mens, C. og H.M.G. van der Werf (2005). Scenario-based environmental assessment of farming systems: the case study of pig production in France. Agriculture, Ecosystems and Environment 105 (2005) 127–144 Basset-Mens, C., (2008). Estimating the carbon footprint of raw milk at the farm gate: methodological review and recommendations. 6th International Conference on LCA in the Agri-Food Sector, Zurich, November 12–14, 2008. Blanke, MM. (2007). Life cycle assessment and food miles – an energy balance for fruit import vs home-grown apples. Proceedings 5th International Conference on LCA in Foods, 25-26 April 2007, Gothenburg. BSI (2008). PAS 2050:2008 Specification for the assessment of the life cycle greenhouse gas emissions of goods and services. BSI (British Standards), Carbon Trust and DEFRA (Department for Environment Food and Rural Affairs). Carlson-Kanayama, A; Ekstrøm, MP, Shanahan, H. (2003). Food and life-cycle energy inputs: concequences of diet and ways to increase efficiency. Ecological Economics 00, pp 1-15. Carlsson-Kanyama, A., González, A. (2007). Non-CO2 greenhouse gas emissions associated with food production: methane (CH4) and nitrous oxide (N2O). KTH, Kungliga tekniska högskolan, Avdelningen för industriell ekologi 100 44 Stockholm. TRITA-IM: 2007:22 ISSN 1402-7615 Casey, J.W. og Holden N.M. (2006). Quantification of GHG emissions from sucker-beef production in Ireland. Agricultural Systems 90 (2006) 79-98. Cederberg C, Stadig, M. (2003): System Expansion and Allocation in Life Cycle Assessment of Milk and Beef Production. Int J LCA 8, 350–356. Cederberg, C., Flysjö, A., (2004). Environmental assessment of future pig farming systems – Quantifications of three scenarios from the FOOD 21 Synthesis Work. SIK-rapport nr 723 2004. Cederberg, C., Flysjö, A., (2004). Life Cycle Inventory of 23 Dairy Farms in South-Western Sweden. SIK-rapport Nr 728 2004. ISBN 91-7290-237-X. Statusgjennomgang Mat og miljø Cederberg, C., Nilsson, B., (2004). Livscykelanalys (LCA) av ekologisk nötköttsproduktion i ranchdrift. SIK-rapport 718 2004. Dalgaard, R., Halberg, N., Kristensen, I. S., Larsen, I. (2006). Modelling representative and coherent Danish farm types based on farm accountancy data for use in environmental assessments. Agriculture, Ecosystems and Environment 117 (2006) 223–237 Dalgaard, R., (2007).The environmental impact of pork production from a life cycle perspective. Ph.D. Thesis by Randi Lundshøj Dalgaard, Aalborg Universitet, Danmark. http://www.lcafood.dk/Afhandling36.pdf (18.10.09) Environmental Product Declarations http://www.environdec.com/pageId.asp (14.10.09) Erzinger, S., Dux, D., Zimmermann, A., Badertscher, F.R., (2003). LCA of animal products from different housing system in Switzerland: relevance of feedstuffs, infrastructure and energy use. In: Proceedings of the Fourth International Conference on Life Cycle Assessment in the Agri-Food Sector, Bygholm, Denmark. http://orgprints.org/15519/1/15519.pdf Florèn, B.; Flysjö, A.; Lorentzon, K. (2005): Ekologiska produkters miljønytta. SIK-rapport Nr 749, 2006. Grønlund, A., Knoth de Zarruk, K., Rasse, D., Riley, H., Klakegg, O., Nystuen, I. (2008). Kunskapsstatus for utslipp og binding av karbon i jordbruksjord. Bioforsk rapport Vol. 3 Nr. 132 2008. ISBN 978-82-17-00426-4 Grønlund, A., (2009). Karbon i jord –hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Presentasjon på konferansen Landbruk - en del av løsningen, den 3. Juni; parallellsesjon Matforsyning, forbruk og klima. Arne Grønlund ved Bioforsk jord og miljø. http://www.slf.dep.no/portal/page?_pageid=53,418330&_dad=portal&_schema=PORTAL&p_d_i=121&p_d_c=&p_d_v=11144&p_d_i=-221&p_d_c=&p_d_v=11144. (14.10.09) Hansen, S., Mæhlum, J. E., & Bakken, L. R. (1993). "N2O and CH4 fluxes in soil influenced by fertilization and tractor traffic.", Soil Biology & Biochemistry, vol. 25, no. 5, pp. 621-630. Haas, G.,Wetterich, F., Geier, U., (2000). Life cycle assessment framework in agriculture on the farm level. Int. J. Life Cycle Assess. 5 (6), 345–348. Hille, J., Ekström F., Aall C., Brendehaug E., (2009). Klimamerking av mat – er det mulig? Vestlandsforskingsrapport nr. 8/2009. Hofer, B. (2009): How to reduce the environmental footprint of consumer goods: LCA studies on fruit and vegetables production. 37th LCA Discussion Forum, 19th March 2009 Lausanne. http://www.lcainfo.ch/DF/DF37/DF37-10%20Hofer.pdf Statusgjennomgang Mat og miljø IDF (2009). Environmental / ecological Impact of the dairy Sector: Literature review on dairy products for an inventory of key issues. List of environmental initiatives and influences on the dairy sector. Bulletin of the international Dairy Federation 436/2009. IPCC, (2003). Good Practice Guidance for Land Use, Land-Use Change and Forestry. (http://www.ipcc-nggip.iges.or.jp/public/gpglulucf/gpglulucf.html) IPCC, (2006). 2006 IPCC Guidelines for National Greenhouse Gas Inventories. (http://www.ipccnggip.iges.or.jp/public/2006gl/index.html) ISO 14040 (2006). Miljøstyring - Livsløpsvurdering - Prinsipper og rammeverk. Norsk Standard NS-EN ISO 14040:2006 ISO 14044 (2006). Miljøstyring – livsløpsvurdering – krav og retningslinjer. Mila i Canals, L.; Burnip, GM.; Cowell, SJ. (2006): Evaluation of the environmental impacts of apple production using Life Cycle Assessment (LCA): Case study in New Zealand. Agriculture, Ecosystems and Environment 114 (2006) 226–238. Norsk Standard, NS-EN ISO 14044:2006 LRF (2002). Maten och miljön – Livscykelanalys av sju livsmedel. LRF (Lantbrukarnas riksförbund), Stockholm http://www.svensktsigill.se/website2/1.0.2.0/466/maten%20o%20miljon.pdf PCR BASIC MODULE. CPC Division 01 (2008). Products of agriculture, horticulture and market gardening. VERSION 1.0 DATED 2008-12-10. http://www.environdec.com/pageID.asp?id=131&menu=3,7,0&pcrId=260 (22.10.09) Roy, P.; Nei, D.; Orikasa, T.; Xu;Q.;Okadome, H.; Nakamura, N.; Shiina, T. (2009). A review of life cycle assessment (LCA) on some food products. Journal of Food Engineering 90 (2009), pp 1-10. Schau, E. M., Fet, A. M. (2008). LCA Studies of Food Products as Background for Environmental Product Declarations. Int J LCA 13 (3) 255 – 264 (2008). SFT, (2009). National Inventory Report 2009 - Norway. Stortingsmelding nr 39 (2009); Klimautfordringene – en del av løsningen. Det Kongelige Landbruksog Matdepartement. http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr39-2008-2009-.html?id=563671 (14.10.09) Soussana, J. F., (2009). The state of the art knowledge on carbon storage under grassland. Presentasjon på IDF LCA workshop den 18. June 2009. Jean-François Soussana, INRA Statusgjennomgang Mat og miljø SSB, (2009). The Norwegian emission inventory 2009. Documentation of methodologies for estimating emissions of greenhouse gases and long-range transboundary air pollutants. http://www.ssb.no/english/subjects/01/90/doc_200910_en/doc_200910_en.pdf (14.10.09) Svanes, E. (2008 og 2009). Upubliserte resultater fra prosjektet Økofrukt. Thrane M (2006): LCA of Danish Fish Products. New methods and insights. Int J LCA 11, 66–74. Wallèn, A.; Brandt, N.; Wennersten, R. (2004): Does the Swedish consumer`s choice of food influence greenhouse gas emissions? Environmental Science and Policy 7 (2004) pp 525-535. Werf, H. M G van der., Tzilivakis, J., Lewis, K., Basset-Mens, C., (2007) Environmental impacts of farm scenarios according to five assessment methods. Agriculture, Ecosystems and Environment 118 (2007) 327–338. Widheden, A., Strömberg, K., Andersson, K., Ahlmén, K. (2001). LCA Kyckling. Chalmers Industriteknik og Miljöledarna Ciconia. Williams, A.G., Audsley, E. and Sandars, D.L. (2006). Determining the environmental burdens and resource use in the production of agricultural and horticultural commodities. Main Report. Defra Research Project IS0205. Bedford: Cranfield University and Defra. Available on www.silsoe.cranfield.ac.uk, and www.defra.gov.uk Williams, A.: Environmental Life Cycle Assessment (LCA) of strawberry production. Natural Resources Management Centre, Cranfield University. Published at www.mintel.webbler.co.uk/download.php?id=221 (visiting date 16.11.09)
© Copyright 2024